Page 1

Teknologi for verden - side 22 Svein Kvalvik, Spider

NæringsRapport Løssalg kr. 20,-

ISSN 0801 - 0625

NR. 3, 2004

RIKERE OG RIKERE

Neste generasjons arvesølv

KONGEN PÅ HAUGEN Troms Kraft har en egenkapital på 2,235 milliarder kroner. s 5

SEDDELTRYKKERIET

Torvall Lind

Bare i NæringsRapport Unikt og grundig om Kraftmarkedet i Nord-Norge

En gang het det søppelkjøring, så ble det renovasjon og nå kalles det miljøbedrifter. På bildet sjefen for Søndre Helgeland Miljøverk, Hanne Nordgård. Side 23

Bindal Kraftlag kan med letthet spandere strøm på samtlige abonnenter i halvannet års tid og fortsatt ha penger i banken. s 12

Tar sjansen hver dag Johan Næsvold

770801 062040

FORRYKENDE SLAGKRAFT Med snart 100 millioner i banken, sitter Alta Kraftlag på en Finnmarks største pengesekker. s 23

Per-Erik Ramstad

– Seaworks, Harstad, er ledende i Norge på installasjon av sjøkabler i kystnære områder. Geir Tore Hokland er arkitekten bak de mange selskapene som nå er i ferd med å komme inn under en konsernSide 20 paraply.

9

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

DET NORD-NORSKE ARVESØLVET:

www.fokus.no

Samarbeidspartner for din bedrift

Internasjonale cash managementløsninger Ta kontakt på telefon 77 60 60 00


2

POLITIKK

Salgsleder i NæringsRapport Sylvi Mortensen (bildet) er ansatt som salgsleder i NæringsRapport fra 1. juni i år. Trettienåringen fra Brensholmen utenfor Tromsø har lang fartstid i salgsbransjen, og har de siste fem årene jobbet med annonsesalg til Gule Sider i Findexa. Sylvi har etter ni år i hovedstaden nå vendt nesa hjem til Nord-Norge og Tromsø. Hun ser fram til å ta fatt i annonsesalget i NæringsRapport, og vil jobbe både overfor eksistrende og nye kunder. Nyansettelser i salgsavdelingen i bladet vil også være en del av hennes ansvar. ■

Regjeringens Industriutvalg:

Industrisuppe!! Regjeringen har oppnevnt et industriutvalg, under ledelse av tidligere NHOleder Karl Glad. Utvalget han leder består foruten Glad av tolv kvinner og menn, som sikkert er utmerkede mennesker. Som vanlig kommer medlemmene fra hele landet – med unntak av Nord-Norge. I dette utvalget går nordgrensen for representasjon ved Steinkjer. Blant de ting utvalget skal vurdere er forhold mellom energi og industri, noe som allerede har ført til forpostfektninger mellom Los representant i utvalget og SVs. Førstnevnte vil ha satsing på naturgass, CO” eller ikke, mens sistnevnte vil satse på alt mulig annet, og helst bioenergi, som ”gir flere arbeidsplasser pr. TWh enn naturgass.” Dessverre innebærer flere arbeidsplasser også høyere kostnader, men det har aldri bekymret SV, som lever i sin egen energipolitiske virkelighet. Men forholdet mellom LO og SV i utvalget er faktisk ikke vårt ærend. Det er utvalgsleder Karl Glads utvilsomme hodepine i

månedene fremover. Det som er vårt ærend er det faktum at vesentlige deler av vår eksisterende tungindustri og også fremtidige energiproduksjon så ganske klart hører hjemme i Nord-Norge, som altså med vanlig departemental arroganse ikke er representert i utvalget. Derimot har vi ingen problemer med å finne ut at halve utvalget, seks personer er bosatt i Oslo og nabokommuner, som for sikkerhets skyld er temmelig renset for det meste av industri. Men hvorfor har geografi noen betydning når det gjelder et slikt utvalg, som er politisk sammensatt? Jo, det er ikke uten betydning hvor medlemmene kommer fra, og deres regionale kunnskaper når et utvalg settes sammen for å bidra til å meisle ut fremtidige industrielle utviklingsstrategier, der også bruk av kontroversielle råvarer, som f. eks. naturgass skal drøftes. Det er også et spørsmål om kompetanse. I Nord-Norge har vi tunge industrielle sentra i Mosjøen, på Mo og snart også i Hammerfest, for å nevne noen. I tillegg har vi 15 prosent av landets utbygde vannkraft, og mer enn dobbelt så mye av ikke utbygde vannkraftressurser tilgjengelig. I tillegg har vi gass utenfor våre kyster, og faktisk også planer om

Kjent problemstilling: Regjeringen har oppnevnt Industriutvalg. Som vanlig er Nord-Norge usynlig i et strategisk viktig utvalg oppnevnt av Kjell Magne Bondeviks regjering. Denne gangen kan det koste mer enn irritasjon.

hvordan den kan nyttiggjøres. Derfor burde selvsagt landsdelen vært representert i utvalget, om ikke annet for å gi en viss styrket legitimitet til det ferdige produkt. Det er oss en gåte at den sittende regjering igjen og igjen begår den utrolige tabbe å tenke så kort at geografi er uvesentlig når den setter sammen utvalg. Er våre stemmer her nord virkelig så ubetydelige, Bondevik? ■ Finn Bjørnar Hansen

POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE I listen over positive Innovasjon Norge-vedtak er ikke midler til landbruket og bygdeutviklingsmidler tatt med.

annet å å enn kraftpr r risen!

NORDLAND Mai 2004 Kunnskapsparken Bodø AS, BODØ, 200.000, Nasjonale tiltak for regional utvikling • Polaris Kildevann AS, FAUSKE, 80.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Maryia Antonsen, VESTVÅGØY, 140.000, Etablererstipend • Salten forsøksring, NORDLAND, 250.000, Verdiskapingsprogram mat • Systemhus Norge AS, BODØ, 300.000, Verdiskapingsprogram skog • Mona Uppheim, BALLANGEN, 75.000, Etablererstipend • Mosjøen Veveri AS , VEFSN, 1.500.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Rokken Garn og Strikk, VÅGAN, 75.000, Etablererstipend • Smartsoft v/Arne Opheim, BODØ, 200.000, Bedriftsutviklingstilskudd • GIFAS - Gildeskål Forskningsstasjon AS, GILDESKÅL, 95.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Torfinn Henriksen, RØST, 300.000, GFLflåte • Øksningan Notbøteri AS, HERØY, 50.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Øksningan Notbøteri AS, HERØY, 300.000, Investeringstilskudd • PR Svendsen ANS, GILDESKÅL, 680.000, GFL-flåte • Lofilab AS, VESTVÅGØY, 1.500.000, Garantier, landsdekkende • Steigen Sjøhus AS, STEIGEN, 50.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Hepro AS, SALTDAL, 200.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Kompetansemegleren AS, BODØ, 40.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Evjen Granittbrudd AS, BEIARN, 65.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Evjen Granittbrudd AS, BEIARN, 180.000, Investeringstilskudd • Mirjam Holta, HATTFJELLDAL, 150.000, Etablererstipend ■

Innkjøp aavv elektrisk kraft for virksomheter med høyt å e t r. f ter å b or vå e t føljefor tef f valtere r . ør vi allerede r f ornø . Skal vi gjøre r det for deg også? Det er både risiko k og muligheter i et svingende kraftmarked. Vå « ø » å spare penger p « » ø håndteres innenfor fornuftige rammer

Ishavskraft AS Tlf. Alta: 78 44 96 50 Tlf. Oslo: 23 27 35 40 E-post: marked@ishavskraft.no www.ishavskraft.no

Din energipar tner 2 - NæringsRapport Nr. 3-2004

BJØRKMANNS, ALT LTA

Våre r kunder brukker tiden på sine markeder. La Ishavs.

Troms Mai 2004 LYDTEAMET AS, TROMSØ, 250.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Uniprawns Holding AS, SKJERVØY, 800.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Tromsdalen Fisk Produksjon AS, TROMSØ, 215.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Lenangsøyra Fiskemottak AL, LYNGEN, 500.000, Investeringstilskudd • Senja Reiseliv AS, BERG, 83.000, Investeringstilskudd • Karl Emil Rikardsen, HARSTAD, 70.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Mackzymal AS, TROMSØ, 500.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Mackzymal AS, TROMSØ, 460.000, Bedriftsutviklingstilskudd •

Partrederiet Torsvåg, KARLSØY, 1.250.000, GFL-flåte • SKJERVØYFISK AS, SKJERVØY, 295.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Partrederiet Torsvåg, KARLSØY, 250.000, Investeringstilskudd • Partrederiet Torsvåg, KARLSØY, 1.900.000, GFL-flåte • Innovasjon Norge - Troms, TROMSØ, 425.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Nettverksgruppe Hjerttind v/Geir Furøy, SØRREISA, 50.000, Etablererstipend • Nettverksgruppe Hjerttind v/Geir Furøy, SØRREISA, 200.000, Etablererstipend • Nettverksgruppe Hjerttind v/Geir Furøy, SØRREISA, 100.000, Etablererstipend • Partrederiet Alm DA v/Steinar Andre Nordby, TROMSØ, 50.000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Maritim Mobil AS, SKJERVØY, 630.000, Distriktsrettede risikolån • Koppangen Brygger AS, LYNGEN, 33.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Remy Jørgensen, LENVIK, 165.000, Bedriftsutviklingstilskudd ■

Finnmark Mai 2004 Vadsø kommune, Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, VADSØ, 50.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Tana byggmarked as, DEATNU-TANA, 150.000, Bedriftsutviklingstilskudd • VINN Tromsø, FINNMARK, 150.000, Bedriftsutviklingstilskudd • iPhone as, GUOVDAGEAIDNUKAUTOKEINO, 500.000, Distriktsrettede risikolån • iPhone as, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 1.500.000, Investeringstilskudd • iPhone as, GUOVDAGEAIDNUKAUTOKEINO, 225.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Ishavskraft as, ALTA, 100.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Kunnskapsparken Nord AS, ALTA, 500.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Straumskjær as, BÅTSFJORD, 1.480.000, GFL-flåte • Straumskjær as, BÅTSFJORD, 198.000, Investeringstilskudd • Hellværingen AS, HAMMERFEST, 2.500.000, GFL-flåte • Holmfjord Sjøfarm AS, PORSANGER, 428.000, Bedriftsutviklingstilskudd • John Persen Bongo, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 133.000, Verdiskapingsprogram reindrift • Ryggefjord Fiskebåtrederi AS, MÅSØY, 1.000.000, Distriktsrettet låneordning • Bedriftskompetanse AS, HAMMERFEST, 64.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Euroarktisk petroleumsforening, SØR-VARANGER, 125.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Finnmark fylkeskommune, VADSØ, 55.600, Bedriftsutviklingstilskudd • Fiskeopplevelser i Alta sus, ALTA, 96.000, Etablererstipend • Kalastus-Loma v/Bjørn G. Johnsen, VADSØ, 80.000, Investeringstilskudd • Kalastus-Loma v/Bjørn G. Johnsen, VADSØ, 150.000, Etablererstipend • Materialhandelen AS., BÅTSFJORD, 116.000, Bedriftsutviklingstilskudd Fortsettelse side 19


3

LEDER

Katta rundt grøten Einar Steensnæs har forlatt sin posisjon som oljeog energiminister. Det er synd å si han satte spor etter seg men det gjorde han faktisk. Han ga oss årtusenets første kraftkrise. Han ga oss et fullstendig nytt prisregime på elektrisk kraft, og han parkerte effektivt de fleste muligheter for å gjøre noe med begge deler ved politiske viljeserklæringer som stanser det meste av utbygging av ny kapasitet i våre kraftnett. Og han trenerte utviklingen av Norge som, olje- og gassnasjon. Særlig Nord-Norge. Det er ingen liten bragd for en energiminister utgått fra Kristelig Folkeparti. Vi kan jo alltids håpe at hans innsats blir belønnet av velgerne etter fortjeneste ved neste korsvei. En trøst for ham bør imidlertid være at han temmelig urokkelig har handlet i samsvar med de politiske føringer Natur og Ungdom har sendt ut, selv om han neppe får særlig mange av stemmene til den vesle flokken på 5000 medlemmer som N&U representerer. Spørsmålet er nå om den nye ledelsen i O&ED er i stand til å begripe at vi faktisk trenger en helt ny energipolitikk her til lands, eller om også

Ifølge den sittende regjering skal ❞ det eksisterende prisnivå på elektrisk

kraft vedlikeholdes, mangelen på kraft skal økes, vassdrag over et visst nivå skal ikke bygges ut, gasskraft er politisk uaktuelt før de blir CO2-frie. Olje- og gassleting i Barentshavet skal treneres. Steensnæs’ etterfølger skal fortsett å skyve problemene foran seg. I en regjering ledet av KjellMagne Bondevik, og styrt av en Sem-.erklæring frykter vi at det er nettopp det som vil skje. Ifølge den sittende regjering skal det eksisterende prisnivå på elektrisk kraft vedlikeholdes, mangelen på kraft skal økes, vassdrag over et visst nivå skal ikke bygges ut, gasskraft er politisk uaktuelt før de blir CO2-frie. Olje- og gassleting i Barentshavet skal treneres. Og staten vil fortsatt sørge for å robbe selskapet Statnett for alle muligheter til å oppnå tilstrekkelig økonomisk styrke til å kunne bygge nye overføringslinjer fra utlandet. Slik at vårt voksende kraftunderskudd kan kompenseres. Rett nok med dansk og polsk kullkraft. Tysk, svensk og snart finsk kjernekraft. Ispedd litt olje- og gasskraft,

Kratta rundt grøten: Tidligere Olje og Energiminister Einar Steensnæs, skjøv problemene foran seg for å tekkes radikale miljøorganisasjoner.

gjerne basert på norske råvarer. Det er nemlig virkeligheten. Og det er en virkelighet som baserer seg på noe Kristelig Folkeparti burde ha alle forutsetninger for å begripe, nemlig moral. Dobbeltmoral. Det er nemlig det fantastiske resonnementmessige tøvet vår tidligere energiminister rotet seg inn i da vi for en tid tilbake drøftet norsk gassrørledning til England, og en strømkabel tilbake til Norge etter foredling i et engelsk energiverk. Forskjellen i effekt på det globale miljø er ikke-eksisterende, men for KrF betyr det åpenbart mer å tilfredsstille 5000 aggressive ungdommer med en gjennomsnittsalder på 19 år, slik professor Øystein Nordeng så treffende nylig beskrev det i Aftenposten, enn å skaffe 4,5 millioner nordmenn en trygg energiforsyning. De kriser i norsk- og nordisk kraftforsyning vi har sett de siste årene er en planlagt krise, der skiftende regjeringer over lang tid sitter med et felles ansvar. Det startet med Gro Harlem Brundtland, som prøvde å skaffe seg noen billige

politiske poenger ved å påstå at Alta-utbyggingen var unødvendig. Vil hun stå ved en slik påstand i dag? Neppe. Galskapen fortsatte da Jens Stoltenberg stanset all planlegging og utvikling av nye, større vannkraftprosjekter, i en nyttårstale. Og senere viklet Kjell-Magne Bondeviks regjeringer seg inn i et både politisk og logisk umulig resonnementer knyttet til gasskraft, og til teknologier som ikke finns. I tillegg har Staten, som flommer over av penger, sørget for at vårt fagorgan som driver nettvirksomheten her til lands, Statnett, befinner seg på sparebluss, og uten finansiell evne til å drive frem de prosjekter som i hvert fall kan skaffe oss noe kraft fra utlandet. Om vi var tilhenger av konspirasjonsteorier så ville vi hevde at dette samlet sett er planlagte strategier. For det er ikke vanskelig å finne de som vil at norsk vannkraft skal bli en internasjonal handelsvare, som innebærer en harmonisering av norsk og utenlandsk prisnivå, av flere grunner. En langvarig knapphet i kombinasjon med et økende prisnivå vil etter hvert stanse norsk kraftforedlende industri. Det er jo en gammel drøm til en tidligere Venstre-representant på Stortinget. Da vil vi få en kraftig bedring av forsyningssituasjonen i Norge, og ikke ubetydelige kvanta å selge til utlandet. At det stryker med noen ti-tusen norske arbeidsplasser i prosessen er kanskje ikke så farlig. Hva vi trenger er en ny energipolitikk, uten

For KrF betyr det åpenbart mer å tilfredsstille 5000 aggressive ungdommer med en gjennomsnittsalder på 19 år, slik professor Øystein Nordeng så treffende nylig beskrev det i Aftenposten, enn å skaffe 4,5 millioner nordmenn en trygg energiforsyning.

fundamentalistiske bindinger til politiserte ungdomsog miljøvernorganisasjoner, som knapt overskuer konsekvensene av sine egne holdninger. Det får vi neppe med en regjering som setter en regulær symbolpolitikk foran hensynet til egen befolkning. Vaktskiftet i Olje og Energidepartementet fører neppe til noen vesentlige politiske endringer hva gjelder utfordringene i norsk energiforsyning. Dessverre. ■

INNHOLD NR. 3 –2004: Industrisuppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem får penger fra Inovasjon Norge Katta rundt grøten . . . . . . . . . . . . . . Året det var så bratt . . . . . . . . . . . . . Kongen på haugen . . . . . . . . . . . . . . Stadig herrer i eget hus . . . . . . . . . . Fikk kronår i fjor . . . . . . . . . . . . . . . Godt resultat i labilt marked . . . . . . . Sitter på kjempeformue . . . . . . . . . . Rammes av fastpriser . . . . . . . . . . . . Solid saltdaling . . . . . . . . . . . . . . . . . SKS-datter, som tjener penger . . . . . Arvesølv - med litt ekstra . . . . . . . . . Stabil og lønnsom . . . . . . . . . . . . . . .

.. . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . .2 .2, 19 . . . .3 . . . .4 . . . .5 . . . .6 . . . .7 . . . .8 . . . .9 . . . .9 . . .10 . . .10 . . .11 . . .12

Sur på meider . . . . . . . . . . . . . Uavklart eierforhold . . . . . . . . Nullresultat etter avskrivninger Tar hull på sparegrisen . . . . . . Takknemlige kunder . . . . . . . . Aktiv på finans . . . . . . . . . . . . Kinkige døtre . . . . . . . . . . . . . Gullår i fjor . . . . . . . . . . . . . . . Caravansuksess . . . . . . . . . . . Årets agurk . . . . . . . . . . . . . . Moden 30-årig entreprenør . . Foran store utfordringer . . . . . Tar sjansen hver dag . . . . . . . Nye losjen i Tromsø . . . . . . . .

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

... ... .. ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ...

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

.12 .13 .13 .14 .14 .15 .15 .15 .16 .16 .18 .19 .20 .21

Teknologi for verden . . . . . . . . . . . 3,9 millioner opp i luft . . . . . . . . . . Forrykende slagkraft . . . . . . . . . . . Tynn EK, men tjener penger . . . . . . Non profit, men tjener penger . . . . . Det nye arvesølvet . . . . . . . . . . . . . Søppel er god butikk . . . . . . . . . . . Med glimt i gulløyet . . . . . . . . . . . . Gulløye til OL . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra to tomme hender til 21 ansatte . Ingebrigtsens Nord-Norge geografi En tredel vil dø . . . . . . . . . . . . . . . . Penger i banken . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

.22 .22 .23 .23 .24 .25 .25 .26 .26 .26 .27 .28 .28

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30

E-mail: leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Mikalsen, oi-mikal@online.no, Renate Jenssen Salgsleder: Sylvi Mortensen, mob. 45 43 33 91, sylvi@nrapp.no Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 3


4

REGIONAL KRAFT

Salten Kraftsamband AS:

Året det var så bratt Det skrev administrerende direktør Leif Finsveen i Salten Kraftsamband i sin hilsen til leserne av årsberetningen for 2002.. Han var nesten profetisk. Han bommet imidlertid med ett år. Salten Kraftsamband, Nord-Norges største energiprodusent etter Statkraft hadde økonomisk sett et katastrofalt år i fjor. I stedet for et økonomisk resultat på mellom 100 og 200 millioner kroner landet konsernet på et minus på 23,1 millioner kroner. Det er flere grunner til katastrofen. En av dem kan tillegges Vår Herre, som ikke sørget for normal nedbør, og tilsig til magasinene. Dermed sviktet produksjonen i forhold til et normalår med vel 300 GWh i løpet av fjoråret. Men deretter er det vanskelig å skylde på høyere makter. Selskapet tapte på stort prissikret produksjonsvolum, på

Et veldig bratt år: Konsernsjef Leif Finsveen i SKS. Fjoråret ble bratt for SKS.

Mo Industripark blir stadig større

Mo Industripark er en av landets største i sitt slag med over 100 bedrifter og 2100 ansatte. Parken kan naturlig deles i fem mindre områder: • MIP – Industriområdet (prosess- og mekanisk industri) • MIP – Skansen (kunnskapspark) • MIP – Portområdet (kontor) • MIP – Stigerplatået (gjennvinning og transport) • MIP – Havneområdet (terminaler og kai og jernbane) Byggeklare tomter venter på nye etablerere, og vi reiser nye bygg til de som ønsker det. Interessert? Kontakt adm. dir. Bjørn Bjørkmo på 75 13 66 12

www.mip.no Boks 500, 8601 Mo i Rana

4 - NæringsRapport Nr. 3-2004

skattebelastning, på kraft trading, og endelig på fastpriskontrakter. Det meste av dette inn under begrepet ”menneskelig svikt” og vil vanligvis føre til konsekvenser for de som har ansvaret for slikt. Det har ikke skjedd i Salten Kraftsamband. Derimot mistet selskapet sin styreformann, Bodøs ordfører Odd-Tore Fygle, som frivillig gjorde seg selv til syndebukk og offerlam på selskapets generalforsamling på forsommeren. Han trakk seg, ganske frivillig for å få ro i et selskap der det på generalforsamlingen falt atskillige sterke ord, særlig fra Fauske, en kommune som hadde ventet seg et solid bidrag til en bunnskrapt kommunekasse. Vi er kjent med at det i kulissene ble mer enn antydet at det var ganske andre personer som burde forlatt selskapets ledelse enn styreformannen, men det får ligge. Odd-Tore Fygles avgang var i første rekke en symbolhandling fra en redelig politiker som sannsynligvis ikke hadde gjort annet galt enn å følge en håpløs informasjonsstrategi, der nyheten om selskapets mildt sagt triste utvikling kom som en bombe, som fikk detonere ukontrollert, mens de fleste representanter for eierne ante fred og ingen fare. Men bortsett fra det elendige økonomiske resultatet kom SKS vel i havn med sin strategiske utvikling for året 2003. Selskapet ble endevendt og reorganisert innenfor en konsernmodell som i utgangspunktet virker fornuftig, samtidig som Norsk Hydro kom inn på eiersiden i produksjonsselskapet SKS Produksjon AS, gjennom å innlemme sin del av Sundsfjordverkene som tinginnskudd. Øvrige deler av konsernet er et nytt morselskap, nettselskap, salgsselskap og eiendomsselskap. Det sistnevnte forvalter også konsernets investeringer i vindkraft, nettjenester, bredbånd og aksjeposten i Rødøy-Lurøy Kraftverk. Det skal ikke legges skjul på at omorganiseringen av selskapet ikke skjedde helt støyfritt, selv om det er ytterst tvilsomt om kritikerne har noe særlig substansielt å anføre. I forbindelse med reorganiseringen ble det også foretatt enn ny taksering av markedsverdien av kraftverkene som radikalt har endret konsernets balanse med en tilført merverdi på 1,475 milliarder kroner. Konsernets egenkapital er etter dette på nesten 2, 489 milliarder kroner. Langsiktig gjeld er på vel 205 millioner kroner, Kontantbeholdning og kortsiktige fordringer er på til sammen 410 millioner

kroner. Og etter katastrofen i fjor har selskapet tjent solid med penger. Da er vel alt såre vel? Sannsynligvis ja, men ting som skjer på eiersiden gir grunn til ettertanke. I år takket Meløy Energi for seg, og det samme gjorde Troms Kraft. TK solgte til Narvik Energi og danske Energi E-2 AS. Tidligere har også Sørfold kommune solgt til Narvik Energi. Danske E-2 eier dessuten nesten halvparten av Narvik Energi. Totalt eier disse to nå 28,71 prosent av SKS. Vi tviler ikke på selskapenes profesjonalitet. Derimot ser vi en sterkere konsentrasjon av eierskapet. Det er godt mulig at dette av selskapets ledelse blir oppfattet som en fordel, likeså at det blant eierne også er en utenlandsk aktør med store ambisjoner for vekst på kontinentet. At Troms Kraft trakk seg så hurtig ut av SKS har også vakt noe undring. Flere så på¨TKs inntreden på eiersiden som en mulighet til konsentrasjon av nordnorsk kraftproduksjon, som ville gitt en aktør med en størrelse som ville blitt å regne med på den norske og nordiske arenaen. Slik skulle det ikke gå. Derfor er det grunn til å undre seg over veien fremover. Bodø kommune er sammen med Fauske kommune, Skjerstad Kraftlag og Sjøfossen Energi nå garantister for det regionale eierskap og kontroll over SKS. De to sistnevnte kan imidlertid godt komme til å selge, rett og slett fordi kontanter virker mer attraktivt enn SKS’ evne til å levere årlige solide utbytter. Fauske kommune kommer trolig aldri til å selge fordi eierskapet faktisk oppfattes som en garanti for lokaliseringen på Fauske. Og Bodø? Vel, Kristiansand lot seg jo friste til å selge sin kraftformue og sette pengene i et kulturfond. Det skjer neppe i Bodø. Men det kommer helt an på selskapets egen evne til å tjene penger til sine eiere. ■ Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no


5

REGIONAL KRAFT

Troms Kraft:

Kongen på haugen Troms Kraft har vært i nyhetsbildet hyppig nå på forsommeren, men det er fordi bedriften er en av landsdelens absolutt rikeste bedrifter, og fordi dens eiere gjerne vil bruke noe av rikdommen til overordnede politiske mål, som f. eks. å holde Troms Fylkes Dampskipsselskap, TFDS flytende. Det er ikke noe stort tema her. Med en likviditet, som ved årsskiftet besto av nesten 600 millioner kroner bare i kontanter er det ingen tvil om at TK har råd til både en investering på100 millioner i TFDS-aksjer og nye 100 millioner til sine eiere, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Troms Kraft konsernet hadde et svært godt år i fjor, med en omsetningsøkning fra 1200 til 1877 millioner kroner, et driftsresultat på 236 millioner kroner, opp fra 174 millioner, og med en bunnlinje på 145 millioner kroner. Av balansen fremgår at selskapet sitter på eiendeler til 3,8 milliarder kroner, en egenkapital på 2,235 milliarder kroner, og en langsiktig gjeld på 1,035 milliarder . Selskapet er i dag landsdelens største konsentrasjon av kapital og har også en ledelse med visjoner om å gjøre selskapet til en sentral energiaktør på Nordkalotten, der konsernet kan vise til lang fartstid når det gjelder kontakt med det russiske markedet. Der sysler TK med langsiktige planer, ikke minst for å fornye og bygge ut nettkapasiteten mellom Nordvest Russland og Nord-Norge, som kan kreve investeringer på mellom 2 og 4 milliarder kroner. Slike vyer kan bare realiseres i et nordisk samarbeid, og det arbeider TK med å utvikle. TK har også stor suksess med

Konge på haugen: Administrerende direktør i Troms Kraft, Torvall Lind, kan umulig være komfortabel med eiere som bruker selskapet som finanskilde for politisk ambisiøse prosjekter, som å investere i TFDS.

sin satsing på Kraft & Kultur i Sverige, der omsetningen i fjor var på oppsiktsvekkende 567 millioner kroner, etter bare tre års drift. Selskapet har fått 75 prosent av svenske kommuner på sin kundeliste. Selve konseptet er godt beskrevet i Troms Krafts årsberetning, men hvilke økonomiske resultater denne satsingen har gitt er ikke lett å finne. Faktisk har vi ikke funnet noen referanser til virksomheten i Sverige ut over et temmelig marginalt underskudd fra 2001. Der kunne utvilsomt regnskap og årsberetning vært noe mer utdypende. Troms Kraft er både stor, muskuløs i økonomisk forstand og veldrevet som selskap. Det har ambisjoner, som administrerende direktør Torvall Lind skriver i årsberetningen, om å bli en betydelig aktør i det norske, nordiske og europeiske markedet. Det har nok selskapet muligheter for, men det undrer oss ikke lite hvorfor TK så hurtig trakk seg ut som eier i Salten Kraftsamband?

Som eier fikk det kun en gjesteopptreden, og drømmen om å samle de tyngste kraftaktørene til en stor nordnorsk aktør fikk et skudd for baugen da TK solgte seg ut. For vel er nok TK stor, også i norsk målestokk, men det er først gjennom et forpliktende samarbeid og mulig krysseierskap blant landsdelens største aktører at det vil være mulig å skape en aktør med muligheter også i Sør-Norge, Norden og i Europa. Nå har Troms Kraft kun to eiere. Troms fylkeskommune med 60 prosent og Tromsø kommune med 40 prosent av aksjene. Det er krevende eiere, men ikke nødvendigvis særlig profesjonelle. Håndteringen av aksjekjøpet i TFDS viser klart at Troms Kraft brukes mer instrumentelt enn godt er. Konsernet blir et redskap for politisk hensiktsmessighet, og det kan ikke være noen god posisjon å befinne seg i. Særlig ikke når selskapet selv har utviklet strategier for å utvikle prosjekter innenfor

selskapets kjerneområder, produksjon, transport og salg av elektrisk kraft. Dersom selskapet skal få utvikle seg innenfor disse områdene må det også få bygge opp økonomisk muskulatur til å klare det, og her fungerer eierstrukturen som en klar bremsekloss. Den politiske ledelse i Tromsø kommune har tidligere gitt uttrykk for sine ambisjoner, finansiert av overskudd fra TK, og fylkeskommunen kommer neppe til å være mindre fristet til å bruke penger fra TK til gode formål. Akkurat det kan godt være riktig, i en viss utstrekning er det til og med uunngåelig, men ikke på måter som setter selskapets utvikling i fare. Faktum er at den politiske styringen av TK i år har disponert ca 55 millioner kroner mer enn TK tjente i fjor, og at selskapets egenkapital er tilsvarende svekket gjennom uttak av overskudd og den pålagte investeringen i rederidrift. Vi kan vanskelig tenke oss at TK hadde sett på TFDS som et naturlig

investeringsobjekt uten et regulært pålegg fra sine politisk kontrollerte eiere. Påstander som har kommet fra enkelte aktører om at TK syntes at investeringen på 100 millioner kroner i rederidrift var en god ide, kan umulig være annet enn blankt tøv. En så profesjonell investor som TK ville aldri frivillig ha gått inn med så store beløp i et rederi der det fortsatt ikke foreligger noen garantier for at kostnadssituasjonen og lønnsomhet er under kontroll. Som engangs foreteelse kan kanskje investeringen på 100 millioner kroner aksepteres, men hvilke garantier har TK for at investeringen i TFDS faktisk er det? Faren er vel snarere til stede for at eierne temmelig hyppig kan komme til å bruke sitt energiselskap som finanskilde for gode tiltak, som til syvende og sist kan føre til at selskapet må skrinlegge egne ambisjoner om vekst og utvikling. Det har skjedd før. ■ Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no

2004 More Effective Transports NARVIK, NORWAY

Vennligst kontakt oss for mer informasjon, eller besøk våre websider for direkte påmelding:

www.transportutvikling.no (se etter «More effective Transports 2004»)

THE ONLY PERMANENT TRANSPORT AND LOGISTICS CONFERENCE IN THE BARENTS AREA

28. september: Vi setter fokus på global transportsikkerhet Forberedte innlegg av representanter fra bl.a. US Dept. of Transportation, US Dept. of Homeland Security, AON og IMO.

29. september: WORKSHOP 1 • Sårbarhet og sikkerhet i norske havner ISPS-koden påvirker norske havner og transportører. Midt på sommeren 2004 skulle nye systemer og prosedyrer vært implementert. Ble de det? «More effective Transports» har svarene. WORKSHOP 2

KONFERANSEN ORGANISERES AV:

TRANSPORT UTVIKLING

• Security & global corridors Jernbanekorridoren mot Asia kommer til å bli en av de virkelig store transportårer i årene fremover. Toppsjefer for jernbanen i de land hvor utfordringene er størst, kommer.

Telefon: 76 96 55 70 • Fax: 76 96 55 71 • E-post: lene.alteren@transportutvikling.no

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 5


6

LOKAL KRAFT

Fauske Lysverker AS

Stadig herrer i eget hus Fauske Lysverk: Stadig herre i eget hus.

Tlf: 78 49 97 00 Fax: 78 49 97 03 Kundeservice@nordkyn-kraftlag.no

Tlf.: 76 98 48 50

Fax: 76 98 48 69

Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10 e-post:firmapost@altakraftlag.no • www. Altakraftlag.no

Lokale energiverk med lokal verdiskapning, samt vannkraft, en miljøvennlig energikilde.

Fauske Lysverker, med aner fra 1912 holder koken både teknisk og økonomisk.

Tlf.: 77 77 04 00 • Fax: 77 77 04 01 www.ntkl.no

Kvænangen Kraftverk Tlf. 77 60 11 00 - Fax 77 60 11 89

Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 www.Sjofossen.no

Tlf.: 75 77 10 00 Fax: 75 77 10 01 www.nordsalten-kraft.no

Tlf. 75 72 01 70 - Fax 75 72 01 71 - www.meloyenergi.no

Tlf.: 75 03 19 00 Fax: 75 03 19 10 e-post:bindalkraftlag@c2i.net

Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01 e-post:firmapost@rlkraft.no • www.rlkraft.no

Tlf.: 76 92 60 00 • Fax: 76 92 60 26 www.ballangen-energi.no Tlf. 76 06 76 06 • Fax 76 06 76 07 • www.lofotkraft.no

Omsetningen i fjor ble omtrent som året før, kostnadene likeså, og driftsresultatet havnet på 7,750 mot vel 8,5 millioner kroner året før. Derimot sank finansinntektene, formodentlig i takt med rentenivået, og årets resultat havnet dermed på 6,1 mot 7,2 millioner året før. Egenkapitalen nærmer seg på raskt 100 millioner kroner, langsiktig gjeld finns ikke og fremtiden ser rimelig lys ut for lysverket. Også Fauske Lysverker var invitert til å delta i den planlagte fusjonen med Bodø Energi og Salten Kraftsamband, men også der sa generalforsamlingen blankt nei til å delta i fusjonen. Det eies dermed fortsatt av 549 aksjonærer, de fleste med lokal tilknytning og med Fauske kommune som største aksjonær med 44,64 prosent av aksjene. Mange av disse aksjene kjøpte kommunen fra private eiere så langt tilbake som i 1958, men Fauske Lysverker AS har alltid hatt private majoritetseiere. Et tankekors er det muligens at den største private aksjonæren befinner seg i Oslo, der Hafslund Invest sitter på 310 av de 2500 aksjene, eller 12,4 prosent. Selskapets vedtekter gir imidlertid hver aksjonær kun en stemme, så den lokale kontroll synes temmelig betryggende. Men med de økonomiske resultatene bedriften har gitt de senere årene har det neppe vært noen grunner til å gjøre noe særlig med selskapet. I 2002 fikk aksjonærene 3,750 millioner i utbytte. For fjoråret er dette redusert til 1,250 i utbytte. Aksjene har pålydende på 6 000 kroner etter oppskrivning for en del år tilbake, da pålydende kun var 100 kroner. Da var det atskillige som forsøkte å skaffe seg aksjer til skam-priser, vel vitende om verdiene som befant seg i selskapet. Men fauskeværinger flest lot seg ikke lure og holdt på aksjene, noe som har gitt selskapet en ganske særlig sterk lokal forankring. Snodig nok synes det å fremgå av regnskapene at rene lønnskostnader i selskapet faktisk gikk ned fra 2002 til 2003. Det gjaldt også administrerende direktør, som faktisk gikk ned 27 000 kroner i lønn i fjor i forhold til året før. Det samme gjaldt godtgjørelse til styret, som reduserte sine kostnader fra 240 000 til 164 000 kroner. Likeså har revisor tatt seg mindre betalt for fjoråret enn året før. Hvis det da ikke er en forbyting av kolonner i det ellers delikate og prydelige regnskapet., som det sømmer seg en bedrift i sitt 90. driftsår. ■ Finn Bjørnar Hansen

6 - NæringsRapport Nr. 3-2004


7

REGIONAL KRAFT

Helgelandskraft AS:

Fikk kronår i fjor Helgelandskraft gjorde det glimrende i fjor, noe selskapet faktisk prøver å tone en smule ned sin årsberetning, for når kraftselskapet gjør et kronår, så er det helgelendingene som betaler for det i form av stive kraftpriser, og eierkommunene som kan fryde seg over et solid overskudd. Omsetningen i fjor havnet 911,6 millioner kroner, en økning på 209,2 millioner. Det hang sammen med økninger i kraftprisen og ikke fordi forbruket økte. Driftsresultatet havnet på 232,1 millioner kroner, en forbedring på 48,6 millioner i forhold til året før. På bunnlinjen havnet til slutt 162,5 millioner kroner, etter at også finansregnskapet viste en kraftig forbedring, der inntektene økte til 31,5 millioner og kostnadene sank 38,4 millioner.

Av de 162,5 millionene på bunnlinjen tar de 14 eierkommunene ut 72,1 millioner i utbytte, mens selskapet beholder 90,4 millioner. Blant eierkommunene er Rana, Vefsn og Alstahaug størst. Av balansen ser vi at anleggsmidler er bokført med 1,744 milliarder kroner. At omløpsmidler er på 476 millioner. At egenkapitalen er på 1 380 milliarder og langsiktig gjeld er på 540 millioner kroner I det hele tatt har toppsjefen i Helgelandskraft, Ove A. Brattbakk all grunn til å være fornøyd med det økonomiske resultatet for fjoråret. Til og med i Sverige greier selskapet å tjene penger. Selskapet eier halvparten av Storuman Energi AB hadde ved årsskiftet 50 000 kunder som genererte et resultat på 3,87 millioner kroner. Både regnskap og årsberetning er interessant lesning, ikke minst fordi beretningen også inneholder en temmelig nådeløs analyse av norsk og nordisk kraftmarked, og utviklingen i de senere år, som har gitt en permanent og økende underskuddssituasjon. Bedriftsledere og styrer er vanligvis svært diplomatiske i sin holdning til

Åpenhjertig: Administrerende direktør Ove A. Brattbakk i Helgelandskraft AS. Med glimrende fjorår og klar tale i årsberetningen.

myndighetsavgjørelser som direkte berører deres forretningsområder, men i Helgelandskrafts årsberetning får norske myndigheter vite hvor David kjøpte ølet. Det konstateres nøkternt at Norge mangler ca 7 TWh, og at Norge og Sverige i tørre år vil få så store underskudd at dette ikke

kan dekkes opp fra utlandet på grunn av manglende overføringsforbindelser. At det ikke skjer noe både med voksende underskudd og manglende tilførsel av ny kapasitet kalles politisk unnfallenhet og miljøidealisme. Helgelandskraft ønsker heller ikke noe vern av Vefsna, der selskapet selv

har interesser på 300 GWh, av potensialet på 1500 GWh i hele Vefsnavassdraget. Slik åpen tale er sjelden vare blant næringsaktører, særlig i så kontroversielle spørsmål. Men litt av næringens problemer er vel ikke helt uten sammenheng med tidligere års varsomhet med å bli oppfattet også som en politisk, og ikke bare en økonomisk og markedsmessig aktør. Det er ikke rart det kommer slikt fra Helgelandskrafts styre. På Helgeland vet man det meste om kraft. Og selv om det er vannkraften som åpenbart er viktigst for selskapet, så studerer det fortsatt andre energibærere, som vindkraft i Herøy, og gass på Helgeland. Førstnevnte ligger foreløpig på is på grunn av dårlig lønnsomhet, mens et mulig gasskraftverk er i en svært forberedende fase. ■ Finn Bjørnar Hansen

REN OG MILJØVENNLIG KRAFTPRODUSENT Vann og vind er miljøvennlig energi. Narvik Energi er en nord-norsk kraftprodusent som legger vekt på å utnytte naturelementene på en skånsom måte.

FREMOVER

Vi investerer i fremtiden.

Teknologiveien 2, Postboks 55, 8501 Narvik. Telefon 76 96 10 00. Telefaks 76 94 10 67. www.narvik-energi.no NæringsRapport Nr. 3-2004 - 7


8

REGIONAL KRAFT

Bodø Energi AS:

Godt resultat i labilt marked Foto: Birger Marthinsen

Administrerende direktør Arne Juell i Bodø Energi. Glimrende resultat i vanskelig marked.

Nerd i dag. Rik nerd i morgen

NT-programmet er en virkemiddelordning spesielt rettet mot gründere, forskningsmiljøer og innovative bedrifter i Nord-Norge. Med råd og finansiering hjelper vi til med å skape nye, lønnsomme produkter eller produksjonsprosesser innen en rekke næringer, fra IKT til telemedisin. NT-programmet, Forskningsparken, 9291 Tromsø, Telefon 77 67 97 00, Telefax 77 67 97 10. E-post: adm-nt@nt.norut.no, Web: www.nt.norut.no

Bodø Energi klarte et rekordartet resultat i 2003, til tross for at strømmarkedet også i fjor var preget av betydelig turbulkens og usikkerhet. Selskapet ble også konsern i fjor, fordi det i samarbeid med Fauske Lysverker dannet Nordland Elsikkerhet AS. Bodø Energi eier 80 prosent av selskapet og måtte derfor avlegge konsernregnskap, for første gang. Resultatregnskapet viser en omsetningsøkning fra 231,6 millioner til 308,2 millioner kroner i morselskapet, med et driftsresultat på snaue 31 millioner kroner mot 28,4 millioner året før. Arets resultat ble på 24,6 millioner kroner 17,9 millioner året før. Det er høyst respektabelt, tatt i betraktning at budsjettert resultat kun var på 14,3 millioner kroner Budsjetteringen var sannsynligvis foretatt på bakgrunn av resultatet i 2002, der ordinært resultat var på snaue 9,7 millioner kroner, og der ekstraordinære inntekter berget et resultat for året 2002 på 17,9 millioner kroner. Dermed kan Bodø kommune glede seg over et utbytte på 13 millioner kroner, mot 11 millioner året før. Det kommer sikkert godt med i den kommunale økonomi. Etter fjoråret har Bodø Energi en egenkapital på 210,8 millioner kroner, lagsiktig gjeld på 183,1 millioner og en betydelig satsing på markedsbaserte aksjer og andeler som ved årets utgang var verdsatt til 37,3 millioner kroner. Porteføljen har vist god utvikling i 2003 og bidratt sterkt til det solide resultatet. Etter nyttår ble aksjene solgt med en gevinst på 3,6 millioner, som altså vil fremkomme på årets regnskap. Bodø Energi samarbeider også om utbygging av infrastruktur i Bodø og samarbeider blant annet med Catch Communications AS. Der eier Bodø Energi en post på 217 000 aksjer, som i balansen er ført opp med snaue 5,0 millioner kroner. Det var nok noe optimistisk, men det går opp og ned med aksjer. Bodø Energi har lagt bak seg skuffelsen over at fusjonen med SKS og Fauske lysverker ble torpedert for to år siden. Selskapet arbeider nå langs andre strategilinjer enn å tenke fusjon. Det søker heller samarbeid på nye produktområder, blant annet naturgass, varmepumper og utradisjonelle løsninger på oppvarming av større boligprosjekter, blant annet gjennom bruk av sjøvann. ■ Finn Bjørnar Hansen

8 - NæringsRapport Nr. 3-2004


9

LOKAL KRAFT

Skjerstad Kraftlag AL

Sitter på kjempeformue Skjerstad Kraftlag hadde egentlig et dårlig år i fjor, og gikk ut av 2003 med et underskudd på vel 1,7 millioner kroner. Det synes ikke å plage laget noe særlig, leser vi årsberetningen rett. Muligens kan det komme av forhold som ikke er omtalt i årsberetningen. For der står det knapt et ord om aksjeposten i Salten Kraftsamband. Og definitivt ikke en stavelse om hvor mye de 3 335 aksjene kan være verdt. Derimot finner vi en post på snaue 1,6 millioner kroner under ”Investeringer i aksjer og andeler.” Vi formoder det er her vi finner lagets skattekiste, og verdien av denne er i hvert fall ikke en krone under 72,2 millioner kroner. Det innebærer at det bak hver andelseier i Skjerstad Kraftlag, og det er 512

av dem, står vel 141 000 kroner. Andelenes nominelle verdi er på 500 kroner, og det kreves to andeler for å kunne stemme på generalforsamlingen Andelskapitalen var totalt på 3 086 000. Det skulle gi 6 172 andeler fordelt blant de 512 eierne. 23,8 prosent av andelene, eller vel 1469 andeler eies av Skjerstad kommune, enn så lenge. For fra neste nyttår er nemlig Skjerstad en del av Bodø kommune, og da blir disse verdiene en del av den felles formuen i den sammenslåtte kommunen. Et annet poeng, og det er det viktigste. Verdien av hver andel er faktisk på nesten 11 700 kroner, kun basert på verdiene av aksjeposten i SKS. Denne posten er samlet sett faktisk verdt minst 72,2 millioner, basert på tidligere omsetning av aksjer i selskapet. Om denne posten skal selges eller ikke er faktisk et diskusjonstema i Skjerstad. Vi har også registrert at noen forsøker å kjøpe andeler fra fraflyttede og avdøde skjerstadværinger, til pari kurs. Det

bør ingen godta, så lenge verdien av andelene er minst 23 ganger høyere enn den nominelle verdien på 500 kroner. I Saltdal solgte som kjent Dragefossen sine aksjer i SKS og drysset pengene ut over egne aksjonærer i form av ekstraordinært utbytte på til sammen 122 millioner kroner. Det gjorde mange saltdalinger og Dragefossen aksjonærer til millionærer. Det kan faktisk også mange i Skjerstad bli. I hvert fall Skjerstad kommune, som i følge årsberetningen eier 23,8 prosent av andelene, og dermed vil kunne hente inn 17,2 millioner kroner til en slunken kommunekasse. Hva som skjer etter kommunesammenslutningen er faktisk også noe uklart, men Skjerstad Kraftlag har ingen planer om å legge årene Formuer: Elverkssjef Torgeir Beldo i Skjerstad Kraftlag AL. Regnskapet i Skjerstad Kraftlag er ikke all verden, men hva gjør det når man sitter på en aksjepost til en verdi på vel 72 millioner kroner.

inn og overlate forsyningsområdet til Bodø Energi. Spørsmålet er imidlertid om ikke Bodø kommune kan være en aktuell liebhaber til aksjeposten. Bodø kommune eier nemlig fra før 46,91 prosent av Salten Kraftsamband. Skjerstad Kraftlags post er på 3,26 prosent. Det kan gi Bodø kommune en eierandel på 50,17 prosent. Men det innebærer faktisk ikke full kontroll over SKS, på grunn av voteringsreglene i bedriftens organer. De er laget for å favorisere de mindre eierne, og virker for tiden faktisk mer beskyttende for rettighetene til eksterne eiere enn godt er. Uansett hva eierne av Skjerstad Kraftlag velger å gjøre, så risikerer de at de kommunale eierandelene blir et fellesgode i Bodø kommune fra neste nyttår. Så det haster dersom Skjerstad kommune ønsker å bruke pengene sine eksklusivt på egne innbyggere. Og det synes vi faktisk folket i Skjerstad fortjener. ■ Finn Bjørnar Hansen

Ishavskraft

Rammes av fastpriser Turbulent: Adm.direktør Bjørn Sætrum i Ishavskraft. I fjor var det kundene som tjente mest på selskapet.

Ishavskraft, som eies av finske Fortum i samarbeid med fire energiverk i Troms og Finnmark fikk et økonomisk svakt år i fjor. Selskapet ble rammet hardt av sine egne fastpriskontrakter, som reduserte selskapets driftsresultat fra 8,3 til 1,6 millioner kroner fra 2002 til 2003. Også fjoråret ble et turbulent år rent prismessig. Selskapet opplevde prisvariasjoner fra 87,8 øre pr. KWh ned til 22 øre pr. KWh. Med så store prisvariasjoner, i kombinasjon med lav produksjon på grunn av lav magasinfylling, er det kunder med fastprisavtaler som har tjent godt på avtalene. Det har vært godt for kundene, mens Ishavskraft har blødd. Ifølge administrerende direktør, Bjørn Sætrum tegnet Ishavskraft fastpriskontrakter med over 9000 kunder i fjor, og 80 prosent

av dem tegnet tre-årige kontrakter. Frykten for ytterligere prisstigning på kraft er dermed målt. Selskapet fikk et resultat på bunnlinjen under 1,0 millioner, mot henholdsvis 6,5 og 8,6 millioner kroner de siste årene. Men det bør vel også sies at med de rådende forhold i markedet forrige så er det ingen liten prestasjon å tjene penger over hodet. Selskapet ble også rammet av konkurser innen fiskeindustrien, der selskapet har en betydelig markedsposisjon På sikt regner likevel selskapet med å tjene penger, og ser også for seg økte markedspriser på energi. I årsberetningen pekes det på at ubalansen mellom tilbud og etterspørsel på kraft i hele Norden er økende. Samtidig vil både klimapolitikk og utviklingen av grønne sertifikater for bruk av fornybar energi prise norsk vannkraft høyere. Ishavskraft kom seg helskinnet gjennom 2003 med både æren og økonomisk handlefrihet i behold. Selskapet er solid, med en egenkapitalandel på 57,8 prosent og en sterk markedsposisjon. Selskapet forvalter kraften fra til sammen 12 kraftverk i Nord-Troms og Finnmark og har i tillegg tilgang på 380 GWh fra andre verk. ■ Finn Bjørnar Hansen

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 9


10

LOKAL KRAFT

Dragefossen Kraftanlegg AS:

Solid saltdaling Dragefossen Kraftanlegg i Saltdal er selskapet som for noen år siden solgte sin post i Salten Kraftsamband, og deretter drysset millioner ut over sine 800 aksjonærer i hovedsak bosatt i Saltdal. Selskapet var i utgangspunktet bunnsolid, og er det fortsatt, selv om det er dukket opp noen sprekker i bildet til en av landsdelens mest vellykkede bedrifter innen kraftbransjen. Resultatene for fjoråret ble temmelig blandet, for rett nok er driftsresultatet forbedret med 1,1 millioner kroner i forhold til året før, så svikter finansregnskapet kraftig i forhold til året før. I 2002 hadde selskapet renteinntekter på

nær 8,4 millioner kroner, fra ikke minst en kontantbeholdning på 42,6 millioner kroner. I fjorårets regnskap er renteinntektene redusert til 1,7 millioner kroner. Totalt er resultatet av finanspostene redusert fra vel 6,8 millioner til 2,1 millioner kroner. Dette har som følge at årets resultat svekkes fra 10,7 millioner kroner i 2002 til 6,0 millioner i 2003. Aksjonærene får imidlertid også for fjoråret en hyggelig avkastning på 3000 kroner pr. aksje, eller 60 prosent av pålydende på 5000 kroner, noe som selvsagt er imponerende. Dog synes vi årsberetningen er noe vel stillfarende når det gjelder å forklare hva som har skjedd, og noe av forklaringen finner vi balansen. Der er kontantbeholdningen, som i 2002 var på 41,6 millioner kroner, i fjor redusert til 19,4 millioner kroner. I stedet har selskapet styrket sine investeringer i ”andre markedsbaserte finansielle

instrumenter” fra 5,6 til 20,6 millioner kroner. Nå er vel neppe noen uenig i at det knapt er fristende å holde en gedigen kontantbeholdning i banken i en ekstrem lavrenteperiode i Norge. Derfor har vi full forståelse for forsøk på alternative plasseringer. Men slik utviklingen er i bedriftens finansregnskap har knapt de alternative plasseringene heller slått til, og bedriften burde muligens spandert noen linjer på dette i sin årsberetning. Selskapet har også spandert 2,5 millioner på obligasjoner, og 1,5 millioner i aksjefond og grunnfondsbevis. På den sistnevnte investeringen har de foreløpig tapt noen kroner, men står det nok over, og er sannsynligvis for lengst over på plussiden. Dragefossen er ellers en bunnsolid bedrift en bokført egenkapital på vel 104 millioner kroner, og er uten vesentlig langsiktig gjeld. Av årsberetningen ser vi at

Rik saltdaling: Truls Paulsen. Er Elverkssjef i Dragefossen Kraftanlegg AS. Han mangler i hvert fall ikke penger.

Dragefossen fortsatt har en konflikt gående med sin største enkeltaksjonær, Salten Kraftsamband, som eier 25 aksjer i Dragefossen, men som gjør krav på å eie ytterligere 18 aksjer, som ikke er godkjent overdratt til SKS. Husker vi ikke feil er dette en konflikt som har vært en gjenganger også i tidligere årsberetninger. Nå har Dragefossen 800 aksjonærer som

eier 1313 aksjer. Selskapet er derfor såpass oversiktlig at det burde være mulig å få en slik tvist ut av verden. Selskapets vedtekter er såpass klare at SKS ikke kan gjøre noen vesentlig innflytelse gjeldende i selskapet uansett. I Dragefossen har hver aksjonær en stemme, uansett antall aksjer. ■ Finn Bjørnar Hansen

Rødøy-Lurøy Kraftverk AS:

Samhandling

SKS-datter, som tjener penger Kompressorer generatorer – blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Salg og service: Distriktssjef: Kjell A. Berge, mobil. 90 56 06 80. Kontortlf. 76 94 54 30 Vidar Jensen, mobil. 94 57 97 68 Forhandlere: Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf. 77 60 04 50 (I) Tromsø: Norvag AS, Tlf. 77 67 99 40 (P) Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf. 77 84 10 46 (P) Harstad: Lautom AS, avd. Nord, Tlf. 77 07 00 55 (P) Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf. 76 06 68 00 (I) Bodø: Norvag A/S, Tlf. 75 58 81 00 (I/P) Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf. 75 12 66 00 (I/P) ( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer)

Samarbeidspartnere: Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf. 78 99 20 25 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf. 78 40 78 51 Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf. 77 06 20 46

Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks 323 - 1401 Ski. Telefon 64 86 08 60 Telefax kontor 64 86 02 39 Telefax service/reservedeler 64 86 02 48 E-mail: kompressor.no@atlascopco.com www.atlascopco.no

10 - NæringsRapport Nr. 3-2004

Rødøy-Lurøy Kraftverk AS (RLK) er deleid av Salten Kraftsamband, som eier 57,6 prosent av aksjene i selskapet, restene eies av kommunene Rødøy, Lurøy og Træna, samt en eierandel på 13 prosent som eies av private. Selskapet har i årevis vært preget av soliditet og lønnsomhet, og SKS angrer neppe på investeringen. Snarere er det vel tidligere eiere som angrer. RLK fikk i fjor et driftresultat på nær 11,1 millioner, opp halvannen million i forhold til året før. Finansinntektene sviktet imidlertid, ikke uventet, med nær 2,2 millioner kroner Årets overskudd havnet på vel 8,0 millioner mot nær 10,4 millioner året før. Og denne gangen forsyner aksjonærene seg forholdsvis kraftig av overskuddet. 7,2 millioner gikk til aksjonærene mens 0,8 millioner overføres til annen egenkapital. Et utbytte på hele 90 prosent av overskuddet er ikke særlig vanlig i nordnorsk kraftbransje. Vi siterer for øvrig fra årsberetningen, der det heter: ”Selskapets soliditet og likviditet er god, Dette ønskes ytterligere bedret for å kunne stå rustet til investeringer i gode prosjekt i tråd med bedriftens formålsparagraf.” Skriver styret.

Går godt: Administrerende direktør Arne Lorentsen i Rødøy-Lurøy Kraftverk AS. Produserer strøm for folket og penger for eierne.

RLK er for øvrig betydelig eier i Nord-Norsk Vindkraft AS, som er kommet temmelig langt med realisering av en vindkraftpark på Sleneset i Lurøy kommune. Av balansen fremgår det at RLK har eiendeler verdt 85,6 millioner kroner og omløpsmidler på 62,7 millioner. Her veier en kontantbeholdning på 50,9 millioner tungt. Egenkapitalen er på 125 millioner kroner og langsiktig gjeld er kun knyttet til pensjonsforpliktelser. Også RLK er SKS eier, med 1 740 aksjer, som selskapet neppe får gjøre om i penger. Aksjene inngår visstnok i den aksjebeholdning SKS selv har adgang til å eie. I balansen er aksjene oppført til beskjedne 12 000 kroner, mens markedsverdien trolig ligger på nærmere 45 millioner kroner. ■ Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no


11

LOKAL KRAFT

Sjøfossen Energi AS

Arvesølv – med litt ekstra Sjøfossen Energi, som er hovedleverandør av kraft til Gildeskål og Beiarn fremstår som et en meget veldrevet bedrift, med et temmelig middels år i fjor rent driftsmessig. Driftsresultatet ble temmelig nær halvert, hovedsakelig på grunn av høyt prisnivå i kraftmarkedet, men aksjeutbytte på vel 4,0 millioner bidro til et årsresultat på 6,8 millioner kroner, en drøy million mindre enn året før. Selskapet har anleggsmidler verdsatt til 74,2 millioner kroner, omløpsmidler er på 34,2 millioner. Egenkapital er på 68 millioner og langsiktig gjeld er 18,5 millioner. I motsetning til mange andre energiverk har Sjøfossen ingen stor pengesekk i form av kontanter og bankinnskudd, selv om 10 millioner absolutt er respektabelt, for øvrig en fordobling fra året før. Derimot sitter også Sjøfossen på en aksjepost i Salten Kraftsamband, og den er på 6 960 aksjer, til en sannsynlig verdi på i overkant av 150 millioner kroner. Dette kan man imidlertid ikke lese et ord om selskapets ellers meget informative og velskrevne årsberetning. For der er aksjeposten i SKS rett og riktig oppført, men balanseverdien er der fastsatt til 48 000

På utlån: Administrerende direktør, Perry Strømdal i Sjøfossen Energi AS, for tiden på utlån til Salten Kraftsamband, der Sjøfossen eier aksjer for 150 millioner kroner.

kroner. Det gir en pris pr. aksje i SKS på sølle 6 kroner og 90 øre. Skammelig lavt vil vi kanskje antyde, ettersom nabokommunen Meløy faktisk fikk ca 21 600 pr. aksje da de solgte sine aksjer i SKS i fjor.

Sjøfossen har for øvrig et rimelig profesjonelt forhold til storebror i Saltens kraftmarked, SKS. I fjor måtte Sjøfossen og SKS la en voldgiftsdomstol løse opp floker rundt en rettighet til kvotekraft mellom de to selskapene og Sjøfossen vant saken. Sjøfossen forlenger heller ikke en avtale der SKS overtok salget av kraft til sluttbrukerne i Beiarn og Gildeskål, og overtok dette salget fra 1. mai i år. Derimot har Sjøfossens direktør, Perry Strømdal, overtatt som arbeidende styreformann i SKS, etter en heller turbulent generalforsamling i SKS, der den sittende, og foreslåtte styreformann. Bodøordfører Odd-Tore Fygle trakk seg etter massiv kritikk mot styret i SKS. Bakgrunnen for kritikken, som særlig ble ført fra Fauske kommune var

SKS sine mildt sagt elendige resultater for 2003. Finurlige stemmerettsregler i SKS førte deretter Perry Strømdal inn i styrelederposisjonen i selskapet. Dermed fikk selskapet i alle fall en styreleder med kompetanse på kraft, og ikke på politikk. Det er derfor grunn til å tro på et fortsatt nært og tett forhold mellom de to selskapene, der Sjøfossen altså sitter på 6,8 prosent av aksjene i SKS. Og sitter godt på dem også skulle vi tro, selv om aksjonærene må se langt etter utbytte for 2003. Derimot er det et spørsmål om hva eierkommunene og øvrige aksjonærer i Sjøfossen sier til dette eierskapet, for kommuner trenger alltid penger, og et salg ville raskt kunne gi både kommunene Beiarn og Gildeskål solide kraftfond og private aksjonærer i Sjøfossen en svært hyggelig kontanttilførsel. Faktisk vil Gildeskål kunne få brutto ca 65 millioner, Beiarn ca 38 millioner og private Sjøfossenaksjonærer ca 47 millioner kroner. Antagelig er dette noe å tenke på, og Sjøfossen vil dessuten kunne få sin administreende direktør tilbake. Aksjer er jo greie å ha, men helst hvis de gir et utbytte som reflekterer verdiene, og det har faktisk SKS visse problemer med. Da er det bedre med penger, selv om rentenivået for tiden er svært lavt. Det vil raskt kunne endre seg. ■ Finn Bjørnar Hansen

Din komplette småkraft rådgiver!

Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 10 00, Fax 67 54 45 76 Lokale kontorer i nord: Tromsø, tlf. 77 65 82 85 Narvik, tlf. 76 96 78 60

Hydrologi Produksjonberegning Maskin og Elektroteknikk Byggeteknikk

Harstad, tlf. 77 00 11 33 Bodø, tlf. 75 50 09 70

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 11


12

LOKAL KRAFT

Bindal Kraftlag AL:

Sørfold Kraftlag:

Stabil og lønnsom Sur på medier Bindal Kraftlag er nærmest å anse som et aldri så lite lokalt ”seddeltrykkeri” der fortjenesten forblir i en stadig voksende kontant beholdning, som forvaltes omhyggelig og konservativt i banken. Stabilt og fint: Driftsbestyrer Johan Næsvold i Bindal Kraftlag. Leder av lokal sparegris med halvannet års omsetning i kontantbeholdning.

Laget er 54 år, og eies av lokalbefolkningen og kommunen med nesten halvparten hver. Fra nyttår i fjor økte laget sine tariffer med 25 prosent, og resultatet ble nok et glimrende år med et årsresultat på vel 2,4 millioner kroner. Det er vel 0,3 millioner bedre enn året før, og må sies å være svært bra. Pengene går uavkortet inn i selskapets kasse, som etter hvert er temmelig velfylt. Av regnskapet fremgår at kontanter og bankinnskudd i laget etter hvert har kommet opp i vel 20,4 millioner kroner,

og det er litt av prestasjon for et lag med en årlig omsetning på under 13,5 millioner kroner. Kraftlaget kan dermed med letthet spandere strøm på samtlige abonnenter i halvannet års tid og fortsatt ha penger i banken. Nå tror vi ikke at bindalingene skal regne med slike milde gaver fra kraftlaget sitt, men det er ubestridelig at de vel 1250 abonnentene rett og slett synes å bruke kraftlaget sitt som en gigantisk felles sparebøsse. Og de er inntil det fanatiske trofaste mot laget sitt. I fjor var det 1251 abonnenter, og det er 12 færre enn for ti år siden. Formodentlig forsvinner de fleste av de som blir borte gjennom naturlig avgang, selv om det er fåtall også i Bindal som henter el-forsyning fra andre kilder enn det lokale kraftlaget. Og ingen skal beskylde bindalingene for lettsindighet med den lokale sparegrisen sin. Kraftlaget er ingen stor aktør på det lokale næringsmarked, Av aksjer eier laget fem aksjer i et lokalt næringsselskap, Bindal Initiativ AS, mens det er tegnet en aksje i Helgeland Flatfisk AS. Samlet investering er på 30 000 kroner. Det tyder ikke akkurat på noen stor risikovilje Samlet egenkapital er på vel 38 millioner kroner og langsiktig gjeld er ikke eksisterende. Som sådan er laget en liten gullklump lengst sør i landsdelen. Og slik vil den ganske sikkert forbli. ■

Finn Bjørnar Hansen

Sørfold Kraftlag var laget som følte seg uthengt etter at det ble oppdaget feil ved en strømmåler ved Hammerfall Dolomitt, en av lagets kunder. Det ble både skrevet og sagt mye om den saken, og mye var misvisende, kan vi lese i årsberetningen for Sørfold Kraftlag. Selskapet hadde ikke noe stort år i fjor. Økonomisk ble resultatet svakt med nesten en halvering i forhold til året før, snaue 0,8 millioner mot 1,6 i ordinært resultat i 2002. Selskapet klager også på dårlig resultat av installasjonsvirksomheten i fjor. Da var den i alle fall enda dårligere i 2002, for omsetningen til installasjonsavdelingen økte faktisk fra 3,0 til 3,5 millioner kroner i fjor, og det til tross for fravær av boligbygging og næringsbygg i Sørfold i fjor. Derimot fant installatørene i Sørfold en annen nisje, nemlig installasjon av varmepumper. Selskapet regnet med at salget av slike pumper ville stanse opp når statstilskuddet falt bort i april i fjor. Det skjedde ikke og Sørfold Kraftlag solgte faktisk 32 varmepumper i fjor, 15 av dem uten statstilskudd. Dette, sammen med installasjon av bredbåndstjenester har gitt installasjonsavdelingen nye ben å stå på, og som bedriften ønsker å videreutvikle. Det synes vi faktisk svært fornuftig. Sørfold Kraftlag er et lite kraftlag med

Kreativt i Sørfold: Elverkssjef Roald Hansen, Sørfold Kraftlag. Middels år i fjor, men installasjon av varmepumper og bredbånd et lyspunkt.

en samlet egenkapital på snaue 30,7 millioner kroner. Langsiktig gjeld er også lav, på 1,3 millioner, men laget har heller ikke greid å bygge opp store kontantbeholdninger, slik andre lag ofte har. Kontantbeholdningen i Sørfold Kraftlag er på snaue 3,0 millioner kroner. Som andelslag eies laget av 567 andelseiere som eier 3 763 andeler, og der kommunen er størst, med 673 andeler. Prinsippet på generalforsamlingen er at hver andelseier som møter har en stemme. Det syntes nok lagets fedre ble noe vel udemokratisk, så kommunen, med nesten 18 prosent av andelskapitalen får i hvert fall stemme for hele formannskapet. Det skulle vel bli fem stemmer skulle vi mene. Vi noterer oss for øvrig at Coop på Fauske fortsatt er nest største andelseier med 79 andeler. ■

Finn Bjørnar Hansen

Bedriftsprofilen

Markedshuset runder fem år:

Solid utvikling for nordnorsk grossist Stikk i strid med trenden om oppkjøp og filialisering av nordnorske bedrifter har Markedshuset AS bygget seg opp til å bli en solid og lokalt eid bedrift i Tromsø. Fra en omsetning på knappe fem millioner kroner for et halvt driftsår i 1999 har selskapet hatt sterk vekst og vil ende på over 40 millioner kroner i år. — Vi har hatt en fin og sunn vekst i de fem årene vi har drevet, og vi skylder våre kunder en stor takk fordi de har trodd på oss, sier salgs- og markedssjef Ole-Richard Wilhelmsen i Markedshuset.

Noe for alle — Det morsomme er at vi har varer å levere til alle nordnorske bedrifter. Med et bredt sortiment med alt innen kontor og datarekvisita, via emballasje til de fleste formål og til renhold og storhusholdningsvarer er det ikke en bedrift som ikke trenger noe av det vi har. Om ikke annet så i alle fall toalett- og tørkepapir, smiler han mens han viser fram de tre katalogene som dekker tre ulike segmenter.

Solid posisjon Fra å betjene små og mellomstore kunder de første årene har Markedshuset AS tatt

12 - NæringsRapport Nr. 3-2004

en solid posisjon i anbudsmarkedet. Troms fylkeskommune, Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet er og store deler av hotell og restaurantmarkedet er alle kunder hos Markedshuset AS. — Noe av hemmeligheten bak den suksess vi har opplevd er nok uten tvil vårt eget korps av kompetente medarbeidere. Uten folk med solid produktog markedskompetanse ville ikke dette vært mulig, sier Wilhelmsen.

Kjente merkevarer Gjennom kjeden Norengros er Markedshuset sikret de mest kjente merkevarene innen hele produktspekteret til de absolutt laveste prisene. Gjennom kjeden gjøres store innkjøp som igjen gir lave priser. — Det er verdt å merke seg at det er Markedshuset og de andre grossistene som eier kjeden, og ikke motsatt. Dermed har vi alle muligheter til å tilpasse sortimentet etter det som etterspørres lokalt. Vi trenger ikke å søke kjedeledelsen før vi tar inn en vare.

Eid av ansatte Han er en av fem eiere som for fem år siden satset sparepengene på å etablere egen bedrift. Vi har hatt hellet med oss og lykkes, sier han og legger til at man først kjøpte eget bygg (det gamle Univest/ Rema-gross-bygget på Skattøra) og siden kom i gang med virksomheten. Alle de

Har eget lager: Fra eget grossistlager i Tromsø ekspederes hele Nord-Norge av medarbeidere med god kjennskap til produktene.

fem aksjonærene arbeider fortsatt i selskapet, men har fått følge av 14 nye ansatte. Til sammen er det 19 årsverk i selskapet.

Det er kundene som lojalt har støttet oss siden starten som skal få lov til å nyte godt av jubileet, sier Ole-Richard Wilhelmsen til slutt.

Bredt totalsortiment — Mange velger oss på grunn av at vi har et bredt totalsortiment på lager i Tromsø. Alt fra en leverandør forenkler kundens bestillingsrutiner, og når vi i tillegg tilbyr rask og sikker levering så er valget for mange ganske enkelt. — I fjor ga vi 40 prosent på en rekke varer da vi rundet fire år. Når vi i år fyller fem kan du få lov å gjette hva vi tilbyr.

Håndverkerveien 8, 9018 Tromsø Tlf: 77 75 26 26, Faks: 77 75 26 27 www.norengros.com


13

LOKAL KRAFT

Nord-Salten Kraftlag AL:

Uavklart eierforhold Nord-Salten Kraftlag er lønnsomt, veldrevet og velstående, men en langtrukken konflikt om eierforhold og kontroll i laget er fortsatt uavklart. Selskapet er et andelslag og kommunene i Nord-Salten eier sammen med private ca 39 prosent av andelskapitalen, mens Salten Kraftsamband, SKS eier vel 61 prosent av andelene. Problemet er at eierkommunene og ansatte stritter i mot å gi SKS den kontroll det har krav og som andelsfordelingen indikerer. Det har vært gjort forsøk på å løse floken, men de siste par årene har saken stått temmelig mye i stampe. I fjorårets årsberetning er det kun referert til et styrevedtak fra 2002, der styret ber tilslutning til at NordSalten Kraftlag fortsatt skal drives som samvirkeforetak. Dette forslag falt representantskapet med 11 mot 10 stemmer. Saken har deretter ikke vært behandlet i lagets styringsorganer. Der står saken Salten Kraftsam-

band har kontroll i representantskapet men ikke i styret, og trolig vil det til slutt måtte bli rettsapparatet som avgjør hvordan selskapet skal se ut i fremtiden. Men i mellomtiden gjør NordSalten Kraftlag det som største eier i fjor ikke klarte, nemlig å tjene penger, som uten videre dikkedarer blir satt på bok. I fjor økte omsetningen til 101,4 millioner, opp fra 88,9 millioner året før. Driftsresultatet havnet på 32,5 millioner, opp fra 29,8. Og etter finansposter og skatt havnet resultatet på 18,9 millioner kroner, nesten 2 millioner bedre enn året før. I balansen finner vi en egenkapital på 187,7 millioner og en lagsiktig gjeld på 61 millioner kroner. Selskapet har en kontantbeholdning på 23 millioner kroner og nær 10 millioner kroner stående i markedsbaserte verdipapirer, uten at dette er nærmere spesifisert. I likhet med energiselskaper flest er Nord-Salten Kraftlag forsiktig med investeringer utenfor egne kjerneområder, men av en forholdsvis beskjeden aksjebeholdning ser vi at selskapets største investering er på 1,0 million

kroner i fiskeribedriften Brødrene Hveding på Korsnes i Tysfjord. Brødrene Hveding er blant annet kjent for en lutefisk av framifrå kvalitet, muligens er det dette produktet som har fått kraftlaget inn som investor. Hva vet vi? Hva vi vet er at Nord-Salten Kraftlag er en aldri så liten juvel, som nok er verd å sloss for. Årsberetningen innledes med en grei beskrivelse av det omtalte eierforhold, samt en oppfordring som nå begynner å dra på årene: I forbindelse med integrering med SKS fra 1.1. 1991 inviteres private andelseiere til innløsning til pari kurs. Innløste andeler overdras til respektive kommuner, står det. At dette fortsatt står og lese i årsberetningen for 2004 gir oss en viss anelse om at integreringen både har tatt tid, og fortsatt vil gjøre det. Årsberetningen er for øvrig vel utrustet med tekniske og økonomiske data, men bort i mot totalt taus om stridighetene om eierskapet. Det er vel kanskje best slik. ■ Veldrevet: Everksjef Asbjørn Hansen i Nord-Salten Kraftlag AL. Tjener penger så det suser, i motsetning til største eier SKS.

Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no

Luostejok Kraftlag AL:

Nullresultat etter avskrivninger Luostejok er nettselskapet som måtte heve prisene i fjor sommer fordi folk sparte så mye strøm at det truet lønnsomheten i selskapet. Prisøkningen på 14 prosent ga selskapet et driftsresultat på snaue 3,0 millioner kroner for 2003. Selskapet tapte likevel mye på at transportert kraft faktisk gikk ned med 9 prosent i 2003. Driftsresultatet var likevel en dramatisk forbedring i forhold til 2002, da driftsresultatet var på bare 63 000 kroner. Selskapet har imidlertid både aksjer og penger i banken, og resultatet etter skatt havnet på 4,7 millioner kroner. Deretter valgte selskapet å avskrive sine investeringer i selskapene Finnmark Miljøvarme og Finnmark Bredbånd, med til sammen 6,8 millioner kroner. Etter skattemessige endringer havnet så selskapet på et minus på drøye 0,2 millioner kroner, som selskapet definitivt kan leve med. I Finnmark Bredbånd, som Luostejok eier 75 prosent av ble det oppdaget uregelmessigheter mot slutten av fjoråret, og som sentral eier måtte Luostejok inn med mer

Hvor stor risiko vil du ta? Lavere Middels Høyere

Skaper muligheter for bygda: Administrerende direktør i Luostejok Kraftlag AL, tapte årets overskudd på tap på bredbånd og miljøvarme, men gir ikke opp av den grunn.

Acta er et uavhengig nordisk rådgivningsselskap som hjelper deg å velge spare- og investeringsløsninger. Siden det bare er du som har dine behov, utvikler du og rådgiver sammen først et definert mål for avkastning og risiko. På det grunnlaget foreslår vi

kapital, samtidig som det ble skrevet av 5,6 millioner kroner i tidligere investeringer i selskapet. Selskapet sitter med en fordring på 850 000 kroner på en leverandør til bredbåndselskapet,. Men frykter for at fordringen nok er tapt. Luostejok har en egenkapital 131, 4 millioner kroner og en langsiktig gjeld på under 20 millioner kroner. Selskapet sitter også på en kontantbeholdning på

vel 35 millioner kroner, og har dermed rimelig god finansiell muskulatur. Selskapet konstaterer nøkternt i årsberetningen at det er risikofylt for selskapet å engasjere seg i ny virksomhet, men forsikrer også at det vil fortsette å bidra til positiv utvikling i de lokalsamfunn det er etablert. ■ Finn Bjørnar Hansen

konkrete, individuelle løsninger. Acta tilbyr et stort utvalg fremtidsrettede produkter, forvaltet av anerkjente norske og internasjonale forvaltere. Produktene har forskjellige egenskaper som tjener forskjellige formål. Det gir deg mulighet for å redusere risiko og endisig fokusering på ett enkelt investeringsområde, en enkelt forvalter eller ett spesielt marked. Våre rådgivere har kompetansen og diskuterer gjerne med med deg, men du tar beslutningene. Vi gir råd til frihet.

Stikk innom – eller ring 21 00 38 00 og sjekk mulighetene!

www.acta.no Tlf: 21 00 38 00 Fax:21 00 38 01, Storgata 74 9255 Tromsø

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 13


14

LOKAL KRAFT

Evenes Kraftforsyning AS:

Tar hull på sparegrisen Evenes Kraftforsyning AS hadde normalt godt år i fjor, med en omsetning på 18,8 millioner kroner og en

bunnlinje på vel 2,5 millioner kroner, noe svakere enn året før, da overskuddet var på 3,4 millioner kroner Når det regner: Elverkssjef Asbjørn Pettersen i Evenes Kraftforsyning. Når det regner millioner på Evenes kommune, drypper det noen kroner på elverkssjefen.

Resultatene er ikke minst et resultat av god forvaltning av finansposter, som årlig har gitt pluss på opp til 2,7 millioner kroner. Akkurat det blir det mindre av noen år fremover, for i fjor mannet folkets kårne seg opp til å stikke hull på sparegrisen. Det kunne de gjøre med god samvittighet, for med kontanter og verdipapirer på vel 28 millioner kroner så er Evenes Kraftforsyning et velstående selskap. Styret, som i sin helhet

oppnevnes av Evenes kommune bestemte kort og godt å ta ut et utbytte på 15 millioner kroner. Det er nok til å leve med for laget, og eieren, kommunen har nok mindre og rutte med enn den lokale kraftleverandøren. En pussighet ved eierstrukturen er imidlertid at både Ofoten Sparebank og elverkssjef Asbjørn Pedersen eier en aksje hver, mens kommunen eier resten, 99,8 prosent. Dermed får både elverkssjef og bank 15 000 kroner hver i utbytte, mens kommunen tar resten. Evenes kommune har for øvrig flere

langsiktige lån med svært lav rente i Evenes Kraftforsyning. Kommunen bruker dermed sitt energiselskap både som sparebøsse og bank. Det er ikke dumt. Evenes Kraftforsyning har samlede eiendeler på 73,5 millioner kroner og opererer med en offisiell egenkapital på snaue 51 millioner kroner. Bortsett fra pensjonsforpliktelser er selskapet uten langsiktig gjeld. Og vi husker fortsatt med glede hin ordfører, Nilberg Andersen, som på 1970-tallet som styreformann i Evenes Kraftlag måtte sende strenge brev til Evenes kommune, som var så utarmet at den hadde unnlatt å betale strømregningene sine. Deretter ruslet han over i kommunehuset og besvarte dem i form av bønner om henstand, i egenskap av ordfører. Ingen syntes vel at dette var mer komisk enn brevskriveren selv. ■ Finn Bjørnar Hansen

Repvåg Kraftlag AL:

Takknemlige kunder Repvåg Kraftlag er idealisten fremfor noen i nordnorsk kraftbransje. Lager er der for å skaffe kraft til forsyningsområdet i Måsøy, Nordkapp og deler av Porsanger og Kvalsund. Billigst og best mulig. I en særdeles ryddig årsberetning og regnskap for 2003 blir et resultat før skatt på nær 6,9 millioner kroner nesten beklaget. Årsaken til det utmerkede resultatet er faktisk i all hovedsak økning i finansinntekter, hvor kraftsalget og utbytte fra Ishavskraft teller tungt. Uansett så fikk Repvåg Kraftlag et årsoverskudd på 6,4 millioner kroner i fjor, opp fra 4,2 millioner året før. Men rett nok gikk kraftlaget med underskudd i sin kjernevirksomhet knyttet til nettdrift og distribusjon av kraft. Ifølge årsberetningen er dette en bevisst strategi for å holde kostnadene for kundene lavest mulig. Kraftlaget har nemlig adgang til å ta opp til 33

14 - NæringsRapport Nr. 3-2004

Godt likt: Elverksjef i Repvåg Kraftlag, Knut Valle. Holder lave priser på kjernevirksomheten og tjener stort på finansposter.

øre/kWh, mens faktisk pris til kundene bare er på 16,7 øre/kWh, altså om lag halv pris. Laget mener rett og slett at kostnaden som NVE har gitt laget adgang til å kreve av kundene rett og slett var uakseptabel høy. Om målsetningen har vært aldri så nobel når det gjelder å skaffe energi billigst og best mulig, så er det likevel ikke fritt for at det avleiret seg noen kroner også i Repvåg Kraftlag. Totale eiendeler

oppgis til snaut 200 millioner kroner, og egenkapitalen er på 166 millioner kroner. Det siste året er det også bygget opp en kontantbeholdning som på ett år økte fra 7,7 til 31,3 millioner kroner. Samtidig økte også langsiktig gjeld fra 4,5 til 23,2 millioner kroner. Repvåg er et andelslag, der kunder og kommuner eier andeler. Totalt er det i Repvåg Kraftlag 25517 andeler a 100 kroner. Ifølge årsberetningen ble det verken solgt eller innløst andeler i fjor. Kanskje like bra, for andelsverdien er ikke ubetydelig større enn den hundrelappen som er pari kurs. Tar vi utgangspunkt i egenkapitalen er verdien på andelene på over 6500 kroner, men da ser vi også bort fra en rekke faktorer og verdifastsetter etter en aksjemodell. ■ Finn Bjørnar Hansen


REGIONAL OG LOKAL KRAFT

15

Nord-Troms Kraftlag AS:

Aktiv på finans Nord-Troms Kraftlag er et aksjeselskap som eies av Troms fylkeskommune og seks kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Det har utmerket seg gjennom god lønnsomhet og høy soliditet. Av en omsetning i fjor på 74,5 millioner klarte det et driftsresultat på 15,2 millioner kroner. Året før var resultatet enda bedre, 18,5 millioner, men årets resultat ble bedre takket være netto finansposter, på nesten 11 millioner kroner, mot 6,6 millioner året før. Årets resultat havnet dermed på 21,2 millioner mot 19,3 millioner året før. Resultatet deles raust mellom selskapet og eierne med 10,6 millioner på hver.

Av balansen ser vi at egenkapitalen er på 275 millioner kroner og at langsiktig gjeld er null. Og vi ser at selskapet har satset tungt på finansmarkedet, der selskapet har plassert hele 48,8 millioner kroner, hvorav 33 millioner i obligasjoner og sertifikater og 15,7 millioner i aksjer og fonds. Rett nok har selskapet bistand fra Sparebanken Nord-Norges fondsavdeling til plasseringen, så noe særlig dristig er vel plasseringen neppe. Vi merker oss for øvrig at selskapet har skiftet porteføljeforvalter for en del av sine aktiva, og at kundeforholdet til Fokus Bank er avsluttet. Sannsynligvis er slike plasseringer de mest fornuftige i det lavrenteregime vi for tiden har i bankene. Nord-Troms Kraftlag har for sikkerhets skyld likevel 20,2 millioner kroner i bank. Det er ikke det eneste av verdier laget

sitter på. Selskapet har også lånt ut 6,5 millioner i langsiktige lån, og sitter på en aksjeportefølje i andre selskaper som er verdsatt til 4,4 millioner kroner. Det finns nok en del skjulte verdier også, skulle vi tro. At en aksjepost på 14,4 prosent i Ishavskraft kun skal være verdt 3,9 millioner, eller anskaffelseskostnaden tviler vi faktisk på. Den er minst verdt det dobbelte, bare ut fra matematisk verdi. Vi tror heller ikke at en aksjepost på 11,2 prosent i Kvænangen Kraftverk AS er helt verdiløs, selv om den står med null i balansen. Nord-Troms Kraftlag er altså et selskap som tjener penger både på energi og finansforvaltning i et forhold ca 60-40 prosent. Det gir selskapet to ben å stå på. Men finansinntekter fra aksjer og andre verdipapirer krever profesjonelle forvaltere, og evne til å styre unna krav fra omgivelsene

Ung og lovende: Erling S. Martinsen, Administrerende direktør i Nord-Troms Kraftlag AS. Regional hjørnesteinsbedrift, som er lønnsom og som har penger i banken. Hva mer kan man ønske seg?

som gjerne vil ha slike selskaper til å investere lokalt. Det synes som om Nord-Troms Kraftlag har klart dette godt til nå. ■ Finn Bjørnar Hansen

Trollfjord Kraft AS:

Narvik Energi AS:

Kinkige døtre

Gullår i fjor

Trollfjord Kraft, eller for noen år siden også kjent som Hadsel Energi hadde et rimelig godt år i fjor, selv om det ubestridelig var morselskapet, som driver med energi som gjorde det best, mens døtrene, som driver med eiendom, bredbånd og installasjon, faktisk sliter noe. Til sammen gikk de tre med et underskudd på 3,1 millioner kroner, mest på bredbånd satsingen, med et minus på 2,7 millioner kroner. Dette førte i fjor til at morsselskapet klarte et driftsresultat på 10,3 millioner, mens konsernet kun nådde et pluss på 6,1 millioner kroner. På bunnlinjen lå det 5,2 millioner i morselskapet, mens konsernet kun satt igjen med vel 2,1 millioner. Selskapet er kommunalt heleid, og også for fjoråret hentet kommunen ut 2,0 millioner i utbytte. Det gjorde den også for 2002, og da var overskuddet kun på 2,3 millioner kroner. Anleggsmidler er bokført til 141 millioner i morselskapet og omløpsmidler er på 32 millioner i morselskapet og 35 millioner i konsernet. Selskapet har beskjeden kontantbeholdning på bare 1,1 millioner i morselskapet og 1,8 i konsernet. Derimot har selskapet markedsbaserte aksjer og andeler. Foruten en post i Niingen Kraftlag på vel 20 prosent. Er disse ikke spesifisert på annen måte enn at verdien er anslått til 9,7 millioner kroner. Om en da unntar en post på 7 550 aksjer i OVDS. Sannsynligvis stammer denne posten fra

Narvik Energi fikk sitt beste driftsår noensinne i fjor, og konsernet satt igjen med et overskudd på 64,4 millioner kroner ved årets utgang.

Trøbbel med døtrene: Administrerende direktør i Trollfjord Kraft AS, Jacob N. Jacobsen. Kjernevirksomheten går godt men må få fart på døtrene.

før V-en i OVDS var innlemmet i rederiet. Trollfjord kraft produserer kraft selv, i tre små verk. Denne kraften selges på det åpne marked. Kraftleveranse til egne kunder skaffes gjennom leveringsavtale med Fjorkraft AS. Av årsberetningen fremgår at kraftsalget fra egne verk var på 22,3 GWh, mens det ble innkjøpt kraft og levert til egne kunder 149,2 GWh. Operasjonen er klassisk i norsk kraftforsyning., ikke minst på bakgrunn av det kommunale eierskap til kraftselskapene, både produsenter og distributører. Gjennom en slik operasjon forstummes alle krav om at egenprodusert kraft må komme egne innbyggere til gode. Den er solgt, ofte på langsiktig basis ut av området, og ferdig med. Operasjonen er derfor ikke alltid like mye kommersielt begrunnet, som politisk. Muligheten for å optimalisere kommersiell drift av eget energiselskap er temmelig umulig dersom eieren, kommunen møtes med krav om billigere kraft til egne innbyggere, et krav som er politisk vanskelig, dagens kraftprisregime tatt i betraktning. ■ Finn Bjørnar Hansen

Nærmere en dobling i resultat fra året før for konsernet, mens morselskapet gjorde det enda hvassere med overskudd for året på 69,1 millioner kroner, mot 25,3 millioner året før. Dette henger blant annet sammen med at vesentlige deler av selskapets gjeld, og dermed finanskostnader er belastet konsernregnskapet. Uansett ble det et gullår i fjor for Narvik Energi, noe som ikke minst skyldes økt kraftproduksjon som følge av overtakelsen av en andel av kraftproduksjonen i Kobbelv kraftverk. Samtidig var prisnivået på kraft uvanlig høyt. Dette ga selskapets eiere et utbytte på 30 millioner kroner. Av årsberetningen kan vi se at eierne totalt har hentet ut 106 millioner i utbytte fra konsernet i perioden fra august 2002 til mai 2004. Dette er faktisk 113 prosent av konsernmajoritetens inntjening de to siste regnskapsårene. Eierne bruker altså, for å si det i klartekst, opp pengene fortere enn Narvik Energi klarer å tjene dem. Om dette budskapet når frem er ikke godt å si, men vi gjør oppmerksom på at Narvik Energis styreformann er en viss Tor J. Strand, som ikke er ukjent som konsernsjef I OVDS. Og det fremkommer i styrets beretning for 2003. Sannsynligvis er passusen en elskverdig advarsel til største eier, Narvik kommune, som eier 50,1 prosent, om å ha magemål. Av balansen fremgår at Narvik Energi konsern, som består av både morselskap, nettselskap, Nordkraft og eget eiendomsselskap hadde en egenkapital ved årets utgang på 630 millioner kroner, samt en gjeld på 1,240 milliarder kroner. Selskapet opererer

Høyt opp: Administrerende direktør i Narvik Energi AS, Olaf A. Larsen, med glimrende resultat i fjor, og gode utsikter for 2004.

med anleggsmidler på nær 1,9 milliarder kroner og 139 millioner i omløpsmidler. Samtidig har selskapet utarbeidet en strategi for regionen, der naboen Hålogaland Kraft overtar Narvik Energis nettselskap i bytte for HLKs kraftverk. Transaksjonen innebærer at Narvik Energis nest største eier, danske Energi E2 må gå inn med 300 millioner kroner for å opprettholde sitt eierskap på 33,3 prosent av aksjene i selskapet. Narvik Energi har også erhvervet halvparten av aksjene i Kraftinor AS og ønsker en fusjon mellom Hålogaland Kraft for å få en større enhet i Nordre Nordland og Sør-Troms. Trolig vil en selskapsstruktur som inkluderer Lofotkraft, Vesterålskraft, Hålogaland Kraft og Narvik Energi, med ulike samarbeidsmodeller mellom disse etter hvert stå for all produksjon og fordeling av kraft i dette området, Det gjelder også utbygging av ny kapasitet, der vindkraft synes mest aktuell, satsing på små kraftverk, og hvilke muligheter som ligger i gass. ■ Finn Bjørnar Hansen

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 15


16

FRITID

Lians Caravan & Fritid AS, Bardufoss:

Caravansuksess Det er populært å dra på campingtur igjen. Det har Lians Caravan & Fritid AS fått merke. I fjor solgte de vogner og bobiler for 114 mill. kroner. - Salget har bare økt de siste årene. Spesielt når det gjelder bobiler. Der tok det av i 97-98. Nå er bilene dyrere enn før, og folk velger å legge penger i dyrere modeller. Det gjør sitt til at omsetningen øker, sier Hege Lian. Hun har overtatt familiebedriften på Andslimoen på Bardufoss etter foreldrene som startet i det små.

Suksess - Hardt arbeid, gode produkter og bra service er oppskrifta på at det har gått så bra. Vi har beholdt samme arbeidsstokken. De fleste har arbeidet her i mer enn 10 år, så de kan jobben sin. Folk er fornøyde med servicen og kommer stadig tilbake, forteller Lian. På slutten av 80-tallet var det nedgangstider. Flere gikk konkurs og bare de store satt igjen. Lian startet da opp med verksted og delelager, og satset på å reparere når salget gikk ned. Nå er det gode tider for campinglivet igjen. Nye trender - Mange barnefamilier velger å kjøpe vogn. Folk prioriterer familien og ei

Nøkkeltall: (oppgitt i hele 1000). Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat

2000 74.908 1 164 956

2001 92.281 219 356

2002 96.735 7 712 5 528

2003 114.146 4 507 3 133

Lians Caravan & Fritid har en aksjekapital på 10 100 000 kroner.

aktiv fritid med dem. Det koster heller ikke all verden å dra på campingtur i helgen, og det er mange fine plasser rundt omkring, mener Lian. Hun påpeker at de har fått merke den nye familiesituasjonen med mine barn og dine barn. - Enkelte helger er hele familien samlet med alle barna, og det krever større vogner med mange køyeplasser. Før solgte vi mye 2-manns vogner, forteller hun. De mest populære modellene er Polar 590 og Solifer 600 som begge er familievogner med 5 soveplasser. Det merkes også at faste campingplasser med spikertelt er blitt mer populært. Fortelt selges det lite av. Drømmejobben Lian trives veldig godt i jobben sin. Dette har bestandig vært det hun har hatt lyst til å jobbe med. Siden hun var liten har hun observert foreldrene, og har alltid tenkt på at hun ville overta en dag. - Det er givende å jobbe med fritida til folk. Det føles nesten som å

MicroPUR® - Markedets bevist beste isoleringsskum Avprøvninger hos Teknologisk Institut (Danmark) har dokumentert, at MicroPUR® er markedets mest energieffektive isoleringsskum. Varmeledningsevnen er dokumentert ved π50 til 0,0245 W/mK.

Stabil arbeidsstokk: Lian tror at noe av suksessen ligger i en stabil arbeidsstokk. Fra venstre: Arild Lian, Terje Lund, Janne Steien, Anne Lockertsen, og Hege Lian foran. (Arild Lian hadde i 2002 en formue på drøyt 9 mill. kroner.)

selge hus, og vi får være med i planlegginga, både når det gjelder hvilke farger folk vil ha og plassbehov. Foreldrene startet i det små og solgte vogner fra en Mobilstasjon i Heggelia. Etter hvert som det gikk bedre flyttet de til Andslimoen, og har deretter utvidet jevnlig. Ikke rik Hege Lian påpeker at hun ikke er blitt rik på dette. - Vi har vanlige lønninger, og er veldig nøktern med utbytte. Vi kjører tilbake pengene i firmaet hele tiden, og bygger opp egenkapitalen. Vi handler en del vogner direkte fra

Tyskland og det er dyrt, samtidig som det koster en del å ha mye vogner stående her. Det er heller ikke sikkert at de gode tidene varer evig, så da gjelder det å trygge firmaet, sier Lian. Hun har god tro på framtiden likevel så lenge de klarer å ta vare på kundene sine, og økonomien fortsetter å være bra blant folk. - Får du selv tid til noe campingliv i alt dette? - Ja, vi har bobil som vi drar på turer i helgene med. Det blir mest på vinteren før sommersesongen setter i gang for fullt. Ungene elsker å dra på tur, og Bjørkliden er et populært mål.■ Renate Jenssen

Årets agurk! Avisa Nordlys presterte årets, eller muligens århundrets sommeragurk da den tirsdag den 6. juni presenterte våre enorme nordnorske potensialer i tidevannskraft. Disse potensialene ble antydet å være på ”mellom 600 og 750 gigawatt. Og dermed tilstrekkelige til å forsyne hele Norden med kraft. Dessverre hadde ikke avisen gjort hjemmeleksen for 600 gigawatt er faktisk ikke mer enn Altakraftverket produserer i et normalår. Skal du ha som ambisjon å forsyne hele Norden må du snarere opp i 600 terrawatt, og det er altså tusen ganger mer. Avisen dementerte selvsagt dagen etterpå, dog uten synlig anger. Nå skal vi ikke henge ut journalisten som skrev historien, for den var faktisk både gjennomarbeidet god og informativ, tabben til tross. Den fikk også sagt at det er en lang teknologisk vei til å lønnsomhet hva gjelder tidevannskraft, noe pionerprosjektet i Kvalsundet klart viser. Derimot er det helt nødvendig å satse sterkere på forskning knyttet til slike energikilder, og der kan vår energiindustri definitivt bidra med både penger og ekspertise. Det skjer for så vidt allerede ettersom Kvalsundprosjektet igjen nå må ha mer penger. Der er det foreløpig brukt i underkant av 80 millioner kroner,

og nye 15 millioner må hentes inn til prosjektet. Satsingen er eksperimentell, men riktig. Nå ble Statkrafts Bjørnar Olsen tillagt de svært optimistiske vyene om tidevannskraftens muligheter som nordisk energiprodusent, noe han definitivt benekter. Det får bli en sak mellom journalisten og Olsen. Derimot vil vi på det sterkeste advare journalister og andre å ta i bruk såkalte grønne politikere og naturvernere som sannhetsvitner for energipolitiske tiltak. De lever i sin egen verden og har et forhold til realiteter som er forholdsvis egenartet. Kraft fra tidevann er i dag meget fjernt fra å kunne selges til konkurransedyktige priser. Den må subsidieres ganske kraftig. Det er bare visse politikere og naturvernere som mener at det er greit. PS: Ideer om å bruke tidevann som kraftkilde er slett ikke ny. Det er snart 30 år siden det ble foreslått å bygge tidevannskraftverk i Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm. Det var et forslag som ble effektivt avlivet av den gang energiminister Vidkunn Hveding i Kåre Willochs regjering. Han sa rett ut at å bygge kraftverk i Saltstraumen umulig kunne gi lønnsomhet ned datidens energipriser, Det dokumenterte han også. Men med dagens priser er muligens svaret et annet. ■

Brødrene Dahl AS Stakkevollveien 319, 9291 Tromsø Telefon: 77 66 49 00, Telefaks: 77 66 49 01 www.dahl.no Feil om tidevannskraft. Nordlys dementerer.

16 - NæringsRapport Nr. 3-2004

Finn Bjørnar Hansen


NĂŚringsRapport Nr. 3-2004 - 17


18

ENTREPRISEN

Entreprenør Bendiktsen og Aasen AS:

Solid erfaring I høst feirer Bendiktsen og Aasen på Sjøvegan 30 år med store og små oppdrag for private og offentlige byggherrer. Siste fjær i hatten er byggetrinn 2 på Forsvarets forvaltningsbygg på Setermoen. Bendiktsen & Aasen ble etablert 1. september 1974, og har arbeidet seg opp til å bli en av markedets ledende entreprenører på større offentlige bygg i Indre Troms. Firmaet tar også oppdrag på asbest- og betongsanering, og har sentral godkjenning og veldig

Vi har vært generalentreprenør

dyktige medarbeidere på alle felt i virksomheten.

Solide tall Bedriften eies av Asbjørn Bendiktsen (50 prosent), Håkon Aasen (25 prosent) og Åshild Bendiktsen (25 prosent). Tallene fra 2003 viser en økning i både driftsinntekter, driftsresultat og årsresultat. Det er med andre ord en solid 30-åring som stadig får nye oppdrag i sitt nærområde.

Nye forsvarsbygg i Indre Troms Kontrakten mellom Bendiktsen og Aasen og Forsvaret inkluderer generalentreprise og også grunnog fundamentarbeider på bygget til en totalverdi på rundt 45 mill. kroner. Det samlede areal på bygget er omlag 4000 kvadratmeter. Bygget vil betjene hele Setermoen leir, inkludert HV 16. Det vil også romme Hærens taktiske treningssenter. Bygget har en sentral lokalisering i leiren på Setermoen, og blir en kjærkommen erstatning for en rekke eldre og lite funksjonelle bygg.

Telefon: 77 83 00 50 Telefax: 77 83 00 55

Ferdigstilling: Forvaltningsbygget til Forsvaret på Setermoen i Troms.

Positive ringvirkninger Forsvaret skal bygge for over en milliard kroner i Indre Troms fram til 2005. (Se også artikkel i NæringsRapport nr. 2, 2004). Blant annet skal det bygges et flerbruksbygg i Heggelia, som også rommer sivile aktiviteter som kino, idrettshall og kafe. I Bardufoss er det planlagt et nytt felles verksted for kjøretøy, mens Rusta leir får nytt befalskvarter. Denne utbyggingen vil gi omlag et par hundre mennesker

Vi har utført mur, golvpuss og flisarbeidet for mannskaps-og befalsmessa og forvaltningsbygget, og ønsker brukerne lykke til med nybyggene.

arbeid. Indre Troms har i dag en arbeidsledighet som ligger langt under gjennomsnittet for hele fylket og landet forøvrig. Mye takket være Forsvarets satsning. ■

Nøkkeltall Bendiktsen og Aasen AS: Driftsinntekter: 41,3 mill. kr. Driftsresultat: 1,69 mill. kr Årsresultat: 1,2 mill. kroner EK: 1, 068 mill. kroner

Asbjørn Bendiktsen er daglig leder i Bendiktsen og Aasen AS. Åshild Bendiktsen har lang fartstid både i familiebedriften på Sjøvegan og i det offentlige, blant annet som statssekretær i Samferdselsdepartementet.

Vi har levert og montert Leddheiseporter, lastebrygge og værtetting.

AC Hansen Entreprenør AS

HØRMANN NORD NORGE AS

Åslandveien 34, 9100 Kvaløysletta • Tlf: 776 19 122 - Mob: 915 67 650 - Fax: 776 19 121 e-post: hansenac@online.no

Tlf: 77 67 99 30 - Fax: 77 67 99 31 Pb. 5158 9284 Tromsø

Alt i glass og aluminium Vi har levert og montert fasader, dører og vinduer i glass og aluminium til messebygget .

Bedre reklame as

AcryliCon® industrigulvbelegg tåler mer – varer lengre

9062 FURUFLATEN www.aluplast.no

Jernbaneveien 30, 8012 BODØ 75 58 80 80 • www.acrylicon.com

Vi gratulerer med ferdigstillingen av Forvaltningsbygget.

Vi har levert og montert sanitær-og varmeanleggene.

Vi har levert og montert betongelementer.

Vi takker for oppdraget og ønsker brukerne lykke til med det nye praktbygget.

HELGELAND BETONG AS 8607 Mo i Rana Tlf.: 75 12 91 00 Fax: 75 12 91 11 www.helgelandbetong.no 18 - NæringsRapport Nr. 3-2004

Bardufoss Rørservice AS Postboks 1024 Andslimoen, 9326 Bardufoss Tlf: 77 83 06 66 Fax: 77 83 06 69


19

LOKAL KRAFT

Hammerfest Energi:

Store utfordringer Hammerfest El.Verk, som fra i år av blir Hammerfest Energi AS, med uforandret eierskapsforankring i de tre kommunene, Hammerest (80%), Hasvik (10%) og Kvalsund (10%) hadde et rimelig greit år i fjor, forstår vi tallene fra virksomheten noenlunde rett. Vi har bedt om et regnskap, og fått en brosjyre med utvalgte hovedtall. Den kalles årsrapport, men i motsetning til samtlige andre energiverk i landsdelen, som vi leser er denne ”årsrapporten” mer å sammenligne med en reklamebrosjyre hvor vesentlig informasjon om selskapets utvikling og status er utelatt. Rapportens resultatregnskap består av tall som forteller oss at selskapet i hvert fall fikk en bunnlinje på 18,2 millioner kroner i fjor, en økning på 1,7 millioner fra året før for konsernet. Det satte selskapet i stand til å dele ut 10,5

millioner kroner til sine eiere, de omtalte tre kommunene. Av balansen fremgår at anleggsmidler har økt fra 195 til 230 millioner, og at omløpsmidler har økt 125 til 167,5 millioner. Egenkapital var på 257,2, opp fra 251,2, mens gjeld (langsiktig eller kortsiktig?) har økt til 80,5 millioner fra 54,5 millioner kroner. Ettersom finanskostnader er oppført med under 1,1 millioner kroner må den ha vært særdeles kortsiktig, eller er det ”Resultat av finansposter” det er snakk om? Men det er faktisk noe ganske annet. Hammerfest El.Verk er tredelt som konsern, dersom vi skal forstå organisasjonsplanen rett. Porsa Kraftlag, som eies med 70 prosent, Næring og Energi som eies med 84 prosent og Hammerfest El.verk Nett AS som eies 100 prosent. Under alle disse konserndelene finner vi større og mindre eierandeler i andre virksomheter organisert eiermessig. I tillegg er det opprettet et investeringsselskap, Nærings Invest AS, der eierskapet er på 30 prosent, og som via en

kapitalbase på 50 millioner kroner har kjøpt seg inn i et betydelig antall virksomheter, i alt tolv i tallet, så vidt vi kan se. Det tyder jo på at det lokale energiverk er en aktiv samfunnsaktør i denne delen av Finnmark, men det står ikke en linje i årsrapporten om hva disse investeringene kaster av seg, eller om de overhodet er lønnsomme. Selskapet Hammerfest Strøm, som er pioner når det gjelder tidevannskraftprosjektet i Kvalsund er for øvrig oppført to ganger på organisasjonskartet, noe som vel antyder at både Hammerfest Energi og Nærings Invest har investert i selskapet. Hammerfest El.verk er pioner på tidevannskraft, og vil bli det også på CO2 frie gasskraftverk. Det er utmerket, men tidevannsprosjektet er dyrt og har klare problemer både teknisk og økonomisk, med stadig nye tilførsler av kapital som resultat. Nylig meldte Nordnytt om et behov for minst 15 nye millioner Der er riktig nok Statoil et trygt ankerfeste, men

Tlf: 77 67 99 30

TAKKER FOR OPPDRAGET! Vi har montert lett-tak, elementer og utført taktekking

Telefon: 77 67 55 25, Fax: 77 67 43 03, www.takservice.as

Mye å gjøre: Administrerende direktør i Hammerfest Energi AS, Svein Fredriksen. Ved neste korsvei håper vi på en årsberetning med færre honnørord og flere fakta.

mye tyder på at prosjektet fortsatt befinner seg på et eksperiment stadium, og at kraften fra prosjektet må subsidieres kraftig for å kunne selges. Dog skal selskapet ha ros for sin pådriverrolle i dette prosjektet, som neppe ellers ville blitt realisert. Hammerfest Energi hevder nå å ha tilgang på teknologi som kan gi CO2-frie gasskraftverk, og bebuder forhåndsmelding om bygging av et 100 MW gasskraftverk basert på denne teknologien. Dette er oppsiktsvekkende, for da har Hammerfest Energi hånd om noe som deres partner i Kvalsund og på Melkøya, nemlig Statoil,

Vi Utfører oppdrag som:

Systemhimlinger fra Glava og Rockwool • Systemvegger

Kvalifikasjoner innenfor:

A.G KRISTOFFERSEN A/S Sletta, 9350 Sjøvegan • Tlf: 77 17 42 23 • Mob: 91 19 01 24

Finn Bjørnar Hansen

Fortsettelse fra side 2 - Tana videregående skole, DEATNU-TANA, 48.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Hydraulikk Finnmark AS, BERLEVÅG, 375.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Sami Adventure v/Mikkel Isak Eira, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 240.000, Etablererstipend • Sten Roger og Øyvind Seipæjærvi, SØR-VARANGER, 500.000, Distriktsrettede risikolån • Sten Roger og Øyvind Seipæjærvi, SØR-VARANGER, 100.000, Etablererstipend • Sten Roger og Øyvind Seipæjærvi, SØRVARANGER, 200.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Arctic Holiday as, PORSANGER, 127.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Innovasjon Norge - Finnmark, VADSØ, 202.560, Bedriftsutviklingstilskudd • Kautokeino Villmarkssenter AS, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 25.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Kautokeino Villmarkssenter AS, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 100.000, Investeringstilskudd • Vanir LTD, PORSANGER, 200.000, Etablererstipend • Scan aqua, KVALSUND, 500.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bedriftspartner, Vardø, VARDØ, 325.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bondens Marked Finnmark, ALTA, 250.000, Verdiskapingsprogram mat • Innovasjon Norge - Finnmark, FINNMARK, 150.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Knut H. Haldorsen, MÅSØY, 800.000, Distriktsrettet låneordning • Knut H. Haldorsen, MÅSØY, 275.000, GFL-flåte • Gamvik Seafood as, GAMVIK, 1.500.000, Distriktsrettet låneordning • Gamvik Seafood as, GAMVIK, 1.500.000, Distriktsrettede risikolån • Nordic Safari Wildlife Adventures AS, GAMVIK, 100.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Jakob Mikkelsen, VADSØ, 43.060, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk • Innovasjon Norge - Finnmark, VADSØ, 485.000, Bedriftsutviklingstilskudd ■

Vi gratulerer Forsvaret med nytt bygg på Setermoen! Datagulv • Gipsvegger på Stålrigel • Gipshimlinger

åpenbart ikke har fått med seg, for Statoil vil gjerne bygge gasskraftverk, og har nylig fremmet søknad om konsesjon for dette, men dessverre med utslipp av CO2, trolig fordi vår statseide olje- og gassgigant innser at renseteknologien ikke vil komme på enda en del år. På svensk side av grensen er oppfatningen at CO2 frie gasskraftverk ligger så langt som 10-15 år frem i tiden. Vi håper derfor at Hammerfest Energi har lagt et gullegg, ellers risikerer bedriften en både lang og kostbar utviklingsfase før slik bygging kan realiseres industrielt. ■

• Totalprosjekt • Oppføring nærings-offentlige bygg

• Tømrer-og snekkeriarbeid • Mur, puss -og flisarbeid • Betongarbeider

Kontakt oss på Tlf: 77 87 01 00

Vi takker for oppdraget!!! NæringsRapport Nr. 3-2004 - 19


20

GRÜNDERBEDRIFTEN

Geir Tore Hokland, Seaworks:

Tar sjansen hver dag – Ta sjansen, bedriftseiere. Kom dere ut i verden. Alt for få bedrifter i nord tør ta sjansen og konkurrere utenfor egen stuedør. De oppfatter det trygt og bekvemt å ha sin kundekrets i nærområdet. Markedssjef Frank Tore Lind hos Seaworks i Harstad, letter litt på sløret når han antyder årsaken til harstadfirmaets eventyrlige vekst de siste årene. Seaworks’ 120 ansatte er spredt rundt hele kongeriket. 30 jobber i Harstad, mens resten er fordelt på oppdrag landet rundt. Hovedtyngden av arbeidsstokken kommer fra Harstad, Tromsø og Skjervøy. Sannsynligheten for nyansettelser øker når Telenor og andre sekskaper skal strekke sjølagte fiberkabler til havs. Seaworks har ikke kommet dit de er i dag uten gründeren Geir Tore Hokland. Han sier om seg selv at han tar sjanser hver dag, og vil skape noe som gir ringvirkninger og skaper arbeidsplasser. Hokland begynte med å frakte sand, og siden har firmaene dukket opp i tur og orden. I dag består Hoklands forretninger av åtte firmaer der han har mer enn 50 prosents eierandel. I tillegg er han medeier i fem firmaer som er tilknyttet virksomhet på havet. Totalt sitter han i 17 styrer tilknyttet firmaene. – Seaworks er ledende i Norge på installasjon av sjøkabler i kystnære områder. Selskapet har i perioden 1997 til 2003 installert over 500 kommunikasjons- og kraftkabler i sjø og vann. Seaworks kan levere, installere og ha ettersyn/beredskap på komplette sjøkabelanlegg, sier markedsjef Frank Tore Lind.

– Gå ut i verden Frank Tore Lind ønsker på ingen måte å være annet enn velmenende når han anbefaler næringsdrivende å konkurrere nasjonalt som internasjonalt . – Sats på å ha et godt gjennomarbeidet konsept som tar for seg alle eventualiteter. Det er her vi har seiret. Da vi fikk kontrakten med Telia Sonera i Sverige (se egen sak) var det i sterk konkurranse med flere internasjonale selskaper. En slik kontrakt gir oss et internasjonalt løft, påpeker Lind. Han understreker at firmaet har et fortrinn ved å ha en liten administrasjon: – Dette gir lave kostnader samtidig som vi lett og raskt kan endre beslutnings-

tenkte, og som vi har jobbet en god del med, er oljevern. Tross alt seiler det mange miljøbomber langs kysten til og fra Russland, sier Lind. Båtene er svært godt egnet til oljevern. De kan gå langt inn på grunt vann, med stort mannskap og mye utstyr om bord. Ved et skipshavari kan du for eksempel gå helt bort til havaristen uten tidkrevende undersøkelser om dybdeforholdene. Om bord er det er plass til lenser som kan settes ut rundt havaristen. Dermed kan pumping startes umiddelbart. Også hull i skroget har Seaworks kunnskap og teknologi for å gjøre noe med i en første fase. Seaworks håper på å finne forretninger for disse båtene innenfor ulike nisjeområder. – Vi har den rette typen kompetanse på marine- og sjøbårne tjenester. Vi går inn i prosjekter der andre gir opp. Vi er spesialister på nisjeprodukter innen maritim sektor, understreker Lind.

Selge

Lederteamet i Seaworks: Fra venstre markedssjef Frank Tore Lind, gründer Geir Tore Hokland og direktør Oddvar Olsen

prosessene i tråd med hva markedet vil ha, sier han.

Gode tall Seaworks’ historie startet i 1995, da under navnet Bulktransport. Siden den gang er forretningsområdene kraftig utvidet. Begynnelsen var med frakt av gods og grus langs kysten. Etterhvert har denne driften blitt utvidet til legging av kabler for telekonserner og Forsvaret. I januar 2002 endret rederiet navn til Seaworks. Geir Tore Hokland er arkitekten bak de mange selskapene som nå er i ferd med å komme inn under en konsernparaply. Han sitter i dag som eier av 70 prosent av Seaworksgruppen. Konsernet har en rekke datterselskaper. Blant disse er fem bulkbåter, to kabelbåter, tre landgangsfartøyer, flere eiendomsselskaper, Nordnorsk Gjenvinning AS og Thrane Miljø AS. Gruppen har 120 ansatte og omsetter for 135 millioner kroner i år. Resultatet for fjoråret legges fram i disse dager. Det viser en totalt omsetting på 134 mill. kroner for hele konsernet. Seaworks står for 60 mill. kroner. Økningen på bulk og legging av sjøkabel økte med 35 mill. kroner på forrige driftsår. Resultatet ligger mellom seks og åtte mill. kroner i pluss.

God handel Seaworks kom mer i fokus enn de satte pris på da de kjøpte tre landgansfartøyer fra

Forsvaret i fjor. Forsvaret rustet opp de tre landgangsfartøyene for 60 millioner kroner. Så solgte de dem til det private rederiet Seaworks for 10 millioner. Nå vil rederiet leie ut fartøyene til staten igjen – for 50 millioner i året. – God handel, eller salgsfremmende tiltak? - Forsvaret la båtene ut for salg. Vi kom med det høyeste tilbudet. Vi fikk napp på en fullt legal måte. Når så Fiskeridepartementet fra 1. januar 2004 ble ansvarlig for oljevernberedskapen langs kysten og mangler båter som kan ivareta denne oppgaven, er det naturlig for oss å tilby denne tjenesten, sier Lind. – Dere fikk litt pepper for taktisk handel? – De tre landgangsfartøyene lå for slag på det åpne markedet. Vi tilbød en pris og fikk tilslaget. Intet mer, intet mindre. Alt har gått åpnet og redelig for seg, og vi kan ikke lastes for at vi hadde det beste tilbudet, sier Frank Tore Lind.

Jobber på politisk hold Seaworks tenker seg 50 millioner i året for å tilby de tre fartøyene til beredskap, men Kystdirektoratet, som eventuelt skal leie, har ikke midler til dette. – Vi jobber på politisk hold for å få gjennomslag for vårt prosjekt. En avklaring vil komme i nærmeste framtid gjennom en stortingsmelding for oljevern. – Vi kjøpte disse landgangsfartøyene fordi vi så uante muligheter til å jobbe i kystnære områder og strandsonen. Det vi

HELE NORGES LIFTLEVERANDØR

Brødr. Jørgensen as er en av landets ledende leverandører av personløftere/lifter. Vår styrke ligger i sortimentbredde, kvalitet og løsninger.

Vi bygger ressursoptimale løsninger sammen med våre kunder og brukere. Brødr. Jørgensen as er en totalleverandør som er med kunden, fra start til mål. Dette gjelder også brukeropplæring.

56388200 20 - NæringsRapport Nr. 3-2004

SALG • SERVICE • OPPLÆRING

www.per sonlift.info

Det er heller ingen tvil om at oppdragene ikke akkurat har stått i kø for disse båtene. – Hvis vi ikke lykkes med å få til en løsning med disse båtene i bulk, vil vi vurdere å selge en eller to ut av landet. Vi har arbeid i spotmarkedet for en båt, sier Lind, og titter ut av vinduet der de tre andre båtene ligger og venter på at noen skal ha bruk for dem. For Seaworks har tidvis så mange oppdrag at de selv må leie inn båter. I fjor leide de 11 båter til bulktrafikken. Mye grus, sand og asfalt skal legges i løpet av en hektisk sommersesong. Bulktrafikk og legging av sjøkabel har gitt størst økning i oppdragsmassen. Det er her Seaworks satser på å være en sterk aktør, nasjonalt som internasjonalt. ■ Odd Mikalsenoioi-mikal@online.no

Seaworks til Sverige Seaworks i Harstad utvider med en ny avdeling i Sør-Sverige i løpet av høsten. En kjempekontrakt med det svensk/finske Telia Sonera på 65 millioner kroner over tre år, gjør at harstadfirmaet mest sannsynlig velger å opprette egen avdeling i Sør-Sverige. – Vi har ikke valgt tid og sted ennå, men jeg antar vi er på plass någonstans i Sør-Sverige en gang på høsten. Verdien av kontrakten med Telia Sonera er av en slik størrelse at det gir oss muligheten til å satse i nye geografiske områder. Kilometervis av sjøkabel skal legges av Seaworks. Her skal telegiganten Telia Sonera ha beredskap i Østersjøen, Baltikum og områdene omkring, sier markedssjef Frank Tore Lind. For Seaworks i Harstad var kontrakten en viktig og merkbar fjær i hatten. Konkurransen fra de internasjonale aktørene var knallhard. At Seaworks troner som vinneren av en slik anbudskonkurranse legges merke til i det utenlandske miljøet. Det er ikke hver dag at pris og løsningsmessig kompetanse danker ut firmaer som har kortere vei og letter adkomst til markedet. – Vår suksess ligger i et godt gjennomarbeidet konsept. Vi har kompetanse i alle ledd og kan omstille oss fort om kundene vil endre på noe. ■ Odd Mikalsen


21

ENTREPRISEN

Frimurerne snart innflyttningsklare:

Nye lorsjen i Tromsø Siden august i fjor har frimurerne i Tromsø vært nødt til å legge ned møtevirksomheten i Tromsø grunnet utbygging. Nå er den gamle lorsjen på Forhåpningen vokst fra 1400 kvm til 2000 kvm til en prislapp på cirka 13,4 millioner. Provincialmester Sigurd Haldorsen og leder av byggekomiteen Knut Paulsen håper at det meste skal være klart til neste år på foråret. Bjørn Bygg la siste hånd på verket 1.mai, men innredningsarbeid gjenstår enda. Foreløpig er det bare gråe vegger og mur som er å skue, men med dugnad fra medlemmenes side skal det bli et flott bygg som rommer mye.

- Nødvendig utbygging Frimurerne har benyttet seg av dette bygget siden 1995 og følte at det var på tide å bygge ut, og fornye bygget. - Det var nødvendig med utbygging. Vi trenger blant annet to saler da det vi hadde tidligere ikke holdt. I tillegg trenger vi større spisesal, garderobe og flere kontorer, forteller Haldorsen. Bygget skal også inneholde

bibliotek, salong, gjesterom, anretningsrom og heis for rullestolbrukere. Haldorsen og Paulsen regner med at bygget skal komme på en pris av 13, 4 millioner. Foreløpig vet de ikke om det er overskridelser på budsjettet. - Det er blitt mye kostnader på de tekniske sidene. Blant annet har vi fått et meget godt ventilasjonsanlegg og heis. Finansieringen har voldt oss litt bry, men vi kommer i havn. Vi har fått hjelp fra hovedlogen i Oslo og medlemmer over hele landet, men vi har også byggelån vi vil streve med i noen år. Nå satser vi på dugnad fremover før bygget kan taes i bruk, sier Haldorsen. Både frimurerne og leietakere fra Marialorsjen og Tempelridderne har vært med og stilt opp så langt, men det er enda mye arbeid som gjenstår.

Naboklage Mye tid gikk vekk før frimurerne fikk lov å bygge grunnet en naboklage. - Det var ubehagelig for oss og det gikk lang tid å få dette avklart, men det er nå en rettighet han har. Nå skal det derimot komme et stort kompleks med boliger, så det blir en del byggevirksomhet her i området, konstaterer Haldorsen.

Positiv rekruttering Møtevirksomheten har vært lagt til Bardu og Bodø, mens byggingen

Den nye lorsjen: Provincialmester Sigurd Haldorsen gleder seg til å kunne ta i bruk den nye lorsjen om ikke så lenge. Den venstre delen av bygget er opprinnelig. Til høyre stod det en tilsvarende del som er revet, og erstattet med nytt.

har pågått i Tromsø. Logen i Tromsø er en av de tre Provinciallogene i Norge sammen med Bergen og Trondheim. Ordenen styres fra Oslo. Provinciallorsjen

Bærende stålkonstruksjoner

i Tromsø har medlemmer fra Polarsirkelen til Grense Jakobselv. Etter å ha hatt en nedgang i antall medlemmer kan Provincialmester Haldorsen nå se positivt på det.

- Vi kan glede oss over positiv tilgang av brødre som søker til oss. Vi har nå 1 900 medlemmer. I hele Norge er det 18 000. ■

ALT INNEN BRANNSIKRING

Fra vårt moderne verkstedlokale i Tromsø har vi produsert, levert og montert bærende stålkonstruksjoner til Ordenshuset. Vi takker Bjørn Bygg AS for oppdraget og ønsker byggherren til lykke med nytt bygg.

STÅLBYGG TROMSØ AS Terminalgata 160, Postboks 3458, 9276 Tromsø • Telefon 77 60 27 77 Telefaks 77 60 27 75

Tromsø: Telefon: 77 65 68 00, 90 66 62 62 Harstad: Telefon: 77 09 21 49, 90 02 95 05 Hammerfest: 92 86 09 55

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 21


22

GRÜNDERBEDRIFTEN

Spider fjernstyrer store deler av Tromsø

Teknologi for verden Tromsøbedriften

forbruket og få bedre inneklima. Veivesenet er også kunde. I tillegg kontrolleres tunnelanlegg, vannforsyning og enebolig. I fjor halte de i land en kjempekontrakt med ICA Norge på 30 millioner, der de har installert XS i 280 av deres butikker. Slik får butikkene kontroll på energiforbruket samt temperaturene i kjøle- og frysdiskene. Blir frysediskene for varme får hver enkelt butikksjef melding om det på mobilen sin. Det er 7500 butikker i Norge og Kvalvik ser stort potensial i dette.

Spider XS satser stort etter at de ble utfisjonert fra Spider Industrier AS. Nå etablerer de kontor i Oslo, og vil ut på det internasjonale markedet. Spider XS ble utfisjonert fra Spider Industrier i fjor. Det nye selskapet satser på å åpne kontor i Oslo for å imøtekomme kundene og få produktet XS ut i markedet. Spider XS utvikler programmet XS, og Spider Industrier bruker dette i leveranser til kunder.

Trådløst radiosamband

Fjernstyrer bygg- og anlegg

Teknologi: Med moderne teknologi fjernstyrer Spider store deler av Tromsø. Svein Kvalvik (t.v.) og markedsansvarlig Yngve Schwenke Jakobsen.

Svein Kvalvik startet Spider A.S. sammen med Geir Pedersen i 1987. - Da kjøpte vi standard programvare fra USA og bygde det om til våre forhold. Vi skjønte vi kunne lage dette like godt selv. Da slapp vi lisensomkostninger til USA og hadde plutselig hele verdikjeden i

Tromsø, forteller Kvalvik. XS er et Web-basert system for styring og overvåking av tekniske anlegg, ofte kalt sentral driftskontroll. Hovedsakelig dreier det seg om å spare energi og automatisere store byggeanlegg.

Med dette kan en overvåke og styre lys, varme, alarmer, energi og vannforbruk fra nettet for å nevne noe. I dag benyttes XS blant annet i kommunale bygg i Tromsø. Målet er å senke energi-

Installasjonen for ICA er basert på kabel frem til hver enkelt temperaturgiver i diskene. Dette er lite hensiktsmessig, både under installasjon og ved senere flytting av disker. Nå har Spider XS gått sammen med Telenor ASA om å utvikle et system for å måle temperaturer via trådløst radiosamband. Med et slikt system kan butikkene selv bestemme hvor diskene skal stå og ommøblere etter behov. - Dette vil gjøre terskelen lavere for å investere i XS, sier han.

Oslokontor Kvalvik håper at det store løftet skal bli til neste år etter emisjonen er gjennomført, og kontoret i Oslo er på plass. - I fjor hadde vi 300.000 i overskudd og en omsetning på 2.2 mill. I år budsjetterer vi på 1 million i overskudd. Vi håper det store løftet skal komme til neste år, sier Kvalvik.

Mange lurer på om vi er leveringsdyktige fra et så lite kontor her oppe i nord. Nå skal vi ha produktene våre ut på det internasjonale markedet, så det er en fordel med kontor i Oslo, sier Stein- Inge Kvalvik. Han er sønn av Svein Kvalvik, og er systemutvikler i firmaet.

Intelligent hus Stein-Inge Kvalvik har installert XS hjemme hos seg selv. Det er blitt et såkalt intelligent hus der han kan regulere varme, lys og alarmer via PC-en. Fra jobben kan han registrere om det er noen inne i huset hans. Han håper dette er framtidens hus. - Det må prosjekteres før du bygger, men alt du gjør etterpå er å plugge en brikke på veggen og du kan overvåke huset ditt hvor enn du er i verden. Problemet er at folk kan føle seg overvåket, pcen tar over litt av jobben og folk mister noen av de daglige rutinene, men samtidig er det et verktøy som gjør dagene enklere, mener SteinInge Kvalvik. Han tror dette kommer til å bli en stor hit om noen år når TV-en og PC-en er slått sammen til en enhet. Da kan en sitte og se på TV samtidig som en følger med om huset har det bra. TV-en kan for eksempel blinke rødt hvis energiforbruket går over en viss grense. NT-programmet har vært en viktig samarbeidspartner for utviklingen av SpiderXS.■ Renate Jensen

3,9 mill opp i luft Harstad Tidende Gruppen takket hjertelig nei til å delta i refinansieringen av P24, og Nord-Norge er dermed ikke lenger representert med annet enn småpenger i dette radioprosjektet, som kom skjevt ut fra starten. I lys av hvordan denne radiokanalen har utviklet seg bør konsesjonskonkurrenten, representert av Nordlys i Tromsø takke sin skaper fr at de tapte kampen om konsesjonen.Harstad Tidendes ledelse sier nå åpent at de anser sin investering på 3,9 millioner kroner i prosjektet som tapt. En annen av eierne i P24, avisen Vårt Land takket også nei til å delta i refinansieringen. Det har vi faktisk full forståelse for. For om Dagsavisen er landets største subsidiekalv blant avisene, så er Vårt Land den nest største med overføringer fra Staten på godt over 30 millioner kroner. Det avføder faktisk noen prinsipielle spørsmål: Er det rett bruk av Statens penger at disse investeres i en mediabedrift som skal konkurrere mot en ikke-subsidiert konkurrent? Og fortell oss nå ikke at det er andre penger Konsernsjef Rolf som er investert i P24, det faktiske forhold er Erstad i Harstad jo at det var sjenerøse statlige overføringer som Tidende Gruppen. muliggjorde Vårt Lands eierskap i kanalen, og Ville ikke kaste gode vi kan bare gratulere med det glimt av klarsyn, penger etter dårlige som har fått avisen til å hoppe av prosjektet. i P24. Verdien av For 24s problemer stopper neppe med dens millioninvesteringen går dermed mot nåværende likviditetskrise. ■ Finn Bjørnar Hansen

22 - NæringsRapport Nr. 3-2004

null.


23

LOKAL KRAFT

Alta Kraftlag AL:

Forrykende slagkraft Alta Kraftlag er et godt gammeldags kraftlag i ordets beste betydning. Og det er en viktig regional økonomisk aktør med betydelige investeringer utenfor kjernevirksomheten. Det har ikke bare vært til glede for bedriften. Over flere år er det foretatt betydelige avskrivninger på slike investeringer, og også i fjor ble det foretatt slike avskrivninger, selv om den største av dem synes å være av mer teknisk natur. Alta Kraftlag fikk en kraftig bedring av resultatene i fjor i forhold til 2002. Driftsresultatet for konsernet havnet på 14,7 millioner kroner mot 6,7 millioner året før. Finansresultatet ble på 3,4

millioner kroner, til tross for en nedskrivning av såkalte finansielle anleggsmidler. Det er her snakk om aksjer, der aksjeposten i Ishavskraft var bokført i konsernet til ca matematisk verdi av Altas eierandel på 20,2 prosent av Ishavskrafts egenkapital på vel 50 millioner kroner. I tillegg til andre avskrivninger havner denne posten på 6,2 millioner kroner. Sannsynligvis ligger det skattemessige vurderinger bak denne regnskapsmessige transaksjonen. Å opprettholde verdifastsettelsen på Ishavskraft aksjene i balansen ville faktisk kostet Alta Kraftlag vel 1,4 millioner kroner mer i skatt. Alta Kraftlag har nå samlet det meste av sine investeringer utenfor energisektoren i sine egne investeringsselskaper, Norinvest AS og Norinvest Såkorn AS. Til førstnevnte har laget overført penger og aksjer for 48 millioner mens såkornselskapet disponerer 5 millioner kroner. I balansen er disse verdiene oppført som finansielle

anleggsmidler, sammen med andre store aksjeposter. Alta Kraftlag har også gått ut av pengemarkedet der det ved forrige årsskifte hadde nærmere 15 millioner kroner. Det har vært en gradvis nedtrappingsprosess, i 2001 hadde laget vel 31 millioner kroner plassert i dette markedet, men vil altså heller prioritere sikkerhet. Derfor sitter laget nå med en kontantbeholdning på 93,8 millioner, som har vokst jevnt fra 57 millioner kroner i 2001 ettersom laget har solgt seg ut av pengemarkedet. Omløpsmidler er totalt på 133,5 millioner kroner. Laget har derfor en forrykende finansiell slagkraft skulle det dukke opp interessante investeringsobjekter. Egenkapitalen i laget er for øvrig på 352,2 millioner i konsernet, og langsiktig gjeld ut over pensjonsforpliktelser er mer eller mindre borte. Egenkapitalen er på 93,3 prosent. Det gjør Alta Kraftlag til en av de mest

solide enhetene i nordnorsk kraftbransje. Som nevnt har Alta Kraftlag foretatt en kraftig opprydding i sine investeringer utenfor energisektoren.. Disse er nå samlet i det heleide investeringsselskapet, og selskaper som United Seafood og Polyfemos Pipe er derfor borte fra lagets balanse. Sannsynligvis har laget også avskrevet sin andel i Finnmark Miljøvarme på 1,0 million kroner, for øvrig slik andre finnmarksbedrifter på investorsiden har gjort. Alta Kraftlag er organisert som andelslag og med en andelskapital ved siste årsskifte på 4,977 millioner kroner. Det er faktisk en reduksjon på 3 tusen kroner fra året før. En ajourføring av andelsregistret ble foretatt i fjor og mens Alta kommune eide 29,4 prosent av andelene i 2002, så er Alta kommunes andel nå kommet opp i 41,7 prosent. Kvænangen kommune økte sin andel fra 2,7 til 7,5 prosent og Loppa kommune

100 millioner i banken: Administrerende direktør Per-Erik Ramstad sitter på en Finnmarks største pengesekker, men fremtidige investeringer vil nok bli veid på gullvekt.

økte fra 4,6 til 6,5 prosent. Private eiere, som i 2002 eide 63,3 prosent av laget fikk sin eierandel redusert fra 63,3 prosent til 44,3 prosent. Formodentlig har oppryddingen bestått i overtagelse av eierandeler til pari kurs, noe som er temmelig omstridt. ■ Finn Bjørnar Hansen

MILJØBEDRIFTENE

Søndre Helgeland Miljøverk IKS:

Tynn EK, men tjener penger Søndre Helgeland Miljøverk, SHMIL, er et samarbeid om renovasjon og avfallshåndtering mellom 11 kommuner i søndre del av Nordland. Dermed omfattes omtrent hele denne regionen av samarbeidet, med unntak av Bindal lengst i sør. Selskapet hadde en nedgang i omsetningen på ca 2,0 millioner kroner fra året før, men fikk årets resultat tilnærmet lik fjoråret, det vil si at det var ca 0,3 millioner kroner svakere. Omsetningen lå på 48,5 millioner kroner, og inntektene fra gebyrer både fra husholdninger og næringsliv gikk ned i fjor, mens andre inntekter lå noe høyere. Selskapet greide også å tilpasse driftskostnader til et lavere inntektsnivå. Og årets resultat havnet på ca 2,3 millioner kroner, etter at staten har forsynt seg med en deponiavgift på 3,6 millioner kroner. Årets overskudd kommer godt med for SHMIL har en noe svak egenkapital på kun vel 12 millioner kroner etter fjorårets resultat.

Selskapet sitter på anleggsmidler vurdert til 94,3 millioner kroner samt omløpsmidler på 19,4 millioner – en reduksjon fra 35,7 millioner året før. Kontantbeholdningen var ved årets utgang på 15 millioner, ned fra 21,9 millioner året før. Noe av årsaken til den svekkede kontantbeholdningen ligger trolig i investeringer på 2,7 millioner kroner i aksjer i ulike miljøbedrifter, deriblant nesten 2,0 millioner i Midt Norsk Kompost AS. Selskapet har også redusert sin langsiktige gjeld med 8,6 millioner kroner. Selskapets langsiktige gjeld er dermed nede på 103,2 millioner kroner. I sin årsberetning er styret inne på nødvendigheten av å styrke egenkapitalen, uten å gå inn på spesifikke tiltak. SHMIL er uansett en billig måte for kommunene å løse sine renovasjonsproblemer på Innskutt kapital fra kommunene er på kun 1 501 000 kroner, og det kan synes å være i snaueste laget, geografi og transportveier tatt i betraktning. I tillegg plages bedriften av et unormalt høyt sykefravær på 15,5 prosent, som gjør sitt til å belaste de økonomiske resultatene. Men med bare 14,1 årsverk er bedriften sårbar for langvarige sykefravær. Håkon Johansen var administrerende direktør for SHMIL, han kan fortelle at gjenvinningsnivået for avfall innen dekningsområdet i fjor nådde 50 prosent. Det

stopper imidlertid ikke staten fra å øke deponiavgiften med ytterligere minst en million kroner for inneværende år. Det betyr blant annet at renovasjonsavgiftene må økes, dersom ikke kildesortering og gjenvinning økes ytterligere slik at mengdene med deponert avfall kan reduseres. Men en drastisk økning i gjenvinning kan vel neppe påregnes. ■ Finn Bjørnar Hansen

Dame på pallen: Administrerende direktør i SHMIL, Hanne Nordgård. Med tilfredsstillende resultater både teknisk og økonomisk, men slipper ikke kommunene vel billig unna?

Revisjon av vannkraftsgeneratorer Sarpsborg Energi Service AS Tel.: +47 69 14 84 00 • Fax: +47 69 14 83 90 • Postboks 186 / N-1701 Sarpsborg Et selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power Generation

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 23


24

MILJØSELSKAPENE

Salten Forvaltning IKS:

Non profit, men tjener penger Erfaren miljøaktør: Administrerende direktør i Salten Forvaltning IKS, Oddbjørn Paulsen. Med sterk tro på renovasjon som folkestyrt samfunnstjeneste, formodentlig i motsetning til privatisert.

Salten Forvaltning, Inter Kommunalt Selskap (IKS) er avløseren til IRIS, det to år gamle samarbeidsselskapet til kommunene i Salten som i 1993 ble enige om å denne et felles selskap for avfallshåndtering. Det har vært en stor suksess, da samarbeidet omsider kom i gang og deponiet på Vikan utenfor Bodø

etter hvert ble etablert og bygget ut. I formålsparagrafen er selskapet omtalt som et non profit selskap. Det skal likevel selvsagt ikke hindre selskapet i å tjene penger nok til å utføre sine tjenester på en effektiv måte, og å betjene den kapital som er nødvendig for slike formål. På de siste åtte årene har faktisk selskapet to år gått med små underskudd, mens overskuddene har variert fra 5,1 til 2,2 millioner kroner. I perioden har omsetningen vokst jevnt fra 51,1 millioner til 82 millioner kroner, og selskapet betjener en befolkning som nærmer seg 75 000 mennesker. Salten Forvaltning IKS har to

24 - NæringsRapport Nr. 3-2004

heleide datterselskaper med definerte roller rettet blant annet mot husholdning og næringsliv, samt skille mellom monopoldrift og konkurranseutsatt drift. Omsetningen var i fjor på 81,7 millioner kroner for konsernet, med et driftsresultat på 9,3 millioner kroner, snaue 2 millioner svakere enn året før. Etter finans sitter konsernet igjen med 3,2 millioner, ca 1,4 millioner kroner svakere enn året før. Anleggsmidler i ført med ca 102 millioner kroner, og omløpsmidler med 41,7 millioner, der en kontantbeholdning på 31 4 millioner ruver. Egenkapitalen er på 20,8 millioner kroner, det gir en egenkapitalprosent på 20,7 prosent. Langsiktig gjeld er på 96,1 millioner kroner, en reduksjon på snaue 7,4 millioner fra året før. Blant de kostnadene som ruver i selskapets regnskaper er deponiskatten. Den er statens pisk og gulrot, mest pisk tror vi, for å få sortert og gjenvunnet stadig mer

av avfallet og ble innført fra 1999. Den skal stimulere til minst mulig ferdigbehandlet avfall i deponier, og mest mulig resirkulering. Som inntektskilde for staten er den sikkert effektiv, men man kan jo ha sine tanker om effekten og hensikten med slik beskatning når man ser at innbyggerne i Salten har betalt 40,5 millioner kroner i slike avgifter i de fem årene den har eksistert, og at avgiften har økt fra 6,3 til 10,2 millioner kroner på fem år. Samtidig har gjenvinningsgraden hele tiden økt I 1996 var kun 15 prosent av alt avfall som det daværende Iris mottok sortert avfall. Dette bedret seg raskt til 45 prosent, samme år deponiavgiften tok til å gjelde. Derfra klatret den til 51,7 prosent i fjor. En forbedring i gjenvinningsgrad på 6,7 prosentpoeng. Hvor stor denne forbedringen hadde vært uten deponiskatten kan man saktens spørre seg om. Vi tviler faktisk på om resultatet hadde vært

vesentlig annerledes uten avgiften, for bedriften ville uansett hatt en klar økonomisk interesse av å bruke minst mulig på investeringer i deponikapasitet. I Salten Forvaltning veier investeringer i avfallsplasser alene tungt med 54,7 millioner kroner, eller vel en fjerdedel av de totale investeringer i bedriften. Som stimuli for økt sortering og gjenvinning er avgiften tvilsom, for intet hindrer renovasjonsselskapene å velte avgiften over på kundene. I Salten Forvaltning vil dette for husholdningene innebære vel 300 kroner på årsbasis. Det er godt mulig den har hatt sin opprinnelse som en gjennomtenkt miljøavgift, men med den innretning den etter hvert har fått synes den mer innrettet mot finansiering av andre deler av statens miljørettede tiltak. Derfor er den pisk, og gulroteffekten er godt skjult. ■ Finn Bjørnar Hansen


25

MILJØ

Miljøbedriftene:

Det nye arvesølvet En gang het det søppelkjøring, så ble det renovasjon og nå kalles det miljøbedrifter. På 2030 år har holdningen til vårt voksende avfallsberg endret seg fra håndtering av et problem til forvaltningen av stadig nye ressurser. Og tilgangen til slike ressurser blir stadig større kombinert med en økende oppfinnsomhet om hva man egentlig kan greie å få ut av alt det vi alle etter hvert velger å kaste. Nå er det klart at i bunnen på all håndtering av avfall ligger den grunnleggende ide at alle må være med på å betale for å bli kvitt det de ikke ønsker å fortsette å beholde. De økonomiske forutsetninger for håndteringen av disse nye ressursene innebærer dermed glimrende muligheter, gjennom avgifter, for en storstilet fremtidig formuesoppbygging innenfor en beskyttet bransje, der i all hovedsak kommunene alle som en er eiere, eller deleiere i bedrifter som håndterer avfall, og oftest med en fullt ut akseptert og naturlig monopolsituasjon. Rett nok er veien fortsatt lang frem til de samme økonomiske mulighetene som ligger innenfor andre typer tjenesteytelser, men ikke så lang at vi ikke kan se for oss en debatt om både krav om reell konkurranse innen bransjen, og spørsmål om privatisering og anbud. Slik gryende debatt har vi allerede flere steder, og det er heller ikke fritt for konflikter mellom kommunalt eide virksomheter og private pionerbedrifter som i alle fall verbalt og skriftlig har sloss om avfallet. Foreløpig har likevel slike konflikter vært få fordi det har vært en forståelse i bransjen om at både kommunale virksomheter og private spesialbedrifter må kunne få leve side

Søplekassen. Vårt neste ikon for oppbygging av kommunal rikdom? Fin industri: Foto viser deponiet til Salten Forvaltning i Bodø. Det heter Vikan Gjenbruksterminal.

om side. Men at det vil oppstå flere slike konflikter i fremtiden er det neppe noen særlig tvil om. Nå har utviklingen innen denne spesielle miljøbransjen gått ganske så hurtig, men konturene av en bransje med store utviklingsmuligheter, også økonomiske trer stadig tydeligere frem. Om 10 til 15 år vil vi ikke bli overrasket om de kommunale miljøbedriftene er like lønnsomme offentlig eide bedrifter som de kommunalt eide energiverkene, og med betydelige overskudd som lokalforvaltningene kan hente ut sin rundelige del av, til gode tiltak for innbyggerne. Samtidig vil vi ikke bli overrasket om det bygges opp betydelige formuer i slike bedrifter, og vi vil også tro at i motsetning til energibedriftenes avhengighet av Vår Herre når det gjelder prisdannelse, så vil trolig prisdannelse på miljøbedriftenes tjenester temmelig entydig bli fastsatt ut fra andre kriterier og med politiske beslutninger som bunnplanke.

Den som lever får se. For 35 år siden eller så ble et interkommunalt søppelsamarbeid i en bestemt nordnorsk region drøftet opp og nedad stolper i flere kommunestyrer. I ett kommunestyre ble det rast mot et forslag om å fjerne søppelet ut av kommunen og til en nabokommune

– ”og nu vil de ta søpla i fra oss” ble det tordnet fra kommunestyrets talerstol. I sannhet, i dagens situasjon, der dette anses som viktige ressurser, nesten profetiske ord. Ingen gir i dag søppel fra seg, fordi produktet genererer penger, selv om lønnsomheten i dag varierer enormt fra område til område. Likevel er det ingen grunn til å frykte at dette skal bli en økonomisk marginalisert bransje. Tvert i mot. Går det dårlig er lønnsomhet kun et kommunestyrevedtak unna, og god lønnsomhet, og endog glimrende lønnsomhet likeså. Formuesoppbygging i bransjen er dermed foreløpig kun et spørsmål om politiske rammebetingelser som lokalpolitikere gjerne ser med velvilje på fordi konkurransen er beskjeden, og mange steder ikke eksisterende. Der det er monopoler vil faktisk kun tallmateriale fra beslektede, identiske virksomheter kunne fortelle noen noe om tjenesten er over- eller underpriset, og hvor finner man slikt? Miljøbransjen står derfor på terskelen til en stor og lys fremtid, der kun fantasien setter grenser for hva vi kan bli bedt om å gjøre hva gjelder sortering og teknologien hva gjelder resirkulering bestemmer hva som lønner seg. Det skal vi ikke beklage, tvert i mot. Det er ikke mange tiårene siden søppel var noe som kunne kastes de fleste steder, og hvor hver en gård hadde en møddinghaug,

der avfallet fra husholdningen ble deponert. På femti år har vi imidlertid fått stadig nye industriprodukter og det klassiske matavfallet er for lengst blitt minst av alle problemer i forhold til utfordringer fra plast, glass, papir, metall, teknisk utstyr og utrolig mange andre ting som ikke lenger har noen levealder å snakke om. Nå har miljøvernfilosofi og økende bevissthet om søppelhåndtering gått hånd i hånd de siste tretti årene, mange vil si de er tvillinger. Men pionerene i søppelhåndtering så snart også de kommersielle mulighetene i håndteringen, og fant sine allierte innen offentlig sektor som gjerne ville bli kvitt et antatt problem. Mot slike allianser arbeidet kun stabeisene, som foret griser med skyller av matavfall, og påsto at de brant resten. Noen av dem gikk nesten på tvangsauksjon i sin innbitte kamp mot renovasjonsavgiftene. Men de tapte, og det vil de fleste av oss fortsette å gjøre, vel og merke dersom ikke oppfinnsomheten overskrider fornuftens og moralens grenser. I Danmark prøvde nylig et krematorium å få status som miljøbedrift, og levere fjernvarme til et lokalsamfunn. Da trampet man ettertrykkelig i miljøklaveret, og avdøde dansker vil fortsatt ikke i fremtiden bidra til oppvarming. Men, som nevnt, det er bare fantasien som setter grenser. ■

Slettmos Agentur i Tromsø:

- Søppel er god butikk Etter å ha prøvd en del andre produkter har den lille bedriften Slettmo’s Agentur funnet sin nisje blant rengjøring og avfall. Rengjøring og avfall har blitt det Slettmo’s Agentur har sett det lønnsomt å satse på med årene. Bjørnar Slettmo startet bedriften i 1984 med salg av maskiner til storkjøkken. Det var lite lønnsomt, og etter hvert begynte han å basere seg på rengjøringsprodukter. Kort sagt tilbyr de alt innen rengjøring til vanlige boliger og store industribygg, fra støvsugere, mopper til tonnetunge industrimaskiner. I dag er avfall blitt en betydelig del av driften. - Fordelen med å være en liten, frittstående bedrift er at vi kan omstille oss og forandre oss. Vi kan plukke ut produkter innenfor den nisjen vi driver med, og prøve nye ting, mener John Sørensen. Da bedriften gikk over til AS i 1992, ble han og Ingegjerd Jensen medeiere. Avfallspresser - Det er rengjøringsprodukter folk mest forbinder oss med, men de ti

siste årene har vi drevet mye med avfallshåndtering, sier Sørensen. For 2 år siden fikk de på plass avfallspresser ved flere sykehjem. - Problemet med søppel var et tilbakevendende tema. Å få det ut av byggene på en effektiv måte er viktig. Kommunen tok luktproblemet med avfallssorteringen på alvor, og bestilte avfallspresser til sykehjemmene fra oss, forteller Slettmo. De har også levert slike til enkelte borettslag. Avfallssystemet er både plassbesparende og hygienisk. Nå arbeider Slettmo’s Agentur med å få en større

kontrakt i boks med sykehuset når det gjelder avfallspresser. - Søppel er blitt god butikk etter at kildesorteringen startet opp. Det har ført med seg en del andre problemer en er nødt å ta på alvor slik som lukt fra matavfall. Du kan si at her i huset driver vi bare med skitt, spøker Slettmo. Liten bedrift Bedriften baserer seg stort sett på næringslivskunder på det profesjonelle markedet, men har også en liten butikk myntet på vanlige folk. - Konkurrentene er mange og store. Vi merker at vi er et lite foretak. Store selskap er avhengig av å selge mer på volum, men det er det vanskelig for små foretak å forholde seg til, sier Sørensen. Bedriften nådde toppen i 2002 siden da kommunen kom inn med storordren av avfallspressene til sykehjemmene. Det året var driftsinntektene på 7,2 millioner og årsresultatet på 271.000. I fjor var det en liten Tjener penger på søppel: - Her i huset driver vi bare med skitt, spøker eierne av Slettmo’s Agentur. John Sørensen (bildet) ble medeier i 1992.

nedgang i forhold til 2002 som var et eksepsjonelt godt år, men i år ligger

det foreløpig an til et sted midt mellom ifølge Sørensen. ■

Antennemaster for Bredbånd! Brødr. Berntsen AS har i flere år levert antenne-master til Telenor som er oppført over hele landet. I tillegg er denne type mast også solgt til bl.a Esat Digipfone i Irland. I den senere tid har masten også vært anvendt til noen av landets bredbåndoperatører. På Vestlandet er den benyttet som lyskaster-bærere på mindre idrettsplasser. Masten er enkel å montere og kan dimensjoneres etter belastning og høyde. Høyde fra 6 til 30m. Det finnes tilgjengelig et godt underlag som er nødvendig i planlegging og anleggsfasen. Kontakt: Sverre Ole Steinbakken hos Brødr. Berntsen AS for nærmere informasjon. Telf: 32 10 97 77 Mob: 40 40 31 44 sverre.ole.steinbakken@bberntsen.no

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 25


26

LANDBRUK

Med glimt i gulløyet Midnattssol-Gulløye dyrkes bare i NordNorge. I 100 år har den vært like sikker som middagen i de nordnorske hjem. Som den eldste poteten har den også fått konkurranse utenfra. Ottar og Mandel er to som etter hvert har krevd oppmerksomhet. Sykdom har vært Gulløye sin største utfordring. Poteten har slitt med ulike sykdommer langs den nordnorske kysten. Etterhvert var

mangfoldet så stort at laboratoriet i Overhalla for tre år siden utviklet en helt ny og garantert sykdomsfri avslpotet. Det gjøres ved at små snitt skjæres i poteten og bitene dyrkes fram i reagensrør. Etter gjentatte forsøk får man så en sykdomsfri potet å dyrke videre på.

Godt stell – Poteten må også ha godt stell. Temperatur og fuktighet er viktig for å få friske og gode poteter, sier gårdbruker Svein Jacob Jæger i Kastneshamn. Jæger overtok gårdsdriften fra sine foreldre i 1992. Å dyrke Gulløye har gått i arv på gården. Den beste oppskriften for å få

en god potethøst er i følge Jæger å skaffe seg gode settepoteter. – Forgroen er særdeles viktig. Fire uker med mye lys i 12 garders varme gir en kort og kraftig groe. Folk tror at jo lengre groen er, dess bedre er det. Men det de ikke forutser, er at en lang groe lett knekker og faller av i jorda, sier han. – Glem heller ikke luftfuktigheten. 90 prosent luftfuktighet er bra. Det betyr at man må ha tilgang på vanningsanlegg dersom sommeren blir for tørr. Kastnes-bonden pleier å dra ei rulle over poteten for å komprimere jordlaget. Han vil helst ha et tynt jordlag over poteten slik at den kan

komme fort opp og vokse seg stor.

Moldholdig jord Gulløye trives best i moldholdig, godt drenert gjødslet jord. Den er ikke glad i sandjord. Jordtemperaturen på settedagen må helst ikke være under åtte grader. – Gulløye er en potetsort som ikke er enkel å dyrke, men til gjengjeld meget god når du får den til. Den krever god oppfølging hele tiden. – Hva med sprøytemidler? – Vi bruker et beisemiddel for å hindre svartskor, men det er helt ufarlig, beroliger Jæger.

poteten igjen skal bli et topprodukt. Gjennom en normal sommer får den riktig temperatur og mye lys. Det er bare i nord vi har slike somrer. I sør ville det være for varmt og fare for tørråte. Da vil vi ikke få den sødmen denne poteten er kjent for. – Vi må bare tørre å profilere den. Vi har tross alt den beste poteten, sier Svein Jacob Jæger. Han ble valgt ut blant mange andre, fordi eiendommen hans ligger lunt til mot sør. I tillegg har gården lange tradisjoner med å dyrke Gulløye. ■ Odd Mikalsen

Beste potet – Vi har de beste vilkår for at denne

Gulløye til OL? – Den smaker fortreffelig. Lukten er behagelig, og konsistensen så sent på året er imponerende. Dette er en potet vi venter oss mye av, sier to av kokkene på det norske kokkelandslaget, Magne Berglund (33) fra Svolvær og Trond Svendgård (23) fra Rognan. Før landslagskokkene Svendgård og Berglund stelte i stand fest til 120 gallakledde gjester i Sørreisa, blant dem fylkesordfører i Troms; Ronald Rindestu og fylkesjordsjef Morten Furunes fra Tromsø, rakk de å sette et par dusin Gulløyepoteter i åkeren til Svein Jacob Jæger i Kastneshamn. Smaken? Jo, gjestene samstemtes om en klar sekser. Kanskje kommer deler av

høstens avlinger med til OL i Tyskland til høsten. – Vi har ikke bestemt oss for om vi skal ha med Gulløye ennå. Det er ikke sikkert det serveres potet en gang, sier de to landslagskokkene fra nord. Men de skryter poteten opp i skyene. – Konsistensen er veldig bra, når man tar i betraktning hvor sent på året det er. Både form og smak slår positivt ut for Gulløye, er de to kokkene einge om. De 120 gjestene som fikk smake potet, fisk og oksekjøtt fra lokale bygder, var invitert av det norske kokkelandslaget i samarbeid med Art Nor. Art Nor dyrker fram folkepoteten Gulløye, som har slitt med sykdomer, men er nå er både sykdomsfri og av høy kvalitet. Det norske kokkelandslaget har hentet hjem store triumfer, da de gikk til topps i Singapore for et par år siden. Det var første gangen

OL potet: Trond Svendgård fra Rognan og Roy Magne Berglund fra Svovlær ser gjerne at den nord-norske folkepoteten Gulløye får være med til OL når det norske kokkelandslaget konkurrerer til høsten.

kokkelandslaget gikk helt til topps internasjonalt, og gleden den gang var stor. De slo Sveits, som sammen med Sverige var rangert foran Norge. Målet til det norske

Fra to tomme hender til 21 ansatte Han startet som så mange andre med to tomme hender. Halgeir Jakobsen skrellet poteter alene én dag i uka i 1995. Nå har han 21 ansatte på Art Nor og Tromspotet. Syv av dem jobber i Tromspotet, resten i Art Nor. Bedriftene skaper ringvirkninger med sin aktivitet som bøndene verdsetter høyt. De kjøper råvarer fra lokale potetprodusenter i Nord-Norge, med hovedvekt på Troms. – Vi ønsker å stimulere bønder til å dyrke mer potet, fordi det er mangel på denne råvaren i Troms. Troms er et fylke som egner seg veldig godt til å dyrke poteter. Lyse sommernetter og klima med ikke altfor

26 - NæringsRapport Nr. 3-2004

høy temperatur er oppskrifta på god potetproduksjon, sier Halgeir Jakobsen. Tromspotet A/S og Art Nor lever side om side i samme lokaler på Silsand på Senja. Tromspotet A/S kjøper inn poteten. Firmaet går bare over gangen og selger den videre til selskapet Art Nor, som produserer ferdiglaget middagstilbehør som fløtepoteter og vanlige kokte poteter til husholdningsmarkedet og restauranter/storkjøkken. De to bedriftene på Silsand har etter hvert blitt en stor og solid virksomhet.2004 forventes å bli et enda bedre år. Ikke minst har ledelsen tro på at midnattssolpoteten Gulløye skal slå til. Gjør den det, kan det bli flere halvfabrikata som skipes ut av lokalene fra fabrikken på Silsand.■

landslaget om å bli blant de tre beste i OL i 2004, burde absolutt være innen rekkevidde. Og da vil kanskje midtnattssolpoteten Gulløye være med i selskapet. Et

selskap der torsk er forretten, hjort hovedrett og pære dessert. Alle råvarer hentet fra kongeriket. ■

ART NOR AS: Eies av NNS Harstad (37,5 prosent), Olav Aakre AS (37,5 prosent), egne aksjer (10 prosent), Arktisk kjøkken (9,17 prosent) og Tromspotet (5,83 prosent). Nøkkeltall 2003: Driftsinntekter: 21,1 mill. (Økning fra 20,4 mill i 2002) Driftsresultat: 1,6 mill. (1,1 i 2002) Årsresultat: 1,287 mill. (Økning fra 953 000 i 2002) EK: 4,7 mill. kroner (3,4 mill. i 2002) Tromspotet AS: Eierforhold: Bamagruppen eier 39,61 prosent, Olav Aakre AS 7,77 prosent, Olav Grundnes 7,77 prosent, Gilde NNS Harstad 1,17 prosent og en rekke privatpersoner har mindre aksjeposter. Nøkkeltall 2003: Driftsinntekter: 16,1 mill. (16,3 mill i 2002) Driftsresultat: 511 000 kroner (180 000 i 2002) Årsresultat: 424 000 kroner (Økning fra 149 000 i 2002) EK: 2,5 mill. (2 mill. i 2002)


27

OFFENTLIG RESSURSBRUK

Roger Ingebrigtsens «Nord-norske hus»

Saltdalinger må bli trøndere Regionaliseringsutval get i Troms avla sin rapport den 15. juni, og etter en noe støyfull mottagelse knyttet ikke minst til en landsdel som ble anbefalt delt ved Saltfjellet, inntrådte en temmelig total taushet om rapporten, med noen få hederlige unntak. Det er kanskje ikke så rart. Rapporten er laget av et utvalg som er oppnevnt fra Troms, og uten verken representativitet eller legitimitet utenfor Troms fylke. Både Finnmark og Nordland er dessuten i gang med sine egne regionaliseringsprosjekter, samtidig som vi fortsatt må vente en tid på Barlindhaugs distriktskommisjon. Innspillet fra Troms blir derfor kun ett av mange innspill om hvordan norgeskartet skal tegnes pånytt i forvaltningsmessig henseende. Om vi nå ser bort fra spørsmålet om Helgeland bør bli en del av Trøndelag, som utvalgets ledelse øyeblikkelig reduserte til en bagatell, så er det likevel nok av stridsspørsmål i den vel 60 sider store utredningen. Tre hovedtemaer synes faktisk temmelig åpenbare, forvaltningen av fiskerier, havbruk og urfolksproblematikken. Hva gjelder det sistnevnte, så synes vi det både er eiendommelig og dristig å foreslå et Nord-Norge ting ”som sikrer rimelig geografisk og etnisk representativitet.” (s.60). Den geografiske er både selvsagt og uproblematisk, men bortsett fra Sametinget, som selvsagt kun eksisterer på grunn av den etniske representativitet, så finns det ingen, verken samiske eller andre ”kvoter” i øvrige folkevalgte forsamlinger. Vektleggingen av den samiske dimensjon på mange felter i rapporten er for øvrig nesten påfallende, tatt i betraktning folkegruppens faktiske tallmessige styrke i forhold til den norske majoritet. Så er det fiskerier og havbruk. Her skuer utvalget knapt fremover, men bakover. Dets forslag til lokal forvaltning av fiskeri- og oppdrettsrettigheter er sterkt preget av ønsket om politisk styring, og en styring som til og med skal innføre stavnsbåndet for alvor i disse næringene. Her skal kvoter kunne selges under den klare forutsetning at råstoffleveranser skal kunne beordres til bestemte områder eller anlegg, og det skal også åpenbart besluttes politisk hvor oppdrettsanlegg skal lokaliseres. Det er ikke uten undring at vi leser dette i et dokument, som tross sin øvrige

Prosjekt hus i NordNorge: Roger Ingebrigtsen, politisk oppdragsgiver i fylkesrådet i Troms. Fikk han det han bestilte? Faksimile fra Tromsø-Avisa Nordlys.

politiske innretning er ledet av NHO-direktøren i Troms, Arne Eidsmo. Deler av det politiske tankegodset som ligger til grunn for slike ”styringsmodeller” har vi imidlertid lest før, men da var de en del av visse regionale arbeiderparti-programmer. De har åpenbart fått sin renessanse. For øvrig kan vi lese om maktoverføring fra Oslo til NordNorge på mange felter, undervisning, helse, FoU, kommunikasjoner, kultur etc. Det er ikke oss i mot. Sant og si tror vi faktisk at utviklingen på en rekke slike felter vil komme i retning av større lokalog regional innflytelse uansett. Sannsynligheten er imidlertid stor for at den regionale og lokale innflytelse uansett fagområde vil være proporsjonal med den lokaleog regionale evne til å forvalte slik makt og myndighet på en betryggende måte. La oss stille noen impertinente spørsmål? Vil den regionale forvaltning i Finnmark være den rette til å forvalte Lov om motorisert ferdsel i utmark? Eller reindriften som næring? Vi tror faktisk ikke det. Og vi er slett ikke sikre på om NordNorge som regional makt heller vil klare det. Rett og slett fordi dets politiske sårbarhet er så åpenbar. Og hva med midler til kultur,

kommunikasjonsutbygging og mange andre formål, der utvalget ønsker seg et nordnorsk landsdelsting som beslutningstaker. Hvilke mekanismer vil man bygge inn i en slik modell for å forhindre at tverrpolitiske, geografiske grupperinger gjør rent bord, for eksempel på samferdselssektoren? Man kan gjøre mye rart i demokratiets navn, som verken er demokratisk eller rettferdig.

Til slutt: Dette er en rapport som forsøker å definere en ny struktur på Nord-Norge. Men det regionaliseringsarbeid som er iverksatt omfatter hele landet. Vi vil derfor kunne få regioner over hele landet, hvor det ifølge Tromsutvalget er meningen å bygge ned nasjonalstatens makt og kontroll, som skal erstattes med regionale maktstrukturer, med omfattende frihet til selv å definere sine roller,

og med et nedbygd og delvis fjernet statlig kontrollapparat. Vi tror faktisk ikke vi blir lykkeligere av slike modeller her nord. Derimot kan nok lokaldemokratiet få en renessanse hva gjelder politisk engasjement, men dessverre bare fordi det i de styringsmodeller som er anbefalt befinner seg legio konflikter. Og så var det dette med Helgeland. Utvalgets ledelse, og dets politiske oppdragsgiver, Roger Ingebrigtsen, fant raskt ut at en deling av Nordland ved Saltfjellet var en tabbe, og avviklet forslaget nærmest på stedet. Greit nok. Men når man setter noe på papiret så er det faktisk redeligere å stå for det man foreslår enn å behandle det som en slags misforståelse. Og utvalget sådde vind og høstet storm. For en region fra Saltfjellet til Grense Jakobselv er i utstrekning nesten perfekt for en regionhovedstad lokalisert til Tromsø. Det poenget unnlot ikke politikere i Nordland å kommentere. Men deretter er regionaliseringsutvalgets rapport omgitt av rungende taushet. Da utvalget ble nedsatt fikk det et budsjett på 3,4 millioner kroner. Vi antok den gangen at det ville bli ”skuffefyll til 17 000 kroner dagen.” Vi frykter for at vi fikk rett. ■ Finn Bjørnar Hansen finnbh@frisurf.no

NæringsRapport Nr. 3-2004 - 27


28

HØYBRÅTEN-EFFEKTEN

Utelivsbransjen:

En tredel vil dø! Nordnorsk utelivsbransje er påjakt, ikke etter vilt og annet spiselig i våre skoger og vann, men etter måter å overleve på, fordi den har møtt veggen i dobbel forstand. La oss ta det langsomt. Utelivsbransjen er en bransje som selger mat, drikke og underholdning til de som etterspør slike produkter og tjenester, og den har lenge vært under omstilling, fordi markedets etterspørsel stadig har endret seg. I løpet av det siste tiåret har den klassiske delen av markedet, det som tilbød både mat og drikke, og i en viss utstrekning også underholdning i form av f. eks. dans eller hyggemusikk, blitt praktisk talt borte. Et antall gourmet restauranter har likevel overlevd, selv om de knapt har vært gullgruver. I nordnorsk kontekst, med et fåtall mindre byer som markeder har deres eksistens likevel blitt stadig mer økonomisk og markedsmessig marginalisert. Nylig sa Lysthuset i Bodø takk for seg. Nordnorsk utelivsbransje, det som har overlevert har utmerket seg med det uformelle tilbud på enkle matretter og drikkevarer, i første rekke øl, i en lang rekke innpakninger, knyttet til ulike underholdningstilbud. Fotball, visesang, lokale artister etc, har

vært krydder i menyen på disse utestedene, og de har stort sett overlevd, selv i begrensede markeder. Men det var før røykeloven trådte i kraft fra 1. juni. Det var ingen tilfeldighet at røykeforbudet på utesteder i Norge trådte i kraft 1. juni. De i bransjen som hadde muligheter for det skaffet seg utearealer for å begrense tapt omset ning, mens de som ikke hadde slike muligheter foreløpig står han av og høster erfaringer. De synes å bli stadig bitrere. Det vi nå kan se konturene av er en bransje i Nord-Norge som trolig må tåle en avskalling på mellom 20 til 30 prosent, og at resten vil måtte foreta betydelige driftsmessige tilpasninger, som i klartekst innebærer oppsigelser. Hvorfor tror vi dette? Fordi rapporter fra bransjen synes å indikere dette. At røyking opphører i et lokale innebærer slett ikke at ikke-røykere nå styrtømmer til utestedene. I særdeleshet ikke astmatikere og allergikere. Deres utelivsadferd har vært marginal så lenge at de neppe endrer vaner over natten, og friske ikke-røykere har alt lenge vært kunder hos utelivsbransjen, uten at det blant disse befinner seg noe stort potensiale som kan rekrutteres som nye kunder. Når vinteren kommer, kommer også dødsstøtet for snes vis av bedrifter, og på grunn av våre klimatiske rammebetingelser vil det være nordnorske bedrifter som rammes hardest. Lenger sør i landet

kan bransjen klare å holde det gående lenger, rett og slett fordi klimaet gjennomgående er mildere, og fordi en røyksugen pub gjest faktisk kan overleve å ta en røyk på utsiden i minus to og stille vær. Det kan han ikke i minus ti og stiv kuling. Billedlig talt. Folk nordpå vil rett og slett finne andre løsninger. Noen av de mer originale vi har hørt om er å gjøre om både garasjer og kjellerstuer om til private puber, med begrenset adgang, reservert kun for nære bekjente. Men utstyrt med TV, DVD, satelittkanaler, og musikkanlegg. Slike løsninger er ikke ulovlige, og gir dessuten billigere løsninger enn det tidligere uteliv, selv om dette ikke helt kuttes ut. Forutsetningen er selvsagt at det ikke omsettes drikkevarer på slike steder, og at folk har med seg medbrakt. Vi kjenner til at kameratgjenger allerede er i ferd med å lage seg slike private ”puber” både her og der. En ubrukt og for lengst nedlagt låve, en gammel men vinterisolert redskapsbod, nedlagte næringslokaler, og kjellerlokaler i privat eie er plutselig blitt interessante låne/leieobjekter, der de tidligere var verdiløse. Mot slike private initiativ kjemper selv Dagfinn Høybråten forgjeves. Men for utelivsbransjen er dette alvorlige trusler. I Bodø har ett av de mest populære utestedene hatt en svikt i omsetningen på 35-40 prosent fordi innehaveren ikke har utearealer, og fordi utearealene uansett ikke ville vært særlig fristende, sommerens

La oss håpe vi tar feil, men særlig nordnorsk utelivsbransje har grunn til å se mørkt på fremtiden, når værforholdene også stanser alle muligheter for å ta seg en røyk på et snøkledt og nediset fortau. Faksimile avisa Nordlys.

værforhold tatt i betraktning. Røykeloven ble møtt med galgenhumoristisk optimisme av utelivsbransjen, som startet juni med å fortelle om alt det positive de hadde opplevd etter at loven ble gjort gjeldende. Den er ikke fullt så optimistisk lenger, selv om resultatene foreløpig kan kamufleres en stund gjennom uteserveringer. Det kan gå – men en gang i september er også det slutt. Og røykeloven vil også få virkning for det beskjedne antall ytterst seriøse gourmetrestauranter vi har her i landsdelen. De satser på et klientell som godtar å betale en tusenlapp eller tre for et glimrende måltid. De har lenge vært en truet rase nettopp på grunn av det høye prisnivået, men har overlevd på kvalitet i alle ledd. Nå

ga nylig en av Bodøs ytterst få kvalitetsrestauranter opp. Neppe på grunn av røykeloven, Men hvem går ut for å spise og drikke for et par tusen kroner når man blir henvist til austavind og striregn dersom man ønsker å nyte en sigar som prikken over i-en etter et strålende måltid? Norske fagforeninger applauderte røykeloven, og blev også brukt for hva de var verd da røykeloven ble albuet i gjennom i regjering og Storting. Vi støtter gjerne deres krav om et arbeidsmiljø der helserisiko er marginalisert, men det spørs om de er like tilfredse med loven når dens fulle konsekvenser kommer til syne, sånn midtvinters.■ Finn Bjørnar Hansen

Haldorsen AS:

Penger i bilvrak Haldorsen i Sørreisa er synonymt med en nordnorsk variant av Vazelina Bilopphøggers, minus sang og gjøgleri, for her er det ekte saker. Familien Haldorsen driver med alt som har med bildemontering å gjøre, inkludert pressing og salg av brukte bildeler. Og familien tjener penger på virksomheten I fjor var omsetningen på 12,7 millioner opp med 0,9 millioner fra året før. Driftsresultatet var på 1,6 millioner kroner, en økning på drøye 0,5 millioner fra året før. Finansposter bidro med 0,4 millioner og etter skatt satt bedriften igjen med snaue 1,5 millioner, hvorav 1,4 millioner foreslås som utbytte. Bedriften, med 9 ansatte, hadde anleggsmidler verdsatt til 6,1 millioner kroner, anleggsaksjer for 1,7 millioner kroner, hovedsakelig i lokale bedrifter. Omløpsmidler var på 15,5 millioner kroner, hvorav kontantbeholdningen var på 11,6 millioner kroner. Samlet egenkapital i selskapet var på 23,4

millioner kroner, og langsiktig gjeld var ikke eksisterende. Selskapets aksjekapital er på 250 000 kroner, som er fordelt på fire medlemmer av Haldorsen-familien, og der Stein Haldorsen både er daglig leder og styrets formann. Selskapet har av ukjente grunner en kassakreditt på 2,5 millioner kroner, som det selvsagt ikke er trukket en krone på, og som derfor ikke en gang er regnskapsført. Selskapet er sterkt preget av nøysomhet. Daglig leder har under 280 000 kroner i godtgjørelse, og styret flotter seg ikke akkurat, med en samlet godtgjørelse på 80 000 kroner. Så vidt vi kan se må daglig leder nærmest sies å være underbetalt i selskapet. Basert på lønnsregnskapet ligger snittlønnen på 352 000 kroner pr. ansatt når daglig leder holdes utenfor. Men så får jo daglig leder og resten av familiens aksjonærer i firmaet noen kroner i aksjeutbytte. Aksjene, med et pålydende på 2500 kroner får utbetalt et utbytte på 14 000 kroner pr. aksje. Og det er alt betalt skatt med nær 580 000 kroner på dette utbyttet på 1,4 millioner kroner. ■

28 - NæringsRapport Nr. 3-2004

Service og levering av kuldeanlegg og varmepumper

Stakkevollvn. 69B. 9010 Tromsø Tel. 77 66 15 50 Fax.77 66 15 51 24-timers servicevakt 91 65 58 20 E-post: kulde@kuldeteknisk.no - www.kuldeteknisk.no

Nrapp 0403  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you