Page 1

Nr. 5/6 – 2009

FOKUS:

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD

Fiskeri- og oppdrett

ISSN 0801-0625

20. ÅRGANG

”Havets sølv” ga vekst

Sildeprodusentene; blant dem Geir Anders Sjøset i Modolv Sjøset Pelagic AS, var blant de som gjorde det aller best samtidig som finanskrisa slo til for fullt. Og aldri tidligere er så mye norsk oppdrettslaks blitt solgt til det internasjonale markedet som under krisa. Torsken gikk det atskillig verre med. I denne utvidede utgaven av Næringsrapport gir vi et helhetlig bilde av ståa innen norsk fiskeri- og oppdrettsnæring.

De store tar over

Gullår for silda

Smolt-vinneren

Tørrfisk-tragedie

Krabbe-suksess

– Myndighetenes reguleringer sørger for at det lokale eierskapet forsvinner fra oppdrettsnæringa, hevde Nordlaks-leder Inge Berg.

Geir Anders Sjøset i Modolv Sjøset Pelagic AS har – med sine 23 år i sildeindustrien, aldri opplevd så gode tider for silda som i fjor.

11

26

Odd-Steinar Olsen og selskapet Akvafarm AS kan vise til meget gode økonomiske resultater de siste årene. Lang erfaring kombinert med ny kunnskap er resepten, sier Olsen.

Svein Solheim i Nordlandsbanken mener tørrfisknæringa er i ferd med å ødelegge eget rykte – møysommelig opparbeidet over mange tiår. En tragedie, sier han.

Bjørn Ronald Olsen ved Storbukt Fiskeindustri AS er blitt til den største mottakeren av kongekrabbe langs Finnmarkskysten. Det blir det store penger av.

31

40

28


2

TØRRFISKNÆRINGEN

• NR. 5/6 - 2009

Tapte 90 millioner på høy Euro Millionene forsvant i løse lufta for en hardt prøvet tørrfisknæring i fjor. Pene driftsoverskudd til tross, mange av de største og mest solide bedriftene preges av store milliontap på kapitalinvesteringer. Etter at Euroen fløy i været i fjor høst ble det som skulle være valutasikring for tørrfiskbedriftene til tap av tosifrede millionbeløp.

Tekst: Odd-Magne Johansen

Regnskapene for de 25 største tørrfiskbedriftene viser et samlet tap på over 90 millioner kroner. For noen av bedriftene kan valutasikringen ha gått over til ren spekulasjon.

Blodrødt tross driftsoverskudd

Brødrene Berg AS på Værøy fikk et blodrødt år med et driftsresultat på nær 1,7 millioner kroner og et årsresultat på minus 16,6 millioner kroner. Hakk i hæl fulgte Johan B. Larsen i Sørvågen i Lofoten med et pluss i driftsresultatet på 171 000 kroner, men med en bunnlinje

som lyste rødt med minus 16 mil- nus 12,8 millioner kroner. For Joh lioner kroner. Ludv Johansen Fisk AS på Ramberg var situasjonen tilsvarende, 2,4 millioner kroner i minus på Fra ille til værst Millionunderskuddene preger drifta og nær 13,5 millioner kroogså bedrifter der drifta har gått ner i minus på bunnlinja. med underskudd. Riksheim Hen- Banksjef Svein Solheim i Nordningsvær AS hadde et negativt landsbanken er trolig den som driftsresultat med 3,3 millioner. kjenner regnskapstallene til tørrI bunnlinjen var dette øket til mi- fisknæringen best. Han kan ikke kommentere det enkelte regnskap, men sier at tørrfisknæringen ble skadelidende da Euroen nådde 10 kroner før jul i fjor. En verdi som selv ikke den fremste valutaspesialist kunne forutse. Størstedelen av tørrfisken går til Italia og handelen skjer i Euro.

– en del av NORD-NORGES STØRSTE VERKSTEDKONSERN

Sikret med bankene

For å sikre seg best mulig hadde bedriftene inngått avtaler for verdien av Euroen med valutaavdelingene i sine respektive banker. Når verdien av Euro er så høy ved overgangen til et nytt år blir det også avspeilet i regnskapet. Avtalene fremkommer ikke som annet enn noter i balansen. Det er også litt ulik praksis i hva revisorene aksepterer, sier Solheim.

Papirtap for noen

Han gjør det klart at hvor store tapene blir, avhenger av når forfallet for valutaavtalene kom. De som hadde forfall på sine avtaler da Euroen var på sitt høyeste vil lide store tap, mens de som hadde sine forfall lenger frem vil kunne få igjen mye av de som fremkommer negativt i regnskapene for 2008. Valutaavtalene har forfall på de tidspunkt der bedriftene har forutsett at de skal eksportere sin produksjon. Det kan være alt fra 3 til 18 måneder frem i tid. Eksportørene gis også rammer av bankene for hvor mye de kan sikre. De finnes også de som spekulerer i valuta, men disse gis ikke rammer av bankene og må spekulere for egne midler, sier Svein Solheim.

REC Wafer Mono Vi vil takke REC Wafer Mono for at vi ble vist tilliten verdig til å bidra med rørarbeidet til den nye fabrikken i Glomfjord. MIRAS V&M sine dyktige medarbeidere har sørget for å levere høy kvalitet innenfor stramme tidsrammer. Vi er stolte av å hjelpe verdens beste solcelleprodusent til å bli enda bedre.

Tapene redusert i år

MIRAS Vedlikehold & Modifikasjon er en del av MIRAS-konsernet, som leverer komplette løsninger til offshore-næringen, energisektoren og landbasert industri.

Han kan ikke gå i detalj, men sier at han vet at mange bedrifter har fått igjen mye av det som fremkommer som tap i regnskapene. Spesielt gjelder dette bedrifter med forfall langt frem. I tillegg hadde bedrifter med høy egenkapital mulighet for å sikre på nytt det de tapte ved realisering av avtalene da Euroen var på sitt høyeste.

Bekymret for fremtiden

www.miras.no

MIRAS VEDLIKEHOLD & MODIFIKASJON AS Mo Industripark / Postboks 500 / 8601 Mo i Rana Telefon: 75 13 54 44 / Fax: 75 13 54 42 / mirasvm@miras.no

Jeg har i tillegg en begrunnet mistanke om at tørrfiskbedriftene har vurdert sine varelagre høyt ved inngangen til 2009. Tørrfiskprisene i år har vært lave og det kommer nok også til å vise seg i regnskapene for inneværende år, sier banksjef Svein Solheim i Nordlandsbanken. Nordlandsbanken har tradisjonelt hatt det største engasjementet i tørrfisknæringen. Det har også gitt banken den beste kunnskapen om næringen. Nå er han alvorlig bekymret og det er mer begrunnet i harde fakta enn tro og antakelser.


LEDER

• NR. 5/6 - 2009

3

Subsidier til Hegnar? Investoren Trygve Hegnar snakket først ned aksjeverdien for Hurtigruten ASA. Deretter kjøpte samme Hegnar seg opp til 20 prosent i Hurtigruten ASA. Trygve Hegnar er nå største aksjonær og styreformann i selskapet. Det var hovedsakelig store nordnorske aksjonærer som solgte til Hegnar. Det er forventet at Trygve Hegnar sterkt vil bidra til å forbedre selskapets inntjening, og for selskapet og dets øvrige aksjonærer er dette gode nyheter. Etter at aksjekursen var nede på kr. 1,07 som årets laveste, spratt kursen opp i kr. 5,14 etter Hegnars inntreden, og i midten av desember la den seg til ro rundt kr. 3,60. Det vitner om tillit til Hegnar. Hvilke endringer kan vi vente oss fra selskapet? Det er selvfølgelig umulig for oss amatører innen cruisenæringen å forutse. Men så mye kan vi slå fast, at lojaliteten til Nord-Norge og norskekysten ikke kommer til å veie tungt når kostnader skal kuttes og inntjeningen forbedres. Trygve Hegnars forhold til fiskevær i Finnmark er aldri blitt framhevet som fundamentale hensyn han vil legge til grunn for økonomiske disposisjoner. De nordnorske aksjonærene utgjør i dag en ubetydelig minoritet, og vil neppe heve røsten hvis styrets formann vil lansere andre og mer lønnsomme virksomhetsområder enn turisttransport mellom Bergen og Kirkenes. Både selskapet og den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet har allerede akseptert at det er mindre behov for de daglige anløpene i vinterhalvåret. «Finnmarken», et av selskapets aller nyeste og beste skip, er leid ut som hotellskip til et oljeselskap i Australia for 18 måneder, til en pris av nesten 700 millioner norske kroner. Dette forutsetter på forhånd en aksept fra departementet, siden selskapet får hundrevis av millioner hvert år for å trafikkere langs kysten. Men å legge det kanskje mest attraktive skipet for anker i halvannet år på den andre siden av kloden, kan godtas. Hurtigruteavtalen mellom staten og rederiet er imidlertid en politisk sak. Fremde-

les legitimeres de enorme subsidiene med at kystsamfunnene angivelig trenger hurtigruteanløpene. Her hevder politikerne å fremme velferd for kystbefolkningen, mens rederiets bedriftsøkonomi i prinsippet spiller en underordnet rolle. Hurtigruteavtalen av 2001 kom i stand ved en prosess som ble kalt en «anbudskonkurranse». Både rederiet og departementet ville unngå de belastende «subsidiene», som ESA ikke kunne godta. Men med spesifikasjoner skreddersydd for Hurtigruten ASA (da: TFDS og OVDS), og ganske riktig bare ett levert anbud, ble «anbudskonkurransen» en farse. Nå skulle en ny «anbudskonkurranse» vært i gang allerede, spesifikasjonene for en ny avtale løpende fra 2012 skulle vært sendt til interesserte rederier tidlig i høst. Knappere tid mellom valg av rederi og til skipene skal begynne å trafikkere, favoriserer ytterligere selskapet som er inne i ruta. Det er neppe en dristig påstand å hevde at spesifikasjonene også denne gang kommer til å passe perfekt for de skipene som Hurtigruten ASA disponerer. I så fall vil det høyst sannsynlig også denne gang bli bare ett selskap som leverer «anbud». Da er selskapets og departementets insistering på at dette er «kjøp av tjenester på et marked» ikke spesielt troverdig. Det blir høyst sannsynlig subsidier til

Hurtigruten ASA også denne gang, nå med investoren Trygve Hegnar som hovedaksjonær. Men da har vi forutsatt at vi får det samme politiske spillet på Stortinget som ved alle forhandlinger om ny hurtigruteavtale siden 1980. Det vil si at regjeringen gjør forsiktige fremstøt for å få Befolkningen kostnadene ned, kanskje denne gang med færre stiller seg enn daglige turer melgradvis mer likelom Bergen og Kirkenes i månedene september til gyldig til hurtigmai, eller kanskje ymt rutetrafikken. om færre havneanløp i de samme vintermånedene. Er regjeringen veldig dristig, så får vi følere om kanskje begge typer reduksjoner. Og da er mønsteret at opposisjonen på Stortinget og rederiet mobiliserer media og kystbefolkningen på den populistiske bølgen og skal «redde hurtigruta». Det har skjedd, og skjer, uansett om vi har borgerlig, rein Apeller rødgrønn-regjering. Rollefordelingen er den samme. Regjeringen foreslår forsiktige kutt, og opposisjonen skal «redde hurtigruta».

STYREFORMANN: Trygve Hegnar som hovedaksjonær i Hurtigruten ASA vil nyte godt av fremtidige hurtigrutesubsidier. Foto: Finansavisen

Vi fikk et signal da Landsdelsutvalget i september i brev til Samferdselsdepartementet nevnte at det kanskje ikke var behov for turer hver dag i vinterhalvåret. Det kom momentant reaksjoner fra blant andre ordføreren på Nesna, som truet med å innkalle landsdelens ordførere til en ny mobiliseringskonferanse, for den angivelig livsviktige «kystens livsnerve». Til forrige

hurtigrutekonferanse i Bodø var det bare noen ytterst få av ordførerne som benyttet «riksvei nummer 1» for å kunne være til stede og vedta hvordan kysten vil dø ut uten to hurtigruteanløp hver dag. Befolkningen stiller seg gradvis mer likegyldig til hurtigrutetrafikken. Den sluker penger, skipene er unaturlig store for oss, og vi har ikke tid til å sitte på cruiseskip i hele døgn når vi kan komme fra sted til sted med fly eller hurtigbåt. Dessuten er de nordnorske aksjonærene ute av selskapet. Hurtigruta brukes av landsdelens befolkning rundt jul, og da som en regulær «danskebåt», ikke for å komme fra et sted til et annet. Men ordførerne er partipolitikere, og de har sine direkte kanaler til stortingsgruppene. For ordførerne i anløpskommunene er det et skremmende scenario at de skal gå glipp av noe av havneavgiftene som 15.000 tonnerne legger igjen langs kysten, om lag 90 millioner per år fordelt på 32 anløpshavner. Det skal bli spennende å se, først om regjeringen våger å foreslå kutt i anløp eller rutefrekvensen i vinterhalvåret, dernest om spillet igjen gjentar seg ved at tallrike opposisjonspolitikere stiller opp og foreslår maksimalt antall anløp og maksimal frekvens for å «redde hurtigruta». Kanskje blir det en mer nøktern diskusjon denne gang, siden vi for første gang ikke får den politiske behandlingen like foran et politisk riksvalg. Men i hele den kommende prosessen kan vi være ganske sikre på at Trygve Hegnar vil sitte musestille, for ikke å ødelegge nordlendingenes illusjon om at hurtigruta er nordnorsk, og at hurtigrutetrafikken og subsidiene først og fremst skal komme kystbefolkningen til gode. De som profitterer mest på en generøs avtale er i realiteten velstående utenlandske turister som får billigere billetter, og aksjonærene i et selskap som da i årevis vil motta sikre inntekter som ikke påvirkes av svingninger i marked eller konjunkturer.

INNHOLD NR. 5/6 – 2009 Tapte 90 millioner på høy Euro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Leder: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Lurendreiere med lang klageliste. . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Visjonen om et nordnorsk næringslivlokomotiv . . . . . 5 Bokomtale: Ole-Arvid fra vugge til grav . . . . . . . . . . . 6 Alt for mye torsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Lakseprodusentene i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Laks for 6,7 milliarder i fjor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Økonomisk toppår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Fritt frem for børskapitalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Sterk vekst i Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Lokalt eierskap er viktig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Nettverk for økt kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Oppdrett som filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kjemper for MTB-økning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Lokalt eierskap borte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Fiskebåtrederne i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Trålrederiene drifter best . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Ringnot mindre lønnsomt enn før . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Krise for kystflåten og industrien . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Mye gull fra havets sølv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Fra Burøylukt til miljøfyrtårn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Sild og lodde – igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sterk sildesatsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Gullår for silda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Vestlendinger på sildetokt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Følelse for markedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Hestekur må til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Gode selgettider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Soper inn smolt-penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Reketrålen satt på land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styres av kanadiske torskebanker . . . . . . . . . . . . . . . Lysning for reker neste år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tromsø går for fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ny fabrikk og videre vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gommemakeren fra Herøya. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 år med frysehotell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fryyyyser for millioner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mareritt for torskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helt feil torskesatsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ødelegger tørrfiskmarkedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tørrfiskprodusentene i tall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Man må ville svette... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vil stime etter seien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Filetprodusentene i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krabbehotell til 15 millioner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra problem til butikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vekker internasjonal oppsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ”No cure – no pay”. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ProBio på vei til Oslo Børs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rødt gullstøv fra dypet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Størst, men ikke nordnorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et nordnorsk eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den hektiske innspurten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . REC og solenergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjenvinner skjæreveske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moltemyra som ble City . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Over all forventning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fakta Alta Amfi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 31 32 32 34 36 37 37 38 39 40 41 42 44 45 46 47 48 50 51 52 53 54 56 60 62 64 66 67

Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166, 9262 Tromsø Telefon: 77 75 31 00, Fax: 77 75 31 09 E-mail: post@nrapp.no Markedskonsulenter: Dag Danielsen: dag@nrapp.no André Eilertsen: andre@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Arne Eriksen:

geir@nrapp.no bizdev@maknol.com arneriks@gmail.com

Design/Sats: Trykk: Internett:

www.vargen.no Nr 1 Trykk www.nrapp.no

Annonse- og abonnementshenvendelser: Telefon: 77 75 31 00 Abonnementspris kr. 600,- pr. år


4

NETTKATALOGER

• NR. 5/6 - 2009

ADVARSEL:

Lurendreiere med lang klageliste Katalogbransjen har et dårlig rykte. Selskapet bak finnfirma. no er en av verstingene som bidrar til at ryktet fortsatt er dårlig. Et raskt søk på internett viser dette. Blant bloggene som kommer frem finnes det mange frustrerte ex-kunder. Ringer noen fra dette firmaet er vårt ubetingede råd til våre lesere: LEGG PÅ! Tekst: Knut Ørjasæter

Katalogbransjen har et rykte på seg for å selge luft. Skal du og ditt firma få kunder må potensielle kunder finne deg først. Da er en annonse hos dem som ringer både viktig og riktig. Du må synes på internett, forteller selgerne. Før var det annonser i en trykt katalog som gjaldt. Nå er det nettkataloger som er tingen. Metodene som brukes for å få deg på kroken er de samme som kataloghaier har brukt i årtier; råsalg av luft av liten betydning. De som sier ja til tilbudet betaler svært mye for svært lite.

Halvsannheter

Før skrøt selgerne av store opplag. Mye havnet rett i søpla når folk mottok dem, hvis katalogene i det hele tatt ble trykt. Nå er det treff på websider som gjelder. Tallene du får oppgitt stemmer sjelden. Til kunder har blant annet Finnfirma opplyst at de har 30.000 unike besøkende på sine sider per uke. Tallene viser seg å være vel 10 prosent av dette. Besøkende betyr uansett lite for ditt firma. Er du heldig vil kun en liten brøkdel av de besøkende se etter deg og ditt firma. Videre opplyser selgerne at selskapet de arbeider for har avtaler med eksempelvis VG og Tv2. Ofte er dette avtaler de ikke har. Ved å gå inn på websiden til TNS gallup, ser en hvilke websider som er blant de mest besøkte i Norge. For uke 44 så listen ut som vist i vår tabell. Er du kunde hos Finnfirma og svært heldig, vil en og annen av de 567 unike besøkende per dag i uke 44 finne frem til akkurat deg og din side. NæringsRapport har fått oppgitt at finnfirma har 10.000 kunder. Det betyr at du i gjennomsnitt får et unikt treff på din side via finnfirma.no hver tjuende dag. Hva du faktisk betaler per besøk på tør ikke vi regne på. Det finnes uten tvil bedre og langt rimeligere måter å drive markedsføring på.

Finnfirma sendte saken til forliks- 10 ansatte i Fredrikstad. Siden rådet. oppstart har firma hatt en jevn og solid vekst og har i dag ca 40 ansatte. I 2008 hadde selskapet en Til Forliksrådet – I forliksrådet ble jeg frikjent for omsetning på ca. kr 27,7 millioner å måtte betale, sier Anna Mac- og et resultat før skatt på ca. kr Dougall. Det viser at det nytter 2,4 millioner. å ta opp kampen. Jeg ønsket på et tidligere tidspunkt å få saken ut av VANT: Anna MacDougall har tatt verden og tilbød meg å betale 1.500 kampen med internettkatalog kroner, men det sa de nei til. Jeg firmaet finnfirma.no og vunnet i – Etter kritikk endret vi våre ruti- tror de angrer på dette nå. forliksrådet. ner og vi henvender oss ikke lenger til enkeltmannsforetak, sier daglig – Vi kommenterer ikke detaljer leder Erik Pedersen i Finnfirma til rundt enkeltsaker, men uttaler oss NæringsRapport. på generelt grunnlag, svarer Erik Pedersen i Finnfirma. Saken du henviser til er fra Ta opp kampen! En historie fra Tromsø viser at det 05.november 2008. Våre rutiner kan være verd å ta opp kampen ble endret ultimo februar 2009. om du har vært så uheldig å bli fanget av selgerne. – Katalogbransjen har vært utsatt for mye hets i Norge, og Finnfir– For ca ett år siden ble jeg over- ma.no er intet unntak, fortsetter rumplet av en av Finnfirma sine han. – Vi ser at salg rettet mot enaggressive selgere, sier Anna Mac- keltmannsforetak kan forårsake Dougall som driver en relativt ny- tvistesaker da disse tror at de har startet naprapat klinikk. – Først tilsvarende rettigheter som priringte en selger meg som jeg etter vatpersoner, selv om de ikke har hvert ble så irritert på at jeg bare dette i forhold til norsk lovgivning. la på. Kort etter ringte nestemann. For å unngå fremtidige problemer Han var hyggelig og etter hvert jeg for begge parter, har vi allerede sa ja til en avtale der jeg fikk mu- stanset salg av våre tjenester til ligheten til å forandre på omtalen enkeltmannsforetak som kun er av min bedrift hvis noe ikke stemte. registrert i enhetsregisteret. Men da jeg mottok faktura og kopi av vilkårene, stemte ikke vilkårene Gode penger Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg overens med det som var avtalt. Det er utvilsomt gode penger å den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Jeg nektet å betale for noe jeg anså tjene på rått salg. I følge Finnfirma å ligne en avansert svindel. as selv startet de i mai 2003 med Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange Nystartede firmaer, spesielt enkeltmannsforetak, har vist seg å være spesielt utsatt. Det er to grunner til at denne gruppen er attraktiv. For det første er de ofte usikre på hvordan en skal nå kunder og dermed lett påvirkelig for aggressive selgere. Den andre er nettopp at en inngått avtale regnes som gyldig uten angrefrist.

Den gode følelsen

Drømmehytter for barske forhold

Plass

Nettsted

1.

VG Nett

Unike besøk

Pr dag

1 254 281

179 183

2. 3.

MSN

964 571

137 796

Startsiden

737 051

105 293

4.

Dagbladet.no

693 311

99 044

5.

Finn.no

587 997

84 000

6.

NRK.no

454 371

64 910

7.

SOL

361 664

51 666

8.

Gule Sider

316 593

45 228

9.

Aftenposten.no

315 970

45 139

Nettavisen

286 559

40 937

3 968

567

10. ..

Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent) SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu

..

96.

Finnfirma

Effektiv rensing/desinfisering med OZON-anlegg Gjennom kunnskap og erfaring vet Naustor Ozone akkurat hva som skal til for at du får det riktige renseanlegget tilpasset din virksomhet. Våre anlegg tilfredsstiller Mattilsynets krav til bruksdokumentasjon, har kort monteringstid og er enkle å bruke.

Nystartede utsatt

Det er viktig å være klar over at bedrifter ikke har samme lovmessige beskyttelse som privatpersoner. Bl.a. gjelder ikke de samme fristene til klagerett, og ikke har du samme mulighet til å returnere en vare/tjeneste. Dette utnytter nettkatalog-selgerne. Som næringsdrivende er du å anse som ansvarlig for dine handlinger. Det nytter ikke å legge skylden på den andre parten hvis du med viten og vilje har takket ja til en avtale og senere angret deg. Dette sees på som god forretningsskikk. Har du inngått en avtale, så er den gyldig. Selgerne er flinke til å få kunder til å binde seg opp på telefon der de også tar opp samtalene. Vårt ubetingede råd er derfor å være klar og tydelig, og aldri inngå en avtale på telefon. Be dem i stede sende deg informasjon.

modeller.

De mest besøkte websidene i Norge (uke 44)

Fjerner avleiring, bakterier og lukt i tanker, rør, RSW-systemer og overflater FISKEFARTØY

RIMELIGERE MER EFFEKTIVT MILJØVENNLIG

FISKEINDUSTRI

SUPPLYFARTØY

Produkter fra Naustor Ozone AS er godkjent og oppført i “Mattilsynets register over godkjente desinfeksjonsmidler til bruk i fiskeindustrien”

Tlf: +47 918 29 501 ts@naustor.no naustor.no


KRAFTINDUSTRIEN

• NR. 5/6 - 2009

5

Visjonen om et nordnorsk næringslivslokomotiv KRAFTLOKOMOTIV: På kort sikt ser lederne av de største kraftselskapene ikke store muligheter for at en får et nord-norsk kraftselskap av nasjonal betydning, mener Leif Finsveen, konsernsjef i Salten Kraftsamband.

heten til det som skjer på russisk side av grensen i Finnmark store muligheter for utvikling, eksempelvis som et service senter og en inngangsportal til arktisk olje og gass virksomhet.

NæringsRapport har lenge etterlyst og ønsket store nordnorske industrikonsern som også kan ha betydning på nasjonalt plan. Vi er overbevist om at et slikt selskap vil virke som et kraftsenter for nordnorsk næringsliv. Vi er også overbevist om at beslutningstakere fra Tromsø eller Bodø har større forståelse for mulighetene i Nord-Norge enn beslutningstakere som sitter i Oslo, Trondheim eller i Bergen.

For å plassere Nord Norge på kartet nasjonalt er det imidlertid noen forutsetninger som gjelder. Først og fremst er det nødvendig med visjonære lokal politikere og næringslivsledere som kan se forbi eget ness. Hurtigruten var lenge drevet svært tungrodd og med en dobbel administrasjon – en i Narvik og en i Tromsø. Først da krisen ble så alvorlig at skriften sto skrevet på veggen, klarte en å løse opp i dette.

Politiske ledere og næringslivsledere må slutte å tenke at dette dreier seg om en arbeidsplass mer i Narvik enn det er i Tromsø eller omvendt. Det dreier seg om Tekst: Knut Ørjasæter å ha en ledelse som ser selskaper Spørsmålet blir i hvilke næringer i et større perspektiv. Bare da blir Nord-Norge skal kunne gjøre seg det selskaper som kan bidra til bemerket på nasjonalt plan. Vi vil utvikling av hele landsdelen. spesielt trekke frem fire bransjer der Nord-Norge har gode forutset- Meget god pris ninger. Det er innen transport. Nylig gikk en viktig mulighet Det er innen kraft og kraftpro- for å beholde kraft som kunne duksjon, og det er innen fiske og bidra til å bygge et kraftselskap fiskeoppdrett. I tillegg har nær- av nasjonal betydning tapt. Orkla eide Elkem solgte kraft-

verk i Salten-området med en produksjon på 1,1 Twh. Prisen de fikk var 4,3 milliarder kroner til et nyetablert selskap eid av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Østfold Energi. Dette gir en pris på over 3,90 kroner per Kwh. Dett er den vanligste måten å regne pris på i kraftbransjen når en sammenlikner kraftproduksjon. Det er ingen tvil om at prisen Orkla fikk var svært god. Salten Kraftsamband, sammen med Helgelandskraft, var lenge med i kampen om Orklas Elkem kraft, men de var ikke villige til å by like mye som vinnerne av anbudskonkurransen. – Det var en perle som ble solgt, men vi måtte gi tapt på grunn av pris, sier Leif Finsveen, konsernsjef i Salten Kraftsamband. – Vi kunne ikke forsvare å gå høyere enn det vi gjorde. En pris på over 3,90 per Kwh forutsetter at en legger inn en høyere priser for elektrisk kraft enn det som kunder i dag betaler. Det fant ikke vi forsvarlig å gjøre. Denne gangen glapp det, men vi var med lenge. Med en pris på 4,3 milliarder kroner må kraftverkene etter vår mening gå med etter overskudd etter driftsutgifter på over 400 millioner for å forsvare investeringen. Prisen er utvilsomt en meget god pris. Store aktører betaler sjelden mer enn 3 kroner per Kwh. Unntaksvis kan det betales mer, men da må en få subsidier. Eventuelt kan andre helt spesielle forhold trekke prisen opp. Slike spesielle forhold kan eksempelvis være muligheter for utvidelser av kraftproduksjonen til en lav

pris. Vindkraftverk, bølgekraft og andre former for fornybar energi det snakkes høyt om i dag, er basert på subsidier på over 1 krone per Kwh. Uten slik subsidier vil ikke investeringen lønne seg. Altså, uten subsidier- ingen former for alternativ fornybar energi. Hva skal til for å få til en NordNorsk kraftgigant av nasjonal betydning? Vi har spurt lederne av de største nord-norske kraftselskapene. – Det er flere forhold som gjør dette vanskelig, forsetter Finsveen. – I mange kommuner er energiverket det største selskapet. Dette er små næringsfattige kommuner. Kraftselskapet er derfor med å gi lokal tilhørlighet og er også viktig for å beholde kommunestrukturen. Men det skjer endringer. Folk ønsker et større tilbud enn det mange kommuner kan gi. De flytter til større sentra. Jeg er selv et eksempel på dette. Jeg bor i Bodø og arbeider i Fauske. I tillegg vil jeg peke på at det i selskapene finnes mange 50åringer som er fornøyd med tingenes tilstand. De ønsker ikke endringer. Når disse skal over i pensjonistenes rekker kommer nye inn. Jeg ser at det går mot en utvikling der de unge ønsker å arbeide i større fagmiljø enn det mange kraftselskaper kan tilby. Jeg er optimistisk og ser at vi går mot en utvikling der vi kan få kraftselskaper av nasjonal norsk betydning. Det vil imidlertid ta tid.

Oppskrift for et kraftlokomotiv i Nord-Norge Allerede for over 12 år siden kom vi i NæringsRapport med en oppskrift for å etablere et kraftlokomotiv i Nord-Norge. Som vi skrev den gang, oppskriften er enkel, men den kan være vanskelig å gjennomføre. Oppskriften er ikke fulgt siden den gang. Saken er imidlertid like aktuell i dag og vi gjentar derfor oppskriften fra den gang; Det første som må gjøres er å samle nok ressurser i et stort kraftselskap som både har stor egenproduksjon, eget distribusjonsnett, stor kundebase og en enhet for kjøp og salg av kraft.

Avstandene må krympes Helgelandskraft

– Avstandene må krympes, sier Ove A. Brattbakk i Hegelandskraft som også er en av de store kraftselskapene i Nord-Norge. – Fra Mosjøen/Helgeland til Tromsø er det mellom 700 og 800 kilometer. Til Trondheim er det vel 400 kilometer. Vår tilhørighet er regional til Helgelandsområdet, og vår tilknytning til Tromsø regionen er ikke sterkere enn tilknytningen sørover. Slik jeg ser det er forutsetningene for et stort nord-norsk kraftselskap av nasjonalbetydning ikke tilstede for egen del – i hvert fall ikke på kort sikt.

Troms Kraft

– Det finnes 26 kraftselskaper i Nord-Norge. Til sammen er disse halvparten så stor som Hafslund, sier konsernsjef Oddbjørn Schei i Troms Kraft som er det største nord-norske kraftselskapet. – Den eneste veien å gå, er gjennom å fusjonere og da aller helst ved fusjon av de største selskapene i bransjen i Nord Norge. Det vil gi en operasjonell og finansielt sterkt muskel som hele landsdelen vil dra nytte av. Det har tidligere vært gjort forsøk på å få til fusjon mellom blant annet Troms Kraft og Salten Kraftsamband uten at en har fått det til. – Jeg tror det kanskje det er blitt enda vanskeligere å få til fusjoner, fortsetter Schei. – Nye eiere som danske Dong har kommet inn i nord-norsk kraftbransje og det gjør det mer komplisert. Jeg er imidlertid overbevist at vi fortsatt må og bør arbeide for å få til kraftselskap av nasjonal betydning i Nord-Norge. Jeg ønsker å snakke med alle, og dersom noen som synes tanken er interessant – så er mitt telefon nummer: 901 83 693.

Det neste som må gjøres er å skaffe selskapet finansiell kraft. Med store finansielle muskler kan selskapet være med å lede utviklingen og strukturendringene i kraftmarkedet. Med finansielle muskler kan selskapet også bli en stor aktør i annen næringsutvikling som eksempelvis innen marin bioteknologi der langsiktighet er helt nødvendig. Det siste vi foreslo forrige gang, var å få et profesjonelt styre og en profesjonell ledelse som kunne se forbi eget ness. Som vi skrev den gang : Det er viktig at kvalifikasjoner – og ikke tidligere politisk karriere, er bestemmende for hvem som skal utvikle selskapet til et kraftlokomotiv. Vi håper å slippe å gjenta det samme om 10 år!

Oddbjørn Schei, konsernsjef i Troms Kraft.


6

BOKOMTALE

FISKEREDSKAPER fra Mørenot-gruppen

/ ,   Ê U Ê   ,

(illustrasjon av Viggo Danielsen)

DYRKORN AS

Ålesund. Ålesund. Tel. Tel. 70 70 16 16 08 08 50 50

DYRKORN AS

Fosnavåg. Fosnavåg. Tel. Tel. 70 70 08 08 01 01 00 00

FRØYA HAVBRUKSSERVICE AS

Hamarvik. Hamarvik. Tel. Tel. 72 72 44 44 61 61 41 41

HAMMERFEST NOTSERVICE AS

Rypefjord. Rypefjord. Tel. Tel. 78 78 41 41 20 20 43 43

HELNESSUND BØTERI AS

Leines. Leines. Tel. Tel. 75 75 77 77 90 90 10 10

H.G. OPPDRETTSERVICE AS

Vevang. Vevang. Tel. Tel. 71 71 29 29 96 96 30 30

MØRENOT SKJERVØY AS

Skjervøy. Skjervøy. Tel. Tel. 77 77 77 77 72 72 50 50

ØKSNINGAN NOTBØTERI AS

Herøy. Herøy. Tel Tel 75 75 05 05 94 94 90 90

å r ko mp eta nse – din tr ygghet

(, "/ÊNO-6280 Søvik Tel. 70 20 95 00 Fax. 70 20 95 10 firmapost@morenot.no www.morenot.no

www.hatlehols.no

Redaktør Leiv Berg, Næringsrapport

Egersund. Egersund. Tel. Tel. 51 51 46 46 24 24 80 80

V

Som følge av en glipp var det satt feil signatur på intervjuet med konsernsjef i Troms Kraft, Oddbjørn Schei, i nummer 4 av Næringsrapport 2009. Intervjuet med Schei var skrevet av informasjonsleder Lena Glosemeyer Fangel i Troms Kraft og ikke av journalist Geir Johansen. Jeg beklager denne feilen.

" / Ê U Ê " * * , / /

Rettelse!!!

MØRENOT AS

Avd. Avd. Rørvik. Rørvik. Tel. Tel. 74 74 39 39 18 18 90 90



Forfatteren har gjort et omfattende arbeid. Dessverre virker

KARMSUND REDSKAP AS

Haugesund. Haugesund. Tel. Tel. 52 52 84 84 57 57 70 70

MØRENOT EGERSUND AS

Ê U Ê , 

Av Odd M. Johansen At det ville komme en bok om livet og ikke minst den dramatikken som lå til grunn da OleArvid brått og meningsløst ble syk og senere gikk bort, var ikke overraskende. Derfor er det nok mange som vil se seg om i butikkene for å lese om livet hans. Jeg håper ikke de blir sittende med samme skuffelse som undertegnede. Jeg ønsket å komme raskest mulig inn i dramatikken. Ville lese, ville vite hva som skjedde i kulissene da en liten, men samtidig høyreist mann, ansvarlig for 500 ansatte og hjørnesteinene i rundt 20 kystsamfunn, plutselig, og uten forvarsel bare forsvinner. Men der lurer boken meg. Den vil dra meg gjennom hele livet, la meg lide, uten spenning, før jeg kommer dit.

Det føles ikke behagelig å skrive negativt for en bok som denne. Til det er det lagt ned for mye arbeid fra forfatterens side. Men vi kan ikke annet enn å si at selv om man gir ut en bok på eget forlag, så kunne det være en ide å skaffe Først på side 182 starter historien seg en konsulent som kunne gi en om den vonde helga i november viss pekepinn underveis. 2006. Helga da Ole-Arvid ble hentet med helikopter fra boligen på I det hele tatt likte vi sjette del Lysnes og brakt inn til Universi- av boken best, selv om det komtetssykehuset i Tromsø. De som mer noen gullkorn underveis har holdt ut så langt får ta del i som svært godt karakteriserer den indre dramatikken i familien. industrikjempen og gründeren Men ikke stort mer enn det! Ole-Arvid Nergård. Det sjette og siste kapittelet tar for seg tiden En bok om en samfunnsbygger etter år 2000. Han mister sin far som Ole-Arvid Nergård burde og sin mor, det er vanskelige tider ha startet med dramatikken som i fiskerinæringen – og Ole-Arvid skjedde da han ble brakt til sy- kjenner seg for første gang sliten! kehuset i Tromsø. Og den burde Og verre skal det bli! ikke bare ha skildret hvordan denne dramtikken forholdt seg i Hvor sårbar og uerstattelig er familien. Det gikk et støkk gjen- man egentlig? Hvordan håndtenom hele Nord-Norge da alvoret res det når en så viktig person i rundt Ole-Arvid ble kjent. et så stort konsern over natten blir borte – helt uten forvarsel? Først og fremst var Ole-Arvid vik- Hva skjer i kulissene? Vi får litt tig for familien, men også ansatte, av smerten familien føler, men får berørte kystsamfunn, folket på lite innsyn i det arbeidet som gjøSenja og andre steder der han res for å holde konsernet gående, hadde sin virksomhet, i Tromsø et arbeid som etter vår vurdering der blant annet fotballaget bar må ha vært fantastisk. hans navn, forretningsforbindelse, kolleger og konkurrenter, Det er godt at boken om Oleja hele Nord-Norge holdt pusten Arvid Nergård er skrevet. Og vi da meldingen kom. Dette synes kunne ha ønsket den annerlevi er mer interessant enn at han des. Den vil for alltid minne om var en skøyer som lurte tantene et industriliv og en gründer det som liten. skal stå stor respekt av. hele boken som et researcharbeid for en bok under utarbeidelse. Alt ligger på en prikk der det skal ligge etter tiden. Og det er nettopp det som etter min oppfatning trekker boka ned.

Ê U Ê  

Det var med stor forventning jeg åpnet boken ”Samfunnsbyggeren Ole-Arvid Nergård”, ført i pennen av Ronny Trælvik. Med en viss skuffelse kunne jeg konstatere at dette var en ”vugge til grav”-beskrivelse der alt kommer i kronologisk rekkefølge. Det tok lang tid før jeg nådde spenningen i livet til en av de største samfunnsbyggerne i nord.


TORSKEBESTANDEN

Norfra-leder Steinar Eliassen:

–Alt for mye torsk – Mens rundt 90 prosent av norsk oppdrettslaks selges som fersk vare til markedene, er den ferske andelen av torsk fortsatt veldig liten. Plutselig sterk kvoteøkning pü torsk ble rett og slett for mye – i et torskemarked som gjennom mange ür har blitt sterkt redusert som følge av mangel pü nettopp torsk.

har eksporten av oppdrettstorsk økt med rundt 3500 tonn. – Oppdrettstorsken har pü sett og vis derfor skapt mest problemer for seg selv, siden den prosentvise økningen er pü mer enn 50 prosent. For markedsprisene betyr oppdrettstorsk lite – med kun ca tre prosent av totaløkninga, püpeker Eliassen.

Fersk torsk

Tekst: Geir Johansen

Dette sier Norfra-leder Steinar Eliassen. Innen Norfra-konsernet har man spesialisert seg pĂĽ produksjon og salg av fersk, linefanget torsk av god kvalitet. Produksjonen skjer ved anleggene NordvĂĽgen AS i Nordkapp kommune og ved TorsvĂĽgbruket AS pĂĽ Vannøya. En rekke uavhengige produsenter selger dessuten sin ďŹ sk gjennom Norfra Eksport. I tillegg har konsernet de siste ĂĽrene satset pĂĽ ĂĽ bygge opp torskeoppdrett gjennom selskapet LoďŹ torsk AS. De har ogsĂĽ egen yngelproduksjon gjennom selskapet LoďŹ lab AS.

90-tallet

Steinar Eliassen har fulgt utviklingen innen ďŹ skeriene gjennom ĂĽrtier. Han mener at vi sĂĽ liknende tilstander ogsĂĽ tidligere: – I 1991 var torskekvoten i Barentshavet pĂĽ 180.000 tonn. Utover 90-tallet ble den gradvis økt, og i 1997 ble den foreslĂĽtt av bestandsforskerne til 993.000 tonn. Da var det imidlertid sĂĽ mye torsk i markedet at prisene raste, og det hele endte med at kvoten ble redusert til 800.000 tonn av politikerne. Heller ikke alt det ble oppďŹ sket, pĂĽpeker Eliassen.

7

• NR. 5/6 - 2009

FOR MYE TORSK: Norfra-leder Steinar Eliassen mener at ei alt for brĂĽ økning av torskekvoten i Barentshavet er en viktig ĂĽrsak til den krisen man nĂĽ opplever i torskemarkedet. Han mener at kvotene burde ha vĂŚrt økt for tre til fem ĂĽr siden, slik at markedet ďŹ kk tid til ĂĽ bygge seg opp. tar som kjent ikke bedriftsøkoBestandsforskere og myndignomiske hensyn nĂĽr kvotene heter – I løpet av 90-tallet ďŹ kk vi vist fastsettes, sier han. at det virkelig var et marked for all denne norske torsken. I ĂĽrene Oppdrettstorsk som fulgte ble kvotene igjen kraf- – I tillegg har mengden av norsk tig redusert. Dermed skrumpet oppdrettstorsk økt sterkt bare i ogsĂĽ markedet inn. Opp gjennom løpet av de siste par ĂĽrene. SĂĽ, all 2000-tallet har bestandsforsker- denne nye torsken skulle dermed ne – etter mitt syn, helt feilaktig selges i et marked som var langt holdt fast pĂĽ at torskebestanden mindre enn det som var etablert utover pĂĽ 90-tallet. I dag tar har holdt seg stabilt lav. TilrĂĽdingene om kvoter har vĂŚrt det tid ĂĽ opparbeide et marked. sĂĽ lave at myndighetene har satt Salget skjer gjennom store varedem over forskernes anbefalinger. huskjeder som bruker lang tid Den store økningen kom imidler- pĂĽ ĂĽ introdusere og markedsføre tid ikke før i 2009, da kvoten ble nye produkter. Den eksibiliøkt med 22 prosent. All denne teten som var i markedet før; nye ďŹ sken skulle selges i et mar- med ere mindre utsalg, ďŹ nns ked som gjennom ere ĂĽr ikke omtrent ikke lenger. Resultatet hadde hatt tilgang pĂĽ sĂŚrlige mĂĽtte derfor bare bli problemer store mengder norsk torsk, og med avsetningen, og en alt for lav det i hard konkurranse med bil- pris, mener Eliassen. lig islandsk og russisk torsk, sier Men andelen av oppdrettstorsk Eliassen. Han mener at tilstandene hadde utgjør fortssatt bare en meget vĂŚrt helt annerledes i dag – om liten del av det samlede torskekvotene i stedet hadde blitt økt volumet. Kvoten av villtorsk i for tre til fem ĂĽr siden, slik at Barentshavet økte med 101.000 markedet hadde nĂĽdd ĂĽ bygge tonn; fra 445.000 tonn til 546.000 tonn, samt med 30.000 tonn pĂĽ seg opp. – Men forskere og myndigheter Island, fra i fjor til i ĂĽr. Hittil i ĂĽr

Norfra-lederen mener at det i tiden som kommer bør satses sterkt pĂĽ ĂĽ fĂĽ bygget opp markedet for fersk torsk igjen. – Den klart høyeste prisen fĂĽr man gjennom ĂĽ selge fersk vare. Statistikk viser at det i snitt er blitt betalt 24 kroner og 66 øre for fersk torsk hittil i ĂĽr (pr uke 45), mens det kun er betalt 15 kroner og 64 øre for frossen torsk. I et viktig marked som Portugal, betaler konsumentene 10 prosent mer for fersk saltet torsk som portugiserne lager klippďŹ sk av, enn for frossen torsk som skal bli klippďŹ sk, opplyser Eliassen. Han viser til at forbrukerne i Frankrike har kjøpt 52 prosent mer fersk torsk i ĂĽr enn i fjor, og i Portugal har de kjøpt 24 prosent mer.

Fortsatt tro pĂĽ oppdrett

Eliassen opplyser at omsetningen i konsernets eksportselskap, Norfra Eksport, vil bli noe lavere i ür enn i fjor. Dette skyldes hovedsaklig store mengder islandsk og russisk torsk i markedet; spesielt i første halvür i ür. I ür vil man slakte rundt 2500 tonn med oppdrettstorsk, men volumet vil gü ned neste ür som følge av mindre utsett i 2008. – I 15 ür har jeg trodd – og det tror jeg fortsatt, at norsk oppdrettstorsk vil bli viktig for ü bane vei for fersk torsk i marke-

NĂ˜KKELTALL Norfra Eks-selskapene (I tillegg drives torskeoppdrett og torskeyngelproduksjon gjennom selskapene Lofitorsk AS og Lofilab AS).

Norfra konsern Tall i mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsresultat Ă…rsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

2007 2008 434,70 391,20 425,30 81,90 9,40 9,28 4,59 - 0,49 118,70 114,47 43,30 41,59 75,40) 72,87

Norfra Eksport AS Tall i mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsresultat Ă…rsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

2007 430,90 424,10 6,78 4,50 43,20 5,90 37,29

2008 385,57 381,28 4,28 2,70 30,78 5,87 24,90

2007 63,80 63,08 0,74 -0,41 24,79 2,17 22,60

2008 65,80 62,30 3,50 0,23 27,80 2,50 25,30

NordvĂĽgen AS Tall i mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsresultat Ă…rsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

TorsvĂĽgbruket AS Tall i mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsresultat Ă…rsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

2007 54,60 52,80 1,87 0,95 15,20 5,40 9,78

2008 51,08 51,39 -0,30 -1,3 20,09 5,60 15,20

det – spesielt i løpet av perioden fra juli til november/desember; da det jo nesten ikke er tilgang pĂĽ fersk villfanget torsk i markedet. Oppdrettstorsk vil derfor fortsatt kunne bli en viktig del av norsk ďŹ skerinĂŚring, selv om man nok i etterpĂĽklokskap, kan si at satsingen her hjemme skjedde litt vel raskt de siste par ĂĽrene før krisa kom, avslutter Eliassen.

TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til NÌringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss pü vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, büt- og bussforbindelser til resten av landsdelen. TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av nÌringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av büde akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle vüre analyser er underlagt vürt kvalitetssystem med tilhørende kontroller. Vürt mül er ü bidra til trygge nÌringsmidler og styrke vüre oppdragsgiveres konkurranseevne ved ü sikre høy kvalitet pü produkter. Vi analyserer nÌringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer ü utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rüdgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

www.toslab.no 5P T - B C  " 4  4 K “ M V O E W F J F O    1 P T U C P L T            5SP N T “  t  5 M G                t  'B Y               t  & Q P T U   Q P T U @ t o s l a b . n o

vargen.no

Tryggere nĂŚringsmidler styrker din konkurranseevne


8

LAKSEPRODUSENTENE I TALL

• NR. 5/6 - 2009

Nordnorske lakseprodusenter med driftsinntekter over 20 mill Sum driftsinnt. Nr

Driftsresultat

2009 © NæringsRapport Årsresultat

2 008

Endring

5,13%

139 002

31,91%

15,95%

79 521

9,60%

9,13%

398 662

24,92%

19,04%

9

810 690

37,16%

102 492

10,32%

12,64%

23 884

-66,95%

2,95%

333 100

3,04%

25,54%

18

Mainstream

LOVUND

647 432

-18,23%

63 422

-57,49%

9,80%

10 845

-89,33%

1,68%

262 294

4,11%

29,38%

26

Nova Sea

TROMSØ

451 927

12,01%

53 127

-31,84%

11,76%

26 327

-45,83%

5,83%

194 969

15,61%

30,52%

18

Lerøy

ALTA

432 592

120,30%

3 048

124,18%

0,70%

-25 885

-50,26%

-5,98%

87 556

-22,82%

13,69%

24

Grieg-gruppen Salmar

Firma

Poststed

2 008

1

NORDLAKS OPPDRETT

STOKMARKNES

871 328

2

MAINSTREAM NORWAY

NORDFOLD

3

NOVA SEA

4

LERØY AUROR

5

GRIEG SEAFOOD FINN.

Endring

2 008

Endring

Res. margin

Sum egenkapital

Driftsmargin

2 008

Endring

EKandel

Ant. kons.

6

SALMAR NORD

STONGLANDSE

273 923

61,51%

23 560

25,85%

8,60%

2 008

-69,02%

0,73%

133 876

46,76%

20,56%

13

7

ELLINGSEN SEAFOOD

SKROVA

234 068

20,13%

27 874

3,82%

11,91%

10 519

-48,99%

4,49%

163 677

105,80%

47,70%

8

Gruppering Nordlaks

8

FLAKSTADVÅG LAKS

KALDFARNES

134 908

38,93%

21 016

-8,62%

15,58%

11 227

-19,55%

8,32%

45 628

15,80%

27,51%

6

9

EIDSFJORD SJØFARM

SORTLAND

131 939

-9,89%

8 269

-43,25%

6,27%

22 398

136,77%

16,98%

73 896

38,13%

23,20%

3

10

JØKELFJORD LAKS

JØKELFJORD

126 761

8,37%

32 214

22,72%

25,41%

23 181

23,89%

18,29%

79 066

31,38%

58,40%

7

11

PUNDSLETT LAKS

DIGERMULEN

113 879

68,06%

15 034

62,69%

13,20%

5 993

19,84%

5,26%

48 156

14,21%

31,27%

4

12

BINDALSLAKS

RØRVIK

103 223

15,42%

14 096

-13,65%

13,66%

9 920

-13,29%

9,61%

35 961

1,58%

57,39%

4

Sinka B. Hansen

13

EGIL KRISTOFF. & SØ.

STRAUMSJØEN

102 064

53,72%

9 535

-22,95%

9,34%

1 508

-81,38%

1,48%

48 946

3,18%

33,63%

5

NRS

14

LOVUNDLAKS

LOVUND

95 811

14,96%

18 844

-0,83%

19,67%

12 979

-6,10%

13,55%

54 827

31,01%

57,64%

4

NRS

15

ARNØY LAKS

LAUKSLETTA

86 606

80,26%

12 342

164,28%

14,25%

8 379

152,84%

9,67%

34 322

25,07%

50,03%

4

16

WILSGÅRD FISKEOPPD.

TORSKEN

84 811

31,99%

14 081

-7,60%

16,60%

10 134

-6,71%

11,95%

38 694

22,60%

52,02%

2

17

NORTHERN LIGHTS SAL

GROVFJORD

68 952

-8,11%

3 352

-76,82%

4,86%

-634

-103,73%

-0,92%

38 542

-11,68%

70,59%

4

18

ØYFISK

MYRE

68 768

1,03%

6 062

27,86%

8,82%

2 210

-18,75%

3,21%

28 691

2,75%

32,46%

3

19

KVARØY FISKEOPPDR.

INDRE KVARØY

65 515

-16,45%

13 095

32,10%

19,99%

8 686

23,56%

13,26%

45 209

6,30%

59,94%

3

20

HAMNEIDET LAKS

SORTLAND

65 016

69,50%

16 972

199,33%

26,10%

4 117

-9,66%

6,33%

16 127

-27,82%

31,48%

2

21

LOFOTEN SJØPRODUKT.

LEKNES

64 065

29,98%

5 875

112,79%

9,17%

2 379

282,48%

3,71%

20 528

13,11%

27,67%

2

Salmon Group

22

NORD-SENJA FISKEIN.

BOTNHAMN

63 895

-12,91%

5 708

-25,50%

8,93%

2 382

-48,66%

3,73%

22 385

0,19%

31,34%

3

NRS

23

MORTENLAKS

LØDINGEN

58 328

35,70%

10 355

13,95%

17,75%

5 554

-8,23%

9,52%

24 859

13,03%

43,36%

2

24

SELSØYVIK HAVBRUK

SELSØYVIK

54 119

8,96%

8 764

6,19%

16,19%

5 329

-7,47%

9,85%

22 602

14,31%

49,48%

2

Salmon Group

25

KLEIVA FISKEFARM

ENGENES

53 407

-1,89%

1 324

-77,39%

2,48%

-132

-103,26%

-0,25%

27 334

-0,48%

28,84%

3

NRS

26

GRATANGLAKS

GRATANGEN

53 034

-3,15%

3 742

-48,13%

7,06%

363

-92,38%

0,68%

33 793

1,09%

34,96%

3

27

ISQUEEN

LEKNES

52 557

109,42%

6 171

80,28%

11,74%

3 103

83,72%

5,90%

16 545

24,00%

39,65%

2

28

MUSKEN LAKS

SKROVA

51 959

154,95%

12 120

267,38%

23,33%

3 532

44,16%

6,80%

10 219

30,10%

15,66%

2

29

STRAUMEN HAVBRUK

STONGLANDSE

46 488

82,94%

32 876

463,27%

70,72%

53 628

803,13%

115,36%

64 446

495,67%

93,96%

1

30

WENBERG FISKEOPPD.

FAUSKE

43 735

64,82%

13 426

527,09%

30,70%

9 128

68,54%

20,87%

38 251

8,23%

51,41%

2

31

EDELFARM

ROGNAN

42 844

4,34%

6 143

-32,87%

14,34%

3 613

-60,97%

8,43%

23 143

18,49%

36,60%

2

32

ALTAFJORD LAKS

KONGSHUS

40 516

-30,39%

3 819

416,40%

9,43%

544

121,35%

1,34%

38 097

1,45%

40,71%

6

33

AS TRI

KVALFJORD

37 486

107,89%

6 829

104,64%

18,22%

3 841

120,24%

10,25%

14 709

35,34%

38,36%

5

NRS

34

TOMMA LAKS

LOVUND

35 146

15,56%

8 531

0,61%

24,27%

5 897

-4,76%

16,78%

7 530

-1,34%

32,92%

1

Nova Sea

35

SØRROLLNESFISK

HAMNVIK

33 305

31,74%

1 875

-59,99%

5,63%

2 346

-42,44%

7,04%

36 510

5,94%

86,08%

2

NRS

36

POLARLAKS II

LOVUND

32 686

113,33%

-2 078

73,20%

-6,36%

-3 647

44,47%

-11,16%

-1 691

-186,45%

-10,86%

1

37

SELØY SJØFARM

HERØY

31 660

-0,68%

3 554

-35,04%

11,23%

1 450

-51,84%

4,58%

10 493

16,02%

32,95%

2

38

SKOTTNESLAKS

BALLSTAD

31 434

123,32%

2 826

223,71%

8,99%

1 726

843,17%

5,49%

7 424

30,29%

56,68%

1

39

VILLA ARCTIC

VIKEBUKT

31 173

*)

-17 047

*)

-54,69%

-19 626

*)

-62,96%

176 884

*)

57,81%

23

40

SØMNA FISKEOPPDR.

LOVUND

24 364

8,08%

5 440

246,28%

22,33%

3 613

269,43%

14,83%

13 736

35,69%

38,30%

1

41

SALAKS

SJØVEGAN

23 225

-71,62%

3 432

-10,46%

14,78%

921

-45,60%

3,97%

38 408

2,46%

33,31%

4

42

VEGA SJØFARM

LOVUND

22 917

-18,19%

4 464

-24,59%

19,48%

2 526

-35,61%

11,02%

16 060

18,66%

47,67%

1

43

KOBBVÅGLAKS

HERØY

22 698

11,68%

5 094

75,84%

22,44%

3 734

75,14%

16,45%

16 079

30,25%

52,09%

1

BALLANGEN SJØFARM

BALLANGEN

22 344

22,64%

1 296

144,53%

5,80%

313

745,95%

1,40%

8 513

3,80%

42,06%

1

44

*) Ingen tall for 2007

Salmon Group

NRS Salmon Group

Salmon Group Salmar

NRS

Salmon Group Villa Organic Nova Sea Nova Sea


LAKSEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

9

Størst vekst innen oppdrett i nord:

Laks for 6,7 milliarder i fjor flikt med andre bruksinteresser og offentlige rammevilkår for arealdisponering og søknadsbehandling. Fra foreningens side er vi derfor sterkt opptatt av å få til en best mulig dialog med andre interessegrupper for å unngå unødige konflikter, sier Robertsen.

Sykdom

I fjor ble det eksportert oppdrettslaks for nær 18,1 milliarder kroner fra Norge som helhet – og 7,4 milliarder av dette var eksportinntekter fra laks produsert i Nord-Norge. Bare fra Nordland ble det eksportert laks for 3,7 milliarder kroner i fjor. Og i år vil eksportverdien fra Nord-Norge bli enda større. Tekst: Geir Johansen

TRYGT: Anlegget til Grieg Seafood i Hammerfest, er ett av mange anlegg i Nord-Norge som ligger langt unna lakselus-problemet. Foto: Frank Rune Isaksen

Finnmark, ifølge statistikken som FHL sitter inne med. Fra landet som helhet ble det eksportert laks for nær 18,1 milliarder kroner, så andelen fra Nord-Norge – og ikke minst fra Nordland, som nå er landets største oppdrettsfylke – var stor. I år vil eksportverdien fra Nord-Norge bli enda større enn i fjor. Ved utgangen av tredje kvartal i år var det solgt laks for 2,9 milliarder fra Nordland, for 1,66 milliarder fra Troms og for 0,598 milliarder kroner fra Finnmark. – Oppdrett i Nord-Norge har enda stort vekstpotensiale, så vi regner med en fortsatt økning av eksportinntektene fra de tre nordligste fylkene i årene som kommer, sier Roy Robertsen.

– Det er i Nord-Norge det største potensialet for vekst i norsk lakseoppdrett ligger. Ut fra dette er det av stor viktighet at vi på en best mulig måte håndterer rømming, lakselusproblemet og sykdom. I denne sammenheng er tilgang på gode oppdrettslokaliteter svært viktig for fremtidig bærekraftig oppdrett i landsdelen. Dette sier Roy Robertsen, som er regionsjef i Nord-Norge for Mange interesser Fiskeri- og havbruksnæringens Han viser til at landsdelen fortlandsforening (FHL). satt har gode arealer for oppdrett som ennå ikke er utnyttet. Mer fra Nord-Norge – Men mange av disse arealene I fjor ble det solgt laks for 3,7 miler det flere som vil ha bruksrett liarder kroner fra Nordland, for til. Behovet for en bærekraftig 2,16 milliarder kroner fra Troms utvikling og samhandling melog for 0,876 milliarder kroner fra

VEKST I NORD: – Det er i NordNorge framtidig vekst innen norsk oppdrettsnæring først og fremst vil skje, og å skaffe nye arealer for oppdrett; i nær dialog med andre brukergrupper av ”blått areal”, er en prioritert oppgave for vår forening, sier regionsjef i Nord-Norge for FHL, Roy Robertsen.

brukere er en viktig forutsetning for utvikling av nordnorsk næringsliv og lokalsamfunn. Arealtilgang i kystsonen er havbruksnæringas desidert viktigste innsatsfaktor, og det har vært fundamentet for etablering og utvikling av en havbruksnæring som er blitt helt avgjørende for sysselsetting, bosetting og velstand. De senere årene har oppdretterne i nord opplevd at det blir stadig vanskeligere å få tilgang til å utnytte og justere på gitte næringsarealer, samt å flytBest mulig dialog – En kunnskapsbasert og ens- te eller etablere nye lokaliteter. artet forvaltning i konstruktiv Dette har primært sammenheng samhandling og dialog med alle med endrede arealbehov, økt konlom tradisjonell fiskerinæring og en akvakulturnæring i vekst gir utfordringer for næringsaktører, kommuner og fylkeskommuner i landsdelen. ”Blått areal” i kystsonen blir viktigere og mer utfordrende å forvalte, da mange interesser skal tas hensyn til for å utvikle og ivareta næringsliv, arbeidsplasser, miljø og kompetanse i verdikjeder som går inn i - og er gjensidig avhengig av hverandre, sier Robertsen.

Han sier at det også er en sterkt prioritert oppgave å få til best mulig sykdomsbekjempelse. – I forhold til sør i landet, så har vi hatt lite sykdomsproblemer innen næringa i nord. Men problemet med lakselus har nå tatt seg nordover til søndre Nordland. Fra foreningens side har vi iverksatt konkrete tiltak for lakselusbekjempelse; ikke minst gjennom å få til samhandling mellom oppdretterne. Lakselusproblemet kan kun løses gjennom sterk felles innsats. Vi har også engasjert oss sterkt i ILA-problemet man har slitt med i Sør-Troms, sier Robertsen.

Mer settefisk

Mens mesteparten av tillatt biomasse utnyttes i Nordland og Troms, så er kapasiteten i Finnmark langt ifra fullt utnyttet. – En positiv vekstutvikling på havbruk i Finnmark forutsetter at tilgang på smolt blir bedre og regional selvforsyning på dette området er å foretrekke, både sett i forhold til sykdomsbekjempelse og fleksibilitet i drift, mener Robertsen.

Fakta: Lakseprodusentene i Nord-Norge

2009 © NæringsRapport

FINNMARK:

TROMS:

NORDLAND:

Antall matfiskselskap: 8 (8) Antall matfiskkonsesjoner: 88 (85) Settefiskkapasitet: 7,1 mill (8,6 mill.) Reell matfiskprod i tonn 2008: 35445 Reell smoltutsett i 2008: 14,6 mill Gj, Forfaktor 2007: 1,18 (1,22) Gj. Prod. Kost 2007: 16,13 (14,68)

Antall matfiskselskap: 24 (22) Antall matfiskkonsesjoner: 98 (89) Settefiskkapasitet: 10,8 mill (14,2 mill.) Reell matfiskprod i tonn 2008: 91219 Reell smoltutsett i 2008: 28,3 mill Gj, Forfaktor 2007: 1,18 (1,22) Gj. Prod. Kost 2007: 16,13 (14,68)

Antall matfiskselskap: 46 (37) Antall matfiskkonsesjoner: 166 (150) Settefiskkapasitet: 63,2 mill (51,2 mill.) Reell matfiskprod i tonn 2008: 152682 Reell smoltutsett i 2008: 41,2 mill Gj,sn. Forfaktor 2007: 1,09 (1,1) Gj. Prod. Kost 2007: 15,60 (13,31)

Kilde: Fiskeridirektoratet - Norsk Fiskeoppdrett. Tall i parantes er fjorårstall.

 part of Aker

Kvalitet, service og innovasjon Oslo: P.O.Box 1301 Vika, 0112 Oslo, Norway. Tel.: +47 24 13 01 60, Fax: +47 24 13 01 61 cOHVXQGP.O.Box 876, 6001 Ålesund, Norway. Tel.: +47 70 11 86 00, Fax: +47 70 11 86 80

ZZZDNHUVHDIRRGVFRP


10

LAKSEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Nova Sea bekjemper også lakselus – men:

Økonomisk toppår Daglig leder for Nova Sea AS på Lovund, Odd Lorentz Strøm, sier at selskapet vil komme ut med et resultat før skatt på over 200 millioner kroner i år – av ei omsetning på mellom 800 og 850 millioner kroner. – Et økonomisk veldig godt år, men vi ser konturene av det alvorlige lakselusproblemet, og arbeider til daglig med å få bukt med det, sier Strøm. Tekst: Geir Johansen

Odd Lorentz Strøm overtok som daglig leder for Lovund-selskapet 1. august i år. Han kom fra stilling som investeringsrådgiver i Sparebanken Nord-Norge Invest AS, og han er utdannet fiskeri-økonom fra Høgskolen i Bodø. Strøm leder det tredje største ikke-børsnoterte lakseoppdrettsselskapet her i landet. Bare Nordlaks AS og Sjøtroll Havbruk AS i Hordaland er større. Selskapet har 29,3 konsesjoner og deleierskap i 6 andre konsesjoner. I år har man i tillegg kjøpt opp selskapet Polarlaks 2 fra Helge Zahl, med en konsesjon.

LAKSELUS OG ØKONOMISK TOPPÅR: Nova Sea vil komme ut med et resultat før skatt på over 200 millioner kroner i år, av ei omsetning på vel 800 millioner. Daglig leder Odd Lorentz Strøm sier seg, naturlig nok, veldig godt fornøyd med resultatet. Men samtidig brukes Store nok nå store ressurser til å bekjempe – Oppkjøpet av Polarlaks 2 ble lakselus. (Foto: Nova Sea AS) ikke foretatt fordi vi har ambisjoner om videre vekst. Fra styret i selskapet er det tidligere blitt uttalt at vi har funnet en passelig størrelse. Dette står ledelsen fast ved. Vi har imidlertid fått føling NØKKELTALL med et økende lakselusproblem også her i søndre Nordland, og vi Nova Sea AS ser konturene av de samme alTall i Mill NOK (2007) 2008 vorlige problemene som lakselus Driftsinnt. 789,2 643,18 har medført i Nord-Trøndelag og Driftskostn. 630,9 571,60 lenger sør i landet, sier Odd LoDriftsresultat 158,3 71,57 rentz Strøm. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

105,2 910,8 279,1 631,7

19,19 922,89 289,00 633,80

Lakselus

Han viser til at problemet med lakselus forutsetter at man har tilgang på flere lokaliteter når

mottiltak skal iverksettes. – Oppkjøpet av Polarlaks 2 inngår i denne strategien. Vi arbeider til daglig med å beskytte oss best mulig mot lakselus – og dette arbeidet foretas i nært samarbeid med andre oppdrettere i nærheten. Det er noe av det aller viktigste med lakselusbekjempelse – at oppdretterne inngår i et nært og konstruktivt samarbeid; utover det at man sørger for en best mulig behandlingsmetode, sier Strøm.

God vekst

– Lakselus er den negative siden. Året 2009 har imidlertid vært et svært godt år – både for oss som selskap, og for norsk oppdretts-

næring som helhet. Lokalt har vi kunne vise til svært god tilvekst i flere lokaliteter, både på grunn av god settefisk, meget godt utført arbeid blant de ansatte og gode sjøtemperaturer. Dette tegner godt også for tiden som kommer, sier Strøm.

Høyt nivå

– For oss, som for andre norske lakseoppdrettere, kom det som en særdeles positiv overraskelse at norsk laks skulle stå seg så godt i verdensmarkedet; til tross for finanskrise og de negative virkninger den fikk for en rekke næringer. Vi har fått oppleve både økt etterspørsel og bedre priser, og da kan vi knapt forlange mer.

Jeg mener at utviklingen er et klart uttrykk for at norsk oppdrettsnæring har nådd et høyt nivå, og at vi lykkes i å framskaffe et matprodukt som er sterkt ettertraktet på markeder rundt om i hele verden, sier Strøm.

Vigner Olaisen AS

Selskapet hvor Olaisen-familien på Lovund har aksjeflertall, eier 51,5 prosent av aksjene i Nova Sea AS. Storselskapet Marine Harvest AS eier 42,43 prosent, mens de resterende aksjene er fordelt i mindre poster blant ansatte.

Lakseprodusenter: Driftsmargin - omsetning over 5 mill Nr Firma Poststed STONGLANDSEID. 1 STRAUMEN HAVBRUK 2 WENBERG FISKEOPPDR. FAUSKE 3 HELLFJORDLAKS STRAUMSJØEN 4 HAMNEIDET LAKS SORTLAND 5 JØKELFJORD LAKS JØKELFJORD 6 TOMMA LAKS LOVUND 7 MUSKEN LAKS SKROVA 8 KOBBVÅGLAKS HERØY 9 SØMNA FISKEOPPDR. LOVUND 10 KVARØY FISKEOPPDR. INDRE KVARØY 11 LOVUNDLAKS LOVUND 12 VEGA SJØFARM LOVUND 13 AS TRI KVALFJORD 14 MORTENLAKS LØDINGEN 15 WILSGÅRD FISKEOPPD. TORSKEN 16 SELSØYVIK HAVBRUK SELSØYVIK 17 NORDLAKS OPPDRETT STOKMARKNES 18 FLAKSTADVÅG LAKS KALDFARNES 19 SALAKS SJØVEGAN 20 EDELFARM ROGNAN 21 ARNØY LAKS LAUKSLETTA 22 BINDALSLAKS RØRVIK 23 PUNDSLETT LAKS DIGERMULEN 24 MAINSTREAM NORWAY NORDFOLD 25 ELLINGSEN SEAFOOD SKROVA Driftsmargin = driftsres/driftsinntekter

Sum driftsinntekter 2 008 Endring 46 488 82,94% 43 735 64,82% 8 287 28,38% 65 016 69,50% 126 761 8,37% 35 146 15,56% 51 959 154,95% 22 698 11,68% 24 364 8,08% 65 515 -16,45% 95 811 14,96% 22 917 -18,19% 37 486 107,89% 58 328 35,70% 84 811 31,99% 54 119 8,96% 871 328 5,13% 134 908 38,93% 23 225 -71,62% 42 844 4,34% 86 606 80,26% 103 223 15,42% 113 879 68,06% 810 690 37,16% 234 068 20,13%

Trofi

2009©NæringsRapport

Driftsresultat 2 008 Endring 32 876 463,27% 13 426 527,09% 2 513 729,37% 16 972 199,33% 32 214 22,72% 8 531 0,61% 12 120 267,38% 5 094 75,84% 5 440 246,28% 13 095 32,10% 18 844 -0,83% 4 464 -24,59% 6 829 104,64% 10 355 13,95% 14 081 -7,60% 8 764 6,19% 139 002 31,91% 21 016 -8,62% 3 432 -10,46% 6 143 -32,87% 12 342 164,28% 14 096 -13,65% 15 034 62,69% 102 492 10,32% 27 874 3,82%

Driftsmargin 70,72% 30,70% 30,32% 26,10% 25,41% 24,27% 23,33% 22,44% 22,33% 19,99% 19,67% 19,48% 18,22% 17,75% 16,60% 16,19% 15,95% 15,58% 14,78% 14,34% 14,25% 13,66% 13,20% 12,64% 11,91%

THE INTELLIGENT WAY

Et virksomhetsområde i Odd Berg Gruppen

NORWAY:

ONTROLLED

HILLED

MicroNorse

Cflow Fish Handling AS Holsneset 25 N-6030 Langevåg Norway Phone: (+47) 70 19 59 00

PhosphoNorse

WWW.CFLOW.NO E-mail: office@cflow.no

AgloNorse

CHILE: Cflow Chile S.A. Talcahuano No 83, of. 2 Puerto Montt Chile

For små fisk som ønsker å bli stor fisk Komplett protokoll for anrikning og tørrfôrtilvenning For nærmere informasjon:

www.trofico.no - telefon 77 64 71 40

Phone: (+56) 065-435436

AREFUL

ONTINUOUS

WWW.CFLOW.CL

CFLOW FISH HANDLING AS WWW.CFLOW.NO

Cflow a wide range of products

CFLOW CHILE SA WWW.CFLOW.CL


LAKSEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

11

Inge Berg reagerer sterkt imot statens reguleringer av oppdrett:

Fritt frem for børskapitalen KLASSISK NORD NORGE: Bildet viser en av lokasjonene til Nordlaks, fra Dragnes i Langøysundet i Hadsel. Foto: Nordlaks Produkter AS, fotograf: Øyvind Stavnes

UAKSEPTABLE REGULERINGER: Inge Berg mener at statens reguleringer av oppdrettsnæringen; spesielt gjennom bestemmelsene om MTB, nærmest umuliggjør uttak av fisk kombinert med filetproduksjon, i pakt med hva markedet etterspør. Berg mener at statens forvaltning favoriserer store, børsnoterte selskaper – som kjøper opp stadig større deler av norsk oppdrettsnæring.

– På grunn av norske statlige myndigheters reguleringer forbeholdes veksten i norsk oppdrettsnæring nå større børsnoterte selskaper som nærmest kan gå til dekket bord for oppkjøp og vekst når en har tilgang til børskapital. Dette er i ferd med å fjerne det lokale eierskapet fra næringen totalt. Dette sier daglig leder for Nordlaks AS, Inge Berg.

Ny båt

Selskapene

Gjennom sitt selskap Nordlaks Holding AS; hvor Berg eier samtlige aksjer, styrer han foruten oppdrettsselskapet også selskapene Nordlaks Produkter AS, Nordlaks Transport AS og Nordlaks Eiendom AS. Holdingselskapet eier også 80 prosent av aksjene i settefiskselskapet Smolten AS i Mørsvik i Sørfold kommune i Salten. De øvrige selskapene har tilhold på Stokmarknes.

Selskapet har også investert 190 millioner kroner i en ny brønnbåt, som er unik i sitt slag i Nord-Norge. Båten, som bygges ved Vaagland Båtbyggeri AS på Nordmøre, vil bli overlevert neste sommer. Båten er 70 meter lang og 15 meter bred og har et lasteromsvolum på 2800 kubikkmeter.

eid nordnorsk oppdrettsselskap med helhetlig kontroll over produktene som selges – fra begynnelse til slutt. Konsernet deltar i settefiskproduksjon gjennom Smolten AS, Nordlaks Oppdrett AS står for oppdrettet, Nordlaks Produkter AS står for slakt av fisken, filetering og pakking, og Nordlaks Transport AS sørger for nødvendig transport. De har også etablert en egen bioteknisk avdeling, og for kort tid siden begynte de å produsere en egen lakseolje fra slog og avskjær.

Ikke tatt på alvor

Inge Berg er derimot langt ifra fornøyd med den holdningen senDette er i ferd trale norske myndigheter inntar til lakseoppdrettsnæringen. med å fjerne – Det jeg har fått til opp gjendet lokale eierskanom årene, har jeg greid til tross pet fra næringen for det forvaltningsregime man presterer. Norske statlige myntotalt. digheter har aldri seriøst grepet fatt i hvilke reelle muligheter norsk oppdrettsnæring har i det – Ei viktig investering for oss, da internasjonale markedet, mener denne båten kan benyttes både til Inge Berg. frakt av smolt, til føring av slaktefisk, og til nødvendig sortering og flytting av fisk, sier Inge Berg.

Det er rett og slett arrogant å ikke ta hensyn til kundenes behov for stabile leveranser. Dette vil på sikt skade næringen. I tillegg ser vi nå at veksten forbeholdes større børsnoterte selskaper som gjennom den regulering vi nå ser nærmest kan gå til dekket bord for oppkjøp og vekst når en har tilgang til børskapital. Dette er i ferd med å fjerne det lokale eierskapet fra næringen totalt. En fjerning av MTB på konsesjonsnivå vil ivareta alle uttalte politiske ønsker med næringen uavhengig av politisk farge, avslutter Berg

Minus i regnskapet

Problemene for filetproduksjonen gjenspeiles i fjorårsregnskapene. Mer settefisk Produksjonsselskapet Nordlaks Gjennom store investeringer i Konsernet hadde i fjor ei omsetProduksjon AS kom da ut med Smolten settefiskanlegg, og i en ning på 990 millioner kroner. I et driftsunderskudd på 14,6 milny brønnbåt som er unik i sitt år vil man havne på rundt 1,1 lioner kroner, og store finanskostslag i Nord-Norge, viderefører milliarder kroner, ifølge Berg. nader resulterte i et negativt årsInge Berg arbeidet med å gjøre Hans selskap har foretatt store resultat for produksjonsselskapet Nordlaks til et oppdrettskonsern investeringer den siste tiden. på 153,6 millioner kroner. Det som har helhetlig kontroll med Settefiskanlegget er bygd ut for dårlige året for produksjonsproduktene. Inge Berg (45) har i rundt 300 millioner kroner, og vil selskapet fikk i 2008 også innløpet av 20 år bygd opp Nordlaksstå helt ferdig neste år. Smolten virkning for konsernet som konsernet. Igjen er Nordlaks A/S vil da – på sine tre anlegg, helhet, som til tross for et bra Oppdrett AS på toppen av Næha en produksjonskapasitet på år i oppdrettsselskapet – kom ut I utakt med markedet ringsRapports liste over nordrundt 11 millioner smolt årlig. Selve kjernesaken for Inge Berg, med 79 millioner kroner minus norske oppdrettsselskaper når Det innebærer at Nordlaks vil Helhetlig kontroll er at myndighetene bør oppheve i årsresultat. det gjelder omsetning for fjorvære selvforsynt med smolt, og Inge Berg har lyktes i å gjøre noe bestemmelsen om MTB (Maksiåret. Da kom Nordlaks Oppdrett i tillegg kunne selge en del til såpass sjeldent – i disse fusjons- malt Tillatt Biomasse) på konseAS ut med ei omsetning på 871,3 tider, som å bygge opp et lokalt andre. sjoner; ei ordning som ble innført millioner kroner. i 2005. NØKKELTALL Lakseprodusenter: Nto. fortj.margin – oms. over 5 mill. 2009©NæringsRapport – Ordningen gjør at uttak av fisk og produksjon overhodet ikke Sum driftsinntekter Årsresultat Resultatkan tilpasses markedet, fordi Nordlaks konsern Nr Firma Poststed 2008 Endring 2008 Endring margin Tall i Mill.NOK (2007) 2008 biomassens størrelse avhenger 1 STRAUMEN HAVBRUK STONGLANDSE. 46 488 82,94% 53 628 803,13% 115,36% Driftsinnt. 997,07 990,08 av naturgitte forhold, aller mest 2 WENBERG FISKEOPPD FAUSKE 43 735 64,82% 9 128 68,54% 20,87% Driftskostn. 909,30 849,27 sjøtemperaturen. Dette medfører 3 JØKELFJORD LAKS JØKELFJORD 126 761 8,37% 23 181 23,89% 18,29% Driftsres. 87,70 140,80 at vi tar ut rundt to tredjedeler 4 EIDSFJORD SJØFARM SORTLAND 131 939 -9,89% 22 398 136,77% 16,98% Årsresultat 82,00 -79,00 av fisken i løpet av høst og tidlig 5 TOMMA LAKS LOVUND 35 146 15,56% 5 897 -4,76% 16,78% 1060,00 1400,00 Sum eiend. vinter – og produksjonen i første 6 KOBBVÅGLAKS HERØY 22 698 11,68% 3 734 75,14% 16,45% Sum EK 439,60 360,60 halvår blir alt for liten. Bestem7 SØMNA FISKEOPPDR. LOVUND 24 364 8,08% 3 613 269,43% 14,83% Sum gjeld 622,00 1040,00 melsen om MTB forhindrer rett 8 HELLFJORDLAKS STRAUMSJØEN 8 287 28,38% 1 214 2790,48% 14,65% og slett jevn, god produksjon, og Nordlaks Oppdrett AS gjør at vi ikke kan selge det som 9 LOVUNDLAKS LOVUND 95 811 14,96% 12 979 -6,10% 13,55% Tall i Mill.NOK (2007) 2008 markedet etterspør til enhver 10 KVARØY FISKEOPPDR. INDRE KVARØY 65 515 -16,45% 8 686 23,56% 13,26% Driftsinnt. 828,80 871,30 tid. Jeg vet ikke om noen an11 WILSGÅRD FISKEOPPD TORSKEN 84 811 31,99% 10 134 -6,71% 11,95% Driftskostn. 723,40 732,30 dre næringer her i landet som 12 VEGA SJØFARM LOVUND 22 917 -18,19% 2 526 -35,61% 11,02% Driftsres. 105,37 139,00 ”straffes” på en slik måte. Med de 13 AS TRI KVALFJORD 37 486 107,89% 3 841 120,24% 10,25% Årsresultat 72,50 79,50 bestemmelser som gjelder i dag 14 SELSØYVIK HAVBRUK SELSØYVIK 54 119 8,96% 5 329 -7,47% 9,85% 1400,00 2090,00 Sum eiend. blir det nærmest umulig å drive 15 ARNØY LAKS LAUKSLETTA 86 606 80,26% 8 379 152,84% 9,67% Sum EK 319,10 398,60 med videreforedling gjennom en 16 BINDALSLAKS RØRVIK 103 223 15,42% 9 920 -13,29% 9,61% 1100,10 1690,00 Sum gjeld fi letfabrikk, sier Berg. 17 MORTENLAKS LØDINGEN 58 328 35,70% 5 554 -8,23% 9,52% Tekst: Geir Johansen

18 NORDLAKS OPPDRETT STOKMARKNES 19 EDELFARM ROGNAN 20 FLAKSTADVÅG LAKS KALDFARNES 21 SØRROLLNESFISK HAMNVIK 22 MUSKEN LAKS SKROVA 23 HAMNEIDET LAKS SORTLAND 24 LARSSEN SEAFOOD NORD-SOLVÆR 25 ISQUEEN LEKNES Resultatmargin = driftsinntekter/årsresultat

871 328 42 844 134 908 33 305 51 959 65 016 15 374 52 557

5,13% 4,34% 38,93% 31,74% 154,95% 69,50% -39,97% 109,42%

79 521 3 613 11 227 2 346 3 532 4 117 972 3 103

9,60% -60,97% -19,55% -42,44% 44,16% -9,66% 2,75% 83,72%

9,13% 8,43% 8,32% 7,04% 6,80% 6,33% 6,32% 5,90%

Trussel mot lokalt eierskap

– I dag er det andre forvaltningsutfordringer en bør fokusere på. Vi bør få kontroll over rømming, lus og sykdommer, og føre kontroll på dette, i tillegg til en utslippstillatelse på lokalitet. Dette vil bygge en næring hvor bærekraftsbegrepet har en reell verdi.

Nordlaks Produkter AS Tall i Mill.NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 2008 403,60 291,03 434,30 305,10 -30,69 -14,06 7,30 -153,60 931,49 1600,00 38,09 -115,50 893,39 1700,00


ÓI vŒre hender holder dine varer riktig temperatur.Ó AndrŽ Lunner, Bring Frigoscandia

Vi i Bring Frigoscandia er spesialister pŒ trygg matvarehŒndtering. Vi er blant de aller beste pŒ presise leveringer og sikker lagring av fersk-, kj¿l- og frysevarer Ð fra produsent til matfatet, i Norden og ut i verden. Vi vet hvor viktig det er at matvarene blir hŒndtert pŒ riktig mŒte. Ikke i noen annen bransje er det mer avg j¿rende med forutsigbarhet, presisjon og riktig temperatur hele veien. VŒr erfaring og kunnskap g j¿r at vi er ekstra gode til Œ holde hodet kaldt nŒr det g jelder. Har du lagt merke til at det stŒr ÓFinding New WaysÓ pŒ bilene vŒre? Det er for Œ minne oss selv pŒ at vi skal bli litt bedre for hver dag. Litt mer effektive pŒ logistikken vŒr. Enda litt bedre pŒ Œ bruke tog og innf¿re milj¿tiltak som reduserer vŒr pŒvirkning pŒ milj¿et. Vi kan love deg en ubrutt kj¿lekjede hele veien. Vil du vite mer: bring.no/frigoscandia


LAKSEPRODUSENTENE

13

• NR. 5/6 - 2009

Grieg Seafood vil ha alle konsesjoner i drift neste år:

Sterk vekst i Finnmark ØKER PRODUKSJONEN: Anført av Håkon Volden, innfelt, utvider Grieg Seafood Finnmark nå produksjonen. I løpet av 2010 skal samtlige 24 konsesjoner være i drift – og laksen fra Finnmark utgjør en stadig større andel av storselskapet Grieg Seafoods samlede produksjon. Bildet viser ett av selskapets anlegg ved Kjøsen i Øksfjord. Foto: Frank Rune Isaksen

Med ei omsetning på vel 432 millioner kroner, og med slakt av 14.834 tonn laks i fjor, er Grieg Seafood Finnmark AS oppdrettsselskapet med størst volummessig produksjon i landets nordligste fylke. – Vi har satset sterkt på oppbygging av en best mulig driftsorganisasjon – som skal sikre at vi ivaretar og utnytter våre til sammen 24 konsesjoner i fylket på en best mulig måte, sier regiondirektør Håkon Volden.

150 arbeidsplasser. Oppdrettslokalitetene til selskapet fins i kommunene Alta, Hammerfest, Loppa og Nordkapp – og i tillegg har man eget settefiskanlegg i Lebesby. – Både settefiskanlegget og de enkelte oppdrettsanleggene er blitt betydelig rustet opp de siste årene, og fremstår i dag som topp moderne og tilfredstiller de krav som stilles til slike anlegg, sier Volden.

Alle konsesjoner i 2010

I løpet av 2008 ble en rekke nye lokaliteter tatt i bruk. Det resulHan leder arbeidet med å bygge terte i sterk omsetningsøkning opp organisasjonen. – fra vel 196 millioner kroner i – Ikke minst er det viktig å få til et best mulig team. De fleste av vårt nøkkelpersonell er dyktige folk som er rekruttert ifra Finnmark, og noen er flyttet hjem etter opphold lengre sør i landet. Jeg mener at vi nå står godt rustet til å utvikle selskapet videre, sier Håkon Volden. Tekst: Geir Johansen

Begynte i 1983 I 1978 begynte pionèren Harald Volden med lakseoppdrett i Hammerfest, og flyttet virksomheten til Alta i 1983. Han utviklet i løpet av årene et av de mest lønnsomme oppdrettsselskapene i landsdelen; nemlig Volden Group, og i 2006 valgte familien Volden å slå sammen sitt selskap med Grieg Seafood ASA. Harald Volden er styremedlem i Grieg Seafood ASA, og Volden- familien har 16,53 prosent av aksjene i selskapet. Salgsavdelingen til Grieg Seafood Norge er etablert i Alta.

150 arbeidsplasser Med etablering av salgsavdeling, samt den utvidelsen av organisasjonen som har pågått de siste par-tre årene, har Grieg Seafood Finnmark nå til sammen rundt

2007, til 432,59 millioner kroner i fjor. – I løpet av 2010 skal vi ha tatt i bruk samtlige av de 24 konsesjonene vi har i fylket. Det har selvsagt kostet å bygge opp organisasjonen og investering i anleggene, og vi begynner nå å se effekten av disse investeringene, sier Håkon Volden.

har vært lite rammet av sykdom. Alt i ett, så er Finnmark et meget godt egnet sted for å drive med oppdrett, sier Håkon Volden.

Grieg Seafood ASA Grieg Seafood ASA er et av de største oppdrettsselskapene for laks og ørret. Selskapet, som ble børsnotert i 2007, har 410 ansatte i flere land og omsatte i 2008 for nær 1,5 milliarder kroner. Selskapet har hovedkontor i Bergen, og familiene Grieg og Sæthre i Bergen har flesteparten av aksjene. Den volummessige øksningen i Finnmark gir sterkt utslag for selskapets samlede produksjon. Mens det i 2007 ble slaktet 7. 640 tonn i Finnmark, ble det i fjor slaktet 14.384 tonn. Totalt slaktet selskapet nær 50.000 tonn med laks i 2008. Selskapet har i år kunnet melde

om gode resultater. Til sammen solgte Grieg Seafood ASA laks for 474 millioner kroner i andre kvartal i år. Det er for 130 millioner mer enn i samme periode i fjor. Omsetningsøkningen, som er på 38 prosent, kan ifølge selskapet i sin helhet forklares med bedre priser. Salgsvolumet var på samme nivå som i fjor.

NØKKELTALL Grieg Seafood Finnmark AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 432,59 429,68 2,90 -25,98 638,49 87,40 551,06

2008 196,30 209,10 -12,70 -17,30 516,20 113,40 402,80

Systembygger av aluminiumsprofiler

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Finnmark godt egnet Han mener at fordelene oppveiere ulempene ved å drive oppdrett i landets nordligste fylke. – Noe lavere sjøtemperaturer innebærer noen utfordringer. På den annen side har vi god plass, vi driver alene i store fjorder – og vi

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60

Besøk oss på: www.narvikglass.no


LAKSEPRODUSENTENE

14

• NR. 5/6 - 2009

Tor Nygaard & Co i Arnøy Laks vil overta Skaretfisk:

–Lokalt eierskap er viktig Tor Nygaard har ledet Arnøy Laks gjennom tjukt og tynt i 25 år. Han mener at lokalt eierskap fortsatt er viktig – for å sikre utvikling og bosetting i hjembygda Lauksletta. Nå vil han og kompanjongene også overta fiskebruket Skaretfisk AS – som Nergård-konsernet ga opp å drive.

konsesjonen. I de siste årene har vi brukt flere millioner kroner for å tilfredstille myndighetenes stadig strengere krav til sertifisering av anlegget – og vi fant at det ikke var riktig tid for å ta i bruk den økologisk konsesjonen nå. Derfor fikk vi si den ifra oss, sier Tor Nygaard.

Sykdom

Opp gjennom årene har man også fått oppleve sykdom av forskjellig art ved Lauksletta-anlegget. – I fjor tapte vi 10-15 millioner kroner fordi staten påla oss å slakte fisk som hadde ILA-smitte. Staten har kunngjort at man godtar at oppdrettsnæringen i sør må leve med PD-smitte – mens det ikke skal forekomme spredning i anlegg nordpå. Om vi skulle få PD-smitte, vil vi måtte slakte unna masse fisk – uten at vi oppnår noen som helst erstatning fra staten. Slikt bidrar til å rive eksistensgrunnlaget bort for mindre oppdrettere nordpå, mener Nygaard.

Tekst: Geir Johansen

– For oss er det fortsatt like viktig å prøve å sørge for arbeidsplasser og utvikling av bygda; gjennom å drive oppdrett som den distriktsnæringen den opprinnelig var ment som. Dette sier daglig leder for Arnøy Laks AS, Tor Nygaard. Sist vinter feiret selskapet 25-årsjubileum gjennom å invitere ansatte med ektefeller på en 14 dagers tur til Kanariøyene. Det var i juni 1984 at Tor Nygaard, broren Geir Nygaard og Reidar Berg startet opp med lakseoppdrett på Lauksletta på Arnøya i Troms. 25 år senere eier de tre fortsatt en tredjedel hver Lokale kunnskaper av aksjene i selskapet – som nå Tor Nygaard snakker med stort sysselsetter 20 personer i ei bygd engasjement om viktigheten av med rundt 70 innbyggere. å beholde lakseoppdrett som ei distriktsnæring: Skaretfisk – De siste årene er mesteparten Selskapet, som nå har fire kon- av nordnorsk oppdrettsnæring sesjoner, har klart seg gjennom blitt solgt til store selskaper sørsterkt skiftende tider innen opp- fra. Det innebærer at mye verdrettsnæringen – og det akter difull kompetanse innen det å man å fortsette med. Høsten 2009 drive med oppdrett fjernes fra er det mye media-oppmerksomhet bygdene i nord. De store selrundt Nergård-konsernets drift i skapene benytter ny teknologi Skjervøy kommune. Konsernet til fjernstyring av næringa. Ved akter å legge ned produksjonen anleggene sitter en person – og både på Skjervøy og ved anleg- det kan være hvem som helst, get til Skaretfisk på Lauksletta. fordi fagkunnskaper ikke er nødArnøy Laks er nå i forhandlin- vendige – på ei flåte og trykker på ger om å få kjøpe anlegget til en knapp når fòring skal foregå. Skaretfisk, og en avgjørelse vil Det blir jo ikke til særlig interesventelig foreligge i løpet av de- sant arbeid. Vi har opp gjennom sember. – Vi mener det vil være en styrke at også fiskebruket er på lokale hender, og vi utarbeider planer for hvordan bruket kan drives på en best mulig måte, sier Nygaard.

årene fått helhetlig erfaring med lakseoppdrett, og vi gjør mest mulig sjøl. Til og med regnskapet velger vi å ta sjøl. Jo mer som settes bort til andre, jo mindre kunnskaper beholdes i bygda! sier Tor Nygaard. NY BÅT TIL 6,5 MILL. KR.: Tor Nygaard og Arnøy Laks AS har nylig fått levert nybåten Berg Viking fra Sletta verft ved Kristiansund. Dette er en katamaran som benyttes til den daglige røkten og driften av anleggene.

Lakseprodusenter: EK-andel - omsetning over 5 mill. Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Firma STRAUMEN HAVBRUK SØRROLLNES FISK ALTAFJORD OPPDR. NORTHERN LIGHTS S. KVARØY FISKEOPPDR. JØKELFJORD LAKS VILLA ARCTIC LOVUNDLAKS BINDALSLAKS SKOTTNESLAKS LARSSEN SEAFOOD KOBBVÅGLAKS WILSGÅRD FISKEOP. WENBERG FISKEOPP. ARNØY LAKS SELSØYVIK HAVBRUK SJURELV FISKEOPPD. ELLINGSEN SEAFOOD VEGA SJØFARM MORTENLAKS BALLANGEN SJØFAR. ALTAFJORD LAKS ISQUEEN

Poststed STONGLANDSE HAMNVIK KONGSHUS GROVFJORD INDRE KVARØY JØKELFJORD VIKEBUKT LOVUND RØRVIK BALLSTAD NORD-SOLVÆR HERØY TORSKEN FAUSKE LAUKSLETTA SELSØYVIK KVALØYSLETTA SKROVA LOVUND LØDINGEN BALLANGEN KONGSHUS LEKNES

Sum driftsinntekter 2007 2008 Endring 25 411 46 488 82,94% 25 280 33 305 31,74% 46 964 5 710 -87,84% 75 041 68 952 -8,11% 78 418 65 515 -16,45% 116 974 126 761 8,37% *) 31 173 *) 83 343 95 811 14,96% 89 433 103 223 15,42% 14 076 31 434 123,32% 25 610 15 374 -39,97% 20 324 22 698 11,68% 64 258 84 811 31,99% 26 535 43 735 64,82% 48 046 86 606 80,26% 49 669 54 119 8,96% 17 352 15 255 -12,09% 194 848 234 068 20,13% 28 011 22 917 -18,19% 42 983 58 328 35,70% 18 219 22 344 22,64% 58 206 40 516 -30,39% 25 096 52 557 109,42%

24 AS TRI KVALFJORD 18 032 37 486 107,89% 25 SØMNA FISKEOPPDR LOVUND 22 543 24 364 8,08% EK-andel = sum egenkapital/sum gjeld og EK. *) Ingen tall for 2007

2009©NæringsRapport

Sum egenkapital 2007 2008 Endring 10 819 64 446 495,67% 34 464 36 510 5,94% 38 849 36 326 -6,49% 43 641 38 542 -11,68% 42 529 45 209 6,30% 60 183 79 066 31,38% *) 176 884 *) 41 848 54 827 31,01% 35 402 35 961 1,58% 5 698 7 424 30,29% 8 419 8 692 3,24% 12 345 16 079 30,25% 31 560 38 694 22,60% 35 343 38 251 8,23% 27 443 34 322 25,07% 19 773 22 602 14,31% 7 860 8 134 3,49% 79 533 163 677 105,80% 13 534 16 060 18,66% 21 994 24 859 13,03% 8 201 8 513 3,80% 37 552 38 097 1,45% 13 343 16 545 24,00%

EKandel 93,96% 86,08% 73,76% 70,59% 59,94% 58,40% 57,81% 57,64% 57,39% 56,68% 54,05% 52,09% 52,02% 51,41% 50,03% 49,48% 48,17% 47,70% 47,67% 43,36% 42,06% 40,71% 39,65%

14 709 13 736

38,36% 38,30%

10 868 10 123

35,34% 35,69%

Rådgivning og tekniske beregninger for havbruk

Økologisk

Forstudier

Ved siste tildeling fikk man også en konsesjon for oppdrett av økologisk laks. – Vi har i alle år vært sterkt opptatt av en best mulig bærekraftig drift, tilnærmet de krav som stilles for økologisk oppdrett. Vi har blant annet gjort forsøk på å vaske mærene våre i sjøen – og vi har hele tiden vært opptatt av at anlegget vårt skal forurense minst mulig. Dette handler om å ivareta livsmiljøet i havet her hvor vi lever. Det kostet åtte millioner kroner å få kjøpt den økologisk

Rammebetingelser

Godkjenningsprosesser Lokalitetsvurderinger

NØKKELTALL Arnøy Laks AS Tall i Mill.NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 50,80 47,80 3,00 1,90 53,90 26,00 27,89

2008 86,60 83,70 2,80 0,92 54,06 25,47 28,58

Lokalitetsundersøkelser Miljøovervåkning av havbunn Batymetri

3D strømprofiler Bølgemålinger


LAKSEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

15

Norway Royal Salmon i stadig vekst:

Nettverk for økt kompetanse – Å inngå i samarbeid med Norway Royal Salmon innebærer at vi blir del av et nettverk som tilfører oss mindre oppdrettere økt kompetanse innen dagens kompliserte oppdrettsvirkelighet. Dette sier daglig leder for Nord-Senja Fiskeindustri AS, Egil Johansen. Nå eier Norway Royal Salmon halvparten av aksjene i bedriften.

økt produksjonen noe volummessig, men mest av alt skyldes økningen bedre laksepriser i år, sier administrerende direktør i Norway Royal Salmon, John Binde.

Mest i Nord-Norge

Det er i Nord-Norge selskapet er tyngst representert. I Altafjorden eier man nå 14 konsesjoner, og de er sterkt inne på eiersiden i tre selskaper på Senja. – De siste årene har det foregått generasjonsskifte i flere av de mindre nordnorske selskapene som startet opp tidlig på 1980tallet. Mange har valgt å la oss kjøpe seg inn – istedet for at store sørnorske aktører skulle inn og overta, sier Binde.

Tekst: Geir Johansen

I år regner selskapet Norway Royal Salmon AS med å nå ei omsetning på over 1,5 milliarder kroner, og selskapet – som har flest små og mellomstore oppdrettere i Nord-Norge som eiere – er landets tredje største oppdrettsgruppering. Men fortsatt utnyttes bare rundt halvparten av kapasiteten i de konsesjonene man har tilgang til.

Oppkjøp

Norway Royal Salmon AS ble etablert i 1992 – som et rent markedsførings- og salgsselskap for små og mellomstore familie-

VOKSER VIDERE: Egil Johansen i Nord Senja Fiskeindustri AS til venstre og Fredd Jarle Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Nord Seafood AS, er blant de største oppdretterne i NN som selger laks gjennom NRS Markedet Innfelt: Norway Royal Salmon AS, ledet av John Binde, fortsetter å vokse. I år regner selskapet med å Han sier at aktivt arbeid i det overstige 1,5 milliarder kroner i omsetning. internasjonale markedet er viktig for selskapet. eide oppdrettsselskaper. De siste for medlemsbedrifter som har 81 1,3 milliarder. De kom ut med – 95 prosent av vår samlede propar-tre årene har selskapet også konsesjoner. et driftsresultat på 33,2 millio- duksjon går utenlands, og vi selgått over til å drive med oppdrett ner kroner. 45.453 tonn laks ble ger til 45 land. EU, med Frankselv, gjennom å kjøpe opp kon- Bedre priser slaktet i selskapets regi. rike som det viktigste landet, er sesjoner. Selskapet eier nå 22 I fjor økte de omsetningen med – I år regner vi med å overstige største marked også for oss. Men konsesjoner, mens de selger laks nær 200 millioner kroner – til 1,5 millioner i omsetning. Vi har vi opplever sterkt økende salg både i Russland, Polen og i Asia, sier Binde.

Stadig flere aksjer

Kontoradr: Havneterminalen | Lager: Fabrikkvn. 35 Postboks 553 | 9811 VADSØ Telefon: 78 95 28 00 | Telefaks: 78 95 28 01 E-post: office@coldstore.as

Vi trives best når det er kaldt!

Rådgivning og tekniske beregninger for havbruk

Positivt samarbeid

Fysisk miljø og designparametre Havbølgeforplantning Lokale vindbølger Strøm

Ising og isforhold Dynamiske analyser av totalanlegg Flytekrager Notposer

Fortøyningsramme Ankerliner

Flåter og lektere

I 2008 investerte selskapet for rundt 120 millioner kroner i fire nordnorske oppdrettsselskaper, gjennom å gå inn med økte eierandeler i Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Altafjord Laks AS, AS Tri og Nord-Senja Fiskeindustri AS. – Vi er i fint driv, og vil komme ut med bra overskudd i år også. Og – vi har muligheter for videre vekst. I dag utnytter vi kun rundt halvparten av de konsesjonene vi har tilgang til. I tiden som kommer vil det derfor være en prioritert oppgave å utnytte kapasiteten enda mer, sier John Binde. Nord-Senja Fiskeindustri AS er et av selskapene som Norway Royal Salmon har kjøpt seg opp i, og her eier man nå 50 prosent av aksjene. – Vi har kunnet høstet positive erfaringer gjennom vårt mangeårige samarbeid med Norway Royal Salmon. I tillegg til at selskapet sørger for godt salg for oss, så innebærer samarbeidet også at vi inngår i et nettverk som gir oss økt kompetanse innen dagens kompliserte oppdrettsvirkelighet, sier daglig leder for Nord-Senja Fiskeindustri AS, Egil Johansen.

NØKKELTALL Norway Royal Salmon AS Tall i Mill.NOK (2007) 2008 1150,00 1340,00 Driftsinnt. Driftskostn. 1140,00 1310,00 Driftsres. 14,85 33,25 Årsresultat 18,00 8,10 Sum eiend. 504,38 854,30 Sum EK 157,20 332,98 Sum gjeld 347,10 521,30


16

LAKSEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Jan Fossberg ny konsernsjef i Villa Organic:

Oppdrett som filosofi – En viktig ürsak til at jeg valgte ü tiltre som konsernsjef i Villa Organic er at dette selskapet har en helt annen produksjonsog markedsfilosofi enn de andre større oppdrettselskapene her i landet. Dette er en filosofi som er i pakt med dagens trender hos forbrukerne internasjonalt, og vi merker helt klart pü etterspørselen etter vüre produkter at den slür an. Tekst: Geir Johansen

Dette sier den nye konserndirektøren i Villa Organic AS, Jan Fossberg. Fossberg burde ha god bakgrunn for ĂĽ uttale seg om markedene ute i verden: Fra 2002 til 2006 arbeidet han for Eksportutvalget for ďŹ sk, og han hadde hovedansvaret for markedsføring og salg i Kina og Korea. Før det var han konserndirektør i Coop Norge, med ansvar for nĂŚringsmiddelproduktene.

Forbrukernes ønsker – I min tid i Eksportutvalget slo det meg hvor lite kunnskaper de store norske oppdrettsselskapene egentlig har om trendene i markedene ute i verden. Vi har vÌrt vant til ü levere fersk laks i 20-kilospakker, til en lavest mulig pris. Vi har vÌrt oss lite bevisst hva forbrukerne egentlig ønsker. De siste ürene har det

skjedd positive endringer innen de større selskapene, men fortsatt er det en jobb ü gjøre før norsk oppdrettsnÌring kan hevde ü holde seg ajourført med de nye behovene forbrukerne har, sier Fossberg.

Riktig filosofi

I Villa Organic fant han imidlertid den ďŹ losoďŹ en som han mener er i pakt med tidens krav. – Det som konsernet nĂĽ utvikler i Finnmark er egentlig helt i trĂĽd med det som Johan Emil Andreassen og hans samarbeidspartnere startet med som bare guttunger. Den gang de fant at leppeďŹ sk kunne brukes til ĂĽ fĂĽ bukt med lakselus. I alle ledd innen produksjonen i Finnmark er det snakk om organisk produksjon – og denne formen for lakseproduksjon er den som stadig ere forbrukere etterspør i vĂĽre viktigste markeder, som er EU-landene og USA, pĂĽpeker Fossberg.

Organisk produksjon Organisk produksjon, eller produksjon av økologisk laks, foregĂĽr pĂĽ en ganske annen mĂĽte enn tradisjonell produksjon av oppdrettslaks. Det kan ikke benyttes noen form for kjemikalier i produksjonen, mĂŚrene mĂĽ vaskes med jevne mellomrom i sjøvann, og fòret mĂĽ vĂŚre sertiďŹ sert. Det

Nordnorske lakseprodusenter med driftsinntekter over 1 mill. Antall bedrifter: 56 Sum driftsinntekter Driftsresultat OrdinÌrt resultat Før skatt Årresultat Egenkapital Lønnskostnader

2007 6 019 500 722 997 490 466 341 269 3 234 932 501 496

2008 5 187 703 747 793 701 876 528 801 2 640 975 438 023

OPPDRETTSFILOSOFI: I ďŹ re ĂĽr hadde Jan Fossberg ansvar for markedsføring og salg av norsk oppdrettslaks i Kina og Korea, pĂĽ oppdrag av Eksportutvalget for ďŹ sk. En viktig ĂĽrsak til at han valgte ĂĽ tiltre stillingen som konserndirektør i Villa Organic var at han mener dette selskapet har en produksjons- og markedsďŹ losoďŹ som er i pakt med forbrukernes ønsker internasjonalt. Foto: Yngve Olsen SĂŚbbe/ o rettighetsinnehaver: EFF

vil si at det er dokumentert at det kommer fra ďŹ skeavskjĂŚr eller fra bĂŚrekraftige ďŹ skebestander. Bekjempelse av eventuell lakselus mĂĽ skje biologisk.

Ă˜kologisk fisk

– Produksjon av økologisk laks er følgelig mer arbeidskrevende. Slik laks vil ogsĂĽ vĂŚre mellom 20 og 25 prosent dyrere i markedet. Men megatrendene blant forbrukerne i EU og USA, gĂĽr ut pĂĽ at folk etterspør rene naturprodukter; økologiske varer, ogsĂĽ nĂĽr det gjelder ďŹ sk. Fortsatt opererer vi selvsagt i et nisjemarked i forhold til de største lakseeksportørene, sier Fossberg.

Mer enn doblet omsetning Endring 16,03% -3,32% -30,12% -35,46% 22,49% 14,49%

Fossberg viser til konkrete resultater: – I fjor mer enn fordoblet vi omsetningen i vürt konsern. Det viste seg at etterspørselen etter vüre produkter var sü stor at vi ikke greide ü produsere nok. Vi inngikk derfor samarbeid med andre oppdrettere her i landet,

som oppnĂĽdde delsertiďŹ sering for økologisk laks for markedet i USA. Denne laksen ble sĂĽ solgt gjennom vĂĽr organisasjon. Dermed ďŹ kk vi en stor omsetningsøkningen, sier Fossberg.

Tap

OgsĂĽ i fjor kom konsernet ut med negative regnskapstall. – Ja, vi har mĂĽttet avskrive betydelige tap, bĂĽde som følge av sykdom i anlegg pĂĽ Møre-kysten og som følge av ďŹ nanskrisens innvirkning pĂĽ vĂĽr torskeoppdrettssatsing. Konsernets viktige produksjon vil i tiden som kommer foregĂĽ i Finnmark. Her er vi nĂĽ godt i gang med ĂĽ utvide biomassen. Totalt har vi 26 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret i fylket. Vi har bygd nytt slakteri i Kirkenes, som har kapasitet til ĂĽ slakte 80 tonn om dagen, og vi kom i gang med slakting her 10. august. Alt ligger til rette for ei god og spennende utvikling innen konsernet i ĂĽrene framover, mener Jan Fossberg.

NĂ˜KKELTALL Villa Organic – konsern Tall i Mill.NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Ă…rsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 2008 160,20 357,30 236,79 404, 87 -76,59 -47,50 -32,20 -60, 90 485,40 458,66 191,60 138,90 293,70 319,68

Satser i Finnmark

Villa-Organic legger nü opp til ei sterk utbygging i Finnmark, hvor de til sammen har 26 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. I Finnmark har konsernet etablert oppdrettsselskapet Villa Arctic AS, samt selskapet Kirkenes Processing AS; som driver et nytt slakterianlegg. Villa Organic har ogsü opprettet administrasjonskontor i Kirkenes.

ALtech A.S Valves & Process Equipment CYL skyvespjeld og reservedeler leveres nĂĽ direkte fra vĂĽrt lager i Norge Ta kontakt for et godt tilbud

"MUFDI"4t#FSHMJW %SBNNFO UMGtGBY FQPTUBMUFDI!BMUFDIOP


LAKSEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

17

Sør-Troms definert som ”ikke bærekraftig oppdrettssone”:

Kjemper for MTB-økning Lakseoppdretterne i Sør-Troms mobiliserer sterkt for at også de skal få ta del i økningen av MTB på fem prosent neste år. - At statlige myndigheter foreløpig har valgt å definere området som vi driver i som ”ikke bærekraftig” for fiskeoppdrett er både galt og urettferdig, sier daglig leder for Gratanglaks, Tore Lundberg. Tekst: Geir Johansen

blitt påvist ILA-smitte i lokali- enn i 2008 – til tross for at vi i år tetene, og dette er årsaken til at har arbeidet med spesielt krevendette området, som det eneste de lokaliteter, sier Lundberg. i Nord-Norge – skal unntas fra MTB-økningen. FHL engasjert Også innen FHL (Fiskeri- og haBærekraftig oppdrett vbruksnæringens landsforening) De selskapene som driver innefor er man opptatt av saken. den aktuelle sonen er Gratan- – Vi mener at det faglige grunnglaks, Kleiva Fiskefarm, Salaks, laget for å nekte enkelte områNorthern Light Salmon og Sø- der MTB-økningen – deriblant rrollnesfisk. I tillegg har også Sør-Troms-området, rett og slett de større selskapene Nordlaks er for svakt. I Sør-Troms har AS og Salmar Nord lokaliteter oppdretterne gjort alt det riktige ”IKKE BÆREKRAFTIG”: Sør-Troms er; som eneste område i Nord-Norge, innenfor sonen. for å få bukt med sykdomsproble- ”ikke bærekraftig oppdrettsområde” mener Fiskeridepartementet; ut fra – Det er både galt og urettferdig mene, og da er det helt galt at de ILA-sykdom i flere anlegg her de siste årene. Dermed skal området heller at vi som driver våre mindre skal nektes MTB-økning. Dette ikke få ta del i MTB-økningen på fem prosent som oppdrettsnæringen lokalt eide anlegg i Sør-Troms er synspunkter vi også fremmer for øvrig får neste år. – Både galt og urettferdig, mener daglig leder for skal defineres som en sone hvor overfor sentrale myndigheter, Gratanglaks, Tore Lundberg. det ikke er grunnlag for ”bære- sier direktør for næringsutvikling Light Salmon og Sørrollnesfisk. i år. Vi tror og håper at laks som kraftig oppdrett”. Selvsagt er i FHL, Geir Ove Ystmark. I midten av november har man nå er satt ut; og som er vaksinert, det beklagelig at vi har hatt ILAstengt lakseslakteriet, og man vil være ILA-fri, og at det dersmitte, men gjennom hardt ar- Slakteriet stengt vil ikke komme i gang med med blir full aktivitet igjen ved beid; ikke minst på vaksinesiden, ILA-smitten i Sør-Troms får også slakting igjen før i slutten av slakteriet ut hele andre halvdel så mener vi at vi er kommet langt sine høyst merkbare virkninger av neste år, sier daglig leder for juli neste år. i å få bukt med sykdomsproble- for lakseslakteriet Breivoll Ma– I forhold til fjoråret vil vi få bor- Breivoll Marine Produkter AS, met. Vi mener at det så absolutt rine Produkter AS, som slakter timot halvert omsetning, og vi vil Ole Aksel Johansen. Norskfor Fiskeoppdrett helside, Norsk:Layout 1 11-06-09 12:04 Side 1 er liv laga for bærekraftig opp- laks selskapene Northern komme ut med driftsunderskudd drett her i Sør-Troms, sier Tore Lundberg.

Da den rød-grønne regjeringen la fram siste statsbudsjett ble det varslet adgang for oppdretterne til å øke MTB (Maksimalt tillatt biomasse) i lokalitetene på fem prosent neste år. Framfor tildeling av nye konsesjoner skal dette gi vekst innen næringen. Fiskeridepartementet har imidlertid unntatt soner der det de siste årene har vært påvist betydelig sykdom fra denne utvidelsen – fordi utvidelsene kun skal skje ”i områder hvor det kan drives bærekraftig fiskeoppdrett”, ifølge departementet. Områder i Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag, og i Sør-Troms skal dermed Går bedre unntas fra MTB-økningen. NæringsRapports oversikt (se tabeller) viser at samtlige av de ILA aktuelle oppdrettsanleggene i En endelig avgjørelse er ikke fat- Sør-Troms gikk med driftsovertet, så forslaget fra Fiskeridepar- skudd i fjor. tementet har vært ute på høring – I år har situasjonen i anleggene – med høringsfrist 1. desember. vært enda bedre. Vårt selskap vil En endelig avgjørelse i saken er komme ut med ei omsetning som varslet før jul. Ved flere anlegg er 10-15 millioner kroner større i Sør-Troms er det de siste årene

www.veso.no

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS Ullevålsvn. 68 Postboks 300 Sentrum 0103 Oslo Tlf. 22 96 11 00 Fax 22 96 11 25

For kystens verdier...

Distributør av vaksiner, lakselusmidler, bedøvelses- og desinfeksjonsmidler til norsk havbruk VESO tilbyr også: – Smitteforsøk på fisk (VESO VIKAN) – Spesialkompetanse innen bekjemping av parasitter på fisk – Måling av følsomhet for lakselusmidler – Gjennomføring av forsøk med lakselus

www.rafisklaget .no 9291 Tromsø Tlf 77 66 01 00


18

LAKSEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Oppdrettsnæringen i Finnmark:

Lokalt eierskap borte Oppdrettsnæringen i Finnmark har vokst betydelig de siste årene, men i landets nordligste fylke er lokalt eierskap til anleggene blitt helt borte. Tre store selskaper sørfra har overtatt omtrent alt som er av konsesjoner i fylket. – Mangel på kapital internt og for små enheter i utgangspunktet er nok hovedårsaken til utviklingen, mener fylkesordfører Runar Sjåstad (AP) i Finnmark. Tekst: Geir Johansen

Finnmark har til sammen 88 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, og i løpet av de siste årene er nesten alle disse konsesjonene overtatt av større selskaper sørfra. Cermaq-eide Mainstream Norway AS har flest konsesjoner i fylket; nemlig 27. Grieg Seafoood Finnmark, med eierskap i Bergen, har 24 konsesjoner – og i Øst-Finnmark har Møre-selskapet Arctic Organic nå 23 konsesjoner i Finnmark.

Ikke ønsket utvikling

– Dette har selvsagt ikke vært en utvikling som vi har ønsket. Verdiskapning fra denne næringen forsvinner nå ut av fylket. Men for få år siden lå mye av oppdrettsnæringen i fylket nærmest helt brakk, og de selskapene som har overtatt har investert betydelig med penger i næringen her. Samtidig har de sørget for å opprettholde arbeidsplassene. Gjennom de store selskapene får næringen tilført både kapital og kompetanse, noe som bidrar til å utvikle næringen som helhet her oppe, mener fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark.

Mangel på kapital

Han mener det er mangel på kapital internt i fylket, samt etablering av for mange små lokale selskaper i utgangspunktet, som er hovedårsakene til at det lokale eierskapet i Finnmark er blitt borte. – Da krakket kom i næringa ville bankene ikke lenger gi kreditt, og det fantes ikke kapital i fylket til å ta over. De mange mindre selskapene hadde ikke økonomisk NRS ryggrad til å komme seg over nedgangstiUtover dette har selskapet Norway Royal dene, sier han. Salmon – som eies av flere oppdrettsselskaper; hovedsaklig i Nord-Norge, kjøpt Vekst opp alle aksjene i Altafjord Laks AS, samt Han viser til at også solide selskaper som 76 prosent av aksjene i Finnmarkselska- var bygd opp, valgte å selge konsesjonene. pet AS Tri. Dermed fins det ikke lenger For eksempel Voldens Fiskeoppdrett i mindre, lokalt eide oppdrettsselskaper Alta. Selskapets konsesjoner er overtatt igjen i Finnmark.

N Å R

av Grieg Seafood, og selskapet legger nå opp til sterk vekst i Finnmark. I 2008 kom Grieg Seafood Finnmark ut med ei omsetning på 432,59 millioner kroner. Også selskapet Mainstream Norway tar i bruk stadig flere av konsesjonene i Finnmark; noe som i fjor bidro til sterk omsetningsvekst også i dette selskapet – til 810,69 millioner kroner. I Øst-Finnmark er selskapet Villa Arctic kommet i gang med oppdrett av økologisk laks, og også her satses det på sterk vekst i tiden som kommer.

Lite sykdom og lus

– Til tross for at det lokale eierskapet er borte, så er oppdrettsnæringen fortsatt viktig for Finnmark. Vi fikk tidelt sju nye konsesjoner i siste runde, så det er tydelig at også sentrale myndigheter ser vekstpotensiale for oppdrett i Finnmark. Vi har også hatt lite sykdommer og lakselus, og har fortsatt gode lokaliteter som kan tas i bruk til oppdrett, sier fylkesordføreren.

S TA B I L I T E T

• Over 35 maskiner i drift. • Lager A-, B-, C- og D-trim. Brukervennlig oppsett av program. • Maskinen registrerer FARGE og STØRRELSE etc. • Forskjellige trimmevalg kan kontinuerlig bestemmes av

BAADER 988 S

maskin basert på farge og størrelse etc. Såkalt individuell trim.

LOKALT EIERSKAP BORTE: Tre store selskaper sørfra har overtatt nesten alle konsesjoner i oppdrettsnæringen i Finnmark. – Mangel på intern kapital og for mange små selskaper i utgangspunktet er hovedårsak til utviklingen, mener fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark. (Foto: Anne Sofie Nielsen/Finnmark Fylkeskommune).

T E L L E R


FISKEBÅTREDERNE

• NR. 5/6 - 2009

19

Ringnotflåten og havfiskeflåten i tall. Bildet viser ringnotsnurperen ”Kanstafjord” fra Lødingen.

RINGNOTFLÅTEN i Nord-Norge med driftsinntekter over 20 mill. Sum driftsint. Nr Firma 1

Poststed

NYHOLMEN

BODØ

Driftsresultat

2009©NæringsRapport Årsresultat

2008

Endr.

2008

Endr.

Driftsmargin

2008

Endr.

Res. margin

111 378

71,99%

12 816

245,44%

11,51%

-1 588

50,11%

-1,43%

Sum EK

Ekandel

2008

Endr.

59 111

73,88%

14,52%

Fartøy Kvannøy og Senior

2

SELVÅG SENIOR

HALSA

54 621

11,73%

13 795

60,44%

25,26%

2 934

-66,02%

5,37%

58 648

-12,12%

32,00%

Selvåg Senior

3

KANSTADFJORD

LØDINGEN

48 479

7,33%

7 955

-0,91%

16,41%

3 361

25,13%

6,93%

57 514

-1,88%

34,75%

Kanstadfjord

4

DØNNA HAVFISKE

DØNNA

45 496

-21,33%

12 255

-55,08%

26,94%

3 305

-79,05%

7,26%

27 854

3,08%

16,41%

5

RØDHOLMEN

LØDINGEN

40 644

27,48%

9 477

248,93%

23,32%

4 070

163,60%

10,01%

12 448

-1,12%

9,14%

Åkerøy Rødholmen

6

BJARNE NILSEN

HAMMERF.

31 960

19,03%

3 631

42,39%

11,36%

313

262,18%

0,98%

-326

49,06%

-0,56%

Bjarne Nilsen

7

NORAFJELL

LØDINGEN

30 520

-4,86%

4 096

222,52%

13,42%

-635

67,03%

-2,08%

70 978

-0,89%

36,39%

Norafjell

8

ANDREASSENS RED.

BODØ

29 318

18,23%

7 080

1813,51%

24,15%

4 375

303,02%

14,92%

25 499

20,71%

33,04%

Nordfisk

9

ODD LUNDBERG

GRATANGEN

28 488

*)

1 481

*)

5,20%

-1 888

*)

-6,63%

9 781

8791,82%

12,72%

Odd Lundberg

10

SILFAKS FISKEBÅTR.

HAVØYSUND

26 127

28,00%

-1 549

-504,44%

-5,93%

-9 881

-4890,40%

-37,82%

-2 640

-136,46%

-2,81%

Ingrid Majala

11

REGINA FISK

HAMNVIK

25 572

*)

8 519

*)

33,31%

5 071

*)

19,83%

27 263

*)

49,48%

Frantsen Jr.

12

CHRISMA

TROMSØ

23 799

27,20%

1 704

1031,15%

7,16%

-300

83,78%

-1,26%

32 175

-0,92%

28,44%

Tromsbas

13

KETLIN

SORTLAND

22 938

25,54%

6 738

43,61%

29,37%

2 568

55,92%

11,20%

19 314

15,33%

24,63%

Ketlin

14

HARMONI

TROMSØ

21 616

25,70%

3 606

77,37%

16,68%

1 869

68,99%

8,65%

5 460

52,05%

17,60%

Harmoni

15

STRAUMBERG

TRONDHEIM

21 117

14,40%

2 466

-54,43%

11,68%

444

-89,84%

2,10%

17 810

2,50%

40,72%

Straumberg

*) Ingen tall for 2007

HAVFISKEFLÅTEN i Nord-Norge med driftsinntekter over 10 mill. Sum driftsint. Nr Firma

Poststed

Driftsresultat

2008

Endr.

2008

Endr.

Driftsmargin

2009©NæringsRapport

Årsresultat 2008

Endr.

Resultatmargin

Sum EK 2008

Endr.

Ekandel

Fartøy

1

NORDLAND HAVFISKE

STAMSUND

269 577

-8,64%

26 147

-56,00%

9,70%

13 723

-65,55%

5,09%

344 222

-1,39%

39,86%

Vesttind, Hekktind, K. Archtander, Stamsund, Røstnesvåg

2

YTRE ROLLØYA

HARSTAD

255 334

82,51%

19 457

27,28%

7,62%

-6 253

-335,08%

-2,45%

78 253

25,44%

11,72%

Arvid Nergård, J. Bergvoll, Tønsnes, Ole Arvid Nergård, Kassfjord, Kågtind

3

FINNMARK HAVFISKE

ÅLESUND

205 220

-14,75%

33 559

-15,32%

16,35%

4 790

-68,14%

2,33%

183 496

1,57%

30,36%

Jergull, Kongsfjord, Båtsfjord

4

PRESTFJORD

SORTLAND

139 075

-15,50%

22 476

-30,84%

16,16%

-5 708

-137,98%

-4,10%

67 620

-7,78%

14,54%

5

H.FEST. INDUSTRFI.

HAMMERF.

88 623

2,27%

5 015

-38,76%

5,66%

446

-91,13%

0,50%

13 210

3,49%

8,76%

Langøy, Sunderøy, Prestfjord Doggi, Rairo, Nordfjordtrål, Skaidi

6

ARCTIC SWAN KS

ALTA

72 997

-8,38%

5 790

8,71%

7,93%

922

38,65%

1,26%

46 740

2,01%

32,01%

7

NORDFJORD HAVFISK.

ÅLESUND

67 482

53,96%

10 906

392,54%

16,16%

2 228

146,51%

3,30%

7 684

40,84%

5,95%

8

ANDENES HAVFISK.

ANDENES

64 941

-17,22%

-7 813

-155,97%

-12,03%

-17 703

-444,55%

-27,26%

30 169

-36,98%

13,03%

Andenesfisk 1

9

HERMES

TROMSØ

51 537

-10,99%

-2 127

-124,78%

-4,13%

-14 067

-226,96%

-27,29%

17 119

-45,11%

12,02%

Hermes

10

ENGENES FISKERIS.

ENGENES

23 761

-41,04%

-9 529

-253,67%

-40,10%

-18 027

-6538,21%

-75,87%

-25 880

-229,51%

-18,18%

11

YTTERFISK & CO

ANDENES

21 435

-26,87%

2 026

65,39%

9,45%

-658

-176,78%

-3,07%

8 216

34,98%

7,63%

12

LANGSUND II

ANDENES

11 863

-48,86%

277

-87,27%

2,33%

-5 943

-176,68%

-50,10%

-11 023

-116,99%

-16,86%

Arctic Swan Atlantic Star

Stornes Andøybuen Lysnes

Bodø – Det komplette knutepunkt i nord!

Nasjonalhavn • Stamnettshavn • Stamflyplass • Jernbane Nord-Norges største containerhavn

www.bodo.kommune.no www.bodohavn.no www.teambodo.no


20

FISKEBÅTREDERNE

• NR. 5/6 - 2009

Akkumulert driftsresultat fra 2004 til og med 2008:

Trålerrederiene driftet best Prestfjord AS ekspanderte

MÅLRETTET: 2009 skal bli et bedre år enn fjoråret for Aker Seafoos’ største rederi, mener daglig leder i Nordland Havfiske AS, Ari Theodor Josefsson. Foto: Magnar Johansen

De to Røkke-rederiene, Nordland Havfiske og Finnmark Havfiske AS, har over fem år hatt størst akkumulert driftsresultat i Nord-Norge, bare splittet av Ola Helge Holmøy på Sortland, med Prestfjord AS. Beste ringnotsnurper, Dønna Havfiske AS, kommer på fjerdeplass, og «kollega» Selvåg Senior AS like bak på femteplass. Tekst: Arne Eriksen

Driftsresultatet kommer i regnskapet foran årsresultatet, før finanskostnader må trekkes fra, som avdrag på selskapets kort- og langsiktige gjeld. Innen fiskeri er det svært sjelden at et selskap har netto finansinntekter, i så fall som følge av vellykkede valutatransaksjoner eller utlån av kapital til datterselskap.

Igjen er det Hansen-familien på Sommarøy som kommer best ut av kystflåten med sin tidligere 90-foting, nå forlenget til 135 fot, på niendeplass når det gjelder driftsresultat over fem år. Asbjørn Selsbane AS fra Lødingen, som hadde større omsetning i 2008 enn Skagøysund AS, kommer like bak Hansen-familien på tiende plass i femårs oversikten med sin «Julianne III» på 38,5 meter. Denne båten er tungt lastet med kvoter for makrell og sild i tillegg til torskekvoter. Barsund AS, der Kåre Ludvigsen fra Sommarøy med sønner hadde 49,75 prosent til selskapet ble slettet i august i år, kommer på 17. plass i vår oversikt med hyggelige 23.425.000 i akkumulert driftsresultat fra 2004 til og med 2008.

Prestfjord AS har i våre to tabeller, i forhold til Nordland Havfiske AS, 24 millioner kroner mindre i driftsresultat over fem år, men nesten 50 millioner mindre i akkumulert årsresultat i samme periode. Dette forklarer daglig leder Knut Roald Holmøy med at Prestfjord AS på disse få årene har ekspandert kraftig. – I 2004 var det to rederier, Prestfjord AS og Myre Havfiske AS. Myre Havfiske ble fusjonert inn i Prestfjord, som da bare hadde fire fartøykvoter. Fusjonen ble betalt av Prestfjord AS. Vi har siden ekspandert til sju fartøykvoter, fordelt på tre fartøy, deriblant to med fabrikktillatelse, forteller Holmøy. Ekspansjon koster penger, og rederiet har pådratt seg mye gjeld over de fem vekst-årene. De to fabrikkskipene er «Prestfjord» og «Sunderøy», men Holmøy forteller at «Sunderøy» ennå ikke har fått montert fabrikken. 2009 regner Holmøy vil bli et brukbart år. Rederiet eksporterer fangsten sjøl, og markedet tar godt unna i år. Det var verre i fjor da finanskrisa slo inn for fullt. Prestfjord AS selger sine produkter som 40 prosent filet (fra tre fartøykvoter), og resten vanlig hodekappet og frosset.

Josefsson. Han forteller at rederiet har 12,08 fartøykvoter, for øyeblikket (pr. november) fordelt på fem fartøy. Det spesielt gode resultatet i 2007 forklarer Josefsson med at rederiet solgte en båt og erstattet den med en brukt tråler, og hadde netto gevinst på utskiftingen. Men samtidig trakk det kraftig ned at Nox-avgiften slo inn for fullt i 2007, med om lag ei krone per liter bunkers.

Det er viktig for nasjonen at kvoten faktisk blir fisket opp.

I fjor, i 2008, var det svært gode priser på fisken, men bunkersprisene var ekstremt høye. Josefsson forteller at de til tider overveide å lå noen båter ligge i ro på grunn av de høye utgiftene på drivstoff. Rederiet er fullstrukturert, det vil si at man har klart å få så mange fartøykvoter som reglene tillater, på hvert aktive fartøy. Men Josefsson legger til at rederiet har leveringsplikt av ferskt råstoff til landanlegg, og har to eldre mindre lønnsomme fartøy som ikke har fryseanlegg og bare leverer ferskt til Akers industri på land. Det gjelder trålerne «Røstnesvåg» Størst volum – Det skulle bare mangle at vi og «Stamsund». ikke tjente mest over fem år når vi har flest kvoter og tje- Bedre i år ner på volum, sier daglig leder Josefsson mener 2009 skal bli et for Nordland Havfiske AS på bedre år enn fjoråret for rederiet. Stamsund, færøyingen Ari Th. Fartøykvotene ble først forhøyd

til 776 tonn torsk, deretter med ytterligere 40 tonn, til nå 816 tonn. Trålerne brukes mest om høsten og vinteren, når torskefiskene er mindre tilgjengelig for kystflåten. Midt i november mente Josefsson at rederiets fem fartøy hadde igjen om lag 1.000 tonn torsk, på til sammen 12,08 fartøykvoter. Prisene på torsk har vært elendige, 10 kroner lavere per kilo i forhold til prisene i 2008, mener Ari Josefsson. Rederiet benyttet tidligere i år det fri fisket på hyse og sei, men i slutten av november ble det innført restriksjoner på kvantumet.

Hysekvoten må tas

– Norge har i 2009 en kvote på 97000 tonn hyse, fordelt med 36.000 tonn til trål og 59.000 tonn til den konvensjonelle kystflåten. Nå har konvensjonell flåte tatt bare 29.000 tonn, mens trål har fått ta 54.000 tonn. Restkvoten i havet er på 13.000 tonn, og den blir ikke tatt av kystflåten i desember, slår Josefsson fast. Etter nye regler for innblanding og bifangst er det tillatt med 49 prosent hyse per trålhal, og dette gjør at trålerne fremdeles lovlig kan ta brukbare kvanta med hyse. – Det er viktig for nasjonen at kvoten faktisk blir fisket opp. Hvis vi ikke tar den nasjonale kvoten, kan russerne i forhandlingene for neste års fordeling, forlange å få mer, siden vi ikke har vist interesse for hele vår kvote, sier daglig leder for Nordland Havfiske AS, Ari Th. Josefsson.

Nordnorske fiskebåtredere: Driftsinntekter over 10 mill. Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Firma NORDLAND HAVFISKE AS PRESTFJORD AS FINNMARK HAVFISKE AS YTRE ROLLØYA AS DØNNA HAVFISKE AS SELVÅG SENIOR AS Andenes Havfiskeselskap SKAGØYSUND AS ASBJØRN SELSBANE AS LURØYVEIDING AS KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS NYHOLMEN AS KRANSVIK AS HARMONI AS STRAUMBERG AS BARSUND AS HAMMERFEST INDUSTRIFISKE AS BRØDRENE BAKKEN AS OLAGUTT AS ARCTIC SWAN KS MEILAND FISKEBÅTREDERI AS ANDREASSENS REDERI ANS SEILAND KYSTFISKE AS VIDJENES AS ODDVAR NES AS POLAR LADY AS LENANGEN FISKERISELSKAP AS NORDFJORD HAVFISKE AS REINEFANGST AS HØVDINGEN AS

Poststed STAMSUND SORTLAND ÅLESUND HARSTAD DØNNA HALSA ANDENES SOMMARØY LØDINGEN LURØY MYRE BODØ SØRVÅGEN TROMSØ TRONDHEIM SOMMARØY HAMMERFEST STØTT SORTLAND ALTA SKJERVØY BODØ NORDRE SEILAND BÅTSFJORD BOTNHAMN ØRNES NORD-LENANGEN ÅLESUND REINE SKROVA

Sum driftsint. 2008 269 577 139 075 205 220 255 334 45 496 54 621 64 941 40 993 44 569 35 311 19 010 111 378 39 298 21 616 21 117 25 772 88 623 18 668 24 334 72 997 26 989 29 318 18 541 19 808 19 219 18 599 14 724 67 482 17 481 13 179

2009©NæringsRapport 2008 26 147 22 476 33 559 19 457 12 255 13 795 -7 813 16 799 22 563 9 403 3 887 12 816 16 457 3 606 2 466 7 625 5 015 4 501 13 284 5 790 17 406 7 080 2 822 3 903 5 244 17 089 1 980 10 906 10 277 10 527

Akkumulert driftsresultat 2004 - 2008 2007 2006 2005 59 425 45 885 13 507 32 500 46 606 11 637 39 631 43 566 3 890 15 287 28 264 29 955 27 280 12 512 13 861 8 598 12 210 12 463 13 959 38 700 -8 178 7 762 2 114 2 154 3 234 -656 7 924 7 868 5 452 7 354 5 125 3 422 12 383 3 710 135 7 026 1 945 -78 5 127 2 033 3 575 9 584 5 412 4 980 6 370 4 173 7 805 3 296 8 189 5 447 1 653 3 692 6 932 3 683 2 724 1 287 2 070 5 326 7 455 1 916 -145 1 391 1 082 370 5 140 6 635 3 218 6 755 4 305 4 937 2 578 6 136 3 202 4 520 3 797 -651 130 -23 -308 2 860 11 865 -3 728 2 963 5 019 1 150 441 4 193 263 2 784 1 815

2004 9 292 16 508 49 6 100 8 787 5 240 4 967 10 053 -227 1 207 3 503 3 874 1 772 6 221 5 198 526 1 675 2 979 2 010 0 329 1 450 893 503 662 416 1 537 9 91

Sum 154 256 129 727 120 695 99 063 74 695 52 306 41 635 38 882 32 838 31 284 28 320 27 561 25 223 25 019 24 426 23 425 21 979 21 787 21 375 20 487 20 063 19 225 18 550 18 447 17 266 17 207 16 813 16 697 16 070 15 480


FISKEBÅTREDERNE

21

• NR. 5/6 - 2009

Akkumulert årsresultat for nordnorske rederier 2004-2008:

Ringnot mindre lønnsomt enn før Røkkes trålerrederi Nordland Havfiske AS har over fem år tjent inn nesten dobbelt så mye penger som nestbeste rederi i landsdelen i samme periode, ringnotrederiet Selvåg Senior AS fra Halsa. Like bak følger neste Aker-rederi, Finnmark Havfiske AS, og på fjerdeplass Ola Helge Holmøys torsketrålere i Prestfjord AS.

«Skagøysund», med et samlet årsresultat over fem år bare 260.000 kroner mindre i akkumulert årsresultat.

Selvåg Senior minst gjeld?

Pris, strukturering og volum

Det er de store torsketrål-rederiene som har gjort det best de siste fem årene. Til og med 2008 var det økende fartøykvoter og stigende priser på verdensmarkedet, samtidig som etterspørselen både etter filet og saltfisk var god. De aktuelle rederiene har samtidig strukturert så mye regelverket har tillatt, med flere kvoter på færre fartøy. Nergård-rederiet Ytre Rolløya AS og Ola Helge Holmøys Prestfjord AS, med et fabrikkskip i flåten, hadde nesten like bra tider som de to Aker Seafoods’ rederiene.

«Skagøysund» høyt oppe

Blant kystflåten kommer Skag-

BETENKT: Verdien av fangsten har ikke økt siden år 2000, den har ligget konstant rundt 50 millioner kroner. Det er bekymringsverdig for ringnotbransjen, sier Egil Sørheim, daglig leder for Selvåg Senior AS, som har en ringnotsnurper med samme navn. Foto: Norsk Fiskerinæring

øysund AS fra Sommarøy best ut, på en 7.plass, etter fire store trålerrederier og to fullastede ringnotkonsesjoner. 90-fotingen «Skagøysund» har betydelig med sild og noe makrell å drifte på, ved siden av store kvanta torsk. Den effektive båten, bygd i 2004 og forlenget i 2009, har over fem år – til og med 2008, sørget godt for Kjell Roald Hansen, hans avkom og mannskapet fra Sommarøy og Senja. Flere fra Sommarøy gjør det bra på havet. Kåre Ludvigsen og hans to sønner Trond og Kurt-Egil hadde 49,75 prosent av aksjene i Barsund AS, der Multibåt AS hadde 50,25 prosent. Dette selskapet ble slettet i august i år, etter at det i femårs perioden hadde sanket et akkumulert resultat på 9,2 millioner kroner. De tre blad Ludvigsen har nå dannet hvert sitt private selskap, og drifter hver for seg på mindre fartøy. Kristoffersen Fiskebåt AS, registrert på Myre, ligger like bak

Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet

Med Nord Norsk Fiskerinæring inn i framtiden

Tekst: Arne Eriksen

Over femårs perioden fra og med 2004 til og med 2008 er det ikke ringnotkonsesjonene som har gitt mest penger til eierne, hvis vi skal tro regnskapene som er sendt inn til Brønnøysund. Blant de tjue rederiene som har skaffet eierne mest penger i Nord-Norge, er det bare tre ringnotrederier. Det er Selvåg Senior AS på andreplass, Dønna Havfiske AS på femteplass, og Harmoni AS på ellevte plass. Ringnotrederiet som i 2008 gjorde det best i denne gruppen i landsdelen, Dahl-rederiet Nyholmen AS fra Bodø, inntar en beskjeden 71. plass i vår femårs oversikt, med et akkumulert underskudd på 2,1 millioner kroner.

Selvåg Senior AS fra Halsa, med ringnotsnurper med samme navn, er det selskapet blant de 20 beste på begge femårs listene våre som har minst differanse mellom akkumulert årsresultat og driftsresultat. Det forklarer daglig leder Egil Sørheim med at selskapet ikke har mindre nominell gjeld i norske kroner, men selskapet I mer enn 110 år har Nordlandsbanken opparbeidet seg har i femårs perioden vært aktiv og heldig i valutamarkedet. Eien unik kompetanse om nordnorsk næringsliv og fiskerinæringen. erselskapet, Sørheim Holding AS, har sjonglert med mange Nærhet til markedet, lokal beslutningsmyndighet og høy andre valutaer enn NOK, delvis kompetanse er nøkkelord som kjennetegner Nordlandsbanken. i samarbeid med bankforbindelsen Nordlandsbanken, nå Våre rådgivere har lang erfaring med å finne DnB. produkter og tjenester tilpasset ditt firmas behov. – Og ved siste årsskifte fikk vi oss en smell, men det ser ut til å Vi er en engasjert lokalbank med ha bedret seg utover i 2009, sier storbankens muligheter. Egil Sørheim. I 2006 hadde selskapet faktisk 12,2 millioner kroner i driftsreKontakt oss på tlf. 08900 sultat og hele 22,4 millioner krowww.nordlandsbanken.no ner i årsresultat. Dette forklarer Sørheim med interne forflytninger i konsernet. Tidlig i femårs perioden var Selvåg Senior AS morselskap også for et par kystfiskebåter, dette er endret, og det medførte interne forflytninger av regnskapsposter. nomiske sone for norske fartøy, de skal få ta opp sin rest i norsk som for 13 snurperes vedkom- farvann neste år. Men Egil SørDårligere for ringnot mende ikke hadde begynt på heim påpeker at det vil innebære – Vi har en fullstrukturert ring- det lukrative makrellfisket, like tap. Rentetapet er uomtvistelig, notsnurper, og det er verdt å mer- mange var midt i kvoten. To uker dessuten må resten tas opp tidlig ke seg at verdien av fangsten ikke tidligere hadde makrellen begynt på året, mens prisen på makrell har økt siden år 2000, den har å trekke rett vestover fra norsk til er best i oktober-november. ligget konstant rundt 50 millioner EU-sone. Ifølge bilateral avtale De nordnorske ringnotfartøykroner. Det er bekymringsverdig skulle de norske snurpere få fiske ene som ikke hadde begynt på for ringnotbransjen. Vår båt er ti opp sin kvote i EU-hav, hvis det makrellkvoten, og dermed gikk år gammel, og det ser heller ikke var aktuelt. glipp av omsetning på inntil 15 ut som om andre rederier planlegmillioner kroner hver i 2009, var ger fornyelse, sier Egil Sørheim, «Selvåg Senior» hadde bare en «Senior» (Nyholmen AS, Bodø), som mener at lønnsomheten for tredjedel av kvoten igjen, omkring «Tromsbas» (Chrisma AS) og ringnotsnurperne har blitt dårli- 440 tonn, til en verdi av om lag fire «Julianne III» (Asbjørn Selsbane gere år for år. millioner kroner. Fiskerideparte- AS). I år lukket plutselig EU sin øko- mentet har lovt ringnotflåten at

Nordnorske fiskebåtredere - med driftsinntekter over 10 mill. Nr

Firma

Poststed

1

NORDLAND HAVFISKE AS

STAMSUND

2

SELVÅG SENIOR AS

HALSA

3

FINNMARK HAVFISKE AS

4

Sum driftsinnt. 2008

2009©NæringsRapport Akkumulert årsresultat 2004-2008 2008

2007

2006

2005

2004

Sum

269 577

13 723

39 831

27 983

7 069

2 630

91 236

54 621

2 934

8 635

22 441

9 859

2 926

46 795

ÅLESUND

205 220

4 790

15 033

23 185

319

2 364

45 691

PRESTFJORD AS

SORTLAND

139 075

-5 708

15 030

25 813

2 027

5 365

42 527

5

DØNNA HAVFISKE AS

DØNNA

45 496

3 305

15 773

6 056

6 468

2 839

34 441

6

YTRE ROLLØYA AS

HARSTAD

255 334

-6 253

2 660

14 274

14 780

1 463

26 924

7

SKAGØYSUND AS

SOMMARØY

40 993

9 967

2 842

1 025

983

6 911

21 728

8

KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS

MYRE

19 010

2 149

3 534

1 971

12 001

1 807

21 462

9

ASBJØRN SELSBANE AS

LØDINGEN

44 569

16 488

1 857

-495

3 815

-2 471

19 194

10

STRAUMBERG AS

TRONDHEIM

21 117

444

4 372

3 967

4 598

3 586

16 967

11

HARMONI AS

TROMSØ

21 616

1 869

1 106

2 479

6 908

4 404

16 766

12

LURØYVEIDING AS

LURØY

35 311

2 448

3 925

3 123

4 395

609

14 500

13

MOSKENES TORSK AS

SØRVÅGEN

18 948

12 858

909

137

571

-448

14 027

14

PARTREDERIET FLID 1 ANS

LØDINGEN

16 349

14 106

-315

-4

15

BRØDRENE BAKKEN AS

STØTT

18 668

2 297

1 525

4 320

1 756

1 270

11 168

16

OLAGUTT AS

SORTLAND

24 334

8 239

956

154

774

685

10 808

17

SEILAND KYSTFISKE AS

NORDRE SEILAND

18 541

980

1 879

4 374

2 913

502

10 648

18

ANDREASSENS REDERI ANS

BODØ

29 318

4 375

-2 155

2 923

4 826

19

KRANSVIK AS

SØRVÅGEN

39 298

6 512

661

-673

2 500

315

9 315

20

BARSUND AS

SOMMARØY

25 772

2 537

945

4 188

1 809

-181

9 298

21

DYPINGEN AS

KLEPPSTAD

14 302

7 309

-86

604

-2

1 351

9 176

22

LEIF ROALD AS

VARDØ

11 916

8 597

569

23

SKULBAREN REDERI AS

SOMMARØY

23 168

-225

1 738

3 480

1 751

1 978

8 722

24

DUNØYS PARTREDERI DA

STAKKVIK

10 055

7 692

-214

510

712

-203

8 497

25

LENANGEN FISKERISELSKAP AS

NORD-LENANGEN

14 724

184

-1 282

1 308

8 189

79

8 478

26

VIDJENES AS

BÅTSFJORD

19 808

1 473

2 422

862

3 519

41

8 317

27

REINEFANGST AS

REINE

17 481

6 400

122

-231

2 726

-724

8 293

28

ODDVAR NES AS

BOTNHAMN

19 219

2 170

1 104

2 086

1 372

1 506

8 238

29

HAMMERFEST INDUSTRIFISKE AS

HAMMERFEST

88 623

446

5 026

3 200

576

-1 532

7 716

30

ANN BRITA AS

REINE

15 297

7 780

-77

-43

-40

-265

7 355

13 787

9 969

9 166


22

KYSTFISKEFLÅTEN

• NR. 5/6 - 2009

2009 åpnet med stopp på verdensmarkedet og fulle saltfisklagre:

Krise for kystflåten og industrien Havet fullt av torsk, men få eller ingen i land ville kjøpe. Det var den tragiske situasjonen for kystflåten første halvår av 2009. Verdensmarkedet tok ikke unna norsk saltfisk på lager, konkurs truer mange kjøpere på land. Kjøpestoppen rammet kystflåten da fisken var lettest tilgjengelig, og de minste fartøyene skulle hente inn det meste av årets inntekter. Tekst: Arne Eriksen

Havforskerne har ikke sett så mye torsk i Barentshavet siden 1948. For 2010 er Norges torskekvote økt med 16 prosent, og de minste gruppene skal tilgodeses med litt større økning. Men prisene til fisker har rast nedover og verdien av fangsten ligger langt under 2008-nivå. Mens det var stor etterspørsel på foråret 2008 og fiskerne vanligvis oppnådde høyere pris enn minsteprisen for eksempel på torsk over fem kilo, på 25 kroner, var det i 2009 nesten ingen som turde kjøpe og fiskerne hadde problemer med å få solgt fisken til den nye minsteprisen, som for den største torsken var redusert til 17 kg, sløyd og hodekappet.

ler torskekvoten om høsten, når fisken er mindre tilgjengelig for kystflåten. Og i høst har markedet blitt langt bedre, etterspørselen har økt og kjøperne i land tør ta imot råstoff.

Selsbane AS i Lødingen. Fartøyet har tatt hele sildekvota på 3554 tonn, men rakk ikke å ta noe av makrellkvota på 600 tonn før EU stengte sin sone for norske snurpere 2. oktober i år. Det innebærer et inntektstap i år på om lag 5,5 millioner kroner. Av torskekvota på 543 tonn har «Julianne III» tatt bare 144 tonn, ifølge Fiskeridirektoratets opplysninger. Verdien av gjenstående er mer enn fire millioner kroner. Dette innebærer et inntektstap hittil i år på nesten ti millioner kroner for Asbjørn Selsbane AS og «Julianne III».

De store får resten

OPP OG NED: Selskapet Asbjørn Selsbane AS i Lødingen fikk et godt resultat i 2008 da de solgte gammelbåten og kjøpte «Julianne III» (bildet) med netto fortjeneste, men i 2009 gikk de glipp av hele makrellkvota og tre fjerdedeler av torskekvota og får et dårlig resultat, mener daglig leder Andreas Kristoffer Hansen. Foto: Thomas Hjønnevåg

dien av samlede leveranser samme tid i 2008. Til Troms var det til og med uke 48 (ut november) landet 49.153 tonn torsk i 2009, mot 50.131 tonn til samme tid i 2008. Omtrent like mye i volum, men fangstverdien for fiskerne var i år 32,3 prosent lavere enn det fiskerne fikk utbetalt i 2008, ifølge statistikk fra Norges Råfisklag. Etter november måned (uke 48) var det landet 25.182 tonn torsk i Øst-Finnmark, som er hele 47,8 prosent mer enn etter uke 48 i 2008. Det økede kvantumet kan forklares med et ekstremt godt høstfiske for Øst-Finnmark i år, og fiskere som anstrenger seg for å kompensere for leveringsproMinus 33 prosent blemene i vår. Men selv om det er Dette kan illustreres ved å sam- levert 47,8 prosent mer til land, er menligne totalverdien for all torsk verdien av den samlede leveranlevert i region Troms i år, med ver- sen sunket med 1,7 prosent. Det

innebærer at den gjennomsnittlige prisen per kilo til fisker for torskeleveransene har sunket med 33 prosent, og det gjelder for elleve av årets tolv måneder.

De minste verst rammet

Mens de minste sjarkene i fjor etter uke 46 (midt november) hadde overfisket sin gruppekvote for 2008 med 70 tonn, har gruppen under 11 meter i år en rest på 6.706 tonn torsk igjen i havet etter uke 46, til en førstehåndsverdi av om lag 72 millioner kroner. Denne gruppen har ikke mulighet til å ta opp sin kvote i 2009, mens fisken står lenger fra land, og vinterstormene truer i desember. Den havgående torskeflåten, da spesielt trålerne, er vanligvis andre steder enn utenfor Finnmark og Troms om våren, og tar hel-

Det er viktig at Norge tar opp sin nasjonale kvote. Derfor fikk de minste båtene fritt fiske fra juli, da det etter vinter- og vårfisket gjensto en rest for gruppen på hele 9.000 tonn torsk, av en årskvote på 33.200 tonn. I juli 2008 var kvoteresten for denne gruppen 1800 tonn torsk. Det ble mer og mer tydelig at den minste gruppen ikke ville være i stand til å ta sin kvote i 2009. De øvrige båtene i kystflåten fikk derfor fra 26. oktober fritt fiske på restkvoten etter de minste fartøyene. Til tross for et iherdig fiske i høst fra den større kystflåten, var den samlede restkvoten for konvensjonell flåte (alle utenom trål og ringnot) etter uke 46 hele 18.000 tonn torsk. Mye av dette vil bli fisket av de større fartøyene, som forsøker å kompensere for det dårlige foråret og prisfallet på torsk.

– Vi solgte gamle «Asbjørn Selsbane» og kjøpte «Julianne III» i 2008, med en viss netto fortjeneste. Det løftet resultatet for 2008, forteller daglig leder i eierselskapet, Andreas Kristoffer Hansen i Lødingen. Den nye båten lå på verksted for ombygging til torskefiske i februar i år, og da den var ferdig i mars var markedet håpløst, ingen turde kjøpe. De tok sildekvota og skulle spare makrellen til høsten, da prisene er best. Det ble det ingenting av. Så gikk de til Nordsjøen og prøvde seg på hestemakrellen, forteller Andreas Kristoffer Hansen, og nå ligger «Julianne III» i ro i Lødingen. De kommer ikke til å forsøke å ta mer av torskekvota før nyttår, og Hansen mener 2009 kommer til å bli et dårlig år for selskapet Asbjørn Selsbane AS.

Mange ligger etter

Mange av de større kystfiskebåtene ligger langt etter når det gjelder å ta opp sine kvoter. Det gjelder for eksempel «Julianne III», på 38,1 meter, eid av Asbjørn

KYSTFISKEFLÅTEN i Nord-Norge med driftsinntekter over 20 mill. Sum driftsint. Nr Firma

Poststed

2008

Driftsresultat

Endr.

Driftsmargin

2009©NæringsRapport Årsresultat 2008

Resultatmargin

2008

Endr.

Endr.

85,40%

22 563

597,68%

50,62%

16 488

787,88%

Sum EK

Ekandel

2008

Endr.

36,99%

58 230

37,85%

50,91% 19,66%

1

ASBJØRN SELSBANE

LØDINGEN

44 569

2

SKAGØYSUND

SOMMARØY

40 993

61,95%

16 799

116,43%

40,98%

9 967

250,70%

24,31%

18 675

75,06%

3

KRANSVIK

SØRVÅGEN

39 298

112,27%

16 457

746,12%

41,88%

6 512

885,17%

16,57%

4 550

-3,21%

7,03%

4

BÅRAGUTT

TROMSØ

39 065

-47,80%

1 858

-89,35%

4,76%

-2 119

-124,40%

-5,42%

8 135

-40,42%

4,70%

5

LURØYVEIDING

LURØY

35 311

60,02%

9 403

19,51%

26,63%

2 448

-37,63%

6,93%

18 493

15,26%

14,44%

6

MEILAND FISKEBÅTRED.

SKJERVØY

26 989

154,93%

17 406

12104,14%

64,49%

7 338

918,97%

27,19%

7 116

3319,91%

59,53%

7

NORDKAPPJENTA FISKE.

STADLANDET

26 543

*)

2 097

*)

7,90%

-2 325

*)

-8,76%

-2 025

*)

-2,91%

8

BARSUND

SOMMARØY

25 772

26,53%

7 625

82,72%

29,59%

2 537

168,47%

9,84%

13 979

10,58%

16,92%

9

OLAGUTT

SORTLAND

24 334

101,42%

13 284

387,67%

54,59%

8 239

761,82%

33,86%

12 841

179,03%

30,38%

10

BARENTS SEA

NORD-LENAN.

23 496

97,08%

4 935

122,60%

21,00%

277

307,35%

1,18%

3 465

8,69%

4,86%

11

SKULBAREN REDERI

SOMMARØY

23 168

13,05%

1 457

-55,98%

6,29%

-225

-112,95%

-0,97%

9 013

-2,44%

11,80%

12

SEGLA FISKEBÅTREDERI

FJORDGARD

22 958

*)

5 667

*)

24,68%

2 995

*)

13,05%

14 640

*)

29,22%

13

KVITBJØRN

TOMASJORD

22 426

14,16%

3 088

-8,67%

13,77%

583

-72,51%

2,60%

590

8328,57%

2,91%

14

NORDKAPPBANKEN HAV.

HONNINGSVÅG

21 683

-25,43%

3 064

18,67%

14,13%

779

125,14%

3,59%

-2 411

40,08%

-33,41%

15

MELØYFJORD FISKESEL.

HALSA

21 181

3,98%

-2 835

-1317,50%

-13,38%

-4 339

-139,20%

-20,49%

4 446

-49,39%

7,30%

16

ARNØYTIND

SKJERVØY

20 088

29,76%

2 344

-30,84%

11,67%

710

-59,12%

3,53%

20 189

3,64%

31,06%

Totalleverandør av fisk og skalldyr Spesialist på ferske skallreker.

Mobil: 41 61 45 55

Fartøy

Julianne Skagøysund Bernt Oskar Tjeldøy Slettholmen Nordkappjenta Olagutt Fugløybas

Kvitbjørn

Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no


PELAGISK PRODUKSJON

• NR. 5/6 - 2009

23

Mye gull fra havets sølv Når livreima måtte strammes inn, ble havets sølv fort til gull. I trange tider var det nemlig godt å ty til sild og potet – når torsk og laks ble for dyrt på bordet. En gammel sannhet råder fremdeles grunnen.

Med andre ord, sild er og blir fattigmannskost...

Tekst: Øystein Ingilæ

Sildeprodusentene i Nord-Norge har surfet høyt i kjølvannet av finanskrisen. Tross fattigere tider stort sett over alt, har sildeprodusentene ikke opplevd tilsvarende nedturer som andre fiskeprodusenter. I år har de snarere kunne øke ytterligere – til tross for at de har flere gode år bak seg.

Fattigmannskost Sild er en såpass rimelig fisk, at kundene fortsatt har råd til den. Og det er først og fremst ”fattige” land som holder seg til sild. Spesi- JULENISSEN PÅ KJØL: Sildeeksportørene har opplevd den reneste Klondike-stemningen, selv om verdensøkonomien er i ubalanse. elt Russland og Ukraina er viktig. Her er det Kamøyfisk som gjør seg klar til å losse sild 1. desember 2009 ved Solstrandanlegget i Tromsdalen, til en verden som sårt Men etter hvert har også Nigeria trenger mer av havets sølv. Foto: Leiv Berg tatt ett stort jafs av den norske silda. Med andre ord, sild er og blir fattigmannskost. Dermed holder sildeprodusentene stangen også i magre tider.

Pene tall Fra 2007 til 2008 økte de nordnorske sileprodusentene omsetningen med 25 prosent. Mens sildeprodusentene i nord solgte sild for i underkant av en milliard kroner i 2007, økte de til over 1,2 milliarder kroner i 2008. Og det ble i tillegg penger igjen på bunnlinja da tallenes tale var klare. Av et samlet driftsresultat på knappe hundre millioner kroner, hadde de nordnorske produsentene 35 millioner kroner igjen som årsoverskudd i 2008.

2009 blir et knallår Forventningene til årets sesong er ikke mindre. For sildeksporten har fortsatt sin økning i både volum og verdi. Ved utgangen av november var fjorårstallene allerede passert med god margin. Mens norske sildeprodusenter samlet sett eksporterte for 3,2 milliarder i 2008, hadde eksporten ifølge tall fra Eksportutvalget for fisk, i år allerede passert 3,6 milliarder kroner da det fortsatt gjensto en måned.

Spesialist!

Samarbei d s p art ner for l o ka le , re gi o na le Og n as j o na le m y n d i g he ter, b e drifter o g or ga n i sas j o n er i n n e n m at- o g m i lj ø .

på analyser for fiskeri og havbruksnæringen!

4 la b orat orier – 1 0 0 a k kre di terin g er Hitra-Frø ya 72 46 36 60 F ose n 73 85 62 10 Nams o s 74 21 24 47 Brø n n ø y s u n d 75 00 98 00 www.preb i o . n o pre bi o @ pre b i o . n o

Nordnorske silde- og loddeproduksjon i Nord Norge Nr Firma Poststed 1 LOFOTEN VIKING VÆRØY 2 MODOLV SJØSET PELAGIC TRÆNA 3 NORWAY PELAGIC LØDINGEN MÅLØY EGERSUND 4 EGERSUND NOR1 5 NERGÅRD SILD SENJAHOPEN 6 LOFOTEN PELAGISKE SVOLVÆR 7 BØ FISKEINDUSTRI BØ I VESTERÅLEN 8 HOPEN FISK KABELVÅG 9 GIMSØY PELAGISK GIMSØYSAND *) Ingen tall i 2007. (1Egersund Nor = Gamle Solstrand)

Sum driftsinntekter 2008 endring 391 759 29,87% 289 808 23,82% 217 860 42,31% 216 646 17,74% 167 827 45,92% 146 577 12,60% 104 418 1,57% 25 003 *) 17 389 54,79%

2009©NæringsRapport Driftsresultat 2008 endring 55 171 78,44% 16 111 424,82% 9 683 1152,65% 10 813 638,09% 11 572 135,11% 3 185 46,44% -854 -156,63% -818 *) 183 116,50%

Driftsmargin 14,08% 5,56% 4,44% 4,99% 6,90% 2,17% -0,82% -3,27% 1,05%

Årsresultat 2008 endring 18 252 -12,70% 6 307 170,07% 5 019 1380,36% 6 673 15418,60% 6 763 129,57% -1 751 5,45% -1 805 -728,92% -2 687 *) -333 79,81%

N.fortj.margin 4,66% 2,18% 2,30% 3,08% 4,03% -1,19% -1,73% -10,75% -1,92%

Sum egenkapital 2008 endring 103 519 20,00% 36 375 100,27% 29 274 -9,79% 11 404 28,96% 10 424 3374,67% 18 706 38,61% -480 42,51% 419 *) 433 -43,40%

EKandel 46,65% 19,82% 20,60% 10,00% 10,76% 15,11% -1,42% 2,56% 4,37%


PELAGISK PRODUKSJON

24

• NR. 5/6 - 2009

Bodø Sildoljefabrikk i samarbeid med kommunalt gjenvinningsanlegg:

Fra Burøylukt til miljøfyrtårn MER BÆREKRAFTIG: Råstofftilgangen er blitt langt bedre, og i år omsetter Bodø Sildoljefabrikk for over 220 millioner kroner. Samtidig satser man på å inngå samarbeid med det nye kommunale gjenvinningsanlegget, og blant annet bruke damp i stedet for olje i produksjonen. – Vi vil bidra til at verdikjeden blir enda mer bærekraftig enn den er i dag, sier daglig leder Mads Torrisen. Foto: Tom Melby

Bodø Sildoljefabrikk øker produksjonen; samtidig som man satser på å markere en stadig sterkere miljøprofil. Nå legges det opp til samarbeid og samdrift med det nye gjenvinningsanlegget som et enstemmig bystyre har anbefalt plassert ved sildoljefabrikken på Burøya. – Mottoet er ”Fra Burøylukt til miljøfyrtårn!”, sier daglig leder for Bodø Sildoljefabrikk AS, Mads Torrisen. Tekst: Geir Johansen

Økt tilgang på sild medfører også bedret råstoffsituasjon for landsdelens eneste gjenværende sildoljefabrikk. Bodø Sildoljefabrikk kom i 2008 ut med ei omsetning på vel 174 millioner kroner, og et driftsresultat på 13,7 millioner kroner. I år regner daglig leder Mads Torrisen med at man vil overstige 200 millioner kroner i omsetning, og han håper på et driftsoverskudd på over 20 millioner kroner.

Avskjær

Torrisen-familien har ledet driften av Bodø Sildoljefabrikk siden 1965. Mads Torrisen er sønn av Svein Torrisen, og han etterfølger Leif og Osvald Torrissen som tidligere daglige ledere. Bedriften gjenvinner fiskeavskjær fra ti sildefiletfabrikker fra Træna i sør til Sommarøy i nord. – Mellom 70 og 80 prosent av råstoffet vi foredler til mel og olje er avskjær fra disse fabrikkene. Hoder og innvoller, som ikke kan benyttes til menneskeføde. Andelen av avskjær har økt de siste årene – fordi mest mulig av sild som produseres nå går til konsum. Vi er stolte over å kunne gjenvinne fiskeavfall til råstoff for fòrproduksjon, fordi dette innebærer leveranse av bærekraft i stor skala til den marine matproduksjonen i Nordland, sier Mads Torrisen.

tilsvarer fòr til laks som tilsvarer rundt 260 millioner laksemiddager i løpet av et år. Det sier litt om dimensjonen i det vi driver med, sier Torrisen.

Gjenvinningsanlegg

Mindre CO2

Han mener man følgelig ender opp med en vinn-vinn-situasjon, til stor fordel for de involverte i samarbeidet og miljøet. – Vi får utnyttet fiskeavfallet på en god måte, og gjenvinningsanlegget får omgjort husholdningsavfall til dampleveranser til industrien og til fjernvarme og strøm for befolkningen. Løsningen vil innebære en helhetlig samlet restavfallshåndtering fra fiskeindustri, innbyggere og øvrig næringsliv i regionen. Videre vil CO 2- utslippet i Bodø reduseres med 10 prosent – samtidig som det legges best mulig til rette for fjerning av Burøylukta. Vi ser fram til å arbeide mot denne løsningen – og med det gjøre vårt bidrag til at verdikjeden blir enda mer bærekraftig enn den er i dag, sier Mads Torrisen.

Han mener at bedriften gir et godt bidrag til at viktige miljøhensyn blir ivaretatt, da man i samarbeid med sildefiletfabrikkene tar seg av fiskeavfall og gjenvinner dette til råstoff til fòrfabrikkene og lakseproduksjon. Nå satser man på å forsterke miljøprofilen. I november gikk bystyret i Bodø inn for at et gjenvinningsanlegg for husholdningsavfall skal plasseres på Burøya; like i nærheten av Bodø Sildoljefabrikk. – Vi er svært glade for dette vedtaket, en beslutning som virkelig Investeringer for 100 millioner legger til rette for mantraet ”in- Selskapet Welcon Invest AS, gen kan gjøre alt alene, sammen kan vi gjøre mye”. Vi satser på å NØKKELTALL inngå i et bredt samarbeid med blant annet avfallshåndterings- Bodø Sildoljefabrikk AS selskapet IRIS om å få til en enda Tall i Mill.NOK (2007) 2008 bedre samlet miljøstatus for reDriftsinnt. 96,58 174,10 gionen vi bor i, sier Torrissen. Driftskostn. 112,00 160,40

Fra olje til damp

I dag benytter nemlig Bodø Sildoljefabrikk rundt fem millioner liter olje årlig til produksjonen, og det er beregnet at bedriften står for vel 11 prosent av Bodøs

Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

Å prefabrikkere betyr enkelt sagt å flytte produksjon fra byggeplass til fast industri – vi flytter din byggeplass til våre fabrikklokaler, en industrialisering som gir mange fordeler: • Standardisering og modultenkning. • Optimal produksjon uavhengig av vær og vind. • Vesentlig kortere byggetid og hurtigere inntjeningsstart. • Lavere kostnader mht finans, tradisjonelle vintertillegg, rigg og drift. • Betydelig mindre avfallshåndtering og renere byggeplass. • Økt sikkerhet og tryggere byggeprosess.

-15,40 -11,76 129,80 37,20 92,59

som har Austevoll Seafood og en stor internasjonal irsk melog olje produsent som største aksjonærer, eier 50 prosent av aksjene i Bodø Sildoljefabrikk AS. De resterende aksjene har selskapet BSF Holding, og i dette selskapet har juniorene innen Torrisen-familien to tredjedeler av aksjene. Det er de siste par

årene foretatt betydelige investeringer innen produksjonsutstyret ved Bodø Sildoljefabrikk, for å bedre produksjonskapasiteten. Mads Torrisen sier at det totalt dreier seg om investeringer for rundt 100 millioner kroner i perioden 2008 - 2010. Bodø Sildoljefabrikk har nå 32 ansatte.

Har du behov for frakt til Svalbard?

Vi øker vår daglige fraktkapasitet mellom Tromsø og Svalbard. Hver eneste dag løser vi fraktproblemer for våre kunder, vi leverer alltid raskt og sikkert med vår smarte kombinasjon av bil og fly. For mer info og bestilling av frakt: Pole Position Spitsbergen• tlf. 7902 3535 • mail@pole-position.no •

Jetpak • tlf. 09899 • www.jetpak.no

13,70 20,67 161,90 87,30 74,60

FREMTIDENS BYG G E P L A S S

Betong er også et miljøvennlig byggemateriale med gode egenskaper mht lagring av energi. Les mer om termikk og miljø på våre hjemmesider.

Laksefòr

www.elementnor.no

9050 Storsteinnes Epost: post@elementnor.no Tlf: 47 46 98 50

Takk - Berre BRA as.

I år har man tatt imot rundt 100.000 tonn med råstoff, og av dette er det blitt produsert rundt 20.000 tonn med mel og 10.000 tonn med olje. Melet og oljen leveres i all hovedsak til tre fòrfabrikker – på Halsa, Stokmarknes og Myre. – Vi har foretatt beregninger sammen med Skretting, og de viser at vårt bidrag i verdikjeden tilsvarer tilstrekkelig fòr til over 70.000 tonn rund laks, som utgjør ca halvparten av all laks som oppdrettes i Nordland, med en omsetningsverdi på ca 1,8 milliarder kroner. Våre ingredienser

samlede CO 2-utslipp. – Istedet for å benytte olje, så vil vi kunne bruke damp fra gjenvinningsanlegget som grønn energi til vår produksjon. I tillegg får vi optimalisere energisirkelen ved gjenbruk av spillvarme fra vår produksjon, påpeker Torrisen.

www.ocem.no

Bjørnes, 7863 Overhalla Epost: ocem@ocem.no Tlf: 74 28 06 00 – Fax: 74 28 06 01

P R E FA B R I K K E R T E BYGG OG ELEMENTER I BETONG


SILDE-FAKTA

• NR. 5/6 - 2009

25

Sild og lodde – igjen Det viktigste markedet for norsk sild har vært – og er – Russland og øvrige land i Øst-Europa...

På 1960-tallet var sild det klart viktigste fiskeslaget i Europa, men mot slutten av 1960-tallet ble silda på det nærmest helt oppfisket. Etter krakket i sildefisket gikk man løs på lodda i Barentshavet. På midten av 1980-tallet var også mesteparten av lodda fisket opp. Tekst: Geir Johansen

Først utover 1990-tallet ble det igjen sildefiske i mindre skala her i landet. Det er først de siste årene at den norsk-russiske fis-

kerikommisjonen har åpnet opp for fangst av større mengder sild – som igjen gjør fiskeslaget mer attraktivt for industrien. I fjor var den samlede norsk-russiske sildekvoten på nær 1,5 millioner tonn, og det var ei økning på 20 prosent i forhold til året før. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har foreslått at kvoten for norsk vårgytende sild i 2010 bør være på 1,48 millioner tonn – en reduksjon på 160.000 tonn i forhold til fjoråret. Norge vil i så fall kunne fiske 904.000 tonn med sild neste år.

I 2004 ble det gitt tillatelse til et høyst begrenset loddefiske igjen, men dette ble stanset da russiske og norske myndigheter mente bestanden var for lav. Sist vinter ble det igjen åpnet for loddefiske. For 2010 er Norge og Russland blitt enige om at det skal kunne fiskes en loddekvote på 350.000 tonn. Det er 30.000 tonn mindre enn i fjor. Den norske loddekvoten blir på 240.000 tonn i 2010. På det norsk-russiske økosystemtoktet sist høst ble loddebestanden i Barentshavet anslått å være på 3,7 millioner tonn.

TRADISJONER SOM TRENGS: Her ser vi ”Rødholmen” på sildefiske. Fartøyet eies av Ytterstad Fiskeriselskap AS, som eies av Ytterstad Holding AS som igjen eies av Marius, Stine og far Magnus Ytterstad. Ytterstaddynastiet feiret 100-årsjubileum i 2007 Foto: Ytterstad

Det viktigste markedet for norsk sild har vært – og er – Russland og øvrige land i Øst-Europa. Men de siste par årene har også Afrika og EU-land blitt større kjøpere av norsk sild. I tidligere tider malte man mesteparten av silda opp til mel og produserte sildeolje. Utover det, solgte man mest salt sild, senere også frossen, rund sild. Nå blir produksjon av sildefilet stadig

mer utbredt; fordi slik utnyttelse både har større etterspørsel i markedet og gir bedre pris. Når det gjelder lodde, så ble denne i tidligere tider for det meste omgjort til mel og olje for dyrefòr. Nå har imidlertid norske myndigheter stilt krav om at minst to tredjedeler av lodda som fiskes skal gå til konsum.

PELAGISK PRODUKSJON

Nergård øker produksjonen ved tre anlegg:

Sterk sildesatsing Nergård-konsernet er størst på sild i landsdelen – og det akter man å fortsatt være. Produksjonsanleggene både på Værøy og på Senjahopen er rustet opp for rundt 100 millioner kroner hver de siste årene – og nå skal også produksjonen ved Bø Fiskeindustri mer enn fordobles.

Macksymal, strandet. Ved anlegget produseres det både sildefilet og rund, frosset sild. I fjor ble det produsert 24.000 tonn med sild her, mens man i år vil nå opp i en produksjon på rundt 30.000 tonn. Etter utvidelsen vil man kunne produsere opp imot 70.000 tonn sild årlig ved anlegget.

Tekst: Geir Johansen

Ny kai

Daglig leder ved Bø Fiskeindustri AS, Henning Johan Grande, ser fram til august neste år. Da skal utvidelsen av produksjonsanlegget være ferdig, og man vi ha rundt 7000 kvadratmeter med produksjonslokaler og fryselager. – Vi har til nå drevet i et alt for gammelt og urasjonellt anlegg, så det er en ny æra for sildeproduksjon her på Steinesjøen som nå innledes, sier Grande.

– Ny-anlegget vil gi oss langt mer rasjonell drift, ikke minst gjennom innføring av ny teknologi i produksjonen. Det er ei positiv stemning i lokalsamfunnet, fordi sildefisket nå tar seg opp igjen. Fra kommunens side har man også vist stor velvilje; blant annet gjennom å investere i ny kai her. Da vil vi slippe å kjøre mesteparten av sildelastene til Sortland for videre utskipning, sier Grande.

anlegget i Bø er en understrekning av Nergård-konsernets sterke satsing på sildeproduksjon for tiden. Foruten i Bø foregår konsernets sildeproduksjon på Værøy – gjennom selskapet Lofoten Viking AS; hvor Nergård eier 52,27 prosent av aksjene, samt på Senjahopen, hvor Nergård Sild AS driver.

God råstoffsituasjon

– De tre anleggene ligger strategisk godt til, med varierende fiskesesonger. Satsingen på de tre anleggene ses i sammenheng, slik at vi kan sikre mest mulig kontinuerlig og god produksjon – som er viktig ut fra en markedssammenheng. Vi vurderer råstoffsituasjonen for NVG-sild som svært god i årene som kommer. Vi har et godt forvaltningsregime, som sørger for at vi ikke få en ny nedfisking av bestandene – og for oss er det viktig å sørge Samlet satsing Dobler produksjonen Prosjektkoordinator for pelagisk for best mulig produksjonskaNergård-konsernet kjøpte opp i Nergård-konsernet, Bjørn Tore pasitet innad i landsdelen, sier Bø Fiskeindustri i 2004, etter at Fredriksen, sier at utvidelsen av Bjørn Tore Fredriksen. Mack-konsernets fiskerisatsing,

STERK SILDESATSING: Nergårdkonsernet utvider nå Bø Fiskeindustri; ledet av Henning Johan Grande. Bedriften får mer enn doblet kapasiteten for sildeproduksjon. I tillegg har konsernet investert 100 millioner kroner i hvert av anleggene på Værøy og på Senjahopen, for å styrke sildeproduksjonen. Foto: Norsk Fiskerinæring

Også hvitfisk

Fredriksen sier at utvidelsen av Bø Fiskeindustri vil koste rundt 70 millioner kroner. Produksjon av sild utgjør mellom 80 og 85 prosent av den samlede produksjonen ved anlegget. I tillegg produserer man hvitfisk. Hvitfiskproduksjonen vil fortsette, også etter utvidelsen. Sildeproduksjon sørger også for et betydelig antall arbeidsplasser. Fredriksen sier at rundt 60 personer vil arbeide med slik produksjon ved hvert av anleggene på Værøy, Senjahopen og i Bø.

NØKKELTALL Nergård Sild AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 2008 115,00 167,80 110,09 156,20 4,90 611,57 2,90 6,70 49,00 96,87 0,30 10,40 44,70 86,40

Bø Fiskeindustri AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 2008 102,80 104,40 101,29 105,27 1,50 -0,85 0,28 -1,80 35,60 33,70 -0,83 -0,48 36,49 34,20

(I tillegg foregår sildeproduksjon ved Lofoten Viking AS på Værøy, hvor Nergård eier 52,7 prosent av aksjene.)


26

PELAGISK PRODUKSJON

• NR. 5/6 - 2009

Modolv Sjøset Pelagic med rekordomsetning:

Gullår for silda

i samme periode. I årsmeldingen vises til økt råstofftilgang – og til rundt seks prosent høyere priser på norsk sild i fjor i forhold til året før.

Godt sildeår

2008 BLE GULLÅR: 2008 ble det beste året innen sildeindustrien som Geir Anders Sjøset har opplevd, siden han begynte i næringen i 1986. Foto: Norsk Fiskerinæring

Daglig leder Geir Anders Sjøset i Modolv Sjøset Pelagic AS på Træna har arbeidet i sildeindustrien siden 1986 – og fjoråret er det beste han noen gang har opplevd innen denne delen av fiskeindustrien. Men i november 2009 er prisen i det internasjonale markedet redusert med rundt 30 prosent – som følge av styrket norsk krone. Tekst: Geir Johansen

Midt oppe i finanskrisa viste det seg at norsk sild var svært ettertraktet i det internasjonale markedet. Dette framgår ikke minst av en entusiastisk årsrapport for 2008 fra Norges Sildesalgslag: ”

I 2008 ble det gjennom laget omsatt vel 1,9 millioner tonn råstoff, til en samlet verdi av 5,8 milliarder kroner. Styret konstaterer at dette representerer en omsetningsøkning på 800 millioner kroner sammenliknet med 2007”, heter det i årsmeldingen.

23 prosents økning

Sildesalgslaget omsetter alle typer pelagisk fisk; som sild, makrell, lodde, kolmule, tobis og brisling. Men norsk vårgytende sild utgjør den klart største andelen av omsetningen. I fjor ble det gjennom sildesalgslaget omsatt norsk vårgytende sild for 2,89 milliarder kroner. Sildesalgslaget økte eksporten med 23 prosent i 2008 – mens norsk sjømateksport totalt økte med seks prosent

Hurtiggående sjark

i aluminuum m/senkekjøl og baugpropell under bygging, 10,9 x 4 meter

✔ Båten skal oppfylle krav til bankfiske 1. ✔ Utviklet i samarbeid med Sintef, fiskeri og havbruk. ✔ Lasterom 10,5 m3. ✔ Fartsestimat 32 knop på lett båt, marsjfart 22 knop.

✔ Interessenter bes ta kontakt for pristilbud. ✔ Mulighet for interessenter å påvirke innredning av styrhus, samt plassering av utstyr på arbeidsdekk. Ta kontakt med oss på: Tlf: 75 19 77 77 – 918 29 104 8640 Hemnesberget E-post: hmvas@monet.no

Gode sildetider gjenspeiles også i fjorårsregnskapet til landsdelens største produsent av sild - nemlig Modolv Sjøset Pelagic på Træna. I 2008 kom man ut med ei omsetning på 289,8 millioner kroner – og et driftsoverskudd på 16,1 millioner. – Ja, siden jeg begynte i næringen i 1986 har jeg ikke opplevd et så godt sildeår. Vi hadde jevn og god råstofftilgang, og vi fikk gode priser i våre viktigste markeder, som er Ukraina, Polen, Tyskland og Hvite-Russland, fastslår Geir Anders Sjøset.

Fra tørrfisk til sild

Han leder en fiskeribedrift med sterke tradisjoner i det lille kystsamfunnet. I 1951 startet hans far, Modolv Sjøset, med å kjøpe opp tørrfisk som ble solgt til Afrika-markedet. Etter hvert gikk bedriften også over til saltfiskproduksjon – og i 1994 begynte man å foredle sild. Etter den tid er det sild som har vært hovedsatsingsområde, og salg av sild utgjør nå rundt 80 prosent av bedriftens samlede omsetning.

Fra ”mainsjit” til gull

”Mainsjit” uttalte Geir Anders Sjøset til Næringsrapport, da han skulle beskrive ståa innen sildeindustrien i november 2007. At året etter skulle innebære en ny gullalder for sild, illustrerer jo bare hvor fort det kan svinge innen norsk fiskerinæring – og hvilke uttrykk som best beskriver tallene. Og svinge gjør det gjør det fortsatt. Geir Anders Sjøset

Vi har opplevd svingninger i markedet før... sier seg også svært godt fornøyd med utviklingen første halvår i år – men i november 2009 er han nær ved å ty til samme ordbruk som høsten 2007: - Sterk norsk krone sørger for at vi får rundt 30 prosent mindre for silda som vi selger enn vi gjorde på samme tid i fjor, konstaterer han. Like fullt regner han med at omsetningen vil overstige 300 millioner kroner for selskapet i år.

Styrket krone

Kronekursen gir betydelige utslag for en eksportbedrift som den på Træna. Mens man måtte betale nær ti norske kroner for en Euro i slutten av 2008, så får man den samme Euroen for kun

NØKKELTALL Modolv Sjøset Pelacig AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 2008 234,00 273, 69 239,00 273,69 -4,9 16,10 -9,0 6,30 156,19 183,50 18,10 36,37 138,00 147,12

åtte kroner og femti øre i november 2009. Sterk kronekurs medfører et problem for hele den norske eksportindustrien. Like fullt er ikke Geir Anders Sjøset i tvil om at det fortsatt skal være liv laga for ham selv, og de 90 ansatte, ved Træna-bedriften. – Vi har opplevd svingninger i markedet før, og vi står sterkt rustet til å stå han av nå også, sier han. Alle aksjer i selskapet Modolv Sjøset Pelagic AS eies av selskapet Modolv Sjøset AS. I dette selskapet er det selskapet Sea Star Scandinavia; eid av Møgsterfamilien på Austevoll, som har 66 prosent av aksjene. Sjøsetfamilien har flesteparten av de andre aksjene i selskapet, mens Gjensidige Bank og havfiskereder Audun Sørheim har mindre aksjeposter.


PELAGISK PRODUKSJON

• NR. 5/6 - 2009

27

Har kjøpt opp fem nordnorske sildefabrikker:

Vestlendinger pĂĽ sildetokt KJĂ˜PER OPP: Storselskapet Norway Pelagic ASA, ledet av Gunnar Domstein, driver nĂĽ tre sildefabrikker i Nord-Norge; i Bodø, i Lødingen og pĂĽ Sommarøy. De tre fabrikkene omsatte for over en halv milliard kroner i 2008. Domstein sier at selskapet hans legger opp til videre vekst i nord, gjennom fusjoner og oppkjøp.

SILDEFANGST LEVERES: Bildet er tatt 18. november 2009 og viser fartøyet Quo Vadis fra Egersund som losser 500 tonn sild til Norway Pelagics anlegg pü Sommarøy utenfor Tromsø. Foto: Bernt Hansen

– Vi har greid ü øke filetandelen av sildeproduksjonen ved vüre tre anlegg i Nord-Norge fra rundt 30 prosent til over 50 prosent, og det gir høyere verdiskapning. I tiden som kommer satser vi ogsü pü videre vekst i Nord-Norge, gjennom fusjoner og oppkjøp. Det sier administrerende direktør i Norway Pelagic ASA, Gunnar Domstein.

I løpet av de siste ürene er ere nordnorske sildefabrikker blitt kjøpt opp av større selskaper fra Vestlandet. Norway Pelagic ASA driver nü tre fabrikker i landsdelen, mens Egersund Fisk AS driver to.

Domstein-familien fra MĂĽløy i Sogn og fjordane, har 37,77 prosent av aksjene i Norway Pelagic ASA. Selskapet Scombrus AS har 26,69 prosent av aksjene. Firma Birger H. Dahl i Ă…lesund har est aksjer i dette selskapet, mens Magnus Ytterstad fra Lødingen har en aksjeandel pĂĽ ĂĽtte prosent i Scombrus AS. SelskaLodderogn i Bodø pet Bernt Hansens Eftf. AS har – Mengden av rĂĽstoff som kan 3,56 prosent av aksjene i Norway produseres ved de tre anlegge- Nordnorske aksjonĂŚrer ne er begrenset. Derfor er det Selskapet Domstein ASA; eid av Pelagic ASA. viktig ĂĽ fĂĽ til en større andel av ďŹ letproduksjon. Vi ser selvsagt ogsĂĽ muligheter innen loddeproduksjon ved disse anleggene, da loddeďŹ sket nĂĽ er kommet igang igjen. I denne forbindelse investerer vi neste ĂĽr i et nytt anlegg for produksjon av lodderogn i Bodø, sier Domstein.

Tre i Nord-Norge

Videre vekst i nord

Tekst: Geir Johansen

Norges største selskap for produksjon og salg av pelagisk ďŹ sk, Norway Pelagic ASA, ble børsnotert i juni i fjor. Selskapet har kjøpt opp tre sildefabrikker i Nord-Norge; det som var Bodø Fiskeindustri AS i Bodø, Bernt Hansens Eftf. AS pĂĽ Sommarøy, samt Fryseriet AS og Ytterstad

Export AS i Lødingen. – Hvert av disse anleggene har kapasitet til ĂĽ produsere rundt 50.000 tonn med rĂĽstoff ĂĽrlig. Vi har foretatt betydelige investeringer – for ĂĽ høyne ďŹ letandelen ved disse anleggene, sier Gunnar Domstein.

Norway-Pelagic-konsernet omsatte i 2008 for 2,24 milliarder kroner og kom ut med et driftsresultat pü 165,2 millioner kroner. Ifølge økonomisjef Jan-Terje Teige i selskapet var omsetningen i fjor ved anlegget i Lødingen pü 217 millioner kroner, pü Sommarøy pü 180 millioner kroner

og i Bodø pü 160 millioner kroner. Konsernet har hovedkontor i Müløy i Sogn og Fjordane og salgskontor i Ålesund, og har nü ti produksjonsavdelinger i hele landet. – Vi tar sikte pü videre vekst i Nord-Norge, gjennom fusjoner og oppkjøp, sier Gunnar Domstein.

Egersund Fisk

Sist høst kjøpte selskapet Egersund Fisk AS; som er eid av Egil Magne Haugstad og Gustav Witsøe fra Egersund, opp sildefabrikken Lofoten Pelagiske AS i SvolvÌr. Fra før av driver selskapet produksjon av sild i Tromsø – Egersund Nor AS. Egersund Fisk AS omsatte i 2008 for 736 millioner kroner. Selskapet driver i tillegg Egersund Sildoljefabrikk AS.

Miljøvennlige kjøle og fryseanlegg med CO2 Vi leverer og installerer energisparende kuldeanlegg uten NOLPDJDVVHUWLOGHÀHVWHNXOGHEHKRYLQQHQ¿VNHULPDULQH Q ULQJVPLGGHOGLVWULEXVMRQNOLPDE\JJRJGDJOLJYDUH

Norsk leverandør:

KULDETEKNISK AS 6WDNNHYROOYHLHQ%17URPVÂĄ 7HO)D[ www.kuldeteknisk.no www.greenandcoolco2.com

Annons Norge2.indd 1

2009-11-20 13:14:08


28

SALTFISKPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Fleksibel produksjon viktig for Bjørn Ronald Olsen ved Storbukt Fiskeindustri:

Følelse for markedet ville heller ikke være med på å låne penger til en avdeling for produksjon av kongekrabbe. Men jeg skaffet til veie seks millioner kroner til det nye anlegget, og i 2006 tok vi imot 30 tonn med kongekrabbe. I 2007 tok vi imot 180 tonn – og i 2008 tok vi imot 1000 tonn med kongekrabbe. Det utgjorde rundt 60 millioner kroner i omsetning det året. Hittil i år (midten av september) har vi tatt imot 1000 tonn med kongekrabbe, sier Olsen.

Mindre hvitfisk

I 2009 vil produksjon av kongeFISKEANLEGG MED TRADISJONER: Storbukt Fiskeindustri AS avdeling krabbe utgjøre rundt halvparten Kamøyvær er ett tidligere Finotro-anlegg. Tidligere eiere har vært Her- av den samlede omsetningen ved bedriften. mann Pettersen og Vanna AS samt islandske GPG. – I år har vi ikke tatt imot så mye Til tross for at mange uttrykte i tidligere Neptun Fiskeindustri hvitfisk som i fjor; på grunn av stor skepsis, så valgte daglig og ved rekefabrikken Akva i Båts- forholdene i markedet. Omsetleder for Storbukt Fiskein- fjord. I 1989 fikk han stilling som ningen vil i år ventelig ligge på rundt 120 millioner kroner, og jeg dustri AS, Bjørn Ronald Olsen i administrerende direktør ved den regner med et driftsoverskudd i etter hvert mye omtalte Fideco2006 å investere seks millioner avdelingen i Nordvågen. Her tak- år også, sier Olsen. kroner i utstyr for produksjon ket han for seg i 1991 – og samme av kongekrabbe. Magefølelsen år kjøpte han det konkursram- Viktig med fleksibilitet til Olsen viste seg å være rett: mede tidligere Finotro-anlegget I fjor kjøpte han også opp det Kongekrabben har bidratt til i Honningsvåg. konkursrammede fiskebruket i Kamøyvær - og det er her saltbåde sterk omsetningsøkning fiskproduksjonen nå foregår, og god fortjeneste for bedrif- Filetproduksjon Både før og etter at han foretok en mens kongekrabbeproduksjoten. renovering av anlegget; med byg- nen fortsetter ved anlegget i ging av en helt ny produksjonshall Storbukt ved Honningsvåg. I Tekst: Geir Johansen i 1994, ledet han filetproduksjon Kamøyvær etablerer man nå også Av bedrifter som driver med kom- her. Men dette sluttet han med anlegg for produksjon av klippbinasjonsproduksjon, av saltfisk, i 1997, da markedet for frossen fisk. – Jeg legger stor vekt på at fersk fisk, klippfisk, tørrfisk og filet ble for dårlig. Han gikk over vi skal ha mulighet til fleksibiliannet – så var Storbukt Fiskein- til å eksportere salt og fersk fisk. tet innen produksjonen; slik at dustri AS et av få selskaper som Antall ansatte ble kraftig redusert vi kan selge de produktene som kunne vise til overskudd etter et – fra rundt 95 til 20 arbeidere. markedet etterspør. Opp gjenturbulent fjorår. Bedriften økte – I løpet av de følgende årene nom årene har jeg lært mye om omsetningen til 177,4 millioner lærte jeg meg en hel del om mar- hvordan markedene kan svinge kroner – fra 129,8 millioner kro- kedet, og jeg forsto hvor viktig det – og da gjelder det å kunne trå ner i 2007, og kom i fjor ut med er å kunne være fleksibel – for å til med produkter som det er etet driftsoverskudd på 14,69 mil- kunne levere de produktene det terspørsel etter, sier Olsen. lioner kroner. Bedriften topper til enhver tid er etterspørsel etter, Næringsrapports oversikt over sier han. Nye muligheter nordnorske saltfisk/klippfiskproI 2010 tror han at det igjen vil bli dusenter ut fra omsetning i 2008 Kongekrabbe bedre tider for hvitfiskmarkedet, (Se tabell). I 2006 fikk han magefølelsen for og kongekrabbe legger han opp til fortsatt produksjon av. kongekrabbe: Bakgrunn – Jeg trodde på at den ville ta seg – Dessuten mener jeg det er Bjørn Ronald Olsen er født og videre vestover, og at det ville viktig å satse på økt grad av oppvokst i Vardø. Han tok ut- bli mulig også for oss å ta imot videreforedling også nordpå. danning som fiskeri-økonom med og produsere konkekrabbe. Jeg Klippfiskanlegget vårt er et ledd Distriktshøgskolen i Bodø, og ar- ble møtt med stor skepsis fra i dette. Jeg ser også nye mubeidet på 1980-tallet med økonomi mange innen næringa. Banken ligheter når det gjelder lodde

i tiden som kommer. Med meg har jeg en svært dyktig stab av 20-30 medarbeidere fra lokalsamfunnet; mange av dem har vært med siden jeg overtok i 1991. Utover dette ansetter jeg også arbeidere fra utlandet; hovedsaklig fra Baltikum – da det er dyktige arbeidsfolk, sier Olsen. Selskapet har nå rundt 50 ansatte.

Merkevare

LØNNSOM KONGEKRABBE: De siste årene har Storbukt Fiskeindustri AS i Honningsvåg, ledet av Bjørn Ronald Olsen, satset stadig sterkere på produksjon og salg av kongekrabbe; hovedsaklig til Japan. Det har vært lønnsomt.

Han selger alle sine produkter Foto: Bjørn Dahle under merkevaren ”Cape Fish”; en merkevare han valgte å beNØKKELTALL gynne å benytte på slutten av 1990-tallet. Storbukt Fiskeindustri AS – I dag viser det seg at det er vikTall i Mill. NOK (2007) 2008 tig å ha en fast, god merkevare. Driftsinnt. 129,80 177,40 Jeg har vært en god del i Japan; Driftskostn. 129,39 162,70 da landet er det viktigste markeDriftsres. 0,42 14,69 det for vår kongekrabbe, og jeg Årsresultat -0,35 10,49 har sett hvor viktig merkevaren vår er, sier Olsen. Sum eiend. 50,30 65,40 Bjørn Ronald Olsen eier selv Sum EK 7,20 23,90 samtlige aksjer i Storbukt FiskeSum gjeld 43,07 41,49 industri AS, gjennom sitt selskap Cape Fish Group AS.

Vi driver produksjon og salg av

PILLEDE REKER

Produksjonsanlegg i Kårvikhamn 9300 Finnsnes Tlf. 77 85 07 77 Faks. 77 85 07 70

Salgsav. i Tromsø: Norway Prawns AS 9008 Tromsø Tlf. 77 60 18 88 Faks. 77 60 18 80 www.stellapolaris.no E-post: office@stellapolaris.no E-post Tromsø: post@norwayprawns.no

Saltfiskprodusenter med driftsinntekter omsetning over 50 mill. Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat DriftsNr Firma Poststed 2008 Endr. 2008 Endr. margin 2008 Endr. 1 STORBUKT FISKEIND. HONNINGSVÅG 177 423 36,68% 14 696 3407,40% 8,28% 10 495 3098,57% 2 AKER SEAFOODS NO. KJØLLEFJORD 170 510 31,04% -6 469 43,30% -3,79% -10 002 9,83% 3 BREIVIKBOTN FISKEIN. BREIVIKBOTN 166 527 10,56% 1 517 154,96% 0,91% -14 166 -2872,21% 4 FRAMNES FISKEIND. ANDENES 158 950 7,73% 5 531 -27,34% 3,48% 1 922 -68,90% 5 BRØDRENE KARLSEN HUSØY I SENJA 147 195 11,79% 1 982 -23,97% 1,35% 943 636,72% -17,94% -21 162 -705,86% 6 SKARETFISK LAUKSLETTA 131 231 -30,09% -23 546 -8431,16% 7 RØST SALTFISK COMP. RØST 107 295 53,25% -3 058 34,87% -2,85% -4 843 -33,71% 9 SAGA FISK SVOLVÆR 81 333 -8,78% -2 266 -28,24% -2,79% -3 389 -46,52% 10 FORSØL HAMMERFEST 75 291 13,59% 1 577 -11,65% 2,09% 1 002 -5,56% 11 NORDKYN SEAFOOD MEHAMN 75 000 12,15% 1 998 69,75% 2,66% 311 103,27% 12 MYRE FISKEMOTTAK MYRE 67 293 2,85% -286 -110,95% -0,43% -182 -110,17% 13 SOMMARØY PROD.LAG MYRE 66 552 -11,20% 709 -74,65% 1,07% 609 -68,93% 14 AKSEL HANSEN SENJAHOPEN 66 176 -4,51% 1 177 -71,02% 1,78% 300 -87,98% 15 NORDVÅGEN TROMSØ 65 841 3,16% 3 525 375,71% 5,35% 239 158,01% 17 JOH H PETTERSEN KVALØYSLETTA 55 830 15,79% 520 -81,73% 0,93% -111 -106,06% 18 TORSKEN HAVPROD. TORSKEN 55 776 18,27% -563 -134,14% -1,01% -829 -191,10% 19 MODOLV SJØSET FISK TRÆNA 51 806 18,97% 984 81,89% 1,90% 108 164,67% 20 TORSVÅGBRUKET VANNAREID 51 085 -6,56% -309 -116,52% -0,60% -1 366 -243,64% Driftsmargin = driftsres/driftsinntekter. Resultatmargin = driftsinntekter/årsresultat. EK-andel = sum egenkapital/sum gjeld og EK.

Res.margin 5,92% -5,87% -8,51% 1,21% 0,64% -16,13% -4,51% -4,17% 1,33% 0,41% -0,27% 0,92% 0,45% 0,36% -0,20% -1,49% 0,21% -2,67%

Sum Egenkapital 2008 Endr. 23 959 231,29% -19 300 -107,57% -8 355 -243,75% 40 843 -2,07% 3 775 0,00% -17 843 -346,96% 1 571 -75,51% 1 695 -66,66% 11 663 9,40% 4 910 11,21% 5 674 -3,11% 12 017 5,34% 7 194 4,37% 2 516 15,94% 4 219 -6,87% 1 979 -29,55% 2 133 0,00% 5 646 3,81%

EK-andel 36,60% -22,47% -12,60% 43,16% 15,68% -34,99% 3,46% 14,30% 44,12% 19,21% 53,73% 49,58% 42,01% 9,04% 30,63% 15,88% 17,10% 27,03%


SALTFISKPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Finanskrisen har endret markedet:

Hestekur må til – Det er nå nødvendig med en ordentlig hestekur; både blant fiskere og innen fiskeindustrien, dersom vi skal tilpasse oss den nye markedssituasjonen etter finanskrisen. Vi må rett og slett kunne levere fisk av bedre kvalitet enn før – til en lavere pris. Det sier daglig leder for Sommarøy Produksjonslag AS på Myre, Geir Rognan. Tekst: Geir Johansen

Han leder en fiskeindustribedrift med sterke tradisjoner. Sommarøy Produksjonslag ble startet opp i 1947, som ett av svært mange produksjonslag etter siste verdenskrig. Fiskerne og staten inngikk i samarbeid, for å få bygd opp norsk fiskerinæring. Etter hvert ble det etablert rundt 100 produksjonslag rundt omkring i landsdelen.

Holmøy eier

har vi store mengder tørrfisk på lager som det er knyttet stor usikkerhet til. Dette har resultert i betydelig omsetningssvikt – og minus i regnskapene for i år, sier Rognan.

tet. Det må nemlig til, for at vi skal kunne få regningssvarende priser – for eksempel i det viktige saltfiskmarkedet i Portugal, sier Rognan.

God økonomi

Han viser til at konkurransen er skjerpet. – Russland har for eksempel nå en betydelig småtrålflåte som leverer fersk saltfisk av god kvalitet, til en lavere pris. Også her i landet må vi tilpasse oss de nye tider som følger av finanskrisen – dersom vi fortsatt skal være viktige aktører på det internasjonale fiskerimarkedet, sier Geir Rognan.

Myre-bedriften har opparbeidet seg gode kontakter gjennom mange tiår – og nå er det nødvendig å ta nødvendige grep for å overleve. – Vi har bygd opp en bra egenkapital, og vi har fortsatt et godt forhold til banken. Vi har også vært gjennom svingninger i markedet tidligere. Nå iverksetter vi en nødvendig hestekur – for å få sunn økonomisk drift igjen, sier Rognan.

For godt vant

Han sier at det innebærer skjerpelse både på sjø – og landsiden. – De siste årene har både fiskere og fiskeindustri drevet torskeprisene kunstig i været. Vi ble nok litt for godt vant her i landet. Nå må vi sørge for å levere fisk av enda bedre kvalitet, til en lavere pris enn før. Da må det en forbedring til i alle ledd; fra fisken kommer om bord i båten, til den legges ut for salg til kundene, påpeker Rognan.

De ble borte etter hvert. Nå er det bare bedriften på Myre som fortsatt bærer navnet ”produksjonslag”. Produksjonslag, i rent formell betydning, er heller ikke denne bedriften lenger. I 1991 ble produksjonslaget omgjort til aksjeselskap, og i januar 2006 kjøpte Ola Helge Holmøy, via sine Beste kvalitet selskaper, de fleste av aksjene i Hestekuren er allerede i gang selskapet. på Myre. I år kommer bedriften ikke til å motta mer fisk enn Underskudd man anser det for mulig å selge. Myre-bedriften driver med kom- Fisken som tas på land skal være binasjonsdrift, som så mange an- av beste kvalitet; den skal ikke dre mindre fiskeindustribedrifter ha stått i garn for lenge, og man i landsdelen. Man tar imot fisk; vil ikke motta for store snurrehovedsaklig fra den lokale kyst- vadfangster. flåten, og man selger fisken som – Også ved vår bedrift vil vi passe saltfisk, som fersk vare, eller som på å foredle fisk av beste kvalitørrfisk. Sommarøy Produksjonslag har gått godt opp gjennom årene, og hvert av de fem siste årene bedriften har vært ledet av Geir Rognan har man kunnet vise til pluss i regnskapene. Det vil man ikke kunne i år. Finanskrisen har fått sine virkninger.

På lager

– Vi anså det for å være et samfunnsansvar at vi kjøpte den fisken som fiskerne kom for å levere i fjor. Av myndighetene ble vi forespeilet ”pakker” og andre ordninger som ville kunne bøte på de problemene finanskrisen medførte i det internasjonale markedet. Men disse løsningene kom ikke. Vi ble sittende med betydelige lagre med både saltfisk og tørrfisk som vi ikke fikk solgt. Fortsatt

NØKKELTALL Sommarøy Produksjonslag AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 74,90 72,10 2,79 1,90 23,60 11,40 12,20

2008 66,50 65,80 0,70 0,60 24,20 12,00 12,20

Økt konkurranse

IVERKSETTER HESTEKUR: – En nødvendig hestekur; for at vi skal kunne levere fisk av enda bedre kvalitet enn før, til en lavere pris, må nå til, sier daglig leder for Sommarøy Produksjonslag AS på Myre, Geir Rognan, som for øvrig har vært ordfører i Øksnes kommune. Her representert ved datteren Marianne Rognan. Foto: Tommy Hansen, Øksnesavisa

29


30

FISKEEKSPORTØRENE

• NR. 5/6 - 2009

To mann med laksesalg for 270 millioner i år:

Gode selgere Med det finske storselskapet Oy Trio Trading AB i ryggen har Knut Ola Hansen og Bjørn Are Sliper i år sittet i Tromsø og solgt laks og ørret for rundt 270 millioner kroner ut på det internasjonale markedet. Og – nettopp laks har Knut Ola Hansen bala med; helt siden guttedagene... Tekst: Geir Johansen

Knut Ola Hansen er nemlig sønn av Leonard Hansen – som startet opp med lakseoppdrett i Kaldfjorden på Kvaløya utenfor Tromsø så tidlig som i 1972. – Ja, jeg var åtte år den gang min far satte ut den første laksen. Jeg tror han var den aller første som forsøkte seg på lakseoppdrett nord for Vesterålen. Han og Torbjørn Flakstad på Senja satsa omtrent samtidig. Så oppdrettslaks fikk jeg føling med fra tidlig alder av, sier Knut Ola Hansen.

oppdrett har mye med biologi å gjøre, og da gjelder det å ha en del kunnskaper om hva som kan virke inn – for eksempel om vi får tilbakemeldinger eller reklamasjoner fra kunder. Jeg er glad for at jeg har tilegnet meg de kunnskapene jeg har om laksen, sier Hansen.

Tromsø-avdeling

Oppdrettspionèren Leonard Hansen døde i 1993, og i 1996 solgte Knut Ola Hansen og hans mor seg ut av oppdrettsselskapet i Kaldfjorden. I 2007 etablerte det store finske tradingselskapet Oy Triotrading AB et eget avdelingskontor i Tromsø, og Knut Ola Hansen ble forespurt om å være selger – alene på Tromsø-

Kunnskap om laks

Av utdannelse har han handelsskole, men salg har han alltid interessert seg for. Han kom inn i salgsselskapet som faren etter hvert startet opp i Kaldfjorden, og han arbeidet i en årrekke i Dåfjord Laks; først i produksjon, så innen salgsledelsen i selskapet – inntil det gikk konkurs i 2003. – Jeg mener det er en fordel at jeg har kjennskap til laksenæringa fra grunnen av. Lakse-

NØKKELTALL Trio Arctic AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 75,30 72,60 2,70 1,89 17,60 1,76 15,90

2008 171,88 173,0 -1,10 -1,06 24,08 0,70 23,37

kontoret. – Det sa jeg nei til, men da jeg fikk med min kompanjong Bjørn Are Slipen, så takket jeg ja. Så vi etablerte selskapet Trio Arctic, og gikk i gang med salg sommeren 2008, forteller Hansen.

Aksjonærer

Det finske selskapet har 52 prosent av aksjene i Trio Arctic, mens Knut Ola Hansen og Bjørn Are Slipen hver har 24 prosent av aksjene. – Det er nå en del av drivkraften i dette med å drive med salg; at man sjøl også får nyte godt av resultatene. Vi er svært godt fornøyd med den avtalen vi har fått med det finske selskapet. De har lang erfaring, og et godt og viktig

GODE TIDER: I år har Knut Ola Hansen (til venstre) og Bjørn Are Sliper i Tromsø-selskapet Trio Arctic AS solgt laks og ørret for 270 millioner kroner, og de vil komme ut med et driftsoverskudd på vel to millioner kroner. Som partner har de det finske storselskapet Oy Triotrading AB.

kontaktnett, sier Hansen.

millioner kroner. – Det anser vi for å være bra; ut fra at vi kun er to ansatte, pluss To millioner i overskudd Han sier at rundt 50 prosent en kontorsekretær i 80 prosents av laksen selges direkte til det stilling, sier han. finske selskapet; som så selger videre i det finske markedet. Og I år har prisen på oppdrettslaks det er et godt marked – for her som de selger ligget rundt fire har importen av norsk oppdretts- kroner og femti øre høyere enn laks steget med ti prosent i år. i fjor. Resten selger Hansen og Sliper ut – Krakket i Chile har bidratt til i den store verden. Laksen kom- gode priser på norsk oppdrettsmer fra flere lokale oppdrettere laks, så vi ser lyst på framtiden. i Nord-Norge. I år vil selskapet Derfor akter jeg å bale med laks omsette for rundt 270 millioner enda i noen år… sier Knut Ola kroner, og Hansen regner med Hansen. et driftsoverskudd på over to

Bli kvitt lakselusa! Effektiv, sammenleggbar LEPPEFISKTEINE Vi i RFG har bestemt oss for å hjelpe oppdretterne i kampen mot den resistente lakselusen. Vi har nå gleden av å tilby en effektiv teine til fiske etter leppefisk.

Leverandør av kvalitetsutstyr til kystfiskeren siden 1950 Telefon 700 800 00 www.rfg.no

REFA FRØYSTAD GROUP AS NO 6095 Bølandet, Norway

Nordnorske fiskeeksportører med driftsinntekter over 50 mill. Nr Firma 1 NERGÅRD SALES 2 NORWAY PRAWNS 3 NORFRA EKSPORT 4 YTTERSTAD EXPORT 5 POLAR QUALITY 6 TRIO ARCTIC 7 UNICOD 8 STÅLE NILSEN SEAFOOD 9 SALMUS 10 HERMANN EXPORT 11 ICE FISH 12 PRESTFJORD SEAFOOD 13 LOFOTEN STOCKFISH C. 14 LOFOTEN FISK 15 CAPE FISH SALES 16 SCANFISH NORWAY 17 BENJAMIN JENSEN 18 NOR COMPANIET *) ingen tall for 2007

Poststed TROMSØ TROMSØ TROMSØ LØDINGEN BODØ TROMSØ TROMSØ MYRE LEIRFJORD HAVØYSUND TROMSØ SORTLAND BODØ LEKNES HONNINGSVÅG HAMMERFEST NAPP BÅTSFJORD

Sum driftsinntekter 2008 Endr. 1 077 654 7,47% 424 401 12,44% 385 571 -10,53% 246 036 49,12% 228 274 7,25% 171 889 128,13% 156 489 -13,11% 152 253 -46,25% 148 638 7,18% 122 739 47,62% 117 398 -17,98% 108 412 -17,13% 107 977 -28,75% 104 162 10,52% 89 140 164,11% 87 585 -13,33% 81 391 -13,97% 70 365 -14,31%

Driftsresultat 2008 Endr. 7 421 -20,88% 4 559 97,36% 4 286 -36,80% 979 134,56% 405 -82,58% -1 139 -141,49% 479 -81,34% 878 -47,14% 897 -60,97% 7 394 436,55% 2 215 3,46% -664 -221,61% -1 500 -1339,67% 400 -45,13% -4 416 -1591,95% 620 -16,55% 2 845 485,50% 1 468 -5,35%

Driftsmargin 0,69% 1,07% 1,11% 0,40% 0,18% -0,66% 0,31% 0,58% 0,60% 6,02% 1,89% -0,61% -1,39% 0,38% -4,95% 0,71% 3,50% 2,09%

Årsresultat 2008 Endr. 5 870 -1,69% -671 80,84% 2 765 -38,77% -24 571 -1234,40% -564 -131,33% -1 060 -156,08% 605 -61,02% -2 023 -141,70% 339 -75,11% 2 082 194,42% 1 273 -9,27% -2 986 -278,27% -1 399 -1870,89% -13 507 -1277,59% -3 002 -1836,77% 464 -8,48% 246 472,73% 1 239 5,54%

Resultatmargin 0,54% -0,16% 0,72% -9,99% -0,25% -0,62% 0,39% -1,33% 0,23% 1,70% 1,08% -2,75% -1,30% -12,97% -3,37% 0,53% 0,30% 1,76%

Sum egenkapital 2008 Endr. 31 399 22,99% 8 916 -7,00% 5 879 -0,74% -23 308 -1945,45% 4 906 -10,31% 707 -59,99% 4 141 17,11% -2 761 -274,63% 6 778 5,25% 5 632 58,65% 2 985 18,83% -1 151 -162,72% 643 -66,01% -12 283 -1102,69% 253 -32,71% 1 831 33,85% 2 344 11,73% 416 -12,61%

EKandel 16,72% 8,65% 19,10% -44,20% 14,49% 2,94% 38,85% -15,19% 36,15% 12,45% 35,68% -2,17% 5,94% -73,53% 1,06% 19,23% 23,30% 11,36%


SETTEFISKPRODUSENTENE

31

• NR. 5/6 - 2009

Nytt godt år for Akvafarm på Skaland:

Soper inn smoltpenger Smoltprodusenten Akvafarm AS; som har anlegg på Skaland på Senja og på Dyrøy, kan vise til meget gode økonomiske resultater de siste årene. – Kombinasjonen av folk med lang erfaring innen smoltproduksjon, samt yngre, skolerte folk er den viktigste årsaken til de gode resultatene, sier daglig leder for Akvafarm AS, Odd-Steinar Olsen. Tekst: Geir Johansen

Han må regnes for å være en av veteranene innen smoltproduksjon her i landsdelen. Olsen, som er fra Ersfjord like ved Skaland, arbeidet som 24-åring ved grafittverket, da det ble stans i gruvedriften som følge av brann i 1985. – Jeg ble spurt om å være med på å starte opp med et smoltanlegg i bygda, og da hadde jeg knapt hørt om smoltproduksjon. Men jeg ble med i det som da var Nordfjordsmolt, forteller Olsen.

Nye eiere

Nordfjordsmolt gikk konkurs i 89 – i ei tid med krakk i hele oppdrettsnæringen. Br. Karlsen AS kom inn som nye eiere, og selskapet Akvafarm AS ble stiftet i 1990. I 1992 kjøpte selskapet også et settefiskanlegg på Dyrøy. Siden har Odd-Steinar Olsen vært daglig leder for Akvafarm, og til sammen er det nå 17 ansatte ved de to anleggene. Man leverer smolt til seks-sju oppdrettsanlegg i Troms.

God økonomi

Av ei omsetning på 47,98 millioner kroner i fjor kom Akvafarm ut med et driftsresultat på 15,7 millioner. I 2007 var omsetningen på 44,19 millioner kroner, med et driftsresultat på 17,8 millioner. Penger som er tjent gjennom årene er satt inn som egenkapital – og ved utgangen av 2008 var egenkapitalen på 33,88 millioner kroner. Ingen av de andre settefiskanleggene i landsdelen kan vise til så god inntjening.

Eldre og unge

– Jo, vi har all grunn til å si oss fornøyde med de økonomiske resultatene. De skyldes at vi innehar en meget sterk kompetanse innen smoltproduksjon: Vi har nån gammelpeisa som har drevet med dette i en masse år, og som har gjort seg viktige erfaringer. I tillegg har vi knyttet til oss unge, skolerte folk, som også har viktige ting å tilføre. Dessuten har vi alltid hatt et trivelig arbeidsmiljø, bestående av folk som alltid står på for fullt i arbeidet sitt, sier OddSteinar Olsen.

Vannkvalitet

Odd-Steinar Olsen har drevet med smoltproduksjon i nær 25 år, og han snakker engasjert om arbeidet: – Den største utfordringen går ut på at vi skal skape kunstige vekstforhold for smolten – som er mest mulig lik vekstforholdene i naturen. Da er vannkvaliteten helt avgjørende. Oksygeninnhold i vannet, temperatur og saltinnhold; alt må være så nær opp til

SMOLTVETERAN: Odd-Steinar Olsen begynte å arbeide med smoltproduksjon på Skaland som 24-åring i 1985. I dag leder han selskapet Akvafarm AS, som hvert av de siste årene har gått med store overskudd. naturen som mulig. Dette er noe man lærer gjennom prøving og feiling. Derfor er den erfaring vi besitter innen Akvafarm viktig, påpeker han.

Sikker teknikk

Olsen viser til at systemene hele tiden er nøye overvåket i moderne smoltproduksjon – for å unngå uhell innen produksjonen. Opp gjennom årene har han flere ganger fått oppleve hvor små marginer det er innen smoltproduksjon. – Et rør går lekk, noe svikter innen temperaturmåling; slikt kan få fatale konsekvenser. Derfor er det helt avgjørende at man sørger for å ha et anlegg som fungerer 100 prosent hele tida. Dette har vi da også særs dyktige teknikere til å ivareta, sier Odd-Steinar Olsen. Han sier at også 2009 tegner til å bli et godt år for Akvafarm.

– Vi regner med å bikke 50 millioner kroner i omsetning, og overskudd blir det nok i år også, sier Odd- Steinar Olsen. Br. Karlsen AS på Husøy på Senja eier 71,1 prosent av aksjene i Akvafarm AS, mens daglig leder Odd-Steinar Olsen eier 23,89 prosent. I tillegg er det noen mindre aksjonærer.

NØKKELTALL Akvafarm AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 44,19 26,30 17,80 19,20 62,06 29,60 32,40

2008 47,98 32,27 15,70 14,20 61,30 33,88 27,40

Produksjon yngel og settefisk med driftsinntekter over 15 mill. Sum driftsinntekter Nr

Driftsresultat 2008

Driftsmargin

Endr.

Årsresultat 2008

Resultatmargin

Endr.

Sum egenkapital 2008

EKandel

Firma

Poststed

2008

Endr.

Endr.

1

SMOLTEN

INNHAVET

49 122

31,03%

5 908

-17,81%

12,03%

649

-82,50%

1,32%

4 457

17,01%

1,54%

2

AKVAFARM

SKALAND

47 980

8,56%

15 705

-12,05%

32,73%

14 252

-26,01%

29,70%

33 883

14,35%

55,26%

3

LAKSEFJORD

LEBESBY

47 729

41,46%

6 635

159,79%

13,90%

2 580

16225,00%

5,41%

2 651

3633,80%

4,79%

4

RANFJORD FISKEPROD.

MO I RANA

30 323

-4,76%

8 510

3,84%

28,06%

5 549

3,74%

18,30%

17 572

21,22%

45,82%

5

SILVER SEED

SKROVA

28 302

3,74%

5 330

-41,36%

18,83%

2 970

-48,57%

10,49%

18 043

19,70%

45,34%

6

SISOMAR

STRAUMEN

25 262

8,62%

2 934

47,59%

11,61%

1 111

25,11%

4,40%

12 841

39,42%

26,02%

7

BINDALSSMOLT

RØRVIK

24 952

12,99%

7 903

9,93%

31,67%

4 059

-12,95%

16,27%

7 656

29,74%

16,09%

8

LØDINGEN FISK

VESTBYGD

22 069

47,83%

3 652

136,07%

16,55%

1 585

130,71%

7,18%

10 157

54,55%

37,03%

9

SALTEN HAVBRUK

BREIVIK I SALTEN

19 897

-26,77%

-985

-119,08%

-4,95%

-1 733

-156,01%

-8,71%

23 357

-6,90%

46,52%

NORDLAND MARIN YNGEL

LOVUND

15 598

227,28%

600

121,71%

3,85%

684

125,46%

4,39%

35 662

42,78%

57,71%

10

REKEPRODUSENTENE

Reketrålen satt på land Styres av canadiske torskebanker

Tror rekefisket har ei framtid, selv om det i dag er et ikkefiskeri for nordnorske redere.

Tekst: Øystein Ingilæ

Her ligger framtiden for rekeindustrien. Først når canadiske fiskere kan gjenoppta torskefiskeriene ved Flemish Cap, kan norsk rekenæring gjenreises. Så lenge canadiske fiskere må basere sin hoveddrift på rekefangst som følge av tidligere plyndring av torskeressursene, har norsk rekenæring har hatt meget tøffe kår.

det er svært lenge siden de tjente penger på rekefiske. I dag gjennomfører tråleren noen årlige rekehal nærmest kun av tradisjon. Men å sette lit til at rekefangst skal gi et positivt driftsbidrag, har han gitt opp for lengst.

Vil snu

Møter billigreker

Lerbukt vil likevel ikke avskrive rekefisket for all framtid. Han tror at det en gang vil snu også for norsk rekenæring. – Jo, jeg har fortsatt tro på at situasjonen en gang i framtiden kan snu. Derfor er det bare å bite tenne sammen og holde motet oppe. Men da er det mye som skal klaffe. Det holder ikke at markedet alene forbedrer Tekst: Øystein Ingilæ seg. I tillegg må oljeprisene holde seg på Gir ikke bidrag et moderat nivå, slik at driftskostnadene Jan Arne Lerbukt som driver den kombi- ikke spiser opp hele gevinsten. nerte reke- og torsketråleren Hermes, sier

Selv om nordnorsk rekeindustri så vidt klarer å holde seg på beina, kan de ikke lite på råstoff fra lokal flåte. Rekefangst har nærmest blitt et ikkefiskeri for landsdelens egne båter på grunn av lave priser og høye driftskostnader.

Over alt hvor norskprodusert industrireker selges, møter nemlig eksportørene billigreker fra Canada. Resultatet er at rekeindustrien er blitt mer og mer utarmet. Fra å ha vært en viktig næringsvei langs kysten, er det i dag stort sett kun to rekeprodusenter igjen å snakke om. Det er Nergård-konsernet og Stella Polaris som begge har sine baser i Troms.

rekeindustri. Bare på de ti siste årene har råstofftilgangen for norske produsenter blitt mer enn halvert. I fjor hadde næringen et lite hopp fra 17.000- til 25.000 tonn. Men i år har det ikke blitt levert mer enn drøye 16.000 tonn. Dermed er det lite som tyder på at fjorårets tilnærmet nullresultat skal gjentas i år. Av de nordnorske rekeprodusentene var det kun Nergård Reker AS på Senjahopen som kunne vise til et positivt årsresultat. Ellers var det rødt over hele fjøla – selv om årsunderskuddene stort sett var beskjedne.

Aner lysning

Tross vanskelige kår, aner Semming Semmingsen i Stella Polaris en liten lysning i horisonten. Signalene fra Canadiske havforskere viser nemlig at torskebestanden på østsiden av Canada er i vekst. Det gir håp. For den dagen den canadiske fiskeflåten får torsken tilbake, vil rekefangstene i området gå kraftig ned. Det tror han vil endre ballansen relativt raskt og Norge Halvert De gjenværende rekeprodusentene har til vil på nytt gjenvinne deler av sine gamle måttet slite hardt for å få til en levedyktig markeder.

Nordnorsk rekeproduksjon Sum driftsinntekter Nr

Firma

Poststed

2008

Driftsresultat

Endr.

2008

Driftsmargin

Endr.

Årsresultat 2008

Resultatmargin

Endr.

Sum egenkapital 2008

EKandel

Endr.

1

STELLA POLARIS AS

FINNSNES

247 145

25,60%

14 111

180,90%

5,71%

-4 109

71,41%

-1,66%

25 241

-34,48%

11,90%

2

NERGÅRD REKER AS

SENJAHOPEN

144 583

3,72%

4 502

132,55%

3,11%

834

106,62%

0,58%

9 868

9,23%

11,29%

3

LYNGEN REKER AS

SVENSBY

31 061

*)

-285

*)

-0,92%

-271

*)

-0,87%

1 729

*)

17,12%

4

NORD-REKER AS

KONSVIKOSEN

9 078

-2,20%

111

-53,94%

1,22%

-171

-212,50%

-1,88%

754

-18,40%

12,03%

5

BODØ SKALLDYR AS

BODØ

5 579

7,31%

-204

-209,09%

-3,66%

-406

-1066,67%

-7,28%

-344

-654,84%

-13,28%

*) Ingen tall i 2007. Driftsmargin = driftsres/driftsinntekter. Resultatmargin = driftsinntekter/årsresultat. EK-andel = sum egenkapital/sum gjeld og EK.


32

REKEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Semming Semmingsen står på:

Lysning for reker neste år – Jeg har god tro på en lysning når det gjelder rekemarkedet i året som kommer. I motsetning til viktige konkurrentland som Canada og Island, så har vi her i Norge fortsatt solide bestander av reke vi kan ta ut av, sier Semming Semmingsen – som leder landsdelens desidert største rekefabrikk. Og i Lyngen produserer man stadig mer ferske reker for innenlandsmarkedet.

bedrift har utført knallhardt arbeid opp gjennom årene. Det er den viktigste årsaken til at vi fortsatt er her, sier Semming Semmingsen.

I motsetning til mange, mange andre – så har Semmingsenfamilien greid å holde rekeproduksjonen gående ved bedriften i Kårvikhamn. Bedriften som ble startet opp som Lenvik Fiskeindustri i 1968, som gikk over til å begynne med rekeproduksjon i 1984, og som skiftet navn til Stella Polaris i 2002, er på sett og vis blitt til selve ledestjernen for nordnorsk rekeindustri.

LYSNING FOR REKEINDUSTRIEN: Semming Semmingsen mener at 2010 kommer til å bli et bedre år for den nordnorske rekeindustrien – fordi viktige konkurrenter som Canada, Grønland og Island ikke lenger vil kunne levere så mye re- Finanskrise ker som tidligere. Veksten fortsetter altså i Kårvikhamn – til tross for at finanskrisen det gående, mens rekefabrikk etfikk merkbare virkninger. ter rekefabrikk har måttet sten– England er det klart største ge dørene. Ved inngangen til år markedet for kokte, rensede 2000 var det 10-12 rekefabrikker kaldtvannsreker som vi produsei fylket. Nå er det kun fire igjen rer. Eksport til England utgjør – Stella Polaris, Nergård Reker rundt halvparten av vårt samAS på Senjahopen, Lyngen Reker lede salg. Finanskrisen rammet AS på Lenangsøyra og Nord-Reker England hardt, og det fikk vi selvAS i Lurøy. sagt merke. Krisen rammet Island – De mange dyktige ansatte i vår

Knallhardt arbeid

Semming Semmingsen er en nøktern mann, som ikke snakker med store ord. Han har ingen enkel forklaring på hvorfor akkurat Lenvik-bedriften har greid å holde

Vekst

I fjor kom bedriften, som har 60 ansatte, ut med ei omsetning på 440,78 millioner kroner, og det var en økning på over 50 millioner kroner fra 2007. Driftsoverskuddet ble på 17,9 millioner kroner, men høye finanskostnader resulterte i negativt årsresultat på 5,3 millioner kroner. – I år vil vi nå opp i omtrent samme omsetning, og jeg regner med et bedre resultat i år, sier Semmingsen.

spesielt hardt, det medførte sterkt an i markedet. fall i Islands valuta – og dermed kortsiktig økt reke-eksport fra det- Mange produkter te landet; som er viktig konkurrent Ved bedriften på Lenangsøyra profor oss, påpeker Semmingsen. duserer man et svært så variert produktspekter; både frosne reGodt år i 2010 ker og fersk vare, reker med skall, Han har tro på et godt rekeår i maskinpillede reker og – hånd2010: pillede reker. Nå utgjør salg av – Produksjonen er blitt lavere, ferske reker rundt 30 prosent av både i Canada, på Grønland og salgsvolumet, men allerede neste på Island. Dette fører til økt et- år regner Møller med at ferske terspørsel etter norske reker i reker vil utgjøre rundt halvparten det internasjonale markedet; noe av all reke som selges fra fabriksom vil slå ut i økt pris. Dessuten ken. har vi her i landet klart å ta vare på rekebestandene på en langt Ferske reker bedre måte enn de landene vi – Det viser seg at ferske reker konkurrerer med. Jeg ser derfor er det som slår aller best an; og positivt på framtidsutsiktene for da i det innenlandske markedet. vår bedrift – og forhåpentlig for Derfor satser vi stadig sterkere resten av nordnorsk rekeindustri, på denne delen av produksjonen. sier Semming Semmingsen. I løpet av året som kommer vil vi lansere et par helt nye rekeproLyngen Reker dukter, som vi tror vil slå godt an Stella Polaris AS har en hånd med i markedet. Vi legger opp til å i mye av rekeindustrien i Nord- passere 45 millioner kroner i omNorge. Man eier 60 prosent av setning neste år, sier Møller. salgsselskapet Norway Prawns; de øvrige aksjene i salgsselskapet eies Oppbyggingsfase av Nergård Reker AS. Og Stella I år regner han med at omsetninPolaris eier 50 prosent av aksjene i gen vil bli på rundt 35 millioner Lyngen Reker AS. I løpet av 2010; kroner – mens den var på vel 31 etter tre års drift, regner daglig millioner kroner i 2008. Både i fjor leder for Lyngen Reker AS, Jack og i år kommer de ut med mindre Robert Møller, med at bedriften underskudd i regnskapene. vil overstige 45 millioner kroner i – Vi befinner oss fortsatt i en oppomsetning. Det viser seg at det byggingsfase, og det koster penger. først og fremst er ferske kvali- Neste år håper vi på pluss i regntetsreker fra Lyngen som slår skapet, sier Jack Robert Møller.

FISKEMATPRODUSENTENE

God råstofftilgang og nært og fiskesultent bymarked:

Reinøya Sjømat

Tromsø går for fisk I løpet av sju år har Karl Alberth Hansen fra Oldervik utenfor Tromsø bygd opp et fiskeriutsalg som i år vil omsette for over 24 millioner kroner. Og – stadig flere i Tromsø-området har de siste årene satset på bearbeidelse og salg av fisk. Produksjon av fiskemat fins det langt mindre av – og merkevarebygging av fiskemat glimrer nærmest helt med sitt fravær.

annerledes. I løpet av de siste årene har stadig flere aktører i Tromsø-området begynt med bearbeidelse og salg av fisk og skalldyr. Utgangspunktet er nemlig godt: Man har nærhet til fiskeressursene, samtidig som man har nærhet til et fiskesultent bymarked. Dersom man oppnår en viss størrelse, så kan man også begynne å selge langt utenfor byens grenser.

Tekst: Geir Johansen

Bedriften Karls Fisk & Skalldyr AS er et godt eksempel: I 2003 begynte Karl Alberth Hansen fra Oldervik utenfor Tromsø med å selge fisk til nærmarkedet. I fjor omsatte han for 14,2 millioner kroner, mens han i år regner med å omsette for vel 24 millioner kroner. Bedriften hans sysselsetter i dag seks personer. – Ja, det er stor etterspørsel etter våre mange produkter, og

Tromsø er forlengst satt på det nasjonale kartet når det gjelder kjøttproduksjon. Både Mydland, Aron Mat og Ingebrigtsens Kjøtt har høstet både priser og lovord for sine produkter, og sterke merkevarer er blitt bygd.

Fisk og marked

Når det gjelder fisk, så er bildet

Mer ferske skallreker

vi selger til hele landet. I løpet av det siste året er det spesielt ferske skallreker det har vært stor etterspørsel etter. Det er en klar tendens til at forbrukerne etterspør kvalitetsvarer. Det leverer vi, og vi har lyktes i å få et godt rykte i markedet, sier Hansen.

Men større produksjon av fiskemat; med gjennomført merkevarebygging – på lik linje med for eksempel MaxMat og Lofotprodukt i Nordland; det har man ikke fått til innen fiskesegmentet i Tromsø. Men det er ting på gang. Mannen som bygde opp Tromsdalen Fisk; og som solgte selskapet til Naustvik, Arnfinn Schjølberg, har de siste årene bygd opp en ny fiskematbedrift; nemlig Reinøya Sjømat AS. Bedriften har økt omsetningen sterkt de siste årene, og bygger nå opp sin egen merkevare.

Mange bedrifter

Bedre organisering

I Tromsø er det en rekke bedrifter som driver med bearbeidelse og salg av fisk: Kaikanten Fisk & Skalldyr AS i Tromsdalen, Tromsø Fiskemat, Rya Produkter; pris for landets beste lutefisk, nå med nytt utsalg i byen, Naustviks Tromsø-avdeling, Dragøy – som er både grossist og detaljist, Halvors Tradisjonsfisk AS – som har spesialisert seg på kvalitetstørrfisk i flere varianter, Ivan Lorentzens Fiskeforretning på Brensholmen, samt flere mindre tilberedere og selgere.

Aktører innen fiskeforedling og salg som jeg har vært i kontakt med, etterlyser en bedre organisering av bearbeidelse og omsetning av fisk og reker i Tromsøområdet. De mener at det kunne ha ført til bedre økonomi for de enkelte aktørene, til langt bedre markedsføring utad – og til en større samlet mulighet for utvikling av Tromsø-områdets store potensiale på nettopp – fisk.

LØNNSOMT MED FISK: Karl Alberth Hansen viser at det meget vel lar seg gjøre å tjene godt på foredling og salg av fiskeprodukter i Tromsø. I år regner han med å bikke over 24 millioner kroner i omsetning, og komme ut med vel to millioner kroner i driftsoverskudd. God, nær råstofftilgang, samt et stadig mer kvalitetsbevisst og fiskesultent marked, gjør at stadig flere satser innen fiskesegmentet i Tromsøområdet. Foto: Leiv Berg

Fiskematprodusenter med driftsinntekter over 5 mill Sum driftsinntekter Nr

Firma

Poststed

2008

Endr.

Driftsresultat 2008

Endr.

Driftsmargin

Årsresultat 2008

Endr.

Resultatmargin

Sum egenkapital 2008

Endr.

Ekandel

1

MAXMAT AS

BODØ

141 513

20,48%

9 976

38,75%

7,05%

5 757

45,97%

4,07%

15 097

61,07%

27,59%

2

LOFOTPRODUKT AS

LEKNES

121 676

18,54%

2 543

-16,13%

2,09%

366

188,19%

0,30%

9 636

3,95%

18,30% -20,96%

3

VESTERAALENS HERMETIKKF.

SORTLAND

22 347

15,79%

-880

-5276,47%

-3,94%

-4 007

-829,70%

-17,93%

-3 560

-896,42%

4

REINØY SJØMAT AS

STAKKVIK

20 552

22,38%

2 073

214,09%

10,09%

1 494

207,41%

7,27%

1 585

45,28%

30,66%

5

VEGA DELIKATESSER AS

VEGA

18 621

6,73%

886

-11,04%

4,76%

551

-18,37%

2,96%

1 810

43,76%

38,44% 50,99%

6

A DRAGØY AS

TROMSØ

15 633

2,88%

2 384

65,79%

15,25%

1 726

49,18%

11,04%

2 660

151,66%

7

PETTER`S SJØMAT AS

SØRVIK

15 231

13,48%

487

3346,67%

3,20%

112

126,73%

0,74%

360

45,16%

7,84%

8

KARLS FISK & SKALLDYR AS

OLDERVIK

14 227

16,59%

739

-5,62%

5,19%

514

18,71%

3,61%

1 586

47,95%

45,88%

13 913

-12,14%

-800

-150,00%

-5,75%

-597

-175,12%

-4,29%

2 032

-22,74%

38,04%

9 994

4,91%

1 218

19,88%

12,19%

774

9,17%

7,74%

1 603

-0,06%

54,88%

9

RYA PRODUKTER AS

KVALØYSLETTA

10

RAUD FABRIKKER AS

BODØ

11

KAIKANTEN FISK & SKALLDYR

TROMSØ

6 535

-13,16%

-537

-3680,00%

-8,22%

-616

-297,44%

-9,43%

-211

-152,10%

-8,85%

12

TROMSØ FISKEMAT AS

TROMSØ

6 253

-36,14%

56

123,43%

0,90%

52

120,88%

0,83%

291

21,76%

29,19%

13

HELLIGVÆR SJØMAT AS

HELLIGVÆR

5 702

11,65%

-122

-212,96%

-2,14%

-278

-894,29%

-4,88%

1 050

34,96%

36,42%

14

OLAVSEN AS

STAMSUND

5 422

-49,11%

-584

-313,14%

-10,77%

-995

-648,12%

-18,35%

2 556

-28,02%

16,52%


• NR. 5/6 - 2009

33

KuG:9D@JB:CI:GI: A£HC>C<:GH>@G:G9:< 7¢G:@G6;I><9G>;I

K^i^aWng\dYZa³hc^c\Zg[dgV`kV`jaijgc²g^c\Zc# 9d`jbZciZgiZkV`h^cZgd\egdYj`iZg[dgWV`iZg^Z"! k^gjh"d\eVgVh^ii`dcigdaah`Vah^`gZYZ\\dYVk`Vhic^c\ €gZiiZg€g#K€gib€aZg€\^kZiZg^c²gZgd\egdYjhZciZg YZa³hc^c\ZcZd\YZchi³iiZchdbigZc\h#

I]dgb³]aZch\ViZ**!*%%-7:G<:C Ia[/***)(,*%!;Vm/**.+%&(*

IntervetScheringPlough Neringsrapport okt 09.indd 1

2-nov-2009 12:04:40


34

MAXMAT

â&#x20AC;˘ NR. 5/6 - 2009

MaxMat flytter inn pü Rønvikleira til nyttür:

Ny fabrikk og videre vekst â&#x20AC;&#x201C; Med de nye produksjonslokalene pĂĽ Rønvikleira vil vi ha kapasitet og plass nok til vĂĽre planlagte utvidelser av produksjonen; i hvert fall fem ĂĽr fram i tid â&#x20AC;&#x201C; da vi akter ĂĽ fordoble omsetningen. Men ytterligere utvidelser kan komme pĂĽ sikt, sier daglig leder for MaxMat AS i Bodø, Per StĂĽle Lundbakk. Ved ĂĽrsskiftet vil den nye fabrikken til MaxMat stĂĽ ferdig; strategisk plassert i nĂŚrhet til bĂĽde godsterminal, jernbane og hurtigrute pĂĽ Rønvikleira i Bodø.

Det er foretatt investeringer for 100 millioner kroner i nyfabrikken, som blir pĂĽ 4500 kvadratmeter. Nybygget vil inneholde bĂĽde nye produksjonslokaler og administrasjonsavdeling.

Ny epoke â&#x20AC;&#x201C; Vi ser med glede fram til ĂĽ kunne ďŹ&#x201A;ytte inn i nyfabrikken. Til nĂĽ har vi holdt produksjonen gĂĽende i ďŹ re forskjellige fabrikklokaler rundt om i Bodø, men fra nyttĂĽr av vil produksjonen kun foregĂĽ i nyfabrikken , samt i vĂĽr fabrikk pĂĽ Alstad. Nybygget innebĂŚrer en helt ny epoke for vĂĽre rundt

VIL VOKSE VIDERE: Daglig leder for MaxMat AS i Bodø, Per Stüle Lundbakk, sier at man legger opp til ü fordoble omsetningen i selskapet i løpet av fem ür. Nyfabrikken som snart stür ferdig pü Rønvikleira er en forutsening for en slik vekst.

Arkitekturen er â&#x20AC;?levertâ&#x20AC;? av

Vi har levert og montert ut- og innvendige vinduer og inngangsparti

www.boarch.no BOARCH arkitekter a.s, Sjøgt. 21, Postboks 324, 8001 Bodø. Tlf. 75 50 61 70 ¡ Fax: 75 50 61 71, E-post: post@boarch.no

Vi har utført taktekkingen og membranene pĂĽ Maxmatâ&#x20AC;&#x2122;s industrianlegg. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til!

Vi har levert systemvegger og systemhimlinger, og ønsker Max Mat lykke til med nye lokaler!

Moelven Nordia AS â&#x20AC;&#x201C; rom for forandring Postboks 1382, 8001 Bodø - Telefon: 75 58 40 70 - Mobil: 95 99 22 30 www.protan.no

VĂĽre dyktige medarbeidere har jobbet med det elektriske pĂĽ Maxmats nye industrianlegg

Bravida Norge AS Børsingveien 2A 8075 Bodø Telefon: +47 75 51 00 00 Fax: +47 75 52 81 54

Terminalveien 10, 8012 Bodø 4FOUSBMCPSEt'BYtXXXNPFMWFOOP

VĂĽre dyktige medarbeidere har jobbet med det elektriske.

1Ă?MTWFJt5MGt'BLT XXXIBOFTFUIOPt&QPTUQH!IBOFTUFUIOP /"37*,t#0%Â?t.0*3"/"t)"345"%t530.4Â?t,+Â?147*,


35

• NR. 5/6 - 2009

80 ansatte, sier Per Ståle Lund- slik volumøkning, men jeg utelukker ikke at vi også kommer bakk. til å vokse utover dette. I så fall vil vi også bygge ut produksjonsKvalitetsprodukter lokalene, sier Lundbakk. MaxFiskematprodusenten MaxMat Mat er nå landets nest-største har hatt sterk vekst de siste fiskematprodusent, målt ut fra årene. I fjor kom man opp i omsetning. Kun Maritim Food ny rekordomsetning på vel 141 i Fredrikstad er større. millioner kroner, og i år regner Lundbakk med at omsetningen vil overstige 170 millioner kro- Start i 1985 Det er Per Ståle Lundbakks ner. – Vi vokser på at vi sørger for far, Tor Lundbakk (72), som er å lage kvalitetsprodukter som byggeleder for nyfabrikken på Rønvikleira. Det kundene våre liker. Det gir var Tor LundVi vokser på godt rykte, og bakk som startet at vi sørger vi selger til det hele, da han stadig flere for å lage kvalitets- i 1985 kjøpte opp over hele lan- produkter som kun- det som var Norddet, sier Lund- dene våre liker. Norges Salgslags bakk. Han sier produksjonsavseg svært godt deling i Bodø. fornøyd med Etterhvert utviat en kåring i TV 2 for kort tid klet Lundbakk sine egne fiskesiden kåret MaxMat sine fiske- matprodukter, som slo godt an i markedet. kaker til de beste. I 2001 kjøpte Lundbakk Holding AS opp fiskematprodusenten Han sier at man har satt seg som Raud Fabrikker, og i 2005 kom mål å fordoble omsetningen i lø- Rema 1000 inn på eiersiden i pet av fem år. MaxMat. Rema 1000 har nå – De nye lokalene holder for en 75,14 prosent av aksjene i Max-

Vil fordoble omsetningen

Mat, mens Lundbakk-familien; gjennom selskapet Lundbakk Holding, har de resterende aksjene.

så mye og så raskt som vi har gjort. Vi hadde heller ikke hatt muligheter til å foreta så store investeringer som vi nå har gjort. Dessuten når vi ut til et langt større gjennom å selge våre Rema 1000 mange produkter gjennom Rema – Samarbeidet med Rema 1000 1000, sier Lundbakk. har fungert meget bra, og uten det hadde vi aldri kunnet vokst

NØKKELTALL MaxMat AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 117,40 110,26 7,19 3,90 46,70 9,37 37,37

2008 141,50 131,50 9,97 5,70 54,70 15,09 39,60

Vi gratulerer Maxmat med nytt industrianlegg!

Lykke til!


36

MAXMAT

• NR. 5/6 - 2009

Gunnar Wærnes står fortsatt på for MaxMat:

Gommemakeren fra Herøya GOMMEMAKEREN: Gunnar Wærnes har fartstid innen matproduksjon siden begynnelsen av 1960-tallet. Nå arbeider 64-åringen i halv stilling ved MaxMat – og han har fortsatt hovedansvaret for gommen og ”Bodøsylta” som MaxMat fortsatt produserer; i tillegg til all fiskematen.

gen at Raud skulle begynne med en del kjøttprodukter også, men så kom det nytt lovverk som sa at det ikke var tillatt å lage kjøtt- og fiskemat i de samme lokalene. Så satset man på fiskemat. Men i et lite rom for seg selv, så laga vi litt kjøttmat; ikke minst julesylte, som ble svært populær, forteller Wærnes.

I 1961 begynte Gunnar Wærnes; som 16-åring, som pølsemakerlærling hos pølsesmaker Sigmund Kristensen i Bodø. I 1985 begynte han i Raud Fabrikker – og det å lage fiskemat ble dermed også en viktig del av hverdagen. Nå arbeider han i halv stilling ved MaxMat, og han har fortsatt hovedansvaret for at julesylta og gommen skal være av topp kvalitet.

skeptisk. Var det virkelig matlaging jeg skulle drive med resten av livet? Men fort ble arbeidet viktig for meg. Folk trenger mat, og da skal man sørge for å gi dem mat av beste kvalitet, sier Gunnar Wærnes.

Angermo & Sønner. Deretter bar det tilbake til Bodø, og i 1985 begynte han i Raud Fabrikker.

Fiskemat også

satt. I MaxMat har vi veldig godt arbeidsmiljø, og alle er innstilt på å lage kvalitetsprodukter, sier Wærnes.

Gomme og ”Bodøsylta”

Da han gikk over til AFP hadde han hovedansvaret for fiskematavdelingen til MaxMat. Og – gommen og julesylta; eller ”Bodøsylta” – som MaxMat fortKjøpt av MaxMat satt selger i stort antall, har han Etter hvert fikk han også hånd om fortsatt hovedansvaret for. fiskematpro– Det er artig å duksjon – men se at mange av de Folk trenger gamle matvarene han fortsatte med å lage spenå tydeligvis blir mat, og da sialitetene juleskal man sørge for gjenoppdaget. sylte og gomme. I 2001 ble Raud å gi dem mat av Gommen; som jo er en veldig Fabrikker kjøpt beste kvalitet! gammel norsk opp av Lundbakk Holding, påleggstype, kjøog Gunnar pes bare av stadig Wærnes fortsatte å arbeide un- flere, også unge folk. Det er gleder de nye eierne. I 2007 gikk delig at folk igjen får større sans han over i halv stilling, med halv for ordentlig kvalitetsmat, sier AFP. Gunnar Wærnes. – Jeg har trivdes svært godt med arbeidet mitt, og det gjør jeg fort-

Raud Fabrikker var blitt startet av Morten Jensen på begynnelsen av 1960-tallet. Jensen Pølsemaker begynte med å lage fiskekaker Wærnes er født og oppvokst på og - gomme. Herøya utenfor Sandnessjøen. – Da jeg kom dit var det meninHan var bare unggutten da han først ble pølsemakerlærling i Gunnar Wærnes sitt yrkesliv har Bodø. Så reiste han fire år til sjøs, Med 40-års erfaring og fokus på innemiljø, samarbeider vi med for det meste bestått av å produ- og var både andre- og førstekokk ombord. Deretter var han pølsesere mat. Tekniske entreprenører og leverer komplette installasjoner og utfører service. – Helt i begynnelsen var jeg litt maker i 12 år i Mosjøen, i firma

Vi takker for oppdraget på MaxMat!

Ve n t i l a s j o n - K j ø l i n g - A u t o m a t i k k - S e r v i c e P b 7 7 8 8 0 0 1 B o d ø - 7 5 5 4 2 2 6 0 - 7 5 5 4 2 2 6 1 - w w w. s o l l a n d . n o

Vi har levert og montert kjøle- og fryseanlegg

Bogen Kjøleservice AS, Nordstrandveien 67 8086 Bodø - Tlf. 99 10 55 40


FRYSELAGRENE

• NR. 5/6 - 2009

37

Troms Fryseterminal utvider:

Utvidelse av Båtsfjord Sentralfryselager:

30 år med frysehotell Fryyyyser for millioner

TERMINALFRYSING: Her foregår palletering av frosen torsk levert fra det Aker-eide fartøyet ”Skaidi”. Vi ser sjefen Per Arvid Richardsen i bakgrunnen. Båtsfjord Sentralfryselager er for øvrig landets største isprodusent.

Båtsfjord Sentralfyselager et et av de eldste frysehotellene i landsdelen. På slutten av 1970-tallet var det først og fremst lodda som hadde behov for opphold på frysehotell. 30 år senere utvides fryselageret i Båtsfjord – blant annet i påvente av ny loddelagring. Tekst: Geir Johansen

fra Norsk Fiskerinæring.

Nedgang

Per Arvid Richardsen styrer en bedrift som har historisk sus over seg. I år har man lagret rundt 18.000 tonn med fisk, og det er en betydelig nedgang i forhold til fjoråret. – Nedgangen har vært på rundt 35 prosent, og den skyldes i all hovedsak færre russetrålere, sier Richardsen. Men han er ikke i tvil om at Båtsfjord Sentralfryselager vil fortsette å lagre fisk også i årene som kommer.

– Joda, vi velger å investere i nedgangtider med lav rente; fordi vi selvsagt tror at det blir bedre tider innen fiskeriene igjen, sier daglig leder for Båtsfjord Sentralfryselager, Per Arvid Richardsen. I år ble det investert fem millioner kroner i utvi- Lodda igjen delse av lageret, og man har nå kapasitet – Vi er vant med svingninger i fiskeriene. Nå er loddefisket i gang igjen, og til å lagre 5800 tonn med fisk. vi har stor tro på at betydelige mengder lodde også nå vil bli lagret her i BåtsStart i 1979 Båtsfjord Sentralfryselager var det første fjord. Vi ligger nært opp til feltene, og av sitt slag i Finnmark – og et av de første rederne vil se at det vil være langt mer som ble tatt i bruk i landsdelen. Lederen lønnsomt å lagre her enn å gå ned til for Båtsfjordbruket, Kjell Olaf Larsen, Møre-kysten. Det er jo litt artig å tenke var en av de som tok initiativet til å få på at det var loddefisket som sørget for behovet for dette fryselageret – og at bygget fryselageret: – På slutten av 1970-tallet var det mange nettopp lodda nå ventelig blir en av de fiskeindustribedrifter i Båtsfjord, og et- viktigste overnattingsgjestene her igjen, ter hvert ble behovet for å lagre frossen sier Richardsen. fisk stadig større. Disse bedriftene gikk sammen om å få bygd Båtsfjord Sentral- Båtsfjord Havnevesen er største aksjonær fryselager, og i 1979 ble det tatt i bruk. i Båtsfjord Sentralfryselager AS, med Fryselageret har vært til stor nytte for 54,04 prosent av aksjene. Norges Råindustrien i Båtsfjord, og derfor også for fisklag og Norges Sildesalgslag har hver lokalsamfunnet som helhet, sier Kjell 10,8 prosent av aksjene, mens resten er fordelt på flere mindre aksjonærer. Olaf Larsen.

Russetrålere

NØKKELTALL

En historisk gjennomgang som bladet Norsk Fiskerinæring har gjort viser at det var spesielt på 1990-tallet at det ble reist mange fryselagre langs kysten; de fleste i Nord-Norge. Da var det nemlig stadig større leveranser fra russetrålere, og behovet for å fryse fisk fra disse økte. På det meste var det rundt 20 frysehoteller i drift i landsdelen. I 2008 tok frysehotellene som er igjen imot 420.000 tonn med fisk og reker, og de ga arbeid til rundt 125 personer, viser oversikten

Båtsfjord Sentralfryselager AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 9,09 7,50 1,56 1,00 15,40 9,30 6,00

2008 10,49 8,90 1,57 1,10 15,80 10,28 5,56

UTVIDER: Troms Fryseterminal AS, ledet av Eirik Torbergsen, har startet arbeidet med å utvide lagerbygget. I april neste år vil landsdelens største fryselager; med en lagringskapasitet for 12000 tonn med fisk, stå ferdig.

I april neste år vil landsdelens største fryselager for lagring av fisk stå ferdig på Solstrand på fastlandssiden i Tromsø. Holm-gruppen i Tromsø investerer 20 millioner kroner i utvidelsen av fryselageret. – Utvidelsen er nødvendig for å kunne tilfredstille en stadig økt etterspørsel etter fryselagring, sier daglig leder for Troms Fryseterminal, Eirik Torbergsen.

sak lagring av torsk og reker som skjer hos oss. Også en god del russiske trålere kommer til Tromsø for å lagre, opplyser Torbergsen.

Tromsø attraktivt

Han viser til at Tromsø framstår som et attraktivt sted for båtene: – Det er bygd opp et meget godt servicetilbud her over et bredt spekter. Det er vel kjent at Tromsø har dyktige fagfolk innen maritim sektor, slik at båtene får utført alt av service og bunkring som er Tekst: Geir Johansen nødvendig. Vi legger selvsagt også stor Troms Fryseterminal ble etablert i 1998 vekt på å yte best mulig service overfor – og omsetningen ved terminalen har økt våre kunder, og vi får mange positive tiljevnt de siste årene. I fjor nådde man opp bakemeldinger, sier Eirik Torbergsen. i ei omsetning på 24, 7 millioner kroner, og i år vil man nærme seg 30 millioner. Det er nå åtte ansatte ved Troms FryseterSelskapet ligger høyest på vår liste over minal. Alle aksjer i Troms Fryseterminal omsetning for frysehoteller i landsdelen AS eies av Holm-familiens selskap Holm i 2008. Troms Fryseterminal har gått med Eiendom AS. gode overskudd hvert år, og i fjor ble drifts- Tromsøterminalen hadde nest største overskuddet på 5,7 millioner kroner. omsetning av frysehotellene i landsdelen i fjor, med 23,3 millioner kroner. Tabellen viser ellers at Hammerfest FrysDe har nå kommet i gang med å oppføre terminal hadde en bra vekst i fjor, da man nytt lagerbygg, og når dette står ferdig i havnet på ei omsetning på 11,6 millioner, april vil Troms Fryselager ha en kapasitet mot 9,7 millioner kroner i 2007. for lagring av 12000 tonn med fisk – mot 8000 tonn i dag. Eirik Torbergsen opplyser at det i fjor ble lagret totalt 40.000 tonn NØKKELTALL fisk ved bedriften, mens man i år vil lagre rundt 55.000 tonn. Troms Fryseterminal AS

12000 tonn

Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

Flere kunder

De siste årene har den samlede fryselagerkapasiteten i Tromsø blitt redusert – da både fryselagre på Nordøya og i Kaldfjord er blitt lagt ned. – Vi har de siste årene merket en klar økning i kundemassen – spesielt når det gjelder norske trålere. Det er i all hoved-

(2007) 20,49 15,79 4,70 1,19 64,00 6,40 57,50

2008 24,70 19,05 5,70 1,80 64,60 7,50 57,09

Nordnorske frysehotell med driftsinntekter over 2 mill Sum driftsinntekter Nr

Firma

Poststed

2008

Endr.

Driftsresultat 2008

Endr.

Driftsmargin

Årsresultat 2008

Endr.

Resultatmargin

Sum egenkapital 2008

Endr.

EKandel

1

TROMS FRYSETERMINAL AS

TROMSØ

24 758

20,78%

5 700

21,20%

23,02%

1 831

53,74%

7,40%

7 556

17,26%

11,69%

2

TROMSØTERMINALEN AS

TROMSØ

23 345

18,15%

2 745

116,31%

11,76%

2 011

99,70%

8,61%

4 367

47,73%

62,84%

3

KIRKENESTERMINALEN AS

KIRKENES

14 958

-0,20%

4 048

-14,62%

27,06%

2 704

-12,15%

18,08%

11 647

16,56%

38,89%

4

ARVID NERGÅRD FISKEFORRETNING

SENJAHOPEN

13 341

2,64%

1 687

-18,62%

12,65%

934

-21,97%

7,00%

10 737

9,53%

28,55%

5

HAMMERFEST FRYSETERMINAL AS

RYPEFJORD

11 646

20,02%

2 593

73,68%

22,27%

1 270

148,53%

10,91%

6 100

12,84%

26,97%

6

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

BÅTSFJORD

10 491

15,31%

1 579

1,09%

15,05%

1 133

10,21%

10,80%

10 288

9,96%

64,88%

7

LOFOTTERMINALEN AS

NAPP

8 917

-3,10%

-577

-231,61%

-6,47%

-374

-126,67%

-4,19%

-1 815

5,47%

-36,00%

8

BODØ NOTBØTERI EIENDOM AS

BODØ

7 395

218,48%

1 054

579,09%

14,25%

-1 623

-145,54%

-21,95%

14 350

-10,16%

21,78%

9

BODØ FRYSETERMINAL AS

BODØ

6 989

5,40%

1 669

238,54%

23,88%

-330

61,89%

-4,72%

8 092

9,80%

7,54%

10

VÆRØY FRYSELAGER AS

VÆRØY

4 350

23,12%

702

-20,59%

16,14%

200

-51,69%

4,60%

6 606

3,67%

51,09%

11

MYRE FRYSETERMINAL AS

MYRE

3 977

3,30%

-7

-125,00%

-0,18%

-347

9,16%

-8,73%

1 024

-25,31%

11,81%

12

AS JØVIK SILDOLJE & KRAFTFORFA.

TROMSØ

3 576

-40,73%

-1 961

15,91%

-54,84%

-1 156

-116,80%

-32,33%

16 984

-13,55%

54,94%

13

VADSØ FRYSELAGER AS

VADSØ

3 048

6,54%

106

-68,36%

3,48%

-48

-137,50%

-1,57%

2 821

-1,67%

54,58%

14

SVOLVÆR FRYSETERMINAL AS

SVOLVÆR

2 809

5,40%

1 370

21,13%

48,77%

-76

60,21%

-2,71%

-71

-1520,00%

-0,42%

15

HAVØYSUND IS OG FRYS AS

BEKKJARVIK

2 202

85,82%

360

159,11%

16,35%

364

159,00%

16,53%

81

128,62%

5,41%


38

TORSKEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Store vyer ble til milliardtap:

Marerittår for torskeoppdrett Nettverket ”Sats på torsk” arrangerer en konferanse i Bodø 10-12. februar neste år – og her vil erfaringene med torskeoppdrett så langt bli drøftet. 2009 ble til det rene marerittåret for torskeoppdrett – både økonomisk og produksjonsmessig. Svært mye penger er tapt innen næringen – også her i landsdelen. Tekst: Geir Johansen

Pr. 30. oktober i år var det eksportert 6.346 tonn med rund oppdrettstorsk, til en verdi av 161,3 millioner kroner. Til samme tid var det eksportert 785 tonn med filet fra oppdrettstorsk, for 48,3 millioner kroner. (Tall fra Eksportutvalget for fisk). Nettverket ”Sats på torsk” har beregnet at det i år vil bli produsert 20.000 tonn med oppdrettstorsk totalt her i landet, og man beregner produksjonen i 2010 til 30.000 tonn.

Store planer I 2007 beregnet det første, og hittil eneste, børsnoterte torskeoppdrettsselskapet, Codfarmers ASA at dette selskapet alene skulle produsere 30.000 tonn med oppdrettstorsk i 2011. Det andre store selskapet med konsesjoner i Nord-Norge, Spon Fish ASA, beregnet en egenproduksjon på 15.000 tonn innen 2012. Ifølge markedsanalytiker Ove Johansen i Eksportutvalget for fisk regner man med en viss økning av produsert oppdrettstorsk neste år – mens man forventer en lavere produksjon i 2011; fordi langt mindre yngel er blitt satt i havet i år.

Villige investorer

Inntil ut i 2008 ble forventningene til oppdrettstorsk skrudd i været – og private investorer sto i kø for å satse penger på oppdrettstorsk; mens bankene holdt seg unna. Administrerende direktør i Codfarmers ASA, Øystein Steiro, forklarte investeringslysten slik i Næringsrapport i november 2007: ”Investorer innser at torskeoppdrett kommer til å bli den nye store næringen langs kysten, og de ser mulighetene for å komme inn på et tidlig tidspunkt – til en mer fordelaktig pris enn hva mange hadde mulighet til å gjøre innen laks da lakseoppdrett begynte å vokse”.

900 millioner til Codfarmers og Spon Fish

To år senere har både Codfarmers og Spon Fish tapt veldig mye penger på torskeoppdrett. Codfarmers har siden oppstarten

i 2002 hentet inn 600 millioner kroner gjennom flere emisjoner, mens Spon Fish har fått inn 300 millioner kroner. Oppbygging av organisasjoner og drift; innbefattet yngelanlegg og slakterier, har kostet store summer. Alt for lite torsk har blitt produsert. Codfarmers har hatt sykdom i sine anlegg; noe som har medført nedslakting av store mengder fisk av for liten størrelse, mens Spon Fish har hatt alt for stort svinn.

Kritisk Årets 3. kvartalsrapporter til de to selskapene er dyster lesning. Ved utgangen av 3. kvartal i år hadde Spon Fish et underskudd på 86,1 millioner kroner. Pr. 30.9. i år var egenkapitalen i selskapet på 74,5 millioner kroner. Ved siste årsskifte var egenkapitalen på 186,8 millioner kroner. I rapporten fastlås det at styret vurderer ”strukturelle løsninger”; blant annet integrasjon i andre selskaper. Også for Codfarmers er situasjonen nå høyst kritisk: I 3. kvartal i år hadde selskapet et tap på 55 millioner kroner, mot 46,2 millioner kroner i samme periode i fjor. Begge selskapene er helt avhengige av å få inn ny kapital dersom de skal ha muligheter til å overleve.

Flere årsaker

Bladet Norsk Fiskerinæring har regnet ut at norske torskeoppdrettere tapte nesten en milliard kroner i perioden fra 2005 til 2008. Tapene i år vil bidra til å svekke næringen ytterligere. Det er flere årsaker til at krisen har oppstått: Finanskrisen førte til mindre penger blant folk i flere europeiske land, og norsk torsk ble for dyr. Den norsk-russiske torskekvoten ble økt – noe som førte til større mengder torsk i markedet og sterk reduserte torskepriser. I tillegg har torskeoppdretterne slitt med sykdom, rømming og langt høyere døde- STORE VYER: Høsten 2007 sto investorene enda nærmest kø for å investere i torskeoppdrett. lighet i mærene enn beregnet. Selskapet Codfarmers ASA, med konsesjoner flere steder i Nordland, ble børsnotert i 2006. Så ble 2009 det rene marerittåret for norsk torskeoppdrett - av flere årsaker. (Faksimile Lofitorsk fortsetter fra Næringsrapport nummer 5, 2007). Store nasjonale aktører innen torskeoppdrett, som har holdt på i en årrekke, ter. Den gir oss et fortrinn, da vi får aktører, sier administrerende direktør har nå gitt opp. Selskapene Branco og den tilveksten vi ønsker, under godt for Lofitorsk AS, Dag Hansen. Men også Nærøysund har gått konkurs, og Lo- kontrollerte forhold. Vi regner med å hans anlegg sliter: I mærene i Storfjord vundselskapet Hegelandstorsk er; ifølge slakte rundt 1000 tonn oppdrettstorsk fikk fisken sykdommen furunkulose; noe bladet Norsk Fiskerinæring, i ferd med i 2010 – og fra vårt selskap har vi hele som fører til at den må slaktes mens den å avvikle. Selskapet Lofitorsk AS; eid tiden lagt opp til å selge oppdrettstorsken kun er rundt 2,5 kilo. Da blir den solgt av Steinar Eliassen, har imidlertid ikke vår i andre halvår – da det er mangel på for en langt lavere pris – noe som alene tenkt å gi seg. villfanget torsk i markedet. Vi har også fra resulterer i et tap på rundt 30 millioner – Vår unike, naturlig produserte, yngel starten av lagt opp til en nøktern for form kroner for selskapet, ifølge Hansen. er den viktigste årsaken til at vi fortset- oppdrett; i motsetning til mange større

Nordnorske torskeprodusenter Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat DriftsResultatNr Firma Poststed 2008 Endr. 2008 Endr. margin 2008 Endr. margin 1 CODFARMERS ASA NYGÅRDSJØEN 73 273 64,78% -121 929 -344,48% -166,40% -125 617 -385,76% -171,44% 2 MARE AS HAVØYSUND 21 091 167,04% -4 638 -882,63% -21,99% -4 305 -912,94% -20,41% 3 FJORD MARIN COD AS BRØNNØYSUND 17 650 395,37% -11 716 -1,95% -66,38% -15 807 -10,37% -89,56% 4 STORFJORD TORSK AS TROMSØ 14 777 121,78% -15 394 -376,30% -104,18% -13 047 -373,75% -88,29% 5 SKEI MARIN FISK LEKA 7 691 -47,29% -28 928 -19,97% -376,13% -28 976 -279,24% -376,75% 6 NAP MARINE AS INNDYR 5 852 519,26% -12 300 -78,39% -210,18% -12 113 -70,17% -206,99% 7 HELGELANDSTORSK AS LOVUND 5 410 461,79% -8 892 -26,02% -164,36% -8 525 -26,33% -157,58% 8 SKROVNES AS BÅTSFJORD 5 034 1954,69% -1 768 -260,08% -35,12% -2 155 -295,41% -42,81% 9 SPON FISH ASA KIRKENES 4 290 -32,27% -29 067 -503,05% -677,55% -26 637 -1041,75% -620,91% 10 TROLL FISH AS LEBESBY 2 707 2,31% -6 977 -2793,82% -257,74% -5 199 -1532,23% -192,06% 11 AQUA DRIFT AS MYRE 2 386 513,37% -393 46,31% -16,47% 329 538,67% 13,79% 12 WHITE OCEAN SALTEN AS FAUSKE 1 775 *) -3 062 -19,70% -172,51% -2 140 -24,13% -120,56% *) Ingen tall i 2007. Driftsmargin = driftsres/driftsinntekter. Resultatmargin = driftsinntekter/årsresultat. EK-andel = sum egenkapital/sum gjeld og EK.

Sum egenkapital 2008 Endr. 215 504 -36,78% -1 498 -153,37% 44 589 37,18% -2 263 -120,98% 72 739 -16,12% 41 528 156,49% 21 047 123,88% 830 71,13% 186 857 44,07% 13 875 -3,41% 18 551 0,44% 27 721 39,58%

EKandel 61,81% -9,38% 44,05% -4,01% 67,73% 89,65% 86,36% 7,91% 86,44% 57,13% 60,48% 90,89%


TORSKEPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

39

Fiskefòr- og fiskemedisinselger Jim Roger Nordly:

– Helt feil torskesatsing

PENGER I STEDET FOR BIOLOGI: Jim Roger Nordly mener at store og raske penger ble alt for dominerende i den norske torskeoppdrettssatsingen, og at dette gikk på bekostning av forskning og prøving av torskens biologi.

– Den norske torskeoppdrettssatsinga har til nå innbefattet alt for ukritisk bruk av mye penger, og helt urealistiske forestillinger om størrelse på produksjon. I alt for liten grad har man vært opptatt av torskens biologi, og hvilke tiltak som bør iverksettes på denne - helt avgjørende – siden for å skape ei bærekraftig næring. Dette mener Jim Roger Nordly fra Vestvågøy. Tekst: Geir Johansen

leverer rundt 65 prosent av all vaksine, bedøvelsesmidler, lusmidler, desinfeksjonsmidler og forskjellig utstyr for fiskemedisinering som benyttes av norsk oppdrettsnæring. Omsetningen i selskapet har økt jevnt, tritt med økningen innen lakseoppdrett og i 2008 nådde Europharma AS opp i ny rekordomsetning på 318 millioner kroner.

Fiskefòr

De siste årene har Nordly også satset på produksjon av fòr til

norsk oppdrettsnæring. I 2005 kjøpte man en nedlagt fabrikk i Øksfjord, og her har man de siste årene foretatt betydelige investeringer for å få til økt fòrproduksjon – gjennom selskapet Polarfeed Sales AS. Nordly opplyser at man dette året vil produsere rundt 25.000 tonn med eget fòr, og i tillegg importerer man rundt 6000 tonn fra utlandet. Omsetningen ved Polarfeed Sales AS vil i år overstige 200 millioner kroner. Nordly sier at man i tiden som kommer satser på betydelig utvidelse av fòrproduksjonen for å kunne tilfredstille etterspørselen i markedet. – Vi har fått stadig flere kunder også sørpå, og det er mulig vi kommer til å bygge en ny fabrikk lenger sør i landet, sier Nordly.

Torskens biologi

Urealistisk Han er derimot svært skuffet over den utviklingen som norsk torskeoppdrett har hatt de siste årene: – Her har det blitt satset store penger, og dannet flere storselskaper – som i løpet av bare få år skulle gjøre torskeoppdrett like stort som lakseoppdrett er. Hovedfokus har for en stor del handlet om å kunne havne på børs så fort som mulig, og fra ledelsen i flere av selskapene har man uttrykt visjoner om det som jeg mener er helt urealistiske forestillinger om størrelse på produksjon, sier Nordly.

Skuffende liten lærdom

Opp i alle store vyer mener han at man i alt for stor grad har glemt det helt avgjørende aspektet – nemlig torskens biologi. – Etter krakket som nå kom innen torskeoppdrett, sitter vi tilbake med skuffende liten lærdom om viktige sider av torskens biologi – det vil si det som handler om kjønnsmodning, sykdom, tilvekstvilkår, best mulig fòrtilsetning og annet. Men det er nettopp kjennskap til torskens biologi – og hvilke tiltak som ut fra dette må iverksettes, som vil være selve fundamentet for ei sunn og god torskeoppdrettsnæring, mener Nordly.

Som produsent av både legemidler og fiskefòr, så er Jim Roger Nordly sterkt opptatt av, og engasjert i, fiskens biologi. – Å ha best mulig kjennskap til fiskens biologi; og ut fra dette iverksette nødvendige tiltak som fremmer velvære og god vekst for fisken, har alltid vært helt avgjørende når det gjelder fiskeoppdrett. Dette har alle som har drevet med lakseoppdrett i en del år fått erfare, og innen denne næringen har man da også lært av de mange feil Nøkterne aktører som er blitt begått, påpeker Han understreker at han fortsatt Nordly. har tro på torskeoppdrett.

– Det fins også dyktige, og langt mer nøkterne, aktører innen norsk torskeoppdrett. Jeg tror også at disse kan lykkes i å skape ei god næring i tiden som kommer. Men de alt for store vyene og festtalene - og det påfølgende krakket - kan ha ført til at tilgangen på kapital nå blir vanskelig. Jeg håper og tror imidlertid på at torskeoppdrett i betydelig omfang vil bli en realitet langs kysten – basert på langt mer nøkternhet; og ikke minst – på utstrakt forskning og best mulig kunnskap om torskens biologi, sier Jim Roger Nordly.

Selskapene

Jim Roger Nordly eier alle aksjer i selskapet Nordly Holding AS, og dette selskapet eier alle aksjer i Europharma AS og i Polarfeed Sales AS. Europharma har også avdelinger i Chile, Skottland og Canada. Holdingselskapet eier også selskapet Europharma Nordic AS, som står for distribusjon av legemidler. Dette selskapet har blant annet sørget for å bringe svineinfluensavaksinen ut her i landet. Nordly Holding eier også selskapet ACD Pharmaceuticals, som driver med forskning og produktutvikling, samt selskapet Multi-Lab AS, som driver laboratorium. Nordly Holding kjøpte i januar i år også opp alle aksjer i fiskebørsselskapet Fishex ASA.

Jim Roger Nordly har de siste 20 årene bygd opp selskapet Europharma AS – som i dag

NØKKELTALL Nordly Holding konsern Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 447,00 442,30 4,69 2,80 120,60 20,29 100,36

2008 566,40 554,70 11,70 7,29 142,90 28,17 114,70

Snakk finansiering med oss som kjenner næringen! Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst. I Nordea møter du de fremste fagmiljøene innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes.

Europharma AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 2008 188,04 318,04 178,89 303,50 9,10 14,50 8,50 10,86 60,40 65,37 7,50 7,40 52,89 57,90

Snakk med oss om finansiering. – Vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen!

Polarfeed Sales AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 177,60 176,78 0,99 0,88 38,48 2,67 35,80

2008 157,93 157,38 0,55 0,41 72,70 3,07 69,60

Tlf.: 06002 nordea.no

Gjør det mulig


40

TØRRFISKPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Svein Solheim i Nordlandsbanken:

– Ødelegger tørrfiskmarkedet – På grunn av salg av dårlig tørrfisk til lav pris til Italia er norsk tørrfisknæring iferd med å ødelegge sitt eget marked; et marked som møysommelig er bygd opp gjennom mange tiår. Hadde gamlekaran innen næringa sett hva som skjer i dag ville de ha ristet på hodet.

Må redusere produksjonen

Han mener at situasjonen nå er høyst prekær for mange av produsentene: ØDELEGGER MARKEDET: – Det er ingen grunn til å legge – Norsk tørrfisknæring er i skjul på at vi som bank også ferd med å ødelegge sitt eget kommer til å reagere etter hvert. marked, da man i år har solgt Vi kan ikke fortsette å støtte opp fisk av alt for dårlig kvalitet om ei næring som ikke lenger til lav pris til Italia. Utviklingen evner å tjene penger, sier Svein er sterkt nedslående, mener Solheim. Han mener at eneste assisterende banksjef i Tekst: Geir Johansen Nordlandsbanken, Svein Solheim. løsning nå er at tørrfisknærinFoto: Norsk Fiskerinæring Dette sier assisterende banksjef i gen samlet bestemmer seg for Nordlandsbanken, Svein Solheim. å redusere produksjonen i 2010 Banken hans er sterkt involvert drastisk. i tørrfisknæringen, og Solheim følger nøye med i utviklingen inne Flere årsaker næringen. Han er svært skuffet Daglig leder ved John Greger over det som nå skjer. AS på Røst, Jonny Greger, sier seg enig i at utviklingen har gått Dårlig kvalitet i helt feil retning. – Det har i år blitt produsert alt – Det er en kombinasjon av flere for mye tørrfisk her i landet i for- årsaker som har ført til den dyshold til markedet. Mye av denne tre situasjonen innen tørrfisknæfisken har også kvalitet som lig- ringa. I 2008 hadde vi et jevnt, ger under prima og secunda – og godt tørrfiskår med normal proslik fisk er i stor grad blitt solgt til lav pris til det viktige ItaliaDette er en tramarkedet. Dette er en tragisk utvikling, fordi det har tatt tiår gisk utvikling, å etablere norsk kvalitetstørrfordi det har tatt fisk i dette markedet. Det kan tiår å etablere norsk rett og slett bli vanskelig å få kvalitetstørrfisk i prisene opp igjen. Jeg er redd dette markedet. for at norsk tørrfisknæring med dette er i ferd med å ødelegge sitt eget marked – også på lengre sikt, sier Solheim. duksjon og bra salg. Men så kom finanskrisen i fjor høst; noe som blant annet resulterte i dårligere priser for norsk saltfisk utover i 2009. Mange saltfiskprodusenter valgte derfor å henge fisken på hjell, påpeker Greger.

Driftskreditt

Seafood from Norway 8764 LOVUND Tlf. 75 09 19 00 www.novasea.no

– Myndighetenes tiltak, som gikk ut på å gi økt driftskreditt, resulterte bare i at enda flere kjøpte alt for dyr fisk – som for en stor del ble hengt på hjell. I tillegg økte selvproduksjonen av tørrfisk. I tillegg til den alt for store mengden av tørrfisk som blir liggende på lager ved det kommende årsskiftet; den som skal kunne selges de første månedene på nyåret, så er det i løpet av året blitt produsert alt for mye tørrfisk, sier Greger. Han har vært daglig leder for den tradisjonsrike tørrfiskbedriften i 20 år – og han sier at han aldri tidligere har opplevd en tilsvarende situasjon som den som nå råder innen norsk tørrfisknæring. For bedriften han leder utgjør salg av tørrfisk rundt 60 prosent av omsetningen.

Sterk prisnedgang – Italienerne følger selvsagt nøye med i hva som skjer innen norsk


41

• NR. 5/6 - 2009

Nordnorske tørrfiskprodusenter med driftsinntekter over 20 mill. Sum driftsinntekter Nr

Firma

Poststed

2008

Endr.

Driftsresultat 2008

Endr.

2009©NæringsRapport Driftsmargin

Årsresultat 2008

Resultatmargin

Endr.

Sum egenkapital 2008

Endr.

EKandel

1

RØST SJØMAT AS

RØST

78 140

19,69%

8 134

28,93%

10,41%

-3 890

-168,56%

-4,98%

9 702

-57,26%

27,30%

2

JOHN GREGER AS

RØST

70 310

-14,21%

77

-98,18%

0,11%

-243

-111,60%

-0,35%

8 291

-2,85%

24,44%

3

AS GLEA

RØST

67 518

-16,83%

-1 059

-160,93%

-1,57%

-4 214

-1197,40%

-6,24%

2 845

-59,70%

9,01%

4

OLE K ROSTAD

REINE

59 758

8,32%

-603

-134,40%

-1,01%

-4 545

-338,71%

-7,61%

-3 065

-329,07%

-8,61%

5

MOSKENES FISKINDUSTRI AS

SØRVÅGEN

44 294

-30,26%

-602

-123,10%

-1,36%

-1 785

-259,09%

-4,03%

11 000

-13,95%

28,70%

6

NIC HAUG AS

BALLSTAD

39 975

-10,71%

2 615

-13,84%

6,54%

42

-97,61%

0,11%

6 349

0,67%

24,18% 16,33%

7

A JOHANSEN AS

RØST

39 019

-19,01%

3 459

31,77%

8,86%

-638

-143,52%

-1,64%

4 978

-11,36%

8

JOHS. H. GIÆVER AS

HAVNNES

33 698

31,31%

-1 329

20,47%

-3,94%

-1 673

-1,27%

-4,96%

2 702

-38,24%

9,10%

9

JOHAN B LARSEN AS

SØRVÅGEN

33 437

-10,82%

171

138,17%

0,51%

-16 086

-6263,22%

-48,11%

-14 536

-1037,81%

-60,53%

10

BRØDRENE BERG AS

VÆRØY

32 443

15,37%

1 694

2044,30%

5,22%

-16 329

-7912,92%

-50,33%

-9 246

-230,54%

-38,31%

11

BRØDR. ANDREASSEN VÆRØY

VÆRØY

31 924

-26,59%

4 615

-24,02%

14,46%

2 709

-33,24%

8,49%

17 065

18,87%

46,18%

12

RØST FISKEINDUSTRI AS

RØST

31 704

19,69%

2 570

-34,79%

8,11%

442

-80,72%

1,39%

1 953

-65,27%

11,45%

13

SKJÅNESBRUKET AS

SKJÅNES

30 400

26,67%

4 046

222,39%

13,31%

3 534

195,98%

11,63%

3 303

81,88%

24,54%

14

RIKSHEIM HENNINGSVÆR AS

HENNINGSVÆR

29 850

16,08%

-3 322

-25,08%

-11,13%

-12 827

-826,81%

-42,97%

-12 326

-744,67%

-57,84%

15

BRØDR. ASTRUP ANDREASSEN

VÆRØY

28 093

4,01%

432

5,62%

1,54%

-1 007

-364,06%

-3,58%

3 592

-21,90%

16,16%

16

JOH LUDV JOHANSEN FISK AS

RAMBERG

26 793

-22,87%

-2 426

-323,59%

-9,05%

-13 459

-940,66%

-50,23%

-9 836

-378,17%

-77,57%

17

KONTROLLSERVICE LOFOTEN

SVOLVÆR

24 781

69,74%

718

-27,11%

2,90%

355

-34,98%

1,43%

1 179

43,08%

40,38%

18

L BERGS SØNNER AS

SVOLVÆR

24 670

-31,38%

-1 264

34,98%

-5,12%

-2 180

11,13%

-8,84%

-4 872

-80,98%

-29,53% 32,19%

19

HOVDEN FISKEINDUSTRI AS

STRAUMSJØEN

23 913

-10,15%

-757

38,65%

-3,17%

-2 731

1,34%

-11,42%

7 115

46,82%

20

MYREMAR AS

MYRE

22 151

16,85%

-1 394

-776,70%

-6,29%

-1 325

-274,29%

-5,98%

-342

-169,51%

-2,30%

21

JENTOFT NAPP AS

NAPP

20 881

-28,57%

-1 524

3,30%

-7,30%

-1 888

-4,31%

-9,04%

-2 868

-192,65%

-39,40%

tørrfisknæring. Det fins nå alt for mye tørrfisk på markedet, og det har resultert i at prisen har blitt presset sterkt nedover. Mens gjennomsnitts kilopris i 20072008 lå på 20-22 Euro, så ligger den nå (november 2009) kun på 14-15 Euro. Det sier seg selv at næringa ikke kan leve lenge med slike priser, sier Greger.

LAKSEOPPDRETT – EN BÆREKRAFTIG PRODUKSJON

2000 tonn på lager Johnny Greger sier at man innen næringen regner med at det vil ligge rundt 2000 tonn med tørrfisk på norske lagre ved årsskiftet. – Normalt bør det ligge kun mellom 4 og 500 tonn. Og da er norsk tørrfisk i år blitt solgt til underpris. Ved vår bedrift har vi valgt å gjøre dette; til tross for at vi vil komme ut med betydelig underskudd i regnskapene i år. Vi gjør det i håp om at vi kan starte ”med blanke ark” igjen ut på nyåret – og at markedssituasjonen vil bedre seg i 2010, sier Greger.

30 prosent mindre produksjon Ved bedriften han leder, samt ved bedriften Hjalmar Ekrem Fiskeindustri AS; hvor Brødrene Greger AS eier alle aksjer, har man valgt å gjøre det man mener er det eneste riktige; nemlig å henge mindre fisk på hjell. – Vi har redusert vår produksjon av tørrfisk med 30 prosent i år. Men slett ikke alle har gjort det. Jeg mener nå at det er tvingende nødvendig at en samlet næring sørger for å henge mindre fisk på hjell – med sikte på å komme inn i normalt gjenge igjen. Da vil også prisene gå opp, og det vil kunne bli levelige forhold igjen innen næringa, sier Johnny Greger.

aksjonærer i salmon group Sulefisk AS Landøy Fiskeoppdrett AS Sandnes Fiskeoppdrett AS Marøy Salmon AS Hennco Laks AS Telavåg Fiskeoppdrett AS Troland Lakseoppdrett AS Eidsvik Laks AS Fylkesnes Fisk AS Eide Fjordbruk Bolstad Fjordbruk Gjølanger Settefisk AS Vik Settefisk AS Eidsfjord Sjøfarm AS Jøkelfjord Laks AS Sol Smolt AS Selsøyvik Havbruk AS Norevåg Fisk AS KF Oppdrett AS Engesund Fiskeoppdrett AS Øyfisk AS Strømsnes Aquakultur AS Dåfjorden Klekkeri AS Bolstad Fjordbruk avd. Sogn Skottneslaks AS Isqueen AS Lialaks AS Langøylaks AS Framnessmolt AS Lofoten Sjøprodukter AS Blom Fiskeoppdrett AS

salmon group as Skuteviksboder 1-2 5035 Bergen Telefon: 55 09 32 20 Faks: 85 02 93 23 E-post: leif.rune@salmongroup.no www.salmongroup.no

Salmon Group

Start i 1917 I løpet av 2008 eksporterte Norge rundt 5600 tonn med tørrfisk. Rundt 80 prosent av den norske eksporten går nå til Italia. Jonny Gregers bestefar, Rudolf Greger, startet bedriften på Røst i 1917. Senere overtok hans sønn, John Greger, ledelsen. John Gregers sønner, Johnny, Steinar og Gøran Greger eier i dag samtlige aksjer i bedriften, og alle tre brødrene er medlemmer av styret i selskapet John Greger AS.

FRA SETTEFISK TIL DELIKATESSE Salmon Group er et landsomfattende nettverk av lokale, tradisjonsrike bedrifter med lang erfaring innen oppdrett av laks og ørret. Derfor er førsteklasses kvalitet en selvfølge – hele veien fra settefisk til ferdig delikatesse. Vi ønsker å gjøre norsk laks og ørret enda bedre! Derfor har Salmon Group utviklet et kvalitetsprogram som skal sikre førsteklasses produkter til et krevende, globalt marked. I samarbeid med våre gode leverandører, har Salmon Group utviklet en egen resept på fiskefôr basert på strenge kvalitetskrav. Gjennom omfattende testing sikrer vi at fôret inneholder det resepten tilsier, og at benyttede råvarer er godkjent for bruk. I alle ledd av produksjonssyklusen testes fisken jevnlig for å sikre at kvaliteten bevares hele veien.


42

TØRRFISKPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

Skjånesbruket omstiller til annen produksjon når tørrfiskmarkedet svikter:

”Man må ville svette…” OMSTILLING OG SVETTE: Daglig leder for Skjånesbruket AS, Sture Olsen, regner med pluss i regnskapet i år også – til tross for svikten i tørrfiskmarkedet. Salg av fersk torsk og kongekrabbe berger økonomien. – Man må kunne omstille seg, og man må ville svette ikke så reint lite, sier Olsen.

Tørrfisk. Men også saltfisk, filet, oppdrettslaks, fersk torsk og hyse, kongekrabbe. Det har ikke manglet på variasjon innen produksjonen ved Skjånesbruket AS på Finnmarkskysten; en bedrift med tørrfiskrøtter tilbake til like etter siste verdenskrig. – Man må kunne omstille seg, og man må ville svette ikke så reint lite, sier daglig leder Sture Olsen. Tekst: Geir Johansen

Skjånesbruket er eneste Finnmarksbedrift; i klyngen av Lofoten-bedrifter, i vår hovedtabell over tørrfiskprodusenter. Sture Olsen har arbeidet innen fiskerinæringen siden 1981 – og han har opplevd mang en opp- og nedtur også tidligere. Faren hans, Reidar Olsen, startet opp med fiskebruk på Skjånes like etter krigen. Gjennom flere tiår ble det solgt tørrfisk fra Skjånes til Nigeria. Gjennom høyst vekslende tider har man greid å holde det gående med fiskemottak og produksjon i den lille bygda på Finnmarkskysten - fram til i dag.

Laks

De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte.

Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. DnB NOR. Vi vil gjerne være med.

Penger sørfra Skjånesfolket ville imidlertid ikke gi seg. Men de trengte ny kapital for å komme i gang med produksjonen igjen. – Jeg fikk kontakt med Oslomannen Odd Næss, og han sa seg villig til å gå inn med penger. Han overtok alle aksjer i selskapet, og vi kom i gang med ny drift på bruket. Næss overtok også oppdrettsselskapet, og lakseoppdrett drev vi drev vi med til 2004 – da lakseselskapet gikk konkurs, forteller Olsen.

Mer tørrfisk Fra 2005 og i årene som fulgte ble det hengt stadig mer tørrfisk på hjell på Skjånes. Toppen nådde man i 2008, da man hengte rundt 300 tonn med råstoff til tørk. – Samme året tok vi også imot en rekordstor mengde med kongekrabbe. Vi fikk solgt både tørrfisk og krabbe til god pris i løpet av fjoråret, opplyser Olsen. Skjånesbruket kom ut med ei omsetning

Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på www.dnbnor.no/ny så kontakter vi deg.

www.dnbnor.no/bedrift

38214_186x236_Destørstefisker_mp.indd 1

Utover på 1950,-60- og 70-tallet var det først og fremst tørrfisk og saltfisk man produserte; senere også en del filet. På 1980-tallet gikk man over til å drive med lakseoppdrett, først gjennom et personlig selskap, senere gjennom selskapet Skjåneslaks AS. Man investerte i nye produksjonslokaler i 1981; etter at det gamle fiskebruket brant i 1978. Etter flere år med selinvasjoner i Finnmarks-fjordene gikk fiskebruket konkurs i 1989.

06-10-08 15:46:14


• NR. 5/6 - 2009

på vel 30 millioner kroner i fjor, og driftsoverskuddet ble på fire millioner kroner.

Finanskrise Men så var det brå stopp i tørrfiskmarkedet. Det var finanskrise og alt for mye tørrfisk i markedet. De viktige tørrfisklandene Italia og Kroatia var ikke lenger villige til å betale like høy pris. Norsk tørrfisk i store mengder ble liggende på lager. – Vi forutså heldigvis det som ville komme, så i år har vi kun hengt opp rundt 45 tonn med råvare til tørrfisk. Denne ligger fortsatt på lager, på grunn av fortsatt alt for lave priser i markedet, forteller Olsen.

Fersk torsk Så – sist vinter bestemte de seg for å produsere mest mulig av fersk torsk ved Skjånesbruket. De produserte rundt 850 tonn; av dette rundt 5-6 prosent hyse. – For fersk torsk fikk vi oppgjør raskt, i stedet for å binde opp pengene i varelagre av tørrfisk, sier Olsen. I tillegg solgte de kongekrabbe. Den har man produsert en del mindre av i år, på grunn av mindre kvoter i det regulerte fisket. – Det er en stor styrke for oss at 50-60 prosent av råstoffet leveres av lokal sjarkflåte, sier Olsen.

Pluss i regnskapet – Selv om omsetningen i 2009 blir litt mindre enn i fjor, så ser det ut til at vi skal komme ut med pluss i regnskapet i år også. Jeg ser ikke noen snarlig lysning innen tørrfiskmarkedet. Produsentene må bli enige om å henge mindre, slik at markedet igjen blir villig til å betale mer for tørrfisken. Det kan skje allerede i løpet av 2010. For vår del satser vi imidlertid fortsatt mest på produksjon av fersk hvitfisk og kongekrabbe neste år, sier Olsen.

Fordel å være liten Han mener at det er en fordel å være en liten bedrift, som lett kan omstille seg, når markedene skifter innen fiskerine. – Jeg deltar selv i produksjonen, og har god oversikt. I tillegg har jeg svært dyktige arbeidsfolk sammen med meg. Men for å kunne takle skiftningene, så dreier dette seg ikke om noen ni-til-fire jobb. Her må man være villig til å svette ikke så rein lite, sier Sture Olsen. Odd Næss fra Oslo eier fortsatt alle aksjer i Skjånesbruket AS.

NØKKELTALL Skjånesbruket AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsresultat Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

(2007) 24,00 22,70 1,20 1,19 14,27 1,80 12,40

2008 30,40 26,30 4,00 3,50 13,46 3,30 10,15

Tøff eller smart? Noe viktig å si? Da kan du leie et lokale på 4000 kvm og innkalle 7.000 nordnorske ledere til et møte. Du betaler møtelokalet, reisen og serveringen. Det er tøft! Du kan også nå de samme 7000* nordnorske lederne med en annonse i NæringsRapport. Det er smart! *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.

43


44

FILETPRODUSENTENE

• NR. 5/6 - 2009

www.transmeca.no

Transportbånd og remmer

Vil stime etter seien

Transmeca leverer Siegling høykvalitets transportbånd og remmer, og produserer det meste selv i Norge. Eneste leverandør med HAACP-bånd i blå og hvit kvalitet, som minimerer problemet med bakterier. For kunder med spesielle behov har vi i tillegg andre leverandører. Som kunde hos Transmeca får du gleden av god teknisk rådgivning og et godt utbygget serviceapparat over hele landet. Vi yter 24 timers service – 365 dager i året z

z

z z

z

z

z

z z z

z

z

z

z

Oslo

z

Larvik

z

Kristiansand

z

Stavanger

z

Haugesund

z

Bergen

z

Elverum

z

Trondheim

z

Myre

z

Harstad

z

Melbu

z

Båtsfjord

z

Havøysund

z

Island

MILJØMERKE: Konsernsjef Yngve Myhre i Aker Seafoods tror at miljømerking av torsk vil få en stor betydning for filetprodusentene.

z

Miljømerket sei har gjort suksess i markedet. Aker Seafoods-sjef Yngve Myhre tror torsk vil kunne oppleve noe av det samme når filetprodusentene i løpet av 2010 kan bevise torskens bærekraft. Tekst: Øystein Ingilæ

Strømsveien 228, 0668 Oslo www.transmeca.no Tlf: 23 05 11 30 z Fax: 23 05 11 40 post@transmeca.no z www.transmeca.no

på nesten 50 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2008.

Fersk suksess Plusstallene skyldes i all hovedsak at selskapet har fått ut mer ferskvare ut til kundene. Fersk torskeloins har nemlig klart å brøyte seg bredere vei inn i markedet, og sørget for at filetnæringen ikke har lidt samme skjebne som saltfiskprodusentene.

Etter år med blodslit og mer eller mindre ulønnsom filetproduksjon i Nord-Norge har Røkke-konsernet nylig avlagt sitt beste kvartalsresultat noen sinne til tross for finanskrisen som har preget 2009. Driftsresultatet Selv om dette er et dyrt produkt, for tredje kvartal endte på 36 mil- har Europas største ferskmarked lioner kroner – som er en forbedring Frankrike økt ferskfiletkonsumet 922 60 720 – 922 61 541


• NR. 5/6 - 2009

45

Nordnorsk filetproduksjon av hvitfisk Sum driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat DriftsNr Firma Poststed 2008 Endr. 2008 Endr. margin 2008 Endr. 1 GRYLLEFJORD FRYSERI AS GRYLLEFJORD 276 410 -8,14% 1 212 -91,66% 0,44% -612 -106,63% 2 AKER SEAFOODS BÅTSFJORD AS ÅLESUND 269 123 3,05% 7 098 -51,52% 2,64% 2 377 -71,66% 3 AKER SEAFOODS MELBU AS MELBU 249 099 -14,82% -15 746 -409,58% -6,32% -12 632 -208,24% 4 AKER SEAFOODS FINNMARK AS HAMMERFEST 224 752 -10,57% -30 069 -443,49% -13,38% -40 170 -3771,85% 5 AKER SEAFOODS J M JOHANSEN STAMSUND 166 418 -5,19% -4 000 -227,67% -2,40% -3 260 -118,50% 6 AS BÅTSFJORDBRUKET BÅTSFJORD 146 580 -7,71% 3 098 -19,66% 2,11% 1 378 -60,93% 7 GUNNAR KLO AS MYRE 135 681 -7,01% -867 -494,09% -0,64% -2 227 -290,67% 8 TOBØ FISK AS HAVØYSUND 65 436 4,96% 1 791 -19,36% 2,74% 321 -94,42% Driftsmargin = driftsres/driftsinntekter. Resultatmargin = driftsinntekter/årsresultat. EK-andel = sum egenkapital/sum gjeld og EK.

med over 50 prosent i år. Det har gjort vei i vellingen, til tross for at prisene til kundene har gått noe ned. Fallet i konsumprisene har likevel vært beskjedne sammenlignet med andre fiskeprodukter, med kun 11 prosent i første halvår.

Resultatmargin -0,22% 0,88% -5,07% -17,87% -1,96% 0,94% -1,64% 0,49%

Sum egenkapital 2008 Endr. 47 492 -1,27% 25 385 3,75% 77 957 -13,37% 82 155 -32,97% 105 456 -0,83% 7 903 -2,47% 20 920 -9,62% 13 188 2,49%

EKandel 43,70% 21,87% 34,35% 17,21% 42,08% 13,48% 27,81% 28,59%

Prinsippet er vannbåren varme. Tiner opp til 30-40 cm pr døgn. Opptil 800 m2.

Miljømerking Selv om det er mange lyspunkter for torskefileten, tror konserndirektør Yngve Myhre likevel at det planlagte miljømerket for torsk som sannsynligvis blir etablert neste år, vil spille en viktig rolle for filetprodusentene i framtiden.

4 serviceluker: meget servicevennlig

HeatWork 12.2009

r e n i t e l e t k r HeatWy odivisjon ! -in

1000C

Større frontluke: bedre tilgang til aggregat Støysvakt aggregat: vannkjølt og driftssikkert

– Ser man på erfaringene fra sei, har miljømerkingen helt klart gitt en betydelig gevinst.

l

2010mode

HW 3600

Nytt styrepanel: enklere betjening

Myhre understreker at det økte seisalget også kan forklares med at konsumentene i dårlige tider har valgt billigere fiskesorter, men han mener bestemt at miljømerkingen som ble innført i 2009 har spilt en betydelig rolle.

90kW kjele: markedets høyeste virkningsgrad

En ny standard for deg som vil bruke det beste! 2010-modellene lanseres nå med 25% økt kapasitet. HeatWork er i hundre etter å ha utviklet en helt ny serie maskiner med effekt og temperatur hvor 1000C er passert. Høy effekt og temperatur = raskere tining! Kontakt oss på telefon 76 96 58 90 for en prat, eller se flere fordeler på www.heatwork.com

Opptatt av bærekraft – Vi ser spesielt i Tyskland at konsumentene er opptatt av bærekraft. Her utgjør opphav og bærekraft et viktig faktor for kundene, sier Myhre. Han tror at norsk torsk relativt raskt vil kunne gjenvinne sine tapte markeder i Tyskland når torsk som er fisket utenfor 12mila i løpet av 2010, oppnår status som bærekraftig bestand. Men det er ikke bare tyskerne som interesserer seg for bærekraft. Myhre framholder at det er en helt klar trend i de fleste markende at kundene blir mer bevisste i sine valg.

Kast ikke bort tiden Den enestående Arcticflow Spiralfryser kan kjøre for en langt lengre periode i forhold til andre frysere i markedet, dette vil bety at du kan utnytte fryseren på en kostnadseffektiv måte fordi du kan operere med et lengre intervall i forbindelse med avriming og renhold enn andre frysere i makedet. Vi kan tilby over 450 alternativ Arcticflow frysere til alle formål som er spesialdesignet med tanke på inntjening i alle ledd og med hurtig horisontal arcticflow, vi skreddersyr systemet for dine behov til de laveste frysekostnadene i markedet.

I dagens globale klima- og miljødebatt, vil kravene forsterkes ytterligere i tiden som kommer. Myhre mener derfor at sertifiseringen av torsk derfor vil få avgjørende betydning på framtidens fiskemarkeder.

Frys produktene - ikke inntjeningen

Marel Food Systems AS – Pb. 24, 2021 Skedsmokorset – tlf 683 8000

Marel_Norway_spiral_freezer_hz.indd 1

FREEZING www.marel.com/freezing 26/6/09 09:14:54


46

KONGEKRABBE

Krabbehotell til 15 mill. Krabbefesten er så vidt i gang! Oddvar Jensen i Mehamn har så stor tro på kongekrabber at han innvester 15 millioner kroner i ny fabrikk. Tekst: Øystein Ingilæ

I løpet av vinteren blir det nytt lys i vinduene ved gamle legendariske Mehamn Isanlegg. Oddvar Jensen har rustet opp 1.500 kvadratmeter av det gigantiske fiskerianlegget som onkelen Gunnar Jensen i sin tid bygde, til en moderne krabbefabrikk.

60 tonn levende krabbe Anlegget vil utvilsomt bli et av landets både største og mest moderne krabbeanlegg. De gamle kjøleanleggene er blant annet rustet opp til et krabbehotell som kan lagre hele 60 tonn levende kongekrabber. Samtidig er hele prosessen fra ”hotellet” til pakking av ferdige produkter bort imot helautomatisert. Anlegget kan dermed driftes så rasjonelt som det så å si lar seg gjøre. – Vi har satset på en strømlinjeformet produksjon uten interne flaskehalser, forteller Oddvar Jensen som stolt viser oss rundt i fabrikken. Med rikelige arealer tilgjengelig, er plassproblemer fremmedord ved anlegget.

Omfattende restaurering

Fra innsiden ser lokalet nærmest splitter nytt ut. Lite minner om at fabrikken er tuftet på restene av fabrikkanlegget som har gjort Mehamn kjent på godt og vondt. Fram til midten av 1990-tallet var anlegget selve hjertet i fiskeværet. Men å ha gjennomgått flere konkurser så det til slutt ut som at bygningsmassene skulle ende opp som en monumental ruinhaug over norsk filetnæring. For tre år siden overtok Oddvar Jenssen og Nordkyn Seafood anleggsmassene. Siden har de jevnlig jobbet med å sikre bygningene.

Sentralt plassert I år har restaureringsarbeidet skutt fart. Etter et knakende godt krabbeår i 2008, har Jensen fått klokkertro på at kongekrabben har ei stor framtid foran seg. Med sin beliggenhet midt i Finnmark, tar han sikte på å kunne kjøpe krabberåstoff både fra den regulerte fangsten i øst og fra utryddningsfangsten vest for Porsangerfjorden. – Vi er nødt til å satse nå, dersom vi skal få være med i konkurransen om råstoffet i framtiden, sier jensen. Han har allerede drevet krabbeproduksjon i flere år, etter at kongekrabbene inntok Tana- og Laksefjord. Men hittil har det kun dreid seg om korte sesongproduksjoner, ved siden av de andre virksomhetene i Nordkys Seafood.

• NR. 5/6 - 2009

Hovedvirksomheten har vært ferskfisk, tørrfisk og saltfisk. Blant annet har Nordkyn Seafood bygd opp en omfattende sløyelinje i sitt gamle anlegg, der biprodukter er en viktig del av produksjonen. Jensen ser ikke for seg at kongekrabber skal ta over for de andre produktene i bedriften. – Men krabbe vil helt klart utgjøre en stor del av virksomheten de kommende årene.

Oddvar Jensen i Mehamn har så stor tro på kongekrabbeproduksjon at han har investert 15 millioner kroner i ny fabrikk. Foto Øystein Ingilæ

RISNESBÅT Ta kontakt med oss på telefon 53 47 70 70 for en båtprat

NYBYGG MARITIM SERVICE OFFSHORE TEKNOLOGI Bergen Group Risnes AS har en ledende posisjon i våre markeder som omfatter levering av driftsikre, fleksible og effektive arbeidsbåter til krevende kunder i Norge og utlandet. Våre arbeidsbåter for havbruk er allsidige med god stabilitet og stor dekksplass. Båten er utviklet i nært samarbeid med erfarne oppdrettere og er konstruert for å dekke flest mulige funksjoner. Skroget er bygget i skipsstål, mens styrehus og luker er utført i aluminium. Bergen Group Risnes AS har erfarne og dyktige medarbeidere som gjør alt for at du som kunde skal bli fornøyd. Sunde Industriområde 3 5450 Sunde Tlf. 53 47 70 70 www.bergengroup.no

Vi driver følgende trålere: - J. Bergvoll - Kasfjord - Arvid Nergård - Kågtind - Tønsnes - Ole-Arvid Nergård

YTRE ROLLØYA AS Postboks 3136, 9498 Harstad Telefon: 77 01 96 00 - Telefax: 77 01 96 05 E-mail: firmapost@yras.no - Internett: www.yras.no

AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN Makrell, sild, sei, akkar, reker, lodde og saury Størrelsesbestemt agn for kyst- og autolineflåten Utleveringgjennom ca. 40 kommisjonærer over hele kysten av Nord-Norge Sentrallager i Tromsø Fryselagerutleie i Tromsø gjennom TROMSØTERMINALEN AS Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, NordTrøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker.

HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER: S/L Fiskerenes Agnforsyning Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: +47 77 60 01 50 Telefax: +47 77 60 01 55

www.hansendahl.no

Bodø Fryseterminal AS Valenterminalen


KONGEKRABBE

• NR. 5/6 - 2009

47

Kongekrabbe for over 100 millioner solgt i år:

mark. Øst for 26 grader; det vil si i området fra Laksefjorden og østover, er fisket regulert – mens det gis adgang til fritt fiske vest for dette området, utenfor 12-mila, samt i et område innerst i Porsangerfjorden. Minsteprisen for hannkrabbe over 3,7 kilo er av Norges Råfisklag og Fiskeri og havbruksnæringens landsforening fastsatt til 52 kroTekst: Geir Johansen ner pr. kilo. Prisen for hannkrabbe Rådgiver Åge Jacobsen ved Nor- mellom 2,2 og 3,7 kilo er på 35 kroges Råfisklag opplyser at det pr. ner pr. kilo. uke 46 i år er blitt omsatt konge- I Norge er det kun hummer det krabbe for 108 millioner kroner i betales bedre pris for. Finnmark. I fjor var den samlede omsetningen på 128 millioner kro- Kamtsjatkrabbe ner. I løpet av 2008 ble det fisket Kongekrabben – eller Kamtsjattotalt 5.199 tonn med kongekrabbe krabbe, kan bli opp til fem kilo og – mot bare 1267 tonn i 2007. ha en diameter på rundt 50 centimeter. Krabben fantes i utgangspunktet kun i det nordlige StilGod pris I fjor var det 280 båter som leverte lehavet, men på 1960-tallet satte kongekrabbe til mottakene i Finn- russiske forskere krabbearten ut i Murmanskfjorden. Herfra har den vandret til Finnmarkskysten, og den aller første kongekrabben ble tatt i Varangerfjorden i januar 1977. Den ble først oppfattet som ei pest og ei plage, der den havnet i garnet til fiskerne.

Fra problem til butikk GOD BUTIKK: Kongekrabbe har de siste årene utviklet seg til å bli god butikk i Finnmark. Kongekrabben benyttes også innen reiselivsnæringen. På bildet ses Lars Petter Øie i Arktisk Safari, Kirkenes. Bedriften driver med arktisk safari, hvor deltakerne blant annet får lov til å fiske sin egen kongekrabbe.

(Foto: Jørn Tomter/Finnmark Reiseliv).

Den mye omtalte kongekrabben er de siste par årene blitt god butikk – både for fiskere og for et titalls bedrifter på Finnmarkskysten som mottar og selger krabben. Her i landet er det kun hummer det betales bedre pris for. I fjor tok det for alvor løs – da oppfisket kvantum av den edle krabben ble nær femdoblet i forhold til 2007.

– DNV har en god organisasjon

Fiske fra 2003

Det ble først åpnet kun for forskningsfiske etter kongekrabbe, men i år 2000 ble den norsk-russiske fiskerikommisjonen enig om at det også burde åpnes for kommersielt fiske. Dette ble igangsatt våren 2003. Men det var først i fjor at fisket tok av for alvor. Årets norske kvote innen regulert fiske er mindre enn i fjor – i år er den på 3.800 tonn. Fiskere registrert på blad B kan hver fiske rundt tonn med kongekrabbe.

Stor i Finnmark

Det har vist seg at kongekrabben trives meget godt på Finnmarkkysten – da den her får spesielt rask og god vekst. Mens kongekrabbe fra Alaska i snitt blir rundt 3 kilo, så blir kongekrabben i Finnmark i snitt 4,1 kilo. Prisen på kongekrabbe ute i markedet avhenger av kjøttfyllingsgraden på beina; det er dette kjøttet som spises. Jo større hannkrabbe, jo bedre pris. Hunkrabben betaler man mindre for. Japan er det største markedet for norsk kongekrabbe, men den selges også til USA og flere EU-land.

Stadig flere mottak

– Prisnivået er kan skje fortsatt litt høyt, men DNV har en god organisasjon og det er generelt sett ingen problemer, sier Geir Lundberg.

Skipper Geir Lundberg er medreder for snurperen ”Odd Lundberg”. Han er styremedlem i Norges Sildesalgslag og har mange oppgaver i tillegg til å holde snurperen i prima stand. DNV bistår på noen viktige områder. Først og fremst er det DNVs norske stasjonsnett Lundberg gjør bruk av, men han har også hatt stor nytte av noen av DNVs 280 stasjoner utenfor Norge. “Odd Lundberg” ble nemlig bygget til DNV klasse i Portugal i 2000 og er senere ombygget i Harstad og i Polen. Og DNV har vært med hele tiden.

Det Norske Veritas AS Fiskefartøy Johan Berentsens vei 109 - 111 5020 Bergen

– Det er viktig å kunne gjøre bruk av et apparat som kan følge opp både i og utenfor Norge. – DNV er en slik internasjonal organisasjon. Ved salg av fartøy har det avgjørende betydning for prisen at klassepapirene er i orden, sier Lundberg.

Tlf 55 94 36 00 E-post: steinar.dahl@dnv.com www.dnv.com

Mens Bugøynes Kongekrabbe AS i lang tid var eneste mottak for kongekrabbe, så har det de siste årene blitt rundt ti mottak og produksjonssteder langs Finnmarkskysten. Storbukt Fiskeindustri (se egen sak) er nå den bedriften som produserer mest kongekrabbe, men nye kommer stadig til. I fjor ble selskapet Arctic Catch startet opp på Svartnes ved Vardø, og daglig leder for selskapet, Jan Aarsæther, opplyser at man hittil i år har mottatt rundt 500 tonn med kongekrabbe, og at omsetningen ved bedriften vil komme opp i rundt 25 millioner kroner i år.

Kr. 240,- pr kilo Kongekrabbe fiskes fra i juni til ut året, men det mest intense fisket pågår mellom august og november. Ut på nyåret skifter krabben skall, og da blir den ikke salgbar lenger. I frossen, rå tilstand koster kongekrabbe 240 kroner pr. kilo ved Dragøys fiskeriutsalg i Tromsø.


48

BIOTEKNOLOGI

• NR. 5/6 - 2009

Bioteknologimiljøet i Tromsø:

Vekker internasjonal I Tromsø har det utviklet seg et marint bioteknologisk miljø som vekker internasjonal oppsikt. Selv om selskapene fortsatt er forholdsvis små, og de fleste er i startgropen, har de markert seg så sterkt at de er lagt merke til både i Norge og internasjonalt. Investorer fra inn- og utland viser interesse. Forskere og bedriftsledere fra Tromsø er blitt meget populære foredragsholdere ved viktige konferanser der marin biologer møtes. Tekst: Knut Ørjasæter

Etter mange år er vi i ferd med å se de første fruktene på det som er sådd innen forskningsbasert næringsutvikling, sier administrerende direktør Karl-Johan Jakola. Han leder 3 investeringsfond gjennom Norinnova Forvaltning som er etablert for å ta forskningsbaserte ideer og bidra til at de omdannes til industri og arbeidsplasser. Jakola er helt sentral i arbeidet med å ta gode ideer fra forskere og gjøre dem om til bærekraftige industribedrifter og arbeidsplasser. Han går dessuten aktivt inn i styret til flere av de selskapene som fondene han forvalter investerer i. – Vi har grunn til å være stolte av det som skjer i Tromsø, fortsetter Karl-Johan Jakola. – Jeg tror vi bare så vidt har sett begynnelsen på et industrieventyr av verdensklasse. Men dette har ikke kommet av seg selv. Det ligger 20-25 års systematisk arbeid bak. Grunnlaget er på plass og det vil ta ytterligere mange år før vi ser den fulle effekten av det langsiktige arbeidet som gjøres. Utgangspunktet for denne industrien er den forskning og kompetanse som er utviklet i Tromsømiljøet. Mange av bedriftene har hittil drevet med utvikling og underskudd. Nå begynner noen HJELPER: Administrerende direktør Karl-Johan Jakola i Norinnova er en å få markedsklare produkter. En av pådriverne i oppbygningen av et næringsliv basert marin bioteknologi helt ny industri er i ferd med å vokse opp. Jeg er overbevist i Nord-Norge. [Foto: Jon Terje Eiterå]

Namdal Plast AS produserer: U U U U U

Kar og basseng 4-kantkar 8-kantkar Klekkeutstyr Tanker for slakteavfall

om at dette blir en industri av svært stor betydning for både Nord-Norge og hele Norge.

Fellesnevner: Havets ressurser

Fellesnevneren for den marine bioteknologiske industriutviklingen er nærheten til fiske og oppdrettsindustrien, og utviklingen av universitetet og forskningsmiljøet i Tromsø. Problemer fiske- og oppdrettsnæringen har hatt, er tatt inn i laboratoriene til forskerne for å få dem løst. Der har forskerne gitt sine bidrag. I neste omgang har forskerne kommet med nye egne oppdagelser som også kan nyttiggjøres i næringslivet. Fra starten var vaksiner mot sykdommer på oppdrettsfisk, fôr og fôrtilsetninger som bidrar til god fôrutnyttelse, rask vekst og som kan forhindre

Utgangspunktet for denne industrien er den forskning og kompetanse som er utviklet i Tromsømiljøet. sykdommer områder for bioteknologien i Nord-Norge. Siden har det utviklet seg til kosttilskudd, farmasøytiske produkter og produkter innen kosmetikk industrien. I det siste er høsting og anvendelse av en av havets største ressurser, raudåte, enda et område det skal satses mye penger på. Det er spesielt satsningen innen farmasøytisk produkter som er kostbare og tidkrevende.

Bærekraftig miljø

Fasiten så langt er at NordNorge har utviklet en bioteknologi næring der det har vært startet vel 30 bedrifter. Noen er forsvunnet, noen er fusjoner inn

i andre større selskaper, og noen står på egne ben. I år vil bedriftene omsette fôr for til sammen nærmere 700 mill kroner. Dette er eksklusive Biomar som alene vil omsette for nærmere 2,5 milliarder kroner i 2009. Det gir en samlet omsetning på over tre milliarder kroner. Til sammen arbeider mellom 650 til 700 personer i bedriftene, hvorav vel 200 i Tromsø regionen. Igjen er dette eksklusive Biomar. I tillegg er nærmere 400 personer tilknyttet forskning og undervisning ved universitetet i Tromsø. – Tallene viser at det er i ferd å bygge seg opp et bredt og bærekraftig marint bioteknologisk miljø her i Tromsø, fortsetter Jakola. – Bredden og antallet bedrifter bidrar også til at flere bioteknologer vil trekkes til Tromsø. Men det er ikke bare nok med forskere, marinbiologer og gode ideer. Det er også nødvendig med risikovillig kapital, kompetanse på bedriftsutvikling/organisasjonsbygging og markedskunnskap, slik at de som har gode ideer har et apparat rundt seg som kan gi dem den bistand og de ressurser som er nødvendig. Av de som arbeider i våre deleide bedrifter har ca 60% høyere utdanning. Dette er bedrifter som kan tilby høytutdannede talenter interessante arbeidsplasser, og som også trekker til seg internasjonal kompetanse. En må huske at om en klarer å få dette til, blir utviklingen selvforsterkende. Jo større miljøet er, jo mer interessant blir det for de som ønsker å arbeide innenfor denne bransjen å komme til Tromsø. – Min spådom er at om litt er det flere høytutdannede i denne industrien enn i våre FoU-miljø. Havets hemmeligheter og muligheter som ressurs og råvare er for en stor del uutnyttet og heller ikke avslørt. Karl-Johan Jakola og Norinnova Forvaltning AS driver også med annet enn finansiering av bioteknologi bedrifter. Han har

Våre produkter lages i glassfiberarmert polyester, GUP

U Tanker for prosessvann U Vanntanker U Lagringstanker U Slamavskillere U Pumpekummer 7750 Namdalseid Tlf. 74 27 81 60 tFaks 74 27 84 94 E-post: firmapost@namdalplast.no www.namdalplast.no


• NR. 5/6 - 2009

KARL-JOHAN JAKOLA

oppsikt en samlet kapitalbase på 400 millioner kroner under forvaltning. Siden oppstarten har fondene investert ca 160 millioner kroner i 40 ulike selskaper. Det har bidratt til at andre også har investert i de samme selskapene. Til sammen er det investert aksjekapital for over 500 millioner kroner i forskningsbaserte bedrifter der Norinnova er med. Disse bedriftene sysselsetter i dag over 500 personer.

Veien til en nordnorsk marin bioteknologisk industri

1968: Universitetet i Tromsø ble etablert (UIT) 1972: Universitetet offisielt åpnet med 420 studenter 1972: Norges fiskerihøgskole, (NFH) Tromsø, ble opprettet som en selvstendig institusjon. Høgskolen fikk fra start et nasjonalt ansvar for forskning og høyere utdanning i fiskeri og havbruk. I tillegg fungerte NFH som sekretariat for samordning av forskning og fiskeriundervisning på universitetsnivå i Norge. 1988: NFH innlemmet som eget fakultet ved Universitetet i Tromsø og med en relativt sett selvstendig status. NFH er organisert i fire faginstitutter for akvatisk biologi, marin bioteknologi, økonomi og samfunns- og markedsfag. Norges fiskerihøgskole disponerer tre forskningsfartøyer og har i tillegg en havbruksstasjon på Ringvassøya i Troms. Det er i overkant av 600 studenter ved NFH og over 6200 ved universitetet i Tromsø.

– en nøkkelperson for nyskapning i Nord-Norge

over tre milliarder kroner, hvorav ca 700 millioner kroner i Tromsøbaserte selskaper. Veien fra oppstart av en bioteknologi bedrift, og utvikling av et bioteknologisk næringsliv, har vært forskjellig fra en bedrift til en annen. I noen tilfeller er det forskere som starter egen bedrift basert på egen forskning. Dette gjelder eksempelvis Biotec, Akvaplan, Troms Marin Yngel, Toslab, Calanus, Lytix Biopharma. I andre tilfeller er det gründere med erfaring både fra næringsliv og forskning som setter i gang med egen virksomhet. Dette gjelder Lofilab, Maritex, Con Tra, ProBio Nutraceuticals. Andre bedrifter er etablert med ek-

sterne store og industrielle aktører som drivkraft. Dette gjelder for eksempel BioMar, Maritex, BioHenk. – Avslutningsvis vil jeg avlive en floskel jeg har hørt alt for mange ganger, sier Karl-Johan Jakola. – Det er alltid nok kapital til gode ideer. Tvert om, det er ikke nok kapital til gode ideer – og spesielt ikke i tidlig fase. Det næringslivsbaserte marine bioteknologiske miljøet som vi i dag ser konturene av i NordNorge har det tatt 20-25 år å bygge opp. Det tar 10 til 15 år å bygge opp en virksomhet/bedrift innen denne bransjen. Det krever tålmodige, langsiktige og kapitalsterke investorer.

SELSKAP

POSSISJON

PROBIO ASA CALANUS AS KONGSBERG SPACETEC AS 2K TOOLS AS ORTHOGENICS LYTIX BIOPHARMA AS ARENA NORGE AS ART NOR AS POLARFJELLFLOKK AS ORIGO NORD AS TUIL AS DUALOG AS DUALOG FISKNETT AS NORINNOVA FORVALTNING AS NORINNOVA INVEST AS FORENINGEN FOR INNOVASJONSSELSKAPER I NORGE FORSKNINGSPARKEN I NARVIK AS NARVIK KAPITAL AS IMED NORWEGIAN TELEMEDICINE AS NAUSTVEIEN 17 AS BELLEVUE EIENDOM AS LOFILAB AS LOFITORSK AS SCAN AQUA AS STORFJORD TORSK AS

Styrets leder Styrets leder Styremedlem Styrets leder Styrets leder Styrets nestleder Styrets leder Styrets leder Daglig leder og styreleder Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder Varamedlem til styret Daglig leder og styremedlem Daglig leder Styremedlem Styrets leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem til styret Varamedlem til styret Varamedlem til styret Varamedlem til styret

Innovations in food processing

Stette kvern

Nyhet

• Direkte kverning før ensilasje • Bedre ensilasje • Sikrere drift • Høyere kapasitet

Effektiviserer dødfiskhåndtering! Kverning

• Nye Stette dødfisk kvern gir økt kapasitet. • Rask kverning gir ensilasje av høy kvalitet. Syredosering • Standard modeller opp til 12 tonn/time. • Hel fisk eller fiskeavfall. Lagring/omrøring • Mange muligheter. • Slakteri. • Oppdrettsanlegg. Pumping

www.stette.no

Viktige fagmiljøer ved Universitetet for marin bioteknologi: – Fiskerihøgskolen med marin bioteknologi. – Biologi, kjemi. – Medisin, farmasi.

Peter Stette AS – Tlf. 70 24 47 10 – Fax. 70 24 47 11

Bodø Sildoljefabrikk AS Telefon: 77 58 81 50 Telefaks: 77 58 81 51 Epost: firmapost@bsf.as

På midten av 1980-tallet ble de første forskningsbaserte bioteknologifirmaene etablert. Blant de første er Akvaplan Niva og Biotec som siden ble til Biotec Mackxymal, og som nå heter Biotec Pharmacon. Deretter fulgte BioMar og Lofilab AS.

Status innen marinbiologisk næringsutvikling etter 20-25 år:

– I overkant av 30 foretak er etablert, hvorav de fleste i Tromsø, der noen er fusjonert og ett er lagt ned underveis. – Sysselsetter til sammen 650700 personer, hvorav i underkant av 200 i Tromsø. – Samlet omsetning i 2009 blir

49

www.bsf.as

office@stette.no

Bodø Sildoljefabrikk AS ligger midt i Bodø Havn. Vi produserer sildemel og sildolje. Produksjonen er basert på avskjær fra norsk vårgytende sild.


50

BIOTEKNOLOGI

• NR. 5/6 - 2009

”No cure – no pay” enzymer/marine biokjemikalier. Det er bare det siste forretningsområdet som selskapet tjener penger på i dag. Dette er produkter som brukes til genanalyse og diagnostikk. Det er imidlertid på farmasøytiske produkter selskapet satser mest ressurser og hvor det meste av pengene brukes.

Healing av diabetessår slo feil

MÅ BESKYTTE SEG: Det er helt nødvendig å ta opp kampen og beskytte sine intellektuelle rettigheter og patenter, sier administrerende direktør i Biotec Pharmacon, Lars Viksmoen. Foto: Jon Terje Eiterå

Børsnotering og interesse fra finansmarkedene er av de viktigste tegnene på at en bærekraftig bioteknologinæring er under utvikling i Tromsø. Ett selskap, Biotec Pharmacon, har allerede vært notert på Oslo børs i et par år. Et annet, ProBio ASA, er på vei i løpet av neste år. Tekst: Knut Ørjasæter

Biotec Pharmacon har lenge hatt en børsverdi på vel 900 millioner kroner. Dette ble dramatisk redusert med over 80 prosent da selskapet nylig meldte at et av farmasiproduktene de satset på i de siste forsøkene ikke hadde den ønskede virkningen. Dette gjelder behandling av diabetes sår. Prosjektet ble besluttet lagt ned. Det likte ikke investorene. Tillitten til hele farmasisatsningen nærmest forsvant over natta.

eksempel på hvor viktig det er å ha en solid kapitalbase og tålmodige eiere. Selskapet ble startet for 20 år siden av en av nestorene innen marinbioteknologi i Tromsø, Jan Raa. En kan ikke skrive om nordnorsk bioteknologi uten å nevne den pensjonerte professoren. Han har vært en primus motor for flere av virksomhetene som er etablert. Han var også en av de første med en fot både innen forskning og næringsutvikling. Sammen med en av sine tidligere studenter, Gunnar Rørstad, startet han det som nå er Biotec Pharmacon. Rørstad ledet lenge selskapet inntil han for noen år siden gikk av for å starte et nytt prosjekt, Calanus (se egen sak), hvor Jan Raa er med som aksjonær.

Biotec Pharmacon har fokusert på produkter som skal stimulere kroppens immunforsvar gjennom bruk av bioaktive stoffer. Selskapet opererer innen tre forretLangsiktighet også på børs ningsområder; kosttilskudd/ Selskapet er likevel et stjerne- hudpleie, farmasi og salg av

Fra 2007 og frem til i dag viser regnskapene til Biotec Pharmacom et tap på 170 millioner kroner. Det meste skyldes høye utviklingskostnader for å få frem markedsklare farmasøytiske produkter. Ofte blir aksjemarkedet beskyldt for å være kortsiktig. De selskapene som ikke leverer gode resultater blir straffet hardt ved at kursen på aksjene faller kraftig. Aksjene til Biotec Pharmacom har svingt en del. Det er likevel all grunn til å si at investorene på Oslo Børs har vært tålmodige med selskapet. Men da selskapet meldte at fase 3-testene av medisin for healing av fotsår på diabetespasienter – som selskapet har satset mye på, ikke viste ønskede resultater, ble straffen brutal. Normalt pleier 70 prosent av fase 3-studier å bekrefte resultatene fra fase 2. Dette gjaldt ikke denne gangen.

50 millioner kroner i advokater

NØKKELTALL Biotec Pharmacon Tall i Mill NOK Sum driftsinnt. Ord. res. f. skatt Sum eiend.

2006 81,30 -37,90 123 ,80

dette viser nødvendigheten av å ha en solid kapitalbase. Innen bioteknologi er intellektuell kapital og rettigheter den viktigste verdien selskapene disponerer. I alt har Biotec Pharmacon ca 25 patentgrupper.

2007 78 ,80 -27,80 219,50

2008 55,30 -83,00 187,80

2009 est 34,80 -66,80 116,30

kostet flere titalls millioner kroner, sier administrerende direktør Lars Viksmoen. Dette er penger som kunne vært brukt på andre verdiskapende tiltakt. I utgangspunktet tror jeg at vi har vært flinke til å skjerme organisasjonen for den distraksjon en slik sak representerer, selv om ledelsen har brukt en del tid i perioder mens saken har pågått. I en bransje hvor intellektuelle rettigheter representerer den viktigste verdien i selskapene, er det å ikke forsvare sine patenter dessverre ikke et alternativ. Da må en betale den prisen det koster, surt, men sant.

Tidligst i 2011 vil de første farmasøytiske produktene kunne tilbys på markedet. Det gjelder produkter for behandling og forebygging av munnsår som oppstår i forbindelse med kreftbehandling. Satsingen innenfor behandling av diabetessår slo feil og er stanset. Behandling av kreft er et tredje farmasøytisk område selskapet arbeider med. Her er det nødvendig med flere undersøkelser Medfører forliket noen form for og mer tid før selskapet har pro- fremtidig betaling til Biothera dukter klare for markedet. - eller er alt oppgjort og saken endelig avsluttet?

Trenger penger

Med den farten pengene renner ut av selskapet nå om dagen, må selskapet ha tilførsel av ny kapital svært raskt. I perioden juli, august og september i år, har selskapet tapt 10 millioner kroner per måned. Likvide midler var ved utgangen av september i underkant av 50 millioner kroner. Om pengene fortsetter å renne ut like fort som nå er kassen tom i løpet av første kvartal neste år. En del av utgiftene skyldes trolig avslutningen av patenttvisten med Biothera. Likevel trenger selskapet penger raskt.

Biotec Pharmacon har også hatt andre problemer å slite med. Selskapet har vært i en alvorlig og langvarig krangel med det amerikanske bioteknologi selskapet Biothera om patentrettigheter. Patenttvisten har pågått siden 2005, og har etter våre beregninger kostet Biotec Pharmacom over 50 millioner kroner. Tvisten er nå løst og Biotec Pharmacon kan selge sine kommende produkter fritt. Også – Konflikten med Biothera har

Berg, 8920 Sømna Tlf 75 02 78 80 www.plast-sveis.no

Din utstyrsleverandør ett for landbasert oppdr oppdrett

U Prosjektering og bygging av settefiskanlegg for laks og marine arter U "««`ÀiÌÌÎ>ÀʈʫœÞi̅ޏi˜ÊUÊ Þ}}ˆ˜}Ê>ÛÊÀiÈÀŽÕiÀˆ˜}Ã>˜i}}

– Dette kan jeg ikke kommentere, svarer Lars Viksmoen. – Det er betingelser i avtalen om at den skal være konfidensiell.

Virksomheter på salg

I 2008 solgte Biotec Pharmacon dyrehelse-virksomheten for i underkant av 40 millioner kroner. Salg av virksomheter er en måte selskapet kan skaffe seg nødvendig kapital. Dette ble også signalisert i den siste kvartalsrapporten der det heter at selskapet snakker med rådgivere om å forta strukturelle tilpasninger. I første rekker er det trolig selskapets produkter innen kosttilskudd/hudpleie som står på salgslisten. Hva en kan få for en virksomhet som taper penger, og som må ansees for å være i en oppbyggingsfase, er et annet spørsmål. Det er også tatt organisatoriske skritt i retning av at både denne delen av virksomheten, kosttilskudd/hudpleie og marine biokjemikalier, er lagt inn i egne datterselskaper. Foruten salg av virksomheter er det emisjon som gjelder, uten at selskapet har sagt noe til aksjemarkedet om dette foreløpig. I tillegg er det ikke uvanlig i farmasøytisk industri at den som sitter på salgsklare produkter kan inngå strategiske allianser med andre farmasiselskaper for distribusjon og salg. Dette kan bli vanskelig nå etter som satsningen på behandling av diabetessår ikke ga de forventede resultater. Biotec Pharamcon står ovenfor noen meget viktige strategiske beslutninger i ukene og månedene som kommer.


BIOTEKNOLOGI

• NR. 5/6 - 2009

51

Kapsler for kapitalen SOM SUKKERTØY: ProBio har utviklet kapsler og gelesubstanser slik at kosttilskudd, vitaminer og medisiner snart smaker og ser ut som sukkertøy.

ProBio er neste bioteknologiselskap på vei til Oslo Børs. Selskapet blir trolig børsnotert i løpet av ett år. Selskapet vil omsette for ca 350 millioner kroner i år og har i underkant av 200 ansatte. Tekst: Knut Ørjasæter

ProBio er ledende på produksjon og salg av Omega 3, vitaminer og antioksydanter, primært innenfor kosttilskudd markedet. En finner imidlertid ikke ProBio i butikkhyllene merket som ProBio produkter. ProBio produserer for andre – som får det produktet og den innpakningen de selv ønsker, og som igjen markedsfø-

de på å lage myke gele kapsler for kosttilskudd, medisiner og liknende produkter. Dette er en form for innpakning/innkapsling av de aktive stoffene som gjør det lett å innta produktene uten at brukerne får en uønsket vond smak i munnen. I tillegg til gelekapsler produserer selskapet rer produktene under sine egne harde kapsler som inneholder merkenavn. Orkla-eide Møllers pulver, der en kan regulere når/ Tran er eksempelvis en av kundene som får deler av produktporteføljen sin produsert av Probio. Vekst svekker Det er bare i Russland at ProBio normalt innselger egne produkter under eget tjeningen. merkenavn. – ProBio produserer over 130 ulike produkter, sier Karl-Johan Jakola, som er styreformann i selskapet. – Vi har en mindre egen produksjon av tran. Råvarene kjøpes ellers etter kundenes spesifikasjoner der de er tilgjengelige.

som vi kaller det, fortsetter KarlJohan Jakola. De aktive stoffene blandes direkte inn i et skum eller en gelemasse. Det betyr at våre kunder både kan bestemme form og smak på produktet. Det kan m.a.o. tilpasses deres egne eller brukernes ønsker. Vi har store forventninger til gelcuben. Igjen er det i første rekke for kosttilskudd og vitaminer dette er aktuelt. Produktkonseptet er unikt ved at en kombinerer både vannløselige og oljeløselige ingredienser i en emulsjon som er tyggbar. Vi ser at det er muligheter for anvendelse av gelcuben i farmasi-industrien, men vi er ikke klar til å bevege oss inn i dette markedet før i 2011. For å beskytte teknologien har vi tatt ut flere patenter.

Styreformann i ProBio ASA, Karl-Johan Jakola. [Foto: Jon Terje Eiterå]

– Vekst svekker normalt inntjening. Det har også vært tilfelle for oss, sier Jakola. Men vi har likevel klart å gå i pluss/minus null. Samtidig har vi kjøpt opp en tysk produsent av myke gelatin kapsler. Integreringen Vokser kraftig ProBio har opplevd en formida- av denne virksomheten koster bel vekst. Fra 2007 til i år er om- også penger. Vi er derfor fornøyd med utviklingen, avslutter Karlsetningen mer en tredoblet. hvor kapslene oppløses i fordøyJohan Jakola. elsessystemet til brukeren. Dette kan ha betydning for å øke efNØKKELTALL fekten av de aktive stoffene – der ProBio Nutraceuticals de aktive stoffene leveres med Tall i Mill NOK 2006 2007 2008 2009 est forsinkelse direkte i tarmene.

– Vi er i ferd med å introdusere ProBio er blant Europas leden- en form for skum eller gelcube

Sum driftsinnt. Ord. res. f. skatt Sum eiend.

73,70 -3,20 76,40

107,50 -2,00 197,00

239,80 350,00 -2,00 Litt i minus 316,70 380,00

Overfør dine I/O-signaler over Ethernet uten PC! Se demo på www.kgs.no

Vi kobler deg til fremtiden..... SKIPSELEKTRO t Totalleverandør av elektriske installasjoner for fartøy i alle størrelser. SKIPSELEKTRONIKK t Dekker alle behov inne maritim elektronikk. t Fiskeleting, navigasjon og kommunikasjon.

Stakkevollvn 31, 9010 Tromsø Tlf 77 66 46 00 - imes@imes.no

www.imes.no


52

BIOTEKNOLOGI

• NR. 5/6 - 2009

Calanus AS er klar for neste steg:

Rødt ’’gullstøv’’ fra dypet En av Norskehavets viktigste ressurser som ikke er utnyttet heter raudåte. Denne ressursen skal Gunnar Rørstad og hans partnere utnytte. Raudåte (Calanus finmarchicus) er et lite krepsdyr et stykke nede i næringskjeden. Den finnes i så store mengder at det overgår all biomasse av fisk i Nord Atlanteren og Barentshavet med over 20 ganger. Lykkes initiativtakerne bak Calanus AS med å utvikle effektive fangstmetoder og gode produkter, kan dette selskapet bli et industrieventyr av dimensjoner.

Å løse problemene med lakselus kan være et eksempel på det Gunnar Rørstad sikter til. Lakselus koster oppdretterne nærmere 500 millioner kroner i Norge og over 2 milliarder kroner globalt. I tillegg er det mye negativ omtale og et sterkt press for å utvikle metoder for å redusere problemene.

Kritisk til universitetet

Tekst: Knut Ørjasæter

Calanus AS har fått flere av de viktige grunnpilarene på plass. Selskapet har foreløpig en forsøkskonsesjon på fangst av opptil 1000 tonn raudåte årlig. Raudåte er et lite krepsdyr på mellom 3 og 4 millimeter. Størrelsen gjør tradisjonelle fangstmetoder vanskelig. Spørsmålet har vært hvordan en effektivt skal klare å unngå å fange det som er større og bare la dette lille krepsdyret bli igjen i trålen. – Vi har utviklet og patentert våre fangstmetoder, sier Gunnar Rørstad. Vi har klart å få dette til på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Raudåte er den største fornybare ressursen i Nord-Atlanteren og Norskehavet. I havet er Raudåten viktig som føde for fisk og andre dyr høyere opp i næringskjeden. Det er ikke bare de enorme mengdene av raudåte som har fått forskerne og industrigründerne til å kaste sine øyne på raudåte som råvare. Raudåte har mange gode egenskaper som råvare og kan anvendes på mange områder, fortsetter Rørstad. – Vi ser spesielt på produksjon av ulike ernærings- og helseprodukter til mennesker. Raudåte har en god smak som likner hummer og kan brukes som smakstilsetting. Vi ser ikke på raudåte brukt som fôr til oppdrettsnæringen. Krill som Røkke & Co jakter på ved den sydlige halvkule, er biologisk og kjemisk veldig forskjellig fra raudåte. Krill er bl.a. 10 ganger større enn raudåte. Nylig ble det gjennomført en emisjon på vel 13 millioner kroner som skal økes med ytterligere 7 millioner kroner innbetalt i løpet av første halvår neste år. Med grunnpilarene på plass, det vil si fangstmetoder, penger, ledelse og enkelte salgbare produkter, er selskapet klar for å ta de neste

CALANUS OIL®: Oljen fra raudåte skiller seg fra andre marine oljer når det gjelder nye produktmuligheter. Et produkt av Calanus-olje har vist seg å ha egenskaper som gjør det svært godt egnet som kosttilskudd. ©Foto: Calanus

stegene. Ufordringene fremover er: • Bygge opp organisasjon. • Bygge en produksjonsenhet. • Økt forskning og utvikling for å fremskaffe dokumentasjon på salgbare produkter. • Biomedisinsk forskning. Dette gjøres blant annet ved å sette ut forsknings og utviklingsoppdrag til forskningsinstitusjoner som Universitetet i Tromsø. • Oppbygging av salg/markedsføring og distribusjon. • Bedre innhøstingsteknologi og fangstmetoder.

Selv om Calanus til nå har vært et utviklingsselskap og vil være det i mange år fremover, har det salgbare produkter og tjener dermed penger allerede i dag, foreløpig basert på ulike spesialprodukter til akvakultur.

– Raudåte har en økologisk tilpasning og biokjemisk sammensetning som gjør den svært interessant både som råvare for ernærings- og helseprodukter, og som kilde til mulige farmasøytiske spesialpreparater, fortsetter Rørstad. – Den har høyt innhold av en ren olje som er rik på Omega-3 fettsyrer og pigmenter. Forøvrig skiller oljen seg fra Gamle kjente andre marine oljer Selskapets virksomnår det gjelder nye het ble påbegynt som produktmuligheet utviklingsprosjekt ter. Et produkt av i 2002 av professor Calanus-olje har Kurt Tande. Gunnar vist seg å ha egenRørstad ble ansatt skaper som gjør det som daglig leder i svært godt egnet Calanus mot slutsom kosttilskudd, ten av 2006, etter og selskapet har å ha vært adminisallerede salg av et trerende direktør i proteinrikt pulver Biotec Pharmacon. med intens ”humSelskapet ble startet UT AV SANDKASSEN: mersmak”. av gamle kjente fra forskningsmiljøet i Administrerende direktør Tromsø; Kurt Tan- Gunnar Rørstad i Calanus – Når vil selskapet de, Snorre Angell, ber ledelsen for Universi- bli lønnsomt? Gunnar Rørstad og tetet i Tromsø å justere sin – Vi har grovt sett rettighetspolitikk, og der- hatt et null resultat Jan Raa. Etter emisjonen har ved bidra til at det blir mer til nå. Vi vil invesfondene Norinnova attraktivt for industrien å tere hardt fremover i både forskning/ Invest AS, Norinno- samarbeide med dem. utvikling, produkva AS og Marinvest AS i Tromsø til sammen cirka 34% sjon, organisasjonsoppbygging av selskapets aksjer. Resten eies og markedsutvikling. Alt dette koster penger og tar tid. Vi forav de opprinnelige eierne. venter derfor en periode med unI første omgang satses det på derskudd før vi kommer i pluss. fremstilling av ernærings- og Klarer vi å nå de mål vi har satt helseprodukter. Selskapet vil oss, er imidlertid mulighetene dessuten delta i utvikling av meget gode til at dette skal bli bærekraftig høsting av råvaren. en god og lønnsom bedrift.

Rørstad og hans partnere har lang erfaring fra næringsutvikling basert på forskning. Han har vært kritisk til måten ledelsen ved Universitetet i Tromsø har håndtert rettighetsspørsmål på. Det som spesielt har opprørt Rørstad er politikken som føres når noen kommer for å be forskere og universitetet om hjelp, og der oppdragsgiverne betaler alle kostnader for å få løst oppdraget. – Universitetet i Tromsø har i denne situasjonen også krevd at de skal ha en del av rettighetene til resultatene, fortsetter Rørstad. – Dette blir i mange tilfeller helt feil, særlig i der hvor oppdragsgiver kommer med det produkt det skal forskes på og selv skal betale hele regningen. Nå har Calanus AS heldigvis klart å etablere et godt samarbeid med meget dyktige forskere ved Universitetet i Tromsø, og vi håper at vi også i fremtiden skal kunne legge oppdrag i et nærmiljø vi føler sterkt for å samhandle med sier Rørstad. – Hvor langt har dere kommet i utvikling av produkter? – Vi har som nevnt utviklet et oljeprodukt og et proteinrikt pulver med intens ”hummersmak”, som er mer eller mindre markedsklare. Vi har dessuten identifisert og patentsøkt mulige farmasøytiske produktkandidater gjennom et pågående biomedisinsk forskningsprogram i samarbeid med forskere i Norge og EU, sier Gunnar Rørstad. – Vi håper at vi i løpet av et år eller to har produktkandidater som det er verdt å følge opp, og som vi kan presentere for mulige samarbeidspartnere. Hovedsatsingen ellers er å utvikle ingredienser – i første omgang til bruk i kosttilskudd og næringsmidler. Dokumentasjonskravene til slike produkter blir også stadig skjerpet. – Hvilke muligheter ser du med din erfaring for utvikling av et

Fakta om raudåte

Raudåte (Calanus finmarchicus) er et lite pelagisk krepsdyr; tre-fire millimeter langt i voksen tilstand, som lever i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Vinterstid holder raudåte seg på dypt vann, men om våren stiger den opp til overflaten, og store mengder føres med havstrømmene opp i Barentshavet. Det anslås at be-standen av raudåte i nordiske farvann er på mellom 100 og 150 millioner tonn. Raudåte er hovedføden for fiskelarver og fiskeyngel i områdene hvor den fins. Den er også viktig bytte for voksen pelagisk fisk, og for norsk vårgytende sild er den hovedføde. De siste års forskning har vist at raudåte er rik på flerumettede fettsyrer, proteiner, og pigmenter som astaxanthin; som er ansvarlig for rødfargen på blant annet laks. bioteknologi miljø i Tromsø og Nord-Norge? Det er godt mulig å etablere et avansert og bærekraftig bioteknologimiljø i Tromsø og Nord-Norge. Mye av kunnskapsgrunnlaget er allerede på plass gjennom Universitetet i Tromsø g bedrifter som Biotec Pharmcon, Probio/ Ayanda og Lytix Biopharma. For å lykkes er det viktig at forskningsbasert kunnskap blandes med industrikompetanse. Tromsø-miljøet er dessverre svakt når det gjelder industrikompetanse. Samarbeid med andre både regionalt og nasjonalt som er sterkere på dette er en viktig forutsetning for å lykkes. Dessuten er det nødvendig at landsdelen utvikler langt sterkere kapitalmiljøer enn de som finnes i dag. Eventuelt kan regionen trekke veksler på nasjonale kapitalmiljøer særlig innenfor venture/private equity. Sist men ikke minst ledelsen ved Universitetet i Tromsø må komme ut av sin egen sandkasse og justere sin rettighetspolitikk slik at den harmonerer med tverrpolitiske innovasjonsmål og ønsker om et sterkere samspill med industrien, og økt kommersialisering/industrialisering av den forskningsbaserte kunnskapen som fellesskapet har betalt for å bygge opp ved Universitetet.

NØKKELTALL Calanus AS Tall i Mill NOK Sum driftsinnt. Ord. res. f. skatt Sum eiend.

2006 2,80 -0,2 4,60

2007 4,90 0,6 5,10

2008 7,10 0,8 6,70

2009 est 7-8 Litt i minus 20,00

Våtromsplater for tøft bruk! Laminerte plater av vannfast finer som tåler høy luftfuktighet og vannsprut. Platene er spesielt godt egnet til:

• Fiskeindustri • Landbruk • Storkjøkken • Skipsinnredning • Bad og garderober.

kt Ta konta ud! b il for prist

Tlf: 75 77 76 00 • Mob: 905 91 730, post@laminor.no • www.laminor.no


BIOTEKNOLOGI

• NR. 5/6 - 2009

53

Bioteknologiselskapene i Nord-Norge:

Størst, men ikke nordnorsk Det største selskapet innen gruppen av bioteknologi selskaper er BioMar. Enkelte vil mene det er å trekke det litt langt å inkludere dette selskapet inn gruppen av bioteknologi selskaper siden selskapet først og fremst er en av verdens største leverandører av fôr til oppdrettsindustrien, men fôr og fôr er ikke nødvendigvis det samme. Tekst: Knut Ørjasæter

– Fôr og fôrtilskudd til oppdrettsnæringen er en viktig del av marin bioteknologi, sier Jan Sverre Røsstad som leder den norske virksomheten til Biomar.

Fôr og fôr er ikke det samme

Det ligger mye utviklingsarbeid i å få høy fôrutnyttelse, samt å få frem fôr som gir høy kvalitet og god smak på fiskekjøttet. Det er spesielt innen fôrtilsettinger som virker forebyggende med hensyn til sykdommer at det er forsket mest på bioteknologi de siste årene. Vi har nylig introdusert et fôrprogram som skal

bidra til å redusere problemene med lakselus. I tillegg arbeides det med fôr som kan behandle fisk som er blitt syk. Utviklingen av fôrtilsettinger gjøres i samarbeid med forskningsmiljøet både i Norge og utlandet. BioMar er ikke en del av selskapene med direkte tilknytning til Tromsø miljøet. Selskapet er eid av det danske børsnoterte holdingselskapet Schouw & Co. Den norske delen av konsernet ble startet på Myre i Vesterålen i 1987. Tidligere var Norsk Hydro eier, men selskapet solgte virksomheten til danskene tidlig på 1990-tallet. Hver fjerde oppdrettslaks blir foret opp på fôr fra BioMar. Den norske virksomheten hadde en omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2008 og vil nærme seg 2,5 milliarder kroner i 2009. I tillegg leverer konsernet fôr til annen oppdrett som ål, torsk, havabbor med mer. I alt leveres det fôr til 50 ulike typer oppdrettsfisk i over 50 land.

VESTERÅLEN: Biomar bidrar til å sette Myre og Vesterålen på kartet for Gruppen er verdens tredje stør- bioteknologisk industri i Nord-Norge. Det dansk-eide selskapet er størst ste leverandør av fôr til opp- på sitt felt i Nord-Norge. Foto: Tommy Hansen, Øksnesavisa drettsnæringen. Det er spesielt NØKKELTALL fôr til laks og ørret selskapet produserer i Norge. Vel 40 prosent av Biomar (i Norge) konsernets omsetning er fra den Tall i 1000 NOK 2006 2007 2008 2009 est norske delen av virksomheten. Sum driftsinnt. 1 620 706 1 824 685 2 267 407 2 500 000 Gruppen har over 750 ansatte, Ord. res. f. skatt 195 829 62 539 1 852 derav 170 ansatte i Norge. Sum eiend.

737 264

936 120

1 231 660

Vi er et Tromsø-basert forvaltningsmiljø som har såkorninvesteringer i forretningskonsepter med utspring fra landsdelens forsknings- og teknologimiljøer som spesialfelt. Våre fortrinn er: Lang investeringskompetanse Dokumentert gode resultater til nå Portefølje med flere gode vekstbedrifter Godt investornettverk i landsdelen Tilgang på gode investeringsmuligheter Nært tilknyttet spesielle forskningsmiljøer som genererer investeringsmuligheter.

Norinnova Forvaltning AS Postboks 6414 Forskningsparken, 9294 Tromsø post@norinnovaforvaltning.no

Vi forvalter investeringsporteføljene for: Innovasjonsselskapet Norinnova AS - Investeringskapitalbase på 60 mill kr - 12 bedrifter i porteføljen Investeringsfondet Norinnova Invest AS - Investeringskapitalbase på 272 mill kr - 12 bedrifter i porteføljen til nå Såkorninvest Nord AS - Investeringskapitalbase på 70 mill kr - 5 av porteføljebedriftene under vår forvaltning

www.norinnovaforvaltning.no


54

REC WAFER MONO

• NR. 5/6 - 2009

Et nordnorsk eventyr SILISIUM BLIR SOLKRAFT: – Bruk av solenergi er noe vi bare har sett begynnelsen på, sier fabrikksjef ved REC Wafer Norway AS Glomfjord Mono, Øyvind Tvedt. Med nyfabrikken vil han og hans medarbeidere kunne seksdoble produksjonen av blokker og skiver av silisium til solceller. Foto: Edmund Ulsnes

I august 2007 tok men det første spadetaket for utvidelsen av REC Wafer Mono sin fabrikk i Glomfjord, en av to fabrikker som Renewable Energy Corporation ASA har i Glomfjord. Ved REC Wafer Mono (tidligere REC SiTech) hadde man bare produsert monokrystallinske silisiums-blokker tidligere, som man var avhengig av å selge til kunder i USA, Japan og Europa for å videreprossesere til silisiumsskiver (solcellewafere).

multikrystallinske solcellewafere, dette ble gjort igjennom REC Wafer Multi (tidligere REC Scanwafer). – Det som skjer nå er at man ikke bare har utvidet silisiumsblokkproduksjonen her på REC Wafer Mono, men aller viktigst at man har tatt verdiskapingen et steg videre. Snart produserer man monokrystallinske wafere fra eget anlegg, sier fabrikksjef på REC Wafer Mono, Øyvind Tvedt. – Jeg takket ja til denne jobben fordi dette er en kjempespennende bransje med store framtidsmuligheter, og fordi bruk av Tekst: Dag Danielsen solenergi er noe vi bare har sett På den andre fabrikken i Glom- begynnelsen på. fjord produserte man fra før av Utdannelsen som sivilingeniør

har Fauske-væringen i fra NTNU i Trondheim. Tvedt har tidligere jobbet i selskaper som Hafslund, Stabburet og sist Elkem, før han kom til denne stillingen i 2004.

Prislapp

Utbyggingen er, med en prislapp på over 1,5 milliarder kroner, en av de dyreste i nordnorsk industrihistorie, der Snøhvit er desidert dyrest. Karbonfabrikken til Aluminiumsverket i Mosjøen var noe større enn REC Wafer Mono, mens SILA-utbyggingen til LKAB i Narvik (som NæringsRapport skrev om i forrige nummer), hadde en marginalt mindre kostnadsramme.

Byggherre har vært REC Project. Asker-baserte Industriplan AS hadde opprinnelig prosjektledelsen fram til mars 2009. Etter misnøye med prosjektstyringa, overtok REC Project styringa, og prosjektet er nå organisert som en såkalt byggherrestyrt entreprise. De største entreprenørene på prosjektet har vært velkjente nordlandsbedrifter som eksempelvis Moldjord Bygg og Anlegg AS, Elektro Bodø AS, Finneid Sveiseverksted AS i Fauske og Miras AS i Mo i Rana. Det hart vært mange forskjellige leverandører av innmaten på fabrikken.

SiC Processing

Som på SiC Processing-anlegget (se vår omtale på side 62), som nå står ferdig i desember 2009, har de største leverandørene vært utenlandske, som for eksempel tyske PVA-Tepla Gmbh og sveitsiske Applied Materials (AMAT) Gmbh.

Og når man snakker om SiC Processing, blir nettopp disse en meget viktig leverandør av sageslurry, en spesiell skjærevæske som brukes under saging av wafere til REC sin produksjon av solcellewafere i Glomfjord.

Firedobling av totaltarealet

Nyabrikken er fordelt på i fra 1 plan til 3 plan, over en grunnflate på ca. 10 000 kvm pluss kjeller. Det er altså bygd en ny fabrikk rundt den gamle, hvor man har beholdt gammelfabrikken som en del av fabrikkbygget. - Med en firedobling av totaltarealet har en av de største utfordringene vært å ha produksjon i lokalitetene mens arbeidet med utbyggingen har pågått, sier Tvedt. – Prosjektet har forløpt stort sett som planlagt og uten noen personelle eller materielle skader å snakke om, noe som ikke er verst når man her snakker om en av landsdelens største industriprosjekt og med mange mennesker i sving i to og et halvt år, sier Tvedt.

Snart ferdig

Etter det NæringsRapport har grunn til å tro, skal altså prosjektet være ferdig til månedsskiftet desember/januar. Når vi spør fabrikksjefen, kan han ikke sette noen eksakt dato på når fabrikken er i full drift. – Siden man har hatt produksjon hele tiden, blir det som har med produksjon å gjøre en glidende overgang, men alt utstyret skal være i drift innen første kvartal 2010. Når denne fabrikken er i full drift, skal vi være i stand til

ANNONSE

2%#I'LOMFJORD3T’RSTI.ORD .ORGE I Glomfjord syd for Bodø bygger REC ny fabrikk til over 1,5 milliarder kroner. Det er for tiden det største byggeprosjektet i Nord-Norge, samtidig som det er Bautas` største prosjekt i område Nord. Gjennom prosjektet har man høstet mye verdifull kunnskap om industriprosjekter, som er et viktig satsningsområde for Bautas. Bautas er direkte leverandør av utstyr til REC-fabrikken som er ferdigstilt ved årsskiftet. Tungt inne Å bygge en ny fabrikk som skal produsere såkalte wafere som er komponenter til solcellepaneler, er en krevende oppgave, følgelig stilles det høye krav til alle som skal være med. Bautas har etablert seg med en solid

posisjon i Glomfjord Industripark. – Vi opplever at våre produkter og tjenester er godt etterspurt. I forhold til REC-prosjektet er vi inne med omfattende utstyrsleveranser, i tillegg til at vi har mye personell på anlegget, sier avdelingsleder Inge Villumsen. Prosjektet har pågått i cirka et og et halvt år og vi har hele tiden vært inne med mellom 4 og 12 personer. Til tider har vi faktisk hatt problemer med å skaffe nok folk! For egen del har prosjektet forløpt på en veldig god måte. Komplekse industriprosjekter – Industriprosjekter tenderer ofte til å ha mer kompleks karakter enn bygg- og anleggsprosjekter. Prosjektet til REC skiller seg

ikke ut i så måte. En av de største utfordringene vi har hatt er at REC har igangsatt produksjon på fabrikken før fabrikken er ferdig bygget. Det sier seg selv at dette får konsekvenser for hvordan vi skal planlegge vårt arbeid. I prosjektet har vi også dratt god nytte av vår tilhørighet til Ramirent. Etter hvert viste det seg at vi hadde behov for utstyr som ikke fantes i vår portefølje, dette løste vi ved å hente maskiner hos våre kolleger i Sverige og Finland, noe kunden selvsagt var godt tilfreds med, sier Villumsen. Bautas og BIS Production Partner Bautas AS er Norges største utleier av maskiner og utstyr.

&AKTAOM"AUTAS .ORGESST’RSTEUTLEIERAVMASKINEROGUTSTYR  3T’RSTKUNDEGRUPPEINNENBYGG OGANLEGG  %NDELAVFINSKE2AMIRENT GRUPPEN  %TABLERTI'LOMFJORDISAMARBEIDMED")3  5TLEIEKONTORERPÍOVERSTEDERI.ORGE 

Den største kundegruppen er innen bygg- og anlegg, men selskapet tilbyr også sine utleietjenester til annen norsk industri, samt kommunesektoren. Selskapet er en del av RamirentGruppen, som er registrert på den finske børsen. Bautas har hovedkontor på Lysaker, og utleiekontorer på over 40 steder rundt om i hele Norge. Omsetningen i 2008 var på rundt 1,2 mrd. kroner. - Den store utbyggingsvirksomheten i Glomfjord krever god tilgang på bygge- og anleggsutstyr. For å få til en mest mulig rasjonell utbygging er det viktig at utstyr er tilgjengelig, fortsetter Villumsen. Bautas etablerte seg i mars 2008 i Glomfjord Industripark med BIS som samarbeidspartner. BIS skal sørge for utleie og service av en produktportefølje som trinnvis bygges opp. Porteføljen til Bautas og BIS består av følgende produkter: Anleggsmaskiner, byggmaskiner, teleskoptrucker, forskaling,elektro, heiser, minikraner og personløftere,

Stillas, sakselift og bomlift ved Mono-bygget (SiTech)

byggvarme / uttørking, stillas, klatrestillaser og tak-over-tak samt midlertidige byggløsninger (kontor – og forlegningsrigger).

Bilde 2: Bomlift i Multi-bygget

.(ScanWafer)


• NR. 5/6 - 2009

å produsere 70 millioner wafere i året. Re- Fusjon krutteringen har i følge Tvedt gått veldig Fram til at REC SiTech i oktober i fjor bra, og ingen av de ansatte har man vært fusjonerte med det som da het REC Scannødt til å hente fra utlandet. wafer og som skiftet navn i januar i år til REC Wafer Norway, hadde REC SiTech en – Når vi startet utbyggingen var vi 65 sjudobling av driftsinntektene i fra 2004 ansatte. Etter at utvidelsen er ferdig har med 35,3 millioner kr., til 2008 med 240,1 vi 180 arbeidsplasser i REC Wafer Mono. millioner kr. Driftsresultatet i 2004 var på Dette er i stor grad arbeidskraft som vi har -5,7 millioner kr., ellers har det kun vært hentet lokalt, så det er klart at dette er positive tall med 46,0 millioner kr. i 2006, en utbygging som ikke bare er viktig for 41,7 millioner kr. i 2007 og 7,6 millioner kr. REC, men også for lokalmiljøet og Meløy i 2008. Altså en meget lønnsom avdeling kommune med sine 7000 innbyggere. Før i et meget lønnsomt konsern. utvidelsen hadde vi 12 ansatte som var For driftsinntekten til morselskapet REC høyskoleutdannet eller universitetsutdan- Wafer Norway ASA har heller ikke vært til net, nå har vi 27, så som for eksempel in- å kimse av: I fra selskapets første driftsår geniører, sivilingeniører, doktoringeniører, i 2004 med en driftsinntekt på 883,7 miløkonomer og siviløkonomer. lioner kroner har inntektene mer enn femdoblet seg, og nådde pr. 31.12.2008 en driftsinntekt på hele 4,67 milliarder 3000 medarbeidere REC er altså en hjørnesteinsbedrift i kroner. Brutto driftsresultat har også økt Glomfjord, med totalt 180 ansatte på jevnt og trutt, i fra 68,2 millioner kr. i 2004 Mono og 200 på Multi. I det som REC til 1,35 milliarder kroner i 2008. kaller wafer-segmentet har de i dag totalt over 750 ansatte i Glomfjord og Kanontall i alle år på Herøya. På verdensbasis har REC Konserntallene på Renewable Energy i sin organisasjon over 3000 medarbei- Corporation ASA er også hyggelig lesdere, fordelt på REC’s fasiliteter i Norge, ning: Driftsinntekter: 2004: 1,41 milliSverige, USA, samt et integrert wafer, arder kr. Økning alle år til og med 2008, solcelle -og solmodul tilvirkningsanlegg som endte med driftsinntekter på 8,19 som i disse dager er under utbygging i millarder kr. Driftsresultat: 2004: -3,6 Singapore. millioner kr. Økning årlig i perioden fra 2004-2007. En liten nedgang fra 2007 til REC Wafer Norway ASA som utgjør wa- 2008, som endte med et driftsresulat på fer-segmentet av REC, er overbygningen 2,52 milliarder kr. til Avd Glomfjord Multi, Avd Porsgrunn (Herøya) og Avd Høvik. REC Wafer Mono Bortimot halvert markedsverdi og REC Wafer Multi er nå avdelinger un- Verdien på konsernet vurderes ut ifra ander REC Wafer Norway. tall aksjer multiplisert med aksjekursen.

Vi takker for oppdraget!

Vi har hatt leveransen på elektro, tele -og automatiseringsanlegg ved REC Wafer Mono i Glomfjord!

I skrivende stund er antall aksjer på 664 768 079, til en aksjepris på 33,91 kr. Det vil si at selskapet har en markedsverdi på 22,5 milliarder kroner, noe som innebærer bortimot en halvering siden sist vi skrev om RE, i juni 2007. For øvrig er det en kuriositet at selskapets toppnotering skjedde i november 2007, med en aksje-

55

kurs på 301 kroner! Sammenliknet med dagens aksjekurs, er det en dramatisk forverring, og om finanskrisen og sviktende markeder utaskjærs er årsaken, kan man jo spekulere i, all den tid man kan anta at de har det rette produkt til rette tid, med all fokusering på miljø og fornybar energi.

Prosesskomponenter til slurryhåndtering Vi gratulerer REC WNG, Mono med utvidelsen av anlegget! Landteknikk har bidratt med spesialutrustning for lagring og interntransport av skjæreslurry. Vi takker også våre samarbeidspartnere for et godt samarbeide i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet!

www.elektro.no Jernbaneveien 85 | 8037 Bodø | Tlf: 75 50 37 00 | Fax: 75 50 37 40 | E-post: firmapost@elektro.no

www.landteknikk.no

Gratul_glomfjord.indd 1

03.12.09 15.33


56

REC WAFER MONO

â&#x20AC;˘ NR. 5/6 - 2009

18. desember var â&#x20AC;?deadlineâ&#x20AC;? for nyfabrikken:

Den hektiske innspurten

IKKE UTEN DRAMATIKK: 18. desebmer er â&#x20AC;&#x153;deadlineâ&#x20AC;? for fabrikken til REC Wafer Mono i Glomfjord. Tidligere prosjektledelse mĂĽtte sparkes p.g.a. for sein framdrift. NĂĽ er det nye â&#x20AC;?kosterâ&#x20AC;? som sikrer de komplekse oppgavene. Det jobbes med høyt tempo â&#x20AC;&#x201C; innvendig, utvendig, høyt og lavt for ĂĽ ferdigstille prosjektet i tide.

I midten av november var bemanningen pĂĽ topp innen den hektiske innspurten for ĂĽ fĂĽ gjort nyfabrikken til REC Wafer Norway AS Glomfjord Mono ferdig innen 18. desember. â&#x20AC;&#x201C; Ja, da var 213 personer i arbeid; og da kommer ingeniørene i tillegg. Men vi kom i mĂĽl; bĂĽde bygningsmessig, og innen budsjettet pĂĽ vel 1,6 milliarder kroner, sier Einar Sandaa, som har vĂŚrt hovedbyggeleder for prosjektet.

av byggeperioden. Den spesielle utfordringen har jo bestĂĽtt i at byggearbeidet har pĂĽgĂĽtt mens produksjonen har foregĂĽtt for fullt i den gamle fabrikken. Da skal det god koordinering til langs hele veien. Om for eksempel ei eltavle mĂĽ koples ut, sĂĽ kan jo det medføre at hele produksjonen gĂĽr i stĂĽ. Her har det vĂŚrt timing til ďŹ ngerspissene, fastslĂĽr Sandaa.

Skiftet prosjektledelse Som hovedbyggeleder har Sandaa ledet et team pĂĽ 12 forskjellige byggeledere, som har hatt ansvaret for de forskjellige fagomrĂĽdene innen utbyggingen. â&#x20AC;&#x201C; Mye har mĂĽttet klaffe i løpet

Han overtok som hovedbyggeleder etter en heller turbulent affĂŚre i fjor, hvor et konsulentďŹ rma fra Ă&#x2DC;stlandet som hadde byggeledelsen ďŹ kk sparken pĂĽ grunn av for sein framdrift. Selskapet REC Project Organiza-

tion; ved prosjektleder Einar HĂźbert, overtok da styringen â&#x20AC;&#x201C; og Sandaa; som driver sitt eget konsulentďŹ rma, Escon AS, tiltrĂĽdte som hovedbyggeleder fra 1. november i fjor. â&#x20AC;&#x201C; Skifting av prosjektledelse medførte ogsĂĽ utfordringer, da det alltid ligger viktig historie innen et prosjekt hos de som har hatt styring fra starten av. Men ogsĂĽ den delen mener jeg vi har greid ĂĽ løse pĂĽ en ďŹ n mĂĽte, sier Sandaa.

Nordlandsentreprenører De største entreprenørene pü prosjektet har vÌrt velkjente Nordlandsbedrifter som Moldjord Bygg og Anlegg AS, Elektro Bodø AS, Finneid Sveise-

"ESTILLINGBETONG "ODÂ&#x2019;nTELF  &AUSKEnTELF  -ELÂ&#x2019;YnTELF 

-HTTRANSPORTKAPASITETnBESTILLIGODTID $ETLÂ&#x2019;NNERSEG WWWNORDLAND BETONGNO

6IFORMIDLERTRANSPORT AVBETONGOGBETONGPUMPING


â&#x20AC;˘ NR. 5/6 - 2009

6IHARVÂ?RTMEDPĂ?DETMESTEPĂ?PROSJEKTET

NĂ&#x2DC;YE TIMING: Utbyggingen av nyfabrikken har foregĂĽtt mens produksjonen i de gamle lokalene; som beďŹ nner seg midt inne pĂĽ byggeomrĂĽdet, har pĂĽgĂĽtt for fullt. â&#x20AC;&#x201C; Nøye timing har vĂŚrt nødvendig for ĂĽ fĂĽ det hele i havn, fastslĂĽr Einar Sandaa, som har vĂŚrt hovedbyggeleder for nyfabrikken. Foto: Edmund UlsnĂŚs

3KRENTEN ',/-&*/2$ s

OgsĂĽ denne gang har REC i Glomfjord valgt oss som byggentreprenør! Vi har utført grunn -og dreneringsarbeider samt betong - og tømrerarbeider. Vi har ogsĂĽ stĂĽtt for hovedriggen og drift av denne pĂĽ prosjektet. Vi takker for tilliten og ønsker REC WAFER MONO lykke til med nyfabrikken! verksted AS i Fauske og Miras AS i Mo i Rana. â&#x20AC;&#x201C; Vi har hatt oppdrag bĂĽde pĂĽ bygg- og anleggssiden, og siden oppstarten i 2007 regner jeg med at vi totalt har utført arbeid for vel 200 millioner kroner ved prosjektet. Vi har ogsĂĽ tidligere hatt oppdrag for REC Multi, sĂĽ de siste ĂĽrene har oppdrag for solcelleindustrien hatt stor positiv betydning for vĂĽr bedrift, sier daglig leder for Moldjord Bygg og Anlegg AS i Beiarn, Arild Rasmussen.

Teknisk sjef Tom Arne Fagerli er teknisk sjef ved fabrikken, og ogsĂĽ han er lettet over at byggearbeidet nĂĽ er unnagjort: â&#x20AC;&#x201C; Jeg har selvsagt deltatt aktivt i byggeprosjektet fram til ferdigstillelsen. I tiden som kommer vil mitt viktigste bidrag vĂŚre ĂĽ fĂĽ alt av teknikk til ĂĽ fungere pĂĽ best mulig mĂĽte, slik at vi fĂĽr til en optimalisering av produksjonen. Nyfabrikken innebĂŚrer selvsagt ei utfordring i dette henseende, da mye nytt kommer pĂĽ plass, sier Fagerli.

-OLDJORD 4LF &AX POST MOLDJORDNO

57


Vi har hatt innredningsarbeider av systemvegger og systemhimlinger ved REC Wafer Mono.

- for et bedre miljø

Store industriprosjekt krever stor kompetanse

Vi gratulerer med ferdigstillelsen!

GK leverer alt av klimatekniske installasjoner til REC Wafer Mono

www.gk.no

Terminalveien 10, 8012 Bodø 4FOUSBMCPSEt'BYtXXXNPFMWFOOP

Rüdgivende ingeniør HVAC, PIPING og ELEKTRO-teknikk.

SWECO Norge AS Jernbaneveien 85 8006 Bodø Tlf. + 47 75 55 08 30 - www.sweco.no


ANNONSE

"//0/4&

En skikkelig solskinnshistorie! %TTERSP’RSELENETTERSOLCELLETEKNOLOGIERSÍSTORAT2%# 7AFER-ONONÍFERDIGSTILLERVERDENSST’RSTEFABRIKKFOR PRODUKSJONAVMONOKRYSTALLINSKESILISIUMSSKIVER 2%# GRUPPENERENAV VERDENSFEMST’RSTESOLEN ERGIEPRODUSENTER'JEN NOMULIKEDATTERSELSKAPER PRODUSERESHELEVERDIKJE DENnFRARÍVARENTILINSTAL LERTESOLCELLEANLEGGHOS KUNDEN%VENTYRETSTARTETI ENBRAKKEI'LOMFJORDFOR ÍRSIDEN DA(YDRO TRAPPETNEDOGTILBUDTE OMSTILLINGSMIDLERTILKREA TIVEANSATTE3IDENDEN GANGHARSELSKAPETVOKST SEGTILETAV.ORD .ORGES ALLERST’RSTEINDUSTRISUKSES SER

4RENGTENYTTSYSTEM 6EDÍRSSKIFTET SKAL2%#7AFER-ONOÍPNE VERDENSST’RSTEFABRIKKFOR PRODUKSJONAVMONOKRYS TALLINSKESILISIUMSSKIVER WAFERE RETTETMOTDET INTERNASJONALESOLENERGI

MARKEDET n)FORBINDELSEMEDDEN NYEFABRIKKENTRENGTEVIET NYTTOGBEDREDATASYSTEM ENNVIHARIDAG SIER LOGISTIKKSJEF2AYMOND$ *ENSENI2%#7AFER-ONO 3ELSKAPETUTARBEIDET KRAVSPESIFIKASJONER HENTET TILBUDOGGATILSLUTTKON TRAKTENTIL5MOEI4ETn6I VALGTEDEMSOMVÍR HOVEDLEVERAND’RPÍ )4 INFRASTRUKTUR OGERNÍ FERDIGFORHANDLETOM F’RSTELINJEBRUKERST’TTEI TILLEGG SIER*ENSEN n(ELE)4 SYSTEMETSKAL VREFERDIGSAMMEDAG SOMFABRIKKENÍPNER SIER *ENSEN

.RHET )TILLEGGTILTEKNOLOGIOG ’KONOMI SÍVARVALGETAV )4 LEVERAND’ROGSÍGEOGRA

FISKBETINGETn&OROSSER DETVIKTIGÍHAENLEVERAN D’RSOMHOLDERTILSÍNRT OSSSOMMULIG!LLERHELST SKULLEVISETTAT5MOEI4ET HADDEETABLERTSEGI'LOM FJORD6IERENPRODUKSJONS BEDRIFTSOMPRODUSERER TIMERID’GNET DAGERI ÍRET OGDAERVIAVHENGIG AVAT)4 SYSTEMETFUNGERER (VISDETOPPSTÍRPROBLE MER SÍERVIN’DTTILÍHA KOMPETANSEUTENFRA TILGJENGELIGPÍKORTVARSEL 6IERAVHENGIGAVATFOLK KANKOMMEHITIL’PETAV ETPARTIMER&OROSSVARDET IKKEAKTUELTÍVELGEEN )4 LEVERAND’RSOMHAR KONTORLENGERUNNAENN "OD’ELLER-O SIER*ENSEN

SITETPÍMATERIALERTIL SOLCELLEINDUSTRIENPÍ -7IÍRET ETTERUTBYGGI NENFÍRMANENKAPASITET PÍ-7 ALTSÍEN DOBLINGAVKAPASITETEN -EDDENNYEFABRIKKENFÍR MANENOMSETNINGPÍ  MILLIARDERKRONERIÍRET $ASIERDETSEGSELVATEN PRODUKSJONSSTOPPKOSTER 6IERVELDIGFORN’YDMED SAMARBEIDETHITTILMED 5MOEI4ET&OLKENEVI SAMARBEIDERMEDERSVRT KOMPETENTE SÍDETTEF’LES VELDIGGODT SIERLOGISTIKK SJEFEN SOMOGSÍHAR ANSVARFOR)4

$YREAVBRUDD &’RUTBYGGINGENHADDE MANENPRODUKSJONSKAPA

&!+4! 2%#7AFER-ONO

,OGISTIKKSJEF2AYMOND$*ENSENI2%#7AFER-ONO "ILDE3TEIN/VE*OHNSEN

s0RODUSERERSILISIUMSTAVEROG SKIVERWAFERE TILBRUKIDEN INTERNASJONALESOLENERGI INDUSTRIEN s3ELSKAPETERETHELEIDDATTER SELSKAPAV2%#!3!OGENDELAV FORRETNINGSOMRÍDET2%#7AFER s2%#7AFER-ONOHARPRODUK SJONSVIRKSOMHETI'LOMFJORD 3ELSKAPETHARCAANSATTE

"AKGRUNNSBILDE#ARBON0ROTOTYPE!


60

REC WAFER MONO

• NR. 5/6 - 2009

Solkraft billigst innen 2030:

REC og solenergi

Illustrasjon: Shutterstock

BILLIGERE SOLENERGI: Prisen på hver kilowattime med produsert elektrisitet fra solenergi har gått betydelig ned de siste årene, og nye beregninger tilsier at solenergi vil være den billigste kraftkilden internasjonalt innen år 2030. Store land som Kina og USA satser nå stadig sterkere på å benytte solenergi. Dermed blir etterspørselen etter solceller – eller wafere – som produseres i Glomfjord stadig større.

Arbeidet med å omdanne solstrålene som treffer jorda til elektrisk energi som kan benyttes av husholdninger og industri pågår for fullt over hele verden. Nye

Vi har levert og montert innvendige vinduer, branndører og rekkverk.

beregninger fra NVE viser at elektrisk kraft fra solenergi kan bli den rimeligste elektriske kraft for forbrukerne innen år 2030.

Vi har levert og montert fasader i alumunium og glass på REC Wafer Mono Lillnesveien 12 8210 Fauske Tlf.: 75 60 01 90 www.fasade-nord.no


â&#x20AC;˘ NR. 5/6 - 2009

61

REC Wafer Mono Acrylicon-gruppen er stolt av ĂĽ ha vĂŚrt med Rec siden oppstarten i 1995.

Ved alle Rec sine fabrikker stilles de strengeste krav til gulvets kvalitet med hensyn til renhold, slitestyrke og lang levetid. I praktisk bruk har det vist seg at kun Acrylicon-belegg greier ü beholde disse egenskapene over lang tid. Vi har, siden 1995, installert over 120.000 kvm Acrylicon Industrigulvbelegg ved Rec sine fabrikker i Glomfjord, Narvik, Herøya og i Sverige.

Selve prinsippet med solceller bygger pĂĽ den fotoelektriske effekten som Albert Einstein fikk Nobelprisen i fysikk for ĂĽ ha forklart. NĂĽr sollys treffer en solcelle, eller en photovoltaisk celle (PV), sĂĽ oppstĂĽr en prosess som omdanner sollyset til elektrisk energi. Solcelle En solcelle er en tynn skive som bestĂĽr ev nesten 100 prosent rent silisium â&#x20AC;&#x201C; kalt en wafer. Silisium (fra det latinske navnet for ďŹ&#x201A;intstein â&#x20AC;&#x201C; silex) er et grunnstoff; det vanligste forekommende grunnstoff i jordskorpen etter oksygen. For ĂĽ oppnĂĽ produksjon av elektrisk kraft av betydning er det vanlig at ďŹ&#x201A;ere wafere kobles sammen â&#x20AC;&#x201C; til et solcellepanel.

REC REC (Renewable Energy Corporation ASA) er et norsk selskap, med hovedkontor i Oslo, som først ble stiftet i 1996 under navnet Fornybar Energi AS. REC-grßnder Alf Bjørseth er fortsatt aktiv innen solkraftindustrien. Med det nye selskapet sitt, Scatec, oppnüdde han for kort tid siden en stor kontrakt for solenergiproduksjon pü Hawaii. REC ble til som en fusjon mellom selskapene Scan Wafer AS, SolEnergy AS og Fornybar Energi AS i ür 2000.

I 2006 ble selskapet børsnotert, og i mars i ür ble markedsverdien av selskapet beregnet til ü vÌre pü 21 milliarder kroner. I Nord-Norge har REC produksjon av wafere i Glomfjord, pü Herøya og i Narvik.

Billigere Under Energidagene i Oslo i oktober i ür presenterte NVE ei ny beregning som viser at prisen pü produsert solenergi har falt betydelig de siste ürene. Innen 2020 regner NVE med at elektrisitet produsert fra solenergi vil vÌre billigere enn strøm fra vindkraft, og innen 2030 regner man med at solenergi vil vÌre aller billigste kraftkilde, internasjonalt.

www.acrylicon.com

AcryliCon Norge AS Tlf. 73 90 10 00

AcryliCon Nord-Norge AS Tlf. 75 58 80 80

4IL2%#7AFER-ONOI'LOMFJORDHARVILEVERT STKMELKESYRE VANN OGSĂ?PETANKER 6ITAKKERFORLEVERANSENOGÂ&#x2019;NSKER2%#LYKKETILMED EN,93%.$%FRAMTID OGOVERREKKERHERVEDNOENKVASTER

Lite i Norge Til tross for at REC er verdens største produsent av wafere, sĂĽ er utvikling av solenergi kommet kort her i landet. Ă&#x2DC;sterrike er det landet i Europa hvor man har installert ďŹ&#x201A;est solcellepaneler â&#x20AC;&#x201C; det dreier seg om 155 ganger sĂĽ mange solfangere som man i dag har i Norge. â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘

Nordkontakt takker for oppdraget med leveransen av fordelingstavler til REC Wafer Mono

Telefon +47 75 55 05 00 â&#x20AC;&#x201C; www.nordkontakt.no

6IHARPRODUSERTOGLEVERTALTAVSTĂ?LKONSTRUKSJONER SAMTSANDWICHELEMENTER TAK GLASSFASADEROGPORTER 6ITAKKERFOROPPDRAGETOGÂ&#x2019;NSKERALLEEN RIKTIG'OD*ULOGETFREMGANGSRIKTNYTTĂ?R

WWWFINNEIDSVEISNO


62

SiC PROCESSING - GLOMFJORD

â&#x20AC;˘ NR. 5/6 - 2009

SiC Processing med ny fabrikk i Glomfjord:

Gjenvinner skjĂŚrevĂŚske FABRIKKSJEF: Wenche Olsen fra Fauske blir fabrikksjef i SiC Processing, avdeling Glomfjord. Full produksjon vil komme i gang i mai 2010. Foto: Edmund Ulriksen

Gjenvinning

NĂĽr skjĂŚrevĂŚsken er brukt i REC sin produksjon av wafere inneholder den forurensninger som er silisiumspartikler â&#x20AC;&#x201C; eller â&#x20AC;?sagďŹ&#x201A;is fra skjĂŚreprosessenâ&#x20AC;?. Arbeidet til SiC Processing bestĂĽr i ĂĽ prossesere og gjenvinne denne vĂŚsken â&#x20AC;&#x201C; og levere den tilbake til REC, slik at den igjen kan benyttes til ny solcelleproduksjon. MĂĽlet er ĂĽ ha en størst mulig grad av gjenvunnet materiale i vĂŚsken.

Tyskland

Vi var totalentreprenør pü prosjektet. Vi ønsker SiC Processing lykke til i nye lokaler!

0-"77(5t#0,4 #0%Â?t5&-&'0/t1045!(+/0t888(+/0

Selskapet SiC Processing har sitt opphav i Tyskland, og hovedkontoret ligger i Bayern. Til nĂĽ har skjĂŚrevĂŚske blitt regenerert i Tyskland og i Italia. PĂĽ grunn av REC sin økende waferproduksjon i Norge har selskapet besluttet ĂĽ bygge to nye fabrikker her â&#x20AC;&#x201C; en pĂĽ Herøya i Telemark, og en i Glomfjord.

â&#x20AC;&#x201C; For meg innebĂŚrer det ei spennende faglig utfordring ĂĽ kunne vĂŚre med pĂĽ ĂĽ utvikle en helt ny kjemisk prosessfabrikk i Nord-Norge, sier fabrikksjef for selskapet SiC Processings nye fabrikk i Glomfjord, Wenche Olsen. Nyfabrikken, som regenererer skjĂŚrevĂŚske fra waferproduksjon, styrker miljøet 60 arbeidere for den samlede solcellepro- Fabrikksjef Wenche Olsen er fra Fauske, og hun er utdannet sivilduksjonen i industriparken. Første produksjon i den nye fabrikken vil ta til i januar, mens full produksjon vil igangsettes i mai neste ĂĽr. Da skjer ogsĂĽ den formelle ĂĽpningen av SiC Processing avdeling Glomfjord. Prøveproduksjon har imidlertid foregĂĽtt siden i høst, og Wenche Olsen sier seg godt fornøyd med resultatene sĂĽ langt.

ingeniør innen kjemi. â&#x20AC;&#x201C; Til nĂĽ har vi ansatt rundt 40 nye medarbeidere, og de ďŹ&#x201A;este er rekruttert lokalt. Vi regner med at rundt 60 vil ha arbeid ved bedriften nĂĽr vi kommer i full produksjon. For meg er det spennende ĂĽ vĂŚre med pĂĽ ĂĽ utvikle en helt ny kjemisk prosessfabrikk her i Nord-Norge, sier Wenche Olsen.

SkjĂŚreveske

Bodøgruppen

NĂĽr solceller, eller wafere, produseres, sĂĽ er det nødvendig ĂĽ benytte skjĂŚrevĂŚske nĂĽr waferne sages. Det er snakk om saging av svĂŚrt tynne silisiumsplater. SkjĂŚrevĂŚsken er en sĂĽkalt â&#x20AC;?slurryâ&#x20AC;? som bestĂĽr av silisiumskarbid og glykol. Silisiumskarbidpartiklene mĂĽ ha en helt spesiell størrelse for at de kan benyttes i skjĂŚrevĂŚsken.

Det er selskapet Bodøgruppen AS som stür for oppføringen av SiC Processings nye fabrikk i Glomfjord. Entreprenørene Gunvald Johansen AS og Lasse Nilsen AS eier hver en tredjedel av aksjene i selskapet Bodøgruppen AS, mens Sparebanken Nord-Norge eier den siste tredelen av aksjene.

BETONGELEMENTER Betongmästarna Sverige AB Box 500, S-943 28 Ă&#x2013;JEBYN Tel +46 911 23 24 50 Fax +46 911 23 24 55 www.bmsverige.se


â&#x20AC;˘ NR. 5/6 - 2009

63

-EDOVER Ă?RSERFARINGOGFOKUSPĂ?INNEMILJÂ&#x2019; SAMARBEIDERVIMED TEKNISKEENTREPRENÂ&#x2019;REROGLEVERERKOMPLETTEINSTALLASJONEROGUTFÂ&#x2019;RERSERVICE

6ITAKKERFOROPPDRAGET OGÂ&#x2019;NSKER3I#0ROCESSING LYKKETILVIDEREMEDDENNYE SLURRY FABRIKKENI'LOMFJORD

60 ARBEIDSPLASSER: SiC Processingâ&#x20AC;&#x2122; nye fabrikk i Glomfjord vil tilføre 60 nye arbeidsplasser ved full produksjon. Foto: Edmund Ulriksen

6IHARVÂ?RTMEDPĂ?DETMESTEPĂ?PROSJEKTET 6ENTILASJON +JÂ&#x2019;LING !UTOMATIKK 3ERVICE 0OSTBOKS "ODÂ&#x2019; TLFWWWSOLLANDNO

3KRENTEN ',/-&*/2$ s

Vi takker for oppdraget!

Masseforflytting og grunnarbeider er utført av:

Vi har hatt leveransen pü høyspenning, elektro, tele -og byggautomatiseringsanlegg ved SiC Processing i Glomfjord!

www.elektro.no

Vi takker for oppdraget! Nordstrandveien 69, 8012 Bodø, Tlf.: 75 55 13 30, Fax: 75 55 13 33

www.m3anlegg.no

Jernbaneveien 85 | 8037 Bodø | Tlf: 75 50 37 00 | Fax: 75 50 37 40 | E-post: firmapost@elektro.no

Vi har levert og montert sanitÌranlegget, varmeanlegget, snøsmelteanlegget, dampanlegget og trykkluft pü SIC Processing. RørleggerRørleggerentreprenør entreprenør

Tlf. 75 50 37 50 www.nilsson.no

Arkitekturen er â&#x20AC;?levertâ&#x20AC;? av

www.boarch.no BOARCH arkitekter a.s, Sjøgt. 21, Postboks 324, 8001 Bodø. Tlf. 75 50 61 70 ¡ Fax: 75 50 61 71, E-post: post@boarch.no

Komplett isolert halloverbygg inklusive stülkonstruksjoner er utført av oss.

Magnus den Godes gt. 1, 7030 TRONDHEIM Tlf.: 73 53 92 20 â&#x20AC;&#x201C; Fax.: 73 53 30 56 E-mail: trondheim@robertson.no www.robertson.no

IdÊsenter for flis! Vi har utført flisarbeidene. Vi takker for oppdraget!

www.semconnord.no

Telefon: 75 58 66 60

Jernbaneveien 30, 8012 Bodø


64

ALTA AMFI

• NR. 5/6 - 2009

Alta utpekt som vekstsenter i Finnmark:

Moltemyra som ble Området hvor Amfi Alta i dag ligger var på 1960-tallet ei populær moltemyr; for folk fra de to gamle sentrene i Alta, Bossekop og Elvebakken. Da kommunepolitikerne bestemte seg for at sentrum for et Alta i vekst skulle legges nettopp her ble området kallt - City. Jacob Aarøen var ordfører i Alta kommune på vegne av partiet Venstre fra 1980-83. Det var heite tider – midt under striden om Alta-utbyggingen.

MOLTEMYRA BLE SENTRUM: På 1960-tallet var området hvor Amfi Alta i dag ligger flittig bruk moltemyr for folk fra Bossekop og Elvebakken. I mange år ble området kalt for – City av folk i Alta.

Vi gratulerer Alta Amfi, Alta kommune og befolkningen med et nytt og unikt kjøpesenter – det største i Nord-Norge, med parkeringshus til ca. 600 biler. Vi er stolte over å ha levert bærekraftige løsninger i totalentreprise. Profesjonell byggherre og profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid.

Lykke til!

Vi holder det vi lover!


61

til City – Den gang het området bare City blant folk. Det hadde seg sånn at på tidlige kart som ble utarbeidet, ble området kallt City. Så ble det bare hetende det i mange år, forteller Aarøen.

imidlertid med at banken også fikk sine kontorer her, forteller Aarøen.

Fart i utviklingen

Først ut på 80-tallet ble det fart i utviklingen av Alta Sentrum. – Alta var i rask vekst, og stadig flere ville etablere butikker og annen næringsVekstsenter virksomhet. Da ble sentrum til det mest På midten av 60-tallet ble Alta utpekt attraktive området. Dette skjedde samtisom framtidig vekstsenter i Finnmark; dig som bruk av privatbil ble stadig mer både av sentrale myndigheter og av fyl- utbredt, slik at avstand ikke betydde det keskommunen. samme som før. Kommunen foretok re– Da bodde og arbeidet folk i Bossekop og guleringer og opparbeidelse av arealene. på Elvebakken. Men Det nye helsesenteret i disse områdene var og høgskolen ble lagt det heller skralt med til området, og så ble De siste åreutbyggingsmulighedet bare mer og mer ne har nok ter. Derfor måtte byggeaktivitet, påpeElvebakken og kommunepolitiker Aarøen. Bossekop kommet kerne finne fram til noe i skyggen av et nytt område. Da Tre sentre Alta Sentrum kom man fram til at Gammelordføreren det som var moltemener at Alta fortsatt myr og delvis jordbør ha tre sentre: bruksland; for det meste eid av Ek-familien – midt mellom – Det foreligger politiske vedtak om at de to gamle sentrene – burde bli sentrum det skal være tre sentre; Alta Sentrum, Elvebakken og Bossekop, og slik bør i nye Alta, sier Aarøen. det være også i framtiden. De siste årene har nok Elvebakken og Bossekop De første etablererne kommet noe i skyggen av Alta Sentrum, På begynnelsen av 80-tallet var det enda men jeg tror at dette vil kunne endre liten aktivitet i Altas nye sentrum. seg. – Dankert Røst etablerte apoteket her, Coop-kjeden har blant annet planer om å og Volvo la sitt verksted i det nye områ- bygge et nytt stort kjøpesenter rundt en det. Det var vel de første etablererne. kilometer fra Bossekop. Det bør absolutt Så husker jeg at Sparebanken, som ikke bli slik at omtrent alt av butikker hadde tilhold i Bossekop, ville etablere og næringsvirksomhet blir lagt til Alta seg i nye sentrum. Men da reagerte Bos- Sentrum, mener Aarøen. sekopfolket med å protestere. Det endte

Vi har levert Luftbehandlingsanlegg og Automatikk for Thon-hotellet.

Erik Vangbergs gt 7, Postboks 2199, 9268 Tromsø Telefon: 77 66 18 00 – Telefaks: 77 66 18 10

Vi har levert betongelementer til Alta Amfi

Telefon: 78 44 92 00 - Fax: 78 44 91 80 - E-post: post@jaro.no

Vi har avrettet over 15.000 kvm gulv, med produkter fra Heydi AS. Vi gratulerer Altas befolkning med nytt storsenter og takker Consto AS for oppdraget. RS Gulv AS Klyppavegen 22 7800 Namsos Tlf. 90 96 00 82

Vi har utført taktekkingen og membranene på Alta Amfi ALTA TLF: 78 44 40 70

TROMSØ TLF: 77 67 55 25 www.takservice.as

KIRKENES TLF: 78 99 26 71

Våre dyktige fagarbeidere jobber for tiden med: Nordlysbadet Alta, Alta Nye lufthavn og Alta Amfi.

B R E V E R U D 2 , 9 5 1 3 A L T A , T L F. : 7 8 4 4 4 4 4 4

Vi har levert ventilasjonsanleggene til Alta Amfi. Tøff eller smart? Noe viktig å si? Da kan du leie et lokale på 4000 kvm og innkalle 7.000 nordnorske ledere til et møte. Du betaler møtelokalet, reisen og serveringen. Det er tøft! Du kan også nå de samme 7000* nordnorske lederne med en annonse i NæringsRapport. Det er smart! *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.

Trekanten 2 9507 Alta Tlf: 78 45 69 50


66

ALTA AMFI

â&#x20AC;˘ NR. 5/6 - 2009

Senterleder Frode Wilhelmsen:

â&#x20AC;&#x201C; Over all forventning â&#x20AC;&#x201C; Responsen fra kundene har vĂŚrt over all forventning; erter at nye Amfi Alta ĂĽpnet 12. november. Amfi Alta understreker Altas posisjon som det sentrale handelsstedet for Vest-Finnmark og Nord-Troms, sier senterleder for Amfi Alta, Frode Wilhelmsen. Selv kommer Wilhelmsen fra Børselv i Porsanger. â&#x20AC;&#x201C; Jeg er dermed ĂĽ betrakte som distriktskunde, og jeg kjenner distriktskundenes mĂĽte ĂĽ tenke pĂĽ. Det anser jeg for ĂĽ vĂŚre en fordel. Dersom man benytter en passer og tegner en sirkel rundt Alta, sĂĽ ligger kundegrunnlaget innen hele sirkelen hvor det tar rundt to og en halv time eller mindre ĂĽ kjøre bil til Alta. Dette er et omrĂĽde med rundt 54.000 innbyggere, sier Wilhelmsen.

ret; for det meste butikker. SĂĽ ble senteret utvidet litt etter hvert, og da den store utbyggingen tok til vĂĽren 2008 hadde senteret 40 butikker. Disse har holdt det gĂĽende under utbyggingen. â&#x20AC;&#x201C; Det har bydd pĂĽ visse utfordringer, men i store trekk har det hele gĂĽtt svĂŚrt sĂĽ greit, sier Wilhelmsen.

Ă&#x2026;pning

Det nye senteret har 80 butikker. â&#x20AC;&#x201C; I løpet av de første tre dagene etter ĂĽpningen 12. november ble det omsatt for 21,5 millioner kroner i AmďŹ Alta. Selv hadde jeg beregnet ei omsetning pĂĽ rundt 16 millioner kroner. Responsen fra kundene har vĂŚrt over all forventning â&#x20AC;&#x201C; noe som tyder pĂĽ at vi har lyktes med den løsningen vi har funnet fram til, sier Wilhelmsen.

Forbereder hverdagen

I førjulstiden er det hektisk aktiĂ&#x2026;pnet i ĂĽr 2000 vitet i AmďŹ Alta. â&#x20AC;&#x201C; Fra senterleOVER ALL FORVENTNING: I løpet av tre dager etter ĂĽpningen ble det handlet for 21,5 millioner kroner ved Det som tidligere het Alta Stordelsens side er vi nĂĽ opptatt av ĂĽ AmďŹ Alta. Senterleder Frode Wilhelmsen sier at responsen fra kundene har vĂŚrt over all forventning. â&#x20AC;&#x201C; Jeg senter ble først ĂĽpnet i mai 2000. forberede senteret pĂĽ hverdagen er fra Børselv, og jeg kjenner distriktskundenes tankegang. Det er en fordel, sier Wilhelmsen. Da var det 26 leietakere i sente-

Den selvskrevne aktøren i Nord-Norge:

Vi gratulerer Alta med Nord-Norges største kjøpesenter, og takker for oppdraget!

Referanser Bygginnredning utført 2008/2009:  

t7FMGFSETCZHH4UBUPJM.FMBOE t4BNJTLWJUFOTLBQTCZHH,BVUPLFJOP t"MUB/ZF-VGUIBWO

t"MUB"Nm4UPSTFOUFS Referanser Totalprosjekter utført 2008/2009:   

t)BNNFSGFTU7(4 t#61)BNNFSGFTU t4QBSFCBOL ,JSLFOFT t4ZEWBSBOHFS"47FOEFTUBTKPO

Fasadeentreprenør og spesialarbeider. Leverandør av aluminium, stül og glass i kombinasjon til fasader, heissjakter, glasstak, samt innvendige og utvendige spesialløsninger. Midtregate 4 8624 Mo i Rana Tlf. 47 30 80 30 Epost: post@netglass.no

Visste du at 7000* nordnorske leser NĂŚringsRapport?

ledere

*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.


• NR. 5/6 - 2009

som vil komme i januar, februar. I denne forbindelse planlegger vi flere interessante aktiviteter som vil trekke folk. Vi skal vise at Amfi Alta også framstår som et attraktivt sted utenom de mest hektiske handleperiodene, sier Wilhelmsen.

Alta i vekst

-Amfi Alta styrker Altas posisjon som vekstsenteret i Finnmark, sier næringssjef i Alta kommune, Jørgen Kristoffersen. – Alta er et sted som fortsatt vil være i vekst. Fra kommunens side beregner vi en årlig folketallsvekst på 1,2 prosent fram til 2030. Vi merker helt klart en økende interesse fra folk utenfra for å etablere virksomhet i Alta, sier næringssjefen.

Ny næring

Han viser til at Alta tradisjonelt har en sterk handels- og servicenæring, samt en meget godt utviklet bygg- og anleggsbransje. – De senere årene har Alta også blitt utviklet som skolesenter; blant annet gjennom en stor utbygging av Alta Høgskole. Herfra rekrutteres mange dyktige folk som skaper ny næringsvirksomhet; blant annet innen ny teknologi. Det første nordnorske oljeselskapet, North Energy, har også valgt Alta som lokaliseringssted. Amfi Alta framstår nå som et symbol for Altas generelle vekstkraft, mener næringssjef Jørgen Kristoffersen.

61

Fakta Alta Amfi Tidligere Alta Storsenter som etter utbyggingen heter Alta Amfi, Thon-hotellet og parkeringsanlegget Komsa Parkering AS Eies av Amfi Eiendom AS, som igjen eies med mer enn 90 % av Olav Thon Eiendomsselskap ASA. Har i dag i underkant av 80 leietakere. Senteret og hotellet har etter utvidelsen 350 hel-og deltidsstillinger – herav cirka 150 nye som følge av utvidelsen. Selskapet som leier ut butikklokaliteter heter Komsa Eiendom AS. Utbyggingen har en prislapp på om lag 500 millioner kroner. To-

talt golvareal er cirka 55 000 kvm. Det er 25 000 kvm butikkareal på Amfi Alta og ca 550 parkeringsplasser i parkeringsanlegget. Amfi Alta er det største kjøpesenteret nord for City Syd i Trondheim, og det fjerde største av totalt 51 Amfi-kjøpesentre i Norge med en forventet omsetning på 700 millioner kroner i året. Amfi Eiendom ASA forventer ca 40 millioner kroner i leieinntekter i året inkludert alle kjøpesentrene. Thon-hotellet i tilknytning til kjøpesenteret er på 150 rom, 5 000 kvm og åpnet vår 2010.

Vi er utførende rørentreprenør på Alta Amfi. Telefon 77 75 98 00 Telefon - butikk 77 69 38 00 www.agenilsen.no

Vi gratulerer Altas befolkning med nytt storsenter! Alta Kommune Vi har bl.a. levert lås og beslag, avgangssystem, samt ut- og innvendige fasader. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til!

Vi har utført det elektriske arbeidet.

Sentrum 2, 9700 Lakselv Telefon: 78 46 01 50, Faks: 78 46 01 5 www.op-elektro.no

Vi har utført grunnarbeidet på Alta Amfi

AMFIs forlengede arm på byggplassen med løsninger som forener teknikk og miljø. Vi takker for et godt

www.sweco.no


DĂ&#x2DC;NNA HAVFISKE AS

Breivikbotn Fiskeindustri AS

Postboks 44, 8827 Dønna 5MGLPOUPSt'BYLPOUPS

-en bedrift i NergĂĽrd-gruppen.

Arnøy Laks A/S Havneveien 40, 9610 Hammerfest Telefon: 78 42 17 80, Faks: 78 42 17 90

9389 HUSĂ&#x2DC;Y I SENJA Tlf.: 77 85 13 00 Mobil: 91 74 63 16 www.brkarlsen.no

N-9194 Lauksletta, Norway tor@arnoylaks.no

Pundslett Fisk AS (slakteri/videreforedling)

Pundslett Laks AS (oppdrett)

8324 Digermulen, tlf.: 76 06 74 74, faks: 76 06 74 75 e-post:bent@pundslett.no

AS Vardøbruket: Mobil: 976 08890

Vadsø Fryselager AS, Postboks 553, 9811 VADSĂ&#x2DC; Tlf: +47 7895 2800, Fax: +47 7895 2801 Mob: +47 926 01838

Telefon: 913 47380 E-post: ted@kystrederi.no

Vi tilrettelegger alt for fiskeflĂĽten.

BĂ&#x2026;TSFJORD SENTRALFRYSELAGER Telefon: 78 98 55 90, , Faks: 78 98 55 91 Telefon lager: 78 98 55 92 Fax lager: 78 98 55 93 VAKT: 99 21 02 95

Šcopyright: norwegian seafood export council Fotograf: Eksportutvalget for fisk

MS Ă&#x2026;kerøy

Strandgata 40, 9593 Breivikbotn Tlf: 78 4529 00 - Faks: 78 45 29 01

Profile for NæringsRapport

NæringsRapport nr. 5/6 - 2009  

NæringsRapport nr. 5/6 - 2009  

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded