Issuu on Google+

Tone leder offensiv satsing

Side 17

NæringsRapport Nr. 3 - 2008

Nord-norges næringsblad

ISSN 0801-0625

Større planmakt til Nord Norge Johan Petter Barlindhaug har gitt stemme til en sikkert utbredt oppfatning i NordNorge om at diskusjonen om åpning av nye leteområder for olje og gass foregår for mye på premisser som legges av aktører i SørNorge. Les oljeeksperten Hans Henrik Ramms kommentar om emnet.

Side 9 og 10

Ny giv for havnene Havnefogd Roll Harto Stiansen i Hammer fest arbeider hardt for å markedsføre Hammerfest havn som ”Porten til Barentshavet”, både nasjonalt og internasjonalt. De store utbyggingene innen olje og gass som kommer på russisk side åpner for helt nye muligheter for nordnorske havner – noe som blant annet en egen ”mulighetsstudie” for Kirkenes havn peker på. Side 28

Denne utgave i NæringsRapport: Nærgående fokus på Nordområdene og oljenæringa

Satsing i Ibestad Entreprenør Ednar Nordhaug investerer betydelig i hjembygda Ibestad. Målet er å etablere landsdelens første offshore-verksted i bygda innen få år. Side 38

Sentrale russiske myndigheter har tatt initiativ til å oppruse og utvide Murmansk havn for 100 milliarder kroner. Stadig flere ressurspersoner nordfra krever nå at også sentrale norske myndigheter bevilger penger til viktig infrastruktur i Nord Norge; spesielt i Finnmark. Side 3


FJERNVARME

2

Unikt i Indre Troms:

Forsvaret er miljøvennlig Da de gamle og forurensende oljekjelene i militærleirene på Setermoen og Bardufoss/Heggelia ble byttet ut, ble de erstattet av to nye fjernvarmesentraler – ett biobrensel- og ett spilloljeanlegg. Gevinstene er effektiv energibruk, færre utslipp og renere miljø. Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir forsyner fra oppstart om lag 45 bygninger av ulik størrelse med varme. – Biobrenselanlegget dekker opptil 60 prosent av det årlige energibehovet i leiren. Det øvrige forbruket dekkes av propangass eller olje, forteller prosjektleder Torfinn Nilssen i Forsvarsbygg Utvikling (bildet). Anlegget på Seter moen er et av Nor d-Norges stør ste fyr ingsanlegg og har er stattet om lag tretti små fyr ingsanlegg i leiren. De tidligere oljefyringsanleggene var over tretti år gamle, var for urensende og utnyttet energien i oljen dår lig.

Varmesentralen består av to hovedelementer; en tradisjonell varmesentral med olje- og gassfyrte kjeler og et biobrenselanlegg. Samlet har anleggene en effekt på ca. 16 MW (16 000 kW), der biobrenselanlegget vil yte ca. 4 MW. Først og fremst brennes skogsflis og briketter- av trevirke.

Miljø Biobrensel er en fornybar ener gikilde og bidr ar ikke til økt CO2-utslipp. På Seter moen hvor biobr ensel er statter for brenning av olje, er utslippene av CO2 r eduser t med ca. 700 tonn per år. Den nye varmesentralen har erstattet 30 små og forurensende varme-sentraler i Setermoen leir. Den tydelig merkbare røyken fra de gamle små sentralene er historie.

Spillolje som energikilde Det nye fjernvarmeanlegget på Bardufoss forsyner i dag Bardufoss flystasjon samt militærleirene Heggelia og Rusta med varme. Var mesentr alen på Bar dufoss br uker spillolje som hovedener gikilde, noe som gjør var mesentr alen unik i Norge. I tillegg til spillolje, suppleres det med lett fyringsolje og strøm etter behov.

Miljøgevinst: Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir har erstattet tretti små og forurensende varmesentraler. Den tydelig merkbare røyken fra de gamle anleggene er nå historie.

Spillolje er olje som tidligere har vært i bruk og anses som avfall. Spilloljen som brukes på Bardufoss kommer blant annet fra industri, verksteder, bensinstasjoner, skipsfart og husholdninger.

Tankbiler

Systembygger av aluminiums profiler

Spilloljen tappes fra tankbiler inn

i to store lagertanker, hver på 140 000 liter, der oljen varmes opp. Spilloljen føres deretter inn i fyrkjelen til forbrenning. Røykgassen, som oppstår fra forbrenningen, blir renset i to ulike rensesystemer. Det ene rensesystemet trekker ut fuktigheten av røykgassen ved hjelp av en dosering med kalk,

samt filtrering av støv. Det andre rensesystemet setter i gang en prosess der gassen vaskes i et vasketårn kalt scrubber. Her tilføres det flytende natronlut for å nøytralisere svovel. Varmen fra røykgassen gjenvinnes ved bruk av economicer.I Ivar A. Berge

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 Mob.: 90 94 69 20

Besøk oss på: www.narvikglass.no

Unikt: Spilloljetankene på 2 x 140 000 liter ruver i tankrommet. Bruk av spillolje som hovedenergikilde gjør varmesentralen på Bardufoss unik i Norge.

- e n

r e n

i n v e s t e r i n g

• Industrirenhold: reke, hvitfisk, sild, lodde, lakse/-fabrikker. • Daglig renhold: kontorer, butikker, kjøpesenter, skoler, barnehager, sykehjem. • Temporære-oppdrag: hovedrengjøring, vinduspuss, gulvvedlikehold, • Engros: • Vikartjenester: • Vaskeri / Systue:

Interiør fra varmesentralen på Setermoen som viser røropplegg og olje/gasskjeler.

oppskuring/boning, teppe/møbelrens, byggrenhold. Salg av renholdsmidler, papir og rekvisita. Utleie av vikarer for renhold. Vask av arbeidstøy, sengklær, matter, mopper etc.

Også utleie av matter, sengklær, mopper. Reparasjon av arbeidstøy. Hovedkontor Skjervøy: Strandveien 88 M • 9189 SKJERVØY Tlf: 77 77 79 90 • Fax: 77 76 10 26 firmapost@renholdsservice.as

Avdeling Tromsø: Ringv. 200 • Boks 3252 • 9275 Tromsø Tlf: 77 63 40 00 • Fax: 77 63 40 01 rune@renholdsservice.as

Avdeling Hammerfest: Fuglenesv. 87 Boks 555, • 9615 Hammerfest Tlf: 78 41 11 80 • Fax: 78 41 11 81 hammerfest@renholdsservice.as

Avdeling Finnsnes: Renholdsservice AS Strandveien 88 M • 9180 Skjervøy Telefon: 97 52 84 92

Sentralbord: 77 77 79 90 • www.renholdsservice.as

2 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Prestisjepris til Ullsfjording Trond Berg (bildet); født og oppvokst i Svensby i Ullsfjord i Lyngen, har fått Fritjof Nansens pris for fremdragende forskning for 2008. Berg fikk prisen for sin langvarige og omfattende forskning innen cellefysiologi. Han har produsert rundt 200 originalartikler om emnet, og blitt sitert over 6000 ganger i norske og internasjonale fagtidsskrifter. Trond Berg er til daglig professor emeritus ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Nansenprisen er den mest prestisjetunge av norske forskningspriser. Foruten 150.000 kroner, så består prisen av Nansenmedaljen, som er offisiell norsk dekorasjon. Prisen gis til norske forskere, eller forskere som er fast bosatt i Norge, som leverer vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt nivå. Trond Berg er en blant svært få nordlendinger som har fått denne prisen. Trond Berg er forøvrig bror av vår redaktør i NæringsRapport, Leiv Berg. I


3

LEDERSIDEN

Fine ord, visjoner – og penger Selskapet Eimskip CTG på Sortland er i dag det eneste nor- litisk målsetting, både her i landet og i EU, at stadig mer gaven av Næringsrapport at man snarest bør begynne planske selskap som bedriver fast rutebåtfrakt fra kontinentet av transport skal overføres fra vei til båt og bane, ut fra mil- leggingen av ei stor containerhavn på aksen Tromsøog fra Storbritannia, oppover langs norskekysten, og inn jøhensyn. Det EU-finansierte prosjektet ”Northern Maritim Kirkenes. Rafaelsen har grundig kjennskap til det som til de russiske havnene i Murmansk skjer på russisk side, og han ser og Arkangelsk. I dette nummeret den utviklingen som vil komme. av Næringsrapport fastslår admiI Murmansk skal havn, og nistrerende direktør i Eimskip infrastruktur knyttet til havna, nå CTG, Hans Martin Iversen, at opprustes og utvides for svimlende godsmengden har hatt ”stabil jevn 100 milliarder kroner. Til nå har økning” de siste årene på disse både sentrale norske myndigheters trutene. erklærte nordområdesatsing for en I årene som kommer vil nok stor del bestått av mange fine ord Sortland-selskapet få betydelig og vakre visjoner. Nå er det på høy konkurranse. Med de store utbygtid at de sentrale myndigheter også gingene av olje og gass som vil viser vilje til å bevilge penger. komme; på norsk side i Sentrale bevilgninger til utbygging Barentshavet – og ikke minst på av viktig infrastruktur i nord bør den russiske siden, vil behovet for snarest legges på bordet. Dette vil frakt av varer og utstyr øke i en grad gi nordområdesatsingen ny vitasom vel få i dag kan forestille seg. litet og tyngde. I dag pågår mesteparten av frakt til I Nordlys 30. juni i år uttalte Nord-Vest Russland via de baltisJohan Petter Barlindhaug at et skrike landene, inn til havna i St. kende behov i Finnmark for utPetersburg, og videre nordover med bygging av veier, havner og annen trailere. nødvendig infrastruktur ikke kan Det haster imidlertid med å løses gjennom Nasjonal Transportfinne fram til andre transportveier plan. Det har han helt rett i. – ut fra to hovedårsaker: For det Nordområdesatsingen er et eget første er allerede St. Petersburg en Nå må det satses: Dersom ikke nordområdesatsingen følges opp med statlige bevilgninger og penger, vil Nord segment – som også må følges opp ”flaskehals”, fordi godsmengdene Norge komme ut som en taper når olje og gassaktiviteten for alvor kommer i gang, på norsk og russisk side. Bildet med egne bevilgninger. her har blitt så store. For det andre, viser Murmansk havn. FOTO: TORGRIM RATH OLSEN Dersom ikke nordområdesatså blir det en stadig mer erklært posingen følges opp av statlige bevilgCorridor” har nettopp utredet muligheten av å få til ei trans- ninger, så vil landsdelen komme ut som taper når olje- og portrute med jernbane og båt fra store havner på konti- gassaktiviteten for alvor kommer i gang, på norsk og rusI Nordlys 30. juni i år uttalte nentet og i Storbritannia, oppover langs norskekysten, og sisk side. Landsdelen har i dag langt, langt ifra en infrainn til havnene i Murmansk og Arkangelsk. struktur som holder. Russerne bruker nå store ressurser Johan Petter Barlindhaug at et skriAlt tyder på at dette i stor grad vil bli framtidens vik- på å bygge ut infrastruktur i Nord-Vest Russland. I Nordtige transportalternativ i forbindelse med sterkt økende ak- Norge har minimalt skjedd, og fra flere hold reageres det kende behov i Finnmark for utbygtivitet innen olje og gass i nord. I tillegg til økt godsmengde, nå på norske myndigheters manglende vilje til å bevilge ging av veier, havner og annen nødså vil det bli frakt av olje og gass nedover langs norske- penger til bedre infrastruktur i nord. kysten. Om få år vil transport langs kysten ha et helt anOslo har fått sin nye opera. Det er på høy tid at de statvendig infrastruktur ikke kan løses net omfang enn i dag. lige pengene også brukes – nordpå. I gjennom Nasjonal Transportplan. Men – dette fordrer at havnene; ikke minst i NordNorge, opprustes og utvides i betydelig grad. Lederen for Det har han helt rett i. Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, påpeker i denne ut-

d

INNHOLD NR. 3 –2008: Forsvaret er miljøvennlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Under 50% egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Kostbar husfred i SKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Investeringslystne “nordlenninga” . . . . . . . . . . . . . .6 2007 ble selskapets beste år noensinne . . . . . . . . . .8 Marked for sju milliarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 Større planmakt til Nord-Norge . . . . . . . . . . . .10/11 Kraftedderkoppen i Lødingen . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Torghatten TS satser offshore . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Småkraft som svarteper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Dører er åpnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 Tone leder offensiv satsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 Midt Troms bedrifter i kompaniskap . . . . . . . . . . . .18 Samarbeid mellom nord og vest . . . . . . . . . . . . . . .19

merete leder Miras oljesatsing . . . . . . . . . . . . . . . .20 Olje, fisk og folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 Kontrastenes by . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Goliat krevet kraft produsert i Finnmark . . . . . . . . .24 Sentralnettet hememr utvikling . . . . . . . . . . . . . . . .25 Behov for ny stpr containerhavn . . . . . . . . . . . . . . .26 Økt frakt til Murmansk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Porten til barentshavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 Transport fra vei til sjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 Bodø forbereder oljehavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 Enormt nye muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 Usikkerhet om Arctic Arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 Nest størst på norsk sokkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 Total akter å bli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Klarsignal for Kirkenes Base . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 Offshore i Ibestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 Offshorespiss i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 Nykommer med pangstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 Hammerfest på turnéruta . . . . . . . . . . . . . .44/45/46 Vil ha nordnorske fyrtårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47 Tett på inneliv, uteliv og byliv . . . . . . . . . . . .48,49,50 Tønsnes blir Tromsøs oljehavn . . . . . . . . . . . . . . . . .51 Endelig produksjon av betongelementer i Troms . . . . . . . . . . . . . . .52,53,54,55 Gled deg til Hamn i senja . . . . . . . . . . . . . . .56,57,58 Kraftsuuger oljesøl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59 152 millioner fordelt i Troms . . . . . . . . . . . . . . . . . .60 Invanor - positive vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . .62,63

Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 75 31 09 E-mail: post@nrapp.no

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no, Dag Danielsen dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen, geir@nrapp.no, Hans Henrik Ramm, Arnt Ryvold, Ane Mette Heggedal Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 3


KRAFT OG ENERGI

4

For første gang siden Troms Kraft ble AS:

Under 50% egenkapital Dårlig inntjening på leveranser til sluttbrukere og tap på aksjene i Hurtigruten Group ASA var de viktigste grunnene til at Troms Kraft AS fikk 47 millioner kroner svakere resultat i 2007 i forhold til forrige år. Når eierne tok ut hele 120 millioner kroner i utbytte, 20 millioner kroner mer enn etter 2006, blir det noe spinklere muskler Troms Kraft stiller opp med i det nye markedsselskapet Ishavskraft AS, stiftet i juni i år. I 2007 ble egenkapitalen redusert med 40 millioner kroner, til tross for et årsresultat på mer enn 77 millioner kroner. Det sier det meste om eiernes holdning til selskapet. For politikerne som føler et eierforhold til selskapet, er Troms Kraft blitt ei Sareptas krukke som de kan hente reserver fra til sine slunkne kasser i Tromsø by og i Troms fylkeskommune. Selskapet er fremdeles solid, med en bokfør t egenkapital på

nær 2,4 milliar d kr oner, av en forvaltningskapital på nesten 4,9 milliar der kroner. Men for før ste gang siden Troms Kr aft ble gjor t til aksjeselskap, er konser nets egenkapital mindre enn 50 prosent (49 prosent) av forvaltningskapitalen, det er en sjelden lav andel i kr aftbr ansjen.

Skaprydding av Schei? Troms Kraft tjente om lag like mye nominelt på energisalg og –formidling i 2007 som i 2006. Netto inntekt på disse postene var begge år ca. 700 millioner kroner. Sekkeposten «Andre dr iftskostnader » økte imidler tid med 51 millioner kroner, og der med ble dr iftsresultatet 64,7 millioner kr oner dår ligere i 2007 enn i 2006. Bredbåndsalget i selskapet Bynett hadde et underskudd på 25 millioner kroner. Virksomheten er flyttet over i selskapet Pronea der Troms Kraft har bare 49 prosent av aksjene, og dermed ikke konsernansvar. Administrerende direktør Oddbjørn Schei, ansatt i 2007, har kanskje foretatt en rydding i skapene, som kom til syne på dette området. Samme Schei har varslet at kraftselskapene i nord må samarbeide, et utsagn som kan oppfattes som signal om at den tidligere giganten Troms Kraft ikke føler seg sterk nok alene i det åpne markedet, med hard konkurranse om kundene og med grådige eiere. Troms Kraft ble i 2005 tvung-

Utfordring: For første gang siden Tromskraft ble gjort om til aksjeselskap, er konsernets egenkapital mindre enn 50 prosent av forvaltningskapitalen. Dette er nok den nye sjefen, Oddbjørn Schei, oppmerksom på. FOTO: BJØRN-IVAR OLSEN

et til å overta en betydelig aksjepost i i Hurtigruten Group ASA fra Troms fylkeskommune. Tapene har hittil samlet seg opp til nær 50 millioner kroner på denne tvilsomme investeringen. Det er små utsikter til at aksjeposten skal gi

avkastning i overskuelig framtid.

Forsiktig med olje I årsberetningen heter det at selskapet tidlig tok en beslutning om å formidle og levere kun hundre prosent ren og fornybar energi.

Egenproduksjonen skal være basert på energikilder som bidrar til reduksjon av utslipp av CO2. Konsernet blåser seg opp i årsberetningen ved å fortelle om sine planer om elleve vindmølleprosjekter som skal kunne levere 4,6 Twh per år. Da kan det være viktig for omdømme og troverdighet at ingen i familien skitner til hendene Troms Kr aft Invest AS, 100 prosent datter av Troms Kr aft, hadde i 2007 et engasjement i oljeselskapet Discover på 9,6 millioner kroner, som utgjor de 3,3 prosent av Discover s aksjekapital. Tidlig i år hadde Discover en emisjon, og i juni hadde Troms Kr aft Invest plasser t 15 millioner kroner i oljeselskapet, og en eier andel nå på om lag 3,6 prosent. Dette er en oppfølging av et initiativ fra 2004, og kanskje mest en finansiell investering. Det kan godt hende at vi selger denne aksjeposten, sier Børge Sørvold, ansvarlig for Troms Kraft Invest i Troms Kraft-konsernet. Han forteller at konsernledelsen er oppmerksom på problemer som kan oppstå utad for et selskap som produserer «grønn» energi ved å engasjere seg i miljømessig kontroversiell produksjon, som olje og gassvirksomhet. Dette er en av grunnene til at Troms Kraft ikke har gått inn i North Energy AS, der en rekke andre nordnorske kraftselskap har betydelige aksjeposter. I Arne Eriksen

4 - NæringsRapport Nr. 3-2008


KRAFT OG ENERGI

5

Eierne tok ut en halv milliard:

Kostbar husfred i SKS Vindenergi: Bildet er fra Sleneset og Ulvøya mot Tomma på Helgeland. Dette har med selskapet Nord-Norsk Vindkraft å gjøre, som arbeider med utvikling og tilrettelegging for utbygging av vindkraftverk i NN, primært i Nordland. Selskapet eies av SKS Eiendom AS, Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, Meløy Energi AS og Troms Kraft Produksjon AS.Innfelt: Leif Finsveen er konsernsjef i SKS

Etter betydelig bråk på eiersida for få år siden, er situasjonen nå rolig i Salten Kraftsamband AS (SKS). Husfreden kostet nær en halv milliard kroner. Pengene renner inn i kommunekassene til Bodø og Fauske, og til de andre mindre eierne. Etter 2007 tok eierne til sammen 500 millioner kroner i utbytte, mot 90 millioner kroner etter 2006.

sjene. Sjøfossen Energi AS fikk så stor aksjepost at selskapet ikke kan tvangsutløses. Bodø kommune fikk 200 millioner kroner fra konsernet, pluss mer enn 142 millioner for solgte aksjer, mens Fauske kommune fikk vel 56 millioner kroner i utbytte, og omtrent like stor sum for avgitte aksjer.

Normaliserte vedtekter

Konsernet skulle betale ut 76 millioner kroner i ordinært utbytte, men samtidig hentet eierne ut 199 millioner kroner fra fonds i ekstraordinært utbytte, tok opp et ekstraordinært lån, og ga 60 millioner kroner til minoritetseiere. Dermed ble konser nets egenkapital r eduser t fr a 2,4 til 2,0 milliar der kroner, eller fr a 84 prosent til 79 prosent egenkapital av for valtningskapitalen etter 2007. Etter eiernes blodtapping er konser net fremdeles gr unnsolid.

I november 2007 ble vedtektene normalisert, slik at Bodø og Fauske kommuner, med flertall av aksjer, fikk flertall av stemmene i generalforsamlingen. Denne endringen har vært en konsekvens av at flere mindre energiprodusenter og selgere i Salten har solgt unna sine aksjer og trukket seg ut. Situasjonen synes nå å være stabil på eiersiden i selskapet. Bodø kommune eier nå 40 prosent av SKS AS, mens Fauske kommune etter en kontrakt med Bodø, er nede på 11,3 prosent av aksjene i gullklumpen. Nordkraft AS er oppe i 15 prosent, og danskdominerte Energi E2 AS har hele 23,7 prosent av aksjene i SKS AS. De resterende 10 prosent eies av Sørfossen Energi AS.

Kommuner ga og tok for kontroll

Mindre skatt berget resultatet

Før november 2007 hadde SKS vedtekter som skulle sikre at de mindre eierne ikke skulle kunne overkjøres. Alle eierne hadde like mange stemmer i generalforsamlingen, uansett innskutt egenkapital. Så kom danske Energi E2 og Nor dkr aft (Nar vik) inn med betydelige eier poster, og Salten-omr ådet hadde ikke lenger full kontr oll med konsernet. Endringen ble kostbar for konsernet, og kommunene måtte gi noe for å få større innflytelse. Energi E2 og Nordkraft fikk kjøpe aksjer billig fra kommunene, som på forhånd til sammen hadde 60 prosent av ak-

Resultatet ble i 2007 87,3 millioner kroner, mot 85,4 millioner kroner etter 2006. Netto inntekter av energisalg og –formidling sank fra 468,7 millioner kroner etter 2006, til 433,7 millioner kroner etter 2007.

Driftsresultatet for konsernet ble dermed 32,7 millioner kroner lavere i 2007 . Finansregnskapet ga tre millioner kroner mer i overskudd enn forrige år. Etter redusert grunnrenteskatt, (minus 31 millioner kroner) og redusert skatt av overskudd (minus 18,2 millioner kroner), ble årsresultatet etter skatt for konsernet SKS AS 1,9 millioner kroner bedre enn forrige år.

Med i oljeselskap Datterselskapet SKS Eiendom AS har 13,8 prosent av aksjene i det nye «myggselskapet» North Energy AS, som ble etablert høsten 2007. Ifølge oljeselskapet har aksjonærene forpliktet seg til å betale inn inntil 200 millioner kroner over to kalenderår, mens North Energy forsøker å oppnå pre-kvalifisering til å delta på eiersiden i et leteområde i Norskehavet. I så fall har SKS en for pliktelse til å betale 27,6 millioner kroner over to år i egenkapital til oljeselskapet. Ifølge årsberetningen for SKS hadde konsernet betalt inn 270.000 kroner i 2007, og posten er bokført til en verdi av 6.563.000 kroner. I Arne Eriksen

1986-2008 • OVER 20 ÅR I BRANSJEN LEVERING AV: Graving singel, sand, Sprenging Matjord, grus, pukk, m.m. Planering GRUNNARBEIDER Snørydding Tomter, veier, vann/avløp

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 5


KRAFT OG ENERGI

6

Narvik Energi med tung utenlands eier:

Investeringslystne«nordlenninga» Narvik Energi er et av få norske selskap med en tung utlandsk eier. Selskapet har stor gjeld, men resultatene er over gjennomsnittet. Tidlig i det nye årtusenet kom det danske energiselskapet Energi E2 A/S inn på eiersiden i Narvik Energi. Energi E2 er 100 prosent eid av den danske kraftgiganten Dong Energy. Nordlandsselskapet har med andre ord en tung internasjonal aktør i ryggen.

Danskene slår til På begynnelsen av det nye årtusen hadde Narvik Energi store planer om oppkjøp og utbygging. I denne prosessen trengte selskapet finansiering utenfra, for eksempel gjennom en partner som kunne gå inn på eiersiden. –Vi ønsket en eier som både hadde finansielle muskler og kompetanse, samtidig som det var ønskelig med et selskap som passet i forhold til industrielt ståsted, forteller Olaf Larsen, administrerende direktør i Narvik Energi. Av de alternativene som låg på bor det var det danske Energi E2 som kom med det beste tilbudet, for teller han. Energi E2 kom inn på eiersiden i Narvik Ener gi i hovedsak gjennom en rettet emisjon.

Vind i Nord Det danske eierskapet reflekteres i Narvik Energis satsing på vindkraft. I januar kunngjorde Narvik Energi at de sammen med Troms Kraft og Salten Kraftsamband har stiftet sel-

Investerer mye: Olaf Larsen er administrerende direktør i Narvik Energi

skapet NordNorsk Havkraft AS. Selskapet skal bistå utviklingen av havbasert kraftproduksjon i norsk økonomisk sone utenfor NordNorge og arbeide for å utvikle konkrete utbyggingsprosjekt med sikte på eierskap og drift.

Milliardinvesteringer - Vi skal investere mellom 1 og 1,5 milliar der kroner i småkr aft og vind de neste 10 årene, for teller Lar sen. Dette viser at vi ønsker å videreutvikle selskapet gjennom

6 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Ønsker LNG-anlegg: Narvik Energi jobber også med muligheten for utbygging av et LNG-anlegg i Narvik, men vind- og vannkraft skal fortsette å være hovedfokus i selskapet. FOTO: LUTO

øking i produksjonskapasiteten, for tsetter Lar sen. Narvik Energi var et lite kraftselskap. Etter emisjonen har selskapet vokst, men ambisjonen om å bli større er ikke borte. Kraftproduksjonen skal økes og dette først og fremst gjennom utbygging av småkraft. Selskapet har mellom 25 og 30 utbyggingsprosjekter på gang. Progresjonen i de ulike prosjektene spenner fra forhåndsmeldte prosjekter til igangsatte prosjekter. T il sammen har de per i dag 100 prosent eier andel i sju kr aftstasjoner der total installer t effekt er 177 MW og midlere år sproduksjon er på 650 GWh. I tillegg har Narvik Energi uttaksrettigheter i Kobbelv kraftstasjon tilsvar ende 45 MW og eier skap på 15 prosent i kr aftselskapet Salten Kr aftsamband. Narvik Energi er dessuten inne i tre utviklingsselskap for vindkraft. Mens målsetningen for småkraft er 250 GWh innen 5-10 år er målsetningen for vindkraft på 150 GWh i samme periode. På spørsmål om hvorfor Narvik Energi satser stort på vindkraft svarer Larsen at selskapet har ambisjoner om å ta del i utbygginga av vindkraft. – Vi tror at man en gang i fr emtiden vil kunne være i stand til å dr a nytte av vindressursene langs kysten, og da skal vi være beredt, for teller han. Nar vik Ener gi jobber også med muligheten for utbygging av et LNG-anlegg i Narvik, men vind- og vannkr aft skal for tsette å vær e hovedfokuset i selskapet.

Danskene eier vind Nordkraft Vind AS eies 50 prosent av Nordkraft AS og 50 prosent av danske Energi E2. Nordkraft AS eies med 100 prosent av Narvik Energi, som igjen eies med 33 prosent av Energi E2. Gjennom dette eierskapet har dermed danskene blåst seg solid inn i det nordnorske fornybare markedet. Gjennom Nordkraft Vind AS driver konsernet Nygårdsfjell Vindmøllepark. Den har tre møller med en samlet

effekt på 7 MW. De produserer 25 GWh årlig. Nordkraft Vind AS har også fått konsesjon på Nygårdsfjell 2. Det dreier seg om 8-11 nye vindmøller med en produksjon på vel 120 GWh årlig. Konsesjonen ble klagd inn for Miljøvern- og Ole- og enerigdepartementet. Depar tementene har sagt at alle 11 klagesakene de har på sitt bor d skal avgjøres i år.

500 millioner kroner til danskene Narvik Energi har inngått leieavtale med Narvik kommune om kjøp av konsesjonskraften kommunen har krav på. Dette forholdet var oppe til tema i Dagens Næringsliv i februar. Her blir det fremsatt påstand om at Narvik kommune kan oppnå inntektstap på opptil 1,5 milliarder kroner over 50 år, gitt en høy prisutvikling. Dette forholdet må riktignok sees i sammenheng med prisprognosene som fantes da avtalen ble inngått, men la oss se bort fra det for nå. Overskuddet i Narvik Energi kommer eierne til gode. Narvik kommune eier 50,01 prosent av selskapet, så 50,01 prosent av årlig utbytte går til Narvik Energi. Dermed får de ”tilbakebetalt” deler av inntektene de går glipp av gjennom konsesjonskraften. Samtidig går 33,33 prosent av utbytte til Energi E2 og 16,66 prosent til Hålogaland kraft. Det blir dermed disse selskapene som er tjent med konsesjonskraftoppkjøpet fra Narvik kommune. Sett at de 1,5 milliarder kronene Narvik kommune ”går glipp av” blir utbetalt som utbytte går dermed 500 millioner kroner til våre naboer i sør. - Denne avtalen må sees i lys av tiden den ble inngått i, sier Larsen. Dette var et tidspunkt med lavere prisprognoser enn det vi har i dag, samtidig som eieren (Narvik Kommune) ønsket å investere i selskapet. Direktøren i Narvik Energi mener det ikke finnes belegg for størrelsesordenen på det angivelige tapet til Narvik kommune slik det var fremstilt i Dagens Næringsliv,

samtidig som det gjenstår over 40 år på avtalen. Hvordan prisutviklingen vil være de neste 40 årene er det ingen som vet. – Avtalen var og er god, for begge parter, poengterer Larsen.

Godt utbytte I 2007 hadde Narvik Energi driftsinntekter på 370,1 millioner kroner, ned 43,6 millioner kroner sammenlignet med året før. Driftsresultatet endte på 151,5 millioner kroner mens årsresultatet endte på 122,1 millioner kroner, ned 13,7 millioner kroner sammenlignet med 2006. Resultatet i selskapet ble med andre ord godt, men noe lavere enn året før. Total kraftproduksjon summerte seg til 888 GWh i 2007, mot 886 GWh i 2006. Høye kraftpriser og lav rente har bidradd til lønnsomheten i Narvik Energi. – Samtidig har vi bygd opp kompetansen i selskapet forteller Larsen. Vi har blant annet vært heldige med vår markedshandtering, samtidig som vi har fokus på optimalisering av brukstid og effektkapasitet, fortsetter han. Utbyttet til eierne endte på 30,6 millioner kroner, til sammenligning med 34 millioner kroner i 2006. I motsetning til overskuddet fra de fleste norske kraft-

selskap går deler av dette utbytte ut av Norges landegrenser.

Gjeld disiplinerer? Narvik Energi hadde i 2007 en egenkapitalprosent på 39 prosent, opp to prosentpoeng fra året før. Dette er bra for et selskap, men sammenlignet med resten av kraftbransjen, er det ikke spesielt høyt. Gjennomsnittlig egenkapital for norske selvstendige (ikke døtre) kraftselskaper var i 2006 på 54 prosent. Salten Kraftsamband og Troms Kraft hadde egenkapitalprosent på henholdsvis 84 og 51 prosent i samme periode. Ser man på resultatmarginen (årsresultat / driftsinntekter) derimot, ligger Narvik Energi godt an. Det samme utvalget selskap hadde i 2006 en gjennomsnittlig resultatmargin på 13 prosent mens Narvik Energi hadde en resultatmargin på 32 prosent i 2006 og 33 prosent i 2007. Salten Kraftsamband og Troms Kraft hadde i 2006 en resultatmargin på henholdsvis 13 og 5 prosent. Kan det tenkes at det ligger noe i uttrykket ”gjeld disiplinerer”? I Ane Marte Heggedal Ane Marte Heggedal er stipendiat ved NTNU, institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

Narvik Energi Narvik Energi eies av: • Narvik kommune: 50,01 % • Energi E2 A/S: 33,33 % • Hålogaland Kraft AS: 16,66 % Eierskap: • Nordkraft AS: 100 %, • Narvik Energinett AS: 51 % • Kraftinor AS: 50 % • Salten Kraftsamband AS: 15 % • Nordnorsk havkraft: 33 % Generelt: • Produksjon 2007: 888,2 GWh. • Antall nettkunder: 11 300 • Omsetning 2007: 370 mill. kr • Årsresultat 2007: 122 mill. kr • Utbytte 2007: 30,6 mill. kr • Energi E2 er eid 100 prosent av danske Dong Energy.


NĂŚringsRapport Nr. 3-2008 - 7


KRAFT OG ENERGI

8

Helgelandskraft har 62,1 prosent i egenkapital:

2007 ble selskapets beste år noen sinne HelgelandsKraft AS hadde i 2007 sitt beste år noen sinne, med et resultat etter skatt på 171,9 millioner kroner. Eierne, fjorten nordlandskommuner, tok ut moderate 87 millioner kroner på deling i utbytte. Selskapet er meget solid, egenkapitalen utgjør hele 62,1 prosent av totalkapitalen.

HelgelandsKraft AS er et relativt lite selskap, nøkternt drevet med god økonomi, og uten bindinger til store samarbeidspartnere. Selskapets bokførte forvaltningskapital, inklusive nett og kraftanlegg, utgjør bare 2,4 milliarder kroner. Statkraft og andre større aktør er har tidliger e meldt sin interesse for selskapet, men de mange små kommunene som eier selskapet har hittil ikke vært interesser t i å gi fr a seg styr ingen over den lokale ener gilever andøren. Selskapet har sannsynligvis en markedsverdi rundt seks milliar der kroner.

Kraftoverskudd Selskapet eier flere mindre kraftanlegg i regionen, og egenpro-

duksjonen ble 1202 GWh i 2007, mot beregnet middelproduksjon for anleggene på 1007 GWh. Totalt formidlet HelgelandsKraft nesten 2500 GWh i 2007, derav 934 GWh lokalt i regionen. Overskuddet i regionen burde være komfortabelt for HelgelandsKraft AS. Nettoinntektene av salg og formidling av energi ble 588 millioner kroner, mot 536 millioner kr oner for r ige år. Dr iftskostnadene ble mer enn 90 millioner kroner lavere i 2007, hovedsakelig på gr unn av laver e str ømpr iser på grossistmar kedet enn i 2006. Men etter første kvartal i 2008 har selskapet kommet ned på jorda igjen. I mai kunne administrerende direktør Ove A. Brattbakk

Kirkenes

Gullklump: HelgelandsKraft AS hadde i 2007 sitt beste år noen sinne, med et resultat etter skatt på 171,9 millioner kroner. På bildet Ove A. Brattbakk, administrerende direktør.

melde at HelgelandsKraft lå 20 millioner kroner etter 2007 i resultat, på grunn av høyere strømpriser og lavere egenproduksjon i forhold til første kvartal i 2007.

- et sted for utvikling

Selger i Sverige HelgelandsKraft eier halvparten av aksjene i Storuman AB, og er via dette selskapet involvert i kraftomsetning i Sverige. I 2007 solgte Storuman 467 GWh til om lag 50.000 kunder på andre siden av Kjølen. Dette selskapet hadde et resultat på 1,1 millioner svenske kroner etter skatt.

Solid markedsandel Foto: www.okto.no

Et samfunn i utvikling og vekst

Unik infrastruktur og beliggenhet

Konkurransedyktig næringsliv

Fantastiske boforhold

Spennende arbeidsmarked Omfattende byggeog annleggsvirksomhet Arena for internasjonalt samarbeid.

Grenser mot Finland og Russland Internasjonal flyplass Isfri dypvannshavn hele året.

Utviklingsorienterte bedrifter Høyt servicenivå Variert fagkompetanse Grensesprengende!

Både urbant og familievennlig Regionens kulturhovedstad Engasjert befolkning.

Sør-Varanger Kommune www.svk.no

8 - NæringsRapport Nr. 3-2008

HelgelandsKraft er leverandør av nesten 80 prosent av elektrisk kraft i regionen, og derav 90 prosent av energi til husholdningskunder. Salget på bedriftsmarkedet har gått litt ned. Andre leverandører leverte 241 GWh i regionen. Mens selskapet i 2007 i gjennomsnitt betalte 22,4 øre per kw/h, mot 39,1 øre, mener styret ifølge årsberetningen at man uten store problemer kan tåle en innkjøpspris på 40 øre per kw/h. I Arne Eriksen

Abonnér på NæringsRapport


TOVEIS KOMMUNIKASJON

Innføring av automatisk fjernavlesning:

Marked for sju milliarder kroner Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) arbeider nå med en ny forskrift for innføring av automatisert fjernavlesning av alle strømmålere i Norge. Forskriften vil sette krav til at dette skal være innført i løpet av 2013. 2,6 millioner strømmålere skal skiftes til en kostnad av mellom 5 og 7 milliarder kroner.

r iffen på 40 til 50 kroner målt i dagens kronever di. En ny utredning i 2007, igjen utført etter ønske fra OED, kom til samme bedriftsøkonomiske konklusjon. Imidlertid ble det nå også dratt inn en del samfunnsøkonomiske kriterier i vurderingen som medførte følgende anbefaling til OED: ”NVEs konklusjon er at det fr a et samfunnsmessig synspunkt vil være r iktig å sette i gang en fullskala utbygging av nytt og moder ne måler- og kommunikasjonsutstyr ”.

Fordelene ved AMS NVE mener at ikke bare kraftleverandører og nettselskaper, men også husholdningene og mindre

sin og kan dermed lettere kontrollere effekten av energisparetiltak. Samtidig slipper de å lese av måleren og sende inn målerverdiene til nettselskapet hver andre eller tredje måned. Der som det skulle bli langvar ige str ømbr udd, vil kundene letter e kunne kr eve økonomisk kompensasjon fr a nettselskapet. Faktureringen baseres på sanntidsmåling og estimering er ikke nødvendig. Nettselskaper og kraftleverandører kan foreta direkte avlesninger som en del av sin kundeservice. Man har en hurtigere reaksjonstid ved unormale situasjoner og kan overvåke forbruket mer nøye. Det gjør også håndteringen av kundeklager lettere.

Norge er imidlertid ingen pioner på området. Sverige startet innføring av fjernavleste målere for noen år siden og skal ha byttet ut hele sin målerpark innen 2009 og i Italia er 25 millioner fjernavleste målere allerede montert. Nå er heller ikke fjernavlesning av kWh målere noe nytt i Norge. Allerede fr a begynnelsen av 1990-tallet fikk store nær ingskunder innfør t fjernavlesning og i dag er alt for br uk over 100 000 kWh fjer navlest. Det er imidlertid en stor forskjell mellom å fjernavlese dagens 85 000 kunder og en total kundemasse på 2,6 millioner.

Store forventninger Innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i Norge er i stor grad et politisk ønske. Olje og Energidepartementet (OED) ga NVE pålegg om å utrede dette. OEDs begrunnelse var at ”strømkundene på kort sikt ikke responderte på endringer i pris og at dagens rutiner for strømmåling og avregning til en viss grad kunne være til hinder for respons på endringer i kraftbalansen”. M ed andr e or d håper OED på at folk skal bli flinkere til å spare str øm og skifte strømleverandør når de får vite sitt reelle str ømfor br uk til enhver tid istedenfor et prognoser t for br uk som de nå får. OED mente også at ”Nytteverdiene er fordelt på flere aktører: Strømkundene, nettselskapene og kraftleverandørene”. Flere utredninger NVE fikk utført i 2004 viste imidlertid at innføring av fjernavleste strømmålere ikke var bedriftsøkonomisk lønnsomt for nettselskapene og dermed antagelig heller ikke for nettkundene siden nettvirksomhet er en monopolaktivitet hvor investeringskostnader videreføres til nettkundene. NVE har selv beregnet at vanlige husholdningskunder kan få en år lig økning i netta-

Anbefaling til OED: ”NVEs konklusjon er at det fra et samfunnsmessig synspunkt vil være riktig å sette i gang en fullskala utbygging av nytt og moderne måler- og kommunikasjonsutstyr”.

næringskunder vil ha glede av slike målerløsninger. Det muliggjør en effektiv informasjonsutveksling mellom kundene, nettselskapene og kraftleverandørene. For kundene vil det bli enklere å skifte kraftleverandør. De vil få bedre oversikt over energibruken

Avlesninger i for bindelse med fr aflytninger gjør es letter e og hur tigere og kan gjøres tilbakevir kende, om en kunde skulle ha glemt å melde flytting i tide. Nettselskapene vil kunne oppnå flere fordeler, blant annet effektiviseringsgevinster ved mer ra-

sjonell innhenting og bearbeiding av målerdata. De får langt større sikkerhet for hjemhenting av data og unngår feilavlesninger og manglende innberetninger. Når data avleses automatisk, er sikker heten omkr ing dataflyten mellom systemet og diver se applikasjoner stør re. De vil også få bedre kunnskap om ener gi- og effektflyt i nettet og dermed kunne planlegge vedlikehold og invester inger bedre enn i dag.

Et omfattende arbeide Innføring av avanserte måle- og styringssystemer kan inndeles i tre områder. Det er innkjøp og montering av timeregistrerende kWhmålere, utstyr for fjernoverføring av måleverdiene og datasystemer for behandling, videreforedling og presentasjon av disse verdiene. Forskrifter med funksjonskrav til målerne skal være klare til neste år. NVE har uttalt at de ikke vil komme med noen særnorske krav som vil gjøre målerne uforholdsmessige dyre i forhold til det internasjonale markedet. Tross alt så er hele Norges målerpark på 2,6 millioner målere ikke mer enn det et middelstort europeisk energiverk har. Deretter kommer planlegging og utbytting av målerparken. Det er de færreste norske nettselskaper som har tenkt å gjøre dette selv. Det betyr at det blir kamp om installatør resur sene i Norge fr a 2010 og tre år fremover. Svenske utbyggere som da vil være fer dig med ar beidet i Sver ige dr iver allerede nå å posisjonere seg for å komme inn på det nor ske mar kedet. Et særnorsk problem i forbindelse med bytte av målere er at vi har montert målerne i sikringsskapet inne i bygningene istedenfor i et eget skap lett tilgjengelig utenfor huset som er det vanlige i de fleste andre land. Dette medfører selvfølgelig store logistikkproblemer for oss. Spesielt for skifte

9

Siv.ing. Roar Eriksen, Hålogaland Kraft AS. Prosjektleder for innføring av fjernmåling i Hålogaland Kraft. Leder for FSN og KS Bedrifts fellesutvalg for Bredbånd, AMS/TVK,har skrevet artikkelen om toveis kommunikasjon.

av målere på hytter hvor folk må reise langt for å låse opp hytta for montørene. Fjernoverføring av måledataene kan også bli vanskelig og kostbart i et så vidt grisgrendt og langstrakt land som Norge. De vanligste overføringsmetodene som brukes er enten overføring via strømnettet, laveffekt radiooverføring, bredbåndstilkobling eller GPRS over mobiltelefonnettet. Bruk av strømnettet og radio krever et forholdsvis tett bebygget område. Bredbåndsoverføring er i de fleste tilfelle lite aktuelt. Det betyr at mobiltelefonnettet i mange tilfelle er eneste og dessverre også den dyreste muligheten. I Sver ige har noen av de største nettselskapene tatt den holdningen at selve fjernover før ingen er utenfor deres kjerneomr åde slik at de har satt den oppgaven ut til utenfor stående bedr ifter. En annen utfordring er databehandling av måledataene. Vi skal gå over fra å behandle en måleverdi fra hver kunde pr. andre måned til en måleverdi pr. time. Datamengden øker med 144 000% . Det er de fær reste ener giverk i Norge som kan takle dette uten en omfattende invester ing i nye datamaskiner og ny pr ogr amvar e. Det er faktisk mange som anser dette som et stør re problem en skifte av målere. Et anslag viser at 15% -20% av kostnadene med innfør ing av fjernavleste målere ligger på datasiden, noe som gjør dette til et av de stør ste IT satsingene i Norge på flere år. Erfaringer fra utlandet samt de nettselskapene i Norge som allerede har innført avanserte måle- og styringssystemer tilsier en investeringskost på ca. kr. 2000,- pr. måler. De årlige driftskostnadene ligger i området 350 – 380 kroner pr. år pr. måler. Så får vi se hva IT kostnadene blir. I

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 9


GJESTESKRIBENTEN

10

Større planmakt til Nord-Norge Johan Petter Barlindhaug har gitt stemme til en sikkert utbredt oppfatning i NordNorge om at diskusjonen om åpning av nye leteområder for olje og gass foregår for mye på premisser som legges av aktører i Sør-Norge. Tvil både om kystberedskapen mot oljesøl er god nok og om det gjøres nok for å sikre positive ringvirkninger av oljevirksomheten har ført til at også andre nordnorske aktører vil holde tilbake sin tilslutning til særlig åpning utenfor Lofoten og Vesterålen inntil de får bedre svar. ”Vi har ikke makt til å si ja, men vi har makt til å si nei.” Når selv folk i nor d som har en ster kt positiv gr unnholdning til petroleum som et lovende næringsgrunnlag for Nord-Norge føler at deres eneste vir kemiddel er å si nei, og at de kan komme til å måtte br uke det, har vi stelt oss for dumt.

verenitet i nordområdene osv. Alt dette er enormt viktig, men for lokalsamfunnene i nor d oppleves det meste som temmelig fjer nt. Der handler det ganske visst om skatteinntekter, næringsutvikling og arbeidsplasser, men på et langt mer beskjedent plan, som det likevel er stor usikker het omkr ing. På ”nei-siden” handler det nå mer og mer om miljøideologi knyttet til klimapolitikk, ved siden av et milelangt register av miljøverdier som ganske visst omfatter fisk, men som i langt større grad handler om allehånde organismer fra børsteorm og korallrev til måker, samt ”kulturverdier” som skipsvrak og rent estetiske forhold. Slikt finnes overalt og det er mulig å bruke hundre år på å utrede alle mulige mikroskopiske påvirkninger fra mulige mikroskopiske utslipp fra oljevirksomheten. I Nor d-Norge handler det aller mest om fisk, og fr ykten for en svær svar t bølge som slår ut yngel og skyller inn over land for di vi ikke har god nok beskyttelse av kysten. På begge sider er temaene og

hva slags ”sosiale verdier” man måtte sette på børsteorm og måker og annet som ikke omsettes i markedet, vil det ikke endre regnestykket. Men det betyr ikke at ”den lille ligningen” går opp på samme måte. Det meste av pengene går til staten, og de fleste bedriftene som vil få oppdrag er i sør. Man hører om voksende teknologiske muligheter for fjernstyring. Skremmebildet er rigger og skip i horisonten, rørledninger på havbunnen og usynlige elektroniske signaler i luften, mens fiskerne sitter i båtene sine og lurer på når ulykken skal inntreffe, og lokalbefolkningen høyden får levere fiskeboller og bryte stein. Selv meget lav r isiko er for tsatt r isiko, og r isiko er aldr i noe man tar hvis den ikke hører sammen med positive muligheter. Det vet selvsagt enhver for r etningsmann.

Lokale forhandlingsarenaer under forvaltningsplanene Barlindhaug foreslår at selve planleggingen under forvaltningsplanene bør desentraliseres slik at Nord-

re, dvs at regionale interesser, fordeler og ulemper kan oppfattes som mer representative også for nasjonale interesser. Det vil gjør e det mye letter e å desentr aliser e beslutningspr osessen og mye vanskeliger e å se bor t fr a anbefalingene der fr a. De delene av den store ligningen som handler om miljøet for fisken og kysten er allerede vel ivaretatt i den lille. For klimaet er vi alle like under atmosfæren, så det er også ivaretatt. Det er særlig tre biter som mangler eller er skjeve: Miljøverdier som ikke bestemmes av markedet, fordeling av inntekter og risiko, og industrielle ringvirkninger.

Hva er prisen på børsteorm og måker? Det interessante er at den første delen egentlig mangler allerede i den store ligningen, eller rettere: Aktørene setter vanvittig ulike verdier. Egentlig er det dette som gjør saken til politikk. Noen mener at børsteorm og måker har uendelig verdi, andre blåser av dem. Ingen

Sentraliserte og vridde beslutningsprosesser Vi kommer ikke unna at åpningsbeslutningene må tas av nasjonale myndigheter. Men det er likevel ikke nødvendig at disse beslutningene må forberedes så sentralisert som i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten/Vesterålen og den tilsvarende kommende planen for Norskehavet. Disse prosessene kontrolleres fullstendig av etater under Miljøverndepartementet som bare bruker andre som høringsinstanser. Fokus er, som Bar lindhaug påpeker, sterkt vridd mot miljøvern og meget lite mot mennesker og lokalsamfunn. Også den bredere diskusjonen er preget av den nasjonale elitens problemstillinger. Alle snakker om fisk og nordnorske interesser, men i praksis løper både miljøvernere og oljeindustrien mest nordover for å skaffe seg allierte i et større, nasjonalt slag. F or eksempel sa SVs fremste ener gi- og miljøtalsper son i Stor tinget, Inga Mar te Thorkildsen, til Dagsavisen 1. juni at hun ”r eiser til Lofoten for å bygge allianser mot planene om oljeutvinning der” - ikke for å lytte til lokale meninger. Hun vil nok som alle andre protestere mot at hun ikke lytter, men noen ganger snakker man sannere når man ikke tenker seg om først.

Ulike problemstillinger i nord og sør For den nasjonale eliten handler det på ”ja-siden” om makroøkonomisk verdiskapning, skatteinntekter, den store oljeklyngens fremtid, arbeidsplasser over hele landet, avansert teknologiutvikling, nasjonal su-

Av Hans Henrik Ramm, petroleumsstrategisk rådgiver i Ramm kommunikasjon. FOTO: OLAV HEGGØ

fra nær og fjern for å delta i opprydningen eller bare for å se på, så det var svært gode tider for hoteller, restauranter og bensinstasjoner. Men det var gått tapt mange måker og otere, noen havørner osv. Først prøvde de å sette verdier ved å bestemme hva det ville koste å anskaffe nye dyr og fugler gjennom oppdrett. Det ble flere tusen kroner pr. måke og flere hundre tusen kroner pr. oter eller ørn. Slikt møtte selvsagt bare latter, og myndighetene forsto at også dommerne bare ville ledd av dem. Isteden utviklet de en metode for å finne ut hva Alaskas borgere ville vært villige til å betale for å unngå en ny ulykke. Det ble utviklet avanserte metoder for å gjennomføre intervjuer på en måte som sikret at svarerne var godt informert og virkelig svarte som om de selv måtte betale - og de fikk ganske fornuftige svar. Slikt kunne vi også gjor t, men det er kanskje vanskelig å få den nor ske eliten til å gi fr a seg makt direkte til folket. Men vi kan komme mye nær mer e svar et ved å br uke lokaldemokr atiet i nor dnor ske samfunn. Her finner vi de menneskene som vir kelig lever tett sammen med havet og har tusenår ige tr adisjoner for det. De vet at både bør steor m og måker har ver di, men slett ikke uendelig. Jeg tror derfor de lokale avveiningene vil legge mye riktigere vekt på verdiene som ikke kan måles med markedsverdier enn noen sentrale aktører kan. De bør derfor godtas nokså direkte av sentrale myndigheter.

Fordeling av skatteinntekter

Større planmakt: Johan Petter Barlindhaug har gitt stemme til en sikkert utbredt oppfatning i Nord-Norge om at diskusjonen om åpning av nye leteområder for olje og gass foregår for mye på premisser som legges av aktører i Sør-Norge.

dimensjonene altså helt annerledes. Men mens myndigheter og oljeselskaper bruker enorme ressurser på å tilfredsstille krav og bekymringer fra den nasjonale grønne eliten, er det ikke mye mer enn prat om hva som kan gjøres for å styrke lokale ringvirkninger, og kystberedskapen mot oljesøl lider under lav oppmer ksomhet, små ressur ser, gammel teknologi og ineffektiv organisasjon.

Den store og den lille ligningen Vi søringer som sier ja kan så mye vi vil mene at den store nasjonale avveiningen er brennsikker: Selv et verst mulig utslipp på verst mulig tidspunkt, som er uhyre lite sannsynlig, vil ikke ødelegge verdier for mer enn en brøkdel av de verdier som kan skapes, og ingen skade vil være uopprettelig. Nærmest uansett

10 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Norge får større makt. Det er et godt for slag som vil føre til at alle må br y seg langt mer om ”den lille ligningen”. Jeg er ikke tilhenger av at lokalsamfunn skal få alle slags maktmidler til disposisjon for detaljreguler ing, ilandfør ing osv., men absolutt av at første runde av beslutningsprosessen under for valtningsplanbehandlingen skjer på lokale og regionale nivåer med muligheter for dir ekte samtaler og forhandlinger mellom lokale inter esser og industr ien. Samlede anbefalinger fr a slike prosesser vil det bli vrient for rikseliten å se bor t fr a.

Gjør den lille ligningen representativ for den store Men jeg har et enda bedre forslag å legge til: La oss se om den lille ligningen kan tilpasses slik at den blir mer representativ også for den sto-

vet hva verdien ”egentlig” er. Det er håpløst. ”Uendelige verdier” betyr at vi må krype tilbake til hulene, nullverdier at vi kan ture frem fullstendig tankeløst. Derfor har vi ikke annet å gjøre enn å krangle og stemme. Men det kan gjøres smar tere. Å sette slike ”sosiale ver dier ” er et interessant teoretisk problem som har vær t gjenstand for mye for skning. Pr insippet er at ver diene bør bestemmes av den befolkningen som br yr seg om dem - avhengig av i hvilken gr ad de vir kelig gjør det. Myndighetene i Alaska møtte dette problemet da de skulle formulere sine erstatningskrav etter Exxon Valdez-ulykken. Problemet var at kommersielle verdier praktisk talt ikke var berørt. I den grad det var slike virkninger, var de positive, fordi folk kom strømmende

For inntektsfordelingen kan det hevdes at folk i Nord-Norge har samme nytte av statens oljeskatteinntekter som folk i alle andre deler av landet, men det hjelper lite siden det ikke er noen direkte sammenheng mellom ny aktivitet og lønn eller skatt for noen av oss, uansett hvor vi bor. I mange tiår vil det være handlingsregelen (eller andre lignende regler) som vil sette slike grenser, ikke om nye områder åpnes for oljevirksomhet. Den lange sikten er svært viktig for Finansdepartementet, Regjeringen og Stortinget, men kommunestyrer og fylkesting i Nord-Norge må tenke på kortere sikt. Skal vi ha noe lokalt og regionalt insentiv som tilsvarer de nasjonaløkonomiske interessene, må vi tilpasse det til sikten. J eg tror vi uansett ikke kommer unna en or dning som gir en for m for ekstr ainntekter til Nor d-Norge som er direkte knyttet til ny aktivitet. I USA er det innført ordninger som deler de føderale skatteinntekter fra virksomheten i Mexico-golfen med delstatene omkring, og det samme vil trolig komme for Alaska.


GJESTESKRIBENTEN Men det kan vær e vanskelig å bruke samme metode i Norge, fordi alle fylkene langs kysten vil kunne kreve det samme, og selv innlandsfylkene kan påberope seg bidr ag fr a viktige industr ier.

Korrigere for skjev fordeling av risiko Men det gjelder å tenke kreativt. Det vi snakker om er egentlig at den nasjonale risikoen er ujevnt fordelt. Storsamfunnet får veldig godt betalt for å ta en risiko som ikke har det minste å gjøre med oss som bor i Oslo - eller i Hedmark. Selv om totalrisikoen er liten, vil størsteparten av den være knyttet til NordNorge, med synkende andeler nedover kysten. R egner vi r isiko pr. per son, er for delingen enda skjevere. Det er denne skjevheten det er faglig r iktig å kor r igere. Da blir det ikke vanskelig å lage en fordelingsnøkkel. Den kan rett og slett bygge på produksjonsverdien fra fiske, fangst og havbruk hjemmehørende i ulike fylker og kommuner, veid mot forventet eller virkelig produksjonsverdi fra olje og gass i de tilhørende offshoreregionene. Samlet ”risikopremie” kan fastsettes mer skjønnsmessig. Dette er uansett et mye bedre pr insipp enn for eksempel å gi konsesjonskr aft til ver tskommuner for kraftverk, som ofte gir helt ur imelige utslag - men det gjør vi altså. Man kan også se på dette som storsamfunnets betaling for å la oljeselskapene få adgang til områder som fiskerne har historisk hevd på.

Miljøvern og samfunnsutvikling: For eksempel sa SVs fremste energi- og miljøtalsperson i Stortinget, Inga Marte Thorkildsen, til Dagsavisen 1. juni at hun ”reiser til Lofoten for å bygge allianser mot planene om oljeutvinning der” - ikke for å lytte til lokale meninger.

Parallellen er oljeselskapet som boret på jordet til en bonde i Texas. Bonden har eiendomsrett og kan forhandle om å få betalt. Fiskerne har ingen formell eiendomsrett, men en hevd og en moralsk rett som bør anerkjennes av staten som en slags ”virtuell eiendomsrett”.

Flytt makt nordover Det eneste som da gjenstår, er verdien av industrielle ringvirkninger. Ved å innføre lokale beslutningsarenaer som får stor tyngde for de nasjonale avgjørelsene, får lokale aktører en for handlingsarena som også kan br ukes i for hold til oljeselskaper og industr i, som derved får et ekstr a insentiv. Det er viktig at man gjør det på denne måten, og ikke ved at det

kommer en strøm av krav om f. eks. ilandføring, baseanlegg eller kraftforsyning som blir sendt sørover for å stemmes over i politiske organer. Både Nor d-Norge og petroleumsklyngen har store ressur ser som kan gi betydelig synergi hvis par tene blir bragt sammen på en arena som også har gjennomføringsmakt, og hvis industrien selv får finne frem til de beste mulighetene ut fr a kommer sielle vur der inger.

Utvide klyngen Det bør handle om å utvide den norske petroleumsklyngen nordover slik at man får med seg de verdifulle kunnskapstunge oppstrømsdelene og ikke bare lavteknologiske muligheter som ofte dominerer for landanlegg. Det vil komme av

11

seg selv ettersom aktiviteten vokser, men vi har et problem her med hesten og kjerra: Beslutningene må komme først. Da må vi også dra mange underbyggende strategier frem i tid. Det kan skje ved at de største aktørene er tidlig ute med å flytte opp visse ressurser, slik f. eks. StatoilHydro når gjør med sine innkjøpsprosesser, og slik Eni gjør i forbindelse med Goliat. Det kan også handle om å bygge langt kraftigere industrielle nettverk som også knyttes til sterke bedrifter i sør, f. eks. gjennom programmer for utveksling av personell, felles FoUaktiviteter etc. Slikt innebær er både kostnader og muligheter for bedr iftene i sør, og en felles for handlingsarena vil kunne bidr a til at mulighetene oppfattes som stør re enn kostnadene.

Kartlegge kompetanser En svært viktig forutsetning er at Nord-Norge selv kartlegger sine industrielle ressurser og kompetanser. Norge er generelt en sinke i å innføre systemer for å måle og presentere kunnskapskapital i bedriftene. Alle vil fortelle om hvor grønne de er, men få tenker på å fortelle om hvor smarte de er! Likevel gjøres det aktivt i mange andre land, og ofte oppmuntret av myndighetene. De nor dnor ske fylkene bur de gå sammen om å utvikle et felles standar diser t system som bedr iftene kunne br uke uten egne utviklingsutgifter. Det er velkjent fr a innovasjonsfor skning at de stør ste bidr agene til innovasjon

kommer fr a samar beid mellom bedr ifter, og at en av de stør ste hindr ingene er mangel på bedr iftenes kunnskap om hver andres kunnskap.

Kystberedskap Kystberedskapen er et statlig ansvar, til forskjell fra feltberedskapen som er godt ivaretatt av oljeindustrien. Det gjøres utrolig lite for å styrke kystberedskapen både strukturelt og ressursmessig, og igjen kunne et langt tettere samarbeid mellom lokale myndigheter og industrien gi nye bidrag. Deres felles kompetanse kunne ført frem til vel underbyggende forslag om omfattende systemreform, der man også fikk overført langt mer operasjonelt ansvar til kommersiell sektor. Dette er noe det ikke nytter å dr ive med stor e innslag av amatør skap og fr ivillighet, det må for r etningsmessig og teknologisk dr ive inn i bildet.

Makt til å si hva Tilsammen vil dette kunne gi NordNorge ikke bare makt til å si ja eller nei, men også til å si hva som bør gjøres. Ikke endelig makt, men makt i betydningen innflytelse basert på den legitimitet man allerede har, pluss en plass i beslutningsprosessen man ikke har, og et partnerskap med industrien som idag er for dårlig. I

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 11


KRAFTPOLITIKK OG DISTRIKTSUTBYGGING

12

Eilif Amundsen etablerte Forum for Strategisk Nettutvikling:

Kraftedderkoppen i Lødingen I snart sju år har senter og kontorsted for en av Norges viktigste organisasjoner innenfor distribusjon av elektrisk kraft hatt tilholdssted i Lødingen i Nordland. ”Senteret” heter Eilif Amundsen og organisasjonen heter Forum for Strategisk Nettutvikling, FSN. Eilif Amundsen er fast tilknyttet Hålogaland Kraft AS i Harstad hvor han sitter i en stabsfunksjon. Men selskapet har fristilt ham til arbeidet som styreleder og daglig leder av FSN, som han helt siden etableringen har ledet fra sin bopel i Lødingen. Turene til Oslo for møter og forhandlinger har vært mange og døgnets sene timer er ofte utnyttet, men Eilif har holdt ut med en urokkelig tro på distriktsenergiverkenes betydning for Utkant-Norge.

Hjørnesteiner – De mindre og mellomstore energiverkene i distriktene er viktige næringsutviklere med utgangspunkt i den kapitalen og den kompetansen de råder over. De er gjerne hjør nesteiner i små lokalsamfunn. En sikker og effektiv kr aftdistr ibusjon sammen med en rimelig nettleie er også helt avgjørende for at det for tsatt skal satses på næ-

r ingsutvikling i Distr ikts-Norge, sier Eilif Amundsen. I dag organiserer FSN om lag 65 av landets 150 nettselskaper. Medlemsverkene er mindre og mellomstore distriktsenergiverk, og de er spredt ut over hele landet. Men, opprøret som la grunnlaget for dannelsen av FSN startet i nord, og stiftelsen skjedde på Sandtorgholmen Hotell ved Tjeldsundet den 12. 12. 2001.

Begrensning av sentralnettet Midt på 90-tallet oppsto en åpen konflikt om utstrekning og kostnadsfordeling i sentralnettet. – Flere tunge aktører i bransjen gikk inn for å innskrenke det felles ”spleiselaget” som var etablert gjennom sentralnettsordningen, forteller Eilif Amundsen. – For slaget gikk ut på å begrense sentr alnettet til nett med spenninger over 200 kV. Dette ville avskjære store deler av landet fr a sentr alnettstilknytning og videre omdefinere til regionalnett det nettet på 132 kV-nivå som i sin tid var utbygd som en del av sentr alnettet – et spenningsnivå passende til fremfør ing av str øm til de gr isgrendte str øk av landet.

Interessekonflikt Betydelige ressurser ble satt inn fra distriktene for å hindre at store deler av landet ble fratatt sentralnettstilknytningen. E tter en kr aftig dr agkamp besluttet daværende olje- og ener giminister Mar it Ar nstad i

1998 en omgjøring av vedtak fra Norges vassdrags- og energidirektorat om innskrenking av sentralnettet. Interessekonflikten om kostnadsfordelingen i sentralnettet fortsatte imidlertid gjennom vedvarende strid om valg av tariffmodell og tariffstruktur. En interessekonflikt som fortsatt pågår både i form av kamp om kostnadsfordeling mellom distrikter og sentrale strøk, og mellom produsenter og forbrukere. Statnetts rolle i disse interessekonfliktene har opp gjennom årene vært kontroversiell.

Et distriktsopprør Under kampen om Sentralnettets utstrekning og kostnadsfordeling i sentralnettet, ble det klart at en uorganisert gruppe av nettselskap i Utkant-Norge ville ha små muligheter til å få gjennomslag for sine synspunkt og interesser hos myndighetene, sier Eilif Amundsen. – Konklusjonen ble derfor at man anså det nødvendig å samordne synspunkter og holdninger gjennom etablering av en ny organisasjon. Den 12. desember 2001 møtte 23 nettselskap i hovedsak fra NordNorge og Møre, på Sandtorgholmen Hotell ved Tjeldsundet og stiftet Forum for Strategisk Nettutvikling, FSN.

Gjennombruddet St.prp. nr. 1 om ”Statnetts oppgaver og organisering” som ble behandlet av Stortinget 19.februar 2002, ble et

Initiativfyr: Eilif Amundsen har ledet den landsomfattende organisasjonen FSN fra sin bopel i Lødingen helt fra starten i 2001. FOTO: BJARNE LANGSETH

grunnleggende gjennombrudd for FSN. Et enstemmig Storting tildelte FSN under denne behandlingen en rekke unike posisjoner: • FSN fikk fast plass i Statnetts Brukerråd, statnetttyrets rådgivende fagorgan. • FSN fikk for handlings-/dr øftingsrett med Statnett i alle spørsmål som ber ører medlemmene økonomisk. • For maliser t samar beidsavtale med Statnett ble etablert. • FSN ble høringsinstans for relevante saker fra NVE med delta-

Nytt knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet Akvaplan-niva har etablert datterselskap i Russland

Etablert i 1984 Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for å drive forskning og utvikling innen akvakultur, marinbiologi og ferskvannbiologi. I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforsking

(NIVA) hovedeier (90%) og strategisk partner, mens øvrige aksjer eies av de ansatte. Selskapet representerer NIVA i de fleste prosjekt i Nord-Norge og i nordområdene, og er idag en av de største deltakere i Polarmiljøsenteret i Tromsø.

rådgivningstjenester til oljeindustrien, myndigheter, forskningsråd og næringsaktører over hele verden.

FAKTA

Akvaplan-niva har sine hovedkontorer og laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Selskapet har også kontorer i Oslo, Bergen og Reykjavik, samt representasjon i Spania, Frankrike og Russland. Etter 20-års fokus på Russland og Barentshavet, ble det i 2006 opprettet et helheid datterselskap i Murmansk, Akvaplan-niva Barents.

Høyere utdanning De fleste av de 45 ansatte har høyere utdanning fra universitet innen marinbiologi, akvakultur, økologi, fysiologi, økotoksikologi, kjemi og økonomi. Omsetningen på ca kr 45 millioner kroner, skriver seg i hovedsak fra prosjektarbeid oppnådd på et kommersielt marked. Akvaplan-niva tilbyr forsknings og

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301 Web: www.akvaplan.niva.no • E-mail: info@akvaplan.niva.no

Tjenester som tilbys er blant annet • Miljøovervåking • Konsekvensutredninger og risikoanalyser • Arktisk miljøforskning • Planlegging, design og tekniske inspeksjoner av oppdrettsanlegg • FoU marine akvakultur • Akkrediterte laboratorietjenester

kelse i relevante prosesser. • FSN ble høringsinstans for relevante saker fra OED med deltakelse i relevante prosesser. • FSN ble også fast medlem i Kontaktutvalget for energisektoren (EU/EØS) i Olje- og energidepartementet Mye av ressursene i 2002 og 2003 ble brukt til å befeste organisasjonen og etablere nødvendig nettverk.

IDÉ-gruppen inn i FSN Mot slutten av 2002 ble det inngått samarbeidsavtale med Informasjonstjenesten for Distriktsenergiverkene (IDÉ-gruppen), som organiserte rundt 25 mindre og mellomstore nettselskap, vesentlig lokalisert til Sør-Norge. IDÉ-gruppen ble stiftet i 1994 med bakgrunn i de samme endringsstrukturer som FSN reagerte mot. Det ble raskt etablert en felles plattform for de to organisasjonene, og våren 2003 ble det samling til én organisasjon ved at IDÉ-gruppen ble innfusjonert i FSN.

Variert engasjement I dag har FSN et stor t og var ier t engasjement. De viktigste er ar beidet med r eguler ing av nettvir ksomheten, nettar iffer og sikker het/beredskap. Men i det siste har organisasjonen også engasjer t seg mye i utbygging av bredbånd, toveiskommunikasjon og spesielle nor domr ådepr oblemstillinger. Arbeidsområdene er blitt så omfattende at FSN fra høsten av får en egen fast ansatt daglig leder på heltid.Da overtar Knut Lockert fra Statnett. Eilif i Lødingen får en stor avlastning og et noe roligere liv, men fortsatt vil han nok holde et godt øye med sitt hjertebarn, som vokste ut fra Nordland og spredte seg over det ganske land – med hjertet i distriktene. I Bjarne Langset

12 - NæringsRapport Nr. 3-2008


NĂŚringsRapport Nr. 3-2008 - 13


OFFSHORE

14

Bygger to nye stand-by-fartøyer ved russisk verft:

Torghatten TS AS

Torghatten TS satser offshore

Det er et særs tradisjonsrikt nordnorsk selskap som nå også satser innen offshore-virksomhet i nord. I 1878 ble ”Dampskibet Torghatten Aktieselskab” stiftet. I 1917 ble hovedkontoret for selskapet flyttet – fra Kvaløen til Brønnøysund. I 1926 gikk man over fra damp til motor, og i 1930 hadde selskapet de første bussene på veien. Første ferje drevet i regi av selskapet kom i 1957. I dag driver selskapet sju hurtigbåtruter med 12 båter. Brønnøysund-selskapet er et av landets største buss-selskaper, med 100 prosents eierskap i Norgesbuss, Trønder Bilene og TTS ASA. Selskapet driver 16 ferger, fordelt på 11 samband. Konsernet har også investeringer i reisebyråer, verksteder, eiendom, investeringsselskaper og vaktselskap. Omsetningen i konsernet har økt meget sterkt i løpet av de siste ti årene. Mens omsetningen i 1998 var på vel 600 millioner kroner, så var omsetningen i fjor på vel 1,9 milliarder kroner. Driftsoverskuddet i fjor var på 123 millioner kroner, mens egenkapitalen i konsernet var på 730 millioner kroner.

Neste sommer vil et topp moderne standby beredskapsfartøy bli levert fra et russisk verft – til selskapet KS North Sea Safety; med kontoradresse Brønnøysund. Det innebærer at en ny æra innledes for særs tradisjonsrike Torghatten Trafikkselskap ASA – som nå også satser sterkt innen offshorevirksomhet. Ny offshoresatsing: Anført av administrerende direktør Brynjar Forbergskog i Torghatten Trafikkselskap ASA satser nå det tradisjonsrike Brønnøysundselskapet også på offshorevirksomhet. Neste år leveres to nye moderne stand-by-fartøyer til Brønnøysund, og dersom markedet viser seg å være bra, så vil TTS, i samarbeid med Simon Møkster Shipping, få bygd flere båter.

Torghatten Trafikkselskap ASA eier 50 prosent av aksjene i KS North Sea Safety, mens Simon Møkster Shipping AS i Stavanger eier de resterende 50 prosent. Brønnøysund-selskapet har også 30 prosent av aksjene i selskapet Team Beredskap SPF; et selskap som driver tre supply-båter, og som er registrert på Færøyene. Simon Møkster Shipping har 50 prosent av aksjene i dette selskapet.

-Nordnorsk kompetanse -Vi har i de to siste årene innledet nært samarbeid med Simon Møkster Shipping AS – som har solid erfaring med bygging og drift av supplybåter og stand-by-fartøyer som har operert i Nordsjøen. Vi akter nå; som et selskap med lang er far ing innen shipping i nord – og med den spesielle kompetanse som det gir, å ta del i den utviklingen som skjer i nor domr ådene innen

• Sterkt maritimt miljø • Store sjøarealer • God havne infrastruktur med dyp isfri havn • Åpen seilingsled • Ship to ship operasjoner • Kystnær arktisk oljevernberedskap • CRM, oljespillsimulator

Russisk verft Ved det russiske verftet Yaroslavsky Ship Building ved Volga, noen få mil fra Moskva, har KS North Sea Safety to beredskapsfartøyer av type IMT-955 under bygging. Båtene har en lengde på 55,2 meter og en bredde på 12,7 meter. Den første båten leveres til Brønnøysund neste sommer, mens den andre leveres senere i 2009.

- Høy kvalitet -Gjennomsnittsalderen på norske stand-by-fartøyer er i dag meget høy. Vi bygger topp moderne båter ; både med hensyn til bekvemmelighet og alt av teknisk utstyr – båter som vi tr or vil vær e attr aktive for oljeselskapene. Vi har selvsagt vært i kontakt med selskapene, og fått posi-

Fire nye fartøyer KS North Sea Safety har opsjon på bygging av ytterligere fire nye supplyskip ved det russiske verftet. Eventuell bygging av disse avhenger selvsagt av den respons vi får i markedet, men jeg er ganske sikker på at økt offshore-aktivitet vil bli en realitet også for vårt selskap i tiden som kommer, sier Forbergskog.

Tankskip De siste årene har Torghatten Trafikkselskap også engasjert seg i tankskipfrakt. Man eier 50 prosent av aksjene i et selskap som siden 2004 har drevet en råoljetaker på 105, 4 dvt som går i oljefrakt i Japan. I fjor ble produkttankeren Torm Marina på 110 dvt levert fra verftet. I selskapet som driver denne båten eier Torghatten Trafikkselskap ASA 50 prosent av aksjene, mens det danske Dampskibselskapet Torm eier de resterende 50 prosent. I

FAGTRYKK IDÉ AS - ALTA

Nordkapp kommune

14 - NæringsRapport Nr. 3-2008

olje og gass, påpeker administr er ende dir ektør Br ynjar For ber gskog i Tor hatten Tr afikk selskap ASA.

tive tilbakemeldinger. Vi akter ikke å påberope oss kontrakter fordi vi er et nordnorsk selskap. M en når vi leverer høy kvalitet på alle nivåer, så bør det jo ikke være noen ulempe at vi er nor dnor ske; ut fr a de politiske signaler som er gitt – om at olje og gassaktivitet i nor d også bør medføre positive r ingvir kninger for lokalsamfunnene nor dpå, sier Br ynjar For bergskog. Noen eksakt investeringssum for de nye farøyene vil han ikke ut med, men han sier at det er snakk om investeringer ”for flere hundre millioner kroner”.

Geir Johansen


SMÅKRAFT

15

Småkraft som svarteper Småkraftpotensialet i Nord-Norge er stort, og det er særlig Nordland som har store småkraftressurser. I følge Norges Vassdrags- og energidirektorat, NVE, er småkraftpotensialet i Nordland alene på hele 4 TWh. Dermed er det kun Sogn og Fjordane som har et høyere potensial fylkesvis, med drøyt 5 TWh. Også Troms har et betydelig småkraftpotensial med om lag 2 TWh (potensialet er beregnet med maks 3 kr/kWh investeringskostnad). Til sammenligning er hele den norske årsproduksjonen i et normalår på om lag 120 TWh. Det er imidlertid flere barrierer som må overvinnes for å utløse dette potensialet. Og det er også et spørsmål om hvem som skal få lov til å bygge ut ressursene.

Mangel på nett Mangel på nett eller nett der kapasiteten er sprengt er den stør ste flaskehalsen for å utløse ny produksjon i dag. År sakene er fler e, men nettselskaper over hele landet ble nok tatt på senga av småkr aftboomen som kom for fullt i 2004, og som bare øker på for tsatt. Imidlertid har nettselskapene nå vært klar over situasjonen i noen år. Situasjonen er også ganske fastlåst noe som skyldes energilovens bestemmelser. Det er slik at alle har rett til å knytte seg opp på nettet der som det er ledig kapasitet. Mange steder er det jo ikke det, og da må siste ankomne småkr aftprodusent selv bygge ut ny kapasitet. Nettselskapene har ingen plikt til å bygge ut ny kapasitet.

Nordnorsk småkraftekspert: Øyvind Brattland leder Minikraft på Storforshei i Mo i Rana. Ideologien er at eiendomsrett og verdiskaping skal forbli på lokale hender.

Situasjonen er fastlåst, og det pågår mange steder i realiteten et svarteperspill, som ender med at alle sitter på gjer det og venter på hver andre. Småkraftforeninga har utviklet en ny modell for fordeling av nettkostnadene, og som vil bli presentert Olje- og energiministeren med det første. Kort oppsummert går vår modell ut på å etablere en sentr alnettsor dning der hele landet er med på å ta kostnadene. I tillegg skal Energifondet (Enova) nyttes til å for skuttere småkr aftpr odusentenes anleggsbidr ag.

NVEs konsesjonskø NVEs konsessjonskø skiller ikke mellom fylkene, og situasjonen er den samme for en søknad fra Vestlandet som fra Nord-Norge. Med over 400 søknader i kø, og en saksbehandlingskapasitet på om lag 70 saker i året (2007), sier det seg selv at det vil ta tid å få sin søknad behandlet. Avgått Olje- og

Småkraftforeninga Småkraftforeninga er Norges største interesseorganisasjon innen energibransjen med om lag 620 kraftverk/planlagte mikro-, mini- eller småkraftverk som medlemmer over hele landet. Småkraftforeninga arbeider for å ivareta småskala vannkraftprodusenters interesser ved å bedrive en aktiv næringspolitikk. I tillegg til å bedrive næringspolitikk tilbyr foreninga en rekke medlemsfordeler: • 10% rabatt på forsikring av kraftverk gjennom Gjensidige. • En av markedets beste kraftomsetningsavtale gjennom NEAS. • Omsetning av grønne verdier gjennom Greenstream Network. • Gratis/rabatterte juridiske tjenester. • Rabattert adgang til Norges største småkraftmesse/seminar (18. og 19. mars 2009, Ålesund) og kommende småkraftverksmesser. • Avtaleverk. • Kurs. • Småkraft-Nytt – Norges eneste rene bransjeblad for småkraftprodusenter. • Rådgivning/veiledning.

energiminister Åslaug Haga tok grep og hun varslet i Revidert nasjonalbudsjett at NVEs konsesjonsavdeling vil bli styrket med 10 nye stillinger. Haga ville også bevilge ytterligere midler i neste års statsbudsjett.

Mangel på støtteordninger Norge står, som et av ytterst få land i Europa, uten støtteordninger for ny fornybar kraftproduksjon. Dette til tross for at vi ble lovet en sertifikatordning allerede i 2003 av daværende Olje- og energiminister Einar Stensnes. M angelen på støtteor dninger i kombinasjon med lave kr aftpr iser de siste år ene (hvis en ser bor t fr a vinter en 2003 og 2006) og sterkt økte byggekostnader, gjør at mange småkr aftprosjekter ikke blir realiser t men ligger på vent. Småkraftforeninga mener at vi må få en norsk sertifikatordning gjeldende fra 01.01.2009 og at Hagas ønske om en felles sertifikatordning med Sverige dessverre er et tidsmessig blindspor. Svenskene avventer diskusjonen med Norge fordi de vil se hvordan implementeringen av EUs siste fornybart direktiv går. Trolig vil ikke dette direktivet bli implementer t før i 2012 og så lenge kan ikke småkraftnæringen vente på ser tifikater som altså ble lovet så lenge siden som i 2003.

Hvem bør bygge ut småkraften? Kampen om småkraftressursene hardner til. De store energikonsernene fikk et skudd for baugen i 2001 da statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale satte en stopper for nye magasinprosjekter. Nå skal det sies at det uansett ikke var så mange store prosjekter igjen å bygge ut. De som er igjen er stort sett vernet (vi har vernet om lag 45 TWh). Der med

er den politisk aksepter te småkr aften det eneste som kan bygges ut fremover, og det har gjor t at de stor e ener gikonser nene pr øver å tilegne seg småkr aftfall på ulike måter. Vi fikk Hemnes-saken for noen år siden hvor Statkraft klarte å tilegne seg et fall hvor det fantes et grunneralternativ som var minst like bra som Statkraft sine planer. Den samme historien kan dessverre gjenta seg på Vestlandet hvor Lyse Energi (Rogaland) ønsker å utnytte et vassdrag som innebærer at grunneiernes egne planer ikke vil la seg gjennomføre. Når du som fallrettighetseier skal vurdere utbygging av et fall, kan du velge mellom å bygge det ut selv eller å leie ut fallet. Hva du velger avhenger av en rekke faktorer så som egen kompetanse og interesse. Utbyggingsselskapene kan være rene underbruk av store energikonsern, for eksempel Småkraft AS som eies av statkraftalliansen, eller en rekke private aktører som Fjellkraft AS og Norsk Grønnkraft AS for å nevne de to største. Utbyggingsselskapene tilbyr ulike løsninger for hvordan driftsselskapets eierstruktur kan se ut. Småkraft AS modellen er slik at de ønsker å eie kraftverket 100% og kun tilby fall-leie til grunneierne. Andre utbyggingsselskaper vil eie driftsselskapet sammen med grunneierne. Å inngå et par tner skap med et utbyggingsselskap kan som nevnt være fornuftig for

Av Bjørn Lauritzen, daglig leder Småkraftforeninga

dem som av en eller annen grunn ikke ønsker å bygge ut fallet selv. Alternativet til å leie ut fallet helt eller delvis, er å bygge det ut selv. Det vil alltid gi den største avkastningen. På Vestlandet finnes det etter hvert mange eksempler på kraftverk som er 100% eiet av grunneierne, gjerne naboer. I Nor d-Nor ge der imot er situasjonen en annen. Her er det relativt få som har bygget ut egne fall, og mange har leid ut fallet til et utbyggingsselskap. Så kan en spørre seg hvorfor det er så få fallrettighetseiere som har bygget egne småkraftverk i Nord-Norge. Trolig er hovedforklaringen mangel på kompetanse hos grunneierne. Småkraftutbygging er teknisk avansert og komplisert, og mange fallrettighetseiere har jo naturlig nok ikke en slik elektroteknisk eller hydrologisk bakgrunn, i forhold til utbyggingsselskapene som tilbyr en nøkkelferdig og risikofri løsning. Dette i kombinasjon med ”up front” betaling gjør at mange i Nord-Norge har valgt å leie bort fallet sitt, og som dermed går glipp av en stor del av verdiskapningen. Småkraftforeninga har tatt tak i problemet med en generell lav kompetanse blant fallrettighetseierne og har utviklet kurset: ”Fra grunneier til e-verkssjef – lokal verdiskapning og ressursutnyttelse”. Mer om informasjon om kurset finnes på Småkraftforeningas hjemmeside: www.småkraftforeninga.no. I

Troms Offshore har gjennom mer enn 25 år opparbeidet gode maritime tradisjoner og et godt renomè nasjonal og internasjonalt. Selskapet har sitt hovedkontor i Tromsø og er engasjert i offshorevirksomhet over hele verden. Hovedgrunnlaget for vår drift er basert på HMS og Kvalitetssikring og selskapet er sertifisert etter ISM koden, samt ISO 9001:2000. Inkludert våre tre nybygg er Troms Offshore ansvarlig for driften av 20 skip innen ankerhåndtering, plattform supply, spesialskip og forskning.

Postboks 6155, 9291 Tromsø Telefon: (+47) 77 67 99 50, www.tromsoffshore.no

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 15


SAMSPILL MED RUSSLAND

16

Dmytro Yakovenko ved Nordområdesenteret for næringslivet i Bodø:

Dører er åpnet - Det er av største viktighet at man nyttiggjør seg de erfaringer som norske bedrifter og institusjoner allerede har gjort, når det gjelder samarbeid med Russland. Svært mye positivt har nemlig skjedd de siste årene – og det åpner opp viktige dører for norske bedrifter som vil bli leverandører til russisk utbygging innen olje og gass. Dette sier Dmytro Yakovenko, som er ansatt som prosjektleder/rådgiver ved Nordområde-senteret for næringslivet ved Høgskolen i Bodø. Senteret ble formelt åpnet 15. mars i fjor. Yakovenko, som er fra Ukraina, kom til Bodø for fem år siden. Han har Bachelor grad i internasjonalisering fra universitet i Kiev og Master i Bedrifts-økonomi fra Høgskolen i Bodø.

Leverandørkonferanse 29. april i år sto senteret som arrangør av en egen leverandørkonferanse, i nært samarbeid med Petro Arctic. Dmytro Yakovenko hadde koordineringsansvaret for konferansen. - Konfer ansen ble en stor

suksess. Vi hadde over 60 bedr ifter og institusjoner som deltaker e, og til sammen deltok r undt 130 per soner. Vi vil også ar r angere lever andør konfer anse i 2009, og legger opp til at dette skal bli et år lig ar r angement, sier Yakovenko.

ger langt fra etablert infrastruktur. Det blir nødvendig å bygge veier, br uer, helt nye r ør ledninger og annet. Alt tyder på at r usser ne vil ha behov for vestlig kompetanse over et vidt spekter. Her kan også mange nor ske bedr ifter komme inn, påpeker Yakovenko.

- Ikke bare et gassfelt Flere russiske bedriftsledere deltok på konferansen. – De fortalte om russiske forhold, og om hva som er viktig for å kunne bli leverandører til de store utbyggingene i Russland. Det er viktig å vite at utbyggingen av Shtokman ikke kun dreier seg om utbygging av selve gassfeltet. LNG-anlegget skal plasseres i et lite fiskevær som lig-

- Mye er gjort Dmytro Yakovenko viser til at norske bedrifter som vil bli leverandører slett ikke stiller med blanke ark i dag. – De siste årene har det skjedd svært mye positivt med hensyn til næringssamarbeid mellom Norge og Russland. Mange norske bedrifter er allerede etablert i Murmansk. Man har en egen næ-

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper

Nettverk og nærhet i Nord-Norge

Dører er åpnet: Dmytro Yakovenko som er prosjektleder/rådgiver ved Nordområdesenteret for næringslivet i Bodø påpeker at mange viktige dører for økt næringssamarbeid mellom Norge og Russland er blitt åpnet de siste årene. Det gjør det enklere for andre norske bedrifter som vil inngå samarbeid med russerne.

ringsforening der, Norwegian Business Association, som kan bistå nye bedrifter som vil inn i samarbeid med russerne. G jennom selskapet Norum er det bygd opp betydelige egenkapitalfond i Russland. Høgskolen i Bodø har 17 år s er far ing med utdanningssamar beid med r ussiske univer siteter – og dette er er faringer som også næringslivet kan nyttiggjøre seg, påpeker Dmytro Yakovenko.

- Aktiv støttespiller

FORHANDLERE:

SAMARBEIDSPARTNERE:

Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf. 77 67 99 44 ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf. 77 61 23 50 Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Tlf. 77 84 10 46 Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf. 77 85 18 70 Harstad: Industributikken AS Tlf. 77 00 20 70 Svolvær: Axel Jacobsen Tlf. 76 06 68 00 Bodø: Norvag A/S Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00

Kirkenes: Tools Byens Byggsenter AS Tlf. 78 99 37 69 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40

- Alt dette viser at en del norske bedrifter allerede har tilegnet seg viktige kunnskaper om russiske forhold, og de har vist at det meget vel går an å samarbeide konstruktivt med russerne. Dette åpner dører for at også andre bedrifter fra hele landet skal kunne ta del i de store utbyggingene som vil komme i Russland. Vår siste leverandørkonferanse viste at interessen for å delta blant norske bedrifter er meget stor. Ved Nordområdesenteret for næringslivet vil vi fortsette arbeidet med å være en aktiv nasjonal støttespil-

SERVICETEKNIKERE:

Tromsø: Vidar Jensen Narvik: Kjell Arne Berge Lars Erik Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell

Mob: 90 13 77 58 Mob: 90 56 06 80 Mob: 97 57 97 37 Mob: 99 54 43 60

Atlas Copco Kompressorteknikk AS www.atlascopco.no

16 - NæringsRapport Nr. 3-2008

bjorn.storvik@storvik.com www.storvik.com

ler for norsk næringsliv. Og vi oppfordrer folk innen næringslivet om å ta kontakt med oss – fordi vi har en god del å bidra med, sier Dmytro Yakovenko. I Geir Johansen

Kontakt info: Kontaktinformasjon Nordområdesenteret for næringslivet – et nettverkssenter for næringsliv med fokus på Nord-områdene og Russland Web: www.hhb.no/nordomrade E-post: highnorth@hibo.no Tlf: 755 17 701 Faks: 755 17 711 Adresse: Nordområdesenteret for næringslivet, Handelshøgskolen i Bodø, 8049 Bodø


MEKANISK INDUSTRI

17

Natech NSV AS leverer stadig mer til offshore- og forsvarsindustrien:

Natech NSV AS

Tone leder offensiv satsing Etter at Narvik Sentralverksted AS kjøpte opp konkursboet, og startet opp på ny frisk med bedriften Natech NSV AS – så har utviklingen vært meget god. Leveranser til offshoreindustrien og til forsvarsindustrien har sørget for jevn omsetningsøkning. – Innen fem år har vi som mål å nå ei omsetning på 150 millioner kroner, sier Tone Lindberg; som siden i april i år har vært administrerende direktør for Narvik-bedriften. Tone Lindberg styrer en bedrift med særs sterke tradisjoner – og lang opparbeidet kompetanse innen maskinering og elektronikk; da bedriften har røtter tilbake til Kongsberg Våpenfabrikks etablering i Narvik i 1977. Tone Lindberg har selv ti års fartstid innen Natech. Før hun overtok som daglig leder var hun markedssjef for bedriften.

Ny start Våren 2005 gikk daværende Natech; eid av Narvik Sparebank, Sparebanken Nord-Norge, OVDS og flere mindre lokale aksjonærer, konkurs. – Det positive var at bostyret tillot at produksjonen fikk for tsette i påvente av nytt eier skap. Det ble kun et opphold i tr e uker om sommer en, tilsvar ende en sommer fer ie. I juli over tok Narvik Sentr alver ksted AS konkursboet, og Natech NSV AS kunne legge et helt nytt løp. Det ble et helt annet dr iv innen bedriften da vi fikk eiere som var fast bestemt på å satse, påpeker Tone Lindberg.

Ny satsing Den første tiden ble brukt til å foreta betydelige ny-investeringer. 30 millioner ble brukt for å kjøpe og pusse opp SIVA-bygget, hvor man har produksjonslokaler. Det ble investert for rundt 45 millioner kro-

I 1977 etablerte Kongsberg Våpenfabrikk avdeling i Narvik, og dette ble starten for utvikling av et maskinerings- og elektronikkmiljø rettet mot industrien. Fra 1987 til 1995 overtok Norsk Forsvars-teknologi bedriften, og drev den som ei egen Narvik-avdeling. Dette opphørte, og fra 1995 til 1997 ble bedriften som da het Narvik Technology drevet med Narvik kommune som eier. I perioden fra 1997 til 1999 kom også Narvik Sparebank og Ankenes Sparebank, samt daværende SND inn på eiersiden. I 1999 skiftet bedriften navn til Natech AS, og med de to sparebankene, kommunen, Innovasjon Norge og daværende OVDS som eiere ble bedriften drevet fram til konkurs våren 2005. Narvik Sentralverksted kjøpte opp samtlige aksjer i juli 2005, og startet opp Natech NSV AS. Dag Zachariassen og Trond Olsen har hver 50 prosent av aksjene i bilfirmaet Narvik Sentralverksted AS. Trond Olsen er også styreleder i Natech NSV AS.

Nøkkeltall for Natech NSV AS Ny direktør: Tone Lindberg har siden 1. april i år vært administrerende direktør for Narvik-bedriften Natech NSV AS, og hun har ambisjoner om sterk vekst i maskinerings- og teknologiselskapet i årene som kommer. Målet er ei omsetning på 150 millioner kroner innen fem år.

ner i nye maskiner og øvrig produksjonsutstyr, og rundt tre millioner kroner ble brukt til kompetanseheving. Det ble over skudd på dr ift både i 2006 og 2007, og i år budsjetterer man med en omsetning på r undt 55 millioner kr oner – ei økning på vel 15 millioner kr oner i for hold til fjor året.

Mer til offshore De siste årene har leveranse av maskinering og elektronikk til offshore-industrien blitt stadig viktigere, og i fjor utgjorde slike leveranser rundt 60 prosent av den samlede omsetningen. Samtidig har man oppnådd økte leveranser til forsvarsindustrien, og Tone Lindberg regner med at 2008 vil innebære omtrent lik andel av leveranser til forsvars- og til offshore-indsutrien. – Vi er opptatt av å ha en fin balanse mellom disse to store mar kedene, slik at vi legger opp til en 60/40 for delingsnøkkel mellom disse i tiden som kommer, sier Tone Lindberg. Når det gjelder offshore-industrien, så har Natech NSV

kontrakter for levering av maskinerte deler og egenutviklede elektronikkløsninger til store leverandører av produksjonsutstyr til oljeindustrien, som FMC Kongsberg; tidligere Kongsberg Offshore AS, samt Bennex, med hovedkontor i Bergen, og andre. Man leverer også til Narvik-bedriften Extreme Invent, som har spesialisert seg på verktøy og testutstyr for oljebrønner.

Kabler til Saab Saab-konsernet har den siste tiden engasjert seg i nordområdesatsingen, og inngått flere samarbeidsavtaler med nordnorske bedrifter. Natech er en av bedriftene som har lengst erfaring med samarbeid med storkonsernet, noe som blant annet har resultert i konkrete avtaler om levering av deler til jagerfly, samt samarbeid om mekanisk arbeid i Stockholm og Jönkøping. I samarbeid med Saab vil bedriften i løpet av dette året komme i gang med produksjon av spesialkabler til jagerfly i Narvik – en produksjon som Tone Lindberg regner med vil kunne sysselsette 25-30 personer.

Læring med lønn Natech NSV har også innført et eget opplæringsprogram for maskinoperatører: Personer som tidligere har tatt grunnkurs i mekaniske fag og avsluttet skolen eller valgt andre fagretninger, får opplæring innen faget med lønn i regi av bedriften – samtidig som de følger undervisning på Natechs egen skole. Natech har ansatt to faglærere og en IKT lærer som er faglig ansvarlig for skoletilbudet. – En ordning som har vist seg meget positiv, og som også skal videreføres neste år, sier Tone Lindberg.

Ambisjon Hun sier seg godt fornøyd med utviklingen innen bedriften siden ny oppstart i 2005. – Da hadde vi en ambisjon om å bli en av de ledende industribedriftene innen vårt område i Nord-Norge. Det så vi fort at vi var. Vår lange internasjonale erfaring med leveranser til forsvarsindustrien, samt vårt gode samarbeid med Saab, gjør at vi nå har som ambisjon å bli en av Nordens beste industribedrifter innen maskinering og elektronikk,

Dr.innt.r: Dr.kostn. Driftsres. Årsres. Sum eiend. Sum EK Sum gjeld

2007 39,6 35,8 3,77 3,77 10,7 9,9 36,

2006 31,5 29,4 2,09 2,09 8,3 6,1 23,0

Tall i millioner kr.

sier hun. På sikt er målet å nå en omsetning på 150 millioner kroner innen fem år.

Nordområdesatsing Tone Lindberg mener at regjeringens erklærte nordområdesatsing har hatt stor positiv betydning for næringslivet i landsdelen: - Den har før t til at nær ingslivet i Nor d-Nor ge er blitt langt mer synlig; vi har fått mulighet til å vise fr am de mange kvaliteter vi har. Dette har resulter t i endrede holdninger til nær ingslivet i landsdelen blant folk sørpå. Det er da også på høy tid at vi får mulighet til å vise hva vi egentlig kan her oppe! sier Tone Lindberg. I Geir Johansen

Petroleumsindustrien vokser i nord Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med NæringsRapport Nr. 3-2008 - 17


SAMSPILL FOR UTVIKLING

18

For posisjonering mot olje og gass:

Midt-Troms-bedrifter i kompaniskap Fire bedrifter fra Midt-Troms har valgt ü inngü i et klyngesamarbeid – med henblikk pü ü oppnü framtidige kontrakter med arbeid for olje- og gassindustrien i nord. Bedriftene vil ogsü inngü samarbeid med Vestlandsbedrifter med offshore-erfaring. – Samlet stür vi langt sterkere, fastslür daglig leder for elektro-bedriften Kolbjørn Olsen AS pü Bardufoss, Ingvard Brekke.

(AMMERFEST 'ATEWAYTOTHE"ARENTS3EA

Samarbeid i Midt-Troms: Fire bedrifter i Midt-Troms har valgt ü inngü samarbeid – for ü stü bedre rustet for ü ta oppdrag for olje- og gassindustrien i nord. – Gjennom samarbeid kan vi tilby mer helhetlige tekniske løsninger, sier daglig leder for Kolbjørn Olsen AS, Ingvart Brekke.

Hans bedrift er en av fire bedrifter som har valgt ü inngü i klyngesamarbeid. De øvrige bedriftene er Klimaservice AS i Bardu, Bardufoss Rør AS, samt Midt-Troms Kjøleservice AS pü Finnsnes. De fire bedriftene deltar i det to-ürige prosjektet �Strategisk nettverksprogram for leverandørindustrien i NordNorge og pü Vestlandet� (Omtalt i egen artikkel i dette nummer av NÌringsrapport, side 19). - Helhetlig løsning -Ingen av de fire bedriftene i MidtTroms har tidligere hatt arbeidsoppdrag av større omfang mot olje og gass. Vi har derimot samarbeidet i andre industriprosjekter hvor vi har fütt antatt anbud. Gjennom ü inngü i klyngesamarbeid, sü kan vi tilby en mer helhetlig løsning for tekniske tjenester; nemlig büde innen elektro, innen rør, ventilasjon og innen kjøleanlegg, püpeker Ingvard Brekke. - Smü bedrifter -Olje og gassindustrien framstür som stadig mer interessant ogsü for oss; etter hvert som det ser ut til at det vil bli økende aktivitet innen segmentet i Nord-Norge. I landsdelen er det mange smü bedr ifter, som dekker hver sine fagfelt. Vi har tro pü at nÌr mere samar beid bedr iftene imellom vil gjøre oss langt bedre r ustet til fr amtidige oppdr ag innen olje og gass, sier Brekke.

-Â’TOSSPĂ?"ARENTSHAVKONFERANSENI(AMMERFEST APRILOG/.3I3TAVANGER AUGUST

)HYLU[Z:LH*VUMLYLUJL )HYLU[Z:LH,_OPIP[PVU

)8*/(1(6

,1'8675,3$5.

*$66.5$)7

7OI(/7$ 

POST BARENTSSEANET

WWWBARENTSSEANET

Samarbeid med Vestlandet Brekke opplyser at man har hatt noen møter bedriftene imellom. – Vi kjenner jo godt til hverandre fra før. Nü ser vi fram til ü delta i prosjektet – som forhüpentlig vil skaffe oss samarbeidspartnere fra Vestlandet med erfaring fra olje og gassindustrien. Dette er noe de fleste bedrifter i Nord-Norge mangler, og gjennom samarbeid med Vestlands-bedrifter kan vi fü tilført verdifull kompetanse, sier han. Første fase Brekke understreker at man er inne i en aller første fase av en prosess, og at man ennü ikke har diskutert et eventuelt mer formalisert samarbeid de fire Midt-Troms-bedriftene imellom. – Dette kan bli en aktualitet pü sikt, men i første omgang velger vi ü inngü i klyngesamarbeid i forbindelse med det prosjektet vil nü skal delta i, sier han. I Geir Johansen

18 - NĂŚringsRapport Nr. 3-2008


NETTVERK FOR PARTNERSKAP

19

17 nordnorske bedrifter deltar i to-årig prosjekt:

Samarbeid mellom nord og vest Statistikk viser at det i Rogaland fins rundt 700 bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeog gassindustrien. I Hordaland fins det rundt 500 slike bedrifter. I hele Nord-Norge er det rundt 80 bedrifter som står for slike leveranser. Nå skal et to-årig prosjekt for økt samarbeid mellom bedrifter fra Vestlandet og nordnorske bedrifter sørge for å styrke landsdelens leverandørindustri. Prosjektet, som kom i gang i februar, har tittelen ”Strategisk nettverksprogram for leverandørindustrien i Nord-Norge og på Vestlandet”. Prosjektet skal motivere til økt samarbeid mellom nord-

norske bedrifter og bedrifter på Vestlandet. Kontaktforum for olje og gass, fylkeskommunene i Finnmark, Troms, Rogaland og Hordaland, samt Innovasjon Norge står bak prosjektet. Olga Goldfain i Bedriftskompetanse AS er prosjektleder. - Stor interesse Hun er meget fornøyd med responsen fra næringslivet. – Det har vær t stor inter esse for å delta i pr osjektet. 10 bedr ifter fr a Tr oms og sju fr a Finnmar k er med. I løpet av tidlig høst vil vi avklar e hvilke bedr ifter fr a Vestlandet som skal med, og dette vil være klar t i september /oktober. Spesielt gledelig er det at nor dnor ske bedr ifter har valgt å bli med i konstellasjoner eller ”klynger ”. I MidtTr oms er det fem bedr ifter i en klynge, mens tr e bedr ifter fra Furuflaten også har gått sam-

men i en klynge, sier Olga Goldfain. Gjensidig nytte Hun viser til at det ligger i egeninteressen til bedrifter både fra Vestlandet og fra Nord-Norge å inngå samarbeid. – Bedr ifter på Vestlandet mangler fotfeste i Nor d-Nor ge, og man mangler kompetanse på viktige omr åder, som ar ktisk klima. Nor dnor ske bedr ifter mangler kunnskaper om, og erfaring med, olje og gassindustr ien. Samar beid mellom bedr iftene kan vær e nøkkelen som gjør dem ster kere r ustet til å bli lever andører for fr amtidige utbyggingspr osjekter og dr iftsoppdr ag for olje- og gassindustr ien i nor domr ådene, påpeker Olga Goldfain. - Nye muligheter Programmet strekker seg over to år, med flere samlinger.

Samarbeid mellom vest og nord: Olga Goldfain (bildet) leder, på vegne av Bedriftskompetanse AS, et prosjekt som skal styrke samarbeid mellom leverandørbedrifter i Nord-Norge og på Vestlandet. – Det har vært stor interesse blant bedrifter i Finnmark og Troms for å delta i prosjektet, fastslår hun.

Bedriftene får rådgivning og oppfølging av regionale rådgivere innen hvert av fylkene som deltar i prosjektet. I prosjektbeskrivelsen vises det til at man anslår at rundt 25 prosent av verdens uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg i Arktis/Barentshavet– og at dette åpner helt nye muligheter for leverandørindustren, og for de områdene hvor aktiviteten kommer i årene framover.

- Prosjektet vil bidra til å styrke bedrifter både i Nord-Norge og på Vestlandet, og det er selvsagt et mål å få langt flere nordnorske bedrifter til å bli leverandører – i området som de ligger nærmest opp til. Vi har altså kommet konstruktivt i gang, og jeg ser fram til å lede prosjektet videre framover, sier Olga Goldfain. I Geir Johansen

Tenk deg en partner partner som tar personlig ansvar for pengene dine KrediNor er ingen fjern forbindelse du aldri hører fra. Vi tilstreber optimal løsningsgrad på inkassosakene dine og gir deg ON LINE innsyn i vår saksbehandling. Du får hele tiden oversikt over andel løste saker og hva dette betyr av penger på konto. KrediNor Oslo Postboks 782 Sentrum - 0106 Oslo Tlf.: 22 00 91 00 Fax: 22 42 23 71 e-post: marked@kredinor.no

KrediNor Tromsø Tlf: 77 66 11 22 e-post: tromso@kredinor.no www.kredinor.no KrediNor Bodø Tlf: 75 54 99 88 e-post: bodo@kredinor.no www.kredinor.no

KrediNor Narvik Tlf: 76 92 22 80 e-post: narvik@kredinor.no www.kredinor.no

KrediNor Harstad Tlf: 77 00 22 90 e-post: harstad@kredinor.no www.kredinor.no

• INKASSO • FAKTURASERVICE • OVERVÅKING • ADVOKATBISTAND • KURS • NETTKONTOR NæringsRapport Nr. 3-2008 - 19


MIRAS I MO

20

Flere bedrifter slått sammen til Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS:

Merete leder Miras oljesatsing En unik flerfaglighet i nordnorsk sammenheng, 60 års bransjeerfaring, samt en entusiastisk og faglig dyktig arbeidsstokk. Dette er kvaliteter som skal sikre det nye selskapet Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS mange nye arbeidsoppdrag – også for olje- og gassindustrien, mener adm.dir direktør Merete Karlsen. Det nye selskapet Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS er et klart uttrykk for at Miras-konsernet nå også vil satse sterkt på å ta del innen det som skjer innen olje og gass i nord. Selskapene som ble slått sammen ved årsskiftet er Miras Elektro, Miras Industrirør, Miras Industriservice, samt vedlikeholdsavdelingen til Miras Multimaskin.

- Flerfaglighet -Sammenslåingen fører til at vi får en bedrift med unik flerfaglighet i nordnorsk sammenheng. Dette medfører igjen at vi kan synliggjøre oss med atskillig større styrke overfor oljeselskaper og oljeindustri. Arbeid innen olje og gass er preget av en helt annen

form for langsiktighet enn hva som er tilfelle innenfor våre tradisjonelle markeder, som har vært prosessindustri og kraftindustri, påpeker Merete Karlsen. Hun understreker at arbeid innen disse markedene vil fortsette som før; også i regi av det nye selskapet.

Kvinnelig leder Merete Karlsen (38) skal som en av ytterst få kvinnelige industriledere i landsdelen lede det nye selskapet. – Ja, jeg stiller på møter hvor det omtrent bare er menn, og det synes jeg er litt trist. J eg synes selv at det var på tide at det for før ste gang ble en kvinnelig administrerende direktør innen Mo Industr ipar k. I det rekrutteringsarbeidet som vi nå skal i gang med vil jeg legge vekt på at bedriften skal framstå som like attr aktiv for kvinner som for menn, sier Merete Karlsen.

- Stor slagkraft Hun mener at selskapet har stor slagkraft for å kunne bli en viktig aktør på vedlikeholdssiden innen olje og gass i nord. – Vi har god og konstruktiv kontakt med oljeselskaper og oljeindustri. Både fra politisk hold og fra oljeselskapenes side er det blitt framholdt at aktivitet i nord også skal skape regionale ringvirkninger. Vi mener vi inne-

Leder Miras oljesatsing: Merete Karlsen skal lede Miras-konsernets satsing på å få inngått vedlikeholdskontrakter for olje- og gassindustrien – gjennom det nye selskapet Miras Vedlikehold og Modifikasjon AS.

har de kvaliteter som skal til for å ta på oss vedlikeholdsoppdrag over en bred skala, sier Merete Karlsen.

”Artig på jobb” Hun sier at en viktig del av hennes lederfilosofi består i at folk rett og slett skal ”ha det artig på jobb”. Før hun overtok stillingen som administrerende direktør i Miras Vedlikehold og

Modifikasjon var hun leder for Miras Elektro. – Jeg har vært leder siden 1999, og jeg har sett hvor viktig det er at alle som arbeider hos oss føler at deres innsats blir sett og verdsatt; at vi er et samlet team, som i nært fellesskap står på med glød og entusiasme. Vi har en stabil og godt fornøyd arbeidsstokk, og dette utgjør etter mitt syn en styrke i seg selv, sier Merete Karlsen.

• • • • • • • •

Miras Vedlikehold og Modifikasjon sysselsetter rundt 100 personer. For 2008 budsjetterer man med ei omsetning på i underkant av 120 millioner kroner. Grupperingen rundt Geir Nordahl Pedersen, og Ability Holding, Fjell i Hordaland, eier ca 70% av Miras Invest som eier Miraskonsernet. I Geir Johansen

Lastebiltransport • Krantjenester Hjullastertjenester - brøyting, lossing mm. Industrirenovasjon/containerutleie - åpne og lukkede Riggmontering - lossing av båt, transport og montering Forhandler av Aga as - industri- og medisingasser Utleie av lager - ute/inne - varmt/kaldt Utleie av telehendlere, traktor med henger Forhandler for Orica

Vi har følgende utstyr: Mobilkraner: 30, 50, 60, 70 og 220 tonns kraner Lastebiler: kran -32/44 og 72 tm m/jibb • vekselplan (kroklift) - skap - full sideåpning, frys og lift • suge og blåseutstyr • utskyvbare plan - lengde & bredde Semitrailere: sidelaster opp til 40 fots konteinere lastebilkran • jumbotralle • frysesemi Hjullastere: Volvo 90E, 90E, 70D og Case 521D Traktorer: hengere opp til 7m lengde • gafler, med grus og snøskuff Telehendlerer/teleskoptrucker: 14,5 - 21 m • gafler • sandskuff, snøskuff • arbeidsplattform • kranarm og med vinsj

Vår leverandør av mobilkraner:

Vår leverandør av lastebiler: Nordvik Last og Buss A/S

DET ER VI SOM KAN INDUSTRIRENOVASJON Vi disponerer ca. 170 containere i ulike dimensjoner og størrelser for utleieformål. Utleien kan være på dag-, måneds-, kvartals eller årsbasis. Vi har fokus på HMS-arbeid, både hos oss selv og våre samarbeidspartnere. Vi er registrert som miljøfyrtårnbedrift

Vi er registrert i Achilles database

Besøksadresse: Brenneriv. 10 Postadresse: Boks 1040, 9616 Hammerfest Telefon 78 42 20 20 • Telefaks 78 42 20 33 nett: h-sjogren.no

20 - NæringsRapport Nr. 3-2008


ARNTS AGENDA

21

OLJE, FISK OG FOLK En sannferdig beretning om nåtid og framtid store fabrikktrålere langt til havs og eid av Kjell Inge Røkke. Da slipper vi også sloget på nevvan i senterpartiets utkanter. Ferdig. Sant. Nei, så direkte og sannferdig vil de nok ikke si det, men heller la det skje litt etter litt. Strukturendring er tross alt en smertefull jobb på mellomlang og enda lengre sikt. Opinionsstøyen fra seismikkslangene denne våren tilsier også en finstemt retorikk, der skadevirkningene av de seismiske smell skal neddempes i henhold til nulltoleranseprinsippet. Sannheten har alltid vært retorikkens første offer, helt siden den første slangen lurte oss, i selveste paradis. Slik oljeselskapene sjarmerte nordnorske politikere på 80-tallet med løfte om store inntekter og rivende samfunnsutvikling. Hvorav 99 % gikk til distrikter sør for Nordland. Da oljeprisen falt og utgiftene steg sist på 80tallet, rømte selskapene nordnorsk sokkel og lot politikerne sitte igjen med bønnerop om kontinuitet. Omsider kom seismikkmakkerne smått tilbake etter årtusenskiftet og klondyrka Hammerfest opp til et Soria Moria for lys i husan, enda de visste at Snøhvit var en solosvane som ingen andre dammer noen gang annammer. Nå ligger den og dupper Melkøy-hvit, med skit på vingan. Og litt lenger vest skraper olje-Eni energisk med hælene for å slippe ilandføring for større samfunnsnytte. Når myndighetene får utreda hvor mye de selv vil tape på å påtvinge selskapet en ledning til lands, vil også Eni få oppleve frihetens sødme for det sorte gull under snøhvite vidder. Der nikkedyktige petropolitikere sitter igjen i kommunesenteret som oljenæringens nyttige idioter. Nok en gang. Og sånn går nu dagan.

Når seismikkan drønner: Å gjøre disse fødestuene for fisk til en oljeprovins, oppleves som en trussel mot folks fiskale liv langs lydbølgene, skriver Arnt Ryvold om i sin artikkel.

grønn energi. Samtidig øker frykten for at oljetoppen nærmer seg, og det vekker petroholisk abstinens. Må-ha-det-folk er et betalingsvillig folk som punger ut på tross av pengeproblemer, i dyp forakt og stikk i strid med egne demonstrasjoner mot oljepriskurver som tegner et alpeland av nye topper. Slik er olje blitt et folkedrevet politisk topptema med et smertefullt dilemma; vekstsmertene skal smøres med stadig mer selvforsynende olje. Plutselig er oljen tilført et nasjonalpolitisk drivstoff, der staten ønsker å være stor og dominerende aktør. I kostnadsdrivende oljemanko er nasjonaldominerte petroselskaper blitt ett av veivalgene. Gazproms blåhvite, postkommunistiske gassflamme er et neonlys for statlig eierskap. Da er det ikke tilfeldig at staten også her på berget kjøper seg opp i StatoilHydro hver gang aksjen faller tungt. Det er heller ikke tilfeldig at George W. Bush, med støtte av Mc Cain ønsker å gå offshore til de dypeste deler av amerikansk kontinentalsokkel for å skaffe selvprodusert olje. Og det er ikke tilfeldig at SPs-exoljeminister som er mot å åpne Lofoten og Vesterålen, motvillig, men medgjørlig, sto sammen med fiskernes minister Helga Pedersen i en femi seismikkduett for de to pikenes Jens, statsministeren som sterkere enn

dem ser at statens interesser og inntekter er best tjent med instant seismikk. Da tåler man noen verbale ørefiker fra et kjeftstort fiskerskap, yrkesgruppen som ble symbol for det norske nei-folket i EU-saken og nå bruker samme kjeft i et opprørt oljeog fiskevann. Det miljø-utskjelte OLF, landets oljelobby-lederskap, nylig portrettert i urent trav med statlig embetsverk i Brennpunkt, kan bare lene seg tilbake og applaudere stille for de statsautoriserte forkjemperne for smellfeit seismikk. I dette perspektiv kommer Forvaltningsplanen for petroleumsvirksomhet, den miljøpolitiske forsiktighets-strategi for enhver regjering fram til 2010, i et nesten komisk lys. Hvem tror beslutninga i 2010 vil bli nei til oljeboring på Nordland seks og sju eller Troms 2? Nasjonens samlede økonomiske interesser, vil de si, tilsier et ja. Og enda mer; Nord-Norges rettmessige andel av oljeverdiskapinga – look to Snowywhite - må optimeres, vil de si, selv om noen fiskere, noe fisk og noen sjøfugl utsettes for noe risiko. Og skulle så galt skje, vil de si, – om et worst case scenario intreffer, med tap av en årgang yngel -, så har vi jo havbruksnæringen velsinget innaskjærs, hvor prognosene overstiger villfanget fisk om

kort tid. Så kan vi leve på Omega-3 fra oppdrett og slipper å forurense kloden med en CO2spyende drage, den norsk fiskeflåte. Og la det være klart: det er ingen tvil makro-økonomisk. Det mest lønnsomme for landet vil være å flytte fiskerfolket til nærmeste by, til Oslo-området, eller best av alt: den miljømessig korteste vei – til kirkegården. Og så bore alt det seismikk og overdreven optimisme kan finansiere overalt. Fiskekvotene kan vi ultra-lønnsomt overlate til 10

Arnt Ryvold

Mottak og kjøp av skrapjern og metall Vi kjøper skrapjern og metaller – aluminium, rustfritt, kobber, messing, kabel og ledninger. Vi ordner også med transport, leie av containere og mobilt produksjonsutstyr. Harstad tlf: 91 71 87 37 / 77 03 13 90 Tromsø tlf: 97 04 72 40 / 77 03 13 90 Hammerfest tlf: 99 49 56 44 / 77 03 13 90 • firmapost@hrsmetallco.no www.hrsmetallco.no

FOKUS

METALL

OG

Et selskap i HRS-gruppen

Du har hørt det langs kysten i vår, det politiske bråket av lydsjokk i havet. Oljehaukene har gått på en uventa smell i opinionen med sin seismikkskyting. Og har fått høre det, fra storkjefta fiskere til langt inn i rettsapparatet. Det virker underlig, seismikk har da vært skutt her nord siden 80-tallet uten annen samfunnsstøy enn miljøbevegelsens. Nå har bevegelsen fått intens støtte fra fiskerne, med trussel om aksjoner og krav om ministres avgang. Så hva har plutselig skjedd, rett etter en periode der fiskarlagsformannen fikk kjeft for å ha bitt på OLF sin krok - Oljeindustriens Landsforenings lobbykrok, med ord som agn, om dialog og sameksistens mellom olje og fisk. For det første: De aller første seismiske skudd her nord detonerte langt unna kysten, i en tid da kystflåten hadde en struktur med få fartøyer uti eggakanten, der seismikken fikk smelle i forholdsvis fred. Men nå er det nærkamp. Seismikkslangene henslepes kystnært, langs omstridte områder rett ut for Lofot-veggen, Vesterålen og Troms med bankene innafor, der skreien er nærmest når den gyter seg på krok og garn. Men når seismikken drønner, flykter den sjokkert til det svarteste hav for en stadig mer havgående kystflåte, ifølge de stadig mer finansfikserte fiskebåtrederne. Å gjøre disse fødestuene for fisk til en oljeprovins, oppleves som en trussel mot folks fiskale liv langs lydbølgene. For det andre: Skuddene fra havet nå om dagen smeller samtidig som et intensivt sesongfiske etter blåkveite skulle gi liv på blåmyra. Det må nå utsettes, for seismikkens skyld, sier selveste fiskeriministeren. Følgen er at fiskerne føler seg like flatklemte som blåkveita ser ut. Paradoksene står i like tett kø som sismikkskrallene. Verdens nestenrikeste land i vestens oljerike, med en petroleumsdrevet sivilisasjon som truer klodens eksistens og har vekket oss til retorikk om fornybar, petroleumsfri energi, ter seg som en aggressiv petroholiker. Må ha det, bare må ha det! For det er ikke bare OLF som ter seg, men selveste det klodemyke, førsteelskende miljøgrønne rødskjær av et SV-SP-AP-kollegium som presser på, godt hjulpet av oljeindustriens hjelpeverk, Oljedirektoratet og Statens Forurensningstilsyn. Ikke så rart, egentlig. For verdensøkonomien er så petroavhengig at selv ikke land med den største oljeforakt er uenig i følgende analyse: Ennå et tiår minst kan vi ikke unngå å gå på høygir med et oljeforbruk som bare langsomt kan erstattes av

GJENVINNING

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 21


PÅ BESØK I ARKHANGELSK

22

Kontrastenes by Storbyen ved Dvina med 350.000 mennesker er i endring. Gamle trebygg forsvinner og forretningskvartal utvikles. 7. mai ble Medvedev president. Hva kan vi vente oss? På slutten av Boris Jeltsins styringstid var Russland en sjanglende mann på veg ned i en dyp grøft. Så tok Vladimir Putin over ved århundreskiftet, og landet minner om en kar som har reist seg på beina, pusset av seg støvet og tatt til å rydde rundt seg. På veg fra Talagi-flyplassen 40 km. fra sentrum av Ivan den Grusommes by, stiftet 1584, legger en både merke til veldige cellulosefabrikker som spyr ut røyk og digre boligblokker som ikke ser ut til å ha blitt fullført. På det merkelige Business Centre Hotel sitter en utkastertype med bistert ansikt og vokter gjestene. Men en ung engelsktalende resepsjonist forfrisker inntrykket med et smil og nikk. Ved før ste besøk i byen i 1993 var det blodig slåsskamp i resepsjonen på hotell Dvina. De fleste dør ene til r ommene bar pr eg av for søk på innbr udd. I dag er Dvina fiffet opp.

Skriver om miljøet: Jelena Doilnitsina arbeider i en samfunnsanalytisk avis, Severnyi Komsomolets i Arkhangelsk.

Arkhangelsk var Russlands første vindu mot Europa, senter for handel og sjøfart, kjent for språk og kultur. Den første av Russlands store vitenskapsmenn, Mikhail Lomonosov (1711-1765), kom fra Kholmogory-traktene der hans far var handelsmann. Den multibegavede Lomonosov var slåsshane av rang, og denne kombinasjonen førte til berømmelse. Dikteren Pusjkin kalte ham "Russlands første universitet".

Jegorov på Litteraturmuseet. Her får vi innblikk i fortiden, kontakt med samtiden og en kanskje tankevekkende samtale om hvordan den livlige museumsbestyreren ser på framtida. Den nasjonale dikter Aleksandr Pusjkin (1799-1837) har sin egen samling av oversttelser her. M useet er et nødvendig besøkssted for enhver som vil for stå pomor folket, de som handlet på Nor d-Norge og kan vende tilbake med sine varer. Hvis du leser tragedien om Boris Godunov av 1835, vil du for stå også dagens r usser ne så mye bedr e. Jegorovs budskap er enkelt, men tungt: - Skal vi for stå hver andr e, må vi trekke inn i de mør ke kor r idorer der livets hemmeligheter utfolder seg. Bare diktningen kan skildre slikt. Vestens inspirasjon: Reklamens makt i korte skjørt og djupe utringninger. Arkhangelsk kaster seg på moten. Foto: John Gustavsen

bindelser mellom Norge og Sovjetunionen. Etter at supermakten brøt sammen, ble det med starten på barentsregionsamarbeidet i 11/1-1993 tatt initiativ til styrkete forbindelser. Det statlige Pomoruniversitetet ble opprettet i Arkhangelsk med norsk innflytelse i 1993, og har i dag 17.000 studenter i følge direktør Marina Kalinina. O ver ett tusen studenter har lest nor sk spr åk. Noen har studer t i Har stad. Det ar beider langt flere russere i Norge enn motsatt. Er det nor sk makelighet og velfer d som gjør at en ikke reiser øster ut for å lære det mektige landet å kjenne? Byen har også et teknisk universitet og et medisinsk universitet. Det første bidrar til utbygging av infrastruktur, logistikk og hightech. I byen Severodvinsk med 200.000 innbyggere har en bygd noen av verdens mest avanserte ubåter, bl.a. kjempen Typhoon på 170 meter, utstyrt med interkontinentale atomraketter. Anlegget skal nå være mer opptatt med sivile formål. Her bygges plattformelementer til olje- og gassvirksomheten i nord, bl.a. Sjtokman. Ved Sevmash-anlegget er Gazprom i gang med et flytende atomkraftverk, en 20.000 tonns lekter på 140x30 meter som skal frakte to reaktorer på 77 MW. I en kommentar til dette sa forresten atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona dette: - Det er et meget risikobefengt

prosjekt som baserer seg på relativt upr øvd teknologi, spesielt med tanke på at vi her snakker om svær t vær har de for hold. (Teknisk Ukeblad 5/2008) Russerne vil ha store kraftbehov ved utviklingen av de store gassterminalene i nord. På Jamalhalvøya er det flere gigantfelt, f.eks. Bovanenkova som er ca. 40 pst. større enn Sjtokman som igjen er 20 x Snøhvit. To nye atomlektere er planlagt.

Vladimir Putin Vladimir Putin har hatt en enestående oppslutning som statsleder, 70 pst. Da han overlot presidentstolen til Medvedev ("Bjørnen") 7. mai, tok han selv styring med regjeringen. Tidsskriftet MARG ga nylig ut et spesialnummer om vårt nære Russland. Av det vil det gå fram at innbyggerne ser på Putin som en stor redningsmann. De peker på at virkeligheten er konkret: søppel r yddes, for falne hus viker for nye, gater r epar er es, folk får lønn og pensjon, det er varer i butikkene, du går tr ygt i gatene, og ansiktene lyser av selvbevissthet. Spesielt gjelder dette de unge som opptar parkene i storbyens sentrum. Men går du de mer forslummede strøkene, kan du møte mennesker med oppskårede fjes og eldre som ser ut til å ha nok med å komme seg over gata. Gamle og nye Arkhangelsk minner om Jeltsin og Putin, den ene nedkjørt og folkelig, den andre energisk og fjern i blikket. Da Jeltsin møtte Dronning Sonja i hvitt og statsminister Gro i rødt i Oslo, skrattet han og kalte dem "Jordbær med fløte på". Putins munn ville være stum som en strek.

Våken presse Historisk seilas En historisk seilas inntraff sommeren 1986 da steinkjerjekta "Pauline" seilte inn Kvitsjøen med forskere og politikere ombord. Selveste Gorbatsjov skal ha klarert denne historiske seilas for nye for-

Pomorhistorie: Et besøk hos Boris Jegorov ved Litteraturmuseet i Arkhangelsk vil utdype dine kunnskaper om Nordvest-Russland.

22 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Bak en fasade av framgang, ligger også store problem knyttet til ytringsfriheten. Da Anna Politkovskaja ble myrdet på Putins 55-årsdag 7. oktober i fjor, viste det hvor farlig fremstående journalister kan leve. Men dette betyr slett ikke at

russiske pressefolk er knuget av makthaverne. De tar opp sensitive spørsmål knyttet til sosiale forhold, helse, miljø og rettferdig fordeling av de store ressursene. Ved avisa Severnyi Komsomolets i Arkhangelsk redegjør f.eks. Jelena Doilnitsina for hvordan hun følger med i klimeutviklingen og foruresningsproblemene knyttet til storindustrien. M ens økte temper aturer kan bli til stor for del for landbr uket i regionen, tr uer utslipp fra bl.a. cellulosefabrikkene i Novodvinsk og andre byer, livet på Dvina. Forfatteren Valerij Tsjubar har også sitt eget program ukentlig på Radio Arkhangelsk. Han følger nøye med i det som skjer på kunstområdet, forteller om billedkunstnere som veksler mellom det tradisjonelle og det moderne og om forfattere som stiller seg kritisk til den nye tid, men må ty til symbolspråk for å få fram det vanskelige. I musikken fins mange unge som går nye veger. Det er en uro ved den nye tiden som kunstneren forsøker å ta pulsen på. Vil du forstå det nye NordvestRussland bør du besøke Boris

Samtiden i fortiden I det store Arkhangelsk oblast (fylke), på størrelse med Frankrike og med 1,3 millioner mennesker, virker et besøk på landsbyga som en reise inn i fortida. Rett nok er boliger her også under renovering, men folk ser ut til å ha nok med å få endene til å møtes. Vegnettet er gjerne en indikator på endr inger, og her ute er de beskjedne og humpede. Men bilpar ken er dominer t av vestlige kjør etøy, og Lada er en sjelden far kost. Til tross for at Russland har hatt en økonomisk vekst på 7 pst. årlig etter at Putin fikk makta, viser økonomien urovekkende signal. Inflasjonen kan bli 15 pst. dette året. Matvareprisene har rammet de fattigste 30 millionene i landet hardt. Trøsten for mange er at en halvliters flaske vodka bare koster ca. 75 rubel, 15 kroner. Alkoholkonsumet har Putin ikke taklet, og tross demogr afiske advar sler for tsetter folketallet å synke dr amatisk. På 15 år har r usserne blitt 10 millioner fær r e, og teller nå 142 millioner mennesker. Hva kan så Medvedev utrette? I John Gustavsen

Arkhangelsk BYEN: Areal: Beliggenhet: Høyde o. havet Klima: Gj. nedbør: Ordfører:

347.000 innbyggere (1/1-2007) 294,42 km2 64,32'0" N, 40,32'0" Ø 10 m. - 12,6 C i januar, + 15.6 i juli 539 mm/år Sergei Moisejev

FYLKET: 1,336 millioner innbyggere Areal: 587.400 km2 Befolkningstetthet: 2,28/km2 Guvernør: Ilja Mikhalchuk Næringer: Skogbruk, tømmer, papir, håndverk, militærindustri, landbruk, handel, bygg, media,industri, transport, fiske Postnummer: 163 000 - 163 059 Retningsnummer: + 7 818 2 Bilnummer 29 (Kilder: http://www.dvinaland.ru, http://www.arhcity.ru/)


Nordnorsk Kraft Tlf. 78 46 06 00 e-post: firmapost@lkal.no www.lkal.no Tlf. 76 06 76 06 - www.lofotkraft.no

Tlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26 www.ballangen-energi.no

Tlf.: 77 77 04 00 • Fax: 77 77 04 01 www.ntkl.no

Tlf. 78 47 68 00 Fax 78 47 68 30

www.rkal.no Alltid tilstede på 71° nord

Tlf.: 76 11 80 00 www.trollfjord.no

Tlf: 78 49 97 00 Fax: 78 49 97 03 kundeservice@nordkyn-kraftlag.no www.nordkyn-kraftlag.no

Tlf.: 75 72 01 70 - Fax: 75 72 01 71 www.meløoyenergi.no

Lokale e n e rg i v e r k med lokal verdiskaping, samt vannkraft, en miljøvennlig e n e rg i k i l d e .

Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10 e-post:firmapost@altakraftlag.no • www. Altakraftlag.no

Tlf.: 75 77 10 00 Fax: 75 77 10 01 www.nordsalten-kraft.no

Tlf. 75 68 19 50 • Fax 75 68 19 60 e-post: firmapost@dragefossen.no www.dragefossen.no

Tlf.: 75 03 19 00 Fax: 75 03 19 10 www.bindalkraftlag.no kolbjorn@bindalkraftlag.no

Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01 e-post:firmapost@rlkraft.no • www.rlk.no

Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 www.Sjofossen.no

Din lokale kraftleverandør! NæringsRapport Nr. 3-2008 - 23


KRAFT OG ENERGI

24

Goliat krever kraft produsert i Finnmark Strømnettet tillater ikke driftssikker import sørfra av den energien som oljefeltet Goliat vil trenge. Det er lite sannsynlig at eksisterende kraftkilder i Troms og Finnmark kan levere ytterligere 50 MW om vinteren, som Goliat har behov for. Den beste løsningen vil være å bygge et nytt kraftverk så nær Goliat som mulig, mener prosjektdirektør Bjørn Blix i Hammerfest Energi AS.

Utbyggingen av sentralnettet for mer enn 400 MW er lite aktuelt på mange år framover. Import sørfra vil dessuten innebære lange leveringsavstander, som skaper usikkerhet. En slik løsning vil utløse et krav om et lokalt lite reservekraftverk som sikring, som er den «skitneste» løsningen. Slike gasskraftverk uten CO2-rensing vil politisk bli stadig mer kontroversielt. Reservekraftverk har dessuten svært lav virkningsgrad, maksimalt 30 prosent når de går på full last.

Problemstilling: Den største belastningen er over Ofoten-snittet, der kapasiteten på 400 MW utnyttes fullt ut (nordover) på kalde vinterdager. Ytterligere 50 MW (Goliats behov) kan teknisk sett passere, men da tåler nettet ingen feil. Dette blir ikke regnet for å være forsvarlig nettdrift innen kraftforsyningsbransjen. Faksimile: Hammerfest Energi

Reint gasskraftverk ved Hammerfest

Hvis kraftproduksjonen plasseres til Hammerfest, blir sikkerheten så god at installasjoner utenfor kysten ikke vil trenge reservekraftverk, som er sterkt forurensende, er konklusjonen i et notat som Blix har produsert.

Flaskehalser Om sommeren brukes det lite kraft i Finnmark, og overskuddet sendes sørover via Kåfjord i Troms (Goulas). Overskuddet fra Finnmark er relativt begrenset, og i Kåfjord er det ikke så dårlig kapasitet at det oppstår problemer. Om vinteren er situasjonen en helt annen. Da er behovet i

Finnmark stort, og produksjonen i fylket på lavmål. Statistikk fr a Statnett viser da at knutepunktet i Ofoten i per ioder om vinteren er belastet til det maksima-

le, det vil si tr anspor t av en effekt på 400 MW. Nor malt skal nettet ha mulighet til én omkjør ing hvis en feil oppstår. Hvis dette alternativet brukes opp, må

for br uker e kobles fr a hvis ytter ligere feil oppstår. De før ste som kobles ut, vil vær e alminnelig for syning til husholdninger. Det er situasjonen i dag,

Hammerfest Energi AS har allerede en søknad om konsesjon for et gasskraftverk med full CO2-rensing til behandling i Olje- og energidepartementet. Det forutsettes at dette kraftverket kan gå på gass som hentes direkte fra rørledningen fra Snøhvitfeltet, Dette vil være et billig råstoff, men foreløpig har Statoil lagt kjepper i hjulet for en slik løsning. I følge Bjørn Blix byr en lever anse fr a Snøhvit ikke på tekniske pr oblemer i det hele tatt, men Statoil forlanger en pris nær den selskapet får for fer dig nedkjølt LNG. Dette fordyrer lever t energi betydelig, og gir problemer for finansier ing av anlegget. Med den vellykkede utprø-

Rent gasskraftverk: Den beste løsningen vil være å bygge et nytt kraftverk så nær Goliat som mulig, mener prosjektdirektør Bjørn Blix i Hammerfest Energi AS.

før Goliat er kommet med sitt behov for ytter ligere 50 MW.

Strøm sørfra til Goliat? Hvis nettet en kald vinterdag går for fullt, med levering av 50 MW til Goliat, som er teknisk mulig, og det oppstår en feil, må ledelsen i Statnett velge om husholdninger eller industrielle forbrukere skal kobles ut. L NG-anlegget i Hammer fest, som br uker like mye energi som resten av byen, kan ikke legges ned på få timer uten at skade oppstår. Da gjenstår som eneste mulighet å koble ut husholdninger, som vil være lite ønskelig på den kaldeste vinteren.

24 - NæringsRapport Nr. 3-2008

vingen av renseteknologi som Sargas har gjennomført på et kullkraftverk i Stockholm, vil et slikt gasskraftverk i Hammerfest ikke slippe ut CO2 i de hele tatt. Det kan bli et mønsteranlegg for nye gasskraft- og kullkraftverk over hele verden, i følge prosjektdirektør Bjørn Blix. Renseteknologien kan uten store problemer monteres på eksisterende kullkraftverk og de fleste kraftverk basert på naturgass. En annen stor fordel vil være at strømforsyningen for Finnmark vil være betydelig tryggere vinterstid med en produksjon av inntil 100 MW lokalt i Hammerfest. I Arne Eriksen


STAMNETTET

25

Sentralnettet hemmer utvikling

Artikkelforfatteren: Per Erik Ramstad er administrerende direktør i Alta Kraftlag og er leder av Nordområdeutvalget i Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN).

Bakgrunn ”Å møte utfor dr inger og muligheter i nor domr ådene er Norges viktigste str ategiske satsing i årene som kommer ”. Dette er innledningen på ”Regjeringens helhetlige nordområdestrategi”. For å kunne møte disse utfordringene og mulighetene, må Regjeringen i betydelig større grad prioritere nettinfrastruktur og utbygging av ny fornybar og miljøvennlig kraftproduksjon i regionen. Troms og Finnmark trenger nettforsterkninger innen regionen, ny 420 kV linje: Balsfjord – Varangerbotn. Videre er det nødvendig med nettforsterkninger inn til regionen: fra Finland, Nordland/Sverige og Russland.

Forsyningssikkerhet og kvalitet Finnmar k er på landstoppen i antall avbrudd i sentralnettet, og Øst-Finnmar k er på topp i Finnmark. Det er en økende tendens til utfall i sentr alnettet. Sentralnettssituasjonen toppet seg under stormen Narve i januar 2006, da var det over 60 utfall på 420 kV linjene som forsyner Troms og Finnmark, og Statnett måtte koble ut de 3 største byene Tromsø, Alta og Kirkenes en kort periode for å hindre et fullstendig sammenbrudd i strømforsyningen i regionen. Når en leser avsnittet om infrastruktur i regjerningens ”nordområdemelding” gir det grunn til alvorlig bekymring. Her er tatt med alle former for infrastruktur fra veier og havner til kommunikasjonsnett.

Problemstilling: Sentralnettets manglende kapasitet resulterer i dårlig forsyningssikkerhet, hemmer utvikling og skader miljøet

Selve forutsetningen for vårt moderniserte samfunn, sentralnettet, er ikke nevnt. Det tyder på at problemene ikke er tilstrekkelig kjent. God infr astr uktur er en for utsetning for utvikling av handel og økonomisk vir ksomhet. Det er Regjer ingens str ategi å videreutvikle infr astr ukturen i nordområdene, spesielt for å legge til rette for nær ingsvir ksomhet (klippet fra Regjeringens nordområdestrategi).

Energiutvikling i regionen Finnmark og Troms har betydelige energiressurser, miljøvennlige energikilder (fornybar energi) som vannkraft, vindkraft og vannmøller (tidevannsstrømmer). I tillegg er det store ressurser i olje og gass på sokkelen. Ved siden av egne ressurser er det betydelige importmuligheter fra Russland. Dagens sentr alnett har så liten kapasitet at det ver ken kan forsyne et ”tog II” på Snøhvit, eller annen petr oindustr i i Finnmar k. Videre er manglene i nettet et effektivt hinder for utbygging av vindkraft i de best egnede omr ådene i landet, i Øst Finnmar k. Det er mulig med 2 – 3000 MW vindkraft, tilsvarene 4 TWh (4.000 GWh) for nybar energi. Sentralnettet har kun kapasitet til 200 MW. Importmuligheter fra Russland, og transport sørover begrenses også kraftig av et sentralnett med for lav kapasitet. Situasjonen i vår desidert viktigste infrastruktur er et hinder for Regjeringens målsettinger. Regjer ingen vil før e en offensiv og fr emtidsr ettet næ-

ringspolitikk i nord. Regjeringen vil utnytte Nor d-Norges kompar ative for tr inn og satse på nær inger hvor r egionen fr emstår som sær lig konkur r ansedyktig, slik som mar in og mar itim sektor, energi og reiseliv. (klippet fra Regjeringens nordområdestrategi).

Miljø Vi ser i dag kortsiktige og svært miljøfiendtlige gasskraftløsninger på Tjeldbergodden og i Hammerfest (Snøhvit). Begge steder er det etablert ”fullforurensende” gasskraftverk med svært lav utnyttelsesgrad (varmeenergien blir ikke tatt vare på). Begge steder er for dårlig sentralnett grunnen. På Snøhvit er gasskraftverket permanent. Dette skjer samtidig med at Regjeringen har kommet til enighet med opposisjonen om at landet skal være C02 -nøytralt innen 2030 og at 2/3 av kuttene skal tas i Norge. I Hammerfest er gasskraftverket designet for å være i kontinuerlig og full drift for å forsyne LNG-prosessen med elektrisk kraft. Gasskraftverket er på 225 MW og kan levere omkring 1,8 TWh (1.800 GWh) elektrisk energi. Til sammenligning er Alta Kraftverk på 180 MW og kan levere omkring 0,65 TWh (650 GWh). Et gasskr aftver k produserer like mye var meenergi som elektr isk ener gi, var meener gien tas vanligvis var e på gjennom fjer nvar meanlegg tilknyttet kr aftvekene. I Hammer fest finnes det ikke noen ”mottaker” for denne energien, det betyr at det går 1,8 TWh var meener gi fr a

ver kets kjølesystem rett i havet! I tillegg er det ingen C02 rensing i Hammer fest (eller på Tjeldbergodden). Dette er resultater av manglende sentralnettsutbygginger, vi har fått ”kriseløsninger” som forurenser miljøet og som forverrer Norges C02-regnskap, halvparten av gassens energiinnhold går rett i havet. På Snøhvit i Hammerfest brukes altså gass tilsvarende 3,6 TWh til å prosessere naturgass om til LNG, før den kan transporteres til kontinentet. Snøhvitgassens 3,6 TWh kunne blitt omgjor t til elektr isitet og fjer nvar me i Europa på en mye bedre måte, hvor var meener gien blir tatt vare på og den elektr iske ener gien kunne for trenge kullkr aft som for ur enser mer en ”r en gass”. Virkeligheten på dette området står i grell kontrast til

Regjeringens målsettinger i dens helhetlige nordområdestrategi, se under: Regjeringens mål er at Norge skal være den beste ressur sfor valter i nor d gjennom en olje- og gassvir ksomhet som tilfredsstiller meget strenge miljøkr av, og gjennom kontinuer lig kunnskapsoppbygging, for skning og utvikling innen petroleumssektor en (klippet fra Regjeringens nordområdestrategi).

Løsninger Politikerne må skjære i gjennom, Statnett må få rammebetingelser og politisk oppbacking og støtte til å bygge ut sentralnett både i nord Norge, nordvestlandet og på vestlandet. Vi kan ikke fortsette med kortsiktige, uøkonomiske og miljøfiendtlige kriseløsninger for hvert nytt større industriprosjekt som kommer opp. I

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 25


BARENTS SJØRUTE

26

Lederen av Barentssekretariatet:

-Behov for ny

stor containerhavn Kirkenes. Dette sier lederen av Barentssekretariatet i Kirkenes, Rune Rafaelsen.

-I tiden som kommer vil sjøverts transport i nordområdene bli stadig mer omfattende. Det bør være en sterkt prioritert oppgave for norske myndigheter å få bygd ei stor containerhavn på aksen mellom Tromsø og

Barentssekretariatet i Kirkenes ble etablert i oktober 1993. Rune Rafaelsen har vært leder for sekretariatet siden 2005. – Det viktigste som har skjedd i den perioden jeg

har vært leder har vært at vi har fått til et systematisk og godt næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland. I dag er det flere nor ske bedr ifter som har etabler t avdeling i Mur mansk enn det er finske. For bare få år siden var finske bedr ifter i klar t fler tall, påpeker Rafaelsen.

- I tet Han framholder at Norge ligger i tet – både når det gjelder offshore, og når det gjelder teknisk gjennomførbarhet for store industriprosjekter. – Dette er noe vi må markere sterkt internasjonalt. Det er av meget stor betydning at StatoilHydro fikk innpass i Shtokman-utbyggingen. Russland har behov for vår offshore-erfaring og vår teknologi

Ny stor containerhavn: Lederen av Barentssekretariatet i Kirkenes, Rune Rafaelsen (bildet), mener at sentrale norske myndigheter snarest bør prioritere å få en ny, stor containerhavn i nord, på aksen mellom Tromsø og Kirkenes.

– også til andre store utbygginger innen olje og gass som skal skje på russisk side, mener Rafaelsen. Containerhavn Ut fra dette mener han at regjeringens erklærte nordområdesatsing også må få et konkret innhold, i form av langt bedre infrastruktur på norsk side. – Havna i Mur mansk, og omr ådet r undt havna, skal nå utbedr es og utbygges for r undt 100 milliar der kroner. Noe slikt må vi speile på nor sk side. J eg mener det bør være en ster kt pr ior iter t oppgave å få bygd ei stor container havn i Nor d-Norge – på aksen mellom Tr omsø og Kirkenes. De nye containerskipene har en lengde på opp mot 350 meter, og de kan ta 6600 containere. Ingen nordnorske havner kan i dag ta inn slike skip. I årene som kommer vil tr anspor t sjøver ts i nor domr ådene bli langt mer omfattende enn i dag. Denne utviklingen må vi være best mulig for beredt på, sier Rune Rafaelsen. - Mye positivt Han mener at mye positivt har skjedd den siste tiden. – Norske myndigheter har gått i bresjen for å få til enklere grensepassering. Det er skapt langt bedre vilkår for arbeidsutveksling og for næringslivssamarbeid for øvrig. Norge er også på offensiven for å få etablert Pomorsonen; som vil styrke samarbeidet ytterligere. Men – igjen, så må konkret arbeid iverksettes når det gjelder infrastruktur. Veistrekningen fra Storskog til Kirkenes må snarest utbedres, fordi den ikke holder mål i forhold til tungtrafikk, påpeker Rafaelsen.

7009_0 Inhouse NO

Tom Sørli, risikospesialist

Rolig, vi hjelper deg.

www.if.no

Tlf: 02400

Oppmerksomhet internasjonalt Barentssekretariatet har åtte fast ansatte i Kirkenes, tre prosjektansatte, og fem ansatte i Nord-Vest Russland. – Det nære samarbeidet vi har fått i stand over grensen i nord legges i aller høyeste grad merke til internasjonalt – noe som blant annet gjenspeiles i antall treff på vår internasjonale nettside, Barentsobserver. Enkelte dager har denne siden opptil 60.000 besøk. Vi vil om kort tid ansatte en ny medarbeider som skal gjøre nettsiden vår enda bedre. Det gir Norge styrke; ikke minst overfor EU, at vi har nært og godt samarbeid med vår store nabo i øst, sier Rune Rafaelsen.I Geir Johansen

26 - NæringsRapport Nr. 3-2008


BARENTS SJØRUTE

27

Sortland-selskap eneste norske selskap med fraktrute:

Økt frakt til Murmansk -I løpet av de siste årene har vi registrert en stabil jevn økning av godsmengde som vi frakter til og fra Murmansk. Sjøverts frakt mellom kontinentet og NordVest Russland vil i tiden som kommer være et prioritert satsingsområde for oss.

Båtfrakt til Murmansk: Sortland-selskapet Eimskip CTG er det eneste norske selskapet som har fast båtrute som frakter gods mellom kontinentet og Murmansk. Administrerende direktør Hans Martin Iversen (bildet) i Eimskip CTG regner med økning av godsmengde til Nord-Vest Russland i tiden som kommer.

Dette sier administrerende direktør i Eimskip CTG på Sortland, Hans Martin Iversen. H ans selskap er foreløpig det eneste norske selskap som har fast godsr uteanløp i Mur mansk. Tre båter fr akter alle typer gods, og går fram og tilbake mellom havnene i Velsen i Neder land, Gr imsby i England, innom sørog nor dnor ske havner, samt til havna i Mur mansk.

Byråkrati -I begynnelsen hadde vi litt problemer med byråkrati når det gjaldt anløp i Murmansk, men dette har bedret seg vesentlig. Nå har vi ingen problemer i forbindelse med anløp i den russiske byen, sier Hans Martin Iversen. Selskapet han leder har vær t aktiv deltaker i EU-prosjektet ”Nor ther n Mar itime Cor r idor ”.

Båtene Båtene til Eimskip CTG som går mellom kontinentet og Nord-Vest Russland er 80 meter lange, og de har en lastekapasitet på 2300 tonn. – Båtene våre tilfredstiller fullt ut våre kunders behov. Vi frakter alt av varer, også frysevarer. Vi har også mulighet til å utvide transporten, dersom det blir behov for dette, sier Hans Martin Iversen.

Økt godsmengde Han vil ikke ut med hvor stor økningen i godsmengde har vært, men karakteriserer økningen som ”stabil jevn”. – Med nor domr ådesatsingen, og økt aktivitet innen omr ådet olje og gass i nord, er det grunn til å forvente økt godsmengde som skal fr aktes både sørover og nor dover i tiden som kommer. Vi har opparbeidet oss verdifull erfaring gjennom den frakt vi bedriver til Murmansk i dag, og frakt mellom Nord-Vest Russland og kontinentet vil være et prioritert satsingsområde for oss i årene framover, sier Hans Martin Iversen. I Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 27


BARENTS SJØRUTE

28

Hammerfest på offensiven:

Porten til Barentshavet byens viktigste næring, og i tillegg er havna i byen helt sentral for frakt av utstyr og varer til oljeindustrien rundt om i hele verden.

Fredag 13. juni er havnefogden i Hammerfest, Roll Harto Stiansen, på vei til et møte i Aberdeen, Skottland. I ”Europas oljehovedstad” skal han markedsføre Hammerfest som attraktiv base- og servicehavn. I årene som kommer legges det nemlig opp til sterkt økende skipstrafikk fra kontinentet, langs norskekysten – og til havnene i Nord-Vest Russland. Det vil innebære en helt ny æra for flere nordnorske havner – og for næringsvirksomhet knyttet til disse havnene. Møtet i Aberdeen, Skottland, skjer i regi av det EU-.finansierte prosjektet ”Northern Maritim Corridor”. Møtet finner sted i byen som betegnes som ”Europas oljehovedstad”: Aberdeen står helt sentralt innen oljevirksomheten på britisk sokkel. Oljeindustri er blitt til

Til Nord-Vest Russland Fra denne havna vil de ventelig også bli sendt industriprodukter som skal brukes til den storstilte utbyggingen av olje- og gass som vil komme i Nord-Vest Russland. Samt fra andre store havner på kontinentet, som for eksempel havna i Amsterdam, Nederland. Der som mye av denne tr anspor ten kommer til å foregå sjøver ts; og ikke langs vei, som tilfellet er nå – så vil dette kunne få meget stor betydning for flere nor dnor ske havner.

Snøhvit-havna

Porten til Barentshavet: Hammerfest havn; markedsført som ”Porten til Barentshavet”, har allerede høstet fruktene av olje- og gassaktivitet i nord; som den sentrale havna under Snøhvitutbyggingen. Havnefogd Roll Harto Stiansen (bildet) deltar aktivt i EU-prosjektet ”Northern Maritim Corridor”, som har som mål å få til sterkt økt skipstrafikk i nord. Han mener at Hammerfest havn i årene som kommer vil kunne bli ei sentral omlastningshavn for skipstransport nede fra kontinentet.

Havnefogden i Hammerfest har fulgt prosjekt ”Northern Maritim Corridor”, og deltatt på en rekke møter. Han leder ei havn som allerede har fått høste fruktene av oljeaktiviteten i nord – som den sentrale havna i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Siden år 2000 er Hammerfest havn blitt kraftig utvidet. I samarbeid med Polarbase AS er det bygd opp baseaktivitet i Hammer fest og i Rypefjor d, og både nasjonalt og internasjonalt mar kedsføres Hammer fest havn som ”Por ten til Barentshavet”.

Shtokman -Når den store Shtokman-utbyggingen kommer i gang vil det bli et stort behov for frakt av materialer og utstyr til prosjektet fra store havner på kontinentet og i Storbrittania. Hammerfest havn ligger strategisk godt til; for eksempel som omlastningshavn for transport som kommer fra Aberdeen. Jeg er ikke i tvil om at stadig mer av frakt til oljeindustrien i nord vil foregå sjøverts. Ut fra dette er vi opptatt av å markedsføre Hammer fest havn best mulig, også internasjonalt. Innen få år kan vi la havna inngå som viktig; ikke bare for det som foregår på nor sk sokkel, men også for det som foregår på r ussisk sokkel i Bar entshavet, påpeker havnefogd Roll Har to Stiansen.

Nordnorske havner Selv om mye ennå ikke er avklart når det gjelder Shtokman-utbyggingen, og andre store utbygginger innen olje og gass i Nord-Vest Russland – så er det all grunn til å forvente at de store utbyggingene vil få konsekvenser også for nordnorske havner. Transport vil foregå i et helt annet omfang enn nå – og det forventes at sjøtransport i nordområdene vil øke spesielt mye. Hvilke nordnorske havner som vil bli de mest sentr ale i dette bildet gjenstår å se. Men ut fra EU-prosjektet ”Nor ther n Mar itime Cor r idor ”, så pekes havnene i Bodø, Tr omsø, Hammer fest og Kir kenes ut som de viktigste av havnene i landsdelen. I Geir Johansen

28 - NæringsRapport Nr. 3-2008


BARENTS SJØRUTE

29

Barentssekretariatet med egen prosjektleder:

Transport fra vei til sjø -Prosjektet ”Northern Maritim Corridor” fungerer som en døråpner for økt sjøtransport i nordområdene, og jeg er ikke i tvil om at de kommende utbyggingene innen olje og gass i Nord-Vest Russland også vil få betydelig effekt for flere nordnorske havner. Dette sier administrerende direktør i Nor Lines AS, Toralf Ekrheim. I 2002 igangsatte EU prosjektet ”Northern Maritime Corridor”; et prosjekt som skulle utrede muligheten for å få til sjøverts transport fra kontinentet og fra Storbritannia, oppover langs den norske kysten, til havnene i Murmansk og Arkangelsk i Nord-Vest Russland. I dag foregår nesten all fr akt av var er til Nor d-Vest Russland med tr ailer e sør fr a. Mestepar ten av last som kommer med båt lastes på kai i St. Peter sburg, og over på tr ailer e som kjør er varene nor dover.

Ny prosjektleder Prosjekt ”Northern Maritim Corridor” avsluttes i år, men arbeidet for å få til økt sjøtransport i nord videreføres. Barentssekretariatet han nå ansatt en egen prosjektleder – Harald Sørensen, som skal videreføre arbeidet i regi av sekretariatet. – Å få til økt sjøverts transport i tiden som kommer er viktig ut fra flere årsaker: Det er ei erklært politisk målsetting; både innen EU og her i landet, at stadig mer av transport skal overføres fra vei til sjø – ikke minst ut fra miljømessige konsekvenser. Dessuten vil transport til Nord-Vest Russland øke sterkt, når de store utbyggingene innen olje og gass kommer i gang her, sier Harald Sørensen.

”Testseiling” til høsten I tiden som kommer skal han arbeide for å få til økt samarbeid mellom norske og russiske næringsdrivende, samt myndighetene i de to landene. M ålet er å motivere for økt sjøtr anspor t langs nor skekysten, og til havnene i Murmansk, Arkangelsk, samt til Naryanmar; som ligger nord-øst for Ar kangelsk. Sørensen opplyser at det til høsten skal gjennomføres en ”testseiling” fra havna i Amster dam, fr a Skott land, og oppover langs nor skekysten, til de r ussiske havnene.

Nor Lines Nor Lines AS er en av de største operatørene av godstransport langs Europas nordligste kystlinjer, inkludert all godstransport for Hurtigruten. Selskapet har unik erfaring med transport i nordlige farvann, og har også ukentlig direkte linje for transport fra Nederland, nordover langs norskekysten, og til Murmansk. Selskapet har også transportlinjer til England og Skottland – som kan knyttes til frakt nordover. – Vi har deltatt i prosjekt ”Northern Maritim Corridor” siden starten av. Etterhvert som utbygging innen olje og gass øker i nord, vil selvsagt også transportbehovet bli langt større. Vi følger nøye med, da vi akter å være en viktig aktør også innen transportsegmentet som omfatter olje og gass, sier administrerende direktør Toralf Ekrheim i Nor-Lines AS.

Transport fra vei til sjø: Harald Sørensen er nytilsatt prosjektleder ved Barentssekretariatet i Kirkenes. Han skal, på vegne av sekretariatet, videreføre arbeidet med å få transport i nordområdene over fra vei til sjø – et arbeid som har foregått gjennom EU-prosjektet ”Northern Maritim Corridor” siden 2002.

- En døråpner Han mener at prosjektet ”Northern Maritim Corridor” fungerer som en døråpner for økt sjøverts transport i nordområdene. – Selv om lite foreløpig er avklart når det gjel-

der transportløsninger for olje- og gassutvinningene i Nord-Vest Russland, så er jeg ikke i tvil om at disse utbyggingene også vil få betydelig effekt for flere nordnorske havner. H avna i Kir kenes er

nok den aller mest sentr ale, men jeg tror at flere havner nor dpå vil få økt tr afikk som følge av de utbyggingene som vil komme, sier Tor alf Ekr heim. I

- Haster med alternative løsninger Harald Sørensen er født og oppvokst i Sør-Varanger. Han har mellomfag i russisk fra Universitetet i Tromsø, og har de siste årene reist mye i Russland og skaffet seg kunnskap om folk og levevis der. – Aller ede er det slik at det er stor t press på veitr anspor t opp mot Nor d-Vest Russland. Ofte oppstår det kor k, med ventetider i flere døgn for tr ailere som skal fr akte var er ut fr a St. Petersburg. Med henblikk på de store olje – og gassutvinningene i Nor d-Vest Russland, så haster det med å finne fr am til alternative tr anspor tløsninger, påpeker Har ald Sørensen.

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 29


BARENTS SJØRUTE

30

Forventer aktivitet utenfor Nordland:

Bodø forbereder oljehavn I Bodø utreder man nå muligheten for å få etablert ei framtidig oljehavn på Lille Hjartøy. – Når oljeaktivitet kommer i gang utenfor Nordland, så vil Bodøs muligheter innen offshore bli vesentlig styrket. Vi vil være best mulig forberedt, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Bodø. Det vil nå iverksettes en revidering av kommunens olje- og gass- strategi, hvor arbeidet skjer i regi av Bodø kommune, Bodø havn KF og Team Bodø KF – som er kommunens næringsavdeling. Lille Hjartøy ligger like utenfor nåværende Bodø havn. – Havneutbygging her vil kunne kombineres med masseuttak, som gir god synergi med flere andre massekrevende prosjekter i kommunen, sier havnedirektøren.

es Nordlandsbanen sjøveien til nordre Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard; blant annet i form av Tollpost Globes containerskip M/S ”Tege”. Vi ligger str ategisk meget godt plassert – også med henblikk på fr akt av varer til oljeog gassindustr ien i nor d. Men for mer spesialiser te tjenester rettet mot oljeindustr ien; for eksempel basedr ift, så trengs det et helt nytt havneomr åde, og her fr amstår Lille Hjar tøy som et meget godt egnet omr åde, sier Ingvar M. Mathisen.

ganske så unik posisjon – ut fra et miljøaspekt: - Svær t få andr e havner har en så stor andel av last som fr aktes med jer nbane og båt som det vi har. Det er et er klær t politisk mål både her i landet og i EU at stadig mer av godsmengden skal over fr a vei til jernbane og båt, og i tiden som kommer vil vi fr a Bodø havns side ar beide for å bli ei stadig bedr e miljøhavn. Vi ar beider blant annet for å oppnå status som ”Miljøfyr tårn”, sier Ingvar M. Mathisen.

Samarbeid med næringslivet

Utvidelser

Han sier at kommunens strategiske planlegging skal skje i nært samarbeid med næringslivet i regionen. – Også for oljeselskapene er Bodø en interessant by. Oljeselskapet Conoco Phillips har sponset musikkfestuka i byen i seks år. Når det blir oljeaktivitet utenfor Nordland vet jo ingen i dag, men vi må for eta planlegging ut fr a at aktivitet en dag vil bli en realitet, sier havnedirektøren.

Forlengelse av jernbane -Bodø havn er landsdelens største containerhavn, og i Bodø forleng-

Miljøhavn Han viser til at Bodø havn er i en

30 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Forbereder oljehavn: Havnedirektør Ingvar M. Mathisen (bildet) i Bodø styrer landsdelens største containerhavn. Nå iverksettes utredningsarbeid – for ei ny havn rettet mot olje- og gassindustrien på Lille Hjartøy; like utenfor nåværende Bodø havn.

Havnedirektøren sier at det foreligger planer om betydelige utbedringer og utvidelser av eksisterende havn i Bodø. Kystverket vil igangsette et stort prosjekt hvor innseilingen til Bodø skal utbedres ved at flere grunner fjernes og større dybder langs kai oppnås. Terminalkaia skal blant annet forlenges. – Utvikling av havn rettet mot petroleumsaktivitet på Lille Hjartøy vil kunne kombineres med masseuttak – som kan gi masse til bygging av en ny molo – sør for den havna har i dag, opplyser Ingvar M. Mathisen.I Geir Johansen


BARENTS SJØRUTE

31

”Mulighetsstudie” for Kirkenes havn foreligger:

Enorme nye muligheter -De gigantiske utbyggingene innen olje og gass som vil komme på russisk side; og all frakt av gods som vil følge av disse, åpner opp helt nye muligheter både for Kirkenes havn og for andre nordnorske havner. Nå er det opp til politikerne å bestemme i hvilken grad man skal utnytte situasjonen på norsk side, sier havnesjef Oddgeir Danielsen i Kirkenes Havn. For kort tid siden fikk SørVaranger kommune, i samarbeid med Finnmark Fylkeskommune, utarbeidet en såkalt ”mulighetsstudie” for Kirkenes havn. Her beskriver man hvilken unik posisjon Kirkenes havn er i, ut fra den korte avstanden til Russland. M an viser til hvilke enor me utbygginger innen olje og gass som vil komme på r ussisk side – og man beskr iver hvor dan Kir kenes havn kan bli til en viktig br ikke på nor sk side i dette helhetsbildet.

Enorme dimensjoner -Gjennom mulighetsstudien vil vi vise hvilket potensiale for utvikling som ligger her. Utbyggingene innen olje og gass som vil komme på r ussisk side er av så store dimensjoner at vi her i landet rett og slett har vanskelig for å fatte det. Shtokman er en mindre utbygging, sett ut fra russisk målestokk. Selvsagt vil frakt av varer og utstyr i forbindelse med disse utbyggingene øke sterkt i årene som kommer; ventelig også langs den nordnorske kysten, påpeker Oddgeir Danielsen.

omr ådene krever en utvikling i til dels avansert infrastruktur og logistikk som trolig mangler sidestykke i nor dnor sk histor ie. Det er også viktig å under streke at utviklingen i Bar entshavet som en kommende olje- og gassr egion må ses i nasjonalt per spektiv. Sentr ale myndigheter må der for kunne for ventes å være en betydelig medspiller i å legge for holdene til rette for en slik utvikling i Finnmar k og i nor domr ådene generelt”.

- Opp til politikerne -Ja, dersom man vil utnytte de muligheter som åpner seg maksimalt, så må det helt klart komme en konkret satsing fra sentrale myndigheter. I det hele tatt, så står det nå opp til politikerne å bestemme i hvilken grad det skal satses. Vi har påpekt noen av muligheter som foreligger – og vi håper at mulighetsstudien kan være et godt arbeidsredskap for politikerne, sier Oddgeir Danielsen.

Samarbeid Danielsen tror at samtlige nordnorske havner kan nyte godt avden økte aktiviteten i nord. – Her er det ikke snakk om konkurranse p pgavene i havnene imellom. Op årene som kommer vil være så store at samtlige havner i nor d; gjennom å utnytte sine spesielle for tr inn, vil kunne tjene på utviklingen. Jeg anser det som viktig at vi får til et best mulig samarbeid mellom de nordnorske havnene, sier Danielsen.

Enorme muligheter: - Kommende utvinning av olje og gass, samt mineraler, på russisk side åpner opp enorme nye muligheter – også for nordnorske havner, påpeker havnesjef Oddgeir Danielsen (bildet) i Kirkenes Havn. Men dersom man skal kunne nyttiggjøre seg mulighetene, så må havnene rustes opp og utvides, og i hvilken grad det skal gjøres, må politikerne avgjøre.

Containerhavner Han opplyser at han i juni var på et møte i Hamburg der representanter for store europeiske containerselskaper deltok. – På grunn av hemmende byråkrati i Russland, ligger Russlands største importhavner i dag i Finland. På møtet i Hamburg ble det klart uttrykt ønske om å kunne bruke nye containerhavner som ligger nær Russland. Det er ingen tvil om at Kirkenes havn ligger i en god strategisk posisjon ut fra en slik sammenheng, påpeker Oddgeir Danielsen.I Geir Johansen

Byens rimeligste hotellovernatting av god standard og hjemmekoselige omgivelser får du hos oss. Prøv oss, be om tilbud.

Skytterveien 24, 9601 Hammerfest Tlf +47 78411511 • Fax +4778411213 • www.skytterhuset.no

VI UTFØRER ALT INNEN

Suging/blåsing av masser og forurensede stoffer!

Næringsliv og infrastruktur Mulighetsstudien fokuserer imidlertid ikke bare på olje og gass. Også framtidige muligheter innen mineralutvinning, fiskeri og havbruk, samt turisme er med. Og framtidig havneutvikling knyttes i studien nøye opp mot øvrig infrastruktur, som veier, flyplasser og annet. – Også når det gjelder miner alutvinning som vil komme i Nor d-Vest Russland er dimensjonene enor me, og også innen dette feltet vil behovet for økt tr anspor t i nor d bli tydelig, sier Danielsen.

Sentrale myndigheter Slik lyder en av konklusjonene i mulighetsstudien: ” Den nye industr ielle epoken i Nor d -

Vi i Vacumkjempen Nord-Norge AS har spesialisert oss på vakuumsuging og blåsing/trykking (inntil 300 meter) av våte og tørre masser, med miljøvennlig utstyr. VÅRE ARBEIDSOPPGAVER KAN VÆRE: • Tømming av sandfang på ufremkommelige plasser. • Rensing av kommunaltekniske rør og pumpestasjoner. • Avdekking av rør og kabler. • Fjell- og stikkrennerensking. • Skifte drens rundt hus og tilbakefylling av pukk/Leca. • Uttak av kjeller og tilbakefylling av pukk. • Oljeopprensking

Kun Fantasien Begrenser Bruken! Vi blåser i hva vi suger!

Vacumkjempen Nord-Norge AS stiller gjerne opp for befaring i Nordland, Troms og Finnmark, slik at vi i fellesskap med deg som kunde kan finne den riktige og mest økonomiske løsningen. Se også vår hjemmeside: www.vacumkjempen.no - e-post: post@vacumkjempen.no Nyhet: I løpet av juli 2008 vil vår nye «Høytipp» være i drift. Denne kan, i tilllegg til alt annet også tømme masse direkte i big-bags.

Ringveien 71, 9018 Tromsø Tlf: 97 48 50 00 - Fax: 77 67 07 90 Mob: 95 81 66 90

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 31


NÆRINGSRAPPORT

32

For høy tomtepris for utbyggerne:

Usikkerhet om Arctic Arena Først i september vil ventelig forhandlingene om tomtepris for det norske byggeprosjektet Arctic Arena i Murmansk være sluttført. – Foreløpig har fylkesfagforeningen i Murmansk, som eier området, krevd en for høy tomtepris til at prosjektet vil kunne bli økonomisk lønnsomt for oss, sier dag-

lig leder for Arctic Arena AS, Birger Johnsen. På hjemmesiden til det planlagte storstilte norske byggeprosjektet Arctic Arena i Murmansk står det at endelig avgjørelse - ultimate decicion” - om bygging vil bli foretatt i løpet av juni juli 2008. Etter planene skulle hele prosjektet være ferdigstilt i slutten av 2010. - På grunn av sommerferien vil nok ikke de forhandlinger vi skal inn i med fylkesfagforeningen i Murmansk ikke kun-

Usikkert om Arctic Arena: I september vil det bli avgjort om det store norske byggeprosjektet Arctic Arena (bildet – illustrasjon fra prosjektets russiske hjemmeside) vil bli realisert. Foreløpig har fylkesfagforeningen i Murmansk, som eier tomta i Murmansk sentrum, forlangt en for høy tomtepris. Til høyre Birger Johnsen

ne sluttføres før ut i september, sier Birger Johnsen. Det er snakk om ei tomt på 25 mål, som Arctic Arena skal disponere.

Nytt senter Det var forretningsmannen Stein Fiskebeck fra Kirkenes; som omkom i en snescooterulykke i Russland i 2007, som tok initiativet til at det skulle bygges et nytt stort senter i Murmansk; bestående av et 29 etasjers hotell med 400 rom, et kjøpesenter med 35.000 kvadratmeter butikklokaler, samt en bygningsmasse på 40.000 kvadratmeter som skulle inneholde kontorer og leiligheter. Totalt er det snakk om planlagte invester inger på over tre milliar der nor ske kroner.

Tunge investorer Fiskebeck fikk med seg seg flere større investorer, da planleggingen av prosjektet begynte i 2005. Største aksjonær i Arctic Arena er Olav Thon-selskapet Amfi Eiendom AS, og andre store selskaper som er inne som aksjonærer er Storebrand Eiendom AS og Coop Eiendom AS. Også Tromsø-selskapet Barlindhaug Eiendom AS er inne på eiersiden.

Uenighet om pris -Vi er avhengige av å få avtale om en akseptabel tomtepris, dersom vil skal kunne få lønnsomhet i prosjektet. Til nå har den tomteprisen som fylkesfagforeningen i Murmansk har forlangt vært for høy, så prisen må ned dersom prosjektet skal kunne la seg realisere, sier Birger Johnsen. -Er det dermed fare for at hele prosjektet vil måtte skrinlegges? -Det er det alltid fare for, når man arbeider i Russland. Dette er også noe vi har tatt høyde for fra planleggingen tok til. Vi har imidlertid fortsatt håp om at vi kommer fram til enighet om en akseptabel tomtepris, sier Birger Johnsen.

- Avventende holdning Johnsen arbeider i Murmansk, og han har inntrykk av at det er en litt avventende holdning i den nordrussiske byen. – Det er politisk besluttet fr a sentr alt hold at havna skal bygges ut betydelig, og at byen skal styr kes når det gjelder gener elle kommunikasjonsløsninger. Utover dette er det nå ikke så mye konkret som skjer. Man venter på at Shtokman-utbyggingen skal komme i gang; at dette med utbygging innen olje og gass i regionen vil skyte fart. Men fortsatt er det slik at områder som Murmansk og Arkangelsk er betydelig tilbakestående – i forhold til regioner lenger sør i Russland, sier Birger Johnsen. I

Geir Johansen

32 - NæringsRapport Nr. 3-2008


NĂŚringsRapport Nr. 3-2008 - 33


AKTØRENE

34

Det norske etablert i Harstad:

Nest størst på norsk sokkel Finn kontorlokaler midt i byen. Bruk lokale underleverandører der det er mulig. Sett søkelys på olje og gass i Barentshavet. Dette er kortversjonen av instruksen som sjef Erik Haugane i Det norske ga sine elleve ansatte i Harstad før oppstart. Ti av dem er for øvrig hentet fra StatoilHydro i Medkila. Det norske har hovedbase i Trondheim og kontorer i Oslo, Stavanger og Harstad. Totalt har selskapet vel 120 ansatte. Etter fusjonen mellom Per tr a, som Er ik Haugane etabler te, og den nor ske vir ksomheten i DNO (Det nor ske oljeselskap) i 2007, er selskapet gått fr a å være en mygg til å bli nest stør ste aktør på nor sk sokkel. Det nor ske er oper atør på 23 lisenser, deltar totalt i 45 lisenser og skal etter planen bor fir e br ønner som oper atør i 2008.

25 ansatte om to år Kontoret i Harstad er lokalisert i Gjensidige-bygget, midt i hjertet av Harstad, og ledes av Stig Vassmyr. - Vårt ansvarsområde er Barentshavet, og kontoret har ansatt dyktige fagfolk med lang erfaring fra dette området. Det norske akter å søke operatørskap i Barentshavet, og vi forbereder oss derfor grundig til 20.lisensrunde. Tildelinger betyr nye arbeidsoppgaver og dermed behov for flere ansatte. Jeg regner med at vi i løpet av et par år vil telle 25 personer i Harstad, sier seniorgeologene Geir Elvebakk og Arild

Ingebrigtsen, begge veteraner i byens oljemiljø. - Er nye ansettelser i nord en oppgave for hovedkontoret i Det norske? - Nei, i Harstad er det vi som ansetter. Her har Erik Haugane nærmest gitt oss blankofullmakt. Men han ga samtidig klar beskjed om at arbeidsmiljøet er ekstremt viktig å prioritere. I et lite miljø som vår t er det helt nødvendig at alle trekker i samme retning og tr ives sammen. I sommer har vi for resten engasjer t tre geologistudenter fr a Univer sitetet i Tromsø, og jeg har inntr ykk av at lær ingskurven er br att! - StatoilHydro pensjonerer sine geologer når de runder 58 år. Det norske tar imot dem med åpne armer..? - Geologi er et typisk erfaringsfag. En god kombinasjon av solid fartstid og ungdommelig pågangsmot er etter vår mening viktig å satse på. Slike små fagmiljø som vårt byr på varierte og selvstendige arbeidsoppgaver. Det er utfordrende og interessant både for oss veteraner og nyansatte.

Mangfold gir resultat Interessen for 20.lisensrunde er svært stor. Ifølge Olje- og energidepartementet har 46 selskaper sendt inn forslag om blokker som ønskes inkludert i denne runden. Utlysningen er ventet i løpet av sommeren. I forrige runde var det bare 19 selskaper som nominerte blokker. - Interessen for kommende lisensrunde viser at næringa er inne i en brytningstid. Store lokomotiver som StatiolHydro og mindre selskap som Det norske, Discover Petroleum i Tromsø og North Energy i Alta skaper synergi og mangfold på sokkelen. Det er helt nødvendig for å komme videre.

Det norske: Seniorgeologene Geir Elvebakk (t.v) og Arild Ingebrigtsen kommer begge fra StatoilHydro i Harstad. Avdelingen i Harstad ledes av Stig Vassmyr (som var på reise da intervjuet ble gjort). FOTO: GUNNAR LUND

Ulike letemodeller, ulike pr ior iter inger og gr advis for ståelse av det enor me datamater ialet som finnes fr a Bar entshavet, øker sjansen for gjennombr udd. Det er Goliat-funnet et godt eksempel på. Her tur te oljeselskapet Eni Norge å satse på str ukturer som de fleste andre selskaper avviste. Geologer i alle selskap har kor t og godt lær t mye av Goliat, og flere letemodeller blir nå fulgt opp.

Sparer Lofoten/Vesterålen - Hvor i Barentshavet tror dere mulighetene er størst til å finne petroleum? - Det norske anser området nord for Snøhvit i Hammerfestbassenget som interessant. Så får vi se hva myndighetene lyser ut og deretter velge ut de blokkene vi har mest tro på. M yndighetene kjø-

Selskapets formål er å bygge og drive lagerhaller for olje, med tilhørende omlastingshavn for tankskip. Sørøya oljeterminal har miljøet i fokus, og vil tilby mellomlagring og utskiping fra oljefeltene i Barentshavet og Russland. Terminalen vil ha eget fjellager for å kunne mellomlagre tungolje fra de russiske raffineriene. I tillegg kan terminalen ta i mot og behandle både ”rent” og ”skittent” ballastvann i egen miljøhall. Oljeholdig og annet miljøfiendtlig avfall vil også kunne behandles ved eget anlegg.

Miljø: Kontoret til Det norske i Harstad teller elleve ansatte. Her noen av dem, pluss studenter fra Universitetet i Tromsø. Fra venstre: Iver Martens (student) Ingrid Mikkelsen Hokland, Geir Elvebakk, Ingeborg Verstad (student), Trond Zakariassen, Kjetil Arntzen, Arild Ingebrigtsen, Linn Kristensen (student).

rer en for siktig linje og vil trolig bare anbefale ca. 20 prosent av nominer te blokker. I Nor dsjøen anbefales vanligvis 50 prosent, sier Elvebakk. - Ifølge Dagens Næringsliv vil administrerende direktør Erik Haugane spare sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen. Han sier blant annet at: ”Det er ekstremt mye oppmerksomhet rundt et relativt lite område som kanskje bare kan utnyttes av et par oljeselskaper”. Dette er uvante toner fra bransjen? - Det nor ske ønsker ikke å være pådr iver i dette omr ådet, blant annet for di vi pr ior iterer leting i Barentshavet. Vi har god tid til å vente, men der som det blir utlysing en gang i fr amtida, kommer nok Det nor ske til å være med, sier Elvebakk.

Gunnar Lund

Kjøper lokalt Mobiltelefon: +47 90 76 40 68 e p o s t : p o s t m a s t e r @ n o r d o i l . n o - w w w. n o r d o i l . n o

34 - NæringsRapport Nr. 3-2008

- Kompetansen finnes svært ofte lokalt, også i Harstad. Noen kroner ekstra i forhold til å søke land og strand etter billigste alternativ, betyr ingenting i forhold til de totale utgifter selskapet har på sokkelen. Det norske har blant annet en avtale med IT-Partner i Harstad som har tatt utfordringen med å utvikle den kompetanse vi etterspør. - Men Det norske tjener fortsatt ikke penger? - Selskapet får etter hvert en betydelig oljeproduksjon fra de felt vi i dag har og planlegger å bygge ut. Kontantstrømmen snur i 2011. Da skal vi tjene penger. I dag er vi rik på ideer, men ikke på kapital. Det legger ingen demper på utforskningstrangen. Vi kjører på for fullt! I

Det norske bruker lokale leverandører der det er mulig. Fra levering av frukt og dopapir til løsning av kompliserte it-oppgaver.


Foto: Gettyimages

NĂŚringsRapport Nr. 3-2008 - 35


AKTØRENE

36

Total akter å bli i nord De nye kontorlokalene til oljeselskapet Total, midt i hjertet av Harstad, bærer bud om vekst i nord. Det er i alle fall særdeles god plass for bare to ansatte. Steinar Hansen, økonom og ekte harstadgutt, har vært det franske oljeselskapers forlengede arm i Nord-Norge siden 1982. Først Elf, deretter TotalFinaElf og nå Total E&P Norge AS. Endringene er en følge av fusjoner mellom selskapene. 1.april i år fikk han selskap av Oddgeir Johansen, ingeniør og ekte harstadgutt. Han har vært ansatt 25 år i selskapet og har lang fartstid fra oljeinstallasjoner i Nordsjøen, blant annet som feltsjef på Frigg. Fra april 2005 til april 2008 var han engasjert av Snøhvit drift som rådgiver og oppstartsleder. F r a Har stad-kontor et jobber han nå med samfunnskontakt i nord, r ådgivning i Snøhvit-lisensen

Total • Total har 13 opererte lisenser på norsk sokkel i 2008 • Selskapet deltar med 18,4 % på Snøhvit • På Haltenbanken deltar Total i lisensene Alve (50 prosent), Victoria (40 prosent), Hans (40 prosent), PL 389 (60 prosent), Tommeltott og (60 prosent). men i hele parkens virkeområde som er Nordland og Troms til og med Lyngen.

Lofoten interessant

i nord: Steinar Hansen har vært det franske oljeselskapers forlengede arm i Nord-Norge siden 1982. 1. april fikk han selskap av Oddgeir Johansen fra Totals hovedkontor. Han har blant annet vært feltsjef på Frigg og rådgiver i Snøhvit-lisensen. FOTO: GUNNAR LUND

og støttefunksjoner for Totals tekniske miljø i Stavanger. Tenk om StatoilHydro hadde utvidet staben med 100 prosent. Da hadde det blitt fart i oljemiljø-

36 - NæringsRapport Nr. 3-2008

et, ler Steinar Hansen, og viser stolt fram kontorlokalene i femte etasje. Utsikten over deler av torget og havna er naturligvis Total.

26 år i nord Men dette evige journalistmaset om vekst og flere ansatte avfeier Steinar Hansen ganske kontant. - Det er aktiviteten på nor dnorsk sokkel som bestemmer antall ansatte. Total er det eneste utenlandske leteselskapet med kontor i Nor d-Nor ge. Vi har vær t her i 26 år, har inngått en langsiktig kontor avtale og akter å bli her i mange år til. Lokalene huser to faste kontor og et gjestekontor. Her kan vi samarbeide med kolleger fra hovedkontoret i Stavanger og her kan vi invitere til møter. Oljemiljøet i Harstad er stort i nordnorsk sammenheng. Derfor er det en fordel for Total å være i denne byen, sier Steinar Hansen. Næringsrapport skrev på lederplass tidligere i år at Harstad som oljehovedstad i nord neppe er liv laga på lang sikt. Og at man i liten grad har greid å bygge ut selvstendige leverandørmiljø. Kommentar? Den lederen du nevner, med ensidig pessimisme om Harstad, overrasket meg. Jeg synes leverandørindustrien i Harstad gjør det bra, og bedre skal den bli. Gjennom Kunnskapsparken Nord er nemlig StatoilHydro, Total, Bergen Group og SIVA med på å videreutvikle en nordnorsk leverandørindustri til olje- og gassvirksomheten, ikke bare i Harstad,

Både Steinar Hansen og Oddgeir Johansen er helt klare på at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er interessante leteområder for Total. - Jeg har problemer med å gradere havområder i forhold til risiko ved leting og drift. Petroleumsvirksomheten har så langt ikke skapt store ulemper i etablerte havområder, og jeg mener vi skal være i stand til å håndtere nye felt på en sikker måte, sier Oddgeir Johansen. Er det nødvendig med et kontor i Harstad med bare to ansatte for å ivareta Totals interesser i nord? Det er viktig å være tilstede, kjenne på stemninga i landsdelen og pleie kontakten med lokale politikere og næringsliv. Mange har nok begrenset kunnskap om Total. Vi ønsker å informere om virksomheten vår i nord og fortelle at Total har den samme rollen som Elf i sin tid hadde. - Hvor viktig er det for dere å posisjonere Total til nye oppdrag i nord? Oljevir ksomheten tr ekker nor dover og inter essen for Bar entshavet er økende, blant annet for di ver dens oljeproduksjon nå er lavere enn for br uket. Selskapene må posisjonere seg i for hold til de premissene myndighetene gir. I denne konkur r ansen vil Total vær e med og blant annet br uke den kompetanse og det nettver k som kontoret i Har stad har, sier Oddgeir Johansen. I Gunnar Lund


BASEETABLERING

37

Ni Vestlands-firmaer aktuelle for etablering:

Klarsignal for Kirkenes Base -Vår ambisjon er å bli en viktig base både for norsk og russisk oljeindustri, og vi regner med å kunne ta del i Shtokman-utbyggingen som igangsettes om få år. Dette sier Knut Andreas Berg, som er daglig leder for Kirkenes Base AS. Kommunen har nå gitt klarsignal for at selskapet kan benytte et areal på 40 dekar til baseutbygging. Det er området som kalles Prestøya industriområde som skal bli det framtidige oljebase-området i Kirkenes. Selv om mye ennå ikke er avklart når det gjelder utbyggingen av det store russiske gassfeltet, Shtokman, så regner man på norsk side med at Kirkenes vil framstå som et viktig logistikksenter i forbindelse med utbyggingen. Ifølge de russiske planene skal Shtokman-utbyggingen skje i årene 2012 til 2015.

Kirkenes sentralt -Ja, alt tyder på at Kirkenes sin posisjon kommer til å bli viktig; både ut fra vår geografiske plassering, og ut fra det nære samarbeid vi gjennom en årrekke har hatt med russerne. Vestlige lever andører vil utvilsomt komme til å spille en viktig rolle i for bindelse med Shtokman, og her vil Kir kenes få en sentral plassering, som lagr ings- og omlastningssted, sier Knut Berg.

Ni selskaper fra Vestlandet De første planskissene for det nye baseområdet i Kirkenes er utarbeidet. I løpet av sommeren og høsten skal det avklares hvilke selskaper som skal inn på det nye baseområdet. – Til nå har vi ni selskaper; som i dag alle er etablert ved Coast Center Base utenfor

Bergen, som har meldt sin inter esse for også å etabler e seg i Kir kenes. Men ingen avtaler er enda under tegnet, og planleggingen av basen vil skje ut fr a hvilke behov for bygg og arealer de enkelte selskapene vil ha, sier Knut Berg.

Strid I fjor oppsto det strid om baseetablering i Kirkenes. Tschudi Shipping Company mente at den festeavtalen som kommunen hadde inngått med Kirkenes Base var ulovlig, og truet med å legge saken inn for ESA. – Vi er svært glad for at vi nå har fått en formell avklaring fra kommunens side – slik at vi nå kan disponere området slik vi finner det hensiktsmessig, sier Knut Berg.

Klarsignal: Daglig leder for Kirkenes Base AS, Knut Andreas Berg er glad for at man nå har fått endelig klarsignal for å kunne benytte et areal på 40 dekar til baseutbygging på Prestøya industriområde. I løpet av sommeren og høsten i år vil det bli avklart hvilke selskaper som skal ha tilhold på baseområdet.(Bildet til venstre)

Eiere Vestlandsfir maet W. Gier tsen Ser vices AS; som pr oduser er wire, løfte- og for tøyningsutstyr, er til nå det eneste selskapet som har bestemt seg for å inngå som en del av Kir kenes Base AS. Coast Center Base med tilhold i Bergen – og som er sentral leve-

randør av basetjenester for flere felter i Nordsjøen – eier 51 prosent av aksjene i Kirkenes Base. De øvrige aksjene eies av Barlindhaug AS og Kimek AS, som hver har 24,5 prosent av aksjene i Kirkenes Base AS. I Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 37


INDUSTRIETABLERING

38

Ednar Nordhaug fører an i storstilt verkstedsatsing:

Offshore i Ibestad Ednar Nordhaug har klokketro på at Ibestad i tiden som kommer skal kunne utvikles til et industrielt kraftsenter for olje- og gassindustrien i nord. Arbeidet med å gjøre tidligere Ibestad Mekaniske Verksted og området rundt til et moderne industriområde er kommet godt i gang, og i løpet av 2010-2011 skal det første nordnorske offshoreverkstedet forhåpentlig være en realitet. Våren 2005 kjøpte Ednar Nordhaug; som selv er født og oppvokst på Andørja i Ibestad, det konkursrammede Ibestad Mekaniske Verksted fra Sparebanken NordNorge, avdeling Harstad. – Da hadde jeg allerede registrert at behovet for å få etablert et moderne offshore-verksted i landsdelen ville komme, i forbindelse med oljeaktivitetene i nordområdet. Det nærmeste offshorever kstedet ligger i dag på Vestlandet, og det sier seg selv at det blir ufor holdsmessig dyr t å måtte dr a så langt sør over for olje- og gassindustr ien som nå er under full utvikling her i landsdelen, sier Nor dhaug.

Nye selskaper Ved overtakelsen av verkstedet, ble det stiftet to nye selskaper – Ibestad Industrisenter AS, som eiendomsselskap, og Ibestad Bygg og Skipsservice AS, som driftsselskap. Eiendomsselskapet er heleid av E. Nordhaug Holding AS, hvor Ednar Nordhaug og hans kone, Lillian Nordhaug, hver har 50 prosent av aksjene.

Nordnorsk offshoreverksted: Ednar Nordhaug (bildet) fører an i en storstilt ny-satsing i Ibestad. Målet er å få etablert landsdelens første offshoreverksted i Hamnvik. (FOTO: GEIR JOHANSEN).

E. Nordhaug Holding AS eier også 89 prosent av aksjene i driftsselskapet, mens Arne Ekman har de resterende 11 prosent. Arne Ekman har vært daglig leder for driftsselskapet, men fra 1. juni 2008 overtok Ednar Nordhaug selv stillingen som daglig leder.

Full produksjon Ibestad Industrisenter AS, sammen med Entreprenør Ednar Nordhaug AS, har til nå investert vel 12 millioner kroner i oppussing og renovering av verkstedet og slipper i tilknytning til dette. Her er det nå full produksjon , både på verksted og slipper, og 24 personer arbeider i dag ved bedriften. Eiendomsselskapet har også oppnådd enerett til produksjon og salg av spesielle stålbygg som kan ”skred-

38 - NæringsRapport Nr. 3-2008

dersys” ut fra de enkelte kunders ønsker og behov. Ved bedriften produseres det også alle typer stålkonstruksjoner til bygg og anleggsektoren.

Nytt industriområde I fjor kjøpte Ednar Nordhaug også opp naboeiendommen, som var eid av selskapet Havservice AS. H er vil man nå utvide og oppar beide et nytt industr iomr åde – slik at man innen 2010-2011 totalt vil ha et industr iar eal på r undt 45.000 kvadr atmeter. Det er her snakk om investeringer for rundt 37 millioner kroner, og prosjektet er fullfinansier t.

gått intensjonsavtale med Grenland Group AS – i forbindelse med det å få utviklet et moderne offshoreverksted. – Jeg er svær t glad for at vi har fått i stand denne avtalen. Nå har vi en ster k internasjonal aktør med oss, som er en av de stør re innen ver ksteds - og offshore- industr ien, samt en betydelig aktør på det internasjonale markedet innen blant annet engineer ing. Jeg har selvsagt også vært i kontakt med oljeselskaper som opererer i nord – og fått svært så positiv respons på mine planer, sier Ednar Nordhaug.

Reparasjon av borerigger Samarbeid med Grenland Group AS Ibestad Industrisenter AS har inn-

På midten av 1980-tallet var to oljerigger inne til reparasjon – nettopp ved daværende Ibestad

Mekaniske Verksted. – Innen 2010-2011 satser vi på å kunne ta oljerigger inn her på ny. Før vi kan ta i mot rigger, vil det være nødvendig med en mindre utvidelse av eksisterende dypvannskai, for å gi et dypgående på minimum 20 meter – noe som er dagens krav. Det blir også nødvendig å utvide kaikapasiteten, samt å etabler e en ny tør r dokk, eventuelt en flytedokk, men alt ligger til r ette for at vi skal kunne utvikle omr ådet også til dette for målet. Vi vil da også være godt rustet til å ta imot supply-båter og andre større fartøyer til reparasjoner, sier Nordhaug. Ver kstedet kan også i dag, som det eneste i Nor d-nor ge – med sine to ”D.N.V Classified” puller ter på 250 tonn, tilby trekk-kr aft-tester for bl.a. supply-båter. Det legges også opp til produksjon av stålkonstruksjoner til olje- og gassindustrien ved ny-anlegget i Hamnvik i Ibestad.

Arbeidskraft - Vår satsing i Hamnvik vil selvfølgelig medføre at vi vil måtte beregne å ”importere” en betydelig mengde arbeidskraft. Vi vil i nærmeste framtid ha behov for arbeidskraft innen de fleste fagområder som gjelder verksteddrift, og da spesielt arbeidere med erfaring innen offshore-relaterte oppdrag. Her ser vi for oss at blant annet flere ”utflytta Ibestadværinger” med den riktige kompetansen, finner veien tilbake til kommunen, sier en svært så entusiastisk Ednar Nordhaug.I Geir Johansen


NĂŚringsRapport Nr. 3-2008 - 39


OFFSHORE MEKANISK

40

SveTek AS i Sandnessjøen:

Offshorespiss i nord Sandnessjøenbedriften SveTek AS har gjennom de siste 15 år opparbeidet seg solid kompetanse innen offshorearbeid – over alle deler av norsk sokkel. Det gir bedriften et desidert fortrinn – med hensyn til å kunne ta del i offshorearbeid i nordområdene. – Alt ligger til rette for fin vekst i årene som kommer, konstaterer daglig leder for SveTek AS, Stig Helge Lilleholt. Ut fra SIVA-anlegget i Sandnessjøen, og all aktivitet som skjedde rundt dette anlegget, så ble det utviklet et godt faglig miljø for utvikling av mekaniske bedrifter på 1970 og 1980-tallet. Stig Helge Lilleholts far, Helge Jørgen Lilleholt, var en del av dette miljøet. Han hadde i flere år arbeidet som sveiseingeniør – da han i 1988 valgte å starte opp sin egen bedrift; SveTek AS.

Opplæring De første årene ble bedriften drevet som mekaniske bedrifter flest i Nord-Norge – med forskjellige typer sveiseoppdrag, platearbeid, arbeid med stålkonstruksjoner og liknende. Etter ei tid etablerte bedriften egne produksjonslokaler, og ved siden av mekanisk arbeid kom man tidlig i gang med opplæring av fagfolk. Det ble blant annet arrangert sveisekurs over hele landet.

Friggfeltet Helge Lilleholt, og hans medarbeidere, så at oljeaktiviteten kom til å flyttes lenger nordover. – Det

God kompetanse: Vi ser Stig Helge Lilleholt i Svetak til høyre sammen med BPs kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså.

ble besluttet å satse mot offshorear beid, og vår før ste mann ble sendt for å ar beide offshore ved Fr iggfeltet i 1993. Litt ar tig er det at vi nå også har folk nettopp på Fr iggfeltet, for å demontere installasjoner der. Det innebær er imidler tid ikke at ”r ingen er sluttet” – for det er jo nå at oljeindustr ien for alvor kommer i gang i nor d, påpeker Stig Helge Lilleholt.

beidet med Unifab, hvor SveTek kjøpte seg inn med en mindre eierandel. – Unifab sto for en svær t god og offensiv offshoresatsing, og vi fikk en hel del offshor eoppdr ag gjennom Unifab. Det ga oss bred erfaring og gode kontakter i mar kedet. Dette la igjen basis for at vi nå stor t sette kun ar beider på kontr akter som vi selv har inngått, sier Stig Helge Lilleholt.

Mer offshore

Mer arbeid i nord

Den lille Sandnessjøen-bedriften valgte etter hvert å spesialisere seg på offshorearbeid, og man oppnådde kontrakter for arbeid over alle deler av norsk sokkel. M an var med helt fr a begynnelsen av på Nornefeltet, og man lyktes i å få ar beidsoppdr ag i beinhar d konkur r anse med langt stør r e Vestlands-bedr ifter.

SveTek har også deltatt i offshorearbeid i Barentshavet – og blant annet hatt folk på samtlige rigger som fins i dette området. I fjor oppnådde man i tillegg sin første utenlandske kontrakt – på britisk sektor i Nordsjøen. – Vi akter å bli en viktig aktør innen oljeaktiviteten i nord på den mekaniske siden. Vi har sett hvilken utvikling som ville komme, og vi har på en nøktern måte bygd stein på stein for å kunne stå best mulig

Unifab Et viktig steg på veien var samar-

40 - NæringsRapport Nr. 3-2008

rustet til å møte denne utviklingen. Vi har opparbeidet oss høy kompetanse, vi har en stab av meget dyktige fagfolk, og vi har lang offshore-erfaring. I tillegg ligger vi geografisk særs godt plassert i forhold til den økte aktivitet som vil komme utenfor kysten her, påpeker Lilleholt.

Riggerutdanning For SveTek har rekruttering til mekanikeryrket vært viktig fra starten av, og det gjelder i minst like stor grad nå som man spesialiserer seg på offshorearbeid. Derfor gjennomfører bedriften egen riggutdanning. – Vi anser det for å være viktig at vi får utdannet fagfolk innen dette området også her i landsdelen. Vi har fått svært god respons blant ungdom på de kurs vi har gjennomført, og vi legger opp til å utvide denne formen for opplæring, sier Stig Helge Lilleholt.

Vekst Omsetningen i SveTek AS økte fr a 10,8 millioner kroner i 2006 til vel 14 millioner kroner i fjor. I fjor kom man ut med et over skudd på dr ift på vel 800.000 kr oner. I år budsjetter er man med ei omsetning på r undt 16 millioner. I dag arbeider det rundt 25 personer i selskapet. – Vi står på alle måter godt rustet til å ta oppdrag innen den offshore-aktiviteten som kommer i nord, og vi anser det slett ikke som urealistisk at vi fordobler antall ansatte i løpet av kommende femårsperiode, sier Stig Helge Lilleholt. Han sier at mellom 80 og 90 prosent av bedriftens samlede virksomhet nå består av offshorearbeid. I Geir Johansen


I vannet som renner og vinden som blåser, finner vi også kilden til ren, fornybar, ressursvennlig og sikker elektrisk energi. Både liten og stor har økende behov for energi. Hvis vi fortsatt ønsker å varme opp hjemmene våre, koke mat, tenne lys – så vil det å ta vare på energien fra mindre vassdrag og fra vinden, være et viktig supplement til tradisjonell norsk vannkraft. Vindkraft og småskala vannkraft vil kunne dekke betydelige deler av fremtidens behov for el-kraft.

Vi tar utfordringen…

GRØNN KRAFT

gir liten forurensning og tar vare på naturen

Foto: Harald Harnang - FREMOVER

Vi investerer for fremtiden en fremtidsrettet kraftleverandør

Telefon 76 96 10 00 Teknologiveien 2 - 8517 Narvik www.narvik-energi.no

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 41


NYSKAPING

42

Advantex AS er nytt selskap i Noweco-gruppen:

Nykommer med pangstart Det er avklart at det nye Harstad-selskapet Advantex skal stå for fabrikasjon og sammenstilling av prototypen til det storstilte tidevannsprosjektet i Harstad som selskapet Hydra Tidal Energy Technology står bak. Nykommeren innen Noweco-gruppen har fått en meget god start. Advantex AS er et nyetablert selskap i Noweco-gruppen. Noweco består av Norwegian Welding Company, som er morselskapet til

Adantex, samt av Norwegian Welding Control, som er Advantex sitt søsterselskap. Gruppen har i flere år levert tjenester til olje- og gassnæringen, samt til landbasert industri. Advantex AS ble etablert i juli 2007 – etter flere år i støpeskjeen. I desember 2007 overtok Trygve Olsen som daglig leder for selskapet; som allerede har fått en betydelig ordreportefølje.

Rørspesialister Advantex AS skal spesialisere seg på lever anser av r ør /r ør kon str uk sjoner, over flatebehandling, samt lever anse av prosjek t ledelse/nøkkelper sonell i multidisipline pr osjekter til olje- og

Kirkenes kompetansesenter - din kompetansepartner i øst -

Kurs og høyere utdanning etter behov. Vi tilbyr, skreddersyr og formidler. Utleie av videokonferanse, datarom og lokaler. Språktjenester: kurs, tolking, oversettelser. (Russisk, norsk, engelsk) Kontakt oss på telefon 78 99 38 40 www.kirkeneskompetansesenter.no

Energibærere: - Produksjon- og transport av energibærere vil være den viktigste og største industrien i nordområdene i uoverskuelig fremtid, mener Noweco-leder Hans Peder Olsen (til høyre). Her står han sammen med Trygve Olsen – som er daglig leder for det nye selskapet Advantex AS.

gassnær ingen, for nybar ener gi samt landbaser t industr i. - Med økt olje- og gassvirksomhet i nord, så anser vi det som viktig å bygge opp kompetanse på fabrikasjon og prefabrikasjon av rør og rørsystemer her i landsdelen, sier daglig leder for Advantex AS, Trygve Olsen.

På Svalbard Han sier at utviklingen har vært svært positiv etter etableringen. – Vi har allerede fått flere oppdrag. Vi har blant annet oppnådd kontrakt på flytting og ombygging av et siloanlegg for Store Norske

Spitsbergen Grubekompani i Longyearbyen, og dette arbeidet varer fram til høsten, opplyser Olsen.

oppdr ag for oss som gir oss ny kompetanse innenfor noe som kan bli en ny industr i for landsdelen sier Tr ygve Olsen.

Tidevannskraftverk

Olje og gass

Men et enda større prosjekt vil påbegynnes i løpet av sommeren. Advantex har levert konsulenttjenester til det storstilte tidevannsprosjektet i Harstad som selskapet Hydra Tidal Energy Technology står bak. Nå er det avklart at nettopp det nye Har stad-selskapet Advantex også skal stå for fabr ikasjon og sammenstilling av pr ototypen. – Et meget viktig

På sikt satser Harstad-selskapet på å bli en viktig nordnorsk aktør innen olje- og gass i nordområdene. – Vi har inngått konstr uktivt samar beid med Grenland Group, som er etablert i Har stad som Grenland Arctic. Vi sør ger nå for å bygge opp kompetanse og for å få de nødvendige kvalifiser inger for oppdr ag for olje- og gassindustr ien. Konkret satser vi blant annet på å kunne delta i arbeidet som skal utføres for tog 2 på Melkøya, sier Tr ygve Olsen.

RICA HOTEL ALTA Norges mest spennende møtested!

Vi har utvidet hotellet med totalt: • 86 nye rom, hvorav 2 suiter og 14 juniorsuiter • Totalkapasitet 241 rom • Konferansesal for 650 gjester Nordlysbyen Alta kan tilby uforglemmelige opplevelser hele året For bestilling kontakt: ingrid.jansen@rica.no

78 48 27 20

Tlf. +47 78 48 27 53 • Mob. +47 98 68 79 33 www.rica.hotel.no

Nye fagfolk -I løpet av sommeren vil vi ha 25 fagfolk som jobber i prosjekter for Advantex AS. Vi, som andre, har utfordringer med å skaffe nødvendige fagfolk. Vi har blant annet behov for industrirørleggere, som er mangelvare her i landet. Til nå har vi rekruttert arbeidskraft lokalt, samt fra Sverige. Men når vi begynner med tidevannsprosjektet vil vi også importere arbeidere fra blant annet Romania og Russland, sier Trygve Olsen.

Godt mottatt - Jeg ser på det som ei stor utfordring å kunne være med på å utvikle en helt ny, moderne industribedrift – i en nordnorsk by med sterke industritradisjoner. Vi er blitt godt mottatt i markedet, og jeg har god tro på at Advantex skal kunne opparbeides til en solid industribedrift spesielt med henblikk på stor aktivitet innen olje og gass i nordområdene i årene som kommer, sier Trygve Olsen. I Geir Johansen

B år d L øken

Tr ym I var B er gsmo/F innmar k R ei seliv

42 - NæringsRapport Nr. 3-2008

R i ca H otel s F innmar k

J ør n Tomter

R i ca H otel s F innmar k


43

Lofastforbindelsen gir nye muligheter mot kommunikasjon til Lofoten.

Kunnskapsparken Nord er sekretariat for Sør-Troms regionråd. For kontaktinformasjon gå til: www.kph.no

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 43


ARKTISK KULTURSENTER

44

Kulturhus gir muligheter:

Hammerfest på turnéruta! Det bygges ikke mange slike bygg på landsbasis, og det har aldri skjedd i Finnmark. Det blir prestisje og oppmerksomhet når man slår på stortromma og bygger et landemerke som dette. Vi møter virksomhetsleder Tom Wulff og betrakter byggverket og innhold i en hektisk sluttfase. Det begynte som en drøm. Men å prissette drømmen var ikke lett; noen turte å foreslå 50 millioner. Så ble det gjort et regnestykke og tallet 91 millioner dukket opp. Nå er vi over en kvart milliard. Prisen vil alltid være tung og svelge, men i følge en entusiastisk virksomhetsleder Tom Wulff, kommer dette til å være en god investering for framtida. For å bygge monumenter som dette kreves penger, men først og fremst mot. Og akkurat nå, i dette tidsvinduet i historien har Hammerfest begge deler.

Et hus for alle Den 4. oktober skal dørene åpnes. Av kulturminister Trond Giske, og med størrelser som bl.a. Arve Tellefsen på programmet. Det skrives historie. Det er stort. Men nå er det hektisk. Virksomhetsleder Tom Wulff er engasjert, smilende og rolig, som alltid. Kanskje det er en av grunnene til at prosjektet har gått på skinner. Iallefall tilsynelatende. - Arktisk kultursenter skal være et hus for alle!, sier Tom. Vi mener det er særdeles viktig, så tidlig som mulig, å avlive myten om at dette er et hus for den såkalte ”finkulturen”. Husets 4 scener: storsal, lillesal/kino, foajè og utescene gir et vell av muligheter både for utfoldelse og opplevelse.

Hammerfest på turnékartet igjen Hammerfest er i dag ikke på turneruta til band, artister og shows. Riksteateret forsvant også fra Hammerfest for noen år siden. Dette

blir det en radikal endring på fra oktober 2008. Tom ønsker seg nasjonale artister innenfor rock/pop, shows, kabaret, revy men også innen de mer smale genrene som klassisk musikk og opera. Institusjoner som Hålogaland Teater, Riksteateret og Rikskonsertene vil igjen turnere Hammerfest med flere produksjoner hvert år, med flere premierer hvert år

Tilrettelagt for bruk - Vi har som mål å lage egne produksjoner hvor vi for eksempel mikser profesjonelle artister med lokale aktører. For eksempel innen musikkproduksjon. Allerede i åpningsforestillingen vil hovedaktørene være lokale lag og foreninger. Som en del av åpningsperioden settes også opp syngespillet ”Lys i stolpan” skrevet av Tore Hansen. Dette er et samarbeidsprosjekt hvor både Statoil og Hammerfest Energi er med i finansieringen. Både manus og musikk er nyskrevet og aktørene vil både være lokale og profesjonelle skuespillere og musikere. - Vi vil tilrettelegge for at lokale musikere, artister og skuespillere kan bruke huset med de store tekniske mulighetene som ligger klare. Det er vedtatt lavere leiesatser for lokale aktører. Generelt vil våre utleiesatser ligge under de fleste kulturhus. - Dette er en klar politikk for å sikre at Arktisk Kultursenter blir en arena som blir brukt av alle som ønsker det, understreker Tom.

Tilbudet blir bredt og spennende med alt fra jazzkonserter og små kabareer i foajéen, til ” matinéer på lørdag ettermiddag (med mulighet for ”barneparkering”).

Nyskapende og pulserende

Pris til A-lab

- Barn og ungdom er fremtidens publikum og derfor vil vi ha mange tilbud til denne gruppen, sier Tom. Arktisk kultursenter skal bestå i minst 100 år fremover og barn/ungdom er de viktigste til å være med på å opprettholde huset som moderne, teknologisk og nyskapende. - Arktisk kultursenter skal også være et ”multimediahus” som bla skal gi oss lyd- og billedopplevelser, overføringer av f.eks. fotballkamper, konserter fra de store internasjonale scener osv.

Vi har levert Luftbehandlingsanlegget til ARKTISK KULTURSENTER. Prosjektering er utført i samarbeid med siv. ing. Øystein Gjerdrum, Tromsø

Brikkene på plass: Tom Wulff, virksomhetsleder i Arktisk Kultursenter har kontroll. FOTO: ØYSTEIN K SÆTERENG, SPOR DESIGN

Arkitektene som står bak, arkitektkontoret A-lab i Oslo, har nylig blitt hedret med international pris “Europe 40 over 40” for blant annet Arktisk Kultursenter. Så dette blir lagt merke til langt utover de nasjonale grenser.

Honør til Bjørn Bygg Prosessen har vært åpen og spennende, og har blitt nøye fulgt av Hammerfests befolkning. For bygget har virkelig reist seg i stillhet. Det er et stort bygg med en liten byg-

geplass, preget av ro, orden og profesjonalitet.

Lys framtid Virksomhetsleder Tom Wulff legger ikke skjul på at han gleder seg til driftsfasen er i gang og han kan bruke sin kompetanse. Han tror at Arktisk Kultursenter vil bidra til at kulturlivet vil spire og gro, og at mange blomster vil springe ut herfra i tiden framover. - Folk vil se at vi kan annet en å klage, men at vi faktisk får ting til, smiler en entusiastisk Tom Wulff, som ser seg selv ved roret i lang tid framover. I Øystein K. Sætereng

Vi har levert betongelementer til Arktisk kultursenter.

Vi takker for oppdraget, og gratulerer med nybygget.

AS Nord- Klima, P.b. 5305, 9286 Tromsø, Tlf.: 77 75 73 05, Mobil : 99 55 43 11, Fax: 777 57301

44 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Tlf: 78 44 92 00, Fax: 78 44 91 80, E-mail: post@jaro.no


ARKTISK KULTURSENTER

45

Bygget tar form: Nedtellingen har begynt. Der er kun dager igjen til åpningen av Arktisk Kultursenter, og det begynner å syns på bygget. FOTO: ØYSTEIN K SÆTERENG, SPOR DESIGN

Arktisk Kulturseter, en juvel kledd i slør inspirert av naturen. FOTO: A-LAB

FUNKSJONER/BRUKERE/LEIETAKERE Kulturskolen med: musikk, dans, visuelle kunstfag og drama Utstillingslokale/galleri Kafé/kiosk i foajet, ca 50 sitteplasser Utescene under tak Utekafé Stellaris DansTeater Nordnorsk Landsdelsscene for Dans Landsdelsmusikergruppa LINK Adm. for Arktisk Kultursenter Kulturadministrasjon

Vi er utførende rørentreprenør på Arktisk kultursenter.

STORSALEN: 350 seter + 60 løse stoler og plass til 90 stående på enkelte arrangement Dette utgjør en av Nord-Norges største scener Topp sceneteknikk Mulighet for kinovisning Tilrettelagt for konferanser LILLESALEN: 146 seter Primært kinosal (THX standard) Black Box God sceneteknikk Stor fleksibilitet Tilrettelagt for konferanser

Telefon 77 75 98 00 Telefax. 77 75 98 01 www.agenilsen.no

Vi har utført isolering og taktekking på Arktisk kultursenter, Hammerfest. Vi takker for oppdraget.

ALTA TLF: 78 44 40 70 ARKTISK KULTURSENTER: - et kulturelt og teknologisk kr aftsenter i Barentsregionen - et sted som skal boble av liv og kreativitet gjennom ukas syv dager og kvelder - en arena for kulturelt samar beid på nor dkalotten

TROMSØ TLF: 77 67 55 25 www.takservice.as

KIRKENES TLF: 78 99 26 71

Vi har vært hovedleverandør av transport- og krantjenester til Bjørn Bygg. Vi gratulerer med nybygget, og ønsker byggherren lykke til. H. Sjøgren & Sønner as Postboks 1040 9616 Hammerfest Tlf: 78 42 20 20 Faks: 78 42 20 25

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 45


ARKTISK KULTURSENTER

.no

46

Hammerfest kommmune, som byggherre, takker a-lab med prosjekterende konsulenter, totalentreprenør Bjørn Bygg AS og alle underentreprenører for et fantastisk flott bygg!

Drammensveien 130, 0277 Oslo, tel: 22 12 22 63 web: www.a-lab.no

Vi har gjort grunnarbeidene til Arktisk Kultursenter, og vil i den forbindelse takke for oppdraget, og ønske lykke til!

Tlf: 78 41 30 40 Fax: 78 41 30 41 Mob: 951 22 100/951 22 110

Postboks 19, 9610 Rypefjord

Samarbeid mellom Viggo Eriksen AS og Kvalsund Maskin & Transport AS

P o s t b o k s 1 2 2 4 , 9 6 1 6 H A M M E R F E S T, T l f : 7 8 4 0 2 0 0 0 postmottak@hammerfest.kommune.no, w w w. h a m m e r f e s t . k o m m u n e . n o

Vi har prosjektert utomhus - og håper dere vil ta arealene i bruk med glede mona kramer wendelborg mob: 92 05 72 00 - remark@online.no www.remark-landskap.no

D r a m m e n s v e i e n

1 2 6

A ,

0 2 7 7

O s l o

Bjørn Bygg AS oppfører for Hammerfest Kommune, Arktisk Kultursenter Arbeidene utføres som en totalentreprise.

BJØRN BYGG AS Postboks 6342 - 9293 Tromsø - Besøksadresse: Stakkevollvn. 51 Telefon 77 66 10 30 - Telefaks 77 66 10 60 E-post: firmapost@bjorn.no - www.bjorn.no 46 - NæringsRapport Nr. 3-2008


INDUSTRIRUGEKASSER

47

Kunnskapsparken Nord AS i Harstad:

Vil ha nordnorske «fyrtårn» -Det er et mål for oss å bidra til at vi får istand noen nordnorske ”fyrtårn-prosjekter” som i løpet av få år oppnår tyngre og mer langsiktige leverandørkontrakter med olje- og gassindustrien. For å få til noe slikt er samarbeid mellom flere mindre nordnorske bedrifter en forutsetning, sier daglig leder for Kunnskapsparken Nord AS i Harstad, Trond Slettbakk. Trond Slettbakk skal i tiden som kommer lede arbeidet i industriinkubatoren – som skal bidra til at bedrifter i Nordland og Troms skal kunne bli leverandører til oljeindustrien. I april ble Kunnskapsparken Harstad til Kunnskapsparken Nord AS. I tillegg til de tidliger e aksjonær ene, StatoilHydr o, Hålogaland Kr aft og Har stad Spar ebank, kom oljeselskapet Total, Bergen Group og SIVA inn som nye aksjonær er. Ny kapital ble tilfør t, og Kunnskapspar ken Nor d har nå r undt 50 millioner kroner i ar beidskapital.

- Konkrete prosjekter Mandag 9. juni var representanter for Aker Reinertsen til stede i Harstad – for å møte nordnorske bedriftsledere som ønsker å gi sine bidrag som leverandører til oljeindustrien. Møtet ble avviklet i regi av Kunnskapsparken Nord AS. – Ett av flere eksempler på at vi går helt konkret til verks. Vi vil i stor grad arbeide for å få i stand konkrete prosjekter rundt om i bedriftene i Nordland og Troms, sier Trond Slettbakk.

To forutsetninger Han sier at det er to forutsetninger som må oppfylles for at inkubatoren i Harstad skal fungere best mulig: - For det første må det være idèer om, og vilje til, å utvikle produkter rundt om i de nordnorske bedriftene; produkter som vil framstå som attraktive for olje- og gassindustrien og for operatørene. For det andre må vi i vårt eget selskap ha eiere som har høy kompetanse å tilføre – og som har sterk interesse av å få utviklet en best mulig leverandørindustri i nord. Vi mener at vi har oppfylt begge disse forutsetningene, og at vi dermed har et godt grunnlag for å bidra til en styrket leverandørindustri i nord, sier Trond Slettbakk.

-Samarbeid Slettbakk mener det er viktig at man forlater den til nå så typiske nordnorske lokaliseringsstriden: Jeg vektlegger sterkt at vi skal være et regionalt selskap – som skal bidra til at bedrifter skal samarbeide også på tvers av fylkesgrensene. Som selskap inngår vi også i nært

”Fyrtårn”: Om få år vil noen nordnorske ”fyrtårn”-prosjekter; hvor flere mindre nordnorske bedrifter samarbeider om å bli tyngre, mer langsiktige leverandører til oljeindustrien, vise vei for andre i landsdelen. Dette vil daglig leder for Kunnskapsparken Nord AS i Harstad, Trond Slettbakk (bildet), blant annet arbeide for å få til i tiden som kommer.

samarbeid med andre viktige strategiske aktører, som Petro Arctic , industriinkubatoren i Mo og Forskningsparken i Narvik. Å få til økt samarbeid nordnorske bedrifter imellom er en forutsetning for å kunne lykkes – i konkurranse med store industribedrifter sørfra og fra utlandet, påpeker Slettbakk.

”Fyrtårn” Ut fra dette lanserer han følgende ønskemål for inkubatoren i Harstad: - Å få til noen nor dnor ske ”fyr tår n-pr osjekter ” innen få år – hvor nor dnor ske bedr ifter inngår samar beid, og oppnår langt tyngr e og mer langsiktige kontrakter som leverandører enn hva noen nor dnor ske bedr ifter har oppnådd til nå. Dette vil kunne vise vei – også for de mange andre som har potensiale til å bli betydelige lever andører til oljeindustr ien, mener Tr ond Slettbakk.

- Stor etterspørsel Slettbakk sier at han erfarer at det er stor interesse innen større sørnorske selskaper – for å få etablert en sterkest mulig leverandørindustri i nord. – Det er allerede stor etterspørsel etter varer og tjenester innen petroleumssektoren, og presset vil selvsagt øke ettersom aktiviteten i nord tiltar. Derfor gjelder det ”å være på hugget” for nordnorske bedriftsledere. Som inkubator vil vi kunne bidra med utvikling som man ellers ikke finner tid til i en travel bedriftshverdag, sier Trond Slettbakk. Ved siden av utvikling av produkter og bedrifter rettet mot petroleumssektoren, så støtter Kunnskapsparken Nord også opp om produkter og bedrifter som retter seg inn mot feltet fornybar energi. I

NORNE Nye muligheter for nordnorsk næringsliv på Nordlandssokkelen. StatoilHydro har valgt Petro Arctic som leverandørnettverk til Norne drift. Ønsker din bedrift å utnytte muligheten for leveranser til Norne eller andre petroleumsprosjekt i nord. Ta kontakt med Petro Arctic for medlemskap i nettverket. www.petroarctic.no

Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 47


KARL JOHAN I TROMSØ

48

Karl Johan i Tromsø:

Tett på inneliv, uteliv og byliv -Vi har hatt en visjon om å gjøre de nye boligene i prosjekt Karl Johan i Tromsø sentrum til et tilbud til folk som vil leve tett inn på både inneliv, uteliv og byliv. Det er et tilbud for folk som liker det urbane, sier daglig leder for Realinvest Tromsø AS, og prosjektleder for det nye byggeprosjektet, Yngve B. Lyngh. Prosjekt Karl Johan i Grønnegata i Tromsø består av 32 leiligheter, samt et næringsareal på 1250 kvadratmeter. 1. juli var leilighetsdelen ferdig, mens avdelingen for næring skal stå ferdig 1. oktober. Samtlige leiligheter er solgt. Den største toppleiligheten, på rundt 90 kvadratmeter, er solgt for 4,99 millioner kroner.

- Urbant -Folk i alle aldre; fra 25 til 70 år, har kjøpt leilighetene. Vi har lansert dette som et tilbud for de som liker det urbane, og vi er godt fornøyd med den store aldersspredningen. Det er svært gode solfor-

er slik at kvinner er i markert flertall, når det gjelder å handle moteklær og –sko, så kaller vi næringsavdelingen for ”Damenes Karl Johan”, sier Yngve B. Lyngh.

- Ny vitalitet Det var for to år siden at selskapet Realinvest Tromsø AS kjøpte tomta i Grønnegata, som da var regulert til parkering, bolig- og næringsformål. – Vi så fort verdien som tomta hadde. Vi eier flere andre bygg i området, og Meierikvartalet skal gjøres om til nytt kjøpesenter. City Living Hotell ligger like i nærheten. Med Karl Johan har vi etter vårt syn skapt ny vitalitet og kraft i en del av Tromsø sentrum som til nå har ligget litt ”i bakevja”, sier Yngve B Lyngh.

Eiere Stolte aktører har ferdigstilt Karl Johan i Tromsøs Grønnegate: Fra venstre anleggsleder Sigmunn Sørensen i Entreprenørkompaniet AS, som har hatt totalentreprisen for Karl Johan. I midten arkitekt Joar Lillerust i 70 grader N arkitektur AS, som har tegnet bygget, og til høyre Yngve B. Lyngh på vegne av byggherren, Realinvest Tromsø AS.

hold i forhold til bygningen, og samtlige av leilighetene har balkong, med rik tilgang på sol, sier Yngve B Lyngh.

Utforming Han medgir at han har fått enkelte negative reaksjoner på nybyggets utforming. – Noen har ment at det har blitt for høyt og domi-

nerende. Det gledelige er at flere har endret oppfatning, etter hvert som bygget har blitt mer ferdig. Vi har lagt stor vekt på å gjøre fasadene tiltrekkende; og spesielt mye arbeid er lagt i den fasaden som vender mot Grønnegata. Når bygget står helt ferdig, så vil det passe utmerket inn i det øvrige miljøet, mener Lyngh.

Motebutikker Når det gjelder næringsdelen, så opplyser Hansen at man er i forhandlinger med flere motebutikker for klær og sko som i dag ikke er til stede i Tromsø. – Dette er et butikksegment som bare øker, og Tromsø er en by hvor mote spiller en betydelig rolle. Da det fortsatt

Selskapet Realinvest AS; som eies av Hoff-familien i Trondheim, og som er stor på eiendom i den byen, eier 75 prosent av aksjene i Realinvest Tromsø AS. Selskapet Team 2, som Yngve B. Lyngh og hans kone Monica J. Lyngh står bak, eier de øvrige 25 prosent av aksjene i Realinvest Tromsø AS – selskapet som har stått for oppføringen av Karl Johan. I

Totalentreprenør på Karl Johan Vi takker for oppdraget og gratulerer byggherren med prosjektet. Samtidig takker vi alle som har bidratt til prosjektet for godt samarbeid. Entreprenørcompaniet Nord AS Postboks 2435, 9272 Tromsø Tlf. 77 66 65 55, Fax. 77 61 85 65, www.econoras.no

Vi har levert betongelementer og ferdigbetong til Karl Johan, Tromsø.

Vi har utført taktekking på Karl Johan og takker for oppdraget.

ALTA TLF: 78 44 40 70 Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no

48 - NæringsRapport Nr. 3-2008

TROMSØ TLF: 77 67 55 25 www.takservice.as

KIRKENES TLF: 78 99 26 71


KARL JOHAN I TROMSØ

Karl Johan ligger sentralt i Tromsø sentrum og prosjektet har fått sitt navn etter veita som skjærer seg gjennom kvartalet på byggets vestside. Bygget er på det høyeste 7 etasjer men sett i forhold til øvrig bebyggelse i området er dette normal byggehøyde. I første og andre etasje er det næringslokaler, resten av bygget består av 32 leiligheter samt parkeringsanlegg i kjelleretasjen. Fra boligene i øverste etasje har man flott utsikt til Strandtorget to kvartal nedenfor samtidig som leilighetene ligger høyt nok til å kunne få kveldssol inn fra vest. På taket av fjerde etasje er det anlagt en felles terrasse på over 300m2 med benker, lekeapparater og beplanting. Ettersom bygget ligger i en tett bysituasjon var dette et krav fra kommunen i reguleringsplanen men terrassen, eller himmelhagen som den kalles, er selvsagt også en viktig kvalitet for beboerne og et godt salgsargument for utbygger. Fasaden mot Grønnegata er kledd med blanke aluminiumsplater med preget mønster, tanken med blanke fasadeplater er at fasaden vil reflektere litt av himmellyset og fargene i omgivelsene og slik skape naturlig variasjon i fasaden. Mot Strandskillet er fasaden av betongelement og øvrige fasaderer kledd med mørke grå sementbaserte fasadeplater, for å få et enhetlig uttrykk vil også betongelementene etter hvert bli malt i mørk grå farge. Alt av balkongrekkverk er av aluminiumprofiler med glass. Det er lagt vekt på at materialene skal være vedlikeholdsfrie og samtidig gi bygget et stilrent og moderne uttrykk.

49

Leddheisporter - Foldeporter - Skyveporter - Rulleporter Vippeporter og ander spesialporter- Portmaskiner - Rullegitter Brannporter og dører - Montasje og service

Solstrandvn. 51 • Boks 5158 • 9284 Tromsø Tlf. 77 67 99 30 • Fax 77 67 99 31 E-mail: firmapost@hnn.no

50 % HURTIGERE PORTÅPNER!

Vi gratulerer med nytt bygg og rør installasjonene er levert av YIT

-Takk for alle oppdrag, vi er klar for nye høyder!

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 49


KARL JOHAN I TROMSØ

50

Econor AS hadde totalentreprisen:

Arbeid helt etter planene -Byggingen av Karl Johan har gått helt etter planene; til tross for at vi har oppført et bygg på ei trang tomt, tett opp mot et av Tromsøs mest trafikkerte veikryss, opplyser Steward William Berg i Econor AS, som har hatt totalentreprisen for Karl Johan-prosjektet. Karl Johan er et av de største byggeprosjektene som Entreprenørcompaniet Nord AS, eller Econor AS, har hatt så langt. Steward William Berg og John Oskar Nyvoll forlot i 2005 trygge stillinger i Skanska – og startet opp sitt eget nordnorske entreprenørselskap.

Økning De har slått godt an i byggemarkedet. Omsetningen i fjor ble på vel 130 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 9,2 millioner. Omsetningen i 2006 var

på 83,6 millioner kroner, med et driftsresultat på 7,5 millioner. – Jo da, vi har fått det bra til. Vi regner med ei omsetning på nivå med fjoråret i år også, sier Steward William Berg. Econor AS har nå 59 ansatte.

- Utfordring Han sier at det har ligget ei utfordring i å bygge Karl Johan, så tett opp mot et av Tromsøs mest trafikkerte veikryss. – I tillegg er tomta hvor byggearbeidet har pågått trang. Alt dette har krevd god og langsiktig planlegging. Kun det vi har skullet bruke der og da har vært tatt med til byggeplassen. Våre meget dyktige fagarbeidere, og alle våre flinke underleverandører, har taklet utfordringen på en ypperlig måte, sier Berg. Av andre større prosjekter, så er Econor nå i gang med å ferdigstille Brinken Terasse blokk B; et leilighetsbygg på 3500 kvadratmeter. Man oppfører også Havtun omsorgsboliger på Brensholmen, samt nye Blåmann kjøpesenter på Kvaløya. I

Totalentreprenør: Econor AS; ledet av Steward William Berg og John Oskar Nyvoll (bildet) har vært totalentreprenør for Karl-Johan-prosjektet.

Vi takker for oppdraget som byggherreombud, og ønsker lykke til med bygget.

Asplan Viak Tromsø Grønnegata 32, 9008 Tromsø, Tlf: 77 75 88 80 - Faks: 77 75 88 81 e - p o s t : t r o m s o @ a s p l a n v i a k . n o - w w w. a s p l a n v i a k . n o

Vi har levert armeringsstål og byggevarer til Karl Johan.

Vinduene er levert av:

Terminalgt. 29, 9293 Tromsø, Telefon 776 08 000,Fax: 776 08030 www.smith.no

Grunnarbeidene på Karl Johan er utført av oss

Postboks 3378, 9276 Tromsø Tlf: 77690770 • Fax: 776 90780 www.kaare-isaksen.no

50 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Tlf 77 60 88 00 - firmapost@tr-elektro.no


BARENTS SJØRUTE

51

Nytt industrikaiområde innen 2012:

Tønsnes blir Tromsøs oljehavn Innen 2012 skal det etter foreliggende planer investeres for rundt 150 millioner kroner – i Tromsø Havn KF sitt område på Tønsnes. – Dette skal bli den delen av havna som i hovedsak skal betjene nordområdesatsingen; innbefattet olje og gass, sier havnedirektør Hallvard Pettersen i Tromsø Havn KF.

godt logistikksenter, og i tillegg har byen et godt servicetilbud som gjennom mange år er utviklet innen næringslivet. For oss er det viktig at den erklærte nordområdesatsinga omfatter både olje og gass, reiseliv – og fiskeri. Alle disse segmentene er svært viktige, for den videre utvikling av Tromsø Havn. Med de

planene vi har for Tønsnes, så skal vi også bygge opp ei god industrihavn som på en hensiktsmessig måte kan betjene olje og gassindustrien i årene som kommer, sier havnedirektør Hallvard Pettersen.I Geir Johansen

Ny oljehavn på Tønsnes: Innen 2012 skal første byggetrinn av det nye industrihavnprosjektet til Tromsø Havn på Tønsnes være ferdig. – Tromsø skal framstå som ei sentral og attraktiv havn – også for olje- og gassindustrien i årene som kommer, sier havnedirektør Hallvard Pettersen (bildet) ved Tromsø Havn KF.

Tromsø Havn kjøpte i 2006 opp Grøtsund Fort fra staten ved Forsvarsbygg Skifte Eiendom. I Tønsnes-området har man dermed 470 mål som kan nyttes til havneutbygging, med ytterligere mulighet for å utvide med 350 mål. – Området er regulert, og i et par år framover skal det foretas arkeologiske utgravninger. E tter de foreliggende planene skal første byggetrinn være ferdig innen 2012. Da vil vi ha bygget rundt 200 meter med ny kai her, samt ha opparbeidet et område på rundt 150 mål, sier havnedirektør Pettersen.

Tre-deling Havnedirektøren sier at videre utvikling av Tromsø havn er tre-delt: I sentrum skal det spesielt satses på cruiseskip og annen reiselivsvirksomhet; i tillegg til øvrig tradisjonell ”mykere” havnedrift. I Breivika skal logistikksenteret for Tromsø Havn ligge – mens industrihavn skal utvikles på Tønsnes.

Samarbeid med næringslivet -I forbindelse med økt utvinning av olje og gass i nord, så legger vi opp til at Tromsø skal framstå som ei sentral havn i landsdelen; også for olje og gassindustrien. Utvikling av havna skjer i nært samarbeid med regionens næringsliv, og vi har allerede iverksatt flere tiltak for å markedsføre havna på en god måte – også overfor oljeindustrien. Det har gitt effekt: Antall seismikkfartøyer som kommer til Tromsø for å få service har for eksempel økt jevnt de siste årene, påpeker havnedirektøren.

Stadig flere anløp Hallvard Pettersen sier seg meget godt fornøyd med trafikkutviklingen ved Tromsø Havn de siste årene. – Fra 2006 og fram til nå har vi hatt ��kning både innen antall godsbåter, antall offshorefartøyer – og antall fiskebåter som har anløpt havna. Det er også gledelig at antall russiske far tøyer som har anløpt Tromsø havn har økt de siste par årene, sier Pettersen.

Også reiseliv og fiskeri Han mener at økningen har flere årsaker. – Tromsø framstår som et

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 51


DISTRIKTSUTBYGGING

52

Ny betongelementfabrikk i Balsfjord:

Endelig produksjon av betongelementer i Troms -Vi har lagt opp til mulighet for stor fleksibilitet innen vår produksjon, og vi står godt rustet til å levere betongelementer over et veldig vidt spekter – også til olje- og gassindustrien i nord, sier daglig leder Arne Bjerke ved den nye betongelementfabrikken i Balsfjord, Elementnor AS. I løpet av august regner han med at man vil komme i gang med ordinær produksjon i den nye fabrikken. Det foretas i disse dager testproduksjon av betongelementer, blant annet av 22 meter lange og 19,2 tonn tunge betongbjelker til Bjørn Bygg AS i forbindelse med bygging av flerbrukshaller på Setermoen. – Vi har ansatt meget dyktige fagarbeidere fra lokalsamfunnet., sier han.

-Positivt fra kommunen -Vi ønsker at de fleste ansatte skal komme fra Balsfjord eller kommunene rundt, fordi det vil sikre stabil arbeidskraft – samtidig som

Ny fabrikk: I løpet av august kommer produksjon for fullt i gang ved den nye fabrikken (bildet). Det er lagt vekt på flkesible produksjonsløsninger – med mulighet for utvidelse av produksjonen på sikt.

kommunen høster goder av den nye fabrikken, i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi har blitt møtt med en svært positiv holdning fra ledelsen i Balsfjord kommune – helt fra planleggingen av den nye bedriften kom i gang, og til ferdigstillelsen, sier Arne Bjerke. For oss er det viktig at bedriften utvikles med solid lokal forankring.

Eiere Fram til nå har Troms vært det eneste fylket i landet uten egen betongelementfabrikk. Nordland Betongelement AS i Kjøpsvik og Nordland Betongindustri AS i Bodø eier hver 25 prosent av aksjene i den nye fabrikken, mens Overhalla Cementvare AS eier 50

Ringmur

prosent av aksjene. Fabrikken har ei tomt på 50 mål på Stormoen ved Storsteinnes i Balsfjord, og den nye fabrikkbygningen er på 6200 kvadratmeter.

- Betong mer brukt Våre hovedprodukter er hulldekker , vegger av alle slag, søyler og bjelker. Det er bare fantasien som begrenser vårt produktspekter. Vi har en produksjonslinje for såkalte ”slakkarmerte” produkter, her benyttes det vanlig armeringsjern, samt en linje for forspente elementer der armeringen er wire. – Vi registrerer stor etterspørsel etter de varene vi kan levere; både fra privatmarkedet, næringslivet og de profesjonelle entreprenørene. De skjerpede byggeforskrifter og

Gode markedsutsikter: Daglig leder Arne Bjerke (bildet) ved Elementnor i Balsfjord mener markedsutsiktene for den nye betongelmentfabrikken i Troms er gode. Han ser også for seg leveranser til olje- og gassindustrien.

klimaendringer gjør betong som et stadig mer aktuell som byggemateriale, og gjennom å benytte betong, så reduseres også vedlikeholdskostnader, påpeker Arne Bjerke. Nærhet til markedet vil også gi en miljøgevinst i form av redusert transport og derved lavere CO2 utslipp. Vi vil også produsere betongelementer til veiformål og evt. kaianlegg.

- Kan utvide Han viser til at det er lagt opp til stor fleksibilitet innen produksjonen – og at man også har mulighet til å utvide produksjonskapasiteten, dersom etterspørselen skulle kreve det. – Vårt hovedmarked blir Troms fylke og nordre del av Nordland. Vi vil også kunne levere til Finnmark og eksportere elementer, dersom det er behov for det. Med økt aktivitet i nordområdene, også innen olje og gass – så regner vi med gode markedsutsikter framover. Allerede i 2009 budsjetterer vi med en egenproduksjon for rundt 70 millioner kroner. I tillegg kommer transport, montasje og konsulenttjenester som vi kan utføre. Innen et års tid regner vi med at dagens 21 ansatte vil øketil 30-32 personer her ved Elementnor, sier Arne Bjerke. I

52 - NæringsRapport Nr. 3-2008


DISTRIKTSUTBYGGING

53

Fakta Eiere av Element Nor AS: Overhalla Cementvare AS Nordland Betongindustri AS Nordland Betongelement AS

50 % 25 % 25 %

Lokalisering: Balsfjord kommune i Troms. 40 mål på Stormoen Øst, et par km utenfor kommunesenteret Storsteinnes. Størrelse: 5 000 m2 Kostnader ca 60 millioner kroner Produksjon: Forspente og slakkarmerte produkter bl.a. hulldekkere, isolerte og uisolerte vegger, søyler og bjelker, balkonger, trapper og gjødselkummer.

Hjørnesteinsbedrift i Balsfjord: I oktober 2007 startet byggingen av Element NOR, som nå huser Troms fylkes første og eneste betongelementfabrikk. Den er lokalisert på Stormoen i Balsfjord. Bygget er 200 meter langt og 24 meter bredt. Bak etableringen står Nordland Betongelement AS, Nordland Betongindustri As og Overhalla Cementvare AS som tilsammen har mer enn 130 ansatte og omsetter årlig for rundt 250 millioner kroner.

Vi har vært totalentreprenør for prosjektet og takker for tilliten! Huurre Norway AS - www.huurre.no Oslo 66 77 50 00 - Bergen 55 59 94 90 - Trondheim 73 52 30 61 - Tromsø 77 66 69 60

Isolering og taktekking er utført av oss!

Trollvikveien 1 • 9300 Finnsnes • Tlf.: 77 84 04 20 • www.tromstak.no

Første element: Dette er det første elementet som ble produsert hos Elementnor i Balsfjord

Vi har tømreroppdrag og levering av byggevarer på prosjektet

Nysted AS 9050 Storsteinnes • Telefon: 77 72 85 00

Vi har levert 3 stk. 15 tonns traverskraner, samt strømtilførsel. Vi gratulerer med ferdigstillelsen og takker for oppdraget!

5000 Bergen • Telefon: 55 59 80 00 www.munck-cranes.no

Ett av de første produktene fra Element Nor: På bildet ser vi støpeformen for takbjelkeproduksjon. Her produserer man en 22 meter lang bjelke som veien 20 tonn. Den leveres Bjørn Bygg AS i forbindelse med bygging av flerbrukshaller til Forsvaret på Setermoen.

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 53


Vi har utført grunnarbeidene for ElementNor Balsfjord maskin & servicetjeneste AS tilbyr maskinentreprenør - og servicetjenester til bedrifter i Troms og omegn. BMS har bare nytt moderne utstyr som ikke svikter når det er på det travleste! Vi setter kunden i fokus og gjør alt som står i vår makt for at kundene skal være fornøyd med det arbeidet vi utfører. Vårt slagord er VI STREKKER OSS LANGT!!

Vi prosjekterer og utfører de elektriske installsjoner ved anlegget. Vi gratulerer Balsfjord med mange nye arbeidsplasser!

Ta kontakt i dag for ytterligere informasjon vedrørende priser og tjenester!

9050 Storsteinnes • Telefon: 77 72 11 90 • Mobil: 95 40 81 90 E-post: royr@bms-as.com • www.bms-as.com

www.jmhansen.no

Fremtidens byggeplass

Komplett leverandør av råbygg og elementer i betong

7863 Overhalla Tlf. 74 28 06 00 Fax 74 28 06 01 E-post: ocem@ocem.no

www.ocem.no 54 - NæringsRapport Nr. 3-2008

Takk - Berre BRA as. Foto: Stian L. Solum.

• Konkurransedyktige priser • Energiøkonomisk • Rimelig vedlikehold • Høy brannsikkerhet • Kort byggetid • Ingen avfallshåndtering på byggeplass


DISTRIKTSUTBYGGING

Prøv ett abonnement på NæringsRapport

55

Bestilling betong: Bodø – telf: 75 50 04 04 Fauske – telf: 75 64 84 09 Meløy – telf: 75 75 18 73

Mht transportkapasitet – bestill i god tid. Det lønner seg!

www.elematic.com

Vi formidler transport av betong og betongpumping.

Vi har levert prefabrikerte betongelementer til nyfabrikken!

The one-stop-supplier for precasters worldwide

Elematic makes your dream concrete www.precastfountain.com

8590 Kåpsvik • Telefon: 757 75 300 • Telefaks: 75 77 53 10 www.nordland-betongelement.no

Vi har levert og montert fasader i glass og aluminium. Vi ønsker ElementNOR AS lykke til med nyetableringen!

9062 FURUFLATEN www.aluplast.no

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 55


REISELIV OG TURISME

56

Væreier “Fredriksens fabrikk” brakt i havn:

Gled deg til Hamn i Senja Etter to branner har Hamn i Senja enda en gang maktet å reise seg. Væreier Ivar Fredriksen har sammen med sin familie og medarbeidere stått på med en imponerende entusiasme og pågangsmot. Den offisielle åpningen skjedde 13. juni. Til nå er det investert rundt 50 millioner i det nye anlegget. Planer om videre utbygging av turiststedet foreligger. Om disse blir iverksatt avgjøres av leilighetssalget. Til slutt vil reiselivsanlegget Hamn i Senja ha 170 leiligheter med til sammen 346 dobbeltrom. – Nå er vi i gang med å forberede to av de neste byggetrinnene ved et idyllisk sund i nærheten av fellesanlegget. Grunnarbeidet og fundamenteringen som er i gang vil gi plass for 56 leiligheter. Hvor stort dette blir, kommer selvsagt an på hvordan markedet utvikler seg, sier kommunikasjonsansvarlig Ronny Trælvik i Hamn i Senja.

Historiske Hamn “Hamn i Senja” har hatt navnet “Havn” eller “Hamn” helt siden begynnelsen av 1600-tallet. Fra gammelt av har folket i Hamn levd av havet, og i 1881 ble Hamn handelssted og fiskevær. Da fikk handelsmann Adolf Lund før t opp

husene man mente hør te med til et ansett, nordnorsk handelssted; fiskebr ygge med dampskipskai, butikk med pakkhus, baker i, tr ankoker i, ishus, ror buer, fjøs og et tinghus med gjesterom. Hamn fikk poståpneri i 1874, og i 1886 kom rikstelefonen. Virksomheten i Hamn var ikke bare knyttet til fiskeriene. Sommeren 1869 fant Eilert Brox nikkelmalm på gården sin og Senja fikk nikkelverk. Driften ved verket ble holdt i gang til 1886. I den perioden bodde det ca 650 mennesker i Hamn, i dag bor det rundt regnet 10 personer fast på stedet. I per ioden 1925-1935 var Hamn et av de stør ste fiskemottakene i Nor dNorge. Tidlig på 90- tallet kjøpte Ivar Fredriksen og hans sønner det tradisjonsrike handelsstedet og utviklet det for turisme. Hamn i Senja begynte sin reiselivshistorie i 1994 med offisiell åpning av anlegget. Anlegget fikk en pangstart og året etter ble det tildelt Nortras (Nå Innovasjon Norge) reiselivspris.

Brann i Hamn Anlegget ble rammet av brann både høsten 2005 og vinteren 2007. Siden har Hamn i Senja vært preget av gjenoppbygging. Både Storbrygga, Væreiergården og Lutnesbuene gjenoppbygges og ferdigstilles våren 2008. Dette betyr ny restaurant med nye kurs- og konferansesaler og aktivitetsbygg med badstuekammer. Væreiergården settes i stand med store leiligheter. I tillegg byg-

Aktivitetsleder: Bård Lysberg er klar til å ta gjester i Hamn i Senja ut på båttur og andre aktiviteter.

56 - NæringsRapport Nr. 3-2008

ges det sjøhus og leilighetsbygg på kaia. Væreieren satser på lokal ar beidskr aft og over 97 prosent av varer og tjenester i forbindelse med oppbyggingen er lever t fr a lokalt og regionalt hold. Det planlegges spa- og velværesenter, kulturlab, sjøleirskole for barn og unge, samtidig utvides aktivitetsprogrammet både til havs og til lands. Fra før har stedet ”Badesjarken” - verdens første og eneste fiskebåt som i 1999 ble satt på land og bygget om til ”badestamp” for 16 personer.

Salg av leiligheter – Interessen for fritidseiendom er økende og folk har sett at de kan kombinere kjøp og egenbruk, og samtidig tjene penger på fritidseiendommen sin, sier Ivar Fredriksen. De som kjøper seg inn på Hamn i Senja får 8 uker eksklusiv br uksrett, resten av tiden kan leiligheten leies ut. Over skuddet av dette blir delt 50/50 mellom eier en og eiendomsselskapet. I de tr e før ste år ene får kjøper en tilbakeleiegar anti på en fast sum. Hamn Eiendom AS er eiendomsselskap og utbygger. Selskapet driver salg og tilbakeleie av boenheter og utleie av bygningsmasse. Dette selskapet driver også investorservice til kjøpere av boenheter. Selskapet Senja Reiseliv AS markedsfører og booker Hamn i Senja. Disse leier bygningsmasse

og driver hotell, spa og aktivitetsog opplevelsesprodukter. Etter planen skal hver ferieleilighet leveres “klar til bruk” denne våren. Det betyr full utrustning med inventar, hvitevarer, kokeutstyr, gardiner og brygge med båt og båtplass om kjøperne vil. Det opprettes sameie og Væreiere organiseres i “Væreierforeningen”.

Storbrygga Storbrygga fremstår i ny drakt, og er i stor grad holdt i samme stil som gamle Storbrygga. Inne i bygningen blir det imidlertid store forandringer med ”Spiseriet” for ca. 100 personer samt 5 nye møterom, for inntil 200 personer, cognacsalong, kiosk og resepsjon for anlegget. Her kan det kjøpes fiskeog jaktkort, det blir utleie av båt, fiskeutstyr, redningsvester og lignende. I restauranten Spiseriet er filosofien å tilby arktisk mat og så langt det lar seg gjøre bruke regionalt råstoff, samt økologiske og sporbare matprodukter. Det er bevisst jobbet for at de gamle tømmer bygningene fr a 1800-tallet holdes i samme stil ekster iør messig.

Sikkerhet Brannsikkerhet spiller naturlig nok en sentral rolle i Hamn. – Av skade blir man klok, sier en ettertenksom væreier. Hele anlegget er både i materialvalg og konstruksjon bygget opp etter strenge krav til brannsikkerhet, i tillegg til at det er installert mo-

derne sprinklersystem, samt at hele anlegget er utstyrt med det nyeste av brannvarslingsanlegg - som i tillegg til intern varslig, også blir koplet opp mot yrkesbrannvesenet. Dr iftsor ganisasjonen får egen br annvernleder, samt en per son som har ansvar et for br annfor ebyggende ar beid. I tillegg blir det etabler t et lite lokalt innsatslag som skal kur ses og ha øvelser med de kommunale br annvernavdelingene. På bakgrunn av det som er gjort, og ut fra planene for videre brannverntiltak, har det fra sakkyndig hold blitt sagt at Hamn i Senja vil bli et av de beste reiselivsanleggene i Norge når det gjelder brannforebyggende arbeid og beredskapsopplegg - og ikke minst sikkerhet for personalet. – Dette er vi svært glade for, sier Ivar Fredriksen.

Miljø – Det snakkes og skrives mye om ”Grønn hverdag”, noe vi i Hamn i Senja prøver å realisere i praksis, sier Fredriksen. Satsinga på energiøkonomisering i Hamn i Senja gir store utslag. På anlegget er det montert varmepumpe som tar varmen ut av lufta og omsetter den til oppvarming av vann via et varmevekslersystem. Pumpa skal levere varmtvann til fellesanleggets dusjer i aktivitetsbygget. Den sørger også for oppvarming av Badesjarken, hvor varmeveksleren alene utvikler 35 kilowatt som gir vannet i Badesjar ken en temper atur på cir ka

Full rulle: Væreier og grunder Ivar Fredriksen har vært og er en ildsjel i gjenoppbygginga av Hamn i Senja.


REISELIV OG TURISME 38 gr ader. Videre skal hele Storbrygga med storkjøkkenseksjonen, samt lufta i hele ventilasjonsanlegget, oppvarmes fra varmepumpa. Det er også investert i et avansert ventilasjonsanlegg, med blant annet oksygenfølere i møterommene som automatisk regulerer spjeldene for at luften i rommene skal ha den riktige oksygenmengden til enhver tid. På baksida av Storbrygga er det et eget kjølerom i fjellet for plassering av søppelet fra storkjøkkenet. Daglig vil søppelet bli fraktet herfra og over til hovedcontainere som ligger mer avsides fra fellesanlegget.

– Kanskje en liten detalj, men likevel meget viktig i en total, miljømessig sammenheng, mener Fredriksen.

Nytt verskap Roger Gjendahl er ansatt som daglig leder i Senja Reiseliv AS i Hamn i Senja. Han kommer fra jobben som direktør ved Finnsnes hotell. Den har han hatt de siste fire årene. – Rollen min blir å være vertskap i Hamn, samt å styre den daglige driften. Jeg er virkelig imponert over det man får til her, og jeg har veldig god tro på et slikt reiselivsanlegg - det trengs på Senja, sier Gjendahl.

Driften vil ha et personalbehov på 16 - 20 årsverk, og i høysesonger vil personalbehovet være i overkant av 30 personer, så det søkes etter kokker, servitører, barkeepere, resepsjonister, selgere og stuepiker. Kultur- og friluftsbiten er derimot på stell. Tore Skoglund er engasjer t som kultur ter apeut i Hamn i Senja. I den jobben får han ansvar et med å sy sammen faste kultur ar r angement gjennom hele året. – Det kommer til å bli en fin blanding av pr ofesjonelle og amatører, lover en entusiastisk Skoglund. - Dette er drømmejobben for

57

meg, siden jeg elsker friluftsliv og jakt og fiske. Å få være med på å bygge opp noe helt nytt i Hamn i Senja, er en stor utfordring, sier Bård Lysberg, nytilsatt aktivitetsleder. De som besøker Hamn i Senja vil nemlig få tilbud om å være med på en rekke forskjellige aktiviteter. Her blir det spennende ting å delta i, både til lands og til vanns. – Det skal være kvalitet i det vi tilbyr, slår aktivitetslederen fast. Han mener potensialet er stort. – Jeg tror at reiselivsanlegget i Hamn i Senja vil bli et flaggskip for Midt Troms i tida som kommer, sier Lysberg, som gleder seg til å ta fatt på jobben.

Nostalgi

på Senja – eller andre som kan og vil bidra for den saks skyld. – Har du gamle ting liggende? Et eller annet fr a et typisk kystmiljø? Når vi åpner dr ifta til vår en, skal mar itime gjenstander være med på å utsmykke anlegget. Vi snakker om gamle fiskeredskaper og andre ting som kan knyttes til det typiske miljøet i et fiskevær. Kanskje ligger det noe i naust og garasjer rundt omkring? Hvis du vil at disse tingene skal komme til heder og verdighet igjen, kan du ta kontakt med oss her i Hamn i Senja, ivrer Ronny Trælvik. Alle tingene som stilles ut vil bli ledsaget av opplysninger om hvem disse har tilhørt og hvilke bruksområder de har hatt. I

I brannen gikk det meste tapt. Både gamle fotografier og pynt og innredning i de maritime omgivelsene ble flammenes rov. Av den grunn kommer et aldri så lite frieri til folk

Ronny Trælvik (tekst og foto)

Bygges opp: Til høyre på bildet bygges de nye sjøhusene opp. Hver bygning inneholder to leiligheter.

Hamn i Senja: Storbrygga (t.v.) og Væreeiergården er bygd opp med samme fasade som de opprinnelige bygningene, slik de stod for over hundre år siden.

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 57


REISELIV OG TURISME

58

Panorama: Fyrløkta i Hamn, og de nesten hundre Bergsøyene like utenfor.

Hamn i Senja - en nytelse for sansene

Bo på Hamn i Senja, og du vil savne og lengte tilbake dit - igjen og igjen. Du kan leie rom eller leilighet som passer for akkurat deg, det er ditt valg. Væreiergården, lutnesbuene, telegrafen eller sjøhusene.

Vertskap og mat. Vi står til din tjeneste, og gjør alt for at ditt opphold blir uforglemmelig. Vår meny vilha et maritimt preg, med bla fiskesuppe, boknafisk og hvalbiff. Men det stopper ikke der, våre eminente kokker sørger for at du kan nyte en god middag i maritime omgivelser.

Sommer i Hamn Med utgangspunkt fra feriestedet Hamn i Senja, er det nesten bare fantasien som setter begrensninger. Det fleste er med bakgrunn i naturgitte forutsetninger og spenner over alle årstider.

Aktiviteter Fisketur til havs • fotosafari • turløyper • fiske i fjellvann og elver • småviltjakt • badebrygge med sauna • badesjarken • atlanterhavsbading • dykking • fjellklatring • grilling i midnattsol

www.hamnisenja.no

Senja Reiseliv AS Postboks 186, 9305 Finnsnes Tlf. 77 85 98 80/ 415 88 250

Vi har utført byggeteknisk rådgivning og prosjektledelse.

Strandveien 35, Pb. 257, 9300 Finnsnes Telefon 778 70 750 E-post: post@leiknes.as

58 - NæringsRapport Nr. 3-2008


OLJEVERN

59

Vacumkjempen Nord-Norge med avtale med Eni:

Kraftsuuger oljesøl -Avtalen vi har fått med Eni Norge AS gir oss mulighet til å videreutvikle vår spesielle teknologi slik at vi kan være en viktig aktør innenfor oljevernberedskapen i NordNorge. Dessuten har vi lært hvor viktig det er at vi, som nordnorske småbedrifter, samarbeider – for at vi skal kunne bli deltakere innen oljeaktiviteten i nord. Dette sier daglig leder for Tromsøfirmaet Vacumkjempen NordNorge AS, Stig Kristiansen. Som en av fem nordnorske bedrifter har hans bedrift inngått kontrakt med oljeselskapet Eni – om å være aktører innen oljevernberedskap. E n beredskap som blir stadig viktigere i takt med den økende oljeaktiviteten i nord-områdene. De øvr ige bedr iftene er NOFI, Kongsber g Spacetec, Ar cos og Mercur Mar itime.

John R I desember 2000 grunnstøtte det kypriotiske lasteskipet ”John R” ved Grøtøya i Karlsøy kommune. Etter hvert brakk skipet i to, og en del bunkersolje ble sluppet ut og drev i land. Våren og sommeren 2001 pågikk rensing av strandområdene, og Tromsø-firmaet Vacumkjempen Nord-Norge AS hadde da en ”supersuger” med i rensearbeidet. – Å bruke vakuumsuger for å rense strandsonen viste seg å være svært effektivt. I ettertid viste det seg at dette omr ådet var blitt renere enn der man kun hadde br ukt konvensjonelle rensemetoder, påpeker Stig Kr istiansen.

Veggfjorden: Bildet viser oppsamling av olje i Veggefjorden sommeren 2001, etter at lasteskipet ”John R” grunnstøtte, brakk i to, og slapp ut bunkersolje. Suger opp oljesøl: Tromsø-firmaet Vacumkjempen Nord-Norge AS, ledet av Stig Kristiansen (bildet), har oppnådd kontrakt med Eni om å delta i oljevernberedskap i forbindelse med utvinning av olje fra Goliatfeltet.

det skal kunne fungere enda bedre innenfor strandsanering og oljevern. Etter vår mening handler oljevernberedskap i stor grad om å sørge for å ha en reell beredskap, rutiner, personell og utstyr som er best mulig trent på plass – før uhellet eventuelt inntreffer. Dette kan sammenliknes med at vi alle i det daglige må aksepter e å betale forsikringspremien før det brenner, og ikke etter at det faktisk har br ent, påpeker Stig Kr istiansen. - Utfor dr ingen vil da natur lig nok ligge hos staten, og hos de som ønsker å ta opp og

fr akte olje langs vår kyst. Er de villig til å betale for en helår ig beredskap hvor også pr ivate bedr ifter deltar ? spør Kr istiansen.

Kjerneområde Bedriften han leder driver med suging og blåsing av masse og væsker rundt om i hele Nord-Norge. Oppdragsgivere er både offentlig sektor, private bedrifter og privatmarkedet. Man driver med tømming av sluker og kummer, tømming av båter, industrirengjøring, skadesanering, med avdekking av kabler og rørledninger gjennom å suge masser, samt med blåsing av løs Leca og pukk. – I overskuelig framtid vil dette også være vårt viktigste virkeområde. Vår deltakelse innen olje og gass vil være et supplement til dette, men med økt oljeutvinning – og oljefrakt –

i nord, så ligger selvsagt muligheten for at dette vil bli et stadig viktigere virkeområde også for oss i årene som kommer, sier Stig Kristiansen. Selskapet hans deltok i flere år i arbeidet på Melkøya – og den siste tiden har man vært i sving med tung industrirengjøring for å forberede ny gruvedrift ved anlegget til AS Sydvaranger i Kirkenes.

- Samarbeid -I løpet av den tiden jeg har vært engasjert i arbeid opp mot miljøene innenfor olje- og gass, så har jeg i stadig større grad innsett viktigheten av at vi som mindre nordnorske bedrifter, samarbeider. Jeg har en jevnlig og konstruktiv kontakt med flere mindre bedrifter i landsdelen; deriblant noen av de fire andre som har oppnådd

Vacumkjempen Nord-Norge AS Selskapet ble etablert i 1998. Våren 2004 fikk selskapet felles kontorlokaler med entreprenørselskapet Stig Kristiansen AS i Tromsø, og i desember 2005 overtok Stig Kristiansen; gjennom sitt selskap Stile Eiendom AS, samtlige aksjer i selskapet. I 2004 fikk selskapet sine første oppdrag på Melkøya. Mens man i 2004 hadde en ”supersuger”, så har man de siste årene investert for åtte-ti millioner kroner, slik at man nå har tre enheter. Omsetningen i 2006 var på 10,6 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 1,98 millioner. Regnskapstall for fjoråret foreligger ikke, men Stig Kristiansen opplyser at man da kom ut med et mindre driftsunderskudd, på grunn av kostnader til utviklingsarbeid. Trond Jarle Kristiansen er styreleder for Vacumkjempen Nord-Norge AS.

kontrakt med Eni. Kun gjennom økt kunnskap, strategisk og langsiktig tenkning og samarbeid kan vi bli større aktører innenfor olje og gassaktiviteten i nord. Det har nærmest vært en dogme at nordnor ske bedr ifter kun kan være under lever andører, men faktum er jo at vi også kan inneha kompetanse som gjør oss ledende innen spesielle nisjer innen oljebr ansjen. Dette må vi her nor dpå i atskillig stør re gr ad vite å utnytte, mener Stig Kr istiansen. Kristiansen er svært takknemlig for den avtalen man har fått med Eni – og han ser på det som en stor utfordring å kunne bidra til å bedre oljevernberedskapen i nord. I Geir Johansen

Eni-kontrakt I forbindelse med utarbeidelse av plan for utbygging og drift (PUD) av Goliat ble Vacumkjempen Nord-Norge AS kontaktet med forespørsel om de kunne bidra med sine ressurser innenfor oljevern og da med spesielt fokus på strandsanering. Et positivt svar gjorde at Stig Kristiansen i mars 2007 deltok på et seminar (LUP) om oljevern i Alta, hvor han informerte om mulighetene ved den spesielle teknologien som hans bedrift innehar. – Jeg ble senere invitert til et møte på Forus i Stavanger. Her ble mulighetene og ideene vurdert og diskutert med både Statoil og Eni. Dette var foranledningen til at vi nå har fått i stand en avtale om videreutvikling av våre metoder for strandsanering, sier Kristiansen.

- Utvikling -I løpet av den siste tiden har vi innen vår bedrift brukt betydelig med både tid og penger på å videreutvikle vårt materiell slik at

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 59


RDA I TROMSØ OG BODØ

60

152 millioner fordelt i Troms Drøye 32 nye millioner ble fordelt av RDA II-styret for næringsrettede tiltak i Tromsø i løpet av mai og juni i år. I tillegg kommer 120 millioner kroner til ny terminal på Tromsø Havn som skal fordeles over fire år. Midlene er som kjent kompensasjon for differensiert arbeidsgiverav-

gift i Tromsø og tildeles prosjekter som både er aktive og ekstraordinære for Tromsø-regionen. Det mest spektakulære av alle bevilgninger er flyruten mellom Tromsø og Luleå. Ruten har i en årrekke vært støttet av regionale myndigheter både på norsk og svensk side. Ruten har vist

seg å ikke ha livets rett i kommersiell forstand, men opprettholdes av planøkonomiske grep i de to landene. Det hele er så påfallende at en kan fristes til å tro at den opprettholdes for å gi politikere og byråkrater i de to landene kortere vei for å møtes, enten det skjer i Nord-Norge eller Nord-Sverige.

Troms Reiseliv fikk imidlertid avslag på dekning av feiringen av den nye sommerruten mellom Tromsø og Stockholm. Derimot fikk de delvis dekning for salgsutløsende reklame for Troms i England. Det skal bl.a. lages to filmer, en om vinter-Troms kalt ”White Spring” og en sommer-Troms

kalt ”High Summer”. Det kuriøse med dette prosjektet er at det gjennomføres for å øke antall avganger med Norwegian, mens filmene i kortversjon skal vises på alle SAS interkontinentale flyvninger. For øvrig er tildelingene som følger:

Bevilgninger i RDA II 9. mai 2008 Internasjonal pianokonkurranse, Nordlysfestivalen, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 850 000 Videreføring av prosjektet Nordområdemuseet, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 000 Norfishing 2008 profil og profilering av Tromsøregionen, Næringsforeningen i Tromsøregionen, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 255 Tromsø Living, Norinnova AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 412 636 Halti nasjonalparksenter og kvenkultursenter, ny søknad,Nordreisa kommune, . . . . . . . . . . .. 2 000 000 Nordområdekunnskap- tverrfaglig undervisningsopplegg, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . 7 000 000 Bevilgninger i RDA II 6.juni 2008 Tromsø Living - for en mer attraktiv Tromsø region (Erstatter tidligere innvilget beløp), Norinnova AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .499 637 Tromsøregionen på ONS 2008, Næringsforeningen i Tromsøregionen, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 850 000 Marknadsutvecling av flyglinjen Luleå-Kiruna-Tromsø,Troms fylkeskommune, . . . . . . . . . . .1 453 680 Tromsø 2018 - Delprosjekt 1. Prosjektadm, organisasjon og kompetanseutvikling, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 115 793 Tromsø 2018 - Delprosjekt 3. Informasjon, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 454 697 Tromsø 2018 - Delprosjekt 4. Kvalitetssikring, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 996 619 Tromsø 2018 - Delprosjekt 5. Internasjonalt arbeid/IOC, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . 2 420 464 Tromsø 2018 - Delprosjekt 8 Miljø, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 919 805 Tromsø 2018 - Delprosjekt 9 Urfolk og kultur, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 362 Tromsø 2018 - Delprosjekt 10. Idrett og folkehelse, 2008,Tromsø 2018 AS, . . . . . . . . . . . . . .. 324 573 Nordic Business Link, VINN, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528 200 Bevilgninger i RDA II 27. Juni 2008, Nordnorsk Mandela konsert, Tromsø Symfoniorkester, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100.000 Salgsutløsende reiselivsprosjekt i det engelske markedet, Troms Reiseliv as, . . . . . . . . . . . . . . 1 022 670 Forprosjekt Tromsø kulturnæringsfond, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 998 000 Adventure travel world summit (ATWS), VISIT Tromsø AS, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 037 290 Tromsø 2018 - Delprosjekt 6: Kommunedelplaner OL, Tromsø kommune, . . . . . . . . . . . . . . .2 000 000

«Money talks» for Universitet i Bodø Pengene strømmer inn til Universitetsprosjektet til Høyskolen i Bodø. ”DA Bodø” som forvalter kompensasjonen for høyere arbeidsgiveravgift har vedtatt å gi 50 millioner kroner fram til målet er nådd i 2013. Inneværende år er bevilgningen 14,4 millioner kroner. Med en pengebinge som ”DA Bodø” i ryggen er nok opprettelsen av universitet i Bodø uunngåelig. Ledelsen ved Høyskolen som driver prosjektet vil ha midler nok til kjøre kampanjer for å ”parkere” en framtidig regjering som skal ta stilling til planene, og godkjenne etableringen. I tillegg er det fra Bodø kommune og en rekke bedrifter og næringslivsinstanser bevilget over 40 millioner kroner til prosjektet. Til sammenligning har de som kjemper for Universitetet i Telemark et titalls millioner kroner å rutte med, men der har de satt i gang kronerulling. Professor Steinar Stjernø som leder et regjeringsoppnevnt utvalg som planlegger fremtida for norske utdanningsinstitusjoner sier til NRK-Nordland at universitetsbegrepet begynner å bli veldig utvannet. – Når Bodø blir universitet vil vi få en situasjon hvor det blir veldig stor forskjell mellom universitetene. Da er det ikke lenger noen prinsipiell forskjell mellom universitet og høgskoler og den utviklingen er bekymringsfull, sier Stjernø. Stjernø-utvalget skal legge fram sin plan for regjeringen neste år. De vurderer to helt motsatte taktikker for forvaltningen av universitetsstempelet i fremtiden.- Vi vurderer både å gjøre det vanskelig å bli universitet og slippe tittelen mer fri for at man ikke lenger skal ha denne stimulansen for å bli universitet, sier professor Steinar Stjernø. De siste bevilningene fra DA Bodø er som følger: Tilsagn gitt fra DA Bodø 21. mai og 20. juni 2008: Høgskolen i Bodø Universitetsprosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14,400,000 Internasjonalt senter Fair Trade-utsalg i Bodø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .550,000 Høgskolen i Bodø Nordområdesenteret for næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1,500,000 Bodø orkesterforening, Bodø damekor, Eke Production Prosjetet TRE for utvikling av unge talenter til orkester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .390,000 Bodø kirkelige fellesrådNytt orgel til Bodø Domkirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1,500,000 Team Bodø Startstipend for gründere i tidlig fase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1,000,000 Bodø Håndballklubb BHK-akademiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .500,000 Destinasjon Saltstraumen Reisemålsutvikling Saltstraumen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50,000 B&OI Orientering Midnattsolgalloppen 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100,000 Parkenfestivalen Garanti Parken 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .300,000 Moving Art Dansekompani . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .450,000 Bodø Flerfaglige Opplæringskontor Velg yrkesfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2,500,000 Bodø/Glimt Utredning Nye Aspmyra Stadion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2,000,000

60 - NæringsRapport Nr. 3-2008


NĂŚringsRapport Nr. 3-2008 - 61


INVANOR

62

Torsken kommer nå Pengene har rent ut i strie strømmer for det børsnoterte selskapet Codfarmers ASA. I april vedtok imidlertid Innovasjon Norge å komme selskapet og aksjonærene til unnsetning. Da fikk selskapet 12,6 millioner kroner i tilskudd og 20 millioner kroner i lavrisikolån. Lån og tilskudd ble gitt til Cod Juveniles AS i Bodø og Cod Prosessing AS i Meløy. De øvr ige bevilgningene er som følger : Positive vedtak Nor dland apr il 2008 JAN ARILD PETTERSEN, STEIGEN, 132 870, Fylkesvise BU-midler, TRANSPARIO AS, BRØNNØY, 200 000, Etablererstipend, THERESE AMALIE NILSEN, FLAKSTAD, 240 000, Etablererstipend, WEEE INTERNATIONAL AS, BODØ, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd, BEDRIFTSKOMPETANSE AS, BODØ, 100 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling, JAN ODDVAR NIELSEN, BRØNNØY 112 000, Etablererstipend, KAPNORD FOND AS, BODØ, 900 000, Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond, SNARKJØP, Harald Bolsøy, HAMARØY, 74 500, Bedriftsutviklingstilskudd, ARKTISK OLJEVERNSENTER AS, HADSEL, 5 000 000, Investeringstilskudd, HANS MAGNE PEDERSEN, ØKSNES, 50 000, Etablererstipend, PAPIRDESIGN DA, BODØ, 275 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BENT ARVE JOHANSEN, FLAKSTAD, 138 000, Investeringstilskudd, DIPS ASA, BODØ, 210 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NORDMILJØ AS, RANA, 60 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SEA DEVELOPEMENT AS, ALSTAHAUG,

360 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SVOLVÆR HOTELL LOFOTEN NYE AS, VÅGAN, 215 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ALF JOHAN MARTINSEN, VEVELSTAD, 159 600, Fylkesvise BU-midler, ARVID EINAR GISKE, VESTVÅGØY, 400 000, GFL-flåte, EDEL JOHANNE ÅSJORD, VÅGAN, 65 000, Etablererstipend, HØGSKOLEN I BODØ, NORDLAND, 230 000, Bedriftsutviklingstilskudd, JAN KOLSVIK, SØMNA, 1 040 000, Fylkesvise BU-midler, JAN KOLSVIK, SØMNA, 3 240 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, LENNART PEDERSEN, NESNA, 3 924 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, LENNART PEDERSEN, NESNA, 1 154 000, Fylkesvise BU-midler, MIRAS MULTIMASKIN AS, RANA, 2 000 000, Investeringstilskudd, SOLBJØRG BAKKEN, STEIGEN, 1 012 500, Fylkesvise BU-midler, SOLBJØRG BAKKEN, STEIGEN, 3 075 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, VISTNES KORSVIK SAMDRIFT ANS, VEVELSTAD, 998 000, Fylkesvise BU-midler, VISTNES KORSVIK SAMDRIFT ANS, VEVELSTAD, 2 994 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, BIPRO-LOFOTEN AS, VESTVÅGØY, 400 000, Etablererstipend, ITET AS, BODØ, 360 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, KJETIL ANDREAS TELNES, RØDØY, 100 000, Etablererstipend, LOFOTEN STOCKFISH COMPANY AS, BODØ, 300 000, Tilskudd til marint innovasjonsprogram, TORUN TINDVIK, MELØY, 32 039, Etablererstipend, ANITA HEIDI NILSEN GROTNES, RANA, 50 000, Fylkesvise BU-midler, LILLE MÅLVATN FJELLGÅRD ANS, HEMNES, 40 000, Bedriftsutviklingstilskudd, LILLE MÅLVATN FJELLGÅRD ANS, HEMNES, 140 000, Investeringstilskudd, SIGNE MARSDAL WULFF, BRØNNØ, 80 000, Etablererstipend, BEIARGROTTER Gry Østvik, BEIARN, 40 000, Bedriftsutviklingstilskudd, PR NORDBRIS DA, FLAKSTAD, 1 031 250, GFL-flåte, ITET AS, BODØ, 1 400 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, MILEPERLEN Yvonne Rosten, HEM-

NES, 145 000, Etablererstipend, BODØ SIGHTSEEING AS, BODØ, 200 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BODØ SIGHTSEEING AS, BODØ, 200 00, Bedriftsutviklingstilskudd, COD JUVENILES AS, BODØ, 4 300 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, COD JUVENILES A, BODØ, 13 000 000, Lavrisikolån, COD JUVENILES AS, BODØ, 4 300 000, Investeringstilskudd, COD PROCESSING AS, MELØY, 4 000 000, Investeringstilskudd, COD PROCESSING AS, MELØY, 7 000 000, Lavrisikolån, C-PRO SAFETY AS ,ØKSNES, 122 400, Bedriftsutviklingstilskudd, HELGELAND HYDRAULIKK AS, ALSTAHAUG, 140 000, Bedriftsutviklingstilskudd, MO MEKANISKE AS, RANA, 25 000, Samarbeidsprogram med Romania. Sum: 66 015 159. Positive vedtak Nor dland mai 2008 ERLEND BYE DØNNA, 159 000, Fylkesvise BU-midler, NEW GLOW DA, DØNNA, 106 000, Etablererstipend, SJØMAT, Anita Gylseth, MOSKENES, 145 000, Investeringstilskudd, LØVOLD BODØ AS, BODØ, 36 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, LØVOLD BODØ AS, BODØ, 500 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, HANS MARTIN MØRSTAD, LØDINGEN, 1 300 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, HANS MARTIN MØRSTAD, LØDINGEN, 495 000, Fylkesvise BU-midler, KURT MAGNE EDIASSEN, HAMARØY, 570 800, Fylkesvise BUmidler, KURT MAGNE EDIASSEN, HAMARØY, 1 712 400, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, NORDLAND REISELIV AS, BODØ, 994 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SALTDAL KOMMUNE, SALTDAL, 200 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, TEAM BODØ KF, BODØ, 100 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, LARSEN BRITA R S SPARROK, HATTFJELLDAL, 194 000, Landbrukslån, TERJE DALENG, HATTFJELLDAL, 1 324 000, Landbrukslån, TERJE DALENG, HATTFJELLDAL, 1 298 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp

Nord-Norges største elektromekaniske virksomhet

Alt innen elektriske maskiner Revisjon - vikling - ingeniørservice - automasjon - komponenter

Kilbotn, 9415 Harstad - tlf. 77 04 17 00 - post@teknor.as - www.teknor.as

62 - NæringsRapport Nr. 3-2008

for rentestøtte, TERJE DALENG, HATTFJELLDAL, 432 000, Fylkesvise BU-midler, DIALOG EXE AS, BODØ, 750 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, SISSEL MERETE STRØM, VEFSN, 500 000, Fylkesvise BU-midler, SISSEL MERETE STRØM, VEFSN, 1 500 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, SÅBI AS, NARVIK, 350 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ODD NICOLAYSEN, VESTVÅGØY, 30 000, Fylkesvise BUmidler, SVERRE NILSEN, VEGA, 120 000, Investeringstilskudd, SVERRE NILSEN, VEGA, 50 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ALF BAKKLAND, TJELDSUND, 35 258, Fylkesvise BU-midler, BJØRN , BORDEVIK RANDULF , VÆRØY, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HANS LEON VANGSVIK, ANDØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, HELGE MARTIN VATNE, MELØY, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, JARLE JENSEN, VÅGAN, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, JOHNNY REMME, BØ, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, KRISTIAN PANTALEON BENONISEN, MOSKENES, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, NORDTIND DA, VÆRØY, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ODD-TERJE DYBOS, BRØNNØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, ODDVAR OLSEN , VÅGAN, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, PEDERSEN OLAV I S, BODØ, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, PRYTZ SVEIN-OLAV, LØDINGEN, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, RØSTAD OG SØNN ANS, ØKSNES, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten, TORFINN KRISTIANSEN, BODØ, 1000 000, GFL-flåte, ØDEGÅRD/STAURBAKK ANS, STEIGEN, 107 100, Fylkesvise BUmidler, TORE MIKKELJORD, HATTFJELLDAL, 24 000, Verdiskapingsprogram mat, ARCTIC INN AS, RØDØY, 420 000, Investeringstilskudd, ARCTIC INN AS,

RØDØY, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HELGELAND KULTURINKUBATOR AS, VEFSN, 650 000, Bedriftsutviklingstilskudd, HVALSAFARI AS, ANDØY, 800 000, Investeringstilskudd, LOFOTEN GOLFDRIFT AS, VÅGAN, 500 000, Bedriftsutviklingstilskudd, LYSSYSTEMER UTLEIE AS, BODØ, 600 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, VISIT BODØ, BODØ, 1 050 000, Kompensasjon for økt arbeidsSum: 24 726 558 giveravgift - RDA.S

Fikk 7 mill. kr, reiser på chartertur I april fikk Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon (NESO) 7 millioner kroner fra Innovasjon Norge. I oktober setter de seg på et chartret fly fra Tromsø og reiser til St. Petersburg på høstmøte. Nå forsøker ikke vi å insinuere sløsing med offentlige midler i NESO. Vi kunne bare ikke dy oss med å boble de to nyhetene. For en organisasjon som gjør en kjempejobb med rekruttering, kompetanseheving og generell bedriftsstimulans til de nordnorske entreprenørene. For øvrig ser tildelingen fra Innovasjon Norge for april slik ut i Troms:


INVANOR Positive vedtak Troms apr il 2008 IN Troms, TROMSØ, 750 000, Bedriftsutviklingstilskudd, IN Trom, TROMSØ, 550 000, Utviklingstilskudd, NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICEORGANISASJON BA, TROMS, 6 950 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, EGGEN DATA Olav Eggen, BARDU, 2 096 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, EGGEN DATA Olav Eggen, BARDU, 2 096 000, Landbrukslån, FISKNETT AS, TROMSØ, 1 228 000, Bedriftsutviklingstilskudd, FRED HUGO AS HARSTAD, 6 000 000, GFL-flåte, JUDA BEN HUR AS, BERG, 500 000, GFL-flåte, PER RUNE JOHANSEN, LENVIK, 1 000 000, Landbrukslån, HEIDI LINDGÅRD, LENVIK, 550 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, DISCOVER PETROLEUM AS, TROMSØ, 4 125 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, INGEBRIGTSEN ANNE MARI, HARSTAD, 18 000, Fylkesvise BU-midler, RUNO BERGLUND, LYNGEN, 15 837, Fylkesvise BU-midler, ØYSTEIN FOSSMO, LYNGEN, 9 252, Fylkesvise BU-midler, SKÅNLAND ARBEIDSSAMVIRKE AS, SKÅNLAND, 30 000, Bedriftsutviklingstilskudd, AKVA REN AS, LYNGEN, 75 000, Bedriftsutviklingstilskudd, DREYER KOMPETANSE AS, STORFJORD, 475 000, Bedriftsutviklingstilskudd, IN STYREKANDIDAT, TROMS, TROMS, 142 000, Bedriftsutviklingstilskudd, UMOE IKT AS, TROMSØ, 167 000, Kompensasjon

for økt arbeidsgiveravgift - RDA, UMOE IKT AS, TROMSØ, 608 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, ØYVIND BERG, MÅLSELV, 2 000 000, Bedriftsutviklingstilskudd, ESPEN WIGDAHL KASPERSEN, TROMSØ, 1 600 000, GFL-flåte, FRANK KLAUDIUSSEN, TROMSØ, 600 000, GFL-flåte, KJELL JOHANNES LINDBERG, TRANØY, 190 000, Bedriftsutviklingstilskudd, MERETHE AASEN, BALSFJORD, 300 000, Fylkesvise BU-midler, MERETHE AASEN, BALSFJORD, 200 00, Landbrukslån, OMNIQE AS, TROMSØ, 552 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, YNGVE SLETTEN, MÅLSELV, 340 000, Landbrukslån, HUGO MORTEN ROTLI, MÅLSELV, 30 000, Bioenergiprogrammet, MILJØ UTVIKLING UNGDOMSBEDRIFT, TROMSØ, 5 000, Etablererstipend, BODIL LISBETH JOHNSEN , MÅLSELV, 1 380 000, Landbrukslån, BODIL LISBETH JOHNSEN, MÅLSELV, 835 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, HARRY KRONSTAD, TROMSØ, 1 300 000, GFL-flåte, KILLENGREEN PER KRISTIAN, HARSTAD, 211 500, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, KILLENGREEN PER KRISTIAN, HARSTAD, 235 000, Landbrukslån, NORGES RÅFISKLAG, TROMSØ, 3 500 000, Garantier, landsdekkende, REISAFISK AS, SKJERVØY, 7 000 000, GFL-flåte, SVERRE HÅGBO, MÅLSELV, 11 700, Fylkesvise BUmidler, INVENIA ILAB AS, TROMSØ, 400 000, Inkubatoretablering,

SKULGAM GARTNERI Tor H Skulgam, TROMSØ, 143 000, Fylkesvise BU-midler, OSKAL SIIDA AS, MÅLSELV, 400 000, Bedriftsutviklingstilskudd, BARDU KOMMUNE, BARDU, 180 000, Bedriftsutviklingstilskudd, CON TRA AS, BERG, 1 000 000, Investeringstilskudd, JAKOB JOHAN HILLESTAD, MÅLSELV, 3 200 000 Landbrukslån, JAKOB JOHAN HILLESTAD, MÅLSELV, 1 267 000, Fylkesvise BU-midler, JAKOB JOHAN HILLESTAD, MÅLSELV, 3 200 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, NORINNOVA AS, TROMSØ, 305 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON, TROMSØ, 210 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, SOLLIA SAMDRIFT DA, KARLSØY, 4 000 000, Landbrukslån, SOLLIA SAMDRIFT DA, KARLSØY, 1 505 000, Fylkesvise BU-midler. Sum: 63 485 289

Millioner til vintersport i Finnmark Selskapet Sarves AS i Alta har fått til sammen 13,3 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge i Finnmark. Sarves har et alpinanlegg og har satt i

63

gang bygging av hytter i Rafsbotn, om lag 20 minutters kjøring fra Alta sentrum. Trioen bak Sarves AS plages ikke med små ambisjoner for skieldoradoet i Nordlysbyen. Realiseres alt blir det sannsynligvis den største alpinlandsbyen i Nord. Alta er en by der de fleste må ha hytte, men lokalmarkedet er likevel for lite for de store ambisjonene til prosjektet. De satser på å trekke folk sørfra til Alta. Til det frister de ikke bare med alpint, men også scooterkjøring og laksefiske. De øvrige tildelingene fra Innovasjon Norge i Finnmark for april ser slik ut: Positive vedtak Finnmar k apr il 2008

LINE KRISTOFFERSEN, PORSANGER, 1 130 000, Landbrukslån, PETTERSEN FISK AS, LEBESBY 3 000 000, GFL-flåte, LINE KRISTOFFERSEN, PORSANGER, 870 000, Landbrukslån, ARVE ANGELL STØLANN, SØR-VARANGER, 150 000, Bedriftsutviklingstilskudd, SAR-

VES AS, ALTA, 6 000 000, Distriktsrettede risikolån, SARVES AS, ALTA, 7 360 000, Lavrisikolån, HASVIK KOMMUNE, HASVIK, 140 000, Omstilling og nyskaping, KONSULENTSELSKAPET NOODT & REIDING AS, ALTA, 175 000, Bedriftsutviklingstilskudd, MOT BERLEVÅG AS, BERLEVÅG, 4 000 000, GFL-flåte, ANNIKEN JAKOLA MIKALSEN, GAMVIK, 200 000, GFL-flåte, DESTINASJON KAUTOKEINO, GUOVDAGEAINNU-KAUTOKEINO, 600 000, Bedriftsutviklingstilskudd, VIDJENES AS, BÅTSFJORD, 13 000 000, GFL-flåte, ARCTIC BIO AS, ALTA, 1 462 500, Bioenergiprogrammet, ARCTIC BIO AS, ALTA, 1 812 500, Landbrukslån, JARL PEDERSEN, SØR-VARANGER, 86 180, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, JARL PEDERSEN, SØR-VARANGER, 86 180, Sentrale BU-midler, JØRUND HALDOR GREIBROKK, ALTA, 400 000, Etablererstipend, KIRKENES NÆRINGSHAGE AS, SØR-VARANGER, 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd, KJETIL LANGSETH BEDRIFTSRÅDGIVNING, SØR-VARANGER, 882 000, Bedriftsutviklingstilskudd, TROLL FISH AS, LEBESBY, 3 000 000, Lavrisikolån, TROLL FISH AS, LEBESBY,,2 000 000, Distriktsrettede risikolån. Sum: 46 554 360

NæringsRapport Nr. 3-2008 - 63


64 - NĂŚringsRapport Nr. 3-2008


NæringsRapport nr. 3 - 2008