Page 65

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

Pete Doherty and the Darkness.

Foto: Karl Max

SOMMERtID. ALLtID DUNGEN Skit I Allt (INDIE)

Og med det kom sommeren. Det er tydeligvis svensk platemåned i august, og hva er vel bedre å feire det med enn et flunkende ny plate med et av verdens beste band: Dungen. Ja, du leste riktig. Først som sist: kjenner du ikke til dette bandet, har du seriøst misset ut. Jeg vet jeg gjorde det helt til en kompis spilte låta «Familjen» for meg for noen år siden. Tungt beruset. Og hvilken åpenbaring det var! Du kan lese alt om hva jeg mener om svensk musikk i anmeldelsen av Grand Magus, men det er altså ikke å stikke under en Svinesundsbro at svenskene fortsatt leverer topp musikalsk kvalitet i internasjonal klasse, og da med Dungen på toppen. Under omstendighetene er det en brutal kulturkrasj å sitte på en kald betongbelagt uteservering utenfor Gardemoen flyplass med en øl og lettsindig psykedelisk folkrock på iPhonen. Skit I Alt er Stockholmbandets syvende utgivelse, sett bort ifra en håndfull obligatoriske singler og EPer. Litt historie: Dungen består hovedsakelig av mastermind Gustav Ejste. Han skriver alle låtene og tar seg av de fleste instrumen-

5

SKIvER BIG BOI Sir Lucious Leftfoot: The Son of Chico Dusty (DEF JAM/UNIVERSAL MUSIC)

Fra skyggen til himmels. Til tross for at Outkast aldri kan bli «dårlige», tilhører jeg utvalget som mener André og Antwan nådde høyden sin med Aquemini, og fikk unødvendig mye skryt for Speakerboxxx/The Love Below. Til tross for at sistnevnte eksperiment endte opp som en gedigen suksess med syyyke 11 millioner

6

tene i studio. Kontrollfreak, ja, men det blir det ofte bra musikk ut av. Live har han for øvrig med seg Reine Fiske, Mattias Gustavsson og Fredrik Björling. Slik vi kjenner dem er det også denne gangen tungt folk-inspirert, psykedelisk retrorock i best mulig progressiv forstand. Dungen har aldri hatt noen distinkte refrenger, men legger all sin styrke i svevende arrangementer og tidløse popmelodier (Ejste selv mener Dungen ikke spiller pop, mystisk nok) i et tidløst lydbilde som like gjerne kunne vært produsert i 70-årene som i 2010. Fløyelsmykt og deilig som en tjue år gammel jentekropp er det (insert sjokkert smiley). Alt er veldig riktig med Dungen. Vokalharmoniene, den overstyrte leadgitaren, storslagent pianospill og papptrommelyden uten snev av klang. Også synger de på morsmålet da. Slik liker nå i hvertfall jeg veldig godt. Skiva har ingen umiddelbare hitlåter sett bort ifra tittelsporet og det nakkehårreisende avslutningssporet «Marken Låg Stilla». Utover det er det heller lite å utsette på Skit I Allt. Årets sommerplate som garantert funker minst like bra når høstdepresjonene kicker inn rett rundt hjørnet. Imponerende håndtverk som forventet. Andreas Tylden

solgte eksemplarer (godt hjulpet av gigant-hiten «Hey Ya!»), var det “bare” én million som anskaffet seg soundtracket Idlewild tre år etter, og siden André mer eller mindre har gitt opp rappingen på et seriøst plan, hadde i alle fall jeg begynt å gjøre meg klar for de endelige spikrene i kista for den legendariske Atlantaduoen. Ja, for det er vel ingen som trodde at Big Boi kunne styre skuta på egenhånd? Big Boi, den coole, men mest streite og «kjedelige» av de to gamle kompisene. Big Boi, som selvfølgelig leverte go’-vers her og der, men som alltid måtte finne seg i å leve i skyggen av André. Big Boi, som fikk mer oppmerksomhet for pitbull-kennelen sin enn rapferdighetene, og som gang på gang måtte finne seg i å se barn-

domskompisen bli ramset opp som en topp5-rapper av samtlige rappere i gamet. Da ryktene om et nytt soloalbum fra Antwan Patton begynte å gå, var det ikke en gang nok til å antyde kribling i kroppen til undertegnede. Å jasså, et nytt Speakerboxxx, sier du? Cool, men hva med Andréskiva da? Men så feil kan man altså ta. For én dag i mars 2008 dukket plutselig «Royal Flush» opp fra intet, og ikke bare endte den opp med å bli Grammynominert, låta var straight fire! Bedre enn noe vi hadde hørt fra den kanten på år og dag, og mest overraskende av alt; Big Boi drepte den, til tross for vers fra både André 3000 og Raekwon. Det skulle likevel gå hele to år før den første offisielle singelen fra Sir Lucious Leftfoot: The Son of

Chico Dusty ble sluppet, og man kan trygt si at kriblingen denne gangen var særdeles tilstedeværende. Superlåta «Shutterbug» slo nemlig ned som lyn fra klar himmel i vår, og ble etterfulgt av en regelrett teppebombing bestående av glimrende spor som «Fo Yo Sorrows» (m/George Clinton og Too $hort), «General Patton» og «Follow Us», som plutselig gjorde Big Bois ordentlige solodebut til en av de mest hypede utgivelsene denne sommeren. Og når albumet nå endelig er her, er det ingen tvil om at Big Boi for alvor har tatt på seg ansvaret med å bære Outkast-fakkelen videre, selv om han eventuelt blir nødt å gjøre det helt på egenhånd. Eller egenhånd blir kanskje litt feil å si, for her har vi også med flere fra den gode gamle Dungeon Familygjengen. Spoken words-kjempen Big Rube, sangfuglen Joi, Goodie Mob-medlemmet Kuhjo, og ikke minst Sleepy Brown, både på mikrofonen og sammen med Rico Wade og Ray Murray, kollektivt kjent som produksjonsteamet Organized Noize. Sammen med nye talenter som Janelle Monaé, B.o.B. og Yelawolf hjelper de Big Boi med å levere det som utvilsomt kan vise seg å være årets beste raputgivelse. Her finnes det ingen fillers, ingen gjennomsiktige hitforsøk, ingen «nå skal jeg hommen teste ut nye sjangre»eller «hva er det kidsa i dag liker for noe, mon tro?»-spor. Bare 57 minutter med hardtslående, variert, fantasifull og Outkast-tro rapmusikk. Som rapper har Big Boi tatt mangfoldige steg oppover i gradene, og det er ingen tvil om at han har hatt godt av å jobbe for seg selv. Han er mer on point med flowen sin enn noensinne, og bærer låter på egenhånd uten problemer, noe som ikke var tilfellet tidligere. Dermed gjør det heller ingenting at André ikke får lov av Outkast-plateselskapet Jive Records til å være med på albumet (true story), selv om det selvfølgelig er umulig å drømme seg bort i hvor enormt dette kunne ha blitt med et 3000-vers på hver låt. Men seriøst, kjøp denne skiva — i dag! Mathias Rødahl ANGELS MOTEL Lovestorm & Temporary Honeys (MTG MUSIC)

Godt, men forgjengelig håndtverk. Vokalist Stein Roger Stordal fant i 2008 ut at han skulle samle sammen et lite knippe av sine beste musikerkompiser for å forme gruppa Angels Motel. Bandet er satt sammen av tidligere medlemmer fra blant annet Animal Alpha og Green Carnation og nå slipper de altså debutalbumet Lovestorm & Temporary Honeys. I løpet av den relativt korte tiden de har holdt på, har Angel Motel rukket å samle opp ett godt knippe gode live-anmeldelser, så det var med en viss spenning jeg satte skiva inn i anlegget. Angels Motel befinner seg i grenselandet mellom storslagen rock og pop. Fokuset ligger tydelig på de gode melodiene og lagtung instrumentering, ispedd en hel del tunge synth-riff. Lite overraskende slo derfor Muse-referansene inn som en tsunami allerede på åpningssporet «Echo» og befester seg igjen i den overpompøse outroen på «Who Could Tell». Det er bare å bekrefte at Angel Motel har endt opp som en ganske så klisje-preget affære. Dessverre bærer Lovestorm & Temporary Honeys et gjennomgående preg av å låte forutsigbart og treigt, noe det selvfølgelig ikke hadde trengt å gjøre. Jeg savner enda mer tyngde, enda mer råskap. Det hele låter rett og slett overprodusert. Miksingen er også tidvis uheldig, i den forstand at Stordals vokal forsvinner i bassgrums

4

TRIST

SØPPEL

når han synger i sitt dypeste stemmeleie. Det råder ingen tvil om at dette er flinke musikanter, men det er noe utrolig kjedelig ved kombinasjonen pop-rock og harry-synth, når du så å si kan forutsi alle akkordprogresjoner. Nok om det negative. For Lovestorm & Temporary Honeys har helt klart sine høydepunkter. Særlig når de legger bort synth’en og heller fokuserer på råere gitarriff og drivende bassgang, som i kjempelåta «Close At Heart». Håndverket er gjennomgående bra, og det er jo strengt tatt det viktigste, men det hele blir rett og slett forgjengelig til tider, og gutta sitter på langt mer talent til at det skal være et nødvendig utfall. Oda Faremo Lindholm

vi snakker lover’s ballader (her representert ved to av hans største hits «Night Shift» og «One More Chance»), retrodancehall med 80-tallssnert, futuristisk technoraljering, rastareggae, Slick Rick-inspirert rapping eller soca. Busy mestrer det som bare rakkeren. Allsidigheten er hans store fortrinn, sammen med en klar diksjon og velskrevne tekster. Nå er det kanskje et par år siden Busy var på sin foreløpige formtopp, men han er langt fra avskrevet som premissleverandør for progressiv dancehall. Synd yderst S da at dette rasket av et album skal representere ham som artist i år. De som ikke baserer seg på riddimalbum, mixtapes og dancehallradio. Det er nemlig mye kreti og pleti på D.O.B. I motsetning til to år gamle Loaded som utelukkende var spekket med hits, og hadde en slags rød tråd. Noe av årsaken er selvsagt at Busy i likhet med alle andre dancehall og reggaeartister spiller inn låter for en mengde produsenter, labels og konstellasjoner noe som betyr at ikke alt kan klareres. Et evig problem i sjangeren. Det er likevel ikke nok til å forklare følelsen av at D.O.B. er kjapt sydd sammen av VP Records for å ha et album på markedet til festivalsesongen – når Busy Signal er på turne i Europa og USA. Greie markeder å ha på lag for noen som kommer fra et land hvor ikke bare albumet, men alle varianter av musikk som koster penger, har utspilt sin rolle. Jeg elsker Busy Signal men jeg kan med handa på hjertet si at jeg nok aldri kommer til å gi denne plata en runde til. Jørgen Nordeng

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL JAZMINE SULLIVAN FT. FAT JOE Holding You Down Remix (SONY MUSIC)

En av sommerens råeste R&B-singler får remix-hjelp fra Joey Crack. Låta for deg som lengter tilbake til New York ano 1997. LIL JON FT. R.KELLY & MARIO Ms Chocolate (UNIVERSAL MUSIC)

Under Lil Jons galskappersonlighet ligger det en særdelesm dyktig produsent som vet å lage heftige clubbangere, og dette er en av dem. Strobelys er forøvrig anbefalt tilbehør. PAUL WALL FT. RAEKWON, JAY ELECTRONICA & YELAWOLF Live It (WARNER MUSIC)

Mye godkarer på ett og samme brett her, bare synd at Yela ikke legger et av sine flotte rapvers. RICK ROSS FT. JAY-Z & JOHN LEGEND Free Mason (UNIVERSAL MUSIC)

Jay-Z-verset fritt oversatt: ”Ok, det var morsomt å leke en liten stund, men nå er det på tide å få hodet ut av ræva og leve det virkelige livet, paranoide tullinger”. Kunne ikke sagt det bedre selv. CAM’RON, JIM JONES & JUELZ SANTANA Salute (TBA)

Oi, så hardt! Oi, så Dipsetoverbevisende! Oi, så lyst jeg fikk til å monge ut på en klubb!

BUSY SIGNAL D.O.B. (VP RECORDS/IMPORT)

Middelmådig relikvie. Mavado og Vybz Kartel er kanskje de to største dancehallartistene i nyere tid, og har begge hver sin helt egne stil. Ingen av dem har imidlertid noe å stille opp mot den praktisk talt altomfattende spennvidden som Busy Signal legger for dagen. Enten

3

THE-DREAM Love King (RADIO KILLA/DEF JAM/UNIVERSAL MUSIC)

Oppskrift med datostempling? En forholdsvis interessant side ved musikken til The-Dream, er hvordan samtlige av låtene hans hadde passet like naturlige inn på alle de tre albumene han har gitt ut siden 2007. Vi snakker selvfølgelig ikke om den lengste artistkarrieren i historien, men dog. Atlanta-produsentens musikalske utvikling har ikke akkurat vært overveldende. Heldigvis gjør ikke det noe som helst. I alle fall ikke enda. Men jeg merker at enda et album med det samme signatur-soundet fort kan bli den berømte dråpen. For der debutskiva Love Hate var et ekstremt friskt pust på R&Bscenen, og oppfølgeren Love Vs. King ga oss Dream-fans akkurat det vi ønsket, bærer tredjeskiva Love King preg av at den godeste Terius begynner å gå litt på tomgang. Han er fortsatt kjærlighetsbarnet til R.Kelly og Prince (no homo), benytter seg fortsatt av morsomme detaljer for å lage tekster som skiller seg ut i mengden, skriver fortsatt historier som får jentene til å føle at han virkelig forstår dem, og lager fortsatt forbannet catchy låter. Spørsmålet er bare hvor

5

7/2010

65

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport  

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport  

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport

Profile for nattogdag