Page 17

-års krisen Finnes det noen som helst grunn til å feire vår egen musikkhistorie?

VERStE LOOK:

FLOPPEKLUBBEN:

GÅTE – Huldra og co. så jævlige ut. Og nå er de faen meg tilbake igjen.

LARS JONES – Markedsført som Norges svar på Sting, og det ble brukt enorme summer på å spille inn en musikkvideo på toppen av et fjell i 1996. Sist sett som mannen bak Moldes cupfinalelåt ”Vi slår dæm” fra 2009.

SWAY – Kritthvite Espen Lind sin rastaperiode ér og blir hard kost.

ROBERT POST – Sangfuglen fra Ålesund ga lovnader om internasjonal karriere. Nå er han borte (vant Spellemann, da), og har ikke en gang egen artikkel Norsk pop- og rockleksikon. Og det skal litt for ikke å bli nevnt der.

RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND – Djeveltegn, flammer, Kiss-trøyer, conga og chillout-beats. Døvt.

BEStE LOOK: BACKSTREET GIRLS – Oslobandet bør applauderes for å holde knallhardt på stilen sin. Ravnsvart hår, svarte 501-jeans og svart skinnjakke siden 1984. Rollerbladesene de av og til fyker rundt på bryter dog litt med illusjonen. JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN – Bergensbandet har hatt godt av å vanke på mod-butikken Tilsammans. Men hva skjer med hestehalen til gitaristen? AGGIE FROST – Det begynner å bli en stund siden, men nakenbildet av Aggie Frost som prydet forsiden av Natt&Dag i mai 1999 gjør at tilgir all den kjølige elektronikaen. INGER LISE RYPDAL – GILF. Rype i 1968, rype i dag.

SHORTCUT – NRK-programleder, bråkebøtte og innehaver av den lammeste stilen noensinne. ZEROMANCER – Hvem hadde trodd Seigmen-medlemmene skulle overgå seg selv i dårlig stil da det startet et nytt band? Grattis!

JULEBORDKOMItEENS JA-LIStE: BABA NATION D’SOUND BRISKEBY DANCE WITH A STRANGER ERIK & KRISS JULEBORDKOMITEENS NEI-LISTE: SERENA MANEESH LASSE MARHAUG BLOODLIGHTS BRUTAL KUK ANINE STANG

BJØRO HÅLAND – I Dagens Næringsliv kunne vi nyss lese at Bjøro Håland og hans cowboystil var gjenstand for oppildnende diskusjoner mellom artistene som deltok på låta “Sammen For Livet” i 1985. I dag ser vi at Bjøro er den eneste som kom fra seansen med verdigheten i behold.

fikk en gyllen mulighet til å bli tenåringsidoler. Men de konfronterende monologene til kokafiserte produsentmoguler ble snart for mye for ten sing-gjengen, og det bar i stedet hjem til øvingslokalet under Sub Scene. Morten Abel flyttet i sin tid til London for å unnslippe hysteriet her hjemme, men fikk nok av sin anonyme tilværelse og returnerte til Norge med akkurat nok opplevelser til å lire av seg ”Birmingham Ho” (”And that was a Birmingham Ho / Hey, ho, hey, ho, hey”). Nå fyller han halve gymsalen på Sogndal ungdomsskole.

Akersgata etter at platen ”Melody A.M” solgte over en million eksemplarer utenfor landegrensene. Erlend Øye rettet tidlig hornbrillene mot utlandet, noe som resulterte i suksess for Kings Of Convenience, så vel som soloalbumet ”Unrest” fra 2003 – et samarbeid med heite europeiske produsentnavn. The Whitest Boy Alive har kun spilt et knippe konserter i Norge, men kan vise til et dedikert publikum i blant annet Sør-Amerika. Bare så leit at de har for vane å stjele rødtoppens briller. Datarock har fa-fa-farta over hele verden,

”Linsekompott og husokkupering er og blir et nødvendig onde for norske punk- og hardcoreband, være det Life... But How To Live It på 80-tallet.” Den gyldne middelvei Knallhard jobbing og moderate forventninger har vist seg å være en heldigere kombinasjon for norske musikere. Hjemmekjære Lindstrøm selger mye av sin disco-patent, men går helst for godt betalte konserter utenfor landet, sikkert mest fordi han foretrekker studiovirksomhet. Kompisen Prins Thomas – og den nybakte pappaen Diskjokke – produserer enorme mengder musikk og fremfører den på alt fra hipsterklubber i Singapore til store engelske festivalscener. Røyksopp var lenge et ukjent navn her til lands, men fikk omsider aksept i

og om de bytter ut fargerene på joggedressene er det mulig de kan gjøre det i mange år fremover. Norske jazzmusikere har hatt en høy internasjonal stjerne helt siden Jan Garbarek og Jon Christensen tok del i pianist Keith Jarretts kvartett tidlig på 70-tallet, en arv den nye generasjonen av musikere idag tjener på. Trompetist Mathias Eick turnerer med supertrommis Manu Katché; Bugge Wesseltoft er kurator for en festival i Kina og saksofonist Håkon Kornstad sparrer med gode musikere på intime klubber i New York. For å nevne noen.

HVOR ER DE NÅ? LOCOMOTIVES – Etter turneer i USA med Supergrass, The Allmann Brothers og The Cure ble det plutselig stille rundt dette norske bandet, og de lå kanskje en forbannelse over albumtittelen ”What’s Your Good Luck?” THE TUESDAYS – Et norsk ”The Bangles” fra Larvik? Det måtte gå til helvete. EPHEMERA – Søtladen gitarpop og mysende koseblikk ble erstattet med melkespreng og blodskutte øyne.

NATHALIE NORDNES – Mange trodde denne Bergensjenta var stjernemateriale. Sist observert bak sminkedisken på butikken MAC i Bergen. LORRAINE – Har visstnok prøvd å lure seg med på by:Larm som ”nytt demoband” under navnet Black Room de seneste årene. Samme besetning, samme sveiser, samme depperock. Spiller snart showcase på Gloria Flames. KINKY VIBES – Da deres drita bassist maktet å knuse bassen sin under første låt på Roskildefestivalen i 1996 var det kroken på døra for Bodøbandet.

FJORDEN BABY! – Ka skjer då?

WHIMSICAL – Sist vi så denne rapperen var han omringet av heite bitches og feite biler i en tilsynelatende dyrkjøpt musikkvideo. Flytta hjem til Tønsberg?

Linsekompott og husokkupering er og blir et nødvendig onde for norske punk- og hardcoreband, være det Life...But How To Live It på 80-tallet, JR Ewing sent på 90-tallet eller Kvelertak på 2000-tallet. Her er veien til suksess lang og illeluktende, men også full av god nedfallsfrukt. I rockens tjeneste Black metal, liksminke og nagler har tatt veien fra marginalt gutteromsfenomen til kunsthaller, jeans-kolleksjoner og catwalk. Men ”flytter de skiver”, som bransjefolk liker å si? Nja, det er kun det mest kommersielt eksplisitte bidraget, Dimmu Borgir – et band ekte svartmetallfans vedkjenner seg like mye som unge tyskerne gjør sine besteforeldres forhistorie – som faktisk har kommet høyt opp på salgslistene. De andre supplerer husholdningsøkonomien med småbruk i Østerdalen. Japanere har alltid latt seg fascinere av vestlig musikk, noe blant annet Kongsbergbandet Cato Salsa Experience kan skrive under på etter at de ved selvsyn møtte helfigurs pappversjoner av seg selv i Tokyos platesjapper på midten av 2000-tallet. De selvoppnevnte ”Kings Of Rock” – Gluecifer – dedikerte mange år til rockens tjeneste, og undergrunnsbandet fikk tidlig et publikum i Europa og USA. Har du lyst til å lese bitte litt om musikken og masse om backstage-catering og vokalist Biff Malibus mange turer på ramma, rask med deg «101 – Et år på turné med Gluecifer» neste gang du er på Tronsmo, eller hos en annen formidler av marginal rockelektyre.

Bigbang, eller Øystein Greni om du vil, bor og musiserer i Los Angeles, men lever på norske penger og er i solskinnsstaten California som et hvilket som helst annet usignet band å regne.

”Mørkere enn svartmetal? Svisj Danseband på NRK2” «En får værra som en er… Når en itte vart som en sku’» sang Ole Ivars. Så la oss glemme internasjonale ambisjoner en stakket stund. De gode historiene ligger helst rett foran nesetippen. For hvorfor fokuserer black metal-dokumentarist og fotograf Peter Beste i disse dager på det norske danseband-miljøet? Jo, trolig fordi den er mørkere enn svartmetallen noensinne var. Tror du oss ikke er Svisj Danseband på NRK2 bevis nok. ”Do you remember when is the lowest form of conversation”, raser Tony Soprano i en episode der de andre gutta sitter og mimrer om gamle dager. I Norge nøyer vi oss ikke om å snakke om brillene til Åge; svetten til Preple; og løken til Jørn Hoel – nei, vi bygger svære hus for å minnes dem. Så neste gang du står på farta til Trøndelag, spør deg selv: Hadde du besøkt det armenske fotballmuseet, det brasilianske skiforbundets treningsenter eller det australske hiphop-konservatoriet? Hvis ja, løs billett til Rockheim sporenstreks. 6/2010

17

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

Profile for nattogdag