Page 1

Å R S R A P P O RT 20 15


Innholdsfortegnelse 1. Innledning .........................................................................................................s 4-5 Årshjul .............................................................................................................................................................s 5 Administrativ organisering .......................................................................................................................s 6-7 Politisk organisering .....................................................................................................................................s 8

ÅRSBERETNING: 2. Analyser og økonomisk resultat.........................................................................s 11-22 Økonomiske analyser..............................................................................................................................s 11 – 15 Fond.................................................................................................................................................................s 16 Likviditetsanalyse.....................................................................................................................................s 16-17 Rapportering i henhold til finansreglementet....................................................................................s 17 - 22 3. Redegjørelse for andre forhold........................................................................s 23-24 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen..........................................................................s 23 Redegjørelse for etisk standard.................................................................................................................s 23 Diskrimineringsloven...................................................................................................................................s 23 Rapportering om internkontroll.................................................................................................................s 24

ÅRSMELDING:

MOT................................................................................................................................................................s 48 Barnevern......................................................................................................................................................s 48 PPT.................................................................................................................................................................s 48 Kompetanseutvikling...................................................................................................................................s 49 7. Helse og omsorg.............................................................................................s 49-57 Hjemmebasert omsorg.......................................................................................................................s 51 - 54 Familiesenteret...................................................................................................................................s 54 – 55 Legetjenesten.....................................................................................................................................s 55 – 56 Fysioterapitjenesten...........................................................................................................................s 56 - 57 8. Samfunnsutvikling .........................................................................................s 57-65 Næring..................................................................................................................................................s 58 -59 Brannvesen..........................................................................................................................................s 59 – 60 Feiervesenet........................................................................................................................................s 60 – 61 Landbruk..............................................................................................................................................s 61 – 62 Skogbruk..............................................................................................................................................s 62 – 64 Kommunalteknikk...............................................................................................................................s 64 – 66 Plan og utvikling..................................................................................................................................s 66 - 67

4. Medarbeidere.................................................................................................s 27-28 5. Rådmann, støttefunksjoner og felles...............................................................s 29-35 Politikk...........................................................................................................................................................s 29 Rådmannskontoret.............................................................................................................................s 29 – 30 Bibliotek..................................................................................................................................................s 30 - 31 Kontor og personal........................................................................................................................................s 31 Renholdl..........................................................................................................................................................s 31 Økonomikontor.............................................................................................................................................s 32 IN-Lønn.................................................................................................................................................s 32 – 33 NAV........................................................................................................................................................s 33 – 34 Kultur....................................................................................................................................................s 34 - 35 6. Oppvekst +....................................................................................................s 38-49 Namsskogan skole................................................................................................................................s 39 - 41 Trones skole..........................................................................................................................................s 41 – 43 Voksenopplæring...............................................................................................................................s 43 – 44 Barnehagene......................................................................................................................................s 44 – 46 Namsskogan ungdomsklubb............................................................................................................s 46 – 47 Namsskogan musikk- og kulturskole...............................................................................................s 47 – 48

2

3


1. Innledning Årsmeldingen er rådmannens rapportering til kommunestyret av resultatet i drift og oppnådde resultater i den kommunale tjenesteproduksjonen. Årsmeldingen viser omfanget og kompleksiteten i den kommunale tjenesteproduksjonen. Meldingen inneholder også det som tradisjonelt kreves i årsberetningen, som er den obligatoriske delen som er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som er obligatoriske.

Det er et stort fokus på økonomirapportering fra rådmannens og økonomisjefens side. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle og kvalitetssikre rapporteringen på økonomidata og prognoser. Dette har gitt resultater i form av mer budsjettdisiplin fra enhetene. Alle ledere har budsjett- og økonomiansvar sammen med personalansvar innen sitt område. Dette gir større eierskap til å skape gode økonomiske resultater sammen.

I den kommunale tjenesteproduksjonen er det i 2015 utført mye godt arbeid og det økonomiske resultatet er meget bra. Dette viser at omstillingsarbeidet og fokuset på tilpasning av aktivitets- og tjenestetilbud innenfor de rammer kommunene har til rådighet har fungert. Omstillingsjobben de to siste årene har vært avgjørende for det økonomiske resultatet. Det har vært tøft, men alle enheter har stått på og leverte over budsjett i 2015. Det er historisk.

For organisasjonen vil det være viktig framover å ha fokus på internkontroll og styring, ledelse og verdier, HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv og sykefravær. For tjenesteområdene vil det være viktig med fokus på forebygging og tidlig innsats, helhetlige tjenestetilbud, god kvalitet og nødvendig kompetanse.

Netto driftsresultat endte på hele 10,6 millioner kroner bedre enn forutsatt i revidert budsjett. Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter ble 7,85 prosent, som er hele 5,85 prosent over det nasjonale måltallet på 2 prosent. Det økonomiske resultatet er blant de beste i landet, og kommunen har etter flere tyngre år, nå en sunn økonomi.

Endre Skjervø, rådmann

Årshjul

Siden starten av 2014 har sykefraværet blitt halvert blant kommunens ansatte. Dette er oppnådd gjennom stort fokus på dette området blant alle lederne. Dette spiller også positivt inn på det økonomiske resultatet. Disponeringen av resultatet skal foretas av kommunestyret. Rådmannen er meget godt fornøyd med resultatet, og det er positivt at det er foretatt avsetninger til disposisjonsfondet på vel 6,4 millioner kroner. Som et resultat av god økonomistyring og større muligheter for store investeringer vedtok kommunestyret i juni 2015 å bygge nytt omsorgssenter i Namsskogan. Kostnadsramma er på 82 millioner kroner. Dette er en av de største investeringene i kommunens nyere historie og et løft for tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Det nye omsorgssenteret skal etter planen være klart til bruk sommeren 2017. 2015 var første hele året med ny administrativ organisering. Den nye organiseringen har ført til bedre oversikt, en mer effektiv organisasjon, samt reduserte kostnader. Samtidig er det verdt å nevne at dette også har en utfordrende side ved seg, i og med at arbeidsoppgavene stort sett består som før, bare med færre ansatte til å utføre dem. Likevel ser vi at vi nå får bedre tjenester for mindre penger. Arbeidet som legges ned internt i organisasjonen innenfor områdene internkontroll og kvalitetssystem foregår samtidig med andre driftsoppgaver, og uten at det er avsatt egne ressurser spesielt til formålet. Det har vært gjennomført tilsyn i ulike deler av kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon, skole og barnehage samt landbruk og skogbruk fra Fylkesmannens side. Tilsyn bidrar til å sikre kvalitet i tjenestene, rettsikkerhet for innbyggere og brukere, og som et ledd i internkontroll og tjenesteutvikling.

4

5


Rektor

Administrativ organisering

OPPVEKST

-Institusjon -Hj. tjenester -Lege -Rehab. -Folkehelse

-Plan og utvikling -Kommunalteknikk -Brann - feiing -Næring -Landbruk

Barnehageleder

Enhetsleder Institusjon

Enhetsleder Familiesenter

Enhetsleder Hj. tjenester

-Kontor og personal -Stab -Økonomi -NAV -Kultur

Enhetsleder Kommunalteknikk

Enhetsleder Plan og utvikling

HELSE OG OMSORG

SAMFUNNSUTVIKLING

Brann og feiing

STØTTEFUNKSJONER RÅDMANN

-Skole -Barnehage -Familiesenter -PPT og Barnevern -Ungdomsklubb -Musikk og kultur skole -Voksenopplæring og flyktninger

Kommunalsjef Oppvekst+

Næringssjef

RÅDMANN

Skogbrukssjef

Landbrukssjef

Kultursjef

Økonomisjef

Leder IN- lønn

Kontor og personalsjef

NAV

6

7


Politisk organisering

KOMMUNESTYRET 13 medlemmer

KONTROLLUTVALG 3medlemmer FORMANNSKAP 5 medlemmer

ELDRERÅDET

Rådet for likestilling mennesker med nedsatt funksjonsevne

ADMINISTRASJONSUTVALG 5 + 2 medlemmer

DIVERSE RÅD OG UTVALG

Sammensetning kommunestyret: AP 6 rep. SP 3 rep. SV 2 rep. Optimum 2 rep. Sammensetning Formannskapet: AP 2 rep. SP 1 rep. SV 1 rep. Optimum 1 rep. Ordfører Stian Brekkvassmo, Arbeiderpartiet Varaordfører Odd Inge Myrvold, Senterpartiet Leder av Kontrollutvalget Elisabeth Bjørhusdal, Optimum

8

4


Årsberetning

2. Analyser og økonomisk resultat Økonomi - Renteinntekter og renteutgifter har en mindreforbruk på kr 669.000,-. Regnskapsresultat avvik. Fordelinghar drift de 4 ulike i 2015. - Bruk av avsetning–og til avsetning emmellom meravsetning på rammeområdene 660.000,-. - Totalt mindreforbruk gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet i 2015 ut over det som er budsjettert for året. Helse og omsorg 16% 19% Samfunnsutvikling Regnskapsresultat Oppvekst 36% 29% Rådmann inkl stabstj.Sentrale styringsorg./fellesutg. NOK 12.000

Økonomiske analyser NOK 9.000 Økonomi NOK 6.000 Regnskapsresultat – avvik Regnskapet for 2015 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 10,6 mill. NOK 3.000 i 1000 kr (netto driftsutg.) NOK 0.0 inkl stabstj.Sentrale styringsorg./fellesutg. Rådmann Oppvekst

2012

2013

Beløp 14 927 2014 23 599

Helse og omsorg innenfor driftsregnskapet 2012 28–603 Utviklingstrekk 2015 Samfunnsutvikling 13 058

2015

Rev. Budsjett

Avvik

18 074

-3 147

25 848

-2 249

31 779

-3 176

14 435

-1 377

Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens de fire siste årene. Konsesjonskraft -2 578 økonomi-1i 923 -656 Sum driftsavdelingene Driftsinntekter

77 609

88 214

-10 605

Rammetilskudd fra staten Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Skatt på inntekt og formue

-47 478

-47 328

-150

-16 571

-16 518

-53

-17 045 2013 -11 533 -16019

-172014 045 -11 -19129 650

-325 -14506 -677 -46142 6 053 -645 12 111 -44547 -12 791 -121859 -88 256

-378 -14015 -859 -47709 6 904 -394 9 574 -45019 -10 914 -126266 -88 214

2015 117 -17278 53 -16531

Eiendomsskatt Inntektsart(hele tusen) Andre direkte eller indirekte skatter Salgs-/leieinnt./brukerbet.

2012

Andre generelle .statstilskudd Refusjoner/tilsk Renteinntekter Rammetilskudd Rente og avdragsutgifter Øvrige tilsk./ovf Til avsetninger Skatter Bruk av avsetninger Sum fordeling driftsinntekter Sum til drift

-11677

-17844

-44388 -407 -42231 -116547

182 -47478 -851 -510 2 537 -4514 -1 877 -126946 -42

Regnskapsmessig mindreforbruk -10 647 -10 647 Tabellen viser at driftsinntektene gjennom 2015 har økt med kr 456.000,-, som tilsvarer 0,38% fra Årsregnskapet 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 10,6 millioner. Mindreforbruket foregående år. for Størst prosentvis økning har det vært på art 700-799 som er på 18,67%. Dette skylforklares med: des at deti hovedsak ble mottatt flyktninger i 2015 som det ble mottatt tilskudd for. - Rammeområdene har et mindreforbruk på kr 10,6 mill i forhold til revidert budsjett. - Skatter, rammetilskudd og andre direkte og indirekte skatter har en merinntekt på kr 33.000,-.

3

11 4


Driftsresultat Utgiftsart(hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Lønn inkl sosiale utgifter

66190

70939

69499

66 819

Øvrige kostnader

2389

1624

997

1 661

Kjøp av tjenester

36753

39963

37385

40 197

Overføringer

10979

12701

11763

9 335

Sum driftsutgifter

116311

125227

119644

118 012

Tabellen viser at driftsutgiftene gjennom 2015 ble redusert med kr 1,632 mill, som tilsvarer 1,36% fra foregående år. Lønnsutgiftene inkludert sosiale utgifter har gått ned med kr 2,68 mill, som tilsvarer 3,68% ned i forhold til foregående år. Driftsresultat

Netto resultatgrad i prosent

2012

2013

2014

2015

0,53

-2,69

4,91

7,85

Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler kommunene å ha et netto driftsresultat som er 1,75 % av brutto driftsinntekter. Tidligere var anbefalingen 3 % basert på inntektsføring av investeringsmomsen i driftsregnskapet. All investeringsmoms er inntektsført i investeringsregnskapet. Investeringer (i hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Brutto investeringsutgifter

8428

2798

2849

7076

Utlån/avdrag

1457

1786

621

1212

Kjøp av aksjer/andeler

193

214

239

250

(i hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Avsetninger/dekning tidligere år

99

3071

214

409

Sum driftsinntekter

-116547

-121859

-126266

-126946

Sum finansieringsbehov

10177

7869

3923

8947

Sum driftsutgifter

116311

125227

119644

118012

Bruk av eksterne lån

-2245

-5229

-2181

-6214

Brutto driftsresultat

-236

3368

-6622

-8934

Salg av aksjer/andeler

-350

-10

Eksterne finansieringstransaksj.

7147

6160

6582

5359

Motpost avskrivninger

-7524

-6251

-6156

-6393

Netto driftsresultat

-613

3277

-6196

-9968

Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Resultatet for 2015 er bedre enn resultatet for 2014. Dette forklares med at det har vært streng budsjettdisiplin og at en ser effekten av å rapportere hvert kvartal. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat var positivt i 2014 forhold til de siste årene, men 2015 er enda mer positivt.

12

Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner

-5032

-1919

-1016

-1900

Bruk av avsetninger

-1388

-382

-376

-823

-3923

-8947

Egenkapital Sum finansiering

-339 -8665

-7869

I de siste årene har det ikke vært de store investeringene. Det er et prosjekt som har gått over flere år, men nå endelig skal bli en realitet. Dette gjelder ombygging av Namsskogan omsorgssenter. Likeledes er det igangsatt et omfattende vedlikeholdsarbeid på de kommunale bruene. I 2015 har kommunen hatt 14 investeringsprosjektet. Av disse er det fire prosjekter som videreføres i 2016. Dette gjelder bruvedlikehold, rehab/nybygg omsorgssenter, adressering/skilting og renovering kloakkpumpestasjon.

13


Balansen

Beregnede pensjonsmidler har økt med 5,9 mill. kroner i 2015. Endringene skyldes at faktiske innbetalinger og forventet avkastning av pensjonsmidlene er større enn faktiske utbetalinger.

(i hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Brutto investeringsutgifter

11426

20061

31454

40936

Kortsiktige fordringer

4586

1719

5354

9671

Premieavvik

2522

824

2210

-856

18534

22604

3901

49751

Aksjer/andeler SUM OMLØPSMIDLER

Omløpsmidler: Premieavviket amortiseres hvert år slik at det i 2015 ble utgiftsført 3 mill. kroner vedrørende 2014 og 2015. Premieavviket for 2015 var på 856 tusen kroner. Egenkapital: Endringer i kapitalkonto er i hovedsak knyttet til netto endringer pensjonsforpliktelsene, endringer i innlån/utlån, endringer i anleggsmidler og endringer i aksjeandeler. Gjeld: Kommunens langsiktige gjeld økte med 2,3 mill. kroner. Gjelden økes som følger av nye låneopptak. Økning av kortsiktig gjeld er i stor grad relatert til posteringer i forbindelse med årsavslutningen, diverse leverandører.

Aksjer og andeler

4297

4505

4745

4403

Pensjonsmidler

96281

102595

111299

117249

Utlån

3761

18010

16817

17219

Utstyr, maskiner

15132

13377

12486

12184

(i hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Faste eiendommer/anlegg

159017

143368

140244

141043

Lånegjeld pr 01.01

85113

81066

84798

81348

SUM ANLEGGSMIDLER

278488

281855

285591

292098

betalte avdrag i året

-5047

-5017

-5287

-4575

SUM EIENDELER

297022

304459

324609

341849

nye lån

1000

9857

1837

6967

Lånegjeld pr 31.12.

81066

84798

81348

83740

Kortsiktig gjeld

-14096

-17225

-18831

-19257

Utlån

810

817

407

1021

Pensjonsforpliktelser

-124269

-133314

-140483

-143764

Ubrukte lånemidler

551

5179

4834

5587

Annen langsiktig gjeld

-81066

-84798

-81348

-83740

Netto lånegjeld *)

79705

78802

76107

78438

SUM GJELD

-219431

-235337

-240662

-246761 Antall innbyggere pr 31.12

902

922

892

892

Lånegjeld

Fond

-13774

-10919

-12467

-15753

Brutto gjeld pr innbygger i kroner

90

92

91

94

Regnskapsmessig resultat

0

0

-4378

-10647

Brutto gjeld i % av driftsinntekter

70

70

64

66

Kapitalkonto

-73703

-68921

-68595

-70181

Netto gjeld i % av driftsinntekter

68

65

60

62

Netto gjeld pr innbygger i kroner

88

85

85

88

Likviditetsreserve Endring regnskapsprinsipper

1493

1493

1493

1493

SUM BOKFØRT EGENKAPITAL

-85982

-78347

-83947

-95088

SUM GJELD OG EGENKAPITAL

-305415

-331684

-324609

-341849

Anleggsmidler: Verdien på fast eiendommer/anlegg og utstyr, maskiner med mer skyldes aktivering av investeringer og avskrivninger av alle anleggsmidlene. Avskrivningene i 2015 utgjorde 6,393 mill kroner. Utlån vedrørende miljøgata vil bli innbetalt fra Statens Vegvesen i 2016. I 2015 ble det tatt opp lån på investeringsprosjekter og startlån.

14

*)Netto lånegjeld er beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Der er denne definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Fond

Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. Utgiftsart(hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Disposisjonsfond

7066

2069

2718

5848

Bundne fond

5861

7067

7751

7849

Ubundne investeringsfond

847

1784

1998

2056

SUM FOND

13774

10920

12467

15753

15


Fond

Det må være et mål for kommunen å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følger av for eksempel økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og økt gjeldsvekst. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester.

Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. (hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Disposisjonsfond

7066

2069

2718

5848

Bundne fond

5861

7067

7751

7849

Ubundne investeringsfond

847

1784

1998

2056

SUM FOND

13774

10920

12467

15753

Disposisjonsfondet er styrket med 3,1 mill. kroner. Avsetningen til disposisjonsfondet er i samsvar med vedtak i kommunestyret inklusive vedtak om disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i 2014. Bundne driftsfond økes netto med i underkant av 1 mill. kroner. Kommunen har 35 konti med avsatte midler til bestemte formål. Noen av disse har stått urørt også i 2015. Ubundne investeringsfond er i hovedsak uendret.

Likviditetsanalyse (hele tusen)

2012

2013

2014

2015

Omløpsmidler

18534

22604

39018

49751

Fratrukket kortsiktig gjeld

-14096

-17225

-18831

-19257

ARBIEDSKAPITAL

4438

5378

20187

30493

(prosent)

2012

2013

2014

2015

Likviditetsgrad 1

1,3

1,3

2,0

2,6

Likviditetsgrad 2

-0,8

1,2

1,7

2,1

Arbeidskapital i % av driftsinntekt

3,8

4,4

16,0

24,0

Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør bære større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmiddel/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Likviditetsgraden har utviklet seg positivt de siste fire årene. Den har økt med 20,2 prosent noe som må betegnes som meget tilfredsstillende. Store deler av kommunens tjenesteproduksjon er rettet mot aldersgrupper. Vekst i aldersgruppen 67 år og eldre er i kommunen trekker i retning av økt utgiftsbehov innenfor denne delen av det kommunale tjenestetilbudet.

16

Rapportering i henhold til finansreglementet Sammendrag Kommunens lån er hovedsakelig skaffet til veie gjennom Kommunalbanken, men vi har også lån i KLP Kreditt AS og Husbanken. Samlet utgjør låneporteføljen 83,7 millioner kroner. Lånene er fordelt mellom fast og flytende rente. Andel fast rente ligger på 30% som ligger innenfor det som er bestemt i finansreglementet. Sammensetning av låneporteføljen Låneporteføljen utgjør samlet et volum på kr 83.740.052,- pr 31. desember 2015. Lånene er fordelt mellom Kommunalbanken, KLP Kreditt og Husbanken. Långivere

31. desember 2015

Andel(%)

Kommunalbanken

66 872 640

79,86

KLP Kreditt

10 862 765

12,97

Husbanken

6 004 647

7,17

Totalt

83 740 052

100,00

- Figuren viser hvor stor andel av samlet gjeld som per. 31. desember 2015 bidrar til å belaste kommunekassens økonomi - Fellesnevner for de grå søylene er at dette er gjeld hvor rentekostnader enten blir finansiert av tilsvarende renteinntekter(videreutlån og ubrukte lånemidler), dekket av lovregulerte gebyrer (VARF) eller kompensert av staten(rentekompensasjon) - Kommunens gjeld utgjør 73 mill. kroner. av dette gjelder 11 mill. kroner sikret gjennom lovregulerte gebyrer og stønadsordninger

17


- Ved utgangen av 3. tertial utgjør lån som belaster kommunekassen 61 mill. kroner. - Ved utgangen av 2015 hadde kommunen ubrukte lånemidler på 5,5 mill. kroner fordelt mellom 1,3 som gjelder videreutlån og 4,2 som gjelder lån til innvesteringer. Ubrukte lånemidler vil bli brukt i 2016.

Løpetid på lånene Løpetiden på lånene er satt i forhold til investeringene. Som regel er det blitt tatt opp samlelån ved slåtten av året for alle investeringene i årets investeringsbudsjett og det er da lagt til grunn en gjennomsnittlig levetid på investeringene. De siste lånene som er tatt opp har en løpetid på 20 år. Eksisterende lån

- Grunnlag for rentekompensasjon gjelder Namskogan omsorgssenter. Det ble tidligere også mottatt for Namsskogan skole, men dette bortfalt i 2015. Endringer i låneporteføljen Refinansiering Det er ikke foretatt refinansiering av noen lån i 2015. Nye låneopptak I forbindelse med investeringsprosjektene for 2015 ble det vedtatt netto låneopptak på kr 5 967 000,-. Dette lånet ble opptatt i KLP Kreditt AS med en p.t. rente på 1,657% og 20 års løpetid. Avdrag Det er betalt avdrag i driftsregnskapet med kr 4.382.959,- i 2015 mot kr 4,9 mill i revidert budsjett. Investeringsregnskapet er belastet med kr 191.833,- i avdrag på forvaltningslån(startlån)

Vektet løpetid på gjeldsporteføljen

Kommentar -Minimumsavdrag er estimert til 3,6 mill kroner. -I 2015 er det budsjettert med 4,9 mill. kroner. -Minimumsavdraget utgjør 5% av netto gjeld. -Netto gjeld har en estimert nedbetaling på om lag 21 år. -Kommunens avdragsprofil legger opp til en nedbetaling på 16,7 år.

Kommentar - Det betales likviditetspremie for løpetid. - Lengre løpetid gir høyere likviditetspremie.

- Gjennomsnittlig løpetid på kommunens gjeldsportefølje er 20,3 år. Dette er en nedgang på 0,6 år fra 2014. Gjennomsnittlig vektet løpetid for gjeldsporteføljen (år).

18

19


Verdi på låneporteføljen Alle lån er i hovedsak tatt opp som ordinære avdragslån med flytende eller faste rentebetingelser. Lån med faste renter utgjør 30% av samlet gjeld. Kommunen ar ingen lån i obligasjonsmarkedet eller sertifikatmarkedet. Samlet markedsverdi på kommunens gjeld er 82,6 mill kroner. Bokført verdi og markedsverdi på ulike typer passiva

Beløp i mill. kr –per. 31.12.2015

Bokført verdi

Markedsverdi

Banklån – flytende rente -57,2 -57,2 Banklån – fast rente* -25,0 -25,5 Obligasjoner – flytende rente 0,0 0,0 Obligasjoner – fast rente* 0,0 0,0 Sertifikater 0,0 0,0 Renteavtaler* 0,0 0,0 Sum

-82,1

RENTERISIKO Stresstest (1 % endring av renten) Andel fast rente* Vektet rentebinding (år) Anslått rentekostnad inneværende år Budsjetterte renter

31.12.2015

31.12.2014

Endring

0,57 30 % 0,9 1,63 2,15

0,55 32 % 1,3 1,97 2,86

0,02 -2 % -0,3 -0,35 -0,71

LIKVIDITETSRISIKO Refinansiering kommende 12 mnd. Vektet løpetid (år)

0 20,3

0 20,9

0 -0,6

GJELD Netto gjeld (mill. kroner) Netto gjeld pr. innbygger (tusen kroner)

72 80

73 81

-1 -1

Renter med løpetid over ett år er definert som fast rente Viser de viktigste indikatorene på finansiell risiko i kommunens låneporteføljen

-82,6 Stresstest

*Beregning av tap/gevinst tar ikke hensyn til kredittmargin Viser fordeling av flytende og faste renter og samlet verdi på lånene (mill. kroner) Markedsverdi på lån med flytende og faste renter, samt verdi på renteavtaler (mill kroner)

Kommentar -En økning i renten med 1% øker kommunens årlige rentekostnader med om lag 570.000 kroner. Dette er en økning på 200.000,- fra året før. -Kommunen har om lag uforandret risikoeksponering, sammenlignet med tilsvarende tid i fjor. Endring i rentekostnad ved 1 % endring i markedsrenten (mill. kroner)

Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet

Endringer i risikoeksponeringen Oppsummert nøkkeltall for risikoeksponering

20

21


3 redegjørelse for andre forhold Finansreglement Krav Min Maks Gjeld Største enkeltlån (pst av samlet gjeld) Netto gjeld per innbygger (1000 nok) Avdrag som andel av minimumsavdrag

Ja 25 % Nei Nei

31.12.2015 31.12.2014

17 % 80 136 %

0% 81 0%

Renter Andel faste renter av samlet gjeld Ja 25 % 75 % 30 % 3% Andel faste renter av rentebærende gjeld* Nei 41 % 0% Andel faste renter av netto renteb. gjeld Nei 41 % 0% Vektet rentebinding (år) Nei 0,9 1,3 Andel faste renter som går ut innen 2 år Nei 100 % 0% Andel faste renter som går ut innen 2-5 år Nei 0 % 0% Andel faste renter med løpetid over 5 åR Nei 0 % 0% Likviditet Refinansiering kommende 12 mnd. Nei 0 0 Vektet løpetid (år) Nei 20,3 20,9 Renter og avdrag som andel frie inntekter Nei 5 % 0%

Kommentarer I finansreglementet til Namskogan kommune er det lagt til grunn at andel fast rente skal være mellom/over 25% av samlet gjeld. Videre skal vektet rentebinding være mellom 1år og 5 år. I 3. tertial 2015 har Namsskogan kommune: - En andel fast rente på 30% av samlet gjeld. - En vektet rentebinding på 9 måneder. en nedgang på 4 måneder fra året før KONKLUSJON: - Kommunens gjeldsportefølje er innenfor gjeldende finansreglement.

22

Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen Kommunen har følgende målsetting på området: I sin planlegging skal kommunen vektlegge kjønns og likestillingsperspektivet, etnisitet, nedsatt funksjonsevne. I sammensetning av råd, utvalg, arbeidsgrupper m.v skal det tilstrebes at begge kjønn skal være representert med minst 40%. Ved valget i 2015 er det 5 kvinner av 13 medlemmer i kommunestyret. Det er samme andel som fra valget i 2011. I formannskapet er 2 av 5 kvinner. Den administrative ledelsen er godt kjønnsmessig fordelt. I rådmannens ledergruppe på 6 er fordelingen 50/50. Utvidet ledergruppe som består av 14 stk er det 5 kvinner og 9 menn. På enhetene er det fortsatt en noe tradisjonell fordeling i hva som er e kvinne eller mannsdominerte arbeidsplasser. Innenfor oppvekst og omsorgsyrkene er det et stort flertall av kvinner. Kommunestyret har ikke valgt et eget likestillingsutvalg, men ivaretakelse av likestilling er formannskapet sitt ansvar. Inntrykket er at respekten for den enkelte politiker er uavhengig av kjønn. Det er ikke fremmet forslag fra politikerne eller administrasjon som spesielt har tatt sikte på å fremme likestilling. Redegjørelse for etisk standard Namsskogan kommune har vedtatt etiske retningslinjer for ansatte og politikere. Retningslinjene deles ut til nye politikere ved hvert valg og gjennomgås ved politikeropplæringen. Etiske retningslinjer er en del av informasjonsheftet som gis til alle nyansatte, som de må skrive under på at de forplikter seg å følge. Etiske retningslinjer drøftes jevnlig i ledergruppen for å se om det er nye elementer som bør tas med, men mener retningslinjene er dekkende for de problemstillingene vi har stått overfor i 2014. Nye rutiner for varsling ble vedtatt i 2013 og implementert i retningslinjene. Diskrimineringsloven Kommunene har følgende målsetting på området: I all areal, regulering og stedsutviklingsplanlegging skal en sikre at utemiljøet får en universell utforming. Det gjelder også offentlige bygg og andre bygninger som kommunen kan sette slike vilkår i henhold til plan og bygningsloven. Diskriminering er et viktig element i opplæringen i skolene i mange fagplaner og fag. Holdningsskapende arbeid gjøres også gjennom kommunens deltagelse i MOT. Administrasjonsbygget er utformet etter kravene i om universell utforming og er tilgjengelig for alle. Det er montert automatisk døråpner i hovedinngangen i bygget. Kommunen har ikke i 2015 hatt stillingssøkere som har vært funksjonshemmede og som har vært kvalifisert for oppgave i kommunen. Rådmannen kan ikke se at noen av våre retningslinjer virker diskriminerende.

23


Rapportering om internkontroll Internkontroll brukes for å beskrive det ansvar og de oppgaver som ligger til rådmannen etter kommuneloven. Hensikten med internkontrollen er å sørge for: -Kvalitet og effektivitet i tjenesten · kostnads- og resultateffektivitet · tilfredse brukere og innbyggere · forbedringsarbeid -Helhetlig styring og riktig utvikling · utvikling i tråd med vedtatte mål -Etterlevelse av lover og regler · kvalitet og tilgang på tjenester · hindre myndighetsmisbruk · forebygge uønskede hendelser -Overordnede styringsdokumenter i den sammen er: · delegasjonsreglement · reglement for etiske standarder · reglement innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet · reglement innenfor økonomi og finansforvaltning · reglement innenfor datasikkerhet og personvern Alle reglement er gjenstand for kontinuerlig vurdering. Det er flere av gjeldene reglement som skal rulleres i løpet av 2016. Økonomistyring skjer gjennom regelmessig budsjettavviksanalyser som legges frem til formannskap og kommunestyre etter hvert kvartal. Rapportering i henhold til finansreglementet legges frem i henhold til reglementet. Tjenesteproduksjon måles ut fra sammenligningsdata fra KOSTRA. Det er innkjøpt avvikssystem, men dette er ikke fult integrert ved utgangen av året. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres hvert år. Resultatene brukes til utviklingsarbeid opp mot enhetene. Kommunen har pr. 31.12.2015 ingen pågående rettssaker med betydelig økonomisk betydning for kommunen.

24


Årsmelding

4 Medarbeidere Antall ansatte var i oppstarten av året 179, fordelt på 109,04 årsverk og på slutten av året var det 137 ansatte fordelt på 99,8 årsverk. Forklaringer på sykefravær og økonomi Sykefraværet i Namsskogan kommune har hatt negativ utvikling. Fra 2008 var det noenlunde jevnt omkring 7% mens det ble en markant økning fra 2013. Årets sykefravær i prosent (fordelt månedsvis) fremstår slik: Dette er utypisk ved at resultatene for tidligere år viser lavt fravær på sommeren og stigning på høsten. Utviklingen av sykefraværet har vært svært positivt.

18,OO 16,00 14,00

13,40

12,00

11,73

10,82

10,00

8,53

8,00

8,12

7,77

6,39

6,00

5,05

4,00

6,15

6,67

5,08

5,75

2,00 0,00 Jan

Feb

Mars

April

Mai

Juni

Ramme 1 - Sentrale styringsorgan/politikk Ramme 3 - Helse Alle

Juli

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

Ramme 2 - Oppvekst Ramme 4 - Samfunnsutvikling

Mål og måloppnåelse Målsettingen for året var at sykefraværet ikke skulle være høyere enn 7%. Retningslinjer for oppfølgning av sykmeldte er klare. Dette er jevnlig tema på ledermøter og retningslinjene ble ytterligere tydeliggjort i løpet av året. Det er egen funksjon i tidsregistreringssystemet som muliggjør kontroll av lederes sykefraværsoppfølgning. Det er jevnlig og vedvarende fokus på sykefraværet. Kommunen har avtale om bedriftshelsetjeneste med AktiMed. Vernerunde ble ikke gjennomført i år. Årsaken var manglende kapasitet. Utviklingen i sykefraværet har vært meget positivt. Ansattes fornøydhet på arbeidsplassen blir målt årlig. Dette skjer gjennom spørreskjema innen 14 temaer. Her gir ansatte en bedømmelse på mellom 1 (dårligst) og 6 (best). Årets resultat (snitt på alle temaene) er bra. For å vurdere utviklingen tas resultatene for tidligere år med.

27


5 Rådmann, støttefunksjoner og felles Staben er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Området har ansvaret for:

Undersøkelsen gjør det også mulig å måle tilfredsheten på de enkelte enhetene, og disses resultat er slik:

◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊ ◊

Sentraladministrasjon Kommuneplanlegging og års rapportering, økonomiplanlegging og styring, skatt, lønn Personal og- og arbeidsgiverpolitikk Informasjons- og kommunikasjon Politisk sekretariat Informasjon og service Arkiv Alkohol og serveringsbevillinger Kirke og andre Religiøse formål NAV Næring Renhold Kultur Rådmann inkl stabstjenester, sentrale styringsorganer/fellesutgifter

Beløp(mill. kr)

Mindreforbruk lønnsområdet inkl sosiale kostnader

-1,0

Tilbakeført premiefond

-1,9

Øvrige utgifter - mindreforbruk

-0,2

Sum mindreforbruk

-3,1

Politikk Namsskogan kommune har ordfører i 100% stilling og varaordfører i 7,5% stilling.

Samhandlingen med tillitsvalgte oppfattes som god.

Rådmannskontoret

Lønnsutgiftene utgjør mesteparten av kommunes kostnader. Dette varierer fra år til år og har stor sammenheng med bl.a. lønnsoppgjør og pensjonskostnader. Arbeidsgivers andel ligger på rundt 20% mens ansatte betaler 2 %. Følgende graf viser all lønn inklusive sosiale kostnader (refusjoner ikke medtatt):

Tjenester og oppgaver Overordnet ansvar innen personalforvaltning, lønnsforhandlinger, samhandling med hovedtillitsvalgte, kommunal beredskap, politisk sekretariat, skjenke-/salgsbevillinger, tildeling av støtte (politikk/ trossamfunn), tilganger/autorisasjoner, fellestjenester (kjøretøy, IKT, telefoni), HMS, AKAN, brannvern, anskaffelser, arkiv/depot, postmottak, stortings-/kommunestyrevalg. I tillegg forvaltes interne tjenester (ressursadministrasjon, postmottak, arkiv, sentralbord) herunder noen NAV-tjenester, bibliotektjenester, salg av bøker og lokale skriftstykker, adgangstegn og deltakerbevis til aktiviteter. Veiledning og informasjon om saksbehandling samt bidra til kunngjøring og informasjon om nyheter og aktiviteter ved innspill til hjemmesidens redaktører om aktuelt stoff samt sørge for oppslag av aktuelle kunngjøringer. Det forestås også produktsalg som er godkjent av kommunen.

28

29


Kontor og personal

Ressurstilgang og forbruk Enheten har 4,5 årsverk. Forklaringer på sykefravær og økonomi Årets sykefravær var på 9,4%. Enhetens reviderte budsjett var på kr. 3.256.574 og regnskapsført forbruk var kr. 2.996.175. Mål og måloppnåelse Enheten har fått mange nye oppgaver. Ansatte har vært fleksible og bidratt godt på mange områder. Det er et mål å utvikle offentlig servicekontor samt være i stand til å takle krevende og/eller krisepregede situasjoner. Utvikling av interne tjenester, bibliotektjenester, kommunikasjon og salg, samt forestå kunngjøring og informasjon, gode tjenester både til eksterne og interne brukere med fokus på service og kvalitet. Dette skal være forankret i kunnskap/kompetanse hos ansatte. Videreutvikling av felles postmottak og fullelektronisk postmottak/skanning og arkiv. Viktige hendelser og resultater Det ble gjennomført beredskapsøvelse sammen med Fylkesmannen. Gjennomføring av Fylkestings- og kommunestyrevalget med forhåndsstemmemottak fra 1.7.2015. Ambulerende forhåndsstemmemottak ble gjennomført i Skorovatn og Brekkvasselv.

Bibliotek Tjenester og oppgaver Bibliotektjenestene har blitt utført ved Namsskogan folkebibliotek. Trones kombinasjonsbibliotek og Skorovas filial er avviklet. Skolebibliotek driftes i regi av skoleansvarlig/rektor i samarbeid med biblioteksjef. Ressurstilgang og forbruk Det er ansatt biblioteksjef i 30% stilling (med dispensasjon fra utdanningskravet). Forklaringer på sykefravær og økonomi Sykefraværet var på 18,8 %. Enhetens reviderte budsjett var på kr. 345.834 og regnskapsført forbruk var kr. 318.960. Mål og måloppnåelse Videreutvikling av biblioteket som læringsarena og pedagogisk verktøy for skoler og barnehager. Skolebiblioteket skal spesielt være et pedagogisk verktøy og opplæring for elevene og tilgjengelig for elevene. Oppgradering og videreutvikling av dagens bibliotektilbud, økt utlån av bøker. Viktige hendelser og resultater Det ble gjennomført reduksjon i bibliotektjenestene med reduksjon i stilling fra 50% til 30%. Samtidig med dette sentraliseres tjenesten til kommunehuset. Iverksettelse skjedde fra starten av 2015.

30

Tjenester og oppgaver ◊ Kontor og Personalsjef forestår oppgaver og saksbehandling innen bl.a.: ◊ Personalsaker ◊ Reglementsforvaltning ◊ Lederoppfølgning (statistikk, veiledning, bistand) ◊ Oppfølgning sykmeldte, attføring og pensjon ◊ Sekretær i råd/utvalg (AMU, adm.utv og valgstyret) ◊ Tariffoppgjør (Lokale forhandlinger) ◊ Søknadsbehandling (permisjoner, utdanning, frikjøp tillitsvalgte mm) ◊ HMS – undersøkelser (medarbeiderundersøkelser, vernerunder, sykefravær og medarbeidersamtalene) ◊ Ansvar for Akan, verneombud Vernetiltak ◊ Leder i personalledernettverket Indre Namdal ◊ Rådmannens stedfortreder Ressurstilgang og forbruk Kontor- og personalsjef i 100 % kombinasjonsstilling. Det disponeres ikke egne budsjett for ”personal”. Viktige hendelser og resultater I siste halvdel av 2014 startet prosess med nedbemanning og prosessen fortsatte inn i 2015 år. Totalt ble 32 ansatt berørt av nedbemanningen. Omfanget av dette er det største noen sinne i kommunens historie. Året var preget av mange endringer og nye oppgaver.

Renhold Tjenester og oppgaver Totalrenhold av kommunens bygninger (skoler, barnehager, institusjoner, brannstasjon, administrasjonsbygg med mer) på Trones, Brekkvasselv og Namsskogan. I tillegg har det vært gjennomført renhold i kommunens utleieboliger samt institusjonens beboelsesrom. Ressurstilgang og forbruk Enheten har 4,95 (faste) årsverk. Det har vært benyttet sykevikarer på grunn av sykefraværet. Enheten har egen faglig leder med fagutdanning. Forklaringer på sykefravær og økonomi Sykefravær var på 27,3 %. Enheten preges av svært høyt sykefravær. Dette til tross for tett oppfølgning og tilrettelegging. Fraværet er i nedgang, men det stor avstand til målet på 7 %. Enhetens reviderte budsjett var på kr. 2.826.184 og regnskapsført forbruk var kr. 2.384.336. Viktige hendelser og resultater Nye oppgaver knyttet til overtakelse av bassengdrift på Trones og integrering av flyktninger.

31


Forklaring på økonomi og sykefravær Årets sykefravær er på 1,06%. Dette utgjør bare noen få egenmeldingsdager.

Økonomikontor Tjenester og oppgaver Ansvarlig for regnskap, skatt, kommunale avgifter, innfordring og lønn. Skal være kommunens kontrollorgan. Ressurstilgang og forbruk Økonomikontoret har ved utgangen av året 2,8 årsverk. I august 2015 ble ressurstilgangen øket med 0,3 årsverk. Bakgrunnen var at kommunen skulle innføre eiendomsskatt og i tillegg skulle økonomikontoret ha oppfølging av rammeområdene både i forhold til budsjett og regnskap. Forklaringer på sykefravær og økonomi Sykefraværet på økonomikontoret har vært veldig lavt. Det har ikke vært langvarige sykdomstilfeller, kun enkeltdager. Økonomikontoret har et mindreforbruk på 4,47% tilsvarende kr. 95.959,- i forhold til revidert budsjett. Hovedårsaken til dette er at det er budsjettert for mye på arbeidsgivers andel pensjon. Økonomikontoret er også eiendomsskattekontor. Videre er økonomikontoret sekretariat for sakkyndig nemnd og klagenemnd for eiendomsskatt i forbindelse med eiendomsskattearbeidet. På dette prosjektet er det brukt kr 1.235.340,- i 2015. Utgiftene er dekt av kraftfondet.

Mål og måloppnåelser Målsetning har vært å samlokalisere alle ansatte på Namsskogan. Dette er nå nesten innfridd ved at Grong ble samlokalisert fra 1/8.2015. Lønningskontoret har som mål og framstå som en helhetlig enhet hvor all kompetanse er samlet «under samme tak». Dette vil gjøre at gevinsten ved en samarbeidsløsning vil bli en «realitet». Dette vil minske sårbarheten, få klarere ansvarsforhold, felles rutiner og prosedyrer kan utnyttes bedre, samt bedre effektivisering av arbeidet kan oppnås.

NAV Tjenester og oppgaver Minimumsløsningen som ligger i alle lokale NAV-kontor etter Lov om sosiale tjenester i NAV er: · · · · ·

Opplysning, råd og veiledning Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogrammet

Mål og måloppnåelse I likhet med 2014 har 2015 vært et travelt år. Enheten har fått nye oppgaver i forbindelse med innføring av eiendomsskatt. Alle har fått tildelt et rammeområde hver som skal følges opp både budsjett og regnskapsmessig. Dette har blitt godt mottatt og det har vært stort fokus på positiv veiledning og rettledning i tillegg til kontrolloppgavene.

I tillegg utfører NAV Namsskogan saksbehandlingen på Husbankens finansieringsordninger (bostøtte og startlån). Den totale ressursen ved NAV Namsskogan utgjør 2 stillinger.

IN-Lønn

Økonomi Tildelt budsjett for 2015 var på kr 1.083.785,-, revidert budsjett på kr 1.002.973,-. Forbrukte midler var på kr 941.423,- og dermed ubrukte midler på kr 61.550,-. Forklaring på sykefravær: Det har ikke vært sykefravær ved NAV-kontoret som har hatt innvirkning på økonomien.

Tjenester og oppgaver Namsskogan kommune har felles lønningskontor med Grong, Lierne og Røyrvik kommune. Lierne har desentralisert arbeidsplass med unntak av Røyrvik og Grong som drives fra Namsskogan. Grong ble samlokalisert fra 1/8.2015. Oppgavene er generelle oppgaver innenfor lønnsområdet. Registering av variable lønnsbilag, overføring fra forsystem, ajourhold/registrering av faste lønnstranser, lønnskjøring, remittering, bokføring i regnskapet, periode rapportering av pensjon, pai-statistikk og A-melding. I tillegg kommer administrering av lønnssystemet, ajourhold av satser og lønnarter, ajourhold av rutiner og skjema. Diverse avstemminger mot regnskap. Oppdatering av gjeldende regelverk innenfor lønnsområdet. Fravær og refusjonsbehandling er en oppgave som er valgt å unnta fra IN Lønn. Denne oppgaven blir utført i den enkelte kommune.

32

Ressurstilgang og forbruk

Mål og måloppnåelse Mål i kommuneplanen: -Opprettholde og utvikle dagens nivå på sosialtjenesten. -Samarbeid med nabokommunene om kvalitet og tjenesteutvikling. Mål for enheten: *Systematisk analyse og målrettet og tett oppfølging av brukerne for å bidra til at flere innbyggere i Namsskogan får bedret sine levevilkår. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. NAV Namsskogan utfører sosialt arbeid i tråd med lovens formål.

33


Gjennomføre et systematisk og tett samarbeid med næringslivet i Namsskogan kommune for å oppnå målsettingen om flere i arbeid, færre sykmeldte og økt inkludering.

Sykefravær Enheten hadde ikke sykefravær i 2015

Også i 2015 har NAV Namsskogan hatt stort fokus på markedsarbeidet ved å ha deltatt i opplæringstiltak, samt deltatt i markedsgruppen i tjenesteområdet Indre-Namdal. Disse tiltakene har medført at vi har fått bedre kunnskap om det totale arbeidsmarkedet i regionen.

Økonomi Mindreforbruk på kr 127.000,- for året. Mindreforbruket kan forklares med at mange av disse midlene er øremerkede midler fra staten som ikke følger året, men skoleåret (eks. DKS, DKSS). Videre så er 30% av stillingsressursen overført til flyktningetjenesten fra 1. oktober 2015. Mindreforbruket har ikke medført til mindre aktivitet innen enheten

Arbeidsledigheten i Namsskogan har i 2015 vært litt høyere enn tidligere år. Det totale sykefraværet i Namsskogan har gått ned i løpet av 2015. Bidra til, og arbeide systematisk med oppfølging av at alle ungdommene i Namsskogan gjennomfører videregående skolegang eller er i meningsfylt arbeid eller aktivitet. Alle som har søkt bistand fra NAV lokal har fått hjelp til å komme i arbeid eller annen aktivitet.

Mål og måloppnåelse Økonomisk støtte til lag- og foreninger er gjennomført i løpet av hele året og det er mottatt en rekke søknader som er behandlet. Målet er å skape mer aktiviteter blant frivilligheten ved å bidra med tilskudd. Kulturminneplan; Det er foretatt kulturminneregistrering rundt om i kommunen samt at det også er foretatt arkeologiske undersøkelser i Skorovatn slik at videre framdrift for de utbyggingsavtaler som ligger der ikke blir forsinket. Selve Kulturminneplanens tekstdel er under utarbeidelse og legges fra til politisk behandling i 2016.

Kultur Enheten ledes av kultursjef Odd Bakken Tjenester og oppgaver · Arrangerer lokal UKM og tilrettelegger for regional UKM. · Kommunekontakt for DKS og DKSS. · Prosjektansvarlig for VRIMMEL 2015 og KurantUrbant. · Sekretær for ulike kommunale råd innen Namsskogan kommune. · Arrangør konserter mm · Tilrettelegger for aktiviteter · Sekretær for Nsk Idr.råd , Nsk Musikkråd og div. ad-hoc utvalg · Informasjonsansvarlig for kommunen: - Namsin, Elgpost, Kommunens Facebook- og hjemmeside. · Kontaktperson Museet Midt og kommunekontakt DKS & DKSS · Sekretær for Nsk Ungdomsråd · Spillemiddelansvarlig · Kulturminneplan · Sekretær for årlig TV-aksjon · Bygdebøkene · Ansvarlig for utleie av skoler, svømmehallene og Namsskoganhallen. Ressurstilgang og forbruk Året har vært preget av en stram økonomisk styring og enheten har fulgt opp de pålegg som er blitt gjort ifht forbruk og god budsjettstyring. Fra høsten har kultursjef innehatt 30% stillingsressurs innen Flyktningetjenesten i kommunen med kontordager ved Trones skole.

Namsskogan Bygdetun mm; Her har det vært møter med aktuelle lag- og foreninger og Museet Midt. Det er i løpet av høsten foretatt flytting av en del av gjenstandssamlingen (låven) til egnet lagerlokale i tidligere sponplatefabrikken. Vi tar sikte på å legge ut eiendommen Skogstad for salg i løpet av 2016. Svømmehaller Våre 2 svømmehaller i kommunen er viktige møteplasser for våre innbyggere. Begge svømmehallene kjører med oppvarmet vann (opp til ca +32 grader). Ved Namsskogan svømmehall har også kommunen et utvidet tilbud hver mandag slik at Namsskogan sanitetsforening har varmbading og trim før den offentlige badingen starter. Svømmehallene har i 2015 vært åpen 2 dager i uka. For Trones svømmehall hadde vi i desember 2015 åpent en ekstra dag i uken pga flyktninger. Namsskogan Ungdomsråd er aktivt og her er 5 elever representert i styret med 4 elever fra Namsskogan skole samt 1 elev fra Grong VGS. Viktige saker blir tatt opp samt at rådets representanter har vært representert både på ungdomskonferanse og ungdomsrådssamling i løpet av året. Ungdomsrådet har en økonomisk ramme slik at de kan innvilge tilskudd til aktuelle tiltak. Ungdomsrådet var også medarrangør i kommunens avvikling av «Ungdomskonferansen 2015» i Namsskoganhallen. Nye hjemmesider Høsten 2015 fikk kommunen nye hjemmesider som skal bidra til bedre kommunikasjon med innbyggerne.

Forklaringer på sykefravær og økonomi

34

35


6 Oppvekst + Enheten ledes av Kommunalsjef Aslaug Pettersen. Tjenester og oppgaver Kommunalsjefen har i 2015 hatt overordnet ansvar for barnehager, skoler, SFO, voksenopplæring , familiesenteret, musikk og kulturskolen, ungdomsklubben, MOT og skoleskyss. PPT og barnevern er interkommunale tjenester med Grong som vertskommune. Kommunalsjefen representerer kommunen som barnehage- og skoleeier, samt som barnehagemyndighet. Fra januar til juni ble 20% av kommunalsjefens stilling kjøpt av Røyrvik kommune. Fra 1. oktober ble overordnet ansvar for flyktningetjenesten underlagt kommunalsjefen. Ressurstilgang og forbruk Kommunalsjef 100 % stilling og sekretær i 10 % stilling. Antall årsverk har gått ned fra 33,89 årsverk i januar til 32,93 årsverk i desember. Sykefraværet i 2015 var på 0,44% i administrasjonen og 7,2 % for hele Oppvekst + Økonomi Totalt har Oppvekst + et mindreforbruk på kr 2.2 mill,- i 2015. Det første året med egen flyktningetjeneste gikk i balanse. I tillegg er kr 1.797.030,- satt av i et bundet driftsfond til planlagt oppbygging av flyktningetjenesten på sikt. Oversikt mindreforbruk på rammeområdet Oppvekst +

Beløp(mill. kr)

Mindreforbruk lønnsområdet inkl sosiale kostnader

-0,6

Øvrige utgifter - mindreforbruk

-0,8

Merinntekt statstilskudd og refusjoner

-0,8

Sum mindreforbruk

-2,2

Mål og måloppnåelse Overordnet mål siste driftsår har vært å få til en god økonomistyring hos alle underliggende enheter, med fokus på å holde seg innenfor budsjett. Målet er oppnådd med god margin. En del av forklaringen er at forbruket hos PPT og barnevern ble lavere enn budsjettert. Diverse inntekter ble også noe større enn budsjettert. Likevel er det god økonomistyring for alle enheter som er hovedgrunn for godt økonomisk resultat.

· Det er arbeidet mye med problemløsning og etablering av rutiner knyttet til bosetting av flyktninger. · Det er bekymringsfulle resultater på elevundersøkelsen når det gjelder elevenes trivsel og motivasjon ved skolene. · Revidert folkehelseplan og egen tiltaksplan for forebyggende arbeid for barn og unge ble vedtatt i kommunestyret i juni. Det arbeides tverrfaglig med å forebygge at barn skal få behov for støttetiltak fra barnevern og PPT. Det jobbes også med å øke trivsel og motivasjon hos elevene. Kommunalsjef har ansvar for å følge opp planen og koordinerer arbeidet. · System for kvalitetsvurdering for skole, og system for internkontroll og kvalitetsutvikling for barnehage ble vedtatt av kommunestyret i juni 2015. Dette er system for samhandling mellom skolene, barnehagene og kommunestyret. Systemet følges opp av kommunalsjef. Framtidige utfordringer · Å bygge opp et godt introduksjonsprogram og et godt voksenopplæringstilbud som bidrar til å få bosatte flyktninger i arbeid slik at de kan forsørge seg selv etter gjennomført introprogram. Dette krever tilstrekkelig med personalressurser og kompetanseheving på flere fagområder. · Å etablere botilbud som passer for både enslige flyktninger og familier. Dagens bofellesskap er ikke egnet som permanent botilbud over lang tid. · Å integrere flyktningene i bygdemiljøene på en god måte. · Flere barn med andre morsmål og kulturer skaper behov for mer ressurser og kompetanse i barnehage og grunnskole knyttet til opplæring og undervisning. · Å følge opp og videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet som skal bidra til at flere elever opplever å lykkes. · Å opprettholde og forbedre bredden i musikk- og kulturskoletilbudet. Det er pr. i dag ikke andre tilbud enn musikkskole og drill. · Å opprettholde et fullverdig kompetansemiljø i skolene når elevtallet går ned og eldre lærere med ungdomsskolekompetanse forsvinner ut av skolen. Nye krav til kompetanse med tilbakevirkende kraft gjør ikke saken enklere.

Namsskogan skole Enheten ledes av rektor Geir Staldvik Tjenester og oppgaver Barne og ungdomsskole 1. - 10. klasse Ressurstilgang og forbruk:

Viktige hendelser og resultater · For første gang i historien er det bosatt flyktninger i Namsskogan kommune. Totalt 12 personer har i løpet av årets siste måneder fått et nytt hjem i kommunale boliger på Trones. · I løpet av desember ble det opprettet et voksenopplæringstilbud på Trones skole. To lærere med til sammen 160 % stilling ble ansatt. Rektor Geir Staldvik har fått rektoransvaret for voksenopplæringa, som startet opp i januar 2016.

38

Aldersfordeling: Gjennomsnittsalder blant ansatte ved skolen er på ca. 44 år. Sykefravær Skolen har i 2015 hatt et sykefravær på 5,46 %. I siste kvartal var sykefraværet helt ned 1,09 %

39


Regnskapet for 2015 viser et mindreforbruk for Namsskogan skole på ca. kr 622.000,- sammenlignet med revidert budsjett. Lavere sykefravær på enden av året og mindre bruk av vikartimer er hovedårsaken til mindreforbruket. Mål og måloppnåelse Årsplan i vedtatt budsjett for 2015 trekker opp følgende mål for kommunens skoler: Skape en «Vi-følelse» mellom skolene Det er gjennomført felles planleggingsdager og felles internskolering for personalet. Elevene har hatt felles opplegg på kulturfestivalen Vrimmel og Den kulturelle skolesekken. Elevene på mellomtrinnet ved Trones skole har en dag hver uke på Namsskogan skole. Det har fungert bra. Driften må tilpasses lavere barnetall Den største endringen av driften ble gjennomført ved strukturvedtak i kommunestyret i 2013. Det har ført til at driften av skolene har gått ned fra 16,0 mill, kr i 2013 til 13,8 mill. kr i 2015. Hvis vi regner inn lønns- og prisvekst i samme periode vil den reelle nedgangen være på ca. 2,5 mill. kr. Fokus på mobbefri sone Det er etablert et godt samarbeid med foreldrene for tiltak når det oppstår uønsket klassemiljø. For de yngste elevene arbeides det forebyggende ved hjelp av programmet Zippys venner. På mellomtrinn og ungdomstrinn har vi hatt opplegg på «jentesnakk», «kjærlighet og grenser» og MOT.

· Vi har gjennomført opplegg for elever og foreldre kalt "kjærlighet og grenser". (Skolen-familiesenteret) · Ungdomstrinnet satser på entreprenørskap i skolen. Både læring gjennom drift av elevbedrifter og samarbeid med lokalt næringsliv er en del av denne satsingen. · Namsskogan skole har i 2015 deltatt i Comenius-prosjektet (EU). Elev- og lærerutveksling til Stockholm, Wales, Frankrike og Tyskland er gjennomført. I mars hadde Namsskogan skole stort besøk fra andre land som deltar i det samme prosjektet. · Vi arrangerte arrangementet “65 grader nord” sammen med MOT og Ungdomsklubben. Samtlige elever i ungdomstrinnet deltok på et utfordrende, variert og spennende opplegg. · Kulturfestivalen VRIMMEL ble arrangert i Namsskogan på høsten, med mange aktiviteter som var veldig positivt for barn og unge. · MOT og mestringsreisen ble gjennomført våren 2015. Nøkkeltall Antall elever 80 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 10 Andel elever som får spesialundervisning Ca. 9 %

Temamøter I vårhalvåret 2015 ble det gjennomført temaforeldremøte med fokus på nettbruk og kosthold. Dessverre var det for dårlig oppmøte.

Framtidige utfordringer Elevtallet blir stadig lavere. Lavere elevtall fører til mindre ressurser og fagkompetanse. I tillegg vil flere av lærerne som dekker opp kompetansekravene pr. i dag bli pensjonister i løpet av få år.

Annet: I juni vedtok kommunestyret fokusområder for de to skolene for skoleåret 15/16. Namsskogan skole har arbeidet målrettet med disse fokusområdene siste høst:

Trones skole

Lese for å lære · Samfunnsorientert og engasjert skole · Holdningsskapende arbeid og sosial kompetanse · IKT som verktøy i læringsarbeidet

Tjenester og oppgaver Trones skole: Barneskole 1. - 7. klasse

Viktige hendelser og resultater I løpet av et skoleår er det svært mange hendelser. Vi kan ikke nevne alle her, men en del som viser bredden i skolens virksomhet.

Aldersfordeling: Gjennomsnittsalder ca. 40 år

· Vi er med på Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelags satsing på lesing og matematikk. Gjennom denne satsingen har skolen fått delta på kursene «SOL» og «Alle Teller». · Vi har innarbeidet et system for vurdering der elevene testes og vurderes to ganger pr. år i lesing og matematikk. Resultatene registreres i verktøyet VOKAL. Dette bidrar til at vi lett ser utvikling hos den enkelte elev. 40

Enheten ledes av rektor Geir Staldvik

Ressurstilgang og forbruk:

Sykefravær / permisjoner Skolen har i 2015 hatt kun 2.25 % sykefravær. En av lærerne deltar på videreutdanning i norsk, noe som har ført til en del vikarinnleie.

41


For Trones skole er det et mindreforbruk på cirka 115.000 kr sammenlignet med revidert budsjett. Ved Trones skole har brutto driftskostnader pr. elev vært svært høye. Det skyldes blant annet høye kostnader med drift av skolebygget, noe som forventes å gå ned i 2016 da noen kostnader må belastes voksenopplæring. Rektor vil berømme ansatte på skolen for en fantastisk innsats for å unngå unødvendige vikartimer. Lavt sykefravær har også bidratt positivt til det økonomiske resultatet. Mål og måloppnåelse Årsplan i vedtatt budsjett for 2015 trekker opp følgende mål for kommunens skoler: Skape en «Vi-følelse» mellom skolene Det er gjennomført felles planleggingsdager og felles internskolering for personalet. Elevene har felles opplegg på kulturfestivalen Vrimmel og Den kulturelle skolesekken. Elevene på mellomtrinnet ved Trones skole har en dag hver uke på Namsskogan skole. Det har fungert bra. Driften må tilpasses lavere barnetall Den største endringen av driften ble gjennomført ved strukturvedtak i kommunestyret i 2013. Dette førte til nedlegging av ungdomstrinnet på Trones skole.

Nøkkeltall Antall elever 9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 4 Andel elever som får spesialundervisning 1

Forbedre resultat på nasjonale prøver Resultatene på nasjonale prøver på en liten skole kan ha store variasjoner fra år til år. Høsten 2015 var det kun en elev som gjennomførte prøvene på 5. trinn ved Trones skole. Fokus på mobbefri sone Det er etablert et godt samarbeid med foreldrene for å forebygge mobbing på skolen. Familiesenteret bidrar med et opplegg på småtrinnet med fokus på sosial kompetanse. Temamøter I vårhalvåret 2015 ble det gjennomført temaforeldremøte med fokus på nettbruk og kosthold. Dessverre var det for dårlig oppmøte. Annet I juni vedtok kommunestyret fokusområder for de to skolene for skoleåret 15/16. Trones skole har arbeidet målrettet med disse fokusområdene siste høst: · · · ·

· Vi er med på Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelags satsing på lesing og matematikk. Gjennom denne satsingen har skolen fått delta på kursene «SOL» og «Alle Teller». · Vi har innarbeidet et system for vurdering der elevene testes og vurderes to ganger pr. år i lesing og matematikk. Resultatene registreres i verktøyet VOKAL. Dette bidrar til at vi lett ser utvikling hos den enkelte elev. · Trones skole er aktiv i lokalmiljøet, og har blant annet gjennomført «Jul i Skogen», teater med julegrantenning og ekskursjoner til Mellingselva, Brekkvatnet og Namsos. · Kulturfestivalen VRIMMEL ble arrangert i Namsskogan på høsten, med mange aktiviteter som var veldig positivt for barn og unge. · MOT og mestringsreisen ble gjennomført våren 2015.

Lese for å lære Samfunnsorientert og engasjert skole Holdningsskapende arbeid og sosial kompetanse Friluftslivets år

42

Framtidige utfordringer Det er et svært lite og sårbart fagmiljø på Trones. Likevel har skolen i dag den kompetansen som dekker behovet for 1.til 7. klasse. Andre utfordringer på sikt er å få til tilfredsstillende undervisning av fremmedspråklige barn hvis det blir familiegjenforening på flyktninger bosatt i kommunen.

Voksenopplæring Enheten ledes av Aslaug Pettersen. Tjenester og Oppgaver: I 2015 har tre personer bosatt i Namsskogan hatt rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. · Namsskogan kommune tilbyr nettbasert norskkurs gjennom Campus online. · I tillegg tilbyr Namsskogan 3 til 6 timer per uke med assistent, slik at de tre som ellers jobber individuelt med sine nettbaserte norskkurs, får muntlig trening, veiledning og et faglig og sosialt fellesskap i tillegg til den nettbaserte læringsressursen. · Gjennomført kurs skal ende opp med norskprøve 2 eller 3. Dette gjøres i Namsos, i samarbeid med voksenopplæringen i Namsos.

43


Ressurstilgang og forbruk: · Assistent i voksenopplæringen er midlertidig tilsatt i cirka 15% stilling. · Norskkurset på Campusonline inkluderer veiledning og vurdering av lærer i inntil 20 timer pr. elev.

Mål og måloppnåelse

Økonomi: Voksenopplæring hadde et mindreforbruk på kr.146.664,- iht. revidert budsjett.

Skape en «Vi-følelse» mellom barnehagene. Det er gjennomført felles planleggingsdager og felles personalmøter for alle barnehageansatte i Namsskogan kommune. Dette er et viktig område å ha fokus på. Barnehagene er få ansatte som skal utføre en veldig viktig jobb. Det å bruke tid på å gjøre hverandre bedre er viktig.

Mål og måloppnåelse Namsskogan kommune mangler et helhetlig voksenopplæringstilbud. Det har blitt etablert et tilbud til personer som har gjort krav på lovpålagt opplæring, når henvendelsen er kommet. Nøkkeltall for 2014 · 3 elever · Elevene er i alderen 30 til 55 år Framtidige utfordringer Namsskogan kommune har bosatt 12 flyktninger i 2015, har gjort vedtak om å bosette 14 personer i 2016, og deretter 10 nye hvert av de neste 3 årene. Dette krever at Namsskogan kommune utvikler et permanent voksenopplæringstilbud og at det settes av tilstrekkelig med personalressurser til å håndtere oppgaven.

Barnehagene i Namsskogan kommune Enheten ledes av Linda Rønningen Berntsen Tjenester og oppgaver Barnehagene i Namsskogan: Barn i alderen 0 - 6 år SFO i Namsskogan: Barn i fra 1. til 4. klassetrinn (6 - 9 år) Ressurstilgang og forbruk: Personalet i barnehagen blir også brukt i skolefritidsordningen. På Namsskogan barnehage har det vært en lærling inne 1 dag i uken, når det har vært SFO. Aldersfordeling: Gjennomsnittsalder for ansatte på alle barnehagene er på cirka 47 år. Økonomi Barnehagene har et mindreforbruk i henhold til revidert budsjett på kr 660.000 kroner. Mindreforbruket fordeles slik:

Årsplan i vedtatt budsjett 2015 trekker opp følgende mål for barnehagene og SFO:

Driften må tilpasses lavere barnetall. Personalet brukes på tvers av barnehagene. Når det er mulig unngås innleie av vikarer ved å flytte ansatte fra en barnehage til en annen. Barnehagetilbudet har sommeren 2015 vært samordnet, med bare en barnehage åpen en periode. Dette har vært mulig takket være at barnehageansatte har vært fleksible og samarbeidsvillige. Fokus på mobbefri barnehage og skolefritidsordning Det jobbes systematisk med å hindre at barn opplever mobbing i barnehagen og i skolefritidsordningen. Det snakkes med barna om hvordan man skal oppføre seg. Sosial kompetanse er et satsingsområde som det brukes mye tid på. Det er også brukt en del tid på voksenrollen og hvordan voksne skal gå foran som gode forbilder og vise gode holdninger til de man har rundt seg. Temamøter I vårhalvåret 2015 ble det gjennomført temaforeldremøte med fokus på «sosial kompetanse, mobbing og kosthold». Viktige tema blir belyst fra helsesøster, vernepleier og styrer. Det er et flott tverrfaglig samarbeid i oppvekst. Det som er største utfordringen er å klare å få foreldre til å møte opp på slike møter. Annet I juni vedtok kommunestyret fokusområder for barnehagene i barnehageåret 15/16. Barnehagene har arbeidet målrettet med fokusområdene høsten 2015. Siden skolefritidsordningen ligger inn under barnehagen sitt ansvarsområdet, og personalet er det samme, vil også SFO nyte godt av jobbingen rundt fokusområdene. · · · · · ·

Språkutvikling Sansemotorikk Holdninger og sosial kompetanse Alle barna skal bli sett Overgang barnehage og skole Tverrfaglig arbeid med barn

Viktige hendelser og resultater I løpet av et barnehageår er det svært mange hendelser. Vi kan ikke nevne alle her, men en del som viser bredden i barnehagens virksomhet.

Namsskogan barnehage: kr 281.829,Brekkvasselv barnehage: kr 292.208,- Trones barnehage: kr 32.487,-

44

45


· Vi er aktive deltakere i ledernettverket for barnehagene i Indre Namdal. Der jobbes det systematisk med høyaktuelle tema for barnehage feltet. · Kvello korpset er innom og observerer to- og fireåringene en gang i året. Dette er et satsningsområde som alle barnehagene i Indre Namdal har implementert i hverdagen. Dette er en del i satsningen med tidlig innsats. · Samenes dag blir markert hvert år. Viktig at barnehagen lærer om kulturer som ligger oss nært. · Barnehagene følger årstider og tradisjoner gjennom hele barnehageåret. · Overgangen fra barnehage til skole er et høydepunkt for både barn og foreldre. De forbereder seg på en ny epoke i livet. Siste halvåret i barnehagen før skolestart blir det brukt mye tid på forberedelser til skolestart. Nøkkeltall Antall barn:

Tjenester og oppgaver Fritidstilbud til barn og ungdom fra 13 til 18 år. Ressurstilgang og forbruk: Ungdomsklubbleder i 25% stilling. Økonomi Namsskogan Ungdomsklubb har et mindreforbruk på kr. 21.878,- sammenlignet med revidert budsjett. Mindreforbruket skyldes at det ikke er brukt av budsjettet til reiseutgifter eller innkjøp. Viktige hendelser og resultater Klubben har i 2015 vært like aktiv som i 2014. Klubben er bra besøkt. Undersøkelser viser at det er 6 til 10 faste brukere i alderen 16 til 18 år som bruker klubben (videregåendeskolealder).

Noen av aktivitetene i 2015: · Det er arrangert 40 ungdomsklubbkvelder · Det er arrangert 8 juniorklubbkvelder · Ungdomsklubben har arrangert to turer for ungdom til Kolvereid. Den ene turen var konsert med artistene Markus og Martinus og Katastrofe. Disse turene har vært i samarbeid med Røde Kors, hvor klubbleder har hatt ansvaret fredagskveld og Røde Kors har overtatt ansvaret lørdag. · Det er arrangert filmnatt med overnatting på klubben · Det er arrangert LAN-party med overnatting · Det er arrangert tur til VG-lista i Trondheim · Det er arrangert juleball i Lierne

Namsskogan barnehage: Under 3 år: 0 Over 3 år: 13 SFO: 2 Trones barnehage: Under 3 år: 5 Over 3 år: 5 SFO: 5 Brekkvasselv barnehage: Under 3 år: 1 Over 3 år: 10

Namsskogan musikk- og kulturskole Enheten ledes av Aslaug Pettersen

Gjennomsnittlig gruppestørrelse Samlet familiegruppe 0 - 6 år på alle barnehagene. Fremtidige utfordringer Barnetallet går ned fra år til år. Det er liten tilvekst og dette gjør barnehagene veldig sårbare. Kostnaden per barn vil bli dyrere, fordi det krever en viss grunnbemanning å holde åpent en barnehage samtidig som det blir færre barn å dele kostnaden på. Det vil også bli utfordrende å gjennomføre et innhold i tråd med rammeplanen når det er så få barn på hvert alderstrinn. Styrer og de pedagogiske lederne har tett samarbeid og høyt fokus på kvalitet på barnehagetilbudet ut fra de forutsetningene som finnes.

Namsskogan ungdomsklubb Kommunalsjef for oppvekst har overordnet lederansvar for enheten.

46

Tjenester og oppgaver Musikkskole for barn og ungdom fra 6 til 18 år Drill Håndverksverksted Ressurstilgang og forbruk: Musikk- og kulturskolen har en musikkskolelærer ansatt i 100% stilling. 15% av denne er leid ut til skole. Drill: Ca 5% stilling. Formingstilbud: Kjøp av tjenester. Økonomi Namsskogan musikk- og kulturskole har et mindreforbruk på kr. 56.629,- sammenlignet med revidert budsjett. Mindreforbruket skyldes at 15% av stillingen til musikkskolelæreren er kjøpt av skole og at det ikke har vært et fungerende formingstilbud høstsemesteret etter at Håndverksloftet avsluttet tidlig på året. 47


Viktige hendelser og resultater

Kompetanseutvikling

· Bandet Ztikkkontakt fra Namsskogan gikk videre fra Fylkesmønstringen til landsfestivalen for UKM. Musikkskolelærer deltok på Fylkesmønstringen sammen med alle fra Namsskogan som gikk videre fra lokalmønstringen. · Det er gjennomført to kvelder med felles musikkskoleavslutning for Namsskogan og Røyrvik. En kveld i hver kommune. Veldig positivt med flere deltakere og flere på tilskuerbenken. · Håndverksloftet på Trones avsluttet sin virksomhet etter vårhalvåret 2015. Et nytt tilbud ble forsøkt opprettet på Frivilligsentralen, uten at det ble noen stor suksess.

I 2015 var det et merforbruk på cirka 9000 kroner sammenlignet med revidert budsjett. Merforbruket skyldes utgifter til videreutdanning av barnehagestyrer.

Nøkkeltall Antall elever 55

7 Helse og omsorg

Framtidige utfordringer Det er nedgang i antall barn i musikk- og kulturskolen. Med færre elever, vil det på sikt være for lite grunnlag for å ha musikkskolelærer i 100% stilling. Etter at håndverksloftet avsluttet sitt tilbud, har Namsskogan kommune ikke lykkes i å etablere en god erstatning. Det betyr at bredden i kulturskoletilbudet blir betydelig mindre. Det er behov for å revitalisere kulturskoletilbudet for å opprettholde det gode tilbudet som har vært.

MOT

Helse og omsorg har i 2015 bestått av: · Omsorgssentret · Familiesenteret · Legetjenesten · Fysioterapitjenenesten

MOT sitt hovedmål er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø.

Oversikt mindreforbruk på rammeområdet

I 2015 har fokusområdene vært å gjennomføre skolebesøkene. MOT har hatt et aktivt år med blant annet felles skolering av “Ungdom med MOT” på Høylandet. Gjennomføring av “65 grader nord” i samarbeid med skole, helsestasjon, Familiesenteret, ungdomsklubb, RØFF og kommunen. MOT var også med i planleggingen og gjennomføringen av ungdomskonferansen. MOT-turneen med flere kjente artister kom til Namsskogan i juni.

Barnevern Barnevernet er organisert som Interkommunal tjeneste etter vertskommunemodellen med Grong som vertskommune. Trine Gartland er leder av enheten. I 2015 ble resultatet for barnevern i Namsskogan kommune et mindreforbruk på kr. 214.685,sammenlignet med revidert budsjett.

PPT Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) er organisert som interkommunal tjeneste med Grong kommune som vertskommune. Irene Opdal er leder for PPT. Aslaug Pettersen har det lokale ansvaret for PPT. I 2015 hadde PPT et mindreforbruk på kr. 150.560,- sammenlignet med revidert budsjett.

48

Helse og omsorg inkl familiesenteret

Beløp(mill. kr)

Mindreforbruk lønnsområdet inkl sosiale kostnader

-2,0

Øvrige utgifter - mindreforbruk

-0,2

Merinntekt statstilskudd og refusjoner

-0,9

Sum mindreforbruk

-3,1

Institusjonsbasert omsorg Enheten ledes av Nina Devik Tjenester og oppgaver · Sykehjem med egen avdeling for demente · Kjøkken · Vaskeri · Koordinerende enhet · Rehabilitering

49


Hovedmålsettingen for daglig drift ved omsorgssentret, er å sørge for at alle brukere får dekket sine behov i forhold til hygiene, ernæring, oppfølging av forordnet behandling i form av medikamenter og øvrige tiltak, samt sørge for tilbud om aktivitet og sosial omgang med andre. Kjøkkenet produserer mat til institusjon, til hjemmeboende, samt til interne møter, arrangementer og kurs. De tilrettelegger for ønskekost til dårlige pasienter og eventuelle andre dietter det er behov for. Vaskeriet vasker klær til beboerne på omsorgssentret og til brukerne av hjemmetjenester etter søknad.

Disse postene styres av hvor mye personell man har disponibelt og hva slags kompetanse man har tilgjengelig til enhver tid

Kriterier for å få tildelt plass på omsorgssentret er at bruker ikke lenger er i stand til å bo i egen bolig med den hjelpen hjemmetjenesten kan bidra med, eller at bruker har behov for et kortere opphold av forskjellige årsaker. Koordinerende enhet behandler alle søknader som kommer inn. Gruppen består av lege, enhetsledere institusjon og hjemmetjeneste,

Samhandlingsreformen har ført til at kommunene må ha større fokus på å ha kvalifisert personell i stillingene, det er ikke lenger nok med «flere hender til eldreomsorgen», det må også følge fagkompetanse med. Det bør derfor satse på å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere i de kommende år. Det vil også bli viktig å prioritere kompetanseheving på det personalet man har, slik at de står godt rustet til å møte fremtidige utfordringer. Pleie og omsorg har helsepersonell som liker de nye utfordringene. De oppgavene som kommunene har fått ansvar for etter samhandlingsreformen vil på sikt vil være bra for rekruttering av helsepersonell ut til kommunene.

samt sykepleiere fra begge tjenester. Vi tilbyr våre innbyggere rehabilitering gjennom lokal fysioterapeut og opphold ved Namdal rehabilitering. Ressurstilgang og forbruk: Antall årsverk: · Institusjon 19,3 årsverk · Kjøkken 2,13 årsverk · Vaskeri 1,0 årsverk

Framtidige utfordringer: Rekruttering av kompetanse til de ulike fagstillingene vil være en utfordring framover og det vil kreve en langsiktig plan på hvordan for å nå dette målet.

Avdelingen må også framover arbeide aktivt med å holde sykefraværet nede på et lavest mulig nivå. Dette er viktig for å kunne opprettholde den aktiviteten vi har hatt i året 2015. Det må jobbes målrettet med å få ned bruken av overtid, det må rekrutteres flere tilkallingsvikarer for å unngå dette.

Antall opphold fordelt på tjenestetype Tjenestetype

Ant.opphold

Avlastning institusjon

3

Korttidsopphold, annet

23

Korttidsopphold, rehabilitering

2

Korttidsopphold, utredning/behandling

2

Langtidsopphold

3

Kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphold

4 (fra sept.2015)

Sum for Namsskogan sykeheim

37

Nøkkeltall Antall plasser på institusjon er 19, hvorav 6 plasser på dementavdeling og 13 plasser på sykeavdeling. Vi har også mulighet for å omgjøre ett av rommene til dobbeltrom ved behov. Dette blir ikke gjort da ingen så langt har ønsket å dele rom. Økonomi Enheten gikk med et samlet overskudd på kr 1.368.830, etter revidert budsjett. Dette positive overskuddet er et resultat av nedgang i sykefravær og at man fikk innvilget et budsjett som var mer i henhold til driften og erfaringer fra tidligere driftsresultat. Det kom inn mer inntekt enn det som var budsjettert. Det er fortsatt en del poster som er vanskelig holde seg innenfor det som er budsjettert. Dette er bruken av overtid og hjemmevakt.

50

Avdelingen vil fra 1. januar 2016 starte arbeidet for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem. Det blir viktig framover å gjøre dette kjent for alle i Namsskogan Kommune. Det vil bli jobbet med å gjøre avtaler med det frivillige for å samarbeide om å gi livsglede for beboerne ved Namsskogan omsorgssenter. Målet er at livsglede skal gjenspeiles i det man holder på med i det daglige i Namsskogan kommune.

Hjemmebasert omsorg Enheten ledes av Stig Holmvik Tjenester og oppgaver Avdeling for funksjonshemmede Hjemmehjelp Hjemmesykepleie BPA Ressurstilgang og forbruk: Belastningen på hjemmetjenesten har blitt merkbart større i kjølevannet av reduksjon av institusjonsplasser. Dette er en ønsket utvikling, samtidig som at tjenesten må ta innover seg økningen i forhold til å tilpasse driftssituasjon i takt med dette.

51


Sykefravær Sykefravær for hjemmesykepleien var på 12,83 %. Avd F. hadde et samlet sykefravær på 8,75 %. Hjemmehjelp hadde et sykefravær på 12,83. Dette er en merkbar nedgang fra 2014. Nøkkeltall Antall beboere: 5, med en gjennomsnittsalder på 65 år, som bor i avd. F. I tillegg har avdelingen ansvaret for BPA til 3 brukere som bor i egen bolig. Antall årsverk 6,5, fordelt på 10 personer. Antall hjemmebesøk i hjemmehjelpen er 19 i uka. Antall årsverk: 1,2 Antall hjemmebesøk for hjemmesykepleien fordeler seg slik: Iløpet av 1 døgn blir det tatt 35 tilsyn på dag og 25 tilsyn på kveld hos ca. 35 brukere av tjenesten. Tjenesten har 30 trygghetsalarmer i kommunen, som betjenes både dag og kveld. På natt blir denne tjenesten sluset til Namsskogan omsorgssenter. Antall årsverk 5,28 Økonomi Avdeling F. hadde et mindreforbruk på 8 % sammenlignet med revidert budsjett, og Hjemmehjelpstjenesten hadde et mindreforbruk på 16,8% sammenlignet med revidert budsjett. Hjemmesykepleien hadde et mindreforbruk på 13% sammenlignet med revidert budsjett. Aktivitetsnivå på hjemmehjelpsbrukere sommeren 2015 har vært noe lavere, og kommunen har unngått en del innleie av vikarer, ettersom de som har jobbet i avd F. har trådt til med en hjelpende hånd. Støttekontaktordningen hadde et merforbruk på 6 % etter revidert budsjett. Dette skyldes et økende behov for støttekontakt blant de eldre i Namsskogan kommune. Mål og måloppnåelse I 2015 har det vært fokus på trim, trening og helse og ernæring. Dette har resultert i at alle beboere i avd. F har gått ned i vekt. Det har vært lite med organiserte turer og opplevelser i 2015 enn tidligere år da pleiebehovet på brukerne har steget betraktelig. Framtidige utfordringer Utfordringer fremover vil være kravene til kompetanse for å imøtekomme de behovene som vil kreves av helsetjenesten i kommunen. Folk blir sendt tidligere hjem i fra sykehus, og det blir mer avansert pleie i eget hjem.

Familiesenteret

Psykiatri og rus, psykisk helsearbeider 100%, konsulent psykososialt arbeid 70% MOT 10% Ressurstilgang og forbruk Familiesenteret har i 2015 et mindreforbruk på kr. 534.680,- sammenlignet med revidert budsjett. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig at refusjoner er betydelig høyere enn budsjettert for jordmorstillingen, samt tilskudd i forbindelse med videreutdanning psykisk helse. Helsesøster Helsesøster er en autorisert sykepleier med videreutdanning innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Ansvarsområdene er barn og unge 0 til 20 år samt smittevern generelt i befolkningen. Fokusområdene er hjemmebesøk etter fødsel, helseundersøkelser og foreldreveiledning på helsestasjon, tett samarbeid med foresatte, barnehagene og skolene om barnas oppvekstmiljø, forebyggende psykososialt samarbeid, oppfølging av barn og unge med spesielle behov, habilitering og individuelle planer, opplysningsvirksomhet, undervisning i skolehelsetjenesten på ulike tema som for eksempel pubertet, sex og samliv, kosthold og fysisk aktivitet. Helsestasjon for ungdom, barnevaksineringsprogrammet, samt smittevern inkludert reisevaksinering inngår også i fokusområdene. Mål og måloppnåelse Årsplan i vedtatt budsjett i 2015 trekker opp følgende mål for helsesøster, helsestasjon- og skolehelsetjenesten: Målrettet forebyggende arbeid i samarbeid med Oppvekstetaten. Skaffe seg kunnskap og erfaring om foreldresamarbeid i skolen. Ferdigstilt tiltaksplan “Forebyggende arbeid med barn og unge”, sammen med oppvekstetaten. Tiltaksplanen ble vedtatt kommunestyret august 2015. Deltatt på kurs og gjennomført «Kjærlighet og grenser» sammen med konsulent psykososialt arbeid Jordmortjenesten Jordmødre er sykepleiere med toårig spesialutdannelse. De arbeider vanligvis ved fødeavdelinger på sykehus og bistår med fødselshjelp, svangerskapskontroll og oppfølging av mor og barn. De siste årene er det ansatt mange kommunejordmødre som gjør svangerskapskontroller og følger fødende under lengre transport til sykehus. Psykisk helsevern Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Arbeidet innebærer også å ha oversikt over befolkningens psykiske helsetilstand og over behovet for tiltak/tjenester.

Legetjenesten

Enheten ledes av Bjørn Uldal Tjenester og oppgaver Helsesøster 100% Jordmor 100%. Vi selger tjenester til Grong (30%), Lierne (25%) og Røyrvik (25%). 54

Grong og Namsskogan kommune har hatt et samarbeid om legetjenesten siden årsskiftet 2005 / 2006, med Grong som vertskommune. Samarbeidet baseres på en avtale mellom kommunene som fordeler ansvar og myndighet. Kommunene har felles allmennlegetjeneste og tilsynslegetjeneste. Det er enhetsleder institusjon som har oppfølgingsansvaret for tjenesten. 55


Samarbeidet har også felles kommuneoverlege, med ansvar for smittevern, miljørettet helsevern, friskliv og folkehelse, Namsskogan har 10 % til dette formålet. Legetjenesten i Grong og Namsskogan er medlem i felles legevaktsordning i Indre Namdal sammen med Høylandet, Lierne og Røyrvik, i en sjudelt vaktordning på kveld i ukedagene og på dagtid på helg. I tillegg er kommunen med i legevaktsamarbeidet for hele Namdal, lokalisert i Namsos, som dekker legevakttjenesten for våre kommuner på natt sju dager i uken. Dette vil si at legevakta fysisk sitter i Grong eller Høylandet fra klokka 15.30 til 23.00 på ukedager og 08.00 til 23.00 på helg. Etter klokka 23.00 går denne vakta i bakvakt og legevakttjenesten sitter i Namsos. Ressurstilgang og forbruk Namsskogan har lege på mandag, tirsdag og torsdag . På torsdager er det to leger. Økonomi I 2015 har enheten et lite mindreforbruk. Framtidige utfordringer: November 2015 ble det utarbeidet «Handlingsplan for legetjenesten i Grong og Namsskogan kommuner 2016». Ansatte og tillitsvalgte i legetjenesten deltok i denne prosessen. Prosessen gikk ut på å kartlegge positive og negative sider ved tjenesten. Ut fra dette kom de fram til aktuelle innsatsområder som det skulle jobbes med videre. · Ledelse, økonomi og organisasjon · Medisinskfaglig, kompetanse og kvalitet · Service · Bygg, utstyr og IKT · Arbeidsmiljø Videre må avtalen mellom Namsskogan Kommune og Grong Kommune evalueres og fornyes innen 1. juni 2016, dette i henhold til gjeldende avtale.

Ressurstilgang og forbruk: Nøkkeltall vedrørende pasienter · Menn 37 · Kvinner 75 Aldersfordeling · 0-12år 6 · 13-18 år 1 · 19-67 år 72 · 68-99 år 33 Totalt antall behandlinger : 52,7 % av pasientene hadde hjemmeadresse i kommunen 78,9 % av pasientene og 86 % av behandlingene hadde rett til full refusjon fra folketrygden. 100 % av pasientene hadde henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Ingen av pasientene hadde henvisning fra sykehus. 8 % av pasientene og 2,9 % av behandlingene ble behandlet i eget hjem. Ved årets ende var det totalt 7 pasienter som ventet på behandling. Gjennom året har ventetiden variert fra 0 til 2 uker. Framtidige utfordringer Dagens fysioterapeut har sagt opp sin kommunale del av tjenesten. Det forslås interkommunalt samarbeid om en fysioterapeut i nabokommune. Dette vil øke volumet på fysioterapeuttjenesten og hindre ventelister og bedre muligheten til å ivareta kommunale oppgaver knyttet til sykehjem, helsestasjon, samarbeidsmøter. Det vil også føre til bedre tilgjengelighet på kurativ fysioterapi. Det finnes flere måter å gjøre dette på og det må jobbes videre med hvordan man skal ivareta den kommunale fysioterapitjenesten. Frem til dette er løst må det inngås en avtale med fysioterapeuten som nå har en driftsavtale, hvor vi får mulighet til å kjøpe tjenesten.

Fysioterapitjenesten Namsskogan kommune har i dag fysioterapi bestående av en kombinert stilling 50% driftstilskudd og 20% kommunalt tilskudd. Fysioterapeut er Øyvind Arnes Johansen. Enhetsleder Institusjonsbasert omsorg har oppfølgingsansvaret for tjenesten. Tjenester og oppgaver For mange pasienter er det viktig at de kommer raskt til behandling etter sykdom, skade eller sykehusbehandling. Nøkkeltallene skiller derfor mellom pasienter henvist på 1. og 2. linjetjenesten. Mange pasienter har behov for behandling i hjemmet. Dette er en prioritert pasientgruppe og er skilt ut som en egen gruppe i nøkkeltallene. I henhold til «Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi» forutsettes det at det foreligger en henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut for at pasienten skal få refusjon fra folketrygden. I henhold til samme forskrift er det en rekke prioriterte diagnosegrupper som gir pasientene rett til full refusjon fra folketrygden. Disse pasientene er synligjort i nøkkeltallene.

56

57


8 Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling består av tjenestene ◊ Næring ◊ Brannvesenet ◊ Feiervesenet ◊ Landbruk ◊ Skogbruk ◊ Kommunalteknikk ◊ Plan og Utvikling

Utviklingsmuligheter: Det er brukt tid på å få innsikt i småkraftutbygging for å få kompetanse til å være veileder for de som ser på muligheter for kraftutbygging.

Oversikt mindreforbruk på rammeområdet Samfunnsutvikling

Ant.opphold

Mindreforbruk lønnsområdet inkl sosiale kostnader

-0, 2

Øvrige utgifter - mindreforbruk

-0, 9

Merinntekt statstilskudd og refusjoner

-0, 2

Sum mindreforbruk

-1,3

NÆRING Enheten ledes av Per Arne Rustad Tjenester og oppgaver ◊ Administrativ forvaltning av kommunale fond og deltakelse i forvaltning av Regionfond ◊ Veileder og hjelpefunksjon for lokalt næringsliv ◊ Oppfølging av nyetableringer ◊ Bistå med arbeidsoppgaver for andre avdelinger i kommuneadministrasjonen ◊ Utviklingsarbeid med tanke på å skape nye arbeidsplasser, med spesielt fokus mot mineralnæringen Utviklingen i de kommunale fond: Kraftfondet: Saldo ved inngangen til 2015 var på kr 3.705.000,- Ved årets slutt var saldo på kr 3.072.000,- Kraftfondet redusert med kr 633.000.- i 2015. Dette skyldes i hovedsak investeringer til eiendomsskatteutredning. Næringsutviklingsfondet: Det ble overført kr 196.000,- fra 2014. Ved slutten av året var det ca. kr 300.000,- på fondet. Dette ble overført til videre disposisjon i 2016. Næringsfondet har en status på ca. kr 50.000,- ved årets slutt. Disponible midler på Omstillingsfondet er på kr 113.000,- ved utgangen av året. Mål og måloppnåelse Økning av fondskapitalen er positivt ettersom det er en målsetting å bygge en større kapital med sikte på større næringsprosjekter i fremtiden. Kraftfondets nedgang på grunn av eiendomsskattutredningen er en investering som vil gi kommunen inntekter senere år.

58

Med 17 kraftverk til konsesjonsbehandling hos NVE ligger det an til en totalinvestering på ca. 500 millioner på dette området i årene framover. Blir Trongfossen bli utbygd blir investeringsnivået på ca. 1 milliard. Dette vil skape store og positive ringvirkninger for kommunen under utbyggingsfase og drift. Det er også brukt en del tid på kompetanseheving innen mineralutnyttelse. Det er et mineralprosjekt pågående i Indre Namdal, med sikte på å utvikle mineralnæringen i et område med masse ressurser. Nasjonalt er mineralnæringen utpekt som et stort utviklingsområde de neste årene. Skal Namsskogan kommune lykkes med dette må vi bygge lokal kompetanse og nettverk opp mot de nasjonale fagmiljøene. Det er viktig at kommunen tilegner seg kunnskap på dette område. Mineralnæringen vil bli meget viktig for sysselsettingen i Namsskogan i årene framover. Viktige hendelser og resultater Næringslivet i Namsskogan er stabilt. Likevel vil det være behov for flere arbeidsplasser i fremtiden. Dette er et viktig virkemiddel for å skape befolkningsvekst. Kommende kraftutbygging, etableringer innen mineralnæringen, storstilte utbyggingsplaner for Skorovatn, videre utvikling inne primærnæringene og vekst blant de største bedriftene vil være positive bidrag for å skape denne veksten. Framtidige utfordringer for økt næringsutvikling ◊ Rekruttering av kompetent arbeidskraft ◊ Boliger til nye arbeidstakere ◊ Trivsel og bolyst. Dette er viktig for bosetting og næringsutvikling. Her er det viktig å satse på kultur- og fritidsaktiviteter for innbyggerne i kommunen

Brannvesenet Enheten ledes av Frode Bjørhusdal Tjenester og oppgaver Forebyggende oppgaver knyttet til brann Beredskapsoppgaver ved brann og ulykker Ressurstilgang og forbruk Brannvesenet består av følgende ressurser: ◊ 16 personer med fordelte oppgaver. ◊ Brannsjef 5% ◊ Brannmester, leder forebyggende og leder beredskap 10% ◊ Utførende forebyggende og tilsyn anticimex 10% ◊ 4 utrykningsledere ◊ 5 røykdykkere

59


Sykefravær Det er ikke registrert sykefravær i 2015. Økonomi I 2015 var det et mindreforbruk på kr 255.000,- sammenlignet med budsjett. Mål og måloppnåelse ◊ 100% gjennomføring av lovpålagte tilsyn ◊ Gjennomført øvelse i regi av Norsk Luftambulanse ◊ Aksjon boligbrann ◊ Åpen brannstasjon ◊ Kurset og innført det nye nødnettet i egen organisasjon ◊ Kurset og tatt i bruk Vison Boss (Ressursstyring) ◊ Tatt i bruk Frisk (nytt rapporteringsprogram fra DSB)

Økonomi Det er registrert e mindreforbruk på kr. 188 000,- i 2015, som er avsatt til et bundet fond. Det er ikke gjort innvesteringer i 2015. Mål og måloppnåelse Planlagte antall feide skorsteiner og tilsyn ble nådd.

Landbruk Enheten ledes av Ann Kristin Sjøenden Tjenester og oppgaver Tjenesteproduksjonen skal være effektiv og med god faglig kvalitet som gir fornøyde brukere. Oppgavene gjennom året har blant annet bestått av:

Ikke oppnådd: ◊ ◊ ◊ ◊

Ressurstilgang og forbruk Namsskogan har en stillingsandel på feiing på 50% I 2015 ble det leid inn feier fra Brannvesenet-Midt, da fast feier ble brukt til andre gjøremål i Namsskogan kommune.

Grunnkurs for konstabler Utdanning varabrannsjef Testing og kursing av røykdykkere Blålyskjørekurs for tre konstabler

◊ Behandling av søknader som omhandler fradeling av eiendom eller rettigheter tilknyttet fast eiendom (konsesjonslov, jordlov). ◊ Ulike tilskuddsordninger (produksjonstilskudd, SMIL, RMP og BU-midler). ◊ Faglig rådgivning innen området. vMotorferdsel i utmark.

Viktige hendelser og resultater Namsskogan brannvesen utførte 21 utrykninger i 2015.

Ressurstilgang og forbruk Landbrukssamarbeid med Røyrvik kommune- Landbruksleder utgjør 50 % stilling i Namsskogan.

Disse fordelte seg slik:

Mål og måloppnåelse Det er viktig å opprettholde og utvikle landbruksnæringen i kommunen. Samtidig som det også er viktig å utnytte lokale naturressurser og foredle disse.

◊ 2 branner ◊ 3 førstehjelpsoppdrag ◊ 12 trafikkulykker ◊ 4 andre oppdrag Det ble gjennomført fem øvelser i 2015.

Det skal jobbes aktivt og målrettet for å videreutvikle driften på eksisterende gårdsbruk i kommunen. Videre skal det jobbes for å opprettholde og øke bosetting og aktivitet på nedlagte småbruk. Jobbe aktivt for at prosjektet «Fjellandbruket i Nord-Trøndelag» får positiv innvirkning på næringen.

Feiervesenet

Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelse i kommunens regi. Enheten har ingen store etterslep på saker som løpende kommer inn til behandling. Disse blir stort sett behandlet til rett tid. Spørsmål, henvendelser og veiledning blir også stort sett tatt fortløpende.

Enheten ledes av Frode Bjørhusdal Tjenester og oppgaver ◊ Feiing av skorsteiner ◊ Tilsyn med piper og ildsteder

Som målbart kriterium for jordbruksproduksjonen totalt sett er det valgt å se på Namsskogan kommunes andel av utbetalinger av produksjonstilskuddet og regionalt miljøtilskudd i Nord-Trøndelag. I 2015 hadde vi 26 søkere på produksjonstilskudd, 6 søkere på regionalt miljøtilskudd (RMP) og 1 søker på organisert beitebruk (OBB). Regionalt miljøtilskudd er et tilskudd for å gjøre miljøtiltak som å ivareta kulturlandskapet eller å redusere utslipp til luft og vann. 60

61


Viktige hendelser og resultater Det har vært bra aktivitet gjennom året. Vi har 26 søkere på produksjonstilskudd. Det er et par bruk som har kjøpt melkekvote. Det har også vært investeringer i eksisterende driftsbygninger. Det er behandlet to konsesjonssøknader i 2015. Kommunen har fortsatt store tap av sau på utmarksbeite. For 2015 er det en tapsprosent i alt på 20 % og kommunen sitter igjen med få sauebønder. Tidligere år har det blitt gjort en del forebyggende tiltak, uten at det har hatt noen positiv innvirkning på tapsstatistikken. Det er en sauebonde som har signalisert at han ønsker å søke omstillingsmidler for å avvikle sauedriften. Samarbeidet med Røyrvik kommune angående kjøp og salg av landbrukstjenester ser ut til å fungere veldig bra. Landbruksleder har kontordag i Namsskogan kommune en dag i uka, ellers etter behov. Fjellandbruket er i full gang og i Namsskogan kommune er det to brukere som har foretatt bruksutbygging på melk og kjøtt. Samtidig er det flere som har vist interesse, noe som er veldig bra. Mentorordningen er igangsatt og det er åtte deltagere med på ordningen. Det har vært litt aktivitet på grøfting av jordbruksareal, noe som er veldig bra. Videre har det blitt innvilget 1 søknad på SMIL–midler til hydrotekniske tiltak i beiteområder.

◊ Saksbehandler og forvaltningsmyndighet for skogbrukslov med tilhørende forskrifter ◊ Administrering av Skogfondsordningen inkludert tilskuddsordninger ◊ Veileder- og hjelpefunksjon ovenfor skognæringa ◊ Saksbehandler og forvaltningsmyndighet av viltlov med tilhørende forskrifter ◊ Administrering av Hjorteviltregisteret ◊ Sekretær Namsskogan viltråd ◊ Ansvarlig Jegerprøven ◊ Prosjektansvarlig for ulike aktiviteter og prosjekter innenfor vilt- og miljøforvaltning (vilt/trafikk, bekjempelse av fremmede plantearter, restaurering av Frøyningen fornminne- og fritidsområde) ◊ Salg av 50 % ressurs innenfor fagområdene skog-, vilt- og miljøforvaltning til Røyrvik kommune Ressurstilgang og forbruk Skogbrukssjef utgjør 100 % stilling, hvorav 50 % ressurs selges til Røyrvik kommune. Sykefravær og Økonomi Det var ikke sykefravær i 2015. Den administrative aktiviteten ble gjennomført innenfor budsjett. Mål og måloppnåelse Skogbruk: Alle henvendelser er behandlet.

Framtidige utfordringer I de siste årene har flere yngre krefter overtatt drifta på en del av gårdene i kommunen. Det er et stort ønske å kunne bidra til å skape et nettverk blant disse unge bøndene med andre unge bønder i regionen. Det er ønskelig å kunne bidra til å skape en kultur for at yngre krefter vil overta drifta også i framtiden. Opprettholde aktiv og målrettet drift på eksisterende gårdsbruk i kommunen. Samt jobbe målrettet for å opprettholde og øke bosettingen og aktiviteten på nedlagte småbruk. Bidra å jobbe aktivt for at prosjektet «Fjellandbruket i Nord-Trøndelag» får positiv innvirkning på næringen i kommunen. Rovdyrproblematikken er fortsatt et stort problem for beitedyrnæringen, selv om kommunen har fått redusert antall brukere betraktelig de siste årene. Det er viktig å finne fram til løsninger som gjør at beitenæringen fortsatt kan benytte utmarksressursene på best mulig måte, samtidig som de unngår store rovdyrtap.

Viltforvaltning: Elgstammen er i vekst, og kan se ut til å nærme seg ønsket nivå for stabilisering. Veileder og hjelpefunksjon: Det oppleves som vanskelig å skaffe nok rom til veiledning utover det som gjelder enkle saker, som for eksempel føring av skjema. Kommunen er deltaker i «Skogprosjektet i Namdalen» og der ivaretas disse funksjonene. Skogbrukssjefen opplever derfor at alle skogeiere får veiledning i skogbruksfaglige spørsmål så lenge prosjektet pågår. Viktige hendelser og resultater Skogbruket ble også i 2015 preget av opprydning og planting etter stormene «Hilde» og «Ivar». Det ble avvirket ca. 16.000 m3 til en verdi av 4,5 millioner kroner. Totalt ble det plantet ca. 150.000 planter, ungskogpleie på ca. 600 daa, markberedning på ca. 649 da. Elg: Det ble felt 151 dyr av en kvote på 166 elg. Framtidige utfordringer Alt avvirket areal skal tilplantes, så aktiviteten på skogkultur vil fortsette å være stor i 2016. Sammen med stor aktivitet følger større mengde saker (veier, tilskuddssøknader, anvisning Skogfond, resultatkontroller etc.)

Skogbruk Enheten ledes av Knut Jacobsen Melum Tjenester og oppgaver

Barkebiller kan være et stort problem for skogbruket. De angriper gjerne vindfall, for så å spre seg til frisk skog og ødelegge tømmerkvaliteten. Man var således redd for at dette skulle skje etter stormene. I 2015 ble det på kommunens fangststasjon for barkebiller registrert færre biller enn forventet. 62

63


Det vil allikevel være viktig å sette opp fangststasjonen også i 2016, slik at man får et varsel om en evt. oppsving i barkebillebestanden. Skognæringa og myndigheten har stor fokus på vegbygging. Flere prosjekter er på gang. Disse trenger oppfølging med saksbehandling og kontroller (krav for at vegen skal få tilskudd). Påkjørsel av elg har alltid vært en utfordring i Namsskogan. Jernbaneverket og deres tiltaksstrategier følges tett. Irregulær avgang på vei og jernbanen må legges til grunn for tildeling av kvoter 2016. Kommunen har fått større forvaltningsansvar i Hjortviltforvaltningen, dette krever oppfølging. Hjortebestanden øker. Det har kommet signaler fra viltrådet om behov for større vald og økt avskyting. Minstearealet for hjort bør revurderes, det vil si endring av forskrift. I tillegg vil det bli en del saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye vald, tildelinger og innrapportering. Kommunen har nylig sagt ja til lokal forvaltning av naturreservatene. Dette vil kreve oppfølging, og det forventes noe saksbehandling på grunn av dette.

Kommunalteknikk Enheten ledes av Jan Morten Rogstad Tjenester og oppgaver ◊ Vann, avløp og renovasjon ◊ Drift og vedlikehold av veger og bruer ◊ Drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg ◊ Boligforvaltning, drift, utleie og vedlikehold Ressurstilgang og forbruk Driftsavdelingen hadde fram til mai fire ansatte. Det ble da ansatt en vikar i 60 % stilling ut året. Feiing har vært innleid fra Steinkjer, slik at feierressursen i Namsskogan har vært brukt på driftsavdelingen for å fylle opp en av de fire faststillingene. Enhetsleder kommunalteknikk har hatt permisjon fra opprinnelig jobb i 2015 og skal tilbake i løpet av første halvår 2016. Sykefravær Totalt sykefravær for driftsavdelingen i 2015 er på 6,16% . Driftsavdelingen er tilsluttet bedriftshelsetjeneste og blir innkalt til undersøkelse hver høst. Økonomi ◊ Bygg og eiendom hadde et mindreforbruk på kr. 1.440.000,◊ På vann, avløp og renovasjon har kommunen et mindreforbruk på kr. 433.720,- Av dette er det dekket akkumulert merforbruk fra tidligere år med kr. 383.318,- slik at det per dato er avsatt kr. 50.402,- på fond som kan brukes til framtidige investeringer eller reduksjon av avgiftene. ◊ Veg og bruer hadde samlet et overforbruk på kr. 397.000,◊ Driftsavdelingen inkludert administrasjon hadde et mindreforbruk på kr. 21.000,64

65


Viktige hendelser og resultater ◊ Vann-, avløp- og renovasjonstjenester Det er gjennomført anbudsrunde på renovasjon og slamtjenester og skrevet kontrakt med entreprenør for de neste fem årene. Det er startet opprusting av kloakkpumpestasjoner i Skorovatn. ◊ Veger og bruer.

Ressurstilgang og forbruk 100 % stilling. Teknisk samarbeid med Grong kommune på digitalt planregister, tegning av arealplaner og saksbehandling av disse. 20 % salg av oppmålingstjenester i sommerhalvåret til Grong kommune.

Grytåbrua i Brekka ble opprustet og ferdigstilt høsten 2015 og er nå i forskriftsmessig god stand. Det ble gjort en del tiltak på veier i Skorovatn, både i Byen og i Lia. Det er gjennomført anbudsrunde på brøyting og skrevet kontrakt med entreprenører for de neste fem årene. ◊ Kommunale bygg og anlegg. Det ble montert solavskjerming på hele baksiden av Namsskogan skole. Namsskogan svømmehall fikk oppgradert maskinrommet i kjelleren med nye pumper, ny duk og etablert avløp fra utjevningsbasseng pluss noe reguleringssystem som gjør driften sikrere. Det er anskaffet traktor på driftsavdelingen, noe som vil avhjelpe mye tunge løft og begrense en del innleid maskinhjelp. ◊ Boligforvaltning. Etter mottak av flyktninger på slutten av året, så er utleie av kommunale boliger og leiligheter i kommunen meget bra. En leilighet på Namsskogan er oppusset av eget mannskap. Et samarbeidsprosjekt med boligbyggerlaget gjorde at vi kunne leie inn ekstra mannskap på sommeren og vi fikk beiset blant annet to ungdomsleiligheter. Ny altan er bygd på borettslagsleilighet på Trones og to altaner på omsorgsboliger på Trones har fått nytt gulv og rekkverk.

Sykefravær Det har ikke vært sykefravær i 2015

Framtidige utfordringer ◊ Øke vedlikehold av våre bygg og anlegg. ◊ Stabil drift og vedlikehold. ◊ Oppfølging av internkontrollsystemet. ◊ Opprettholde og utvikle et godt arbeidsmiljø og kompetanse for ansatte.

Plan og utvikling

Mål og måloppnåelse Situasjonen i 2014 gjorde at flere oppgaver ble utsatt inntil ny leder for kommunalteknikk ble ansatt i desember 2014. Adresseprosjektet har vært med lenge og er i flere omganger utsatt til fordel for andre oppgaver. I 2015 er det lagt ned mye tid i å få etablert veieadressene i kommunen og vi nærmer oss slutten. Det gjenstår 76 matrikkeladresser. Disse ligger spredt rundt i hele kommunen. Scooterløyper har krevd mye tid. Selve planleggingen, utredninger og saksbehandling er en del, etableringen med å lage skiltplan, parkeringer, merking og opplegg for kjøp av scooterkort er en annen del, som også har krevd masse tidsressurser. Områdeplanen i Skorovatn ble i 2015 lagt ut til høring. Etter en del endringer i forhold til uttalelsene er planen vedtatt å sende ut på ny høring. Fremdriften i 2016 avhenger av høringsuttalelsene og hvordan disse blir vurdert og håndtert av kommunen. Videre må selve håndteringen av utbyggingen i området avklares i en utbyggingsavtale. Dette arbeidet må prioriteres i 2016. Oppgaver og resultater: ◊ 131 registrerte saker. Alle har blitt behandlet. ◊ Digitalisering av oversikt over vann og avløp i Trones. ◊ Innenfor teknisk samarbeid oppmåling er det brukt 114 timer og kjørt 836 km.

Enheten ledes av Bjørn Tore Nordlund Tjenester og oppgaver ◊ Planoppgaver reguleringsplan og arealplan: Etablere og saksbehandle nye arealplaner i samarbeid med Grong kommune. Saksbehandling av dispensasjonssøknader. ◊ Oppmåling: Saksbehandling av fradeling av nye eiendommer, oppmåling og matrikkelføring. Oppmålingstjenester og salg til private aktører. ◊ Byggesaker: Saksbehandling i henhold til gjeldende lovverk, matrikkelføring av tiltak og ajourhold av kartlagte tiltak. ◊ Matrikkelen: Feilretting og rydding. Ansvar for adresseprosjekt. ◊ Kart: Digitalisering av kommunal infrastruktur som vann og avløp. Oppfølging av Geovekstprosjekter som Statens kartverk drar i gang. ◊ Snøscooterløyper

66

Fremtidige utfordringer ◊ Kommunal planstrategi. Senest innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre skal planstrategien rulleres. Dette arbeidet er forsinket på grunn av etableringen av snøscooterløyper. ◊ Rullering av kommuneplanens samfunnsdel må vurderes oppstartet i 2016. ◊ Rullering av kommuneplanens arealdel må vurderes oppstartet i 2017. ◊ Områdeplan Skorovas: Etablering av en utbyggingsavtale med Skorovas Gruber må skje i 2016 ◊ Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med snøscooterløyper. Det er stort fokus på løypenettet og det er i kommunestyret uttrykt skuffelse over at Tunnsjødalsløypa ikke ble tatt med inn i forskrifta. ◊ Ajourhold av kartverk. I 2015 er det startet med ajourhold av PBL-tiltak i forbindelse med byggesaker. PBL-tiltak er kun ett av mange kartlag / typer som skal ajourholdes av kommunen. ◊ Byggesaker. Det må gjennomføres en innstramming vedrørende levering av byggesøknader. For dårlig kvalitet på søknadene gjør at det er vanskelig å føre matrikkelen korrekt.

67


Profile for Namsskogan kommune

Aarsrapport namskogan 2016 issuu  

Aarsrapport namskogan 2016 issuu  

Advertisement