Ren Info Et informasjonsmagasin fra Narvik VAR
2013
Narvik VAR – hver dag
www.narvikvar.no 1
2
innhold
leder
Vanlige spørsmål… og svar.................. 3
Narvik VAR gir ut Ren Info en gang i året, slik at du som innbygger, skal få litt informasjon om hva vi i Narvik VAR jobber med. Målet med våre tjenester er at dere ikke skal merke oss, samtidig som vi gjerne vil at dere skal vite hvem vi er. Narvik VAR kan se tilbake på 2013 som et år hvor vi har fått sanert flere kortere ledningsstrekk fra Håkvik i sør til Bjerkvik i nord. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre nettet der det er nødvendig. I vinter vil vi ha to større prosjekter pågående i Håkvik og Hamarøybakken. Vi vil jobbe aktivt gjennom prosjektene for at belastningen skal bli så liten som mulig for beboere, bilister og innbyggere. I 2013 feiret vi at Narvik Kommune har hatt Renovasjonstjenesten 100 år, og i 2014 vil vi markere at Narvik VAR ble etablert for 10 år siden. Narvik VAR ønsker alle vår abonnenter en fin førjulstid – og husk fettvett !
Vis fettvett............................................ 4 Slik vil vi ha det..................................... 5 Fremdeles i Norgestoppen................. 6 Det er vi som er Narvik VAR................ 8 Vil ha næringsavfall...........................10 Pluggkjøring sikrer rene rør..............12 Sikrer godt vann på Vidrek...............13 Bjerkvik vannverk..............................14 Vannutdeling på lekeland.................16
Ren Info er produsert av Mediaguttan AS Tekst og foto: Jørn Indresand Grafisk produksjon: Sture Pettersen
Med hilsen Trude Bertnes Daglig leder Narvik VAR
Bare et lite klikk unna
H
vis det er noe du lurer på angående vann, avløp eller renovasjon, finner du det aller meste på www. narvikvar.no. Her kan du laste ned skjemaer for gravemelding, vannmålermelding og skjema for bytte av dunk, for å nevne noe. Du finner og oversikt over prosjekter, gebyr prisliste med sammenlikning av gebyr mot andre kommuner, tømmekalender for innhenting av søppel og telefonnummer og komplett oversikt over alle ansatte og deres kontaktinfo. Vi har og lagt ut våre hovedplaner for vann og vannmiljø (avløp) som gir oversikt over kommende aktiviteter og tidspunktene for disse. Du finner og linker til aktuelle fagforumer samt lover og regler.
“Narvik VAR er bare et lite klikk unna”
Narvik VAR KF Vann, avløp, renovasjon
2
2
Besøksadresse: Teknisk rådhus Brannbakken 1 Postadresse: Narvik VAR KF, Narvik kommune, 8512 Narvik
www.narvikvar.no
Vakttelefon: 901 16 300 Tlf.: 76 91 37 00 • Faks: 76 91 35 51 Åpningstider: 08:00 til 15:00 E-post: postmottak@narvikvar.no
Vanlige spørsmål til Narvik VAR Tove Elstad på Narvik VAR er den blide stemmen du møter når du ringer 76 91 37 00. Hun får masse spørsmål fra abonnenter. Her er de meste vanlige: Hvorfor er ikke avfallsdunken min tømt? Det kan være mange årsaker til dette og som oftest er det en god grunn. Det kan være at biler eller tilhengere står i veien, dunken er ikke satt ut til rett tid, forsinkelser på ruta, dårlig brøyting. Hvis det er større problemer i et område legger vi ut info på www.narvikvar.no, eller varsler vis SMS. Hvorfor er vi fri for vann? Det kan være flere årsaker til det. Ved lekkasjer eller akutte problemer vil vi ikke kunne gå ut på forhånd, Ved vannavstegning eller planlagt arbeid vil alle få beskjed enten via SMS-varsling og/eller i posten. Hvor får vi tak i bioposer og grønne spann for matavfall? Du kan knyte en biopose på matdunken din når du har tømming. Da legger reno-
vatørene igjen en ny rull til deg. Du kan også hente bioposene selv i 1. etasje på teknisk rådhus (ved brannstasjonen). Her finner du også grønne spann for matavfall og poser for farlig avfall. Hvordan gjør vi med slamtømming (septik)? Vi har egne biler som tar seg av dette. Vi annonserer med ukenummer og tømmeområde før tømmingen starter. Hvor finner jeg miljøstasjonene i Narvik? I Narvik har vi 14 miljøstasjoner plassert ut i hele kommunen. Nærmere beskrivelse av plassering finner du på www.narvikvar. no under renovasjon. Hva kan vi tømme i brennbartbeholderen? Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støvsugerposer, kluter, lær, gummi,
oppvaskbørster, støvler, sko, hundeposer med innhold og små mengder isopor. Se www.narvikvar.no under renovasjon og kildesortering for mer info. Hvor henvender vi oss i forhold til gravemelding? Det er gravemeldingsplikt i hele Narvik kommune, det vil si, alle som skal grave i offentlig eller privat grunn skal søke om tillatelse. Fastsatt søknadsskjema benyttes. Skjema finner du på www.navikvar. no. Kart for å markere graveområdet kan hentes på Narvik kommunes hjemmeside. Hvor på tomta mi finner jeg mine private stikkledninger? Her kan du ringe Torun Eide, tlf 76 91 37 23 eller Leif Framnes, tlf 76 91 37 18. Du kan også sende e-post direkte til dem på torunn@narvikvar.no eller leif@narvikvar.no.
Når får du direkte varsling fra Narvik VAR For å nå ut bredest mulig ved varsel om vann avstengninger, rengjøring av ledningsnett og annen viktig informasjon, benytter Narvik VAR seg nå av telefonvarsling direkte til abonnentene. Varsling skjer ved at det sendes ut automatisk talemelding til alle fasttelefoner, og en SMS til alle mobiltelefoner som er registrert på de adressene det gjelder. – Dette er en veldig effektiv måte å varsle abonnenter hvis det oppstår lekkasjer, stenging eller andre avvik i områder av byen. Da kan vi velge ut alt fra enkelthus, gater, bydeler, eller hele
kommunen om nødvendig å sende ut en beskjed beboere i de aktuelle områdene, sier Torunn Eide. Ved noen tilfeller er det vanskelig å nå fram med informasjon. Dette gjelder for eksempel når telefon er registrert på firma, ved manglende flyttemelding, når abonnenter har hemmelig telefonnummer og når abonnenter har postboksadresse. – Det er derfor viktig at innbyggerne sjekker om de er oppført i 1881 med korrekt adresse og telefonnummer, da vi henter informasjon herfra, sier hun.
Nå får du varsling direkte på telefonene fra Narvik VAR ved stenging av vann eller andre avvik.
Ren Info 2013 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF
3
2
Ikke kast fettet ditt i avløpsvasken eller i do. Det tetter rørene – både dine egne og alle de som fører kloakk til renseanleggene. Fett og andre matrester er også med på å holde liv i alle rottene som lever i kloakken.
Ikke kast fett i avløpet F
rank Berntsen har ansvar for vannog avløp hos Narvik VAR. Han vet at jula er høysesong for fett i avløpet. – Dette er et stort problem. Spesielt i julehøytiden ser vi en stor økning av mengde fett i avløpssystemet. Det tetter rørene og skaper masse ekstra arbeid for oss. I tillegg bidrar alt fettet i avløpssystemet til at rottene lever herrens glade dager og formerer seg styggfort. Et rottepar kan få 1000 unger i løpet av et år hvis
2
4
mattilgangen er god, sier han. – Er det mye rotter i avløpet? – Ja, det er mye rotter, og vi jobber kontinuerlig med å holde dem i sjakk, men så lenge de får matrester og fett servert på gullfat så er det vanskelig. Derfor ber vi innstendig folk om å ikke kaste fett i avløpet, sier Berntsen. – Hva skal folk gjøre med fettet fra matlagingen? – Fettet stivner når det blir avkjølt, og
www.narvikvar.no
da er det ganske enkelt å kaste det i matavfallet. Hvis det er flytende går det an å samle det i melkekartonger før det kastet. – Hva med matkvern? Er det tillat? – Nei, i Narvik er det ikke lov å bruke matkvern for å kvitte seg med matavfal. Det skaper trøbbel i avløpssystemet. Jeg anbefaler derfor de som eventuelt har installert matkvern i vasken sin om å koble den fra. Det bidrar til tette rør, både for dem selv og oss, sier Frank Berntsen.
Slik blir du kvitt fettet Fett skal ikke skylles i do eller i vasken. Her er gode tips om hvordan du blir kvitt fett fra matlaging. Fettrester i stekepannen Ha alltid som regel at du skal tørke ut fettrester med papir fra stekepannen etter at du har brukt den. Det gjør det mye enklere å rengjøre stekepannen. Du slipper også grisete oppvaskkum etterpå. Tørkepapiret med fett kaster du i posen for matavfall Ribbefett Etter at du har stekt juleribba, kan du la stekebrettet med fett stå til den blir kald. Da vil fettet stivne og du kan lett skrape av fettet og putte i posen for matavfall Bruk tørkepapir for å få med siste rest av fett før du vasker stekebrettet i oppvaskkummen. Pinnekjøtt Fett i kasserollen etter koking av pinnekjøtt stiver når det blir avkjølt. Skrap ut fettet og kast det i posen sammen med matavfall. Bruk tørkepapir for å få med siste rest av fett før du vasker kasserollen. Julebakst med smult, delfiafett og matfett Baking av julekaker som smultringer, fattigmann og rosettbakkels, kan gi deg en stor rest med matfett i kjelen. Dette fettet stivner når det blir kaldt og det kan kastes i matavfallet.
Har plassert ut rottegift over hele byen For å holde kontroll på rottebestanden i avløpssystemet er det plassert ut rottegift en rekke steder i Narvik. Dette blir håndtert av Rentokil. – Vi har et system på dette, og vi ser at vi klarer å holde bestanden sånn høvelig i sjakk, men vi trenger hjelp fra publikum til å holde avløpsrørene så rene som mulig, sier Berntsen, som også anbefaler folk å tenke på hvor de kaster fra seg matavfall. – Rotter tiltrekkes av mat, både i og utenfor avløpssystemet. Søppel skal i søppelbokser, sier han.
Fårikål og supperester Hell flytende matrester over i en tom melkekartong, teip igjen toppen og kast den i restavfallet. Du kan også putte kartongen i fryseren i et døgn, slik at matrestene stivner før du kaster den i avfallet. Frityrolje/store mengder matolje Frityrolje kan også helles over i en melkekartong eller flaskeemballasje og kastes i restavfall. Dersom du har store mengder med matolje, kan du samle opp dette i en plastkanne og levere det til gjenvinningsstasjoner/avfallsanlegg der du bor.
Ren Info 2013 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF
5
2
Slik ønsker vi det skal være Narvik VAR jobber kontinuerlig med å holde returpunktene i orden. Etter at det ble installert såkalte Molok avfallssystem er det blitt mye mer ryddig.
F
rem til nå er det fem returpunkter som har Molok. Dette er avfallsbeholdere som stikker to meter ned i bakken. Disse bidrar til mye renere returpunkter. – Det ser ut som om folk tar mer ansvar når det ser rent og pent ut, og jeg vil berømme folk som tar ansvar og hjelper til med å holde det ryddig på returpunktene, sier leder for renovasjon, Georg Johansen i Narvik VAR. – Hvorfor er det ikke slik over alt? – Vi vil gjerne ha det slik på alle returpunktene. Dessverre er det ikke alle steder det er praktisk mulig å få til. Det vi ønsker er at folk også tar ansvar på de stedene der de gamle konteinerne står. Det gjør hverdagen mye triveligere for alle, oppfordrer Georg Johansen.
– Slik vil vi det skal være på returpunktene, sier en fornøyd Georg Johansen i Narvik VAR.
Klart for vinter
Ønsker ny tomt i Bjerkvik Narvik VAR har mange forskjellige oppgaver. Blant annet har de ansvar for å spyle og klargjøre fontenen rundt Dama på Torvet for vintersesongen. Her ser vi Jan Børre Bergesen og John-Aage Torgersen.
2
6
www.narvikvar.no
Narvik VAR ønsker seg ny tomt til returpunkt i Bjerkvik. – Den plasseringen vi har i dag er ikke optimal, og vi vil derfor gjerne ha kontakt med lokale tomteeiere som kan hjelpe oss med å finne ny plass til returpunkt i Bjerkvik. Helst bør det være en plass om ligger litt sentralt og der det er mulig å grave ned Molok-konteinere, sier Georg Johansen i Narvik VAR.
Fortsatt i norgestoppen
Økonomileder Per-Inge Lyngvær er svært fornøyd med at Narvik kommer på 20. plass blant landets 431 kommuner når det gjelder gebyrnivå på vann, avløp og renovasjon.
Narvik VAR er landets 20. billigste kommune når det gjelder gebyrer på vann, avløp og renovasjon. Blant de 88 nordnorske kommunene er Narvik VAR nummer 3. Det er økonomisjef Per Inge Lyngvær stolt av.
I
2012 lå Narvik VAR på 23. plass. I år har de krøpet opp til 20. plass på listen over landets laveste gebyrer. Det tar Per-Inge Lyngvær som et tegn på at de gjør mye riktig. – Vi ser at vår måte å jobbe på gir resultater. For oss som bor i Narvik er det ekstremt hyggelige tall som presenteres, sier han. – Hva er årsaken til at Narvik ligger så godt an på denne listen? – Det har med at vi har hatt god økonomisk oversikt helt siden vi ble kommunalt foretak. Vi er også veldig kostnadsbevisst, noe som bidrar til lave gebyrer. Vi
Ikke hardt vann i Narvik Enkelte steder opplever man at vannet er hardt. Vann er et godt løsemiddel, og kan lett absorbere kjemikalier. Når vann absorberer magnesium og kalsium, særlig i områder med kalkstein, sier vi at det er “hardt”. På slike steder må man sørge for å ha salt i oppvaskmaskinen. I Narvik har vi ikke hardt vann, så her er det helt unødvendig å tenke på det.
er forsiktig og vi bestreber oss på å gjøre riktige investeringer til riktig tid. Vi har også et gjeng med særdeles dyktige medarbeidere som hver eneste dag bidrar til å løse oppgaver på en best mulig måte og på den måten sørger for å drive mest mulig effektivt og økonomisk. – Klarer dere å holde posisjonen de neste årene også? – Ja, det tror jeg, men vi har en del store utbyggingsprosjekter som står for døra i de nærmeste årene som nok vil påvirke gebyrene i Narvik, men vi bestreber oss på å holde dem så lav som mulig, sier Lyngvær.
Nytt system for avlesning av vannmålere Tidligere har alle som har hatt vannmåler vært nødt til å lese av målerstand ved nyttår og enten sendt det pr post eller vært nødt til å stikke innom Narvik VAR med avlesningen. Nå endrer man dette systemet slik at folk registrerer vannforbruket enten via nett eller via en sms-tjeneste. Vi har lenge hatt et ønske om å forenkle dette systemet. Nå blir det mye mer kundevennlig, sier Per Inge Lyngvær.
Ren Info 2013 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF
7
2
Foto: Rune Dahl
Det er vi som 2
8
www.narvikvar.no
er NarvikVAR Ren Info 2013 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF
9
2
Vi vil ha næringsavfal
Georg Johansen og hans kolleger på renovasjonsavdelingen til Narvik VAR vil gjerne hente næringsavfallet ditt. – Vi har kapasitet for mer avfall på dagens ruter derfor ønsker vi oss flere kunder, sier Georg Johansen.
T
idligere har Narvik VAR og Hålogaland Ressursselskap samarbeidet om innhenting av næringsavfall. Den avtalen opphørte i fjor. Det betyr at Narvik VAR nå kan tilby skreddersydde løsninger for byens næringsliv på egen hånd. – Vi har kapasitet til å hente næringsavfall på de bilene vi har ute i
2
10
dag. Det betyr at vi kan tilby et svært miljøvennlig og konkurransedyktig tilbud, sier Johansen. Georg Johansen og hans ansatte setter sterkt fokus på å tilby en kostnadseffektiv tjeneste. Det tjener alle på. – Ved å utnytte kapasiteten maksimalt klarer vi å holde renovasjonsgebyret så
www.narvikvar.no
lavt som mulig. Det er viktig for oss. – Hva med spesialavfall? – Vi har løsninger for alt av næringsavfall. Hvis det er noen med helt spesielle behov finner vi løsninger som er tilpasset hver enkelt kunde. Vi er løsningsorienter og yter maksimal service for våre kunder, sier Georg Johansen, som
llet ditt
Fretex er ute, UFF er inne For en tid tilbake avsluttet Fretex sin virksomhet på innhenting av brukte klær i Narvik. Det åpnet muligheten for UFF. – Fretex valgte å konsentrere seg om sine virksomheter Bodø og Tromsø. Dermed ble innsamlingskonteinerne i Narvik fjernet. Etter at Fretex ble borte har UFF fått plassere ut sine konteinere på enkelte av våre returpunkter. Vi har ikke noe direkte samarbeid med UFF. De ordner selv med tømming av containerne, men vi har lagt til rette for dem slik at narvikfolk kan innlevere klær til gjenbruk, sier Georg Johansen. PS: Oversikt over hvor containerne til UFF er plassert finnes på; www.narvikvar.no Informasjon om UFF finner du på www. uffnorge.org
Georg Johansen, Rolf Pettersen og Karl Inge Granmo i Narvik VAR er svært interessert i å hente avfall fra byens næringsliv.
kan tilby hentetjeneste av næringsavfall i hele Narvik kommune. – Vi har et utbredt rutenett og i løpet av en toukersperiode er vi innom hele Narvik kommune, noe som betyr en effektiv og forutsigbar avfallshåndtering for våre kunder, sier Georg Johansen som oppfordrer bedriftene til å ta kontakt med
ham hvis de ønsker tilbud på henting av næringsavfall. – Jeg kan treffes på telefon 905 88 234, sier han.
Husk!!! For at renovasjon skal foregår så hurtig og effektivt som mulig er det viktig at avfallsboksene står riktig vei. – Det er bare å følge pilen på boksen, sier Per Sverre Simonsen.
Ren Info 2013 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF
11
2
Skumgummiplugger renser vannrørene Narvik VAR KF foretar systematisk pluggkjøring og rengjøring av vannforsyningssystemet.
F
or å kunne tilby best mulig drikkevann til innbyggerne er det mange prosesser som vannet skal gjennom. Først og fremst handler det om å få så rent vann som mulig inn i vannbehandlingsanlegget. Deretter må vannet behandles med omsorg før det sendes ut i ledningsnettet. – Hvis vannrørene er rustet og full av skitt, hjelper det lite med rent vann ut fra vannbehandlingsanlegget. Derfor pluggkjører vi vannledningsnettet, forteller Frank Berntsen Pluggkjøringen foregår ved at man stenger av en strekning med vannrør for så å sette inn skumgummiplugger som spyles gjennom rørene med stort vanntrykk. Pluggene river opp og drar med seg skitt og rust som har samlet seg i rørene. – Vi kjører vann og plugger gjennom helt til det ikke er mer skitt igjen. Dette er en systematisk og kontinuerlig prosess som kjøres i hele kommunen. Nylig avsluttet vi pluggkjøring i Taraldsvik, så der kan vi skilte med skinnende rene vannrør, sier Frank Berntsen.
– Skumgummipluggen presses gjennom vannledningene med stort trykk og river da med seg skitt og rust som har festet seg i rørene, forteller Kjell E Johansen.
Vannet fra rørene inneholder mye skitt.
2
12
I andre enden av vannledningen står Odd Arne Jensen og Tore Dybwad klar til å ta i mot skumgummipluggen. Det skitne vannet presses ut og havner til slutt i denne beholderen før det sendes ut i avløpet.
www.narvikvar.no
Vannanlegget på Vidrek er topp moderne. I løpet av de siste årene er det gjort omfattende arbeid for å sikre friskt og godt vann til beboerne på Vidrek, forteller driftsoperatørene Kristoffer Kristiansen, Tore Dybwad og Odd Arne Nyborg.
I forbindelse med byggingen av nytt småkraftverk på Vidrek, ble det også bygget nytt vanninntak et stykke opp i elva. – Dette bidrar til at vi kan levere godt vann, sier Frank Berntsen.
Topp moderne vannverk I løpet av de siste årene er det gjort omfattende oppgradering ved vannverket på Vidrek. Det sikrer beboerne friskt godt vann hele året.
I
forbindelse med byggingen av nytt småkraftverk på Vidrek, ble det også bygd nytt inntak oppe i Vidrekelva. I tillegg er selve vannbehandlingsanlegget helt nyrenovert. – I de siste årene har vi gjort mye her
ute på Vidrek. Nylig ble UV-anlegget, som sørger for at det ikke er bakterier i vannet skiftet ut. I tillegg har vi installert et nytt system for overvåking av hvor mye humus, eller partikler det er i vannet. Alt dette overvåkes av sensorer og hvis det skulle oppstå unormale situasjoner vil anlegget stenge seg ned selv. I tillegg har vi full kontroll på alt via PC eller mobiltelefon, forteller Odd Arne Nyborg – Er dette et krevende anlegg å holde i drift? – Ja, det er ganske krevende. Det å ha vanninntak fra en elv er i utgangspunktet en utfordring. Vannføringen i elva kan
øke kraftig på svært kort tid. Mer vann fører til mer partikler i vannet, og da må vi sette i verk tiltak. Vi er også sårbar om vinteren. Hvis det blir lange kuldeperioder uten nedbør vil elva tørke inn. Da har vi et vannreservoar for et par tre dager i tilknytning til vannanlegget. Etter den tid må vi ta i bruk en brønn som vi har som nødløsning, sier han. – Så beboerne på Vidrek kan være trygg på at de har godt vann? – Ja, det kan vi love, smiler Odd Arne Nyborg.
Ren Info 2013 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF
13
2
Historien om vannproblemene i Bjerkvik er lang og broket. Allerede i 2004 startet de første utredningene for å løse problemet med dårlig vann. Går alt som Åse Soleng håper kan det nye vannverket står klart i 2017.
Til neste år er det ti år siden Åse Soleng begynte jobben med å få etablert ny vannkilde i Bjerkvik. – Det å skulle etablere en ny vannkilde er et svært omfattende arbeide og slik det ser ut nå kan det tidligst stå ferdig i 2017.
Det nærmer seg en D
et å etablere en ny vannkilde er et svært omfattende arbeid. De første årene etter 2004 ble brukt til å finne løsninger på forurensningsproblemene som skapte vannproblemene i Bjerkvik. – Det ble gjort en politisk beslutning om å utrede fem ulike alternativer til ny vannkilde. Dette er en svært tidkrevende prosess. Det er mange grunneiere som er berørt, og følgelig store demokratiske prosesser som skal følges, sier leder for plan og utvikling ved Narvik VAR, Åse Soleng. Nå foreligger det helt konkrete planer for ny vannkilde for Bjerkvikområdet. Løsningen man har falt på er å bore etter grunnvann ved utløpet av Vassdalselva. – Det er sterke indikasjoner på at vi her kan få en god og stabil vannkilde. Konsesjonen og nødvendige tillatelser er på plass fra NVE, men saken er påklaget, og ligger nå hos Olje og Energidepartementet som skal ta en endelig avgjørelse. Dersom klagen ikke tas til følge kan vi starte arbeidet med å etablere prøvepumping, sier Soleng.
2
14
Vannproblematikken i Bjerkvik har tatt lang tid og skapt mye hodebry for både innbyggere og Narvik VAR. Her fra en befaring ved det eksisterende vanninntaket i 2007.
www.narvikvar.no
Den nye vannkilden til Bjerkvik skal etableres like ved elvemunningen der Vassdalselva renner inn i Hartvikvannet.
n løsning i Bjerkvik Når kan nytt vannverk stå klart? – Det er fortsatt en omfattende prosess som gjenstår. Prøvepumpingen skal foregå over ett år. Til dette kreves det strøm frem til vannkilden, og pumpene må etableres i grunnen. Så må det permanente anlegget detaljplanlegges, og deretter kan byggingen av selve vannanlegget starte. Samtidig med detaljplanleggingen vil arbeidene med reguleringsplan for tilsigsområde starte opp Det betyr at vi tidligst kan være ferdig til sommeren 2017, sier Åse Soleng.
Tålmodige bjerkvikfolk Arbeidet med å få etablert en ny vannkilde i Bjerkvik har ”tiårsjubileum” til neste år, og det vil fortsatt drøye noen år før ny kilde er klar. Problemet med vannet i Bjerkvik er at det ved flom og store nedbørsmengder tilføres mye grums og løsmasser i elva. Det fører til at vannet blir «forurenset», noe som medfører at renseprosessen blir vanskelig. For å bøte på dette har Narvik VAR satt i verk rensing ved hjelp av klor i tillegge til UV. – Vi har god kontroll på vannet i Bjerkvik. Vannet er rent og bakteriefritt, men enkelte ganger vil det være ubehagelig smak og lukt. Det klarer vi ikke å gjøre noe med før ny vannkilde er på plass, sier Åse Soleng.
Ren Info 2013 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF
15
2
Ungene strømmet til da Frank Berntsen delte ut vannflasker på Lekelandet.
Populært med narvikvann på Lekeland
Mathilde (snart syv år) og Susanne (fire og et halvt) Lindgren Foslan d likte både vannet og Lekelandet. Det samme gjorde Frank Berntsen.
Frank Berntsen tok med seg masse vannflasker på Lekelandet en lørdag formiddag. Det var populært blant både store og små.
F
rank Berntsen ble en populær mann på lekelandet en lørdag i oktober. Han stilte opp med små fine vannflasker fylt med friskt godt vann fra springen. Narvik VAR ønsker å sette fokus på det gode vannet vi har i Narvik, spesielt mot barn og unge. Derfor gjør de noen stunt av og til. – I de 20 siste årene er vannet vårt i Narvik rangert helt i norgestoppen. Vi mener det er viktig å fortelle både barn
og voksne om fordelene med å drikke vann. Vi er spesielt opptatt av at barn og unge skal drikke mindre brus, juice og saft og heller slukke tørsten med vann. – Det ser ut som om dette var populært? – Ja, det var overstrømmende respons, og det er utrolig gøy. Målet var å sette fokuset på vannet vårt for både barn og foreldre, og det klarte vi å få til, sier Frank Berntsen og smiler stort.
Eloise MelinGrødal (4) var strålende fornøyd med å få vannflaske fra Narvik VAR.