H
*
V OP U m
«BHA i
'•*./
BHflfijj ''IIBBBhK aWBBM ~'mmm
*~
,
SHH -i \:>,T: 1ÉÉ HHIjl
Bl -' m>
v
S |#fl jjSjP
H|
b WBH Kk : • ‘ •'.
J11 I I I &, '
1 S I ::' ; mÉ wKsSSi
_Y > Bkk
i
ÆBr jfBB B B wt
t jm. -—a BF IHl B” jB IBU tjåk Æ BH
kBl Jr vB 1fpj «
B| BB
WM
Jk
JBSk B M M
WmM »B
B yJ| PÉHP ” Bbj g % få# L",**l
I
Bp’1 1"1 ~ If, I C
# T -Ciij «p# I i ItrC
111 1 I Lri §1 i I f*. L* | 1
aii\fTi> III I ÉI» y»1 1 m rdF*l |1
B
1 H B|
; v >•-/ '. '
~
|X*B I i T*. 11 Hi O i
jTjkj jf*
'L -' V
IKl %>»yj Wil || '*
< H j‘
Icjjfc
*
* **• VÉ&BBS
"M flk VA 1 ..mrsL /’V" f *.
BBflPån •
‘**
; r . TK''
M
BP
BL*
jW BB Bi m Bk. Bk >
IHB1 n| I Ä." ' ’
*
B| '
'
’
****'*' £ f '' ; “ '/' ,f*y
Jf 3[ fcijB— ' ' t ' j
© »
heller fokusere på musikken. Lies For the Liars er Utah-kvartettens tredje album, og, muligens fordi jeg aldri har hatt særlig store forventninger
og lett maniske ny raven eller ikke. Men de skal ha for energinivået, og
til bandet på grunn av ovennevnte
til sitt bruk funker dette sikkert bra. Malin Johansen
potent ved første lytt. Latene fester seg kjapt, og guttas stadiondimensjonerte.horror-influerteemogjør
SUPERFAMILY Warszawa
noen snodige genrehopp. Tenk deg et AFI med Slash pa gitar, John
°
Superfamily er ofte omtalt som landets mest velut-
produsentstolen og Tim Burton som fast videoregissør. Dessverre blir det
Michoacan 2 Bullets(Glimmers- ogHarveymix)
det er vanske|jg å høre om det har hatt noe åsi for sluttresultatet Har
jeg med en ubestemmelig følelse av at dette egentlig bare er den samme
(GRa™oundi2,) Harvey m'xen er out-there , men veiaig tøn.
du hørt Superfamily og deres første utgive| se så kan du lett tenke deg til hvordan Warszawa høres ut. Same
gamle emo-dritten iny innpakning, og The Used kan vel egentlig bare anbefales for spesielt interesserte.
Simian Mobile Disco
same but different. Og forskjellen?
Glenn Olsen
lt'sTheBeat(LukeVibertremix)
Enda mer pompøst, ytterhgere
-— wiLtT
Old skool hip-house med litt 303. Nemlig.
av synth. Her er det mye sving og schwung og øvrig åpenbart radiofrieri. Westrheim har, som alltid, gjort
Bogdan Irkuk aka Bulgari TheDistantEP (i''
en god produksjon og sånn, bortsett fra at uendelig mange andre band har laget lik, men bedre musikk i
har status som fødselshjel. pere for en hel sjanger. Ei heller som en sjanger i seg seiv. Wiley
Svenskene kommer! Nydelig elektronisk disco.
en mannsalder er dette en ok plate. Blankpolert, fengende og overfladisk
er begge deler. En slags grimemusikkens Chuck Berry om du vil. Kanskje
W»MiMWMwijiMini»Mmw»wi.««wiM*y Casablancas og Trent Reznor, og i stedet invitert sin gamle våpendra-
synthpop. Akkurat som å drikke snitt og Fernet hver eneste gang du er på bar. Ganske bra, men kjedelig.
ikke den mest logiske parallellen i verden, men hei, en av låtene her heter faktisk “Johnny Was A Badboy”,
ger Nick Oliveri inn i varmen igjen.
Trine Sollie
kanskje et aldri så lite ubevisst nikk
De to utgjorde kjernen i Queens of the Stone Age på bandets to definerende album, nesten-klas-
RICHARD THOMPSON Sweet Warrior
i den retningen. Wiley var som kjent mannen som introduserte verden for sin unge Roll Deep-nestkommandant
sikeren Rated Rog bautaen Songs Forf/re Dead, før Homme fikk nok av den destruktive livsstilen hans og
(proper/bonnier) Denne gamle hedersmannen biter atskillig dypere,
Dizzee Rascal, men havnet kjapt i skyggen av sin tidligere elev/spar ringpartner. Like forståelig som det
kicka ham ut av bandet. Dessverre var det nettopp Oliveris mørke sider som tilførte bandet den berømte x-faktoren, og uten ham som friksjonspunkt og galemattias forsvant det meste av uforutsigbarheten og nerven i musikken. Vi sitter igjen
og mer relevant, enn det meste av liksom-aggro fra den furtne tåfisgenerasjonen som av en eller annen grUnn har fått for seg at de driver på med “rock". Som konstatert i spalter for en mannsalder siden: Stol aldri på menn over 30
er urettferdig, kan man si. For mens Dizzees bestselgende album alle har føltes både fargerike og grensesprengende, var Wileys debut Treddin On Thin lee preget av et kaldt, nakent lydbilde og en gjennomgaende blek grunntone. Ikke like mye å ta tak i
med Hommes finslepne meloditeft, men han strever med å overbevise på EraVulgaris, som mest av alt min-
som ifører seg kortbukser og fippskjegg og brøler til deg. Det er 35 år siden solodebuten Henry the Human
for, for åsi det mildt. Allikevel har jeg rent personlig endt opp med å høre mer på Treddin On Thin /ceenn på alle
ner om en utlufting av gamle b-sider, og hvor en av de bedre låtene (“Into the Hollow") allerede har vært utgitt tidligere på en Desert Sessions-plate. Hvor han vil med denne plata, og
F/y, og enda lenger siden Fairport Convention, og det har kommet en drøss utgivelser, atskillige av dem blant rockhistoriens klassikere. Noe av det, hva skal man si, svale, det
Dizzees album, til sammen (uten å si et stygt ord om den karen). Det er noe inderlig og desperat over Wileys nokså rett-frem (trass i fargerik egendefinert slang) gatelyrikk, dessuten
hva han skal der, er ikke lett åfå øre
luftige, ved Fairport, finner man her
har han en helt essensiell egenskap
på. Riffene er statiske, melodiene fører ingensteds, og den stadige skiftinga mellom mørk og lys vokal har
også, iformavbådetoneganger, arrangement og instrumenthøvling, men dette er et sint og sårt album,
som MC, som de aller fleste av hans grimebrodre (eller kanskje rettere sagt sønner) mangler. Klar og ty de-
begynt å miste sin sjarm. En følelse av dorsk selvtilfredshet, artistisk likegyldighet og materiell tretthet
og altfor røft for sentimentalister og retrojukkere. Og det er meget, meget elektrisk, altså i skarp kontrast til den
lig diksjon. Som skjærer igjennom også på hans andre offisielle album (fjorårets gatealbum Da2ndPhaze
gjennomsyrer det hele, og det er unektelig et snev av ironi iat Nick Oli-
akustiske hjemmelagde Front Parlour Ballads. RT er en gudbenådet gita-
var stusslige saker, med et par veldig sterke unntak, som heldigvis dukker
veris i/.bum med Mondo Generator fra i fjor faktisk er en tøffere, farligere
|-jst, og her får de av oss som elsker denne siden av ham, sannelig dosen.
°PP her ogsa, ikke minst massive “Eski Boy”). Noe nyskapende album
og bedre plate. Era Vulgarls styrker opp under argumentasjonen, og beviser langt på vei at friksjon er et
Tematisk handler det altså om “krig", enten det er i privatlivet eller svært bokstavelig, som i Irak - låta med den
kan dette knapt nok kalles, men heldigvis har Wiley nok personlighet (for ikke å snakke om galskap, jfr
lang1: bedre kreativt stimuli enn a Pati og sedativer. Glenn Olsen
rystende tittelen “Dad’s gonna kili me” beskriver en ung britisk soldat i Irakoghansopplevelseavathan ikke vil komme seg levende derfrå (Dad er her Bagdad), og utgjør sammen med “Poppy Red” og "Bad
hans annonserte pensjoneringsforsøk i vinter, som like etter ble fulgt opp med planene om å slippe ikke mindre enn seks mikstapes i løpet av året, i tillegg til dette albumet!!) til å sørge for at dette er noe helt annet
(buggedouti/playground)
Monkey” et knallsterkt midtparti på
ennennokethalf-assedgrime-
Fö
Den britiske gruppa Simian eksisterer ikke lenger, og med seg i grava tok de tilsynelatende også sine
et monsteralbum som også byr på vakre ballader, som “Shesang the angels to rest”, alt med Thompsons mørke, myndige stemme. Og
album. Playtime’s Over har hissig spytting og heseblesende beats så det holder, men enda viktigere, den har vidd, den har galskap og den
nedtona folk-rock-tendenser, for
selvsagt er navnebror Danny på
har hjerte, ofte et blødende sådan.
gjenoppståtte Simian Mobile Disco (nå med kun to medlemmer) virker fullstendig oppslukt av elektro-house og den nært beslektede ny ravebolgen. Debutalbumet er like rundt hjørnet, og da passer det utmerket å
plass med sin grunnfjellkontrabass. Deler av denne plata gjør en svimmel ved tanken på hvor galaktiske Pixies kunne vært med denna veteranen her som infiltratör. Tenk deg "PoppyRed” eller “Bad Monkey” med Frank,
Sjekk det åpne brevet til Dizzee på, øh, "Letter To Dizzee”. Ja, i grunnen gjorde han akkurat den samme låta på forrige album, men det er fortsatt en helvetes låt. Kanskje den beste sangen om platonisk kjærlighet
markere seg litt ekstra med å slippe en mix-plate. Denne gis ut på BuggedOutl, etiketten til det temmelig seiglivede klubb-konseptet, kjent for sine høyprofilerte fester siden midten av 90-tallet. Og raves skal
Kim og co! Dette må være et av årets virkelig store album. John Erik Frydenlund _ ___ THE USED L/es For the Liars
mellom menn med utgangspunkt i homofobiske urbane musikk-kretser siden den der låta hvor Ghostface lyrisk skildret svetten som dryppet ned fra Raekwon The Chefs skrotum. Ok. Playtime’s over, på tide med en
det tydeligvis her også, for Simian
(Warner)
konklusjon. Denne skiva kommer
Dr Beat from San Sebastian Mediterraneo
Mobile Disco er ikke snauere enn at Kl Å I CZ I _ ** TROMHH Fl IWI lin 1 VJbV ULIlMbll mviU/iibiiTi
og JoJo De Freq er eksempler på det siste, og seiv om låtene i og for seg er bra, er det nok her et spørsmål om hvorvidt du liker den syntetiske
poengtrekk for generisk vokal, flere dvaske ballader, en i overkant cheesy cabaret-flørt, og et uhørt freidig tyveri fra The Cures “Lovecats’som grenser til plagiat. Pä den ene siden får jeg lyst til å applauere bandets pågangsmot og frekke produksjonsløsninger, på den annen side sitter
SIMIAN MOBILE DISCO Bugged Out! Presents Suck My Deck Bl
sen og ble booket inn på Ozzfest. Stakkars Kelly ble utsattfor et av de siste årenes råeste nettverks stunt, men det later jo til at hun har kommet over det nå, så la oss
* * danna band. Ja vel, men det er ikke nødvendigvis slik at studiepoeng er synonymt med et interessant musikalsk uttrykk. Det er dette bandet et levende bevis på. Sa er det muligens halvintellektuelt å forholde seg til egenkomponerte dogmer hva gjelder musikkproduksjon, men
BHT
a#afll
hip-house, acid osv. Vi får riktignok et par gamle låter fra folk som Fast Eddie og Liaisons Dangereuses, men mesteparten er nytt og moderne. Klaxons, Para One, Sebastian
°
j Fortryllende.
y?
fJ& * Wm jMMMWjK
I Låta er stort sett som før, bare enda bedre med masse ekstra I
/
fj mm
You Make Lovin Fun', (Trailmix rnix)
a JØT&Jse&Æ JSmHB JHH
at McKrackens band The Used fikk noen ukers dekning i tabloidpres
FleetwoodMac
trøkk. I
T
Nh mm
§BgB|
innom ørten sjatteringer av house og techno: elektro, breaks, ghettotech,
1 FørFacebookvarså mye
9
#
Det er ikke alle artister som
sikkert til å seige toppen en tredjedel
de kliner til med Joakims hardtslående “Drumtrax” som første låt, og da er det ingen vei tilbake! De utvider rett og slett begrepet “peak-time”
* * som en rynke i panna til — Mark Zuckerberg, dukket Bert McKracken opp ien episode av The Osbournes. Han varden nye
så mye som Dizzee Rascals nye, som pussig nok slippes samme dag. La oss allikevel vente og se hvem av dem som låter best om en ti ars tid, i
til a gjelde hele tida, og det er jo litt morsomt. I hoyt tempo sveipes det
kjæresten til Kelly Osbourne, og forholdet varte omtrent lenge nok til
etterpåklokskapens lys. Martin Bjømersen
BBB1
[ 44 NATT&DAG / JUNI
)