Issuu on Google+

Hard kamp om «datatronen» iTet versus IT-Partner

side 8 og 9

NæringsRapport Løssalg kr. 40,-

NR. 6, 2005

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

ISSN 0801 - 0625

Grundig gjennomgang av Nord-Norges største bedrifter

9

770801 062002

06

Denne utgaven

www.fokus.no

Nær og internasjonal Ta kontakt på telefon 77 60 60 89 eller www.fokus.no


2

PÅ DEN ANNEN SIDE

Fregattdokk:

Et spark i trynet på Harstad Samorg I midten av november ble det kjent at vår nye forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, fra Bergen, vil bygge Det er for øvrig i tråd med valgløfter hennes lokalparti fremmet før valget, og er som sådan for en gangs skyld et valgløfte som blir holdt. Derimot er en slik bygging i Bergen et slag i ansiktet på både fagbevegelse og Ap i Harstad og Sør-Troms, som i en årrekke har

ny dokk for våre fregatter ved Haakonsvern i Bergen, til 314 millioner kroner.

hatt en dokk for våre nye fregatter øverst på ønskelisten, og jevnlig fått støtte for dette kravet, også fra sentrale politikere. At prosjektet nå skal realiseres i forsvarsministerens hjemby er intet mindre enn et slag i trynet på de lokale rød-grønne sym-

Vi ble etablert i 1976. Du finner oss midt i Hammerfest sentrum. Vi er 7 ansatte, medlem av 2 landsdekkende kjeder; Navy og Mobildata- kjeden.

patisørene i Nord. For det var faktisk de som først så dette behovet, og formulerte det politisk. Nå er det svært delte meninger om bygging av en slik dokk overhodet, som også vil innebære noe hodebry for den nye regjeringen. For de fagmilitære synes bygging av en ny dokk er unødvendig og at dokk-vedlikehold faktisk kan ivaretas ved sivile verft i Norge. Det avvises av forsvarsministeren, som til Dagens Næringsliv mener at de fem fregattene alene vil belegge 50 prosent av dokkens kapasitet. Hva som skal belegge de andre 50 prosent av kapasiteten er ministeren taus om. Vi kan dessverre ikke se bort fra at dokken skal ut på det åpne marked for å fylle opp kapasiteten,

Strandgata 16 • 9613 Hammerfest Tlf.: 78 42 95 00 • Faks: 78 42 95 10 Epost: hammerfest@navy.no hammerfest@mobildata.no

I vår NAV Y-AVDELING -

RADAR EKKOLODD SONAR PLOTTERE

- FANGSTKONTROLL - NAVIGASJON - KOMMUNIKASJON

og det blir det garantert bråk av. For en militær dokk er faktisk en militær installasjon, som umulig kan tillates å konkurrere på det sivile marked. Og samfunnsøkonomien i en dokk, som i utgangspunktet kun kan benyttes av vår stadig mer fåtallige marine kan de fleste forestille seg. Vi antar vi ikke har hørt det siste om denne saken, for vi snakker om flunkende nye fartøyer, som altså ifølge vår nye forsvarsminister hver har behov for 36 døgns dokksetting hvert år. Har vi kjøpt plastbåter? ■ Finn Bjørnar Hansen

Krysspress Magasin i Tromsø:

Trang fødsel Det som tidligere var et lite internt medlemsblad for de ansatte på UNN er nå blitt til et magasin som utgis hver 14. dag. ”Pingvinen” er ei ganske så spesiell satsing – som i fjor resulterte i millionunderskudd. – Neste år har vi overskudd, fastslår styreleder for Krysspress Magasin AS, Skjalg Andreassen. Det var våren 2003 at idèen om å utgi ”Pingvinen” langt oftere og med flere sider ble til. Da stiftet man selskapet Krysspress Magasin AS, som er datterselskap av Krysspress AS. – Vi visste selvsagt at det ville ta tid å få overskudd, i et nytt blad som helt og fullt skulle annonsefinansieres. Første hele driftsår kom vi derfor ut med et betydelig underskudd. Underskuddet blir langt mindre i år. Siste halvår i år har vi fått inn langt flere annonser – og jeg mener vi skal gå med overskudd på drifta av ”Pingvinen” neste år, sier Skjalg Andreassen.

Til helsepersonell

I vår MOBILDATA-AVDELING MOBILTELEFONER TILBEHØR MOBIL

Apparater/terminaler Handsfree +++++

DATA PC: Stasjonær/bærbar Nettverk og nettverksprodukter Tilbehør

Han sier at man fra starten av la stor vekt på å gjøre det redaksjonelle innholdet i Pingvinen mest mulig interessant – for å gjøre det fristende å annonsere der. UNN betaler for distribusjonen av ”Pingvinen”. Bladet sendes ut til rundt 4500 UNN-ansatte, samt til rundt 1500 personer innen helsevesenet for øvrig i Troms og Finnmark.

Rask vekst

TELEFONI Apparater og tilbehør

TELEFONSYSTEMER

Hussentraler

Med spark til Harstad og dokk til hjembyen: Forsvarsminister og bergenser Anne-Grethe StrømErichsen viste seg raskt som en varm Bergens-patriot.

Publiseringsbyrået Krysspress AS,

Trang fødsel: Krysspress sin satsing på ”Pingvinen” resulterte i millionunderskudd i magasinselskapet i fjor. – Neste år blir det overskudd, fastslår styreleder for Krysspress Magasin AS, og daglig leder for Krysspress AS, Skjalg Andreassen (bildet). Foto: Kaja Baardsen.

som Andreassen startet i år 2000, har hatt rask vekst. I fjor lå omsetningen på 7,8 millioner kroner, og i år regner Andreassen med ei omsetning på vel ni millioner. – Vi har laget 12 magasiner for bedrifter og organisasjoner i år, og selv om vi ennå regner oss for å være en nystarta bedrift, så synes jeg at vi etterhvert har fått en god posisjon i markedet. Vi har nå kommet til en fase der det viktigste ikke er å vokse mer – men å sørge for stabilitet og trygg økonomi, sier Skjalg Andreassen. Det er nå 13 fast ansatte i Krysspress AS. ■ Geir Johansen

Nøkkeltall Krysspress AS og Krysspress Magasin AS

Som autorisert Telenor og Telenor Mobil forhandler er vi behjelpelig med alle deres produkter og tjenester

2 - NæringsRapport Nr. 6-2005

Krysspress AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 7,8 mill. (6,27) Driftskostnader 7,6 mill. (6,2) Driftsresultat 226.000 (53.000) Årsresultat 108.000 (-10.000) Sum eiendeler 3,2 mill. (2,1) Sum egenkapital 172.000 (65.000) Sum gjeld 3,0 mill. (2,1 )

Krysspress Magasin AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 1,1 mill. (166.000) Driftskostnader 2,2 mill. (332.000) Driftsresultat – 1,08 mill. (-166.000) Årsresultat – 788.000 (-119.000) Sum eiendeler 586.000 (303.000) Sum egenkapital - 804.000 (-16.000) Sum gjeld 1,4 mill. (319.000)


3

LEDER

Hold beina på jorda! Nordnorsk næringsliv går godt. Det viser ikke minst våre oversikter i denne utgaven av NæringsRapport. Fortsatt nyter vi godt av en langvarig konjunkturoppgang, samtidig som forventningene til utviklingen i nordområdene snart er drivverdig i seg selv. Vi er ikke alene om å skrive et slikt optimistisk bilde av vårt regionale næringsliv. Landsdelens største bank har nylig gitt oss mye av det samme gjennom sitt Konjunkturbarometer, så grunnlaget for fremtidstro og optimisme er så avgjort til stede her nord. Så hvorfor da ødelegge den gode stemningen med en advarende røst? Vel, det er flere grunner til å påpeke at ingen trær noen gang har vokst inn i himmelen, og at viktige bransjer i også vårt nordnorske næringsliv står overfor trusler som ikke lett lar seg omgå. I tillegg synes det å bli skapt et forventningsnivå til utviklingen i Barentshavet som overskrider grensene for det realistiske. Derfor disse linjer, som på langt nær skal medvirke til å avlyse feststemningen, men snarere helle litt malurt i vel fulle begre av ufundert optimisme. For landsdelen har bransjer som står overfor strukturelle trusler som stadig blir mer reelle. Fire-fem av våre viktige industristeder, der elektrisk kraft er den vesentligste innsatsvaren kan gå mot en sakte og pinefull død dersom våre myndigheter ikke finner en løsning på spørsmålet om et eget marked for industrikraft. Det kan koste landsdelen tusenvis av arbeidsplasser Vår nye regjeringer har selv skapt enorme forventninger til å finne en løsning på dette problemet, og kan muligens bli reddet av at EU selv oppdager at deres egen politikk også rammer dem selv, fordi både Europa og Norge blir industrielle ofre i en global konkurransesituasjon, der bare Europa og Norge følger reglene som Brussel har bestemt. Omsider synes det å demre for både EU-kommisjonen og Brussel-byråkratiet at resten av verden ikke er innstilt på å følge europeiske miljøstandarder, eller konkurransevilkår. Sannsynligvis er denne gryende forståelse i EU-systemet det eneste som også kan redde nordnorske arbeidsplasser i energiforedlende industri, uansett hva Dagens Næringsliv måtte mene om saken.

Nøkkelstatsråd! Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen kommer til å bli Nord-Norges viktigste minister i året som kommer. For han er den som må løse problemet med industrikraft og som må skifte sol og vind i forhold til petroleumsutviklingen i nordområdene. Han har dessuten sine røtter på Andøya, der landsdelens første borestreng ikke bare tok møydommen på Andøya, men også påviste spør av petroleum for 33 år siden. Bildet viser Mo i Rana industrisamfunn og energiministeren innfelt.

❞ Fire-fem av våre viktige industristeder, der elektrisk kraft er den vesentligste innsatsvaren kan gå mot en sakte og pinefull død dersom våre myndigheter ikke finner en løsning på spørsmålet om et eget marked for industrikraft.

Innenfor norsk utenrikspolitikk hevdes det nå å være skapt et nytt kraftfelt hva gjelder nordområdene. Det gjenstår fortsatt å se om dette kraftfeltet er av mer en verbal karakter. Det får vi først se når regjeringens konsekvensutredning for petroleumsaktiviteten i områdene fra Lofoten og nordover foreligger ut på vårparten. Fra nord er det lagt et kraftig press på regjeringen om å få økt aktivitet i disse områdene. Det støtter vi helhjertet. Men vi er ikke tjent med at det i dette presset fra nord legges inn totalt urealistiske forventninger til hva en slik aktivitetsøkning kan få og si, og at man totalt ser bort fra at fiskeriene skal forbli ryggraden i vårt næringsliv i evighetens perspektiv. Olje- og gassaktivitet kan skaffe oss enorme inntekter og enorm aktivitet, men

tidsspeilet for slik aktivitet vil neppe kunne overstige to-tre tiår, og rett forvaltet vil fiskeriressursene fortsatt forbli en ressurs som for alltid vil kunne reprodusere seg selv, og høstes med fornuft. Det er derfor et behov for en større balanse mellom forventninger og realisme enn den vi noen ganger ser, samtidig som vi innser at våre enorme arealer i Barentshavet ikke nødvendigvis er fulle av olje eller gass. Vi har litt for ofte og for høylytt fått høre at nordområdene kan inneholde opptil 25 prosent av all uoppdaget olje- og gass i verden. Dette utsagnet baserer seg på en sikkert spennende amerikansk datamodell, men dens troverdighet bør muligens koples opp mot det faktum at de virkelig store og ressurssterke oljeselskapene ikke en gang gadd å delta i siste konsesjonsrunde i Barentshavet, rett og slett fordi forventningene til disse områdene var for små når det gjaldt mulighetene for drivverdige funn. Og også de har studert den amerikanske datamodellen. Ikke minst derfor synes vi at enkelte nordnorske aktører, med åpenbare egeninteresser i å få et høyt aktivitetsnivå på disse sektorene i Nord-Norge, muligens bør tone ned retorikken, for de behøver neppe å overbevise noen om at en positiv utvikling på denne sektoren i nord er viktig, og motstanderne mot petroleumsleting vil de ikke kunne overbevise likevel. Vi har det godt i Nord-Norge ved utgangen av 2005. Vi står foran et år som muligens vil rokke ved den forvaltningsmessige inndelingen av landsdelen, og som nesten uansett vil skape strid. Vi kan også stå overfor viktige strukturelle endringer i vårt regionale næringsliv, skapt av globale endringer, som vi ikke er herre over. I flere år har viktige næringer i landsdeler hatt en høykonjunktur takket være enorm økonomisk utvikling i Kina og andre land. Det kan fort endre seg, selv om vi i dag ikke ser slike trekk i den globale økonomien. Det er likevel sunt å ha i bakhodet at intet tre fortsatt er observert mens det vokste inn i himmelen. Med disse dråper av malurt i muligens for velfylte begre ønsker NæringsRapport en god jul og et fortsatt fremgangsrikt nyttår til alle våre lesere. ■

INNHOLD NR. 6 –2005: Et spark i trynet på Harstad Samorg . . . . . Trang fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hold beina på jorda . . . . . . . . . . . . . . . . . Nytt prisregime eller industriell avvikling? Skinnhellige fundamentalister . . . . . . . . . . På tomgang på Finnsnes . . . . . . . . . . . . . . Hard kamp om «datatronen» . . . . . . . . . . To vidt forskjellige modeller . . . . . . . . . . . Stadig flere kunder - sørpå . . . . . . . . . . . . Pangstart for Unifab Nord . . . . . . . . . . . . Det komplette næringsliv . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

.. .. .. .4 .. .. .. .. .. .. ..

. . .2 . . .2 . . .3 og 5 . . .5 . . .6 . . .8 . . .9 . .10 . .11 . .12

Kronår for Rana-industrien . . Med en klype salt . . . . . . . . . Får det de fortjener? . . . . . . . Ikke bare energibedrifter . . . Et petropersspektiv . . . . . . . . Gjør ikke regning uten vert . . Nye landemerker i nord . . . . Vokser i Nord-Norge . . . . . . Tordenskjolds soldater . . . . . Kraftselskapene soper inn - vi Mange sterke tall . . . . . . . . .

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... betaler ......

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . .

.13 .13 .14 .15 .16 .17 .20 .22 .24 .24 .25

Trekk ikke forhastede konklusjoner . . . . . . . . . . . .25 Det beste til nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Phil Wood: Nord-Norge som reservat . . . . . . . . . . .26 Håndsydd oljesikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Offensiv sveiseveteran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Breivang Vg. skole: Tilpasset moderne pedagogikk 29 Legger inn vinnerlodd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 RDAmidlene: Mye rart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 Det beste i livet er gratis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Arnt Ryvold, Hans Henrik Ramm, Geir Johansen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 3


4

KREFTKREVENDE INDUSTRI

Industrikraft:

Nytt prisregime eller Før oljen skapte en fullstendig ny industriell og økonomisk virkelighet i Norge var det paradoksalt nok vår ytterst komplekse topografi som var en hjørnestein i vår nasjonale økonomi. Den og våre vannfall. Takket være tilgang på store mengder billig hydroelektrisk energi kunne vi, særlig i etterkrigsårene bygge opp en industriell infrastruktur som verden misunte oss.

også de industrielle behovene. Fremdeles er det slik at vi i fjor kunne bruke 33,4 TWh, eller 28 prosent av vår totale vannkraftproduksjon til industriformål. Men nå nærmer vi oss et ubønnhørlig veiskille hva gjelder denne industrien.

Med røtter fra 1950 Industrikraftkontraktene, som har vært inngått helt fra 1950 er nå i ferd med å gå ut på dato. De første gikk faktisk ut allerede i fjor, andre i april i år, og i årene fremover mot 31. juli 2011 vil etter hvert samtlige 71 industrikraftkontrakter gå ut på dato, et flertall av disse i 2010. Deretter vil industrien være henvist til markedspriser på el-kraft som raskt vil gjøre den ulønnsom, og

Leve eller dø: Elkem Salten, Sørfold i Salten

I oktober kom rapporten, som Norut NIBR i Finnmark har utarbeidet på oppdrag av Landsdelsutvalget, Industriforum Nord og Nordland Fylkeskommune. Det er en førsteklasses dokumentasjon over katastrofens mulige omfang, dersom ikke regjeringen makter å finne en løsning. Nå er verken industrien, Staten eller organisasjonene i næringslivet uforberedt på denne utviklingen, men den forrige regjeringen maktet ikke å løse problemet. Den satte ned et utvalg, som etter kort tid konkluderte med at problemet ikke lot seg løse uten å komme i konflikt med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. I ettertid vet vi at regjeringen Bondevik heller ikke gjorde noen store anstrengelser for å drøfte saken gjennom ESA,

Leve eller dø: Glomfjord

”Gammeldags”? Det blir dessuten hevdet at denne industrien er en ”gammeldags” industri, fordi den produserer halvfabrikata, som like enkelt kan produseres hvor som helst i verden, der det finns billig energi. I et sofistikert post-industrielt samfunn, som det norske ligger det nærmest under vår verdighet å produsere slikt, mener tydeligvis kritikerne, som også påpeker at industrien også i beskjeden grad foredler andre norske råvarer. Men om Bondevik-regjeringen har vært lunken til å løse problemet, så har Stoltenberg-regjeringen klart forpliktet seg på å finne en løsning, som både tilfresstiller industrien, EU og norske forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Det kan bli en både tidkreven-

Leve eller dø: Finnfjord Smelteverk

de og særdeles komplisert prosess. EUs utgangspunkt er at industrikraft-kontraktene innebærer en skjult subsidie til industrien, særlig fordi internasjonaliseringen av energiforsyningen faktisk har skapt et alternativt marked for energi, som er villig til å betale langt mer for energien enn den verdiskapning som industriell anvendelse kan gi. Det er i seg selv en ganske drøy påstand. Men like sikkert er det at industrikraftkontraktene gir strøm til industrien til priser som tidvis ligger på brøkdeler av det som gjelder til vanlig forsyning.

Samme problemi EU

Industrikraft til silisium: Hos Elkem Salten i Sørfold i Nordland er denne dama sjefen; Hilde Rolandsen

Vi kunne produsere metaller, ferrolegeringer og et utall kjemiske produkter med stor konkurransedyktighet, takket være en helt unik industriell resept, der rikelig tilgang på billig elektrisk kraft var den viktigste hjørnesteinen. Det kunne vi gjøre fordi vi var villig til å ofre vassdrag på industriens alter, for å skaffe arbeid og verdiskapning, og vi bygde derfor opp en kapasitet i vårt energisystem som samsvarte med

4 - NæringsRapport Nr. 6-2005

den vil uunngåelig måtte gå mot nedleggelse. I Nord-Norge og NordTrøndelag vil dette berøre ca 2500 ansatte i til sammen 11 bedrifter. Men disse arbeidsplassene er vel og merke de som blir direkte berørt i den kraftforedlende industrien. Om disse bedriftene må legges ned vil ringvirkningene blir gigantiske i de lokalsamfunnene som rammes.

EFTAs overvåkningsorgan. Det er muligens ikke overraskende. Kraftforedlende industri har vært omdiskutert i en årrekke, og mange innen det politiske miljøet ønsker at den blir avviklet, rett og slett fordi det vil frigjøre store kraftmengder, som både kan løse problemet med norsk kraftunderskudd og samtidig gi enorme eksportinntekter, gjennom salg av overskuddskraft.

regjeringen har sluttet seg til dette standpunktet. Derimot skal landet fortsette subsidieringen av tysk kullproduksjon (!) i hvert frem til 2008. Andre hevder at det internt i EU allerede finns industrikraftmarkeder (Aftenposten 24/11) og at Unionen er i ferd med å legalisere løsninger som innebærer at også EUs prosessindustrier kan overleve. Dette skal være tilfelle i Italia og Spania, mens land som Frankrike, Nederland og Belgia er i ferd med å etablere slike ordninger. Nå har olje- og energiminister Oss Roger Enoksen, som har fått problemet i fanget, sagt at regjeringen arbeider med opplegg. Om vi har forstått opplegget rett så innebærer dette et slags kvantumsrabatt

Akkurat det har faktisk vært ganske vanlig også i EU, men endringer i energimarkedet i EU har også der hatt industrielle konsekvenser, noe Tyskland nylig har fått føle, da Norsk Hydro nylig annonserte stengning av aluminiumverk i Nord-Tyskland, på grunn av kraftig økning i energiprisene. Trolig er dette bare starten på en nedlegging av denne typen industrier innen EU-området ettersom det anses for ganske umulig for slike industrier å overleve med utgangspunkt i ordinære markedspriser på energi. Men Tyskland alene byr på flere energimessige utfordringer ettersom landet har vedtatt nedlegging av sine atomkraftverk, og den nye

system. Industrien skal sikres lavere priser på grunn av store, kontraktfestede kvanta. Dette er en ubestridelig stor-kunde fordel, som er helt normal i alle andre forretningsmessige forhold, og rammes derfor ikke av EUs regler. Mener kilder som står regjeringen nær. Nå er det bare det at dette muligens kunne latt seg gjøre dersom det var overskudd på selvfornyende kraft i markedet, men det er det dessverre ikke. EU selv har laget en svært offensiv strategi for å redusere bruken av energi fra forurensende energibærere, som kull, olje og gass, samtidig som aldrende kjernekraftverk skal legges ned både her og der. Mulighetene for kjøp av norsk hydroelektrisk kraft må derfor fortone seg som svært fristende, dersom dette kan bidra til å oppfylle slike målsetninger.

Kun med tvang Et ganske annet moment er at selve etableringen av et slikt industrikraft marked faktisk kun kan la seg etablere med tvang. Vi har svært vanskelig for å kunne se hvordan kraftprodusenter frivillig skal kunne gå inn på å reservere deler av sin produksjon til industri til lavere priser enn ellers i markedet, uten en eller annen kompensasjon, og da vil det øyeblikkelig inntre et element av subsidi-


5

KRAFTKREVENDE INDUSTRI

industriell avvikling? Sitter i industrikraft-fella? Oljeog energiminister Odd Roger Enoksen har en særdeles vanskelig oppgave når det gjelder løftet om å få i stand et nytt industrikraft-regime. Trolig vil heller EU se at norsk industri nedlegges. For så å kjøpe frigjort kraft.

ering. Vi tror knapt Staten vil være i stand til å instruere sitt eget selskap, Statkraft, om en slik strategi, særlig ikke etter at Statkraft er omdannet til aksjeselskap, og dermed forpliktet på almenaksjeloven. Hadde Statkraft vært børsnotert hadde det definitivt ikke vært mulig å instruere selskapet til noe som helst i en slik retning. Det er derfor mange grunner for å frykte for at et norsk forslag om storkunde-rabatter til kraftintensiv industri neppe vil kunne bli godtatt av EU. Nå har Enoksen sagt at et norsk forslag først vil kunne være klart i løpet av et år, og at Norge deretter vil forhandle med ESA om en mulig godkjennelse. Det lyder noe underlig, men er trolig begrunnet i at det til neste år kun er fire kontrakter

som løper ut, mens det i 2007 er seks kontrakter som løper ut. Hovedtyngden av kontrakter som løper ut kommer i 2010 da hele 47 kontrakter løper ut.

Norsk Hydro Et selskap som alt har trukket sine konklusjoner om mulighetene for et industrikraft marked er Norsk Hydro, som er nokså klar på at dette ikke lar seg gjøre. Ifølge Aftenposten har Norsk Hydro allerede gitt opp Norge som fremtidig produsent innen kraftforedlende industri, og sluttet å investere i Norge. I stedet bygges det opp ny kapasitet i Qatar. En annen aktør i el-markedet, den nordiske kraftbørsen Nord Pool, avviser blankt ideen om et eget marked for industrikraft. Kanskje ikke helt uventet.

I Rosa Panter, Oslo

Skinnhellige fundamentalister

I en ganske så ha-stemt lederartikkel i avisens utgave den 24. november i år tar avisen et kraftfullt oppgjør med alle som vil subsidiere industrien gjennom kraftpri-

ler importere dem fra land, som verken bryr seg særlig om subtile konkurranseregler, eller miljøstandarder, for den del.

Selg kraftverk til industrien? Dersom EU ikke innser dette, finns det bare en annen utvei. Nemlig at industrien får kjøpe kraftkilder som tilsvarer sitt uttak, og det er det bare Staten som kan gjøre. For heller ikke EU kan hindre at kraftprodusenter, som er heleide av industrien selv, også selv kan fastsette prisen på sine leveranser til eierne. For det vil være opp til industrien selv å definere sin egen internprising, og dermed også sin egen lønnsomhet. ■ Finn Bjørnar Hansen

Leve eller dø: Mo i Ranas industrisamfunn

Leve eller dø: Elkem Mosjøen

Mens Norge og EU i dag leter etter løsninger for å kunne beholde sin kraftintensive industri, gjennom etablering av et kraftregime som denne industrien kan leve med, har avisen Dagens Næringsliv inntatt en særstilling i norsk presse, der den presenterer seg som den absolutt siste av de siste dagers hellige, for ikke å si skinnhellige.

Det er illevarslende. Men i klartekst betyr dette at Norge gjennom EØS-avtalen faktisk har prestert å forhandle bort en av våre sikreste verdiskapere, hvor konsekvensene for blant annet nordnorske lokalsamfunn etter hvert kommer til å bli katastrofale. Det nesten eneste håpet er faktisk at EU selv skal makte å innse at en slik praktisering av markedslovgivning neppe er til beste for Unionen selv, ettersom dette etter hvert vil ramme energiforedlende bedrifter med ti-tusener av arbeidstakere i EU selv. For EU vil selvsagt ikke slutte å forbruke aluminium og andre metaller, eller kjemiske produkter, eller bearbeidede trevarer. Den vil bare måtte slutte å produsere slike produkter, og hel-

sen, enten det nå er i Norge eller i EU. Vi siterer: ” Det er så åpenbart, så selvinnlysende, at kraftkrevende industri må betale markedspris for sitt kraftbehov. Alt annet er sløsing med en viktig ressurs og bidrag til en svakere økonomisk utvikling enn vi ellers kan få.” Skriver avisens lederskribent. Slik skriver en ekte og konsekvent markedsliberalist. Dessverre viderefører ikke avisen sitt resonnement, med henblikk på konsekvensene av den ”selvinnlysende” politikk som avisen gjør seg til talsmann for. For konsekvensen vil værte at vi etter 2011 sannsynligvis ikke lenger vil ha noen slik industri i Norge, rett og slett fordi kraftprisene vil umuliggjøre lønnsom drift. Sannsynligvis vil akkurat det samme skje i innen EU. Nå betyr dette selvsagt ikke at verden vil slutte å ha bruk for metaller, ferroprodukter og kjemika-

lier som produseres med store mengder energi som innsatsmiddel. Tvert i mot. Det vi da vet er at slik produksjon vil bli flyttet til andre deler av verden, der det ikke nødvendigvis er overskudd på elektrisk kraft, men der prisen kan bestemmes vel så politisk som i Norge og EU, men der man også er sikret lave lønninger og svært liberale miljøstandarder. Dermed blir avisens resonnementer temmelig underlige. For avisen kan da ikke mene at markedspris på energi, som prinsipp kun skal gjelde i Norge og EU? Kan så avisen garantere at dette knesettes som prinsipp om industrien flyttes til Asia, Afrika, eller Latin-Amerika? Selvsagt ikke. Det finnes heller ikke, oss bekjent, noen region i disse landene med store mengder tilgjengelig energi, som for tiden står og venter på å få bruke den til å produsere aluminium, ferrosilisium eller kjemikalier for vestlige markeder, når Norge og

EU skal tvinges til å legge ned sine industrier. Dersom Dagens Næringsliv derimot mener at disse industriene nå kun er en klamp om foten i den sofistikerte Vesten, og mener at det kun er rett og riktig at slike industrier overføres til de underindustrialiserte deler av verden, så er det et atskillig ærligere standpunkt. Men vi synes oppriktig talt at avisen skylder sine lesere, spesielt de som bor i industrisamfunn fra Finnsnes i nord til Lista i sør, hva som er konsekvensene av avisens firkantede markedsfundamentalisme. ■

Markedsfundamentalist: Dagens Næringsliv vil ha prosessindustrien ut av Norge og EU. Tror avisen at metallindustrier og kjemisk industri betaler markedspris på kraft i Uland?

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 5


6

KRAFTKREVENDE INDUSTRI

Industrikraft:

På tomgang på Finnsnes Edgar Bjørkbom er verksdirektør ved smelteverket på Finnsnes. Et verk som har stått stille siden i høst. Ikke på grunn av verken manglende strømkontrakter eller strukturelle problemer, men på grunn av konjunkturelle forhold. Foreløpig. Bjørkbom, som har arbeidet innen kraftforedlende industri siden 1970 frykter rett og slett for at vi både i Norge og i EU-området er i ferd med å rote oss inn i en ulykksalig kopling mellom industri, kraftpriser og miljømålsetninger hva gjelder CO2, som er bestemt av politikere, som rett og slett ikke har forstått konsekvensene av sine egne vedtak. Bjørkbom er leder av det arbeidsutvalget i Industriforum Nord, som nylig har lagt frem rapporten Regionale effekter av statlige industrikontrakters utløp. Målsetningen var edel nok. Ønsket var at industrien skulle ta ansvar for å redusere bruken av fossile brensler, ved en overgang fra blant annet kullkraft til gasskraft. I utgangspunktet skulle både industri, og alminnelig forsyning for den saks skyld stimuleres til en overgang fra kull til gass. I en forsøksordning som skulle vare til 2008 skulle CO2-avgiften ligge på 5-6 euro pr. tonn. Men denne prisen

sprakk ettertrykkelig og raste opp 21-23 euro pr. tonn. For politikerne hadde dessverre glemt å regne med noe så elementært som prisdynamikk. Innen EU er det en betydelig grad av politisk kontroll med prisene på kull, og dermed også kullkraft. I flere land, deriblant Tyskland, som fortsatt er Europas største kullfyrte industrinasjon, er til og med kullprisen statlig subsidiert, og Angela Merkels koalisjon har faktisk forpliktet seg til å opprettholde subsidieringen til ut 2008. Derimot har EU-landene liten eller ingen kontroll med gassprisen. Den har fulgt det siste årets voldsomme økning i oljeprisen, og er mer enn fordoblet. I Storbritannia førte EUs opplegg først til en dreining på 160 TWh fra kull til gass, men etter prisstigningen på gass er denne overgangen totalt reversert – fra gass og tilbake til kull, som har vist seg langt billigere og fremfor alt, mer prisstabil som energibærer. Det sier seg selv at EUs direktiv, og de miljøpolitiske målsetningene rett og slett falt i fisk. Derimot opprettholdes et energi- og miljøpolitisk regime, som også binder Norge, som faktisk innebærer, kort fortalt en merkostnad på ca 10 øre pr. anvendt kilowattime. For Edgar Bjørkbom og hans medarbeidere på Finnsnes betyr ordningen rett og slett at et normalt

Norge og kontinentet er det ingen utenkelighet at norsk vannkraft kan selges der, noe norske kraftprodusenter neppe vil beklage. Også det er en problemstilling Bjørkbom klart ser. Og han er neppe alene om det. Norske vannkraftprodusenter er neppe den kraftforedlende industriens nærmeste allierte. En gang i tiden, i de første to-tre tiårene etter krigen var kraftprodusentene og industrien nærmest siamesiske tvillinger. Liberaliseringen av det norske kraftmarkedet førte dem i hver sin retning, og kraftprodusentene lar seg neppe friste til å levere kraft til norsk industri til 20-25 øre pr KWh, når den samme kraften kan selges i Nederland eller NordTyskland til opp mot en krone for samme mengde.

Styrt av følelser Omringet av fiender. Edgar Bjørkbom, verksdirektør ved Finnfjord Smelteverk frykter for fremtiden til norsk kraftforedlende industri, men ikke bare på grunn av kraftprisene.

forbruk på 8500 KWh pr. tonn ferrosilisium en merkostnad på 850 kroner pr. tonn. For å sette dette litt i relieff: I tonn ferrosilsium koster i dag ca 775 USD (utenfor London Metal Exchange) , eller vel 5 300 NOK. En miljøkostnad knyttet til CO2 problematikken innebærer dermed en påplusning på 850 kroner, eller vel 16,2 prosent pr. tonn.

Håpløse rammebetingelser

Står stille: Finnfjord smelteverk går for tiden på tomgang, da prisene på ferro er for dårlige til å forsvare produksjon

)40ARTNERERKÌRETAV(EWLETT0ACKARD.ORGE

¯ RETS3ERVICE0ARTNEROG ¯ RETS" USINESS0ARTNER3ELECT

Dermed får smelteverk som det i Finnsnes, og andre steder i landet temmelig håpløse rammebetingelser, rett og slett fordi de konkurrerer med verker der både miljøstandarder eller subsidiering av elektrisk kraft er totalt ukjente begreper. Nå er EU selv i ferd med å un-

dersøke saken nærmere, i likhet med EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i første omgang fordi kontrollorganene mente å lukte foul play fra industrien selv. Hva verken ESA eller EU synes å forstå er at overilte, og elendig gjennomtenkte politiske beslutninger rett og slett har skapt en systemfeil, sier Bjørkbom til Næringsrapport. Han er heller ikke fremmed for at EU slett ikke har noe i mot at norsk kraftintensiv industri blir lagt ned. Denne industrien bruker i dag 33, 4 TWh vannkraft. En nedlegging over tid vil frigjøre tilsvarende fornybare energimengder. EU selv har som politisk mål å øke andelen fornybar energi i eget forsyningsområde til 24 prosent innen 2020, noe Unionen er lysår fra å kunne makte. Med tilstrekkelig kapasitet på kabelnettet mellom

Europas kraftmarkeder er i tillegg styrt av temmelig emosjonelle politiske prosesser. I Sverige legges kjernekraftverk ned, samtidig som svenske energiprodusenter åpent ventilerer spørsmål om økning av overføringskapasiteten mellom Finland og Sverige, med muligheter for leveranser fra Finlands neste kjernekraftverk, som er under bygging. I Tyskland ligger vedtaket om å legge ned landets kjernekraftverker fast, til tross for at kjernekraften utgjør ca 15 prosent av landets totale energiforbruk. Og kjernekraften kan bare erstattes med gass- eller kullfyrte kraftverk, med ødeleggende virkning på landets CO” problem. Og i Norge har vi en miljøbevegelse som ikke har det minste i mot at vi eksporterer gass til Storbritannia for foredling til elektrisitet – uten CO2-rensing, mens den truer med aksjoner mot tilsvarende kraftverk i Norge. - I Tyskland er miljøbevegelsen enda verre, der er holdningene mot energiproduksjon nærmest av religiøs karakter, der man mener at landet bør kvitte seg både med kjernekraftverk, kull- og gassfyrte kraftverk, og nærmest gå tilbake til huleboertilværelsen, mener Bjørkbom. Han føler at industrien sloss med ryggen mot veggen, og hvor snart den eneste ryggdekningen den har ligger i dens utvilsomme og langvarige verdi den har hatt for lokalsamfunn, arbeidsplasser og verdiskapning i det norske samfunnet. - Problemet er at forholdet mellom energi, industri og miljøpolitikk er blitt så komplekst at det er ytterst få som har oversikt over alle problemstillingene, og det gjelder både politikere, byråkrater, journalister og andre opinionsdannere. ■ Finn Bjørnar Hansen

6 - NæringsRapport Nr. 6-2005


bedre reklame

Julekort er fort gjort… – utsendelse av firmagaver, invitasjoner eller informasjon likeså. Gjør det enkelt og greit med vårt gode system for kundeoppfølging. Bytt til Visma CRM, så kan du allerede nå begynne å glede deg til neste jul! Se vismasoftware.no/crm for mer informasjon.

Kontakt iTet i dag: Erling Paulsen – erling.paulsen@itet.no eller Tore Mosand – tore.mosand@itet.no

iTet : IT på ett sted

bedre reklame

Gode utsikter for nord-norske kommuner og fylkeskommuner Vi har inngått et strategisk samarbeid med Visma Unique, som leverer løsninger innen kommunal forvaltning. Samarbeidet gir en betydelig styrking av vår satsing på økonomi- og virksomhetsstyring, samt våre systemer for kundestøtte. En styrket stab med kompe-

tente medarbeidere i alle ledd sikrer en trygg og effektiv infrastruktur- og applikasjons-drift. Dette skaper gode utsikter for våre kunder i statlige, fylkeskommunale, og kommunale virksomheter!

Kontakt vårt kommuneteam i dag: Evan Didriksen - evan.didriksen@itet.no, Arne Steinfjell - arne.steinfjell@itet.no og Visma Uniques Helge Hoftun - helge.hoftun@vismaunique.no.

iTet : IT på ett sted

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 7


8

IT

Både IT-Partner og iTet satser offensivt:

Hard kamp om ‹‹datatronen›› De to store nordnorske data-selskapene, iTet og IT-Partner, kjemper om å erobre den nordnorske ”datatronen”. ITPartner har rett og slett hatt en imponerende vekst de siste årene – og aller størst har veksten vært i Tromsø. Nå skal itpartnerne også ekspandere på Møre-kysten. iTet på sin side gjør nye oppkjøp. Nylig overtok man Visma ASA sin avlegger i nord,Visma Consept AS. Det var i 1997 at flere tidligere Telenor-ansatte gikk sammen om å etablere bedriften IT-Partner i Bodø. Knut-Einar Allstrin, som er

men med Per Nilsen og skapte ITPartner i Tromsø.

- Desentralisert -Årsaken til at jeg gjorde det var selve ideologien som IT-Partner er tuftet på; nemlig at det er de ansatte selv som eier aksjene, og at hvert avdelingskontor er en fri og selvstendig enhet. Det er vi som arbeider ved de forskjellige avdelingene som styrer vår egen virksomhet, og dette medfører også en helt egen nærkontakt med de lokalsamfunnene vi skal betjene. Eierskapet er med å skape en identitet og kultur som er viktig for å skape en stabil arbeidsstokk I ei tid med stadig sentralisering og større enheter, så går vi altså den tvert motsatte veien! For oss er det viktigst å sørge for trygghet for våre kunder i nærmiljøet. Dette har vi i stor grad lyktes med,

Størst vekst: Daglig leder for IT-Partner Tromsø AS, Per Arild Nilsen (bildet), har all grunn til å være fornøyd. Tromsø-avdelingen har sørget for en kraftig omsetningsøkning, og er nå den største av IT-Partner-avdelingene.

daglig leder for Bodø-kontoret, har vært en sentral drivkraft for utviklingen av bedriften, som nå omfatter seks selvstendige selskaper med til sammen ti kontorer.

og ja, vi er stolte over det vi i fellesskap har fått til de siste årene, sier Per Arild Nilsen.

Økning overalt

Som en ”attest” på hvor godt vi har lykkes er vi kåret til ”Årest Service Partner” for andre år på rad. Prisen deles ut av HP, som er verdens og Norges største leverandør av IT-utstyr. Etter blant annet ulike kundeundersøkelser gis prisen til det norske IKTselskapet som yter best service, og sørger for best oppfølging, for gigantselskapets kunder. IT Partner ble for kort tid siden sertifisert av HP for å utføre salg og service på de største lagrings- og serverløsninger innen IT. Det er kun 4 selskap i Norge som har denne autorisasjonen. Det betyr at også de aller største nordnorske kunder kan få hjelp fra en nordnorsk samarbeidspartner. Daglig leder Per Arild Nilsen trekker fram Universitet i Tromsø, TFDS, Barlindhaug, Troms Fylkeskommune og Nordtroms regionråd som de største og viktigste kundene for Tromsø-avdelingen. Det ble overskudd på 2,5 mil-

En gjennomgang av regnskapene for de forskjellige avdelingene for de siste 4 årene avdekker ei meget sterk positiv utvikling. Samtlige avdelinger kan vise til betydelig omsetningsøkning. I fjor hadde de fem IT-Partner -selskapene ei samlet omsetning på 166 millioner kroner, og et driftsoverskudd på åtte millioner kroner.

Mest i Tromsø Aller best har utviklingen vært ved Tromsø-avdelingen, som ble etablert i 2001. Siden 2002 er omsetningen her blitt nær fordoblet. Med ei årsomsetning på 51 millioner kroner i fjor er Tromsø-avdelingen nå blitt den største av IT-Partnerselskapene i landsdelen. Daglig leder for IT-Partner Tromsø AS, Per Arild Nilsen, tidligere ansatt og eier hos største konkurrent iTet AS. Flere tidligere iTet-ansatte og eiere tok den gang ”overgang” sam-

8 - NæringsRapport Nr. 6-2005

Pris fra Hewlett Packard (HP)

lioner kroner for Tromsø-avdelingen i fjor. Det ble tatt ut et utbytte på 2,25 millioner. – Men 1,8 millioner kroner av dette ble tilbakeført som lån til selskapet for å styrke likviditet, poengterer Per Arild Nilsen. Nøkternhet er en dyd i ITPartner-ideologien.

Møre-avdeling Nå ekspanderer IT-Partner også på Møre-kysten: IT-Partner Møre AS har nå kontorer i Kristiansund og Molde. Daglig leder for Møre-avdelingen, Frank Rødseth, arbeidet tidligere som salgssjef for distriktskontoret til Bravida IKT. – Jeg har stor sans for den måten ITPartner er organisert på, ved at de ansatte selv eier hver sin avdeling av bedriften. Vi er foreløpig åtte ansatte her, og vi eier 60 prosent av aksjene. Nå er vi kommet godt i

markedsverdi ble vurdert til ca. 75 millioner. Fjorårsomsetningen for konsernet, som omfatter seks avdelinger i landsdelen, ble på 174 millioner kroner – ei omsetningsøkning på 11 millioner fra 2003. Nylig overtok iTet selskapet Visma Consept AS, og inngikk en avtale med Visma ASA om leveranse av storselskapets produkter både til privat og offentlig sektor i NordNorge. Visma Consepts kontorer i Bodø, Tromsø og Mo i Rana slås sammen med iTet. I tillegg medfører fusjonen at iTet får kontorer på Sortland og i Alta, hvor Visma Consept har vært etablert. Dermed vil iTet også være på plass i Finnmark. iTet vil ha 120 ansatte etter fusjonen. Visma Consept AS hadde en fjorårsomsetning på vel 14 millioner kroner. Selskapet ble meldt

Oppkjøp: I november kjøpte iTet Visma Consept AS – som et ledd i selskapets satsing på å tilby helhetlige IT-løsninger for sine kunder. Bjørn Petter Jensen (bildet) i iTet mener at bedriften står sterkt rustet for å møte framtidige kundebehov i markedet.

gang med levering til det lokale markedet. Vi har budsjettert med en omsetning på 14 millioner kroner første driftsår for Møre-kontoret, sier Frank Rødseth. Ifølge ei pressemelding, så regner IT-Partner med å nå opp i en omsetning på rundt 200 millioner kroner samlet for de seks avdelingene i år.

iTet utvides Det andre stor dataselskapet i landsdelen, iTet, har konsolidert seg, og er i positiv utvikling – etter de store økonomiske vanskelighetene selskapet opplevde for fire-fem år siden. Men man er ennå langt fra rekordomsetningen man kunne notere i 2001, på 249 millioner kroner. Dog er dette en omsetning iTet oppnådde like etter fusjonen og med til sammen 220 ansatte. Årtusenskiftet som medførte tøffe tak for hele IT bransjen i Norge, medførte også at iTet i år 2001 ”krympet” sin bemanning fra 220 ansatte og ned til ca. 100 ansatte. Etter dette har iTet årlig økt sin bemanning og omsetning igjen. En fremgang som i forbindelse med det siste oppkjøpet av Visma Consept gjorde at iTet`s

oppløst som følge av fusjon 30. september, ifølge Brønnøysundregistrene. Børsnoterte Visma ASA, som har rundt 2000 ansatte, og en fjorårsomsetning på 1,66 milliarder kroner, skal nå også inn på eiersiden i iTet. Avdelingsdirektør Bjørn Petter Jenssen i iTet, som til daglig sitter i iTets Tromsø-kontor sier at Visma ASA vil få rundt ti prosent av aksjene i iTet etter at denne avtalen ble inngått. – Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger etter at vi fikk i stand denne avtalen. Vi har altså valgt å gå den andre veien enn den som er vanlig – når vi som en nordnorsk bedrift nå har kjøpt opp et selskap med eierskap fra Sør-Norge, sier Jenssen.

- Satser på helhetlige løsninger -IT-Partner har de siste årene vokst sterkt, og kan vise til bedre omsetningsøkning og resultat enn iTet. Selskapet er nå vollummessig nesten like stort som iTet. Hvordan forklarer du dette? -For det første, så er det ingen tvil om at man har gjort meget godt arbeid innen IT-Partner, og det er

bare bra at vi nå har enda en sterk databedrift i landsdelen. iTet satser på en helt annen måte enn ITPartner. Vi har brukt rundt 30 millioner kroner på å bygge opp Nord Norges sterkeste driftssenter, og vi har brukt, om ikke like mye, så mye penger på å kjøpe opp spesialiserte databedrifter som Navigator og Visma Consept. Dette har vi gjort for å legge et best mulig grunnlag for framtidig drift. Dette markedet er i rask endring, i fremtiden vil det være utfordrende å drive en stor IT virksomhet basert på å selge bare PCer og skrivere. Vi merker hvordan våre store kunder, både innen næringslivet og innen offentlig forvaltning, i stadig større grad etterspør en samarbeidspartner som tar ansvar og har kompetanse til helhetlige løsninger når det gjelder IT-systemene. Det handler altså ikke lenger bare om å selge datamaskiner til kundene. Et eksempel: Mack hadde sin egen IT-avdeling med egne ansatte. Mack så at det var utfordrende for en liten IT avdeling å holde seg oppdatert innen alle områdene som Mack hadde behov for IT-kompetanse. Vi vant så en leverandørkontrakt med Mack og samtidig overtok vi hele IT-avdelingen til Mack. De som arbeidet der ble ansatt hos oss. Nå drifter vi IT løsningen til Mack og Mack har tilgang til all vår samlede kompetanse i våre til sammen 120 ansatte. Dette innenfor områder som for eksempel sikkerhet, kommunikasjon, virksomhetsstyring, portalløsninger, drift, mobile løsninger, og tradisjonell installasjon og service. Og viktigst av alt, Mack får alt dette til en forutsigbar IKT kostnad pr. måned, poengterer Bjørn Petter Jenssen.

”Outsourcing” Jenssen mener at mange bedrifter velger såkalt ”outsourcing” av IT-driften og at dette vil bli stadig mer utbredt i tiden som kommer. – Innen iTet har vi bevisst forberedt oss på dette. Vi har som sagt brukt flere titalls millioner på å bygge opp et topp moderne og Nord Norges største driftsenter med helpdesk bemannet hele døgnet, året rundt. Hvilken som helst kunde kan be om hjelp 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi kan dermed i dag tilby helhetlige driftsløsninger med forutsigbare IT kostnader. Dette gir trygghet, stabilitet, oppdatering – og ikke minst stor sikkerhet, for våre kunder. Selvsagt har det kostet penger og mye av våre resultater de siste årene har blitt brukt til å legge et slikt fremtidsfundament, men vi er overbevisst om at dette vil være et særdeles viktig strategi for å være et solid selskap med god lønnsomt på sikt, sier Bjørn Petter Jenssen. ■ Geir Johansen


9

IT

To vidt forskjellige modeller De to klart største nordnorske dataselskapene framstår som så forskjellige organisasjons- og driftsmessig som det nærmest er mulig å bli: Mens ITPartner er tuftet på et nøkternt prinsipp om ”lokal sjølråderett”i praksis, så satser iTet på eierskap fra de ansatte gjennom investeringsselskapet Kunnskap Innvest AS, en daglig leder, en tydelig ledelse gjennomgående i hele iTet (et iTet AS). To tydelige og sterke strategiske satsninger, den ene innen økonomi / virksomhetsstyringssystemer gjort gjennom oppkjøp og den andre gjennom oppbygging av Nord Norges største og sterkeste spesialiserte driftssenter.

givning / IT-tjenester til næringslivet og det offentlige. Det dreier seg om Navigator og Visma Consept. Disse ligger nå som et fundament i iTet innen satsningen på økonomi og virksomhetsstyringssystemer. Dette forretningsområdet besitter nå, etter overtagelsen av Visma Consept, Nord Norges største kompetansemiljø innen regnskap med 30 ansatte. Videre har iTet satset sterkt på å bygge opp et spesialisert driftssenter med helpdesk og feimeldingssenter, som framstår som selve kjernen i virksomheten. Ved dette senteret arbeider det i dag rundt 20 per-

soner. Videre har iTet 50 medarbeidere fordelt rundt om i Nord Norge som utøver den lokale servicen som meldes inn via driftssenteret. Investeringsmessig har da også iTet helt andre muligheter enn konkurrenten, da Kunnskap Innvest er største eier med 55 %, videre DNB er nest største aksjonær. Etter avtalen ved Visma ASA kommer også dette storselskapet inn med en mindre aksjepost, og iTet har fått en sterk nasjonal aktør som samarbeidspartner. ■ Geir Johansen

Nøkkeltall, IT Partner og iTet Sentral drivkraft: Knut Einar Allstrin leder Bodø-avdelingen hos IT Partner i NordNorge.

Organisasjonsmessig, så framstår IT-Partner som litt av et tankekors i disse sentraliseringstider. Bedriften, som lever av å selge hypermoderne teknologi, gir det noe forslitte begrepet ”lokal sjølråderett” nytt og vitalt innhold.

Fra Telenor og iTet De som etablerte IT-Partner as i Bodø i 1997 hadde til da arbeidet i Telenor. De hadde sett seg lei på at storselskapet ikke kunne yte god nok service i mindre nordnorske lokalsamfunn. Nå ville de vise at de selv kunne gjøre nettopp det. De startet opp i det små. I 1998, første hele driftsår, var omsetningen på vel 21 millioner kroner. Så har man skrittvis bygd seg opp til å bli et høyst betydelig dataselskap, også i nasjonal sammenheng. IT Partner Tromsø og IT Partner Finnmark fikk derimot i 2001 sitt utspring fra eiere og ansatte fra iTet. Lokalt eierskap og langsiktige samarbeid med leverandører og kunder var drivkraften bak etableringen i Tromsø.

IT- Partner AS, Bodø 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 47,16 mill. (42) Driftsresultat 2,8 mill. (1,77) Årsresultat 2,6 mill.(1,1) Sum eiendeler 16,1 mill. (15,1) Sum egenkapital 1,6 mill. (2,3) Sum gjeld 14,5 mill. (12,8) IT - Partner Tromsø AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 51 mill. (33,57) Driftsresultat 2,5 mill. (1,5) Årsresultat 1,78 mill. (1,06) Sum eiendeler 17,7 mill. (10,63) Sum egenkapital 2 mill. (2,47) Sum gjeld 15,7 mill. (8,2) IT Partner Harstad AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 21,7 mill. (20,57) Driftsresultat 926.000 (1,4 mill) Årsresultat 659.000 (1 mill) Sum eiendeler 6, 48 mill. (6,98) Sum egenkapital 1,2 mill (1,5) Sum gjeld 5,2 mill (5,4)

I lokalmiljøet Og slik er selskapet blitt utviklet: Hver avdeling er et helt selvstendig selskap, hvor de ansatte eier hovedandelen av aksjene og andre IT Partnere, eier en mindre andel. Den desentraliserte modellen gjør at man lett gjør seg kjent i lokalmiljøet, og dermed kan knytte viktige – og varige - kontakter. I tillegg slipper man kostbare administrasjonsutgifter. Som samlet gruppe blir vi så stor at vi kan hente ut stordriftsfordeler. Likvel er det som lokale og smidige samarbeidspartneren innen IKT kundene etterspør oss, sier Per Albert Nilsen.

IT Partner Helgeland AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 23,6 mill. (21,08) Driftsresultat 703.000 (879.000) Årsresultat 500.000 (621.000) Sum eiendeler 7,16 mill. (6,9) Sum egenkapital 1,2 mill. (1,4) Sum gjeld 5,9 mill. (5,5) IT Partner Finnmark AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 25,0 mill. (19,3) Driftsresultat 1,16 mill. (883.000) Årsresultat 811.000 (519.000) Sum eiendeler 11,6 mill. (7,4) Sum egenkapital 1,36 mill. (5,9) Sum gjeld 10,3 mill. (5,9)

Oppkjøp Albert krumtapp: Albert Nilsen er iTet-sjefen, selskapet har hovedkontor i Bodø.

iTet har de siste to årene kjøpt opp to selskaper som begge har kompetanse innen å gi spesialisert råd-

iTet - mer solid Landsdelens største IKT-selskap, med over 100 ansatte, hadde i 2004 en omsetning på 174 millioner kroner. Dette er en økning på 7 % fra 2003. Driftsresultatet gikk opp fra 0,8 millioner til 2,2 millioner kroner - en forbedring på hele 184 %. Ordinært resultat før skatt endte økte med 25 % og endte på 1,051 millioner. 2005 ligger an til å bli nok et år med bedring, hvor resultatet vil havne på 2,5 - 3 millioner. I løpet av 2005 har selskapet forsterket den finansielle situasjonen betydelig. I sommer ble det gjennomført en rettet emisjon på totalt 8 millioner kroner. Etter emisjonen er aksjekapitalen på totalt 18 millioner. De ansatte, gjennom selskapet Kunnskap Invest og Nordlandsbanken deltok i emisjonen. I tillegg har langsiktig gjeld blitt redusert vesentlig i løpet av 2005. Selskapet har etter emisjonen en egenkapitalandel på over 25 %.Beregnet utsatt skattefordel pr. 31/12-04 er 39,5 mill. kroner. ■ Finn Bjørnar Hansen

I Nord-Norge har IT Partner kontorer i Alta, Tromsø, Harstad, Sortland, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen. Møreavdelingen ble etablert i år, og har kontorer i Molde og Kristiansund. Samtlige selskaper kunne altså notere omsetningsøkning i fjor. Størst økning hadde Tromsø-avdelingen, også når det gjaldt bemanning. Nå er det 22 ansatte ved Tromsø-avdelingen. Hver av de ansatte i Tromsø sørget for et overskudd på 180.000 kroner i fjor, og som takk for innsatsen fikk de ca 40.000 hver i bonus. Ved hver av avdelingene eier de ansatte mesteparten av aksjene. De ansatte er også sterkt represen-

tert i styrene, og styrelederne er utelukkende folk fra IT Partner. IT Partner gruppen samlet Driftsinnt. 168,46 mill. (136,52) Driftsresultat 8,1 mill. (6,44) Årsresultat 6,32 mill. (4,3) Sum eiendeler 59,4 mill. (47,1) Sum egenkap. 7,36 mill. (13,57) Sum gjeld 51,6 mill. (37,8) Konsernet iTet 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 174 mill. (162,7) Driftsresultat 2,2 mill. (774.000) Årsresultat 193.000 (486.000) Sum eiendeler 69,2 mill. (76,4) Sum egenkap. 10,1 mill. (10,07) Sum gjeld 59,1 mill. (66,7) Tallene gjelder konsernets avdelinger i Tromsø, Harstad, Sortland, Svolvær, Bodø og Mo i Rana. Daglig leder for iTet er Hans Albert Nilsen. Han er en av aksjonærene i investeringsselskapet Kunnskap Invest AS, som eier 55 prosent av aksjene i iTet. Hans A. Nilsen, Bjørn Petter Jenssen og Knut Stokmo eier 17 % hver i Kunnskap Invest. De øvrige 49 % av aksjene er eid av øvrige ansatte i iTet. DNB Nor eier 44 prosent av aksjene i iTet. I tillegg er det tre mindre poster på tilsammen rundt 1 % i iTet som eies av Tor Thorheim, Bjørn Petter Jenssen og DC Forretningsutvikling. iTet ble etablert 1. juli 2000 som en fusjon av NordNorges ledende dataselskaper, Cinet, Nordlandsdata, KS EDB, Moment Data og Tromsdata. Tidligere var eierne Nordlandsbanken og Merkantildata, eller Ementor. Høsten 2004 ble Ementors aksjepost kjøpt opp av Kunnskap Invest AS. Våren 2004 kjøpte iTet opp selskapet Navigator, som hadde spesialisert seg på levering av ERP-systemer til større bedrifter. 1. november i år overtok iTet selskapet Visma Consept AS. Med dette fikk iTet en avtale med Visma ASA om levering av dette selskapets produkter i Nord-Norge. Med de siste strategiske grepene i iTet satses det på å passere dette og nå nye høyder raskt. Som tidligere nevnt, ser vi en fremgang som i forbindelse med det siste oppkjøpet av Visma Consept gjorde at iTet`s markedsverdi ble vurdert til ca. 75 millioner. ■

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 9


10

IT

Cerum SMB i Mo ekspanderer:

Stadig flere kunder – sørpå Bedriften Cerum SMB AS (tidligere Kreasoft) i Mo i Rana har nå over 4000 brukere som den leverer nettbaserte dataløsninger til – men nesten ingen av disse befinner seg i Nord-Norge. – Innen nordnorske bedrifter konsentrerer man seg om å produsere. Salg og markedsføring blir nedprioritert. Dette bør det gjøres noe med, mener daglig leder i Cerum, Rolf Ørjan Høgset. Den høyteknologiske bedriften med hovedsete i Mo i Rana ekspanderer betydelig. – I løpet av første halvår neste år vil vi ansette ti nye medarbeidere, som alle vil få sin opplæringsperiode her i Mo. Vi henter inn folk med kunnskaper innen økonomi og markedsføring fra hele Skandinavia, og personlig synes jeg det er svært gledelig at vi kan utvikle et slikt kunnskapssenter her, i stedet for ved filialene våre i Stockholm og Oslo. Dette er distriktsutbygging i praksis, fastslår Høgset. Nøkkeltall Cerum SMB AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Dr.inntekter 5,1 mill. (3,7) Dr.kostnader 6,9 mill. (3,0) Dr.resultat -1,8 mill. (706.000) Årsresultat –1,9 mill. (277.000) Sum eiendeler 4,6 mill. (4,2) Sum egenkap. 1,6 mill. (1,4) Sum gjeld 2,9 mill. (2,7)

25 ansatte I fjor kom Cerum SMB ut med et underskudd på 1,8 millioner kroner. – Det skyldes tunge investeringer, både innen produktutvikling og innen salg og markedsføring. I år vil vi komme ut omtrent i null, og da skriver vi ned i stedet for å aktivere, sier Høgset. Han og medarbeider Sveinung Krutå startet selskapet i 2000, med to ansatte. Høgset sier at bedriften i april neste år vil ha rundt 25 ansatte. Omsetningen i 2004 var på vel fem millioner kroner og vil nærme seg 8 millioner i 2005.

Svensk IT-selskap inn Etter generalforsamlingen i mai ble eierstrukturen endret. Det svenske IT-selskapet Go Mobile AB kom inn som ny aksjonær, og har nå 9,4 prosent av aksjene. Rana Invest, som Sparebanken Rana står bak, har 45 prosent av aksjene. Vindeggen AS har ni prosent, og de resterende 26 prosent av aksjene er fordelt på de to gründerne og øvrige ansatte i selskapet.

Kundene sørpå Kjerneproduktet er altså en såkalt CRM-løsning; en nettbasert dataløsning som bistår småbedrifter med det meste av hva de har behov for innen datatjenester – spesielt på sidene administrasjon, salg og markedsføring. – Vi har nå over 4000 brukere. Så får det være litt av et tankekors at omtrent samtlige befinner seg fra Trondheim og videre sørover, sier Rolf Høgset. I Mo i Rana har Cerum en hel del kunder, deriblant bredbåndleverandøren Monet, bedriftene Multi-

maskin og Miras, samt Kunnskapsparken i Rana. Videre nordover kan kundene telles på ei hånd.

- Nedprioritert -Dette har nok en klar sammenheng med at man tradisjonelt innen nordnorsk næringsliv har vært opptatt av å tenke produkt; det å produsere. Salg- og markedsføringsdelen blir nedprioritert, i en tid da nettopp denne framstår som stadig mer viktig. Det er ingen tvil om at svært stor gevinst kan hentes ut av effektivt salg og markedsføring med hjelp av ny teknologi, og det er jo i dette segmentet vår bedrift befinner seg. Jeg har tatt dette opp i flere foredrag jeg har holdt, men det tar tid å endre holdninger, mener Rolf Høgset.

- Forenkler Den nordnorske bredbåndsleverandøren Monet AS, med tilhold i Mo i Rana, er en av bedriftene som benytter tjenestene fra Cerum. – Cerums tjenester løser på en enkel måte en masse problemer for oss, både når det gjelder administrasjon, salg av våre tjenester, samt den viktige profileringen av vår bedrift. Å benytte Cerum gjør rett og slett at vi kan forenkle drifta av datasiden – slik at vi kan konsentrere oss om det vi primært skal; nemlig å levere stabil og god bredbåndsforbindelse til rundt 8000 kunder, som vi nå har, sier Bjørn Einar Valle i Monet AS. ■ Geir Johansen

Ekspanderer: Den høyteknologiske databedriften Cerum SMB AS i Mo i Rana ekspanderer. På nyåret skal ti nye medarbeidere ansettes. I tiden som kommer håper daglig leder Rolf Høgset (bildet)at bedriften vil få langt flere nordnorske kunder.

Måler markedsføringseffekt Cerum SMB lanserer nå et nytt produkt – nemlig en dataløsning som klart og konsist måler markedsføringseffekt for kunder. – Dette er helt nytt, og vi mener det ligger et betydelig potensiale i dette, sier Rolf Høgset. Etter hvert som nettet blir stadig mer benyttet, også til salg - så flommer det også nærmest over om tilbud om å annonsere, inngå i IT-kataloger og liknende. – Mange bedrifter vil selvsagt inn på nettet for å markedsføre seg. Problemet består i at man ikke kan vite hvilken effekt en annonse eller annen oppføring på nettet egentlig har, sier Høgset. Det nye dataprogrammet som Cerum har utviklet skal endelig gi bedriften svar. Programmet måler antall treff på en annonse, hyppighet av treff og annet. Videre måler programmet hvert salg som skjer ut fra et treff. Man kan også finne ut hvem som har vært inne og sett på en hjemmeside. – Med dette programmet kan bedrifter rett og slett finne ut hvor det lønner seg å annonsere, og ellers markedsføre seg, for at salget skal gå bra, sier Høgset. I forbindelse med lanseringen har man kjørt en prøveperiode på et halvt år, hvor rundt 70 bedrifter har fått målt sin konkrete effekt av tilstedeværelse på nettet.

10 - NæringsRapport Nr. 6-2005


11

SNØHVITEFFEKTEN

Pangstart for Unifab Nord Med ei omsetning på vel sju millioner kroner, og et overskudd på 1,2 millioner, etter et halvt års drift – så har Unifabs spydspiss mot Snøhvit, Unifab Nord AS, fått en pangstart. – Vi kjenner landsdelen svært godt, og har i lang tid opparbeidet kompetanse og etablert gode kontakter gjennom morselskapet, fastslår Knut Torstein Salamonsen, som er daglig leder for begge selskapene. Bodø-selskapet Unifab AS er ganske unik i nordnorsk sammenheng: Gjennom 25 år har bedriften levert varer og tjenester til oljebransjen. Det hele starta i 1980. Da ble Unifab stifta, for å være en samlende virksomhet for nordnorske leverandører av varer og tjenester til oljeindustrien. 18 bedrifter ble med i starten, men etter hvert ble antallet redusert til ti. Bedriften gjorde seg sterkt bemerket under oljemessen i Stavanger i 2002 da man sammen med Rapp-gruppen samlet hele 66 bedrifter fra de tre nordligste fylkene til en storoffensiv. I forbindelse med Norneutbyggingen i 1997 inngikk man et samarbeid med Elektro AS, i et vellykket prosjekt. Aksjene var tidligere likt fordelt mellom bedriftene som fikk oljeoppdrag gjennom Unifab. På midten av 1990-tallet ble selskapet re-organisert. Rapp Marine AS gikk inn med 56,16 prosent av aksjene, mens Elektro AS fikk en andel på 37, 4 prosent. Harstad Skipsindustri AS og Svetek AS har mindre aksjeposter.

Tilbyr fagfolk Unifab tilbyr alle typer vedlikeholds-, service- og modifiseringstjenester til oljebransjen. – Når vår største kunde, Statoil, trenger fagfolk i forbindelse med spesielle prosjekter, sykdom og permitte-

ringer, så stiller vi med kvalifisert arbeidskraft, sier Knut Torstein Salamonsen. En viktig del av virksomheten er en kontrakt for vedlikehold av Statoils tele-installasjoner, som man utfører i samarbeid med Elektro AS. Bare denne delen innebærer omsetning for rundt 20 millioner kroner årlig.

Unifab Nord Med Snøhvitutbyggingen åpnet det seg selvsagt nye muligheter for Bodø-selskapet: - Gjennom morselskapet hadde vi opparbeidet god kompetanse og knyttet viktige kontakter. Men vi fant ut at det mest hensiktsmessige ville være å stifte et eget selskap som kunne samle gode ressurser i de tre nordligste fylkene – med direkte fokus på Snøhvit og alt det som ellers kommer til å foregå innen olje- og gassutviklingen i nordområdene, sier Salamonsen. Unifab Nord AS ble stiftet i fjor sommer. Innen kort tid hadde selskapet rundt 70 mekanikere, rørleggere og sveisere fra forskjellige nordnorske bedrifter i sving på Melkøya. – Vi kan ikke si oss annet enn svært godt fornøyd med oppstarten, og vi ser et betydelig potensiale for dette selskapet også i tiden som kommer, fastslår Knut Torstein Salamonsen.

Nordnorsk oljeveteran: Knut Torstein Salamonsen (bildet) leder et nordnorsk selskap som i 25 år har levert varer og tjenester til oljebransjen. Gjennom et eget selskap bidrar man nå til Snøhvitutbyggingen.

- Utdanning viktig Salamonsen er sterkt opptatt av at det må utvikles sterke miljøer nordpå, som kan konkurrere innen olje- og gass-sektoren. – Før Snøhvit var det jo sånn at vi kun sendte folk med kompetanse innen området sørover. Det er ikke reint få fra Nord-Norge som har arbeidet i Nordsjøen i en årrekke. Det burde være et mål å få noen av disse nordover, slik at de kan bidra med sitt i forbindelse med den store utbyggingen som vil komme i nord. Jeg mener også at det er viktig at høgskole- og universitetsmiljøene i landsdelen nå prioriterer utdanning innen petrokjemi. Men mye er allerede på gang, og Snøhvitprosjektet har vært drivkraften for dette i nord, mener Knut Torstein Salamonsen. ■

Det ledende industrimiljøet nord for Dovre Mo Industripark er en av de største industriparkene i Norge, og det ledende industrimiljøet nord for Dovre. Prosessindustri utgjør kjernevirksomheten.

I tillegg er det betydelig virksomhet innenfor verkstedindustri og informasjonsteknologi. Her er også flere engineerings-bedrifter og to fiskeoppdrettsanlegg.

125 bedrifter finner det lønnsomt å være lokalisert i industriparken i Rana. Vi har plass for flere! Vi har noe ledig bygg-areal, og setter opp nye bygninger etter behov.

Geir Johansen

Nøkkeltall, Unifab AS 2003 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Utbytte Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld

17,1 mill. 17,0 mill. 17.000 318.000 199.000 6,45 mill. 3,5 mill. 2,95 mill.

2004 Driftsinntekter 20,65 mill. Driftskostnader 19,5 mill. Driftsresultat 1,18 mill. Årsresultat 868.000 Utbytte 850.000 Sum eiendeler 9,6 mill. Sum egenkapital 3,5 mill. Sum gjeld 6,1 mill.

Jostein Johansen er styreleder for selskapet. Rapp Marine AS har 56,16 prosent av aksjene, mens Elektro AS har 37,44 prosent. Harstad Skipsindustri AS og Svetek AS har mindre aksjeposter. Datterselskapet Unifab Nord AS ble stifta i fjor sommer. Regnskap for 2004 viser ei omsetning på 7,26 millioner kroner, og et driftsresultat på 1,2 millioner. Det ble tatt ut 400.000 kroner i utbytte fra dette selskapet i fjor. Kaarbøverkstedet hadde 50 prosent av aksjene. Etter konkursen ble disse overlatt til Harstad Skipsindustri AS – mens Unifab AS eier de resterende 50 prosent.

Et lønnsomt fellesskap www.mip.no

Pb 500, 8601 Mo i Rana

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 11


12

NORD-NORGES STØRSTE

De 100 største:

Det komplette næringsliv Det første som slår en ved en gjennomgang av de 100 største bedriftene i nordnorsk næringsliv er verken størrelsen, lønnsomheten eller veksten, men bredden. Du kan gå til hvilken som helst region i Europa, eller i andre deler av verden for den saks skyld, men hvor finner du en bredde som den du finner i NordNorge? Neppe noen steder, for bare blant de femti største finner du transportselskaper, finansinstitusjoner, smelteverksbedrifter, energiprodusenter, oppdrettsbedrifter, næringsmiddelprodusenter, eksportører, prosessindustri, entreprenører, handelsbedrifter og konvensjonell fiskeindustri. Var det noen som sa at nordnorsk næringsliv er dominert av fisk? Det er en av de hyppigst uttalte påstander om hva landsdelen produserer av varer og tjenester, og trolig den mest feilaktige. Rett nok har oppdrett vokst til å bli en betydelig næring i landsdelen, men verken oppdrett eller konvensjonelle fiskeribedrifter dominerer i listene over de store bedriftene i landsdelen. Der finner vi transport, finans og konvensjonell prosessindustri. Men det er målt i driftsinntekter, som er den klassiske målestokken for størrelse i næringslivet. Bortsett fra gigantene innen oppdrett så er bedriftene innen konvensjonelle fiskerier heller små, men deres samlede betydning er enorm. Og de har vært, og er langt på vei

Verdiskapning: Modolf Sjøset Pelagic AS og Geir Sjøsett, Træna, nr. 62 på listen. Foto: Norsk Fiskerinæring.

fortsatt en forutsetning for andres vekst og format. I Nord-Norge bor det totalt 460 000 innbyggere. Nærmere 230 000 av disse har lønnet arbeid, et tall som har holdt seg bemerkelsesverdig stabilt gjennom flere ti-år. Men titusener av disse arbeidsplassene har gått fra primær- og sekundærnæringer til tertialnæringer. Sagt på en annen måte: Mens arbeidsplassene innen landbruk, fiske, industri, bergverk, bygg og anlegg og transport har blitt borte i titusentall, så har ny arbeidsplasser kommet innen offentlig og privat tjenesteyting. Til sammen har 35 000 arbeidsplasser blitt borte i næringene omtalt overfor, og 37 000 nye har kommet til, forteller Konjunkturbarometret for Nord-Norge. Det er utgitt av landsdelens nest største bedrift. Den private tjenes-

teyteren, Sparebanken NordNorge. Denne omstillingen er en prosess som har pågått fra 1980 til 2001, kan barometret fortelle, og det er selvsagt en omstilling som mange ganger oppleves som smertefull, men som er en helt nødvendig prosess i et moderne samfunn. Vi kan like det eller ikke, men slik er det. Og – pussig nok, de fleste av oss liker faktisk ikke drastiske endringer i vårt næringsliv. For de fleste av oss er det faktisk en slags ryggmarksrefleks å kjempe i mot endringer. For mindre en tjue år siden ble listen over landsdelens største industribedrifter toppet av AS Norsk Jernverk, som ble nedlagt i 1987. Det var en nedleggelse som ble bekjempet av et levende og vitalt lokalsamfunn, og sannsynligvis var nedleggelsen det beste som kunne

ha skjedd i Mo i Rana. I dag er byen fortsatt Nord-Norges ubestridte industrielle sentrum, med både en enorm verdiskapning og en omfattende teknologisk innovasjon, samtidig som nye farer truer selve ryggraden i industrisamfunnet, gjennom bortfallet av elektrisk kraft. Men verdiskapning er så mangt. Se på nummer 62 på listen over landdelens største. Der finner vi Modolf Sjøset Pelagic AS på Træna, en øy med knapt 500 innbyggere, men med salgsinntekter på over 190 millioner kroner. La det være et tankekors, for noen plasser lenger ned på listen finner vi iTet, landsdelens største innen databehandling og teknologisk fyrtårn i landsdelen. På 70. plass. Fortsatt er det også et tankekors at vi produserer solcellepaneler i

Glomfjord og i Narvik, og meget vellykket også, til tross for at vi knapt forbinder slike steder med solenergi. Derfor er vårt regionale næringsliv fullt av kontraster, samtidig som eierforholdene viser en enorm dynamikk. En av de raskest voksende bedriftene var bredbåndsleverandøren Catch Communications i Bodø. Ved utgangen av fjoråret var det den 52. største bedrift i landsdelen med 228 millioner kroner i salgsinntekter. Et halvt år senere var den kjøpt opp av en enda større operatør i samme bransje. Nordlandsbankens skjebne husker alle, men banken er bevart under en mer en hundreårig identitet. Widerøes Flyveselskap, som topper årets liste eies i sin helhet av SAS-gruppen, men har, som Nordlandsbanken sitt hovedkvarter i Bodø og landsdelen, og en overvekt av sin aktivitet i landsdelen. Alle som steller med rangeringer av bedrifter innen næringslivet støter på de samme problemene når det gjelder å definere bedriftenes identitet og tilhørighet. Skulle vi gå ensidig etter aksjeprotokollene for å finne lokal tilhørighet ville vi nok få noen temmelig merkelige lister, der noen av landsdelens største virksomheter ble utelatt. Likevel har vi valgt å gjøre noen endringer i forhold til tidligere år, der Norges Råfisklag har hatt en naturlig førsteplass i årrekker. Råfisklaget er en utmerket bedrift, men den henter sin omsetning fra en lovfestet enerett, og befinner seg i en gråsone mellom å være en del av et offentlig forvaltningsapparat og en fisker-eid organisasjon. Derfor befinner Norges Råfisklag seg ikke langer på listen over landsdelens største bedrifter. ■ Finn Bjørnar Hansen

Nord-norges 100 største bedrifter (1-25) Selskap

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS SPAREBANKEN NORD NORGE FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS OVDS ASA NORDLANDSBANKEN ASA BIOMAR A.S. TFDS ASA TINE MEIERIET NORD BA TROMS KRAFT MARKED AS FJORD SEAFOOD NORWAY AS SCANWAFER AS COOP SAMBO BA HELGELANDSKRAFT AS RIO DOCE MANGANESE NORWAY AS COOP HELGELAND BA RUUKKI PROFILER AS ASKO NORD AS FINNFJORD AS NERGÅRD AS FESIL RANA METALL AS COOP MIDT TROMS BA TROMS KRAFT NETT AS COOP FINNMARK BA HELGELANDSKE AS SKS KRAFTSALG AS

Adresse

BODØ TROMSØ MO I RANA NARVIK BODØ MYRE TROMSØ HARSTAD TROMSØ BR.ØYSUND PORSGRUNN BODØ MOSJØEN MO I RANA MO I RANA MO I RANA TROMSØ FINNSNES TROMSØ MO I RANA FINNSNES TROMSØ ALTA S.NESSJØEN FAUSKE

12 - NæringsRapport Nr. 6-2005

Sum driftsinnt. 2004

Sum driftsinnt. 2003

Driftsresultat 2004

2 154 114 2 154 000 1 937 934 1 379 878 1 311 343 1 288 374 1 176 975 1 108 647 918 853 903 963 883 733 821 241 819 222 769 406 703 485 666 302 638 525 551 519 534 786 504 120 492 451 487 957 483 612 459 752 458 427

2 071 885 2 794 000 1 468 971 1 362 222 1 943 039 1 066 990 1 349 791 1 320 438 892 962 873 078

104 563 624 000 117 238 -18 655 65 876 77 148 -13 829 -52 978 101 986 14 026 68 275 33 103 188 799 257 225 14 803 53 176 -285 62 337 3 835 64 522 13 811 128 908 14 833 3 791 6 387

769 849 911 660 225 416 658 221 445 344 651 624 13 981 473 929 0 294 973 477 549 457 278 454 000 508 731

Driftsmargin 2004 4,85 % 28,97 % 6,05 % -1,35 % 5,02 % 5,99 % -1,17 % -4,78 % 11,10 % 1,55 % 7,73 % 4,03 % 23,05 % 33,43 % 2,10 % 7,98 % -0,04 % 11,30 % 0,72 % 12,80 % 2,80 % 26,42 % 3,07 % 0,82 % 1,39 %

Resultat før skatt 2004

Resultat før skatt 2003

Resultat margin 2004

76 881 525 000 113 475 -39 081 126 382 73 736 -78 161 -57 702 139 633 -53 867 46 488 32 953 182 358 246 881 13 845 50 931 161 53 124 2 313 67 337 14 063 98 528 16 487 913 6 080

66 362 266 000 7 696 72 915 -195 928 -98 036 111 026 29 121 67 624 -367 781

3,57 % 24,37 % 5,86 % -2,83 % 9,64 % 5,72 % -6,64 % -5,20 % 15,20 % -5,96 % 5,26 % 4,01 % 22,26 % 32,09 % 1,97 % 7,64 % 0,03 % 9,63 % 0,43 % 13,36 % 2,86 % 20,19 % 3,41 % 0,20 % 1,33 %

27 487 225 376 26 113 13 056 223 -1 317 10 239 1 134 1 9 518 100 381 17 687 9 211 -86 222

Sum EK 2004 442 176 2 587 000 462 112 811 647 1 436 206 220 845 902 528 96 395 288 007 -9 005 401 744 200 686 1 487 864 336 443 136 804 157 286 50 197 75 212 14 172 123 075 126 494 732 053 86 038 94 138 46 731

EK avkastn. 2004

EK andel 2004

17,39 % 20,29 % 24,56 % -4,82 % 8,80 % 33,39 % -8,66 % -59,86 % 48,48 % 598,19 % 11,57 % 16,42 % 12,26 % 73,38 % 10,12 % 32,38 % 0,32 % 70,63 % 16,32 % 54,71 % 11,12 % 13,46 % 19,16 % 0,97 % 13,01 %

29,49 % 6,12 % 40,95 % 30,48 % 6,61 % 33,58 % 25,92 % 24,07 % 67,76 % -0,64 % 37,33 % 49,90 % 66,64 % 58,32 % 37,22 % 43,04 % 40,29 % 24,01 % 26,72 % 31,26 % 56,91 % 50,61 % 42,98 % 25,24 % 40,79 %

Antall ansatte 2003

Antall ansatte 2004

1257 824 364

1317 767 354 2511 269 130 1064 355

295 147 934 342 28 546 606 261 72 307 228 70 3 8 0 215 243 281 296 6

371 316 587 253 75 306 216 70 113 7 94 312 237 310 289 6


13

NORD-NORGES STØRSTE

Størst overskudd i kroner:

Størst vekst i omsetning i %

Kronår for Rana-industrien Av de tretti bedriftene i landsdelen med størst overskudd i faste kroner finner til sammen 11 bedrifter med helt eierskap utenfor landsdelen. Av disse er fem utenlandsk heleid, mens tre er utenlandsk del eid og tre norsk eiet, men utenfor landsdelen. Da gjenstår 19 bedrifter med helt nordnorsk eierskap. Blant de bransjene som markerer seg i vår oversikt er bank, industri, kraft og transport.

Sparebanken Nord-Norge overlegent størst. Men brasilianske Rio Doce Manganese beklager neppe at de investerte på Mo.

Størst overskudd (kronebeløp i hele 1000) Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Navn SPAREBANKEN NORD NORGE RIO DOCE MANG. NORWAY AS SKS PRODUKSJON AS HELGELANDSKRAFT AS TROMS KRAFT AS EKA CHEMICALS RANA AS TROMS KRAFT MARKED AS NORDLANDSBANKEN ASA SPAREBANK 1 GRUPPEN AS FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS TROMS KRAFT NETT AS NARVIK ENERGI AS ELKEM ENERGI SISO AS SALTEN KRAFTSAMBAND AS WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS BIOMAR A.S. FESIL RANA METALL AS TROMS KRAFT PRODUKSJON AS HÅLOGALAND KRAFT AS VESTERÅLENS NATURPRO. AS FINNFJORD AS COOP NORD BA TORRISSEN HOTELL AS TAJ HOLDING AS RUUKKI PROFILER AS SCANWAFER AS KVÆNANGEN KRAFTVERK AS EASTERN NORGE SVARTISEN AS FFR AS(Finnmark Fylkesrederi) NORDIC SEA HOLDING AS

Poststed Res.før skatt TROMSØ 525 000 MO I RANA 246 881 FAUSKE 207 043 MOSJØEN 182 358 TROMSØ 169 461 MO I RANA 152 765 TROMSØ 139 633 BODØ 126 382 OSLO 117 198 MO I RANA 113 475 TROMSØ 98 528 NARVIK 98 510 STRAUMEN 95 717 FAUSKE 89 846 BODØ 76 881 MYRE 73 736 MO I RANA 67 337 TROMSØ 56 516 HARSTAD 54 295 SORTLAND 53 298 FINNSNES 53 124 TROMSØ 53 114 VOLLEN 51 445 SILSAND 51 160 MO I RANA 50 931 PORSGRUNN 46 488 TROMSØ 45 399 BODØ 43 934 HAMMERFEST 42 768 ÅLESUND 40 753 NæringsRapport 2005

I vår oversikt markerer industrien i Mo i Rana seg positivt med sterke resultater. De fire bedriftene i vår tabell fikk et samlet overskudd på ca 564 millioner kroner. Noen av dem har sine røtter det gamle jernverksmiljøet, og viser at det ikke bare er et liv etter døden, men faktisk en ganske formidabel vitalitet i et gammelt og en gang dødsdømt tungindustri samfunn. Og at det er utenlandske bedrifter som nå gjør det godt på Mo bør ikke plage noen. Tvert i mot. Både metall- og kjemisk industri er sterkt konjunkturpreget. Og de konsernene som er på Mo vil nok holde ut i både gode og onde dager, dersom de får rammebetingelser for å kunne overleve. Det er ellers verdt å merke seg at kraftselskapene er sterkt representert på oversikten. Hele 12 av 30 selskaper er knyttet til kraftbransjen, noe som det vel neppe er grunn til å bli overrasket over. Bare ett av disse har utenlandske røtter, nemlig Eastern Svartisen, selskapet som leier en vesentlig del av kraften fra Saltfjell/Svartisen til langt ut i evigheten.■

Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Navn MARINE SUPPLY AS FINNFJORD AS NORDIC SEA HOLDING AS TORRISSEN HOTELL AS FALCH MARINE AS TROMS TAXI AS VINN FELTUTBYGGING AS MG PROSJEKT AS HERMANN EXPORT AS NORTH CAPE MARINE AS SCANCELL AS TROIKA SEAFOOD AS DAGLIGVARE GR. TROMSØ AS MOSJØEN VEVERI AS LOFOTEN PELAGISKE AS OLSEN GRUPPEN AS AURORA SALMON AS LUDWIG MACK AS NORD TROMS AQUAKULTUR AS KARLSEN TRELAST AS ELLINGSEN HOLDING AS LOFOTEN VIKING AS RIO DOCE MANGAN. NORW. AS HAVATOR AS NOFI TROMSØ EIENDOM AS LOGOS BYGG AS RYGGEFJORD AS HOFF EIENDOM AS HOPEN FISK & SILD AS GADUS AS

Poststed TROMSØ FINNSNES ÅLESUND VOLLEN SVOLVÆR TROMSØ TROMSØ BODØ HAVØYSUND BÅTSFJORD NARVIK KIRKENES TROMSØ MOSJØEN SVOLVÆR HAVØYSUND TROMSØ TROMSØ TROMSØ TROMSØ SKROVA VÆRØY MO I RANA ALTA TROMSØ TROMSØ HAVØYSUND NESNA KABELVÅG GIBOSTAD

Vekst 18261,98 % 3844,78 % 3472,23 % 2181,53 % 1958,19 % 1672,59 % 1003,49 % 972,08 % 939,53 % 666,30 % 592,62 % 590,62 % 446,80 % 423,62 % 397,29 % 328,57 % 296,26 % 280,25 % 277,79 % 276,59 % 265,73 % 253,49 % 241,33 % 213,46 % 198,37 % 188,74 % 187,77 % 171,92 % 166,55 % 145,40 %

NæringsRapport 2005

Vekst i omsetning

Med en klype salt En tabell over bedrifter som har størst omsetning må leses med den største skepsis. Rett og slett fordi det er utgangspunktet som definerer størrelsen på veksten. Det betyr at hvis du selger for en hundrelapp i 2003, og makter å selge for to hundrelapper i 2004, så har du en 100 prosent økning i omsetningen, uten at et slikt resultat blir mer imponerende av den grunn. Når det er sagt, så er vi ikke ukjent med at en fremtredende dagsavis her til lands har lagt et vekstkriterium til grunn for en måling av suksess. Vi skal selvsagt ikke kriti-

sere det, dog vil vi kanskje advare mot et for sterkt fokus på vekst. Bare spør et knippe norske banksjefer fra slutten av 1980-tallet. De vet alt om vekst. Og de er ikke banksjefer lenger. Når veksten er så dramatisk som den vi ser i denne tabellen, så er det vanligvis fordi det foregående året var elendig, enten av konjunkturelle grunner, tekniske grunner, eller andre grunner som f. eks. at virksomheten knapt var kommet i gang året før. Alle disse årsaker, og flere til er representert i statistikken vi viser her. De fleste startet i det små året før, og kom opp i mer normale omsetningsnivåer året etter. Noen har dessuten vokst gjennom fusjon eller oppkjøp. ■

Nord-norges 100 største bedrifter (26-50) Selskap

26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

SKS PRODUKSJON AS FOLLALAKS AS HELGELAND SPAREBANK NORFRA EKSPORT AS LUFTTRANSPORT AS TOYOTA NORDVIK AS FFR AS (Funnmarks Fylkesrederi) MACKS ØLBRYGGERI AS COOP NORD BA BJØRN BYGG AS NORDLAKS OPPDRETT AS AURORA SALMON AS EKA CHEMICALS RANA AS HÅLOGALAND KRAFT AS Leonhard Nilsen & Sønner AS BODØ ENERGI AS J M JOHANSEN AS ISHAVSKRAFT AS COOP SØR-HELGELAND BA NARVIK ENERGI AS BYGGTORGET AS NORDIC LAST OG BUSS AS GPG NORGE AS NORDLAKS PRODUKTER AS LOFOTEN VIKING AS

Adresse

FAUSKE NORDFOLD MO I RANA TROMSØ TROMSØ BODØ HAMMERFEST TROMSØ TROMSØ TROMSØ STOKMARKNES TROMSØ MO I RANA HARSTAD RISØYHAMN BODØ STAMSUND ALTA BRØNNØYSUND NARVIK VADSØ SVOLVÆR VANNVÅG STOKMARKNES VÆRØY

Sum driftsinnt. 2004 368 505 343 191 342 913 333 100 332 170 327 532 322 235 321 447 315 196 309 006 288 029 287 753 285 632 284 054 271 602 262 131 258 729 254 543 254 156 253 757 243 800 242 241 238 923 231 467 230 039

Sum driftsinnt. 2003

Driftsresultat 2004

599 685 220 584 467 967 261 004 291 607 268 099 307 630 330 515 1 305 252 274 485 198 126 72 617 158 274 306 461 272 821 308 222 219 559 286 314 239 416 266 113 182 028 209 634 0 164 274 65 076

213 682 597 33 212 5 155 26 959 9 969 43 742 -16 171 50 480 14 252 31 587 -6 342 153 972 48 166 19 990 33 785 7 099 7 222 10 650 114 069 4 922 8 642 3 200 -1 041 24 857

Driftsmargin 2004 57,99 % 0,17 % 9,69 % 1,55 % 8,12 % 3,04 % 13,57 % -5,03 % 16,02 % 4,61 % 10,97 % -2,20 % 53,91 % 16,96 % 7,36 % 12,89 % 2,74 % 2,84 % 4,19 % 44,95 % 2,02 % 3,57 % 1,34 % -0,45 % 10,81 %

Resultat før skatt 2004 207 043 -4 149 34 380 3 509 8 971 10 043 42 768 -17 498 53 114 12 552 26 486 -17 420 152 765 54 295 25 839 29 510 6 612 7 464 9 767 98 510 6 452 7 117 156 16 785 19 999

Resultat før skatt 2003

Resultat margin 2004

Sum EK 2004

EK avkastn. 2004

73 679 -95 083 -89 487 4 066 13 954 280 29 173 7 822 56 557 11 635 4 914 -13 049 25 023 57 242 25 672 33 386 18 431 1 328 9 310 95 158 4 741 6 271 -26 24 496 12 429

56,18 % -1,21 % 10,03 % 1,05 % 2,70 % 3,07 % 13,27 % -5,44 % 16,85 % 4,06 % 9,20 % -6,05 % 53,48 % 19,11 % 9,51 % 11,26 % 2,56 % 2,93 % 3,84 % 38,82 % 2,65 % 2,94 % 0,07 % 7,25 % 8,69 %

823 971 25 551 538 458 4 044 100 862 11 495 119 410 106 311 379 462 34 242 87 336 8 345 138 515 425 859 61 643 221 377 81 009 35 656 57 137 630 567 13 890 10 974 20 087 8 504 49 605

25,13 % -16,24 % 6,38 % 86,77 % 8,89 % 87,37 % 35,82 % -16,46 % 14,00 % 36,66 % 30,33 % -208,75 % 110,29 % 12,75 % 41,92 % 13,33 % 8,16 % 20,93 % 17,09 % 15,62 % 46,45 % 64,85 % 0,78 % 197,38 % 40,32 %

EK andel 2004 69,44 % 11,06 % 8,25 % 12,78 % 24,01 % 15,09 % 38,18 % 37,09 % 63,73 % 29,54 % 23,35 % 3,95 % 46,90 % 51,28 % 46,24 % 46,12 % 49,33 % 47,30 % 42,02 % 52,87 % 59,77 % 14,13 % 12,49 % 9,63 % 39,78 %

Antall ansatte 2003 46 18 130 6 167 109 261 157 694 154 35 98 33 96 178 78 91 14 168 41 5 122 0 111 18

Antall ansatte 2004 48 19 131 6 184 109 267 164 694 165 40 98 30 98 192 80 98 14 174 45 6 129 150 111 49

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 13


14

NORD-NORGES STØRSTE

Lederlønninger:

Får det de fortjener? Lederlønninger er et sensitivt tema, også i nordnorsk næringsliv. Både fagforeninger, organisasjoner og myndigheter vokter på utviklingen og balansen mellom å ha en såkalt markedsmessig ”riktig” lønn og å bli uthengt som en grådig utsuger er hårfin.

Hos oss toppes listen av toppledere i to konserner som kun er representert med virksomhet i landsdelen, så de overser vi. Selv om vi mener at Gunn Wærstad i Sparebank 1 Gruppen sannsynligvis fortjener hver krone. Av to grunner. For det første at hun greide å få Gruppen på fote igjen etter sin forgjenger, Tor Lægreid, som sitter i Tromsø og gir råd til TFDS-ledelsen, så lenge det varer. Og fordi hun som første norske bankperson skjønte at det var noe muffens med Finance & Credit systemet. I forhold til en slik innsats er hun nærmest underbetalt. Og lønnsøkningen fra 2003 til 2004 er kun på 2,15 prosent, noe den sann-

synligvis ikke ville vært under hennes forgjenger. Men hva vet vi? Videre ut over i listen merker vi oss at Henrik Andenæs i TFDS sto mer eller mindre på stedet hvil fra 2003 til 2004 rent lønnsmessig. Tatt i betraktning utviklingen i rederiet var dette sannsynligvis en riktig lønnspolitikk. Derimot undrer vi oss hva Hans Olav Karde i Sparebanken Nord-Norge har gjort siden han gikk ned i lønn siste år? Han fikk for øvrig følge av sin kollega i Nordlandsbanken, Morten Støver, som fikk sin lønn redusert med mer enn 20 prosent, eller mer enn 310 000 kroner. Om dette representerer et nytt nøkternhetsnivå blant nordnorske bank-

Lederlønninger - endring 2003-2004 (kronebløp i hele 1000) Nr Selskap 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Poststed

Lederlønn 2004 SCANWAFER AS PORSGRUNN 4 196 000 SPAREBANK 1 GRUPPEN AS OSLO 3 142 000 OVDS ASA NARVIK 2 397 746 TFDS ASA TROMSØ 2 024 000 RIO DOCE MANG. NORWAY AS MO I RANA 1 846 000 SPAREBANKEN NORD NORGE TROMSØ 1 607 000 WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS BODØ 1 448 737 NARVIK ENERGI AS NARVIK 1 382 528 YTRE ROLLØYA AS HARSTAD 1 367 528 FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS MO I RANA 1 356 000 RUUKKI PROFILER AS MO I RANA 1 265 000 NORDLANDSBANKEN ASA BODØ 1 221 461 HELGELAND SPAREBANK MO I RANA 1 200 410 LUFTTRANSPORT AS TROMSØ 1 172 593 LUDWIG MACK AS TROMSØ 1 165 081 BARLINDHAUG EIENDOM AS TROMSØ 1 157 000 BIOMAR A.S. MYRE 1 151 000 HELGELANDSKE AS SANDNESSJØEN 1 137 767 BARLINDHAUG AS TROMSØ 1 118 000 COOP NORD BA TROMSØ 1 116 000 BARLINDHAUG UTBYGGING AS TROMSØ 1 114 000 EKA CHEMICALS RANA AS MO I RANA 1 109 912 SALTEN KRAFTSAMBAND AS FAUSKE 1 075 822 ALTINEX ASA BERGEN 1 073 897 TROMS KRAFT AS TROMSØ 1 072 000 NOR-CARGO TROMSØ AS TROMSØ 1 048 570 DIPS ASA BODØ 1 046 451 FESIL RANA METALL AS MO I RANA 1 045 387 CATCH COMMUNICATIONS ASA BODØ 1 037 500 GUNVALD JOHANSEN HOLDING AS BODØ 980 167

Lederlønn 2003 0 3 076 000 1 650 000 2 013 000 1 553 000 1 642 000 1 457 265 1 155 108 649 745 918 000 831 000 1 532 143 811 514 966 187 998 774 1 101 000 1 486 000 949 160 1 095 000 1 060 000 1 058 000 972 768 990 756 918 008 950 000 722 773 943 059 0 975 000 874 333

Endring

2,15 % 45,32 % 0,55 % 18,87 % -2,13 % -0,59 % 19,69 % 110,47 % 47,71 % 52,23 % -20,28 % 47,92 % 21,36 % 16,65 % 5,09 % -22,54 % 19,87 % 2,10 % 5,28 % 5,29 % 14,10 % 8,59 % 16,98 % 12,84 % 45,08 % 10,96 % 6,41 % 12,10 %

Daglig leder John Andersen Gunn Wærsted Jan Lars Kildal Henrik Andenæs Trond Sæterstad Hans Olav Karde Per Arne Watle Olaf Andreas Larsen Kjell Larsen Ragnar Østby Hans Petter Jæger Morten Støver Arnt Angell Krane Asgeir Nyseth Harald Bredrup Jens Arne Johnsen Svein Arne Abelsen Roger Hansen Truls Mølmann Kjell Olav Pettersen Bjørn Schøning Thore Michalsen Leif Willy Finsveen Olaf I. Ellingsen Torvald Arne Lind Karl-H.Kristoffersen Tor Arne Viksjø Bengt J. Lydersen Hans Georg Iwarsson Gunnar H. Johansen

ledere tviler vi vel på. Kollega Arnt Krane i Sparebanken Rana fikk tvert i mot et lønnshopp på nesten 59 prosent, men det var fordi han nå leder den nye fusjonerte Helgeland Sparebank, og har fått doblet ansvar og forventninger. Vi ser også at landsdelens ubestridte lønnsvinner siste år er en viss Kjell Larsen i Ytre Rolløya AS, med adresse Harstad. Kjell Larsen fikk sin lønn økt fra 650 000 til 1 368 000 kroner, eller vel 110 prosent. Vi får tro han har gjort seg fortjent til lønnshoppet. Et gjennomgående trekk ved lønnsutviklingen blant nordnorske ledere er at lønnsutviklingen vel ofte er ganske så frakoplet bedriftens resultater og situasjon. Det er dette både NHO og svært mange andre kaller ”uheldigs signaler” – formodentlig til andre ansatte innen samme bedrift eller bransje. Vi tror derfor at en 16,7 prosents lønnsøkning for Harald Brederup i Mack-konsernet ikke er blant de lureste, bedriftens utvikling og situasjon tatt i betraktning. Derimot vil vi mene at Truls Mølmanns lønnsøkning på kun 2,1 prosent er ganske så forbilledlig, selv om Barlindhaug går glimrende for tiden. Ellers ligger lønnsutviklingen blant våre næringslivsledere i landsdelen klart over all annen lønnsutvikling, uansett bransje. Det henger selvsagt sammen med ledernes individuelle dyktighet og derav følgende markedsverdi . Muligens vil enkelte fagforeninger se annerledes på det. Men ett er i hvert fall sikkert: Om vi reagerer på enkelte lønnshopp, så er likevel det som skjer blant nordnorske ledere for bare blåbær å regne mot det vi opplever i andre deler av landet. Fortsatt er det slik at en god nordnorsk leder er på jobb 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, og fortjener det han eller hun får. Med få unntak. ■

NæringsRapport 2005

Finn Bjørnar Hansen

Dårlige banktider I? Sparebanken Nord-Norges Hans Olav Karde gikk ned i lønn i fjor.

Forbilledlig: Truls Mølmann hadde lønnsøking på 2,1%, og Barlindhaug går godt.

Dårlige Banktider II? Nordlandsbankens Morten Støver gikk kraftig ned i lønn i fjor.

Nord-norges 100 største bedrifter (51-75)

51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

Selskap

Adresse

AS MELBU FISKEINDUSTRI CATCH COMMUNICATIONS ASA SPAREBANK 1 GRUPPEN AS FARVEMILJØ NORD AS GUNVALD JOHANSEN HOLDING AS KRAFTINOR AS AARSÆTHER BÅTSFJORD AS STELLA POLARIS AS NORWAY SEAFOODS H.FEST AS NORDTRAFIKK BUSS AS NORDNORSK ENGROS AS MODOLV SJØSET PELAGIC AS RENSÅSEN BOLIG AS AS NORMOTOR BALDER SJØFARM AS BIL I NORD AS SEAFARM INVEST AS J M HANSEN AS TORGHATTEN TRAFIKKSELSK. ASA ITET AS TROMS KRAFT PRODUKSJON AS SERVICENORD ENGROS AS COOP LOFOTEN BA TROMSØ REKER AS Karsten J. Ellingsen A/S

MELBU BODØ OSLO BODØ BODØ NARVIK BÅTSFJORD FINNSNES HAMMERFEST SORTLAND SORTLAND TRÆNA BODØ TROMSØ NORDFOLD TROMSØ LOVUND TROMSØ BR.ØYSUND BODØ TROMSØ HARSTAD SVOLVÆR KV.ØYSLETTA SKROVA

14 - NæringsRapport Nr. 6-2005

Sum Sum driftsinnt. driftsinnt. 2004 2003 229 092 228 215 225 114 217 135 211 792 206 613 205 575 201 598 199 353 198 298 197 852 191 574 190 323 183 746 183 092 180 465 179 563 175 480 174 711 174 049 172 582 170 846 164 349 164 021 163 437

218 471 181 458 106 245 182 650 214 146 258 523 171 274 192 747 131 756 196 449 199 015 164 189 0 148 278 158 401 88 592 228 223 145 052 172 184 162 771 169 315 157 216 149 458 149 123 148 408

Driftsresultat 2004 2 092 6 070 117 198 8 175 14 578 1 252 3 653 -229 1 179 10 675 4 091 7 043 12 511 2 966 16 447 6 854 26 952 10 242 24 819 2 198 49 965 4 729 6 936 -2 008 10 392

Driftsmargin 2004 0,91 % 2,66 % 52,06 % 3,76 % 6,88 % 0,61 % 1,78 % -0,11 % 0,59 % 5,38 % 2,07 % 3,68 % 6,57 % 1,61 % 8,98 % 3,80 % 15,01 % 5,84 % 14,21 % 1,26 % 28,95 % 2,77 % 4,22 % -1,22 % 6,36 %

Resultat før skatt 2004 3 213 5 859 117 198 8 387 11 628 1 915 2 600 -3 909 -72 5 611 4 309 2 016 12 511 1 950 16 163 6 044 34 470 10 193 36 551 1 051 56 516 3 506 7 118 -7 158 10 073

Resultat før skatt 2003

Resultat margin 2004

2 632 28 783 -63 435 5 234 4 002 -1 918 -10 138 7 814 -6 415 6 591 4 421 3 047 -312 -1 017 -12 575 4 891 -10 270 8 581 31 267 840 51 371 4 591 6 511 -9 872 1 916

1,40 % 2,57 % 52,06 % 3,86 % 5,49 % 0,93 % 1,26 % -1,94 % -0,04 % 2,83 % 2,18 % 1,05 % 6,57 % 1,06 % 8,83 % 3,35 % 19,20 % 5,81 % 20,92 % 0,60 % 32,75 % 2,05 % 4,33 % -4,36 % 6,16 %

Sum EK 2004 159 966 297 194 1 942 345 7 919 17 360 68 263 -3 961 37 321 57 888 14 059 4 322 28 439 2 518 5 133 114 949 7 962 79 581 28 323 182 705 10 146 1 264 966 8 971 34 825 16 134 19 885

EK avkastn. 2004

EK andel 2004

2,01 % 1,97 % 6,03 % 105,91 % 66,98 % 2,81 % -65,64 % -10,47 % -0,12 % 39,91 % 99,70 % 7,09 % 496,86 % 37,99 % 14,06 % 75,91 % 43,31 % 35,99 % 20,01 % 10,36 % 4,47 % 39,08 % 20,44 % -44,37 % 50,66 %

65,58 % 72,80 % 55,28 % 17,09 % 10,00 % 79,07 % -6,39 % 21,60 % 38,21 % 10,77 % 10,57 % 33,77 % 10,03 % 10,11 % 69,82 % 14,11 % 20,05 % 38,00 % 39,83 % 14,65 % 87,58 % 12,54 % 51,74 % 8,85 % 25,04 %

Antall ansatte 2003 171 82 157 20 129 10 147 69 180 299 16 36 0 57 28 26 47 122 153 97 42 35 80 45 40

Antall ansatte 2004 171 99 163 22 145 10 125 69 123 290 16 36 1 57 28 52 48 135 147 100 45 36 87 40 40


15

NORD-NORGES STØRSTE

Soliditet:

Ikke bare energibedrifter Rett skal være rett, energibedriftene er definitivt blant landsdelens mest solide. Det skulle egentlig bare mangle. I mange år satt de på lokale og regionale monopoler og bygget opp enorme formuer.Vi konstaterer bare at 11 av våre 30 bedrifter er energibedrifter. Men det betyr at det er 19 igjen, og noen av dem henter sin soliditet fra aksjeemisjoner, som hentet inn soliditeten fra markedet, og med forventninger om fremtidig avkastning. Det gjelder f. eks, Biotec Pharmacon, som nettopp har gått på børs, etter nok en emisjon som har gjort selskapet breddfullt av kapital. Altinex, med røtter i Harstad har jevnlig hentet inn kapital, mens et lite energiselskap som

Meløy Energi, trolig er topptungt av penger fordi det for to år siden solgte sine SKS-aksjer med en netto på 30 millioner kroner. Derimot merker vi oss at TIRB, med en soliditet på nesten 80 prosent er den eneste transportbedriften blant de 30. Og TIRB har tjent pengene selv. Vi merker oss også at Framnes Fiskeindustri på Andenes er uvanlig solid, bransjen tatt i betraktning. Olaf Olsens Snekkerfabrikk på Mo har også en soliditet på vel 78 prosent, noe som gjør innehaveren, Edel Lønnums bedrift til en av landsdelens beste, på mer enn en måte. At Fauske Lysverk har en soliditet på over 75 prosent registrerer vi kun rutinemessig, mens vi ser at et monopol kan være greit å ha. Harstad Tidende Gruppen har en soliditet på vel 74 prosent, og er vel den mest solide i landsdelen blant avisbedriftene. Men mest imponert er vi vel over Træna-bedriften Modolv Sjøset, som opererer med en soliditet på nesten 82 prosent. ■

De mest solide

De 100 største Resultatmargin:

De store talls magi Resultatmargin er her definert i forholdet mellom resultat før skatt og driftsresultat. Og her gjelder å skille snørr og barter. For dette er morselskapenes og holdingselskapenes arena, der det ofte knapt er økonomisk aktivitet gjennom året, utenom regnskapsavleggelse. For slike selskaper har sjelden selvstendig økonomisk aktivitet. Ofte er driften et regulært underskuddsforetak, mens inntektene

kommer på poster som finansinntekter, inntekt på investering i datterselskap eller aksjeutbytte. Og da blir resultatmarginene akkurat så originale som vi ser av tabellen. Vi merker oss at Kræmer AS i Tromsø er en variant som ovenfor beskrevet, og som får et forhold mellom driftsresultat og driftsresultat før skatt på hele 8244 prosent. Et skjønnsomt utvalg av bedrifter spredt over hele landsdelen har, om enn i mindre grad lignende forhold mellom driftsresultat og resultat før skatt. En slik tabell forteller oss mye om hvor den økonomiske aktiviteten foregår, om mors forhold

til døtrene, om man vil. Det er ingen tilfeldighet at hver femte bedrift i vårt uvalg på 30 bedrifter heter noe som avsluttes med Holding AS. Andre igjen er organisert gjennom eiendomsselskaper, og andre igjen gjennom andre konstruksjoner. Noe av vitsen er da også å separere drift og eiendom På 29. plass i vår tabell finner vi Jarel AS, eierselskapet til Arbor-Hattfjelldal, sponplatefabrikken, som er hjørnestein bedrift i bygdesamfunnet Hattfjelldal. Jarel har en resultatmargin på 89,75 prosent, og blir smågutter i det øvrige selskapet i vårt utvalg. ■

Størst marginer (Resultatmargin)

Nr Navn 1 TELERING HOLDING AS 2 RANA INVEST A/S 3 GADUS AS 4 HAMMERFEST ENERGI AS 5 SALTEN KRAFTSAMBAND AS 6 NORUT GRUPPEN AS 7 ELEKTRO AS 8 BIOTEC PHARMACON ASA 9 ALTINEX ASA 10 Kuraas & Sønner AS 11 NORD TROMS KRAFTLAG AS 12 TROMS KRAFT PRODUKSJON AS 13 NARVIK ENERGI HOLDING AS 14 MELØY ENERGI AS 15 SKS NETT AS 16 MODOLV SJØSET AS 17 LOFOTKRAFT AS 18 ELKEM ENERGI SISO AS 19 AS TIRB 20 LEB HENRIKSEN ANS 21 FRAMNES FISKEINDUSTRI AS 22 KRAFTINOR AS 23 HELGELAND INDUSTRIER AS 24 VINN 25 OLAF OLSENS SNEKKERFABRIKK AS 26 NORDNORSK IMPORTKOMPANI AS 27 AS BYSY 28 FAUSKE LYSVERK AS 29 HARSTAD TIDENDE GRUPPEN AS 30 BJØRN-GRUPPEN AS Solidtet=sum egenkapital/sum gjeld og EK

Poststed Res.fmargin BARDUFOSS 100,00 % MO I RANA 99,75 % GIBOSTAD 96,64 % HAMMERFEST 95,84 % FAUSKE 94,00 % TROMSØ 93,65 % BODØ 92,33 % TROMSØ 90,64 % BERGEN 90,22 % NARVIK 88,79 % SØRKJOSEN 88,41 % TROMSØ 87,58 % NARVIK 85,41 % ØRNES 84,49 % FAUSKE 81,89 % TRÆNA 81,84 % SVOLVÆR 80,41 % STRAUMEN 79,93 % FINNSNES 79,64 % HAMMERFEST 79,17 % ANDENES 79,15 % NARVIK 79,07 % MOSJØEN 78,95 % NARVIK 78,79 % MO I RANA 78,36 % TROMSØ 77,75 % HARSTAD 76,03 % FAUSKE 75,09 % HARSTAD 74,32 % TROMSØ 74,11 % NæringsRapport 2005

Navn Poststed Res. margin 1 KRÆMER AS TROMSØ 8244,06 % 2 TAJ HOLDING AS SILSAND 4684,98 % 3 AS BYSY HARSTAD 4161,84 % 4 FRITZ KARL PEDERSEN HOLDING AS STAMSUND 2439,73 % 5 NORDIC SALES GROUP AS SORTLAND 2093,95 % 6 ØIJORD & AANES AS MO I RANA 1199,38 % 7 SØRRA HOLDING AS SANDNESSJØEN 1162,45 % 8 MODOLV SJØSET AS TRÆNA 1004,62 % 9 TROMS KRAFT AS TROMSØ 539,65 % 10 NorVest AS SORTLAND 478,34 % 11 TERO AS KIRKENES 476,58 % 12 BIL I NORD HOLDING AS SVOLVÆR 469,09 % 13 M C JAKHELLN AS BODØ 390,78 % 14 SALTEN KRAFTSAMBAND AS FAUSKE 334,98 % 15 GADUS AS GIBOSTAD 317,55 % 16 BILTREND EIENDOM TROMSØ AS TROMSØ 264,43 % 17 LEB HENRIKSEN ANS HAMMERFEST 249,17 % 18 NK-HOLDING AS BODØ 177,60 % 19 HOLMØY HOLDING AS SORTLAND 161,47 % 20 HAMMERFEST ENERGI AS HAMMERFEST 145,91 % 21 JOH LØVOLD AS BODØ 141,86 % 22 NORDNORSK IMPORTKOMPANI A/S TROMSØ 139,63 % 23 SE Eiendom AS SORTLAND 138,47 % 24 VARANGER KRAFT AS VADSØ 133,07 % 25 HANSO HOLDING AS TOMASJORD 106,89 % 26 IMINGEN EIENDOM AS BODØ 103,97 % 27 ECORN CENTER AS TROMSØ 101,87 % 28 TORRISSEN HOTELL AS VOLLEN 98,46 % 29 JAREL AS HATTFJELLDAL 89,75 % 30 BRYGGA AS NARVIK 76,76 % Resultatmargin = resultat før skatt/sum driftsresultat NæringsRapport 2005

Nord-norges 100 største bedrifter (76-100)

76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 99 99 100

Selskap

Adresse

NIKITA HAIR NORWAY AS NORDLANDSBUSS AS PER STRAND AS TEKNISK BUREAU AS BRA BO EIENDOM AS COOP FAUSKE BA ELKEM ENERGI SISO AS AUTOMARIN PERSONBILER AS YTTERSTAD EXPORT AS TROMSBUSS AS FRYSERIET AS ICE FISH AS SCANCELL AS E.A. SMITH HARSTAD TROMSØ AS VARANGER KRAFTNETT AS VINN FELTUTBYGGING AS Lians Caravan & Fritid AS HARILA TROMSØ AS EASTERN NORGE SVARTISEN AS OLAV AAKRE AS RICA HOTELS TROMS AS AS BÅTSFJORDBRUKET AS TIRB-RUTENE AS HAVFISK BLADET NORDLYS AS

BODØ BODØ HARSTAD TROMSØ BODØ FAUSKE STRAUMEN SVOLVÆR LØDINGEN TROMSØ LØDINGEN TROMSØ NARVIK TRONDHEIM VADSØ TROMSØ BARDUFOSS TROMSØ BODØ TROMSØ TROMSØ BÅTSFJORD FINNSNES MELBU TROMSØ

Sum driftsinnt. 2004 161 769 161 645 161 499 161 440 160 411 160 236 160 094 155 511 154 198 153 327 147 696 147 444 144 494 142 313 141 646 141 059 140 558 138 784 135 313 134 066 134 023 130 653 130 463 130 095 129 881

Sum driftsinnt. 2003

Driftsresultat 2004

147 692 163 527 173 238 146 389 115 943 155 913

13 215 6 199 20 226 3 688 22 226 3 471 94 696 7 644 521 7 416 2 034 2 954 -8 060 1 648 36 413 -2 699 5 746 6 110 73 506 9 550 2 491 1 896 7 436 9 292 7 715

0 91 834 142 480 155 371 125 162 20 862 85 779 148 294 12 783 114 176 102 288 435 626 126 188 129 746 112 369 125 852 91 655 128 298

Driftsmargin 2004 8,17 % 3,83 % 12,52 % 2,28 % 13,86 % 2,17 % 59,15 % 4,92 % 0,34 % 4,84 % 1,38 % 2,00 % -5,58 % 1,16 % 25,71 % -1,91 % 4,09 % 4,40 % 54,32 % 7,12 % 1,86 % 1,45 % 5,70 % 7,14 % 5,94 %

Resultat før skatt 2004

Resultat før skatt 2003

Resultat margin 2004

Sum EK 2004

EK avkastn. 2004

EK andel 2004

12 547 4 455 30 564 3 795 21 875 3 373 95 717 11 188 55 5 168 453 1 287 -10 585 -81 27 928 -2 258 5 832 5 783 43 934 9 526 2 598 -451 7 460 3 655 9 312

13 469 5 746 22 173 5 522 24 343 4 294

7,76 % 2,76 % 18,93 % 2,35 % 13,64 % 2,11 % 59,79 % 7,19 % 0,04 % 3,37 % 0,31 % 0,87 % -7,33 % -0,06 % 19,72 % -1,60 % 4,15 % 4,17 % 32,47 % 7,11 % 1,94 % -0,35 % 5,72 % 2,81 % 7,17 %

6 781 25 086 72 554 11 209 10 067 41 976 370 226 5 646 543 39 805 27 493 916 38 057 3 193 247 674 -2 139 10 226 5 513 639 889 11 247 3 201 8 238 10 829 54 538 86 449

185,03 % 17,76 % 42,13 % 33,86 % 217,29 % 8,04 % 25,85 % 198,16 % 10,13 % 12,98 % 1,65 % 140,50 % -27,81 % -2,54 % 11,28 % 105,56 % 57,03 % 104,90 % 6,87 % 84,70 % 81,16 % -5,47 % 68,89 % 6,70 % 10,77 %

10,01 % 21,99 % 68,13 % 21,23 % 10,00 % 41,68 % 79,93 % 14,04 % 1,84 % 36,97 % 36,42 % 10,00 % 32,07 % 11,54 % 47,69 % -27,53 % 28,77 % 11,79 % 37,56 % 30,23 % 13,90 % 21,29 % 38,89 % 16,63 % 73,19 %

0 6 6 244 -247 176 -28 498 -713 18 080 12 4 637 616 -74 667 9 661 1 227 1 230 5 554 -9 779 7 225

Antall ansatte 2003 334 311 44 57 4 110 0 1 344 25 4 61 22 27 3 12 25 0 21 221 65 145 94 113

Antall ansatte 2004 413 311 38 57 5 117 6 18 2 322 30 6 63 33 27 4 14 30 0 21 224 65 147 90

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 15


16

SETT NORDFRA

NORD OG NEPPE

Et petroperspektiv Det betenkelige er ikke at alle tenker nord, men at så mange tenker likt om nord. Det gir en fallhøyde hvor vi nok en gang kan våkne i forventingens ruin. I dagens oljeoptimisme glemmes lett erfarignene, skriver journalistveteran Arnt Ryvold i et retro perspektiv. For ordens skyld: jeg er for det nye nordområdefokus. Jeg ønsker en nordområdevekst og blomstring som gjerne må være både fisk- og oljebasert. Men som journalist med oppdrag å stille spørsmål ved gjentatte sannheter, kommer jeg fort til spørsmålet: Hva er fallhøyden? Hva er nordområdenes iboende djevelskap? Nei, jeg tenker ikke på det tradisjonelle skrekkscenario med ukevis blow-out i hovedtraseen for en hel årgang torsk- og sildelarver på vei mot Barentshavet. Grunnlaget for min betenkning finner jeg i nær fortid, i den forrige oljeboomen. Jeg tenker på 80-tallets Soria Moria som trengte 25 år på å bli til Snøhvit - og 20 milliarders overskridelse på vår oljeformue.

Optimismen først Det begynte på 70-tallet, på samme måte som dagens olje-optimisme. Drevet av oljeselskapenes løfte om lysende fakler på nordsokkelen - de flammende symbol for et sortgullig Soria Moria -, applaudert av politikerne i landsdelen og forført av stortingsvedtak om Harstad som Nord-Norges oljehovedstad, skulle landsdelen senke sine sugerør, borestrengene i nasjonens nye Sareptas krukke. Og pressen var med på det. Forført av oljeselskapene forførte vi folket. Forventningene var enorme. Hva skjedde?

Så kom sannheten Statoil og Hydro gikk rett på Snøhvit. Men hun var en gassprovins, ikke et oljebasseng.Og gass var prematur som handelsvare. Alene i nord, uten en infrastruktur å dele fakturaen på, var energibomba Snøhvit ulønnsom. Resten av åttitallet var en sammenhengende nedtur. Hver eneste borestreng kom fort på avisenes førstesider, med rapporter om oljelukt i kjernene. (Er det noe vi nordlendinger har snust penger i, så er det maritime dufter, - tran og sildeoljelukt). Men når test-rapportene fra Oljedirektoratet kom, var meldingene alltid de samme: Ikke drivverdig, kun spor av hydrokarboner. Men duverden hvor man hadde lært av hullet!

Ka finn vi: Ved en storstilt heving av havbunnen(faktum) kan mesteparten av den oljen som var skapt i havbunnen, ha forduftet. Se bare på de tørre tall: ca 30 tørre brønner er boret her nord. Det er derfor en viss sannsynlighet for at også denne oljeoffensiven kan ende med lite.

Og de forlot oss De bruttte forventinngene endte med at oljeselskapene trappet ned leteboringa, forlot landsdelen og hengav seg til mer lønnsom merutvinning av etablerte funn i Nordsjøen. Krav fra landsdelen om å fortsette, den landsdel de hadde brukt som brekkstang for å slippe til i et sårbart område, ble overhørt. I 15 år var Nord-Norge en oljebrakkmark. Nyetablerte selskaper som hadde investert i offshore, gikk konkurs. Oljebasen ved Harstad til 128 millioner gikk i møllpose samtidig som den ble åpnet. Verkstedbyen Harstad som hadde levd høyt på båtbygging og service for fiskeflåten, la om strategien til oljerelaterte tjenester, og byens stolthet Kårbøverkstedet klarte ikke å komme tilbake på skipsarenaen, gikk konkurs i serier og måtte til slutt gi opp. Verdens beste vinterrigg, Hydros Polar Pioner 1985, spesialkonstruert for boring i nord, ble satt på leteboring i Nordsjøen! Så gikk det 15 år mens oljeselskapene tjente rått på merutvinning i gamle hull i sør, basert på etablert og billig infrastruktur. Gassen ble til handelsvare og lagt i rør til kontinentet. Ingen snakket lenger om olje i nord.

Nå er de her igjen Men nå, når reservene sørpå tømmes og nye provinser må finnes for at velstanden skal vare, er det dags å tenke nord igjen. 80-tallets gjallende optimisme gjentar seg. Oljeselskapene graver opp sin nedfrosne nordlending og beleirer en ny generasjon av ham med samme løfter om lysende framtid. Look to Snøhvit, er kronargumentet. Til tross for tvilsomme marginer og skandaløse budsjettsprekker på fellesskapets bekostning er den velegnet til å tø opp nordlendingen en gang til. Igjen kan fiskeriregionen nord lokkes med lysende petromax potensial. Visuelt og virtuelt er Snøhvit blitt det teknologiske Soria Moria som oljeselskapene trengte for å få ny oppbacking nordpå. Blendet av det han ser – Hammerfest klondyke – er nordlendingen atter oljeselskapenes nyttige idiot. Vi så det i høstens valgkamp da oljeskeptiske politikere ble hatobjekter, især i Finnmark. Og igjen hiver alle seg på. Tromsø er iferd med å posisjonere seg som ny ”oljehovedstad” i nord. Harstad?

Hva finner vi denne gangen? Kanskje slår det til denne gangen. Kanskje kan erfarings-

16 - NæringsRapport Nr. 6-2005

skeptisisme fra 80-tallet være utgått på dato. Men journalister som selv ble forført, bør denne gangen spørre: Hva er fallhøyden? Et par forhold nærer skepsisen. Åttitallserfaringenes ”spor av hydrokarboner” og ”residualolje”(gamle oljespor) har ikke akkurat avlivet hypotesen om at nordnorsk sokkel mest er en gassprovins, fordi oljen kan ha lekket ut. Ved en storstilt heving av havbunnen(faktum) kan mesteparten av den oljen som var skapt i havbunnen, ha forduftet. Se bare på de tørre tall: ca 30 tørre brønner er boret her nord. Det er derfor en viss sannsynlighet for at også denne oljeoffensiven kan ende med lite.

Stort potensiale, liten samfunnseffekt På den annen side kan selvsagt den nyfunne oljen på Goliatfeltet vise seg å være en ”Elefant”. Men selv om det gjøres nye drivverdige funn, vil gullgruven først og fremst være det for oljeselskapene og nasjonen. For det nordnorske samfunn derimot er det all grunn til å være nøktern. Nordpolitikernes ”Look to Snøhvit” kan lett pareres med at Snøhvit er et engangsfenomen i Norge. Det kommer ingen nye LNG-anlegg i nord. Nye gassfunn kan fases inn til Melkøya. Og på oljesida gjør ny utvinningsteknologi, med installasjoner på havbunnen, driften lite arbeidsintensiv. Lokkeropet ”sysselsettingseffekt” som politisk hovedargument er sterkt overdrevet. --Hvorfor bry seg med slike motforestillinger, - de kommer vel tidsnok? Av denne grunn: Like sikkert som en overdreven optimisme om felles framtid forgjelder oss med løfter om lønnsomhet, like sikkert blir vi kollektive tapere hvis håpet brister. Og våre individuelle tap kan ikke avskrives på kollektivet staten, slik oljeselskapene kan gjøre det med sine investeringer. Blir det funn, vil dessuten oljeselskapenes svære fortjenester sammenholdt med den beskjedne regionale jobbeffekt, gjøre medløpere til bransjens nyttige idioter. Etter Snøhvit kan Askeladdens parole Jeg fant, jeg fant! gjøre oss til ny fant i forventningenes ruin. Stråmenn er en sår erfaring her nord. ■ Arnt Ryvold, Tromsø


17

SETT SØRFRA

Gjør ikke regning uten vert Det blomstrer for Finnmarks næringsliv. Den nye regjeringen har gjort Nordområdene til hovedsatsningsområde, og olje- og energiministeren har sagt at 19.runde skal gå som forutsatt. Verden retter sine øyne mot nord og tror at kanskje en fjerdedel av hittil ikke oppdagede petroleumsressurser kan befinne seg i Arktis. Det er ikke vanskelig å være enig i at mulighetene er enorme. Hvis vi spiller kortene våre fornuftig, og har litt flaks, kan Norge og Finnmark bli hovedveien til de langt større arktiske områdene. Men det kan også bli Russland, Canada eller Alaska. ”Hovedveien” – i betydningen der vi finner den ledende teknologien, der grenser sprenges raskest, og der ”alle” må være tilstede for å holde følge. For selvsagt vil alle landene rykke fremover, og særlig Russland.

Uhyre krevende Men det må ikke et øyeblikk herske tvil om at dette blir uhyre krevende. Vi snakker om enorme havområder langt fra land og med vanskelige forhold. Både utenriksministeren og andre har pekt på at vi må vise oss vårt forvalteransvar verdig for de norske delene av disse områdene (eller de vi gjør krav på). Så langt har dette gitt seg uttrykk i en viss opptrapping av den diplomatiske aktiviteten, og det er bra. Men som det også er pekt på, er det bare gjennom høyest mulig aktivitet av beste kvalitet at vi kan vente full anerkjennelse. Oljedirektoratet har tro på betydelige nye ressurser, men vi må vente at de i tilfelle er godt gjemt og fordelt på mange mindre og mellomstore forekomster. Hvis vi etter hvert skal strekke oss nordover og ta ledelsen i hele området, må vi bygge en solid grunnmur i det sørlige Barentshav, både for å skape teknologi og bygge infrastruktur. Faktum er fortsatt at vi etter 25 års aktivitet ikke har mer enn ett felt under utbygging og ett felt under vurdering. Oljeselskapene er blitt invitert inn, de har trukket seg ut, blitt tryglet om å vende tilbake, så kastet ut og nå invitert tilbake under sterk debatt og usikkerhet. Forventningene til Barentshavet har variert over tid, og varierer mellom selskaper. Selv med nye byggetrinn på Snøhvit må vi ha flere utbyggingsprosjekter for å skape stabilt høy aktivitet og bygge grunnmuren for å gå videre. Det vil kreve meget høy leteaktivitet til

Kurs nordover: Forsyningsfartøyet R/V Lance på oppdrag i Barentshavet. Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt.

store kostnader og høy funnrisiko.

19. runde Vi vet fortsatt svært lite om hvor mye 19. runde vil bidra med. Vi vet at Statoil og Eni med allierte vil arbeide videre i sine områder, og at Hydro og noen av de store internasjonale selskapene vil prøve seg i nye. Men vi vet også at tre av de aller største internasjonale selskapene ikke er med i det hele tatt. Men vi vet ikke hvor mange av de omsøkte blokkene som ligger i Barentshavet. Før lisensene er tildelt vet vi ikke hvor mange brønner selskapene vil forplikte seg til og hvor mange som blir seismiske opsjoner. Allerede mellom nominasjonene og utlysningen av 19. runde ble mange blokker som flere selskaper regnet som interessante tatt bort, flere av dem antakelig av miljømessige og utenrikspolitiske grunner. Det hersker stor usikkerhet om fem kystnære blokker, og at det blir hard tautrekking i Regjeringen om både disse og mange andre, kanskje de fleste etter at det er blitt kjent at Statens Forurensningstilsyn er mot nesten alt. SV kommer til å kjempe mot fra lisens til lisens. Alt i alt er det tvilsomt om 19. runde vil føre til noen særlig økning i leteaktiviteten i forhold til den lange historien. Og også for senere runder ligger det enorm usikkerhet i behandlingen av Forvaltningsplanen, og det slutter selvsagt ikke med den.

De store selskapene Det er ikke mulig å bygge grunnmuren i det sørlige Barentshavet og ta ledelsen i fremrykkingen nordover uten full innsats av hele den norske petroleumsklyngen. Ingen andre kommer i nærheten av norsk leverandørindustri i evne til å utvikle teknologien og

påta seg de industrielle jobbene, men det er oljeselskapene som må brøyte vei. Enhver som har den minste forståelse for oppgavene innser at det ikke vil være mulig å virkeliggjøre visjonen om Norge som hovedvei inn i hele Arktis uten et bredt engasjement av nær sagt alle de største oljeselskapene som er aktive i Norge. Mindre selskaper kan være med, men det er bare de store som har de nødvendige finansielle og organisasjonsmessige muskler. Det vanlige mønster er at de store selskapene overlater oppgaver til de mindre i modne områder, for selv å satse i nye, krevende ”frontier”-områder. Det er ikke noe godt tegn at tre av de største internasjonale selskapene ligger unna nye områder. Vi må ikke miste flere, og satse sterkt på å få ExxonMobil, BP og Shell tilbake. Det er like viktig å føre diplomati mot hovedkontorene til disse selskapene for å finne ut hva som skal til, som å reise rundt i europeiske hovedsteder.

Materialitet De store selskapene står overfor meget store og krevende oppgaver i fremtiden. Det er ingen vei utenom en sterkt stigende etterspørsel etter olje og gass, uansett satsing på andre energikilder. Selskapene har hatt vanskeligheter med å fornye sine reserver, og mange har prioritert å ta vare på sine aksjonærer med de ekstra inntektene som stammer fra høy oljepris, fremfor å øke investeringene. Mange tror at dette skyldes konservatisme eller andre irrasjonelle forhold. Men de store oljegigantene er hverken konservative eller irrasjonelle. Poenget er at det ikke er penger som begrenser, det er kapasiteten til deres høyt kvalifiserte organisasjoner. Modningen av leteområder over hele verden

Fremtiden: Langsiktige perspektiver i Barentsområdet, slik bl.a. Statoil ser det for seg.

betyr som i Norge at den samme kapasiteten må fordeles på flere mindre eller mer krevende prosjekter. I tillegg må selskapene forberede seg på helt nye områder og ukonvensjonelle ressurser som oljesand og tjæreskifer, og noen, som BP, går også inn i solenergi og andre nye fornybare kilder. Selskapene må derfor bygge mye ny kunnskap, og det går langsomt dersom man ikke skal utvanne den gamle. Samtidig må de minst opprettholde sin evne til å finansiere seg i kapitalmarkedene, og da må aksjonærene holdes fornøyde. Det avgjørende for de store selskapene er derfor fortsatt såkalt materialitet, dvs størst mulig inntjening i forhold til innsatsen av kunnskap og organisasjon. De må sette sammen investeringsporteføljen av prosjekter som er store nok finansielt sett etter at kostnader og skatter har tatt sitt.

Høy oljepris ikke nok Det er slik norsk sokkel og Barentshavet taper i konkurransen. Forventede funn er små, ikke minst fordi så mange av de større prospektene er stengt av miljømessige årsaker eller fordi vi mangler grenselinje mot Russland. Norge er dessuten et høykostområde med høy skatt, og dessuten høy politisk risiko på grunn av drakampen om arealene. Alt dette reduserer den forventede materialiteten. Høy oljepris er ikke nok. Oljeprisen er like høy over hele verden og forandrer ikke noe på de andre forholdene. Den gir utvilsomt

bedre insentiver for norske selskaper som bare i begrenset grad kan prioritere andre regioner, og små selskaper som mest opererer i modne områder. Men den øker ikke uten videre den samlede kapasiteten for store selskaper. Dessuten har bransjen ikke tillit til at prisen på lang sikt vil holde seg over 50 dollar. Det nivået er for sterkt politisk betinget. Selskapene har økt sin langsiktige forventningspris til rundt 30 dollar, men det er neppe mer enn nødvendig for å holde følge med kostnadene og det skjerpede krav til avkastning på kunnskapskapitalen (begrenset organisasjon).

Regning uten vert? Det er ikke slik at aktiviteten kommer til å stoppe opp. Hvis oljeprisene holder seg og Regjeringen ikke slår for mye revers i konsesjonspolitikken, vil vi få en jevn, men moderat letevirksomhet i området. Men jo lavere leteaktivitet, jo mer flaks må vi ha for å få til ny feltutbygging, og jo større risiko for at andre land tar ledelsen – ved siden av at vi mister internasjonal tillit som forvalterland. Hvis vi tror på de store visjonene, må vi ikke gjøre regning uten vert. Summen av tilgang på areal, kostnader, skatt og risiko i Barentshavet må forbedres vesentlig for å nå kritisk masse slik vi har hatt det i Nordsjøen. ■ Hans Henrik Ramm, Oslo

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 17


Nord-Norges framtid ligger under vann. I årevis har vår nordligste landsdel mistet både arbeidsplasser og innbyggere. Nå skaper imidlertid det nordnorske oljeeventyret positive ringvirkninger. Flere nyetableringer, bedre infrastruktur og en rekke nye byggeprosjekter sørger for at flyttebilene snur og kjører nordover igjen. Snøhvitanlegget på Melkøya er den største industriutbyggingen i Nord-Norges historie. Bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark har så langt fått kontrakter verdt over 2,3 milliarder kroner, noe som har skapt en rekke arbeidsplasser i hele landsdelen. Nesten 3000 personer fra disse fylkene har så langt arbeidet på statoil.com/nord

18 - NæringsRapport Nr. 6-2005


Melkøya ved Hammerfest, hvor Snøhvitgassen skal tas i land. I årene som kommer vil flere prosjekter i nord-områdene kunne gi folk muligheten til å bli boende. Nye arbeidsplasser vil dessuten få flere til å flytte nordover. Muligheten for å gjøre nye, store olje- og gassfunn i Barentshavet gir grunn til å være optimist på hele Norges vegne. Norges framtid ligger nemlig under vann – i Nord-Norge.

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 19


20

AMFI BYGGER I NORD

Amfi Finnsnes og Svolvær:

Nye landemerker i nord Veidekke Eiendom og Barlindhaug Eiendom står bak utbyggingen av Amfi Bygg Finnsnes AS, som ved åpningen i høst ble tatt over av Amfi Eiendom ASA. Med 10 000 kvadratmeter butikkarealer er Amfi Finnsnes et landemerke i byen midt i Troms. AMB Arkitekter AS har tegnet bygget, mens Barlidhaug Consult og Norconsult har hatt rådgivingen. Block Berge Bygg er totalentreprenør på prefab, mens Lavik Byggmontasje har stått for montasjen. El-installatøren er totalentreprenør på det elektriske, mens Entek har totalentreprisen på VVS-anlegget. Flere nordnorske bedrifter har vært inne i byggeprosessen, blant annet Troms Takservice, Glassmester Erling Eriksen, Nordnorsk Aluminium og Nordnorsk kjøleindustri. Prosjektet har en prislapp på nær 170 millioner kroner.

AMB Arkitekter i Oslo tegnet bygget, mens svolværfirmaet Fossum AS har hatt byggeledelsen. Anleggsledelse og drifts- og prosjekteringsledelse er surnadalsfirmaet Ing. I. Sæther AS ansvarlig for. De fleste av de andre selskapene som er involvert i Amfi Svolvær har adresse sørpå, bortsett fra underentreprenørene Fr. Wangsvik AS (Svolvær), Kabelvåg Elektro AS og Gerhard Svenning Maskinstasjon AS fra Svolvær.

LIN D AB \ VI H AR L’S N IN GEN E

,INDABFORENKLERBYGGINGEN nENSTERKSAMARBEIDSPARTNER

Amfi fra Mo til Tromsø

Vi har utført alt av grunnarbeider, rivingsarbeider og utomhusarbeider.

De to nye Amfi-sentrene vil trekke både oppmerksomhet og omsetning, i likhet med de øvrige sentrene i nord. Dessuten har to av de andre nordnorske AMFI-sentrene allerede utmerket seg med priser innad i Amfi-systemet. Amfi Narvik ble årets kjøpesenter i 2003, og Kaikanten fisk og skalldyr på Pyramiden i Tromsø ble Amfikremmer i 2004. De to nye kjøpesentrene har med andre ord litt å leve opp til, og en skal ikke se bort fra at de vil hevde seg på linje med sine søsken andre steder i landsdelen.

24 000 kunder for Amfi Svolvær 6. oktober åpnet Amfi Svolvær. Det 9500 kvadrat store kjøpesenteret med 30 butikker er et samarbeid mellom Coop, Svolvær Eiendom AS og Amfi Eiendom ASA. Man regner et kundegrunnlag på 24 000 i Amfi Svolværs nærområde. I likhet med nybygget på Finnsnes har

Over 11 milliarder på landsbasis

Arkitekt

Totalt har Amfi over 60 000 kvadratmeter utleieareal på de eksisterende sentrene i nord. Omsetningen for 2004 lå på 1,86 milliarder kroner for disse sentrene. På landsbasis var omsetningen over 11 milliarder på de 37 sentrene kjeden driver. ▲

Vi har utført maling og beleggarbeid Martinussen Malerservice Finnsnes • Tlf. 77 84 73 40

PER K

Stormende omsetning: Amfi Finnsnes har nær 10 000 kvadrat butikkareal. Under åpningsdagen i oktober omsatte butikkene for nærmere 4 mill. kroner. Det er fire ganger mer enn senterledelsen hadde regnet med.

LASTEBIL TRA LSEN O E N R Å

Tlf. 971 84 622 • Fax 77 84 56 72

Lekker arkitektur: Med gyllen fasade er Amfi Svolvær et elegant bygg. På 9500 kvadratmeter skal 30 butikker betjene lofotingene.

20 - NæringsRapport Nr. 6-2005

T OR SP

Landemerke: Det nye kjøpesenteret på Finnsnes rommer 38 butikker, og skal demme opp for handelslekkasjen blant annet til Tromsø.

Vi har utført all betongpumpingen. Vi takker for oppdraget og gratulerer Finnsnes med nytt og fint kjøpesenter.

24 000 kunder: Amfi Svolvær samarbeider med Coop, og har 24 000 potensielle kunder i Lofoten.


21

AMFI BYGGER I NORD

Amfi Eiendom:

Vokser i Nord-Norge Amfi Eiendom er først og fremst et eiendomsselskap, som i alt vesentlig satser på utvikling av kjøpesentra. Og selskapet er i høyeste grad til stede i vår landsdel, og er voksende. I høst åpner to nye sentra i landsdelen, et heleid på Finnsnes, og et i Svolvær som Amfi eier med 33 prosent. Fra før er Amfi representert i Harstad, Tromsø, Narvik og Mo i Rana med heleide eiendommer, samtidig som selskapet har forvaltningsavtaler med ytterligere to kjøpesentra i Tromsø og Harstad. I tillegg kommer altså de sentraene som nå kommer i drift på Finnsnes og i Svolvær. Vi tar med at Amfi også har kjøpt en mindre aksjepost (20 prosent) i Arctic Arena i Sør-Varanger Alt dette gjør selvsagt Amfi Eiendom til en stor, om enn indirekte aktør i nordnorsk varehandel. I fjor var samlet omsetning i de seks kjøpesentraene selskapet kontrollerte i landsdelen på til sammen 1, 861 milliarder kroner. Det blir garantert mer i år og til neste år. Det er eiendomsgiganten, Olav Thon Eiendomsselskap ASA, som er største eier i Amfi Eiendom, med vel 58 prosent av aksjene. Nest størst er COOP NKL med snaue 14 prosent, Reitan-gruppen sitter med snaue12 prosent og LL Holding med en post på vel10 prosent. Frem til august i år satt også Ecorn Center

i Tromsø ved Kjell Pettersen med en post på vel 217 000 aksjer i Amfi, men i høst solgte han 175 000 aksjer og sitter igjen med en post på vel 42 000 aksjer. En annen stor nordnorsk aksjonær er Rimer Invest i Mo i Rana, som sitter på 35 000 aksjer. - I utgangspunktet gikk vi inn med et lavere antall, men vi har faktisk kjøpt oss litt opp, forteller Ørjan Rimer til NæringsRapport. Ellers er det få spor av nordnorsk eierskap, bortsett fra COOP Lofoten som sitter på 5 000 aksjer og COOP Finnmark med en post på 4 274 aksjer. Amfi Eiendom er solid, med en bokført egenkapital i konsernet på over 1 milliard kroner, og hadde i fjor et årsresultat på over 104 millioner kroner. Likevel ble det ikke delt ut utbytte fra selskapet, trolig ble det prioritert å bygge opp egenkapital med tanke på ytterligere ekspansjon. Det er nok fornuftig. En kraftig ekspansjon det siste året økte gjeldsforpliktelsene i selskapet med 555 millioner kroner. Samtidig er rentene under et klart press oppover. Etter sigende tjente Kjell Pettersen noen kroner på å selge størstedelen av sine aksjer i selskapet. Det vil vi tro. Aksjens pålydende er på 10 kroner, og matematisk verdi ved utgangen av fjoråret var på vel 126 kroner pr. aksje. Trolig fikk Pettersen atskillig mer enn det for hver aksje Vår opprinnelige gjetning er at salgssummen nok lå nærmere 30 millioner enn 25 millioner kroner for hele posten. Før skatt. Men Kjell Pettersen sier til NæringsRapport at salgssummen var vesentlig større, uten at han vil si mer om det, og det er hans privilegium. ■

Ja, frue, vi kjenner den deilige lufta vi og. Det er vårt prisgunstige klimaanlegg du føler, som gir deg velvære, behag og overskudd.

Postboks 06, 9481 Harstad, Tlf./Fax.: 77018900 / 77018910

Daglig leder Terje Bakken Tlf: 91 56 74 90 betong@storegga.as www.storegga.as

Vi gratulerer med nybygget og takker for oppdraget Vi har levert ferdigbetong til prosjektet


22

AMFI BYGGER I NORD

Arkitekt 22 - NæringsRapport Nr. 6-2005


Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Bitmap/Dag Myrestrand

Er Norge fremdeles mulighetenes land? Selvfølgelig!

The next chapter: Norge er et av verdens mest spennende land for et energiselskap. Få vet det bedre enn oss. Visste du at 17 prosent av TOTAL-gruppens olje- og gassproduksjon kommer fra Norge? Framtiden byr på store utfordringer og nye muligheter som vi i TOTAL vil være med på. Vi har en aktiv forskningsvirksomhet som samarbeider nært med våre kolleger i utlandet, nettopp for å finne morgendagens løsninger. Med optimisme og nytenkning vurderer vi kontinuerlig forretningsmuligheter på norsk sokkel. Vi har klare forventninger til resultatet av våre planlagte letebrønner. Det gir oss ny energi!

I 40 år har vi skrevet viktige deler av norsk oljehistorie. Vi vet at Norge blir spennende også i framtiden! TOTAL vil være en sentral aktør når morgendagens utfordringer skal løses. Vi skal skape verdi i alt vi gjør – for det norske samfunn, for TOTAL-gruppen og for våre ansatte. Vår ambisjon er klar; vi skal bli operatør for nye feltutbygginger! Total E&P Norge AS er en av de aller største aktører på norsk sokkel og en veldig viktig del av TOTAL-gruppen, verdens fjerde største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land. www.total.no

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 23


24

NORD-NORGES STØRSTE KONSERN

Konsernene:

Tordenskjolds soldater En liste over konsernbedriftene i vårt regionale næringsliv vil stort sett være temmelig identisk med listen over det vi kan kalle ”morbedriftene” – for det finnes knapt en bedrift av noen størrelse her i landsdelen, som ikke har en datter eller flere, heleid eller deleid. Og ikke nok med det. Mange av døtrene har også etablert egne datterbedrifter, og vi har eksempler på at også datterdøtre har egne datterbedrifter. Det gjør også disse eiernes egne konserner, derfor kan vi finne konsernbedrifter som også selv er deler av et konsern. Forvirrende, ikke sant? La det være en trøst at de virkelig store internasjonale kon-

sernene kan ha heleide bedrifter i både sjuende og åttende ledd, der morbedriftene i atskillige tilfeller må gå dypt inn i egne organisasjoner for å kunne vedkjenne seg morskapet. I Nord-Norge er det Fundia Armeringsstål, lokalisert på Mo i Rana, som er overlegent størst, både i omsetning og egenkapital. Men da har vi altså tatt med oss hele konsernet, som avdelingen på Mo kun er en beskjeden del av. Ser vi bort fra denne svenskeide giganten, så er det faktisk konsernet Salten Kraftsamband som er størst, etterfulgt av Sparebanken Nord-Norge og Troms Kraft. Egenkapitalen i disse tre er på henholdsvis 2,667 milliarder, 2,587 og 2,315 milliarder kroner. Det er selvsagt svimlende summer, men vi vil avgjort advare mot å trekke tallene lenger enn der de står på papiret. For de tallene vi opererer med er bokført egenkapital pr. 31. 12 04. Verken mer eller mindre. Salten Kraftsamband fikk taksert

samtlige eiendommer før konserndannelsen for et par år siden, og skrev da opp verdien av sine eiendeler ganske kraftig. Verdi er i mange tilfeller også skjønn, i andre tilfeller underlagt helt andre kriterier. På 6 plass over landsdelens største konsernbedrifter, med størst egenkapital, finner vi betegnende nok Troms Kraft Produksjon. En heleid datter av Troms Kraft, men med døtre som gjør den til et eget konsern. Vi bør for øvrig merke oss at TFDS bekler 7. plass på vår oversikt, med en egenkapital ca 335 millioner større enn kollega, og snart fusjonspartner OVDS. Men det var for vel 11 måneder siden. I mellomtiden har millionene rent ut av TFDS og skapt grunnlaget for et bytteforhold på 58-42 i OVDS favør. Næringslivets dynamikk er nådeløs. For snaue året siden var Catch Communications et selvstendig og suksessfullt selskap på 15 plass i egenkapital i Nord-

Norge. Nå er det bare suksessfullt, og selskapet er kjøpt opp og skal innfusjoneres i Ventelo som fra 1.7.06 også skal fjerne selve navnet fra kartet. Blant de store, som ikke er tungindustri og kraftselskaper finner vi for en gangs skyld transportselskapet Torghatten Trafikkselskap. Et konsernselskap av Guds Nåde. Det eier nemlig aksjemajoriteten i Fosen Trafikklag, som igjen eier utrolig mye rart, og lever sitt eget liv. Konsernets mor, Torghatten Trafikkselskap, er en nesten usynlig mygg på de fleste oversikter over bedrifter i landsdelen, mens datteren til og med er børsnotert. Hvorfor eierne av TTS har valgt en slik aparte organisasjonsforman kan man jo spørre om. En annen ting som er verd å merke seg er at Kooperasjonen er sterkt på listen over de mest solide bedriftene i landsdelen. COOP-bedriftene i henholdsvis Tromsø, Bodø og på Helgeland figurerer alle tre på listen. Ikke dårlig av en virksomhetsart som

Størst resultatmargin:

ble spådd en langsom død for kun et tiår siden. Man skal ikke spøke med samvirkelagsbestyrere, de har så menn bevist at de kunne mer enn sitt fadervår. ■ Finn Bjørnar Hansen

Størst marginer (Resultatmargin)

Kraftselskapene soper inn - vi betaler Ingen bør være overasket over at kraftselskapene i landsdelen markerer seg sterkt på listen over de 30 nordnorske konsernene med best resultatmargin. 11 av de 30 er energibedrifter som vi kjenner godt. I beundringen over sterke resultater bør vi muligens ikke helt glemme at det er vi, strømkundene, som bidrar til resultatene. Og en og annen av oss vil vel muligens sende en varm tanke til våre tillitsvalgte som uten videre godtar at vi blir flådd. For selskapene er alle som en helt offentlig eid.

Rikest i kroner? Salten Kraftsamband er størst i egenkapital, personifisert ved admin. dir. Leif Finsveen.

De verste rov kapitalistene blant oss er sannsynligvis de tillitsvalgte vi selv sender ut fra kommunestyrene og som representerer oss i styringsorganene i kraftselskapene. Så bør vi vel kanskje heller ikke glemme at de etterpå flår selskapene for vesentlige deler av profitten, og sender den tilbake til kommunene, til beste for fellesskapet. Sies det. En interessant økonomisk syklus som det kunne skrives mye om. Men igjen ser vi at brasilianske Rio Doce på Mo topper listen over de med størst resultatmargin. Men nå ser vi også at både oppdrett og konvensjonelle fiskerier er med blant de lønnsomste. Det er heller ikke fritt for at eiendom, og eiendomsomsetning gjør seg gjel-

Ikke bare halvfabrikat: Ståle Lønnum og TAG System, teknologibedrift.

dende, sammen med bygg og byggvarer. Det er også godt å registrere at det finns entreprenører som gjør det godt. Og endelig en teknologibedrift som flagger lønnsomhet så det monner. TAG Systems på Mo har en resultatmargin på nesten 22 prosent. Det er slett ikke bare halvfabrikata som kommer fra Mo. ■

Nr Navn Poststed Res.-margin 1 RIO DOCE NORWAY AS MO I RANA 33,03 % 2 TROMS KRAFT PRODUKSJON AS TROMSØ 32,57 % 3 SALTEN KRAFTSAMBAND AS FAUSKE 30,54 % 4 NARVIK ENERGI HOLDING AS NARVIK 29,40 % 5 TAJ HOLDING AS SILSAND 29,17 % 6 EIENDOMS GRUPPEN AS TROMSØ 27,85 % 7 NORDIC SALES GROUP AS SORTLAND 26,64 % 8 BODØ BOLIGBYGGELAG BODØ 25,63 % 9 SPAREBANKEN NORD NORGE TROMSØ 24,05 % 10 TAG SYSTEMS AS MO I RANA 21,86 % 11 VARANGER KRAFT AS VADSØ 19,99 % 12 MÅLSELV MASKIN & TRSP. AS KARLSTAD 19,77 % 13 HÅLOGALAND KRAFT AS HARSTAD 19,35 % 14 LOFOTKRAFT HOLDING AS SVOLVÆR 19,08 % 15 FRITZ KARL PEDERSEN HOLDING AS STAMSUND 17,80 % 16 KATO EIENDOM AS EVENES 17,58 % 17 NORSK JERN EIENDOM AS MO I RANA 16,94 % 18 JØKELFJORD LAKS AS JØKELFJORD 16,14 % 19 HAMMERFEST ENERGI AS HAMMERFEST 16,12 % 20 BYGG GRUPPEN AS TROMSØ 15,85 % 21 COOP NORD BA TROMSØ 15,71 % 22 TROMS KRAFT AS TROMSØ 14,14 % 23 OLSEN GRUPPEN AS HAVØYSUND 13,70 % 24 RWH AS MO I RANA 13,12 % 25 NORDLAKS HOLDING AS STOKMARKNES 12,97 % 26 NORDLAND BETIND. HOLDING AS BODØ 12,35 % 27 BYGG I NORD GRUPPEN AS SILSAND 12,35 % 28 FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS MO I RANA 11,99 % 29 BODØ ENERGI AS BODØ 11,17 % 30 HANSO HOLDING AS TOMASJORD 11,11 % © NæringsRapport Resultatmargin = Resultat før skatt/Sum driftsinntekter

NORD-NORGES 20 STØRSTE KONSERN Selskap

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS SPAREBANK 1 GRUPPEN AS TFDS ASA SPAREBANKEN NORD NORGE TROMS KRAFT AS OVDS ASA TROMS KRAFT MARKED AS GADUS AS TORGHATTEN TRAFIKKSELSK. ASA NORDNORSK IMPORTKOMP. A/S

Adresse

MO I RANA OSLO TROMSØ TROMSØ TROMSØ NARVIK TROMSØ GIBOSTAD BRØNNØYSUND TROMSØ

24 - NæringsRapport Nr. 6-2005

Sum driftsinnt konsern

Sum driftsinnt 2003

Driftsresultat 2004

Driftsmargin 2004

Resultat før skatt 2004

Resultat margin 2004

Sum EK 2004

28 760 925 7 652 075 2 362 035 2 216 000 1 927 292 1 543 648 1 493 778 1 265 549 1 209 082 859 075

23 805 739 8 262 890 2 469 408 2 859 000 1 877 039 1 532 343 1 476 232 1 209 178 811 280 873 509

3 808 598 207 979 -13 800 645 000 307 036 -16 103 157 026 39 933 29 213 8 694

13,24 % 2,72 % -0,58 % 29,11 % 15,93 % -1,04 % 10,51 % 3,16 % 2,42 % 1,01 %

3 447 783 207 979 -93 115 533 000 272 440 -37 735 152 398 3 540 11 948 12 317

11,99 % 2,72 % -3,94 % 24,05 % 14,14 % -2,44 % 10,20 % 0,28 % 0,99 % 1,43 %

9 052 435 1 942 771 1 146 959 2 587 000 2 314 883 811 879 288 007 250 119 356 455 120 075

EK andel 2004

EK avkastn. 2004

43,14% 5,42% 27,39% 6,12% 53,41% 29,31% 40,49% 21,57% 23,58% 44,71%

38,09 % 10,71 % -8,12 % 20,60 % 11,77 % -4,65 % 52,91 % 1,42 % 3,35 % 10,26 %

Antall ansatte 2003

1030 2069 830 399 58 465 2358 117

Antall ansatte 2004

1022 1818 888 369 2250 458 913 116


25

NORD-NORGES STØRSTE KONSERN

Soliditet:

De mest solide

Mange sterke tall Troms Kraft Produksjon topper vår oversikt over de mest solide konsernene i landsdelen, tett fulgt av Salten Kraftsamband og Biotec Pharmacon. Sistnevnte er nylig børsnotert etter en emisjon. De to førstnevnte har tjent sine penger selv og bygget opp soliditeten over årrekker, som kraftprodusenter. Både som monopolister i en fjern fortid da strømmen var billig og kraftprodusenten leverte et samfunnsgode. Senere ble de pengemaskiner fordi det var politisk ønskelig og fordi etterspørselen etter produktet steg ut over alle grenser. Men, de har tjent pengene selv. Det har ikke Biotec gjort. Derimot var selskapet også for et år siden søkk-

Nordlys er søkkrik, formelt sett: Sjefredaktør Hans K. Amundsen i Nordlys kunne ha voktet over en av landsdelens store pengesekker, hadde det ikke vært for A-pressen…

lastet med investorkapital og drømmer om profitt. På 8. plass finner vi for en gangs skyld en mediebedrift. Men det spørs om ek-andelen på 71,6 prosent er mer enn formelt rett. For bladet Nordlys er nesten heleid av Apressekonsernet, som for sikkerhets skyld har plassert avisens digre kontantbeholdning på 82,4 millioner kroner på konsernkonto i konsernet. Der kan den brukes til det meste. Men likevel. For en gangs skyld er Nordlys mer verdt en sin gamle erkefiende, Harstad Tidende i egenkapitalandel. Kollegaen ligger 11. plass med 62,7 prosent. For øvrig merker vi oss at Vesterålsbedriften Reno-Vest – en avfallsbedrift har større ek-andel enn Vesterålskraft Nett, en aldri så liten sensasjon. Hvem sier at det ikke finns gull i søppel? ■ Finn Bjørnar Hansen

Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Navn TROMS KRAFT PRODUKSJON AS SALTEN KRAFTSAMBAND AS BIOTEC PHARMACON ASA ALTINEX ASA LOFOTKRAFT HOLDING AS HAMMERFEST ENERGI AS AS TIRB BLADET NORDLYS AS HELGELAND INDUSTRIER AS RANA INVEST A/S HARSTAD TIDENDE GRUPPEN AS TELERING HOLDING AS A/S Bindalsbruket PER STRAND AS CATCH COMMUNICATIONS ASA ANDØY ENERGI AS NORDLAND BET.IND. HOLDING AS NORSK JERN EIENDOM AS MÅLSELV MASKIN & TRSP. AS TROMS KRAFT AS VIGNER OLAISEN AS ELEKTRO AS VARANGER KRAFT AS HÅLOGALAND KRAFT AS COOP SAMBO BA RENO-VEST IKS VESTERÅLSKRAFT NETT AS NORUT GRUPPEN AS COOP NORD BA LEB HENRIKSEN ANS

Poststed TROMSØ FAUSKE TROMSØ BERGEN SVOLVÆR HAMMERFEST FINNSNES TROMSØ MOSJØEN MO I RANA HARSTAD BARDUFOSS TERRÅK HARSTAD BODØ RISØYHAMN BODØ MO I RANA KARLSTAD TROMSØ LOVUND BODØ VADSØ HARSTAD BODØ SORTLAND SORTLAND TROMSØ TROMSØ HAMMERFEST

EK-andel 87,63 % 85,15 % 83,96 % 83,19 % 79,08 % 77,18 % 74,10 % 71,61 % 69,86 % 67,64 % 62,74 % 60,67 % 57,85 % 56,24 % 55,66 % 54,46 % 54,38 % 54,08 % 53,87 % 53,41 % 53,34 % 52,42 % 52,21 % 50,28 % 49,44 % 49,10 % 48,75 % 48,67 % 48,30 % 46,20 % © NæringsRapport

EK-avkastning:

Trekk ikke forhastede konklusjoner Størst avkastning (EK-avkastning) Nr Navn Poststed EK-avkastn. 1 BYGG I NORD GRUPPEN AS SILSAND 7842,06 % 2 LUDWIG MACK AS TROMSØ 3046,07 % 3 RWH AS MO I RANA 1450,21 % 4 NORDIC SEA HOLDING AS ÅLESUND 1137,21 % 5 NAPOLEON INVEST AS TROMSØ 623,29 % 6 HANSEN DAHL FISKERI AS BODØ 364,30 % 7 TRONDSEN AUTO AS TROMSØ 236,53 % 8 BIL I NORD HOLDING AS SVOLVÆR 218,86 % 9 NORDIC SALES GROUP AS SORTLAND 197,94 % 10 TAG SYSTEMS AS MO I RANA 155,48 % 11 BILTREND EIENDOM TROMSØ AS TROMSØ 155,17 % 12 EURO-PHARMA AS LEKNES 150,44 % 13 KATO EIENDOM AS EVENES 134,69 % 14 EIENDOMS GRUPPEN AS TROMSØ 130,97 % 15 G. Hagen A/S HAMMERFEST 117,35 % 16 AS GLEA RØST 110,24 % 17 RIO DOCE NORWAY AS MO I RANA 105,83 % 18 FRITZ KARL PEDERSEN HOLDING AS STAMSUND 101,84 % 19 SE Eiendom AS SORTLAND 99,93 % 20 LANGØEN AS SORTLAND 94,85 % 21 KJELL ARNESEN AS TROMSØ 87,16 % 22 NOR BYGG AS TROMSØ 85,60 % 23 ELLINGSEN HOLDING AS SKROVA 84,61 % 24 SØRRA HOLDING AS SANDNESSJØEN 79,18 % 25 TOYOTA NORDVIK AS BODØ 76,36 % 26 SEAFARM INVEST AS LOVUND 75,91 % 27 TEKNISK BUREAU ENGROS AS KVALØYSLETTA 75,35 % 28 NIKITA GRUPPEN AS MISVÆR 71,20 % 29 TERO AS KIRKENES 70,81 % 30 BYGG GRUPPEN AS TROMSØ 70,78 % EK-avkastning = Resultat før skatt/Sum egenkapital

© NæringsRapport

EK-avkastning er en interessant tabell, men bør ledsages av en skarp advarsel. Den forteller noe om resultater før skatt i forhold til egenkapitalen. Dersom den sistnevnte er lav vil resultatene kunne bli astronomiske, og vil kunne føre til at det danner seg visse illusjoner om hvor vellykket bedriften er. Det ønsker vi å unngå Tallene kan derfor ikke uten videre brukes som målestokk for hvor vellykket en bedrift er, men hvor mye eierne har fått igjen for sin investering. For ikke mange år siden hadde vi et stort antall bedrifter med lovens minimum som aksjekapital, den gangen på 50 000 kroner. For bedrifter innen kraftbran-

Penger i hår. Nikita Gruppen har en ek-avkastning på 71 prosent, men har flyttet til Oslo. Men Inger Ellen Nicolaisen bor fortsatt i Misvær, tror vi.

sjen førte det selvsagt til astronomiske ek-avkastninger. Men tallene lyver ikke mer enn at de også forteller om at eierne har svært stor handlefrihet, når det gjelder opp-

skrivning, fondsavsetninger, etc. På vår liste er det for en gangs skyld et fåtall bedrifter, som er særlig ofte i medias søkelys. Og de har stor bransjemessig og geografisk spredning. Her finner vi både bygg, fisk, bilfirma, eiendom, oppdrett, transport og elektronisk industri. En kjendis på 28 plass er interessant. Nikita Gruppen er oppført med adresse Misvær, i tidligere Skjerstad kommune, nå Bodø. Det er nok ikke lenger tilfelle. Nikita har gjort søring av seg og er flyttet til Oslo. For øvrig bemerkelsesverdig støyfritt. Merk at vi finner flere bedrifter med ”Holding” og ”Gruppen”i navnet. Det forteller om konsernmessige overbygninger og andre selskapsmessige konstruksjoner der egenkapitalen er holdt på et minimum, mens datterbedriftene er tappet for overskudd. Uten at det er sagt et ondt ord om slike disposisjoner. ■ Finn Bjørnar Hansen

NORD-NORGES 20 STØRSTE KONSERN Selskap

Adresse

11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

BODØ MO I RANA TROMSØ MO I RANA FAUSKE SANDNESSJØEN RISØYHAMN ÅLESUND HARSTAD BODØ

COOP SAMBO BA RIO DOCE NORWAY AS LUDWIG MACK AS COOP HELGELAND BA SALTEN KRAFTSAMBAND AS HELGELANDSKE AS L, NILSEN & SØNNER - EIEND. AS NORDIC SEA HOLDING AS PER STRAND AS CATCH COMM. ASA

Sum driftsinnt. 2004 825 327 769 406 760 426 736 580 676 100 493 450 493 017 490 159 425 259 403 014

Sum driftsinnt. 2003 772 912 190 096 685 858 690 750 558 018 495 061 486 094 416 620 362 346 264 207

Driftsresultat 2004 33 013 257 603 -62 661 17 331 211 195 -54 55 160 46 758 42 045 -1 795

Driftsmargin 2004 4,00 % 33,48 % -8,24 % 2,35 % 31,24 % -0,01 % 11,19 % 9,54 % 9,89 % -0,45 %

Resultat før skatt 2004 32 851 254 159 -100 429 15 036 206 469 -1 744 52 877 35 754 45 548 -2 107

Resultat margin 2004 3,98 % 33,03 % -13,21 % 2,04 % 30,54 % -0,35 % 10,73 % 7,29 % 10,71 % -0,52 %

Sum EK 2004 200 696 240 163 -3 297 140 257 2 666 978 94 526 125 650 3 144 92 525 291 352

EK avkastn. 2004 49,44% 41,69% -0,53% 37,16% 85,15% 24,70% 33,33% 1,21% 56,24% 55,66%

EK andel 2004 16,37 % 105,83 % 3046,07 % 10,72 % 7,74 % -1,84 % 42,08 % 1137,21 % 49,23 % -0,72 %

Antall ansatte 2003 607 75 340

Antall ansatte 2004 622 72 357

151 310 365 69 104 242

142 336 348 76 79

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 25


26

NORDNORSK ØKONOMI

Konjunkturbarometer for Nord-Norge:

Det beste til nå Sparebanken Nord-Norge har for åttende gang gitt ut sitt konjunkturbarometer, og vi våger påstanden om at denne utgangen faktisk er den beste til nå. Muligens er kvaliteten preget av at landsdelens næringsliv befinner seg i en høykonjunktur, som det faktisk er lenge siden vi har hatt maken til, og muligens har gode fremtidsperspektiver også inspirert banken til å legge litt ekstra kvalitet inn i årets utgave. Hva vet vi? I alle fall skal banken ha ros for produktet, som heller ikke underslår mindre positive utviklingstrekk. Derimot vil vi muligens advare en smule mot å la produktets innledende programerklæring bli noe vel likt en ufordøyd lederartikkel i Nordlys i form og innhold, der det bobler av romantisert snikksnakk om en landsdel med en identitet, en tilhørighet, en ideologi og enighet om egne mål, som ”f. eks OL i 2018.” Det er rett og slett tøvete, for den politiske debatten om fremtidig regioninndeling i landsdelen har faktisk fint lite med landsdelens økonomiske utvikling å gjøre. Den beste grunnen til at ”noen ramler ned i” tåpelige distrikts-og lokaliseringsdiskusjoner” er faktisk hvis ”noen” provoserer dem frem. Nord-Norge er faktisk NordNorge på grunn av sitt mangfold, geografisk, økonomisk, politisk og kulturelt, og ikke pågrunn av en

slags mystisk felles identitet, som simpelthen må samles under en felles maktstruktur. Og under ingen omstendigheter har næringslivet noe påtrengende behov for å se at den lokale og regionale forvaltning blir sentralisert innen landsdelen. Så langt programerklæringen. Konjunkturbarometret tegner et lyst bilde av situasjonen i de fleste næringer i landsdelen, og spår også at høykonjunkturen kommer til å fortsette også neste år. Men ikke uten reservasjoner. Rentenivået i Norge er påvei oppover, selv om renteøkningene neste år antas å bli moderate. Nord- Norsk landbruk kan komme til å stå overfor ekstraordinære utfordringer når WTO forhandlingene omsider kommer i havn. Og vi bør vel heller ikke glemme at et eksportrettet næringsliv i en globalisert verdenshandel kan komme til å oppleve kraftige rystelser dersom det oppstår økonomiske rystelser hos kjøperlandene. De strukturelle konsekvensene av et økende bortfall av industrikraft kontrakter er dessverre bare summarisk behandlet i Konjunkturbarometeret, og da kun med utgangspunkt i handelen med CO2kvoter. Dermed er utfordringene for prosessindustrien i landsdelen langt på vei utelatt, overraskende nok. At vi her snakker om et betydelig antall bedrifter med et par tusen industriarbeidsplasser, milliardverdier i produksjon og eksport og svært betydelige ringvirkninger i an-

Best til nå, med litt malurt: Sparebanken Nord-Norge har igjen produsert et produkt Hans Olav Karde kan være stolt av. Foto: Rune Endresen.

dre næringer gjør utelatelsen desto mer gåtefull. Derimot finner vi mye informativt om olje, bygg og anlegg, oppdrett og konvensjonelle fiskerier og tjenesteytende næringer. I tillegg har Innovasjon Norge et eget bilag, Arena, i Konjunkturbarometret, med en rekke artikler både fra enkeltnæringer og med statssekretær Espen Barth Eides artikkel om utfordringer i nord som ouverture. Arena er interessant lesning, men en åpenbar innvending er at artiklene i høy

grad er deskriptive (med noen unntak) i langt større grad enn analytiske, og dermed også skyr konflikter. Vi er heller ikke fri for reservasjoner, når Arena publiserer en artikkel av en ekte guru, Phil Wood, på engelsk til og med, der han gir oss velmenende råd om hvordan vi skal utvikle vårt fremtidssamfunn. ( Se artikkel nedenfor.) La nå disse kritiske merknader

likevel ikke ødelegge hovedinntrykket av publikasjonen: Nemlig at både Konjunkturbarometeret og Arena er gode og informative bidrag til en kontinuerlig debatt om landsdelens utvikling og kurs. Glem ikke at malurt i enkelte retter er et krydder, og en viktig ingrediens for å få frem det ønskede resultat. ■ Finn Bjørnar Hansen

Phil Wood, en «guru»:

Nord-Norge som reservat Man skal vokte seg vel for å se med kritiske blikk på en guru. Phil Wood er en guru, kan Arena fortelle. Arena er et vedlegg til Konjunkturbarometeret for Nord-Norge som Sparebanken Nord-Norge gir ut, og bak Arena står Innovasjon Norge, arvtaker etter SND, som igjen var arvtaker etter DU, som igjen overtok etter DUF, og som fortsatt hevder å være spydspissen i norsk distriktspolitisk satsing, i form av viktigste virkemiddel. Men tilbake til Phil Woods, som både er guru, samt leder av The Creative Town Initiative,et urbant pilotprosjekt i regi av Europarådet. Kort fortalt. Han er spesialist på urban utvikling, med hovedvekt på reiseliv. Det er også dette som er hans hovedbudskap til oss her i nord. Forstår vi ham rett har vi knapt begynt på omstillingen som vil kreves når vi har sugd opp de sis-

te literne med olje, og hentet opp den siste fisken av Barentshavet, da kommer en ny æra, der vår hovedressurs vil være mulighetene innenfor det han kaller de ”kulturelle industriene” som skal erstatte olje, gass og fisk som ryggrader i vårt regionale næringsliv. Javel. Vi tror faktisk han er inne på noe. Særlig fordi han i utgangspunktet foretar et betimelig slakt av den markedsføring av landsdelen som reiselivsmål, som begås av sentrale reiselivsmyndigheter i Oslo. Etterson Innovasjon Norge har overtatt Norsk Turistråd. Så antar vi at radikale endringer er underveis. Phil Wood vil sparke de som er ansvarlige for nordnorgesreklamen, og der er vi inderlig enig. Han vil sannsynligvis også flytte fokus fra Hurtigruten. Lusekofter og troll, og satse på nye segmenter i markedet, som for eksempel de som etterspør

26 - NæringsRapport Nr. 6-2005

det unike og opplevelsespregede. Og i en utvidet geografisk kontekst, som omfatter hele barentsområdet. Intet mindre. Så langt følger vi ham. For også vi har tro på at denne landsdelen kan by på mer enn å sitte på et dekk på et hurtigruteskip og glo på vakker natur, mens vi tilbys overprisede souvenirer produsert i Kina, og tre måltider pr. dag. Så visst har han rett. Men hans perspektiv stopper der. Og det er kanskje like bra. For skal landsdelen ha et kulturelt og historisk troverdig fundament for å kunne selge noe som helst av eventyr og kulturopplevelser, så må vi faktisk konservere noe av det som er levende og ekte både i byer og på landet. Vi kan ikke gjøre vår kyst til kulisser for reiseliv, eller bytte ut dyrket jord med kunstgress. Vi kan, eller skal heller ikke legge ned gruver og industrier. Tvert i mot. For Phil Woods tanker ligger nemlig styggelig nær de som

gjerne vil ha landsdelen som reservat, der dynamikken i et levende og mangesidig næringsliv, som bruker alle tenkerlige og tilgjengelige ressurser, helst skal vike for den ensidige satsingen på ett kort, reiselivet. Selvsagt skal vi satse på det også, og gjerne etter Phil Woods oppskrift, for den har mye uoppdaget for seg. Men verken Wood eller andre bør tro på noen stor fremtid for et eventyr- og kulturbasert reiseliv dersom det ikke finns en ekte og livskraftig aktivitet ellers i landsdelen. Ting henger sammen. Det vet vi alle. Og intet er mer deprimerende enn å presentere forfall, enten det er i form av nedlagte fiskebruk eller gårdsbruk. Det ligger intet eksotisk i det. Derimot vet vi at det finns utappede ressurser i det vi fortsatt har som kan utvikles videre. For det Wood så vidt er innom, men som han knapt rendyrker er det faktum at vi fortsatt bruker og bebor hele vårt areal, og at besitter noe

Det krever mot for å motsi en guru: Phil Wood tror på en reiselivsfremtid for Nord-Norge, når oljen, gassen og fisken er borte.

som Phil Wood i sin urbane nærsynthet muligens overser, nemlig plass. Og i Europas stadig mer forvokste storbyer vil behovet for rekreasjon vokse. Og for stadig flere betyr rekreasjon plass. Der ligger kanskje vår viktigste nisje. Som altså guruen har oversett. Vi sier ikke mer. ■


27

SNØHVITEFFEKTEN

Nofi i Tromsø:

Nøkkeltall NOFI Tromsø AS og NOFI Tromsø Eiendom AS

Håndsydd oljesikkerhet På Sri Lanka er erfarne hender i sving med å sy sammen noen ganske så spesielle nett. Disse lages helt og fullt for hånd. Disse nettene skal bidra til økt sikkerhet ombord i oljeplattformer- og de sys på oppdag fra NOFI AS i Tromsø. Enda et unikt produkt er blitt til realitet innen den solide Tromsø-bedriften – som i februar neste år flytter inn i nytt bygg i Eidkjosen. NOFI Tromsø AS bruker mellom 10 og 15 prosent av omsetningen til produktutvikling hvert år. Det gir resultater. Tromsø-bedriften har nå sikret nye kontrakter innen oljevern, takket være unike løsninger bedriften selv har utviklet. – Når vi flytter inn i nytt bygg i midten av februar vil vi stå enda sterkere rustet til å møte utfordringene i markedet, sier disponent Torgrim Rørtveit. Nytt bygg Nybygget som nå reises i Eidkjosen er på 2200 kvadratmeter, og det koster rundt 27 millioner kroner. – Det betyr enormt mye for oss å få samlet virksomheten i et tidsriktig bygg. De lokalene vi har nå er blitt for små, spesielt med henblikk på det å arbeide med store fiskeredskaper samt moderne utstyr til oppdrettsnæringa, sier Rørtveit. Omstillingsevne

NOFI Tromsø AS 2004 - tall fra 2003 i parantes Driftsinntekter 52,9 (48,56) Driftskostnader 49,9 (48,4) Driftsresultat 2,97 (0,11) Årsresultat 2,26 (0,42) Sum eiendeler 28,06 (27,3) Sum egenkapital 11 (10,5) Sum gjeld 17,7 (16,8)

Rørtveit har ledet NOFI Tromsø siden 2001, da han overtok etter Gunnar Thraning. I mange år, fram til 1997, var det Torgrim Rørtveits far, Trond, som var NOFI-sjef. Til tross for store svingninger i fiskeriene, så har den solide Tromsø-bedriften kunnet vise til overskudd hvert eneste år, kun med ett unntak. Det skyldes først og fremst denne bedriftenes helt egne evne til å omstille seg. Åtte ingeniører -Ja, vi forsøker å se noen år framover i tiden. Vi bruker mye penger på produktutvikling, og i de siste årene har det vist seg lønnsomt. Vi har lyktes i å oppnå gode kontrakter innen oljevern, takket være det gode arbeid våre produktutviklere har stått for, konstaterer Rørtveit. NOFI Tromsø AS har i dag 46 ansatte. Av disse er åtte ingeniører innen ulike felter. Oljevern og - sikkerhet Spesielt innen feltet oljevern og - sikkerhet er Tromsø-bedriften solid markert. Det begynte med at man produserte spesielle lenser som slo svært godt an i markedet. Siden har man lagt stor vekt på å utvikle nye produkter som er tilpasset de stadig strengere krav til miljø og sikkerhet som stilles innen oljebransjen. Man har inngått kontrakt med Statoil for salg av spesielle sikkerhetsnett som benyttes på oljeplattformer. Slike er levert, og montert, av Tromsøbedriften til Snorrefeltet. Nettene må lages for hånd . -Dette er en så lang og tidkrevende pro-

Tall i millioner

NOFI Tromsø Eiendom AS 2004 - tall fra 2003 i parantes Driftsinntekter 4,1 (1,4) Driftskostnader 3,3 (0,74) Driftsresultat 0,89 (0,66) Årsresultat 1,3 (0,44) Sum eiendeler 3 0,3 (27,1) Sum egenkapital 16 (2,8) Sum gjeld 14,3 (24,3)

Nofi får det til: F.v. utviklingssjef Dag Nilsen og daglig leder Torgrim Rørtveit sess at vi har overlatt oppdraget til en bedrift på Sri Lanka. Vi har et samarbeid med Norad, om å utvikle industriarbeidsplasser i U-land. Å håndsy disse nettene ville aldri kunne bli regningssvarende hos oss, da det er snakk om rundt 3500 arbeidstimer for å få laget et eneste nett, påpeker Torgrim Rørtveit. I samarbeid med storselskapet Oil Tools i Stavanger har NOFI Tromsø også vært med på å utvikle en oppsamlingsløsning for såkalt borekaks; det vil si den løsmassen som kommer opp når første hull bores. I henhold til nye forskrifter skal all slik masse samles opp og tas vare på, for å forhindre skader på livsmiljøet i havet.

Slotnet patentert av NOFI er verdens sterkeste nett. Nettet er designet for å stoppe fallende gjenstander rundt borestrengen på oljeplattformer. Økt omsetning -Innen fiskeriene har det vært vanskelige tider, og det er klart at vi også merker dette. Men nå ser det bedre ut, og vi sørger for å tilpasse oss aktuelle utviklingstrekk innen næringa. Med nybygget i Eidkjosen får vi enda bedre muligheter til å gjøre dette, fastslår Torgrim Rørtveit. Omsetningen for NOFI Tromsø AS var på 52,9 millioner kroner i fjor. I år regner Rørtveit med ei omsetningen på mellom 53 og 56 millioner kroner. ■ Geir Johansen

Noweco etablerer seg i Hammerfest og Kirkenes:

Nøkkeltall Norwegian Welding Company AS

Offensiv sveiseveteran Noweco-leder Hans Peder Olsen vil være i forkant av olje- og gassutviklingen i nord. I sommer etablerte han Hammerfest-avdeling, og inngikk kontrakt med det belgiske storselskapet Tractebel. Nå etablerer han også avdeling i Kirkenes. – For her kommer det til å skje mye i årene som kommer, innen det norsk-russiske samarbeidet, mener han. Hans Peder Olsen har drevet selskapet Norwegian Welding Company Control AS i Harstad siden 1990; et selskap som har spesialisert seg på sveisetekniske tjenester og inspeksjon. I fjor stiftet Olsen datterselskapet morselskapet Norwegian Welding Control Company AS – og det er gjennom disse selskapene han nå vil ekspandere, gjennom å etablere nye avdelinger i Finnmark. Til Hammerfest Den lille nordnorske bedriften fikk kontrakt med det belgiske storsel-

skapet Tractebel om å foreta sveiseinspeksjoner på prosjekt Storage & loading under utbyggingen av Snøhvit, og dette resulterte i egen Hammerfest-avdeling for Noweco i vår. – Ja, selv om man er en liten nordnorsk bedrift, så lar det seg gjøre å inngå samarbeid med store, internasjonale aktører. Vi må bare lære å profilere og markedsføre oss bedre her nordpå, sier Hans Peder Olsen. - Undervurdert Blant annet som styremedlem i Snøhvit Næringsforening har han kunnet følge utviklingen på nært hold. – Når utbyggingen startet, så regnet Statoil med at man ville kunne kjøpe varer og tjenester fra nordnorske bedrifter for rundt 600 millioner kroner. Nå viser det seg at det raskt nærmer seg kjøp for rundt tre milliarder kroner (hvis man skal stole på Statoil). Dette viser at det fins langt mer kompetanse – også rettet mot olje og gass, innen nordnorsk næringsliv enn noen hadde ant på forhånd. I forbindelse med Snøhvit ble nordnorsk næringsliv rett og slett undervurdert, mener Olsen. - Større potensiale Han er opptatt av at holdninger bør

tørene. Dersom vi har fått oppdrag for et middels sørnorsk selskap har vi stort sett vært fornøyde. Det nordnorske bidraget til Melkøya-utbyggingen har vist at vi har et atskillig større potensiale, og dette må vi vite å nyttiggjøre, sier Hans Peder Olsen. Lærer opp russere Noweco har også et samarbeid med Teknologisk Institutt – om å kunne tilby opplæring og akkreditert sertifisering av sveisere. I den anledning inngikk Noweco en avtale med Kimek Offshore, Kirkenes, om opplæring av russiske sveisere. – Ut fra dette har vi hatt folk i Murmansk og Arkangelsk som har lært opp russiske sveisere. Rundt 50 russere har nå fått akkreditert sertifisering med hjelp av vårt bidrag, sier Olsen. Sveiseveteran: Hans Peder Olsen (bildet) i Noweco mener at mindre nordnorske bedrifter må bli atskillig flinkere til å profilere seg, med henblikk på framtidige oppdrag innen olje- og gassindustrien. Selv etablerer han nå avdelinger både i Hammerfest og Kirkenes. endres: - Innen nordnorske småbedrifter har vi vært alt for lite flinke til profilere oss overfor de store ak-

Selskapet NOFI Tromsø Eiendom AS eier alle aksjer i NOFI Tromsø AS: Trond Rørtveit eier 40 prosent av aksjene i eiendomsselskapet. De øvrige aksjeeierne er Herleif Buschmann (26 %), Johan M. Davidsen (14%), Bergeton Skallebø (10 %), Olav Småbakk (5%) og Dag Nilsen (5%). De siste tre årene har disse tatt ut mer enn 20 millioner kroner i utbytte fra eiendomsselskapet. Størst utbytte ble tatt ut i 2003, med 15,1 millioner – mens det ble tatt ut 4,4 millioner kroner i utbytte i fjor. Torgrim Rørtveit er daglig leder for begge selskapene, mens Erik Arne Fosland er styreleder. NOFI ble startet som et datterselskap i Tromsø av NOFI-bedriften i Bergen i 1978. Som en følge av de vanskelige tidene innen fiskeriene på slutten av 1980-tallet gikk Bergen-bedriften konkurs. De ansatte i Tromsø kjøpte opp bedriften – og overtok en kontrakt for levering av oljevernutstyr. Siden har bedriften vært drevet med betydelige overskudd. NOFI Tromsø AS har tre underavdelinger, i Eidkjosen, i Dåfjord og på Skjervøy. ■

Til Kirkenes og Tromsø Nå vil han også etablere Noweco-avdeling i Kirkenes for deretter også å etablere Noweco - avdeling i Tromsø. . – Fokuset på olje og gass er i ferd med å flyttes fra Nordsjøen til havområdene i nord. Når det enorme russiske Shtokmanfeltet skal utvinnes, så vil utvilsomt både Statoil og Norsk Hydro komme inn i bildet. Det er duket for et storstilt norsk-russisk samarbeid om olje- og gassvirksom-

2004 - tall fra 2003 i parantes Driftsinntekter 3,5 (4,2) Driftskostnader 2,16 (3,8) Driftsresultat 1,37 (0,39) Årsresultat 1,06 (0,28) Sum eiendeler 2,7 (1,2) Sum egenkapital 0,94 (0,17) Sum gjeld 1,7 (1,05) Tall i millioner

Hans Peder Olsen etablerte selskapet i 1990. Han er selv daglig leder og styreleder og eier alle aksjer. Driftselskapet ( Norwegian Welding Control AS ) vil i 2005 omsette for ca.7,5 mill, selskapets budsjetterer med et bidrag på 12 – 15 % av omsetning for å kunne gi rom for investeringer. Investeringer i fremtidsrettet utstyr samt kontinuerlig kompetanseheving av bedriftens medarbeidere er en forutsetning for at Noweco skal lykkes med sin strategi. ■

het i nord, og vi vil være fysisk til stede i selve kjerneområdet, nemlig Kirkenesregionen / Barentsregionen. En region som har mye å lære den øvrige landsdelen, med hensyn til samarbeid med russerne, mener den offensive sveiseveteranen/ingeniøren fra Harstad. ■ Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 27


28

NORDNORGE BYGGES

Vi har utført sanitær-, varme-, sprinkler- og støvsugeranlegg

Vi var bygningsingeniøren for Troms Fylkeskommune på Breivang Videregående skole.

Skanska AS, regionkontor Tromsø: Postboks 522, 9255 Tromsø Tlf. 77 69 88 00 • www.skanska.no

Gratulerer med den nye skolen!

Gratulerer med ferdigstilling. Vi har levert grunnarbeidet.

EINAR BRÆCK AS ENTREPRENØRFORRETNING

Vi har utført bandtekking i zink på vegger og tak, samt fasader og himlinger i aluminium

TELEFON: 77 63 00 44 • TELEFAX: 77 63 04 45 • ADRESSE: Postboks 5550, 9288 Tromsø

Vi gratulerer byggeherren med bygget. Vi takker for oppdraget. Og har foretatt brannmaling av stål med: Brannisolering med: Branntetting/fuging med:

Steelsafe Brannmaling Abesco Brannplater Abesco produkter. Tlf.: 906 66 262 Stakkevollvegen 51 9010 Tromsø

Alt av maskiner/utstyr er levert av: Vi takker for oppdraget! Ring din utleieavdeling i Tromsø

Telefon: 77 60 96 50 Vi gratulerer Troms Fylkeskommune med nybygget til Breivang Videregående Skole.

Vi gratulerer Troms Fylkeskommune Vi vil leve opp til slagord som stålspesialisten i nord. Trapper og rekkverk er bare noen av våre produkter!

Vi har utført alt av trapper og rekkverk, og takker Skanska ASA for oppdraget

- stort utvalg til profesjonelle brukere -

Vi har levert og montert: Skyveporter, rullegitter, samt brann og røykgardin. Vi takker for oppdraget.

AEO 1105-322

Terminalgata 70, 9019 Tromsø. Tlf.: 77 60 79 50. Fax: 77 60 79 51. Hovedkontor: Fossegrenda 17, 7005 Trondheim. Tlf.: 73 95 60 11. Fax: 73 95 60 02 Avdelinger: Oslo, Stord, Bergen, Kristiansund, Orkanger, Mosjøen, Bodø, Harstad, Alta, Kirkenes. Salgskontor: Steinkjer. www.aeo.no

Tlf.: 77 71 89 00 Faks: 77 71 89 01 firmapost: tromsostalindustri.no

Maskinentreprenør

EINAR SØRENSEN AS Tromsdalen Takker for oppdraget med utenomhusarbeid. Telefon: 77 63 98 66

28 - NæringsRapport Nr. 6-2005


29

NORDNORGE BYGGES

Nye Breivang videregående skole:

Tilpasset moderne pedagogikk -Nye Breivang videregående skole i Tromsø representerer noe nytt i skolesammenheng i Troms. Aldri har en skole i dette fylket tidligere rent bygningsmessig, og praktisk, vært så nøye tilpasset moderne undervisningskrav. Skolen er bygget ut fra de behov moderne pedagogikk fremmer. Dette sier Arild Myklebust, som på vegne av byggherre Troms Fylkeskommune, bygg- og eiendomsavdelingen har vært prosjektleder for den nye Breivang videregående skole. Rektor Eva Sparrmann bekrefter det som Myklebust sier: - Vi har til nå holdt til i lokaler som ble bygd på 1950-tallet, og både ansatte og elever har til fulle fått merke hvor lite egnet disse har vært, i forhold til de krav som moderne pedagogikk og undervisning for øvrig stiller. Trange og uhensiktmessige lokaler har faktisk i enkelte tilfeller godt på helsa løs for oss som har brukt skolen, sier rektor Eva Sparrmann. Hun uttrykker stor glede over at man nå kan flytte inn i nye lokaler.

Middels stor Byggingen av nye Breivang videregående skole tok til i mai i fjor. Nybygget er på 6700 kvadratmeter, fordelt på tre plan, og nyskolen har kostet 150 millioner kroner. Breivang, som har rundt

400 elever, er for en middels stor videregående skole å regne i Troms-sammenheng.

- Åpenhet Men nyskolen har fått ei ganske så spesiell utforming – noe enhver kan se på lang avstand når man nærmer seg bygningen. – Ja, det er stor grad av åpenhet, gjennomsiktighet i bygningsmassen som først og fremst særpreger skolen. Arkitektonisk er det også lagt meget stor vekt på å gi skolen en best mulig plassering i terrenget, slik at den inngår i fin harmoni med omgivelsene rundt, sier Arild Myklebust.

- Individualitet -Moderne pedagogikk og undervisning for øvrig setter eleven i fokus; graden av individualitet i undervisningen blir stadig større. Dette er noe helt annet enn tidligere tiders mer eller mindre ”låste” klassesituasjon. Den nye Breivang videregående skole, med mange store glassflater, åpne romløsninger, gangbruer mellom de enkelte seksjoner skal gjenspeile den endrede undervisningssituasjonen. I tillegg har vi lagt stor vekt på best mulig praktiske løsninger, blant annet at lærerne har fått egne rom hvor de kan arbeide i nær tilknytning til undervisningslokalene, sier Myklebust. Midtseksjonen av nyskolen inneholder de fleste store fellesarealene. Her ligger kantine, auditorium og den store fellessalen.

Ny mal? -Vil det dere har fått til ved Breivang legge en ny mal også for

Åpenhet: Nye Breivang videregående skole, med store rom hvor det er høyt under taket, og mange glassflater, mye lys, er tilpasset moderne pedagogikk hvor individuell undervisning settes i sentrum.

kommende skoler i fylket? -Det er umulig å si nå. Enhver ny skole vil nok ha sin spesielle utforming. Men jeg tror likevel vi har funnet enkelte løsninger ved Breivang videregående som også kan benyttes i andre nybygg. Vi har i hvert fall fått svært positiv respons på nyskolen fra forskjellige hold så langt, fastslår prosjektleder Arild Myklebust. ■

Gratulerer med ferdigstillelsen! Vi har levert og montert granitt til natursteinsfasaden.

Geir Johansen

har hatt glassleveransen til

Breivang Videregående skole i Tromsø

Telefon: 67 18 28 20

Vi gratulerer med nytt bygg! Vi har levert byggrengjøringen.

- e n

r e n

i n v e s t e r i n g

Tromsø • Skjervøy • Hammerfest • Finnsnes Tlf: 77 77 79 90 • www.renholdsservice.as

Vi har levert luftbehandlingsanlegg og gratulerer med ferdigstilling.

a.s Nord-Klima VENTILASJON – KJØLING – AUTOMASJON

Evjenveien 144, Postboks 5305, 9286 Tromsø Telefon : 77757300 Fax : 77757301 e-post : nord-klima@nord-klima.no

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 29


30

MEDIER

Blülysportalen Det hele startet som en vanlig �nettportal�. Nü er det blitt forretning. I fjor solgte nettavisen Vesterülen Online annonser for 1,4 millioner kroner, og i ür regner daglig leder Erik Jensen med at salget vil overstige to millioner.

Det er Ben Tommy Eriksen som er krumtappen bak den offensive nettsatsingen i Vesterülen. Han hadde bakgrunn fra grafisk produksjon via data, da han i 1998 stiftet selskapet Nornet AS i Bø i Vesterülen, sammen med moren Bjørg Dreyer og broren Rune Eriksen. Portal Dette selskapet pütok seg ü lage internettsider, reklame og liknende. – Vesterülen Online var opprinnelig en sünn vanlig internettportal. Sü oppdaget vi at stadig flere var inne og leste. Vi begynte ü presentere de siste nyheter fra omrüdet, og etterhvert

fikk vi ogsü stadig flere annonsører, sier daglig leder Erik Jensen i Vesterülen Online. �Blülysnyheter� Han sier at i overkant av 20.000 er inne og leser nettavisen i uka, mens bortimot 40.000 er innom i løpet av en müned. – Vi legger vekt pü ü skrive om �blülysnyheter�, før avisene für tak i disse. Folk vet at vi holder oss oppdatert, og dermed følger de med i hva vi skriver pü nettet. Nür sü mange gjør det, blir vi ogsü et stadig mer attraktivt annonseorgan, sier Jensen. Nettannonser: Ben Tommy Eriksen og Siw Hanne Olsen (bildet ) stür bak offensiv IT-satsing i Vesterülen. I ür har nettavisen Vesterülen Online solgt annonser for rundt to millioner kroner.



/UTSOURCINGAV)4 DRIFT

¯I4ETVISERVEIEN ¯)+4ERIDAGENSELVFžLGEIALLE ORGANISASJONER$ETSOMKJENNE TEGNERDEBESTEORGANISASJONENEER ATDEMESTRERkTILPASSETEKNOLOGIEN BESTMULIGTILEGENVIRKSOMHET OG ATDEKLARERkUTNYTTEMULIGHETENE SOMTEKNOLOGIENGIR

¯I4ETLEVERERKOMPETANSE KREVENDETJENESTERINNENTEKNOLOGI OGFORRETNINGSLžSNINGER3PESIELT SPENNENDEERMULIGHETENEINNEN %20OGPORTALLžSNINGERIKOMBI NASJONMEDDRIFTOGTEKNOLOGI KOMPETANSEN$ETTEGIRKUNDENE NYEMULIGHETERTILEFFEKTIVOG NYSKAPENDEFORRETNINGSDRIFT SIER "JžRN0ETTER*ENSSENII4ET

$ETSIERAVDELINGSDIREKTžRII4ET "JžRN0ETTER *ENSSEN-EDANSATTEFORDELTPk4ROMSž (ARSTAD 3TOKMARKNES "ODž -OI2ANAOG /SLO OGENkRLIGOMSETNINGPkMILLIONER KRONER REPRESENTER*ENSSENETTAV.ORGES BREDESTE)4 KOMPETANSEHUS3ELSKAPETHARTRE FORRETNINGSOMRkDER4EKNOLOGIOGFORVALTNING VAREROGLOGISTIKKOGFORRETNINGSLžSNINGER ÂŻ6IERDENSTžRSTE)+4 AKTžRENI.ORD .ORGE MENHARKUNDEROGSAMARBEIDSPARTNEREIHELE LANDET$ETERFAKTISKENKLEREkVÂ?RELOKALISERT INORDOGNkKUNDERISžRENNMOTSATT FORDIDET ERLANGTžEREPOTENSIELLESAMARBEIDSPARTNERE PkÂŽSTLANDETSOMKANBISTkILEVERANSENE HEVDER*ENSSENOGVISERTILATI4ETBLANTANNET DRIFTERHELE)4 LžSNINGENTIL/SLO+INEMATOGRAFER +OMPTANSEKREVENDE $ESISTEPARTIkRENEHARENDRINGSTAKTENISAM FUNNETBLITTRASKERE$ETTEHARMEDFžRTATDET STILLESSTADIGSTžRREKRAVTILBkDEFORRETNINGS DRIFTOGTEKNOLOGI ÂŻ)4 TEKNOLOGIERIKKELENGERENSTRATEGISK KONKURRANSEFAKTOR3NAREREER)4BLITTENNžD VENDIGHETFORATBEDRIFTENSKALKUNNEUTžVESIN VIRKSOMHET3AMTIDIGER)4 TEKNOLOGIENBLITT SkKOMPLEKSATDETTRENGSDYPKOMPETANSEFOR kKUNNEDRIFTEOGVEDLIKEHOLDEDETTENERVE SYSTEMET6IRKSOMHETERBžRDERFOROVERLATETIL PROFESJONELLEAKTžRERkDRIFTEOGVEDLIKEHOLDE )4 SYSTEMENE OGHELLERSTILLEKLAREKRAVTILDISSE AKTžRENE SIER*ENSSENOGILLUSTRERERPOENGET SITTSLIK ÂŻ)4ERETVERKTžYFORkNkFORRETNINGSMkLENE $ERFORMkDETSTILLESPROFESJONELLEKRAVTIL OPPETID KVALITETOGLEVERINGSDYKTIGHET$ETGIR BEDRIFTENžKTFOKUSPkEGENKJERNEVIRKSOMHET DERSOM)4 DRIFTENOVERLATESTILENPROFESJONELL AKTžRMEDBREDERFARING -ACKGIKKI4ET %NAVDEAKTžRENESOMUTVILSOMTHARSETT SAMMEUTVIKLINGSTREKKSOMI4ET ERHELE.ORD .ORGESžLBRYGGERI -ACK ÂŻ6kRTINTERNE)4 MILJžI-ACKERFORLITETILAT

VIKANUTNYTTEDENRIVENDE)4 UTVIKLINGENOPTI MALT$ETTEERBLITTETSkVIKTIGOGKOMPLEKST OMRkDEIDAGENSFORRETNINGSDRIFT ATVIHAR VALGTkBRUKEENPROFESJONELLAKTžR6IVALGTE I4ETTILkDESIGNEVkREFREMTIDIGELžSNINGER IMPLEMENTEREDISSE OGDERETTERDRIFTELžSNING ENE'JENNOMDETTEOPPNkRVIFORUTSIGBARHET PkKOSTNADSSIDENOGSTABILFUNKSJONALITET SIER ADMINISTRERENDEDIREKTžR(ARALD"REDRUPI -ACKŽLBRYGGERIER!3 ¯'JENNOMSTABIL)4 DRIFTOPPNkRKUNDENFOKUS PkSINKJERNEVIRKSOMHET DETTEFRIGJžRRESSURSER OGGIRROMFORPRODUKTIVITETOGKREATIVITET LEGGER*ENSSENTIL +OMMERTILDEG I4ETGJžRMERENNkOVERTADENOVERORDNEDE)4 DRIFTENIVIRKSOMHETEN DETILBYROGSkFJERNDRIFT VIA!30ALTAVPROGRAMVARELEVERTVqAINTERNETT ELLERBREDBkND OGDRIFTSTJENESTERIVIRKSOM HETENSEGNELOKALER ¯%KSEMPELVISKANVITILBYTEKNISKSUPPORTOG HELPDESKVIAŒSHADOWING§ ELLERVIKANV�RE TILSTEDETILFASTETIDERELLERVEDBEHOV UTEHOS KUNDEN SIER*ENSSEN I4ETHARINVESTERTMILLIONERIETEGETDRIFTS

SENTERSOMERSIKRETETTERDE STRENGESTEKRAV3IKKERHETS ASPEKTETERDELTITOFYSISKOG LOGISK$ENFYSISKESIKKERHETEN OMHANDLERSELVESERVERNEOG PLASSERINGENAVDISSE$ESTkR TRYGTFORVARTIBRANNSIKREOM GIVELSERMEDSTRENGADGANGS KONTROLL DEHARAVBRUDDSFRISTRžM FORSYNING OGDEOVERVkKESTJUE½RE TIMERIDžGNET$ENLOGISKESIKKER HETENSKALHINDREUAUTORISERT TILGANG OGOMFATTERBLANTANNET ANTIVIRUSPROGRAMVARE SPAM½LTER BRANNMURER TOFAKTORAUTENTISERING OGREDUNDANS ¯3IDENDATASYSTEMENEERSk KRITISKFORENBEDRIFTSEVNETILk UTžVESINVIRKSOMHET MkSLIKE TILTAKIVERKSETTESFORkSIKREKONTINUERLIG TILGJENGELIGHETOGHžYESTMULIGOPPETID SAMTIDIGSOMSIKKER HETENIVARETAS$ETTE ILLUSTREREROGSkHVAENBEDRIFTMkINVESTERE IHVISMANVELGEkHkNDTERE)4 DRIFTENSELV $ISSEKOSTNADERTENKERMANOFTEIKKEPkI DETDAGLIGE AVSLUTTER*ENSSEN

Konkurs i Finnmark Vesterülen Online er den eneste oppegüende rene nettavisen i landsdelen som satser pü totalfinansiering gjennom annonsesalg. En liknende satsing i Finnmark – Finnmark Net med utgangspunkt i Tana, gikk ikke sü bra. Den nettavisen hadde ei omsetning pü rundt 600.000 kroner i 2003, men gikk konkurs i fjor. ■ Geir Johansen

Nøkkeltall Nornet AS og Vesterülen Online AS Nornet AS 2004 - (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 2,2 mill. (2,0) Driftskostnader 1,8 mill (2,0) Driftsresultat 372.000 (-7000) Årsresultat 292.000 (450.000) Sum eiendeler 1,4 mill. (1,06) Sum egenkapital 488.000 (404.000) Sum gjeld 987.000 (660.000) Ben Tommy Eriksen eier 50 prosent av aksjene, mens kona Siw Hanne Olsen eier 50 prosent.

VesterĂĽlen Online AS

I4ET!3 .ORD.ORGESLEDENDE)+4KONSERN /MSETNINGMILLIONER ANSATTE 4ROMS¾ (ARSTAD 3ORTLAND "OD¾OG -OI2ANA 4ELEFON WWWITETNO -AILADRESSETIL"0*ENSSENBPJ ITETNO

2EKLAMEBILAGTIL+APITAL !LLERETTIGHETERFORBEHOLDES+ONSULENT½RMAET(ENRIK-EYNˆ

30 - NĂŚringsRapport Nr. 6-2005

Kjøpte Rüdhusgaten 1 Med sü mange nye annonsekunder fant man ut at flytting til Sortland var mest hensiktsmessig. Ut fra dette kjøpte Nordnet opp eiendomsselskapet Rüdhusgaten 1 i Sortland AS for i underkant av fire millioner kroner, for ü overta aksjer og gjeld. I sommer flyttet man inn i de nye lokalene pü Sortland. Bygget er pü totalt 400 kvadratmeter, og man leier ut lokalene som ikke disponeres av Vesterülen Online. – Nür vi har sü mange kunder, er det viktig ü vÌre i nÌrheten av dem, ogsü rent fysisk, fastslür Jensen.

2004 - (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 1,4 mill. Driftskostnader 1,3 mill. Driftsresultat 80.000 Årsresultat 58.000 Sum eiendeler 872.000 Sum egenkapital 158.000 Sum gjeld 715.000 Nornet eier 60 prosent av aksjene, mens de fire ansatte i Vesterülen Online eier ti prosent hver. De ansatte er daglig leder Erik Jensen, redaktør Rune Eriksen, samt annonseselgerne Bjørg Dreyer og Marianne Strand. ■


NĂŚringsRapport Nr. 6-2005 - 31


32

BIOTEKNOLOGI

Harila, Myrbakk og Krane kjøper i Lytix:

Legger inn vinnerlodd? Gjennom selskapet Vestregata 27-31 AS har Tromsø-investorene Harila, Myrbakk og Krane valgt å gå inn med to millioner kroner i selskapet Lytix Biopharma, som arbeider med å utvikle medisin mot infeksjoner og kreft via bioteknologi. – Vi har tro på stor fortjeneste om noen år, samtidig som vi vil støtte opp om et særdeles interessant selskap med ei lokal forankring, sier Tormod Harila. For over ti år siden begynte fire forskere ved Universitetet i Tromsø arbeidet med å utvikle medikamenter som kan ta knekken på multiresistente bakterier. Fra 1995 ble dette forskningsarbeidet finansiert av legemiddelprodusenten Alpharma, men da dette selskapet valgte å ikke lenger prioritere utprøvning av nye legemidler, så trakk de seg ut i 2001. Patentene ble overført til selskapet Lytix Biopharma AS, som ble stiftet i 2003.

Nasjonal kapasitet Det er de to Tromsø-forskerne Johan S. Mjøen Svendsen og Øystein Rekdal som nå leder forskningsarbeidet, og de er også medeiere i selskapet Lytix Biopharma. Som styreleder i selskapet har de fått inn Gunnar Sælid – en biokjemiker som regnes for å være en av landets mest erfarne med henblikk på å tilrettelegge for produktutvikling ut fra bioteknologisk forksning. Foruten å ha vært forsker, så har Sælid vært direktør for Nycomed, samt arbeidet innen

- Solid arbeid

Investerer i bioteknologi: Tormod Harila, Ernst Ronald Myrbakk og Per Krane har, gjennom sitt selskap Vestregata 27-31, gått inn med to millioner kroner i bioteknologiselskapet Lytix Biopharma AS. – Vi regner med god fortjeneste om noen år, sier styreleder Tormod Harila. Foto: Ronald Johansen.

sveitsisk legemiddelindustri. Han arbeider nå i konsulentselskapet 4Bio.

farmasøytisk industri for produksjon av de aktuelle legemidlene, sier Gunnar Sælid.

Infeksjoner og kreft

Finne partner

-De to Tromsøforskerne har gjort meget godt arbeid. Enkelt sagt, så handler arbeidet deres om å gripe fatt i naturlige stoffer som immunforsvaret benytter for å ta knekken på bakterier. Disse stoffene har et naturlig prinsipp, og Tromsøforskerne har greid å gjøre dette om til molekyler som så kan benyttes for å framstille legemidler. Disse skal kunne benyttes mot infeksjoner, og mot nedbrytning av kreftceller. Målet er å få fram så gode resultater at man på sikt kan samarbeide med større

Det er altså snakk om å selge forskningsresultatene – og dersom disse er gode, så kan det innebære svært stor fortjeneste. – Samtidig som forskningen nå pågår for fullt i Tromsø, så er vi i gang med å finne en partner innen legemiddelindustrien. Vi regner med å ha denne konkrete partneren om et par år, sier Sælid. Selve produksjonen av legemidlene vil foregå utenlands. – De to Tromsø-gründerne har vist at de har en realistisk holdning, også til det å gjøre dette produktrettet. De har vært flinke til å profilere mot produkt og kommersialisering. Det at man hittil har lyktes med å hente inn lokal kapital til prosjektet, er en klar indikator på dette, mener Gunnar Sælid.

Med støtte fra Troms Fylkeskommune tilbyr Høgskolen i Harstad et praktisk rettet kurs i logistikk for bedrifter innen industri og varehandel i Troms.

32 - NæringsRapport Nr. 6-2005

www.mediateam.as

MÅLGRUPPE: Ledere/mellomledere som bruker IKT i forbindelse med for eksempel innkjøp og lagerstyring, men som ikke klarer å utnytte mulighetene i moderne IKTbaserte logistikksystemer.

Interesserte bedrifter bes kontakte Førsteamanuensis Trond Hammervoll tlf. 770 58 100/ -225 E-post: trond.hammervoll@hih.no

Da selskapet ble stiftet i 2003 var aksjene omtrent likt fordelt mellom Universitet i Tromsø og UNN, samt de to gründerne Svendsen og Rekdal. Siden er det gjennomført to emisjoner for å hente inn ny kapital. I den første emisjonen, høsten 2004, gikk de to halvoffentlige selskapene Såkorn Invest Nord AS og Nor Innova AS inn med den største kapitaltilførselen. Også SparebankEN og Norges Råfisklag gikk inn med mindre aksjeposter. Siste emisjon ble holdt sist vår, og man fikk da inn rundt fem millioner kroner. Såkorn Invest AS og Nor Innova gikk på ny inn med kapital – men den største nye investeringen ble foretatt av selskapet Vestregata 27-31, Tromsø. Selskapet gikk inn med to millioner kroner i bioteknologibedriften, og er nå den største private aksjonær i selskapet.

Dyreforsøk - Vi er svært takknemlige og glade for at lokale investorer velger å satse på vårt selskap, sier daglig leder for Lytix Biopharma, Øystein Rekdal. Han opplyser at forskningsarbeidet som nå pågår – blant annet i form av dyreforsøk, i lokaler til Universitet i Tromsø, går helt etter planene. – Vi har jo holdt på med dette i noen år, og da gjør det godt å se at vi nå er godt i gang med å få til produksjon ut fra våre forskningsresultater, sier Rekdal. Universitetet i Tromsø er største aksjonær i Lytix Biopharma, med 398 av 1766 aksjer. UNN har 250 aksjer, mens gründerne Svendsen og Rekdal har 230 aksjer hver. Såkorn Invest Nord AS har 188 aksjer, og samme antall har Nor Innova AS. Vestregata 27-31 AS har 118 aksjer, mens SparebankEN Nord-Norge har 79 aksjer. I tillegg fins det en rekke mindre aksjonærer. ■ Geir Johansen

-Stor investeringsvilje

Praktisk logistikk for bedrifter

KURSOPPLEGG: • Tar utgangspunkt i bedriftens eksisterende IKT-system, og de konkrete behov bedriften har • Skreddersys for den enkelte bedrift • Gjennomføres i bedriften • Ingen kursavgift • Deltagende bedrifter støttes med RDA-midler

To emisjoner

-Vi fikk en presentasjon av Lytix Biopharma, og vi fattet umiddelbar interesse for dette selskapet, forteller styreleder Tormod Harila i Vestregata 27-31. – Dette med bioteknologi er jo noe helt nytt for oss, som investeringsobjekt - men dette selskapet er tuftet på så solid arbeid; både forskningsmessig og rent forretningsmessig, at vi fant å ville gå inn som investorer, sier han. Harila sier at det var to hovedgrunner til at man valgte dette: For det første, så regner vi med god fortjeneste om noen år, etter hvert som forskningsresultatene foreligger og kan selges. For det andre, så er det viktig for oss å investere i et selskap som er inne på nye områder, et selskap som er helt forankret her lokalt. Vi mener at slikt har stor positiv betydning for Tromsø og for landsdelen som helhet, sier Tormod Harila.

Det er Sparebank 1 Nord-Norge Securities som har ledet arbeidet med å hente inn ny kapital til Lytix Biopharma gjennom to emisjoner. – Det har ikke bydd på problemer å få inn lokal kapital, og det later til å være en økende interesse for bioteknologi i markedet , sier administrerende direktør for SNN Securities, Bjørn E. Kristiansen. -Jeg synes jo selv at det er veldig spennende at Tromsø virkelig nå markerer seg innen det stadig voksende segmentet bioteknologi. Etter suksessen med Biotec, med blant annet børs-

notering, har jeg inntrykk av at man også innen det private næringslivet fatter stadig større interesse for bioteknologi, også som investeringsobjekt, sier Kristiansen. Han sier at det ikke har bydd på problemer å hente inn frisk kapital til det nye selskapet gjennom de to foreløpige emisjonene. -Vi skal ha ny emisjon ut på vårparten, og legger denne ut til markedet rundt påsketider. Da skal vi hente inn et større beløp, på 15-20 millioner kroner, og det er klart at sånt er betydelig i det lille nordnorske markedet.

Men ut fra den responsen vi har fått hittil på det Lytix Biopharma står for, så tror jeg ikke det vil by på problemer heller da å hente inn nødvendig kapital, sier Bjørn E. Kristiansen. Han synes at det er spesielt gledelig at man nå velger å investere i Lytix Biopharma også innen det lokale private næringslivet. – Men de som står bak denne bedriften har vist at de vet hva de driver med, både forskningsmessig og forretningsmessig. Det skaper tillit, som selvsagt er avgjørende for investorer, sier Kristiansen. ■


33

RDA-MIDLENE

RDA-midlene:

Mye rart Både i Nordland og Troms er det nå delt ut noen hundre millioner av RDA-midlene. De som ble trukket inn da norske myndigheter ble tvunget til å sette opp den tidligere graderte arbeidsgiveravgiften og harmonisere den med resten av landet etter krav fra EU og ESA. Midlene som ble trukket inn ble sendt tilbake til regionene de ble tatt i fjor, som deretter ga dem tilbake i form av enten infrastrukturelle eller bedriftsrettede tiltak av ymse karakter. Vi har nå fått noen oversikter over hva disse pengene har gått til, og det er interessant lesning. I noen tilfeller også tankevekkende lesning. Så tankevekkende at behovet for å evaluere en del av bevilgningene i forhold til deres omsøkte og begrunnede målsetninger synes temmelig prekært. Nå er det rett nok mye som tyder på at vi om få år er kvitt disse spesielle midlene, rett og slett fordi EU selv har innsett at dette er en svært målrettet og riktig måte å drive regional utvikling på, men vi vil i hvert fall måtte ha dem inntil 2008-2009. Lenge før den tid synes det å være behov for en grundig debatt om hvordan midlene skal disponeres, for det siste årets tildelinger har som sagt vært svært tankevekkende. Nå har ingen motforestillinger til at bedrifter eller institusjoner søker, og får penger til bedriftsinterne kompetansehevingsprogrammer, eller for den saks skyld til andre former for prosjekter. Heller ikke når enkelte slike bedrifter er datterbedrifter av verdensomspennende konserner. De har bidratt til verdiskapningen, og dermed til beskatningen som alle andre. Derimot blir det unektelig mer spesielt når statens egne virksomheter, som f. eks. Statens Veivesen får penger til å utføre nødvendig arbeid på enkelte ferjeleier, slik det har skjedd i Nordland. En ganske annen sak er det at Mesta, Veivesenets egen, heleide anleggsbedrift får slike tilskudd. Av den oversikten vi har fått fra Nordland heter alle tilskudd ”Næringsrettede utviklingstiltak.” Det er de jo, men det er en så flytende betegnelse at det sannsynligvis er mulig å putte det meste inn i den. Også Veivesenets arbeid på ferjeleiet på Drag i Tysfjord og i Moskenes i Lofoten. Det er heller ikke fritt for at vi finner en lang rekke organisasjoner og små bedrifter innen reiseliv, som har mottatt betydelige støttebeløp, men som så langt vi kjenner neppe har verken kom-

petanse eller annen form for bemanning som tilsier at det er mulig å fullføre de omsøkte prosjekter på en betryggende måte. Dette er rett og slett bevilgninger som det oser politikk av, og som langt på vei er frikoplet faglige kriterier for tildeling. Men når det er sagt skal det også sies at Nordland har hatt et oppegående næringsliv som har visst å kjenne sin besøkelsestid, og som har utfoldet atskillig fantasi for å produsere støtteberettigede tiltak. Svært mange av dem under tittelen. ”kompetanseheving” og det kan jo dreie seg om så mangt. Derimot finner vi kun en bevilgning vi protesterer mot. Den er til iTet, og heter ”kompensasjon for RDA” og er rett og slett under akkurat den vignetten klart ulovlig. Penger fra disse midlene skal nettopp ikke tilbakeføres til bedriftene som ”kompensasjon for RDA” det antok vi programstyret i Nordland visste? I Troms er det mye spenstig blant bevilgningene, som vi ikke finner særlige spor av i Nordland. Der støttes Mandelakonserten med 2,2 millioner kroner, og olympiske leker i Tromsø i 2014. Den sistnevnte bevilgningen ble gitt i april i år, da vel de fleste var klar over at løpet var kjørt. Formodentlig er bevilgningen overført til arbeid for samme formål i 2018. Det er ellers nesten påfallende hvor tungt skjebnen til TFDS ligger på de som tildeler midler i Troms. Så vidt vi kan se er TFDS, enten alene eller sammen med andre tilgodesett med til sammen nesten 14,4 millioner kroner av RDA midler fra Troms. Vi vil ikke en gang antyde at dette er i meste laget, men muligens antyde at rausheten kan komme til å bli et problem – for TFDS hvis den blir oppfattet som en regulær offentlig støtte av f. eks. ESA. Derimot finner vi det kanskje mer overraskende at Troms Kraft trenger RDAmidler til analyse av vindkraft, og til fjernmåling av snømengder og vannstand i magasiner. Slikt trodde vi jo de hadde skaffet seg for lengst. Det virker også litt underlign at Harstad Sparebank trenger RDA-midler for å kvalifisere medarbeidere innenfor finansiell rådgivning. Der trodde vi faktisk banken var selvforsynt. Men det er Troms fylkeskommune som henter mest av RDA pengene i Troms. Hele 29 millioner til et lærlingfond og 25 millioner til innovasjonsfond. Pluss 25 millioner til utredning av Ryaforbindelsen som tunnelprosjekt. Hva gjelder sistnevnte er vi ikke i tvil om at dette er et viktig infrastrukturtiltak, derimot er vi noe usikre på hvordan de andre to fondene skal administreres. Det har noe med gamle erfaringer med offentlig kontrollerte fonds å gjøre, der politisk hensiktsmessighet ofte har vist seg å være vel så viktige som faglig akseptable kriterier. Uansett. Vi konstaterer at Troms fylkeskommune tok kontroll av vel 38 prosent av RDA midlene i Troms. Antydet vi behovet for en evaluering

Næringslivets penger? Troms fylkeskommune tok hånd om 74 millioner eller 38 prosent av RDA midlene i Troms, til fonds og infrastruktur.

av nytteverdien av de prosjekter det er gitt penger til fra RDA midlene. Vi skal gjerne ta takhøyde for at tiltaket er nytt, og at opplegget med at både næringsliv og offentlig forvaltning har en hånd på rattet er forholdsvis spesielt. Vi synes også det er grunn til å etterlyse klarere retningslinjer for bruken, ikke minst fra rene offentlige etater og organisasjoner, som ellers henter sine ordinære bevilgninger fra staten.

Vi undrer oss også over prioriteringene når særdeles kapitalsterke virksomheter i offentlig eie får tilgang på slike midler, og vi synes vel også at en fagforening får betale sine studieturer til utlandet selv. Bortsett fra dette er det sikkert gitt penger til mange gode formål, noe en evaluering sikkert vil vise. ■ Finn Bjørnar Hansen

Etablering i Narvik?

Narvikgården AS er et aksjeselskap 100% eid av Narvik Kommune, selskapet ble etablert i 2001 og har en meget god økonomi. Selskapet eier store tomtearealer samt en del større forretningsbygg sentralt i Narvik. Narvikgården AS tilbyr å være tilrettelegger eller utbygger for virksomheter som ønsker å etablere seg i Narvik.

etablering og vekst Teknologiveien 12 • 8512 Narvik Telefon 76 97 72 80 • Faks 76 97 72 99 www.narvikgaarden.no

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 33


34

POSITIVE RDA VEDTAK

RDA-midler, Nordland, bedriftsrettet bransjeprogram Prosjektstyring i Bygg og anleggsbransjen, NESO BA, 210000 • handlingsplan, NESO BA, 182000 • handlingsplan, Maskinentreprenørenes Forbund, 182000 • Energikalkulator på WEB, Norsk Systemplan og Enøk AS, 24000 • web assistert energioppfølging, Norsk Systemplan og Enøk AS, 58000 • Kompetanseutvikling ledelse mm Bygg og Anleggsbransjen, NESO BA, 1950000 • Fagopplæring i Bygg og Anleggsbransjen, NESO BA, 2000000 • FoU-aktiviteter ved nettverkforvaltning, Norsk Systemplan og Enøk AS, 110000 • Styringsgruppe og sekretariat 2004, Norsk Systemplan og Enøk AS, 68000 • Abeliabedriftene, Bedriftskompetanse, 60000 • handlingsplan utarbeidelse, Norges Lastebileierforbund, 88000 • Kompetanseheving og verdiskaping i reiselivet i Meløy., Meløy Næringsutvikling AS, 90000 • Reisemålsutvikling i Bodø - fase 2, Team Bodø KF, 330000 • Kurs "Den totale matopplevelse", Reiselivsbedriftenes landsforening, avd. Nord-Norg, 245000 • handlingsplan 2004, Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA), 182000 • kompetanseutvikling 2004/ 2005, Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA), 1285000 • kompetansekartlegging, Norges Lastebileierforbund, 811000 • Provee Bodø 20052006, Destinasjon Bodø as, 300000 • skattefunn påpluss, dips asa, 400000 • skattefunn påpluss, Molab as, 265000 • FoU-k faktormodellens betydning, Ballangen energi as, 205000 • handlingsplan 2004, Reiselivsbedriftenes landsforening, avd. Nord-Norg, 110000 • aktivitetsutvikling Mo i Rana, Polarsirkelen Reiseliv, 200000 • elektronisk billetteringssystem, Transportbedriftenes Landsforening Nordland, 1600000 • Hovedprosjekt "harald hårfagre", NHO Troms, 720000 • Infrastruktur,ferjeleie Drag, Statens Vegesen, 700000 • kompetanseheving, Molab as, 35000 • markedsutvikling og realisering av masterplan narvik, Destination Narvik as, 430000 • kompetanseutviklingsprogram, Maskinentreprenørenes Forbund, 1400000 • kompensasjon for RDA, Itet as, 82500 • Samordnet utvikling av reiselivet i Bodø og omegn, Destinasjon Bodø as, 995000 • kompetanseutvikling, Norsk Systemplan og Enøk AS, 45000 • Videreutvikle porten til NordNorge, destination Helgeland AS, 250000 • Kunnskapsøkning i Lederutviklingsprogrammet, Bedriftskompetanse, 17500 • Styrende dokumentasjon, Skarvik as, 350000 • styrende dokumentasjon, Slipen Mekaniske as, 350000 • forprosjekt bredbånd, Helgelandskraft as, 84000 • Ferjeverter 2005, Foreningen Kystriksveien, 300000 • utbe-

dring av moskenes ferjeleie, Statens Vegesen, 500000 • prosjekter 2004, kompetanseutvikling, MESTA as region Nord, 1010000 • bransjeprogram reiseliv-kompetansetilbud, Folkeuniversitetet Nordland, 618750 • program reiseliv, Reiselivsbedriftenes landsforening, avd. Nord-Norg, 250000 • abelia nettverkssamarbeid, Bedriftskompetanse, 79840 • kunnskapsøkning, Bedriftskompetanse, 35000 • IKT, energioppfølging og energiledelse, Norsk Systemplan og Enøk AS, 138000 • utvikling av materiell til studentrekruttering, Norges Lastebileierforbund, 450000 • Transportplan Helgeland, Helgeland Regionråd, 60000 • Bransjeprogram nett, Norsk Systemplan og Enøk AS, 106000 • mediabedrifter 2004, Hålogaland Avisforening, 1297161 • Fram Transport 2005, Fram Nordland V/Næringsutvikling as, 1701000 • Kompetanseheving, VINN, Bodø, 320000 • Statsreglement i endring, Utviklingssenteret i Midt-Troms, 140000 • tilrettelegge for charterfly fra ulike tyske byer til Bodø og Evenes, Lofoten Rorbuferie v/Arnstein Larsen, 105000 • Asmyra Live`05, FK Bodø -Glimt, 100000 • Prosjekt lys, Nordland Fylkeskommune, 30000 • Anlegg for skogflisproduksjon, Rognan Bioenergi as, 432500 • Meløy Bedriftsservice as, 307500 • Masterplanprosess for Svartisen, Svartisen Turistsenter as, 349920 • El-løftet, NELFO, 110000 • O-FEILPROSJEKTET, NELFO, 238000 • HANDLINGSPLAN, NELFO, 86000 • studietur Litauen, NELFO, 50000 • utvikling og impementering av håndterminaler, Siemens as-Mo i Rana, 35000 • kompetanseutvikling, Siemens as-Mo i Rana, 75000 • kompetanseutvikling, Siemens as Mosjøen, 70000 • kompetanseheving og rekruttering, Elektro Bodø, 500000 • kompetanseheving, k.Haneseth as, 165000 • kompetanseheving, Fr.Wangsvik as, 50000 • kompetanseheving, Kabelvåg Elektro AS, 50000 • kompetanseheving, Haaland Installasjon as, 50000 • kompetanseheving-elæring, Opus Hadsel, 50000 • handlingsplan 2005, Norges Lastebileierforbund, 128000 • tilleggsbevilgning reiseliv, Destinasjon Bodø as, 75000 • kompetanseheving, Sinus AS, 50000 • Studietilbud innen elektronikk og elkraft, Høgskolen i Narvik, 165000 • kompetanseheving, Telavie as-Svolvær, 50000 • kompetanseheving, YIT Building Systems as, 1000000 • videreutviking av "Arena nord dagene", Arena Nord, 487500 • "Nord i Sør" møteplass, Arena Nord, 100000 • Partnerregion Nord-Norge, Troms Reiseliv AS, 350000 • kompetanse- og nettverksutvikling, Itet as, 800000 • utredning av muligheter ifbm. Lofast, Destinasjon Harstad AS, 110000 • bedriftsrettede regionsvedtak, , • opplæring og kompetanseheving, Hydro Produksjonspartner, 126000 • Vanntette skyvedører, Rapp Bomek as, 250000 • "KOM

Søknadsfrist: 23. januar 2006 INTERREG-finansiering for utviklingsprosjekter på nordnorsk side Interreg IIIA Nord er et program for grensekryssende samarbeid på Nordkalotten og i Barentsregionen. Prosjekter som styrker forretningsutvikling, kompetanse, infrastruktur eller velferd på nordnorsk side kan finansieres. Regionale og lokale myndigheter samt private og offentlige foretak kan søke. Man kan også søke forprosjektmidler til INTERREG. Også budsjettet for samarbeidspartene i Russland kan nu finansieres innen det nye Naboskapsprogram Kolarctic.

Delprogram Nordkalotten:

Delprogram Kolarctic:

Delprogram Sápmi:

(internt Nordkalott-samarbeid)

(samarbeid med Russland)

(samisk samarbeid)

Troms fylkeskommune Bjørn Berg Tlf 777 88161 bjorn.berg@tromsfylke.no

Finnmark fylkeskommune Jan M. Saigusjkin Solstad Tlf 789 62022 jan.martin.solstad@ffk.no

Sametinget Karasjok Tove Anti Tlf 784 74145 tove.anti@samediggi.no

Informasjon og søkerveiledning på internett: www.interregnord.com felles Interreg IIIA Nord www.kolarctic.no delprogram Kolarctic, søknadsskjemaer (kun norsk side) www.sametinget.se delprogram Sápmi www.interreg.no informasjon om INTERREG-programmer på norsk side

34 - NæringsRapport Nr. 6-2005

frantz.no

Nordnorsk prosjektpart må i god tid før fristen hente veiledning hos følgende sekretariater:

UT" Ofoten, kompetansebasert bedriftsutv., VINN, Narvik, 692000 • Totalt i Nordland kr 189438196. ■

Positive vedtak for bransjeprogrammet RDA i Troms Utviklingsprogram for bygg- og anleggsbransjen i Nord Norge, NESO, kr 3 560 000 • Digital infrastruktur, sprede- og nyskapningsnett, Bredbåndsfylket Troms AS, kr 27 300 000 • Kunnskapsparken Finnsnes som samarbeidsarena, Utviklingssenteret, kr 415 000 • Organisasjonsutvikling Nordia, Nordia, kr 245 000 • Harald Hårfagre, NHO Troms, kr 1 730 938 • Utvikling av senter for fremragende forskning, Akvaplan NIVA AS, kr 393 750 • Kompetanse Verkstedsindustrien - tilførsel/oppgradering/utvikling, Harstad Skipsindustri AS, kr 2 000 000 • Bærekraftig olje og gass utbygging i Barentshavet, Akvaplan NIVA AS, kr 973 500 • Forskningsbasert kompetansemekling, Norut Gruppen AS, kr 625 000 • Oppstartskurs for praksiskandidater- matroser og motormenn, Opplæringshuset i Tromsø, kr 150 000 • Rådgiverseminar våren 2005- Scenario 2020, NHO Troms, kr 182 000 • Ispåkjenning på bunnkonstruksjoner, Barlindhaug Consult, kr 293 000 • Realisering av vindkraftprosjekter, Barlindhaug Consult, kr 93 000 • Utvikling av forretningsprosessen for distribuerte kunnskapsbedrifter, Merkantilservice AS og Finale systemer AS, kr 237 500 • Handlingsplan og gjennomførte aktiviteter 2004- EBA, EBA Hålogaland, kr 2 564 000 • Handlingsplan og planlagte aktiviteter 2005- Nelfo, Nelfo Troms, kr 2 119 000 • Young Entrepreneur factory, Ungt entreprenørskap i Troms, kr 930 000 • Lufttransport AS Bedriftsutviklingsprogrammet for økt lønnsomhet, Lufttransport AS, kr 3 048 043 • Utvikle Nordkjosbotn som et aktivitets og informasjonsknutepunkt, Balsfjord kommune, kr 550 000 • Planlagte aktiviteter Byggmesterbedriftene i Troms kompetanse og nettverksbygging, Norges Byggmesterforbund, kr 1 143 563 • 46664 Arctic, 46664 Tromsø as, kr 2 200 000 • Diverse kompetansetiltak spesielt rettet mot maskinentreprenørene "bedriftsinterne utviklingsplaner", MEF, kr 2 035 547 • Kompetansehevingsprogram for nordnorsk næringsliv i regi av Snøhvit Næringsforening og Petroleum Nor, Bedriftskompetanse, kr 770 400 • Arktisk Sone 2007, Næringsforum Nord, NHO Finnmark, kr 95 000 • Den totale matopplevelsen, RBL Nord-Norge, kr 250 000 • Senjafergene sommersesongen 2005, Senjafergene, kr 1 363 000 • Ungt Entreprenørskap i Troms, Ungt Entreprenørskap, kr 1 220 000 • Vedlikeholde, videreutviklig og kvalitetsforbedre prosjektet for Tromsøs OL-kandidatur, Tromsø 2014 a.s., kr 1 000 000 • Butikksjefkurs i Byggmakker, Byggmakker, kr 159 000 • Hurtigruten - Møter og opplevelser, Troms Fylkes Dampskibsselskap, kr 540 000 • Læringsnettverk for energibransjen, Troms Fagprøvesenter, kr 1 296 000 • Næringsutvikling i kultursektoren, knutepunkt i Troms (NUKIT) Fase 1, Høgskolen i Tromsø, kr 300 000 • Industriell leverandørutvikling i MidtTroms, Finnfjord AS, kr 167 500 • Inkubator Midt-Troms (IMT), Senja Næringshage AS, kr 310 000 • Ryaforbindelsen som tunnelprosjekt, Ryaforbindelsen AS, kr 25 000 000 • Lærlingfond, Troms fylkeskommune, kr 29 000 000 • Innovasjonsfond, Troms fylkeskommune, kr 20 000 000 • Troms Taxi ny vurdering av IN, Troms Taxi, kr 1 900 000 • Bedriftsutviklingsprogrammet for økt lønnsomhet perioden 2005-2006, iTet as, kr 67 500 • Internasjonalisering av regional kompetanse, Exponor, kr 780 000 • Pilotprosjekt PDA/ Handlingsplan og planlagte aktiviteter 2005, JM Hansen, kr 928 000 • Utvikling og implementering av elektronisk håndterminal for elektromontører, Siemens, kr 261 000 • "Norway convention byreau BA" (NCB) - søknad om markedstilskudd, Destinasjon Tromsø, kr 237 000 • Mesta AS - samlede prosjekter, Mesta AS, region Nord,

kr 672 000 • Inkubator Tromsø 2005, NorInnova, kr 500 000 • Kompetansehevende tiltak (RDA) for leverandørbedriftene i Hålogalandsregionen, Maritimt Nettverk Nord, kr 1 160 000 • Refusjon av handlingsplan HTG, Hålogaland Avisforening, kr 74 000 • Festival- og reiselivsutvikling i Harstad, Harstad Kulturhus, kr 2 400 000 • Regional utvikling, Barlindhaug Norfico AS, kr 100 000 • Politisk påvirkningsarbeid i forbindelse med etablering av universitetsutdannelse i luftfartsfag, Norwegian Aviation College, kr 138 000 • 11 kurs som skal heve kompetansen i regionen, Skanska Norge AS, kr 557 000 • Traineeprogram 2004-2005, Troms Fylkes Dampskibsselskap, kr 1 290 000 • Bukta - Tromsø open air festival, Stiftelsen Bukta- Tromsø Open Air Festival, kr 375 000 • Realfagsprosjektet i Tromsø, Tromsø kommune, kr 410 000 • Videreutvikling av strategisk plattform for PROGRAM REISELIV, Styringsgruppa for Program Reiseliv, kr 250 500 • Tilbakeføring av næringsrettede utviklingsmidler til byggebransjen i Troms, NESO, kr 5 081 250 • Forprosjekt - bedriftskulturstudium, Høgskolen i Tromsø, kr 460 000 • Søknad om bruk av midler, Tromsø Idrettslag, kr 844 625 • Forberedelse til virtuell opplæring blant distribuerte elever og lærlinger, Opplæringshuset i Tromsø, kr 50 000 • Den internasjonale realfagskonferansen i Tromsø, CST 060606, UiTØ, MAT-VIT fakultet, kr 800 000 • Program EBA Hålogaland, EBA, kr 5 300 000 • FilmCamp Fase 2, Målselv kommune, kr 4 000 000 • Nasjonal konferanse for attraksjonskultur og opplevelsesbedrifter, Styringsgruppa for Program Reiseliv, kr 350 000 • Kompetanseheving for mellomledere i overnattings- og serveringsbedrifter i Nordland og Sør-Troms, Folkeuniversitetet Nordland, kr 206 250 • Vindrisk - system for analyse av vindkraft prosjekt, Troms Kraft Marked AS, kr 2 250 000 • Etablering av et velværesenter for rehabilitering og personlig pleie, Nordic Management og Grottebadet AS, kr 645 000 • Kongsberg Spacetec AS, Kongsberg Spacetec AS, kr 1 800 000 • Utviklingsprogram for YIT AS, YIT, kr 1 136 000 • Refa Frøystadbruk, Refa, kr 435 000 • Elektroinstallasjon vha. EIB teknikk - utvikling og kompetanseheving, Kolbjørn Olsen AS, kr 183 500 • Fjernmåling av snømengde og magasinvannstand for kraftbransjen, Troms Kraft AS, kr 1 500 000 • Felles terminalløsninger for transportnæringen i Harstad-regionen, Econ Consult AS, kr 612 000 • Stien langs sjøen - Harstad, Harstad Utviklingsselskap AS, kr 325 000 • Skoleskipsordningen, Opplæringshuset i Tromsø, kr 1 000 000 • Et samarbeidsprosjekt innen arenabygging og nyskaping, Storegga Entreprenør AS v/synergia Impuls, kr 439 000 • Utvikling av innovativt næringsområde, Stakkevollveien sjøfront v/ANUPA, kr 300 000 • Leverandørutvikling i Troms, Halti Næringshage, kr 575 000 • Transportforum Troms, NHO Troms, kr 1 000 000 • 16 søknader fra Hålogaland Avisforening, Hålogaland Avisforening, kr 817 000 • Digital kompetanse og digitale tjenester i morgendagens arbeidsliv, Tromsø Boligbyggerlag AS, kr 803 000 • Utviklingsprogrammet IKT Reiseliv, TFDS og Innvenia, kr 6 237 000 • Kompetanseheving, effektivisering og kvalitetssikring av bedrifter knyttet til transkjøp i Troms, Transkjøp Troms v/ Fortrans, kr 1 185 000 • Polar zoo - nye opplevelser - og utdanningstjenester, Polar Zoo, kr 174 000 • Videreutvikling av Sommarøy som spissprodukt for reiselivsnæringen i Tromsø-området, Sommarøy Kurs og Feriesenter AS, kr 185 000 • Base for kjerneutvikling av petroleumskompetanse, NOFI Tromsø AS, kr 850 000 • Kompetanseheving/ sertifisering av bankansatte innenfor fagområdet Finansiell Rådgivning, Harstad Sparebank, kr 291 000 • TFDS i en ny tid, Troms Fylkes Dampskibsselskap, kr 4 100 000 • Hurtigruteskipet MS "Midnattsol" til Torino 2006, Troms Fylkes Dampskibsselskap, kr 2 200 000 • "Å artikulere sin yrkeskunnskap et forsknings- og utdanningsprosjekt", Universitetet i Tromsø, kr 577 857 • Totalt i Troms kr 193 072 223. ■


Yara Norge AS, Glomfjord

Marine Harvest AS

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

1.000 mill.kr. 205 1947 Fullgjødsel og kalksaltpeter

70 mill.kr. 20 1987 Smolt- og lakseyngel

Hydro Production Partner

PQ Norge Silicates AS

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

73 mill.kr. 98 2000 Ingeniør- og verksted tjenester

60 mill.kr. 16 1993 Natrium silikat (råglass)

Meløy Næringsutvikling AS

REC Wafers, ScanWafer AS, SiTech AS

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

Omsetning: Antall ansatte: Etablert: Produkt:

5 mill.kr. 4 1992 Forretningsutvikling og etablererveiledning

720 mill.kr. 200 1997/2001 Multi- og mono krystallinske silisium wafers

I Meløy ble en truende arbeidsløshet som følge av omstrukturering ved hjørnesteinsbedriften, Hydro Agri Glomfjord, snudd til et positiv nasjonalt industrieventyr. I dag ønsker man alle nyetableringer velkommen i en ny industripark – Glomfjord Industripark. Utrolig vakker og utfordrende natur, men samtidig rike muligheter for industri-og næringsutvikling. Ønsker du et sted å utvikle din forretningsidè eller legge din planlagte virksomhet til, kan vi tilby deg et innovativt miljø hvor du også kan legge vekt på å oppnå en best mulig livskvalitet for deg selv og de du ønsker å ha med deg på laget og din familie. Fra problemer til muligheter Vi mener å ha kompetanse og erfaring til å snu et vanskelig utgangspunkt til en positiv utvikling. Da 110 personer i 1991 ble truet av oppsigelser i Glomfjord tok man ansvaret i egne hender og idag har dette resultert i flere nye virksomheter med rundt 225 nye industriarbeidsplasser. I dette arbeidet har Meløy Næringsutvikling AS vært et felles verktøy for å skape en offensiv næringsutvikling for sine eiere. Fra en omsetning i 1991 på rundt 0,8 mrd.kr - vil man i Glomfjord Industripark i 2005 ha en omsetning på ca 2 mrd.kr. Samtidig er det sysselsatt totalt rundt 20% flere personer i Industriparken i dag. 3 timer fra Oslo Meløy ligger midt mellom Mo i Rana og Bodø som er de nærmeste byene. På rundt 3 timer kan du komme deg fra Meløy til Oslo, og uten tillegg i billettprisen ferdes du i en natur som gir deg minnerike opplevelser og ro i sjelen.

Fritid og rekreasjon I tillegg byr Meløy på rike muligheter for et aktivt og attraktivt friluftsliv. Sammen med det vi har å by på når det gjelder etableringsmuligheter og infrastruktur skulle det ligge vel til rette også for deg å finne en samarbeidspartner og muligheter for å utvikle din ide eller ditt prosjekt videre.

Ønsker du mer informasjon ta kontakt med Lothar Maruhn på telefon 75 71 91 00 eller 97 19 00 52 eller send en mail til: lothar@mnu.no. Besøk også våre websider: www.mnu.no www.glomfjordindustripark.no Foto: Lothar Maruhm Idé og layout: Lothar Maruhn

NæringsRapport Nr. 6-2005 - 35


36

MEDIA

Geir Are Jensen, Bodø NU og flere til:

Det beste i livet er gratis Media-gründer Geir Are Jensen satser på å gi ut gratisaviser på alle de største stedene i landsdelen. – Vår foreløpige satsing har vist at dette er hva folk i dag vil ha, så her ligger det et stort potensiale, mener han. Nå er han også sterkt engasjert i å bygge opp en digital fotobase med henblikk på internasjonal distribusjon. Første nummer av gratisavisen Bodø NU kom ut i mars 2002, og initiativtaker Geir Are Jensen har vært redaktør for avisen, som har kommet ut en gang i uka, fram til i november. Da overtok Knut Folkestad, som kommer fra NRK P3, som redaktør. Jensen vil nå bruke sine krefter på å spre gratisavismodellen til å omfatte hele Nord-Norge, samtidig som han er engasjert i det ganske så spesielle IT-foretaket crestock.com – som han er overbevist om har betydelig internasjonalt potensiale.

Internasjonal fotobase -Det er jeg og Stein Inge Jensen

som har etablert internettsiden crestock.com. Det handler om å skaffe til veie digitale kvalitetsbilder fra dyktige fotografer over hele verden. Vi har nå bilder fra rundt 1000 fotografer i alle verdensdeler. Mediebedrifter kan så få kjøpt bilder av oss gjennom et enkelt tastetrykk – for en pris på 10 dollar pr. foto. Enhver redaktør som har slitt med å skaffe egnede bilder til reportasjer og artikler vet hvor tidkrevende, og dyrt, dette ofte er. Vi har gjort internasjonale markedsundersøkelser, og er ikke i tvil om at dette kan bli en stor suksess. Vi har også et stort utvalg av nordnorske motiver, egnet for bruk i nordnorske medier, opplyser Jensen. Internettsiden ble åpnet i november. Fram til i mars neste år regner Jensen med at det er investert for rundt to millioner kroner i det nye prosjektet. Det trengs mer penger, men han er ikke i tvil om at de vil komme. En rekke interesserte investorer har meldt seg. Det er gjennom selskapet Creative Visual Group AS dette prosjektet skal utvikles.

Overskudd I fjor omsatte NU Publishing, som står for gratisavisutgivelsen i Bodø, for 8,5 millioner kroner, og driftsoverskuddet ble på nær en million. – Vi regner med å nå ti millioner i omsetning i år, sier Jensen.

Det siste året har to nye gratisaviser kommet, i Vesterålen og i Mo i Rana. De gis ut via selskapene Aggressor Publishing AS og Attakk Publishing AS. – Også de nye avisene er blitt svært så godt mottatt, og det blir fin omsetning og overskudd i begge disse i år, sier Jensen. I februar neste år utgis gratisavis i Harstad, og i august står Tromsø for tur. Også Narvik og Svolvær skal få gratisaviser. I Finnmark skal man også gi ut, i Alta eller Hammerfest -eller begge steder.

Til Tromsø og Harstad -Vår foreløpige satsing på gratisaviser har vist at dette er hva folk i dag vil ha. Vi har hatt stor suksess, mens samtlige av avisene i vårt foreløpige satsingsområde, avisa Nordland, Rana Blad og bladet Vesterålen i fjor hadde opplagsnedgang. Vi satser nå på å gi ut gratisaviser på alle større steder i Nord-Norge, slik at vi blir til en reell konkurrent for Media Nor innen annonsemarkedet, sier Jensen.

Allsidig Geir Are Jensen har de siste årene markert seg sterkt innen kultur- og mediasektoren i landsdelen. 33åringen begynte som avisjournalist som 18-åring. Før han startet opp Bodø NU arbeidet han i TV 2. På det han selv kaller hobbybasis er han medeier i et forlag, samt i selskapet Kulturkameratene

Gratis: - Det er gratisaviser folk vil ha nå for tiden, mener Geir Are Jensen (bildet). Nå skal han sørge for at folk på alle større steder i NordNorge får nettopp det.

AS, som står for musikk og kabaretdistribusjon. Han er styreleder for distribusjonsselskapet Reklame Post Bodø AS, og han er også re-

presentert på eier- og styresiden innen restaurantdrift i Bodø. ■ Geir Johansen

Nøkkeltall NU Publishing AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinnt. 8,5 mill. (7,7) Driftskostn. 7,5 mill. (7,1) Driftsres. 986.000 (654.000) Årsres. 685.000 (646.000) Sum eiend. 2,5 mill. (2,5) Sum egenkap. 372.000 (406.000) Sum gjeld 2,1 mill. (2,1) Selskapet gir ut gratisavisen Bodø NU, som kommer ut en gang i uka. Geir Are Jensen eier 38,22 prosent av aksjene, mens Tord Ueland Kolstad og Odd Emil Ingebrigtsen hver eier 28,66 prosent. Geir Are Jensen er daglig leder, mens Ueland er styreleder for selskapet. Geir Are Jensen er styreleder for det nystiftede selskapet Creative Visual Group AS, som skal utvikle den digitale fotobasen. Han er styreleder for Attakk Publishing AS, som gir ut gratisavisen Vesterålingen, og han er styremedlem i Agressor Publishing AS, som gir ut gratisavisen Rana NO. Jensen er videre styreleder for selskapet Kulturkameratene AS og for distribussjonsselskapet Reklame Post Bodø AS. Han er styremedlem i Arkaden Servering AS og i Mørkved Servering AS, samt i forlaget Emil & Jensen Forlag AS.

36 - NæringsRapport Nr. 6-2005


Nrapp 0506