Page 1

Nr. 2 – 2011

FOKUS:

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD

- Mineraler, bergverk og gruvedrift - Eiendom, bygg og anlegg

21. ÅRGANG

Grønn industri er fremtiden Kampen om jordas råvarer gjør malm- og mineralressursene i Nord-Norge høyinteressante. Ved at metaller og mineraler videreforedles nær energikilder som gass og elkraft, kan Norge skape nytt næringsliv i nord. Sintef, her representert ved Jørn Eldby (innfelt), engasjerer seg nå i arbeidet med å få dette til. Å bruke gass fra Melkøya til å foredle malm fra Sydvaranger Gruve er bare en av mange muligheter. Side 34

Nå skal alt for mye styres av en liten klikk med blåruss som sitter svært sentralt. Skal man søke om lån til noe, må minst ett kilo dokumenter sendes sørover, forteller Tore Wæraas og kritiserer bankvesenet. side 12

Kjøpte «gullgruve»

Kjemper om Hotell-kupp for 800 millioner Wedding-brødrene? I løpet av noen få måneder skal det deles ut oppdrag for flere hundre millioner i Vesterålen. Michael Jensen i Sortland Entreprenør ønsker å bygge både hotell, kulturbygg og sykehus. Side 4

Pølsemaker og milliardutbygger

Direktør Gunnar Moe og Leonard Nilsen & Sønner (LNS) gjorde trolig et av Nord-norges best «timede» oppkjøp da de gikk inn i Rana Gruber i 2008, en opptur som nesten savner sidestykke i nordnorsk næringsliv.

Frp-styrte Hadsel kommune ønsker å bruke 137,5 millioner for å kjøpe Hurtigrutens Hus på Stokmarknes. Brødrene Roar og Bård Wedding vil i så fall fylle opp kassen igjen i familieselskapet Bernhard Wedding AS Side 14

Side 24

Landsdekkende leverandør til Anlegg - Bygg - Veg - Avløp - Tunnel Kr. 40,-

FERDIGBETONG

Leveres fra våre blandeverk - der landet bygges. Vi har både stasjonære og mobile fabrikker og leverer til alle type byggeprosjekter. Ved store betongbehov setter vi opp mobile anlegg på stedet: Tunneler, broer, flyplasser, kraftstasjoner, industri og oljeinstallasjoner m.m

AVLØPSSYSTEMER i betong

Komplette og fleksible løsninger med rør og kummer i betong, der integrerte pakninger er standard. Stor styrke og lang levetid.

BRANN-, VANN- OG FROSTSIKRING av tunneler Betongelementer for innvendig beskyttelse av tunneler gir: Økt brannsikkerhet Enklere vedlikehold Lavere vedlikeholdskostnader Sikrer mot vann og frost Leveranser over hele landet

Totalt levert 1 mill. m2 elementer til beskyttelse av 80 tunneler i Norge.

Mosjøen - Hammerfest - Kirkenes - Vadsø - Murmansk Mobile blandeverk rigges ved større prosjekter

Hammerfest: Kirkenes/Vadsø:

78 41 97 00 93 43 09 00

www.olenbetong.no mail@olenbetong.no


2

KOMMENTAREN

NR. 2 - 2011

Er RDA i Tromsø et fornuftig verktøy? Hjemmesiden til RDA Tromsø begynner med følgende utsagn: «Vi jakter på prosjekter som kan skape varige verdier.»

Tormod Seljevoll En merkelig påstand fra en offentlig organisasjon som en skulle tro ble rent ned av bedrifter, gründere og andre med behov for kapital. Behovet synes altså å ikke være tilstede, eller er det andre forhold som begrenser tilgangen på bedrifter med behov for kapital til innovasjon og utvikling. Med en historie som går tilbake til 2008 er det næringslivets penger knyttet til omfordeling av arbeidsgiveravgift som kan benyttes til forskjellige innovasjonstiltak i regi av et lokalt oppnevnt styre. Foreløpig levetid for RDA er satt til 2013, men av erfaring er det grunn til å tro at levetiden for prosjektet vil strekke seg langt ut over dette tidspunkt.

I tillegg til bedriftsrettede tiltak skal RDA styret også fremme tilrettelegging for utvikling uten at dette skal knyttes opp til spesielle tiltak. Interessante problemstillinger i denne sammenhengen er om tiltakene fremmer utvikling på bred basis, om tiltakene har grunnlag i en demokratisk prosess og om de bedrifter som avgir midler gjennom arbeidsgiveravgiften får noe igjen for sitt bidrag.

Av de tilretteleggende tiltak fra de senere år, initiert av RDAstyret, er det av interesse å se nærmere på «Storstua i Tromsø», Sjakk OL og Tromsø kulturnæringsfond. Det har for øvrig i den senere tid versert informasjon om at en internasjonal pianokonkurranse skulle være av spesiell interesse for RDA fondet, i og med at Tromsø kommune etter forlydender skal ha avslått søknad om støtte.

Med 0% i arbeidsgiveravgift hadde det ikke vært noen grunn til å bekymre seg over metode, organisasjon eller pengeanvendelse, men dessverre har byråkratiet overtatt. Det fremstår vel for de fleste av oss som en selvfølge og skaper merkelig nok liten eller ingen politisk diskusjon.

Utenom Tromsø Havn finner jeg ikke noen innvilget støtte til infrastruktur knyttet til for eksempel samferdsel. En skulle vel anta at næringslivet har en spesiell interesse for gode vegløs- RDA oppfordrer bedrifter å søke om midler, men Tormod Seljevoll ninger, eller for den saks skyld – stiller spørsmål rundt tilgjengeligheten til 200 millioner RDA-kroner. det måtte være av interesse å få utredet om jernbane til Tromsø Men la nå denne påstand ikke kunne være noe å satse på og ikke viet en smule oppmerksomhet. Den direkte virkning er at noen Det gjenstår å se om prosjektet kunstneriske utøvere blir betalt være usagt: får en størrelse og økonomisk løs- av midler enten tilhørende staten Bedriftene hadde sannsynligning som tilsier realisasjon. – eller i dette tilfellet, det lokale vis selv kunnet anvende disse En kan som næringslivet. Dette betyr igjen at midlene på en langt bedre sagt allerede nå Det rir deler av den politiske le- de kulturelle konsumentene, i homåte enn den unødvendige konstatere at de delsen i Tromsø kommune som en vedsak den sosiale eliten, får nyte omfordeling som nå finner bedriftsrettede tiltamare at Tromsø skal være stor i kulturutøvelsen til subsidierte sted. Ut fra den genuine ininternasjonal sammenheng. Det- vilkår. Så gjenstår det å se hvilke kene ikke virker. teresse private bedrifter har te er også formulert i strategien næringsmessige virkninger dette for å ivareta sin økonomi og og formålet til RDA-ordningen. har. Noen har øyensynlig stor tro sine interesser er det ikke nødvendig å føre noe ytter- overlate denne problematikken Jeg antar at Sjakk OL er et re- på at allmennhetens kulturtilligere sannhetsbevis for på- til Storfjord kommune alene. sultat av denne tenkingen. Noen gjengelighet skaper næringsevne standen. Det er derfor grunn til å spørre ganger kan det være mer funda- og vekst. om hvorfor ikke andre samferd- ment i å tenke nasjonalt, eller Det er helt klart at de såkalt be- selsbehov er lansert enn det som legge ut noen filmer på internett Det gjenstår å se. av Tromsøs natur som virkelig er driftsrettede tiltak ikke når frem angår havna. attraktiv. Selv om sjakksporten Spesielt i forbindelse med «Stortil de det angår. Mest sannsynlig fordi våre små og mellomstore Det springer en iakttaker i øyne- er stor tviler jeg på at Tromsø stua», men muligens også med bedrifter med ideer og iboende ne at «Storstua» ble initiert uten internasjonale anseelse vokser den internasjonale pianokondynamikk ikke har noe apparat at verken private eller Tromsø som følge av at noen sjakkspillere kurransen kan en etterlyse den for å forholde seg til i et kompli- kommune ville erkjenne seg et utfordrer hverandre i havnevese- demokratiske innflytelse. Hvis pianokonkurransen gis tilskudd sert søknadssystem. eierskap til prosjektet. En regis- nets terminal i 2014. av RDA-styret, etter at Tromsø trerer at arbeidet nå er i full gang med å analysere muligheten for Når en ikke har andre prosjekter kommune har sagt nei til det etablering geografisk, og forhå- synes det avgjørende viktig å sør- samme, er dette å betegne som en pentligvis blir også lønnsomheten ge for at kulturen får sin andel. demokratisk skandale. Det politiske flertallet i Tromsø kommune må ha avgjørende innflytelse på hva som skal brukes av offentlige midler. Et tilnærmet underordnet organ som RDA-styret kan ikke trosse denne vilje. Selv om det årlige disponible beløp bare er på 200 millioner, er det all mulig grunn til å stille spørsmål ved anvendelse av omfordelingen av arbeidsgiveravgiften. En bør huske at forvalterne av midlene, styret i RDA, har ikke noe ansvar utover det rent kreative. Det gir grunn til å gå ordningen nøye i sømmene. En kan som sagt allerede nå konstatere at de bedriftsrettede tiltakene ikke virker. Både styret og styrets oppdragsgivere, Staten og Troms fylkeskommune, bør snarest starte en evaluering av ordningen hvis den skal ha et perspektiv utover 2013. Det er ingen grunn til å feste lit til at et tilfeldig sammensatt styre av politikere og organisasjonsrepresentanter alene har tilgang til den evige sannhet.


LEDER

NR. 2 - 2011

3

Ny industribygging i nord Hammerfest er det eneste ilandføringsstedet for gass i rør nord for Tjeldbergodden. Nesten all gass fra Snøhvitanlegget kjøles ned til LNG, før den sendes med skip ut til markeder i Europa og USA. Hvert år eksporteres det rundt 5,7 milliarder kubikkmeter gass fra anlegget.

en av de spesielle mineralforekomstene i landsdelen; nemlig spesielt ren kvarts. Bedriften Norwegian Crystallites i Drag i Tysfjord og bedriften Scan Crucible i Glomfjord leverer industrirenset kvarts som nå inngår i high-tech industri i land som Kina, Japan og Sør-Korea.

Med unntak av de ringvirkninger Melkøya har skapt for Hammerfestregionen, og det høyst begrensede som nordnorsk leverandørindustri til nå har tjent på utbygging og drift av anlegget – framstår altså gass fra havet utenfor landsdelen også som en rein råvare som hentes opp og sendes ut til verden. Nord-Norge; og Finnmark i særdeleshet, har gjennom århundrer vært råvareleverandør – tradisjonelt sett av fisk og verdifulle mineraler, nå også av gass. Minimalt med foredling; og dermed NY INDUSTRI I NORD: Forskningsdirektør Jack Ødegård i SINTEF har ledet arbeidet betydelig økt verdiskapning, av de rike med GeoNor-rapporten – som lanserer flere forslag til hvordan gass og mineraler fra naturressursene har foregått i landets landsdelen kan benyttes til ny industribygging i Nord-Norge. nordligste fylke – ut fra et historisk pergård i SINTEF, som har ledet arbeidet vedtatt i 2009, på ingen måte har blitt fulgt spektiv. opp i plandokumentet «Ny infrastruktur med GeoNor-rapporten i nord»; som ble lagt fram av regjeringen Den særs interessante rapporten «GeoNor Det er da også på høy tid at Nord-Norge før jul. Barlindhaug frykter at landsdelen – industriell verdiskapning basert på geoselv i atskillig større grad nyttiggjør seg igjen vil ha redusert status for infrastruklogiske ressurser i Nordområdene»; som sine egne naturressurser. Johan Pet- turutbygging når neste NTP skal utforNGU, Norut, NTNU og SINTEF har fått mes – og han etterlyser ter Barlindhaug har ved laget, tegner perspektiver for en annen langt større engasjement flere anledninger påpekt utvikling i tiden som kommer. Kjernefra nordnorske politikere at framtidige mulighe– Industriell punktet i rapporten er hvordan naturgass, for å få til økt nasjonal inter for næringsutvikling malm og mineraler som hentes ut i nord frastruktursatsing i nord. framstår som de aller beste verdiskapning ut – gjennom riktig bruk også kan nyttes til å – I nordområdekapittelet i – spesielt i Finnmark. I fra anvendelse av skape ny industri i landsdelen: Naturgass forrige NTP ble det lansert alt for lang tid har finn- gass og mineraler som føres i rør inn til Hammerfest kan et uttrykk om at man må markingene hatt «klient- kan samlet sett bli nyttes i et anlegg for direktereduksjon Finnmark til en nastatus» – som mottakere enda viktigere enn gjøre av jernmalm som hentes ut fra gruvene sjonal, næringsstrategisk av «subsidier» fra folk sør til Sydvaranger Gruve AS. i landet. Dette stemplet petroleumsnæringen plattform. Dette burde Gassen kan også nyttes til etablering av vært fulgt opp i arbeidet bør finnmarkingene nå bli i nord helt ny industri i Hammerfest, som promed den kommende NTkvitt. duksjon av superrent karbon og forskjelPen, uttalte Barlindhaug i et intervju med lige former for petrokjemisk industri. – InBarlindhaug har også kritisert sentrale Altaposten 8. april. dustriell verdiskapning ut fra anvendelse myndigheter for at de fine visjonene som av gass og mineraler kan samlet sett bli ble fremmet om økt nordområdesatsing i I denne utgaven av Næringsrapport brinenda viktigere enn petroleumsnæringen form av infrastrukturutbygging i Nasjonal ger vi gode eksempler på hvordan nye, i nord, sier forskningsdirektør Jack ØdeTransportplan for perioden 2010-2014; spennende bedrifter kan nyttiggjøre seg

GeoNor-rapporten peker imot at NordNorge kan gå fra å være råvareleverandør til å bli et arnested for spennende ny og moderne industri. Både Hammerfestordfører Alf E. Jakobsen og ordføreren i Sør-Varanger kommune, Linda Beate Randal, har fattet stor interesse for de forslag som rapporten fremmer, og Hammerfest kommune har allerede fått overlevert en utdypende analyse av SINTEF. Men GeoNor- rapporten bør leses nøye av langt flere politikere og beslutningstakere, både her i landsdelen og nasjonalt. Ikke minst bør rapporten inngå som viktig grunnlagsmateriale for å fremme ny næringsutvikling i nord for samtlige nordnorske stortingsrepresentanter. Økt satsing på infrastrukturutbygging i nord; i form av havner, veier, generelt forbedret kommunikasjonstilbud – og ikke minst; strømforsyning, er imidlertid en forutsetning for at en ny og spennende industri-epoke kan innledes i landsdelen. Det er et nasjonalt ansvar å foreta de prioriteringer som er nødvendige i en slik sammenheng. For et samlet nordnorsk næringsliv vil det selvsagt være av stor positiv betydning at stadig mer av naturressursene som hentes ut fra havbunn og fjellgrunn nyttes til ny industriutbygging i landsdelen. Dette vil kunne skape ringvirkninger ingen i dag kan ha oversikt over – i form av økt antall arbeidsplasser og verdiskapning som en fra før av hardt prøvet landsdel nå trenger og har reelle muligheter til å få.

INNHOLD NR. 2 – 2011 Er RDA i Tromsø et fornuftig verktøy? . . . . . . . . . . . . . . 2 Leder: Ny industribygging i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Kjemper om 800 millioner kroner . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Taper penger på tenner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 SE-gruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kaispesialister fra Øksnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Prosjektutvikling stadig viktigere . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Fakta om Consto AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 I sterk vekst på Helgeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Fart på hyttesalget igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Pølsemaker og milliardutbygger med folkelig glød . . 12 Wedding-brødrene kan gjøre hotell-kupp i Hadsel . . ROBEK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hurtigrutens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eiendomsprosjekt til en halv milliard . . . . . . . . . . . . .

14 14 15 16

Mot ny drift i Bidjovagge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bergindustrien i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvarts fra Drag blir til high-tech . . . . . . . . . . . . . . . . . Stadig mer behov for kvarts . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennombrudd med kvartsdigler? . . . . . . . . . . . . . . . . Brann kostet 100 millioner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksende økonomier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rana Gruber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremtidige ressurser i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . Mineralforekomster av nasjonal interesse . . . . . . . . .

17 19 20 20 22 24 25 25 26 27

Idealist og moderne rallar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fakta om Nussir ASA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Over milliarden i fjor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasafjellet kan bli et problem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veidekke vant på Mårnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elkem Tana med konkurranseutsetting . . . . . . . . . . . Kina-hjelp til Skaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 28 30 31 31 32 33

Ny gassbasert industri i Hammerfest . . . . . . . . . . . . . 34 Nye muligheter med gass og malm . . . . . . . . . . . . . . . 36 – Kan bli viktigere enn olje i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Tildelinger, Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 10 millioner smolt i året . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Ett av verdens største og mest moderne smoltproduksjonsanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Teknologiløsninger i smoltanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . 46 58 nye boliger klare på Setermoen . . . . . . . . . . . . . . . 48 Ny cruise-kai i Honningsvåg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 – Nyveien viktig for næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Fersk Alta-bedrift på oljetokt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

ISSN 0801-0625

Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 883 Telefax: 776 39 051 E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulenter: André Eilertsen: andre@nrapp.no Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: geir@nrapp.no Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@ukbb.no Annonse- og abonnement: Telefon: 400 52 883


ENTREPRENØRER

4

NR. 2 - 2011

Tidenes byggeoppdrag i Vesterålen:

Kjemper om 800 millioner Kvæfjord og i Harstad og det består av tannlegekjeden Tadri AS, som SE Gruppen har tapt mye penger på (se egen sak). – Sortland Entreprenør regner seg som et nordnorsk entreprenørselskap som tar oppdrag i Nordland, Troms og Finnmark, men hovedtyngden av jobbene vi vinner ligger Vesterålen-området, beretter Michael Jensen. For tiden har Sortland Entreprenør oppdra på Andenes. Der bygger de et messe- og forleggningsbygg til 40 millioner kroner. Selskapet har en entreprise ved det nye sykehuset på Stokmarknes. – Dette er en betong- og ståljobb på råbygget. Denne jobben er på 60 millioner kroner, sier Jensen.

NYTT KULTURHUS: Slik blir den nye Kulturfabrikken på Sortland. Tegning: LPO Arkitekter

I løpet av en noen få måneder skal det utdeles oppdrag for flere hundre millioner kroner i Vesterålen. 30.000 kvadratmeter skal bygges ut på Sortland og på Stokmarknes. Geir Nilsen Når denne utgaven av Næringsrapport gikk i trykken, satt Hermetikken Sortland AS i forhandlinger med fire ulike entreprenører. Disse slåss om en av de feteste jobbene i Vesterålen noen sinne. Det skal bygges et kulturhus på 5.500 kvadratmeter og et hotell på 9.500 kvadratmeter. Avtalene blir endelig inngått til sommeren.

I juni går også anbudsfristen på nye Stokmarknes Sykehus ut. 15.000 kvadrater skal bygges. På Sortland sitter Michael Jensen og leder Sortland Entreprenør. 1. april leverte han anbud på hotellet og kulturhuset. Da Næringsrapport snakket med han, hadde han tatt fram papirene for å levere anbud på det nye sykehuset. Avtaler for mange hundre millioner kroner kan bli vunnet eller tapt i løpet av noen få hektiske uker.

Flyttet hjem

land Entreprenør er et heleid datterselskap. Michael Jensen, 36 år, er trebarnspappa. Han har ledet entreprenørvirksomheten siden i 2004. – Jeg er sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og kom hjem til Sortland i forbindelse med generasjonsskifte (se faktablokk om Sortland Entreprenør), sier Jensen til Næringsrapport. Sommeren og høsten 2011 kan Jensen enten se at megaoppdragene blir vunnet eller tapt. Uansett blir det spennende dager for entreprenørselskapet på Sortland.

Sortland Entreprenør er en del av SE Gruppen på Sortland består SE Gruppen på Sortland, som blir av et entreprenørselskap, XLledet av Oddbjørn Toften. Sort- bygg forrretninger på Sortland,

etter at fristen var gått ut, men han opplyser at fire selskap var prekvalifisert til å inngi anbud. Michael Jensen i Sortland Entreprenør sier at han har levert anbud. Siden jobben er så stor, har selskapet alliert seg med Bjørn i Tromsø. Dersom Bjørn/Sortland Entreprenør vinner, tar det ene selskapet Kulturfabrikken og det andre hotellet. Det er ventet at hele prosjektet kommer til å koste over 400 millioner kroner. For en liten nordnorsk by som Sortland er dette et megastort prosjekt. Det har vært arbeidet med finansieringen av Kulturfabrikken i mange

SATSER PÅ NYE JOBBER: Michael Jensen i Sortland Entreprenør ønsker å bygge hotell, kutlurbygg Videre arbeider selskapet med en og sykehus. Foto: Tove M. Sørenfergekai på Stornes ved Harstad sen, Bladet Vesterålen til 10 millioner kroner, men disse jobbene er for småtterier å regne i forhold til det som skal avgjøres om kort tid. år. I finansieringsplanen er det forutsatt at det skal samles inn Anbud 15 millioner kroner, blant annet Det skal bygges stort på Sort- ved salg av «reklame» på stolene land de neste årene. Hermetikken i kultursalen. Disse koster 10.000 Sortland AS og Sortland kom- kroner per stykket. Da Næringsmune skal bygge stort. Herme- rapport gikk i trykken, var det tikken skal bygge et tietasjers samlet inn 12 millioner kroner. hotell som Radisson Blue skal leie. Sortland kommune skal – Sortland kommune skal endelig bygge Kulturfabrikken. 1. april vedta utbyggingen i slutten av gikk anbudsfristen ut. juni, beretter Geir Abel Ellingsen til Næringsrapport. Geir Abel Ellingsen i Hermetikken Sortland AS vil ikke si hvor Kommunen vil være eier av kulmange selskap som leverte anbud turhuset. Hotellet skal eies av

NØKKELTALL SE Gruppen AS Tall i mill.

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Sum salgsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt

131 250 5 640 3 191

148 785 9 744 7 040

132 501 2 177 - 1 768

127 644 7 090 2 121

120 225 5 125 768

126 672 5 088 2 541

172 168 9 501 8 293

135 928 8 513 6 991

173 584 86 904

182 651 10 817 9 391

283 610 8 938 - 5 748

2009 203 231 - 6 300 86

Vi utfører alt innen: - Grunnarbeider - Graving - Massetransport - Sprengning - VVA

8063 Værøy

RadonSafe Sikkerheten ligger i utførelsen Myndighetenes skjerpede krav til radonmengden i nybygg og eksisterende bygninger trådte i kraft den 01.07.2010. Protan RadonSafe er et membransystem som installeres av fagfolk opplært av Protan. Protan RadonSafe sveises med varmluft, og har egne løsninger for kantavslutninger, oppstikk og øvrige detaljer.

Sluttnote .02. 2010 12 Sintef donSafe «Da Protan Ra vil lufttettheten er jøt sk te eis Proff har sv enn for betraktelig bedre normalt være dukter.» pro e ist ve e-s ikk

Telefon: 91 61 14 46 • Telefaks: 76 09 50 21 E-post: tor@arnesen.as • www.arnesen.as

Sentral godkjenning for grunn og betong

Les mer på protan.no

Kontakt oss i dag på telefon 32 22 16 00 så gjør du et sikkert valg.


5

NR. 2 - 2011

kroner

NYTT SYKEHUS: I 2014 skal det nye sykehuset på Stokmarknes stå ferdig. Skisse: Boarch Arkitekter

ANNONSER

NORDLYS Arbeid søkes

Au pair i Nord-Troms

Arbeid utføres

Arbeidere fra Latvia

Rolig jente, 27 år, søker Erfarne arb. søker arbeid: vertsfamilie for 1 år. Kan job- tømrere, snekkere, sjåfører, be med barn/ husvask osv. maskinførere, sveisere, arb. 4.000,- pr md i lønn, må ha fri innenfor landbruk, fiskeind. kost og losji. Jobber for tiden og andre yrker. i Kåfjord så jeg vil helst ha Tlf 980 55 367 vertsfamilie i Nord Troms. NYTT HOTELL: Kontakt personSlik ring vil nyhotelTil leie 958 76vises 920 i landskalet på Sortland

pet. Kulturfabrikken iØnsker forkant. å leie

garasjeplass for vår bobil i Skisse: Halvorsen & Reine Arbeid utføres Tromsø-området. Tlf 476 47 353 Snekkerfirma med bred 2-roms erfaring innen boligrenovering, leilighet, 60 kvm, kr 5000.er ledig for oppdrag. /md uten strøm, kr 10.000.Vi snakker engelsk. /dep. inkl. parabol, til leie i Tlf. 463 59 925. Movika fra 1. des. Tlf 416 70 473 e. kl. 16.00

Rundvask tepperens, møbelrens.

Voksent par

58/ 64 år søker 3- 4 roms leilighet. Langtidsleie. Tlf 452 28 746

Hybel ønskes leid

22 årig rolig, mannlig student, ønsker hybel snarest. Gjerne parkeringsmulighet. Røyker ikke, ingen husdyr. Tlf 913 36 593 Stille og rolig mann på 32, ønsker å leie 2-roms leilighet i Tromsø fra 1. november. Trenger parkering. Maks. 6500,- pr. mnd. Har referanse. Tlf 976 75 457

Leilighet ønskes leid

Stor 2- roms

www.nordlys.no

Taper penger på tenner

SE Gruppen SE Gruppen, som blir ledet av Oddbjørn Toften, har vokst jevnt og trutt det siste tiåret. Toften er en kjent skikkelse lokalt i Vesterålen. Han var blant annet med å etablere LOVE Petro, interesseorganisasjonen som arbeider for at det skal bli lov med oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. SE Gruppen satser på flere områder. Sortland Entreprenør driver med utbygging, SE driver flere XL byggvareforretninger, er involvert i regnskap, eiendom og tannlegevirksomhet.

Hyttedrømmer!

2-roms leilighet ønskes

Blåbyen Hotell AS. Dette er et selskap som springer ut av HerReparasjon av Flott møblert Jente søker husly metikken Sortland AS. Hermetik- den islandske transportgiganten på Sortland, Nordhusly be22 vil årig Helse jente trenger utsiktsbolig, 200 kvm, øvre skoleåret 10/ 11, med kokevannog ken Sortland AS kontrolleres av Eimskip. stemme hvem som skal få jobben sentrum. Garasje, ikke muligheter og tilgang til vasrøyk/dyr. Leie 13.000.-/ kloakkbrudd handelsfamiliene Ellingsen og Vi finner også Finn Pedersen, en krmed å byggekemaskin. 15.000 Må kvadratmeter være internett. dep 3 mnd. Bofellesskap på ogsåSortland. mulig. Steiro, som eier hver sitt store HøytrykksVakta av Sortlands rikeste. Han harTlfpå nye sykehuset 952det 80 776 Ta kontakt 941 83 609, e. kl. kjøpesenter på Sortland. tjent penger blant annet på omeMichael Jensen sier til Nærings13.00. S. Hillestad 24 t. vakttelefon - Tlf. 776 77 000 3-roms leilighet De to familiene eier en drøy fjer- gawww.htvakta.no 3-piller og møbler. Bilforhand10500 kr pr. mnd.,rapport 21000,- kkrat Sortland Entreprenør Gutt 21 år, 64 kvm. tomt. og også dedel av Hermetikken Sortland ler- og kjøpesentereierdep., Pedersen vil Pen slåss om denne jobben. trivelig 3-roms leilighet i ikke røyker ønsker å leie 1-2roms leilighet.ogHelst nært As. I Referanse AS hver, men også en rekke andre er med via Sigurd Pedersen likhet med hotellet Kulturandre etasje. TV og internetttilgang ønskes. som fabriken påUiT, Sortland er det nye kjente Sortland-familier er inne Aviseierfamilien Nordal, Tlf 482 96 116 ønskelig. Gjerne møblert. Maks på kr 4.500.-/md inkl. på eiersiden. kontrollerer Bladet Vesterålen, sykehusbygget 15.000 kvastrøm. Einar Mårstad er en av disse. en avis det i 20 år har vært spe- dratmeter. Tlf 930 80 173 e. kl. 17.00 Eiendom kulertVelholdt kom tilhytte å bli kjøpt opp,Sverige er Hovedentreprisen er ventet å Han var gründer av CTG-grup-Høstpris. Ferieleil. Se Finn-kode: 23760248 sitt pen, et selskap som satset stort påpå med Vågnes,via 2 mil fraNorvest Tromsø. As. 750.000,-,ogselges for Campingvogner fryst fisk på 1990-tallet. Selska-Takst Trålreder fiskeoppdretter OlaTlf 911 02 467 590.000,- v/ rask avgjørelse. Hus til salgs NØKKELTALL Helge Holmøy er med via Holmøy Tlf 952 69 215 for visning. på Storsteines, 80 kvm, sen- Bürstner Club 380, 1985 modell selges. Holding. tralt. God utsikt, 2 måls tomt. TN Sortland Entreprenør Tlf 908 94 719 – Det skal reises 30-40 millionerTlf 970 48 884 Tall i mill. 2010 2009 2008 i egenkapital til Blåbyen Hotell Omsetning 114 64 128 Biler AS. Hermetikken Sortland blir Res før skatt 5 1 12 Ford Escort en av investorene. Ellers jobbes 93 mod. stv., kmst 228.000, Tadri AS det med flere parallelle løp for å kr 7.000,-. Tall i mill. 2009 2008 71 032 Tlf 4142007 finne investorer til hotellet. Det Omsetning 13,4 14,1 8,5 kan komme inn eiere utenom Frontrute Res før skatt -4,2 onskes -3,7 kjøpt -2,5 Hermetikken Sortland-kretsen Frontrute eller hel delebil ønskes kjøpt. Suzuki Swift f XL Bygg Sortland også, medgir Ellingsen overfor 91-95 mod. Snarest. Tlf 9092007 58 341 Næringsrapport. Tall i mill. 2009 2008 SE Gruppen er ikke bare involOmsetning 65,9 75,8 75 vert i håndverk på bygg. For Vinterdekk på felg Res før skatt 0,4 5. 185/ 3 Sykehuset noen år siden satset selskapet Nokian-0,9 Hakkapeliita 70 R14. Gått 500 km. Alu. Kort tid etter at det blir bestemt på håndverk også i tenner via felg 6Jx14H2. 3.990,-. selskapet Tadri As. Tlf 957 34 449 Så langt har denne satsingen vært kostbar. Tadri har klinikker på Leknes, Harstad og Finnsnes, til sammen 21 ansatte. Ifølge regnskapene har satsingen på nordnorske tenner ikke gitt god avkastning. De tre siste årene har har Tadri tapt over 10 millioner kroner.

41

Ønskes leid

Familie på 5 trenger bolig i Tr.dalen i omr. fra Reinen til leilighet rimelig til leie, på Solligården. Min. 3 soverom, Tlf. 77 65 73 55/90 01 29 84 Sør Kvaløya, 50 km fra sen- maks. 8000 kr, ønskes fra 1. trum. nov. få 21 jobben med å pet bygget opp båter og fryselager Ring e. hvem kl. 17.00som tlf skal Tlf 932 665/ 913 64 433 906 08 450 28 990 fra Sortland. CTG ble kjøpt av001/bygge Kulturfabrikken og hotellet

Kroken Rengjøringsbyrå

ONSDAG 6. OKTOBER 2010

Billig varebil selges

Peugeot Partner 1,9D, 98 mod., 177.500 km. EU godkjent sept. 2012. Selges for 13.000.- el. høystbydende. Tlf 918 67 250

Kommunal bolig Mellaveien 9 til salgs Stor enebolig på 242 kvm med dobbelgarasje, byggeår 1974. Selveiertomt 899 kvm. Det legges an til to budrunder. Første budrunde den 20.10.10 kl. 12.00 og den andre 29.10.10 kl. 12.00. Befaring vil bli holdt 13.10.10 kl. 12.00 For nærmere informasjon og verditakst kontakt Nordreisa kommune. Informasjon/takst ligger også ute på kommunen w rdrreisa.kommune.no hjemmesider: www.nor Teknisk avdeling Ron Victor Olsen Avd. Ing. Tlf. 77 77 07 59 E-post: ron.victor r r.olsen@norrdrreisa.kommune.no

Toyota Rav4 selges

Reg. 2003, 2,0 turbo diesel, skinnseter, hengerfeste, motorvarmer, hundegrind. 209.000 km, en eier, alle servicer fulgt. Kr. 120 000 + reg, ferdig prutet. Tlf 958 57 497

Sort Pajero 3,2 DID

Varebil, 2005 mod., 75.000 km. Nybilgaranti til 28.2.11. Bakseter medfølger. Defa motor-/ cupévarmer. Godt utstyrt bil. Prisant. 270.000,- + reg. Se finnkode: 24285488. Tlf 906 46 119

Frontruteskade? Rep., skift og salg. 2 års garanti. Gratis lånebil ved skift. Ring 77

68 09 80

ALT I BILGLASS GLASS-TECH-TROMSØ Strandvn. 30 - Boks 318, 9001 Tromsø

koste flere hundre millioner kroner. Hele utbyggingen er kostnadsberegnet til 800 millioner kroner og arbeidene har pågått en stund allerede. Dersom Sortland Entreprenør skulle klare å kapre oppdrag både på Sortland og på Stokmarknes, vil det bli en krevende jobb for Michael Jensen

& co. – Sortland Entreprenør har i dag 50 ansatte. De siste fire årene har vi fått 24 nye ansatte, 20 nettoansettelser. Får vi nye, store oppdrag skal vi klare å bemanne oss opp, sier Michael Jensen til Næringsrapport.

Produsent av kvalitetshytter i tømmer siden 1964

• Nye hyttemodeller • Skreddersydde løsninger • Tilbygg til eksisterende hytter • Anneks, uthus og gapahuker

Tlf. 77 17 11 01 www.sjoveganhytta.no


ENTREPRENØRER

6

NR. 2 - 2011

Mer kai-utbygging følger av nordområdesatsingen:

Kaispesialister fra Øksnes – Vi merker at mer utbygging av kaier i landsdelen nå kommer som en følge av nordområdesatsingen, og vi er godt fornøyd med at vi kan bidra innen slik utbygging. Dette sier daglig leder for firmaet Øksnes Entreprenør AS, Barry Olsen. For i år budsjetterer han med ny rekordomsetning på 100 millioner kroner. Geir Johansen Barry Olsen (49) er så å si født inn i entreprenørbransjen. Faren hans, Martin Olsen, drev i mange år entreprenørfirmaet Martin Olsen AS – et firma som sto for oppføring av en rekke private og offentlige bygg i Øksnes og i området rundt på 1970- og 1980-tallet. Ut fra dette firmaet ble selskapet Øksnes Entreprenør GODE PÅ KAI: Øksnes Entreprenør AS, ledet av Barry Olsen, bygger stadig ut nye kaier i landsdelen. Bildet innfelt viser ei kai i Hammerfest som selskapet har bygd for Finnmark Mur og Puss. For i år budsjetterer Olsen med ny rekordomsetning på 100 millioner kroner. Foto: Tommy AS startet i 1996. Hansen, Øksnesavisa

Totalentreprise Ledet av Barry Olsen satset dette selskapet sterkt på å drive med kai-utbygging i nord. Det andre store satsingsområdet er oppføring av stålbygg. – Vi innehar solid kompetanse på dette med kai-utbygging. Vi tar totalentrepriser, og utfører alt fra prosjektering til ferdigstillelse av forskjellige typer kaier – hele tiden i nært og godt samarbeid med våre kunder, påpeker Olsen.

Større prosjekter I 2010 overleverte selskapet et stort crusiekaiprosjekt med tilhørende bygninger på land i Sognefjorden. Denne var konstruert til å kunne ta imot verdens største cruisebåt. I mai i år sluttfører man arbeidet med ny stor cruisekai i Honningsvåg, og i løpet av høsten skal ny cruisekai som er under bygging i Hammerfest stå ferdig. Etter

påske gikk de i gang med bygging av ei større industrikai i Bodø, og denne skal stå ferdig i oktober. Ved siden av kai-utbygging har man også andre prosjekter på gang. Selskapet bygger nå blant annet ny skole på Myre til rundt 60 millioner kroner.

som en følge av nordområdesatsingen; og det at olje og gass også er i ferd med å bli ei næring her i nord. Vi har allerede plottet inn kaiprosjekter for 2012 – og på sikt synes jeg nå det ser lyst ut for vårt firma. Vi har opp gjennom årene vist at vi kan stå for gjennomføring av gode kaiprosjekter. Mer kai-utbygging Dette har gitt oss godt ry i mar– Vi merker klart i vårt firma at kedet; noe som resulterer i stadig økt kai-utbygging i nord kommer nye oppdrag, sier Barry Olsen.

Vekst Selskapet har opplevd en fin utvikling de siste årene. Årsomsetningen var i 2005 på 21,68 millioner kroner. I fjor kom man ut med ei omsetning på 70 millioner kroner, og selskapet har nå rundt 40 ansatte. For i år budsjetterer Barry Olsen med ei omsetning på 100 millioner kroner. Også inntjeningen har vært god.

Andre oppdrag De fleste av de ansatte kommer fra lokaldistriktet, men man har også en del ansatte fra Polen – fagfolk som er dyktige innen forskjellige former for betongarbeid. Bedriften har en god del spesialverktøy, og man tar oppdrag med heving og flytting av bygg, legging av brostein, kjerneboring og saging i betong og annet. Barry Olsen har ikke det nøyaktige tallet, men han regner med at Øksnes Entreprenør opp gjennom årene har bygd bortimot 150 kaier rundt om i landsdelen.

Europas mest avanserte lysbjelkeserie

www.egilverne.no

EGIL VERNE AS Prof. Birkelandsvei 26B, Oslo Telefon 22 30 68 00

ROTERENDE

LYSBJELKER

ARBEIDSLAMPER

MARKERINGSLYS


ENTREPRENØRER

NR. 2 - 2011

7

Hans Arild Fjelde i Consto AS:

– Prosjektutvikling stadig viktigere

STORE KONTRAKTER: Constos kontrakt for utbyggingen av Jekta Storsenter tangerer underkanten av en kvart milliard kroner.

Consto AS har; anført av Hans Kristian Seterlund, i løpet av får år vokst seg til å bli landsdelens største entreprenørfirma. En sterk prosjektutviklingsgruppe i selskapet er et av suksesskriteriene. Consto sin gruppe ledes av Hans Arild Fjelde – som er for veteran å regne innen nettopp denne, stadig viktigere, delen av byggebransjen.

KREATIV PROSJEKTUTVIKLING: - Prosjektutvikling er en spennende og utviklende prosess – som skal føre fram til den aller beste sluttløsningen for bygget, sier lederen av Consto AS sin prosjektgruppe, Hans Arild Fjelde.

ikke vi med prosjektutviklingen fra grunnen av. Coop Norge har benyttet konsulentselskapet Profier fra Asker til å foreta de grunnleggende analyser og beregninger for utbyggingen. Like fullt har vi nok å henge fingrene i – da det er mange brikker som skal på plass når et slikt stort prosjekt ling – før selve byggeprosessen skal realiseres, sier Fjelde. igangsettes, sier Fjelde.

Kreativ prosess

Og i denne viktige forprosessen – så inngår prosjektutviklingsgruppen i nær dialog med byggherren. – Dette er et helt avgjørende punkt. Og her er det nødvendig med åpenhet og ærlighet gjennom hele prosessen. Ofte blir det nødvendig å si klart fra om hva man mener – og hvorfor man mener nettopp det. Man skal arbeide for å finne fram til en løsning som er til byggherrens beste, og når prosjektet er ferdig skal byggherren være forsikret om at den riktige løsningen ble valgt, sier Fjelde.

Aller mest interessant synes han det er å kunne få drive med prosjektutvikling helt fra starten av – idet en byggherre kommer med sin plan om å oppføre en ny bygning. – Det er da vi innen prosjektgruppen får brukt vår kreativitet aller mest, og i løpet av prosjektutviklingsfasen finner vi; i nært samarbeid med byggherren, fram til de gode løsningene. Dette er en spennende og utviklende prosess – som skal føre fram til den aller beste sluttløsningen for bygget, sier han.

Nye Jekta Storsenter

Erfaring

Åpenhet og ærlighet

Geir Johansen Han Arild Fjelde gikk ut som ferdig utdannet ingeniør fra Høgskolen i Narvik i 1979. I mange år arbeidet han seg opp fra formann til anleggsleder innen Selmer/ Skanska-konsernet, og fra 1992 til 1996 arbeidet han ved Bjørn Bygg AS sin prosjekteringsavdeling. Fra 1998 til 2006 ledet han prosjektutviklingsgruppen til Skanska region nord – og siden 2006 har han ledet prosjektutviklingsgruppen til Consto AS.

Helhetlig løsning Prosjektutviklingsgruppen til Consto består av 11 personer på byggsiden. I tillegg er en person som er spesialist på å trekke inn tekniske fag, som rørlegging, elektro og ventilasjon tilknyttet gruppen. – Vi vektlegger prosjektutviklingsdelen sterkt i Consto, og dette er tydeligvis i pakt med våre kunders ønsker. De siste årene har det blitt slik at kundene foretrekker mest mulig helhet-

lige løsninger fra en entreprenør. På denne måten får man færre å forholde seg til under byggeprosessen; noe som anses for å være både kostnadsbesparende og bedre for den samlede sluttløsningen, påpeker Hans Arild Fjelde.

Hvilket bygg? Han viser til at et bygg i realiteten ikke bare er «et bygg». – Større bygg; som vi hovedsaklig står for oppføring av, skal ha spesielle formål, og de skal inngå i en større sammenheng; for eksempel som del av et bymiljø. Og da er det ikke bare det rent arkitektoniske det er snakk om. Skal det være et utleiebygg, eller skal det for eksempel være et bygg med leiligheter for salg? Hvilke målgrupper i markedet skal bygges rettes imot? Økonomiberegninger skal foretas ut fra alle hensyn. Alt slikt inngår i prosjektutvik-

Nå leder Fjelde prosjektutviklingen for det suverent største prosjektet han noensinne har vært involvert i – nemlig utbyggingen av nye Jekta Storsenter i Tromsø. Consto har kontrakt for bygging av det nye senteret; en kontrakt verdt 715 millioner kroner eksklusive moms. Senteret skal stå ferdig til julehandelen neste år. – I dette store prosjektet begynte

Hans Arild Fjelde har arbeidet på heltid med ledelse av prosjektutvikling siden 1996. Også i årene før det var han sterkt involvert i prosesser som har med prosjektutvikling å gjøre. – Jo, det er ingen tvil om at erfaring spiller en stor rolle, også her. Tillit er det sentrale stikkordet, og da handler det om at byggherren; som satser betydelig med penger i et nytt bygg, er sikker på

Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge

Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner •Salg •Service •Rådgivning

Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no firmapost@tekniskservice.no

Transportable kompressorer

at han ender opp med den beste sluttløsningen. Svært mange har de faglige kunnskaper som skal til – så her vil rent menneskelige egenskaper også spille en stor rolle for å sikre et best mulig sluttprodukt. Jeg mener at vi i Consto har lyktes med denne delen – og det er nok en av årsakene til at selskapet har kunnet vokse så mye som det har gjort, sier Hans Arild Fjelde.

NØKKELTALL Consto AS Tall i Mill. NOK

2010

2009

Driftsinnt. Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Sum Eiendeler Sum EK

631,1 582,2 48,8 36,3 328,3 66,4

610,2 562,9 47,2 35,3 280,2 65,2

Sum Gjeld

261,9

214,9

Fakta om Consto AS Selskapet ble etablert i 2006, og har fra starten av vært ledet av Hans Kristian Seterlund. I løpet av fire år har selskapet vokst til å bli landsdelens klart største byggentreprenør. I 2009 ble Bodø-selskapet Roy A. Strøm fusjonert inn i Consto. I desember i fjor overtok Barlindhaug AS samtlige aksjer i selskapet. Tidligere var 60 prosent av aksjene eid av Barlindhaug Utbygging AS, mens de resterende 40 prosent var eid av ansatte. Ny rekordomsetning på vel 631 millioner kroner ble nådd i fjor, og man kom ut med et resultat før skatt på 50,3 millioner kroner. Også i år er selskapet i gang med flere større prosjekter. Ved siden av nye Jekta skal man bygge nytt lagerbygg for Asko Nord på Minken industriområde i Ramfjord, til en kontraktsverdi på rundt 200 millioner kroner. De skal også oppføre nytt lager- og kontorbygg for Kraemer Maritime i Ramfjord.


VI HAR DET I BLODET

XL-BYGG er din lokale faghandel. Med fagfolk bak disken som bryr seg veldig, veldig mye om jobben sin. Så uansett hva du lurer på, kan du være trygg på at vi gir gode råd basert på lang erfaring og god kunnskap. XL-BYGG.NO

DIN LOKALE FAGHANDEL


ENTREPRENØRER

NR. 2 - 2011

9

Rana Bygg og Betongservice:

I sterk vekst på Helgeland Jevn vekst

fentlige bygg, samt kraft- og damanlegg. utover prosjektene i regi av eiendomsselskapet. Selskapet har blant annet bygget flere sykehjem, samt det nye politihuset og det nye tinghuset i Rana. I år skal man stå for oppføring av digitaliseringsbygget til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana; et prosjekt med en kontraktsverdi på 26 millioner kroner. Man er i ferd med å avslutte byggingen av nytt renseanlegg for Rana komOppdrag i egen regi mune. De vel 60 ansatte har nok – Vi har hele tiden lagt opp til en å henge fingrene i, og Nordvang jevn vekst, ut fra målsettingen budsjetterer med ei omsetning om at vi skal bli det ledende en- på 130 millioner kroner for 2011. treprenørselskapet i Helgelandsregionen. Gjennom eiendoms- Kvalitet selskapet RBBS Holding AS står – I vårt firma legger vi stor vekt vi for byggeprosjekter i helt egen på å levere kvalitet innen inngåtregi; eller i samarbeid med andre te tidsfrister. Innad vektlegger investorer. Slike prosjekter sør- vi det å ha et best mulig arbeidsger for rundt halvparten av om- miljø for våre dyktige ansatte. Vi setningen i entreprenørselskapet. har greid å opparbeide oss godt I løpet av våren skal vi gå i gang rykte i markedet, og dette gir i med bygging av boligblokker i seg selv flere oppdrag. Å utføre sentrum av Mo i Rana, opplyser arbeid av beste kvalitet er i dag minst like viktig som tidligere, Nordvang. påpeker Nordvang. Daglig leder i Rana Bygg og Betongservice, Tor Helge Nordvang, begynte i selskapet i 2003, og siden 2005 har han vært daglig leder. De siste årene kan selskapet vise til jevn omsetningsøkning og bra inntjening. Mens omsetningen i 2007 var på vel 52 millioner kroner var den i fjor på over 93 millioner kroner. Nordvang sier seg godt fornøyd med utviklingen.

LEDENDE ENTREPRENØR PÅ HELGELAND: Tor Helge Nordvang og hans medarbeidere har sørget for sterk vekst i selskapet Rana Bygg og Betongservice de siste årene. I år budsjetterer man med ny rekordomsetning på 130 millioner kroner.

I løpet av få år har Rana Bygg og Betongservice AS vokst til å bli en av de største entreprenørbedriftene på Helgeland – og i år budsjetterer de med ei omsetning på 130 millioner kroner. Rundt halvparten av omsetningen kommer fra byggeprosjekter i egen regi; eller i samarbeid med andre, gjennom eiendomsselskapet RBBS NordMiljo_185x140.pdf 1 Holding AS.

Geir Johansen Helge Karstensen startet opp Rana Bygg og Betongservice i 1998; først som et lite serviceselskap overfor bygg- og anleggsbransjen. I begynnelsen utførte man hovedsaklig betongsaging. Karstensen er største aksjeeier i Rana Bygg og Betongservice, og han driver også sitt eget selskap 22-11-2010 HK Sveis 08:17:43 AS.

Større prosjekter

Rana Bygg og Betongservice har Fokus mot Sandnessjøen hovedsaklig satset på oppføring Noen eksplosiv vekst innen bygav større forretningsbygg og of- gebransjen i regionen forventer

Mottak av avfall fra oppdrett og fiskeri

Limhaugv. 2 / HORVNES, 8805 Sandnessjøen. Tlf. 75 07 00 71 - Faks 75 07 00 72 - post@nordmiljo.as

han seg ikke. – Konkurransen om oppdrag er hard, og vi tilpasser oss dette. Vi har greid å sørge for jevn vekst de siste årene, og dette akter vi å fortsette med. Mo i Rana er vårt største satsingsområde, men i tiden som kommer vil vi også rette sterkt fokus mot Sandnessjøen – hvor det vil bli økt virksomhet som følge av petroleumsutbygging. Vi har satt oss som foreløpig mål å runde ei omsetning på 200 millioner kroner i løpet av kommende fem år, sier Tor Helge Nordvang. Holdingselskapet RBBS Holding eier alle aksjer i Rana Bygg og Betongservice AS. Helge Karstensen eier 60 prosent av aksjene i holdingselskapet, mens Kjetil Bjerkadal og Tor Helge Nordvang hver har 20 prosent av aksjene.

NØKKELTALL Rana Bygg og Betongservice Tall i Mill. NOK

2010

2009

Driftsinnt. Driftskostnader Driftsresultat Resultat før sk.

93,4 91,7 1,6 1,7

81,3 78,2 3,1 3,1


10

HYTTEPRODUSENTENE

NR. 2 - 2011

Ny rekord for Saltdalshytta og «renessanse» for Sjøveganhytta:

til Linesøya

FOTO: TORFINN HANSEN, FOSNA-FOLKET

Fart på hyttesalget igjen

Etter et par år med redusert salg for de fleste hytteprosentene i landsdelen, blir det nå mer fart på hyttesalget igjen. Rusånes Fabrikker; som produserer Saltdalshytta, når en ny topp i år - med salg av over 400 bygg og ei omsetning på mer enn 200 millioner kroner. På Sjøvegan satses det nå sterkt på «renessanse» for den en gang så populære Sjøveganhytta.

Tørre bygg

Alle som opererer i bygg- og anleggsbransjen ønsker trygghet og forutsigbarhet for fremdrift og kvalitet.

Geir Johansen – For i år regner Rusånes Fabrikker med å selge over 400 bygg, og nå opp i ei omsetning på over 200 millioner kroner for første gang. – Vår introduksjon av den nye, rimeligere hyttetypen Smart har så langt slått veldig godt an. Vi er i rute for å nå vårt mål om årlig salg av 500 bygg, sier daglig leder for Rusånes Fabrikker AS, Jan Peter Pettersen.

I et arbeidstelt fra O.B.Wiik kan et bygg oppføres eller rehabiliteres upåvirket av naturkreftene. Arbeidet kan fortsette uten å avbryte når vinteren er over oss Utfordrer oss! Vi er der for å dekke deg.

For ideer og STADIG FLERE SJØVEGANHYTTER: Nye drivere satser nå hardt på en «renessanse» for Sjøveganhytta, og seks ansatte er nå i svingtai produkprospekter kontakt sjonslokalene på Sjøvegan. Fra venstre på bildet ses Odd Roger Sundstrøm (sønn av Sjøveganhyttegründer Egil Sundstrøm), KurtpåSjøseth, 64 83 55 00 Robin Sommarset, Nils Roock, Kjell Rune Martinsen og daglig leder for Sjøveganhytta AS, Reidar Berg.

Landets største

www.obwiik.no

Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene: Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64 E-post : post@kontrollbetong.no

Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3 Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av :

• Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter • Tilslag • Asfalt • Armeringsstål, sement og murmørtel • Tilsetingstoffer ogSince tilsetingsmaterialer til betong 1912 • Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier

WiikHall Værbeskyttelse

Tørtossarbeid gjennomwww.kontrollbetong.no hele året Besøk på vår hjemmeside hvor du blant net viltilby finne en ajourført database alle godkjente og sertifiserte anVi kan løsninger for ulike typer bro og over anleggsarbeider, fra vinter isolerte mobile løsninger skinner. Mer enn til700 virksomheter. foretak er i på dag tilsluttet våre ulike ordninger.

• Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer

O.B.Wiik AS • Industriveien 13 • 2020 Skedsmokorset • Tel 64 83 55 00

e n g a s j e r e r

Vårt konsern har fjellsikring og betongrehabilitering som fagområder.

o s s

n a s j o n a l t

Bjerkvik

Våre dyktige fagfolk er spesialtrent til å arbeide under svært vanskelige forhold.

Stjørdal

vizuelli.no

V i

o g

i n t e r n a s j o n a l t

LONGSEAL 100 SELVKLEBENDE VANNTETT ASFALT/GUMMI MEMBRAN.

Økt produksjon

TÅLER OPP TIL 6 BAR. 25 ÅR I NORGE.

Det arbeider nå rundt 70 personer med hytteproduksjon i den lille bygda Røkland i Saltdal. – Vi har nå investert rundt ti millioner kroner i ei ny elementlinje ved fabrikken; noe som innebærer at vi kan øke produksjonen betydelig. Dette er også en grunn til at vi for kort tid siden introduserte vår nye, rimeligere hyttetype – nemlig Smart-serien, sier Jan Peter Pettersen. I løpet av 2010 solgte man 353 bygg, mot 325 året før. De har forlengst fått grep også om markedet sør i landet. Pedersen sier at man regner med å selge 120 bygg i Nord-Norge i år, 100 bygg på Østlandet, 80 bygg i Midt-Norge og resten på Sør- og Vestlandet.

Leverandør:

Ranahytta

Fyllingene under brua mellom Stokkøya og Linesøys er formidable. Tegningen viser hvordan Nidarosdomen ville sett ut ved siden av dem.

Syltern var opprinnelig på 28,4 millioner kroner, men også arbeidet med fyllingene kan bli dyrere enn forutsatt. Fergeforbindelsen mellom Stokkøya og Linesøya inngår i en fylkesveg som hadde samme status før forvaltningsreformen trådte i kraft Bergen/Voss ved siste årsskifte. Det har derfor hele tiden vært forutsetningen at Sør-Trøndelag fylke skulle ta det meste av regningen. Da arbeidet ble igangsatt, ble de totale omkostningene beregnet til 104 millioner kroner. Av dette skulle fylket ta 92 millioner og 12 millioner. Tlf. 76 96 37 00 Tlf.Åfjord 76 96 37 kommune 00 For å dekkeadm@betongrenovering.no ekstrautgiftene skal kommunen post@betongrs.no www.betongrenovering.no betale fem millioner til, mens staten dekker bygg- www.betongrenovering.no herrekostnadene, som blir cirka 11 millioner kroner. Alt utover dette dekkes av Sør-Trøndelag – Sammen sikrer og rehabiliterer vi Norge fylke.

Rusånes fabrikker har hatt en svært positiv utvikling de siste årene. Spesielt etter at Tromsøinvestorene Per Aronsen og Ole Monsen kom inn som hovedaksjonærer har utviklingen skutt fart. Rusånes Fabrikker er blitt til landets største hytteprodusent, og omsetningen har økt sterkt. Mens omsetningen i 2005 var på 57,9 millioner kroner, ble den i fjor på 179 millioner kroner. – Sterk markedsføring og merkevarebygging har hatt stor betydning for oss gjennom de siste årene. Nå ser vi hvordan markedsføring via internett blir stadig viktigere, og vi innretter oss etter dette. Vi har en stab på tre dyktige personer som utelukkende arbeider med markedsmateriell og markedsføring, opplyser Pettersen.

Bruksområde: KULVERT, MILJØTUNNEL, PORTALER, BRUDEKKE, TANKANLEGG. ETC.

Gulv og Tak AS

Nord-Norges neststørste hytteprodusent er Ranahytta, som skjer i regi av konsernet Bernhard Olsen Eiendom AS i Mo i Rana. Regnskapstall for hytteproduksjonen i fjor foreligger

Solbergveien 5, 4050 Sola Telf 51 64 64 94 – 906 70 117 E-mail: gulvogtak@ gulvogtak.no

Internett: www.gulvogtak.no 06 2010

57


NR. 2 - 2011

enda ikke, mens markedssjef Geir Brenden i Ranahytta opplyser at man solgte 125 bygg i fjor – noe som var en liten reduksjon i forhold til i 2009. – Men nå ser det atskillig lysere ut. Vi merker økt etterspørsel, og er inne med våre hytter i flere nye felter. Vi forventer følgelig økt salg i år, sier Brenden. Bernhard Olsen –konsernet omsatte for vel 123 millioner kroner i 2009.

Vikinghytter Vikinghytter AS gikk konkurs som selskap høsten 2009. Nå skjer salget av det godt innarbeidede hyttemerket gjennom selskapet Søndre Eiendom AS; som ledes av John Gustav Steinsvik. Selskapet har blant annet introdusert en helt ny hyttetype – kalt Blåmann, som man mener nå slår godt an i markedet.

Rossfjordstraumen Hamco Bygg AS i Rossfjordstraumen leverer Solhytter i hele NordNorge; og har solgt hytter, hus og garasjer i over 30 år. Solhytten i

Stavanger er 30 år i år. – Vi markerer dette med en jubileumskatalog; der vi blant annet lanserer våre hytter i det nye, spennende hyttefeltet Rostavatn hyttegrend i Målselv. Mange av våre hytter er også reist i velkjente Målselv Fjellandsby. Vårt hyttesalg har ligget på det jevne de siste to årene, litt under det normale – men nå later det til å være en viss oppgang i salget igjen, sier daglig leder for Hamco Bygg AS, Rita Myrvang.

stor suksess med, satser nå nye drivere på sterkt økt markedsføring og produksjon. I 1980 var Egil Sundstrøm fra Sjøvegan landsdelens største skatte-yter. Årsaken til dette var at Sjøveganhytta solgte i så stort antall. Allerede i 1963 begynte Sjøvegan Snekkerifabrikk å produsere Sjøveganhytta. I tiden etter at Egil Sundstrøm ble syk og selv kom ut av produksjonen gikk det gradvis nedover. I 2004 gikk hytteprodusenten på Sjøvegan konkurs.

Bedriften hun leder i Rossfjordstraumen selger hytter, garasjer, hus og byggevarer, og omsetningen var i fjor på vel 29 millioner kroner. Av dette utgjorde salg av hytter og hus mellom 11 og 12 millioner kroner.

Ny produksjon

Odd Roger Sundstrøm; sønn av Egil- så og si født og oppvokst med hytteproduksjon, kom med som produksjonsleder. Antall ansatte er utvidet fra to til seks. Man har lyktes i å gå med små overskudd på drift, og omsetningen i fjor var på vel sju millioner kroner. – Vi får svært gode tilbakemeldinger fra våre kunder. Flesteparten av hytter og tilbygg er solgt til Troms og Nordland – men vi har solgt så langt sør som i Sogndal, sier daglig leder for Sjøveganhytta AS, Reidar Berg.

Så satte Tor-Arne Cruickshank, Økt markedsføring Reidar Berg og Terje Paulsen i Siden Egil Sundstrøm først begang ny produksjon våren 2006. gynte produksjonen er det solgt

11

rundt 1800 eksemplarer av Sjøveganhytta. Nå satser Reidar Berg på økt salg i tiden som kommer. – Tiden for hyttekatalogene er over. Nå er det markedsføring via internett som gjelder, og vi vil satse sterkt på slik økt markedsføring i tiden som kommer. Med dagens stab har vi kapasitet til å produsere for ei omsetning på rundt 10 millioner kroner. På litt sikt satser vi på to skift – og på å nå ei omsetning på 20 millioner kroner. Vi er ikke i tvil om at Sjøveganhytta igjen vil ha stort salgspotensiale – også langt utover landsdelen, sier Reidar Berg.

Sjøveganhytta Sjøveganhytta; som på begynnelsen av 1980-tallet var den suverent mest solgte hyttetypen produsert i Nord-Norge, opplever nå sin «renessanse». Inspirert av den stil og kvalitet som gründeren Egil Sundstrøm gjorde så

7000* nordnorske

ledere leser NæringsRapport

Vi utfører alt av: • Betongsaging • Kjerneboring • Rivningsarbeider • Sliping av betonggulv Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33 Mail: firmapost@nordlandbetongsag.no www.nordlandbetongsag.no

Faveo er Nordens største selskap innen profesjonell prosjektledelse. Vi tilbyr planlegging, styring og gjennomføring av komplekse prosjekter - hovedsaklig innen utbygging, virksomhetsutvikling og energi. Faveo er sertifisert i henhold til standard ISO 9001 og ISO 14001. Vi har 320 ansatte fordelt på 12 kontorer i Norge og Sverige

Vi deler gjerne vår kunnskap og erfaring Grønnegata 78-80 9253 Tromsø Tlf. 77 60 73 80 www.faveoprosjektledelse.no

*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.

62332501.indd 1

22.10.10 12.56


12

PORTRETTET

NR. 2 - 2011

Pølsemaker og milliardutb Tore Wæraas, fra Hammerfest – og Alta, intervjuet for NæringsRapport av journalist Geir Johansen. Foto: Vidar Kristensen

Som næringsdrivende i over 30 år; og som markant eiendomsutvikler i både Alta og Hammerfest de siste sju-åtte årene, har Tore Wæraas hatt sensitiv nærkontakt med utviklingen i Finnmark. Bankvesenets utvikling i perioden er han imidlertid ikke fornøyd med. – Vi må hele tiden passe på at bankvesenet ikke får detaljstyres av blåruss ifra Oslogryta. Det kan faktisk bli til et hinder for den positive utviklingen som er på gang i Finnmark, sier han.

– I flekkene tok det helt av, og prisene kom opp i abnorme nivåer. Da jeg sto for oppføringen av Fuglenes Terrasse lurte noen på hvorfor jeg ikke kjøpte inn mer lokalt. Men da var prisene på 100 meter med to-toms fire så høye i Hammerfest at det omtrent ble billigere å få materialene fraktet fra Alta med taxi. Deler av næringslivet i Hammerfest hadde rett og slett vansker med å tilpasse seg storutbyggingen som kom på en fornuftig måte, sier han. Han understreker imidlertid at han er glad for den positive utviklingen som hjembyen har hatt – og at flere næringsdrivende også i Hammerfest har vist at de har taklet utviklingen som har vært på en god måte.

Påsken tilbrakte Tore Wæraas på hytta i Langfjordbotn. Her har han fått ladet batteriene – gjennom skigåing og scooterturer. Han har hele tiden passet på å holde seg i god fysisk form. For et par år siden var han uheldig og slet av achillessena. Etter operasjon røyk den av på ny, og det har resultert i smerter og halting de siste par årene.

Ringvirkninger for Alta

I Alta gikk man imidlertid mer målrettet fram: – Næringsavdelingen i Alta kommune så den utviklingen som ville komme, og de gikk aktivt ut og oppfordret den sterke anleggs- og entreprenørbransjen i Alta om å stå på for å få oppdrag i Hammerfest. Bransjen fulgte opp – og resultat ble at Snøhvit-utbyggingen; for næringslivets del, fikk minst like store positive ringvirkninger for Alta som for Hammerfest, sier han.

– Det har hemma meg en del. At man er i godt fysisk hold gjør at man også presterer bedre arbeidsmessig. Heldigvis later det nå til at foten er på bedringens vei, sier han.

Pølsemaker

Tore Wæraas (55) er født og oppvokst i Fugleneskrysset i Hammerfest; som god, gammel Fuglenesramp, som han selv sier. Som ung dro han til Oslo, hvor han tok utdanning som pølsemaker og gikk i lære ved Chef Kjøttvarer. Som 22-åring kom han til Alta og startet opp sin egen matbutikk, Tore Wæraas AS, i 1977. Den butikken; med egen avdeling for produksjon av ferske kjøttvarer, drev han med suksess i 23 år. Pølsene og de øvrige kjøttproduktene hans fikk fort godt rykte langt utover Altas grenser.

– Ros til Alta kommune

Tore Wæraas var en av de aller første som etablerte næringsvirksomhet i Alta Sentrum; som de siste årene er blitt sterkt utbygd. – Jeg var i det første møtet med kommunen sammen med min far, Arnfinn Wæraas. Vi ble møtt med en unik åpenhet fra kommunens side, og fikk i praksis velge hvor vi ville ha tomt. Alta kommune fortjener all ros for den måten man har støttet opp om næringsdrivende på gjennom alle år, sier Tore Wæraas.

– Tillit

Over til eiendomsutvikling

Da Alta Storsenter skulle bygges på slutten av 1990-tallet solgte han eiendomsmassen sin i Alta Sentrum til selskapet som skulle stå for byggingen sv storsenteret, og han solgte også en egen kjøttvareavdeling han hadde etablert på Aronnes i Alta til Gilde. – Jeg fikk bra betaling, og bestemte meg for å gå i gang for fullt med eiendomsutvikling – som jeg hadde drevet en del med i mindre skala i noen år; ved siden av butikkdriften.

En milliard kroner

Siden har det gått slag i slag – og det har gått raskt. – Jeg bestemte meg for at jeg skulle slutte når jeg hadde bygd for en milliard kroner. Den summen når jeg snart, men jeg tror jeg fortsetter også utover det, sier han. De siste årene har Tore Wæraas vært en sentral mann innen eiendomsutvikling både i Hammerfest og Alta. Gjennom egne selskaper og i samarbeid med andre, har han stått for oppføringen av boligkompleksene Fuglenes Terrasse og Hammerfest Brygge i Hammerfest, samt boligblokker i Bekoskogen. Han har vært sterkt involvert i byggingen av Kunnskapsparken i Alta – og arbeider nå med å utvide dette bygget; i nært samarbeid med entreprenør Harald Nilsen AS. Han har stått for oppføringen av Sentrumsgården i Alta, som han nå eier og driver. Og han er partner i oppføringen av nye boligblokker i Kvileskogen i Alta.

KULTURFORSKJELLER: - Det er reelle kulturforskjeller mellom Hammerfest og Alta, mener Tore Wæraas.

Motstrøms!

Han trekker fram det positive samarbeidet med Altas største entreprenør, Harald Nilsen AS. – Eksisterende aksjonærer solgte seg ned, og Harald Nilsen kom inn som ny aksjonær. Nå har vi fire aksjonærer hver med 25 prosent av aksjene i Kunnskapsparken. Vi bestemte oss for utbygging av trinn to midt under finanskrisa – vi gikk motstrøms! Harald Nilsen AS slapp å permittere en eneste arbeider, og nå viser det seg at vi satsa riktig. Svært mange viser interesse for å flytte inn i den utvidede Kunnskapsparken, sier han.

han god kjennskap til kulturforskjeller mellom de to største byene i Finnmark: – I Hammerfest har de samme folkene eid de største bygårdene gjennom årtier, og etter mitt syn har man vært alt for lite flinke til å ta vare på disse gårdene. Det er ikke til å tro, men en av de største bygårdene har fortsatt enkle vinduer, og ikke Thermopan! Det er et vanlig syn at fliser ramler ned fra bygårdstrapper og bare blir liggende. Dette står heller dårlig i stil med den rivende utviklingen Hammerfest har hatt siden Snøhvit, sier han.

Han er en sterkt engasjert mann, som liker å ha mange baller i lufta – og å ha kontroll på dem. I mange år var han også aktiv innen administrasjonen av idrett i Alta – aller mest i håndballgruppa, som har var leder for. – Gjennom idretten og alt som fulgte med, kom jeg lett inn i Alta-miljøet; som nok ikke er best kjent for å være så enkelt å komme inn i, blant folk som kommer fra kysten. Men, det aller viktigste er at man tèr seg på en skikkelig måte, både privat og når det gjelder forretninger. Jeg har alltid gjort opp for meg, og jeg har alltid holdt ord når jeg har lovet noe. Det har gitt meg tillit innen brede kretser – og den tilliten har vært viktig å ha i løpet av den tiden jeg har drevet med eiendomsutvikling, sier han.

Langfjordnes

Så kan sentrumsutvikleren i Hammerfest og Alta godt tenke seg å ta et friår sammen med samboeren sin – langt utenfor allfarvei. – Samboeren min er fra den særs vakre lille bygda Langfjordnes i Tanafjorden. De siste årene har vi tilbrakt mye tid der – i noe som fortoner seg som et stille, fredelig paradis på jord. Her vil jeg kunne arbeide godt; samtidig som jeg setter potet og fisker på fjorden. Men, da er det nødvendig at kommunen skaffer mobiltelefondekning – Vel mye Klondyke og breibånd. Det gjør ikke noe at det ikke Han mener også at det ble vel mye Klonfins veiforbindelse, for lokalbåten frakter dyke-stemning i hjembyen under MelkøyaBygårder i Hammerfest varer og folk. Men i dag er mobiltelefon Som hammerfesting, bosatt i Alta, har utbyggingen. og breibånd et must for å kunne arbeide


NR. 2 - 2011

13

tbygger med folkelig glød – Glad i folk

med det jeg gjør. Det er viktig at kommuneledelsen for små steder innser dette! Internett har jo gjort at arbeidsplasser nå kan legges langt utenfor sentrum, påpeker han.

Tore Wæraas er glad i folk – og han mener det er en viktig egenskap også for ham som forretningsmann. – Jeg anser meg for å være folkelig, er nysgjerrig på mennesker og blir entusiastisk når jeg møter folk som ærlig og oppriktig er interessert i å drive med god næringsutvikling. Jeg anser meg for å være flink til å opprettholde kontakter. Av og til kan jeg vel være litt vel stor i kjæften når jeg blir engasjert, og jeg har lært å jenke meg litt med årene. Men helt tainnlaus må man jo heller ikke ende opp som…

«Har vært i møte…»

Han viser til at han og andre har arbeidet i et og et halvt år for å få til dekning for breibånd, mobil og VHF i det aktuelle distriktsområdet. – For at dette skal bli en realitet er det imidlertid nødvendig at kommunen tar initiativ overfor Telenor. Jeg har flere ganger vært i kontakt med både ordfører og næringssjef i Gamvik kommune, men i løpet av halvannet år har ingen av dem greid å ta den nødvendige telefonen eller øvrige henvendelser til Telenor for å få fortgang i saken! «Vi har vært i møte, vi skal gjøre det i neste uke…» er den sedvanlige leksa. Men, for at det skal være liv laga i distriktsområdene, må den politiske ledelsen også i småkommuner få gjort noe! De graver seg alt for mye ned i møter og konferanser. Jeg har sagt ifra om det til Alta-ordføreren også – at han bør være i langt nærmere kontakt med næringslivet; fordi konstruktiv kontakt mellom politikere og næringsliv gir de beste resultatene for kommunen og kommunens befolkning som helhet, sier han.

Gode eksempler

Flere ganger i løpet av intervjuet trekker han fram kommuneledelsen i Loppa kommune; med ordfører Jan-Eirik Jensen i spissen, som et godt eksempel: – Folkan i Øksfjord viser en glødende interesse for å få til ny næringsutvikling i kommunen. De er stadig innom Alta for å se hva vi holder på med – og for å finne ut av hva de kan tilby oss dersom vi ønsker å få noe til i Loppa kommune. Det er sånne politikere vi trenger! Også tidligere ordfører i Alta kommune, Odd Arne Rasmussen, samt tidligere næringssjef Ommund Heggheim, engasjerte seg veldig sterkt i næringslivet i kommunen. Det hadde stor betydning for den positive utviklingen vi senere fikk her, påpeker Wæraas.

Kunnskapsparken

Han er glad for at man har fått Kunnskapsparken. – Jeg inngikk i konstruktivt samarbeid med SIVA og Alta Kraftlag og å få etablert parken. Origo har vært en særdeles viktig samarbeidspartner i utviklingsfasen. Unge kreative folk vil samles i stimulerende miljøer i sentrum når de vil utvikle forretning. I Kunnskapsparken har vi fått et miljø hvor de enkelte bedriftene drar veksler på hverandre. Vi har fått utviklet et nytt akademisk miljø i Alta. Mye takket være innsats fra Origo har vi fått landsdelens første oljeselskap etablert her. Det mener jeg at vi har litt grunn til å være stolte over, sier Tore Wæraas.

– Kystkulturen må bevares!

– Apropos Langfjordnes: Nødvendigheten av å bevare den tradisjonelle kystkulturen; de små stedene i Finnmark som har vært selve basis for bosetting og utvikling i fylket, er et sterkt underprioritert område i nordområdeerklæringen. Når man i stedet skal nekte folk på disse små stedene å drive med sjølaksefiske; noe som de har gjort gjennom århundrer, for at laksebaroner fra London skal kunne

Korsang

Når Tore Wæraas har hatt en lang arbeidsdag i Hammerfest og er på vei tilbake til Alta i bil setter han gjerne på en CD med Svensktoppar; bare for å kople helt ut. Når han er på hytta for å slappe av er det helst klassisk musikk han hører på. – Vivaldi er en favoritt, og mye klassisk musikk med kor til. Selv har jeg sunget i Alta Motettkor i 25 år, og det har gitt meg mye glede. I koret foretrekker jeg også GLAD I FOLK: Tore Wæraas er glad i folk – noe han mener også er en fordel for ham som helst de klassiske stykkene. Musikk gir forretningsmann. livet en ekstra, viktig dimensjon, mener holde på med champagne og høy sigar- gen; som mest av alt er opptatt av hvordan han. føring oppe i Alta-elva – da blir jeg rett banken skal utvikle seg utenlands, er rett Engasjement for Altaposten og slett noe som jeg ganske sjeldent blir: og slett ikke gunstig for næringsutvikling I 20 år satt Tore Wæraas som styremedlem Nemlig ordentlig førbainna! Vi har rett her i landet. Man kritiserer matvarekjei selskapet Nord-Avis AS, som gir ut loog slett en plikt til å legge forholdene til dene for å ha alt for stor makt og tjene kalavisen Altaposten. På begynnelsen av rette, slik at folk fortsatt kan bo på de små for mye penger. Men den største banken 1980-tallet var avisen truet av konkurs, og stedene langs kysten. Her kan det også her i landet tjente i fjor mer penger enn Tore Wæraas la ned mye arbeid i å få inn skapes vekst og utvikling – ikke minst samtlige av matvarekjedene til sammen! ny kapital og sikre lokalt, folkelig eierskap. innen reiseliv. Jeg er en stor tilhenger av De tar jo pengene fra det samme markeHan lyktes i å få 600 lokale aksjonærer, økt satsing på turistfiske. De små, idyl- det som det matvarekjedene gjør. Men og avisen ble berget og videreutviklet. I liske plassene i nord har kvaliteter som bankenes profitt blir glorifisert, og ikke fjor solgte Wæraas sine aksjer, som han folk fra en hel verden bare lengter etter. kritisert. Om noe kan bli til et hinder for da hadde ti prosent av, i avisselskapet til Og ut fra dette bør det kunne skje positiv den positive næringsutviklingen som nå A-pressen; som siden har solgt aksjene næringsutvikling, mener Tore Wæraas. er på gang i Finnmark, og i landsdelen til selskapet Polaris Media – som nå har for øvrig – så er det faktisk sentralstyring aksjemajoritet i avisselskapet. Bankvesen styrt sørfra av bankvesenet sørfra. Vi må hele tiden Noe annet som gjør ham opprørt er sen- passe på at slik fjernstyring ikke får skje, Tore Wæraas er daglig leder og styreleder tralstyring av bankvesenet sørfra. sier Tore Wæraas. – Her har det skjedd ei tydelig forverring Han understreker at han personlig alltid for selskapet Sentrumsgården AS i Alta. siden 1980- og 1990-tallet; da det faktisk har hatt – og fortsatt har – et svært godt Han er også daglig leder og styreleder fortsatt var mulig for en lokal banksjef og kundeforhold til DNB; som er banken han for eiendomsselskapet Alta Maritime AS og for sitt holdingsselskap Tore Wæraas et lokalt styre å ta litt større avgjørelser. benytter. Nå skal alt for mye styres av en liten klikk – Jeg snakker ut fra hensynet til den en- Holding AS. Han er daglig leder for Kunnmed blåruss som sitter svært sentralt. kelte bankkunde, og hvilke behov nærings- skapsparken AS, og dessuten styreleder Skal man søke om lån til noe, må om lag livet i nord har for gode banktjenester, for eiendomsselskapene Alta Arena AS og Habil Utbygging AS. en kilo med dokumenter sendes sørover. sier han. At den største banken i Norge ledes av en tidligere politisk rådgiver i regjerin-

«Gal mann med øks jager blåruss» er kanskje ikke helt beskrivende, men Tore Wæraas mener at for stor sentralstyring av bankene fra blåruss i sentrale strøk kan bli til et hinder for god næringsutvikling i nord.


14

HADSEL

NR. 2 - 2011

Wedding-brødrene kan gjøre hotellkupp i Hadsel Frp-styrte Hadsel kommune ønsker å bruke 137,5millioner kroner for å kjøpe Hurtigrutens Hus på Stokmarknes. Brødrene Roar og Baard Wedding vil i så fall fylle opp kassen igjen i familiefirmaet Bernhard Wedding As. Geir Bjørn Nilsen

PÅ SOKKEL: Hurtigrutens «far», Richard With,(innfelt) har fått sitt eget hus på Stokmarknes, Hurtigrutens Hus. Det kan nå bli kjøpt av Hadsel kommune. Foto: Atle Nielsen

Historien om brødrene Roar og Bernhard Wedding er på mange måter et lite nordnorsk eventyr. Den moderne versjonen av eventyret startet i 1987. Da klarte brødrene å overbevise noen svensker til å gi dem det norske agenturet på Kinnarps-møbler. Brødrene etablerte Kinnarps Kontormøbler, som de bygget opp til å bli en meget vellykket forretning med flere hundre millioner kroner i omsetning. I 2001 solgte de agenturet til Kinnarps AB. I mellomtiden hadde brødrene sett seg ut hjemkommunen Hadsel som satsingsområde. I rask rekkefølge bygde brødrene et stort turistsenter på Børøya med 156 sengeplasser, de bygde hotell, med kino/kultursal tilknyttet Hurtigrutemuseet. Her er det ytterligere 71 sengeplasser fordelt på 42 rom. Driften av turistanleggene har ikke vært særlig gullkantet. Pengene har sakte men sikkert rent ut av kassen. I dag er Brødrene Wedding helt ute av driften av hotellet og turistsenteret på Børøya. Lokale krefter leier anleggene, som eies av brødrene.

En solid aktør innen bygg og anlegg i Nord-Norge I Nord-Norge utfører NCC Construction varierte oppdrag innen anlegg og bygg. Dette omfatter blant annet kaier, skolebygg, hotell, næringsbygg og veier. Vår lange erfaring og brede kompetanse gjør at vi skaper nye, spennende og mer kostnadseffektive løsninger som kommer våre kunder til gode.

Les mer på www.ncc.no

En gylden sjanse Det vakte nokså stor oppsikt lokalt i Hadsel da innbyggerne en dag i desember åpnet lokalavisen og så at Hurtigrutens Hus skulle selges, et av byggene Weddingbrødrene hadde bygd opp i hjemkommunen. Det oppsiktsvekkende var ikke at det skulle selges, men at Hadsel kommune kanskje blir kjøperen. Dette er oppsiktsvekkende på flere plan. For det første har Hadsel kommune i lengre tid vært «satt under administrasjon» av staten. Kommunen har stått på den såkalte Robek-listen (se faktablokk). Dette er kommuner som har stelt seg så dårlig at de må be om særskilt lov til å låne penger. Hadsel ble innmeldt på Robek-listen i 2003 og kom ut av listen i august i fjor. I denne perioden har Hadsel gjort opp gamle underskudd og fått lånegjelden under kontroll. Tall fra Kostra, Statistisk Sentralbyrås samling av tall for norske kommuner, viser at Hadsel nå ligger svært godt an. Lånegjelden per innbygger er kommet ned

på 16.587 kroner per innbygger. Gjennomsnittet for Nordland er 41.934 kroner per innbygger og gjennomsnittet for norske kommuner er 31.826 kroner per innbygger. Rådmannen i Hadsel, sosialøkonmen Jonny Karoliussen fra Andenes, advarte politikerne i Hadsel om at de var på vei inn i et risikoprosjekt, men politikerne stemte for innstillingen hans. De ønsker å kjøpe Hurtigrutens Hus for 137,6 millioner kroner. Pengene skal lånes og tilbakebetales i løpet av 50 år. Investeringen øker gjelden til Hadsel kommune med 17.324 kroner per innbygger, men selv med dette låneopptaket vil Hadsel kommune ha en lavere gjennomsnittsgjeld per innbyggere enn gjennomsnittet for Nordland, bare noe høyere enn gjennomsnittet for alle norske kommuner. – Risikoen i prosjektet ligger i det finansielle, hvorvidt vi klarer å drive bygget som forutsatt, sier Karoliussen til Næringsrapport.

Utdanning Hvorfor er politikerne i Hadsel så interessert i å kjøpe bygget fra brødrene Wedding? Svaret ligger godt synlig et annet sted i tettstedet «Nesset», som det kalles lokalt i Vesterålen. På «LilleBørøya» ligger det et skolesenter som kommunen eier. Dette var tidligere en gammel folkehøgskole. Høgskolen i Bodø leier lokaler på «Lille-Børøya», men synes ikke lokalene er gode nok. Samtidig er det en debatt i Vesterålen om hvordan høgskoletilbudet i Vesterålen skal være. Hadsel ønsker ikke å miste utdanningstilbudet ut av kommunen. De ønsker derfor rett å slett å kjøpe et bygg til 141 millioner kroner, avgifter inkludert, for å sikre at det som nå har blitt

ROBEK ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Kommuneloven § 60 (§ 59 a) nr. 1 definerer hva økonomisk ubalanse innebærer.


NR. 2 - 2011

– En styringsrente på oppunder fem prosent tilsier en normal boliglånsrente på seks prosent. Men de som binder seg økonomisk til et boliglån i tjue år må også ta høyde for svingninger i denne perioden. Tidligere har det vært mulig å få boliglån til tre prosentpoeng under normalen. Da bør man også legge inn høyde for et rentenivå som ligger tilsvarende over normalnivået, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad i mars måned. Næringsrapport har snakket med andre kilder som normalt låner summer til eiendom i denne størrelsen. Svaret er ikke til å ta feil av. Hadsel kommune bommer grovt på anslaget sitt. – 3,75 prosent i rente for 50 år?? ØNSKER Å KJØPE: Bernhard Wedding ønsker å kjøpe det gamle «høyskolebygget» på Lille-Børøya. – Hahaha, en slik rente på 50 Foto: Atle Nielsen års lånetid vil jeg også låne til. Hvor kan jeg melde meg? spør Universitetet i Nordland, blir Da saken passerte formannska- – Lånetiden er 50 år og renten en kilde som kjenner det norske værende på Stokmarknes. pet i januar, delte politikerne seg. er beregnet til 3,75 prosent. Er eiendomsmarkedet for næringseiFremskrittspartiet fikk med seg dette realistisk? spør Kurt Jensen endommer veldig godt. Da rådmannen forela saken for Hadsel fellesliste. Arbeiderpar- i Senterpartiet. politikerne i januar i år skrev han tiet og Senterpartiet stemte i mot. Det er med andre ord ikke bare dette når han skulle begrunne Resultat 4-3 for å inngå en avtale Han er økonomisjef i et stort ek- Kurt Jensen i Senterpartiet i kjøpet: med Wedding-brødrene. Samme sportfirma når han ikke driver Hadsel som stiller spørsmål ved – Hadsel kommune vedtar å dag behandlet kommunestyret med politikk. Spørsmålet er godt. anslagene fra Hadsel kommune. inngå en intensjonsavtale om saken. Der ble rådmannens inn- Da Norges Bank holdt sitt rente- Jensen sier det er grunn til å være kjøp av Hurtigrutens Hus med stilling vedtatt med 13 mot 11 møte i mars måned, var signalene kritisk på flere områder. firmaet Bernh. Wedding (…) for stemmer. Frp fikk støtte fra Had- utvetydige. Renten skal opp. Ho- Han mener tallene ikke går i hop. å videreutvikle Stokmarknes som sel Fellesliste, Høyre og Venstre. vedstyret i Norges Bank legger til For eksempel er det satt av en studiested og være en attraktiv KrF fulgte Ap og Senterpartiet. grunn et normalnivå for styrings- million kroner til driftskostnader. samarbeidspartner for Universirenta på oppunder fem prosent og Han synes det høres veldig lite tetet i Nordland og andre aktuelle Spørrende advarte igjen folk som har og tar ut for et bygg til 141 millioner tilbydere på høyere utdanning. Opposisjonen stiller seg spørren- boliglån mot et rentenivå langt kroner. de til kalkylene til rådmannen. høyere enn dagens.

Kjell Hansen Shipping Eftf. ble etablert i 1979, og fremstår idag som et selskap i vekst med en omsetning på 116 mill. kroner. Selskapet har 45 ansatte med hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i Bjerkvik og Mo i Rana.

Oslo:

Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo, Tlf.: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44

Bjerkvik:

Sletta, 8530 Bjerkvik, Tlf.: 76 96 30 50, Fax: 76 96 30 55

15

Hurtigrutens Hus 6. januar anbefalte formannskapet i Hadsel kommune med fire mot tre stemmer en intensjonsavtale mellom Bernhard Wedding As og Hadsel kommune. Den ble senere samme dag vedtatt med 13 mot 11 stemmer i kommunestyret. Ifølge intensjonsavtalen skal kommunen kjøpe Hurtigrutens Hus, som inneholder kino/kultursal og hotell samt hurtigrutemuseet, for 137,5 millioner kroner. Med avgifter er handelen på 141 millioner kroner. Hurtigrutens Hus skal etter planen organiseres som et kommunalt foretak. Hensikten med kjøpet er å sikre at Hadsel beholder et tilbud om høyskole- og universitetsutdannelse etter at Universitetet i Nordland sa opp avtalen og satte 10. januar 2011 som frist på å levere inn et nytt anbud. Dersom avtalen glir igjennom skal firma Bernhard Wedding As kjøpe Vesterålen Høgskolesenter for 10 millioner kroner. I den mulige avtalen er det inkludert en bygningsmessig utvidelse på 200 kvadratmeter i tilknytning til biblioteket, bygging av kontorer, pasientlaboratorium og utvendig heis, fremgår det av tilbudet fra Bernhard Wedding.

Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana Tlf.: 75 14 32 20, Fax: 75 14 32 21

Selskapets arbeidsområder ligger innen containertrafikk, linjetrafikk, lagring, spedisjon og stevedoring, og omfatter også ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling.

www.nord-kran.no

www.fassi.com

Maria Dehlisvei 40 - 1083 Oslo | Tlf.: 22 80 34 60 | Fax: 22 80 34 61

Markedstilpassing av produktet betyr idag at det benyttes biltransport til en stadig større del av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger som f.eks. ro-ro/linjetransport. Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen Nordkalott-området og kyst-Norge. Vi kan tilby en meget bred dekning av NordNorge med hyppige avganger som sikrer raske leveranser til sluttmottager. Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam. Trafikkmateriell - det får du hos Brødrene Dahl! Nå har vi skilt og arbeidsvarslingsutstyr på lager

Skipsmegling • Bilmegling • Linjespedisjon Speditører • For tolling

Brødrene Dahl AS | Tlf 77 66 49 00 – Faks 77 65 45 03 | post@dahl.no | www.dahl.no


HADSEL

16

I det budsjettet Hadsel-politikerne fikk laget, balanserte utgiftene og kostnadene akkurat. Første år vil det koste 8,8 millioner kroner å eie bygget. Rådmannen mener det vil være mulig å få også 8,8 millioner kroner i inntekter. Det kan være verdt å nevne at rådmannen anslår en leieinntekt på 1,4 millioner kroner i året for «generell utleie av konferansesaler og kontor». Denne utleiesummen utgjør 3.835 kroner per dag, eller nesten 6.000 kroner dagen hvis vi fjerner lørdag, søndag og helligdager.

Venter Hadsel-politikerne venter på en avklaring. Den avtalen som er inngått med brødrene Wedding er en intensjonsavtale. Denne avtalen utløp 31. mars, men som kjent der det er politisk vilje til å gjøre noe, kan noe bli gjort. Da NæringsRapport gikk i trykken ventet kommunen på en avklaring med Universitet i Nordland. Et viktig poeng for rådmannen er altså å være attraktiv for Universitetet i Nordland. I budsjettet fra rådmannen er det anslått at Universitetet skal betale tre millioner kroner i året i husleie. Dette er betydelig mer enn de betaler i dag i de umoderne lokalene på «Lille-Børøya».

NR. 2 - 2011

– Før vi eventuelt kjøper bygget, må vi ha en avklaring med Universitet, sier Jonny Karoliussen til Næringsrapport. I mellomtiden venter også Baard og Roar Wedding på svar. Turistsatsingen har ikke vært veldig vellykket, men et salg kan gjøre hverdagen til brødrene mye lysere. Ifølge 2009-regnskapet har Bernhard Wedding As en langsiktig gjeld på 74,7 millioner kroner. Bernhard Wedding har en fordring mot Hurtigrutens Hus AS på 67 millioner kroner. Et salg vil gjøre balansen i Weddingbrødrenes regnskaper mye lysere.

Eiendomsprosjekt til en halv milliard Brødrene Wedding arbeider med et eiendomsprosjekt til en halv milliard kroner på Børøya. Geir Bjørn Nilsen

Børøya er en liten øy mellom Langøya og Hadseløya. På Børøya har Skretting en fôrfabrikk og Baard Wedding sier til Nærings- Nordlaks har sitt hovedkontor rapport at de gjerne skulle ha og slakteri der. solgt Hurtigrutens Hus til en enda høgere pris. I et par år har Wedding-brødrene arbeidet med å etablere en KystHan vil ikke fortelle hvilke inves- landsby i tilknytning til turisteringsplaner brødrene har. En tanlegget. del av den mulige avtalen med – Det er 800-900 sengeplasser Hadsel kommune, er at Bernhard inntegnet i de planene vi arbeider Wedding AS skal kjøpe lokalene etter nå, sier Baard Wedding til som Vesterålen Høyskolesenter Næringsrapport. bruker i dag på «Lille-Børøya». Avtalt kjøpesum er 10 millioner Hele prosjektet er kostnadsbekroner. regnet til cirka en halv milliard kroner. – Forretningsmodellen som er valgt er «sale/lease back». Leilighetene og husene kjøpes av private, og turisthotellet leier utleiekapasitet i det omfanget leilighetseierne ønsker det, sier SKAL UTBYGGES: Dette området skal utbygges med 800-900 senBaard Wedding. geplasser om Bernhard Wedding lykkes med sine planer. Foto: Geir Bjørn Nilsen Prosjektet ble lansert under finanskrisen. Til nå er det bare bygget ni enheter. – Det er bedre tider nå, vi vil Systembygger av derfor intensivere salget, sier aluminiumsprofiler Wedding. Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Han peker på at Bernhard Wed-

VI LØFTER HELE NORGE!

ding for så vidt ikke er avhengig av å selge Hurtigrutens Hus for å finansiere dette prosjektet. – Nei, det vil ikke være nødvendig å reise mye kapital ettersom byggingen finansieres av kjøperne i prosjektet, sier Wedding.

HELITRANS AS

står for sikkerhet og kvalitet. Alle former for helikopteroppdrag utføres effektivt og trygt i hele landet. Ta gjerne kontakt på tlf: 48 31 30 00 eller mail: heli@helitrans.no www.helitrans.no

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60

Stavanger, Kjeller, Værnes, Mo i Rana, Narvik, Tana

T H E L A R G E S T T R A N S I T P O RT I N N O RT H E R N N O RWAY – T H E H U B B E T W E E N E A S T A N D W E S T

R A I L | ROA D | S E A

Intermodal transit port Your Gateway to the North Callotte Area, Barents Region, Russia and China. BEAR (Barents Euro Arctic Rail) is in operation. Contact www.nnsped.no for information.

New Container area (45.000 sq. m.) finished 2010. P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway Tel : +47 76 95 03 70 • Fax : +47 76 95 03 84 office@portofnarvik.com www.portofnarvik.com

Besøk oss på: www.narvikglass.no


GRUVEDRIFT

NR. 2 - 2011

17

Svensker vil ha med nordnorske investorer:

Mot ny drift i Bidjovagge

– Det er nå tydelig stor interesse fra flere hold for å få til ny gruvedrift i Nord-Norge, og vi vil gjerne ha med nordnorske investorer når vi forhåpentlig kommer igang med ny drift i Bidjovagge Gruver innen tre år. Det sier administrerende direktør i det svenske selskapet Arctic Gold AB, Lars-Åke Claesson.

Det finske selskapet Outokumpu Oy drev med utvinning av kobber og gull fra 1985 til 1993 i Bidjovagge gruver. I perioden 1985 til 1991 ble det tatt ut 1,95 millioner tonn malm, som førte til utvinning av 24000 tonn kobber og seks tonn gull. Bildene er fra perioden da Outokumpu Oy hadde drift i gruvene. Foto: Privat

Geir Johansen Selskapet som Claesson i dag leder ble etablert av australiere som kom til Sverige for å lete etter diamanter. Selskapet ble etter hvert overtatt av svenske investorer, som først konsentrerte virksomheten om letevirksomhet i Norrbotten og Västerbotten i Sverige. I 2010 kjøpte Arctic Gold det nedlagte gruveanlegget i Bidjovagge fra IGE Nordic.

Lovende forekomster – Vi valgte å gjøre dette, fordi vi så at vi kunne komme i gang med gruvedrift raskere her enn i de aktuelle områdene i Sverige; hvor vi måtte starte fra grunnen av. Vi startet med de første boringene i Bidjovagge i juli i fjor, og forekomstene av både gull og kobber som vi foreløpig har avdekket er lovende. Til sommeren vil vi intensivere lete-aktiviteten, og bore 8000 meter med nye hull, sier Claesson.

SATSER I BIDJOVAGGE: Det svenske selskapet Arctic Gold; ledet av Lars-Åke Claesson, arbeider med å få ny drift av Bidjovagge gruver innen tre år.

Investeringer Et viktig moment for å få til ny gruvedrift er en sterk økning av prisen på både gull og kobber i verdensmarkedet. – Vi satser på å komme i gang med gruvedrift innen tre år, og en endelig beslutning om ny gruvedrift eller ikke vil bli tatt i løpet av 2013. Vi bruker nå rundt 20 millioner kroner årlig på letevirksomheten, og dersom det blir ny gruvedrift vil det bli nødvendig med investeringer på mellom 350 og 400 millioner kroner for å få

Tidkontroll over IP

satt anlegget i drift og få tilret- Reindrifta telagt nødvendig infrastruktur, Han er også svært glad for at sier Claesson. hans selskap har fått i stand en intensjonsavtale med Sametinget Vil ha norske investorer – om vilkår for gruvedrift i det Han opplyser at rundt 99 prosent aktuelle området. av aksjene i Arctic Gold eies av – Vi har også kommet til enighet svensker. med to reinbeitedistrikter som – Noen selskaper har større ak- har interesser i området. Fra førsjeposter, men det er flest mindre ste stund av har vi vært opptatt aksjonærer; folk som har tro på av å få til best mulig dialog med ny gruvesatsing. Dersom det blir reindriften – da gruvedrift her ny gruvedrift, så vil vi etablere et nøye må tilpasses denne nærinnorsk datterselskap – og da ser vi gens behov, påpeker han. gjerne at også norske investorer kommer inn, sier han. Leter videre Arctic Gold AB har nå søkt DiStor interesse rektoratet for mineralforvaltning Lars-Åke Claesson sier seg svært om utvinningsrett for Bidjovagge godt fornøyd med den holdnin- gruver. gen selskapet er blitt møtt med – De forekomstene vi til nå har i Norge: avdekket åpner for utvinning av – Det er nå tydeligvis stor in- gull og kobber i fem år framover. teresse i Nord-Norge for å få Vi har imidlertid stor tro på at til ny gruvedrift. I Kirkenes er fortsatt lete-aktivitet vil avdekke man allerede kommet igang, og forekomster som gjør det mulig å i Kvalsund later det også til å bli få til lengre drift av gruven her. ny drift av kobbergruver. Store Ut fra dette ser vi fram til de Norske planlegger ny gruvedrift omfattende undersøkelsene som i Karasjok. Mye tyder på at man skal gjøres nå til sommeren, sier nå ønsker den samme utviklingen Lars-Åke Claesson. i Nord-Norge som man har hatt i Nord-Sverige og Nord-Finland, sier Claesson.

Med RFID-kort, fingeravtrykk eller PIN-kode Administrasjon fra PC via Ethernet Kan kombineres med adgangskontroll Programvare for inntil 200 000 ansatte Programvare gratis for inntil 20 terminaler Lagrer ikke fingeravtrykk, men kryptert kode

Slireveien 4, 1164 Oslo 41 75 10 10 - www.id-kort.as

Bidjovagge Gruver Bidjovagge; eller på samisk Biedjovággi, ligger fire kilometer nordvest av Kautokeino. De første undersøkelsene som avdekket gullførende kobbermalm i området ble foretatt av det svenske selskapet Bolidens Gruv AG i 1952-53. Gudleif Holmboe fra Tromsø hadde i 1954 tatt ut 71 mutinger, men disse ble året etter overtatt av staten. AS Sydvaranger drev noen år med utvinning av kobber på 1970-tallet, men sterkt fallende kobberpriser resulterte i at driften ble innstilt. Selskapet forsatte med letevirksomhet, og avdekket etterhvert utvinnbare gullforekomster. Det finske selskapet Outokumpu Oy drev med utvinning av kobber og gull fra 1985 til 1993. Fra 1985 til 1991 ble det tatt ut 1,95 millioner tonn malm, som førte til utvinning av 24.000 tonn kobber og seks tonn gull.


Hele dette bilaget er en annonse for Barentshavkonferansen og PetroArctic

GRĂ˜NN INDUSTRI I NORD t ,BNQFOPNKPSEBTSĂŒWBSFSHK“SNBMNPHNJOFSBMSFTTVSTFOFJ/PSE/PSHFI“ZJOUFSFTTBOUF t 7  FEĂŒLPNCJOFSFLPSUSFJTUFOFSHJNFEMPLBMWJEFSFGPSFEMJOH LBO/PSHFTLBQFOZUU CÂ?SFLSBGUJH OÂ?SJOHTMJWJOPSE Dette er hovedkonklusjonen i en fersk rapport som SINTEF, NTNU, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norut har utarbeidet for Utenriksdepartementet.

Men brukes naturgass som karbonkilde i jernproduksjon, i stedet for kull og koks som til nĂĽ, synker CO2-utslippet med 70 prosent. Slike verk kan bygges alt i dag.

Bakteppet for rapporten GeoNor – Industriell verdiskaping basert pü geologiske ressurser i nordomrüdene, er den økende globale etterspørselen etter jern og stül (og viktige legeringsmetaller som mangan, nikkel og krom), kobber og aluminium. Samtidig vokser store markeder fram for spesialmetaller og sjeldne jordartsmetaller.

I rapporten har vi trukket fram bygging av et naturgassbasert jernverk i Hammerfestregionen som eksempel pü en industrietablering som bør vurderes. Et slikt verk kan innlemmes i en klynge av nye industrianlegg der naturgass dels blir energikilde, dels rüstoff, og der fabrikkene utnytter spillvarme og biprodukter fra hverandre. Slike klynger üpner for løsninger som gir betydelig energieffektivisering.

Fra naturens side er Norge heldig – igjen! Nord-Norge, og resten av Nordkalotten rommer nemlig rike forekomster av jernmalm, flere basemetaller (kobber, sink, bly og nikkel), industrimineraler, edelmetaller og spesialmetaller inkludert sjeldne jordartsmetaller. Samtidig har Norge nÌr unike muligheter til ü utnytte disse ressursene pü klimavennlig vis.

Gass møter malm

Noe av nøkkelen til klimagevinstene er at malmene og mineralene i Nord-Norge ligger sü nÌr de svÌre naturgassforekomstene utenfor Finnmarks-kysten. Som energikilde gir naturgass mye lavere utslipp enn kull og olje, büde globalt (CO2) og lokalt/regionalt (NOx, svoveldioksid og støv). Produksjon av vüre viktigste metaller krever mye energi og tilstedevÌrelse av karbon. Av sistnevnte grunn avgir prosessene CO2.

Kortreiste ressurser

Vi har ogsĂĽ angitt fire andre eksempler pĂĽ mulig industrireising i Nord-Norge, basert pĂĽ malmer og mineraler: t6UWJLMF,JSLFOFTUJMUSBOTQPSUUFSNJOBMGPS lagring og bearbeiding av malmer og mineraler fra hele Nordkalotten. t1SPEVTFSFTJMJTJVNGSBMPLBMLWBSUT t&UBCMFSFHSVWFESJGUCBTFSUQĂŒVUWBMHUF forekomster av basemetaller – med lokal videreforedling. t6UWJOOFPHGPSFEMFTKFMEOFKPSEBSUT mineraler. Alt bygger pĂĽ â€?kortreist-prinsippetâ€?, ved at metaller og mineraler videreforedles nĂŚr energikilder som gass og elkraft. Dette reduserer behovet for skipstransport. Dermed reduseres utslippet av CO2 og miljøgifter ytterligere.

Nasjonal strategi

Som et første skritt pü veien, har GeoNor partnerne igangsatt et arbeid der mület er ü fü etablert en nasjonal strategi for forskning, utvikling og innovasjon pü omrüdet. Ambisjonen er ü fü industrien, forsknings- og utdanningsinstitusjonene til ü stü samlet bak en slik strategi for bÌrekraftig utnyttelse av mineralske ressurser i Norge. I neste omgang hüper vi denne strategien vil danne basis for et fremtidig forskningsprogram i regi av Norges Forskningsrüd. Vi har sett det før, og vil se det igjen; tidlig innsats pü forskning og innovasjon gir grobunn for nytt nÌringsliv og fremvekst av nye internasjonale nettverk. En industrireising i nord mü imidlertid ikke fortrenge primÌrnÌringene og de samiske kultur- og nÌringsinteressene. Süfremt disse hensynene ivaretas, og strenge miljøstandarder legges til grunn, kan Norge skape nytt og bÌrekraftig nÌringsliv i nord.

GeoNor rapporten http://www.sintef.no/geonor Kontaktperson: Jack Ă˜degĂĽrd, jack.odegard@sintef.no


BERGINDUSTRIEN

Bergindustrien i Norge Bergindustrien omsatte for 10 milliarder kroner i 2009 (11.5 milliarder kroner i 2008) og eksporterte for 6 milliarder kroner (7.2 milliarder kroner i 2008). Det ble tatt ut 79 mill. tonn mineralske råstoffer (85 mill. tonn i 2008) og bergindustrien hadde 4975 ansatte i 2009 fordelt på ca1060 uttakssteder og 724 bedrifter. Nesten 3,2 milliarder utgjorde omsetningen fra Svalbard, Nordland, Troms og Finnmark. Verdien av kullproduksjonen på Svalbard har gått betydelig ned siste året fra 2.6 milliarder kr i 2008 til 2 milliarder kr i 2009. Omsetningen av byggeråstoffene grus og pukk var omtrent den samme 3.9 milliarder kr i 2009, og kalkstein har gått ned fra 1.9 milliarder kr i 2008 til 1.6 milliarder kr i 2009. Blokkstein med larvikitt har gått ned fra 554 mill. kr i 2008 til 460 mill. kr i 2009. De eneste produktene som har økt salget i 2009 er kvarts/kvartsitt og grafitt. Bergindustrien er en viktig distriktsnæring der Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold, Finnmark og Akershus er de viktigste fylkene ut fra omsetningsverdi.

NR. 2 - 2011

19

Salgsverdi i Kr. 2009 fordelt på fylke og råstofftyper

Totalt antall tonn produsert i 2009 fordelt på fylke og råstofftyper

INDUSTRIMINERALER Industrimineraler er mineraler og bergarter av økonomisk verdi som produseres på grunn av sine fysiske og kjemiske ikke-metalliske egenskaper, med unntak av fossile brennstoffer, vann og edelstener. Industrimineraler nyttes i mange ulike produkter; bl.a. som fyllstoff i maling, papir, og plast og som hoved-bestanddeler i keramikk, glass og sement. Industrimineraler er bla.a. kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvart og dolomitt.

NATURSTEIN Naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter.Vi skiller mellom skifer og blokkstein. Ski-fer er bergarter som spaltes langs naturlige, plane skikt.Vanlige skifertyper er leirskifer, fyllittskifer, glimmerskifer og kvartsittskifer. Blokkstein brytes som store blokker, som deretter sages eller hugges til plater og emner.Viktige typer er syenitt, marmor, granitt, kalkstein og sandstein. Murestein produseres av skifer, gneiser og granitter som kan deles opp etter spaltbarhet. Naturstein er bl.a. larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein.

ORAS NORDLAND AS

BYGGERÅSTOFFER Byggeråstoffer er sand, grus, pukk og leire. Sand og grus brukes om hverandre som felles betegnelse på løsmasser til bygge- og anleggsformål. I geologisk terminologi defineres sand og grus innenfor bestemte kornfraksjoner; sand 0.06-2 mm, grus 2-64 mm og stein 64- 256 mm. Pukk er knust fjell. De mest vanlige bergartene som brukes til pukk er gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt. Leire er kornstørrelse i leirfraksjonen mindre enn 0.002 mm. Byggeråstoffer er sand, grus, pukk, vassbyggingsstein og leire.

METALLISK MALM Metallisk malm er betegnelse på bergarter som inneholder mineraler med metaller med en egenvekt på over 5.0 i så stor mengde at de kan utvinnes med økonomisk gevinst. I Norge har malmutvinning tradisjoner tilbake til 1600-tallet, med Røros kobberverk og Kongsberg Sølvverk blant de eldste og mest kjente. Metalllisk malm er jern, nikkel, molybden og ilmenitt – titan.

ENERGIMINERALER Energimineraler er betegnelsen på mineraler som kan avgi energi ved forbrenning, bergarten steinkull som vi har på Svalbard og torv fra hele Norge hører med her. Steinkull benyttes også i metallurgisk industri og i sement.Torv benyttes også til hagejord og jordbruk Energimineraler steinkull og torv.

menden er i Bodø, men oppdrag i landsdelen forøvrig. ORAS NORDLAND AS

ORAS ble etablert i 1904 og er en av Norges ledende VVS-konsern, med virksomheter i Oslo, Bærum, Gardermoen, Drammen, Gjøvik, Raufoss, Kongsberg, Skien, Trondheim, Ålesund, Bergen og Bodø.

PROSJEKTLEDER VVS AUTOMATIKER SERVICETEKNIKER SERVICERØRLEGGERE og gode sosiale ordninger. Gode muligheter for personlig og faglig utvikling et eget kompetanseutviklingsprogram i Orasskolen. Vi har en overordnet

anlegg, brannvern, prosjektgjennomføring og service.

og forsikringsordninger.

www.orasnordland.no

For mer informasjon, kontakt: Berit Laastad, mob. 971 60 626 / berit.laastad@essensi.no Søknadsfrist 20.mai


20

MINERALER OG BERGVERK

NR. 2 - 2011

Omsetning på 200 millioner kroner i år for Norwegian Crystallites:

Kvarts fra Drag blir til high-tech IDYLLISK BELIGGENHET: Industri- og produksjonsanlegget til Norwegian Crystallites er lokalisert på Drag i Tysfjord kommune i Nordland. Foto: Norwegian Crystallites

Produsenter av høyteknologiske industriprodukter i Kina, Japan, Vest-Europa og USA benytter i stadig større grad renset kvarts som hentes ut fra fabrikken på Drag i Tysfjord. For 2011 budsjetterer selskapet Norwegian Crystallites med ny rekordomsetning på 200 millioner kroner.

Geir Johansen På midten av 1970-tallet avdekket geologiske undersøkelser at det fantes en spesiell form for ren kvarts på Drag i Tysfjord. Elkem og Norcem kom i gang med utvinning av kvarts her i 1986, og gjennom selskapene Minnor og Minnorco ble det gjort forsøk på å gjøre kvartsen egnet for bruk i

Aldri mer kalde føtter!

industriproduksjon. Dette pågikk fram til 1994, uten særlig hell. Beregnet tap på kvartsutvinning var på rundt 350 millioner kroner i løpet av de årene virksomheten pågikk.

Norwegian Crystallites I 1996 satte selskapet Norwegian Crystallites i gang med å hente ut kvarts – og med å finne fram til metoder som kunne gjøre mineralet stadig renere. – Vi gikk med store tap i flere år, fordi det er en svært omfattende forskning og teknologiutvikling som skal til for å gjøre kvartsen mest mulig ren – og dermed også attraktiv for de som driver med høyteknologisk industriproduksjon rundt om i verden, forteller Svein Olerud, som har vært daglig leder for fabrikkenj siden 1997.

Viktig industribedrift Men de siste årene har man lyktes i det møysommelige arbeidet. Renset kvarts fra Drag er blitt stadig mer attraktiv vare i det internasjonale markedet – og omsetning og inntjening for selskapet har økt i pakt med dette. I 2009 var omsetningen på vel 72 millioner kroner. I fjor var den

Stadig mer behov for kvarts

Varmekabler for alle behov

MILLIMAT

MILLICABLE/MILLICLICK

MILLIMAT™

Varmekabelmatte som bygger kun 4,5 mm. Kan legges i alle typer gulv, enten dekket med avrettingsmasse eller rett i fliselim. Matten kan legges både på brennbart gulv (maks. 100 W/m2) eller på støpt gulv (150 W/m2).

MILLICABLE/MILLICLICK™

Nå er det blitt både enkelt og mye rimeligere å få høy varmekomfort i alle rom. Med MILLICABLE og MILLICLICK er det ikke behov for støping, og produktet bygger bare 8 mm. Dette er en ideell løsning for parkett og laminatgulv, for bruk i både nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

Nexans har varmekabler som passer for de fleste løsninger - nye bygg og rehabilitering, innstøpning i tradisjonell støp, kabler med lav byggehøyde og kabler som kan legges rett under parkett eller laminat. Ønsker du en isfri gårdsplass, eller isfrie takrenner, så har vi løsninger for det også. Varmekabler gir en jevn innetemperatur, har lang levetid og ingen vedlikeholdsutgifter. Styres anlegget med en programmerbar termostat, får du et svært energiøkonomisk varmesystem med både dag- og nattsenking.

www.nexans.no/varme

Aldri_mer_kalde_helside.indd 1

15.03.2011 11:11:22

Produsenter av høyteknologi rundt om i verden får et stadig større behov for kvarts som er av en slik kvalitet at den kan nyttes i produkter som datamaskiner, mobiltelefoner, solceller og annet. Disse produsentene er helt avhengige av halvledermetallet silisium, som produseres ut fra kvarts og kvartsitt. Spesielt i Asia; i land som Kina, Japan, India og Sør-Korea, er slik høyteknologisk industriproduksjon nå i sterk vekst – for å dekke etterspørselen blant konsumenter som får bedre økonomi. Rapporten «Mineralressurser i Norge 2009»; utarbeidet av NGU og Direktoratet for mineralforvaltning, viste at finanskrisen fikk virkning for den samlede bergindustrien i Norge – som opplevde betydelig omsetningssvikt som følge av krisen. Dette gjaldt imidlertid ikke for kvarts – hvor etterspørselen steg også under finanskrisen. Kvarts, SiO2 (silisiumoksid) er det nest vanligste mineralet på jorda. Det inngår i de fleste bergarter, som flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et viktig industrimineral med en rekke bruksområder. Forekomster av spesielt ren kvarts gir bedre muligheter for videre rensing av kvartsen – til et nivå som gjør at den kan nyttes innen høyteknologisk industriproduksjon.


NR. 2 - 2011

21

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE: Ferdig renset kvartspulver til bruk i optikk, halogenlamper og kvartsdigler

RENSET KVARTSPULVER: Svein Olerud på besøk hos en av kundene i Kina som lager kvartsdigler for smelting og trekking av silisium krystaller for halvleder og solcelle industri. Kineserne produserer kvartsdiglene (pottene) vi ser på bildet av kvartspulveret Norwegian Crystallites eksporterer. I pottene legges silisiummetall som smeltes, og utfra smelten groes en krystall. Denne krystallen skives opp til wafere til halvleder og solcelleindustri i tynne skiver på ca. 0,18 millimeter tykkelse, og blir da klar for å videreprosseseres til halvledere, som brukes i elektronikkindustrien. PS: Silisiummetall lages bla.a av Elkem Solar i Kristiansand, som kineserne nettopp har kjøpt opp. NC er en av to fabrikker på verdensbasis som behersker kravene til renhet på kvartsen, fordi de har utviklet prosesser som renser kvartsen godt nok. på 131 millioner kroner, mens Olerud for i år budsjetterer med ei omsetning på nærmere 200 millioner kroner. Selskapet har nå 54 ansatte – som bor og arbeider i distriktskommunen i Nordland. Bygda Drag har 760 innbyggere. – Etter Norcem i Kjøpsvik er dette blitt til kommunens viktigste industribedrift. Vi er svært glad for at man har lyktes med Norwegian Crystallites. Bedriften har stor positiv betydning for kommunen som helhet, sier ordfører i Tysfjord kommune, Anders Sæther.

Glass – Det vi sagt på en enkel måte gjør, det er å knuse og male opp kvarts fra gruvene i Drag. Vi lar så den oppmalte kvartsen gå gjennom en raffinert renseprosess som gjør den meget godt egnet som råstoff for forskjellige glasstyper – som det igjen lages glassrør, glass-stenger, digler og annet av. Andre produsenter sørger så igjen for å lage halogenlamper, utstyr for optisk industri, solcelleindustri og elektronisk industri.

Vår kvarts inngår altså som viktig element innen høyteknologisk produksjon rundt om i verden, forklarer Svein Olerud.

USA Ved siden av gruvene på Drag driver selskapet også utvinning av kvarts i North Carolina i USA. For kort tid siden inngikk man i samarbeid med det franske industrimineralselskapet Imerys. Nå er Norwegian Crystallites eid av The Quartz Corp, som er et 50/50 joint venture mellom Imerys og det norske familie-eide selskapet Norsk Mineral i Molde. – Samarbeidet styrker oss ytterligere. The Quartz Corp skal bli til en internasjonal ledende aktør i dette markedet. Våre videre ambisjoner om vekst vil også føre til enda større produksjon på Drag, sier Svein Olerud.

Asia Rundt to tredjedeler av råvarene som leveres fra Drag går nå til høyteknologisk produksjon i Kina. Men Drag-kvartsen inngår

også i industriprodukter i Japan, Vest-Europa og USA. – En viktig del av den samlede virksomheten går ut på å utvikle best mulige rensemetoder for kvartsen. Dette er et kontinuerlig arbeid, som vi fortsetter med. Høyteknologisk industri blir stadig viktigere – ikke minst i Asia. Det fører til at etterspørselen etter våre produkter også øker. Derfor ligger alt til rette for en god utvikling innen vår bedrift også i tiden som kommer, sier Svein Olerud.

Viktig med kartlegging Olerud sier at man også leter etter nye, godt egnede, kvartsforekomster. – Det er like viktig å kartlegge ressursene under bakken som at man finner ut av hvor det fins olje og gass under havbunnen. Jeg synes at det er svært positivt at regjeringen nå har gitt økte bevilgninger til NGU – slik at bedre kartlegging av malm og mineraler kan komme i gang. Vi viser jo i praksis hvordan et mineral

EDLE MINERALER: Mona Nordmark og Vigdis Hilstad analyserer kvartsen på laboratoriet på fabrikken. Et stort antall driftsprøver analyseres hver dag for å sjekke renheten til kvartsen.

KVARTS FRA NORWEGIAN CRYSTALLITES: På bildet ser vi utviklingsingeniør Kari Moen, som arbeider med råstoff og prosessutvikling Foto: Gemini

fra Nord-Norge kan nyttes innen høyteknologisk produksjon internasjonalt. De primære verdiene hentes altså ut fra fjellet her på Drag, påpeker Svein Olerud.

Produksjonen er også lønnsom. I 2009 var resultat før skatt på 7,6 millioner kroner, mens man oppnådde et resultat før skatt på 13,3 millioner i 2008 og 15,7 millioner kroner i 2009. Ved utgangen av Lønnsomt 2009 sto selskapet oppført med Omsetningen i Norwegian Crys- en egenkapital på 47,6 millioner tallites har økt sterkt de siste åre- kroner. ne. I 2005 var omsetningen på 29,1 millioner kroner – mens den i fjor ble på 131 millioner kroner.

Tlf.:    46 94 00 98 • Faks: 77 68 00 68 Fiolvegen 9, 9016 Tromsø odd.evertsen@epc-groupe.no www.epc-groupe.se

EPC-Groupe tilbyr Skandinavias mest omfattende utvalg av eksplosiver, sprengningstilbehør og tekniske tjenester.


22

DIGLER FRA GLOMFJORD

NR. 2 - 2011

Glomfjord-bedrift vekker internasjonal interesse innen solcelleproduksjon:

Gjennombrudd med kvartsdigler? Bedriften Scan Crucible AS i Glomfjord vekker internasjonal interesse – for sin produksjon av kvartsdigler som benyttes innen solcelleproduksjon. Nå går man i gang med tre-skiftsproduksjon for å kunne dekke etterspørselen. – Vi nyttiggjør oss spesielt ren kvarts fra Drag for å skape ny industriutvikling i nord, sier daglig leder for bedriften, Finn Nordmo. Geir Johansen Finn Nordmo har gjennom flere år vært en pådriver for å få til den spesielle produksjonen av kvartsdigler i Glomfjord. Nordmo, som opprinnelig er fra Fauske, er utdannet sivilingeniør innen kjemi og som doktoringeniør fra daværende NTH. Gjennom mange år arbeidet han for Hydro Agri, og i Yara. Da Hydro la ned amoniakkproduksjonen i Glomfjord ble han engasjert i arbeidet for å finne fram til ny industri-utvikling. Han fulgte nøye med i arbeidet som Alf Bjørseth og andre utførte – med det som først ble til ScanWafer, senere til REC.

– og han ble da engasjert som ressursperson innen industriutvikling av Meløy Næringsutvikling. I samarbeid med Lothar Maruhn begynte han å vurdere hvordan man kunne utnytte kvartspulver som Norwegain Crystallites framstilte i Drag – til å lage kvartsdigler; som inngår som en nødvendig del av waferproduksjon for solcelleanlegg. Selskapet Scan Crucible ble etablert i 2006.

på med, og som derfor har vært villige til å satse betydelig med penger. Utover høsten i fjor og fram mot jul så det imidlertid mørkt ut. Økonomien ble stadig mer skral, og det lot til at vi gikk mot konkurs. Styreleder forberedte styret en fredag i desember i fjor på at man var nødt til å forberede konkurs påfølgende tirsdag. Så innkalte REC Wafer Mono oss til et møte på mandag. Etter mange forsøk mente de nå at vi produserte digler som de også kunne benytte. Dagen etter fikk vi til gjeldssanering – og produksjonen av digler kunne fortsette, forteller Finn Nordmo.

Digler Renset kvartspulver som Norwegian Crystallites produserer benyttes til å lage digler, eller rett og slett store glasskukker – som igjen benyttes til framstilling av wafere til solcelleanlegg. Diglene fylles med silisium; som også framstilles ut fra kvarts; hos Elkem og hos REC. Gjennom sterk oppvarming i spesielle ovner trekkes det så ut silisiumsstaver, som igjen blir til blokker og senere til wafere som inngår i solcellepaneler.

Nær konkurs

– Det har vært en lang prosess å få utviklet diglene som innehar den kvalitet som solcelleproduKvartspulver fra Drag sentene etterspør. Vi har gjenI 2004 ble han førtidspensjonert nom flere år levert digler som

Økt produksjon Siden har utviklingen kun gått i riktig retning. I mars i år ble det satt produksjonsrekord på rundt ETTERTRAKTET PRODUKT: Bård Henriksen sjekker dimensjonen på 400 digler – som ble levert både kvartsdiglene hos Scan Crucible i Glomfjord. Jo renere kvartsen er til NorSun og til REC. Man har som benyttes til å støype diglene, jo mindre eller ingen forurensning til nå produsert over to skift, men får man ved smelting av silisium i diglene. Til solcelleproduksjon fra i mai blir det tre-skiftsprodukbehøves en silisium som er bortimot 100 prosent ren, to fabrikker sjon. Også produsenter av soli verden har det mest ettertraktede kvartspulveret til å produsere cellepaneler i Finland, Ukraina, digler av; amerikanske Unimin og Norwegian Crystallites på Drag i Tysfjord. Spania og til og med Kina har nå vist interesse for diglene fra Glomfjord. NorSun i Årdal har sagt seg for- som REC Wafer Mono har stilt – Vi budsjetterer med ei omsetnøyd med, mens det har bydd på krav om. Vi har hatt eiere som ning på rundt 20 millioner kroner større problemer å f å til digler virkelig har trodd på det vi holder i år, og med overskudd i regnska-

PON EQUIPMENT AS

- EN PARTNER SOM STREKKER SEG LENGER Pon Equipment AS er forhandler av Caterpillar anleggsmaskiner på det norske markedet. Vi selger nye og brukte maskiner samt driver utleie av anleggsmaskiner og utstyr gjennom vårt søsterselskap, Pon Rental AS. Vi tilbyr landsdekkende service med over 150 mekanikere med spesialkompetanse på Caterpillar maskiner. Vi har avdelingskontorer med verksted og delelager i Oslo, Rudshøgda, Porgrunn, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø, samt verksted i Sydvaranger. Vårt hovedkontor befinner seg i Brobekkveien i Oslo hvor vi også har vårt hovedlager for deler. Her kan deler sendes ut samme dag. Deler som må skaffes leveres innen 48 timer fra Caterpillars hovedlager i Belgia. Pon Equipment har eksistert siden 1902, da under navnet Pay & Brinck. Vi er eiet av Pon Holding, et solid nederlandsk firma med over 500 selskaper i 10 land. CATERPILLAR® Caterpillar er en teknologisk leder og verdens største produsent av anleggs- og gruvemaskiner, samt diesel- og gassdrevne motorer, generatorsett og industrielle turbiner. Caterpillar har fabrikker over hele verden og stiller de høyeste krav til sine leverandører og sitt verdensdekkende forhandlernettverk. Caterpillars globale forhandlernettverk tilfører et konkurransefortrinn - kunden forholder seg til mennesker de kjenner og stoler på. De aller fleste forhandlerne er uavhengige og eid lokalt. Cat forhandlere tilbyr maskiner, service og finanisering til kunder i mer enn 200 land. Utleietjenester tilbys fra mere enn 1 500 forhandlere.

Pon Equipment AS 815 66 500 www.pon-cat.com


NR. 2 - 2011

pet for første gang siden oppstar- har en aksjepost på 12,5 prosent, ten, sier Nordmo. Bedriften har mens Meløy Bedriftsservice har nå 16 ansatte. 8,7 prosent. Selskapet Ienergies AS har 2,6 prosent, mens Finneid Hjelp fra Asia Sveis Eiendom har 2,2 prosent Nordmo sier at de norske sole- av aksjene. Lothar Maruhn er celleprodusentene har behov for styreleder for Scan Crucible. rundt 2000 digler i måneden. Til nå har mesteparten av diglene som nyttes vært produsert i Kina. – Gjennom hele prosessen for å PÅDRIVER FOR KVARTSDIGLER: få til slik produksjon i Glomfjord Finn Nordmo har gjennom flere har vi hatt uvurderlig hjelp av år vært en pådriver for å benytte fagfolk fra Østen; både fra Kina, kvarts fra Drag for å produsere Japan og Korea. Uten disse ville digler som er nødvendige for vi ikke ha vært der hvor vi er i produksjon av wafere til solceldag. For alle oss som har arbeidet leanlegg. tålmodig og målbevisst med dette gjennom flere år er det selvsagt svært gledelig at vi i år har kommet et så viktig skritt videre på veien. Vi har endelig fått aksept for at de diglene vi produserer er av den kvaliteten som behøves, sier Finn Nordmo.

PROSJEKTSTØTTE FOR SAMARBEID MED RUSSLAND

23

– Utvikling gjennom utveksling

All utvikling starter med gode ideer. Ideer som gjør at vi kan bo og forsørge oss her i nord, og at våre barn kan og vil bli i regionen. Kolarctic-prosjekter skal bidra til denne utviklinga på begge sider av grensa mellom Nordkalotten og Nordvest-Russland. Kolarctic Norge betjener de tre nordnorske fylkene, og krever direkte-effekt på nordnorsk side. Andre søknadsutlysning i “Kolarctic ENPI CBC 2007-2013” åpner 14.mars 2011. Det vil bli gjennomført veiledningsmøter for mulige søkere i Bodø, Narvik, Tromsø og Hammerfest i uke 13 til uke 14. Nærmere krav fåes hos Kolarctic Norge, Vadsø Se programmets norske hjemmesider: www.kolarctic.no

www.pwc.no

Global kompetanse, Lokal tilstedeværelse

Ny industri ut fra kvarts Han understreker at den viktigste årsaken til at man nå later til å lykkes er selve råmaterialet – kvartsen som Norwegian Crystallites henter ut fra gruvene på Drag i Tysfjord. – Vi viser at det; gjennom forskning og utvikling, samt nødvendig prøving og feiling, virkelig er mulig å utnytte kvartsen her til ny industribygging i nord. Jeg skulle ønske at flere – ikke minst på poltiisk hold – fikk øynene opp for den sterke prosessindustrien vi har utviklet i Nordland; og for hvilke muligheter denne industrien har for videreutvikling i tiden framover, sier Finn Nordmo.

Europa Han anser potensialet for digelproduksjonen i Glomfjord for å være svært stort. – Vi har nå som mål å dekke rundt 60 prosent av etterspørselen etter digler hos norske solcelleprodusenter. Videre håper vi på å få produsere digler for den første europeiske kunden om ikke så lenge. Vinner vi så innpass i det europeiske markedet, så åpner det opp for produksjon i en helt annen skala enn i dag her i Glomfjord, sier han.

Kontakt informasjon PwC Tromsø Skippergata 35/39 9008 Tromsø Tlf: 952 61 426 www.pwc.no

Mer penger Det første kortsiktige målet er nå å gå over fra pilot- til fullskalaproduksjon i Glomfjord. – Den første fullskalaproduksjon vil innebære at vi kan produsere rundt 20.000 digler i året. For å få til dette trenger vi rundt 50 millioner kroner, som vi håper på å kunne få inn gjennom en emisjon. Vi kan faktisk bli til den første betydelige digelprodusenten i Europa, da diglene til nå nesten utelukkende har vært produsert i Kina. Det bør vi i så fall ikke være så lite stolte av! sier den nå 68 år gamle industriutvikleren i Glomfjord.

Aksjer Meløy Næringsutvikling eier nå 52,2 prosent av aksjene i Scan Crucible. Sparebanken NordNorge Invest er neststørste aksjonær, med 21,8 prosent av aksjene. Bodø-Gruppen Invest

Vi kjenner det nordnorske næringslivet og har en unik fag- og bransjekompetanse. Kontoret vårt i Tromsø består av ca 50 dyktige revisorer, konsulenter og advokater som har bred erfaring fra leveranser til privat og offentlig sektor. I landsdelen har vi også kontorer i Alta, Lyngseide, Harstad, Bodø og Mo i Rana. Tilsammen er vi 100 medarbeidere. La også din virksomhet oppleve at en relasjon med PwC er veien til de verdiene og den utviklingen dere søker! © 2010 PwC. “PwC” er benevnelsen for de uavhengige medlemsfirmaene i PricewaterhouseCoopers International Limited. PwCs virksomhet i Norge ligger i selskapene PricewaterhouseCoopers AS og Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS.


24

MINERALER OG BERGVERK

NR. 2 - 2011

Kan få rekordresultat i 2011 tross:

Brann kostet 100 millioner

Leonard Nilsen & Sønner (LNS) gjorde trolig et av Nord-Norges best «timede» oppkjøp da de gikk inn i Rana Gruber i 2008. Selskapet har fått en opptur som nesten savner sidestykke i nordnorsk næringsliv. Geir Bjørn Nilsen – Vi leverte tidenes største overskudd i 2010. Og vi kan få et like stort overskudd i 2011 til tross for at bedriften har stått i ro i mange uker etter en brannen, sier administrerende direktør i Rana Gruber, Gunnar Moe. Da Næringsrapport snakket med han i slutten av mars var regnskapet for 2010 ennå ikke presentert for styret. Han ville derfor ikke kommentere regnskapet noe nærmere ut over det å si at 2010 sprengte alle tidligere rekorder. Det ble tatt ut tre millioner tonn rågods i fjor. Dette er kvantum som man må helt tilbake til «jernverkstida» på 1980-tallet for å matche.

Jernverket Da staten la ned Jernverket i 1990, investerte noen av de ansatte sparepengene sine i Rana

på ti millioner kroner. Etter en langvarig generalforsamling, sa eierne nei til tilbudet, som ville gitt dem som satset 10.000 kroner i 1990 570.000 kroner. Aksjonærene mente at selskapet var verdt det dobbelte.

Driftsoverskuddet var på pene 68,6 millioner kroner.

I 2008 takket aksjonærene ja til et tilbud fra LNS til stående applaus. Aksjonærene fikk det dobbelte. LNS betalte over 200 millioner kroner for selskapet og Mo i Rana fikk 139 nye millionærer det året.

Årsaken til veksten er ikke å finne i Norge, men i Kina og India. De folkerike turboøkonomiene (se faktablokk) bygger i rekordtempo. Stålindustrien etterspør jernmalm, prisene er rekordhøge. Det gjør at pengene triller inn i pent tempo på Mo i Rana. I begynnelsen av februar begynte det imidlertid å brenne i oppredningsverket på Mo. Hele det elektriske anlegget ble rammet. I slutten av mars, nesten to måneder etter at brannen oppstod, er anlegget så smått kommet i gang, men ikke for fullt.

2008 og 2009 var gode år for Rana Gruber. 2010 ble et himmelsk godt år.

På høygir

2008 var også året finanskrisen inntraff. En periode mot slutten av 2008 og i begynnelsen av 2009 så det ut som om verden var på vei inn i depressive tilstander. Ser man på regnskapene til Rana Gruber i denne perioden, er det vanskelig å få øye på krisen. I 2008 meldte selskapet om et overskudd før skatt på nesten – Vi har tapt to måneders proHAR SPRENGT ALLE REKORDER: GODT KJØP: LNS-gruppens duksjon. Det betyr at vi har gått Allerede før regnskapene var oppkjøp av Rana Gruber kan godt 55 millioner kroner. glipp av en produksjon på om lag ferdige kunne direktør Gunnar viser seg å bli et særdeles godt Finanskrisens første år ga Rana 100.000 tonn med ferdigvare. Moe i Rana Gruber trekke sine kjøp for Malvin Nilsen & co. konklusjoner. Gruber en driftsmargin på 25 pro- Dette har kostet oss cirka 100 sent, tiårets beste fram til 2009. millioner kroner i tapte inntekter, Og tiårets nest beste driftsmargin sier Gunnar Moe til NæringsrapGruber. 10.000 kroner var inn- Mining å kjøpe Rana Gruber. kom i 2003. Da hadde selskapet port. gangsbilletten for hver av de Selskapet bød 95 millioner kro- en driftsmargin på 23,3 prosent. nye eierne. I 2006 ønsket Nordic ner for aksjene, minus et utbytte Selskapet har avbruddsforsik-

industrier a.s Velkommen innom våre nye lokaler i Evjenvegen! .no

der .spi

www Våre arbeidsområder: • Sentral driftskontroll (SCADA) og automatikk • Sikkerhets-, overvåkings- og alarmsystemer • Kommunikasjon • Elektriske installasjoner Innen følgende områder: • Bygg • Vann og avløp • Samferdsel • Forskning • Havbruk • Industri

Tlf.77 60 62 60 - Fax: 77 60 62 69 Evjenvegen 134, 9024 Tomasjord


NR. 2 - 2011

25

MALMLASTING: Bildet viser malmlasting i Ørtfjell dagbrudd og Kvannevannsbruddet i Ørtfjell (til høyre) sett mot vest. ring, men det vil ta over et år før forsikringsoppgjøret er oppgjort. – Det blir tatt hensyn til prisene på våre produkter ett år før brannen og ett år etter brannen før forsikringsutbetalingen blir

beregnet, opplyser Gunnar Moe. som er rekordåret. Det forutsetter at prisene holder seg høge hele Imidlertid er prisene på jern- 2011. malm så høye at 2011 – under De siste årene har jernmalmlemaksimalt gode omstendigheter verandørene delt seg i to leire. – kan bli et like godt år som 2010, En gruppering, deriblant

I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine maskindeler fra Harstad til Trondheim - på 4 timer og 40 minutter dør til dør! For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser - ring oss!

Tlf 09899 •www.jetpak.no Stjernoy_1112_144x196.pdf 1 3/23/2011 2:41:24 PM

Voksende Rana Gruber økonomier Bladet «The Economist» anslår at disse økonomiene, målt etter vekst i Brutto Nasjonalprodukt (BNP), som er summen av all produksjon av varer og tjenester for et land, vil vokse mest i perioden 20112015: • Kina 9,5% • India 8,2% 8,1% • Etiopia • Mosambik 7,7% 7,2% • Tanzania • Vietnam 7,2% • Kongo 7,0% • Ghana 7,0% Kilde: The Economist

Fra vårt anlegg på Stjernøy i Finnmark leverer vi mineralprodukter av førsteklasses kvalitet. Våre produkter brukes over hele verden i blant annet produksjon av høykvalitets glass og keramikk. C

M

Y

CM

MY

Bedriften feirer i år sitt 50 års jubileum, og har siden oppstarten i 1961 vært en solid arbeidsplass med stor betydning for kommunene Alta og Loppa.

CY

CMY

K

Olav Ingstads vei 5 Postboks 45, N-1309 Rud T +47 67 15 22 00 F +47 67 15 22 01

Stjernøy Plant N-9509 Alta T +47 78 48 28 00 F +47 78 48 28 01

førsteklasses mineraler til glass- og keramisk industri

Rana Gruber ble etablert så tidlig som I 1937 av AS Sydvaranger, som på den tid var dominert av tyske eiere. Ikke så veldig rart, men i 1945 ble tyskernes eiendom i Norge ekspropriert. • I 1951 ble Rana Gruber et statlig selskap. • I 1961 ble Rana Gruber en divisjon under Norsk Jernver, fortsatt statseid. • I 1983 settes Ørtfjell i produksjon. • I 1990 privatiseres Norsk Jern Holding, men Rana Gruber beholdes som et statlig eid selskap. • I 1991 overtar ledelsen og de ansatte Rana Gruber. • I 1999 settes Kvannevann i produksjon. • I 2006 forsøker Nordic Mining å kjøpe Rana Gruber. De får, etter veldig mye avisomtale, nei fra aksjonærene. • I 2008 kjøper Leonard Nilsen & Sønner selskapet. • I 2010 satte selskapet ny resultatrekord. • I februar 2011 ble selskapet rammet av brann. Produksjonen ble sakte satt i gang igjen i begynnelsen av april. Det er kun jernmalmgruvene Bjørnevatn ved Kirkenes og Ørtfjell i Dunderlandsdalen ved Mo i Rana, som er i kommersiell drift i dag. Jernmalmen i Dunderlandsdalen har vært kjent i over 200 år, og utnyttet kontinuerlig siden 1937. Årlig produksjon er i dag 2.1 mill. tonn jernmalsprodukter, med planer om vesentlig økning. Ørtfjellmalmen er del av en bergartssekvens som strekker seg fra Mosjøen i sør, til sydlige deler av Troms, hvor en forekomst på Andørja er under vurdering


der for Bernhard Olsen AS, Elnar Olsen. Elnar Olsen har nemlig opplevd mang en opp- og nedtur innen byg-

35 ÅR MED BYGG: Elnar Olsen (innfelt), som leder firma Bernhard Olsen AS i Mo i Ran byggebransjen. Fjoråret ga ny rekordomsetning i konsernet, på 196 millioner kroner Innfelt oppe: Robert Gruben presser takstoler.

MINERALER OG BERGVERK www.bjorn.no

Mineralforekomster av nasjonal interesse NGU har utarbeidet en oversikt over mineralforekomster av nasjonal interesse. De fleste av disse forekomstene har også internasjonal interesse for eksport både til Europa og resten av verden. Eksempler på slike forekomster i drift er nefelinsyenitt fra Stjernøy, kalkstein fra Brønnøy, larvikitt fra Larvik, ilmenitt fra Sokndal og gneis til pukk fra Jelsa i Ryfylke. Mineralforekomster av nasjonal interesse har betydelig verdi og bør ha tilfredsstillende behandling i arealplanleggingen. De kriteriene som er brukt for å velge ut forekomstene er: Forekomster med mulighet for betydelig eksport, herunder mulighet for å levere råstoff til eksportorienterte, norske videreforedlingsbedrifter. Forekomster med mulighet til å være betydelig leverandør til et stort hjemmemarked. Antatt oppstart av nye forekomster bør kunne ses i et tidsperspektiv på inntil 50 år. Det er av stor betydning å sikre at viktige mineralforekomster blir tilfredsstillende forankret i kommuneplanens arealdel. Hvor sterkt og på hvilken måte de mulige framtidige ressursene skal sikres vil variere fra forekomst til forekomst. Det er fortsatt behov

Tømmerhy

-Vi hadde fa på tømmerh Akkurat på de at det var løn kjøpe hytte i neste årene le de tømmerhy Tyskland. Da det ble igjen ne å kjøpte hy satte å pr o tømmer til s – da vi så at ha elementba dingsver k. S den pr odus Elnar Olsen først var mar fra slutten a Ranahytta til

for kartlegging av nye forekomster. NGU reviderer årlig oversiktene i databasen som kan bidra til å gi svar på: Hva er mulighetene for fremtidig drift? NGUs oversikt bør kunne være til hjelp for en forsvarlig, langsiktig forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Plan- og bygningsloven vil fortsatt være den loven som skal angi arealbruken av konkret område, dvs. om det skal tillates brukt til mineralvirksomhet. Mineralloven medfører ingen endringer i dette lovverket. I Plan- og bygningsloven under kommuneplan skal en ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål i kommunen (§ 11-1). Under arealmål i kommuneplanens arealdel skal arealmål vises. Råstoffutvinning av bl.a. sand, grus og pukk er et av arealformålene under bebyggelse og anlegg (§ 11-7). I den nye mineralloven har Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin) som formål: å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene/ byggeråstoffene. NGU skal klassifisere forekomstene etter viktighet og Dirmin foretar forvaltningsskjønnet.

gebransjen – i 35 år. Det v Bernhard O ninger begyn umskonstruk ter på Grubh

Rekordom

SERVICEAVDELINGEN, VÆR SÅ GOD! Vi er stort sett kjent for å bygge store og fine bygg. Men inni slike bygninger er det tykt med detaljer. Sett inn et vindu her og en dør der, lag ett bad her inne, få malt veggen der borte - helt vanlige oppgaver som enhver med egen boenhet møter jevnlig. Derfor har vi valgt å la våre hyggelige fagfolk bli enda mer tilgjengelig for alle gjennom vår avdeling for allmenn service. Har du planlagt hus, hytte, garasje - eller bare vil ha en dør skiftet, er vi veldig interesserte i jobben. Kontakt vår SERVICEAVDELING på 970 00 349 eller send e-post til service@bjorn.no dersom du trenger hjelp. Vi svarer med kostnadsoverslag før vi eventuelt påtar oss jobben.

I fjor ble det av Ranahytta til kjerneomr og Trøndelag solgt til Finn Omsetningen Olsen AS; Ranahytta og på 108 millio på 13 million konsernet inn avdelingen a Byggkjøp-kj vår drift for b XL-Bygg Be våre bygger Ranahytta i B Olsen. 2008 b sernet, med millioner kr skudd på 16

- Tredelt m Ref_ann Rana Gruber 96x144mm_Layout 1 01.04.11 11.34 Side 1

30 - NæringsRapport Nr. 2-2009 Kontakt

oss for pristilbud • topp logistikk ved deres neste • godt utstyrt verksted på 1100 kvm. prosjekt • leverer og produserer alle typer stålkonstruksjoner • fleksible og kompetente medarbeidere med solid erfaring

Rana Gruber Til prosjektet har Rescon Mapei levert følgende produkter:

­• Sprøyteakselerator - Mapequick AF-2000

• Boltemørtel - Zinkbolt

Tlf. 75 15 56 55, Mob: 480 25 070 • Epost: arve@imosveis.no

­• Stålfiber - Steelfibre DE35/0,55 N

Kontakt

oss for pristilbud • topp moderne kapp og bøye anlegg ved deres neste • bearbeiding av armering i alle dimensjoner prosjekt • tilbyr også enkelt konstruksjonstål • lang erfaring med sveising av søyle- og dragerarmering

­• Tilsetningsstoffer til­betongproduksjon - Dynamon SX-N - Mapetard SD-2000

Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6, 2120 Sagstua Tlf. 62 97 20 00/Fax. 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei.no

Tlf 915 27 900 • Epost: ranabyggstal@ranabyggstal.no

-Nettopp for imot svingnin så har vi en tr


28

MINERALER OG BERGVERK

NR. 2 - 2011

Nussir-leder Øystein Rushfeldt:

Idealist og moderne rallar

MODERNE RALLAR: Øystein Rushfeldt arbeider særs hardt for at selskapet Nussir ASA skal komme i gang med ny gruvedrift i Kvalsund. Han ser på seg selv som en slags moderne rallar.

Nussir-leder Øystein Rushfeldt har bodd hos fire familier i Kvalsund, og han har dratt hjem til folk som blir berørt av gruvedriften for å vise dem kart og planer. – Jeg ser på meg selv som en idealist, og er vel en slags moderne rallar. - Så snart gruvedrift kommer igang i Kvalsund i løpet av andre halvår 2013 er jeg klar for å arbeide fram flere gruveprosjekter; forhåpentlig i Nord-Norge, sier Rushfeldt.

Geir Johansen Øystein Rushfeldt kom inn som styremedlem i Nussir i 2008, og fra mai 2009 har han vært daglig leder for selskapet. I tiden som har gått siden da har 47-åringen, som er født og oppvokst i Mo i Rana, levd med og for ny gruvedrift i Finnmarkskommunen som i flere tiår har slitt med nedgangstider og fraflytting.

Lokalsamfunnets beste – Jeg betrakter meg selv som

idealist. Man må være litt «sær og gal» for å holde det gående slik som jeg gjør.  Fra begynnelsen av hadde jeg knallhardt fokus på hva som måtte til for å lykkes med dette, og jeg har fortsatt med å tro helt og fast på det.  Jeg vokste opp i et gruvesamfunn – i en stor familie, hvor vi ikke hadde særlig god råd.  Jeg ble meg bevisst hvor viktig det er at de forskjellige deler av et slikt samfunn fungerer; at man inngår i et positivt fellesskap – som fremmer lokalsamfunnets beste.  Det å få til noe som

vil være til Kvalsundsamfunnets beste, noe som kan snu noe av den negative utviklingen, er viktig for meg. Det er ikke nok å gå for sin egen vinnings skyld for å få til noe slikt som dette.  Man må ha et langt større perspektiv på det man gjør, sier Øystein Rushfeldt.

sikkerhet i bedrifter. – Når jeg har anledning til det, så besøker jeg henne.  I fjor hadde jeg rundt 200 flyreiser.  Jeg har bodd hos kjente i Alta.  Og jeg har bodd hos fire forskjellige familier som har gitt meg vennlig husrom i Kvalsund.  På denne måten har jeg blitt personlig kjent med folk Moderne rallar jeg setter stor pris på – og jeg Selv har han solgt et hus han eide har fått viktig innsikt i lokale – og satt pengene inn i aksjer i forhold.  Jeg er vel en slags mogruveselskapet.  Hans kone bor derne rallar… for tiden på studenthybel i Tromsø – hun tar doktorgrad innen

Fakta om Nussir ASA

Importør PM-kraner:

Forhandler i Nord-Norge:

PTO Teknikk AS Professor Birkelands vei 36D Postboks 14 Leirdal, 1008 Oslo www.pm-norway.no

Tlf.: 40 00 21 46 63 90 57 57 Fax: 63 90 57 58

Beisfjordveien 10, 8514 Narvik Epost: post@taraldsvik.no www.taraldsvik.no

Tlf.: 40 00 43 18

Selskapet ble stiftet i 2005. De arbeider for å få til utvinning av kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Etter planene skal de starte opp samtidig med drift av forekomstene i fjellet Nussir (ordet er den nordsamiske betegnelsen på en spesiell type fjellformasjon) og fjellet Ulveryggen; med prosessanlegg i Repparfjord, i løpet av andre halvår 2013. Selskapet har foreløpig avdekket 25,5 millioner tonn malm, som skal inneholde 1,2 prosent kobber. Øystein Rushfeldt mener imidlertid at mer leteaktivitet vil avdekke enda større forekomster, og at det fins mer kobber her enn i de samlede Røros-forekomstene. Rushfeldt opplyser at selskapet til nå har brukt rundt 70 millioner kroner på leteaktivitet og arbeid for å få i gang ny gruvedrift. Ved utgangen av 2009 sto selskapet oppført med en egenkapital på

32,29 millioner kroner. Det året kom man ut med et minus etter skatt på 4,2 millioner kroner. Største aksjonær; med 52,4 prosent av aksjene, i Nussir ASA er selskapet Bio Information Technology; hvor Nøtterøy-kvinnen Borgny Moen har 90 prosent av aksjene. Det britiske investeringsselskapet CD Capital har 10,1 prosent av aksjene, mens Øystein Rushfeldt selv er tredje største aksjonær, med åtte prosent av aksjene. Selskapet gjennomfører nå en emisjon for å få inn 50 millioner kroner, og denne skal etter planene være avsluttet i første halvdel av mai. Man har beregnet at det vil koste rundt 65 millioner dollar å få til ny gruvedrift i Kvalsund. Styreleder for Nussir ASA er Kjell Hans Bakke fra Nøtterøy.


NR. 2 - 2011

Anker og kjetting får du hos oss. Vi har både utstyr til fortøyning og til utsmykking av uteområdet! Ta kontakt for en hyggelig prat!

LADER BATTERIENE: Naturen er ikke bare en kilde til verdiskapning for Rushfeldt. Den er også stedet han «lader batteriene» for å klare det høye tempoet som jobben avkrever.

Hjem til folk Øystein Rushfeldt mener at det er av største viktighet å dra ut for å møte folk personlig. – To familier har hytter like i nærheten av gruvefeltet.  De to familiene bor i Larvik og i Tromsø.  Jeg har vært hjemme på besøk hos disse familiene – lagt ut kart for dem, og forklart dem om planene.  Jeg har også vært hjemme hos kystfiskere og reindriftsutøvere – folk som blir berørt av ny gruvedrift på forskjellig vis.  I tillegg har jeg arrangert flere folkemøter, og selvsagt vært i personlige møter med folk fra aktuelle organisasjoner, med stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, forteller han.

Naturen Reiser i inn- og utland, telefon- og videokonferanser, utallige møter – slik har hverdagen til Rushfeldt vært i over et år nå. – Når jeg finner en time «fri» innimellom, så tar jeg gjerne lunsjen på ski eller på en spasertur i skogen.   Naturen betyr mye for meg, og fra den henter jeg kraft til å kunne arbeide videre.  Noen få dager i året tar jeg meg helt fri.  Da tilbringer jeg tiden sammen med min kone eller med gode venner.  

Ny optimisme

Øystein Rushfeldt sier at det mest gledelige han har opplevd

i løpet av den tiden han har ledet Nussir har vært den positive kontakten med folk i lokalsamfunnet: – Jeg har spilt med åpne kort fra starten av, og når jeg ser at folk i Kvalsund også får tro på at ny gruvedrift kan være til gavn for lokalsamfunnet deres, så gjør det meg glad. At jeg kan bidra til å skape ny optimisme er viktig for meg – og for den evnen jeg har til å kunne arbeide videre, sier Rushfeldt.

Norske myndigheter

Øystein Rushfeldt sier seg godt fornøyd med den holdningen man har inntatt på sentralt politisk hold til ny gruvedrift i Kvalsund. – Det som er blitt sagt av flere ministre vitner om at man virkelig er villig til å legge forholdene til rette for gruvedrift som viktig næring i Nord-Norge igjen.  Det som skjer med Nussir og Kvalsundprosjektet følges nå nøye innen det internasjonale gruvemiljøet.  Ikke minst følger man nøye med Gruveforståelse hvilken holdning sentrale norske – Er du fornøyd med den hold- myndigheter inntar – og hvilke ningen du har blitt møtt med fra rammebetingelser som kommer nordnorsk næringsliv og investor- på plass, påpeker han. miljøer i nord?  – Jeg er ikke i tvil om at både Nye gruveprosjekter nordnorsk leverandørindustri og Rushfeldt er ikke i tvil om at store nordnorske investorer vil komme internasjonale gruveselskaper vil på banen, så snart som prosjek- fatte atskillig større interesse for tet antar mer konkrete former Nord-Norge, når Nussir lykkes i – som når utstyr skal skaffes til å få til ny gruvedrift.  veie, gruvedrift praktisk skal – Det vil åpne for at vi kan få forberedes.  Dette har jeg fått en liknende utvikling som den klare signaler om.  Når det gjel- man har hatt i Nord-Sverige og der den tidlige fasen; som blant Nord-Finland; med stadig flere annet innebærer innhenting av nye funn og gruver.  Når gruverisikokapital, så har det vært drift i Kvalsund kommer igang vanskelig å finne den spesielle i løpet av andre halvår 2013 er forståelsen og kompetansen som jeg klar til å begynne å arbeide engasjement i akkurat gruvedrift fram nye gruveprosjekter.  Jeg krever – både her i landsdelen håper at jeg fortsatt kan arbeide eller i landet som helhet.  Her har med dette her i Nord-Norge, sier vi fått internasjonale investorer Øystein Rushfeldt. inn – som innehar oppdatert erfaring med moderne internasjonal gruveindustri, sier han.

Tel: SOTRA ANCHOR & CHAIN Fax: Sotra Marine Produkter AS E-mail: Vindenes, 5363 Ågotnes, Norway Web:

+47 56 32 68 50 +47 56 32 68 60 sales@sotra.net www.sotra.net

Fra jernmalm til mangfold

COLORANA®

Kvartsproduksjon på Drag i Tysfjord Norwegian Crystallites produserer kvarts til “high tech” anvendelser i solcelle, halogenlampe og optikk industrien.

www.norcryst.no

P.O. Box 434, N-8601 Mo i Rana, Norway Tel.: +47 75 13 73 00, Fax: +47 75 13 73 02 e-mail: market@ranagruber.no www.ranagruber.no


30

MINERALER OG BERGVERK

NR. 2 - 2011

Over milliarden i fjor

FULL FART: Elkem Salten Verk i Straumen i Sørfold kommune i Nordland produserte for over en milliard kroner i fjor. Arve Ulriksen, innfelt, er verksdirektør Foto: Saltenposten

Elkem Salten passerte en milliard kroner i omsetning igjen i 2010. Det ble produsert 70.000 tonn silisium. I år blir det enda mer. Geir Bjørn Nilsen

geringsindustrien bruker våre produkter til opplegering av aluminium slik at denne får riktig styrke og seighet. Våre produkter brukes også i transistorer til datamaskiner og en liten del brukes til solceller. I tillegg produserer vi Microsilica som brukes i betong og i ildfaste produkter. Elkem Salten produserer også et unikt produkt som markedsføres under navnet SIDESTAR. Dette er et pulverprodukt som brukes i plastikk- og gummiindustrien.

ten Verk, pågår driften nå døgnet ble jeg intervjuet av lokalmedia. rundt. Jeg fikk spørsmål om jeg trodde problemene i boligmarkedet i – Vi kjører på med fem skift, USA ville få innvirkning for oss. 24-7-365. 182 mennesker er fast Jeg svarte at det trodde jeg. Nesansatt og med midlertidig hjelp ten ingen andre i vår bransje sa og vikarer er det over 200 men- det samme, men finanskrisen fikk nesker i arbeid. Og slik har det stor innvirkning på oss, sier Ulvært i over ett år. Ovn nummer riksen. tre ble satt i produksjon i mars i fjor. Dersom det ikke skjer noe – Andre i bransjen antyder uventet i markedet, planlegges gode år til 2014? det å kjøre med full produksjon – Jeg har sett det, men det skjer i hele 2011 også. Første kvartal så mye ute i verden, og det skjer i år var veldig godt, men klok av fort, jeg tør personlig ikke å spå skade, tør Ulriksen ikke spå om gode tider lengre enn til 2012, sier Arve Ulriksen. fremtiden.

– Dette er høgere produksjon enn vi har hatt tidligere år ettersom vi har hatt tre ovner i virksomhet i store deler av fjoråret, sier fabrikksjef Arve Ulriksen til Næringsrapport. Elkem Salten produserer alt hva de klarer for å dekke etterspørselen i et voksende marked. Og, som i flere Full fart andre råvaremarkeder, veksten Ettersom det er god etterspørsel er Kina-drevet. etter silisiumproduktene fra Sal- – Da finanskrisen begynte i 2008, Akkurat nå bekymrer Ulriksen

Hemmelig Elkem Salten Verk er eid av kinesiske China National Blustar. Avtalen ble varslet i januar. Handelen ga Stein Erik Hagen og de andre eierne av Orkla 12 milliarder kroner. Fabrikksjefen vil ikke fortelle hvor mye fortjenesten var ved verket i Sørfold, men det er gode tider. Veldig gode tider. Veksten i etterspørselen i noen markeder kan indirekte tilskrives Kina. – Når det bygges mye i Kina, bruker de mer av egen silisiumproduksjon. Dermed reduseres eksporten fra Kina til eksempelvis det europeiske markedet, beretter Arve Ulriksen. Elkem Salten Verk produserer nemlig varer som brukes i et bredt spekter. – Vår produksjon brukes i kjemiindustrien, i legeringsindustrien, elektronisk industri og noe til solcelleindustrien. Produktenene fra kjemiindustrien brukes i byggevare-og bilindustrien. Le-

HVIT KVARTS: Her ser vi fra kvartsittbruddet i Mårnes, fra toppen og ned til bruddet. Foto: Elkem

seg for USAs budsjettunderskudd. En god uke før påske lyktes det Demokratene og Republikanerne å bli enige om et nytt budsjett. Det skal kuttes 39 milliarder dollar i årets budsjett og fantastiske seks billioner kroner over ti år! Dette kan få konsekvenser for en av de store motorene i verdensøkonomien. Arve Ulriksen peker på at USA ikke er det eneste landet med økonomiske problemer. – Hellas, Irland, Spania og Storbritannia har også sine problemer. Det kan påvirke oss, sier Ulriksen.

Beveget Det er imidlertid ikke bare storpolitikken som avgjør fremtiden til smelteverksindustrien i Norge. Strømprisene har også betydning. Høsten 2009 solgte Elkem sine kraftressurser i Salten. Strømmen kjøpes som før i markedet. Elkem Salten Verk er betydelig mindre påvirket av høge strømpriser enn husholdningene i Norge, men også kraftkrevende industri merker strømregningene når den skal betales. Ovnene skal varmes opp til 1.900 grader. Det koster flesk. Ulriksen begrenser seg til å si at det koster et tresifret antall millioner kroner. Prisene på produktene varierer med verdensmarkedets priser, men bare for en del av produksjonen. I bransjen er det årsavtaler, flerårige avtaler, kvartalsvise avtaler og spotsalg.


NR. 2 - 2011

Nasafjellet kan bli et problem

31

Veidekke vant på Mårnes Veidekke Entreprenør har akkurat vunnet en anbudskonkurranse om å ta ut kvartsitt ved Elkems anlegg på Mårnes i Nordland. – Vi har inngått en ny fireårsavtale med Veidekke. De hadde også avtale med oss før, beretter Arve Ulriksen, sjef ved Elkem Salten, som driver kvartsittbruddet ved Mårnes. Dette bruddet er betydelig mindre enn Elkems anlegg i Austertana. – Avtalen er på cirka 40 millioner kroner fordelt på fire år, beretter Ulriksen.

FRA BEFARING FRA NASA: Saltfjellet i Rana kommune, hvor Elkem tar ut 15 000 tonn prøveforekomster av kvarts. Foto: Saltenposten Project1_Layout 1 19.01.11 08.29 Page 1

Elkem Salten Verk ønsker å hente ut kvartsitt fra Nasafjellet i Rana kommune. Fjellet ligger i utkanten av nasjonalparken, men det hindrer ikke at det er opposisjon mot planene.

tiår med produksjon igjen før den være Europas største og reneste er tømt, sier Arve Ulriksen. kvartsforekomster.

Elkem Salten har påvist en drivverdig forekomst med kvartsitt i Nasafjellet i Rana kommune. Den vurderer selskapet å bygge ut, Elkem Salten utvinner kvartsitt men det er ennå ikke tatt noen ved Mårnes i Gildeskål kom- beslutning i saken. mune. 10-15 personer jobber på dagbruddet der og produksjonen Nasafjellet er 1.035 meter høgt er cirka 50.000 tonn. og forekomsten regnes for å – Mårneskvartsitten har mange

Til tross for at det planlagt uttaket ligger utenfor vernesonen, er det allerede kommet spredte protester mot utbyggingsplanene.

// Vi gir mennesker muligheter!

Tilretteleggingsgaranti på arbeidsplass Er du klar for jobb og har behov for tilrettelegging? Tilretteleggingsgaranti gir trygghet for at du som arbeidssøker/arbeidstaker får nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging.

7000*

Bestill bøkene på:

nordnorske

www.ngu.no/Boker

ledere

Garantien gis skriftlig, og kan brukes i forbindelse med jobbsøking.

leser Nærings-Rapport Nye bøker fra Norges geologiske uNdersøkelse:

Geologi i Barentsregionen • • •

ATLAS – Geological History of the Barents Sea Til bunns i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Geochemical atlas of Norway – Part 2: Spitsbergen

*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.

For mer informasjon for deg som bor i Troms, kontakt NAV ved Bjørn Kleiven på tlf. 77 28 51 08 eller e-post: bjorn.kleiven@nav.no

DIN MASKINENTREPRENØR I TROMSØ

Etablert i 1973 med base i Tromsø 47 ansatte med lang og bred erfaring Eget verksted med høyt kvalifiserte mekanikere

Postboks 3378 - 9276 Tromsø

G EO LO G I F O R S AM F U N N E T

Telefon: 77 69 07 70 Telefaks: 77 69 07 80 www.kaare-isaksen.no kontor@kaare-isaksen.no


32

MINERALER OG BERGVERK

NR. 2 - 2011

LNS med i konkurransen:

Elkem Tana med konkurranseutsetting ELKEM TANA HAR GODE TIDER: I fjor solgte de for 90 millioner kroner. I år legger selskapet opp til vekst. Vi ser oversiktsbilde over Elkem Tana med dagbrudd. Rune Martinussen er daglig leder hos Elkem Tana AS.

I 12 år har LNS-konsernet hatt ansvaret for å bringe kvartsitt fra fjellet til Elkem Tanas knuseverk. Nå blir det ny konkurranse om jobben.

sten fra år til år. Kontrakten har gitt LNS 200-300 millioner kroner i inntekter i avtaleperioden. Fra 2012 kan det bli skiftet leverandør i dagbruddet i Austertana.

God fart

Geir Bjørn Nilsen

Elkem Tana er en av Finnmarks desidert mest lønnsomme bedrifter. Det siste tiåret har Elkem Tana omsatt for drøyt 700 millioner kroner. Eierne har fått et overskudd før skatt på nesten 173 millioner kroner. 116 millioner kroner er tatt i utbytte og sendt sørover. Nesten 49 millioner kroner er betalt i skatt. Også det Stor jobb sendt til Oslo til fordeling til alle Det er en relativt stor jobb som mulige gode formål. er i spill. LNS-konsernet har for tiden 17 ansatte i sving i Tana. I 2009 hadde Elkem Tana omJobben går ut på å sprenge ut setnings- og resultatmessig et år masse samt frakte denne ned under gjennomsnittet, men i 2010 til knuseverket. Til sammenlig- snudde det. Selskapet har imidning har Elkem Tana 20 ansatte lertid ingen policy å kommentere i sving. regnskapene nærmere. – I årene med høyest aktivitet – Se i Brønnøysund når vi leverer har LNS tatt ut opp mot 1,2 mil- regnskapene, sier Rune Martilion tonn kvartsitt i året, beretter nussen. Han røper imidlertid Martinussen. ett tall. Omsetningen endte på rundt 90 millioner kroner. Bare Han håper at 8 - 10 selskap leve- i de beste årene dette tiåret har rer tilbud på jobben i Austertana. bedriften i Austertana omsatt på Da Næringsrapport snakket med slike nivå. Martinussen i april, var de i gang med å lage tilbudspapirene. Han I 2010 produserte bedriften håpet da at han kunne sende job- 760.000 tonn med vare. For 2011 ben ut på tilbud i mai. Den nye budsjetterer bedriften med en kontrakten er tenkt på fire- åtte produksjon på 800.000 tonn. Det år, med opsjon på ytterligere 2 betyr at bergfangsten må passere år. LNS har hatt en kontrakt som en million tonn. I fjor hentet LNS gikk fra april 2001 til april 2006 ut 990.000 tonn, opplyser Rune ifølge meldingen som ble sendt ut Martinussen. fra LNS da de fikk kontrakten. Kontrakten er senere re- forhand- Egen enhet let og varer til oktober 2012. Elkem Tana AS er organisert som en egen juridisk enhet. Det Den årlige kostnaden for Elkem er ikke helt vanlig i Elkem-sysTana har variert med bergfang- temet. Bedriften ble, som mye LNS-konsernet på Strandland har arbeidet for Elkem Tana siden 2001, men i sommer skal jobben konkurranseutsettes. – Vi har bestemt oss for å ta en full tilbudsrunde, sier Rune Martinussen, sjef i Elkem Tana til Næringsrapport.

Tanakvartsitten brukes hovedsakelig i to industrier, silisiumindustrien og ferrosilisiumindustrien. Silisium er en viktig komponent i bla. pc-er, mobiltelefoner og elektronikk, mens ferrosilisium inngår i det meste av stål og spesiallegeringer. – De ressurser vi har kartlagt, rekker til 25 års drift, men det kan være mer kvartsitt i området, sier Elkem Tana-sjefen. Produkter over hele verden bruker kvartsitt fra Tana, enten i form av stål eller elektronikk. Jeg vil anslå at cirka 50 prosent av verdens pc-er har våre produkter i seg. Vi leverer nemlig til Bremanger Smelteverk, som lager Silgrain, et veldig rent produkt (nær 100 prosent rent silisium), som brukes av bla. elektronikkindustrien, beretter Martinussen.

2000 85,9 28,4 33,1 11 8

2001 87,7 29,6 33,8 46 8,3

2002 80,2 29,3 36,5 24 8,2

2003 71,5 16,1 22,5 0 4,5

2004 81,1 16,7 20,6 16 4,7

2005 69,5 7,4 10,6 6 2,1

2006 46,1 2,8 6,1 1,4 0,8

Noen av våre nye hyttemodeller Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller.

Elkem Tana AS Omsetning Resultat f.s. Res.margin Utbytte Betalt skatt

Elkem Tana ble etablert i 1974 av Sydvaranger. Etter noen få år overtok Elkem Selskapet. Elkem ble senere kjøpt opp av Orkla. Orkla varslet i januar at de hadde solgt Silicon Materials, Foundry Products, Carbon and Elkem Solar til China National Bluestar for to milliarder amerikanske dollar.

annen bergverksdrift i NordNorge, startet av Sydvaranger i 1973-1974. Elkem overtok i 1983. Produksjonen fra Elkem Tana selges 60 prosent internt i Elkemsystemet og 40 prosent til eksterne kunder. Så godt som all råvare omsettes i det nordiske markedet, til smelteverk i Norge og på Island. Smelteverksindustrien går for tiden på høygir bla. på grunn av høg aktivitet i Kina og India. Det har presset prisene opp for veldig mange råvarer, men ikke på kvartsitt. Prisene på kvartsitt har endret seg relativt lite. – Det betyr at vi verken får de store prisoppgangene, men heller ikke de store prisnedgangene, beretter Rune Martinussen.

NØKKELTALL Tall i mill.

Fakta Elkem Tana

2007 68,4 17,7 25,9 12 5

2008 78,1 16,9 21,6 0 4,8

2009 55,8 8 14,3 0 2,3

Akk. 724,3 172,9 23,9 116,4 48,7

Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 46 50 SMS: Send kodeord HYTTER til 2007

www.vikinghytter.no Melbu - Tromsø - Lillestrøm


MINERALER OG BERGVERK

NR. 2 - 2011

33

Kina-hjelp til Skaland Skaland Graphite planlegger å vokse med 100 prosent i år. Selskapet får drahjelp fra Kina. Geir Bjørn Nilsen Skaland Graphite har fire magre år bak seg, men nå peker alle pilene oppover for hjørnesteinsbedriften i Berg kommune på Senja. – Vi slet i 2007. Vi slet i 2008. Vi slet i 2009 og vi slet i 2010, men i mars i år har vi oppnådd den høyeste månedsproduksjonen siden oppstarten av det nye gruveanlegget i 2007, cirka 900 tonn. Bedriften har 30 ansatte og har budsjettert med en årsproduksjon på 10.000 tonn i 2011, sier Trond Abelsen, administrerende direktør i Skaland Graphite. Rundt 1980 ble det produsert 11. 000 tonn på det meste, og da var det ca. 130 ansatte.

Øker mye

Produksjonen ved Skaland Graphite endte på 5.898 tonn i 2010. Året før produserte bedriften 5.247 tonn. Omsetningen i fjor endte på 19 millioner kroner. I 2009 omsatte bedriften for 14,6 millioner kroner. I år budsjetterer Skaland-bedriften med en omsetning på over 40 millioner kroner. Altså mer enn en fordobling fra i fjor. For å få dette til, må det tas ut cirka 38.000 tonn rågods fra fjellet. Byggeindustrien i Kina og India går for fullt igjen. Det øker etterspørselen etter grafitt til bruk i stålindustrien. Økt etterspørsel har gitt økte priser. – Prisene steg betydelig i november i fjor og vi får nå mer enn 40 prosent bedre betalt enn vi fikk for et år siden. Prisene er høyere nå enn de var da finanskrisen slo til høsten 2008, beretter Trond Abelsen til Næringsrapport. Han sier at de prisene selskapet oppnår nå er cirka nominelt de samme som bedriften fikk i toppårene tidlig i 1980-årene.

Ny rekord

TAPT PENGER: Trond Abelsen og Skaland Graphite har fire magre år bak seg, men mot slutten av 2010 snudde det for bedriften. Mye tyder på at bedriften går inn i en ny gulltid. 3.000 tonn råvare av fjellet Trælen, som ligger 12 kilometer unna Skaland, der oppredningsverket og den gamle gruvelokaliteten ligger. Denne ble tatt ut av produksjon i 2006. Trælen har en beregnet levetid på 25-30 år regnet fra 2007, men store deler av fjellet er ikke kartlagt. Det er foretatt diamantboring opp til cirka 170 meter over havet, men selskapet antar at det er rike forekomster derfra og opp til toppen av fjellet hvor grafitten har utgang på 500 meters høyde. Det kan være at Skaland Graphite går inn i en veldig god periode. Når økonomiene i Kina, India og Brasil vokser sterkt, betyr det at etterspørselen etter stål stiger. Grafitt brukes i denne produksjonen. – Kina produserer en god del grafitt som kan brukes i litium-ionbatteri ment for hybridbiler og mobiltelefoner. Det er derfor innført visse restriksjoner på hvor mye grafitt som kan eksporteres fra Kina. Det betyr igjen at vi er blitt mer attraktive som leverandør til europeisk industri. Som kjent har også EUkommisjonen karakterisert grafitt som et av 14 kritiske mineraler for europeisk industri. For å si det sånn; vi er populære for tiden, sier Trond Abelsen til Næringsrapport.

God karbon

Grafittforekomsten i Trælen I mars måned tok bedriften ut har vist seg å være av god kva-

litet. Andelen av «flake», det vil si grafitt-bestander som er 180 mikron(µm) (1000 µm=1 millimeter) eller større, synes å være høyere på de forekomster vi henter fra i år. «Flake»-kvaliteten er best betalt. Den brukes blant annet til produksjon av ildfast materiale i stein eller stål. «Pudder» er den dårligste kvaliteten på grafitten. Den er 75 mikron eller mindre. ”Pudder” brukes bl.a. som tilsetning i støypeindustrien. Det finnes ytterligere to kvaliteter mellom «Flake» og «Pudder» medium og finmedium. I tillegg blandes ulike fraksjoner etter resepter fra kundene, for eksempel til bremsebandindustrien. – Kina og India er de største produsentene av grafitt. Kina har cirka tre fjerdedeler av verdensproduksjonen, India 10-15 prosent. Deretter kommer Brasil, Mexico, Korea, Canada og så Skaland Graphite, sier Trond Abelsen. Dersom produksjonen hos Skaland Graphite vokser slik det planlegges, ser ikke Abelsen bort fra at Skaland om noen år kan produsere mer enn noen av landene som ligger foran dem på lista over verdens største grafittprodusenter. – I Europa er vi – så vidt vi vet – den eneste produsenten igjen etter at Russland la ned sin produksjon vest for Ural-fjellene og etter at Øst-Europa la ned sin produksjon, sier Abelsen. Han tar et lite forbehold for at det ennå kan være en produsent i Ukraina. – Produksjonen har vist at karboninnholdet i rågodset er noe høyere enn hva vi regnet med. Vi må derfor redusere litt på mengden rågods i forhold til det budsjetterte uttaket, noe som også har sammenheng med hvilken kapasitet verket har på produksjonen av ferdig vare. Det i seg selv gjør levetiden på forekomsten lengre.

PENGEFJELLET: Fjellet Trælen vil gi mange hundre millioner kroner i inntekter de neste årene. Foto: Vidar Bjørkli

overførte LNS 34 prosent av sine Skaland Graphite-aksjer til Rana Gruber. I styret til bedriften sitter blant annet Frank Dieter Priesemann, som arbeider med salg for Rana Gruber. LNS kom inn på eiersiden etter konkursen i 2003. LNS, som har sitt hovedkontor på Dragnes ved Risøyhamn i Andøy kommune, var aktuell som eier allerede i 2001, men kom først inn etter at de kjøpte konkursboet. For LNS har Skaland Graphite ikke vært en gullkantet investering. I perioden 2003-2009 tapte nemlig selskapet 13,6 millioner kroner på driften, 21,2 millioner kroner før skatt. – Vi har hatt veldig tålmodige eiere, sier Trond Abelsen som gir eierne uforbeholden skryt for å ha tro på fremtiden til Senja-bedriften. Det har nemlig vært nok av problemer å rapportere sørover til eierne. Det har vært mange stopp de siste årene som følge av at maskiner har brutt sammen. Finanskrisen rammet også hardt. I 2009 ble det planlagt en to måneds stopp på grunn av lave priser, men da bedriften startet opp igjen, havarerte mølla. Stansen ble dermed nesten tre måneder. – Alle driftsoperatørene har gått på kurs nå i mars og vi har lagt opp et vedlikeholdsprogram som skal forhindre at vi får uventede stopp i produksjonen. Vi har også omorgaVanskelige tider nisert driften slik at vi øker antall Leonard Nilsen & Sønner (LNS) skift med 40 skift i løpet av året eier Skaland Graphite. De eier på fabrikken, sier Trond Abelsen. også Rana Gruber. Fra 1. januar

FOR DE SOM

Fakta Vest-Europas eneste produksjon av grafitt er fra Trælenforekomsten på Senja. Skaland Graphite produserer flak- og pulvergrafitt til flere markeder i Europa. Grafitt har mange anvendelser, bla.a. i støperi- og stålindustriene. Etterspørselen forventes å øke på grunn av behov tilknyttet batterier og brenselceller i el- og hybridbiler. Mineralet er definert som kritisk av en EU-utnevnt arbeidsgruppe. Norge er også Vest-Europas eneste produsent av nefelin-syenitt, en bergart som anvendes i glass- og keramikkindustrien. Årlig produksjon fra gruva på Stjernøy er 346 000 t (Sibelco Nordic) Skaland Graphite kontrolleres av LNS-konsernet i Andøy. Selskapet produserer grafitt, et mineral som består av rent karbon, basert på gruvedrift i fjellet Trælen, lengst vest på Senja, i Berg kommune. Bedriften har cirka 30 ansatte. Grafitt tåler høye temperaturer og brukes til støpeformer i metallindustrien, til blyantstifter, smøremiddel og som bremse i kjernereaktorer. Grafitt leder strøm godt og da produksjonen startet opp på Skaland på 1930-tallet, ble mye av produksjonen brukt til batterier. Grafitt finnes i tre ulike former, krystallinsk, amorf og syntetisk. Syntetisk er laget av oljeprodukter og brukes blant annet i skistaver og tennisraketter. Skaland Graphite produserer krystallisk grafitt. Grafittproduksjonen startet opp i 1917-1918, men da med elektrobasert produksjon, den ”Hufske-metode”. Skaland fikk derfor strøm veldig tidlig. Dette var en del av konsesjonsvilkårene. I 1931 ble det etablert en produksjon basert på flotasjonsteknikk, der rågodset ble malt i møller, siktet og tørket. Ingeniør Ingolf Bjørnstad eide og ledet grafittproduksjonen på den tiden. I 1985 brant oppredningsverket ned. Det ble gjenoppbygget og drevet videre med ulike eiere fram til konkursen i 2003. LNS kjøpte konkursboet.. I 2006 var grafittforekomsten på Skaland tom. Produksjonen er flyttet til Trælen, ved Steinfjordens vestre side, 12 kilometer unna. Verdensproduksjonen anslås av Trond Abelsen til å være på 650.000 tonn.


34

GRØNN INDUSTRI

NR. 2 - 2011

Foredling av malm fra Sydvaranger er en av flere muligheter:

Ny gassbasert indus GRØNN INDUSTRI I NORD: Mulig fremtidig industriklynge i Hammerfest. Gassen fra Melkøya er ett vesentlig moment i dette caset.

Integrerte prosesser Illustrasjon Leiv Kolbeinsen, NTNU

– Hvordan nyttiggjøre seg gass fra Melkøya til ny industriproduksjon i Hammerfest; blant annet gjennom å foredle malm som hentes opp av gruvene til AS Sydvaranger? SINTEF Nord har nå utarbeidet en egen rapport om etablering av en gassbasert industriklynge for Hammerfest kommune. Geir Johansen Administrerende direktør Jørn Eldby i SINTEF Nord leder arbeidet med å få til en gassbasert industriklynge i Hammerfest. – I dag produseres gassen fra Snøhvit-feltet til LNG; før den sendes ut til det internasjonale markedet. Men det bør være fullt mulig å bruke deler av gassen fra Melkøya direkte til ny industriproduksjon i Hammerfest. Blant annet til bearbeidelse av jernmalm fra AS Sydvaranger, sier han.

Mindre transport Ved videreforedling av gass, jernmalm og andre metaller og mineraler, oppfylles kortreistprinsippet; det vil si at det ikke lenger blir nødvendig å utføre kostbar og miljøskadelig frakt over lange avstander av gass og malm for å foreta bearbeidelse. Dette vil medføre vesentlige reduksjoner i transportbehovet og være i pakt med både nasjonale

og internasjonale mål om reduserte CO2-utslipp, påpeker Jørn Eldby. Han mener at det er viktig at disse miljøfordelene beregnes og dokumenteres sammen med de økonomiske og strategiske fordelene det er for Norge at større deler av gassen anvendes i industrielle prosesser på land, spesielt i nord.

Kombinasjon av prosesser Målet er å bruke naturgass for å få til miljøvennlig industriutvikling i Hammerfest, basert på gass, mineraler og malmer som er tilgjengelige i nordområdene. Gjennom en kombinasjon av industrielle prosesser som integreres med hverandre, skal det være mulig å oppnå ytterligere miljøog energimessige forbedringer. – Prosessene det er snakk om baserer seg i all hovedsak på kjente teknologier – som gjør det mulig å realisere en industrietablering i Hammerfest de nærmeste årene. I første fase av en industriklyngeetablering i Hammerfest fokuserer vi på prosesser som benytter gassen som reduksjonsmiddel med å begrense CO2 utlipp og behov for elektrisk kraft, sier Eldby.

res i et slikt utviklingsscenario, sørger for å få på plass viktige rammebetingelser – før man får nasjonale og internasjonale industrielle aktører og finansieringskilder tungt på banen. Man må sørge for å sikre tilgang på gass, og finne ut av volum, pris og kvalitet. Man må finne fram til egnede arealer for slik industrietablering, og man må utrede muligheten for legging av gassrør fra Melkøya direkte til det framtidige industriområdet, påpeker Eldby. Han viser til at det også er viktig å få til best mulige logistikkløsninger via både land og sjø.

som SINTEF har utarbeidet. I rapporten foreslås det utredning av tre forskjellige industrielle prosesser: Etablering av et DRIverk; som omfatter direktereduksjon av jernmalm med bruk av naturgass. AS Sydvaranger har tidligere produsert jernmalmspellets som er input til blant annet DRI-verk. – Et slikt pelletsverk ser vi gjerne igjen etableres i Kirkenes, slik at større deler av verdiskapningen blir i nord, sier Eldby. Videre foreslås etablering av et anlegg for produksjon av superrent karbon (Carbon Black) i Hammerfest. Karbonet framstilles ved Rammebetingelser Tre forslag spaltning av naturgass, og benyt– Men før noe slik kan bli realitet Gassbasert industriklynge i tes normalt som tilsetningsstoff er det nødvendig at Hammerfest Hammerfest er drøftet som et i produksjon av gummi til blant kommune; og andre som involve- eget punkt i GeoNor-rapporten annet bildekk.

– I Hammerfest ønsker vi å produsere superrent karbon som blant annet kan benyttes i silisiumproduksjon som igjen benyttes til produksjon av solceller. Kvartsen fra Svanvik har en kvalitet som kan være mulig å benytte i en slik prosess, sier Eldby. For det tredje foreslås etablering av petrokjemisk industri – tilpasset gassens spesifikasjon og de aktører som viser interesse for å komme til Hammerfest.

Alcoa – At det store amerikanske selskapet Alcoa har vist interesse for å bygge et aliminiumsverk i Hammerfest – og ta i bruk naturgass for aliminiumsproduksjon, viser helt klart at man også internasjonalt har oppdaget hvilke mu-


NR. 2 - 2011

35

ustri i Hammerfest GASS TIL NY INDUSTRI: – Hvordan bruke gass fra Melkøya til å få etablert ny industri i Hammerfest; istedet for å omgjøre all gassen til LNG og sende den ut? Dette har SINTEF Nord nå utarbeidet en egen rapport om til Hammerfest kommune. Administrerende direktør Jørn Eldby i SINTEF Nord leder arbeidet med å få til en gassbasert industriklynge i Hammerfest.

Great opportunity for profitable mining of gold-copper deposit with historic production at Bidjovagge in Norway. Arctic Gold AB is a Swedish exploration and mining company with gold-copper deposit at Bidjovagge in northern Norway and interesting targets for gold and base metals in Sweden.

ligheter som ligger i industriell utnyttelse av gassen i området. Slik jeg ser det, så vil ny industrietablering med bruk av gass i direkte rør fra Mellkøya kunne realiseres innen en tidsramme på 5-10 år. Innen en tidsramme på 10-20 år vil vi forhåpentlig ha fått tekniske og politisk akseptable løsninger for fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk – og da vil det åpnes for langt større industri-etableringer, hvor flere tunge internasjonale aktører vil kunne komme inn, mener Eldby.

den råstoffleverandøren som vi i alt for lang tid har vært, sier Jørn Eldby.

Bidjovagge has a historic mining production with good profit between 1970 to 1974 and 1985 to 1991. Indicated mineral resources today are 1.83 million tons with 2.45 gram gold per ton and 1.10 procent copper. This equals a total of around 4,500 kg of gold and 20,000 tons of copper.

History and investigations by Arctic Gold indicate great opportunity for profitable production with conventional methods in Bidjovagge. Todays metal prices create good opportunity for reopening and new production with great profit. The goal is to within three years take a decision for start of investment in Bidjovagge for mining and production.

Arctic Gold AB | Box 275, 751 05, Uppsala Sweden | Telphone: +46 18-15 64 23 | Mobile: +46 70-673 32 94 | E-mail claesson@arcticgold.se

Hammerfest-Kirkenes SINTEF Nord overleverte før påske en rapport om gassbasert industriklynge i Hammerfest til Hammerfest kommune – som skal ta saken opp til politisk behandling. – Den politiske ledelsen i både Hammerfest og Kirkenes kommuner har vist svært positiv interesse for det som vi foreslår. Det er viktig å se aksen Hammerfest-Kirkenes i en sammenheng i dette tilfellet. Kirkenes kan bli et senter for lagring, håndtering og videre bearbeiding av metaller og mineraler fra alle nordiske land og nordvest Russland, et«Nordens Rotterdam». Hammerfest og Kirkenes vil da ha komplementære funksjoner og sammen gi et ytterligere bidrag til øket verdiskapning i nord, påpeker Eldby.

Økt etterspørsel – Internasjonalt øker etterspørsel etter – og dermed priser på – både direkteredusert jern, superrent karbon og flere produkter fra petrokjemisk industri. I nordområdene har vi mange av de råstoffene som verden har behov for. Da bør vi arbeide imot at moderne, miljøvennlig industriproduksjon kan skje her hvor ressursene finnes. På denne måten unngår vi her i nord å kun være

NorDan NTech er markedets best isolerende vinduer. Den lave U-verdien* gjør det mulig å redusere energiforbruket og mengden byggematerialer i nybygg uten å måtte gå på kompromiss med de nye byggeforskriftene. Resultatet er lavere utgifter, lavere energiforbruk og et jevnere, sunnere inneklima. Du sparer penger i dag. Du sparer i morgen. Og du sparer miljøet for framtiden. Smart. Er det rart vi kaller det neste generasjon vinduer?

* U-verdi angir et vindus evne til å isolere og måles i W/m2K. NorDan NTech Lavenergi med 2-lags glass har U-verdi på 1,2. NorDan NTech Passiv med 3-lags glass har markedets laveste U-verdi på 0,7.


36

GRØNN INDUSTRI

NR. 2 - 2011

Tschudi Kirkenes AS disponerer store havnearealer i Kirkenes:

Nye muligheter med gass og malm Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA)

Prosjektingeniør Trond Dahlberg mener at gass fra Barentshavet bør kunne nyttes til bearbeidelse av jernmalmen fra gruvene til AS Sydvaranger. Foto: Sør Varanger Avis.

Bodoni

GiertsenHall NG3 Anleggsbransjens førstevalg i 40 år.

Kirkenes

We Cover the World

FRAMTIDIG UTSKIPNINGSSTED: Tschudi Kirkenes disponerer et sjørettet areal på rundt 1000 mål. Det er dette som skal opparbeides til å bli KILA - Kirkenes industrial and logistics area. (Illustrasjon). Flere utviklingstrekk tilsier at nettopp dette kan bli et viktig framtidig utskipningssted for olje og gass, malm og mineraler – fra nordområdene til de viktige markedene i Asia. Ny ferdsel gjennom Nordøstpassasjen; som Tschudi Kirkenes har vært en pådriver for, vil sterkt aktualisere Kirkenes som utskipningssted. Foto: Sør Varanger Avis.

Kirkenes peker seg stadig sterkere ut som framtidig utskipningssted – både for olje og gass, samt for malm til de store markedene i Asia. – Å bruke gass fra nærområdet til pelletsproduksjon fra malm framstår også som en aktualitet, sier prosjektingeniør Trond Dahlberg i Tschudi Kirkenes AS. Geir Johansen

Vi tilpasser hallen individuelt til dine lagerbehov og reduserer dine kostnader.

GiertsenHall NG3 er en fleksibel og kostnadseffektiv hall som dekker de fleste lagerbehov. Vi kan tilby montasjeledere eller fullt team for montering og demontering på meget kort varsel. Vår tekniske avdeling er tilgjengelig for tilpasning av hallen til ditt behov. GiertsenHall NG3 kan leveres i flere bredder, med mange ulike porter, innerduk, varme, kjøling, belysning og valgbar farge på duk. Selvsagt leveres hallene i henhold til Norske Byggeforeskrifter for snø- og vindlast.

varanger i dag ikke benytter. Tschudi Kirkenes skal også stå for utviklingen av KILA-arealet (Kirkenes Industrial and logistics area) – som innebærer et industri/ baseområde på 1000 mål.

Ny gruvedrift – Det er utviklingen innen store markeder i Asia; som i Kina og India, som fører til økende pris på jernmalm. Dette resulterer i at gamle gruver kommer i drift; som ved AS Sydvaranger og etter alt å drømme også i regi av Nussir i Kvalsund. I tillegg starter ny gruvedrift opp – som svenske Northland Resources; som etter alt å dømme vil bruke Narvik som utskipningshavn for malm, påpeker Trond Dahlberg.

www.giertsenhall.com

Malm og mineraler Også når det gjelder utvinning av malm og mineraler mener han at Kirkenes vil kunne spille en viktig rolle som utskipningssted. – I Nord-Sverige og Nord-Finland blir det stadig mer gruvedrift, og nå skjer det en del også her i landsdelen. Også i Russland kommer ny gruvedrift i gang. Frakt av malm via jernbane og skip vil i stadig større grad bli aktuelt. Kirkenes mangler 40 kilometer med jernbanelinje for å nå fram til den russiske jernbanen i Nikel, og 500 kilometer med jernbane for å nå fram til den finske jernbanen. Problemet med forskjellig sporbredde imellom landene må selvsagt løses praktisk. En eventuell forlengelse bør ha russisk/finsk sporbredde, og ikke norsk. I Kirkenes har vi tilgang på store arealer for lagring, bearbeiding og utskipning av malm, vi har god og helårlig isfri havn, sier Dahlberg.

Å utvikle Kirkenes gjennom flere trinn til en transportterminal med lagring og bearbeiding av malm og mineraler, samt etablering av virksomheter i tilknytning til dette, fremmes som et viktig punkt i rapporten «GeoNor – industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i Olje og gass Nordområdene». Han viser til at nettopp Kirkenes Viktig aktør har en svært strategisk beliggenSelskapet Tschudi Kirkenes AS het – i forhold til mye av det som framstår som en viktig aktør nå skjer i nordområdene. innen en slik satsing. Selskapet – På norsk side vil man gå i gang har vært en pådriver for å få til med leting etter olje og gass i nye ny seiling gjennom Nordøstpas- områder i Barentshavet, og det sasjen, og dette selskapet eier vil bli stor aktivitet innen denne store sjørettede industriarealer sektoren på russisk side. Det vil som gruveselskapet AS Syd- være behov for frakt av råvarene LNG som industri-energi Han ser også for seg bruk av gass fra nærområdet innen framtidig malmproduksjon. – Ved AS Sydvaranger ble det tidligere framstilt pellets av jernmalm med bruk av olje som DIGITAL MODELLERING OG energikilde. I tiden som kommer VISUALISERING AV TEKNISKE kan gass fra Barentshavet brukes LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER, innen slik bearbeidelse – noe som OPPFINNELSER, OG SELVSAGT – vil være framtidsrettet og miljøGODE IDEÈR SOM TRENGER Å BLI vennlig. Dette vil innebære ny SETT OG IKKE MINST – FORSTÅTT! industri basert på geologiske resSTILLBILDER OG/ELLER surser i nordområdene, påpeker ANIMERTE LØSNINGER Trond Dahlberg.

EN GOD IDE?

Telefon 55 94 30 40 • E-post hall@giertsen.no

til Asia – og vårt selskap har vist at Nordøstpassasjen vil framstå som et alternativ, sier Dahlberg.

www.vargen.no


NR. 2 - 2011

37

SINTEF engasjerer seg sterkt i gass- og mineralresurssene:

– Kan bli viktigere enn olje i nord Å gjøre Kirkenes havn til internasjonal terminal for lagring og bearbeiding av malmer og mineraler i nord, samt å få til en gassbasert industriklynge i Hammerfest. Dette er to konkrete prosjekter som det nå arbeides med – ut fra SINTEFs engasjement for økt utnyttelse av geologiske ressurser i nordområdene. Geir Johansen Ødegård, som opprinnelig kommer fra Mo i Rana og som nå bor i Trondheim, har ledet prosjektet «GeoNor – industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i nordområdene». UD bevilget 2,5 millioner kroner for å få utarbeidet rapporten, som forelå ved årsskiftet. – Rapporten er mer å betrakte som et næringspolitisk innspill enn en tradisjonell forskningsrapport, sier Ødegård, som også fremhever at GeoNor-arbeidet var et samarbeid mellom SINTEF og NGU, Norut, og NTNU. Også Landsdelsutvalget og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark bidro til finansieringen av arbeidet.

Rammevilkår

Jack Ødegård er ikke i tvil om hvilket potensiale som ligger i utnyttelse av geologiske ressurser i nord. – I løpet av prosjektperioden ble antagelsen om et unikt ressursgrunnlag forsterket, og et smalt

land med ei lang og isfri kystlei muliggjør gode, framtidsrettete logistikk- og transportløsninger. Vi ønsker å fremheve hvilke muligheter som fins – og hvilke rammevilkår som må på plass dersom industriell utnyttelse skal kunne bli realitet. Vi er foreløpig ikke på et nivå hvor det foretas betydelige investeringer innen denne framtidige industrivirksomheten, men jeg er ikke i tvil om at det vil være meget stor interesse for slike investeringer om få år, sier han.

rer som tar sikte på utvinning. I Nord-Sverige og Nord-Finland har man brukt rundt ti ganger så store ressurser innen dette viktige området som vi har gjort her i landet, påpeker han.

Nordisk samarbeid

Naturgass

Mens petroleumsnæringen utnytter olje og gass til eksport, så ser Ødegård også andre muligheter for utnyttelse av naturgassen utenfor Nord-Norge. – Bruken av gass sammen med de rike malm- og mineralforekomstene i regionen kan skape verdens mest miljøvennlige produksjon av materialer, kjemiske og petrokjemiske produkter. Industriprosessene vil kunne integreres slik at det blir tilnærmet null utslipp av CO2 og andre klimagasser, påpeker Ødegård.

VIKTIGERE ENN OLJE: – Industriell verdiskapning ut fra naturgass, malm og mineraler i nord kan bli viktigere for landsdelen enn petroleumsnæringen, mener forskningsdirektør Jan Ødegård i SINTEF.

For å komme videre i arbeidet for å få til industriell utnyttelse av malm, mineraler og gass i nord, så foreslår rapporten følgende: – Relevant høyere utdannelse og FoU-innsatsen i Norge må styrkes betraktelig, det nordiske samarbeidet må forsterkes, og det hele må ses i nøye sammenheng med hva EU foretar seg. – Når det gjelder nordisk samarbeid, så overtar Norge fra oktober av formannskapet i Barentsrådet, etter Sverige. Under svensk ledelse har rådet satt et betydelig fokus på utnyttelse av mineraler i nord. Det er grunn til å tro at dette vil bli videreført under ny norsk ledelse, sier Ødegård.

klyngen i Hammerfest, så foreslås det økt innsats for bedre utnyttelse av de rike kvarts- og kvartsittressursene i landsdelen. – Vi er allerede godt framme når det gjelder framstilling av silisium, og både SINTEF og NTNU arbeider for å skaffe fram ny teknologi som ytterligere vil bedre silisiumsproduksjon. Når det gjelder jern og basemetaller, så er det viktigste på kort sikt, å støtte opp om det arbeidet som eksisterende og kommende aktører gjør. Sydvaranger Gruve, Rana Gruber og Nussir; som etter alt å dømme kommer i gang med kobberutvinning i Kvalsund, er slike sentrale aktører. Vi har også muligheter her i nord til å framstille spesialmetaller; som Kina i dag nærmest har monopol på å tilføre ny teknologisk industri med høy miljøprofil. Konklusjon: Vi har enormt store muligheter! fastslår forskningsdirektøren.

Om vi lykkes med dette i nord, Satsingsområder så vil interessen innen EU for det Utover de konkrete prosjektene som skjer her oppe også øke sterkt. med Kirkenes havn og industriOg innen framtidig større indusMiljø tribygging i nord vil EU være en Han viser til at den framtidige in- viktig medspiller, sier Ødegård. dustriutviklingen det her er snakk om bør sette nettopp miljøhensyn Økt kartlegging i høysetet: Han sier seg fornøyd med myndig– Miljøstiftelsen Bellona har pekt hetenes økte bevilgning til NGU på at et av de største bidragene for bedre kartlegging av malm- og Gulvavretting med pumpebil i Nord-Norge Norge kan gi på klimasiden, er mineralressurser i nord. å utvikle CO2-nøytral prosessin- – Men innsatsen på dette området • Weber kan levere gulvavretting i hele landsdelen. dustri, blant annet gjennom intel- må økes; både ved hjelp av statlige Enkel og rasjonell logistikk direkte til byggeplass. ligent utnyttelse av naturgass. midler og gjennom private aktø• Kvalitetssikring etter Webers manual

Etablering av virksomheter relatert til «grønn industri», fremmes som et viktig punkt i rapporten «GeoNor – industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i Nordområdene»

• Weberfloor produkter til de fleste underlag og bruksområder • Lagerføres på Tovik

Kontaktpersoner: • Distriktssjef Terje Fossheim, Tlf 97195036 • Distriktssjef Bjørn-Åge Workinn, Tlf 90866480 • Lager Tovik, Kurt Olsvik, Tlf 47017931

www.weber-norge.no


HVA SKJER NÅR BEDRIFTENS RYGGRAD FÅR PROLAPS? Det er ikke en selvfølge å få rask behandling for en ryggskade, men hvis du er kunde hos oss gjør vi alt vi kan for at du skal slippe å vente. På den måten kan du raskt være tilbake på beina og fortsette å leve livet ditt. Vi kaller det skadeoppgjør slik det burde være. Jostein Melby jobber som produktsjef i Eltel Networks AS og rett før påskeferien i fjor fikk han

www.if.no/bedrift 02400

sterke ryggsmerter. Etter et legebesøk viste det seg å være en skiveprolaps. Jostein ringte oss og vi fikk fremskyndet både MR-undersøkelse, utredning og operasjon. I stedet for å måtte vente rundt ett år på operasjon slik som er vanlig, var Jostein operert, restituert og tilbake på jobb under 3 måneder etter at han kontaktet oss.


INNOVASJON NORGE

NR. 2 - 2011

39

Tildelinger fra Innovasjon Norge Gjennom Innovasjon Norge tilbys i hovedsak fire typer finansieringsmodeller; lån, stipend, tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet mot realisering av gode innovative prosjekter innen norsk næringsliv.

Innovasjon Norge forvalter også de bedriftsog bransjerettede RDA-midlene for Troms og Nordland. Disse er merket i vår tabell som “Kompensasjon økt arbeidsgiveravgift - RDA”

Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND Firma Mars 2011 PEDERSEN BJARNE LEIF PARTREDERIET VITO ANS CLIMA AS NORMIN MINE AS PUBLINERS DA NEWS ON REQUEST AS REALTECH AS BIOVIVO TECHNOLOGIES AS NORDIC CORPORATION AS TORGAR NÆRINGSHAGE AS BEDRIFTSNETTVERKET INNOVATIVE OPPLEVELSER HILDURS URTERARIUM AS NORDLANDSFORSKNING AS SEA SAFARI ANDENES AS TORFINN HENRIKSEN GREENERBITS AS SØRFJORD EIENDOM AS TANGRAND ÅSVAR LAKSFORSEN TURIST CAFE AS H. SVERDRUP AS HELGELAND BÅTSERVICE AS KROGSTAD AS KROGSTAD AS TEAM BODØ KF DOENNA KYSTFERIE LIMITED Februar 2011 IN Nordland SELSØYVIK HAVBRUK AS NORLENSE AS NORGES FISKARLAG DESTINATION LOFOTEN AS STELLA POLARIS AS GUNNAR KLO AS GUNNAR KLO AS LOFOTEN VÆRØY BRYGGE LØDINGEN FISK AS CHRISTENSEN KJELL P MAGIC NORTH AS ORRHAUGEN MAT OG OPPLEVELSER LUNDAL NORD AS SERIA AS NN ENTREPRENØRERS SERVICEORG

Kommune

Virkemiddelgruppe

Beløp

RANA FLAKSTAD RANA VEFSN BRØNNØY BODØ BODØ BODØ EVENES BRØNNØY NORDLAND

Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd

100 000 3 000 000 100 000 750 000 71 250 350 000 44 000 1 770 000 600 000 175 600 120 000

BRØNNØY BODØ ANDØY RØST NARVIK SØRFOLD FLAKSTAD GRANE MOSKENES LURØY VÅGAN VÅGAN BODØ DØNNA

Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Etablererstipend Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Tilskudd til marint innovasjonsprogram Distriktsrettede risikolån Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Bedriftsutviklingstilskudd

60 000 60 000 400 000 4 200 000 1 150 000 63 000 600 000 48 000 270 000 2 000 000 2 500 000 1 500 000 371 500 95 500

BODØ RØDØY HADSEL NORDLAND VÅGAN BODØ ØKSNES ØKSNES VÆRØY LØDINGEN VÆRØY BODØ HEMNES BODØ BODØ VÅGAN

Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Tilskudd til marint innovasjonsprogram Landsdekkende programmer Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Lavrisikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Verdiskapingsprogram mat Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

40 000 300 000 200 000 370 000 500 000 300 000 800 000 1 000 000 500 000 6 500 000 1 700 000 400 000 1 000 000 60 000 535 600 624 500

Kommune

Virkemiddelgruppe

Beløp

TROMSØ TROMSØ LENVIK TROMSØ LENVIK TROMS TROMS TROMSØ TROMS TROMSØ NORDREISA TROMSØ TROMSØ TROMSØ LENVIK KARLSØY TROMSØ TROMS TROMSØ TROMSØ SKÅNLAND SKJERVØY LENVIK TROMSØ BARDU KARLSØY KARLSØY TROMSØ

Verdiskapingsprogram mat Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Tilskudd til marint innovasjonsprogram Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Off. forsknings- og utvl. kontrakter Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Investeringstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)

24 000 400 000 1 300 000 200 000 500 000 375 000 375 000 834 000 230 000 225 000 230 000 2 569 000 398 750 6 600 000 6 662 000 1 100 000 1 280 000 166 500 150 000 270 000 34 500 124 000 1 800 000 821 000 133 000 405 000 110 000 185 000

BERG BALSFJORD TROMS BERG BERG

Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Garantier, landsdekkende Etablererstipend Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd

250 000 3 000 000 1 250 000 180 000 180 000

Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS Firma Mars 2011 DE 5 VINMAKERAN AS D’LIVER AS KRISTOFFERSEN JAN EINAR EKSPORTUTVALGET FOR FISK AS HUSØYSUND AS TROMSØ ADVENTURE AS TROMSØ ADVENTURE AS NORTHERN RESEARCH INSTITUTE LYNGSFJORD ADVENTURE AS ABELIA BÅTNES HUNDE- OG OPPL. SENTER LØKSFJORD AS SJAKK TROMSØ 2014 AS KONGSBERG SATELLITE SERVICES SIV JANNE AS SJÅVIK INGE M/B TØFFE TROMS KRÅKEBOLLE AS TRYKK I NOR AS BREIVOLL INSPECTION TECHNOL. TTO NORD AS SKÅNLAND KOMMUNE MIKALSEN INSTALLASJON AS FJORDGÅRDBUEN AS INGEBJØRG RASMUSSEN VILLMARKSTUR AS TONY HENRIKSEN JENSEN TONY HENRIKSEN JENSEN OLIVITA AS Februar 2011 BERG FISKERISELSKAP AS ELEMENT NOR AS IN Troms CHITINOR AS CHITINOR AS forts... >

Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS Firma

Kommune

Virkemiddelgruppe

COLDWATER PRAWNS PRODUCTION NORDNORSK VITENSENTER PARTREDERIET BURØYSUND DA RØDSAND KYSTFISKE AS ARCTIC PLAST AS ARCTIC PLAST AS UNILAB ANALYSE AS NORTHERN RESEARCH INSTITUTE TROMSØ INTERNASJ. FILMFESTIVAL MAREALIS AS JUDA BEN HUR AS GLOBESAR AS TURA AS SKARTIND AS ARCTIC PLAST AS IBESTAD INDUSTRISENTER AS SEAWORKS AS HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS NHO REISELIV NORD-NORGE

BERG TROMSØ KARLSØY TRANØY LYNGEN LYNGEN TROMSØ TROMSØ TROMSØ TROMSØ SKJERVØY TROMSØ NORDREISA SKJERVØY LYNGEN IBESTAD HARSTAD LENVIK TROMSØ

Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA) Etablererstipend Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Verdiskapingsprogram mat

Beløp 7 000 000 42 500 2 440 000 5 200 000 45 000 213 000 1 147 000 100 000 423 000 150 000 2 750 000 250 000 343 000 12 000 000 227 000 146 000 600 000 6 000 000 400 000

Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK Firma Mars 2011 POLARFEED SALES AS POLARFEED SALES AS POLARFEED SALES AS BARENTS EVENT AS JOHAN SARA JR HAFDIS AS SVEIN BIRGER SOLBERG ALTA ADVENTURE AS ALTA ADVENTURE AS ALTA ADVENTURE AS GEIR HÅKON SUNDELIN AHKKU RECORDS LASSE KVERNMO ALTA IF HOLDING AS LINKEN NÆRINGSHAGE AS SANDLAND BRYGGE AS SANDLAND BRYGGE AS SANDLAND BRYGGE AS STALLO EVENT ANS VEGARD ERIKSEN BANGSUND LOPPA SPRING WATER AS LOPPA SPRING WATER AS NORDNORSK REISELIV AS RYGGEFJORD FISKEBÅTREDERI AS SEV J. GULDBRANDSEN AS ARCTIC KIBERG AS ALEKSANDER LIND IN Finnmark GEIR MORTEN ERVIK NORD NORSK SMOLT AS NORDKAPP REISELIV AS Februar 2011 OLE ANDRÈ ANDERSEN NORDIC EMBALLASJE AS NORD NORSK SMOLT AS BJARNES TRANSPORT Bjarne IN Finnmark JENS ODDVAR RING KJELL BJØRNAR LARSEN NORDLYSMAT AS NORDLYSMAT AS RAYMOND BJØRKÅS Arctic Sushi sus c/o Papaya Invest as BEDDARI BIRK HUSKY BEDDARI BIRK HUSKY JACOB WEST NAMDALEN WILDERNESS LODGE AS NAMDALEN WILDERNESS LODGE AS POLAR MAT AS STALLO AS IKNOWBASE SOLUTIONS AS MQ GRANITE AS MQ GRANITE AS MQ GRANITE AS MQ GRANITE AS NORTHERN LIGHTS KENNEL PSV COMPETENCE CENTER AS NILS PEDER ISAKSEN GAUP NILS PEDER ISAKSEN GAUP BIRK HUSKY AS JAH HOLDING AS KONGSFJORD INTERNASJ. SCUBA JARO AS LYDER FISK AS NORWAY SEA URCHIN AS NORWAY SEA URCHIN AS AS SANDE REISEBYRÅ ALTA KURT HENRY NILSSEN

Kommune

Virkemiddelgruppe

Beløp

LOPPA LOPPA LOPPA VARDØ KAUTOKEINO BÅTSFJORD TANA ALTA ALTA ALTA TANA KAUTOKEINO ALTA BÅTSFJORD LOPPA LOPPA LOPPA HAMMERFEST VARDØ LOPPA LOPPA FINNMARK MÅSØY BERLEVÅG FINNMARK HASVIK FINNMARK TANA HASVIK NORDKAPP

Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd

254 000 5 962 000 1 212 000 275 000 55 000 700 000 735 000 260 000 335 000 109 000 250 000 55 000 400 000 890 000 1 400 000 70 000 500 000 400 000 2 015 000 648 000 195 000 250 000 5 000 000 400 000 200 000 650 000 200 000 1 350 000 4 000 000 230 000

VARDØ BÅTSFJORD HASVIK TANA FINNMARK ALTA NESSEBY ALTA ALTA BÅTSFJORD GAMVIK SØR-VARANG. SØR-VARANG. HAMMERFEST SØR-VARANG. SØR-VARANG. ALTA HAMMERFEST HAMMERFEST KAUTOKEINO KAUTOKEINO KAUTOKEINO KAUTOKEINO ALTA VARDØ KAUTOKEINO KAUTOKEINO SØR-VARANG. SØR-VARANG. BERLEVÅG ALTA LEBESBY BÅTSFJORD BÅTSFJORD ALTA HASVIK

Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Verdiskapingsprogram mat Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Etablererstipend Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Etablererstipend Lavrisikolån Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Etablererstipend Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Etablererstipend Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten

1 440 000 120 000 200 000 680 000 358 000 1 000 000 350 000 615 000 700 000 1 900 000 45 000 753 000 322 000 170 000 1 000 000 1 000 000 205 000 400 000 800 000 500 000 294 000 378 000 800 000 55 000 475 000 125 000 52 000 55 000 200 000 55 000 354 000 2 296 000 800 000 370 000 310 500 1 270 000


40

NR. 2 - 2011

10 millioner smolt i året

Ikke er det en operasjonssal og mannen i hvitt er ingen lege. Men lys og temperatur styres med kirurgisk presisjon. Lars Antonsen

– Det handler om fiskehelse, individuell tilpasning og smittevern, sier røkter Jakob Voldby på det landbaserte oppdrettsanlegget Smolten i Mørsvik i Sørfold. Et anlegg til 320 millioner kroner som nå framstår som et av Nord-Europas mest moderne smoltanlegg. – Vi er et av Norges største med konsesjon for produksjon av 10 millioner smolt årlig, sier daglig leder Stein Valle.

Teknologi

OppdrettsteknologI: 12-meterskarene på Smolten i Mørsvikbotn i Sørfold har hvert sitt rom i anlegget. Her kan lys og temperatur tilpasses hvert enkelt kar. Fiskehelsen ivaretas og smitterisikoen er redusert til et minimum ved separat behandling av fisken. Røkter Jakob Voldby konstaterer at det topp moderne anlegget som eies av Nordlaks-konsernet ivaretar fiskevelferd og satser langsiktig. Smolten AS er ett av Nord Europas mest moderne settefiskanlegg.

Inne i den 7500 kvadratmeter store bygningen, som ligger godt skjult, i utsprengt fjell, skjuler det seg høyteknologi. Hvert kar har sitt eget rom som kan lys- og temperaturreguleres etter behov. – Hensynet til smitte har veid tungt da vi planla anlegget, sier Stein Valle. Smoltprodusenten har installert automatiske styringssystemer

Vi takker for flott oppdrag hos Smolten i Mørsvika. Om 25 år takker dere oss!

HMS-koordinator og hovedvernebedrift under byggeperioden Grunnarbeidene

Nausthågen , 8276 Ulvsvåg - Tlf: 918 07 556 - www.steffensen-maskin.no


NR. 2 - 2011

for fôring, flytting av fisk og håndtering av dødfisk. – Vi har fått et skreddersydd anlegg. Noe av teknologien har vi selv utviklet, sier Valle. Heller ikke når det gjelder det bygningstekniske er det spart på noe. Betong, syrefast stål, aluminium og plast er brukt. – Man har tenkt langsiktig. Vi opererer i et korrosivt miljø med mye saltvann, sier Stein Valle. Smolten ble skapt i kjølvannet av stor smoltmangel først på 2000-tallet. Etableringen er et direkte resultat av Nordlaks sitt ønske om jevnlig tilgang på smolt av god kvalitet. – Teknisk sett kan vi nå levere smolt hele året. Størrelsen ligger på 40 til 250 gram, sier Stein Valle. I 2011 regner Smolten i Sørfold med å levere 7 millioner laksebabyer som skal ut i merdene.

utendørs treffer vi Katrin Männik og Raili Kull. De to damene er fra Estland, hvor de jobbet på gartneri og i skoleverket. Men når mennene fikk seg jobb på Smolten, var veien til oppdrettsanlegget kort også for dem. Gunn Isaksen er fra Mørsvik og byttet ut jobben som renholder til fordel for fiskerøkting. De tre damene understreker at de stortrives på sin nye arbeidsplass. Smolten i Mørsvik har 10 ansatte, men ringvirkningene i lokalsamfunnet er betydelig. Skolen i grenda har fått sju nye elever takket være arbeidsinnvandring. Og lokalt næringsliv har hatt god hjelp av etableringen.

Stor aktør

– 30 prosent av de oppdragene vi har satt ut i forbindelse med etableringen, har tilflytt lokalt næringsliv. Ser man regionalt, og tar med Steigen, Hamarøy og ned til Bodø, har vi brukt 70 proEstlendere trives sent lokale leverandører. Det er På landgangen mellom karene gledelig at disse kan konkurrere

både på kvalitet og pris, sier Stein Valle som er glad for at etableringen har bidratt positivt for omkringliggende næringsliv. – Fordelen med dette er at vi har vært med på å trygge en del bedrifter rundt oss. Slik at de fortsatt er her når vi har bruk for dem, sier han.

Dypaune i Sisomar har regnet litt på det. –Vår bedrift betaler 12 millioner i skatter og avgifter. For disse pengene kan man drive 87 kommunale barnehageplasser årlig, 14 sykehjemsplasser eller 22 årsverk i offentlig sektor. I tillegg har vi kjøpt varer og tjenester for 18 millioner kroner Oppdrettsnæringen er en bety- lokalt de siste tre årene. Det er delig aktør i Sørfold med sine et betydelig bidrag fra en liten 2000 innbyggere. I dag syssel- bedrift, sier Dypaune. setter Smolten, Marine harvest og Sisomar rundt 40 årsverk. 10 Sisomar har i tillegg utbygnye kan legges til når Salten gingsplanene klare. det vil bli Stamfisk sitt nye anlegg i Sør- investert ytterligere 50 milliofjorden leverer sin første rogn ner kroner i Trollbukta utenfor høsten 2012. Ifølge bedriftens Straumen i 2011. egne tall vil anlegget, når det er oppe og går, omsette for 30 Oppdrettsgigant millioner i rogn og bidra til pro- Ute på fjorden, men med lokal duksjon om omsetning av fisk forankring i massevis, driver Marine Harvest tre avdelinger for 50 millioner kroner. i Sørfold. Oppdrettsgiganten 12 mill i skatt sysselsetter 20 årsverk i komSisomar er oppdrettsbedriften munen. Marine Harvest har en med lengst historie i kommu- konsesjon for stamfiskproduknen. Bedriften sysselsetter 9 sjon og to for matfisk. Driftsleårsverk og daglig leder Pål-Arve der Roger Pettersen er fornøyd

41

med sine omgivelser. – Vi har gode lokaliteter som gir høy produksjon. Det siste året har vi levert rundt 12.000 tonn matfisk fra de to avdelingene. Med dagens laksepris utgjør det en omsetning på rundt 400 millioner kroner.

700 mill kr Dersom dagens laksepris legges til grunn, og utbyggingsplanene realiseres etter planene, vil oppdrettsnæringen i Sørfold kunne omsette for mellom 600 og 700 millioner kroner i 2012. Men verdiskapningen er i realiteten enda større. Fordi smoltbedriftene legger grunnlag for det største uttaket på bunnlinja i matfiskbedriftene. Det er i merdene pengene ligger.

ABS og Pumpeteknikk Nord har levert de fleste pumpene på anlegget til Smolten Mørsvika Sammen forener vi pumpetekniske løsninger

www.ptnpumper.no

www.absgroup.no

ET SIKKERT DØRVALG

Vi takker for leveransen og gratulerer med nytt og flott anlegg!

Daloc har levert ca. åtti varmforsinkede og malte ståldører av typen S 30 til anlegget i Mørsvika.

Haakon VIIs gt 108, 8008 Bodø - 75 50 61 10 - www.dahl.no

www.daloc.no

51 77 00 40

Frakt av betongelementer og leveranser av pukk og singel

EIDEGRUPPEN

www.acrylicon.com

EIDES REDERI AS, 8409 Gullesfjord TLF: 77 09 11 55 - FAX: 76 20 10 72 - MOB: 901 44 044 - bernt@eidesrederi.no


42

NR. 2 - 2011

Smolten i Mørsvikbotn:

Et av verdens største og mest mo Kraftstasjonen er et av de viktigste momentene for anlegget i Mørsvikbotn. André Eilertsen Kraftstasjonen består blant annet av to stykk Pelton Turbiner med generatoreffekt på 500 kW hver. Turbinene er utstyrt med helstøpte rustfrie løpehjul i kromnikkel, og er designet for vertikal aksling med 5 dyser på hver maskin. Løpehjulene er støpt av GSA i Italia som er Europas mest anerkjente støperi for slike jobber.

Vannet kommer inn til anlegget fra inntakskilden til kraftstasjonen og høydebassenget. Her produseres det strøm av vannet før det går i høydebassenget, hvor vannet luftes ved hjelp av en vakuumlufter. Noe av vannet som kommer inn til kraftstasjonen går videre til sjøpumpestasjonen for å drive pumpeturbiner som pumper sjøvann opp til UV-anlegget. Fra høydebassenget fordeles vannet til uteavdelingen og energianlegget. Mesteparten av vannet går gjennom energianlegget hvor vannet pumpes gjennom en varmeveksler og en varmepumpe for å heve temperaturen på vannet. Vannet blir så luftet før det går ut til de ulike avdelingene, hvor man gjennom fordelingsfeltene velger hvor vannet skal gå. En avdeling tilsetter co2 ved hjelp av

lavtrykkinnløsere, mens en avdeling benytter høytrykkinnløsning. Klekkeriet tilsetter ikke co2 til vannet. Returvannet fra karene går til et avløpsfilter, for så å bli pumpet gjennom varmeveksleren og fordamperen (gråvannsiden). Dette for å ta ut restvarme i avløpsvannet før det går til avløp. Fra sjøpumpestasjonen pumpes det sjøvann fra inntaket og til UV-anlegget, hvor vannet blir uv-bestrålet før det går videre til ute avdelingen. Her kan man tilsette ferskvann fra høydebassenget, før vannet blir tilsatt C02 gjennom en lavtrykks C02-innløser. Derfra går vannet til karene. Etter en viss oppholdstid blir vannet pumpet ut gjennom avløpet. 3stk sjøvannspumper i sjøpumpestasjonen blir drevet av 2 stk turbinpumper og 1 stk el-motor.

Gjennom flere avveininger i forprosjektet kom man fram til at Pelton turbinen ga det beste resultatet virkningsmessig for anlegget, da turbinen strekker seg over et stort område med god virkningsgrad. En viktig del for prosessen av smoltproduksjon er sikker vannføring. Derfor er også turbinene som er levert til Smolten med deflektor - som sikrer vannforsyning til smolten ved strømbrudd. Minikraft AS, som kan vise til referanser på små kraftverk tilbake til tidlig på 70-tallet, har stått for leveransen. Minikraft A/S har utviklet turbinene i samarbeid med et sveitsisk firma med over 35 års erfaring med denne turbintype. – Det finnes flere måter å produsere løpehjul på, for eksempel med boltete skåler, men vi anser helstøpte løpehjul, som Smolten har valgt, som absolutt det beste alternativet, forteller Daglig Leder i Minikraft, Øyvind Brattland. Minikraft har levert et egenutviklet styringssystem med bypassventiler.

Vi har utført elektriske installasjoner i anlegget

+GF+ din spesialist på reguleringsventiler for Oksygynering av vann elektroi@elektroinst.no Markveien 17 - 8400 Sortland Tlf: 76 11 06 20 - Fax: 76 11 06 30 Leverandør av rør og rørdeler, røroppheng, koblinger, ventiler, prosessutstyr & automasjon, pe, pp, pvc, pvdf - kort sagt, det du trenger til produksjonen.

Eurofusion AS - EFAS, Kongeveien 129, N-1407 Vinterbro Tlf. 64 00 70 60 - Fax 64 00 70 69 - info@efas.no - www.efas.no

Georg Fischer AS, Rudssletta 97, 1351 RUD Sentralbord 67 18 29 00, Faks 67 13 92 92, www.georgfischer.no


NR. 2 - 2011

43

oderne smoltproduksjonsanlegg – I tillegg til syring av kraftverket har vi levert eget kontrollanlegg med skjermsystem for overvåkning av sjøvannsturbinpumper og UV-anlegg. Kontrollanlegget har også funksjoner for langtidslogging etter mattilsynets reglement – Minikraft prøver i stor grad å bruke nordnorske underleverandører av leveransene og turbinene er i sin helhet produsert, med unntak av løpehjul og generator, i Mo i Rana., avslutter Brattland. UV-Anlegg Ultrafiolett stråling, (UV) regnes over hele verden som en svært pålitelig, kostnadseffektiv og ikke minst miljøvennlig løsning for desinfisering av vann. UV- strålingen ødelegger den genetiske strukturen i mikroorganismene i vannet og hemmer organismenes evner til å formere seg, og de blir dermed uskadeliggjort. Bakterier, virus og cyster i vannet blir effektivt inaktivert. Smolten i Mørsvikbotn har et av de aller største UV-anleggene. I størrelse er dette på rundt 300 kvm, men kapasiteten er enda mer imponerende. Med hele 75.000 kubikkmeter per time er dette et av de aller største. Forskningsleder og doktorgradinnhaver innenfor desinfisering av vann, Helge Liltved ved Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), har ikke spesifikke tall på størrelsen over UV-anlegg i smoltproduksjon, men kan trygt si at dette er i toppen. – Anlegget har en spesiell konstruksjon og er noe helt nytt av

Når det mottas rogn fra rognleverandøren, legges rognen inn i klekkeriet. Når fisken er ferdig klekt og stor nok for neste avdeling, flyttes den videre til startforingskarene. Etter startforingen sorteres fisken og flyttes over til første påvekstavdeling. Fra påvekstavdelingen sorteres smolten via sorteringsstasjon 1 og tilbake til samme vekstavdeling om den ikke har nådd godkjente

Vi har levert PE røranlegget til Smolten AS Mørsvik

Båsmosjyen 4, 8616 Mo i Rana Tel: 75 14 37 50 - www.akvagroup.no

Utvikling av løsninger i tett samarbeid med Smolten Prosjektering av prosessen av anlegget. Herunder transportlogistikk, vannveier, produksjonstegninger, planlegging av maskininstallasjoner etc. Prosjektledelse og oppfølging, samt vareinnkjøp.

mål. Er målene godkjent sendes den videre til neste vekstavdeling. Når man vaksinerer fisken skjer dette i sorteringsstasjon 2, her ligger hele vaksineringsanlegget. Hovedprinsippet er at man bruker gravitasjonen for å flytte fisken etter hvert som den har nådd målene for ny avdeling – noen pumpetrinn må man uansett ha.

Vi har vært verktøy- og utstyrsleverandør under byggingen av Smolten

ICO AS Industriveien 18 8208 Fauske Telefon: 75 60 10 00 Telefaks: 75 60 10 15

Vi takker for leveransen av spesialtanker, rør og vakumløfter til Smolten AS, Mørsvikbotn.

9060 Lyngseidet - tlf. 777 10506 www.lyngenplast.no


44

NR. 2 - 2011

er overlevert til Smolten. Det jeg kan si er at dette er et meget stort og imponerende anlegg! avslutter Helge Liltved.

Kraftstasjonen har tatt plass tett inntil fjellveggen som er sprengt til av Mesta Drift. det jeg tidligere har sett. Jeg har dessverre ikke tall over kapasitet på andre UV-anlegg, så det blir vanskelig å fastslå størrelsen på

dette i forhold til andre anlegg. Da vi nå holder på med en rapport fra dette eksakte UV-anlegget kan jeg ikke si så mye før dette

Anders Wold viser frem en av de tre Z22 splitcase-pumpene (Sjøvannspumper).

å unngå korrosjon har Smolten valgt Z22-sjøvannspumpe, laget av duplex rustfritt stål 2324. Dette materialet er ikke bare bestandig overfor korrosjon, Vannteknikk men også svært sterkt, noe som Som i all oppdrettsvirksomhet sikrer en lang pumpelevetid. er også Smolten AS avhengig av pumper som kan levere store ABS har med samarbeidspartmengder vann. Pumpene må være ner, Pumpeteknikk Nord, levert pålitelige når det gjelder trans- de fleste pumpene på anlegget i port av ferskvann, sjøvann, sirku- Mørsvika. 14 BE prosesspumper lasjon, oksygenering, rensing osv. for ferskvann, som turbinpumOmråder der det er viktig med per og noen pumper som forsypresisjon og pålitelighet. Områ- ner varmtvann til fiskekarene. der der du må kunne stole på pro- 3 Z22 splitcase-pumper pumper duktene hele døgnet, året rundt. sjøvann til de store karene i smoltifiseringsfasen, og en FV Det er også viktig å ha full kon- synkebrønnpumpe håndterer avtroll over alle fasene i prosessen løpsvannet på en pålitelig måte. når det gjelder temperaturer, flyt, oksygennivåer osv. Når man Plastkar har full kontroll over hele proses- Namdal Plast har stått for lesen, kan man redusere nedeti- veransen av diverse kar. Blant den og unngå kostbare avbrudd. annet har de levert samtlige kar i klekkesystemet, bestående av 36 Energi står for opptil 90 %, og noen enheter fordelt over 3 rom. Unganger mer, av levetidskostnaden der en klekkeprosess klekkes det til en pumpe. For å kunne spare rundt en million smolt per rom. energi og penger er det svært vik- Namdal Plast har også levert tig at pumpene er optimalisert startforingskar, til sammen rundt for det bestemte bruksområdet. 25 enheter. I tillegg har leveransen bestått av 9 stk 12-meters kar Pumping av sjøvann er en stor som står i hvert sitt rom, samt utfordring. Korrosjon er det stør- laminat på gulv og vegger som ste problemet. Oppløste klorider igjen er laminert fast i karene. og andre salter fører til korrosjon Daglig Leder i Namdal Plast, Atle av rustfritt stål og andre passive Opdahl er strålende fornøyd med materialer. Korrosjon av løpehjul prosjektet. og pumpehus trenger ikke bare – Vi har hatt et kjempegodt samføre til tapt pumpeeffektivitet, arbeid med Smolten og Steinar men kan også føre til kostnads- Walle og har kun gode ord å og tidkrevende vedlikehold. For komme med. Dette har vært et

utfordrende og meget interessant prosjekt som vi har jobbet med i to år. Nå som leveransen og arbeidet er gjort er jeg stolt over å ha fått vært med på et slikt prosjekt. Dette er et anlegg som vil regnes som moderne, også om 20 år, og mye av det vi har gjort på dette prosjektet har vi ikke vært med på tidligere. Dette har vært lærerikt og jeg er meget godt fornøyd med sluttresultatet. Sortering Melbu Systems AS er en ledende leverandør av prosessutstyr i rustfritt stål til næringsmiddelindustrien og da spesielt mot fiskeoppdrett, fiskeindustri og fiskefartøy. Med over 20 års erfaring med

Stein Walle er hjernen bak det meste i Smoltens nye anlegg i Mørsvikbotn.

...din sikkerhetspartner!

mekanisk og elektronisk låssystem alt i nøkler og lås - installasjon og service adgangskontroll og kodelåser - kurs og opplæring

Tlf.: 77 00 19 20

Fax: 77 00 19 21

E-post: post@laasnor.no

Prosjekterer Produserer Leverer Monterer Garanterer

Alt av trapper, rekkverk og gangbaner er levert og montert av:

www.midthaug.no

www.hagenagentur.no

Vi har levert kraftstasjon, bypassanlegg og styring av UV anlegg til Smolten

www.minikraft.no - tlf 75 15 70 10

- nye løsninger i vannbehandling

www.sterneraqua.no


NR. 2 - 2011

produktutvikling, produksjon og salg over hele verden, er det ikke rart at Smolten valgte leverandøren på Melbu til sitt anlegg. Sortering av smolt er særdeles viktig. Hvis det blandes smolt av ulik størrelse er det stor sannsynlighet for at den største smolten får i seg mesteparten av fóret. Det er da den over fem meter lange maskinen fra Melbu Systems kommer inn som den viktigste delen i transportlogistikken. Med doble transportbånd sorterer den smolt fra 0 til 200gram i 3 forskjellige størrelser. Smoltsortereren sorterer opptil 50.000 smolt i timen og er utstyrt med ekstra spylerør som spyler direkte i de 2 siste utløpene på begge sider på sortereren – dette for bedre flyt for fisken i rørene til tellerne. Videre samles smolten for vaksinering før den føres videre ut i karene. I løpet av årene har Melbu Systems levert tre sorteringsmaskiner for smolt og yngel til anlegget.

45

og jeg tror de involverte skjønner at vi bestandig har tenkt på sikkerheten. Ettersom arbeidet har gått over mange år har vi vært forsiktige med å evaluere arbeidet vårt før ferdigstillingen. I dag kan jeg si at vi er meget fornøyd og det virker som samtlige involverte har satt sikkerheten høyt. Steffensen har god grunn til å være fornøyd. Smolten i Mørsvika har vært en skadefri arbeidsplass under alle de 5 årene det tok å ferdigstille anlegget.

Betongbygg

November 2007 startet Overhalla Cementvare med sin leveranse på en verdi av rundt 30. millioner kroner - den da største leveransen noensinne for Overhalla Cementvare. I løpet av et år leverte de over 5500 tonn ferdigbetong fra sin fabrikk på Overhalla ved Namsos. Når disse mennene samles går fagpraten heftig. BE-pumpen på bildet er for øvrig en av fjorten som PTN Store deler av denne leveran- og ABS har levert.Fra Venstre: Erik Husa fra ABS pumper, Stein Walle og Anders Wold fra Smolten og sen fraktet Eides Rederi via den Jann Abelsen i PTN. Grunnarbeid 600km lange sjøvegen til MørsFør byggingen kunne starte vikbotn. Karl Magne Grannes måtqte det til et storstilt grunnar- og Sturla Flått var prosjektlebeid. Først ble Mesta Drift i Bodø dere for Overhalla Cementvare. leid inn for å sprenge store deler av fjell og stein. Deretter overtok – Dette var et meget flott proSteffensen Maskin & Transport sjekt. Vi startet leveransene på arbeidet. I tillegg til grunnarbei- vinteren i 2007 og før snøen bederne har Steffensen Maskin & gynte å komme på nytt i 2008 Transport vært HMS-koordinator hadde vi levert hele 5500 tonn og hovedvernbedrift under byg- ferdigbetong. Foruten montering geperioden. Med flere titalls be- av en pumpestasjon i ettertid drifter og hundrevis av personer hadde vi da fullført vår da største på anlegget har dette vært et leveranse noensinne! Vi er godt omfattende arbeid. Daglig Leder fornøyd med prosjektledelsen. i Steffensen Maskin & Trans- Som på alle prosjekter blir det port, Bjørnar Steffensen, har uforutsette endringer underveis, vært godt fornøyd med tilliten: men dette fikk vi beskjed om god til i forveien. I ettertid har vi hatt – Vi er meget fornøyd med å bli større leveranser, men dette er utvalgt som HMS-koordinator og fortsatt et meget godt referansehovedvernbedrift, og synes vi har prosjekt, avslutter Sturla Flått. hatt et godt samarbeid med Smol- Strenge krav til hygiene ten under hele byggeperioden. Med så mange aktører og perso- Smoltproduksjon setter svært ner involvert i byggefasene krever strenge krav til hygiene. Dette det at man planlegger i forveien var enda en faktor Steinar Walle og har klare retningslinjer. Vi har måtte tenke på da han prosjekUtekarene passer godt inn i idylliske Mørsvikbotn. tatt denne jobben veldig seriøst terte smoltanlegget.

Vi har utført sveisingen på karene til Smolten, Mørsvika Mobilkraner - Lastebilkraner - Trekkvogner - Lift

Nordlandskrana AS - Notveien 11 A, 8013 Bodø Tlf: +47 75 52 86 88 - www.nordlandskrana.no

RMIG AS Fasade Solavskjerming Bygg og interiør

Rekkverk Strekkmetall Industriell foredling

PERFORERING UTEN GRENSER www.rmig.com - Tlf: 33 33 66 66 - info.no@rmig.com

Vi gratulerer med anlegget og takker for oppdragene! Med GPS og totalstasjon har vårt bidrag vært å få fundament og bygg på rett plass.


46

NR. 2 - 2011

Teknologiløsninger i smoltanlegg

Anlegget sett fra sjøsiden.

I produksjonsområde har Smolten valgt Glassbord/glassfiber som overflate til hygieniske områder hvor blant annet saltvannsdamp stiller store krav til overflater på vegg og himling. Glasbord glasfiber GPR bekledning er et sterkt og vedlikeholdsfritt bekledningssystem for vegg- og himlingsoverfalter. Produktet er spesialprodusert til produksjonsindustri. Bekledningen har en rengjøringsvennlig overflate som ikke ruster, og ikke gir grobunn for bakterievekst. Smolten valgte også samme bekledningsløsning på Nordlaks i Stokmarknes.

– De første årene tekket vi tak med både PVC-folie, asfalt takbelegg og diverse smøreprodukter. Etter hvert fikk vi svært gode erfaringer med Derbigum takbelegg.. Vi har nå tekket tak med Derbigum i Lofoten, Vesterålen og Harstad omegn siden 1985. Siden slutten på 80-tallet har de lagt Derbigum på de aller fleste tak vi har tekket. – Våre arbeider med isolering og taktekking startet på vinteren i 2008. 17. september 2008 hadde vi ferdigbefaring på våre arbeider utført på hovedtakene ved Smolten AS i Mørsvikbotn. Året etter var vi tilbake og tekket kraftstaS.E. Hovedgaard AS i Danmark sjonen og sjøpumpestasjonen. har levert mer enn 6000m2 vegg, dør-, og himlingsbekledning, På hovedanlegget ble det tekket ca dels som Sandwich-paneler og 5000 m2 med Derbigum SP 4 mm. dels som direkte oppsatt vegg- I bunn er det lagt plast 0,20 mm og himlingsbekledninger, så vel plast som diffusjonsperre. Takene som våtromsdører og nedhengt er isolert med Rockwool Hardrock himling. 100 mm og Rockwool toveis motfallskiler for bedre avrenning mot Taktekking sluker. Atlanterprodukter AS har mes- – Vi hadde et meget godt samarterbrev i taktekkerfaget og har beid med både andre utførende og over 30 års erfaring med tak- prosjektledelsen på dette prosjektekking. Til Smolten ble de kalt tet. Dette gjorde at utfordringer tilbake, ikke for å rette opp ar- underveis ble løst på en effektiv beidet, men for å tekke taket og god måte under hele fremdrifpå kraftstasjonen og sjøpumpe- ten, avslutter Terje M. Kristianstasjonen. Terje M. Kristiansen sen ved Atlanterprodukter. var godt fornøyd med prosjektet og benytter sjansen til å skryte over Derbigum takbelegg:

varmingsinstallasjoner bedre Steinar Skybakmoen, teknologisk in• høyt innhold av partikler og stitutt as organisk materiale i oppdrettsvannet kan forekomme Ytterpunktene av alle typer anlegg som finnes eller har vært Resirkulering med biofilter brukt i Norge for smoltproduk- for ammonium-nedbrytning sjon er det rendyrka gjennom- (RAS med høyt nitratutslipp) strømningsanlegget (GSA) og det • i Norge brukes normalt en del helt lukka resirkuleringsanlegget nytt vann (RAS). Interessant nok; et helt • oppholdstid med hensyn til spedevann på 12-24 timer rendyrka GSA ble bygd som lengdestrømsrenne-anlegg på sør- • kort oppholdstid i kar og vannbehandling (stor vanngjennomsida av Vinjefjorden på 80-tallet strømning) (Engdal) og det helt lukka RAS ble ferdigbygd i 2010 av Marine • hovedmotiv er økt produksjon ved oppvarming til stabil og Harvest, bare litt lengre nord for optimal veksttemperatur og dette anlegget (Nordheim). med lave oppvarmingskostMellom disse ytterpunktene nader ligger alle «bastardene» som en jungel av tekniske løsninger og Helt lukka anlegg (RAS med null-utslipp til vann, kun til lokale tilpasninger. luft) Typer av anlegg • brukes på kontinentet der vann Gjennomstrømming (GSA) er svært begrenset • kun vann som oksygenkilde • brukes der det betales for • lave metabolittkonsentrasjoner næringsstoffutslippet • bygges ikke flere slike anlegg • kan være aktuelt i Norge der GSA med oksygenering næringsstoffer må fjernes • de aller fleste anlegg etter • behov for avkjøling av prosessmedio 80-tallet vannet året rundt • for å øke produksjonen uansett mye eller lite vann tilgjengelig Det «norske» RAS • krever store oppvarmingsinstal- Den typen RAS-anlegg som er lasjoner for intensive produk- mest aktuelt for smoltanlegg i Norge er anlegg hvor vannforbrusjon året rundt ket er 2-5 % i forhold til et tradi• drives i noen tilfeller som et slags RAS uten vannbehandling sjonelt gjennomstrømningsanlegg høye metabolittkonsentrasjoner (GSA). Slike resirkuleringsanlegg er vesentlig enklere teknisk enn kan forekomme GSA med oksygenering og de anleggene der vannforbruket nærmest er null (erstatter kun CO2-avdriving fordampningen og vannet som • for å øke produksjonen med lavt vannforbruk/begrensning blir med slammet ut av anlegget). Siden vi i Norge har relativt mye i vanntilgang • mange tilfeller av ukritisk bruk tilgjengelig vann og gode resipienter langs kysten sammenliknet av energi for CO2-avdriving • kan utnytte eksisterende opp med andre land, er RAS med et

Steinar Skybakmoen er sivilingeniør fra NTH 1977 med erfaring fra konsulentbransjen (kommunalteknikk), undervisning/forskning (NTNU/SINTEF) og utvikling og salg av oppdrettsteknisk utstyr (AquaOptima). Fra 1987 har han utelukkende jobbet innenfor oppdrettsnæringen, og de siste 7-8 årene som uavhengig rådgiver for den landbaserte delen av oppdrettsnæringen, spesielt med resirkuleringsanlegg i planlegging-, bygging- og driftsfasen.

visst vannforbruk mest optimalt i Norge. For oppdrett i innlandet vil krav om å begrense fosforutslippet gjøre det nødvendig å begrense vannforbruket mer enn for anlegg lokalisert langs kysten hvor resipientkapasiteten normalt er større enn i ferskvann. For å definere vannbehovet i et resirkuleringssystem, er begrepet oppholdstid det mest hensiktsmessige. Hvis volumet i anlegget uttrykkes i m3 og spedevannet uttrykkes i m3/time, vil oppholdstiden angis i timer. I et RAS for norske forhold er oppholdstiden gjerne i området 12–24 timer. I RAS med veldig lite vannforbruk kan oppholdstiden være 1 til flere uker.

Vi har utført flisarbeidet og gratulerer med nytt flott anlegg

Vi takker for leveransen av ventiler og diverse rørdeler. Lykke til med flott anlegg!

Les mer på vår web-side: www.unikwater.com Industriveien 18, Postboks 433, 1302 Sandvika - www.vulkansmith.no


NR. 2 - 2011

De viktigste renseprosessene i et resirkuleringsanlegg.

KAR

MEKANISK SIL

SPEDEVANN BIOREAKTOR

RESIRKULERT VANN

I et GSA-kar er oppholdstiden for tilført vann (spedevann) i området 0,4-1,5 timer. Dette betyr at maksimal gjennomstrømning for et 200 m3 kar kan være 8 000 l/ min. For at karene skal fungere bra mht selvrensing, bør ikke oppholdstiden i hvert enkelt kar være over 1,5 time. I et GSA-kar hvor oppholdstiden for tilført vann er mer enn 1,5 timer er det risiko for dårligere blanding av vann og gasser, samtidig som selvrensingen i karet forringes. CO2-avdrivingsenheter som bidrar til strømsetting av karet, kan bedre selvrensingsforholdene når oppholdstiden er over 1,5 timer mhp spedevann. I et RAS pumpes tidligere brukt vann omkring i anlegget etter endt rensing i vannbehandlingssystemet. Vannbehandlingsprosessene renser ikke det resirkulerte vannet 100 %. For å oppnå samme vannkvalitet i oppdrettsvannet i et RAS som i et GSA med samme belastning, må det sirkuleres en større vannstrøm gjennom RAS-karene enn GSAkarene. Eksempelvis vil et 200 m3 kar i et RAS-system kunne kreve 10 000 l/min og et GAS-kar 8 000 l/min.

CO2-AVDR.

P

OPPVARMING

Vannbehandling i et «norsk» RAS bør bestå av 6 hoveddeler: • Fjerning av sedimenterbare partikler fra karene ved hjelp av god karhydraulikk (selvrensing) • Fjerning av suspenderte partikler i selvspylende mikrosil • Lufting for fjerning av CO2 • Nedbryting av ammonium i en bioreaktor (nitrifikasjon) • Oppvarming av spedevannet • Oksygenering av resirkulert vann. I tillegg kommer eventuelt desinfeksjon av tilført og/eller resirkulert vann. Siden biologisk vannbehandling er en del av vannbehandlingen, er det viktig at vanntemperaturen i systemet er over et visst minimum. Optimal vekst-temperatur er hovedmotivet for å bygge et RAS. Oppvarming av vann er særdeles energikrevende. Derfor er det lønnsomt å begrense vannforbruket. I et RAS er oppvarmingskostnadene veldig lave så lenge varmetapet begrenses vhja isolerte bygg eller kar.

Hva koster det å pumpe vann i et RAS? For å lykkes med et RAS er det i stor grad spørsmål om å resirkulere så store vannmengder

som mulig i anlegget. Dette har fordeler både for fisken og for de enkelte vannbehandlingsprosessene. Skeptikerne vil da mene at dette vil koste skjorta. Men hvor mye koster det å pumpe vann? Det som er sikkert er at det fysisk koster langt mer å bære vann, hvis noen har prøvd det, og kanskje er det de som har slik erfaring som er skeptikerne. Men både pumper og elektrisk kraft er veldig billig i forhold til kjøp og drift av mannekraft (gjelder spesielt vannbæring, men også det å røkte fisk som går hele vinteren på isvann og ikke vokser noe særlig). Som eksempel; for et 200 3m kar med stor belastning, vil det dreie seg om en vannstrøm på 10 000 l/min. Denne vannstrømmen skal sirkulere kontinuerlig gjennom karet hvor den gir god svømmestrøm, videre bidrar pumpe-løftet til at vannet strømmer med selvfall gjennom alle renseprosesser til den ender opp i en pumpesump. Dagens anlegg planlegges slik at nivåforskjellen mellom trykkhøyden i tilløpsrøret til karene og i pumpesumpen er så liten som mulig, anslagsvis maksimalt 1,5 m. Halvparten av denne løftehøyden har medgått til strømsetting av karet og halvparten medgår i renseprosessen, dvs ingen energi går egentlig til spille, den brukes fornuftig og som nødvendige tiltak for å gi fisken gode vekstbetingelser, og for å begrense utslipp til det ytre miljø. Det som ”forsvinner” vil bli trykktap gjennom pumper og rørsystem, men det meste av energitapet (friksjon og turbulens) går inn i vannet og bidrar til

litt høyere temperatur. Uansett må pumpene dimensjoneres for anslagsvis 2,0 m løftehøyde og effektbehovet kan da beregnes til vel 4 kW. Over døgnet er det da snakk om 100 kWh eller 100 kr. Dersom det i et slikt kar produseres 200 kg/døgn i snitt (maksimalt kanskje 300 kg/døgn), er det snakk om 0,50 kr/kg. Kilopris for en ferdig smolt på 100 gram er ca 100 kr/kg. Det er snakk om en halv prosent.

47

overskridelser og driftsulemper som det er vanskelig å kalkulere omfanget av. Det bygges videre anlegg som har svært ulike prosesser og som også bygger på vidt forskjellige dimensjoneringskriterier. Det er så vidt bekjent ingen i dette land som har god oversikt over dette. Hver enkelt byggherre jobber lukket med sine egne prosjekter, og det er symptomatisk at ingen av dagens prosessleverandører har levert to identiske anlegg. Sjelden synes det å være Hva koster det å bygge anlegg tilfelle at en byggherre benytter av typen GSA og RAS? samme leverandør mer enn en Det er i vår tid begrenset tilgang gang. til erfaringstall for investering i store GSA. I tidligere tider Det som er interessant er den regnet mange med en investe- videre prisutvikling, og den tyringskostnad tilsvarende 20 kr/ der nå på en fallende tendens, stk produsert smolt. Dette sier dog hovedsakelig på grunn av at egentlig veldig lite uten justering anlegg som skal bygges blir bygd for kroneverdi og hvilke type an- veldig store. Siste medieomtalte legg som den gang ble bygd. Det RAS-anlegg er stort og skal koste er ikke trolig at det i dag er mu- 14 kr/stk produsert smolt. Størlig å bygge noe særlig billigere, relsen på anlegg, inklusive karsannsynligvis ligger investerings- størrelse, størrelse på pumper og kostnaden for et GSA på 25-30 mekaniske siler, biofilter, blåsekr/stk. Årsaken til det er todelt: maskiner etc vil naturlig gi lavere De billigste vannkildene er opp- enhetskostnader. Eksempelvis brukt og dagens produksjon må koster en ”liten” mekanisk sil 100 være veldig intensiv, fleksibel og kr pr l/min kapasitet, mens en kontinuerlig med tanke på å spre «stor» sil koster 15 kr pr l/min. På utsett av smolt mest mulig over samme måte koster et «lite» kar året. Det må derfor investeres i 2000 kr/m3 og et «stort» kanskje veldig store oppvarmingsanlegg. bare 500 kr/m3. For å begrense investeringskostnadene og for så For investeringskostnadene for vidt driftskostnadene, gjelder det RAS er det mye nytt erfarings- å tenke stort. På samme måte grunnlag å finne i diverse medi- som det kan synes som tiden har aomtale og selvfølgelig fra kon- gått for nybygging av store GSAkrete utbyggingsprosjekter, men anlegg, er tiden også forbi for de dette er ikke alltid like pålitelig små RAS-anlegg: Det er bare å informasjon når det kommer til ønske de store velkommen, men stykket. Og årsaken er mer enn vær forberedt på både biologiske to-delt: Det er mange aktører og tekniske driftsutfordringer. som sørver markedet og ikke alle prosjekter kommer i land uten

Glasbord® vegg- og loftprogram - Truckvern & fenderlister Sanigrid® loftsystemer - Hylle- & reolsystemer Dør- og portprogram - Clean Line Profiler Sandwich Paneler

Kontakt n oss for e ll e r fagprat e ktet e t u f o r p li t il b u d !

S.E. Hovedgaard - Frydsvej 8, 8732 Hovedgaard - Tlf. +45-75 66 12 11 - Fax. +45-75 66 20 55 - Email: info@sehvg.dk - Web: www.sehvg.dk


48

NR. 1 - 2011

Forsvaret skal bygge boliger for 800 millioner kroner i indre Troms:

58 nye boliger klare på Setermoen Tromsø-firmaet Consto AS fikk kontrakt med Forsvarsbygg for byggingen av 58 nye boliger for ansatte i Forsvaret på Setermoen – og en rekke lokale underleverandører har deltatt i prosjektet. – Artillerileiren på Setermoen skal etter hvert bli et reint bo-område, som inngår som en del av det sivile Setermoen sentrum, sier prosjektleder Tor Arne Fagerheim i Forsvarsbygg.

mens de øvrige 24 er leiligheter for bofellesskap, hvor fire deler ei leilighet med felles stue og kjøkken. Trinn to vil bestå av 22 toromsleiligheter og 26 hybler for Forsvarsansatte. Tromsø-firmaet Consto AS oppnådde altså kontrakt for byggingen av trinn 1, mens anbudsutlysning for byggetrinn to ble foretatt i desember. – Vi får en god del tilbydere; både lokalt, regionalt og nasjonalt når vi lyser ut våre Realiseringen av de 58 nye byggeprosjekter, sier Tor Arne bo-enhetene utgjør første byg- Fagerheim. getrinn i et større boligutbyggingsprosjekt som Forsvars- Artillerileiren blir bo-område bygg nå foretar på Setermoen. De nye boligene bygges i ArtilInnen mars 2012 skal ytterli- lerileiren på Setermoen. gere 48 nye bo-enheter stå fer- – Forsvaret har bestemt at tyndige. Trinn en har en kostnads- gre militær aktivitet gradvis ramme på rundt 75 millioner skal flyttes over til indre leir kroner, mens trinn to vil koste på Setermoen, hvor det i det siste er bygd flerbrukshaller og rundt 60 millioner kroner. øvrige bygg for militær aktivitet. Dermed vil Artillerileiren To trinn De ny 58 bo-enhetene består av mer og mer gå over til å bli en 34 toromsleiligheter som hver reint bo-område, som ville falle er på rundt 40 kvadratmeter, inn som en naturlig del av det

sivile sentrumsområdet på Setermoen, sier Fagerheim.

Setermoen Setermoen har de siste ti årene vært et betydelig satsingsområde for Forsvaret. Økt aktivitet innebærer også økt behov for boliger til de ansatte i Forsvaret. Det bor rundt 4000 innbyggere i Bardu kommune, og 2500 av disse bor på Setermoen. Forsvaret har circa 1200 vernepliktige og circa 700 ansatte på Setermoen – så det militære innslaget er stort i forsvarskommunen i indre Troms.

Enda flere boliger – Men også etter at disse to byggetrinnene er realisert vil det være behov for flere boliger på Setermoen. Dette skyldes både økt aktivitet – og at de gamle boligene som ble bygd på 1950og 1960-tallet ikke lenger er egnet, sier Fagerheim. Sjefen for Forsvarsbygg Utvikling Nord, Hårek Elvenes, har tidligere uttalt at det skal bygges nye

boliger for rundt 800 millioner kroner i tiden som kommer i indre Troms. Det innbefatter bygging på Setermoen, Bardufoss og på Skjold.

LOKALE UNDERLEVEANDØRER: Tor Arne Fagerheim har vært prosjektleder for boligbyggingen som nå er utført. Tromsø-firmaet Consto har vært totalentreprenør og har benyttet flere lokale underleverandører i byggeperioden.

vargen.no

Consto AS har vært totalentreprenør i prosjektet, og takker Forsvarsbygg Utvikling Nord for oppdraget og samarbeidet.


NR. 1 - 2011

Ny cruise-kai i Honningsvåg

49

MOT LYSERE TIDER MED NY KAI: Nordkapp-ordfører Kristina Hansen ser fram til at den nye kaia i Honningsvåg havn står ferdig i mai. I bakgrunnen pågår byggearbeidet for fullt. (Foto:Bjørn Dahle)

Som vertskommune gratulerer vi Forsvarsbygg med nye Setermoen Kvarter. Oddvar Bjørnsen ordfører

www.bardu.kommune.no

Vi har prosjektert og montert alle rørtekniske anlegg på nye Setermoen Kvarter

Bardufoss Rørservice as Industriveien 1, 9325 Bardufoss Tel: 778 30 666, Epost: post@barror.no www.barror.no

Vi har utført prosjektering, fundamenter og enerigberegning vedr. Setermoen Kvarter Skal du bygge? Vi utfører alt innen: Arkitekt, Byggeledelse, Enøk og Inneklima, samt Rådgivende Ingeniører innen Bygg, VA, VVS og Elektro. Strandsenteret, 9350 Sjøvegan Tlf. 77 17 25 50, Fax 77 17 25 51 E-post: post@planevo.com

Før sommeren skal den nye kaia i Nordkapp havn; som blant annet skal kunne ta imot cruiseskip på opptil 300 meters lengde, stå ferdig.

større satsing på Honningsvåg havn i tiden som kommer. – Kystverket foretar nå omfattende arbeid for å gjøre indre havn i Honningsvåg dypere, og det skal også iverksettes arbeid for å Den nye kaia har en kostnadsramme på gjøre innseilingen dypere – slik at også 42 millioner kroner, og finansieringen større tankskip kan ta seg inn her. er delt mellom Finnmark Fylkeskommune, Fiskeri- og kystdepartementet, og Nordkapp kommune. Honningsvåg Økt frakt i nord havn er den havna i landsdelen som – Havna i Honningsvåg har gjennom årlig har besøk av flest cruiseskip – mange tiår hatt en meget sentral pohovedsaklig på grunn av stor turist- sisjon i nord, og med de utbedringer trafikk til Nordkapp-platået. Den nye og utbygginger som nå skjer mener kaia vil bli 100 meter lang, og kunne ta jeg at vi vil stå sterkt rustet til å becruiseskip på opptil 300 meters lengde. vare denne posisjonen – også i tiden – Til nå har mange av disse store ski- som kommer. Vi har et betydelig næpene måttet ligge et godt stykke ute i ringsliv som retter seg imot maritim havnebassenget. At de nå kan komme sektor her i kommunen. Havna vår til kai innebærer også langt bedre mu- skal kunne spille en viktig rolle, sett i ligheter for den lokale handelsstanden, forhold til trafikk gjennom Nordøstpassier Nordkapp-ordføreren. sasjen og øvrig økt frakt langs kysten Nordkapp-ordfører Kristina Hansen i nord, sier Kristina Hansen. ser kaia som en viktig del innen en

Som bankforbindelse gratulerer vi Nordkapp og Porsanger Havn IKF med sitt nye anlegg


50

NR. 2 - 2011

Grane-ordfører Bjørn Ivar Lamo om ny E6 mellom Majahaugen og Flyum:

– Nyveien viktig for næringslivet – Den nye E6-strekningen mellom Majahaugen og Flyum er positiv i flere henseende; ikke minst for næringslivet i området. Gammelveien var faktisk så dårlig at den kunne medføre regelrett tap av inntekter, blant annet for vindusfabrikken her på Trofors. Dette sier ordfører Bjørn Ivar Lamo i Grane kommune på Helgeland.

I kommunale dokumenter som er skrevet for 40 år siden kan man lese om ønsket om ny E6 her. De siste årene har oppdrettsnæringen på Helgeland blitt stadig større, og med det har tungtrafikken økt sterkt. Bare i løpet av en tiårsperiode økte antall trailere på denne veistrekningen med rundt 80 prosent, sier ordfører Bjørn Ivar Lamo.

16. oktober klokka 11.00 på formiddagen i fjor ble det markert at den nye E6-strekningen mellom Majahaugen og Flyum i Grane kommune var åpnet. Det var stortingsrepresentant Janne Skjelmo Nordås som sto for den offisielle åpningen, og folk samlet seg på samfunnshuset i Majavatn for å feire.

Knust glass Han viser til at nyveien vil få stor positiv betydning; ikke minst for næringslivet i området. – Norgesvindu sin butikk på Trofors har flere ganger opplevd at glass som skal til fabrikken er blitt knust som følge av den dårlige gammelveien. Sånn sett, så har veistandarden medført regelrett økonomisk tap for bedriften. Nå skulle alt ligge til rette for at glasset kommer helt frem til bedriften, sier ordføreren.

Hovedentreprenør Firmaet Johs J. Syltern fra NordTrøndelag hadde hovedentreprisen for veiprosjektet. – Vi starta opp arbeidet i september 2009, og selv om selve veien nå er ferdig, så skal vi foreta en del finpuss på nyveien så snart som sneen er borte. Mye av veien går gjennom bebygd område, og i nærheten av jernbanen. Men vi er vant til å takle sånt, så alt av arbeid har gått som planlagt, sier daglig leder for firmaet, Frank Syltern. De fleste av underentreprenørene kommer fra Trøndelag, men også noen Nordlands-bedrifter har deltatt i arbeidet. Vvsplan i Mo i Rana har gjort grunnarbeid, Midt Norsk Betong i Mosjøen har levert betong, og Euroskilt i Mo i Rana har levert skilter til nyveien.

Videre utbygging POSITIV BETYDNING: Nyveien mellom Maiahaugen og Flyum får positiv betydning for næringslivet i Grana kommune. Ny jernbaneundergang gir adkomst til Majastua, campingsplassen og hyttefeltet på vestsiden av ny E6. For å få dette til, måtte de stanse togtrafikken i 48 timer. Arbeidet skjedde ved at man «klippet» av jernbanesporet, gravde ut jernbanefyllingen og trakk inn en betongkulvert som var laget ferdig på forhånd. Så ble det fylt inntil og jernbanesporet ble lagt på plass igjen. (Foto: Statens Vegvesen)

og lave (fire-og-en-halv meters høyde) jernbaneunderganger som den gamle veien hadde, er nå borte. – Det skjedde flere ulykker ved disse undergangene. Det var krappe svinger før og etter undergangene, og det bydde på problemer – spesielt for trailere vinterstid. Vi er svært glade for at vi nå slipper disse undergangene, sier ordfører Bjørn Ivar Lamo.

Farlige jernbaneunderganger To trange (fire meters bredde)

Decom

Nyveien

– Vi er selvsagt også fornøyde med nyveien, men vi skulle ønske at skiltingen kunne bli noe bedre. Det er kun skiltet med symboler for hotell og camping, og ikke med navn på reiselivsbedriftene. Dette håper vi å kunne få rettet opp, sier daglig leder for Majavatn Camping, Marianne Kappfjell.

Den aktuelle veistrekningen er 4,9 kilometer lang. Den ligger fire og en halv kilometer nord for fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag. Det har kostet 122 millioner kroner å få laget nyveien, og det er bevilget 15 millioner kroner fra regjeringens tiltakspakke til formålet. Mens gammelveien var 6,5 meter bred, så er nyveien 8,5 meter. Ved Majavatn langs veien Oppdrettsnæring og tungtrafikk ligger Majavatn Hotell og Maja- – Det er en lenge etterlengtet ny veistrekning vi nå har fått. vatn Camping.

Decom

Han ser fram til neste parsell som blir til ny E6. Det er strekningen lenger nord i kommunen, mellom Brenna og Brattås. Og i neste omgang, strekningen fra Brattås til Lien. – Sistnevnte vil innebære ny vei gjennom kommunesenteret Trofors; noe både befolkning og næringsliv her i kommunen har ventet lenge på. På sikt ser vi fram til at hele strekningen av E6 fram til Saltfjellet blir fornyet. Det vil bety en vesentlig standardheving av det samlede veinettet på Helgeland, og bety mye positivt for regionen som helhet, sier Grane-ordføreren.

Vi har forestått alt av traserydding Decom i forbindelse med vegprosjektet.

Vi har Vi har utført Vi har utførtutført rivearbeidene rivearbeidene rivearbeidene afgruppen.no

NCC Roads AS Avd spesialdekker har utført fuktisolering av betongkonstruksjoner. Utførende av Topeka / Støpeasfalt / Asfaltfuger

For nye oppdrag kontakt oss på tlf. 92 85 64 36 Les mer på www.ncc.no

afgruppen.no afgruppen.no

Tlf.: 81 55 99 80 www.allskog.no


BYGG OG ANLEGG

NR. 2 - 2011

51

Har investert en og en halv million i datastyrt dreie/fresebenk:

Fersk Alta-bedrift på oljetokt Tre Altaværinger med lang bakgrunn fra mekanisk industri har investert 1,5 millioner kroner i en datastyrt dreie/fresebenk i håp om å få utføre oppdrag for olje- og gassindustrien i nord. – Vi blir jo på en måte en prøvestein på om det virkelig er mulig for en liten bedrift å komme inn i dette markedet, sier daglig leder for Alta Stål og CNC-maskinering AS, Eivind Andreassen.

beid med dem, opplyser Eivind Andreassen.

Samarbeid

Geir Johansen Han og partner Hugo Olufsen har arbeidet i mange år som sveisere innen mekanisk industri i Alta, mens den tredje partneren, Stian Johansen, har langvarig praksis som maskinarbeider. De tre eier hver 31,67 prosent av aksjene i selskapet Alta Stål og CNCmaskinering AS, som ble startet opp i mars 2009. Bjørn Birger Andreassen har en aksjepost på 5 prosent. SØKER OLJEOPPDRAG: De tre Altaværingene har investert 1,5 millioner kroner i en datastyrt dreie/fresebenk. Nå er de i kontakt med Hammerfest-miljøet for å forsøke å få oppdrag for olje- og gassindustrien. Todelt Foran Hugo Olufsen, bak fra venstre Eivind Andreassen og Stian Johansen. Bedriftens virksomhet er todelt. Man står for oppføring av stålregionen, påpeker Andreassen. – Produksjonen skjer 100 gan- – Vi har vært i kontakt med bygg og – konstruksjoner for ger raskere enn ved manuell pro- Hammerfest Industriservice og bygg-og anleggsbransjen. Man Ny maskin duksjon, og vi er de første her i ProBarents for å informere om har jobbet opp mot Sydvaranger Og – spesielt med henblikk på Finnmark som går til anskaffelse hva vi har å tilby. Vi har også Gruver forn å få til ett samarbeid, oppdrag innen olje og gass, så av en slik maskin, sier Eivind vært i kontakt med den lokale samt utført en del vedlikeholds- har bedriften valgt å investere i Andreassen. ledelsen av Aibel i Hammerfest. arbeid for gruveindustrien på en datastyrt dreie/fresebenk til Hammerfest Industriservice er en Stjernøya. 1,5 millioner kroner. Med denne Hammerfest bedrift som har kommet langt i – Den andre delen av bedriften maskinen vil man kunne produ- I det siste er følgelig mye tid brukt å kvalifisere seg for arbeid innen retter fokuset mot en voksende sere bolter, akslinger og andre på å skaffe seg viktige kontakter olje og gass, og vi er i ferd med olje- og gassindustri i nord; spe- maskindeler. i Hammerfest: å forsøke å få i stand et samarsielt rettet imot Hammerfest-

– Vi har investert i den nye maskinen; en Puma 400, i visshet om at oljeindustrien stiller klare krav om et større volum på produksjon – og garanti for stabile leveranser av deler. I tillegg til maskinen, så besitter vi langvarig faglig erfaring fra mekanisk arbeid. Som en liten Finnmarksbedrift kan vi neppe vinne fram. Derfor har vi håp om å kunne inngå i samarbeid med godt kvalifiserte aktører. Også for vårt vedkommende er det nødvendig å få de sertifiseringer som petroleumsindustrien krever. Dette koster både tid og penger, og for en liten bedrift handler det om å få betalt regningene i en fase som denne. Vi har imidlertid tro på det vi driver med, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger, sier Andreassen. Første driftsår hadde Alta-selskapet vel 3,5 millioner kroner i omsetning, og et lite overskudd på drift. I fjor var omsetningen på rundt fem millioner kroner. Hva den blir i år er ifølge Andreassen usikkert. – Det avhenger av hvilke oppdrag vi får. Dersom vi lykkes i å få oppdrag for petroleumsindustrien er jeg imidlertid ikke i tvil om at vår nye bedrift har et betydelig vekstpotensiale, sier han.

Statens vegvesen arbeider for at både gående, syklende, kjørende og kollektivreisende skal komme trygt fram. Vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for politiske beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor samfunnsaktør med over 6000 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse fordelt på Vegdirektoratet og fem regioner.

Ryttergarden

E6 Majahaugen – Flyum Holder til i Innfjorden i Rauma kommune Størst i Norge på veirekkverk Over 30 års erfaring MEF-medlem 30 ansatte og en omsetning i 2007 på kr 82 millioner

www.agjerde.no ARVID GJERDE AS 6315 INNFJORDEN TLF: 71 22 72 22 E-POST: GJERDE@AGJERDE.NO


NæringsRapport nr. 2 - 2011  

Hovedtema: Bygg-, anleggs- og bergverks-industrien i Nord-Norge. Milliarder av kroner investeres hvert år i vår rike landsel, les hvor penge...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you