Issuu on Google+

Sirkus Tomasjord i Tromsø, side 4

NæringRapport NR. 2 - 2007

Nord-norges næringsblad

ISSN 0801-0625

Å takle gode tider Entreprenørveteran Olav Elvenes (bildet) i Elvenes Maskin og Transport AS velger i en alder av 62 år å overlate den daglige ledelsen i selskapet til yngre krefter. Side 11

KUN I NÆRINGSRAPPORT

Eiendom, bygg og anlegg fra hele Nord-Norge

Basis for Blånissene Nesten hele arbeidsstokken til Målselv Maskin & Transport er nå i sving med å utføre grunnarbeider og legge infrastruktur til det som skal bli Blånisseland på Myrefjell. På bildet, dagaig leder i Målselv Maskin & Transport, Svein Erik Løvli. Side 9

Satsing i Finnmark I fjor leverte Jaro Betongelementer i Alta over 70 prosent av all sin betong – til byggeprosjekter i Finnmark. For bare få år siden gikk over 80 prosent av all betong fra bedriften til Tromsø. På bildet, daglig leder Ivar Rasmussen. Side 18

JohnOskarNyvollog StewartWilliamBerg (bildet)iTromsø valgte ågåfragode stillinger i nska–ogstarteopp Skan medegenbedrift; Entreprenørcompaniet NordAS,ellerEconor. –Vi mener lokalt eierskapognordnorsk kvaliteterenstyrkei dagensentreprenørbransje,sierNyvoll. Side 13


2

GJESTESKRIBENTEN

Høy prisstigning på byggevarer:

Pass på her! Stor etterspørsel og knapphet på råvarer har medført en rekord- høy prisstigning på byggevarer. Dettte gjelder for eksempel for trelast som har steget med ca 35% de siste 12 månedene. Bransjen sliter også med å få tak i produktene og det er lang leveringstid. Dette gjelder for eksempel for isolasjon. Resultatet av dette har vært at mange entreprenører har forsøkt å hamstre isolasjon fra produsentene Glava og Rockwool, noe som igjen forsterker prisspiralen. Glava og Rock har på grunn av tendensen til hamstring innført et kvotesystem, som i hovedsak baserer seg på byggevarerhandelens volum/omsetning. Entreprenørene må her være påpasselig slik at det ikke bærer galt av sted. For det første må man hindre at ikke prisstigningen ”spiser opp” dekningsbidraget i prosjektet.. For det andre må man

2 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon BA (NESO) Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon BA (NESO) er den største organisasjonen for byggebransjen i Nord-Norge og den største frittstående næringslivsorganisasjonen i landsdelen. NESO har 73 medlemsbedrifter fordelt i fylkene Nordland, Troms og Finnmark og omsetter årlig for over 2,8 milliarder kroner. Administrasjonssted er Svolvær og NESO har 6 ansatte. NESO sin advokat Karina Krane arbeider i hovedsak med saker innenfor entrepriserett, offentlige anskaffelser og arbeidsrett.

Juristen hjelper til: NESOS avdvokat Karina Krane arbeider i hovedsak med saker innenfor entrepriserett, offentlige anskaffelser og arbeidsrett.

unngå å komme i forsinkelse ovenfor byggherren, noe som kan resultere i høye daagbøter eller erstatningskrav. Entreprenørene må ha fokus både mot leverandørsiden og byggherresiiden for å unngå å havne i fella. Da vil også byggherren tjene på dette. Ta høyde for prisstigning når kontrakt inngås med byggherren! Det er viktig at entreprenøren i både tilbud og kontraktsfasen sikrer seg slik at prisstigningen på byggevarene betales av byggherren. I motsatt fall kan hele byggeprosjektet bli et tapsprosjekt. Dette gjelder særlig for store og langvarige byggeprosjekter. I næringsentrepriser (hvor byggherren enten er offentlig eller et selskap) tar standardkontraktene (for eksempel NS 3431 og NS 8405) høyde for prisstigning og økning i lønninger mv. Risikoen plasseres her hos byggherren, med mindre man avtaler noe annet. På grunn av dagens preess er prisjustering et hett tema i kontraktsforhandlingene med byggherren. I mange kontrakter har jeeg sett at partene i stedet for en indeksregulering avtaler en fast sum (eller et tak) for reguleriing av kontraktssummen. Dette er risikofylt for entreprenøren å gjøre, og man bør ha gode marginer på jobben for øvrig dersom man velger dette. Dersom man driver i privatmarkedet er det større grunn til å være påpasselig. Her er nemlig forbrukerlovgivningen slik at prisstigning ikke kan kreves med mindre man uttrykklig har avtalt dette på forhånd. Når det gjelder standardavtaler som er utarbeidet (for eksempel byggblankett 3425) for hus og hyttebygging, er det kun tatt høyde for prisstigning fra kontraktsinngåelsen til byggestart. Entreprenørene må her være påpasselig, slik at man også får med prisstigningen som skjer under byggetiden. Hva med sen leveringstid på byggevarer? På samme måte som ved prisstigningen er det viktig at man tar

forbehold om leveringstid av byggevarer i tilbudet til byggherren og ved kontraktsinngåelsen. For prosjekter som allerede er i gang blir det et spørsmål om situasjonen som har oppstått er så ekstraordinær (og utenfor entreprenørens kontroll) at man har rett til å kreve fristforlengelse. For enkelte varer vil dette være tilfelle (for eksempel isolasjon og trevarer). En forutsetning er selvsagt at entreprenøren ved kontraktsinngåelsen ikke kjente til leveringsproblemene eller at varen enkelt kan skaffes fra en annen leverandør. Viktig her er at entreprenøren overholder de formelle varslingsregler som er satt i kontrakten eller som fremgår av lovginingen (for eksempel NS 8405 og Bustadoppføringsloven). I motsatt fall kan kravet på fristforlengelse tapes og byggherren kan kreve dagmulkt og/eller erstatning.

Langsiktige og gode leverandøravtaler sikrer levering Som nevnt innledningsvis er det også viktig å ha fokus mot leverandøren. Etter min oppfatning lønner det seg her å ha langsiktige og gode leverandøravtaler som sikrer riktig og rask levering og til best mulig pris. På grunn av situasjonen som har oppstått må entreprenørene være flinkere enn ellers til å planlegge sine innkjøp og melde inn sine behov til leverandøren tidlig i prosessen. NESO har rammeavtale med Byggmakker, og vi jobber aktivt med vår samarbeidsparter for å sikre at våre medlemmer får levert varene til riktig tid og til best mulig pris. Gjennom vår leverandør får vi viktig informasjon om leveringstider og Byggmakker jobber hardt med sine produsenter for å få best mulig pris. Vår samarbeidspartner (og produsentene) har også økt importen fra utlandet for å få presset prisene. Det importeres blant annet isolasjon både fra Mexico (Glava) og Polen, både for å sikre etterspørselen og for å få presset prisene. Q


3

LEDER

Dødsdom over utkantene

Forsker i Statistisk Sentralbyrå, (SSB) Lars Østby som fortsatt kan utnyttes i reiselivssammenheng. spår at norske utkanter etter hvert vil bli tømt for Men også reiseliv har sine begrensninger. folk. Og han begrunner det med at stadig færre yngHar vi så fått med oss alt? re mennesker vil makte å finne relevante arbeidsNei. plasser i allerede tynt befolkede områder. Og at Vi har oversett den viktigste ressursen, den som blir yngre menneskers krav til tilværelsen i stadig minviktigere og viktigere med årene i en både globalidre grad lar seg dekke i det såkalte Distrikts-Norge. sert og grenseløs verden, og den er så utrolig lett å Derfor vil distriktene sakte men sikkert bli utarmet overse. Vi overser at vi besitter enorme arealer i og gå en sikker død i møte. Sier forskeren. Og alt Utkant-Norge. Bare i Nord-Norge har våre 462 000 tyder på at han har rett. innbyggere nesten 113 000 kvadratkilometer Dessverre må vi være ekstraordinært blind for å boltre oss på. Det betyr at vi har plass, en ressurs ikke å se at det i flere ti-år har foregått en avfolksom vil bli stadig mer verdifull i en verden med vokningsprosess i, ikke minst nordnorske distrikter og sende befolkning. Og hva mer er: Hver eneste beav 87 nordnorske kommuner er det mer enn 50-60 bodde avkrok i dette enorme arealet har tilgang på som har hatt jevn befolkningsmessig tilbakegang de vanligste formene for infrastruktur. Kommuover flere ti-år. Dette skjer til tross for en betydenikasjoner, vannforsyning, sanitæranlegg og strøm. lig statlig økonomisk innsats for å opprettholde en Om enn aldri så forfallen. Og jorda er ikke utpint, spredt nordnorsk bosetning og en heroisk lokal innbare ubrukt, og det er fortsatt fisk i havet. Og vi kan sats for å gjøre lokalsamfunnene attraktive for både garantere fravær av forurensning, som støy og støv de som bor der og for mulig tilflytting. og det er heller ingen fare for trengsel. Dessverre har denne innsatsen langt på vei vist La oss derfor ikke snakke om reiseliv i tradiseg å være forgjeves, i hvert fall sett i det lengre sjonell forstand, med utleie av arealer til rekreasjon. perspektiv. Befolkningsmessig har de såkalte disDen snaue halve millionen av oss her nord dispotriktskommunene vist seg å værte tapere i norsk og nerer med andre ord enorme verdier i form av en nordnorsk befolkningsutvikling mer eller mindre ressurs som det stadig blir mindre av, nemlig plass. sammenhengende siden 1970-tallet, og lite tyder Og plass som er lett tilgjengelig, inneholder betypå at denne tendensen vil snu. Derfor tyder alt på Riktig dommedagsprofeti. Forsker Lars Østby ved SSB spår avfolkning i disdelig infrastruktur og som etter alle solemerker vil at Lars Østby har rett. Han regnes dessuten som triktene, uten reservasjoner. Det krever nytenkning. bli stadig mer etterspurt, ikke minst fordi klimaenSSBs fremste autoritet på befolkningsutvikling i samme perioden knapt hadde vært mulig uten at det sentra- dringer kan gjøre de sørlige delene av Europa temmelig ubeNorge, derfor bør hans spådom tas alvorlig. Nå har norske myndigheter gjennom de siste mer enn 50 le Østlandsområdet, og særlig Oslo, fikk en betydelig til- boelige i deler av året. årene lagt ned en enorm innsats for å motvirke sentralisering flytting av godt utdannet og kulturelt veltilpasset ungdom og stanse fraflytting. I hvert fall på papiret. For det er knapt fra norske distrikter. Som sådan har utviklingen vært posi- Ingen utvær I årene både før og etter krigen hadde vi noe som kaltes noen tvil om at den norske økonomiske utviklingen i den tiv for Norge og negativ for norske utkanter, både i NordNorge og andre deler av landet. for utvær. Det var rett og slett veiløse bygder som man kunne søke fraflyttingsbidrag for å komme vekk fra. De bygder Hva kan gjøres? i nordnorske distrikter som i dag går mot en stille død på La oss derfor ikke snakke om Er så våre nordnorske distrikter dødsdømte, uten mulighe- grunn av fraflytting kan ikke sammenlignes med tidligere tireiseliv i tradisjonell forstand, med ter for å snu utviklingen? Nå er det neppe slik at utvikling- ders utvær. Dertil inneholder de for store verdier, både maen umiddelbart truer med direkte avfolkning av utkanter de terielle og immaterielle. De fortjener derfor en nytenkning. utleie av arealer til rekreasjon. Den nærmeste årene. Men utviklingen i basisnæringer som jord- For utenfor vår egen stuedør finnes et voksende marked av snaue halve millionen av oss her bruk og fiske, der vi ser at tallet på årsverk synker drastisk mennesker som etterspør de verdier som finnes der. Det vil år for år er illevarslende. Det vi får til overs i fraflyttings- kreve langsiktighet, store investeringer og nøye planlegging, nord disponerer med andre ord prosessen er jord og utmark, som blir liggende brakk, samt men mulighetene finnes. Og det er ikke snakk om å bygge enorme verdier i form av en ressurs generasjoners investeringer i boliger, offentlige bygg og infra- bare avanserte hyttebyer, men helårsboliger av høy teknisk struktur, i form av tilgang på strøm, vei, telefon og kai, der standard. Og fylles disse opp, oppstår naturlig behovene for som det stadig blir mindre av, nemutkanten ligger ved havet. alle slags tjenester, handel, båtutleie, guidede fjellturer, teklig plass. Og plass som er lett tilniske tjenester etc. Er det så noe dette kan brukes til? Med dagens utvikling vil Lars Østby i SSB med usvigjengelig, inneholder betydelig Faktisk ja, men det krever av oss at vi tenker på ressursbe- kelig sikkerhet få rett, og han vil kunne fortelle oss temmegrepet på en ny måte. Ressurser for oss er tradisjonelt det vi lig nøyaktig når distrikter vil være steindøde, gjennom freminfrastruktur og som etter alle solehar hentet ut av jorda, av havet og av fjellet. Og selvsagt det skrivning av befolkningsutvikling. Det kan han bedre enn merker vil bli stadig mer etterspurt, vi har skapt gjennom intellektuell innsats. Problemet er at noen andre. Men han behøver ikke nødvendigvis å få rett ikke minst fordi klimaendringer kan ingen lenger har bruk for jorda, at fisken er underlagt et lønns- dersom vi ødelegger regnestykket hans ved å ta i bruk den omhetsregime som nøye regulerer deltagelsen i fisket, at fjel- siste, men viktigste ressurs i Utkant-Norge, arealet. gjøre de sørlige delene av Europa lene er tømt og at de intellektuelle ressursene har flyttet. Da temmelig ubeboelige i deler av året. gjenstår kun estetikken og det storslagne i nordnorsk natur

a

INNHOLD NR. 2 –2007: Pass på her! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Dødsdom over utkantene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 Sirkus Tomasjordnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 Flink å tjene penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Rossfjord-Rita vil utvide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Satser sterkt i Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Legger basis for Blånissene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9 Frykter ikke «krakk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Om å takle gode tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 Stor vekst for totalrenovering . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Nordnorsk kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 Vokser på utbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14

Ny storaktør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Kjøpte seg trøbbel for 19 millioner . . . . . . . . . . . . .16 Ny betongrekord for Jaro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 Dør og vindu som fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 Bygger nytt asfaltverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 Blir sterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 Vikinghytter og nye hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Eldorado for golf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Stor ståhei for beskjeden start . . . . . . . . . . . . . . . .25 En tapt sak? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Markedsplassen kommer i Bodø . . . . . . . . . . . . . . .27 Kort vei til puben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28/29

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Bjørn Bygg oppført lamell 1, pir 1 . . . . . . . . . . .30/31 Kongreshallen er kluet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 Ekmann tok grep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 Man kan fiske fra terrassen . . . . . . . . . . . . . . .34/35 Nær 1000 nye boliger på fem år . . . . . . . . . . . . . .36 Kjøp og lei ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 Jukset har gode tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 En pinlig retrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Invanor i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40/41/42/43 Samtaler med Fiskebeck . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: post@nrapp.no

Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Dag Danielsen, dag@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, geir@nrapp.no Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 3


4

BOLIGBYGGING

Hastverk er lastverk i Tromsø:

Sirkus Tomasjordnes I Tromsø har utbyggingen på Tomasjordnes vært et av de viktigste offentlige debatt temaene de siiste årene. Utbyggingen har fått mer spalteplass enn satsning for å få de Olympiske Leker til Tromsø i 2018. Det har florert med grove beskyldninger og trusler om rettssaker. Men hva er det egentlig dettte dreier seg om? Listene over uttalelser i ulike presseoppslag er lang: •”En stor og alvorlig bygge skandale” •”Boligene er farlige å bo i” •”Leilighetene er importert fra Estland, men ikke godkjent av norske myndigheter” •”Balder mister godkjenningen” •”Brannfeller” •”Mange feil og mangler” •”Dårlig arbeid” •”Sikring mangeler og det er en farlig arbeidsplass” •”Retttssak om ditt - rettssak om datt” Her er det mange politikere og personer som vanligvis lever i offentlighetens skygge, som har fått sine øyeblikk i rampelyset. Det er ikke tall på hvor mange eksperter innen byggfaget en har fått i Tromsø. Den ene er etter den andre uttaler seg som om en er ekspert både innen brannvern, i byggfag og estetikk. Men i de fleste tilfellene har de ikke annet å vise til enn et diplom fra en virtuell verden av selvutnevnte eksperter. Likevel gjør de seg til representant for den eneste og allmektige sannhet. Det er heller neppe tvil om at journalistene har latt seg bruke. Flere har spådd at leiligheter ville bli revet. Foreløpig kan ikke vi se at en eneste leilighet på Tomasjordnes er revet. Og om noen år, når alt er bygget ut og beplanting osv er på plass, kan det bli svært idyllisk på Tomasjordnes. Forvirret og fortvilet Partene har brukt media som en sirkusarena for prosedyreinnlegg og fakta blandet sammen i en suppe. Det er ikke rart at mange er blitt forvirret og fortvilet. Forvirret er de av oss som har prøvd å følge med i hva som egentlig skjer. Fortvilet er de som har kjøpt eller har tenkt å kjøpe seg en bolig i et av de beste og mest attraktive områdene i hele Tromsø. Fortvilet er også eier og leder for Balder AS og Bygg-gruppen, Terje A. Johansen. Han bygger ut på Tomasjordnes. Han har fått det mes-

4 - NæringsRapport Nr. 2-2007

STYGT vs FLOTT: Meningen om Tomasjordnes er mange, og mye er sagt, men det er ingen tvil om at det blir et flott sted å bo når alt kommer på plass. FOTO: RONALD JOHANSEN, BLADET TROMSØ.

te av kritikken rettet mot seg og sine firma. Det er også andre byggherrer som bør slite med troverdighet og mangel på tillit. Terje A. Johansen tjener sine millioner på det hete boligmarkedet som vi nå har. Han ”står han vel av” uten andre tap enn litt ære og anseeelse. Dessuten må han tåle å være i skuddlinjen når han fremstår som en av Tromsøs største utbyggeree. Problemet er bare at anseelse også betyr penger i hans bransje. Når folk blir redde for kvaliteten n på Bygg-gruppens prosjekter, risikerer Johansen å tape store summer. Han risikerer å måtte settee ned prisene for å få solgt. Dårlig konflikthåndtering Prøver en imidlertid å se på sakene som de nå står, er det dårlig håndtering av en gryende konflikt og mangel på konfliktløsning som er Terje A. Johansen & Co’s største feil. Han har ikke forstått at et stort spektakulært og iøynefallende utb b yggingsprosjekt vil tiltrekke seg stor oppmerksomhet, også negativ. Det vil alltid være mange som er uenig med det som er planlagt og skjer. Enten er det for stort, eller så er det for stygt eller såå er det fortsatt en byggeplass etter at en har flyttet inn, selv om alle vet at det tar år før helle området er utbygd. Begynner en å få negativt fokus har det lett for å fortsette. Folk begynner å lete med lupe etter feil og mangler, og små fille ting blir blåst opp fullstendig ute av sine proporsjoner. Og journalistene hiver seg på med dramatiske overskrifter og ingresser.

På Tomasjornes har Bygg-gruppen fått hele listen med problemer i fanget og burde vært forberedt på mange av dem. Da kunne mye av det sirkuset som nå er oppstått vært unngått. Bygg-gruppen kunne også unngått mye ved å informere bedre. Har den negativee ballen først begynt å rulle er den imidlertid ikke lett å stoppe. Det hele begynte med at Bygggruppen ble forsinket og det skapte selvfølgelig store problemer for mange kjøpere. De ble naturlig nok irriterte og så var sirkuset skikkelig i gang. Tomasjordnes debatten hadde neppe blåst ut av alle proporsjoner med litt smidighet og god informasjon som kunne tatt bort mye av den usikkerheten som oppsto. Det eneste vi virkelig vil advare og si til de som har kjøpt, er at dere må passe på ett viktig forhold; -Sørg for at det finnes en n god garanti dersom det kommer offentlige krav Bygg-gruppen, med underliggende selskaper blir ansvarlig for å rette opp. Det burde ikke være et problem. Terje A. Johansen og Bygg-gruppen fremstår som meget solide og økonomisk solvente. Pålegg må dessuten rettes opp innen rimelig tid. Brannforskriftene gjelder I dag er det ett krav som kan komme og som kan få konsekvenser for beboere og resten av utbygningen på Tomasjordnes, en spesiell bestemmelse i brannforskriftene. Det er usikkerhet om modulbygg av tre slik de er bygget på Tomasjordnes oppfyller forskriftene i bestemm melsene om at søyler og bærende konstruksjoner skal bli

stående etter en brann. Konsulentene som By ygg-gruppen har engasjert mener at det ikke skal være problemer. Men de ansvarlige i Tromsø har sen ndt saken til SINTEF for å få en uavhengig vurdering. Til nå er det ikke kommet et endelig svar fraa SINTEF. -Jeg er opptatt av at mine innsatsmannskap skal kunne gjøre jobben sin uten at de risikerer at bygget faller i hodet på dem, sier brannsjef Nils Ove Sollid. - De har en risikabel jobb og det er helt klare krav i byggforskriftene om at et bygg på 5 etasjer eller mer skal kunne brenne ut og der søyler og bærende konstruksjoner fortsatt står. Kravet er avgjørende for at mine mannskaper skal kunne gjøre jobben sin på en forsvarllig måte. Det er det vi ønsker SINTEFs svar på. Et trebygg kan være like brannsikkert som et murbygg. Sprinkelanlegg, bæreevne og inndeling i brannceller er avgjørende for at kravene skal oppfylles. Skulle SINTEF komme til at modulbygg i tre bygget slik som på Tomasjordnes, ikke oppfyller kravene som sikrer brannmannskapene i deres jobb, er det ikke bare Bygggruppen som får store problemer. Det er bygd flere tusen leiligheter på samme vis. En må vente at kostnadene og endringene som må gjøres kan bli store. Men SINTEF har foreløpig ikke konkludert. Dessuten viste det som skjedde med World Trade Center i New York for en hel verden at stål og betong heller ikke holder dersom brannpåkjenningene blir store nok. Teknisk sjef i Moelven som har drevet med modulbygging i et halvt

hundre år, uttalte nylig til Nordlys at han er imponert over moduler som er importert fra Estland. Han var heller ikke bekymret for de delene av brannforskriftene som brannsjefen i Tromsø ønsker nærmere utredet, ikke skulle bli oppfylt. I mellomtiden er bare å vente på siste akt.. Men dersom SINTEF finner at de bærende konstruksjonene ikke er gode nok, blir det både to og tre nye akter i dette sirkuset med oppretting til standarder som er i tråd med krav fra SINTEF. Den som har is i magen kan få seg en bolig til en hyggelig pris i et område som er blant de aller beste i Tromsø. Q Knut Ørjasæther

Fakta Tomasjordnes •Nye boliger ca 650, med 1200 mennesker - i underkant av 50.000 kvm med tilhørende uterom. Opprinnelig var boligene beregnet til ca 100 kvm per enhet, men det er redusert til mellom 60 og 80 kvm per enhet. •Ny barnehage med omliggende lekeareal •Utvidelse eksisterende forretninger mv, ca 5.000 kvm •32 dekar friområde


5

BOLIGBYGGER

Terje Johansen og Bygg-gruppen:

Flink å tjene penger -Jeg har som mål at vi skal være like store i hver av de geografiske områdene, sier Johansen. - I år vil Tromsø regionen utgjøre ca 40 prosent av omsetningen. Resten vil fordele seg med henholdsvis med 30 prosent hver i Trondheim og i Oslo. Ett superhett boligmarkedet har vært avgjørende for suksessen til

Terje A. Johansen, men det holder ikke bare å være på rett plass til rett tid. Det krever også dyktighet. Ingen kan påstå at ikke Johansen ikke har vært dyktig selv med problemene på Tomasjordnes. Q Ble rik: Passe langhåret og med ungdommelig pågangsmot ankom Terje Johansen Tromsø i 1982 med hammer i hånd.

RIK I NORD: Terje Johansen har bygd opp utrolige verdier gjennom byggvirksomheten sin.

Utbygging har gjort Terje Johansen som står bak Bygg-gruppen meget velhavende. I dag er han en av No ord-Norges rikeste. Skulle det mot formodning oppstå problemer etter at SINTEF har kommet ne brannvurdemed sin ringer har han i hvert fall midler til å rette opp krav som måtte komme. Det hele startet med oppstart av Finnsnes Trelast i 1982. Sammen med kompanjongen Bernt Endrerud startet de foretaksomme herrene med import av trelast. Senere har dette utviklet seg til utbygging og boligprosjekter. Bygggruppen har i nesten 10 år vært det sentrale selskapet i virksomheten, og ble etablert i 1998. I august i fjor skilte de to kompanjongene lag. Det var en betydelig pott som skulle fordeles. De hadde da bygd opp virksomhet i Bygg-gruppen med samlede verdier på godt over 200 millioner kroner. I dag er virksomheten til Terje A. Johansen delt i to holdingselskapet TAJ Holding A/S og Y & T Holding A/S. Begge kontrolleres av Terje Johansen og hans familie. I tillegg er det en rekke andre sel-

skaper som er underlagt holdingselskapene. Stort sett er det selskaper som opprettes i forbindelse med større utbyggingsprosjekter. Det synes også godt i rolleutskriften fra Bønnøysundregistrene. Terje A. Johansen sitter i styret og/eller som daglig leder i 25 selskaper. -Bernt Endrerud og jeg skilte lag som gode venner. Våre interesser hadde etter hvert utviklet seg i litt forskjellige retninger. Jeg hadde interesse for å utvide virksomheten til Trondheim og Oslo, sier Terje A. Johansen til NæringsRapport. – Bernt ønsket å holde seg til nærområdene på Finnsnes og Senja. Vi fant det derfor naturlig å skille lag slik at vi begge kunne få bedre fokus på det vi holdt på med.

s a msamarbeidspartner a r b e i d s p a r t n e r fra f r astart s t a rtilt mål til mål Asplan Viak står for kvalitet. For å skape optimale løsninger har vi de beste fagfolkene. Vi arbeider aktivt for en god og tett dialog med kundene våre, slik at vi sammen kan definere oppgaven og drøfte ulike løsningsforslag.

Tomasjordnes betyr lite I fjor utgjorde virksomhet i Tromsø området vel 50 prosent av den samlede virksomheten til Johansen. Resten av omsetningen var fordelt med henholdsvis 25 prosent i Trondheim og 25 masjordnes prosent i Oslo. Tom som har fått så mye omtale utgjorde totalt i overkant av 15 millioner kroner av resultattet til TAJ Holding. Det utgjør ca 20 prosent av totalen.

Kontoret i Tromsø har stor faglig bredde. Vi er 14 ansatte fordelt på plan- og byggfag: Landskapsarkitektur - Planlegging - Byggeteknikk - Vann og avløp Veg - Prosjektadministrasjon. Vi kan bidra til de fleste utbyggingsprosjekter - fra utvikling til ferdigstillelse.

Grønnegata 32, 9008 Tromsø, Tlf: 77 75 88 80 - Faks: 77 75 88 81 e-post: tromso@asplanviak.no - www.asplanviak.no

Nøkkeltall Taj Holding Tall i MNOK (foreløpige tall) 2006 Omsetning 550 Resultat f skatt 60 Bokført EK ? Tallene for virksomheten til Y & T Holding A/S er ikke klare per dato da det mangler selskaper som skal konsolideres inn.

Mange behov • • •

én leverandør!

Byggeplasskilt Logo- og profilutvikling Skilting nybygg

• • •

Messe- og utstillingssystemer Profil- og gaveartikler Annonseproduksjon

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 5


6

PRODUKSJONSBEDRIFTEN

Økt etterspørsel etter garasjer og hytter:

Rossfjord-Rita vil utvide -Vi legger stor vekt på å gi kundene våre kvalitet og trygghet, og jeg tror at dette er mye av årsaken til at vi lykkes i å selge så mange garasjer og hytter som vi gjør, sier o daglig leder for Hamco Bygg AS i Rossfjordstraumen, Rita Myrvang. Nå vil bedriften utvide med 800 nye kvadratmeoduksjonslokaler – ter pro dersom man lykkes i å skaffe nok nye fagfolk. Rundt om i hele landsdelen, samt sørpå, står den karakteristiske HamcoGarasjen – som er et ekte produkt av en rossfjordings kreativitet. I 1979 begynte Hans Myrvang fra Rossfjordstraumen å selge hus og byggevarer i bygda og i området rundt. Etter hvert tegnet Myrvang en egen garasjetype – som fort viste seg å slå godt an i markedet. I over 25 år har HamcoGarasjen (navnet kommer ut fra Hans Myrvang & co) blitt til velkjent merkevare – og over 3000 garasjer er solgt i løpet av perioden.

Fra far til datter Datteren til Hans Myrvang, Rita, er oppvokst i nær tilknytning til produksjonslokalene i Rossfjordstraumen. Hun er utdannet sivilingeniør innen bygg og anlegg, og har arbeidet som prosjekt- og byggeleder både i Kværner og i kommunal regi. Fra 1. januar 2005 har hun vært daglig leder for familiebedriften.

- Fornøyde kunder Nå selger Hamco Bygg rundt 150 garasjer i året. Det er viktig med volum for å få økonomi i dette. Det å drive en produksjonsbedrift er kostnadskrevende. De fleste garasjene selges til Nord-Norge, men rundt åtte prosent av garasjene selges sørpå. – Vi tilbyr garasjeer i alle varianter, tilpasset den enkeltes behov. Vi legger vekt på at garasjene skal være enkle å mon-

ned lokket - legg

- tryk

Hamco Bygg AS Bedriften ble startet av Hans Myrvang i 1979. Hans datter, Rita Myrvang, er i dag både daglig leder og styreleder i aksjeselskapet. Rita Myrvang eier 90 prosent av aksjene, mens Vidar Furre eier de resterende 10 prosent. Omsetning for Hamco Bygg var i 2006 på 24 millioner kroner, med et driftsoverskudd på ca 2 millioner. Egenkapitalen i selskapet var da på 6,5 millioner kroner. Regnskapet for fjoråret er ikke klart, men Rita Myrvang opplyser at omsetningen i fjor ble på vel 24 millioner kroner, og at også fjoråret ga overskudd på drift.

Vil utvide: Rita Myrvang, fremst, og noen av hennes ansatte fotografert i produksjonslokalene i Rossfjordstraumen i 2006. Videre i fremste rekke, Geir Werner Johannessen, Knut Harald Standal, Geir M Gjessing, Kjell Pedersen og Hugo Karlsen. Bakerste rekke fra venstre, Gunnar Nordmo, Vidar Furre, Atle Furre og Roland Henriksen. Hamco Bygg selger stadig flere garasjer og hytter. Nå skal produksjonslokalene i Lenvik-bygda etter planene utvides med 800 kvaderatmeter.

tere, samtidig som de framstår som praktiske og brukervennlige. Kvalitet og trygghet for kundene er viktig for oss, og en stor del av vår markedsføring består rett og slett i at fornøyde kunder anbefaler våre produkter til naboer og kjente, sier Rita Myrvang.

Solhytten Ved siden av garasjer, så har Hamco Bygg lisens for salg og produksjon av Solhytten, som er et Stavangerprodukt, i Nord-Norge. – Også når det gjelder Solhytten tilbyr vi fleksible løsninger. Vi selger 30-40 hytter i året, men merker også her økt etterspørsel. Vi har blant annet allerede kontrakter for levering av våre hytter til Myrefjell og Årøybukt. Hytteutbygging pågår nå i stort omfang i hele landsdelen, og vi satser på å være en viktig aktør innen dette markedet også i tiden som kommer, sier Rita Myrvang.

k på knappen

asken i ny og ne - fjern

Stabil stab Bedriften sysselsetter nå 14 årsverk. – Vi har en meget stabil, og faglig dyktig, stab. Det er viktig for oss at vi skaper et best mulig arbeidsmiljø. Folk skal trives i arbeidet sitt, og vi som arbeider i Hamco Bygg oppfatter oss selv mest av alt som en stor ”familie”, sier Rita Myrvang.

Populære garasjer: HamcoGarasjen (bildet) er et av kjerneproduktene til Hamco Bygg. I løpet av 25 år er rundt 3000 garasjer solgt.

Utvider I dag har bedriften rundt 2000 kvadratmeter med produksjons- og lagerlokaler i Rossfjordstraumen. På grunn av økende etterspørsel etter både garasjer og hytter vil man nå utvide produksjonen. Kommende vinter har man derfor planer om å oppføre et produksjonsbygg til på 800 kvadratmeter. – Men som alle andre i bransjen, så opplever også vi at det for tiden er vanskelig å skaffe nok fagfolk. Å skaffe nye fagfolk til utvidet produksjon vil derfor være en prioritert

Toppselger: Solstjerne 89, leveres i hele Nordnorge. passer ved sjø og fjell. En av norges mest solgte hytter.

oppgave for oss i tiden som kommer, sier Rita Myrvang. Fra nyttår av trakk faren hennes, Hans Myrvang, seg ut av den daglige driften av Hamco Bygg. – Men han er fortsatt en viktig rådgi-

ver for meg. Han er imidlertid en kreativ type, som liker å utvikle nye produkter. Det er det han nå arbeider med, sier Rita Myrvang.Q Geir Johansen

Ivareta sikkerheten på anleggsplassen! Grøftespuntkasser Bygge/sikringsgjerder Salg/utleie Containere

“Ett trykk er nok...” Cinderella er et elektrisk forbrenningstoalett, der avfallet forbrennes ved høy temperatur til minimal askemengde.Etter en ukes bruk med inntil 12-14 personer, fjernes en liten askemengde fra en beholder i toalettet. Avfallet er luktfritt og helt bakteriefritt. Cinderella er svært enkel å montere, trenger kun lufting og en 10A kurs. Ingen vanntilførsel, ingen tanker eller kjemikalier. Cinderella er helt luktfri. Besøk vår webside www.cinder.no eller ta kontakt på tlf. 7 7 7 1 0 5 6 3 for informasjon om forhandlere i ditt distrikt.

- hovedleverandør i Nord-Norge

6 - NæringsRapport Nr. 2-2007

ANLEGGSSYSTEMER A/S, Treskev. 2, 4043 Hafrsfjord Tlf. 51 85 62 90, Fax 51 85 62 91, Mobil 958 99 701 john@anleggssystemer.no Internettadresse: http://www.anleggssystemer.no


Sjo&LundAS / Samfoto

Vår erfaring - dine muligheter Ditt talent - vår fremtid

Aibel Nytt navn, samme selskap Aibel er en ledende leverandør av produkter og tjenester til oppstrøms olje- og gassindustri. Vi leverer komplette produksjons- og prosessanlegg, systemer, produkter og teknologitjenester til olje- og gassindustri, redere og feltoperatører og utfører drift, vedlikehold og modifikasjoner på offshore- og landbaserte anlegg verden over.

Vi søker • For ansettelse i Hammerfest søker vi erfarne og nyutdannede ingeniører og fagarbeidere som motiveres av å skape noe i et tverrfaglig samarbeid

Vi tilbyr • fadderordning og interne opplæringsprogram • karriere med fokus på egenutvikling og læring Samarbeid gjennom hele verdikjeden sikrer kundene • spennende oppgaver i tverrfaglig prosjektarbeid konkret, målbar merverdi. Som en multikulturell bedrift • godt arbeidsmiljø med over 100 års erfaring og mer enn 7 000 kompetente medarbeidere på alle kontinenter, står vi godt Interessert? rustet til å møte våre kunders behov i dag og i fremSynes du dette høres spennende ut og er nysgjerrig tiden. Aibel er opptatt av forretningsetikk, sikkerhet, på å få vite mer, besøk vår internettside www.aibel.com working with us. Her finner du innovasjon og bærekraftighet i all vår virksomhet. fullstendige stillingsutlysninger og kontaktinformasjon. I Norge har vi 3 400 ansatte fordelt på lokasjonene Billingstad, Mandal, Stavanger, Haugesund, Bergen, Kristiansund, Stjørdal og Hammerfest. Nøkkelen til vår suksess er et miljø preget av engasjerte, initiativrike og kompetente kolleger. Vårt verdigrunnlag, We Care, understreker at vi bryr oss om kunder, kolleger, eiere og samfunnet.

www.aibel.com NæringsRapport Nr. 2-2007 - 7


8

ENTREPRENØREN

Bjørn Bygg AS med ny rekordomsetning i år:

Satser sterkt i Finnmark Bjørn Bygg AS fikk ei omsetningsøkning på 22,8 prosent i fjor, og i år budsjetterer man med ny rekorrdomsetning; på 550 millioner kroner. – Rundt 40 prosent av vår virksomhet foregår nå i Finnmark, og den nne andelen satser vi på å holde også i tiden som kommer, sier Arild Østgård – som i april ble ny administrerende direktør i Bjørn Bygg AS. Høsten 2006 kjøpte den svenskeide bygg- og anleggsgiganten Peab Norge samtlige aksjer i Bjørn Bygg AS fra Bjørn-Gruppen AS. Også selskapet Ferdigbetong AS ble da solgt til Peab Norge. I april ble Arild Østgård ny administrerende direktør i Bjørn Bygg. Tdiligere leder Terje Wiik vil fra nå av konsentrerte seg om de deler av Bjørn-Gruppens virksomhet som ikke ble solgt til Peab; Tind Selskapsdrift AS, Bjørn-Gruppen AS, Bjørn Eiendom AS og Stakkvollveien 11 AS.

Bjørn Bygg AS Nøkkeltall for Bjørn Bygg AS, 2006 (tall fra 2005 i parantes) Dr.innt. 437,5 mill. (356,2) Dr.kostn. 417,3 mill. (327,98) Dr.res. 20,09 mill. (28,2) Årsres. 19,88 mill. (22,97) Sum eiendeler 152,5 mill. (145,5) Sum Ek 59,5 mill. (48,57) Sum gjeld 82,2 mill. (91,3)

Satser i Finnmark: De siste årene har Bjørn Byggs virksomhet i Finnmark; hovedsakelig i Hammerfest- og Altaregionen økt sterkt. Nytilsatt administrerende direktør i Bjørn Bygg AS, Arild Østgård (bildet), sier at Finnmark også vil være et viktig satsingsområde i årene som kommer. Foto: Leiv Berg

sitiv utvikling på gang i Finnmark. Det fins få større entreprenører i fylket, så her ser vi et betydelig marked også i tiden som kommer, sier Arild Østgård.

Til Finnmark De siste årene har Bjørn Bygg i stadig sterkere grad inntatt Finnmark. – Ja, du kan jo si at vi er tilbake på tradisjonsrik grunn. På 1960- og 1970-tallet oppførte daværende Richard Bjørn AS ikke rent få eneboliger i landets nordligste fylke. Nå er det igjen ei po-

Hammerfest I 2003 fikk Bjørn Bygg sine første kontrakter i Hammerfestregionen. Selskapet har bygd nye leiligheter og bygget skredsikring i Salsiden Borettslag i Hammerfest. Man har bygd åtte nye leiligheter i Havøysund, åtte leiligheter i

Kvalsund og 20 nye leiligheter i Rypefjord. ByBo Hammerfest Boligbyggelag har vært byggherre for disse leilighetsprosjektene. Bjørn Bygg AS har hatt totalentreprisen; og er inne med halvparten av aksjene på eiersiden, i det nye boligkomplekset ”Først og Fremst” i Hammerfest. Nå er man kommet i gang med byggingen av Arktisk Kultursenter på oppdrag fra Hammerfest kommune, og dette nybygget skal stå ferdig sommeren 2008.

som viktig å ha flere bein å stå på, i ei tid da det kan virke som om byggeaktiviteten i Tromsøregionen; i hvert fall når det gjelder nye boliger, er i ferd med å flate noe ut. Finnmark framstår som et viktig område i forbindelse med nordområdesatsingen – ikke minst med henblikk på det som skjer innen olje og gass. Vi akter å være en viktig aktør på entreprenørsiden i dette fylket i tiden som kommer, sier Arild Østgård.

Alta

Fagfolk

-Det er også merkbart økt byggevirksomhet i Alta for tiden, og denne kommunen er også et viktig satsingsområde for oss i tiden som kommer, sier Arild Østgård. I januar i år kom selskapet i gang med bygging av 65 nye leiligheter i Gartnerihagen Boliger i Alta. Totalentreprisen for dette boligprosjektet er på 110 millioner kroner.

Østgård sier at en av de største utfordringene hans som ny administrerende direktør i Bjørn Bygg nå blir å greie å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. – Det gjelder både fagarbeidere innen bygg- og anleggsbransjen og å skaffe tilveie dyktige folk på ledernivå. Vi er i ferd med å utvikle en egen strategi som skal sikre oss de fagfolk vi behøver på alle nivåer i tiden framover, sier Arild Østgård. Q

Nordområdesatsing -Det er ei bevisst satsing vi nå foretar i Finnmark. Vi anser det

Geir Johansen

Energiseminar i Tromsø Radisson SAS Tromsø 30 -31. mai KrediNor inviterer E-verkbransjen til praktisk seminar knyttet til juridiske og kredittpolitiske problemstillinger når det gjelder avtaler, inkasso, stenging og stansing av strømleveranser. Få med deg viktig faglig påfyll som gjør deg forberedt for fremtidige utfordringer.

Arbeidsbrakker med solid kvalitet for norske forhold ! ! ! ! !

Noen ”smakebiter”: • EBL`s nye standardavtaler for forbrukere • Effektiv organisering av stengemannskap • Kundebehandling – den vanskelige samtalen • Kredittvurdering og kredittsikring i praksis

[ Spesialløsninger. [ Kort leveringstid. [ Solide brakker med lang levetid.

I tillegg blir det også plass til hygge, underholdning og sosialt samvær med kollegaer fra hele bransjen For mer informasjon: www.kredinor.no

Letthus Rindal AS

Påmelding: firmapost@kredinor.no - tlf 22 00 91 00 - tlf 77 66 11 22 www.kredinor.no

8 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Hvile- og spisebrakker. Kontorbrakker. Helårs toalettkabiner. Asbestsaneringsbrakker. Telehytter/sendestasjoner

6657 Rindal Tlf. 71 66 53 60 - Fax. 71 66 53 73 post@letthus.no

www.letthus.no


9

ENTREPRENØREN

Målselv Maskin & Transport fyller 40:

Legger basis for Blånissene Nesten hele arbeidsstokken til Målselv Maskin & Transport er nå sysselsatt med grunnarbeid till det som skal bli Blånisseland og Målselv Fjellandsby. – Vi er glade for at vi i år kan feire 40årsjubileum for bedriften, vel vitende om at vi står støtt, og at framtidsutsiktene er lyse, sier glig leder for Målselv dag Maskin & Transport AS, Svein Erik Løvli. Trauste døler tar ikke lett av – til tross for at det er all grunn til å feire 40-årsjubileumet til Målselv Maskin & Transport: Bedriften er gradvis bygd opp til å bli en av kommunens største, og få andre bedrifter kan vise til så solid økonomi. – Vi markerer våre 40 år med noen små drypp gjennom året, og

så legger vi opp til ei litt større feiring for de ansatte i forbindelse med årets julebord, sier en nøktern Svein Erik Løvli.

Store overskudd I 2005 kom bedriften ut med et driftsoverskudd på 11,48 millioner kroner – av ei total omsetning på 77,36 millioner kroner. I fjor ble det ny rekordomsetning, på vel 83 millioner kroner. Endelige regnskapstall foreligger ikke, men Løvli sier at driftsresultat for i fjor ble like bra som i 2005.

Forsvaret Målselv Maskin & Transport fikk viktig anbud i forbindelse med vegbygging på Lofast og Målselvbedriften sto for grunnarbeidet for Viken Senter. Tradisjonelt sett har arbeid for Forsvaret vært viktigste bærebjelke for bedriften. – Til tross for nedtrappingen av Forsvarets aktivitet i indre Troms, så har vi hatt en god del arbeid for Forsvaret også de siste årene. Det er bestemt at leirene på Setermoen

og på Skjold skal rustes opp. I tillegg vil arbeidet med sammenbindingsvegen Mauken – Blåtind starte opp høsten 2007. Vi har vært inne med en del arbeider her, og vi håper på flere anbud i tiden som kommer, sier Løvli.

Solid 40-åring: Svein Erik Løvli har vært daglig leder i Målselv Maskin & Transport siden 1999. I år feirer den særs solide Målselv-bedriften 40årsjubileum; samtidig som man utfører grunnarbeidet for det som skal bli Blånisseland og hyttelandsby på Myrefjell, og da behøves det rikelig med dumpere.. (Bildet under).

Myrefjell Men nå er det Blånisseland og Myrefjell nesten all aktivitet dreier seg om. – Vi er selvsagt svært glade for at vi fikk anbudet for opparbeidelse av vann og kloakk, bygging av veier og etablering av annen viktig infrastruktur på Myrefjell. Bare for inneværende år har vi kontrakter for 60-70 millioner kroner for dette arbeidet. Rundt 30 av våre 45 ansatte er nå sysselsatt i arbeid på Myrefjell – som bare ligger rundt 15 kilometer unna kontorlokalene våre, sier Løvli.

de mindre Målselventreprenørene Ole Nordmo & Sønn AS og Brødrene Kiil AS. – Myrefjell-utbyggingen betyr veldig mye for oss som entreprenører, og den sørger for ny vitalitet og optimisme i hele regionen. Jeg tror at dette vil fremme investeringslyst – også utover selve Myrefjell-prosjektet, sier Løvli.

- Ny optimisme

- Store nok

I forbindelse med Myre-fjellutbyggingen har Målselv Maskin & Transport inngått samarbeid med

betydelig mye større. Vi legger stor vekt på å skape trivelige arbeidsforhold for våre ansatte, samt sørge for trygg økonomi i selskapet. Vi har funnet fram til et driftsopplegg som gjør at vi kommer godt ut i anbudsrunder, og ingenting tyder på at vi vil ha mindre å ta fatt på i tiden som kommer, sier Svein Erik Løvli. Q Geir Johansen

For i år budsjetteres det med ei omsetning på 85 millioner kroner. – Vi har ingen ambisjoner om å bli

Bygningen til venstre er Betzy Kjelsbergsvei 15b i Oslo, oppført av Peab AS mens bildet til høyre viser Sametinget i Karasjok, som er bygd av Bjørn Bygg AS. På bildet i midten står fra venstre, påtroppende adm. dir. i Bjørn Bygg Arild Østgård, adm. dir. i Peab Norge Stein Eriksen og adm. dir. Rune Hangeland i Peab AS.

Bjørn Bygg vokser og søker dyktige medarbeidere til Alta, Hammerfest og Tromsø Prosjektledere - Anleggsledere - Formenn - Prosjektingeniører Fra 1. januar 2007 inngår Bjørn Bygg i Peab Norge, noe som gir et sterkt utgangspunkt for videre ekspansjon i Nord-Norge. Bjørn Bygg har ca. 200 ansatte og omsatte for NOK 450 millioner i 2006.

Peab Norge er et heleid datterselskap av Peab AB, et av Nordens ledende entreprenørselskaper med virksomhet i Sverige, Finland og Norge. Konsernet har 12 000 ansatte og omsatte i 2006 for nær SEK 30 milliarder.

Bjørn Bygg har virksomhet innen boligutvikling, boligbygging, næring og rehabilitering. <WWHUOLJHUHLQIRUPDVMRQ¿QQHUGXSnZZZEMRUQQRHOOHUZZZSHDEQR

-vi bygger på tillit ZZZEMRUQQR

Peab Norge har virksomhet innen boligutvikling, boligbygging, næring, rehabilitering og anlegg, med en omsetning i 2006 på NOK ca. 2 milliarder.

Bygger for framtiden ZZZSHDEQR

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 9


10

ENTREPRENØREN

Gunvald Johansen Bygg AS leder an i storstilt boligutbygging i Bodø:

Frykter ikke ‹‹krakk›› På nyåret i 2008 vil storprosjektet ”Kvartalet 98” i Bodø sentrum bli igangsatt – og byen vil få run ndt 450 nye sentrumsleiligheter. – Det er godt mulig at boligbyggingen vil flate ut, og at prisene vil stabilisere seg i de største byene i landsdelen, men jeg har ingen tro på at det vil gi noen dramatiske utslag, sier styreleder Gunnar H. Johansen i Gunvald Johansen Bygg AS.

Det er selskapet Bolig Sentrum AS som skal stå for den storstilte leilighetsutbyggingen i Bodø. Selskapet eier et område på 18 mål midt i Bodø sentrum. Her skal gamle bygninger rives, og det skal oppføres 450 nye leiligheter. Gunvald Johansen Holding AS eier 50 prosent av aksjene i Bolig Sentrum AS. De resterende aksjene eies av Moloveien Brygger AS. Olav Thon eier 50 prosent av aksjene i Moloveien Brygger, mens lokal investor Lasse Nilsen eier de øvrige 50 prosent.

Ny rekordomsetning i år Gunvald Johansen Bygg AS er i gang med å oppføre en rekke nye leilighetsprosjekter i Bodø. Det er snakk om både egenutviklede pro-

sjekter og prosjekter der man tar oppdrag for andre byggherrer. – Siden jeg startet i bransjen i 1971 har jeg aldri opplevd slik boligbygging som nå i Bodø-regionen, sier Gunnar H. Johansen – som i år budsjetterer med ei omsetning på 220 millioner kroner for Gunvald Johansen Bygg AS. I fjor ble omsetningen på 179 millioner kroner – med et resultat før skatt på 16,1 millioner kroner.

Eneboliger og fritidsboliger Gunvald Johansen Holding AS eier også 40 prosent av tomtearealene i feltet Hunstad Sør – hvor man planlegger bygging av mellom 1000 og 1500 nye boligenheter de kommende år. Området består i dag for det mes-

Frykter ikke krakk: Firma Gunvald Johansen Bygg AS er ledende entreprenør innen den storstilte boligbyggingen som nå pågår i Bodø-regionen. Entreprenørveteran Gunnar H. Johansen (bildet) frykter slett ikke noe ”krakk” i boligmarkedet, verken i Bodø eller i Tromsø.

te av eldre gårdsbruk som skal rives, for å gi plass til nye eneboliger og rekkehus. I løpet av året regner Gunnar H. Johansen med at byggingen av nye hytter i vintersportsanlegget Daja i Sulitjelma vil komme i gang. Gunvald Johansen Holding AS eier 50 prosent av aksjene i selskapet Sulitjelma Utviklingsselskap AS, som skal stå for den storstilte utbyggingen av det nye vintersportsanlegget. De resterende aksjene eies av Skagen Hotell, Sulitjelma. – Etter planene skal det bygges mellom 300 og 500 nye fritidsboliger her, sier Gunnar H. Johansen.

- Ikke noe ”krakk”

Gunvald Johansen bygger Prinsensgate 113: 28 leiligheter + møtelokaler. Egenutviklet.

Gunvald Johansen bygger Hovdetunet: 67 leiligheter for Bodø Boligbyggelag.

Entreprenørveteranen frykter ikke noe ”krakk” i boligmarkedet; verken i Bodø eller i Tromsø. – Det er godt mulig at boligbyggingen vil flate ut, og at prisene vil stabilisere seg i de største byene i landsdelen, men jeg har ingen tro på at det vil gi noen dramatiske utslag. Generell økt levestandard, lav rente, og det at folk har endret sitt bomønster – de færreste bor jo i samme hus hele livet, slik som folk ofte gjorde før; alt dette vil nok sørge for jevnt høy boligbygging i de største byene også i

årene som kommer, mener Gunnar H. Johansen.

Flere Byggmakkeravdelinger Det er også utvidelser i selskapet Gunvald Johansen Byggtjenester AS. Selskapet, som driver Bodøs Byggmakkeravdeling, kjøpte i februar opp Byggmakker-avdelingen i Svolvær. Nå har selskapet også kjøpt tomt i Fauske, hvor man vil oppføre nybygg for en Byggmakkeravdeling også der.

Konsernet Gunvald Johansen-konsernet består av til sammen fire selskaper. Gunvald Johansen Holding AS er morselskapet innen konsernet. Gunnar H. Johansen eier 80 prosent av aksjene i holdingselskapet, mens hans sønn, Jørn Vidar Johansen, eier 20 prosent. De øvrige selskapene er Gunvald Johansen Bygg AS, Gunvald Johansen Byggsenter AS, som er Bodøs Byggmakkeravdeling, samt selskapet Gunvald Johansen Support AS, som driver med økonomistyring, administrasjon og datatjenester. Q Geir Johansen

Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har kontorer i alle landets fylker, utekontorer i mer enn 30 land og hovedkontor i Oslo.

NASJONAL TRANSPORTSTØTTE Transportstøtteordningen er rettighetsbasert og omfatter som hovedregel foretak som produserer egne varer, og som har fått økning i arbeidsgiveravgiften etter 1.1.2004. Foretakene må tilhøre bestemte næringer (næringskode 13-22 og 24-37), og være hjemmehørende i, eller ha produksjonsavdeling i, utvalgte kommuner i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland. Transportstøtte gis som delvis refusjon av kostnader ved innog uttransport av varer. Det er mulig å motta både nasjonal og fylkeskommunal transportstøtte i samme år.

• Rørinstallasjon i bygg/anlegg • Totale tekniske løsninger • Rådgivning • Brannvern/sprinkling • Rehabilitering av anlegg og mindre installasjoner • Serviceavtaler

Støtten innvilges etterskuddsvis, slik at det i 2007 søkes om nasjonal transportstøtte for å kompensere for den økning i arbeidsgiveravgift som foretakene hadde i 2006. Mer informasjon om ordningen, forskrift og elektronisk søknadsskjema er tilgjengelig på nettstedet:

www.transportstotte.no Søknadsfrist er 1. juni 2007 VI GIR LOKALE IDEER GLOBALER MULIGHETER

10 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Dreyfushammaren 10, Postboks 344, 8001 Bodø Telefon 75 58 68 00 - Fax 75 58 68 40 - Mob 952 97 120


11

MASKINENTREPRENØREN

Maskinentreprenørveteran Olav Elvenes i Ballangen:

Om å takle gode tider -I forbindelse med store utbygginger, som Lillehammer OL og Gardermoen, opplevde kurvi rekordmange konk ser innen maskinentreprenørbransjen. Noe liknende kan skje, som et resultat av den så mye mtalte nordområdesatom singa. Et langt liv i faget har lært meg at det gjelder å stikke fingeren i jorda – også når det er gode tider i bransjen. Dette sier maskinentreprenørveteran Olav Elvenes frra Ballangen. I august i fjor sluttet Olav Elvenes som daglig leder for Elvenes Transport & Maskin AS. Den daglige ledelsen av et av landsdelens største maskinentreprenørselskaper ble da overlatt til Roger Eriksen – som har solid ledererfaring fra

sisk arbeid. På midten av 1960tallet overtok jeg som daglig leder av firmaet, forteller Olav Elvenes.

en ble på vel 110 millioner kroner – mot 96,97 millioner i 2005.

Nye idèer Broren, Per Arne Elvenes, kom med i firmaet på begynnelsen av 1970tallet. – Utviklingen gikk fort, og vi ble klar over at vi måtte finne fram til nye idèer, nye nisjemarkeder. Vi fikk vår første mobile knuser i 1980, og omtrent samtidig fikk vi våre første dumpere som kunne drive transport i spesielt uveisomt terreng. ”Vi lar markedet bestemme utviklinga” ble vårt motto – og på slutten av 1980-tallet ansatte vi vår første ingeniør; det var til og med en kvinne. På den tiden var det slett ikke vanlig at maskinentreprenørfirmaer hadde egen ingeniør, men det viste seg fort at vi hadde fattet en riktig beslutning, sier Olav Elvenes.

Gode tider Men Olav Elvenes har opplevd gode tider – og dårlige tider – før. – Det er lett å la seg forlede til ”å ta av” når det er gode tider innen bransjen. Min erfaring er imidlertid at man helst tjener bra med penger når det generelt er litt mindre aktivitet. I tider med høy aktivitet blir det sterkt press i markedet, og dette kan slå ut på flere måter. I forbindelse med store utbygginger, som Lillehammer OL og Gardermoen, opplevde vi rekordmange konkurser innen maskinentreprenørbransjen. Noe liknende kan skje, som et resultat av den så mye omtalte nordområdesatsinga. Et langt liv i faget har lært meg at det gjelder å stikke fingeren i jorda – også når det er gode tider i bransjen, sier Olav Elvenes.

Opplæring Ved siden av å lede Ballangen-bedriften har Olav Elvenes i en rekke år hatt tillitsverv innen Maskinentreprenørenes Forbund. – Både som bedriftsleder og som forbunds-

Tilpassning Hans oppskrift er nøye tilpassning av aktiviteten til hva markedet til enhver tid fordrer. – Mitt viktigste styringsverktøy har faktisk vært fremleggelsen av statsbudsjettet.

vært på 30 millioner kroner. - Stor tyngde -Det siste halve året har mye av vår produksjon vært lokalisert til Bodø og Salten-området, men vi merker nå igjen økt oppdragsmengde fra andre områder, særlig Narvik og Tromsø. Jeg leder nå et firma som gjennom år har opparbeidet seg stor tyngde i markedet, og jeg tror vi har

både respekt og tillit hos våre kunder. Jeg har tatt fatt på oppgaven med stor ydmykhet og jeg ser det som ei stor utfordring å skulle lede en bedrift med så sterke tradisjoner. Med vår solide posisjon ser jeg lyst på framtida, sier daglig leder for Elvenes Transport & Maskin AS, Roger Eriksen. Q Geir Johansen

Ny daglig leder: 62 år gammel velger maskinentreprenørveteran Olav Elvenes å overlate den daglige ledelsen av Elvenes Transport & Maskin AS til yngre krefter. Roger Eriksen er ny daglig leder for Ballangen-firmaet. Her er de fotografert i lag da Eriksen tiltrådte som daglig leder i august i fjor. FOTO: FINN OLSEN, FREMOVER

Forsvaret. – Jeg har blitt en mann på 62 år. Gjennom et langt yrkesliv har jeg alltid vært opptatt av opplæring; av det å la ungdommen få mulighet til å slippe til. Det krever sitt å følge med i alt det nye som skjer. Jeg mener at tiden var inne for å få inn en annen, yngre, dyktig leder, sier Olav Elvenes.

tillitsvalgt har jeg i alle år lagt stor vekt på opplæring; på det å gjøre bransjen mest mulig attraktiv for ungdom. Vi har hatt veldig mange lærlinger i vår bedrift opp gjennom årene. Jeg tror det er ei av de største utfordringene også i dag – å greie å sikre rekrutteringen til bransjen, sier Olav Elvenes.

Her framgår det hvilke utbygginger vi kan forvente, og så gjelder det å innrette seg etter dette. Ved siden av markedsteft har det vært av avgjørende betydning for meg å skape best mulige arbeidsforhold for de ansatte – å sørge for at folk trives på arbeidsplassen sin, sier Olav Elvenes.

Start i 1938 Olav Elvenes er en av de desiderte veteranene innen maskinentreprenørbransjen i landsdelen. Som 13-14 åring begynte han i 1959 å arbeide innen faget; sammen med sin far, Peder Elvenes, som startet opp firmaet Elvenes Transport & Maskin AS i 1938. – Min far hadde praktisk erfaring fra stubbbryter-tiden, da han startet opp med sin første lastebil i 1938. Han fulgte maskinentreprenørbransjen inn i ei ny tid. Da jeg kom inn, så hadde maskinene overtatt det som tidligere besto av rent fy-

Flere selskaper Brødrene Olav og Per Arne Elvenes eier samtlige aksjer i Elvenes Transport & Maskin AS, gjennom sitt eierselskap, Elvenes Transport & Maskin ANS. Eierselskapet eier også alle aksjer i selskapene Narvik Anlegg AS, som driver med masseproduksjon, og i Elvenes Maskinservice AS, sier driver med vedlikehold. Til sammen sysselsetter selskapene rundt 70 personer. De siste årene har omsetningen i hovedselskapet, Elvenes Transport & Maskin AS, økt jevnt. Økning ble det også i fjor, da omsetning-

Miljøgata Fauske Elvenes Transport & Maskin AS har over noe tid hatt sitt arbeidsområde fra Saltfjellet i sør til Nord-Troms; innbefattet Lofoten og Vesterålen. Ballangen-firmaet er nå i ferd med å ferdigstille prosjekt ”Miljøgata Fauske” – som er ei storstilt opprustning av E6 gjennom Fauske Sentrum. Her er det nå etablert nye rundkjøringer, opparbeidet nye grøntarealer, og ellers nedlagt arbeid som gjør at veistrekningen har fått en helt ny standard og profil. Entreprisen på dette arbeidet har

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 11


12

ENTREPRENØREN

Omsetningsøkning på nær 30 millioner kroner i fjor:

Stor vekst for Totalrenovering Totalrenovering AS i Tromsø kunne notere ny rekordstor omsetning i fjor – på vel 75 millioner er, mot 47 millioner krone i 2005. – For oss er det ikke viktigst å oppnå høyest mulig omsetningsøkning, men å sørge for å ha mest mulig fornøyde kunder og ansatte som trives i arbeig leder for det, sier daglig Totalrenovering AS, Bård Sverdrup. 23. mars 2007 viser loggen at Totalrenovering AS er inne i 11 større eller mindre pågående byggeprosjekter i Tromsø og omegn. Store boligprosjekter som

Amtmannen og Forhåpningen Park er i ferd med å ferdigstilles. I Mellomveien 111 er firmaet i gang med å bygge to boliger i funkisstil, boliger som av megleren karakteriseres som ”praktbygg av de sjeldne”. Ved Hvilhaug barnehage skal bedriften sette opp nye gjerder og ramper, samt sørge for innbygging av takterasse til vognskur.

Serviceoppdrag -Jo, vi driver på med arbeid over et veldig vidt spekter, og dette er en viktig del av særpreget ved vår bedrift. Vi vil inngå i pakt med gode, gamle nordnorske håndverkstradisjoner – hvor vi påtar oss alt fra serviceoppdrag for private til totalentrepriser for større bygg. Jeg mener det er viktig å opprettholde en tilfreds kundegruppe for serviceoppdrag. Det kan komme tider da

det ikke lenger er så mange større byggeprosjekter å ta fatt på, og da er det viktig å ha kundegrunnlag likevel, sier Bård Sverdrup.

Ventetid Følgelig påtar Totalrenovering AS seg gjerne å skifte ei dør til en person som måtte ha behov for å få slikt arbeid utført. – Men nå er det såpass hektisk aktivitet for oss at det er et par måneders ventetid, dersom man vil ha skifta ei dør. Men for oss er det viktig at folk vet at vi tar slike små serviceoppdrag. Det har også en fin markedsføringseffekt – at vi er til stede for kundene våre rundt om, sier Sverdrup.

Stor vekst: Bård Sverdrup (bildet) i Totalrenovering AS i Tromsø kan notere meget stor omsetningsvekst i fjor. Like fullt holder han fast med modellen som går ut på at bedriften påtar seg også de minste serviceoppdrag; som å skifte dører til folk. FOTO: LEIV BERG

bileumstur til København. Bård Sverdrup startet opp i det små i 1996. Det viste seg fort at han hadde funnet et godt nisjemarked. Omsetningen økte år for år, og nådde altså rekordhøye 75 millioner kroner i fjor, mot 47 millioner i 2005. Totalrenovering AS har nå rundt 70 ansatte. De endelige regnskapstallene for fjoråret er ikke klare, men Bård Sverdrup sier at man kom ut med et driftsoverskudd på vel 2,5 millioner kroner.

70 ansatte I fjor feiret Totalrenovering ti-årsjubileum, og de ansatte dro på ju-

henseender, og dette resulterer i en generell optimisme – og dermed også investeringsvilje – i markedet. Sjakk –OL, Vinter-OL, den erklærte nordområdesatsinga – alt bidrar til økt oppmerksomhet omkring landsdelens største by. Dette merker også vi innen entreprenørbransjen godt. Selv om det nå later til at det blir ei viss utflatning i boligbyggingen i Tromsø, så frykter jeg overhodet ikke at vi vil mangle arbeidsoppdrag i tiden som kommer, sier Bård Sverdrup. Q

Tromsø i fokus -Tromsø står sterkt i fokus i flere

Geir Johansen

FLYFRAKT I N N E N L A N D S

O G

U T E N L A N D S

Tror du det er dyrt med flyfrakt? Den myten vil vi nå avlive... (kunstpause) Flyfrakt er ofte rimeligere enn man

Luto

tror. I tillegg enkelt og effektivt...

Agent for

Alt du trenger å gjøre, er å ringe 76 92 21 90 - Vi ordner resten www.nrapp.no 12 - NæringsRapport Nr. 2-2007


13

NYENTREPRENØREN

Rask vekst for Entreprenørcompaniet Nord AS i Tromsø:

Nordnorsk kvalitet I ei tid da svenske storkonserner kjøper opp viktige deler av nordnorsk entreprenørnæring, så valgte John Oskar Nyvoll og Stewart William Berg å forlate sikre, gode stillinger i Skanska – og sta arte opp sin egen bedrift i Tromsø. – Vi har tro på at lokalt eierskap og nordnorsk kvalitet innebære er en styrke innen dagens entreprenørbransje, sier daglig leder for Entreprenørcompaniet Nord AS, John Oskar Nyvoll. John Oskar Nyvoll, opprinnelig fra Bardu, og Stewart William Berg, opprinnelig fra Tjeldsund, gikk på ingeniørhøgskolen i Narvik sammen, og de var begge ferdig utdannet derfra som ingeniører innen bygg og anlegg i 1986. Begge har arbeidet innen entreprenørbransjen i landsdelen siden – de siste årene på ledernivå. Nyvoll arbeidet i NNC (Nordnorsk Contracting), som ble solgt til Selmer; som igjen ble overtatt av svenske Skanska. Nyvoll fortsatte å arbeide i Skanska, som anleggsleder og prosjektleder – og de senere årene som distriktssjef. Berg arbeidet i 11 år i Barlindhaug Utbygging, før også han gikk over til å arbeide på ledernivå i Skanska. Rask vekst Men i 2005 fant de to at de ville forlate Skanska, og heller starte opp med sin egen bedrift i Tromsø. Entreprenørcompaniet Nord AS, eller Econor, ble stiftet som aksjeselskap i juni 2005. Arbeidet kom først i gang ut på høstparten – men i løpet av noen hektiske måneder kom den nye bedriften opp i ei omsetning på 15,6 millioner kroner og oppnådde et driftsoverskudd på 1,86 millioner. Omsetningen i første hele driftsår, i 2006, ble på vel 80 millioner kroner. Etter under to års drift har selskapet 48 ansatte. Nyvoll og Berg eier hver 46 prosent av aksjene i selskapet, mens en tredje ansatt, Runar Kiil, har åtte prosent av aksjene. Nyvoll er daglig leder, mens Berg er styreleder i Entreprenørcompaniet Nord AS.

Nordnorsk kvalitet: John Oskar Nyvoll og Stewart William Berg, til høyre valgte å gå fra trygge lederstillinger i storkonsernet Skanska – og startet opp sin egen bedrift i Tromsø. De mener at lokalt eierskap og nordnorsk kvalitet innebærer en styrke innen dagens entreprenørbransje. Bygger i nabolaget: Brinken Terrasse AS, ett selskap eid av Frisheim AS, eid 50 % av Brigg AS og Brink AS ved Christian Overvaag og Johan Petter Barlindhaug, bygger to terrasseblokker på toppen av Tromsøya. En rekkehusoppføring har de allerede ferdigstilt. Utbyggingen har en prosjektkostnad på omlagt 200 mill. kr. Arealet hvor denne utbyggingen finner sted er på 10 mål og ble kjøpt fra Lundwig Mack AS for 15 mill kr. De to blokkene vil inneholde nærmere 50 leiligheter fra 70 til 200 kvm. Utbygger er Entreprenørcompaniet AS.

logi bak det som de driver med: Jeg er rett og slett nordnorsk patriot. Jeg mener at de bygg som skal reises i landsdelen meget vel kan reises av bedrifter med nordnorsk eierskap og nordnorsk styring. Jeg er opptatt av at vi som bedrift er med på å tilføre landsdelen verdier – noe som alle som bor og arbeider i landsdelen vil tjene på, sier John Oskar Nyvoll. Kvalitet -I pakt med gode nordnorske hånd-

verkstradisjoner, så legger vi også avgjørende vekt på å levere arbeid av høy kvalitet. Nå, som før, er det viktig å sørge for å ha godt rykte – slik at kundene kan være sikre på at de får hva de betaler for. Vi har ikke hatt noen som helst problemer med å skaffe nok av dyktige fagfolk i løpet av kort tid. Jeg tror det skyldes at folk med yrkesstolthet vil være med i en bedrift som vektlegger kvalitet i utførelsen av arbeidet og trygt og godt arbeidsmiljø, sier John Oskar Nyvoll.

Press i markedet -Vi opererer i en bransje som har vært utsatt for massiv kritikk, fordi slett arbeid har blitt utført. Jeg tror ikke at det først og fremst skyldes ond vilje eller grådighet at alt ikke er av like god kvalitet. I tider med stor aktivitet blir det et stort press i markedet. Det haster med å få gjort prosjekter ferdige, og hvis det går for fort unna, så kan det også oppstå feil og mangler. For oss er det viktig at vi unngår slike fallgruber, og det har vi lyktes med, sier Stewart William Berg. Mange projekter I løpet av den korte tiden bedriften har eksistert, så har man vært inne i mange prosjekter allerede. Man har stått for byggingen av neXusboligene på Stakkevollveien, for ny Widerøe-hangar på flyplassen, for

Nøkkeltall for Entreprenørcompaniet Nord AS 2006 (tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. Driftskostn. Driftsresultat

83,6 mill. (15,66) 75,96 mill. (13,8) 7,5 mill. (1,86)

boligprosjektet Hamnatoppen, man har bygget omsorgsboliger for Tromsø kommune, parkeringsanlegget på Tomasjord, samt Lamell 2 på Tomasjord. Videre har selskapet stått for utvidelsen av NordNorges kurbad i Tromsø og for bygging av flåtebase for Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning. Igangværende prosjekter er boliger i Brinkveien, parkeringsanlegg ved Tromsø Lufthavn, bygging av Solbakken barne- og familiehjem, samt boligprosjektet Karl Johan i Grønnegata midt i Tromsø sentrum. Nøkternhet Både John Oskar Nyvoll og Stewart William Berg er nøkterne, ganske tilbaketrukne personer som liker å arbeide med sitt i det stille. I utgangspunktet er de ikke så veldig interessert i publisitet omkring sin virksomhet. Men samtidig vil de gjerne vise at det fins alternativer til storkonserners oppkjøp innen nordnorsk næringsliv. - Vi har ingen som helst ambisjoner om ”å vokse inn i himmelen”. Fra starten av la vi opp til å komme opp i ei omsetning på rundt 100 millioner kroner, med rundt 50 ansatte. Det er fortsatt vår ambisjon. Det har gått raskere enn vi hadde forventet, og vi er selvsagt svært takknemlige for den tilliten vi er blitt vist i markedet. Nå satser vi på å stabilisere driften, og sikre våre ansatte et best mulig trygt og godt arbeidsmiljø, sier John Oskar Nyvoll. Q Geir Johansen

Arbeidstelt Bruksområder Grunnarbeid Tak arbeider Støpejobber Overdekking Midlertidig lager Byggeplass lager Sommerbutikk

- Godt tillitsforhold -Ja, det har gått bedre enn vi hadde turt å håpe på, sier Stewart William Berg. – Gjennom alle de år vi har arbeidet i bransjen har vi selvsagt knyttet gode kontakter. Men vi har blitt særdeles godt mottatt i markedet; hos private og offentlige byggherrer som vi tar oppdrag for. Det har gitt oss inspirasjon til å yte best mulig, og vi har oppnådd et godt tillitsforhold til alle våre oppdragsgivere, sier Berg. - Nordnorsk patriot Både Berg og Nyvoll har en ideo-

Entreprenørcompaniet NordAS

Ring 64 83 55 00

www.obwiik.no NæringsRapport Nr. 2-2007 - 13


14

ENTREPRENØREN OG KONSULENTEN

Over 400 millioner i omsetning for Barlindhaug-konsernet i fjor:

Vokser på utbygging Omsetningen for Barlindhaug-konsernet oversteg i fjor for første gang 400 millioner kroner. I fjor var det entreprenørselskapet Barlindhaug Utbygging AS som hadde størst omsetningsvekst. ok å henge – Vi har no fingrene i, og vi regner med minst like stor omsetning for inneværende år, sier administrerende direktør for Barlindhaug Utbygging AS, Bjørn Schøning. Entreprenørselskapet fikk ei omsetning på 199,1 millioner kroner i fjor, mot 132,5 millioner kroner i 2005. Resultat før skatt i fjor ble på 2,8 millioner kroner, mot 4,15 millioner året før. – Den store omsetningen skyldes at vi har vært inne i flere store byggeprosjekter rundt om i landsdelen. I

Utbyggingsvekst: Av selskapene i Barlindhaug-konsernet var det entreprenørselskapet Barlindhaug Utbygging AS som hadde størst omsetningsvekst i fjor. Administrerende direktør i Barlindhaug Utbygging AS, Bjørn Schøning (bildet) regner med minst like stor omsetning i år. I 2006 oversteg Barlindhaug-konsernet for første gang ei omsetning på 400 millioner kroner.

Enorm utbygging: Fagereng-feltet blir ferdigstilt i juni 2008 med den siste blokka. Da er hele feltet med skole ferdigstilt. Total byggetid har vært ca. 10 år. FOTO: SIMEN FANGEL

Bodø har vi entreprisen for Sentrumsgården, i Hammerfest for det nye Nissen-senteret, og i Tromsø har vi vært inne i store boligutbygginger på Fagereng og i

Workinnmarka. Vi har fyldige ordrebøker for inneværende år også, og regner med minst like stor omsetning for 2007, sier Bjørn Schøning.

Lederne: Øverst fra venstre Erling Bangsund adm. dir. i Barlindhaug Norfico AS, Egil Klingenberg adm. dir. i Maritim Sveiseservice AS, Hans Kristian Seterlund adm. dir. i Consto AS, Arnor Jensen adm. dir. i Barlindhaug Consult AS. Nederst fra venstre: Jens-Arne Johnsen adm. dir. i Barlindhaug Eienedom AS, Åge Fossum viseadm. dir. i Barlindhaug As, Marit Skog øk. dir. i Barlindhaug AS, Truls Mølmann adm. dir. i Barlindhaug AS, Bjørn Schøning adm. dir. i Barlindhaug Utbygging AS. FOTO: SIMEN FANGEL

Produkter til drift og vedlikehold W Slanger og ledningskomponenter W Arbeidstøy W Gass TJENESTER WSlangevakt W Hydraulikk WMobilservice W Personlig verneutstyr WHydraulikk - spesialkompetanse W Renhold WTESS Godkjent Slangeverksted W Sveiseprodukter WTESS Slange Kontroll System W Transmisjoner WServiceavtale sveis og renhold W Verktøy og utstyr

PSF

Tromsø as

Ringveien 5 - Pb. 3271 - 9275 Tromsø Tlf.: 77 65 30 40 - Faks: 77 65 30 41 e-post: tromso@tess.no

www.tess.no

14 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Bygger ny REC-fabrikk I år vil Barlindhaug Utbygging stå for byggingen av solenergiselskapet REC Scan Cell sin nye fabrikk i Narvik; i tillegg til pågående prosjekter i Bodø, Hammerfest og Tromsø. I fjor høst ble selskapet Consto AS stiftet. Det er et nytt entreprenørselskap, hvor Barlindhaug Utbygging AS eier 80 prosent av aksjene, mens de resterende aksjene eies av ansatte i Consto AS. Også dette selskapet vil delta i arbeidet med å bygge den nye REC-fabrikken i Narvik. ”Etableringen av Consto AS er en strategisk satsing for Barlindhaug. Etter snart 40 års utvikling har konsernet nå størrelse og tyngde til å kunne ta grep om hele registeret av bygg- og anleggsrelaterte tjnester”, står det i konsernets årsberetning.

Tjener mest på eiendom Men det er fortsatt eiendomsutviklingsselskapet innen konsernet, Barlindhaug Eiendom AS, som tjener mest penger. I fjor fikk eiendomsselskapet et resultat før skatt på 13,48 millioner kroner – mot 11,45 millioner kroner i 2005. Omsetningen for Barlindhaug Eiendom AS ble på 130,2 millioner kroner i fjor, mot 110, 7 millioner kroner i 2005. Hovedaktiviteten til selskapet i fjor omfattet realisering av flere bolig- og næringsprosjekter i Tromsø, Bodø, Hammerfest og Kirkenes. Også i samarbeid med andre selskaper strømmer pengene inn: ” I 2006 bidro Tospann AS, et felles eid 50/50 selskap med siviløkonom Inge Falck Olsen AS, med en betydelig andel av Barlindhaug Eiendoms resultat”, fastslås det i årsberetningen for selskapet.

Konsulent for olje og gass Konsulentselskapet Barlindhaug Consult AS nådde ei omsetning på 72,7 millioner kroner fjor, mot 68,98 millioner i 2005. Resultat før skatt ble i fjor på 3,45 millioner kroner, mot 1,3 millioner året før.

Konsulentselskapet har de siste årene blitt stadig sterkere engasjert i utredning og planlegging knyttet til olje og gass. I fjor hadde man aktivitet knyttet til utbygging av landanleggene for Snøhvit – LNG, til kaianlegg for Ormen Lange-terminalen, samt til tidligfasestudier for Shtokmanutbyggingen i russisk del av Barentshavet.

Rådgivning Selskapet Barlindhaug Norfico AS er et fiskeri- og samfunnsfaglig rådgivningsselskap med fokus på lokalsamfunn, regionalutvikling, verdiskapning og konkurransekraft. Selskapet lager utredninger og analyser, og driver med rådgivning, konseptutvikling og annen bistand for næringsliv og offentlige myndigheter. Dette selskapet omsatte for 10,9 millioner kroner i fjor, mot 9,4 millioner året før. Resultat før skatt ble på vel 500.000 kroner i fjor.

Maritim Sveiseservice I 2005 overtok Barlindhaug-konsernet alle aksjer i bedriften Maritim Sveiseservice AS, som ble etablert av Egil Klingenberg i 1981. Klingenberg er fortsatt daglig leder for bedriften. Også denne bedriften hadde ei fin omsetningsøkning i fjor. Omsetningen ble på 37,8 millioner kroner, mot 23,27 millioner året før. Resultat før skatt ble på vel 72.000 kroner i fjor. I fjor høst begynte byggingen av nye verkstedslokaler for bedriften i Breivika i Tromsø.

Ny rekordomsetning Alt i ett ble 2006 et meget godt år for Barlindhaugkonsernet. Den samlede omsetningen i konsernet ble på 406,79 millioner kroner, mot 328, 3 millioner kroner i 2005. Resultat før skatt for konsernets del ble i 2006 på 18 millioner kroner, mot 19,9 millioner kroner året før. Konsernets samlede egenkapital er på 89 millioner kroner i 2006-regnskapet – noe som gir en egenkapitalandel på 23 prosent.Q Geir Johansen


15

ENTREPRENØREN OG UTBYGGER

Sterk vekst for Nord-Tre AS i år:

Nord Tre AS

Ny storaktør Styreleder Kjell Halvard Nilsen i Nord-Tre AS i Tromsø budsjetterer for i år med ei omsetningsøkning på 50 prosent for entreprenørselskapet Nord-Tre Entreprenør AS, og for ei omsetningsøkning g på hele 200 prosent for eiendomsutviklingsdelen av selskapet. Alt skyldes storstilt boligutbyggiing på Strandkanten. Nilsen budsjetter med ei omsetning på 150 millioner kroner i Nord-Tre Entreprenør og ei omsetning på 140 millioner kroner i eiendomsutviklingsdelen av selskapet. Fra sine kontorer i Strandveien kan Kjell Halvard Nilsen, kompanjong Hans-Are Nilsen og daglig leder for Nord-Tre Entreprenør AS, Ketil Løding, se ut av vinduet – for å følge med på den storstilte boligutbyggingen som selskapet nå står for på Strandkanten. Strandkanten I februar i år var byggingen av 51 nye leiligheter i ”På første rad 1” på Strandkanten ferdig. I september skal 47 leiligheter i ”På første rad 2” overleveres til byggherre. I januar neste år skal 36 nye leiligheter i felt ”Nærheten” være ferdige, og i juli 2008 skal 55 leiligheter i felt ”Opp til deg” være klare. I tillegg er Nord-Tre Entreprenør i gang med bygging av rekkehus og tomannsboliger på Storelva og I Workinnmarka. Alle de rundt 65 ansatte i Nord-Tre Entreprenør AS er for tiden opptatt med boligbygging. - Lærerik prosess Det var i 1989 at Kjell Halvard Nilsen startet opp sitt eget entreprenørselskap. Hans-Are Nilsen var samarbeidspartner fra starten av. – Vi skulle drive med bygging av eneboliger,

Strandkanten gir vekst: Nord-Tre Entreprenør AS har samtlige ansatte i sving med storstilt boligutbygging på Strandkanten i Tromsø. På bildet ses daglig leder Kjetil Løvik og Hans-Are Nilsen, som eier 20 prosent av aksjene i holdingselskapet Nord-Tre AS – foran boligprosjektet ”På første rad 2” på Strandkanten.

men så falt bunnen ut av det markedet. Da ble vi tvunget til å være kreative og finne fram til andre prosjekter. Vi la inn anbud på bygging både i privat og offentlig regi, og vi fikk de nødvendige arbeidsoppdrag. En lærerik prosess – hvor vi måtte sørge for å være allsidige og tilpasningsdyktige, sier Kjell Nilsen. - Fleksible Det første større offentlige byggeoppdraget fikk man da Nord-Tre Entreprenør fikk anbud for snekker- og tømrerarbeidet ved Polarmiljøsenteret. Selv om Tromsø er det desiderte hovedområdet for entreprenørselskapet, så har man også bygget barnehage i Alta samt et forskningsbygg i Ny Ålesund. – Vi har visst å justere oss etter markedet. Dette har gjort oss fleksible. Vi har dyktige fagfolk som kan settes inn på vidt forskjellige

Ocean Riser Systems AS (ORS), er et selskap etablert i 2002., Selskapet har utviklet ny boreteknologi. Anvendelse av denne teknologien vil føre til sterkt reduserte borekostnader for boring av havbunnsbrønner. Teknologien gjør det mulig å bore på dypt vann med mindre borefartøyer. ORS er blant annet eiet av Norsk Hydro, Viking Venture 2, Statoil og av gründerne av selskapet og har et langt og sikkert perspektiv. En søker med de rette kvalifikasjoner kan være med på å bygge opp et selskap som eier fremtidens mest spennende boreteknologi. Du kan bli med å skape industrihistorie!

Kjell Halvard Nilsen eier 80 prosent av aksjene i holdingselskapet Nord-Tre AS, mens kompanjong Hans Are Nilsen eier 20 prosent. Nord-Tre AS eier alle aksjer i selskapene Nord-Tre Entreprenør AS og Nord-Tre Eiendom AS. Utover dette er man inne med aksjeposter i flere selskaper som driver med eiendomsutvikling og utbygging. Nord-Tre Eiendom eier 33,33 prosent av aksjene i Tromsø Bygg AS. Veidekke Eiendom AS har de resterende aksjene. Nord-Tre Eiendom har 50 prosent av aksjene i selskapet Nord Eiendomsutvikling AS, som bygger nye boliger på Strandkanten. Selskapet Tromsø Eiendomsutvikling AS, som Morten Walthinsen står bak, har de øvrige aksjene i dette selskapet. Selskapet har tilegnet seg et område på rundt 10000 kvadratmeter, hvor det skal bygges mellom 150 og 200 nye boliger i løpet av et par års tid. Nord-Tre Eiendom har også 40 prosent av aksjene i selskapet Skjelnan Utbygging AS. Tromshus AS har 40 prosent, mens selskapet Boligprosjekt AS har 20 prosent av aksjene i dette selskapet. Selskapet skal stå for bygging av 600-800 nye boliger på Skjelnan, nord for Kroken i Tromsø.

byggeoppdrag, sier Hans-Are Nilsen. - Trygghet -Men vi har ikke vært ute etter å bare øke omsetningen mest mulig. Vi har hatt det som en bevisst strategi å skape trygge utviklingsmuligheter; både for de ansatte og for våre selsk kaper. På sikt tror jeg det er det som gir de beste resultatene, sier Kjell Halvard Nilsen. Strategieen gjenspeiles blant annet i solide egenkapitalandeler – både i entreprenørselskapet og eiendom msutviklingsselskapet. Framtiden Til tross for at det kommer signaler om at boligbygging i Tromsø vil komme til å flate ut, så frykter ikke Kjell Halvard Nilsen for framtiden: - Ungdom flytter til Tromsø, i byene velger stadig flere å bo alene. Til tross for at vi ikke får en så omfattende boligbygging som de siste årene, så vil det fortsatt være behov for bygging av et betydelig antall leiligheter i Tromsø også i årene som kommer, mener Kjell Halvard Nilsen. Nord-Tre Eiendom AS er inne med aksjeandeler i flere selskaper som skal stå for videre boligutbygging på Strandkanten i årene som kommer. Man er også inne i selskapet Skjelnan Utbygging, som etter planene skal bygge 6-800 nye boliger på Skjelnan ved Kroken i Tromsø. Q

Nøkkeltall for Nord- Tre AS Nord-Tre Entreprenør AS 2006 (tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 99,4 mill. (65,36) Driftskostn. 92,4 mill. (60,9) Driftsresultat 7,0 mill. (4,4) Årsresultat 5,5 mill. (3,2) Sum eiendeler 56,3 mill. (31,3) Sum egenkapital 12,9 mill. (7,37) Sum gjeld 43,38 mill. (23,96) (Omsetning på eiendomsutviklingssiden av Nord-Tre i fjor kom i all hovedsak ut fra aksjeeierskap i selskapet Tromsø Bygg AS. Gjennom eierskap av en tredjedel av aksjene ga det ei omsetning på rundt 55 millioner kroner via dette selskapet. Nord-Tre Eiendom AS 2006 Driftsinnt. 137.100 (45,9 mill) Driftskostn. 519.151 (41,08 mill.) Driftsresultat -382.051 (4,76 mill.) Årsresultat 5,1 mill. (4,76) Sum eiendeler 32,4 mill. (21,1) Sum egenkapital 16,99 mill. (11,86) Sum gjeld 15,4 mill. (21,1)

Geir Johansen

Til kontoret i Harstad og Oslo søker vi etter

Ing/sivingeniører, helst med offshore/mekanisk kompetanse Søker: • Mekanisk siv/ingeniørutdannelse (Bachelor/Master). • Erfaring innenfor mekaniske/hydrauliske /boretekniske systemer. • God kompetanse på 3-d modellering verktøy. • Gode engelskkunnskaper (engelsk/muntlig). • Fleksibilitet og stå-på-vilje. • Nyutdannede oppfordres også til å søke.

Vi tilbyr: • Snarlig ansettelse • Langsiktighet • Konkurransedyktige betingelser • Spennende og utviklende engasjement. For nærmere opplysninger, ta kontakt med Svein Gleditsch tlf. 91794667 eller Svein-Roar Myklevold , tlf. 99241292 Søknad/CV sendes på email:srm@oceanriser.no

400 paraplyer fra Oslo til Bergen – Levert på Bryggen i god tid før – neste regnskur

Som du ser kan Jetpak løse alle mulige transportbehov! Skal vi løse ditt?

Raskest i Norge og Norden. Bestill på 09899 eller www.jetpak.no

Søknadene behandles fortløpende.

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 15


16

NÆRPORTRETTET

Siviløkonomen Inge Falck Olsen «på skinner»:

Kjøpte seg trøbbel for 19 millioner kroner Investoren Inge Falck Olsen i Tromsø gikk på mer enn en smell i begynnelsen av sin karriere. Så nte tingene å begyn gå på skinner.Til sist gikk alt så bra at Falck Olsen brukte 19 millioner kroner på å kjøpe seg trøbbel. Med litt flaks kan han også tjene penger på den investeringen. – Noen kaller meg investor, men jeg liker ikke den tittelen. Synes det høres så kaldt og kynisk ut. Dessuten er jeg ikke investor, jeg er med på å utvikle prosjekter og bedrifter, sier han. Inge Falck Olsen sitter foran oss. Påskebrun etter ei uke på snowboard i Alpene sammen med sine to sønner på 14 og 17 år. Litt grått hår røper at han har passert 48, og altså nærmer seg 50-tallet. Karrieremessig har han kanskje allerede passert de ”femti”. Suksess på karrierestigen frem til assisterende banksjef i Sparebank1. Suksess med egen bedrift, og god for titalls millioner kroner.

Gen-feil? – Hvordan kunne du forlate en trygg, fast jobb i banken for å satse på en utrygg tilværelse i næringslivet? – For noen passer en tilværelse i fast jobb godt. Jeg har mer behov for å være skapende og selv bestemme hva jeg vil satse på. Derfor passer dagens situasjon bedre for meg – men det skyldes kanskje bare en gen-feil?, sier Inge Falck

Ja, du kan si det a slik. Jeg investerte i en bransje jeg ikke kunne noe om, like før det største historiske fallet rent konjunkturmessig i 2000 og 2001. Inge Falck Olsen, om milliontapet etter investeringen i iTet AS

Inge Falck Olsen har sikret seg Ulf Dreyers oljemaleri av sin far, Abel Olsen. Her titter han sønnen ”over nakken” mens han jobber.

I N G E Olsen tørt. Ingen antydninger om at han satset for seg selv for å tjene mer penger. Da han startet opp i 1994 begynte han å bygge for matvaregigantene Rema og Rimi, som det da het. Først ute i periferien som Nordkjosbotn, Alta, Lakselv og Kirkenes, der han hadde nok penger til å kjøpe tomt. Etter hvert som kassen vokste ble det også utbygging i Tromsø. Han gjorde også noen lukrative prosjekter i Harstad i slutten på 90-tallet.

Ikke stolt over Sentrum Terrasse Det hele toppet seg, både i bokstavelig og overført betydning med Sentrum Terrasse. Et byggeprosjekt som han eide en tredel av, og som skulle bli virkelig tyngende etter hvert som etasjene kom på plass og diskusjonen gikk varmt. – Jeg er ikke veldig stolt av Sentrum Terrasse. Prosjektet har plaget meg stort. Diskusjonen som fulgte har helt klart gjort meg mer opptatt av estetikken i de utbyggingsprosjekter der jeg deltar. I dag er vi involvert i en utbygging mellom Vestregata og Parkgata,

16 - NæringsRapport Nr. 2-2007

F A L C K den såkalte Amtmannen, og den er jeg opptatt av skal bli mer velkommen i bybildet. Jeg synes den blir flott, jeg, sier Inge, og legger til at også Byporten er et prosjekt han syntes ble fint. Folk som kjenner ham, omtaler ham som kreativ, bunn ærlig og med en enorm kapasitet. Disse egenskapene har bidratt til å bygge opp Siv.øk. Inge Falck Olsenkonsernet til å bli en betydelig virksomhet, med solid økonomi. I forrige års likning stod han selv oppført med en inntekt på ca. 10 millioner kroner, og en formue på ca. 14 millioner. De virkelige verdiene er imidlertid mye høyere.

Sønn av en hedersmann Inge Falck Olsen har det nok i blodet, han. Sønn av en hedersmann. Selveste Abel Olsen. Startet og var direktør for det kjøpmannseide Håko i Tromsø og en samfunnsbygger av usedvanlig stor dimensjon. Representert i en rekke styrer og utvalg. Ingenting eide han selv, alt gjorde han for andre. Og samfunnet! Gamle Abel var aktiv til det siste og lenge etter at han ble pen-

O L S E N

sjonist. På vei hjem fra et møte i Harstad i 1996 falt han om, 77 år gammel. En ruvende skikkelse i vår nordlige landsdel, født i Bodø, men bodde størstedelen av sin yrkesaktive tid i Tromsø, var blitt historie. – Hva har det betydd for deg å være sønn av din far? Inge Falck Olsen blir ettertenksom. – Dette blir for personlig, sier han, og legger til at han først og fremst ser han som en god far. – Jeg er jo klar over at han var en sterk personlighet. En ruvende person som alle rundt ham kunne føle var tilstede, og som har hatt stor betydning både for næringslivet i Tromsø og samfunnet i hele Nord-Norge. Men når det gjelder personlighet, er jeg nok mer lik min mor, ler han.

Feilslåtte investeringer Investor eller ikke investor. Så snart Inge Falck Olsen hadde penger i kassa ville han begynne å investere dem. Han, som mange andre så den positive utviklingen innen informasjonsteknologi. Her måtte han være med!

– Ja, du kan si det slik. Jeg investerte i en bransje jeg ikke kunne noe om, like før det største historiske fallet rent konjunkturmessig i 2000 og 2001, sier Inge Falck Olsen. Inge Falck Olsen var sentral i etableringen av iTet AS, et fusjonsresultat av Nordlandsdata og Troms Data, og hvor også NordNorge-virksomheten til Merkantildata og Getronics ble innlemmet. Et engasjement som skulle koste millionbeløp og bli en hard prøvelse for den relativt nyetablerte siviløkonomen. Her utøvde han ikke bare aktivt eierskap, men utviste også stor omsorg for bedriften, ikke minst da den ble lagt fullstendig i bakken av det såkalte dotcom-krakket. I håp om å redde stumpene gikk Inge Falck Olsen til sist inn som daglig leder selv, og pendlet en stund til hovedkontoret i Bodø. – Det var en tøff tid, ikke bare for meg, men alle som jobbet i selskapet. Jeg fikk i alle fall en masse lærdom ut av det. En av erfaringene er at det er alt for lett å la seg beruse av troen på at fusjoner skal gi så stor gevinst. Det er alt


17

NÆRPORTRETTET for lett å overvurdere synergien og undervurdere hvor kompleks en slik fusjon egentlig er, sier han. Som regel undervurderer man også de kulturelle faktorene – f eks den nærhet ansatte føler til sin egen bedrift, og som blir satt på store prøver når man bare blir en liten del av et stort system, sier han. Inge Falck Olsen solgte seg ut av iTet med milliontap, men med æren i behold. Hans innsats sørget for at selskapet kunne fortsette med nordnorske eiere. Selv beholdt han eierandeler i ett av produktene, iTicket AS som leverer billettsystemer. Og som er stor, blant annet på norske kinoer. – Vi får mange henvendelser om investeringer i prosjekter og selskaper, men vi driver ikke med det. Vi har riktignok noen aksjer i et begrenset antall selskaper. Som for eksempel Original Film AS i Tromsø, en investering som er mer av kulturell enn økonomisk betydning, sier siviløkonomen.

Snur prosjekter til suksess Han driver med utvikling av prosjekter. Gjerne prosjekter som har stort potensial, men som de tidli-

Kjøpte skakkjørt ”barn”

Jeg kan ikke administrere, sier Inge Falck Olsen, som har ansatt en annen siviløkonom som leder i sitt eget selskap. – Jeg har ideer, og satser på nære samarbeidspartnere som tar administrasjonen.

– Nei, det er ikke min sterke side. Derfor er jeg avhengig av å ha samarbeidspartnere. Jeg er kanskje visjonær, jeg vet ikke, kanskje er kreativ et bedre ord. Jeg har ideer, og jeg liker å være aktiv i prosesser etter hvert som det skrider frem. Jeg forsøker å bidra til å skape vinnere rundt meg, men administrere kan jeg nok ikke. Kanskje var det en høy grad av selvinnsikt som gjorde at Inge Falck Olsen ansatte en annen siviløkonom som daglig leder i selskapet som bærer hans navn. I mange år har nemlig Roger Fagerheim ledet selskapet, mens Inge har jobbet aktivt med prosjektene.

Nære allianser

Det er ikke naturlig for meg å mene så mye offentlig om etikk og moral i næringslivet. Jeg reagerer faktisk på mange av de som gjør det, sier Inge Falck Olsen.

gere eierne ikke har lykkes å realisere. Et slikt prosjekt var den gamle televerksbygningen i Tromsø. Da han overtok bygget laget han næringspark og splittet opp bygget i seksjoner. Dermed kunne bedrifter kjøpe sine egne lokaler midt i Tromsø sentrum, samtidig som Falck Olsen fikk realisert hele bygget. Et annet prosjekt han engasjerte seg i var Byporten ved brua: – Vi gikk inn sammen med tomteeieren og gjorde noen grep. Dermed lot prosjektet seg realisere. I dette tilfellet reduserte vi næringsarealet og antall parkeringsplasser, bygde flere, men mindre leiligheter, byttet megler og profil, etablerte borettslag i stedet for selveier. Dermed fikk vi solgt og realisert et prosjekt som ikke hadde hatt stor nok appell tidligere. Samarbeidet med tomteeier Finn Johannessen var førsteklasses, og vi utfylte hverandre veldig godt. – I øyeblikket er vi på samme måte inne i prosjekter både i Bergen og Stavanger. Jeg er ikke særlig flink til å administrere, så det viktig å ha partnere som kan det. – Så du kan ikke administrere?

Hjelp til å administrere får han også fra samarbeidspartneren Barlindhaug-konsernet, og spesielt makkeren Åge Fossum. I selskapet Tospann AS og i flere andre sammenhenger samarbeider Inge Falck Olsen med Barlindhaug. Selv har han styreplass i Barlindhaug, noe som også understreker de tette båndene. – Ja, det er riktig. Jeg har etablert noen nære allianser, sier han. Selv om han har beveget seg bort fra mye av etablerings- og investorvirksomheten, så er det ikke slik at han har mislyktes med det

Jeg er ikke veldig a stolt av Sentrum Terrasse. Prosjektet har plaget meg stort. Diskusjonen som fulgte har helt klart gjort meg mer opptatt av estetikk. Inge Falck Olsen, en tredels eier av prosjektet Sentrum Terrasse.

han har forsøkt. Selv er han ikke så rent lite stolt av å ha vært med på etableringen av Dag Labs som ble innfusjonert i storkonsernet Fast og Avikom som er en stor nasjonal aktør innenfor bredbåndsmøter. Fast har i dag ca 25 ansatte i Tromsø, mens det arbeider ca 20 i Avikom.

Kanskje ble det for kjedelig å lykkes med det meste? Eller kanskje var det bare for å slutte ringen? I fjor gikk han nemlig til det skritt å kjøpe opp det skakkjørte og utskjelte Nordnorsk Vekst. Et investeringsselskap han selv tok initiativet til og fikk startet som assisterende banksjef i Sparebank1. Drøyt 19 millioner kroner bladde han opp, og det gjenspeilte omtrent de bokførte verdiene i selskapet. Med på kjøpet fikk han noen aksjeposter og en masse trøbbel. Han ble raskt nødt til å møte i retten, da Nordnorsk Vekst ble saksøkt av en bank. Nordnorsk Vekst vant saken fullstendig. Nå går han selv på vegne av selskapet til sak mot Four Season Venture og krever 12 millioner kroner for brudd på en aksjonæravtale. Det skulle ikke forbause noen om fiaskoen Nordnorsk Vekst blir snudd til suksess! Inge Falck Olsen blir ofte spurt om å gå inn i styrer. Stort sett sier han nei. - Jeg har to utfordrende verv som styreleder i Bymisjonen i Tromsø og J M Hansen AS, og dessuten er jeg styremedlem i Barlindhaug AS. Utover dette er jeg kun med i selskaper hvor jeg er inne på eiersiden, sier han. Om han har fått utskrift av rollelisten i Brønnøysund vites ikke, men der står han i alle fall oppført med roller i mer enn 30 selskaper.

Sosialt engasjement I tillegg til hans mange roller i næringslivet, har han også et stort sosialt engasjement. Inge Falck Olsen var den som startet prosjektet I LAG, som drives av Kirkens Bymisjon og retter seg mot barn og ungdom i Tromsø. Siden etableringen i 2002 har prosjektet mottatt mange millioner kroner fra bedrifter og privatpersoner som er ”partnere” og ”supportere”, og dessuten fått besøk fra både statsminister og dronning. – Hva er etikk i næringslivet sett fra ditt ståsted? – Det er ikke naturlig for meg å mene noe om det offentlig. Flere av de som snakker høyt om etikk og moral gjør det på en måte som jeg reagerer på, og hvor de fremstiller seg selv som bedre mennesker enn andre. Jeg tror de fleste av oss har både gode og dårlige sider, som blir satt på prøve i mer eller mindre tilfeldige situasjoner. Bildet er som oftest mye mer sammensatt enn det man klarer å formidle i en kortversjon. Er det f eks uetisk av en rusbruker å stjele for å sikre penger til dagens rus? Er det uetisk av en person å si opp jobben sin for å starte konkurrerende virksomhet? funderer Inge Falck Olsen, og legger til: – Ikke vet jeg.. – Jeg har funnet en måte å jobbe på som går på å bygge allianser. Dele ansvar og oppgaver og dele overskudd. Jeg tror på det å dele, og det å være langsiktig og forutsigbar. Da blir det morsommere å jobbe, i tillegg til at det gir bedre resultater, avslutter Inge Falck Olsen. Q Inge Falck Olsen interjuvet for NæringsRapport av Odd Magne Johansen

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 17


18

BETONGPRODUSENTEN

70 prosent av fjorårets leveranser gikk til Finnmark:

Ny betongrekord for Jaro Betongleverandøren Jaro AS i Alta nådde ei rekordomsetning på 107 millioner kroner i fjor, og rundt 70 prosent av all betong som ble levert fra fabrikken gikk til byggeprosjekter i are få Finnmark. – For ba år siden gikk opptil 80 prosent av all betong vi leverte til Tromsø-områeder i det, sier daglig le Jaro AS, Ivar Rasmussen. Sand og betongvarer fra Alta er gjennom mange år blitt benyttet som bygningsmaterialer i en rekke bygg i hele landsdelen. Like ette krigen begynte Ivar Iversen og Ole Østlyngen fra Alta å produsere bygningsstein under Sandfallet i Alta. Denne steinen ble brukt i flere større byggeprosjekter, både i rundt om i landsdelen og på Svalbard.

Ny fabrikk Ivar Iversen reiste Finnmarks første betongvarefabrikk i Bukta i Alta i 1975. Han drev fabrikken til han ble pensjonist, og i 1989 solgte han til Jan Opgård og Roald Johansen – som i dag eier like mye hver av aksjene i selskapet Jaro AS.

sjekter i Finnmark. – Bare for få år siden gikk opptil 80 prosent av all betong vi leverte til Tromsøområdet; til de mange større byggeposjektene som har funnet sted der. De siste årene har vi imidlertid merket mindre etterspørsel fra det området. I stedet er det i Finnmark boligbygging nå har skutt fart, sier Ivar Rasmussen.

Leilighetsprosjekter

Ny betongrekord: Siden 1989 har Ivar Rasmussen (bildet) ledet betongfabrikken Jaro AS i Alta. De siste årene er stadig mer betong blitt produsert av bedriften, og i fjor nådde man ny rekordomsetning på 107 millioner kroner. 70 prosent av all Alta-betong gikk i fjor til byggeprosjekter i Finnmark.

Da Jaro startet i 1989 hadde bedriften rundt 15 ansatte. I 1998 bygde de nye eierne ny fabrikk på Aronneskjosen. Her ble det investert for rundt 55 millioner kroner. Siden har aktiviteten bare økt, og nå sysselsetter Jaro AS rundt 50 personer. 7D9DC>

Plasthaller fra Giertsen HallSystem AS - kvalitet bygget på 40 års erfaring!

Produksjon Hovedproduksjonen består av betongelementer og bjelker av betong, men man leverer også det som betegnes som ”kommunalvarer”, nemlig betongkummer og betongrør av forskjellige dimensjoner. – I tillegg leier vi transporttjenester både til element-transport og til levering av ferdigbetong, ekstramannskaper til montering og folk til prosjektering. Rasmussen regner med at dette utgjør mellom 15 og 20 årsverk, i tillegg til de som står på bedriftens lønningsliste.

Stor omsetningsøkning We Cover the World

Lager Verksted

Utstillingshall Idrettshall

Hangar Markedsbod

Total værbeskyttelse

Hurtig montering

Lang erfaring

Enkel fundamentering

Fleksibel værbeskyttelse

Høy annenhåndsverdi

Individuell tilpasning

Flyttbar

Forbedret totaløkonomi

HallSystem AS Telefon 55 94 30 40 • E-post rubb@giertsen.no

www.giertsen.no

18 - NæringsRapport Nr. 2-2007

We Cover the World

Jaro AS kunne notere seg for ei meget stor omsetningsøkning i fjor. Omsetningen nådde 107 millioner kroner, mot 69,1 millioner i 2005. Driftsresultat i fjor ble på 11, 6 millioner kro-

ner, mot 9,3 millioner kroner i 2005. For i år budsjetterer man med ei omsetning på 104 millioner kroner. Jaro AS ble kåret til Årets Betongelementfabrikk under en festmiddag i Betongelementforeningen i fjor.

Mest til Finnmark -Den store økningen i vår produksjon av betong skyldes i all hovedsak meget stor byggeaktivitet i Finnmark de senere år. I Hammerfest har boligbyggingen skutt fart, som følge av Snøhvit-utbyggingen. I Alta fortsetter folketallet å øke, og det er storstilt boligutbygging også her for tiden, sier Ivar Rasmussen.

Mindre til Tromsø Han opplyser at rundt 70 prosent av all betong som ble levert fra fabrikken i fjor gikk til byggepro-

Rasmussen sier at det også er klare endringer i typen bygg som reises. – I Tromsø har det jo i lengre tid vært vanlig at man har oppført større leilighetsprosjekterr, som Strandkanten og Tomasjordnes. Disse krever store leveranser av betong. I forbindelse med Snøhvitutbyggingen ble det også bygget slike større leilighetsprosjekter i Hammerfest, og den siste tiden har man også begynt med slike større prosjekter i Alta og i Kirkenes. Slike store byggeprosjekter betyr mye for vår produksjon og dermed også vår samlede omsetning, sier Ivar Rasmussen – som siden 1989 har ledet arbeidet med å skaffe kvalitetsprodukter av betong fra Alta, som sørger for at nye bygg rundt om i hele landsdelen har trygge fundamenter og betongkonstruksjoner forøvrig.

Hard konkurranse Med generelt stor byggeaktivitet i hele landet blir det stor etterspørsel etter betong. Det resulterte i at Alta-bedriften i fjor leverte betongelementer så langt sør som til Kristiansand. – Vi er avhengige av å holde våre produksjonskostnader – og priser – på et konkurransedyktig nivå, dersom vil skal kunne møte konkurransen fra andre produsenter; om de befinner seg i Bodø, i Sverige eller i Finland, sier Ivar Rasmussen.Q Geir Johansen


19

BYGGEVARER

Rekordsalg for Bjerke Snekkerisalg i år:

Dør og vindu som fag Aldri før har Bjerke Snekkerisalg AS i Tromsdalen solgt så mye dører, vinduer, listverk om i år. – og fòringer so Fra nyttår og til midten av mars har vi solgt for rundt ni millioner kroner, og dette er ny rekord, sier daglig leder Trond Børre Nilsen. Den lille selvstendige Tromsdalen-bedriften pt seg solid posihar skap sjon i markedet – i konkurranse med de store kjedene, som Neumann og Byggmakker. I 1983 startet Ivar og Ragnhild Bjerke opp Bjerke Snekkerisalg i Tromsdalen, og i 1993 ble bedriften overtatt av Hans-Erik Nilsen. Det er Trond Børre Nilsen som i alle år har drevet bedriften. I dag eier Hans-Erik Nilsens GTL Holding AS alle aksjer i selskapet.

- Kunnskaper -Ja, jeg begynte med dette som 27åring, og det er nå tilfredstillende for meg å se at vi har opparbeidet oss en såpass solid posisjon innen markedet. Det var Ivar Bjerke som med sin store erfaring lærte meg det grunnleggende om produktene. Hele tiden har jeg lagt stor vekt på å skaffe meg best mulig kunnskap om de produktene vi tilbyr – og hvordan disse på en best mulig måte kan benyttes i samlede løsninger innen forskjellige bygg, sier Trond Børre Nilsen.

- Riktige løsninger Det Bjerke Snekkerisalg selger mest av er dører og vinduer – av vidt forskjellige typer, over et bredt spekter – hovedsakelig til entreprenørbransjen. Og ei dør, eller et vindu, er ikke hva det engang var: - Det er ikke noen som kjøper en sofa over telefon, uten å ha sett den. Slik bør det være med vinduer og dører også. De siste årene har det kommet veldig mange nye dør- og vindustyper, og i tillegg har myndighetene innført strenge bestemmelser for brannsikkerhet, rømningsveier, sikkerhet og annet. Det

Bjerke Snekkerisalg AS Nøkkeltall for Bjerke Snekkerisalg AS 2006 (tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 19,37 mill. (19,14) Driftskostn. 17,3 mill. (16,5) Driftsresultat 2,06 mill (2,6) Årsresultat 2,6 mill. (1,8) Sum eiend. 8, 4 mill. (8,9) Sum EK 4,18 mill. (1,57) Sum gjeld 4,27 mill (7,3)

handler om å velge de riktige løsningene, og det er ikke alltid like enkelt – heller ikke for arkitekter og byggeledere som kanskje ikke har lang nok erfaring innen nisjefeltet, sier Trond Børre Nilsen.

Dårlig anbudsmateriell Ikke sjelden blir han innkalt som konsulent i forbindelse med byggeprosjekter – for å bistå med å finne fram til de beste løsninger med hensyn til valg av vinduer og dører. – I dag har folk det litt for travelt. Det gjenspeiles også ofte i anbudsmateriellet, som i mange tilfeller er alt for unøyaktig og upresist. Dette kan føre til at man ikke velger de beste løsningene når det gjelder vinduer og dører. Det er ikke uvanlig at ting som ikke fungerer må rettes opp i ettertid – noe som koster både tid og penger, påpeker Trond Børre Nilsen.

Fagkunnskaper: Trond Børre Nilsen (bildet) har ledet Bjerke Snekkerisalg i Tromsdalen siden 1993 – og han har opp gjennom årene tilegnet seg fagkunnskaper om dører og vinduer. Det gjelder nemlig å finne fram til de best egnede løsningene, tilpasset forskjellige typer bygg.

Større prosjekter

Selvstendig

Han sier seg selvsagt meget godt fornøyd med salget av dører og vinduer så langt i år. – Vi har store leveranser til de nordnorske entreprenørene som har tilhørighet i de to nordligste fylkene, de som bygger skoler, barnehager, hoteller, boligblokker, nybygg og står for renoveringer.

Noen kjedetilknytning er ikke aktuell for ham i overskuelig framtid. – Vi har opp gjennom de årene som har gått opparbeidet oss en solid posisjon innen et nisjemarked. Gjennom et godt samarbeid med våre leverandører, og erfaringen og kunnskapen vi har om produktene, har vi ingen problem med å konkurrere med

de store kjedene. Dette gjør at vi kan bistå våre kunder på en positiv og konstruktiv måte. Det er gjennom samarbeid med våre kunder og arkitekter vi bygger opp tilliten, og da blir som regel resultatet best mulig, sier Trond Børre Nilsen. Q Geir Johansen

Vinduer Bare for å ta vinduer, som et eksempel. I løpet av de siste årene har det kommet en rekke nye glassvarianter. Man kan få solglass; en type som demper solvarmen, en annen type som demper sollys inn i rommet. Brannglass benyttes hvor det bygges tett, for å minske brannfare. Støyglass sørger for å redusere mengden av støy inn i rommet. Sikkerhetsglass av forskjellige typer vanskeliggjør innbrudd. Selvrensende glass vasker vinduene av seg selv, ved bruk av UV-stråler og regn. – Minst 95 prosent av de vinduene vi selger i dag er ferdigmalte, noe som forlenger levetiden på vinduene. Man skal ikke gå veldig langt tilbake i tid før situasjonen var motsatt. Det er stadig nye endringer i markedet, og det gjelder hele tiden å holde seg oppdatert om det som skjer, sier Trond Børre Nilsen.

Vi har de fagarbeiderne du trenger. Proffman tilbyr kvalifisert arbeidskraft innenfor ditt fagområde. Ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bistå din virksomhet.

• Garantier • Landsdekkende • Referanser Proffman AS, Østgaard, 1751 Halden Tlf.: 69 21 31 86, Faks: 69 19 26 22 E-post: post@proffman.no www.proffman.no

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 19


20

ASFALT

Kolo Veidekke utvider i Vesterålen:

Bygger nytt asfaltverk Leonhard Nilsen & Sønner as ble etablert i 1961 og er Nord-Norges største anleggsentreprenør. Selskapet er en del av LNS-gruppen som omsatte for 800 mill. kroner i 2006 og har 500 ansatte.

Kolo investerer: Med utbyggingen til 16 millioner kroner får Kolo Veidekke mer effektiv drift ved anlegget i Vesterålen.

Asfalt er ferskvare, og de nord-norske leverandørene trenger mye lagringsplass for å dekke kende etterspørseden øk len. En av de største i markedet investerer 16 millioner kroner på en nødvendig utb bygging, og dobler kapasiteten per time. Godt gjemt inntil en en skrent noen kilometer unna bygda Sigerfjord i Vesterålen, stedet som er mest kjent for sin lange tradisjon med mottak av sild, produserer Kolo Veidekke asfalt for mottakere i nordre del av Nordland. Snart er dagens gamle verk historie. Vinteren har konsernet brukt til å utvide verket, som er et av de minste i konsernet. Med utbyggingen håper selskapet å kapre enda flere oppdrag. Det gamle verket hadde en lagerkapasitet for ferdig asfalt på bare 50 tonn, og det medførte at en skipslast måtte produseres med båten liggende ved kai.Selskapet håper investeringen på rundt 16 millioner kroner også vil bety flere mann i arbeid. Det vil fortsatt kreves bare tre ansatte for å kjøre selve fabrikken, men med økt kapasitet og forhåpentligvis flere oppdrag kan flere asfaltlag settes i arbeid ute på vegen. I dag har selskapet 15- 20 ansatte ute på asfaltarbeid langs vegene. Avdelingsleder for asfaltproduksjon i Kolo Veidekke, Jan Olsen, sier at selskapet tar denne investeringen for å kunne levere mer effektivt enn i dag. Da kan det lagre inntil 900 tonn ferdig asfalt. Dermed kan båten lastes på et par timer, og så sendes avgårde. Kapasiteten per time dobles fra dagens 100 tonn til over 200 tonn med det nye anlegget. Økt kapasitet betyr at selskapet vil kunne nå et større marked. Asfalt er ferskvare, men kan likevel leveres så langt sør som til Bodø, og nord til Tromsø. Kolo Veidekke satser primært på Vesterålen, Lofoten og Ofoten. Han sier også at slik det ser ut i år blir det nok til alle sammen. Utskiftingen av anlegget vil føre til bygging av flere nye lagersiloer ved eksisterende anlegg, men ingen av dem kommer til å rage noe særlig over de som allerede står på tomta. Q Helge Fagerlie Nilsen

20 - NæringsRapport Nr. 2-2007


21

ELEMENTFABRIKKEN

Hålogaland Element, Andøy:

Blir sterkere "Alle " sa det var umulig å etablere en elementfabrikk i kystkommunen Andøy i Nordland, ette til å lønne seg. 7 år og få de etter at de første bygningsmoduene i tre ble kjørt ut av fabrikkporten går produksjonen på høygear. Styret i bedriften vedtok rett før påske en større nna stadig utbygging, for å ta un flere og større bestillinger. Det åpner for nye typer prosjekter for bedriften.

Vellykket næringspolitikk En av de mest vellykkede satsingene til konsernet Leonhard Nilsen & Sønner, LNSgruppen, er den vel syv år gamle elementfabrikken. Det er Forsvaret sin "skyld" at bedriften i det hele tatt ble etablert. Da Forsvaret trakk tilbake noen av de lokale styrkene startet kommuneledelsen jakt på nye virksomhet, og tok opp med LNS om de hadde ideer til nyetablering. Ledelsen gikk for en ny elementfabrikk, men møtte stort sett bare skepsis utenfra. "Ekspertene " mente det ville være umulig å få en slik utkantbedrift som skulle arbeide i en tøff bransje til å lønne seg. Hålogaland Element er en produksjonsbedrift som produserer anleggsbrakker, bygningsmoduler og bygningselementer i tre til det private og det profesjonelle markedet. Modulene, eller seksjon av hus, er 95 prosent ferdige ved levering. Firmaet er både underleverandør og totalleverandør.

Får det til: Bjørnar Evjen er adm.dir. i Hålogaland Element.

Produksjonen i 2005 ble 110 moduler, og det er omtrent samme årsproduksjon selskapet har hatt siden oppstarten. En standard modul er 2,5 meter bred og 9,5 meter lang. Bredden kan økes til 4,5 meter, mens lengden foreløpig ikke kan forandres. Styrevedtaket åpner også opp for å øke produksjonslengden på modulene fra 9,5 meter til 12 meter. Daglig leder forklarer at de etter utbyggingen kan ta på seg andre typer oppdrag, for eksempel boligprosjekter, som dagens produksjonslengde er litt for liten til.

Flere typer Elementfabrikken har hele landsdelen som marked. De siste årene har de levert moduler til flere typer bygg og med ulike formål, på en rekke steder i Nord-Norge og Svalbard. På listen over leveringer står også en anleggsrigg på Island og en som brukes i forbindelse med fullføringen av Lofast. Selskapet merker en økende etterspørsel etter ferdigmoduler i markedet. Det blir mer og mer vanlig å bruke ferdige moduler, spesielt i boliger, men også i for eksempel hoteller. Det siste halvannet året har Hålogaland Element levert boliger til Longyearbyen, men har også prosjekter på gang i Vesterålen. Blant annet boliger, både på Sortland og i Narvik. For å ta unna økende etterspørsel har bedriften siden august i fjor leid ekstra produksjonslokaler noen kilometer unna. Hålogaland Element as er et heleid datterselskap av Leonhard Nilsen & Sønner AS, LNS-gruppen. Konsernet er mest kjent for sin entrepenørvirksomhet, men det nyeste organisasjonskartet viser at dette nå består av moderselskap og 10 datterbedrifter. Moderselskapet ble etablert i 1961. Gruppen omsatte i fjor for rundt 800 millioner kroner, og har cirka 550 ansatte. LNS har også jobbet med utbyggingsplaner, og kommet et

godt stykke videre. Tidligere i vinter satte selskapet spaden i jorda for et nytt administrasjonsbygg ved hovedkontoret i Andøy kommune, og planlegger å øke administrasjonen fra 13 til 23 personer. Bygget blir på 800 - 900 kvadratmeter, og skal etter vedtatt fremdriftsplan stå ferdig til høsten.

Nytt utstyr Hålogaland Element jobber også langsiktig i et annet prosjekt. De er med i et fellestiltak som skal introdusere, og få aksept for nordisk trehusteknologi, i NordvestRussland. I tillegg vil prosjektet bidra til forskning og utvikling av denne bygningsteknologien i et av verdens mest tradisjonsrike områder når det gjelder trehus. Prosjektet har en total kostnad på cirka 3 millioner kroner.

I tillegg til egenfinansiering fra de deltakende bedriftene støttes prosjektet med offentlige forsknings- og utviklingsmidler nasjonalt, fra EU sitt forskningsprogram Interreg, og fra den europeiske forskningsorganisasjonen Eureka. Fra russisk side deltar Arkhangels Tekniske Universitet, Rådgivende ingeniør JSC Arkhstroiproject og Entreprenør JSC Odtelstroy. Fra norsk side deltar Høgskolen i Narvik, Rådg.ing AT-Consult AS og Entrepenør Leonhard Nilsen & Sønner AS. Prosjektet skal øke samarbeidet mellom de deltakende land, og det skal forsterke de samarbeidsstrukturer som er skapt gjennom utdanning av russiske ingeniører ved HiN. Videre skal nye samarbeidsstrukturer skapes ved at det etableres et samarbeid mellom norske og russiske bygningsfirma. Q Helge Fagerlie Nilsen

Narvik Nye Malmhavn

narvik i dag

Høsten 1999 stod fabrikken klar, men driften kom ikke i gang for fullt før et stykke ut i 2000. Selskapet har lenge hatt fulle ordrebøker, og styret har derfor diskutert å utvide produksjonskapasiteten. Den vedtatte utbyggingen har en ramme 18,5 millioner kroner. Utvidelsen gir en økning i arbeidsstokken ved Hålogaland Element på mellom 10 og 15 personer, fra dagens 25 ansatte. Med denne økningen kan bedriften doble produksjonskapasiteten. Den totale størrelsen på fabrikken vil etter utbyggingen utgjøre 2950 kvadratmeter. Målet er å være ferdig med utbyggingen ved årsskiftet.. Utbyggingen er avhengig av at Andøy kommune opparbeider tomt og infrastruktur, siden dagens fabrikk står på et kommunalt opparbeidet industriområde. - Vi setter ikke opp spesielle produksjonsmål, men hadde et budsjett for omsetningen på 30,7 millioner kroner for 2006, mens den ble på 36 millioner kroner. På drift 1,6 mill i pluss og millionen i resultat.

Vidt marked: Fra fabrikklokalene til Hålogaland Element hvor det produseres boligmoduler til Longyearbyen. FOTOGRAF: ØYVIND STAVNES.

Vi gleder oss til å bidra med vår kompetanse på utbyggingen av Narvik Nye Malmhavn.

Vi utfører alt av bygg- og entreprenørarbeid. www.haen.no Mobil: 995 37 313 Postboks 265 9615 Hammerfest e.post: firmapost@haen.no

NCC Construction AS Tlf: 76 95 07 00 www.ncc.no

FORVENT LITT MER

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 21


22

HYTTEPRODUSENTEN

Ulv-Eirik Steinsvik på Melbu med nye satsingsområder:

Vikinghytter og nye hus Ulv-Eirik Steinsvik fra Melbu var sentral drivkraft bak det nordnorske samarbeidsprosjektet som resulterte i storkontrakten for bygging av leiligheter til deltakerlandsbyen under mmer OL i 1994. Lilleham Steinsvik har ingen ambisjoner om å bygge til et eventuelt vinter-OL i Tromsø i 2018 – men han har nok av saker å sysle med.

med Lillehammer OL viste vi i praksis hvordan mindre nordnorske bedrifter kan lykkes i å nå fram i konkurranse med de store aktørene sørpå. Men da er samarbeid nødvendig. Det vil det også være dersom vi skal kunne bidra med styrke til oppbygging av et eventuelt OL i Tromsø, sier Steinsvik.

Høye trelastpriser

Den aktive og initiativrike bøfjerdingen er blitt 62 år, og hevder selv at han har sakket ned på tempoet: - Jo, man merker at man ikke er 40 lenger. Jeg tar meg mer tid til å vandre i skog og mark og til å være sammen med familien, sier Steinsvik.

Steinsvik Hus AS Som ny-utdannet sivilingeniør kom Ulv-Eirik Steinsvik til Melbu i 1973. Der overtok han materiallageret etter Olav Pettersen, og i årene som fulgte bygde han og broren, John Gustav Steinsvik, opp selskapet Steinsvik Hus AS. Gjennom årene har omsetningen i Steinsvik Hus AS økt jevnt, og selskapet kan vise til god inntjening. De siste årene har Ulv-Eirik Steinsvik også vært sterkt engasjert i utvikling av forretnings- og boligeiendommer på Sortland og i Hadsel kommune.

Lillehammer OL Da OL skulle arrangeres på

Vikinghytter fra Melbu: I fjor gikk Ulv-Eirik Steinsvik (bildet) og broren, John Gustav Steinsvik, sammen om å etablere selskapet Vikinghytter AS. – Vi tror vi har funnet fram til en hyttetype som vil slå godt an, og fritidsboligmarkedet vil være et viktig satsingsområde for oss i tiden som kommer, sier Ulv-Eirik Steinsvik.

Lillehammer i 1994 gikk fire nordnorske entreprenørselskaper sammen om å bygge leiligheter til deltakerlandsbyen. Det var Steinsvik Hus AS på Melbu, Gunvald Johansen AS i Bodø, Bjørn Bygg AS i Tromsø og Ferdighus AS i Sørreisa. I løpet av en hektisk periode bygde man rundt 1500

Planer om

områdesikring?

bo-enheter; til en verdi av nær 400 millioner kroner. Etter OL ble seksjonene spredt rundt om i landet og benyttet til studentboliger.

Samarbeid -Vi som inngikk samarbeid den gang lærte alle en hel del viktig. Jeg synes det er svært gledelig at Tromsø lanseres som ny OL-by, og det er jo ingen tvil om at et eventuelt OL i Tromsø vil få positiv betydning for byggebransjen i landsdelen. I forbindelse

Ta kontakt med:

•En av Norges største og mest erfarne produsenter av flettverk og gjerdemateriell. • Totalleverandør innen områdesikring og adgangskontroll. • Knekkemaskin som tar opp til 8,0 m profiler. • Leverandør av sveisetjenester og sveiste konstruksjoner • Montasje Furstål AS er en av bedriftene i et tverrfaglig industrimiljø på Furuflaten. Ring oss neste gang det dukker opp et behov! Furstål AS • Industriveien 5 • 9062 Furuflaten Tlf. 77 71 12 00 • Faks: 77 71 12 01 Epost: firmapost@furstal.no • www.furstal.no

22 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Selv har han ingen ambisjoner knyttet mot OL i 2018. I stedet konsentrerer han seg om boligbygging på Sortland, Stokmarknes og Melbu. En rekke nye boliger skal oppføres inneværende år – og i tiden framover. Det største hinderet Steinsvik ser for økt boligbygging nå er de høye trelastprisene. – I fjor økte trelastprisene med rundt 18 prosent. Bare til 1. april i år økte prisene med rundt 30 prosent, og det er varslet ny prisøkning til sommeren. Siden jeg startet i bransjen i 1973 har jeg ikke opplevd noe som likner på en slik prisøkning. Prisene presses oppover av generelt høy byggeaktivitet i hele Europa. Men prisene kan jo ikke bare fortsette å stige. Det vil gå en grense for når det vil være regningssvarende å oppføre nye boliger, og den raske prisstigningen på trelast er svært bekymringsverdig, sier Ulv-Eirik Steinsvik.

Vikinghytter I fjor kastet også Steinsvik seg på ”hyttebølgen”. Han og broren, John Gustav, gikk sammen om å stifte selskapet Vikinghytter AS. Hyttene er designet og utviklet på Melbu, og de produseres i lokalene til Steinsvik Hus. – Vi solgte rundt 70 hytter i fjor; fra Finnmark i nord til Oslo i sør. Vi har opprettet flere salgskontorer rundt om i landet. Vi nådde opp i ei omsetning på 20 millioner kroner i fjor, og regner med å øke omsetningen i år. Vi

Vi leder prosjekter på en profesjonell måte fra et uavhengig ståsted. Trondheim: Øvre Flatås veg 10 7079 Flatåsen Tlf.: 72 59 70 00 Faks.: 72 59 70 70 Oslo: Gladengveien 3b 0661 Oslo Tlf.: 23 24 45 50 Faks.: 23 24 45 55 Tromsø: Kløvervegen 9 PB 2062 9266 Tromsø Tlf.: 77 60 73 80 Faks.: 77 60 73 99 PTL Kristiansand AS: Serviceboks 637 4606 Kristiansand Tlf: 38 14 01 00 Faks: 38 14 01 01

Dette kan være: Byggeprosjekter (prosjekt-, prosjekteringseller byggeledelse mv.) Q Organisasjonsutvikling (prosessledelse, teamutvikling, coaching mv.) Q Forretningsutvikling Q

Ta kontakt for en nærmere og uforpliktende samtale om ditt prosjekt.

www.ptl.no - ptl@ptl.no

tror vi har funnet fram til en hyttetype som slår godt an i markedet, og fritidsboligmarkedet vil være et prioritert område for oss i tiden som kommer, sier Ulv-Eirik Steinsvik.

- Sortland drivkraften Til tross for at han holder til på Melbu, så fastholder Steinsvik at det er Sortland som er vekstområdet i Vesterålen. – Den politiske ledelsen i Sortland har vært svært framtidsrettet og inntatt en aktiv og positiv holdning til næringslivet. Dette har utvilsomt vært et viktig bidrag til den vekst som Sortland har opplevd de siste årene. Også i tiden som kommer vil nok Sortland framstå som selve drivkraften i regionen, mener Ulv-Eirik Steinsvik. Q Geir Johansen

Aktiv over et vidt spekter Til tross for at Ulv-Eirik Steinsvik sier at han har trappet ned tempoet som 62-åring, så har han en finger med i mye av det som rører seg innen byggog eiendomssektoren i Vesterålen. Han er styreleder for sitt eget selskap, Speser Holding AS – dette selskapet eier 84,57 prosent av aksjene i Steinsvik Hus AS. Han er også styreleder for eiendomsselskapene Steinsvik Eiendomsselskap AS og Søndre Eiendom AS – og for selskapet Steinsvik Materiallager AS, som eies av ham og broren, John Gustav Steinsvik. Ulv-Eirik Steinsvik er også styreleder for selskapet Vikinghytter AS, som ble stiftet i fjor. Ved siden av å være daglig leder for Steinsvik Hus AS, er Ulv-Eirik Steinsvik også daglig leder for selskapet Strandgata 24 AS. Det er et investeringsselskap hvor Steinsvik Hus er største aksjonær. Strandgata 24 AS eier 50 prosent av aksjene i Sortland Storsenter Drift AS. De resterende aksjene i driftsselskapet for Sortlands nye kjøpesenter eies av Terje Steiro Eiendom AS. Ulv-Eirik Steinsvik var sterk drivkraft bak arbeidet for å få realisert det nye kjøpesenteret på Sortland. Han er også daglig leder for selskapene Steinsvik Eiendomsselskap AS og Søndre Eiendom AS. Q


Nord-Norges ledende IT-aktør gir deg verdensledende server- og dataløsninger

Enten du bor på et lite sted på Helgelandskysten eller har en større virksomhet på Troms-øya, får du tilgang til vårt brede produkt- og tjenestespekter. Vår høye kompetanse er vår styrke og din trygghet. Vi utnytter vår erfaring til å designe sikre, fleksible og effektive løsninger for dine behov, uansett bedriftens størrelse. I tillegg sikrer vi dere høyest mulig utnyttelsesgrad. Dermed kan du alltid være sikker på at dine IT-investeringer er i trygge hender hos oss.

Årets Servicepartner 2006 Vi er stolte over å ha blitt kåret til Årets Servicepartner 2006. Det sier litt om graden av service vi tilbyr våre kunder.

HP- en naturlig samarbeidspartner Kun det beste er godt nok for våre kunder. I tett samarbeid med HP, den ledende globale IT-leverandør av hardwareteknologi til forbrukere- og bedriftsmarkedet, tilbyr vi innovative server- og datalagringsløsninger. HP Preferred Partner Høy kompetanse og ekspertise, nærhet til kunden og skreddersøm av løsninger er kriterier for å bli HP Preferred Partner.

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 23


24

GOLF

Møte-arena for næringslivsfolk på Breivikeidet utenfor Tromsø:

Eldorado for golf -Innen næringslivet er det en tydelig økende interesse for å være aktiv; både som utøvere, og som sponsorer, i Tromsø Golfpark. Golfparken er blitt til en viktig arena hvor næverringslivsfolk møter hv andre, sier daglig leder for Tromsø Golfpark AS, Ivar Schrøen. I slutten av mai åpner Tromsø park med flunkende Golfp nytt klubbhus – som blant annet gjør det enklere å kombinere arbeid og golf på Breivikeidet.

Storslått natur: Styreleder for Tromsø Golfpark, Ernst Myrbakk, fotografert på banen på Breivikeidet. Golfparken ligger i særdeles naturskjønne omgivelser; i ly av Lyngsalpene. Det skal også trekke turister til anlegget.

-Det nye klubbhuset høyner standarden på anlegget vårt betraktelig. Vi får ny kjøkkenavdeling, nye garderover og toaletter, en ny og større golfbutikk – og en liten kurs/konferansesal med plass til rundt 50 personer. Denne har mulighet for bruk av trådløst nettverk og andre moderne kommunikasjonsløsninger. Vi har nemlig registrert at en god del næringsdrivende kombinerer arbeid og avslappende golf når de er her ute, og det nye klubbhuset gjør det enklere for folk som ønsker dette, sier Ivar Schrøen.

bane ble åpnet for tre år siden. – Golfklubben har nå rundt 550 medlemmer, og det dreier seg om folk i alle aldre, og fra alle samfunnslag. Det er en myte at golf er en ”sossesport”. Vi arbeider for å rekruttere nye medlemmer til klubben, og vi håper på å nå opp i et medlemstall på rundt 700 innen et par år. Spesielt ønsker vi flere kvinner som golfspillere. I dag er rundt 80 prosent av spillerne menn. Men vi merker også en økende interesse blant kvinner for golfsporten, sier Ivar Schrøen.

30 millioner

Møteplass for næringslivet

Tromsø Golfklubb ble etablert 3. juni 1996, mens Tromsø Golfpark AS ble stiftet som selskap 13. november 1997. Golfklubben eier 51 prosent av aksjene i Tromsø Golfpark, mens de resterende aksjene er fordelt på en rekke bedrifter og enkeltpersoner i Tromsø-regionen. Siden oppstarten i 1997 er det investert for rundt 25 millioner kroner i Tromsø Golfpark. Schrøen sier at en del finpuss i området fortsatt gjenstår, og de samlede investeringene vil komme opp i rundt 30 millioner kroner når anlegget er helt ferdig.

Schrøen mener at Tromsø Golfpark – som ligger i svært naturskjønne omgivelser på Breivideidet, rundt 4,5 mil fra Tromsø sentrum - er blitt til en viktig møteplass for folk innen næringslivet. – Mange innen næringslivet spiller golf, og det er en tydelig økende interesse for å markere bedriftene via Tromsø Golfpark. Det meldte seg så mange sponsorer til den nye 18-hullsbanen at vi ble nødt til å si nei til tre-fire bedrifter som ville markere logoen sin her, sier Ivar Schrøen. Han sier at flere bedrifter nå avvikler egne turneringer som de sponser i løpet av sesongen. At næringslivet er sterk repre-

Ønsker flere kvinner Verdens nordligste 18-hulls golf-

sentert gjenspeiles også i styresammensetningen til Tromsø Golfpark AS. Styreleder er Ernst Myrbakk. Styremedlemmer er Per Krane, Lars Erstad, Bjørn Martinsen og Ingrid Wiesener.

- God økonomi I fjor ble det spilt 5500 runder med golf på Tromsø Golfpark i løpet av sesongen, som strekker seg fra slutten av mai til midten av oktober. Omsetningen for Tromsø Golfpark AS var i fjor på 3,5 millioner kroner, med et driftsunderskudd på vel 300.000 kroner. – Vi er inne i en fin

utvikling. Vi har fått inn nødvendig kapital, og vi er svært glade for at næringslivet har støttet så aktivt opp om golfparken. Nå vil vi arbeide med økt markedsføring og rekruttering til golfsporten. Målet vårt er å gå med overskudd på drift innen 2008, sier Ivar Schrøen. Stiftelsen Tromsø Golfklubb har 1260 aksjer – 51 prosent i Tromsø Golfpark. De resterende 1200 aksjer er fordelt på bedrifter og enkeltpersoner i Tromsø-regionen. Den største private aksjonæren er investeringsselskapet Vestregata 2731, som Ernst Myrbakk, Tormod Harila og Per Krane står bak – med 490 aksjer.

Geir Johansen

Tromsø Golfklubb

Turister

Mange sponsorer: Det har ikke bydd på problemer å få nok sponsorer til Tromsø Golfpark. – Golfparken er blitt til en viktig møte-arena for næringslivsfolk i nord, sier daglig leder for Tromsø Golfpark, Ivar Schrøen (bildet)

Breivikeidet. – Vi har fått skryt for godt gress og en bane som holder høy kvalitet rent generelt. Greenkeeper hos oss er Steinar Sørensen, som har årelang erfaring fra gårdsdrift i området. For å kunne sørge for gress av god kvalitet, og best mulige baneforhold for øvrig, er det viktig med god kjennskap til vind og vær og øvrige klimatiske forhold i området, påpeker Ivar Schrøen. Det er Singvald Hansen som sier landområdet som Tromsø Golfpark AS leier til golfbanen. Q

I august avvikles Nordnorsk Mesterskap i golf på Tromsø Golfpark. – Svært gledelig er det at vi også har fått de første forespørsler fra utenlandske turoperatører. Både tyske og svenske golfspillere har ytret ønske om å komme til Breivikeidet for å spille golf under midnattsola; i ly av de særdeles vakre Lyngsalpene. Det vil bety mye for oss økonomisk å også få turister hit for å spille golf, sier Ivar Schrøen.

- God kvalitet Han holder fast ved at man kan tilby en bane av meget høy kvalitet på

Følgende har 10 eller flere aksjer i Tromsø Golfpark AS Brødr Harila Tromsø AS John Kleven Lindrup Martinsen AS L. Mack AS Maskin & Bilhuset AS Myrbakk Eiendom AS Pellerin AS Taco AS Teknisk Bureau AS Tromsø Byfornyelse AS Tromsø Golfklubb Vestregt 27-31 AS Unipark Holding AS

14 10 14 12 10 10 10 10 10 10 1260 481 10

A.Markussen AS er Nord-Norges ledende mesterbedrift innen anleggsgartnerfaget. Over 25 års erfaring og dyktige fagfolk i alle deler av virksomheten garanterer for kvaliteten på våre tjenester.

Nord-Norges GRØNNE entreprenør VI UTFØRER • Park og Idrettsanlegg • Byfornying • Terrengarbeider • Feltutbygging vei, vann og avløpsanlegg • Belegningsarbeider • Opparbeidelse av gårdsplasser og plener • Sprøytesåing

Vi har god kapasitet på vår moderne maskinpark og dyktige personell, samt at vi med vårt nye tine og varmekonsept HEATWORK, kan utføre alle typer arbeider gjennom HELE året. Ta kontakt for nærmere ønsker og informasjon.

L A N D S K A P S E N T R E P R E N Ø R • M A S K I N 24 - NæringsRapport Nr. 2-2007

HOVEDKONTOR: Boks 113, 8502 Narvik Telefon 76 95 41 94 Fax 76 95 43 10 amark@amarkussen.no www.amarkussen.no

O G

A N L E G G


25

NORDOMRÅDENE

Nordområdesenteret for næringslivet i Bodø:

Stor ståhei for beskjeden start Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der, den russiske ambassadør likeså, og sammen med de Mellemvik rektor Frod og det som kunne krype og gå av lokale dignitærer ble Nordområdesenteret for næringsslivet ved Høgskolen i Bodø åpnet. Med brask og bram og pauker og basuner. Initiativet kommer fra Høgskolen som har lang fartstid i kontakt mellom Norge og Russland, og som vel fortjent ble skamrost av utenriksministeren. Sannsynligvis ikke minst fordi initiativet ikke koster hans departement en eneste krone. For det er næringslivet og virkemiddelapparatet og (sannsynligvis) regional myndighet som har skaffet frem pengene til satsingen. Statoil/Hydro bidrar med 1,0 million kroner årlig i tre år. Innovasjon Norge har bevilget et engangsbeløp på 1,0 million i investeringstilskudd og DnB NOR/Nordlandsbanken har bevilget et (trolig) tilsvarende beløp. Dessuten har HiBo søkt om 1,0 million kroner årlig fra Nordland fylkeskommune. Fylkesrådsleder Odd Eriksen gikk visstnok på åpningen langt i å si ja til bevilgningen.

jekt i form av stiftelse eller lignende, men vil være en avdeling innen høgskolen. Det eliminerer behovet for et eget styre for senteret, men i stedet for styret vil giverne av midler i senteret sitte i en rådgivende referansegruppe for senteret. Denne er da tenkt å komme med innspill for senterets ulike aktiviteter.

Mange tjenester Og hvilke kan så tenkes? Foruten regulær oppdragsforskning vil senteret kunne tilby oppdragsgiverne kurs og kompetanseoppbygging i de fleste tenkelige felter som har med forretningsvirksomhet i Russland å gjøre. I tillegg vil senteret sitte på betydelige kunnskaper om naboen i øst og vil kunne stille disse til rådighet. Senteret har ennå ikke fått konkrete oppdrag, men Statoil/Hydro har allerede knyttet visse føringer til sin pengegave, som går på sikring av lokal og regional deltagelse i næringsutviklingen i nordområdene, forteller Henriksen. Nå ble åpningen av senteret muligens noe mer spektakulær enn senterets foreløpige innhold. Men det er trolig nå hverdagen og utfordringene kommer. Senteret må

Her signeres avtalen for Nordområdesenteret for næringslivet: Fra venstre Janne Austbø, Statoil, Edvin Kaski, Innovasjon Norge, Toril V. Lundestad, Nordlandsbanken, Sergey Vasilliev, MGIMO-universitetet i Moskva, og Odd Eriksen, fylkesrådsleder i Nordland. Bak fra venstre Jonas Gahr Støre, utenriksminister, Frode Mellevik, rektor Høgskolen i Bodø og Sergey Vadimovich Andrrev, russisk ambassadør

få brukere, og etter hvert en langt mer langsiktig finansiering. Det må dessuten markedsføres, noe åpningen trolig var et viktig ledd i. Som sådan var utenriksministerens nærvær viktig. Ellers hadde han ikke stort annet med seg enn yt-

han opplyste at han ser satsingen i et ”generasjonsperspektiv” bør vi muligens ikke ha forventninger om noen særlig aktivitet de neste 30 årene, eller så. Q Finn Bjørnar Hansen

Suksessfullt samarbeid er basert på gjensidig tillit, kommunikasjon og felles mål.

To ansatte, pluss studenter For denne økonomiske innsatsen får Høgskolen et senter, organisert inn i skolens øvrige organisasjon med to fast ansatte og et foreløpig ukjent antall doktorgradsstipendiater. To viktige studieretninger blir imidlertid underlagt senteret. Studiet i Energy Management, hvor HiBo samarbeider med MGIMO-universitetetet i Moskva og et nytt studium: Space Administration Information Management, hvor det er meningen å samarbeide med St. Petersburgs tekniske universitet. Det første studiet kjenner de fleste, men det siste er en nyskapning, som ser på mulighetene for å kommersialisere kjennskap til bruk av satelitter. Grovt sagt. Den som forteller dette er Jan Terje Henriksen ved Høgskolen. Han kan opplyse at de faste stillingene ved senteret snart kommer til å bli utlyst. Senteret vil ikke bli organisert som et eget juridisk sub-

terligere forsøk på å dempe de forventninger han selv har skapt om nordområdesatsingen her til lands. Igjen fikk vi vite at vi ikke bør ha forventninger til statsbudsjettet for 2008 når det gjelder slik satsing. Og skal vi ta ham helt alvorlig, da

Vi mener at “Partnership” bygger på å forstå, forutse og respondere på kundenes varierende behov og utfordringer.

www.oricaminingservices.com NæringsRapport Nr. 2-2007 - 25


26

TRANSPORT

Narvik som eksporthavn for kinesiske varer:

En tapt sak? Til ”alles”overraskelse sa regjeringen til slutt blankt nei til å støtte New mCorridor-prosjektet, sam tidig som det fra regjeringshold igjen presiseres at dette er et godt prosjekt. Det går i all korthet ut på å etablere Narvik som eksporthavn for kinesiskproduserte varer, transport fra Kina til Narvik via kinesisk, kasakhstansk, russisk, finsk og svensk jernbanenett. Ideen har vært bearbeidet i en årrekke, og fra norsk side er det brukt til sammen ca 3,0 millioner kroner på planarbeidet, forteller leder for næringsavdelingen i Nordland Fylkeskommune, Jørn Sørvik til Næringsrapport. Næringsrapport omtalte saken i fjor, og da fortalte prosjektets leder,

Christer Beijbom at det nå ble arbeidet med å få på plass et antall testkjøringer meds tog fra Kina til Narvik, for å teste transportveien. Selve togtiden var beregnet til 8 døgn fra Kina til Narvik, da forutsett normal tollbehandlingstid på grenseovergangene. Ifølge Beijbom var det en forutsetning at vareprodusenter og eksportører i Kina og importører i USA selv tok den økonomiske risikoen for egen satsing. Håpet var å kunne sende tog for å teste transportveien innen oktober i år.

Korrupsjon er problemet: Derimot er vi ikke ukjent med at det hos de fleste som har håndtert saken i sentraladministrasjonen er en utpreget motvilje mot å involvere seg med jernbaneselskaper som på vestlig side oppfattes som svært fjerne fra vestlige standarder når det gjelder pålitelighet og troverdighet. Likeså er antagelig tilliten til kazakhstansk tollvesen neppe den største innen norsk statsadministrasjon. Og det er nettopp sistnevnte som holder prosjektets skjebne, i hvert fall på kort sikt i sine hender

Ønsker seg eiere i øst Etter at vi snakket med Beijbom i fjor har det åpenbart inntrådt visse endringer i opplegget. For det første har det vært et økende ønske fra norsk side om at jernbaneselskapene, eller deres eiere i Kasakhstan og Russland skulle inn på eiersiden i prosjektet, som i dag eies av den Internasjonale Jernbaneunionen, UIC og Nordland fylkeskommune. Dette er et ønske som står ubesvart i dag. Hensikten med russisk og kasakhstansk deltagelse på eiersiden var å øke tryggheten for transpor-

tene, og bidra til at lokalt eierskap også lettet tollvisitasjonene på grenseovergangene. For det annet har det vært et behov for å systematisere arbeidet med å finne kunder til slike transporter i Kina. Til dette formålet har det vært behov for et par millioner kroner. Den viktigste årsaken er imidlertid at jernbaneselskapene i Russland og Kasakhstan har krevd garanteier fra Norge, i tilfelle togsettene i prøveperioden ikke skulle bli fylt helt opp, noe som verken er usannsynlig eller unaturlig i en prø-

Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper

Nettverk og nærhet i Nord-Norge

FORHANDLERE:

Tromsø: Norvag A/S Avd. Tromsø Tromsø Industrivare AS Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Harstad: Industributikken AS Svolvær: Axel Jacobsen Bodø: Norvag A/S Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf. 75 12 66 00

SAMARBEIDSPARTNERE:

Tlf. 77 67 99 44 Tlf. 77 61 23 51 Tlf. 77 84 10 46 Tlf. 77 00 20 70 Tlf. 76 06 68 00

Kirkenes: Tools Kirkenes AS Tlf. 78 99 37 69 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf. 78 40 78 40 SERVICETEKNIKERE:

Tromsø: Vidar Jensen Narvik: Kjell Arne Berge Mo i Rana: Kåre Rødfjell

Atlas Copco Kompressorteknikk AS www.atlascopco.no

26 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Mobil: 90 13 77 58 Mobil: 90 56 06 80 Mobil: 99 54 43 60

veperiode på et halvt år, slik prosjektledelsen så for seg. Derfor valgte prosjektledelsen å søke Staten om en garanti til prosjektet på 34 millioner kroner.

Glimrende transportvei - i teorien Nå er det knapt noen som betviler at denne transportveien er en god ide, med en, i teorien 8 dagers transporttid fra Kina til Narvik og deretter en 7 dagers transporttid over Atlanterhavet til USAs Østkyst. En samlet transporttid på 15 døgn fra Kina til USA er en eventyrlig forbedring for både produsenter, eksportører og importører. Ikke bare på grunn av seilingstiden fra Kina til USAs Vestkyst, men også fordi kinesiske eksporthavner er overbelastede og innebærer lang liggetid for skip. Heller ikke innen regjeringen er det noen som tviler på at dette er en god ide, regjeringen har vært bemerkelsesverdig taus om årsakene til at saken fikk et negativt resultat. I departementene er det også langt på vei lagt et lokk over saken, og i Nordland er lokale og regionale myndigheter i sterk villrede om hvordan saken skal behandles videre. Det vi imidlertid vet er at problemet høyst sannsynlig ligger i Russland og Kasakhstan, og verken i Kina eller Norge. Det nærmeste vi har fått en god forklaring er den utenriksminister Jonas Gahr Støre ga i under sitt besøk i Bodø i mars. Da ønsket han seg ”private investorer på banen,” og en ”bedre dokumentert vilje til å bruke banen.” Han mente også at transportveien måtte testes bedre, og avsluttet med å si at dette fortsatt av regjeringen ble oppfattet som ”et spennende prosjekt.” At Støre ønsket seg private investorer er forståelig. Men dokumentasjon på vilje til å bruke banen, var det faktisk New Corridor prosjektet nettopp ville bruke den statlige garantien til, så akkurat det kravet fra Støre virker noe merkelig.

Korrupsjonen er problemet Derimot er vi ikke ukjent med at det hos de fleste som har håndtert saken i sentraladministrasjonen er en utpreget motvilje mot å involvere seg med jernbaneselskaper som på vestlig side

oppfattes som svært fjerne fra vestlige standarder når det gjelder pålitelighet og troverdighet. Likeså er antagelig tilliten til kazakhstansk tollvesen neppe den største innen norsk statsadministrasjon. Og det er nettopp sistnevnte som holder prosjektets skjebne, i hvert fall på kort sikt i sine hender. For det er nettopp dette tollvesenet som bestemmer hvor rask og effektiv tollklareringen på tog og gods fra Kina skal kunne foregå. Det samme tollvesenet kontrolleres også grundig av en totalitær stat hvor korrupsjon er gjennomgripende i alle ledd av landets forvaltning. At eksportvarer fra Kina på vei til USA skal få passere gjennom Kazakhstan uten at ”noen” får godt og rundelig betalt for det anses som bort i mot utenkelig. I motsatt fall risikerer eksportørene og de amerikanske importørene at tog og last blir holdt igjen på grensen mellom Kina og Kazakhstan i dagevis, under henvisning til tolltekniske finurligheter, som kun lar seg fjerne av noen tusen dollar, eller mer. Det verste av alt er at situasjonen knapt er særlig bedre på grensen mellom Kazakhstan og Russland. Med slike flaskehalser på strekningen mellom Kina og Narvik er det ikke særlig rart at regjeringen ikke er særlig lysten på å stille statlige garantier for prosjektet. Og det forklarer trolig også hvorfor norske myndigheter har vært så besynderlig tilbakeholdne med å forklare bakgrunnen for avslaget for et så vidt ”spennende” prosjekt, slik det karakteriseres. For det er utenriksminister Jonas Gahr Støre som fronter saken for regjeringen, i egenskap av nordområdeminister. Og prosjektet er eksplisitt nevnt i Nordområdemeldingen. Men en norsk utenriksminister kan umulig begrunne avslaget i en slik sak med korrupsjon i en fremmed stat. Det ville skapt politiske forviklinger. Derfor leker utenriksministeren slangemenneskets rolle i denne saken. Men om prosjektet er aldri så ”spennende” så vil det sannsynligvis måtte se langt etter statlige norske bidrag i en slik størrelsesorden inntil noe alvorlig har skjedd med korrupsjonen i de landene det gjelder. Q Finn Bjørnar Hansen


27

NYSKAPING

Hjelp for salg av bedriften:

Markedsplassen kommer i Bodø Tusenvis av norske bedrifter kan i årene fremover rett og slett forsvinne fordi deres nåvæende eiere og drivere re rett og slett ikke har ivaretatt behovet for at virksomhetene skal kunne overleve når, og hvis de skulle falle fra.

120.000 norske bedrifter står foran et eierskifte på grunn av eldrebølgen. Kunnskapsparken Bodø jobber sammen med NHO, HSH og Norges Rederiforbund for å etablere et Norsk Senter for Eierskifter. Senteret skal etableres i tilknytning til Handelshøgskolen i Bodø, og blant annet fokusere på; - Utdanning og kompetanseheving - Etablering av en markedsplass for kjøp og salg av bedrifter - Arrangere lokale kurs og seminarer om temaet. - Utvikle konkrete hjelpemidler til bruk ved eierskifter - Forskning knyttet til eierskifter. Senteret er planlagt å være operativt fra 2008 Kunnskapsparken Bodø har nylig gjennomført Norges største entreprenørfestival for barn og unge: Vi ser på bildet fra venstre Beate Rotefoss, Carl Erik Nyvold, Sissel Ovesen, Tomas Norvoll og Mariann Meby. Det er Norvoll og Ovesen som har hovedtyngden av arbeidet med å få etablert Senter for eierskifte ved Høgskolen i Bodø.

omkring, forteller Nordvoll. Initiativet har mottatt sterke impulser fra Sverige, som ligger atskillig foran Norge når det gjelder eierskifte problemstillinger. Handelshøgskolen i Jønkøping tok et initiativ som ledet frem til at det alt i 2005 ble iverksatt et nasjonalt program for å lette eierskiftet i svenske bedrifter. Det skjedde etter at undersøkelser hadde påvist at mellom 45 000 og 50 000 svenske bedrifter befant seg i en risikokategori når det gjaldt eierskifte. Og i disse bedriftene var det ca 215 000 heltidsansatte. Undersøkelsene påviste også at eierskifte problemstillingen var aktuell for 63 prosent av disse bedriftene fordi deres sentrale eiere, eller ledere planla å slutte innen 5 år. Undersøkelsen tok også sikte på å identifisere bedriftseiere med eierandeler på minst 50 prosent av en bedrift, og som selv arbeidet i bedriften, som hadde fra 4 til 49 ansatte. I tillegg at eieren også var over 50 år. Det er faktisk grunn til å tro at risikogruppen relativt sett faktisk

er større i Norge enn i Sverge, fordi Norge tradisjonelt har en større andel småbedrifter enn i Sverige. Problemet er derfor nokså påtrengende også i Norge, og mens Sverige alt våren 2005 kunne iverksette et nasjonalt program for å iverksette tiltak mot at bedrifter ble nedlagt på grunn av eierskifte, så ligger altså Norge noen år etter, selv om Thomas Nordvoll håper å ha opprettet et nasjonalt senter for dette fra neste år. Foruten samarbeidspartnere i form av skolen og næringsorganisasjonene arbeider Kunnskapsparken også tett i mot både SIVA, som organiserer et stort antall næringshager, og Innovasjon Norge, som sitter på betydelige midler til nyskapning. Selv tror han på et spleiselag mellom de ulike aktørene, som muliggjør konkrete tiltak. Og blant de konkrete tiltakene er hyppige møter i dis-

triktene for å bevisstgjøre både tiltaksapparatet og bedriftene selv når det gjelder problemstillingen. Like viktig er det selvsagt å lete opp noen som kan overta bedrifter i faresonen. I Sverige er utviklingen av både markedsplasser og utdanningsplasser for personer som kan drive slike bedrifter videre kommet ganske langt. I Ørebro finns det faktisk en database for både bedrifter som søker nye eiere, og kommende bedriftsledere som leter etter bedrifter som kan videreføres under nytt eierskap. I Sverige har man også gjennomført 125 seminarer for å bevisstgjøre lokalt om problemstillingene, og det er en debatt i gang hvordan eierskifte best kan gjennomføres og ikke minst, finansieres. I Norge er vi fortsatt i startgropa hva gjelder disse problem-

Finn Bjørnar Hansen

ErgoGroup - din regionale IT-partner I Nord-Norge har vi kontorer i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad, Bodø, Mo i Rana og Mosjøen. ErgoGroup er et av Norges ledende IT-selskap med 2000 ansatte, og en omsetning i 2005 på 3,5 milliarder kroner. Selskapet er 100% eid av Posten Norge og tilbyr drift, løsninger og konsulenttjenester. Hovedkontoret er i Oslo, med lokal tilstedeværelse fra Alta i nord til Kristiansand i sør, i tillegg til virksomhet i Sverige.

Systembygger av aluminiums profiler

Vår ambisjon er å se hele bildet og bidra til å løse IT-utfordringer. I over 30 år har vi forenklet hverdagen for våre kunder, slik at de kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet og nå sine mål. Løsningene våre skal bidra til høyere effektivitet, bedre inntjening og styrket omdømme for våre kunder, 365 dager i året, 24 timer i døgnet.

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Les mer om ErgoGroup på www.ergogroup.no og ta kontakt for ytterligere informasjon.

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 Mob.: 90 94 69 20

stillingene, men behovet er avgjort til stede. Salg og videreføring av lønnsomme bedrifter i norske utkant kommuner er en svært utfordrende prosess, som norske eiendomsmeglere har beskjeden erfaring med. Behovet for en kompetanse som både ivaretar interessene til både selger, kjøper, bedrift og lokalsamfunn kan vise seg å bli svært etterspurt etter hvert. Foreløpig ligger problemstillingen hos næringsminister Dag Terje Andersen. Han kommer neppe til å opprette en egen post på neste års statsbudsjett for eierskifte, men initiativtagerne håper i hvert fall på noen føringer i budsjettkommentarene om at dette er problemstillinger som vårt øvrige tiltaksapparat bør støtte, for det bør jo ikke mangle penger til å ta vare på eksisterende arbeidsplasser, når det brukes så mye på å opprette nye, eller hva? Q

ErgoGroup InHouse - 12.06

Nå er det nok slik at arvefølge i mange tilfeller er sikret innen familie og partnere, men i et overraskende stort antall små og mellomstore virksomheter er det en alvorlig risiko for at virksomheten rett og slett blir nedlagt når alder og det som hører til aldringsprosessen krever sitt. Og, hva verre er, problemet får de mest følbare effektene i distriktene, der små bedrifter ofte utgjør ryggraden i lokalt nærings- og arbeidsliv, og der kontinuiteten slett ikke alltid er særlig avklart. I Norge har disse problemstillingene vært lite fremme i lyset, og langt på vei oversett, til tross for at ivaretakelse av eksisterende bedrifter burde værte minst like viktig som utvikling av nye arbeidsplasser, som vi årlig bruker milliardbeløp på å etablere. Det er dette som er bakteppet for et initiativ fra Bodø, der Kunnskapsparken i Bodø, i samarbeid med Siviløkonomutdanningen ved Høgskolen i Bodø står sentralt. Med støtte fra NHO, HSH og Rederiforbundet ønsker de å opprette et nasjonalt senter for eierskifteproblematikk i Bodø. Og initiativtakerne leter nå etter finansiering for å få opprettet en institusjon med utgangspunkt i det sterke fagmiljøet ved Høgskolen i Bodø. Det tror seniorkonsulent Thomas Nordvoll i Kunnskapsparken at det skal være mulig å finne. - I første omgang trenger vi penger til å lønne et antall på 3-5 stipendiater for å opprette et kunnskapsmiljø, deretter midler til å kjøre kurs og konferanser rundt

Norsk Senter for Eierskifter

Kunsten er å se hele bildet

Besøk oss på: www.narvikglass.no Naeringsrapport.indd 1

2006-12-08 09:16:48

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 27


28

PROSJEKTET

Amtmannen ferdigstilt:

Kort vei til puben -Vi har selv lagt opp til at Amtmannen skal bli til et ”smykke” i sentrum av Tromsø, og vi mener vi har lyktes godt når det gjelder utforming og tilpassning av det nye leilighetsektleder for bygget, sier prosje byggeprosjektet Amtmannen i Tromsø, Svein-Idar Henriksen.

gården AS. Selskapene Tospann AS og TotalProsjekt AS eier hver 50 prosent av aksjene i dette selskapet. Tospann eies av Inge Falck Olsen og Barlindhaug AS; hver med 50 prosent av aksjene, mens Bård Sverdrup har alle aksjer i selskapet TotalProsjekt AS.

Sentralt

Han representerer Totalrenovering AS, som har hatt totalentreprisen for Amtmannen – en entreprise på rundt 60 millioner kroner. Grunnarbeidet kom i gang høsten 2005, og innen utgangen av april i år skal overlevering av bygget skje.

Amtmannen ligger i Amtmannsgata i Tromsø sentrum, mellom Parkgata og Vestregata. Leilighetsbygget ligger kloss inntil sentrale bygg som Tromsøs nye bibliotek og kino. Dette, kombinert med høy standard og stor vekt på komfort i utførelsen av bygget, har resultert i at man nå har bygget et av de mest populære lelighetskomplekser i Tromsø noensinne.

Eierne

Godt salg

Bak det nye leilighetskomplekset midt i Tromsø sentrum står selskapet Amtmanns-

Salg av leilighetene kom selvsagt i gang lenge før spaden var stukket i jorda. – Ja.,

Vi sørger for inneklimaet i Amtmannsgården Borettslag

Tlf: 77 66 51 80

dette var et særs takknemlig salgsobjekt, fastslår eiendomsmegler Kurt Sørensen i Notar Eiendom Tromsø. Notar hadde avtale for salg av leilighetene i utgangspunktet, og salget begynte i juli 2005. – I løpet av fire måneder hadde vi solgt 27 av 28 leiligheter. Den siste ville utbygger holde litt igjen, fordi det skulle foretas noen endringer. Høsten 2005 var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for leilighetene i Amtmannen på 43.000 kroner. Siden er jo flere av leilighetene resolgt, og prisen er blitt enda høyere, sier Sørensen.

Trang fødsel Byggeprosjektet fikk en heller ”trang fødsel”. – Grunnforholdene var annerledes enn vi hadde regnet med. Raskt støtte vi på beinhard granitt i grunnen. Inngangen til parkeringstunnellen ligger like under, så vi tok ikke sjansen på å begynne å sprenge. Vi måtte bore oss ned lag for lag, og det tok lang tid. Vi har imidlertid lyktes i å hente inn det vi tapte av tid, slik at byggeprosjektet ferdigstilles etter planene, sier Svein- Idar Henriksen.

Høy standard 61000 pr. kvadrat Megler og daglig leder Eirik Pettersen i Notar solgte den aller dyreste leiligheten – toppleiligheten i åttende etasje, for 9,75 millioner kroner. Kjøper var Guttorm Olsen og Marianne Soelberg. – Toppleiligheten har alt hva man kan ønske av en leilighet. Bare de beste materialer, store glassflater med utsikt til alle deler av sentrum, vinterhage med boblebad som man har panoramautsikt fra, med mer. Et helt spesielt salgsobjekt, sier Pettersen. Topp-leiligheten er på 160 kvadratmeter – noe som gir en kvadratmeterpris på 61.000 kroner.

Fasadekledningen på Amtmannen består for det meste av kinesisk granitt og aliminium. - Det har vært en utfordring å tilpasse bygget til de øvrige bygg i nærheten. Som med det nye biblioteket og den nye kinoen, så har bygget fått et rent og glatt uttrykk. Vi har imidlertid høynet standarden – også i selve byggets utvendige uttrykk. Vi har lagt stor vekt på å få til spotbelysning både for bygg og fortau som gir en lun og fin atmosfære når det er mørkt, sier SveinIdar Henriksen. Q

Vi har gjort alt av blikkenslager-arbeider på Amtmannsgården borettslag. Vi takker for oppdraget og gratulerer med ferdigstillelsen!

Postboks 5059, 9293 Tromsø, tlf: 77 64 13 00, Mobil: 90 92 35 68 www.petersenblikk.no

SAS-hotellet består av ca 7.600 Con-Form elementer i form av vegg og dekke. Vi takker Bjørn Bygg AS for leveransen av Con-Form elementer. Amtmannsgården består av ca 6.000 Con-Form element i form av vegg, dekke, søyler, dragere, repos, trapper, balkonger. Vi har levert, montert og støpt ut Amtmannsgården som Con-Form råbygg i betong og takker Totalrenovering AS for underentreprisen.

Vi har hatt prosjektering og utførelsen av elektro-entreprise på Amtmannsgården borettslag. www.jmhansen.no

Telefon: Telefaks:

VI GRATULERER AMTMANNENS BORETTSLAG MED BYNETT Med topp kvalitet og suveren hastighet gir Bynett beboerne mulighet til å skaffe seg Internett, TV, telefoni og mer til. Med Bynett kan man selv velge leverandører, produkter og ytelse – ut fra egne behov og økonomi!

www.tromsbynett.no 28 - NæringsRapport Nr. 2-2007

8309 Kabelvåg 76 06 99 50 76 07 88 88


29

PROSJEKTET

Høy standard: Det er lagt stor vekt på at Amtmannen (bildet) skal passe best mulig inn i omgivelsene i Tromsø sentrum. Samtidig viser materialvalg og utforming; ja og så navnet, at her er det snakk om høy standard – med priser deretter.

Vi har hatt grunnarbeider og utenomhusarbeider på Amtmannsgården borettslag. Vi gratulerer byggherre og eiere med ferdigstillelsen! Roald Madsen AS er en allsidig maskinentreprenør, som utfører alle tenkelige og utenkelige maskinarbeider. Vi har en maskinpark som går i fra små spesialmaskiner til størremasseforflytningsmaskiner. Vi har egne folk til rørlegging, asbestsanering, boring, sprengning, beplantning, steinlegging. Vårt motto er: Ingen jobb for stor og ingen for liten!

K v a l ø y v e i e n 3 0 4 , 9 0 1 6 Tr o m s ø , T l f . 7 7 6 8 5 1 4 0

Alt i graving - sprenging - masseforflytning

Vi har taktekking på Radisson SAS Hotel og Amtmannsgården borettslag i Tromsø.

Postboks 1189, 9504 Alta, Tlf 78 44 40 70 Fax 78 44 40 75, www.takservice.as

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 29


30

PROSJEKTET

Tomasjord,Tromsø:

Bjørn Bygg oppførte «Lamell 1» og «Pir 1»: Med bygging av til sammen 156 leiligheter i boligblokkene Lamell 1 og Pir 1 på Tomasjordnes har Bjørn Bygg AS gjennomført sin største enkeltentreprise noensinne – til en kontraktsum på 180 millioner kroner.

– Vi har arbeidet under hardt tidspress, men alt har gått etter planene, sier Hanste en Stenvoll i Bjørn Bygg AS, som har vært prosjektleder for byggeprosjektet. Byggearbeidet kom i gang i månedsskiftet august/september 2005. I desember i fjor ble

Vi har levert baderomskabiner til SAS hotellet i Tromsø og til leilighetene på Tomasjordnes. Vi takker for oppdragene.

Dampskipsbrygga 10, 1607 Fredrikstad, Tel./Mob: 69 39 40 10 / 900 54 675, E- Post: kaare@sabin.no

Vi har vært totalentreprenør for varme og sanitæranlegg

Lamell 1 overført til byggherren EG Utvikling AS; tidligere Modul Bygg. Dette er et av selskapene i Bygg-Gruppen. Pir 1, som er den sydligste av til sammen sju pirer på Tomasjordnes ble overlevert til byggherren fredag 20. april.

Støyskjerming Lamell 1 ligger langs hovedveien til Kroken og består av fire blokker med garasje under. Pir 1 er en enkelt blokk med parkeringsanlegg i kjelleretasjen. – Lamell 1, som vi har bygget, utgjør en del av ”støyskjermen”, som sørger for et akseptabelt støynivå for alle leilighetene på Tomasjordnes. Fasaden mot hovedveien er følgelig svært lukket, i en nøytral gråfarge, uten verandraer og med overdimensjonerte gesimser på lavdelen mellom blokkene for å skjerme området innenfor bygget, opplyser Stenvoll. Leilighetene mot veien har fått installert balansert ventilasjon med støydemping, og ellers i lamellen er de balkonger som er utsatt for støy utstyrt med glass-skjermer eller innglassing for å skape uterom med akseptable støyforhold.

-Tradisjonell måte -Innvendig er leilighetene relativt nøkterne. Granab gulvsystem med parkett, flis på vegger og gulv på bad. Veggene er malt i lyse farver. Det er lagt inn vannbåren varme i radiatorer, mens det er gulvvarme på badene, sier Stenvoll. -Vi har ikke satt sammen ferdige seksjoner, men bygd på tradisjonell måte. Byggene er relativt konvensjonelle, med hovedkonstruksjoner i betongelementer og stålsøyler og – bjelker, opplyser Stenvoll.

Stort prosjekt Målselvdølen Stenvol begynte i Bjørn Bygg i 1993. Han har arbeidet i rundt 35 år i byggog anleggsbransjen. – Jo, dette har vært et stort prosjekt. Vi har, som hovedentreprenør, hatt rundt 50 personer i arbeid under byggeperioden. Med underentreprenører har 6070 personer vært i arbeid. Det er klart at det blir litt trøkk, når det skal omsettes for ni-ti millioner kroner for hver måned. Da gjelder det å ha kontroll på hvor man har verktøyet og treffe spikeren riktig. Det har vi klart, og vi kan si oss godt fornøyd med resultatet, mener Hansten Stenvoll.Q

Vi har levert innvendig trapperekkverk og nettingboder til PIR 1 Lamell 1, Tomasjordnes

Carl Bertheussensvei 10, 9020 Tromsdalen Tlf: 77 60 07 90 - Fax: 77 60 07 99 - www.skanda.no

Parketten er levert og montert av Tlf: 4000 6585 - Fax: 4000 6586 - www.parkettgruppen.no

A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T

Betongelementene til Tomasjordnes Pir 1 Lamell 1 og Først og Fremst er levert av

Vi har levert og montert alt av ventilasjonsanlegg til Tomasjordnes Pir 1, lamell 1. og takker for oppdraget.

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no

Enervent AS. Postboks 5234 Tromsdalen, 9285 Tromsø. Telefon 77 63 83 00

30 - NæringsRapport Nr. 2-2007


31

PROSJEKTET

Etasjeskiller i betong!

Døl i ledelsen: Målselvdølen Hansten Stenvoll (bildet) har vært prosjektleder for hovedentreprenør Bjørn Bygg AS for byggeprosjektet Lamell 1 og Pir 1 på Tomasjordnes. Dette er den største enkeltentreprisen noensinne for firmaet, til en kontraktsum på 180 millioner kroner.

Støyskjerming: Lamell 1 (bildet) består av fire blokker med sammenhengende garasje under, og ligger tett inntil hovedveien mot Kroken i Tromsø. På grunn av mye trafikkstøy har fasaden mot veien fått en spesiell utforming.

Bjørn Bygg AS oppfører for E.G. Utbygging AS "Lamell 1 " og "Pir 1" på Tomasjordnes med til sammen 155 leiligheter. Pir 1 bygges som selvstendig enhet med 7 etasjer. Lamell 1 består av 4 blokker i 5 etasjer.

Bjørn Bygg AS oppfører for Nordnorsk Hotell v/Vital Eiendom tilbygg til Radisson SAS Hotell Tromsø med kongressal/konferanserom/hotellrom og en del ombygging/rehabilitering i eksisterende bygg.

Bjørn Bygg AS oppfører for Dampskipskaia H-fest AS 42 leiligheter i Hammerfest sentrum. Prosjektet består også av en næringsdel.

BJØRN BYGG AS Postboks 6342 - 9293 Tromsø - Besøksadresse: Stakkevollvn. 51 Telefon 77 66 10 30 - Telefaks 77 66 10 60 E-post: firmapost@bjorn.no - www.bjorn.no NæringsRapport Nr. 2-2007 - 31


32

PROSJEKTET

Nytt utvidet SAS-hotell åpner 24. mai:

Kongresshallen er kluet -Med utbyggingen av SAS Radisson Hotel i Tromsø; og den totale opprustningen av gammelhotellet, vil vi fra åpningen 24. mai ha et helt nytt hotell i Tromsø sentrum. Jeg tror at dette vil få positiv efffekt for hele byen – og for oss åpner det seg nye markedsmuligheter, sier administrerende direktør Dag Høybakk ved SAS Radisson Hotell i Tromsø. 2. mai skal nybygget overleveres fra hovedentreprenør Bjørn Bygg AS til eieren av SAShotellet, Vital Eiendom. – Byggearbeidet har

gått helt etter planene. Nybygget vil utmerke seg i sentrum med store glassflater og gli fint inn i omgivelsene, sier Steinar Rørnes, som har vært prosjektleder for nybygget på vegne av Bjørn Bygg AS.

Ny kongress-sal Første etasje av nybygget inneholder nye møterom, mens andre og tredje etasje rommer den nye kongress-salen – på til sammen 6700 kvadratmeter. – Brukt i sin helhet kan salen ta 600 personer. Det er imidlertid snakk om en fleksibel løsning, hvor salen kan deles i tre mindre deler, opplyser Rørnes.

83 nye rom Nybygget er på ni etasjer, og de fem øverste består ev 83 nye hotellrom. Nybygget tilknyttes

gammelhotellet gjennom gangbruer fra andre til niende etasje. – I hele byggeprosessen er det tatt hensyn til sam- Mye glass: Store glassflater blir dominerende i fasaden for det utvidede ordning med det SAS-hotellet (bildet). Med utvidelsen vil hotellet ha 269 rom – og være e k s i s t e re n d e blant de store hotellene i landet som helhet. Innfelt: Nordnorges største bygget; både kongresshall. rent praktisk og utseendemessig. Det nye hotellet vil følge- lene i landet som helhet. Det er sterkt belig framstå som en samlet enhet, sier Rørnes. hov for økt hotellkapasitet i Tromsø, og jeg Hovedentreprenør Bjørn Bygg har en en- mener at det nye hotellet vil få stor positiv treprisekontrakt på 93 millioner kroner for ny- betydning for Tromsø som by, sier Høybakk. bygget.

- Nytt marked

- Nytt hotell

Vi har levert alt av armeringsstål til SAS hotellet. Ruuki A/S, avd. Tromsø Telefon: 77 64 79 10 E-post: tromso@ruuki.com

-Det var tvingende nødvendig for oss å få et nybygg – og en total renovering av den gamle hotelldelen, sier administrerende direktør i SAS Radisson Hotell Tromsø, Dag Høybakk. – SAS-hotellet, som ble åpnet i 1971, holdt ikke lenger den standard som vi i dag vil tilby våre kunder. Etter åpningen 24 mai vil vi kunne presentere et helt nytt hotell i sentrum av Tromsø, sier Høybakk.

Blant de store i landet

flerfaglig rådgiverkompetanse

Det nye hotellet vil ha 269 rom, og et bruksareal på rundt 18000 kvadratmeter. – Det vil være det suverent største hotellet i landsdelen, og det vil være et av de store hotel-

Han sier at den nye kongress-salen åpner et helt nytt markedssegment for SAS-hotellet. – Vi har rett og slett manglet en kongress-sal av tilstrekkelig størrelse i byen. Med den nye salen kan vi i atskillig sterkere grad markedsføre Tromsø som en attraktiv by for større kongresser. Dette passer godt inn i nordområdesatsingen, og i det sterke fokus som Tromsø etter hvert får. At vi kan avvikle større kongresser vil utvilsomt får store positive ringvirkninger også for byen som helhet, mener Dag Høybakk. Han sier at nybygget og opprustningen av gammelhotellet totalt har kostet rundt 200 millioner kroner. Q

COWI AS er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap med ca 550 medarbeidere i inn- og utland. COWI-gruppen totalt teller ca 3 500. Den norske kjernevirksomheten har hovedvekt på sektorene avfall og miljø, prosjektadministrasjon,samferdselsteknikk, tekniske installasjoner og byggrådgivning, vann og avløpsteknikk. Vi satser spesielt på å videreutvikle vår sterke posisjon innen helsebygg.

Totalleverandør av teknisk prosjektering telefon 02694 www.cowi.no COWI AS, Kløverveien 17, 9016 Tromsø

Betongelementene til Tomasjordnes Pir 1 Lamell 1 og Først og Fremst er levert av

På SAS hotellet har flislegging av badene blitt utført av oss. Vi takker for oppdraget

Tlf: 77 61 12 07 Fax: 77 61 12 08

Telefon: 78 44 92 00 • Telefaks: 78 44 91 80 •E-post: post@jaro.no

Vi gratulerer Radisson SAS Hotell Tromsø med nybygget.Vi har stått for levering og montering av systemhimlinger.

Kynningsrud Fundamentering AS Solstrand, 9020 Tromsdalen Tlf. 77 65 17 72, Faks 77 65 15 73 e-post: bygg@troms-byggmontering.no, www.modulvegger.no

32 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Boks 203, Heimdal, 7474 Trondheim Telefom 72 59 92 22

Vi gratulerer SAS hotellet med nybygg som er trygt fundamentert på stålkjernepeler levert og montert av oss.


33

OMSTILLING

Ny vår for Ibestad Bygg- og Skipsservice:

Ekmann tok grep I mai 2006 ble Ibestad Bygg- og Skipsservice (IBS) etablert. Selskapet har i dag 12 ansatte og leverr av reparasjon og veldikehold av fiskebåter og skip og utstyr knyttet til havbruk. Selv om et nå er nystartet, er det baverfte sert på lange tradisjoner. Allerede i 1912 ble det etablert et verft i Hamnvik. Den gang var stedet et maritimt senter i Sør-Troms. Kommunen hadde på det tidspunktet hatt egen bank i hele 69 år, lengre enn noe annet sted i Nord-Norge utenom Tromsø. Helt frem til 2001 var det kontinuerlig drift ved Ibestad Mekaniske Verksted. På det meste, i 1970- og 1980-tallet, sysselsatte verftet 6070 mann. Siden ble det gradvis færre ansatte frem til en styrt avvikling i 2001. Året etter ble det gjort et forsøk på oppstart, men det resulterte i konkurs i 2004. Dette innebærer at man i Ibestad kommune har flere personer med nyttig erfaring fra verftsarbeid, og flere av disse har nå fått arbeid på verftet. Daglig leder Arne Ekman (68) er tidligere ordfører i Ibestad kommune gjennom hele 23 år. Men før dette arbeidet han 13 år på veftet og var verkstedsjef før han ble ordfører.

Kjærkomne arbeidsplasser Verftet innebærer meget kjærkomne arbeidsplasser i en kommune som gjennom mange tiår har vært preget av stagnasjon. Siden 1960 har folketallet blitt mer enn halvert og er nå kommet ned i ca. 1600. Prognosene fra Statistisk Sentralbyrå indikerer videre nedgang i årene fremover. En utfordring er at kommunen er blant de som har størst andel over 67 år. Betydningen av denne type nyetablering kan illustreres ved at man tradisjonelt regner med at for hver arbeidsplass som skapes i en bedrift som eksporter produserte varer eller tjenester ut av sitt nærområde gir grunnlag for minst to ekstra arbeidsplasser i lokalsamfunnet, en i offentlig sektor og en i privat tjenesteyting. Når vi også vet at det er om lag to innbyggere pr. sysselsatt, innebærer det at den ene ekstra arbeidsplassen, gir grunnlag for minst seks innbyggere. Med andre ord kan de nåværende 12 arbeidsplassene på veftet på sikt gi grunnlag for så mye som 70-80 ekstra innbyggere. Av andre private bedrifter i kommunen kan nevnes: -Lakseoppdrettsbedrift som gir arbeid til 12-15 arbeidsplasser -Multicon, en takstolprodusent som sysselsetter 15-20 personer -Lakseslakteri med ca. 20 ansatte Næringsrapport har stilt daglig leder Arne Ekman noen spørsmål: Hvilke planer har du for verftet fremover? Først satser vi på å styrke vår posisjon som pålitelig og fleksibel leverandør av reperasjonsog vedlikeholdstjenester overfor fiskeriflåten. Videre ser vi stadig økende muligheter i forhold til den voksende havbruksnæringen. Allerede er nærmere halvparten av vår omsetning direkte eller indirekte knyttet til denne næringen. Dere har kjøpt dere inn i det svenske firmaet SINDAB. Hva er bakgrunnen for det? Ja, vi har kjøpt en tredel av aksjene i dette firmaet. SINDAB produserer stålkontruksjoner og leverer bl.a. spesialhaller i stål for industribygg. Gjennom et samarbeide med svenskene ser vi interessante muligheter innenfor markedet for stålkonstruksjoner. Videre forventer vi å kunne produsere flere av SINDABs produkter også her i Hamnvik. Ekman blir lett engasjert når man kom-

Ibestad opp av dvale: Direktør Arne Ekmann har fått god driv i Ibestad Bygg- og skipsservice.

mer inn på historie for Hamnvik og mulighetene for fremtiden. Han viser til at Ibestad kommune i lang tid var et senter for fiskerivirksomhet i Troms fylke. Eksempelvis var hele 3 av 17 jekter i Troms fylke på begynnelsen av 1900-tallet hjemmehørende i Ibestad kommune. Tilbakegangen for sysselsettingen i tradisjonelt fiske var en viktig årsak til stagnasjon for kommunen. En annen er nok at mens sjøen i gamle dager var kommunikasjonsåre og bindeledd er det blitt omvendt etter hvert som bilen har overtatt som viktigste transportmiddel. Småsteder som Ibestad lider også under dagens krav om at man må ha gode muligheter for attraktive arbeidsplasser for begge ektefeller. Det er vanskelig å imøtekomme på små steder. Artikkelforfatteren kan her legge til at av 25 elever til hans fars klasse på framhaldsskolen på Ibestad på midten av 1940-tallet, var de kun én som til

slutt ble bosatt i kommunen. Verkstedet har nå positiv kontantstrøm, men investeringene tilsier likevel økt behov for egenkapital. Største eier, Ednar Nordhaug, som nå er entreprenør i Tromsø, har bidratt med kapital og er innstilt på ytterligere satsing. Nordhaug kommer opprinnelig fra Andørja og bor der fremdeles. Han pendler mellom Ibestad og Tromsø. Tyskere og nederlendere trives i utkantkommuner. Ekman forteller at en ung nederlender ved navn Roland Schipper kom i fjor sommer til Ibestad for å arbeide på verkstedet. Han trives godt. Midt under samtalen blir vi avbrutt av en telefon fra en fraktebåt som ønsker å få utført noen småreparasjoner ved verftet i tiden mellom to oppdrag. Det avtales en tid og dermed er et nytt oppdrag sikret. Dagen før ble et oppdrag

på en brønnbåt som frakter oppdrettslaks, fullført. -Det er slike oppdrag et lite, men fleksibelt verksted som vårt har størst fortrinn på, sier Ekman. Astafjordprosjektet Ekman er en mann som er vant til å ha mange jern i ilden. En annen oppgave som han brenner for er Astafjordprosjektet. Prosjektet går ut på å samle inn miljødata for det marine miljøet i seks kommuner rundt Astafjorden med sikte på å finne ut hvilke steder som er best egnet til å drive oppdrett og annen marin næringsvirksomhet (se astafjordprosjektet.no). De seks kommunene er Dyrøy, Gratangen, Ibestad, Lavangen, Salangen og Skånland. Kommunene samarbeider nært med næringslivet og om lag 25 ulike bedrifter deltar i prosjektet. Q Herbert Kristoffersen

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 33


34

PROSJEKTET

Rekordpris for Hammerfest-leilighet i ”Først og fremst”:

Man kan fiske fra terrassen I løpet av våren skal samtlige leiligheter i prosjekt ”Først og fremst” i Hammerfest stå ferdige. Det har vist seg å være svært stor interesse for å kjøpe de nye leilighetene, som ligger helt ute på kaikanten, midt i Hammerfest sentrum – noe som blant annet har resultert i den til nå høyeste priss for ei leilighet i Hammerfest

noensinne; nemlig på 3,9 millioner kroner. -Ja, det er tydelig veldig stor interesse for å kunne bo ytterst ute på kaikanten i Hammerfest, fastslår eiendomsmegler Per Arne Johnsen i Ring Eiendomsmegling – som har hatt ansvaret for å selge leilighetene, på vegne av utbyggerselskapet Damskipskaia AS. Bjørn Bygg AS, Tromsø, og selskapet Sæbønes AS; som eies av eiendomsinvestor Knut Haugen, Hammerfest, har hver 50 prosent av aksjene i Dampskipskaia AS. Haugen eier tomta hvor de nye leilighetene oppføres.

Kjøkken, bad og garderobeløsningene til alle leilighetene på Først og Fremst er levert av oss. Vi takker for oppdraget.

Fiske seg middag: På Først og Fremst kan du slippe ut fiskeredskapen fra terrassen. Tettere på havet kommer du ikke.

Ut mot havet -Det er jo etter hvert blitt ganske vanlig å bygge leiligheter helt ut mot havet. Vi har liknende prosjekter i Tromsø, på Strandkanten og på Tomasjordnes. Det som gjør dette prosjektet spesielt er jo at vi oppfører et såpass stort leilighetsprosjekt midt i et sentrumsområde, sier Roald Flydal – som er prosjektleder for entreprenøren Bjørn Bygg AS.

Utsikt Totalt vil ”Først og Fremst” omfatte 42 leiligheter. De varierer i størrelse fra 45 til 95 kvadratmeter. – Det dreier seg om betongelementbygg kledd med panel. I byggeprosessen er det lagt stor vekt på at leilighetene skal ha god utsikt, gjennom best mulige verandra- og takterasseløsninger. Leilighetene ligger i to etasjer, og i første etasje er det også avsatt et areal på 310 kvadratmeter som skal nyttes til næringsformål, sier Flydal.

Fryserikaia HTH Kjkkenbutikken Alta A/ S Telefon: 78 44 34 10 - www.hth.no

rik kaigrunn har vi oppført et moderne leilighetsbygg. Her er innebygde parkeringsplasser i første, og delvis også i andre etasje. Det er effektive heisløsninger, og beboerne vil slippe snømåking. Leilighetene er godt egnet også for eldre beboere, sier Roald Flydal. Nybygget omfatter en borettslagsdel, en selveierleilighetsdel, og en mindre næringsseksjon – organisert i et sameie.

De nye leilighetene bygges på kaia som tidligere bar et fryserilager. – Vi forsterket den gamle kaia med ekstra bæringer, og i tillegg bygde vi ei ny kai. På tradisjons-

- Stor interesse - Da vi åpnet salget av leiligheter i ”Først og fremst” i juli 2005 var det stor kø utenfor vårt kontor. 10 leiligheter ble solgt den første dagen, og i løpet av et par måneder hadde vi solgt 28 leiligheter. Det er leilighetene med utsikt mot havet og havna som er de mest populære, og en leilighet på 95 kvadratmeter med optimal utsikt i ”Først og fremst” er solgt for 3,9 millioner kroner – som er største sum betalt for ei leilighet i Hammerfest noensinne. 10 leiligheter er fortsatt til salgs, og jeg har god tro på at vi vil få solgt også disse i tiden som kommer, sier megler Per Arne Johnsen i Ring Eiendomsmegling. Q

Rambøll Paulsen RI har vært rådgivende ingeniør i byggeteknikk på Først og Fremst. Vi har også konstruert betongelementene. Rambøll Paulsen RI AS Kongleveien 45, 9510 Alta Tlf 78 44 92 22, Fax 78 44 92 20

www.contur.no - Tlf.: 77 64 08 46 - Mail.:jens@contur.no

På Først og Fremst har vi vært Bjørn Byggs underentreprenør på tømrer og snekkerarbeid.

www.ramboll.no www.paulsenri.no

Vi har utført alt av flisarbeid på våtrom og trapper på Først og Fremst i Hammerfest. Vi utfører alt i mur-, puss- og flisarbeider til faste priser

Postboks 1054 9503 Alta Faks: 78 43 79 56

34 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Stakkevollveien 323, Tromsø, tlf.77 67 04 02, www.flishuset.no


35

PROSJEKTET På kaikanten: Det nye leilighetskomplekset ”Først og fremst” (bildet) ligger ytterst på kaikanten; like ved siden av hurtigrutekaia, i Hammerfest sentrum. I løpet av våren skal samtlige 42 leiligheter være ferdige.

Åge Nilsen AS er utførende rørentreprenør på Først og Fremst.

Ringveien 9 • 9019 Tromsø • Telefon: 77 75 98 00 • Telefaks: 77 75 98 01

Vi har vært totalentreprenør på alt av elektroinstallasjoner

H BLIX AS

AUT. ELEKTROINSTALLATØR STRANDGT. 45 9600 HAMMERFEST TEL: 78 42 98 88 FAX: 78 42 98 81

E-POST: ADM@HBLIX.NO INTERNETT: WWW.HBLIX.NO

NæringsRapport NæringsRapport er Nord Norges eneste næringsblad. Vi har 25 000 lesere og sammenhengende drift siden august 1989. På grunn av økende aktivitet og arbeidsmengde søker vi en voksen og dyktig

Markedskonsulent Arbeidsoppgaver: • Salg av annonser, bedriftsmarked og offentlig sektor • Budsjett og resultatansvar for egen portefølje • Markedsovervåking og planlegging Egenskaper: • Trives med salgsarbeid og kundekontakt • Motivert og selvgående • Tillitsskapende • Iderik • Stor arbeidskapasitet • Relevant utdannelse/erfaring fra annonsesalg Vi tilbyr interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, spennende portefølje og god lønn. Nærmere opplysninger om stillingen ved ansvarlig redaktør Leiv Berg, tlf.: 77 75 31 00. Søknadsfrist: 25.mai 2007. Søknaden sendes til: leiv@nrapp.no eller NæringsRapport, PB 1166, 9262 Tromsø www.nrapp.no NæringsRapport Nr. 2-2007 - 35


36

MARKEDSPRESS

Eksplosiv vekst i boligutbygging i Hammerfest:

NĂŚr 1000 nye boliger pĂĽ fem ĂĽr I perioden fra 2003 fram til 2008 vil det vĂŚre bygd nĂŚr 1000 nye bo-enheter i Hammerfest kommune! Og det i en kommune med vel 9000 innbyggere. â&#x20AC;&#x201C; Ja, ogsĂĽ vi i kommunen synes det er merkelig. Men det er nĂĽ realitetene â&#x20AC;&#x201C; og det har tydeligvis ikke bydd pĂĽ problemer ĂĽ fĂĽ solgt de nye leilighetene, siier bygningssjef Bjarne Hammervold i Hammerfest kommune. - Ja, boligbyggingen har blitt langt større enn vi innen kommunen hadde regnet med da Snøhvitutbyggingen tok til. Vi trodde at mesteparten av byggeaktiviteten ville foregĂĽ ute pĂĽ Melkøya. Det viste seg imidlertid fort at Snøhvit førte med seg sĂĽ store ringvirkninger at det resulterte i en kraftig byggeboom i hele kommunen, sier bygningssjef i Hammerfest kommune, Bjarne Hammervold.

Flere ansatte

Yngre fagfolk

Hammervold har hatt svĂŚrt sĂĽ travle tider â&#x20AC;&#x201C; i løpet av det ĂĽret han har vĂŚrt bygningssjef i Hammerfest. Trønderen kom til Hammerfest i 1972, og han har vĂŚrt kommunalt ansatt; først i Sørøysund, deretter i Hammerfest kommune, siden 1980. Hele perioden har han arbeidet med byggesaker. â&#x20AC;&#x201C; Den sterke økningen i boligbygging har resultert i at vi har mĂĽttet ansette flere her ved bygningskontoret. Vi var fire ansatte, og nĂĽ er vi sju, opplyser Hammervold.

Det innebĂŚrer at kommunen i løpet av siste femĂĽrsperiode har fĂĽtt nĂŚr 1000 nye bo-enheter. â&#x20AC;&#x201C; Ja, det er jo merkelig, i en kommune som har vel 9000 innbyggere. Innbyggertallet i kommunen har jo heller ikke økt betydelig under Snøhvitutbyggingen. Ei forklaring kan vĂŚre at et sĂĽ stort anleggsarbeid tiltrekker seg forskjellige typer fagfolk som er yngre; enslige, samboerpar og mindre familier â&#x20AC;&#x201C; som har behov for mindre leiligheter, sier Hammervold.

Statistikken

Over til boligblokker

Det føres statistikk over antall nye bo-enheter; det vil i praksis si leiligheter. En enebolig kan følgelig inneholde flere bo-enheter. I 1998 ble tre nye bo-enheter godkjent i Hammerfest kommune, mens antallet i 1999 var fem. I perioden ĂĽr 2000 til 2002 ble rundt 30 nye bo-enheter ĂĽrlig godkjent. Den eksplosive veksten i boligutbygging har skjedd siden 2003. Det ĂĽret fikk kommunen 96 nye boenheter. I 2004 105 nye, i 2005 201 nye â&#x20AC;&#x201C; og i 2006 231 nye boenheter. â&#x20AC;&#x201C; I ĂĽr regner vi med at 300 nye bo-enheter vil ferdigstilles, sier bygningssjefen.

For boligbyggingen i kommunen har ogsü endret karakter. Mens det tidligere nesten utelukkende ble bygd eneboliger og rekkehus i Hammerfest, sü har det de siste ürene blitt oppført boligblokker. Disse er blitt oppført i sentrum, eller i umiddelbar nÌrhet til sentrum, i Hammerfest. - Tidligere var det jo ogsü slik at kommunen sto for opparbeidelse av tomteomrüder og utvikling av disse. De siste ürene har vi i stor grad overlatt denne delen til private entreprenører. Det har vÌrt en nødvendighet. I kommunen har vi ikke hatt kapasitet til ü utføre det-

Eksplosiv boligbygging: Siden 2003 har Hammerfest opplevd en eksplosiv boligutbygging. Ny rekord vil nüs i ür, da rundt 300 nye bo-enheter vil bli bygd i kommunen. Bygningssjef Bjarne Hammervold (bildet) i Hammerfest kommune har hatt sÌrs travle dager. Nü er antall ansatte ved kontoret hans økt fra fire til sju. FOTO: ARNE TANNVIK

te utviklingsarbeidet, sier Bjarne Hammervold.

Nye tomteomrĂĽder Til tross for at selve anleggsperioden for Snøhvit nĂĽ er over, sĂĽ sier Hammervold at utbyggere fortsatt vil oppføre nye boliger. â&#x20AC;&#x201C; Snøhvit har resultert i en generell optimisme og til ny nĂŚringsutvikling i regionen. Men de tomteomrĂĽdene vi har hatt til rĂĽdighet er nĂĽ utnyttet. Fra kommunens side har vi nĂĽ igangsatt arbeidet med ĂĽ rul-

lere kommunens arealdelplan â&#x20AC;&#x201C; for ĂĽ finne nye egnede tomteomrĂĽder, bĂĽde for boligbygging og nĂŚringsformĂĽl. Ă&#x2026; fĂĽ denne planen endelig ferdig vil ta rundt to ĂĽr. Men det hele er en prosess, og mens planarbeidet pĂĽgĂĽr vil vi selvsagt forsøke ĂĽ finne fram til reguleringsløsninger som gjør at utbygging kan foregĂĽ før planen er endelig ferdig, sier bygningssjef Bjarne Hammervold.Q Geir Johansen

 Ringmur

  

 



    

          

 

  

  

         !   

               

" # $ # %   &' ()*) + 

+  (( (, )- **' ./ (( (0 ,) 1) 2  333 

36 - NĂŚringsRapport Nr. 2-2007


37

REKREASJON

Malangen Brygger med firmahytter og nytt spa-anlegg:

Malangen Brygger

Kjøp og lei ut

Nøkkeltall for Malangen Bryggeutleie AS

Sommeren 2008 skal det nye flerbrukshuset; som blant annet skal inneholde et spa-anlegg av høy intternasjonal standard, stå ferdig i Skutvik i Malangen. – Med dette anlegget vil vi kunne tilby en un nik mulighet for rekreasjon for bedriftsmarkedet, sier daglig leder for Malangen Brygger AS, Jack – Robert Møller. Salgs- og markedssjef Hilde Berg i Malangen Bryggeutleie AS opplyser at 67 hytter, rorbuer og leiligheter vil være ferdig oppført i løpet av mai i år. – Det har ikke bydd på problemer å få solgt enhetene. Det er i all hovedsak familiefolk, i alle aldre, som har kjøpt. Også noen bedrifter har kjøpt hytter – som benyttes som rekreasjonssted for de ansatte, opplyser Hilde Berg.

Nytt flerbrukshus Og i tiden som kommer vil nettopp bedriftsmarkedet bli et viktig satsingsområde for Malangen Brygger. I løpet av mai skal forprosjekt for det nye flerbrukshuset være ferdig, og etter planene skal anlegget stå ferdig sommeren 2008. – Vi legger opp til å etablere et spa-anlegg av høy internasjonal standard; et anlegg som vil ligge i det desiderte toppskiktet av spa-anlegg her i landet. (Spa kommer fra latinsk ”salus per aqua”, som betyr ”helse gjennom vann”) .Flerbrukshuset vil i tillegg inneholde en konferansesal med plass til rundt 200 personer, trimrom, restaurant, bar, kjøkken og garderobeanlegg, opplyser Jack-Robert Møller. Totalt skal det investeres for rundt 40 millioner kroner i det nye flerbrukshuset.

Firmahytter og spa-anlegg: Malangen Brygger satser i stadig sterkere grad på å gjøre Skutvik attraktivt for bedriftsmarkedet. Nå markedsføres egne firmahytter – og ett spa-anlegg av høy internasjonal standard vil stå ferdig sommeren 2008. På bildet daglig leder i driftsselskapet Malangen brygger AS, Jack-Robert Møller, samt salgs- og markedssjef i Malangen Bryggeutleie AS, Hilde Berg.

på bedriftsmarkedet inngår nå også som et ledd i markedsføringen av Malangen Brygger: Leiligheter, hytter og rorbuer fra 45 til 100 kvadratmeter presenteres som ”nøkkelklare firmahytter i fantastiske Malangen”. – I ei tid med skjerpet konkurranse og liten arbeidsledighet, så blir det viktig for bedriftslederne å tilby best mulige betingelser for sine ansatte. Å kunne tilby opphold på ei firmahytte i Malangen vil ut fra dette også være en god investering, mener Hilde Berg.

Leieinntekter Ved kjøp av hytte eller rorbu i Malangen Brygger inngås det avtale om at eieren forplikter seg til å leie ut hytta eller rorbua for perioder av året. Eieren får så 50 prosent av utleieinntektene, mens den andre halvdelen av leieinntektene går til driftselskapet Malangen

Brygger AS. – I begynnelsen var det en del skepsis til en slik modell, da jo folk har vært vant til at de eier og disponerer sin hytte som de selv vil. Nå merker vi imidlertid at dette er en modell som slår godt an i markedet. Folk verdsetter å få leieinntekter fra hytta eller rorbua si i perioder hvor de selv ikke er der, sier Hilde Berg.

Selskapene Selskapet Malangen Bryggeutleie AS, som står for salget av hytter, ble stiftet i mars 2004. Selskapet Tromsø Eiendomsutvikling AS; hvor Morten Walthinsen, Tromsø, har alle aksjer, eier 67 prosent av aksjene i Malangen Bryggeutleie AS. De resterende aksjene eies av Jan Nysted, som driver J. Nysted Byggevarer AS på Storsteinnes. Malangen Bryggeutleie AS eier samtlige aksjer i driftselskapet

2006 Driftsinnt. 18,8 mill. Driftskostn. 13,77 mill. Driftsresultat 5,05 mill. Årsresultat 4,87 mill. Sum eiendeler 13,2 mill. Sum gjeld 6,16 mill. Sum EK og gjeld 13,28 mill.

Malangen Brygger AS, som ble etablert i fjor sommer. Etter de foreliggende planene skal det totalt bygges rundt 300 hytter, leiligheter og rorbuer i om-

rådet i årene som kommer, og det vil totalt være snakk om investeringer for rundt 500 millioner kroner. Q Geir Johansen

Brøyter seg rydning i svarteste skog, veier for biler, linjer for tog. Tomter for skoler, for hjem og butikk. Sprenger og graver, trygger trafikk. Dette er litt av det vi gjør, om du spør. Hilsen distriktet sin egen maskinentreprenør.

CPOS tar kontroll over maskinene

Postboks 3378, 9276 Tromsø Tlf: 77690770 • Fax: 776 90780 www.kaare-isaksen.no

S AT R E F

cpos www.satref.no tlf.: 32 11 83 89

Konferanser og natur -Vi mener at det nye anlegget vil gjøre Malangen Brygger til et attraktivt sted for bedriftsmarkedet. Vi satser på å gjøre stedet til en populær plass for lønnsomme kundemøter. Det gis mulighet til å avvikle kurs og konferanser – samtidig som deltakerne har tilgang til flott natur både i form av hav og fjell, påpeker Møller.

Firmahytter -Ja, og det er snakk om et helårlig tilbud. Området er like attraktivt i vintersesongen, med unike muligheter for friluftsaktiviteter, skyter Hilde Berg inn. Økt satsing

STATENS KARTVERK

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 37


38

FISKERIENE

EU-fiskerier:

Jukset har gode tider Næringsrapport har i en rekke artikler belyst visse sider av EU’s fiskeripolig tikk, som både uheldig og mangelfull. Nå bærer EU-kommisjonen ved til bålet i en rapport den selv vedtok i april, som kommer med drepende

kritikk mot medlemslandenes egne kontrolltiltak mot ulovligheter innen oren. fiskerisekto Rapporten baserer seg på inspeksjoner EU-kommisjonen selv lot utføre i årene 2003 til 2005, inspeksjoner som tok sikte på å vurdere kvaliteten av nasjonale kontrolltil-

tak som var vedtatt av EU ved innføringen av Den felles fiskeripolitikk. At resultatene av disse overnasjonale kontrollene først blir kjent i 2007 er sannsynligvis symptomatisk for EUs arbeidsform, men er ikke desto mindre oppsiktsvekkende.

Alle typer juks Kommisjonens kontrolltiltak av-

dekket betydelige mangler og uregelmessigheter. Blant annet av fiske på truede bestander, fiske med ulovlige redskaper, og mangler ved bruken av satelittbaserte fartøyovervåkningssystemer. De sistnevnte kan sjekkes mot fartøyets logg og dermed avsløre regulært ulovlig fiske. Det interessante var imidlertid at slike kontrollmetoder ikke ble brukt av de nasjonale myndigheter. I tillegg

Skuffende resultat. EU-kommisjonær Joe Borg har kontrollert medlemsstatenes fiskerikontroll og gjort noen skuffende, men neppe uventede oppdagelser. EU-fiskerne jukser fortsatt, i stor stil.

til alt dette avdekket inspeksjonene betydelige ”uoverensstemmelser mellom innberettede og faktisk konstaterte fangster.” Det siste gjaldt særlig torskefiskeriene i Østersjøen, hvor bestandene ifølge EUs egne havforskere er truet av ødeleggelse. Bruken av satelittbaserte posisjoneringssystemer saboteres dessuten systematisk av fiskefartøyenes eiere, tilsynelatende med nasjonalstatenes stilltiende velsignelse, konstaterer rapporten videre.

Unngå bomskudd!

Komisk

Vital er Generalsponsor for Norges Skiskytterforbund

Enten man er profesjonell idrettsutøver eller proff håndverker er det viktig å ha en seriøs aktør med på laget. En som vet at bomskudd kan koste dyrt. Hos Byggkjøp finner du alt av trelast og byggevarer, og fagfolk som vet hva som kreves for at du skal komme i mål uten strafferunder!

For deg som vil ha det litt proft!

www.byggkjop.no

Bodø Byggkjøp Kåre Abelsen, Borkenes Byggkjøp Kvæfjord, Brønnøysund Byggkjøp Bygg Gros Finnsnes Byggkjøp Byggematerialer,Karasjok Byggkjøp Byggcenteret, Lakselv Byggkjøp Byggekompaniet, Mo i Rana Byggkjøp Bernhard Olsen, Narvik Byggkjøp Narvik, Sortland Byggkjøp Sortland, Tromsø Byggkjøp Karlsen Trelast Tromsdalen, Tromsø Byggkjøp Karlsen Trelast Tromsø

Rapporten er ikke uten mer komiske konklusjoner. EU-kommisjonen avkrever selv en årlig rapport fra medlemsstatene om kontrollaktivitetene på dette feltet. Disse rapportene kan knapt ha gjort noe stort inntrykk på kommisjonen, med hensyn til troverdighet. De innsendte rapporter varierer i omfang fra 1 side til over 100 sider. De data som fremkommer i disse rapportene lar seg dessuten ikke sammenligne. Det viser seg nemlig at EU-landene ikke har noen entydig definisjon av hva en ”inspeksjon” egentlig er. Dette lover imidlertid EU-kommisjonen å rette på i forbindelse med en omarbeidelse av kontrollforordningen, som kommer i 2008. Til tross for dette nedslående resultatet hevdes det i rapporten at dette tross alt er en betydelig forbedring fra tidligere år. Dette utsagnet i rapporten gir oss en temmelig klar pekepinn om hvordan tidligere tiders tilstander i EU-fiskeriene har vært. Fiskerikommisjonær, Joe Borg ber nå om sterkere fysisk innsats når det gjelder inspeksjoner og kontrolltiltak innen EUs fiskerier. Rapporten foretar ingen beskrivelse eller drøfting av hvilke reaksjoner eller sanksjoner som fiskere risikerer i de enkelte medlemsland ved eklatante brudd på regelverk. Dette er reservert for en ny rapport som er bebudet om kort tid. Vi venter i spenning, for det er ikke ukjent at enkelte EU-land ser gjennom fingrene med det meste, og kun bruker verbale avstraffelser for overtredelser som i andre land ville ført til bøter, inndragning av fangstverdi og endog fengselsstraffer. Dette lemferdige fiskeriregimet kan imidlertid på sikt være dødsdømt, for vedtaket om en felles fiskeripolitikk, og et felles kontrollregime forplikter også medlemsstatene. Enkeltstater som systematisk bryter med disse vedtak kan risikere å bli trukket for EUdomstolen, og bli straffet økonomisk. Q Finn Bjørnar Hansen

38 - NæringsRapport Nr. 2-2007


39

NORDOMRÅDENE

Nordområdene og regjeringen:

En pinlig retrett Kort tid etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte i 2005 skapte den nyslåtte utenriksminister, Jonas Gahr Støre ger enorme forventning her nord gjennom sine uttalelser om at satsing på nordområdene skulle bli regjeringens viktigste utenrikspolitiske prosjekt. Med støtte fra både statsministeren og en rekke andre statsråkte utenriksmider besøk nisteren hyppig ulike fora i landsdelen for å

gjenta sitt løfte om denne satsingen. Riktig nok ble statsbudsjettet for 2007 en aldri så liten nedtur for mange av de som mest entusiastisk ønsket seg en slik satsing. Nå bør sannsynligvis de, som vi, innse at utenriksministeren skapte forventninger som dessverre ikke lar seg forankre i iverksettelse av konkrete tiltak på årevis, og at heller ikke regjeringen Stoltenberg II kommer til å innfri noe som er i nærheten av de forventningene som er skapt i Nord-Norge. Den første skuffelsen kom alt i statsbudsjettet for i år, der et antall ordinære budsjettposter rett og slett var slått sammen for å skape en illusjon om en ny giv i nordområdene. Den reelle satsingen var trolig kun på et par ti-talls millioner kroner, noe som neppe samsvarer med den voldsomme verbale satsingen fra regjeringens side. Derimot kom regjeringen med vyer og visjoner om en ”Pomorsone” som regjeringen selvsagt måtte forstå var et prosjekt med perspektiver flere ti-år inn i fremtiden.

”lange perspektivet” innebærer. For eksempel hvor langt utenriksministerens og regjeringens perspektiv egentlig er. Gahr Støres siste brannslukking i landsdelen kom 15. mars i år da han åpnet Nordområdesenteret for Næringslivet ved Høgskolen i Bodø. Da uttalte han at han så ”nordområdepolitikken i et generasjonsperspektiv.” Intet mindre. Han var for øvrig raus med rosen til initiativtakerne til senteret, vel vitende om at UD ikke hadde betalt en krone for opprettelsen av senteret. Nå hadde neppe noen tenkt seg at regjeringen skulle satse milliardbeløp over natten i nordområdene, verken til forskning eller til konkrete enkeltprosjekter, men at regjeringen skulle løpe fra sine løfter så fort har likevel skapt undring. Verre er det at regjeringen også synes å være passiv i saker som faktisk ikke innebærer større kostnader, som for eksempel økt åpningstid på grensestasjonen mellom Norge og Russland på Storskog, slik pioneren i barentssamarbeidet, Bjørn Storvik sa det til NTB nylig.

Visjoner Det ligger dessuten noen ikke uviktige signaler i det dokumentet Arbeiderpartiets Nordområdeutvalg lot utarbeide til partiets landsmøte i april. Utvalget ble ledet av regjeringens mest lojale støttespiller, avtroppende nestleder

Hill-Marta Solberg, som har levert et dokument som er totalt rensket for forslag om konkrete tiltak og følgelig også helt uten forslag til bruk av penger innen nordområdesatsingen. Ifølge Solberg er slikt heller ikke innenfor utvalgets mandat. Ifølge Solberg er det utvalgets oppgave ”å komme med visjoner.” Og visjoner er som kjent kostnadsfrie. I hvert fall inntil noen begynner å ta visjonene alvorlig. Det var mange i landsdelen som lot seg begeistre av regjeringens, og ikke minst Gahr-Støres retorikk høsten 2005 og i deler av 2006. Blant hans løfter var et ”Nordområdeutvalg.” Det vi fikk var et forskningsutvalg, hvis mandat og funksjon er ytterst begrenset i forhold til hva de fleste trodde det skulle bli. Det er dessuten overbemannet med representasjon fra forskningsmiljøer og andre institusjoner utenfor landsdelen, og utmerker seg dessuten ved sin mangel på mulig innsyn i både prosesser og prioriteringer.

Retorikk Dessverre må vi konstatere at regjeringens satsing på nordområdene til nå har vært retorikk, og slik vi må tolke utenriksministeren, også vil være det i lang tid fremover. At nordområdene skal være ”Norges viktigste utenrikspolitiske satsingsområde” slik Gahr-Støre vitterlig har sagt er jo dessverre det reneste pøl-

Opp som en hjort, ned som en lort. Utenriksminister Jonas Gahr Støre gikk langt i å love nordområdesatsing, og har siden gjort sitt beste for å dempe forventningene han skapte.

sevev. Satsingen er i nord er dessverre omvendt proporsjonal med satsingens økonomiske incitament. I økonomisk henseende er norsk utenrikspolitisk satsing å finne i Midt-Østen, i Sri Lanka og i Latinamerika, Og norsk støtte til U-land i Afrika og Asia overskrider i minst et dusin tilfeller det regjeringen synes villig til å satse på ”regjeringens viktigste utenrikspolitiske prosjekt” utenfor egen stuedør. Vi finner det også bemerkelsesverdig at spesifikke norske nordområdeinteresser synes å være

svært stemoderlig behandlet, da russerne i fjor innledet en regulær ”fiskekrig” mot norske eksportører. Fortsatt er kun 8 norske eksportører godkjent i Russland, uten at det har ført til at utenriksministeren har grepet fatt i situasjonen med det alvor den fortjener. I all hovedsak er denne saken, som handler om blant annet vitale nordnorske fiskeriinteresser blitt håndtert på embetsplan og tjenestemannsplan fremfor å få en ”tung” politisk behandling. Q Finn Bjørnar Hansen

Brannslukking Etter nyttår har regjeringen drevet en intens brannslukking for å redusere effekten av de forventninger den selv har skapt. Jonas Gahr Støre har brukt en hver anledning under besøk i landsdelen til å fjerne effekten av sine egne uttalelser fra 2005. Alt i mars lekket det såpass mye fra regjeringens forberedende budsjettkonferanse at det skapte grunnlag for å fastslå at budsjettet for 2008 ikke vil inneholde noen større økonomisk satsing på nordområdene. Utenriksministeren fastslo selv overfor nettstedet nord24.no at nordområdesatsingen måtte ”ses i et langt perspektiv.” Dette har han senere jevnlig gjentatt til andre medier, dog uten å utdype noe nærmere om hva dette

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 39


40

INVANOR I NORD

Innovasjon Norge:

Fortsatt høy aktivitet Vårt suverent viktigste tiltaksorgan, Innovasjon Norge har fortsatt ingen problemer med å bli kvitt p enger til mange gode formål i den nordnorske landsdelen. Vel 190 millioner kroner ble vedtatt stiltt til rådighet til vel 210 virksomheter som hadde søkt om FINNMARK FEBRUAR 2007 BERNT MAGNE HOLMGREN, NORDKAPP, 500 000. Distriktsrettede risikolån, BERNT MAGNE HOLMGREN, NORDKAPP, 2 000 000, Lavrisikolån, BERNT MAGNE HOLMGREN, NORDKAPP, 235 000, Bedr.utvikl.tilsk., BERNT MAGNE HOLMGREN, NORDKAPP, 1 000 000, Inv.tilskudd, LAPBACK AS,

penger og som fikk sine bruar saker avgjort i feb og mars. Skal vi basere oss på tørre tall, så er aktiviteten overlegent størst i Troms, som på to måneder skaffet frem mer enn 112 millioner kroner til 84 forskjellige prosjekter. Tilsvarende tall for Finnmark var snaue 30 millioner kroner til 50 søkere, og i Nordland vel 48 millioner til snaue 80 søkere. NORDKAPP, 706 000, Bedr.utvikl.tilsk., LAPBACK AS, NORDKAPP, 117 500, Bedr.utvikl.tilsk., LAPBACK AS, NORDKAPP, 124 000, Bedr.utvikl.tilsk., FYLKESMANNEN I FINNMARK, VADSØ, 149 650, Fylkesvise BU-midler, SØRSAMISKE SPRÅKTJENESTER Kirsten Appfjell, KARASJOHKAKARASJOK, 65 000, Inv.tilskudd, Aqua Gis AS, ALTA, 1 122 000,

UTFØRENDE INNEN: BETONGREHABILITERING VANNTETTING INDUSTRIBELEGG (EPOXXY) ØST-/SØR-NORGE (OSLO) Schultz gt. 4A, 0365 Oslo Tlf. 23 20 15 80 - Mob. 90 82 14 20 Fax 23 20 15 81 E-mail: berg@betongconsult.no

NORD-NORGE (MÅLSELV) Rundhaug, 9334 Øverbygd Tlf. 77 83 75 44 - Mob. 48 25 92 59 Fax 77 83 74 80 E-mail: kjell@betongconsult.no

www.betongconsult.no

Alle typer helikopteroppdrag Helikopter for alle!

Kontakt oss for tilbud! HelikopterDrift AS avd. Narvik Telefon: 76 96 10 40 Nettside: Mob.: 900www.helikopter.no 88 030 Nettside: www.helikopter.no

40 - NæringsRapport Nr. 2-2007

mp Reklame og Kommunikasjon - www.mpr.no

Alle former for helikopteroppdrag utføres Utføres og trygt! effektivt effektivt og trygt! Kontakt oss for tilbud!

Vi advarer likevel sterkt mot å bruke slike tall som barometer på aktivitetsnivå, for her er det mange tilfeldigheter som spiller inn, f. eks tidspunkter for styremøter etc. Det vi kan konstatere er at aktiviteten er stor over hele landsdelen og at etableringsviljen er stor. Vi ser dessuten at støtte gis til et svært bredt spekter av virksomhetsområder, og med mange fantasifulle nisjer innen ulike næringer. Reiseliv er sterkt representert, men også satsing på tradisjonelle næ-

ringer som landbruk og reindrift er betydelig. Også der har flere funnet nisjer som kan gi nye inntekter ved utradisjonell satsing. Det er også gitt støtte til et mer eksperimentelt prosjekt innen vinproduksjon i Troms. Vel 210 virksomheter fikk altså bevilgninger i februar og mars, men tallet på konkrete vedtak er atskillig større. Det henger sammen med at Innovasjon Norge gir finansieringspakker, der det ligger både direkte tilskudd, ofte av flere

typer pluss ulike låneformer, som hver krever eget vedtak. Vi merker oss også at det er mange nye aktører blant søkerne om bistand. Og atskillige gjengangere, som ikke tilhører det tradisjonelle private næringsliv. Også det er slik det skal være. Med tildelingene i februar og mars har Innovasjon Norge stilt totalt snaue 230 millioner kroner til ca 300 søkere i første kvartal i år. Q

Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, ARCTIC LAPLAND AS, ALTA, 650 000, Bedriftsutviklingstilskud, Norut NIBR Finnmark AS, ALTA, 375 000, Bedr.utvikl.tilsk., RADIUS KIRKENES AS, SØR-VARANGER, 190 000, Bedr.utvikl.tilsk., RADIUS KIRKENES AS, SØR-VARANGER, 225 000, Inv.tilskudd, Vidjenes A/S, BÅTSFJORD, 2 000 000, GFL-flåte, PER HENRIK N EIRA, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 131 000, Verdiskapingsprogram reindrift, Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 615 600, Nasjonale tiltak for regional utvikling, Jan-Erik Aronsen og Kristin Stålsett, VADSØ, 104 000, Fylkesvise BU-midler, Nedre Mollisjok Fjellstue, KARASJOHKA-KARASJOK, 135 000, Bedr.utvikl.tilsk., NORSTAT NORGE AS, ALTA, 300 000, Bedr.utvikl.tilsk., PER INGVAR BOINE, KARASJOHKA-KARASJOK, 131 000, Fylkesvise BU-midler, BJØRNTORE SØFTING, VADSØ, 75 500, Sentrale BU-midler, BJØRNTORE SØFTING, VADSØ, 75 500, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, ODD PREISS, ALTA, 40 150, Sentrale BU-midler, ODD PREISS, ALTA, 40 150, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, Alta kommune, ALTA, 255 000, Fylkesvise BU-midler, BOAZO SAMI SIIDA AS, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 150 000, Bedr.utvikl.tilsk., KJELL IVAR KORTSEN, NORDKAPP, 840 000, GFL-flåte, APRIORI GRETHE STAVE AS, ALTA, 990 000, Bedr.utvikl.tilsk., GUNNULV HAUGE, BERLEVÅG, 150 000, Etabl.tilsk., Inkubator Nord c/o Bedriftskompetanse, HAMMERFEST, 650 000, Bedr.utvikl.tilsk., BAREST AS, VADSØ,

300 000, Bedr.utvikl.tilsk., SARA JOHN ANDERS D, KARASJOHKA-KARASJOK, 800 000, Verdiskapingsprogram reindrift, BYGGtorget, VADSØ, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., Havøysund Linefiskeselskap AS sus . v/Alfred Stabell, MÅSØY, 560 000, Bedr.utvikl.tilsk., MARIT RAVNA ANTI SARA, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 30 075, Etabl.tilsk. Sum: 16 032 125

Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 252 600, Verdiskapingsprogram mat, VARANGER VILLMARKSTURER AS, VADSØ, 225 000, Etabl.tilsk., FINNUT CONSULT AS, VADSØ, 120 000, Bedr.utvikl.tilsk., BARENTSHAVKONFERANSEN - STIFTELSEN, HAMMERFEST, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., BARENTSHAVKONFERANSEN - STIFTELSEN, HAMMERFEST, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., KJELL OVE SANDMO AS, HAMMERFEST, 2 000 000, GFL-flåte, KJELL OVE SANDMO AS, HAMMERFEST, 153 000, Inv.tilskudd, STIFTELSEN FOLDAL, LEBESBY, 500 000, Inv.tilskudd, HORISONT VARANGER Tjelle, VADSØ, 234 000, Inv.tilskudd, Nettverkskredittgruppe Nesseby, v/Magnhild Mathisen, UNJARGGA-NESSEBY, 50 000, Etabl.tilsk., Nettverkskredittgruppe Nesseby, v/Magnhild Mathisen, UNJARGGA-NESSEBY, 100 000, Etabl.tilsk., Nettverkskredittgruppe Nesseby, v/Magnhild Mathisen, UNJARGGA-NESSEBY, 200 000, Etabl.tilsk., NOBØ AS, GAMVIK, 650 000, Lavrisikolån, JON EINAR MIKKELSEN EIRA, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 36 000, Verdiskapingsprogram reindrift, THOMASSEN AS, LOPPA, 277 000, Inv.tilskudd, THOMASSEN AS, LOPPA, 200 000, Distriktsrettede risikolån, NHO FINNMARK, VADSØ, 642 000, Bedr.utvikl.tilsk., DATA TECH v/Jens Petter Johansen, BÅTSFJORD, 120 000, Etabl.tilsk. Sum: 13 839 550

FINNMARK MARS 2007 MELKEFOSS SAMDRIFT DA, SØR-VARANGER, 500 000, Landbrukslån, MELKEFOSS SAMDRIFT DA, SØR-VARANGER, 270 000, Fylkesvise BU-midler, MELKEFOSS SAMDRIFT DA, SØR-VARANGER, 500 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, Selskap under stiftelse v/Kongsfjord Gjestehus AS, BERLEVÅG, 90 000, Inv.tilskudd, Varanger Vilt AS, SØR-VARANGER, 270 000, Bedr.utvikl.tilsk., Varanger Vilt AS, SØR-VARANGER, 530 000, Inv.tilskudd, NATUVITA AS, ALTA, 275 000, Bedr.utvikl.tilsk., NATUVITA AS, ALTA, 75 000, Inv.tilskudd, RANNVEIG MIETINEN BJØRKÅS, VADSØ, 300 000, Etabl.tilsk., SVEIN ÅGE RØNNING, FINNMARK, 292 000, Tilskudd til marint innovasjonsprogram, KRISTIAN WALSETH, ALTA, 3 465 000, Landbrukslån, Tim-Hugo Erlandsen, DEATNUTANA, 428 000, Risikolån landbruk, ØRJAN GUNDERSEN, VADSØ, 156 450, Fylkesvise BUmidler, EVART Jurgen Noack, NORDKAPP, 65 000, Inv.tilskudd, EVART Jurgen Noac, NORDKAPP, 73 500, Bedr.utvikl.tilsk., Innovasjon Norge Finnmark, VADSØ, 590 000, Bedr.utvikl.tilsk.,

Finn Bjørnar Hansen

NORDLAND FEBRUAR 2007 STEINAR SALOMONSEN, VESTVÅGØY, 10 427, Fylkesvise


41

INVANOR I NORD STIG ATLE SIVERTSEN, BODØ, 300 000, Distriktsrettede risikolån, STIG ATLE SIVERTSEN, BODØ, 70 000, Etabl.tilsk., HEPRO AS, SALTDAL, 150 000, Inv.tilskudd, HERØY SERVICEBÅT AS, HERØY, 660 000, Bedr.utvikl.tilsk., TOYOTA NORDVIK AS, NORDLAND, 832 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, OPPLÆRINGSKONTOR FOR HOTELL OG NÆRINGSMIDDELFAG I OFOTEN, NARVIK, 150 000, Landsdekkende programmer, NORSK SYSTEMPLAN OG ENØK AS, FAUSKE, 220 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NORSK SYSTEMPLAN OG ENØK AS, FAUSKE, 140 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, Vevelstad kommune, VEVELSTAD, 125 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, STEIGEN SJØHUS AS, NORDLAND, 1 015 000, Bedr.utvikl.tilsk., IPOL Pål Jakobsen, NARVIK, 90 000, Bedr.utvikl.tilsk., SISO VEKST AS, SØRFOLD, 78 000, Bedr.utvikl.tilsk., HANSEN ØYE CONSULTING AS, SORTLAND, 160 000, Bedr.utvikl.tilsk., SportsTiming AS, LØDINGEN, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., MADS RUUD RØDSJØ, RANA, 103 000, Etabl.tilsk., SVETLANA HELØY, RØDØY, 210 000, Etabl.tilsk., Haaland Installasjon AS, RANA, 58 170, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, JM LANGAAS DRIFT AS, FLAKSTAD, 1 260 000, Inv.tilskudd, JM LANGAAS DRIFT AS, FLAKSTAD, 3 000 000, Lavrisikolån, JOH LUDV JOHANSEN EIENDOM AS, FLAKSTAD, 746 250, Inv.tilskudd, K HANESETH AS, BODØ, 123 750, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, Kabelvåg Elektro AS, VÅGAN, 304 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NJORD HARVEST AS, BRØNNØY, 150 000, Etabl.tilsk., PARTREDERIET VITO ANS, FLAKSTAD, 800 000, Inv.tilskudd, PARTREDERIET VITO ANS, FLAKSTAD, 500 000, Distriktsrettede risikolån, PARTREDERIET VITO ANS, FLAKSTAD, 3 000 000, GFLflåte,VESTERÅLEN REGIONRÅD, SORTLAND, 116 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, Fiskeri- og Havbruksnæringens Servicekontor, NORDLAND, 255 000, Bedr.utvikl.tilsk., MARITA IRENE HAVAAS OLSEN, NARVIK, 120 000, Etabl.tilsk., LOFOTHVAL AS, MOSKENES, 100 000, Inv.tilskudd, FAUSKE KOMMUNE, FAUSKE, 50 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, NARVIK NÆRINGSFORUMS SERVICEKONTOR BA, NARVIK, 60 000, Bedr.utvikl.tilsk., SVARTISEN EIENDOM AS, MELØY, 750 000, Inv.tilskudd, Fiskeri- og Havbruksnæringens Servicekontor, NORDLAND, 400 000, Bedr.utvikl.tilsk., WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS. BODØ, 3 287 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift RDA, WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS, BODØ, 757 746, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS, BODØ, 74 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, HEIDI NYLAND, SORTLAND, 28 657, Fylkesvise BU-midler. Sum: 20 954 000 NORDLAND MARS 2007 BOMEK CONSULTING

BODØ, 350 000, Bedr.utvikl.tilsk., DESTINATION NARVIK AS, NARVIK, 548 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, HOVDEN FISKEINDUSTRI AS, BØ, 640 000, Inv.tilskudd, HOVDEN FISKEINDUSTRI AS, BØ, 104 000, Bedr.utvikl.tilsk., GUNNAR KLO AS, ØKSNES, 240 000, Bedr.utvikl.tilsk., NORTHERN MARITIME CREWING AS, NARVIK, 330 000, Bedr.utvikl.tilsk., RESHEIM DYKKERSERVICE, BODØ, 17 500, Bedr.utvikl.tilsk., RESHEIM DYKKERSERVICE, BODØ, 370 000, Inv.tilskudd, SVINØYA AS, VÅGAN, 300 000, Bedr.utvikl.tilsk., ANDERS ANDERSEN, Bøstad, VESTVÅGØY, 85 000, Etabl.tilsk., NORSKE

T R A N S P O RT B E D R I F T E R S LANDSFORENING AVD NORDLAND, BODØ, 75 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BODØ SILDOLJEFABRIKK AS, BODØ, 960 000, Bedr.utvikl.tilsk., NORDLAND, 4 000 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, ANNE LENE LIE, NARVIK, 142 750, Bedr.utvikl.tilsk., ANNE LENE LIE, NARVIK, 391 860, Inv.tilskudd, EDEL ANN SKOGVOLL, ANDØY, 70 000, Etabl.tilsk., IVERSEN BØRGE, VESTVÅGØY, 300 000, Inv.tilskudd, JANNE FALCH HESTVIK, VEGA, 75 000, Fylkesvise BU-midler, MORTEN BOLSTAD, HATTFJELLDAL, 600 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp

for rentestøtte, MORTEN BOLSTAD, HATTFJELLDAL, 600 000, Landbrukslån, MORTEN BOLSTAD, HATTFJELLDAL, 403 000, Fylkesvise BU-midler, TEAM BODØ KF, BODØ, 230 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BJØRKLUND MEK VERKSTED AS, RANA, 41 277, Transportstøtte, ELEKTRO BODØ AS, BODØ, 84 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, RAPP HYDEMA AS, BODØ, 1 028 651, Transportstøtte, STIFTELSEN NORDLANDSFORSKNING, NORDLAND, 250 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, STIFTELSEN NORDLANDSFORSKNING, NORDLAND, 350 000,

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, BENTE HANSSEN, HEMNES, 128 325, Fylkesvise BU-midler, HELNESSUND BØTERI AS, STEIGEN, 118 509, Transportstøtte, KAPNORD FOND AS, BODØ, 875 000, Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond, JENS ARNE NYHEIM, HEMNES, 37 500, Fylkesvise BUmidler, MARECOM AS, HADSEL, 50 000, Inv.tilskudd, MARECOM AS, HADSEL, 460 000, Bedr.utvikl.tilsk., OLE HELGE ANDERSEN, MELØY, 85 000, Etabl.tilsk., SJØMAT Anita Gylseth, MOSKENES, 90 000, Inv.tilskudd, SIVERTSEN RENHOLD SERVICE, SALTDAL, 150 000, Etabl.tilsk., Mineralteknologi AS, NARVIK, 100 000,

Lemminkäinen Norge AS Region Nord Skattøraveien 53 PB 3443, 9276 Tromsø Tlf.: 77 60 82 20 www.lemminkainen.no

AS,

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 41


42

INVANOR I NORD

Bedr.utvikl.tilsk., HELGELAND EIENDOM AS, RANA, 750 000, Inv.tilskudd, KATHRINE INGEBORG JOHNSEN m/flere, NARVIK, 20 000, Etabl.tilsk., KINE JEANETT PETTERSEN. HAMARØY, 82 000, Etabl.tilsk., NORDLAND MARIN YNGEL AS, LURØY, 1 350 000, Inv.tilskudd, POLARCIRKEL AS, RANA, 1 500 000, Inv.tilskudd, ROALD MØLLER, VEGA, 967 000, Fylkesvise BU-midler, ROALD MØLLER, VEGA, 2 901 000, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte,MONA MYRVANG JOHANSEN, BODØ, 100 000, Etabl.tilsk., NORGES LASTEBILEIER FORBUND, NORDLAND, 870 000,

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, RAPP BOMEK AS, BODØ, 1 222 148, Transportstøtte, NORGES LASTEBILEIER FORBUND, NORDLAND, 260 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, LICENTIA FORLAG DA, BODØ, 155 000, Etabl.tilsk., MARHAUG AS, VÅGAN, 900 000, Inv.tilskudd, O MARHAUG SLIP OG MEK VERKSTED AS, VÅGAN, 80 000, Bedr.utvikl.tilsk., ANNA TIU KRISTIINA SIMILÄ. BØ, 193 000, Fylkesvise BU-midler, ANNA TIU KRISTIINA SIMILÄ, BØ, 87 000, Fylkesvise BU-midler, FAUSKE TRAPPEFABRIKK AS, FAUSKE, 134 000, Kompensasjon for økt ar-

beidsgiveravgift - RDA, LOFOTEN TOURIST ENTERPRISES LIMITED, MOSKENES, 120 000, Etabl.tilsk., SIGURD JOHANSEN, BODØ, 200 000, GFL-flåte, SVEIN HERMANN SEDENIUSSEN. MOSKENES, 170 000, Distriktsrettede risikolån, SVEIN HERMANN SEDENIUSSEN, MOSKENES, 500 000, GFL-flåte. Sum: 27 241 520 TROMS FEBRUAR 2007 EIDAR JOHAN PEDERSEN, GRATANGEN, 320 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, JORUNN SYNNØVE GRIMSTAD, MÅLSELV, 480 000,

Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, LYNGEN HAVFISKE & TURSENTER AS, LYNGEN, 62 500, Inv.tilskudd, PARTREDERIET AKSEL DA, KARLSØY, 500 000, GFL-flåte, SKÅNLAND KOMMUNE, SKÅNLAND, 190 000, Bedr.utvikl.tilsk., FILM CAMP AS, MÅLSELV, 244 000, Bedr.utvikl.tilsk., HÅVARD ÅS HANSEN, DYRØY, 150 000, Bedr.utvikl.tilsk., HÅVARD ÅS HANSEN, DYRØY, 250 000, Inv.tilskudd, ART NOR AS, LENVIK, 358 000, Bedr.utvikl.tilsk., ANDØRJA ADVENTURES AS, IBESTAD, 15 000, Bedr.utvikl.tilsk., ANDØRJA ADVENTURES AS, IBESTAD, 877 000, Inv.tilskudd,

”TKXP/2R Xtreme – endelig en varmekabel 100% tilpasset norske våtrom!” Installatør: ”Med TKXP/2R Xtreme har Nexans utviklet en varmekabel vi installatører har ønsket oss lenge. Den norske måten å bygge våtrom på, krever en kabel med helt spesielle kvaliteter. TKXP/2R Xtreme er 100 % vanntett og har to integrerte skjøter. Etter at vi begynte med TKXP/2R Xtreme har vi ikke opplevd en eneste skade på badegulvene. Anbefales!”

TKXP/2R Xtreme er konstruert spesielt for gulv med høy fuktbelastning. To integrerte skjøter TKXP/2R Xtreme er utstyrt med to integrerte skjøter og en ytre kappe av ekstra bestandig polymermateriale. Endeavslutningen plasseres i koblingsboksen istedenfor i gulvet, noe som innebærer at både installatør og sluttbruker har sitt på det tørre.

Hele 15 års garanti Nexans gir 15 års garanti mot produksjonsfeil på TKXP/2R Xtreme, forutsatt installasjon av autorisert elektroinstallatør og i henhold til monteringsanvisning.

Nexans Norway AS | Pb 6450 Etterstad | 0605 Oslo | T 22 88 61 00 | F 22 88 61 01 www.nexans.no | kundeservice.norge@nexans.com

42 - NæringsRapport Nr. 2-2007

Global expert in cables and cabling systems

ERSFJORD HAVFISKE & FRITID DA, BERG, 12 750, Inv.tilskudd, Norbase AS, HARSTAD, 150 000, Bedr.utvikl.tilsk., RUTH UHLVING, NORDREISA, 214 500, Fylkesvise BU-midler, RUTH UHLVING, NORDREISA, 200 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, RUTH UHLVING, NORDREISA, 320 000, Fylkesvise BU-midler, RUTH UHLVING, NORDREISA, 200 000, Landbrukslån, LINDA JOHANNESSEN MØLLER, LYNGEN, 700 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, SVENSEN VEGARD, LENVIK, 81 000, Fylkesvise BU-midler, SVENSEN VEGARD, LENVIK, 469 000, Landbrukslån, SVENSEN VEGARD, LENVIK, 426 625, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, FYLKESMANNEN I TROMS, TROMSØ, 172 000, Sentrale BU-midler, KYLEFJELL AS, LENVIK, 1 000 000, GFL-flåte, S J DYKKERTJENESTER Stig Johnsen, HARSTAD, 111 000, Inv.tilskudd, MAI-BRITT HANSEN, LYNGEN, 66 200, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, MAI-BRITT HANSEN, LYNGEN, 66 200, Sentrale BUmidler, MAY-KJELLAUG PETTERSEN, LYNGEN, 67 000, Sentrale BU-midler, MAY-KJELLAUG PETTERSEN, LYNGEN, 67 000, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, TROPAS ANS, LENVIK, 2 974 667, GFL-flåte, NTPROGRAMMET, TROMSØ, 12 000 000, Nasjonale tiltak for regional utviklingm, HUSØYSUND AS, SKJERVØY, 700 000, GFL-flåte, NORINNOVA AS, TROMSØ, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., SJØVEGANHYTTA AS, SALANGEN, 300 000, Bedr.utvikl.tilsk., SJØVEGANHYTTA AS, SALANGEN, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., BERG FISKERISELSKAP AS, BERG, 2 000 000, GFL-flåte, FOLDVIK BRYGGEFERIE AS, GRATANGEN, 717 000, Distriktsrettede risikolån, FOLDVIK BRYGGEFERIE AS, GRATANGEN, 437 000, Inv.tilskudd, LENANGEN FISKERISELSKAP AS, LYNGEN, 3 000 000, Distriktsrettede risikolån, LENANGEN FISKERISELSKAP AS, LYNGEN, 30 000 000, GFL-flåte, HÅVARD PETTERSEN, TRANØY, 5 900 000, GFL-flåte, SARA KARIN AS, LYNGEN, 200 000, GFL-flåte, ARCTIC INNOVATION PRODUCT AS, LENVIK, 140 000, Bedriftsutviklingstilskudd. Sum: 66 338 442 TROMS MARS 2007 GERD KRISTINE ALVEBERG, BARDU, 45 000, Fylkesvise BUmidler, HØISETH BJØRN OVE, LYNGEN, 87 800, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, HØISETH BJØRN OVE, LYNGEN, 87 800, Sentrale BU-midler, NORDGÅRD HELGA, TROMSØ, 497 500, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, NORDGÅRD HELGA, TROMSØ, 298 500, Fylkesvise BU-midler, LENANGEN BYGG AS, LYNGEN, 50 000, Bedr.utvikl.tilsk., TROMSØ NATUR OG FRITID v/Aarbø, TROMSØ, 71 000, Etabl.tilsk., TROMSØ NATUR OG FRITID v/Aarbø, TROMSØ, 36 000, Inv.tilskudd, EILERTSEN GÅRD TorArne Eilertsen, HARSTAD, 1 700 000, Fylkesvise BU-midler, EILERTSEN GÅRD Tor-Arne Eilertsen, HARSTAD, 5 773 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp


43

INVANOR I NORD tilsk., NORUT SAMFUNNSFORSKNING AS, TROMSØ, 800 000, Bedr.utvikl.tilsk., WERNER TORE MYRSLETT, BALSFJORD, 22 000, Etabl.tilsk., XTRA PULS AS, KÅFJORD, 56 000, Bedr.utvikl.tilsk., TERJE ANDRE NYMARK, TROMSØ, 109 000, Etabl.tilsk., SVANHILD RENATE SANDNES, BALSFJORD, 240 000, Fylkesvise BU-midler, SVANHILD RENATE SANDNES, BALSFJORD, 110 000, Landbrukslån, BENGT LINDHOLM, BALSFJORD, 250 000, Fylkesvise BUmidler, BENGT LINDHOL, BALSFJORD, 418 000, Landbrukslån, BENGT LINDHOLM, BALSFJORD, 418 000, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte,

DEMAS AS, DYRØY, 252 798, Transportstøtte, HANS JAN KJOSHAUG, BALSFJORD, 342 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, HANS JAN KJOSHAUG, BALSFJORD, 342 000, Landbrukslån, KRISTIANSEN HÅKON, HARSTAD, 126 000, Fylkesvise BU-midler, KRISTIANSEN HÅKON, HARSTAD, 242 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, MPOWER AS, TROMSØ, 80 000, Bedr.utvikl.tilsk., OLE PETTER MELHUS, BARDU, 211 000, Fylkesvise BUmidler, OLE PETTER MELHUS, BARDU, 300 000, Landbrukslån, OLE PETTER MELHUS, BARDU, 300 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, ANJA

VICKIE SOMMERBAKK OLSEN, KÅFJORD, 210 000, Fylkesvise BU-midler, DAN KJETIL NORDHEIM, MÅLSELV, 200 000, Etabl.tilsk., RAFHAELSEN OSVALD, SKÅNLAND, 706 000, Fylkesvise BU-midler, RAFHAELSEN OSVALD, SKÅNLAND, 1 247 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, RAFHAELSEN OSVALD, SKÅNLAND, 1 247 000, Landbrukslån, ROBERTSEN GEORG, LYNGEN, 1 200 000, Fylkesvise BU-midler Lånebeløp for rentestøtte, ROBERTSEN GEORG, LYNGEN, 720 000, Fylkesvise BU-midler, ROBERTSEN GEORG, LYNGEN, 1 200 000, Landbrukslån, ANDREASSEN INGE, BALSFJORD, 162

000, Landbrukslån, ANDREASSEN INGE, BALSFJORD, 162 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, AUTOSIM AS, TROMSØ, 320 000, Bedr.utvikl.tilsk., EBIOGRAFI AS, TROMSØ, 300 000, Inkubatoretablering, HAPLAST TECHNOLOGY AS, LYNGEN, 110 000, Bedr.utvikl.tilsk., IN Reiseliv, TROMS, 1 000 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - RDA, MAGNY KRISTINE LINDBERG, LENVIK, 74 200, Etabl.tilsk., WENCHE PETRA MONIKA HERMANSEN, DYRØY, 137 000, Etabl.tilsk. Sum: 45 784 737. Q

DDB Oslo KF20 Foto: Sigve Aspelund

for rentestøtte, EILERTSEN GÅRD Tor-Arne Eilertsen, HARSTAD, 3 440 000, Landbrukslån, SPRELL ARRANGEMENT AS, HARSTAD, 160 000, Bedr.utvikl.tilsk., ARKTISK GEOTURISME Helge Guttormsen, SKJERVØY, 106 000, Etabl.tilsk., ARKTISK GEOTURISME Helge Guttormsen, SKJERVØY, 49 000, Inv.tilskudd, IPHONE AS, IBESTAD, 300 000, Bedr.utvikl.tilsk., IPHONE AS, IBESTAD, 130 000, Bedr.utvikl.tilsk., IPHONE AS, IBESTAD, 200 000, Distriktsrettede risikolån, IPHONE AS, IBESTAD, 332 000, Inv.tilskudd, MIDT TROMS GÅRDSFLIS BA, LENVIK, 300 000, Lavrisikolån, MIDT TROMS GÅRDSFLIS BA, LENVIK, 300 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, MIDT TROMS GÅRDSFLIS BA, LENVIK, 243 000, Fylkesvise BUmidler, TROMS REISELIV AS, TROMSØ, 180 000, Bedr.utvikl.tilsk., FYLKESMANNEN I TROMS, TROMSØ, 11 000, Bioenergiprogrammet, SIGFRED STEIEN, BARDU, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., TROMS FYLKESKOMMUNE UTDANNINGSETATEN, TROMSØ, 9 000, Bioenergiprogrammet, AVIKOM AS, TROMSØ, 200 000, Bedr.utvikl.tilsk., CALANUS AS, TROMSØ, 380 000, Bedr.utvikl.tilsk., DE 5 VINMAKERAN AS, TROMSØ, 204 000, Distriktsrettede risikolån, DE 5 VINMAKERAN AS, TROMSØ, 136 000, Inv.tilskudd, DE 5 VINMAKERAN AS, TROMSØ, 100 000, Bedr.utvikl.tilsk., ENOKSEN ANS, TROMSØ, 850 000, Landbrukslån, ENOKSEN ANS, TROMSØ, 850 000, Fylkesvise BUmidler - Lånebeløp for rentestøtte, ENOKSEN ANS, TROMSØ, 510 000, Fylkesvise BU-midler, JANHARALD TØRFOSS, NORDREISA, 251 000, Fylkesvise BUmidler, JAN-HARALD TØRFOSS, NORDREISA, 300 000, Landbrukslån, JAN-HARALD TØRFOSS, NORDREISA, 300 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, NORDREISA KOMMUNE, NORDREISA, 30 000, Bioenergiprogrammet, SAMUELSEN BENGT OVE, MÅLSELV, 30 000, Bioenergiprogrammet, ELISE MARI STEFFENSEN, TROMSØ, 35 000, Etabl.tilsk., STIFTELSEN M/S POLSTJERNA, TROMSØ, 107 000, Inv.tilskudd, ASTRIDS OASE Astrid Beer-Sist, IBESTAD, 448 000, Inv.tilskudd, ASTRIDS OASE Astrid Beer-Sist, IBESTAD, 22 000, Bedr.utvikl.tilsk., BLÅNISSELANDET I MÅLSELV ASA, MÅLSELV, 2 000 000, Inv.tilskudd, KROKEN ODDGEIR, SØRREISA, 346 000, Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for rentestøtte, KROKEN ODDGEIR, SØRREISA, 370 000, Landbrukslån, SOLNES FISKEBÅT AS, LENVIK, 4 200 000, GFL-flåte, RELATION04 MEDIA AS, HARSTAD, 55 000, Bedr.utvikl.tilsk., ULF LARSEN, BARDU, 43 200, Bedr.utvikl.tilsk., ZØLVI PEDERSEN, TROMSØ, 106 000, Etabl.tilsk., BLÅNISSELANDET I MÅLSELV ASA, MÅLSELV, 5 300 000, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift RDA, NOFI TROMSØ AS, TROMSØ, 301 939, Transportstøtte, ARCTIC SEA CRUISES AS, TROMSØ, 31 000, Bedr.utvikl.tilsk., BÅRD MARKUS MEEK HANSEN, SKÅNLAND, 48 000, Etabl.tilsk., DESTINATION HARSTAD AS, HARSTAD, 10 000, Bedr.utvikl.-

ne Når vi pakker varene di

sørger vi for st blir lagt øverst. at det du trenger aller før

først e at det du trenger aller Så slipper du å oppdag

ligger her.

Når du bestiller varer hos oss, sørger vi for at de pakkes smartest mulig. Vi har lang erfaring med leveranser til både store og mindre byggeprosjekter, og hjelper deg gjerne med å planlegge både pakking og leveranse på den mest effektive måten. Ta kontakt med din BYGGMAKKER for mer informasjon.

NæringsRapport Nr. 2-2007 - 43


44

NORDOMRÅDENE

Samtaler med Stein Olav Fiskebeck Jeg har aldri møtt Stein Olav Fiskebeck. Men på forsommeren i fjor hadde jeg flere telefonsamtaler med ham. I Næringsrapport hadde vi bestemt oss for å lage et temanummer om ”den nye giv” i Kirkenes – med spesielt fokus på den nye satsingen på nordområdene, og de muligheter som nå åpnes for økt samarbeid mellom Norge og vår veldig store nabo i øst; Russland. Jeg snakket med mange i Kirkenes for å orientere meg i saksområdet, og de fleste som jeg snakket med nevnte nettopp Stein Olav Fiskebeck: - Ta en prat med han, han har veldig god kjennskap til russiske forhold, var det jeg fikk høre fra folk. Så jeg ringte ham – og gjennom de telefonsamtalene vi hadde, så forsto jeg at dette var en mann som det var viktig å lytte til, ut fra det at han hadde kunnskaper av stor verdi, som han gjerne ville formidle videre.Det er rart, men gjennom noen telefonsamtaler kan man faktisk også på en måte ”bli kjent” med et menneske. Når man gjennom år foretar hundrevis av samtaler, intervjuer, gjennom telefon – så lærer man en hel del om folk man ”møter” på denne måten. Det har med holdning å gjøre, klang i stemmen, måten folk ordlegger seg på – og ikke minst med de

En foregangsmann: Stein Olav Fiskebeck (bildet) omkom i en tragisk snescooterulykke i Lovozero, Russland, i april. Han hadde drevet med handel med russerne siden han solgte sine første gulvbelegg dit i 1991, og var en kapasitet på næringsvirksomhet imot russiske forhold. – Vi her i landet må avlive en del av våre myter i forhold til Russland, poengterte han sterkt i et intervju i Næringsrapport på forsommeren i fjor.

følelser folk uttrykker; også gjennom telefonsamtaler.

Noen man snakker med gjør sterkere inntrykk enn andre. De samtalene jeg hadde med Stein Olav Fiskebeck husker jeg godt – fordi han var i så godt humør, han var en så utpreget optimist, med henblikk på alt det spennende som nå forestår, når det gjelder samarbeid mellom Norge og Russland. Fiskebeck var utvilsomt en mann som hadde forstått viktigheten av historie, kultur – av den vesentlige betydningen av århundrer med

Den gode følelsen

Drømmehytter for barske forhold Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller. Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent) SMS: Send kodeord HYTTER til 2007 Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gate 2, 8445 Melbu

samarbeid mellom øst og vest; mellom Skandinavia og Russland, at det dreier seg om nabofolk som har så mye til felles, og at dette sterke, tradisjonsrike fellesskap nå bør foredles, videreutvikles – til alles beste i nordområdene. Ut fra dette ble hovedessensen i artikkelen om Stein Olav Fiskebeck i Næringsrapport nummer tre 2006 at det er på høy tid at vi her i landet avliver mange av de mytene vi har dannet oss om vårt store nabofolk i øst; at vi inntar en helt annen; og langt mer spenstig posisjon, enn den dvaske norske

Geir Johansen

Til tross for Stein Olav Fiskebecks tragiske bortgang:

Arctic Arena skal realiseres Til tross for at Stein Olav Fiskebeck så brått og tragisk ble revet bort i en snescooterulykke i Russland i april, så fortsetter man arbeidet med å realisere storprosjektet Arctic Arena i ansk. -Vi har beMurma stemt oss for å videreføre prosjektet, fordi vi mener det vil være i Stein ebecks ånd å gjøre Fiske nettopp det, sier styreleder for selskapet Arctic Arena AS, Ola Trygve Gjørtz. Stein Olav Fiskebeck var selve pådriveren for det største norske utbyggingsprosjektet som noensinne er planlagt i Murmansk – nemlig

44 - NæringsRapport Nr. 2-2007

sjølgodheta: ”Folk tror at forholdene i Russland er sånn og sånn – ut fra rykter. Man må selv dra til Russland for å finne ut av hvordan virkeligheten er der”, poengterte Stein Olav Fiskebeck i intervjuet med Næringsrapport i fjor. Selv hadde han erfaring med handel med russerne siden han i det små begynte å selge gulvbelegg dit i 1991. For meg ble samtalene med Stein Olav Fiskebeck lærerike. Jeg bor selv i Tromsø; i en by hvor jeg har fått se at russiske kvinner; fordi de er russiske !!!, er blitt nekta

inngang på restauranten på Grand Hotell, i en by hvor butikkeiere har presentert å henge opp skilter hvor det på russisk står at ”butikktyver blir overvåket!”. I Kirkenes, hvor folk, gjennom praksis, har lært seg å forholde seg til vårt store – og stolte -nabofolk i øst, så er gater og viktige institusjoner skiltet på russisk og norsk, det drives utstrakt nærings- og kultursamarbeid på norsk-russisk, rundt ti prosent av befolkningen i Kirkenes er nå russere – og for næringslivet og samfunnet for øvrig i Øst-Finnmark blir Russland bare stadig viktigere. I april fikk jeg vite at Stein Olav Fiskebeck hadde omkommet i en tragisk snescooterulykke i Lovozero, Russland. Livet er skjørt, marginene er små. Like fullt , så er det slik at noe alltid formidles videre: Gjennom sin inngående kunnskap om russiske forhold, gjennom sitt gode humør og store stå-på-vilje; og ikke minst – gjennom sitt veldig sterke engasjement for å gjenopprette de tradisjonelle samarbeidsformer som gjennom århundrer har vært en realitet for nabofolk i nord, så framstår Stein Olav Fiskebeck fra Kirkenes som en foregangsmann; en banebryter. Q

realiseringen av Arctic Arena. Midt i Murmansk sentrum skal man bygge ny idrettsarena, nytt stort konferansehotell, kjøpesenter, nye leiligheter og kontorbygg. Totalt er det snakk om investeringer for over 800 millioner kroner.

- Et sjokk -Det var et stort sjokk for oss at Stein så brått ble borte. Han var selve drivkraften for dette store utbyggingsprosjektet, og han hadde helt unike kunnskaper om russiske forhold. Den siste tiden har vi vært i kontakt med lokale russiske myndigheter, som Stein hadde så god kontakt med. De støtter oss fullt og helt når vi nå går inn for å realisere Arctic Arena, sier Gjørtz.

Ut på anbud Han opplyser at man nå har fått de

nødvendige formelle godkjennelser for å igangsatte byggeprosjektet. – Vi lyser nå de første arbeider ut på anbud blant entreprenører i St. Petersburg og Moskva. Når vi konkret vil komme i gang med bygging er vanskelig å si. Det oppsto et stort vacuum når Stein ble borte, og i tiden som kommer vil vi arbeide for å finne fram til en ny prosjektleder, sier Ola Trygve Gjørtz. Birger Johnsen er midlertidig ansatt som ny daglig leder for selskapet Arctic Arena AS.

Tunge investorer Flere tunge investorer inne i selskapet Arctic Arena AS. Det dreier seg om Coop Eiendom, Amfi Eiendom ASA, hvor Olav Thon eier 58 prosent av aksjene, FG Eiendom og Barlindhaug Eiendom AS. Q Geir Johansen


Nrapp 0702