Page 1

Nr. 1 – 2012

FOKUS:

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD

>

Nordområdene og Petroleumsindustrien

22. ÅRGANG

Miras-eiere venter på «dom» fra bobestyrer:

Satser nye millioner i Mo i Rana Ett oppkjøp i 2010 og ett uttak av 100 millioner kroner i 2008 vurderes av bostyreren etter sjokk-konkursen i Miras-selskapene på Mo i vinter. Side 12 FINaNS: Geir Nordahl Pedersen og ability Holding forsvant ut av Miras-konsernet og fikk med seg 17 millioner kroner.

STOR BETYDNING: Miras er en svært viktig arbeidsplass for Ranasamfunnet. Det sendte sjokkbølger i Mo i Rana da det ble kjent at Miras var konkurs. Foto: Mo Industripark

Rør eller LNG fra Barentshavet, hvilke hensyn vil avgjøre? Det er nok utbyggingsklar gass i Barentshavet til en ny, stor investering i transportkapasitet. Skal det bli rør eller LNG? Hvilke hensyn spiller inn, og hva kommer til å avgjøre saken? Side 20

Milliardindustri på Vestlandet – nær «null» i Nord-Norge

OFFENSIV I TROMSØ: Østen Mortvedt, daglig leder i Troms Offshore Management.

Vestlendingene har bygget opp en supplynæring som er verdt flere titall milliarder kroner, men i NordNorge er det bare gjort spede forsøk. Vil dette endre seg når boomen i Barentshavet slår inn? Side 24

Mindre boring i 2012, full fart 2013 Oljeindustrien skal bore mindre i Barentshavet i 2012 enn i 2011, men fra 2013 kan det bli rekordleting. Hvis staten vil. VINNER I TFO: Stig Vassmyr leder Det norskes letevirksomhet i Barentshavet.

Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Kr. 40,-

Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner •Salg •Service •Rådgivning

Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no firmapost@tekniskservice.no

Transportable kompressorer

Side 28

God på bunn Tore Halvorsen fra Silsand på Senja skulle bli en av verdens fremste spesialister på noe som nesten ikke fantes da han tok utdannelse: undervannsanlegg for utvinning av olje og gass, plassert på havbunnen. Møt han i portrettet... Side 16


2

RUSSLAND

Nr. 1 – 2012

Barel AS oppnår flere internasjonale kontrakter:

Billig produksjon i Russland på det internasjonale markedet.

Lys til Airbus-fly Siden 2002 har Barel samarbeidet med det tyske selskapet Airsigna GmbH, og levert styringselektronikk for lyslister som ligger i gulvet på cruiseskip. Det tyske selskapet produserer også interiørbelysning til Airbus-fly. I skarp konkurranse med et engelsk selskap som har produksjonsavdeling i Kina, oppnådde Barel AS kontrakt for å lage styringselektronikk for slik belysning i Airbusfly. – Vi hadde ikke hatt noen som helst mulighet til å oppnå denne kontrakten, dersom vi ikke hadde hatt vår produksjonsavdeling i Russland, fastslår Trine Gustavsen.

Geir Johansen

Det sier administrerende direktør i Barel AS, Trine Gustavsen. Barel AS i Kirkenes er den eneste nordnorske bedriften som til nå har etablert egen produksjonsavdeling i Russland. – Det at vi kan ha produksjon i Russland er kostnadseffektivt for oss, og sørger for at vi kan få internasjonale kontrakter vi ellers ikke ville ha mulighet til å få, sier Trine Gustavsen. Barel AS ble etablert av Geir Torbjørnsen i 1993. Bedriften produserer styringselektronikk for lys- og varmeindustrien, spesielt innen områdene skip, industri og offshore. For det meste dreier det seg om elektronikk som er konstruert for å tilfredstille strenge krav til sikkerhet. Til Russland På begynnelsen av 2000-tallet ble det krakk innen elektronikknæringen globalt, og mange bedrifter søkte da mot lavkostland for å få ned produksjonskostnadene. De fleste så mot Baltikum eller Kina. Geir Torbjørnsen valgte imidlertid å satse imot Russland – først og fremst på grunn av den nære geografiske beliggenheten til Kirkenes.

Alene fra Nord-Norge Store norske selskaper, som Reinertsen AS og Ølen Betong AS, har etablert egne produksjonsavdelinger i Russland. Barel AS er imidlertid det eneste nordnorske selskapet som til nå har tatt skrittet. – Det bør så absolutt være en mulighet også for andre nordnorske produksjonsbedrifter å etablere avdelinger i nabolandet. Jeg tror at mange er unnvikende fordi de føler at de kjenner for dårlig til forholdene i Russland. Men vi har INTERNASJONAL SUKSESS: Kirkenes-bedriften Barel AS; ledet av vist at det lar seg gjøre å få dette Trine Gustavsen, oppnår stadig flere internasjonale kontrakter for til på en konstruktiv måte. De levering av styringselektronikk for lys- og varmeindustrien. – Uten siste årene er det også blitt enklere vår produksjonsavdeling i Russland hadde vi nok ikke hatt mulighet til for utenlandske bedrifter å drive få flere av disse kontraktene, sier hun. (Foto: Guro Gjestvang). i Russland. Det innebar nok på langt flere utfordringer da Geir

på å bygge gode relasjoner, og man må lære å forholde seg til det omfattende russiske byråkratiet. Spesielt er tollklarering ofte en komplisert affære. Tidligere innebar det store utfordringer at russiske myndigheter raskt kunne endre regelverk overfor utenlandske forretningsdrivende. Dette skapte stor uforutsigbarhet. Dette har imidlertid klart bedret seg de siste årene, da russerne nå tydelig Tålmodighet og respekt – Å skulle etablere forretningsvirk- innser verdien av å få utenlandske somhet i Russland krever både tid bedrifter inn i landet, sier Trine og tålmodighet. Mest av alt er det Gustavsen. viktig å sette seg nøye inn i, og vise respekt for, russernes måte å drive Kirkenes og Murmansk forretning på. Man må bruke tid Den russiske bedriften BR Elec-

tronics ble etablert i 2002, og i dag eier Barel AS alle aksjene i bedriften. Kirkenes-avdelingen har lager, test- og utviklingsavdeling, logistikkavdeling, markedsføring og administrasjon – mens mesteparten av sammensetning av komponenter; selve produksjonen, foregår ved bedriften i Russland – som ligger fire kilometer fra bykjernen i Murmansk. Barel AS kjøper mye av grunnkomponentene fra Asia. Disse fraktes så til Kirkenes, hvor det gis instruksjoner for videre produksjon – før komponentene overføres til Murmansk. De ferdige produktene sendes så tilbake til Kirkenes, og derfra ut

Torbjørnsen bestemte seg for å satse i Russland i 2001, påpeker Trine Gustavsen. Nordområdesatsing Hennes ambisjon for bedriften er at den skal vokse videre, og ta stadig flere markedsandeler internasjonalt. – På litt sikt ønsker vi også å komme inn i aerospace-industrien. Vi har nå oppnådd nye kontrakter i Sør Korea. Europa er fortsatt det viktigste markedet for oss, men vi ser at det åpner seg nye markeder i Asia. Selvsagt byr det på en del logistikkutfordringer at vi ligger så langt unna våre viktige markeder, men det er overkommelig. Vi er faktisk litt stolte over det vi får til med Kirkenes som utgangspunkt, og gjennom vårt nære og gode samarbeid med Russland inngår vi jo som et konkret eksempel på at nordområdesatsing over grensene så absolutt er liv laga, sier Trine Gustavsen. Barel AS har gått med gode overskudd de siste årene. For regnskapsåret 2010 kom selskapet ut med et resultat før skatt på 3,0 millioner kroner, av ei omsetning på vel 41 millioner kroner. Selskapet sto da oppført med en egenkapital på 19,1 millioner kroner. Trine Gustavsen sier at man for 2012 budsjetterer med ei omsetning på 43 millioner kroner.

Ice Guard Systems:

Frosne stikkrenner åpnes på 1 minutt!

Ice Guard Systems. Åpner stikkrenner raskt og effektivt. Kan betjenes av èn person. Testet av Jernbaneverket, Mesta, og flere entreprenører og kommuner med stor suksess. Se film på www.heatwork.com Flere gode grunner til å velge HeatWork: Ice Guard Systems • Teletining • Frostsikring • Varm luft Herding • Fjernvarme • Varmt vann • Vinterisolasjon • Vifter Produsent/salg:

Telefon 76 96 58 90. www.heatwork.com Produktansvarlig Tommy Larsen, 909 25 048

HeatWork 02.2012

Den russiske bedriften til Barel AS har mellom 40 og 45 ansatte, og omsetter årlig for rundt 4,5 millioner kroner. Kirkenesavdelingen av Barel har 18 ansatte, og en årsomsetning på rundt 40 millioner kroner. – Dette sier litt om forskjellen i kostnadsnivå mellom de to landene – og gjør det til en ubetinget fordel for oss å ha muligheten til å foreta produksjon i Russland.


LEDER

Nr. 1 – 2012

3

Vil nordlendingene ha Nord-Norge? Hvem skal sitte i førersetet når NordNorge utvikles som industri-, gass- og oljeregion? Hvem skal eie bedriftene og hvem skal ta fortjenesten? Det er svært mye som tyder på at nordområdene blir mye, mye viktigere for Norge de kommende tiår enn det har vært til nå. 22. konsesjonsrunde er et klart eksempel på dette. I 20. konsesjonsrunde var interessen om de nordligste feltene i Barentshavet nokså liten. Det gjorde at et selskap som North Energy fikk innpass og Norvarg ble oppdaget. I 22. konsesjonsrunde ser vi at gigantene ønsker å lete etter olje og gass lengst nord.. I 22. konsesjonsrunde er det nominert blokker helt opp mot det «sperrede» området ved Svalbard, på samme nordlige bredde som Bjørnøya. Østover strekker nominasjonene seg helt inn til Russlands grense.

VISJON OG VIRKEMIDLER: Vi tar det for gitt at når forsvarsminister Espen Barth Eide er ferdig med saken, står Nord Norge igjen med minst en fullt operativ jagerflybase. Foto: Forsvarets mediesenter v/ Torgeir Aker Solution etablerer seg i Tromsø med Haugaard

mange arbeidsplasser. Dette er bra for Tromsø, som også kanskje får et nytt storbygg i i retning av at det bør bygges en ny rørledning fra Finnmark og sørover. Den kan stå sentrum som følge av etableringen. ferdig i 2020 gitt at de europeiske kundene Kjell Inge Røkke & co. tok en sjanse på gir forpliktende signaler om at de ønsker å kjøpe norsk gass i flere generasjoner fremVardø og Svartnes for mange år siden. over. Mange – særlig nordnorske politikere Interessen for å kjøpe seismikkdata fra - vil heller ha en ny LNG-fabrikk, et såkalt områdene utenfor Lofoten og Vesterålen in- tog 2, til Melkøya. De frykter at et gassrør på dikerer en meget stor interesse for området. ny vil gjøre Finnmark til kun en råvareproStaten kommer til å gjøre kjempebutikk på dusent, mens en utvidelse av LNG-anlegget seismikkinnsamlingen. Det er kanskje også vil sikre arbeidsplasser i nord. Forslaget om årsaken til at staten har valgt å samle inn en gassrørledning åpner også opp for en seismikk i mer nordlige havområder også. debatt om perspektiver. På Helgeland er det for eksempel krefter som arbeider for 2011 ble ellers preget av nye funn i nord. at kraftkrevende industri skal kunne bruke Norvarg, Havis og Skrugard har alle poten- energien fra Barentshavet. sial til å bli viktige for landsdelen. I 2013 kommer debatten på nytt om hva Gassco, som drifter det norske rørled- som skal skje med Lofoten og Vesterålen. ningsnettet, har levert en rapport som peker Det ligger – kort sagt - i kortene at nordom-

rådene skal bli viktigere og viktigere. Derfor ter at Troms Offshore fikk østnorske eiere, er det med stor undring vi observerer at er det bare ett rederi på Sortland som har forsvarssjefen vil flytte nasjonens nye ja- noe størrelse og som er i nordnorsk eie. Vi gerfly sørover til Ørland når de ankommer konstaterer at også andre bedrifter, som mot 2020. Stortingsmelding 7 (2011-2012) Sandnessjøen Engeneering og Extreme – Nordområdene – visjon og virkemidler – Invent, begge er kjøpt opp av Aker Soluskisserer en utvikling i tion. Kjell Inge Røkke &. nordlig dimensjon knytCo. har tydeligvis sett at tet til nordområdene og tiden er moden for å Det er intet mindre satse enda mer i nord. nordpolen. I meldingen gies det en beskrivelse enn meningsløst å flytte Oppkjøp av nordnorske av hvordan Forsvarets viktige nasjonale resbedrifter fra mer kapityngdepunkt er flyttet surser sørover når det er talsterke eiere i sør, ilnordover blant annet så åpenbart at landets lustrerer et av de største gjennom flyttingen av problemene landsdelen viktigste aktivitet – olje Forsvarets Operative sliter med: Det er altfor Hovedkvarter fra Sta- og gassnæringen – flytter få pengesterke eiere som vanger til Bodø. Det nordover har base i Nord-Norge. pekes på fregattene, som Tilgangen til såkalt «priskal seile i nordområdevate equity» – kapital i ne og det pekes på Kystvaktens viktige rolle. nord har vært – og er – en svøpe. Lykkes Likevel har altså forsvarssjefen kommet til Nord-Norge med industribyggingen i denne at de nye jagerflyene skal flytte sørover til runden, vil overskuddene – kapitalen – i stor Ørland. Dette henger ikke på greip. Vi tar grad bli sluset sørover. det derfor for gitt at når forsvarsminister Espen Barth Eide er ferdig med saken, Vi mener ikke å si at alt salg av nordnorstår Nord-Norge igjen med minst èn fullt ske bedrifter til sørnorske eiere er et vonde. operativ jagerflybase. Det er intet mindre Noen ganger må man inngå slike allianser enn meningsløst å flytte viktige nasjonale for å få tilgang til kapital og kunnskap til å ressurser sørover når det er så åpenbart at utvikle ideene videre. Det er likevel trist at landets viktigste aktivitet – olje-og gassnæ- nordnorsk kapital ikke er mer på banen. ringen – flytter nordover. Fortsetter utviklingen som nå , slik vi har sett innenfor andre bransjer, eksempelvis fisk, Det har tatt fryktelig lang tid for nordnor- vil Nord-Norge også de kommende tiår bli ske bedrifter å bli leverandører til olje- og en leverandør av arbeidstakere. Landsdelen gassnæringen. Idet næringen rykker nord- vil sitte igjen med risikoen og smulene. over med hurtigere fart, ser vi samtidig at nordnorske bedrifter selges ut. Prosessen har Men for at landsdelen skal sitte igjen med pågått over noen år allerede. Miras – som kapital som følge av et mulig gass- og oljei januar ble rammet av en storkonkurs – er eventyr i nord, må nordlendingene tørre å for eksempel eid av Vestlendinger. Bergen investere penger i egen landsdel. Vi er ikke Group har lenge kontrollert Kimek i Kir- sikre på at landsdelens pengesterke er mange kenes. Innen plattformforsyning er så godt nok og rike nok. Dessverre. som hele bransjen eid av Vestlendinger. Et-

INNHOLD NR. 1 – 2012 Billig produksjon i Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Leder: Vil nordlendingene ha Nord-Norge? . . . . . . . . . 3 Gass til industri på Helgeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Gass på som aldri før . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Over 90 prosent av gassen går i rør . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Ingen over, ingen ved siden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Oljeleting utenfor LO-VE haster . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Mer olje for Momek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 To eiere satser ny millioner på Mo . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Stålskreddere for subsea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Gjennombrudd for ny industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Portrettet: God på bunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Bodø vil tape milliarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Rør eller LNG fra Barentshavet – hvilke hensyn vil avgjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Milliardindustri på Vestlandet, nær «null» i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Troms Offshore Supply . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Disse fiskerne har lyktes i supplynæringen . . . . . . . . . 26 Klager på mannskapsflukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Store svingninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Nye leverandørmuligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Mindre boring i 2012, full fart fra 2013 . . . . . . . . . . . . . 28 Fire områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Ser nordover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Torghatten på olje-offensiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Senjaværing ble renseekspert og millionær . . . . . . . . 33 Onshore Group North . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Forsterker energiprovins i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 – Arbeidskraft blir en kjempeutfordring . . . . . . . . . . . 36 Henter russiske ingeniører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Annerledes landet Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Krafttap kan gi nordnorsk oljefusjon . . . . . . . . . . . . . . 40 Økte oppdrag for Helgeland V&M . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Bokanmeldelse: Tittelen lurer deg! . . . . . . . . . . . . . . . 44 Ole (73) leder industrisamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Sterk vekst på Furuflaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 – Kontraktsystemet må endres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Flere nordnorske slipper til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 4000 fra Nord-Norge i petroleumsrelatert industri . 49 – Forståelse for industri må til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Harstad vil fordoble antall olje-ansatte . . . . . . . . . . . . 53 Nytt industriselskap i Harstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 – Norge bør ta ledertrøya i Arktis . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Tildelinger fra RDA-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Nytt næringsbygg i Sjølundveien . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Indrefiléten i Brønnøysund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Brønnøysunds største prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Historiske Lundbergsjakta blir moderne . . . . . . . . . . . 61 LKAB Norge AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Sterk malmøkning innen 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

ISSN 0801-0625

Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 883 Telefax: 776 39 051 E-post: post@nrapp.no www.nrapp.no Markedskonsulent: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: geir@nrapp.no Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Annonser: Telefon: 400 52 883 Abonnement: Telefon: 400 52 882 abonnement@nrapp.no


4

DISTRIKTSPOLITIKK

nr. 1 – 2012

Eget selskap dannet for å få ilandføring i Nesna kommune:

Gass til industri på Helgeland Gass til industri: Jan Gabor (innfelt) har foreløpig gass nok til å tenne på lighteren. som leder for selskapet Helgeland Gass as arbeider han for å få atskillig større gassmengder til Helgeland. Målet er rør fra luva-feltet for ilandføring til industriområdet langsetvågen (bildet) i nesna kommune. det største bygget er Westcon sin verkstedshall for riggreparasjoner.

Som daglig leder for selskapet Helgeland Gass AS skal Jan Gabor arbeide for ilandføring av gass fra Luva-feltet – og bruk av gass til industriformål ved Langsetvågen Industriområde i Nesna kommune, samt andre steder i Nordland og Västerbotten. – Utfallet av saken vil gi en viktig signaleffekt for myndighetenes reelle vilje til å satse på gass i norsk industriproduksjon, sier Gabor. Geir Johansen

Statoil og partnere har planene klare for gassfeltet Luva, der det etter planene skal foretas utvinning fra 2016. Feltet skal drives ved en

Spar-plattform, og det skal bygges en 480 kilometer lang rørledning som skal føre gassen til mottaksanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal. Målet til Helgeland Gass er at det i tillegg legges et rør fra Luva-feltet over en strekning på 30 mil – inn til industriområdet på Langsetvågen, som man er i ferd med å utvikle i Nesna kommune. Langsetvågen Bakgrunnen for etableringen av Helgeland Gass ligger i et uttrykt ønske fra Nordland fylkeskommune – om å få istand ilandføring av gass fra Luva til Helgeland, og utnyttelse av gassen til industriformål. Saken har vært fremmet for regionrådene i Nordland, og man har kommet til enighet om at Langsetvågen i Nesna er det riktige stedet for ilandføring av gassen. Langsetvågen ligger 13 kilometer

- Logistikk og Krysskulturell ledelse - Ledelse - Økonomi og administrasjon (Siv.øk)

Distribusjonssentral på kort sikt Det er Nesna kommune som står bak etableringen av Helgeland Gass AS. Selskapet arbeider ut fra tre hovedområder. Det dreier seg om ilandføring av gass fra Luva, om industriell utnyttelse av denne gassen til industriformål – samt om utviklingen av selve industriområdet. – På lengre sikt er ilandføring av gass fra Luva og anlegg for behandling av gassen målet, mens vi på kort sikt arbeider for å få etablert en distribusjonssentral for gass på Langsetvågen. Vi ønsker dialog med en aktuell gassdistributør i dette henseende, opplyser Gabor.

Nytt industriområde Selskapet Westcon AS; som er Norges største riggoperatør, har etablert egen avdeling i det nye industriområdet i Nesna – og satser på riggvedlikehold her. Man arbeider for å få den første riggen inn i september. – Alt ligger til rette for utvikling av et vitalt industriområde på det rundt 2000 dekar store området. Økt petroleumsaktivitet i regionen vil medføre økt behov for levering av produkter og tjenester fra leverandørindustrien på Helgeland – og det sterke industrimiljøet i Gruve- og prosessindustri Mo i Rana vil ha kort reisetid til – Det arbeidet som nå utføres i Langsetvågen, påpeker Jan Gabor. Helgeland Gass må ses i sammenheng med den industriutviklingen

Master i Logistikk og krysskulturell ledelse: Fokus på logistikk og internasjonal handel. Nord-europeisk perspektiv. Deltid • Erfaringsbasert • Samlingsbasert

Master i Ledelse: Fokus på ledelse, organisasjon og utvikling av egen lederadferd. Deltid • Erfaringsbasert • Samlingsbasert

Master i Økonomi og administrasjon (Siviløkonom): Heltid. Vitenskapelig master i samarbeid med Handelshøgskolen i Tromsø v/Univ. i Tromsø. Oppstart: Høsten 2012. Søknadsfrist 15. april

Partner for bygging i kompetanse lse - Logistikk ede Økonomi - L

vizuelli.no

TRE STERKE MASTERE:

sør for Nesna sentrum i retning Mo i Rana – og reisetiden fra Mo til det nye industriområdet vil være på rundt 50 minutter langs veien.

Tlf. 77 05 81 00 e-post: postmottak@hih.no www.hih.no

7000* nordnorske

ledere leser NæringsRapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.

som vil komme i området – samt den utviklingen som skjer innen gruveindustri i Västerbotten i Sverige. Naturgass kan nyttes til behandling av malm. Vi har beregnet at slik bruk av gass, samt bruk innen forskjellige typer av prosessindustri, vil kunne resultere i opptil 5000 nye arbeidsplasser, sier Jan Gabor. Nordområdemeldingen Han viser til regjeringens nordområdemelding, hvor det klart framgår at myndighetene ønsker at en større del av norsk gass skal nyttes til industriformål innenlands. – Å gi tilslutning til de planene vi fremmer fra Helgeland Gass vil være en konkret oppfølging av de ønsker som regjeringen selv har nedfelt. Det vil følgelig være en viktig signaleffekt – både overfor norsk industri og rent generelt, om myndighetene gir sin tilslutning, sier Gabor. Regional enighet Han understreker at det nå er av største viktighet at Nordland Fylkesting og kommunene i regionen støtter opp om planene til Helgeland Gass. – Vi er helt avhengige av å få til regional enighet om dette, og så langt har tilbakemeldingene vi har fått vært veldig positive. Dette er selvsagt ikke noe som lille Nesna kommune kan drive fram alene. Å få til industriell bruk av gass på Helgeland vil selvsagt være en styrke for industrien i regionen som helhet, sier han. Gabor var tidligere administrerende direktør i Miras Vedlikehold & Modifikasjon, og han tiltrådte stillingen som daglig leder for Helgeland Gass 3. oktober i fjor.


GASSØKONOMI

Nr. 1 – 2012

5

Sterk prisøkning på tørrgass og LNG i fjor:

Gasser på som aldri før de aktuelle områdene i fjor var medvirkende årsak til en reduksjon av den norske gasseksporten.

BIDRO STERKT: Melkøya-anlegget bidro sterkt til at vi solgte LNG-gass for 6,9 milliarder kroner i 2011 . Salg av gass blir stadig viktigere for en samlet norsk økonomi.

Aldri før har gass vært viktigere for en samlet norsk økonomi enn nå. Fra 2010 til 2011 ble det en gjennomsnittlig prisøkning på norsk naturgass med 13,2 prosent. Til tross for en liten nedgang i volum av eksporten av norsk gass i fjor – så økte eksportverdien av gass i rør og LNG fra 168,5 milliarder kroner i 2010 til 190,7 milliarder i fjor. Det ble solgt råolje for 325 milliarder kroner til sammenlikning. (Kilde: SSB).

skattesats på 78 prosent for selskapene som utvinner gass; med visse fradrag for investeringer og annet – og i tillegg får staten direkte inntekter fra gass-salget via det statlige aksjeselskapet Petoro, samt gjennom sin aksjemajoritet i Statoil ASA. Den norske stats inntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde rundt en fjerdedel av de samlede statsinntektene i 2010, eller ca. 276 mrd kr. Samtidig tok staten tilbake ca. 109 mrd for å bruke over statsbudsjettet, slik at nettooverføringen for 2010 ble ca. 167 mrd. Inkludert en annen kapitaloverføring fra staten i 2010 fikk Fondet til sammen overført netto ca. 185 mrd. En stadig større andel av de pengene Geir Johansen som går til staten og inn i Statens For å sette summene i perspektiv, pensjonsfond – Utland, kommer så var verdien av all oppdrettslaks fra salg av norsk gass. som ble produsert her i landet i fjor på 29,2 milliarder kroner. Verdien Salg av eksportert gass i rør har økt Hvordan foregår så gass-salget i sterkt de siste årene. I år 2000 praksis? Et selskap som har eiervar eksportverdien av norsk gass andel i et gassfelt, forhandler med på 47,7 milliarder kroner. Toppå- selskaper i Europa eller andre steret hittil var 2008; før virkningene der i verden om salg av sin gass. av finanskrisen kom. Da ble det Dette er selskaper som videreselger eksportert gass i rør for 200,9 gass – til industriformål eller til milliarder kroner. I 2009 var ek- private husstander. Salg skjer både sportverdien av gass i rør på 147,8 gjennom langsiktige kontrakter, milliarder kroner. som kan ha en varighet på opp Staten Den norske staten har fastsatt en

dag. Spesielt i Storbritannia er salg på spotmarkedet blitt vanlig – etter at Margareth Thatcher liberaliserte økonomien og privatiserte British Gas. Marked og pris Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at prisen på norsk gass i snitt de siste fem årene har ligget på en krone og 60 øre pr kubikkmeter i perioden fra januar 2006 til september 2011. Det dreier seg om den tørrgassen som går i rør. Våtgass; som for en stor del benyttes i petrokjemisk industri; spesielt til plastproduksjon, har normalt en høyere pris. Men markedet virker inn på prisen. Under finanskrisen hadde folk i Europa mindre kjøpekraft. Da falt også prisene på våtgass, fordi produksjon og salg av varer som inneholder plast av forskjellige typer gikk ned. Prisen har siden gått opp igjen.

Mildvær Klimaet virker også inn på salget av gass. Høsten og forvinteren i fjor var sjeldent mild i Storbritannia og i deler av Nord-Europa. Da mye av gass som selges fra Norge fortsatt benyttes til oppvarming, så ble det en reduksjon i etterspørselen. I skarp kontrast til i 2010, til 15-20 år, samt på spotmarked; da de samme områdene hadde hvor prisene kan variere fra dag til rekordkulde. Det milde været i

Økt pris Dette ble imidlertid kompensert gjennom prisoppgang på rundt 13,2 prosent. I november og desember i fjor lå snittprisen for norsk gass på 2 kroner og 20 øre pr. kubikkmeter. Prisoppgangen i fjor på LNG; som her i landet for det meste produseres på Melkøya, ble på 25 prosent i fjor; fra 1800 kroner pr. tonn i 2010 til 2250 kroner pr. tonn i 2010 Snøhvitanlegget økte sin produksjon med 0,7 millioner standard kubikkmeter (Sm3) i 2011. (Kilde: Bladet G21, som har norsk gass som spesialområde). Stadig mer gass I tiden som kommer forventes det at etterspørselen etter norsk gass i EU-landene vil øke. Av EU-kommisjonens sluttdokument «Energy Roadmap 2050», som ble lagt fram før jul i fjor, framgår det at nettopp gass vil spille en helt vesentlig rolle i den ambisiøse endringen av energisystemet i EU fram mot 2050. EU har ambisiøse planer for satsing på fornybar energi, men på kort og mellomlang sikt vil det være nødvendig å erstatte kull med gass. I tillegg skal Tyskland avvikle sine atomkraftanlegg. Det forventes at den største økningen i bruk av gass vil komme i kraftverk og i anlegg som produserer fjernvarme, mens husstandenes bruk av gass ventelig vil gå noe ned. LNG Mens USA for få år siden ble ansett for å være et av de viktigste markedene for salg av LNG, så har amerikansk utvinning av egen skifergass omtrent radert bort dette markedet. En sterkt voksende økonomi i Asia vil ha behov for store energimengder; deriblant LNG. Men det pågår nå sterk utbygging av LNG-fabrikker i Australia – som vil ha kortere vei å skipe produktet til land i Asia. Man regner med at Australia om få år vil være verdens største produsent av LNG.

I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine maskindeler fra Harstad til Trondheim - på 4 timer og 40 minutter dør til dør! For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser - ring oss!

Tlf 09899 •www.jetpak.no

HamcoGarasjen™ Rekordhøye investeringer

GODT FOR SIGBJØRN, GODT FOR NORGE: Fra 2010 til 2011 ble det en gjenomsnittlig prisøkning på norsk naturgass med 13,2 %. Eksportverdien økte fra 168,5 milliarder kroner i 2010 til 190,7 milliarder kroner i 2011. Det er inntekter som kommer godt med når finansminister Sigbjørn Johnsen skal sette opp statsbudsjettet. For statsbudsjettet i 2012 viste inntektssiden uten olje og gass 861 milliarder kroner og utgiftssiden 1006 milliarder kroner. Det ga ett underskudd på 145 milliarder kroner. Det såkalte oljekorrigerte underskuddet. For å få budsjettet i balanse kunne man ta ut 145 milliarder fra Statens pensjonsfond. Hvis verdien av oljefondet ved årets start var 3115 milliarder kroner (som regjeringen har estimert) tilsier «handlingsregelen» at man kan hente ut 125 milliarder kroner, 4 % av 3115, som er 20 milliarder mindre enn det regjeringen behøvde for å få statsbudsjettet til å «gå ihop», og betyr ett uttak på 4,7 % av «verdien» 1. januar 2012. Vi understreker at dette er meget enkelt forklart, men regneprinsippet har en viss gyldighet.

Til tross for diskusjon om miljø og klima, så når de norske investeringene i letevirksomhet og utbygging innen olje og gass nye rekordhøyder. Ifølge tall fra bladet G21 var disse investeringene på 125 milliarder kroner i 2010 og på 150 milliarder kroner i 2011 – mens det forventes investeringer innen olje og gass her i landet for 185 milliarder kroner i 2012. Feltene I Norge er det nå 56 felter hvor det utvinnes gass, eller som er under utbygging. Åtte av disse er rene gassfelter. Trollfeltet i Nordsjøen er det største – da rundt 60 prosent av hittil oppdagede gassressurser på norsk sokkel befinner seg her. Andre stor gassfelt er Ormen Lange, Åsgård-feltet, Ekofisk og Snøhvit.


6

GASSEKSPORT

Nr. 1 – 2012

Norsk gasseksport mer en tredoblet siden 1995:

Over 90 prosent av gassen GASSKJEMPEN: Prosessanlegget på Kollsnes dekker et areal på 2000 mål. Anlegget har en gassbehandlingskapasitet på cirka 146 millioner standardkubikkmeter gass pr. døgn og er gasskjempen i det norske transportsystemet. Kollsnes ble i utgangspunktet bygget for å kunne ta imot gass fra Troll-feltet. Driften baserer seg på elektrisk kraft.

Gassco sitt forslag om å bygge en rørledning videre nord til Barentshavet; for eksport av gass til Europa, vekker betydelig diskusjon. 92,5 prosent av all norsk gass som ble eksportert i 2010 gikk gjennom det etablerte rørledningsnettet. Kun 4,7 prosent av den samlede gassekspor-

ten skjedde i form av LNG. Mens det beregnes at oljeeksporten vil synke i årene framover, forventes det at norsk eksport av gass øke.

(forkortet Sm3) gass i Norge i 2010. (Standardkubikkmeter – Sm3 - er måle-enhet for olje og naturgass. I Sm3 tilsvarer 1 kubikkmeter av ressursen målt under referanseforhold hvor temperatur er 15 grader Celsius og trykk er 1,01335 bar.) Geir Johansen Produksjon av norsk gass har økt Statistikk fra Oljedirektoratet vi- sterkt de siste årene. I 1995 ble ser at det ble produsert vel 105 det produsert rundt 30 milliarder milliarder standardkubikkmeter Sm3 og i 2005 var produksjonen kommet opp i 82 milliarder SM3.

Vi kobler deg til fremtiden...

Vi tilbyr følgende tjenester: SKIPSELEKTRO  Totalleverandør av elektriske installasjoner av fartøy i alle størrelser. SKIPSELEKTRONIKK  Dekker alle behov innen maritim elektronikk.  Fiskeleting/navigasjon og kommunikasjon. NÆRINGSBYGG/BOLIGER  Totalleverandør av elektriske installasjoner.  Prosjektering av nybygg/ombygninger, samt installasjon og service.  Termografering.  El. kontroll næringsbygg og boliger.  Varmestyring.  Varmepumper.

Avd. Tromsø: Stakkevollvn. 31 • 9010 Tromsø • Tlf. 77 66 46 00 Avd. Svolvær: Vestfjordgata 96 • 8300 Svolvær • Tlf. 48 40 02 24 imes@imes.no • www.imes.no

Enda mer gass Norge er nå verdens femte største produsent av gass – og verdens neststørste gasseksportør. Mens Oljedirektoratet regner med nedgang i oljeeksporten i årene framover, så forventes en ytterligere økning av gasseksporten. Man forventer at eksporten av gass når toppen rundt 2020; med en eksport på opp mot 130 milliarder SM3, ifølge beregninger fra Oljedirektoratet.

som kommer – blant annet som følge av at Tyskland vil avvikle sine atomkraftverk. Det er Tyskland, Frankrike og Belgia som er de største mottakerne av norsk gass på kontinentet. I tillegg selges mye norsk gass til Storbritannia. Rørledning og prosessanlegg Det norske rørledningssystemet for gass er på totalt 7975 kilometer; noe som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Beijing. Disse rørledningene kan frakte rundt 120 milliarder Sm3 med gass årlig. Gassen føres i rør fra de nordligste gassfeltene Alve og Norne i Norskehavet, og den nordligste mottaksstasjonen ligger i dag på Tjeldbergodden på Nordmøre, hvor det fins et industrianlegg. Her benyttes gassen til drift av en metanolfabrikk; som er den største innenlandske forbruker av gass her i landet. Industri-anlegget inneholder også en mindre LNGfabrikk. Gass fra det store Ormen Lange-feltet ilandføres til Nyhamna i Møre og Romsdal. De to store prosessanleggene for gass ligger på Kårstø i Nord-Rogaland, samt på Kollsnes i Øygarden utenfor Bergen. Ved Kårstø blir gassen foredlet; til propan, nafta og andre petroleumsprodukter i flytende form, og den sendes med skip ut til markedet. Ved prosessanlegget på Kollsnes blir våtgassen (NGL) skilt ut av gassen, mens tørrgass komprimeres, før store kompressorer fører den ut i rørledningene til Europa.

Europa Norsk gass er svært viktig for den samlede energiforsyningen til Europa. Rundt 20 prosent av gassen som benyttes av europeiske husstander og industri kommer fra Norge. Landene i Europa har en egenproduksjon av gass på rundt 30 prosent, som stadig synker. Storbritannia og Nederland er de største produsentene av gass i Europa, og begge disse landene har hatt nedgang i produksjonen de siste årene. Gass som Europa ikke er selvforsynt med importeres fra Norge, Russland og Midt-Østen. Det forventes at etterspørselen et- Gassco og Gassled ter gass vil øke betydelig i årene Gassco ble etablert i 2001, og er

100 prosent eid av den norske staten. Gassco er operatør for gasstransportsystemet, inkludert prosessanlegg. Gassco er også operatør for mottaksanleggene i Europa. I Tyskland fins det to slike anlegg, i Belgia et, i Frankrike et, og i Storbritania to. Ved mottaksanleggene fjernes væskerester og faste partikler fra gassen, den gjennomgår kvalitetskontroll, før den sendes videre til forbrukerne. Gassled ble etablert i 2003. Det er et interessentselskap hvor den norske staten har solid aksjemajoritet; gjennom selskapene Petoro AS og Statoil Petroleum AS. Flere oljeselskaper har mindre aksjeposter i Gassled – som står som eier av det norske transportsystemet for gass. Gassled har ingen ansatte, men organiseres gjennom komitèer med spesielle oppgaver. Over 90 prosent i rør I 2010 gikk 92,5 prosent – eller vel 97 milliarder Sm3 – av all norsk gass som ble eksportert gjennom det etablerte rørledningsnettet. 4,7 prosent – 4,9 milliarder M3 – ble eksportert som LNG – eller flytende naturgass. Melkøya er Europas eneste storskala-anlegg for produksjon av LNG. Utover dette fins det fire mindre produksjonsanlegg her i landet. Kun 1,6 prosent av gass som ble produsert her i landet i 2010 ble benyttet innenlands. Verdien Eksport av norsk gass har altså blitt – og vil ventelig fortsatt bli – stadig viktigere for landets samlede eksport. I 2010 utgjorde eksport


Nr. 1 – 2012

går i rør av olje og gass en eksportverdi på nær 500 milliarder kroner. Det tilsvarer nær ti ganger verdien av samlet eksport av norsk fisk. Den norske stats inntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde rundt en fjerdedel av de samlede statsinntektene i 2010. Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten går inn i et eget fond – Statens pensjonsfond- Utland, og i 2010 fikk fondet tilført 186 milliarder kroner. Ved utgangen av 2010 var verdien av fondet på svimlende 3077 milliarder kroner – noe som utgjør over 600.000 kroner pr. nordmann. Verdien av de påviste petroleumsressursene som er igjen på norsk kontinentalsokkel er i Revidert nasjonalbudsjett for 2011 vurdert til 4124 milliarder kroner.

STADIG MER GASS: Norsk eksport av gass er blitt mer enn tredoblet siden 1995, og det forventes ytterligere økning av gasseksporten i årene som kommer. Transportsystemet for norsk gass består av prosessanlegg, plattformer og rørledninger som leverer gassen til mottaksterminaler på det europeiske kontinentet og i Storbritannia. Over 50 store og små produksjonsfelt på norsk sokkel er tilknyttet transportsystemet. Gassco har operatøransvaret og styrer gasstrømmene gjennom nettverket av rørledninger og frem til markedet. I dag stopper rørnettet i Norskehavet. I en ny rapport foreslår Gassco å forlenge gassrørsystemet videre nordover forbi Lofoten og Vesterålen og til Barentshavet. Illustrasjon: Gassco.

7


sisteskrik.no Foto: Joon Brandt

HVILKE MULIGHETER LIGGER I FREMTIDEN? VIL EN KALKULERT RISIKO KUNNE SIKRE BEDRIFTEN SUKSESS? FINNES DET DRESSKLEDDE SUPERINTELLIGENTE MENNESKEMASKINER SOM KAN ØKE LØNNSOMHETEN, ELLER SKAL MAN SATSE PÅ DET URGAMLE MENNESKEVESENS FORNUFT BLANDET MED MODERNE ØKONOMISK FILOSOFI? BØRGE THUE OG ELIN S. FAGERTHUN ER REDNINGEN FOR BEDRIFTSLEDERE SOM ER FANGET I HVERDAGEN. DET FINNES FLERE SOM DEM RUNDT PÅ VÅRE KONTORER.

TA KONTAKT! VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE. DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG

FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO

for deg som vil noe •Økonor Bardufoss, 77 83 04 00 •Økonor Bodø, 75 50 69 70 •Økonor Evenskjer, 77 08 99 00 •Økonor Fauske, 75 60 08 30 •Økonor Hammerfest, 78 40 79 00 •Økonor Harstad, 77 00 35 50 •Økonor Lakselv, 78 46 02 90 •Økonor Meløy, 75 72 02 20 •Økonor Narvik, 76 96 46 00 •Økonor Nordkapp, 78 47 62 40 •Økonor Nordkyn, 78 49 97 90 •Økonor Nord-Troms, 77 76 77 98 •Økonor Rana, 75 13 46 00 •Økonor Sandnessjøen, 75 07 00 20 •Økonor Svolvær, 76 06 61 80 •Økonor Tromsø, 77 60 93 50 •Økonor Vest-Lofoten, 76 05 42 50

Næringsrapport.indd 1

22.06.11 14.04


LETEDATA

Nr. 1 – 2012

9

Staten tjener godt på seismikk:

Ingen over, ingen ved siden

Staten kan komme til å tjene flere hundre millioner kroner på salg av seismikkdata utenfor Lofoten og Vesterålen. Geir Bjørn nilsen

Det spår Erik Karlstrøm, administrerende direktør i North Energy. Så langt har staten solgt seismikkpakkene til ni oljeselskap: Statoil, ExxonMobil, Norske Shell, RWE Dea Norge, GDF Suez, Dong Energy, Det norske oljeselskap, Chevron Norge AS og Total E&P Norge AS. Disse ni selskapene har betalt 43,2 millioner kroner hver for seismikkpakkene. Det har så langt innbragt 388 millioner kroner. Selger staten èn pakke til, blir salgssummen 430 millioner kroner. Det har kostet staten 420 millioner kroner å innhente seismikken. Omstridt Seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen skjedde i perioden 2007-2009. Skytingen var omstridt. Fiskerne så seismikkskytingen som en trussel. Oljedirektoratet

forsøkte å «smøre» prosessen ved å betale erstatning til fiskerne for tapt fangst. For noen av de mest illsinte oljemotstanderne var dette ikke nok. Høylytte klagemål ble fremført overfor avisene. Det er også gjennomført flere forskningsprogram for å avdekke om seismikk skremmer fisk eller ikke. Nå kan det imidlertid vise seg at seismikkskytingen blir svært lønnsom for staten. Venter Det er bare ni selskap som har kjøpt seismikkpakkene til nå. Det er i hovedsak de største aktørene. Verken North Energy eller Front Exploration har lagt 43 millioner kroner på bordet. Og kommer ikke til å gjøre det heller. Ikke enda. – Vi ser ikke noen grunn til å kjøpe seismikken før områdene blir åpnet, sier Erik Karlstrøm.

Oljeselskapene venter på at området skal åpnes for leting. Erik Karlstrøm sier til Næringsrapport at han anslår at 20-25 selskaper kommer til å kjøpe seismikkpakken når områdene blir åpnet for leting. Salg av 20 seismikkpakker vil i så fall gi staten 860 millioner kroner. Salg 25 av seismikkpakker vil gi staten 1,08 milliarder kroner i inntekter. Karlstrøm sier at det for så vidt er riktig at staten kan tjene mye penger på dette. – Men det er en fordel både for meg og deg, påpeker han. TJENER GROVT: Staten kan tjene grovt på salg av seismikkdata fra

havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Bildene viser «Nordic

Explorer» (øverst) og «Artemis Atlantic». I januar inngikk oljedirekSkyter mer I 2012 skal staten for øvrig skyte toratet kontrakt med disse seismikkfartøyene. Foto: PGS og Dolphin mer seismikk. I januar inngikk Geophysical oljedirektoratet kontrakt båtene «Nordic Explorer» (PGS) og «Artemis Atlantic» (Dolphin GeopLetesjef Arild Ingebrigtsen i Front hysical) på 170 millioner kroner. Exploration sier at den manglende interessen antakelig reflekterer at Det skal skytes ny seismikk ved Jan prisen er for høy. Mayen og i sørligste del av Barents– Det mangler ikke på interessen, havet samt områdene Nordland påpeker også Ørjan Robertsen i IV og V. Lo-Ve Petro.

A SEVEN SEAS OPERATION SPECIALIZING IN ARCTIC WATERS Troms Offshore-gruppen i Tromsø er landsdelens største offshorerederi og forvalter mer enn 400 ansatte. Vi har 25 års erfaring med drift av servicefartøy og spesialskip innenfor olje/gass, forskning og slepeberedskap på alle verdenshav. Vi bygger nå vår egen flåte av toppmoderne Platform Supply Vessels for Nordsjøen og til arktiske operasjoner.

POSITION

COMPANY PHONE EMAIL ADDRESS

69°38'7"N, 18°56'2"E

TROMS OFFSHORE +47 77 67 99 50 POST@TROMSOFFSHORE.NO STRANDVEIEN 106 TROMSØ NORWAY

HARSTAD HAVN En havn med regionale funksjoner i forhold til tilstøtende regioner (Sør-Troms, Ofoten, Vesterålen og Lofoten). Harstad er også en viktig flerbrukshavn som betjener industri og næringsliv, fiskerisektoren, basefunksjoner, passasjerer og cruiseturisme samt fritidsbåters behov. HARSTAD HAVN tilbyr ca 1200 m kaiplass i hovedsak i Harstad Sentrum, Stangnes syd og Rødskjær. Dybde opptil 13 meter. Noen av kaiene er ISPS-sikret eller under planlegging. Logistikkmessig er Stangnes syd med bakenforliggende arealer meget godt egnet for lagring av alle typer last/gods.

HARSTAD HAVN er stamnetthavn. Ny havneterminal for reisende, terminalkai for hurtigbåter og utvidelse av kaiområdet i sentrum er under arbeid eller planlegges igangsatt.

Harstad Havn KF Sentralbord: 77 00 12 10 (havnevakt 77 00 12 12) e-post: harstadhavn@harstad.kommune.no


10

LOFOTEN OG VESTERÅLEN

Nr. 1 – 2012

– Oljeleting utenfor LO-VE haster Ørjan Robertsen i LO-VE Petro frykter oljefunn som grenser opp mot Nordland VI,VII og Troms II (Lofoten, Vesterålen og Senja) vil gi tapte industriarbeidsplasser for Lofoten og Vesterålen.

Næringsrapport at det er 105-150 kilometer fra nordenden av de to leteområdene til Nordland VI (sørenden), som starter ved Værøy og går vest i havet. Området er dermed veldig nært Røst og veldig nært Nordland VI og VII, som er det mest omstridte området som ennå ikke er åpnet for oljeleting. Dette ligger på hele vestsiden av Lofoten og Vesterålen og strekker Geir Bjørn nilsen seg mot Troms II, hvor det heller I TFO 2011-runden, som ble of- ikke er åpnet for oljeaktivitet. fentlig kjent i midten av januar, er det åpnet for oljeleting i blokken I Bakleksa 6610. Oljedirektoratet opplyser til – Det er «full trøkk» både nord og

sør for Lofoten og Vesterålen. Dersom det blir funnet olje eller gass i områder sør for oss som grenser opp mot Lofoten og Vesterålen, og disse områdene blir utbygget, er jeg redd for at nye funn som blir gjort utenfor Lofoten og Vesterålen senere, vil måtte bruke infrastrukturen som ligger lengre sør, sier Robertsen til Nærinsgrapport. Robertsen «frykter» at større oljefunn som grenser opp mot regionen skal gjøre at Lofoten og Vesterålen kommer i bakleksa. Et av de fremste argumentene for å

få oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er utsiktene til nye arbeidsplasser. Regionen har hatt en befolkningsmessig tilbakegang som svir tungt. Ungdommen flytter ut og de flytter ikke tilbake. – Motstanderne av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja peker på at vi har så godt tid. Jeg er uenig. Vi har ikke god tid. Dersom vi skal få utbygging av oljearbeidsplasser i denne regionen må det skje før det blir gjort store utbygginger sør for oss. Ellers frykter jeg at funn i Lofoten og Vesterålen blir påkoblet etablerte

FRYKTER FUNN: Ørjan Robertsen er redd for at store oljefunn på Helgeland eller i Salten skal gjøre at det ikke blir ilandføring i Vesterålen, som ennå er urørt fra oljevirksomhet. Foto: Geir Bjørn Nilsen

strukturer, sier Robertsen til Næringsrapport.

» Gassco AS:

Millioner av mennesker i Europa er avhengig av norsk gass som energi. Gassco sørger for at gassen komme fram til markedet til avtalt tid og med riktig kvalitet. Norsk gasseksport kan se tilbake på et tiår med vekst og vil ligge stabilt høyt også det neste tiåret.

Norsk gass varmer Europa Når en familie i Tyskland eller Storbritannia inntar en bedre middag, er det godt mulig at maten er tilberedt ved hjelp av norsk naturgass. Norge er en av verdens største gasseksportører. Norsk gass dekker om lag 20 prosent av forbruket i 27 EU-land. EU-landene dekker bare cirka 30 prosent av sitt eget forbruk, og er derfor avhengige av å importere gass til oppvarming, matlaging, transport og industri. Et velfungerende transportsystem er sentralt i verdikjeden fra produksjon i værharde havområder til forbrukere i Europa. Gassco er operatør for transportsystemet for norsk gass.

Transportsystemet består av rørledninger, plattformer og prosessanlegg i Norge samt mottaksterminaler i fire europeiske land. FLERE ROLLER

Som operatør har Gassco flere oppgaver: Å være administratoren som sørger for sikker og effektiv drift, og arkitekten som bidrar til helhetlig og kostnadseffektiv videreutvikling av transportsystemet. Infrastrukturen fra norsk sokkel til det europeiske kontinent og Storbritannia har utviklet seg i takt med gassutvinningen på norsk sokkel. Utbyggingen fortsetter, og Gassco vurderer kontinuerlig hvilke muligheter som finnes. Infrastrukturutvikling er et viktig område, der selskapet også har flere roller. I første rekke handler det om å sørge for optimal utnyttelse av kapasiteten som allerede

finnes. Dernest handler det om å ta initiativ til og koordinere arbeid med tanke på videreutvikling. Ofte er det slik at flere gassprodusenter kan ha behov for utbygging. Da vil Gassco kartlegge og koordinere behovene, og vurdere/anbefale løsninger. Gassco er eid av den norske stat. Selskapet skal verken ha tap eller vinning av sin virksomhet, og investerer ikke selv i infrastruktur for gass. Det er det selskapene som bruker transportsystemet som gjør. Du kan lese mer om Gassco og selskapets virksomhet på: www.gassco.no

Gassco AS • Bygnesvegen 75, 4250 Kopervik • Telefon: +47 52 81 25 00 • Faks: +47 52 81 29 46 • E-post: admin@gassco.no • www.gassco.no

Fiskerne Samtidig som nye områder åpnes for oljeleting, synes tiden for «omkamp» å være moden. Fiskerne varsler en tøffere linje mot oljeindustrien. I 2011 var Nordland fylkes fiskarlag preget av interne stridigheter som følge av at den daværende lederen, Tom Tobiassen, ifølge resten av styret, var for oljevennlig. Tobiassen måtte forlate lederposten. Han ble erstattet av Einar Helge Meløysund, som varslet en tøffere kamp både mot myndigheter og oljeselskaper. Nordland fylkes fiskarlag, som er det største laget i Norges Fiskarlag, har allerede vist at de mener alvor. Da TFO 2011-runden ble kjent, varslet organisasjonen at de ønsker omkamp om de nordligste blokkene. Disse ligger tett sør for Røst og er allerede klarert for oljevirksomhet. Meløysund sa til FiskeribladetFiskaren i januar at han fryktet at motivet ved å tillate boring så langt nord mot Røst var å bygge opp en retorikk for å få åpnet Lofoten-, Vesterålen- og Senja-området for oljeleting. Meløysund varslet at han vil ha fjernet hele TFO-ordningen. Kort tid etter at de nye leteområdene ble kjent, varslet Oljedirektoratet at det også skal skytes seismikk langs nordlandskysten i 2012. Det er områdene Nordland IV og Nordland V som skal «skytes» i statlig regi. De siste årene har seismikkskytingen skapt mer støy enn debatten om oljevirksomheten. Det kan gå mot nok en opphetet seismikk-sommer i Nordland. Avklaring Ørjan Robertsen i LO-VE Petro arbeider i mellomtiden for å få åpnet de omstridte havområdene for konsekvensutredning. – Vi er nødt til å få en avklaring i 2013, sier Robertsen . Han peker på at et «blokkskifte» i regjeringskontorene ikke er ensbetydende med at det blir sagt ja til konsekvensutredning. Heller ikke alle de «borgerlige» partiene er enig i at området skal konsekvensutredes. – Jeg håper at neste regjering dannes uten at spørsmålet om Lofoten og Vesterålen blir en del av regjeringsgrunnlaget. Siden spørsmålet er kontroversielt, håper jeg de som skal danne regjering, beslutter at flertallet i Stortinget får bestemme om området skal konsekvensutredes, sier Robertsen.


MEKANISK INDUSTRI

Nr. 1 – 2012

11

Skal føre til økte leveranser også for Hålogaland Olje & Energi:

Mer olje for Momek Etter et dårlig år som følge av finanskrisen i 2010 er Momek Group igjen inne i riktig gjenge. Ordretilgangen for 2012 er god – ikke minst innen petroleumsrelatert virksomhet. Det blir økte oppdrag for Norneskipet, og det vil resultere i økte leveranser også for Hålogaland Olje & Energi. Morten Øvermo skal lede Momeks satsing mot olje og gass i tiden framover.

trien bli betydelig styrket, og vi akter å være en sentral nordnorsk leverandør, sier Øvermo – som fra 1. august i fjor har vært avdelingsleder for området olje og gass i Momek Group AS i Mo i Rana. Øvermo kom fra stilling som personal og HMS-sjef ved Celsa Armeringsstål AS i Mo i Rana.

Tre divisjoner Momek Group har delt selskapet inn i tre divisjoner – Momek Vedlikehold & Modifikasjon, Momek Fabrikering og Momek Bygg. Bedriften har opplevd en meget sterk vekst; siden Wiggo Dalmo og to Geir Johansen andre startet opp Mo Mekaniske – Vi foretar nå; i nært samarbeid Verksted AS våren 1998. Momek med vår samarbeidspartner Aibel, Group sysselsetter i dag rundt 250 ei kontinuerlig kompetanseopp- årsverk. bygging av både ingeniør- og operatørpersonellet i Momek Group. Hålogaland Olje og Energi I tiden som kommer vil vår virk- Med Aibel som samarbeidspartner somhet innen petroleumsindus- har Momek Group kontrakt for

vedlikehold og modifikasjon av Statoils produksjonskip på Nornefeltet. – I forbindelse med denne kontrakten har vi levert ferdigfabrikerte produkter og ingeniørtjenester, samt at vi har offshoreoperatører ute på Norneskipet som utfører vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag. Utover det vi selv kan levere, så har vi avtale om underleveranse fra Hålogaland Olje og Energi AS; som er en sammenslutning av ti bedrifter med spesialkompetanse innenfor en rekke Stavanger, Oslo og Bergen, i tillegg til i Harstad. Dette er nordnorområder. ske ingeniører – som vi vil kunne benytte innen vår sterke satsing Ingeniører og operatører Han sier at samarbeidet med Aibel på petroleumsindustrien i nord. I betyr mye positivt – ikke minst når tillegg hadde vi i 2011 operatører det gjelder kompetanseoppbyg- ute på feltene Snøhvit, Njord, Visund, Troll, Snorre og Norne. Alt gingen i Momek Group. – Vi har et eget traineeprogram i dette gjør at vi får verdifull erfaring samarbeid med Aibel, som gjør at innen arbeid i petroleumsindusvi nå har ingeniører i arbeid både i trien, påpeker Øvermo.

• BOP Controls Upgrades, API standards • Well Control Monitoring

Competence and quality for over 40 years! Mento provides top quality/competence and is the leading supplier within our product range. We offer rental, testing, maintenance and sales of hoses/couplings, valves/actuators, filters, drilling equipment and are involved with general supply to the oil, gas and energy industry.

STAVANGER • BERGEN • KRISTIANSUND • HAMMERFEST • MENTO SERVICE Phone +47 51 64 86 00 • E-mail: post@mento.no

• AcousCc BOP Control System back-ups • BOP Event Logger, black box option • 15K BOP Test Units

Velcome to our stand:

Egne kvaliteter Øvermo mener at det allsidige Momek-miljøet i seg selv innehar kvaliteter som gjør at bedriften står godt rustet til å ta økte oppdrag for petroleumsindustrien. – Gjennom vårt arbeid innen kjerneområdene prosessindustri og gruveindustri har vi utviklet en dyktig stab av fagarbeidere. Vi har allerede i mange år levert fabrikasjonsløsninger til olje- og gassindustrien, og vi kjenner derfor godt til bransjens krav til kvalitet og toleranser. Vi får gode tilbakemeldinger på de produkter vi leverer og det arbeidet vi utfører. Dette; kombinert med at vi nå får stadig mer praktisk erfaring med arbeid innen olje og gass, styrker oss med henblikk på større framtidige oppdrag for petroleumsindustrien, sier Morten Øvermo. Luva og Snøhvit tog 2 Vi er kun inne i startfasen, og vår virksomhet innen olje og gass vil øke betydelig i årene som kommer. Utover arbeidet vi har ved Norne og en rekke andre steder, så posisjonerer vi oss for framtidige oppdrag. Utbyggingen av gassfeltet Luva og tog 2 av Snøhvit er prosjekter som er høyst aktuelle for oss, sier Morten Øvermo.

NEWS • Choke Control Systems, Increased Redundancy

MER SATSING MOT OLJE OG GASS: Morten Øvermo skal lede Momek Group sin satsing mot olje- og gass i årene som kommer. Han sier at det blir langt flere oppdrag for Norne-skipet i år enn tidligere – og at dette også vil resultere i flere leveranser fra Hålogaland Olje & Energi.

Samarbeid Han trekker fram det initiativet som Kunnskapsparken Helgeland har tatt – for å få etablert Olje og gassnettverk Helgeland – med 35 leverandørbedrifter fra Helgeland som medlemmer. – Olje og gass kommer nå for fullt her i nord, og for nordnorske bedrifter blir det viktig å bygge nettverk og finne nye alliansepartnere. Vi er dyktige på mange områder; noe som vi hver dag viser her i Mo Industripark. Men i forhold til olje og gassnæringen blir vi ofte små – og derfor er det viktig med samarbeid oss imellom, påpeker Morten Øvermo. Økt ordretilgang – For 2012 har vi økt ordretilgang innen flere bransjer; deriblant olje og gass. Vi vil blant annet ha betydelig økt aktivitet på Norneskipet. Ut fra dette tegner 2012 til å bli et godt år for Momek-konsernet. Dette sier CFO/Finansdirektør i Momek Group, Lars Loe. 2010 ble et dårlig år for konsernet – som følge av virkninger av finanskrisen. Ut fra ei omsetning på 193 millioner kroner kom konsernet ut med et underskudd etter skatt på vel ni millioner kroner. – I 2011 økte vi omsetningen igjen, og vi kom ut med overskudd. De endelige økonomitallene for fjoråret foreligger ennå ikke. I et normalår for selskapet; med den aktivitet vi ligger på nå, så omsetter vi for i underkant av 300 millioner kroner årlig, sier Lars Loe


12

MIraS-KonKurSen

Nr. 1 – 2012

Miras-eiere venter på «dom» fra bobestyrer:

To eiere satser nye millioner på Mo Ett oppkjøp i 2010 og ett uttak av 100 millioner kroner i 2008 vurderes av bobestyrerer Joar Grimsbu etter sjokk-konkursen i Mirasselskapene på Mo.

Miras Industries kjøpte restene av Miras-selskapene. Det gjelder Miras Grotnes, Miras Hydraulikk, 24,5 prosent av aksjene i Helgeland V&M AS, Nord Protect Eiendom (som var datter av Miras Multimaskin) og Miras Group Nomaco. Bobestyreren har dermed bare tre selskap hvis skjebne per 20. februar ennå var uviss: En 25 prosent aksjepost i Mo Industriinkubator AS, en 45 prosent aksjepost i Miras Ressurssenter AS og en 100 prosent eierpost Miras Techteam AS. Miras Group er ikke involvert av konkursen i Miras AS og to av datterselskapene.

Geir Bjørn nilsen

Industrimannen Hallvar Einevoll satset på nytt i Mo i Rana. Sammen med Lønnum-familien har Einevoll lagt 25 millioner kroner på bordet og sikret seg finansiering av videre drift i flere av Mirasselskapene på Mo. I begynnelsen av året kom sjokkmeldingene fra Mo tett: 30. januar 2012: Miras Multimaskin slås konkurs. 2. februar 2012: Miras AS slås konkurs. 3. februar 2012: Miras Vedlikehold STOR BETYDNING: Miras er en svært viktig arbeidsplass for Rana-samfunnet. Det sendte sjokkbølger i Mo i og Modifikasjon slås konkurs. Rana da det ble kjent at Miras var konkurs. Foto: Mo Industripark Hva er så Miras? Jo, det er et av landsdelens største industrikonsern, som er tuftet på restene av Norsk Jernverk. Miras var på konkurstidspunktet et konglomerat av selskaper som, ifølge egenreklamen, leverte «skreddersydde, komplekse konstruksjoner av stål, med tilhørende service, vedlikehold og modifikasjon». Konsernet omsatte for 450 millioner kroner og hadde 400 ansatte.

har slått seg på lag med Lønnumfamilien og satser på ny frisk på Mo. – Årsaken til at vi gikk konkurs var store tap i Miras Multimaskin knyttet til produksjon av vinsjer for Evotech. Gjennom sommeren var det dessuten svært lav aktivitet, sier styreleder Hallvar Einevoll i Miras Industries til Næringsrapport. Han anslår at Miras-konsernet vil komme ut med et underskudd i størrelsesorden 50 millioner kroAlt dette veltet i konkursene i ja- ner i 2011. nuar/februar. En måned senere ser det ut til at svært mange av de Solgt ansatte vil få tilbake jobbene sine. Slik har det gått med de ulike MiHovedaksjonær Hallvar Einevoll ras-selskapene etter konkursen (se

skisse): Miras Multimaskin Momek Fabrication har kjøpt ”innmaten” (maskiner og utstyr) i selskapet. Momek Fabrication satser tungt på å bli en tung leverandør til oljeindustrien. Miras Vedlikehold og Modifikasjon Selskapet Miras Maintenance and Modification AS har kjøpt ”innmaten” og driver selskapet videre. Dette selskapet er kontrollert av Hallvar Einevoll. Miras Industries Det selskapet som har overtatt

mest etter storkonkursen på Mo er Miras Industries. Dette selskapet kontrolleres av Hallvar Einevoll via et investeringsselskap. Han har med seg familien Lønnum (SLR Holding, kontrollert av Ståle og Stig Lønnum), som eier 34 prosent av Miras Industries. Nordlandsbanken hadde pant i Miras-selskapene. Bobestyreren mente at verdien i disse selskapene var mindre enn pantet. Normalt skulle derfor Nordlandsbanken ha overtatt boet via såkalt abandasjon, men Nordlandsbanken ba bobestyrer om hjelp til å selge enhetene. Miras Industries ble valgt.

Grenseløse samarbeidsmuligheter i nord Interreg IV A Nord-programmet. Programmet støtter felles grenseoverskridende prosjekt som kan bidra til utvikling av næringsliv og kommunikasjoner, kompetanseutvikling innen forskning og utdanning, offentlig tjenesteyting og kulturelle og mellomfolkelige relasjoner i de nordlige deler av Norge, Sverige og Finland. Intensjonen er at man gjennom å forene kunnskap og kompetanse kan styrke regionens evne til selv å dra nytte av de muligheter som ligger i nordområdene. Programmet inviterer til et bredt partnerskap og både offentlige myndigheter og institusjoner, organisasjoner og foretak kan søke. Programmet omfatter også et eget delprogram (Sàpmi) for det samiske området. Troms fylkeskommune er forvaltningsenhet for norske midler til deltakelse i programmet. For nærmere informasjon og veiledning ta kontakt med Plan- og næringsetaten v/ Ian Jawahir (tlf 7778 8168) eller e-post: ian.jawahir@tromsfylke.no OBS! Neste søkerunde i programmet avsluttes 1. juni 2012, og for Sàpmi avsluttes neste søkerunde 1. mars 2012. For øvrig finnes alt av informasjon på programmets web-sider: www.interregnord.com

Det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet. Samarbeid mellom Nordkalotten og Russland i nord. ENPI Kolarctic programmet støtter de fleste typer grenseregionale prosjekter. Et krav for prosjekteiere er at det gir direkte utviklingseffekt i ett av de tre nordnorske fylkene. Både offentlige myndigheter, organisasjoner og private foretak kan være søkere. I tillegg til part i Nordvest-Russland, bør de fleste prosjekt ha en part i Lappland eller Norrbotten. Programmet er inndelt i tre innsatsområder som dekker de fleste samfunnsområder. Neste søknadsrunde åpnet 16.januar 2012 og stenges 16.april 2012. Finnmark fylkeskommune er forvaltningsenhet for norske midler til deltakelse i programmet. For nærmere informasjon og veiledning ta kontakt med den norske filialen av Kolarctic-sekretariatet i Vadsø v/Jan M. S. Solstad, e-post: jan@kolarctic.no telefon: 789 63123 eller Linda Mosand, e-post linda.mosand@ffk.no telefon: 789 63092. For øvrig finnes alt av informasjon på programmets web-sider: www.kolarctic.no info@kolarctic.no

Størrelsen Da Næringsrapport gikk i trykken ønsket bobestyreren ikke å fortelle størrelsen på fordringsmassen i Miras-konsernet på konkurstidspunktet. Bobestyrer Joar Grimsbu i advokatfirmaet Arntzen de Besche skal presentere boets stilling i måneskiftet mars/april. Grimsbu har omfattende erfaring med gjelds- og konkurssaker. Blant annet var han sentral da Dåfjord Laks gikk overende slik at selskapet ble overtatt av Lerøy-konsernet. Grimsbu ledet gjeldsnemnda, som ikke klarte å få Nordlandsbanken med på en avtale. Heller ikke Hallvar Einevoll ønsker å kommentere størrelsen på kreditormassen. Kritikk Etter konkursen i Miras-selskapene ble kjent, har det kommet fram opplysninger om at eierne av Miras har tatt ut 100 millioner kroner av selskapet. Saken ble kjent via en artikkel i Helgelands Blad 10. februar. Artikkelen ble skrevet av Morten Hofstad, som er redaktør i avisen. Han er for øvrig kjent for å ha avslørt Terra-saken. Da som journalist i Finansavisen. Denne saken fikk Hofstad Skup-prisen for. Skup-prisen er norsk presses viktigste pris, som deles ut til journalister som avslører viktige saker. Den omstridte transaksjonene skjedde i 2008 da eierne av Miraskonsernet skjøt inn 31 millioner kroner i Miras Invest. Miras Invest gikk deretter til Nordlandsbanken og lånte 100 millioner kroner. Miras Invest kjøpte deretter Miras Holding for 131 millioner kroner. Eierne kjøpte selskapet av seg selv og fikk ut 100 millioner kroner. Miras Invest fusjonerte med Miras Holding i 2009. Mot slutten av 2008 var Geir Nordal Pedersens Ability den største aksjonæren. Nordal Pedersens selskap fikk ut drøyt 17 millioner kroner. Lønnum-familien (SLR) fikk ut 16,3 millioner, Hallvar Einevoll (Einevoll Invest) fikk ut 15,28 millioner kroner og Sja Invest (Svein Fløysand, Bergen) fikk ut 10,19 millioner kroner. Samme beløp fikk Aid Invest (Arne Dalseide, Bergen) og Lande Investering (Thor Bjørnstad, Mandal). ROI


13

Nr. 1 – 2012

   

" 

# 

  

$ 

  !

   

 # 

INVESTERER: Stüle Lønnum satser videre pü Mo.

FINANSOPERASJON: Geir Nordahl Pedersen og Ability Holding forsvant ut av Miraskonsernet og fikk med seg 17 millioner kroner.

Invest, som senere er blitt en del av Helgeland Invest, fikk ut 10,07 millioner kroner. Eikeland Holding (familien Eikeland fra Straume ved Bergen) fikk ut fem millioner kroner. Socap (Sveinung Olsen) fikk ut 3,8 millioner. Ino (Jens Kristian Rønning ) fikk ut 847.000 kroner. Tvistein (Erik Willum, Oslo) og Mattismoen Eiendom (familien Gabrielsen/Pedersen i Mosjøen) fikk ut drøyt 423.000 kroner. I tillegg ble syv andre personer tilgodesett med mindre beløp i denne transaksjonen.

men sier at dette baserer seg pü et femürsperspektiv der en ikke tar hensyn til at eierne putter penger inn i Miras-systemet. – I 2010 ble det gjort en rettet emisjon der Nomaco og SLR (Lønnum-familien) garanterte en emisjon pü 20 millioner kroner fulltegnet. De fleste aksjonÌrene var med pü denne emisjonen. Emisjonen ble fulltegnet.

Overtar 2008-salget er av interesse for bobestyreren etter Miras-konkursen. Det samme er en fusjon fra 2008. I 2010 økte Hallvar Einevoll sin innflytelse pü Mo. Da kjøpte Miras Group selskapet Nomaco i Hordaland for 62 millioner kroner, hvorav 46 millioner kroner var verdier utover balanseførte verdier, sükalt �goodwill�. Denne handelen ble oppgjort med aksjer og Miras Group og Nomaco ble ansett ü vÌre like mye verdt. Transaksjonen ble gjort etter at finanskrisen inntrüdte i 2009. Verdien av Miras var pü dette tidspunktet bare det halve av hva det var i 2008 da eierne hentet ut 100 millioner kroner. Hallvar Einevoll bekrefter overfor NÌringsrapport den fremstillingen Helgeland Blad har hatt av saken,





$% '& %! "!'$%

$% ($'



"$$"&& !"

   

Hallvar Einevoll sier til NÌringsrapport at han ikke skal kommentere dette spørsmület alene, som eneste medlem av styret. I 2006, 2007 og 2008 tjente Miras gode penger. Fremtidsutsiktene var lyse. I disse tre ürene meldte Miras AS om et samlet resultat før skatt pü drøyt 98 millioner kroner. I 2009 ble overskuddet halvert til 48 millioner kroner (før skatt), mens 2010 ble det første underskuddsür. I 2011 rant det cirka 50 millioner kroner ut av konsernet. Da hadde selskapet ikke egenkapital til ü stü i mot tapene. – I de gode ürene ble det ikke tatt utbytte fra Miras, presiserer Hallvar Einevoll til NÌringsrapport. Han sier at eierne i 2008 ogsü uttrykte at de kom til ü stille med kapital hvis det ble nødvendig.

I tillegg er det to av de gamle aksjonÌrene (Einevoll og Lønnum) som nü skyter inn 25 millioner kroner i Miras Industries, som overtar store deler av gamle Miras. Hallvar Einevoll viser til at dette skjer i samarbeid med Nordlandsbanken, som lünte Miras-eierne penger til ü gjennomføre salget i 2008. – Det er ingen hard feelings mellom oss og Nordlandsbanken, sier – Hvorfor stilte dere ikke med kaEinevoll til NÌringsrapport. pital i 2011 før selskapet gikk over Han sier ogsü at han har lünt ut ende? penger til det nye selskapet. Han – Fordi tapene ble for store, sier vil ikke opplyse hvor mye penger Einevoll i dag. dette dreier seg om. Einevoll har tidligere opplyst at Oppkjøp han har tapt 50 millioner kroner Det kan bli stilt spørsmül ved en pü konkursene i Miras-selskapene. annen transaksjon ogsü. I 2010 fusjonerte Miras Group med Einevolls selskap Nomaco. Pü fuKritikkverdig – Er det kritikkverdig at eierne tar sjonstidspunktet, som var etter at ut 100 millioner kroner av et selskap finanskrisen hadde inntrüdt, ble som tre ür etterpü havner i store verdien av Miras satt til omtrent samme verdi som verdien av Noproblemer?

MANGE SELSKAP: Miras hadde startet arbeidet med ü legge alle døtrene inn i Miras AS, men rakk det ikke før konkursen. Grafikk: Viggo Danielsen

SPĂ˜RSMĂ…L: Denne transaksjonen vurderes av bobestyreren, men de mest sentrale personene som var med pĂĽ handelen mener den ikke kan kritiseres. Grafikk: Viggo Danielsen

NĂ˜KKELTALL Miras AS Tall i 1000 kr

2006

2007

$% &

2009

2010

275 367

357 161

422 584

463 539

Varekostnad

120 812

167 186

154 466

217 782

95 436

Driftsresultat

22 339

31 030

48 590

24 835

- 20 117

OrdinĂŚrt res. f. skatt

22 754

26 858

48 833

24 438

- 22 037

Ă…rsresultat

15 654

13 938

32 411

17 631

- 16 619

Sum egenkapital

44 333

51 490

55 106

55 511

40 178

106 637

165 300

249 479

151 560

111 178

98 242

145 410

246 094

152 509

131 574

31

26

18

27

23

Sum omløpsmidler Sum gjeld Egenkapitalandel i %

283 250

Miras Group 2009

2010

422 584

2008

463 539

283 250

Driftsresultat

49 780

26 437

- 19 368

OrdinĂŚrt res. f. skatt

40 782

21 989

- 24 074

Ă…rsresultat

29 085

16 766

- 17 289

Sum egenkapital

60 945

76 124

79 792

Sum omløpsmidler

230 005

141 010

111 373

Sum gjeld

298 989

202 765

176 403

17

27

31

Sum driftsinntekter

Egenkapitalandel i %

maco, rundt 60 millioner kroner. Det er imidlertid 70 millioner kroner mindre enn den prisen Miras-eierne betalte til seg selv i 2008. Verdien ble med andre ord mer enn halvert pü to ür. Fusjonen mellom selskapene ble oppgjort i aksjer og sørget for at Einevoll & co. fikk større innflytelse over Miras-systemet. – Vi hadde en uavhengig part som vurderte verdien av begge selskap.

   



2008

Sum driftsinntekter





   "!'$%

$% $"'#" "





  

 



$%

$"&!%

$% %%'$% %!&$

! 

" !'%&$ !'&"$

$% "" ")%"! "!'$%

Disse verdivurderingene lü til grunn da selskapene fusjonerte, sier Hallvar Einevoll til NÌringsrapport. Den uavhengige parten var Pareto Securities. Bobestyrer Joar Grimsbu sier følgende om disse to transaksjonene: – Dette og andre forhold vil vÌre tema fremover i bobehandlingen. Jens Kristian Rønning var daglig leder i Miras fra 2005 til 2009. Han gikk av et halvür etter at eierne tok ut 100 millioner kroner, en transaksjon som i noe grad ogsü begunstiget et selskap Rønning kontrollerer. Rønning sier til NÌringsrapport at han mener det ikke var kritikkverdig at eierne tok ut penger i 2008. – I perioden 2006-2008 tjente selskapet gode penger uten at eierne tok ut utbytte. Utsiktene var lyse da transaksjonen ble gjennomført. Alt endret seg ved finanskrisen i 2009, sier Rønning. Han peker ogsü pü at transaksjonen i stor grad var avhengig av at Nordlandsbanken/DnB ga sitt samtykke. – Jeg kan ikke forstü at denne transaksjonen er problematisk, sier Rønning til NÌringsrapport. Han ønsker ikke ü begrunne sin avgang overfor NÌringsrapport.


14

MEKANISK INDUSTRI

Nr. 1 – 2012

Miras Grotnes i Mo i Rana skjærer Europas tykkeste stålplater:

Stålskreddere for subsea TUNGE SAKER: Bildet viser produksjonsarbeider Raymond Rondestveit ved en 1000 tonns «travelling block» skåret ut av en 72 cm tykk plate og skåret i flere plan.

I 1969 startet Svein Grotnes fra Mo i Rana med å skjære stålplater fra materialet som kom fra daværende Norsk Jernverk. Platene ble for det meste benyttet til vannkraftutbygging som daværende Kværner Bruk sto for. I dag er Miras Grotnes blitt til en unik verkstedsbedrift i europeisk sammenheng – hvor rundt 90 prosent av produksjonen går til offshoreindustrien.

Geir Johansen

Mens Svein Grotnes startet opp på Gruben i Mo i Rana, så har bedriften Miras Grotnes i dag tilhold i Mo Industripark – i nye verkstedslokaler som ble reist i 2009. Bedriften har rundt 3000 kvadratmeter i nybygget til 46 millioner kroner som Mo Industripark sto for oppføringen av. – Vi er storfornøyde med nybygget; da det er spesialkonstruert for det spesielle arbeidet som vi utfører, sier daglig leder for Miras Grotnes AS, Bjørnar Lillerødvann.

GODT DEKKET MED

Dyktig håndverk Det er ikke mulig å ta noe fagbrev i det arbeidet som Miras Grotnes utfører. – Nei, det helt spesielle stålet som vi kan levere, og skjæreteknikkene vi benytter, er blitt utviklet gjennom mange år med testing, prøving og feiling. Vi har folk som enda arbeider her som har holdt på med dette i 40 år. Det er kun ut fra dyktig håndverk og solid erfaring vi kan skape de produktene vi i dag leverer – hovedsaklig til subsea-installasjoner rundt om i hele verden, påpeker Bjørnar Lillerødvann

Lave temperaturer Gjennom mange år har Miras Grotnes; i nært samarbeid med Kværner – nå Aker – drevet utviklingsarbeid for å finne fram til et stål som tåler spesielt lave temperaturer. – Vanlig stål som benyttes blir sprøtt ved 40 kuldegrader. Vårt stål holder seg like godt om temFørste offshoreleveranse peraturen er på 50 kuldegrader, Han begynte selv å arbeide i be- sier han. driften i 1987. På den tiden gikk mesteparten av stålet fra verksteds- Nordområdene bedriften til vannkraftutbyggings- Miras Grotnes har ut fra dette vært prosjekter og annen industri på inne i et internasjonalt prosjekt i land. I 1974 leverte bedriften for samarbeid med Sintef i Trondheim første gang til offshoreindustrien. – for å videreutvikle Grotnes-stålet – I 1988 leverte vi de første de- til å bli enda mer attraktivt for offlene til subsea, såkalte «clamp- shore- virksomheten rundt om i connectors», noe som vi fortsatt verden. Prosjektet Arctic Materials leverer mye av. Dette er deler til varer til ut dette året. en innretning som benyttes for å – Etterhvert som utvinning av olje kople rørledninger til undervann- og gass i nordområdene øker, så er sinstallasjoner, sier Lillerødvann. det av største viktighet å finne fram til det riktige materialvalget. Med

WiikHall modell Vision

WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

Bulklager for gjødsel i Sirevåg.

www.obwiik.no

HÅNDVERK OG ERFARING: – Det er kun ut fra dyktig håndverk og solid erfaring vi kan skape de produktene vi i dag leverer, sier daglig leder for Miras Grotnes, Bjørnar Lillerødvann.

den erfaring og kompetanse vi har, så kan vi så absolutt bidra. Det er all grunn til å regne med at stål fra vår bedrift vil bli å finne i de framtidige undervannsinstallasjonene som kommer i Barentshavet, sier Bjørnar Lillerødvann. Tykke stålplater Erfaring, riktig utstyr og teknisk ferdighet resulterer i at Miras Grotnes kan skjære stålplater som har opp til 1500 millimeters tykkelse – og det er man; såvidt Lillerødvann vet, alene i Europa om å kunne gjøre. – Så tykke stålplater benyttes helst til propellhylser på store skip, eller de kan benyttes til konstruksjon av løfteutstyr til offshore-industrien; hvor det skal foretas løft av 3-400 tonn, forklarer Lillerødvann. De tynneste stålplatene man leverer er to millimeter tykke. I verkstedslokalene har man fem CNC-styrte skjærebord og to PLS-styrte normaliseringsovner. Man har også en grovplatevals – samt sveiseutstyr til manuell og mekanisert sveising. Bedriften har hele tiden et lager av stålplater på fra 1000 til 1500 tonn, med en tykkelse på fra 2 til 720 millimeter. Flere installasjoner Det arbeidet som Svein Grotnes startet opp for 43 år siden har altså resultert i en unik verkstedsbedrift i Mo i Rana – som leverer stålplater til de store internasjonale aktørene innen offshore-industrien, Aker og FMC. – Vi finner all grunn til å se lyst på framtiden. Ifølge Aker og FMC vil det bli en økning i antall subseainstallasjoner rundt om i verden; ihvertfall fram til og med 2015. Og det vil være bruk for stålplater som vi leverer til disse installasjonene, sier Lillerødvann. Aksjekapitalen til Miras Grotnes er på en million kroner. Miras AS har 100%,av aksjene i selskapet. Selskapet har nå 13 ansatte, men Lillerødvann sier at det vil bli nødvendig å utvide antall ansatte i nær framtid. Miras Grotnes omsatte i 2011 for 55 millioner kroner, og selskapet har gått med gode overskudd de siste årene.


NÆRINGSUTVIKLING

Nr. 1 – 2012

15

Nordområdeveteran Kåre Storvik (81) mener dyktige nordnorske miljøer viser vei:

– Gjennombrudd for ny industri

GJENNOMBRUDD I NORD: Kåre Storvik (innfelt) er fortsatt høyst aktiv innen næringsutvikling i nordområdene. Han mener den siste tids utvikling innebærer et gjennombrudd for ny industri-utvikling i nord – og mener at flere sterke industrimiljøer i landsdelen posisjonerer seg riktig i forhold til dette. Kartet viser påviste olje- og gassfelter, samt felter som geologene til nå har funnet ut er lovende, i nordområdene.

– Sterke nordnorske industrimiljøer som Kimek i Kirkenes, Miras og Momek i Mo i Rana, samt det dyktige oljeindustrimiljøet i Bodøregionen, viser at de kan posisjonere seg overfor den nye utviklingen innen petroleumsindustri som nå får sitt gjennombrudd i landsdelen. De kan fungere som veivisere for en ny industri-epoke i nord, som vil sørge for helt andre utviklingsmuligheter for nordnorsk næringsliv og for landsdelen som helhet. Geir Johansen

Dette sier Kåre Storvik. Nå 81 år gamle Storvik er den personen i landsdelen med lengst erfaring, av kombinasjon med arbeid innen oljesektoren, med industribygging og når det gjelder næringslivssamarbeid med Russland. Fra Ekofisk til sherpa Kåre Storvik var direkte involvert i arbeidet med Ekofisk-utbyggingen, da han var nestleder for daværende Kværner Engineering på begynnelsen av 1970-tallet. Han var leder for oppbyggingen av Kimek i Kirkenes på 1990-tallet – og de siste årene har han, sammen med sin forretningspartner Kristin Høiby og flere, drevet konsulentfirmaet Sherpa Konsult, som bistår norske og internasjonale selskaper og steder med forretningsutvikling i nord. Akkurat nå arbeider han med jernbane fra Finland, og han forbereder nordnorske delegasjoner til oljemesser i Houston, Moskva og Stavanger. Langsiktighet Kåre Storvik er opptatt av at man ser de langsiktige perspektivene i den utviklingen som nå skjer i nordområdene: – Når det gjelder olje og gass, så skjer ikke noe over natta. Det dreier seg om veldig store investeringer, samt nøye planlegging

og posisjonering over lang tid. Dette må også leverandørindustrien forholde seg til, og dette viser blant andre de dyktige industrimiljøene i Kirkenes, Bodø og Mo i Rana at de makter, sier Storvik. Når det gjelder Bodø trekker han fram bedrifter som Rapp Marine, Unifab, Nexans Rognan og Bomek Consulting.

Begynnelsen – Da vi startet opp på Ekofisk i på begynnelsen av 1970-tallet var vi helt avhengige av hjelp fra amerikanere, briter og franskmenn som hadde drevet med oljeutvinning. Når det skjedde en stor olje-ulykke i Mexicogulfen våren 2010 – så ble det hentet inn norsk ekspertise; både rent teknisk og når det gjaldt oljevern – ikke minst fra nordnorske bedrifter som NorLense og NOFI. Det sier litt om hvor dyktige vi her i landet har vært til å tilegne oss kunnskaper i kløpet av de vel 40 årene det har vært virksomhet på norsk sokkel, påpeker Storvik.

Gjennombrudd – Det er først nå at internasjonal oljeindustri ser slik langsiktighet i nord at de flokker seg om å få være med. Skarv starter utvinning, og Luva søker utbyggingstillatelse. Lofoten og Vesterålen driver kunnskapsinnhenting, og seks selskaper har hver lagt over Russland 40 millioner kroner på bordet for – Norsk og nordnorsk kompetanse å få tilgang til seismikkresultatene. vil ha store muligheter når gigantI Hammerfestregionen er utbygging av Goliat i god gjenge, og Skrugard, Norvarg og Havis viser store ressurser. Statoil vurderer utvidelser på Melkøya, og Gassco ser på rørledning. I nytt område, ved delelinjen, gir de første seismiske bildene «stjerner i øynene» på Oljedirektoratets geologer. Der vil leteboring komme i gang om et par år. Rosneft vil lete etter norske partnere for russisk side av delelinjen. Og Shtokman kan komme, påpeker Storvik. Lokale leverandører – Samtidig uttales det nå helt klar politisk vilje til å la nordnorske leverandører slippe stadig mer til innen petroleumsvirksomheten i nord. Dette gjenspeiles i Petroleumsmeldingen og i det utvalget som Helga Pedersen har etablert – som går ut på å benytte seg av lokal kunnskap og erfaring fra arbeid i arktiske strøk, og å se verdien av «kortreist» arbeidskraft. Utvinning av olje og gass i arktiske strøk offshore er nybrottsarbeid, hvor man må forholde seg til mørke, sterk vind, kulde, polare lavtrykk, ising og is. Den erfaring som nordnorske bedrifter har fra det å virke i arktiske strøk kan utvilsomt utgjøre en styrke i forhold til petroleumsnæringen i nord, sier Storvik.

utbyggingene kommer igang i Nord-Vest Russland. Det er anslått at det befinner seg olje og gass i de russiske nordområdene som kan sikre hele verdens energiforsyning i en hundreårsperiode. Forholdene i Russland er langt mer uforutsigbare enn de er hos oss. Men, så snart politiske, praktiske og teknologiske utfordringer er løst på russisk side – så vil utbyggingene komme i gang; og det i et omfang som vi knapt kan forestille oss dimensjonene av, sier Kåre Storvik. Ny epoke Storvik er ikke i tvil om at NordNorge står overfor en helt ny epoke med hensyn til industriutvikling: – På begynnelsen av 1970-tallet hadde Rogaland og Nordland omtrent like mange innbyggere. I

dag er folketallet i Rogaland blitt fordoblet, mens innbyggertallet i Nordland er på omtrent samme nivå. Petroleumsindustriens inntog i nord vil medføre store ringvirkninger – både for næringsliv og samfunnsliv forøvrig. Slik det er i dag, så er det nok kun byer som Tromsø og Bodø som har den folkemengde og den moderne infrastruktur som skal til, for å tilfredstille de krav som en så stor industri som petroleumsindustrien stiller, for å gjøre større etableringer. Det er slett ikke tilfeldig at Aker Solutions valgte nettopp Tromsø. Hammerfest har selvsagt fått nyte godt av Melkøya-utbyggingen; da anlegget ligger kloss opp til byen. Og med Goliat, Skrugard og Havis i tillegg blir det mye å bite i for Hammerfest. I Kirkenes fins det også store utviklingsmuligheter – ut fra de nye reglene om visumfri grensepassering; som gjør at arbeidsmarkedet kan nyte godt av et nytt omland med rundt 50000 innbyggere, påpeker Kåre Storvik.

EN UNIK UTGIVELSE FOR FORRETNINGSFOLK

Norsk-russisk teknisk ordbok er utgitt for første gang Norsk-russisk teknisk ordbok (ISBN: 978-82-92562-22-2) inneholder over 140.000 fagord og – utrykk, i 2 bind på 1.670 sider. Ordboken omfatter terminologien i hovedfagområdene av vitenskap og teknikk. Det er lagt særlig vekt på slike fagfelt som utvinning og foredling av olje og gass, fiskeri, sjøfart og skipsbygging, bergverk og metallurgi, samferdsel, bygg og anlegg, datateknikk og programmering, telekommunikasjon, elektronikk, optikk og flere andre områder. Ordboken er beregnet på en vid krets av fagfolk, forskere, oversettere, lærere, studenter og alle dem som i sin virksomhet har tilknytning til det stadig bredere samarbeidet mellom Norge og Russland.

Boken kan bestilles fra Barentsforlag på telefaks 78 99 93 45, e-post: post@barentsforlag.com – eller i din nærmeste bokhandel.

INVESTERING I ENERGI. STORE MULIGHETER. HØY RISIKO. Wiersholm er et av Norges ledende advokatfirmaer i energisektoren. Vi kjenner markedet og gir deg rådene ditt selskap trenger. Kontaktpersoner: Inge Ekker Bartnes Tel. 210 210 52 ieb@wiersholm.no

Thomas K. Svensen Tel. 210 210 62 tks@wiersholm.no

Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. T: +47 210 210 00. www.wiersholm.no


16

PORTRETTET

Nr. 1 – 2012

God på

Tore Halvorsen

Den rasjonelle delen av hjernen trodde han skulle bli dataingeniør. Det var jo gjerne målet til kloke hoder på 70 og 80-tallet. Den delen av hjernen som styrer interessene hadde dragning mot mekanikk og motorer. Men ingen fikk rett. Tore Halvorsen fra Silsand på Senja skulle bli en av verdens fremste spesialister på noe som nesten ikke fantes da han tok utdannelse: undervannsanlegg for utvinning av olje og gass, plassert på havbunnen. I slutten av mars hvert år kan du finne han i en liten sjark i Solbergfjorden i Troms. Her drar han ikke bare kokning, men fisker, salter og fileterer for hele vinteren. Og ingen kan se på han at han er blant de absolutte høyest gasjerte her i landet.

– Jeg var assisterende teknisk sjef ved byggingen av det første dykkerløse anlegget vi gjorde. Det var en helt fantastisk utfordring for en ungdom på 25 år. Vi hadde ingen referanser, kunne ikke se etter noe, men man måtte skape alt selv.

Lærersønnen fra Silsand er nesten helt alminnelig. Det eneste som skiller han fra en hvilken som helst mann fra Kongsberg er inntekten. Og at han har lykkes i ualminnelig høy grad, slik at han i dag er ansvarlig for halve verden for selskapet han jobber i. Tore Halvorsen er Senior Vice President i selskapet FMC Technologies AS og leder 10 000 mennesker over hele verden, der drøyt 3500 av dem er i Norge.

– Jobben var spennende da, for 30 år siden, men den er ennå mer spennende i dag. Da var det veldig få subsea-brønner i verden, og det er utviklingen med at målet hele tiden flyttes, som driver meg. Jeg kan ikke slutte så lenge vi har så mye ugjort, og så lenge jeg føler at jeg har noe å gi.

Tre år ble til 30 Tore Halvorsen kom til Kongsberg i 1980. Her ble han forespeilet jobb i det som var oljedivisjonen i Kongsberg Våpenfabrikk. Sammen med kona sto han på en høyde av byen og så utover. Begge kom fra Senja og var vant med å se sjøen. Den var imidlertid fjern i den norske innlandsbyen, ved inngangen til Numedalen. – Jeg sa til kona at hun måtte holde ut med meg i tre år her. Nå har vi passert 30 år og har ingen tanker om å flytte.

Mens andre satt seg ned for å løse kryssord kunne jeg gjerne sette meg ned å løse et matematisk problem

– Har du alltid vært flink?

– Flink, hva er det? Spør Tore Halvorsen og ser halvt beskjemmet ned i bordet, mens hudfarven fra ansiktet tegner et rødlig skjær der vi sitter. – Jeg har alltid likt å gå på skole og lære. Mens andre satt Tore Halvorsen seg ned for å løse kryssord kunne om barndommen jeg gjerne sette meg ned å løse et matematisk problem. Jeg syntes Og gjennom de 30 årene har sel- det var gøy! skapet gått over til å bli Kongsberg Offshore, Siemens før FMC over- Ble født i en bil tok i 1993. De var store på brønn- – Jeg har alltid vært, ikke akkurat teknologi og ventiler som brukes ambisjonær, men satt meg mål for i oljeindustrien og ble gjennom hva jeg ønsker å gjøre. Jeg ble født overtakelsen av offshore-kompe- i en bil på vei fra Senja til Tromsø i tansen på Kongsberg en totalle- 1954, og kanskje er det noe av årsaverandør til operatørene. ken til interessen for motorer, biler

PIONERARBEID: Som 25-åring var Tore Halvorsen med på å bygge en av de første subsea-installasjonen i Norge. – Vi måtte bare stole på oss selv, vi hadde ingen referanser å se etter.


Nr. 1 – 2012

17

bunn!

Intervjuet for NæringsRapport av journalist Odd Magne Johansen

og motorsykler. Jeg tok mekanisk linja på NTH og var til slutt på Institutt for forbrenningsmotorer og kom ut som motoringeniør i 1980.

bunnen og vedlikeholder bare når det er påkrevet. Dermed er det formidable innsparinger på driftssiden. I tillegg når det gjelder miljø, den såkalte karbon footprint Men i stedet for å forbruke fossile (som angir mengde klimagasser brennstoffer skulle han ble blant gjennom et produkts levetid red. de flinkeste i klassen til å bringe anm.) blir enormt mye lavere. olje og gass til overflaten. – Det som gjør at vi i Norge er så store på subsea er at vi har operatører som Statoil, som torde å være først. De torde være først med flytende produksjon og torde å være først med dykkerløse undervanns systemer. Det å samarbeide med operatører som tør å være innovative og først i utviklingen har gjort det mulig for oss å holde ledertrøya på teknologi og gitt oss utviklingsmuligheter.

Produksjon på havbunnen – Det som er målet vårt nå, er å ta alle funksjonene som en plattform gjør, å sette det på havbunnen. På den måte får man en fullstendig plattformløs, eller flyterløs oljeutvinning. Det kan skje ved at man enten transporterer alt til land, eller får renset oljen og tørket gassen på havbunnen. På den måten kan man eksportere rett til bruker.

Det er for øvrig samme filosofi som Statoil og Petrobras i Brazil har, de – Med undervannsanlegg slipper operatørene som er lengst fremme du å ha plattform med folk i denne utviklingen. som trenger helikopDe ønsker seg tertransport ut og en installasom må ha hotell sjon der og bespisning. de ikke Du setter anlegget på hav-

trenger å ha en plattform hengende Framtidsutsiktene for subsea er der i 25 – 30 år, men at de bare har derfor veldig spennende. installasjonen på havbunnen. – Vi designer for at installasjonene – Hvis du tenker deg utviklingen skal vare i minst 20 – 25 år. Selv om i de arktiske farvann. Her er det ting går galt skal det i tillegg være backup-systemer som sørger for å utbedre det. Litt av det samme som man har med satelitteknologien. Gode fabrikaDet å måtte mobilisere et fartøy tører i Nord-Norge, eller en rigg for å gå ut og plukke må, hvis de skal ha ut en del er svært kostbart en mulighet til å ta Det er fire aktører som leverer del i oljevirksomhekomplette subsea-anlegg i verden. ten i nord, komme på Vi er størst med en markedsandel banen allerede nå som svinger mellom mellom 40 prosent og 50 prosent. I Norge er Tore Halvorsens bønn til nordnorsk leverandørindustri vi tre selskaper som kjemper om det samme marked. I tillegg til oss er det Aker Subsea og GE Vetco. mye forekomster av gass, men det Trenden siden 2001 har vært at er sjøis der. Derfor kan man nesten vi har doblet omsetningen hvert bare glemme å sette plattformer fjerde år. Vi kan selvfølgelig ikke her. Det vil være svært vanskelig fortsette med det i all evighet, men å bygge en plattform som kan tåle vi øker fortsatt. de massive kreftene fra isen. En utbygging av felt her må være basert – Vi hadde aldri vært der vi er uten på undervannsanlegg med direkte de kvantesprang operatørene har transport til land. vært med på.

Men det er likevel ikke i Norge historien til subsea startet. De aller første anleggene kom til i Mexicogulfen, der man på en måte bare senket plattformutstyret ned på havbunnen og brukte dykkere til å gjøre det nødvendige arbeidet. Den aller første subseabrønnen ble satt i California i 1964. Første tilsvarende brønn i Nordsjøen kom på tidlig 70-tall. Først uten dykkere – Det var en periode at en av våre konkurrenter sa at dykkere kommer man aldri utenom, så la oss lage en kapsel med en atomosfære inni. Så kan vi sende dykkere ned og de kan jobbe i luft, nesten som en slags romkapsel på havbunnen. Det var bred enighet blant mange om at dette var løsningen. Vi trodde ikke på det, men ville ha dykkerløse systemer. – Vi jobbet hardt og bestemt med systemer som kunne installeres og vedlikeholdes uten bruk av dykkere. Og der


18

PORTRETTET

var vi først! Det var på Gullfaks A, et lite satellittfelt fra Gullfaks, i 1984. Da var Statoil modig og sa at før eller siden vil man måtte operere på dybder der man ikke kan sende ned dykkere. Selv om dybden her bare var rundt 137 meter, så ville man prøve ut å gjøre det dykkerløst. Vi fikk jobben og utviklet det som det aller første subsea-anlegg uten dykkere, og det har dannet basis for alle de anlegg vi siden har utviklet. – Det er veldig spennende med Nord-Norge og det er spennende at de har gjort gode funn i Barentshavet. Hvis vi ser ytterligere østover så er det ganske mange prospekter på seismikkartene, både på norsk og russisk side. Nå som delelinja er på plass så vet vi jo også hvor vi kan lete trygt. Det gjør det virkelig spennende. – De som overvåker olje- og gassressursene i verden, International Energy Agency (IEA) påstår at 25 prosent av alle uoppdagede gassreservene i verden ligger i de arktiske områdene. – Vi klarte å forhandle oss fram til en kontrakt med Gazprom på å levere det første subsea-anlegget på russisk sokkel. Det skjer på Kirinskoye, nord på Sakhalinfeltet. Det er ganske nært land, men det er i et område med utfordringer med både med is og jordskjelv. Vi har allerede installert mye på havbunnen, men avsluttet på grunn av vinteren. Men her er det planen at man skal komme i produksjon allerede til neste år. Gazprom har valgt å ilandføre gassen og så eksportere den direkte til Kina. – Det er skapt en forståelse for at olje- og gass er gammeldags og snart avleggs. Og at sol og vind er det som vil ta over. Men jeg vil påstå at det vil gå mange år før dette kan gjøre seg gjeldende til fulle. Kanskje det begynner å bli en aktør om 50 – 60 år.

Nr. 1 – 2012

man begynne å pumpe. Da øker behovet for å tilføre energi. – Ser man på Ormen Lange i dag så har dette vært drevet av eget trykk hele tiden. Nå snakker man om at i 2015 – 16 vil det være behov for å sette inn en generator for å «booste» trykket, og da tren- – Det er ger man rundt 15 – 16 megawatt. mange muligheter til å En subsea-installasjon består av være med. En inflere deler. Det ene er bunnram- stallasjon kan kanskje men. Den bygges vanligvis så nært virke stor og skremmensjøen som mulig slik at det er en- de når den er satt sammen, kelt å laste denne ombord på et in- men husk at den er satt sammen stallasjonsfartøy. FMC har i Norge av mange små deler. Her er det bygget de fleste slike bunnrammer mange muligheter. Vi har allerede i Tønsberg og Grenland-området gitt oppdrag til en produsent i Mo i Rana, men vi ønsker oss flere.

Det som er målet vårt nå, er å ta alle funksjonene som en plattform gjør, å sette det på havbunnen Tore Halvorsen om sitt neste mål

der man har større mekaniske verksteder. Selve ventilsystemet som er trykkbarrieren bygges ved en fabrikk i Scotland. Kontrollsystemet, som gjør at man åpner og lukker ventilene fra en datamaskin, bygges helt og fullt på Kongsberg. Det samme gjør installasjonen som trekker inn og kobler opp rørledningene dykkerløst under vann. Nord-Norge må på banen nå – Gode fabrikatører i Nord-Norge, må, hvis de skal ha en mulighet til å ta del i oljevirksomheten i nord, komme på banen allerede nå. De nytter ikke å vente til aktiviteten er i gang for fullt i nord. Det er nå de har mulighet til å lære. Og de må ha ambisjoner om å bli like god, og kanskje bedre enn de beste i verden.

Tror på strengere miljøkrav – Det jeg har mer tro på er at det settes strengere krav til miljøvennlige utbygginger. Det er jo positivt for subseainstallasjoner som ikke trenger gasskraftverk ombord. Dersom trykket i reservoaret er noenlunde bra så trenger et subsea-anlegg bare noen få kilowatt til – Men tror du det er så mange i drift. Etter hvert som reservoaret nord som er aktuell til å delta i oltømmes så synker trykket og da må jeutstyrsproduksjon?

– Da må man ikke legge vekt på hvor oljeaktiviteten pågår. De kan like gjerne produsere deler som brukes i Brasil eller Afrika. Poenget er at når aktiviteten kommer til Nord-Norge, så er man beste leverandør. Dette kan vi gjerne bruke tid på å fortelle om.

– Dessuten har jeg blitt bestefar. Jeg har et lite barnebarn, en gutt på 10 måneder, og der er det greit å bruke litt tid, sier han.

Når hverdagen går med til å lede andre, er det like greit å bli ledet – Vi kvalifiserer alle våre leveran- av noen med minst like stor vilje Derfor dører med et eget opplegg. Bedrif- på fritida. kjemper tene må skjønne at de konkurrerer han heller ikke med de beste i landet og de beste – Jeg er faktisk veldig flink til å om en plass i «Biri verden og de må være villige til «skru av» bryteren når jeg har fri. ken», som så mange å løfte listen for kvalitet. Det som Jeg er på en måte så «på» når jeg andre norske direktører. i dag er Grenland Group var en er på, at jeg finner veien til å skru stillasbygger som bestemte seg for meg av. Da setter jeg meg gjerne Da ligger det heller for Tore å gå inn i offshore. Her vi plas- ned med et godt motorblad eller Halvorsen å kjenne kjempekrefserte vår ordre tidlig på 90-tallet en bok. tene til en motorsykkel som han og i dag er dette en av våre største koser seg med, på sin høyst beleverandører som vi fremdeles Når størstedelen av ungdomstiden grensede og verdifulle fritid. samarbeider tett med. Vi erfarer gikk med til utdanning og eller å at de blir bedre og bedre for hvert ligge under panseret, så ble ikke enkelt oppdrag de får ansvar for. idrettsinteressen vekket hos ham. En fantastisk leverandør som hele tiden løfter lista! Slapper av i garasjen – Hva gjør du når du ikke reiser verden rundt? Tore Halvorsen lyser opp og smilet brer seg: – Jeg har en god garasje! Sier han, og smiler. – Og der har jeg både bil og motorsykkel. Jeg driver på med masse forskjellige småprosjekter der.

Tore Halvorsen (56) FMC Opprinnelig fra Silsand på Senja. Ledet FMC i Norge frem til han i 2006 ble utnevnt til global sjef for Subsea i FMC International. Ligger hvert år på inntektstoppen i Kongsberg, i 2010 med en skattbar inntekt på 34,5 millioner kroner. Han hadde en formue på 33,8 og betalte 15,6 millioner i skatt.

Er et børsnotert selskap hjemmehørende i Huston, Texas. Ble opprinnelig startet under navnet Food Machinery Corporation og har levert maskiner til en rekke områder. I dag er subsea-installasjoner selskapets største produkt og har gjort FMC til en markedsleder. En stor del av verdiskapningen i selskapet skjer i Norge, der alle styringssystemer produseres.


KAMPFLYBASEN

Nr. 1 – 2012

19

Bodø vil tape milliarder Bodø by vil tape milliarder av kroner når Forsvaret pakker «lekene» og flytter sørover til Ørland. Geir Bjørn nilsen

Diskusjonen om hvor den nasjonale jagerflyplassen skal ligge, ble satt i gang for flere år siden fordi Bodø har en jagerflybase midt i byen. Jagerfly støyer, og de nye F35 Joint Strike Fighter-flyene støyer betydelige mer enn dagens flåte med F16-fly. Derfor vedtok Stortinge å kjøre en ny debatt med tre alternativ; Bodø, Ørland og Evenes. Forsvarssjefen «landet» på Ørland. Forsvarsminister Espen Barth Eide signaliserte at han kom til å lande i Nord-Norge, men Aps gruppe bestemte seg i slutten av februar for å lande på Ørland, som forsvarssjefen foreslo. Allerede i november konkluderte forsvarssjef Harald Sunde med at Bodø hovedflystasjon burde nedlegges. Konklusjonen er gjort etter en såkalt «samlet» vurdering, men miljøaspektet var viktig. – Ørland er (..) vurdert å ha akseptable miljømessige konsekvenser, og den laveste samlede levetidskostnaden. Ørland er i dag en tilnærmet ren militær flyplass med kun en liten sivil del. Dette gir generelt sett stor handlefrihet og fleksibilitet, skrev forsvarssjefen da han foreslo Ørland.

MER ENIGHET HJELPER PÅ: Tidligere ordfører i Harstad, Helge Eriksen, mener Nord Norge har vært flinkere til å samarbeide om olje enn om forsvaret.

BORT FRA NORD: Forsvarssjef General Harald Sunde holder sin presentasjon av Forsvarssjefens fagmilitære råd på en pressekonferanse i Forsvarsstaben. Ørland skal få de nye jagerflyene, foreslår Sunde. Foto: FORSVARET

BORT FRA NORD: Forsvarsminister Espen Barth Eide signaliserte at han kom til å lande i Nord Norge, men Aps gruppe bestemte seg nylig for å lande på Ørland, som forsvarssjefen foreslo.

Taper mye Bodø kommer til å tape mye ved at arbeidsplassene flyttes. Totalt er det cirka 900 ansatte ved de ulike avdelingene på Bodø Hovedflystasjon. De fleste er knyttet til den operative virksomheten i 132. luftving, som drifter 331 og 332 skvadron med F16-fly. Drøyt 300 er direkte knyttet til 132. luftving. Nært knyttet til disse er en luftvernbataljon (NASAMS II). Forsvarets Logistikkorganisasjonen har flest ansatte i Bodø. Disse må flytte sørover dersom Stortinget stemmer i tråd med hva Arbeiderpartiet og forsvarssjefen foreslår.

Luftfartsclusteret i Bodø» er cirka 25.000 mennesker sysselsatt i Bodø. Nær fire prosent jobber i Forsvaret. Hele luftfartsclusteret i Bodø står for cirka ni prosent av sysselsettingen i byen.

opplyser at prisoppgangen i 2011 «bare» var på cirka tre prosent.

når Forsvaret flytter ut. – Flyttingen får konsekvenser, hvor store, vet jeg ikke, sier daglig leder Hege Hafnor i Eie Eiendomsmegling i Bodø til Næringsrapport.

Krangelen Hvorfor tapte så Bodø kampen om jagerflybasen? Manglende samarbeid er trolig forklaringen. – Når vi ikke enes, er det andre som avgjør saken for oss, sier Jan-Arild Ellingsen (Frp) til Næringsrapport. – Landsdelen er splittet. Nå kan andre herske, slår han fast.

– Det er for få boliger i markedet i dag, jeg tror derfor ikke at en flyttebeslutning vil medføre et «krakk», sier Thomas Normann. Han er daglig leder og partner i Meglerhuset As. Han tror i høyden at et flyttevedtak vil medføre en «dipp» for boligprisene i Bodø. Fylkesråd for næring i Nordland, Arve Knutsen, peker på to store Normann har vært i meglerbran- saker der Nord-Norge ikke har sjen i Bodø i ni år. Han anslår pris- klart å samarbeide. veksten for denne perioden til å – Landsdelen klarte ikke å stå samEiendom være 50-70 prosent generelt og opp let om å bevare Landsdelsutvalget Luftfart viktig Mange huseiere i Bodø er kanskje mot 100 prosent for eneboliger. I for Nord-Norge. Og landsdelen er Flyttingen vil svi for Bodø. Ifølge mest spent på hva som skjer med flere år har markedet steget med splittet i synet på hvor den nasjorapporten «Samfunnsregnskap. eiendomsprisene om syv-åtte år rundt 10 prosent. Hege Hafnor nale kampflyplassen skal etableres. Jeg tror ikke at forsvarssjefen hadde gått inn for Ørland om landsdelen hadde vært samlet om et basealternativ, sier Knutsen. Ordfører i Bø kommune, Sture Pedersen (H), ble i januar valgt til leder av Vesterålen Regionråd sier følgende om striden mellom Bodø og Ørland. – Dette er et eksempel på en sak som viser hvordan det kan gå om Vi har lang erfaring som regional, nasjonal og man ikke samarbeider, sier Pederinternasjonal samarbeidspartner for næringslivet sen. innenfor Olje og Gass. Ifølge «Luftcluster-rapporten» utbetaler staten nærmere 400 millioner kroner i lønn til sine ansatte i Bodø. Drøyt 100 millioner kroner betales i skatt og av dette havner cirka en fjerdedel i kommunekassen. Lokale og regionale innkjøp fra Forsvaret i Bodø er beregnet til over 100 millioner kroner i året.

DNB – Nordens ledende energibank

Våre rådgivere har førstehåndskunnskap om forholdene innenfor sektoren. Sammen med våre kunder ønsker vi å bidra til en sunn og langsiktig vekst, derfor har DNB valgt å være tilstede med spisskompetanse innen Olje og Gass i Stavanger – Oslo – Bergen – Stockholm – London – Singapore og Houston. Vil du vite mer, kontakt våre bedriftskundeavdelinger i Harstad, Hammerfest eller Tromsø.

dnb.no

Tidligere ordfører i Harstad, Helge Eriksen, mener Nord-Norge har vært flinkere å samarbeide om olje enn om Forsvaret. Eriksen, som i dag er prosjektleder ved Kunnskapsparken Nord, har fulgt nordnorsk oljenæring tett i flere tiår. Først som journalist i Harstad Tidende, deretter som politiker. Han bruker Norne-feltet som eksempel. – Det var en samlet landsdel som gikk inn for at driftsorganisasjonen til Norne skulle legges til Harstad. Den gangen stod kampen mot Stjørdal, som var det alternativet Statoil ønsket å velge, sier Eriksen. Blant annet fordi landsdelen stod samlet, ble Harstad valgt, sier Eriksen.


20

GASS-TRANSPORT

Nr. 1 – 2012

Rør eller LNG fra Barentshavet Hans Henrik Ramm

er en uavhegig petroelumsstrategisk rådgiver. Gjennom Ramm Communication utgir han «Behind The News», en publikasjon med analyser av relevante temaer knyttet til olje, gass, økonomi, vekstteori og norsk politikk. Foto: Olav Heggø

Det er nok utbyggingsklar gass i Barentshavet til en ny, stor investering i transportkapasitet. Skal det bli rør eller LNG? Hvilke hensyn spiller inn, og hva kommer til å avgjøre saken? Hans Henrik ramm

sokkel under plogen. Siden gass er krevende å transportere, vil nye gassrør sikre forbindelseslinjene bakover og åpne for de mange mindre prosjektene slik at aktivitetsnivået blir høyt. Rørledning til Barentshavet vil bidra til å gjøre olje- og gass-Norge til ett rike og skyve tyngdepunktet nordover. Geopolitikk Dette har også utenrikspolitisk betydning. Vi ønsker å underbygge norsk suverenitet ved å vise at vi er en god forvalter og har vilje og evne til å ta lederskap i Arktis. Ved å bygge infrastruktur og øke aktiviteten markerer vi vilje til å bringe mer gass til Europa. En rørledning knytter Nord-Norge direkte til Europa og styrker fellesinteressene.

For noen år siden trodde vi at en rørledning til Barentshavet bare var en fremtidsvisjon. Nå er det blitt mulig. La oss minne hverandre om hvorfor vi har sett på dette som en så attraktiv visjon. Infrastruktur

Den vil også sikre at norsk gass blir solgt som norsk og ikke russisk gass til Europa. Likevel vil mer aktivitet og mer kunnskap åpne for mer samarbeid med Russland. Jeg legger ikke skjul på at jeg mener at det av disse grunnene er ønskelig å bygge røret så raskt som muFormelt er det politikerne som lig. Men vi må passe på at andre åpner nye områder. Men i praksis hensyn ivaretas godt. Det tror jeg er det utbygging av infrastruktur. er mulig. Store prosjekter gjør det mulig å ta skritt videre, og legge nye stykker

Verdens LNG-marked ventes å tredobles og føre til utjevning av gassprisene mellom Europa og Asia. Figur: Howard V Rogers, Oxford Institute for Energy Studies.

Ringvirkninger Snøhvit og Melkøya var pionerprosjekter. LNG-teknologien gjorde det mulig å etablere en utpost i et

nytt område. Goliat ble nok en utpost fordi det mest er et oljefelt, og de små mengdene gass kan senere sendes til Melkøya.

Dette har gitt imponerende ringvirkninger. Det er rimelig at mange har sett frem til et nytt LNGanlegg. Likevel vil dette bli «mer

PETROLEUM handler om arbeid, velferd og miljø Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø. oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. forsvarlig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn langs kysten vår.

Og det handler om miljø

Det handler om arbeid

industri energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet.

Design: jean jahren © PetroMeDia - 2010

beregninger* viser at petroleumsvirksomheten vil legge grunnlag for en varig økning av sysselsatte på mellom 200 og 450 i vesterålen. Tilsvarende sysselsettingseffekt i lofoten anslås til mellom 150 og 900 nye arbeidsplasser. for helgeland og Salten vil petroleumsvirksomheten kunne bidra i størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser. for Senja-regionen vil sysselsettingseffekt kunne bli på mellom 150 og 200.

• vi må stille verdens strengeste miljøkrav • Vi må satse enda mer på petroleumsforskning • Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi • Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter

industri energi vil arbeide for at ringvirkningene for befolkningen i nærområdene blir størst mulig og med betydelige lokale gevinster i form av varierte arbeidsplasser, skatteinntekter, utdanningsmuligheter og lokal velferd. * Statistisk sentralbyrå

Foto: Statoil


Nr. 1 – 2012

21

t – hvilke hensyn vil avgjøre? av det samme» – leveranser til et landanlegg, med begrenset kunnskapsinnhold og fra et begrenset område. Industrien har brukt sjansen til å oppgradere seg, ikke minst takket være dyktig nettverksbygging. Jeg tror den i dag står bedre rustet til å møte utfordringene offshore som etterspør produkter med større kunnskapsinnhold. Disse kan fraktes over større avstander og åpne muligheter for større deler av Nord-Norge. En rørledning vil bringe slike muligheter nærmere, samtidig som et tilhørende terminalanlegg også vil gi «mer av det samme» lokalt, om enn ikke like mye. En slik strategi er mer krevende. Men det er ikke nødvendig å gå mot teknologitoppen med en gang. For produkter i mellomklassen (f.eks maritimt og beredskap) er nærhet fortsatt en konkurransefordel. Vi bør se på dette som en prosess der avstander og kunnskapsinnhold øker gradvis, drevet raskere frem med høyere aktivitetsnivå i Barentshavet og i Lofoten/Vesterålen. Akers etablering i Tromsø er et bevis på at bare forventningene om dette virker. Vi kan øke sikkerheten for at det skjer med en mer offensiv myndighetsstrategi. Økonomisk likeverdige Statoil og Snøhvit-gruppen har klargjort at man nå med sikkerhet har nok gass for Tog II, mest fordi reservene i Snøhvit er oppgradert. Dessuten er de kommet til at rørledning og Tog II er økonomisk omtrent likeverdige på grunnlag av disse volumene.

Akers etablering i Tromsø er eksempel på at forventninger om høy aktivitet i Barentshavet kan drive frem mer kunnskapstunge leveranser fra Nord-Norge.

Det gjør det mulig å løfte blikket til hva som blir best for de volumene som skal transporteres i neste omgang. Både Statoil og olje- og energiminister Ola Borten Moe har pekt på at det særlig handler om «oppstrøms og nedstrøms fleksibilitet». Oppstrøms fleksibilitet I tillegg til utbyggingsklare reserver har vi andre funn som vi regner med å utnytte og funn som bare kan utnyttes hvis man får ny infrastruktur til fjernere deler av Barentshavet og/eller ny teknologi for å utvinne såkalt tett gass. Dessuten venter vi selvsagt flere funn over hele Barentshavet. Hvis vi nå investerer i Tog II, vil de to anleggene ikke ha plass til hverken nye eller andre gamle funn før rundt 2035. Hvis det ikke raskt investeres i et Tog III eller en rørledning, vil usikkerheten bety redusert interesse for å lete etter gass og utvikle ny teknologi, bl a for tett gass. Ulempen med LNG er at man må ta store skritt av gangen. For en rørledning er det derimot billig å legge

på ekstra kapasitet, og dessuten kan man utvide senere ved hjelp av kompressorer. Dermed kan man ta inn gass fra andre felt og funn etter som de blir utbyggingsklare, uten å vente på en ny, stor beslutning. En beslutning om rør nå vil derfor øke viljen til å lete etter gass og utvikle ny teknologi. Hvor stort røret skal være kan ifølge Gassco besluttes i 2016. Da vil vi vite mye mer om det langsiktige ressursgrunnlaget, ikke minst i de nye områdene etter delelinjeavtalen, og vi kan utforme røret slik at det kan ta i mot gass for en lang fremtid. Da kan alle lete høyt og

lavt og være sikre på at gassen de flere mindre felt lønnsomme. Bare på å selge der man til enhver tid finner kan bli fraktet videre hvis de forventningen om dette vil øke ak- får mest. selv kan få den til Melkøya. tivitetsnivået. Spørsmålet er om man kan regne med slike forskjeller i fremtiden. Feltstørrelse Nedstrøms fleksibilitet Det har ikke vært slik før. Frem En annen virkning av skalaøko- På den annen side er det en fordel til 2004 var prisforskjellen melnomi er at transportkostnaden går ved LNG at man kan selge også til lom Europa og Japan temmelig ned jo større røret er og jo mer andre markeder enn Europa hvis stabil rundt 20 øre (litt mer for man frakter gjennom det. Siden man kan få bedre priser der. I dag spotsalg). Etter det har markedet det er slik at Tog II og et tilsva- virker det som å være en meget fått fire ”sjokk” som har skapt disse rende stort rør er likeverdige, vil stor fordel, fordi man kan selge store forskjellene. gjennomsnittskostnaden for rør- LNG til Japan for ca kr. 3,20 pr. transport falle under kostnaden kubikkmeter, mens man i Europa Skifergassrevolusjonen betyr at for LNG-transport så snart man bare får ca. 1,80 (og i USA bare USA trolig blir forvandlet til netto frakter større volumer. Ett stort rør rundt 60 øre). eksportør av LNG og dermed borte er billigere enn flere LNG-anlegg, som marked for norsk LNG. Siog mye billigere enn å bygge både Med så store prisforskjeller er det den USA trenger mindre et Tog II og et rør. Dermed blir klart at det er mye penger å hente LNG, ble det overproduk-


22

GASS-TRANSPORT

Nr. 1 – 2012

sjon slik at det kom mye mer billig LNG til Europa. Sammen med de finansielle krisene har dette presset gassprisen ned i Europa, særlig ved at selgerne av kontraktsgass har måttet godta å selge mer til spotpriser. Krisene går over, men utjevningen mellom kontrakts- og spotpriser vil fortsette.

Det kan bli viktigere å sikre at rørgass kan leveres billigere enn LNG-gass til Europa – enn å konkurrere med egen LNG i andre markeder. Foto: Tom Benjaminsen

Stigende oljepris har fått sterkere virkning på gassprisene i Asia enn i Europa. Sammen med atomkraftulykken i Japan har dette økt etterspørselen etter LNG i Asia og dermed prisene der. Også disse sjokkene går over. Etterpå virker det mest sannsynlig at prisforskjellene blir mindre enn før. Hovedgrunnen er at man venter tredobling av LNG-markedet fra 2005 til 2025, se figuren som jeg har lånt fra en britisk forsker som heter Howard V Rogers. Den største veksten kommer i Australia som ikke har noe annet valg enn LNG. Da er det lurt å utnytte prisforskjellen så lenge den varer. Derfor ventes andelen av LNG som blir solgt til spotpriser eller på korte kontrakter å gå videre opp. Markedene blir koblet sterkere sammen, og prisforskjellene blir mindre, stort sett bare bestemt av ulike transportkostnader. Mer kortreist LNG fra Australia og kanskje Alaska trekker disse ned. Holde kostnadene nede Selv om prisene blir jevnere, vil de neppe bli mer stabile. Det blir sterk vekst i både tilbud og etterspørsel, men neppe i samme takt. Vi går mot et meget konkurransepreget gassmarked der det gjelder å holde kostnadene nede. I Europa må vi kunne leve gjennom perioder med både høye og lave priser. Norge har en liten kostnadsfordel foran Russland. Det avgjørende blir at vi kan holde på den og dessuten levere til lavere priser enn LNG som kommer til å skylle frem og tilbake mellom Europa og Asia. Skalaøkonomien for en rørledning vil nettopp sikre en kostnadsfordel mot LNG, som blir større med voksende volumer. Dessverre for LNG-alternativet vil denne fordelen avta for hver nytt tog vi bygger, fordi det vil legge beslag på store volumer som ellers kunne vært brukt til å holde rørprisen nede pr. produsert enhet. Bedrifts- og samfunnsøkonomi Jeg tror både Statoil og myndighetene regner markedet i Europa som så viktig at vår konkurranseevne der avgjør saken. Men vi kan ikke se bort fra at oljeselskapene som allerede nå har gass å selge kommer til at det blir litt mer å tjene på LNG i første omgang, eller at de ikke er villige til å legge til ekstra rørkapasitet (selv om de har gjort det før). Hvis hensynene til salg av mer gass taler for rørledning, kan det komme opp spørsmål om å bygge bro mellom bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi; mellom nåtid og fremtid. Det bør vi klare.


FMC Technologies’ subsea solutions and experience are leading the way in all-subsea arctic development. And that makes life easier when you’re working offshore in a sea that’s ice-covered up to seven months of the year. Our total solutions include proven subsea processing and pumping, long distance tie-backs and clean, all-electric control systems with robust condition monitoring and flow manager systems. Don’t let the ice freeze you out of the arctic. Talk to us instead.

We put you first. And keep you ahead. www.fmctechnologies.com

© 2011 FMC Technologies. All rights reserved.


24

SUPPLY-NÆRINGEN

Nr. 1 – 2012

Milliardindustri på Vestlandet Verstlendingene har bygget opp en supplynæring som er verdt flere titall milliarder kroner, men i Nord-Norge er det bare gjort spede forsøk. Vil dette endre seg når boomen i Barentshavet slår inn? Geir Bjørn nilsen

En oversikt Næringsrapport har laget viser at investorene på Oslo Børs verdsetter de åtte børsnoterte supplyrederiene til cirka 15 milliarder kroner. Den norske offshore-flåten er verdens nest største. Ifølge Norges Rederiforbund teller flåten i overkant av 500 båter og 65 rederier. Rederiene har 74 nye skip i bestilling, 42 skal bygges ved norske verft. 11 norske rederi er børsnotert, men i Nord-Norge har det til nå vært svært liten aktivitet på denne fronten.

Lunde i morselskapet Troms Offshore Supply til Næringsrapport. Troms Offshore eier Troms Offshore Management, som drifter båtene i det daglige. Troms Offshore har også kontroll over Troms Offshore Marine, som driver med utleie av personell. Nye båter betyr behov for mer mannskap. – En stor del av våre ansatte er rekruttert fra Nord-Norge. En nylig oversikt vi har utarbeidet viser at vi har ansatte i fra 26 ulike kommuner i Nord-Norge, sier Lunde.

Offshorebransjen har i mange år vært flinke til å rekruttere fiskere til sine båter. Norges Fiskarlag har klaget høylytt over at ikke også fiskerne får ta del i nettolønnsordningen. – Jeg tror at både fiskere og andre med erfaring og kompetanse fra marin sektor vil være interessert i å søke seg til de nye båtene som Møre og Romsdal er vinneren. Troms Offshore får. Dessuten ser Fylket har 3.500 sjøfolk. Omtrent vi at det betyr noe at det satses på like mye som Nordland, Troms og et rederi med nye store og miljøvennlige skip som har Tromsø som Finnmark har til sammen. hjemmehavn, sier Lunde. TFDS I fjor sommer la Hitec Vision cirka Var nordnorsk 575 millioner kroner på bordet for TFDS var en betydelig aktør innen å satse på offshorevirksomheten offshorenæringen, men solgte i til Troms Offshore. Selskapet har 2004 TFDS Offshore til Solstad i dag fem båter (se faktablokk), for 218 millioner kroner. TFDS men satser på å fordoble antallet i Offshore eide da fem skip, som i 2012/2013. 375 arbeider i dag på hovedsak hadde beskjeftigelse i havet og på land for rederiet (in- Nordsjøen og noe aktivitet utenkludert management). Når egen- for Afrika. flåten fordobles, blir det bruk for ytterligere 100-150 sjømenn, sier Det vakte derfor oppsikt da det administrerende direktør Mårten i fjor sommer ble kjent at Hitec

FIKK KONTRAKT: MV Troms Pollux startet 1. september 2011 en langsiktig kontrakt med Eni Norge. Troms Pollux vil støtte Enis boreprogram med riggen Scarabeo 5 på Marulk-prosjektet. Deretter skal skipet til Barentshavet for å støtte Scarabeo 8 på Goliat-feltet

Vision la store penger på bordet for å la Troms Offshore fordoble seg. Troms Offshore skal i løpet av noen måneder bli dobbelt så store som TFDS Offshore var da TFDS solgte seg ut. Det er ennå ikke bestemt hvordan vekstplanene skal gjennomføres. – Alternativet er å bygge nye båter eller å kjøpe prosjekter fra andre, sier Lunde til Næringrapport.

Tromsø var i stor grad basert på kunnskapen som Troms Offshoreeierne (Svein Hoel & co) satt med, men er også preget av stor tro på nordområdene. – For tiden har vi bare ett skip på oppdrag i Barentshavet. Det er en avtale for båten «Troms Pollux» med oljeselskapet Eni på fire pluss to år (opsjon). Men i fjor sommer var vi med to-tre båter i nordområdene, deriblant ved Grønland, Det er sørnorsk kapital som har sier Lunde. funnet veien til Tromsø, ikke nordnorsk. – Hvor lang tid tror du det vil ta før nordområdene «tar av»? Nordområdene Beslutningen om å etablere seg i – Vi får nå en gradvis opptrapping

Knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet Akvaplan-niva AS har hovedkontor og laboratorier i Framsentret i Tromsø. Selskapet har også kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Kirkenes og Reykjavik. Etter 15 års arbeid i Russland og Barentshavet, ble det i 2006 opprettet et heleid datterselskap i Murmansk, Akvaplan-niva Barents AS. Etablert i 1984 Akvaplan ble etablert i 1984 for å drive forskning og utvikling innen akvakultur, marin- og ferskvannsbiologi. I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) hovedaksjonær, og Akvaplan-niva AS ble et selskap i NIVA-gruppen.

Forskningsbasert rådgivning I dag har selskapet 60 ansatte fra 13 ulike land, alle med høyere utdanning fra universiteter og høyskoler. Omsetningen på 75 mill NOK (2010) skriver seg fra kommersielle rådgivningsoppdrag, samt fra forskningsprosjekt finansiert gjennom Norges Forskningsråd, EU, internasjonale forskningsråd og petroleumsindustrien.

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301 Web: www.akvaplan.niva.no • E-mail: info@akvaplan.niva.no

Tjenester som tilbys • Miljøovervåking og utvikling av fremtidens overvåkingsteknologi • Konsekvensutredninger, miljørisiko- og beredskapsanalyser • Arktisk miljøforskning, med fokus på effekter av oljeutvinning, miljøgifter og klimaendringer på økosystemer

og mye avhenger bla.a. av tilgjengelighet på rigger. Et større taktskifte skjer vel først om fem-ti år, sier Lunde. Sortland Nordledningene har vært trege med å finne inngangsdøren til supplynæringen, men ett selskap som har lyktes på kort tid, mener det ennå ikke er for sent. Sortlandsbaserte Sea Supply AS, som eier og opererer tre standby-/ supplyskip, er kontrollert av familien Christiansen og andre partnere med lang erfaring innen offshore. Selskapet ledes av Trond Arthur Christiansen (47). Selskapet har skiftet fra tørrbulk til Standby/supply i løpet av de siste årene, men er også fremdeles i ordinær fraktefart gjennom containerfartøyet MS «Tege». Offshoreflåten til Sortlands-rederiet har på det meste omsatt for 90-96 millioner kroner i perioden 20082010, men i 2011 gikk omsetningen noe ned på grunn av fallende rater. Konsernet har levert pene overskudd. Sea Supply er en av de største aktørene fra Nord-Norge i bransjen med sine tre båter. Trond Arthur Christiansen mener det ikke er for sent for nye aktører å komme inn i bransjen, men de som eventuelt vil investere pengene sine i denne bransjen må være oppmerksom på at det svinger fort. Som eksempel nevner Christiansen to tilfeldige uker i februar. – På fredagen den ene uken ble det sluttet avtaler på 50-65.000 kroner per dag, i begynnelsen av uka etterpå ble det sluttet avtaler på over 100.000 kroner per dag. Men noen av disse større båtene har en «break even»-rate på 170.000200.000 kroner per dag, beretter Christiansen


25

Nr. 1 – 2012

et, nær «null» i Nord-Norge Nordnorske aktører Selskap

Driftsresultat

Omsetn.

Resultat før Skatt

SEA SUPPLY AS

72 043

185

- 1 091

NOR SUPPLY OFFSHORE AS

54 383

- 8 237

- 15 832

NORTH SEA SAFETY KS

40 657

12 965

3 054

ROLV BERG DRIVE A/S

26 278

- 368

1 632

NOR SPIRIT AS

18 903

- 6 358

- 8 974

Norske offshore-skip på børsen Tall i millioner kroner

Navn

OFFENSIV FRA TROMSØ: Mårten Lunde leder Hitec Visions storsatsing fra Tromsø. Han leder Troms Offshore Supply.

PLASS TIL FLERE: Trond Arthur Christiansen mener det er plass for flere nordlendinger i supplynæringen, men nye aktører må forberede seg på stor volatilitet. Foto: Geir Bjørn Nilsen

Verdi per 14.02-2012

Farstad Shipping

6279

428

Solstad Offshore

3869

-183

Rieber Shipping

1358

95

Deep Sea Supply

1232

-48

Rem Offshore

914

97

Eidesvik Offshore

905

77

Havila Shipping*

760

-129

299

-536

15615

-199

Dof Totalt * 4. Kvartal. Kilde: Oslo Børs

Lokalisering Eierne av Hitec Vision valgte å kjøpe Troms Offshore med en dobbel begrunnelse. De ønsket å kjøpe kunnskapen til eierne og de ønsket å plassere seg strategisk i forhold til utbyggingen i nordområdene, men Christiansen sier til Næringsrapport at lokalisering i nordområdene ikke gir en strategisk fordel akkurat nå. – I øyeblikket er det ikke en fordel å ha en lokalisering i nord, men vi tror det kan komme i fortsettelsen. Det som er sikkert er at landsdelen har tilgang til kompetente sjøfolk– særlig fiskere – som er vant med nordområdene. Det er en fordel, mener sortlandsrederen.

kompetent til å investere i offshore? – Muligens fiskebåtrederne. De er i alle fall kjent med volatilitet, om de ønsker å satse i den retningen, sier Christiansen. Han legger til at fiskebåtrederne for tiden finner det lite lønnsomt å satse på offshore. Det er god lønnsomhet i fiske.

tøffeste segmentet når det gjelder krav til sikkerhet og personell. – Vi ser at dette segmentet (StandBy) ofte er for arbeidsomt for de større aktørene i forhold til kapitalen det genererer, samtidig som vi tror at det er nettopp her vi i nord har vår styrke i form av kjennskapen til elementene, befolkningen, Christiansen sier at de som ønsker og bevisstheten som trengs i en å ha oppdrag for oljeselskapene må beredskapssituasjon forberede seg på steintøffe kvalifiUtlandet serings- og driftskrav. – Sikkerheten tas veldig på alvor. I Tromsøbaserte Rolv Berg Drive As første omgang må rederiene sikre satser på offshore i India, Mexico seg ISO- og Achilles-sertifisering, og Egypt, men ser mer og mer mot men det er bare begynnelsen, sier nordområdene. Christiansen. Rolv Berg Drive AS eier to eldre ankerhåndteringsfartøy og har i Han mener Chriship/Sea Supply – Hvilke miljøer mener du er mest har valgt å etablere seg i det kanskje perioder management for flere andre båter. I lang tid har selskapet satset på fjerne farvann.

Troms Offshore Supply Selskapet kontrolleres av Hitec Vision, et investeringsselskap som satser tungt på olje- og gassindustrien.

Selskapet eier og opererer i dag båtene: «Troms Capella» ( 2011), «Troms Castor» (2009) og «Troms Pollux» (2009). Selskapet opererer «Troms Artemis» (2011), som eies av GSE Shipping 1 KS. Alle fem er supplybåter (PSV) og Troms Fjord (2005). Østen Mortvedt, daglig leder i I tilegg har selskapet manage- Troms Offshore Management og ment for ankerhåndteringsfar- Troms Offshore Marine.

tøyet «NSO Crusader», eid av Nor Offshore Supply, boreskipet «Bucentaur» og forskningsskipene «Helmer Hansen» (eks. «Jan Mayen») og «Lance». Troms Offshore Supply har også to fartøy under bygging. MV Troms Sirius leveres i mai 2012 fra STX Søviknes og MV Troms RBN leveres i mars 2013 fra STX Brevik. Mårten Lunde er administre-

rende direktør i Troms Offshore Supply der Widar Salbuvik er styreleder. Lunde er styreleder i Troms Offshore Mangement, hvor Østen Mortvedt er daglig leder. Lunde er også styreleder for Troms Offshore Marine. Mortvedt er daglig leder.

Rolv Berg Drive ble etablert i 1981 av Rolv Berg. Gründeren gikk bort for tre år siden. Selskapet kontrolleres i dag av Snorre Smedsaas Stinessen og Per Olav Karlsen via to aksjeselskaper. Rolv Berg Drive er en av svært få aktører med base i Nord-Norge, som driver med supplyvirksomhet. Men selskapet har konsentrert seg om utlandet. – For tiden har vi to båter i India og en i Egypt, sier Snorre Smedsaas Stinessen til Næringsrapport. Selskapet sysselsetter om lag 90 personer, drøyt 60 på de to båtene sine, åtte ved kontoret i Tromsø, åtte i India, to i Mexico og tre i Egypt. Selskapet er med andre ord svært internasjonalt, men eierne ser nå mer i retning av hjemmebanen, nordområdene. – Jeg både tror og forventer at vi vil orientere oss mer mot nordområdene etter hvert som aktiviteten flyttes dit, sier Stinessen. Han mener det er flere grunner til at vestlendingene har fått størst uttelling i supplynæringen.

Resultat per 3. kvartal

– Hovedårsaken er at offshoremarkedet har vært på Vestlandet. De har vært dyktige til å bygge seg opp i et voksende marked, sier Rolv Berg Drive-eieren.

Store selskap Offshore-skip, ikke børsnotert Selskap

Tall i millioner Østensjø (Verteks)

Res. 2010 63

Han peker på at når folk med kaOlympic Shipping (S. Inv) 82 pital – eksempelvis fiskere – skal Island Offshore 5 investere penger, ser de seg om etViking Supply Ships 402 ter muligheter lokalt først. Og på Totalt 552 Vestlandet hadde fiskerikapitalen Kilde: Proff.no offshorenæringen å se mot. Stinessen sier at dersom offshorebransjen noe størrelse. Det er eiendomsini større grad flyttes nordover, tror vestor Tord A. Kolstad i Bodø som han lokal kapital vil orientere seg står bak dette selskapet. mot også denne bransjen. Det finnes et fjerde miljø i nord av HAEN er den største lokale entreprenøren innenfor bygg og anlegg i Hammerfest. Økt vekst innenfor petroleumsvirksomheten og den generelle utviklingen i Hammerfest gir HAEN unike muligheter. HAEN har den siste tiden vært engasjert på flere totalentrepriser. Hammerfest kommune er en av selskapets største kunder. Kommunen har hatt en rekke større prosjekter som HAEN har deltatt, de har også en rekke større spennende prosjekter i årene fremover. Grunnet utviklingen og etterspørselen i Hammerfest, så har HAEN vedtatt å satse i langt større grad på totalentrepriser. Selskapet har en klar målsetting om å bli en betydelig aktør innen totalentrepriser og en solid samarbeidspartner innen prosjektutvikling, og på sikt som utbygger. Skal vi lykkes med dette så har vi behov for DEG! Er du sivilingeniør innen bygg og ønsker å være med på den ekspansive og spennende utviklingen i Hammerfest? Kontakt oss!

Hammerfest Entreprenør AS (HAEN) • Det største lokale entreprenørselskapet innen bygg og anlegg i Hammerfest • Bred og god erfaring i lokalmarkedet • Har opparbeidet seg en solid økonomi • 100 % lokaleid

Telefon: 78 42 91 33 www.haen.no


26

SUPPLY-NÆRINGEN

Nr. 1 – 2012

Disse fiskerne har Klager på mannlyktes i supplynæringen skapsflukt Flere fiskere fra Ålesundområdet har lyktes svært godt med å satse på offshore-næringen. Særlig gjelder dette Aage og Stig Remøy.

Norges Fiskarlag har i en årrekke klaget på supplynæringen. – De stjeler fiskerne våre med gunstige skattebetingelser, sier fiskerne.

Geir Bjørn nilsen

Geir Bjørn nilsen

Aage Remøy eier reketråleren «Hopen» gjennom Remøy Fiskeriselskap, som eies av Barentz. Barentz eier også Remy AS, som er majoritetseier av Rem Offshore (børsnotert). I perioden 2008-2010 hadde Rem Offshore et samlet overskudd før skatt på 1,3 milliarder kroner. Riktignok av litt spesielle årsaker.

Norges Fiskarlag har i en rekke år klaget til politikerne over nettolønnsordningen. Dette er en ordning som rederiene med norske arbeidstakere nyter godt. De får refundert en del av kostnadene fra staten. Effekten har vært beregnet til MANNSKAPSFLUKT: Offsho120.000-160.000 kroner per år. renæringen har «shanghaiet»

I 2009 ble Rem Offshore delt. Aage Remøys ulike selskaper hadde kontrollen, men Solstad rederi kjøpte seg opp slik at Remøy og Solstad til sammen eide nær 90 prosent av Rem Offshore. Partene ble enige om å dele Rem Offshore. «Rem Balder», «Rem Commander», «Rem Fortress»; «Rem Clough», «Rem Fortune», «Rem Supplier», «Rem Spirit» og nybygg nr. 724 ved STX Norway Offshore AS ble skilt ut til Solstad.

Fiskarlagsleder Reidar Nilsen har brukt sterke ord om ordningen. Han har blant annet hevdet at offshorenæringen har «shanghaiet» fiskere med sine gunstige skattebetingelser.

Dette vedtaket medførte mye bråk. Også internt i familien Remøy. Den eneste som stemte i mot delingen, var Torsteinn Mar Baldvinsson, Islands svar på Kjell Inge Røkke. Baldvinsson kontrollerer trålerrederiet Samherji, et av Nord-Europas mest lønnsomme. Baldvinsson og Aage Remøys bror, Stig, forsøkte å hindre delingen gjennom søksmål, men klarte det ikke.

LYKKES OFFSHORE: Stig Remøys Olympic Holding har vært en pengemaskin. I perioden 2008-2010 bokførte selskapet et samlet resultat før skatt på over en milliard kroner. Datterselskapet Olympic Ship, som består av en rekke supplybåter, stod for 810 millioner kroner av dette.

Stig Remøy eier tråleren «Olympic Prawn» gjennom Stig Invest, som også eier tråleren «Nordøytrål». Remøy eier også 39 prosent av tråAage Remøy er en respektert le- leren «Lynsnes» samt krilltråleren der i norsk fiskerinæring. Han har «Juvel». Han er i ferd med å bygge blant annet vært nestleder i Norges en ny krilltråler, som skal leveres i Fiskarlag. 2014. Denne ble satt i bygging etter at Remøy ble tilkjent Norges fjerde

krill-konsesjon, en konsesjon Aker Biomarine hadde, men mistet på grunn av inaktivitet. Stig Remøys Olympic Holding har vært en pengemaskin. I perioden 2008-2010 bokførte Olympic Holding et samlet resultat før skatt på over en milliard kroner.Olympic

I 2008 ble fiskarfradraget økt med 35.000 kroner til 115.000 kroner. Det ga fiskerne en skattelette på drøyt 9.000 kroner. I 2012 er fradraget økt til 150.000 kroner, som var kravet Fiskarlaget egentlig hadde i 2008. Sjøfolk har til sammenligning 80.000 kroner i fradrag, mens vanlige lønnsmottakere som

Ship, som består av en rekke supplybåter, stod for 810 millioner kroner av dette. En annen fisker som har bygd seg opp er Eivind vollstad fra Ålesund. Hans rederi – Vollstad Shipping – tjente et par hundre millioner kroner (før skatt) i 2009 og 2010 på fem supplybåter. Volstad bestilte seg for øvrig ny tråler før jul i fjor. Den koster en kvart milliard

fiskere med sine gunstige skattebetingelser, har Reidar Nilsen i Fiskarlaget hevdet.

ikke er på sjøen, har et fradrag på 45.000 kroner. I perioden 2005-2011 ble det cirka 2.750 færre fiskere. Av dette utgjorde reduksjonen nesten 2.000 yrkesfiskere. Denne tilbakegangen er i hovedsak knyttet til at antallet båter er redusert som følge av at kvoter flyttes til færre fartøy. I perioden 2000-2011 ble antallet fiskebåter redusert med 51 prosent fra 13.017 til 6.256.

kroner. Den mest kjente forgjengeren til disse er Per Sævik, KrF-politikeren (stortingsrepresentant 1989-1993 samt vara fra 1977-1989). Han var fisker fra 1955 til 1981. Sævik er sentral i Havila, som tjente en milliard kroner i 2009 og 2010, men rederiet gikk på en smell i 2011.

Store svingninger

VÅRE TJENESTER: Flyfrakt og ekspress

DU TRENGER

BARE OSS!

Lager og administrasjon Skips- og industrimaling

Transport og logistikktjenester Havnedrift- og terminaltjenester

Basevirksomhet

Stagnesterminalen 6 - Postboks 3132 - 9498 Harstad Telefon: 77 07 96 00 - Telefaks 77 07 96 10 - www.norbase.no

Utleie av eiendom, bygg og anlegg

Vinteren er lavsesong for offshoreselskapene. Ratene for plattformforsyningsfortøy (PSV) ligger ved inngangen av året marginalt over 2010-ratene, men betydelig over 2011-ratene, som var lave. For tiden «surfer» prisene rundt 100.000 kroner dagen. På forsommeren 2010 var ratene på over 300.000 kroner dagen en kort periode. I 2011 steg dagratene til over 100.000 kroner rundt uke 20, men falt under 100.000 kroner mot slutten av året. 2010 var svært volatil med både høye topper og dype daler, slik offshorenæringen ofte er.


INDUSTRI-INKUBATOR

Nr. 1 – 2012

27

Pro Barents og næringslivet forbereder riggservice og subsea-vedlikehold i Hammerfest:

Nye leverandørmuligheter – Samtidig som stadig flere store selskaper sørfra nå etablerer seg i Hammerfest, åpner det seg også langt større muligheter for leverandørindustri i Finnmark; ikke kun fra Hammerfest, men også fra andre kommuner. Riggservice og muligheter innenfor subsea-vedlikehold er noe av det vi forbereder oss på.

rundt den nye delelinjen, sier Trine Bredal Hauan.

NY PRO BARENTS-LEDER: Trine Bredal Hauan er ny leder for industri-inkubatoren Pro Barents i Hammerfest. Hun mener at økt petroleumsaktivitet i området åpner opp for langt større muligheter for leverandørindustri – ikke bare i Hammerfest, mens også fra andre steder i Finnmark

Geir Johansen

Dette sier Trine Bredal Hauan – som siden 1. desember 2011 har vært ny daglig leder for industriinkubatoren Pro Barents i Hammerfest. Hun har tidligere arbeidet i Pro Barents i tre år som forretningsutvikler. – Mens det har vært en noe avventende aktivitet etter at Snøhvitutbyggingen var ferdig, så har det skjedd svært mye det siste året. Det er nå det for alvor tar laus her i Hammerfest, fastslår hun. Lokale aktører Mange av de store leverandørselskapene for petroleumsnæringen har etablert seg i Hammerfest, og nye er på vei inn. – Vi ser også helt klart hvordan det blir i selskapenes egen interesse å rekruttere lokal arbeidskraft, samt å inngå i samarbeid med lokale firmaer. Det er også en klar tendens til at oljeselskapene ser nytten av å ha en leverandørindustri lokalt; og at det nå nedfelles krav om lokal tilstedeværelse i kontrakter som lyses ut, sier Bredal Hauan. Samarbeid Pro Barents har arbeidet aktivt for å få til samarbeid mellom sørnorske selskaper med langvarig erfaring fra petroleumsnæringen og lokale bedrifter. – Det nye selskapet, Barents Industriteknikk, er etter mitt syn et godt eksempel på slikt samarbeid. Hammerfest-selskapene Petter Gagama AS og Hammerfest Energi samarbeider med Bergen-selskapet

Karsten Moholt om å kunne utføre vedlikeholds- og modifikasjonstjenester for olje- og gasssektoren – men også for å kunne ta oppdrag for gruveindustri, vindkraftutbygging og annet. Et annet eksempel er selskapet Hammerfest Industriservice, som hadde gode oppdrag under Melkøya-utbyggingen. Men når denne var over slet selskapet økonomisk. Med Langset og Aibel inne på eiersiden; og oppdrag i driftsfasen for Snøhvit, er selskapet nå inne i en meget fin utvikling, sier Trine Bredal Hauan.

Polarbase og ellers i regionen vil kunne ha muligheter for leveranser. I løpet av det halve året som kommer skal det signeres mange kontrakter for Goliat – og vi har håp om at flere lokale firmaer skal kunne bli underleverandører, sier Trine Bredal Hauan.

fylket; ja for Barentsregionen. Vi er nå i kontakt med bedrifter i Måsøy, Porsanger og Alta som innehar nødvendig potensial og kompetanse. Etterhvert som petroleumsaktiviteten tar seg opp vil det være behov for at bedrifter også utenom Hammerfest kommer inn og tar oppdrag. Goliat er bare begynIkke bare Hammerfest nelsen. Funnene på Skrugard og Hun understreker at Pro Barents Havis gir bud om sterkt økt aktiviikke kun er inkubator for Ham- tet i årene som kommer. Vi følger merfest. også nært med på det som skjer i – Vi skal værer inkubator for hele Nord-Vest Russland og i områdene

Ved siden av å være tilrettelegger for samarbeid er Pro Barents også inne som aksjonær i begge de to selskapene. Goliat Hun viser til at det vil være en ny milepæl for petroleumsnæringen i nord – når FPSO`en som skal ut til Goliatfeltet ankommer Hammerfest sommeren 2013. – Det vil markere at offshore-aktiviteten i Barentshavet er igang, og betyr flere markedsben å stå på for leverandørindustrien. Vi regner med at det vil kunne være gjenstående arbeid på FPSO`en før den skal ut på feltet – og de mange selskapene som nå er etablert på

7000* nordnorske

ledere leser NæringsRapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.

Din Nord-norske offshore-partner når det gjelder sikkerhet

CHRISHIP AS Postboks 373 8401 Sortland Tlf. 76 11 04 00 Fax: 76 12 14 75 office@chriship.no

Riggservice og subsea-installasjoner – Med økt offshore-aktivitet i nord kommer det også nye behov for varer og tjenester. I Pro Barents arbeider vi aktivt med å legge til rette for at riggreparasjoner og – vedlikehold skal kunne skje i Hammerfest på Polarbase. I denne prosessen samarbeider vi med Polarbase og Coast Center Base (CCB) på Ågotnes, som er helt sentrale aktører. Jo flere rigger som opererer i Barentshavet, jo større vil behovet bli – og det er svært dyrt å sende riggene til Vestlandet for mindre reparasjoner. Miljøet og infrastrukturen som nå utvikles ved Polarbase og i regionen skal være istand til å utføre riggarbeid. Selvsagt med støtte fra større aktører i bransjen. – Og, med Goliat, Skrugard/Havis øker omfanget av subsea-installasjoner i Barentshavet. Det skal også utføres vedlikeholdsarbeid i forhold til disse – og her er det helt nødvendig at vi får tilført kompetanse fra selskaper sørfra som har erfaring. På litt sikt satser vi imidlertid på at lokale selskaper også skal kunne delta i subsea-arbeid, sier hun.


28

TILDELINGER PÅ SOKKELEN

nr. 1 – 2012

Mindre boring i 2012, ful Oljeindustrien skal bore mindre i Barentshavet i 2012 enn i 2011, men fra 2013 kan det bli rekordleting. Hvis staten vil. Geir Bjørn nilsen

I Næringsrapport 3/2011 skrev vi at funnet av «Skrugrad skrudde til interessen i nord». Det ble gjort flere olje- og gassfunn. De mest kjente er Skrugard, Havis og Nordvarg. Samtidig er det gjort mindre funn utenfor Nordland. Samtidig med funn i Barentshavet viser TFO 2011– tildeling i forhåndsdefinerte

områder – at bare fire av 60 nye utvinningstillatelser kom i Barentshavet. 22 er i Norskehavet og hele 34 (56,6 prosent) er i Nordsjøen). Administrerende direktør Erik Karlstrøm i North Energy sier at det ikke kan tolkes noe spesielt inn i dette.

– TFO-rundene kommer i områder som har vært tildelt oljeselskapene tidligere. Det vil derfor alltid bli tildelt flere lisenser i Nordsjøen i TFO-rundene enn i Barentshavet, sier han til Næringsrapport.

Naturlig Karlstrøm sier at nedgangen i boreaktiviteten er naturlig. Etter en boring, må selskapene lære mest mulig av prosessen. – Vi boret dessverre t o tørre brønner i 2011. Vi vil imidlertid bruke et år på ta lærdom av disse boringene. Våre geologer arbeider for fullt med disse dataene. I 2012 skal vi bore litt lengre sør, nær modne områder som Jette, Storebjørn, Kakelborg og Skagen, sier Karlstrøm. Dette vil kunne øke verdien av vår portefølje. I 2013 kommer vi sterkere tilbake til Ba-

Fire områder De fire nye tillatelsene i Ba- bore letebrønn og beslutte konkretisering (BoK) eller tilbakelevering rentshavet i TFO 2011 er:

Lisens 609B Lundin er operatør og eier 40 prosent. Idemitsu eier 30 prosent og Lisens 659 RWE Dea eier 30 prosent. Lisensen Det norske oljeselskap er ope- ligger sør for 659 og 658. Arbeidsratør og eier 30 prosent. Lundin program som for lisens 609. (20 prosent), Spring (10 prosent), Rocksource (10 prosent) og Petoro Nordnorske (30 prosent) er med i lisensen. Hva med de to nordnorske «olje– Dette er en milepæl for Det nor- myggene», Front Exploration og ske. Vi ønsker å gjøre nærmere North Energy? undersøkelser i området hvor det I TF0 2011 fikk Front tildelt eiertidligere er gjort et gassfunn på skap i en ny tillatelse, mens North Kaurus-prospektet. Dette området Energy fikk i to nye lisenser. ligger sør for Norvarg-funnet, sier Martinsen. I mars begynte Front å bore på lisens 396, 210 kilometer nordArbeidsprogrammet i lisensen er vest for Nordkapp, 75 kilometer å samle inn 350 kvadratkilometer øst av gassfunnet Norvarg. Front med 3D-seismikk og bore en lete- eier 30 prosent av denne lisensen, brønn 100 meter inn i Klappmyss- Noreco er operatør. Boringen er på formasjonen, eller til minimum Eik-prospektet i en av de østligste 3000 meter innen fire år. lisensene i Barentshavet, ikke langt unna den nye delelinjen mellom Lisens 658 Norge og Russland. Dong er operatør og har 50 pro- Front eier også en 20 % andel i sent. Repsol har den andre halvde- PL536, som ligger sør for PL396. len. Lisensen ligger sør for 659. Ar- Statoil er operatør for lisensen og beidsprogrammet er å reprosessere det er enda ikke besluttet om det 3D seismikk og innsamle EM data, skal bores en brønn på Elbrusog innen to år fra tildeling beslutte prospektet. innsamling av 3D seismikk eller tilbakelevering. Innen fire år fra I TFO 2011 fikk Front en ny lisens tildeling samle inn ny 3D seismikk – lisens 506 DS, som opereres av i østlig del av lisensen og beslutte Rocksource (50 prosent). Front boring eller tilbakelevering. eier 30 prosent og Petoro eier 20 prosent. Denne lisensen ligger i Lisens 657 Nordsjøen. Eni er operatør og eier 80 prosent Front Exploration var med på to av lisensen. Petoro eier 20 prosent. boringer i 2011. Begge var tørre. Geir Bjørn nilsen

Arbeidsprogrammet er å utføre G&G studier og reprosessere 3D seismikk, og innen to år fra tildeling beslutte boring eller tilbakelevering. Innen fire år fra tildeling

rentshavet, sier Karlstrøm.

Han sier at staten har valgt en strategi der de største selskapene leter etter olje- og gass i ukjente områder, mens «oljemyggene» får lete i mer modne områder. Sørover Til tross for flere tørre brønner i nord i 2011, var året en suksess. Det var spesielt ett selskap som utmerket seg, Det norske oljeselskap, som er kontrollert av Kjell Inge Røkke. Det norske var med på å finne Aldous Major Sør (omdøpt til Johan Sverdrup) sammen med

Statoil (operatør), Petoro og Lundin. Det norske har en eierandel på 20 prosent. Funnet er på mellom 900-1500 millioner fat olje. I nord var det funnet av Norvarg, Skrugard og Havis som gledet. Staten kjører en «tofelt»-strategi. Gjennom de ordinære konsesjonsrundene utforskes nye havområder. De årlige TFO-rundene gir oljeselskapene en mulighet til å se på nytt på områder som tidligere har vært tildelt. Ola Borten Moe får skryt av oljebransjen for å «gi gass». Borten

Fire nye tillatelser i Barentshavet: Kartene viser hvem som fikk tildelt operatørskap og eierskap ved den siste tFO-tildelingen fra Oljedirektoratet i Barentshavet. høyest prosentandel indikerer operatørskap.


29

Nr. 1 – 2012

ll fart fra 2013 Moe vil både utnytte «den siste infrastruktur i tilknytning til andre olje» i modne felt og han vil at det felt stenges ned, sa Borten Moe da skal letes i nye felt. han tildelte nye utvinningstillatelser i midten av januar. – Modne områder er de mest utforskede områdene på sokkelen og Det norske oljeselskap ble raskt har kjent geologi. Utfordringen i utpekt som en av vinnerne i TFO modne områder er særlig knyttet 2011. Selskapet har fått tildelt ni til at den forventede funnstørrel- andeler og har fått sitt første opesen går ned. Små funn kan ofte ratørskap i Barentshavet. ikke rettferdiggjøre en selvstendig utbygging, men kan ha meget Etter dagens planer skal Det norske god lønnsomhet når de kan utnytte bore to brønner i Barentshavet i prosesseringsutstyr og transport- 2012, men trolig blir det bare en. systemer som allerede er bygget ut. – Norvarg-boringen blir trolig utDet er derfor viktig å påvise og ut- satt til 2013 på grunn av riggmannytte nye ressurser før eksisterende gel. På Salina håper vi å finne olje,

sier letedirektør Bjørn Martinsen til Næringsrapport.

Martinsen sier at selskapet prioriterer å finne olje og gass nær eksisterende infrastruktur. Dette er en uttalelse som passer som hånd i hanske med det oljestatsråden sa i midten av januar. I 2012 skal Det norske bore 10-12 brønner. VINNER I TFO: – Norvarg-

Ser nordover I midten av januar offentliggjorde Oljedirektoratet hvor oljeselskapene ønsker å få tildelt blokker i 22. konsesjonsrunde.

kluderes i denne runden mens det var 43 selskap leverte forslag for 21. konsesjonsrunde. 228 ulike blokker er foreslått. 107 blokker er nominert av to selskap eller flere. Til våren bestemmer oljemyndighetene hvilke blokker som skal lyses Geir Bjørn nilsen ut. Våren 2013 blir de første av de 37 selskap har levert forslag på nye blokkene tildelt. 22. konsesjonsrunde - nominerte blokker hvilke blokker de mener bør in- I Barentshavet er det «dobbeltno-

minasjoner» på en rekke blokker. Det er levert ønske om å bore nært opp til grensen til Bjørnøya (blokk 7421). Det er også «dobbeltnominasjoner» på de østligste blokkene. Dette gjelder særlig blokk 7231, som ligger mellom 72. og 73. breddegrad (Nordkapp er som kjent på 71. grader nord) og lengre øst enn Vardø.

22. konsesjonsrunde - nominerte blokker

7415

7416

7417

7415

7416

7418

7419

7417

7420

7418

7422

7421

7420

7419

7423

7424

7421

7424

7423

7422

7428

7427

7426

7425

7430

7429

7431

7430

7429

7428

7427

7426

7425

TAR LÆRDOM: - TFO-rundene kommer i områder som har vært tildelt oljeselskapene tidligere. Det vil derfor alltid bli tildelt flere lisenser i Nordsjøen i TFO-rundene enn i Barentshavet, sier Erik Karlstrøm i North Energy.

boringen blir trolig utsatt til 2013 på grunn av riggmangel. På Salina håper vi å finne olje, sier letedirektør Bjørn Martinsen i Det norske oljeselskap.

Den tyngste delen av dobbeltnomi- nominasjonen er gjort på samme nasjoner ligger likevel lengre vest nordlige breddegrad som Bjørnøya i området som oljeindustrien kal- ligger. ler for Bjørnøya Øst. Dette gjelder et stort område i blokkene 7220, Ser en på feltene utenfor Nordland 7221, 7320 og 7321. Men blokker er det gjort langt færre nominalengre vest, i området Bjørnøya sjoner. Den nordligste nominaVest (7317 og 7318) og blokker sjonen er gjort i blokk 6706 og på Nordkappbassenget (7324 og 6707, som er naboblokka til den 7325) er nominert. I tillegg ønsker vestligste blokken i Nordland VI. oljeindustrien seg enda nærmere Nordland VI er som kjent stengt Svalbard. Det er gjort nominasjo- for oljeleting. Det er gjort en rekke ner i blokken 7423-7431 (unnttatt «dobbeltnominasjoner» nord for 7426-7430), som ligger mellom Vøringbassent i blokk 6705. 74. og 75 breddegrad rett nord konsesjonsrunde - nominerte blokker for22. Nordkapp. Den nordligste

6809

7431

6810

6808

6811 6711

6710

7315

7316

7317

7315

7215

7216

7215

7116

7318

7316

7217

7319

7317

7218

7216

7117

7118

7318

7219

7217

7320

7218

7119

7322

7321

7319

7220

7320

7222

7221

7219

7120

7220

7121

7122

7323

7321

7223

7221

7123

7324

7322

7224

7222 7124

7225

7226

7126

7125

7229

7016

7116 7017

7020 7117 7019 7118 7119

7018

7022

7120

7128

7023 Hammerfest

7121 # 7122

7123

7124

7125

7126

7229

7228

7227

7230

6704

6602

6603

6604

6605

6609

6608

6607

6606

6610

7231 6510 #

7131

7130

7129

6601

7030

7127

6501

7031

7128

7129

6502

6503

6504

6505

6506

6508

6507

6509

7131

7130

# 6401

6402

6403

6404

6405

6406

6407 6409 6408

Vadsø # 6918

7016

7330

7231

7230

7028 7029 7021

7329

6703

7331

6707

6706

6705

7328

7327

7226

7225 7127

7330

6709

6708

6611

7228

7227

7224

7223

7329

7326

7325

7324

7323

7328

7327

7326

7325

7331

#

7017

7018

7019

7020

7021

7022

7023

7028 7029

Kirkenes #

7030

7031

6307 6300

#

Hammerfest

6301

6302

6303

6304

#

6306

6305

#

22R nominasjoner

Vadsø #

Nominerte blokker 2 eller flere nominasjon

6918

6308

Nominerbare blokker

6206

6200

# 6205

Kirkenes #

# VIL NORDOVER OG ØSTOVER: Det er «dobbeltnominasjoner» på en rekke blokker i Barentshavet. Oljeselskapene ønsker å flytte aktiviteten lengre nordover og østover. Illustrasjon: Olje- og Energidepartementet

22R nominasjoner Nominerte blokker

2 eller flere nominasjon Nominerbare blokker

6201

6202

6203

6204

#

Ålesund

Kristiansund

22R nominasjoner

Molde

Nominerte blokker 2 eller flere nominasjon Nominerbare blokker

NÆRMERE OMSTRIDTE OMRÅDER:# Oljeindustrien har også gjort nomineringer nært Nordland VI, som ennå ikke er åpnet. Det gjelder særlig blokkene 6706 og 6707.

#


30

TILDELINGER PÅ SOKKELEN

Nr. 1 – 2012

Slik gikk det i 2011 5. januar 2011 ble det meldt at Eni hadde boret et tørt hull i det sørlige Barentshavet, utvinningstillatelse 489 i undersøkelsesbrønn 7120/12-5. Brønnen ble boret om lag 115 kilometer nordvest for Hammerfest og om lag 50 kilometer vest for Goliat-feltet.

13. september meldte Det norske oljeselskap ASA om et olje- og gassfunn i utvinningstillatelse 482, undersøkelsesbrønn 6508/1-2. Brønnen ligger 10 kilometer fra Nornefeltet. Funnet er på cirka en million standard ku1.april bikkmeter oljeekvivalenter (olje og kom årets første gladmelding gass). Det er usikkert om funnet nordpå. Statoil meldte om olje- har kommersiell interesse. 18. februar 2011 og gassfunn på utvinningstillatelse ble det meldt at Statoil hadde bo- 532, undersøkelsesbrønn 7220/8-1 13.oktorber ret tørt i utvinningstillatelse 488, (Skrugard). Brønnen ligger omlag kom en ny melding om funn ved 110 kilometer nord for Snøhvit- Norne-feltet. Total meldte en et feltet. Foreløpig beregning av stør- funn på 3-16 millioner standard relsen på funnet er mellom 25 og kubikkmeter utvinnbare oljeekvi1. april 2011 meldte Statoil om olje og gassfunn på utvinningstil- 40 millioner standard kubikkmeter valenter i utvinningstillatelse 127, latelse 488, undersøkelsesbrønn (Sm3) utvinnbar olje, og 2-7 mil- undersøkelsesbrønn 6607/12-2 S. 7119/12 – 4. Brønnen ble boret liarder Sm3 utvinnbar gass. En Brønnen ble boret åtte kilometer om lag 145 kilometer nordvest standard kubikkmeter med olje vest for Norne. Statoil eier 50 profor Hammerfest om lag 40 kilotilsvarer 6,29 fat. Funnet er med sent i lisensen. meter sør for gassforekomsten andre ord på mellom 157 og 251 7120/8 -1 Askeladd, som inngår millioner fat, som under utvinning 14. oktober i Snøhvit-utbyggingen. 9. januar 2012 meldte Statoil om mer funn gir en samlet inntekt på mellom 95 meldte GDF Suez E&P Norge om av olje og gass nær Skrugard. og 150 milliarder kroner dersom en tørr brønn i utvinningstillatelse Illustrasjon: Statoil oljeprisen er 100 dollar og dollar- 530, undersøkelsesbrønn 7124/4-1 kursen står i seks kroner. Eni og S. Brønnen ble boret om lag 105 kilometer nord for Hammerfest Petoro er andre eiere i lisensen. og om lag 70 kilometer nordøst VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR: Goliat-feltet. Front hadde 20 8. juli 2011 • elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg Lundin melder om gassfunn på for prosent av denne brønnen. • høyspent • brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler utvinningstillatelse 438, undersøkelsesbrønn 7120/2-3S. Brønnen 24. oktober • datanett • ITV • belysning • mobiltelefoni etc. ligger omlag 25 kilometer nord for meldte Rocksource om en tørr Snøhvit-feltet. Funnet er på 2,5-8,0 brønn nordøst for Norne. Utvinmilliarder standard kubikkmeter ningstillatelse 559, undersøkelsesFoto: Eiliv Leren Petter Gagama AS er fylkets største brønn 6608/11-7 S ga intet resultat. (Sm3) utvinnbar gass. elektroentreprenør og er lokalisert i RWE Dea, Petoro, Spring, Det Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot norske oljeselskap og Talisman er 24. november meldte Dong om en tørr brønn olje og gassvirksomheten som har fått sitt andre eiere i lisensen. nær Goliat-feltet. Dong er operatør inntog i Hammerfest med for utvinningstillatelse 518 og bo8. august 2011 Snøhvitutbyggingen. En måned senere, meldte Total om ret undersøkelsesbrønn 7121/9-1. et nytt gassfunn i Barentshavet. Front eier 20 prosent av lisensen. Det var i utvinningstillatelse 535, North Energy eier 30 prosent. Firmaet har fagarbeidere innenfor elektriundersøkelsesbrønn 7225/3-1. kere, automatikere og svakstrøm, samt ingenBrønnen ligger om lag 250 kilome- 09. januar 2012 iørkompetanse på flere felt. meldes det at Statoil har funnet NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN: ter nord for Melkøya. Foreløpige olje og gass nær Skrugard. I utvinberegninger av størrelsen på funPostadresse: Petter Gagama AS net er mellom 10 og 50 milliarder ningstillatelse 532, undersøkelsesPetter Gagama AS er registrert foretak i Postboks 12 13 standard kubikkmeter (Sm3) ut- brønn 7220/7-1 fant Statoil 30-50 StartBANK og Achilles som er en kvalifika9616 Hammerfest vinnbar gass. Til sammenligning: millioner standard kubikkmeter sjonsordning for anskaffelser til olje og gassSnøhvit-feltet er på.160 milliar- med utvinnbare oljeekvivalenter, Leveringsadresse: Brenneriveien 7 industrien. Dette betyr en målrettet satsing der kubikkmeter. Troll er på 1.100 hvorav omlag 4-6 milliarder Sm3 på HMS/KS i bedriften. milliarder kubikkmeter og Ormen assosiert- (naturgass oppløst i olje) Bedriften innehar også sentral godkjenning Lange er på cirka 400 milliarder og fri gass. Eni og Petoro er andre firmapost@gagama.no eiere i lisensen. kubikkmeter. for brannvarsling og nødlysanlegg. www.gagama.no Total eier 40 prosent av lisensen, Rocksource, Det norske oljeselskap og North Energy eier 20 prosent I forbindelse med drift og vedlikehold av av lisensen. undersøkelsesbrønn 7119/12-4. Brønnen er boret omlag 145 kilometer nordvest for Hammerfest og om lag 40 kilometer sør for gassforekomsten 7120/8-1 Askeladd, som inngår i Snøhvit-utbyggingen.

Hammerfest LNG utfører vi arbeid for Statoil, NCC og andre aktører. På skipsiden har vi oppdrag for LNG-tankere, supplytjenesten og slepebåter til anlegget.

VIKTIGE TELEFONER: Vakttelefon Sentralbord Økonomi

78 42 75 20 78 42 75 20 78 42 75 28

Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20 firmapost@gagama.no • www.gagama.no

EL-PROFFEN - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

Systembygger av aluminiumsprofiler

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60

Besøk oss på: www.narvikglass.no


Goliat tar form

tildeling av et stort antall driftskontrakter

Lisenspartner


32

STRATEGISK OPPKJØP

Nr. 1 – 2012

Helgelands-investorer kjøpte Stavangerselskap:

Torghatten på olje-offensiv

RØR: Bildet viser forskjellen på et urenset stålrør (til venstre) og et ferdig renset rør. Pipetech foretar rensing av vidt forskjellige typer rør – rør laget av både betong, stål og plast. Størrelsen på rørene kan være fra to millimeter til ti meter i indre diameter.

Gjennom selskapet Onshore Group North AS har investorer på Helgeland; med Brynjar Forbergskog og Torghatten ASA i spissen, skaffet seg 68 prosent av aksjene i selskapet Pipetech International AS – et selskap som besitter en unik teknologi for rensing av rør for petroleumsindustrien. – Vi akter å bli en viktig renseaktør også innen den økte nordnorske petroleumsaktiviteten, sier daglig leder May Britt Lilletvedt i Pipetech International.

Lilletvedt i Pipetech International. Pipetech International har utviklet en helt egen teknikk for rensing av Det var Svein-Tore Jensen; opp- Onshore Group North rør; hovedsaklig for petroleumsrinnelig fra Gryllefjord på Senja, – Vi anser det for viktig at et nord- industrien. I tillegg har selskapet som startet opp selskapet Pipetech norsk investeringsselskap går inn lisens til å drive med rensing i DanInternational i Stavanger i 2001 (Se og tar aktivt del i den utviklingen mark, Norge Sverige og Storbritanegen sak). Han var eneaksjonær som nå skjer innen petroleumsnæ- nia med en rensemetode som er i selskapet – inntil han solgte sine ringen i nord, sier styremedlem i utviklet av et amerikansk regnskap. aksjer i 2008 til Coast Center Base, Onshore Group North – og daglig Selskapet har nå 12 ansatte – og to Helgeland Vekst og Sandnessjø- leder for KapNord Fond AS, Eirik av disse er bosatt i Sandnessjøen. en-mannen Per Ove Tømmervik. Sørgård. Tømmervik var daglig leder for Onshore Group North AS ble stiftet To metoder Pipetech International inntil i mai i 2007. Selskapet har som formål – Vår egenutviklede metode kalles 2011. Onshore Group North over- å finne fram til riktig landbasert «Aqua Sonic». Den går ut på at vi tok så 68 prosent av aksjene, mens industri (derfor navnet «onshore») sender trykkpulser inn i rør med de resterende aksjene nå eies av knyttet til petroleumsvirksomhet vann i slik at belegg raskt og efledertrioen for den daglige drif- i nord og foreta investeringer ut fektivt løsner. Metoden er spesielt egnet for mindre rør, for eksempel ten av selskapet – som hver har fra dette. i varmevekslere. Den andre metoen aksjepost på 10,67 prosent. En den, som vi har lisens til å bruke, av disse er daglig leder May Britt Rensing av rør kalles «Aqua Milling». Den går ut på at en spesiell slange roterer inne i rørene, som spyles med dyser. Denne metoden benyttes til større Unparallelled in size and diversity of logistics, rør, forklarer May Britt Lilletvedt. Geir Johansen

bodø region

– the power of arctic europe

industry, energy, safety and security, population, education, growth and life qualities.

• Closest to the northern Norwegian Sea • The most complete northern port • Fast growing industry, energy and business region • University town • Excellent life qualities • Qualified people for all jobs

www.bodo.kommune.no

www. teambodo.no

www.bodohavn.no

Main contact: Team Bodø KF, tel +47 75 55 50 00, E-mail postmottak@teambodo.no

Bruker kun vann – Det helt spesielle med vår måte å rense på er at vi ikke tar i bruk kjemikalier av noe slag. Ved hjelp av vår spesielle teknikk bruker vi kun vann til rensingen; noe som er langt mer miljøvennlig og dermed tilpasset tidens krav. Når vi så kan utføre rensing raskt og effektivt i tillegg, så foretrekkes vår metode av stadig flere kunder, sier hun. I dag utfører Pipetech International rundt 80 prosent av sine rensetjenester for petroleumsindustrien her i landet, rundt 10 prosent til rensing for petroleumsnæringen internasjonalt – og rundt 10 prosent til forskjellig rensing av rør til annen landindustri. Bedriften arbeider med å utvide sin aktivitet – og er blant annet inne i et forsøksprosjekt med rensing av drikkevannsrør i Bergen. Vekst og overskudd Regnskapstallene viser at bedriften er inne i ei fin utvikling. OmsetRENSING UTEN KJEMKALIER: May Britt Lilletvedt er daglig leder for selskapet Pipetech International AS – som besitter en unik teknologi for rensing av rør til petroleumsindustrien uten bruk av kjemikalier.


Nr. 1 – 2012

Onshore Group North

Svein-Tore Jensen fant fram til egen metode:

Senjaværing ble renseekspert og millionær INVESTERER ONSHORE: Brynjar Forbergskog; som har sørget for sterkt vekst i Torghatten ASA, satser nå også på investeringer innen landsbasert petroleumsaktivitet – gjennom investeringsselskapet Onshore Group North.

ningen i 2010 var på 21,2 millioner kroner; med et resultat før skatt på 2,38 millioner kroner. I fjor ble omsetningen på 30 millioner kroner – og man kom også da ut med godt overskudd. For i år budsjetteres det med ei omsetning på 35 millioner kroner. Økt aktivitet i nord – Aktivitet innen olje og gass flyttes nå nordover, og gjennom vår avdeling i Sandnessjøen akter vi å bli en viktig aktør innen rensing – også innen den aktivitet som nå kommer i nord. Det tar selvsagt ei tid før aktuelle rør blir skitne nok til at de trenger rensing – men det aktuelle tidspunktet kommer. Da vil vi kunne tilby våre tjenester. Aktivitet på både Norne og Skarv er et høyst aktuelt marked for oss – og etterhvert vil vi også kunne ta oppdrag videre nordover. Vi legger opp til betydelig vekst i bedriften i årene som kommer, sier May Britt Lilletvedt.

– Det er svært gledelig at eierskapet i Pipetech International nå i stor grad er på nordnorske hender – og at det går så godt med selskapet. Det sier SveinTore Jensen; som startet opp selskapet i 2001. Jensen, som er født og oppvokst i Gryllefjord, har lang fartstid innen petroleumsnæringen – og rensing av rør har vært hans spesialfelt i nær 40 år. Geir Johansen

Sjøsyka var sterkt medvirkende årsak til at Svein-Tore Jensen ble til det han ble. – Jeg kom fra en typisk fiskarfamilie på Senja, og jeg prøvde meg på havet. Jeg deltok blant annet på fiske på Finnmarkskysten. Men sjøsyka satte en effektiv stopper for min fiskerkarierre. Den ga seg bare ikke. Og – jeg hadde en viss interesse for teknikk fra jeg var liten, sier han. Til Stavanger Svein -Tore Jensen kom til Stavanger som 22-åring i 1973, og han begynte på daværende Rogaland Distriktshøgskole og tok teknisk utdanning innen petroleumsfaget. – Ved siden av undervisningen hadde jeg lærlingeplass på Ocean

Martime Venture AS er største aksjonær i Onshore Group North, med 36,25 prosent av aksjene. Torghatten ASA har 50,89 prosent av aksjene i Maritime Venture, mens selskapet Nordhav Holdning har 49,11 prosent. Styreleder Bjørn Johansen i Helgeland Sparebank har 52,24 prosent av aksjene i Nordhavn Holding, mens Robert Arnfinn Tønne fra Sandnessjøen har de øvrige aksjene. Tønne er daglig leder for selskapet Seløy Undervannsservice AS

Viking-plattformen. Her fikk jeg praktisk innsikt i arbeid med, og behandling av, rør av vidt forskjellige størrelser og typer, og jeg fattet stadig større interesse for området, forteller han. Egen rensemetode Etter endt utdanning begynte Svein-Tore Jensen med egen næringsvirksomhet. Rensing av rør for petroleumsindustrien ble det sentrale arbeidsområdet hans – og han utviklet etterhvert sin egen metode for slik rensing. – Jeg arbeidet fra starten av med å finne fram til en rensemetode hvor man slapp å benytte kjemikalier, da jeg vel så at dette ville bli stadig viktigere i framtiden. Min egen rensemetode var derfor bakgrunnen for at jeg startet Pipetech International i 2001, forteller Jensen. Flere bedrifter I årene som har gått har Jensen arbeidet innen petroleumsnæringen med rensing av rør som spesialfelt - både her i landet og internasjonalt; i USA i Saudi Arabia og i Asia. Han har startet opp flere bedrifter i det små – som han igjen har solgt aksjene i. – Selv har jeg aldri hatt ambisjoner om å gjøre selskaper store. Det største selskapet jeg har startet og ledet var Everclean International; som senere ble solgt til IKM-gruppen. Dette selskapet

33

RENSE-EKSPERT: Rensing av rør som benyttes innen petroleumsindustrien ha vært spesialområdet til Svein-Tore Jensen siden midten av 1970-tallet. Han fant fram til renseteknologien som la grunnlaget for Pipetech International AS.

hadde på sitt meste 200 ansatte da jeg solgte det, forteller Jensen. Bistår eksportbedrifter Han sier at han har solgt selskaper for rundt 40 millioner kroner opp gjennom årene. I dag driver han selskapet PT Trading AS. – Gjennom dette selskapet bistår jeg norske eksportbedrifter i å selge produkter til petroleumsindustrien internasjonalt. Jeg følger selvsagt nøye med i hva som foregår når det gjelder utviklingen av petroleumsnæringen i nord, og det gleder meg at det selskapet jeg startet opp i 2001 nå også blir en aktør innen den aktivitet som kommer der oppe, sier nå 60 år gamle Svein-Tore Jensen, som er bosatt i Stavanger.

Godwin Austen AS og KapNord Fond AS har hver 22,5 prosent av aksjene i Onshore North Group. Eirik Frank Hansen fra Sandnessjøen eier alle aksjer i Godwin Austen AS; han er også leder av Petro Arctic sitt Sandnessjøenkontor. KapNord Fond AS er et investeringsfond hvor Helgeland Vekst, Nordlandsbanken og Salten Kraftsamband er de største aksjonærene. Selskapet T. Kolstad Eiendom AS har de resterende 18,75 prosent av aksjene i Onshore Group North AS. Selskapet eies av Tord Ueland Kolstad fra Bodø; nå bosatt i Nesbyen. Ueland er eiendomsinvestor og har i de siste årene også investert i supplybåtvirksomhet. Foruten aksjene i Pipetech International AS har Onshore Group North 24,5 prosent av aksjene i Helgeland Vedlikehold & Modifikasjon, samt 17 prosent av aksjene i Helgelandsbase. Selskapet har også 3,8 prosent av aksjene i det nordnorske oljeselskapet North Energy.

“En opplevelse

i

Mosjøen”

Historisk hotell fra 1794 i Sjøgata Beliggenhet på elvebredden av Vefsna med vakker hotellhage To restauranter med kortreist mat Gamle stuer og bar med unikt miljø Kurs og Konferanser

www.fruhaugans.no Tel: 75 11 41 00 • res@fruhaugans.no • strandgata 39 - 8656 Mosjøen


34

NORDØSTPASSASJEN

Nr. 1 – 2012

Nordnorske havnesjefer og næringsliv med økt interesse

Forsterker energiprovin SNARVEI MED SNØHVITGASS TIL JAPAN: LNG-tankeren Ribera del Duero Knutsen kan bli det første skipet som frakter norsk gass fra Hammerfest til Asia gjennom Nordøstpassasjen. Gasstankeren er den eneste LNG-tankeren i verden som har isklasse 1A fra Det Norske Veritas. Foto: Knutsen OAS Shipping AS

– For 15 år siden var det mange som helst så det komiske i det; da vi snakka om ei helt ny næringsutvikling i Nord-Norge og i Nord-Vest Russland. Balalaika og Vodka ble ofte trukket fram i vitsene. Nå er Barentsregionen blitt til en ny energiprovins – og økt trafikk gjennom nordlig sjørute forsterker nordområdenes viktige internasjonale betydning. Geir Johansen

Dette sier lederen for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen. Han begynte som rådgiver med Russland som spesialfelt i Barentssekretariatet i 1997, og siden 2004 har «LOS» FOR NORDØSTPASSASJEN: Ulf Hagen leder selskapet han vært leder for sekretariatet. Økende interesse – Vi merker en klart økende interesse for alt det nye som skjer når det gjelder nordlig sjørute – både fra internasjonale rederier, nordnorske havnesjefer, samt fra både norsk og internasjonalt næringsliv. Åpningen av nordlig sjørute forsterker nordområdenes betydning ytterligere – ikke minst i forhold til et sterkt voksende marked i Asia, sier Rafaelsen. Russland trenger Vesten I regi av Barentssekretariatet har det vært satset sterkt på å få åpnet nordlig sjørute. – Vi arrangerte et møte for to år siden med aktuelle representanter fra norsk og russisk side, og siden den gang har det skjedd svært mye. Russerne har åpnet for internasjonal trafikk gjennom Nordøstpassasjen; fordi det ligger i russernes egen interesse. Russland har vært råvareleverandør. Når landet nå moderniseres og skal utvikle ny industri, så er man helt avhengig av assistanse fra Vesten, påpeker Rune Rafaelsen. Isforsterka fartøyer I dag må alle seilinger som foretas gjennom nordlig sjørute ha eskorte av Atomflot; selskapet som eier de russiske atomisbryterne. – Nå registrerer vi stadig større interesse internasjonalt for å bygge isforsterka fartøyer, som kan ta seg fram gjennom passasjen uten slik eskorte. I Kina bygges det for eksempel nå seks nye slike fartøyer. På litt sikt vil etter all sannsynlighet seilinger kunnes foretas også uten eskorte fra Atomflot, mener Rafaelsen.

Tschudi Arctic Transit, som assisterer rederier som vil sende skip gjennom Nordøstpassasjen.

Malm til Kina Han sier at man innen sekretariatet også merker en klart økende interesse fra Asia når det gjelder nordlig sjørute. – Land som Kina, Japan og Sør -Korea er i sterkt økonomisk vekst, og man har et økende behov for mineraler. Halvparten av malmen fra gruvene i Syd Varanger Gruve ble i fjor solgt til Kina, og det var en stor milepæl da den første malmlasten fra Kirkenes til Kina gikk gjennom Nordøstpassasjen høsten 2010. Felix H. Tschudi har vært en viktig foregangsmann for å få til økt trafikk gjennom nordlig sjørute, sier Rune Rafaelsen. Nordnorske havner Han mener at nordlig sjørute også vil være av stor betydning i regional sammenheng i årene som kommer. – Etterhvert som utvinning av olje, gass og mineraler øker i nord, så vil det bli et stort behov for transport sjøverts mellom Nord-Norge og Nord-Vest Russland. Her åpnes det opp helt nye muligheter for flere nordnorske havner. Ut fra de henvendelsene vi får, så tyder alt da også på at havnesjefene i nord ser de nye muligheter som kommer og akter å posisjonere seg, sier Rafaelsen. «I smørøyet» Han registrerer også økt interesse generelt fra næringslivet i landsdelen. – Barentsekretariatet har stått for viktig bistand, til de rundt 40 nor-


Nr. 1 – 2012

35

for nordlig sjørute:

ins i nord

KORTREIST: Avstanden fra Europa til Asia gjennom Nordøstpassasjen (rød strek) er vesentlig kortere enn langs ruten – hvor mestparten av LNG’en fraktes i dag – gjennom Suezkanalen. Grafikk: Lene Sæter/NRK

ske bedriftene som nå er til stede i Murmansk. Økt trafikk gjennom nordlig sjørute gjør det enda mer aktuelt for nordnorsk næringsliv å se mot øst. Ut fra den næringsutvikling som vil komme, så befinner vi oss rett og slett «rett i smørøyet», sier han. Tcshudi Arctic Transit Ulf Hagen leder selskapet Tschudi Arctic Transit; som tilrettelegger for skip som velger å gå gjennom Nordøstpassasjen. Han forventer rundt 50 gjennomseilinger i år – mot 34 i fjor. – I september i fjor bisto Tschudi Artic Transit seismikkfartøyet Polarcus Alima i å ta seg gjennom Nordøstpassasjen. Skipet befant seg i Hammerfest, og skulle utføre nye seismikkoppdrag på New Zealand. Istedet for å ta ruten gjennom Panamakanalen, så valgte man nordlig sjørute – og sparte åtte døgn i reisetid.

lar i døgnet, så sier det seg selv at det ble betydelige besparelser på å velge nordlig sjørute, påpeker Ulf Hagen.

bortimot halveres gjennom bruk av nordlig sjørute, og det innebærer store besparelser for rederiene, sier Hagen.

Polarcus Alima var det første seismikkskipet som benyttet nordlig sjørute. I september 2010 gikk den første lasten med malm fra Syd Varanger Gruve AS gjennom Nordøstpassasjen. Sammen med et russisk tradingfirma eier Tschudi Arctic Transit selskapet Arctic Bulk. Dette selskapet kjøpte malmen fra Kirkenes-gruvene – og sørget for frakt av den til Kina.

LNG-anlegget på Yamalhalvøya Han forventer også sterkt økende bruk av nordlig sjørute når det nye LNG-anlegget for Stockmann-feltet skal bygges på Yamal-halvøya. – Mange av modulene og annet utstyr til dette gigantanlegget; som blir tre ganger så stort som Snøhvit, vil blant annet bli kjøpt inn fra Kina, Japan og Korea. Gjennom å benytte Nordøstpassasjen vil slik frakt til Yamal kun ta rundt 14 dager, påpeker han.

Prisene avgjør – Vår assistanse til skip som velger å gå nordlig sjørute skjer i nært samarbeid med russiske myndigheter og selskapet Atomflot, som eier de russiske atomisbryterne, sier Hagen.

Han presiserer at det alltid vil være prisene på olje, gass og mineraler i Første malmlast verdensmarkedet som er utslags– Når vi vet at markedsverdien for givende for om Nordøstpassasjen et slikt skip er på over 200.000 dol- velges eller ikke.

ØKENDE INTERESSE: Lederen for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, merker en tydelig økt interesse for den nye bruken av Nordøstpassasjen – både fra nordnorske havnesjefer og fra nordnorsk næringsliv.

– Men det sier seg selv at denne sjøruten vil bli mer brukt, ettersom utvinning øker i alle de arktiske områdene. Fraktetiden fra nordområdene til Asia kan

Sikrere alternativ I 2010 åpnet russiske myndigheter for at også vestlige fartøyer kan benytte nordlig sjørute. Mens det var fire gjennomseilinger i 2010, så var det 34 slike seilinger i 2011. Sesongen for å gå gjennom passasjen strekker seg fra 1. juli til 1. november. Nordøstpassasjen framstår også som et sikrere alter-

nativ enn passasje gjennom Suezkanalen og ferd gjennom Adenbukta; hvor pirater de siste årene har blitt et stadig større problem. Mange fartøyer velger i dag å gå rundt Sør-Afrika – noe som gjør ferden til Asia enda lengre. – Det blir nok ikke noen eksplosiv vekst i trafikken gjennom Nordøstpassasjen. Istedet kan vi forvente jevn vekst i årene som kommer, mener Ulf Hagen. Foruten å tilrettelegge for skip som går gjennom Nordøstpassasjen driver også Tschudi Arctic Transit med oljeomlasting – som de siste årene har skjedd i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. Haugesundselskapet Knutsen OAS Shipping har fått tillatelse fra russiske myndigheter til å foreta den første skipningen av LNG gjennom Nordøstpassasjen, og dette vil ventelig skje til sommeren.


36

ARBEIDSKRAFT I NORDOMRÅDENE

Nr. 1 – 2012

Olje, gass og ny gruveindustri i folkefattige Finnmark:

– Arbeidskraft blir en kjempeutfordring Trine Rohde arbeider med å skaffe kvalifisert arbeidskraft til Sydvaranger Gruve – noe som innebærer betydelige utfordringer. – Næringsliv og politikere bør etter mitt syn ta et snarlig initiativ for å finne ut av hvordan man skal lykkes i å skaffe arbeidskraft til de store industriprosjektene som nå planlegges i Finnmark; både innen olje og gass og innen gruveindustri, sier hun. Geir Johansen

Trine Rohde er manager for HR (Human Resources) strategi og utvikling, samt pressekontakt, ved Sydvaranger Gruve AS. – Da det tidligere gruveselskapet AS Sydvaranger la ned driften i 1996 forsvant etter hvert også mange med gruvekompetanse fra lokalsamfunnet. Da Sydvaranger Gruve AS skulle starte ny gruvedrift i 2008 ble det derfor helt nødvendig å hente inn folk med slik kompetanse utenfra; både sørfra og fra Europa. Disse måtte pendle, og for å få det hele til å fungere innførte vi arbeidstidsordning med offshorerotasjon, sier hun. Arbeidsmiljøloven – Mange av de lokalt bosatte ansatte hadde, og har fremdeles, behov for opplæring. Dette medførte at det var mest hensiktsmessig at også de lokalt bosatte jobbet rotasjonsordning, såkalt offshoreordning. Innen Norsk Arbeidsmandsforbund og LO reagerte man imidlertid på arbeidstidsordningene som vi benyttet, og påpekte at dette var i strid med bestemmelsene i arbeidstidskapitlet i Arbeidsmiljøloven. Gruveselskapet fikk i fjor sommer i stand avtaler om midlertidige ordninger, slik at internoverføringen av nødvendig kompetanse kan fortsette. Alt i ett er vi fornøyd med den gode dialogen vi har hatt med Arbeidsmannsforbundet og LO, og vi vil fremover prøve ut kombinasjonsordninger hvor lokalt bosatte går femskiftordning, men hvor pendlerne fremdeles fortsetter i rotasjon, sier Trine Rohde.

mange av de samme fagfolkene – ny industriskapning og folkevekst blant annet ingeniører og geologer, her, påpeker Trine Rohde; som selv påpeker Trine Rohde. er født i Måsøy kommune og delvis vokst opp i Sør-Varanger. Geologer – Det viser seg at nesten alle som Arbeidstidordninger har utdannet seg innen geofag de Hun mener at sentrale myndighesiste 10-20 årene her i landet har ter, næringsliv og LO sammen bør valgt å ta arbeid innen petroleums- vurdere endringer i regelverket for industrien. Vi har måttet hente arbeidstidsordninger. inn geologer fra Sverige. Norsk – Her i landet ble mange lokalsamgruveindustri har blitt betydelig funn i tidligere tider bygd opp omnedbygd gjennom kring gruvedrift flere tiår – mens og annen indusdenne industrien tri. Sør-VaranVi er i for stor ger- samfunnet har reist seg og blitt stor i Nord-Sverige grad kommet i skyg- er ett eksempel. og Nord-Finland. gen av petroleumsGlobalt sett er Ut fra dette har vi næringen situasjonen i dag innen vår bransje slik at gruvene utvilsomt et arbeid for det meste å gjøre – med hensyn til å rekrut- ligger avsides til – og folk fraktes tere folk til gruveindustri igjen. Vi til gruveområdene for å arbeide er i for stor grad kommet i skyggen der, mens de bor andre steder. Ny av petroleumsnæringen, medgir industrivekst i Finnmark; med den Trine Rohde. høye kompetansen som moderne industriutbygging i dag har beKrav til bosted hov for, vil ikke være mulig uten – Men, like viktig som det er å re- utstrakt pendling – i hvert fall i en kruttere arbeidskraft er det å skaffe oppstart- og innkjøringsfase. Det stabil arbeidskraft. Unge folk med fordrer blant annet andre og mer høyere utdanning stiller krav til fleksible arbeidstidsordninger enn ARBEIDSKRAFT TIL FINNMARK: Finnmarkingen Trine Rohde arbeidet stedet de skal bosette seg på; det som dagens norske regelverk der med å skaffe arbeidskraft til Sydvaranger Gruve AS – og det byr det dreier seg om bolig, barneha- gir rom for. Samtidig er det vesentpå utfordringer; ikke minst i forhold til regelverket om arbeidstidsgetilbud – og ikke minst fritidstil- lig å stimulere til økt tilflytting og bestemmelser. Hun mener at næringsliv og politikere snarest bør ta initiativ for å finne ut av hvordan man skal skaffe arbeidskraft til ny bud og fleksibilitet i hverdagen. Vi jobbe parallelt med flere løsninger industriutbygging innen olje og gass og gruveindustri i Finnmark. må finne ut av hvordan forholdene på denne nesten gigantiske utforkan legges best mulig til rette for dringen vi står over for, sier Trine de resterende 32 prosent er bo- møtt på noen av utfordringene som å tilfredsstille disse kravene også i Rohde. satt i Norge forøvrig, i Norden og det innebærer å skulle starte opp Finnmark – om vi skal lykkes med i Europa. For to år siden var ca 50 med et nytt stort industriprosjekt prosent av de ansatte bosatt i Sør i Finnmark; et fylke med rundt Varanger kommune. Trine Rohde 73.000 innbyggere, som kun utsier at man har satt seg som mål at gjør rundt 1,5 prosent av landets 80 prosent av de ansatte skal være samlede befolkning. De finnmarkingene som tar høyere utdanning bosetter seg gjerne utenfor hjemfylket. Karakteristisk nok, fant vi Karakteristisk nok, fant vi kun kun noen få med ingeniørutdannelse eller annen høgskoleutdannoen få med ingeHovedkontor Skjervøy - Avd. Tromsø niørutdannelse eller nelse som var bosatt lokalt da ny gruvedrift startet opp. Etter hvert Tlf. 777 77 990 - Avd. Finnsnes annen høgskoleuthar flere fra utlandet med slik høydannelse som var firmapost@renholdsservice.as - Avd. Hammerfest ere utdannelse valgt å bosette seg i bosatt lokalt Sør Varanger, opplyser hun. www.renholdsservice.as - Avd. Alta bosatt lokalt innen 2014. Ca. 12 prosent av de ansatte ved Sydvaranger Gruve AS er kvinner – og Rohde sier det er ønskelig med større kvinneandel. De ansatte i gruveselskapet kommer fra 14 forskjellige nasjoner.

68 prosent fastboende I dag er 68 prosent av totalt 391 ansatte i gruveselskapet bosatt i Høyere utdanning Sør Varanger kommune – mens – Ved Sydvaranger Gruve AS har vi

Ny industriutbygging – Sydvaranger Gruve AS har kommet i gang. Men hvordan skal man lykkes i å skaffe arbeidskraft til den storstilte industriutbyggingen som nå planlegges i landets nordligste fylke? Det er gjort store funn av olje og gass. Det planlegges oppstart av nye gruver både i Kvalsund og i Bidjovagge. Det dreier seg om industrier som er avhengige av

Daglig renhold · Temporært renhold Vikartjenester · Engros


ARBEIDSKRAFT I NORDOMRÅDENE

Nr. 1 – 2012

37

Samarbeidsprosjekt for arbeidskraft mellom industristeder i nord:

Henter russiske ingeniører NHO i Finnmark har tatt initiativet til et prosjekt som går ut på å få russiske ingeniører til å arbeide i nordnorsk industri. – Å skaffe nok og kvalifisert arbeidskraft til stor industriutbygging i Nord-Norge vil bli en av de aller største utfordringene i tiden som kommer. Om vi kan hente arbeidskraft fra Russland vil det være en stor fordel, sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO Finnmark. Geir Johansen

Marit Helene Pedersen er godt kjent med de utfordringer som Sydvaranger Gruve har hatt med hensyn til å skaffe arbeidskraft (se sak side 34) . – Fra NHO sin side har vi sett problemet for lenge siden, og vi akter å gjøre noe med det. Vi har også påpekt at det snarest bør vurderes om den nåværende Arbeidsmiljøloven er tilpasset dagens behov for arbeidskraft; i ei tid da vi ser at

FRA RUSSLAND: – Om vi kan hente arbeidskraft fra Russland til den storstilte industriutbyggingen som nå planlegges i Nord-Norge, så vil det være en stor fordel, sier regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen.

Utdanning tilpasset næringslivet I et forprosjekt for det større prosjektet som nå er igangsatt gikk NHO ut og spurte 16 bedrifter innen petroleumsindustrien og mineralindustrien i landsdelen om hvilke behov for arbeidskraft som fins i dag. – Vi fikk da vite at det var behov for rundt 120 ingeniører og 300 operatører; det vil si folk med fagbrev av forskjellig slag. Det er nå av største viktighet at høgskoler og universiteter i landsdelen tilrettelegger undervisningen til næringslivets behov, og innen NHO arbeider vi for å motivere lærestedene til å gjøre dette, sier Marit Helene Pedersen.

Prosjekt Prosjektet som nå er iverksatt; for å forsøke å få russiske ingeniører til å arbeide i Nord-Norge, er finansiert av Landsdelsutvalget, LO og NHO, Barentssekretariatet, de tre fylkeskommunene i Nord-Norge, folk selv også foretrekker en form samt Sør Varanger, Hammerfest for fleksibilitet i arbeidstid som og Rana kommuner. Oljeselskadagens regelverk ikke gir rom for, per som opererer i nord, de store sier Marit Helen Pedersen. aktørene innen leverandørindus-

trien, samt selskaper som driver gruvedrift deltar i prosjektet – og både de tre industristedene Mo i Rana, Hammerfest og Kirkenes, samt andre steder, er aktuelle for utplassering av de russiske ingeniørene. Tilsammen er 16 bedrifter med i prosjektet. Gjensidig nytte Universitetene i Arkangelsk og Tromsø er også trukket inn i prosjektet. Russiske ingeniører er kjent for å være dyktige – og de har god kjennskap til de spesielle forholdene i Arktis. Gjennom å trekke dem inn i norske bedrifter vil de på sin side få opplæring i vestlige standarder for helse, miljø og sikkerhet, samt øvrige kunnskaper som de kan tilbakeføre til Russland. På denne måten vil utvekslingen bli til gjensidig nytte for de to landene, påpeker Marit Helene Pedersen. Det er Bedriftskompetanse i Tromsø som har den praktiske styringen av prosjektet, gjennom prosjektleder Olga Goldfein.

Finnmark som attraktivt – Nok arbeidskraft; og folk med de riktige kvalifikasjoner, vil være en nødvendighet for at storstilt industriutbygging skal kunne bli realitet i Finnmark, både innen gruveindustri og petroleumsnæringen. Derfor må vi arbeide på flere fronter i tiden som kommer – ikke minst med å framholde Finnmark som et attraktivt fylke å bo og arbeide i. Her må kommunene trekkes aktivt inn – da det jo er her det skal skapes tilbud og trivsel for folk, sier regiondirektøren. Gode eksempler Hun viser til at det fins positive eksempler: – Kimek i Kirkenes har jo gjennom mange år vist veien – med hensyn til å få godt kvalifisert russisk arbeidskraft hit til landet. Oljeselskapet North Energy i Alta har lyktes i å få mange unge som har tatt høyere utdanning til å flytte tilbake til hjemstedet Alta for å bruke sine evner her, påpeker Marit Helene Pedersen.

GJESTESKRIBENTEN

Annerledes landet Norge For 40 – 50 år siden var Norge ikke et «annerledes» land. Vi var et gjennomsnittsland i Europa hvor vår økonomi og velferd utviklet seg i takt med våre naboland. Inntekt, levealder og arbeidsledighet var som et gjennomsnitt av Europas befolkning. Siden 70 tallet har petroleumsnæringen vært et fundament i norsk økonomi. Den har brakt med seg vekst i så vel privat som offentlig sektor. Den har også vært sterkt bidragsytende i finansieringen av velferdsstaten. I 2012 er vi verdensmestre i levestandard, dette vil ikke fortsette uten at vi fortsetter å utvikle Norge. Det er derfor av stor betydning at vi framsnakker Norges viktigste næring, og er stolt av hva vi har fått til av verdiskaping i Norge fra olje og gass. Petroleumsnæringen vil være vår viktigste næring for framtiden.

Norges petroleumsressurser er i 2010. I revidert nasjonalbudsjett det norske folks eiendom og skal for 2011 vurderes de resterende komme hele samfunnet til gode. petroleumsressursene på den norske kontinentalsokkelen til å Forsiktige anslag viser at petro- utgjøre 4124 milliarder kroner. leumssektoren sysselsatte om lag Statens inntekter fra petroleums250.000 i 2010. Offentlige inntekter virksomheten overføres til et eget fra sektoren var på omkring 465 fond, Statens pensjonsfond – Utmilliarder kroner i følge en rapport land. I 2010 var overføringen til fra Menon Business Economics. dette fondet om lag 186 milliarder kroner. I disse dager er verdien av Statens inntekter i 2010 var totalt fondet 3400 milliarder kroner. på 1196 milliarder i , vil det altså si at omkring 40 prosent av Norges Statens pensjonsfond - Utland inntekter kan knyttes til petrole- ble etablert for å gi myndighetene umsvirksomhet større handlingsrom i den økonomiske politikken, ved fallende Gjennom mer enn 40 år har petro- oljepriser eller nedgang i fastleumsnæringen bidratt med hele landsøkonomien. Det skulle være 9000 milliarder kroner til Norge. en buffer for statsfinansene, i dag 21 % av den samlede verdiskapin- brukes kun deler av avkastningen gen i landet i 2010 ble skapt av pe- på fondet, ikke fondskapitalen i troleumsnæringene, det dobbelte seg selv. Dermed vil fondet også av verdiskapingen i landindustrien, komme fremtidige generasjoner og femten ganger så mye som i til gode. Om noen år vil avkastprimærnæringene. ningen utgjøre så mye at om lag 15-20 % av velferdsstaten Norge Statens inntekter fra petroleums- kan finansieres av avkastningen sektoren utgjorde om lag en fire- på oljefondet. del av de samlede statsinntektene

Til sammenligning har den amerikanske delstaten Alaska valgt sin egen oljefond løsning, her deles avkastningen ut til eierne. Hver innbygger mottar en årlig sjekk som de kan bruke på det de ønsker. Når vi i Norge har valgt å bygge opp et fond i offentlig regi, må det sees i sammenheng med at vi har Gjesteskribenten Kjell Giæver er valgt å satse på en god og velutvi- prosjektleder i leverandørnettklet offentlig velferd, og i tillegg verket Petro Arctic. Nettverket 380 medlemsbehar betydelige pensjonsforpliktel- organiserer drifter i nord. Han leder flere ser gjennom Folketrygden. Vårt sentrale prosjekter i nord knythelsetilbud er godt utbygd i alle tet til næringsutvikling innen petroleum. Petro Arctic er Nordlandets 430 kommuner. Dette vises norges ledende petronettverk, og blant annet gjennom at Norge er i er leverandørnettverk for Statoil og Eni sine felt i nord, Snøhvit, verdenstoppen når det gjelder an- Norne, Luva, Goliat og Marulk. tall pasienter som overlever kreft. I Kjell har også i mange år hatt ansvaret for Petro Arctic sin akFN Human Development Report tivitet i Russland. 2011 som måler hvilket land som har best levestandard innen helse, utdanning og personlig økonomi kombinasjon av en robust offentlig er Norge på 1 plass av 187 land. sektor, og private arbeidsplasser bidrar til et sterkt arbeidsmarked Helse og utdanning er i Norge og stimulerer til fremtidstro og offentlige tjenester som finansi- optimisme. Petroleumsnæringen eres gjennom inntekter til staten, er Norges største private næring. samt skatter og avgifter. En god personlig økonomi er en følge Offentlig sektor i Norge gir av at innbyggerne har arbeid. En arbeid til om lag 800 000


38

GJESTESKRIBENTEN

Nr. 1 – 2012

Annerledes landet Norge – forts. fra forrige side... personer. Prosentvis er det over dobbelt så mange som i gjennomsnitt i OECD landene. Beregningene viser at det i 2030 vil jobbe drøyt én million arbeidstagere i offentlig sektor - nær 200 000 flere enn i dag. I Nordland fylke jobber 45 % av de sysselsatte i offentlig sektor. Det er i Nord-Norge at andelen offentlig ansatte er høyest i landet.

av kull, olje og gass er den største kilden til utslipp av klimagasser. Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at verdens energietterspørsel vil øke med over 50 % frem til 2030 og at fossilt brensel i 2030 vil dekke over 80 % av det globale energibehovet. Vi må derfor tenke som Ole Brum – Ja takk begge deler.

I følge SSB kjøpte offentlig sektor i Norge varer og tjenester for 380 milliarder kroner i 2010, drøye 15 % av BNP. Store deler av Europa opplever i disse dager sterk økonomisk uro, økt arbeidsledighet og press på velferdsordninger som sykepenger og pensjoner. Norge er annerledes landet. Gjennom vår forvaltningsmodell av nasjonens petroleumsressurser har vi skapt et av verdens rikeste land, og et av verdens beste land å bo i.

Norge er ett av foregangslandene når det gjelder å fremme fangst og lagring av CO2 som klimatiltak internasjonalt.

Vi har den laveste arbeidsledigheten i Europa, med våre 3 % ledige. Til sammenligning er det ca 10 % ledighet i gjennomsnitt i EU-landene. Land som Spania og Hellas har ledighet på over 20 %. Ungdomsledigheten i EU (U25) er på over 22 %. I Norge er vi så heldige at det er mulig å skaffe seg en høyere utdanning i nærheten av der man bor. Dette gjelder i alle landets 19 fylker fra Finnmark i nord til Agder i sør. En ny rangering fra Higher Education Strategy Associates (HESA), fra 2010, viser at Norge er blant de landene i verden som har best tilgjengelighet til høyere utdanning. Bare Finland fra jordbruket til dagens forvaltkommer enda bedre ut. ning av velferdsstaten, gjelder det Infrastruktur er avgjørende for at at man høster som man sår. Funhele landet skal tas i bruk. Vi bru- net av Skrugard i Barentshavet er ker mellom 15 – 20 % av BNP hvert et annet godt eksempel på en slik år på å utvikle fastlands Norge. måte å tenke på. Statoil har lett i Uansett hvor du bor i landet, kan Barentshavet i nesten 20 år, og bodu komme deg til London eller ret 90 brønner. Snøhvit fant man i New York i løpet av få timer. Bare 1984, og det Italienske oljeselskapet i Nord-Norge er det 27 flyplasser, ENI fant Goliat i 2000. Snøhvit tok og i Finnmark hvor det bor 70 000 23 år fra funn til drift, og Goliat innbygger er det 11 flyplasser, hvor vil være i drift fra 2013/14 altså 14 år etter funn. Det tar lang tid fra alle har flere daglige avganger. funn til inntektene strømmer inn Nærheten til de verdifulle petrole- i statskassen. umsressursene har gitt oss i Norge store muligheter. Vi er verdens- Det forventes at oljereservene på ledende på offshoreteknologi og norsk sokkel reduseres kraftig utvikler stadige ny metoder og fra 2022, og gjennom dette innforståelse av geologien, slik at vi tektene til staten som er med på gjennom nye funn kan øke verdien å finansiere vår velferd. Tilgang på vår felles petroleumsformue. på nye leteområder er viktig for å opprettholde produksjonen fra I 2011 ble det gjort et stort olje- norsk sokkel. I Nord-Norge gjelder funn i Nordsjøen hvor det ble på- det spesielt områdene Lofoten & vist enorme mengder olje. Dette Vesterålen, samt Barentshavet sør. feltet har fått navn etter politikeren og parlamentarismens far Globalt er det et økende behov Johan Sverdrup. Sverdrup kom for energi, dette behovet kommer fra en jordbruksfamilie, og som bare til å øke mer og mer etter som

FNs klimapanel har i spesialrapporten Special Report on Carbon dioxide Capture and Storage (IPCC 2005) vurdert at lagring av CO2, kan utgjøre opptil halvparten av utslippskuttene i dette hundreåret. Teknologi for fangst og lagring av CO2 er på et tidlig utviklingsstadium. Teknologien er svært dyr, og det er mye usikkerhet omkring kostnader og drift av fangst og lagring.

Illustrasjon: Viggo Danielsen

verdens befolkning både øker og oppnår høyere velstand. Det er fortsatt slik at over 1,5 milliarder mennesker i dag ikke har tilgang til energi, og ytterligere 1 milliarder lager sin mat over bålet slik vi i Norge gjorde for over 2000 år siden. Olje og gass vil være en vesentlig del av energimiksen i mange ti-år fremover. Produksjonen av olje og gass i Norge er blant den reneste i verden. Norge eksporter sjømat for 50 milliarder hvert år, det er altså en betydelig næring. Sameksistens vil derfor være helt avgjørende for at disse næringene skal kunne drive sin aktivitet i de samme havområdene. I desember 2011 ble norsk sjømatnæring og petroleumsnæringen enige om å etablere et eget topplederforum, som har fått navnet “Ett hav” Forumet skal bidra til et lavere konfliktnivå og økt verdiskaping for begge næringene på hele norsk sokkel.

Økt petroleumsaktivitet innebærer isolert sett økt risiko for ulykker og forurensing. Norge er en pådriver i utviklingen av nasjonale og internasjonale regler, bransjestandarder, kunnskapsutvikling og informasjonsdeling som bidrar til redusert risiko både for ulykker og forurensing. Norsk oljevernberedskap regnes for å være verdensledende på både utstyr og kompetanse. Mangeårig satsing på høy grad av beredskap, samtrening mellom operatørene på norsk sokkel og nasjonale og regionale myndigheter har gitt resultater, og et godt renomme på verdensbasis. I Finnmark er bruk av fiskebåter innen oljevernberedskap en nyvinning. Om lag 30 fiskebåteiere skal i løpet av 2011 og 2012 innlemmes i en permanent beredskapsorganisasjon i Finnmark. Dette vil bli et viktig bidrag til ytterligere å styrke oljevernberedskapen i nord. Menneskeskapte klimaendringer er en av våre største utfordringer. Kraftproduksjon og annen bruk

Norge har lang erfaring med lagring av CO2 i geologiske strukturer under havbunnen. Siden 1996 er en million tonn CO2 per år blitt skilt ut fra gassproduksjonen på Sleipner Vest i Nordsjøen og lagret i Utsira, en geologisk formasjon 1000 meter under havbunnen. På Snøhvitfeltet på Melkøya er det kapasitet til å skille ut og lagre 700 000 tonn CO2 i et reservoar 2 600 meter under havbunnen. Pioneren Jens Evensen var nok en av de få som på 60-tallet ante hvilke muligheter og rikdom som våre naturressurser kunne gi oss, og våre etterkommere i framtidige generasjoner. Han dro i 1947 til USA for videre utdannelse, og begynte på Harvard, et internasjonalt miljø der han ble kjent med personer fra oljebransjen. Dette tente Evensens interesse for oljeforekomster og hans overbevisning om at disse rikdommene måtte sikres for å komme folket og senere generasjoner til gode. I 2012 er Norge blitt verdens beste land å bo i. Når vi nå ser at petroleumsvirksomheten akselerer i omfang i Nord-Norge skaper det nye muligheter, både for næringslivet og landsdelen. Samarbeid, kunnskapsutvikling og evne til å gripe mulighetene er alle sentrale faktorer i forhold til å skape regionale ringvirkninger av petroleumsvirksomheten i Nord-Norge.


DET NORSKE OLJEEVENTYRET FORTSETTER I NORD Det norske var med på det store funnet på Sverdrup, det tredje største funnet noensinne på norsk sokkel. Vi var også med på det viktige funnet på Norvarg i Barentshavet. I løpet av fjoråret ble våre petroleumsressurser tredoblet. Det norske står nå foran utbygging av Jette, vår første utbygging som operatør. Nylig fikk vi oppfylt vårt ønske om operatørskap i Barentshavet. Fra vårt kontor i Harstad skal mulighetene på Caurus utforskes videre.

Det norske oljeeventyret skal fortsette i nord.

w w w . d e t n o r . n o


40

«OLJEMYGGENE»

Nr. 1 – 2012

Krafttap kan gi nord Megatapene til Troms Kraft kan bli en katalysator for en fusjon mellom North Energy og Front Exploration. Det mener oljeanalytiker Halvor Strand Nygård i Enskilda. Geir Bjørn nilsen

22. november 2011 sendte Troms Kraft ut en melding om at det er avdekket vesentlige feil i regnskapet til datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige. Omfanget er usikkert, men det kan være på 1,8 milliarder svenske kroner. Troms Kraft eies 60 prosent av Troms fylkeskommune og 40 prosent av Tromsø kommune. Troms Kraft eier 45 prosent av Front Exploration. Sparebanken Nord-Norge eier 46 prosent. De økonomiske utfordringene i Troms Kraft kan tvinge selskapet til å selge eierdeler. En viktig eierdel er aksjeposten i Front Exploration, som har tapt store summer de siste årene.

Denne situasjonen gjør at analytiker Halvor Strand Nygård i Enskilda tenker i bane av en nordnorsk oljefusjon. – En fusjon mellom Front Exploration og North Energy kan være en mulighet. En av de største eierne av Front, Troms Kraft, har finansielle problemer og kan ha et ønske om å komme seg ut (på grunn av urolighetene i Sverige, vår merknad. Red). Ulempen med en fusjon mellom disse to selskapene er at de har en del sammenfallende eierandeler i de samme lisensene og enheten får dermed økt eksponering og høyere lisenskostnader i mer konsentrert del av porteføljen, sier Halvor Strand Nygård. Han sier at sannsynligheten for en nordnorsk oljefusjon har falt betydelig etter at North Energy hentet penger i februar og solgte gassfunnet Fogelberg. KRISE KAN GI FUSJON: Krisen i Troms Kraft kan føre til at North Energy og Front Exploration slår seg – North er nå fullfinansiert i 2012 sammen, mener Enskilda-analytiker Halvor Strand Nygård. Bildene viser fra venstre Tromskraft-sjef og noe inn i 2013, sier Strand Ny- Oddbjørn Schei, North-sjef Erik Karlstrøm og Front-sjef Yngve Vassmyr gård.

NæringsRapport er Nord-Norges eneste næringslivstidskrift. Vi har 20.000 lesere og sammenhengende drift siden 1989.

Vi søker

Markedskonsulent Arbeidsoppgaver • Salg av annonser til bedriftsmarked og offentlig sektor • Budsjett og resultatansvar • Markedsovervåking og planlegging

Egenskaper • Trives med salgsarbeid og kundekontakt • Ønske å nå resultat gjennom fornøyde kunder • Sterk på presentasjon og kommunikasjon • Fordel med erfaring fra annonsesalg Vi tilbyr interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, spennende portefølje og god lønn. Som salgsstøtte får du Synovates fagpresseundersøkelse med eget filter for Nord Norge. Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til ansvarlig redaktør, Leiv Berg på tlf. 917 37 089 Søknadsfrist: Senest innen 25.04.2012. Søknad sendes: leiv@nrapp.no - eller til: NæringsRapport AS Postboks 1166, 9262 Tromsø

www.nrapp.no

kroner. I 2010 var underskuddet (etter skatt) på nesten minus 63 millioner kroner. Nettoendringene i kontanter og kontantekvivalenter var i fjor negativ med 51,8 millioFor hele 2011 melder North Energy ner kroner. Ved årets slutt hadde om et samlet underskudd etter North Energy 86 millioner i konskatt på minus 110 millioner kro- tanter. ner. Driften endte med et underskudd på 458 millioner kroner. Før Analytikerkorpset ved Oslo Børs skatt var resultatet minus 471,8 er positive til North Energy, men millioner kroner, men skattere- tar kursmålene kraftig ned ved innfusjonen på 361 millioner kroner gangen til 2012. Årsaken til dette gjør at underskuddet etter skatt er at North trykker flere aksjer. Staten refunderer 78 prosent av «bare» blir på minus 110 millioner Dermed må aksjen vurderes på GHagen kontorspar_Layout 1 26.01.10 08.41 Side 1 nytt etter «utvanning». Store penger Oljeindustrien handler om penger. Store penger. For å kunne bore hull, må selskapene ha masse kontanter. Problemet med «oljemyggene» generelt og de to nordnorske selskapene spesielt, er at den negative kontantstrømmen er svært høg. I fjerde kvartal tapte North Energy drøyt 49 millioner kroner etter skatt. Før skatt var underskuddet på nesten 232 millioner kroner.

alle kostnadene selskapene har ved å lete etter olje. Derfor fikk North Energy en skatteinntekt i kvartalet på 182,4 millioner kroner.

Din leverandør av: • Kontorrekvisita 0, • Datarekvisita • Kontormøbler • Kontormaskiner 0, • Tørk/toa.

North Energy har ordnet seg med penger. Front kommer til å trenge penger etter to «bomskudd» i 2011 og 380 millioner kroner i netto underskudd de fem siste år, eks. 2011. Andre kvartal Børsnoterte North Energy har pengene klar for 2012. 10. februar ble det kjent at North Energy hadde hentet 150 millioner kroner i en rettet emisjon (brutto). Senere i år skal det holdes en «reparasjonsemisjon» på 10-15 millioner kroner, som vil være rettet mot de aksjonærer som ikke deltok på emisjonen i februar. Dette fordi at alle eierne skal kunne opprettholde sin eierandel, om de ønsker det. 13. februar ble det varslet at North Energy hadde solgt gassfunnet Fo-


Nr. 1 – 2012

dnorsk oljefusjon

41

GASSRØRTILKNYTNING I FREMTIDEN? På bildet ser vi riggen «West Phoenix» i aksjon på Norvarg-feltet i Barentshavet. Total er operatør med 40 %, Rocksource, Det norske og North har 20 % hver. 1. avgrensningsbrønn er ventet å komme tidlig i 2013. Erik Karlstrøm i North antyder at det må bores fire avgrensningsbrønner på Norvarg for å få bekreftet hvor stort funnet er. Foreløpige anslag fra Norths side er at feltet inneholder 40 milliarder kubikkmeter gass i ett medium perspektiv. Foto: www.seadrill.com

gelberg (funnet i 2010) til Centrica Resources (Norge) for 70 millioner kroner. Salget ga en regnskapsmessig gevinst på 45 millioner kroner. I tillegg ble det varslet at selskapet hadde økt sine lånefasiliterer fra 760 til 950 millioner kroner, som altså ga en økt ramme med 190 millioner kroner.

30

North får refundert 78 prosent av sine letekostnader i 2012 først i desember 2013. Banken bygger «bro» for 90-95 prosent av denne refusjonen. Dermed er North Energy godt rustet til å møte boringene i 2012. Verken emisjonen eller salget av Fogelberg kom som en overraskelse på analytikerkorpset i Oslo.

Oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities sier til Næringsrapport at han har kjøpsanbefaling på North Energy. – Kursmålet er 22 kroner etter fjerde kvartals oppdatering. Han peker på at North – gjennom salget av Fogelberg-funnet og en emisjon på 150 millioner kroner – er

Børsutviklingen for North Energy fra 24.02.2011 frem til 23.02.2012

fullfinansiert for 2012. Yggeseth mener at det ennå ut stor usikkerhet om Nordvarg-funnet. – Det må bevises at det er en større ressurs, sier han.

lagt fram, sa konsernsjef Erik Karlstrøm i North til investorene ved Oslo Børs at det kanskje må bores fire avgrensningsbrønner på Nordvarg. Av de øvrige North-prospektene, I 2013 skal det bores en avgrens- fremhever Yggeseth Storebjørn ningsbrønn på Nordvarg. Da (PL 450), hvor North kjøpte 15 regnskapet for fjerde kvartal ble prosent i juli. Selskapet meldte i Q3-rapporten at de hadde «stor tro på funn og snarlig utbygging».

25 20 15 10 5

24.02.11

23.02.12

Analytiker Carl Christian Backe i R.S. PlatouMarkets sier til Næringsrapport at salget av Fogelberg var ventet. – Det var åpenbart at North trengte mer penger, sier R.S. PlatouMarkets-analytikeren. Han har et kursmål på 18 kroner for North. I 2012 skal North Energy bore hull i sør sammen med andre samarbeidspartnere. Det mest interessante hullet blir det som skal bores ved «Storebjørn», en struktur som ligger noen kilometer fra Tambar- og Ula-feltet. Det


42

«OLJEMYGGENE»

norske sitter i førersetet i lisensen med 60 prosent. North har 15 prosent. «Kakelborg» ved Snorre- og Statfjord-feltet, «Skagen» ved Ula- og Gyda-feltet samt «Jette» ved Norne-feltet er de andre sikre boringene i 2012. Den første avgrensningsbrønnen til Nordvarg kommer trolig ikke før i 2013.

Nr. 1 – 2012

nedene. Kursen har steget med 30 prosent. Aksjen omsettes for tiden (slutten av februar 2012) på nivå rundt 11 kroner. Tett før jul nådde kursen «all time low» med syv kroner. Energiindeksen ved Oslo Børs har steget med 20 prosent de tre siste måneder. Det samme har hovedindeksen.

Eierne Næringsrapport snakket med North Energy-direktør Erik Karlstrøm i januar om behovet for mer penger. Vi konfronterte han da med at analytikerne mente at salg (av Fogelberg), fusjon, emisjon og låneopptak var mulighetene for North i 2012. Kort tid etterpå annonserte Karlstrøm emisjon og salg. North-direktøren avviste at det var aktuelt å låne penger for å drive selskapet videre. Karlstrøm uttalte seg ikke negativt om en mulig fusjon med Front, men kommenterte heller ikke spørsmålet direkte: – Front og North har jobbet sammen på flere felt. Det er mange dyktige ansatte i selskapet, sa Karlstrøm til Næringsrapport i januar Aksjekursen til North Energy har før han hentet inn ny kapital. utviklet seg positivt de tre siste måKursen Enskilda-analytiker Halvor Strand Nygård har et kursmål på 22 kroner, ned fra 35 kroner etter at regnskapet for tredje kvartal ble kjent. Årsaken til at kursmålet tas ned, er utvanningseffekten av emisjonen. Strand Nygård har også gjort nedjusteringer av verdiene som følge av resultatene på Zappfe og Fogelberg, sier han til Næringsrapport. – 2012 blir et veldig avgjørende år for North Energy. De små leteselskapene lever med sine funn, sier Enskilda-analytiker Halvor Strand Nygård. – Det første resultatet får vi allerede i mars/april. Da kommer resultatet fra Storebjørn-boringen, sier Enskilda-analytikeren.

Storspiller inn i North North Energys største aksjonær har nære bånd til det republikanske partiet i USA. Geir Bjørn nilsen

Det amerikanske hedgefondet Elliot Management «dukket opp» som den største aksjonæren i North Energy 27. februar i år. Elliot Mangement står oppført med 2,356 millioner aksjer i North Energy. Samtidig dukket Praxient Panther og 406 Blackwell opp som store aksjonærer hos «oljemyggen» fra Alta. Aksjene som disse selskapene har overtatt, har stått på såkalte nominee-konti hos henholdsvis Euroclear Bank, Bank of New York og aksjegiganten Goldman Sachs. En nominee-konto vil si at institusjonen ikke selv eier aksjene på kontoen.

fond, som ifølge New York Times hadde en forvaltningskapital på 17 milliarder amerikanske dollar i 2010. Hedgefond karakteriseres ved at de har en friere investeringsprofil enn aksjefond. Selskap kan blant annet gå «short» i aksjer. Det vil si selge aksjer de ikke eier. De kan også investere i råvarer. Hedgefondene har meget høye krav til avkastning på sine investeringer fordi fondene tar betydelig større risiko enn aksjefond.

flere millioner amerikanske dollar. Elliot har gitt investorene en avkastning på drøyt 14 prosent per år over tid, ifølge en artikkel på Wikipedia. New York Times måtte for øvrig presisere sin artikkel i 2010. Avisen måtte understreke at det var Singer som var bidragsyter, ikke Elliot-fondet.

Elliot Management Corporation er den største aksjonæren i Elliot-fondet ble etablert av Paul North Energy med en eierandel Singer. Singer er kjent som en av på 9,34 prosent. de sterkeste støttespillerne til det republikanske partiet i USA. Han Praxient Partner er også et USAhar blant annet samlet inn pen- basert fond. Selskapet eier 3,07 ger for størrelser som Georg W. prosent i North Energy. 406 Bush og borgermesteren i New Blackwell – også det et USAYork, Rudolph W. Giuliani, da han basert selskap – er 1,9 prosent forsøkte å bli presidentkantdidat. av North Energy. Det betyr at Også andre i ledelsen til Elliot skal tett under 15 prosent av aksjene – ifølge en artikkel i New York i North Energy har skiftet eier. Times (august, 2010) være store Hva er så Elliot Management? bidragsytere til det republikanske Jo, det er et amerikanske hedge- partiet. Vi snakker om beløp på

North Energy og Front Exploration Tall i mill kr

Resultat før skatt 2008

Front

2009

-368

Welcome to our sealing world

2010

-418

-155

Samlet

www.eagleburgmann.com

-941

North

-143

-208

-284

-635

Samlet

-511

-626

-439

-1576

Resultat etter skatt 2008

2009

2010

Samlet

Front

-95,4

-185

-93,4

-373,8

North

-39,2

-64,4

-62,9

-166,5

Samlet

-134,6

-249,4

-156,3

-540,3

Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Instituttet har en viktig rolle som kompetanseleverandør for arbeidslivet i regionen, og i nært samarbeid utvikler og skreddersyr vi relevante etter- og videreutdanninger. Denne våren har vi følgende

Videreutdanninger og kurs 2012 Kurs

Uke

Dato

Påmelding;

ECDIS/AIS

Uke 9

27.02-01.03

postmottak@iis.uit.no

Hurtigbåt

uke 11

12.03-16.03

postmottak@iis.uit.no

ECDIS/AIS

uke 17

23.04-26.04

postmottak@iis.uit.no

MAK operasjon av skip

uke 19/20

10.05-14.05

postmottak@iis.uit.no

ECDIS/AIS

uke 21

21.05-25.05

postmottak@iis.uit.no

Høsten 2012 - fastsatte kurs Granskningsmetodikk

uke36/39/42

3 dg samlinger postmottak@iis.uit.no

Maritim Ledelse

Uke 38

17.09-21.09

postmottak@iis.uit.no

(MAK) Operasjon av skip i Arktis Kursperiode: 10. - 14. mai 2012 Oppstart torsdag 10. mai kl. 0900 – Longyearbyen/Svalbard. «Operasjon av skip i Arktis» foregår på tokt med et isforsterket fartøy i farvannene rundt Svalbard. Studiet gir 10 studiepoeng etter bestått hjemmeeksamen.

DiamondFaces

®

... the ultimate performance boost for your

DiamondFaces , the world’s hardest coating, takes the performance of your mechanical seals into a whole new dimension. Unparalleled wear protection and an ultra-low coefficient of friction ensure maximum service life and enhanced safety for your pumps and mixers. Ask your EagleBurgmann consultant or visit us at www.diamondfaces.com. ®

mechanical seals. EagleBurgmann Norway AS P.O. Box 143, Industriveien 25 D N-2021 Skedsmokorset Phone +47/ 64 / 8375 50 Telefax +47/ 64 / 8375 75

Kursavgift kr. 18000 + reise/opphold. Søknadsfrist 15.april For mer informasjon; www.uit.no/iis eller kontakt ansvarlig for ekstern virksomhet Kristine Lind-Olsen, 77 66 03 55.

071203DF_Anz_Norwegen.indd 1

19.12.2007 10:36:31 Uhr


V&M

Nr. 1 – 2012

43

Regner med omsetning på 40 millioner kroner på Skarvskipet i år:

Økte oppdrag for Helgeland V&M FLERE OPPDRAG ENN BEREGNET: Helgeland V & M har fått langt flere oppdrag enn først beregnet på Skarvskipet. Fungerende daglig leder for Helgeland V & M, Halvard Lie, er glad for at BP Norge har valgt medlemsbedriftene i Helgeland V & M – også til å utføre forberedende arbeid ombord i skipet. Vi ser fra venstre Halvard Lie sammen med Christin Walen Strand og Yngve Almås Larsen. Strand og Larsen er nylig «hjemkommet» til Sandnessjøen og arbeider i Sandnessjøen Engineering.

BP Norge har valgt å overlate en god del arbeid i tilknytning til Skarvskipet; i forberedelsesfasen før skipet settes i produksjon, til Helgeland Vedlikehold & Modifikasjon AS. – Dette resulterer i betydelig økte oppdrag for medlemsbedriftene våre i 2012 – og det viser i praksis hvor viktig det er å benytte seg av lokale leverandører, sier fungerende daglig leder for Helgeland V & M, Halvard Lie. Geir Johansen

I fjor fikk Helgeland V & M kontrakt av BP Norge for vedlikehold og modifikasjon av Skarvskipet, som ankom feltet i august i fjor. Produksjonsskipet er 300 meter langt og 50 meter bredt. Skipet kan produsere 15 millioner kubikkmeter med gass og 80.000 fat olje pr. dag, og det har en lagringskapasitet på 875.000 fat olje. Etter planene skal produksjonen ombord i skipet komme igang til sommeren. Helgeland V & M BP Norge, som er operatør for Skarv-feltet, oppfordret bedrifter på Helgeland om å gå sammen for å prøve å nå oppnå kontrakt for vedlikehold og modifikasjon, og arbeidet med å få etablert Helgeland V & M kom igang i 2007.

Selskapet er et selvstendig aksjeselskap, hvor ni bedrifter på Helgeland har gått inn med aksjekapital. Miras AS og investeringsselskapet Onshore Group North AS har sittet med 49 prosent av aksjene i selskapet, mens resten er fordelt på de øvrige medlemsbedriftene. Selskapet har på Skarv-kontrakten samarbeid med Aker Solutions og CAN for å kunne nyttiggjøre seg kompetanse og ressurser derfra. Sandnessjøen Aker Solutions har kjøpt opp selskapet Sandnessjøen Engineering, som Halvard Lie er daglig leder for. – Det er en stor fordel at Aker Solutions gjennom dette oppkjøpet nå også er etablert i Sandnessjøen. Det utgjør en ytterligere styrking av det leverandørmiljøet for olje og gass som er her fra før. Vi merker nå helt klart hvordan Sandnessjøen stadig sterkere preges av petroleumsaktiviteten utenfor kysten. På det nye baseområdet på Horvnes kommer det nye bedriftsetableringer i et tempo som vi aldri har sett før her, sier Halvard Lie. Forberedende arbeid Lie sier seg svært tilfreds med at BP Norge; gjennom en såkalt «hookup»- avtale, har valgt å benytte nettopp Helgeland V & M til å utføre forberedende arbeid – til den produksjonen som skal igangsettes på Skarvskipet. – Våre medlemsbedrifter har utført

tjenester over et vidt spekter fra høsten 2011. Vi regner med at våre medlemsbedrifter vil levere varer og tjenester for minst 40 millioner kroner til sammen for Skarvskipet i løpet av inneværende år – og det er betydelig mer enn hva som var beregnet ut fra den opprinnelige V & M-kontrakten , opplyser Lie.

egnet til å ta slike oppdrag også i forbindelse med andre utbygginger. Det neste prosjektet som framstår som aktuelt for oss er Luva-utbyggingen. Vi akter å bli en viktig nordnorsk aktør innen den økte petroleumsaktiviteten som utvilsomt nå kommer i nord, sier Haklvard Lie.

Viktig med lokale leverandører Selve kontrakten innebærer at Helgeland V & M skal levere for rundt 20 millioner kroner årlig innen vedlikehold og modifikasjon – foreløpig i en periode på 3 + 2 år. Helgeland V & M er det første nordnorske selskapet som har oppnådd full kontakt for vedlikehold med et oljeselskap som er operatør på norsk sokkel. – Vi er svært godt fornøyd med det samarbeidet vi har hatt med BP Norge hele veien. At BP Norge valgte oss for også å drive forberedelsesarbeid på produksjonsskipet viser at man ser fordelene med å benytte seg av lokale leverandører. Dette tegner godt for framtida, sier Halvard Lie.

Bedriftene Bedriftene som er med i Helgeland V & M er Slipen Mekaniske AS, Ruukki Construction Norge AS, Svetek AS, Sinus AS, CAN

Klare for andre utbygginger Han sier at hans klare inntrykk er at også lederne for medlemsbedriftene i Helgeland V & M er tilfredse med det man hittil har oppnådd. – Gjennom det samarbeidet vi har inngått, og de praktiske oppgaver vi nå løser, så viser vi at vi er vel

Alsten AS, Inspecta AS, Onshore Group North AS, Sandnessjøen Engineering AS og Miras AS. Miras AS er forøvrig gått konkurs, men Helgeland V & M er i dialog med ny enhet, Miras M & M, om videreføring av kontrakt med Miras AS

ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent som en av Verdens største leverandører av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca 10 000 tonn på lager av anker og kjetting, nytt og brukt.

Tel: 56 32 68 50

E-post: sales@sotra.net

Fax: 56 32 68 60

Web:

www.sotra.net

ROTTERDAM SHANGHAI BERGEN ABERDEEN NANTONG

Vindenes, 5363 Ågotnes


44

BOKANMELDELSE

nr. 1 – 2012

Boka «Hvor går Nord-Norge»:

Tittelen lurer deg ! meldinger ynder å kalle den kalde Innholdet i boken avslører en stor provins her oppe mot grensen til tro på politisk styring som virkeRussland og Nordpolen middel for utviklingsarbeid. Foruten ren teori hvor uttrykket«stedet» er gitt 50 sider av TORMOD med teoretisk omtale inneholder SELJEVOLL boken mange historiefortellinger om ulike steders historiske utvikOrkana Akademisk forlag ling. I tillegg til det er den samiske som utgiver, forfatterne er dimensjon gitt en betydelig plass, fremtredende professorer mye større enn den fortjener.

ved Universitetet i Tromsø sammen med andre innsiktsfulle og finansiert av Sparebanken Nord Norge i vakker innbinding mellom stive blanke permer.

Dette er vel tenkt å være fasiten til en fremtid i nord hvor du kan hente viten fra side til side for å skape en bedre landsdel.

Som alle andre steder er landsdelens produksjonsstruktur bygget opp rundt tilgjengelige ressurser ivaretatt av mennesker med kunnskaper tilpasset sin tid. Fra starten var det jakt, fiske og landbruk som var leveveien. Utnyttingen var basert på spartanske og enkle metoder som over generasjoner er utviklet til dagens kunnskapsnivå. Det hele kjennetegnes med at kunnskap er bygget stein på stein til en omfattende innsikt i avansert utnytting av naturens ressurser.

I små skrift staver du deg fram, etter hvert skuffet og forbannet, på leting etter en nøkkel du trodde disse intelligente menneskene kunne frembringe for en bedre fremtid under den arktiske him- Etter hvert har avanserte næringer basert på datateknologi fått et visst melhvelvingen. innpass i landsdelen uten at de hitJa, vel, sikkert tidsriktig, men langt til har blitt tunge og dominerende. fra det virkelige faktiske og praktiske fundament, for en landsdel i forandring, slik som forfatterne selv uttrykker det i innledningen, der det står: «Regionale forutsetninger for vekst og utvikling i Nord-Norge».

Slik har også utviklingen i kunnskaper medført at oljeleting kan finne sted, og at olje kan utvinnes med avanserte produksjonsmetoder. Det er altså bygging av kunnskap sammen med tilgjengelige ressurser som legger grunnlaget for næringsutvikling i pakt med behovene i markedet.

Og, sikkert teoretisk vel fundert, men hvor ligger nytten i denne boken for de som skal bygge fremtiden i nord eller i – nordområdene Energi Nord ann_Energi nord as 26.01.10 08.19 Side 1 – som regjeringen i sine stortings-

Vi har levert utstyr og tjenester til prosjekter i Troms og Finnmark, og til Snøhvit på Melkøya. Kontakt oss for behovsløsninger og tilbud.

T O TA L L E V R A N D Ø R I N N E N E R G I L Ø S N I N G E R * * * V V S * * * E N E R G I * * * K L I M A * * * S E RV I C E * * * Postboks 43, 9615 Hammerfest Tlf: 78 41 89 00 - Faks: 78 41 89 01 E-post: post@energinord.no - www.energinord.no

Markedet som styrende for utviklingen er nesten fraværende i bokens beskrivelse. Det er for så vidt i tråd med alt vi har drevet med i Nord Norge siden den andre verdenskrig. Hvilken innflytelse for næringsutvikling har for eksempel Distriktenes Utbyggingsfond , videreføringen Statens Nærings-og Distriktutviklingsbank, og nåværende Innovasjon Norge hatt for distrikts-Norge og Nord-Norge spesielt? Har dette instrumentet bidratt til verdiskaping og lønnsom næringsvirksomhet i Nord-Norge, eller er det formålet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret som har vært det viktigste? Om det siste skulle være tilfelle har man i alle fall ikke lykkes med redskapen. Har forfatterne ikke skjønt at dette er viktig stoff å ha med i en bok som har tittelen «Hvor går Nord-Norge»? Og som skal være ett resultat av forskningsprosjektet «Regionale forutsetninger for vekst og utvikling i Nord-Norge»? Planøkonomien har hatt en stor innflytelse på den økonomiske utvikling. Det er faktisk først i de senere år at en blant annet i fiskerinæringen har forstått at det viktigste verktøyet for salg og høyere salgsverdi ligger i markedets muligheter, kombinert med produktutvikling tilpasset markedets behov. Enten en liker det eller ikke er det grunn til å tro at makta til råfiskloven i lang tid har sperret for en god utvikling i alle ledd av fiskerinæringen. Det er først i den senere tid en kan konstatere at praktiseringen av lovens bestemmelser i større grad tar hensyn til at markedet har innflytelse, og hvor det gis levelig plass til alle ledd i næringen. I mellomtiden ligger det mange konkursbo av dyktige fiskeprodusenter i historiens kjølevann. I sin tid mistet de sitt grunnlag for overlevelse. Politikkens utøvelse og virkning skal søke å legge forholdene til rette slik at næringene har den infrastruktur og det regelverk som kan gjøre de konkurransedyktig. Lenger er det ikke nødvendig å gå hva angår myndighetenes medvirkning.

Vekst og utVikling som akademi: Boka «Hvor går nord-norge» er et resultat av forskningsprosjektet «Regionale forutsetninger for vekst og utvikling i nord-norge». næringsRapports anmelder etterlyser imidlertid perspektivene omkring denne fremføring etter å ha gått igjennom kompendiet

Så et langt sprang til antydningen om utviklet kulturanvendelse som grunnlag for et bedre levevis i nord. Jeg blir lei meg når jeg ser at bidragsyterne nærmest gjør narr av de lokale festivalene og blant annet trekker frem tohjulstraktorfestivalen som et latterlig arrangement. Det er på det rene at vi i de senere år har fått en rekke lokale festivaler som har ytt bidrag til underholdning i mange fjordstrøk.

fentlige bidrag og overføringer til sektorer som ellers ikke er i stand til å leve på egne bidrag. Oljerikdommen medfører nok at vi kan gjøre dette i overskuelig fremtid, men resultatene fra en mislykket overføringspolitikk i eurolandene burde egentlig skremme oss til måtehold.

Ære være de som har dratt disse tiltak i gang. De lokale festivalene lever uten offentlig støtte, til glede for den lokale befolkning og lever bare så lenge det er marked for dem.

For øvrig har jeg ikke noen tro på at kulturaktiviteter uten folkets eget og ekte engasjement har noen betydning for landsdelens utvikling. Overføringene på statsbudsjettet vil som før gå til å dekke sosietetens og finkulturens behov for kulturtilbud.

De eksisterer slik, i motsetning til finkulturen i byene representert ved teater og symfoniorkester som overlever med store bidrag fra det offentlige. Alle disse tiltak fra rockemusikk til dukketeater sloss om å komme på myndighetenes liste over bevilgninger. Det går selvsagt en grense for hvor langt samfunnet kan leve med stadig større of-

Etter at norske myndigheter over lang tid etter krigen har drevet et fornorskingsprosjekt blant samene med blant annet forbud om å nytte sitt eget språk, snues det totalt rundt i løpet av 60 og 70 årene hvor en innleder en positiv diskriminering av samene i forhold til etnisk norske som bor i samme området. I motsetning til Sverige og Finn-


Nr. 1 – 2012

land tiltrer vi ILO konvensjonen. Det er klart det blir bråk av sånt.

45

Det blir nå som før enkeltmenneskets evne til å dra i gang ideer og utvikle dem som vil prege steder og samfunn i nord som andre steder i verden. Oljenæringen vil nok etter de siste dagers hendelser sette sitt preg på utviklingen hvor avhengigheten av innpendling for å løse arbeidskraftbehovet blir stort. Ja, større i vår landsdel enn andre steder fordi disse menneskene ikke har noen preferanse om å bli boende i nord. De søker selvfølgelig som før til det varme beltet i stedet for hufsende nordvest i Hammerfest. Bare sterke skattemessige virkemidler kan gjøre noe med det. Jeg har ingen tro på at myndigheten styrer til den posisjonen.

Finnmarksloven og andre tiltak virker som salt i såret til etniske nordmenn særlig hva angår utnyttelsen av utmarksressurser. Dette står i en merkelig kontrast til f. eks. reindriftsnæringen som må antas å ikke være bæreraftig slik den drives i dag avhengig av statstilskudd, uten tilstrekkelige beiter, og med ryggen mot markedet for avsetning av produktene. I næringsmessig sammenheng skal det bli interessant å følge utviklingen med grunnlag i den maktoverføring som har skjedd til samiske styrende organer.

Det mest interessante spørsmål

HISTORISKE BESKRIVELSER OG TEORI: De tre redaktørene av boka «Hvor går Nord-Norge» – tidsbilder er hva som skjer etter at oljen er En lovende næring som gruve- fra en landsdel i forandring. Alle er fremtredende samfunnsforskere med professortittel ved Universitetet produsert ferdig, men det ligger så i Tromsø. Fra venstre Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Røvik Foto: Vegar Andreassen, UiT og virksomheten må innstille seg på Lars Nordmo, UiT. langt frem i tid at det knapt interes-

lange behandlingstider og vanskelig tilgang til ressurser. En må regne med at samiske interesser som er interessante. Samiske ungvil gjøre sitt ytterste for å stanse dommer er som andre. De vil søke nyetableringer. seg til godt betalte yrker og da blir språket for dem uinteressant. Noen Mer interessant er fremtidige pro- uten særlig innflytelse vil henge blemer knyttet til anvendelsen av igjen og Sapmi blir en utstillingssamisk språk i nye næringer som plass for historisk samekultur til krever høyt kompetansenivå. Jeg beskuelse for turister og andre antar at samisk språk har like stor interesserte. sjanse i oljenæringen som en snøball i helvete, og den er ikke stor. Ikke misforstå meg. Samisk betyr Det er stor grad av sannsynlighet at den nye språkpolitikken over tid betyr at Sapmi i sterkere grad blir en koloni i Norge enn en jevnbyrdig partner i norsk forvaltning. Det er de langsiktige virkninger

serer menig mann.

Boken «Hvor går Nord Norge» er for øvrig et instruktivt redskap om landsdelen uten at jeg tror den får noen betydning for landsdelens framtidige utvikling. Historiske be-

skrivelser sammen med teoretiske I mellomtiden får vi nøye oss med beskrivelser av influensområder er champagne og kanapeer. vel og bra. Men hvor er perspektivene for fremtiden ?

selvfølgelig mye for de som identifiserer seg med samisk kultur og levemåte, men la det ikke bli noen tvangstrøye som medfører at samisk ungdom for øvrig ikke får samme mulighet i eget land som deres etnisk norske samtidige.

Vi forlenger levetiden på dine elektriske maskiner

Fornybar energi Skipsindustri Prosessindustri Tog og jernbane Olje og gass

Et hav av muligheter!

Teknor er en av Norges fremste elektromekaniske bedrifter. Vi vikler, vedlikeholder, reparerer og selger alle typer roterende elektriske maskiner, generatorer, frekvensomformere og styresystemer. Jevnlig service forebygger maskinhavari og forlenger maskinens levetid. Dette vil også ofte være billigere enn et plutselig maskinhavari. Gjennom en vedlikeholdsavtale med Teknor unngår du uforutsette produksjonsstopp.

NORDIC SEAHUNTER

www.nordic-seahunter.com

Vi bruker anerkjente leverandører og moderne instrumenter til forebyggende vedlikehold. Vi er servicepartner for en rekke leverandører av maskiner og utstyr som frekvensomformere og automatiserte anlegg. Dette gir oss tilgang til både den beste kunnskapen om produktet og godkjente reservedeler. Ta kontakt på 77 04 17 00 eller besøk oss på www.teknor.as


46

FURUFLATEN

Nr. 1 – 2012

Industriforum Furuflaten gir samlet styrke:

Ole (73) leder industrisam Det unike industrimiljøet på Furuflaten går nå i stadig større grad inn for samarbeid. Gjennom flere måneder i fjor utarbeidet man en egen strategiplan for bedriftene fram til 2020 – og oppdrag for olje- og gassindustrien vil være et satsingområde. Nyetablerte Industriforum Furuflaten ledes av den 73 år gamle industriveteranen Ole Hamnvik. Geir Johansen

SAMARBEID GIR STYRKE: Industriveteran Ole Hamnvik er leder for Industriforum Furuflaten – som sørger for tettere samarbeid mellom ni bedrifter i Lyngen. Oppdrag for olje – og gassindustrien er et aktuelt satsingsområde også for det unike industrimiljøet på Furuflaten. Foto: Arne Teigen

Ole Hamnvik tilbake til hjembygda Furuflaten i 1964. Han begynte å arbeide i bedriften Haplast; som ble etablert i 1961. Han hadde flere roller innen bedriften, og endte til slutt opp som daglig leder. I 2005 ble Ole Hamnvik pensjonist, men 73-åringen er fortsatt sterkt opptatt av å få utviklet industrimiljøet videre. Historie Ole Hamnvik mener at historiske røtter er viktige for at at man har fått til det allsidige og vitale industrimiljøet i den lille bygda i Lyngen kommune. – Like etter krigen ble bedriften Lyngen Fabrikker startet opp. Finnmark og store deler av NordTroms var brent ned av tyskerne, og på Furuflaten gikk man igang med å produsere byggevarer for gjenreisninga. Etterhvert kom det også andre folk til; folk som hadde kunnskap innen stålarbeid og mekaniske fag. Furuflaten Jern og Metall ble forløperen til dagens Furstål. Den allsidige aktiviteten la grunnlaget for det industrimiljøet vi har utviklet opp gjennom årene, sier Ole Hamnvik.

– Det er enighet blant bedriftslederne på Furuflaten om at tettere samarbeid er framtidens løsning, sier Ole Hamnvik. Dette er bakgrunnen for at Industriforum Furuflaten ble etablert i fjor – og fra mai til ut i november utarbeidet man en egen strategiplan for industrimiljøet fram til 2020. – Bedriftslederne har allerede gitt positive tilbakemeldinger etter at vi gikk sammen om denne strategiplanen. Gjennom økt samarbeid legger vi grunnlag for ytterligere vekst innen industrimiljøet her, I Hammerfest sier Ole Hamnvik. Ni forskjellige industribedrifter er Veteran medlemmer av Intek Lyngen – som Som nyutdannet ingeniør vendte er SIVA-inkubatoren for Lyngen-

bedriftene. Det dreier seg om sju bedrifter på Furuflaten, samt Lyngen Plast og Tøllefsen Båt på Lyngseidet. Disse er også medlemmer av Industriforum Furuflaten. Einar Hamnvik er daglig leder for Intek Lyngen. 8. juni i fjor sto besøk i Hammerfest på programmet. Representanter for Intek Lyngen ble vist rundt på Polarbase og var i et møte med Aibel. – Vi har i lengre tid hatt god kontakt med Pro Barents. Framtidige oppdrag for olje- og gassindustrien

er selvsagt høyst aktuelt også for industribedriftene i Lyngen, sier Einar Hamnvik. Furstål En av Lyngen-bedriftene, Furstål AS, leverer gjerder og annet utstyr for områdesikring – og har også hatt en del slike leveranser til petroleumsindustrien. – Vi arbeider nå for å bli prekvalifisert for stålarbeid rettet imot denne industrien – og også med henblikk på oppdrag i forbindelse med den store kraftnettutbyggingen som kommer i nord. Vi innser imidlertid at det tar tid å skaffe de nødvendige kvalifikasjoner og oppnå de riktige kontaktene – men anser mulighetene for at også vi skal kunne få oppdrag for petroleumsindustrien i framtiden som gode, sier daglig leder for Furstål AS, Trond Arne Hoe. Sterkere samlet – Det at Furuflaten-bedriftene samarbeider er selvsagt ikke noe nytt. De nye består i at samarbeidet blir langt mer formalisert, og at vi bruker tid på å utarbeide klare strategier for framtida. Vi har også knyttet til oss flere resurspersoner som arbeider ut fra Intek Lyngen; deriblant tidligere leder av Norut i Tromsø, Wiktor Sørensen. Ut fra alt det spennende som nå skjer i Nord-Norge; ikke minst med henblikk på olje og gass, så framstår det som viktig at vi samarbeider – for å stå sterkest mulig. Dette har vi nå tatt konsekvensen av her på Furuflaten. I henhold til den nye strategiplanen, så vil vi bruke mye energi på å styrke industrimiljøet vårt fram mot 2020. Det vil forhåpentlig resultere både i økt omsetning og flere arbeidsplasser, sier Ole Hamnvik.

MATAvFALL: Gunnar Grønnvoll er gjennom Afrana LTD aksjonær i Akva Ren. Akva Ren eier Bioarctic AS som datterselskap. Selskapets formål er å samle inn matavfall fra husholdninger, noe industriavfall og matvarer som er gått ut på dato. Avfallet omgjøres til flytende væske. Sluttproduktet blir «drivstoff» til biogass/biodrivstoffproduksjon i Norge og utlandet. Nå er man i prisforhandlinger om å kjøpe Jøvik sildolje- og kraftforfabrikk i Ullsfjord. Inntil nå har man leid sildoljefabrikken til lagring av fiskeensilasje, kvernet og syretilsatt fiskeavfall.


Nr. 1 – 2012

47

amarbeid

Oversiktsbilde av industribygda Furuflaten. Foto: Einar Hamnvik

Fjorårsomsetning og budsjetter for 2012:

Sterk vekst på Furuflaten De tre største bedriftene på Furuflaten budsjetterer med ei samlet omsetning på rundt 214 millioner kroner i 2012. Bedriftene hadde betydelig vekst i omsetningen i 2011. – Industriforum Furuflaten legger godt grunnlag for videre samlet vekst, sier daglig leder for Akva-Ren AS, Sissel Stenberg. Geir Johansen

En gjennomgang av regnskapstallene for bedriftene som inngår i Industriforum Furuflaten viser en sterkt positiv utvikling gjennom de siste årene. De tre største bedriftene er Ecotech AS, Haplast AS og Akva-Ren AS; som alle har tilhold på Furuflaten. Foruten disse inngår bedriftene Furstål AS, Alu-Plast AS, Lyngen Plast AS , Arctic Plast AS,

Uformia AS og Tøllefsen Båt i 2010 var på vel 45 millioner kroIndustriforum Furuflaten. ner. – Jo, det går bra. Og etableringen Ecotech av Industriforum Furuflaten gir Den av Furuflaten-bedriftene godt grunnlag for videre samlet som har hatt sterkest vekst de vekst. Det er positivt for oss at siste årene er Ecotech AS, som bedriftene nå kan samarbeide produserer et spesielt forbren- tettere. Gjennom Industrifoningstoalett. rum Furuflaten oppnår vi samlet markering utad, og vi knytter nye Ecotech nådde opp i ny rekord- viktige kontakter, sier daglig leder omsetning i fjor på 68 millioner for Akva-Ren AS, Sissel Stenberg. kroner – og budsjetterer med 75 Også denne bedriften kan vise til millioner kroner i omsetning gode overskudd de siste årene. inneværende år. Selskapet har gått med solide overskudd de siste Solid økonomi årene. Sist avsluttede regnskapsår Haplast AS omsatte i fjor for 53 i 2010 kom man ut med et resultat millioner kroner, og i 2012 budfør skatt på 10,7 millioner kroner, sjetterer man med ei omsetning ut fra ei omsetning på 66,6 mil- på 67 millioner kroner. lioner kroner. Gjennomgående viser det seg at bedriftene som er samlet i IndusPositivt samarbeid triforum Furuflaten de siste årene Akva-Ren AS omsatte i fjor for 57 har hatt god inntjening, noe som millioner kroner, og budsjetterer blant annet har resultert i sterk med ei omsetning på 72 millioner egenkapital. kroner i 2012. Omsetningen i

Alt innen logistikk TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER

• Spesialtransporter (bred, lang, høy) • Faste ukentlige ruter (vestlandet - Alta- H.fest - Murmansk • Bulkrelaterte trasnporter • Stort nettverk langs hele norskekysten • Lager inne/ute • Dypvannskai (ISPS Godkj). • Rådgivining • Personell/material koordinatorer • ADR transporter

KRANVIRKSOMHET • • • •

Mobilkraner 20 - 60 tonn Havnekraner Lastebilkraner Løftesystemer

TRANSPORT OG LOGISTIKK MURMANSK TLM

Januar 2008 startet vi opp selskapet Transport og Logistikk Murmansk (TLM). avganger ukentlig med Vi har pr i dag trailere og båter både inn og ut av Russland samt intern transport i russland.

- Vi har høy fokus på sikkerhet og finner de beste og mest økonomiske løsningene for våre kunder. ALTA LOGISTICS AS

Humleveien 9 9514 Alta Tel : 784 44802 Faks :784 44809 Mail: js@altalogi.no www.sr-group.no

Et selskap i:


48

LEVERANDØRINDUSTRIEN

Nr. 1 – 2012

Forskeren Erlend Bullvåg: Alt for få og små kontrakter til Nordland og Nord-Norge:

– Kontraktsystemet må endres – Til nå har leverandørindustrien i Nordland oppnådd alt for få kontrakter for levering av varer og tjenester til petroleumsindustrien. Hele kontraktsystemet må endres, slik at anbud utlyses på en måte som gjør at også mindre nordnorske bedrifter slipper til i langt større grad enn nå. Næringslivet i nord bør ikke finne seg i at det kun oppnår smuler – av den gigantfortjenesten som leverandørindustrien sørpå oppnår.

hvordan borestrenger som nyttes utenfor Nordlandskysten har blitt fraktet sørover, fått nødvendig service, og så blitt sendt nordover igjen – mens vi vet at verkstedsmiljøer i Mo i Rana kunne ha utført nøyaktig samme arbeid like godt, påpeker Bullvåg.

Kun smuler til Nord-Norge: Prosjektleder for Indeks Nordland, Erlend Bullvåg, mener at nordnorske leverandører oppnår alt for få og små kontrakter med petroleumsindustrien. Hele kontraktsystemet må endres, slik Geir Johansen at landsdelens næringsliv får en Dette sier førsteamanuensis i øko- langt større andel, sier han.

nomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland, Erlend Bullvåg. Han er også prosjektleder for Indeks Nordland, som blant annet har stått for «Levert!»-rapportene fra fylket. Erlend Bullvåg er i nær kontakt med næringslivet i fylket – og tilbakemeldinger han har fått fra næringslivet veier tungt i den helhetsvurderingen han nå foretar når det gjelder leverandørindustrien og petroleumsnæringen.

Borestrenger sendt sørover – I Nordland fylke har vi flere godt kvalifiserte verkstedsmiljøer – som tar oppdrag for kraftkrevende industri, for gruveindustri og for bygging av viktig infrastruktur både her i landet og internasjonalt. Men oppdragene for petroleumsnæringen; som nå er i sterk vekst i landsdelen, uteblir. Vi har sett

Underleverandører Han mener at mye av argumentasjonen som oljeselskapene benytter ikke holder. – Man viser gjerne til at nordnorske bedrifter ikke har den nødvendige kompetanse, ikke er store nok, at «ting må ta tid» og så videre. Sannheten er imidlertid at oppdrag havner til de store selskapene sørpå – selv om oppdragene utvilsomt meget vel kunne ha vært utført av nordnorske bedrifter. I NordNorge oppnår man kun kontrakter som underleverandører; helst i andre eller tredje ledd. På sikt gir ikke dette økonomisk lønnsomhet nok til at bedriftene kan videreutvikles og motiveres til økt satsing – slik leverandørbedriftene sørpå har fått gjøre; noe som etterhvert også har gjort dem til internasjonale aktører innen petroleumsnæringen, sier Bullvåg.

Peanuts Han viser til at Nordland fylke, i likhet med hele Nord- Norge, gjennom flere år har slitt med befolkningsnedgang. – For et fylke som Rogaland har oljenæringen fått enorm betydning. Folketallet i dette fylket har blitt fordoblet siden slutten av 1950-tallet. Vi bør ikke være så naive her i nord at vi tror at vi kan få goder ut fra petroleumsnæringens vekst i landsdelen – om vi ikke viser makt og vilje til å kreve noe. Til nå har vi fått delta innen en del basevirksomhet, samt fått de første mindre underleverandørkontrakter for modifikasjon og vedlikehold; fordi vi har inngått samarbeid med de store leverandørselskapene sørfra. Men dette er for peanuts å regne – i forhold til de store pengene det er snakk om innen denne næringen, sier han. Arktisk kompetanse Erlend Bullvåg har et klart inntrykk av at de nordnorske aktørene er tålmodige og hardt arbeidende. – De har også festet lit til at leverandørprogrammene de har deltatt i skal gi dem oppdrag og arbeid. Men det har skjedd i alt for liten grad til nå. Vi snakker også om bedrifter som har erfaring med å

arbeide i arktiske strøk – og som ut fra det har en kompetanse som til nå har blitt alt for lite verdsatt, mener Bullvåg. Må endre kontraktsystemet Han mener at hele kontraktsystemet må endres. – Anbud bør splittes opp, slik at også mindre nordnorske bedrifter har mulighet til å oppnå status som hovedleverandører. Denne viktige milepælen bør vi snart få oppleve her i nord. Dessuten bør anbud utformes slik at lokale kunnskaper og lokal tilhørighet tillegges vekt. Det bør jo være i oljeselskapenes egen interesse å ha viktige leverandører hjemmehørende i landsdelen – i ei tid da det legges opp til vekst innen petroleumsnæringen nettopp her. Statistikk over antall sysselsatte i petroleumsrelatert industri forteller sitt tydelige språk: Nye beregninger viser at det arbeider rundt 250.000 personer innen slik industri i landet som helhet. Bransjeforeningen Norsk Industri beregner at det arbeider rundt 3500 innen petroleumsrelatert industri i Nord-Norge. Den andelen må økes – og det må skje raskt, mener Erlend Bullvåg.

Praktikeren Eirik F. Hansen i Petro Arctic:

Flere nordnorske slipper til – Oljeselskapene har allerede tatt grep – for at nordnorske leverandører skal slippe til, og etterhvert som volumet innen petroleumsvirksomhet nordpå øker, så vil også det nordnorske leverandørinnslaget bli langt større. Dette sier Eirik F. Hansen i Petro Arctic i Sandnessjøen. Geir Johansen

Hansen mener at Erlend Bullvåg i for liten grad skiller mellom hvilke leverandører det til enhver tid er snakk om: – På den ene siden har vi leveranser til petroleumsbransjen; uavhengig om det foregår noen offshoreaktivitet på nordnorsk sokkel. På den andre siden har vi direkte ringvirkninger av aktivitet på nordnorsk sokkel, påpeker Hansen. Uavhengig av aktivitet i nord – Nordnorske bedrifter som Rapp-gruppen, Natech i Narvik og Miras Grotnes i Mo i Rana har gjennom mange år vært viktige leverandører til petroleumsbran-

sjen; uavhengig om det har vært slik aktivitet i nord. Når Bullvåg trekker inn antall sysselsatte i petroleumsrelatert industri, så blir saken enda mer komplisert. Da snakker vi om fartøyansatte, pendlere, ansatte på rigg og faste installasjoner – både nasjonalt og internasjonalt, sier Hansen Nordnorske kontrakter Eirik F. Hansen mener at man er inne i en meget aktiv fase med hensyn til å få økte leveranser fra nord. – Oljeselskapene bidrar da også til dette. BP splitta opp V&Mkontrakten for Skarv-feltet – slik at det nystiftede samarbeidsselskapet Helgeland V&M fikk vedlikeholdskontrakt. Harstad-selskapet Noweco fikk direktekontrakt med Statoil, og Statoil har også utformet vilkår for lokalt bidrag slik at samarbeid mellom Aibel og Momek resulterte i kontrakt. Vi må huske på at petroleumsvirksomhet i nord fortsatt er inne i en tidlig fase. Når volumet av denne aktiviteten øker – så vil også innslaget av lokale leverandører bli langt større, sier Eirik F. Hansen.

DET SKAL IKKE VÆRE ENKELT: Skal man være synser omkring dette med ringvirkninger for nord-norske bedrifter i forhold til oljenæringen, kunne man kanskje forvente at presisjonsnivået var noe bedre, sier Eirik F. Hansen i leverandørnettverket Petroarctic. Foto: Mariann Vatne, Helgelands Blad


Nr. 1 – 2012

4000 fra Nord-Norge i petroleumsrelatert industri Mens det arbeider rundt 250.000 personer i petroleumsrelatert industri i Norge, regner Norsk Industri med at rundt 4000 fra Nord-Norge arbeider innen denne industrien. – Innen vår bransjeforening merker vi nå en tydelig optimisme innen nordnorsk leverandørindustri, og på flere hold arbeides det for å styrke det nordnorske innslaget, sier Runar Rugtvedt, som er bransjesjef i Bransjeforeningen Olje & Gass i Norsk Industri. Geir Johansen

ter har stiftet det nye selskapet Helgeland Vedlikehold og Modifikasjon, som har inngått avtaler med Aker Offshore Partner, og fått til samarbeid om vedlikeholdskontrakten for Skarv-plattformen. Flere av de store selskapene har etablert egne avdelinger i NordNorge – og satset sterkt på å få lokalt ansatte. Aker Solutions gjorde utvilsomt rett i å etablere seg i Tromsø – hvor rekruttering nok blir enklere enn på mindre steder, påpeker Rugtvedt. Arktisk klima – Petroleumsaktivitet i arktiske farvann er økende – og da er det en ubetinget fordel å kunne benytte folk som har erfaring fra arbeid under slike klimatiske forhold. Flere nordnorske bedrifter har da også nyttiggjort seg dette – og vokst betydelig på det. Gode eksempler er NorLense på Fiskebøl og Nofi i Tromsø; som har blitt til internasjonale aktører innen oljevern og – beredskap, samtidig som de bidrar sterkt innen oljevern i egen landsdel, sier han.

Ifølge ferske undersøkelser arbeider det i dag rundt 250.000 personer totalt i petroleumsrelatert industri her i landet. Rundt 50.000 av disse arbeider i oljeselskaper og rederier – mens de fleste arbeider innen leverandørindustrien; på forskjellige nivåer. Norsk Industri beregner at rundt 4000 personer fra Nord-Norge i dag arbeider i petroleumsrelatert industri, og at Leverandørmiljøer rundt 3500 av disse har sitt daglige Rugtvedt mener at flere steder i virke i landsdelen. Nord-Norge peker seg ut som framtidige sterke leverandørmilØkt aktivitet jøer. – Melkøya-utbyggingen førte naturlig nok til et kraftig oppsving – Mo i Rana og Sandnessjøen har for nordnorsk leverandørindustri. sterke industrimiljøer fra før, og de Ellers har imidlertid aktiviteten viser nå at de også inntar posisjon vært heller laber i en periode. Nå overfor petroleumsnæringen. I øker aktiviteten sterkt i Nordland Harstad er Statoil sterkt etablert, med Skarv og Norne. Goliat kom- Det Norske har avdeling i byen, mer i gang i Finnmark, og de nye Oljedirektoratet er tilstede – og funnene på Skrugard, Havis og byen har også har gode engiNordvarg; samt lovende seismikk neeringsmiljøer. Aker Solutions fra området rundt delelinjen, gir satser nå sterkt i Tromsø. Ut fra positive og optimistiske framtids- Melkøya er det bygd opp betydelig perspektiver. Dette merker vi da leverandørindustri i Hammerfest, også helt klart gjennom de tilba- og denne vil bli forsterket når Gokemeldinger vi får fra industrien liat kommer i gang. I Kirkenes i nord, sier Rugtvedt. ligger man godt strategisk til; både Samarbeid Han viser til flere gode eksempler på samarbeid mellom større selskaper i sør med lang erfaring fra petroleumsnæringen og nordnorske aktører.

overfor aktivitet i våre «nye områder», etter delelinjeavklaringen, og overfor det som skjer på russisk side. Her er det all grunn til å tro at betydelig basevirksomhet vil komme, sier Rugtvedt.

Kompetanseheving – Momek har inngått samarbeid I samarbeid med oljenæringen har med Aibel om rammeavtalen for Norsk Industri, OLF, leverandørvedlikehold og modifikasjoner på industrien og Statoil tatt initiativ Norne-feltet, og Helgelandsbedrif-

EN GOD IDE? DIGITAL MODELLERING OG VISUALISERING AV TEKNISKE LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER, OPPFINNELSER, OG SELVSAGT – GODE IDEÈR SOM TRENGER Å BLI SETT OG IKKE MINST – FORSTÅTT! STILLBILDER OG/ELLER ANIMERTE LØSNINGER

www.vargen.no

til et samarbeid med Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø. – Vi kjører et tre-årig prosjekt som vi kaller «Y-veien». Gjennom prosjektet skal vi få til en interessant vei for at fagarbeidere kan ta videreutdanning og bli ingeniører. Dette er ledd i helt nødvendig kompetanseheving i nord, og dersom prosjektet blir vellykket vil dette bli et permanent tilbud, sier han. Rugtvedt trekker også fram det gode arbeidet som nettverkene Petro Arctic og LOVE Petro har gjort – for å fremme interessene til nordnorsk leverandørindustri. Han mener også at Statoils mangeårige leverandørutviklingsprogram har hatt stor positiv betydning.

OPTIMISME I NORD: Runar Rugtvedt er bransjesjef i Bransjeforeningen Olje & Gass i Norsk Industri. Han sier at man innen bransjeforeningen nå merker en tydelig optimisme innen nordnorsk leverandørindustri, da aktivitet innen olje og gass tar seg opp i nord..

49


INDUSTRIEN OG NORDOMRÅDENE

50

Nr. 1 – 2012

Felix H. Tschudi oppsummerer erfaringer etter gruvegjenåpning

– Forståelse for indu – Det er av største viktighet at det gjenopprettes en klar forståelse blant politikere og andre beslutningstakere, samt folk flest, om at industriell utvikling skaper arbeid, bygger kompetanse og dermed permanente verdier og inntekter for å opprettholde vår velferd. Utfordringen består i å finne en gavnlig balanse som øker de positive effektene og reduserer de negative effektene av ny industriell aktivitet. Geir Johansen

Dette sier styreleder i Tschudi Shipping Company AS, og styremedlem i selskapet som driver Sydvaranger Gruve; Northern Iron Limited, Felix H. Tschudi. Tschudi har gjennom mange år framstått som en sentral aktør innen nordområdesatsingen. Tschudi Shippping Company har vært aktive i Kirkenes siden begynnelsen av 1990-tallet med fokus på de framtidige transportbehovene i nordområdene. Ut fra kunnskap om området, samt interessen for å være med på å utvikle tidligere Sydvaranger AS sine havneområder, besluttet selskapet seg i 2006 for å kjøpe gruveselskapet og det nedlagte gruveområdet.

34

GASSBASERT INDUSTRI: En spennende mulighet er å få til sambruk av gass- og mineralressursene i nord, da industrigass kan nytts til foredling av mineraler, påpeker Felix H. Tschudi.

Nedbygging av industri Ut fra det som har skjedd siden, så har Felix H. Tschudi høstet en del erfaringer – som ikke utelukkende er positive.

GRØNN INDUSTRI

– Jeg finner det riktig å formidle mine erfaringer, fordi vi nærmer oss den dagen da det er vår evne til å skape verdier utenfor oljesektoren som vil være avgjørende for

denne nasjonens og dens innbyggeres velferd og livskvalitet. Dette gjelder til tross for nye oljefunn, da den samlede oljeproduksjonen nå går ned.

– Gjennom flere tiår har det skjedd en nedbygging av norsk industri, og offentlig sektor og tjenesteytende næringer har blitt til de største arbeidsgiverne. Oljen som er

NR. 2 - 2011

NR. 2 - 2011

35

Foredling av malm fra Sydvaranger er en av flere muligheter:

Ny gassbasert industri i Hammerfest GASS TIL NY INDUSTRI: – Hvordan bruke gass fra Melkøya til å få etablert ny industri i Hammerfest; istedet for å omgjøre all gassen til LNG og sende den ut? Dette har SINTEF Nord nå utarbeidet en egen rapport om til Hammerfest kommune. Administrerende direktør Jørn Eldby i SINTEF Nord leder arbeidet med å få til en gassbasert industriklynge i Hammerfest.

GRØNN INDUSTRI I NoRD: Mulig fremtidig industriklynge i Hammerfest. Gassen fra Melkøya er ett vesentlig moment i dette caset.

Great opportunity for profitable mining of gold-copper deposit with historic production at Bidjovagge in Norway. Arctic Gold AB is a Swedish exploration and mining company with gold-copper deposit at Bidjovagge in northern Norway and interesting targets for gold and base metals in Sweden.

INTEGRERTE pRoSESSER Illustrasjon Leiv Kolbeinsen, NTNU

– Hvordan nyttiggjøre seg gass fra Melkøya til ny industriproduksjon i Hammerfest; blant annet gjennom å foredle malm som hentes opp av gruvene til AS Sydvaranger? SINTEF Nord har nå utarbeidet en egen rapport om etablering av en gassbasert industriklynge for Hammerfest kommune.

og internasjonale mål om reduserte CO2-utslipp, påpeker Jørn Eldby. Han mener at det er viktig at disse miljøfordelene beregnes og dokumenteres sammen med de økonomiske og strategiske fordelene det er for Norge at større deler av gassen anvendes i industrielle prosesser på land, spesielt i nord.

ligheter som ligger i industriell utnyttelse av gassen i området. Slik jeg ser det, så vil ny industrietablering med bruk av gass i direkte rør fra Mellkøya kunne realiseres innen en tidsramme på 5-10 år. Innen en tidsramme på 10-20 år vil vi forhåpentlig ha fått tekniske og politisk akseptable løsninger for fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk – og da vil det åpnes for langt større industri-etableringer, hvor flere tunge internasjonale aktører vil kunne komme inn, mener Eldby.

den råstoffleverandøren som vi i alt for lang tid har vært, sier Jørn Eldby.

Bidjovagge has a historic mining production with good profit between 1970 to 1974 and 1985 to 1991. Indicated mineral resources today are 1.83 million tons with 2.45 gram gold per ton and 1.10 procent copper. This equals a total of around 4,500 kg of gold and 20,000 tons of copper.

History and investigations by Arctic Gold indicate great opportunity for profitable production with conventional methods in Bidjovagge. Todays metal prices create good opportunity for reopening and new production with great profit. The goal is to within three years take a decision for start of investment in Bidjovagge for mining and production.

Arctic Gold AB | Box 275, 751 05, Uppsala Sweden | Telphone: +46 18-15 64 23 | Mobile: +46 70-673 32 94 | E-mail claesson@arcticgold.se

Hammerfest-Kirkenes SINTEF Nord overleverte før påske en rapport om gassbasert industriklynge i Hammerfest til Hammerfest kommune – som skal ta saken opp til politisk behandling. – Den politiske ledelsen i både Hammerfest og Kirkenes kommuner har vist svært positiv interesse for det som vi foreslår. Det er viktig å se aksen Hammerfest-Kirkenes i en sammenheng i dette tilfellet. Kirkenes kan bli et senter for lagring, håndtering og videre bearbeiding av metaller og mineraler fra alle nordiske land og nordvest Russland, et«Nordens Rotterdam». Hammerfest og Kirkenes vil da ha komplementære funksjoner og sammen gi et ytterligere bidrag

MULIGHETENE: Hvordan nyttiggjøre seg gass fra Melkøya til ny industriproduksjon, f.eks i Hammerfest – blant annet gjennom å foredle og bearbeide malm som hentes opp fra gruvene til AS Sydvaranger, ble grundig fremført i NæringsRapport Nr. 2 – 2011. Kombinasjon av prosesser Geir Johansen

Administrerende direktør Jørn Eldby i SINTEF Nord leder arbeidet med å få til en gassbasert industriklynge i Hammerfest. – I dag produseres gassen fra Snøhvit-feltet til LNG; før den sendes ut til det internasjonale markedet. Men det bør være fullt mulig å bruke deler av gassen fra Melkøya direkte til ny

Målet er å bruke naturgass for å få til miljøvennlig industriutvikling i Hammerfest, basert på gass, mineraler og malmer som er tilgjengelige i nordområdene. Gjennom en kombinasjon av industrielle prosesser som integreres med hverandre, skal det være mulig å oppnå ytterligere miljøog energimessige forbedringer.

res i et slikt utviklingsscenario, sørger for å få på plass viktige rammebetingelser – før man får nasjonale og internasjonale industrielle aktører og finansier-

som SINTEF har utarbeidet. I rapporten foreslås det utredning av tre forskjellige industrielle prosesser: Etablering av et DRIverk; som omfatter direktereduk-

– I Hammerfest ønsker vi å produsere superrent karbon som blant annet kan benyttes i silisiumproduksjon som igjen benyttes til produksjon av solceller. Kvart-

NorDan NTech er markedets best isolerende vinduer. Den lave U-verdien* gjør det mulig å redusere energiforbruket og mengden byggematerialer i nybygg uten å måtte gå på kompromiss med de nye byggeforskriftene. Resultatet er lavere utgifter, lavere energiforbruk og et jevnere, sunnere inneklima. Du sparer penger i dag. Du sparer i morgen. Og du sparer miljøet for framtiden. Smart. Er det rart vi kaller det neste generasjon vinduer?


Nr. 1 – 2012

51

og ser framover:

ustri må til hentet opp fra Nordsjøen har muliggjort denne utviklingen. Vi er rett og slett blitt vante med å leve i et nærmest industrifritt samfunn her i landet, påpeker Tschudi. Nasjonale Laksefjorder Han mener at dette har fått sine konsekvenser: – Innføring av miljømessige forordninger, som for eksempel de Nasjonale Laksefjordene, skaper unødvendig uforutsigbarhet og dermed risiko i forhold til industrietablering i disse områdene. Mens den opprinnelige intensjonen bak Nasjonale Laksefjorder hovedsaklig var å beskytte villaks imot innblanding av oppdrettslaks, så har det istedet blitt til at de miljømessige forordningene medfører en politisk risiko som kan forhindre eller stanse industriutvikling i et område. – «Miljø» har i mange henseender nærmest fått en religiøs dimensjon – som åpner opp for politisk manipulasjon ifra en liten, men høylytt, politisk minoritet som motarbeider ny industriutvikling, sier han. Norsk saksbehandling Tschudi understreker at han mener det er viktig å få til en bærekraftig utvikling. – Men da kan man ikke kun vektlegge miljøhensyn – men også hva som er økonomisk og ressursmessig bærekraftig. I denne sammenhengen er også humankapital en ressrus. – Vi må; slik man har det i nabolandene våre Sverige og Finland, få sterke faginstanser som kan ta raske og endelige beslutninger når det gjelder industri og miljøpåvirkning. Her i landet fins det stadige ankemuligheter, som gjør saksbehandling så omfattende og langvarig at man faktisk risikerer at interesserte industriutviklere og investorer trekker seg ut og heller finner andre steder å satse. Problemstillingen er særlig aktuell i Nord-Norge, som har vært industrifattig – samtidig som mediahissige politiske krefter sørfra fremmer sine argumenterer om fortsatt «fri og uberørt natur i nord». Til Australia Gjennom nettverket som internasjonal shippingaktør ble han introdusert for den australske gruveklyngen som så mulighetene i Kirkenes; i ei tid da prisen på jernmalm var blitt mangedoblet.

– Å skaffe penger til å gjenåpne gruvene her i landet viste seg fort å ikke være mulig. Sydvaranger Gruve kom i drift igjen, først og fremst takket være australsk kunnskap og teknisk ekspertise, en australsk investeringsbank, australske investorer og den australske børsen. Men – det hele har ikke kunnet la seg gjøre uten at vi fikk god støtte fra mange kompetente aktører på myndighetsnivå her i landet, i flere direktorater og på regjeringsnivå i Oslo. Og ut fra den sterke støtten vi hele tiden har hatt fra Sør Varanger kommune, som aktivt har samarbeidet med oss for å få til ny aktivitet som nå innbefatter rundt 500 nye arbeidsplasser i kommunen, sier han.

Gass og mineraler Felix H. Tscudi mener også at den nye driften i Sydvaranger Gruve vil ha en brøyteplogeffekt for ny mineralutvinning i landsdelen.

– LO har også vært en av våre aller beste støttespillere gjennom hele gjenåpningsprosessen. Vel inne i driftsfasen har det vært en del diskusjoner om arbeidstidsordninger, med bruk av offshore-rotasjon. I godt samarbeid med LO har bedriften funnet fram til midlertidige løsninger som alle kan leve med, sier Felix H. Tschudi.

– Men – igjen, så må det skapes forståelse for at gruver krever plass og deponier. Det gjelder altså å finne fram til den riktige balansen mellom ny industriutvikling og påvirkningen av livsmiljøet. Det er en forutsetning for at ny industri i nord skal kunne bli en realitet, sier Felix H. Tscudi.

Styrket næringsliv Han mener at gjenåpningen av gruven; med samlede investeringer på rundt to milliarder kroner, spiller en viktig rolle – også ut fra det som skal skje videre framover i regionen.

– I Nord-Sverige og Nord-Finland har man kommet atskillig lengre enn oss når det gjelde ny gruvedrift. At vi fikk til gjenåpning av Sydvaranger Gruve vil forhåpentlig øke interessen for å satse på gruvedrift, også ellers i landsdelen. En særs spennende mulighet er å få til sambruk av gass- og mineralressursene i nord, da industrigass kan nyttes til foredling av mineraler. Her åpner det seg også store muligheter for samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.

Nytt industriområde Shippingselskapet som han leder er største aksjonær, og eier 24,5 prosent av aksjene i gruveselskapet Northern Iron Limited. Felix H. Tschudi fastholder fortsatt at den primære interessen for hans selskap ikke er gruvedrift.

– Primærinteressen er å være en viktig aktør innen havneutvikling, transport og logistikkløsninger i nordområdene, med Sør Varanger som utgangspunkt. I nært samarbeid med kommunen er vi nå iferd med å utvikle det rundt 1000 mål store sjørettede arealet som Tschudi Kirkenes AS disponerer, til et område for basevirksomhet – Næringslivet har ut fra dette økt og framtidig plattform for indussin kapasitet og sin konkurranse- triutvikling. kraft. Dette vil være viktig – med henblikk på de muligheter som – Dette skjer via selskapet Kirkenes åpner seg når det gjelder ny utvin- Industrial Logistics Area AS. Gjenning av olje og gass i Barentshavet; åpning av gruven, oppgradering både på norsk og russisk side. I av havnelasteanlegget, ny bruk av denne forbindelse var enigheten nordlig sjørute, samt nærheten til om delelinjen mellom Norge og Russland har utvilsomt plassert Russland en viktig milepæl – som Kirkenes på det regionale infragjør området høyaktuelt for ny pe- strukturkartet. Alt åpner for en troleumsaktivitet. Enigheten om spennende utvikling i tiden som delelinjen øker også mulighetene kommer, sier Felix H. Tschudi. for tettere næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland. – Gruven har brukt, og benytter fortsatt, lokale underleverandører som konkurrerer med aktører utenfra om oppdrag. Dette har bidratt til at næringslivet i Sør Varanger både har tatt i bruk opparbeidet kompetanse fra tidligere drift som var i ferd med å gå tapt , samt sikret ny kompetanse.

VIKTIGHETEN AV NY INDUSTRI: Til tross for at det gjøres nye oljefunn, så går den samlede oljeproduksjonen nå ned. Felix H. Tschudi påpeker at ny industriutvikling vil være nødvendig for å sikre framtidig velferd i landet – og han etterlyser større forståelse blant politikere og andre beslutningstakere, samt blant folk flest, for viktigheten av industriell utvikling. Foto: Sør Varanger Avis

KOMPLETT LEVERANDØR INNEN OMRÅDESIKRING • Egen produksjon av flettverksgjerder galvanisert og plastbelagt • Egen produksjon av gjerdestolper i stål, galvanisert og lakkert. • Bølgetråd, piggtråd, galvanisert og plastbelagt. • Sau og viltnetting • Komplett sortiment av byggegjerder m/tilbehør • Industri- og barnehageporter. Enkle og doble. • Skyvegrinder og vegbommer manuelle og motoriserte • Motorisering og radiostyring • Adgangskontroll og portautomatikk Egen produksjon som gir fleksible og spesiallagde løsninger

SPESIALLAGDE STÅLKONSTRUKSJONER ETTER DITT BEHOV • Trapper • Rekkverk • Ramper • Leidere • Bærene stålkonstruksjoner • Gitterdragere • Knekte profiler

NYHET! Nytt datastyrt skjærebord som kutter de fleste materialer

FURSTÅL AS • INDUSTRIVEIEN 5 • 9062 FURUFLATEN WEB: WWW.FURSTAL.NO • MAIL: FIRMAPOST@FURSTAL.NO TLF: 77 71 12 00 • FAKS 77 71 12 01


Om 30 år arbeider barnebarnet ditt hos oss. Langsiktighet kan være et ord å pynte seg med. Men det kan også være en vilje, en visjon – slik som hos oss i GDF SUEZ E&P Norge. Vi tror på å delta i olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Det er positivt for både oss, våre ansatte og samfunnet. Vi har vært her i 10 år. Det er både et lite jubileum og en begynnelse på noe stort og varig. At vi nå har fått operatøransvaret på Gjøa-feltet, gjør oss enda sterkere motivert. Vi vil bidra – i dag, i morgen, i mange tiår framover. Og vi vil være i front. På helse, miljø og sikkerhet. På teknologiske løsninger. På det å tenke nytt, skape noe nytt, være en foretrukket arbeidsgiver og en solid, troverdig aktør i det store bildet. Vi gleder oss!


HARSTAD

Nr. 1 – 2012

53

Mange positive utviklingstrekk den siste tiden, mener næringsrådgiver Helge Schjølberg:

Harstad vil fordoble antall olje-ansatte – Harstad har alle forutsetninger for at driftsorganisasjonene til både Luva og Skrugard-feltet bør legges hit, og vi arbeider nå hardt for at dette skal bli realitet. Petroleumsnæringen er i sterk utvikling i byen – og vi forventer en fordobling av antall arbeidsplasser i olje- og gassrelatert virksomhet innen ti år. Geir Johansen

Det sier næringsrådgiver i Harstad kommune, Helge Schjølberg. Han har vært i stillingen i fem år – og sier at kommunen spesielt de siste to-tre årene har merket en tydelig positiv utvikling innen petroleumsnæringen i byen. – Etter flere år med negativ befolkningsutvikling i kommunen, så har folketallet økt de siste tre årene. Alt det nye som skjer innen petroleumsnæringen i nord er nok en av årsakene til dette, mener Schjølberg. 1000 petroleumsarbeidsplasser Harstad har i dag rundt 500 arbeidsplasser relatert til olje- og gassnæringen – og dermed flest slike arbeidsplasser av byene i nord. Statoils Nord-Norge-avdeling med rundt 300 ansatte utgjør selvsagt

hovedandelen. – Aibel utvikler nå sitt kontor i Harstad, og her vil det være rundt 70 arbeidsplasser om et års tid. Vi har hatt driftsorganisasjonen for Norne her siden 1997 – og vi satser på å få driftsorganisasjonene for Luva og Skrugard hit også. Målet er at Harstad skal ha over 1000 ansatte innen petroleumsbasert virksomhet om ti år – og denne næringen vil dermed være den viktigste for Harstad i antall sysselsatte, sier Schjølberg. Sterkt samlet miljø Næringsrådgiveren i Harstad synes ikke det er negativt at Aker Solutions valgte Tromsø som lokaliseringssted for sin Nord-Norgeavdeling. – Tromsø har et sterkt forskningsog utdanningsmiljø. Om vi kombinerer dette med de områdene hvor det nå bygges opp stor petroleumsaktivitet; nemlig rundt de fire H`ene Helgeland, Harstad og Hammerfest, så framkommer et styrket samlet miljø i nord som vil komme hele landsdelen til gode, sier Schjølberg. Bedrifter Han trekker også fram at Harstad har sterke leverandørbedrifter imot olje og gass. – Ut fra tidligere Merkur Maritime fikk vi utviklet et sterkt teknologimiljø her i byen. I dag har vi

1000 Olje-aNsatte: - Målet er at Harstad skal ha over 1000 ansatte inne petroleumsbasert virksomhet innen ti år, sier næringsrådgiver Helge schjølberg i Harstad kommune. Han viser til at leverandørmiljøet i Harstad stadig styrkes. Foto:kjell Magne angelsen og tore skadal

gode bedrifter som Polarkonsult, Seaworks og Seashore Technology – som også leverer til petroleumsindustrien. Gjennom nye Mercur Solutions blir flere mindre leverandørbedrifter samlet, sier han. Større industriområde – Arbeidet med å få etablert en større tørrdokk i området hvor Hamek og Harstad Skipsindustri holder til er i full gang. Fra kommunens side satser vi nå på å få til de nødvendige reguleringer for å få utvidet industriområdet på Stangnesbasen. Vi har fått til sam-

arbeid mellom bedrifter i Harstad, Lofoten og Vesterålen gjennom selskapet Hålogaland Olje & Energi. Alt ligger til rette for at lokale bedrifter skal kunne levere langt mer til petroleumsindustrien i tiden som kommer, mener Schjølberg.

gode egnede områder. Nye boligprosjekter igangsettes, og flere kjøpesentre i byen står foran utvidelser. Å få til enda bedre barnehagedekning blir en viktig utfordring i tiden som kommer. De siste årene har flere høyt utdannede folk flyttet til Harstad for å arbeide innen Kommunal tilrettelegging petroleumsnæringen – og det viser Næringsrådgiveren sier at det er en seg at de trives godt både faglig og sterkt prioritert oppgave for kom- sosialt med å bo og arbeide i byen, munen å legge forholdene best mu- sier Helge Schjølberg. lig til rette for ny næringsutvikling. – Vi merker nå en tydelig økt etterspørsel etter næringsarealer, og kommunen arbeider for å skaffe

Hans Peder Olsen står bak Mercur Solutions:

Nytt industriselskap i Harstad Gjennom det nye selskapet Mercur Solutions i Harstad ønsker Hans Peder Olsen å skape et av nordområdenes ledende industriselskaper på innovative og miljøvennlige løsninger – rettet imot blant annet petroleumssektoren. – Jeg håper at selskapet vil ha 25-30 ansatte ved utgangen av 2012, sier Olsen. Geir Johansen

Hans Peder Olsen (56) fra Harstad har lang fartstid innen industri og industriutvikling i hjembyen. Han begynte som lærling ved daværende Kaarbø-verkstedet i Harstad i 1971. I 1978 tok han ingeniørutdannelse ved Høgskolen i Narvik, og i flere år arbeidet han som faglærer innen plate og sveis. I 1990 startet han opp sitt eget selskap; Noweco (Norwegian Welding Control) AS, som driver med rådgivning og kontroll av sveisetekniske arbeider. Etter ha ha bygd opp dette selskapet solgte han aksjene i selskapet til Force Technology Norway i 2010. Hans

Peder Olsen er fortsatt daglig leder sjon og produksjon er så absolutt leverer spesialkonstruerte sentrifufor Noweco. like viktig, sier Hans Peder Olsen. galpumper i syrefast stål, forteller Olsen. Han sier at navnet Mercur Direkte kontrakt Sammenslåing Solutions er valgt ut fra dem sterke Som et av ytterst få nordnorske Det akter han nå konkret å vise statusen som Mercur-navnet har; selskaper oppnådde Olsen direkte gjennom det nye selskapet, Mercur både i Harstad og ute i markedet. kontrakt med oljeselskaper. Det Solutions. Selskapet er en samfikk han i 2010 for sveiseteknisk menslåing av industridelen av Flere ingeniører driftsinspeksjon både på Melkøya Mercur Maritime, Advantex og Med en kombinasjon av disse LNG og for Norne; en kontrakt Nordicapumpe. Selskapet Nor- selskapene mener han at han har som samlet var verdt 46 millioner wegian Welding Company – hvor selskapet som skal til for å tilfredkroner. Olsen og hans to sønner eier 65 stille de behov som nå melder seg. – Det å oppnå direkte kontrak- prosent av aksjene og Ola Røthe; – Vi besitter allerede en del dyktig ter er den beste måten å bedre gjennom sitt selskap Sobina AS, ingeniørkompetanse i det nye selsin kompetanse overfor olje – og har de resterende aksjene – eier skapet, men i tiden som kommer gassnæringen på. Det gjør at en alle aksjer i Mercur Solutions. All vil vi selvsagt være på utkikk etter står rustet til å ta oppdrag høyt virksomhet i det nye selskapet er flere ingeniører – i skarp konkuroppe på leverandørstigen også for lokalisert til industriområdet til ranse med de andre, større aktøframtiden, påpeker Olsen. tidligere Mercur Maritime. rene i markedet. Jeg tror imidlertid at det vil være attraktivt for Fabrikasjon og produksjon Selskapene ingeniører å arbeide i et mindre Han vektlegger at det ikke lar seg – Mercur Martime; som stammer selskap som vårt – da de her får gjøre å sitte og vente på at Statoil ut fra Mercur Subsea, har vært flere faglige utfordringer enn de og andre oljeselskaper skal komme en viktig leverandør for olje- og får i større selskaper, sier Olsen. med kontrakter. gasssektoren gjennom flere tiår. – Det er bedriftene selv som må Selskapet har produsert spesial- Nye tider vise at de er konkurransedyktige i tilpassede konstruksjoner og vist Hans Peder Olsen viser til at Harkamp om kontrakter. For Harstads at det kan markere seg sterkt i stad tradisjonelt sett har vært en vedkommende synes jeg det er vik- markedet. Advantex har stått for viktig industrikommune. tig at byen skaper arbeidsplasser leveranser av rør og rørkonstruk- – I tidligere tider var det fiske, også innen andre deler av verdi- sjoner, og selskapet har en pro- skipsfart og verftsindustri som var kjeden enn leting, administrasjon, sjektrettet administrasjon med god bærebjelken. Nå kommer olje og drift og ingeniørtjenester. Fabrika- markedskontakt. Nordicapumpe gass for fullt – og Mercur Solutions

Nytt Mercur-selskap: Mercur-navnet har sterk status; både i Harstad og ute i markedet. Nå satser Hans peder Olsen på å utvikle et nytt innovativt industriselskap gjennom navnet Mercur solutions.

er et selskap som til fulle er tilpasset den nye utviklingen. Men – vi akter også å arbeide overfor andre sektorer enn olje og gass. Energisektoren generelt; inkludert fornybar energi, vil også være et viktig satsingsområde for oss. Jeg legger opp til at Mercur Solutions skal bli et av nordområdenes ledende industriselskaper på innovative og miljøvennlige løsninger, både for olje- og gassindustrien og for andre segmenter innen landbasert industri, sier Olsen.


54

NORDOMRÅDENE

Nr. 1 – 2012

– Norge bør ta ledertrøya i Arktis Strenge utslippskrav gir norsk offshoreindustri gode forutsetninger for å ta ledertrøya i utviklingen av arktiske petroleumsressurser. Det mener adm. dir. i Technip Norge, Odd Strømsnes.

MENER BRANSJEN ER MODEN: Odd Strømsnes i Technip mener norsk petroleumsindustri burde ta lederrollen i nordområdene

Maiken Ree, Teknisk Ukeblad

– Mange av utbyggingene i Norskehavet foregår under minst like røffe værforhold som i Barentshavet. Disse utbyggingene i subarktiske strøk har gitt oss en god øvelse i å mestre forholdene lenger nord. Det viktigste for industrien er å ha et hjemmemarked der nye teknologier og løsninger kan utvikles og prøves ut. I tillegg bidrar det til å bygge kompetanse, sier Strømsnes, som nylig også ble valgt som formann i Rederiforbundets Gruppe av Undervannsentreprenører (GUE). Han mener de strenge utslippskravene på norsk sokkel, sammen med en iherdig teknologiutvikling, gir Norge en fordel i andre arktiske områder. – Hvis noen er rustet for å ta ledertrøya i nordområdene, bør det være offshoreindustrien i Norge, sier Strømsnes. – Bransjen er mer moden for å gå nordover. Det er likevel viktig at man stiller strenge krav til industrien, også til skipene som brukes. Strengere krav fører til at gjennomføringsrobustheten blir hevet, og ny teknologi blir utviklet, sier Strømsnes. Technip har solid erfaring i Barentshavet, og selskapet utførte blant annet undervannsoperasjonene på Snøhvit-utbyggingen. I 2009 fikk selskapet også en kontrakt med Eni for installasjon av rørledninger, fleksible stigerør og annen infrastruktur for undervannsproduksjon på Goliatfeltet.

6

STILL KRAV: Strengere krav til industrien, som skipene som brukes, fører til at standarden blir hevet, mener Technip-sjef Odd Strømsnes. Foto: Technip

– Det er store avstander som skaper utfordringer i de nordligste områdene. Vår erfaring er at man trenger gode lokale havner som man kan frakte utstyr via, i stedet for å forsøke å gape over for store strekninger om gangen.

tet, samt økte operasjonelle vinduer. Technip vil levere et nytt slikt skip, Deep Energy, til markedet i 2013. – Det kreves godt sjømannskap for å mestre utfordringene i nord. På grunn av den korte operasjonelle sesongen vil mange operasjoner foregå samtidig. Prosjekter krever Sparte 100 dager mer planlegging og detaljerte proTechnip sparte rundt 100 dager med sedyrer enn vi kanskje er vant med rørleggingsfartøy da de fraktet opp fra operasjoner i Nordsjøen, sier utstyret til Snøhvit-prosjektet. Det Strømsnes. ble gjort ved å kveile rørene på store spoler og frakte dem med lekter inn i 2012 er Goliats år lokale havner, Tromsø for eksempel. 2012 blir det store året for Technips Generelt for store og mer fjerntlig- arbeid på Goliat-feltet, og om et par gende arktiske utbygginger kreves måneder går selskapet i gang med skip med større kapasitet, høyere rørleggingen på feltet. transittfart og motorkraft for stabili- En samlet industri har ropt høyt

om mangelen på kompetanse innen petroleumsvirksomheten. Også Strømsnes mener rekruttering og kompetanse blir en het potet i forbindelse med utviklingen av nordområdene. – Skal man ha store og effektive logistikkbaser som betjener industrien, trenger man kompetente folk, sier Strømsnes. Technip planlegger å ansette opp mot 150 personer i løpet av 2012. I fjor ansatte selskapet 115 nye medarbeidere.

ikke en fremmed tanke. Selskapet overvåker videreutviklingen av Snøhvit nøye, også kalt fase 2, som også ser ut til å kreve en betydelig subsea-utbygging. Technip er i tillegg i gang med studiearbeid for Statoil for Luva-flyteren der Spar-konseptet nå er bekreftet. – Luva er på 1300 meters dyp, 140 km nordvest for Norne. Dette kan virkelig bli starten på dypvannsutbyggingen i Norskehavet og er en meget strategisk plattform, og subsea-prosjekt for Technip. Vi har levert 14 av verdens 17 Spar-plattforSnuser på etablering i nord mer, så vi håper på å komme i gang Flere leverandørbedrifter har eta- med en Luva-feed i løpet av februar, blert seg i Nord-Norge den siste sier Strømsnes. tiden, og for Technip er det heller

PUNKTER FOR RINGVIRKNINGER I NORD

Olje- og gassaktiviteten i nord gir nå et kraftig løft for næringslivet i landsdelen. Petro Arctic arbeider for å videreutvikle eksisterende petroleums- og servicemiljøer i nord. Hvis den positive trenden skal fortsette er det nødvendig med en offensiv strategi for virksomheten i nord.

FLERTALL: Technip har levert de aller fleste Spar-plattformer i verden. Derfor er de svært spente siden Statoil har valgt denne løsningen for Luva-utbyggingen. Technip har tidligere levert en Spar til Statoil gjennom at de bygde Hywind etter samme metode. Foto: Statoil


RDA

Nr. 1 – 2012

Tildelinger fra RDA-midlene

55

forts...

RDA-tildelinger - Nordland 2011

Søker

Prosjektnavn

Saltdal kommune

Utvidelse av Rognan Industrikai

4 000 000

Tilsagn

Bioforsk Nord Bodø

Utvikl./etablering av nytt FOU-lab for næringsutv.

3 800 000

Bodø kom. v/ Kjerr.øy Nærmil.

Utred. Forlengelse Kystriksvn. Steigen/ Hamarøy

245 000

Bodø Yoga Festival

Bodø Yoga Festival 2011

Kunnskapsparken Bodø

Trainee Salten kull 7

Stift. Gatemagasinet i Salten

Gatemagasinet Ekko

Stiftelsen Nordlandsmuseet

Hamsun i Nordland

4 100 000 1 500 000

150 000 3 800 000 250 000

Søker

Prosjektnavn

Norinnova AS

MABIT-Programmet 2011/2012

Salten kultursamarbeid

Barents Youth Film Festival

640 000

Bodø kommune

Landsskytterstevnet 2011 i byen

100 000

Kunnskapsparken Bodø AS

Eierskifte i bedrifter i Nordland

250 000

Team Bodø KF

Nyskapningsprogrammet i2016

277 000

Bodø kirkelige fellesråd

Klokkespill - Bodø domkirke

Nordland Musikkfestuke

Videodokument. Nordland Musikkfestuke 2011

110 000

323 000

Bodø Næringsforum

Styrekurs/ styreprogram for unge voksne

114 000

Prospekt for Nordlandsmuseet 2016

225 000

Handelshøgskolen i Bodø

Et kunnskapsbasert Nord-Norge

Tilsagn

1 000 000

Team Bodø KF

Videreføring av Startegisk Utviklingsprog. Luftfart

800 000

Nordlandsmuseet

Team Bodø KF

Mulighetsstudie for Salten

250 000

Bodø kommune

Kompetansesenter for bygningsvern - forprosjekt

265 000

Høgskolen i Narvik

Etterutdan. matematikk ingeniører - 2011/2012

200 000

Avinor AS avd. Bodø Lufthavn

Kjørelomme ved Bodø Lufthavn - tilleggsbevilg.

825 000

Team Bodø KF

Deltakelse i medlemsorg. Eurocities i 2011

Saltin AS

Start Opp Salten 2011/2012

660 000

Connect Nord-Norge

Connect Interreg med norre Företagsacceleratorn

698 000

First Scandinavia

Newton, koordinator

650 000

Høgskolen i Narvik

150 000

Høgskolen i Narvik

Studieverksted nettbasert ingeniørutdanning i Salten og Helgelandsregionen Forkurs ingeniørutdan. i Bodø 2011/2012

Team Bodø KF

Utredning Basevalg Kampfly

300 000

SKINN

Navigator - KunsArenaNord

300 000

Kirkens Bymisjon Bodø

Prosjektmedarbeider "Rom for alle"

Team Bodø KF

Petro Utviklingsprogram for Bodø-regionen

Team Bodø KF

Internasjonal sikkerhetskonferanse i Bodø 2012

300 000

Kunnskapsparken Bodø

Nyskapingsseminaret 2012

200 000

Bodø kirkelige fellesråd

Orgel i Bodø domkirke

100 000

Team Bodø KF

Ka du trur - etablere bedrift? 2012-2013

205 000

35 000

First Scandinavia

Utvikling av Newton Læringsportal

300 000

Bodø Bryteklubb

NM for junior og ungdom 2011

150 000

Dans Fauske

VM i dans på Fauske i 2012

400 000

Parkenfestivalen

Familiearrangement under Parkenfestivalen 2011

225 000

Start UiN

Venture Cup i Bodø 2011

Vistit Bodø

Videreutvikling av Bodø og omegn som reisemål

Bodø kommune

Prospekt for et jektehus i Bodøsjøen

300 000

SMSØ v/ NHO Nordland

Svart arbeid er en tyv

100 000

Bodø kommune

Informed Cities Forum 2011 i Bodø

200 000

Kirkens Bymisjon Bodø

Rom for alle

650 000

Bodø kommune

Etablering av Pelleland - forprosjekt

250 000

B&OI Orientering

Vi setter Bodø på kartet

300 000

Bodø kommune

Utvikling av nye Saltstraumen Opplevelsessenter

300 000

80 000 2 375 000

Lofoten Internasj. LitteraturUtvikling av konsept for litteraturfestival i Bodø festival Red anm: Listen for RDA-Tromsø var ikke tilgjengelige pr. 1/3-2012

162

1 000 000

750 000 2 200 000

220 000


56

INNOVASJON NORGE

Nr. 1 – 2012

Tildelinger fra Innovasjon Norge

Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS Firma

Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND Firma

Kommune

Virkemiddelgruppe

Beløp

NESNA FERIESENTER OG MOTELL

NESNA

Bedriftsutviklingstilskudd

POLARCIRKELEN BÅTTRANSPORT

RØDØY

Lavrisikolån

HALD IKS

DØNNA

Bedriftsutviklingstilskudd

IN Nordland

NORDLAND

Fylkesvise BU-midler

1 637 600

IN Nordland

BODØ

Bedriftsutviklingstilskudd

1 787 000

NORDIC FUELTECH SYSTEMS AS

RANA

Bedriftsutviklingstilskudd

2 000 000

REC WAFER NORWAY AS

MELØY

Bedriftsutviklingstilskudd

1 900 000

REC WAFER NORWAY AS

MELØY

Landsdekkende utviklingstilskudd

2 000 000

REC WAFER NORWAY AS

MELØY

Investeringstilskudd

1 100 000

RØST TRANDAMPERI AS

RØST

Lavrisikolån

3 000 000

RØST TRANDAMPERI AS

RØST

Investeringstilskudd

2 000 000

ACD PHARMACEUTICALS AS

VESTVÅGØY

Bedriftsutviklingstilskudd

1 500 000

HELGELAND PLAST AS

RANA

Investeringstilskudd

1 500 000

LØVOLDS INDUSTRI AS

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

1 200 000

BENSVIK KENT ARNE

VÆRØY

Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten

1 750 000

LINE HOLDAL LILALIFE

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

LOGSYS AS

ALSTAHAUG

Bedriftsutviklingstilskudd

1 100 000

SJØFOSSEN NÆRINGSUTVIKLING AS GILDESKÅL

Bedriftsutviklingstilskudd

180 000

IN Nordland

Bedriftsutviklingstilskudd

1 300 000

Desebmer 2011

NORDLAND

MO INDUSTRIPARK AS

RANA

Bedriftsutviklingstilskudd

KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS

BODØ

Nasjonale tiltak for regional utvikling

71 000 6 000 000 51 200

700 000

540 000 5 000 000

DESTINATION LOFOTEN AS

VÅGAN

Landsdekkende programmer

FINN SVERRE KARSTENSEN

RØDØY

Bedriftsutviklingstilskudd

500 000

STORE STUDIO AS

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

245 000

WELLKOM SCANDINAVIA AS

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

500 000

AKTIV NÆRINGSSERVICE AS

RANA

Bedriftsutviklingstilskudd

ARBOR-HATTFJELLDAL AS

HATTFJELLDAL

Investeringstilskudd

80 000

225 000 6 000 000 97 000

Desember 2011 IN Troms NORFRA AS BJØRN STAKKENES FLYFOTO-NORD A. KJELLSTRUP MALANGEN BRYGGER AS SENJA KYSTBÅT TURISME AS TROMS KRÅKEBOLLE AS ORIGINAL FILM AS PRO CON SANDBY VERDDE AS TROMSØ BOLIGBYGGELAG A/L DYRØYMAT AS FAGSØM AS HALTI NASJONALPARKSENTER AS VIOLET ROAD DA JON-PETTER STANGNES JON-PETTER STANGNES PROBIO ASA PROBIO ASA SP-MASKIN AS SP-MASKIN AS ARCTIC CENTER AS AYANDA AS BIOTEC BETAGLUCANS AS BRØDRENE KARLSEN AS DRYTECH AS MERCUR SOLUTIONS AS NATUR OG UTFORDRING AS NORDREISA KOMMUNE SÆTERÅSEN SAG OG HØVLERI AS T.L. SEAFOOD SKJERVØY AS BARENTS BIOCENTRE AS CALANUS AS NORTHERN RESEARCH INSTITUTE TROMSØ AS TROMSØ KOMMUNE NORINNOVA INVEST AS November 2011 AKSEL HANSEN AS IN Troms TREINDUSTRISENTERET I TROMS AS HIGHLANDS GOLD AS MORTENSON INVEST AS MORTENSON INVEST AS SAMI CULTURE AS SCALE PROTECTION AS KNUT STABELL LENANGSØYRA FISKEMOTTAK BA EKTE NORDNORSK SA VINTERTROMS AS VINTERTROMS AS HOSETH CONSULTING NORGES LASTEBILEIER. AVD TROMS POLAR ZOO AS BOTNHAMN SJØ AS NORINNOVA TECHN. TRANSFER MARCUSSENS METALLSTØPERI AS NAVIGUIDING AS TROMS NETTVERKSKREDITT TEKNOR AS SALANGEN HELSEREHAB TUVA DESIGN T. Anfinsen

SIGERFJORD FISK AS

SORTLAND

Investeringstilskudd

SIGERFJORD FISK AS

SORTLAND

Distriktsrettede risikolån

VIDEOBOX AS

BODØ

Nasjonale tiltak for regional utvikling

ANDØYA RAKETTSKYTEFELT AS

ANDØY

Bedriftsutviklingstilskudd

290 000

ANDØYA RAKETTSKYTEFELT AS

ANDØY

Investeringstilskudd

176 000

BEVERFLIS AS

SALTDAL

Investeringstilskudd

700 000

BODØ PRODUKSJONSSENTER AS

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

750 000

HENNESSTRAND BRYGGE AS

HADSEL HADSEL

L BERGS SØNNER AS

VÅGAN

Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte Investeringstilskudd

651 000

HENNESSTRAND BRYGGE AS REISELIV I HAMSUNS RIKE

HAMARØY

Bedriftsutviklingstilskudd

324 000

SALTEN GOLFKLUBB

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

172 000

XXLOFOTEN AS

VÅGAN

Bedriftsutviklingstilskudd

1 050 000

VEGA NÆRINGSSELSKAP BA

VEGA

Bedriftsutviklingstilskudd

172 000

Firma

Lovund Tourist A/S

LURØY

Investeringstilskudd

500 000

VEGA KYSTFERIE AS

VEGA

Investeringstilskudd

KAPNORD FOND AS

BODØ

Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond

RIKSHEIM FISK AS

VÅGAN

Tilskudd til marint innovasjonsprogram

141 000

KRISTENSEN LARS-ARNE

VÆRØY

Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten

4 300 000

Desember 2011 OLE HENDRIK AS GALLERI SYVSTJERNA AS HANS LUND NORTHERN RESEARCH INSTIT. ALTA PRO BARENTS AS ROALD HERSTRØM NÆRINGSLIVETS HOVEDORG. ESPEN REISÆNEN ROAR ÅGE PEDERSEN SVEND-ÅGE L ANKJÆR FYLKESMANNEN I FINNMARK HASVIK KOMMUNE ARE-MEK Frode Lind AUDIOLAND AS KENT ARE ESBENSEN KURT ARNOLD BORG SKROVNES EIENDOM SUS SKROVNES EIENDOM SUS VERK AS AHKKU RECORDS AS DESIGNMEDIA ANTONSEN LINE CECILIE JERNER NORDKAPP NÆRINGSHAGE AS NESSEBY SMOLT AS November 2011 ROLF TORE ERIKSEN TETLIE ODD EINAR NYE UNEX AS HIGH NORTH HIGH/BARENTS EVENT IN Finnmark JAN EDVARD BENONISEN M/K BJØRNSON AS FINNMARKSEIENDOMMEN DESTINASJON VARANGER AS GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF INDRE FINNM. UTVIKLINGSSELSKAP FYLKESMANNEN I FINNMARK NORDKAPP KJØTT AS BOREALIS GOURMET MOE IN Finnmark NORDKAPP TRADING AS VEGAR NILSEN TRASTI BOAZU AS BOAZU AS PORSANGER KOMMUNE

451 000 44 000

700 000 200 000

41 000 950 000

November 2011 BODY EXAMINATION AS

VÅGAN

Etablererstipend

HOVDEN FISKEINDUSTRI AS

Investeringstilskudd

660 000

DIPS ASA

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

115 000

SI PRO AS

MELØY

Bedriftsutviklingstilskudd

130 000

BØKS AS

Omstilling og nyskaping

MINIC AS

VEFSN

Etablererstipend

1 300 000

41 410 300 000

NORDIC COMFORT PRODUCTS AS

HEMNES

Bedriftsutviklingstilskudd

97 000

SIGERFJORD FISK AS

SORTLAND

Tilskudd til marint innovasjonsprogram

60 000

TRENOR DØRER AS

BINDAL

Bedriftsutviklingstilskudd

BELLAFRAKK AS

BODØ

Etablererstipend

300 000

SÆTERSTAD GÅRD AS

HATTFJELLDAL

Fylkesvise BU-midler

122 000

ØSTBØ AS

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

120 000

RØST FISKEINDUSTRI AS

RØST

Tilskudd til marint innovasjonsprogram

60 000

LIFT ME DA

HADSEL

Nasjonale tiltak for regional utvikling

44 000

VESTERÅLEN EXPLORER AS

SORTLAND

Nasjonale tiltak for regional utvikling

KURT HÅKONSEN

VESTVÅGØY

Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten

LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO

SORTLAND

Bedriftsutviklingstilskudd

1 500 000

LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO

SORTLAND

Nasjonale tiltak for regional utvikling

1 500 000

MYRE KYSTDRIFT AS

ØKSNES

Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten

MYRE KYSTDRIFT AS

ØKSNES

Distriktsrettede risikolån

STRAUMBERG AS

LEIRFJORD

Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten

VISIT BODØ

BODØ

Bedriftsutviklingstilskudd

1 300 000

VISIT BODØ

BODØ

Nasjonale tiltak for regional utvikling

1 500 000

2 040 000

44 000 12 000 000

22 500 000 5 000 000 45 000 000

RØST SJØMAT AS

RØST

Investeringstilskudd

RØST SJØMAT AS

RØST

Lavrisikolån

800 000

AKVADESIGN AS

BRØNNØY

Bedriftsutviklingstilskudd

GARDSØYA RORBUER AS

VEGA

Bedriftsutviklingstilskudd

69 500

DREVLAND SAGBLADSERVICE AS

VEFSN

Etablererstipend

70 000

INTERIØRPRODUKTER AS

BODØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

200 000

KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS

NORDLAND

Bedriftsutviklingstilskudd

695 600

2 200 000 840 000

Kommune

Virkemiddelgruppe

Beløp

TROMS KARLSØY TROMSØ TROMSØ BALSFJORD TORSKEN TROMSØ TROMSØ BALSFJORD KVÆNANGEN TROMSØ DYRØY BARDU NORDREISA TROMSØ TRANØY TRANØY TROMSØ TROMSØ HARSTAD HARSTAD TROMSØ TROMSØ TROMSØ LENVIK TROMSØ HARSTAD TROMSØ NORDREISA HARSTAD SKJERVØY TROMSØ TROMSØ

Fylkesvise BU-midler Tilskudd til marint innovasjonsprogram Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Etablererstipend Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Etablererstipend Verdiskapingsprogram reindrift Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Verdiskapingsprogram mat Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende risikolån Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Investeringstilskudd Trebasert innovasjonsprogram Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

180 000 300 000 127 000 275 000 460 000 77 000 350 000 104 000 250 000 256 000 785 000 1 000 000 372 000 486 000 55 000 160 000 110 000 7 500 000 7 500 000 275 000 1 160 000 2 000 000 3 200 000 1 400 000 630 000 100 000 900 000 48 000 2 000 000 437 000 97 000 1 500 000 1 500 000

TROMSØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

3 000 000

TROMSØ TROMSØ

Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond

60 000 950 000

BERG TROMSØ SØRREISA MÅLSELV LENVIK LENVIK NORDREISA HARSTAD SKJERVØY LYNGEN TROMSØ TROMS TROMS HARSTAD TROMS BARDU LENVIK TROMSØ HARSTAD TROMS TROMS HARSTAD SALANGEN TROMSØ

Investeringstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Trebasert innovasjonsprogram Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Industrielle forskn.- og utvikl.kontrakter Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Verdiskapingsprogram mat Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Nasjonale tiltak for regional utvikling Industrielle forskn.- og utvikl.kontrakter Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend

1 100 000 110 000 300 000 1 982 000 8 000 000 1 000 000 55 000 780 000 800 000 220 000 975 000 2 000 000 1 500 000 55 000 950 000 60 000 5 000 000 125 000 55 000 400 000 125 000 165 000 230 000 175 000

Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK Kommune

Virkemiddelgruppe

Beløp

BERLEVÅG HAMMERFEST GAMVIK FINNMARK HAMMERFEST VADSØ FINNMARK VADSØ NORDKAPP BERLEVÅG FINNMARK HASVIK VARDØ ALTA VARDØ ALTA BÅTSFJORD BÅTSFJORD HAMMERFEST KARASJOK ALTA NORDKAPP NORDKAPP NESSEBY

Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Sentrale BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablererstipend Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd

2 750 000 490 000 900 000 300 000 300 000 500 000 150 000 900 000 5 000 000 692 500 400 000 87 500 1 000 000 55 000 1 763 000 820 000 5 000 000 10 150 000 55 000 300 000 200 000 100 000 130 000 410 000

ALTA GAMVIK SØR-VARANGER VARDØ FINNMARK VARDØ HAMMERFEST FINNMARK FINNMARK GAMVIK KARASJOK FINNMARK NORDKAPP ALTA FINNMARK NORDKAPP SØR-VARANGER NESSEBY NESSEBY FINNMARK

Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Tilskudd til marint innovasjonsprogram Nasj. tiltak for reg. utvikling Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten Bioenergiprogrammet Landsdekkende programmer Omstilling og nyskaping Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Verdiskapingsprogram reindrift Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablererstipend Landbrukslån Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler

1 100 000 300 000 215 000 200 000 600 000 4 500 000 3 360 000 40 000 300 000 110 000 475 000 155 645 90 000 1 345 000 950 000 500 000 503 000 50 000 171 500 220 000


UTGAVENS PROSJEKT: Sjølundveien 1

nr. 1 – 2012

57

Med Visma Services Norge som leietaker:

Nytt næringsbygg i Sjølundveien I desember 2009 ble det klart at Visma Services Norge ville bli leietaker i det nye næringsbygget Sjølundveien 1 i Tromsø – som er siste tilvekst i området med næringsbygg på Langnes. Utbyggerne har brukt en halv million kroner ekstra på fasaden, som ses av alle trafikanter som benytter Langnesbakken. – Ja, vi fant det riktig å gi bygget en best mulig fasade, da nybygget jo er det som ligger aller nærmest den mye trafikkerte Langnesbakken, sier Bård Brevik Harila i selskapet Hawo Gruppen AS. Dette selskapet, har sammen med selskapet Nordix Holding AS, stått for oppføringen av det nye næringsbygget. Fra boliger til næringsbygg Bård Brevik Harila er forøvrig sønn av den velkjente bilselgeren Tormod Harila. Til daglig arbeider han som advokat. Han eier 50 prosent av aksjene i Hawo Gruppen AS, mens John Arne Worum eier de resterende aksjene. Selskapet har tidligere stått for mye boligutbygging i Tromsø – spesielt i Workinnmarka. – Men rundt 2008 var det klart at det ikke lenger var behov for

Ytterst mot Langnesbakken: Det nye næringsbygget i sjølundveien 1 ligger ytterst mot den sterkt trafikkerte Langnesbakken i tromsø. byggherrene har brukt en halv million kroner ekstra på aluminiumsfasaden som ses av alle som benytter veien. Foto: Leiv berg

mer boligbygging i Tromsø, da det faktisk var bygd for mange boliger. Vi så oss derfor om etter andre byggeprosjekter, og kjøpte tomta i Sjølundveien. Vi ville ikke oppføre bygget før vi fikk sikre leietakere, og vi var svært fornøyde da Visma Services Norge ville leie av oss, sier Bård Brevik. Sjølundveien Nybygget er på totalt 1800 kvadratmeter i tre etasjer. Det har kostet 40 millioner å oppføre bygget, og Econor i Tromsø har hatt totalentreprisen. I det aktuelle området er

det de siste årene oppført en rekke næringsbygg, og det har kommet byggemelding for ytterligere et bygg på nedsiden av Sjølundveien 1. Foruten Visma Services Norge er Nordix Data AS leietakere i bygget, og disponerer rundt 20 prosent av arealet.

het. Selskapet har totalt rundt 5000 ansatte. For å markere at selskapet nå også er til stede i Tromsø arrangerte man næringslivsdag i nybygget i Sjølundveien den 5. januar. Utsiktene for næringslivet i Tromsø sto på programmet, og selskapet holdt også foredrag om hvordan ny teknologi innen omVisma i Tromsø sorgssektoren kan føre til at eldre Visma er et stort internasjonalt får bo lengre hjemme. selskap som leverer programvare, outsourcingstjenester, innkjøpsløs- Fornøyd ninger, innfordringstjenester, bu- Bård Brevik Harila og John Arne tikkdataløsninger, samt IT-relatert Norum sier seg godt fornøyd med utviklings- og konsulentvirksom- realiseringen av sitt aller første

næringsbygg. – Alt har gått som planlagt. Vi har hatt et meget godt samarbeid med Econor, og vi er fullt ut tilfredse med de løsninger vi har fått til. Nå er det igjen tid for boligbygging i Tromsø – og vårt selskap vil gå igang med nye boligprosjekter. Om det blir flere næringsbygg på oss får vi vurdere på litt sikt, sier Bård Brevik Harila.

vargen.no

Vi har vært totalentreprenør ved byggingen av Sjølundveien 1

www.econoras.no Entreprenørcompagniet Nord as • Kløverveien 12 • 9016 Tromsø • Tlf: 77 66 65 55 • Faks: 77 61 85 65


58

UTGAVENS PROSJEKT: Amfi Havnesenteret / Strømsnesset Panorama

Nr. 1 – 2012

Snart 400 millioner kroner investert

Indrefiléten i Brønnøysund TORSDAG 15. MARS var det offisiell åpning av «Amfi Havnesenteret», midt i sentrum av Brønnøysund.

Forsinket åpning: Bygningsarbeidene pågår, før offisiell åpning av AMFI Havnesenteret den 15. mars.

Åpningen skjedde med pomp og prakt med Brønnøy-ordfører Kjell Trælnes i spissen, i lag med folk i fra blant annet Amfi-ledelsen og Coop sentralt. Flesteparten av de 71 prospekterte leilighetene er i tillegg ferdige i «Strømsnesset Panorama», det som er boligdelen av det behagelig plasserte byggekomplekset nede ved havna, i «indrefiléten» av Brønnøysund by. Daglig leder i Coop SørHelgeland Eiendom AS: Stig Schjølberg er godt fornøyd med senteret, og har fått gode tilbakemeldinger på den delen av Stig Schjølberg er daglig leder for senteret som åpnet 1. desember.

Det er to byggherrer på prosjektet, Strømsnesset Eiendom AS og Coop Sør-Helgeland Eiendom AS.

den ene byggherren, Coop SørHelgeland Eiendom, som står for kjøpesenteret i to etasjer. senteret. Det var rett og slett et ønske i fra «alle» om at det kom mer Schjølberg forteller at hovedinten- aktivitet her. sjonen med det nye handelssenteret var å demme opp for den store 11.11.11 kl. 11 – for seint handelslekkasjen som har foregått Han forteller videre at prosjektet i mange år, spesielt sørover til ek- har forløpt rimelig bra. sempelvis Trondheim, og noe til – Litt forsinket, men det er jo ikke Mosjøen. noe å rippe opp i nå, synes jeg. Hele – Vi så et uutnyttet potensiale i det senteret skulle jo egentlig åpne den som vi kalte for «indrefiléten» av 11.11.11 kl. 11. Men det klarte vi Brønnøysund sentrum. Vi så at ikke, dessverre. Vi fikk en delåpdet fantes et behov for både et nytt ning den 1. desember med 20 av handelssenter og flere attraktive totalt 28 butikker. Fem store butikboliger i sentrum. I tillegg hadde ker, Cubus, Kappahl, Dressmann, vi alle båtturistene våre som la til Eurosko og Stormberg åpner i berett nedenfor det gamle og mindre gynnelsen av mars. Men, det som

er viktig nå er at senteret har den offisielle åpningen 15. mars. Ellers bør jeg jo nevne at det har det vært mange folk i arbeid her, faktisk bortimot 190 mennesker i sving på det meste, og mange forskjellige faggrupper involvert. Schjølberg forteller at nærmere 150 mennesker kommer til å ha sitt daglige virke i de forskjellige butikkene etter at senteret er åpnet. Hovedmålgruppene spesielt er famieliefolk, og generelt folk i fra Sør-Helgeland med omland. – Her er dagligvare, vinmonopol, frisør, kafé, elektrobutikk, kles-

Vi har u�ørt alt av parke�arbeider på Strømsnesset Panorama i Brønnøysund. Vi gratulerer Strømsnesset Eiendom AS med ferdigs�llelsen,og takker for oppdraget.

Postboks 499 • Finn�ord Havn • 9300 Finnsnes Tlf.: 77 84 22 13 • www.byggservicenord.no

butikker, skobutikk, bokhandel, Strømsnesset Panorama blomsterbutikk, og mye mer. Her Vidar Kristoffersen er daglig leder for den andre byggherren, Strømser noe for alle! nesset Eiendom AS som står for Han er glad senteret nå er ferdig, leilighetsdelen i tre etasjer. etter at første spadetak på grunn- – Det hele kom i stand på bakarbeidene ble tatt i mai for snart grunn av at vi eide en stor del av tomtegrunnen. Coop eide den anto år siden. dre delen av tomta. Så vi slo disse – Det her blir veldig bra! Vi er vel- to tomtene sammen slik at vi fikk dig godt fornøyd med senteret, og ei tomt på totalt på 6 dekar. Det ble vi har fått utrolig gode tilbakemel- laget et fellesprosjekt som bestod dinger på den delen av senteret av Strømsnesset Eiendom og Coop. som allerede er åpnet. Det her blir Deretter seksjonerte Strømsnesbare kjempegreier! I tillegg er det set ut boligdelen på taket som ble prosjektert til fire boligskip som jo et fint bygg, avslutter han. kun eies av Strømsnesset. Tre av


UTGAVENS PROSJEKT: Amfi Havnesenteret / Strømsnesset Panorama

Nr. 1 – 2012

59

Båtturistene: Har kort vei til det nye Havnesenteret.

disse står ferdige i år. Det siste er ennå ikke påbegynt. I tillegg bygger vi dette fellesbygget, altså parkeringsanlegget og butikkdelen i et byggfellesskap mellom Coop og Strømsnesset. Nærmere 30000 kvm - snart klart Kristoffersen sier til NæringsRapport at prisen på bygningskomplekset nå begynner å nærme seg 400 millioner kroner totalt, eks. mva. – Da har man en næringsdel som består av 12000 kvm forretninger,

samt 4000 kvm parkering, mens boligdelen på rundt 8000 kvm i tillegg har 2700 kvm parkering og 3000 kvm med fellesareal. Fellesarealet består av alt i fra flotte takhager, til boder, trappeoppganger og heiser. Totalt blir det 71 leiligheter fordelt på 4 leilighetsskip/blokker i bygningskomplekset. Boligblokk A og B er nå tatt i bruk, mens boligblokk C vil tas i bruk 1. mai. Boligblokk D er ennå ikke bestilt. Utvendig er bygget helt ferdig mot Storgaten og Strømsnesveien, men på siden mot Havnegaten vil

fortauet ikke være ferdig før ca. 1. juni da gaten må løftes for å tilpasses til bygget og det nye fortauet. Dette siste utsettes altså til våren. Brønnøy-væringene har litt å velge i: Åtte leilighetstyper, med størrelser som varierer i fra 2-romsleiligheter på 53 kvm, via diverse 3 romsleiligheter i ulike størrelser – og opp til forskjellige typer

Vi takker for oppdraget og gratulerer med flott bygg. Over 1 million kvm. tak etter 20 år som takentreprenør

Totalt blir det 71 leiligheter fordelt på 4 prospekterte leilighetsskip i Strømsnesset Panorama: Boligblokk A og B er nå tatt i bruk. Boligblokk C vil tas i bruk 1. mai, mens boligblokk D er ennå ikke bestilt.

4-romsleiligheter, de største på hele 150 kvm. Leilighetene må dessuten sies å ha god utsikt – i et nydelig panoramaskue ut over hav og fjell. I tillegg har man bylivets fordeler

kun en heistur unna, med dagligvare, kafé og det meste av det man måtte behøve for livets opphold her i «Norges midte».

ANSVARLIG ARKITEKT FOR REGULERING OG BYGGEPROSJEKT

Hille Melbye Arkitekter AS Hausmanns gate 16 0182 Oslo tlf. 23 32 72 00 firmapost@hmark.no www.hmark.no

Industrivegen 8, 7650 Verdal Telefon: 74 04 46 80 Telefaks: 74 04 46 81 www.mestertak.no

Stålrørspeling er utført av oss!

Vi har levert og montert leddheiseporter og branngardiner, samt alt av rullegitter til både bolig og forretningsdelen av bygget.

Telefon: 73 82 26 30 E-post: fas@fas.no www.fas.no Ramox Elektro AS • Nerviksvegen 4 • 7056 Ranheim • Tlf. 98 22 12 20 • www.ramox.no

Barlindhaug Consult har bistå� byggherrene Coop Sør-Helgeland Eiendom AS og Strømsnesset Eiendom AS med utvikling av AMFI Havnesenteret og Strømsnesset Panorama. Vi vil med de�e gratulere byggherrene med ferdigs�llelsen av både forretningsdel og boligdel, og takke for oppdragene i �m. prosjektet. Barlindhaug Consult har utarbeidet; • Forprosjekt bygg, elektro og VVS • Detaljprosjektering bygg • Delta� i kontraktsforhandlinger og diskusjoner i byggefasen Videre har vi bistå� med; • Funksjonelle og bygningsmessige løsninger

TROMSØ • ALTA • KIRKENES • VADSØ • SVALBARD • SORTLAND • BODØ

Tlf 77 62 26 00 firmapost@bc.mul�consult.no www.bc.mul�consult.no


60

UTGAVENS PROSJEKT: Amfi Havnesenteret / Strømsnesset Panorama

nr. 1 – 2012

Prosjektleder Svein Ebbe Nielsen i Bygg Tech AS:

Brønnøysunds største prosjekt

En hEistur unna: Kort vei for beboerne i strømsnesset Panorama til kafe, dagligvare, vinmonopol, klesbutikker, og mye mer.

å være den delen av Nordland som ligger sør for Polarsirkelen). Helgeland har ca. 77 600 innbyggere og dekker et areal på 17 960 km², et areal større enn Vest-Agder og Rogaland fylker tilsammen.

En annen sentral person i prosjektet som NæringsRapport har snakket med er prosjektleder sivilingeniør Svein Ebbe Nielsen i Bygg Tech AS i Brønnøysund. Tidligere holdt Havnesenteret til i et eldre bygg som ble modernisert for 14 år siden. – Nå renoverer og bygger vi om hele gammelbygget til Coop, slik at det blir å se like bra ut som nybygget og sånn at vi kan implementere det med den nye bygningsmassen, forteller Nielsen. Stort prosjekt i Brønnøysundsammenheng Dette er i følge prosjektlederen det største prosjektet som har vært bygd i Brønnøysund, med både boligdel og forretningsdel i ett. – Det betyr mye for befolkningen, og at kjøpesenteret ble lagt til sentrum av Brønnøysund er veldig positivt. Da får man har liv og røre

midt i byen, noe som er viktig for byggepris. opprettholdelse av et levende bysentrum, sier en engasjert Nielsen. De største entreprisene i prosjektet har vært: • Overhalla Cementvare AS med De tre S’er Nielsen forteller videre at han alt av betongelementleveranser er brukbart fornøyd med gjen- • Ottar Kristoffersen Eftf AS på nomføringen av byggeprosjektet grunnarbeider i Brønnøysund, bortsett fra diverse • Birger Pedersen AS på betong og ting som det alltid vil være med snekkerarbeider • Qvillvent AS på ventilasjon i forprosjekt av denne størrelsen. – Men det har ikke vært skader på retningsdelen verken personell eller materiell, • YIT Klima AS i boligdelen og dette kan man takke en meget • Oddvar Maasø AS på elektrobevisst holdning til HMS for, sier arbeider han. - Det har vært lagt stor vekt • Brønnøysund Rør AS og Rørpå de tre S’er – nemlig Sikkerhet, mark VVS AS på rørentreprisen Sikkerhet og Sikkerhet! Uhell kan til henholdsvis boligdel og forretjo likevel skje, men det har vi hel- ningsdelen • Brønnøysund Malerservice AS i digvis vært forskånet for. Bygg Tech har koordinert og styrt forretningsdelen mellom 20 og 30 bedrifter i løpet • SemCon Nord AS har hatt avretting og flislegging i boligdelen av anleggsperioden. – Hele prosjektet har bestått av delte entrepriser, så vi har altså ikke hatt noen hoved- eller totalentreprenør, sier han. Delte entrepriser gir byggherren god styring og lav

ARKITEKT AMFI Havnesenteret www.ark-amb.no firmapost@ark-amb.no

Vi har utført flisarbeidene. Vi takker for oppdraget!

Telefon: 75 58 66 60

Jernbaneveien 30, 8012 Bodø

Helgeland – mer folk enn man kanskje trodde Totalt har man 18 kommuner på Helgeland (som populært kan sies

I Brønnøy kommune er det 7767 innbyggere, med en stadig voksende befolkning. I tillegg har man omlandet, så inkludert nabokommuner som Vega, Bindal, Sømna og Vevelstad (som med Brønnøy utgjør Sør-Helgeland) har man rundt 13000 innbyggere som kan tenkes å dra inn til Brønnøysund by for å handle, gå på kafé eller bare «snakke kjentfolk». Kommunen har også gode kommunikasjoner med moderne flyplass, Brønnøysund lufthavn, og daglige hurtigruteanløp. Riksvei 76, populært kalt «Tosenveien», sikrer fergefri veiforbindelse til E6 gjennom Velfjord. Kystriksveien (RV17) går gjennom kommunen.

Vi har levert og montert alt av: Sterk- og svakstrømsinstallasjoner, samt tele/data, -brannvarsling og nødlys i både bolig og forretningsdelen. Storgata 2 • 8900 Brønnøysund • Telefon: 75 00 80 00 • firma@maasoe.no • www.maasoe.no

Idésenter for flis!

www.semconnord.no

• Mosjøen Glass og Fasade AS på glassvegger og glasstak – Byggmesteran AS på innervegger i kjøpesenteret • Hille-Melbye Arkitekter har vært arkitekt på boligdelen og utvendig forretning mens AMB Arkitekter AS har vært arkitekt på forretningsdelen inne • Hammerø & Storvik Prosjekt AS har hatt prosjektledelse vedr. innredningen til kjøpesenteret • Multiconsult AS avd. Barlindhaug Consult har vært rådgiver på bygningsteknikk • Bygg Tech AS har hatt prosjektledelse, prosjekteringsledelse og byggeledelse.

Vi har stått for all prosjektering og montering av luft-tekniske anlegg samt levering og montering av varmepumpesystem , isvannsanlegg og styrings – og overvåkningsanlegget ved det nye Havnesenteret i Brønnøysund .

Industriveien 42 • Postboks 343 • 8901 Brønnøysund Telefon: 75023150 • Telefax : 75023155 E-post: samuel@qvillvent.no


UTGAVENS PROSJEKT: Lundbergsjakta

Nr. 1 – 2012

61

Inngår som lagringssupplement til SILA-anlegget:

Historiske Lundbergsjakta blir moderne MALMBYEN NARVIK: Lundbergsjakta i fugleperspektiv ved prosjektstart. Taket er fjernet og ombyggingen startet opp. Foto: Narvik Havn.

EFFEKTIV MALMHÅNDTERING: Renoveringen og opprustningen av Lundbergsjakta innebærer at vi kan foreta god og fleksibel håndtering av malmen ved LKAB Norge, sier daglig leder Magne Leinan (innfelt). Foto: LKAB

Da Lundbergsjakta på LKAB Norge sitt industriområde i Narvik først ble tatt i bruk i 1966 var det LKAB sitt aller første lager med overbygning – og det innledet en ny epoke innen behandlingen av pellets fra malm. 46 år

senere er Lundbergsjakta blitt totalt renovert og rustet opp etter alle moderne standarder, sier prosjektleder for LKAB, Bjørnar Bendiksen.

Det nye SILA-anlegget kan håndtere rundt 19 millioner tonn med malm, men LKAB Norge vil fortsatt ha behov for lagringsplass. Derfor har man besluttet å foreta full renovering og opprustning av den gamle Lundbergsjakta. – Her har vi mulighet til å lagre

340.000 tonn med pellets av malm, i tre adskilte avdelinger som hver tar 110.000 tonn. Med ferdigstillelsen av Lundbergsjakta får vi den nødvendige fleksibiliteten innen malmhåndteringen, sier daglig leder for LKAB Norge i Narvik, Magne Leinan.

Navnet For den historiske delen av Lundbergsjakta henviser Leinan til administrativ koordinator Aud Ljunggren – som begynte å arbeide ved LKAB Norge i 1972. – Navnet Lundbergsjakta stammer fra svenske Arne S. Lundberg – som gjennom mange år var en sentral mann innen konsernledelsen til LKAB. Lundberg hadde bakgrunn som kabinettsekretær i svensk UD, og han var også ei tid svensk ambassadør i USA. Så fikk han tilbud om å gå inn i LKABledelsen; noe han takket ja til , forteller Aud Ljunggren. Lukket lagring – Arne S. Lundberg må ha vært en forutseende mann, for han fant ut at det burde være hensiktsmessig å få lagret malm innendørs. Til da hadde man lagret malm i svære hauger under åpen himmel – og så sendt den videre ut på markedene så fort som mulig. Med lukket lagring kunne man avvente situasjonen i det

Decom

Vi har utført rivearbeidene afgruppen.no

På Lundbergsjakta har vi levert alt av elektriske installasjoner, både lav- og høyspentanlegg

TATT I BRUK I 1966: Lundbergsjakta ble først tatt i bruk i 1966, og var det første overbygde lageret for malm i LKAB. Bildene har vi fått tak i fra Ofoten Museum i Narvik. LKAB har latt museet få tilgang på disse gamle bildene.

Alt av transport og krantjenester er utført av oss

www.taraldsvik.no

Vi har hatt rørentreprisen som omfatter spyle, slokkevann og gråvann

Roger Kristiansen, Mob: 901 50 603

Vi har utført prosjekteringsledelse og vært byggherreombud

www.multiconsult.no


Nr. 1 – 2012

SJAKTA I 2012: Og slik ser Lundbergsjakta ved Narvik havn ut i dag. Foto: LKAB

Vi er stolte av å være en av leverandørene til fornyelsen av Lundbergsjakta. Våre løsninger for kraft, instrumentering, automatisering og sikkerhet bidrar til at anlegget nå fremstår som et moderne, tett og støvfritt malmlager. www.siemens.no

Nytt malmlager for LKAB i Narvik tas nå i bruk!

internasjonale markedet, og selge når prisene var høye. Dette var bakgrunnen for at LKAB sitt aller første overbygde lager ble bygd, i nær tilknytning til kai 3/4 i Narvik. Etter idèmakeren fikk lageret så navnet Lundbergsjakta, sier Aud Ljunggren.

beid med byggherren, opplyser Amundsen. Allsidig arbeid Alt av stålkonstruksjoner er skiftet ut. Det er laget et helt nytt system for transport, som gjør at Lundbergsjakta nå er koplet opp imot transportanlegget for SILA. Alt av elektrisk utstyr er også blitt skiftet ut. – Og vi har lagt helt nytt tak for lageret. Det er snakk om svære dimensjoner, da taket totalt er på 15.000 kvadratmeter. Alt i ett har det vært et svært allsidig arbeid, med bryting av nye tunneler, utskiftning av konstruksjoner – og alt annet som nå gjør at lageret framstår som topp moderne og tilfredstiller alle nye miljøkrav, påpeker Åsmunn Amundsen. Skanskas kontrakt for arbeidet er på 195 millioner kroner.

Ikke mer støv Prosjektleder for LKAB, Bjørnar Bendiksen, sier at arbeidet med å renovere og oppruste Lundbergsjakta har kostet rundt 250 millioner kroner. – Det har gjennom mange år vært klaget på at det ble sluppet ut mye støv fra den gamle sjakta. Nå har vi sørget for at den blir helt tett. Vi har installert et stort anlegg for avsuging og ellers gjort alt som er nødvendig for at vi holder oss godt innenfor regelverket som gjelder for støvutslipp, sier Bendiksen. Han viser til at nyanlegget også sørger for langt bedre arbeidsmiljø Historie LKAB begynte å produsere pellets for de ansatte. av malm på midten av 1950-tallet. Kort tid – Etterhvert som man så at det ble Skanska har hatt totalentreprisen stor etterspørsel etter pellets i det for opprustningen av Lundberg- internasjonale markedet ble det sjakta, og prosjektleder for Skan- også et behov for lagring. Arbeidet ska, Åsmunn Amundsen, sier seg med å bygge Lundbergsjakta tok godt fornøyd med det man har fått til på midten av 1960-tallet. Selv til. om vi nå har foretatt renovering og – Det har vært et utfordrende opprustning, så dreier det seg om arbeid, med korte tidsfrister. Vi det samme bygget som ble reist den startet opp etter påske i fjor, og i gang. Det ligger dermed fortsatt månedsskiftet januar/februar 2012 mye historie i Lundbergsjakta, sier er alt av arbeid ferdig. Vi har hele Magne Leinan. tiden hatt nært og godt samar-

LKAB Norge AS LKAB fortsetter å bygge ut sin lager og logistikk struktur i Narvik. Nå er Lundbergsjakta ferdig renovert, modernisert og klar til bruk. Med en innendørs lagerkapasitet på 340.000 tonn pellets, er denne investeringen særdeles viktig for Lkab’s fremtidige aktivitet i Narvik. Dette gir, sammen med Sila, en økt flexibilitet i malmhåndteringen over Narvik havn.

Vi takker alle som har bidratt i ombyggingsprosessen.

LKAB Norge AS www.lkab. com

Den norske virksomheten til det svenske storkonsernet LKAB; som er eid av den svenske staten, foregår gjennom selskapene LKAB Norge AS og Malmtrafikk AS i Narvik. Begge er heleide datterselskaper av LKAB. LKAB Norge skipet ut 17,1 millioner tonn jernmalmsprodukter i 2011 og omsetningen havnet på ca. 600 millioner kroner. Resultatet på drift ble i overkant av 5 millioner kroner. Etter høye finanskostnader pga finansiering av SILA, Lundbergsjakta, TILA og «Anna Rebecka» (ny bukserbåt) havnet årsresultatet etter skatt på ca. minus 20 millioner.

kroner i 2011. Faktureringen går mot morselskapet. Totalt i begge selskapene er det ansatt ca 200 personer. I tillegg er det mange entreprenører knyttet til driften. LKAB som konsern omsatte i 2010 for 28,5 milliarder kroner med ett overskudd før skatt på 12,3 milliarder, og vil havne omtrent på samme nivå for 2011.

Utbyggingene av lager- og transportvirksomhet i Narvik har sammenheng med at gruvedriften i Kiruna skal utvides, med uttak av malm fra tre nye gruver. Det legges opp til mellom 30 og 40 prosents økning av malmtransporten via Narvik Malmtrafikk AS hadde i 2011 ei innen 2015. Dette innebærer i omsetning på ca 130 millioner så fall ytterligere investeringer, kroner. Resultat før skatt for også i Narvik. dette selskapet ble på 3 millioner


UTGAVENS PROSJEKT: Lundbergsjakta

Nr. 1 – 2012

63

Investeringer på rundt fire milliarder kroner i Narvik:

Sterk malmøkning innen 2015 Innen 2015 skal malmtransporten ut fra Narvik etter planene økes med mellom 30 og 40 prosent, og fram til da skal det foretas investeringer for tilsammen fire milliarder kroner i anlegget til LKAB Norge AS. Ferdigstillelsen av TILA-anlegget er et viktig ledd i å effektivisere transport av mineraler som nyttes i pelletsproduksjonen. Når det nye TILA-anlegget står ferdig i april vil all behandling og transport av mineraler i Narvik skje i et lukket system. - De nye investeringene som er gjort i SILA-anlegget, Lundbergsjakta og TILA-anlegget sørger for langt mer effektiv lagring og transport av malmen og mineralene, og gjør at vi kan ta hånd om en økning på 10 prosent av malmleveransene, sier daglig leder for LKAB Norge AS, Magne Leinan. Industrimineraler TILA-prosjektet sørger for at transport og lasting av industrimineraler som olivin og kvartsitt; som tilsettes malmen i pelletsproduksjonen i Kiruna, fra i april i år foregår det innen et helt nytt transportsystem. Industrimineralene fraktes i båt til Narvik. Til nå har disse mineralene blitt kjørt med tog fra kaianlegget til Fagernesterminalen, hvor toget har snudd og kommet inn på spor til Øvre spornivå. Lukket rør TILA-prosjektet består i at man installerer et transportbånd fra kaianlegget til Øvre spornivå.. Transportbåndet blir etterhvert til et lukket rør som går opp til lossestasjonen, hvor mineralene blir fordelt i tre siloer. Fra disse fylles mineralene raskt og effektivt i vognene som skal føre lasten til Kiruna. Pellets I Kiruna blandes industrimineralene med

Magnetittmalm Malmen som utvinnes i Kiruna inneholder mellom 60 og 70 prosent jern. Andre steder i verden, for eksempel i Kina, er det ikke uvanlig at malm som utvinnes kun inneholder 30-40 prosent jern. - Det fins to typer malm – nemlig magnetittmalm og hematittmalm. I Kiruna utvinnes magnetittmalm, og når det produseres pellets av denne frigjøres det varme-energi av selve malmen som nyttes i produksjonen. Det skjer ikke ved produksjon av hematittmalm. Produksjon av magnetittmalm er både billigere; fordi det ikke går med så mye energi, og dermed mer miljøvennlig, sier Leinan.

STADIG MER MALM: Stadig mer malm skal skipes ut fra kaianlegget til LKAB Norge i Narvik. Innen 2015 legges det opp til en økning på mellom 30 og 40 prosent av malmtransporten. Foto: Narvik Havn

malm som er hentet opp av gruvene. Malmen males opp til den blir finkornet. I ovner som holder 1250 grader Celsius blir så malmen og industrimineralene, samt et bindestoff som blir tilsatt, omgjort til pellets – eller kuler som i snitt er rundt 13 millimeter i diameter. Internasjonalt er Økning av malmtransport LKAB verdens neste største produsent av Den første utskipningen av malm fra Narvik pellets. Kun selskapet Vale i Brasil leverer skjedde i 1903. LKAB Norge AS; som ble mer pellets til verdensmarkedet. stiftet som eget datterselskap av LKAB i 2007, har nå rundt 200 ansatte – når man Stål Pellets er videreforedlet malm, som gjør at man er kommet lengre i prosessen med å lage stål – som jo er sluttproduktet. I LKAB har vi et eget program - «Performance in ironmaking», som gjør at kundene enklere skal kunne produsere stål ut fra det som vi leverer, forklarer Magne Leinan. 80 prosent av de samlede produktene som LKAB leverer er pellets, mens 20 prosent er malt malm; såkalt «fines».

EFFEKTIVISERING: I illustrasjonen ser vi silohus med tre siloer for mottak av olivin og kvartsitt . Fra siloene går mineralene rett i togvogner til Kiruna. Mineralene kommer opp til siloene på transportbånd fra ett bygg nede ved sjøkanten. I tillegg ser vi servicebygg i den artistiske 3D-fremstillingen. Illustrasjon: Cowi

Vi har forestått prosjekteringen av TILA-prosjektet innenfor fagene bygg, brann, akustikk og vært ansvarlig søker

www.cowi.no

Lagring i Narvik Fra Kiruna fraktes så pellets og malm med tog til Narvik, hvor malmen lagres i lukkede fjellsiloer; i det store SILA-anlegget og i den nyrenoverte Lundbergsjakta. Etter utvidelsene har man nå kapasitet til å lagre rundt 1,5 millioner tonn malm i Narvik. Malmen blir sjeldent liggende lagret i mer enn en måned, før den fraktes av skip ut på verdensmarkedet og stålproduksjon der. De største mottakerlandene er Tyskland, Nederland og Sverige – men en god del malm leveres også til Saudi- Arabia og Qatar.

regner med alle som arbeider i havna, med lagring og jernbanevirksomhet. I Kiruna regner man med at det fins malmressurser nok for produksjon i enda 30-40 år framover. Om kort tid starter produksjon i tre nye gruver, og malmeksporten via Narvik havn vil øke. Magne Leinan regner med en økning på mellom 30 og 40 prosent av malmlagring og utskipning via Narvik innen 2015. Innen den tid skal det bygges flere nye siloer for lagring, samt ny kai tilknyttet anlegget i Narvik. Magne Leinan opplyser at det til nå er investert rundt to milliarder kroner i det nye SILA-anlegget, Lundbergsjakta og TILA-anlegget. Han regner med investeringer av omtrent samme størrelse fram til 2015.

INGENIØRKUNST: Bygningen midt i bildet inneholder transformatorer og fordelingsskap for både Lundbergsjakta og TILA. Foto: Jan M Østvik.

Til Lundbergsjakta har vi levert tjenester innen verifikasjon av dokumentasjon i forbindelse med krav til CE merking.

Kvalitetsstyring - ISO 9001

Bedrifter har et stadig økende krav til inntjening, kvalitet og teknologiutnyttelse. Organisasjonene må ha et effektivt ledelsessystem og som brukes systematisk for å oppnå kontinuerlig forbedring. ISO sertifisering er grunnlaget for oppbygging av et effektivt kvalitetsstyringssystem. DNV er et av verdens ledende sertifiseringsorgan. Vi tilbyr det siste innenfor sertifisering av ledelsessystemer og bistår med å håndtere risiko i ulike offentlige og private virksomheter. Av våre tjenester kan nevnes statusanalyser og sertifisering etter ISO 9001 og 14001, CE merking, samt en rekke kurs innenfor kvalitets- og risikostyring. DNV leverer kurs som inspirerer til forbedring, endring og utvikling. Vårt mål er å skape en spennende og utfordrende læresituasjon med stor læringseffekt. Våre kursholdere med bred erfaring fra DNVs ulike fagområder, deler erfaring og kompetanse gjennom eksempler og gruppeoppgaver. Våre kurs innen kvalitetsstyring er relevant for deg som jobber med kvalitet og/eller miljøansvar. Henvendelse DNV Harstad v/Dag Julian Eilertsen Telefon: 77016550 Mobil: 97759528 E-post: dag.julian.eilertsen@dnv.com


Ingeniørmangel i nord Mangel på kompetent arbeidskraft vil være den største utfordringen for å kunne realisere den verdiskapingen som ligger i alle naturressursene vi har her i nord. NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon – har i lengre tid pekt på den økende ingeniørmangelen som en av de største utfordringene for hele samfunnsutviklingen her nord. Vi har derfor lenge hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Narvik (HiN) for å rekruttere ungdom fra landsdelen, både til å starte og ikke minst fullføre sine ingeniørstudier. I følge offisielle tall fra NAV mangler Norge nå 16 000 ingeniører og teknologer. De nye oljefunnene og mineralforekomstene i landsdelen tilsier at behovet for denne kompetansen kommer til å merkes spesielt her i Nord-Norge. NITOs` årlig behovsundersøkelse viser at 80 % av bedriftslederne i Nord-Norge tror det vil bli vanskelig eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet i løpet av de neste 3 årene. (72 prosent sist) Skal disse utfordringen finne sin løsning, må utdanningsinstitusjoner og lokalpolitikere kjenne sin besøkelsestid og begynne å samarbeide i stedet for å bekjempe hverandre i lokale kretsmesterskap byer og fylker imellom. Kun da -kan vi få økt vekst og verdiskaping og hindre at ungdommen rømmer fra landsdelen. Som landets største fagforening for ingeniører og teknologer ønsker vi å snu denne trenden og foreslår derfor at følgende bør gjøres: • Fordypning i realfag i lærerutdanningen. • Egen satsing i Nord- Norge for å få kvinner til å velge ingeniøryrket, i dag er det kun 17 prosent jenter som velger ingeniørutdanning. • Egen ingeniørutdanning for mineralnæringen ved høyskolen i Narvik. • Egne sommerjobber for ingeniørstudenter i Nord-Norge. • Etablere et eget teknologiforum, med videregående skoler og næringsliv, som skal styrke rekruttering til realfag og teknologi, og bidra til at skoleverket bedre evner å levere den kompetanse som næringslivet trenger. Relevante praksisplasser/prosjektoppgaver vil her være et viktig tilbud. • Vurdere dagens kommunestruktur - spesielt med tanke på å skape større og sterkere fagmiljøer som bedre kan legge til rette for den infrastruktur næringsliv og samfunnet trenger. • Reetablere Landsdelsutvalget for Nord-Norge. Dette var det eneste politiske samarbeidsorganet vi hadde, men som dessverre nå legges ned – nettopp på grunn av manglende samarbeidsevne.

Per Alme leder NITO Svalbard

Dag Hansen leder NITO Finnmark

Morten Hansen leder NITO Troms

Hugo Nygård leder NITO Nordland

NæringsRapport nr. 1 - 2012  

Nord-Norges eget næringslivsblad

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you