Page 1

Anette fronter Nordkapp, side 25

NæringsRapport NR. 3 - 2007

Nord-norges næringsblad

Fokus mot Russland Over halvparten av arbeiderne ved Kimek Offshore AS er nå russere, og i løpet av fjoråret femdoblet selskapet omsetningen sin. – Innen få år vil Russland være vårt viktigste marked, sier administrasjonssjef Rune Johansen (bildet) i Kimek Offshore AS. Side 15

Stor oljeomlastning Når de store utbyggingene av olje og gass i N o r d - Ve s t Russland kommer i gang vil behovet for oljeomlastning – og frakt av oljen sørover langs norskekysten øke sterkt. – Vi vil være i forkant av utviklingen, og forbereder oss på omfattende oljeomlastning i tiden som kommer sier daglig leder Ulf Terje Hagen (bildet) i selskapet Kirkenes Transit AS Side 9

«Energicampus Nord» I Hammerfest legges det nå opp til et helt nytt undervisningstilbud i fag som trengs innen olje- og gassindustrien. Prosjektleder Kåre Tormod Nilsen (bildet) i ProBarents står sentralt i arbeidet med å tilrettelegge det nye undervisningstilbudet – som er et samarbeidsprosjekt mellom flere undervisningsinstitusjoner i Side 23 landsdelen.

De høye flyprisene i nord er den største hemsko for nordnorske bedrifter i å være med i konkurranssen om olje- og gass-arbeidsplasser. Selskaper sør i landet kan sende arbeidere til lavpris med direkktefly til Alta. I Harstad må direktør Hans Peder Olsen i Noweco betale 6000 kroner for å sende en arbeider fram og tilbake. Nå roper han et varsko, og får støtte i både nord Side 6 og sør.

ISSN 0801-0625


AKTĂ˜RENE

2

Med over 20 ürs erfaring fra Nordsjøen:

Elektro pü oljeoffensiv -Vi har erfaring fra offshorearbeid siden 1985, og vi mener vi stür godt rustet til ü ta nye oppdrag ogsü innen den kommende gass- og oljeutvinningen i nord. Men det er av største viktighet at myndighetene sørger for nødvendig kontinuitet i olje og gassutbyggingen – slik at vi kan fü benytttet den kompetanse vi sitter inne med, sier administrerende direktør for Elektro AS i Bodø, Ivar Jørrgensen. Til høsten er det fire ür siden Elektro Bodø AS kom i gang med elektrisk installasjon og etablering av telecomløsninger pü Melkøya. Bodø-selskapet inngikk kontrakt med AF Phil Group om ü foreta installasjoner i seks tekniske bygg pü Melkøya, samt produksjonskai.

Rekordstor kontrakt -Totalt har prosjektet ført til en omsetning pü over 80 millioner dkroner for oss, og vi har aldri tid ligere hatt en enkeltkontrakt av en slik størrelse, sier Arne Magnussen – som har hatt ansvaret for ü koordinere Bodøbedriftens arbeid pü Melkøya. Pü det meste har rundt 40 arbeidere fra Bodø-bedriften vÌrt i arbeid pü Melkøya. Selv om mesteparten av arbeidet nü er unnagjort, har man fortsatt noe personell i sving ved Snøhvit-anlegget.

- Høynet kompetanse -Det store prosjektet har gitt oss verdifulle erfaringer; ikke minst med hensyn til ü oppfylle de spesielle krav til dokumentasjon og oppfølging som Statoil stiller. Dette har høynet vür kompetanse nür det gjelder elektro-arbeid for olje- og gassindustrien, og det innebÌrer en fordel for oss ved framtidige oppdrag for denne bransjen, sier Arne Magnussen.

Pü oljeoffensiv: Ivar Jørgensen (til venstre) og sønnen Einar Jørgensen leder Elektro-konsernet i Bodø. Den tradisjonsrike bedriften har over 20 ürs erfaring med elektro-installasjonsarbeid i Nordsjøen. Etter ü ha sluttført en storkontrakt pü Melkøya til 80 millioner kroner ser man fram mot nye oppdrag innen olje- og gassvirksomheten i nord.

Erfaring siden 1985 Den tradisjonsrike Bodø-bedriften har imidlertid erfaring med elektrisk installasjon offshore; langt utover det som oppdraget pü Melkøya har gitt: - Ja, vi fikk vüre første oppdrag pü oljeplattformer i Nordsjøen i 1985, og siden har vi hatt en fast stab av ingeniører og montører til ü utføre offshorerettet arbeid pü flere plattformer og ved installasjoner pü land. Prosjekter offshore skjer nü for det meste via selskapet Unifab AS, som vi eier 37,44 prosent av aksjene i. I fjor hadde vi ütte ingeniører og femten montører som utelukkende arbeidet med offshoreinstalllasjoner, og dette utgjorde rundt 19 millioner kroner i omsetning, sier administrerende direktørr i morselskapet Elektro AS, Ivar Jørgensen.

Nye store oppdrag -En bedrift av vür størrelse er avhengig av ü ta oppdrag ogsü langt ifra vürt nÌromrüde. Vi hadde kontrakter büde i forbindelse med Gardermoen-utbyggingen og

Lillehammer OL, og det var selvsagt helt naturlig for oss ü forsøke ü oppnü arbeid tilknyttet Snøhvitutbyggingen. Det lyktes vi med, og vi er svÌrt godt fornøyd med de erfaringer vi har høstet av dette arbeidet, sier Jørgensen.

- Kontinuitet -Vi ser selvsagt store muligheter for ü vÌre en viktig aktør pü elektroinstallasjonssiden; ogsü nür det gjelder kommende utbygginger innen olje og gass i nordomrüdene. De erfaringer vi har høstet gjennom over 20 ür i Nordsjøen gjør at vi stür sterkt rustet til ü püta oss nye oppgaver i nordomrüdene. Det er imidlertid av største viktighet at myndighetene sørger for at det blir nødvendig kontinuitett innen de utbyggingene som skal skje i nord – slik at vi kan fü benyttet nne den kompetanse vi sitter in med. Vi hüper at det vil bli fortgang i trinn 2- utbyggingen pü Melkøya, samt i utvinning fra Goliatfeltet – og at leteaktivitet utenfor Nordland vil komme i gang, sier Ivar Jørgensen.

Russland Jørgensen sier at man fra Elektros side hele tiden følger nøye med i den utviklingen som skjer innen olje og gass som helhet i nordomrüdene. – Ogsü med henblikk pü det som kan komme nür det gjelder Russland. Men optimismen i Kirkenes var nok større for et ür siden enn hva den er i dag; blant annet pü bakgrunn av de negative politiske signalene som har kommet

fra Russland. Det er blitt en større usikkerhet omkring eventuell norsk deltakelse i de store russiske utbyggingene. Derfor blir det desto viktigere at man sørger for god kontinuitet i de utbyggingene som skal skje pü norsk side, mener Jørgensen. Q Geir Johansen

Elektro AS Elektro AS ble stiftet i 1946 av nü avdøde Arne Jenssen. Store utbygginger pü 60- og 70-tallet; blant annet av Nordland sentralsykehus, la grunnlag for store utvidelser av bedriften. I 2004 ble elektro-entreprenørvirksomheten skilt ut i et eget selskap, Elektro Bodø AS. Einar Jørgensen er daglig leder for selskapet. Denne bedriften har i dag rundt 120 ansatte. Elektro AS er i dag et konsern som bestür av til sammen ni bedrifter, med 325 ansatte. Jørgensen-familien har 55 pro-

sent av aksjene i morselskapet Elektro AS, mens Jenssen-familien har 40 prosent av aksjene. Elektro-konsernet nüdde ei ny rekordomsetning i fjor, pü 358, 7 millioner kroner. Resultat før skatt ble pü 47,26 millioner kroner. I 2005 var konsernomsetningen pü 345,6 millioner kroner. Omsetningen i Elektro Bodø AS ble i fjor pü 162,37 millioner kroner, med et resultat før skatt pü 17,55 millioner. Omsetningen for dette selskapet var i 2005 pü 153,7 millioner kroner.

;S`YS[POZZOaXS\[SR5`­\b>c\Yb  ]U dWa Ob ]Uaz RW\ PSR`WTb bO` O\adO` T]` [WZX­Sb

eeeQW`Qca\]

A][ [SRZS[ W 5`­\b >c\Yb <]`US VO` RW\ PSR`WTb `Sbb bWZ z [S`YS S[POZZOaXS\ [SR 5`­\b >c\Yb ;S`YSb S` S\ YdWbbS`W\U a][ dWaS` Ob RSb S` PSbOZb dSRS`ZOU T]` W\\aO[ZW\U ]U UXS\dW\\W\U Od RS\ P`cYbS S[POZZOaXS\]USbPSdWa^zObPSR`WTbS\dWaS`[WZX­]UaO[Tc\\aO\adO`=dS` "PSR`WTbS`VO`W\\aSbbRSbbS ]UPWR`O`bWZObP`cYbS[POZZOaXSaO[ZSaW\\]UUXS\dW\\SaBOO\adO`bSU\[SRZS[aYO^W5`­\b>c\Yb<]`US

2 - NĂŚringsRapport Nr. 3-2007

@W\U

 #  SZZS` aS eeeU`]\b^c\Yb\] RS`a][ Rc ­\aYS` [S` W\T]`[OaX]\ ][ [SRZS[aYO^


LEDER

3

Samfunnsbygger søkes! Det er lett å la seg rive med i dansen rundt ”gullkalvene” olje og gass i disse tider, og glemme at vi faktisk har en fornybar ressurs som vi skal leve av både i dag – og når oljen og gassen er pumpet opp! Nergård-konsernet søker i disse dager etter administrerende direktør etter at krumtappen Ole-Arvid Nergård dessverre synes å få et langsiktig sykeleie. Den erfarne Arild Nylund gikk over fra posisjonen som styreleder og til konstituerende direktør da Nergård brått ble rammet av sykdom. Nå ønsker han avløsning. Nergård-konsernet er det enste vi har av vertikalt integrerte fiskeribedrifter med nordnorsk eierskap. Det vil si en bedrift som kontrollerer produktene fra de høstes, produseres og til de er ute i markedet. Dermed er bedriften sikret råstoff og forutsigbarhet. Og mange kystsamfunn har en bærebjelke som de har kunnet stole på og bygge samfunnet omkring. Det spesielle med Nergård-konsernet er at det er bygget som en stor familie. Enkelte av lederne i noen av de 23 selskapene som utgjør konsernet, er selv medeiere i bedriftene. Men alle bedriftslederne har følt omsorg fra Ole-Arvid Nergård, som fra en far. Nergård har vært der for sine ledere når de har hatt behov for ham, og til tider har han nok dukket opp som en ”ånd ut av flasken” når ting fra tid til annen har toppet seg for enkelte. På den måten har han klart det unike, nemlig å bygge opp en samling av bedrifter som utgjør et helintegrert fiskerikonsern i Nord-Norge. Det er det ingen andre som har lykkes med! Videre har Ole-Arvid Nergård vært mer forutseende enn

a «Det spesielle med Nergård-

konsernet er at det er bygget som en stor familie. Alle bedriftslederne har følt omsorg fra Ole-Arvid Nergård, som fra en far.»

Ole-Arvid Nergård bygget familiebedriften til å bli Nord-Norges eneste helintegrerte fiskeriselskap og har bidratt til å gi mange små kystsamfunn forutsigbarhet i utviklingen. Nå søker selskapet en som vil bygge videre.

noen annen i norsk fiskeindustri. Det synes som om han har gjort alle de riktige tingene til rett tid. Samarbeid, oppkjøp og etablering av bedrifter og funksjoner er gjennomført på en så strukturert måte at det i dag kan settes sammen til en lærebok. Det tradisjonelle har vært at selskap med markedskompetanse har kjøpt opp råstoffleverandører her nord. Nergårdkonsernet har, i tillegg til å bygge opp egen markedskompetanse, også kjøpt opp eksportselskaper i sør. Ingen er uerstattelige, heter det, og vi tror nok også det skal være mulig å finne en som kan fylle rollen som sjef for

Nergård-konsernet. Vi skal holde oss for gode til å antyde hvilke kvalifikasjoner en slik leder bør ha, det tror vi selskapets ledelse klarer utmerket godt. Derimot håper vi selskapet vil fortsette som et nordnorsk konsern og som et lokomotiv for fiskerinæringa i nord. I kraft av sin kunnskap og erfaring, fra bunn til munn, har Nergårdkonsernet vært en viktig premissgiver og bidratt til føringer for hele fiskerinæringa i nord. Ikke minst trenger vi en sterk fiskeribedrift i nord til å ”plassere skapet” i forhold til at alle nå mener olje og gass er det eneste saliggjørende for landsdelens fremtid. Q

En liten Dash til Leverandørene til Snøhvit irriterer seg like grønne som Widerøe-flyene over flytilbudet i Finnmark. I denne utgaven av Næringsrapport tar flere til ordet for en forandring både i tilbud og priser på flyvning

på kortbanenettet i nord. De har oppdaget det som har vært næringslivets svøpe i vårt nordligste fylke over mange tiår. Det er lenge siden fiskerinæringa oppdaget at det faktisk ble billigere å legge

så vel internseminarer som større samlinger til Tromsø eller simpelthen Oslo. Enn til å samle medarbeidere over det ganske fylke og i tillegg fly inn foredragsholdere. Til glede både for fiskerinæringa og andre

som driver i Finnmark fylke, tror vi oljenæringen vil være nærmere til å få gjennomslag enten for økt konkurranse på kortbanenettet i nord, økt frekvens av flyvninger fra Oslo eller lavere priser.

INNHOLD NR. 3 –2007: Elektro på oljeoffensiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Samfunnsbygger søkes!/En liten Dash til . . . . . . . . .3 Mer til Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Utreder virkemidler i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Widerøe må få konkurrent! . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Hemmes av transportkostnader . . . . . . . . . . . . . . . .7 Mer å hente om man vil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7 Må få direkterute til Hammerfest . . . . . . . . . . . . . . .8 På jobb i Oman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Skipsbygger med polsk hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . .11 Barentshavet viktigere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Under et nytt regime . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 Partnerkap riktig løsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Russland blir største marked . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Satser mot stor oljeomlastning . . . . . . . . . . . . . . . .16 Økt prioritet for beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17

Storkontrakt til Namek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 Selskapene bør yte mer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 Mer fokus på olje og gass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 Anton åpner russiske dører . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 «Energicampus Nord» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 Steike godt fornøyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Anette fronter Nordkapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25 Trygt å investere i Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Norsk samling i Murmansk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Hammerfest Næringshage utvider . . . . . . . . . . . . .28 Suksess i maritim sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 Trekker ungdom mot oljesektoren . . . . . . . . . . . . . .30 Får ekstra oppmerksom - og benytter seg av den . .32/33 Står på i nye segment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 Ei steikjepanne i trynet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 Batalje om eierskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Bygger velferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Reddet fra gigantgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Går for vannkrafta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 Pest og kolera samtidig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 Ikke selg fossefallet - bygg ut selv . . . . . . . . . . . . .38 Småkrafteksperten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Veldrevet selskap i eierskapskrig . . . . . . . . . . . . . .39 Husvarme til søta bror . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 40 års kamp for rassikring . . . . . . . . . . . . . . . .42/43 Har vi en strategi for utvikling av nordnorsk oljeindustri . . . . . . . . . . . . . . . . .44/45 En styrke av Altas Næringsliv . . . . . . . . . . .46/47/48 Innovasjonsjournalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49/50 Solenergi er rett i tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51 Fra sollys til eketrisk energi . . . . . . . . . . . . . . . . . .51 Teknologibedrift i verdensklasse . . . . . .52/53/54/55

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: post@nrapp.no

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Dag Danielsen, dag@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, geir@nrapp.no Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 3


RAMMEVILKÅR

4

Fylkesråd Irene Lange Nordahl i Troms fylkeskommune:

- Mer til Nord-Norge -Det er av stor viktighet at sentrale myndigheter stiller konkrete krav til oljeselskapene som ope-rerer i nord om at de skal legge til rette for kjøp av tjenester fra nordnorsk næringsliv i forbin ndelse med utbygging og utvinning av olje og gass i nordområdene. Da handler det om krav som sikrerr at nordnorske leverandører ikke bare kommer som nummer tre eller fire på ”leverandørtreet”, men att de når høyere opp, sier fylkesråd for næring i Troms fylkeskommune, Irene Lange Nordahl (Sp).

i forhold til olje- og gassaktivitet i nord. På møtet drøftet man Statoils planer om å flytte deler av lederfunksjoner som i dag fins på kontoret i Harstad til Stjørdal, samt hvilke krav som skal kunne stilles til Eni i forbindelse med oljeutvinning på Goliatfeltet.

Til Stjørdal -Flytting av lederfunksjoner fra Harstad til Stjørdal er en viktig symbolsak. Det er uakseptabelt dersom Statoil gjennom slike planer faktisk bidrar til en nedpetansebyggingbygging av komp en og driftsorganiseringen i landsdelen. Derfor vil vi kjemnksjonene pe for å beholde de fun Statoil i dag har i Harstad, og heller forsøke å forsterke dem, sier Lange Nordahl.

Goliat - Når det gjelder Enis planer for Goliat-feltet fins det også muligheter i det handlingsrom som Olje- og energidepartementet og Kommunaldepartementet har for å innføre krav i forbindelse med utvinning. Vi går inn for ei ilandføring av oljen for videreforedling i nord; fordi dette er det som vil bidra til å styrke nordnorsk næringsliv best mulig, sier Irene Lange Nordahl.

Om formiddagen 27. juni 2007, når dette intervjuet finner sted, befinner Irene Lange Nordahl seg i Oslo. Denne dagen skal hun og Harstad-ordfører Halvar Hansen i møte med olje- og energiminister Odd-Roger Enoksen. Tema for møtet omhandler nettopp hvilke rammevilkår som skal legges til grunn – for at nordnorsk leverandørindustri skal komme styrket ut

Konkrete krav: Fylkesråd for næringssaker i Troms fylkeskommune, Irene Lange Nordahl (bildet) mener at sentrale myndigheter må stille helt konkrete krav til oljeselskapene som opererer i nord – slik at de i større grad forplikter seg til å kjøpe varer og tjenester fra nordnorsk næringsliv. Hun mener at et slikt krav bør være at det opprettes egen driftsorganisasjon i landsdelen for Goliat-utvinningen, og for andre utvinninger som vil komme. FOTO: LIISA KOIVULEHTO

- Må stilles krav til selskapene Hun viser til at de to departementene har nedsatt et eget utvalg som nettopp skal finne ut av hvilke krav

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper

Nettverk og nærhet i Nord-Norge

FORHANDLERE:

Tromsø: Norvag A/S Avd. Tromsø Tromsø Industrivare AS Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Harstad: Industributikken AS Svolvær: Axel Jacobsen Bodø: Norvag A/S Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00

SAMARBEIDSPARTNERE:

Tlf. 77 67 99 44 Tlf. 77 61 23 51 Tlf. 77 84 10 46 Tlf. 77 00 20 70 Tlf. 76 06 68 00

Kirkenes: Tools Kirkenes AS Tlf. 78 99 37 69 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40 SERVICETEKNIKERE:

Tromsø: Vidar Jensen Narvik: Kjell Arne Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell

Atlas Copco Kompressorteknikk AS www.atlascopco.no

Mobil: 90 13 77 58 Mobil: 90 56 06 80 Mobil: 99 54 43 60

myndighetene kan stille til oljeselskapene som nå opererer i nord. -Det er av stor viktighet at sentrale myndigheter stiller konkrete krav til oljeselskapene som opererer i nord om at de skal legge til rette for kjøp av tjenester fra nordnorsk næringsliv i forbindelse med utbygging og utvinning av olje og gass i nordområdene, sier Lange Nordahl.

Driftsorganisasjoner i nord -Målet er å komme i en situasjonen hvor oljeselskapene selv ønsker å foreta innkjøp av varer og tjenester fra nordnorske leverandører. Da er opprettelse av driftsorganisasjoner for selskapene i landsdelen av avgjørende betydning. Fra Troms fylkeskommunes side vil vi derfor at det etableres en egen driftsorganisasjon for Goliat-utbyggingen i Nord-Norge. Det er nemlig stor forskjell på om folk sitter nede i Stavanger og forholder seg til leverandørindustrien, eller at de er lokalisert i landsdelen; hvor de får en langt bedre direkte kontakt med noordnorske aktører, sier hun.

Samarbeid innen næringslivet Irene Lange Nordahl mener også at det er viktig med utstrakt samarbeid og nettverksbygging innen næringslivet i Nord-Norge – for å kunne markere seg sterkere på leverandørsiden. – I denne forbindelse skjer det mye positivt i dag. Det er også flere eksempler på partnersamarbeid mellom nordnorske bedrifter og selskaper sørfra som har erfaring og kompetanse fra olje og gassvirksomhet. Slike samarbeidsformer vil vi arbeidee for å styrke i tiden som kommer, sier Lange Nordahl.

Utdanning

4 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Hun trekker også fram viktigheten av samarbeid mellom nordnorsk næringsliv og viktige utdanningsinstitusjoner i landsdelen. – Kompetanseheving her i landsdelen blir bare stadig viktigere. Universitetet i Tromsø har inngått konkret samarbeid med Universitetet i Stavanger, og på flere hold satses det nå på utdanning innen miljø- og teknologifag i NordNorge. Slike satsinger må inngå i konkret samarbeid med nordnorsk næringsliv. Vi må unngå at folk som utdannes med høy kompetanse innen olje og gass eksporteres sørover; slik det i alt for stor grad har skjedd til nå.

- Gode rammevilkår -Å sørge for at landsdelens næringsliv, og dermed landsdelen som helhet, får høste mest mulig av fruktene av olje og gassutvinning i nord bør inngå som noe av det viktigste med den erklærte nordområdesatsingen. Derfor har sentrale myndigheter en plikt til å legge forholdene best mulig til rette for at dette skal skje; gjennom å sørge for gode rammevilkår for en sterkest mulig nordnorsk leverandørindustri. Etableringen av industri-inkubator i Harstad er viktig for å bidra til en positiv utvikling for leverandørindustri i landsdelen. Harstad skal bli til NordNorges Stavanger – og regionalt og lokalt skal landsdelen tjene på ollje- og gassutvinning; i likhet med det som har vært tilfelle på Vestlandet i forhold til utnningene i Nordsjøen, sier vin Irene Lange Nordahl. Q Geir Johansen


RAMMEVILKÅR

5

Arbeidsgruppe nedsatt av to departementer:

Utreder virkemidler i nord -Til nå har nordnorsk leverandørindustri nesten utelukkende vært engasjert i forbindelse med sttørre enkeltprosjekter, som Snøhvitutbyggingen. Nå bør nordnorske bedrifter også satse på å levere til et større marked innen olje og gass, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Anita Utseth. Statssekretæren representerer sitt departement i ei egen arbeidsgruppe som er opprettet av Olje- og energidepartementet og Kommunal og regionaldepartementet. Gruppen skal finne fram til hvilke virkemidler som bør iverksettes for at olje- og gassutbygging i nord kan skape størst mulige ringvirkninger for lokalsamfunnene i NordNorge.

Ringvirkninger -Det er en klar strategi fra regjeringens side at olje- og gassutvinning i nord skal skape positive ringvirkninger for lokalsamfunnene, og for landsdelen som helhet. Dette er nedfelt både i Soria Moria-erklæringen og i erklæringene som omfatter regjeringens nordområdestrategi. Arbeidsgruppa skal levere en ut-

talelse om hvilke virkemidler som bør tas i bruk i løpet av høsten, sier Anita Utseth.

Fri konkurranse -Kan ett av tiltakene være at regjeringen stiller spesielle krav til oljeselskapene om å benytte nordnorsk leverandørindustri, slik det er foreslått fra politisk hold i NordNorge? -Arbeidsgruppa skal finne fram til hvilke retningslinjer regjeringen kan sette, ut fra gjeldende lover og regelverk. Regjeringen har jo blant annet klart sagt ifra om at de eksisterende hovedtyngdepunktene for olje- og gassvirksomhet i nord i Brønnøysund, Harstad og Hammerfest skal styrkes i forbindelse med den videre aktivitet. Vi må selvsagt ta hensyn til internasjonale bestemmelser om fri konkurranse når vi vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes, sier statssekretæren.

sagt notert oss de forslag som er kommet fra politiske kretser i nord, og vi vil prioritere løsninger som gir størst mulige ringvirkninger i den nordligste landsdelen, sier Anita Utseth.

en å sørge for en godt kvalifisert nordnorsk leverandørindustri, og dette harmonerer med oljeselskapenes interesser om å kunne kjø-

pe varer og tjenester fra lokalmiljøene som de opererer fra, sier statssekretær Anita Utseth. Q Geir Johansen

- Utfordring Utseth mener at nordnorsk leverandørindustri nå står overfor ei utfordring: - Til nå har den nordnorske leverandørindustrien vært engasjert mot store enkeltprosjekter, som Snøhvitutbyggingen. I tiden som kommer vil det ikke være slike store prosjekter som dominerer, men derimot flere mindre enkeltutbygginger innen olje og gass. Derfor er det av stor viktighet at også nordnorsk leverandørindustri legger opp til å levere til et større marked innen olje- og gass-sektoren. Det er et prioritert satsingsområde for regjering-

Goliat -Fylkesråd for næringssaker i Troms fylkeskommune, Irene Lange Nordahl, har blant annet foreslått at det stilles krav om at driftsorganisasjonen for Goliatfeltet legges til Nord-Norge. Er dette noe som regjeringen vil støtte opp om? -Goliat-utbyggingen behandles som en egen sak av Storting og regjering, og det er for tidlig å gå ut med konkrete forslag i denne forbindelse. Men vi har selv-

Din multidisipline partner ISOLERING - STILLAS OVERFLATEBEHANDLING - INNREDNING PROSJEKTLEDELSE - ENGINEERING

KAEFER IKM AS deltar i flere av de store V&M (Vedlikeholds og Modifikasjons) kontraktene på Norsk sokkel. Lang erfaring og bred kompetanse gjør dette til et av de store satsningsområder. Vi tar mål av oss til å være aktivt til stede på alle eksisterende og fremtidige olje og gass relaterte installasjoner med våre tjenester. Yrkesstolte medarbeidere med hovedfokus på HMSK og arbeidsmiljø gir trygghet for våre ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Solid prosjektledelse og yrkesstolte operatører der sikkerhet og kvalitet er satt i høysetet, bidrar til vellykkede prosjekter med optimal gjennomføringsevne. Gjennom vår deltakelse på Snøhvit har vi bevist at vi er et selskap som evner å løse de mest ekstreme utfordringer både i forhold til teknikk, klima og størrelse på prosjekt Vi deltar nå i prosjekter bl.a. på Statfjord senfase, Snøhvit LNG, Ormen Lange, Gjøa, Grane / Heimdal, Alvheim og Tampen.

Vi har stadig behov for positive medarbeidere. Interessert? Kontakt oss! Utreder virkemidler: Statssekretær Anita Utseth (bildet) i Olje- og energidepartementet deltar i ei arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke virkemidler regjeringen skal ta i bruk – for at det skal skapes best mulige ringvirkninger i lokalsamfunnene nordpå av olje- og gassutvinning i nordområdene. Arbeidsgruppen skal levere sine forslag i løpet av høsten. (Foto: OED)

Mer enn gode ideer Strandsvingen 1, 4032 Stavanger Tlf: +47 51 81 90 30 - www.kaefer.no

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 5


RAMMEVILKÅR

6

Hans Peder Olsen om absurde reisekostnader:

-Widerøe må få konkurrent! -Innen næringslivet i Nord-Norge bør vi nå gå sammen – for å få en konkurrent til Widerøe i Nord-No orge. Jeg er ikke i tvil om at det vil være marked for en slik konkurrent – med den økte trafikken n som nå følger av nordområdesatsinga og utvinning av olje og gass i nord. Dette sier daglig leder fo or Harstad-selskapet Noweco AS, Hans Peder Olsen. Harstad-selskapet Noweco AS har siden 2004 hatt oppdrag under prosjektfasen på Snøhvit, og selskapet har også fått oppdrag under driftsfasen som nå følger. – Vi har fått føle de vanvittig høye flyprisene på kroppen, og når reisekompensasjon ikke lengeer gis fra årsskiftet av har vi måttet forplikte oss til å utdanne helt nye folk lokalt i Hammerfestt, sier daglig leder i Noweco AS, Hans Peder Olsen.

Sveiseteknikk Olsen har drevet selskapet Noweco i Harstad siden 1990, og det er dette selskapet som deltar i Snøhvit-

på båten. Og – om man bestiller i god tid, så kan man reise billigere med fly til Australia enn til Hammerfest. Det hele fortoner seg nærmest absurd, mener Olsen.

- Pendling ikke mulig

Må få konkurrent: - Innen næringslivet i Nord-Norge bør vi nå gå sammen for å skaffe en konkurrent til Widereøe! mener daglig leder for Harstad-selskapet Noweco AS, Hans Peder Olsen (bildet). Gjennom sitt arbeid på Melkøya har selskapet til fulle fått merke Widerøes høye prisnivå i nord.

utbyggingen. Selskapet driver med sveisetekniske tjenester og inspeksjon, og har siden 2004 hatt samarbeidskontrakt med det belgiske storselskapet Tractebel. I samarbeid med dette selskapet har Noweco utført prosjekt storage & loading på Melkøya. Det går ut på lagring og utskipning av gass.

6000 for en billett Noweco startet sitt arbeid på Melkøya i 2004. – Vi fikk fort mer-

ke hvor vanvittig høye flyprisene på kortbanenettet i Nord-Norge er. Det var ikke uvanlig for oss å betale over 6000 kroner for en fleksibel tur-retur-billett fraa Evenes til Hammerfest. Når vi da vet at sørnorske selskaper kunne bruke charterfly til Alta fra Oslo, Stord og Stavanger for sine ansatte, til en billettpris på i underkant av 1500 kroner turretu ur, så sier det sitt om bildet, påpeker Hans Peder Olsen.

- Nærmest absurd Olsen opplyser at Noweco har hatt en omsetning på rundt fem millioner kroner i året på Snøhvit. – Jeg har regnet ut at rundt ca. ti prosent av denne omsetningen faktisk har gått til å dekke flyreiser for meg selv og mine ansatte. Det ville blitt billigere for meg å la en av mine medarbeidere reise med hurtigruta til Hammerfest – selv om selskapet måtte ha betalt vedkommende full timelønn mens han satt

Fra årsskiftet av gir Statoil ikke lenger reisekompensasjon til de som skal utføre oppdrag på Melkøya under driftsfasen. – De høye flyprisene gjør det umulig for oss å bruke folk som bor rundt om i Nord-Norge til å arbeide i Hammerfest. Derfor holder vi nå på med å utdanne folk fra lokalmiljøet i Hammerfest til å kunne arbeide ved vår Hammerfest-avdeling. Det koster ikke så rent lite det heller – for de vi utdanner må blant annet flys ned til Oslo for kursing og annen kompetanseheving, sier Olsen. Første nye medarbeider i Hammerfest er allerede ansatt, og starter sin utdannelse til å bli sveiseinspektør nå i høst.

Fullt mellom Tromsø og Hammerfest Hans Peder Olsen tror ikke at økt statlig subsidiering av flytrafikken i landsdelen er løsningen. - Den stadig økende aktiviteten i nordområdene, og den næingsvirksomhet som følger av denne, resulterer også i økt reisevirksomhet; mest av alt med fly. Jeg kjenner selv til hvor vanskelig det kan være å oppdrive en flybillett på Widerøes rute melloom Tromsø og Hammerfest. Det har hendt at jeg ikke har fått billett, og har måttet ta hurtigruta till Hammerfest, opplyser Olsen.

- Trenger konkurranse

Energi til havs og til lands Ta kontakt med oss for bistand til: • Analyser, utredninger og mulighetsstudier • Nordområdekompetanse • Strategivalg og forretningsutvikling • Konseptutvikling, eierskap og kapitalisering • Leverandør- og kvalitetsutvikling Vi har mer enn 25 års erfaring med nærings- og forretningsutvikling. Mer enn 30 erfarne seniorrådgivere er klare til å bistå med å klarlegge dine prosjektideer. www. bedriftskompetanse.no

-Men Widerøe setter ikke ned prisen på flyruta mellom Tromsø og Hammerfest; til tross for at kapasiteten ofte er sprengt. Det skyldes selvsagt at selskapet har monopol og kan prise som det selv vil. Innen næringslivet i Nord-Norge bør vi nå gå sammen – for å få en konkurrent til Widerøe i NordNorge. Jeg er ikke i tvil om at det vil være marked for en slik konkurrent – med den økte trafikken som nå følger av nordområdesatsinga og utvinning av olje og gass i nord. Jeg mener at konkurranse innen den nordnorske flytrafikken rett og slett er en forutsetningg for at det nordnorske næringslivets rammevilkår gjør det mulig å samhandle internt i landsdelen,, og dermed øke konkurransekraft i forhold til eksterne aktører. Å bidra til styrking av næringslivet i nord må jo også i høyeste grad være i oljeselskapenes interesse – da de i tiden som kommer vil behøve sterke nordnorske aktørers kapasitet og kompetanse, mener Hans Peder Olsen. Q Geir Johansen

6 - NæringsRapport Nr. 3-2007


RAMMEVILKÅR

Grenland Group AS:

Flysubsidier:

Hemmes av transportkostnader

Alt for dyrt: - Det er jo i tillegg et paradoks at det mest praktiske og billigste sted og møtes for bedriftsledere fra Nordnorske byer er Gardermoen...Møter i nord medfører oftest behov for overnatting for flere deltagere, noe som medfører tap av verdifull arbeidstid, i tillegg til de høye kostnadene, sier Ivar Hagenlund, lederen av Grenland Arctic i Harstad.

Grenland Group AS er en av de store innen norsk engineering og verkstedindustri med 1100 ansatte og en omsetning på 1,5 milliarder kroner i fjor. Bedriften etablerte seg i Harstad i mars i fjor, og hadde alt ved årsskiftet 20 ansatte. Nå er det blitt 25 ansatte og virksomheten vokser raskt. Men for daglig leder i Grenland Group i Harstad, Ivar Hagenlund, er det å være representert i NordNorge et voksende problem, for transportkostnadene internt i landsdelen ligger skyhøyt over ordinære kostnader mellom sør- og nord i Norge. Dessverre har vel Hagenlund etter hvert gjort den samme oppdagelsen som resten av landsdelen for lengst har gjort sure erfaringer med, nemlig at det er et voksende misforhold mellom kostnadene med interntransport i landsdelen og kostnadene for transport mellom NordNorge og Sør- Norge.

Kostnadsproblem

samarbeid mellom egen bedrift og industrivirksomheter i f. eks. dnessjøen, Brønnøysund, Mo Sand i Rana og Bodø for den saks skyld, så får han straks i fanget et kostproblem, som gjør det temnadsp melig komplisert å kunne levere robuste anbud på større jobber, pel i Hammerfest. Både for eksemp priser og rutetabeller butter i mot. For det er atskillig dyrere å hente fagarbeidere fra nordlandskysten til slike jobber på Melkøya, enn det er å hente en charterflight fra Polen, sier Hagenlund til NæringsRapport. Dermed blir både prising og frekvenser på internnettet i landsdelen en reell konkurransemessig ulempe for bedrifter som etablerer seg i landsdelen og vil bruke landsdelens egen kompetanse til å gjøre jobber i olje- og gassindustrien her nord. For Hagenlund har dette utviklet seg til et høyst reeltt problem, og han kan ikke utelukke at dette kan påvirke etableringsbeslutninger i Nord.

Ingen konkurranse Ivar Hagenlund er den siste i rekken som påpeker flere voksende problem. For det første har etableringen av Norwegian skapt en kon-

7

kurransesituasjon som har ført til et prisras på flytransport mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Men samtidig har det for det andre vist seg bort i mot umulig å få en reell konkurranse på det norske kortbanenettet. For det tredje så er det norske kortbanesystemet et rent persontransportsystem, som aldri har vært tilpasset industrielle behov. Tvert i mot har industrien vært nødt til å tilpasse seg flytabellerr og priser, som best den har kunnet, og også betalt ordinære kostnader for dette. Nå subsidierer Staten i betydelig grad prisene på kortbanenettet, og har en vanskelig balansegang mellom subsidier og regelverk innen EU-området. Uansett, Ivar Hagenlunds klare påpekning av at systemet, slik det fungerer, faktisk er blitt et seriøst problem for bedrifter som nettopp ønsker å bruke både nordnorsk kompetanse og arbeidskraft i konkurranse med sørnorske bedrifter. At det skal være billigere å sende folk fra Gardermoen til Hammerfest enn fra Mo i Rana er og blir et paradoks, som bare norske samferdselsmyndigheter kan gjøre noe med. Q Finn Bjørnar Hansen

Mer å hente om man vil ! Problemet med høye transportkostnader for de som bruker det norske kortbaneflynettet er gammelt og velkjent og har vært prøvd håndtert politisk av flere regjeringer de senere årene. Problemet er komplekst. Det norske kortbanenettet trafikkeres i all hovedsak av Widerøes flyveselskap, heleid av SASgruppen. Mens det de senere årene har vært sterk konkurranse på stamrutenettet, mellom SAS og Norwegian, med åpenbare priseffekter, så har det ikke vist seg mulig å få til en tilsvarende konkurranse på kortbanenettet Kun på et fåtall flyruter er det andre enn Widerøe som flyr. Og det er ikke fordi det ikke har vært lett etter en mulig konkurrent. Den forrige politiske ledelsen trodde lenge de hadde funnet en mulig konkurrent i danske Danish Air, men da det kom til stykket ville selskapet kun konkurrere om et fåtall ruter. Også Braathens SAFE var på et tidspunkt innstilt på å satse på kortbanenettet, og med nye fly, men trakk seg. Problemet er ikke bare å finne noen som kan konkurrere. Problemet er minst like mye at de de facto ikke konkurrerer, men blir monopolister på de ruter de vinner anbud på. Noen reell konkurranse blir det ikke. Det store flertall av ruter har så lite trafikkgrunnlag at det er vanskelig å tenke seg at konkurrerende flyselskap skal kunne sloss på pris om passasjerene samtidig som kvaliteten på selve flyproduktet ivaretas, med hensyn til sikkerhet og regularitet, er det blitt hevdet.

Tilskudd må dobles Lenge lå tilskuddsnivået på kortbanenettet på rundt 200 millioner kroner i året, men økte kraftig under Bondevik II og ligger nå på vel 400 millioner kroner på årsbasis. Men penger til å øke dette tilskuddet ytterligere er det en utfordring å få gjennomslag for. Samferdselsdepartementet vil trolig være en budsjettvinner når budsjettet for 2008 legges

Neppe mer til flytilskudd. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har annet å bruke penger på.

frem i oktober, men regjeringen har allerede svinebundet seg selv til å målrette slik satsing mot også å nå klimamål, og det betyr mer til jernbane og bedre veier. Det betyr i hvert fall ikke ytterligere tilskudd til flytrafikk, blir det sagt fra en anonym kilde i departementet. Dersom den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet vil prioritere økte tilskudd til flyruter på kortbanenettet, så må den hente midler fra andre prioriterte områder innen samferdsel. Departementet bestyres av Senterpartiet, som gjerne vil fremstå med en distriktsprofil. Som sådan vil en slik satsing kunne være politisk korrekt. Men ikke dersom den begrunnes i næringslivets behov for å kutte kostnader når det gjelder deltagelse i olje- og gassvirksomheten utenfor Nord-Norge. Og skal det monne for å bringe prisnivået på kortbanenettet ned mot stamrutenettet, må den statllige økonomiske innsatsen økes fra dagens nivå til 600 – 800 millioner kroner. Ingen, verken i departeementet eller i Stortinget tror at dette er politisk mulig med det første. Både i departementet og i Stortinget er problemstillingen kjent og akseptert, men ikke prioritert. Særlig ikke når klagene fremføres av et næringsliv, som ellers kan vise til glimrende resultater. Uaktet transportkostnadene, nei det er kanhende bedre å starte forberedelsene til å bygge Nordnorgebanen, jo før jo heller, det sparer jo miljøet, og er ikke så dyr å bruke, hvis den bare hadde blitt bygd. Q Finn Bjørnar Hansen

Når Hagenlund ønsker å etablere

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 7


RAMMEVILKÅR

8

Knut Henningsen i Petro Arctic Kirkenes:

-Må få direkterute til Hammerfest NORSKPRODUSERTE TRANSFORMATORER FOR NORSKE FORHOLD OG NORSK NATUR Bruksområder: • • • •

Småkraftverk Vindparker Industri Større forretningsbygg

Transformatordata: • • • •

Ytelse opp til 3500 kVA med mineralolje Ytelse opp til 4000 kVA med FR-3 olje Koblingsgrupper Yd11 eller Dyn11 Transformatorer med miljøvennlig olje FR-3

-Innen næringslivet i ØstFinnmark er det et sterkt ønske om å få ei direkte flyrute mellom Kirkenes og Hammerfest. I dag er det på disse to stedene det meste innen olje og gass i nord konkret foregår, og det burde være en prioritert oppgave innen den erklærte nordområdesatsingen å få til ei slik k rute, sier Knut Henningsen ved Petro Arctics kontor i Kirkenes. Henningsen viser til at det for tiden er store forventinger innen næringslivet i Øst Finnmark til det som skal skje innen olje og gass i tiden framover – både på norsk og russisk side. – Det bygges opp betydelig med kompetanse rettet mot olje og gass, og denne komgså tas i bruk når petansen kan og det gjelder den videre utbygging på Melkøya og utbygging av Goliat. De kommunikassjonsmessige rammevilkår som gis i dag virker imidlertid sterkt hemmende for ei slik utvikling, meener Henningsen.

Flytilbud Han trekker spesielt fram det alt for dårlige – og dyre – flyrutetilbudet. – Om man skal reise med fly fra Kirkenes til Hammerfest i dag, så fins det to muligheter: Enten velger man Widerøes kystrute, med en masse mellomlandinger. Da går det en hel dag til turen, og like lang tid til returen. Eller man kan ta fly til Tromsø, og derfra til Hammerfest. Da går det raskere, men en fleksibel billett tur-retur koster fort over 8000 kroner, opplyser han.

Billigere å reise til Vancouver! Som et ledd i reiselivssatsing har man opprettet direkte flyrute mellom Kirkenes og München, med mulighet for videreflyvning til Vancouver i Canada. – Vi sjekket litt, og fant ut at en person kunne få en tur-retur-billett med denne ruten Kirkenees-Vancouver til 6000 kroner. Det sier litt om perspektivet – at man faktisk reiser billigere fra Kirkenes til Vancouver, enn man gjør fra Kirkenes til Hammerfest! påpeker Henningsen.

Direktefly til Hammerfest: - Næringslivet i Øst-Finnmark er i stor grad avskåret fra å delta i det som skjer i Hammerfestregionen, på grunn av umulige flyruter og høye priser. Dette må det gjøres noe med, sier Knut Henningsen (bildet)ved Petro Arctics Kirkenes-kontor. Både han og medlemmene av Kirkenes Næringshage arbeider nå sterkt for å få til ei direkte flyrute mellom Kirkenes og Hammerfest.

terstid kan det bety en slitsom ferd. Kommunikasjonene i Finnmark er tilpasset persontransport – og i alt for liten grad lagt opp med henblikk på næringsvirksomhet. Dersom man mener alvor med nordområdesatsingen, så burde også kommunikaasjonstilbudet tilrettelegges på en annen, langt mer effektiv, måte, mener Henningsen.

Direkterute Han sier at man fra Petro Arctics side har tatt problemstillingen opp, både med Widerøes Flyveselskap og med fylkeskommunen. – Så langt har vi ikke fått særlig gehør. I første omgang arbeider vi for å få til en direkte flyrute mellom Kirkenes og Hammerfest. Dettee ville innebære ei stor kommunikasjonsmessig forbedring for næringslivet i Øst-Finnmark, sier Knutt Henningsen.

Bil A N N E R L E D E S

8 - NæringsRapport Nr. 3-2007

O G

B E D R E

-Alternativet til fly er å kjøre med bil, men da står man overfor særs lange avstander – og spesielt vin-

- Uakseptable ruteprogrammer I januar i år skrev Kirkenes

Næringshage og Petro Arctic, avdeling Kirkenes, et brev til Widerøes Flyveselskap. Her skriver man blant annet følgende: ”KNH og Petro Arctic har sammen gått igjennom Widerøes alternative forslag til ruteprogram. og spesielt sett på flyrutene mellom Kirkenes-Alta, Kirkenes-Hammerfest og Kirkenes-Vadsø. Det kan bare konstateres at de foreslåtte ruteprogrammer er helt uakseptable. Dette ut fra både reisetid og -tidspunkter, frekvenser (eller mangel på sådan) og antall mellomlandinger. Reiser mellom Kirkenes og Alta/Hammerfest / Vadsø forutsetter svært tidlige avganger og meget sein ankomst ved retur hvis møter skal kunne gjennomføres og overnatting skal unngås. De foreslåtte ruteprogrammer for Kirkenes-Vadsø oppfordrer på ingen måte til å gå over til å benytte fly ved reiser dit. Samtidig er særlig reise til Hammerfest svært tidkrevende pga mange meellomlandinger.” Q Geir Johansen


Nordnorsk Kraft Tlf. 78 46 06 00 e-post: firmapost@lkal.no www.lkal.no Tlf. 76 06 76 06 - www.lofotkraft.no

Tlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26 www.ballangen-energi.no

Tlf. 78 42 82 00 - Fax 78 42 82 06 www.hammerfestenergi.no

Tlf. 78 47 68 00 Fax 78 47 68 30

www.rkal.no Alltid tilstede på 71° nord

Tlf.: 76 11 80 00 www.trollfjord.no

Tlf: 78 49 97 00 Fax: 78 49 97 03 Kundeservice@nordkyn-kraftlag.no

Tlf.: 76 98 48 50 • Fax: 76 98 48 69 www.eveneskraft.net

Lokale e n e rg i v e r k med lokal v e rdiskaping, samt vannkraft, en miljøvennlig e n e rg i k i l d e .

Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10 e-post:firmapost@altakraftlag.no • www. Altakraftlag.no

Tlf.: 75 77 10 00 Fax: 75 77 10 01 www.nordsalten-kraft.no

Tlf.: 75 03 19 00 Fax: 75 03 19 10 e-post:bindalkraftlag@c2i.net

Tlf. 75 68 19 50 • Fax 75 68 19 60 e-post: firmapost@dragefossen.no

Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01 e-post:firmapost@rlkraft.no • www.rlk.no

Tlf. 75 72 01 70 - Fax 75 72 01 71 - www.meloyenergi.no

Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 www.Sjofossen.no

Din lokale kraftleverandør! NæringsRapport Nr. 3-2007 - 9


NORDNORSKE AKTØRER

10

Extreme Invent AS og Dag Ravn Pedersen, Narvik:

På jobb i Oman Narvik-bedriften Extreme Invent AS, som i hovedsak utvikler mekanisk utstyr for testing og plugging av oljebrønner, er i ferd med å hente inn ny kapital. – Vi ser at vi vinner godt innpass i markedene i Midt-Østen, og er nå klare for en betydelig ekspansjon, sier daglig leder i Extreme Invent AS, Da ag Ravn Pedersen. Han startet opp bedriften Extreme Invent AS i 1999 sammen med blant andre Rolv Flaaten. Pedersen er opprinnelig utdannet som industrimekaniker. Etter ingeniørutdannelsen ved høyskolen i Narvik og sivilingeniørstudiet ved NTH i Trondheim, var han en tid ansatt ved Institutt for Petroleum

og anvendt Geofysikk i Trondheim – Det var da jeg fattet interesse for mekaniske innretninger som har med oljebrønner å gjøre. Det er et stort marked for egnede nisjeprodukter til oljeindustrien, sier han. 170 plussgrader Via gode kontakter i oljebransjen fikk Extreme Invent sitt første oppdrag for oljeindustrien i Oman rett etter oppstarten i 1999. Extreme Invent utvikler og produserer utstyr som benyttes til å tette soner - og til å plassere utstyr nede i øljebrønner. Dette er mekaniske innretninger, som må fungere under ganske så ekstreme forhold. Temperaturen nede i en oljebrønn kan være opp til 170 plussgrader, og trykket kan nå opp i 700 bar. I tillegg må det ofte benyttes svært kostbare materialer med spesielle egenskaper mot korrosjon. Kontor i Abu Dhabi Extreme Invent har sitt hovedkontor

10 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Stor etterspørsel: Narvik-bedriften Extreme Invent, som utvikler mekanisk utstyr for testing og plugging av oljebrønner, registrerer stadig større etterspørsel etter produktene innen oljebransjen i Midt-Østen. Nå vil daglig leder Dag Ravn Pedersen (til venstre) hente inn ny kapital, med sikte på betydelig vekst for bedriften. Til høyre ser vi Spencer van der Pal fra oljeserviceselskapet Weatherford bistå Ravn Pedersen på jobb under oppdrag i Oman.

i Narvik, og avdelingskontor i Abu Dhabi. – Det er viktig å være lokalt til stede, for å pleie våre kontakter og forsøke å få innpass på nye markeder. Vi konkurrerer for det meste mot store, internasjonale brønnserviceselskaper, så vi er helt avhengige av å ha full tillit i markedet, påpeker Ravn Pedersen. Vokser Extreme Invent har nå 10 ansatte, og 5 av disse arbeider i Narvik, hvor utviklingsarbeidet foregår. – Vi har greid å skape et godt innovativt mil-

jø i Narvik, og vi har en rekke nye produkter på gang. Vi blir godt mottatt i markedet, og våre nisjeprodukter har et meget stort potensiale. Derfor er vi nå iferd med å hente inn ny kapital til selskapet, for å kunne ekspandere i tiden som kommer, sier Pedersen. Nordområdene Omsetningen til Extreme Invent ble på vel ni millioner kroner i fjor, og det ble overskudd på drift. I 2005 var omsetningen på 4,2 millioner kroner, med et driftsoverskudd på

1,19 millioner. I overskuelig framtid er det innen oljebransjen i MidtØsten man akter å ekspandere. – Det er her vi har våre kontakter og vårt største marked. Vi følger selvsagt nøye med i den utviklingen som skjer med hensyn til olje og gass i nordområdene, og vi har kontrakter også mot Norske selskaper. Vi ser heller ikke bort i fra en økning i aktiviteten som følge av økt oljeutvinning i Nord-Norge og Russland, sier Dag Ravn Pedersen. Q Geir Johansen


NORDNORSKE AKTØRER

11

Helgeland Maritime AS, Nesna:

Helgeland Maritime AS

Skipsbygger med polsk hjelp Helgeland Sveiseindustri: Ny verkstedbygning i Langsetvågen i Nesna

Etablert i 2001 som selskapsmessig overbygning for selskapene Helgeland Skipsverft AS og Helgeland Sveiseindustrier AS. Skipsverftet, som var et underskuddsforetak er senere fusjonert inn i Helgeland Maritime og oppløst. Sveiseindustrien, med røtter fra 1980-tallet, har derimot hatt god lønnsomhet, og er fortsatt organisert som selvstendig selskap. Selskapet er etablert i lokaler i Langsetvågen i Nesna. Etter reorganisering av virksomheten er det Arnt Skogsøy som eier 66 prosent av virksomheten, mens Miras i Mo i Rana eier 34 prosent.

Vår styrke sikrer dine verdier

Engineered reliability

Helgeland Maritime besto egentlig av bedriftene Helgeland Skipsverft og Helgeland Sveiseindustriier, der Helgeland Maritime var en overbygning, som ble etablert for seks år siden. Sveiseindustribe edriften har imidlertid en om lag 20 år gammel forhistorie. Bedriften eies av Miras på Mo, og Arnt Skogsøy, der sistnevnte eier 66 prosent av aksjene mens Miras eier 34 prosent. Bedriften har i dag tre skrog på beddinger på industriområdet på Langsetvågen utenfor Nesna sentrum. En snurper og to seismikkfartøyer, og har derfor nok å gjøre, forteller Arnt Skogsøy. Til sammen har han 110 mann i arbeid og det er ikke fritt for at også han har merket mangelen på kvalifiserte fagfolk til skipsbyggingen. Det har han tatt konsekvensen av. Av arbeidsstokken er bare 20 hentet fra lokalsamfunnet mens hele 90 er polakker. Det har gått bemerkelsesverdig godt, og polakkene er innlosjert i studentboliger som har stått ledige fordi studentene foretrakk mer sentrale boliger. Skogsøy har derfor fått en avtale med den stedlige Studeentsamskipnaden som har løst innkvarteringsproblemet for en så stor arbeidsstokk. De tre fartøyene som er under bygging har en samlet verdi på 150

Det nye Voith Siemens Hydro Power Generation forener verdens beste mekaniske og elektriske ekspertise i ett slagkraftig selskap som har fokus på vannkraft. Som spesialister innen vannkraft, forplikter vi oss til å betjene våre kunder i det nye århundret slik vi gjorde i det forrige. Voith Siemens Hydro Power Generation AS leverer alle typer produkter og tjenester for vannkraftverk:

Med polske verftsarbeidere. Administrerende direktør Arnt Skogsøy i Helgeland Maritime AS har funnet ett kolumbi egg. Ledige studenthybler, polske verftsarbeidere og et marked som skriker etter off-shore produkter.

millioner kroner, og det foreligger gode muligheter for flere kontrakter på fartøyer innen off-shore. Det siste av de som er under bygging skal leveres i juni neste år. Bedriften omsatte i fjor for 60 millioner kroner, med positive resultater, og i år kommer omsetningen til å øke til mellom 80 og 90 millioner kroner forteller Skogsøy, som også er stolt over en solid egenkapital på 18 millioner kroner. Bedriften har bevisst rettet seg mot olje og gassmarkedet, og merker betydelig etterspørsel etter sine produkter, men det hele koker ned til et kapasitetsspørsmål. Skogsøy har nemlig ingen planer om å hente enda flere polakker til Nesna: -Nå er nok grensen for arbeidskraftimport nådd, sier han. Q Finn Bjørnar Hansen

4.a,3"'57&3, Har du fallrettigheter? Vi har 20 småkraftverk i drift. Fleksible og gunstige fall-leie avtaler Mulighet for medeierskap

• Nyanlegg og Rehabilitering • Integrert Service • Turbiner og Generatorer • Transformatorer og Koblingsanlegg • Turbinregulatorer og Magnetisering • Kontrollanlegg og automatisering • Maskinvern og Hjelpeanlegg • Vannstandsregulering og Optimalisering • Fjernkontroll og Driftssentraler • Småkraftverk Voith Siemens Hydro Power Generation AS er salgs- og kompetansesenter innen konsernet på utvalgte områder over hele verden.

Postboks 1 – 0613 Oslo

Oslo: Trondheim: Tlf 99441200 e-post: gk@norskgronnkraft.no www.norskgronnkraft.no

Telefon: 920 76 000 920 76 000

Telefax: 22 63 31 87 73 95 91 62

¿UPDSRVW#YVK\GURQR±ZZZYRLWKVLHPHQVFRP

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 11


EUROPA OG USA MÅ HA MER GASS

12

Barentshavet viktigere Klimakrise til tross: Både Europa og USA vil ha et kraftig økende behov for gass de neste 15 - 20 åre ene. Forsyninger fra norsk og russisk side av Barentshavet får stadig større betydning, både for å dekk ke det økte behovet og for å redusere og delvis erstatte forsyninger fra et politisk ustabilt Mid dt-Østen. Sammen med Statoils langsiktige strateg, Hans M. Gjennestad, ser vi på på hva som kan ligge i framtiden for olje- og gassindustriens erobring av det kalde arktiske området. I bunnen ligger at det faktisk er et behov for det fossile energikammeret som ligger i området. Her er utsiktene, klimakrise til tross, entydige: Bare når det gjelder LNG er USAs import i tiden fram til 2025 ventet å bli bortimot 10-doblet fra «beskjedne» 21 milliarder kubikkmeter i 2005 til 180 milliarder kubikkmeter i 2025. ukte i 2002 490 milliEuropa bru

sjon er å kunne gjennomføre operasjoner hvor som helst i Arktis inne år 2030. Fram dit er det bare 23 år, ett ikke altfor langsiktig perspektiv når men tenker på at det gikk rundt 20 år fra Snøhvit ble funnet, til det ble besluttet realisert. Isen er en hovedutfordring, og Statoil har neppe lagt inn global oppvarming som klimaforutsetning. Utfordringen blir å enten unngå isen, eller å gjøre seg i stand til å håndtere den. De teknologiske utfordringene på miljøsiden og når det gjelder transport av produktene er også store i dette området.

Industriell visjon Case: Rørledning fra Barentshavet ned langs kysten av Norge er en aktuell transportvei for gass fra Barentshavet i framtida. Illustrasjon: Statoil

arder kubikkmeter av samme vare per år. Det er ventet å stige til rundt 700 miilliarder kubikkmeter fram til år 2020. Produksjonen ligger allerede bak forbruket.

Erfaringene Basert på de norske erfaringene fra Nordsjøen og Norskehavet trekker Gjennestad fram to klare trekk: • Det som ser umulig ut kan likevel bli gjort

• Og det er mulig å få til betydelig verdiskapning. I dag er industrien i en startfase i Barentshavet, med LNG-prosjektet basert på Snøhvit-gassen som eneste norske framstøt. Men det er bare startfasen. Og det er slett ikke noen evig sannhet at gass fra Barentshavet må fryses ned og gjøres flytende for å nå ut i markedene. I Statoils «krystallkule» ser man for seg en framtid med både LNG og gasstransport i rør. Det siste i en rørledning fra kysten av VestFinnmark til Norskehavet og derfra gjennom rørsysteemene i Nordsjøen til Kontinentet og Storbritannia. Produksjonen i Nordsjøen er på hell, og rørledniingene vil få stadig mer kapasitet til å frakte gass fra andre kilder.

hvit (tog I og tog II), Goliat og Snøhvit olje allerede etablert som et nytt kjerneområde. I tillegg letes det etter nye kjerneområder utenfor kysten av Vest-Finnmark. De tre mest aktuelle er Bjarmeland-plattformen, Nordkappbassenget/Finnmarksplattformen og Lopparyggen. Utviklingen springer ut fra Snøhvit-området, og den vil bare øke fart.

Teknologi

Statoils visjon er å bli den industrielle arkitekten i Arktis. Vi kan med all sannsynlighet anta at ambisjonsnivået i alle fall ikke senkes når Statoil fusjoneres med Hydros olje- og gassvirksomhet. Også Hydro har vært aktiv i Barentsregionen en lang periode, selv om selskapet per i dag ikke har felt under utbygging. Barentshavet er også en naturlig region for samarbeid med naboen i øst. En erkjennelse begge de fusjonsaktuelle miljøene kjenner seg igjen i. Q Svein G. Jørstad

Arktis setter nye krav til industriens teknologi. Statoils egen ambi-

Supermakten i energisektoren

Nytt kjerneområde

Ser i glasskula: Hans M. Gjennestad er Statoils strateg for framtida i Barentshavet.

I norsk oljehverdag har det vært vanlig å operere med «kjerneområder». Til i dag har disse ligget i Norskehavet og Nordsjøen. Basert på dagens kunnskap er den geologiske provinsen Hammerfest-bassenget med Snø-

HARSTAD - Oljesenter i Nord R Harstad er et veletablert nordnorsk oljesenter. I dag har Harstad fagmiljøer med stor kompetanse innenfor olje/gass i nord. Målet er å bli norsk Nordområdesenter innenfor ledelse, leting/utforskning, drift og oljevern/HMS. RStatoil er motoren i oljemiljøet i byen med rundt 300 ansatte fra 15 nasjoner. For å styrke utviklingen av en nordnorsk leverandørindustri har Statoil og SIVA, i samarbeid med industrielle partnere og Kunnskapsparken i Harstad, etablert en regional industri-inkubator med base i Harstad. Geografisk ansvarsområde fra Lyngen i nord til Helgeland i sør.

Den aktuelle samarbeidspartneren i Arktis er Russland. I energisektoren er landet en kjempe målt mot Norge, men i Barentshavet har vi felles interesser. Om Russland ikke har klart å innhente USA som supermakt på den verdenspolitiske arena, slik det var i Sovjet-tiden, så er landet allerede å regne som en supermakt i energisektoren og en sentral «spiller» i det energipolitiske verdensbildet. Russlands strategiske ambisjon er ved siden av å forsyne sitt innenlandske marked også å være posisjonert i forhold til de viktigste vekstmarkedene utenfor landets grenser. Planene om LNG-produksjon fra Shtokman-feltet i Barentshavet er en klar posisjonering for å gå inn i det raskest voksende LNG-markedet i verden, USA. Men for Russland er også andre markeder interessante, som EU, tidligere Sovjet-republikker som etter hvert vinner økonomisk styrke, og Asia med et raskt voksende Kina i spissen. Nordvest-Russland og Barentshavet er sentral også i russisk tenkning når det gjelder framtida. Det er på dette området Norge trolig har sine største muligheter - og utfordringer. Q

ROljedirektoratet (OD), Hydro og det franske selskap Total er også representert i byen. Det jobbes målbevisst for å få Petroleumstilsynet til å opprette en nordnorge-avdeling i Harstad. RHarstadregionens Næringsforening har nylig etablert en Petro-gruppe med over 20 bedriftsmedlemmer. Blant dem er Grenland Arctic, Altinex Offshore Services,Weatherford, Norbase og Noweco.Viser at det gror i Harstads oljemiljø og at mange ser nye muligheter i årene fremover. RMen Harstad er seg meget bevisst at vi skal være oljesenter i Nord-Norge - for Nord-Norge. Prosjekt "Harstad - oljesenter i nord" finansieres av Troms fylkeskommune, Harstad kommune og Sør-Troms regionråd. Det er en del av Kunnskapsparken i Harstad (KpH). www.harstad.kommune.no

www.tromsfylke.no

12 - NæringsRapport Nr. 3-2007

www.kph.no

Store ressurser: Det er store ressurser av olje og gass både på land og i havområdet utenfor Russland, slik markeringene på kartet viser.


AKTØRENE

Miras AS i Mo i Rana:

Miras

Under et nytt regime I mars fikk Nordnorges største verkstedbedrift, Miras AS på Mo nye eiere. En gruppe verkstedbedriftter på Vestlandet gikk sammen om å kjøpe en aksjemajoritet på nær 68 prosent i Miras, mens lokale eiere fortsatt sitter på rundt 30 prosent.

13

Mangler folk. Konsernsjef Jens Rønning ser positivt på å ha fått nye eiere, men plages fortsatt med sin permanent hodepine, mangel på fagfolk. Til venstre ny eier Geir Nordahl-Pedersen.

Etter salget i mars er nå Ability Group, som kontrolleres av Geir NordahlPedersen største eier med 67 prosent. Ability Group er sammensatt av flere bedrifter og enkeltpersoner i sfæren rundt Nordahl-Pedersen. Nest størst er Ståle Lønnum på Mo med 16,32 prosent, mens selgeren, Rana Invest fortsatt sitter på 10 prosent. Resten, vel 6 prosent eies av nær 20 enkeltpersoner og virksomheter i Rana. Driftsinntekter i konsernet Miras 2006 var 275 mill kr. Resultatet på drift ble 22,3 mill kr. Årsresultat 15,6 mill kr. EK 44,3.

Foreløpig har ikke eierskiftet ført til store endringer. Men det kommer nok, og konsernsjef i Miras, Jens Rønning, håper at det nye eierskapet skal tilføre bedriften tilgang på nye nettverk av bedrifter og kunder, og ny kompetanse. De nye eierne er sterkt eksponert i olje og gass og det er også et hovedsatsingsfelt for Miras.

Opptur- Også i år For Miras ble fjoråret en opptur, som også har fortsatt inn i 2007. Men problemstillingene som ble stadig tydeligere i løpet av fjoråret, mangelen på fagfolk, er fortsatt en klamp om foten for bedriften. På en sektor, sveising, har bedriften greid å løse problemet med innleie av 7-8 rumenske sveisere, noe som har gått svært bra, ifølge Rønning. På andre sektorer, innen maskinering lar imidlertid dette seg ikke løse på samme måte. Bedriften leter også med lys og lykte etter ingeniører og andre fagfolk. Drømmen om å øke produksjonskapasiteeten på Mo, som Rønning ønsket seg ved årsskiftet, har derfor bare delvis latt seg realisere. Bortsett fra mannskapsmangelen, som er Jens Rønnings permanente hodepine, så går bedriften svært godt. 2007 tegner å bli et vel så godt år som fjoråret, som ble et kronår for Miras. Dessuten sitter bedriften på en ordrereserve som binder opp produksjonskapasiteten til ut neste år, og vel så det. Det er derfor ikke rart at ledelsen snur alle steiner i letingen etter ny arbeidskraft.

Omdiskutert Nå skal det ikke legges skjul på at salget av aksjemajoriteten i Miras ut av Rana både var og er omdiskutert på Mo. Bedriften var heleid av Rana Invest, som utøvet et både uanstrengt og fornuftig eierskap, men som i økende grad forsto at eierne hadde åpenbare begrensninger når det gjaldt å tilføre selskapet kompetanse og nye impulser for vekst. Rana Invest sitter fortsatt på en post på 10 prosent, og er antagelig tilfreds med det. For eierskap forplikter. Så får vi se etter hvert hva det nye eierregimet kan bidra med. For Miras går så det griner og regner selv med å ha store utviklingsmuligheter. Det har nok også de nye vestnorske eierne tro på. Q

Finn Bjørnar Hansen

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 13


NORDNORSKE AKTØRER

14

Samarbeid mellom Bukser & Berging og lokale krefter:

Partnerskap riktig løsning Under det nye navnet Arctic Seaworks samarbeider storselskapet Bukser & Berging og lokale kreftter i Hammerfest nå for å bygge opp et dykkerselskap som skal bli til en viktig aktør i nordområde ene i årene framover. – Oppdragsmengden øker stadig, og når vi fra høsten av får en ny, spesialtilpassset, båt vil vi kunne utvide vårt tjenestetilbud ytterligere, sier styreformann Espen Hansen i Arctic Seaworks. Det hele startet som et enkeltmannsforetak i 2005. Thomas Skavhaug og en assistent begynte å utføre dykkeroppdrag i tilknytning til den aktivitet som Snøhvit-utbyggingen førte med seg. Utbyggingen medførte store ringvirkninger i lokalsamfunnet med ny-etableringer og utbygginger, og det resulterte også i et langt større behov for

Nytt dykkerselskap: Samarbeid mellom Bukser & Berging og lokale interessenter resulterer nå i etablering av et nytt, større dykkerselskap i Hammerfest. Thomas Skavhaug er henholdsvis daglig leder og styreleder Arctic Seaworks, som legger opp til å bli en viktig aktør, også når det gjelder oppdrag for olje- og gassindustrien i nord.

dykkertjenester. I fjor ble aksjeselskapet Hammerfest Sjø & Dykkerservice stiftet, forteller Espen Hansen.

Setter fast LNG-tankerne: Fortøyningsbåtene Bork og Birk skal benyttes til fortøyning av LNG-tankerne, som skal ankomme Melkøya for lasting av gas omtrent hver 7. dag. Fartøyene eies av Bukser & Berging og disponeres av Arctic Seaworks. FOTO: GRY MASVIK

Samarbeid Det nye Hammerfest-selskapet hadde hyppig kontakt med selskapet Bukser & Berging, som har kontrakt for drift av slepebåt og fortøyningsbåter på Melkøya. – De har lang erfaring med arbeid for olje- og gassindustrien, mens vi har lokalkunnskapene. Ut fra dette fant vi ut at vi ville inngå praktisk samarbeid, og i mai i år bestemte vi oss foor at Bukser og Berging burde komme inn på eiersiden i vårt selskap. På denne måten kan vi samarbeeide om å bygge opp et helt nytt dykkerselskap med betydelig potensiale i Hammerfest og Nord-Norgge, sier Espen Hansen. Rask vekst Det ble besluttet å foreta navneskifte på selskapet – til Arctic Seaworks. Thomas Skavhaug har 45 prosent av aksjene i det nye selskapet, mens Bukser & Berging har en aksjeandel på 34 prosent. De resterende aksjene er fordelt på de ansatte i selskapet. - Veksten har skjedd fort. Vi er nå åtte-ti fast ansatte, og i perioder med mye aktivitet har vi hatt opp til 16 personer på lønningslista,

sier Hansen. Ny båt En helt ny, spesialtilpasset, Katamaran til rundt 11 millioner kroner er nå under bygging, og Arctic Seaworks vil kunne ta denne i bruk i september. – Båten har god krankaapasitet og er for øvrig spesialdesignet for vidt forskjellige dykkeroperasjoner. Med den nye bååten vil vi kunne utvide tjenestetilbudet vårt betydelig, sier Espen Hansen. Fra før av disponerer selskapet tre båter som benyttes til inspeksjonsarbeid og dykkeroppdrag. Oppdrag -Vi utfører i dag oppdrag over et bredt spekter. Et av de største oppdragene så langt var inspeksjon og opprydding i havna på området der det gamle Findusanlegget lå. Vi driver med kontroll og vedlikehold av kaianlegg, inspeksjon og flytting av mærer, samt annet arbeid, for oppdrettsindustrien og øvrig arbeid som krever bruk av dykkertjenester. Vi utfører mye kabelarbeid, og har blant annet lagt sjøbaserte fibersamband.

Vi har management for drift av fortøyningsbåter tilknyttet LNG-anlegget på Melkøya, i samarbeid med Bukser & Berging, opplyser Espen Hansen. Ambisjon -Vår ambisjon er å bygge opp et fagmessig dyktig og allsidig nytt dykkerselskap i Hammerfest. Vi er allerede det største selskap av denne typen i Finnmark. Selskapet vil utføre dykkertjenester over et bredt spekter i kystnære farvann – men på litt sikt satser vi på å utføre betydelig med arbeid for den voksende oljeog gassindustrien i nordområdene; og arbeid ut fra de ringvirkninger denne nye industrien i nord fører med seg, sier styreleder Espen Hansen i Arctic Seaworks. Omsetningen for Hammerfest Sjø og dykkerservice var i 2006 på 2,2 millioner kroner. Man kom ut med et driftsunderskudd på 151.000 kroner. I år regner styreformann Espen Hansen med at omsetningen vil komme opp i rundt sju millioner kroner. Q Geir Johansen

Avfall fra næringslivet - en verdifull ressurs Velkommen til vårt Avfalls- og sorteringsanlegg på Grøtnes • Vi tar imot alle typer avfall • Egen hall for næringslivsavfall

• Moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon

• Konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv

Ta kontakt for ytterligere opplysninger. Åpningstider: Mandag-onsdag og fredag: 08.00 - 15.30 Torsdag: 08.00 - 19.00 Lørdag og søndag stengt Tlf. 78 41 59 90 www.finn-ress.no Oversiktsbilde over avfalls- og sorteringsanlegget på Grøtnes

14 - NæringsRapport Nr. 3-2007


AKTØRENE

15

Over halvparten av fagarbeiderne ved Kimek Offshore er russere:

- Russland blir største marked -Om få år vil Russland framstå som det viktigste markedet for oss; på grunn av de ne store utbyggingen innen olje og gass som skal skje der. For oss er det en ubetinget styrke at vi både har nært sam marbeid med russiske selskaper, samt at over halvparten av arbeidstokken vår nå er russere, sier ad dministrasjonssjef i Kimek Offshore AS, Rune Johansen. Kirkenes-bedriften Kimek Offshore AS, har opplevd en rivende utvikling siden bedriften ble etablert i juli år 2000. Fra 2005 til 2006 ble omsetningen femdoblet – fra 10,98 millioner kroner i 2005 til 50,6 millioner i fjor. Også i år regner Rune Johansen med at man vil overstige ei omsetning på 50 millioner kroner.

- Dyktige fagfolk Kimek Offshore har lyktes i å oppnå kontrakter som underleverandør for Aker Kværner både for LNG-anlegget for Snøhvit og for prosesseringsanlegget til Ormen Lange. Det skorter ikke på oppdrag innen oljeog gassindustrien i landet som helhet i år heller. – Vi har brukt tid på å bygge opp en stab av meget dyktige fagfolk. Vi har utviklet et effektivt styringssystem som sikrer at vi leverer kvalitet innen de tidsrammer vi lover – og dette har blitt lagt merke til i markedet, mener Rune Johansen.

Russiske fagarbeidere 75 av de totalt rundt 140 ansatte i Kimek Offshore er russere. I samarbeid med Statoil, Innovasjon Norge og Barentssekretariatet gjennomførte Kimek Offshore et storstilt opplæringsprogram for å kvalifisere russere for fagarbeid innen olje og gassindustrien; hovedsaklig innen rør- og sveisarbeid. Russerne har nå sertifisering for å arbeide både i Norge og Russland.

Shtokman Opplæringsprogrammet var ferdig i desember i fjor. – De russiske

Kimek Offshore AS Nøkkeltall for Kimek Offshore AS

2006 (tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 50,6 mill. (10,98) Driftskostn. 42,76 mill. (10,5) Driftsres. 7,85 mill. (452.000) Årsresultat 5,7 mill. (332.000) Sum eiendeler 17,68 mill. (3,39) Sum EK 1,8 mill. (707.000) Sum gjeld 15,87 mill. (2,68)

Kimek Offshore AS Selskapet ble etablert i juli 2000. Samtlige aksjer eies av Sør- Varanger Invest AS, hvor Greger Mannsverk har 36,55 prosent av aksjene og Trond Yngve Haukanes har en aksjeandel på 24,61 prosent. De øvrige aksjene er fordelt på flere mindre aksjonærer. Kimek Offshore ble etablert som selskapet som skal satse mot olje og gass; i nært samarbeid med russiske partnere, som verftsbedriften Kimek AS har inngått samarbeid med siden 1980-tallet. SørVaranger Invest eier 35 prosent av aksjene i Kimek AS, mens Bergen Yards eier 65 prosent. Kimek AS hadde ei omsetning på 60,57 millioner kroner i fjor, og et resultat før skatt på 8,2 millioner kroner. Kimek Offshore har vokst meget raskt – og hadde ei femdobling av omsetningen fra 2005 til 2006. Det økonomiske resultatet er også meget godt – med et driftsoverskudd i fjor på 7,85 millioner kroner, ut av ei omsetning på 50,6 millioner kroner.

Femdoblet omsetning: Kimek Offshore AS femdoblet omsetningen fra 2005 til 2006. Over halvparten av selskapets rundt 140 ansatte er russiske fagarbeidere. – Innen få år vil Russland være det viktigste markedet for oss, og vårt nære samarbeid med russerne innebærer en stor styrke for oss, sier administrasjonssjef Rune Johansen (bildet) i Kimek Offshore AS.

arbeiderne er svært dyktige, og de innebærer en styrke for vår bedrift. Ikke minst med henblikk på at det russiske markedet innen få år utvilsomt vil framstå som det viktigste forr oss. Shtokman-feltet er rundt 10 ganger større enn Snøhvit. Rundt 15.000 fagarbeidere var i arbeid ved Snøhvit, og dersom man ganger antallet med 10, så ser man hvor mange arbeidere Shtokman-utbyggingen vil kreve. Vi vet at det fins rundt 70.000 fagarbeidere innen verftsindustrien i hele NordVest-Russland. Det er ingen tvil om at russerne vil ha behov for leveranser fra norsk industri – som i tillegg innehar den beste kompetansen innen olje og gass i verden, påpeker Rune Johansen.

Samarbeid Gjennom prosjektet ”The northern link” samarbeider Kimek Offshore med flere russiske selskaper; deriblant det store russiske verftet Zvezdochka. – Ut fra virksomheten i Kimek har vi knyttet kontakter med russiske selskaper siden 1983. Deette er særdeles viktig. Vi kjenner til russiske forhold, og vi vet hva vi kommer til når vi skal ta oppdrag for russerne, sier Rune Johansen. Kimek Offshore satser på produksjon av moduler til olje- og gassindustrien; i første omgang i nordområdene, på sikt rundt om i hele verden. – Vi har hatt en veldig fin utvikling, og jeg har god tro på framtida. I 2009-2010 legger vi opp til å ha mellom 200 og 250 ansatte ved Kimek Offshore, sier administrasjonssjef Rune Johansen. Q Geir Johansen

www.nrapp.no NæringsRapport Nr. 3-2007 - 15


OLJEOMLASTING

16

Kirkenes Transit høster verdifulle erfaringer:

Satser mot stor oljeomlastning -Etter hvert som russisk oljeproduksjon øker vil også behovet for oljeomlastninger på norsk side bli stadig større. Vi regner med at det vil kunne skje oljeomlastninger annenhver dag i Finnmark fra 2010. Vårt selskap vil være i forkant av denne utviklingen – og bli til en viktig aktør innen den n omfattende oljeomlastningen som kommer i nord. Dette sier daglig leder for selskapet Kirkenes Transit AS, Ulf Terje Hagen.

Selskapet Kirkenes Transit AS ble stiftet i 1995. Tschudi Shipping Company AS eier 52 prosent av aksjene, mens selskapet Viking Sea AS har de resterende 48 prosent. – Vi så at Kirkenes ville kunne bli en viktig transitthavn for frakt av varer til og fra Russland. Helt i begynnelsen var det stål og andre metaller vi ville satse på, men nye tollbestemmelser fra USA for import av russisk metall gjorde dette lite aktuelt. Fort så vi at olje ville bli det nye store satsingsområdet i nordom rådene, og vi aktet å være dett første selskapet som høstet erfaringer med oljeomlastning i nord, sier Ulf Terje Hagen.

Egnede havner Han skisserer bakgrunnen for behovet: - De fleste havnene i Nord-

Økende oljeomlastning: Ulf Terje Hagen (bildet) leder selskapet Kirkenes Transit, som er det første selskapet som driver med oljeomlastning på Finnmarkskysten. Om få år regner Hagen med at oljeomlastning vil foregå i stor skala, og Kirkenes Transit akter å være en viktig aktør. (FOTO: BJØRN DAHLE).

Ren luft, rent vann, ren energi..

- det er småkraftverk det!

Vest Russland, med unntak av Murmansk havn, er dekket av is om vinteren. Havnene har ellers ikke dybdeforhold og beskyttelse som gjør dem egnet til oljeomlastninger. Etter hvert som russisk oljeproduksjon øker, vil ikke Murmansk havn ha stor nok kapasitet til å ta unna alle de oljeomlastninger som det er behov for. Da vil godt egnede havner i Finnmark bli stadig mer aktuelle. Oljen vil fraktes med mindre båter fra Russland – før den overføres til større tankskip for videre frakt ut i verden, sier Hagen.

Fra Bøkfjorden til Sarnesfjorden

Nord-Norge er med sin topografi og hydrologi meget godt egnet for utbygging av småkraft. SWECO Grøner engasjerer seg i regionen, og vi står klar til å bidra med vår kompetanse og rådgivning i samtlige faser av prosjekteringen av ditt kraftverk. SWECO Grøners lange erfaring og brede kunnskap innen vannkraftutbygging gjør oss på en unik måte i stand til å utvikle og realisere ditt småkraftprosjekt på en miljømessig og teknisk-økonomisk optimal måte. Vi har også spisskompetanse innen miljøutredninger og lang erfaring i å håndtere myndigheter og å finne løsninger som tilfredstiller selv de strengeste myndighetskrav. Vi kombinerer erfaring med nytenking og engasjement. SWECO Grøner AS er et av Norges største konsulent- og rådgivningsmiljø med over 500 høyt kvalifiserte medarbeidere. Selskapet har over 80 års erfaring og arbeider med prosjekter i Norge og internasjonalt. SWECO Grøner AS er et heleid datterselskap av SWECO AB. Vi tilbyr tverrfaglige tjenester innen markedsområdene energi, vann og miljø, bygg og konstruksjoner, areal- og transport og tekniske installasjoner. Vår aktivitet i Nord-Norge styres gjennom regionkontorene i Tromsø, Narvik, Bodø og Trondheim, samt hovedkontoret på Lysaker.

16 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Kirkenes Transit startet opp med oljeomlastninger i Bøkfjorden ved Kirkenes, men myndighetene satte en stopper for denne omlastningen, fordi fjorden var definert som ”nasjonal laksefjord”. Da flyttet man omlastningen til Sarnesfjorden ved Honningsvåg i Nordkapp kommune. – Avklaring med hensyn til Bøkfjorden er en rent politisk sak som må gå sin gang. Vi har funnet oss vel til rette i Sarnesfjorden, og her vil vi også kunne foreta langt mer omfattende oljeomlastninger i framtiden, sier Ulf Terje Hagen.

FSO Til nå har omlastningene foregått ”ship to ship”. Kirkenes Transit har imidlertid søkt myndighetene om tillatelse til å opprette såkallt FSO (Floating Storage Offloading). Det innebærer at man etablerer en terminal, eller et stort anlegg for lagring av olje som skal fraktes videre med tankskip nedover norskekysten – hovedsakelig til Rotterdamområdet, og til USA. Å etablere en slik terminal kan bestå i at man bygger om store tankskip som ikke lenger er i bruk, eller at man bygger et helt nytt lagringsanlegg. –

Et slikt anlegg vil koste fra 80 til 130 millioner dollar. Det vil gi arbeid til rundt 40 perr soner som arbeider skift. Og det vil selvsagt føre til betydelige næringsmessige ringvirkninger for lokalsamfunnet i nærheten, sier Hagen.

Konsekvensutredning Nordkapp komm une holder nå på å utarbeide en konsekvensutredning for etablering av FSO i Sarnesfjorden, og utredningen skal være ferdig i løpet av et halvt år tid. – Vi regner med at sentrale myndigheter trenger en saksbehandlingstid på rundt et år. Vi håper selvsagt på positivt utfall, slik at vi kan ha vår første FSO etablert innen 2009. Fra da av regner vi også med å begynne å tjene penger på oljeomlastningen, sier Ulf Terje Hagen. På litt sikt ønsker Kirkenes Transit etablere to FSO`er. – Det vil kun kunne etableres en slik i Sarnesfjorden. Dersom det ikke åpnes for oljeomlastning i Bøkfjorden igjen, så vil vi se oss om etter et annet egnet lokaliseringssted i Finnmark, sier Hagen.

Værharde strøk Han sier at selskapet har høstet verdifulle erfaringer med oljeomlastninger i værharde strøk. – I Bøkfjorden var is og kulde den største utfordringen. I Sarnesfjorden har vi fått bryne oss på vindforhold som kan vippe hvem som helst av pinnen. Oljeomlastningen skjer nå kun i en tidlig fase, med få omlastninger. Vi benytter disse omlastingene til å hente inn viktige kunnskaper – for den tiden som vil komme. Om få år vil oljeomlastning i stor skala foregå i Finnmark, og da akter Kirkenes Transit å være en viktig aktør innen dette området, fastslår Ulf Terje Hagen. Q

Geir Johansen

Abonnér på NæringsRapport


OLJEVERN

17

Per Haram i Response Centre Group:

Økt prioritet for beredskap - I festtaler og i offentlige erklæringer vektlegger myndighetene beredskap og miljøvernhensyn n knyttet til oljevirksomhet i nord høyt. Men dette er til nå ikke blitt fulgt opp gjennom praktisk satsing på beredskap, og derav følgende b evilgninger. Etter mitt skjønn vil det være nødvendig med offentlige bevilgninger på 60-70 millioner kroner årlig – for å kunne sikre tilstrekkelig god oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. Dette sier daglig leder i selskapet Response Centre Group,

Per Haram. -I tiden som kommer vil behovet for en best mulig oljevernberedskap langs Finnmarkskysten øke sterkt; både som følge av oljefelt som skal utvinnes, og på grunn av sterkt økende transport av olje langs kysten. Vi satser på å stå sentralt i arbeidet med å skape denne beredskapen, og vi håper at også sentrale myndigheter vil følge praktisk opp, gjennom nødvendige bevilgninger, sier daglig leder Per Haram i selskapet Response Centre Group.

Samarbeid Hovedaksjonærene i selskapet, som ble stiftet i oktober fjor, er den internasjov oljevern- og berednale produsenten av skapsutstyr, Markleen; med hovedkontor i Spania, avfallshåndteringsselskapet Perpetuum AS i Tromsø, Tromsø-bedriften NOFI AS, samt investeringsselskapet k. I tillegg har Origo Kapital fra Finnmark fire andre selskaper mindre aksjeposter i selskapet. Johan Petter Barlindhaug er styreleder for Response Centre Group AS.

Oljeomlastning Response Centre Group har valgt å legge hovedkontoret for oljevernberedskapen i Finnmark til Honningsvåg. Hovedbasen heter Nordkapp Beredskapssenter. Her har Response Centre ntav aksjene, mens Group 53, 44 prosen Finnmark fylkeskommune har 46,66 prosent. – Honningsvåg har fra før av et sterkt maritimt miljø og vektlegging på maritim utdanning. Ved senteret som nå er blitt hovedbase for oljevernberedskap er det i en årrekke blitt drevet med blant annet sikkerhetsopplæring for fiskere. I tillegg pågår det nå oljeomlastning i Sarnesfjorden like ved Honningsvåg. Nordkapp Beredskapssenter har hatt sikkerhetsansvaret for de omlastninger som har skjedd, og det har gitt oss viktige, konkrete erfaringer med hensyn til oljevernberedskap i værharde kystfarvann, sier Haram.

Harde værforhold Han forteller skildrende om oljeomlastning som pågår i stiv nordavindskuling og åtteti kuldegrader, en bister februardag på Sarnesfjorden. – Og det særpreger jo hele Finnmarkskysten; de helt spesielle vær- og klimaforholdene. Under praktisk trening oppdager vi at utstyr som duger godt i sydligere farvann rett og slett ikke holder mål her oppe. Selv om vi får utstyr fra svært dyktige leverandører, så er det viktig med intensivert forskningsinnsats som kan resultere i enda bedre oljevernutstyr. Slik forskning foregår ved Høgskolen i Narvik og ved Universitet i Trondheim, og det bør være en priioritert oppgave for sentrale myndigheter å bevilge mer penger til denne forskningen, mener Haram.

-Før vi begynte arbeidet med å skape en samordnet oljevernberedskap i landets nordligste fylke, så fantes det kun sporadiske ordninger i enkelte av kommunene – ordninger som på ingen som helst måte kan virke effektivt ved større utslipp eller transportulykker. I tiden som har gått har vi gjennomført kurs for flere hundre fiskere; m kunnskakurs som sørger for å gi dem per og evner som gjør at de kan tre raskt inn i beredskapssammenheng. I tillegg har vi fått utprøvd en god del av utstyr som er tilgjengelig innen oljevern, påpeker Haram.

For så langt er Haram ikke fornøyd med myndighetenes prioritering av oljevernberedskapen i nord: - I festtaler og i offentlige erklæringer vektlegger man beredskap og miljøvernhensyn knyttet tiil oljevirksomhet i nord høyt. Men dette er til nå ikke blitt fulgt opp av praktisk satsing på berredskap, og derav følgende bevilgninger, fra myndighetenes side. Etter mitt skjønn vil det være nødvendig med offentlige bevilgninger på 60-70 millioner kroner årlig – for å kunne sikre tilstrekkelig god oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. I dag bevilger NOFO (oljeselskapenes samarbeidsorganisasjon) 8-10 millioner kroner årlig til beredskap rettet mot leteboring. Når utvinning og utstrakt oljetransport kommer langs kysten vil slike bevilgninger ikke kunne bøte på stort, mener Per Haram.

- Sårbar natur

å sikre best mulig oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. – Ifølge de siste opplysninger har staten nå brukt 212 millioner kroner på opprydding etter Fedje-havariet. Summen kunne ha vært langt mindre, dersom beredskapen i området hadde vært bedre. Naturen i Finnmark er svært sårbar, og oljeutslipp kan medføre store tap for flere næringer, som fiskeoppdrett og turisme. Vi er i ferd med å utdanne folk som kan sørge for god nok beredskap, vi finner fram til det best egnede utstyret gjennom praktisk utprøvning - og dersom vi i tillegg får to godt egnede beredskapsfartøyer som raskt kan settes inn med eventuelle ulykker, så skal vi stå godt rustet beredskapsmessig i nord. Vårt mål er å ha opparbeidet en fullgod beredskap innen årsskiftet, sier Per Haram. Ved siden av hovedbasen i Honningsvåg, så bygger Response Centre Group også opp baser i Kirkenes og i Hasvik.Q

Han mener at det bør være i alles interesse

Geir Johansen

www.nrapp.no

Akvaplan-niva oppretter datterselskap i Russland Akvaplan-niva har sine hovedkontorer og laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Selskapet har også kontorer i Oslo, Bergen og Reykjavik, samt representasjon i Spania, Frankrike og Russland. Etter 20-års fokus på Russland og Barentshavet, ble det i 2006 opprettet et helheid datterselskap i Murmansk, Akvaplan-niva Barents.

Etablert i 1984 Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for å drive forskning og utvikling innen akvakultur, marinbiologi og ferskvannbiologi. I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforsking

(NIVA) hovedeier (90%) og strategisk partner, mens øvrige aksjer eies av de ansatte. Selskapet representerer NIVA i de fleste prosjekt i Nord-Norge og i nordområdene, og er idag en av de største deltakere i Polarmiljøsenteret i Tromsø.

Høyere utdanning De fleste av de 45 ansatte har høyere utdanning fra universitet innen marinbiologi, akvakultur, økologi, fysiologi, økotoksikologi, kjemi og økonomi. Omsetningen på ca kr 45 million, skriver seg i hovedsak fra prosjektarbeid oppnådd på et kommersielt marked. Akvaplan-niva tilbyr forsknings og

rådgivningstjenester til oljeindustrien, myndigheter, forskningsråd og næringsaktører over hele verden. FAKTA

Kurs for fiskere

- Mer penger må til

Nytt knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet

Lang erfaring Daglig leder Per Haram begynte sitt arbeid i selskapet like før jul i fjor. Haram har lang fartstid innen oljevernberedskap; blant annet som mangeårig leder for selskapet Møgster Safety, som er Møgster Shippingselskapets sikkerhets- og beredskapsavdeling. – Jeg har holdt på med dette siden 1986, og jeg er glad for at jeg har fått utfordringen med å skape en best mulig oljevernberedskap i Finnmark, sier Haram.

Beredskapsveteran: Per Haram (bildet) fra Møkster Shipping-gruppen har over 20 års erfaring med oljevernberedskap. Nå leder han selskapet Response Centre Group, som skal sikre best mulig oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. FOTO: GEIR JOHANSEN

Tjenester som tilbys er blant annet • Miljøovervåking • Konsekvensutredninger og risikoanalyser • Arktisk miljøforskning • Planlegging, design og tekniske inspeksjoner av oppdrettsanlegg • FoU marine akvakultur • Akkrediterte laboratorietjenester

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301 Web: www.akvaplan.niva.no • E-mail: info@akvaplan.niva.no

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 17


AKTØRENE

18

Vil inn i nybygg og posisjonere seg mot oljeindustrien:

Storkontrakt til Namek Den tradisjonsrike tankprodusenten og mekaniske bedriften Namek AS i Narvik starter etter ferie en med et omfattende arbeid ved SILAanlegget til LKAB. – En kontrakt på 30-35 millioner krone er betyr svært mye både for oss, og for vår datterbedrift, NordNorsk Metallisering, fastslår daglig leder ved Namek AS, Dag Starup Moen. På sikt satser Namek på å bygge nye produksjonslokaler – og på økt posisjonering mot olje- og gassindustrien. Narvik-bedriften er ledende i landet på bygging av store tanker til industrien – og tankene er opp gjennom årene blitt levert fra Lindesnes til Svalbard. I juni er man i ferd med å fullføre en tank på 1750 kubikkmeter. En slik tank har en diameter på 10 meter og en høyde på 28 meter. Den største tanken man har bygd var på hele 5000 kubikkmeter.

lokaler. – Dette ligger noen år fram i tid, men vi planlegger de nye lokalene nettopp ut fra økt satsing mot olje- og gassindustrien. Vi ser selvsagt et stort potensiale her i årene som kommer. Vi har særdeles dyktige fagfolk, og for øvrig den kompetanse som skal til for å kunne utføre betydelige arbeidsoppdrag, også for oljeindustrien, sier Starup Moen.

SILA-anlegget

Satser mot olje og gass: Også tradisjonsrike Namek AS i Narvik akter å posisjonere seg mot olje og gassindustrien - men først trenger man nye produksjonslokaler. Daglig leder ved Namek, Dag Starup Moen, i midten, er svært godt fornøyd med storkontrakten til 44 mill kroner Namek har fått for arbeid ved SILA-siloene til LKAB i Narvik. Til venstre prosjektleder Støre Pedersen i Leonhard Nilssen & Søn AS, og til høyre innkjøpsansvarlig i LKAB, Harry Haavik. FOTO: PER HELGE BERG

Olje og gass Narvik-bedriften har også bygd tanker for Statoil. Disse befinner seg i Kirkenes og i Alta. Men bedriften har ikke gjort framstøt overfor olje- og gassindustrien etter at virksomhet kom i gang for alvor i nord. – Vi har rett og slett ikke hatt kapasitet til dette; ut fra våre nåvæ-

18 - NæringsRapport Nr. 3-2007

rende produksjonslokaler. Vi holder til i et område som skal omgjøres til ny bydel i Narvik, og vi vet at vi må bort herfra om ikke altfor lenge, sier Dag Starup Moen.

Nye produksjonslokaler Ut fra dette har man så vidt begynt planleggingen av nye produksjons-

Men på kort sikt er det SILA-anlegget mye kommer til å handle om. LKAB skal bygge et nytt lagringsanlegg for malm, med store siloer i et fjellanlegg. – Vi er svært glad for å ha fått oppdraget med å utføre mye mekanisk arbeid i forbindelse med ny-anlegget. Vi starter arbeidet like over ferien, og vi regner med å holde på med prosjektet i et og et halvt år. I tillegg vil vi også utføre andre arbeidsoppdrag. SILA- kontrakten vil nok bety betydelig økning i omsetningen både for Namek og for Nord-Norsk Metallisering, sier Starup Moen. Han opplyser at bygging av tanker utgjør rundt en tredjedel av samlet omsetning for bedriften. Den øvrige virksomheten består i produksjon av stålkonstruksjoner, ut-

Namek AS Mekanisk verksted og skipsverft ble opprinnelig startet opp i Bogen ved Narvik, men i 1962 ble produksjonen flyttet til indre havn i Narvik. Bedriften fikk da navnet Narvik Mekaniske Industri AS. Bedriften gikk konkurs i 1992, men i 1993 startet man opp igjen – da under navnet Namek AS. Narvik-bedriften har hele tiden spesialisert seg på bygging av store tanker til industrien. De siste årene har Namek gått med overskudd. Omsetningen i fjor ble på vel 13 millioner kroner, med et driftsresultat på vel en million kroner. Omsetning i 2005 var på 12,7 millioner kroner, med et driftsresultat på 607.000 kroner. Aksjene i Namek AS er fordelt på bedriftens ansatte. Namek AS eier samtlige aksjer i Nord-Norsk Metallisering AS. Denne bedriften står for produksjon av metallkonstruksjoner og deler til slike. Denne bedriften hadde ei omsetning på vel sju millioner kroner i 2006, og 430.000 kroner i driftsoverskudd.

føring av rørarbeid, samt annet mekanisk arbeid for forskjellige oppdragsgivere.Q Geir Johansen


Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Bitmap/Dag Myrestrand

Er Norge fremdeles mulighetenes land?

Selvfølgelig!

Norge er et av verdens mest spennende land for et energiselskap. Få vet det bedre enn oss. Visste du at 15 prosent av TOTAL-gruppens olje- og gassproduksjon kommer fra Norge? Framtiden byr på store utfordringer og nye muligheter som vi i TOTAL vil være med på. Vi har en aktiv forskningsvirksomhet som samarbeider nært med våre kolleger i utlandet, nettopp for å finne morgendagens løsninger. Med optimisme og nytenkning vurderer vi kontinuerlig forretningsmuligheter på norsk sokkel. Vi har forventninger til resultatet av våre planlagte letebrønner. Det gir oss ny energi!

I mer enn 40 år har vi skrevet viktige deler av norsk oljehistorie. Vi vet at Norge blir spennende også i framtiden! TOTAL vil være en sentral aktør når morgendagens utfordringer skal løses. Vi skal skape verdi i alt vi gjør – for det norske samfunn, for TOTAL-gruppen og for våre ansatte. Vår ambisjon er klar; vi skal bli operatør for nye feltutbygginger! Total E&P Norge AS er en av de aller største aktører på norsk sokkel og en viktig del av TOTAL-gruppen, verdens fjerde største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land. www.total.no

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 19


RAMMEVILKĂ&#x2026;R

20

Oljeveteran Ivar Dyring ved Utviklingssenteret:

Selskapene bør yte mer -Da vi begynte med norsk oljevirksomhet pĂĽ 1970-tallet, sĂĽ var det oljeselskapene selv som sørget for ĂĽ tilføre lokalt nĂŚringsliv kunnskaper og kompetanse som gjorde dem til leverandører til oljjeindustrien. Det bør stilles klare krav fra myndighetenes side om at oljeselskapene e ogsĂĽ her skal gjøre dette i Nord-Norge. Dette sier Ivar Dyring; en av de desiderte â&#x20AC;?oljeveteraneneâ&#x20AC;? n. Siden her i landsdelen 2001 har Dyring arbeidet som prosjektleder ved Utviklingssenteret i Midt-Troms. I 1976 inntok Ivar Dyring Statoils nye kontorer i Harstad; som den aller første Statoil-ansatte her i landsdelen. â&#x20AC;&#x201C; Jeg fikk stillingen som â&#x20AC;?distriktslederâ&#x20AC;?, og jeg skulle ha hovedansvaret for ĂĽ utvikle Statoils virksomhet i Nord-Norge. SĂĽ kom Ekofisk-utblĂĽsningen, og mange planer ble endret. Utbyggingen i nord ble ikke sĂŚrlig prioritert, sĂĽ jeg arbeidet i mange ĂĽr mest nede i Bergen. Først pĂĽ 1990-tallet ble det igjen satset pĂĽ oppbygging i Nord-Norge fra Statoils side, og jeg deltok i en interessant prosess, sier Ivar Dyring.

Oljeveteran: Ivar Dyring (bildet) kom til Harstad i 1976, som Statoils første ansatte i Nord-Norge. De siste ĂĽrene har han arbeidet som prosjektleder ved Utviklingssenteret for Midt-Troms â&#x20AC;&#x201C; med olje- og gassindustrien som mĂĽlomrĂĽde. â&#x20AC;&#x201C; Oljeselskapene bør i atskillig sterkere grad bidra til ĂĽ bygge opp en best mulig leverandørindustri i nord, mener Dyring.

Til Utviklingssenteret I 2001 skulle Statoil â&#x20AC;?slankeâ&#x20AC;? bort 1500 personer, og Ivar Dyring var en av de som takket ja til sluttpakke. Som 60-ĂĽring fikk han da tilbud om ĂĽ begynne i Utviklingssenteret som prosjektleder â&#x20AC;&#x201C; som spesielt skulle arbeide mot olje og gassindustriens stadig økende virksomhet i nord. De siste seks ĂĽrene har han vĂŚrt sterkt engasjert i Utviklingssenterets arbeid pĂĽ flere fronter. NĂĽ skal han snart gĂĽ over til ĂĽ bli pensjonist.

Kompetanseheving -Jeg har hatt noen veldig givende og fine ĂĽr i Utviklingssenteret. Fra

ERENVIKTIGPARTNERPĂ&#x2039;-ELKÂ&#x2019;YA MEDAVGANGER OGPASSASJERERPRDÂ&#x2019;GNI(AMMERFEST 6IUTFÂ&#x2019;RERENREKKETJENESTER BUSSTRANSPORTINTERNTPĂ&#x2039;-ELKÂ&#x2019;YA BUSSTRANSPORTMELLOM-ELKÂ&#x2019;YAOG(AMMERFEST mYBUSSTILOGFRA(AMMERFEST,UFTHAVN CITE TAXIINTERNTPĂ&#x2039;-ELKÂ&#x2019;YA SNÂ&#x2019;RYDDINGOGSANDSTRÂ&#x2019;INGAVVEIEROGOMRĂ&#x2039;DER VAKTMESTERTJENESTER VELFERDSTJENESTER

BUSSRINGNOHAROGSĂ&#x2039;LANGERFARINGSOM BUSSRINGNO TURBUSSOPERATÂ&#x2019;RPĂ&#x2039;.ORDKALOTTEN3PÂ&#x2019;ROSSOM TURKJÂ&#x2019;RINGIINN OGUTLAND

INFO BUSSRINGNO TLF  FAX  

WWWBUSSRINGNO

20 - NĂŚringsRapport Nr. 3-2007

senterets side har vi de siste ürene arbeidet mye for at nordnorsk nnnÌringsliv skal fü økte kun skaper og en høyere kompetanse, som gjør at nordnorske bedrifter i langt større grad kan vÌree leverandører for olje- og gassindustrien. Vi har inngütt i svÌrt konstruktivt samarbeid med tidligere Snøhvit NÌringsforening; nü Petro Arctic, og med Petroleum Nord om dette. Vi har ogsü vÌrt sterkt engasjert i ü fü til økt samarbeid mellom høgskoler, Høgskolerüdet og nÌringslivet, for ü finne fram til undervisning som er best mulig tilpasset nÌringslivets behov. Vi har samarbeidet tett med Eni, om forberedelsene til Goliatfeltet, og vi har engasjert oss i arbeidet med ü fü til bedre oljevern i nord. Vi har vÌrt sekretariat for nye Lofoten-Vesterülen Petro; som skal forberede nÌringsliv og lokalsamfunn for øvrig pü eventuell utvinning utenfor Nordland. Vi har ogsü inngütt sam-

arbeid med de fire bransjeforeningene til bygg- og anleggsnÌringen i nord, som et ledd i arbeidet med ü gjøre denne nÌringen bedre rustet til ü kunne ta oppdrag mot petroleumsnÌringen, sier Dyring.

Blir pensjonist NĂĽ skal Ivar Dyring vĂŚre â&#x20AC;?assistentâ&#x20AC;? for Geir Toni Andreassen, som skal overta som Utviklingssenterets prosjektleder mot oljeog gassindustrien. â&#x20AC;&#x201C; Snart skal jeg bli pensjonist. Jeg har vĂŚrt 40 ĂĽr i Nord-Norge, og her forblir jeg, sier Ivar Dyring. Dyring har ei datter og en svigersønn som begge arbeider innen olje- og gassindustrien i nord.

Oljeselskapenes rolle Ivar Dyring er slett ikke fornøyd med den rolle oljeselskapene har inntatt, med hensyn til ü fü utviklet leverandørindustri til oljeog gass-sektoren i Nord-Norge: -

Nordnorsk industri sine leveranser til Snøhvit ble visstnok større enn forventet, men de nordnorske bedriftene leverte nesten bare som tredje eller fjerde ledd pĂĽ â&#x20AC;?leverandørtreetâ&#x20AC;?. Innen organisasjoner, nĂŚringsliv og utdanningsinstitusjoner nordpĂĽ har man vĂŚrt sterkt engasjert i arbeidet med ĂĽ øke kunnskapsnivĂĽ og heve kompetanse â&#x20AC;&#x201C; som skal føre til at nordnorsk nĂŚringsliv i sterkere grad blir leverandører til oljeindustrien; ogsĂĽ høyere oppe pĂĽ â&#x20AC;?leverandørtreetâ&#x20AC;?. Men oljeselskapene som opererer her oppe har i svĂŚrt liten grad deltatt i dette viktige arbeeidet. Da vi begynte med norsk oljevirksomhet pĂĽ 1970tallet, sĂĽ var det oljeselskapene selv som søørget for ĂĽ tilføre lokalt nĂŚringsliv kunnskaper og kompetanse som gjorde dem til leverandører tiil oljeindustrien. Det bør stilles helt klare krav fra myndighetenes side om at oljeselskapene skal gjøre dette ogsĂĽ her i Nord-Norge â&#x20AC;&#x201C; som en gjenytelse for at selskapene fĂĽr hente ut olje og gass i nordomrĂĽdene, mener Ivar Dyring.

Viktig for lokalsamfunnene Dyring viser til at det nettopp er oljeselskapene selv som sitter med nøkkelen til ĂĽ kunne skape en sterkest mulig leverandørindustri i nord. â&#x20AC;&#x201C; Da holder det ikke at selskapene binder seg til langsiktige leveringsavtaler med større bedriffter sørfra. Det burde vĂŚre en selvfølge at lokalsamfunnene nordpĂĽ; som ligger i umiddelbar nĂŚrhet til omrĂĽdene hvor olje og gass utvinnes, ogsĂĽ fĂĽr nyte godt av den virksomheten som pĂĽgĂĽr. Det har hele tiden skjedd pĂĽ Vestlandet, og det bør vĂŚre realiteten ogsĂĽ her nordpĂĽ, mener Ivar Dyring.Q Geir Johansen


AKTØRENE

21

Utviklingssenteret i Midt-Troms:

Mer fokus på olje og gass Utviklingssenteret i Midt-Troms nådde opp i ei rekordomsetning på 15,78 millioner kroner i fjor. – De et skyldtes i hovedsak at vi har fått flere oppdrag for olje og gassindustrien i nord. Dette blir et stadig viktigere satsingsområde for oss, sier administrasjonsleder Wenche Jakobsen ved Utviklingssenteret. Utviklingssenteret i Midt-Troms ble etablert 13. april 1988, og selskapet har fra starten av vært organisert som en privat stiftelse. Formålet med selskapet var å få til økt næringsutvikling i MidtTroms-regionen, og Børre Lien har vært den helt sentrale drivkraften fra starten av.

Kontrakt med Eni Det vakte oppsikt da Utviklingssenteret i fjor oppnådde en hovedkontrakt for å utføre en konsekvensutredning om Goliat-feltet for det italienske oljeselskapet Eni. Utviklingssenteret konkurrerte

med konsulentselskaper fra hele landet om kontrakten. – Vi har gjennom år opparbeidet oss betydelig kompetanse nettopp når det gjelder arbeid for olje og gassindustrien, og dette gir nå også økonomisk uttelling for oss. Kontrakten med Eni ga positivt utslag i regnskapet for fjoråret, sier Wenche Jakobsen.

Petroleum Nord Utvilklingssenteret har prosjektledelsen for prosjektet Petroleum Nord; et prosjekt som NHO, LO, Petro Arctic og næringslivet i landsdelen står bak. Prosjektet går blant annet ut på å assistere nordnorsk næringsliv i å bli delaktig i Goliat-utbyggingen, samt å arbeide for at nordnorske bedrifter skal vinne fram i konkurransen om vedlikeholdsoppdrag under driftsfasen for Snøhvitanlegget.

LoVe Petro Til høsten settes det i gang seismiske undersøkelser i felt Nordland VII, og næringslivet i Lofoten- og Vesterålen-regionen begynner å forberede seg på aktivitet i havområdet utenfor Nordland. Utviklingssenteret er også samarbeidspartner med den

nystiftede LoVe Petro-foreningen, som skal arbeide for å fremme interessene til næringslivet i Lofoten og Vesterålen i forhold til olje og gass.

Nordnorske ansatte Fordelt på kontorer på Finnsnes, Setermoen og i Harstad har Utviklingssenteret i dag 16 ansatte. Med ett unntak er samtlige av disse fra Nord-Norge. – Det er bevisst strategi fra vår side at vi vil ansette dyktige fagfolk fra landsdelen. Det er viktig for oss å bidra til å heve kompetansen her i nord, sier Wenche Jakobsen. Omsetningen for Utviklingssenteret ble på 15,78 millioner kroner i fjor, med et driftsoverskudd på 536.000 kroner. Omsetningen i 2005 var på 12,7 millioner kroner. Q Geir Johansen

Kompetanse på olje og gass: - Vi har bygd opp kompetanse på konsulentarbeid for olje- og gassindustrien gjennom mange år, og oppdrag for denne industrien vil være en prioritert oppgave for oss i tiden som kommer, sier administrasjonsleder Wenche Jacobsen (bildet) ved Utviklingssenteret for Midt-Troms.

TROMS – KOMPETANSESENTER MIDT I NORDOMRÅDENE Troms fylkeskommune satser på nyskaping og utviking – innenfor marin bioteknologi, kald klima teknologi, miljø, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, satellittovervåkning og romfart, akvakultur, transport og logistikk, olje og gass. Nyskaping og næringsutvikling er sentralt satsingsområde for Troms fylkeskommune – vi ønsker å være en god tilrettelegger og medspiller i utviklingen i nordområdene.

Postboks 6600, 9296 Tromsø Tlf: 77 78 80 00 e-post: postmottak@tromsfylke.no NæringsRapport Nr. 3-2007 - 21


RUSSLAND

22

Skal hjelpe til med utdanningsutveksling og næringslivssamarbeid:

Anton åpner russiske dører 28 år gamle Anton Voskoboynikov fra Murmansk takket nei til stilling som generaldirektør i et russsisk selskap – og ville heller bli ansatt som prosjektleder i Hammerfestselskapet Pro Barents AS. – For meg er det langt mer givende å drive med utviklingsarbeid i Barentsregionen, sier han.

skeoppdrett som fordypningsemne. Han har praksis fra norskrussisk bedriftssamarbeid, blant annet som direktør for forretningsutvikling for et norsk selskap som er etablert i Murmansk. – Også mine foreldre er engasjert i russisk samarbeid med utlandet. Min mor arbeider i et russisk representantkontor for et norsk selskap, og min far er russisk-engelsk tolk, sier han.

Prosjekter mot Russland Anton Voskoboynikov skal blant annet arbeide i Pro Barents med utvikling av russisk-norske samarbeidsprosjekter og formidle informasjon om petroleums- virksomhet i Nord Norge til russiske leverandører, identifisere russiske fagarbeidere og studenter, samt hjelpe norske olje- og gassrelaterte selskaper med å finne samarbeidspartnere og gjennomføre prosjekter i Russland.

Anton Voskoboynikov begynte i sin stilling som prosjektleder i Pro Barents i desember i fjor. Han har to hovedoppgaver i arbeidet sitt: For det første skal han tilrettelegge for det nye oppdrettsanlegget på Rossmolla; der kjølevann fra Melkøya-anlegget skal benyttes til lakse- og torskeoppdrett. For det andre skal han arbeide for å få rekruttert russiske fagarbeidere til norsk olje- og gassindustri – samt for å få russiske studenter til det nye undervisningstilbudet, kalt ”Energicampus Nord” i Hammerfest.

Økonomi og fiskerifag 28-åringen har tatt universitetets økonomiutdannelse i Murmansk og utdannelse innen fiskerifag ved Universitet i Tromsø, med tor-

områder tilknyttet oljee og gass. Med det nye undervisningstilbudet i Hammerfest vil vi kunne få til elevutveksling hvorr studenter fra Russland og Norge i fellesskap kan delta i deler av undervisningen. Dette vil kunne bli en viktig skritt videre i utdanningssamarbeid i Barentsregionen, mener Voskoboynikov.

Utviklingsarbeid Den entusiastiske unge russeren trives meget godt med arbeidet sitt i Pro Barents. – Jeg fikk tilbud om stilling som generaldirektør i et russisk selskap, men her visste jeg at all min tid ville gå til administrasjon og øvrig daglig drift. I min stilling i Pro Barents får jeg drive med kunnskapsbygging og utviklingsarbeid over landegrensene, og dette er langt mer givende for meg, sier han.

- For lite kunnskaper Utdanningssamarbeid

Åpner dører mot Russland: Som prosjektleder i Hammerfest-selskapet Pro Barents er russiske Anton Voskoboynikov (bildet) i full sving med med å bedre utdanningsmessig samarbeid og næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland. Han skal blant annet hjelpe norske olje- og gassrelaterte selskaper med å finne samarbeidspartnere og gjennomføre prosjekter i Russland.

Som et ledd i Pro Barents satsing på økt rekruttering fra Russland arbeider Anton Voskoboynikov også med å motivere ungdom fra Russland til å komme til Hammerfest for å ta videreutdanning innen energi- og miljøfag – ved det nye undervisningstilbudet, ”Energicampus Nord”, som etter planene skal startes opp til neste år (se egen sak i dette nummer). – Universitetet i Murmansk har en egen avdeling der det undervises i fag-

Hammerfest Havn Porten mot Barentshavet Vennligs kontakt: Hammerfest Havnevakt Tlf. 78 40 74 02 VHF kanal: 12/16 Andre telefoner i havneadministrasjonen: Havnekontor; 78 40 74 00 Telefax: 78 40 74 01 Havnefogd: 78 40 74 00

Havnevakta er bemannet: 24 timer i døgnet, hver dag hele året.

Havnevakta er behjelpelig med: • Anvisning av kaiplass • Fortøyning • Taubåtassistanse • Leveranse av ferskvann • Tilkopling og strømleveranse • Avfallsleveranser

Kontakt oss også for videreformidling av: • Post og pakker adressert til deres fartøy • Bunkring • Spilloljeleveranse • Dykkeroppdrag • Reparasjoner og andre maritime tjenester

Som en selvfølge assisterer vi: • Ved nødsituasjoner av enhver art • Bistand til skadde/syke som har behov for legehjelp eller ambulanse

Anton Voskoboynikov har et godt kontaktnett i Murmansk, og han er hele tiden i kontakt med både norske og russiske næringsdrivende. – Gjennom mediene og i mange festtaler skapes det inntrykk av at samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv blir stadig bedre. Men når det kommer til det konkrete, så har det skjedd heller lite nytt den siste tiden. Innen norsk næringsliv har man for en stor del fortsatt for lite kunnskaper om hva som bør til for å kunne lykkes i Russland. Derfor er det til nå få eksempler på at norske beuksess i mitt drifter har gjort su hjemland. Økt kontakt, og slikt samarbeid som vi innen Pro Barents nå forsøker å få i stand, vil forhåpentlig bidra til å åpne noen nye dører, mener Voskoboynikov.

- ”Løse” prosjekter Han mener at det slett ikke er noe uvant fenomen at det knyttes status og prestisje til det ”å operere i Russland”. – Det fins flere eksempler på at norske delegasjoner kommer til Russland med en pott statlige penger som skal benyttes til norsk-russisk næringssamarbeid. Så snakker de norske utsendingene om store planer og vyer for framtida – uten at det skjer noe som helst konkret som kan føre til reelt og fruktbart samarbeid. Jeg har snakket med russiske næringslivsledere som sier at de ikke kan kaste bort tid på slike ”løse” prosjekter. Russerne er ikke vant med at man har store offentlige summer til rådighet innen næringslivsutvikling. De er henvist til å klare seg selv, og er dermed helt avhengig av at dett handler om konkrete, godt kontrollerte, forretningsavtaler, påpeker Anton Voskoboynikov. Q Geir Johansen

22 - NæringsRapport Nr. 3-2007


FAGUTDANNING

23

Nytt undervisningstilbud fra neste år i Hammerfest:

«Energicampus Nord» Det legges nå opp til at Hammerfest skal få et nytt undervisningstilbud innen energi- og miljøfag; med spesiell innretning mot olje- og gassindustrien, fra neste år. – Vi satser på at dette skal blli et tilbud for elever fra hele Barentsregionen, og vi ser på det som et viktig nyskapningstilbud innen nordområdesatsingen, sier prosjektleder Kåre Tormod Nilsen i Pro Barents AS. Nilsen er sekretær for en egen arbeidsgruppe som har vært i sving siden i september i fjor – for å få staket ut kursen for det nye undervisningstilbudet. Nilsen er også oppnevnt som Hammerfest kommunes representant i samarbeidsprosjektet framover.

Samarbeid Det var i september i fjor at representanter fra sju forskjellige utdanningsinstitusjoner kom sammen til en konferanse i Hammerfest for å diskutere det nye undervisningsopplegget. Konferansen samlet ledere fra NTNU i Trondheim, Universitetene i Tromsø og Stavanger, Høgskolene i Finnmark, Tromsø og Narvik, samt Hammerfest videregående skole. Etter konferansen ble det besluttet å nedsette en egen arbeidsgruppe; med representanter fra samtlige undervisningsinstitusjoner, som skulle utarbeide de videre planene for det nye undervisningstilbudet.

- Et supplement -Stor entusiasme har preget de møtene vi har hatt i arbeidsgruppa. Det viser seg nemlig at undervisning innen energi- og miljøfag vil kunne styrkes innen samtlige av de undervisningsinstitusjonene som er med på opplegget – samtidig som det nye undervisningstilbudet etableres i Hammerfest. De aktuelle skolene skal kunne gi sine

egne elever en del av undervisningen i Hammerfest. Ut fra dette blir ikke det nye undervisningstilbudet noen konkurrent, men et viktig supplement, for de skolene som deltar, sier Kåre Tormod Nilsen.

Statstøtte Man er nå iferd med å utforme en søknad om støtte til undervisningstilbudet via statsbudsjettet, samtidig som konkrete fagplaner utarbeides. – Det vil være behov for bevilgninger på åtte-ti millioner kroner årlig for at tilbudet skal kunne bli en realitet. Vi håper på oppstart i 2008; først med en gruppe på 25-30 studenter. I nter 2011 skal rundt 100 studen være på plass, mens vi håper på 2-300 studenter i 2015-2020, opplyser Nilsen.

Nytt fagtilbud I fagplanene legger man opp til undervisning fra ingeniørnivå opp til doktorgradsnivå. Man utarbeider også planer om det som foreløpig har arbeidstittel som ”energibreddefag” – et helt nytt undervisningstilbud som skal gi studentene kunnskaper om energi, miljø og teknikk over et bredt spekter; tilpasset de nye krav og behov som melder seg som en følge av den økende satsingen i nordområdene.

Lokal kompetanse -Tilbudet vil spenne over hele spekteret fra bachelor- og masterutdanning til enkeltstående etterog videreutdanningskurs på ulike nivå. Fellesnevneren er at dette er fag som knytter seg til ressurser, energi og miljø i nord, og nytter lokal kompetanse som utn og infrastruktur – ikke minst nærheten til industrien. Fagtilbudet vil så blli gradvis utviklet og utvidet, sier Nilsen.

Energicampus Nord: - Vårt mål er å etablere et senter i Hammerfest som har et bredt utdanningstilbud innenfor petroleums-, energi- og miljøfag og som er en aktiv bidragsyter i regional nyskapning og næringsutvikling, sier Kåre Tormod Nilsen (bildet) i Pro Barents.

trien understreker det samme. Derfor haster det å komme i gang med et slikt undervisningstilbud som vi nå planlegger i Hammerfest, sier Kåre Tormod Nilsen. -Vår visjon er å etablere en ”Energicampus Nord” – et senter som har et bredt utdanningstilbud innenfor petroleums-, energi- og miljøfag og som er en aktiv bidragsyter i regional nyskaping og næringsutvikling.

Hele Barentsregionen Elevgrunnlaget i lokalmiljøet er begrenset. Følgelig legges det opp til at det nye undervisningsttilbudet i Hammerfest skal bli et attraktivt tilbud for studenter fra hele Barentsregionen; innbefaattet Russland. – Fordi dette vil være i pakt med målsettingene i den nye nordområdesatsingen, og fordi vi for hver dag som går ser hvor viktig det blir med økt

samarbeid over landegrensene i nord. Vi legger selvsagt opp til å få til et best mulig samarbeid med olje- og gassindustrien, da det nye undervisningstilbudet også er et viktig samarbeidstiltak mellom skoleverket og industrien, påpeker Kåre Tormod Nilsen. Q Geir Johansen

- Stort behov - Det er et skrikende behov for fagfolk innen teknologifag i hele landet. Dette gikk som en rød tråd gjennom hele siste Barentshavkonferansen, og gjentatte meldinger fra olje – og gassindus-

Systembygger av aluminiums profiler

Miljøkompetanse for nordområdene

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 Mob.: 90 94 69 20

RWE Dea har ledende kompetanse fra olje- og gassutvinning i miljøsensitive områder. I Norge er vi partner i flere oppstrømsprosjekter, slik som Snøhvit-prosjektet i Barentshavet. Et av våre viktigste prosjekter i Tyskland er det store oljefeltet Mittelplate, som ligger i nasjonalparken Wattenmeer i Schleswig-Holstein i Nordsjøen. Her har vi operert i snart 20 år – med null utslipp. På Mittelplate har RWE Dea satt en rekke høye miljøstandarder, som vi tar med oss videre til våre andre aktiviteter. Miljøbevissthet krever langsiktighet og vi har den finansielle styrken som er nødvendig for å kunne tenke og handle med et langsiktig perspektiv.

Besøk oss på: www.narvikglass.no

RWE Dea Norge RWE Dea Norge AS · Postboks 243 Skøyen · N-0213 Oslo Tlf. +47 21 30 30 00 · firmapost@rwedea.no · www.rwedea.no

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 23


RAMMEVILKÅR

24

Skrev studentoppgave om ”oljealderen” i Hammerfest i 1974:

- Steike godt fornøyd Som 22-åring; i 1974 – mens han gikk på Handelshøyskolen i Bergen, skrev Arvid Jensen en studentoppgave med tittelen ”Økonomiske ringvirkninger av oljebasen i Hammerfestområdet”. Han hadde nemlig klo okketro på at oljeutvinning i nord kom til å bli en realitet. 33 år senere sier styrelederen for Petro Arctic; og sentral pådriver for økt olje- og gassutvinning i nord, seg ”steike godt fornøyd d” med det som nå skjer i nordområdene. - Nei, jeg var nok aldri i tvil om at funn og utvinning av olje og gass ville skje en gang i framtiden i Barentshavet, til tross for alle motargumentene vi ble møtt med. Der lå jo disse enormt store områdene, uutforsket. Og vi visste at det kom til å bli behov for stadig mer olje og gass på verdensmarkedet i tiden framover. I 1975 var jeg ferdig utdannet siviløkonom i faget ”petroleumsøkonomi” ved Norges Handelshøyskole i Bergen. I forbindelse med utdannelsen var jeg flere turer nede i Europa og så på olje- og gassanlegg, og det sto bare helt klart for meg at slike anlegg før eller siden også ville kunne bygges i nordområdene; der hvor jeg kom fra. Den gang visste jeg imidlertid ikke at det ville ta såpass lang tid som det tross alt har gjort, sier Arvid Jensen.

Til hjemkommunen

- Håp oppfyllt -Det som har skjedd i Hammerfestregionen og Nord-Norge de siste årene har gledet meg mye. Et håp jeg hadde som ung har gått i oppfyllelse. Men enda mer kommer til å skje i tiden som kommer – og med henblikk på dette, så gjelder det å være best mulig forberedt. I ettertid har det vist seg at vi på flere områder ikke var nettopp det, da Snøhvitutbyggingen tok til, mener Jensen.

Treg organisasjonsstruktur Han er ikke i tvil om at det såkallte ”tog 2” av Snøhvitutbyggingen, og omfattende utvinning av olje og gass i nordområdene, vil bli en realitet innen få år. – Fra 2010 og utover vil det komme nye utbygginger, og utvinninger, av stor skala i Hammerfestregionen og forhåpentlig andre steder i landsdelen. Det er av største viktighet at dette får status som ”en nasjonal oppgave”, på lik linje med storr utbygginger sørpå, som Gardermoen og det nye operahuset. Da må det en helt annen, og langt mer flleksibel og effektiv, samkjøring til, mellom sentrale, fylkeskommunale og kommunale myndigheter ogg næringslive. Slike store utbygginger må gis en prosjektorganisering. I forbindelse med den Snøhvitutbyggingen vi har lagt bak oss var vi i alt for stor grad hemmet av en organisasjonsstruktur innen det offentlige som ikke er tilpasset så store utbyggingsprosjekter og muligheter. Det medførte at ramm meverket; ikke minst

når det gjelder utdanning og kommunikasjonsutbygging, langt ifra var tilpasset dee realiteter den store utbyggingen innebar. Snøhvitprosjektet var i utgangspunktet i alt for stoor grad definert som et ”distriktsprosjekt”, mener Arvid Jensen.

For kostbart Og det mener han at store deler av næringslivet i nord tapte på: - I forbindelse med utbyggingen har jeg hele tiden vært i nær kontakt med næringslivsaktører i landsdelen. Realitetene innebar at bedrifter fra Narvik eller Mo i Rana fikk langt høyere frakt- og reisekostnader enn bedrifter sørfra, dersom de ville delta i Snøhvitutbyggingen. Når den videre utbyggingen i nord skal skje, så må vi legge forholdene langt bedre til rette, mener Jensen.

Kommunikasjoner og utdanning Av konkrete tiltak mener han at det bør opprettes en effektiv hurtigbåtforbindelse på strekningen HarstadTromsø-Hammerfest, samt at Hammerfest bør få en ny flyplass som har kapasitet til å ta større fly. – Det må også satses sterkt på å utdanne fagpersonell for olje- og gassindustrien nordpå. Her er man kommet i gang en rekke steder, men dette er et område som bør prioriteres sterkt av sentrale myndigheter, sier han.

Nordområdesatsingen -Men har ikke den rødgrønne regjeringen lagt forholdene bra til rette for den utviklingen som nå skjer nordpå? -Jo, generelt sett sier jeg meg meget godt fornøyd med den nye regjeringens arbeid. Det er en stor fordel at vi har fått forutsigelige rammebetingelser, blant annet gjennom Forvaltningsplanen, å forholde oss til. Regjeringen, med Gahr Støre i spissen, har også snudd fokus nordover, gjennom den erklærte nordområdesatsingen. Det er svært positivt. Det har ført til at -*",Ê - Êʜ̜\Ê/œÀÊ>ÀÀÞÊ ©À˜

Jensen er født og oppvokst i Rypefjord, rundt tre kilometer fra Hammerfest sentrum. I 1980 kom han tilbake til hjemkommunen, og interessen for oljeindustrien førte ham til selskapet Sørøysund

Eiendomsselskap AS, et selskap hvor Statoil hadde aksjemajoriteten, mens de resterende aksjene var eid av Norsk Hydro og offentlige eiere. Gassen på Snøhvitfeltet ble oppdaget i 1984, men Stortingets vedtak om utbygging kom først i 2002. Jensen innså fort at det kom til å ta tid før olje- og gassutvinning ville komme i gang i nord, så han startet opp sitt eget konsulentfirma, Bedriftskompetanse, i 1981.

Steike godt fornøyd: Arvid Jensen (bildet) har trodd fullt og fast på utvinning av olje og gass i nordområdene siden begynnelsen av 1970-tallet. Som styreleder for Petro Arctic og sentral pådriver for økt olje og gassvirksomhet i nord sier han seg ”steike godt fornøyd” med den utviklingen som nå skjer i nordområdene. (FOTO: GEIR JOHANSEN).

næringslivsledere og ledere i offentlig sektor i atskillig større grad enn tidligere evner å se lengre framover; å tenke i mer langsiktig perspektiv. Det har også skapt et bedre samarbeidsklima innen næringslivet nordpå. I tillegg innebærer nordområdefokuseringen internasjonal interesse. I løpet av de siste månedene har jeg blitt intervjuet av åtte-ti større internasjonale aviser og tidsskifter, og flere utenlandske TV-kanaler. Nordområdesatsingen har også åpnet ytterligere for økt samarbeid mot Russland.

Russland Jensen framholder at tettere samarbeid med Russland vil bli stadig viktigere i tiden som kommer. Han presenterer to av medarbeiderne ved Bedriftkompetanses kontor i Tromsø: Jan Erik Johnsen har i mange år arbeidet overfor Russland, og for kort tid siden ansatte Jensen russiske Olga Goldfain ved kontoret. – Enda henger mye gammelt tankegods fra den kalde krigen igjen, og dette bør vi bli kvitt snarest mulig. Elektrikere er for tiden stor mangelvare her i landet. Slik regelverket er i dag, så er det enklere å få en elektriker fra Ghana til å arbeide i Norge enn n det er å få en elektriker fra nabolandet Russland hit. Det er jo blitt vanlig at norske bedrifterr har eierinteresser i russisk næringsliv, mens det er høyst sjelden at vi ser det motsatte. I tiden som kommer bør vi i økende grad invitere russerne til å ha eierinteresser også i nordnorsk næringsliv, mener Arvid Jensen.

Lokalisering

>““iÀviÃÌÊ CÀˆ˜}Å>}iÊ 24 - NæringsRapport Nr. 3-2007

-Etter hvert vil stadig flere kommuner i Finnmark ha sin del av oljeog gassutbyggingen. Hvor store forhåpninger mener du at de bør ha? All praksis viser at politikere har heller liten innvirkning på lokalisering av olje- og gassindustri. Her dreier det seg ikke om distriktsut-

bygging, men om økonomi, teknologi med mer. De store oljeselskapene og de store leverandørene har lang erfaring i å finne fram til de stedene som er mest mulig gunstige, og det vil de fortsette å gjøre. Men det er jo forståelig at lokale politikere ”står på” for sin kommune, det er de jo forpliktet til å gjøre. I nærmeste framtid er det ikke tvil om at de største utbyggingene – og dermed også ringvirkningene – vil komme i Hammerfestregionen. Om 7-8 år vil utvinning av olje og gass lenger øst på norsk side kunne bli realitet, og da framstår Kirkenes som det sentrale stedet. Kirkenes vil imidlertid før den tid spille en viktig rolle som leverandørsted opp imot de store russiske utbyggingene; i første omgang Sthokman-feltet, mener Arvid Jensen. Han mener at også andre steder kan bli ilandføringssteder, ut fra funn som gjøres.

Andre næringer -Ut fra mediabildet skulle man tro at det var olje og gass folk her i landsdelen lever av? -Ja, og jeg er utvilsomt en av de som må ta en del av skylden for dette. Vi har aldri hatt en så stor utbygging som Snøhvit i landsdelen, og slikt skaper selvsagt overskrifter. I mitt arbeid er jeg imidlertid engasjert i langt flere næringer enn olje og gass. Oppdrettsnæring og reiseliv er også sterke vekstnæringer i nord. I Finland og Sverige har man de siste årene fått i gang utstrakt gruvedrift, og mineralutvinning bør også skje i atskillig sterkere grad her i landet. Og så er det trist med nedbyggingen av filetindustrien – som resulterer i at mange kystkommuner i nord sliter med fraflytting. Jeg er selvsagt inneforstått med at slett ikke alle her i landsdelen akkurat nå nyter godt av det som skjer innen olje og gass, sier Arvid Jensen. Q Geir Johansen


KOMMUNENE

25

Egen prosjektleder for å profilere kommunen overfor olje- og gassindustrien:

Anette fronter Nordkapp -I løpet av den siste tiden har vi lyktes bra i å profilere Nordkapp kommune innen nordområdesat-singen; som et aktuelt sted for virksomhet innen olje- og gassutviklingen. På litt sikt vil dette e forhåpentlig resultere i ny næringsvirksomhet knyttet mot olje og gass. Dette sier prosjektleder Anette G. Horn i Nordkapp kommune. Som eneste kommune i Finnmark har Nordkapp kommune valgt å ansette en egen proal arbeide for sjektleder som ska å markere kommunen som et attraktivt sted for aktørene innen n. Den treolje- og gassindustrien årige prosjektlederstillingen er finansiert av Nordkapp kommune og Repvåg Kraftlag. Anette G. Horn begynte i stillingen i mai i fjor. Hun er utdannet historiker og har skrevet hovedoppgave om nettverksbygging mot den internasjonale olje og gassindustrien som Norge foretok i begynnelsen av ”olje-alderen”; på 1970-tallet.

- Lite kjent - Da jeg begynte i min stilling i mai i fjor ble jeg overrasket over hvor lite kjent Nordkapp kommune var blant aktørene innen olje og gass som opererte i Finnmark. Det var stort sett Hammerfest og Kirkenes man visste noe om. Derfor ble det viktig for oss som arbeider for oljeog gassrelatert virksomhet i Nordkapp å sørge for å ”sette Nordkapp på kartet” – å vise fram det potensialet som kommunen

i realiteten har, sier Anette G. Horn.

Beste stand Under siste Barentshavskonferanse i Hammerfest i april fikk Nordkapp kommune prisen for ”beste stand”. – Vi inngikk samarbeid med Kirkenes Transit, som driver med oljeomlastninger i kommunen, Nordkapp Beredskapssenter som har beredskapen på disse omlastningene, Nordkapp Maritime fagskole og videregående skole som har en skips- og flerbrukssimulator som kan brukes i oljevern og beredskapssammenheng under utbygging, samt Transas som er den russiske leverandøren av simulator til skolen. I fellesskap greide vi å få til en stand som ble godt lagt merke til, og slikt er selvsagt av positiv betydning i vårt arbeid for å profilere Nordkapp kommune, sier Anette G. Horn.

Omlastning og beredskap Utover ren markedsføring overfor aktørene som opererer innen olje og gass, så har det også skjedd konkrete ting i Nordkapp kommune i løpet av det siste året. Oljeomlastninger, som tidligere skjedde i Bøkfjorden ved Kirkenes, er blitt flyttet til Sarnesfjorden n i Nordkapp, og Responce Centre Group, som har som mål å få til samkjørt oljevernberedskap i Finnmarr k, har valgt å legge hovedbasen sin til Honningsvåg. Det italienske oljeselskapet Eni har valgt ut Nordkapp som en av kommunene selskapet vil besøke og ta i nærmere øyensyn, i forbindelse med framtidige planer for oljeutvinning på Goliatfeltet.

- Vil ta tid - Jeg synes at vi i løpet av den siste tiden har lyktes bra med å syn-

Prosjekt oljeprofilering: Som eneste kommune i Finnmark har Nordkapp kommune ansatt en egen prosjektleder som skal profilere kommunen overfor aktører innen olje- og gassindustrien. Prosjektleder Anette G. Horn (bildet) synes man har lyktes bra i å synliggjøre Nordkapp den siste tiden. Kommunen fikk blant annet pris for beste stand under Barentshavskonferansen i Hammerfest i april. (FOTO: BJØRN DAHLE).

liggjøre Nordkapp som et aktuelt etableringssted for olje- og gassindustrien. Min ambisjon i tiden som kommer er å synliggjøre Nordkapp som såpass aktuelt overfor bransjeen at de vil velge å etablere virksomhet her. Alle vi som arbeider med dette feltet i kommunen er inneforstått med at det vil ta tid å få noe slikt til. Derfor har vi en nøktern og høyst realistisk holdning til det som vi driver med, sier Anette G. Horn. Q

I samarbeid med Widerøe kan vi levere din forsendelse til Kirkenes, Lakselv, Mosjøen, Sørkjosen, Vardø ...eller hvor du vil, egentlig! Sammen med våre partnere løser vi de fleste transportbehov. Skal vi løse ditt?

Geir Johansen Raskest i Norge og Norden. Bestill på 09899 eller www.jetpak.no

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 25


RUSSLAND

26

Rune Ulvang i Finnmark Invest:

Trygt å investere i Russland Selskapet Finnmark Invest AS har nylig fått bygd ferdig ei boligblokk med ti leiligheter i sentrum av Murmansk, og et nytt norsk selskap som er under stiftelse har ervervet en tomt hvor man skal stå å for oppføring av åtte eneboliger i nærheten av Murmansk sentrum. – Russland framstår som et stadig g mer attraktivt marked for oss, sier Rune Ulvang i Finnmark Invest. Ulvang og hans kompanjong Ketil Karlsen eier hver 50 prosent av aksjene i selskapet Nordglobal Holding, og dette selskapet har 26 prosent av aksjene i investeringsselskapet Finnmark Invest. Kirkenes Boligutvikling, hvor Rune Ulvang har 33 prosent av aksjene, eier 15 prosent av aksjene i Finnmark Invest, mens Øystein Johnsen har en aksjepost på 13 prosent. Resten av aksjene er fordelt på flere mindre aksjonærer.

han investerer også i et nytt norsk selskap som nylig har kjøpt opp et sagbruk i Kovdor; rundt 300 kilometer sørvest av Murmansk. – Sagbruket er i full produksjon, og vi satser på eksport av byggematerialer både til Norge, Sverige og Finland foruten salg på det russiske markedet, sier Ulvang

Betalingssikkerhet -Vi har tatt oss god tid til å sjekke diverse forhold i Russland, før vi valgte å investere pengger. Ikke minst er det viktig å utrede alle forhold som har med betalingssikkerhet å gjøre. Når vi nå konkret har gått inn med investeringer, så har vi ikke møtt på noen problemer. Tvert om, så har vi blitt veldig godt mottatt i det russiske markedet, sier Rune Ulvang.

- Spennende marked - Russland framstår som et stadig mer attraktivt marked innen nordområdesatsingen. Den russiske økonomien er i fin vekst, og evnen og viljen til å investere er økende. Dessuten er Russland et svært spennende marked, med stort mangfold og mange muligheter. Det byr på mange interessante utfordringer, sier Rune Ulvang.

- Seriøs forretning Kjøpte sagbruk Ulvang er også tung investor i selskapet som skal stå for oppføring av åtte eneboliger, og

26 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Ulvang sier at det er en helt tydelig tendens til at flere norske selskaper nå vil satse penger i Russland. – I lang tid var folk skremt

Investerer i Russland: Rune Ulvang (bildet) investerer nå penger i flere selskaper som satser på boligbygging i Russland. – Mitt klare inntrykk er at russiske forretningsforbindelser er minst like seriøse som det vestlige forbindelser er, sier Rune Ulvang. FOTO: SØR VARANGER AVIS

av alle de dårlige ryktene som verserte om russisk næringsliv og byråkrati. Mitt klare inntrykk er at det nå er skapt et annet inntrykk; nemlig av at russiske forretningssforbindelser er minst like seriøse som det vestlige forbindelser er. Da åpnes det for et langt sttørre norsk engasjement i Russland, mener Rune Ulvang. Finnmark Invest er et av selskapene som er med i den nystiftede Norwegian Business

Association-avdelingen ( se egen sak side 27) i Murmansk. – Det er svært positivt at vi nå har fått denne foreningen etablert i Murmansk. Det styrker samarbeidet mellom de norske næringsdrivende i Russland, og bidrar til å fremme bedre kontakt med russisk næringsliv og russiske myndigheter, sier Rune Ulvang.Q Geir Johansen


RUSSLAND

27

”Norwegian Business Association” stiftet:

Norsk samling i Murmansk På oppfordring fra norske næringslivsrepresentanter i Murmansk har det norske generalkonsulate et i Murmansk tatt initiativ til etableringen av en norsk næringslivsforening i byen – ”Norwegian Business Association” (NBA, Murmansk). -Foreningen skal ivareta fellesinteressene til de stadig flere norske næringsdrivende som nå velger å etablere seg i Murmansk, sier konsul for næringslivssa aker ved generalkonsulatet i Murmansk Roger Håkon Mikkelsen. Som et konkret resultat av regjeringens erklærte nordområdesatsing har Utenriksdepartementet etablert

en egen stilling for næringslivssaker ved generalkonsulatet i Murmansk. Denne stillingen fungerer samtidig som et representasjonskontor for Innovasjon Norge.

- Vil styrke samarbeid - Det var næringslivet selv som ønsket å etablere en norsk næringsforening her i Murmansk. Generalkonsulatet har med såkalte næringsog profileringsmidler, henholdsvis fra UD og NHD bevilget penger til drift av den nye foreningen. Dette i all hovedsak til å finansiere reise og opphold for relevante foredragsholdere. Stifterne har imidlertid i tilegg blitt enige om at medlemmene også skal betale en medlemskontingent. Vi satser på å holde kurs og foredrag innenfor en rekke relevante emner med interesse for norske næringsdrivende. I tilegg håper vi at foreningen kan styrke samarbeidet ytterligere mellom de norske bedriftene soom er her – og ikke minst bidra til økt kontakt med både norske og russiske myndigheter, sier Rogeer Håkon Mikkelsen.

- Økende interesse for etablering Den nystiftede foreningen har allerede fått 25 medlemmer. – Vi har gått forholdsvis smalt ut, og blant annet stilt som krav at kun norske bedrifter som har reell virksomhet; som har etablert kontor med egne ansatte i Murmansk, kan bli medlemmer. Det er nå en sterkt økende interesse innen norsk næringsliv for å etablere seg i Murmansk-regioonen, og vi regner derfor med atskillig flere medlemmer i foreningen i tiden som kommer, sier Rooger Håkon Mikkelsen.

- Holdningsendring Mikkelsen mener at det de siste årene også har skjedd en holdningsendring blant norske næringsdrivende som vil inn på det russiske markedet. – Det later til at ”cowboytiden”, som ofte innebar at næringsdrivende kastet seg på mer eller mindre umulige prosjekter, nå er over. Nå sørger bedriftene for å ”gjøre hjemmeleksa” si, det vil si at de forbereder seg grundig, analyseerer markedet og setter seg inn

Konsul for næringslivssaker: Roger Håkon Mikkelsen (bildet) er konsul for næringslivssaker i Murmansk. Han ønsker at den nye NBA-foreningen i Murmansk skal ivareta fellesinteressene for de stadig flere norske næringsdrivende som etablerer seg i regionen. Foreningen skal blant annet bidra til å styrke samarbeid mellom større selskaper fra Vestlandet og nordnorsk næringsliv.

i russiske forhold, og hva det innebærer å drive forretningsvirksoomhet her – før de eventuelt går til det skritt å etablere seg, sier Mikkelsen.

- Samarbeid med sørnorske selskaper Medlemmene i NBA, Murmansk driver innen flere forskjellige bransjer. – De siste årene har vi også sett en klar tendens til at større og mer ressurssterke selskaper fra sørlige deler av Norge viser økende interesse for å etablere seg i Murmansk-regionen. Gjennom NBA-foreningen ønsker vi å bidra til styrket samarbeid mellom disse

større selskapene og de mindre bedrifter fra Nord-Norge. Det er i den forbindelse, blant anneti samarbeid med Intsok, etablert et eget prosjekt hjemme i Norge, nettopp for å stimulere til samarbeid mellom selskaper fra Rogaland og Hordaland i vest med bedrifter fra de tre nordligste fylkene, sier Mikkelsen. Flere nordnorske næringslivsfolk med lang fartstid i Russland deltok på det formelle stiftelsesmøtet for NBA-avdelingen i Murmansk 6. juni – deriblant Bjørn Storvik fra Rambøll Storvik AS, Geir Torbjørnsen fra Barel AS og Bjørn Celius fra DnB NOR. Q Geir Johansen

GRENLAND GROUP Grenland Group ASA is a full-service engineering, procurement and construction company aiming to strenghten the business of its clients.

Business Areas: G Field Development G Marine & Process Systems

G Maintenance & Modifications G Fabrication G Products

Grenland Group is established in Harstad as Grenland Arctic AS with 25 highly qualified employees ready to serve you within all our business areas. Experienced engineers are welcome to join us in our rapid growth!

www.grenlandgroup.com NæringsRapport Nr. 3-2007 - 27


NYSATSING

28

Eget bygg for petroleumsbasert virksomhet planlegges:

Hammerfest Næringshage utvider Hammerfest Næringshage planlegger en kraftig utvidelse av sine arealer. Fra dagens overfylte 2..400 kvadratmeter, og med 38 kompetansevirksomheter som leietakere, skisseres det et helt nytt bygg g. Arbeidstittelen er Arctic Business Centre Oil & Gas, og som tittelen sier: Det er petroleumsrelattert virksomhet som vies oppmerksomhet denne gangen.

i dag i Nissensenteret, og etter at dette senteret nå er utbygd videre, gir det oss muligheter for å skaffe oss sårt tiltrengt plass for enda flere bedrifter, sier administrasjonsleder Ann-Helen Zachariassen.

Ny jobb Ann-Helen Zachariassen har vært med på veksten i Hammerfest Næringshage. Hun har stillingen som administrasjonsleder, og rapporterer direkte til styret. Hennes stab teller fire, og de har daglig ansvar for administrative fellesfunksjoner og teknisk drift slik at de 75 ansatte i alle 38 samlokaliserte bedrifter får tilrettelagt sin hverdag.

Nytt bygg -Nei, vi skal langt fra legge ned Hammerfest Næringshage, for også denne skal utvides. Våre lokaler er

Hammerfest trekker i dag til seg en rekke selskaper som har kjernevirksomhet innen olje og gass. Flere

av disse er etablert i Hammerfest Næringshage. –Vi har tatt konsekvensen av at disse har et noe mer spesialisert behov, og er derfor ng med planer for det vi godt i gan hittil har kalt Arctic Business Centre Oil & Gas. Her vil vi samle oljeselsskaper, prosjektorganisasjoner, industriservice, FoU og teknologiselskaper, og alle disse får tilgang til en rekke tjenester vi frem til i dag ikke har hatt etterspørsel etter, forklarer Zachariassen. Tomt er sikret gjennom en opsjon. - Her vil fremtidige leietakere kunne nyte en panoramautsikt til Melkøya og horisonten i Barentshavet, de vil her få en sentrumsnær lokalisering hvor det er like langt til Polarbase den ene veien som det er til Melkøya den andre, sier Zachariassen.

Næringshage i vekst: Hammerfest Næringshage er i stadig vekst, og nå planlegges et helt nytt bygg som skal romme petroleumsrelatert virksomhet. – Vi får stadig henvendelser fra nye bedrifter som vil inn i Hammerfest Næringshage, og flere av bedriftene som i dag er der vil foreta ny-ansettelser, sier administrasjonsleder Ann-Helen Zachariassen (bildet) i Hammerfest Næringshage.

Attraktivt etableringssted Bedriftene som leier i Hammerfest Næringshage er fornøyde, ifølge Zachariassen. –Vi får gode tilbakemeldinger i form av at våre bedrifter holder på sine ansatte ner, og i form av og nøkkelperson at vi ikke opplever at bedrifter ønsker å flytte ut herfra. Vi har nvendelser fra bederimot flere hen drifter som vil inn, og flere av da-

gens bedrifter ønsker dessuten bedre plass forr ny-ansettelser. Og ikke minst opplever vi å være et attraktivt kompetansemiljø å besøke. Hammerfest er på grunn av industribyggingen i nord et besøksmål for et stort antall politikere, industriledere,forskere osv, og disse er som oftest innom her hos oss, sier en fornøyd administrasjonsleder. Q

www.ntnu.no/videre

Vi utdanner ledere som kan møte morgendagens utfordringer

Det har vi gjort i snart 100 år Historien om NTNU starter med etableringen av NTH i 1910. Siden den gang har vi forvaltet den teknologiske kunnskapen i landet vårt, og gjort folk i stand til å utøve lederskap og skape verdier.

Master i organisasjon og ledelse (Master of Management) • fleksibel utdanning som enkelt lar seg kombinere med arbeid og privatliv • velg blant mange spesialiseringsretninger • vi tilbyr kurs i Oslo og/eller Trondheim

I dag utdanner vi en ny generasjon ledere med kunnskap om hvordan de kan påvirke organisasjoner slik at de blir konkurransedyktige og i stand til å møte utfordringer.

Se www.ntnu.no/mm for mer informasjon og søknad

Lederutdanning ved NTNU er tilrettelagt for deg som er i arbeid

NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes 28 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Master of Technology Management • internasjonalt executiveprogram i teknologiledelse • du etablerer nettverk med de beste fagpersonene innen flere fagområder • spesialiseringen ved MIT, NUS (Singapore) eller Chalmers Se www.mtm.ntnu.no for mer informasjon og søknad


SHIPPING

29

Kjartan Karlsen fra Myre i Vesterålen:

Suksess i maritim sektor Han var som unggutter flest. Skulle ha blitt fisker, politi eller bussjåfør ? Ingen av delene passset for Kjartan Karlsen fra Vedhøggan på Myra i Vesterålen. Med havet som nærmeste nabo valgte yrket han. Han fikk det maritime inn med morsmelken.

vis ble redusert, valgte Kjartan Karlsen å starte for seg selv. Han etablerte Nordnorsk Skipsconsult (NSK) i 1992 og har altså siden den gang etablert seks andre selskaper under paraplyen NSK. -Jeg har ikke angret en dag på valget om å starte for meg selv. Jeg liker å jobbe og har vært heldig med å ha dyktige medarbeidere rundt meg hele tiden. Det betyr mye. Vi har utvidet arbeidsstokken gradvis. I dag har vi om lag 40 ansatte på våre lønningslister, sier Kjartan Karlsen.

Konstruerer båter

Skipsingeniør Kjartan Karlsen startet som så mange andre grundere med de berømmelige to tomme hender. Han tok skipsingeniør utdannelse i Bergen i 1988. Først jobbet han som skipskonsulent i et firma på Myre, men etter at dette firma grad-

En viktig pilar i NSK er å tegne nye skip til passasjertrafikk, fiske og annen maritim virksomhet. Det er ikke få ferger og fiskebåter som har vært på tegnebrettet hos NSK sine kontorer. Kjent konkurrent i Nordnorge i dette segmentet er for øvrig Polarconsult i Harstad. NSK er ett ledende skipsteknisk konsulentselskap i landet. NSK leverer design og skipskonsulentttjenester til offshorefartøy, bilferger, passasjerskip, lasteskip, hurtigbåter og fiskefartøy. Men NSK Shipping AS, som blir ledet av Kristian Høydal, har også sitt eget skip; M/S Nyksund. Båten går i fraktefart mellom Tromsø og Stavanger, den største kunden er Biomar AS.

Mye i Russland Kjartan Karlsen har etter hvert erfart hvor viktig det er å vende blikket mot øst. Han har bygd NSK Arkangelsk og Dvina AS opp sakte, men sikkert, og ser for seg store utviklingsmuligheter i Arkangelsk-regionen i årene som kommer. -Ja, jeg har god tro på forretningsvirksomhet i Russland. Vi startet forsiktig i år 2 000 og har nå 14 ansatte der og tilsetter stadig flere folk, forteller han. -Kjartan Karlsen er selv daglig leder i NSK og må således ofte til Arkangelsk. -Språket ? -Jeg begynte på Friundervisningen. Nå er vi flere i firmaet som lærer oss russisk og har valgt å leie inn egen språklærer. Dette

Hovedkontor i Harstad NSK har hovedkontor i Harstad, mens NSK Shipping styres fra Tromsø. På hjemstedet Myre har han også ett par årsverk. Her ligger selskapets regnskapskontor. Kjartan Karlsen er selv ofte på reise og da er destinasjonen ofte Arkangelsk i Russland.Q

NSK Nøkkeltall for Nordnorsk Skipsconsult AS Eiere: Kjartan Holding AS 85 % (Kjartan Karlsen) Amarone Holding As 15 % (Kristian Høydal)

2006 (tall fra 2005 i parentes) Driftsinnt. 9,6 mill. (4,0) Driftskostn. 7,0 mill. (4,6) Driftsres. 2,6 mill.(- 630.000) Årsres. 2,1 mill. (1,0) EK 1,2 mill. (2,9)

Nøkkeltall for Nordnorsk Shipping AS Eiere: Kjartan Holding AS Amarone Holding AS

Nordnorsk Shipping: Kjartan Karlsen grunnla NSK, og har møysommelig bygd opp firmaet til en ekspertise innen shipping i nord. (FOTO: ODD MIKALSEN)

7D9DC>

-Ja, du kan godt si det slik. Havet har interessert meg. Men båt har jeg ikke, sier Kjartan. Fra start av har han i dag bygd seg opp til flere etterspurte tjenester innenfor shipping har hjemme og i Arkangelsk i Russland. NSK består av tre selskaper. Nordnorsk Skipsconsult med sine 17 ansatte. Nordnorsk Shipping med 13. I tillegg består NSK av eiendomsselskapet Dvina i Russland. Karlsen er daglig leder for Nordnorsk Skipsconsult og Dvina. Kristian Høydal, også Myegutt og tidligere aksjemegler i DnBNor, kom inn i selskapet i 1999. Han er daglig leder for Nordnorsk Shipping. NSK fungerer som en paraplyorganisasjon for de tre. Hver av disse selskapene har datterselskaper. Nordnorsk Skipsconsult eier og driver NSK Arkagelsk i Russland. Nordnorsk Shipping er organisert slik at de også driver Nordnorsk Crew. Og Dvina AS, som er siste skudd på stammen, eier NSK Propery som er et russisk selskap som igjen eier leiligheter og driver med utleie i Arkangelsk i Russland. Primært er det Statoil, Det Norske Veritas og Odfjell som leier. Samt russiske selskaper.

for å bestemme tidspunktet for undervisning selv. Vi lærer i alle fall litt, sier han. -Det er høyst nødvendig å beherske litt russisk. Mange papirer skal undertegnes og da bør man vite hva man skriver under på. Ellers kan man fort signere sin egen dødsattest, sier Kjartan Karlsen.

Plasthaller fra Giertsen HallSystem AS - kvalitet bygget på 40 års erfaring! We Cover the World

69,7 % 30,3 %

2006 (tall fra 2005 i parentes) Driftsinnt. 12,6 mill. (12,2) Driftskostn. 9,5 mill. ( 8,8) Driftsres. 3,1 mill. (3,4) Årsres. 2,6 mill. (2,7) EK 7,2 mill. (7,8)

Godkjent av Sjøforsvaret Nordnorsk skipsconsult (NSK) er godkjent av Sjøforsvaret for å klassifisere fiskebåter mellom 10.67 og 15 meter. Selskapet har i dag kontrollører spredt fra Sandnessjøen i sør til Berlevåg i nord, i alt 7 steder. NSK utarbeider komplette tegningsunderlag, spesifikasjoner og kontrakter for nybygg og ombygginger. De siste årene har de hatt hendene fulle med å tegne nye båter samt ombygninger av eldre. Og da ikke bare fiskebåter. Mye av virksomheten har gått i retning av nytegning og endring av fartøyer som går i fergedrift. -Akkurat nå arbeider vi med ombyggingen av ferga som skal trafikkere mellom Stangnes og Sørrollnes, forteller Kjartan Karlsen. Om et år skal denne ferga erstatte ”Godfjord” som har dispensasjon for å gå på denne strekningen. Gjennom NSK-paraplyen utfører de design og skipskonsulenttjenester til: Offshorefartøy, bilferger, passasjerskip, lasteskip, hurtigbåter og fiskefartøyer. Det at Sjøfartsdirektoratet har gitt NSK myndighet til å godkjenne fiskefartøyer mellom 10.67 og 15 meter er en viktig fjær i hatten til Kjartan Karlsen og Co. NSK erstatter dermed Skipskontrollen som har utført disse kontrollene tidligere. NSK har utført over 300 kontroller siden sommeren 2002, og er dermed sannsynligvis det firmaet med mest erfaring i Norge til å gjennomføre slike.

Lager Verksted

Utstillingshall Idrettshall

Hangar Markedsbod

Total værbeskyttelse

Hurtig montering

Lang erfaring

Enkel fundamentering

Fleksibel værbeskyttelse

Høy annenhåndsverdi

Individuell tilpasning

Flyttbar

Forbedret totaløkonomi

HallSystem AS Telefon 55 94 30 40 • E-post rubb@giertsen.no

We Cover the World

www.giertsen.no NæringsRapport Nr. 3-2007 - 29


FAGUTDANNING

30

Industri-inkubator i Harstad og Hammerfest::

Skal styrke nordnorske leveranser i olje og gass

For å komme raskt i gang tar man utgangspunkt i allerede eksisterende miljøer, der Kunnskapsparken i Harstad og ProBarents i Hammerfest omdannes til indus-

tri-inkubatorer. I tillegg vil begge disse ha link til Mosjøen der lignende arbeid allerede har vært gjort, og til Mo i Rana hvor man også har en industri-inkubator. – Dette representerer en kjempeutfordring for oss, og vi er både glade og ydmyke i forhold til den jobben vi skal i gang med, sier administrerende direktør i Kunnskapsparken i Harstad, Trond Slettbakk.

Styrket kapital

beid mellom oss og inkubatoren i Hammerfest. Statoil er inne som eier begge steder, og nå ønsker de å få inn flere industrielle eiere inn. Vi har allerede fått styrket våregenkapital, og flere eiere vil bidra med ytterligere kapital, sier Slettbakk. Han kan ikke gå ut med hvilke selskaper man vi søke å få inn på eiersiden.

Fortsetter motivasjon – Hva vil skje med prosjektene som allerede er i gang i kunnskapsparken? – Alle prosjektene vi har jobbet med vil fortsette som før, selv om vi gjøres om til en industri-inkubator. Vi vil også fortsette med arbeidet med å motivere unge i forhold til realfag, sier Trond Slettbakk. Q

– Det blir et helt konkret samar-

Helt nytt – Dette er noe helt nytt som ikke har vært gjennomført tidligere. Derfor blir vi også nødt til å skape vårt eget uten å ha noe vi kan skule over på. Det blir kjempespennende! Skal vi lykkes blir vi nødt til å finne både den rette kom-

90% www.chiligroup.no | 2007 Foto: Chili Harstad

petansen og de rette folkene. Han er helt klar på at man ikke må sitte på hvert sitt nes lenger, men samarbeide for å spille hverandre god. Selv får han ansvar for et område fra Nordland og til og med Lyngen i Troms. Området nord for Lyngen dekkes av industri-inkubatoren i Hammerfest.

...av alt avfall som leveres til oss er ressurser som gjenvinnes!

Dette er industri-inkubatoren En industri-inkubator vil være både ”fødselshjelp” for nye bedrifter og en ”rugekasse” for eksisterende bedrifter til å bli ytterligere kvalifisert som leverandører til olje- og gassvirksomheten. Bedriftene skal tilføres bl.a. mer kompetanse og gis et nettverk gjennom å komme inn under prosjektene i industri-inkubatoren Nordnorske leverandører har hatt til dels store oppdrag ved etableringen av Snøhvit. Når det gjelder fremtidig offshore-virksomhet er det få nordnorske bedrifter som har tilfredsstillende kunnskap og erfaring. Det er meningen at industri-inkubatoren skal kunne bidra til å sette bedriftene i stand til å kunne forestå slike leveranser. Styrking av leverandørindustrien til olje og gassvirksomheten er et nasjonalt satsingsområde. Kommunalminister Åslaug Haga tok selv turen til Harstad for å presentere satsingen. Det er derfor naturlig å tro at virkemiddelapparatet vil følge opp med støtte til de bedriftene som kommer inn under. Industri-inkubatoren i Harstad har tatt mål av seg til å bidra til knoppskyting av tre nye bedrifter, få tre bedrifter gjennom et leverandørutviklingsprogram og bidra til realisering av tre samarbeidsprosjekt med industrielle eiere innen utgangen av 2008.

ErgoGroup - din regionale IT-partner I Nord-Norge har vi kontorer i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen.

ErgoGroup InHouse - 12.06

Nå skal nordnorske leverandørbedrifter ”spisses” til å bli bedre for å serve oljeindustrien. Etter initiativ fra Statoil opprettes det nå to industri-inkubatorer der også Selskapet for industrivekst (SIVA) går inn. Dette vil bli en unik mulighet både for eksisterende og nye bedrifter til å nå frem i konkurransen.

Glad og ydmyk: Administrerende direktør Trond Slettbakk er både glad og ydmyk nå som Kunnskapsparken i Harstad vil bli gjort om til industri-inkubator for nordnorske leverandørbedrifter innen olje og gass.

ErgoGroup er et av Norges ledende IT-selskap med 2000 ansatte, og en omsetning i 2005 på 3,5 milliarder kroner. Selskapet er 100% eid av Posten Norge og tilbyr drift, løsninger og konsulenttjenester. Hovedkontoret er i Oslo, med lokal tilstedeværelse fra Alta i nord til Kristiansand i sør, i tillegg til virksomhet i Sverige. Vår ambisjon er å se hele bildet og bidra til å løse IT-utfordringer. I over 30 år har vi forenklet hverdagen for våre kunder, slik at de kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet og nå sine mål. Løsningene våre skal bidra til høyere effektivitet, bedre inntjening og styrket omdømme for våre kunder, 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Les mer om ErgoGroup på www.ergogroup.no og ta kontakt for ytterligere informasjon.

Kunsten er å se hele bildet

www.hrs.no Naeringsrapport.indd 1

30 - NæringsRapport Nr. 3-2007

2006-12-08 09:16:48


NĂŚringsRapport Nr. 3-2007 - 31


NÆRPORTRETTET

32

Wenche Olsen i Glomfjord - eneste kvinnelige fabrikksjef i Yara:

Får ekstra oppmerksomhet -og benytter seg av den Blant 7.000 ansatte hos verdens største gjødselprodusent finnes 1 kvinnelig fabrikksjef. Kvinnen heter Wenche Olsen, og hun leder den veltrimmede milliardbutikken Yara Glomfjord på fjerde et er ingen tvil året. – De om at jeg har fått større mulighet til å snakke direkte med toppsjefen i Yara enn miine mannlige kolleger. Dette har jeg benyttet til å profilere Glomfjord og måoduklene vi har for pro sjonen her, sier hun. Juni 2004: Brüssel syder som vanlig av internasjonal aktivitet, og blant dem som har inntatt byen er toppledelsen i gjødselgiganten Yara. Europa-hovedstaden er denne gang møtested for deler av konsernledelsen og dens nær 20 fabrikksjefer. Én av dem skiller seg ut fra de andre - ikke mest fordi det er en ”skårunge” på sin aller første samling av dette slaget. Nei, mer fordi det er en kvinne – Wenche Olsen fra Glomfjord er konsernets aller første kvinnelige fabrikksjef. - Jeg husker det veldig godt – før middagen allierer jeg meg med mine skandinaviske kolleger, som jeg kjenner litt fra før. Jeg skal sitte sammen med dem. Det er da det skjer: som den eneste i forsamlingen blir jeg henvist til egen plass – jeg skal sitte ved siden av toppsjefen! - Dette reagerte jeg veldig sterkt på – jeg ville ikke ha spesialbehandling, jeg ville sitte der jeg selv ønsket! Men, jeg gjorde et valg etter den middagen..., husker hun.

Får oppmerksomhet Yara er ikke alene om det: kvinner i framskutte posisjoner er i risikosonen for å bli benyttet som gallionsfigurer – til å vise fram når

a - Jeg er over-

rasket over den veien jeg har gått. Ikke minst har jeg langt større ambisjoner enn jeg trodde i studietiden.

det passer, som et slags alibi. - Hvilket valg gjorde du? - Jo, istedenfor å se negativt på det, bestemte jeg meg for at ok, da skal jeg heller benytte meg av at systemet er slik. I både formelle og uformelle sammenhenger har jeg brukt den ekstra oppmerksomheten jeg har fått, til å snakke om Glomfjord, de målene vi har for virksomheten vår og prosjektene vi ønsker for å kunne forbedre oss ytterligere. Det er ingen tvil om at jeg har fått større mulighet til å snakke direkte med toppsjefen i Yara enn mine mannlige kolleger har. - Konsernledelsen har vist en upåklagelig investeringsvilje i Glomfjord de senere år - det har altså vært en klar fordel med kvinnelig fabrikksjef, da? - Dét er å dra det litt langt, det er selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn. Men jeg tar selvfølgelig, sammen med de jeg har rundt meg i organisasjonen i Glomfjord, en del av æren for det vi har oppnådd. At det går veldig bra med fabrikken, samtidig som lederen er synlig, dét er positivt. Men for meg dreier dette seg om å dra fordel av noe som kunne vært sett på som negativt. Og det dreier seg om å kunne pleie et nettverk, både formelt og uformelt, når man tross alt sitter nokså langt fra sentrum i Yara.

hva vi faktisk kan få til for en industri som ligger langt fra markedet og ikke lenger skal få fordel av rimelig kraft. Et godt eksempel synes jeg er transportstøtteordninga som fungerte i perioden da den differensierte arbeidsgiveravgiften var borte. Denne ordninga fungerte godt, den var så vidt jeg skjønner ikke i strid med EUs regler, og mange av de store kraftforbrukerne er også dem som transporterer mest inn og ut av landet.

Gode Yara-tider

Wenche Olsen er tidenes første kvinnelige fabrikksjef i Yara. I Glomfjord ledet hun i nsatte til en fjor 170 an omsetning på om lag 1,1 mrd. NKR. – Som leder er jeg sterk, klar og flink til å kommunissere. Men jeg kan bli for dominerende og lite flink til å lytte, og sikre at alle er med.

Vekst-holdning Verdens nordligste gjødselfabrikk. Siden etableringen i 1947 har daværende Norsk Hydro – nå Yara – tatt vare på Glomfjord-samfunnet både sosialt og økonomisk, og vært hjørnesteinen i kommunen Meløy ved Polarsirkelen. Her har på det meste 630 arbeidere, med tilhørende familier, hentet sin inntekt og livsgrunnlag. Nå er produksjonen av mineralgjødsel høyere enn noen gang, likeså omsetningen – nær 1,1 milliarder norske kroner i fjor. Dyktige fagarbeidere henter stadig mer ut av prosessutstyret. Men staben, den er kraftig krympet – bare en firedel av årsverkene fra de folksomme 1980-årene er tilbake. I dag er det veksten i de øvrige bedriftene i den lokale industriparken – ikke minst hos solcellebedriftene til REC – som får mest oppmerksomhet. Yara er ikke lenger største arbeidsgiver i Glomfjord. - Etter nedbemanningsfasene er det en utfordring å skape en sunn og livskraftig bedrift som det er noe positivt rundt. For når alle rundt oss har sterk fokus på vekst, alt vokser jo i Glomfjord Industripark, da kan det jo dukke opp tanker om at her i Yara er det

32 - NæringsRapport Nr. 3-2007

W E N C H E

a - Det skapes et

bilde av at det å være leder er mer krevende og arbeidsomt enn det faktisk er, og jeg tror det er én av grunnene til at kvinner styrer unna ledende posisjoner. ikke positivt å være - vi blir bare færre. Så vi forsøker å skape positive holdninger om at vi vokser, vi også - både på antall tonn, på omsetning og inntjening. Og at denne fabrikken skal bestå, langt inn i framtida.

Til politikerne Framtida, ja. Industriens framtid i Norge. Rammevilkår og rekruttering - konkurransekraft og kraftregime.

O L S E N - En politiker har en del valg, og makt og mulighet til å gjøre disse valgene. Jeg har inntrykk av at norske politikere mangler en klar retning for hva man vil med industrien. Det enkleste ville kanskje være å legge oss ned – da fikk resten av samfunnet nødvendig arbeidskraft og energi nok. Den vanskelige løsningen er å se på hvordan vi skal beholde industri i Norge, en bransje som er særdeles viktig for desentralisert bosetting. - Men da trenger industrien hjelp? - Ja, men vi har aldri bedt om subsidier, selv om det kanskje er skapt et inntrykk av det. Vi ber om forutsigbare kraftpriser på et nivå som gjør at vi kan konkurrere internasjonalt. Ingen i bransjen har forventet at vi skal få beholde prisene som har vært til nå. - Ja, nå er du næringsminister for en liten stund. Hva gjør du? - Jeg tror ikke det blir noe nytt kraftregime, det er kanskje på tide å innse at vi ikke kommer noen vei der, innefor EUs regler. Da er utfordringen å være litt kreativ på

- I din egen bransje går det uansett bra? - Ja, og det er mange positive trekk å se for framtiden. Det er generell velstandsøkning i mange land, og denne veksten skaper krav om nye og mer høyverdige produkter. Da trenges det mer gjødsel, og vi forsøker å sette fokus på at riktig gjødsling bidrar til nok mat i verden, som i seg selv er ett av de viktigste miljøtiltakene. Fokus på biobrensel betyr i tillegg økt oppmerksomhet til dyrking av landbruksprodukter. Alt dette kan skape et godt miljøbilde av oss som aktør, og et annet eksempel er REC, som her i Glomfjord skaper komponenter for utvinning av miljøvennlig solenergi. - Men det er likevel ikke uproblematisk for Yara å ha en fabrikk så langt unna sine markeder? - Nei, skulle man etablere en gjødselfabrikk i dag, ville den nok ikke blitt bygget i Glomfjord! For enten vil man ligge nært råstoffene eller nært markedene, og vi gjør ingen av delene. Med utfrakting av om lag 740.000 tonn vare, og tilsvarende råstoff inn, er transportkostnadene en betydelig ulempe, og det stiller selvsagt enda sterkere krav til lave produksjonskostnader.

Sterk, klar, dominerende Valget og anledningen var altså Yara-historisk, men det var ikke i Glomfjord det ble mest oppstuss, da det våren for 3 år siden ble offentliggjort hvem som skulle overta stafettpinnen som fabrikksjef etter Jan-Petter Fossum (i dag direktør ved Yaras fabrikk på Herøya i Porsgrunn). - Alle kjenner meg jo gjennom mange år i de ulike jobbene jeg har hatt her. Når det gjelder meg som leder viser testene at jeg har en nokså ”ukvinnelig” stil – på lederegenskaper havner jeg i samme kategori som ganske mange menn. Wenche Olsen er blant Yaralederne som den siste tiden har gjennomgått et omfattende test-


NÆRPORTRETTET

33

jobber for Hydro Agri. Prosessingeniør, driftssjef, fabrikksjef. - Er du overrasket over deg selv? - Ja, jeg er overrasket over at jeg har mye mer ambisjoner enn jeg trodde den gangen. Og i dag kjennes det enda tydeligere enn før at jeg har ambisjoner. Jeg har fått være i jobber der jeg har kunnet utrette ting, ting som betyr noe, og har lyst til å fortsette med det. Samtidig vil jeg ikke oppfattes som at jeg hele tiden er på veg mot noe annet, da kan det være vanskelig å få utrettet noe der man er. Så jeg er fullt og helt i den jobben jeg har, helt til den dagen jeg går ut døra. Men jeg har altså mer ambisjoner enn før, og er spent på hva det kan føre til etter hvert. Etter perioder med nedbemanning fokuserer vi på at bedriften vokser i tonn og omsetning, og at det er vårt eget arbeid som skal gi bedriften et liv langt inn i framtiden i Glomfjord, sier Wenche. Her sammen med operatører i ett av kontrollrommene i fabrikken.

program. Gjødselgiganten vil kartlegge om man har hånd om lederkreftene man trenger for å møte framtiden. Og utvikle sine ledere til å mestre de store oppgavene. - Hva forteller testene om deg som leder, da? - At jeg er ganske sterk og klar, og at jeg kommuniserer godt. Systematisk, fokusert på å nå mål. På minussiden at jeg kan bli for dominerende, at jeg ikke lytter nok og ikke bruker nok tid på å få alle med. - Hva gjør du for å skjerpe deg på dette? - En del av dette leder-pro-

grammet er å lage personlige planer, og jeg forsøker å notere meg ting, bli mer bevisst. På å lytte og ikke minst ha evnen til å gå ett skritt tilbake for å få med alle. Da må jeg også svelge noen kameler, og se at det er andre måter å gjøre ting på - det er ikke alltid vi må dit jeg mener og vil.

En plan med Wenche - Hva mener du selv er en god leder? - Hm. Først og fremst er det selvsagt veldig individuelle oppfatninger av hva en god leder er, for menneskene som skal ledes er ulike. Så det at du er en god leder

a - Det er ingen tvil

om at jeg har fått større mulighet til å snakke direkte med toppsjefen i Yara enn mine mannlige kolleger.

for noen, betyr ikke at du er det for alle. For meg har den gode lederen en klar visjon, og en klar retning slik at alle ser hvor man skal. Samtidig kan ikke jeg selv trives i et system der min leder detaljstyrer det jeg gjør, så graden av frihet er viktig. - Test-programmet du har vært gjennom betyr at dine overordnede har en plan for deg? - Lederkartleggingen i konsernet har nok konsekvenser for hvordan man tenker, ja, og det finnes nok en del planer – toppledelsen har oversikt over de brikkene de har med og hvor de kan passe. På ett eller annet tidspunkt er jeg nok en del av dette puslespillet, jeg også. - Ledelsen lar deg bare ”varme opp” i Glomfjord noen år? - Nei, slik er det ikke, og dette er mye opp til meg selv, også. Men når jeg har gått gjennom et omfattende lederutviklingsprogram, er jo det i seg selv en slags test opp mot andre jobber i konsernet. Dette er en del av politikken i konsernet – toppledere skal rullere, og også utenfor Norge.

- Ha ambisjoner! - Det er dårlig med ambisjoner hos dine medsøstre – få kvinnelige ledere, styrerepresentanter, kommunepolitikere….? - Jeg tror nok det er mange kvinner som vil. Men det må nå engang litt selvtillit til for å stikke hodet fram og si at man har lyst på en lederjobb. Dette sitter kanskje langt inne hos en del, og da er det viktig å ha folk rundt seg som tenker framtid for bedriften og oppmuntrer kvinner til å søke. Yara er ikke langt framme på dette, og jeg har selv argumentert for mer åpne rekrutteringsprosesser – jeg tror både fantasien og åpenheten blir for liten når man skal gi mulighet for andre enn dem i kretsene man vanligvis leter. Selv om jeg ser at det alltid er kabaler som skal gå opp, tror jeg dette ville fått fram flere kvinnelige ledere. Generelt i samfunnet har det også å gjøre med de valgene jenter gjør,

a

Jeg forsøker å notere meg ting, bli mer bevisst på å lytte, og ikke minst ha evnen til å gå ett skritt tilbake for å få med alle. Da må jeg også svelge noen kameler og se at det finnes andre måter å gjøre ting på. og her er skoleverket og ikke minst foreldrenes innvirkning veldig viktig. Det er en klar tendens til at jenter ofte går til offentlig sektor, og i retninger der de ikke ender som ledere. En av forklaringene mener jeg er at det skapes et bilde av at det å være leder er mer krevende og arbeidsomt enn det faktisk er, og derfor styrer nok en del kvinner unna ledende posisjoner. - Barna dine, da – du har en gutt på 14 og ei jente på 11? - Jeg forsøker ikke å styre dem, men prøver å påvirke dem til å gjøre det såpass bra på skolen at de senere har muligheten til å velge selv. Og jeg er opptatt av at de skal ha ambisjoner om å finne noe de trives med! Q Wenche Olsen interjuvet for NæringsRapport av Edmund Ulsnæs

VI KAN ENERGI Wiersholm er et av Norges ledende advokatfirmaer på energisektoren. Vi kjenner markedet og gir deg rådene ditt selskap trenger.

Sterke ambisjoner

- Jeg ville nok ikke søkt denne jobben dersom min sjef ikke hadde oppmuntret meg. Det krever selvtillit å stikke hodet fram, og det er viktig å ha folk rundt seg som oppmuntrer til å søke lederjobber.

Det er nå i samtalen at Wenche Olsen forteller oss at hun i studiedagene aldri så seg selv i en slik jobb. Nei, den nylig uteksaminerte kjemiingeniøren fra datidens NTH i Trondheim tenkte miljø gjerne en jobb i Miljøverndepartementet. Men så ville de nordover, nordlendingene Wenche og Sture (ektemannen Sture Karlsen). Og det ble Glomfjord, og det ble rett inn i ansvarsfulle

Kontaktperson i Wiersholm: Inge Ekker Bartnes Tel. 210 210 52 ieb@wiersholm.no

Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. Ruseløkkveien 26, Oslo T: +47 210 210 00. www.wiersholm.no

Abonnér på NæringsRapport NæringsRapport Nr. 3-2007 - 33


REGIONAL KRAFT

34

Narvik Energi har samlet energiproduksjonen i Nordkraft:

Står på i nye segment Narvik Energi er ett av toenergiselskaper her nord, som både har egen produksjon, eget nettselskap o g utlendinger inne på eiersiden. Danske Energi E2 As eier faktisk nøyaktig en tredjedel av Narvik Energis morselskap. Det har de gjort i snart fem år, og etter sigende gjort lite av seg, ettersom selskapet ellers er såpass velstyrt at det neppe har vært noe å være uenig i. Narvik Energi hadde i fjor et rekordår der konsernet fikk et driftsresultat på 210 millioner krooner, nesten 45 millioner kroner bedre enn året før. Ordinært resultat etter skatt og finans havnet på 135,8 milli-

selskapet utbetalte da også et utbytte på 34 millioner kroner til sine eiere, der Narvik kommune så vidt sitter med en overvekt på 50,1 prosent, mens danskene, og den tredje eieren, Hålogaland Kraft AS sitter med resten.

Produksjonen ned og prisen opp

Knallår for Narvik Energi. Administrerende direktør Olaf A. Larsen kan ikke klage over resultatene i fjor.

oner kroner, en bedring på 42,4 millioner i forhold til 2005. Det er tall som ruver, og mor-

Nytt av året er at Narvik Energi har samlet all sin energiproduksjon i sin heleide datter Nordkrraft AS, og opplevde det paradoks at mens kraftproduksjonen sank til et lavmål på grunn av lite tilssig til magasinene, så sørget drastisk økte priser for at resultatet av kraftproduksjonen ble rekoordartet. Selskapet vil nå satse på økt kraftproduksjon gjennom både vindkraft og småskala vannkraftanlegg. Selskapet eier 50 prosent

av et prosjekt i Lofoten og Vesterålen, og satser også på prosjekter innenfor egne kommunegrenser. Totalt vil 4 vindkraftprosjekter og 1 vannkraftprosjekt kunne gi 360 GWh, vel og merrke dersom alle hindringene lar seg overvinne. For det er ikke fritt for at flere av vindkraftprosjektene er blitt møtt med betydelige protester. Også på vannkraftsiden er aktiviteten betydelig, og Narvik Energi har som ambisjon å få ut 20 til 25 nye småskala kraftverk i løpet av de neste 5-10 årene med en samlet ytelse på 250 GWh.

Finansiell sterk Til slike ambisjoner trengs betydelig finansiell styrke, og det har Narvik Energi. Anleggsmidler er oppført med 2,070 milliarder kroner og omløpsmidler med 211 mil-

lioner kroner. Langsiktig gjeld er 1,226 milliarder kroner og det er bokført en egenkapital nær 847 millioner kroner. Narvik Energi opplevde i fjor den noe eiendommelige situasjon at det på vegne av sin tidligere styreleder, Thor J. Strand og sittende administrerende direktør Olaf A. Larsen måtte gå rettens vei for å få kjent uttalelser som karakteriserte disse som nær korrupte, for døde og maktesløse. Den som sto for uttalelsen var en kommunepolitiker fra Frp, og saken gikk i tre rettsinstanserr før saken ble lagt død av Høyesterett, som godtok uttalelsene som en del av ytringsfriheten. På det tidspunkt var det mulige innhold i påstandene for lengst gjendrevet, og styret konstaterer i sin årsberetning at saken nå er avsluttet. Q

Hammerfest Energi AS:

«Ei steikpajnne i trynet» Hammerfest Energi er, bortsett fra å være et både veldrevet og solid energiverk for Hammerfest Kvalssund og Hasvik, også en pioner. Det var bedriften allerede ved starten i 1891, da den produserte kraftt til husholdninger og gatelys i Hammerfest. Og den har vært en pioner etter tusenårsskiftet 0, da den bramfritt i 2000 tok initiativet til et banebrytende tidevannskraftverk i Kvalsundet, og til ett gasskraftverk på 100 MW med full CO2rensing.

Det ser nå ut som begge disse satsingene kommer til å ende med knall og fall. Når det gjaldt tidevannskraftverket var Statoil industriell partner, og innså etter hvert at prosjektet ikke ville komme i mål med en kraftpris noen kunne tenkes å betale. Staten, ved Olje- og Energidepartementet sa også nei til å støtte prosjektet videre økonomisk, og møllene er nå visstnok solgt til England, der forutsetningene for prosjektet sannsynligvis er bedre enn i Kvalsundet, både hva gjelder generelt energiprisnivå og tidevann. Nå ser det dessverre ut til at det planlagte gasskraftverket også skal bli en fiasko. Derav tittelen på denne artikkel. Det er et ytterst spontant uttrykk fra en fremtredende finnmarkspolitiker, da det ble klart at gasskraftverket ikke ville få konsesjon.

34 - NæringsRapport Nr. 3-2007

I slutten av juni ble det nemlig klart at Norges Vassdrags- og Energidirektorat ikke vil gi konsesjon til verket, rett og slett fordi NVE mener at verket vil bli drastisk ulønnsomt. Og det er renseprosessen som verket skulle anvende som er problemet. Ifølge NVE er fangstteeknologien for CO2 for ineffektiv i forhold til konkurrerende teknologi, og dette berører lønnsomheeten i prosjektet på en så avgjørende måte at NVE derfor nekter å gi konmidlertid sesjon. Et lyspunkt er im at Statens Forurensningstilsyn, SFT anbefaler konsesjon. Men SFT har kun vurdert de utsliippsmessige sidene. Slik det ser ut nå, så ser det ut til at pionersatsingen til Hammerfest Energi kan komme til å ende i komplett fiasko, men folk fra Finnmark gir seg ikke så lett, og politikere fra fylket har allerede

bebudet omkamp, i hvert fall om gasskraftverket. Det spørs hvor klokt det er. NVE tar sjelden grunnleggende feil når det gjelder denne typen lønnsomhetsanalyser, og å presse anlegget igjennom ved hjelp av politisk muskulatur kan gi et gasskraftverk der produksjonen må subsidieres av energiverkets øvrige inntekter. Hammerfest Energi hadde ellers et godt år i fjor, med kraftig inntektsøkningg, særlig på nettinntekter og et årsresultat etter skatt og finans for konsernet på nesten 28 milliooner kroner, en kraftig økning fra året før da overskuddet landet på 15,2 millioner kroner. Med en egenkapital på 287 millioner og med omløpsmidler på 149 millioner kroner står verket seg svært godt. Det er selvsagt utmerket, men det er jo et spørsmål hva pionersatsingen etter hvert kommer til å

Skuffet. Prosjektleder for gasskraftverket ved Hammerfest Energi, Bjørn Blix, fikk tommelen ned i NVE, men litt trøst fra SFT. Men vil finnmarkingene sloss for et verk som landets fremste faginstans mener er grunnleggende ulønnsomt?

belaste selskapet med. Akkurat det synes uavklart, særlig hvis det trekker ut med omkamper om konsesjon for gasskraftverket. Av styrets beretning fremgår at denne satsingen ikke er aktivert i balansen, men at den kun utgiftsføres. Q


REGIONAL KRAFT

35

Salten Kraftsamband AS, Nordnorges største egenkapital:

Batalje om eierskapet Stort mer normalt kan det knapt bli. Ingen dramatiske hendelser i virksomhetsåret. Et høyst normalt økonomisk resultat, som eierne bør kunne forvente og et par brennbare konflikter som er like uløste nå som ved forrige korsvei, men som knapt påvirker hverdagen i konsernet. Et konsern, som lar seg stt yre av en minoritet blant aksjonærene, om nødvendig. SKS-konsernet fikk i fjor et driftsresultat på 221 millioner kroner, men spesielle skatteregler medførte at konsernet, til tross for et resultat etter finansposter på 239,2 millioner ble brannskattet med 141 millioner til Staten og fikk en grunnlinje på vel 102,7 millioner. Av dette fikk aksjonærene 90 millioner, og ser ut til å være tilfreds med det. I alle fall klager de ikke, og slett ikke høylydt.

Konge på haugen i egenkapital SKS-konsernet sitter på en egenkapital på 2,635 milliarder kroner, noe som gjør det til landsdeelens mest solide. Konsernet har dessuten bemerkelsesverdig liten langsiktig gjeld. Den er på 138,8 millioner kroner. Til sammenligning har kollegaen i Troms en EK på 2,408 milliarder kroner, og har en langsiktig gjeld på 1,340 milliarder kroner. Men en sammenligning for øvrig er temmelig irreleveeant. Troms Kraft har en sluttbrukerstruktur og salgsinntekter 2,651 milliarder kroner, mot 1 millioner kroner. Som SKSs 731 kraftselskaper er de ”konger på haugen” begge to, men så desin haug. dert på hver sin Det har vært stille om selskapet en stund etter at styret for to år siden nektet å godkjenne salget av Skjerstad Kraftlags aksjer til et konsortium som besto av Bodø Energi, Dragefossen, og Fauske Lysverker, BDF Energi AS. Øvrige aksjonærer i SKS gjorde gjeldende at også de hadde forkjøpsrett til aksjene. Dermed står nedlagte Skjerstad Kraftlag fortsatt oppført

i aksjonærlisten med 3 335 aksjer motsvarende 3,35 prosent av aksjekapitalen.

Aksjekamp Nå er motivene for å bestride konsortiets rett til å kjøpe aksjeposten temmelig varierende hos de tre aksjonærer som har bestridt forkjøpsretten. De tre er Narvik Energi AS, Energi E2 AS og Sjøfossen Energi AS. Sistnevnte, Sjøfossen Energi AS sitter i dag på en aksjepost på 6,92 prosent. Selskapet ønsker seg flere aksjer, og helst opp til over 10 prosent for å sikre seg i mot en fremtidig situasjon, der de kan kjøpes ut med tvang, dersom en fremtidig storaksjonær skulle få over 90 prosent. Argumentasjonen høres i dag temmelig søkt ut. Men den er basert på en ”worst case” m slett ikke er ureatenkning som listisk. Det er ikke så mange år siden SKS var et regionalt eid kraftselskap meed et temmelig harmonisk 100 prosent regionalt eierskap. I mellomtiden har Troms Kraft vært eier og trukket seg ut og danske Energi E2 er kommet inn på eiersiden sammen med Narvik Energi, et sel-

skap der danskene eier så vidt under 50 prosent. – Problemet er jo at vi ikke vet hvem som i neste omgang kan komme til å eie Energi E2 AS, som en informant uttrykker det. Sjøfossen tenker derfor fremover, langt fremover. Omtalte Energi E 2 er dessuten selv interessert i aksjeposten. Selskapet er nest største aksjonær med 20,35 prosent, og har sammen med Narvik Energi, som har 8,86 prosent, til sammen 29,21 prosent. Det skal da ikke veldig mye til for at de kan skaaffe seg negativt flertall. Og i dag har faktisk de to sammen med Sjøfossen Energi flertall i styret,, vel og merke fordi Sjøfossen har styrets formann. Og det har de med 36,13 prosent av aksjene bak seg. Nå har det vært snakket lenge om å få floken med Skjerstads aksjepost løst gjennom rettsapparatet, men det har foreløpig ikke skjedd. For det er egentlig temmelig vanskelig å se for seg hvordan rettsapparatet skulle kunne løse floken på annen måte enn at aksjene selges etter den fordelingsnøkkel som gir seg selv ut fra dagens fordeling av aksjene. Dermed fordeles aksjene uten at

Klarte også i år overskudd til aksjonærene. For Leif Finsveen er det ikke noen selvfølge.

maktbalansen internt forrykkes. En annen løsning er selvsagt at SKS selv kjøper aksjene og nuller dem, slik selskapet nylig gjorde med Rødøy-Lurøy Kraftverks aksjer. Og i mens får vi vente og se om det åpnes for endringer i vedtekter og stemmerettsbegrensninger, som ble uttenkt i tider som er temmelig forskjellige fra i dag. Og så er det den eldgamle konflikten om Nord-Salten Kraftlag, der SKS eier 61 prosent av andelene, og der kommunene i NordSalten blankt har nektet å omdanne laget til aksjeselskap. Det er som å sloss mot vindmøller, Q Finn Bjørnar Hansen

REC ScanCell vokser inn i fremtiden REC ScanCell AS i Narvik starter nå en ekspansjon som fire-dobler selskapets produksjon av miljøvennlige solceller for det internasjonale markedet. Selskapet vil bringe 175 teknologiarbeidsplasser til regionen. Oppstart for produksjonen vil være 4. kvartal 2007. I<: JZXe:\cc 8J gif[lj\i\i jfcZ\cc\i g‚ j`e ]XYi`bb ` EXim`b% I<: JZXe:\cc \i \k _\c\`[ [Xkk\ij\cjbXg Xm I<: 8J8 f^ \e [\c Xm ]fii\k$ e`e^jfdi‚[\kI<:JfcXi%J\cjbXg\k_XiZX%(''XejXkk\%I<:JZXe:\ccjbXcÔi\[fYc\gif[lbjafe\eXmjfcZ\cc\if^m`c[\i]fi`em\jk\i\ ZX%.''d`cc`fe\ibife\i`lkYp^^`e^f^ep\gif[lbjafejc`ea\i`EXim`b%<bjgXejafe\em`c`cµg\kXm\e(/d‚e\[\ijg\i`f[\jbXg\(., k\befcf^`XiY\`[jgcXjj\i`EXim`b% I\e\nXYc\ <e\i^p :figfiXk`fe 8J8 I<: Yc\ \kXYc\ik ` (00-% M`ibjfd_\k\e fd]Xkk\i Xcc\ c\[[ ` m\i[`ba\[\e ]iX gif[lbjafe Xm i‚dXk\i`Xc\ k`c jfc\e\i^`gif[lbk\i f^ \i g‚ bfik k`[ Yc`kk \kk Xm m\i[\ej c\[\e[\ j\cjbXg\i `ee\e jfc\e\i^`% J\cjbXg\k _Xi ble[\i fm\i _\c\ m\i[\e f^ ZX% ( ),' d\[XiY\`[\i\ ]fi[\ck g‚ gif[lb$jafej\e_\k\i ` + cXe[ g‚ * bfek`e\ek\i% I<: _X[[\ ` )'', \e fdj\ke`e^ g‚ ZX% )#, di[% bife\i f^ \i \k jfc`[ j\cjbXg ` jk\ib m\bjk% I<:JZXe:\cc8J#GY.*#/,'(EXim`b

nnn%i\Z^iflg%Zfd

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 35


REGIONAL KRAFT

36

Troms Kraft AS:

Bygger velferd Troms Kraft (TK) er selve giganten i den nordnorske kraftbransjen, og ble ikke mindre ruvende i fjor da inntektene økte med mer enn 623 millioner kroner, til 2,650 milliarder kroner.

Rikt selskap

Dessverre økte kostnadene med nær 648 millioner kroner, og driftsresultatet endte derfor på 296 millioner kroner, 24 millioner kroner dårligere enn rekordåret 2005. Fjorårets resultat endte til slutt på 124 millioner kroner, som eierne rituelt hentet seg 100 millioner kroner av i utbytte. Fjorårets resultat ble dermed 58,5 millioner svakere enn rekordåret 2005. Blant de faktorene som svekket nettoresultatet var en nedskrivning av finansielle anleggsmid dler på 32,8

Troms Kraft har for øvrig en meget omfattende aksjeportefølje, som er oppført i balansen med en verdi på nær 254 millioner kroner. Det er ikke rart. Med en likviditet på 554 millioner og omløpsmidler totalt på nær 1,650 milliarder kroner er det ikke unaturlig å plassere en del penger i aksjer og obligasjoner. Selskapets egenkapital er på 2,408 milliarder kroner, landsdelens nest største, bare slått av Salten Kraftsamband, som har en EK på 2,635 milliarder. Uten noen

millioner i finansregnskapet. Her finner vi både den omdiskuterte investeringen i Hurtigruten Group og andre markedsbaserte aksjer. Troms Kraft kjøpte til pari kurs og har betalt dyrt for raset i aksjekursen i ettertid. Mye tyder imidlertid på at dette nå kan snu seg, og at investeringen kan vise seg bedre enn fryktet.

sammenligninger for øvrig. For de to selskapene, som representerer de største kapitalkonsentrasjonene i landsdelen er elllers forskjellige som natt og dag. I salgsinntekter er SKS nærmest for d til TK en mygg å regne i forhold med 730 millioner, mot 2,650 milliarder i TK. Derimot er SKS bortimot gjeldfritt i forhold tiil TK som har en langsiktig gjeld på 1,331 milliarder kroner.

Brukt som problemløser Troms Kraft er en effektiv og veldrevet tjenesteprodusent, og en åpenbar pengemaskin for sine eiere, Troms Fylkeskommune (60 prosent) og Tromsø kommune (40 prosent). Vi har tidligere påpekt at selskapet har vært utsatt for en vel sterk politisk styring. Det er og blir uheldig dersom TKs økonomiske slagkraft brukes til å løse akutte problemer som oppstår i andre deler av næringslivet, fordi dette er politisk hensiktsmessig.

Nok et godt år. Administrerende direktør Torvall Lind leder et veldrevet og solid kraftselskap, selve giganten i nordnorsk kraftforsyning.

Et så stort og veldrevet selskap som Troms Kraft er selvsagt robust, også i forhold til ad-hoc situasjoner som kan oppstå. Men selskapet både trenger og fortjener forutsigbare rammebetingelser og adgang til å legge langsiktige planer uten å måtte innkalkulere politisk spontanitet fra eierne i sine planverk. Et offentlig eid norsk kraftsel-

skap har en enkel dobbelrolle. Det skal levere kraft og andre tjenester til befolkningen og et gedigent overskudd til eierne. For tjue år siden var det nok med det første. Det klarer de fleste med glans, men det betyr også at selskapene må få muligheter til å bruke både kompetanse og penger på egen utvikling. Q Finn Bjørnar Hansen

Troms Kraft-eide Kraft & Kultur i Sverige:

Reddet fra gigantgebyr Troms Krafts svenske datterselskap, Kraft & Kultur i Sverige AB var bare millimeter fra å måtte betalle et tvangsgebyr på hele 74 millioner kroner til svenske myndigheter. Etter hektisk møtevirksomhet der det Tromsøeide selskapet bønnfalt om nåde og lovde bedring, slettet svenske myndigheter al-ler nådigst kravet. Utgangspunktet for rekordkravet var at Kraft & Kultur i Sverige AB ikke hadde deklarert sine el-sertifikat overfor den svenske Energimyndigheten. Fristen var 1. mars, og da sertifikatene ble annulert 2. april var

ingenting kommet inn fra den norskeide selskapet. Det til tross for at selskapet var gjort kjent med uregelmessigheten og ilagt et symbolsk forsinkelsesgebyr på 1000 svenske kroner. Avgjørelse på toppnivå Først dagen etter annulering ble det reagert fra det Troms Kraft eide selskapet. Da var det imidlertid for sent. 16. april vedtok den svenske Energimyndigheten at Kraft & Kultur i Sverige AB måtte punge ut med 74 millioner kroner. Da en pressemelding om gigantgebyret ble sendt ut våknet imidlertid det norskeide selskapet. Etter to ukers hektisk aktivitet i selskapet besluttet generaldirektøren i den svenske Energimyndigheten å slette gebyret. Skuffet – Vi er meget skuffet over Kraft &

Kultur i Sverige AB, sier enhetssjef Mattias Eriksson, som er ansvarlig for avdelingen for el-sertifikat i den svenske Energimyndigheten. – Dette er et selskap med både store kunder og store eiere, og så opplever vi en slik administrativ miss. Det er heller ikke første gang at selskapet er for sent inne med deklareringen av sine sertifikater, men de har aldri vært så sent som i år, sier Eriksson. – Var denne saken så dramatisk som det kan høres ut? – Denne saken var svært dramatisk både for oss og selskapet. Første frafall – Er det vanlig at Energimyndigheten sletter slike gebyr når de først er besluttet? – Det har aldri skjedd før. Det er første gang vi har frafalt et slikt gebyr, og det skjedde på høyeste hold hos oss. Nå må jeg også legge til at de konsesjonspliktige er veldig flink

til å deklarere sine el-sertifikater. Vi hadde noen tilfeller like etter at ordningen ble innført, men siden den tid har bedriftene vært flinke til å oppfylle dette kravet i konsesjonsvilkårene, sier enhetssjefen i den svenske Energimyndigheten. Hadde sertifikatene Han poengterer at Kraft & Kultur i Sverige AB allerede i januar kjøpte det nødvendige antall el-sertifikater, og slik sett hadde sine ting i orden. Denne saken handlet om at de ikke er fremlagt for svenske myndigheter slik de er pålagt i konsesjonsvilkårene. Selv om tvangsgebyret var på 74 millioner kroner ville det ikke belaste bedriften tilsvarende. Bedriften hadde handlet el-sertifikater for rundt 50 millioner kroner som fortsatt hadde sin reelle verdi. Merkostnaden ville være rundt 24 millioner kroner. I henhold til reglene som regje-

Så vidt det holdt: Saken med Kraft & Kultur i Sverige AB ble brakt helt til topps, og det var generaldirektør Thomas Korsfeldt (bildet) som selv tok avgjørelsen som fritok selskapet fra gigant-gebyret på 74 millioner svenske kronor.

ringen har pålagt Energimyndighetene skal bedrifter som ikke sender inn sine el-sertifikater i tide ilegges et kvotepliktsgebyr tilsvarende 150 prosent av bedriftens normale avgift. Q

Udramatisk sier styreformann i Kraft & Kultur – Svenske myndigheter har seg selv å takke for at de ikke fikk el-sertifikatene i tide. De har nemllig korrespondert til bedriften på en fem år gammel adresse, sier den norske styrelederen i Kraft & Ku ultur AB, Odd Haldorsen. – Kravet var helt bak mål. Det er gjort opp med myndighetene og saken er trukket tilbake, jeg forstår ikke at dette skal være noe å skrive om. – Men svenske myndigheter ser

saken som dramatisk. De gikk også ut med en pressemelding og rekordkravet. – Ja, det var jo det verste av alt. Ikke bare hadde de selv skylda, de gikk ut og gjorde stor skade for oss. At de ser det som dramatisk for stå for deres regning. Jeg har ingen kommentarer til det, sier Haldorsen. – At de frafalt gebyret er i og for seg en innrømmelse om at vi hadde vårt på det tørre. – Det ble heller ikke respondert fra Kraft & Kultur da de ble ilagt et forsinkelsesgebyr på 1000 svenske kroner forut for gigant-gebyret? – Jeg kjenner ikke til at bedriften skal være ilagt et slikt gebyr. 1000

36 - NæringsRapport Nr. 3-2007

kroner er jo ingenting i forhold til 74 millioner kroner. – Svenske myndigheter sier at det ikke er første gang Kraft & Kultur er for sent inne med sine el-sertifikater? – Det kjenner jeg ikke til. Det får du snakke med den svenske ledelsen i selskapet om, de er de som kjenner detaljene, sier Odd Haldorsen til slutt. Heller ikke administrerende direktør Boris Benulic i Kraft & Kultur i Sverige innrømmer at selskapet hadde gjort noen feil. – Vi hadde fortløpende kjøpt sertifikater fra en annen statlig organisasjon, nemlig Svenske Kraftnett. Det burde i realiteten holde, sier han. Q

Dette er El-sertifikat I 2003 innførte svenske myndigheter kvoteplikt og et system der leverandører av elektrisk kraft må kjøpe såkalte el-sertifikater i forhold til utfakturert verdi. Det er det statlige selskapet Svenske Kraftnett som selger sertifikatene. 1. mars hvert år skal de kvotepliktige levere inn en deklarasjon som viser el-leveranse og antall el-sertifikat i selskapet. Stemmer omsetning i forhold til antall e-sertifikater ”annuleres” sertifikatene 1. april. Dersom det er misforhold mellom innleverte el-sertifikater og omsatt elektrisk kraft i bedriften må selskapene betale en kvotepliktsavgift som tilsvarer 150% av gjennomsnittlig pris for el-sertifikat de siste 12 måneder. Inntektene som kommer fra salg av el-sertifikat går til å støtte utvikling av fornybar energi i Sverige. Q


REGIONAL KRAFT

37

Helgelandskraft AS:

Går for vannkrafta Etter ett av de beste år i selskapets historie bak seg sender administrerende direktør Ove Brattba akk allerede nå ut et aldri så lite resultatvarsel for inneværende år. Fjorårets årsresultat var på 151,6 millioner, og det tredje beste i selskapets historie, mens resultatet før skatt, på 267,9 milllioner, faktisk var det beste noensinne i selskapets historie. – 2007 blir nok ikke fullt så bra tak kket være fallende priser, så vi har allerede antydet et årsresultat på rundt 130 millioner kroner,, sier Brattbakk til Næringsrapport. Men Brattbakk henger ikke med hodet av den grunn. Selskapet er mer offensivt enn noen gang og satser sterkt på det selskapet kan til bunns, nemlig mer vannkraft. Går det selskapets vei ser Helgelandskraft frem mot investeringer på til sammen 1,5 milliarder kroner over de neste fem-seks årene.

Mange bekker små… I alt har selskapet 13 nye vannkraftprosjekter på beddingen, som befinner seg på ulike stadier i vår kronglete norske godkjenningsprosess. De fleste av disse er små prosjekter, i størrelsesorden 25-30 GWh, men de monner når det blir mange nok av dem. Brattbakk registrerer med glede at Formannskapet i Brønnøysund ikke hadde merknader til et antall små prosjekter i Tosbotn nylig, prosjekter som til sammen er på 120 GWh. Sammenlagt er prosjektene på 330 GWh, til en samlet investering på 1,0 milliard kroner. Det monner for et selskap som i dag har en middelproduksjon på ca 1007 GWh. Men selskapet har mer på gang. I et samarbeid med Statkraft foreligger det planer om en utbygging i Røsvatn, som vil kunne gi Heelgelandskraft 160 GWh. Samtidig har Helgelandskraft tre prosjekter i deHattfjelldal, som omfatter sid elver til Vefsna, som i dag er også politisk uavklart.

Offensiv kraft Helgelands er derfor mer på offensiven når det gjelder vannkraftutbygging enn på lenge. Derimot er Brattbakk blitt stadig mer kritisk til vindkraft, ikke minst

etter de siste meldingene om at eksisterende vindmøller slett ikke er så produktive som det ble antatt at de skulle være. Eiere av vindmølleparker er nylig blitt alarmert over en produksjonssvikt på mellom 10 og 200 prosent i forhold til prognosene før de ble bygget. Brattbakk har derfor ingen planer om å utrustte helelandskysten med 80 meter høye vindmølletårn, og han er også lite glad i alternative energikillder som blir avhengige av statlige subsidier. Derfor satses det på vannkraft. Og ikke bare på de omtalte prosjektene, for det er et betydelig større potensial for vannkraft i småkraftanlegg i regionen.

Lønnsom for eierne Helgelandskraft samarbeider fortsatt med Storuman Energi AB, på andre siden av svenskegrensen, som det eier 50 prosent av. Dette selskapet gikk i pluss i fjor med en snau million, og er ikke noen stor partner for Helgelandske. Men samarbeidet bidrar til å opprettholde 20 meget viktige arbeidsplasser i Storuman kommune, og det betyr mye for den ellers næringsfattige kommunen. Helgelandskraft har i en årrekke vært et særdeles verdifullt selskap for eierne, til sammen 14 helgelandskommuner. For fjoråret

Vil bygge ut. Administrerende direktør i Helgelandskraft, Ove Brattbakk har mange nye prosjekter på gang. Og satser på vannkraft.

fikk de snaue 72,1 millioner kroner i utbygge. Det er småtteri mot året før da ordinært overskudd var på 70,3 millioner, men som ble supplert med et ekstraordinært utbytte på 250 millioner kroner. Det er som det skal være mener

Kraftnett mangler kapasitet i Træna:

Pest og kolera samtidig Rødøy-Lurøy Kraftverk (RLK) er et lite og lønnsomt kraftverk, som eies med 58 prosent av Salten Kra aftsamband. Laget forsyner Rødøy, Lurøy og Træna på Helgeland. Selskapet har egen produksjon i Reppa kraftstasjon, men er ellers et nettselskap. Og selskapet har nå på femte året et problem. Kraftnettet til Træna har for lite kapasitet. Træna er en knøtt liten øy kommune, som bortsett fra å huse noen av de eldste spor etter nordnorsk bosetning også har i underkant av 500 driftige innbyggere og egen sommerfestival. Og kommunen nger mer kraft, rett og slett tren fordi den har et ekspanderende næringsliv, der bedrifter må arbeide på skift på grunn av for dårlig kapasitet på sjøkabelen mellom Træna og fastlandet.

Pest eller kolera I tidligere tider ville dette ikke ha vært noe annet problem enn et prioriteringsspørsmål. Men i dag sier Staten og lover og regler at det

er forsyningsområdets, - og dermed RLKs problem. Og RLK stilles dermed over det valg å enten belaste næringslivet på Træna alene med kostnaden eller å fordele denne på nettleien til samtlige nettbrukere i forsyningsområdet. RLK får dermed et valg mellom pest og kolera, for begge deler er like uspiselige. Det første alteernativet vil rasere næringslivet på Træna, og umuliggjøre videre bosetning på øyene. Det andre vil pålegge nettkunder i et av landets allerede dyreste områder å drive kraftnett med en merbelastning som vil være drepende for både næringsliv og bosetning i både Træna, Rødøy og Lurøy.

47 millioner Kostnaden med å legge ny kabel til Træna ligger på 47 millioner kroner, forteller administrerende direktør Arne Lorentsen i RLK til Næringsrapport. Å pålegge hele forsyningsområdet å betale denne kostnaden gjennom nettleie vil bety en merkostnad på rundt 5 øre pr. KWh. Som nevnt har området alt før en slik kostnad kommer til,, en av landets høyeste nettleier. Da Staten i fjor lot seg presse til å bevilge 30 millio-

ner kroner ”til utjevning av overføringstariffer, ” fikk RLK alene nær 2,5 millioner av dette beløpet, som ble gitt til hele landet. Og glem nå ikke at vi snakker om et forsyningsområde med knapt 4000 innbygg gere. Formodentlig fikk forsyningsområdet dette tilskuddet fordi forsyningskostnaden ellers var over grensen for det urimelige. Der har likevel saken stått i fem år. Staten har, gjennom to regjeringer vasket hendene og sagt at dette er et lokalt problem. Det regionale nivå er ikke fremmed for å bidra men krever også medvirkning fra både RLK og dens majoritetsaksjonær, SKS. Og der er vi ved sakens kjerne. SKS kan vanskelig gjøres ansvarlig for problemet i RLKs for-

Brattbakk, for selskapet er der n for å skaffe helgelendingene en trygg kraftforsyning, og for å tjene penger for eierne. Q Finn Bjørnar Hansen

Nordnorge er vakkert: Vi ser fjellet Blokktind 1032 moh i bakgrunnen. Da er vi i i Tongsfjorden i Rødøy i Nordland, vakkert hva!

syningsområde, selv om det er majoritetsaksjonær i selskapet. Staten vil rett og slett ikke, fordi den formodentlig frykter konsekvenser overfor hva den oppfatter som en ellers søkkrik bransje. Ingen ting av dette hjelper Træna og en usedvanlig suksessrik bedrift som Modolf Sjøset, som er en hjørnestein på Træna. Og mens gresset gror, dør kua. Q Finn Bjørnar Hansen

Hodepine, på femte året. Administrerende direktør Arne Lorentsen er fortvilt over at det ikke lar seg gjøre å få hjelp til å bedre kraftforsyningen til Træna.

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 37


SMÅKRAFT

38

Uro i småkraftforeninga

Ikke selg fossefallet, bygg ut selv Småkraftforeningen, som organiserer det meste av norske småkraftinteressenter har merket en foruroligende utvikling, der eiere av små vassdrag i Nord-Norge i alt for stor grad selger ut, eller leier ut sine rettigheter til større profesjonelle utbyggere fremfor å bygge ut og drive disse ressursene selv. På Vestlandet er tendensen snarere den motsatte. Der foretrekker småkraftinteressentene å bygge ut selv. Bjørn Lauritzen, som er foreningens leder er bekymret over utviklingen, fordi han mener det kan ligge store

penger for eierne i å bygge ut selv. Mange av vassdragene er dessuten så vidt enkle og billige å bygge ut at den økonomiske risikooen egentlig er svært beskjeden, sier han til NæringsRapport. Finansinstitusjonene godtar faktisk å finansiere prosjekter med en utbyggingskostnad på opp til 3,0 kroner pr. kilowattime. Og det nns svært lønnsomme prosjekfin ter med utbyggingskostnader helt ned i 1,0 krone pr. kilowattime forteeller Lauritzen Hans forening organiserer omkring 500 interessenter innen småkraft, hvorav om lag 100 er bygget ut. Av resten er om lag 300 under ulike stadier av konsesjonsbehandling, mens resten er på planleggingsstadiet. Lauritzen har registrert ca 150 prosjekter i Nordland og

Troms, men langt fra alle disse har nådd frem til konsesjonsbehandling. Det stemmer godt med data fra Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen (NVE). Der ligger 300 prosjekter til konsesjonsbehandling, bekrefter Øistein Grundt i NVE. Dog er ikke saksbehandlingstiden så lang som den en gang har vært. Hittil i år er ca 40 søknader avgjort, og de aller fleste med positivt resultat forteller Grundt. Av de 300 som ligger til behandling stammer ca 60 fra Nordland, 30 fra Troms og noe under 10 fra Finnmark. Det er mulig å gi disse utbyggingssøknadene en forenklet behandling, men det avhenger av ulike forhold og er ikke knyttet til prosjektets størrelse forteller Grundt.

Enorm interesse Interessen for småkraftverk i denne skalaen er ny, og et ektefødt barn av både en svekket norsk energibalanse, og voldsomme prissvingninger, som til tider har skapt panikklig-

nende tilstander blant norske strømforbrukere. For det første bidrar småkraftverk med sitt til å bedre energibalansen, men for det andre så er det svært ofte fra god til glimrende forretning. Dessuten gir det grunneiere og rettighetseiere, oftest innen jord- og skogbruk, et helt nytt økonomisk ben å stå på. Men det har også skapt grunnlag for en industri som jakter på grunneierne for å få enten kjøpe eller leie rettighetene deres. Det kan godt være en legitim løsning for mange som sitter på slike verdier, for investeringene er ofte betydelige, og de tekniske problemstillingene komplekse. Det er ikke rart mange rygger tilbake for å ta slik risiko selv, men selger, eller leier ut rettigheter. Men det er en argumentasjon som ikke henter mye støtte i lokalsamfunn vi har snakket med. Der pekes det på at grunneiere og rettighetseiere sjelden selv er i stand til å foreta selvstendige vurderinger av forhold mellom mulig verdiskapning og økonomisk og teknisk risiko. Og

Advarer: Leder Bjørn Lauritsen i Småkraftforeningen advarer mot å selge eller leie ut kraftrettigheter.

utbyggerne er neppe ute etter slike rettigheter uten å se store fortjenestemuligheter i dette, blir det fremholdt. Blant de profesjonelle aktørene er Norsk Grønnkraft, som oftest leier fallrettigheter i et 40-års perspektiv. NG er i dag landsdekkende og med 20 kraftverk i drift med en samlet produksjon på 113 GWh. Selskapet har 4 nye verk under bygging, og et betydelig antall nye kontrakter på forskjellige forhandlingsstadier. De opererer med en standard leietid på 40 år, og tilbyr et hjemfall med et nedbetalt kraftverk og en sikker inntektskilde for neste generasjon. Men tilbudet fra NG kan også omfatte andre samarbeidsformer, f. eks. medeierskap. Norsk Grønnkraft er imidlertid heleid av en gruppe energiverk på Østlandet. Det er ikke like lett å svelge for grunneiere i Nord-Norge med et temmelig sakralt forhold til eierskap og kontroll når det gjelder elektrisk kraft. Q Finn Bjørnar Hansen

Småkraft i vinden: Bilder fra småkraftutbygginger, minikraft er populært om dagen!

Multikunstner - med foss Galleristen, journalisten, forfatteren, forretnings-

mannen og Gud vet hva, Frank A. Jensen i Lofoten

er å finne på medlemslistene i Småkraft-

foreningen. Muligens ikke så overraskende, tatt i betraktning hans enorme energi og dertil mange jern i ilden. Men foreningen er og blir en interesseorganisasjon for de som har interesser i småkraftverk, helst basert på vannkraft. Og ukjent for de fleste har også Frank A. Jensen et tilknytningspunkt til denne bransjen.

Discover Petroleum AS er et norsk oljeselskap med hovedkontor i Tromsø og et avd.kontor i Stavanger.

Selskapet ble pre-kvalifisert som lisenseier på norsk sokkel i februar 2006, og fikk tildelt andel i en lisens i 19. runde og ytterligere to lisenser i siste konsesjonsrunde.

Selskapet har størst fokus på leting i Norskehavet og Barentshavet, men vurderer også muligheter i Nordsjøen.

Selskapet har for tiden 16 ansatte, og har som mål å øke staben til ca. 20 fast ansatte innen 2008. I løpet av året tar selskapet sikte på bli kvalifisert som operatør.

38 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Han eier nemlig en foss. - Jeg arvet en foss i Hellemoa etter min bestefar for mange år siden, og er først de senere årenee blitt meg bevisst at det her også kan ligge verdier. Mitt medlemskap i Småkraftforeningen er førsst og fremst et utsiktspunkt over hva som foregår i bransjen, forteller Jensen. Fossen hans er ikke så rent liten, men representerer en kraftmengde på rundt 10 GWh. For ikke mange årene siden var dette kraftmengder som knapt interesserte noen, men det var før norsk kraftbalanse ble negativ og prisene gikk til himmels. Nå har han foreløpig stilt seg av-

Nå med egen foss. Multikulturpersonligheten i Lofoten Frank. A. Jensen, opprinnelig fra Tysfjord kan med tid og stunder bli kraftverkseier.

ventende til om denne ressursen skal utnyttes eller ikke. Men han kjenner godt igjen problemstillingene knyttet til eierforhold og lokal forankring for avkastningen i et slikt kraftprosjekt. Han har hatt flere beilere, som gjerne vil kjøpe ham ut eller ha ham med som mindretallseier, men har takket nei til slike konstruksjoner. Han ser ingen grunn til verken å selge seg ut eller å bli husmann i en selskapskonstruksjon der han ikke får noe han skulle ha sagt. Så foreløpig ligger han på været og samler kunnskap om småkraftverk, markedsutsikter og selskapskonstruksjoner. Og forhaster seg ikke. Q


SMÅKRAFT

39

Øyvind Brattland, Minikraft AS, på Storforshei:

Småkrafteksperten Minikraft AS holder til på Storforshei i Rana og driver i egen regi 6 anlegg, inkludert anlegg drev vet av egne ansatte. Øyvind Brattland, som leder virksomheten forteller at bedriften har en ideolog gi, nemlig at eiendomsretten og verdiskapningen skal forbli på lokale hender. Og virksomheten ligger langt utenfor bare bygging og drift av egne anlegg, som varierer stort i størrelse. Fra 4 MW til 10 KW. For Minikraft kommer nært det å være nærmest en totalentreprenør når det gjelmå kraftanlegg. der utbygging av sm Selskapet kan fungere som konsulent, som samtalepartner, som m produutstyrsleverandør, og som sent av utstyr. Foruten at det påtar seg anskaffelse av vitale deler av produksjonsanleggeet, som ikke lar seg fremskaffe lokalt. Det Minikraft produserer selv kommer ikke fra noe eget produksjonsanlegg, men selskapet leier rett og slett kapasitet i mekaniske bedrifter i regionen. Dermed er selskapet både en tjeneste- og utstyrsleverandør. Det kan også gå inn på eiersiden i prosjekter, selv om det strider mot prinsippet om at grunneiere og rettighetseiere skal stå for eierskapet. I hovedsak er dette som minoritetseier, men i ett tilfelle har grunneiere funnet det hensiktsmes-

sig å be Minikraft ha en majoritet i et anlegg, forteller Øyvind Brattland Sitt første anlegg satte Minikraft i drift i desember 1999. Og lønnsomheten? Bortsett fra i en korngsfase så har verkene tere innkjørin vært lønnsomme fra dag en. Prisstigning på utstyr Han konstaterer at lang saksbehandlingstid i NVE nok kan oppleves som en ulempe, men har også en åpenbar prisdempende side når det gjelder kostnader både for utbygging og teknisk utstyr. I dag er det faktisk en bestillingstid på ca ett år når det gjelder generatorer, og til tross for en voldsom interesse for slik kraftutbygging, så virker systemets egen treghet åpenbart noe dempende på utviklingen, og også prisutviklingen og utbyggingskostnadene. Selskapet opererer med en filial i Etne på Vestlandet, og har egne folk både i Sverige og i Sveits. Tro mot sine prinsipper har Minikraft en forplliktelse til ikke å ”bli spist” av selskaper utenfra, for stadig flere ser nå lønnsomheten i slike proosjekter og prøver å skaffe seg kontroll både over enkeltprosjekter og virksomheter i bransjen. Dettte er aktører uten særskilt kompetanse på kraft, men med kapital. For Minikraft har virksomheten vokst kraftig de senere årene. Fra en sped start har inntektene doblet seg år for år. I fjor var inntektene på 10 millioner kroner, og i år blir sannsynligvis inntektene doblet til 20 millioner kroner.

Årlig omsetningsdobling. Øyvind Brattland på Storforshei leder liten, men voksende suksessbedrift i småkraftbransjen.

Startet som hobby Det hele startet vel egentlig som en hobbyvirksomhet, der en kameratgjeng med god kompetanse på ulike fagområder fikk stadig flere forespørsler fra omgivelsene om å bistå

i bygging av småkraftverk. Og fra å drive med dette på fritid og kveldstid ble ideen kommersialisert fra 2002. Da ble selskapet dannet forteller Brattland. De er fire eiere, hvor tre har 30 prosent hver av aksjene,

mens en har 10 prosent. Og de favner vidt rent faglig. En har byggteknisk bakgrunn, andre har elektroteknisk, rørlegging og maskiningeniør kompetanse. Q Finn Bjørnar Hansen

Bodø Energi AS:

Veldrevet selskap i eierskapskrig Bodø Energi leverte i fjor et utmerket økonomisk resultat til glede for sine eiere,og et utbytte på vel 12 millioner kroner.Men selskapet befinner seg i kjernen av en eierskapsstrid,og en maktkaamp,som trolig først blir avgjort mot slutten av året. I november i fjor tapte selskapet BDF Energi AS dundrende i Salten Tingrett. BDF står for Bodø, Dragefossen og Fauske, og selskapet ble dannet for å kjøpe aksjeposten som Skjerstad Kraftlag eide i Salten Kraftsamband. Kjøpet ble gjennomført, men aldri godkjent av styret i SKS, rett og slett fordi øvrige aksjonærer også hevdet å ha forkjøpsrett til aksjene. Det var Narvik Energi, E2 og Sjøfossen Energi som blokkerte salget, og i Tingretten vant disse frem. Saken er anket videre til Lagmannsrett av BDF Energi som senere er blitt noe redusert ved at Dragefossen har hoppet av og er kjøpt ut av Bodø Energi. Det spørs hvor klokt det er å kjøre en ny rettsrunde i denne saken. Svært mye tyder på at eksisterende eiere i SKS vil enten måtte dele på aksjene etter nåværende eierskapsprosent, eller at SKS selv kjøper aksjene og nuller dem, slik det ble gjort med Rødøy-

Lurøys aksjepost i SKS. Dermed vil eksisterende maktforhold i SKS bli opprettholdt, og det er jo det det dreier seg om. Berammet Skjerstad Kraftlags SKS-aksjer befinner seg foreløpig i Bodø Energis regnskaper, som investeringer i finansielle anleggsmidler, og i form av langsiktig gjeld. Selskapet BDF Energi, som prøvde å få kjøpt aksjeposten er imidlertid også oppført som datterselskap, der Bodø Energi eier 148 av 200 aksjer, resten, 52 aksjer eies av Fauske Lysverker. Kjøpsobjektet,

SKS-posten på 3 335 aksjer er imidlertid i sin helhet balanseført i BDF Energi, og som datterselskap dermed også i Bodø Energi. Bodø Energi er for øvrig fortsatt stor aksjonær i Fauske Lysverker, med 12,4 prosent av aksjene. Uten at det hjelper stort. I Fauske Lysverker er en aksjonær en aksjonær, uansett antall aksjer, og har bare en stemme. Striden om Skjerstad- aksjene er for øvrig ikke omtalt, verken i styrets beretning eller i administrerende direktør,Arne Juellskommentar i årsberetningen for Bodø Energi. Sant å si finnes informasjonen bare i en note til regnskapet.

Men ankesaken er berammet i Lagmannsretten til 29-30 august. Da vil det formodentlig bli avgjort hvor eierskapet havner hen. Dersom Bodø Energi og BDF vinner frem, vil på en avgjørende måte kunne forandre maktbalansen i SKS, og med tid og stunder muligens føre til at aksjeflertallet får bestemme.Q

(Les også side 35) Finn Bjørnar Hansen

Ny runde i Lagmannsretten i august. Administrerende direktør i Bodø Energi får travle tider i slutten av august.

Fiber til hjem og bedrift Eltel Networks er den komplette leverandør for utbygging og drift av fibernett. • • •

Skjøting av fiberkabler i vinterkalde Tromsø.

Vil du vite mer ta kontakt med oss på tlf: 815 35835 / www.eltelnetworks.no

• • •

Prosjektledelse Prosjektering/planlegging Installasjon - Graving av grøfter - Bygging av luftlinjekurser - Nedlegging av rør og kabel - Blåsing av kabel - Skjøtearbeider - Installasjon og tilkobling - Programmering - Kvalitetskontroll og innmåling Dokumentasjon Feilretting Drift

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 39


MILJØSELSKAPET

40

HRS selger brennbart avfall til Kiruna:

Husvarme til søta bror Hålogaland Ressursselskap (HRS) er interkommunalt og eies av 12 kommuner i nordre Nordland og Sør-Trroms, inkludert Narvik og Harstad. Selskapet håndterte i fjor 43 000 tonn avfall, i fjor, og av dette havnet 9 350 tonn på deponi, mens resten ble gjenvunnet eller brent. Når det sistnevnte skjer kalless det i denne bransjen for energiutnyttelse.

Papir til kiruna, matavfall til Bodø: Jan P. Pettersen er adm.dir i HRS

Varmer våre venner Brennbart avfall som er pakket i baller og klargjort for å sendes til Kiruna.

Grønne smøremidler og korrosjons beskyttende produkter for oljenæringen, fiskerinæringen og landbasert industri. Informasjon om våre miljøvennlige produkter finner du på www.lanopro.no

Det som brennes fra HRS, varmer imidlertid ingen i Nordland eller Troms, men derimot i Kiruna i Sverige, der Tekniska Verken AB mottar brennbart avfall fra nordlendingene og er kontraktmessig forpliktet til å motta det til 2011. Men det ligger altså penger i søpla, og ikke bare fra husholdningene som betaler for å bli kvitt det, men også fra det som blir gjenvunnet. Morselskapet fikk faktisk et resultat for fjoråret på ca 8,1 millioner kroner, som er nesten på krona en dobling fra året før. Det var dessuten skyhøyt over budsjettert overskudd på 3,0 million ner kroner. Men riktig så rosenrødt er det ikke. Resultatet ble forbedret med en utsatt skatterfordell på 4,6 millioner kroner. Men mor er mor til flere døtre, HRS Maskin AS, HRS Metallco, Elektrogjenvinning Nord-Norge AS og Retura HRS AS. Dermed får også HRS et konsernregnskap med en samlet omsetning på 141 millioner kroner og et driftsresultat på 13,4 millioner. Det var en kraftig vekst fra 2005 til 2006. Omsetningen økte faktisk med 31 millioner kroner og overskuddet ble nesten doblet, fra 7,4 millioner i 2005. Som nevnt går brennbart avfall til Kiruna, der det varmer svenskene. Men HRS eksporterer også matavfallet sitt – til Bodø, der det håndteres av IRIS i Bodø på deres anlegg på Vikan. Dermed kvittet HRS seg med et alvorlig luktproblem ved komposteringsanlegget på Djupvik. Problemet ble løst ved at anlegget ble lagt ned og overført til anlegget i Bodø. Der kan alle lukte matavfalleet fra Harstad og Narvik, noe som rett som det er fører til syrlige kommentarer i lokalavisen. Nå ble hele 21,7 prosent av innsamlet avfall i fjor lagt i deponi. Det skal visstnok være en engangs foreteelse og var forårsaket av ombygging av deponianlegget og omlegging til mer omfattende kildesortering. Håpet er at andelen som legges i deponi skal komme ned i rundt 10 prosent i år. Det vil de sikkert klare. Q Finn Bjørnar Hansen

40 - NæringsRapport Nr. 3-2007


NĂŚringsRapport Nr. 3-2007 - 41


ISBERGAN-TUNNELLEN

42

Isbergan-tunnellen åpnes 10. august:

40 års kamp for rassikring Vinteren 1967 så Sigsten Eriksen det første sneraset gå på Isbergnovva i Ramfjord, og fra den dagen har han arbeidet intenst med å få til rassikring i området. 40 år senere; nærmere bestemt 10. augustt i år, er det duket for formell åpning av den nye Isbergan-tunnellen, som skal sikre folk mot framttidige ras. – Det blir vel ei aldri så lita feiring den dagen, sier nå 74 år gamle Sigsten Eriksen.

Salven har gått: Til høyre er Siksten klar for å fyre av gjennomslagssalven. Så, gjennomslagssalven har gått, og røyken siver ut av åpningen i nord.

-Arbeidet med tunnellen har gått helt etter planene, og det er tydelig en stor lettelse for folk som bor i området at veien her nå blir rassikret, sier anleggsleder Ronny Sørdal hos entreprenør Mika AS, som har hovedentreprisen for tunnel-prosjektet.

Gjennomslag Fredag 22. september i fjor var en stor merkedag for befolkningen i bygdene Selnes/Svartnes, Kristofferjord og Andersdal. Da fyrte Mika AS av en sprengladning på 800 kilo TNT som resulterte i at fire meter med fjell gikk i lufta, og gjennomslag i den 560 meter lange rassiskringstunnellen var et faktum. Mannen som fikk æren av å fyre av salven var 74 år gamle Sigsten Eriksen – som gjennom flere tiåår har vært en ivrig forkjemper for rassikring langs den meget rasutsatte fylkesvei 294. Anleggssarbeidet ble påbegynt i juni 2006, og 10. august skal tunnellen være helt ferdig.

Skolebarn I 1967 flyttet Sigsten Eriksen til Kristofferjord, og han ble sjokkert da han oppdaget hvor ras-

farlig veien i området var. – Første vinteren jeg bodde der gikk det et stort ras på det vi kaller Isbergnovva, som er den sk karpeste fjellryggen over veien. To busser sto på hver side av raset, og buss-sjåførene kommandertee skolebarna til å gå over raset. Senere gikk det flere ras forskjellige steder langs veien. Da bestemte jeg meg for å starte arbeidet med å få rassikret den livsfarlige veien, forteller Sigsten Eriksen.

- Konstant angst Han fikk etter hvert med seg flere sambygdinger. Først ville man få bygd et overbygg over de meste rasutsatte stedene – men det skulle ta mange år før slike kom på plass. Først i 2004 og 2005 ble det bygd 303 meter med sneskjermer oppe på det særs rasfarlige fjellet. – Rassikring her sto som høyeste prioritet flere ganger, men gang på gang unnlot politikerne å bevilge penger som sikret at arbeid kunne set-

40 års kamp for rassikring: Sigsten Eriksen (bildet) har kjempet i 40 år for å få til rassikring langs fylkesvei 294 i Ramfjord. 10. august åpnet Isbergan-tunnellen, og nå 74 år gamle Eriksen var selvsagt på plass under åpningsmarkeringen. - Det viktigste for meg har vært å bidra til at folk som ferdes langs veien her skal slippe å kjøre med konstant frykt for å miste livet eller bli alvorlig skadd av ras vinterstid, sier Eriksen. FOTO: YNGVE VOKTOR

tes i gang. Det var ikke uvanlig at det gikk ras 4-5 ganger hver vinter, på forskjellige steder over veien. Folk levde i konstant angst, men de måtte jo ta seg fram langs veien, sier Sigsten Eriksen.

Spanderte champagne

MIKA AS er hovedentreprenør for byggingen av rassikringstunnel på Isbergan, fylkesvei 294 i Troms

Da arbeidet med Isbergan-tunnellen endelig kom i gang i fjor sommer var Eriksen på pletten av spanderte champagne. – De siste årene har mange flyttet fra bygdene her, og nå er vi vel rundt et tjuetalls personer igjen. Men veien benyttes også mye av folk fra Balsfjord som vil inn til byen, fordi det er raskeste vei. Det er selvsagt en enorm lettelse for oss at veien nå blir rassikret. Personlig skulle jeg ønske man hadde gjort tunnellen 50 meter lengre på sør-øst-siden. For 30 meter fra tunnel-åpningeen her ligger området vi kaller ”Skre-elva”, og her har det gått mange ras opp gjennom årene, sier Erriksen.

Feiring

Arbeidene består i driving og sikring av 560 meter rassikringstunnel, samt bygging av 50 meter betongportal. Arbeidene sluttføres i august 2007 Omfang: • Sprengningsvolum • Sprutbetong

40.000 fm3 800 m3

• Betong • Bolter • Vann- og frostsikring

www.mika.no

42 - NæringsRapport Nr. 3-2007

800 m3 2.000 stk. 12.000 m2

Men fredag 10. august vil han være på plass – når tunnellen formelt skal åpnes. – Jeg har jo kjempet for dette gjennom 40 år, så det er klart at den dagen blir viktig i mitt liv. Selv om jeg ikke har lagt direkte planer, så blir det vel ei aldri så lita feiring. Det viktigste for meg har imidlertid vært å bidra til at folk som ferdes langs veien her skal slippe å kjøre med konstant frykt for å miste livet eller bli alvorlig skadd av ras vinterstid, sier rassikringsforkjemperen fra Kristofferjord. Rassikringsvoll Fra før av er det bygget 303 meter med sneskjermer oppe på det rasfarlige fjellet. Den nye tunnellen blir 560 meter lang. Veibredden er på 6,5 meter, og det vil bli 60 kilometerssone gjennom tunnellen. Den vil inneholde tre SOSstasjoner og ha kommunikasjons- og kringkastingsanlegg. Av overskuddssmasse fra tunnel-arbeidet er det bygget en 130 meter lang og seks meter høy rassikringsvoll på vestsiden av E 8 i Lavangsdalen. Q


ISBERGAN-TUNNELLEN

43

Automatiseringen er foretatt av

T E L E F O N : 7 7 6 0 6 2 6 0 - T E L E FA K S : 7 7 6 0 6 2 6 9 w w w. s p i d e r. n o

Membranarbeidene er utført av Vi takker for oppdraget!

Svein M. Jentoft AS

Vi har foretatt grunnarbeider i tunnelen og på veg i dagen.

Ringv. 200. Pb. 2411 Tromsø postterminal, 9271 Tromsø Tlf. 77 61 03 56 - Fax 77 68 28 60 - E-post: by-morte@online.no

Membranen er levert av Sven Eidissensv. 18, 9300 Finnsnes Telefon: 77 84 07 96, Mobil: 90 98 04 29, Telefax: 77 84 00 60

Reklamebyrået Ide

For Isbergan-tunnelen har vi bygd følgende: Hovedtavle - Underfordeling Tavle for automasjon

Vi har utført alt av elektro og teletekniske installasjoner på Isbergan-tunnelen. Belysning • Overvåking • Kommunikasjon Vi har hatt gleden av å utføre brannsikringsarbeidene for byggingen av rassikringstunnel på Isbergan, fylkesvei 294 i Troms Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta, telefon: 77 66 70 10 www.installatoren.no NæringsRapport Nr. 3-2007 - 43


GJESTESKRIBENTEN

44

Har vi en strategi for utvikling av nordnorsk oljeindustri? Dette virker k anskje som et litt overraskende spørsmål. Er ikke strategien å presse på for å få sik ret et høyt aktivitetsnivå i nordområdene, slik at vi k an få flere prosjekter av t ypen Snøhvit som vi vet har gitt store industrielle ringvirkninger? O g selvsagt er det riktig. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Den første forutsetningen for oljerettet næringsutvikling i nord er ikke bare å øke leteaktiviteten slik at det kan bli gjort flere funn, og derfor å få åpnet nye områder raskest mulig, men også å gi langt klarere signaler om Norges vilje til å rykke planmessig fremover i stadig nye frontområder med sikte på å ta hele den enorme norske sokkelen i bruk. Statoil har som mål å kunne operere ”hv or som helst i Ar ktis” innen 2030, og det krever sannelig kraft og målbevissthet. Det er mange av oss som gjerne skriver varmt og mye om dette, og det skal vi fortsette med.

Samtidig vet vi at det er en nær forbindelse mellom de politiske mulighetene til å få vedtak om videre fremrykning og forventningene i Nord-Norge om ringvirkninger. Og selv om troen på nyttevirkninger er sterk i hele landsdelen, er det ingen hemmelighet at entusiasmen er langt større i Finnmark, der man allerede har fått oppleve den i virkeligheten. Det er da også et faktum at oljeindustrien i Nord-Norge fortsatt er svært tynn sammenlignet med resten av landet. Det er blitt et brukbart volum på de lokale leveransene til Snøhvit, men det er fortsatt få bedrifter med, og færre jo lenger vekk fra Hammerfest man kommer. Også FoU- og innovasjonsnivået er puslete sammenlignet med andre deler av landet. Ikke noe av dette er til å undres over, for oljevir ksomheten startet i sør av naturlige årsaker, og rykket svært langsomt nordover av politiske årsaker. Og så er det alle de velkjente generelle forholdene som har medfør t en svak og ensidig industristruktur. Derfor er jo poenget nettopp å gripe sjansen når den endelig byr seg til å skape noe nytt. Men vi lurer oss selv hvis vi tror at det kom-

mer av seg selv bare vi får fart på aktiviteten.

Det er kompetansen som styrer Vanligvis er det de kreftene som ikke egentlig ønsker noe mer petroleumsaktivitet som pleier å helle kaldt vann i blodet på optimistene. Men noe av det de sier er riktig: Teknologien gir idag store muligheter for fjernstyring av installasjonene. Det er lett å tegne skremmebildet av et Nord-Norge som bare ser rigger og plattformer i horisonten og aner de elektroniske signalene som flyr gjennom luften. Dette er uttrykk for at kunnskap er blitt en langt sterkere lokaliser ingsf aktor enn selve res sursen. Det skal vi være glade for, for Norge har en av bare tre sterke globale petroleumskl yng er som leverer det meste av teknologien til alle de andre regionene. Teorien sier at det er svært vanskelig å etablere nye klynger i konkurranse med de etablerte. For Nord-Norge kan dette være både en fordel og en ulempe. Enkelt sagt er spør smålet om det vi har o g skal utvikle vider e er en nor sk kl yng e eller en sør nor sk klynge.

Hvorfor en egen strategi for oljeindustri Utover spørsmålet om offshore aktivitetsnivå, vil det klassiske svaret på spørsmålet i overskriften være at vi har jo en generell strategi for næringsutvikling. Vil ikke kombinasjonen av oljepolitikk og distriktspolitikk gjøre jobben? Det er riktig at vi har mange gode virkemidler i nærings- og distriktspolitikken, og heldigvis er disse med årene blitt langt mer innrettet mot kompetanseutvikling enn mot grønne postanvisninger. Det kan godt hende at de kan gjøres enda bedre, men det skal jeg ikke legge meg opp i her. M i t t p o e n g e r a t vi f aktisk trenger en særskilt strategi for å strekk e den nor sk e petroleum sklyngen slik at den også omfatter Nor d-Nor g e , n e t t o p p p å grunn av de særskilte forholdene som styrer utviklingen av en sterk klynge.

Selektivitet - og ikke Det er sterke argumenter mot spesielle strategier rettet mot spesielle næringer. Staten er ikke god til å velge ut vinnere, og skjevheter i virkemiddelbruken svekker effektiviteten.

Av Hans Henrik Ramm, petroleumsstrategisk rådgiver i Ramm kommunikasjon. FOTO: OLAV HEGGØ

Likevel er det blitt bredere forståelse for at nasjoner bør ha spesielle strategier rettet mot sine sterke klynger. Grunnen er at bedrifter i klynger skaper store verdier utenfor se g selv, sær lig gjennom kunnska p som på for skjellige måter flyter mellom bedriftene og gjør dem alle sterkere. Det gjelder også bedrifter i klyngenes randsoner. Men hver enkelt bedrift har ikke alltid egeninteresse knyttet til disse ytre kunnskapsstrømmene. Derfor kan det vær e r i k t i g a v s t a t e n e l l e r b e dr iftene selv i samarbeid å gjennomføre tiltak for å styr ke dem. Slike tiltak må utformes med kløkt for å unngå at de faller skjevt ut i forholdet mellom enkeltbedriftene. Det går o gså an under be stemte forutsetninger å bygge nye kl yng er, men det er svær t krevende og anbefales ihvertfall ikke hvis landet har gode klynger fra før. Derimot sier teorien lite om muligheten for å strekke en eksisterende klynge til større deler av landet. En ting er sikkert: Det kan ikke gjøres med tvang, det bør ikke gjøres med subsidier som svekker mulighetene for andre virksomheter,

er i e r p e a l e M n on un t c l s i t e r R ø d n • Shotcrete 2000 era v e l l a tot totalpakke for sprøytebetong

• Boltemørtler

Ved ønske om mer informasjon, be om våre brosjyrer eller besøk oss på: www.resconmapei.com 44 - NæringsRapport Nr. 3-2007


GJESTESKRIBENTEN

45

kontaktflate melloom etablerte klyngebedrifter og nordnorsk kompetanse.

og det må ikke føre til redusert effektivitet i de eksisterende klyngebedriftene. Hvordan kan vi da gjøre det?

Utvekslingsprogrammer Finne og knytte sammen brohodene Nøkkelen ligger i den faktoren som bygger klynger, nemlig kompetanse. Poenget er å skape ny kunnskap ved å bygge broer mellom kompetansekilder. Innovasjon oppstår nettopp ved å skape uventede kombinasjoner av ulik kunnskap. Derfor er det slettt ikke sikkert at kompetansekildene alltid finner hverandre. Klynger er et geografisk fenomen. Det skyldes at nærhet skaper bedre forutsetninger for at kunnskapskildene kommer i inngrep med hverandre. Fysisk avstand reduserer mulighetene. Det betyr at det kan finnes et stort potensial for å finne kunnskapsmessige brohoder i Nord-Norge som kan knyttes sammen med eksisterende kunnskapsmiljøer, uten at disse ennå har funnet hverandre. Men nærhet handler også om felles kultur, felles mål, felles språk, felles ytre rammebetingelser og alt annet som gjør at f. eks. den norske petroleumsklyngen fungerer aldeles utmerket over hele Sør-Norge. Alle disse faktorene omfatter også NordNorge. Jeg tror ikke at vi kan stampe noe opp av jorden som ikke finnes i det hele tatt. Vi må forutsette at dett finnes kompetanse i NordNorge som hvis den kan identifiseres, videreutvikles, knyttes sammen og knyttes opp til de eksisterende klyngebedriftene kan inngå i nye samhandlingsformer som skaper noe mer for alle parter. Perspektivet bør derfor ikke være å flytte noe, men å skape noe nytt. Vi vet jo at det skjer allerede. Selv om antall oljerettede kunnskapsbedrifter i nord er lite, finnes det mange gode enkelteksempler på at det nettopp er skapt noe nytt ved at det er bygget nye broer, og at det har ført til nye unike og konkurransedyktige produkter.

Hvorfor skjer det ikke av seg selv? Selvsagt har Nord-Norge mye kompetanse å by på. Den store fordelen er at så mye av den handler nettopp om kysten og havet. Det var også poenget da vi startet oppbyggingen av oljeindustrien i sør: De internasjonale oljeselskapene hadde akkurat såvidt begynt å bli våte på beina, fordi de måtte gå offshore etter at de ble kastet ut fra så mange enkle prosjekter på land. Vi hadde da nokså uveentet kompetanse fra havet som viste seg å komme svært godt til nytte. Idag er havet i seg selv ikke noe uventet, men det handler ihvertfall om havområder og kystområder i nord som oljeindustrien fortsatt bare har begrenset spesialkompetanse om. Det ville være overraskende om det ikke skulle finnes mye nyttig kunnskap om disse i nord både innenfor fiskeriene og de øvrige kystnæringene, for den saks skyld også utenfor disse. Jeg er selvsagt klar over at Nord-Norge ikke er noe hvitt om-

Ny boreteknikk: Svein Gleditsch (bildet) leder nå oppbyggingen av selskapet Ocean Riser Systems kontor i Harstad. – Vi har utviklet en helt ny boreteknikk som vil revolusjonere oljeboring til havs og på store vanndyp på flere områder, sier Gledtitsch. I realiteten viderefører han arbeid som han påbegynte i 1994 i daværende Merkur Subsea Products.

råde på oljeindustriens kart. Det har sikkert ikke manglet på invitasjoner fra oljeselskapene og de større leverandørene til nordnorske bedrifter om å bli kvalifisert og levere inn anbud. Men det betyr ikke at alle muligheter er uttømt. Det er stor forskjell på å vurdere om man kan levere et allerede besteemt produkt og å finne på noe helt nytt. Mange nordnorske bedrifter tror sikkert at de aldri kan bli oljerettede. Men oljevirksomheten handler egentlig om nesten alt mulig. Det finnes bedrifter på de underligste steder som spesialiserer seg på å lage de mest hverdagslige produkter som likevel skal møte spesielle krav. Innovasjon handler ofte om kontakt mellom kreative persooner som på forhånd ikke ante at de hadde noe de kunne samarbeide om. Sannsynligheten for at de møtess er mye større hvis de begge befinner seg i Stavanger enn hvis den ene er i Kirkenes.

Møteplasser Teorien regner felles arbeidsmarked og uformelle nettverk og møteplasser som noen av de viktigste klyngebyggende faktorene, siden disse nettopp fører til at folk med ulike ideer og erfaring kommer i hyppig kontakt med hverandre.

Fremtidsteknologi: Den nye teknologien går ut på å pumpe boreslammet tilbake til boreriggen ved hjelp av en undervannspumpe , i motsetning til dagens metode hvor boreslammet fyller hele stigerøret. Med den nye metoden vil behovet for å stive av borehullet med foringsrør bli redusert. Man kan starte boringen med mindre hull enn normalt , men allikevel ha et minst like stort hull ned gjennom oljereservoaret.

Folk får få lov til å velge sine jobber selv, men møteplasser og nettverk kan bygges og styrkes. Dette er jo tanken bak flere eksisterende bedriftsnettverk rundt Snøhvit og ellers. De bringer ihvertfall mange nordnorske bedrifter sammen, og de strekker kalottsbedrifseg også ut til nordk ter i nabolandene. Har de gode nok arbeidsmuligheter? Slike dater for nettverk er ideelle kandid offentlig støtte hvis det offentlige vil satse på en klyngebyggingsstrategi. Det samme gjelder konferanser o. l. Nå er konferanseaktiviteten høy i alle fall, men spørsmålet er hvor målrettet og effektiv den er ut fra behovet for å bringe sammen de ”riktige” personene, som kanskje ikke en gang vet at de er ”riktige”. Hvor stor er bredden på konferansedeltakelsen sørfra? Det er ikke nok med toppledere og informasjonsfolk.

Institusjoner og samarbeidsprosjekter Offentlige og andre ikke-kommer-

Internasjonalt format: Bodø-bedriften Rapp Bomek lykkes i å få viktige kontrakter hos Statoil; i knivskarp konkurranse med store, internasjonale selskaper. – Et eksempel til etterfølgelse for andre nordnorske bedrifter, mener informasjonsleder for Snøhvitutbyggingen, Sverre Kojedal. Administrerende direktør i Rapp Bomek, Andrew Annely (bildet), fastslår at leveranser til olje- og gassindustrien blir stadig viktigere for bedriften.

sielle institusjoner er viktige elementer i klyngebygging. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktige ikke bare fordi de utdanner folk og bringer frem ny kunnskap, men også som organiserte møteplasser og kontaktpunkter. Selvsagt er det viktig å bygge ut petroleumsbitene i de nordnorske forsknings- og utdanningsin-stitusjonene, men også at de selv har vilje til å åpne seg for industrien, bl. a. ved å bringe inn fagfolk fra industrien som gjesteforskere, forelesere osv. Det vil være særlig interessant å få etablert kreative virksomheter som knytter sammen petroleumsvirksomheten og de sterkeste nordnorske kompetansenæringene. F. eks. burde vi etablert et eget foorsknings- og utviklingssenter for å finne frem til industrielle synergier mellom petroleumsvirksomhet, fiskerier og havbruk. Jeg har også undret meg over hvorfor kystberedskapen mot oljesøl er organisert som et rent offentlig ansvar, når det er avdekket så store svakheter. Alt annet operativt HMS-arbeide, inklusive den havgående oljevernberedskapen, ligger under oljeindustrien selv, styrt gjennom internkontroll og overordnet tilsynskontroll. Det gjør at HMS blir integrert i øvrige operasjoner som drives med den effektivitet og teknologidrive som kjennetegner den norske petroleumsklyngen. Jeg ville gitt den operative jobben til spesialiserte private aktører under kontroll av et sterkt desentralisert tilsyn, samlokalisert i beredskapssentre tilsvarende hva man f. eks. jobber for i Honningsvåg. Ved siden av at dette ville løse denne viktidre, ville vi også ge oppgaven bed fått noen nye sterke institusjoner som nettopp ville skape en ny

Kanskje går det også an å gjøre noe for å styrke sirkulasjonen av ansatte utover naturlige jobbskifter, som f. eks. kanskje ikke går så ofte fra sør til nord. Antakelig er det også slik at mange av de mest interessante personene i nordnorsk næringsliv ikke er interessert i å skifte jobb i det hele tatt, men mange kunne vært nysgjerrige på å oppleve noe nytt i en periode. Noe av poenget er nettopp å eksponere spesialister på ett område for noe helt annet, for å skape muligheter for de helt uventede innovasjonene som gjerne rett og slett består i å tenke seg en løsning fra ett område benyttet analogt på et helt annet område. Våre største oljeselskaper og leverandørselskaper burde ha råd til å invitere ledere og fagfolk fra nær sagt hvilke som helst nordnorske bedrifter til midlertidige arbeidsoppdrag som ligger utenfor hva man normalt ville gjort, og tilsvarende tilby egne ansatte midlertidige opphold i nord. Poenget kunne være at jobbene b le gjort som normalt, men med overkvalifiserte personer som ville se på det som en mulighet til å skaffe seg nye erfaringer. Man måtte se på de ekstra lønns- og oppholdsng kostnadene som en investerin rett og slett i muligheten for å utløse nye ideer uten noen som helst forpliktelser. Om nødvendiig vil det heller ikke være noe galt i å gi offentlige tilskudd til slike utvekslinger.

Mer håndfaste tiltak? Mange vil kanskje savne mer håndfaste tiltak når man snakker om en ”industristrategi”, og da gjerne slike som handler om mye penger fra offentlige kasser, eller pålegg eller reguleringer om basevirksomhet, ilandføring, avdelingskontorer, innkjøpsregler, anbudsregler o. l. Jeg skal ikke utelukke noe av dette, men dette er diskusjoner som føres uansett, og alle slike tiltak er tveeggede sverd som kan skade like mye som de hjelper. Det kan sikkert også tenkes helt andre typer tiltak som jeg ikke har kommet på her. Poenget er bare å antyde en ny tenkemåte der vi forestiller oss alle de mulighetene vi ennå ikke har oppdaget for å bringe ulike kunnskapsbiter sammen for å skape noe større, rett og slett fordi de ikke er funnet på de vanlige måtene som krever at man vet på forhånd hva man er ute etter - og så spørre hva vi kan gjøre for å øke sannsynligheten for at det skjer likevel. Dette er i og for seg ikke unikt for Nord-Norge, men det spesielle for Nord-Norge er at avstan-dene og det sterke innslaget av svært små bedrifter gjør at forskjellen mellom hva som skjer av seg selv og hva som krever ekstra tiltak sannsynligvis er meget større enn ellers - og at det er na-turlig å tro at det finnes mye relevant kunnskap ”bortgjemt” i næringer som har mye til felles d oljevirksomheten, men ikke med nok samhandling. Q

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 45


KUNNSKAPSPARKEN I ALTA

46

Kunnskapsparken i Alta ferdigstilt:

- En styrke for Altas næringsliv -Med etableringen av Kunnskapsparken i Alta får vi til et unikt samarbeidsprosjekt mellom Alta ko ommune,

Høgskolen i Alta og næringslivet i regionen. Vi tror at det nye bygget vil styrke Altas sam mlede næringsliv – og åpne for nye

Unikt samarbeidsprosjekt: - Den nye Kunnskapsparken i Alta innebærer et unikt samarbeid mellom Alta kommune, Høgskolen i Alta og kommunens næringsliv, påpeker seniorrådgiver i Origo Nord AS, Per Buvik (til høyre). Her er han fotografert sammen med administrerende direktør Harald Karlstrøm i innovasjons- og investeringsselskapet Origo.

muligheter for et fra før av svært mangfoldig og kreativt nærin ngslivsmiljø, sier seniorrådgiver i Origo Nord AS, Per Buvik.

3

24. august ble den nye Kunnskapsparken i Alta formelt åpnet. Utbyggingen er organisert som et eiendomsselskap med navnet Kunnskapsparken Alta AS. Aksjene i selskapet er likt fordelt på SIVA, Alta Kraftlag og selskapet Tore Wæraas AS. De tre aktørene eier bygget med unntak av kinolokalene i første etasje, som eies av Alta kommune. Studentsamskibnaden i Alta går inn som leietaker i bygget, og skal drive studenthus, restaurant og konsertlokale i første etasje i bygget. Det nye bygget får et samlet areal på 6700 kvadratmeter, og det koster 120 millioner kroner.

Kunnskapsbedrifter

Rådgivende ing. VVS

Rådg.ing. EL-tekn.

Kunnskapsparken i Alta planlegges av Rådgivende ingeniørerakustikk og automasjon

De øvrige tre etasjene i den nye Kunnskapsparken skal benyttes til næringsformål, i form av kontorlokaler. Per Buvik har hovedansvaret for å skaffe leietakere til nybygget. – Det viser seg at det er svært stor interesse for å leie lokaler i bygget. De siste årene har Allta fått en rekke med nye kunnskapsbedrifter som har vært spredt rundt omkring i kommunen. Mange serr det som en fordel å bli lokalisert til Alta sentrum, og bli til en del av et samlet, kreativt miljø her, sier Buvik.

Leietakere Det er allerede avklart at Grieg Seafood skal ha markeds- og salgskontorer i 4. etasje. Innovasjons- og investeringsvirksomheten Origo skal også inn i nybygget. Det samme skal El Tele, Norut NIBR, Finnmark Reiseliv og konsulentselskapet Noodt & Reiding. – Hele andre etasje blir

Vi har utført alt av VVS-tekniske arbeid på Kunnskapsparken og ønsker brukerne lykke til med nybygget.

Blåskjellveien 7, 9515 Alta Telefon: 78 43 05 49, Mobil: 90 57 03 42, Telefaks: 78 43 07 94

46 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Telefon: 78434606 Faks: 78434606 Mobil: 48296136 Ternesvingen 18 9512 Alta

fylt opp at IT- og telecombedrifter. Dette er småbedrifter som utmerker seg gjennom høyt kompetansemiljø og betydelig utviklingspotensiale. Gjennom Origo vil vi også drive en egen inkubatoravdeling i nybygget, sier Per Buvik.

- Viktig løft Buvik mener at Kunnskapsparken innebærer et nytt, viktig løft for et samlet næringsliv i Alta kommune. – Mange av de nye bedriftsetableringene i kommunen har sprunget ut fra et godt miljø ved Høgundervisningsm skolen i Alta. Skolen har spesielt markert seg som en sterk onstekaktør innen informasjo nologi. Med Kunnskapsparken får vi profilert dette innovative miljøet på en ny måte; både innad i kommunen, og for utenverdenen, påpeker Buvik.

Trinn to Etter planene vil rundt 120 personer få sin arbeidsplass i den nye Kunnskapsparken. Bygget resulterer også i at Alta får ny kino – med tre kinosaler i underetasjen. – Vi legger vekt på at dette skal bli et levende bygg, som skal være attraktivt for kommunens samlede befolkning, Per Buvik. Det foreligger allerede planer om et byggetrinn to – et nybygg like over gata som skal knyttes til bygget som nå oppføres med ei gangbru. Dette bygget skal bli på rundt 3000 kvadratmeter, og det skal kun romme kontorlokaler. Q

Flisearbeidene er utført av oss. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til videre.


KUNNSKAPSPARKEN I ALTA

5

47

4

1

2

1. GOD SIKT FRA KONTORETASJENE: Her ser vi oversikt opp til kontorene i 2, 3 og 4 etasje i bygget, derr det skal være kontorer for bedrifter. 2. KAFÉAVDELING: Utsnitt over kafé i første og andr etasje. 3.. NÆRING OG KULTUR, HÅND I HÅND: Dette er oversikt over kulturbygget (fremst) fra gågata i Alta og fra hovedveien. 4. INFOTAVLE: dennee passasjen blir forbeholdt oppslagstavle for hva som går på kino i Alta.

Vi takker for oppdraget med levering og montering av ståltrapper og rekkverk.

5. NÆRINGSKLYNGER OG KULTUR R: Ruvende bygningsmessige for næringsutvikling, kafé, kino og kro.

Vi har levert og montert Lett-tak og taktekking på Kunnskapsparken i Alta

Kjellmann as Alta Agentur for:

ALTA TLF: 78 44 40 70

TROMSØ TLF: 77 67 55 25 www.takservice.as

KIRKENES TLF: 78 99 26 71

Grunn og utomhusarbeidet er utført av

Kjellmann AS Mathisdalen 9518 Alta

Tlf :95 84 86 58 Mail: bjorn@kjellmann.as www.kjellmann.as

Ventilasjon og Blikkenslagerarbeider på Kunnskapsparkener utført av

Trekanten 2 9507 Alta Tlf: 78 45 69 50

El.kraft Teletekniske anlegg - SD-anlegg

B R E V E R U D 2 , 9 5 1 3 A L T A , T L F. : 7 8 4 4 4 4 4 4

Betong og Betongelementer til Kunnskapsparken i Alta er levert av

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 47


KUNNSKAPSPARKEN I ALTA

48

- Kreativ næringsklynge -En viktig funksjon for den nye Kunnskapsparken i Alta er at vi nå får samlet mange av de spennen nde og innovative kunnskapsbedriftene vi har i Alta, i et kreativt og stimulerende kontorfellesskap i Alta Sentrum. På denne måten får vi synliggjort Altas potensiale på næringslivssiden på en hellt ny måte, sier administrerende direktør for Origo Nord, Harald Karlstrøm. Innovasjons - og investeringsvirksomheten Origo skal selv flytte inn i tredje etasje i den nye Kunnskapsparken i Alta. I tillegg skal man ha

en inkubator på 300 kvadratmeter hvor man skal innlosjere nystartede bedrifter og småbedrifter i vekst og bidra til at disse styrkes og utvikler seg.

- Mangfoldig næringsliv -Alta utmerker seg med et svært mangfoldig næringsliv. Vi er Finnmarks største industristed; blant annet med en svært solid bygg- og anleggsbransje, som visste å markere seg sterkt i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. I tillegg har vi gjennom flere år bygget opp betydelige kompetanse; ikke minst innen IT, ved Høgskolen i Alta, påpeker Karlstrøm.

Kunnskapsbedrifter - Mangfoldet, den generelle kreativiteten man finner innen næringslivet her, samt et godt utvik-let undervisningsmiljø har de siste årene resultert i etablering av

mange nye, spennende kunnskapsbedrifter. Disse har til nå vært mye spredt rundt omkring. Nå får vi en samordnet lokalisering – nooe som bidrar til å synliggjøre og profilere næringslivet i kommunen på en helt ny måte, sier Karlstrøøm.

Finansmiljø Karlstrøm viser til at flere aktører innen næringslivet i Alta har tjent en god del penger de siste årene. – Det har ført til at vi har fått et betydelig finansmiljø i Alta, bestående av folk som er villige til å investere innen ny næringsutvikling. Disse miljøene; deriblant annet Origo Nord, inngår også i samarbeid med finansmiljøer i Tromsøø og Bodø. På denne måten utvikler det seg et sterkere samlet nordnorsk finansmiljø, påpeker Karlstrøm. Norinnova, tidligere Forskningsparken i Tromsø, har 20,6 prosent av

Vi har hatt byggeteknisk kontroll på Kunnskapsparken i Alta. Vi gratulerer byggherrene Kunnskapsparken Alta AS, Alta kommune og Studentsamskipnaden i Finnmark, og ønsker alle brukere lykke til med bygget!

Altav. 282, 9515 Alta Telefon: 78 45 09 80 Telefax: 78 45 09 90

Vi har utført stålarbeid. Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til videre med prosjektet.

Samler kunnskapsbedriftene: Midt i Alta sentrum oppføres den nye Kunnskapsparken i Alta (bildet). – Kunnskapsparken innebærer at vi får synliggjort Altas potensiale på næringslivssiden på en helt ny måte, sier administrerende direktør for innovasjons- og investeringsvirksomheten Origo i Alta, Harald Karlstrøm. Dette bildet ble tatt i slutten av juni. (FOTO: ELISABETH ANDERSEN).

aksjene i Origo Nord AS, og Karl- Johan Jakola er styreleder for selskapet.

Aksjonærer Alta Kraftlag AL er største aksjonær i Origo Nord AS, med 27,9 prosent av aksjene. Alta kommune har 14,7 prosent av aksjene, mens de resterende 36,8 prosent er fordelt på bedrifter i Alta-regionen. Totalt er det 73 eiere i innovasjonsselskapet, som i dag sysselsetter 11 personer. Alta

Kraftlag AL har 68,7 prosent av aksjene i investeringsselskapet Origo Kapital AS, mens Repvåg Kraftlag AL har 31, 3 prosent av aksjene. Selskapet har 100 millioner kroner som skal benyttes til investeringer. Origo kapital har 50 prosent av aksjene i selskapet Origo Kultur AS, mens Finnmark fylkeskommune har de resterende 50 prosent i dette selskapet. Dette er et selskap som skal fremme økt samarbeid mellom næringsliv og kultur. Q

Kontorene i nye Kunnskapsparken bygges av oss !

Postboks 1189, 9504 Alta , Telefon: 78 44 05 55 , Telefaks: 78 44 01 19 www.totbrann.no

Vi har utført maler og beleggarbeider på Kunnskapsparken og takker for oppdraget.

Knottveien 11, 9514 Alta Tlf: 78 44 50 08, Fax: 78 44 50 98, www.rokenes.no

Vi har vært Totalentreprenør for Kunnskapsparken Alta

Pb. 278, 9502 ALTA, Tlf: 78 45 66 80, faks: 78 45 66 81 E-post: firmapost@hnas.no

48 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Vi har hatt leveransen av glass og aluminium, samt lås og beslag til Kunnskapsparken i Alta. Vi takker for oppdraget.


POSITIVE VEDTAK

49

Innovasjon Norge, April og Mai

To hundre millioner til gode formål Ja, det får vi tro, for de tre fylkeskontorene til Innovasjon Norge har i april og mai drysset til mmen 202,894 milliosam ner kroner over håpefulle søkere i Nord-Norge. Det er en respektabel kapitaltilførsel til mange gode formål, og der de fleste bransjer er godt reNordland - April 2007 KOBBELV VERTSHUSDRIFT AS , SØRFOLD, 152 000, Bedr.utv.tilsk. , 0KOBBELV VERTSHUSDRIFT AS , SØRFOLD, 160 000, Inv.tilsk., VIBEKE VASSBOTN, VÅGAN, 15 000, Fylkesvise BU-midler, VIBEKE VASSBOTN, VÅGAN, 127 000, Fylkesvise BU-midler, MARINT FORUM BODØ ,BODØ, 150 000, Bedr.utv.tilsk. ,MOSJØEN VEVERI AS, VEFSN, 941 582, Transportstøtte, ALLSKOG BA, NORDLAND, 100 000 , Bioenergiprogrammet, EL INSTALLATØREN, NARVIK AS, NARVIK, 107 550, Komp.for økt arb.avg - RDA, FREMOVER AS, NARVIK, 92 550 , Komp.for økt arb.avg - RDA, ANS SAMVIRKEBAKERIET, BODØ, 18 601, Transportstøtte, AS LOFOTEN SVEISEINDUSTRI, VÅGAN, 35 239, Transportstøtte, NORDNORSK BEREDSKAPSSENTER AS, HADSEL, 100 000, Bedr.utv.tilsk.,UTVÆRET LÅNAN AS, VEGA, 300 000, Bedr.utv.tilsk., KNUTSON NORTHERN CONSULTING, BODØ, 90 000, Etablererstipend, STRANDÅGÅRD ANS, BODØ, 133 418, Fylkesvise BU-midler, VELFJORD SKOGSERVICE ANS, BRØNNØY, 21 000, Fylkesvise BU-midler, AMUNDSEN GEIR HADSEL , 30 000, Bioenergiprogrammet, KIONOR ANBUDSSERVICE AS, NARVIK ,200 000, Bedr.utv.tilsk., HELØY LEIF SIVERT RØDØY, 3 200 000, GFL-flåte, JAN MAGNE STORTEIG, BODØ, 466 000, Fylkesvise BU-midler, JAN MAGNE STORTEIG, BODØ, 1 530 000, Landbrukslån, JAN MAGNE STORTEIG, BODØ, 1 165 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, KROGSTAD AS, VÅGAN, 1 050 000, Lavrisikolån, LOFOTEN NATURSENTER AS, VÅGAN, 160 000 Inv.tilsk. LOFOTEN NATURSENTER AS, VÅGAN, 415 000 ,Bedr.utv.tilsk., MARTIN ARNTSEN, LURØY, 891 000 ,Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, MARTIN ARNTSEN, LURØY, 297 000, Fylkesvise BU-midler, NORGES BILBRANSJEFORBUND, NORDLAND, 636 811, Komp.for økt arb.avg - RDA, HEGE MARIANN HARALDSVIK, LEIRFJORD, 1 375 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, HEGE MARIANN HARALDSVIK, LEIRFJORD, 550 000 , Fylkesvise BU-midler, NORD NORSK SPEDISJON AS, NARVIK, 180 000, Bedr.utv.tilsk., SCANBRIDGE AS, ALSTAHAUG, 1 330 699, Transportstøtte, ØKONOR NORGE AS , VÅGAN, 267 000, Komp.for økt arb.avg - RDA, ARTIC SEAFOOD HOLDING AS, ØKSNES, 1 700 000 ,Bedr.utv.tilsk., CREATIVE VISUAL GROUP AS, BODØ, 2 000

presentert. Noe overraskende er det at Finnmark er så sterkt representert på listen over positive vedtak, og at det i perioden ble fordelt nær 49 millioner kroner til søkere i Finnmark. Det er faktisk hele 11 millioner kroner mer enn i Troms, som tross alt har mer enn dobbelt så stor befolkning som Finnmark. Men det kan ha temmelig tilfeldige årsaker, som f. tidspunkt for styremøter.

Ikke unaturlig er det fordelt mest i Nordland i april og mai, med til sammen vel 116,1 millioner kroner. Ser vi på vedtakene finner vi 58 personer, bedrifter og institusjoner i Finnmark som har fått innvilget sine søknader. I Troms er dette tallet 67, mens det i Nordland er 103. Det gir til sammen 228 glade søkere som fikk positivt svar fra Innovasjon Norge, og det tyder

også på at kreativiteten er betydelig i landsdelen. Ett gjennomgående trekk er at primærnæringer, som jordbruk, skogbruk og reindrift er tydelig på offensiven i våre to nordligste fylker, mens det er større spredning på andre næringer i Nordland. Q

000, Bedr.utv.tilsk., KNUT IVAR FINJORD ,SORTLAND, 250 400, Fylkesvise BU-midler, KNUT IVAR FINJORD, SORTLAND, 626 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, MIMIR AS, NORDLAND, 255 000, Bedr.utv.tilsk., ODDBJØRN INGE OLSEN, BODØ, 2 370 000 Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, ODDBJØRN INGE OLSEN, BODØ, 1 422 000 , Fylkesvise BU-midler, REGINA VERENA STIER THORBERGSEN, HAMARØY, 1 760 000, Inv.tilsk., TORGEIR LENNING, HERØY, 4 104 000 , Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte, TORGEIR LENNING, HERØY, 1 184 000, Fylkesvise BU-midler, KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS, BODØ, 300 000, Komp.for økt arb.avg - RDA, KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS, BODØ, 325 000 ,Bedr.utv.tilsk., O MARHAUG SLIP OG MEK VERKSTED AS, VÅGAN, 287 348, Transportstøtte, EFJORD SJØHUS AS, BALLANGEN, 50 000, Etablererstipend, EFJORD SJØHUS AS, BALLANGEN, 600 000, Inv.tilsk., PARTREDERIET FISKØY ANS, VESTVÅGØY, 250 000, GFL-flåte, SVEIN MAGNE HUSJORD, LØDINGEN, 31 000, Fylkesvise BUmidler ,SVEIN MAGNE HUSJORD, LØDINGEN, 66 000, Fylkesvise BUmidler, TERJE OLAV JENSSEN, DØNNA, 828 000, Fylkesvise BU-midler, TERJE OLAV JENSSEN, DØNNA, 2 070 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, NORDLAND REISELIV AS, BODØ, 1 300 000, Komp.for økt arb.avg - RDA. Sum: 38 066 198

STORHOLM, RANA, 1 500 000 , Landbrukslån, HANS MARTIN HANSSEN, RANA, 200 000, Etablererstipend, NORDKOMP AS, ALSTAHAUG, 365 880, Komp.for økt arb.avg - RDA, KENNETH S JENSSEN, HEMNES, 440 000, Fylkesvise BU-midler, KENNETH S JENSSEN, HEMNES, 1 320 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, NORDLAND, HAVFISKE AS, VESTVÅGØY, 25 000 000 ,Lavrisikolån, TROND MEHUS NESNA, 1 375 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, TROND MEHUS, NESNA, 550 000, Fylkesvise BU-midler, A/S Bindalsbruket, BINDAL, 1 380 574, Transportstøtte , BERITS RENHOLD Berit Kristiansen, VÅGAN, 90 000, Etablererstipend FESIL RANA METALL AS, RANA, 1 772 890, Transportstøtte, HAMMERFALL DOLOMITT AS, SØRFOLD, 526 796, Transportstøtte, LORENTZEN HYDR OG MEK VERKSTED AS , VÅGAN, 108 917, Transportstøtte SVINØYA AS, VÅGAN, 374 000 Bedr.utv.tilsk., TERJE HUGO ELLINGSEN, TYSFJORD, 249 000, Fylkesvise BU-midler, FLATMO ARNE, BRØNNØY, 1 000 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte,FLATMO ARNE, BRØNNØY, 400 000, Fylkesvise BU-midler MONICA HALVORSEN, VÅGAN, 20 000, Etablererstipend, BODØ NOTBØTERI EIENDOM AS, BODØ, 350 000 ,Bedr.utv.tilsk., JØRGEN MARTIN BRATTLAND, MELØY, 600 000, GFL-flåte, TORFINN HENRIKSEN , RØST, 1 000 000, GFL-flåte, BJØRN ROGER BERGLI, SØMNA, 1 575 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, BJØRN ROGER BERGLI, SØMNA, 630 000, Fylkesvise BU-midler, MODOLV SJØSET FISK AS, TRÆN, 183 000, Inv.tilsk., VESTBYGD HØNSERI BRØDRENE HAUGLAND ANS, LØDINGEN, 634 000, Fylkesvise BU-midler, VESTBYGD HØNSERI BRØDRENE HAUGLAND ANS, LØDINGEN, 1 585 000, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte, ØYVIND KNAPSTA, ALSTAHAUG, 3 410 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte , ØYVIND KNAPSTAD, ALSTAHAUG, 1 182 000, Fylkesvise BU-midler, ARCTIC WILDERNESS EXPERIENCE Robin Buzza, HAMARØY, 138 125, Inv.tilsk., ARCTIC WILDERNESS EXPERIENCE Robin Buzza, HAMARØY, 275 250, Bedr.utv.tilsk., BEDRIFTS KOMPETANSE AS BODØ, BODØ, 34 000, Komp.for økt arb.avg - RDA, BEDRIFTSKOMPETANSE AS BODØ, BODØ, 117 000 , Komp.for økt arb.avg - RD, Click Motorvarmer AS

u.s., NARVIK, 153 000, Bedr.utv.tilsk., GASTROFOIL AS , NARVIK, 289 000, Bedr.utv.tilsk., SALTENPOSTEN AS, FAUSKE, 52 500, Komp.for økt arb.avg - RDA, ARCTIC SPILL CONTROL AS, NARVIK , 248 000, Bedr.utv.tilsk., ERMEGAARD AKTIVITETSSENTER AS, MELØY , 135 000, Etablererstipen Thor Jeppesen TRÆNA, 500 000, GFL-flåte, IVAR MARTIN KARLSEN, FLAKSTAD, 200 000, Etablererstipend, RIGMOR JULIANNE HAGEN, BODØ, 400 000 , Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, RIGMOR JULIANNE HAGEN, BODØ, 237 000, Fylkesvise BU-midler, RIGMOR JULIANNE HAGEN, BODØ, 26 000, Fylkesvise BU-midler, RIGMOR JULIANNE HAGEN, BODØ, 400 000, Landbrukslån, Vestvatn Villmarkscamp ,BODØ, 750 000, Inv.tilsk., Vestvatn Villmarkscamp, BODØ, 250 000, Bedr.utv.tilsk., PREDATOR AS, ØKSNES, 3 427 000, GFL-flåte, PROTECHT SOLUTIONS NORWAY AS, NARVIK, 343 000, Bedr.utv.tilsk., Stig

Nordland - mai 2007 ELLA MILJØBIL AS, BODØ 65 000, Komp.for økt arb.avg - RD,A ELLA MILJØBIL AS, BODØ, 65 000, Bedr.utv.tilsk., JÆGER HANSEN KOKEKUNST, RANA, 85 000, Landsdekkende programmer, KNUT ØSTBØ AS, BODØ, 170 000, Bedr.utv.tilsk., MESTA AS, NORDLAND, 3 093 000, Komp.for økt arb.avg - RDA, NOROMEGA AS, BODØ, 2 000 000, Bedr.utv.tilsk., NOROMEGA AS, BODØ, 1 000 000, Komp.for økt arb.avg - RDA, NORSK SYSTEMPLAN OG ENØK AS, NORDLAND, 4 681 900, Komp.for økt arb.avg - RDA ,COMPTEL COMMUNICATIONS AS, BODØ, 155 000, Komp.for økt arb.avg - RDA, FUTURUM AS, NARVIK, 175 000, Komp.for økt arb.avg RDA, ASLE BIRGER STORHOLM, RANA, 1 270 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, ASLE BIRGER STORHOLM, RANA, 508 000, Fylkesvise BU-midler, ASLE BIRGER

Milde gaver. Det er næringsminister Dag Terje Andersen som skaffer frem pengene som Innovasjon Norge har til rådighet for stimuli til nyskapning i norske distrikter.

Finn Bjørnar Hansen

Johannessen, ANDØ, 520 000, Fylkesvise BU-midler, Stig Johannessen, ANDØY, 1 026 000 , Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, PER IVAR SKAANEVIK, TJELDSUND, 440 164, Fylkesvise BUmidler, PER IVAR SKAANEVIK, TJELDSUND, 1100 410, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte VESTERÅLSMAT BA SORTLAND 100 000 Verdiskapingsprogram mat VESTERÅLSMAT BA SORTLAND 20 000 Verdiskapingsprogram matIPAS AS NARVIK 24 000 Bedr.utv.tilsk. IPAS AS NARVIK 46 000 Inv.tilsk. MELØY BEDRIFTSSERVICE A MELØY 100 00 Komp.for økt arb.avg RDA NORGES LASTEBILEIER FORBUND NORDLAND 225 000 Komp.for økt arb.avg - RDA NORGES LASTEBILEIER FORBUND TYSFJORD 350 000 Komp.for økt arb.avg RDA, RECOIL AS, NARVIK, 350 000, Bedr.utv.tilsk. ,JENSEN INDUSTRISØM AS, VEFSN , 400 000, Inv.tilsk. NYKSUND EKSPEDISJONEN Hammerich, ØKSNES, 275 000,

Den gode følelsen

Drømmehytter for barske forhold Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent) SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 49


POSITIVE VEDTAK

50

Inv.tilsk., LOFOTEN GOLFBANE AS, VÅGAN, 1 100 000, Inv.tilsk., LOFOTPOSTEN AS, VÅGAN, 55 810, Komp.for økt arb.avg - RDA, LOFOTPOSTEN AS, VÅGAN, 55 315, Komp.for økt arb.avg - RDA, VELFJORD SKOGSERVICE ANS, BRØNNØY, 149 000, Fylkesvise BU-midler, VELFJORD SKOGSERVICE ANS, BRØNNØY, 20 000, Fylkesvise BU-midler, BUSINESSIZER AS, NARVIK, 90 000, Bedr.utv.tilsk., Karsten Steffensen, MOSKENES, 400 000 ,GFL-flåte, MARHAUG AS, VÅGAN ,80 000, Inv.tilsk., NILSSON AS, BODØ, 200 000, Bedr.utv.tilsk., NILSSON AS, BODØ, 320 016, Komp.for økt arb.avg RDA, O MARHAUG SLIP OG MEK VERKSTED AS, VÅGAN, 65 000, Bedr.utv.tilsk., OPSCOM AS, BODØ, 280 000, Bedr.utv.tilsk., ORAS NORDLAND AS, BODØ, 867 924 , Komp.for økt arb.avg - RDA, ORAS NORDLAND AS, BODØ, 200 000, Bedr.utv.tilsk., ROAR WALLMANN, MELØY, 125 000, Etablererstipend. Sum: 78 049 471 Troms - April 2007 NILS HEAIKA OSKAL, SØRREISA 50 000, Verdiskapingsprogram reindrift BAKEHUSET NORD-NORGE AS, TROMSØ, 940 000, Bedr.utv.tilsk., BEDRIFTSKOMPETANSE AS, TROMSØ TROMSØ, 82 000, Bedr.utv.tilsk. ERIKSEN GUNNAR S, KVÆNANGEN, 52 000, Fylkesvise BU-midler, IN STYREKANDIDAT TROMS, TROMS 162 000, Bedr.utv.tilsk., LEONHARDSEN BJARNE, LYNGEN, 135 000, Fylkesvise BU-midler, LEONHARDSEN BJARNE, LYNGEN, 201 000, Landbrukslån, LEONHARDSEN BJARNE, LYNGEN, 201 000 , Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, Norbase AS, HARSTAD, 170 000, Bedr.utv.tilsk., STIFTELSEN UTVIKLINGSSENTERET I MIDT TROMS, LENVIK, 241 000, Bedr.utv.tilsk., HARRY PEDERSEN ,KARLSØY, 1 800 000, GFL-flåte Torbjørn og Elisabeth Rognseth, BALSFJORD, 1 462 000, Landbrukslån, Torbjørn og Elisabeth Rognseth, BALSFJORD, 1 462 000, Fylkesvise BU-midler, - Lånebeløp for rentestøtte, Torbjørn og Elisabeth Rognseth, BALSFJORD, 563 000, Fylkesvise BU-midler, JØRN HUGO LUNDBERG, SØRREISA, 80 000, Fylkesvise BUmidler, ARCTIC BLUE AS, TROMS, 30 450, Bedr.utv.tilsk., TOR BØRRE PETTERSEN ,SKÅNLAND, 335 000, Inv.tilsk., ALTINEX ASA, HARSTAD, 1 400 000 , Industrielle forsknings- og

utviklingskontrakter, STEIN ROGER PEDERSEN, SALANGEN, 880 000 , Landbrukslån, STEIN ROGER PEDERSEN, SALANGEN, 180 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte RISTEN TURI ALEKSANDERSEN ,KARLSØY, 67 500, Verdiskapingsprogram reindrift, SPRELL ARRANGEMENT AS, HARSTAD, 70 000, Bedr.utv.tilsk., HANNE LARSEN , KARLSØY, 67 500, Fylkesvise BU-midler, CALANUS AS, TROMSØ, 114 000, Bedr.utv.tilsk., ANUPA ANDREASSEN UTVIKLINGSPARTNER Tore Oddbjørn Andreassen, TROMSØ, 50 000, Bedr.utv.tilsk., OLE LUDVIK NILSEN, TRANØY, 595 350, Fylkesvise BU-midler Låne beløp for rentestøtte UNILAB ANALYSE AS, TROMSØ, 175 000, Inv.tilsk. Sum: 11 565 800 Troms - Mai 2007 ARVID OLE JOHAN FAGERÅS, KVÆFJORD, 35 000, Fylkesvise BU-midler, B & B TOURING AS, HARSTAD, 372 000, Etablererstipend B & B TOURING AS, HARSTAD, 54 000, Inv.tilsk. KVENORSKALY - ADVENTURES AS, SKJERVØY 550 000 Bedr.utv.tilsk., SIMEN LOHOLT, HARSTAD, 10 000, Etabl.tilsk., XTRA PULS AS, KÅFJORD, 30 000 Bedr.utv.tilsk,. DRYTECH AS, TROMSØ, 860 185, Transportstøtte, HAPLAST TECHNOLOGY AS, LYNGEN, 30 000, TROMSØ, 80 000, Bedr.utv.tilsk., ALMA TOVE HOLMSTAD, BALSFJORD, 650 000, Landbrukslån, PER STIAN PERSEN SARA , TROMSØ, 100 300, Etabl.tilsk., TROMS MARIN YNGEL AS, TROMSØ. 40 000, Inv.tilsk., TROMS MARIN YNGEL AS, TROMSØ, 500 000 , Bedr.utv.tilsk., TUIL AS, TROMSØ, 118 000, Bedr.utv.tilsk., BLOKSBERG Anita Stensland, BALSFJORD, 116 000, Landbrukslån, BLOKSBERG Anita Stensland, BALSFJORD, 69 000 , Fylkesvise BU-midler, BLOKSBERG Anita Stensland, BALSFJORD, 116 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte PÅL HALVOR BJERKLI, NORDREISA, 600 000, Landbrukslån, PÅL HALVOR BJERKLI, NORDREISA, 600 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, SIV JANNE AS, LENVIK, 6 500 000, GFL-flåte, SIV JANNE AS, LENVIK, 1 500 000, GFL-flåte, SKALAND MOTELL Anne Thorvaldsen, BERG, 539 000, Inv.tilsk., AKSEL HANSEN EIENDOM AS, BERG, 1 000 000, Inv.tilsk., SENJEN SJØ AS, LENVIK, 2 450 000, GFL-flåte, STEN GRANLI, LYNGEN, 75 000, Bedr.utv.tilsk., STEN GRANLI ,

Leverandørnettverket for petroleumsprosjekter i nord

Med våre 350 medlemsbedrifter og samarbeid med oljeselskapene som satser i nord, er vi en viktig aktør innen leverandørutvikling og bedriftssamarbeid i Nord-Norge. Gjennom informasjons- og kontaktutveksling med våre søsterorganisasjoner i Murmansk og Arkhangelsk, har vi også det beste utgangspunkt for leverandørsamarbeid i Nordvest Russland. Bli medlem i vårt nettverk: www.petroarctic.no

50 - NæringsRapport Nr. 3-2007

www.vizuelli.no Foto: Trym I. Bergsmo

Vi løfter sammen

LYNGEN, 65 000, Inv.tilsk., TERNHOLM AS, SKJERVØY, 37 000, Inv.tilsk., TERNHOLM AS, SKJERVØY, 70 000, Bedr.utv.tilsk., BAKKEN GÅRD DA, BALSFJORD, 9 300, Fylkesvise BUmidler, ROGER NORDGÅRD, LENVIK, 33 000, Fylkesvise BU-midler, TORBJØRN THOMASSEN, LENVIK, 61 183, Fylkesvise BU-midler, TOVE GRANHEIM, MÅLSELV, 13 950, Fylkesvise BU-midler, ØRJAN ALBRIGTSEN, SKJERVØY, 61 098, Fylkesvise BU-midler, ARON-MAT AS, TROMSØ, 1 000 000, Dist.rettede risikolån, RANDI ANNE SØRENSEN, LENVIK, 72 000, Etablererstipend, RITA MYRVANG, SØRREISA, 27 000, Bedr.utv.tilsk., DUALOG AS, TROMSØ, 4 590 000, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, ELVEVOLL GÅRD Mona Mølmann Løvheim, BALSFJORD, 240 000, Fylkesvise BU-midler, KUNNSKAPSPARKEN I HARSTAD AS, TROMSØ, 57 500, Bedr.utv.tilsk. ,AS TAKSTOLER, LYNGEN, 150 000, Inv.tilsk., INGAR HUGO LYNGMO, KÅFJORD, 105 000, Inv.tilsk., LARSEN EIRIK, LYNGEN, 20 400, Fylkesvise BU-midler, ART GYMSAL AS, HARSTAD, 194 000, Bedr.utv.tilsk. ,BIRGER JOHAN THEODORSEN , HARSTAD, 43 300, Fylkesvise BU-midler, KOMMANDITTSELSKAPET TROMSØ FISKEINDUSTRI AS & CO, TROMSØ, 80 000, Bedr.utv.tilsk., SNEBERG PRODUKSJON & SERVICE (SPS) Jørn Raymond Henriksen, KÅFJORD, 150 000, Bedr.utv.tilsk. , STORMOS BIL OG LANDBRUKSMEK, GRATANGEN, 470 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, STORMOS BIL OG LANDBRUKSMEK, GRATANGEN, 470 000, Landbrukslån, STORMOS BIL OG LANDBRUKSMEK, GRATANGEN, 131 000, Fylkesvise BU-midler, SØR-SENJA RBD, TRANØY, 34 200, Sentrale BU-midler, SØR-SENJA RBD 16, TRANØY, 34 200, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, NORDTRO AS, NORDREISA, 150 000, Bedr.utv.tilsk. ,KANSTAD MEKANISKE AS, BALSFJORD, 36 637, Transportstøtte, KJELL NORDLI, MÅLSELV, 27 360, Fylkesvise BU-midler, FRANK OLE HANSEN, LYNGEN, 85 000, Etabl.tilsk., TROMSØ OG OMEGN FORSØKSRING, TROMSØ, 390 000, Verdiskapingsprogram mat, ARCTIC SEA CRUISES AS, TROMSØ, 57 000, Bedr.utv.tilsk., CECILIE SAMUELSEN, LENVIK, 350 000, Landbrukslån. Sum: 26 309 613 Finnmark - April 2007 TROIKA SEAFOOD AS, FINNMARK, 110 000, Tilskudd til marint innovasjonsprogram Hasvik i Utvikling KF HASVIK, 200 000, Omstilling og nyskaping ANDREAS AUSLAND, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 222 600, Inv.tilsk., EIVIND MARTINIUS PETTERSEN, GAMVIK, 26 500 ,Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, EIVIND MARTINIUS PETTERSEN, GAMVIK, 26 500, Sentrale BU-midler, GEIR WIRKOLA, LEBESBY, 16 680, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk , GEIR WIRKOLA, LEBESBY, 16 680, Sentrale BU-midler, SILJE KROGSÆTHER HØVIK, SØRVARANGER, 125 000, Etablererstipend, TL Design AS, SØR-VARANGER, 800 000, Distriktsrettede risikolån, ARCTIC DRILLING AS, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 600 000, Inv.tilsk., EGNESENTRALEN AS, BÅTS FJORD, 113500, Bedr.utv.tilsk., EGNESENTRALEN AS, BÅTS FJORD, 50 000, Inv.tilsk., EGNESENTRALEN AS, BÅTSFJORD, 500 000, Distriktsrettede risikolån, EGNESENTRALEN AS , BÅTSFJORD, 1 500 000, Lavrisikolån, Laila Hagalid Berntsen, DEATNU-TANA, 30 000, Bioenergiprogrammet, MARIT RAVNA ANTI SARA, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 250 000, Etablererstipend, BARENTS SEAFOOD AS, BÅTSFJORD, 1 350 000 ,Inv.tilsk., BARENTS SEAFOOD AS, BÅTSFJORD, 1 500 000, Distriktsrettede risikolån, KEN JØRSTAD, ALTA, 85 000 , Utviklingstilskudd, DUODJEINSTITUHTTA STIFTELSEN, GUOVDAGEAIDNUKAUTOKEINO, 65 000, Bedr.utv.tilsk., Fylkesmannen i Finnmark, Landbruksavdelingen, VADSØ, 100 000, Bioenergiprogrammet, TORUNN PETTERSEN, HASVIK, 153 000, Fylkesvise BUmidler, TORUNN PETTERSEN, HASVIK, 27 000, Landbrukslån, FYLKESMANNEN I FINNMARK, FINNMARK, 1 500 000, Sentrale BUmidler, MARIT RAVNA ANTI SARA, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 40 000, Verdiskapingsprogram reindrift, SKARSVÅG FISKERI OG TURISTSERVICE AS, NORDKAPP, 32 000, Inv.tilsk., ODD TORES VENNE, GAMVI, 110 000, Bedr.utv.tilsk,. OLE K. SARA v/ Sivert

Sivertsen, NORDKAPP, 249 000, Etablererstipen. Sum: 9 798 460 Finnmark - mai 2007 ELLEN CECILIE TRIUMF, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 20 000, Verdiskapingsprogram reindrift, Jan-Erik Aronsen og Kristin Stålsett, VADSØ, 500 000, Risikolån landbruk, PER ANDERS BONGO,GUOVDAGEAIDNUKAUTOKEINO, 11 000, Verdiskapingsprogram reindrift, STEINAR OLSEN, NORDKAPP, 193 000, Bedr.utv.tilsk., 0TOR ARNE MANNSVERK, ALTA, 313 000, Fylkesvise BU-midler, TOR ARNE MANNSVERK, ALTA, 730 000, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte, TOR ARNE MANNSVERK, ALTA, 730 000, Landbrukslån, TORGEIR NORDSLETTA, KARASJOHKAKARASJOK, 18 000, Fylkesvise BU-midler, FINNMARKSEIENDOMMEN, PORSANGER, 150 000, Bedr.utv.tilsk., OKEI AS, HAMMERFEST, 50 000, Utviklingstilskudd, Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 40 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 160 350, Bedr.utv.tilsk., Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 57 500, Bedr.utv.tilsk., Norut NIBR Finnmark AS, ALTA, 200 000, Bedr.utv.tilsk., ARCTIC CABIN AS, BÅTSFJORD, 200 000, Distriktsrettede risikolå, ARCTIC CABIN AS, BÅTSFJORD, 245 000 ,Inv.tilsk., JØRN SUHR, ALTA, 2 218 000, Landbrukslån, SØRØYA FISKERISERVICE AS, HASVIK, 165 000, Distriktsrettede risikolån, SØRØYA FISKERISERVICE AS, HASVIK, 60 000, Inv.tilsk., SØRØYA FISKERISERVICE AS, HASVIK, 200 000 , Etablererstipend, Goahtebeallji, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 300 000, Bedr.utv.tilsk., SIRKKA, Anette Sirkka Nora, HAMMERFEST, 250 000 , Etablererstipend, SPON FISH ASA, SØR-VARANGER, 3 000 000 , Lavrisikolån, SPON FISH ASA, SØR-VARANGER, 5 000 000, Landsdekkende risikolån, SPON FISH ASA, SØRVARANGER, 6 000 000, Distriktsrettede risikolån, SPON FISH ASA, SØR-VARANGER, 6 000 000, Distriktsrettede risikolån, INGER ANITA SMUK, UNJARGGA-NESSEBY, 80 000, Verdiskapingsprogram reindrift, KAMØYVÆR HAVFISKE Thor-Sverre Hansen, NORDKAPP, 132 000, Inv.tilsk., KIM ANDRE HANSEN, LEBESBY, 440 000, GFL-flåte, Kristian Paulsen og Margit Mathisen, PORSANGER, 230 000, Fylkesvise BU-midler, Kristian Paulsen og Margit Mathisen, PORSANGER, 212 000, Landbrukslån, NETTVERKSKREDITTGRUPPA DOMINO, BERLEVÅG, 20 000, Bedr.utv.tilsk., NORDIC SAFARI WILDLIFE ADVENTURES AS , GAMVIK, 3 500 000, Lavrisikolån, OLE K. SARA v/ Sivert Sivertsen, NORDKAPP, 220 000, Distriktsrettede risikolån, OLE K. SARA v/ Sivert Sivertsen, NORDKAPP, 336 000, Inv.tilsk., Pro Barents AS, HAMMERFEST, 120 000, Bedr.utv.tilsk., STORBUKT FISKEINDUSTRI AS, NORDKAPP, 225 000, Bedr.utv.tilsk., SØRØYA SJØMAT AS, HASVIK, 800 000, Inv.tilsk., UNGT ENTREPRENØRSKAP FINNMARK, VADSØ, 800 000, Bedr.utv.tilsk., Vardø Videregående Skole, VARDØ, 484 000, Bedr.u tv.tilsk. VIDJENES AS, BÅTSFJORD, 360 000, Inv.tilsk., VILLMARKSHISTORIER Jan-Eilert Pedersen, SØR-VARANGER, 150 000, Etablererstipend Zipfish AS, MÅSØY, 225 000, Bedr.utv.tilsk., BARENTS HAVKONFERANSEN - STIFTELSEN, HAMMERFEST, 29 000, Bedr.utv.tilsk., CONNECT NORD-NORGE, FINNMARK, 100 000, Bedr.utv.tilsk., SAID NORDIN HASVIK, 82 500, Etablererstipend Shektech AS, ALTA, 126 000, Bedr.utv.tilsk. Shektech AS, ALTA, 214 000, Bedr.utv.tilsk., BREIVIK BRYGGE - SIGMUND JOHANSEN, HASVIK, 544 500, Distriktsrettede risikolån, BREIVIK BRYGGE - SIGMUND JOHANSEN, HASVIK, 30 000, Bedr.utv.tilsk., BREIVIK BRYGGE - SIGMUND JOHANSEN, HASVIK, 363 000, Bedr.utv.tilsk., JØRGEN MOE, VADSØ, 130 000, Landbrukslån MATHIS ANDERS M SARA, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 142 700, Etablererstipend, MATHIS ANDERS M SARA, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 170 600, Inv.tilsk., BAKKEN AS, ALTA, 1 000 000, Distriktsrettede risikolån, BAKKEN AS, ALTA, 600 000, Lavrisikolån, BAKKEN AS, ALTA, 300 000, Inv.tilsk., HANS OLAV LAITI, KARASJOHKA-KARASJOK, 36 985, Fylkesvise BU-midler, HILDE MERETE METHI, SØR-VARANGER, 90 000, Etablererstipend., Sum: 39 104 135 Q


REC SCANCELL

51

REC Scancell bygger ut for 800 mill. i Narvik:

Solenergi er rett i tiden REC, Renewable Energy Corporation hadde et nøkkelår i fjor. Da ble selskapet børsnotert og skapte fu urore på Oslo Børs da det etter hvert landet på en børsverdi på opp mot 100 milliarder kroner. Det er et resultat flittige og dyktige medarbeidere i Glomfjord og Narvik har bidratt sterkt til. Ikke de alene selvsagt, for REC har vokst til et konsern med produksjonsaktiviteter flere steder, i USA, Sv verige og i SørNorge på Herøya. Pluss selvsagt aktiviteter andre steder i verden. Men veksten både i Glomfjord og Narvik i verdiskapning var ganske enestående, til norsk industri å være. I det REC kaller Wafer-segmentet i Glomfjord og på Herøya vokste driftsinntektene fra 1 596 millioner kroner i 2005 til 2 455 millioner kroner i fjor. Inkludert i dette er også salgsverdien av monokrystallinske blokker fra

Også anlegget i Sverige skal øke produksjonen, men i mindre skala enn i Narvik. Det arbeider totalt 300 personer innen segmentet Solar. De blir nok snart flere.

Tålmodig industribygging

Har hatt eventyrlig vekst, og vokser fortsatt. Bildet viser REC`s fabrikkanlegg i Narvik etter siste utbygging.

SiTech i Glomfjord, som ble konsolidert inn i konsernet fra juli 2005. Økningen i salgsverdi var på 54 prosent, og REC vokter seg vel for å fordele verdiskapningen på de enkelte fabrikkene, sannsynligvis av konkurransemessige årsaker. Totalt har segmentet 600 ansatte.

marginen for Wafer-produksjonen økte for øvrig fra 26 prosent i 2005 til 34 prosent i fjor. Det skal likevel ikke underslås at den største økningen både har funnet sted, og vil finne sted innenfor dette segmentet på Herøya. Det er gode grunner til det, ikke minst tilgangen på arbeidskraft. Der har Glomfjord et handicap.

Ekspansjon I løpet av året vil selskapet også fullføre en utvidelse av produksjonsanlegget i Glomfjord. Drifts-

Vekst i Narvik Innenfor segmentet Solar produseres solceller ved fabrikkene, hen-

holdsvis ScanCell i Narvik og ScanModule i Glava i Sverige. Samlede driftsinntekter fra denne produksjonen var 873 millioner kroner i fjor, mot 404 millioner i 2005. Det ga et driftsresultat på 195 millioner kroner i fjor mot 86 millioner kroner i 2005. Det gir en driftsmargin som økte siste år fra 21 til 22 prosent. REC har for øvrig planer om å øke produksjonen i Narvik temmelig drastisk, og vil ha fullførtt første trinn i denne økningen i løpet av året.

RECs utvikling har på mange vis vært eventyrlig. Det ble stiftet helt mot slutten av året 1996, og gikk i realiteten med betydelige underskudd frem til 2004. 2005 skulle bli selve gjennombruddsåret, og i fjor gikk selskapet på børs. Samtidig ble det gjennoomført en refinansiering av selskapet gjennom en emisjon, som skaffet til veie 6 820 millioner kronerr. Selskapet hadde i startfasen en eierstruktur med overvekt fra utlandet, men ble gradvis norskere. En aksjonæroversikt fra årsskiftet viser fem norske aksjonærer blant de tjue største. Til gjengjeld eier disse fem 49,74 prosent av aksjene. Største utenlandske eier har vært med fra starten, nederlandske Good Energies Investments B.V. Den oversikten holdt frem til februar i år. Da solgte nederlenderne seg ut, blant annet til Orrkla. De største norske er fortsatt Elkem, Orkla og Hafslund. Q Finn Bjørnar Hansen

Fra sollys til elektrisk energi Verdikjeden innenfor den photo voltaiske industri:

Solcelle - Hva er det egentlig som foregår, når sollys forandres til elektrisk energi? NæringsRapport har fått sivilingeniør Thomas Brændvik ved REC ScanCell i Narvik til å gi en enklest mulig forklaring.. Den følger her: En solcelle er en halvlederkomponent som omformer sollys til elektrisk energi. Solceller kan produseres av flere typer materialer. I Narvik benyttes Multikrystallinsk silisium.

Wafer ”Standard” Kvaliteten på en solcelle bestemmes av hvor mye av sollyset som kan omdannes til energi. Her benyttes en ”standard” for å foreta denne bestemmelsen. Eks: 1 Kilowatt innstrålende sollys på en solcelle med 100 cm2 overflate gir 1.5 watt ved 15% effektivitet Fra Silisium til wafere REC ScanWafer (Glomfjord og Herøya) mottar ”Solar Grade Silicon” som råstoff til sin produksjon. Dette råstoffet går gjennom en prosess hvor det smeltes og kjøles. Deretter kuttes det til tynne Silisiums wafere. Silisiums wafere sendes til Narvik. REC ScanWafers prosess er kort fortalt å omdanne super rent Silisium til Wafere.

Solar Cell Fra lysstråler til strøm REC ScanCell (Narvik) Silisiums wafere går gjennom en kjemisk behandling, hvor man klargjør materialet før det ”dopes” og en n-p overgang i materialet genereres slik at cella blir en diode, og dermed kan omgjøre lysstråler til strøm. Dopingen foretas ved at man diffunderer negativt ladede atomer inn i positivt ladede wafere. Deretter går silisiumswaferene gjennom ytterligere kjemiske prosesser for å øke sollysabsorberingen. Fra wafer til solcelle Til slutt legger man på noen kontakter på både front og bakside. Kontaktene legges på bakside og forside av Silisiums waferene for å kunne lodde cellene sammen til en modul (sammenkobling skjer

Solar Module hos REC ScanModule i Sverige). I tillegg legges noen tynne ledebaner på forsiden (inn mot kontaktene) for å utføre selve strømoppsamlingen når energien i lysstrålene frigjør elektroner i cellens overflate. REC ScanCell’s prosess er kort fortalt å omdanne en råvare wafer til en solcelle. Sammenkopling av solceller REC ScanModule (Glava i Sverige) mottar solceller og har en mekanisk prosess hvor de lodder flere celler sammen i en streng. Deretter plasseres strenger ved siden av hverandre i et array. Strengene kobles sammen i serie, hvorpå de lamineres, legges i beskyttende glass. REC ScanModules prosess er kort fortalt å koble sammen flere solcel-

Produksjonslederen på Scancell: Sivilingeniør Thomas Brændvik hos Scancell i Narvik har hjulpet oss med å forklare prosessen med produksjon fra råmateriale til det ferdige sluttbrukerproduktet solcelle

Roboten arbeider: På bildet ser vi robot som håndterer wafere i forbindelse med prosess hvor man påfører antirefleksbelegg, da får waferne en blåfarge utenpå overflaten.

ler inn i en Solmodul. Solmodulen er det som normalt går til kunde for installasjon. Solcellemodulene garanteres med 80% effektivitet i 20 år! Q

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 51


REC SCANCELL

52

REC ScanCells nye fabrikk i Narvik:

- Teknologibedrift i verdensklasse 2. juli markerte man en milepæl i byggingen av REC ScanCells nye fabrikk i Narvik – da man startet innløfting av nytt produksjonsutstyr for fabrikken. 1. oktober skal produksjon settes i gang ved den første produksjonslinjen. – Nyfabrikken innebærer at vi får en teknologibedrift i verdensklasse tiil Narvik, sier fabrikksjef ved REC ScanCell Narvik, Trond Sæterstad.

Sæterstad begynte i stillingen som fabrikksjef i mai. De siste årene har han arbeidet i det brasilianske storselskapet CVRD, med ansvar for selskapets verk i Mo i Rana og smelteverket i Frankrike. Disse bedriftene produserer manganlegeringer. Før det har Sæterstad vært direktør og Elkem Rana og Elkem Salten, og han har også vært driftssjef for Eka Chemicals i Rana; et selskap i Akzo Nobel-gruppen. Før det igjen var han prosjektingeniør i Statoil. 47 år gamle Sæterstad er fra Mo i Rana, og han er utdannet sivil- og bedriftsøkonom.

- Høyt internasjonalt nivå -Jeg takket ja til stillingen som fa-

brikksjef ved REC ScanCell i Narvik fordi selskapet i seg seelv er svært attraktivt, fordi bruk av solenergi er en raskt voksende næring, og fordi bedriften står for utvikling av ny teknologi på et meget høyt internasjonalt nivå. Her finner jeg mange interessaante utfordringer, sier Sæterstad.

Kort byggetid Totalt vil det koste 800 millioner å bygge den nye Narvik-fabrikken. Det er SIVA som er byggherre, og REC ScanCell skal leie på langtidskontrakt. – Det er meget stor etterspørsel etter de produkter vi lager. Derfor reises den nye fabrikken meget raskt – den vil stå ferdig

Fabrikksjef: Trond Sæterstad (bildet) er fabrikksjef ved REC ScanCells nye fabrikk i Narvik – en av Europas største solcellefabrikker. FOTO: ARILD BJØRNEBAKK

kun ett år etter at beslutning om å bygge ble fattet, påpeker Sæterstad.

60 millioner solceller 1.oktober er altså første produksjonslinje på plass, og i løpet av april- mai vil produksjonslinje to være ferdig. Den nye fabrikken har et areal på 13000 kvadratmeter, fordelt over to etasjer. Når full produksjon igangsettes i løpet av våren vil man produsere 60 millioner solceller i året; det vil si en femdobling av produksjonen i forhold til den gamle Narvik-fabrikken.

250 ansatte

250 ansatte: Når full produksjon ved nye REC ScanCell i Narvik igangsettes til våren vil bedriften ha 250 ansatte. Her er noen av de ansatte fotografert i den gamle produksjonshallen.

I løpet av den siste tiden har man ansatt 100 nye medarbeidere. De fleste hentes inn fra nærområdet, men rundt 35 prosent av de totalt 250 ansatte - som bedriften vil ha når full produksjon igangsettes- vil være høgskoleutdannet; som ingeniører, sivilingeniører og doktoringeniører. – Mange av disse hentes inn fra hele verden. Vi har faktisk ansatte ved REC ScanCell i Narvik fra 30 forskjellige nasjoner. Rekrutteringen har gått meget bra – det er helt tydelig at REC ScanCell oppfattes som et veldig attraktiv arbeidsplass, sier Trond Sæterstad. -I et distriktsområde i Troms rei-

ser vi nå en teknologibedrift i verdensklasse. Den vil være en av de største fabrikkene som produserer solceller i Europa, sier Sæterstad.

REC Renewable Energy Corporation (REC) er et av de ledende selskapene for produksjon av solkraftprodukter i verden. Da Hydro i 1992 la ned ammoniakkproduksjonen i Glomfjord ble 140-150 ansatte uten arbeid. For å skaffe nytt arbeid til disse ble Hydro og Meløy kommune enige om å etablere et felles eid utviklingsselskap, Meløy Næringsutvikling. Alf Bjørseth og Reidar Langmo kom inn i dette arbeidet, og idèen om å etablere Scan Wafer ble til sommeren 1994. Bjørseth hadde produktidèen og kompetansen som skulle til for å starte opp med produksjon av wafere til solcelleindustrien i Glomfjord. Langmo var leder for Meløy Næringsutvikling, og administrerte etableringen. Etter hvert gikk selskapet over til å produsere flere forskjellige solkraftprodukter, under det nye navnet REC. Selskapet ble verdsatt til over 40 milliarder kroner etter at det gikk på børs i mai i fjor. Nå har REC fabrikker i Norge, Sverige og USA. Hovedkontoret ligger i Oslo. Q

Panelbygg AS har levert hele stålkonstruksjonen, takplater og tekking og fasader samt innvendige delevegger. Vi utfører alt fra totalentrepriser, til elementleveranser. All prosjektering og søknadsbehandling til kommunale og statlige organer er inkludert i avtalen. Vår lange erfaring med byggeledelse og montasje sikrer kunden et godt sluttprodukt.

12 000 kvm AcryliCon Industrigulvbelegg til REC Scancell.

Panelbygg har Sentral Godkjenning for Ansvarsrett innenfor de nødvendige godkjenningsområder.

Acrylicon Industrigulv har den beste slitestyrke og levetid

Vi takker for oppdraget med levering og installering av av

og møter de tøffeste hygienekrav fra solcelleindustrien.

PB PANELBYGG AS K J Ø L - F RY S O G I N D U S T R I B Y G G

Telefon:

Knoffs gate 16, 3044 Drammen 32 82 78 00, Telefaks: 32 82 78 01, www.panelbygg.no

52 - NæringsRapport Nr. 3-2007


REC SCANCELL

53

I verdensklasse: - Narvik får en teknologibedrift i verdensklasse, sier fabrikksjef Trond Sæterstad ved REC ScanCell i Narvik. Nyfabrikken (bildet) oppføres i Teknologiparken i Narvik. Den er 185 meter lang og er 6000 m2.

-Takk for alle oppdrag, vi er klar for nye hyder!

Fagernesveien 132, 8512 Narvik Te l e f o n : 4 6 4 4 8 7 7 6 - w w w. b a u t a s . n o

Vi takker for arkitektoppdraget

Rådgivende ingeniør HVAC, PIPING og ELEKTRO-teknikk.

SWECO Grøner AS Jernbaneveien 85 8006 Bodø Tlf. + 47 75 55 08 30 - www.sweco.no

Vi utfører kjemisk sveis, speil sveis, muffesmelte sveis og IR sveis på plastrør til industri og VA. På Scancel har vi alt av plastrør installasjon til produksjon.

Kjøpmannsgata 17, 7013 Trondheim, Tlf. 73 50 00 80. firmapost@arkitekt-thommesen.no

Vi har under levering automasjon-, ventilasjon- og elektrotekniske installasjoner til ny fabrikk hos REC Scancell i Narvik. Vi takker for oppdraget! Tlf.: 75 12 96 00 Fax: 75 12 96 29 www.yit.no

Vi har alt av el-installasjoner angående produksjonslinjene i nyfabrikken.

Industriv. 14, Postboks 623, 8514 Narvik Telefon: 76 97 76 40 - Telefax: 76 97 76 50

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 53


REC SCANCELL

54

Vi takker for oppdraget! Vi har levert alt av betong på REC Scancell i Narvik. Postboks 380, 8514 Narvik Tlf: 76 96 57 90, Faks: 77 05 71 00 geir.soreng@hgb.no

Brannteknisk rådgiver ved utbyggingen av REC Scancell i Narvik Ladebekken 17, Boks 1888 Lade, 7440 TRONDHEIM Telefon: 73 99 13 40, Faks: 73 99 13 41 www.nbc.no

Vi har utført grunnarbeider for Rec Scancell sin nye fabrikk i Narvik.

– en del av NORD-NORGES STØRSTE VERKSTEDKONSERN

TAKK!

Vi gratulerer Rec Scancell med et flott nybygg og Narvik kommune med betydelig industriell tilvekst.

Vi vil takke REC Scancell for at vi ble vist tilliten verdig til å bidra med rørarbeidet til den nye fabrikken i Narvik. MIRAS Industrirør sine dyktige medarbeidere har sørget for å levere høy kvalitet innenfor stramme tidsrammer. Vi er stolte av å hjelpe verdens beste solcelle-produsent til å bli enda bedre.

MIRAS Industrirør er en del av MIRAS-konsernet, som leverer komplette løsninger til offshorenæringen, energisektoren og landbasert industri.

ELVENES

TRANSPORT & MASKIN AS SENTRALT GODKJENT

www.miras.no

Elvenes, 8540 Ballangen Te l e f o n :

MIRAS INDUSTRIRØR AS / Postboks 500 / 8601 Mo i Rana Tlf: 75 13 56 00 / Faks: 75 13 56 01 / industriror@miras.no

7 6 9 2 7 5 0 0 , Te l e f a k s : 7 6 9 2 8 7 7 7 www.visuelldesign.no R31474

54 - NæringsRapport Nr. 3-2007


REC SCANCELL

55

VI HOLDER DET VI LOVER

Vi tok ansvaret med å føre opp nybygget til REC ScanCell – på rekordtid

Barlindhaug Utbygging AS og Consto Nordland AS utfører byggingen som en utviklings-/totalentreprise. Prosjektet er meget utfordrende på grunn av kort byggetid kombinert med parallell prosjektering og delvis nyutvikling av produksjonsutstyret. Totalt investeres ca 1.000 mill. NOK i prosjektet. Oppdragsgiver: SIVA Narvik Eiendom AS.

FOR Å GJØRE DETTE TRENGER MAN:  Stram ledelse  Byggherre som kan og tør ta beslutninger  Myndigheter som følger opp og tar ansvar

www.barlindhaug.no

 Bruker som definerer sine krav  Gode planleggere  Sikre leverandører og entreprenører

www.consto.no

Vi takker vår oppdragsgiver Barlindhaug Utbygging AS for oppdraget. Vi har hatt grunnarbeid, råbygg inklusive dekker og gulvstøyp på REC Scancell i Narvik. Vår del av byggeentreprisen er ca. 60 millioner kroner eks. mva.

NCC Construction AS Tlf: 76 95 07 00 www.ncc.no

FORVENT LITT MER

NæringsRapport Nr. 3-2007 - 55


I vannet som renner og vinden som blåser, finner vi også kilden til ren, fornybar, ressursvennlig og sikker elektrisk energi. Både liten og stor har økende behov for energi. Hvis vi fortsatt ønsker å varme opp hjemmene våre, koke mat, tenne lys – så vil det å ta vare på energien fra mindre vassdrag og fra vinden, være et viktig supplement til tradisjonell norsk vannkraft. Vindkraft og småskala vannkraft vil kunne dekke betydelige deler av fremtidens behov for el-kraft.

Vi tar utfordringen…

GRØNN KRAFT

gir liten forurensning og tar vare på naturen

Foto: Harald Harnang - FREMOVER

Vi investerer for fremtiden en fremtidsrettet kraftleverandør

56 - NæringsRapport Nr. 3-2007

Telefon 76 96 10 00 Teknologiveien 2 - 8517 Narvik www.narvik-energi.no


Nrapp 0703  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you