INNLEDNING
førstnevnte sammenhengen mellom steder og forfattere. Med utgangspunkt i begrepet det litterære feminapolis analyserer Klok hvordan Camilla Collett, Amalie Skram, Sigrid Undset, Cora Sandel og Ebba Haslund gjør byen som sosial og materiell realitet til «en integrert del av skriveprogrammet». Analysen spenner over mer enn hundre års norsk litteraturhistorie og speiler gjennom ulike forfatterperspektiver samspillet mellom den litterære byen og moderniteten. Den andre og mer omstridte måten steder skaper forfattere på er tema for MARIANNE EGELANDS bidrag om forfattermuseet Aulestad, der Bjørnstjerne Bjørnson periodevis bodde fra 1875 til 1910, men som knapt noen gang ble et stabilt eller produktivt sted i forfatterens liv. Egeland viser hvordan Bjørnson hadde store planer for stedet og romantiske forestillinger om livet på landet. Både planer og drømmer falmet snart i møte med virkeligheten. Mørke vintre, dårlig økonomi, vennskap som sviktet og problemer i familien gjorde at eiendommen få år senere ble annonsert for salg – dog uten at kjøpere meldte seg. Lange utenlandsopphold i tida som fulgte, økte i mer enn én forstand avstanden mellom stedet og dikteren. Likevel – på tross av at mange kilder vitner om det motsatte – har aktørene bak Aulestad som forfattermuseum forsøkt å konstruere en sterk sammenheng mellom forfatteren, forfatterskapet og stedet, som Egeland analyserer kritisk med utgangspunkt i et bredt kildemateriale. Historie og fiksjon: «Et urolig ekteskap»12 Forholdet mellom fiksjon og historie er blitt beskrevet som nært, men samtidig problematisk. Det nære ligger på mange plan: Begge forsøker å gjenskape virkeligheter og gjøre dem tilgjengelige for leserne. Begge prøver å skape mening og orden i uoversiktlige datamengder. Begge bruker fortelling eller fortellinger som metode for å representere virkeligheten. På tross av disse likhetene, eller kanskje 12
Tittelen er inspirert av Lindblad 2018.
19