Page 1

ren info

:: 26.06. 2007 :: årgang 2

reninfo

Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

Narvik har verdens beste vann Knut Eldby har tomme vanndunker i bilen når han ankommer Narvik. Når han reiser fra byen er de fylt til randen av Narvikvann. - Narvik har det beste vannet i verden, mener Eldby. :: Side 2

Går god for badevannet i Narvik

Gode utsikter med Trude Det er ingen gråværskyer over Narvik VAR KF selv om Geir Bjørn Soleng har forlatt lederstolen. Trude Bertnes skal føre bedriften videre på en god måte. :: Side 3

Lei av hærverk og hundedritt Hundedritt overalt og gjentatte hærverk har gjort det nødvendig å montere overvåkningskameraer utenfor minikraftverket i Narvik. :: Side 6 og 7

Kjell sorterer alt – alltid De ansatte i Narvik VAR går god for vannkvaliteten på badeplassene i kommunen. Ornesvika og de andre badeplassene i Narvik kommune er godt egnet som badeplasser, her er det bare å hoppe uti... :: Side 10 og 11

Kjell Langsæther har ingen problemer med ordningen med å ta med seg den søpla han ikke kan kaste i dunken hjemme til de returpunktene som er plassert rundt omkring i Narvik kommune. :: Side 8


Visste du at: Det koster nærmere 12.000 kroner pr. meter å skifte ut va-ledninger i sentrum.

«

»

Det er noe helt spesielt med vannet fra Narvik

- Narvik har verdens beste vann Knut Eldby har tomme vanndunker i bilen når han ankommer Narvik. Når han reiser fra byen er de fylt til randen av Narvikvann. - Narvik har det beste vannet i verden, mener Eldby.

ALLTID: Knut Eldby har bestandig vanndunker i bilen. De blir fylt opp hver gang han er i Narvik.

2

Noen liker Narvik for naturen, andre for hyggelige mennesker. Men for Knut Eldby er Narvik unik på et annet område også. Vannet som kommer ut av springene til folk i Narvik er helt ekstraordinært. Så spesielt er vannet at Eldby i lang tid har kjørt til Narvik fra Lødingen for å få dekket sitt vannbehov. - Det er noe helt spesielt med vannet fra Narvik. Det er det eneste vannet jeg drikker, så fremst jeg ikke er på ferie og ikke har mulighet til å frakte med meg vann fra Narvik. Da kjøper jeg vann på flaske. Men det er ikke like godt som Narvikvannet. Det unike råvannet fra Forsnes- og Isvannet gjør vannet helt vannvittig godt, forklarer Eldby. Lødingen Lødingen har vært Knut Eldbys faste bosted i mange år. Det har ikke hindret han i å få sin daglige dose med Narvikvann. Mange ganger setter han seg i bilen med Narvik med bare et mål for øyet - Narvikvann. - Jeg har vanndunker med i bilen til en hver tid. Hver gang jeg er i byen fyller jeg dem opp. Det er kanskje litt tungvint, men det er greit å slite litt for et så godt vann. Ei mugge med Narvikvann i kjøleskapet er helt utrolig godt å starte dagen med. Lødingen har også godt drikkevann, men det når ikke opp med Narvikvannet, oppklarer Eldby. Lett valg Med hus i Lødingen, to eneboliger i Narvik, hytte på Bjørnfjell og Skarberget har Eldby mange valgmuligheter når det gjelder bosted. Men som drikkevann er det bare Narvikvann som gjelder. - Det var ingen overraskelse for meg at Narvikvannet gikk til topps i en nasjonal kåring av beste drikkevann. For meg er Narvikvannet det beste drikkevannet man kan få, oppsummerer Eldby.


Det er ingen gråværskyer over Narvik VAR KF selv om Geir Bjørn Soleng har forlatt lederstolen. Trude Bertnes skal føre bedriften videre på en god måte.

Gode utsikter med Trude For 20 år siden kom Trude Bertnes til Narvik fra Bodø for å bli sivilingeniør. Hun ble forelsket i stedet og ble værende etter endt utdannelse. Nå står hun foran sin neste utfordring. Å lede bedriften som hver dag leverer vann, hver dag renser avløp og hver dag tar hånd om avfall. – I 1986 kom jeg til Narvik for å ta sivilingeniørutdannelse. Den ble jeg ferdig med i 1992, men valgte å bli igjen i byen. Nå har jeg bodd like lenge her som i Bodø der jeg vokste opp. Jeg trives utrolig godt her og liker både naturen og menneskene, forklarer Bertnes. 40-åringen har en imponerende CV. Regionssjef for ARE, Logistikk og utviklingssjef ved LKAB er bare noen av det hun har gjort siden hun ble uteksaminert fra Høgskolen i Narvik. - Jeg ser frem til å begynne i jobben. Det er en veldrevet bedrift med mange dyktige

mennesker, forklarer Bertnes, som har to barn sammen med Børge Soleng. Familien er for øvrig på flyttefot. Etter mange år i Taraldsvik er turen kommet til Skistua. Der blir de fire nærmeste nabo til Fagernesfjellet. Mannsdominert Den nye VAR-lederen kommer til en bedrift som er dominert av menn. Det er noe Bertnes ikke er uvant med. – Siden jeg for det meste har jobbet med logistikk og transport er det ikke så rart at det er mest menn jeg har jobbet sammen med. Det har aldri vært noe problem, utdyper VAR-lederen. Bli kjent Trude Bertnes tiltrer stillingen som VAR-leder 20.august. - Jeg har ikke noen inngående kjennskap til bedriften og vil bruke den første tiden til å bli kjent med de ansatte. Å få være tilstede i alle avdelingene og oppleve hva de ansatte gjør er berikende. Motiverte og tilfredse arbeidstakere er utrolig viktig for meg som leder, oppsummerer Bertnes.

NY LEDER: Trude Bertnes er den nye lederen til Narvik VAR KF.

3


Visste du at:

Skadedyrbekjemper Jørn Ove Aspenes fra Rentokil og Jan Børre Bergesen fra Narvik VAR har sin fulle hyre med å holde rottebestanden i Narvik nede. – Rottene spiser åta vi legger og ut, og da dør de, sier Jørn Ove Aspenes.

Jørn Ove Aspenes arbeider for firmaet Rentokil som driver med skadedyrbekjemping av alle slag. Men for Narvik VAR er det rottene i kloakksystemet som skal til livs. I vår har Narvik VAR kjørt en knallhard kampanje for å få bukt på rotteproblemet, og det ser ut for at man lykkes. Våren er nemlig yngletid for rottene. – Vi mellom 70 og 80 kummer som vi legger ut gift i med ganske kort mellomrom. I vår har vi kjørt tre slike runder med utlegging av gift. Det tar rotta på svineriet, sier Jørn Ove Aspenes. Mange rotter Med seg på rundene har Aspenes Narvik VARs driftsoperaør Jan Børre Bergesen. Bergesen har jobbet med dette siden høsten 1990 og har hatt nærkontakt med mange rotter. Aspenes på sin side har nesten aldri sett ei rotte på sine tokt som skadedyrbekjemper. Han understreker at rotteproblemet ikke er større i Narvik enn i andre byer på samme størrelse. – Nei, det er det ikke. Det er vanskelig å sette et tall på hvor mange rotter som finnes i Narvik fordi de er så sky at det er vanskelig å se dem. De trives best i kloakken fordi de er trygge og har mat der. Men blir det dårlig med mat så trekker de opp. Indre blødninger – Derfor er det en fordel at vi legger ut gift til dem fordi de tror det er mat. Noen dager etter at de har spist giften vår får de indre blødninger og dør. Men det er sjelden at jeg ser ei rotte. De skylles bare ut i kloakksystemet. Selv om jeg er skadedyrbekjemper har jeg en renslig jobb, påpeker Jørn Ove Aspenes. Rottene er imidlertid smarte dyr og de sender aller helst de syke og gamle til å smake på ny mat som de finner. Derfor har man funnet opp gift som har en treg effekt slik at dyrene ikke klarer å skjønne at det er giften som tar livet av dem. Hold kontroll på søpla Skulle noen se rotter i Narvik er det viktig at de melder fra til Narvik VAR slik at man kan legge ut gift. Men skadedyrbekjemper Aspenes understreker at hver enkelt person kan gjøre mye for å holde rottene borte. – Ha det ryddig rundt søpla og ikke sleng mat og ting de kan spise. Sørg for at lokket på boksen er skikkelig lukket. Rottene kan hoppe en meter rett opp, så det er ikke noe problem for dem å komme seg opp til toppen av søppelboksen din. Gjør du disse tingene er det sannsynlig at du unngår å måtte ringe Rentokil og få meg på besøk, sier Jørn Ove Aspenes som er skadedyrbekjemper med distrikt i Nordre Nordland.

4

BRUNROTTE: Brunrotta klarer til og med å ta seg fram på rette veggen. De er overlevelsesdyktige, kan svømme, men holder seg helst unna folk.

Tar rotta på svineriet

Alt avløp fra hele Narvikhalvøya inkl. avløp fra havna blir renset i Taraldsvik.


Visste du at: Alle innkjøp Narvik VAR KF foretar skjer ihht. lov om offentlige anskaffelser. Det finnes 70-80 kontrollpunkter i Narvik for å ha kontroll på rottebestanden.

Dette er brunrotta Brunrotte er en stor rotteart, med en kroppslengde på litt over 20 cm. Halen er litt under 20 cm. Brunrotten er mørkebrun på ryggen, lysere på sidene og gråhvit på magen. Den får vanligvis seks til åtte unger pr. kull, men kan unntaksvis få opp til 20 unger. Brunrotten spredte seg i Europa under middelalderen, og fortrengte svartrotten. I dag lever den overalt på jorden der det finnes mennesker. Den er ofte smittebærer og kan spre både pestbakterier og trikiner. Den lever gjerne i kloakker og kjellere, og kommer iblant inn i hus via avløp. Brunrotten er en utrolig overlever, og har blitt funnet i alt fra rene ørkenlandskaper til nærmest arktisk klima. Den holder seg i nærheten av mennesker og nyter godt av det vi ikke spiser selv.

NARVIKROTTE: Jan Børre Bergesen viser fram ei Narvikrotte som nettopp har endt sine dager i renseanlegget i Taraldsvik.

STOPPER SKADEDYRENE: Jørn Ove Aspenes(tv) og Jan Børre Bergesen holder rottebestanden i sjakk i Narvik.

5


Visste du at: Beredskapspersonell i Narvik VAR KF har opplæring fra nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet.

Hundedritt overalt og gjentatte hærverk har gjort det nødvendig å montere overvåkningskameraer utenfor minikraftverket i Narvik.

Lei av hærverk og - Overvåkning skal hindre forsøpling og ødeleggelse – Det flyter over av hundedritt her oppe. Folk må gjerne gå tur med hunden i dette flotte området, men da får de også ha med seg svartposen og plukke opp dritten når hunden deres gjør ifra seg. Nå vil vi dette til livs og overvåker området, sier driftsleder Frank Berntsen i Narvik VAR. Kameraer Den årvåkne turgåer har kanskje lagt merke til at det er kommet overvåkningskamera ved minikraftverket ved porten til Tøttadalen. I løpet av de siste årene har minikraftverket blitt tagget gjentatte ganger, overløp-

HUNDEBÆSJ: Flere hundre bæsjer ligger strødd utenfor minikraftverket.

6

skummer er fylt med stein og annet rask og området flyter over av hundedritt og søppel. Det er ikke slik man vil ha det. – Nei, helt klart ikke. Etter vinteren lå det sikkert hundrevis av hundebæsjer her når snøen smeltet. Det går ikke an å ha det sånn og det har vi tatt konsekvensen av. Det passer seg dårlig at området vi henter byens vann fra flyter over av hundedritt, sier Frank Berntsen. Galskap – I tillegg har vi vært plaget med at noen har brukt spraybokser og tagget på bygningen. Det ser ikke pent ut. Men nå som vi har ka-

mera montert vil jeg tro det blir slutt på galskapen, mener Frank Berntsen. Tøttadalen er et yndet område for turgåere og de fleste kommer seg inn i dalen ved å enten gå forbi minikraftverket eller parkere bilen utenfor. I tillegg er det mange ungdommer som skater og kjører sykkel på området utenfor minikraftverket. – Den store trafikken gjør at det blir mye søppel liggende rundt omkring. Vi håper at folk blir flinkere til å bruke søppelbøttene og at søppelbøttene ikke blir ødelagt, forklarer Frank Berntsen i Narvik VAR.


Visste du at: En renovatør går opp i mot 30.000 skritt hver arbeidsdag.

hundedritt

VIDEOVERVÅKING: Kameraet filmer de som ankommer minikraftverket.

TAGGING: Veggene er nedsprayet på flere plasser.

LEI: Driftsleder Frank Berntsen i Narvik VAR reagerer på hærverk på og rundt minikraftverket i Narvik. Han er heller ikke imponert over hundeiernes evne til å plukke opp etter sine firbeinte venner.

7


SORTERER ALT: Kjell Langsæther fra Narvik er flink til å kaste søpla der den skal kastes.

Kjell Langsæther har ingen problemer med ordningen med å ta med seg den søpla han ikke kan kaste i dunken hjemme til de returpunktene som er plassert rundt omkring i Narvik kommune.

Kjell sorterer alt – alltid – Det fungerer helt greit. Jeg bruker containerne her ved ICA i Finnbekken til å kaste glass, papir og papp, forteller Langsæther. 64-åringen har lagt merke til at det ikke alltid er like pent og pyntelig rundt returpunktet ved ICA i Finnbekken. Denne gangen ligger det en datamaskin, noen aluminiumsskinner og flere esker med bananer og flyter ved containerne. – Det ser ut for at folk bare slenger fra seg de tingene de ikke klarer å kaste i containerne. Det er jo ikke bra, sier Kjell Langsæteher. Faktisk er Narvik VAR så plaget med at folk lar ulike typer søppel bli stående igjen ved returpunktene at de har måttet ansette folk for å rydde opp – Narvik Stålindustri gjør en jobb for oss med

8

å rydde opp rundt returpunktene våre. Faktisk må de gjøre det flere ganger i uka. Det kan se ganske ille ut rundt returpunktene med møbler, datamaskiner og alskens søppel når det er noen dager siden sist det ble ryddet, avslører Per Sverre Simonsen i Narvik VAR. Kjell Langsæther har opplevd at han noen ganger har kommet til fulle containere ved ICA i Finnbekken. Da har han enten ventet med å kaste søpla til containeren har blitt tømt eller kjørt til et annet returpunkt i byen. – Det finnes slik returstasjoner over hele byen, så det er ikke noe problem å kjøre til en annen hvis det er fullt her. Det går i alle fall ikke an å bare etterlate seg søpla ved containerne om det skulle være fullt, mener Kjell Langsæther.

FULLT: Hvis det skulle være fullt ved et returpunkt må man prøve å finne et annet returpunkt. Det finnes mange av dem i Narvik kommune og flere skal det bli. Det er ikke mulig å la søpla bli stående ved containerne.


FLOTT RETURPUNKT: Slik kan det bli seende ut ved returpunktene også i Narvik i tida som kommer.

Et glimt av framtida? Bildet viser et eksemplarisk returpunkt i Harstad med mottaksbeholdere med voldsom kapasitet. – Det er gravd et hull under beholderne

som viser over bakkene. En slags sekk benyttes for å fange alt som blir kastet slik at det bare er sekken som dras ut når den skal tømmes.

Dette returpunktet har stor kapasitet og ser veldig pent ut, sier leder for renovasjon i Narvik VAR KF, Per-Sverre Simonsen.

Returpunkter i Narvik kommune Her finnes det returpunkter for papir, glass og metall, drikkekartong og ikke brennbart materiale i Narvik kommune: Returpunkt . . . . . . .P AMFI Narvik . . . . . . . . .X Ankenes Torv . . . . . . .X Beisfjord . . . . . . . . . . .X Bjerkvik . . . . . . . . . . . .X Prix Domus . . . . . . . . .X Statoil Fagernes . . . . .X Framnes Torv . . . . . . .X ICA HÅkvik . . . . . . . . . .X Narvik Storsenter . . . .X Rema Ankenes . . . . . .X Rema Oscarsborg . . . .X Rema Rombaksvegen X

. .G/ME . . .D . .IB . . . .X . . . . .X . . . .X . . . .X . . . . .X . . . .X . . . .X . . . . .X . . . .K . . . .X . . . . .X . . . .K . . . .X . . . . .X . . . .X . . . .X . . . . .X . . . .X . . . .X . . . . .K . . . .X . . . . .K . . . .X . . . . .X . . . .X . . . .X . . . . .X . . . .X . . . .X . . . . .X . . . .K . . . .X . . . . .X . . . .X

Returpunkt . . . . . . .P . .G/ME . . .D . .IB Rimi Ankenes . . . . . . .X . . . .X Rimi Finbekken . . . . . .X . . . .X . . . . .X . . . .X Skjomen . . . . . . . . . . .X . . . .X . . . . .K Storåsen Mat . . . . . . . .K . . . .X Taraldsvikbakken . . . .X . . . .X Øra/Fagernes . . . . . . .K . . . .K Øyjord . . . . . . . . . . . . .X . . . .X Snorresgt/Oterveien . . . . . . .X P: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .papir G/ME: . . . . . . . . . . . . .glass og metall D: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .drikkekartong IB: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .ikke brennbart

Øra/Fagernes er utplassert K: Det vil komme flere punkter senere.

9


De ansatte i Narvik VAR går god for vannkvaliteten på badeplassene i kommunen. – Ornesvika og de andre badeplassene i Narvik kommune er godt egnet som badeplasser, her er det bare å hoppe uti, sier Åse Soleng.

Går god for bade - I Narvik kan du trygt bade i sjøen Det viser en undersøkelse som er utført på oppdrag for Narvik VAR. Et firma fra Tromsø har gjort undersøkelser av vannkvaliteten på steder som normalt brukes som badeplasser når sola titter fram og sommeren er på en kort visitt. Vannprøvene viser meget gode resultater i Ornesvika, Langstranda, Bjerkvik, Beisfjord, Ankenes og Elvegård i Skjomen. Firmaet bruker en klassifisering med begrepene godt egnet, egnet, mindre egnet og ikke egnet. Samtlige av de nevnte stedene får beste karakter med

BADENYMFER: Åse Soleng(fv), Hanne Enevoldsen og Trude Johnsen i Narvik VAR liker seg i Ornesvika. Der er vannkvaliteten meget god.

10

kommentaren «godt egnet». – Vannprøvene viser at bakterieforekomsten er så lav at van godt egnet til bading. I Narvik kommune er tidne forbi med ba ebadestrander. Det trygt å bade her, understreker Åse Soleng forklarer at kloakkrenseanleggene i kommunen gjør en effek god jobb. Tiden da du kunne møte på en «kumling» på en s metur, er heldigvis forbi. De utvalgte ansatte fra Narvik VAR som fant fram badebuksa til ære for fotografen, likte seg godt i Ornes-


1.

vannet

Men selv om kvaliteten på badevannet er bra, synes de lite om peraturen på vannet. t rimelig kaldt, æ trur ikke æ har her siden æ va russ, kommer ra Hanne Enevoldsen. ersøkelsen til Narvik VAR avr imidlertid at området t renseanlegget i Håkvik indre egnet for bading.

2.

1. IKKE EGNET: Deler av Håvikleira egner seg ikke for bading. Til det er bakterieforekomsten for høy. 2. ORNESVIKA: Yndet badeplass for store deler av Narviks befolkning.

11


MANGE SPØRSMÅL: Per Sverre Simonsen i Narvik VAR svarer ofte på spørsmål i forbindelse med hvordan folk skal kvitte seg med søpla si. Her svarer han på de mest typiske spørsmålene som pleier å komme til han på telefon.

5

Hva synes du om den nye renovasjonsordning en?

10 SPØRSMÅL som vi ofte svarer på 1. Hvordan får jeg nye bioposer? Svar dersom du knytter en biopose på den dunken du triller til vei, så vil du få en ny rull. Dersom du leverer til fellescontainer, så ønsker vi at borettslaget har et eget lager, og tar kontakt med oss når det er behov for flere poser. Poser kan en også få i ekspedisjonen i Teknisk rådhus. 2. Jeg glemte å sette frem dunken i dag, hva gjør jeg? Du kan kjøpe en grønn sekk for ekstra avfall på Statoil, Kongens gate, Statoil Fagernes og i Bjerkvik. Slike sekker kan du også bruke dersom du har ekstra brennbart avfall du vil bli kvitt. Disse settes fram på tømmedag. 3. Hvor skal jeg gjøre av småting som jeg ikke tror skal kan kastes i min egen søppeldunk? Porselen, keramikk og annet som minner om glass og små metallgjenstander kan kastes i containere for ikke brennbart avfall som du finner ved de ulike returpunktene rundt omkring. Farlig avfall, som maling, lim og lakk vil bli innsamlet av oss på egne ruter, dette kan også leveres gratis til HRS. Elektriske artikler som ovner, tv osv. skal tilbake til forhandler. Hageavfall kan leveres til HRS til lave priser.

12

4. Søppeldunken skal plasseres inntil veikant. Hvor er veikant? Ved kommunal eller privat vei er kravet asfaltkant, eller utenfor fortauskant På riks og fylkesvei skal boksen plasseres 4 meter fra veikant Alle bokser skal plasseres med håndtaket ut mot gate/vei Renovatørene forplikter seg til å sette boksen tilbake til godkjent plassering. 5. Kan matavfall pakkes inn i papir? Ja, dette anbefales for å hindre lukt og søl. 6. Kan jeg få mindre eller større dunk, og hva koster dette? Ja, dunkene finnes i 140, 240, 370 og 660 liter. Men sjekk hvor stor boks du har i dag, dette står preget inn i lokket. Prisen er ikke helt klar ennå, men ingen bør ha for liten boks. Overfylte bokser kan tiltrekke seg fugler og skadedyr. Husk at du også kan dele dunk med naboen.

Følgende mailadresse er enklest for beskjeder: renovatorer@narvik.kommune.no, eller SMS til 905 09604, eller epost til per.sverre.simonsen@narvik.ko mmune.no 9. Selges det fortsatt søppelsekker? Ja, disse selges i ekspedisjon til teknisk rådhus. Det er mange som bringer sitt brennbare avfall til fellescontainere og dermed trenger sterke sekker. 10. Jeg bruker vanlige bæreposer til matavfallet, men boksen blir ikke tømt hvorfor? Matavfallet skal bli til jord, og plastposen blir ikke til jord, derfor kan vi ikke ta med mat avfall innpakket i plast, bruk papir.

7. Jeg skal på ferie, men har ingen som kan sette frem min dunk, kan jeg få hjelp? Ja, ta kontakt så skal vi se på saken, men jeg regner med at de fleste har noen til se til hus, plen og post og lignende. 8. Hvordan kan jeg få gitt beskjed til renovasjon? Anbefaler mail for de som behersker dette, eller så er vi å treffe på tlf 769 13727

BIOPOSER: Knyt en biopose til dunken din når den skal tømmes. Du vil da få nye poser. Nye poser kan også hentes i ekspedisjonen på Teknisk rådhus.

Stig Edorsen – Jeg synes det fungere delvis bra. Det er helt greit å sortere, men det ser litt fælt ut rundt containerne som står rundt omkring. De samles det mye søppel.

Torbjørn Kufaas – Det funge rer veldig bra. Det ver ste er å huske å sette ut rett dunk. Men det er bra at ting er bli satt i system og jeg har kom met fort inn i det.

Jahn Herold Hansen – Den nye renovasjons ordningen fungerer helt utmerket, inge tvil om det. Folk er blitt mer bevisst på hva de gjør med søpla si.

Johanne Slapø – Helt i begynnelsen var det litt styr, men de har gått over. Det har egent lig gått mye greiere enn jeg hadde trodd.

Tor Arvid Moen – Det er vik tig at vi tar vare på miljøet og den nye renovasjonsordningen e med på det. Jeg har bare gode erfaringer med ordnin en.


Narvik VAR KF ønsker at strendene i kommunen som brukes til bading ikke overfylles av søppel. Derfor vil de ha idrettslagene på lag – og spesielt de unge i klubben. Narvik VAR KF vil bidra økonomisk til idrettslagene som deltar i dette arbeidet. - Bare Ornesvika i Narvik kommune er regulert som badeplass. De andre stedene som benyttes til formålet har ikke noen form for organisert rydding. Det vil vi gjøre noe med, sier Per Inge Lygvær i Narvik VAR. Om kort tid vil ulike idrettslag i kommunen bli kontaktet av Narvik VAR KF med tanke på denne problematikken. Målet er å etablere samarbeidspartnere,

der idrettslag gjør jobben med å holde badestrendene rene. For dette mottar idrettslaget en økonomisk kompensasjon fra Narvik VAR. – Vi ønsker at barn som selv bruker nærområdet skal være med å rydde. Helst ser vi at det blir brukt barn og ungdom til denne jobben. Vi setter ut avfallsdunker på disse stedene og sørger for tøm-

mingen av disse. Ungene skal rydde strendene for søppel og legge avfallet i søppeldunkene, og gjerne si i fra når dunkene er fulle. Dette bør nok skje på ukentlig basis, forklarer Lyngvær. Ryddingen vil for øvrig skje i perioden juni-august. Følgende steder ønsker Narvik VAR KF å etablere ryddegjenger: Bjerkvik: Badestranda i Bjerkvik, Langstranda og returpunkt. Narvik: Vannverket, Lia, Vei Ornesvikaveteranplass, veien til Førstevannet. Ankenes/Håkvik: Badestranda på Ankenes, Håkvikleira. Beisfjord: To badeplasser inkl. gangsti.

Vil ha de unge på lag for et renere Narvik

SAMFUNNSBEVISST: Narvik VAR KF ønsker at barn og unge skal hjelpe til med å holde badestrendene i kommunen rene. Her er det Tina Frantzen(t.v) og Frida Enevoldsen som er samfunnsbevisste og rydder søppel i nærområdet sitt.

13


På Ankenes skal det etableres et nytt boligfelt. Narvik VAR har jobben med å lage vei, etablere vann og avløp og overvannsledninger i dette området. SLYNGBAKKEN skal forlenges med ca 90 meter for å gi plass til et nytt boligfelt i det populære området.

Forbereder storinnryk

Byggeaktiviteten er stor flere steder i Narvik og optimismen råder. På Ankenes skal det etableres et nytt boligfelt. I den anledningen blir Slyngbakken forlenget, og i det arbeidet spiller Narvik VAR KF hovedrollen. Arbeidet forventes å være ferdig en gang til høsten. Her følger en kort beskrivelse av prosjekter der Narvik VAR KF er oppdragsgiver i tiden fremover: Slyngbakken: Nytt hovedanlegg Slyngbakkens forlengelse, ca. 90 m med vann-avløp og overvannsledninger

14

inkl vei og gatelys. Tilrettelegging for feltutbygging. Pågår og forventet ferdig høsten 2007. Lysterveien: Sanering av vann og avløpsledninger inkl etablering av overvannsledning ca. 200 m fra Lysterveien 6 og til Snikveien. Planlagt oppstart høsten 2007. Teknologiveien: Graving i Teknologiveien v/Natec og ned forbi Taraldsvik avløpsrenseanlegg. Etablering av overvannsledning. Arbeidet pågår og forventes ferdig sommer 2007.


på Ankenes

Finbekken: Opprydding/asfaltering etter pågående utskifting av vann og avløpsledninger i år. Fagernes: Graving på Skrenten fra Skrenten 31 og mot byen samt Tverrbakken. Etablering av overvannsledning og utskifting av vann og avløpsledninger. Oppstart høsten 2007. Narvik sentrum: Nedsetting av vannmålere (punktgraving) på ledningsnettet på følgende steder; Villavn v/ nr 23,

Framnesvn v/ nr 135. , Otto Sverdrupsv v/ nr.26, Frydenlundsgt v/nr. 69, Fr. Nansens v v/lekeplass Sjøvn, Elgvn v/nr.15, v/ Oterveien ventilkammer , v/ Oscarsborg høydebasseng og v/ nedre Fjellheisstasjon. I tillegg skal det settes ned en vannmåler v/ Håkvik høydebasseng. Bergveien: Utskifting av vann og avløpsledninger samt etablering av overvannsledning. Fra og med tverrforbindelsen v/Ankenesveien 113 og opp mot Bergveien 20, ca. 250 m. Forventet oppstart høsten 2007.

15


Visste du at: Ved vannlekkasjer og avløpsbrudd på offentlig ledninger og driftsforstyrrelser på installasjoner rykker rørleggervakta til Narvik VAR ut. Driftsproblemer på privat ledningsnett rykker en kun ut for å begrense skadeomfanget.

Det blir ofte sagt at verktøyet er halve jobben. Og når man skal ha skinnende rene rørledninger er det viktig at man har det rette ustyret.

Rengjør rørledningene

VANNGUTTA: Driftsoperatør Kjell Johnsen og Leif Framnes foran pluggmatevognen, som sørger for at rørledningene blir skinnende rene.

16

Pluggmatevognen er gull verdt for Narvik VAR KF. Med den er det greit å holde rørledningene rene for skitt. Driftsoperatører Kjell Johnsen og Leif Framnes betjener doningen. – Vi kobler til utstyret og sender inn spesialtilpassede svamper som trenger seg igjennom rørene ved hjelp av vanntrykk. Det går ikke så voldsomt fort med denne svampen, men den rengjør skikkelig. Noen ganger kan det hende at svampen setter seg fast i rørledningen, men da gjelder det å være tålmodig. Den kommer ut til slutt. Hvis det er ekstra ille med skit i rørene, kjører vi svampen flere ganger i gjennom systemet, oppsummerer de to driftsoperatørene ved Narvik VAR KF. Fra vannverkene rundt omkring i kommunen blir vannet sendt gjennom rørledninger før det når kranen hjemme hos deg og meg. For at rørledningene skal holde seg rene er det viktig at det blir kjørt såkalt pluggkjøring med jevne mellomrom. – Vi gjør denne prosessen en gang i året. Da pluggkjører vi rørledningene slik at vi får bort all smuss og andre ting som ikke skal være i rørene. Når vi gjør denne jobben blir vannet stengt til de beboerne som er berørt av pluggkjøringen. Da er det også lurt å stenge hovedkranen til huset, forklarer avdelingsleder vann/avløp Hanne Enevoldsen. I tillegg til denne pluggkjøringen er det flere andre aktiviteter som gjøres for å sikre at vannkvaliteten er på topp, som utspyling på endeledninger, nedtapping og rengjøring av høydebassenget. Dette gjøres årlig.


Visste du at:

Visste du at:

Abonnementstjenester som tilbys befolkningen av Narvik VAR er etter prinsippet om selvkost. Det betyr at abonnentene samlet sett bare betaler det det koster å utføre tjenesten.

I følge EU-normen skal all vann gå igjennom to såkalte barrierer før det når springen til kundene. Hos Narvik VAR er det sandfilter, mormorfilter og UV-stråling som benyttes i den forbindelsen i de ulike vannverkene.

Bjerkvik vannverk har 30 kilometer ledningsnett og vannforsyner 1 800 personer i Vassdalen, Bjerkvik og Herjangen. Skjomen vannverk har 6,2 kilometer ledningsnett og forsyner om lag 210 abonnenter på Elvegård.. I mai 2005 gikk Narvik vannverk helt til topps i finalen for Norges beste drikkevann. Den ble for øvrig avholdt på Kommunalteknisk messe på Lillestrøm.

I AKSJON: Her drives det rengjøring av ledningsnettet.

17


Sjekker at vannet er førsteklasses 18

Ingen i Narvik kommune trenger å bekymre seg over kvaliteten på vannet som kommer ut av springen. Ukentlig står en rekke vannprøver på programmet for Narvik VAR KF. - Det er viktig at kvaliteten på vannet er på topp hver dag hele året, mener driftsoperatør Odd Arne Jensen ved Narvik VAR KF. Driftsoperatøren er på rørleggervakt. En del av denne vakta er å ta prøver av vannet rundt omkring i kommunen. Ingenting skal være tilfeldig når det gjelder drikkevannet til innbyggerne i Narvik kommune. - Vi har faste rutiner når det gjelder testing av drikkevannet. Det er ekstremt viktig. Prøvene blir sendt herfra til Bodø for å bli analysert. Hvis det er noe galt med vannprøvene får vi beskjed om det med en gang. Da setter vi i gang apparatet som gjør at ting normaliseres, forklarer driftsoperatøren. God kvalitet Men det er ikke ofte at drikkevannet har for mye bakterier i seg. Spesielt ved Narvik vannverk er vannet som kommer fra kildene eksepsjonelt godt. - Vannet som vi mottar her på Narvik vannverk kommer fra Forsnesvannet og Isvannet. Vannet holder et veldig høyt nivå og er ikke forurenset. Men likevel blir renseprosessen gjennomført, sier driftsoperatøren. Og det er en lang prosess før vannet når springen hjemme hos deg og meg. Først blir vannet ført i rør fra kilden og inn til renseanlegget. Derfra går turen til ulike basseng med marmorfilter. Etter det blir vannet utsatt for UV-stråling. Først da forlater vannet renseanlegget og går ut til abonnentene. Prosedyre Men når vannprøvene skal gjennomføres er det viktig at man holder seg til en strenge prosedyren. Hansker er eksempelvis en nødvendighet. - Først lar jeg vannet renne i fem minutter før det blir tar prøver av vannet. Hele tiden har jeg på meg hansker. Alle har nemlig flust av bakterier på fingrene. Jeg brenner også bort bakterier som kan være rundt røret der vannet kommer ut. Når det er gjort fyller jeg glasset med vann. Så forsegles det hele og beholderen blir sendt sporenstreks til Bodø for å bli analysert, sier Odd Arne Jensen. Mange vannverk Men det er ikke bare Narvik vannverk at Odd Arne Jensen og Narvik VAR tar vannprøver. Foretaket har vannverk en rekke steder. I Skjomen, Djupvik, Bjerkvik og Vidrek er det eksempelvis anlegg. Men hvis det skulle vise seg at bakterieinnholdet er for høyt i vannprøvene har Narvik VAR KF rutiner for hvordan de skal forholde seg til dette. - Først finner vi årsaken til hvorfor det er for høyt bakterieinnhold. Hvilke bakterier som er i vannet indikerer ofte årsaken til det hele. Det kan eksempelvis være et dødt dyr i vannet. Da ordner vi opp i det fortest mulig, oppsummerer Jensen.

UV-STRÅLING: En del av renselsesprosessen er at vannet blir utsatt for UV-stråling.

DETALJER: Ingenting er tilfeldig når vannprøvene blir tatt. Her fjernes eventuelle bakterier fra vannrøret med varme.


STRENG PROSEDYRE: Vannprøvene som blir tatt blir først forsegles, så sendes de til Bodø for analysering.

19


Narvik VAR KF Vann, avløp og renovasjon Postadresse: Narvik VAR KF, Narvik Kommune, 8512 Narvik Besøksadresse: Teknisk rådhus, Brannbakken 1, 2. etasje Vakttelefon: 901 16300 Telefon: 769 13700 • Telefaks: 769 13701 Epost: postmottak@narvik.kommune.no Åpningstid: 08.00 – 15.30

Narvik VAR KF, vann avløp og renovasjon

g a d r e v h – Hver dag leverer vi vann. Hver dag renser vi avløp. Hver dag tar vi hånd om avfall. Visste du at: abonnementstjenester som tilbys befolkningen av Narvik VAR KF er etter prinsippet om selvkost. Det betyr at abonnentene samlet sett bare betaler det det koster å utføre tjenesten.

Publisert 26. juni 2007 • Utgiver: Narvik VAR KF • Grafisk produksjon: Markedsavdelingen, Fremover AS Tekst og foto: Tommy Jenssen og Ole Petter Høgset • Trykk: Graficom AS • Opplag:13.000

Ren info 1 07  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you