Page 1

F

Narvik VAR K

asin for

informasjonsmag

NOVASJON

OG RE VANN, AVLØP

Nr. 1 - 2008

Vi gjør

Narevriek ren

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF


Innhold

Leder

Norges reneste vann?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side  Graver opp gate 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 5 Lytter etter lekasjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side  Sjekker avløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 

Bjerkviks vannproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 12 og 1

Narvik VAR KF utgir for tredje gang Ren Info – denne gangen i ny drakt. Narvik VAR KF er et kommunalt foretak som ble etablert i 2004, og det er vi som ivaretar byens ”hemmelige tjenester” innen vann, avløp og renovasjon. Vi er en gjeng på 34 stykker som jobber aktivt for at du skal ha et godt vann, kan skylle ned etter deg, og bli kvitt søpla på en enkel måte. Ren Info håper vi kan gi deg litt informasjon om hva vi jobber med.

Testes en gang i uken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 1

God sommer !

Glemt å trille frem dunken?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 1

Daglig leder Narvik VAR KF Trude Bertnes

Slamtømming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side  Oversikt returpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8 og  Holder kloakken åpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10 Dypoppsamling er den beste løsningen . . . . . . . . . . . . side 11

11 spørsmål som vi ofte svarer på . . . . . . . . . . . . . . . . . side 15 Prosjekter Narvik VAR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . baksiden

Narvik VAR KF

Vann avløp, renovasjon

Nye ansatte

Postadresse: Narvik VAR KF, Narvik Kommune, 8512 Narvik Besøksadresse: Teknisk rådhus, Brannbakken, 2. etasje Vakttelefon: 901 16 300 Telefon: 76 91 37 00 - Telefax 76 91 37 01 Epost: postmottak@narvik.kommune.no. Åpningstid: 08.00 - 15.30

Georg Johansen Avd. leder renovasjon

Utgiver: Opplag:

2

Maria Langnes Prosjektleder

Narvik VAR KF 10.000

Distrbusjon: Produksjon:

n novasjdeor sju un Billig vnsaorndnningeongi Nare r ste ko rvik

Renovasjo r husstand. ilie kroner dagen pe deg og din fam springen koster Rent friskt vann i dagen. kun fem kroner

Siril Sneve Prosjektleder

Posten Norge Mediehuset Narvik AS

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF

Jostein Starbo Avd. leder vann og avløp


Ahhhh: Frank Berntsen koser seg med en god slurk med kaldt friskt narvikvann. Til høsten skal vannet igjen konkurrere med resten av landet om tittelen Norges beste vann.

Norges reneste vann – igjen? I 2005 vant Narvik en klar seier i konkurransen om Norges beste vann i klassen overflatevann. Nå er det gått tre år, og til høsten er det ny konkurranse. Frank Berntsen og de andre i Narvik VAR er mer enn klar til å ta seieren hjem på nytt. – Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal vinne igjen. Vi har minst like godt vann nå som sist, sier Frank Berntsen som skryter av både vannbehandlingen, de ansatte og ikke minst vannkildene Isvannet og Forsnesvannet. – Uten perfekte råvarer og flinke folk vinner man ikke en slik konkurranse, påpeker han. Konkurransen er imidlertid beinhard. Først må man gjennom en regionskonkurranse der bare vinneren går videre til landsfinalen. – Det er fem regioner som skal kjempe i finalen på Lillestrøm i oktober. Vår region går fra Trondheim og nordover.

Vi kan på ingen måte forskuttere seieren. Det er veldig mange i Norge som har godt vann, men vi vet at vi har godt vann, og vi kan bare håpe at dommerne liker vårt vann best. – Hvor henter dere konkurransevannet? – Det henter vi i et helt vanlig hus i en helt vanlig krane. Vannet fylles på flaske og blir holdt kjølig frem til smakerne skal teste ut kvaliteten, sier Berntsen. I finalen sitter det et ekspertpanel med smakseksperter fra Vinmonopolet og mattilsynet som smaker på blindtester av vannet. Disse folkene har smaksløkene i orden, og etter at en kritisk smakerunde er over skal Norges beste vann kåres igjen. – De går både etter lukt og smak, og vi håper selvsagt på seier igjen. – Hvis Narvik vinner igjen, hvordan skal man utnytte dette i etterkant? – Vi kommer til å være enda mer aktiv med å markedsføre og utnytte reklameverdien av det gode vannet vårt. Hvis vi vinner kommer det til å merkes, smiler Frank og tar en god slurk friskt, rent narvikvann.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF




Klar for graving: Prosjektleder, Kristin Høyem, er klar til å ta fatt på en svært omfattende gravejobb i Dronningens gate. – Vi skal bytte ut hovedvannledningen til Ankenes, sier hun.



Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF


Starter her: Gravearbeidet starter ved Diagonalen og går oppover Dronningens gate...

... og stopper her ved Thorsengården.

Graver opp nesten hele Dronningens gate Fra nyttår skal Narvik VAR i gang med en stor jobb i Narvik sentrum. Da skal det nemlig legges ned ny hovedvannledning for Ankenes i Dronningens gate. I dag går hovedvannledningen langs jernbanesporet gjennom byen. Denne ledningen er i svært dårlig forfatning og må byttes. Opprinnelig var det tenkt å legge ny ledning der den gamle lå, men man har nå funnet det mest hensiktsmessig å legge den i Dronningens gate. – Årsaken til det er at det er problematisk og kostbart å jobbe langs sporet og at vi samtidig må forholde oss til Jernbaneverket og deres aktiviteter. Derfor vil vi heller ha vannledningen i en tilgjengelig gate, sier Kristin Høiem, som er prosjektansvarlig for denne jobben. Det å legge ny hovedvannledning i en sentrumsgate byr på en rekke utfordringer. Man må ta hensyn til både butikker, kontorer og beboere i gata. – Det er en omfattende gravejobb og vi kommer til å ta et kvartal om gangen. Da stenger vi gata for biltrafikk i det området vi jobber, men den vil være åpen for fotgjengere. Vi begynner jobben ved Diagonalen og jobber oss etter hvert oppover kvartal for kvartal, forteller Høiem. – Blir det problematisk for de som jobber og bor i Dronningens gate? – Det blir selvsagt litt ulemper for dem, men vi skal prøve

å være så smidig som mulig, men det er mange som vil bli berørt. Vi kommer til å sende ut informasjon til alle i god tid før jobben begynner, sier hun. – Når begynner dere å grave? – Vi tar fatt på jobben i januar 2009 og vil være helt ferdig i løpet av høsten. Når gata allerede er gravd opp benytter Narvik VAR også anledningen til å gjøre noe med både kloakk og overvann. Narvik har en god del overvann som i dag går inn i kloakkanlegget. Nå skal disse ledningene bli adskilt. Dette innebærer at det totalt legges ned fire nye rørledninger i Dronningens gate.

Dronninnnledning pågår i va ny ed m en bb Når jo rdeiere om arvik VAR alle gå N er dr or pf op , te gens ga kkledninger til å legge nye sti n te he ig ul m tte gårdeiere å beny l lønne seg for alle vi et D – . ne se hu r Kristin inn til har gata åpen, sie vi s en m t or gj tte å få de Høiem.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF

5


På jakt etter lekkasjer: Kjell Johnsen og Tor Edvardsen bruker høyteknologisk utstyr når de leter etter lekkasjer på vannledningsnettet.

Lytter etter lekkasjer Skulle det oppstå vannlekkasjer på ledningsnettet til Narvik VAR er det viktig å fine frem til skadestedet kjapt for å hindre større skader. Da tar Kjell Johnsen frem lytteutstyret og rykker ut. Når Narvik VAR skal søke etter vannlekkasjer, brukes høyteknologisk utstyr. – Når vi er på lekkasjejakt, går vi ned i vannkummen med en mikrofon med magnet på som setter seg fast på vannledningen. Den kobles så til en maskin som igjen kobles til en datamaskin. Da får vi registrert suset i rørene. Hvis vi har lekkasje, kan vi koble tilsvarende utstyr på en vannledning et stykke bortenfor. Da vil vi få en nøyaktig avstand fra målestedet til lekkasjepunktet. Det gjør at vi kan grave oss direkte ned til bruddet uten å grave mer enn høyst nødvendig, sier Kjell Johnsen. Utstyret brukes også for å kontrollere rørene slik at man oppdager lekkasje før vannet flommer i gatene. – Utstyret er veldig følsomt, og vi bruker som regel å drive slikt forebyggende søk om natta når det er lite vannsus i rørene. – Finner dere mye lekkasjer når dere leter på denne måten? – Ja, det dukker opp en del. Spesielt på stikkledningene inn til husene. Det er der det er flest lekkasjer, forteller Kjell Johnsen.



Klar tl lytting: Tor Edvardsen senker ned mikrofonen som festes til vannledningene når det skal lyttes etter vannlekkasjer på ledningsnettet.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF


Sjekker avløpet For å sikre at renseprosessen på anleggene til Narvik VAR fungerer som de skal, kontrolleres både kloakken som kommer inn og det rensede vannet som går ut fra renseanlegget. Vi møter Jack Nilsen og Dag Helge Larsen mens de ordner til prøvene for juni måned på renseanlegget på Hatteberget. – Den første mandagen hver måned tar vi prøver. Da kobler vi på en maskin som tar 90 prøver i løpet av et døgn av kloakken inn og det rensede vannet ut. Det gir et gjennomsnitt av avløpet gjennom et helt døgn, forklarer Jack Nilsen. Prøvene sendes til analyse hos Labora i Bodø. Ved å gjennomføre slik systematisk testing har Narvik VAR full kontroll på effekten av rensingen av kloakken, og effekten er god. – Det som går ut fra renseanlegget er nesten helt rent vann, sier Dag Helge Larsen. Narvik VAR har vakt 24 timer i døgnet, året rundt hvis noe skulle skje på et av renseanleggene. – Hele anlegget her fjernstyres via datamaskin. Dermed kan vi ha hjemmevakt og ha full kontroll på avløpet, sier Jack Nilsen. Narvik VAR har fire avløpsrenseanlegg. De ligger i Håkvik, på Hatteberget, i Taraldsvik og i Bjerkvik.

Jack Nilsen og Dag Helge Larsen sender hver måned inn prøver av renset og urenset kloakk til analyse. – På den måten har vi full oversikt over hvor effektivt rense-anlegget vårt er, sier de.

Slamtømming hvert andre år Tømming av slamavskillere i Narvik kommune gjøres etter et fastlagt system der abonnentene får tømt sine slamavskillere hvert andre år. Hytte/fritidsboliger har tømming hvert fjerde år. I år er det sørsiden av Narvik som har tømming. Neste år er det nordsiden. Alle som skal ha tømming får informasjon i posten om dette i god tid før tømming. – De aller fleste får tømming før sommeren, men de som har vanskelig adkomst eller andre spesielle forhold får tømming til høsten, sier Bård Pedersen.

Hos enkelte er det noe usikkerhet rundt eierforhold til slamanleggene, men Bård Pedersen i Narvik VAR har svaret på det. – Alle slike slamavskillere tilhører hver enkelt eiendom, og tømmingen er en tjeneste som leveres av Narvik VAR. Det er boligeierne som har ansvar for vedlikehold av slike anlegg, presiserer Bård Pedersen. Narvik VAR bruker Stokland Bilruter AS til å tømme tankene, og de tilbyr også tømming utenfor fastsatt intervall og gjennomspyling av tankene. – Dette er tjenester som vi leverer, og som kundene blir belastet ekstra for, sier Bård Pedersen.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF




Returpunkter i Narvik

R

R

R R

R

R

R

På Narvikhalvøya finnes det nå syv returpunkter. Alle returpunktene inneholder de tre fraksjonene drikkekartong, glass- og metallemballasje og papir. Flere av returpunktene vil i løpet av den nærmeste fremtiden bli forbedret, og Narvik VAR ser på om et dypoppsamlingssystem kan være en god løsning på noen av returpunktene.



Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF


Returpunkt Narvik Storsenter

Returpunkt Finbekken

Returpunkt REMA Rombaksveien

Returpunkt REMA Snorresgate

Returpunkt Framnes Torv

Returpunkt AMFI Senteret

Returpunkt Prix Narvik (DOMUS)

Øvrige returpunkter i Narvik kommune Returpunkt: Ankenes Torv Beisfjord, ved butikken Bjerkvik, ved Brannstasjonen Statoil Fagernes ICA Håkvik REMA Millerjordnes Skjomen, ved kirken Øyjord, ved småbåthavna

Papir

Glass/Metall

Drikkekartong

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

R

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF

= Returpunkt




Holder kloakken åpen med høytrykk

Systematisk jobb: Narvik VAR jobber systematisk med gjennomspyling av hele avløpsnettet i Narvik.

Slangen er klar: Jan Børre Bergesen og Leif Framnes klargjør høytrykkslangen som brukes til å spyle gjennom kloakkledningsnettet.

I løpet av de siste årene har det ikke vært problemer med avløp som går tett og kjellere som fylles med kloakk. Det skyldes at guttene på spylevogna tar jobben sin på alvor. Hver eneste ukedag er spylevogna til Narvik VAR ute på oppdrag. Og oppdraget er enkelt; Hold avløpene åpne! Tidligere kunne man med jevne mellomrom oppleve at kloakken kom opp i kjellere og hus på grunn av tette kommunale avløpsrør. Det skjer ikke lenger. Narvik VAR har et kontinuerlig program for gjennomspyling av alle kummer og avløpsrør i hele byen. Dette er en prosess som går hele året. – Vi har faste risikopunkter vi holder spesielt godt øye med. Samtidig holder vi nå på med en gjennomspyling av alle kummer og kommunale kloakk- og avløpsledninger, sier Jan Børre Bergesen. Sammen med Leif Framnes holder han et årvåkent øye med alt som skjer under byens gater. Og det trives de med.

10

I undergrunnen: Jan Børre Bergesen og Leif Framnes sørger for at ”undergrunnen i Narvik fungerer.

– Jeg har vært i denne jobben siden 1990, og kunne ikke tenke meg noe annen jobb, forteller Jan Børre Bergesen. – Blir det ikke mye gris og stygg lukt? – Lukta blir man vant til, og det hender at det blir litt grisearbeid, men vi har skikkelig utstyr, så det går veldig bra, sier Leif Framnes. – Noen må gjøre drittjobben, smiler Jan Børre Bergesen. Spylevogna er utstyrt med masse utstyr. Det viktigste er nok spyleslangen som via høytrykk suser gjennom avløpsrørene under byens gater. De har også egen slamsuger som blir tatt i bruk hvis det er oversvømmelser eller avløp går tett. Bilen har også en helt separat vanntanke som kan brukes både til å forsyne folk med vann hvis det er trøbbel med vannforsyning, og ved brann. Spylevogna er faktisk en del av brannberedskapen i Narvik. Alle fem driftsoperatørene som har døgnkontinuerlig vakt har sertifikat for å kjøre og betjene spylevogna. – Vi er klar til å rykke ut 24 timer i døgnet hver eneste dag hele året, for å holde avløpene åpne, sier Jan Børre Bergesen og Leif Framnes.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF


Driftsleder for avdeling renovasjon, Per Sverre Simonsen, anbefaler en Molok-løsning som denne til borettslag og sameier.

– Dypoppsamling er den beste løsningen Flere steder i Narvik har det allerede kommet nye, plassbesparende og mer estetiske avfallscontainere. En dypoppsamlingsløsning er det beste alternativet for svært mange, mener driftsleder for avdeling renovasjon, Per Sverre Simonsen. Den finske oppfinnelsen Molok er i dag det ledende dypoppsamlingssystemet i verden. Den vertikale utformingen gjør at kapasiteten er fire-fem ganger større enn ved normale renovasjonsbeholdere. – Siden to tredeler av Moloken er under bakken, utnytter man plassen bedre. Kulden i bakken holder avfallet kaldt og luktfritt, og tyngdekraften komprimerer avfallet etter hvert som nytt avfall kastes, forteller Per Sverre Simonsen. I fjor fikk beboerne i Sildretunet Studentby i Narvik gravd ned fem slike moloker, og med det har de fått en enkel avfallsløsning som er både luktfri og plassbesparende. – De som bor her trenger ikke tenke på å trille frem avfalls-

dunkene en gang i uken, og de slipper å ha dunkene stående utenfor inngangsdøren. De har kort avstand til molokene, og her kan de kaste både brennbart avfall, glass og metall, matavfall og papir. Soria Moria Barnehage benytter seg også av disse molokene, forteller Simonsen. Den store kapasiteten gjør at man unngår at det blir fullt og at folk må sette fra seg avfallet ved siden av beholderne. Molokene tømmes etter behov, og tømmingen skjer med kran. Tømmingen går raskt og enkelt ved at lokket løftes opp og avfallssekken følger med lokket. Sekken svinges inn over bilen, og en utløsermekanisme åpner sekken i bunnen og sekken tømmes for avfall. Tømmingen kan skje fra hvilken som helst vinkel og på flere meters avstand. Det gjør at man trenger mindre plass enn med tradisjonelle containere. – Vi ønsker at flere skal benytte seg av dypoppsamlingsløsningen. Molok fungerer veldig bra i tett bebygde områder med blokker og leilighetsbygg, og borettslag og sameier må gjerne komme til oss på Narvik VAR slik at vi kan se på en løsning sammen. Vi planlegger også å benytte denne løsningen på returpunktene i kommunen i fremtiden, forteller Per Sverre Simonsen.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF

11


Her starter problemet: Tor Edvardsen, Åse Soleng og Kjell Johnsen ved Bjerkvisk vannkilde, Vassdalselva. – På grunn av mye finstoffer i elva får vi problemer med vannet, sier avdelingsleder for prosjektet, Åse Soleng.

Bjerkviks vannproblemer Da Prestjordelva ikke lenger var aktuell som kilde til Bjerkvik vannverk sent på 60-tallet, på grunn av for liten kapasitet og dårlig kvalitet, måtte man se seg om etter ny kilde. Et ti-talls alternativer ble vurdert. I 1978 ble det bestemt at man skulle hente vann fra Vassdalselv, som munner ut i Hartvikvannet i Vassdalen.

Klor: Vannet til abonnentene i Bjerkvik blir klorbehandlet.

12

– På rangstigen over vannkilder er et elveløp som dette sistevalget. Det beste er grunnvann, mens det nest beste er å hente vann fra en innsjø eller vatn. For Bjerkvik var det opprinnelig et faglig ønske fra Teknisk etat at man kunne bruke Hartvikvannet som vannkilde for Bjerkvik, men det lot seg ikke gjøre den gang, sier avdelingsleder prosjekt Åse Soleng ved Narvik VAR. – Problemet med Vassdalselva er at det er mye finstoffer i vannet som er vanskelig å få bukt med. Problemet med finstoffene oppstår når det er flom og store nedbørsperioder, forteller Åse Soleng. Problemet har vært der helt siden utbyggingen i 1978, og det hele forsterket seg da det kom nye krav i år 2000. Da ble det krav om to barrierer mot bakterier. Vannbehandlingsanlegget på Elvemo ble utbygd, og det ble montert egne filter som første rensetrinn og det ble montert nytt UV-anlegg som andre rensetrinn. Fra 1978 til 2000 ble det kun brukt grovsiler foran UV-anlegget. Det skulle vise seg at filtrene sluttet å fungere lenge før normal levetid. – Normalt skulle et filter vare i åtte år. I Bjerkvik gikk de tett etter ett og et halvt år. Det koster 1,5 millioner å skifte ut filtrene, derfor ble de rett og slett for kostbare til å ha i drift, sier Soleng. I påvente av annen løsning for vannverket ble filtrene satt ute av drift. Som midlertidig godkjenning fra Mattilsynet ble filteret byttet ut med klor. – Hvordan er kvaliteten på vannet i Bjerkvik? – Prøvene vi tar tilsier at vannet er rent og godt. Problemet er at det kan være antydninger til smak og lukt på vannet som

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF


folk opplever ubehagelig. Muligens har dette sammenheng med kombinasjonen klor/UV. Selve kloreringen er ikke helsefarlig, påpeker Åse Soleng. For å få orden på vannet i Bjerkvik må det bygges et helt nytt anlegg. Da har man i realiteten fem valg; • Bygge nytt renseanlegg i dagens vannbehandlingsanlegg • Bore etter grunnvann ved munningen i Hartvikvatnet • Hente overflatevann fra Hartvikvatnet • Hente grunnvann lenger opp i Vassdalselva • Ta overflatevann fra Læigasvatnet som ligger over Vassdalen.

Ansvarlig: Tor Edvardsen har ansvaret for vannverket i Bjerkvik.

– Det er utarbeidet et forprosjekt på dette, der det foreløpig konkluderes det med at boring etter grunnvann ved munningen av Hartvikvannet er beste alternativ. Vi jobber også med Læigasvatnet. Dette alternativet er veldig kostbart, og derfor jobber vi med en løsning der vi går sammen med Nordkraft som ser på muligheten til å bygge et minikraftverk der. – Når kan det nye vannanlegget stå ferdig? – Alt etter hvilken løsning som velges, så kan det ta fra 3-10 år. Politikerne får saken til behandling til høsten, så det blir opp til dem å bestemme hvilken løsning de går for. – Hva gjør dere i mellomtiden? – Vi har allerede satt i gang en del tiltak. Blant annet har vi spylt hele det kommunale vannledningsnettet for å få rensket ut eventuelle problemer der. Vi jobber nå med å finne en løsning der vi erstatter klorbehandlingen med et annet rensesystem hvis dette drar ut over veldig lang tid, sier Åse Soleng.

Folkemøtevannproblematikken i Bjerkvik I forbindelse med til folkemøte i VAR til å invitere ik rv Na er m m ko sommeren. Bjerkvik like etter

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF

1


Vannet testes en gang i uken For å sikre at vannkvaliteten alltid er på topp, tas det kontinuerlig prøver av vannet. En gang i uken sendes det prøver til Labora i Bodø for analyse. Vi var med Odd Arne Nyborg på innhenting av vannprøve på Ankenes. Før vannet kan tappes i prøveflaskene, er det en del prosedyrer som skal følges. – Vi må brenne av tuppen av vannkranen med en gassbrenner for å fjerne alt av bakterier. Deretter lar vi vannet renne i fem minutter før vi fyller flasken, forteller Odd Arne Nyborg. Prosedyrene er strenge. Blant annet må prøveflasken aldri være i kontakt med kranen, og korken skal holdes med åpningen ned mens det fylles vann. For Narvik VAR ligger det stor prestisje i å ha godt vann. – Vi tar dette på blodig alvor. Rent vann er viktig for et samfunn. Derfor er det veldig viktig at man har gode rutiner på dette, slik at man unngår feil med prøvene påpeker Odd Arne Nyborg. Når det skal tas prøver, henter man vann fra helt ordinære abonnenter som skoler, barnehager, institusjoner og privathus i hele kommunen. I tillegg tar man prøver fra vannanleggene.

Odd Arne Nyborg tar vannprøver som sendes til Bodø for analyse.

På den måten får man oversikt over om det er avvik enkelte steder i kommunen, slik at man kan ta affære umiddelbart. Etter at prøvene er tatt, legges de i en kjølebag og sendes til analysering samme dag.

Glemte du å trille frem dunken? – Grønnsekken er løsningen

Hver uke er det noen som glemmer å trille frem avfallsdunken til veikanten. Noen opplever også fra tid til annen at det rett og slett ikke er plass til alt avfallet i dunken.

Grønnsekken for brennbart avfall, får man kjøpt på alle bensinstasjoner i Narvik og Bjerkvik.

14

Men nå er det ikke lenger noen grunn til å fortvile. Nå får man kjøpt grønnsekken på alle bensinstasjoner i Narvik og Bjerkvik. Den er kun til brennbart avfall, men det er jo denne dunken som har det med å bli for full. – Den grønne sekken er for dem som har glemt å trille frem dunken, og for dem som har ekstra avfall de ønsker at vi skal ta med. Spesielt etter jul eller etter å ha ryddet hjemme har folk ekstra mye avfall. Nå kan man legge avfallet i så mange grønnsekker som man har behov for, og plassere disse sammen med avfallsdunken med brannbart avfall neste gang den skal tømmes, så tar vi med de også, forteller avdelingsleder på renovasjon, Georg Johansen. – Det kan være en god idé å kjøpe noen sekker og ha på lur hjemme. Sekkene koster 66 kroner per stykk. Alternativet er å kjøre til Djupvik selv og betale for å bli kvitt avfallet der per kilo, avslutter Johansen.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF


11 spørsmål som vi ofte svarer på

4. Hvor kan jeg gjøre av hageavfall? Hageavfall kan leveres gratis på HRS. Matavfallsdunken bør ikke fylles med gress og annet hageavfall. Da vil dette også veies som matavfall hos HRS, og kostnadene vil gå tilsvarende opp. 5. Kan matavfall pakkes inn i papir? Ja, dette anbefales for å hindre lukt og søl.

Driftsleder renovasjon, Per Sverre Simonsen.

1. Hvordan får jeg nye bioposer? Dersom du knytter en biopose på den dunken du triller til veien, så vil du få en ny rull. Dersom du leverer til fellescontainer, så ønsker vi at borettslaget har et eget lager, og tar kontakt med oss når det er behov for flere poser. Poser kan en også få i ekspedisjonen på Teknisk Rådhus. Har posene lett for å sprekke? Be om ny rull. 2. Jeg glemte å sette frem dunken i dag, hva gjør jeg? Du kan kjøpe en grønn sekk for ekstra avfall på alle bensinstasjoner i Narvik og Bjerkvik. Slike sekker kan du også bruke dersom du har ekstra brennbart avfall du vil bli kvitt. Disse settes fram på tømmedag for brennbart avfall. 3. Hvor skal jeg gjøre av småting som jeg ikke tror kan kastes i min egen søppeldunk? Porselen, keramikk og annet som minner om glass og små metallgjenstander leveres til HRS. Farlig avfall som maling, lim og lakk kan privatkunder også levere gratis til HRS. Elektriske artikler som ovner, TV osv. skal tilbake til forhandler.

6. Kan jeg få mindre eller større dunk, og hva koster dette? Ja, dunkene finnes i 140, 240, 370 og 660 liter. Men sjekk hvor stor boks du har i dag, dette står preget inn i lokket. Prisen er ikke helt klar ennå, men ingen bør ha for liten dunk. Overfylte dunker kan tiltrekke seg fugler og skadedyr. Husk at du også kan dele dunk med naboen. 7. Jeg skal på ferie, men har ingen som kan sette frem min dunk, kan jeg få hjelp? Ja, ta kontakt så skal vi se på saken, men jeg regner med at de fleste har noen til å se til hus, plen, post og lignende. 8. Hva gjør jeg hvis jeg har glemt hvilken dunk som skal trilles frem? Trill frem begge dunkene, så tømmer vi den riktige. 9. Hvordan kan jeg få gitt beskjed til renovasjon? Ring 76 91 37 05, så kommer du til vårt sentralbord. 10. Jeg bruker vanlige bæreposer til matavfallet, men boksen blir ikke tømt. Hvorfor? Matavfallet skal bli til jord, og plastposen blir ikke til jord, derfor kan vi ikke ta med matavfall innpakket i plast. 11. Hva anbefaler dere til rengjøring av matavfallsdunken? Vanlige rengjøringsmidler kan brukes, og Klorin eller lignende fungerer utmerket. Husk å skylle dunken etterpå. Det finnes en rekke velegnede rengjøringsprodukter på markedet, for eksempel Green Viking, som fås kjøpt i de fleste dagligvareforretninger.

Ren Info nr. 1-2008 - Informasjonsblad fra Narvik VAR KF

15


Kommende og pågående prosjekter for Narvik VAR

Bergveien, Ankenes Her var hele kloakksystemet ødelagt, og det har vært problemer i mange år. . Store deler av ledningsnettet ble tatt i 2000. Da ble både vann og kloakk byttet ut. Nå blir siste del av gata modernisert, og dette skal ferdigstilles i løpet av sommeren. På bildet ser vi prosjektleder Siril Sneve.

Pumpestasjon Framneslia Tidligere har det vært en pumpestasjon som har tatt seg av kloakken fra flyplassen og omkringliggende boliger. Nå skal det monteres en egen slamskiller. – Denne jobben skal fullføres i løpet av sommeren, sier Maria Langnes som er prosjektleder.

Rombaksveien Her skal vi bytte ut vannledningen som går fra kirkegården til Teknologibyen. Det er kun den delen som går gjennom E6 som skal byttes. Jobben starter til høsten.

Skrenten, Fagernes Her skal eksisterende kloakknett rehabiliteres. Siste del av det gamle ledningsnettet på Skrenten, som ligger nedgravd i hagene langs rekkehusene på nedsiden, skal fornyes. Med en avansert teknikk trekker vi en strømpe inni kloakkledningen og tetter dem. På den måten unngår man også graving. Vannledning og overløpsledning er allerede skiftet ut i gaten.

Nye vannmålere Til høsten starter jobben med å montere seks nye vannmålere på Framnes, Frydenlund, Vassvik, Skistua ved Fjellheisen og Håkvik. Ved å få flere vannmålere, får vi bedre kontroll på vannforbruket, og kan raskere avdekke vannlekkasjer på nettet. Vannmålerne monteres direkte på vannledningen, og det må graves et lite hull for å komme til.

Ren info 01 08  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you