Page 1

Bremser opp for lakseoppdrett

Inge H. Berg

Side 11

NæringsRapport Nr. 5 - 2008

Nord Norges næringsblad

Vekst i Finnmark I tiden som kommer vil det bli sterk vekst innen oppdrett av laks og ørret i Finnmark. Møre-selskapet Villa Organic flytter nå omtrent alt av sitt oppdrett fra Møre til Øst-Finnmark, hvor selskapet har 23 konsesjoner. Cermaq-eide Mainstream har hele 28 konsesjoner i Finnmark. Nå utnyttes bare halvparten av kapasiteten, og lederen av selskapet, Snorre Jonassen (bildet), legger opp til full utnyttelse av alle konsesjoner i løpet av de neste tre årene. Side 7

Samarbeid gir styrke

Sørrollnesfisk AS, ledet av Åse Marie Valen Olsen, samarbeider nært med flere mindre oppdrettere i Astafjord-området. – Det gir oss ”stordriftsfordeler” og styrker oss som mindre selskaper, sier hun. Side 13

Jøran Helde i rederiet Havøy Kystfiske AS er ett eksempel på en fisker som har samlet store fiskekvoter på ett fartøy, "Kingsholm", (bildet) Helde har i høst tatt med seg fartøy og kvoter og flyttet tilbake til Møre Side 22

Denne utgave i NæringsRapport: Fokus på Fiskerinæringa

20 år

ISSN 0801-0625


BIOTEKNOLOGI

2

Bioforskning med fordoblet omsetning for hvert år:

Sprutsalg av spermkrem Daglig leder i Tromsø-selskapet Bioforskning AS, Geir Håvard Kvalheim, setter seg som mål å omsette for rundt 30 millioner kroner i løpet av neste år. Det viser seg at bedriftens hudpleieprodukter; som produseres ut fra spermin, selger godt internasjonalt. Geir Håvard Kvalheim startet opp selskapet Bioforskning AS i 2002. Bakgrunnen var at forskere ved Fiskeriforskning i Tromsø hadde funnet ut at virkestoffet spermin (som fins naturlig i sæd – men som nå også fremstilles kjemisk i laboratorier) kunne forsinke harskningsprosessen for loddeolje. Man mente at stoffet også kunne bremse aldringsprosessen i menneskelig hud.

Bioforskning

Rask vekst Bioforskning kom i gang med produksjon av hudpleieprodukter i 2006, og første salgsår omsatte bedriften for vel fire millioner kroner. I fjor var omsetningen på over åtte millioner kroner, og Geir Håvard Kvalheim regner med ei omsetning på rundt 15 millioner kroner i år. M ålet for 2009 er ei omsetning på 30 millioner kroner. I fjor ble det for tsatt et lite under skudd på dr ift, men Kvalheim r egner med et lite over skudd i år. Han mener at selskapet først vil begynne å tjene penger for alvor i 2009.

Nye markeder -For det viser seg at våre produkter slår meget godt an i markedet. Til nå har vi for det meste solgt produktene til hudpleieklinikker og - salonger i Skandinavia. Nå er vi imidlertid i full gang med å in-

Nøkkeltall 2007 (tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 8,042 mill (4,2) Driftskostn. 8,045 mill. (4,59) Driftsres. -4000 (-198.000) Årsres. -200.000 (-198.000) Sum eiend. 10,0 mill. (3,77) Sum EK 4,2 mill. (1,9) Sum gjeld 5,8 mill. (1,8)

Fakta om huden FORDOBLET OMSETNING HVERT ÅR: Geir Håvard Kvalheim, som leder Tromsø-selskapet Bioforskning AS, kan vise til fordoblet omsetning for hvert av årene siden salg av hudpleieprodukter laget ut fra spermin startet i 2006.

trodusere våre produkter i nye, store markeder, som England, USA og Russland. Neste år regner jeg med at USA vil være vårt viktigste marked. Vi er i dag sju-åtte ansatte. Det blir nødvendig å utvide staben, slik at vi neste år vil vær e 10-12 ansatte, sier Geir Håvar d Kvalheim.

Kvalheim. På trappene har han også et helt nytt produkt – som snart skal lanseres. – Det dreier seg om produktet Lex. Det dreier seg om ekstrakt fra lakserogn, som kan bremse aldringsprosess og forhindre rynkedannelse i huden, sier Kvalheim.

- Dokumentasjon Nye produkter Bioforskning produserer, markedsfører og selger nå ni forskjellige hudpleieartikler. I vår lanserte man et nytt produkt, med navnet Ampoule Treatment. – Det dreier seg om små glassampuller som inneholder antioksidanter som br emser aldr ingspr osessen av huden. Dette produktet har slått meget godt an, og er nå det vi selger aller mest av, sier

Han mener at suksessen skyldes flere faktorer: For det første, så sitter vi inne med en unik teknologi som gjør at vi kan dokumentere positive resultater; det vil si at vi kan vise til at våre produkter virkelig virker slik vi sier at de skal gjøre. For det andre så henvender vi oss til en profesjonell bransje som stiller høye kr av til produktene som benyttes. Det resulterer også i at vi får langsik-

Huden er kroppens største organ, og dekker hos et voksent menneske ca. 1,8 kvadratmeter. Dette organet er bygd opp i hovedsakelig tre deler; epidermis (overhuden), dermis (lærhuden) og subcutis (underhuden). Huden skal være en beskyttelseskappe for kroppens indre organer. Den skal beskytte for slag eller støt, bakterier, virus, kulde og varme, ultrafiolett stråling (UV-stråling) og kjemikalier. I tillegg har huden en rekke funksjoner for kroppens sanseopplevelser i kommunikasjon med andre mennesker. Forskere hevder at opptil 80 prosent av hudens aldring skyldes ytre stressfaktorer, og da spesielt UV-stråling, mens bare 20 prosent forårsakes av naturlig biologisk aldring. Når UV-strålene treffer huden skapesdet en rekke ødeleggende reaksjoner i hudens dypere lag – noe som får konsekvenser for de synlige ytre hudlag. Dersom for eksempel de elastiske fibrene blir påvirket av ytre stressfaktorer, så igangsettes også dannelsen av rynker. I tighet inn i våre kontr akter, sier Kvalheim.

Arktisk

Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 Mob.: 90 94 69 20

Besøk oss på: www.narvikglass.no

Han sier at man også merker at den arktiske opprinnelsen til hudpleieproduktene innebærer en styrke, for lansering og salg internasjonalt. – Man for binder det ar ktiske med noe solid, eksotisk, r ent, natur lig og ekte. Dette skjærer igjennom i ei tid da det fins alskens ”mirakelprodukter” i markedet. Vi legger avgjørende vekt på å være en ytter st ser iøs aktør, som kan vise til dokumenter te vir kninger, sier Kvalheim. Selskapet RTD Holding, som Roar Takle Olsen står bak, eier 33,14 prosent av aksjene i Bioforskning. Magnar Hesthagen; som er styreleder for selskapet, eier 18,99 prosent, mens daglig leder Geir Håvard Kvalheim eier 15,73 prosent av aksjene. De resterende aksjene er fordelt på flere mindre aksjonærer. I Geir Johansen

2 - NæringsRapport Nr. 5-2008


3

LEDERSIDEN

Det er i Finnmark det skjer Snøhvit-utbyggingen i Hammerfest resulterte i et veldig sterkt fokus på olje og gass i Finnmark. Det som har skjedd i Kirkenes de siste årene har også bidratt til å sette Finnmark atskillig sterkere på næringslivskartet: De forestående store utbyggingene innen olje og gass i Nord-Vest Russland har gitt Kirkenes håp om å framstå som viktig logistikksenter. Flere Kirkenesbedrifter har gått i bresjen, og inspirert andre nordnorske bedrifter til å etablere egne avdelinger i Murmansk. Og til neste år kommer man i gang med ny gruvedrift i Sydvaranger. Altså – det er mye spennende på gang i landets nordligste fylke. Men det handler slett ikke bare om olje og gass og ny gruvedrift. Det gjelder i aller høyeste grad også innen et annet felt; nemlig fiskeri og oppdrett. Alt tyder nemlig på at nettopp Finnmark kommer til å bli et av de aller viktigste områdene for satsing på forskjellige sider av fiskeri i årene som kommer. De største uutnyttede lokalitetene innen oppdrett; både når det gjelder laks og torsk, ligger nemlig i landets nordligste fylke. Møre-selskapet Villa Organic investerer for flere hundre millioner kroner i Finnmark nå. Man selger konsesjoner man har på Mørekysten – og satser på å flytte omtrent alt av lakseoppdrett til Øst-Finnmark. Hovedårsaken til dette er at Finnmark er ”stort og rent”. Samtidig regner man med at havtemperaturen i Finnmark allerede er blitt høyere, som følge av drivhuseffekten. Det er

FISKERIFOKUS PÅ FINNMARK: Johan Emil Andreassen i Villa Organic flytter nå omtrent alt av selskapets lakse- og ørretoppdrett fra Møre-kysten til Øst-Finnmark. Det er bare et av flere eksempler på en stadig økende fiskeri- og oppdrettsaktivitet i landets nordligste fylke.

også i dette fylket man har hatt aller minst tilfeller av sykdomsutbrudd i mærene. Innen to år satses det på årlig produksjon av 15.000 tonn med laks og ørret i Finnmark, bare fra Villa Organic.. Cermaq-eide Mainstream AS har nå hele 28 laksekonsesjoner i Finnmark. I dag utnyttes kun halvparten av lokalitetene, og ledelsen i Mainstream legger opp til sterk produksjonsvekst nettopp i Finnmark – med full utnyttelse av alle konsesjoner her innen 20112012. Mye tyder på at fylket i årene som kommer også kommer til å få økt settefiskproduksjon. Lerøy-konsernets avdeling i nord, Lerøy Aurora – med hovedkontor på

’’

Alt tyder nemlig på at nettopp Finnmark kommer til å bli et av de aller viktigste områdene for satsing på forskjellige sider av fiskeri i årene som kommer.

Skjervøy, har hatt en meget sterk vekst de siste årene. Selskapet legger opp til at produksjon av settefisk til sine til sammen 16 konsesjoner skal skje i det nye settefiskanlegget – i Laksefjorden i Finnmark. Også når det gjelder torskeoppdrett, så vil mye skje i Finnmark i årene som kommer. Storselskapet Spon Fish har 12 konsesjoner for torskeoppdrett i Sør-Varanger, og man satser på sterk økning i produksjonen her i tiden som kommer. Spon Fish er også inne som største eier i Lebesby-selskapet Troll Fish AS – som neste år regner med å drive med overskudd innen torskeoppdrett. Altså – Finnmark vil stå sterkt i fokus; når det gjelder satsing innen oppdrett av både

laks og torsk i årene som kommer. Dette kommer i tillegg til den tradisjonelle fiskeindustrien. Det er i all hovedsak selskaper med sete i Sør-Norge som nå satser innen oppdrett av både laks og torsk i Finnmark. Det gjelder både Lerøy-konsernet, Villa Organic, Cermaqs Mainstream og torskeoppdrettselskapet Spon Fish. Røkke har fra før av hånd om størstedelen av fiskeindustrien langs Finnmarkskysten. At flere store sørnorske selskaper nå satser innen fiskeri i Finnmark er et tydelig tegn på at det ligger store framtidsmuligheter innen fiskerisektoren i landets nordligste fylke.. Det er ikke bare innen oppdrett det er nye ting på gang: Regjeringen åpner for loddefiske av stort omfang igjen neste år, og ny loddeproduksjon forberedes både i Vadsø og i Nordkapp. I Havøysund har man høstet svært så gode erfaringer med oppfòring av torsk, noe som blant annet innebærer at man i år unngår permitteringer ved Tobø Fisk AS. I denne utgaven av Næringsrapport bringer vi en artikkel om situasjonen i det vitale fiskeværet Båtsfjord: Kommunen har stiftet eget investeringsselskap for fiskeri – fordi den største nordnorske banken, SparebankEN Nord-Norge ikke vil gi lån til ny fiskerisatsing i Finnmark. – Det er en helt uholdbar situasjon, sier Høyre-ordføreren i Båtsfjord. Båtsfjordingene vil i praksis vise at satsing på fisk i Finnmark er lønnsomt. Vi går ut fra at man også innen den største nordnorske banken ser det nye, interessante som nå er på gang – nettopp innen fiskeri og oppdrett i Finnmark. Samtidig bør det være en sterkt prioritert oppgave for Innovasjon Norge å fortsatt bistå med penger og annen innsats – for å støtte lokale fiskeri-initiativ i Finnmark. Det er nordområdesatsing i praksis. I

INNHOLD NR. 5 –2008: Sprutsalg av spermkrem . . . . . Finanskrise men økt laksesalg Kjøper opp produsenterr . . . . . Kamp mot papirmølla . . . . . . . Fokus mot Finnmark . . . . . . . . Flytter til Finnmark . . . . . . . . . Utvikler bygda . . . . . . . . . . . . Offer for ILA-virus . . . . . . . . . . Bremser opp for lakseoppdrett Lei av stempelet “miljøsvin” . . Samdrift gir styrke . . . . . . . . . 30.000 tonn torsk i 2010 . . . . Fordobler veksthastigheten . . . Biologisk kontroll viktigst . . . . Krisa bremser torskeoppdrett . Torsken trives i Lebesby . . . . . Billigere og bedre settefisk . . . Tøft i torskeoppdrett . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

. .2 . .4 . .5 . .6 . .7 . .8 . .9 .10 .11 .12 .13 .14 .15 .16 .17 .18 .19 .20

Vil vise at fisk er lønnsomt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 47 rederier borte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Aker og nergård størst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 Adlyder leveringsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Kjøpte mindre båt - fikk overskudd . . . . . . . . . . . .25 Finanskrisen gir tregere marked . . . . . . . . . . . . . . .26 Fra oppdrett til tørrfisktoppen . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Venter økt salg i 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 Saltfisknæringen sliter, og verre skal det bli . . . . . . . . . . . . . .29 Filét for spsielt interreserte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 Aker omrokkerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 Smellert til med mere smolt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 Pioneranlegget i Grytåga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 Fiskematsuksess på Reinøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 Jævlig god peilig på fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 Nyskaping med oldtids-produkt . . . . . . . . . . . . . . .35 Svartsalget florerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Ørene på rett side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37

Probio erobrer Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 Omega 3 er blitt hysteri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 Selger alt unntatt blæra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Spis tørket torkemage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Ekspert på sveising av plast . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 Skarvik står støtt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 En stor suksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 Kulturtragedien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43 Holmboe-bryggene i ny drakt . . . . . . . . . . . . . .44/45 Nord Norge er Thon-land . . . . . . . . . . . . . . . . .46/47 Solkonger i Glomfjord . . . . . . . . . . . . . . . . .48/49/50 NæringsRapport - for 20 år siden . . . . . . . . . . . . . .51 Nye Reinskar Kraftverk . . . . . . . . . . . . . . . .52/53/54 Hurtigruta mot markedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 Trivsel på Melkøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55 Fiks på fisk i Svolvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .57 Invanor - positive vedtak . . . . . . . . . . . . . . .56/58/59

NæringsRapport

Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 75 31 09 E-mail: post@nrapp.no

ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no, Dag Danielsen dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen, geir@nrapp.no, Arne Eriksen, Arnt Ryvold, Leiv Berg Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 3


LAKSEPRODUSENTENE I TALL

4

Langt mindre fortjeneste for nordnorske lakseoppdrettere i fjor:

Finanskrise – men økt laksesalg For oktober måned i år kunne Eksportutvalget for fisk melde om en vekst i eksporten av norsk laks og ørret på 333 millioner kroner – om en prisøkning på laks på nesten tre kroner, og for ørret på nesten fem kroner. Våre tabeller viser at nordnorske lakseoppdrettere; med ytterst få unntak, hadde langt svakere fortjeneste i fjor enn i 2006. I november 2008 konkluderer Eksportutvalget for fisk med at man også tidligere har konstatert at norsk sjømat er en varekategori som står seg sterkt – også i økonomiske nedgangstider, og at eksporttallene for oktober i år bekrefter dette. Totalt økte nor sk sjømatekspor t denne månedene med en milliar d kr oner. Ekspor t økningen i oktober skyldes både økning i volum og i pris.

Bar e for laks og ør r et var økningen i oktober på 333 millioner kroner. Mesteparten av norsk oppdrettslaks selges til Frankrike og Polen, mens Russland og Japan er de største markedene for norsk oppdrettsørret.

Mindre fortjeneste Nordlaks Oppdrett omsatte for 828,2 millioner kroner i fjor, og kom ut med et driftsoverskudd på 105,37 millioner kroner. I 2006 omsatte selskapet for 733 millioner kroner – og da ble driftsoverskuddet på 188,2 millioner. Tallene for landsdelens største oppdrettsselskap er illustrerende for utviklingen i fjor: P roduksjonsvolumet økte, mens for tjenesten ble betydelig mindre. Det skyldtes hovedsaklig langt lavere pr is for laks i mar kedet enn i 2006.

Investeringer Nordlaks-konsernet har de siste par årene investert for flere hundre millioner kroner i maskiner og utstyr i sin slakteri- og produksjonsavdeling. I tillegg investeres rundt 200 millioner kroner i settefiskan-

legget Smolten AS. Dette gjøres selvsagt med sikte på at produksjonen skal utvides betydelig. Inge H. Berg hadde opprinnelig lagt opp til at omsetningen i Nordlaks Oppdrett i år skulle overstige en milliard kroner. Det målet nås ikke – fordi også Nordlaks har hatt ILAsmitte i sine lokaliteter i SørTroms.

Sykdom På forsommeren ble det registrert ILA-smitte i flere anlegg i Sør-Troms, og dette har resultert i betydelige tap for flere av oppdretterne i området. Men de nordnorske oppdretterne har på langt nær de samme sykdomsproblemene som man har på MøreKysten: Her har PD-smitte både i fjor og i år resultert i meget store tap. Selskapet Villa Or ganic kom ut med tap på over 70 millioner kroner i fjor – som følge av PD-smitte. I år har selskapet solgt tre av sine konsesjoner på Møre-Kysten. Man satser nå på å flytte nesten hele produksjonen av laks og ørret til Øst-Finnmark – det eneste området i landet

hvor man enda ikke har registrert PD-smitte.

Små og lønnsomme Våre tabeller viser også at det er mindre oppdrettsanlegg som driver aller mest lønnsomt; målt ut fra driftsmargin. Tomma Laks AS på Lovund (integrert i NovaSea, står ikke i tabell.) der Nova Sea AS har 60 prosent av aksjene, hadde en driftsmargin på 27,88 prosent i fjor. Wilsgård Fiskeoppdrett i Torsken kom ut med en driftsmargin på 23,72 prosent, mens Flakstadvåg Laks kom på tredjeplass på listen, med en driftsmargin på 23,68 prosent. F ler e av de mindr e selskapene har også oppar beidet seg en meget høy egenkapitalandel. Sør rollnesfisk i Ibestad hadde ved utgangen av fjor året en egenkapitalandel på 83,93 prosent, mens Hamneidet Laks; som nå er kjøpt opp av Holmøykonser net, hadde en egenkapitalandel på 73,80 prosent.

fatt i i landsdelen. Derfor utvides settefiskproduksjonen nå betydelig. Smolten AS i Sørfold, hvor Nordlaks eier 80 prosent av aksjene, blir landsdelens største produsent av settefisk, med en produksjonskapasitet på 8 millioner settefisk i året. Også Sisomar utvider nå sin smoltproduksjon sterkt, og i Grytåga i Vefsn i Nordland kommer man neste år i gang med helt ny settefiskproduksjon; med en kapasitet på 6,6 millioner settefisk i året. Vår over sikt viser at nor dnor ske lakseoppdr etter e i fjor produser te for til sammen 5,29 milliar der kroner- mot 4,69 milliar der i 2006. Det samlede driftsoverskuddet – dersom man slår alle oppdretterne i lag, ble i fjor på 670 millioner kr oner, mens samlet dr iftsover skudd i toppåret 2006 ble på 1,45 milliar der kroner. I Geir Johansen

Økt settefiskproduksjon Grunnet stor produksjonsvekst har det vært alt for lite settefisk å få

Nordnorske lakseprodusenter med driftsinntekter over 20 mill. Nr Navn Poststed 1 NORDLAKS OPPDRETT AS STOKMARKNES 2 NOVA SEA AS LOVUND 3 MAINSTREAM NORWAY AS NORDFOLD 4 LERØY AURORA AS TROMSØ 5 GRIEG SEAFOOD FINNM. AS ALTA 6 ELLINGSEN SEAFOOD AS SKROVA 7 SENJA SJØFARM AS STONGL.EIDET 8 EIDSFJORD SJØFARM AS SORTLAND 9 JØKELFJORD LAKS AS JØKELFJORD 10 FLAKSTADVÅG LAKS AS KALDFARNES 11 BINDALSLAKS AS RØRVIK 12 LOVUNDLAKS AS LOVUND 13 SALAKS AS SJØVEGAN 14 Kvarøy Fiskeoppdrett A/S INDRE KVARØY 15 ARCTIC SEAFOOD AS ALSVÅG 16 NORTH. LIGHTS SALMON AS GROVFJORD 17 NORD-SENJA FISKEIND. AS BOTNHAMN 18 ØYFISK AS MYRE 19 PUNDSLETT LAKS AS DIGERMULEN 20 E . KRISTOFFERSEN & SØNNER AS STRAUMSJØEN 21 WILSGÅRD FISKEOPPDR. AS TORSKEN 22 ALTAFJORD LAKS AS KONGSHUS 23 GRATANGLAKS AS GRATANGEN 24 Kleiva Fiskefarm AS ENGENES 25 ARCTIC SALMON AS ALSVÅG 26 SELSØYVIK HAVBRUK AS SELSØYVIK 27 LOFOTEN SJØPROD.R AS LEKNES 28 ARNØY LAKS AS LAUKSLETTA 29 MORTENLAKS AS LØDINGEN 30 EDELFARM AS ROGNAN 31 HAMNEIDET LAKS AS SORTLAND 32 NOR SEAFOOD AS TORSKEN 33 SELØY SJØFARM AS HERØY 34 VEGA SJØFARM AS LOVUND 35 WENBERG FISKEOPPDR.AS FAUSKE 36 LARSSEN SEAFOOD AS NORD-SOLVÆR 37 STRAUMEN HAVBRUK AS STONGL.EIDET 38 SØRROLLNESFISK AS HAMNVIK 39 ISQUEEN AS LEKNES 40 SØMNA FISKEOPPDRETT AS LOVUND 41 RØLAKS AS SJØVEGAN 42 MUSKEN LAKS AS SKROVA 43 KOBBVÅGLAKS AS HERØY *) Ingen tall for 2006

4 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Sum driftsinntekter 2007 endring 828 817 13,06 % 789 250 12,41 % 591 038 27,11 % 403 455 4,16 % 196 367 8,93 % 180 906 60202,00 % 169 600 0,34 % 146 413 2,85 % 116 974 6,93 % 97 108 37,24 % 89 433 2,31 % 83 343 15,66 % 81 830 9,26 % 78 418 48,32 % 75 857 -29,43 % 75 041 -7,24 % 73 368 -3,63 % 68 067 12,46 % 67 760 2,27 % 66 397 -15,44 % 64 258 45,89 % 58 206 * 54 759 17,13 % 54 434 17,87 % 51 883 22,48 % 49 669 -0,40 % 49 287 8,06 % 48 046 -29,51 % 42 983 -7,19 % 41 061 -4,52 % 38 358 -33,08 % 33 082 -23,39 % 31 877 19,32 % 28 011 5,02 % 26 535 -36,42 % 25 610 107,70 % 25 411 -42,48 % 25 280 22,90 % 25 096 -13,17 % 22 543 -25,27 % 21 298 -27,53 % 20 380 -27,74 % 20 324 9,22 %

Driftsresultat 2007 endring 105 374 -44,01 % 158 313 -33,81 % 92 906 -43,63 % 77 950 -39,76 % -12 608 -122,08 % 23 550 11167,94 % 18 720 -61,99 % 14 570 -64,31 % 26 249 -27,90 % 22 998 -20,60 % 16 324 -56,63 % 19 001 -41,48 % 3 833 -88,08 % 9 913 -20,62 % -11 047 -132,54 % 14 458 -16,93 % 7 662 -42,74 % 4 741 -64,83 % 9 241 -57,60 % 12 375 -40,10 % 15 239 45,24 % -1 207 * 7 214 -50,05 % 5 855 -61,82 % -12 582 -222,08 % 8 253 -54,30 % 2 761 -39,87 % 4 670 -76,75 % 9 087 -54,41 % 9 151 -46,81 % 5 670 -68,25 % 5 425 -27,72 % 5 471 -44,85 % 5 920 -53,94 % 2 141 -86,64 % 1 563 -74,07 % -9 050 -174,52 % 4 686 -44,84 % 3 423 -70,82 % 1 571 -86,45 % -4 825 -142,97 % 3 299 -64,52 % 2 897 -48,76 %

Dr.margin 2007 12,71 % 20,06 % 15,72 % 19,32 % -6,42 % 13,02 % 11,04 % 9,95 % 22,44 % 23,68 % 18,25 % 22,80 % 4,68 % 12,64 % -14,56 % 19,27 % 10,44 % 6,97 % 13,64 % 18,64 % 23,72 % -2,07 % 13,17 % 10,76 % -24,25 % 16,62 % 5,60 % 9,72 % 21,14 % 22,29 % 14,78 % 16,40 % 17,16 % 21,13 % 8,07 % 6,10 % -35,61 % 18,54 % 13,64 % 6,97 % -22,65 % 16,19 % 14,25 %

Årsresultat 2007 endring 72 555 -52,73 % 107 915 -37,98 % 72 273 -39,93 % 48 598 -44,73 % -17 227 -141,50 % 18 171 96,80 % 6 481 -75,16 % 9 460 -57,96 % 18 711 -28,28 % 13 956 -27,43 % 11 440 -57,42 % 13 822 -38,75 % 1 693 -92,39 % 7 030 -27,32 % -10 770 -145,77 % 17 014 -13,42 % 4 640 -48,15 % 2 720 -69,94 % 5 001 -69,93 % 8 099 -41,50 % 10 863 58,77 % -2 548 * 4 766 -52,67 % 4 047 -70,07 % -11 421 -299,53 % 5 759 -55,90 % 622 -77,73 % 3 314 -76,64 % 6 052 -56,69 % 9 258 -31,91 % 4 557 -63,96 % 3 506 -26,61 % 3 011 -50,97 % 3 923 -56,38 % 5 416 -51,65 % 946 -76,53 % -7 627 -183,70 % 4 076 -40,84 % 1 689 -80,87 % 978 -88,08 % -3 777 -148,75 % 2 450 -61,72 % 2 132 -45,57 %

N.f.margin 2007 8,75 % 13,67 % 12,23 % 12,05 % -8,77 % 10,04 % 3,82 % 6,46 % 16,00 % 14,37 % 12,79 % 16,58 % 2,07 % 8,96 % -14,20 % 22,67 % 6,32 % 4,00 % 7,38 % 12,20 % 16,91 % -4,38 % 8,70 % 7,43 % -22,01 % 11,59 % 1,26 % 6,90 % 14,08 % 22,55 % 11,88 % 10,60 % 9,45 % 14,01 % 20,41 % 3,69 % -30,01 % 16,12 % 6,73 % 4,34 % -17,73 % 12,02 % 10,49 %

Sum egenkapital Ek.andel 2007 endring 2007 319 142 22,95 % 22,24 % 279 131 20,39 % 30,64 % 323 277 26,82 % 29,81 % 168 642 18,93 % 29,16 % 113 441 -13,18 % 21,94 % 74 870 336,46 % 29,15 % 91 222 23,82 % 23,43 % 53 498 18,78 % 38,84 % 60 183 6,96 % 55,00 % 39 401 26,43 % 25,82 % 35 402 9,39 % 57,73 % 41 848 49,32 % 53,47 % 37 487 4,73 % 45,20 % 42 529 13,41 % 65,09 % 68 602 -13,57 % 63,82 % 43 641 45,59 % 63,55 % 22 343 16,35 % 39,45 % 27 924 10,79 % 33,98 % 42 163 12,00 % 35,06 % 47 437 20,59 % 40,06 % 31 560 20,01 % 42,81 % 37 552 * 49,87 % 33 430 16,55 % 48,58 % 27 466 17,28 % 38,63 % 41 173 106,47 % 34,24 % 19 773 9,76 % 45,31 % 18 149 3,55 % 25,80 % 27 443 7,08 % 50,03 % 21 994 14,82 % 41,44 % 19 531 -9,35 % 36,81 % 22 342 25,62 % 73,80 % 14348 19,15 % 38,84 % 9 044 -0,14 % 28,72 % 13 534 40,82 % 38,12 % 35 343 18,75 % 62,96 % 8 419 -8,30 % 47,43 % 10 819 -41,35 % 21,98 % 34 464 48,03 % 83,93 % 13 343 14,49 % 33,72 % 10 123 10,69 % 28,44 % 8 709 -30,24 % 47,77 % 7 855 -2,08 % 25,41 % 12 345 20,88 % 42,09 % ©NæringsRapport 2008


EKSPORT OG INTEGRASJON

5

Norway Royal Salmon:

Kjøper opp produsenter Norway Royal Salmon AS har i løpet av den siste tiden gått fra å være et rent salgsselskap for små og mellomstore oppdrettere – til også å bli lakseoppdretter selv. Selskapet styrer nå to oppdrettsselskaper i Altafjorden og et på Senja. 2008 blir et nytt rekordår omsetningsmessig for Norway Royal Salmon. Norway Royal Salmon har over lengre tid hatt eierposter i en rekke matfiskprodusenter, men har tidligere kun hatt minoritetsposter. I løpet av fjor året valgte selskapet å kjøpe seg til aksjemajor itet i flere selskaper. – Det dreier seg om mindre matfiskprodusenter som nå vil selge sine lokale aksjer. Da velger vi å kjøpe dem – i stedet for at aksjene skal kjøpes opp av større selskaper sørfra. Dette er også en ønskelig løsning for de som vil selge anleggene sine, sier administrerende direktør John Binde i Norway Royal Salmon AS.

Altafjorden Selskapet eier nå 100 prosent av aksjene i Altafjor d Laks AS, og man har 76 prosent av aksjene i selskapet AS Tr i i Alta. 83 prosent av aksjene i Nor Seafood AS på Senja eies nå av Nor way Royal Salmon. I tillegg eier selskapet alle aksjer i Feøy Fiskeoppdrett utenfor Haugesund. – Vi har der med aksjemajor itet i til sammen 16 konsesjoner. For oss er det en overgang å også skulle vær e lakseoppdr etter, så vi trenger en del tid på å bli best mulige på dette, sier John Binde.

AKSJEMAJORITET: Salgsselskapet Norway Royal Salmon har nå aksjemajoritet i fire oppdrettsselskaper. – Bedre at vi kjøper, enn at aksjene skal havne hos storselskaper sørfra, sier administrerende direktør John Binde.

tidligere samarbeidet en del med Altafjord Laks, og dette samarbeidet kan forsterkes siden Norway Royal Salmon er å sterkt på eiersiden i begge selskapene, sier Pedersen.

Ny omsetningsrekord Han budsjetterer med ei omsetning på 1,4 milliarder kroner i selskapet for i år. Det blir i så fall ny rekordomsetning – i fjor hadde selskapet 1,14 milliarder kroner i omsetning. – Ja, 2008 blir et godt år for oss. Vi regner med rundt 12 prosents økning i omsetningen volummessig. Det betyr mye for oss at vi nå igjen kan selge på det r ussiske mar kedet – og her ligger det et stor t potensiale for vekst i år ene som kommer. Vi var tross alt blant de før ste som begynte å selge nor sk laks i

For å kunne foreta de oppkjøp man har gjort gjennomførte Norway Royal Salmon en emisjon i sommer – der man hentet inn 100 millioner kroner. Pengene kom hovedsaklig fra medlemsbedriftene. – Vi gjennomførte til rett tid; like før finanskrisen satte inn. Emisjonen vår ble overtegnet, sier John Binde. Norway Royal Salmon AS ble etablert i 1992 - for å være et salgsog markedsføringsselskap for eiernes selskaper. E ierne er små og mellomstor e familie-eide oppdr ettsselskaper. Ved siste år sskifte hadde selskapet 33 medlemsbedr ifter som til sam-

Norway Royal SalmonAS

Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsres. Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

har eier andeler i 14 medlemsbedr ifter. I Geir Johansen

Emisjon

2007 (Tall fra 2006 i parantes)

- Vi anser det som positivt at Norway Royal Salmon kommer inn som ny, stor eier, sier daglig leder for Tri AS i Kvalfjord, Bjørn Gunnar Pedersen. De aksjene som nå er overtatt av Norway Royal Salmon var tidligere eid av Helge Gåsø, samt Haaland-familien i Haugesund. De ansatte i Tri AS eier 24 prosent av aksjene. – Vi har

men hadde 65 matfiskkonsesjoner og seks konsesjoner for settefisk. Nor way Royal Salmon

Russland – og det var et stort tap at vi var utestengt fr a det r ussiske markedet i to år, sier Binde.

Nøkkeltall - God løsning

NRS-AKTØRER: Egil Johansen i Nord Senja Fiskeindustri AS til venstre og Fredd Jarle Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Nord Seafood AS, er blant de største oppdretterne i NN som selger laks gjennom NRS.

bjorn.storvik@storvik.com www.storvik.com

V Å R K O M P E TA N S E DIN TRYGGHET AKKREDITERT LABORATORIUM VI DEKKER DINE ANALYSEBEHOV VA N N – H Y G I E N E – N Æ R I N G S M I D L E R – L U F T – M I L J Ø

1,15 milliard(1,2) 1,1 milliard (1,2) 14,8 mill. (19,0) 17,69 mill. (26,4) 504,38 mill. (345,9) 157,2 mill. (133,68) 347,1 mill. (212,29)

www.toslab.no - post@toslab.no - Tlf 77 62 43 60

HYDRAULIKK – KRANER – VINSJER – SAKKYNDIG KONTROLL Også renoverte kraner • HØY KVALITET • RIKTIGE PRISER • GARANTI PÅ ALT • GOD SERVICE

www.trucktek.no

LA OSS KOMME MED TILBUDET!

Vik i Helgeland – 8920 Sømna Tlf. 75 02 99 40 – Fax: 75 02 99 41 NæringsRapport Nr. 5-2008 - 5


DISTRIKTSPOLITIKK OG LAKSEPRODUKSJON

6

Arne Evensen i Jøkelfjord Laks er oppgitt over utviklingen:

Kamp mot papirmølla slik at folk som skal dr ive med dette skulle ha vær t nødt til å ha pr aksis fr a nær inga; før de satte seg på skolebenken. Da hadde de hatt langt bedre føling med hva dette egentlig dreier seg om, sier Arne Evensen.

-Stadig nye pålegg fra Fiskeridirektoratet og Mattilsynet gjør at man nesten ikke lenger får tid til å arbeide. Massevis av tid må brukes til å sette seg inn i nye forskrifter og alskens skjemaer. Ikke rart at mange mindre oppdrettere velger å selge virksomheten til større selskaper. Dette sier styreleder for Jøkelfjord Laks AS, Arne Evensen. Jøkelfjord Laks AS i Kvænangen er et av stadig færre mindre, lokalt eide, lakseoppdrettsselskaper i landsdelen. De siste årene er de fleste av de mindre selskapene blitt kjøpt opp av større selskaper sørfra. Arne Evensen star tet J økelfjor d Laks i 1987, sammen med Arvid Hansen og Ar nold Sollund. De tre ar beider for tsatt i selskapet, og de har hver 30,9 prosent av aksjene i selskapet. Ter je Rønning har de resterende 7,3 prosent av aksjene.

- Mangler praktisk erfaring -Da vi startet opp med lakseopp-

- Skjemavelde

VOKSENDE BYRÅKRATI: Arne Evensen har drevet med lakseoppdrett i 21 år i Jøkelfjord i Kvænangen. Han er oppgitt over en stadig voksende mengde av nye pålegg både fra Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. – Man får knapt nok tid til å arbeide med det viktigste; nemlig å drive best mulig fiskeoppdrett, sier han.

drett, kunne vi konsentrere oss for fullt om å få en best mulig produksjon. Man skulle jo tro at vi ,som har drevet med lakseoppdrett i over 20 år, har tilegnet oss visse erfa-

ringer med dette. Men dette tas det ikke hensyn til – når folk som kun har teoretisk bakgrunn tropper opp med stadig nye pålegg og forskrifter. J eg mener det skulle ha vær t

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper

-For en mindre bedrift som vår, så innebærer dette en masse papirarbeid. Dersom vi ikke oppfyller alle kravene innen rett tid, pålegges vi gebyrer. Jeg har snakket med mange andre oppdrettere, som også reagerer sterkt imot det stadig mer omfattende skjemaveldet. Man får nærmest ikke lenger tid til å gjøre det viktige arbeidet – nemlig drive med best mulig lakseoppdrett, sier han. Ar ne Evensen tr or at dette rett og slett kan være en medvir kende år sak til at mange mindre oppdrettere gir opp – og selger til større selskaper, som har egne avdelinger som fr onter det stadig voksende offentlige byr åkr atiet.

God økonomi Evensen er styreleder for en bedrift som kan vise til meget gode resultater gjennom mange år. I fjor var omsetningen i Jøkelfjord Laks på 117,7 millioner kroner, og driftsoverskuddet ble på 24,5 millioner. Selskapet sto oppført med en egenkapital på 60,1 millioner kroner. Evensen regner med omtrent like stor omsetning i år, med et litt svakere driftsresultat. – De gode resultatene skyldes at vi har sær s dyktige ar beidsfolk, egen smol-

Jøkelfjord Laks AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 117,7 mill. (111,8) Driftskostn. 93,1 mill. (78,3) Driftsres. 24,5 mill. (33,47) Årsresultat 16,9 mill. (23,38) Sum eiend. 112,0 mill. (108,8) Sum EK 60,1 mill. (56,2) Sum gjeld 51,88 mill. (52,5) produksjon, eget slakter i, mange gode lokaliteter - samt det at både bygda og Kvænangen kommune til fulle støtter opp om vår vir ksomhet, sier Arne Evensen.

-Elendige veier Han er langt ifra like godt fornøyd med myndighetene som har ansvaret for å sørge for gode veier. – Både fylkesvei 365 mellom Alteidet og J økelfjor d og E6 fr a Alteidet til Alta er i elendig for fatning. Dette medfør er stor e problemer for oss, når vi er avhengige av å fr akte fisken langs disse veiene. Vi har fått høre at det er bevilget penger til veiutbedring, men arbeidet er så langt ikke igangsatt. For 2007 skal vi innbetale skatt for vårt selskap på 6,2 millioner kroner. I tillegg har vi rundt 30 ansatte her som betaler sin skatt. Det virker rett og slett som om myndighetene ikke ver dsetter at vi dr iver en bedr ift ute i distr iktet, sier Arne Evensen. I Geir Johansen

Nettverk og nærhet i Nord-Norge For kystens verdier...

FORHANDLERE:

SAMARBEIDSPARTNERE:

Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf. 77 67 99 44 ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf. 77 61 23 50 Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Tlf. 77 84 10 46 Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf. 77 85 18 70 Harstad: Industributikken AS Tlf. 77 00 20 70 Svolvær: Axel Jacobsen Tlf. 76 06 68 00 Bodø: Norvag A/S Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00

Kirkenes: Tools Byens Byggsenter AS Tlf. 78 99 37 69 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40 SERVICETEKNIKERE:

Tromsø: Vidar Jensen Narvik: Kjell Arne Berge Lars Erik Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell

Mob: 90 13 77 58 Mob: 90 56 06 80 Mob: 97 57 97 37 Mob: 99 54 43 60

www.rafisklaget.no

Atlas Copco Kompressorteknikk AS www.atlascopco.no

6 - NæringsRapport Nr. 5-2008

9291 Tromsø Tlf 77 66 01 00


LAKSEGIGANTENE

7

Mainstream Norway AS forbereder:

Mainstream Norway AS

Fokus mot Finnmark

Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 591,0 mill. (465,0) Driftskostn. 498,1 mill. (300,0) Driftsresultat 92,9 mill. (165,0) Årsresultat 72,27 mill. (118,99) Sum eiend. 1,08 mrd(744,4 mill.) Sum EK 323,27 mill. (253,5) Sum gjeld 761,08 mill. (490,8)

Cermaq-eide Mainstream Norway AS; med hovedkontor i Steigen i Nordfold, kom ut med ny rekordomsetning på 591 millioner kroner i fjor. Men potensialet for ytterligere vekst er stort: Kun rundt 50 prosent av selskapets konsesjoner i Finnmark er til nå utnyttet. SKAL VOKSE I FINNMARK: Snorra Jonassen til venstre og konsernsjef Geir Isaksen i Cermaq. Bildet er tett utenfor Hammer ved Engeløya i Steigen i Nordland. Produksjonsanlegg i bakgrunn. Foto: Gunnar Grytøyr, Nord salten

Fjorårsomsetningen ble økt fra 465 millioner kroner i 2006. Den volummessige produksjonen økte etter oppkjøpet av selskapene Langfjordlaks AS i Alta og Polarlaks AS i Loppa ved årsskiftet 2006/2007. – I tillegg hadde vi en generell økning av produksjonen på rundt ti prosent i løpet av fjoråret, sier daglig leder for Mainstream Norway AS, Snorre Jonassen.

vi får fatt i dyktige fagfolk, samtidig som vi sørger for at den organiske veksten skjer på riktig måte. I løpet av 2011/2012 har vi som mål å utnytte all kapasitet i Finnmark – noe som selvsagt vil øke den volummessige produksjonen betraktelig, sier Snorre Jonassen.

Tredje størst

Cermaq ASA

Mainstream Norway AS er NordNorges tredje største lakseoppdrettsselskap på Næringsrapports liste for 2007. Bare Nordlaks Oppdrett og Nova Sea AS er større omsetningsmessig. Selskapet har nå 28 konsesjoner i Finnmar k og 17 konsesjoner i Nor dland, og sysselsetter r undt 230 år sver k.

- God arbeidsplass -Vi har lagt stor vekt på å gjøre vårt selskap til en mest mulig attraktiv arbeidsplass. Vi har gjennomgående en ung arbeidsstokk – som arbeider ute på de forskjellige anleggene i ei uke av gangen. Vi har investert i topp moderne fòrflåter som arbeiderne bor på. Disse inneholder leiligheter med alle faciliteter – slik at våre arbeidere skal ha det like bra som når de er hjemme. Sykefraværet i selskapet har de siste årene kun ligget på rundt tre prosent – så det er tydelig at folk trives, sier Snorre Jonassen.

Russland Også for Mainstrem Norway framstår det russiske markedet som stadig mer interessant. – Vi selger allerede en del fisk til Russland. Den fraktes med trailere fra våre anlegg til de store markedene i St. Petersburg og Moskva. VI har en stor logistikkfor del, da vi kan fr akte fer sk laks til disse byene et døgn raskere enn hva man kan gjør e fr a Vestlandet, påpeker Snor re Jonassen.

Tarald Sivertsen og Martin Sivertsen grunnla og utviklet. De to tjente store penger på aksjesalget. Tarald Sivertsen sto oppført med en formue på 17,4 millioner kroner i likningen for i fjor, mens broren Martin Sivertsen sto oppført med 11,4 millioner kroner i formue. Tarald Sivertsen arbeider i dag som administrerende direktør i Mainstream Europe AS, mens Martin Sivertsen ikke arbeider innen konsernet. I

Børsnoterte Cermaq ASA eier alle aksjer i Mainstream Norway AS. Cermaq ASA; tidligere Statskorn Holding, ble etablert i 1995, da forretningsdelen av Statens Kornforretning – nå Statens Landbruksforvaltning – ble omdannet til et statsaksjeselskap; Cermaq ASA. Samtidig overtok Cermaq ASA samtlige aksjer i Stormøllen AS, samt de aksjer som Statens Kornforrenting hadde i en del norske selskaper. Cermaq eier i dag selskapet Ewos, som er verdens nest-største produsent av fiskefòr. Oppdrettsaktiviteten innen selskapet foregår i Mainstream-avdelinger i Norge, Europa og Chile.

Konsernet omsatte for 7,7 milliarder kroner i 2007, og har totalt over 3600 ansatte.

Follalaks I 2005 overtok Cermaq ASA aksjene i veldrevne Follalaks AS på Steigen – som brødrene

Geir Johansen

Nordnorske lakseoppdrettere med driftsinntekter over 1 mill. De mest lønnsomme etter driftsmargin. Sum driftsinntekter Nr Navn Poststed 2007 1 WILSGÅRD FISKEOPPDRETT ASTORSKEN 64 258 2 FLAKSTADVÅG LAKS AS KALDFARNES 97 108 3 LOVUNDLAKS AS LOVUND 83 343 4 JØKELFJORD LAKS AS JØKELFJORD 116 974 5 EDELFARM AS ROGNAN 41 061 6 MORTENLAKS AS LØDINGEN 42 983 7 VEGA SJØFARM AS LOVUND 28 011 8 NOVA SEA AS LOVUND 789 250 9 LERØY AURORA AS TROMSØ 403 455 10 NORTH. LIGHTS SALMON AS GROVFJORD 75 041 11 E. KRISTOFFERSEN & SØNNER AS STRAUMSJØEN 66 397 12 SØRROLLNESFISK AS HAMNVIK 25 280 13 AS TRI KVALFJORD 18 032 14 BINDALSLAKS AS RØRVIK 89 433 15 NORDLAND AKVA AS ENGAVÅGEN 11 703 16 SELØY SJØFARM AS HERØY 31 877 17 SELSØYVIK HAVBRUK AS SELSØYVIK 49 669 18 NOR SEAFOOD AS TORSKEN 33 082 19 MUSKEN LAKS AS SKROVA 20 380 *) Ingen tall for 2006 - driftsmargin = driftsres/driftsinntekter

endring 45,89 % 37,24 % 15,66 % 6,93 % -4,52 % -7,19 % 5,02 % 12,41 % 4,16 % -7,24 % -15,44 % 22,90 % -37,64 % 2,31 % * 19,32 % -0,40 % -23,39 % -27,74 %

Driftsresultat 2007 15 239 22 998 19 001 26 249 9 151 9 087 5 920 158 313 77 950 14 458 12 375 4 686 3 337 16 324 2 132 5 471 8 253 5 425 3 299

Dr.margin

endring 45,24 % -20,60 % -41,48 % -27,90 % -46,81 % -54,41 % -53,94 % -33,81 % -39,76 % -16,93 % -40,10 % -44,84 % -1,71 % -56,63 % 576,96 % -44,85 % -54,30 % -27,72 % -64,52 %

2007 23,72 % 23,68 % 22,80 % 22,44 % 22,29 % 21,14 % 21,13 % 20,06 % 19,32 % 19,27 % 18,64 % 18,54 % 18,51 % 18,25 % 18,22 % 17,16 % 16,62 % 16,40 % 16,19 %

Berg, 8920 Sømna Tlf 75 02 78 80 www.plast-sveis.no

Din utstyrsleverandør for landbasert oppdrett

Vekst i Finnmark Potensialet for videre vekst er betydelig – for di kun r undt halvpar ten av konsesjonene i Finnmar k til nå er utnyttet. – Vi legger opp til en nøktern og forsiktig vekst i aktiviteten i Finnmark. Vi forsikrer oss om at

• Prosjektering og bygging av settefiskanlegg for laks og marine arter • Oppdrettskar i polyethylen • Høykvalitets flytebrygger NæringsRapport Nr. 5-2008 - 7


8

OFFENSIVE LAKSEPRODUSENTER

Villa Organic-konsernet med store sykdomstap i Møre i fjor:

Villa Organic AS

Flytter til Finnmark

Nøkkeltall

Villa Organic-konsernet kom ut med et tap på 76 millioner kroner i fjor – som følge av sykdomsutbrudd i form av PD-virus i flere lokaliteter på Møre-kysten. Selskapet har i år solgt tre laksekonsesjoner på Møre – fordi det er i Finnmark man nå vil satse. I løpet av denne høsten håper man på å komme i gang med eksport til Russland. I oktober var inspektører fra Russland i det nye lakseslakteriet som Villa Arctic AS har på Jacobsnes i Sør-Varanger – bare ett kvarters kjøring fra russegrensa. – Vi håper på å kunne eksportere laks og ørret til Russland i løpet av november, sier konsernsjef i Villa Organic AS, Johan Emil Andreassen. Villa-konsernet, som Andreassen har utviklet og leder, har 23 konsesjoner for oppdrett av laks og ør ret i Øst-Finnmar k – et omr åde som flere har pr øvd seg på oppdrett i opp gjennom årene, men uten å lykkes i sær lig stor gr ad. Andreassen er imidler tid helt sikker på at omr ådet er meget godt egnet for oppdrett.

- Godt område -Vi har nå holdt på her siden 2006, og jeg er bare blitt ytterligere styrket i troen på at nettopp ØstFinnmark er et meget godt område for oppdrett. – Det tar visstnok litt lengre tid før fisken vokser, men vi unngår mange av de problemene som vi får på Møre-kysten. – Her fins ikke lakselus, nøtene gror ikke til om sommeren som følge av varme, det oppstår heller ikke oksy-

8 - NæringsRapport Nr. 5-2008

2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 160, 2 mill. (165,6) Driftskostn. 236,79 mill. (136,3) Driftsres. -76,59 mill. (29,3) Årsres. -32,2 mill. (13,07) Sum eiend. 485,4 mill. (302,4) Sum EK 191,6 mill. (206,2) Sum gjeld 293,7 mill. (96,1) tonn med laks og ørret. Lakseoppdrettet skal økes sterkt de nærmeste årene. Målet er å slakte 15.000 tonn med laks i 2010. Rundt en tredjedel av laksen skal være økologisk oppdrettet laks. Til neste år regner Andreassen med ei omsetning på rundt 160 millioner kroner i Finnmark-selskapet Villa Arctic – og i 2010 legges det opp til ei omsetning på rundt 400 millioner kroner. Han sier at man til nå har invester t bor timot 250 millioner kr oner i oppdr ettssatsingen i Finnmar k.

Russland viktig FLYTTER TIL FINNMARK: Johan Emil Andreassen, som leder Villa Organic-konsernet, har klokketro på at Øst-Finnmark nå er et meget godt egnet sted for lakseoppdrett. I år har konsernet solgt tre av sine konsesjoner på Møre-kysten – mens man har investert for nær 250 millioner kroner på Finnmarksatsingen de siste par årene. Foto: Norsk Fiskerinæring

genmangel hos fisken. Alt dette resulterer i langt lavere dødelighet hos fisken, sier Johan Emil Andreassen.

Sykdom og store tap I fjor ble flere av anleggene som Villa Organic har på Møre-kysten r ammet av PD-smitte, og konsernet – som har drevet med gode over skudd de siste årene, kom ut med et driftsunderskudd på vel 76 millioner kroner som følge av dette. I år har man valgt

å selge tre laksekonsesjoner i Møre, og dette salget har konsernet tjent 100 millioner kroner på.. – Ja, vi legger helt om – og satser nå på å drive nesten alt vårt lakseoppdrett i Finnmark, fordi vi fullt og fast mener at forholdene nå er aller best der, sier Andreassen.

og mange andre steder i landet, ligger anleggene tett inntil hverandre. Da nytter det lite om man selv dr iver på en miljømessig god måte, om ikke nær mest nabo gjør det. Da kommer smitten også til ditt anlegg, påpeker Andreassen.

Alene

15.000 tonn i 2010

Han anser det for å være en stor fordel at man er alene om å drive oppdrett; i et svært stort geografisk område. – På Møre-kysten,

Han opplyser at man nå har satt ut rundt fire millioner laks og ørret i mærene i Øst-Finnnmark. I år regner man med å slakte rundt 3000

-Det russiske markedet framstår som stadig mer attraktivt for norske lakseoppdrettere. Og vi ligger i en unik posisjon overfor Russland – med hensyn til logistikk. Russland er verdens største importør av oppdrettsørret. Vi har investert betydelige summer i å oppruste slakteriet vårt i Jacobsnes til å bli et topp moderne slakteri som jeg føler meg sikker på at russiske myndigheter vil godta. Vi håper derfor på å komme i gang med eksport av laks og ørret til Russland i løpet av november måned, sier Johan Emil Andreassen. I Geir Johansen

Fakta om PD-viruset I flere av lokalitetene til Villa Organic på Møre-kysten ble laksen i fjor smittet av det såkallte PD (Pancrean disease)- viruset, og det medførte store økonomiske tap for konsernet. PD-viruset ble først påvist i atlantisk laks i Skottland, deretter i Irland, og så også i Norge. De siste årene har viruset i stort omfang angrepet fisk ved oppdrettsanlegg i Sør-Norge, og Hordaland er fylket som har vært hardest rammet. Det har også vært sporadiske utbrudd av PD i NordNorge, men det later ikke til at viruset har fått mer permanent feste her. I Øst-Finnmark er det foreløpig ikke påvist PD-smitte. Ut fra navnet skulle viruset spesielt angripe fiskens bukspyttkjertler – pankreas. Men det viser seg at viruset også angriper hjerte og skjellettmuskulatur på fisken. Når fisken angripes av viruset mister den appetitt, den blir slapp og dør etter hvert. Sterkt økt dødelighet blant fisken, nitidig oppryddingsarbeid i mærene for å få fjernet død fisk – samt nødvendig destruering av store mengder med død fisk resulterer i store økonomiske tap for oppdretterne.I


REGIONALE LAKSEPRODUSENTER

9

Gratanglaks har bygd nytt slakteri sammen med Kleiva Fiskefarm:

Utvikler bygda godt Nordnorsk lakseoppdrettere med driftsinntekter over 1 mill. - De mest solide etter e.k.andel.

STÅR PÅ FOR BYGDA: Tore Lundberg og Gratanglaks AS har; sammen med Kleiva Fiskefarm AS på Ibestad, investert 45 millioner kroner i nye Astafjord Slakteri. – For oss er det viktigst å skape liv og utvikling i den bygda vi selv lever i, sier Tore Lundberg.

-For oss som driver Gratanglaks er det fortsatt like viktig å skape liv og utvikling i den bygda som vi lever i. Derfor har vi ingen planer om å selge oppdrettsanlegget vårt – fastslår daglig leder Tore Lundberg i Gratanglaks AS. I samarbeid med Kleiva Fiskefarm AS på Ibestad har man denne høsten ferdigstilt nytt slakteri til 45 millioner kroner. Tore Lundberg er blitt 44 år – og han har vært daglig leder i Gratanglaks siden han var 20. Det var faren, Erling Lundberg, som først så mulighetene for å starte med lakseoppdrett i Foldvik i Gratangen i Sør-Troms. I 1984 kom han i gang i det små – og sønnene Tore og Geir kom fort med i nybrottsarbeidet. Geir Lundberg har senere satset på fiske, mens Tore Lundberg har forblitt i oppdrettsnæringen.

- Nøkternhet De siste årene har omsetningen økt jevnt. I fjor ble omsetningen på 54,7 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 7,2 millioner. Egenkapitalen i selskapet var i fjor på 33,4 millioner kroner. Tore Lundberg regner med at omsetningen i år vil overstige 60 millioner kroner. – Vi har fra starten av drevet på en nøktern og forsiktig måte. Vi er fortsatt av den oppfatning at det er viktig å tjene pengene før man bruker dem, sier Tore Lundberg.

Nytt slakteri I slutten av oktober er det hektiske tider for ham. Astafjord Slakteri, som Gratanglaks eier 50 prosent av og Ibestad-selskapet Kleiva

Sum driftsinntekter Nr Navn Poststed 2007 endring 1 SØRROLLNESFISK AS HAMNVIK 25 280 22,90 % 2 HAMNEIDET LAKS AS SORTLAND 38 358 -33,08 % 3 Kvarøy Fiskeoppdrett A/S INDRE KVARØY 78 418 48,32 % 4 ARCTIC SEAFOOD AS ALSVÅG 75 857 -29,43 % 5 NORTH.LIGHTS SALMON AS GROVFJORD 75 041 -7,24 % 6 WENBERG FISKEOPPDRETT ASFAUSKE 26 535 -36,42 % 7 BINDALSLAKS AS RØRVIK 89 433 2,31 % 8 JØKELFJORD LAKS AS JØKELFJORD 116 974 6,93 % 9 LOVUNDLAKS AS LOVUND 83 343 15,66 % 10 SJURELV FISKEOPPDRETT AS KVALØYSLETTA 17 352 -33,23 % 11 ARNØY LAKS AS LAUKSLETTA 48 046 -29,51 % 12 ALTAFJORD LAKS AS KONGSHUS 58 206 * 13 GRATANGLAKS AS GRATANGEN 54 759 17,13 % 14 RØLAKS AS SJØVEGAN 21 298 -27,53 % 15 LARSSEN SEAFOOD AS NORD-SOLVÆR 25 610 107,70 % 16 SELSØYVIK HAVBRUK AS SELSØYVIK 49 669 -0,40 % 17 SALAKS AS SJØVEGAN 81 830 9,26 % 18 BALLANGEN SJØFARM AS BALLANGEN 18 219 -0,60 % 19 WILSGÅRD FISKEOPPDR. AS TORSKEN 64 258 45,89 % 20 KOBBVÅGLAKS AS HERØY 20 324 9,22 % *) Ingen tall for 2006 - ek-andel = sum egenkapital/sum gjeld og ek

Sum egenkapital 2007 endring 34 464 48,03 % 22 342 25,62 % 42 529 13,41 % 68 602 -13,57 % 43 641 45,59 % 35 343 18,75 % 35 402 9,39 % 60 183 6,96 % 41 848 49,32 % 7 860 3,84 % 27 443 7,08 % 37 552 * 33 430 16,55 % 8 709 -30,24 % 8 419 -8,30 % 19 773 9,76 % 37 487 4,73 % 8 201 0,45 % 31 560 20,01 % 12 345 20,88 %

Ek.andel 2007 83,93 % 73,80 % 65,09 % 63,82 % 63,55 % 62,96 % 57,73 % 55,00 % 53,47 % 52,83 % 50,03 % 49,87 % 48,58 % 47,77 % 47,43 % 45,31 % 45,20 % 43,16 % 42,81 % 42,09 %

Fiskefarm eier den andre halvparten av, er blitt opprustet og utvidet for 45 millioner kroner. Nå skal alt av maskiner og ny teknologi innkjøres. -Vi har fått et topp moderne slakteri, som tilfredstiller alle krav til kvalitet og hygiene. I tillegg har vi fått ny teknologi, som både effektiviserer produksjonen og sørger for bedre arbeidsforhold for våre dyktige ansatte. Med dette slakteriet skal vi vise at vi er blant de beste i landet; både på kvalitet på fisken og på hygiene, sier Tore Lundberg.

- Utvikling i bygda Det er ikke så mange mindre oppdrettsselskaper eid av lokale aktører igjen her i landsdelen. Alle aksjer i Gratanglaks er fortsatt i Lundberg-familiens eie. – Det er mulig at vi er litt gammelmodige, men vi mener for tsatt at det er viktig å skape liv og utvikling i den bygda som vi tilhører. Dette er viktigere for oss enn å selge anlegget og innkasser e betydelig med penger, sier Tore Lundberg.

- Lyse utsikter Han har vært med på en del oppog nedturer i oppdrettsnæringen i løpet av de 24 årene han har holdt på. – Svingninger vil vi måtte leve med, også i tiden som kommer. Men jeg ser lyst på framtidsutsiktene innen norsk lakseoppdrett. Jeg tror at veksten hovedsakelig vil skje i de tre nordligste fylkene. Det er her det er flest gode lokaliteter for framtidig samlet produksjonsvekst. Vi her i Gratangen akter fortsatt å stå på; til lokalsamfunnet beste – og vi vil være med i konkurransen når nye konsesjoner skal utdeles, sier Tore Lundberg. Grantanglaks har tre konsesjoner, og det samme antall har Kleiva Fiskefarm AS. De to selskapene samarbeider nært. I Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 9


LAKSEPRODUSENTENE

10

Northern Lights Salmon i Grovfjord:

Offer for ILA-virus Søren Nikolai Balteskard har drevet med lakseoppdrett i Grovfjord i 28 år. Også i år blir det overskudd på drift i familiebedriften Northern Lights Salmon – til tross for ILA-utbrudd i anlegget i sommer. – Det er svært viktig å ha en best mulig beredskap overfor sykdomsutbrudd, sier han. Så tidlig som i 1973 fant faren hans, Sigmund Balteskard, på at han ville forsøke seg med oppdrett av regnbueørret. Laksesmolt fikk man ikke tak i på den tiden. Den før ste ør retsmolten ble satt i en liten mær i Gr ovfjor den, omtr ent samtidig som Tor bjør n Flakstad for søkte seg med det samme i Flakstadvåg. -Det gikk jo ikke å drive med regnbueørret. I 1980 begynte vi å drive med lakseoppdrett; først med en konsesjon. Siden fikk vi en til – og i 2005 kjøpte vi Sjølaks AS i Kvænangen sine to konsesjoner, sier Balteskard.

ILA I slutten av mai i år så han at fisken i hans mærer begynte å oppføre seg annerledes enn normalt, og at noe av fisken døde. – Vi fikk veterinærer til anlegget umiddelbart, og de påviste ILA-virus. Da var det bare å iverksette alle tiltak

Northern Lights Salmon AS (konsern) Nøkkeltall

2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 83,8 mill. (80,9) Driftskostn. 68,1 mill. (63,49) Driftsresultat 15,7 mill. (17,4) Årsresultat 17,39 mill. (19,6) Sum eiendeler 80,0 mill. (69,6) Sum EK 46,8 mill. (29,9) Sum gjeld 33,1 mill. (39,6)

ut i omsetning, både i år og neste år, sier Balteskar d.

Solid økonomi

GOD BEREDSKAP VIKTIG: Søren Nikolai Balteskard har drevet med oppdrett i Grovfjord i 28 år – og det akter han å fortsette med. I sommer ble fisken i anlegget hans smittet av ILA-virus. – Det er av største viktighet å ha en god beredskapsplan for eventuelle sykdomsutbrudd, sier han.

som er nødvendige i en slik situasjon, sier Balteskard.

- Dramatisk Han sier at situasjonen med sykdom i mærene oppleves som svært dramatisk. – Vi må forhindre at smitten sprer seg. Etter hvert dør store mengder med fisk – og den skal samles opp, fraktes bort, og destrueres. Annen fisk må slaktes mens den kun er halvparten så stor som den skulle ha blitt. Alt må skje til rett tid, og alt må gjøres av folk som vet nøyaktig hva de skal gjøre der og da,sier han.

- Nært til slakteri

- Halvert produksjon

Oppdrettsselskapet hans eier 52 prosent av aksjene i lakseslakteriet Breivoll Marine Produkter AS i Ibestad. Selskapet Sørrollnesfisk AS, som Balteskards selskap samarbeider nært med, har også en stor aksjeandel i lakseslakteriet. – Det er helt avgjørende når det oppstår sykdom at vi har et slakteri med dyktige folk like i nærheten, og at vi har erfarne brønnbåtfolk. Vi har vist at vi hadde en beredskapsplan som fungerte godt – og det er jeg i dag svært glad for, sier Søren Nikolai Balteskard.

Han har ikke hatt sykdom av betydelig omfang i anlegget sitt siden Hitra-syken herjet som verst på slutten av 1980-tallet. – Det var spesielt ille at vi fikk sykdom akkurat nå, fordi dette er første året med fullt utsett av fisk i vårt anlegg. Sykdommen før er til at kun r undt halvpar ten av fisken som skulle slaktes i år og neste år vil bli slaktet. Dessuten har vi måttet slakte store mengder fisk som bare fikk vokse seg halvpar ten så stor som den skulle. Alt dette vil selvsagt slå negativt

Han selv, fem søsken, samt moren hans; Aud, eier samtlige aksjer i selskapet. Omsetningen i fjor var på 83,8 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 15,7 millioner. Han regner med pluss i regnskapet i år også – til tross for ILA-smitten. Northern Lights Salmon har vært bygd opp nøkternt og gradvis. Penger som har blitt tjent har blitt satt inn i selskapet. Egenkapitalen var i fjor på 46,8 millioner kroner – noe som sørger for at selskapet kommer på 5. plass på Næringsrapports liste over lakseoppdrettsselskaper med høyest egenkapitalandel. I Geir Johansen

Fakta om ILA-viruset I løpet av dette året har flere oppdrettsanlegg i Midt- og SørTroms; deriblant anlegget til Northern Lights Salmon i Grovfjord, blitt rammet av ILA-viruset. Store mengder med fisk har dødd eller blitt slaktet lenge før de har vokst til normal slaktevekt. Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble første gang påvist i et settefiskanlegg i Norge i 1984 – og har siden vært et stort sykdomsproblem innen norske lakseoppdrett. Først var viruset et særnorsk fenomen – senere har det spredt seg til andre land hvor det drives med oppdrett av atlantisk laks. Det er drevet utstrakt forskning for å finne fram til egnet vaksine mot ILA. Her i landet har strategien vært å forsøke å begrense utbredelsen av ILA – og ikke å utrydde viruset totalt. Ny forskning viser at viruset kan være til stede i fisken i flere måneder før sykdomsutbrudd skjer. Man har i lang tid visst at viruset smitter via vannet, men ny forskning antyder også at viruset kan smitte fra foreldre til avkom. I

Abonnér på NæringsRapport 10 - NæringsRapport Nr. 5-2008


LAKSEGIGANTENE

11

Inge H. Berg i Nordlaks oppgitt over myndigheter og byråkrati:

Nordlaks AS Smolten AS

Bremser opp for lakseoppdrett -Myndighetene fører i dag en politikk som bidrar til å bremse utviklingen innen norsk lakseoppdrett. Det kan ta år å få behandlet søknad om lokaliteter, og det legges alt for sterke begrensninger på utvidelse av den samlede produksjonskapasiteten. Dette sier administrerende direktør i Nordlaks AS, Inge H. Berg. Nå blir konsernet selvforsynt med yngel – når det nye anlegget til Smolten AS står ferdig neste sommer. Nordlaks Oppdrett AS har økt produksjonen sterkt de siste årene, og i fjor kom man ut med ny rekordomsetning på 828,8 millioner kroner. Selskapet er øverst på Næringsrapports liste over oppdrettselskapene i landsdelen med størst omsetning. – For i år hadde vi oppr innelig budsjetter t med ei omsetning på over en milliar d, men det når vi ikke opp i – for di vi har hatt ILA-smitte i flere av våre anlegg i Sør-Troms. Men vi har håp om å nå opp i ei omsetning på over 900 millioner kroner i år, sier Berg.

Underskudd Mens det ble solid driftsoverskudd på 105 millioner for Nordlaks Oppdrett AS i fjor, så kom produksjonsavdelingen Nordlaks Produkter AS i fjor ut med et underskudd på vel 30 millioner kroner. – I fjor fikk vi en rekke med nye maskiner, og det tok lengr e tid enn planlagt å få de

Nordlaks Oppdrett AS

2007 (Tall for 2006 i parantes) Driftsinnt. 828,8 mill. (733,0) Driftskostn. 723,4 mill. (544,8) Driftsresultat 105,3 mill. (188,2) Årsresultat 72,5 mill. (153,47) Sum eiend. 1,4 mrd (942,2 mill.) Sum EK 319,1 mill. (259,5) Sum gjeld 1,1 mrd(682,6 mill.) Nordlaks Produksjon AS

2007 Driftsinnt. 403,6 mill. (462,6) Driftskostn. 434,3 mill. (436,0) Driftsresultat -30,69 mill. (26,5) Årsresultat 7,3 mill. (19,68) Sum eiend. 931,49 mill. (578,79) Sum EK 38,09 mill. (30,7) Sum gjeld 893,39 mill. (548,0) Smolten AS 2007 Driftsinnt. Driftskostn. Driftsresultat Årsresultat Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld

37,49 30,3 7,18 3,7 143,4 3,8 139,6

SELVFORSYNT MED SETTEFISK: Her ser vi det nye settefiskanlegget til Smolten og Nordlaks i Mørsvikbotn i Sørfold kommune i Nordland. Det er sprengt ut 100 000 kubikk med fast fjell for å få areal til bygningsmasse og kar. Smolten AS produserer settefisk på tre ulike lokaliteter; Mørsvikbotn, Innhavet på Hamarøy og Nusfjord i Lofoten. Foto: Anders Wold Innfelt: Daglig leder i Smolten AS, Stein Valle.

nye produksjonslinjene til å funger e. Dette før te til at vi ikke fikk nødvendig flyt i produksjonen. Dette; kombiner t med knallhard konkurranse med lavkostland i Øst-Eur opa, samt Chile, ute i markedet for filet, resulter te i dette under skuddet. I år vil vi komme langt bedre ut, sier daglig leder for Nor dlaks Produkter AS, Roger Mosand.

- Bremser lakseoppdrett Inge H. Berg er langt ifra fornøyd med den holdningen som myndighetene oppviser overfor lakseoppdrettsnæringen: - Byråkratiet har tatt fullstendig overhånd de siste årene. Det kan ta år før man får behandlet søknad om lokaliteter. Før var det sånn at saksbehandlere skar igjennom – ut fra rein fornuft. Men slik er det ikke lenger. Det tas nitidig hensyn til alle mulige

Nordnorske lakseoppdrettere med driftsinntekter over 1 mill. Antall bedrifter: 53 Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Før skatt Årresultat Egenkapital Lønnskostnader

Nøkkeltal

2007 5 236 350 653 279 576 651 432 800 2 442 519 439 747

2006 4 659 443 1 443 332 1 419 088 1 046 510 2 005 367 323 794

Endring 12,38 % -54,74 % -59,36 % -58,64 % 21,80 % 35,81 %

slags innspill, og saksbehandling tar nå uforsvarlig lang tid. Det føres etter mitt syn også en alt for restr iktiv politikk for utvidelser av den samlede produksjonskapasiteten. I for bindelse med finanskr isa har til og med myndighetene gitt signaler om at det kan innfør es ster ke begr ensninger i vekst av produksjonskapasitet. Det bur de jo vær t motsatt – for å motivere til økt aktivitet og nye ar beidsplasser, mener Inge H. Berg.

Nytt smoltanlegg Han sier seg derimot svært tilfreds med at selskapet Smolten AS, som Nordlaks eier 80 prosent av aksjene i, nå ferdigstiller et nytt og større settefiskanlegg. – I dag fins det alt for lite settefisk i landsdelen. Med det nye anlegget vil vi være sikret stabil leveranse av settefisk året rundt, sier Inge H. Berg. Smolten AS bygger nå nye produksjonslokaler for 200 millioner kroner i Mør svik i Sør fold. Bygging av ny produksjonshall på r undt 7500 kvadr atmeter tok til for et år siden – og til sommeren skal ny-anlegget stå helt fer dig.

Lys og varme – Vi får et topp moderne anlegg

som muliggjør kontinuerlig smoltproduksjon gjennom hele året, sier daglig leder for Smolten AS, Stein Valle. Han opplyser at anlegget har et varmepumpesystem som kan varme opp 40.000 liter med vann i minuttet. – Vi kan øke vanntemper aturen fr a to til 12 gr ader, og det fører til økt tilvekst. Gjennom effektiv br uk av dette systemet kan vi fordoble veksten på fisken i løpet av en måned. Vi har også anlegg som sørger for kunstig lys – noe som også bidrar til å øke veksten, sier han. -Et moderne settefiskanlegg fordrer de beste logistikkløsninger – både for fòring og håndtering av fisken. Vi har lagt vekt på å være i forkant av det å tilfredstille alle krav til miljø og hygiene. All død fisk føres for eksempel i lukkede r ør systemer til ensiler ing. Moderne teknologi benyttes for å styre viktige prosesser i anlegget, sier Valle.

- Større anlegg Valle tror at det nå skjer en endring; et ”generasjonsskifte, når det gjelder settefiskanlegg. – Mange av de små settefiskanleggene som fortsatt er i drift rundt om ble etablert på 1980-tallet. Men disse anleggene kan ikke leve opp til de krav som stilles i dag – både med hensyn til teknologi, miljø og hy-

BREMSER LAKSEOPPDRETT: De norske myndighetene fører nå en politikk som bremser utviklingen innen lakseoppdrett. Byråkratiet har tatt helt overhånd de siste årene, sier administrerende direktør Inge H. Berg i Nordlaks AS.

giene. Det trengs et betydelig appar at – bare for å ta seg av alle nye lover og for skr ifter som kommer fr a myndighetene. Det er der for en klar tendens til at det går mot langt fær re – og mye stør r e – settefiskanlegg, sier Stein Valle. Det nye anlegget vil ha en produksjonskapasitet på 8 millioner smolt i året. Mesteparten av smolten leveres til Nordlaks Oppdrett – men man vil også levere en del til andre oppdrettere i Nordland. I Geir Johansen

Laminatplater for tøff bruk! Laminatsystem for vegg og tak som tåler fuktighet og vannsprut. Vedlikeholdsfrie og veldig enkle å renholde. Platene er spesielt godt egnet til:

• Fiskeindustri • Landbruk • Stall & Fjøs • Skipsinnredning • Bad og garderober • Storkjøkken

kt Ta konta ud! b for pristil

Tlf: 75 77 76 00 • Mob: 94 18 71 06, post@laminor.no • www.laminor.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 11


LAKSEPRODUSENTENE

12

Fredd-Jarle Wilsgård:

Lei av stemplet som «miljøsvin» -Ei av de største utfordringene norsk oppdrettsnæring står overfor er å spre riktig informasjon om det vi driver med. Media skaper et helt forvrengt bilde, der vi framstilles som ”miljøsvin”. Dette sier daglig leder for Wilsgård

Fiskeoppdrett i Torsken – og styremedlem i Fiskeriog havbruksnæringens Landsforening, FreddJarle Wilsgård.

Wilsgård Fiskeoppdrett AS Nøkkeltall 2007 (Tall for 2006 i parantes) Driftsinnt. 64,2 mill. (44,0) Driftskostn. 49,0 mill (33,5) Driftsresultat 15,2 mill. (10,49) Årsresultat 10,8 mill. (6,8) Sum eiend. 73,7 mill. (68,58) Sum EK 31,5 mill. (26,29) Sum gjeld 42,1 mill. (42,29)

Oppdrettsselskapet i Torsken på Senja var ett av få selskaper i fjor som kom ut med bedre driftsmargin enn i 2006. Av ei omsetning på 64,2 millioner kroner ble drifts-

- Viktig matforsyning IKKE ”MILJØSVIN”: - Vi som driver med lakseoppdrett er slett ikke noen ”miljøsvin”; slik det ofte framstilles i media. Vi bidrar til viktig matforsyning i en verden der det kan bli knapphet på god og sunn mat, mener Fredd-Jarle Wilsgård, til venstre og driftsleder for slakteriet Svein Gunnar Wilsgård

overskuddet i fjor på 15,2 millioner. – Vi slaktet på rett tidspunkt i fjor; på ei tid da prisene var gode. I 2006 hadde vi ikke riktig samme måloppnåelse, sier Fredd-Jarle Wilsgård.

Lønnsomt Faren hans, Fritjof Wilsgård, og broren, Vidkun, startet opp selskapet i Torsken i 1983, og Wilsgård feiret 25 års- jubileet i år med å lage verdens største laksebord, da man serverte 61 forskjellige lakseretter! Eget slakteri inngår i selskapet, og i 1994 etablerte man egen settefiskproduksjon – Skardalen Settefisk AS, hvor Wilsgård Fiskeoppdrett eier 70 prosent av aksjene. Wilsgår d Fiskeoppdrett inntar andreplassen på Nær ingsr appor ts liste over de mest lønnsomme oppdr ettsselskapene i landsdelen i fjor – målt etter dr iftsmargin. Kun Tomma Laks på Lovund hadde bedr e dr iftsmargin.

- Er ikke ”miljøsvin” -Det bør være en prioritert oppgave for norsk lakseoppdrettsnæring

å få fram riktig informasjon om det som vi driver med. Ster ke motkrefter vinner innpass i media – og får lov til å fr amstille oss som ”miljøsvin”, uten at nær ingen selv får ta til motmæle. Dette svekker r yktet til nær ingen som helhet, mener Fr edd-J ar le Wilsgår d.

Fiskemel Han viser til påstanden om at det brukes fire kilo fisk for å produsere et kilo med oppdrettslaks. – Dette er jo bare ikke riktig. En av de største produsentene av fiskefòr sier at de kun trenger 2,5 til tre kilo fisk – og at alt dette slett ikke blir brukt i fiskefòr. Det meste av fiskemelet anvendes i landbruket; mest til produksjon av kylling og gris. De siste årene har andelen av fiskemel i fòret som vi benytter blitt sterkt redusert – og erstattet av andre vegetabile råvarer; deriblant rapsolje. Statistikk viser at bruk av fiskefòr har økt med 38 prosent de siste seks årene, mens bruk av fiskemel kun har økt med seks prosent, sier han.

-Vi driver i ei næring der det stilles særs strenge krav til miljø og hygiene; både i selve anleggene og i det ytre miljøet rundt. Dette er krav som er stilt fra myndighetene, våre kunder - og ikke minst fra oss selv, for i det hele tatt å kunne drive med godt resultat. I tillegg produserer vi et godt og helsebringende produkt – som folk flest har råd til å kjøpe rundt om i verden. Vi bidr ar altså til viktig matfor syning på en klode der det vil bli knapphet på sunn og god mat. J eg mener der for det er dypt ur ettfer dig at vi stemples som ”miljøsvin” – på helt feil gr unnlag. Jeg selv, og andre som dr iver med lakseoppdrett, er stolte av det vi dr iver med, sier FreddJar le Wilsgår d. Han har vært styremedlem lokalt i tidligere Troms Fiskeoppdretterlag i flere år, og i Fiskeriog havbruksnæringens Landsforening sitt styre siden 2004. Fredd-Jarle Wilsgård eier 25 prosent av aksjene i Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Vidkun Wilsgård eier 37,5 prosent, og Norway Royal Salmon eier de resterende 37,5 prosent av aksjene. I Geir Johansen

Nordnorsk lakseoppdrettere med driftsinntekter over 1 mill. De mest lønnsomme etter netto fortjenestemargin Sum driftsinntekter Nr Navn Poststed 2007 endring 1 NORTH. LIGHTS SALMON AS GROVFJORD 75 041 -7,24 % 2 EDELFARM AS ROGNAN 41 061 -4,52 % 3 WENBERG FISKEOPPDRETT AS FAUSKE 26 535 -36,42 % 4 WILSGÅRD FISKEOPPDRETT AS TORSKEN 64 258 45,89 % 5 LOVUNDLAKS AS LOVUND 83 343 15,66 % 6 SØRROLLNESFISK AS HAMNVIK 25 280 22,90 % 7 JØKELFJORD LAKS AS JØKELFJORD 116 974 6,93 % 8 FLAKSTADVÅG LAKS AS KALDFARNES 97 108 37,24 % 9 MORTENLAKS AS LØDINGEN 42 983 -7,19 % 10 VEGA SJØFARM AS LOVUND 28 011 5,02 % 11 NOVA SEA AS LOVUND 789 250 12,41 % 12 BINDALSLAKS AS RØRVIK 89 433 2,31 % 13 MAINSTREAM NORWAY AS NORDFOLD 591 038 27,11 % 14 E. KRISTOFFERSEN & S. AS STRAUMSJØEN 66 397 -15,44 % 15 LERØY AURORA AS TROMSØ 403 455 4,16 % 16 MUSKEN LAKS AS SKROVA 20 380 -27,74 % 17 HAMNEIDET LAKS AS SORTLAND 38 358 -33,08 % 18 SELSØYVIK HAVBRUK AS SELSØYVIK 49 669 -0,40 % 19 NORDLAND AKVA AS ENGAVÅGEN 11 703 * *) Ingen tall for 2006 - netto fortj. margin = årsresultat/driftsinntekter

12 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Årsresultat N.f.margin 2007 endring 2007 17 014 -13,42 % 22,67 % 9 258 -31,91 % 22,55 % 5 416 -51,65 % 20,41 % 10 863 58,77 % 16,91 % 13 822 -38,75 % 16,58 % 4 076 -40,84 % 16,12 % 18 711 -28,28 % 16,00 % 13 956 -27,43 % 14,37 % 6 052 -56,69 % 14,08 % 3 923 -56,38 % 14,01 % 107 915 -37,98 % 13,67 % 11 440 -57,42 % 12,79 % 72 273 -39,93 % 12,23 % 8 099 -41,50 % 12,20 % 48 598 -44,73 % 12,05 % 2 450 -61,72 % 12,02 % 4 557 -63,96 % 11,88 % 5 759 -55,90 % 11,59 % 1 310 463,89 % 11,19 %


LAKSEPRODUSENTER I SAMARBEID

13

Flere mindre familie-eide selskaper oppnår ”stordriftsfordeler”:

Samdrift gir styrke -Gjennom samdrift og samarbeid kan vi som mindre oppdrettere oppnå ”stordriftsfordeler”, og sørge for mer effektivt og mindre kostnadskrevende lakseoppdrett. Det er dette vi får til i Astafjord-området, sier daglig leder for Sørrollnesfisk AS i Hamnvik i Ibestad, Åse Marie Valen Olsen. Hun leder det selskapet som troner aller øverst på Næringsrapport liste over de mest solide lakseoppdrettsselskapene – sett ut fra soliditet.Ved utgangen av 2007 var Sørrollnesfisk sin egenkapitalandel på hele 83,93 prosent.

- Nøkternt -Ja, siden starten i 1986 har Sørrollnesfisk blitt bygd opp langsomt og nøkternt. Penger som er tjent er blitt satt inn i selskapet, da vi anser det som en stor styrke å ha en mest mulig solid egenkapital; i ei næring som kan svinge sterkt i perioder, sier Åse Marie Valen Olsen. Kjell Gunnar Olsen startet opp med oppdrett i Hamnvik i 1986, sammen med faren Kurth Olsen og broren Olav Henry Olsen. Han startet også Breivoll Marine Produkter AS, som er slakteriet som benyttes i dag. De tr e eier for tsatt alle aksjer i Sør rollnesfisk AS. Åse Mar ie Valen Olsen er gift med Olav Henr y Olsen – og hun har vær t daglig leder for selskapet i 15 år ; siden hun begynte i 1993, som fersk utdannet fisker iøkonom.

Samdrift Selskapet har selv to konsesjoner. Men man driver i samdrift med familie-selskapet Northern Lights Salmon i Grovfjord. – Siden 2001 har vi drevet samdr ift; og utnyttet våre til sammen seks konsesjoner på en best mulig måte. Vi samar beider også om dr ift av slakter i. Vi har høstet svær t positive er far inger med dette, sier hun.

Samarbeid Utover dette, så samarbeider hennes selskap nært med de andre min-

Sørrollnesfisk AS Nøkkeltall 2007 (Tall for 2006 i parantes) Driftsinnt. 25,28 mill. (20,57) Driftskostn. 20,59 mill. (12,07) Driftsresultat 4,68 mill. (8,49) Årsresultat 4,07 mill. (6,89) Sum eiend.r 41,06 mill. (28,4) Sum EK 34,4 mill. (23,28) Sum gjeld 6,6 mill. (5,19)

FLERE SMÅ SAMARBEIDER: I Astafjord-området i Sør-Troms samarbeider flere mindre familie-eide lakseoppdrettsselskaper. Sørrollnesfisk og Northern Light Salmon driver også samdrift i seks lokaliteter. – Samdrift og samarbeid styrker de mindre familie-eide selskapene, sier daglig leder for Sørrollnesfisk AS, Åse Marie Valen Olsen.

dre selskapene som driver i Astafjord-området. Det dreier seg om Salaks i Salangen, Gratanglaks i Gratangen og Kleiva Fiskefarm på Ibestad. Også Nordlaks har lokaliteter i området – og samarbeidet innbefatter også dette selskapet. – Vi samarbeider om kunnskap og planlegging. Samarbeidet bidr ar til å styr ke våre mindre, familie-eide selskaper. Det gjør at vi kan bestå som mindre selskaper – uten å bli kjøpt opp av stør re selskaper, sier Åse Mar ia Valen Olsen.

Solide familie-selskaper Foruten selskapet som hun leder, befinner også flere av de andre familie-eide selskapene i omr ådet; som har vær t drevet av de samme folkene siden 1980-tallet, seg på Næringsrapports topp 20liste over selskaper med høyest egenkapital. Både Salaks, Gr a tanglaks og Nor ther n Lights Salmon befinner seg på listen.

ILA Åse Marie Valen Olsen mener at det er meget gode forhold for å drive lakseoppdrett i Astafjord-området. – Vi har dokumentert god vannutskiftning, og strømforhold og temperatur gir gode vilkår for oppdrett her, sier hun. Etter en rekke med gode driftsår, så ble 2008 annerledes: - Ja, det var et sjokk for oss å få ILA-smitte i en av våre lokaliteter. Vi har heldigvis hatt gode beredskapsplaner for å takle ILAsmitten, og vi har håp om at smitten nå er under kontroll. Men smitten har selvsagt medført betydelige økonomiske tap – også for vårt selskap, sier Åse Marie Valen Olsen. I Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 13


TORSKEPROGNOSER

14

Beregning fra nettverket ”Sats på torsk”:

30.000 tonn torsk i 2010 Bladet Norsk Fiskeoppdrett har foretatt en analyse som tilsier at det vil bli produsert rundt 76.000 tonn med oppdrettstorsk her i landet i 2010. Nettverket ”Sats på torsk” er langt mer nøktern. – Vi regner med en produksjon på rundt 30.000 tonn i 2010. Da har vi tatt med svinn som følge av sykdom og annet, samt virkningene av finanskrisen, sier lederen av nettverket ”Sats på torsk”, Jørgen Borthen.

tet rundt 13-14.000 tonn. Veksten innen torskeoppdrett er omtrent som veksten var innen lakseoppdrett – for r undt 25 år siden. Slaktevolumet vil bli langt stør re neste år, og vi regner altså med at r undt 30.000 tonn nor sk oppdrettstor sk vil bli slaktet i 2010, sier J ørgen Bor then.

76.000 tonn Bladet Norsk Fiskeoppdrett har gjort sine beregninger ut fra selskapenes estimater, samt ut fra egne estimater basert på antall utsatte fisk. Bladet tar klart forbehold om at mye kan endres de to neste årene. Men i sum kommer man altså ut med en produksjon for alle selskapene på 76.000 tonn i 2010. I følge bladets ber egninger vil det stør ste selskapet, Codfar mer s, ha en produksjon på 25.000 tonn om to år.

Det er Norsk Sjømatsenter som står bak nettverket ”Sats på torsk”; et nettverk som siden år 2000 har arbeidet for å bedre vilkårene for torskeoppdrett her i landet. Flere sentrale personer innen nordnorsk torskeoppdrett er med i styringsgruppen for ”Sats på torsk”. Både Steinar Eliassen, Lofitorsk, Dag Hansen, Lofilab, Paul Birger Torgnes, Fjord Marin og Reidulf Juliussen, Troms Marine Yngel, er med i styringsgruppa.

- Etter beregningene -I store trekk har utviklingen innen norsk torskeoppdrett gått som vi har beregnet. I år vil det bli slak-

Finanskrisen

NETTVERK FOR TORSK: Fjord Marins Paul Birger Torgnes er en av flere sentrale nordnorske torskeoppdrettere som er med i styringsgruppa i nettverket ”Sats på torsk”. Nettverket regner med at det vil produseres rundt 30.000 tonn med oppdrettstrosk her i landet i 2010. I år blir produksjonen på 13-14.000 tonn.

Gunnar T. Skjellvik i Nap Marine uttaler i dette nummeret av Næringsrapport at han tror finanskrisen vil bremse utviklingen innen torskeoppdrett. Jørgen Borthen sier seg enig i dette: - De største aktørene hentet inn store mengder med kapital før krisen satte inn, så de har nok et godt økonomisk fundament for å øke produksjonen i årene som kommer. Det blir nok verre for mange av de mindre aktørene, som nå er inne i en oppbyggingsfase; også rent økonomisk. Vi kjenner til at flere har ut-

satt planlagte emisjoner, i påvente av bedre økonomiske tider, sier Jørgen Borthen.

God yngelproduksjon Borthen mener ellers at yngelsituasjonen nå er meget god. – Yngelproduksjonen har økt raskere enn hva vi tidligere hadde forventet. Det produseres også nå settefisk av bedre kvalitet; noe som forhåpentlig vil medføre mindre svinn torskeoppdrettsanleggene. G jen n om snittlig svinn innen tor skeoppdrett, som følge av sykdom og annet, er på r undt 20 prosent – mot r undt 15 prosent for laks, sier Bor then.

Mye penger Næringsrapports oversikter viser at de to største aktørene innen torskeoppdrett i Nord-Norge – Codfarmers og Spon Fish, begge har meget solid økonomisk ryggrad, etter å ha hentet inn kapital gjennom flere emisjoner – før finanskrisen satte inn. Ved utgangen av 2007 sto Codfarmers oppført med en egenkapital på 338,6 millioner kroner, mens Spon Fish hadde 129,48 millioner. Også Steinar Eliassens Lofitorsk-konsern er; størrelsen tatt i betraktning, økonomisk solid – med en egenkapital på 70 millioner kroner. I Geir Johansen

Nordnorsk torskeoppdrettere med driftsinntekter over 1 mill.

Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Navn CODFARMERS ASA SPON FISH ASA MARE AS MOSKENES TORSK AS STORFJORD TORSK AS FJORD MARIN COD AS ULTRA SEAFOOD LOPPA AS TROLL FISH AS NAP MARINE AS

Poststed NYGÅRDSJØEN KIRKENES HAVØYSUND SØRVÅGEN TROMSØ BRØNNØYSUND ØKSFJORD LEBESBY INNDYR

Namdal Plast AS produserer: • • • • •

Kar og basseng 4-kantkar 8-kantkar Klekkeutstyr Tanker for slakteavfall

Sum driftsinntekter 2007 endring 44 466 33,01 % 9 475 1297,49 % 7 898 29,90 % 7 111 9,62 % 6 663 -37,27 % 3 563 11,31 % 2 024 -18,39 % 2 646 2776,09 % 945 167,71 %

Driftsresultat 2007 endring -27 432 -23,94 % -5 293 2,59 % -472 -143,87 % 909 563,50 % -3 232 -135,05 % -11 492 -117,86 % -2 071 0,29 % 259 114,97 % -6 895 -465,63 %

Dr.margin Årsresultat 2007 2007 endring -61,69 % -25 860 -27,70 % -55,86 % -2 262 26,51 % -5,98 % -425 -168,55 % 12,78 % 153 172,51 % -48,51 % -2 754 -225,92 % -322,54 % -14 322 -124,03 % -102,32 % -2 538 -10,25 % 9,79 % 363 129,35 % -729,63 % -7 118 -266,91 %

N.f.margin 2007 -58,16 % -23,87 % -5,38 % 2,15 % -41,33 % -401,96 % -125,40 % 13,72 % -753,23 %

Sum egenkapital 2007 endring 340 868 61,16 % 129 486 223,25 % 2 807 -13,15 % -742 17,09 % 10 784 -20,34 % 32 503 1140,43 % -15 -100,59 % 14 365 163,87 % 16 191 127,43 %

E.k.andel 2007 75,46 % 85,54 % 36,76 % -5,75 % 20,65 % 46,53 % -0,29 % 91,70 % 70,56 %

Våre produkter lages i glassfiberarmert polyester, GUP

• Tanker for prosessvann • Vanntanker • Lagringstanker • Slamavskillere • Pumpekummer 7750 Namdalseid Tlf. 74 27 81 60 • Faks 74 27 84 94 E-post: firmapost@namdalplast.no www.namdalplast.no

14 - NæringsRapport Nr. 5-2008


AVLSPROGRAM FOR TORSK

15

Atle Mortensen leder Det nasjonale avlsprogrammet for torsk:

Fordobler veksthastigheten -Dersom alt går etter planene vil vi kunne fordoble oppdrettstorskens veksthastighet etter å ha drevet med avl i 20-25 år. Dette kan bidra til større lønnsomhet innen norsk torskeoppdrett – både for oppdretterne, og for nasjonen som helhet. Dette sier lederen for Det nasjonale avlsprogrammet for torsk, Atle Mortensen. Et viktig hinder for lønnsomhet innen torskeoppdrett så langt er at den fisken som settes i mærene rett og slett vokser for langsomt. Derfor anses det som en svært viktig del av samlet norsk torskeoppdrett at det drives med avl – som skal føre både til raskere vekst og bedre motstand mot sykdom blant fisken.

På Kvaløya Det nasjonale avlsprogrammet for torsk er finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet. I lokalene på Kvaløya utenfor Tromsø pågår avlsar beidet, og Atle Mor tensen har ledet ar beidet siden det kom i gang i 2002. Åtte per soner er i fast ar beid med avlspr ogr ammet. – I tillegg er vi så heldige at vi kan benytte studenter fra blant annet Norsk Fiskerihøgskole i perioder hvor spesielt mye arbeid skal utføres. De har viktige bakgrunnskunnskaper, og får en mulighet til å sette seg bedre inn i torskeoppdrett gjennom å arbeide i perioder her, sier Atle Mortensen.

Generasjon F-2 I 2003 ble første generasjon vill torsk satt i karene ved anlegget. – Mens laks har en gener asjonsper iode på fir e år, har tor sken kun tre. Vi hadde før ste gener asjon kjønnsmoden tor sk i 2006 – og til neste år vil andre gener asjon være kjønnsmoden, sier Mor tensen. Man gir hver gener asjon eget navn. Før ste gener asjon ble kalt P (parent), mens

de neste gener asjonene kalles F(filius; latinsk for sønn). I 2009 vil man kunne dr ive videre avl på gener asjon F-2, det vil si den andre gener asjonen med fremavlet tor sk.

Veksthastighet - Vi driver med avl både på familier og på enkeltindivider. Kjernen i det hele er selvsagt å finne fram til den beste fisken; den som har de beste egenskapene. Det innebærer i praksis at den skal kunne vokse fort, og at den skal være mest mulig motstandsdyktig mot sykdom. Vi regner med en økning i veksthastigheten for hver gener asjon på mellom 10 og 15 prosent. Da skal den gener asjonen som vi begynner å dr ive med avl på neste år kunne vokse opp imot 30 prosent r askere enn den fisken vi oppr innelig begynte med, sier Atle Mor tensen.

Laks og torsk Han sier at det byr på mange interessante utfordringer å drive med avl av torsk. - Det er nemlig stor forskjell på laks og torsk. E n lakseyngel er rundt 150 ganger størr e enn en tor skeyngel. Lakseyngel kan fôres med tør r fôr fr a star ten av – mens den knøttlille tor skeyngelen må ha levende fôr – som vi også må oppdrette først, for klarer han.

FORDOBLING AV VEKSTHASTIGHET: Den torsken som Det nasjonale avlsprogrammet for torsk begynner avl på neste år skal kunne vokse opp imot 30 prosent raskere enn den fisken man begynte med i 2003. Gjennom avl i 20-25 år mener lederen av avlsprogrammet, Atle Mortensen, at man skal kunne fordoble veksthastigheten til oppdrettstorsken. (Foto: Nofima Marin).

Genforskning Han sier at det viktigste med avlsprogrammet er å få til raskere veksthastighet hos torsken. – Rundt 80 prosent av vår samlede virksomhet dreier seg om det med veksthastighet – mens de øvrige 20 prosent handler om å gjøre fisken mest mulig resistent imot sykdom. Der som alt går etter planene, vil vi kunne for doble oppdrettstor skens veksthastighet etter å ha drevet med godt avl i 20-25 år, sier Mor tensen. Han opplyser at man også driver med genetikkforskning i forbindelse med avlsprogrammet. – Ja, vi har allerede kommet fram til noen interessante resultater her. På sikt ønsker vi å kunne finne fram til genetiske markører for de egenskapene i fisken som vi er ute etter, sier han. I Geir Johansen

Abonnér på NæringsRapport NæringsRapport Nr. 5-2008 - 15


TORSKEPRODUSENTENE I BRØNNØY

16

Lederen av Torgnes sin torskeoppdrettssatsing:

Biologisk kontroll viktigst - Vårt fokus er biologisk kontroll fremfor ytterliggere vekst i en torskeoppdrettsnæring som fortsatt er i en tidlig fase. Spesielt opptatt har vi vært av å forhindre kjønnsmodning og uregistrerte avvik. Vi har i stor grad lyktes i dette – og det er inspirerende at den torsken vi produserer er blitt svært godt mottatt i markedet. Det sier daglig leder for Fjord Marin Cod AS, Ove Martin Grøntvedt. Han tiltrådte stillingen som daglig leder for selskapet 1. juni i år. Grøntvedt er utdannet Fiskerihelsebiolog ved Universitetet i Tromsø, og i tillegg er han utdannet bedriftsøkonom ved BI. Han har hatt flere ledende stillinger innen havbruksnæringen – blant annet som produksjonsleder for marine arter i Marine Harvest ASA.

Torgnes Fjord Marin Cod AS er FjordMarin-konsernets norske torskeoppdrettssatsing. Med seg i denne satsingen har Paul Birger Torgnes fått storselskapet Kverva AS, som har 44,79 prosent av aksjene i torskeoppdrettsselskapet.

Fjord Marin Cod AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 3,5 mill. (3,2) Driftskostn. 15,05 mill. (8,47) Driftsres. -11,49 mill. (-5,27) Årsresultat -14,3 mill. (-6,39) Sum eiend. 69,8 mill. (41,8) Sum EK 32,5 mill. (-3,1) Sum gjeld 37,3 mill. (44,5)

sier at selskapet på sikt muligens også vil gå inn i yngelproduksjon, men at det ikke er tatt noen formell avgjørelse om dette.

- Ubalanse

OVERSKUDD NESTE ÅR: Daglig leder for Fjord Marin Cod AS, Ove Martin Grøntvedt, håper på overskudd på drifta neste år. – Bilogisk kontroll av alle faser av oppdrettet er viktigere enn rask volummessig vekst, sier han. (Foto: Kjetil Alsvik).

Fjord Marin Holding ASA har 47,75 prosent – mens selskapet Torgnes Eiendomsutvikling AS har 7,46 prosent av aksjene i Fjord Marin Cod AS. Siste interne emisjon i selskapet skjedde i juli i år – da eksister ende aksjonær er gikk inn med 12,9 millioner kroner. Paul Birger Torgnes er styreleder i selskapet.

Utsett på en million i året Selskapet har 14 konsesjoner i Brønnøy og Leirfjord kommuner – og dermed mulighet til å produ-

16 - NæringsRapport Nr. 5-2008

sere rundt 14.000 tonn med oppdrettstorsk årlig. Ove Martin Grøntvedt sier at man vil slakte rundt 1000 tonn med rund vekt i år; noe som vil gi en omsetning på rundt 20 millioner kroner. H an sier at det blir dr iftsunder skudd i selskapet i år også. Neste år r egner han med at det vil bli slaktet 2100 tonn. – Vi har satt oss som mål å sette ut r undt en million settefisk år lig, og vi er på god vei til å nå det målet; med et utsett på 850.000 fisk i fjor og 900.000 fisk i år, sier han.

Veksthastighet -Vi legger avgjørende vekt på å ha kontroll med alle sider av biologien i våre mærer. Vi foretar nøye overvåkning av svinn, dødelighet og veksthastighet. I likhet med andre oppdrettere, så får vi i dag ikke den veksthastigheten som er ønskelig. Vi har stor tro på at det pågående avlsar beidet vil forbedre veksthastigheten til torsken, sier Gr øntvedt. Selskapet han leder kjøper settefisk fra flere leverandører. Han

-I dag er det en ubalanse innen produksjonen av oppdrettstorsk. De som tjener penger i nær ingen er som oftest produsenter av yngel og settefisk. På gr unn av stor etter spør sel etter dette i mar kedet, sitter marginen igjen i dette leddet. For at torskeoppdrett skal kunne bli lønnsomt må prisen på yngel og settefisk ned – samtidig som kvaliteten på settefisken må bli bedre. Jeg mener like fullt at vi er i fin rute med vår satsing i Fjord Marin Cod, og vi håper på å kunne gå med overskudd på drift fra neste år av, sier Ove Martin Grøntvedt. I Geir Johansen


TORSKEPRODUSENTEN

17

Gunnar T. Skjellvik i Nap Marine:

Nap Marine AS

Krisa bremser torskeoppdrett

Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 945.000 (353.000) Driftskostn. 7,8 mill. (1,5) Driftsres. - 6,89 mill. (-1,2) Årsres. -7,1 mill. (-1,9) Sum eiend. 22,9 mill. (12,79) Sum EK 16,19 mill. (7,1) Sum gjeld 6,7 mill. (5,67)

-For ei torskeoppdrettsnæring som er i en oppbyggingsfase, kom finanskrisen på et meget ugunstig tidspunkt. Vi må nå forholde oss til den; og foreta nødvendige grep ut fra dagens virkelighet. Krisen vil føre til at næringen ikke vil vokse så raskt som den ellers ville ha gjort. Dette sier daglig leder for Nap Marine AS i Gildeskål, Gunnar T. Skjellvik. Nap Marine AS er et av mange torskeoppdrettsselskaper i landsdelen som står midt oppe i en utviklingsfase. Selskapet, som ble etablert i 2002, har hatt fem emisjoner. I fjor kom man ut med et driftsunderskudd på 6,89 millioner kroner. Selskapet sto da oppført med en egenkapital på 16,19 millioner kroner. Økonomien ble ytterligere styrket gjennom en emisjon i januar i år. Så hadde man planlagt en emisjon i sommer, men den valgte man å utsette. De stør ste eierne i Nap Mar ine er invester ingsselskapet Banan AS i Oslo, invester ingsselskapet Roi Invest AS i Mo i Rana og Rema 1000 Norge AS.

- Godt oppdrettsmiljø -Jeg mener vi er inne i ei fin utvikling. Gildeskål har et meget godt utviklet oppdrettsmiljø, og det innebærer en viktig støtte for oss som nå utvikler torskeoppdrett. Også innen skoleverket satses det på oppdrett, og vi har inngått sam-

arbeid med Meløy videregående skole med sikte på å samarbeide om etablering av et yngelanlegg i Gildeskål. Vi har også planer om å få etablert skalteri, i samarbeid med andre oppdrettsaktører, sier Skjellvik. Han framholder at de naturgitte

forholdene for torskeoppdrett er svært gode i Gildeskål. – De klimatiske forholdene gjør Salten og Nord-Helgeland til et ideelt område for oppdrett av torsk, mener han. I Geir Johansen

BREMSER TORSKEOPPDRETT: Gunnar T. Skjellvik i Nap Marine mener at finanskrisen fører til at torskeoppdrett ikke kan utvikles så raskt som man tidligere la opp til. Men – han mener man like fullt er i fin rute med oppdrettssatsingen i Gildeskål. Det store bildet er fra Femris i Gildeskål kommune i Nordland.

- Nøktern drift -Vi har heldigvis eiere som har mye kapital i ryggen. Vi vil gjennomføre en intern emisjon i løpet av høsten, men vi vil også gå ut i markedet for å prøve å skaffe mer kapital. Fra starten av har vi drevet selskapet nøkternt og realistisk, og det fortsetter vi med. Når vi ser hvor mye penger vi har før jul, så legger vi neste års planer for utsett av fisk opp etter dette, sier Gunnar T. Skjellvik. Skjellvik var tidligere ordfører i Gildeskål kommune – og har i en årrekke skaffet seg gode kontakter innen næringsliv og offentlig forvaltning i distriktet. M ar tin Siver tsen; som etabler te og utviklet Follalaks til å bli et av landets ledende lakseoppdrettsselskaper, er styr eleder for Nap Mar ine.

900 tonn i 2009 Nap Marine AS har nå sju og en halv torskeoppdrettskonsesjoner; fire i Gildeskål og to og en halv i Bodø. Nå har man til sammen rundt 1,1 million fisk til oppdrett i mærene. I år vil man slakte rundt 220 tonn – mens man legger opp til slakt av rundt 900 tonn sløyd fisk i løpet av 2009. Det vil tilsvare ei omsetning på r undt 27 millioner kroner – beregnet ut fr a dagens pris på oppdrettstorsk. Selskapet har nå 13 ansatte.

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 17


TORSKEPRODUSENTEN

18

Troll Fish AS vil selge oppdrettstorsk til Russland:

Torsken trives i Lebesby -Vår erfaring er at forholdene for torskeoppdrett i Finnmark er meget gode. Vi har gjennom to år nøye overvåket alle sider av produksjonen, og det meste har

gått etter forventningene. Neste år regner vi med å sette ut 500.000 settefisk. Dette sier daglig leder for Troll Fish AS i Lebesby, Arnkjell Bøgeberg.

TORSK TIL RUSSLAND: Arnkjell Bøgeberg leder torskeoppdrettsselskapet Troll Fish AS i Lebesby i Finnmark. Han har håp om balanse på drift i år. Selskapet satser på å selge oppdrettstorsk også på det russiske markedet.

Selskapet Troll Fish AS ble etablert i 2006 – og det året satte selskapet ut sine første 200.000 settefisk ved anlegget i Skogvik Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Denne fisken er slakteklar nå, og Bøgeber g r egner med at man vil slakte r undt 350 tonn med sløyd oppdrettstor sk i år. Det tilsvarer ei omsetning på 11-|12 millioner kroner.

kens tilvekst, og den har skjedd i pakt med det vi har beregnet. Vår erfaring er at forholdene for tor skeoppdr ett i Finnmar k er meget gode; hovedsakelig for di temper aturen i sjøen er akkur at passende, sier Bøgeberg. Han føyer til at dette nok ikke er så rart – da man driver oppdrett midt i torskens rike.

Lavere pris Nøktern drift I år vil man sette ut til sammen 350.000 settefisk. – Vi har fra starten av lagt opp til en nøktern driftsform, og det vil vi fortsette med. Vi har sju konsesjoner, men kun to av disse er tatt i br uk. På sikt satser vi på å få konsesjoner i tre for skjellige dr iftsomr åder, slik at vi får tre adskilte gener asjoner og kan dr ive med vekseldr ift på disse, sier Bøgeberg.

I fjor var omsetningen i selskapet på 2,6 millioner kroner. I år vil den komme opp i rundt ti millioner – da det er nå man for alvor begynner å selge fisk. – Vi har håp om å komme ut i balanse med drift i år, men det vil utvikling i torskeprisen avgjøre. Vi setter oss som mål å komme ut med et mindre overskudd på drift neste år, sier Bøgeberg.

Russland Overvåkning Han sier at man fra starten av har lagt stor vekt på å overvåke alle sider av produksjonen. – Ja, vi har br ukt kamer a hver dag, for å se til at fòr ingen foregår r iktig. Vi har utar beidet statistikk for fis-

18 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Troll Fish deltar i prosjektet ”Sjømat fra Finnmark til Russland”. – Vi vil selge fisken vår til de ordinære markedene i Europa, men fra vi startet Troll Fish har vi selvsagt også sett mot Russland. Vii ligger bare få mil

Troll Fish AS Nøkkeltall 2007 Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsres. Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

2,6 mill. 1,8 mill. -1,7 mill. -1,2 mill. 15,6 mill. 14,36 mill. 1,3 mill.

fr a r ussegrensa, og det r ussiske mar kedet er enor mt. Vi har håp om å kunne selge en del av den fisken vi slakter i høst til det r ussiske mar kedet, sier Ar nkjell Bøgeberg. Selskapet Spon AS har største aksjepost i Troll Fish AS, med 21,55 prosent. Bjørn Simonsen, som leder storselskapet Spon Fish AS, har 40 prosent av aksjene i Spon AS. Roar Nyhus og Leif H. Pedersen har hver 30 prosent av aksjene i dette selskapet. De øvrige aksjene i Troll Fish AS er fordelt på flere mindre aksjonærer. I Geir Johansen


FULLINTEGRERT TORSKEOPPDRETT

19

Forventer sterk vekst for Lofitorsk neste år:

Lofitorsk - konsern

Billigere og bedre settefisk

Nøkkeltall

Torskeoppdrettskonsernet Lofitorsk AS har i år investert ni millioner kroner i yngelanlegget til datterselskapet Lofilab AS i Steine i Lofoten. – Vår unike naturbaserte yngelproduksjon sikrer at vi får både bedre og billigere settefisk enn hva som i dag ellers er vanlig, sier administrerende direktør i Lofitorsk AS, Dag Hansen. Allerede neste år satser man på å få produsert to millioner yngel i anlegget – hvor yngel fòres opp på naturlig plankton. – To år på rad har torsk fra våre mærer blitt kåret til beste oppdrettstorsk under NM i oppdrettstorsk. Vi mener at vår spesielle yngel også bidrar til at vi får fisk av beste kvalitet. Det er jo tross alt god tr adisjonell kysttor sk som er stamfedre og stammødre til vår oppdrettstor sk, sier Dag Hansen.

Toppår for yngel Fjoråret ble et desidert toppår for yngelproduksjon ved anlegget på Steine. All yngel ble til settefisk som ble satt i mærene til søsterselskapet Storfjord Torsk AS, i Storfjord i Troms. I 2007 ble det produser t yngel for nær 17 millioner kroner hos Lofilab – og selskapet kom ut med et dr iftsover skudd på 6,4 millioner kroner.

Lofitorsk konsern 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 7,1 mill. (13,2) Driftskost. 10,89 mill. (14,6) Driftsres. -3,7 mill. (-1,4) Årsres. -4,59 mill. (-1,6) Sum eiend. 89,16 mill. (59,4) Sum EK 70,0 mill. (44,6) Sum gjeld 14,1 mill. (14,78) Storfjord Torsk AS Driftsinnt. 6,6 mill. (10,6) Driftskostn. 9,89 mill. (11,99) Driftsres. -3,2 mill. (-1,37) Årsres. -2,7 mill. (-845.000) Sum eiende. 52,2 mill. (23,8) Sum EK 10,78 mill. (13,5) Sum gjeld 41,4 mill. (10,3) Lofilab AS Driftsinnt. 16,9 mill. (6,1) Driftskostn. 10,5 mill. (6,2) Driftsres. 6,4 mill. (-89.000) Årsres. 3,9 mill. (-1,1) Sum eiend. 41,7 mill. (25,6) Sum EK 15,79 mill. (11,8) Sum gjeld 25,9 mill. (13,7)

FORBEDRET YNGELANLEGG: Administrerende direktør Dag Hansen i Lofitorsk AS foran Lofilabs yngelanlegg på Steine i Lofoten. Nye investeringer i yngelanlegget skal resultere i settefisk til åtte kroner - mens vanlig markedspris på settefisk i dag er rundt 15 kroner. er gyteomr åde for vill tor sk. – Vi har anner pr. settefisk. Den vanlige mar kedspr iket saken inn for Fisker idepar tementet, og sen på 100 gr ams settefisk lever t og stikvi håper på en snar lig avgjørelse der fr a. kvaksiner t er 14-15 kroner, sier Hansen. Om vi ikke få konsesjonene i Stor fjor d, så vil vi begynne med tor skeoppdr ett i 4000 tonn Nor dreisa, hvor vi har funnet et egnet omMålet er å komme opp i et yngelutsett på 2,5 r åde, sier Dag Hansen. millioner individer de nærmeste årene, noe Men han ønsker på det sterkeste at de vil som gir en produksjon på 8-9000 tonn oppfå konsesjonene i Storfjord. – Vi har nemlig drettstorsk i året. Dag Hansen regner med at planer om å bygge et slakteri i Skibotn; like konsernet vil slakte mellom 3,5 og 4000 tonn i nærheten av hvor vi nå driver med oppdrett. Nå må vi fr akte fisken helt til Stø i Vester ålen for slakt, og dette er ingen god løsning for oss når volumene øker, sier han.

med oppdrettstorsk neste år. O mregnet til sløyd vekt, ut fr a en pr is på 32 kroner pr. kilo, vil det utgjøre ei omsetning på r undt 76 millioner kroner . – Vi mener at vi har lagt forholdene godt til rette for lønnsom torskeoppdrett; bestående av kvalitetsfisk – så vi har all grunn til å se lyst på framtiden – selv om markedsprisene i øyeblikket ikke er de beste, sier Dag Hansen. Torskeoppdrettsselskapet Storfjord Torsk AS og yngelprodusenten Lofilab AS eies av Lofitorsk AS. Norfra-gruppen har største aksjepost, på 36,55 prosent, i Lofitorsk. Norfragründer Steinar Eliassen er styreleder for samtlige av selskapene. I Geir Johansen

Konsesjonstrøbbel -Vi har kun seks konsesjoner, og dette akter vi å utvide. Derfor har det vært nødvendig å utvide yngelanlegget vårt i år, sier Dag Hansen. Han beklager sterkt at Fiskeridirektoratet tidligere i høst nektet å godkjenne nye konsesjoner i Storfjord for selskapet Storfjord Torsk. Begr unnelsen fr a direktor atet for dette var at den aktuelle fjor den

Billigere settefisk Dag Hansen snakker med stolthet om yngelproduksjonen på Steine. – Vi mener vi har funnet fram til optimale forhold for yngelproduksjon. I 2007 hadde vi en produksjonskost på ni kroner pr. 100 grams settefisk. Med de invester ingene vi nå har gjor t vil produksjonskost komme på kun åtte kro-

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 19


TORSKEGIGANTENE

20

Codfarmers og Sponfish plages med sykdom og lavere pris:

Tøft i torskeoppdrett Halvårsrapportene for i år for de to suverent største torskeoppdrettsselskapene som har kommet i gang i Nord-Norge, Sponfish ASA og Codfarmers ASA, viser at torskeoppdrett slett ikke er såre enkelt. Sykdomsutbrudd i mærene, lavere priser enn forventet og for høy dødelighet har resultert i tap på flere titalls millioner kroner for selskapene. Første halvår 2008 kom det børsnoterte selskapet Codfarmers ASA ut med et negativt driftsresultat på 28,6 millioner kroner – mot minus 5,6 millioner første halvår 2007. I halvårsr appor ten vises det til at under skuddet innbefatter ekstra ordinær nedskr ivning av biomasse i oppdrettslokalitetene i Hammarvika for 9,3 millioner kroner. Dette skjedde etter pålegg fr a

Mattilsynet, på grunn av sykdom i mærene. I halvårsrapporten vises det til at det kan komme ytterligere økonomisketap i løpet av året, som følge av ”alvorlige økonomiske problemer” hos selskapets yngelleverandør, Marin Invest.

Største selskap Codfarmers driver med torskeoppdrett i Nordfjorden i Gildeskål, utenfor Straumøya i Bodø, samt ved Kjerringøy. I år kom man også i gang med torskeoppdrett i Meløy. Selskapet ble børsnotert i 2006, og er det selskapet som i dag, rent volummessig, har det største potensialet for å drive med torskeoppdrett her i landet.

-Lavere priser Halvårsrapporten til det nest-største torskeoppdrettsselskapet, Sponfish ASA, melder også om problemer. Det fastslås at driftsunderskudd 1. halvår i år ble på 16,2 millioner kroner – men at dette er i pakt med forventingene. I rapporten meldes det imidlertid om at det er foretatt nedskrivninger av biomasse ved selskapets an-

legg i Sør-Varanger for 11,6 millioner kroner, og at dette skyldes lavere produktpriser, høyere kostnader og høyere dødelighet.

Begrensninger for lokaliteter I rapporten viser Spon Fish også til viktigheten av at myndighetene avklarer hvordan rammevilkårene for torskeoppdrettsnæringen skal være. ”Det har den siste tiden blitt fremmet forslag om nye geografisk betingede begrensninger for torskeoppdrett som også berører områder hvor Sponfish driver”, heter det. Selskapet melder at man arbeider aktivt overfor myndighetene for å få en avklaring omkring rammevilkårene. Sponfish ASA er selskapet som har flest konsesjoner for tor skeoppdrett her i landet – med 12 konsesjoner i Sør Var anger og 15 i Tysfjord.

Fjoråret Også i 2007 ble tapene for de to største torskeoppdrettsselskapene store. Codfarmers kom ut med et driftsunderskudd på 28,3 millioner kroner,

Spesialist! på analyser for fiskeri og havbruksnæringen!

MILLIONTAP: Både Bjørn Simonsen i Spon Fish og Øystein Steiro i Codfarmers melder om store tap innen torskeoppdrettsselskapene de leder – første halvår i år. Codfarmers har hatt sykdom i mærene i Hammarvika, og Spon Fish melder om lavere torskepriser og høyere dødelighet enn forventet.

av ei omsetning på 47,06 millioner. Sponfish kom ut med driftsunderskudd på 5,29 millioner kroner, av ei omsetning på 9,47 millioner. Betydelige tap har imidlertid vært forventet, i en fase der næringa skal bygges opp.

Penger nok For folk med mye penger later til å ha klokketro på torskeoppdrett som den nye, store kystnæringen – i hvert fall inntil nå. Begge de to selskapene har gjennomført flere emisjoner. Codfarmers har fått inn rundt 500 millioner kroner, mens Spon Fish

S amarbei d s p art ner for l o ka le , re gi o na le O g n as j o na le m y n d i g he ter, b e drifter o g o r ga n i sas j o n er i n n e n m at-- o g m i lj ø .

har hentet inn over 200 millioner. Derfor kan begge selskapene konkludere i sine halvårsrapporter for i år med at økonomien er trygg og god.

Pris Pris på det produkt som skal selges er selvsagt helt avgjørende, også når det gjelder oppdrettet torsk. Det er ingen tvil om at forhåpningene med hensyn til pris har vært skrudd alt for høyt i været – også blant mange av de som driver i næringen. P risen for oppdrettstorsk ligger i oktober 2008 på litt i overkant av 30 kroner pr. kilo, og dette er nær ti kroner mindre enn hva ledelsen i Codfarmers uttykte som forventet pris for rundt et år siden.

Finanskrise 4 la b orat orier – 1 0 0 a k kre di terin g er H itra-- F rø ya 72 46 36 60 F ose n 73 85 62 10 N ams o s 74 21 24 47 B rø n n ø y s u n d 75 00 98 00 w ww.preb i o . n o p re bi o @ pre b i o . n o

Det er også et åpent spørsmål hvordan finanskrisen, og alt hva nå den måtte komme til å innebære, vil virke inn på salget av oppdrettstorsk i tiden som kommer. Det er alt for små mengder av oppdrettstorsk ute på det internasjonale markedet, og dette resulterer i ”blodpriser” i supermarkedene i Europa. Næringsrapport har innhentet opplysninger fr a et super mar ked i Fr amkr ike. En ”loins” – eller indrefilet av tor sk, kostet i september 2008 325 kroner pr. kilo i utsalg, mens en indrefilet av oppdrettet laks kostet 125 kroner pr. kilo. Dersom det kommer tider da folk må spare inn på matbudsjettet, så spørs det om man vil punge ut med det som torsken koster. I Geir Johansen

Transportbånd og Transmisjoner transportbånd plastmodulbånd ståltrådbånd trommelmotorer drivremmer koblinger gear

Telefon 33 13 27 00 - Fax 33 13 27 01 Sophus Bugges vei 46, 3269 Larvik. www.polymec.no - post@polymec.no

20 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Spon Fish ASA Codfarmers ASA Nøkkeltall Spon Fish ASA 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 9,47 mill. (678.000) Driftskostn. 14,7 mill. (6,1) Driftsres. -5,29 mill. (-5,4) Årsres. -2,2 mill. (-3,07) Sum eiend. 151,38 mill. (49,39) Sum EK 129,48 mill. (40,05) Sum gjeld 21,89 mill. (9,3)

Codfarmers Driftsinnt. Driftskostn. Driftsres. Årsres. Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

47,06 mill. (33,4) 75,37 mill. (55,6) -28,3 mill. (-22,2) -28,1 mill. (-20,9) 454,4 mill. (231,4) 338,6 mill. (211,5) 115,8 mill. (19,9)


BÅTSFJORDFISKERNE

21

Båtsfjord kommune med eget investeringsselskap:

Vil vise at fisk er lønnsomt -Langs kysten av ØstFinnmark har vi hatt ”bank-krise” i mange år; i den forstand at ingen banker har villet gi lån til folk som vil satse innen fiskeriene. Med etableringen av Båtsfjord Invest vil vi vise at det absolutt kan være lønnsomt med fiskeri i Finnmark! Dette sier Båtsfjord-ordfører Frank Bakke Jensen.

Styreleder Gørhild Olsen er styreleder for Båtsfjord Invest AS: -Vi har et solid styre, som innehar både stor juridisk og næringsmessig kompetanse. Vi skal være sikre på at det er lønnsomme prosjekter vi velger å investere i, sier hun. Hun har tidligere arbeidet i bank – og er nå salgs- og markedsleder i renovasjonsselskapet Remiks Tromsø KF. Hun er født og oppvokst i Båtsfjord.

- Riktige vurderinger - Jeg har selv bakgrunn fra bank, og jeg har ingen problemer med å forstå at man innen bankene er restriktive med hensyn til å satse penger innen fiskeri i Finnmark. Bankene har tidligere tapt store penger på nettopp fisker i-engasjementer her. Vi vil for søke å vise at fisker ipr osjekter kan være lønnsomme – bare de r iktige vur der inger for etas, sier Gør hild Olsen.

I vår skrev Næringsrapport; under tittelen ”Med Lerøy som bank”, om den nyoppstartede fiskematbedriften Barents Seafood i Båtsfjord – som søkte om lån i Sparebank1 Nord-Norge – men som fikk avslag; til tross for at man kunne stille full kausjon. Spesielle betalingsbetingelser med større kunder gjør at bedriften i det hele tatt kan drive.

Uten bank I sommer etablerte Båtsfjord kommune et eget investeringsselskap – Båtsfjord Invest AS. Selskapet har foreløpig ti millioner i investeringskapital. – År saken til at vi gjør dette er mangelen på banktjenester for folk som vil satse i fisker inær ingen langs Finnmar ks-kysten. Spareban1 Nord-Norge har gitt klar beskjed om at banken allerede er tungt nok inne i fisker inær ingen, og at man der for ikke vil gå inn i mer. Og i dag så har vi ingen andre bankalternativer her oppe, sier or dfører i Båtsfjor d kommune, Fr ank Bakke Jensen.

- Ny giv Han mener at det er en helt uholdbar situasjon. – Det kan bare ikke

Barents Seafood FISK ER LØNNSOMT: Båtsfjord-ordfører Frank Bakke Jensen mener at nystiftede Båtsfjord Invest AS; og de Båtsfjord-bedriftene man velger å investere i, skal kunne vise andre investorer – og banker – at det meget vel lar seg gjøre å drive lønnsomt innen fiskeri i Finnmark.

fortsette slik. Det er fiskeriene vi har levd av her gjennom århundrer, og nå er det ny giv innen fiskeriene her oppe. Oppdrett blir stadig mer utbredt, også i Øst-Finnmark. Fra politisk hold gis det også signaler om tiltak som skal sørge for ny giv innen fiskeriene langs Finnmarkskysten. Men vi er jo avhengige av banktjenester for å få dette til, sier ordføreren.

- Nøye vurdering av prosjekter Han sier at man vil oppnå flere ting med det nye investeringsselskapet: - Vi vil foreta en nøye vurdering av

de bedriftene vi skal investere i. Der for består styret i Båtsfjor d Invest av folk fra næringslivet, og ikke av politikere – som tidligere har gitt penger til prosjekter som man bur de ha skjønt ikke hadde livets rett. Før vi investerer, så skal vi vær e sikr e på at det er gode prosjekter. Gjennom dette vil vi vise at det vir kelig fins fisker iprosjekter i Finnmar k som kan bli lønnsomme – og som dermed også kan være attraktive for andre å investere i. Om vi greier dette, så vil for håpentlig også bankene endr e holdning, sier Båtsfjor d-or dføreren.

Og nettopp Barents Seafood er et av selskapene som det kan bli aktuelt for det kommunale investeringsselskapet å gå inn i: - Vi har hatt møter med ledelsen i dette selskapet, og vi har gjort det klart hvilken dokumentasjon selskapet må legge fram – for framtidig lønnsomhet. Vi er selvsagt også behjelpelige med å gi gode råd til de vi inngår i forhandlinger med. Jeg har godt håp om at vi skal komme til enighet med Barents

Seafood, fordi vi i styret tror at det er et selskap som absolutt er liv laga, sier Gørhild Olsen.

- Overskudd neste år Daglig leder for Barents Seafood, Ronald Wærnes, er svært glad for at kommunen har etablert Båtsfjord Invest. – Produksjonen hos oss går for fullt. Vi vil omsette for r undt ni millioner kroner før ste hele dr iftsår, og komme ut med et dr iftsunder skudd på 2300.000 kroner. Neste år ligger alt til r ette for over skudd på drift. Jeg tror at Båtsfjord Invest kan bidr a til å vise at det vir kelig kan være lønnsomt å satse på fisker i i Finnmar k igjen, sier Wærnes.

Banken Banksjef Tom Børje Eriksen i Sparebank1 Nord-Norges Båtsfjordavdeling sier at han synes det er svært positivt at Båtsfjord kommune har startet eget investeringsselskap, da dette kan bidra til å få risikovillig kapital inn til kommunen. – Når det gjelder bedriften Barents Seafood, så var vi faktisk inne og mellomfinansierte oppstart av fabrikken, i form av et byggelån. Det er imidlertid riktig at vi som bank velger å ikke gå inn med driftsfinansiering i nye prosjekter i fiskeindustrien i Finnmark. Dette er en beslutning som er tatt på sentralt hold i banken., sier Eriksen. I Geir Johansen

I SALG NÅ

!

en ”annerledes ” krafthistor ie bok kr

298,-

Boka er skrevet for alle som ønsker et innsyn i hvordan en relativt liten kommunal etat i løpet av få år kunne utvikle seg t i l e t re g i o n a l t k r a f t k o n s e r n m e d o m f a t t e n d e i n d u s t r i e l l e aktiviteter og et bredt samfunnsmessig engasjement.

Vi er leverandør av sveisetekniskeog mekaniske tjenester.

Kommisjonslager for NORSK STÅL AS og JOTUN MALINGSPRODUKTER

Hvordan kunne dette skje? Hvem sto bak? Hvem dro i trådene? Hvem samarbeidet – og hvem forsøkte å motarbeide selskapet? Forfatter: Harald Harnang Utgiver: Narvik Energi AS 410 sider, A4-format, rikt illustrert ISBN 978-82-303-0918-6

Boka kan kjøpes i bokhandlene i Narvik, samt bestilles fra Narvik Energi AS, www.narvik-energi.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 21


22

FISKEBÅTREDERNE

Mange opphørssalg blant nordnorske fiskebåtrederier:

47 rederier borte Den akselererende omsetning av rettigheter som regjeringen Stoltenberg åpnet for i 2006, preger rederiregnskap for 2006 og 2007. Innen kystflåten, ned til sjarker på 11 meter, pågår det en intens konsentrasjon av fartøy og rettigheter i stadig færre selskap. Rederier som gjennomfører opphørssalg av fartøy og rettigheter, skårer høyt i regnskapene, med tall som er misvisende for hva som foregår av fiske utenfor Nord-Norge. Fiskeri er ikke lenger bare fiskeri. Etter at kystflåten ned til 11 meters lengde fikk kvoter som lar seg selge og kjøpe, utgjør inntektene av fiske stadig mindre del av inntektene for mange rederi det enkelte år. I det aktuelle året kan de ekstr aor dinære inntektene ved salg av far tøy og rettigheter gi et skjevt inntr ykk av reder iets prestasjon innen fiske, og samtidig være et signal om at reder iet avslutter sin kar r iere innen nær ingen.

Solgte rettigheter i 2007 I våre tabeller har vi derfor forsøkt å fjerne de selskapene som i 2007 førte som inntekt store salgssummer for fartøy og rettigheter. Men omsetning av fartøy og rettigheter har fått et så stort omfang at det er helt umulig, og kanskje heller ikke hensiktsmessig, å bare se på de selskapene som kun har hatt inntekter av fiskeri i et regnskapsår. Noen rederier som har solgt og kjøpt nye driftsmidler for kanskje å legge om virksomheten, er derfor med i vår oversikt. De rederiene som er utelatt på grunn av ekstraordinære inntekter, er følgende: DITLEFSEN KS, Trondheim PARTREDERIET HAVLEIK ANS, Melbu FREDHEIM SJ Ø AS, Finnsnes PREDATOR AS, Myre HANSEN KYSTFISKE AS, Hammer fest HEBE AS, Bø i Vester ålen VIKSTEIN AS, Bø i Vester ålen KJ ØLNESTRÅL AS, Honningsvåg AS JAKOBSEN & SØNNER, Tromsø BERLEVÅGTRÅL III AS; Ber levåg. Hvis disse selskapene skulle få dominere våre tabeller med for eksempel for tjenestemargin i 2007 på mer enn 10.000 % , ville dette gi et fullstendig misvisende inntrykk av hva som faktisk skjer innen fangstleddet i norsk fisker inær ing.

Forsvant etter 2006 Færre fartøy i færre rederier tar opp større fangst hvert år. Regjeringens politikk har åpnet for en enda raskere konsentrasjon og effektivisering til havs, også i kystfiskeflåten ned til 11 meter. Dette innebærer at mange rederier for-

SOLGTE BÅT: KS Ditlefsen solgte i 2006 "Kingsholm" (bildet) til Jøran Helde og Havøy Kystfiske AS, som da hadde adresse i Gamvik, Finnmark. Når rederiet førte salgssummen som inntekt i 2007, ble rederiets regnskap så kraftig oppblåst at det ble misvisende for virksomheten innen fiskeri.

svinner eller avvikler sin virksomhet. Blant rederiene som i 2006 hadde brutto inntekter på mer enn fem millioner kroner, er følgende 47 falt ut av lista i 2007: LEJON AS, LØDINGEN, Slettet HAVBAS AS, LØDINGEN, Slettet KVALØYFJORD AS, TROMSDALEN, Ikke tall 2007 AS REGINA FISK, HAMNVIK , Oppløst TROMSLAND AS, FINNSNES, Under 1 mill PETTER BERG AS, SOMMARØY, Oppløst HELNES TRÅLREDERI AS, TROMSØ, Oppløst AS STIG MAGNE, TORSKEN, Under 1 mill NARGTIND AS, LURØY, Oppløst RANTON AS, ALSVÅG, Oppløst HEIDI ANITA AS, KVALØYSLETTA. Under 1 mill BRÆKKAN & SØNN FISKERISELSK. AS, H.ØYSUND,Oppløst LARSEN & BIRKNES AS, VÆRØY, Flyttet PARTREDERIET MÅTIND ANS, ANDENES, Ikke tall 2007 UTVIK SENIOR AS, SENJAHOPEN, Under 1 mill ARVES FISKEBÅTREDERI AS, BRØNNØYSUND, Oppløst BERG SENIOR AS, VÆRØY, Flyttet BREIVIK SENIOR AS, HUSØY I SENJA, Ikke tall 2007 BERNARDSON AS, HONNINGSVÅG, Ikke tall 2007 HAVØY KYSTFISKE AS, GAMVIK, Flyttet PARTREDERIET OLAV OLAVSEN OG JAN ODIN OLAVSEN ANS, LEKNES, Under 1 mill PARTREDERIET BRUSTEIN ANS, ANDENES , ikke tall 2007 BRATTHOLMEN ANS, MYRE, Oppløst

ØY PIONER AS, NORDNESØY, Oppløst PARTREDERIET SOFIE DA, SVOLVÆR, Under 1 mill KVITHOLMEN AS, VÆRØY, Under 1 mill HAVØY SENIOR AS, GAMVIK, Flyttet GRAPES FISKEBÅTER AS, SKIBOTN, Under 1 mill MK SJØLILL ANS, VANNVÅG, Ikke tall 2007 POLAR LADY AS, NEVERDAL, Under 1 mill NORDIC INTERMARITIM AS, SKJERVØY, Ikke tall 2007 SENJA HAVFISKE AS, KABELVÅG, Under 1 mill NORDHOLMEN AS, HENNINGSVÆR, Under 1 mill SKÅRVÅGEN HOLDING AS, STRAUMSJØEN, Under 1 mill JOHNSEN DA, SKJERVØY, ikke tall 2007 SLOTTET FISKEBÅTREDERI ANS, ROTSUND, Under 1 mill STRIPTIND AS, KJØLLEFJORD, Under 1 mill VATN AS, KIBERG, Under 1 mill REDERIET GABRIELSEN AS, VANNVÅG, Ikke tall 2007 SOLNESBUEN AS, TORSKEN, Under 1 mill NYTIND AS, GJESVÆR, Under 1 mill ÅRVIKFISK AS, SKJERVØY, Oppløst PARTREDERIET LINSKJÆR ANS, BR.ØYSUND, Under 1 mill PARTREDERIET FRANK-EIRIK ANS, GRYLLEFJORD, Under 1 mill LAHOLMEN FISKEBÅTREDERI AS, HONNINGSVÅG, Ikke tall 2007 BRØDRENE REIELSEN Aleksander og Olaf Reielsen ANS, SØRVÅGEN, Under 1 mill Arne Eriksen

Nordnorske fiskebåtredere med driftsinntekter over 20 mill. Sum driftsinntekter Nr Firma Poststed 2007 endring 1 NORDLAND HAVFISKE AS STAMSUND 295 080 4,46 % 2 FINNMARK HAVFISKE AS ÅLESUND 240 736 17,83 % 3 PRESTFJORD AS SORTLAND 164 580 12,32 % 4 YTRE ROLLØYA AS HARSTAD 139 900 -5,60 % 5 H.FEST INDUSTRIFISKE AS HAMMERFEST 86 656 31,48 % 6 ARCTIC SWAN KS ALTA 79 675 30,55 % 7 AS ANDENES HAVFISKESELSK. ANDENES 78 453 -46,70 % 8 ANDENESFISK AS ANDENES 78 160 10,54 % 9 BÅRAGUTT AS TROMSØ 74 836 15,70 % 10 NYHOLMEN AS BODØ 64 758 14,28 % 11 POLAR PRAWN AS HARSTAD 59 350 -0,16 % 12 HERMES AS SØR-TVERRFJORD 57 898 23,01 % 13 DØNNA HAVFISKE AS DØNNA 57 834 63,26 % 14 GISKE HAVFISKE AS ÅLESUND 53 240 9,67 % 15 SELVÅG SENIOR AS HALSA 48 886 -1,91 % 16 KANSTADFJORD AS LØDINGEN 45 168 52,12 % 17 NORDFJORD HAVFISKE AS ÅLESUND 43 832 2,20 % 18 AS NORDFANGST HARSTAD 43 258 6,02 % 19 ENGENES FISKERISELSKAP ASENGENES 40 303 20,62 % 20 TROMSØYBUEN AS BODØ 39 995 7,50 % 21 EINAR ERLEND ANS ENGAVÅGEN 36 535 * *) ingen tall for 2006

22 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Driftsresultat 2007 endring 59425 29,51 % 39631 -9,03 % 32500 -30,27 % 15287 -45,91 % 8189 50,34 % 5326 -28,56 % 13959 -63,93 % -119 -115,04 % 17438 81,63 % 3710 2648,15 % 8299 -13,49 % 8584 236,50 % 27280 118,03 % 2879 -51,98 % 8598 -29,58 % 8028 578,14 % -3728 -225,82 % 12636 35,23 % 6201 -18,13 % 9525 -21,77 % 11710 *

Dr.margin 2007 20,14 % 16,46 % 19,75 % 10,93 % 9,45 % 6,68 % 17,79 % -0,15 % 23,30 % 5,73 % 13,98 % 14,83 % 47,17 % 5,41 % 17,59 % 17,77 % -8,51 % 29,21 % 15,39 % 23,82 % 32,05 %

Årsresultat 2007 endring 39831 42,34 % 15033 -35,16 % 15030 -41,77 % 2660 -81,36 % 5026 57,06 % 665 -81,32 % 5138 -74,89 % 645 35,79 % 8683 116,43 % -3183 -3,88 % 4058 -8,77 % 11080 1179,92 % 15773 160,45 % -2840 -411,40 % 8635 -61,52 % 2686 192,08 % -4790 -735,28 % 6411 39,89 % 280 -94,44 % 6602 -20,98 % 11591 *

N.f.margin. Sum egenkapital Ek-andel 2007 2007 endring 2007 13,50 % 349061 10,41 % 38,37 % 6,24 % 180662 3,75 % 27,90 % 9,13 % 73328 23,24 % 20,25 % 1,90 % 62384 4,46 % 16,36 % 5,80 % 12764 64,95 % 7,05 % 0,83 % 45818 1,48 % 25,61 % 6,55 % 47872 12,02 % 19,88 % 0,83 % 888 265,43 % 5,06 % 11,60 % 13654 174,67 % 14,25 % -4,92 % 33995 -0,24 % 14,52 % 6,84 % 27162 17,56 % 22,07 % 19,14 % 31186 55,11 % 22,04 % 27,27 % 27023 41,10 % 11,65 % -5,33 % 20525 -12,15 % 14,94 % 17,66 % 66736 -2,88 % 30,60 % 5,95 % 58613 1163,21 % 35,13 % -10,93 % 5456 -46,75 % 3,97 % 14,82 % 4664 -82,03 % 11,20 % 0,69 % -7854 3,43 % -8,88 % 16,51 % 32187 1,91 % 42,72 % 31,73 % 40700 * 63,89 % © NæringsRapport 2008


FISKEBÅTREDERNE

23

Forskere omregner alle kvoter til torskeekvivalenter:

Aker og Nergård størst Aker Seafoods ASA har flest rettigheter av den samlede norske fiskekvotene, mens Møre og Romsdal er det fylke som har flest rettigheter. Nordland er størst i Nord-Norge, mens Nergård-konsernet er største aktør etter Aker Seafoods. Dette framgår av en ny undersøkelse utført av professor Torbjørn Trondsen og vitenskapelig assistent Terje Jørgensen ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø. De har brukt data fra Fiskeridirektoratet om kvotefordeling og fiskepriser våren 2008. Så har de omregnet alt til torskeekvivalenter (TEK), ved å multiplisere kvote i volum

med gjennomsnittlig oppnådd kilopr is i for hold til kilopr is for tor sk. For et rederi vil det si at man kan regne forskjellig fangst om i torskeverdi og sammenligne. Rederen kan for eksempel spørre seg hvor mye sei kan han regne med å ta, og vil det lønne seg i forhold til å satse på annet fiske, for eksempel NVG-sild (gitt at man har kvote)?

Torskeekvivalenter På denne måten har de to forskerne funnet at norske fiskere har kvoter i 2008 innen 15 fiskearter som kan summeres til 670.818 tonn torskeekvivalenter (TEK). Av denne totalkvoten utgjør torsk 183.518 TEK, med faktor 1. Sei utgjør 151.921 TEK (faktor 0,68), mens NVG-sild kommer like bak med 151.921 TEK (0,44). Nederst på skalaen kommer tre andre pelagiske arter, øyepål med

6.007 TEK (0,07), vassild 1.458 TEK (0,09), og brisling 784 TEK (0,14). Kolmule, som tas i store kvanta i vel en måneds tid fra midten av januar vest for Storbritannia, utgjør utfra forskernes forutsetninger 40.400 TEK (0,09).

Aker størst Av nor ske eier e av fiskefar tøy har Aker Seafoods flest tor skeekvivalenter (ver diveide kvoter på ar ter summer t), i alt 39.473 TEK. Dette utgjør 5,8 % av Nor ges totale fiskekvoter, omregnet til verdi i forhold til torsk. Nergår d er nest stør st med mindr e enn halvpar ten av Aker s kvoter, 16.526 TEK, som er 2,4 % av nasjonal kvote. Deretter følger Strand, Ålesund, og Shipman AS (familien Østevold i Austevoll, Hordaland), som begge er store innen ringnot og pelagiske arter. De to rederi-

Nordnorske fiskebåtredere med over 5 mill i driftsinntekter De mest lønnsomme etter driftsmargin Sum driftsinntekter Driftsresultat Nr Navn Poststed 2007 endring 2007 endring 1 KRISTIAN JOHANSEN AS SOMMARØY 8 048 184,88 % 5853 7704,00 % 2 FAUSKEVÅG AS SØRVIK 5 562 * 3879 * 3 TOR WERNER AS OLDERVIK 5 438 81,99 % 3584 1106,73 % 4 ALU SAFE AS BRØNNØYSUND 6 031 744,68 % 3806 31816,67 % 5 PESCADOR AS ANDENES 11 012 * 6432 20848,39 % 6 FORSØL KYSTFISKE AS HAMMERFEST 5 971 938,43 % 3467 1379,34 % 7 HUSØYSUND AS HUSØY I SENJA 9 082 210,92 % 5072 1711,43 % 8 BESI AS TOMASJORD 5 139 59,60 % 2456 1416,05 % 9 DØNNA HAVFISKE AS DØNNA 57 834 63,26 % 27280 118,03 % 10 MORGENSTJERNE AS NORD-LENANGEN 5 845 78,97 % 2656 1383,80 % 11 RANGSUNDFISK AS SELSØYVIK 6 480 -34,09 % 2772 -34,48 % 12 KORNELIUSSEN F.SELSK.AS SKJERVØY 11 081 -44,09 % 4564 -60,36 % 13 HELLODDEN AS SØRVÅGEN 6 888 76,12 % 2548 1037,50 % 14 LURØYVEIDING AS LURØY 22 067 -10,70 % 7868 44,31 % 15 KVITSKJÆR AS BODØ 24 038 5,87 % 8314 1,97 % 16 EINAR ERLEND ANS ENGAVÅGEN 36 535 * 11710 * 17 SKAGØYSUND AS SOMMARØY 25 312 80,58 % 7762 267,17 % 18 NYTUN AS MYRE 8 110 35,91 % 2406 26,17 % 19 STRAUMBERG AS TRONDHEIM 18 459 -2,32 % 5412 8,67 % 20 ANDENES KYSTFISKE AS ANDENES 22 007 51,62 % 6440 1585,86 % driftsmargin = driftsresultat/driftsinntekter *) ingen tall for 2006

Dr.margin 2007 72,73 % 69,74 % 65,91 % 63,11 % 58,41 % 58,06 % 55,85 % 47,79 % 47,17 % 45,44 % 42,78 % 41,19 % 36,99 % 35,66 % 34,59 % 32,05 % 30,67 % 29,67 % 29,32 % 29,26 %

TORSKEEKVIVALENTER: Aker Seafoods og Nergård-konsernet er størst på fiskerettigheter, mener professor Torbjørn Trondsen til høyre. Vitenskapelig assistent, Terje Morten Jørgensen til venstre.

ene disponerer henholdsvis 14.951 og 8.720 TEK. Neste store nordnorske aktør på lista er Holmøy Holding AS (Øksnes) på femteplass med 8.450 TEK, det aller meste innen hvitfisk. Deretter følger ti rederier fra Austevoll og Ålesund med store pelagiske rettigheter pluss noe torskefisk, til Ytterstad i Lødingen dukker opp på 16. plass med 4.797 TEK, en blanding av ringnot og torskerettigheter.

Nordland størst i nord

gistr er t i Nor dland flest fisker ettigheter, omr egnet i tor skeekvivalenter. Nor dland har 150.541 TEK, så følger Tr oms med 79.550 TEK, og Finnmar k med 60.076 TEK. Landsdelen har til sammen 290.167 TEK, som utgjør 42,7 % av nasjonens samlede fiskekvoter, omregnet til tor skeekvivalenter. Flest rettigheter disponeres av rederier registrert i Møre og Romsdal, med 155.206 TEK (22,8 %), og Hordaland med 94.890 TEK (14 %). I

I Nor d-Nor ge har reder ier re-

Arne Eriksen

Nord-norske fiskebåtredere med driftsinntekter over 1 mill. Antall bedr ifter : 383 2007 Sum dr iftsinntekter 3 806 638 Dr iftsresultat 591 788 Or d. res. før skatt 329 420 År sresultat 252 895 Egenkapital 1 925 455 Lønnskostnader 1 303 946 Antall ansatte 1 689

2006 Endr ing 3 351 442 509 541 346 844 268 122 1 605 192 1 164 868 1 757

13,58 % 16,14 % -5,02 % -5,68 % 19,95 % 11,94 % -3,87 %

Nordnorske fiskebåtredere med driftsinntekter over 20 mill. Nr Firma 22 SKJERVØYHAV AS 23 NORAFJELL AS 24 RØDHOLMEN AS 25 YTTERFISK & CO AS 26 N.KAPPBANKEN HAVFISKE AS 27 BJARNE NILSEN AS 28 SKAGØYSUND AS 29 KS ODD LUNDBERG AS 30 ANDREASSENS REDERI ANS 31 ASBJØRN SELSBANE AS 32 KVITSKJÆR AS 33 LANGSUND II AS 34 LURØYVEIDING AS 35 BØHAV AS 36 ANDENES KYSTFISKE AS 37 HAVBØR AS 38 SKULBAREN REDERI AS 39 SILFAKS FISKEBÅTREDERI AS 40 MELØYFJORD FISKERISELSK. AS 41 BARSUND AS 42 SEGLA AS *) ingen tall for 2006

Poststed HARSTAD LØDINGEN LØDINGEN ANDENES TROMSØ HAMMERFEST SOMMARØY GRATANGEN BODØ LØDINGEN BODØ ANDENES LURØY BØ I VESTERÅLEN ANDENES STRAUMSJØEN SOMMARØY HAVØYSUND HALSA SOMMARØY FJORDGARD

Sum driftsinntekter 2007 endring 35 593 -6,29 % 32 080 11,80 % 31 883 * 29 310 -5,52 % 29 076 14,80 % 26 851 35,58 % 25 312 80,58 % 24 995 24,42 % 24 798 -8,63 % 24 040 25,82 % 24 038 5,87 % 23 199 671,24 % 22 067 -10,70 % 22 017 -0,43 % 22 007 51,62 % 21 250 30,91 % 20 493 45,41 % 20 412 9,68 % 20 371 -3,05 % 20 368 -11,56 % 20 307 32,26 %

Driftsresultat 2007 endring 5064 -50,92 % 1270 -66,91 % 2716 38900,00 % 1225 125,35 % 2582 -32,25 % 2550 296,58 % 7762 267,17 % 2045 441,40 % 370 -92,80 % 3234 592,99 % 8314 1,97 % 2176 89,22 % 7868 44,31 % 3065 -11,29 % 6440 1585,86 % 3410 27,76 % 3310 -33,47 % 383 133,86 % -200 -250,38 % 4173 -46,53 % 5819 58,73 %

Dr.margin 2007 14,23 % 3,96 % 8,52 % 4,18 % 8,88 % 9,50 % 30,67 % 8,18 % 1,49 % 13,45 % 34,59 % 9,38 % 35,66 % 13,92 % 29,26 % 16,05 % 16,15 % 1,88 % -0,98 % 20,49 % 28,66 %

Årsresultat 2007 endring 2355 -62,13 % -1926 -323,95 % 1544 30980,00 % 857 123,75 % -3099 -542,71 % -193 84,19 % 2842 177,27 % -587 66,40 % -2155 -173,73 % 1857 475,15 % 4596 -27,68 % -2148 29,16 % 3925 25,68 % -91 -109,95 % 3744 1409,09 % 76 128,25 % 1738 -50,06 % -198 92,84 % -1814 -9,41 % 945 -77,44 % 3066 95,04 %

N.f.margin. 2007 6,62 % -6,00 % 4,84 % 2,92 % -10,66 % -0,72 % 11,23 % -2,35 % -8,69 % 7,72 % 19,12 % -9,26 % 17,79 % -0,41 % 17,01 % 0,36 % 8,48 % -0,97 % -8,90 % 4,64 % 15,10 %

Sum egenkapital Ek-andel 2007 endring 2007 15864 17,42 % 27,20 % 71613 -2,64 % 36,13 % 12589 165,70 % 12,56 % 6087 16,39 % 58,50 % -4024 -103,54 % -5,40 % -640 -43,18 % -1,12 % 10668 21,16 % 10,00 % 15547 -3,64 % 19,88 % 21124 -12,28 % 27,23 % 42242 4,60 % 54,64 % 11038 -3,69 % 8,72 % -5080 -73,26 % -7,25 % 16045 32,38 % 21,37 % 1164 -7,18 % 1,08 % 9353 72,28 % 25,35 % 1033 7,38 % 2,26 % 9238 23,19 % 19,36 % 7241 -2,66 % 7,15 % 8785 -17,11 % 13,49 % 12642 8,07 % 16,48 % 7532 51,67 % 16,71 % © NæringsRapport 2008

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 23


FISKEBÅTREDERNE

24

Aker Seafoods avviser insinuasjoner og usikkerhet i Hammerfest:

Adlyder leveringsplikt -Våre trålere overholder leveringsplikten 100 prosent, det kan du få bekreftet fra Fiskeri- og kystdepartementet, sier administrerende direktør Gunnar Hansen ved Aker Seafoods fabrikk i Rypefjord ved Hammerfest. Han bekrefter overfor Næringsrapport at småfisk som ikke kan behandles ved fabrikken leveres i fryst tilstand, resten leveres som ferskt råstoff. Direktøren forteller til Næringsrapport at konsernet arbeider med å erstatte den gamle ferskfisktråleren «Gargia» som i sommer ble lagt i opplag og sannsynligvis aldri mer kommer fra kai. De ansatte er nå i arbeid på fabrikken, og Gunnar Hansen mener trålerne «Doggi» og «Rairo», pluss mindre båter, skal holde virksomheten i gang til jul.

Nedfelt i vedtektene Det hersker stor usikkerhet i Hammerfest omkring Aker Seafoods

planer med foredlingsanlegget i Rypefjord og om lag 150 ansatte, og trålerkonsesjonene knyttet til anlegget. De ansatte gikk i sommer permitterte i månedsvis i påvente av r åstoff, samtidig som Aker Seafoods la «Gar gia» i opplag.. Fabrikken i Rypefjord er avhengig av ferskt råstoff. Hammerfest kommune har 40 % av aksjene i Hammerfest Industrifiske AS som eier tre trålere med vel seks torskekvoter. Leveringsplikten til anlegget i Rypefjord er nedfelt i selskapets vedtekter, ikke i konsesjonsvilkårene. Vedtektene kan ikke endres uten at Hammer fest kommune godtar endringen. Dermed er leveringsplikten ikke utsatt for politiske vinder, som da fiskeriminister Svein Ludvigsens omgjor de lever ingsplikten til en tilbudsplikt.

Bekymret for arbeidsplassene Torsdag 30. oktober var tillitsvalgt for trålermannskapene, Jan Evensen, invitert sammen med Tom Olav Johannessen og Rigmor Johnsen fra NNN til å informere Hammerfest formannskap om situasjonen ved Aker Seafoods i Hammerfest. Jan Evensen var spesielt kritisk til at trå-

AVVISER: Administrerende direktør ved Aker Seafoods Hammerfest, Gunnar Hansen, avviser at trålerne ikke overholder leveringsplikten til anlegget i Rypefjord. Fotograf: Trond Ivar Lunga

Nordnorske fiskebåtredere - fra 5 mill i driftsinntekter De mest solide etter egenkapitalandel.´ Sum driftsinntekter Nr Navn Poststed 2007 endring 1 NYTUN AS MYRE 8 110 35,91 % 2 RANGSUNDFISK AS SELSØYVIK 6 480 -34,09 % 3 EINAR ERLEND ANS ENGAVÅGEN 36 535 #DIV/0! 4 BESI AS TOMASJORD 5 139 59,60 % ANDENES 29 310 -5,52 % 5 YTTERFISK & CO AS 6 STRAUMBERG AS TRONDHEIM 18 459 -2,32 % 7 ASBJØRN SELSBANE AS LØDINGEN 24 040 25,82 % 8 048 184,88 % 8 KRISTIAN JOHANSEN AS SOMMARØY 9 MORGENSTJERNE AS NORD-LENANGEN 5 845 78,97 % 10 TOR WERNER AS OLDERVIK 5 438 81,99 % 11 FAUSKEVÅG AS SØRVIK 5 562 #DIV/0! 5 829 #DIV/0! 12 ARTHUR AS BERLEVÅG 13 TROMSØYBUEN AS BODØ 39 995 7,50 % 14 MÅTIND AS BLEIK 7 217 #DIV/0! 15 FORRØY AS BLEIK 5 950 16,76 % 16 N.LAND HAVFISKE AS STAMSUND 295 080 4,46 % 17 ARNØYTIND AS SKJERVØY 15 481 -6,97 % 11 081 -44,09 % 18 KORNELIUSSEN F.SELSK. AS SKJERVØY 19 NORAFJELL AS LØDINGEN 32 080 11,80 % 20 KANSTADFJORD AS LØDINGEN 45 168 52,12 % ek-andel = sum egenkapital/sum gjeld og ek *) ingen tall for 2006

24 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Sum egenkapital E.k.andel 2007 endring 2007 4650 66,01 % 65,65 % 1525 148,11 % 63,91 % 40700 #DIV/0! 63,89 % 1590 253,33 % 62,16 % 6087 16,39 % 58,50 % 17376 33,62 % 55,34 % 42242 4,60 % 54,64 % 3354 391,40 % 53,95 % 1571 613,40 % 52,84 % 2476 3830,16 % 46,43 % 3040 #DIV/0! 44,35 % 1076 #DIV/0! 43,79 % 32187 1,91 % 42,72 % 3064 #DIV/0! 40,81 % 1590 164,56 % 38,98 % 349061 10,41 % 38,37 % 19479 9,79 % 38,17 % 9781 45,59 % 37,47 % 71613 -2,64 % 36,13 % 58613 1163,21 % 35,13 %

lerne ikke lenger styres fra Hammerfest. –Vi har opplevd at 20 tråleransatte er satt på land, spesielt etter at «Gargia» forsvant. Vårt inntrykk er at det blir mindre ferskfisk, og mer fr ys. Det kan gå utover ar beidsplasser på land, fortalte Jan Evensen ifølge Finnmark Dagblad til lydhøre politikere.

Ap kritisk John Wahl (A) hevdet Aker Seafoods driver med bevisst uthuling av leveringsplikten. Han mente det var på tide at kommunen satte ned foten. – Det er det eneste språket de forstår, sa Wahl. Leder av Hammerfest Arbeiderparti, Frank Hansen, mente det var viktig å få landet råstoff i Hammerfest. Ordfører Kristine Jørstad Bock, som er kommunens representant i styret i Hammerfest Industrifiske

sammen med Tom Mortensen, sier kommunen har fokus på at leveringsforpliktelsene overholdes. Ifølge ordføreren skal det i november være et eierskapsmøte i Hammerfest Industrifiske.

Ta med Helga Pedersen SVs Reidar Johansen hevdet Kjell Inge Røkke ønsker å ha kontroll på trålerkvotene. – Få fiskeridepartementet med fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på banen. Vi må ikke undervurdere kynismen i dette. Ferskfisk blir undergravet. Det betyr at arbeidsplasser på land kan gå tapt, sa Johansen. I Arne Eriksen

Abonnér på NæringsRapport


FISKEBÅTREDERNE

25

Kristian Johansen AS på Vengsøy:

Kjøpte mindre båt, fikk overskudd -Jeg solgte i fjor «Kristian Johansen» på nesten 21 meter, med rettigheter, og kjøpte en sjark, «Rosa Jade», på 12 meter. Det er årsaken til de gode tallene på årsregnskapet for 2007, forteller fiskeren Torbjørn Per Persen fra Vengsøy ved Tromsø. Fiskeren Torbjørn Per Persen har 52 % av aksjene i Kristian Johansen AS, de øvrige 48 % eies av Henry Johansen AS, som er fiskebruket på Vengsøy, utenfor Tromsø, der fiskeren vanligvis leverer fangsten sin. Persen er på blad B i fiskermantallet, som han må for å være hovedaksjonær i et selskap som eier et registrert fiskefartøy Kristian Johansen AS skårer høyt på våre tabeller, med en resultatmargin i 2007 på nær 72 %, og enda høyere driftsmargin, nesten 73 %. Selskapet sitter igjen med en egenkapital på vel 3,5 mil-

SOLGT: Hovedaksjonær Torbjørn Per Persen i Kristian Johansen AS rettet opp regnskapstallene med å selge fartøyet Kristian Johansen på 21 meter til venstre med rettigheter, for deretter å kjøpe sjarken Rosa Jade. Foto: Bernt Sletten

lioner kroner etter 2007, en soliditet på hele 53,95 %. I 2006 gikk det ikke så bra, nær 60.000 kroner i underskudd. M en etter utskifting av far tøy i 2007, ble det 5,7 millioner kroner i over skudd for selskapet Kr istian Johansen AS, før skatt. Torbjørn Per Persen, 58 år, har

trappet ned, men har på ingen måte lagt opp som aktiv fisker. Den nyanskaffede båten er fra 1989, og kan rigges for reketrål, snurrevad og kongekrabbe, til tross for den beskjedne størrelsen. Eieren gikk glipp av vårtorskefisket i år på grunn av verkstedopphold. Det er den eneste sjarken i denne stør-

Nordnorske fiskebåtredere - fra 5 mill i driftsinntekter De mest lønnsomme etter netto fortj. margin Sum driftsinntekter Nr Navn Poststed 2007 endring 1 WILLASSEN SENIOR AS DIGERMULEN 6 698 -43,18 % 2 KRISTIAN JOHANSEN AS SOMMARØY 8 048 184,88 % 3 FAUSKEVÅG AS SØRVIK 5 562 * 4 ALU SAFE AS BRØNNØYSUND 6 031 744,68 % 5 RANGSUNDFISK AS SELSØYVIK 6 480 -34,09 % 6 TOR WERNER AS OLDERVIK 5 438 81,99 % 7 FORSØL KYSTFISKE AS HAMMERFEST 5 971 938,43 % 8 HUSØYSUND AS HUSØY I SENJA 9 082 210,92 % 9 BESI AS TOMASJORD 5 139 59,60 % 10 MORGENSTJERNE AS NORD-LENANGEN 5 845 78,97 % 11 EINAR ERLEND ANS ENGAVÅGEN 36 535 * 12 KORNELIUSSEN F.SELSK. AS SKJERVØY 11 081 -44,09 % 13 DØNNA HAVFISKE AS DØNNA 57 834 63,26 % 14 MÅTIND AS BLEIK 7 217 * 15 HELLODDEN AS SØRVÅGEN 6 888 76,12 % 16 STRAUMBERG AS TRONDHEIM 18 459 -2,32 % 17 NYTUN AS MYRE 8 110 35,91 % 18 STEINFJORDFISK AS BØSTAD 19 364 20,98 % 19 KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS MYRE 18 100 5,76 % 20 HERMES AS SØR-TVERRFJORD 57 898 23,01 % netto fortj.margin = årsresultat/driftsinntekter *) ingen tall for 2006

Årsresultat 2007 endring 5070 439,94 % 4505 8003,51 % 2840 * 2926 2235,77 % 2877 1,20 % 2413 3930,16 % 2587 370,89 % 3448 1549,76 % 1740 2251,35 % 1877 509,42 % 11591 * 3063 -59,45 % 15773 160,45 % 1864 * 1677 3522,45 % 4372 10,21 % 1850 35,14 % 3885 157,80 % 3534 79,30 % 11080 1179,92 %

N.f.margin 2007 75,69 % 55,98 % 51,06 % 48,52 % 44,40 % 44,37 % 43,33 % 37,97 % 33,86 % 32,11 % 31,73 % 27,64 % 27,27 % 25,83 % 24,35 % 23,68 % 22,81 % 20,06 % 19,52 % 19,14 %

Trykkluft for profesjonelle

relsen med kombivinsj for krabbeteiner, forteller Torbjørn. Vengsøy-fiskeren har på sitt nye fartøy 10-meters kvote på opprinnelig 32 tonn torsk. Men på grunn av at båten er over 11-meters grensa, ble kvota avkortet til 24 tonn for 2008. Hele torskekvota skal tas opp i høst. Tillegget etter overregulering er nesten ingenting for fartøy mellom 11 og 15 meter i 2008. For 2009 har havforskerne meldt om mulighet for større uttak av norsk-atlantisk torsk, og fartøykvotene vil etter all sannsyn-

lighet bli større enn for 2008. Dessuten har Torbjørn Per Persen forstått det slik at fra neste år vil han få fiske full 10-meters kvote til tross for at båten er over 11-meters grensa. H an vil da kunne levere 32 tonn tor sk, pluss kvoteøkningen som kommer for 2009, kanskje opp til 50 % mer enn for 2008. Med år ets fiskepr iser vil det si en stør re omsetning for fisker en på r undt 240.000 kroner. I Arne Eriksen

Den gode følelsen

Drømmehytter for barske forhold Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent) SMS: Send kodeord HYTTER til 2007

Kompressorer - Blåsere - Styringer - Etterbehandling - Tilbehør - Service

Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu

Skattøravn. 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 - Fax: 77 62 43 71 E-mail: firmapost@tekniskservice.no Avd. Harstad - tlf: 957 46 085

www.tekniskservice.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 25


FRYSETERMINALENE

26

Kirkenesterminalen er landets største mottak av russisk fisk:

Kirkenesterminalen AS

Finanskrisen gir tregere marked Finanskrisen, og de innvirkninger den får på fiskesalget rundt om i verden, registreres tydelig ved de bedriftene som står for lossing og lagring av fisk. – Spesielt de siste tre månedene har fisk blitt liggende mye lengre på lager enn tidligere, fordi kjøpere rundt om har problemer med å finansiere kjøp av fisk, sier daglig leder ved Kirkenesterminalen AS, Randi Worum Mathisen. Terminalen er landets største mottak av russisk fisk.

Kirkenesterminalen AS kom i drift i 1997. Islandske Eimskip CTG AS eier 57,14 prosent av aksjene, mens Norges Råfisklags investeringsselskap Marinvest AS har de resterende aksjene. Eimskip CTG er i dag eneste selskap som driver med fast rutebåtfrakt fra kontinentet, oppover langs norskekysten, og inn til de russiske havnene i Murmansk og Arkangelsk (omtakt i Næringsrapport nummer 3, 2008).

Mangler lossegjeng Nesten all fisk som lagres ved Kirkenesterminalen kommer fra russiske fiskebåter. – Russerne står selv for lossing av fisken. Vi kunne godt lagret langt mer fisk fr a nor ske og fær øyske båter – men vi har r ett og slett pr oblemer med å skaffe en fast lossegjeng.

Trofi Et virksomhetsområde i Odd Berg Gruppen MicroNorse PhosphoNorse AgloNorse For små fisk som ønsker å bli stor fisk Komplett protokoll for anrikning og tørrfôrtilvenning For nærmere informasjon:

www.trofico.no - telefon 77 64 71 40

Nøkkeltall Kirkenesterminalen

2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 14,98 mill. (11,3) Driftskostn. 10,2 mill. (9,6) Driftsresultat 4,7 mill. (1,7) Årsresultat 3,07 mill. (1,1) Sum eiendeler 28,57 mill. (20,1) Sum egenkapital 9,9 mill. (7,9) Sum gjeld 18,57 mill. (12,18)

På gr unn av den store aktiviteten i Sør-Var anger de siste årene er arbeidsledigheten her omtrent lik null; så det byr på problemer å skaffe egnede folk til lossing, sier Randi Wor um Mathisen.

Bunkringsanlegg Terminalen hun leder har ni ansatte, og omsetningen ble i fjor på 14,98 millioner kroner – med et driftsoverskudd på 4,7 millioner. Ved siden av å være terminal, så er også selskapet anleggsdrifter for bunkringsanlegget til Statoil som ligger like i nærheten. Man sørger for drift og vedlikehold av tankanlegget, utlevering av bunkringsolje og oljeprodukter.

Tregere marked -Fjoråret var et meget godt år, med godt fiske og stor aktivitet her ved terminalen. I år merker vi imidlertid godt hvordan finanskrisen slår inn – også når det gjelder de internasjonale fiskemarkedene. Vanligvis blir fisk som landes her liggende på lager i ei til to uker – før den selges ut til de inter nasjonale markedene. Fra i sommer av mer ket vi tydelig hvor dan fisk ble liggende mye lengre på lager hos oss – for di kjøpere r undt om har problemer med å skaffe kapital til å kjøpe de store fiskepar tiene som det her er snakk om, sier Randi Wor um Mathisen.

TREGERE MARKED: Fra i sommer av har russisk fisk som Kirkenesterminalen AS mottar blitt liggende i mye lengre tid på lager enn tidligere. Et tydelig utslag av finanskrisen – da internasjonale kjøpere har problemer med å skaffe penger til å kjøpe store fiskepartier, konstaterer daglig leder for Kirkenesterminalen, Randi Worum Mathisen.

Russisk fisk I fjor mottok Kirkenesterminalen rundt 400 leveranser av fisk. Terminalen har kapasitet til å lagre rundt 3500 tonn med fisk. Ved siden av den rusiske fisken; i all hovedsak torsk og hyse, lagrer terminalen også en del laks og ørret

Nordnorsk fysehotell med driftsinntekter over 1 mill. Antall bedr ifter : 15 2007 Sum dr iftsinntekter 125 326 Dr iftsresultat 15 377 Or dinær t res. Før skatt 14 564 År resultat 12 555 Egenkapital 95 359 Lønnskostnader 26 811

2006 118 191 11 543 6 527 1 573 84 111 25 312

Endr ing 6,04 % 33,21 % 123,13 % 698,16 % 13,37 % 5,92 %

fra lakseslakteriet på Jacobsnes, litt krabbe fra Bugøynes, samt agn fra Agnforsyningen i Tromsø. – Russiske sentrale myndigheter har gitt signaler om at en langt større andel av fangsten som tas av russiske båter skal landes i Russland. Dette er jo også en sak som kan få innvirkning for oss – men denne saken er enda ikke endelig avklart. Slik situasjonen er nå, så har ikke Mur mansk havn kapasitet til å ta imot all fisken – så i over skuelig fr amtid vil nok en god del r usisk fisk for tsatt bli lagret her i Kir kenes, sier Randi Wor um Mathisen. I Geir Johansen

Nordnorske frysehotell med driftsinntekter over 1 mill. Nr Navn 1 TROMS FRYSETERMINAL AS 2 TROMSØTERMINALEN AS 3 KIRKENESTERMINALEN AS 4 A. NERGÅRD FISKEFORR. AS 5 H.FEST FRYSETERMINAL AS 6 LOFOTTERMINALEN AS 7 B.FJORD SENTR.FRYSELAGER AS 8 BODØ FRYSETERMINAL AS 9 AS JØVIK SILDOLJE & KRAFTFORFABR. 10 MYRE FRYSETERMINAL AS 11 VÆRØY FRYSELAGER AS 12 VADSØ FRYSELAGER AS 13 SVOLVÆR FRYSETERMINAL AS 14 BODØ NOTBØTERI EIENDOM AS 15 HAVØYSUND IS OG FRYS AS *) Ingen tall for 2006

26 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Poststed TROMSØ TROMSØ KIRKENES SENJAHOPEN RYPEFJORD NAPP BÅTSFJORD BODØ TROMSØ MYRE VÆRØY VADSØ SVOLVÆR BODØ HAVØYSUND

Sum driftsinntekter 2007 endring 20 498 21,37 % 19 759 * 14 988 31,98 % 12 998 20,81 % 9 703 10,09 % 9 202 67,22 % 79 098 25,44 % 6 631 * 6 033 -59,87 % 3 850 -2,88 % 3 533 -1,12 % 2 861 -23,11 % 2 665 57,32 % 2 322 * 1 185 -26,17 %

Driftsresultat 2007 endring 4 703 12,03 % 1 269 * 4 741 172,78 % 2 073 65,97 % 1 493 56,50 % -174 68,25 % 1 562 260,53 % 493 * -2 332 -468,40 % 28 275,00 % 884 1,38 % 335 -4,56 % 1 131 1994,44 % -220 * -609 -61,11 %

Dr.margin 2007 22,94 % 6,42 % 31,63 % 15,95 % 15,39 % -1,89 % 17,17 % 7,43 % -38,65 % 0,73 % 25,02 % 11,71 % 42,44 % -9,47 % -51,39 %

Årsresultat 2007 endring 1 191 -11,84 % 1 007 * 3 078 170,00 % 1 197 72,23 % 511 128,13 % -165 58,44 % 1 028 244,79 % -866 * 6 883 540,28 % -382 -1,60 % 414 -5,05 % 128 -17,42 % -191 79,22 % -661 * -617 -40,87 %

N.f.margin Sum egenkapital E.k.andel 2007 2007 endring 2007 5,81 % 6 444 11,60 % 10,07 % 5,10 % 2 956 * * 20,54 % 9 992 25,46 % 34,97 % 9,21 % 9 803 13,90 % 51,39 % 5,27 % 5 406 0,60 % 23,83 % -1,79 % -1 920 -9,40 % -48,18 % 11,30 % 9 356 7,56 % 60,74 % -13,06 % 7 370 * * 114,09 % 19 645 24,56 % 80,76 % -9,92 % 1 371 -21,84 % 16,45 % 11,72 % 6 372 2,69 % 49,02 % 4,47 % 2 869 4,67 % 51,04 % -7,17 % 5 -97,46 % 0,03 % -28,47 % 15 973 * * -52,07 % -283 -184,73 % -21,65 % © NæringsRapport 2008


TØRRFISKPRODUSENTENE

27

Røst Sjømat fosser fram:

Fra oppdrett til tørrfisktoppen Røst Sjømat AS har de siste årene posisjonert seg som en av de store i tørrfisknæringa. Og det til tross for at de først kom inn i næringa i år 2000. Etter at de gikk tungt inn i konkurrenten Glea AS i sommer har selskapet blitt blant de aller største. – Pappa døde etter en ulykke på anlegget i 2000. Da var det ikke lenger noen glede for oss å drive i oppdrettsnæringa, sier Tore Johansen. – Vi solgte derfor oppdrettskonsesjonene til Sisomar AS, der vi allerede var inne som eiere.

Finansielle muskler Etter salget av oppdrettskonsesjonene var Røst Sjømat AS utstyrt med noe som svært mange i tørrfisknæringa manglet, nemlig finansielle muskler. T ørrfisk produksjon er svær t kostnadskr evende i og med at fisken kjøpes og henges i vinter månedene febr uar og mar s, og ikke er klar for ekspor t før på høsten. De fleste produsentene er der for i Nor dlandsbankens klør, både når det gjelder mulighetene for kreditt, og også kostnadene på kreditten. – Vi har ikke hatt pengene som noen sovepute, snarere tvert om. Vi kom fra laksenæringa der marginene kunne ligge i ti-øringen. Det ser ikke ut til å ha vært noen uting, sier Tore Johansen.

I resultattoppen Røst Sjømat AS omsatte i fjor for drøye 65 millioner kroner og hadde et årsresultat på drøye 5,6 millioner kroner. Bare Lofoten Viking AS på Værøy med sitt årsresultat på 30 millioner kroner kunne måle seg med Røst-bedriften, men to tredeler av dette resultatet skriver seg fra produksjon av pelagisk.

Fortsatt aktive eiere – Vi hadde diskutert et samarbeid med Glea AS, men i sommer kom de til oss og ville at vi skulle overta bedriften. Vi ville imidlertid ha Norges kanskje beste vr aker, Ansgar Peder sen med på eier siden. Det samme ville vi at Olaf Pedersen dy også skulle være. Han er jo tross en barndomskompis som har ar beidet i Italia for Eksportutvalget for fisk, i tillegg til at han har annen relevant utdanning og erfaring. – Ansgar Pedersen solgte seg ned til 15 prosent, Olaf Pedersen dy beholdt sine 15 prosent og John Pedersen har solgt seg ned til tre prosent. De resterende 67 prosent er overtatt av selskapet Arctic Taste AS, der konsern-selskapet vårt, Johansen Næringspark AS og Lofoten Fisk AS eier 50 prosent hver, sier Tore Johansen. Glea AS var i fjor den tredje største tørrfiskprodusenten med en omsetning på nær 82 millioner kroner.

Gode alliansepartnere Tore Johansen deler konsernet rundt Røst Sjømat AS med sin bror Geir Børre og moren Irene, som alle eier en tredel hver. – Det er vel ikke bare tilfeldigheter som gjør at vi lykkes. Vi er utdannet innenfor fiskeri og økonomi, men utover det har vi gode alliansepartnere. Vi hadde ikke nådd så langt uten det, innrømmer Tore Johansen. En av alliansepartnerne er Rune Stokvold, som de også har med i eierskapet på Glea, samt et prosjekt for import av tørrfisksnacks i forbrukerpakninger fra Island. I dette prosjektet er det allerede investert en million kroner i produksjonsplanlegging og markedsutvikling. Stokvold er også hovedeier i Lofoten Fisk AS som står for ekspor t av tør r fisk for både Røst Sjømat og Glea AS. – Rune har gode kontakter og lang er far ing i Italia og gjør en glimrende jobb for oss, sier Johansen.

TELLER PÅ TIØRINGENE: Fra vår erfaring i oppdrettsnæringen var vi vant med å telle på tiøringene, sier Tore Johansen om suksessen til Røst Sjømat. Han vil heller ikke bruke krona før den var tjent. Foto: Jan Erik Wessel

Rask realisering

Fikk Hveding i pluss

Han legger til at man bevisst har valgt å stå utenfor Lofoten Stockfish Company (LSC), som er et felles eksportselskap for en rekke tørrfiskprodusenter. LSC var i fjor ikke villig til å selge fisk under en viss minstepris, noe som gjorde at de ble sittende med fisk på lager lenge. – Vi valgte å selge unna tør r fisken etter hver t. Det er mange regnestykker som kan gjøres, men for oss er det viktig å få r ealiser t var elager et r askest mulig for å få fr igjor t kapitalen. Vi er for nøyd med de pr isene vi oppnådde, og de har bidr att til å gi oss et godt over skudd, sier han.

Gutta fikk også vise hva de er gode for etter at de gikk tungt inn i lutefiskprodusenten Brødrene Hveding i Tysfjord. Selskapet hadde slitt med lønnsomheten i mange år, men etter at Røst Sjømat kom inn på eiersiden er selskapet drevet i pluss. I år ble hele virksomheten solgt til Sponfish ASA for 8 millioner kroner.

Tjener på samarbeid Tore Johansen synes det er for lite samarbeid bedriftene imellom. – Jeg er glad for at vi fikk Jangaard Export AS og flere lokale tørrfiskprodusenter med på å danne Røst Saltfisk Compagnie her. Vi har aldri fått noe lønnsomhet i saltfiskproduksjon,

samtidig som vi har en god del fisk som er for stor til henging og i stedet bør gå i salt. J angaar d trenger stor, fin saltfisk til de best betalende mar keder, og har kompetansen her, sier han, og regner med at man skal klar e å skape lønnsomhet også på anvendelse til saltfisk. – En av suksessfaktorene for oss har kanskje vært at vi har vært ”nye” i tørrfisknæringen, og ikke hatt for mye av gammelt tankegods. Når vi har blitt anbefalt å gjøre slik eller sånn, så har vi gjort tingene på vår måte, og det ser ut til å ha vært riktig, i alle fall for oss, slutter Tore Johansen. I Odd Magne Johansen

Nordnorske tørrfiskprodusenter med driftsinntekter over 20 mill. Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Navn JOHN GREGER AS AS GLEA RØST SJØMAT AS MOSKENES FISKIND.AS OLE K ROSTAD A JOHANSEN AS NIC HAUG AS BR. ANDREASSEN VÆRØY AS JOHAN B LARSEN AS L BERGS SØNNER AS JOH LUDV JOHANSEN FISK AS HJ. EKREM FISKEIND. AS JENTOFT NAPP AS BRØDRENE BERG AS Brødrene Astrup Andreassen A/S HOVDEN FISKEIND.AS RØST FISKEINDUSTRI AS RIKSHEIM HENNINGSVÆR AS Johs. H. Giæver A/S JENTOFT BALLSTAD AS BRØDRENE ARNTZEN AS SKJÅNESBRUKET AS ALF R JOHANSEN AS

Poststed RØST RØST RØST SØRVÅGEN REINE RØST BALLSTAD VÆRØY SØRVÅGEN SVOLVÆR RAMBERG RØST NAPP VÆRØY VÆRØY STR.SJØEN RØST H.VÆR HAVNNES BALLSTAD SØRVÅGEN SKJÅNES H.VÆR

Sum driftsinntekter 2007 endring 81 952 -4,12 % 81 184 59,00 % 65 288 -4,38 % 63 515 17,22 % 55 167 -1,09 % 48 180 7,03 % 44 771 13,64 % 43 488 -2,89 % 37 493 39,85 % 35 951 -24,40 % 34 736 -4,99 % 32 254 -4,76 % 29 234 28,29 % 28 122 -23,85 % 27 009 -6,36 % 26 613 16,33 % 26 488 -23,81 % 25 716 -34,48 % 25 662 -2,21 % 25 279 -29,61 % 25 223 23,40 % 24 000 98,27 % 20 939 107,65 %

Driftsresultat 2007 endring 4 238 -48,77 % 1 738 -68,71 % 6 309 -42,54 % 2 606 112,56 % 1 753 -61,35 % 2 625 -24,61 % 3 035 -3,16 % 6 074 -32,87 % -448 -118,31 % -1 944 -142,84 % 1 085 -23,16 % 3 794 59,48 % -1 576 -267,84 % 79 -98,78 % 409 -84,80 % -1 234 -230,44 % 3 941 -52,52 % -2 656 -284,70 % -1 671 -91,19 % -2 899 -465,57 % 3 528 188,71 % 1 255 292,19 % 1 308 164,69 %

Dr.margin 2007 5,17 % 2,14 % 9,66 % 4,10 % 3,18 % 5,45 % 6,78 % 13,97 % -1,19 % -5,41 % 3,12 % 11,76 % -5,39 % 0,28 % 1,51 % -4,64 % 14,88 % -10,33 % -6,51 % -11,47 % 13,99 % 5,23 % 6,25 %

2007 2 094 384 5 674 1 122 -1 036 1 466 1 754 4 058 261 -2 453 1 601 1 853 -1 810 209 -217 -2 768 2 293 -1 384 -1 652 -3 558 2 276 1 194 462

Årsresultat endring -58,76 % -85,57 % -24,99 % 29,11 % -145,88 % 18,32 % -6,70 % -34,95 % -38,59 % -221,68 % 175,56 % 84,56 % -653,52 % -94,54 % -112,79 % -573,97 % -60,73 % -396,36 % -196,50 % -8778,05 % 300,70 % 896,00 % 116,54 %

N.f.margin 2007 2,56 % 0,47 % 8,69 % 1,77 % -1,88 % 3,04 % 3,92 % 9,33 % 0,70 % -6,82 % 4,61 % 5,75 % -6,19 % 0,74 % -0,80 % -10,40 % 8,66 % -5,38 % -6,44 % -14,07 % 9,02 % 4,98 % 2,21 %

Sum egenkapital 2007 endring 8 534 1,69 % 7 059 5,75 % 22 702 12,69 % 12 784 9,61 % 1 338 -70,31 % 5 616 20,77 % 6 307 38,52 % 14 356 7,90 % 1 550 20,25 % -2 692 -1021,67 % 3 536 82,64 % 6 645 25,57 % -980 -218,07 % 3,04 % 7 083 4 599 -4,51 % 4 846 18,66 % 5 623 29,86 % 1 912 -41,99 % 4 375 -27,40 % -3 015 -654,23 % 5 729 28,65 % 1 816 -64,55 % -3 265 12,40 %

E.k.andel 2007 34,18 % 14,60 % 68,86 % 33,54 % 3,81 % 22,28 % 29,01 % 53,75 % 6,67 % -17,06 % 35,90 % 24,61 % -9,14 % 28,48 % 29,65 % 23,32 % 25,08 % 8,02 % 12,53 % -15,01 % 40,60 % 12,73 % -31,66 %

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 27


FISKEEKSPORTØRENE

28

Nergård Sales AS vokser – til tross for finanskrise:

Venter økt salg i 2009 I fjor oversteg omsetningen for Nergård Sales AS for første gang en milliard kroner, og administrerende direktør Truls Reidar Fredriksen regner med omtrent like stor omsetning i år. – Økte torske- og sildekvoter legger grunnlag for ytterligere volumøkning neste år, sier han. Truls Reidar Fredriksen har ledet Nergård-konsernets salgsselskap, Nergård Sales AS, siden oppstarten i 1996. Han sier at det har vært mange lærerike år: - Det viktigste jeg har lær t er hvor viktig det er å til enhver tid følge nøye med i markedene, og å tilpasse det som skjer ute i ver densmar kedet til det som foregår i våre hjemlige fjor der. Det skjer nemlig endr inger hele tiden, og da gjelder det å rette inn salget mot de beste mar kedene, sier Fredr iksen.

Nergård-konsernet eier også 40 prosent av aksjene i salgsselskapet Norway Prawns AS, som selger reker.

En milliard Omsetningen i Nergård Sales har økt jevnt de siste årene. I 2006 var omsetningen på vel 890 millioner kroner, mens den i fjor ble på en milliard kroner. Driftsresultatet i fjor ble på 9,37 millioner kroner. Nergård Sales ligger suverent øverst på Næringsrapports liste over nordnorske fiske-eksportører, målt ut fra omsetning. Selskapet hadde i fjor over dobbelt så stor omsetning som Norfra Eksport AS, som ligger som nummer to på listen.

Mer salg av sild -Selv om media bringer stadig mer dystre meldinger om finanskrisen, så viser det seg at etterspørselen etter norsk sjømat slett ikke blir noe mindre. I år har vi solgt en god del mer sild enn tidligere. Silda selges til Russland, Ukraina og

VOKSER TROSS FINANSKRISE: Nergård Sales AS eksporterer fisk for over en milliard kroner i år – og man forventer ytterligere økning i 2009, som følge av økte torske- og sildekvoter. – Etterspørselen etter norsk sjømat blir ikke noe mindre, selv om det er finanskrise, sier administrerende direktør i Nergård Sales AS, Truls Reidar Fredriksen.

Afrika, og prisen på sild har holdt seg ganske stabil. Prisen på torsk og hyse er for øyeblikket noe lav, mens det nå er god pris for sei. Lakseprisen går litt opp og ned, pris på rogn er ganske lav nå – mens leverprisen er god, opplyser Truls Reidar Fredriksen.

Usikkerhet Han medgir imidlertid at finanskrisen skaper en god del usikkerhet – og at det merkes også for salgsselskapet som han leder. – Vi må være langt mer oppmerksomme på hvem vi til enhver tid selger til nå, og det viser seg at det i snitt tar lengre tid enn før å få inn penger for fisken vi selger. Vi vet jo heller ikke hvordan markedet kommer til å utvikle seg. Størst usikkerhet knytter det seg til torsk

– som jo er en relativt sett svært dyr matvare. Dersom det blir mindre penger blant folk, så kan det selvsagt gi utslag, sier han.

Økte kvoter

sildeproduksjonen betydelig neste år. Dessuten åpnes det nå for nytt loddefiske – noe som også kan bidra til samlet bedre salg. Alt i ett – så ser jeg lyst på framtida, sier Truls Reidar Fredriksen. I

Men Fredriksen mener at det like fullt er all grunn til å forvente økt salg også neste år. - Da får vi økte kvoter av både torsk og sild. Innen konsernet er vi i stand til å utvide

Geir Johansen

Nordnorske fiskeeksportører med driftsinntekter over 1 mill. Antall bedrifter: 41 Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært res. Før skatt Årresultat Egenkapital Lønnskostnader

2007 4 288 056 34 993 36 513 26 184 112 876 62 311

2006 3 438 315 19 530 6 905 4 535 76 753 51 193

N.f.margin 2007 0,60 % 1,05 % -0,93 % -0,30 % 0,85 % 0,86 % 1,31 % 0,05 % 0,98 % 0,98 % 1,28 % -1,45 % 0,50 % -0,07 % 1,22 % -2,65 % 1,43 % 2,51 % 1,07 % 2,03 % 2,57 % 14,76 % -0,46 % 0,76 %

Sum egenkapital 2007 endring 25 529 30,56 % 5 923 28,90 % 9 587 -26,76 % -737 * 5 470 3117,65 % 3 536 144,20 % 1 263 239,87 % 1 892 4,36 % 2 512 126,51 % 6 440 497,96 % 1 835 -48,79 % 2 319 -39,04 % 1 368 58,89 % 2 098 -3,05 % 1 225 95,06 % 3 550 -38,33 % 476 -78,38 % 1 767 * 558 663,64 % 1 296 * 2 621 34,89 % 15 510 38,28 % 376 -29,19 % 3 416 7,56 %

Endring 24,71 % 79,18 % 428,79 % 477,38 % 47,06 % 21,72 %

Nordnorske fiskeeksportører med driftsinntekter over 30 mill. Nr Navn Poststed 1 NERGÅRD SALES AS TROMSØ 2 NORFRA EKSPORT AS TROMSØ 3 NORWAY PRAWNS AS TROMSØ 4 STÅLE NILSEN SEAFOOD AS MYRE 5 POLAR QUALITY AS BODØ 6 UNICOD AS TROMSØ 7 YTTERSTAD EXPORT AS LØDINGEN 8 LOFOTEN STOCKFISH COMP. AS BODØ 9 ICE FISH AS TROMSØ 10 SALMUS AS LEIRFJORD 11 PRESTFJORD SEAFOOD AS SORTLAND 12 LOFOTEN EXPORT AS BALLSTAD 13 SCANFISH NORWAY AS H.FEST 14 BENJAMIN JENSEN AS NAPP 15 LOFOTEN FISK AS LEKNES 16 HERMANN EXPORT AS HAVØYSUND 17 NOR COMPANIET AS BÅTSFJORD 18 TRIO ARCTIC AS TROMSØ 19 SVOLVÆR FISKEPROD. AS SVOLVÆR 20 MIKKELSEN EKSPORT AS TROMSDALEN 21 H. HAAGENSEN TRADING AS HAVØYSUND 22 NOTØ AS SVOLVÆR 23 CAPE FISH AS H.VÅG 24 H SVERDRUP AS REINE *) Ingen tall for 2006

28 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Sum driftsinntekter 2007 endring 1 002 793 12,65 % 430 947 7,59 % 377 441 18,44 % 283 263 * 212 841 3,62 % 180 102 8230,34 % 164 992 39,76 % 151 548 28,47 % 143 130 -21,18 % 138 682 22,66 % 130 814 -4,50 % 102 434 2,35 % 101 059 -25,76 % 94 605 13,52 % 94 251 11,37 % 83 146 33,73 % 82 118 17,65 % 75 346 * 61 269 12,50 % 59 015 * 40 203 36,21 % 37 239 15,17 % 33 751 -19,80 % 31 769 9,37 %

Driftsresultat 2007 endring 9 379 37,66 % 6 782 35,75 % 2 310 1786,13 % 1 661 * 2 325 325,07 % 2 567 1458,20 % -2 833 -1181,90 % 121 118,91 % 2 141 -23,48 % 2 298 269,45 % 546 108,82 % -1 722 -349,57 % 743 -21,13 % -738 -161,04 % 729 20,70 % -2 197 -1220,92 % 1 551 10,23 % 2 745 * 603 149,17 % 1 699 * 1 486 -9,33 % 2 769 -14,03 % -261 -752,50 % -1 730 -163,58 %

Dr.margin 2007 0,94 % 1,57 % 0,61 % 0,59 % 1,09 % 1,43 % -1,72 % 0,08 % 1,50 % 1,66 % 0,42 % -1,68 % 0,74 % -0,78 % 0,77 % -2,64 % 1,89 % 3,64 % 0,98 % 2,88 % 3,70 % 7,44 % -0,77 % -5,45 %

Årsresultat 2007 endring 5 971 13,76 % 4 516 85,23 % -3 502 -336,14 % -837 * 1 800 200,78 % 1 552 1284,73 % 2 166 242,78 % 79 115,49 % 1 403 -16,54 % 1 362 492,17 % 1 675 139,55 % -1 483 -310,35 % 507 -20,78 % -66 -108,56 % 1 147 239,35 % -2 205 -4600,00 % 1 174 12,13 % 1 890 * 657 361,75 % 1 196 * 1 032 -12,32 % 5 495 456,74 % -155 -312,33 % 240 20,00 %

E.k.andel 2007 14,68 % 13,71 % 9,12 % -3,48 % 18,21 % 44,14 % 2,22 % 2,89 % 21,63 % 31,70 % 6,55 % 52,32 % 10,10 % 17,67 % 11,19 % 9,05 % 10,64 % 10,00 % 10,16 % 20,42 % 41,11 % 65,37 % 4,13 % 16,46 %

© NæringsRapport 2008


SALTFISKPRODUSENTENE

29

Saltfisknæringen sliter, og verre skal det bli! En gang var Hermann Pettersen Saltfiskkongen og Ole Iver Olsen hans betrodde medarbeider i Portugal. I dag driver de hver sitt anlegg i Finnmark. Og denne gang var det ”læregutten” som tok innersvingen på mesteren. Breivikbotn Fiskeindustri AS som Ole Iver Olsen driver produserte i fjor for drøyt 150 millioner kroner, og klarte et resultat på en halv million kroner. Hermann Export AS omsatte for 83 millioner kroner i fjor og fikk røde tall på over 2 millioner kroner på bunnlinjen.

Kan snu seg Inneværende år tror begge det kan snu seg. H er mann Petter sen satte nemlig i gang en klippfisktør ke i Havøysund, som han regner

med vil bidr a positivt i år. Det tr or også kollegaen i Breivikbotn. Saltfisknæringen jobbet i motvind i fjor, med økende råstoffpriser og fallende markedspriser på saltfisk. I år har prisfallet i markedet fortsatt og på toppen av det hele kom finanskrisen. Den kan bringe mange saltfiskprodusenter og eksportører langt ut i hengemyra.

Seien redder produsentene Mens dyre fiskeslag som eksempelvis torsk spås å få problemer i markedet, ser det lysere ut for seien. Sei kjøper fiskeprodusentene til minstepr is, og nå stor mtørkes det flere steder langs finnmar kskysten. – Vi hadde litt innkjøringsproblemer med tørka i fjor, men nå går den som den skal, sier Hermann Pettersen. – Vi øker volumet i forhold til i fjor og satser på at det skal gi pluss i regnskapene. Det er utelukkende sei som tørkes og vi regner markedsforholdene som bedre her.

Nordnorske saltfiskprodusenter med driftsinntekter over 1 mill. Antall bedrifter: 47 2007 Sum driftsinntekter 2 297 994 Driftsresultat 10 814 Ordinært resultat Før skatt -10 499 Årresultat -8 547 Egenkapital 170 712 Lønnskostnader 217 235

2006 1 945 318 18 399 -2 116 -4 349 151 248 200 381

Endring 18,13 % -41,23 % -396,17 % -96,53 % 12,87 % 8,41 %

FRA SALTFISK TIL SEI: Hermann Pettersen, en gang Saltfiskkonge på Vannøya. Nå er han i gang i Havøysund og tørker sei til klippfisk.

Hele familien med Pettersen har fått hele familien med seg til Finnmark. Datteren Linda og sønnen Viggo arbeider begge i selskapet. Viggo Pettersen ledet klippfisktørkeriet Vanna Mar AS og har god ekspertise på klippfiskproduksjon. Han sørger for full klippfiskproduksjon av de rike seiressursene. I tillegg dr iver sønnen Roy Arne sitt eget anlegg, For søl AS i Hammer fest. Han hadde et dr iftsresultat på nær 1,8 millioner kroner i fjor, og endte opp

med en år sr esultat på en dr øy million kroner. Også her tør kes det nå sei for fulle hjeller.

Saltfiskprodusentene blør De som slet hardest i fjor og som vil ”blø” kraftig i år er produsentene av saltfisk torsk. Portugal som er hovedmarkedet er blant de fattigste EU-land. F inanskr isen vil ytter ligere redusere kjøpekr aften, og mange regner derfor med at saltfisklagrene vil bli både stor e og dyr e for bedr iftene. Det meste av r åstoffet er kjøpt inn til

høye pr iser og skal omsettes i mar keder der økonomien har falt sammen. Flere produsenter som Næringsrapport har snakket med fester sin lit til at prisene på sei vil holde seg gode. Ettersom mange har lagt om til produksjon av sei og stormhengt det som har vært mulig kan imidlertid kvantumene bli høye. Dette er imidlertid en vare som kan tilbys i markedet til gode priser, og der det ligger noen igjen til produsentene.I

Nordnorske saltfiskprodusenter med drifttsinntekter over 20 mill. Nr Navn Poststed 1 SKARETFISK AS LAUKSLETTA 2 BREIVIKBOTN FISKEIND. AS BREIVIKBOTN 3 FRAMNES FISKEINDUSTRI AS ANDENES 4 BRØDRENE KARLSEN AS HUSØY I SENJA 5 AKER SEAFOODS NORDKYN AS KJØLLEFJORD 6 STORBUKT FISKEINDUSTRI AS HONNINGSVÅG 7 BØ FISKEINDUSTRI AS BØ I VESTERÅLEN 8 SAGA FISK AS SVOLVÆR 9 J. M. NILSEN HOLDING AS NORDMELA 10 SOMMARØY PROD.LAG AS MYRE 11 RØST SALTFISK COMPAGNIE AS RØST 12 AKSEL HANSEN AS SENJAHOPEN 13 NORDKYN SEAFOOD AS MEHAMN 14 FORSØL AS HAMMERFEST 15 MYRE FISKEMOTTAK AS MYRE 16 NORDVÅGEN AS TROMSØ 17 TOBØ FISK AS HAVØYSUND 18 TORSVÅGBRUKET AS VANNAREID 19 JOH H PETTERSEN AS KVALØYSLETTA 20 TORSKEN HAVPRODUKTER AS TORSKEN 21 INGØY FISK AS HARSTAD 22 MODOLV SJØSET FISK AS TRÆNA 23 BERLE FISK AS BERLEVÅG 24 ÅRVIKBRUKET AS ÅRVIKSAND 25 ØYSTEIN LORENTZEN AS SVOLVÆR 26 ARCTIC KIBERG AS KIBERG 27 J M NILSEN BLEIK AS NORDMELA 28 I. LORENTZEN FISKEFORR. AS BRENSHOLMEN 29 NORTH EXPORT AS GJESVÆR 30 BJØRN GJERTSEN AS FREDVANG *) ingen tall for 2006

Sum driftsinntekter Driftsresultat 2007 endring 2007 endring 187 725 36,60 % -276 -106,29 % 150 627 32,70 % 595 -90,71 % 147 538 4,63 % 7 612 9,95 % 131 673 48,52 % 2 607 702,15 % 130 116 7,50 % -11 410 -727,41 % 129 810 2,96 % 419 -86,18 % 102 800 24,06 % 1 508 -4,19 % 89 160 -3,22 % -1 767 -19,31 % 83 565 14,91 % 1 960 432,61 % 74 942 -4,36 % 2 797 -37,95 % 70 015 * -4 695 -42581,82 % 69 299 37,75 % 4 062 169,36 % 66 875 1,75 % 1 177 -24,02 % 66 284 -5,31 % 1 785 -9,02 % 65 428 120,32 % 2 612 250,60 % 63 824 84,00 % 741 -53,57 % 62 341 -10,08 % 2 221 -34,13 % 54 671 0,80 % 1 870 40,92 % 48 217 -5,68 % 2 846 218,34 % 47 159 -17,28 % 1 649 112,92 % 44 582 155,32 % -6 329 -54,93 % 43 547 -7,80 % 541 -69,93 % 34 670 3,94 % -116 91,15 % 29 558 38,65 % 144 -75,96 % 28 747 7,35 % -352 82,69 % 24 093 31,38 % -612 31,16 % 23 887 6,34 % 66 -75,46 % 23 853 22,18 % 573 684,93 % 23 038 21,15 % -424 30,38 % 23 025 24,90 % 1 232 -11,75 %

Dr.margin 2007 -0,15 % 0,40 % 5,16 % 1,98 % -8,77 % 0,32 % 1,47 % -1,98 % 2,35 % 3,73 % -6,71 % 5,86 % 1,76 % 2,69 % 3,99 % 1,16 % 3,56 % 3,42 % 5,90 % 3,50 % -14,20 % 1,24 % -0,33 % 0,49 % -1,22 % -2,54 % 0,28 % 2,40 % -1,84 % 5,35 %

Årsresultat 2007 endring -2 626 -254,47 % 511 -84,73 % 6 180 -1,67 % 128 62,03 % -11 092 -1186,77 % -350 -122,36 % 287 -9,75 % -2 313 -21,54 % 690 290,08 % 1 960 -44,22 % -3 622 -10161,11 % 2 495 170,31 % 153 -77,13 % 1 061 0,76 % 1 790 289,98 % -412 -169,48 % 5 749 61,94 % 951 44,75 % 1 833 203,98 % 910 106,23 % -5 247 -54,41 % -167 -119,98 % -2 178 -37,33 % -16 -103,89 % -661 71,53 % -662 49,19 % -292 -269,62 % 387 1659,09 % -347 37,48 % 714 -17,07 %

N.f.margin 2007 -1,40 % 0,34 % 4,19 % 0,10 % -8,52 % -0,27 % 0,28 % -2,59 % 0,83 % 2,62 % -5,17 % 3,60 % 0,23 % 1,60 % 2,74 % -0,65 % 9,22 % 1,74 % 3,80 % 1,93 % -11,77 % -0,38 % -6,28 % -0,05 % -2,30 % -2,75 % -1,22 % 1,62 % -1,51 % 3,10 %

Sum egenkapital 2007 endring 7 225 -18,97 % 5 812 12,27 % 41 707 17,79 % 3 775 0,00 % -9 298 -618,28 % 7 232 -4,62 % -835 25,58 % 5 084 -31,27 % 10 511 7,03 % 11 408 -14,02 % 6 414 -36,09 % 6 893 40,73 % 4 415 3,61 % 10 661 7,70 % 5 856 449,34 % 2 170 -15,96 % 12 867 3,79 % 5 439 21,19 % 4 530 -3,56 % 2 809 115,52 % 2 455 191,20 % 2 133 -2,69 % -3 406 -177,36 % 1 179 -1,34 % -310 81,20 % 1 210 -1,31 % -230 -470,97 % 2 122 22,31 % 12 545 -2,69 % -1 129 38,71 %

E.k.andel 2007 11,39 % 9,44 % 48,61 % 14,27 % -13,10 % 14,37 % -2,34 % 29,35 % 29,89 % 48,20 % 13,90 % 30,19 % 23,38 % 49,94 % 58,72 % 8,75 % 31,43 % 35,74 % 27,76 % 21,82 % 9,62 % 15,17 % -37,78 % 24,59 % -5,84 % 18,14 % -2,28 % 42,96 % 87,45 % -15,94 %

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 29


FILÉTPRODUSENTENE

30

Filét for spesielt interesserte Filét holdt i sin tid halve Nord-Norge oppe og gav Berlevåg mannskor noe å synge om. I dag er hæren av filétbedrifter redusert til en tropp på sju-åtte stykk. Disse må fronte flittige kinesere, nye oppdrettsarter og en finanskrise som får mange til å velge billig. Svaret er uansett stadig ferskere filét, superkjøling, levendelagring og forhåpentligvis en bedre utnyttelse av restfiléten. Torsken som glir mot filétknivene hos Gunnar Klo AS på Myre i Vesterålen må regnes som en minoritet. Ikke fordi det er så lite torsk i dag – 2008-kvoten økte i forhold til 2007, og neste år blir det et hyggelige lite kvantumshopp for dem som lever av torskefisk. Heller ikke fordi det er så få fisker som finner veien til Gunnar Klo. Den mangfoldige stayeren i Øksnes hører fremdeles til de viktigste mottakene langs den nor dnor ske kysten, med et år lig mottak mellom 3.000 og 6.000 tonn hvitfisk. Men som filétprodusent tilhører Gunnar Klo en klubb som blir stadig mer eksklusiv. Dette var i tiårene etter krigen den dominerende fiskeindustrien i Norge, og så sent som i 2001 talte man 22 nordnorske bedrifter i kategorien frossenfilét-industri. I dag er frossenfileten helst histor isk eller kinesisk, og betydelige filétprodusenter utenom Gunnar Klo kan telles på en hånd. Aker Seafoods har samlet filétkuttingen til Båtsfjor d, Hammer fest og Stamsund. Båtsfjor dbr uket er fr emdeles med i filétgjengen, og Gr yllefjor d Fr yser ier på Senja sluser også en del av r åstoffet til filétlinjene. Tobø Fisk AS ligger en vektklasse under de foran nevnte, men har en filétandel som gjør det mulig å innlemmes i klubben. Da er totalen oppe i sju, men ut over disse er det bare kilovis skjæring nord for Domstein i Sogn og Fjordane.

Filét inn i hjørnet Og vi snakker slett ikke om sju rendyrkede leverandører av finskåren, norsk filét. – Filét står nå for 25-30 prosent av omsetningen vår. Andelen

har de siste årene gått ned til fordel for saltfisk, tørrfisk og blankfisk, sier økonomisjef Arne-Erling Karlsen i Gunnar Klo AS. Denne bedriften har alltid stått for variasjon, men med tanke på at halvparten av det nordnorske råstoffet for noen tiår siden gikk til filétskjærerne, sier det litt om nedgangen. Nergård-selskapet Gryllefjord Fryseri AS omtales ofte fremdeles som en filétprodusent, men det er en sannhet med modifikasjoner. –Vi har lagt om til stør re aktivitet innen salting for italienske og spanske mar keder. Filét er reduser t til en begrenset produksjon av fer skfilét over en fir emåneder sper iode i sesong. Produksjonen av frossenfisk er ubetydelig. Det finnes ikke lønnsomt, sier Oskar Herulf Høgstad i Gr yllefjor d Fr yser i AS, som også administr er er pr oduksjonsbedr iften i Senjahopen. I Senjahopen fokuserer man særlig på klippfisk, så av totalen på 10.12.000 tonn råstoff i Gryllefjordsystemet er det bare en slump som ender som filét. Tobø Fisk AS satser på oppfôret torsk, som enten selges blank eller som fersk filét. For Båtsfjordbruket AS er fremdeles filétproduksjonen viktig. Det gjelder også de tre nevnte Aker-bedriftene, men her har det jo skjedd en bedriftsvis spesialisering. På de andre virksomhetene i Aker Seafoods blir det ulike nisjeproduksjon som ferskfisk, saltfisk eller kongekrabbe.

Frosne tapsprosjekter Det er vanlig å forklare filétens nedtur med kvotene (som for en periode hadde sin nedtur), russerne (som sluttet å levere) og Kina (som tok over mye av verdensproduksjonen) av frossenfilét. Alternativt kan man vektlegge det norske kostnadsnivået, som alltid slår inn når noen må ta i fisken. De kostnadene blir for høye når resultatet blir et frossent produkt som etter Kinas inntreden også må konkurrere med rimeligere hvitfiskarter fra andre farvann og asiatiske dammer og merder. Finanskrisen vil neppe gjøre det enklere for de dyreste alternativene. – Norsk frossenfilétproduksjon er rett og slett ikke lønnsomt. Omlegging mot fersk filét gjør at vi fremdeles har en filétindustri i Norge, sier forsker Bjørn Inge Bendiksen ved Nofima. Fersk gir

FILETSPESIALISTEN: Gunnar Jarl Klo, den mangfoldige stayeren i Øksnes hører fremdeles til de viktigste mottakerne langs den nordnorske kysten, med et årlig mottak mellom 3 000 og 6 000 tonn hvitfisk. På bildet er Klo flankeret av fra venstre produksjonssjef Arne Antonsen og til høyre kvalitetsmannen Andre Reinholdsen. Bildet til høyre, økonomisjef Arne Erling Karlsen.

kort og godt en annen kvalitet, en annen status og en annen pris. – I det øyeblikket du må fr yse, mister du konkur r ansefor tr innet. Målet for oss er fer sk inn, fer sk ut, sier Kar lsen hos Gunnar Klo AS.

Veien til ferskhet Prisutviklingen for fryst filét i 2008 støtter opp under Karlsens mantra. Da Aker Seafoods presenterte 3. kvartalsresultater for 2008, kunne de konstatere at prisen for fryste filéter av torsk lå 11 prosent under tredje kvartal i 2007. Tilsvarende tall for hyse og sei var henholdsvis 16 prosent og to prosent ned. Det naturlige, ferske mottiltaket har vi alt vært inne på, men det er ikke alltid like enkelt å gjennomføre. – Det er en liten nedgang på fersk filét i år, men det er ikke noe man har villet. Alle filétanleggene kjører så mye fersk de kan, sier leder i filétforum, Kristian Prytz. Heller ikke de som får skåret ut og videresolgt fine, ferske ryggstykker, er riktig berget. Loinsproduksjon gir igjen restfilét, som normalt går til frossen blokk. – Blokkproduktene vi sitter igjen med møter en svært tøff konkurranse på det internasjonale markedet. Vi er nødt til å finne en bedre anvendelse av restfiléten eller å få solgt mer hel filét, sier ArneErling Karlsen.Det andre proble-

met med ferskstrategien er sesongvariasjonen. – Skal ferskstrategien lykkes, må man bedr e tilgangen gjennom året. Her kan myndighetene gjøre grep ved å for lenge sesongen og legge til rette for lever ing på høsten. I tillegg gir levendefangst etter fulgt av oppfôr ing en løsning, sier Bendiksen i Nofima Mar in. Den løsningen svømmer for lengst r undt i egne lagr ingsmer der i Øksnes. – For oss er levendelagring en måte å flytte aktivitet fra en periode med mye fisk til en periode med lite. Det gjør også at vi får fordelt kostnadene, sier Karlsen. Han legger til at mye av den lagrede torsken går ut blankiset, men filétering på høsten er også en god mulighet.

Filétforums tre grep Gunnar Klo AS er også medlem i Filétforum, der nettopp nytenking og utviklingsbehov innen denne industrien står sentralt. Leder i det FHL-tilknyttede forumet, Kristian Prytz, forteller at man i hovedsak har tre satsingsområder på utviklingssiden. – For det første jobber vi med å bedre fer skfilétens muligheter, for tr innsvis gjennom å utvikle super kjøling, som sikrer bedre kvalitet og distr ibusjon. Vi skal også star te opp et prosjekt som fokuser er på alter nativ anven-

delse av restfilét. Og vi ar beider med å legge til rette for økt brukt av levendelagret fisk. Driftsvaria sjonen er et problem for en næring som vil basere seg på fersk råstoff, sier Prytz som mener økning av bifangstprosent for torsk også er positivt i forhold til denne problemstillingen. Prytz noterer at oppdrett av torsk så langt ikke har klart å oppfylle forventningene, men ser oppdrettstorsk som et greit alternativ for filétproduksjon i fremtiden. Hos Gunnar Klo på Myre følger man med på alle prosjektene til Filétforum. – Forumet gir en bransjemessig tilnærming til utfordringene. Samtidig må vi for egen del hele tiden jobbe mot markedet, blant annet for å se på alternativ anvendelse av restfiléten. Vi ønsker å videreføre filétaktiviteten, men den må generere overskudd, avslutter Karlsen hos Gunnar Klo. I Hans Morten Sundnes

Nordnorsk filetproduksjon av hvitfisk Nr Navn 1 GRYLLEFJ ORD FRYSERI AS 2 AKER SEAFOODS MELBU AS 3 AKER SEAFOODS BÅTSFJ ORD AS 4 AKER SEAFOODS FINNMARK AS 5 AKER SEAFOODS J M J OHANSEN AS 6 AS BÅTSFJ ORDBRUKET 7 GUNNAR KLO AS *) Ingen tall for 2006

30 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Poststed GRYLLEFJ ORD MELBU ÅLESUND HAMMERFEST STAMSUND BÅTSFJ ORD MYRE

Sum driftsinntekter 2007 endring 300 894 38,60 % 292 424 4,99 % 261 155 13,98 % 251 314 24,57 % 175 520 -2,62 % 158 823 -3,86 % 145 902 14,47 %

Driftsresultat 2007 endring 14 539 80,88 % -3 090 -2,25 % 14 640 -15,31 % 8 754 -63,78 % 3 133 408,60 % 3 856 -35,71 % 220 104,32 %

Dr.margin 2007 4,83 % -1,06 % 5,61 % 3,48 % 1,78 % 2,43 % 0,15 %

Årsresultat N.f.margin 2007 endring 2007 9 233 -19,36 % 3,07 % 11 670 36,64 % 3,99 % 8 388 -32,77 % 3,21 % 1 094 -98,29 % 0,44 % 17 622 77,50 % 10,04 % 3 527 79,77 % 2,22 % 1 168 -63,49 % 0,80 %

Sum egenkapital 2007 endring 48 104 -6,70 % 89 993 18,69 % 24 467 50,97 % 122 563 -4,33 % 106 338 15,28 % 8 103 13,77 % 23 147 5,31 %

E.k.andel 2007 36,90 % 31,53 % 23,25 % 23,76 % 43,99 % 16,78 % 32,34 %

© NæringsRapport 2008


FILÉTPRODUSENTENE

31

Aker omrokkerer Rapporten Aker Seafoods leverte for tredjekvartal i år vitner om utfordringene i filétnæringen og i følge konsernsjef Yngve Myhre også om at konsernets europeiske kunder er mindre villige til å bruke penger. Regnskapet fr tredje kvartal viser et minus på 78 millioner kroner, som også drar Aker Seafoods-resultatet så langt i år ned i minus. Håpet ligger i en betydelig økning av torskekvotene for neste år, og grepet er videreføring av miljøfokus og milømerking og ikke minst en kraftig omorganisering av virksomheten.

OMKALFATRER: På Melbu er nå planen til Aker Seafood å nedskalere filet og oppskalere produksjon av ferdigvare

– Hittil har vi vært vant til å gjøre alle ting på alle steder. Nå skal vi spesialisere vir ksomhetene samtidig som vi innr etter oss mer mot fer ske pr odukter, sa pr oduksjonsdir ektør J ohannes Palsson under r appor tfremleggingen. Denne strategien er man allerede godt i gang med å realisere i Aker Seafoods-virksomhetene i Kjøllefjord og Mehamn. Før har begge disse virksomhetene hatt en mangslungen produksjon, med en betydelig andel frossenfilét begge steder. F r a nå av hører begge avdelingene til de nye nisjeprodusentene til Aker. I Kjøllefjord har man i følge ledelsen alt gjort suksess med omlegging til saltfisk og kongekrabbe. I Mehamn skal man nå konsentrere seg om fersk filét, noe som i før ste omgang også gir nedbemanning. Palsson mener gr epet likevel er fr emtidsrettet. Hovedtyngden av filétproduksjon i Aker Seafoods skal fra nå av samles på tre anlegg: i Stamsund, Hammer fest og Båtsfjor d. Disse skal levere et bredt spekter av produkter, men samtidig gjennomføre en viss spesialisering. Blant annet blir det bare to typer råstoff på hvert anlegg. – Aker Seafoods Båtsfjord og bedriften i Stamsund vil begge produsere torsk og hyse, mens Hammerfest vil produsere sei, sier Palsson til Næringsrapport. Hos Aker Seafoods Melbu blir løsningen litt annerledes. H er hadde man både i 2007 og 2006 et negativt dr iftsr esultat i over kant av tre millioner kroner av en omsetning på 280-290 millioner. Nå er planen å nedskaler e filét og oppskalere produksjonen av ferdigvare. I Hans Morten Sundnes

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 31


SETTEFISKPRODUSENTENE

32

Sisomar bygger ny produksjonshall:

Smeller til med mer smolt Ved årsskiftet skal en ny moderne produksjonshall på 1250 kvadratmeter stå ferdig ved Sisomars anlegg i Trollbukta på Straume i Sørfold. – I løpet av fem til åtte år har vi intensjoner om å bli en av landets største produsenter av laksesmolt, sier daglig leder for Sisomar AS, PålArve Dypaune.

Sisomar AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 23,2 mill. (18,3) Driftskostn. 21,27 mill. (14,89) Driftsres. 1,98 mill. (3,4) Årsres. 888.000 (2,2) Sum eiend. 32,9 mill. (30,9) Sum EK 9,2 mill. (8,3) Sum gjeld 23,7 mill. (22,59)

- God kompetanse I år produseres det rundt 2,5 millioner smolt i anlegget til Sisomar, og Dypaune regner med at omsetningen vil komme opp i 28 millioner kroner – med pluss i regnskapet. Omsetningen har økt jevnt de siste årene, og Dypaune og hans medarbeidere har fått god lønnsomhet i smoltproduksjonen. I fjor kom man ut med et dr iftsover skudd på nær to millioner kr oner.

Nye Sisomar Sisomar har en turbulent forhistorie – og Pål-Arve Dypaune har vært med i bedriften helt siden 1990; da han fikk arbeid som vedlikeholdsarbeider ved gamle Sisomar AS. Like etter at Fjord Seafood kjøpte Sisomar i år 2000 ble det krakk i oppdrettsnæringen, og Sisomar sto i fare for å forsvinne helt. Etter mye om og men fikk imidlertid de ansatte, samt Odd

STADIG STØRRE SMOLTPRODUSENT: Daglig leder Pål- Arve Dypaune i Sisomar AS registrerer stadig økende etterspørsel etter settefisk. Nå bygges det nytt produksjonsanlegg – og målet er å være en av landets største produsenter av settefisk i løpet av fem til åtte år.

Strøm og Jan Seiring, i tillegg til Lofoten Sjøprodukter og Eidsfjord Sjøfarm, kjøpe settefiskanlegget – og 16. november ble nye Sisomar AS etablert.

Oppgangstider -Det var nødvendig å begynne helt fra bunnen av igjen – og det var svært trist at 12 tidligere ansatte mis-

Nordnorske yngel- og settefiskanlegg med over 1 mill. i driftsinntekter. Antall bedr ifter : 29 2007 Sum dr iftsinntekter 450 314 Dr iftsresultat 70 556 Or dinær t resultat Før skatt55 457 År resultat 40 412 Egenkapital 241 592 Lønnskostnader 75 205

2006 326 206 34 691 30 102 24 116 183 241 60 886

Endr ing 38,05 % 103,38 % 84,23 % 67,57 % 31,84 % 23,52 %

tet arbeidet. Vi var 10 igjen som nå ville satse utelukkende på smoltproduksjon. Og – bare få måneder etter at vi kom i gang, ble det vekst innen oppdrettsnæringa igjen. Etterspørselen etter smolt økte sterkt, og det la grunnlaget for at vi kunne investere i anlegget bare måneder etter at vi tok over anlegget og dermed øke vår smoltproduksjon, sier Dypaune.

Solgte aksjene De ansatte, samt Odd Strøm og Jan Seiring, hadde 51 prosent av aksjene fram til februar 2007. Da solgte de aksjene sine til Lofoten Sjøprodukter, Eidsfjord Sjøfarm og Aqua AS. – De tre matfiskprodusentene ønsket å utvide bedriften i et omfang som vi ikke hadde mulighet til å være med på, rent øko-

nomisk. Og selvsagt fikk vi en pris for aksjene som vi var godt fornøyd med, sier Dypaune.

Ny smoltfabrikk Nå investerer eierne 25 millioner kroner i den nye produksjonshallen. – Vi får en topp moderne lystett, oppvarma hall – og vi får et helt nytt klekkeri. Alt dette åpner for større og mer effektiv smoltproduksjon. I løpet av fem til åtte år satser vi på å være en av landets stør ste produsenter av laksesmolt, sier Dypaune. Da kan det være snakk om en produksjon på 6-8 millioner smolt i året. -Vi for utsetter da at vi får ta ut mer fer skvann fr a Str aumvatn og søknad om dette ligger i dag til behandling hos NVE, sier han.

Han mener at den kompetansen som arbeidsstokken i Sisomar har opparbeidet seg gjennom en årrekke innebærer en klar styrke: - Den som har kortest ansienitet her begynte i bedriften i 1996. Vi har stabile og dyktige folk som har inngående kjennskap til det å produsere smolt av beste kvalitet. En av flere ledestjerner for oss er at smolt fra Sisomar AS skal være av beste kvalitet og vise lav dødelighet og god tilvekst etter utsett i sjø, og dette jobber vi for hver eneste dag. Moderne smoltproduksjon er en avansert affære, der både biologi og alt av teknisk utstyr skal nøye tilpasses, påpeker Dypaune. Lofoten Sjøprodukter AS og Eidsfjords Sjøfarm AS eier hver 41,87 prosent av aksjene i Sisomar AS. Aqua AS eier de resterende 16,7 prosent av aksjene. Sisomar leverer også smolt til Lovund Laks AS og til Egil Kristoffersen & Sønner AS, i tillegg til eierselskapene. Det hører med til Sisomarhistorien at en av pionerene, Jan Vilhelm Seiring, (54) to ganger har solgt ut sine aksjer i selskapet. Seirings formune var i 2007 37,2 millioner kroner I Geir Johansen

Nordnorske yngel- og settefiskanlegg driftsinntekter over 5 mill. Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Navn AKVAFARM AS SMOLTEN AS LAKSEFJORD AS RANFJORD FISKEPROD.AS BUNES FISK AS SILVER SEED AS SALTEN HAVBRUK AS SISOMAR AS SMOLTEN MØRSVIKA AS BINDALSSMOLT AS LOFILAB AS LØDINGEN FISK AS SJØBLINK BLOKKEN AS ÅVIKSMOLT AS TROMS STAMFISKST. AS FJORDSMOLT AS FRAMNESSMOLT AS ELVENESSTRAND SMOLT AS JØKELSMOLT AS ELVEVOLL SETTEFISK AS ASTAFJORD SMOLT AS JØKELFJORD EDELFISK AS

*) Ingen tall for 2006

32 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Sum driftsinntekter Driftsresultat Poststed 2007 endring 2007 endring SKALAND 44 195 30,29 % 17 856 187,54 % ULVSVÅG 37 490 * 7 188 * LEBESBY 33 740 29,20 % 2 554 15,83 % MO I RANA 31 838 41,76 % 8 195 13,79 % TVERLANDET 31 496 85,95 % 5 508 199,53 % SKROVA 27 282 57,98 % 9 089 561,02 % BREIVIK I SALTEN 27 170 -23,01 % 5 162 -27,67 % STRAUMEN 23 258 26,83 % 1 988 -42,29 % INNHAVET 22 691 -15,74 % 1 025 321,38 % RØRVIK 22 084 2,39 % 7 189 0,52 % STAMSUND 16 951 174,73 % 6 408 7300,00 % VESTBYGD 14 929 860,68 % 1 547 741,91 % SORTLAND 14 316 38,11 % 1 382 345,81 % KABELVÅG 13 502 -3,24 % 3 689 48,63 % STONGL.EIDET 11 894 12,69 % 134 -81,47 % GRATANGEN 9 948 -17,74 % -979 -187,49 % KLEPPSTAD 9 526 68,42 % 1 956 35,46 % MYRE 9 420 -21,01 % 3 348 -43,21 % SKJERVØY 8 484 20,31 % -265 81,92 % LAUKSLETTA 7 069 -2,94 % -978 -249,77 % GRATANGEN 6 871 -19,54 % -943 -250,40 % JØKELFJORD 5 533 -6,11 % -1 417 3,08 %

Dr.margin 2007 40,40 % 19,17 % 7,57 % 25,74 % 17,49 % 33,32 % 19,00 % 8,55 % 4,52 % 32,55 % 37,80 % 10,36 % 9,65 % 27,32 % 1,13 % -9,84 % 20,53 % 35,54 % -3,12 % -13,84 % -13,72 % -25,61 %

Årsresultat 2007 endring 19 261 10,54 % 3 709 * -16 -33,33 % 5 349 13,66 % 2 444 150,53 % 5 775 1333,00 % 3 094 -35,69 % 888 -59,73 % -1 005 69,35 % 4 663 -5,45 % 3 959 438,96 % 687 203,62 % 673 3638,89 % 1 536 69,35 % 269 75,82 % -1 912 -706,75 % 1 323 39,56 % 2 605 -41,24 % -535 62,03 % -763 -390,11 % -1 125 -1408,14 % -1 260 3,08 %

N.f.margin 2007 43,58 % 9,89 % -0,05 % 16,80 % 7,76 % 21,17 % 11,39 % 3,82 % -4,43 % 21,11 % 23,36 % 4,60 % 4,70 % 11,38 % 2,26 % -19,22 % 13,89 % 27,65 % -6,31 % -10,79 % -16,37 % -22,77 %

Sum egenkapital 2007 endring 29 632 23,95 % 3 809 * 71 -18,39 % 14 496 39,60 % 12 352 24,67 % 15 073 62,11 % 25 089 9,11 % 9 210 10,67 % 4 288 -18,99 % 5 901 4,66 % 15 791 33,46 % 6 572 11,69 % 5 748 13,26 % 776 170,04 % 25 611 1,06 % 2 515 -43,19 % 3 351 50,40 % 13 090 24,85 % 3 606 5,41 % 6 700 -10,22 % 1 702 -39,79 % 4 032 4,67 %

E.k.andel 2007 47,74 % 2,65 % 0,12 % 44,18 % 36,18 % 40,82 % 49,29 % 27,94 % 59,63 % 13,80 % 37,85 % 21,43 % 31,88 % 3,83 % 86,84 % 6,47 % 37,74 % 70,72 % 28,13 % 77,84 % 13,84 % 57,53 %

© NæringsRapport 2008


SETTEFISKPRODUSENTENE

33

Settefiskanlegg med eget kraftverk:

Pionèranlegg i Grytåga Neste år vil en av landets største settefiskproduksjoner foregå i Grytåga i Vefsn i Nordland – med en produksjonskapasitet på 6,6 millioner settefisk. Et helt nytt anlegg til nær 90 millioner kroner gjøres nå ferdig – og det helt spesielle er at dette settefiskanlegget får vann fra eget kraftverk. Allerede for ti år siden fikk Arne Digermul fra Mosjøen idèen om den spesielle løsningen, men nedgangstider i oppdrettsnæringen og problemer med å skaffe nødvendig kapital har medført at anlegget først realiseres nå. – Det er svært gledelig at vi nå får dette til. Jeg visste at det nok ville bli realitet før eller senere, sier Arne Digermul.

Eget kraftverk Helgelandskraft har drevet Grytåga Kraftverk siden 1963. Vannet kommer fra Grytåvatnet. Den unike løsningen går ut på at selskapet Gr ytåga Settefisk har lagt 450 meter med r ør som går par allelt med r ørene til Helgelandskr aft. Nede ved havet har man så en gener ator som pr oduser er r undt 1,3 megawatt str øm i året. Settefiskanlegget har altså sitt eget lille kr aftver k.

Lave vannkostnader Stein Hansen har vært daglig leder i oppbyggingsfasen av anlegget. – Vi kjøper altså vann fra Helgelandskraft, og selger strøm tilbake. Fisken i anlegget vårt får vann fra våre egne rør, og dette sikrer oss rikelig med vann av beste kvalitet til enhver tid. Vi har regnet ut at vi med denne løsningen får vann for 30-35 øre pr. smolt som produseres, og det er meget lave vannkostnader, sier Stein

PIONÈRANLEGG: Arne Digermul (innfelt) fikk idèen for over ti år siden. Nå realiseres settefiskanlegget i Grytåga – et anlegg som får vann fra eget kraftverk; noe som reduserer vannkostnadene vesentlig. Foto: Norsk Fiskerinæring

Hansen. G r ytåvatnet er en stor og stabil vannkilde med gode vinter temper atur er, da vanninntaket ligger på r undt 25 meter s dybde.

ner. – Vi la ut rogn som skal bli til fisk i januar i år, og vi vil legge ut ny r ogn i desember, sier Lindqvist.

- Et pionèranlegg - Effektiv produksjon Nå har svensken Rustan Lindqvist overtatt som daglig leder av settefiskanlegget. Han har arbeidet med ørretoppdrett i Sverige i 20 år, og blant annet vært leder av Sveriges største settefiskanlegg for ørret. – Her i Grytåga har vi fått et topp moderne framtidsanlegg. Hallen er på 3,5 mål, og produksjonen blir meget effektiv gjennom bruk av spesielt store kar. Gode logistikkløsninger sikrer at fisken får et best mulig miljø å vokse i, sier Lindqvist.

Stein Hansen sier at selskapet har sikret seg langsiktige leveringsavtaler med flere lakseoppdrettere. Det arbeider nå seks personer ved anlegget, og staben skal innen kort

tid utvides til åtte ansatte. – Vi er ikke så rent lite stolte over at vi har fått til et pionèranlegg som dette. Vi vil legge avgjørende vekt på å produsere settefisk av beste kvalitet, sier Stein Hansen.

Eiere Investeringsselskapet Kap Nord Fond fra Oslo har 40,8 prosent av aksjene i Grytåga Settefisk AS.

Arne Digermuls selskap, Albatross Invest, har 20 prosent, mens Per Kristian Norøy har 18,5 prosent av aksjene. Selskapet Fish Farm International har 14,9 prosent, selskapet Norhamn AS har 4,3 prosent – mens Stein Hansens selskap Ecomarin AS har en aksjeandel på 1,5 prosent. I Geir Johansen

6,6 millioner settefisk Mens man i utgangspunktet la opp til produksjonskapasitet på mellom fire og fem millioner settefisk årlig, vil produksjonen allerede neste år kunne bli på hele 6,6 millioner settefisk. Det tilsvarer ei omsetning på 55-60 millioner kro-

Totalleverandør av fisk og skalldyr

Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 33


FISKEMATPRODUSENTENE

34

Arnfinn Schjølberg slår til - igjen:

Fiskematsuksess på Reinøy I løpet av fire år har Arnfinn Schjølberg og hans medarbeidere lyktes i å utvikle en ny fiskematbedrift ute på Reinøy i Karlsøy kommune som sysselsetter 22 personer – og som i år når opp i ei omsetning på 20 millioner kroner. Mannen som tidligere utviklet Tromsdalen Fisk vet hva som skal til. -Jo, det har gått veldig bra. Jeg hadde ikke trodd at vi skulle nå opp i så stor produksjon i løpet av såpass kort tid - da jeg for alvor satte i gang her i 2004. Jeg tror den viktigste årsaken er at vi lager kvalitetsprodukter som folk rett og slett liker smaken av, sier Arnfinn Schjølberg, daglig leder av Reinøy Sjømat AS

Grillparty Stein Johnsen og Arnfinn Schjølberg kjøpte i 2001 anlegget i Stakkvik hvor produksjonen nå foregår for fullt. – Jeg er selv født

NY FISKEMATSUKSESS: Arnfinn Schjølberg, som sammen med sin familie grunnla og utviklet Tromsdalen Fisk, er nå i ferd med å arbeide fram en ny fiskematsuksess – ute på Reinøy, sju mil fra Tromsø. Etter fire års drift omsetter bedriften Reinøy Sjømat i år for 20 millioner kroner.

på Reinøya, og det var under et grillparty vi hadde her ute at Stein Johnsen og jeg i lystig lag fant ut at det burde komme i gang fiskematproduksjon i lokalene. Når vi hadde sagt A, så måtte vi si B. Nødvendige ombygginger ble gjort, utstyr ble kjøpt inn – og i

2004 kom vi for alvor i gang med produksjonen, sier Schjølberg.

Sju mil fra Tromsø Arnfinn Schjølberg og hans familie startet opp Tromsdalen Fisk i 1989. H an utviklet den bedr iften til å bli en betydelig aktør

innen fiskematsegmentet i landsdelen– og i 2005 solgte han bedr iften til Naustvik-gr uppen. (I dag fusjonert med Domstein-eide Enghav AS) – Det var ikke få som advarte meg imot å begynne på nytt; langt ute i distriktet. Og jeg må innrømme at plasseringen her ute; sju mil ifra Tromsø – avhengig av ferge og det hele, har bydd på mange interessante utfordringer. Men vi har nå fått det til, sier han.

Fisk og fiskemat Mye av kundegrunnlaget opparbeidet han seg i den tiden han ledet Tromsdalen Fisk. Reinøy Sjømat produserer fiskemat av forskjellig slag – og i tillegg selger man fersk, lettsaltet og røkt fisk. – Etterspørselen etter våre produkter har hele tiden økt. I år har vi spesielt solgt mye fersk og bearbeidet fisk, og dette resulterer i ny rekordomsetning, sier Schjølberg.

nå i all hovedsak har befunnet seg i Nord-Norge. Nå har vi imidler tid begynt å selge noe sørover også – og i årene som kommer vil vi også satse på å få stadig mer innpass i butikker sør på; med vår e nor dnor ske kvalitetsvarer, sier han. Reinøy Sjømat selger mesteparten av sine produkter gjennom Coop-kjeden. Man har også avtale med Spar-kjeden. 35 prosent av aksjene i Reinøy Sjømat eies av Stein Johnsen og hans familie – mens Arnfinn Schjølberg og hans familie eier 65 prosent. I Geir Johansen

Reinøy Sjømat AS Nøkkeltal

2007 (Tall fra 2006 i parantes)

Til Sør-Norge Nye produkter – også innrettet mot yngre forbrukere utvikles i lokalene på Reinøya I shavsburgeren, som er en fiskeburger tilsatt ost og bacon, er et eksempel på dette. – Vi har en høy andel av fisk i alle våre fiskematprodukter, og dette slår an hos forbrukerne; som til

Driftsinnt. 16,7 mill. (11,38) Driftskostn. 16,1 mill. (10,5) Driftsresultat 660.000 (872.000) Årsresultat 486.000 (632.000) Sum eiendeler 3,3 mill. (2,6) Sum EK 1,09 mill. (905.000) Sum gjeld 2,2 mill. (1,7)

Nordnorske fiskematprodusenter med driftsinntekter over 9 mill. Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Navn MAXMAT AS LOFOTPRODUKT AS Brødrene Hveding AS V.AALENS HERM.FABR. AS VEGA DELIKATESSER AS REINØY SJØMAT AS A DRAGØY AS PETTER`S SJØMAT AS KARLS FISK & SKALLDYR AS RYA PRODUKTER AS OLAVSEN AS TROMSØ FISKEMAT AS RAUD FABRIKKER AS HOLSTAD SJØMAT AS

Poststed BODØ LEKNES STORJ. I TYSFJ. SORTLAND VEGA STAKKVIK TROMSØ SØRVIK OLDERVIK KV.ØYSLETTA STAMSUND TROMSØ BODØ FAUSKE

Sum driftsinntekter 2007 endring 117 453 19,71 % 102 642 26,35 % 26 360 2,95 % 19 300 -33,91 % 17 447 55,54 % 16 793 47,55 % 15 196 0,62 % 13 422 -3,13 % 12 203 34,94 % 11 723 -23,16 % 10 654 66,18 % 9 791 46,55 % 9 526 26,64 % 9 055 -15,51 %

Driftsresultat 2007 endring 7 190 329,00 % 3 032 174,89 % 1 274 250,95 % 17 121,25 % 996 134,35 % 660 -24,31 % 1 438 -4,64 % -15 -104,52 % 783 39,08 % -125 47,92 % 274 118,73 % -239 37,43 % 1 016 28,45 % -731 19,32 %

Dr.margin 2007 6,12 % 2,95 % 4,83 % 0,09 % 5,71 % 3,93 % 9,46 % -0,11 % 6,42 % -1,07 % 2,57 % -2,44 % 10,67 % -8,07 %

Årsresultat 2007 endring 3 944 850,36 % 127 12600,00 % 248 115,77 % -431 81,00 % 675 139,36 % 486 -23,10 % 1 157 2,66 % -419 -581,61 % 433 13,05 % -159 15,43 % -133 89,68 % -249 9,12 % 709 35,82 % -1 040 8,21 %

N.f.margin 2007 3,36 % 0,12 % 0,94 % -2,23 % 3,87 % 2,89 % 7,61 % -3,12 % 3,55 % -1,36 % -1,25 % -2,54 % 7,44 % -11,49 %

Sum egenkapital 2007 endring 9 373 25,11 % 9 270 1,40 % 1 474 390,73 % 447 -49,15 % 1 259 115,58 % 1 091 20,55 % 1 057 5,59 % 248 -62,82 % 1 072 67,76 % 2 687 -5,59 % 3 551 -3,61 % 239 643,18 % 1 604 -0,06 % -23 -106,27 %

E.k.andel 2007 20,05 % 19,12 % 5,95 % 2,18 % 29,47 % 32,66 % 22,07 % 4,85 % 46,41 % 46,77 % 29,79 % 15,60 % 53,41 % -0,44 %

© NæringsRapport 2008

34 - NæringsRapport Nr. 5-2008


MATFISKPRODUSENTEN

35

Oldervikingen Karl Hansen kjøper og selger fisk og skalldyr så det suser:

Karls Fisk og Skalldyr AS

Jævlig god peiling på fisk I 2003 startet Karl Hansen fra Oldervik utenfor Tromsø opp sin egen bedrift, Karls Fisk og Skalldyr AS. Han hadde da to paller med forskjellige typer skalldyr som han startet med salg av. Fem år senere leder han en bedrift med ei omsetning på bortimot 15 millioner kroner. – Æ har jævlig god peiling på det hær med fisk og skalldyr, sier Karl Hansen. Den driftige oldervikingen er født og oppvokst med fiske. – Ja, jeg arbeidet i båten siden jeg var 1314 år, og fikk etter hvert min egen sjark. Så drev jeg fiske noen år – før jeg begynte å arbeide i Dragøys fiskebutikk. Der ble jeg i åtte år, før jeg begynte hos Tromsdalen Fisk. Etter å ha arbeidet der i åtte år bestemte jeg meg for å starte for meg selv, forteller Karl Hansen.

Til Skittenelv Mens han tidligere hadde lagringslokaler for fisk og skalldyr i

2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 12,2 mill. (9,0) Driftskostn. 11,4 mill. (8,48) Driftsrs. 783.000 (563.000) Årsresultat 433.000 (383.000) Sum eiendeler 2,3 mill. (1,67) Sum EK 1,07 mill. (639.000) Sum gjeld 1,2 mill. (1,0) Nord-Norge. Men jeg kjøper og selger reker og skalldyr i hele landet – fra Oslo til Kirkenes, sier han.

Kvalitet først

FISK OG SKALLDYR: Karl Hansen fra Oldervik utenfor Tromsø kjøper og selger fisk og skalldyr over hele landet. I år regner han med å omsette for nær 15 millioner kroner. Et liv med arbeid med fisk har lært ham det han trenger for å skaffe kundene best mulig kvalitet.

Tromsø – flyttet han i august i år bedriften til Skittenelv; rundt to og ei halv mil utenfor byen. Her leier han rundt 500 kvadratmeter, og her har han kjøle- og fryselager, samt lokaler for administrasjon. – Tidligere hadde jeg kun lagring av varene – nå har vi igangsatt produksjon også.

Nord-norske fiskematprodusenter med driftsinntekter over 1 mill. Antall bedrifter: 26 Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært res. Før skatt Årresultat Egenkapital Lønnskostnader

Nøkkeltall

2006 372 691 2 428 -2 126 -4 711 29 302 58 298

2007 429 869 15 051 7 744 4 432 32 225 66 993

Endring 15,34 % 519,89 % 464,25 % 194,08 % 9,98 % 14,91 %

Vi salter fisk, fileterer og bearbeider på andre måter, forteller han.

- Helt overarbeid Inntil i fjor høst var han eneste ansatte i bedriften. – Så ansatte jeg en til, og nå er vi fire fast ansatte her. Det ble etter hvert så store volumer at det ikke lot seg gjøre å drive alene lenger, sier Karl Hansen. I fjor sommer gikk han på en kraftig smell: - J eg satt i en tr uck nede på lageret mitt, og så svartna det bare. Da jeg ble funnet sto det ille til. J eg var bevisstløs, kr oppstemper atur en var nede i 33 gr ader, og i tillegg hadde jeg kullosforgiftning. Jeg ble lagt i r espir ator, og var til tr ykk-kammer behandling på Olavsvern. Jeg sto med begge føtter i grava – men en del av meg vil-

le ikke dit enda. Jeg ble satt ut av spill i flere måneder – og hadde jeg ikke blitt det, så ville fjorårsomsetningen blitt større enn den ble. Legene sa jeg var helt overarbeid, og de fryktet at jeg ville få varige mèn. Heldigvis kvikna jeg til, og ble helt frisk igjen. Nå prøver jeg å ta det litt mer med ro – men det er ikke lett…sier Karl Hansen.

Fersk reke Han kjøper og selger alle typer av fisk og skalldyr. De siste årene er fersk skallreke blitt til stadig viktigere salgsvare. – I følge Råfisk lagets statistikk hittil i år har jeg kjøpt og solgt rundt 55 tonn med fer sk skallreke. Og jeg har ikke fått en eneste r eklamasjon. Rundt 90 prosent av reka ble solgt til grossister og fiskebutikker i

Karl Hansen mener selv at den viktigste årsaken til at det har gått såpass bra er den gode kjennskapen har har til fisk og skalldyr. - Æ har rett og slett jævlig god peiling på det hær med fisk og skalldyr, sier han. Det er kunnskaper han fikk da han rodde fiske, samt da han arbeidet hos Dragøy og Tromsdalen Fisk. – Kvalitet kommer først for meg, og deretter kommer pris. Jeg har fra starten av vært opptatt av å gi alle mine kunder den aller beste vare som kan skaffes. Ut fra det har jeg opparbeidet meg et godt rykte i markedet – og det igjen har lagt grunnlaget for veksten i min bedrift, sier han.

Ny bil …Så må han av gårde. Et parti med reker skal leveres til en kunde, og kunden skal ha den reka akkurat til den tiden som er avtalt. I 2005 kjøpte Karl Hansen kjølebil – som den første fiskehandleren i Tromsø-området. Nå skal han start investere i en ny, større kjøle- og frysebil. – Ja, for vi selger bare stadig mer. Nå har jeg fisk og skalldyr for over en million kroner på ny-lageret i Skittenelv, sier han – før han oser av gårde. I Geir Johansen

Nyskapning med oldtids-produkt ”hjemsted” Lofoten, tok i år 2000 utfordringen med å gjøre tørrfisken gryteklar, også for nordmenn. Størstedelen av norsk tørrfisk har tradisjonelt blitt eksportert. Den delen som har blitt tilvirket her til lands har i store trekk blitt til lutefisk. H alvor ville i tillegg at utvannet tør r fisk og klippfisk skulle bli tilgjengelig for nor dmenn flest. Det er den jobben bløyter ne har i vår e mar kedsland, og som han har ”impor ter t” tilbake.

Halvors Tradisjonsfisk AS i Tromsø vant årets nyskapningspris. Og det gjorde selskapet med Norges eldste eksportprodukt, nemlig den mer enn tusen år gamle tørrfisken. Halvors har utviklet en tørrfisk filet som juryen ikke kunne motstå. Fiskeriøkonomen Halvor Hansen sluttet i sikker jobb i Norges Råfisklag i 2000 for å satse på en mer usikker tilværelse som Norges første ”bløyter”. Åtte år senere må en konstatere at tingene har gått bra. Halvors Tradisjonsfisk har blitt aksjeselskap og fått med seg Innovasjon Norge på bl.a. store investeringer i nye lokaler.

Mye kompetanse

Tørrfisken gryteklar Selv om tørrfisk er Norges eldste eksportprodukt, så er både kjennskap og bruk av råvaren begrenset her til lands. Halvor Hansen, som opprinnelig kommer fra tørrfiskens

SATSER PÅ TRADISJONER: Halvor Hansen startet i 2000 opp med utvanning av tradisjonsfisk. Nå styrker han satsingen med ny kompetanse og ser mot nye markeder. Foto: Leiv berg

Med fokus på nyskaping og kvalitet har Halvors Tradisjonsfisk sakte men sikkert bygget opp sin kompetanse på utvanning, filetering og omsetning av utvannet tradisjonsfisk. I år gjorde han enkeltmannsforetak om til aksjeselskap og hentet samtidig inn både kapital og ny kompetanse. Inn på den matfaglige siden har han hentet Svein Bjørndal, som i mange år har vært en markant kokk på Vertshuset Skarven. På den fiskerifaglige siden har han fått inn fiskerikandidat Synne Guldbrandsen

som styreleder. Hun har tatt sitt hovedfag på tørrfisk, og har i tillegg arbeidet hos Lofoten Stockfish Company som er landets største tørrfiskeksportør og eies av ni ulike produsenter i Lofoten.

Gourmet lutefisk Selv om det ikke har vært det største satsingsområdet har Halvors hvert år produsert Lutefisk Gourmet, enten flekket eller som filet. Lutefisk filet har vært et høyt priset kvalitetsprodukt i få, men eksklusive restauranter og butikker.

Inn i dagligvare Nå arbeider selskapet med lansering av utvannet og gryteklar tørrfisk for dagligvarehandelen. Et helt nytt satsingsområde og en tilgjengelighetsgjøring av tørrfisk som man tidligere ikke har vært i nærheten av. Designfirmaet Tank AS i Tromsø har allerede høstet priser for emballasjedesignet de har laget for Halvors Tradisjonsfisk. Dersom publikum også velger å sette pris på produktet og designet kan det være duket for god butikk. I

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 35


REKEPRODUSENTENE

36

Bodil Holm Johansen i Nord-Reker AS i Lurøy:

Svartsalget florerer -Jeg anslår at kun rundt halvparten av all reke som omsettes her i landsdelen kommer innom godkjente rekeprodusenter. Høyere rekepris fører til økning av svart salg – og bidrar til å ødelegge hele det lovlige rekemarkedet. Det verste er at Norges Råfisklag ikke gjør noe som helst for å komme uvesenet til livs. Dette sier Bodil Johansen Holmen – som i ti år har drevet rekefabrikken Nord-Reker AS i Lurøy kommune i Nordland. Hun har sørget for jevn omsetningsøkning i bedriften, og lønnsom drift. R undt to tredjedeler av produksjonen ved Nor d-Reker består av håndpillede reker – mens den rester ende pr oduksjonen består av salg av reker med skall til konsummar kedet.

Økt rekepris -I løpet av det siste året har rekeprisen økt med over ti kroner i snitt.

SVART REKESALG: - Omfattende svart salg av reker er i ferd med å ødelegge det lovlige rekemarkedet, mener Bodil Johansen Holmen i Nord-Reker AS. Hun viser til at svart salg øker sterkt når rekeprisene går opp; slik de har gjort det siste året.

Nå koster et kilo reker r undt 70 kroner kiloet i salg til grossist,

mens en pr is på r undt 140 kroner kiloet er vanlig ute i butikkene. De gode prisene fører til at svart salg av reker øker sterkt. Ifølge Norges Råfisklags rapporter omsettes det kun fire-fem tonn med reker i løpet av en uke. Alle som dr iver innen nær inga vet at den r eelle omsetninga er langt høyer e enn dette, sier Bodil Johansen Holmen.

Salter og pakker ombord Hun mener at svart rekesalg er spesielt utbredt i Troms – men at det nå også brer seg til andre deler av kysten, på grunn av de høye prisene. – Det foregår sånn at fiskerne selv salter og pakker reka om bord. Så sendes den; gjerne via mellommenn, direkte ut på markedet. Myndighetene stiller strenge krav til alle bedrifter som skal ha rekeproduksjon, og produksjon om bord i båter er forbudt, påpeker hun.

- Ødelegger markedet Hun sier at man har merket betydelig svikt i salget av skallreker denne høsten, og hun mener at dette helt klart skyldes omfattende svart salg av reker direkte fra båtene som fisker. – Det svarte salget bidrar til å ødelegge det lovlige markedet, og jo bedre pris det er for reka, jo flere useriøse aktører blir det i markedet, mener hun. Hun spør også hvor det ellers så

strenge Mattilsynet blir av: Det selges reker fr a hagebor d på tor get, og inne i gangene på kjøpesentr e; gjer ne på var me sommer dager. Vi som vet hvor liten holdbar het r eka har i var men vet jo at folk får dår lig vare som følge av dette, sier hun. Hun presiserer at det ikke er fiskerne hun kritiserer. – Jeg har et meget godt forhold til rekefiskerne, og mange av dem reagerer også mot tilstandene. På sikt kan nemlig alle tape på at svart salg får anledning til å øke, sier hun.

Råfisklaget Bodil Johansen Holmen er oppgitt over at Norges Råfisklag ikke viser noen som helst vilje til å gripe fatt i problemet: - Jeg har gang på gang tatt denne saken opp med Råfisklaget; også gjennom min organisasjon Norke Sjømatprodusenters Forbund. Men skuffende nok har man innen Råfisklaget til nå ikke vært villige til å gjøre noe som helst med saken, sier hun.

Ny direktør 15. oktober fikk Nord-Reker AS ny administrerende direktør. Det er Arne Reiersen; som tidligere har vært hotelldirektør for Rica i Honningsvåg og Hammerfest, som er ansatt. – Vi satser på å utvide produksjonen, og da finner jeg at det er riktig med en utvidelse av

ledelsen i selskapet, sier Bodil Johansen Holmen.

Håndpilling siden 1972 Hun kjøpte Nord-Reker AS i 1998, og har i ti år vært daglig leder for fabrikken. Fabrikken ble etablert så langt tilbake som i 1972. – Og ved Nord-Reker har vi hele tiden drevet på med håndpilling av reker! Jeg ble ikke så lite paff da ledelsen i Lyngen Reker AS i et nyhetsinnslag på Nordnytt hevdet at de var de eneste som driver med håndpilling i landsdelen. Vi har da også rundt dobbelt så mange håndpillere som det Lyngen Reker har. Rett skal være rett, sier Bodil Johansen Holmen. Kontrollsjef Charles Ingebrigtsen i Norges Råfisklag sier dette: - Både vi i Råfisklaget og Fiskeridirektoratet er selvsagt opptatt av å avdekke svart salg av alle typer fisk. Dersom vi får konkrete tips om at svart salg pågår, så undersøker vi selvsagt dette. Når det gjelder generelle kontroller, så sier det seg selv at det er begrenset hva vi i Råfisklaget; med vår høyst begrensede kapasitet, rekker over. Det landes rundt 200.000 fiskefangster i landsdelen i løpet av et år, og da må det foretas en prioritering. Men – vi er selvsagt interessert i konkrete tips om alle former for svart salg av fisk. I Geir Johansen

Nordnorske rekeprodusenter Nr 1 2 3 4

Navn STELLA POLARIS AS NERGÅRD REKER AS LYNGEN SEAFOOD AS NORD-REKER AS

Poststed FINNSNES SENJAHOPEN SVENSBY KONSVIKOSEN

Sum driftsinntekter Driftsresultat 2007 endring 2007 endring 196 779 -15,91 % -17 443 -233,96 % 139 395 -23,69 % -13 832 -251,35 % 15 419 -27,51 % 317 106,91 % 9 282 13,32 % 241 -53,20 %

Dr.margin 2007 -8,86 % -9,92 % 2,06 % 2,60 %

Årsresultat N.f.margin 2007 endring 2007 -14 371 -417,24 % -7,30 % -12 599 -374,49 % -9,04 % 186 103,86 % 1,21 % 152 -64,49 % 1,64 %

Sum egenkapital E.k.andel 2007 endring 2007 38 523 -27,03 % 21,11 % 9 034 2402,49 % 10,27 % 1 516 359,39 % 21,17 % 924 62,11 % 14,36 % © NæringsRapport 2008

36 - NæringsRapport Nr. 5-2008


PELAGISKE PRODUSENTER

37

Arne Mathisen og Lofoten Viking får det til:

Ørene på rett side Lofoten Viking AS kom ut med et driftsoverskudd på 30,9 millioner kroner, ut fra ei omsetning på 301,6 millioner, i fjor. Til neste høst skal ny fabrikk til 70 millioner kroner stå ferdig. – Vårt viktigste fortrinn er våre svært dyktige drivere, sier administrerende direktør i Lofoten Viking AS, Arne Mathisen. Mathisen kan vise til meget god inntjening i selskapet Lofoten Viking AS – som ble resultatet av ei sammenslåing av selskapene Arne Mathisen AS, Prime Sea Products AS, Langodden Fiskeindustri AS og Røstnesvåg Fiskeindustri AS i 2004. Mathisen regner med at årets omsetning også vil overstige 300 millioner kroner.

Sild

SILD OG TØRRFISK: I år selger Lofoten Viking AS; anført av Arne Mathisen (innfelt), fisk for over 300 millioner kroner. Sild og tørrfisk er de viktigste varene. Til neste høst vil ny fabrikk stå ferdig på Værøy – og det legger grunnlag for ytterligere vekst.

Også når det gjelder pelagisk fisk har vi nye tiltak på gang ut fra FoU, men det er for tidlig å si noe om dette, sier han.

Rammevilkår

Produksjon av sild og lodde utgjør r undt 65 prosent av omsetningen i Lofoten Viking AS. – Utvidelsen av havna her på Værøy kom akkurat i rett tid. Mens vi tidligere tok imot sild fra kystflåten, tar vi nå imot rundt halvparten av all sild vi produserer fra større ringnotsnurpere som fisker silda lengre ute i havet. Dette medfører også at vi kan begynne sildesesongen fire-fem uker tidligere, sier Arne Mathisen.

Nå er man i gang med bygging av ny fabrikk. Den vil koste r undt 70 millioner kr oner, og de nye arealene vil være på 5-6000 kvadr atmeter. – Nyfabrikken vil ha topp moderne utstyr og oppfylle alle dagens krav til miljø, hygiene og sikkerhet. At vi får ny fabrikk innebærer at vi kan bedre både kvalitet og effektivitet innen produksjonen, sier Mathisen.

Tørrfisk

Hard konkurranse

Lofoten Viking AS bruker betydelige midler på FoU. Bedriften har utviklet et anlegg som gjør det mulig å tør ke tør r fisk under tak. – Det medfør er at vi kan selge tør r fisk fr a sei, brosme og hyse til Niger ia-mar kedet året r undt. Tør r fisk til det langt mer kresne Italia-mar kedet or dner vi imidler tid på tr adisjonell måte, med tør king ute i vær og vind, sier Mathisen. Han sier at man nå også vil få et klimalager – for lagring av tørrfisk i kontrollert temperatur. –

sjepost har Lorentz Hardy, mens Jan Petter Gylseth har 3,19 prosent av aksjene i Lofoten Viking AS.

Ny fabrikk

Nergård-konsernet eier 52,27 prosent av aksjene i Lofoten Viking AS. – I dag er det viktig å ha kapital i ryggen. F isker inær ingen i dag er preget av knallhar d konkur r anse; både internt i landet og i for hold til utlandet, av store volum og av stadig strengere kr av til effektivitet. Det er store svingninger i markedet, og driften må legges opp i forhold til de krav som markedet til enhver tid stiller. Det krever tilgang på kapital, påpeker Arne Mathisen. Mathisen har selv en aksjepost på 22,27 prosent. Like store ak-

Han mener at det burde være en oppgave for den norske stat å legge til rette for mest mulig like rammevilkår for fiskeindustribedriftene. – Vi befinner oss på ei øy, og vi er avhengige av å bruke ferge for å få våre produkter av gårde. Det slipper de fleste av våre konkurrenter. J eg mener at staten skulle ha betalt det som fer gefr akta koster, sier Ar ne Mathisen. Han viser også til at nor sk industr i har dår ligere vilkår enn andr e stor e fisker inasjoner. – Det er kun i Norge at industr ien ikke har anledning til å eie fiskebåter. Dette regelver ket bør snar est endr es, mener han. I Geir Johansen

Abonnér på NæringsRapport

Bodø Fryseterminal AS Valenterminalen

Nordnorsk pelagisk produksjon Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Navn LOFOTEN VIKING AS M. SJØSET PELAGIC AS FRYSERIET AS LOFOTEN PELAGISKE AS NERGÅRD SILD AS BERNT HANSENS EFTF AS HARRENGUS AS GIMSØY PELAGISK AS DOMSTEIN BODØ AS

Sum driftsinntekter Poststed 2007 endring VÆRØY 7301 655 20,72 % TRÆNA 234 054 18,46 % LØDINGEN 153 090 6,66 % SVOLVÆR 130 175 -5,35 % SENJAHOPEN 115 015 60,34 % SOMMARØY 32 084 -49,25 % SORTLAND 30 715 0,47 % GIMSØYSAND 11 234 -65,04 % BODØ 9 528 -77,47 %

Driftsresultat 2007 endring 30 919 54,69 % -4 960 -43,23 % 773 -35,15 % 2 175 140,52 % 4 922 161,46 % -5 209 12,00 % 2 429 3,80 % -1 109 -234,26 % -3 725 -150,58 %

Dr.margin 2007 10,25 % -2,12 % 0,50 % 1,67 % 4,28 % -16,24 % 7,91 % -9,87 % -39,10 %

Årsresultat 2007 endring 20 908 16,12 % -9 001 -33,98 % -392 -50,77 % -1 852 68,22 % 2 946 145,14 % 29 411 523,79 % 69 -78,16 % -1 649 -676,57 % -4 104 -192,81 %

N.f.margin 2007 6,93 % -3,85 % -0,26 % -1,42 % 2,56 % 91,67 % 0,22 % -14,68 % -43,07 %

Sum egenkapital E.k.andel 2007 endring 2007 86 267 12,62 % 54,59 % 18 163 -30,28 % 11,63 % 32 452 6,42 % 27,73 % 13 495 -12,07 % 12,41 % 300 111,33 % 0,67 % 34 044 569,89 % 46,70 % 2 454 11,29 % 8,49 % 765 -68,31 % 7,92 % 6 771 -57,42 % 22,64 % © NæringsRapport 2008

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 37


BIOTEKNOLOGI

38

Nær dobling av omsetningen i år:

ProBio erobrer Europa ProBio ASA er i sterk ekspansjon – og nå er det det viktige europeiske markedet som skal erobres: Vi har veldokumenterte høykvalitetsprodukter som kan gi oss en sterk posisjon innen det europeiske markedet innen få år, sier administrerende direktør Per Benjaminsen – som regner med nær dobling av omsetningen inneværende år.

ProBio Konsern Nøkkeltall 2007 (tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 107, 0 mill. (73,7) Driftskostn. 110,3 mill. (70,49) Driftsresultat -3,3 mill. (3,2) Årsresultat -947.000 (2,69) Sum eiend. 196,9 mill. (76,4) Sum EK 124,4 mill. (31,5) Sum gjeld 72,49 mill. (44,8)

Fakta om ProBio

I juni fikk ProBio ny styreleder. Stein Ulve valgte å gå av, for å konsentrere seg om nye forsknings- og forretningsområder. – Vi er svært glad for å ha fått Anne Breiby som styreleder. Hun er en kjempekapasitet, med sin solide erfaring fra mange viktige styreverv. Hun har blant annet vært med på å få flere selskaper på børs, påpeker Per Benjaminsen.

forskningen. Jeg er sikker på at ProBio har et meget stort potensiale i tiden som kommer, sier Anne Breiby.

- Stort potensiale

Høy kvalitet

Anne Breiby fra Ålesund, som de siste sju årene har hatt styrearbeid som profesjonelt virke, er faktisk utdannet fiskeribiolog ved Universitet i Tromsø. – Ja, jeg kjenner godt til miljøet; som da jeg gikk der så vidt var i gang med tidlig forskning – og som de siste årene har utviklet høyst betydelig næringsvirksomhet ut fra

I årsrapporten til ProBio for 2007 står følgende: ”Pro Bio ser at mennesker flest har et udekket behov for veldokumenterte, legitime og strengt kvalitetssikrede produkter av nær farmasøytisk kvalitet. Dette behovet dekkes ikke av brorpar ten av dagens kosttilskuddsprodusenter.”.

EROBRER EUROPA: Mens Norden og USA til nå har vært de viktigste markedene for Tromsø-selskapet ProBio, satses det nå for fullt på å erobre det europeiske markedet. Administrerende direktør Per Benjaminsen regner med nær dobling av omsetningen i år.

15 millioner europeere -Ja, nettopp her ligger vår styrke. Vi har fra starten av satset på høykvalitetsprodukter. Nå produserer vi også flere forskjellige legemidler, på oppdrag fra legemiddelselskaper. Totalt har vi nå r undt 800 for skjellige produkter, og vi har satt som et mål at 15 millioner europeere skal nyte godt av produkter fr a oss innen år 2010, sier Per Benjaminsen. - I dag leverer vi rundt 3,5 milliarder dagsdoser med legemidler og kosttilskudd, eller for å si det på en annen måte - vi forbedrer helsen til rundt 10 millioner mennesker hver dag, hevder han.

Oppkjøp i Finland og Tyskland

FRA FISK TIL KAPSLER: Vi ser Torbjørn Svendsen i produksjonslokalene til ProBio i Båtsfjord idet han overvåker automatisk pakking av kapsler i blisterbrett.

BLIR KAPSLER I BLISTERBRETT: Produktutvikling på labben i Tromsø.

Til nå er det Norden og USA som har vært de viktigste markedene for ProBio. Grundige sonderinger i mer enn et år er foretatt – før ProBio bestemte seg for å kjøpe opp den finske legemiddelprodusenten MediPharmia Oy i Finland i mai i år, og legemiddel- og kosttilskuddsprodusenten Gelkaps GmbH i Tyskland i juli. – Med disse oppkjøpene har vi posisjonert oss for en betydelig vekst i det store europeis-

ke markedet i tiden som kommer. I løpet av 2008 regner vi med å omsette for 205 millioner kr oner – mot 107 millioner i fjor, opplyser Per Benjaminsen.

Satser på forskning Også i fjor var omsetningsøkningen sterk – fra 73,7 millioner kroner i 2006. Men i fjor kom selskapet ut med et driftsunderskudd på 3,3 millioner kroner. – Det er vi selvsagt ikke fornøyd med. Men ProBio er et selskap i sterk vekst, og det byr hele tiden på utfordringer. For hele tiden å kunne forbedre våre produkter bruker vi mye penger på FoU. I fjor brukte vi rundt 11 millioner kroner på dette. Totalt sett er økonomien i selskapet god, og vi har foreløpig ikke planer om å hente inn ny kapital, sier Per Benjaminsen. For 2007 var ProBio ASA konsern oppfør t med en egenkapital på 124,4 millioner kroner. Siste emisjon var våren 2007, da man hentet inn 100 millioner krner. Selskapet, som ble etablert i år 2000, har hatt en meget rask vekst. Selskapet har nå 270 ansatte i Norge, Finland, Tyskland og Russland. Den negative utviklingen i fi-

Selskapet ProBio AS ble startet i år 2000 av Per Benjaminsen og Stein Ulve – som begge har bakgrunn som forskere innen bioteknologi ved Universitet i Tromsø. Per Benjaminsen har siden starten vært daglig leder i selskapet, mens Stein Ulve har vært styreleder – inntil i juni i år, da Anne Breiby overtok styreledervervet. Selskapet Fermtech, som eies av Stein Ulve og Per Benjaminsen, hver med 50 prosent av aksjene, har 28,6 prosent av aksjene i ProBio, Orkla ASA har 11,76 prosent, Tirna Holding, som eies av Magne Ruus Simensen fra Stavanger, har 11,67 prosent, og samme aksjeandel har Norinnova AS. I tillegg fins det flere mindre aksjonærer. ProBio arbeider innen tre definerte virksomhetsområder: Nutraceuticals, som innbefatter produksjon, salg og markedsføring av kosttilskudd, med hovedvekt på Omega 3. Arctic Nutrients, som dreier seg om utvinning av ingredienser ut fra arktiske næringsstoffer, spesielt næringsrike oljer. Pharma Ceuticals, som omhandler prosjekter og produkter innen farmasi, deriblant marine oljer og antioksidasjon. Selskapet har de siste årene også satset betydelig i Russland. I det landet dør omtrent halvparten av folket av hjerte-kar-sykdommer, så man mener at produktene til ProBio har et stort potensiale der. I

nansmarkedet den siste tiden har gjort at ProBio ASA velger å utsette børsnotering i inntil tre år. I Geir Johansen

Professor Per Fuggeli:

Omega 3 er blitt hysteri -Omega 3 har nærmest utviklet seg til hysteri, og Omega 3-produktene får ufortjent stor oppmerksomhet i vår tid. Når folk nærmest blir overfalt på gata av overivrige Omega 3-selgere, så har det gått alt for langt. Det mener professor i sosialmedisin ved Universitet i Oslo, Per Fuggeli. Per Fuggeli betegner den storstilte Omega 3-foksueringen som et sosialmedisinsk fenomen: - Det er ingen tvil

om at Omega 3 virker positivt inn på menneskekroppen. Dette er vitenskapelig dokumentert. Men den nærmest hysteriske fokuseringen på Omega 3 står ikke i noe som helst forhold til de vitenskapelige resultater, mener han. - Bedre folkehelse Fuggeli arbeidet som lege på Røst og i Finnmark på 1970-tallet. – Da drakk folk tran, og de spiste fisk. Dette ga dem de næringsstoffene som var viktige. Det er jo ingen som helst tvil om at den generelle folkehelsa i landet har bedre seg siden den tid. M en dette har ikke bare med bedre mat; med molekyler, å gjøre – slik det lett skapes inntrykk av i dag. Det skyldes at le-

38 - NæringsRapport Nr. 5-2008

vekårene til folk generelt har blitt bedre, sier Fuggeli. ”Sunnhetsraseri” Han mener at den overdimensjonerte Omega 3-fokuseringen har to hovedårsaker: - For det første, så står det mektige pengeinteresser bak. Disse har lyktes i å forføre folk – å få dem til å tro at Omega 3 er den reneste vidundermedisin. For det andre så passer Omega 3 perfekt inn i tidsånden; i ei tid da folk nærmest er besatt av tanken på bedre helse. Danskene har et godt begrep for dette – de kaller det ”sunnhetsraseri”. Og man skal gjøre minst mulig for å fikse på helsa, i en travel hverdag. Det dreier seg om ”quick-

fix”. Da passer en ikke alt for kostbar kapsel med Omega 3 perfekt inn, påpeker Fuggeli. - Tar du Viagra? Han mener markedsføringen har antatt karakter av aggressivitet. – Jeg går på arbeid i Oslo og om morgenen tar jeg turen til Oslo Sentralstasjon. På veien dit blir jeg omtrent daglig stanset av unge, sporty gutter som spør meg: - Tar du Omega 3? Det er å gå rett inn i privatsfæren til folk. For å stanse kjeften på en av dem her om dagen, så spurte jeg: - Tar du Viagra? Forhåpentlig skjønte han tegninga… sier Per Fuggeli. I Geir Johansen

OMEGA 3-HYSTERI: - Omega 3fokuseringen er sterkt overdimensjonert, i forhold til de vitenskapelige resultater man kan vise til. Det hele har nærmest antatt karakter av hysteri, mener overlege i sosialmedisin ved Universitet i Oslo, Per Fuggeli.


BIPORDUKTER

39

Nordkyn Seaafood AS i Mehamn viser vei med biprodukter:

Selger ALT unntatt blæra For tre år siden bestemte daglig leder Oddvar Jensen ved Mehamn-bedriften Nordkyn Seafood seg for å motta all fisk rund – for å kunne nyttiggjøre seg mest mulig av fiskeråstoffet. – Det er lønnsomt for oss å selge biprodukter til Asia, samtidig som det er miljøvennlig å gjøre mer av fisken til menneskemat, sier Oddvar Jensen.

Alt unntatt galleblæra Nordkyn Seafood er eneste fiskeindustribedrift i landet som tar imot rund fisk – og så sorterer ut alt av biprodukter og selger dette til konsum på det asiatiske markedet. – Ja, vi selger både mager, hoder, isselje, rogn og lever. Dersom du vet om noen som vil kjøpe galleblære, så si ifr a; for det er kun blær a på fisken som vi i dag ikke selger. Det viser seg også at det er lønnsomt for oss å selge disse biproduktene. Mager og hoder er det vi får best betalt for, sier Oddvar Jensen.

Jensen har ledet en bedrift som har kunnet notere seg for sterk vekst de siste årene. Siden 2004 er omsetningen fordoblet, og bedriften har de siste årene også gått med overskudd. I år tar man inn kongekrabbe – noe som vil resultere i ytterligere økning av omsetningen.

Miljøvennlig

Rund fisk -I tidligere tider spiste folk her oppe både mager og fiskehoder. I Asia er det fortsatt slik at folk spiser det som vi kaller biprodukter av fisk. Der for fant jeg for tre år siden ut at vi heretter skulle motta all fisk som kommer inn til

HELE FISKEN: - Det er både lønnsomt og miljøvennlig å selge biprodukter av fisk, fastslår daglig leder ved Nordkyn Seafood AS i Mehamn, Oddvar Jensen. Han har solgt biprodukter til Asia i tre år. Fotograf: Alf Helge Jensen, Finnmarken

br uket r und; den er kun bløgget når vi får hånd om den. Det viste seg for t at også fiskerne satte

stor pr is på å få slippe å sløye fisken ute på havet, sier Oddvar Jensen.

Til nå er det kun torsk man selger biprodukter av, men Jensen sier at man også vil vurdere muligheten av å selge biprodukter av hyse. – Vi lever i ei tid da det fokuseres stadig sterkere på miljøvern. For meg blir det der for til pr aktisk miljøvern å la mest mulig av et fiskeindivid gå til menneskemat. Det er stor matmangel i ver den, og det er der for nær mest ufor svar lig å kaste store deler av fisken – slik det er vanlig å gjøre her i landet, sier Oddvar Jensen.

Fleksibel drift Han mener det er viktig å drive

fleksibelt: Vi tar imot alle fiskeslag, i tillegg til kongekrabbe. Vi har en allsidig produksjon, da vi både henger tørrfisk og driver med saltfisk. Vi har også mulighet til å produsere frossen filet. På denne måten kan vi drive den form for produksjon som markedet til enhver tid etterspør, sier Oddvar jensen. Selskapet Keco AS, som eies av flere Oslo-investorer, eier 25,53 prosent av aksjene i Nordkyn Seafood AS. Selskapet Nord King SA; som eies av spanske Jose Maria Barrio, eier 21,9 prosent. Oddvar Jensen har selv 20,26 prosent av aksjene, mens Notø-familien i Svolvær ha 19,65 prosent. I Geir Johansen

Nordkyn Seafoods AS Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 66,87 mill. (65,7) Driftskostn. 65,69 mill. (64,17 Driftsresultat 1,17 mill. (1,5) Årsresultat 153.000 (669.000) Sum eiend. 18,88 mill. (16,08) Sum EK 4,4 mill. (4,2) Sum gjeld 14,4 mill. (16,08)

13 bedrifter inn som eiere i Binor Products AS:

Spis tørket torskemage I Japan og Sør-Korea blir isselje; som er melka til hantorsken, flittig brukt som ingrediens i supper. Også en rekke andre såkalte biprodukter fra fisk spises av asiatene. – Jeg er overbevist om at det er et stort potensiale for salg av biprodukter, og det er nettopp det vi akter å få til, sier Keven Vottestad, som er daglig leder for selskapet Binor Products på Myre. Han tiltrådte som daglig leder i april i år – og han arbeider nå med å finne fram til nye, gode markeder for biprodukter av fisk. Vottestad er utdannet fiskeriøkonom ved Høgskolen i Bodø, og i tillegg har han utdannelse innen eksport og internasjonal handel fra et universitet i USA. Selskapet Binor Products AS ble startet opp i 2004. Initiativet ble tatt av stiftelsen Rubin og Innovasjon Norge. De fire fiskeindustribedriftene Gunnar Klo, Myre, Rolf Jentoft, Ballstad, Hagb. Kræmer AS,

komme opp i et forsvarlig kvantum – for at det skal kunne bli lønnsom butikk ut av dette. Det norske kostnadsnivået er som kjent høyt, påpeker Keven Vottestad.

Til Asia

BUTIKK AV BIPRODUKTER: Keven Vottestad er daglig leder for Binor Products AS. Han arbeider for å finne fram til nye markeder i Asia, for salg av biprodukter fra både laks og hvitfisk. Han regner med sterk økning av salg av biprodukter neste år. Her viser han frem tørket torskemage.

Tromsø og Båtsfjordbruket, gikk sammen inn på eiersiden.

13 bedrifter eiere I 2007 bestemte man seg for å styrke selskapet gjennom en emisjon – og det viste seg å være svært stor interesse for å gå inn på eiersiden. Ni nye bedrifter ble medeiere.

Disse var Nordkyn Seafood, Mehamn, Nergårds avdeling i Breivikbotn, Brødrene Karlsen, Husøy, Aker Seafood, Båtsfjord, Con Tra AS, Tromsø, Norges Råfisklag, Norfra AS, Tromsø, Sommarøy Produksjsonslag AS, Myre, samt Nordic Group i Trondheim.

Felles satsing -Ja, innen industrien har man tydelig tro på at det skal la seg gjøre å tjene penger på å selge biprodukter. Flere av bedriftene har da også solgt enkelte biprodukter i mindre omfang – men Binor Products er den første større felles satsing på dette. Vi må selvsagt

Og lønnsom butikk vil det bli – innen to-tre år, mener Vottestad. Det vi foreløpig selger mest av er isselje, til Japan og Sør-Korea. Vi selger også en del torskemager. Men vi finner fram til markeder for flere alternative biprodukter av både hvitfisk og laks. – Jeg var for kort tid siden i Asia. Der spiser folk i langt større grad biprodukter av fisk. Det gjorde jo vestlige forbrukere i gamle dager – mens det nå for det meste kastes her. Asia framstår som det klart viktigste markedet for oss; i hvert fall i overskuelig framtid, sier Keven Vottestad. Han sier at bedriftene som står bak Binor Products vil ta vare på biprodukter i større grad enn før – når årets vinterfiske kommer i gang. – Jeg regner med betydelig omsetningsøkning i Binor Products i løpet av 2009, sier Vottestad. I Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 39


UTSTYRSLEVERANDØRENE

40

Sømna-bedrift landsledende på oppføring av settefiskanlegg:

Plas-Sveis AS

Ekspert på sveising av plast

Nøkkeltall

Med et driftsoverskudd på 10,37 millioner kroner – ut fra ei omsetning på 43,7 millioner – ble fjoråret et skikkelig pangår for Sømna-bedriften Plast-Sveis AS. – Vi satser nå sterkt på å få fatt i viktige fagfolk, og innen et par år regner vi med å kunne være totalleverandør av oppdrettsanlegg, sier daglig leder i Plast-Sveis AS, Gunder Strømberg.

MARKEDSLEDER FRA HELGELAND: Bildet fra verkstedhallen hos Plast & Sveis i Sømna på Helgeland viser produksjon av karvegger til settefiskanlegg. Plast & Sveis produserer og markedsfører landbaserte settefiskanlegg. Selskapet ble etablert i 1988 og har opparbeidet seg en solid markedsandel i Norge i sitt segment. Foran ser vi grunnlegger og daglig leder av selskapet, Gunder Strømberg, som for øvrig er økonomutdannet.

2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 43,7 mill. (30,29) Driftskostn. 33,3 mill. (26,0) Driftsresultat 10,37 mill. (4,27) Årsresultat 7,07 mill. (2,47) Sum eiendeler 24,3 mill. (14,5) Sum EK 10,7 mill. (4,59) Sum gjeld 13,6 mill. (9,9)

I løpet av de siste årene har man lyktes i å bygge opp en solid bedrift på Berg i Sømna kommune i Nordland. I fjor sto Plast-Sveis AS oppført med en egenkapital på 10,7 millioner kroner. Bedriften leverer utstyr til oppdrettsnæringen, og når det gjelder settefiskanlegg, er man landets ledende leverandør. Ellers leverer man kar i alle størrelser, mærer, rør og rørdeler, ventiler og flytebrygger.

Sveising av Polyethylen Det hele begynte i 1988. Tor Arne Kristiansen, Tore Nilsen og Bjørnar Storholm begynte å sveise plaststoffet Polyethylen og levere dette til oppdrettsnæringen. I begynnelsen var det bigeskjeft, og alle de tre hadde annet arbeid ved siden av. Gunder Strømberg kom inn som daglig leder i bedriften i 1998. – Akkurat da var det heller labre tider i oppdrettsnæringen, så det var sveising for å tette siloer til landbruk som var hovedarbeidsområdet, sier Strømberg.

Masterfile

Ledende på settefiskanlegg

Big fish eat small fish!

Men utover på 2000-tallet ble det foretatt flere grep – som gjorde at Sømna-bedriften ble til en betydelig leverandør av utstyr til oppdrettsnæringen rundt om i hele landet. M an spesialiserte seg på oppføring av settefiskanlegg på land – og er i dag den ledende bedriften i landet på dette. – Vi har skaffet oss dyktige fagfolk og eller s oppar beidet oss en kompetanse som sør ger for beste kvalitet til våre kunder, sier Strømberg.

Vannkvalitet

Men du trenger ikke være stor for å være sterk! Enkelt sagt, du skal vite at du kan forsikre deg mot tap på dine kunder.

Bedriften har i dag 23 sertifiserte sveisere, og er en av Norges ledende bedrifter på sveising av plaststoffet Polyethylen. – Vi arbeider nå med å få inn nye fagfolk; spesielt innen områdene bygg og anlegg og biologi. Et landbasert anlegg er i realiteten en komplisert affære – hvor vannkvaliteten må være helt på topp. For å sikre dette, gjelder det å finne fram til optimale løsninger, både når det gjelder utforming av systemer og når det gjelder alt som har med biologi å gjøre, påpeker Strømberg.

- Nøktern holdning

R R A ¨

v a n g s o e y @ o n l i n e .

Ring oss på telefon 23 25 60 00 eller send e-post: info.no@eulerhermes.com og vi vil forklare deg hvorfor vi er en trygg samarbeidspartner. Vi forsikrer salg over hele verden!

n

o

Euler Hermes SA er verdens st s t ørste kredittforsikringsselskap. www.eulerhermes.no

I oktober 2008 er finanskrisen et faktum. – Denne vil nok få virkinger, også for oppdrettsnæringen – selv om det selvsagt er umulig å forutse hvordan det hele vil slå ut. Vi tar mål av oss å bli en totalleverandør av oppdrettsanlegg innen et par år – men vi er vant til å innta en nøktern holdning, og bygge sten for sten. Det viktigste for oss er å levere kvalitet i alle ledd. Det har vi maktet til nå, og det har gitt oss et godt fundament for å utvikle bedriften videre, sier Gunder Strømberg. I Geir Johansen

40 - NæringsRapport Nr. 5-2008


SKIPSVERFTENE

41

Skarvik AS bygger landsdelens største tørrdokk:

Skarvik står støtt Denne høsten går det tradisjonsrike skipsverftet Skarvik AS i Svolvær igang med bygging av det som vil bli landsdelens største tørrdokk. - Den nye tørrdokken gjør at vi kan tilby enda bedre service til våre mange kunder rundt om i hele landsdelen, sier daglig leder for Skarvik AS, Svein Harald Løken. I 20 år har Svein Harald Løken ledet en bedrift som i seg selv er et stykke nordnorsk kysthistorie. Det var i 1933 at Søren Skarvik fikk agentur for salg, vedlikehold og reperasjon av Wichmann-motorer. Fra 1930-tallet og langt utover på 1960- og 1970-tallet var nettopp Wichmann den aller viktigste båtmotoren. Det var også Wichmann som ble benyttet under oppbyggingen av den havgående flåten etter krigen.

Begrep langs kysten -Ja, dette agenturet var selve drivkraften bak det som etter hvert utviklet seg til å bli et skipsverft i Svolvær. Også den dag i dag betyr det mye for oss at vi har så sterke historiske røtter. Begrepet ”Skarvik” er vel kjent blant de som driver innen fiskeri langs hele den nordnorske kysten. G jennom sær s dyktige fagfolk og høy gr ad av kunnskap innen faget har vi oppar beidet oss et godt r ykte. Det har mye å si – også i disse moderne tider, sier Svein Harald Løken.

God økonomi Grunnleggeren Søren Skarvik var onkel til Svein Harald Løkens far; Gunnar Løken – som ledet bedriften inntil sønnen overtok for 20 år siden. I dag er Skarvik delt opp i et eget eiendomsselskap og et driftsselskap. Skarvik Eiendom AS eier alle aksjer i driftsselskapet Skarvik AS – og Svein Harald Løken eier alle aksjene i Skarvik Eiendom AS. Omsetningen i selskapet har økt sterkt de siste årene. I 2003 var omsetningen på 31,7 millioner kroner. I fjor var den på 56,5 millioner, og Løken regner med at årets omsetning vil ligge et sted mellom 60 og 70 millioner kroner. Driftsoverskudd i fjor var på 9,9 millioner, og selskapet sto oppført med en egenkapital på 11,18 millioner.

Ny tørrdokk -Ja, det går bra med oss. Der for velger vi nå å investere r undt 45 millioner kroner i en tør r dokk som vil bli 115 meter lang og 25 meter bred. Den vil stå fer dig neste høst, og det vil bli landsdelens stør ste tør r dokk. Mange nordnorske båter må i dag gå sørover for å ligge i tørrdokk. Vi ser det som en stor fordel at vi nå få en såpass stor tørrdokk her i landsdelen, sier Svein Harald Løken.

Sentral fiskerihavn Og han mener at Svolvær er det riktige stedet for plassering av en slik tørrdokk. – Vi er det største skipsverftet i Svolvær, men det ligger tre andre verft her. Vi har et meget godt samarbeid med disse. Ut fra den store verftsaktiviteten er det opp gjennom årene blitt etablert en rekke bedrifter som yter service overfor fiskeflåten. Derfor har Svolvær blitt til ei sentral fisker ihavn i landsdelen; ei fisker ihavn som vi alle samarbeider om å utvikle vider e, sier Svein Har ald Løken.

Mye fisk Den erfarne verftslederen er ikke så veldig opptatt av finanskrisen. – Finanskriser kommer og går; slik er det nå bare. For oss er det viktig å følge med i svingningene innen fiskeriene. Nå er torskestammen i godt hold, det skal fiskes mer lodde enn hva mange hadde våget å tro for kort tid siden – og sildestammen er rekordstor. Alt skulle ligge til rette for gode tider innen norske fiskerier i tiden som kommer, sier Svein Harald Løken.

BYGGER NY TØRRDOKK: Skipsverftet Skarvik AS i Svolvær har røtter tilbake til 1933; da Søren Skarvik fikk agentur for å forhandle Wichmann-motorer. Bedriften har vært ledet av Svein Harald Løken de siste 20 årene. Nå bygger man det som skal bli landsdelens største tørrdokk ved verftet.

EDI Lagerhotell 3PL systemløsning for styring og drift av lager og lagerutleie Online skanne-modul Truckterminal modul /skanning Integrasjon mot div. merkantile system Tollager modul Dokument håndtering / skanning Elektronisk vektavlesing Pall etiketter

syst em

EDI-Systems AS - Box 25 - 8401 Sortland Tel. +47 76 11 16 40 - Mobil +47 91 31 38 63 - mail robert@edi-systems.no Vi kobler deg til fremtiden....

I dag er det veldig sjelden at man får inn en Wichmann-motor til verftet i Svolvær. – I dag er det arbeid med større havfiskefartøyer, samt ferger, som utgjør hovedvirksomheten vår. Vi får jo også inn en del mindre kystfartøyer, men det er blitt betydelig færre av disse de siste årene. Vi akter selvsagt også å være en viktig aktør – overfor en offshoreflåte som kommer til å vokse i årene framover her i landsdelen, sier Svein Harald Løken. I

www.imes.no

SKIPSELEKTROSKIPSELEKTRONIKK Vi tilbyr følgende tjenester: Skipselektro G

Totalleverandør av elektriske installasjoner for fartøy i alle størrelser

Skipselektronikk G G

Også for offshoreflåten

Mottakskontroll Uttakskontroll Skanning lagerplassering Plukkrutiner Transportetiketter Fraktbrev modul Automatisk lagerleieberegning Landingseddel Norges Råfisklag

Dekker alle behov innen maritim elektronikk. Fiskeleting, navigasjon og komminikasjon.

Vi har styrket vår elektronikkavdeling: G

G

G

G

Imes har ansatt 2 nye serviceteknikere Frode Øynes og Ørjan Mikkelsen De har mange års erfaring med nyinstallasjoner og service på skipselektronikk. Sammen med avd.leder Torbjørn Iversen er vi fem mann på denne avdelingen. I tillegg jobber Odd Bersås og Sten Harald Roseneng som henholdsvis senioringeniør og servicetekniker.

Ta kontakt med oss og vi ordner opp i deres problemer.

Geir Johansen

Abonnér på NæringsRapport

Postboks 2008, 9265 TROMSØ Tlf: 77 66 46 00 • Fax: 77 66 46 50 E-post: imes@imes.no • Internett: www.imes.no NæringsRapport Nr. 5-2008 - 41


UTSTYRSLEVERANDØRENE

42

Polarcircel AS i Mo i Rana:

Polarcirkel AS

En stor suksess I år vil selskapet Polarcircel AS i Mo i Rana nå opp i ei omsetning på nær 200 millioner kroner; noe som innebærer nær ei fordobling av omsetningen i forhold til i 2006. – Vår lange historie bidrar til å styrke vår solide posisjon ute i markedet, sier daglig leder for Polarcircel AS, Haakon Andersson. For Polarcircel; tidligere Helgeland Plast AS, har produsert de spesielle Polarcircel-mærene helt siden 1974. Det var et samarbeid mellom oppdrettsgründerne Steinar Olaisen og Hans Petter Meland på Lovund, samt Johan Smith Nilsen i Mo i Rana; som startet med produksjon av plastrør på slutten av 1960-tallet – som resulterte i Polarcircel-mæren. Til da hadde mærer til lakseoppdrett vært laget av tre og isopor. Det

har etterspørselen etter våre mærer nærmest eksplodert. Vi har solgt langt mer her i landet; og da spesielt i Nord-Norge – i tillegg til økende salg i Asia og i Chile, sier Haakon Andersson.

Bare plast

STADIG FLERE MÆRER: - De siste par årene har etterspørselen etter Polarcircel-mærer nærmest eksplodert, sier daglig leder for Polarcircel AS, Haakon Andersson. I år vil man nå opp i ny rekordomsetning på rundt 200 millioner kroner. Det er klammer med stolpefot og hylserør for festing til bunnring i mærer, vi ser på bildet.

nye var at Polarcircel-mæren i sin helhet var laget av plast – og i tillegg var den r und, og ikke åttekantet, som de andre vanlige mærene var på den tiden.

Sterk salgsøkning Omsetningen i Polarcircel AS har økt sterkt de siste årene – og salget i år resulterer nesten i ei fordobling av omsetningen i forhold til i 2006. – Ja, de siste par årene

-Mærene som vi selger er av beste kvalitet. De er i sin helhet lagd av plast; det gjelder også festeanordningene. Våre argeste konkurrenter i markedet lager festeanordninger av stål. Våre mærer blir lettere, de flyter bedre i sjøen. Vi har kontroll på hele produksjon fra råstoff til ferdig mær, og i tillegg utstyr som foringsslagger, gangbaner, fuglenettflottør, med mer. Vi har opp gjennom årene opparbeidet oss en bred kundeportefølje både her i landet og internasjonalt– og vi får svært gode tilbakemeldinger fra kundene på våre mærer. sier Haakon Andersson.

Også båter og brygger Bedriften han leder produserer også plastbåter av HDPE Polyetylen, samt brygger og rørsystemer til oppdrettsnæringen. Men det er salg av Polarcircel-mærene som utgjør hovedandelen av omsetningen. I år budsjetteres det med salg av mærer for rundt 150 millioner kroner. T il nå i år har man solgt 241 mær er med 400 millimeter diameter på r ør ene r undt, 157 mærer med 315 mm diameter og 30 mærer med 500 mm diameter. Dette er tall fr a Nor ge. I tillegg kommer salg i alle i ver densdeler, fr a vår e

Nøkkeltall 2007 (Tall fra 2006 i parantes) Driftsinnt. 154,8 mill. (107,6) Driftskostn. 130,1 mill. (92,88) Driftsresultat 24,6 mill. (14,8) Årsresultat 16,2 mill. (10,87) Sum eiend. 80,07 mill. (61,2) Sum EK 9,3 mill. (11,8) Sum gjeld 70,7 mill. (49,39)

salgskontor og for handler e r undt i ver den.

Akvagroup-konsernet Polarcircel AS er i dag et heleid datterselskap av AKVA Group ASA. AKVA Group-konsernet består foreuten Polarcircel AS av selskapene Wavemaster AS, som hovedsaklig leverer stålkonstruksjoner til oppdrettsnæringen, selskapet Fishtalk AS – som leverer dataog kommunikasjonssystemer spesielt konstruert for oppdrettsnæringen, samt selskapet Akvasmart AS, som leverer fòrsystemer og overvåkningsutstyr. I sommer kjøpte AKVA Group- konsernet også opp selskapet Idema – som produserer notvaskeutstyr, samt lysutstyr til oppdrettsnæringen. Omsetningen i AKVA Group ASA var i fjor på 860, 8 millioner kroner. Største aksjonær i AKVA Group ASA er selskapet Helgeland Holding AS, som Johan Roger Smith Nilsen fra Mo i Rana står bak. Dette selskapet har 15,55 prosent av aksjene. De øvrige aksjene er fordelt på mange mindre aksjonærer; hovedsakelig investeringsselskaper rundt om i hele landet. Hovedkontoret til AKVA Group ASA ligger i Bryne i Rogaland. I Geir Johansen

AGNLEVERANDØR FOR LINEFLÅTEN Makrell, sild, sei, akkar, reker, lodde og saury Størrelsesbestemt agn for kyst- og autolineflåten Utleveringgjennom ca. 40 kommisjonærer over hele kysten av Nord-Norge Sentrallager i Tromsø Fryselagerutleie i Tromsø gjennom TROMSØTERMINALEN AS Lagets formål er å skaffe agn til fiskerne i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, NordTrøndelag og Sør-Trøndelag som er Lagets virkeområde. Laget har enerett på salg av agn i de nevnte fylker.

HOVEDKONTOR/HOVEDLAGER: S/L Fiskerenes Agnforsyning Postboks 732, 9257 TROMSØ Telefon: +47 77 60 01 50 Telefax: +47 77 60 01 55

42 - NæringsRapport Nr. 5-2008


ARNTS KRONIKK

43

Kulturtragedien Disse finanskrakktider gir oss god hjelp til å se hvorfor kysten krakkelerer i et mønster der fiskerisamfunn faller mellom hverandres stoler. Noen har spist seg bulemisk på kvoter, andre har latt seg Røkke opp med not. Mange som har drettet opp, har gradvis gitt opp, for Fredriksen.

obs! samfunnet krevde ingen avgifter for omsetning av denne høyt verdifulle og en gang gratis tildelte rettighet.) Formelen har dessuten den underlige, men undergjørende fordel for finansen at pris på rettigheter gjør næringa mer kapitalintensiv og attraktiv. For folk med penger, som vil tjene enda mer penger, er nemlig ”kapitalkrevende” en trigger. Effekten blir vinn-vinn for finansen: 1) kapitalintensivitet vil presse mange små aktører ut av næringa = konkurransen blir min-

mange aktører og stor spredning skapte kulturell overrisling på en felles arena med felles erfaringer. Politisk håndtering Det var Kjell Magne Bondeviks regjering, ved fiskeriminister Svein Ludvigsen som påførte kystfolket dette tapet ved å forære arenaen til få og kapitalsterke nyaktører. En tusenårig tradisjon brutt, uten konsekvensanalyser, som man ellers krever for langt mindre tiltak. Arbeiderpartiets fiskeriminister,

Røkkes Aker Seafoods har hanka inn torskefisk for en halv milliard i tre av årets kvartaler, mens totale torskelandinger i samme periode utgjorde 2,3 milliarder (førstehåndsverdi). Det er til ettertanke at Røkke fikk overta nær en tredel av vår norske torskestamme, ”fellesskapets ressurser”. Dette mente altså Stortinget var smartest da ressursen var til nyfordeling. Visste stor tingsflertallet egentlig hva de gjorde, da de plutselig bare kasta over bor d det som hadde vær t et poli-

Påstandene fra fiskeridebatten for et par-tre årsiden, om at kjøp og salg av kvoter ville gi færre og større aktører, til glede for noen og fortvilelse for andre, er blitt bekreftet. Fisker i-Nor ge er omskapt fr a smått og spredt til kjøpt og stor t. Noen pr ofiter er på det, enkelte kystsamfunn feter seg opp, mens andre samfunn får muskelsvinn. Lys i husan er det for tsatt, men det blir stadig lenger mella husan. I økonomiske termer ser vi at både vill- og tamfiskeri gjennomgår samme endringsprosess, fra fisk og smolt til full finans. Det skjer gjennom en liberaløkonomisk lovmessighet som vårt samfunn har tillatt og stimulert i økende fart, gjennom politiske frislepp. Å gjøre fiskerettigheter og konsesjoner omsettelige satte kvoter, båter og oppdrettsanlegg i spill; markedets finansspill, det som før eller senere ender på børsen. Fiskerikoden Matematisk er koden enkel. Skal man omforme fiske og oppdrett fra en fangst- og smoltbasert virksomhet til en finansdrevet næring, må den åpnes for andre enn fiskeren og oppdrettspionéren. For dem var den arbeidsintensiv, men ikke særlig kapitalkrevende. Med grei adgang til et moderat banklån var den åpen for mange og små aktører. I dette fisker iregime var suksesskr iter iene summen av et enkelt V pluss P: V(olum =kvote råstoff) + P(ris, på r åstoffet). Bare båten kunne selges fr itt. Under denne formel, med samfunnsstyrte kvoter og én kvote pr båt, hadde den enkelte nokså begrenset inntjening, selv med søkklasta V og mastehøy P. En slik næring er og var lite interessant for finansoperatører. Men den ga sine mange aktører noenlunde inntekt til å fortsette. Og kulturelt var den et overrislingsanlegg, fruktbart åpent for kystfolket, lukket for børsfolk. Men de siste så at de kunne bli de fremste, bare man omfokuserte litt. For å gjøre nær inga attr aktiv for finansen, mer lønnsom, måtte koden endres, fr a en enkel V-P til en tr ippel O-P-V: O(msettelige rettigheter = kvoter og konsesjoner ) + P(r is pår åstoff og rettigheter ) + V(olum). Det nye er at rettighetene til å drive fiske kan kjøpes og selges. (Og

FRA FISK TIL FINANS: Disse finanskrakktider gir oss god hjelp til å se hvorfor kysten krakkelerer i et mønster der fiskerisamfunn faller mellom hverandres stoler. Noen har spist seg bulemisk på kvoter, andre har latt seg Røkke opp med not. Mange som har drettet opp, har gradvis gitt opp, for Fredriksen. Tegning: Odd Klaudiussen

dre, og 2) omfordeling av rettigheter vil i stor grad skje av seg selv, fra fattig til rik, ved at de som ikke har kapital nok til å klare seg i konkurransen, selger sine rettigheter(båt og kvote) til de som har kapital. En systematisk overføring skjer fra de mange til de få, applaudert av bankvesenet. Det betyr med logisk nødvendighet at de få også blir større. I den liberale globaløkonomien er da også stør relse en hovedfor utsetning for stor for tjeneste. Størrelse oppnås ved en trinn-fortr inn opptr apping, via oppkjøp og oppkjøp, til man er blitt stor eller stør st. Da har man oppnådd ”handlefr ihet”, i milliar dklassen, til å handle mer. Sett fra et finansperspektiv er dette den ultimate suksess. Fra et folkelig og kulturelt perspektiv er det et tap. Og ettersom næringa var en åpen allmenning, er tapet stort. Fiske var i tusen år kulturbæreren på kysten, fordi den i kraft av de

Helga Pedersen, har forsøkt å signalisere en snu med sitt slagord ”Lys i husan”. Mykt rommer det et sympatisk folkeperspektiv. Men politikken som hun og hennes kompanjonger i SV og SP fører, er fortsatt i favør av finansen. Rettighetene er for tsatt omsettelige og meget kapitalintensive, i folkets disfavør. Nå vil hun og hennes r ødgr ønne hevde at det for tsatt fins småsjar ker langs kysten, og at det er reguleringer for struktur og geogr afi. Men politikk og pr aksis går for det samme økonomiske system som nå har før t oss inn i den globale finanskr isen. ...i kahytt og pine Om norske fiskerier trekkes med i krakket, er for tidlig å si, men på Island har den fiskeripolitikk som Norge i stor grad har kopiert, gjort landet synkeferdig. Og meldinger her hjemme tyder ikke bra. Forleden fortalte fiskeripressen at Kjell Inge

tisk gr unnpr insipp i nor ske fisker ier, nemlig et for delingspolitisk balansepr insipp mellom landsdeler. En mest mulig lik fordeling av rettigheter hadde vært en bunnplanke i fiskeripolitikken. Med stortingsvedtaket ble ”strukturering”, som den nye omfordeling tildekkende ble kalt, plutselig overlatt til den enkelte aktør i et markedsspill. Når fiskerirettigheter er omsettelige, blir kjøp og salg en konsekvens av fiskebåtrederes og sjarkeieres individuelle vurdering av hva de er mest tjent med, ikke hensynet til kystens folk. Resultatet ser vi, en omfordeling av fartøyer til og fra tradisjonelle fiskevær, alt etter hvem som lå klar i startgropa og hadde penger til å delta i spillet. Det som en gang var en jevn for deling av fiskere og far tøyer langs kysten, er blitt til et flekkete kar t. Med noen store flekker av kvotefete reder ier i noen velfødde fisker isamfunn. Men enda fler e små-

flekker, av magre og utsulta samfunn med muskelsvinn. Oppdrettsnæringa samme sak. Med sitt komparative fortrinn i grisgrendte strøk ble den på 80-tallet introdusert som kystens redning. Og mange bretta opp ermene og ble pionérer i sine lokalsamfunn. Etterhvet kom finansen og kjøpte dem vekk på sine oppkjøpsraid oppover. Nå eies det meste av John Fredriksen. Grisgrendt? Feskeløkke, Røkke? Det nye måtte til for å lykkes, ble vi fortalt, bare markedet fikk strukturert seg til å fungere. Vi får nå se. Røkke som evigvarende fikk hånd om hver tredje torsk, tapte i de nevnte tre kvartaler 45 millioner kr. Det vekket den panikk som underskudd skaper for finansfyrster, og to av hans fem fabrikker ble fluksens beslutta nedlagt. En av dem i Mehamn. Spør or dfør er en og ar beider ne der, eller kollegene i Var dø, om Stor tinget lyktes med sin nye politikk da de skjøta en storpar t av fiskeressur sene over på Røkke og likemenn. Og spør Botnhamn, Øksfjor d og Havøysund om de er r ikere fisker isamfunn i dag enn for fem år siden. Visst hører vi historier om mannskapslotter oppunder himmelen og fiskere på fritørn i syden. Men stadig flere av dem er fremmedarbeidere, av hensyn til bunnlinja. Joda, Svein Ludvigsens Sommarøy, Senjahopen, yttersida Vesterålen og vestover til Røst i Lofoten kan oppvise noen suksesshistorier med sin nærhet til fisken og flerkvotebåter. Samt selvfølgelig Sunnmøre/Hordaland, der storhundra av ringnotredere går i tøfler og håver inn nesten all pelagisk fisk i Norge, fra et søkkrikt sild-, makrell-, kolmule- og loddehav, med fangstrettigheter de kjøpte seg store på fra nordnorske ringnoteiere, uten at politikerne reagerte. Nor dlendingene hadde jo tor sken! Så da var det gr eit at et par kommuner på Vestlandet fikk lov å over ta landets pelagiske fiskestammer. Snart sitter vi igjen med de få og store vi har strukturert oss fram til, og kan følge dem på børsen. Island hyperventilerer nå i sitt ultrakrakk, sammen med et bankvesen som forsynte seg bulemisk på det kvotesystem vi nå heier på. Og om det ikke skulle krakke like tungt hos oss, våres fisk er det ikke lenger. Heller ikke har vi lenger personlige, tette bånd til fiskersamfunn tett i tett og som sammen konstituerte det fellesskap i virke og tenkesett som kalles vår kystkultur. Fangstmaskiner i hundremillionersklassen har begrenset potensiale som kulturbærere. For de fleste av oss er fiskeriene redusert til fjerne eksporttall som stimulerer lite annet enn børs og finans. Så farvel da, gamle kystkultur! Og komme de rike! I Norge, så som på Island. I Arnt Ryvold

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 43


44

HOLMBOEBRYGGENE, TROMSØ

Oppjustert og utbygd og klare for utleie til våren:

Holmboebryggene i ny drakt -Vi mener at de nye Holmboebryggene framstår som attraktive utleielokaler; både på grunn av lokalenes spesielle utforming, gjennom en kombinasjon av gammelt og nytt – og på grunn av bryggenes flotte plassering i sentrum av Tromsø. Dette sier prosjektsjef Knut Yngve Larsen i Vital Eiendom AS. Selve byggearbeidene på bryggene tok til høsten 2007 – men i flere år før det begynte byggherre Vital Eiendom et omfattende kartleggingsarbeid; både historisk og rent bygningsfagmessig. – Ja, det var en hel del vi måtte finne ut av. Å sette seg inn i historien er en viktig del av et prosjekt som dette. Dessuten måtte vi kartlegge hvilke foran-

44 - NæringsRapport Nr. 5-2008

dringer som er gjort på bryggene opp gjennom tidene, samt definere i detalj deres tilstand i dag, sier Larsen.

Fra 1930-tallet De to bygningene; Storbrygga og det som tidlig på 1970-tallet fikk navnet Nordkalottens Hus, ble oppført av kjøpmann Søren Andersen i 1930-årene. Den gang lå sjøkanten der hvor Kaigata i dag ligger. I 1856 overtok Chr. Dreyer bygningene. Mønretningen var den gang nord-syd. I 1904 kjøpte så Johan RyeHolmboe br yggene. Han foretok flere utvidelser, og mønretningen ble som den er i dag; nemlig øst-vest. På 1960-tallet ble kaiomr ådet i Tromsø fyllt ut og nye kaiskur satt opp. Der med ble de tr adisjonsr ike br yggene liggende et stykke fr a dagens kaikant.

Tømmerkjerne Storbrygga var ikke bygd opp av tømmer, men av plank. Midt inne i brygga fins imidlertid

PROSJEKTSJEF: Knut Yngve Larsen (innfelt) har vært prosjektsjef for utbyggingen av de nye Holmboe-bryggene, på vegne av byggherre Vital Eiendom AS.

en kjerne av solid tømmer. – Det ble fort klart at denne bygningen var i så dårlig forfatning at den måtte rives. Dette ble gjor t, med godkjennelse fr a fylkeskonservatoren. Vi har imidler tid beholdt elementene fr a den indre tømmer kjernen, og bevisst br ukt gamle mater ialer der hvor det passer inn. Samlet fr amstår Stor br ygga nå som en spennende kombinasjon av gammelt og nytt, sier Knut Yngve Lar sen.

Høyere etasjer Når det gjelder Nordkalotten-brygga, så er den refundamentert og ombygget. – Det blir nødvendig å inngå noen kompromisser når slike brygger fra 1830-årene skal tilpasses moderne krav til byggestandard. De oppr innelige etasjehøydene var for eksempel alt for lave, så nå har vi fått etasjehøyder som på en bedre måte tilfredstiller dagens

kr av. Men – vi har hele tiden lagt vekt på å beholde br yggenes histor iske identitet, sier Knut Yngve Lar sen. Han sier også at det er lagt stor vekt på å ordne fine utearealer rundt bryggene.

For utleie Totalt vil de nye Holmboe-bryggene ha rundt 2000 kvadratmeter i utleiearealer. Arbeidet med bryggene vil være helt ferdig til våren. Da kan nye leietakere flytte inn. – Det har meldt seg noen interessenter, men det er ennå ikke avklart hvem som skal inn her. Mulighetene er mange. Her kan det drives kafe/restaurant, det kan bli butikker – og det blir flotte kontorlokaler. Vi tror at disse lokalene; med sus av Tromsøs kystkulturhistorie, vil framstå som attraktive utleielokaler, sier Knut Yngve Larsen. I


HOLMBO-BRYGGENE, TROMSØ

Byggherre er : Nordnorsk Hotell AS v/Vital Eiendom AS. Vollsveien 17A, Pb. 283 1326 Lysaker

Vi utfører arbeidene på sanitær og sprinkleranlegg i Holmboebryggene

Vi har utført rådgivning i forbindelse med refundamentering og bygningsvernprosessen

Ventilasjonsanlegget er prosjektert, levert og installert av

Evjenveien 144, 9024 Tomasjord, Postboks 5305, 9286 Tromse Telefon: 77 75 73 00 • Telefax: 77 75 73 01 www.nord-klima.no

Som arkitekt og ansvarlig søker takker vi byggherre, entreprenører og myndigheter for godt samarbeid i forbindelse med rehabiliteringen av Holmboebryggene.

Vi har vært brannteknisk konsulent på Holmboebryggene Oslo Bergen

www.multiconsult.no

45

tlf. 67 40 10 00 tlf. 55 59 88 00

Trondheim Skien

tlf. 73 80 69 00 tlf. 35 58 81 25

www.nbc.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 45


THON HOTELL GIR OPPDRAG

46

Thon-kjeden med sterk vekst i hele Nord-Norge:

Nord Norge er Thon-land Utbyggingen av Polar Hotell i Tromsø er et av mange Thon-prosjekter i landsdelen. -Akkurat nå er vi involvert i fire hotellutbyggingsprosjekter for Thon; nemlig to i Tromsø, ett i Alta og ett i Kirkenes. - Thonkjedens sterke satsing i Nord-Norge betyr mye for oss som entreprenørselskap. Dette sier administrerende direktør i Tromsø-selskapet Consto AS, Hans Kristian Seterlund.

VOKSER: Vi vil være et alternativ i hele Nord Norge. Fra venstre adm. dir. Bjørn Schøning i Barlindhaug Utbygging, i midten adm. dir. Hans Kristian Seterlund i Consto og til høyre prosjektutvikler Hans Arild Fjelde. Foto: Tom Benjaminsen

Det nye nordnorske entreprenørselskapet ble etablert høsten 2006, og er en del av Barlindhaug-gruppen. Første hele driftsår i fjor kom man ut med ei omsetning på 371 millioner kroner, og et driftsoverskudd på 25 millioner. I fjor etablerte man også et firma i Narvik, men dette er nå fusjonert inn i Consto AS slik at tallene over gjelder for konsernet. Narvikselskapet sto blant annet for utbyggingen av Scancell-fabrikken i Narvik.

- God start -Jo, vi har all grunn til å være fornøyd med starten for vårt selskap, sier Hans Kristian Seterlund, som leder selskapet. – Vi har lyktes i å få mange store, langsiktige oppdrag, og vi mener selv vi har innarbeidet oss godt i markedet. Også 2008 blir et godt år for

oss, da vi regner med å komme ut med omtrent like stor omsetning som i fjor, sier Seterlund.

Satser i nord Thon-kjeden satser nå sterkt på utbygginger i hele Nord-Norge. – Landsdelen framstår som veldig interessant for oss, fordi så mye positivt er på gang her. Det dreier seg om aktivitet innen olje og gass, samt mange gode lokale reiselivsinitiativ, sier driftsdirektør Marianne Wang Polden i Thon-kjeden. Hun har ansvaret for de fleste av Thonhotellene i landsdelen.

Thon Hotel Polar Ombyggingen av gamle Polar Hotell i Tromsø resulterer i at Thon Hotel Polar i byen får 130 rom, hvorav 52 nye doble/familierom står ferdig i januar 2009. Hel

ny hotellfasade vil være ferdig i mars neste år. Dette er et såkalt Thon-Budgetkonsept – et av flere lavprishoteller som Thonkjeden har i Norge. Utbyggingen koster 70 millioner kroner. I Tromsø eier Thon-kjeden to hotellbygningTHON POLAR HOTELL: Nye Thon Polar Hotell i Tromsø får 130 rom, er. Det tidligere og ny fasade vil være ferdig i mars neste år. Rainbow Hotell skal rives ut på nybygg i Tromsø, samt for byggingen av nye året. På tomta vil Thon-kjeden starte byg- Thon-hoteller i Alta og Kirkenes. Selskapet ging av et nytt City-konsept hotell, som et- holder også på med utvidelse av Alta ter planene skal stå ferdig høsten 2010. Storsenter for Amfi, samt garasjeanlegg tilknyttet dette senteret for Komsa Parkering. Nye hoteller Consto-konsernet utvider ellers sin virkI 2008 åpnet Thon-kjeden sitt nye hotell i somhet. I år har man kjøpt 70 prosent av Kautokeino. I Brønnøysund bygger kjeden aksjene i Bodø-selskapet Roy A. Strøm AS. nytt hotell og regionalt kulturhus, som skal – Det skjer mye interessant i Bodø, og vi har åpnes i 2009. Våren 2009 åpner også Thons i lengre tid vurdert hvordan vi skal inn på nye hotell i Svolvær. I Hammerfest satser markedet her. Vi fant det mest hensiktsman på å utvide kjedens hotell, slik at det messig å gjøre oppkjøp i Roy A. Strøm AS; får over 100 rom. Bygging av nytt Thon- som er en svært dyktig entreprenør i områhotell i Alta har kommet i gang – og det sam- det, sier Hans Kristian Seterlund. Consto me gjelder nytt Thon-hotell i Kirkenes. har tidligere også kjøpt opp Kirkenes-selskapet Røtvold Sveis AS. I

Consto utvider

Og – Tromsø-selskapet Consto AS er altså hovedentreprenør både for utvidelse og ny-

Vi har hatt alt av våtromsarbeid på Thon Hotel Polar i Storgata 50 i Tromsø.

Vi takker for oppdraget!

Bakkejord, 9310 Sørreisa - Tlf: 91 33 55 38 e-post: post@tromsmur.no - wwww.tromsmur.no

46 - NæringsRapport Nr. 5-2008


THON HOTELL GIR OPPDRAG

47

Vi er totalentreprenør for 2 nye Thon-hotell i Tromsø!

Consto AS utfører totalentreprise for utvidelse og nybygg av Thon Hotel Polar og Thon Hotel Rainbow (som er ferdig høsten 2010). Prosjektene er utfordrende på grunn av kort byggetid og parallell prosjektering. Totalt investerer Thon-kjeden over 200 mill. NOK i Tromsø. I tillegg utfører vi totalentreprisen for de nye Thon-hotellene i Alta og Kirkenes som er under oppføring.

FOR Å GJØRE DETTE TRENGER MAN: Stram ledelse Byggherre som kan og tør ta beslutninger Myndigheter som følger opp og tar ansvar

Bruker som definerer sine krav Gode planleggere Sikre leverandører og entreprenører

Sjølundvn 4, Postboks 6154, 9291 Tromsø Telefon: 77 75 27 00, Telefax: 77 75 27 29 www.consto.no

E-post: firmapost@consto.no

På Thorn Hotell har vi hatt levering og montering av gipsvegger,gipshimlinger og systemhimlinger.

Gavepakke til Torskelandsbyen Hovedkredittutvalget i Innovasjon Norge har gitt Torskelandsbyen AS i Lenvik nær 4,3 millioner kroner i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, RDA2. Dette kommer i tillegg til drøye 1,7 million kroner som ble gitt i fjor høst. Det til tross for at Lenvik ikke har fått forhøyet arbeidsgiveravgift og at det er et krav om tilhørighet til Tromsø for å kunne søke RDA2 midlene. Torskelandsbyen er imidlertid velsignet med en hovedaksjonær fra Tromsø, nemlig SparebankEN Nord-Norge. Sparebanken sitter med 20 prosent av aksjene, og det synes ikke å ha vært noen bakdel, selv om det ikke skulle gi torskelandsbyen tilhørighet til Tromsø. Hovedeier i Torskelandsbyen er Espen Johnsen gjennom selskapet Tave Invest AS på Finnsnes. Han eier 58 prosent av prosjektet. Argumentet for å tildele Lenvik-prosjektet nær 6 millioner kroner av øremerkede midler til Tromsø er trolig å bygge opp sengekapasitet nær Tromsø i forbindelse med Tromsø 2018, som det som kjent ikke blir noe av. Torskelandsbyen har en total innskutt egenkapital på nær 2,2 millioner kroner. Utbyggingen har ikke kommet i gang fordi alt ennå ikke er solgt, men hovedkontrakten til utbygging er allerede tildelt Senja Elementer AS i Lenvik. Totalt er utbyggingen planlagt å bli et sted mellom 100 og 200 millioner kroner. I

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 47


SOLCELLEINDUSTRI

48

Solkonger i Glomfjord 10 år etter at den første waferfabrikken ble bygget i Glomfjord, har REC ScanWafer nettopp innviet en utbygging til 560 millioner kroner. Waferprodusenten klatrer raskt blant landsdelens største bedrifter, og har passert 1,4 milliarder kroner i omsetning. I Glomfjord fortsetter wafereventyret. REC bygger nå ny fabrikk til 1,3 milliarder kroner, mens ulike spin-off-virksomheter bygger ut for over 600 millioner. Stjerneårene fortsetter for en rekke bransjer i det lokale næringsliv. Nå er det altså avsluttet, det så langt siste utbyggingstrinnet ved REC ScanWafer i Glomfjord. Og med den halve milliarden som Renewable Energy Corporation denne gangen investerte, har Meløys største bedrift klatret raskt på landsdelens lister over både omsetningsvekst, best lønnsomhet og antall ansatte. I 2008 vil REC ScanWafer være blant bedriftene med aller høyest driftsinntekter i Nordland. Utbyggingen til 560 millioner kroner gjør også at invester inger i de fleste andre bransjer i Nord-Norge de senere år fr amstår som små.

Halvparten fra Nordland - Utbyggingen har trygget virksom-

heten hos en rekke leverandører i landsdelen, forteller Harald Haarstad i selskapet Industriplan – han har vært prosjektleder. - Av de 560 millionene pr osjektet har kostet, har om lag 225 millioner tilfalt lever andører i Meløy og resten av Nor dland. Om lag ¼ av de om lag 40 selskapene som har deltatt i utbyggingen, er Meløy-bedr ifter. Så er i grove trekk ¼ fra det øvrige Nordland, ¼ fra resten av Norge og ¼ fra utlandet, oppsummerer han. Harstad roser lokale og regionale leverandører. - Det de har levert har ikke stått tilbake for noe, siden de også underveis har klart å knytte til seg både de folkene og den kompetansen som var nødvendig i REC ScanWafer extension. Haarstad mener også at ettersom utbyggingen har vært krevende og utfordrende å gjennomføre, har den i sterk grad bidratt til å øke kompetansen både hos leverandører og hos waferbedriftens ansatte.

Stor feiring REC-familien i Glomfjord feiret altså nylig innvielsen av den sterkt utvidede fabrikken: •180 trygge arbeidsplasser er blitt enda tryggere •Glomfjord er tilført kapital, kompetanse og arbeidskraft •En lang rekke lokale leverandører har hatt historiske produksjonstopper Underveis i utbyggingen har RECs satsing i Glomfjord nemlig vært svært merkbar for mange bransjer i Meløy. Maskinentreprenører,

NYFABRIKKEN: Slik ser deler av eksteriøret ut på REC ScanWafer etter utbyggingen.

elektrofirmaer, rørleggere, malere, cateringselskaper, hoteller og restauranter og drosjeselskaper - svært mange har merket kraftig økning i sin omsetning. Og siden utbyggingen bare fortsetter, er Meløy nærmest en ”øy” i en verden med finanskrise, kapitalmangel og økende arbeidsledighet.

Og det bare fortsetter… Og da har vi ikke engang nevnt at dette bare var begynnelsen! REC ScanWafer-utbyggingen har nemlig sterkt påvirket tre andre utbygginger og/eller utbygginger: 1. Søster bedr iften REC SiTech, som skal produsere monokr ystalline wafere (REC ScanWafer pr oduser er multikr ystalline wafer e), har innledet sin utbygging for det lokalt sett svimlende beløpet 1,3 milliar der kroner. 2. Bodø Gr uppen AS bygger nå slur r yfabr ikk nær mest vegg-ivegg med REC ScanWafer. Her

Fakta om REC ScanWafer REC ScanWafer er verdens største leverandør av multikrystalline høykvalitetswafere til solcelleindustrien. Selskapet har produksjonsanlegg i Porsgrunn og Glomfjord, og planlegger etablering i Singapore. REC ScanWafer er i dag den største bedriften i Meløy. Produksjonslokalene er på om lag 10.000 kvadratmeter, bedriften har om lag 200 ansatte og den sterkt økende omsetningen passerte i fjor 1,4 milliarder kroner. ScanWafer ble etablert i Glomfjord 10. oktober 1994 av industrigründerne Reidar Langmo og Alf Bjørseth. I 1996 ble spaden stukket i jorda for den første fabrikken i Glomfjord, og denne er senere utvidet én gang før REC overtok selskapet, gikk på børs i mai i 2006 og gjennomførte extension 2005-08, som innebærer en tredobling av produksjonen. Solenergiselskapet Renewable Energy Corporation ASA (REC) har hovedkontor på Høvik, og ble etablert i 1996 under navnet Fornybar Energi AS. Dagens selskap er resultatet av fusjonen i 2000 mellom ScanWafer AS, SolEnergy AS og Fornybar Energi AS. REC ble registrert på Oslo Børs i mai 2006. REC ScanWafer og flere andre internasjonale konserner sørger for at Glomfjord Industripark i sum omsetter for over 3 milliarder kroner hvert år, og tallet har økt sterkt de siste årene. Andre aktører i parken er Yara, Marine Harvest, PQ (Philadelphia Quartz), Marine Harvest, Bilfinger Berger Industrial Services og REC SiTech. I

48 - NæringsRapport Nr. 5-2008

skal selskapet Sic Pr ocessing pr oduser e slur r y, eller sagevæske, til de to REC-bedriftene i Glomfjor d Industr ipar k. Invester ing: 600 millioner kroner. 3. Den lokalt eide bedr iften Si Pro bygger seg kr aftig opp og passer er nå 30 ansatte i behandlingen av resirk, eller overskuddsmater iale, fr a sagingen av silisiumingoter. I tillegg til disse er det imidlertid en pen rekke mindre bedrifter som har styrket sin drift kraftig i Glomfjord Industripark. Ett eksempel er det tidligere bilverkstedet Semek, som innehaver Christen Selstad har omskolert til å levere bestanddeler til wafersagene hos REC. Dette har tredoblet både stab og omsetning på få år, og nå bygges verkstedene kraftig ut. Et annet eksempel er BIS Production Partner (tidligere Hydro Production Partner), som har utvidet egen stab og ”importert” en rekke fagarbeidere fra sine samarbeidspartnere i Mo i Rana, for å betjene den økte etterspørselen etter sine tjenester.

Stolt ordfører REC-utbyggingen har gjort ScanWafer til den største bedriften i Meløy. Staben har passert 180, omsetningen har passert 1,4 milliarder, og produksjonslokalene dekker nå

et areal på 10.000 kvadratmeter, altså innpå to fotballbaner. Under denne høstens innvielse ved REC ScanWafer stod Meløyordfører Arild Kjerpeseth for den offisielle åpningen. - Det begynte med dårlige driftsresultater, mangel på råstoff og skeptiske banker – de ansatte gikk sågar med på lønnsreduksjoner i en periode, for at bedriften skulle klare seg. I dag er vi alle veldig stolte av det dere har fått til.

Ung utfordring 40 millioner kroner ble investert da ScanWafer bygde sin første fabrikk i -97. I løpet av neste år vil investeringene i waferproduksjon i Glomfjord være kommet opp i noe nær 3 milliarder kroner, og over 350 personer er sysselsatt i de to RECbedriftene i industriparken. - Den lave gjennomsnittsalderen i REC ScanWafer og REC SiTech gir et godt utgangspunkt for at Meløy skal være en attraktiv kommune å bosette seg i. Dette stiller store krav til oss i det offentlige om å tilby de tjenestene som etterspørres. Men i samarbeid med REC skal vi klare å møte disse utfordringene, lovte ordføreren. Tekst og foto: Edmund Ulsnæs


SOLCELLEINDUSTRI

49

BEDRET LOGISTIKK: Med om- og utbyggingen er den daglige transporten av råstoff og ferdigvare i fabrikken redusert med flere kilometer, forteller Øystein Raade (t.v.) til de besøkende under høstens innvielse.

MER ARBEID: Skjæring og bearbeiding av disse silisium-ingotene gir grunnlag for langt over 100 nye arbeidsplasser i ”spin-offbedrifter” rund REC i Glomfjord.

HØY GEARING: Meløy-ordfører kan med stolthet heise en ”waferkniv” av silisium. Med innvielsen av REC ScanWafers utvidelse til 560 millioner kroner, er nemlig flere hundre arbeidsplasser ytterligere sikret, og det lokale næringslivet opplever stjerneår i kjølvannet av satsingen.

På prosjektet har vi utført kjerneboring og betongsaging. Vi har vært brannteknisk konsulent for REC ScanWafer i Glomfjord Oslo Bergen

tlf. 67 40 10 00 tlf. 55 59 88 00

Trondheim Skien

tlf. 73 80 69 00 tlf. 35 58 81 25

Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33 Mail: firmapost@nordlandbetongsag.no www.nordlandbetongsag.no

www.nbc.no

Vi har prosjektert og levert automasjonstekniske løsninger. Har levert prosjektering og byggeoppfølging av REC ScanWafer Glomfjord sitt slurry distribusjonsanlegg. tlf. 97068117 - e-post. lasse@produksjon.no

Vi har vært med fra starten i 1995 Har utført alt av maler- flis og gulvbeleggarbeid. Takker for godt samarbeid og ønsker REC ScanWafer lykke til videre i årene som kommer.

Vi takker for oppdraget med isolering på REC ScanWafer Glomfjord. Vi ønsker bedriften lykke til.

90551848 - 75752550 - h-eng@online.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 49


SOLCELLEINDUSTRI

50

…og på nabotomta til REC ScanWafer bygger REC SITech. Investering: 1,3 milliarder kroner…

Acrylicon-gruppen er stolt av å ha vært med Rec siden oppstarten i 1995. Ved alle Rec sine fabrikker stilles de strengeste krav til gulvets kvalitet med hensyn til renhold, slitestyrke og lang levertid. I praktisk bruk har det vist seg at kun Acrylicon-belegg greier og beholde disse egenskapene over lang lang tid. Vi har, siden 1995, innstallert over 120 000 m2 med Acrylicon Industrigulvbelegg ved Rec sine fabrikker i Glomfjord, Narvik, Herøya og Sverige.

…og på nabotomta til REC SiTech bygger Bodø Gruppen slurryfabrikk. Investering: 600 millioner kroner…

Fra sollys til elektrisk energi - Hva er det egentlig som foregår, når sollys forandres til elektrisk energi? NæringsRapport har fått sivilingeniør Thomas Brændvik ved REC ScanCell i Narvik til å gi en enklest mulig forklaring. Den følger her: En solcelle er en halvlederkomponent som omformer sollys til elektrisk energi. Solceller kan produseres av flere typer materialer. I Narvik benyttes Multikrystallinsk silisium.

”Standard”

AcrylCon Norge AS Tel 73 90 10 00

AcryliCon Nord-Norge AS Tel 75 58 80 80

www.acrylicon.com

Kvaliteten på en solcelle bestemmes av hvor mye av sollyset som kan omdannes til energi. Her benyttes en ”standard” for å foreta denne bestemmelsen. Eks: 1 Kilowatt innstrålende sollys på en solcelle med 100 cm2 overflate gir 1.5 watt ved 15% effektivitet

Fra Silisium til wafere REC ScanWafer (Glomfjord og Herøya) mottar ”Solar Grade Silicon” som råstoff til sin produksjon. Dette råstoffet går gjennom en prosess hvor det smeltes og kjøles. Deretter kuttes det til tynne Silisiums wafere. Silisiums wafere sendes til Narvik. REC ScanWafers prosess er kort fortalt å omdanne super rent Silisium til Wafere.

Fra lysstråler til strøm

Også denne gang har REC ScanWafer valgt oss som byggentreprenør. Vi har utført grunn, betong og tømrerarbeid.

REC ScanCell (Narvik) Silisiums wafere går gjennom en kjemisk behandling, hvor man klargjør materialet før det ”dopes” og en n-p overgang i materialet genereres slik at cella blir en diode, og dermed kan omgjøre lysstråler til strøm. Dopingen foretas ved at man diffunderer negativt ladede atomer inn i positivt ladede wafere. Deretter går silisiumswaferene gjennom ytterligere kjemiske prosesser for å øke sollysabsorberingen.

Fra wafer til solcelle

Vi takker for tilliten og ønsker REC ScanWafer lykke til med fabrikken.

Til slutt legger man på noen kontakter på både front og bakside. Kontaktene legges på bakside og forside av Silisiums waferene for å kunne lodde cellene sammen til en modul (sammenkobling skjer hos REC ScanModule i Sverige). I tillegg legges noen tynne ledebaner på forsiden (inn mot kontaktene) for å utføre selve strømoppsamlingen når energien i lysstrålene frigjør elektroner i cellens overflate. REC ScanCell’s prosess er kort fortalt å omdanne en råvare wafer til en solcelle.

Sammenkopling av solceller

8110 Moldjord - Tlf 75569440 - Fax 75569441 post@moldjord.no

50 - NæringsRapport Nr. 5-2008

REC ScanModule (Glava i Sverige) mottar solceller og har en mekanisk prosess hvor de lodder flere celler sammen i en streng. Deretter plasseres strenger ved siden av hverandre i et array. Strengene kobles sammen i serie, hvorpå de lamineres, legges i beskyttende glass. REC ScanModules prosess er kort fortalt å koble sammen flere solceller inn i en Solmodul. Solmodulen er det som normalt går til kunde for installasjon. Solcellemodulene garanteres med 80% effektivitet i 20 år! I


MEDIA

51

NæringsRapport – for 20 år sia! ”Næringsrapport kommer inn i mediebildet som en frisk bris, med interessant og nyttig journalistikk”. Dette skrev en ung og entusiastisk redaktør Leiv Berg i en lederartikkel i Næringsrapport i 1988. Lite ante han da om hva som skulle komme senere; både av storm og av stille… Men i år kan redaktør Berg og hans kvikke medarbeidere feire 20-årsjubileum for Næringsrapport. Fordi det var i 1988 at bladet begynte å komme ut fast, og i den form vi i dag kjenner det. Leiv Berg startet opp med Næringsrapport med to tomme hender – med glød og iver. Han var overbevist om at Nord-Norge trengte et eget næringslivsblad, og at han kunne grunnlegge og utvikle dette. Bladet er i alle år drevet uten noen for m for offentlig støtte. I årene som har gått har mange andre forsøkt noe liknende – men det er Nær ingsr appor t som har beholdt posisjonen som landsdelens nær ingslivsblad. I anledning 20-år smar ker ingen, så tar vi et tilbakeblikk - og ser på litt av det som Nær ingsr appor t anno 1988 var opptatt av: Miljøvern Under vignetten ”Arthurs rapport” advarte fiskerijournalist Arthur Olsen imot ”ekteskapet” som var inngått mellom Norges

Fiskarlag og Bellona: ” Det er str utsepolitikk å tr o at ekskluder ingen av Nor ges Naturvern for bund fr a årets landsmøte vil for hindre kr itisk søkelys på fiskernes aktivitet”, fastslo Olsen. Miljøvern var et aktuelt tema - også for 20 år siden. Kolonien Nord-Norge Under tittelen ”Kolonien Nord-Norge” skrev nå avdøde Jens Halvdan Mosli om hvordan folk og media sørpå skapte myter og vrangforestillinger om forholdene nordpå; innbefattet næringslivet. Mosli mente det var tid for å gå nye veier: ” Hva om vi gjenopptar pomor handelen med Sovjet? Hva om nor dnor sk landbr uk fikk et mar ked i Mur mansk, en by på Oslos stør r else?”, skrev Mosli blant annet – i 1988. Sparebankfusjon Det var også tider med – bankkrise, og det opptok skribent Arnt Ryvold i hans spalte: ”Fusjonsforhandlingene mellom de to store nordnorske sparebankene taler et tydelig språk om uavvendelighet. Nå er det næringslivets vilkår som er avgjørende. Det er her hovedutfordringa ligger”, skrev Ryvold – og oppfordret til nytenkning og kreativitet.

Utvikling” er i fer d med å bli en kommunal hodepine som kan koste fler e millioner kroner ”, skrev bladet. Man stilte spørsmål ved daglig leder Tore Bernt Langnes rolle i det hele – og man viste til at Tromsø kommune nå satt med kontorlokaler i Nordicgården som de ikke fikk leid ut – etter at det kommunale utviklingsselskapet havarerte og flyttet ut. I Geir Johansen

GLØD OG IVER: Leiv Berg grunnla og utviklet NæringsRapport. Han er fortsatt redaktør for landsdelens næringslivsblad. Visste dere forresten at Leiv i sin tid var en av verdens beste langrennsløpere?

Mack-øl Mack-ølet var på sterk frammarsj, kunne Næringsrapport anno 1988 melde: ”Mack har økt sin markedsandel av ølsalg i Norge med 38 prosent siden 1980!” I slutten av januar 1988 åpnet Mack-bryggeriet et nytt avdelingskontor i Oslo. M ed tydelig faglig tyngde skrev Nær ingsr appor t: ”I Nor ge har vel Mack-ølet i r ealiteten bar e en konkur r ent med en liknende sær pr eget ølsmak: Hansa-pilsen”. En tabell viste at Mack-konsernet omsatte for vel 370 millioner kr oner i 1987, og at dr iftsover skuddet ble på 18 millioner. Kvinner Kvinner i lederposisjoner i næringslivet var det interessant å eksponere; da, som nå: Turid Pedersen i datakonsulentselskapet Mycron Nord AS i Tromsø kunne melde om overskudd på drift og ellers fin utvikling i bedriften. F avor itt-leder typen hennes var Mar it Reutz – for di ”hun har evne til å kalle en spade og en spade”. ”Mange ledere har den svakheten at de ikke greier å få fr am til de ansatte hva de vir kelig mener ”, uttalte Tur id Peder sen.

Kjøpsvik I Kjøpsvik var det store ting på gang for 20 år siden: ”Utbygging av sementvarefabrikken til 430 millioner kroner vil gi store positive ringvirkninger for næringslivet i Nordland og Troms. O m lag 200 millioner kroner, samt ar beid og kompetanse, vil bli pløyd tilbake til bedr ifter i disse to fylkene”, slo ver ksdirektør ved sementvarefabr ikken i Kjøpsvik, Arne Qvam fast.

20 år! Faksimile av Næringsrapport anno 1988. ”Hva om vi gjenopptar pomorhandelen med Sovjet?” skrev nå avdøde Jens Halvdan Mosli blant annet i denne utgaven. Det var lenge, lenge før den erklærte nordområdesatsingen. Mosli var lei av at folk og media sørpå skapte negative vrangforestillinger om Nord-Norge.

Eiendom Eiendomsmarkedet var ikke helt enkelt den gangen heller: ”I enkeltstående tilfeller er det like før flere byggeprosjekter i Tromsø balanserer på konkursens rand. P r isene faller så ster kt at enkelte byggeprosjekt ikke tåler nye tap. Mer enn 10.000 kvadr atmeter leielokaler i næringsbygg står uten leietakere”, kunne eiendomsmegler Tore Næss i Tromsø Sparebank opplyse. Tromsø kommune Også den gang var det en viktig oppgave for Nær ingsr appor t å rette kr itisk søkelys imot offentlig vir ksomhet: ”Tr omsø kommunes nær ingsselskap, ”Nor d

Seafood from Norway 8764 LOVUND Tlf. 75 09 19 00 www.novasea.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 51


FORNYBAR ENERGI

52

Sjøfossen Energi AS vil vokse sterkt i årene som kommer:

Nye Reinskar kraftverk i bruk -Det at vi nå får ta i bruk vårt nye kraftverk; Reinskar Kraftverk, innebærer at vi mer enn fordobler vår egen samlede kraftproduksjon. Utbyggingen er et viktig skritt på vår vei til å

utvide vår kraftproduksjon i Salten og Helgeland til rundt 400 GWh innen en 10-15-årsperiode. Dette sier administrerende direktør i Sjøfossen Energi AS, Steinar Pettersen.

Denne høsten er nye Reinskar Kraftverk i Gildeskål tatt i bruk. Hovedentreprenør for byggeprosjektet, Veidekke AS, har kun små etterarbeider igjen – og ved årsskiftet skal alt arbeid være unnagjort. – Arbeidet har gått helt som planlagt. Den største utfordringen var nok det at vi skulle grave og sprenge tunnel, samtidig som vi foretok nedtapping av vannmagasinet. Adkomsttunnellen for utstyr og personell har vært den samme som selve tappetunnelen. Men våre dyktige folk har løst oppgaven på en meget tilfredstillende måte, sier Leiv Livik, som har vært prosjektleder for utbyggingen av Reinskar Vannverk, på vegne av Veidekke.

Anleggsarbeidet

Tlf.: 97 17 97 26

De første planene for Reinskar Kraftverk forelå i 1997 – og i 2003 tok styret i Sjøfossen Energi den endelige beslutningen om at kraftverket skulle bygges. I løpet av anleggsperioden er det blitt laget 1800 meter med anleggsvei, det er bygget 3300 meter med vanntunnel, bygget ny kraftstasjon, gravd en 20 meter dyp lukesjakt, samt lagt 260 meter med rørgate i glassfiber. Det er foretatt 800 meter med kanalisering i eksisterende vannmagasin, og det er foretatt rehabilitering av eksisterende dam på Sortvatn. Det er lagt nytt overløp og foretatt ny steinplastring.

Etablert i 1945

Vi har levert byggevarer til prosjektet

Telefon: 75 55 14 00 • Telefaks: 75 55 14 01• www.jakhelln.no

Vi monterte varegrind, tverrslagsporter og luker

Vi har bygd vei, lagt ut masse til tunnelinnslag og sprengt forskjæring til tunnel og kraftverk.

52 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Kraftselskapet Sjøfossen Energi AS ble etablert i 1945 i Gildeskål. Selskapet gikk fra å

SKAL BLI STØRRE: - Byggingen av Reinskar Kraftverk er et viktig skritt på veien til at Sjøfossen Energi AS skal bli en langt større produsent og leverandør av kraft i Salten og på Helgeland, sier administrerende direktør i Sjøfossen Energi AS, Steinar Pettersen.

være et privateid til å bli et offentlig eid aksjeselskap i 1997. Gildeskål kommune har 43 prosent av aksjene, mens Beiarn kommune har 25 prosent av aksjene i Sjøfossen Energi AS. Selskapet driver både med produksjon og omsetning av kraft – samt med distribusjon av kraft i Gildeskål og Beiarn. Før Reinskar Kraftverk ble bygget var Sjøfossen Kraftverk; nederst i Sundfjordvassdraget, selskapets eneste egne kraftverk. Det ble tatt i bruk i 1950.

Konsernet Sjøfossen Energi omsatte 96,7 GWh med kraft i 2007, hvorav 40,3 GWh var egen produksjon, 54,9 GWh var kvotekraft fra Sundsfjordverkene, mens 1,48 GWh var kraft kjøpt på spotmarkedet. Sjøfossen Energi har aksjemajoritet i selskapene Helgeland Småkraft AS, Sjøfossen Næringsutvikling AS og Vågsosen Industri AS. Konsernet omsatte i 2007 for 58,9 millioner kroner, og kom ut med et driftsresultat på 14,9 millioner. Konsernet sto oppført med en egenkapital på 117, 4 millioner kroner. Nye Reinskar Kraftverk skal stå for produksjon av 44 GWh med strøm i året. Byggeprosjektet har hatt en kostnadsramme på 150 millioner kroner. I


FORNYBAR ENERGI

53

LEVERER 44 GWH: Eksteriør av Reinskar Kraftverk fotografert i høstsol 9. oktober 2008. (Store blde) OVER: Bildet viser aggregat 1 med turbin og generator. Turbinen har blå farge og generatoren rød. Bildet er tatt under montasjen av aggregatet.

GILDESÅKAL I NORDLAND: Nytt overløp og dam ved nytt inntak. Kraftstasjonen mottar vannkraften fra Storvatn.Bilde oppe til venstre) BILDE NEDE TIL VENSTRE: En del av vannveien er GRPrør som har en diameter på 1,8 meter. Lengden på denne rørgaten er 300 meter på Reinskar. Den ligger nærmest kraftstasjonen. Vannveien videre inn til magasinet, Storvatn, består av 3 km tunnel med tverrsnitt på 23 m2. Tunnelen ble også benyttet til adkomst for anleggstrafikk mens kraftverket var under bygging. BILDET OVER: Dette bildet viser parti av 800 meter lang kanal fra inntak til magasin (Storvatn)

Vi takker Sjøfossen energi for samarbeidet, og ønsker lykke til med drifta av Reinskar kraftverk

+

+ Veidekke Entreprenør AS www.veidekke.no

FOKUS PÅ SIKKERHET STILLAS MED PLASTLEMMER

Hammerfest Tromsø Narvik Bodø

Bautas jobber hele tiden med å ligge i forkant med tiltak for å bedre HMS, både for våre egne ansatte og for våre kunder. Derfor har vi bl.a. innført stillas med plastlemmer. - Bruddsikre og konstruerte for optimal sikkerhet - Bærende innlegg i aluminiumsprofiler - Godkjent i belastningsklasse 5

- Tåler syrer og kjemikalier - Lav egenvekt gir stillaset større bæreevne www.bautas.no

Produksjon og omsetning av miljøvennlig vannkraft Salg av vedlikeholds- og montasjetjenester Konkurransedyktige priser

Sjøfossen Energi AS, 8140 Inndyr Tlf. 75 75 98 20

Fax: 75 75 72 61

E-post: firmapost@sjofossen.no Web: www.sjofossen.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 53


BREV

54

Vi gratulerer Sjøfossen Energi AS med nye Reinskar Kraftverk Vi disponerer 15 betongbiler og 5 betongpumper.

Bestilling betong: Bodø: 75 50 04 04 Fauske: 75 64 84 09 Meløy: 75 75 18 73

Betongen er levert av oss!

BODØ: Telefon 75 58 54 00 Telefax 75 58 54 07 E-post: bodo@norskstaal.no www.norskstaal.no

Hurtigruta mot markedet

LEDERSIDEN

Hur tigruta mot markedet

Hurtigruten ligger an til å få et årsunderskudd nærmere en halv milliard kroner for 2008. Drastiske tiltak må gjøres internt, og staten vil kreve harde betingelser for at det overhodet skal være aktuelt med ytterliger e økning i subsidieavtalen , som foreløpig gir selskapet 250 millioner kroner årlig. Uansett vil vi oppleve et helt annet selskap og et annet seilingsmønster fra neste år. Og det burde ingen gråte over. Hurtigruten vil ikke bli nedlagt som institusjon , men vil bli bevart i den grad turist- og annet le for tjenesten. Vi kan marked vil betaregne med at det vil fortsatt være bruk for sju av elleve skip i en kommersiell forsvarlig trafikk langs kysten på årsbasis. Det minste man burd e kunne forvente av et selskap i krise, er at det samler og rasjonaliserer administr asjonen på ett sted. Det oppleves som en provokasjon for skattebetalerne at administre rende direktør Olav Fjell ikke vil være i Narvik, men insisterer å holde hoff i Oslo. Det styrker mistanken om at de stadige skifte ne av lederskap i selskapet brukes av en halvhjertet gutteklubb på høyt nivå som får plusset på sine pensjonspoeng. Den pågående krise n nansverden, som syne i amerikansk fi- NYTT FRA HURTIGRUTEN : Kommunene og s å øke og allerede ner ikke Hurtigruten bør en kreativ ordfører har gitt ringvirkninger få kaiavgiften, mei Skjervøy, Roy Waag i Europa, vil ytterli- hold e, mens Olav Fjell e hoff i Oslo. Foto: gere forverre Hurtigrut til høyre insisterer Kjetil Nielsen Skog ens økonomiske utå , Framtid i Nord sikter. Vi vil få en lavko njunktur, og dollaren vil falle ytterligere i verdi. Kredittrenten i markedet lar seg ikke mello m har gjort kraftige lenger styre av senhopp oppover, og tralbankenes heving talingsdyktig mark eller senking av sin så- det må nødvendigvis slå ut ed. Inntektssiden for for kundene. Hurt kalte styringsrente. igruten Renten bankene i Hurtigruten Group ASA har i dag gjeld nær- regnskaps kan bli enda svakere for neste mere fem milliard kron år, på grunn av krise er, og er sterkt ekn som først sponert for endringe rammet Wall Street, og som vi alle får merr i kredittrenten. Det minste man bur Frem ke kons tiden ser meget dyste r ut for selska- høye ekvensene av, først og fremst på pet. re kredittrente. de kunne forvente av Lavkonjunkturen vil Roy Waage, ordfører innebære at færre i Skjervøy komet selskap i krise, er amerikanere og andre mune i Troms, luftet at det et meget fornuftig forvil feriere i høykostlandet Norge. Neste slag via NRK like etter samler og rasjonalis år vil svært mange femobiliseringsmøerer ad- riere i eget land, eller i tet som ble arrangert i Bodø medio seplavkostland. Dette ministrasjonen på vil slå kraftig ut for tember. Waage fores ett sted. cruis Hurtigruten og andre lo at de aktuelle 34 kommunene som har eselskap, som satser anløp av Hurtigruten på et særdeles bebør få kaiavgiften, i gjennomsnitt om lag

br uke or d som subsidier og statlige over før inger er ikke bar e journalistiske fr iheter det er feil og misvisende. Å gi indiser e på at Olav Fjell " holder hoff" i Oslo er å gå over streken. Olav Fjell har ett kontor. Det ligger i Narvik. Når han ikke er der er han på reise. De andr e dir ektør ene i konser nledelsen, for uten salgsdirektøren, har også kontor i Narvik eller i Tromsø. I Oslo har Hur tigr uten et kontor for sine selger e på Østlandet. Det er også her salgsdirektøren har kontor når han ikke er på ett av sine 300 reisedøgn. Ett siste indisium er å påstå at leder e i Hur tigr uten er halvhjer tet og er der for å plusse på sine pensjonspoeng. Denne spar ket velger vi å la stå for seg selv. Redaktørens påstår at " statlige over før inger subisdierer aksjonær er og tur ister " . Her er nok sannheten det stikk motsatte. Den eneste gr uppen interessenter til Hur tigr uten som ikke tjener penger er aksjonær ene. Det er inntekter fr a tur istene

’’

REFSER: Ragnar Norum imøtegår lederen i forrige utgave av NæringsRapport.

Hur tigr uten er etter hver t blitt vant med faktafeil og usannheter i leder e og andr e ar tikler i media de senere årene. Som regel lar vi de ligge uten kommentarer. Vi reager te likevel spesielt på de faktafeil og indisier som du som redaktør kommer med i din leder ar tikkel i nr 4 av Nær ingsr appor t. For det første så har ikke staten en subsidieavtale med

Hur tigr uten. Hur tigr uten vant i 2004 et anbud på tr anspor ttjenester på kystr uten Ber gen Kir kenes som var ute i hele EUomr ådet. Det er staten som har definer t et behov for denne tr anspor ttjenesten som Hur tigr uten har gitt anbud på. Disku sjonen med staten nå går på å få betalt for tjenesten i samsvar med det Hur tigr uten mener vi har kr av på i følge avtalen. Å

54 - NæringsRapport Nr. 5-2008

3

’’

Lavkonjunkturen vil innebære at færre amerikanere og and re vil feriere i høykostlandet Norge. Neste år vil svært ma nge feriere i eget land, elle r i lavkostland. 2,2millioner kroner per år, sendt direkte fra departementet, i stede t for fall vil dette kamuflerte via rederiet. I så tilskuddet til havnekommunene kunn e ses uavhengig av Hurtigruten, og vi kan dermed slippe støyen av vikarierende motiver fra ordførere som hevder at Hurtigrut en må bevares som i dag av sentimentale nosta som "kystens livsnerve" lgiske grunner, , som "riksveg nr. 1", eller som "nor dnorges jernbane" . Ordførernes problem er at de vet hva de har i dag, men de vet ikke om hvis Hurtigrutens selin de får noe annet gsmønster blir lagt om til kommersiell selvbærende drift, uten subsidier. Hurtigruten var livsviktig for kysten til midten på 70-ta llet og ble subsidiert for kystbefolkninge ns skyld. Nå er den et reiselivsprodukt for hove landske velstående turist dsakelig utener, som nyter godt av de statlige over føringene til rederiet. Disse summene kunn e nyttiggjøres langt bedre til mange andr e gode samferdselsformål i Nord-Norge, enn som subsidier til turister og aksjonære r. Det er latterlig å bevare et symbol som Hurtigruten for hundrevis millioner av kroner per år når jobben kan utføres langt billigere av mindre og mer moderne skip. I

INNHOLD NR 4 2008

som gjør det mulig å oppr ettholde avtalen med staten i en per iode hvor staten har holdt tilbake penger som selskapet mener det har kr av på. Eventuelle subisdier går altså fr a Hur tigrutens turister til opprettholdelse av daglige seilinger til 34 havner. Landsdelsutvalget i Nor d-Norge har nettopp fått Handelshøyskolen i Bodø til å regne på de samfunnsmessige konsekvensene av Hur tigr uten. Den bekr efter hvilken effekt Hur tigr uten har for spesielt den nor d-

lige landsdel, samt hvilke konsekvenser det vil påfør e ikke bar e landsdelen, men hele landets nær ingsliv om den ble bor te. Les denne og annnen fakta om Hur tigr uten før du skr iver neste ar tikkel om Hur tigr uten. I Med vennlig hilsen /Kind regards Ragnar Norum Kommunikasjonsdirektør Hurtigruten ASA


VELFERD PÅ MELØKØYA

55

Velferdsbygg i Hammerfest:

Trivsel på Melkøya -Vi tror at det nye Velferds og vakt-bygget på Meland vil bli flittig brukt; og at det vil få mye å si for økt trivsel blant de StatoilHydro-ansatte på LNG-anlegget på Melkøya. Mange har savna nettopp et slikt bygg, sier Oddvar Suhr – som har vært prosjektleder for det nye bygget på vegne av StatoilHydro. Det nye Velferds-og vaktbygget, som totalt har et gulvareal på 1150 kvadratmeter, er plassert på Meland, like ved åpningen av tunnelen som går over til Melkøya. Selve bygget står nå ferdig. Det gjenstår kun en del tekniske arbeider – og i januar skal bygges kunne tas i bruk for fullt. Nybygget vil koste rundt 35 millioner kroner.

Vaktavdeling -I utgangspunktet skulle vi bygge et rent velferdsbygg. Men avdelingen som har ansvar for vakthold på Melkøya har til nå holdt til i noen anleggsbrakker. Vi fant det derfor hensiktsmessig å skaffe bedre forhold til

LEGGER TIL RETTE: Det nye Velferds-og vaktbygget, som totalt har et gulvareal på 1150 kvadratmeter, er plassert på Meland, like ved åpningen av tunnelen som går over til Melkøya.

vaktavdelingen, og derfor er rundt 25 prosent av nybygget avsatt til denne avdelingen, sier Oddvar Suhr.

funksjonsrom”. – Her kan det spilles biljard, squash og utføres andre fritidsaktiviteter, sier Oddvar Suhr.

Velferdsavdeling

- Tiltalende ytre

Velferdsdelen av bygget inneholder et større fullt møblert oppholdsrom med et selvbetjent kjøkken til. Videre et auditorium, et hobbyverksted, et trimrom med tilhørende garderober og dusjer, samt et såkallt ”multi-

Han sier at det er lagt stor vekt på byggets estetiske utforming. – Det er bygget i betong, med aliminiumsprofiler som det er lagt glassfasade til. Denne er holdt i sjøgrønt – og gir spesielt fine lysvirkninger. Alt i ett, så har vi lagt vekt på å skape et moderne bygg, med et tiltalende ytre som passer godt inn i det ytre miljø rundt, sier Suhr.

Energihullene til Vakt og Velferdsbygget ble boret av oss

Lokale entreprenører Byggingen av det nye Velferds- og vaktbygget tok til i september i fjor. Åtte bedrifter; samtlige fra Nord-Norge, har stått for selve oppføringen – og disse bedriftene ble valgt ut i samarbeid med lokalavdelingen av Petro Arctic. – Byggeprosessen har gått helt i tråd med planene, og etter hvert som bygget har blitt reist, så har vi merket en økende interesse for dette bygget. Vi er ikke i tvil om at det vil bli flittig brukt – og at det vil være en viktig trivselsfremmende faktor for de som arbeider på Melkøya, sier prosjektleder Oddvar Suhr. I

Vi har levert ventilasjonsanleggene til Vakt og Velferdsbygget

VÆR MILJØBEVISST, BRUK GRUNNVANN

NORDNORSK BRØNNBORING AS GODKJENT FOR ANSVARSRETT

Trekanten 2 9507 Alta Tlf: 78 45 69 50

Erikjord, 9440 Evenskjer Tlf. 77 08 72 07 – Fax 77 08 71 82 Mob. 480 34 445 – 918 34 278 E-post: nnbbas@frisurf.no

VVS-anleggene er prosjektert av

Vi har vært rådgivende på El-kraft, tele - og SD anlegg

Rambøll Norge AS Løkkeveien 25, 9510 Alta, Telefon 778 46 380, www.ramboll.no

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 55


INVANOR - FINNMARK

56

POSITIVE VEDTAK FINNMARK September 2008 BJØRN STÅLE JOHNSEN, DEANU-TANA, 332 000, Fylkesvise BU-midler, BJØRN STÅLE JOHNSEN, DEANUTANA, 407 000, Landbrukslån, IN Finnmark, VADSØ, 65 000, Fylkesvise BU-midler, ØVRE STENGELSEN Sigurd Killi,

ALTA, 40 000, Sentrale BU-midler, ØVRE STENGELSEN Sigurd Killi, ALTA, 40 000, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, JOHN ANDERSEN, SØR-VARANGER, 400 000, Landbrukslån, KJELL ARILD BRÆKKAN, VARDØ, 930 000, GFL-flåte, KJELL IVAR KORTSEN, NORDKAPP, 1 050 000, GFL-flåte, ARCTIC ADVENTURE RESORT AS,

SØR-VARANGER, 540 000, Bedriftsutviklingstilskudd, VARANGER PANORAMA AS, VADSØ, 350 000, Bedriftsutviklingstilskudd, GEIR KRISTENSEN, ALTA, 3 327 000, Landbrukslån, GEIR KRISTENSEN, ALTA, 1 490 000, Fylkesvise BU-midler, GEIR KRISTENSEN, ALTA, 3 327 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, GILLI AS,

GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 1 500 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling - tiltak og prosjekter i Finnmark, GILLI AS, GUOVDAGEAINNUKAUTOKEINO, 1 500 000, Distriktsrettede risikolån, GOAHTEBEALLJI KAUTOKEINO KOMMUNE KOMMUNALT FORETAK, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 80 000, Bedriftsutviklingstilskudd,

Havbruk i verdensklasse Cermaq er en ledende aktør i havbruksnæringen. Gjennom våre virksomheter i Chile, Canada, Norge og Skottland har vi blitt verdens nest største produsent av fiskefór og er samtidig blant verdens største på oppdrett av laks. Forskning og utvikling er en avgjørende del for vår verdiskapning, og vi investerer årlig betydelige midler i forskning og utvikling. Cermaq er i fremste linje når det gjelder produkt- og miljøinnovasjon og sikrer at bærekraft alltid prioriteres i utviklingen av nye teknologier. Basert på Cermaqs strategi for global portefølje og geografisk spredning, er vår virksomhet godt posisjonert for tilpasninger til og utnytting av svingninger i de ulike markedene på grunn av for eksempel sykdommer, endringer i råvaretilgang, priser og valuta. Vi sysselsetter ca 3500 personer, omsetter for over 7 milliarder kroner og har en egenkapitalandel som gjør oss til en av de mest solide aktørene i den globale havbruksnæringen. Det gir oss styrke til å takle svingninger i markedet.

JØRGEN MOE, VADSØ, 300 000, Landbrukslån, EIRA NILS JOHANSEN, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 120 400, Verdiskapingsprogram reindrift, HASVIK I UTVIKLING KF, HASVIK, 160 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling - tiltak og prosjekter i Finnmark, IN Finnmark, FINNMARK, 210 000, Bedriftsutviklingstilskudd, IN Finnmark, FINNMARK, 105 000, Verdiskapingsprogram reindrift, IN Finnmark, FINNMARK, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd, NORDLYSMAT AS, ALTA, 220 000, Verdiskapingsprogram mat, KIM ANDRE HANSEN, LEBESBY, 45 000, GFL-flåte, M/K BJØRNSON AS, HAMMERFEST, 1 000 000, Distriktsrettede risikolån, M/K BJØRNSON AS, HAMMERFEST, 5 850 000, GFL-flåte, FRISK F MUSIC AS, ALTA, 300 000, Etablererstipend, ARVID VARSI, DEANUTANA, 260 400, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte, ARVID VARSI, DEANUTANA, 217 500, Fylkesvise BUmidler, ARVID VARSI, DEANU-TANA, 645 400, Landbrukslån, KHH AS, BÅTSFJORD, 4 770 000, GFLflåte, MATHISEN FISKEBÅTREDERI AS, MÅSØY, 6 000 000, GFL-flåte, MORTEN ABRAHAMSEN, SØR-VARANGER, 1 500 000, Landbrukslån, RUNAR HELGESEN KOKKO, DEANUTANA, 850 000, Landbrukslån, RYGGEFJORD FISKEBÅTREDERI AS, MÅSØY, 4 000 000, GFL-flåte, TRYGVE NYGÅRD, ALTA, 80 000, Etablererstipend, ANDERS SAMUELSEN BULJO, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 84 000, Verdiskapingsprogram reindrift, ANDERSEN JOHN, SØR-VARANGER, 217 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, ANDERSEN JOHN, SØR-VARANGER, 217 000, Landbrukslån, ANDERSEN JOHN, SØRVARANGER, 93 000, Fylkesvise BU-midler, KVITHOLMEN FISKE DA, HASVIK, 3 020 000, GFL-flåte, LAILA KRISTINE JOHANNESSEN, DEANUTANA, 210 000, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte, LAILA KRISTINE JOHANNESSEN, DEANU-TANA, 210 000, Landbrukslån, LAILA KRISTINE JOHANNESSEN, DEANU-TANA, 157 000, Fylkesvise BU-midler,. Sum: 46 319 700

Cermaq er notert på Oslo børs med ticker CEQ.

www.cermaq.no

56 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Abonnér på NæringsRapport


FISKEEKSPORTØRENE

Eksporterer til Portugal og selger rundt om i hele Norge:

Fiks på fisk i Svolvær I 2002 begynte May Kristin Lindkvist og Steinar Dahl i Svolvær med å selge fisk til lokale restauranter og butikker. I dag selger de rundt 250 forskjellige sorter av fisk og skalldyr rundt om i hele landet, og i tillegg eksporterer de rundt 50 tonn frossen fisk hver måned til Portugal. Det gir rundt to millioner kroner i overskudd i år.

produkter overfor kundene meget viktig, og dette tror vi er årsak til at det har gått så bra. Vi får gode tilbakemelding fra våre 580 kunder. Vi stiller opp – 24 timer i døgnet, og sørger for at kundene får det som

de skal ha, sier Steinar Dahl. May Kristin Lindkvist eier alle aksjer i Svolvær Fiskeprodukter AS. I Geir Johansen

57

RASK SALGSVEKST: I løpet av seks år har Steinar Dahl og May Kristin Lindkvist (innfelt) sørget for rask økonomisk vekst i selskapet Svolvær Fiskeprodukter AS. Eksport av frossen fisk til Portugal og salg av fisk og skalldyr rundt om i hele Norge gir to millioner kroner i driftsoverskudd i år.

Om formiddagen mandag 10. november er det hektisk aktivitet i lokalene til Svolvær Fiskeprodukter AS. – Ja, det er nok å holde styr på. Kun vi to har holdt det hele i gang disse årene. Nå satser vi på å ansette en person i tillegg – som kan ta seg av nødvendig administrasjonsarbeid som ofte hoper seg opp, sier Steinar Dahl. I fjor omsatte selskapet for vel 61 millioner kroner, og man kom ut med et resultat før skatt på 927.000 kroner.

Rask vekst Det begynte i det små – for seks år siden. – Ja, vi fikk henvendelser fra butikker og restauranter rundt om i lokalområdet som lurte på om vi kunne skaffe seifilet. Det gjorde vi, og etter hvert så vi at vi kunne selge langt mer fisk. Vi befinner oss jo rett i smørøyet; med hensyn til fisketilgang. Mens vi omsatte for 600.000 kroner i 2002, så kom omsetningen i 2003 opp i sju millioner kroner. Så har den bare økt jevnt år for år. Vi har all grunn til å være fornøyde, sier Steinar Dahl.

Trailer til kunder sør i landet. Nå selger man fisk og skalldyr rundt om i hele landet. Fisk og skalldyr blir nemlig stadig mer populært, både på folks middagsbord og på restaurantene. – Vi har faste avtaler med mange kunder sør i landet. Og det har resultert i at vi hver uke sender en trailer med fiskeprodukter sørover. P å denne traileren har vi også den eneste for m for aktiv mar kedsfør ing vi har drevet til nå - nemlig vår logo, sier Steinar Dahl.

Eksport til Portugal De siste årene har man også eksportert saltfisk til Portugal. Denne virksomheten er nå sterkt begrenset siden marginene for fortjeneste er små. - I år har vi derfor i stedet begynt å eksportere frossen fisk til Portugal. Vi sender rundt 50 tonn hver måned til dette landet. At vi ikke lenger eksporterer saltfisk til Portugal resulterer i at salgsvolumet vårt går noe ned - vi regner med å omsette for rundt 40 millioner i år. M en – vi får økt for tjeneste, og r egner å komme ut med et dr iftsover skudd på r undt to millioner i år, sier Dahl.

24 timer i døgnet -I vårt firma er god service og gode

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 57


58

INVANOR NORDLAND

Fylke: NORDLAND | Innvilgningsår: 2008 | Måned: September Firma Kommune Innv. Beløp TOR-IVAR GRAV ANDØY 34 000 TOR-IVAR GRAV ANDØY 34 000 SAGA FISK AS VÅGAN 145 000 BANG PER-FREDRIK VEGA 3 385 000 BANG PER-FREDRIK VEGA 564 000 KNUT ØSTBØ AS BODØ 135 000 RUNE HANSEN RØDØY 2 000 000 RUNE HANSEN RØDØY 700 000 STEMLAND GÅRDSBARNEHAGE AS FAUSKE 1 100 000 PER OLE ANDERSEN OSKAL SALTDAL 561 700 RUNE HEGGEDAL HEMNES 105 000 ØYTRANS AS ØKSNES 2 235 000 KANSTADFJORD VESTRE HINNØY REINBEITEDISTIKT LØDINGEN 270 800 KUNSTHÅNDVERKER INGRID LARSSEN HADSEL 80 000 ANNA TIU KRISTIINA SIMILÄ BØ 655 000 IN Nordland BODØ 150 000 IN Nordland NORDLAND 225 000 SANDHORNØY GÅRD AS GILDESKÅL 4 250 000 SANDHORNØY GÅRD AS GILDESKÅL 1 200 000 UNGT ENTREPRENØRSKAP NORDLAND BODØ 210 000 VIKHOLMEN UTVIKLING AS NESNA 2 000 000 BODØ NÆRINGSFORUM BODØ 148 700 LØDINGEN MEKANISKE AS LØDINGEN 325 000 LØDINGEN MEKANISKE AS LØDINGEN 175 000 PIPPIRA SIIDA AS BALLANGEN 70 000 PIPPIRA SIIDA AS BALLANGEN 550 000 RÖDING AS RANA 300 000 POLAR RØR AS HADSEL 300 000 PIPESHAPER AS SALTDAL 330 000 PLASTSVEIS A/S SØMNA 300 000 COD JUVENILES AS BODØ 790 000 INDUCE AS BODØ 2 200 000 KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS BODØ 225 000 LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO NORDLAND 1 800 000 LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO NORDLAND 1 400 000 MAXMAT EIENDOM RØNVIKLEIRA AS BODØ 4 000 000 MAXMAT EIENDOM RØNVIKLEIRA AS BODØ 2 000 000 MAXMAT EIENDOM RØNVIKLEIRA AS BODØ 2 500 000 RUSÅNES FABRIKKER AS SALTDAL 1 000 000 RUSÅNES FABRIKKER AS SALTDAL 2 500 000 RUTH JENSAAS Ruth Jensaas Stoum BODØ 130 000 ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sum: 41 083 200

Virkemiddelgruppe Sentrale BU-midler Konfliktforeb. til. reindrift/jordbruk Bedriftsutviklingstilskudd FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Verdiskapingsprogram reindrift Etablererstipend GFL-flåte Verdiskapingsprogram reindrift Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for reg. utvikling Investeringstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Tilsk. til marint innovasjonsprogr. Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Ind. forsknings- og utvikl.kontr. Bedriftsutviklingstilskudd Ind. forsknings- og utvikl.kontr. Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for reg. utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Etablererstipend

Fylke: NORDLAND | Innvilgningsår: 2008 | Måned: Oktober Firma Kommune Innv. Beløp JAN CHRISTIAN SKJÆGGERUD BODØ 113 000 PROTEX NORD AS BODØ 200 000 PROTEX NORD AS BODØ 675 000 FAIR INVEST AS RANA 200 000 WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS BODØ 600 000 AQUA DRIFT AS ØKSNES 399 150 AQUA DRIFT AS ØKSNES 115 500 NORDLAND MARIN YNGEL AS LURØY 115 000 NORDLAND REISELIV AS NORDLAND 1 800 000 NORDLAND REISELIV AS NORDLAND 1 890 000 SVERRE NILSEN VEGA 105 000 JØRGEN NYSETH HATTFJELLDAL 160 000 TORGAR NÆRINGSHAGE AS BRØNNØY 223 000 GYRI MENTZONI VÅGAN 145 000 BJØRN VIKTOR JAKOBSEN FLAKSTAD 1 200 000 FUTURUM AS NARVIK 116 000 BODØ ENERGI AS BODØ 280 000 CONNECT NORD-NORGE NORDLAND 211 500 STIFTELSEN SEED FORUM NORWAY NORDLAND 138 750 STIFTELSEN SEED FORUM NORWAY NORDLAND 138 750 BERNER MATHEUS NYGÅRD FLAKSTAD 4 500 000 GIGANTE OFFSHORE AS BODØ 714 000 GIGANTE OFFSHORE AS BODØ 750 000 ET HIMMELSK SIDESPRANG SA BRØNNØY 100 000 ELLING ARNE JOHANSEN ANDØY 110 000 RØST SJØMAT AS RØST 400 000 TEAM BODØ KF BODØ 689 000 TOTALBYGG BODØ AS BODØ 35 000 TOTALBYGG BODØ AS BODØ 300 000 VIVISION AS NARVIK 140 000 ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum: 16 563 650

Virkemiddelgruppe Etablererstipend Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Off. forsknings- og utvikl.kontr. Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for reg. utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend GFL-flåte Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for reg. utvikling Bedriftsutviklingstilskudd GFL-flåte Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Investeringstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd

N Y S T Ø R R E C ATA M A R A N Ny standard størrelse L=14.36 B=6.65 Oppgradert skrog for mindre dieselforbruk og større fart. 2x267 Hk.Nogva/Deere gir over 20 knop!! Svært gode sjøegenskaper. Har også nyprosjektert servisecatamaran L=15M B=9.2m Dimmensjonert for 50Tm kran. Vurderes ny båt - ring for trivelig båtprat.

Stor kontrakt til lite it-selskap – Dette er en fantastisk mulighet, sier daglig leder Stein-Erik Jøllanger i Bodø-selskapet Induce AS. Selskapet fikk 2,2 millioner kroner i støtte til ”offentlige forsknings- og utviklingskontrakter” fra Innovasjon Nordland. – Vi hadde ikke hatt mulighet til en slik satsing på egenhånd. Induce AS er sammen med Arctic Spill Controll AS (Ascas) i Narvik i gang med et prosjekt for avfallsselskapet IRIS avdeling på Vikan øst for Bodø. IRIS har vært i medias søkelys for påståtte avløpsutslipp, og det er anbefalt å ikke fiske i sjøen utenfor avfallsanlegget. – For oss representerer dette en kjempespennende utfordring. Vi har til nå hovedsakelig arbeid med it-prosjekter innen fiskerinæringen. Dette blir innenfor en helt ny næring, og kanskje kan det bli mer å gjøre innenfor dette området, sier Jøllanger. Samarbeidspartneren Ascas har lang erfaring og bred kompetanse innen spillforurensning. I tillegg er Norut Teknologi i Narvik med som forskningsinstitusjon i prosjektet. Induce AS er et lite, men sunt drevet it-selskap som holder til i Kunnskapsparken i Bodø. Jøllanger var alene inntil han tidligere i år måtte ansette en ny medarbeider. Den nye kontrakten med Iris gjør at selskapet må ansette nok en medarbeider. I

58 - NæringsRapport Nr. 5-2008


INVANOR TROMS

59

.Fylke: TROMS | Innvilgningsår: 2008 | Måned: September Firma Kommune Innv. Beløp VIVIANN LORENTZEN KÅFJORD 190 000 ABELIA TROMSØ 1 056 000 Hjalmar Johansen & Co AS TROMSØ 1 147 082 NÆRINGSFORENINGEN I TROMSØREGIONEN TROMSØ 1 342 000 NÆRINGSFORENINGEN I TROMSØREGIONEN TROMSØ 3 436 000 NÆRINGSHAGEN I MÅLSELV AS MÅLSELV 50 000 SVEIN ROBERT GUTTORMSEN KVÆFJORD 1 395 000 ELLEN JOHANSEN MÅLSELV 162 000 MARGMEDIA DA TROMSØ 200 000 KONGSBERG SPACETEC AS TROMSØ 1 500 000 69 GRADER NORD AS LYNGEN 191 500 NORTHERN RESEARCH INST. TROMSØ AS TROMSØ 1 854 000 SKÅNLAND ARBEIDSSAMVIRKE AS SKÅNLAND 55 000 UNIVERSITETET I TROMSØ TROMSØ 25 000 DRYTECH AS TROMSØ 373 000 KONGSBERG SATELLITE SERVICES AS TROMSØ 1 140 000 STIFTELSEN SEED FORUM NORWAY TROMS 138 500 STIFTELSEN SEED FORUM NORWAY TROMS 138 500 WELL DIAGNOSTICS AS TROMSØ 553 200 HANSEN KARL H LYNGEN 200 000 HANSEN KARL H LYNGEN 200 000 DRYTECH AS TROMSØ 300 800 DRYTECH AS TROMSØ 150 000 NELFO TROMS 500 000 NELFO TROMS 3 965 000 TROMS SLAKTERIDRIFT AS LYNGEN 187 000 TROMS SLAKTERIDRIFT AS LYNGEN 187 000 IN Troms TROMS 530 000 KONGSBERG SPACETEC AS TROMSØ 334 250 SENJATROLLET AS BERG 84 000 SENJEN SJØ AS LENVIK 5 000 000 EXPONOR TROMSØ AS TROMSØ 1 500 000 GEIR HOKLAND AS HARSTAD 253 000 IN Troms TROMSØ 332 000 IN Troms TROMSØ 166 000 NORD-NORSK TEKNOLOGI AS LENVIK 550 500 3ESS KONSULENTSELSKAP AS TROMSØ 114 500 HEGGELUND TORMOD MASKINENTR. NORDREISA 350 000 PROSJEKT- OG TEKNOLOGILEDELSE AS TROMSØ 246 400 FRODE JOHANNES ROBERTSEN LYNGEN 1 080 000 PETER LAKSELVNES TROMSØ 1 000 000 PETER LAKSELVNES TROMSØ 1 000 000 AKTIV EVENTS Per Helge Johnsen HARSTAD 273 000 AKTIV EVENTS Per Helge Johnsen HARSTAD 200 000 ........................................................................................ ............. Sum: 33 650 232

Virkemiddelgruppe Etablererstipend Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Lavrisikolån Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Fylkesvise BU-midler FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Fylkesvise BU-midler Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Off. forsknings- og utvikl.kontr. FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Landbrukslån Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Etablererstipend Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Investeringstilskudd GFL-flåte Ind. forsknings- og utvikl.kontr. Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Investeringstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Landbrukslån Landbrukslån FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd

Fylke: TROMS | Innvilgningsår: 2008 | Måned: Oktober Firma Kommune Innv. Beløp HANNE-LILL SKOGHEIM LARSEN LYNGEN 640 000 HANNE-LILL SKOGHEIM LARSEN LYNGEN 360 000 HANNE-LILL SKOGHEIM LARSEN LYNGEN 1 140 000 MAGNE-JOHAN AS BERG 18 500 000 MEFJORD EIENDOM AS BERG 250 000 MEFJORD EIENDOM AS BERG 700 000 BRØDRENE KARLSEN ANLEGGSDRIFT AS BALSFJORD 90 000 COMINOR AS TROMSØ 840 000 JOHNNY HAUGLAND BARDU 500 000 JOHNNY HAUGLAND BARDU 500 000 GEORG MAGNUS ROBERTSEN LYNGEN 360 000 GEORG MAGNUS ROBERTSEN LYNGEN 360 000 GISLE HARALDSEN TROMSØ 56 000 GISLE HARALDSEN TROMSØ 198 000 STEIN INGE VALLE TROMSØ 1 100 000 H MYDLAND AS TROMSØ 198 500 OMETA AS TROMSØ 140 500 LØKSE VIDAR SALANGEN 153 000 SIGMUND KARLSEN LENVIK 2 000 000 KUNNSKAPSPARKEN NORD AS HARSTAD 20 000 HARSTAD TIDENDE AS HARSTAD 870 000 HUSØYVÆRING II AS LENVIK 4 400 000 NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING TROMS 126 000 SALANGEN HELSEREHAB SALANGEN 400 000 SOLBERG PETTERSEN AS TROMSØ 400 000 TREINDUSTRISENTERET I TROMS AS SØRREISA 1 050 000 ARNTSEN TRYGVE BALSFJORD 80 000 ARNTSEN TRYGVE BALSFJORD 80 000 BIRGIT PAULSEN SKJERVØY 50 250 CHRISTEL BOQUIST INTERIØR DESIGN HARSTAD 272 000 IH INNOVATIVE AS KVÆNANGEN 792 000 KAREN ANETTE ANTI-OSKAL TROMSØ 75 900 CONNECT NORD-NORGE TROMSØ 211 500 JAN-IVAR HANSEN TROMSØ 165 000 TORSKELANDSBYEN AS LENVIK 4 271 558 EBA ENTREPRENØRFORENINGEN BYGG OG ANLEGG HÅLOGALAND AVD. TROMS 1 350 000 FYLKESMANNEN I TROMS TROMS 200 000 NELFO TROMS 720 000 NORGES BILBRANSJEFORB. SERV.KONT. TROMS 1 312 500 NORGES BYGGMESTERFORBUND TROMS 765 000 NORGES LASTEBILEIER FORBUND TROMS 1 306 000 TOM HENRIK LIEN KÅFJORD 500 000 FERSKE SCENER DA TROMSØ 53 000 IMA EIENDOM AS STORFJORD 153 750 PROBIO NUTRACEUTICALS AS TROMSØ 2 721 000 ........................................................................................ .............Sum: 50 431 458

Virkemiddelgruppe FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Fylkesvise BU-midler Landbrukslån GFL-flåte Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Landbrukslån FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Landbrukslån Utviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA GFL-flåte Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landbrukslån GFL-flåte Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA GFL-flåte Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Trebasert innovasjonsprogram Landbrukslån FV BU-midl. - Lånebel. for rentestøtte Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Bedriftsutviklingstilskudd GFL-flåte Komp.for økt arb.g.avg. - RDA

Fikk penger, ble uenige Exponor Tromsø AS fikk 1,5 millioner kroner i tilskudd til ”Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter”. Like etterpå gikk styret i oppløsning og daglig leder, gründer og hovedaksjonær Per Arnold Dyrkoren har forlatt selskapet. Det er begrenset hva selskapet ønsker å fortelle om konflikten, men etter det Næringsrapport forstår står konflikten mellom Per Arnold Dyrkoren på den ene siden og Kåre Bjørn Kongsnes på den andre siden. Sistnevnte skal være misfornøyd med selskapets resultater. Torstein Rødseth fra Narvik er satt på oppgaven med å være ryddegutt i selskapet, og skal bistå i arbeidet med å finne nytt styre og daglig leder. Samtidig sier Rødseth at han har eksporterfaring fra sitt arbeid i Italia som kanskje kan være til hjelp. Exponor Tromsø AS har hatt som mål å eksportere kompetanse rundt Senter for Telemedisin, i første omgang til Polen. Dette har vekket stor interesse, og Per Arnold Dyrkoren har presentert visjonene på et høyt nivå. Objektivt sett er ikke tilstanden til selskapet veldig god. Selskapet har riktignok hatt salgsinntekter på rundt 1 million kroner de siste to årene, men det kan se ut til at offentlige tilskudd langt overgår disse. Ved inngangen til 2008 var egenkapitalen på 2,6 millioner kroner tapt, i tillegg til en negativ egenkapital på 200 000 kroner. I

Penger til Kongekrabbe-opplevelser Selskapet Arctic Adventure Resort i Kirkenes har fått et bedriftsutviklingstilskudd på 540 000 kroner. Selskapet tilbyr opplevelses-turisme i Sør-Varanger, blant annet Kongekrabbe-safari. Selskapet som eies og ledes av Lars Petter Øie har hatt en formidabel suksess i media både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet er man som eneste norske opplevelses-leverandør på listen over de 25 beste opplevelsesturene i det anerkjente magasinet National Geographic. Likevel har man ikke klart å skape økonomisk overskudd av mediasuksessen. Det virker som om selskapet ikke har vært i stand til å følge opp godt nok i de markeder der journalistene ”går av skaftet” for opplevelsene. Gjestene har lagt igjen rundt 3 millioner kroner i året de siste to år, med rundt 10 prosents økning fra 2006 til 2007. Likevel har ikke selskapet klart å skape balanse i regnskapet. Det er andre driftsinntekter som sørger for at selskapet holdes flytende. På nettsidene til selskapet tilbys et vell av opplevelser fra selskapet som i 2005 ble kåret til Årets Reiselivsbedrift i Finnmark. I

Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Landbrukslån Komp.for økt arb.g.avg. - RDA Etablererstipend Komp.for økt arb.g.avg. - RDA

NæringsRapport Nr. 5-2008 - 59


Breivikbotn Fiskeindustri AS -en bedrift i Nergård-gruppen. Strandgata 40, 9593 Breivikbotn Tlf: 78 4529 00 - Faks: 78 45 29 01

Sminesgt. 3, 8445 Melbu Telefon: 76 11 83 00 E-post: post@melbusystems.no

Telefon: 913 47380 E-post: ted@kystrederi.no

Vi tilrettelegger alt for fiskeflåten.

AS Vardøbruket: Mobil: 976 08890

Vadsø Fryselager AS, Postboks 553, 9811 VADSØ Tlf: +47 7895 2800, Fax: +47 7895 2801 Mob: +47 926 01838

Havneveien 40, 9610 Hammerfest Telefon: 78 42 17 80, Faks: 78 42 17 90

tor@arnoylaks.no

Postboks 138, 8483 Andenes Telefon: 76 11 52 70, Faks: 76 11 52 80

Telefon: 78 98 55 90, , Faks: 78 98 55 91 Telefon lager: 78 98 55 92 Fax lager: 78 98 55 93 VAKT: 99 21 02 95

9373 Botnhamn Telefon: 77 84 85 86 , Faks: 77 84 85 93 E-post: nords-as@online.no

60 - NæringsRapport Nr. 5-2008

Postboks 87, 8312 Henningsvær Telefon: 76 06 84 00, Faks: 76 06 84 01

©copyright: norwegian seafood export council Fotograf: Eksportutvalget for fisk

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

NæringsRapport - nr. 5 - 2008  
NæringsRapport - nr. 5 - 2008  

Fiskeri, oppdrett, økonomi, rammebetingelser, Nord-Norge

Advertisement