Page 1

PROGRAM OKT.–NOV.–DES.

2017


Kafé Å Med utsikt mot Bygdøy Allé og Frognerveien, vil Nasjonalbibliotekets nye kafé i 2. etasje holde åpent fra morgen til kveld. Noen av Norges beste kokker og konditorer serverer kaffe og bakverk til frokost, moderne tolkninger av smørbrød og salater til lunsj og egenprodusert spekemat med passende drikke. Helgene starter med fredagsstemning og gode norske cocktailer, og fortsetter med Afternoon Tea hver lørdag ettermiddag. Kaféen leverer også mat og drikke til arrangementer i Nasjonalbiblioteket, og tilbyr kaffe, kaker og mat man kan ta med seg på veien ut. Driver av kaféen er Steffen Hansen fra Astral. Kontakt: mob. 979 31 000, booking@aaoslo.com @aaoslo #aaoslo Åpningstider: Man.–tirs. 09-19, ons.–søn. 09- 23


PÅ PROGRAMMET I OKTOBER, NOVEMBER OG DESEMBER SANDRA KOLSTAD JOACHIM TRIER NILS PETTER MOLVÆR MAJA LUNDE GERD-LIV VALLA HANNE ØRSTAVIK JONAS BENDIKSEN JAN ERIK VOLD SUSANNE LUNDENG SYNNE SKOUEN CAMILLA STOLTENBERG TARIQ ALI TORE REM ERLEND SKOMSVOLL BØRGE OUSLAND TOMMY TEE TORIL BREKKE OLE HAMRE THOR GOTAAS MONICA KRISTENSEN TUVA SYVERTSEN THORVALD STEEN OLAUG NILSSEN SHABANA REHMAN GAARDER OG MANGE FLERE


Program

Lydkulisser

Maj Sønstevolds filmmusikk Maj Sønstevold skrev musikk til minst 25 langfilmer og et utall kortfilmer i perioden 1940 til 1970. Hennes allsidighet som komponist kommer særlig frem i hennes OKT. filmmusikk, som stilmessig strekker seg fra fengende slagere, via jazz til smektende orkesterklanger og musikalsk modernisme. På dette fagseminaret belyses Sønstevolds filmmusikk fra ulike perspektiver. Tore Helseth vil ta for seg Sønstevolds filmslagere, Ove Solum ser nærmere på samarbeidet mellom Sønstevold og Tancred Ibsen i thrilleren Venner, Ivar Håkon Eikje har nærlyttet til musikken i naturfilmen Villmarken kaller og komponist Synne Skouen vil gi en personlig beretning om sitt forhold til Maj Sønstevold. TORSDAG

19.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets markering av Maj Sønstevolds 100-årsjubileum. zzkl. 12.00-16.00

Portrett: Ravel + Crumb Konsert

Konserten er eit dobbelt portrett tileigna to store komponistar: Den franske impresjonisten Maurice Ravel (1875-1937) og den amerikanske modernisten George Crumb (f. OKT. 1929). Her møtest dei raffinerte harmoniane til Ravel og dei lydlege utforskingane til George Crumb i ein musikalsk konversasjon mellom to tilsynelatande fråskilde kunstnarlege univers. Den eksperimentelle duoen Maria Elena Romanazzi (vokal) og Raffaella Ronchi (piano) har i 10 år utforska nytt repertoar og har halde fleire konsertar både i heimlandet Italia og på festivalar i heile Europa. LAURDAG

21.

Arr.: Maria Elena Romanazzi og Raffaella Ronchi zzkl. 14.00


FOTO: OSLO MUSEUM

Nasjonalbiblioteket

Det reisende folket Thor Gotaas om Eilert Sundt

Den tidlige spiren til Eilert Sundts forfatterskap og kartlegging av sosialt folkeliv, lå i hans interesse for det reisende folket. I sin første avhandling, Beretning om Fante- eller OKT. Landstrykerfolket i Norge (1850), gikk han inn for å løse «gåten» rundt deres historie og tradisjoner i en tid da vandringene ble oppfattet som et sosialt problem. Hvilke konsekvenser og følger fikk hans forskning for reisende folk i Norge, og legger den også føringer for holdninger i dag? Folklorist og forfatter Thor Gotaas har skrevet en rekke bøker om reisende i Norge, blant annet Taterne – livskampen og eventyret. I dette foredraget starter han i Sundts forskning, før han trekker de lange kulturhistoriske linjene for reisende folkeliv.   MANDAG

23.

Foredraget er del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum. zzkl. 19.00


Program

Kritikken av Sår som ennu blør

Hanne Ørstavik, Janneken Øverland og Trond Haugen I oktober 1931 gikk journalist og kritiker Fredrik Ramm til angrep på den norske eksperimentelle litteraturen i artikkelen «En skitten strøm flyter utover landet». Han OKT. utropte den unge debutanten Karo Espeseths roman Sår som ennu blør til «…en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri». Den skitne strømmen er siden blitt et begrep i norsk litteraturhistorie. Forfatter Hanne Ørstavik, tidligere forlegger Janneken Øverland og forskningsbibliotekar Trond Haugen diskuterer romanen og kritikken. TIRSDAG

24.

Arrangementet er del av serien «Litteraturkritikkens historie». zzkl. 19.00

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, OKT. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i utstillinga eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre. ONSDAG

25.

zz kl. 14.00


Nye nettsider Nasjonalbiblioteket utvikler nå nye nettsider med nye og forbedrede søkefunksjoner, hvor du enda enklere kan lese bøker, aviser og se bilder fra samlingene. Besøk nb.no, og gi oss gjerne tilbakemelding på hva vi kan gjøre annerledes.


DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet. Les meir og følg arrangement på nb.no/direkte. Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare.


Nasjonalbiblioteket

Radikal kjærlighet

Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral OKT. for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. ONSDAG

25.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. zz kl. 19.00


FOTO: PEDER OTTO DYBVIK

Program

Revolusjon, kjærlighet og jazz Stumfilmkonsert med Nils Petter Molvær

En ung arbeider forelsker seg i fabrikkeierens datter, og må sloss både for kjærligheten og folkets rett. «Folkekomedien» Revolutionens datter (Gladtvet, 1918) speiler tidsånden i OKT. Europa etter den russiske revolusjonen i 1918, med streik, opprør og klassekamp. Nils Petter Molvær regnes blant Norges mest nyskapende komponister, og har gjort seg internasjonalt bemerket for sitt radikale uttrykk i spennet mellom jazz og elektronika. Sammen med Jan Bang fremfører han – for aller første gang – nyskrevet musikk til stumfilmen Revolutionens datter på Nasjonalbiblioteket. TORSDAG

26.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. zzkl. 20.00


Nasjonalbiblioteket

Integrasjon, samhold og tillit Hva kan bibliotekene bidra med?

Hvordan skape tilhørighet til et nytt land og en ny kultur, der gjenkjennelse, medvirkning og tillit ligger til grunn? Hvilken rolle spiller bibliotekene? OKT. På dette dagsseminaret vil vi få høre om de politiske føringene som ligger til grunn for integreringen de neste årene, samt få en konkret tilnærming til hvordan integrasjon, samhold og tillit henger tett sammen og skapes på ulike arenaer – også bibliotek – både i Norge og i utlandet. Foredrag ved blant andre Anne Skevik Grødem, Camilla Sørbye, Ellen Reiss, Linn Stalsberg, Sherin Abdel Wahab, Lamis Kadhum og Marit Vestlie. For påmelding og program, se nb.no FREDAG

27.

zzkl. 09.30-15.30

Det flerspråklige bibliotek


Program

HISTORISK

Om vi skal forstå vår eiga samtid, må vi òg kjenne historia til dei som levde før oss. Men korleis blir forteljingane om folk, nasjonar og verda eigentleg til? Korleis les ein gamle kjelder, når tida dei blei skrivne i var ei helt annan? Og kva funksjon har historia eigentleg i samfunnet rundt oss? I haust inviterer Nasjonalbiblioteket til ei føredragsrekkje om historisk teori og metode for alle som vil vite meir om korleis historia blir til. Kva er det viktigaste ein historikar må ta omsyn til, når historia om oss blir skrive? 28.10 kl. 14.00 Kjelder Føredrag ved Mona Ringvej 4.11 kl. 14.00 Ei historisk forklaring Føredrag ved Knut Kjeldstadli 25.11 kl. 14.00 Tida i historia Føredrag ved Helge Jordheim 4.12 kl. 14.00 Kva skal vi med historie? Føredrag ved Erling Sandmo


FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET.

Nasjonalbiblioteket

Kjelder

Føredrag ved Mona Ringvej Historiske kjelder er grunnelementa i historiefaget. Det er dei skriftlege kjeldene som gjer det mogleg å danne seg eit bilete av ei historisk hending, person eller tid. Men OKT. kor truverdige er kjeldene? Er alle kjelder like nøytrale? Og korleis kan ein historikar vere sikker på at ho forstår kjeldene riktig, ut frå tida då dei vart skrivne? Mona Ringvej er historikar, redaktør og forfattar med biografiar og bøker om mellom anna politisk historie bak seg. No fortel ho om kjelder og kjeldekritikk som metode i historieforskinga. LAURDAG

28.

Arrangementet er ein del av serien «Historisk». zzkl. 14.00


FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

Program

Dobbelttak med fråspark

Gudmund Skjeldal, Thor Gotaas og Cathrine Sandnes Folk i Norden har gått med ski på beina heilt sidan forhistorisk tid. Ski og snø har forma kulturen og førestillinga om oss nordmenn: frå birkebeinarar og polarheltar til olympiske OKT. gullmedaljar og smørebussar. Gudmund Skjeldal er idéhistorikar og tidlegare landslagsløpar i langrenn, og har gitt ut fleire bøker om idrett og om langrennssporten. Det har også folklorist Thor Gotaas, som har skrive om blant anna Birken, femmila og norske skimakarar. No møter dei redaktør Cathrine Sandnes til samtale om langrennets historie, i det fyrste arrangementet om norsk vintersporthistorie på Nasjonalbiblioteket i haust. MÅNDAG

30.

zzkl. 19.00


Folkehelse før og nå

Camilla Stoltenberg om Eilert Sundt Hvordan vi vasket klær og sengetøy, feide gulv og stelte fjøset, og om folk flest vasket seg med såpe eller lut, var blant de mange OKT. tingene Eilert Sundt kartla på sine reiser rundt i Norge på 1800-tallet. Folkelivsgranskeren skrev flere bøker om husflid, renslighet og dødelighet, og var blant de første til å systematisere kunnskapen om hvordan folk flest levde. Lege og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg ser nærmere på hvordan Sundts kartlegging av helse og hygiene fikk betydning for folkehelsa før og nå. TIRSDAG

31.

Foredraget er del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum. zzkl. 19.00

Buddhas reise fra Bombay til Bergen Sagaen om Barlaam og Josafat

Kjenner du sagaen om Barlaam og Josafat? Det er historien om Buddha, først nedtegnet på arabisk, deretter oversatt i tur og orden til georgisk, gresk, latin og norrønt! Buddhas NOV. reise fra Bombay til Bergen gjenfortelles av direktør Jens Braarvig og forskningsleder Amund Bjørsnøs fra Norsk filologisk institutt, og professor Stig Frøyshov fra Det teologiske fakultet. Billetter kr 100 (50 for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps). ONSDAG

1.

Arr: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00-20.00

FOTO: FHI

Nasjonalbiblioteket


Program

Arkivert: Russisk revolusjon

Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Åsmund Egge Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken NOV. og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. TORSDAG

2.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. zzkl. 19.00


«Sandmo boltrer seg som en delfin, kjapt opp og ned av havmonstrenes kanon med et overskudd av viten og formidlingsglede».  – Klassekampen

Erling Sandmo

Uhyrlig

Sjømonstre i kart og litteratur 1491-1895

149,-

En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Erling Sandmo skriver om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier. I salg hos bokhandlere, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no


Program

Jens Evensen. Havet, oljen og retten Boklansering

Ingolf Vislies biografi, Jens Evensen. Havet, oljen og retten, er den mest omfattende biografien som er skrevet om Jens Evensen. Forfatteren tegner et bilde av en NOV. samfunnsengasjert mann som fikk uvurderlig betydning for Norges moderne velstand, bygget på forvaltning og utnytting av fiske- og oljeressurser. Som jurist behandler Vislie også rettssaken og dommen i saken mot Arne Treholt inngående. Rettsdokumentene ble først frigitt offentligheten i 2011–2014 og er ikke kommentert og analysert bredt og helhetlig før. FREDAG

3.

Arr.: Orkana forlag zzkl. 17.00

Ei historisk forklaring Føredrag ved Knut Kjeldstadli

Historikarar søkjer ikkje berre å skildre historia, men òg å forstå korleis og kvifor noko skjedde. Nokre forklaringar er særeigne for NOV. historiefaget: vekta på det eineståande, på datering, på konteksten og på forteljingar som bind hendingane saman. Men kan vi verkeleg forklare fortida? Og påverkar historikaren sitt val av forklaringsmodell vår forståing av ho? Historieprofessor og forfattar Knut Kjeldstadli har skrive ei rekkje bøker om historiefaget og om nyare norsk samfunnshistorie. No fortel han om kva som kjenneteiknar ei historisk orientert forklaring. LAURDAG

4.

Arrangementet er ein del av serien «Historisk». zzkl. 14.00


Fortidas folkelesnad Gjennom bokutgjevingar og føredrag aktualiserer Nasjonalbiblioteket forfattarskap som var viktige i si samtid, men som ikkje lenger er ein del av det felles minnet vårt. Tidlegare utgjevingar i serien: • Dag Solstad leser Olav Duun • Ole Robert Sunde leser Johan Borgen • Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey • Toril Moi leser A.O. Vinje • Kjersti Skomsvold leser Aksel Sandemose

49,Kjøp bøkene hjå utvalde bokhandlarar, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no


Program

Skjebneåret 1917

Tariq Ali om den russiske revolusjonen i verden Den russiske revolusjonen fikk ikke bare ringvirkninger innenfor egne landegrenser og i et krigsherjet Europa. Med opprettelsen av den kommunistiske staten vokste en alternativ NOV. sosial og økonomisk modell fram, som førte med seg et helt nytt verdensbilde. Forfatter og historiker Tariq Ali har vært en ledende intellektuell på den internasjonale venstresida siden 60-tallet, og har gitt ut en rekke bøker om verdenshistorie og politikk. I vår kom The Dilemmas of Lenin: Terrorism, War, Empire, Love, Revolution, der han tegner et portrett av den politiske tenkeren Lenin og trekker linjer fram mot politiske diskusjoner og utfordringer i dag. Nå kommer han til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om hvordan den russiske revolusjonen påvirket en hel verden. MANDAG

6.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. zzkl. 19.00


Nasjonalbiblioteket

Språk i endring Fagseminar

Alle har ei oppfatning av kva som er «rett språk», men kven definerer kva som er rett? I dag uroar mange seg for at dei unge ikkje kan uttale «kino» og «ball» rett. Blir språket NOV. øydelagt? Det vi veit er at språket har utvikla seg heile tida og gjer det framleis, men korleis? Språkbanken arbeider med å leggje til rette for forsking i Nasjonalbibliotekets digitale samlingar. Vi viser korleis språkleg endring kan dokumenterast med statistiske metodar, og inviterte forskarar kastar lys over språkleg endring, utvikling og variasjon. For påmelding og program, sjå nb.no. TYSDAG

7.

zzkl. 12.00-16.00

Anatomiteatre og raritetskabinetter

Om kunnskapsorganisering i 1600-tallets Norden På 1600-tallet ble det etablert en ny systematisk samlingskultur i Norden, og både amatører og vitenskapsmenn rettet blikket mot naturen og tingene. NOV. Mattias Ekman presenterer i dette foredraget forskningsprosjektet Spatial Orders of Memory and Knowledge om det minneteoretiske og kunnskapsteoretiske grunnlaget for den nye kunnskapsarkitekturen med raritetskabinetter, anatomiteatre og botaniske hager. Mattias Ekman er arkitekturhistoriker og postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. TIRSDAG

7.

zz kl. 13.00-15.00


Program

Kritikken av Uten en tråd Tore Rem, Anne Sæbø og Ane Farsethås

Hvor går grensene for hva det er lov å skrive av skjønnlitteratur? På 1950- og 60-tallet aktualiserte blant annet Mykle-saken dette spørsmålet. Jens Bjørneboes Uten en tråd NOV. kom ut høsten 1966. Boka ble forbudt i Oslo byrett 29. juni 1967, en dom Høyesterett stadfestet 15. desember samme år. Professor Tore Rem fra Universitetet i Oslo, fagreferent i nordisk språk og litteratur ved Universitetsbiblioteket i Oslo Anne Sæbø og redaktør og kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås samtaler om Uten en tråd. TIRSDAG

7.

Arrangementet er del av serien «Litteraturkritikkens historie». zzkl. 19.00


Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva. 16.-29. OKTOBER: Marcus Thrane 200 år. 30. OKTOBER-6. NOVEMBER: Direkte til Amerika. Utvandring i små trykk . 

6.-13. NOVEMBER: Bilder som trøster og skremmer. 14.-20. NOVEMBER: 150 år med Ibsens Peer Gynt!   20.- 27. NOVEMBER: Småtrykk. 27. NOVEMBER-3. DESEMBER: Elsa Laula Renberg.   4. DESEMBER: Bilder som trøster og skremmer – i forbindelse med arrangement.

5.-13. DESEMBER: Hardangerprosten Niels Hertzberg (1759-1841).

14. DESEMBER-5. JANUAR: Ingeborg Refling Hagen.

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Spesiallesesalen hjelper deg om det er noe du ønsker å se fra samlingen, ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no.


Program

Som det stiger frem

Boklansering med Mona Ringvej, Ruth Hemstad og Audun Renolen Aasbø Formaninger til det norske folk fra kronprins Carl Johan og beskrivelser av sengeplassene på Eidsvoll under grunnlovsarbeidet. Brev fra kunstnere og vitenskapsmenn, brev om NOV. storslagne reiser og religiøse folkebevegelser. Boka Fortidens stemmer. Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772—1854 som lanseres i dag, skildrer en 70-årsperiode som endret Norge for alltid. Audun Renolen Aasbø ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til brevene, og historiker Mona Ringvej står bak forordet. Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Ruth Hemstad leder et prosjekt om offentlighet og ytringsfrihet i Norden etter 1814, og sammen ser de nå nærmere på offentlighet og opplysning i Norge på tidlig 1800-tall. MANDAG

13.

zz Kl. 18.00


Et kikkhull inn i en annen tid

Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind er brevene fra 1378 til 1776, og rommer noen av de eldste, fineste og underligste brevene i Nasjonalbibliotekets samling.

Andre og nyeste bind i serien Fortidens stemmer presenterer brev fra 1772 til 1854, fra en bloddryppende beskrivelse av halshuggingen av legen Struensee i København, til Camilla Colletts brev hvor hun ber om en vurdering av sin ennå uutgitte roman Amtmandens Døttre. Brevene spenner over en 70-årsperioden som skulle forandre Norge for alltid. I salg hos bokhandlere, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no

249,-


Program

Norges første sjimpansebiografi Alfred Fidjestøl om Julius

Lar det seg gjøre å skrive en biografi om et dyr etter de samme prinsippene som en moderne menneskebiografi, med samme mal og med samme krav til dokumentasjon NOV. og belegg? Alfred Fidjestøls biografiske eksperiment Nesten menneske forteller livshistorien til kjendis-apekatten Julius, som tidlig ble utstøtt av sin mor og derfor vokste opp blant mennesker og ble TV-stjerne. Omsider greide dyreparken å reintegrere ham i sjimpanseflokken, der han i dag er leder og tobarnsfar. Fidjestøl forteller om Julius’ splittede identitet og utfordringer i arbeidet med Norges første sjimpansebiografi. Foredraget kommenteres av komiker og dyrevernforkjemper Shabana Rehman Gaarder. TIRSDAG

14.

Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket

FOTO: HELGA BREKKE MATHISEN

FOTO: NOAH LØCHTING WILLIAMS

zz kl. 18.00-20.00


Nasjonalbiblioteket

Popmusikk i arkiva Fagseminar

Nasjonalbiblioteket har store samlingar, arkiv og annan dokumentasjon frå historia til den norske populærmusikken. Denne hausten har dette materialet vore utgangspunkt NOV. for delar av studietilbodet på Institutt for musikkvitskap (IMV) ved Universitetet i Oslo, i eit emne kalla Popular Music and Dust. Archives, Memory, Heritage, Historiography. Fagseminaret er avslutninga på dette kurset, der Marion Leonard frå University of Liverpool vil halde hovudinnlegget før studentar frå IMV presenterer sine eksamenar. Seminaret blir leia av Kyle Devine og Áine Mangaoang frå IMV og Ivar Håkon Eikje frå Nasjonalbiblioteket. Seminarspråket er engelsk. ONSDAG

15.

zzkl. 09.00-16.00

Rytme

Tommy Tee, Ole Hamre, Anne Danielsen og Martin Bjørnersen Rytme er ein av dei viktigaste grunnsteinane i vestleg musikk, og blir ofte kalla pulsen i musikken. Men kva er eigentleg rytme? På kva måte har rytmen vore med på å forme og NOV. utvikle dei ulike musikksjangrane, og korleis kan ein definere noko som er så omfattande? Tommy Tee har vore sentral i den norske hiphopscena sidan 80-talet både som artist og produsent. Komponist, trommespelar og perkusjonist Ole Hamre står bak fleire nyskapande musikkprosjekt innanfor ei rekkje ulike sjangrar. Professor i musikkvitskap Anne Danielsen har skrive bøker og forska på rytme og groove i popmusikken. No møter dei musikkjournalist Martin Bjørnersen til samtale. ONSDAG

15.

Arrangementet er del av serien «Musikklære». zzkl. 18.00


Program

Landområda nord for polarsirkelen er ikkje berre ein del av Noreg reint geografisk. Førestillinga om nordmenn som eit folk som erobrar isen har vore ein viktig del av forteljinga om oss. Dei siste hundre åra har Arktis og Nordpolen gått frå å vere ein farleg og mytisk stad, til å bli eit globalt bilete på klimaendringane. Frå å vere eit isøyde som skulle erobrast av eventyrarar og nasjonalheltar, har det blitt eit område som må vernast for å stogge den smeltande isen. «Arctic Imagination» er eit internasjonalt formidlingssamarbeid mellom seks bibliotek på tvers av Atlanterhavet. New York Public Library, Det Kongelige bibliotek i København, Grønlands Landsbibliotek, Nasjonalbiblioteket i Sverige, Stockholm Stadsbibliotek og Nasjonalbiblioteket i Noreg arrangerer i haust ei rekkje samtalar og føredrag om Arktis som stad og som førestilling i litteraturen, historia og samfunnet, og om utfordringane og ansvaret som står framfor oss. Les meir om prosjektet og sjå historisk materiale frå dei ulike biblioteksamlingane på arcticimagination.com.


FOTO:FRIDTJOF NANSEN NASJONALBIBLIOTEKET

Nasjonalbiblioteket

Hav som stig, is som smeltar Maja Lunde og Christian Bjørnæs

Havet har forma folk og land i Noreg sidan det fyrste mennesket sette beina sine mellom fjell og fjordar. Kva gjer vi om havet i framtida blir ein fiende? Korleis blir livet under vatn påverka NOV. av isen som smeltar i nord, og kva skjer i verda når temperaturane stig? Maja Lunde er i haust aktuell med den andre boka i ein varsla klimakvartett. I romanen Blå skildrar ho ei nær framtid der havet stig og tilgangen på drikkevatn på same tid blir mangelvare. Kommunikasjonsdirektør i CICERO, Christian Bjørnæs, har i bøker som Klima forklart og State of the Poles arbeidd for å formidle kunnskap om klimaendringane. No møter dei redaktør ved Nasjonalbiblioteket, Hilde Østby, til samtale. ONSDAG

15.

Arrangementet er ein del av det internasjonale biblioteksamarbeidet «Arctic Imagination». zzkl. 20.00


Program

Design: Tank

UTSTILLING | 13. oktober 2017–20. januar 2018

I Nasjonalbibliotekets samling finst nokre sjeldne objekt som forfattarar og andre kulturpersonar har laga i barne- og ungdomsåra. Mellom anna teikningar, skolestilar, skodespel, handlaga aviser, kladdebøker, miniatyrbøker og eit heilt eineståande fyrstikkteater!

Fredag 13. oktober historikar Reidar A barnleg kreativitet. O laurdag 14. oktober


Forfattarars kreative barndom

r kl. 18: Forfattar og illustratør Anna Fiske og idéAasgaard møter Liv Gulbrandsen til ei samtale om Omvising i utstillinga fredag 13. oktober kl. 17 og r kl. 13.

André Bjerke Bjørnstjerne Bjørnson Arne Garborg Ebba Haslund Cecilie Løveid Sigbjørn Obstfelder Sigrid Undset Henrik Wergeland Ivar Aasen


FOTO: BENT R. SYNNEVÅG

FOTO: PER MANING/FORLAGET OKTOBER

Program

På barrikadane

Thorvald Steen og Olaug Nilssen Engasjementet til forfattar Ebba Haslund stakk djupt. Ho heva røysta for feminismen, internasjonal politikk og forfattarars rettar. I høve Haslunds 100-årsjubileum spør vi: Kva NOV. saker blir det kjempa for i litteraturen i dag, og korleis? Og har forfattarar eit særleg ansvar for å løfte pennen til kamp? Thorvald Steen og Olaug Nilssen er aktuelle med bøker som gjev røyst til dei som ikkje sjølve kan kome til orde. Steen sto ofte på barrikadane med Haslund, og det sterke samfunnsengasjementet viser seg òg i romanen Det hvite badehuset, som kom i haust. Nilssen har frå før skapt debatt med boka Kjøkkenbenkrealisme. Med Tung tids tale stemmer forfattaren i med den kraftfulle røysta til ei mor som står opp for ein son med autisme. No møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om aktivisme og litteratur før og no. Etter samtala les skodespelar Øystein Røger eit utdrag frå Ebba Haslunds upubliserte roman Kvinnens verden. FREDAG

17.

zzkl. 18.00


Nasjonalbiblioteket

Gamle kjelder, nye triks Slektshistoriedag

I Nasjonalbibliotekets samlingar finst historia om dei som levde før oss. Denne laurdagen samlast ekspertar frå Norsk lokalhistorisk institutt, Slekt og Data og Nasjonalbiblioteket NOV. for å halde føredrag og demonstrere nye måtar å finne fram i gamle kjelder på. Forfattar Toril Brekke, som har skrive ei rekkje historiske romanar, kjem for å fortelje om forfattarskapen sin, og om korleis ho har arbeidd med kjeldematerialet. LAURDAG

18.

zz kl. 11.00-15.00


79,-

Norges - og kanskje verdens - første kriminalroman ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. I gruvebyen Kongsberg har maskinbygger Roolfsen forsvunnet. Er han virkelig drept, og hvor er i så fall liket?

79,-

Hva skal til for å bli en morder? Når tar man det første skrittet mot avgrunnen? Hanna Winsnes var en kjent kokebokforfatter, men under pseudonymet Hugo Schwartz skrev hun i 1844 en av Norges første kriminalfortellinger i bokform. I salg hos bokhandlere, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no


FOTO KRISTENSEN: PRESS FORLAG, FOTO OUSLAND: THOMAS ULRICH

FOTO: FRIDTJOF NANSEN NASJONALBIBLIOTEKET

Nasjonalbiblioteket

I spora etter polare heltar

Monica Kristensen, Børge Ousland og Siv Frøydis Berg Dei var nasjonale heltar og bygde den norske sjølvkjensla med sine dramatiske ekspedisjonar over den aude isen. Fridtjof Nansen og Roald Amundsen var blant dei aller NOV. fyrste som sette sine bein i det ukjende nord. I dag er ikkje det kalde arktiske landskapet like framandt, men eventyret finst der framleis. Børge Ousland er ein av dei fremste poleventyrarane i vår tid. I ei av dei mange bøkene han har skrive om turane over isen, I Nansens fotspor, skildrar han den gongen han følgde ruta frå Fram-ekspedisjonen i 1890. Polfarar, glasiolog og forfattar Monica Kristensen er òg godt kjend med det polare landskapet. I vår lanserte ho i boka Amundsens siste reise nye teoriar om kva som hende då Amundsen sporlaust forsvann i isen nord for Svalbard i 1928. No møter dei idéhistorikar ved Nasjonalbiblioteket, Siv Frøydis Berg, til samtale om polarheltar før og no. MÅNDAG

20.

Arrangementet er ein del av det internasjonale biblioteksamarbeidet «Arctic Imagination». zzkl. 19.00


Program

Det nasjonale minnet

Riksarkivet i et norsk minnehistorisk nettverk En moderne nasjonalstat er utstyrt med et nett av institusjoner, biblioteker og arkiver, som forvalter et lands dokumentariske arv. Hvordan forholdet er mellom de ulike NOV. institusjonene og hva som skiller bibliotek og arkiv fra hverandre er mindre klart. I dette foredraget vil historiker Åsmund Svendsen belyse dette spørsmület med utgangspunkt i sin bok Arkivet. En beretning om det norske riksarkivet 1817-2017. Boken og foredraget kommenteres av førsteamanuensis Ulrike Spring, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. TIRSDAG

21.

zz kl. 13.00-15.00


FOTO: PARAGON/NASJONALBIBLIOTEKET

Alle Nasjonalbibliotekets arrangementer er gratis og uten forhåndsreservasjon, om ikke annet er oppgitt. Ved stor pågang strømmer vi til andre rom i biblioteket, og arrangementene kan følges over hele landet på nb.no/direkte


Program

UTSTILLING I NASJONALBIBLIOTEKET

BLI LYS!

Skapelsesberetningen i bilder I en tid hvor enden kan virke truende nær, kaster Nasjonalbiblioteket et blikk på begynnelsen. Utstillingen Bli lys! fordyper seg i visuelle fremstillinger av den jødisk-kristne skapelsesberetningen i bibler fra trykkekunstens tidlige år. Kunnskapens tre og livets tre. Lyset og mørket. Mannen og kvinnen med eplet, ribbenet og slangen. Apen, hjorten, løven og reven. Symbolene i bildefortellingene om vår egen skapelse er mange og har, på tvers av religiøs tilhørighet og livssyn, formet vår kultur. Men hva betyr de? Hvordan kan vi lese disse bildene i dag? Gjennom nærlesing søker utstillingen Bli lys! å åpne opp for kunnskapen som ligger bakt inn i skapelsesberetningens symboler og analogier. Samtidig har bildene en estetisk kraft som kan vekke glimt av lys i den mørke årstiden. 


Nasjonalbiblioteket

Bibelbilete

Kristin B. Aavitsland og Alf Kjetil Walgermo Kva rolle har Bibelen hatt i kunsthistoria? Korleis har bilete forma folk si tru og tolking av Bibelen, og korleis viser bibelforteljingane seg i kunst og kvardag i dag? NOV. Kristin Bliksrud Aavitsland er kunsthistorikar og professor i kyrkjehistorie og mellomalderkultur, og har skrive fleire bøker og artiklar om den visuelle og den kristne kulturhistoria. Journalist og forfattar Alf Kjetil Walgermo er aktuell med boka Røff guide til Bibelen, der han gir lesaren historiske og populÌre vegar inn i Det gamle og Det nye testamentet. No samtaler dei om framstillingar av bibelforteljingane til ulike tider, og om korleis dei har prega kultur og samfunn. TYSDAG

21.

zz kl. 19.00


Program

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, NOV. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i utstillinga eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre. ONSDAG

22.

FOTO: FRIDTJOF NANSEN NASJONALBIBLIOTEKET

zz kl. 14.00

Det litterære Arktis

Liv Lundberg og Henning Howlid Wærp I den norske polarlitteraturen er Arktis ein stad lang borte, eit eventyr i eit farleg og audt landskap. Men nord for polarsirkelen har òg fire millionar menneske sin heim. Kva rolle har NOV. førestillinga om det arktiske spelt i den norske kulturhistoria? Og korleis viser nordområda seg i norsk litteratur? Litteraturprofessor Henning Howlid Wærp har i forskingsprosjektet «Arctic Modernities» og i boka Arktisk litteratur som kom i haust, mellom anna sett nærare på litteratur om og frå Arktis. Forfattaren Liv Lundberg underviser ved forfattarstudiet i Tromsø, og har i fleire av sine dikt reflektert rundt det arktiske med både eit konkret og eit symbolsk blikk. No møtest dei til samtale om litteraturen frå og om nord, og om Arktis som noko framand og noko nære. ONSDAG

22.

Arrangementet er ein del av det internasjonale biblioteksamarbeidet «Arctic Imagination». zzkl. 19.00


FOTO: FREDRIK ARFF

Nasjonalbiblioteket

En ny tid

Gerd Liv Valla om samfunn og arbeiderbevegelse i Norge etter 1917 «Det var den store eksplosion i øst – den russiske revolution – som maatte til for at skape en lysning i mørket.[…]. Men endnu idag kan ingen si, hvilke resultater denne NOV. mægtige fredsaktion vil føre til.» Den russiske revolusjonen fikk følger langt utenfor egne landegrenser. I Beretning for aaret 1917 fra Arbeidernes faglige landsorganisation omtales revolusjonen som starten på en ny tid også i Norge. Hvilke virkninger fikk revolusjonen i det norske samfunnet, og ikke minst for den norske arbeiderbevegelsen? Statsviter og tidligere LO-leder Gerd Liv Valla går i dette foredraget nærmere inn på 1917 i Norge og revolusjonsvinden fra øst. TORSDAG

23.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen, og er flyttet fra september. zzkl. 19.00


Program

Skaldelære

Liv Gulbrandsen framfører den yngre Edda Den yngre Edda, skriven av Snorre Sturlason omkring år 1220, er ei hovudkjelde til kunnskap om norrøn mytologi og skaldskap. Her finn vi ei samla framstilling av den norrøne NOV. gudelæra, med meisterlege gjenforteljingar av dei gamle mytane, så som Tors fiske og Balders død. Liv Gulbrandsen har sveitta og studert gudar og kenningar, og tek oss no med på ei forrykande reise frå urtida via Ragnarok til livet i Åsgard. Gulbrandsen har tidlegare gjort suksess med mellom anna Knausgårds Min kamp på 90 minutt og Fifty Shades of Grey på 50 minutt, men no er det altså Edda som skal til pers. Gulbrandsen skulle eigentleg ha framført dette føredraget i september, men grunna ei uheldig hending med ein sykkel, ein rørleggjar og ein hund gjekk det ikkje heilt som planlagt. Men no kjem ein ny sjanse! FREDAG

24.

zzkl. 18.00


Nasjonalbiblioteket

Tida i historia

Føredrag ved Helge Jordheim Historikarar arbeider med tida, både som material og som ein måte å organisere hendingar og erfaringar på. Tid er ein NOV. føresetnad for å lage samanhengar, og etablere årsaker og verknader. Men tid er òg i seg sjølv historisk: Menneske til ulike tider har erfart og organisert tid på ulike måtar. Kva er gjeldande tid? 6000 år sidan skapinga, 13 milliardar år sidan byrjinga på universet, eller den moderne tidsalder med sine 300 år? Er den historiske tida den same overalt, eller avhengig av geografi og kultur? ​ Professor i kulturhistorie Helge Jordheim er involvert i fleire forskingsprosjekt som undersøkjer tid i lys av mellom anna globalisering og geologi. No gjev han oss ei innføring i korleis historikarar nyttar tid og samstundes lagar ho.  LAURDAG

25.

Arrangementet er ein del av serien «Historisk». zzkl. 14.00

Oslo havn 26. november 1942 Fotografi og deportasjon

Lenge var det ingen fotografi å finne frå deportasjonen av norske jødar. Fyrst femti år etter krigen dukka det opp eit, takka vere ein iherdig journalist. I 1994 blei det publisert NOV. eit dunkelt bilete av ei menneskemengd på Vippetangen, skodande ut mot eit lasteskip i disig skumring. Sidan har dette biletet tent som ikon for deportasjonen, i alt frå aviser og bøker til filmar og kunstverk. Det er no 75 år sidan denne hendinga og Nasjonalbiblioteket inviterer historikarar og filosofar til felles seminar, der det også blir framvising av materiale. MÅNDAG

27.

zzkl. 10.00-16.00


Program

Fra Sydpolen til Borneo

Norsk ekspedisjonsfilm: Boklansering og filmvisning Den tiende utgivelsen i Nota bene, Nasjonalbibliotekets vitenskapelige skriftserie, er antologien Small Country, Long Journeys: Norwegian Expedition Films, som tar for NOV. seg norsk ekspedisjonsfilm fra Amundsens sydpolekspedisjon til Heyerdahls ferd med Kon-Tiki. Én av filmene som behandles er den norske antropologen Carl Lumholtz’ In Borneo, the Land of the Head-Hunters fra hans tid i Borneo i 1915-1917. Fotograf og Lumholtzekspert Ann Christine Eek innleder før visningen av den nylig digitaliserte filmen. TIRSDAG

28.

FOTO: 1NASJONALBIBLIOTEKET

zzkl. 13.00-15.00


Nasjonalbiblioteket

Bibliotek i utvikling Haakon Nyhuus-seminaret 2017

Ei av oppgåvene til Nasjonalbiblioteket er å føre vidare arven etter bibliotekpioneren Haakon Nyhuus, gjennom å utvikle biblioteksektoren. I dei siste fem åra har NOV. Nasjonalbiblioteket gjeve over 100 millionar kroner i stønad til utviklingsprosjekt. Dette har bidrege til at norske bibliotek framleis er i front når det gjeld nyskaping og nytenking. Delar av det utviklingsarbeidet som går føre seg ute i biblioteka blir no presentert på dette opne seminaret. Sjå fullt program på bibliotekutvikling.no. ONSDAG

29.

zzkl. 12.00-15.30

Sirkelsporten

Jan Erik Vold, Eldar Høidal og Cathrine Sandnes «rundt skøytebanens hvite / oval, en klokkeskive» skriv Jan Erik Vold i norsk skøytesports eiga diktsamling, En sirkel is. Vold vaks opp fem hundre meter frå Bislett NOV. stadion, der han noterte rundetidene til mange av dei aller største skøyteheltane medan dei sklei over isen. Den livslange skøyteentusiasmen deler han med historikar Eldar Høidal som har skrive historia til skøytesporten i boka To indre og vekk me’n. No møter dei redaktør Cathrine Sandnes til samtale om skøytesporten før og no, i det andre arrangementet om norsk vintersporthistorie på Nasjonalbiblioteket i haust. TYSDAG

28.

zzkl. 19.00


Program

Moderne populisme

En arv fra antikk retorikk og politikk? Journalist Simen Ekern kommer høsten 2017 ut med en bok om populisme, som forfatteren selv vil presentere. Han følges opp av professor Mathilde Skoie som vil NOV. snakke om retorikken som et politisk verktøy i antikken, og antikkhistoriker Jon Iddeng om populisme og maktpolitikk i republikkens og keisertidens Roma. Diskusjonen blir ledet av professor Rasmus Brandt. Billetter kr 100 (50 for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps) ONSDAG

29.

Arr: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00-20.00

En reise med blyant og pensel Lansering av NB kilder

Sommeren 1856 foretok kronprins Karl en hyllingsreise i Norge. Med på turen var den svensk-sveitsiske offiseren og bildekunstneren Fritz von Dardel, seinere kjent som Sveriges NOV. første tegneserieskaper. Han etterlot seg et praktfullt manuskript der han skildrer reisen i ord og tegninger. Nasjonalbiblioteket utgir nå denne godbiten i skriftserien NB kilder. Forskningsbibliotekar Audun Renolen Aasbø forteller om forfatteren, viser fram manuskriptet og presenterer den nye utgivelsen, mens kunsthistoriker Caroline Serck-Hanssen holder et rikt illustrert foredrag om bildekunstneren Dardel. TORSDAG

30.

zzkl. 18.00-19.30


Nasjonalbiblioteket

Software Carpentry

Kurs i korpusanalyse med Jupyter Notebook Kurset tar for seg hvordan forskere kan finne fram i data og lage egne data. Python og Jupyter Notebook blir brukt som verktøy for å analysere tekster i DES. Nasjonalbibliotekets digitale samling av bøker og aviser. Kurset retter seg mot forskere innenfor språk- og litteraturvitenskap, historie, idéhistorie og medievitenskap. Avhengig av deltakernes interesser presenteres eksempler på analyser knyttet til betydning og betydningsendringer, historisk begrepsutvikling og litterær analyse. Alle deltakere må ha med egen datamaskin. For påmelding, se nb.no. Begrenset antall plasser. FREDAG

1.

zzkl. 10.00-14.30


Program

Kva skal vi med historie? Føredrag ved Erling Sandmo

Kva fortel fortida oss om kven vi er i dag? Menneskja handlar og lever i fellesskap og samfunn som mellom anna byggjer sin identitet på korleis DES. vi tolkar og skriv historia. Kva funksjon har historia hatt i samfunnet før oss, og kva funksjon har ho i dag? Historieprofessor og forskar II ved Nasjonalbiblioteket, Erling Sandmo, tok i boka Tid for historie (2015) for seg historia si eiga historie. No ser han nærare på kvifor det er så viktig å forstå fortida, og korleis historie verkar i eit samfunn. LAURDAG

2.

Arrangementet er ein del av serien «Historisk». zzKl. 14.00

Skrekk og håp

Skremme- og trøstebilder Religiøse bilder som kobles til politiske hendelser eller menneskers sorg og glede har gjennom tidene både forsterket frykt og gitt trøst. Kunsthistoriker Oddbjørn DES. Sørmoen har arbeidet med religiøs kunst og arkitektur hos Riksantikvaren og English Heritage. Nå ser han på folkelige religiøse bilder som fra slutten av 1800-tallet ble hengt opp på bedehusvegger og i private hjem. Historiker Bente Lavold fra Nasjonalbiblioteket diskuterer bilder og kart som politiske verktøy i kirkebiblene som nordiske reformasjonskonger trykket på 15- og 1600-tallet. Hva er sammenhengen mellom apokalyptiske dyr i biblene og propagandabrosjyrer om tyrkernes grusomheter? MANDAG

4.

Seminaret er en del av fagformidlingsserien «Bilder som kilder». zzkl. 14.00-16.00


FOTO: JONAS BENDIKSEN, FORLAGET PRESS

Nasjonalbiblioteket

Det sublime bildet

Joachim Trier, Jonas Bendiksen og Kåre Bulie Hva er det sublime i et bilde? Og hvilken plass har det i moderne film og fotografi? Filmregissør Joachim Trier og Magnumfotograf Jonas Bendiksen jobber i frontlinjen DES. av sine felt. I høst er de begge aktuelle med prosjekter som tangerer det religiøse og det overnaturlige. Bendiksen har de siste årene reist jorden rundt for å formidle historier fra den virkelige verden. I sitt siste prosjekt, Det siste testamente, møter han personer som ser seg selv som Messias. Med den paranormale thrilleren Thelma beveger Trier seg i nye retninger, der han utfordrer både sjangerens grenser og sitt eget repertoar. Nå møter de kunstkritiker Kåre Bulie til samtale om det sublime i visuelle kunstformer, og hvordan bilder kan skape resonans hos et større publikum. MANDAG

4.

zzkl. 19.00


Program

Periferiens kunnskapshistorie Niels Hertzberg og Catharine Hermine Kølle

Catharine Hermine Kølle (1788-1859) og Niels Hertzberg (1759-1841) bodde i hver sin sidearm av Hardangerfjorden, i Ulvik og Ullensvang. Hertzberg var presten som hadde DES. forlatt ungdomsdrømmen om å bli landmåler. Kølle realiserte i voksen alder utferdstrangen sin ved å gå til Sverige, Danmark, Tyskland og Italia. Begge har etterlatt seg mye kunnskap i form av kart, tekster og tegninger. Hvordan var deres liv forbundet med internasjonal vitenskapsproduksjon? Kristina Skåden er postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. TIRSDAG

5.

zzkl. 13.00–15.00

Kritikken av Bazarovs barn

Jahn Thon, Bernhard Ellefsen og Kaja Schjerven Mollerin Høsten 1983 utga Kaj Skagen Bazarovs barn, et kompromissløst oppgjør med 1970-tallets politiske litteratur. Boka utløste en av de heftigste diskusjonene i norsk litteraturhistorie DES. om forholdet mellom litteratur og politikk. I Dagbladet skrev Hans Fredrik Dahl at Skagen kjørte i «brune spor» og at han ville «reetablere det kultursyn som har ligget nede siden 1945». Professor emeritus Jahn Thon, kritiker i Morgenbladet Bernhard Ellefsen og Kaja Schjerven Mollerin samtaler om boka og debatten som fulgte. TIRSDAG

5.

Arrangementet er del av serien «Litteraturkritikkens historie». zzkl. 19.00


Nasjonalbiblioteket

Sound, search and movement Fagseminar

I forbindelse med samarbeidsprosjektet SoundTracer inviterer Nasjonalbiblioteket og Institutt for musikkvitenskap (UiO) til et fagseminar om ny søketeknologi og DES. lyddatabaser. SoundTracer fokuserer på bruk av håndbevegelser til søking og navigering, og er forankret i skjæringspunktet mellom musikkvitenskap, kognisjon og informatikk. Førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius og forsker Olivier Lartillot er blant innlederne på seminaret. Seminarets arbeidsspråk er engelsk. ONSDAG

6.

zz kl. 13.00–16.00


Program

Nordic Women in Film Lansering av nettportal

Nettsida NORDIC WOMEN IN FILM er eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Svenska Filminstitutet og Københavns universitet. Det blei etablert for å synleggjere DES. den store breidda av roller kvinner har hatt i filmbransjen, og sider ved den nordiske filmhistoria som ofte er blitt marginaliserte. På dette seminaret vil blant anna den nye nettsida bli presentert. Sida inneheld artiklar om fleire hundre norske kvinnelege filmarbeidarar, og er laga i samarbeid med leiande norske filmforskarar og –skribentar. TORSDAG

7.

zzkl. 13.00–15.00

Arrangering

Sandra Kolstad, Karl-Johan Ankarblom, Erlend Skomsvoll og Per Husby Arrangøren er kanskje den mest usynlege aktøren i den ferdige produksjonen, trass i at ho eller han er hjernen bak den musikalske dramaturgien. Korleis råkar den gode DES. musikken oss? Kva slags verkemiddel og moglegheiter finst i arrangøren si verktøykasse? Sandra Kolstad har etablert seg som ein eksperimentell popmusikar med fleire kritikarroste utgjevingar bak seg. Jazzmusikar og komponist Erlend Skomsvoll har samarbeidd med orkester og musikarar i Noreg og internasjonalt, og den svenske arrangøren Karl-Johan Ankarblom har ei rekkje skandinaviske og internasjonale artistar på kundelista si. No møter dei jazzpianist, orkesterleiar og musikkarkivar ved Nasjonalbiblioteket, Per Husby, til samtale. TORSDAG

7.

Arrangementet er del av serien «Musikklære». zzkl. 19.00


Nasjonalbiblioteket

Er menneskerettigheter udemokratiske?

Fag-møter-folk-seminar om menneskerettigheter I sommer gikk debatten høyt om menneskerettighetene. De omfatter flere forhold nå enn før. Hvem er det egentlig som bestemmer hva de DES. omfatter? Er menneskerettigheter juss eller politikk? Norges dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen, Erik Møse, innleder. Deretter blir det paneldiskusjon med sommerens debattanter, ledet av fagdirektør Anine Kierulf ved NIM. FREDAG

8.

Arrangør: Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM)

FOTO SKOMSVOLL: HELGE NORBAKKEN

FOTO: FRANCISCO MUNOZ

zzkl. 14.30–18.30


FOTO: HELGE NORBAKKEN

FOTO: HILDE BORG NESBAKK

FOTO: DANIEL WEISETH KJELLESVIK

Program

Dickie Dick Dickens-variasjoner Musikk av Erlend Skomsvoll (urfremføring)

Over 40 år etter at Rolf og Alexandra Beckers berømte kriminalsatire, Dickie Dick Dickens, ble sendt på norsk radio for første gang, er det duket for en radioteaterhistorisk begivenhet. DES. Basert på hørespillet med musikk av Maj og Gunnar Sønstevold, har komponist Erlend Skomsvoll bearbeidet, gjentolket, orkestrert, rekomponert og komponert ny musikk for to trompeter, horn, basun, tuba, forteller og gong. Musikken urfremføres av NyNorsk messingkvintett og skuespiller Ivar Nergaard. FREDAG

8.

Arrangementet er det siste i Nasjonalbibliotekets serie om Maj Sønstevold i forbindelse med hennes 100-årsjubileum. zzkl. 19.00


Nasjonalbiblioteket

Sju års jakt på Erik Bye

Hvordan sirkle inn en mann med hele jorden som tumleplass? Asbjørn Bakke brukte like lang tid på å skrive biografien om Erik Byes liv som The Beatles brukte på å spille inn alle sine plater. Han gikk inn i prosjektet i 2010 med en tro om DES. at det «bare var å skrive en lang artikkel», men oppdaget snart at det var adskillig mer krevende å finne puslespillbitene som skulle til for å kunne skrive en biografi om et 78-årig liv levd under høytrykk. Bakke forteller om hvordan han samlet inn et enormt kildemateriale og fikk en fortelling ut i andre enden. Foredraget kommenteres av Arnhild Skre. TIRSDAG

12.

Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket zz kl. 18.00-20.00


Program

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, DES. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i utstillinga eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre. ONSDAG

13.

LARS JORDE «JULEGILDE», 1895–96. MALERI. FOTO: NASJONALMUSEET

zz kl. 14.00

Sang og dans i det unge Norge Gjenopplev et juleball fra 1800-tallet

Christian Thaulows humørfylte beretning om et juleball på Gausdal prestegård i 1819 inneholder både sanger og danser, og viser at musikk preget fest og hverdag DES. blant høy og lav. Manuskriptet, som eies av Nasjonalbiblioteket, kommer nå i bokform på Dreyers forlag. Denne kvelden får publikum stifte nærmere bekjentskap med innholdet. På juleballet deltok sorenskriver T.H. Møinichen. Direkte etterkommer, Mons Michael Thommessen (fiolin), spiller komposisjoner av ham. Hans Olav Gorset (fløyter), Inga Gorset (fiolin) og Liv Glaser (klaver) deltar også, og Elizabeth Svarstad instruerer publikum i dans. Allsang. ONSDAG

13.

zzkl. 19.00-20.30


FOTO: KNUT UTLER

FOTO: GURI DAHL

FOTO: KETIL BORN

Nasjonalbiblioteket

Havella

Susanne Lundeng, Ove Larsen og Tuva Syvertsen Havella er ei lita and, ofte sett langs kysten i Nord-Noreg, og ho har gjeve namn til ein slått som er særeigen for Lofoten og Salten. Ein liten vals som hermar lyden til den vesle DES. fuglen. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Felespelar og komponist Susanne Lundeng er av dei fremste folkemusikarane i landet og har bidratt sterkt til å sette den nordnorske folkemusikken på kartet. I 2016 vann ho Spellemannprisen for plata 111 Nordlandsslåtter - hilsen Susanne Lundeng. Felespelar Ove Larsen var den fyrste som tok doktorgrad på nordnorsk folkemusikk, og er i dag professor i musikkvitskap ved Nord universitet. No møter dei felespelar og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale der dei gode historiene står i sentrum. FREDAG

15.

zzkl. 19.00


«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for


«Jeg har sett fortiden bli født!»

framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.

FOTO: JAN INGE LARSEN

– Vigdis Hjorth


For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no

NCHE

ET • IOTEK

LBIBL

SJONA N: NA

TA : ERIK TRYKK

EN AS

NILSS

DESIG

Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no

Høst 2017 | Program på Nasjonalbiblioteket oktober, november og desember  
Høst 2017 | Program på Nasjonalbiblioteket oktober, november og desember