Page 18

fOtNOtER OM HARvEY Harvey Pekar1, forfatteren2 av tegneserien American Splendor3, ble funnet død4 i sitt hjem i Cleveland5 den 12. juli6, 20107. TEKST AKSEL KIELLAND Litteraturkritikeren, jazzskribenten og D-kjendisen Harvey Pekar er den selvbiografiske tegneseriens far. Selv om han ikke var den første til å lage selvbiografiske tegneserier (den æren tilskrives vanligvis Justin Green eller Shinji Nagashima), er Pekar utvilsomt mannen som har betydd mest for den selvbiografiske tegneserien som sjanger. Man kan fint argumentere for at ’harvey pekar’ er en egen sjanger, all den tid han den dag i dag avstedkommer stadig nye kull med kopister i Sverige og Nord-Amerika. Som en énmannsgenerasjon utgjorde Pekar bindeleddet mellom 60-tallets undergrunnstegnere og 80-tallets alternativbølge, og i kraft av dette var han også en av hovedårsakene til at tegneseriemediet maktet å få foten innenfor den finkulturelle døren i USA og Storbritannia på 80-tallet. I motsetning til sine samtidige 1

18

7/2010

kastet han ikke bort tid på å «dekonstruere» eller «subvertere» eksisterende sjangere. Med mottoet om «tegneserier er ord og bilder, man kan gjøre hva som helst med ord og bilder» under armen ga han seg heller i kast med å skildre verden slik han følte den på kroppen. Men man leser som kjent ikke forfattere fordi de er viktige. Man leser fordi man på et eller annet vis sitter tilbake med mer enn man hadde før man begynte. Nøyaktig hva det er i Pekars tegneserier som beriker, kan imidlertid være vanskelig å sette fingeren på. Hans selvbiografiske utlegninger kjennetegnes først og fremst av å være demonstrativt uspektakulære, og selv store omveltninger som giftemål og livstruende sykdom brytes ned til høyst hverdagslige banaliteter. En typisk American Splendor-historie handler om å ramle ned et par trappetrinn og slå armen sin; å prøve- og mislykkes i å selge plater til kollegene på

arbeidsplassen eller å forsøke å overbevise en person man har signert en bok for om at posen han har med seg er såpass klissete at han bør bytte den ut med en ny. Med sin altomfattende pessimisme, angst og hypokondri føyer Pekar seg inn i den samme jødiske nevrosetradisjonen som Woody Allen og Larry David – men han gjør det uten humor som bakenforliggende motiv. Harvey Pekar var som en Larry David uten vitser eller påfallende suksess; en sta, nevrotisk og sosialt usmidig mann som kjempet seg gjennom alle de små og store utfordringer som forsynet la i hans vei – og som insisterte på at verden fortjente å være vitne til det. 2 I motsetning til de fleste tegneserieskaperne som slo igjennom med den amerikanske bølgen av undergrunnsserier på 60- og 70-tallet, tegnet ikke Pekar tegneseriene sine selv. Det var Robert Crumb som innledningsvis hjalp

Pekar med å illustrere manusene, og siden har hans eventyr blitt tegnet av en relativt stabil stall med tegnere, i tillegg til gjestebidrag av storheter som Alan Moore, Eddie Campbell, Gilbert Hernandez og Darwyn Cooke. American Splendor dukket for første gang opp i 1976, utgitt av Pekar selv. Siden har bladet vært gjennom ulike formater og utgitt av forlag som Dark Horse Comics og DC Comics/Vertigo. I 2003 ble American Splendor filmatisert av Shari Springer Berman og Robert Pulcini til oscarnominasjon og allmenn omfavnelse. Og allerede i 1985 ble det laget en teaterversjoner av serien, med ytterligere sceneversjoner i 1987 og 1991, sistnevnte med Dan Castallaneta (Homer Simpson) i rollen som Harvey. Pekar selv oppnådde dessuten en viss kjendisstatus takket være en rekke opptredener på Late Night with David Letterman på andre halvdel av åttitallet, før 3

Profile for NATT&DAG

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport  

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport  

NATT&DAG Trondheim august 2010 - sport

Profile for nattogdag