Page 54

MORD PÅ MENYEN Krimfeberen har lenge herjet landet. Selv analfabeter sluker 600-siders Stieg Larsson-bøker til frokost, og krimserier i alle tenkelige varianter skviser ut tidligere sluggere på tv-skjermen. Nå kommer krimbølgen skyllende inn over teaterscenen også. TEKST JULIE ØSTENGEN FOTO ALEXANDER WORREN Da jeg kommer kjørende oppover Ekebergskråningen litt utpå kvelden, og skimter den dunkelt belyste, borglignende bygningen på toppen av bakken, tenker jeg: ”Jess. Dette er den ultimate setting for en mordgåte”. Sjømannsskolen huser for tiden Innen kvelden er over, en helaftens krimforestilling med servering av en treretters middag i pausene. Krimteatret har sitt utspring i Lerbäck i Sverige, et lite tettsted med knapt 250 innbyggere. Lerbäcks teater har med stor suksess satt opp krimforestillinger de siste seks årene, og hvert år valfarter folk til den lille bygda for å løse mordgåter. Nå settes det første krimteatret opp her i Oslo, med norske skuespillere. Plottet er enkelt, men fengende: Fotografen Gabriel Franck kommer hjem fra et frilansoppdrag. I posten ligger det en rød konvolutt. Den inneholder en invitasjon til kveldens begivenhet. Hvem som har sendt den, er uvisst. Den gamle gjengen fra barneskolen kommer trappende opp på dørkarmen til Gabriel, én etter én. Alle har fått hver sin invitasjon med ukjent avsender. Hvem har sendt invitasjonene? Og hva er hensikten med at de alle samles etter tjue år? Når det gjelder skuespillerstaben, er det befriende å se noen nye tryner på scenen i

Oslo. Det er ikke akkurat noen stor hemmelighet at norske skuespillere er gjenbruksvarer deluxe. Og det er både unødvendig og synd, både fordi folk går lei dyktige skuespillere og fordi det finnes nok av andre talenter å ta av. Ta Marius Leknes Snekkevåg, for eksempel. Han spiller Gabriel Franck, fotografen dramaet utspiller seg hos. Snekkevåg utstråler en behagelig ro på scenen. Han spiller med autentisitet og nerve, og drar oss inn i forestillingen. Akklamasjon! Giuliana Consonni Blom er også en man burde se mer til. Hun spiller Ellen Dahl, sykepleieren i stykket. Blom har fine, små nyanser i spillet sitt, og briljerer i de mer følelsesladede scenene. Ida Marie Vik, derimot, som spiller politisjefen Katarina Collin, blir litt stiv og endimensjonal. Hun har ikke helt klart å trenge inn under huden på rollefiguren. Anne Friestad-Pedersen spiller Siri Martinsen, den eksentriske kunstneren. Hun hengir seg tidvis til klisjeene, og da fremstår hun mer som et ekstrakt av egenskaper enn et menneske av kjøtt og blod. I rollen som Vincent Hammer, den begredelig tørre studieinspektøren, finner vi Magnus Kjørrefjord. Selv om han også til tider balanserer på grensen til det parodiske, fungerer han svært godt som en comic relief midt oppi all tristessen. Scenografien er strippet, og det enkle er absolutt det beste i denne settingen. Skue-

Henriette Pedersen

AnimAl mAgnetism 2

10.–13. desember kl. 19.00

www.blackbox.no

Bill.: www.billettservice.no/tlf. 815 33 133/Narvesen/7-Eleven /Posten 54

10/2009

spillerne har ikke mange kvadratmeter scene å boltre seg på i utgangspunktet, så da er det desto viktigere å ha en smart, funksjonell scenografi. Det lille som er av scenografi benyttes flittig som et instrument i selve mordgåten. Sceneløsningen er krevende: spillerommet er i midten av rommet, og publikum sitter ved bord på begge sider av scenen. Krimteatrets skuespillertrupp henvender seg galant til publikum på alle kanter, slik at ingen i salen ekskluderes fra det gode selskap. Hatten av.

dem igjen. Men det gjør ingen verdens ting. Det er det som gjør dette så moro. Det er lett å skjønne at konseptet har blitt en gedigen suksess hos Söta Bror. Jeg sveiper over lokalet med blikket, og ser hoder bøye seg sammen over bordene i ivrige diskusjoner. Servitørene er alltid i nærheten. Uten at du har lagt merke til det, er glasset ditt fylt opp til randen igjen. Idet du har spist opp én rett, står en ny fremfor deg. Det er det reneste gastronomiske mekka. Her kombineres restaurantbesøk med underholdning.

”PUBLIKUM KOMMER OPP MED TEORIER SÅ LANGT UTPÅ VIDDENE AT SELV LARS MONSEN VILLE HATT PROBLEMER MED Å FINNE DEM IGJEN.” Ulla Alfsdotters regi er stram og solid. Aktene er korte og spekket med action, og underveis får vi små hint og gåter vi kan løse for å komme et steg nærmere oppklaringen av mordgåten. Hver eneste akt avsluttes med en cliffhanger, slik at vi blir sittende og lengte litt etter fortsettelsen. I pausen er det fritt fram for å diskutere gåtene. Noen bruker 20 sekunder på å komme frem til riktig svar. Andre kommer opp med de sykeste teorier, og befinner seg så langt utpå viddene at selv Lars Monsen ville hatt problemer med å finne

Publikum kan la seg rive med av den spennende historien i det ene øyeblikket, for så å være med på å løse gåten i det neste. Alfsdotter har tatt med seg den folkelige teatertradisjonen over grensen, og gir det tilstivnede norske teateruttrykket et aldri så lite tupp bak. For teater trenger ikke bare å være for personer med pelskåpe eller master i teatervitenskap. Krimteatret er lett og lekent, med en passelig dose moral. Slik at vi har noe å tygge på – selv etter at desserten er spist opp.

Profile for NATT&DAG

Natt&Dag Oslo desember 2009 - shopping  

Natt&Dag Oslo desember 2009 - shopping

Natt&Dag Oslo desember 2009 - shopping  

Natt&Dag Oslo desember 2009 - shopping

Profile for nattogdag