Page 1

Kunstnerparet i Bodø som har sans for eiendom s. 24

Løssalg kr. 40,-

NR. 1, 2003

Fjord Marin i Sandnessjøen:

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

Størst i verden

Torskeoppdrett som næring vokser med rakettfart. I løpet av de siste 16 månedene er antallet konsesjoner for torskeoppdrett mer enn fordoblet. I løpet av noen år blir Fjord Marin ASA og Håkon Grade (bildet) verdens største aktør på torskeoppdrett. Se side 7

filialpolitiker

9

770801 062026

…på torskeoppdrett Energiminister Einar Stensnes Side 22

søvngjenger

Petter Thomassen Leder side 3

TFDS kjøper Fjord Line og går på Oslo Børs:

TFDS redder synkende skute Fjord Line har de siste tre hele regnskapsår hatt samlet tap på 163,5 millioner kroner på driften av sine tre store passasjerferger. For 2001 ble underskuddet etter skatt 34,7 millioner kroner.

Men nå er bruden pyntet. Til oktober år 2002 hevder selskapet å ha kommet på rett kjøl med et overskudd på 32,7 millioner kroner.

Side 21

Tor Lægreid har vært på handletur i Bergen, og går nå på Oslo børs med TFDS.


2

Tungt konsulentmiljø etablert i Tromsø TCG – Tromsø Consulting Group AS, startet sin virksomhet tidlig på nyåret 2002. Bak selskapet som har base i Tromsø står konsulenter med betydelig erfaring fra så vel konsulentvirksomhet som ledende stillinger i norsk og nordnorsk næringsliv. Felles profilering - TCG er en ”overbygning” og det felles selskap vi ønsker å bruke i profilering og markedsføring av vår virksomhet. Innenfor rammen av TCG er virksomheten i stor utstrekning basert på nettverkssamarbeid. Vi som er under ”paraplyen” TCG har våre egne selskaper og har ansvar for egen økonomi gjennom disse, sier etablereren Sigurd Larsen.

- Med vår bakgrunn fra næringslivet er det kanskje ikke så unaturlig at våre oppdrag i stor utstrekning er knyttet til næringslivet. Midlertidig ledelse av bedrifter (interimsledelse), prosjektog prosessledelse, styreverv, lederrekruttering, reorganisering og restrukturering av foretak er eksempler på oppdrag som vi har vært og er inne i. I en del av disse oppdragene samarbeider vi tett med andre kompetansemiljøer. Utstrakt nettverkssamarbeid med ulike kompetansemiljøer står sentralt i vår strategi. Dette gjør at vi i stor utstrekning kan ”skreddersy” løsninger tilpasset den enkelte oppdragsgiver, sier Sigurd Larsen. ■

DEN ANNEN SIDE

Kamp mot filialisering:

Et skritt i riktig retning Det er i ferd med å utvikle seg en offentlig debatt om nytten av å ha tre fylker i NordNorge. Professor Kjell Arne Røvik dro i gang debatten der han tok til ordet for en nordnorsk region der fylkesgrensene er brutt ned. Nå tar administrerende direktør Hans Olav Karde i Sparebank1

UTFORDRER NORDNORSKE PATRIARKER: Det er i ferd med å utvikle seg en offentlig debatt om nytten av å ha tre fylker i Nord-Norge. Professor Kjell Arne Røvik dro i gang debatten der han tok til ordet for en nord-norsk region der fylkesgrensene er brutt ned.

annet å

å

Innkjøp av av elektrisk kraft f

øyt å

t r. ter r. t fø tef føljefor f for nø

e

f

e. .

Nord-Norge til ordet for det samme. Tanken bak er at Nord-Norge som en egen region vil stå langt sterkere enn med tre fylker og egne politikere som kjemper for hver sine særegne saker. Dette er skritt i riktig retning om NordNorge skal kunne fremstå som en enhetlig og slagkraftig region, selv om det vil ta lang tid før lokaliseringskrangel mellom Bodø, Tromsø, Narvik osv kan være historie. Til Dagens Næringsliv sier Karde følgende: - Vi bør våge å tenke nytt for å gi varig vekst i det konkurranseutsatte næringslivet her nord. Det skjer svært mye positivt, store næringer som fisk, handel og reiseliv er i store strukturendringer. Snøhvit kommer med sine sjanser, mener Karde. - Mer

å or vå e ør vi allerr

ørr

orå?

Det er bå produkt r rodukt «P P or m « » v ø som risikk eedet håndteres rres innenfffor or forn forn . Vårr

å sine v

Velkommen til:

Næringslivsdagene 2003 Ring og prr

af aftørn Iversen. r rsen. BJØRKMANNS, ALT LTA LT TA

. La Ishaa kraftmarkedet! k kedet!

Tlf. 78 44 96 50 E-post: e ed@isha avskraft.no avskraft.no www.isha w avskraft.no w.isha avskraft.no

Din energipar tner i nord NæringsRapport Nr. 1-2003

vekst i det offentlige og i tjenesteytende næring betyr mer sentralisering. Vekst i konkurranseutsatt næring kan være med på å bremse eller stabilisere det. Da trenger man nordnorske politikere som sloss for landsdelen, og ikke bare for sin egen lille tue. For å kunne gjennomføre en slik omorganisering og gi en nordnorsk region spydspiss, mener Karde at man må rydde opp i det offentlige. Vi kunne ikke vært sagt bedre selv. Dessverre vil det være behov for at mange av dagens politikere må gjøre fundamentale endringer i sin virkelighets oppfatning og beslutningstaken for at NordNorge skal fremstå som en region og ikke bare være sammensatt av politikere som kjemper for sitt lokale Bodø, Tromsø, Kirkenes, Narvik osv. ■

19. mars: 20. mars: 20. mars:

Konkurransefortrinn for næringslivet – Innovasjon, regionalisering og nye virkemidler Marine ressurser – billige til salgs? (fangst, oppdrett) Kompetanse som grunnlag for konkurransekraft – Er det nå fremtidens vinnere satser?

Mer informasjon? Kontakt: Forskningsparken i Tromsø AS, 9291 Tromsø Tlf. 77 67 97 60 Fax. 77 67 97 50 • E-post: Forskningsparken@Fptos.no Les også mer på Internett: www.fptos.no • Påmelding via Internett mulig.

FORSKNINGS PARKEN I TROMSØ

TROMSØ KOMMUNE


LEDERSIDEN

3

Petter Thomassen - en filialpolitiker Det er tragisk at Nordlandsbanken nå er i ferd med å bli historie som en selvstendig bank. Landsdelen hadde hatt behov for en regionalbank uten at den kan oppfattes som en filial av DnB.

Hadde politikerne latt samarbeidet mellom Salten og Troms Kraft fått utvikle seg i fred, ville det gitt et kraftselskap med nettoverdier på mellom seks og sju milliarder kroner. Det ville dessuten vært et selskap uten gjeld av betydning. Og ikke minst ville det gitt et nord-norsk selskap av en størrelse som også hadde hatt nasjonal betydning.

Vi synes også at det er prisverdig at det iverksettes et lokalt engasjement for å prøve å beholde banken på lokale hender. Men det virker ikke troverdig når Petter Thomassen er en av frontfigurene. Han er og blir en filialpolitiker uten visjoner for Nord-Norge som landsdel. Når han snakker om Nord-Norge mener han egentlig Bodø, og uhyre sjelden noe annet. Som politiker er han dessverre ikke alene om å ha denne talefeilen. I Troms er Ronald Rindestu ikke ett hakk bedre. De er begge visjonløse politikere som bidrar til en filialisering av Nord-Norge fremfor utvikling av Nord-Norge som landsdel. En må gå litt over to år tilbake i tid for å finne årsaken til vårt kraftige utfall mot Petter Thomassen. Vi tror at Nordlandsbanken kunne vært reddet som en selvstendig bank om politikerne den gang hadde holdt fingrene fra fatet og latt vært å blande seg inn i prosessen til det som kunne blitt Nord-Norges største selskap. Troms Kraft og Salten Kraftsamband undertegnet høst-

Uten uredde politikere som kan la være å blande seg inn i fornuftige selskapssamarbeid/fusjoner og politikere som virkelig mener noe med en nord-norsk visjon, vil dessverre ikke landsdelens næringsliv utvikle seg mot annet enn filialisering. en 2000 en samarbeidsavtale om ett tett samarbeid der også fusjon lå i kortene. Det ville gitt et kraftselskap som også ville hatt nasjonal betydning. Og det er nettopp selskaper av nasjonal betydning en

Det lå i kortene at det fusjonerte Troms Kraft-Salten Kraftsamband skulle drive aktiv næringsutvikling i hele Nord-Norge både gjennom å tilknytte seg enda flere kraftselskaper i regionen, og gjennom betydelige investeringer i lokalt næringsliv. Om det da hadde vært økonomisk fornuftig ville et selskap som et fusjonert selskap kunne ha økonomiske muskler til å redde Nordlandsbanken i den krisen banken nå kom opp i. Ingen andre nord-norske selskaper har hatt muskler til å gjøre det.

Best? Kjøbenhavn fremfor Tromsø Petter Thomassen?

må få til i Nord-Norge om en skal ha en regional visjon. Dessverre gikk samarbeidet mellom Troms Kraft og Salten Kraftsamband i vasken etter at lokal- politikere i Bodø, med Petter Thomassen som en av hovedfigurene, blandet seg inn. I tolvte time mente Thomassen og hans meningsfeller at Bodø Energi skulle inngå ett tettere samarbeid med Salten Kraftsamband i stedet for med Troms Kraft. Resultatet har så langt blitt at en fusjon mellom Bodø Energi og Salten Kraftsamband er utelukket. I stedet er danske Energi2 i ferd med å kjøpe seg opp til å bli en betydelig aksjonær i Salten Kraftsamband. Vi spør Petter Thomassen; - Er danske Energi2 bedre som storaksjonær i Salten Kraftsamband enn et fusjonert Troms Kraft – Salten Kraftsamband?

Det finnes ikke så mange områder Nord-Norge kan få selskaper av nasjonal betydning. Det ene området har vi allerede nevnt – Kraft. Forøvrig er fiskeri inkludert oppdrett ett annet slikt område; - sist, men ikke minst er transportnæringen også et slikt område. Også innen transportnæringen klarte politikere, les Rindestu, å ødelegge en fusjon som kunne bidratt til å få til et transportselskap av nasjonal betydning. På lokaliseringsdebattens alter mellom Tromsø politikere og Narvik interesser, har en i stedet blitt sittende igjen med to skadeskutte hurtigruteselskaper. Uten uredde politikere som kan la være å blande seg inn i fornuftige selskapssamarbeid/fusjoner og politikere som virkelig mener noe med en nord-norsk visjon, vil dessverre ikke landsdelens næringsliv utvikle seg mot annet enn filialisering. Krisetider vil komme og da er det storkapitalen fra Oslo, Kjøbenhavn eller Brüssel som slipper til. Store og solide regionale selskaper av nasjonal betydning er en forutsetning for en visjon om et regionalt bærekraftig næringsliv der landsdelens egenart aktivt ivaretas. ■

INNHOLD NR. 1–2003: Et skritt i riktig retning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2

Tror på torsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

Kjøpekraftig prostatagjeng . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15

Petter Thomassen - en filialpolitiker . . . . . . . . . . . . .3

Svak markedsføring eller ressursknapphet . . . . . . . .9

Presset på pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15

Vinnerbedriftene på tapstoppen . . . . . . . . . . . . . . . .4

Kverner 100 000-vis av bildekk for sementindustrien . .9

Jorda rundt for å snorkle med spekkhoggerne . . . .17

Nordic Sea Holding slaktes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Krangel om «blomsteraksjer» . . . . . . . . . . . . . . . . .11

Positive SND-vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Dyrere garantier for kjøperne . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Ofret helsa for Norges oljerikdom . . . . . . . . . . . . .12

Nærkryssord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Torsken skyter fart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6

Skandaløs granskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13

TFDS redder synkende skute . . . . . . . . . . . . . . . . . .21

Fjerner en flaskehals - skaper en annen . . . . . . . . . .6

Uoversiktlig sammenrøre i Narvikgården AS . . . . .14

Hva var det vi sa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22

Vil bli verdens største . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

Narvik øker sterkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14

Et elendig bankhåndtverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23

Skal klekke et helt Lofotfiske . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

Tjener ikke penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15

Spellemann med sans for eiendom . . . . . . . . . . . . .24

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30

E-mail: leiv@nrapp.no Markedskonsulenter Dag Danielsen dag@nrapp.no, Bjørn Kristian Strige bks@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Arne Eriksen, Anne Lene Lie, Knut Ørjasæther, Odd Mikalsen, Lars Antonsen

Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende, Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr.1-2003


FISKERINÆRINGEN

4

SND Invest kunne velge og vrake:

«Vinnerbedriftene» på tapstoppen SND Invest AS kunne velge å vrake da selskapet gikk tungt inn i et par utvalgte bedrifter innen fiskeindustri i Nord-Norge, for å bidra «..i utviklingen av vinnerbedrifter», som er selskapets generelle målsetting. SND Invest er statlig eid, og kaller seg landets ledende ventureselskap. Likevel er de foretakene som SND Invest engasjerte seg tungt i, de selskapene som har tatt de største tapene i nordnorsk fiskeindustri de siste tre årene. SND Invest AS hadde i 2001

engasjement i to nordnorske fiskeindustribedrifter. Selskapet hadde betalt 22 millioner kroner for sin 13,3% andel av aksjene i Nordic Sea Holding AS, og 54,2 millioner kroner for 18,4% av aksjene i West Fish-Aarsæther AS. I tillegg hadde SND Invest AS betalt 28,6 millioner kroner, via sitt datterselskap Venturefondet AS, i Nordnorsk Vekst AS, som var hovedaksjonær i Nordic Sea Holding AS, med nesten 40% av aksjene, inntil West Fish Aarsæther fikk overta 45,8% i desember. Direkte og indirekte hadde SND Invest et engasjement på ca. 95 millioner kroner i fiskeindustri i Nord-Norge. Størst i bransjen Mens andre mindre fiskeribedrifter

har greid å holde hodet over vannet i disse vanskelige tider, har West Fish- Aarsæther og Nordic Sea Holding AS til sammen tapt 380 millioner kroner fra 1999 til og med år 2001, og sannsynligvis nærmere 450 millioner kroner på fire år etter år 2002. De to konsernene hadde til sammen en omsetning på mer enn 2,6 milliarder kroner i år 2000, og de solgte for vel to milliarder kroner i 2001. Det er ventet at de samlede salgstallene for 2002 vil ligge godt under to milliarder kroner. Som største aksjonær i West Fish Aarsæther har SND Invest hatt avgjørende innflytelse på de disposisjoner som styret i denne bedriften har gjort. Ved direkte og indirekte representasjon, via Nordnorsk Vekst, har SND Invest hatt full kontroll med konsernet Nordic Sea Holding AS. —For tidlig å vurdere Det er for tidlig å uttale seg om vi har greid å realisere våre ambisjoner med Nordic Sea Holding og West Fish Aarsæther, sier administrerende direktør i SND Invest AS, Thor Svegården. Historien skrives ikke etter bare tre år. Det er tale om langsiktige investeringer. Han viser til at bransjen generelt presterer svært dårlig for tiden, og det er for Svegården

NæringsRapport Nr. 1-2003

umulig å si hvordan West Fish Aarsæther og Nordic Sea Holding har skåret i forhold til andre bedrifter innen hvitfisksektoren. Svegården mener SND Invest ikke har hatt så stor innflytelse i de tre aktuelle bedriftene Nordnorsk Vekst, Nordic Sea Holding og West Fish Aarsæther. SND Invest har hatt en en mindre aksjepost og plass i styret i hver av bedriftene. De to bedriftene Nordic Sea Holding og West Fish Aarsæther har tapt til sammen 380 millioner kroner på tre år til og med 2001. De samlede tapene vil sannsynligvis nå 450 millioner kroner når tallene for 2002 foreligger. Dette blir ikke kommentert av Thor Svegården. — SND Invest har samlet engasjement på ca 105 millioner kroner i Nordic Sea Holding, Nordnorsk Vekst og West Fish Aarsæther. Vil SND Invest ta avskrivinger på disse postene i regnskapet for 2002? — Dette dreier seg om kjøp av aksjer, og da tar vi eventuelt tap eller gevinst når aksjene realiseres, ikke før, sier Svegården. — Det er jo stor aktivitet i begge disse bedriftene på sjø og på land, de har mange ansatte, mens mange andre bedrifter har lagt ned, så de presterer jo ikke så veldig dårlig, mener Svegården. Når det gjelder påstander om

FOR TIDLIG Å VURDERE: Det er for tidlig å uttale seg om vi har greid å realisere våre ambisjoner med Nordic Sea Holding og West Fish Aarsæther, sier administrerende direktør i SND Invest AS, Thor Svegården.

at Nordic Sea Holding bryter leveringsforpliktelser med sine trålere, noe som er positivt bekreftet av fiskeriminister Svein Ludvigsen i «Fiskeribladet», er det SND Invests holdning at bedriftene til en hver tid skal forholde seg til gjeldende lover og regler, sier administrerende direktør Thor Svegården. Thor Svegården har representert Venturfondet/SND Invest i mange år i styrene for Nordnorsk Vekst, Nordic Sea Holding og West Fish Aarsæther. ■ Arne Eriksen


FISKERINÆRINGEN

5

Nordic Sea Holding slaktes Eierne av konsernet Nordic Sea Holding AS, de to statlige selskapene SND Invest AS og Nordnorsk Vekst AS, fortsetter slaktingen av Nordic Sea Holding.

eier flere trålerkonsesjoner, skal alle vesentlige endringer på selskapets eierside godkjennes på forhånd, før de gjennomføres. Gåsøy forteller at det arbeides med å samordne produksjonen i de to selskapene, men for øyeblikket er det ikke en målsetting å fusjonere dem. Styreformannen vil imidlertid ikke utelukke at en slik utvikling kan bli aktuell.

En trålerkonsesjon som Nordic Sea Holding overtok fra Øystein Jørgensen i Båtsfjord, forsøkes nå solgt til et Møre-rederi. West FishAarsæther, der SND Invest er største aksjonær, er blitt deleier i Nordic Sea Holding og kan velge ut hva de kan bruke. Nå er Nordic Sea Holding i ferd med å selge en torsketrålkonsesjon og en konsesjon for reketråling på hele 380 kubikkmeter, til et Mørerederi. Det gjelder konsesjonene som ligger i selskapet Nordfjord Havfiske AS, som Nordic Sea Holding overtok ved fusjonen mellom Jørgensen Holding og Myre Fiskeindustri i 1999. Salget søkes imidlertid gjennomført på en måte som Fiskeridirektoratet har store problemer med å godkjenne. Fartøyet «Nordfjordtrål» ble i år 2000 overført uten rettigheter fra Nordfjord Havfiske AS til Øksnesfisk AS for å fiske på rettigheter som lå i dette selskapet. Tidlig i høst overtok Nordfjord Havfiske AS, som eies 100% av Nordic Sea Holding, tråleren «Atlantic Star» (tidligere Polar Arfivik») fra Grønland. Fartøyet er kjøpt med kreditt på 100 millioner kroner fra Rosund AS. Rosund AS er det samme Møre-rederiet som i 1999 kjøpte fabrikkskipet «Kongsfjord» fra West Fish-Aarsæther. «Atlantic Star» er en stortråler på 60 meters lengde og 1949 bruttoregistertonn, bygd i 1996. Den framtidige eieren av fartøyet, rederiet Rosund AS på Møre, tok pant i fartøyet for 100 millioner kroner samme dag som skjøtet på fartøyet ble tinglyst på

Stans for NSH West Fish-Aarsæther har avviklet i Vardø, men har produksjon gående i januar 2003 i Båtsfjord og Kjøllefjord, med henholdsvis 140 og 80 ansatte. Nordic Sea Holding har avviklet virksomheten i Berlevåg, Båtsfjord og i Myre i Vesterålen. NSH har i dag et moderne anlegg i Mehamn, men der åpnet det nye året med permitteringer av alle ansatte. De har vært permittert fra 9. desember, angivelig på grunn av råstoffmangel. Norges Råfisklag hadde inndratt kjøpetillatelsen, og det var uklart når NSH skulle ordne ny bankgaranti og få produksjonen i gang igjen. Konsernsjef Jens Kristian Johnsen bekrefter overfor Næringsrapport at permitteringene ble forlenget av økonomiske grunner, ikke på grunn av problemer med å skaffe bankgaranti (se egen sak under). Ifølge Fiskeribladet fisker Nordic Sea Holdings tre trålere for fullt på nye kvoter i 2003. De leverer imidlertid ikke til egne produksjonsanlegg på land, men selger heller til høyeste markedspris ved å levere til fryseanlegg. Eierne trenger penger for å begrense tapene sine. Ved ett tilfelle leverte «Øksnesfisk I» til Norway Seafoods anlegg på Melbu, i stedet for å levere på Øksnes. I den anledning uttalte lederen for Stortingets Næringskomite, Idar Kristiansen, Nordland Høyre, at nå var begeret fullt. Han ville ta initiativ til at fiskeriminister Svein Ludvigsen skulle reagere strengt mot Nordic Sea Holding. ■ Arne Eriksen

Nordic Sea Holding har i realiteten fått leie fartøyet «Atlantic Star», for at Rosund AS på Møre kan få kjøpe konsesjonene som ligger i selskapet Nordfjord Havfiske AS når «Atlantic Star» leveres til Rosund AS.

Nordfjord Havfiske AS. Få uker etter at båten var tinglyst som Nordfjord Havfiske sin eiendom, sendte Rosund AS søknad til Fiskeridirektoratet om å få kjøpe samtlige aksjer i Nordfjord Havfiske AS. Rosund forestår driften (management) av «Atlantic Star» via selskapet Fiskerikompetanse AS i Ålesund, og har full kontroll over fartøyet mens det er i Nordfjord Havfiskes eie. Da Nordic Sea Holding AS overtok Nordfjord Havfiske AS med stortråleren «Nordfjordtrål» i 1999, var det knyttet følgende leveringsforpliktelse til torsketrålkonsesjonen: «Fangstene skal i hovedsak leveres og videreforedles i Båtsfjord». En slik betingelse regnes ikke for å være særlig problematisk for eiere som ønsker å få høyest mulig pris for fangsten. Konsesjon ikke salgbar Det er ikke lov å selge en rettighet til å fiske, for eksempel en konsesjon for torsketråling. Det er imidlertid helt vanlig at når fartøy med konsesjoner selges, så er det konsesjonen som kjøperen er ute etter og

Dyrere garantier for kjøperne Forsikringsselskapet Hermes stiller ikke lenger garanti overfor Norges Råfisklag for fiskekjøpere, og det medførte at noen bedrifter langs kysten fikk problemer med kjøpetillatelsen fra nyttår.

betaler for. Kjøperen må imidlertid kjøpe fartøyet for å få tak i konsesjonen. I dette tilfellet går Rosund AS og Nordic Sea Holding AS et skritt videre. Rosund har i realiteten lånt ut «Atlantic Star» til Nordfjord Havfiske AS, for at Rosund skal kunne få med seg torske- og reketrålkonsesjonene når Rosund får fartøyet tilbake. I stedet for at Nordic Sea Holding skal betale for en tråler, blir resultatet at Rosund betaler for konsesjonene til Nordfjord Havfiske AS, når Rosund får tråleren tilbake etter utlånet. Rosund får i så fall hånd om konsesjonene uten samtidig å måtte betale for et fartøy. Vanskelig sak Etter en overtakelse av samtlige aksjer, kan Rosund la selskapet Nordfjord Havfiske AS ha en postkasseadresse i Båtsfjord. Dermed er det formelt sett ikke tale om at konsesjoner overføres ut av Finnmark, til Møre. Saken oppfattes likevel som problematisk for forvaltningen. Den har ligget til uttalelse hos Fiskeridirektoratets kontor i Vadsø i to måneder, og det

Alternativet er bankgaranti, som forutsetter at fiskekjøperen kan stille sikkerhet for garantisummen som Norges Råfisklag forlanger. Uten garanti for oppgjør til fiskerne, ingen kjøpetillatelse, det er Norges Råfisklags ufravikelige prinsipp. Når bedriftene nå må stille sikkerhet for bankgaranti, vil det medføre at bedrifter med mye lån fra før, kommer i en presset situasjon der de får enda mindre handlefrihet. Råfisklaget varslet bedriftene tidlige i november om at de måtte skaffe bankgaranti fra nyttår, forteller regnskapssjef Tommy Nygård til Næringsrapport. I midten av november orienterte Råfisklaget bankene på et møte om at fiskekjøperne ville måtte be om garanti, for at bankene skulle være forberedt på å binde om lag 100 millioner kroner til formålet, sier Nygård. Han fikk inntrykk av at dette ikke skulle være noe stort problem for bankene. Nordic Sea Holding nye bedrift i Mehamn hadde kjøpsgaranti via Hermes og hadde ved årsskiftet ikke fått ny bankgaranti på plass. Bedriften måtte forlenge permitteringen av alle 60 ansatte første uka i januar, på ubestemt tid. - Vi har hatt en avtale med Norges Råfisklag siden 1996, der vi forsikret fiskekjøperes kreditt

er ventet at juristene i Bergen vil ta den tid de trenger før de gir sitt svar. Ved et eventuelt avslag kan saken ankes til Fiskeridepartementet, der fiskeriminister Svein Ludvigsen har det siste ord. Underlegges West Fish Aarsæther I desember ble det meldt at West Fish-Aarsæther skulle overta DnBs og Møller Investors aksjeposter på til sammen 45,8% i Nordic Sea Holding AS. Like før jul ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling i Nordic Sea Holding, der styreformann i West Fish-Aarsæther, Helge Gåsøy, ble valgt til styreformann også i Nordic Sea Holding. Odd-Helge Skog (Nordnorsk Vekst) fortsetter som nestleder i styret, mens Arne Handeland erstatter Thor Svegården som representant for SND Invest. Øvrige styremedlemmer i Nordic Sea Holding er Mads Iversen og Morten Frogner. Helge Gåsøy opplyste til NæringsRapport at Nordic Sea Holding skulle søke om godkjenning av endring i eierforholdet medio januar. Siden Nordic Sea Holding

DYRT: Nordic Sea Holding nye bedrift i Mehamn hadde kjøpsgaranti via Hermes og hadde ved årsskiftet ikke fått ny bankgaranti på plass. Bedriften måtte forlenge permitteringen av alle 60 ansatte første uka i januar, på ubestemt tid. overfor Råfisklaget mot å motta en forsikringspremie. I motsetning til hva bankene gjør, forlangte vi ikke realpant hos fiskekjøperne, opplyser administrerende direktør i forsikringsselskapet Hermes, Thor Bendik Weider. De to siste årene har Hermes registrert økende risiko i dette markedet, og spesielt 2002 ble et vanskelig år. I tilfeller der kreditten overfor Råfisklaget ble misligholdt, betalte Hermes i

henhold til avtalen med Norges Råfisklag. Så måtte Hermes melde sitt usikrede krav overfor fiskekjøeren. Tapene ble så store, og framtidsutsiktene er så usikre, at Hermes valgte å si opp avtalen med Norges Råfisklag. Weider opplyser at den samlede garantien overfor Norges Råfisklag har vært oppe i 250 millioner kroner, men var lavere i år 2002. ■ Arne Eriksen

NæringsRapport Nr.1-2003


TORSKEOPPDRETT

6

Torsken skyter fart Til tross for at det en tid har vært svært strenge kriterier for tildeling av konsesjoner: Torskeoppdrett som næring vokser med rakettfart. I løpet av de siste 16 månedene er antallet konsesjoner for torskeoppdrett mer enn fordoblet.

klekkeriene blir like store som anleggene til CCN og Fjord Marin. Grieg Seafood, som driver sin torskesatsing i Rogaland, har akkurat startet produksjon av torskeyngel ved anlegget til Grieg Marine Farms i Tysvær kommune. Dette er et selskap som Grieg Seafood eier halvparten av, og hvor Marine Farms ASA eier de resterende 50 prosentene. I tillegg til en yngel- og en settefisk-konsesjon, har Grieg Seafood tre matfisk-konsesjoner. Selskapet regner med å bli tildelt ytterligere tre konsesjoner i løpet av kort tid. Ifølge daglig leder ved Grieg Seafood Rogaland, Terje Moss, skal dette danne grunnlag for en produksjon av 4-5.000 tonn oppdrettstorsk om fire til fem år.

En opptelling i august 2001 viste at det til da var tildelt 161 konsesjoner for oppdrett av torsk på landsbasis. En tilsvarende opptelling like over nyttår i år, forteller at antallet konsesjoner nå er oppe i hele 350. Antallet er med andre ord mer enn fordoblet i løpet av det knappe halvannet året som er gått. Dobbet så stor Nordland, som var det ledende torskefylket i 2001, har ytterligere forsterket og befestet sin posisjon frem til nå. Ved første opptelling var det tildelt 10 konsesjoner mer til aktører i Nordland, enn til aktører i Hordaland, som var torskefylke nummer to. I år har Nordland 148 konsesjoner, mens Hordaland ”bare” har 68. Nordland er med andre ord per dags dato dobbelt så stor som nummer to-fylket. I Troms og Finnmark er det tildelt henholdsvis 20 og 12 konsesjoner for oppdrett av torsk. Tyngdepunkt på Helgeland Videre tegner det seg et bilde av at det er i ferd med å dannes et tyngdepunkt for torsk langt syd i Nordland, nærmere bestemt på Helgeland. Fjord Marin, hvor Fjord Seafood er største aksjonær, var en av de første som startet storsatsing på torsk. Dette selskapet har i dag sitt hovedkontor i Sandnessjøen i Alstahaug kommune. I området fra Brønnøy i syd til Loppa i nord sitter Fjord Marin allerede på 22 heleide og 8 deleide konsesjoner for produksjon av yngel, stamfisk og matfisk av torsk. I likhet med de andre store aktørene i dette markedet, vil nok Fjord Marin forsøke å øke dette antallet noe i tiden som kommer. Fra firmaet er det tidligere uttalt at Fjord Marin trenger mellom 30 og 40 matfisk-konsesjoner for å skape et volum som

BREDEST KOMPETANSE: Ifølge Arne Kolbeinshavn i selskapet, skal Lofilab fortsette med semi-intensiv økologisk produksjon av settefisk i overskuelig fremtid. gjør torskeoppdrett kommersielt interessant. Herøy størst Herøy kommune er så langt landets overlegent største torske-kommune. I øykommunen på ytre Helgeland er det tildelt hele 27 konsesjoner for produksjon av matfisk, yngel og settefisk av torsk. Kommunen følges tett av Alstahaug og Dønna som begge er tildelt 21 konsesjoner for torskeoppdrett. Flere av de små og mellomstore aktørene i dette området jobber nå for å skape allianser og sette sammen grupperinger med tilstrekkelig finansiell ryggrad til å kunne skape videre vekst i denne næringen. Gigant-anlegg En må imidlertid syd til Hordaland, nærmere bestemt Kollsnes i Øygarden kommune, for å finne en annen aktør som per dags dato er like stor som Fjord Marin. Det nederlandske oppdrettselskapet Nutreco bruker Øygarden-firmaet Cod Culture Norway (CCN) som sin spydspiss innen denne nye næringen i Norge.

I februar startet CCN produksjon i sitt splitter nye yngelanlegg, som hadde en prislapp på 50 millioner kroner. Anlegget skal om noen år kunne produsere 10 millioner torskeyngel i året. Denne yngelen vil som voksen ha en samlet slaktevekt på mellom 40 og 45.000 tonn, noe som tilsvarer et middels Lofotfiske. Ser mot Sunnhordland CCN har per i dag to konsesjoner, en for klekkeri, og en for settefisk. Selskapet har ingen konsesjoner for produksjon av matfisk. Nutreco, som er største eier i CCN (56%) har heller ingen konsesjoner for produksjon av matfisk av torsk i Hordaland. Sunnhordland Sjøgard AS, som eier 15 prosent av CCN, sitter imidlertid på 18 matfisk-konsesjoner i Kvinnherad og Stord syd i Hordaland. Ifølge styreformann i CCN AS, Reid Hole, er de 18 konsesjonene til Sunnhordland Sjøgard viktige for å sørge for avsetning på yngelen når den er blitt stor nok til at den kan settes i sjøen. CCN og Fjord Marin utgjør per

dags dato de to store og viktige tyngdepunktene innen denne næringen. Lengst i Lofilab Det firmaet som imidlertid har bredest kompetanse, og lengst erfaring med å drive klekking og oppfôring av torskeyngel, er Lofilab, som holder til i Leknes i Lofoten. Her har de drevet såkalt semi-intensiv produksjon av torskeyngel allerede i rundt 15 år. I 2002 produserte Lofilab 730.000 settefisk av torsk. Selskapet har imidlertid ikke ambisjoner om å skalere opp produksjonen tilsvarende det Fjord Marin og CCN holder på med. Ifølge Arne Kolbeinshavn i selskapet, skal Lofilab fortsette med semi-intensiv økologisk produksjon av settefisk i overskuelig fremtid. Mange yngelkonsesjoner Bransjen er for øvrig preget av fremveksten av en lang rekke yngelanlegg. På landsbasis er det per dags dato tildelt hele 32 konsesjoner for produksjon av torskeyngel og 13 konsesjoner for klekkerier. Ikke alle

Mange yngelkonsesjoner Av de 350 konsesjonene som er tildelt, er det svært mange konsesjoner for klekking av torskeyngel (yngel- og klekkeri-konsesjoner). Antallet konsesjoner fordeler seg som følger: Yngel............................................32 Settefisk........................................18 Klekkeri........................................13 Stamfisk..........................................1 Slakteri ...........................................1 Matfisk og Mantallskons.r .........285 Antall konsesjoner fordelt på fylke Nordland ....................................148 Hordaland.....................................68 Sogn og Fjordane.........................35 Møre og Romsdal ........................29 Rogaland ......................................23 Troms ...........................................20 Finnmark ......................................12 Sør-Trøndelag ................................6 Nord-Trøndelag .............................4 Vest-Agder.....................................3 Aust-Agder.....................................2 Konsesjoner i Nordland fordelt på kommune Herøy............................................27 Alstahaug og Dønna ....................21 Øksnes............................................9 Vega ...............................................8 Bodø, Leirfjord og Meløy.............5 Bindal,Brønnøy, Rødøy, Sortland, Tysfjord, Vågan og Vestvågøy .................................4 Lurøy ..............................................3 Bø i Vesterålen, Flakstad, Gildeskål, Hadsel og Røst .............2 Andøy, Ballangen, Moskenes, Nesna, Steigen og Tjeldsund .........1 Rolf G Zimmeremann

Fjerner en flaskehals - skaper en annen Mangel på torskeyngel ble lenge betraktet som et problemområde og en flaskehals i forhold til å starte industrialisert produksjon av oppdrettstorsk. De siste årene er det derfor investert mye i å bygge opp yngelkapasiteten på landsbasis. Per dags dato er det tildelt 32 yngelkonsesjoner og 13 klekkerikonsesjoner for torsk i Norge. Vanskelige tider Nå begynner imidlertid bransjen å bekymre seg for at det skal bli produsert mer torskeyngel i årene som kommer, enn det settefisk- og matfiskanleggene makter å ta unna. Råvareprisene er lave, kapitalmarkedet er tørt, lånerenten høy, kronekursen sterk og verken bankene eller fôrleverandørene er særlig risikovillige.

NæringsRapport Nr. 1-2003

Ergo er det, så vidt Næringsrapport erfarer, flere av oppdretterne som har problemer med å bygge opp den biomassen i sine anlegg som er nødvendig for at bransjen skal vokse som forventet i årene som kommer.

stort på å fjerne flaskehalsen knyttet til yngelproduksjon. Men det hjelper så lite dersom det ikke finnes matfiskanlegg som kan kjøpe yngelen i etterkant, sier Kolbeinshavn til Næringsrapport.

Trenger drahjelp Arne Kolbeinshavn i Lofilab sier at selskapet hadde problemer med å få avsetning på fjorårets produksjon på 730.000 settefisk, blant annet fordi flere oppdrettere hadde vanskeligheter med å skaffe kapital. Han frykter næringens fremtid på kort sikt dersom det ikke gjøres noe for å gi oppdretterne et finansielt løft i den perioden vi er inne i nå. – Staten ønsker at torskeoppdrett skal vokse og bli det neste oppdrettseventyret. I så fall bør det offentlige kjenne sin besøkelsestid og gi litt drahjelp til oppdretterne nå. SND har satset

Deler frykt Både Reid Hole i Cod Culture Norway og Reidulf Juliussen i Troms Marin Yngel deler Kolbeinshavns bekymring for at en nå bare har flyttet på en flaskehals i denne bransjen. – Det er tildelt konsesjoner for produksjon av totalt 100 millioner yngel. Mange yngelanlegg er under oppføring over hele landet. Derfor er det nok en fare for at det vil bli overkapasitet på yngel i årene som kommer, frykter styreformann i Troms Marin Yngel, Reidulf Juliussen. ■


TORSKEOPPDRETT

7

Fjord Marin:

Vil bli verdens største – I løpet av fem til seks år har vi planer om å bli en av verdens ledende innen oppdrett og salg av torsk samt oppdrett av annen hvitfisk, sier administrerende direktør i Fjord Marin ASA, Håkon Grande.

sak). Etter planen skal anlegget settes i drift i april i år. – For å lykkes i denne bransjen må en ha ryggrad til å tåle noen skikkelige tunge økonomiske løft, sier mannen som allerede har løftet noen tunge bører gjennom sin satsing på laks. Fjord Marin ASA (i mill kr) 2001 2000 Omsetning 115,9 11,6 Driftsresultat -22,2 -4,6 Årsresultat -28,7 -2,3 De største aksjonærene Fjord Seafood 34,78% SND Invest 10,65% Foinco AS 10,16% Håkon Grande 8,4% Reidulf Juliussen 4,27% Grieg Seafood 3,18%

I mai 2000 så selskapet Fjord Marin AS dagens lys. ”Oppdrettsyngelen” med kontoradresse i Leirfjord på Helgeland startet med en egenkapital på drøyt 17 millioner kroner. Det ville de bruke til å skape verdens største oppdrettselskap for torsk. Stortorsk Knapt to år seinere er selskapet allerede blitt en slugger av en stortorsk i oppdrettsammenheng. De har i dag 22 heleide og åtte deleide konsesjoner for matfisk, yngel og settefisk av torsk. Virksomheten deres strekker seg fra Loppa kommune i Finnmark i nord til Middelhavs-landsbyen Bodum på den tyrkisk-greske grensen i syd. Fjord Marin har også fått etternavnet ASA. Dessuten har selskapet flyttet inn til ”byen”, til Sandnessjøen i nabokommunen Alstahaug. I løpet av de første driftsårene har de knyttet til seg en rekke selskaper, samt at de har etablert salgsselskapet Fjord Marin Sales, som har en avdeling i Trondheim og en avdeling i Italia. I salgsarbeidet har Fjord Marin dessuten skapt allianser, blant annet med Fjord Seafood-eide Pieters. Etter rundt to års drift fremstår Fjord Marin dermed som et relativt godt vertikal integrert selskap. Lofotskrei Dersom alt går etter planen , fremstår de om noen år som en gyteklar børsnotert lofotskrei. – Da vi startet opp var målsetningen å bli størst i verden i løpet av fem år. I etterkant har vi sett at det er flere som satser tungt i denne bransjen. Derfor har vi tatt litt rev i seilene og, har nå som målsetning å bli blant de største aktørene i denne bransjen i løpet av fem til seks år, sier Fjord Marins administrerende direktør, Håkon Grande. Holde fokus For å nå sitt mål har det vært helt avgjørende for Fjord Marins ledelse å holde fokus på selskapets kjernevirksomhet. Derfor har de blant annet besluttet å avvikle sin satsing på kveite. Dessuten har de

Johnsen Invest, Fjord Pioner, Sklinabanken Invest, Jan-Erik Johnsen tot 6,61% De ansatte i selskapet, inkludert Håkon Grande, Reinholt Fieler og finansdirektør Thor Arne Talseth eier til sammen rundt 25% av Fjord Marin ASA.

GIGANT: – I løpet av fem til seks år har vi planer om å bli en av verdens ledende innen oppdrett og salg av torsk samt oppdrett av annen hvitfisk, sier administrerende direktør i Fjord Marin ASA, Håkon Grande.

solgt datterselskapet Fagervika Edelfisk, som drev med foredling av laks. De har imidlertid innlemmet en del utenlandske selskaper, som driver med oppdrett av seabass (havabbor) og seabream (karpefisk) i Middelhavet. I år 2002 utgjorde oppdrett av seabass og seabream en betydelig del av selskapets aktivitet. Oppdrett av disse artene er allerede godt kommersialisert, og skaper i dag overskudd for Fjord Marin ASA. Tjener i Tyrkia Grande regner med at den tyrkiske delen av virksomheten skal fortsette å generere penger også i årene som kommer. Derfor tror han ikke at Fjord Marin skal bli et evig pengesluk for sine aksjonærer. På spørsmål om Fjord Marin kommer til å tjene penger i år, svarer han et overbevisende ”ja”. – I år regner vi med at halvparten av omsetningen i selskapet vil skrive seg fra utenlandsaktivitetene våre, sier han. I inneværende år regner Grande med at de tyrkiske selskapene skal pro-

dusere og omsette mellom 6 og 7.000 tonn seabass og seabream. Dette vil skape inntekter som foreløpig skal subsidiere den delen av virksomheten som fremdeles taper penger. Satsingen på seabass og seabream representerer en av de tre pilarene Fjord Marin ASA vil bygge sin virksomhet på fremover. Pilar nummer to er oppdrettstorsk fra klekkeri til salg. Det tredje støttepunktet er tradisjonelt fiskeri med utgangspunkt i Loppa Fisk i Finnmark og Brønnøy Fiskeriselskap i Brønnøysund.

– I 2001 tok vi en del ekstraordinære avskrivinger, blant annet tap på lakseaksjer, samt avviklingen av kveitesatsingen og lakseforedlingen, sier Grande. Ved inngangen til 2003 har selskapet, ifølge Grande, en egenkapitaldel på mellom 45 og 50 prosent. Dette er mye takket være en vellykket emisjon som tilførte selskapet 100 millioner friske kroner høsten 2001. Budsjettet for inneværende år er på formidable 430 millioner kroner. 200 av disse millionene skal skapes i Tyrkia.

Ekstraordinære tap I 2000 omsatte Fjord Marin samlet verdier for rundt 11 millioner kroner, og bokførte et tap på drøyt 2,2 millioner kroner. I 2001 hadde selskapet en omsetning på rundt 116 millioner og bokførte et tap på drøyt 28 millioner. I 2002 har omsetningen i selskapet steget til 200 millioner kroner. Ifølge Grande ligger det ingen store tapsbomber i dette regnskapet.

Komfortabel – Jeg er veldig komfortabel med selskapets finansielle situasjon, sier Grande. Både han og hans makker, finansdirektør Thor Arne Talseth, er tilhengere av å sette tæring etter næring, selv når en satser så friskt som det gjøres i Fjord Marin i disse dager. Selskapet står blant annet bak oppføringen av yngelanlegget til Troms Marin Yngel på Kvaløya utenfor Tromsø sentrum (se egen

Eies via Marin Fisk Holding Fjord Marin eier i dag 48 prosent av Troms Marin Yngel, blant annet via selskapet Marin Fisk Holding. Fjord Seafood la inn selskapet Marin Fisk Holding som sin del av kapitalen da Fjord Marin i sin tid ble opprettet. I dag er deler av Marin Fisk Holding overført til Fjord Marins heleide datterselskap Salaris. Aktiviteten i Marin Fisk Holding var opprinnelig delt i tre forskjellige forretningsområder: Torskeyngel, Kveite og Steinbit. Etter to års drift har Fjord Marin imidlertid besluttet at de foreløpig ikke skal satse på kveite likevel. Derfor avvikler de nå selskapet Troms Kveite AS, som er heleid av Marin Fisk Holding. Fjord Marin ASA satser videre på torsk, seabass, seabream og steinbit med hovedfokus på torsk. ■ Rolf G Zimmermann

NæringsRapport Nr.1-2003


TORSKEOPPDRETT

8

Troms Marin Yngel:

Skal klekke et helt Lofotfiske I fjor startet Troms Marin Yngel byggingen av et svært nytt anlegg for produksjon av torskeyngel på Kvaløya utenfor Tromsø sentrum. Anlegget som etter planen skal starte produksjonen i april i år, har kapasitet til å produsere 10 millioner yngel i året. Allerede da oppdrettselskapet Fjord Marin AS ble stiftet i 2000 hadde planene om etablering av et produksjonsanlegg for torskeyngel begynt å ta form. Rundt to år seinere ble den første spaden satt i jorden, og i april i år skal det nye praktanlegget til Troms Marin Yngel AS på Kvaløya utenfor Tromsø sentrum stå klart til å starte produksjonen.

Tre år – Vi håper å nå målet om å produsere 10 millioner yngel allerede i 2005 eller 2006, sier en optimistisk styreleder i Troms Marin Yngel AS, Reidulf Juliussen. 10 millioner slakteferdig fisk vil ha en samlet vekt på rundt 40.000 tonn. Det tilsvarer omtrent et lofotfiske. Det nye anlegget på Kvaløya, har en prislapp på rundt 63 millioner kroner, og er blitt til gjennom et samarbeid mellom SIVA og Toms Marin Yngel. SIVA eier bygningene som produksjonsanlegget finnes i. Troms Marin Yngel eier produksjonsutstyret, og skal leie lokalene av SIVA.

Cod Culture Norways anlegg på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen. Troms Marin Yngel eies blant annet av Fjord Marin. Ved direkte eierskap, og gjennom sitt datterselskap, Salaris AS, kontrollerer Fjord Marin ASA i dag 48 prosent av Troms Marin Yngel. Dermed er de selskapets største eier. I tillegg er Maczymal AS, NordNorsk Vekst AS, SINAS AS og Norkom AS inne som eiere i selskapet.

Industrialiseres Yngelproduksjonen må industrialiseres for at en skal kunne nå målet om å produsere 10 millioner yngel i året. Det vil si at anlegget er utstyrt med svært mye avansert teknologi, som skal brukes til å gi de små fiskebabyene riktige omgivelser fra kuvøse, via fødeavdeling og inn i barnehagen. En skal blant annet ta i bruk avansert lysstyring for å ”lure” stamfisken til å gyte på ”feil” tid av året. Dette skal sikre at en kan produsere torskeyngel i en konti-

nuerlig prosess gjennom hele året, uavhengig av torskens normale gytesyklus. I produksjon av torskeyngel benytter en seg av mye av den kunnskapen som allerede finnes i oppdrettsmiljøet i Norge. I tillegg drar en veksler på teknologi som er utviklet til produksjon av seabass og seabream-yngel i Middelhavet.

Viktig kompetanse Tromsø-selskapet Akvaplan NIVA har allerede drevet forskning på produksjon av torskeyngel i en årrekke i pilotanlegget til Troms Marin Yngel. Aktiviteten i dette anlegget pågår fortsatt, og vil fortsette i alle fall til det nye store yngelanlegget har kommet skikkelig i gang. I dette anlegget står det i dag stamfisk, i tillegg til at det drives forsøk med å tilpasse fôr, vannkvalitet og tekniske løsninger for å optimalisere torskeyngelens oppvekstmiljø.

Viktig kompetanse For rundt et år siden ble deler av Akvaplan NIVA fusjonert inn i

ET LOFOTFISKE: – Vi håper å nå målet om å produsere 10 millioner yngel allerede i 2005 eller 2006, sier en optimistisk styreleder i Troms Marin Yngel AS, Reidulf Juliussen. 10 millioner slakteferdig fisk vil ha en samlet vekt på rundt 40.000 tonn. Det tilsvarer omtrent et lofotfiske. Innfelt: Fra TMY´s anlegg i Tromsø.

Fjord Marin ASA. Dermed sikret selskapet at Troms Marin Yngel fikk beholde verdifull kompetanse før de startet satsingen på å industrialisere yngelproduksjonen. I Fjord Marin drives det dessuten en omfattende oppdrett av seabass og seabream i Bodumområdet på den gresk-tyrkiske grensen i Middelhavet. Dette er arter som allerede er godt kommersialisert og hvor yngelproduksjonen skjer i stor skala. Herfra er det også hentet kunnskap om hvordan en kan industrialisere og skalere opp produksjonen av torskeyngel i Norge.

Stor usikkerhet Størst i landet Når anlegget står ferdig, fremstår det som Norges største i sitt slag, målt i kvadratmeter. Produksjonskapasiteten er den samme som i

KJEMPEUTFORDRING I: Reiholt Fieler er sjefen i Troms Marin Yngel.

KJEMPEUTFORDRING II: Reidulf Juliussen er styreleder i Troms Marin Yngel.

Styreleder i Troms Marin Yngel, Reidulf Juliussen er forsiktig optimist med tanke på å tjene penger på industrialisert yngelproduksjon de nærmeste årene.

– Det er selvfølgelig mange faktorer som er usikre, når det er snakk om muligheten for å tjene penger på produksjon av torskeyngel: Får vi solgt yngelen, hvilken pris får vi for den og hvordan utvikler markedet for torsk seg generelt? Jeg har likevel tro på at vi skal klare å tjene penger på denne produksjonen, sier han. I tillegg peker styreformannen Juliussen på at torskeoppdrett ikke får så mye statlig drahjelp til å drive forskningsarbeid og risikoavlastning som de fleste nok hadde trodd for noen år tilbake. Mye av ansvaret for å drive forskningen faller nå i stedet på de private foretakene. – Dette betyr at utviklingen av denne næringen sannsynligvis går seinere enn den har potensiale til, sier han. ■ Rolf G Zimmermann

Tror på torsk Fiskeridirektoratet i Bergen har stor tro på at torskeoppdrett nå er i ferd med å bli en ny livskraftig næring. – Det ble tildelt rundt 80 konsesjoner til denne næringen i fjor. Og jeg tror klekkeriene kommer til å få det til denne gangen, sier rådgiver i direktoratets havbruksavdeling, Anne Osland. Torskeopp-

NæringsRapport Nr. 1-2003

drett som næring har møtt store problemer, blant annet fordi det viste seg å være betydelig vanskeligere å produsere levedyktig torskeyngel, enn å få frem god laksesmolt.

Kritiske faser Torsken skal gjennom flere kritiske faser i sitt purunge liv. Den må ha tilførsel av forskjellige typer levende fôr i den første fase av sitt liv. Deretter må den vennes til tørrfôr, noe som heller ikke er

uproblematisk. Torsken er i tillegg en glupsk kannibal, som gjerne setter til livs sine mindre søsken og slektninger, dersom den blir sulten. Den som først mestrer alle de kritiske fasene i torskebabyenes unge liv, samt klarer å skille stor og liten yngel i forskjellige stadier, vil ha de beste forutsetningene for å lykkes med yngelproduksjon.

direktoratet en såkalt ”yngelinstruks” til reglene for tildeling av konsesjoner for torskeoppdrett. Det så ut til å bli underkapasitet av torskeyngel i forhold til interessen for å etablere matfiskanlegg. Frem til sommeren 2002 måtte derfor alle som fikk tildelt konsesjoner for torskeoppdrett kunne bekrefte at de hadde avtale om levering av yngel fra en yngelleverandør.

Strengt tildelingsregime I august 2000 innførte Fiskeri-

Unngå papirkonsesjoner

– Vi ville unngå at vi fikk mange papirkonsesjoner rundt hele landet, som bare stod og tok opp plass hvor det kunne kommet annen næringsvirksomhet. Derfor innførte vi den såkalte yngelinstruksen. Vi vil jo ha reell virksomhet i våre sjøarealer, sier Osland. Etter å ha sett den etableringen som har skjedd de seneste årene er Osland nå klar i sin fremtidsprofeti for torskeoppdrett: – Jeg har tro på dette som en fremtidsnæring, sier hun. ■


FISKERI

OG INDUSTRI

9

Kverner 100.000-vis Svak markedsføring eller ressursknapphet? av bildekk for sementindustrien 1. kg torsk til kr. 650,- i Sverige:

Vidar Sørensen har en svært spesiell jobb. Sjefen for Norsk Avfallsgjenvinning har kvernet 6.000 tonn bildekk som skal gi «nesten gratis» energi til å produsere sement ved Norcem Kjøpsvik AS. Og han kommer tilbake. Bildekk fra hele Nord-Norge er samlet i kalksteinsbruddet til Norcem. «Fjell» med bildekk som har krympet med 12 tonn per time i den spesialkonstruerte kverna til produksjonssjefen ved Norsk Avfallsgjenvinning, som har kontoradresse i Bodø. Fiskehandler Hugo André Iversen selger torsk for 49 kroner kiloen i Lofoten. I Sverige selges de beste ryggstykkene for 650 kroner.

Torsk på det svenske markedet til 650 kroner kiloen opprører både fiskere og selgere av norsk ferskfisk. Da hjelper det lite at Eksportutvalget har lite å svare med i markedsføringen over kjølen. Både fiskeeksportører og Eksportutvalget for fisk sitter på gjerdet mens svenskene hungrer etter torsk. Østersjøen er praktisk talt torsketom etter rovfiske og høyt giftinnhold. Nå må fiskerne betale prisen etter et årelangt rovfiske med nye og strenge kvotebestemmelser. Markedsansvarlig for kvitfisk i Sverige, Kjetil Undseth, sier at det ikke er aktuelt med noe støt inn mot Sverige selv om de beste ryggstykkene selges for 650 kr kiloen på fiskemarkedet i Stockholm. Heller ikke Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening ser potensial i Sverige selv om torskeprisene over kjølen viser at broderfolket er villige til å betale overpris for torsken. Leder Brit Hansen i foreningen mener prisene ikke gir et riktig bilde av situasjonen. På Leknes selger fiskehandler Hugo André Iversen torsk for 49 kroner kiloen. Han kan bare drømme om svenske priser og innrømmer at folk ikke akkurat stod i kø for å kjøpe torsk til jul i Lofoten. Her er

det ribbe, pinnekjøtt og lutefisk som er i skuddet. Lenger inn i Nordland er prisene høyere – men der er det langt vanskeligere å få tak i råstoff. -Jeg fortviler og kunne solgt mye mer fisk om jeg hadde hatt tilgang på den, sier fiskehandler Leif Kildahl på Fauske. En kommune med kystlinje ikke langt fra matfatet i Vestfjorden. -Dette er en merkelig situasjon. Hva nytter det å kjempe for kvoter og skaffe råstoff når vi ikke klarer å få det ut til forbrukerne. Vi klarer å selge fersk torsk til Japan og USA, opplever at Indre Østland ikke får tak i torsk, sier daglig leder GeirOlaf Sørensen. Sørensen anser også Sverige som et nærmarked der det må være mulig å fremskaffe fersk torsk til forbrukerne. Eksportutvalget for fisk beklager at forbruket av torsk i Sverige har sunket med 40 prosent og at vi eksporterer langt mindre torsk til nabolandet over kjølen enn tidligere. Norske fiskeeksportører har imidlertid et problem. På Europamarkedet markedsføres all torsk fra fangstsone 27 under samme tak. Det er ingen forskjell på torsk fra Biscayabukta, Østersjøen eller yttersida av Lofoten. -Dette er EU-regler vi bare må følge. Og dersom fisk fra eksempelvis Lofoten skal markedsføres som ”God norsk” så må fiskeeksportørene bli enige om dette, sier Undseth. ■

Estimerte inntekter for Eksportutvalget for fisk i 2002 (Tallene er mill. kr. basert på forventet andel av eksportavgift): Laks og ørret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .210 Pelagisk (eks. sild) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 Kvitfisk (torsk og sei) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Reker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 Klippfisk og tørrfisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35

8.000 TONN LAGRET Det er veid inn 8.000 tonn bildekk, som ligger lagret i kalksteinsbruddet til Norcem Kjøpsvik. Det er blitt hovedoppsamlingsplass for hele Nord-Norge. De totale kostnadene for det nye og helt unike forbrenningskammeret for bildekk, den såkalte hotdiscen, er kommet opp i over 50 millioner kroner. Men investeringene kan forsvares med at utgiftene til å produsere sement i framtiden vil bli betydelig redusert. Det produseres årlig 500.000 tonn sement i Kjøpsvik. Ved bruk av alternativt brensel (oppmalte bildekk etc.) reduseres produksjonskostnadene med 20 kroner per tonn. Det betyr årlige besparelser i driftsutgifter på 10 millioner kroner, forteller administrasjonssjef Kjell Hugo Solheim. Sementfabrikken er den første i verden som tar i bruk bildekk som alternativt brensel med denne nye teknologien.

DEN ENESTE I EUROPA: Vidar Sørensen har i samarbeid med det tyske selskapet Bomatic konstruert og utviklet kverna som kan kverne alt. I hele høst har han kvernet bildekk i Norcems kalksteinsbrudd i Kjøpsvik. Oppmalte bildekk som på sikt vil redusere energikostnadene til sementfabrikken betydelig.

det relativt nystartede Bodø-selskapet (1999). I tillegg har Norsk Avfallsgjenvinnig, som eies og drives av Sørensen og Torkell Johnsen, et utstrakt samarbeid med Fauske-bedriften Transportindustri. De har også bidratt til oppbyggingen av kverna som kan male opp alt kvernbart - og er den eneste i sitt slag i hele Europa. Nå håper produksjonssjefen at det videre samarbeidet skal åpne nye dører for gjenvinningsselskapet der nye eiere kan være på vei inn, uten at Vidar

Sørensen ønsker å si så mye om det. Vi har en samarbeidsavtale med det tyske selskapet der vi ønsker å utvikle og tilrettelegge kvernsystemer for alle forhold. Bomatic har allerede utviklet ulike kverner for Merzedes Benz, Opel, Porsche og Tysklands største malingsprodusent. Dette er noe de kan, sier Sørensen som har store forhåpninger til det videre samarbeidet med Hamburg-selskapet. ■ ANN-CHATRIN BRASETH annbr@fremover.no

HAR SAMLET INN DEKKENE Det er det svenskeide selskapet Rang-Sells som har ansvaret for stort sett all innsamling av bildekk i Norden. De er faktisk det største privateide avfallsselskapet i Skandinavia. Rang-Sells har inngått en avtale med Bodø-selskapet om oppmaling av dekk ikke bare i Nord-Norge. Sørensen arbeider på 11 ulike kverneplasser, og også i Sverige fra Sundsvall i sør til Kiruna/Kalix i nord kvernes dekk - ikke bare til sementindustrien, men også til to varmekraftverk. Vidar Sørensen og hans team på tre medarbeidere har oppholdt seg i i Kjøpsvik med sin mobile arbeidsplass hele høsten. I slutten av oktober var nesten alt av bildekk omgjort til alternativt brensel. HAR KONSTRUERT DEN SELV Den spesialkonstruerte kverna, som er utviklet av Sørensen i samarbeid med anerkjente Bomatic i Hamburg, Tyskland, kan åpne nye dører for

NæringsRapport Nr.1-2003


10

GODKJENTE REVISORER I NORD-NORGE UTVALG AV MEDLEMMER I NORD-NORGE Den norske Revisorforening (DnR) er en organisasjon for registrerte og statsautoriserte revisorer og har ca. 3100 medlemmer på landsbasis. Godkjenning av revisorer setter krav til utdannelse, erfaring og ajourføring i faget. Bare registrerte og statsautoriserte revisorer tas opp som medlemmer i DnR.

Vi hjelper deg og din bedrift med: - Revisjon - Økonomisk rådgivning - Skatte- og avgiftsrådgivning

- Årsoppgjør og ligning - Etablering/valg av selskapsform - Generasjonsskifte, kapitalendringer, etc.

NORDLAND

ABRO Revisjon & Regnskap AS 8251 Rognan Tlf.: 75690270

Inter Revisjon Helgeland AS 8601 Mo i Rana Tlf.: 75126400

Noraudit AS 8601 Mo i Rana Tlf.: 75198770

Rognan Revisjon AS 8250 Rognan Tlf.: 75693780

Absolutt Revisjon AS 8001 Bodø Tlf.: 75550590

KMPG AS 8801 Sandnessjøen Tlf.: 75094990

Nordnorsk Revisjon Leknes AS 8376 Leknes Tlf.: 76054280

Røger, Coucheron & Co AS 8455 Stokmarknes Tlf.: 76151444

Aktiva Revisjon 8013 Bodø Tlf.: 75566530

KMPG AS 8601 Mo i Rana Tlf.: 75139570

Nordnorsk Revisjon Svolvær AS 8301 Svolvær Tlf.: 76071855

Statsaut. rev. Kai Rande 8901 Brønnøysund Tlf.: 75022322

Bodø Revisjonskontor ANS 8012 Bodø Tlf.: 75 55 17 90

KMPG AS 8037 Bodø Tlf.: 75506350

PricewaterhouseCoopers DA 8624 Mo i Rana Tlf.: 75198750

Statsaut. rev. Svein Harald Wiik 8509 Narvik Tlf.: 76946055

Ernst & Young AS 8401 Sortland Tlf.: 76110850

Lofotrevisjon AS 8376 Leknes Tlf.: 76082228

Reg. rev. Hanne Berg 8301 Svolvær Tlf.: 76071911

Torunn Olsen Revisjon AS, st.aut. rev. 8514 Narvik Tlf.: 76947401

Fauske Revisjon AS 8201 Fauske Tlf.: 75643522

Noraudit AS 8001 Bodø Tlf.: 75503340

Reg. rev. Kjell O. Granefjell 8690 Hattfjelldal Tlf.: 75184511

Vesteråls-Revisjon AS 8401 Sortland Tlf.: 76110200

Hålogaland Revisjon 8506 Narvik Tlf.: 76965555

Noraudit AS 8901 Brønnøysund Tlf.: 75011111

Reg. rev. Thorstein Amundsen 8301 Svolvær Tlf.: 76070290

Vesteråls-Revisjon AS 8455 Stokmarknes Tlf.: 76152530

Inter Revisjon Bodø AS 8037 Bodø Tlf.: 75507100

Noraudit AS 8651 Mosjøen Tlf.: 75113260

Rev.firma Astrid Hansen AS 8001 Bodø Tlf.: 75526970

NæringsRapport Nr. 1-2003


11

TROMS

Aktiv Revisjon AS 9404 Harstad Tlf.: 77006400

KPMG AS 9292 Tromsø Tlf.: 77643000

Nord Revisjon AS 9152 Sørkjosen Tlf.: 77767560

Revisjonsfirma Sture Hansen 9482 Harstad Tlf.: 77073112

Andreassen Revisjon AS 9261 Tromsø Tlf.: 77685281

KPMG AS 9305 Finnsnes Tlf.: 77870999

PricewaterhouseCoopers DA 9291 Tromsø Tlf.: 77752600

Revisorkontoret Hartvig Hansen AS 9305 Finnsnes Tlf.: 77870600

Berg og Hammervik AS 9488 Harstad Tlf.: 77003400

Mikkelsen Revisjon AS 9010 Tromsø Tlf.: 77696125

RevisjoNord AS 9483 Harstad Tlf.: 77000650

Revisortjenester Arvid Hansen AS 9498 Harstad Tlf.: 77019750

Dørum og Nordstrøm AS 9260 Tromsø Tlf.: 77693900

Noraudit AS 9486 Harstad Tlf.: 77001900

Revisjonsfirma Halvor Hunstad AS Statsaut. rev. Svein Gregussen 9486 Harstad 9486 Harstad Tlf.: 77002590 Tlf.: 77074241

Hålogaland Revisjon 9485 Harstad Tlf.: 77017305

Noraudit Sentrum Revisjon AS 9008 Tromsø Tlf.: 77647060

Revisjonsfirma Jan Jakobsen AS 9392 Stonglandseidet Tlf.: 77854199

Stene Revisjon AS 9496 Harstad Tlf.: 77017111

FINNMARK

Facta Revisjon Finnmark AS 9504 Alta Tlf.: 78494040

KPMG AS 9505 Alta Tlf.: 78446300

Reg. rev. Hans Eirik Fermann 9511 Alta Tlf.: 78436356

Revisjonsfirma Annegret Mohr AS 9616 Hammerfest Tlf.: 78407555

FinnmarksRevisjon AS 9616 Hammerfest Tlf.: 78407470

Noraudit DA 9915 Kirkenes Tlf.: 78970260

Reg. rev. Karstein E. Larsen 9991 Båtsfjord Tlf.: 78983920

Revisjonsfirma Annegret Mohr AS 9507 Alta Tlf.: 78446900

Interrevisjon Finnmark AS 9751 Honningsvåg Tlf.: 78476350

Reg. rev. Asbørn Berg 9811 Vadsø Tlf.: 78952320

Krangel om «blomsteraksjer» Familen kalte dem ”blomsteraksjer” og brukte det lille utbyttet til å stelle på gravstedene til sine forfedre. Men plutselig ble aksjene i Dragefossen kraftanlegg verd millionbeløp. Da ble det krig i familien. To søstre på 87 og 91 år kjemper nå en bitter kamp om 15 aksjer i Dragefossen kraftanlegg i Saltdal. Aksjeboken kan løse familiefeiden, men den vil ikke daglig leder Truls Paulsen gi innsyn i. Lite ante han om kraftselskapet enorme verdiøkning etter sin død, saltdalingen som kjøpte 10 aksjer i Bleiknes Lyslag tidlig på 1900tallet. Lystlaget ble senere fusjonert inn i Dragefossen kraftanlegg og aksjene fulgte familien i flere år

uten at det ble gjort noe vesen av dem. Familien kalte aksjene ”blomsteraksjer” fordi de få hundrelappene som ble utbetalt hvert år gikk til å pynte gravstedene til avdøde familiemedlemmer i Saltalsbygda. Den yngste datteren, som nå er 87 år, fikk i oppgave å administrere ”fondet” siden den eldste damen hadde flyttet ut av kommunen. Så lenge utbyttet ikke var mer enn noen hundrelapper i året hersket det fred og fordragelighet i familien. Men da den yngste søsteren ringte i 1998 og ville samle aksjene på ett navn i familien ble det bråk. Hvor mye enn storesøster protesterte klarte søsteren å fordele de 10 aksjene til seg selv, i tillegg til fem aksjer en bror av den opprinnelige aksjekjøperen hadde eid. Under et besøk i Saltdal sist sommer fikk 91-åringen kjennskap til at aksjene hadde steget enormt i verdi. Fra 100 til 100.000 kroner.

-Vi var helt ukjent med denne verdistigningen. Tante hadde gitt beskjed til Dragefossen kraftanlegg at aksjene var en gave fra morfar i 1959 og førte alle aksjene over på henne, sier datteren til den yngste søsteren. Hun føler seg lurt av yngstesøsteren som nå har til mer enn å pynte familiegravene med. Ifølge utviklingen i Dragefossen kraftanlegg har aksjeposten en verdi på godt over en million kroner. Den forsmådde delen av familien møtte opp på kontoret til daglig leder Truls Paulsen i Dragefossen i sommer, men besøket ble ikke helt slik de hadde tenkt seg. -Aksjeboken er ikke offentlig og dermed kan ikke jeg gi noe innsyn, var beskjeden de fikk fra selskapets leder. Juridisk sett har Paulsen ingen plikt til å gi innsyn i annet enn hvordan aksjene er fordelt og hvem som eier den. At et innsyn kan løse

familiefloken er tydeligvis ikke noe argument i det rike kraftlaget i Saltdal. -Vi fikk beskjed om å ta advokat, noe vi da også har gjort, sier datteren bittert. Hun taler morens sak og mener lillesøster har lurt hele familien for store verdier. Advokat Sigurd Refvik på Fauske

er engasjert av 87-åringen, men heller ikke han har så langt lykkes i å få innsyn i den gamle aksjeboken. Nå forbereder han en annen strategi for å hjelpe sin klient. ■

Fra dette administrasjonsbygget på Rognan har man gjort Dragefossens 790 aksjonærer 131 mill. kroner rikere. (Innfelt) Styreleder Knut Albinussen er slett ikke motvillig til å gi innsyn om det blir rettslige etterspill i denne saken.

NæringsRapport Nr.1-2003


NORDSJØDYKKERNE

12

Pionerdykker Jan-Erik Eriksen:

Ofret helsa for Norges oljerikdom 50m,100m,150m og mer enn 200 meter under havoverflaten risikerte han livet for å få opp oljerikdommene i Nordsjøen. Hver tredje dykker fra pionertiden er død. Jan-Erik Eriksen (46) fra Leirfjord i Nordland er blant de overlevende, men han er skadet for livet – dessverre er han ikke alene om å værte skadet, snarer tvert om. Få av Nordsjødykkerne som arbeidet i pioner tiden er i dag i vanlig arbeid. Nå skal det dykkes igjen i forbindelse med Snøhvit utbyggingen, utvikling av andre felt i Nord-Norge og i forbindelse med

vedlikehold. Ubemannede fartøy kan ikke helt erstatte mennesker. Pionerdykkeren protesterer. Dykkerenes sikkerhet er fortsatt ikke god nok.

- Behandlingen betyr at jeg er satt ut av spill mellom 10 og 14 dager hver måned for å kunne leve tilnærmet normalt liv resten av tiden, sier den nå uføretrygdede dykkeren.

Smertehelvete Jan-Erik Eriksen er blant de som protesterer mot at det nå skal settes i gang med dyp dykking igjen. Han kjenner på kroppen hver dag kostnaden av 15 år som nordsjødykker. For å kunne leve uten alt for store smerter reiser Jan-Erik Eriksen fra Leirfjord nærmere 40 mil inn til Bodø sykehus for smerte behandling. Denne turen på til sammen nesten 800 kilometer tur/retur, må han ta to eller tre ganger hver måned for å holde smertene i sjakk. Behandlingen slår ham ut i flere dager etterpå.

SKEPTISK: Ex-dykker Jan-Erik Eriksen er skadet etter lang tid som Nordsjødykker. Han er skeptisk til at det skal dykkes igjen. Her fra dykkerklokken i bruk og oppholdsrom for inntil 3 personer under arbeid

Eksperimenterte med mennesker I tillegg til uutholdelige smerter ser han dårlig, hører dårlig og sliter med enkelte lammelser. Dette er prisen han må betale etter 15 år som Nordsjødykker, der han gjorde et arbeid som var helt uvurderlig for å få oljerikdommene opp fra havdypet. Uten dykkerenes innsats ville det ikke være mulig å få oljen opp - tilgangen til rikdommen i havdypet stod og falt på dykkerene. Rikdom vi alle har glede av i dag. Jan-Erik var 19 år da han startet som dykker og holdt på til han var vel 35 år. – To ganger er jeg blitt alvorlig skadet, sier Jan-Erik Eriksen. – Første gang var tidlig på 1980tallet mens jeg arbeidet på rørledningen Statpipe. Dykker-selskapet jeg arbeidet for, Selmer Furuholmen, gjorde forsøk med ulike gassblandinger slik at vi som dykkere kunne ha lengre effektiv arbeidstid. På meg prøvde de en spesiell Nitrox-blanding. Kroppen min tålte ikke blandingen og jeg fikk en rekke gass bobler i blodomløpet og andre deler av kroppen. Jeg fikk skader som kan sammenliknes med små hjerneslag eller drypp. I nærmere ni måneder var jeg på sykehus på grunn av det som best kan karakteriseres som eksperimenter på levende mennesker. Trolig var gass blandingsforsøkene også godkjent av det norske arbeidstilsynet. Etter disse fatale forsøkene ble gassblandingen endret. Ingen ble derimot stilt til ansvar for skadene som oppsto. Jan-Erik bet tenne sammen og gjorde en formidabel innsats for å trene seg opp igjen. Mirakuløst klarte han å komme seg tilbake på beina. Da var det på’n igjen med dykking. I løpet av de var 15 årene JanErik var aktiv dykker har han hatt over 3000 døgn i vannet. - Jeg var i gjennomsnitt ute 230 døgn i året, sier Jan-Erik.

SMERTEBEHNADLING: Slik er kroppen i dag utenpå skinnet. Velkledd og grei, men at kroppen støttes opp av skinner, vises ikke. For å ha et tilnærmet normalt liv må Jan-Erik til smertebehandling i Bodø mellom to og tre ganger per måned.

en dykkersyke som i verste fall kan ende med døden. Det som skjer sammenliknes med det som skjer når en åpner en flaske brus og trykket inne i flasken blir mindre og lik trykket utenfor flasken. Bobler dannes. På samme måte dannes gassbobler i menneskekroppen om en dykker går fort opp mot overflaten. Trykket blir lavere enn på de dyp dykkeren arbeider. Kroppen må få tid til å justere seg for å minimere risikoen for gassbobler. - Jeg arbeidet på 40 meters dyp på Ekofisk plattformen, sier Jan-Erik. - Når en arbeider på slike dype er det helt avgjørende at en ikke går raskt opp. Det kan gi dykkersyke eller bends som vi dykkerne selv kaller dette. Jeg arbeidet imidlertid ikke stabilt på 40 meters dyp, men hadde arbeidsoppgaver jeg måtte opp til 29 meters dyp for å utføre. Dette ga helt fatale følger. I dag er jeg ufør. I de såkalte dykkertabellene som den amerikanske marinen bruker basert på krigssituasjon, skal det ikke forandres dykkerdybde oppover hvis en arbeider på 46 meters dyp eller grunnere. Jeg arbeidet på 40 meters dyp og utførte arbeidsoperasjoner på 29 meter. Mitt dykk måtte gå galt. I bransjen kalles denne typen dykk hvor arbeidsdybden på ett og samme dykk varierer excursion.

Brudd på sikkerhetsregler I september 1988 skjedde den siste og fatale ulykken – en ulykke som satte Jan-Erik Eriksen på land for godt. Årsak til ulykken var at han av dykkerselskapet ble tvunget til å arbeide stikk i strid med alle sikkerhetsregler. For en dykker er det viktig å unngå raske oppstigninger. Da får

NæringsRapport Nr. 1-2003

Juks med rapportering En rekke ganger er det hevdet at det er en kultur for å tilpasse og jukse med rapporter slik at dykkerselskapene, andre selskaper i oljeindustrien og deres representanter slipper å stå til ansvar. Det har Jan-Erik også opplevd. - Det ble fikset med skade-

rapporten min fra arbeidsgiverens side, Stolt Nielsen Seaway, sier Jan-Erik. – I rapporten dykkerselskapet utarbeidet står det at jeg arbeidet på 29 meter og dykket ned til 40 meter. Det var omvendt, noe som er helt avgjørende for at skaden oppsto. Denne formen for fiksing med rapporteringene var vanlig i min tid i Nordsjøen og trolig er ukulturen den samme i dag. Igjen var det ingen som ble stilt til ansvar for verken skaden jeg pådro meg eller rapporttriksingen.

Rovdrift – oppsigelsesvern mangler - Vi arbeidet ofte i både 10 og 15 timer i ett strekk for å få jobbene gjort, sier Jan-Erik. - Jeg arbeidet en gang i 21 timer i ett strekk, uten mat og uten hvile. Da var jeg så sliten at jeg ikke var i stand til å gå opp leideren og måtte derfor heises inn i trykkammeret. - Hadde norske myndigheter gitt dykkerene rimelige arbeidsvilkår ville aldri oljen komme opp, sier Jan-Erik. - I hvert fall ville det tatt mange flere år enn det det faktisk tok. Vi var ikke en gruppe mennesker som klaget. Vi bet tenne sammen og gjorde jobben. De få som prøvde å klage og arbeidet for å bedre arbeidsforholdene ble satt på land. Oppsigelsesvern hadde vi ikke. LO i Nordland har begynt å engasjere seg i dykkeres sak. - Jeg er veldig glad for den støtte vi har fått i det siste, sier Jan-Erik. – Spesielt har LO her i Nordland engasjert seg. Det er til stor oppmuntring for alle dykkere som sitter skadet igjen her i NordNorge. ■


NORDSJØDYKKERNE

13

Tidligere nordsjødykkere:

Skandaløs granskning

DÅRLIG SAMVITTIGHET? Gro Harlem Brundtland

Det meste som kan gå galt, har gått galt for den granskningskommisjonen Stortinget påla Regjeringen å sette ned i forbindelse de såkalte pionerdykkerne i Nordsjøen. Dykkeren har hatt verdens farligste yrke. Kommisjonen har ikke klart å holdt tidsfrister, fagpersonell har trukket seg fra kommisjonen og kommisjonen er slett ikke uavhengig som forutsatt. Nå er den endelige rapporten fremlagt og selv om kommisjonen har kommet frem til at staten har et objektivt ansvar, har pionerdykkerne reagert kraftig mot det de kaller en mager granskningsrapport.

Provosert - Vi blir spesielt provosert når Kommisjonen i sin rapport sier at mange av vitneprovene fra pionerdykkerne bare har anekdotisk verdi, sier Tom Engh som er talsmann for Nordsjødykker Alliansen som representerer dykkerne. - Da har ikke kommisjonen fattet hva dette dreier seg om. Ville kommisjonsleder Peter Lossius eller noen andre ha akseptert å puste inn gasser du selv ikke visste noe om og hvordan de virket på kroppen? Gasser som uten noe som helst godkjenning ble utprøvd på dykkere i deres normale arbeidssituasjon. Ville kommisjonsleder Lossius eller andre ha akseptert å gå på toalett der du risikerte å få trukket ut tarmer på grunn av høyt vakuum og dårlige tekniske løsninger? Dette er ikke anekdoter. Det var vår hverdag. Vi forstår at dette for utenforstående, som ikke engang behersker grunnleggende bransjeterminologi, blir fragmenterte fortellinger med noe spennende innhold og noe uforståelig vrøvl. Kolleger døde uten å kunne hjelpe til med annet enn trøst og smertestillende .

DÅRLIG SAMVITTIGHET? Gunnar Berge

DÅRLIG SAMVITTIGHET? Kjell Magne Bondevik

Norge største arbeidslivsskandale I alt var det mellom 230 og 250 pionerdykkere som arbeidet fra sent på 1960 tallet fram til 1980. Nordsjødykkeralliansen kan dokumentere at 84 av disse er døde gjennom ulykker eller selvmord. Det kan være flere. Dette betyr at pionerdykkerne har en dødelighet i aldersgruppen på mellom 20 og 50 på vel en tredjedel mot 4,5 prosent som er det normale i resten av befolkningen! Da er ikke pionerdykkere som har gått bort av naturlige årsaker tatt med. Dykkerne var for øvrig valgt ut etter både sterke fysiske og psykiske egenskaper. Normalt vil det tilsi en lavere dødelighet enn i resten av befolkningen, ikke tall som ligger på nær det tidobbelte. Mange av de pionerdykkere som fortsatt lever sliter med store og alvorlige skader etter Nordsjødykkingen. Det finnes knapt nok pionerdykkere som i dag er i normalt arbeid. De er i dag mellom 50 og 55 år. Hvordan er dette mulig? Pensjonsalderen er på 67 år. Det finnes ikke en eneste dypdykker som har nådd pensjonsalderen i sitt yrke. - Vi føler at det har vært kjørt en rekke dekkoperasjoner for at de som sitter med ansvar skal slippe å ta det ansvaret de faktisk har i det som må betegnes som Norges historiens største arbeidslivs skandale, fortsetter Engh. - Spesielt Arbeiderpartiet har vært lite interessert i at alle forhold skal komme frem. Hvordan var det eksempelvis mulig at dykkere ble unntatt arbeidsmiljøloven da den ble innført? Dykkerne var trolig den arbeidsgruppen som trengte loven mest. Dykkerne kan dokumentere at myndighetene var klar over mulige skader og risikoen dykkerne ble utsatt for allerede i pionertiden. Nå skal det dykkes igjen blant annet i forbindelse med Snøhvit utbyggingen uten at sikkerheten er tilfredsstillende. Dette kan vi ikke akseptere. ■

Ta det beste fra alle andre, og du vil fortsatt ikke få en like god truck som vår. Enestående ytelse. Super ergonomi. Uovertruffen driftssikkerhet. Med sitt kompakte understell og sikre stabilitet, er denne nye elektriske trehjulstrucken uslåelig til lett og mellomtung drift hvor det er knapt med plass. Komforten og synsvidden er enestående. Korte spaker med smart plassering gir total kontroll over all hydraulikk på en enkel måte. En separat, magnetisert motor matcher bruksområdets kjørehastighet og akselerasjon. Regenerativ bremsing maksimerer lengden på arbeidsskift og gir økt levetid for deler. Driften går jevnt og utrolig stille. Mitshubishi FBK RT: alt du kan ønske deg fra en prisbelønt* produsent – og mye mer. Ring +47 55 526200 for en informasjonspakke

* Mitshubishi har vunnet fire separate utmerkelser fra den britiske gaffeltruckorganisasjonen (UK Fork Lift Truck Association Annual Awards) – mer enn noen annen produsent.

Jaeger Truckimport AS Kokstadveien 42, 5061 Bergen, Norway Tel: +47 55 526200 Fax : +47 55 526201

Knut Ørjasater

NæringsRapport Nr.1-2003


NARVIK

14

Når rollespillet forvirrer:

Uoversiktlig sammenrøre i Narvikgården AS Mye av makten i Narvik kontrolleres av kommunalt eierskap hvor eierskapet målbæres av både eksisterende og forhenværende politikere. Vi ser en sammenblanding av roller hvor man i kraft av styreverv tilfører egen bedrift lukrative oppdrag fra samme selskap. Dette skjer både i Narvikgården AS og andre sentrale næringer i kommunen. Etter støyen rundt OVDS med mistanke om økonomisk sammenrøre - kan mye av det som skjer i Malmbyen og ellers rundt i samfunnet i beste fall kokes ned til en ukultur hvor norsk lov tolkes og uthules. Næringsrapport har gått inn og sett nærmere på en av Narviks mest spennende bedrifter. Styreformann med sugerør Den nytilsatte direktøren for Narvikgården AS, Gunnar Skålvold sin hovedoppgave vil bli å utvikle arealene som Narvik Kommune kjøpte fra NSB Eiendom i sin tid. Målsettingen er å skape et fremtidsrettet næringsliv for Narviksamfunnet. Se Næringsrapport 1-2002. Med seg har han et bredt sammensatt styre med bred kompetanse.

Men det kan virke som om enkelte blander rollene sine. Styreformann i Narvikgården, Svein Holbø, utfører oppdrag for Narvikgården. Blant annet har han vært prosjektansvarlig for visualiseringen av E-6 traseen gjennom Narvik sentrum. Holbøs konsulentfirma Cand oecon Holbø får ikke bare oppdrag fra Narvikgården AS. Han har likeså prosjektoppdrag for det kommunalt eide Futurum AS og Narvik Kommune. Narvik kommune eier både Narvikgården AS og Futurum AS. - Er det ikke slik at du er styreformann i Narvikgården AS? - Jo det er jeg, svarer Svein Holbø på forespørsel. - Er ikke dette å ri to hester samtidig - å utføre konsulentoppdrag for bedriften du er styreformann for? - Nei denne jobben ble lyst ledig før jeg tiltrådte som styreformann. - Du har oppdrag for Futurum også? - Ja det hender. Usunn forretningsmoral Næringsminister Ansgar Gabrielsen har markert sin holdning til denne type samrøre ovenfor styreformann Johan Petter Barlindhaug ex. Store Norske Spitsbergen Kull-

kompani. Han hadde hatt flere konsulentoppdrag for Store Norske samtidig som han satt som styreformann. Gabrielsen karakteriserer Barlindhaugs handlemåte som sterkt kritikkverdig. Næringsrapport spurte påtroppende direktør i Narvikgården AS om han kjente til Holbøs dobbeltrolle og hvordan prinsippene for eierskapsforvaltning skal være. - Nei ,dette vil jeg ikke ha noen formening om før jeg er i gang i stillingen, men jeg har hørt rykter om det, sier Gunnar Skålvold. - Det som vil være viktig nå er å utvikle Narvikgårdens enorme potensiale som er unikt i landssammenheng. Det er dette som er den største utfordring nå. Det andre må jeg se nærmere på når jeg begynner i stillingen. ■ Anne Lene Lie annelenelie@sensewave.com

ROLLESPILL: Den nytilsatte direktøren i Narvikgården AS, Gunnar Skålvold (H), har flere utfordringer å gripe fatt i. Blant annet sin egen styreleders dobbeltrolle.

Varehandelomsetningen:

Narvik øker sterkt One-stop-shopping, lett tilgjengelighet, endrede handelsvaner og to moderne kjøpesentre. Fra 2000 til 2001 økte Narvik varehandelomsetningen med 13,7%. Fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Til sammenligning hadde Bodø 9,1% og Tromsø 4,3% i omsetningsøkning. Men det må gjøres noe med det lite attraktivte bybildet og infrastrukturen med fortgang i byggingen av Hålogalandsbrua. Dette kom fram under Narviks store handelskonferanse nylig. Noen taper på Narviks voldsomme satsning på varehandelen. Nabobyen Harstad har hatt en merkbar handelslekkasje til Narvik og en omsetningssvikt på 45 millioner kroner. Men fortsatt er det mye som må gjøres med Narvik som handelsby.

Tromsø, Langnes, Tlf. 77 60 99 00 • Andselv, Tlf. 77 83 01 99

NæringsRapport Nr. 1-2003

Bruforbindelse Per Gunnar Rasmussen, forskningsleder ved BI Handelshøyskole, mener det er store utfordringer å ta fatt på i Narvik. - Potensialet er stort. Den utviklingen vi ser nå, vil øke i årene fremover.

Under forutsetning at man innser at byen må gjøres mer attraktiv for både innbyggerne og de tilreisende, samtidig som man setter skarpere fokus på distriktene og tilgjengeligheten fra distriktene. Her kommer bruforbindelsen inn. Det er viktig at man får fortgang i byggingen av Hålogalandsbrua, sa Rasmussen. Ikke alle er enige i dette. Banksjefen i Nordea, Trond Jenssen, mener det er alt for mange halvferdige vei- og bruprosjekter i landsdelen. Han ga klart uttrykk for at nå måtte kommunen konsentrere seg om E-6 gjennom Narvik og sikringen av rasutsatte E-6 nord for byen før de kaster seg ut i nye kostbare prosjekter. - Det er for mye prat og for lite handling i Narvik. I femten-tjue år har de diskutert og hatt kostbare utredninger på diverse veiprosjekter uten at vegstandaren har blitt bedre. Pilotprosjekt Store utviklingspotensialer ligger

UENING: Banksjef Trond Jensen, hos Nordea i Narvik er ikke enig at Hålogalandsbrua bør være førsteprioritet for utviklingen av handelsbyen Narvik naturgitt i Narvik. Få steder i landet har slike muligheter med hav, fjell, ekstremopplevelser - og kultur samlet på et brett. Men for at utviklingen skal skyte fart må handel, kultur og næringsliv ha et tettere samarbeide. ■ Anne Lene Lie annelenelie@sensewave.com

Næringsrapport beklager! I Næringsrapport 6-02 i saken "AP-Mafian styrer OVDS", kom vi i skade for å utelate et spørsmålstegn bak navnet til Tor Bjerkan og Eirik Edvardsen. Dette beklager vi.


HOTELLMARKEDET

15

Hotellnæringa presset på pris både her og der:

Tjener ikke penger Priskrig er uaktuelt. Det tjener ingen på. Dette var de tre hotelleierne i Harstad samstemte om, da kulturbyen i nord fikk sitt tredje hotell primo 2002. Men inntjeningen er heller skrøpelig hos alle tre. Nordic-kjeden tjener sine penger på eiendomsdrift. Alle kjemper i samme marked og vil ha stappfulle hus med konferansedeltakere og turister. Harstad økte hotellkapasisten med 141 rom da Rainbow-kjeden tok i bruk sin nye storstue primo 2002.. Mange har ventet på den store smellen. Så langt har verkendet nye Rainbowhotellet, Arcticus (kulturhushotellet) eller Nordickjeden sine to (Grand og Viking) måttet ty til sirupsboksen for å overleve. Faktum er at alle tre lever, men ingen av dem tjener penger. - For tiden er hotelldrift i Harstad et rent underskuddsforetak, sier direktør Rolf Olsen i Nordichotellene. - Det er umulig å tjene penger på den rene hotelldriften. Vi i Nordic har heldigvis 7-8 serveringssteder i tillegg, samt hoteller andre steder og eiendomsdrift som vi tjener penger på. Og det skal vi være glad for, sier Olsen. som nok mistet flere grå hår da festspillbyen økte med 180 hotellrom. Totalt har Harstad 437 hotellrom fordelt på fire hoteller. I 2001 hadde hotellene i Harstad omlag 56.000 overnattingsdøgn. På de første åtte mån-

NORDIC KJEDENS MANGFOLD: Til venstre for turistskipet ligger BJN- Nordickjeden sin siste tilvekst. Her vil det også komme et kjøpesenter i tillegg til utleiearealer som alt finnes.

edene hadde 54.770 gjester overnattet på et av de fire hotellene i byen. Økningen på om lag 5.500 døgn klarer ikke å tette igjen tapshullene hos noen av de tre eierne. For å tjene penger må beleggesprosenten helst være over 50, - opp mot 55. Til nå er dette tallet på omlag 40 prosent. Skal Rainbow, Grand, Viking og Arcticus overleve med en beleggsprosent på 50, må tallet på overnattingsdøgn opp i vel 88.000 i løpet av en treårsperiode. Det betyr omlag 8 prosent gjennomsnittelig økning de neste årene. Det er en større utfordring enn de setter pris på.

Nordickjeden-økte Nordickjeden økte sin omsetning i 2001 fra 141,6 millioner kroner til 142,4 millioner kroner. I følge årsberetningen skyldes økningen på 0,8 millioner kroner i all hovedsak salgsgevinster. Konsernet består av Nordic Hotellene AS med datterselskapene Nordic Management, Hotell Lofoten AS, Nordic Investment AS, Bertheus, J. Nilsen, AS, EDB-

Instituttet AS og Holmen AS. Selv om Nordickjeden er mest kjent for hotell og restaurantdrift, har altså selskapet også betydelige inntekter fra eiendomsutleie. Men om et par år kan de få merke at det kan komme til å svi på den pungen også. Harstad Politistasjon leier i dag lokaler hos Nordickjeden, men om noen år kommer politiet til å flytte inn i nye lokaler som Harstadbygg AS fører opp. Nordickjeden har allerede varslet søksmål mot staten fordi politiet ikke valgte Nordickjedens alternativ til nytt politibygg.

Hotellene Nordic Hotellene AS hadde i 2001 et overskudd på 3.0 millioner kroner. Sammenlignet med året før er dette en forbedring på 0.5 millioner.

Et trofast publikum, hyggelige omgivelser og god musikk syv dager i uken har gitt millionoverskudd de siste årene. Mye omtalt Papagena er stedet mange fleiper med. Til tross for det-gjestene møter opp. På hverdagene er det "jevnt trøkk". I helgene har Øksendal & co "stinn brakke". - Vi snakker her om Nordic-kjedens mest lukerative foretak. Papagena er blitt en pengemaskin-takket være publikum. - Vi skal heller ikke glemme innsatsen til staben-som gjør alt for at gjestene skal trives. Øksendal og hans for-

Odd Mikalsen oi-mikal@online.no

BJN Et nystartet selskap innenfor Nordickjeden er BJN. Bertheus J. Nilsen AS eier og administrerer flere forrretningsbygg i Harstad og har et samlet utleieareal på 12.300 kvadratmeter. Omsetningen i dette selskapet var på 7,5 millioner, en nedgang på 0,4 mill.

Nordic Investment AS

Solid aksjeeier

Nordic Investment As driver mest innenfor eiendomsutvikling og utleie. Selskapet disponerer i Harstad og Tromsø omlag 18.000 kvadratmeter i utleiearealer. Selskapet hadde i 2001 en omsetning på 16 millioner kroner hvilket er

Nordic-kjeden har spredt sin aksjeportefølje på 21 nordnorske selskaper. Selskaper er inne i OVDS med 44.000 aksjer og Sparebanken Nord-Norge med 8.000 aksjer (grunnfondsbevis). I Harstad Tidende Gruppen sitter de

Kjøpekraftig prostatagjeng Dansebaren Papagena er en gullgruve for eieren Nordic-kjeden, skriver avisa Tromsø. Det bekrefter direktør Trond Øksendal på Grand Hotel.

0,8 millioner lavere enn i år 2000. Overskuddet i 2001 var på 50.000 kroner etter skatt. Nedgangen fra året forut var på vel 3 millioner kroner etter skatt. Utbedringene på Grand hotell i Tromsø har også ført til at selskapets likvidetsbeholdning er gått ned 3 milllioner kroner til 15,1 millioner. Egenkapital-andelen i selskapet er på 12 %.

med 200 aksjer til en verdi av 600.000 kroner. Nordic-kjeden har også vært aktiv for at byen skulle få sitt badeland (Grottebadet). Og når det åpnes på senvinteren engang, ventes hotellnæringen å sko seg på at folk fra hele Hålogaland kommer til fjellhallen for å svømme. Med 127.000 mennesker innenfor en radius på 15 mil forventes det at Harstad-pakken lokker flere fra regionen til byen. I dag får de som benytter seg av Harstadpakken en weekend på hotell og billett til ei forestilling på kulturhuset. Når Grottebadet åpner dørene kommer denne pakken til å utvide et anlegg ingen by i landsdelen kan gi. En pakke som kan være med å redde hotellnæringa i Harstad fra å ikke tjene penger i dag til å drive lønnsom butikk i morgen. ■

HVOR LENGE GÅR DETTE?: Rolf Olsen i Nordic-kjeden sier at det er umulig å tjene penger på hotellvirksomheten i Harstad i dag. Men ingen vil gi seg, mener han.

gjengere i direktørstolen på hotellet, har hatt suksess i kjellerlokalet i flere tiår.

Presset på pris

Tullet på seg - Faktisk er det rundt 30 år siden gammelsjefen Jan Rivelsrud -idag eier av Rica-kjeden-åpnet dørene på Festus. Det ble umiddelbart sukesss. Siden har det bare tullet på seg, konstaterer Øksendal. Direktøren ønsker ikke å røpe for mye av suksessresepten. Mens konkurrentene har gjort endringer, har Papagena-eieren ikke foretatt seg noe som kunne rokke ved suksessen. Bortsett fra et par navneskilt,da. - Syv av 10 gjester er stamkunder. De kommer for å treffe kjentfolk og danse i et lydnivå som gjør at folk kan føre en samtale. - Flinke bartendere, med VMdeltakere i spissen, og dørvakter som kjenner gjestene, er også viktige element.

Det er ikke bare beleggsprosenten som gjør at hotellnæringen i Harstad ikke tjener penger. Prisen på hotellrommene i Troms fylke var med sine 598 kroner landets laveste i august i 2002. Oslo, som var landets høyeste, oppnådde en pris på 722 kroner i den samme måneden. – Hotellprisene i Harstad er noe av det som bekymrer oss mest. Troms har rast ned til en bunnplassering på grunn av priskrigene i Tromsø og i Harstad, sier Helge Schjølberg i Destination Harstad. Tromsø, som har hatt en beleggsprosent på 63, var den byen i landet med de laveste prisene i august. Harstad ligger ikke langt etter Tromsø . Og det fører til tapte inntekter. Problemet er jo at det er lett å presse pris når så mange hotellrom står ledige.. Og mens hotellprisene blir presset nedover, har lønningene i hotellbransjen økt etter streiken tidligere i år. Dermed er man inne i en ond sirkel som gjør at hotellene må ha enda flere gjester enn i fjor for å tjene penger. Hittil har hotellene permitert stuepikene når gjestene har sviktet. Men går forslaget fra Statsbudsjettet gjennom der arbeidsgiverperioden skal økes til to uker gjennom, blir det enda verre for hotellene, ikke bare i nord, men hele landet. ■

LØNNSOM: Kari Einan er daglig leder på Papagena. Her i dans med direktøren på Grand i Tromsø, Trond Øksendal.

Omsetningen Ifølge Øksendal endte omsetningen i fjor på 7,5 millioner kroner. - Men det var etter en nesten fem uker streik. Hva det utgjorde i tapte kroner, er vanskelig å si. Uansett overskuddet endte på nesten halvannen million kroner. Det er fåom noen-i utelivsbyen Tromsø som kan skilte med. ■

NæringsRapport Nr.1-2003


LEVERANDØRENE

16

GRATULERER

TROMS MARIN YNGEL

Vi gratulerer Troms Marin Yngel med et spennende konsept Oksygentank er levert av oss

Hovedkontor: Telefon: 22 10 64 10 • Telefax: 22 68 62 21 E-mail: hgc.norge@hydro.com • Internett: http://www.hgc.hydro.no/

Vi gratulerer TMY med anlegget, hvor vi har levert varmepumper for oppvarming og kjøling av sjøvann Verftsgt. 6 • 6416 MOLDE. Telefon: 71 20 68 00 • Telefaks: 71 20 68 01 E-post:aq@aquaterm.no • http://www.aquaterm.no/

Vi har utført grunn- og betongarbeider samt røranlegg i grunnen. Vi har utført prosjekteringsarbeide for de elektrotekniske arbeidene. Vi ønsker TMY lykke til med et spennende konsept.

Interconsult Tromsø - Et flerfaglig rådgivningsfirma. Tlf: 77 61 29 00 - www.interconsult.com

Vi har også utført innvendig tømrerarbeider.

Telefon: 77 64 88 88 • Telefaks: 77 64 88 89 • E-mail: firmapost@bme-johnsen.no

Vi gratulerer Troms Marin Yngel med nytt anlegg og takker for leveransen av kar og røranlegg !

TELEFON: 75 02 78 80 • TELEFAX: 75 02 78 81 INTERNETT: WWW.PLAST-SVEIS.NO NæringsRapport Nr. 1-2003


TURISME

17

Til Tysfjord for å snorkle Rhodric Davies (27) trengte bare fem minutter med ansiktet under havoverflaten, før han visste at turen fra Japan til Tysfjord var verdt hver eneste krone. Under den snorklende australieren svømmer lekne og nysgjerrige spekkhoggere. Mandag møtte han kompisen Adam Townsend (27) på flyplassen i Kiruna, der de leide bil for to dager. De to kameratene fra Australia jobber i hver sin verdensdel: Rhodric i Japan og Adam i London. Interessen for spekkhoggere og snorkling fører dem sammen til Tysfjord en usedvanlig vakker vinterdag i desember. 6 MILLIONER TONN Klokka 07.30 tar de ferga «Hamarøy» over Tysfjorden for å komme til «base camp», som er Tysfjord Turistsenter. Det er utgangspunktet for spekkhogger-safari i et område med verdens største konsentrasjon av hval i perioden oktober-januar. Kanskje ikke så rart når «matfatet» er på 6 millioner tonn sild i Vestfjorden/Tysfjorden denne vinteren. Sildekvoten for 2002 er på 850.000 tonn. MØRKLAGT HAV Under overfarten fra Skarberget til Bognes ser de to kameratene ut på et mørklagt hav. Bare en og annen fiskebåt som drar opp nota lyser opp fjorden

på begge sider av ferga. De håper den lange turen ikke har vært forgjeves. Dette har de drømt om i mange år. På Storjord venter guide Chantal Forså. Hun forteller tilreisende spekkhogger-entusiaster fra alle verdenshjørner om hvalen hun liker å kalle orca - fordi det høres bedre ut enn både spekkhogger og «killer whale». Uten silda, ingen orca, sier Chantal. Og forteller videre om en sulten men finspist hval som bare spiser en og en sild i gangen, men setter til livs ca 100 kilo sild hver dag. STARTET FOR 15 ÅR SIDEN Det er 15 år siden spekkhoggerne kom i store flokker til Tysfjorden/Vestfjorden, og ledelsen ved Tysfjord Turistsenter så en mulighet til å bruke den i turistsammenheng. Siden har de trukket med seg flere samarbeidspartnere, slik at de i dag gjennom organisasjonen Orca Tysfjord kan tilby et helt unikt konsept som inkluderer både henting og bringing av turister fra flyplasser, overnatting, bespisning, overnatting - eller hva turistene måtte ønske. Rhodric og Adam har bestilt safarien via internett, slik de fleste andre turister gjør. HAR SPIONER Rhodric forteller at det er mange år siden han leste om spekkhoggerne i Tysfjord. Jeg leste om det i et dykkermagasin. Siden har jeg drømt om å komme hit. Nå passet det, sier han enkelt og ser bort på kameraten.

Maskinentreprenør Tor Gabrielsen AS har hatt arbeide med første trinn i grunnarbeidet, som omfattet utfylling i sjø av ca. 18000 m3. med stein, samt bygging av ny veg til anlegget.

NÆRKONTAKT: Spekkhoggerne er ikke blitt lei av alle turistene som kommer for å se på dem hver dag, ifølge George Mc Callum. De viser fortsatt interesse for disse tobeinte individene som med våtdrakt og snorkel ønsker nærkontakt med hvalen. TRE GUMMIBÅTER Rolf Malnes i Lofoten Opplevelse AS skal ta oss med ut på fjorden. Lofoten Opplevelse har tre gummibåter på Storjord, og Rolf forteller om en travel høst. Først i slutten av januar returnerer han til Henningsvær. Skipperen vet hva han skal kikke etter; blåsing og fugler. Vi finner dem utenfor Bekkenesholmen i skjæringspunktet mellom Vestfjorden og Tysfjorden. De opptrer først ganske spredt. Plutselig hopper en spekkhogger opp ved siden av båten - et kunststykke som varer i brøkdelen av et sekund.

Spekkhoggerne er over alt på fjorden, og det tar ikke lang tid før Rhodric og Adam ligger i vannet. Noen av spekkhoggerne er mer nysgjerrige og lekne enn andre, og snart svømmer de både ved siden og under de to kameratene. En tommel opp av vannet, beskriver godt nok hva de to 27åringene føler akkurat nå. Skipper Rolf lurer på hvorfor ikke spekkhoggerne vekker større begeistring blant nordlendinger og nordmenn generelt. Det er sjelden han snakker norsk ute på fjorden. ■ ANN-CHATRIN BRASETH

Gratulerer med ferdigstillingen av Troms Marin Yngel. Vi har utført rørleggerarbeidet.

Tlf: 77 63 76 00 Fax: 77 63 76 66

Vi ønsker TMY lykke til med et spennende konsept. Vi utfører byggeledelsen på prosjektet.

Sjølundveien 2, 9291 Tromsø, Telefon: 77 62 26 00, Telefax: 77 62 26 89

Telefon 77759800 Telefaks 77759801

Totalleverandør av overbygg til stamfiskog yngelhall. Vi ønsker lykke til videre!

Prepan Norge AS, Postboks 330, 1379 Nesbru Tlf: 66 77 50 00, Fax: 66 77 50 30 E-mail: prepan@prepan.no, www.prepan.no

Vi har bidratt til og gjøre hverdagen bedre og mer lønnsom for tusener av norske bedrifter. Randem & Hübert A/S er et trygt og sikkert valg ved utarbeidelse av optimale systemløsninger for nybygg, rehabilitering av eldre bygninger, samt oppfølging og vedlikehold.

Ventilasjon og klima siden 1935 Stansevn. 11, 0975 Oslo. Tlf. 22 90 07 00, Fax 22 90 07 01

NæringsRapport Nr.1-2003


18

BRUK DAGEN TIL DET DU KAN OG DET DU TJENER PENGER PÅ! Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet. Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om likviditet og lønnsomhet. La profesjonelle ta hånd om dette slik at du kan konsentrere deg om den daglige driften.

180.000 bedrifter benytter NARF - medlemmer Nesten 180.000 norske små og mellomstore bedrifter har valgt å overlate regnskapsføringen til autorisert NARF-medlem. Det gir trygghet. Alle som driver med ekstern regnskapsførervirksomhet må være autoriserte. Alle i NARF har denne kompetansen.

Lov om autorisasjon av regnskapsførere Autorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse, erfaring og ajour-føring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas opp som medlemmer i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening - NARF

U T VA L G

AV

Vil du vite mer om NARF kan du gå inn på www.narf.no eller ringe 23 35 69 00

Er din regnskapsfører autorisert og medlem av Norges Autoriserte

M E D L E M M E R

I

N O R D - N O R G E

Andersen's Regnskap AS

Hammerfest Regnskapstjenester AS

Regnskapsservice AS

Økonomiservice AS

Sentrum 6, 9845 Tana Telefon 78 92 88 84, Fax 78 92 88 85

Postboks 445, 9615 Hammerfest Telefon 78 41 41 08, Fax 78 41 41 09

9840 Varangerbotn Telefon 78 95 81 38, Mobil: 41 45 61 51

Postboks 328, 9711 Lakselv Telefon 78 49 29 90, Fax 78 49 29 95

Berlevåg Råd og Regnskap AS

Iversen Regnskap AS

Regnskapssjefen AS

Økonomiservice AS

Postboks 64, 9981 Berlevåg Telefon 78 98 08 50, aajohn@c2i.net

Postboks 1067, 9811 Vadsø Telefon 78 94 22 80, Fax 78 94 22 81

Postboks 300, 9915 Kirkenes Telefon 78 99 10 00, Fax 78 99 12 31

Postboks 443, 9991 Båtsfjord Telefon 78 98 34 54, Fax 78 98 31 53

Consis Båtsfjord

John Sigv. Henriksen AS

Tana Regnskapskontor AS

Økonor Hammerfest AS

Postboks 324, 9991 Båtsfjord Telefon 78 98 56 10, Fax 78 98 56 19

Mellomv. 49, 9730 Karasjok Telefon 78 46 74 20, Fax 78 46 60 12

Ringveien 43, 9845 Tana Telefon 78 92 62 50, Fax 78 92 62 51

Postboks 1120 , 9616 Hammerfest Telefon 78 40 79 00, Fax 78 40 79 10

FREDA Autorisert regnskapsfører

Kontor- & Regnskapstjenester AS

TL-Regnskap AS

9525 Maze / 9520 Kautokeino Telefon 78 48 75 88/78 48 50 07 Fax 78 48 76 39/78 48 55 01

Postboks 384, 9615 Hammerfest Telefon 78 40 75 10, Fax 78 40 75 15

Postboks 1009 , 9503 Alta Telefon 78 43 60 99, Fax 78 43 48 65

Regnskapsbyrået Pluss AS Postboks 21, 9915 Kirkenes Telefon 78 97 06 80, Fax 78 97 06 90

Wiik's Regnskapskontor AS Postboks 79, 9790 Kjøllefjord Telefon 78 49 97 90, Fax 78 49 97 91

AMB+ØKONOMI

Inko AS

OK BedriftsConsult

Tromsø Regnskapslag AS

Mellomveien 126, 9006 Tromsø Telefon 77 65 69 67, FAx 77 65 69 47

Postboks 772, 9487 Harstad Telefon 77 04 29 00, Fax 77 04 29 25

Meieriveien 4, 9152 Sørkjosen Telefon 77 76 50 95, Fax 77 76 72 33

Postboks 640, 9257 Tromsø Telefon 77 68 02 74, Fax 77 68 02 76

Aut. Regnskapsf. Gunn Tove Ribe

JH-REGNSKAP AS

Rederikontoret Nord AS

Trygg Økonomi AS

Postboks 112, 9305 Finnsnes Telefon 77 85 07 10, Fax 77 85 07 11

Fiolv. 18, 9016 Tromsø Telefon 77 67 00 15, www.trygg.as

Regnskapscentralen Nord AS

TøCo AS

Postboks 182, 9482 Harstad Telefon 77 00 19 30, Fax 77 00 19 31

Postboks 597, 9486 Harstad Telefon 77 06 06 10, Fax 77 06 06 11

Regnskapsloftet AS

Vannareid Samdriftskontor AS

Gangsåsveien 35, 9408 Harstad Telefon 77 07 39 63, Fax 77 07 19 78

9136, Vannareid Telefon 77 74 97 60, Fax 77 74 97 69

Reisa Regnskap AS

Visma Services Norge AS,

Flyplassveien 4, 9152 Sørkjosen Telefon 77 76 77 98, Fax 77 76 64 36

avd. Tromsø, 9292 Tromsø Telefon 77 66 32 50, Fax 77 66 32 51

RE-KO AS

Økonor Bardufoss AS

Postboks 917, 9489 Harstad Telefon 77 06 21 11, Fax 77 06 11 92

Postboks 1004 , 9326 Bardufoss Telefon 77 83 04 00, Fax 77 83 04 01

Sundstrøms Økonomi og Regnskap

Økonor Evenskjer AS

FINNMARK

Postboks 901, 9259 Tromsø Telefon 77 65 92 00, Fax 77 65 92 01

Øvre Jensvoll v 3, 9060 Lyngseidet Telefon 77 71 04 14, Fax 77 71 07 00

Consis Harstad AS

KA Regnskapsservice AS

Postboks 594, 9486 Harstad Telefon 77 04 16 20, Fax 77 04 16 29

Postboks 285, 9305 Finnsnes Telefon 77 84 06 09, Fax 77 84 14 12

Data Service AS

Kvæfjord Økonomistyring

TROMS

Postboks 181, 9315 Sørreisa Telefon 77 86 23 50, Fax 77 86 23 51

Postboks 10, 9476 Borkenes Telefon 77 09 39 50, Fax 77 09 39 53

Dønland's Regnskapsservice AS

Mari-Ann's Regnskapskontor

Postboks 543, 9256 Tromsø Telefon 77 60 69 30, Fax 77 60 69 31

Eidissen Merkantil AS Straumsbotn, 9475 Borkenes Telefon 77 09 25 52, Fax 77 09 25 72

Gabrielsens Regnskapskontor AS

Postboks 144, 9365 Bardu Telefon 77 18 42 00, Fax 77 18 42 01

Merkantil-Konsult A/S Trondenesv. 15, 9404 Harstad Telefon 77 01 90 90, Fax 77 01 90 99

Merkantilservice AS

Postboks 3426, 9276 Tromsø Telefon 77 67 41 10, Fax 77 67 21 71

Terminalgata 10, 9019 Tromsø Telefon 77 64 77 70 www.merkantilservice.tr.no

H. Solheim AS

Midt-Troms Data AS

Postboks 113, 9189 Skjervøy Telefon 77 77 71 40, Fax 77 77 71 45

Harstad Regnskapskontor Postboks 275, 9483 Harstad Telefon 77 06 23 70, Fax 77 06 79 31

Høyland Regnskapsbyrå AS Postboks 21, 9365 Bardu Telefon 77 18 12 55, Fax 77 18 22 30

NæringsRapport Nr. 1-2003

Postboks 275, 9305 Finnsnes Telefon 77 84 07 70, Fax 77 84 19 01

Mikalsens Regnskapsbyrå AS Postboks 1239, 9262 Tromsø Telefon 77 68 33 08, Fax 77 68 30 57

Moens Regnskapskontor AS Vestregata 16, 9008 Tromsø Telefon 77 68 17 00, 77 60 18 70

Strandveien 6 A, 9350 Sjøvegan Telefon 77 17 16 40, Fax 77 17 17 87

Sør-Troms Dataregnskap AS Postboks 510, 9485 Harstad Telefon 77 06 10 01, Fax 77 06 68 07

Postboks 113, 9439 Evenskjer Telefon 77 00 89 00, Fax 77 08 99 01

Økonor Tromsø AS Postboks 2034, 9265 Tromsø Telefon 77 60 93 50, tromso@okonor.no


19

Abacus Regnskap AS

Focus Regnskap AS

Leknes Regnskap AS

Sentrum Regnskap AS

Postboks 178, 8503 Narvik Telefon 76 96 56 60, Fax 76 96 56 61

Postboks 205, 8201 Fauske Telefon 75 64 27 20, Fax 75 64 27 21

Postboks 162, 8376 Leknes Telefon 76 08 32 00, Fax 76 08 24 66

Postboks 270, 8651 Mosjøen Telefon 75 17 57 00, Fax 75 17 60 70

Adminor AS

Furebotten Consulting

Lofotregnskap AS

Sivertsens Regnskap og Båtadmin. AS

Postboks 457, 8001 Bodø Telefon 75 54 24 00, Fax 75 54 24 11

Ajour AS Engliv. 42, 8610 Grubhei Telefon 75 13 09 90, Fax 75 15 41 22

Andøy Regnskapsservice as Åse, 8484 Risøyhamn Telefon 76 11 54 70, Fax 76 11 54 71

Bedriftspartner AS Vefsnveien 3, 8656 Mosjøen Telefon 75 11 32 03, Fax 75 11 32 09

Bokholderiet Bodø AS

Postboks 60, 8201 Fauske Telefon 75 64 99 95, Fax 75 64 99 96

Gladstad Regnskapsbyrå, aut.regnskapsfører M.Støylen Postboks 122, 8981 Vega Telefon 75 03 55 22, Fax 75 03 55 20

Hadsel Regnskapsbyrå AS Postboks 176 , 8455 Stokmarknes Telefon 76 16 14 00, Fax 76 16 14 01

Handelens Regnskapskontor AS

Postboks 383, 8301 Svolvær Telefon 76 06 69 10, Fax 76 06 69 15

Madsen Regnskapskontor AS Postboks 210 , 8251 Rognan Telefon 75 69 12 40, Fax 75 69 32 29

MB Regnskap Skutvik AS 8290 Skutvik Telefon 75 77 11 33, Fax 75 77 13 52

Melbu Regnskapskontor AS Postboks 174, 8459 Melbu Telefon 76 15 82 44, Fax 76 15 83 10

NORDLAND Postboks 612, 8508 Narvik Telefon 76 96 70 30, Fax 76 96 70 31

Mercantilia AS

Postboks 223, 8483 Andenes Telefon 76 14 19 87, Fax 76 14 19 57

Slettvolls Regnskapskontor AS Postboks 124, 8281 Leinesfjord Telefon 75 77 60 70, Fax 75 77 60 71

Total-Regnskap AS Kvina, 8752 Konsvikosen Telefon 75 09 27 65, Fax 75 09 27 25

Vassbotn Regnskap Postboks 97, 8378 Stamsund Telefon 76 08 92 84, Fax 76 08 93 35

Nord Økonomi AS

Visma Services Norge AS, avd. Bodø Dreyfusshammarn 11, 8037 Bodø Telefon 75 55 09 00 bodo@vismaservices.no

Consis Bodø AS

Postboks 124, 8850 Herøy Telefon 75 05 86 00, Fax 75 05 86 02

8038 Bodø Telefon 75 51 95 60, Fax 75 51 95 70

Ytterstad Fiskeriselskap

Postboks 715, 8001 Bodø Telefon 75 54 44 24, Fax 75 54 44 25

Infront Økonomirådgiver AS

Paulsens Regnskapsservice

Vidjeveien 4 B, 8550 Lødingen Telefon 76 93 34 00, Fax 76 93 34 01

Consis Brønnøysund AS

Gammelveien 2, 8002 Bodø Telefon 75 58 82 30, Fax 75 58 82 31

Postboks 23, 8591 Kjøpsvik Telefon 75 77 40 60, Fax 75 77 40 61

Økonor Fauske AS

Havnegata 29, 8900 Brønnøysund Telefon 75 00 97 90, Fax 75 00 97 95

Inger Stenseng ARF

Raftsundet Regnskap

Postboks 78, 8001 Bodø Telefon 75 54 82 40, Fax 75 54 82 41

Brygga Regnskap AS 8764 Lovund Telefon 75 09 19 00, Fax 75 09 19 01

Henningsvær Regnskapsservice AS Postboks 76, 8312 Henningsvær Telefon 76 07 59 00, Fax 76 07 59 09

HL Økonomiservice AS

Postboks 243, 8376 Leknes Telefon 76 05 43 60, Fax 76 08 20 06

Skoleveien 28, 8540 Ballangen Telefon 76 92 88 95, Fax 76 92 88 95

Raften, 8325 Tengelfjord Telefon 76 15 58 35, Mobil: 97 52 87 05

Postboks 666, 8508 Narvik Telefon 76 96 50 90 www.consis.narvik.no

K.S. Finans AS

Regnskap & Kontorservice

Postboks 173, 8001 Bodø Telefon 75 54 43 40, Fax 75 54 43 49

8285 Leines i Steigen Telefon 75 77 86 90, Fax 75 77 87 20

Consis Regnskapssentralen

Knudsen Regnskap AS

Regnskapsdata AS

Consis Narvik - EDB & Regnskapsservice AS

Postboks 287, 8401 Sortland Telefon 76 11 08 70, Fax 76 11 08 71

Forsveien 13, 8022 Bodø Telefon 75 56 06 71, Fax 75 56 06 71

Postboks 542, 8507 Narvik Telefon 76 95 96 05, Fax 76 95 96 06

Duett Regnskap AS

Kvestor Vesterålen AS

Regnskapssentret AS

Industriveien 1, 8680 Trofors Telefon 75 18 16 66, Fax 75 18 16 69

Postboks 141, 8465 Straumsjøen Telefon 76 11 87 70l, Fax 76 11 87 90

Postboks 213, 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 40 70, Fax 75 02 40 75

Etcentra Service AS

Laukvik Regnskap AS

Saltdal Økonomiservice AS

Postboks 90, 8502 Narvik Telefon 76 97 78 85, Fax 76 97 78 80

8315 Laukvik Telefon 76 07 93 00, Fax 76 07 93 01

Postboks 354, 8201 Fauske Telefon 75 60 08 30, Fax 75 60 08 31

Økonor Rana AS Postboks 91, 8601 Mo i Rana Telefon 75 13 46 00, Fax 75 13 46 10

Økonor Svolvær AS Postboks 444, 8301 Svolvær Telefon 76 06 61 80 svolvaer@okonor.no

Økopartner AS Postboks 342, 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 25 01, Fax 75 02 20 79

Kirkegata 19, 8250 Rognan Telefon 75 68 24 40, Fax 75 68 24 41

Årsregnskap, skatteberegning, ligningsdokumenter og regnskapsanalyse REIBO & CETERA RRA 110

FINALE Årsoppgjør Årsregnskap for næringsdrivende og selskaper, skatteberegning for selskaper, ligningsdokumenter, offentlig regnskap og driftsmiddelkartotek. FINALE Analyse (Tilleggsmodul til FINALE Årsoppgjør) Nøkkeltall og analyser, grafisk og tabellarisk presentasjon, ferdigdefinerte og egendefinerte analyserapporter.

Finale Systemer AS er en av Norges ledende leverandører av progamvare innen regnskapsavslutning, skatt og ligningsdokumenter. Over 130 000 – eller mer enn 40 % av alle norske regnskaper – avsluttes i FINALE Årsoppgjør. Se www.finale.no for mer informasjon om FINALE Årsoppgjør og FINALE Analyse og andre produkter, eller kontakt oss på tlf.: 77 66 54 60, faks: 77 66 54 99 eller e-post: firmapost@finale.no

Stikker noen av med NæringsRapport? - Kjøp et nytt i Narvesen! NæringsRapport Nr.1-2003


KIKK

20

NORDLAND NOVEMBER Andøya Rakettskytefelt AS ANDØY 2.000.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Artic Lys & Design AS SALTDAL 800.000 Investeringstilskudd, Artic Lys & Design AS SALTDAL 600.000 Distriktsrettede risikolån, Asgeir Andreassen ANDØY 100.000 Etablererstipend, Audun Otterbech BODØ 60.000 Etablererstipend, Berit Helene Gaino VESTVÅGØY 60.000 Etablererstipend, Betongrenovering AS NARVIK 400.000 Investeringstilskudd, Bodø KråkebolleKlekkeri BKK AS BODØ 740.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Børre Sommerset BALLANGEN 60.000 Etablererstipend, Båragutt AS TJELDSUND 3.000.000 Markedslån, Destinasjon Bodø AS BODØ 300.000 Distriktsrettede risikolån, Documed AS RANA 400.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Documed AS RANA 400.000 Distriktsrettede risikolån, Eivind Jenssen ØKSNES 600.000 Markedslån, Fjord Marin AS ALSTAHAUG 390.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Fram Nordland NORDLAND 1.300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Fram Nordland NORDLAND 1.300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Franzefoss Kalk AS, Ballangen BALLANGEN 250.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Fundia Armeringsstål AS RANA 300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Furuvold Eiendom AS HERØY 1.200.000 Distriktsrettede risikolån, Furuvold Eiendom AS HERØY 300.000 Investeringstilskudd, Gadus AS BODØ 350.000 Distriktsrettede risikolån, Gadus AS BODØ 170.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Gunn Eva Fredheim ØKSNES 125.000 Etablererstipend, H. Klaussen AS ØKSNES 640.000 Markedslån, Hermann Bernhoff MELØY 150.000 Etablererstipend, John Anders Lifjell RANA 40.000 Verdiskapingsprogram reindrift, Kenneth Jensen og Dag R. Adriansen RANA 40.000 Etablererstipend, Kjell Gunnar Solberg VÅGAN 1.100.000 Markedslån, Kunnskapsparken Bodø AS BODØ 300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Kunnskapsparken Bodø AS BODØ 125.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Kunnskapssenteret i Gildeskål GILDESKÅL 125.000 NUMARIO (Fiskeridepartementet), Leirfjord Pels AS v/ Harald Pedersen LEIRFJORD 1.100.000 Distriktsrettede risikolån, Leirfjord Pels AS v/ Harald Pedersen LEIRFJORD 1.000.000 Investeringstilskudd, Leirfjord Pels AS v/ Harald Pedersen LEIRFJORD 500.000

I POSITIVE

Markedslån, Majavatn Kildevann AS GRANE 35.000 Investeringstilskudd, Miljødunken FAUSKE 100.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Napp Fisk AS FLAKSTAD 2.000.000 Distriktsrettede risikolån, Nordia AS BODØ 20.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Nordic Sea Test Range AS ANDØY 400.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Nordland Reiseliv AS BODØ 300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Norsk Kveiteavlstasjon AS BODØ 1.250.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Per Henrik Karlsen BRØNNØY 30.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Plast-Sveis AS SØMNA 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Promeks ASA MELØY 10.000.000 Investeringstilskudd, Promeks ASA MELØY 12.500.000 Distriktsrettede risikolån, Promeks ASA MELØY 750.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Remi Skipnes BODØ 300.000 Markedslån, Rubin ØKSNES 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Saltdal Eiendom AS SALTDAL 1.200.000 Investeringstilskudd, Saltdal Eiendom AS SALTDAL 1.000.000 Distriktsrettede risikolån, Saltdal Eiendom AS SALTDAL 3.600.000 Markedslån, SND Nordland BODØ 300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, SND Nordland BODØ 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Steigen Mat B.A. STEIGEN 60.000 Verdiskapingsprogram mat, Steinar Johansen VÆRØY 200.000 Markedslån, Synnøve Mo BODØ 200.000 Etablererstipend, Tysfjord Naturfestival og naturopplevelser AS TYSFJORD 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Tysfjord Turistsenter AS TYSFJORD 1.000.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Tysfjord Turistsenter AS TYSFJORD 1.300.000 Distriktsrettede risikolån, Urefangst AS VESTVÅGØY 200.000 Markedslån, Vega Media AS VEGA 400.000 Etablererstipend, Vestfjord Cruise AS TYSFJORD 100.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Vestfjord Cruise AS TYSFJORD 1.500.000 Distriktsrettede risikolån, Viktor Stensen VESTVÅGØY 200.000 Markedslån, VINN NARVIK 1.250.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Vårinn Marie Lassesen ØKSNES 135.000 Etablererstipend, Yngve Krogstad BODØ 100.000 Etablererstipend ■

DESEMBER Arctic Shellfish AS HERØY 175.000 Investeringstilskudd, Arctic Shellfish AS HERØY 350.000 Distriktsrettede risikolån, Barentsgift AS BODØ 30.000 Bedriftsutviklingstilskudd, BioPrint AS NARVIK 800.000 Bedriftsutviklingstilskudd, CoastCare

SND-VEDTAK 1/11 - 31/12

AS VESTVÅGØY 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, FHL industri og eksport NORDLAND 400.000 Bedriftsutviklingstilskudd, FHL industri og eksport NORDLAND 290.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Flatøy Havfrukter AS ALSTAHAUG 21.000 Investeringstilskudd, Flatøy Havfrukter AS ALSTAHAUG 40.000 Distriktsrettede risikolån, Gigante AS BODØ 4.000.000 Distriktsrettede risikolån, Havhotellene AS VEGA 75.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Helnessund Skjell AS STEIGEN 45.000 Investeringstilskudd, Helnessund Skjell AS STEIGEN 45.000 Distriktsrettede risikolån, Helnessund Undervannstjeneste AS STEIGEN 300.000 Distriktsrettede risikolån, Henningsvær Regnskapsservice AS VÅGAN 100.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Holstad Produkter AS FAUSKE 120.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Idar M. Wangen HADSEL 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Kjell Arne Johansen FLAKSTAD 270.000 Markedslån, Kornåld Music AS SALTDAL 125.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Kristin Jeanette Kjelstad RANA 170.000 Etablererstipend, Kunnskapsparken Bodø AS BODØ 250.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Lisbeth Yttervik Reinholdtsen ØKSNES 93.000 Etablererstipend, Lofoten Forsøksring VESTVÅGØY 755.000 Verdiskapingsprogram mat, Lofoten Golfbane AS VÅGAN 159.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Lofoten Næringshage AS VESTVÅGØY 370.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Marie Johnsen ØKSNES 60.000 Etablererstipend, Mineralutvikling NARVIK 300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Nysol AS VESTVÅGØY 1.500.000 Markedslån, Nysol AS VESTVÅGØY 500.000 Distriktsrettede risikolån, Ole Berglund VESTVÅGØY 250.000 Markedslån, Ole-Richard Kjelstrup BODØ 200.000 Etablererstipend, Prosjekt "Produktutvikling med ny teknologi" NARVIK 65.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Rana Marin AS ALSTAHAUG 160.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Røst Bryggehotell AS RØST 120.000 Investeringstilskudd, Slitasjeteknikk AS RANA 130.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Slitasjeteknikk AS RANA 300.000 Investeringstilskudd, Soløy AS FLAKSTAD 800.000 Distriktsrettede risikolån, Tore Dybvik MELØY 1.500.000 Distriktsrettede risikolån, Torleif Bensvik VÆRØY 312.500 Markedslån, Vestnes Industriell Visjon AS NARVIK 300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Vikholmen Bioprocess AS NESNA 96.000 Distriktsrettede risikolån, Viksås F. Eiendom AS VEGA 500.000 Investeringstilskudd, VINN NARVIK 472.000 Bedriftsut-

N Æ R I N G S K R Y S S E T Løsning på side 20 ER NORDNORGE KJENT SOM

KNAPP

HÅNDARBEID

BELEGG SAUS

BLEKKSPRUT

NAPP

BETALING

VEKST

REKLAMEPÅFUNN

FESTEMIDDEL KEISERLIG SYMBOL DRIKK

BEVILGE

NORDNORSK BEDRIFT

TRAPPE OPP

TRASSIG

RØVER SKITTEN

VÆRE MUNTER

LEM

MØTESTED

FUGL

FOREKOMMER

LITT Å DRIKKE

TANNLØS

SPRØYT STRØMLEVERANDØR NÆLERINGSGEMSDEL VEI

SPRELSK SLIT JUBILERENDE AVIS

GÅRDSPLASS

PERMANENT

GLØD

METALL

BAKKE VIKINGMUSEUM PÅ BORG

SKJENKE

SAMTYKKE

BUEGANG TJENESTE

NULL OG NIKS

SPISESTED

TONE PUNGET UT MED

HUNNFUGL

IDEOLOGI

OVERDRA MOT VEDERLAG

SLUKTE

NEDBØR

SKYNDE SEG

TONE

MAKKVERK

OPERAKOMPONIST

SATS

SKAKER

FLOKK

LØPER

BELØP

- NÆRINGSRAPPORT - Kryssordforfatter: JAN-TORE STIEN

KULTURINSTIPRØVETUSJON BORING I TROMSØ

viklingstilskudd, Økonor Norge AS VÅGAN 300.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Ørjan AS ANDØY 420.000 Markedslån, Ørjan AS ANDØY 80.000 Investeringstilskudd ■

TROMS NOVEMBER Arena Norge AS TROMSØ 250.000 Bedriftsutviklingstilskudd, BioFORM A/S DYRØY 196.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Biomass DA TROMSØ 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Euro Gratangsfjellet Hotell GRATANGEN 214.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Forskningsparken i Tromsø AS TROMSØ 100.000 Etablererstipend, Forskningsstiftelsen i Harstad HARSTAD 463.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Gitte Cecilie Langaas Kihl MÅLSELV 55.800 Etablererstipend, Høgskolen i Tromsø TROMSØ 70.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Ingeborg Solvang TROMSØ 74.000 Etablererstipend, Jupiter System Partner AS TROMSØ 118.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Kjersti Lunde BALSFJORD 78.000 Etablererstipend, Koja AS sus v/Knut Ole Karlsen KARLSØY 720.000 Markedslån, Malangen Nettverkskredittgruppe nr. 3 v/Hilde Dorgli BALSFJORD 100.000 Etablererstipend, Malangen Nettverkskredittgruppe nr. 3 v/Hilde Dorgli BALSFJORD 200.000 Etablererstipend, Malangen Nettverkskredittgruppe nr. 3 v/Hilde Dorgli BALSFJORD 50.000 Etablererstipend, Marinius Mathisen SØRREISA 60.000 Investeringstilskudd, NORUT GRUPPEN AS TROMSØ 522.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Reiselivsbedriftenes landsforening Nord-Norge TROMSØ 66.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Remy Jørgensen LENVIK 98.000 Investeringstilskudd, Salangsverket Næringspark AS sus c/o NASA Salangen AS SALANGEN 153.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Søndre Torsken Fiskarlag TORSKEN 30.000 Investeringstilskudd, Technor AS TROMSØ 143.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Tromsø Skipsverft AS TROMSØ 290.000 Bedriftsutviklingstilskudd ■

DESEMBER Anne Ragnhild og Ole Thomas Baal STORFJORD 400.000 Verdiskapingsprogram reindrift, Annie Johnsen KVÆFJORD 92.800 Etablererstipend, Arktisk Forening Tromsø sus Avdeling for Arktisk Biologi TROMSØ 1.500.000 Investeringstilskudd, Astafjord Smolt AS GRATANGEN 202.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Destinasjon Tromsø AS TROMSØ 125.000 Bedriftsutviklingstilskudd, FHL Havbruk, avd. Nord-Norge TROMSØ 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, FHL Havbruk, avd. Nord-Norge TROMSØ 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Fiskeriforskning TROMSØ 1.600.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Forskningsparken i Tromsø AS TROMSØ 300.000 Etablererstipend, Forskningsparken i Tromsø AS TROMSØ 84.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Forskningsparken i Tromsø AS TROMSØ 40.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Frank Nøstvik TROMSØ 105.000 Etablererstipend, Gunnar Nikolai Bergholt BARDU 143.000 Investeringstilskudd, Gunnar Skogset TROMSØ 57.000 Etablererstipend, Joh. H. Pettersen AS TROMSØ 360.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Johansens Møbelverksted TROMSØ 86.000 Investeringstilskudd, Kjersti Lunde

BALSFJORD 230.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Koppang Havfiske AS LYNGEN 1.810.000 Distriktsrettede risikolån, Koppang Havfiske AS LYNGEN 1.095.000 Markedslån, Kunnskapsparken Bodø AS TROMSØ 125.000 Etablererstipend, Leiv Bjørn Walle BARDU 140.000 Investeringstilskudd, Lena Skau HARSTAD 103.000 Etablererstipend, Lyngen kommune Plan- og utviklingsavdelingen LYNGEN 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Midnattsol kro og Fiskecamp sus v/Ove Danielsen IBESTAD 317.500 Bedriftsutviklingstilskudd, Nordreisa Kommune NORDREISA 63.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Nye Tromsø Skipsverft AS TROMSØ 1.375.000 Distriktsrettede risikolån, Orthogenics AS TROMSØ 441.000 Etablererstipend, Proff Callsenter SUS SØRREISA 1.000.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Proff Callsenter SUS SØRREISA 800.000 Distriktsrettede risikolån, ResultatLedelse AS TROMSØ 375.000 Etablererstipend, Siv.ing. Egil Høyvik HARSTAD 128.000 Bedriftsutviklingstilskudd, SND Troms TROMSØ 570.000 Verdiskapingsprogram reindrift, SND Troms TROMSØ 782.000 Etablererstipend, Tom Olsen TROMSØ 56.000 Etablererstipend, Trio-Kulde AS TROMSØ 242.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Øistein Berg TROMSØ 93.000 Etablererstipend ■

FINNMARK NOVEMBER Bacalao Nord AS LEBESBY 300.000 Distriktsrettede risikolån, Bacalao Nord AS LEBESBY 1.000.000 Markedslån, Farmasikompetanse AS ALTA 115.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Hammerfest kommune HAMMERFEST 175.000 Etablererstipend, Hammerfest Kystfiske AS HAMMERFEST 425.000 Markedslån, Kirkenes Servicehavn AS SØR-VARANGER 250.000 Bedriftsutviklingstilskudd, KS HAVPRODUKTER EIENDOM BÅTSFJORD 5.000.000 Distriktsrettede risikolån, Kvaløy Kystfiske AS HAMMERFEST 240.000 Markedslån, Leif Tore Nervik VADSØ 200.000 Investeringstilskudd, Leif Tore Nervik VADSØ 400.000 Distriktsrettede risikolån, Loppa Steinbit SUS LOPPA 1.365.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Loppa Steinbit SUS LOPPA 1.200.000 Distriktsrettede risikolån, Loppa Steinbit SUS LOPPA 435.000 Investeringstilskudd, Midt i Norden Finnmark v/Tom Markus Holsbø VADSØ 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, MidtFinnmark Smolt AS LEBESBY 1.500.000 Distriktsrettede risikolån, Mineralteknikk SØR-VARANGER 200.000 Bedriftsutviklingstilskudd, NORUT Finnmark AS ALTA 469.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Rådgiveran ANS SUS c/o Nordnorsk Byggekontroll AS ALTA 150.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Samisk videregående skole og Reindriftsskole GUOVDAGEAIDNUKAUTOKEINO 110.000 Verdiskapingsprogram reindrift, SND Finnmark VADSØ 500.000 Bedriftsutviklingstilskudd, SND Finnmark VADSØ 400.000 Bedriftsutviklingstilskudd, Torstein Hansen, Hammerfest HAMMERFEST 400.000 Distriktsrettede risikolån, Torstein Hansen, Hammerfest HAMMERFEST 800.000 Markedslån, Vadsø kommune VADSØ 175.000 Etablererstipend, Vardø i Vekst VARDØ 200.000 Bedriftsutviklingstilskudd ■

Autoriserte regnskapsførere finner du i NARF

SJØMAT

De andre finner du overalt MATERIALE

FJOLS

HÅNDLAG

UTROP

FORTÆRE

MØBEL

SKJUL

TALL

JØKEL

RETT

FROST

GI BESKJED OM

FISK

NæringsRapport Nr. 1-2003

STATLIG RISIKOKAPITAL HOLDE MUNN

SKJELVE

www.narf.no


TRANSPORT

21

TFDS kjøper Fjord Line og går på Oslo Børs:

TFDS redder synkende skute Fjord Line har de siste tre hele regnskapsår hatt samlet tap på 163,5 millioner kroner på driften av sine tre store passasjerferger. For 2001 ble underskuddet etter skatt 34,7 millioner kroner. Men nå er bruden pyntet. Til oktober år 2002 hevder selskapet å ha kommet på rett kjøl med et overskudd på 32,7 millioner kroner. Årsaken til forbedringen oppgis delvis å være en drastisk snuoperasjon, dels at ble gitt bedre vilkår for passasjerferger i utenriksfart over statsbudsjettet for 2002, noe som forventes å gi en innsparing på 40 millioner kroner for Fjord Line i 2003. I tillegg kommer at kapitaltilførsel fra morselskapet skal gi lavere lånekostnader. Morselskapet Bergen Nordhordland Rutelag ASA (BNR) skaffet penger i 2002 ved å selge ut all sin buss- og bilfergetrafikk. Fjord Line har i ett år vært eneste virksomhet i konsernet. Fjord Line driver cruise- og cargotrafikk fra Vestlandet til Danmark og England med de ikke helt nye passasjerfergene «Jupiter», «Bergen» og «Lygra». Fjord Line har ca.450 ansatte, av dem er ca. 380 om bord i skipene. Selskapet ble etablert i 1993 og kjøpt av BNR i 1995. TFDS overtar vel 50% av aksjene i Fjord Line til en samlet pris av ca. 130 millioner kroner. Det vil ble vedtektsfestet at Fjord Line skal fortsette som selvstendig selskap med administrasjon i Bergen.

Bommet på England I 1998 kjøpte Fjord Line Englandslinjen og «Jupiter» fra Color Line, med heller dårlig resultat. Prisen for Englandslinjen hadde vært for høy, står det i selskapets årsberetning, og en ny konkurrent som trafikkerte Stavanger – Newcastle ødela markedet. Fjord Line fikk et årsresultat etter skatt på minus 83,3 millioner kroner etter 1999.

TFDS til Oslo Børs Det er aksjonærene i Bergen og Nordhordland Rutebillag ASA (BNR) som krever at TFDS skal gå på børs. Som ledd i sammenslåingen skal aksjonærene i BNR kunne bytte inn sine aksjer mot aksjer i Fjord Line eller aksjer i TFDS. For at TFDS-aksjer skal være akttraktive, må de være lett omsettelige til en riktig pris. Denne forutsetningen vil bare være oppfylt

Fjord Line's nyanskaffelse "Spirit of Tasmania" er dobbelt så stor som TFDS flaggskip "Trollfjord" (bildet). Fartøyet skal blant annet mate Hurtigruten med passasjerer fra Danmark.

når TFDS er notert på hovedlisten ved Oslo Børs. Når TFDS overtar BNR, kan TFDS søke børsen om å overta BNRs notering. Det forutsetter at TFDS fjerner sin vedtektsfestede diskriminering av aksjonærer ut fra geografiske kriteria. TFDS har praktisert en regel om at ingen aksjonærer med adresse sør for Nordland kan eie mer enn tre prosent av aksjene. Denne praksisen må opphøre. TFDS må fjerne bestemmelsen i sine vedtekter om at et flertall av styrets medlemmer skal ha adresse i Nord-Norge. Et slikt forslag foreligger til den ekstraordinære generalforsamlingen fredag 31. januar. Når dette forslaget er banket gjennom, har TFDS i realiteten sagt farvel til sin uttalte målsetting om at Hurtigruten skal være i nordnorsk eie. Oslo Børs forutsetter at alle investorer skal ha like stor rett til å kjøpe så mange aksjer i TFDS man måtte ønske, uansett adresse. Sparebanken Nord-Norge og Troms Fylkeskommune, med til sammen mer enn 34 prosent av aksjene, kan komme til å fungere som et ankerfeste til Tromsø. Men det vil sannsynligvis bare gjelde så lenge det er flertall i Troms fylkesting for at fylkeskommunen skal beholde aksjeposten i TFDS. TFDS har nylig anskaffet seg et fartøy til ca. 700 millioner kroner, og vil om få måneder ha et nytt tilsvarende skip i trafikk. I den sammenheng kan TFDS få behov for ny egenkapital via Oslo Børs.

Ingen utvanning Emisjonen i TFDS som skal til for å betale ut aksjonærene i BNR, trenger ikke bli særlig stor. TFDS er allerede største aksjonær i BNR,

med nesten 40 prosent av aksjene. Nest største aksjonær er et selskap som eies av de to fylkesrederiene i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. Disse selskapene vil helst ha aksjer i Fjord Line i bytte for sine BNR-aksjer. Da gjenstår ca 1,35 millioner BNR-aksjer til en avtalt bytteverdi av 0,2645 TFDS aksje pr. BNR-aksje. «Worst case» vil da si ca. 357.000 nye TFDSaksjer, til utvanning av selskapets ca. 5,2 millioner aksjer, eller et tillegg av mindre enn 7% nye TFDS-aksjer. Tirsdag 28. januar var siste meldefrist for BNRaksjonærer som ønsket TFDSaksjer i bytte for sine BNR aksjer. Da vil TFDS-ledelsen vite hvor stor – eller liten – emisjon som vil bli påkrevet. Sannsynligvis vil de aller fleste BNR-aksjonærene bytte til seg aksjer i Fjord Line, slik at utvanningen av TFDS-aksjene blir umerkelig for aksjonærene i Tromsø-selskapet.

TFDS. Nå er «Spirit of Tasmania» på vei fra Australia til Bergen.

Til felles beste? Fjord Line trengte nye eiere. Selskapet trenger kapital og ville bli kjøpt opp – eller lagt ned, innen få år. For Fjord Line var TFDS en reddende engel. For TFDS kan Fjord Line komme til nytte når det gjelder å fylle opp ledig kapasitet på Hurtigruten. Tidligere har tilslutningen til Hurtigruten fra Bergen ofte

skjedd via fly fra kontinentet. Passasjerfergene vil tilby en billigere transport, med langt større kapasitet. Hurtigruten har allerede økt kapasiteten med de to nye skipene «Trollfjord» og «Finnmarken». I april kommer TFDS sitt nye skip «Midnatsol», som vil kreve enda mer markedsføring og flere rundreiseturister. I denne sammenheng er Fjord Line tiltenkt en viktig rolle for TFDS. ■ Arne Eriksen

lig flf ott opplevelse n a v d e s u ! En

Color Line avvist Tidlig i høst kjøpte Color Group ASA to aksjeposter i Bergen Nordhordaland Rutebil ASA på til sammen nesten 60% av selskapets aksjer. Color Group ville ha kontroll over en konkurrent i passasjermarkedet over Skagerak og Nordsjøen. Color Group ville motsette seg at Fjord Line skulle gå til anskaffelse av ei ny ferge på 32.000 tonn som lå i opplag i Australia, svenskeide «Spirit of Tasmania». Dette fartøyet var nytt I 1986 og skulle settes inn på strekningen Travenmynde - Trelleborg. Fjord Line ville bruke skipet I ruten Bergen – Hirtshals, noe Color Group motsatte seg. Styret i BNR oppfattet Olav Nils Sundes (Color Group’s) aksjon som uvennlig, Konkurransetilsynet forbød Color Group å erverve kontroll over Fjord Line, og solgte 39% av aksjene i morselskapet BNR til

Kontakt oss for et svært gunstig tilbud! Østfinnmarks beste kurslokale med topp utstyr. Kurspakke med sightseeing på Varangerfjorden. Firmaavtaler og konkurransedyktige priser.

Brugata 2, 9800 Vadsø, tlf. 78 95 33 35, fax. 78 95 34 35 E-post: epost@vadso-hotel.no, web: www.vadso-hotel.no

NæringsRapport Nr.1-2003


ENERGI

22

Strømkrisen

Hva var det vi sa? La oss fastslå NÅR vi sa det. Og det kan tidfestes til mindre enn et halvår siden, og i NæringsRapport nummer 4/2002. Der konstaterte vi at "Norge er på vei inn i en energiforsyningskatastrofe, fremkalt av en tverrpolitisk handlingslammelse, der uvitenhet og misforståtte miljøholdninger er hovedårsaker." Det eneste vi ikke maktet å spå var at katastrofen kom så fort. Artiklene ble faktisk skrevet før man kunne konstatere noe om omfanget på høstregnet, som dessverre uteble over store deler av landet. Uansett. Dette er en varslet katastrofe, der de fleste i dette landet nå må lide for politisk unnfallenhet i nesten 12 år. Alle, fra tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland, som under et besøk i Finnmark, politisk korrrekt konstaterte at Alta-kraftverket var unødvendig å bygge, til Jens Stoltenberg som i sin nyttårstale konstaterte at "tiden for de store vannkraftutbygginger i Norge er forbi." Begge er eksempler på elendig politisk skjønn, og også på topp-politikeres elendige kunnskaper om vårt energisystem. I dag mangler vi mellom 10 og 20 Alta-kraftverk for å ha en energimessig balanse. Og vi har faktisk ca 40 TWh som kan utbygges i tillegg til de mange vassdrag som er fredet. Men manglende utbygging av ny kapasitet er faktisk bare en av skurkene i klassen. Ingen norske regjeringer fra det siste tiåret bør slippe unna sitt ansvar for situasjonen, der de i realiteten skjøv problemet foran seg, som en stadig voksende snøball. Det politiske Norge har rett og slett sviktet,

med ulike begrunnelser. Mellompartiene, og SV fordi de har en stenk av grønnfarge som ikke lot seg forsvare av verken vassdragsutbygging eller gasskeraftverk med dagens teknologi. Arbeiderpartiet, fordi partiledelsen fortvilt har prøvd å distansere seg fra antatt gammelmodig, utbyggingskåt, kraftsosialisme. Hva gjelder Høyre og FrP så er det uvisst om disse partier har noen energipolitikk overhodet. Om så er så har den vært temmelig usynlig i norsk debatt om temaet. Men la oss repetere litt: Mangelen på ny kapasitet er allerede nevnt. Via politiske beslutninger er det satt en effektiv stopper for både vannkraftutbygging og gasskraft. Det sistnevnte alternativ er det dessuten betydelig tvil om lønnsomheten av, selv med dagens høye priser. Vindkraft er noe som neppe monner, og som dessuten er estetisk vanskelig å forsvare. Og så hva med venstrepartienes favoritt, sparing, spesielt gjennom varmepumper? For det første er disse innretningene først og fremst anvendbare i temperaturområdet opp til minus 15 grader, men antar vi at en halv million norske husstander skulle kunne ha positiv nytte av varmepumper, så ligger samlede investeringer i slikt utstyr på 15 milliarder kroner. Teoretisk Om vi rent teoretisk skulle anta at en halv million husstander faktisk installerte varmepumper, så ville gevinstene likevel bli beskjedne i det totale norske energibudsjettet. Om vi holder oss til tommelfingerregelen om at en KWh forbruk til drift av pumpen gir tre KWh i gevinst i form av oppvarming, så er altså gevinsten på to KWh. Kort fortalt, med en halv million brukere og 180 hele driftsdøgn på årsbasis, så blir gevinsten på vel 4,3 TWh, eller vel 3 prosent av vår gjennomsnittlige

årsproduksjon av vannkraft. Det hjelper på, men løser ikke Norges kraftproblem. Nå har altså energiminister Steensnæs lovet oss tilskudd til innkjøp av slike innretninger. Hvor stort tilskuddet blir vet vi nå. For varmepumpekjøperne blir det på maksimum 20 prosent av investeringen, eller ca 6 000 kroner. Men: Regjeringen har kun funnet sølle 50 millioner kroner til dette gode formål, som også skal fordeles på de som kan tenke seg også andre alternativer for oppvarming, brikett-ovner o.l. Dette innebærer at tiltaket kun hjelper 810 000 husstander. Det er for puslete. Felles kraftmarked er skurken La oss så fortsette repetisjonsøvelsen: Vi er med i et felles nordisk kraftmarked. Hva har så dette å si for vår eksklusive norske balanse? Ikke så rent lite ettersom selve den nordiske giganten i kraftforbruk, Sverige, faktisk fortsatt forholder seg til politiske beslutninger om å fjerne nærmere 48 prosent av landets energiforsyning gjennom nedleggelse av kjernekraft. Faktum er at svenskene mener alvor. Fra 1999 til 2000 la de ned mer enn 20 prosent av sin energiproduksjon gjennom å stanse Barsebeck I, og det skulle forundre denne skribent svært mye om dagens knapphetssituasjon og tilhørende prisleie ikke har med akkurat denne nedleggelsen å gjøre. (Kilde BP review of World Energy). Med denne reduksjonen i nordisk kraftproduksjon forsvant buffersonen mellom kraftrikelighet også i et tørrår i Norden, og med fjorårets tørrår kom også kraftmangelen til syne og også et skyhøyt prisnivå. Diskusjonen går nå friskt i Sverige om nedleggelsen av Barsebeck I skal følges opp med nedleggelse av Barsebeck II, noe som skal avgjøres i mars. Denne politiske uberegneligheten vil faktisk ha enorm

effekt også på vår norske kraftbalanse, fordi den de facto styres av den svenske. Dersom vi skal få full nasjonal kontroll over vår norske situasjon, så må vi faktisk ut av den felles nordiske kraftbørsen, og tilbake til den gamle ordningen der Samkjøringen bidro med kraft over landegrensene, vel og merke dersom det oppsto kraftoverskudd i enkelte områder og underskudd i andre. Det sørgelig faktum er faktisk at tilførsel av ny kapasitet i det norske systemet etter alt å dømme kun vil innebære en stimulans for det svenske systemet for å innfri politiske løfter om å trappe ned kjernekraften. At ny kapasitet trengs i Norge er udiskutabelt, men skal prisleiet på strøm i Norge normaliseres så må vi fjerne den nordiske kraftbørsen, og kun tillate salg/kjøp av overskuddskraft. Det reduserer selvsagt inntektspotensialet for produsentene, men siden det er norske bedrifter og husholdninger som betaler for dette potensialet, så ser vi ingen spesiell grunn til at kraftselskapene skal ha en så utrolig økonomisk situasjon som et flertall av dem har. I NæringsRapport nr 4/2002 påviste vi en lang rekke nordnorske kraftselskaper som satt med kontantbeholdninger alene som motsvarte ett til halvannet års omsetning. Det er faktisk vi, forbrukerne, som har bygget opp disse enorme formuene. I hvilke andre bransjer kan vi finne spor av en tilsvarene utvikling? Ingen, selvsagt. Men det bør ikke være selvsagt at prisdannelse på en vare som elkraft skal være fullstendig frakoplet kostnaden ved å produsere den. Kommer vi oss ut av den nordiske kraftbørsen vil det stimulere til at Sverige selv må ta hovedansvaret for sin egen kraftforsyning, og ikke dumpe dette ansvaret over på Norge, Danmark

Energiminister Einar Steensnæs. Søvngjengeren som fikk føle konsekvensene av politisk unnfallenhet på energisektorene gjennom årrekker. Nå venter vi spent på tiltakene. og de Østersjølandene som det har kabelforbindelser til. Også vi trenger flere kabler, ikke bare for import, for vår statseide kraftgigant, Statkraft har jo ambisjoner om å selge "grønn" kraft til kontinentet. Men før det kan skje må vi jo ha noe å selge, og det vil vi trolig ha i normale nedbørsår, dersom vi både bygger ut mer kraft og samtidig fritas for en markedsdefinert leveringsplikt innenfor et nordisk system, som tradisjonelt har hatt et langt høyere prisleie enn i Norge. Men foreløpig trenger vi kabler til import, for ting vil ta tid. I Norge er den største trusselen mot vår fremtidige kraftforsyning av politisk karakter, der aggressive ungdomsorganisasjoner på miljøsektoren synes å ha dramatisk større politisk innflytelse enn et stort og kraftig flertall av den norske befolkningen. For å oppsummere: Vi må ha ny kraft inn på nettet, men uten å gå ut av den nordiske kraftbørsen vil ny norsk kraft på nettet ikke være en eksklusiv norsk ressurs, men en nordisk, som i Sverige igjen kun vil føre til nye forsøk på å bli kvitt kjernekraften, og prismessig vil vi da være akkurat like langt. I Norge finnes det fortsatt mer enn 40 TWh i vassdrag som ikke er fredet (av dette 7,8 TWh i NordNorge). Det er gode grunner til å ta i bruk minst halvparten av dette for å dekke opp eksklusivt norsk kraftunderskudd for mange år fremover, og samtidig ha betydelige reserver å selge til land som for alltid vil ha store underskudd hva gjelder en forurensningsfri kraftbalanse. Det har vært sagt inntil det kjedsommelige at det norske vannkraftsystemet er unikt. Ifølge energiminister Einar Steensnæs er det kombinasjonen av et tørrår og for sterk avhengighet av vannkraften som er vårt problem. Vi må ha flere alternative energikilder mener han. Det er noe sprøyt, vel og merke dersom vannkraftsystemet dimensjoneres til å dekke vårt nasjonale behov, også i tørrår, noe som ikke har skjedd det siste tiåret. Men heller ikke vi er fremmed for at forvaltningen av våre vannkraftressurser i husholdningene har vært for dårlige. Bruken av vannkraft til oppvarming er dårlig energiforvaltning. Også på andre felter må det kunne iverksettes sparetiltak, men det bør gjøres gjennom å belønne sparing og ikke gjennom en prismessig avstraffelse. Vår vannkraft er faktisk en enorm nasjonal fordel, som vår ellers besværlige topografi har skapt. Selvsagt skal det norske folk ha en slik fordel. ■ Finn Bjørnar Hansen

NæringsRapport Nr. 1-2003


FINANS

23

Nordlandsbanken:

«Et elendig bankhåndtverk» Vi gjør tidligere direktør i Nordlandsbanken, Thorbjørn Haugs ord til våre. Hvordan i himmelens kunne nordlandsbankens vanligvis fingranskende kredittvurderere la seg lure til å låne 450 millioner til et selskap som kun besto av fusk og fanteri, som Finance Credit? Svaret er at banken sannsynligvis ikke foretok noen nitid gransking av Finance Credit, men etter alt å dømme stolte på de kredittvurderinger som Bank 1 Oslo hadde foretatt. Bank 1 Oslo er tidligere Landsbanken, deretter kalt Vår bank og forsikring i union med Samvirke forsikring. Den ble overtatt med hud og hår av Sparebank 1 Gruppen, som eier den sammen med LO og svenske Føreningssparbanken. Sistnevnte skal etter sigende få overta som eneeier, og visstnok ganske billig i følge Dagens Næringsliv. Men innen Nordlandsbanken gikk inn i disse engasjementene i Finance Credit så måtte det i bankens styringsorganer være fattet vidtfavnende vitale strategibeslutninger. Beslutninger om vekst, som nesten automatisk styrte banken i retning av risikoområder den hadde liten erfaring fra. "Noe" må ha vært galt med bankens selvbilde de senere årene, for bjeller burde ringt for bankledelsen når temmelig "eksotiske" prosjekter kom til banken. Nordlandsbanken har tradisjonelt sett på seg selv som en konservativ bank. Den har aldri vært blant norges billigste på utlånssiden, og heller ikke gunstigst på innlånssiden. Motivene for å bruke banken, særlig Osloavdelingen, kan derfor mistenkes å være avslag i andre banker, samtidig som ønsket om vekst i portefølje ble et sterkt motiv for å gå inn i råtne engasjementer. Finance Credit-skandalen der banken ble lurt er en sak for seg. Den omfatter engasjementer på 450 millioner kroner, men gjennomgangen av banken påviste mulige tap på over 800 millioner kroner. Samtidig var banken allerede gjort oppmerksom på svakheter i forhold til bankens funding allerede i september, av Kredittilsynet. Det er for oss en gåte at bankens ledelse og styre ikke reagerte på et slikt faresignal, selv om det var to måneder før Finance Credit bomben eksploderte. At Nordlandsbanken over hodet gikk inn i Finance Credit er dessuten en gåte i seg selv, når man vet at en av eierne faktisk hadde en noe broget fortid. At engasjementet fikk et format på 450 millioner er

i dette lys nesten ufattelig. Derfor tror vi på teorien at banken selv ikke foretok annet en overfladisk gransking av selskapet, og stolte på de vurderinger som var foretatt av Bank 1, med fatalt resultat. USA har sitt 11. september, Nordlandsbanken fikk sitt 15. november. Da eksploderte Finance Credit-skandalen, og det ble raskt avslørt at bankene sto overfor massiv økonomisk kriminalitet med en ramme på 1,3 - 1,4 milliarder kroner. Dermed var banken i spill, men sannheten er at selv uten Finance Credit-skandalen ville Nordlandsbanken ha fått betydelige problemer. Fundingproblemene er allerede omtalt, og selv med et tap på "bare" vel 350 millioner kroner ville banken fått vansker med tilliten i markedet. Kredittilsynet advarsler fra september ble visstnok avvist temmelig arrogant av banken, men et tilsyn advarer ikke mot en voksende ubalanse i forholdet mellom utlån og langsiktige innlån uten gode grunner for det. Det som skjedde i ettertid er vel kjent. Administrerende direktør og kredittsjef trakk seg fra sine stillinger etter at administrerende direktør hadde åpnet for DnB som permanent løsning for banken. Det skjedde etter at et flertall av eierne hadde gjort det klart at de ønsket en institusjonell løsning fremfor en

MELLOM TO STOLER: Morten Støverr som overtok som konstituert konsernsjef, og havnet mellom barken og veden når det gjaldt eiernes krav og omgivelsenes forventninger.

emisjon på 300 millioner kroner, som bankens administrasjon og styre først gikk for. Det var egentlig dødsstøtet for banken. Selvstendighet? Nordlandsbanken har alltid skrytt av sin selvstendighet. Men ingen banker er egentlig selvstendige i den forstand at de er frakoplet et eierskap. Nordlandsbanken hadde 75 prosent av sin eierkapital sørpå eller i utlandet. Det var et flertall av disse som bestemte at en emisjon ikke var veien å gå, og som også rettet oppmerksomheten mot DnB som ny eier. Hvorfor gjorde de det? Som eiere kunne de jo ha gjort det i en langt mer normal situasjon for

SLUTT FOR NILS MOE: Nils Moe, toppsjef som gikk da katastrofens omfang ble klart.

banken, men et flertall av eierne hadde rett og slett ikke tro på at problemet kun besto av 450 millioner i Finance Credit-skandalen. De oppfattet bedre enn andre at banken hadde sviktende tillit i markedet, og at problemene var større enn de ble beskrevet i media. De fryktet for at en emisjon på 300 millioner raskt kunne bli fulgt opp av nye avsløringer, nye tap og nye emisjoner, samtidig som de forsto at det heftet betydelige feil ved selve håndverket til banken. De ønsket å berge mest mulig av sine verdier og påla bankens administrasjon og styre å arbeide med løsninger som slapp DnB inn i Nordlandsbanken, med påstander i ettertid om at det befant seg ytterligere 700 millioner i tap i bankens portefølje. Det har bankens ledelse unisont avvist. Redningsaksjonen Så til den havarerte redningsaksjonen, som bankens ledelse faktisk motarbeidet. De lokale initiativ avslørte et sterkt engasjement for å holde på bankens selvstendighet. Ingen bør si et vondt ord om de som engasjerte seg for en lokal løsning, men den var dessverre tuftet på forutsetninger som knapt kunne la seg oppfylle. Blant annet var en viktig forutsetning at bankens eksisterende eiere lot seg overtale til en emisjon, som de tidligere hadde sagt nei til. Det var bankens kjernekapital som var tema, og den lot seg ikke styrke gjennom et ansvarlig lån enten det var 300 eller 500 millioner kroner det dreide seg. Bankens eiere hadde dessuten instruert både styre og administrasjon om hvilken løsning de ønsket. Ledelse og styre havnet dermed i

en temmelig kraftig kryss-press situasjon der administrasjonen lojalt fulgte eiernes instruks, mens styret fikk et lojalitetsproblem på grunn av representantskapets instruks helt i sluttfasen, om å se nærmere på mulighetene for det lokale initiativ. Ingen av aktørene i dette spillet kan ha hatt det lett i denne perioden, og ingen av dem hadde noe særlig handlingsrom. Konstituert konsernsjef, Morten Støver må ha hatt det verst av alle. Hans lojalitetsplikt til eierne var absolutt, samtidig som hele hans bankkarriere var tuftet på en selvstendighetsfilosofi, som hadde berget banken både gjennom bankkriser og forsøk på fiendtlige oppkjøp. Bitterhet Slutten på dramaet kjenner vi. Nord-Norges siste selvstendige forretningsbank endte selvstendigheten nesten 110 år etter stiftelsen. Og tilbake sitter mange med bitre følelser. Ikke minst gikk dette inn på bankens Grand Old Man, Thorbjørn Haug, som i tjue år vernet banken mot alle farer. På et aksjonærmøte foran 400 fremmøtte tok Haug et oppgjør med bankens ledelse, som han overhøvlet for elendig bankhåndtverk. Ikke mange utenfor banken vil motsi ham der. På ett eller annet tidspunkt etter Haugs fratreden må banken, bevisst og villet ha forlatt Haugs bankledelses-filosofi om forsiktig-

het, soliditet og lønnsomhet fremfor vekst for enhver pris. At en låntager skulle få låne 450 millioner kroner i Nordlandsbanken måtte for Haug fortrone seg som nærmest naturstridig. Etter hans oppfatning var det kun Statoil og Norsk Hydro i Norge som kunne besitte kredittverdighet til slike låneopptak. Det er ikke vanskelig å si seg enig med Haug her, men det reiser også spørsmål om betydelige mangler i bankens organisasjon. Et flertall av problem-engasjementene knytter seg til Oslo-avdelingen. Ble det en bank i banken? I hvilken utstrekning kontrollerte hovedstyret denne avdelingen? Den var lenge ledet av en og samme person, som forlot banken for et par år siden etter en uoverensstemmelse med banken. Var hans etterfølger erfaren nok? Dette er spørsmål vi neppe får svar på, men noen spørsmål får vi i hvert fall svar på når de rettslige oppgjørene etter Finance Creditskandalen kommer til behandling. Nå er det foreløpig bare konsernsjef Nils Moe og kredittsjef Odd Eben som har fått merke konsekvensene av Nordlandsbankens dype fall. Men det som har skjeded må koste hoder også på andre nivåer i banken, og minst en avdeling er sannsynligvis dødsdømt, Nordlandsbankens Oslo-avdeling kan umulig bli videreført. Når det lokale initiativ viste seg umulig som løsning på Nordlandsbankens problemer, så var sannsynligvis løsningen med DnB den nest beste. Banken videreføres som merkenavn og skal også tilføres visse arbeidsoppgaver. Overtagelsen skjer derfor i et skjær av forsonlighetens lys, når alt gikk så galt som det gjorde. Men en viss bitterhet mot tidligere konsernsjef Nils Moe kan nok spores. Det er hans ansvar at alt gikk galt, og det var han som gjennom en avtale med DnB spikret føringer for bankens videre skjebne. Avsløringene om bankens reelle situasjon og hans avgang var jordskjelv som rystet lokalsamfunnene i Nordland, for Nils Moe var en folkelig, sjarmerende og populær leder, som hyppig fremsto i lokale medier for å kokettere med sine hjerteoperasjoner. Mye tyder på at han heller burde brukt sine ressurser på en mer kritisk gjennomgang av sin utlånsportefølje. Ifølge det som er lekket ut fra en av kjeltringene i Finance Credit, så drev en av Nordlandsbankens ledere nærmest kredittvurdering ved et restaurantbord i Oslo under en bedre middag med kjeltringene. Med positivt utfall. Vi håper inderlig ikke at dette var Nils Moe eller kredittsjef Odd Eben. ■ Finn Bjørnar Hansen

Løsningsetning i Nærkrysset ALTA ER FINNMARKS STØRSTE BY. For øvrig er følgende ord/temaer med i oppgaven: Elverk, fiskeri, nordnorsk kunstmuseum, Lofotr, SND-midler, Nordlys, Nikita, Nord-Norge som reisemål. NæringsRapport Nr.1-2003


KJENDISEFFEKTEN

24

Spellemann med sans for eiendom Halvdan Sivertsen kan mer enn å tvinne tommeltotter og motta spellemannspriser. Trubaduren fra Bodø har investert i eiendommer som er verd 18 millioner kroner på dagens boligmarked. Kjendisens desidert dyreste eiendom er Skillbakken 14 i Rønvik i Bodø. Dette er også eiendommen han har eid lengst. Men det er lenge siden Halvdan og kona Marit Elivis Bakken bodde i hjemmet til fire millioner kroner. En gullkantet leieavtale med Nato sikrer ekteparet 30.000 kroner i måneden. Avtalen har vart i to år og ifølge Sivertsen er det ikke aktuelt å avslutte leieavtalen så lenge NATO-personellet trives i huset. Sivertsen har hytte på Kjerringøy han synger så vakkert

NæringsRapport Nr. 1-2003

om. Denne er verdsatt til rundt 1,5 million kroner og er et feriested de fleste bare kan drømme om. I tillegg har han en leilighet på Solkysten i Spania (2,5 mill), en leilighet i nærheten av Slottet i Oslo (2,2 mill) og en toppleilighet i Bodø sentrum, den såkalte Pyramiden, til en verdi av 2,7 millioner kroner. Den tidligere gitarkameratens siste investeringsobjekt er en toppleilighet i Sjøgata 3 i Bodø. Prisen er på rundt tre millioner kroner og planen er at Sivertsen og kona skal flytte inn her om kort tid. Men Bodø-trubaduren er ikke helt med på notene når pressen ber om kommentarer til hans aggressivitet på eiendomsmarkedet. Selv vil han ha minst mulig oppstyr rundt de mange husnøklene han har å holde styr på. Men da han hadde ferdigstilt oppussingen av Røssnes gamle handelssted i Gildeskål åpnet han dørene for lokalpressen. Stedet er blitt en perle for kulturhistorikere langs kysten,

FLOTT BOLIG: Eneboligen i Skillebakken 14 i Bodø har Halvdan Sivertsen eid siden 1985. For litt over to år siden leide han den ut til Natopersonell.

GAMMELT OG ÆRVERDIG: For syv år siden kjøpte Halvdan Sivertsen og Marit Elivis Bakken hovedbygningen på Røssnes gamle handelssted i Gildeskål. Bygningen er betydelig renovert.

men har da også en verdi på rundt to millioner kroner. Flere av eiendommene til Halvdan Sivertsen er registrert i firmaet Nordaførr as. Ifølge årsberetningen skal selskapets virksomhet omfatte plateproduksjon, konserter og annen kunstnerisk

virksomhet, pluss investering i eiendom og andre selskaper. Halvdan Sivertsen avkrefter imidlertid at han er ute etter å investere i flere eiendommer enn de han allerede har. Sivertsens selskap Nordaførr har, ifølge 2001-regnskapet, en

egenkapital på 2,98 millioner kroner. I fjor endte driften med et resultat på 209.000 kroner, noe som er beskjedent sammenlignet med toppåret 1999 da selskapet hadde et driftsresultat på 3,9 millioner kroner. ■ Lars Antonsen

Nrapp 0301  
Advertisement