Page 16

-års krisen Finnes det noen som helst grunn til å feire vår egen musikkhistorie?

VERStE ALBUMOMSLAG:

BEStE ALBUMtIttEL:

BABA NATION: Love Express – Har du glemt hvor gyslig stygg 90-tallsestetikken egentlig var, sjekk ut denne.

JOKKE & VALENTINERNE: Alt Kan Repareres – Enig!

KAIA HUUSE: Egentlig Kunstner – Selv fakkelsjonglerende ”kunstnere” i Sofienbergparken dukker ikke opp i bukser som disse.

GLUECIFER: Dick Disguised As Pussy – En glemt klassiker.

OLE I’DOLE: Blond Og Billig – Ærlighet varer lengst, og så videre.

D’SOUND: Doublehearted – Simone Larsen og resten av gjengen fotografert på sushi-restaurant. Æsj!

BEStE ALBUMOMSLAG: THE ALLER VÆRSTE!: Materialtretthet – Stupedama gone new wave. Legendarisk.

M2M: Shades Of Purple – Et intenst lilla platecover med en logo som minner om et tsjekkisk tyggegummimerke. MADCON: An inCONvenient Truth – Photoshop for dummies. Kanskje det verste coveret i norsk hiphop-historie?

ÅGE ALEKSANDERSEN: Ramp – En ung Åge gir fingeren til platekjøperne.

TURBONEGER: Party Animals – Og med det var festen over.

POSTGIROBYGGET: Melis – Snakk om å prøve å få dritt til å smake søtt.

DARKTHRONE: A Blaze In The Northern Sky – Fenriz og hans kompanjonger tok tidlig på 90-tallet en nattlig ekskursjon til skogen med et pocket-kamera. Lite visste de at dette skulle diktere fremtidig black metal-estetikk.

KAIZERS ORCHESTRA: Ompa Til Du Dør – For å gjøre vondt verre ble tittelsporet nylig kåret av P3s lyttere til 2000-tallets beste norske låt. Kødder du med oss?

BLACK DEBBATH: Welcome To Norway – Det enkle er ofte det beste, som da disse fem rockehumoristene poserte langs en vegg på Zoologisk museum.

NRK1: ”Norsk rocks historie er viktig”, sier en nordnorsk voice-over. ”Svært viktig.” Rockheim i Trondheim står snart klart for åpning med virtuelle rom der vi kan ta en ”tidsreise tilbake til norsk rocks gullalder”. En svett Prepple Houmb som gnisser skrittet mot mikrofonstativet; Åge Aleksandersens røde briller i en glassmonter. Om du ikke greier å vente til kalaset åpner, kan du kvele datamaskinen med den nettbaserte løsningen. Schous Plass på Grünerløkka i Oslo: Her kommer Popsenteret. Norske musikere blir for tiden filmet mens de gjenforteller røverhistorier. Skrønene kan til slutt oppleves på tv-skjermer plassert rundt omkring i bygget. Men ”arven” kan også oppleves på andre måter.

geren ”King For A Day”. Dette er også norsk musikkhistorie: hockeysveis og møbelbass; stadion og lårkort. ”Eeeeeeeveryone….needs a…friend sometime” crooner Elg i neste klipp. Fordi vi fortjener det. På Spotify finner du en pur ung Gry Jannicke Jarlum (noen som husker dokumentarserien om henne på TV3?) som synger sin ”Draculas sang”, og mens du beveger deg videre til ”Sampler from Voices Of Wonder – Metal Art Disco” fra 2003, får du med ett en impuls om å gi det nå nedlagte Trondheimsbaserte plateselskapet Progress Records en ny sjanse. Er du på søken etter mer folkekjære toner, klikk på utgivelsen ”Landeplage” fra 2008, og hør på norske, gullplatevinnende evergreens som ”Splitter Pine”, ”Hun er forelska i lærer’n”, ”La det swinge” og ”Nei,

”Dette er norsk musikkhistorie: hockeysveis og møbelbass; stadion og lårkort.” Ta turen ut av de dyre fasilitetene, bort til den lokale platesjappa og la fingrene leke med 10-spenns kassa. Her finner du det ene grønnjævlige coveret etter det andre, de fleste dokumentert i boka ”Norske plateomslag”. Jørn Hoel malt i akvarell; Returns fjelltoppmøter-powerpoint-cover og Go-Go Gorilla sitt album med en korsfestet Alex Rosén. Eller sett deg ned foran pc-en, klikk deg inn på youtube og møt sjefs-MILF, Torhild Sivertsen, i det hun fremfører Tomboy-schla16

6/2010

JØRN HOEL: En Blå Løk – Er det mulig?

BACKSTREET GIRLS: Sick My Duck – Ja, det er mulig.

ANAL BABES: Delirium Or Diarrhea – En av hovedstadens mest velkjente junkietryner, knipset med fisheye-kameralinse. Nå ettertraktet vare på bruktmarkedet.

TEKST REDAKSJONEN

VERStE ALBUMtIttEL:

så tjukk du har blitt”. Dette er den norske bredden. Hva med i undergrunnen? Boka ”Tre grep og sannheten” forteller i pinlig detalj historien om den norske punk og new wave-scenen på seint 70/tidlig 80-tall. Men når du klapper igjen bokcoveret og slår på den vedlagte skiva Anarki & Kaos: Norsk Punk 79-81 forstår du straks hvorfor du aldri har hørt på – eller om – disse bandene. Dette er norsk punk. Hva med den svarte musikken? Sofian

DELILLOS: Hjernen Er Alene – Lars Lillo Stenberg klarte med dette albumet og ikke minst tittelen å gjøre deLillos til mer enn et studentband. ARNE BENONI: One Life Stand – Fra 2001. Fitteprinsen Benoni mente alvor.

FORtRENGELSESMEKANISMEN SVIKtEt: CORNFLAKES FILTER TRUCKS SEVEN ZUMA LIBIDO

”Kristin Asbjørnsens ’negro spirituals’ ble neppe kjøpt av andre enn barføtte hvite kvinner i barselpermisjon.” forsvant og Vincens sitter langs Mjøsa et sted og spiller Playstation. Syltetøydronningen Noora Noor brukte tre millioner kroner på et album som solgte tre tusen, og Kristin Asbjørnsens ”negro spirituals” ble neppe kjøpt av andre enn barføtte hvite kvinner i barselpermisjon. Dette er norsk RnB. Lysglimt i mørket Det finnes heldigvis oppturer. a-ha, det eneste norske bandet som har toppet den amerikanske Billboard-listen, runder for tiden av sin karriere på arenascener verden rundt, og vi krysser fingrene for at Mags og co. håver inn noen slanter. Ikke at vi bekymrer oss så veldig for privatøkonomien til Morten Harket, men det finnes angivelig en avtalegiro som gjør at noen av pengene skal falle på nye, norske band. Trine Rein gjorde for sin del rent bord i Japan med sin ”Just Missed The Train”. Lene Marlin skapte eufori i blant annet Frankrike før hun – parallelt med Bondevik – tok en Bondevik. M2M gjorde stor suksess og turnerte med de androgyne Hanson-brødrene, men tok frustrasjonen mest ut på hverandre. Marion Ravn ble Marion Raven og dro på turné med Meatloaf, men bestilte heldigvis returbillett til Norge ganske kjapt. Underdogen Marit Larsen kom derimot godt ut av det hele, og tilbringer nå det meste av tiden

sin i land der det fremdeles selges plater. Fra Lippo Lippi ble ikke større enn de var på Filippinene. Madrugada gjorde for sin del rent bord i ferieparadiset Hellas. Turboneger klarte ved hjelp av Thomas Seltzers intellekt, Hank Von Helvetes uforutsigbarhet og Knut Schreiners lysende gitarspill å bli kultfigurer, men strakk de til slutt strikken litt for langt? Eller hva skjedde egentlig på den turneen med Marilyn Manson? Det store utland Mange har utvist god navigeringssans, men like mange har sovet i timen. Mest molbo var Jahn Teigen og kompanjongene i Popol Vuh som i 1973 takket nei til en gullkantet platekontrakt med Frank Zappa sitt selskap Discreet. Backstreet Girls ble på 80-tallet lovet gull og grønne skoger i USA, men speed og tilsvarende loking kom til slutt i veien, hvilket etterlot dem med et knippe gode historier, såre nesebor og lite annet. Samme skjebne led Babel Fish, Span, Gisli, Karin Park og Surferosa. Og på tross av en lengre turné med The Killers ble Mariann Thomassen vennlig eskortert av scenen da amerikanerne senere gjestet Hovefestivalen. Godt hun har Daniel Franck. Norges svar på Guns N’ Roses – ja, Silver såklart! – tilbrakte også en periode i USA og

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival  

NATT&DAG Oslo juni/juli 2010 - musikk og festival

Profile for nattogdag