Page 1

Næringsbladet i Nord-Norge

Løssalg kr. 20,-

NR. 1, 2002

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

KUN I NÆRINGSRAPPORT: Vi rangerer Nord-Norges største bedrifter

Asylkonger

Enige på bakrommet

For et drøyt år siden inngikk NSB Eiendom avtale med Narviks investor Tor Husjord Managment AS om salg av alle sine aksjer i Narvik Vekst (41%) samt NSBs eiendommer i Narvik. Da dette ble kjent utviklet det seg raskt en politisk støyfaktor hvor Narvik Kommune satte alt inn på å stoppe salget. Odd G. Andreassen, eksordfører, er i manesjen. Side 22 og 23

Sosialismens siste fyrtårn

PER BENDIKSEN, MELBU

VIGGO HOFF, KORGEN

9

770801 062002

Per Bendiksen og Viggo Hoff er millionærer på flyktninger. De driver 13% av alle asylmottak i Norge, og mer enn halvparten av alle i Nord-Norge. Privat drift av asylmottak i Nord-Norge er blitt butikk i 100-million klassen! Side 4 og 5

Avisa Nordlys er hundre år i år. Leksika forteller at den ble grunnlagt i 1902 av hin berømte Karlsøyprest, som riktig nok selv konverterte fra sosialismen i eldre år og ble Venstremann, men det er en annen historie. Nå er det avisa som skal feires, og det gjør vi gjerne til gangs, men ikke uten en smule malurt i champagnen. Side 9


FOU-NÆRINGSLIV

2

Forskningsparken i Tromsø med stor utbygging:

Jakola får respons Etter de foreliggende planene skal tredje utbyggingstrinn av Forskningsparken A/S i Tromsø være fullført i 2003 – og man vil da ha nær fire ganger så stor arealplass som i dagens bygg, med rundt 850 ansatte i bedriftene. – Det mest gledelige den siste tida er at vi merker betydelig økt interesse fra næringslivet for å delta i forskningsbasert næringsutvikling, sier Karl Johan Jakola, som har vært administrerende direktør for Forskningsparken i Tromsø siden 1993. Utbyggingen av andre byggetrinn av Forskningparken ble igangsatt i august 2001, og nybygget som etter planen skal stå ferdig på nyåret 2003 vil bli på 12000 kvadratmeter og innebære investeringer på rundt 150 millioner kroner. Det er bestemt at Telenor skal inn med en egen utviklingsavdeling i nybygget, og her vil også Sparebank1`s

avdeling for nettbanksatsing for hele Skandinavia holde hus. Når tredje byggetrinn realiseres, vil det gi plass for Nasjonalt Senter for Telemedisin. – Med denne utbyggingen markerer Tromsø seg sterkt innen forskningsbasert næringsutvikling, og her i landet er det nok kun i Oslo og Trondheim at det skjer en så rask utvikling innen dette området, mener Karl Johan Jakola.

- Økt næringslivsinteresse Jakola har ved flere anledninger påpekt viktigheten av at Tromsø må henge med når det gjelder utviklingen av forskningsbasert næringsutvikling. – Det mest gledelige den siste tiden er at vi kan registrere betydelig økt interesse fra regionens næringsliv for å delta i våre utviklingsprosjekter. Det innebærer at vi får den samhandlingen som er helt nødvendig mellom næringsliv og forskning. Vi har så mange godt utbygde forskningsmiljøer i Tromsø – som næringslivet utvilsomt kan nyttiggjøre seg i tida som kommer, framholder Jakola.

Torske- og steinbitoppdrett Han trekker fram forskninga på oppdrett av nye marine arter som et godt eksempel på hvordan Forskningsparken kan fungere som drivkraft: - I 1995 starta vi opp selskapet Troms Marin Yngel AS

INTERESSEN BLIR STØRRE: - Det mest gledelige den siste tiden er at vi har kunnet registrere betydelig økt interesse fra næringslivet for å delta i forskningsbasert næringslivsutvikling, fastslår Karl Johan Jakola, administrerende direktør i Forskningsparken i Tromsø AS.

sammen med Akvaplan- niva AS, og i 1996 fikk vi igang selskapet Troms Steinbit A/S. Vi gikk inn med aksjekapital, og vi skaffet nødvendig kontakt med etablerte forskningsmiljøer i Tromsø. Nå skal Troms Marin Yngel AS investere for rundt 50 millioner kroner i torskeoppdrett; som anses for å bli en særs viktig vektsnæring i tida som kommer. Og det later også til å være et stort potensiale for oppdrett av steinbit. Nå har vi solgt ut vår aksjeandel i Marin Fisk Holding AS. Jeg mener at dette viser hvordan Forskningsparken kan spille en aktiv og god rolle i

ny næringsutvikling, mener Karl Johan Jakola. Marin Fisk Holding AS eier blant annet selskapene Troms Marin Yngel AS med produksjonsanlegg for torsk- og kveiteyngel på Kraknes utenfor Tromsø, og Troms Steinbit AS som er i ferd med å etablere kommersiell produksjon av steinbityngel i sitt anlegg på Senja.

år etter Finland; som virkelig har vist hvordan forskning og næringsliv bør samarbeide. Dessuten handler det om tålmodig arbeid på lengre sikt, da praksis viser at det tar mellom åtte og ti år fra det igangsettes forskning på et område til det blir en konkret bedriftsetablering av det hele, påpeker Jakola. ■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

Finland i tet -I dagens samfunn blir forskning bare mer og mer viktig i forbindelse med ny næringsutvikling. Her i landet henger vi nok en fem-seks

Abonnér på NæringsRapport

Fakta om Forskningsparken i Tromsø A/S Selskapet Forskningsparken i Tromsø AS skal gjennom aktiv bruk av kapital, kompetanse og alliansepartnere etablere ny og styrke eksisterende næringsvirksomhet i Nord-Norge basert på nyere forsknings- og utviklingsresultater. Forskningsparkkonseptet er et internasjonalt konsept som skal bringe forskningsbaserte ideer fra ide-stadiet til kommersielle produkter i operative nye bedrifter. SIVA - det statseide selskapet for industrivekst, eier 50 prosent av aksjene i Forskningsparken, mens Norut-Gruppen eier 20 prosent. De resterende

NæringsRapport Nr. 1-2002

aksjene er fordelt mellom Alpharma A/S, Barlindhaug Gruppen AS, Forut, AS Melbu Fiskeindustri, Norske Skogindustrier AS og Siemens AS, med fem prosent hver. Forskningsparken i Tromsø AS har et investeringsfond på 20 millioner kroner. I Tromsø har selskapet i dag åtte ansatte. I år 2000 var driftsinntektene på vel 12 millioner kroner, hvorav fem millioner var prosjektinntekter. Disse kommer hovedsaklig fra prosjekter hvor Forskningsparken deltar i nyskapning av bedrifter. Gevinst ved salg av aksjer i Marin Fisk Holding var på 3,7 millioner

kroner. Årsresultatet i 2000 viste et overskudd på 5,2 millioner kroner, og egenkapitalen var på 13,7 millioner kroner. Forskningsparken har i dag aksjer i følgende selskaper: Dualog AS, Lofilab AS, Nord Invest AS, Well Diagnostics AS, TosLab AS, Larvitech AS, ProBio Nutraceuticals AS, Teleport AS og Orthagenics AS. Administrerende direktør Karl Johan Jakola opplyser at man forventer et overskudd på rundt 1,5 millioner kroner for år 2001. Han fikk i år 2000 585.024 kroner i lønn, pluss fri bil og telefon. ■


LEDERSIDEN

3

Fylkeskommunale politikere:

Hvor dum går det an å være? Staten har overtatt sykehusene. Det burde ikke komme som en overraskelse at staten overtok. Det var ikke alle fylker som klarte å drive sykehusene fornuftig. Sykehusene har vært drevet med gigant underskudd i år etter år. Nå som staten har overtatt tapsslukene, prøver fylkespolitikere flere steder desperat å slå kloa i noen av eiendommene staten har overtatt. Det er spesielt boligeiendommer tilknyttet/eid av sykehusene som har interesse. Hvor dum går det an å være? Situasjonen for de fylkeskommunale eiendommene tilknyttet sykehusene i Troms er et stjerne eksempel på hvor dum fylkespolitikere er og har vært. Sykehusene i Troms har vel 700 eiendommer i form av tomter, boliger og leiligheter der de aller fleste ligger sentralt og meget godt lokalisert i Tromsø og Harstad. Veldig forsiktig beregnet har disse eiendommene en verdi på mellom 300 og 400 millioner kroner. Vel 400 millioner kroner er tilstrekkelig til å nedbetale mesteparten av den fylkeskommunale gjelden til Troms fylke. Vel 400 millioner kroner er også tilstrekkelig til å gi fast dekke på mer enn halvparten av de fylkes kommunale veiene i Troms som i dag ikke har fast dekke. Hvorfor ble ikke eiendommene solgt langt tidligere? Det nytter ikke å komme etterpå å tro at staten skal overta sykehusene, men ikke alle eiendommene som også tilhører sykehusene. Staten overtar dessuten i tillegg 1.200 millioner kroner i gjeld som tilhører sykehusene. Vi spør igjen, hvor dum går det an å bli? I et desperat forsøk på å få noe av verdiene som ligger i eiendomsmassen truer fylkeskommunen nå med å trekke staten for retten. Det har imidlertid vært tilstrekkelig med signaler om at staten ville overta sykehusene og en skulle solgt eiendommene før staten overtok – ikke etterpå.

store behovet var borte. Første gang i første halvdel av 1990 tallet. Siste gang forslaget var fremme var høsten 1998 for budsjettåret 1999. Det ble også gjort et forsøk på et kompromiss med salg av en mindre del av eiendommene i 2000. Men nei, de andre partiene i fylkestinget har stemt i mot. Fremskrittspartiet sto alene. Nå skal Troms fylke i stedet gå til rettssak mot staten på grunn av politikernes mangel på fremsynthet!

REDDE VERDIER : Skal de ”fremsynte” politikerne i Troms fylkesting nok en gang ty til rettsapparatet for å prøve å redde verdiene når Troms fylke er organisert bort?

antallet sykehusboliger. Personellet kunne Behovet for mange sykehusboliger like gjerne leie privat. Noen eiendommer borte ville det likevel være naturlig å beholde for Bakgrunnen for at sykehuset har alle disse personell som var tilknyttet sykehusene for eiendommene har vært kortere engasjetroen på at det har vært Skal de ”fremsynte” politik- menter, men ikke lettere å få kvalifisert erne i Troms fylkesting nok en 700 eiendommer. personell til sykehus- gang ty til rettsapparatet for å I denne saken ene om en hadde har Fremskrittsprøve å redde verdiene når Troms rimelig bolig å tilby. partiet levd opp Det har nok også vært fylke er organisert bort? til partinavnet. tilfellet. Men i løpet av Partiets fylkes1990-tallet ble fordelen i form av rimelig kommunale politiker har sett utviklingen leie for sykehuspersonell ved leie av og prøvd å handle fornuftig. I Troms sykehusboliger borte. Personellet har de fylkesting har representanter for partiet ved siste årene betalt tilnærmet markedsleie. flere anledninger foreslått salg av hovedDermed forsvant også behovet for det store tyngden av sykehusboligene ettersom det

Advarsel! – Se fremover! Det er kommet mer enn ett signal om at fylkeskommunen som institusjon risikerer å stå for fall, eller i det minste bli omorganisert gjennom sammenslåinger med andre fylker. I dag sitter Troms fylkeskommune på verdier som langt overstiger 2 milliarder kroner. Eierandelen på 60 prosent i Troms Kraft er alene verd vel to milliarder kroner. Her i NæringsRapport har vi gjentagende ganger gjort verdibergninger av kraftselskapet. I tillegg er fylket største aksjonær i TFDS med i underkant av 20 prosent av aksjene. Disse aksjene har forsiktig beregnet en verdi på over 150 millioner kroner. Det er verken en fylkeskommunal oppgave å drive et rederi eller et kraftverk. “ Skal de ”fremsynte” politikerne i Troms fylkesting nok en gang ty til rettsapparatet for å prøve å redde verdiene når Troms fylke er organisert bort? På bildet fylkesordfører Ronald Rindestu.” Verdiene i kraftverk og i TFDS gjør Troms fylke til ett av de rikest i landet. Det er ufattelig mange fylkeskommunale oppgaver som kunne bli løst med 2 milliarder kroner. Selv om pengene hadde vært plassert i bank til høy rente, ville det gitt nær 150 millioner kroner i årlig rente avkastning. Også det er mye penger for et fylke der politikerne skriker om dårlig råd!

INNHOLD NR. 1–2002: Forskningsparken i Tromsø .......................2 LEDER - Hvor dum går det an å bli? ...........3 Aslykongene .........................................4/5 Resultatledelse AS/Sirkka øker på ............6 Energihuset i Bodø ....................................7 Fra aviskrig til monopol ............................8 Sosialismens siste fyrtårn ..........................9

Eierne mindre grådig ..............................10 Nord-Norske konsern med omsetn. over 90 mill ..................10/11 Kraftig vekst ...........................................12 Nord-Norges 150 største bedrifter12/13/14 Fiske en taper .........................................13 Ham-skifte i Narvik.................................14

NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg

Topper trygdestatistikken .......................15 Bygg og anlegg en vinner .......................18 Lederne om 2002...............................18-21 Enige etter mørkets frembrudd................22 Gjør kjempehandel - e steike blakk ........23 NSB Eiendomssalg i retten.......................23 Økonor ser mot sør.................................24

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 - e-mail: leiv@nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen Bidragsytere: Knut Ørjasæter, Geir Johansen, Anne Lene Lie, Finn Bjørnar Hansen, John Arne Johansen, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende, Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr.1-2002


FLYKTNINGMARKEDET

4

Bendiksen og Hoff

Asylkongene Privat drift av asylmottak i Nord-Norge er blitt til butikk i hundremillionklassen, og en gjennomgang av regnskaper til driftsoperatører viser at overskuddene også er høyst betydelige. Per Bendiksen fra Melbu og Viggo Hoff fra Korgen er de sentrale driftsoperatørene i nord.

seg om støtte som gis direkte til beboere – samt til drift av mottak. Støtte til mottaksdrift er den klart største posten, og denne utgiftsposten alene kom på nær en milliard kroner for 2001. I tillegg betaler UDI tilskudd til kommunene – til integrering av flyktninger og innvandrere. I år 2000 var statens samlede utgifter; innbefattet drift av en stadig voksende etat for behandling av utlendingssaker, på nær 2,8 milliarder kroner. Bare lønnsutgiftene i UDI utgjorde 129 millioner kroner, viser regnskapet for år 2000.

Ingen andre steder i landet bor det så mange på asylmottak, i forhold til folketall, som i Nord-Norge – og alt tyder på at antall asylsøkere vil fortsette å stige også i 2002.

Eksplosiv økning

De siste årene har antall asylsøkere i landet som helhet økt sterkt – noe som klart gir seg utslag i Utlendingsdirektoratets (UDIs) regnskapstall: Mens den statlige etaten i 1998 brukte vel 500 millioner kroner til drift av asylmottak var summen steget til vel 1,2 milliarder kroner i år 2000. Det dreier

Siden 1998 har antall beboere i asylmottak økt nærmest eksplosivt. I 2001 var økningen aller størst. Mens det bodde 11767 personer i asylmottak i landet som helhet 4. desember 2000, vat tallet økt til 13459 personer samme dato i 2001. Det har aldri tidligere bodd så mange i norske mottak – med unntak av en kort periode i 199293, da spesielt mange bosniere flyktet fra krigen og til Norge. Et flertall av disse reiste imidlertid tilbake til hjemlandet da krigen var over. Ingenting tyder imidlertid på at antall beboere i mottak kommer til å gå ned med det første. Underdirektør Rolf Angelsen i UDI sier at det er grunn til å

forvente enda flere asylsøkere i 2002. De siste årene er det mest folk fra Øst-Europa, Iran, Irak og Somalia som har flyttet inn i norske asylmottak. Som en følge av krigen i Afghanistan forventer man også økt tilstrømming herfra i løpet av 2002. Den usikre situasjonen i Midt-Østen kan også raskt resultere i flykninger derfra.

Flest i Nord-Norge Nord-Norge, som sorterer under UDI`s Region Nord, står i en særstilling med hensyn til asylmottak. Av de 13459 som bodde i asylmottak ved inngangen til desember 2001, så bodde 3153 i mottak i Nord-Norge. Mens det i landet som helhet da var etablert 120 mottak, lå 31 av disse; eller rundt en fjerdedel av samtlige mottak, i Nord-Norge. Det er også i Nord-Norge at den forholdsmessige andelen av antall asylsøkere har økt mest de siste årene. Det er to hovedårsaker til dette: For det første er det enklest å finne ledige, billige lokaler her oppe – da det fins flusst av hoteller og campingplasser som ikke lenger er drivverdige på normal måte, spesielt ute i distriktet. For det andre satser UDI på å få bosatt langt flere flyktninger enn hva tilfellet har vært til nå i NordNorge, og man anser det derfor for

ASYLKONGE: Per Bendiksen er største aktør, når det gjelder drift av asylmottak i Nord-Norge. Han kan vise til svært lønnsom drift ved flere av sine mottak. Han har en formue for 2000-ligningen med 3.379.000,-. Inntekten var derimot enda større, 4,3 millioner.

hensiktsmessig å la de potensielle beboerne få komme hit til landsdelen i utgangspunktet for å venne seg til forholdene. Leder for UDI`s Region Nord, Bjørn Fridfeldt, opplyser at man satser på å bosette 1200 flyktninger i Nord-Norge i løpet av 2002 – noe som er et rekordstort antall.

Driver ni mottak

ASYLKONGE: Den andre store aktøren er Viggo Hoff; som gjennom selskapet Hoff Eiendomsdrift A/S, driver tilsammen åtte asylmottak. Selskapet, som kun driver asylmottak, har rundt 70 ansatte og ei årsomsetning på 45 millioner kroner. Hoffs formue var for 2000-ligningen kr. 7.761.000,-. Inntekten var derimot kr. 0,-.

De aller fleste av asylmottakene som staten har det overordnede ansvaret for er i dag privat drevet – og det er også tilfelle i NordNorge. Per Bendiksen fra Melbu er den mest sentrale driftsoperatøren i nord. Han driver mottakene i Svolvær og på Melbu som ene-aksjonær, mens han driver mottak på Skaidi, i Alta, i Nordreisa, på Fauske og i Tromsø sammen med Kjell Åge Andreassen fra Vadsø (postadresse Grand Kanaria. Formuen i 2000ligningen var på kr. 4.656.000,ogf inntekten var 3.972.200,-). De har hver 50 prosent av aksjene. Mottak på Leknes, samt det så mye omtalte mottaket i Skibotn, driver han sammen med Sjur Hemma fra Kabelvåg, også med 50-50-fordeling. Bendiksen er altså involvert i drift av ni asylmottak i landsdelen. Han eide tidligere et større forretningsbygg,

samt hotell på Melbu. De siste årene har han solgt seg ut av disse forretningene, og konsentrert seg om drift av asylmottak.

Lønnsomt Bendiksen driver hvert enkelt mottak som selvstendige aksjeselskaper. Han leier aktuelle lokaler, fortrinnsvis hoteller og campingplasser, og etablerer mottak. Næringsrapport har gått gjennom regnskapene for flere av selskapene – og det viser seg at drift av asylmottak gjennomgående framstår som lønnsom butikk. Ingen kommer ut med underskudd i regnskapet. Derimot kan overskuddet være høyst betydelig. Et eksempel: Drift av Storslett Mottak AS i Nordreisa resulterte i et overskudd på vel 2,4 millioner kroner; av en samlet ”omsetning” på vel 7,4 millioner kroner, i år 2000. Driftsinntektene utgjør her altså det tilskuddet som UDI betaler til driftsoperatøren – i tilfellet Storslett var dette tilskuddet fra staten på vel 7,4 millioner kroner i år 2000. Av overskuddet ble 1,74 millioner kroner avsatt til utbytte - til aksjonærene Bendiksen og Andreassen. Overskuddet for drift av Alta Mottak A/S; med driftsinntekter på 7,7 millioner kroner i år 2000,

Fakta om asylsøkere Norge har skrevet under FN`s Flyktningekonvensjon fra 1951, og har dermed forpliktet seg til å gi flyktninger beskyttelse. Det er Utlendingsloven fra 1988 som fastslår hvem som har krav på beskyttelse i Norge Gjennomsnittlig botid for folk i asylmottak har de siste årene vært på ti

NæringsRapport Nr. 1-2002

måneder. De siste årene har det vært en markert økning av enslige mindreårige asylsøkere. Mens det kom 149 enslige barn på flukt hit i 1990 – var antallet i år 2000 på 556. I Nord-Norge har man egne avdelinger for denne gruppen av asylsøkere – på Storslett i Nordreisa, samt i Brønnøysund.

UDI forventer en ytterligere økning av denne gruppen i tiden som kommer. Bosettingstillatelse i Norge kan gis etter at en asylsøker har bodd i tre år i landet med gyldig oppholds- eller arbeids-tillatelse. Statsborgerskap fordrer at man har hatt fast bopel i landet de siste sju årene. ■


FLYKTNINGMARKEDET

5

FLYKNINGER LØNNSOMT: Drift av asylmottak kan også være svært så lønnsom butikk. I år 2000 ble overskuddet på drift av Storslett Mottak AS (bildet) på vel 2,4 millioner kroner.

70 ansatte Den andre sentrale driftsoperatøren på markedet i nord er Viggo Hoff fra Korgen. I juni 2000 etablerte han selskapet Hoff Eiendomsdrift A/S – og gjennom dette selskapet driver han mottak sju forskjellige steder i Nord-Norge, samt et mottak i Giske kommune i UDI`s Region Midt-Norge. Hoff, som har bakgrunn fra bygg- og anleggsbransjen, ble først engasjert til å arbeide med flyktninger i regi av Levanger kommune i 1991. Han ble så leder for et kommunalt mottak i Hemnes kommune i 1993 – og har siden engasjert seg stadig sterkere i drift av asylmottak, på forretningsmessig basis. Hoff Eiendomsdrift AS har nå rundt 70 ansatte, og årsomsetningen i 2001 ble på rundt 45 millioner

kroner. - I vårt selskap legger vi stor vekt på å sørge for et kvalitetsmessig best mulig tilbud; ikke minst gjennom å knytte til oss dyktig fagpersonell over et vidt spekter. Dette er av største viktighet – både for å tilfredstille de strenge krav som UDI stiller til mottaksdrift, og for å sikre at de som bor på mottakene har det best mulig, understreker Viggo Hoff. Han sier at man budsjetterer med ei omsetning på omtrent samme nivå som i 2001 for 2002 – med et forventet overskudd på mellom en og en og en halv millioner kroner.

- Verdifull erfaring Viggo Hoff og Per Bendiksen er altså involvert i drift av 16 av de ialt 31 asylmottakene som nå fins i Nord-Norge. Selskapet Hero Mottak & Kompetanse AS fra Bergen, som driver mange mottak sørpå, er kun engasjert i drift av ett nordnorsk mottak – nemlig i Lødingen. Forøvrig drives mottakene av kommuner, av organisasjoner, samt av lokale aksjeselskaper.

Regionsjef Bjørn Fridfeldt i UDI sier at man har et meget godt samarbeid med driftsoperatørene i landsdelen. – De største aktørene er folk med mangeårig verdifull erfaring i arbeid med asylsøkere, og de er folk som står for en viktig innsats i det samlede arbeidet som består i å ivareta asylsøkernes interesser. Dette bidrar i høy grad til at vi har kunnet holde et så høyt aktivitetsnivå i Region Nord med hensyn til etablering av asylmottak, sier Bjørn Fridfeldt.

Usikkerhet Drift av asylmottak i nord er altså butikk i hundremillionklassen – når det er snakk om samlet ”omsetning” bare hos de to største aktørene. Dersom man foretar et grovt anslag – så ble rundt 250 millioner kroner overført fra UDI til driftsoperatører i Nord-Norge som tilskudd til drift av mottak i løpet av 2001, så her er det svære beløp det handler om. Men - det er på det rene at det dreier seg om forretningsdrift med

Kommunene tjener på bosetting For kommunene er det langt mer lønnsomt å få ta del i bosetting og integrering av flyktninger, enn det er å være vertskommune for et asylmottak – ut fra de økonomiske tilskuddsordninger som gjelder fra statens side. Dersom en person har fått innvilget asyl, og skal bosettes i en kommune, vil vedkommende

kommune få et statstilskudd på 365.000 kroner for hver person over en femårsperiode. Kommunen har da lovpålagt plikt til å forsørge personen, og ellers tilrettelegge for utdanning, helsevern og så videre. Dersom den aktuelle personen kommer i arbeid ganske raskt, sier det seg selv at kommunene kan få betydelige inntekter gjennom å bosette flyktninger. Ved etablering av asylmottak i en kommune, får kommunen en fast godtgjørelse – samt et beløp for hver person som oppholder seg i mottak. Ut fra beregningene vil Storfjord kommune få en årlig bevilgning på 470.000 kroner pr. år – for det

en stor grad av usikkerhet. Når driftsoperatører inngår leiekontrakter, så er det vanlig at disse gjøres gjeldende for tre eller fem år. Imidlertid forbeholder staten, ved UDI, seg rett til å si opp en leieavtale med tre måneders varsel. ”Kundegrunnlaget” er jo også umulig å vurdere på litt sikt – da antall beboere i mottak hele tiden avhenger av myndighetenes innvandringspolitikk. Den siste tiden har det stadig vært snakk om ”innstramminger” av denne politikken - mens antall asylsøkere har fortsatt å øke.

mottaket som nå er etablert i Skibotn. Kommunen har da ingen økonomiske forpliktelser overfor de som bor i mottaket – da de får stønad etter fastsatte satser ifra staten. -Jeg har ennå ikke møtt en ordfører eller en rådmann som har kunnet vise til økonomisk tap for en kommune som har mottatt asylsøkere – om det nå er for bosetting eller i forbindelse med etablering av mottak. Tvert om, så viser all erfaring at det lønner seg for kommunene å ta imot asylsøkere, sier leder for UDI`s Region Nord, Bjørn Fridfeldt.

utvelgelsen av driftsoperatører: Sist sommer besluttet man i departementet at anbudsprinsippet skulle gjelde – når UDI skal ut for å finne aktuelle driftsoperatører for mottak. Tidligere var det vanlig praksis at UDI tok direkte kontakt med aktuelle operatører, når et visst antall nye plasser skulle etableres. Nå er man forpliktet til å foreta en anbudsrunde – og benytte seg av det rimeligste tilbudet, såfremst det inneholder de kvalitetsstandarder UDI har satt for drift av flyktningemottak. ■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

På anbud Dessuten knytter det seg også framtidig usikkerhet til selve

TENK OMFORT Komfortable møbler til komfortable priser Kontor kurs- og konferanse kafé og kantine undervisning

Naturvennlig Høykvalitet

tlf.: 75 19 77 00 fax: 75 19 77 10 8640 HEMNESBERGET

Laminert gummitre

Godkomfort

: contrast - mo i rana

ble på 987.744 kroner. Av dette ble 788.000 kroner avsatt til utbytte for de samme aksjonærer. Per Bendiksen har lang erfaring fra drift av asylmottak – da han etablerte sitt første mottak på Melbu så langt tilbake som i 1987.

NæringsRapport Nr.1-2002


KONSULENTMARKEDET

6

Sirkka øker på -Etter å ha drevet konsulentfirmaet ResultatLedelse A/S som enmannsgeskjeft i en årrekke, har KarlWilhelm Sirkka formalisert samarbeidet med andre rådgivere; blant annet gjennom etablering av en egen avdeling av firmaet i Bodø. – Raske endringer og omstillinger både innen privat og offentlig sektor skaper usikkerhet, men her i Tromsø har vi i øyeblikket mye å gjøre, sier Sirkka. Sirkka startet opp sitt firma i 1989. Han hadde da arbeidet som rådgiver hos Barlindhaug i fire år. Før det hadde han vært daglig leder både for TIRB og Fiskeindustriens Landsforening, han var statssekretær i samferdelsdepartementet i to år i den første Willochregjeringa. Han har i en årrekke vært foreleser ved transportlinja ved Høgskolen i Møre- og Romsdal. Her var han med i arbeidet med å utvikle en linje for rutebildrift ved skolen. Han har utdannelse fra gamle BI i Oslo, med påfyll av nye BI-kurs på 70tallet, samt studier ved TØI og i organisasjonsteori og offentlig

forvaltning ved Universitetet i Tromsø.

Kontor i Bodø -Hos Barlindhaug drev jeg med næringsutvikling, og jeg kom i kontakt med bedriftsledere, ordførere og rådmenn. Jeg fant ut at jeg ville etablere mitt egen konsulentfirma, og var ene-aksjonær og eneste ansatte for firmaet med base Tromsø i en rekke år. Jeg virket som samtalepartner for ledelse og styre, og bisto i strategiprosesser og innen lederutvikling. For fire år siden gjenopptok jeg et samarbeid som jeg tidligere hadde hatt med statsautorisert revisor Gunnar Pedersen i Bodø, og vi bestemte oss etterhvert for å formalisere samarbeidet, gjennom å etablere ei egen Bodø-avdeling av ResultatLedelse AS, opplyser Sirkka. Det koster penger å satse i konsulentvirksomhet, konkurransen er stor, så vi får se hvordan det går, sier han.

«Ensom ulv» Selskapet har nå tre medarbeidere i Bodø og to i Tromsø. – To er ansatt, de andre selger sine tjenester til selskapet; som er i ferd med å bli etablert i markedet. Selv foretrekker jeg en slik organisasjonsform, fordi det gir meg anledning til fortsatt å være ”en ensom ulv” med friest mulig spillerom. Kundene forholder seg til ResultatLedelse AS som sørger

for å fremskaffe nødvendig kompetanse, sier Sirkka. Selv leverer Sirkka sine tjenester gjennom sitt selskap KarlWilhelm Sirkka A/S. Ved siden av å drive firmaene er Sirkka områdeleder i NordNorge for SNDs strategi- og lederutviklingsprogram FRAM.

- Nordnorsk ståsted -I det siste har vi i ResultatLedelse arbeidet spesielt med rekruttering til lederstillinger, både i privat og offentlig sektor. Vi driver ikke med ”skrivebordsutredninger”, men virker som prosesskonsulenter. Vi deltar aktivt i utviklingsprosesser i bedrifter og bistår med gjennomgang av strategier. Vi legger ikke opp til å vokse. Istedet satser vi på å inngå samarbeid med andre rådgivere, slik at vi holder oss best mulig oppdatert om det som til enhver tid skjer, sier Sirkka. Han mener at det utgjør en styrke å ha et nordnorsk ståsted. – Konsulentvirksomhet handler for en stor del ”om å finne den riktige tonen”. Her oppe har vi vår egen være- og tenkemåte, vår egen kultur. Gjennom min lange erfaring har jeg tilegna meg lokale kunnskaper som gir meg kraft og styrke i det arbeidet jeg driver på med, sier Sirkka. ■ Geir Johansen geir.johans@c2i.net

STØRRE NETTVERK: Karl-Wilhelm Sirkka (bildet) knytter til seg flere medarbeidere i konsulentselskapet Resultatledelse A/S.

Nøkkeltall Resultatledelse 2000 Driftsinntekter: 1.927.910 Driftsresultat: ÷ 50.642 Årsresultat: ÷ 42.674 Egenkapital: 201.423

Karl-Wilhelm Sirkka AS 2000 Driftsinntekter: 1.119.254 Driftsresultat: 205.936 Årsresultat: 143.345 Egenkapital: 715.727

Lønn Karl-Wilhelm Sirkka: 2000: 540.814,1999: 786.151,-

Lofotkraft et veldrevet og lønnsomt Lofotkraft AS, 8305 Svolvær Telefon 76 06 76 06 Telefaks 76 06 76 07

energiselskap - uten grenser

w w w . l o f o t k r a f t . n o

NæringsRapport Nr. 1-2002


VI

GRATULERER MED

ENERGIHUSET I BODØ

7

Klar for ny energi! Sommeren 1998 ba Bodø Energi om tilbud på nybygg samt salg av eksisterende bygningsmasse med blant annet en tomt på 15 mål på Rønvikleira i Bodø. Som eiendomsutvikler grep Nordlandsprosjekt AS fatt i denne saken idet andre selskap i dette tidsrommet også var på søken etter nye lokaliteter. Det gjaldt Elektro som hadde søknad inne hos Bodø kommune for erhverv av tomt på Rønvikleira. Selskapet Nordlandsleira AS ble dannet høsten 1999 med følgende eiere; Elektro 25 %, Elektro Eiendom 26 %, Bodø Energi 20 %, Kjell Nyvold 10 %, Jess-Owe Johansen 10% og Alfr.Nilsson 9%.

Grunnarbeidene ble oppstartet sommeren 2000 og prosjektet er gjennomført med byggherrestyrte delentrepriser totalt 26 entrepriser. Største entreprise har Selmer Skanska hatt med tømrerentreprisen som også har vært hovedbedrift i mesteparten av byggetiden. Elektro har hatt teknisk entreprise med ventilasjon og elektroarbeider. Bygget er på 10.000 m2 fordelt på hovedblokker i 5 etasjer med lagerlokaler i 1 etasje. Lagerarealet er på 3000 m2. Blokkene er knyttet sammen med en midtfløy som inneholdet vestibyle ,møterom og en kantine i 6 etasje. Kontorfløyene er innredet med modulvegger som går opp til himling som innebærer at en har en fleksibel løsning ved endringer av kontorer. Hvert kontor har en basisstørrelse på 9,6 m2.

De tekniske løsningene for bygget er avanserte med Eib-anlegg, bevegelsesdetektorer og trådløse brytere. I frontparti er det lagt til ett spill av lys som er mulig ved bruk av Edb-anlegget. Som varmekilde/kjølekilde for ventilasjonsaggregatene er bygd ett eget varmepumpehus hvor sjøvann fra Bodø havn er benyttet. Ferdigstillelse av bygget er i månedskiftet jan/feb 2002 hvor også de utvendige arbeider er ferdig. Totale kostnader for prosjektet er 112 mill. ■

Vi har vært arkitekter

Vi har utført alt av

utførende på nybygget!

Vi har levert elektrisk materiell til nybygget!

ventilasjonsarbeider Nordstrandveien 67, 8012 Bodø

på Energihuset

Telefon: 75 55 09 50 Telefaks: 75 55 09 60

Langstranda 5, 8003 Bodø, Tel: 75 52 59 11, Fax: 75 52 17 12, Mobil: 97 52 99 02

Systemvegger, glassvegger og himlinger.

Vi har utført avretting av dekke-elementer på Energihuset i Bodø.

Terminalveien 10, Postboks 405, 8001 Bodø Telefon: 75 55 10 50 Telefax: 75 55 10 70

Vi har utført alt av grunnarbeider, samt vann- og avløpssystemer.

Postboks 4041 Jensvoll 8089 Bodø Telefon 75 56 44 46 Telefaks 75 56 44 45

Sanitær, sprinkler, varme og kjøling.

ELVENES TRANSPORT & MASKIN AS SENTRALT GODKJENT

8540 BALLANGEN, tlf: 76 92 75 00

Telefon: 75 58 68 00

Telefaks: 75 58 68 40

Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø

NæringsRapport Nr.1-2002


AVISMARKEDET

8

Fra aviskrig til monopoler Aviskrigen i Bodø endte med døden for to tradisjonsrike aviser. Opp av krigsruinene skal det etterhvert komme ett nytt avisprodukt, bemannet med omlag halvparten av de to avdødes samlede bemanning, men etterhvert med drastisk forbedret lønnsomhet i forhold til forgjengerne. Det er i alle fall meningen. Hvis ikke lanseringen av en alternativ avis kullkaster grunnlaget for deler av tenkningen bak det nye produktet. Beslutningen om å legge ned Nordlandsposten, med røtter fra 1862 og Nordlands Framtid med røtter fra 1910 har skapt kraftig røre i Bodø. Og ikke bare blant de tilsammen 140 medarbeiderne i de to avisene som blir direkte berørt, men også blant lesere, annonsører og temmelig samstemte politiske miljøer, i Bodø såvel som på det regionale nivå i fylkeskommunen. Det er ikke rart, etablering av monopoler i mediabransjen er og blir et tankekors, både ut fra demokratibetraktninger og den økonomiske realitet at verken lesere eller annonsører lenger får noe valg, men må akseptere de priser de dikteres. Nå gikk ledelsen i den nye avisen raskt ut og proklamerte 1. februar som oppstartingsdato for nykommeren, som fortsatt er uten navn, men denne datoen skal holde hardt, for i skrivende stund er det en rad strategiske beslutninger som ennå ikke er fattet. De kommer nok etterhvert, men neppe uten kraftig turbulens i de organer som skal bygge opp den nye avisen. For det første må det bygges opp en stab på det redaksjonelle plan fra to organisasjoner, som i dag har til sammen et titalls redaktører, minst like mange andre sektorledere og et 40-talls menige journalister og fotografer. For det andre må det tas beslutninger om hvor disse skal sitte i de to avishusene

NæringsRapport Nr. 1-2002

i Bodø, der altså det ene nå overflødiggjøres. Deretter skal det tas minst like tøffe beslutninger på pre-press, trykketeknisk, markedsmessig og øvrig merkantilt plan, pluss serviceorganer i husene knyttet til opplag etc. Så skal distribusjon besluttes. Ute-kontorer skal styrkes eller nedlegges, og datterselskaper selges. For å nevne noen beslutninger. I alle disse beslutningene ligger vil det ligge sterke menneskelige utfordringer, for med samlede staber som er antydet til opp mot 140 personer er det også antydet nedbemanning til omlag det halve. Det betyr at at det skal finnes løsninger for nærmere 70 personer, løsninger som vil måtte bestå av førtidspensjoneringer, sluttpakker, eller direkte oppsigelser. De menneskelige omkostninger er i det hele tatt slående når man tenker over hvilke prosesser som må gjennomføres når to såvidt store organisasjoner skal legges ned for å skape fundamentet for noe nytt. NF som storebror Nå synes alt å peke hen i mot at Nordlands Framtid og A-pressen vil bli den toneangivende del av nyskapningen. Redaktør og disponent kommer derfra, i tillegg til at A-pressen også blir aksjonærmessig storebror med 68 prosent. Det meste peker derfor hen i mot at nyskapningen bosetter seg i NFs lokaliteteter, og likeså at den vil bli trykket på NFs presse, og med alt vesentlig av pre-press teknologi fra denne avisen. Det sistnevnte vil nok også prege mannskapet som skal stå for de tekniske

delene av produksjonsprosessen. Mere usikkert er dette når det gjelder markeds- og andre merkantile avdelinger i de to avisene, der kompetansen er atskillig mer likestilt. Men så er det redaksjonen da, der vi i skrivende stund faktisk kun kjenner navnet på sjefsredaktøren, og hans nærmeste medarbeider, behørig rekruttert fra begge miljøer. Ett er å velge fra begge miljøer, et annet er å kvitte seg med de som overflødiggjøres på en anstendig måte, som ikke gjør mangeårige medarbeidere til sosialklienter. Men anstendige løsninger er kostbare, og prosessen vil trolig koste dyrt over flere år. Kulturforskjeller Det er også et annet problem i denne prosessen, og det ligger i ulikhetene i kulturer i de to avishusene, for den må beskrives som formidabel, samtidig som de faktisk har utfylt hverandre på en utmerket måte. Mens NF hadde et utvilsomt overtak når det gjaldt "hard news" hadde NP et like utvilsomt overtak når det gjaldt "den tohodede kalven i Misvær," eller "høna med tre bein." Å få alt dette på plass i løpet av de tre neste ukene anser vi som temmelig ugjørlig, men sannsynligheten er vel at man velger en noe lengere overgangsperiode og lar organisasjonen gå seg til etter hvert. Konkurrent på banen Nå er det imidlertid blitt lansert muligheten for å bygge opp en ny og konkurrerende avis i Bodø til den foreløpig navnløse nyskapningen. Tidligere redaktør i Nordlands Framtid, Per Eggesvik har allerede lansert ideen, men har foreløpig fått liten støtte. Blant annet har Orkla-konsernet takket nei til å delta i oppbyggingen av en ny og konkurrerende abonnemensavis. Det er forståelig, men det er atskillig mindre forståelig at det ikke skulle være mulig å bygge opp en konkurrerende løssalgsavis, som er noe ganske annet. En befolkning som har vært vant til å lese to aviser i generasjoner vil nok reagere positivt på å få reetablert mangfoldet. Dessuten vil Bodø om kort tid få ganske ekstraordinære ledige menneskelige ressurser på alle plan innen avisdrift som vil være frigjort fra den nye avisen, og som står fritt til å arbeide andre steder. Fordelene for både lokaldemokratiet, og for lesere og næringsliv er innlysende, særlig for bedrifter som nå trolig vil oppleve at

annonsebudsjettene blir doblet, og det som verre er. Monopoler er aldri av det gode. Fungerende monopoler Men aviser i Nord-Norge består faktisk i urovekkende grad av fungerende monopoler. Reell konkurranse finner man faktisk kun i Tromsø, der bladet Tromsø fortsatt lever ved siden av Nordlys. Sør-Varanger Avis er enerådende i Kirkenes, mens Finnmarken er trygt plassert i fylkeshovedstaden Vadsø. Finnmark Dagblad befinner seg i Hammerfest, med Altaposten i Alta. Både Finnmarken og Finnmark Dagblad er A-presseaviser som ser seg selv som fylkesomfattende, men lokalavisene i Kirkenes og i Alta holder ut. Både avstander og vel etablerte leservaner endrer neppe dette bildet vesentlig. Går vi til motsatt ende av landsdelen, så er det ingen grunn til å tro at Brønnøysunds Avis og Helgelands Blad ikke skal fortsette å ha grep på sine lokalsamfunn på Sør-Helgeland og i Alstahaug. Men Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad representerer en større nøtt for sine eiere i A-Pressen. Når tunnellen kommer gjennom Korgfjellet er sannsynligvis de tekniske produksjonsenhetene ved en av disse to avisene dødsdømt. Forutsetningene for å drive to trykker og to pre-pressavdelinger i 90 kilomerters avstand fra hverandre vil da være borte. I Lofoten er det strid mellom Eierskapstilsynet og A-Pressen etter oppkjøpet av Lofot-Tidende på Leknes, som har gitt A-Pressen et reelt monopol også i denne regionen. I Vesterålen er situasjonen en annen, der bladet Vesterålen synes fjellsterk i regionen, med Vesterålens Avis, Øksnesavisa og Andøyaposten i sannsynligvis trygge lokale nisjer. I Narvik er A-presseavisen Fremover trygt forankret, der konkurrenten Ofotens Tidende, eid av Harstad Tidende ble nedlagt etter alt å dømme i bytte mot nedleggelsen av en konkurrerende A-presseavis i Harstad, der Harstad Tidende gjennom årrekker har hatt et trygt monopol. Og på Finnsnes har Troms Folkeblad en sterk posisjon. Bodø nå - Tromsø neste? Men så var det Tromsø da. Der er det fortsatt konkurranse mellom Tromsø og Nordlys - men hvor lenge? Dersom

Bodø-modellen lykkes er det neppe usannsynlig at de samme eiere kan se seg tjent med en tilsvarende operasjon i Tromsø, og hva skulle eventuelt stoppe dem? Svært lite faktisk, fordi den lovgivning og de reguleringsmuligheter samfunnet har faktisk i begrenset grad tar høyde for at konkurrerende bedrifter slår sine pjalter frivillig sammen. Det bør likevel være et tankekors for våre myndigheter at våre medier preges av etableringen av nye monopoler mens vi har brukt milliarder i pressestøtte og atskillig politisk muskulatur for å opprettholde avismangfoldet, styrke lokaldemokratiet og fjerne etermonopoler. Særlig for FrP og Høyre må det jo være et tungt tankekors at den pressestøtten de helst vil fjerne kan vise seg som det eneste brukbare virkemiddel for å opprettholde selvstendige avisbedrifter, utenom konsernene, aviser som vi fortsatt har et fåtall igjen av. Anti-trust lov Slik utviklingen har vært er det etterhvert et spørsmål om vi ikke trenger en anti-trust lovgivning av amerikansk mønster rettet direkte mot mediabransjen, for utviklingen nå retter seg direkte mot evnen til å praktisere vår ytringsfrihet, og da rører vi også ved strenger som er vitale i vårt demokratiske mangfold. Nå hevder pressen selv å være avideologisert i politisk forstand, og rett nok er de gamle bindinger mellom aviser og partier praktisk talt borte. Men det er ikke det samme som at avisene hver for selv er politisk kastrerte. Deres sympatier og ikke minst, deres antipatier kommer gjerne til overflaten når valgene står for døren, og da vet alle at avismonopoler i lokalsamfunnene er farlige, så farlige at våre lovgivere bør kunne se nærmere på problemet. I Norge i dag er eksempelvis prissamarbeid strengt forbudt, og ikke bare i Norge. Mærsk Air og SAS ble saftig bøtlagt av EU-kommisjonen for prissamarbeid for mindre enn et år siden. I Norge kan to konkurrerende bensinstasjoneiere straffes for å snakke med hverandre og avtale produktpriser. Men ingen kan forhindre to aviser fra å slå seg sammen og etablere både monopolpriser og meninger. Det er et alvorlig tankekors. ■ Finn Bjørnar Hansen


100

ÅR MED

NORDLYS

9

Sosialismens siste fyrtårn

For en avisleser med et rikt tilfang av konkurrerende lektyre fra avisverden skiller Nordlys seg ut som noe for seg selv. To tiår etter at av-ideologiseringen av norsk presse tok til fremstår avisen fortsatt som gammelsosialismens siste talerør i nord. Rett nok. Den er ikke lenger "Talerør for Det Norske Arbeiderparti" slik den en gang var. Nå er den riktig nok det også, men mest i forkant av valg, i likhet med resten av norsk Apresse, som ellers er så av-ideologisert at den til og med trykker kritikk av partiledelsen, vel og merke utenom de omtalte valgperiodene. I Tromsø har imidlertid Nordlys kun strøket talerør-betegnelsen i navnet og ikke i gavnet, for der er ikke avisen bare et talerør for alliansen mellom Ap, SV og andre på venstresiden, den er en politisk aktør. Rett nok, ikke like fremtredende de siste årene, men få

i norsk presse som leste avisen daglig på 1980-90-tallet lot seg lure til å tro at forhenværende redaktør Ivan Kristioffersen var redaktør og dermed pressemann, han var politiker. Men akkurat det er intet skjellsord, og heller ingen kritikk mot Ivan Kristoffersen, for han var hyppig på kant med både egen partiledelse og resten av A-Pressen. Mest det siste vil vi tro, for ingen glemmer vel avishusets heroiske kamp for å unngå å bli innlemmet i Apressekonsernet i 1989-90, den gang avisens medarbeidere stilte med egen parole i 1. mai-toget. Det har neppe skjedd verken før eller senere i norsk avishistorie. Akkurat den kampen var dessverre i det lange løp forgjeves. Men i 198990 var den faktisk vellykket, men så gikk avisen i dvale og glemte å gi sine trofaste eiere noen lønn for strevet for selvstendigheten. Det straffet seg. A-pressekonsernet fikk kontroll over avisen våren 1997, på et dårlig besøkt medlemsmøte i Harstad Samorg ble det bestemt at foreningens aksjepost skulle selges til A-pressen for 32 000 kroner pr. aksje. Vedtaket ble gjort med 13 mot 7 stemmer. Dermed, etter 95 år på lokale hender gikk avisen over til "nytt" eierskap utenfor fylkets grenser, og vi antar at Karlsøypresten roterte i sin grav. En ganske annen sak er at Harstad Samorg knapt forsto seg noe på aksjeverdier. Allerede året etterpå kunne avisen berette om et overskudd på 15 millioner kroner, noe som også forteller

29. november 1994 var en merkedag for Nordly. Ivan K og Nordlys bidro sterkt til nei imot EU-medlemsskap. at aksjene burde vært solgt til flere ganger den avtalte salgspris, men også det er en annen historie. Men i 1998 opptrer en nyskapning i avisens økonomiske drift. Avisens styre vedtok å dele ut utbytte til sine aksjonærer, for første gang i avisens den gang 96-årige historie. Man aner noe visst tungnemt over avisens styringsorganer når det først oppdager hva grunnleggende kapitalisme er etter 96 år. Hadde avisen oppdaget det tretti år tidligere hadde sannsynligvis aksjemajoriteten fortsatt sittet på lokale hender, men dem om det. Nå bør det tilføyes at avisens aksjonærer ikke akkurat fikk gasse seg i utbytte etter overskuddsåret 1997. Av et over-

skudd på 15 millioner fikk aksjonærene en halv million kroner på deling, noe avisen selv antok burde få avisens eiere "til å gni seg i hendene" - for å bruke avisens egen betegnelse da den presenterte de glade nyheter. Vi minner om at en halv million det året var 3,7 prosent av det totale overskuddet, og vi kan anta at aviseierne heller følte behov for å bruke nevene til ganske andre sysler, etter 96 års utbyttetørke. Banke styret, for eksempel? Hva vet vi? Typisk nok ble avisens resultat for året 1997 presentert i en beskjeden enspalter i februar 1998, som kan antyde at avisledelsen sannsynligvis rødmet av skam over resultatet. Et sosialismens fyrtårn som tjener penger som gress henger knapt på greip, må nok styret ha følt. Et overskudd på 15 millioner kroner, det er ca 50 000 kroner i netto hver eneste utgivelsesdag, og kan det sies å være utbytting av de arbeidende klasser? Sannsynligvis. Derav oppslagets rødmende beskjedenhet, skulle vi tro. Rører vi her ved avisens sjel? Sannsynligvis. I det vesle som bedrives av økonomisk journalistikk i Nordlys finner vi en eiendommelig gammelmodig blanding av uvitenhet, moralisme og misunnelse. Å være rik er en skam og å tjene penger er umoralsk, basta. Og jo mer penger, jo større umoral. Det synes å være avisens credo. Men ikke bare det. Avisen forsvarer sine røtter gjennom en utrettelig kamp mot kapitalismen, og kapitalistene. I en minneverdig kommentarartikkel for noen år

siden kjempet avisens spaltist en saftig kamp mot svenske kapitalister som ville sanere malmbolaget LKAB for å maksimere profitten, åpenbart uten å vite at kapitalistene var representert ved den svenske stat, og dermed ble ledet av sosialdemokraten, den gang Yngvar Carlsson, antatt partifelle av spaltisten selv. Nå antok nok mange at avisen ville skifte redaksjonell kurs en smule når Ivan Kristoffersen forlot redaktørstolen. Så har ikke skjedd. Avisen er fortsatt en politisk aktør i Tromsø, og for tiden å anse som Herrman Kristoffersens regjeringsorgan. Dens politiske redaktør og fremste politiske kommentatorer er fortsatt solid limt til en manifest fundamentalisatisk ideologi, der avisen daglig definerer hva som er politisk korrekt, både lokalt og sentralt uten sjenerende nyanser. Det er slett ikke nødvendigvis noe negativt i det. Men den utvilsomme underholdningsverdi dette skaper har dessverre like utvilsomme omkostninger hva gjelder troverdigheten, men det får så være. Nordlys skal herved være gratulert med sine første hundre år, og med oppriktige ønsker om minst nye hundre år, for avisen manifesterer noe av det viktigste i norsk presse, nemlig meningsmangfoldet, og om meningene er både nostalgiske, noen ganger okkulte og oftest foreldete, så får det så være. De er sikkert godt ment. Gratulerer med dagen! ■ Finn Bjørnar Hansen Foto: Hugo Opdal

Avisa Nordlys er hundre år i år. Leksika forteller at den ble grunnlagt i 1902 av hin berømte Karlsøyprest, som riktig nok selv konverterte fra sosialismen i eldre år og ble Venstremann, men det er en annen historie. Nå er det avisa som skal feires, og det gjør vi gjerne til gangs, men ikke uten en smule malurt i champagnen.

Noen strykere har et bedre repertoar enn andre En musiker vet at et bredt repertoar gjør ham i stand til å takle enhver situasjon. På samme måte stiller den raske utviklingen i havbruksnæringen krav til aktørenes finansielle handlekraft. Lønnsom vekst fordrer kompetanse og ressurser. Den norske Bank er en kunnskapsrik diskusjonspartner og en ressurssterk finansiell støttespiller. Vi kjenner hele verdikjeden, og som en langsiktig partner bidrar vi med finansielle løsninger som gir rom for å se framover. Det er utrolig hva man kan få til i samspill. Ta kontakt med et av våre finanssentre eller DnB Fiskeriseksjonen i Bergen på tlf. 55 21 10 00 eller e-mail fisk@dnb.no. Norges hurtigst voksende næring og Norges største bank har mye å snakke om.

Vi har mulighetene. Du har valget.

NæringsRapport Nr.1-2002


NORD-NORGES

10

STØRSTE BEDRIFTER

Eierne mindre grådig Når det går godt tar eierne gjerne ut mer penger fra selskapene. Det skjedde ikke i NordNorge for 2000.Selv om det var rekordvekst i resultatene gikk

utbytteutbetalingene faktisk ned med 5 prosent fra 1999 til 2000. En årsak kan være at pengene i stedet ble brukt til investeringer. Det vet vi at

gjelder flere av de store oppdrettsselskapene. Eierne av de 500 største bedriftene tok ut til sammen 826 millioner kroner i utbytte for år 2000 mot 869 millioner kroner året før. Penger de fikk utbetalt i år 2001. Det overrasker

Utbytte toppen Utbytte i 1000 NOK for 2000 og 1999 av 500 største bedriftene i Nord-Norge Selskap SPAREBANKEN N. NORGE (morbank) NORDLANDSBANKEN ASA LUFTTRANSPORT AS TROMS KRAFT AS NORDKRAFT AS AS RØDØY-LURØY KRAFTVERK AS SALTEN KRAFTSAMBAND FJORD SEAFOOD ASA ELKEM RANA AS HADSEL ENERGIVERK AS FINNMARK ENERGIVERK AS TFDS ASA KVÆNANGEN KRAFTVERK AS VARANGER KRAFT AS BODØ ENERGI AS HÅLOGALAND KRAFT AS FORBRUKERSAMVIRKET NORD NORD TROMS KRAFTLAG AS

neppe mange at listen helt domineres av banker og kraftselskaper. Banker gir tradisjonelt relativt hyggelig utbytter og investeringer i grunnfondsbevis blir av mange betraktet som tilnærmet det samme som en investering i en obligasjon. Kraftselskapene har stort sett fattige kommuner eller fylkeskommuner som eiere. Disse benytter anledningen til å spe på en slunken lommebok ved å ta så store utbytter som mulig fra eierandelene i kraftselskaper. Dette

er imidlertid svært betenkelig. Utbyttefastsettelsen skjer ut fra eiernes behov for midler ikke ut fra hva som er det beste for selskapenes videre drift eller ut fra en strategi for hvordan en skal utvikle kraftselskapet fremover. Det offentlige opptrer på denne måten verre enn det noen super kapitalist ville gjort. ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

Utbytte Lokalisering 2000 1999 TROMSØ 125000 110000 BODØ 72595 68379 TROMSØ 65000 TROMSØ 60000 20000 STORJORD I TYSFJORD 40000 40000 TJONGSFJORDEN 31490 820 FAUSKE 30693 22736 BRØNNØYSUND 21069 14068 MO I RANA 20000 0 STOKMARKNES 20000 1700 ALTA 15800 16300 TROMSØ 15581 15581 TROMSØ 15000 5300 VADSØ 14000 15000 BODØ 13000 10000 HARSTAD 12250 12250 TROMSØ 12115 16635 STORSLETT 12000 3000 Kilde: Dun & Bradstreet/NæringsRapport

GA MEST: Det ble betalt ut 110 millioner kroner til grunnfondsbevis eierne i Sparebank1 Nord-Norge.

Nord-norske konsern med omsetning over 90 millioner Navn

Tot innt. 2000 1 NORGES RÅFISKLAG 6219486 2 SPAREBANKEN N-NORGE 2837000 3 FJORD SEAFOOD ASA 2324684 4 NORDLANDSBANKEN ASA 2180912 5 OVDS ASA 1333945 6 TFDS ASA 1328390 7 NORDIC SEA HOLDING AS 1058707 8 GADUS AS 988955 9 TORGHATTEN TR.SELSKAP ASA 882106 10 TROMS KRAFT AS 775662 11 NORDNORSK IMPORTKOMPANI A/S698167 12 COOP SAMBO BA 614046 13 COOP HELGELAND BA 513538 14 AS VANNA 502985 15 AS SALTEN KRAFTSAMBAND 498098 16 LUDWIG MACK AS 496305 17 NORTH CAPE MINERALS AS 479903 18 DÅFJORD LAKS AS 462677 19 HELGELANDSKE AS 441927 20 TROMS KRAFT MARKED AS 415496 21 NORDTRAFIKK AS 410314 22 LANGØEN AS 410314 23 BERNHARD WEDDING AS 403214 24 WIGO AS 392548 25 RAPP KOMPETANSE A/S 355286 26 RAPP MARINE AS 355286 27 FINNM. FYLKESRED. OG RUTESELSKAP AS299362 28 TOYOTA NORDVIK AS 299042 29 UNIPRAWNS HOLDING AS 294593 30 NORFRA AS 290354 31 HR SEA PRODUCTS GROUP AS 289591 32 HARSTAD TIDENDE GRUPPEN AS 273189 33 PER STRAND AS 262140 34 BRØDRENE HARILA AS 260019 35 BJØRN-GRUPPEN AS 253595 36 AARSÆTHER BÅTSFJORD AS 243236 37 HÅLOGALAND KRAFT AS 236086 38 TEKNISK BUREAU ENGROS AS 232323 39 FISKEPROD. FELLESSALG AS 230236 40 GIGANTE AS 228807 41 SEAFARM INVEST AS 228288 42 VARANGER KRAFT AS 225403 43 LEONH. NILSEN & SØNNER - EIEND. AS 225397 44 FOLLALAKS AS 216923

NæringsRapport Nr. 1-2002

Tot innt. 1999 6640002 2603000 434537 2047265 1385590 1336488 642960 914022 777419 741892 693491 572311 388446 1014193 551101 297305 460774 372472 353932 376922 250962 250962 391524 359163 338239 338239 383438 187288 311690 278019 307620 271715 226400 237402 262465 229700 256853 207331 225055 231710 201916 258308 129869 193468

Dr.resultat Dr.resultat 2000 1999 2650 14487 504000 400000 190590 79954 269029 293614 73915 94958 100928 102159 -68357 -29039 82147 78149 93528 87972 170100 142844 8736 9669 15081 17169 12164 15460 -11988 -13188 117421 91044 -6194 28727 93721 92885 63226 -11636 16624 19867 51530 9419 27553 20051 29429 21931 8961 -2602 4367 10569 10394 17864 10487 17974 5436 16828 4063 4276 11853 27125 7867 8946 -2137 5288 -1144 -3001 11142 15628 10173 8955 8826 17087 -4143 15207 43508 36954 3767 5577 779 348 -944 11550 86720 47044 36151 42097 18982 6504 86100 45207

Poststed TROMSØ TROMSØ BRØNNØYSUND BODØ NARVIK TROMSØ TROMSØ GIBOSTAD BRØNNØYSUND TROMSØ TROMSØ BODØ MO I RANA HANSNES FAUSKE TROMSØ RUD TROMSØ SANDNESSJØEN TROMSØ SORTLAND SORTLAND STOKMARKNES FINNSNES BODØ BODØ HAMMERFEST BODØ TROMSØ TROMSØ TROMSØ HARSTAD HARSTAD V. JAKOBSELV TROMSØ BÅTSFJORD HARSTAD KVALØYSLETTA TROMSØ BODØ LOVUND VADSØ RISØYHAMN NORDFOLD

Telefon 77660100 77622000 75007350 75558500 76967600 77648100 77647850 77849350 75018100 77601100 77681066 75508000 75139800 77747710 75402200 77624500 67152200 77609300 75064100 0 76111111 76110020 76152255 77840233 75550100 75550100 78407000 75529100 77654010 77602400 77662330 77018000 77018550 78954560 0 78985020 77042500 77695334 77664750 75541800 75091900 78962600 76115700 75776020

Navn daglig leder MYRVANG TRYGVE S. KARDE HANS OLAV TORGNES PAUL BIRGER MOE NILS SKAAR JAN KALDHOL BJØRN JOHNSEN JENS KR.

Virksomhet

ANDRE INTERESSE-ORGANISASJONER SPAREBANK MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP FORRETNINGSBANK SJØFART OG KYSTTRAFIKK INNENLANDSKE KYSTRUTER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP JOHANSEN BJØRN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP AASLAND KÅRE FR. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MØLLNES JIM H. J. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP DANIELSEN PER H. BUTIKKH.M/BR. VAREUTV. M/ H.VEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER TRONGMO KNUT BUTIKKH.M/BR. VAREUTV. M/ H.VEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER PETTERSEN HERMANN E. BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER FINSVEEN LEIF WILLY PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET BREDRUP HAAKON MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP SOLBERG BIRGER BRYTING OG UTV. AV KJEM. MIN. OG GJØDSELSMINERALER HANSEN HARALD A. FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI NILSEN FRODE HELGE GODSTRANSPORT PÅ VEI OLSEN KNUT EINAR ENERGIMEGLING RIBER OLE LUND MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP HAVSKJOLD HELGE E. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP WINTERVOLL GEIR H. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP ANDERSEN THOR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP ANDERSEN THOR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP SOLHEIM STIG INNENLANDSKE KYSTRUTER MICHALSEN MORTEN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP KARLSEN BJØRNAR J. OMSETNING OG DRIFT AV EGEN FAST EIENDOM ELIASSEN STEINAR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MARTHINSEN TOR-H. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP ERSTAD ROLF ASGEIR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP STRAND KJETIL ENGROSH. MED TØMMER, TREL., BYGGEV. OG SANITÆRUTSTYR EVJEN DAG HÅKON MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP WIIK TERJE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP ERIKSEN JAN ROGER BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER HEIDE SVEIN KÅRE PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET ANTONSEN ODDVAR S. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP HANSEN STEINAR ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR GRINDBERG TOR ÅGE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MYHRE YNGVE FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI SØNSTEBØ JOHANNES PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET NILSEN MALVIN M. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP SIVERTSEN MARTIN FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI


De som øker mest i Nord-Norge Vekst i omsetningen av de største konsernselskapene i Nord-Norge i prosent fra 1999 til 2000 Selskap VIGNER OLAISEN AS FJORD SEAFOOD ASA STATSKOG NATURSTEIN AS REHAB.SENTERET NORD-NOREGS KURBAD EIEND. LEONHARD NILSEN & SØNNER - EIENDOM AS MODOLV SJØSET AS LUDWIG MACK AS PERPETUUM AS NORDIC SEA HOLDING AS NORDTRAFIKK AS LANGØEN AS TOYOTA NORDVIK AS TERO AS BYGG GRUPPEN AS EDELFISK AS KURAAS & SØNNER AS COOP HELGELAND BA BRØDRENE KARLSEN AS L BERGS SØNNER AS

Lokalisering LOVUND BRØNNØYSUND FAUSKE

11

STØRSTE BEDRIFTER

Samhandling

NORD-NORGES

Vekst i % 5613,5 435,0 367,6

Kompressorer generatorer – blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Salg: Distriktssjef

Kjell A. Berge, Mobiltlf. 90 56 06 80. Kontortlf. 76 94 54 30

TROMSØ RISØYHAMN TRÆNA TROMSØ TROMSØ TROMSØ SORTLAND SORTLAND BODØ KIRKENES TROMSØ ROGNAN NARVIK MO I RANA HUSØY I SENJA SVOLVÆR

151,3

Forhandlere: Tromsø: Brødrene Hansen ANS, Tlf. 77 68 32 54 Bodø: Norvag A/S, Tlf. 75 58 81 00 Mo i Rana: Norvag Mo A/S, Tlf. 75 12 66 00 Finnsnes: Helgesen Maskin A/S, Tlf. 77 84 10 46 Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf. 76 06 68 00

73,6 70,3 66,9 66,1 64,7 63,5 63,5 59,7 52,1 51,5 40,1 32,7 32,2 30,7 29,7

Service: Serviceteknikere: Tromsø: Vidar Jensen, Mobiltlf. 90 13 77 58 Harstad: Per Ivar Foshaug, Mobiltlf. 90 75 68 30 Mo i Rana: Per M. Ødegaard, Mobiltlf. 99 54 43 60 Samarbeidspartnere: Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf. 77 06 20 46 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf. 78 40 78 51

Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks 323 – 1401 Ski. Telefon 64 86 08 60 Telefax kontor 64 86 02 39. Telefax service/reservedeler 64 86 02 48 E-mail: kompressor.no@atlascopco.com www.atlascopco.no

Kilde: Dun & Bradstreeet/NæringsRapport

Nord-norske konsern med omsetning over 90 millioner Navn

Tot innt. Tot inntekter Dr.resultat Dr.resultat 2000 1999 2000 1999 45 REFA HOLDING AS 213426 204625 10054 2702 46 AS TIRB 206287 225474 7872 13468 47 DAGL.VARE GRUPPEN TROMSØ AS 205526 187248 4556 -2091 48 NORSK JERN EIENDOM AS 187849 190593 39596 36529 49 STORBUKT FISKEINDUSTRI AS 183195 200317 1377 4860 50 AARSÆTHER KJØLLEFJORD AS 179869 183027 -5023 -26 51 HAGB KRÆMER AS 175814 201710 -696 765 52 SIF NORWAY AS 169390 197852 -11145 -23206 53 BYGG GRUPPEN AS 163395 107816 22127 9735 54 SALTENS BILRUTER AS 161116 159019 2628 2626 55 M C JAKHELLN AS 160001 144173 2769 4316 56 ØIJORD & AANES AS 158732 167293 7285 16385 57 ELEKTRO AS 157072 153797 4713 8219 58 NORD NORSK HOTELLDRIFT AS 150486 150910 20268 19666 59 BRØDRENE KARLSEN AS 146613 112183 15794 10151 60 NORDIC-HOTELLENE AS 141660 143570 7132 8346 61 MODOLV SJØSET AS 140985 82786 7939 316 62 AS ANDENES HAVFISKESELSKAP 135634 112078 9117 5662 63 BLADET NORDLYS AS 134776 137922 13110 15666 64 AARSÆTHER VARDØ AS 134369 120068 -1216 -3724 65 CETHO EIENDOM AS 132911 138857 9292 7307 66 TROMSBUSS AS 132861 126180 5 5487 67 SE EIENDOM AS 132501 151949 2177 9744 68 HARSTAD SKIPSINDUSTRI AS 131651 143053 2638 4316 69 AS TROMSØ AUT.MOB.COMP.- AS TACO 131210 158779 3868 10819 70 HELGELAND HOLDING AS 129200 104821 5008 -2955 71 JOH LØVOLD AS 127482 123955 5018 2467 72 NARVIK ENERGI AS 125250 125039 10721 12403 73 NIKITA GRUPPEN AS 121728 102625 2765 4357 74 NORDNORSK SJØMAT AS 117566 122102 2995 8445 75 KURAAS & SØNNER AS 115467 87040 5960 4675 76 LOFOTKRAFT AS 115410 123957 31437 38111 77 RANA GRUBER AS 114811 112296 1090 -4685 78 SEAFOOD VARDØ A/S 113884 91056 4622 3001 79 KJELL ARNESEN AS 108857 114588 -1445 1611 80 ARNE JOHNSENS BILVERKSTED AS105707 97030 283 887 81 BARLINDHAUG AS 102912 99998 8008 5043 82 GUNNAR KLO AS 99598 98651 2913 -5868 83 OFOTENS BILRUTER A/S 98108 104907 3026 6140 84 BILHUSET EIENDOM AS 97627 94255 2657 2482 85 RANA INVEST A/S 96171 122524 -8159 -5124 86 MIRAS AS 96032 122326 -4626 -2478 87 SANDE & MONSEN AS 95459 76230 6376 5013 88 BERG & CO AS 91860 81289 2622 1360 89 A/S BINDALSBRUKET 91597 80497 1048 280 90 TROMSFISK AS 90589 71814 204 -4241

Poststed FINNSNES FINNSNES TROMSØ MO I RANA HONNINGSVÅG KJØLLEFJORD TROMSØ TROMSØ TROMSØ BODØ BODØ MO I RANA BODØ ALTA HUSØY I SENJA HARSTAD TRÆNA ANDENES TROMSØ VARDØ SVOLVÆR TROMSØ SORTLAND HARSTAD TROMSØ YTTEREN BODØ NARVIK BODØ MELBU NARVIK SVOLVÆR MO I RANA VARDØ TROMSØ HARSTAD TROMSØ MYRE NARVIK MO I RANA MO I RANA MO I RANA BRØNNØYSUND SVOLVÆR TERRÅK TROMSØ

Telefon 77850480 77852100 77685237 75136100 78476960 78499330 77663500 77664200 77662030 75552210 75521070 75158686 75503700 78482700 77851300 77076988 75095700 76115550 77623500 78989830 76068030 77677500 76111260 77043000 77663933 75129150 75524090 76961000 75588200 76160900 76924010 76067606 75198300 78987361 77663600 77018600 77622600 76133402 76923500 75150622 75135350 75135390 75009700 76068333 75034800 77648700

Navn daglig leder

Virksomhet

KONRADSEN ROGER ELIASSEN MARTIN AUGUSTINUSSEN HANNE BJØRKMO BJØRN OLSEN BJØRN RONALD OLSEN ARILD KRÆMER HELGE A. OTTESEN ROBERT

MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP RUTEBILTRANSPORT MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP BUTIKKHANDEL MED ELEKTRISKE OG ELEKTRONISKE ARTIKLER HOTELLVIRKSOMHET MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP HAV- OG KYSTFISKE FORLEGGING AV AVISER BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP RUTEBILTRANSPORT MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP PØLSEFABRIKKER, -MAKERE, RØKERIER PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET BRYTING AV JERNMALM BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER DATAMASKINER OG UTSTYR DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP EIENDOMSFORVALTNING PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP

HUNSTAD WILHELM G. JAKHELLN MORTEN CHR. ØYJORD NILS HARALD JØRGENSEN IVAR KARL PETTERSEN KNUT S. KARLSEN ROAR UTVÅG SOLVEIG M. SJØSET GEIR ANDERS HAUGEN ANDREAS HANSEN JONNY WILHELMSEN WILLY PETTERSEN ROGER H. AKSNES ALFRED TOFTEN ODDBJØRN OLSEN EVALD AUSTAD IVAR BÆKKEN SMITH-NILSEN JOHAN R. LØVOLD JOHN AAGE LARSEN OLAF A. KJÆR SVERRE RUNE KURAAS KJELL O. WINTHER ARNT M. NORDVIK EGIL KLAUDIUSSEN OLE ARNESEN KETIL JOHNSEN JAN ALFONS BARLINDHAUG JOHAN P. KLO GUNNAR HENRY J. BARDAL BJØRN BAKKEN PER FRAMMARSVIK STIG R. MONSEN WALTER KR. BERG EINAR SKJELVAN LIDVARD E. JOHANSEN STIG INGE

NæringsRapport Nr.1-2002


NORD-NORGES

12

STØRSTE BEDRIFTER

De 500 største bedriftene i Nord-Norge:

Kraftig vekst Samlede tall for de 500 største bedriftene i Nord-Norge viser at det går fremover med stormskritt. Det er kraftig vekst i alle nøkkeltall; omsetning, driftsresultat, resultat før skatt og resultat etter skatt. Nå vil det normalt være slik at bedriftene som representerer de 500 største viser gode tall sammenliknet med tilsvarende tall om alle bedrifter i Nord-Norge hadde vært inkludert. Dette skyldes blant annet at bedrifter som vokser kraftig og som ikke var med i tabellen ett år tidligere nå blir med. Omvendt er det slik at bedrifter som opplever kraftig fall kan risikere å falle ut av tabellen. Vekst tallene er klart i overkant av det en kan forvente og langt bedre enn tallene fra 1998 til 1999. Les bare; Vekst fra 1998 til 1999

Vekst fra 1999 til 2000

Omsetning 7% 11 % Driftsresultat 13 % 25 % Res. før ekstraord. poster og skatt 26 % 33 % Resultat etter skatt 13 % 41 % I våre store tabelloversikter har vi valgt å ikke ta med alle 500 bedrifter. Vi har gjort det av hensyn til leserne. Skulle alle bedriftene vært inkludert ville det knapt vært annet enn tabeller i denne utgaven av NæringsRapport. For øvrig er rankeringstabellene også

laget med utgangspunkt i de 500 største bedriftene. Kort oppsummert omsatte de 500 største bedriftene i Nord-Norge for til sammen 66.670 millioner kroner mot 59.812 millioner kroner i 1999 mot 53.119 millioner kroner sammenliknet med i 1998. Selskapene hadde et samlet driftresultat på henholdsvis 3.855 millioner kroner, 3.072 millioner kroner og 2.798 millioner. Resultatet før skatt gikk opp fra 2.567 millioner kroner i 1999 til 3.403 millioner kroner i 2000. Etter skatt gikk det samlede resultatet opp fra 1.909 til 2.693 millioner kroner. Det kommer neppe som en overraskelse at Norges Råfisklag er den største bedriften i Nord-Norge målt etter omsetning. Bedriften troner suverent på toppen av listen med mer enn 6,2 milliarder kroner i omsetning. Det er nær 10 prosent av den samlede omsetningen til de 500 største bedriften i Nord Norge. Det er også mer enn dobbelt så mye som Sparebank1 Nord-Norge som ligger på en solid andre plass. Plassene deretter innehar Nordlandsbanken, Widerøe og Fundia armeringsstål. Dette er heller ikke særlig overraskende. Ellers er det handel, fisk/oppdrett og kraft som dominerer listen over de største selskapene i Nord-Norge. En vinner: Widerøe her representert ved Per Arne Watle var ett av vinnerselskapene i år 2000 sammenliknet med 1999. ■ Knut Ørjasæter koerjasa@online.no

Nord-Norges 150 største bedrifter FIRMA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

NORGES RÅFISKLAG SPAREBANKEN N-NORGE (morbank) NORDLANDSBANKEN ASA WIDERØES FLYVESELSKAP ASA FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS OVDS ASA FORBRUKERSAMVIRKET NORD TFDS ASA TINE NORD-NORGE BA FJORD SEAFOOD NORWAY AS BIOMAR A.S. ELKEM RANA AS COOP SAMBO BA NERGÅRD AS RAUTARUUKKI PROFILER AS ASKO NORD AS HELGELANDSKRAFT AS COOP HELGELAND BA MACKS ØLBRYGGERI AS NORTH CAPE MINERALS AS AS SALTEN KRAFTSAMBAND HELGELANDSKE AS AS VANNA TROMS KRAFT MARKED AS TROMS KRAFT NETT AS FINNFJORD SMELTEVERK AS HELGELAND SPAREBANK COOP FINNMARK BA SPAREBANKEN RANA KINNARPS KONTORMØBLER AS ATLANTIS GROUP AS SCANFISH AS STELLA POLARIS AS ARVID NERGÅRD AS DÅFJORD LAKS AS UNIPRAWNS HOLDING AS FINNM. FYLKESRED. OG RUTESELSK. AS NORFRA EKSPORT AS SEAFOOD SERVICE AS INDRE TROMS SAMVIRKELAG FOLLALAKS AS BJØRN BYGG AS HÅLOGALAND KRAFT AS AS MELBU FISKEINDUSTRI LUFTTRANSPORT AS SØR HELGELAND SAMVIRKELAG BA AARSÆTHER BÅTSFJORD AS FISKEPROD.FELLESSALG AS TROMSØ REKER AS REFA AS

NæringsRapport Nr. 1-2002

DRIFTSINNTEKTER 2000 1999 6213903 2825000 2134307 1679689 1126552 1094778 1088284 1016184 1016069 969443 927992 662123 610165 577866 546198 540326 519983 493940 485700 444389 440489 425689 420994 415496 405045 392548 390071 384450 381123 374526 367533 357573 356416 321558 299767 288445 287427 286819 284369 255865 244064 234105 230229 225185 221241 218995 209363 209309 208787 202796

6636495 2590000 1966725 1602681 1245485 1171960 858298 1081332 1069439 23177 778076 604264 567804 571464 442877 539952 504122 371303 550681 428328 494459 351136 638068 372087 402144 359163 352316 357302 322807 259986 368230 296236 343967 259434 304170 315740 262785 211866 42085 246990 250977 297685

165794 189471 146442 188841

DRIFTSRESULTAT 2000 1999 505 13457 501000 396000 265839 293980 112968 -9811 -56229 26725 56397 88432 27177 31637 62928 76724 -422 4102 92804 5872 30860 63610 36136 -39953 14057 16128 8215 4265 -7654 -14533 2560 4397 59762 79191 9557 13024 -8676 19756 91884 93795 93863 67626 14701 19097 13753 -710 51603 9398 121871 129779 4440 9201 28836 42280 4441 53999 52538 10436 -56 14899 2570 -4881 2961 2785 2156 12241 25540 57373 -18448 195 1364 5410 21570 3313 3177 673 214 5134 274 1944 2094 12484 41766 37186 -13675 -27501 1525 7413 -2773 3685 842 436 11321 3453 9893 -1679

ORD RES FØR SKATT 2000 1999 33977 501000 265839 54146 -62515 28022 31889 40853 -4557 73552 11959 32897 11429 8131 -13669 4138 64062 8440 -13672 98168 119428 8453 -73820 62421 87545 -23381 28836 4858 53999 8265 3963 -6606 978 128949 40464 5124 -1443 2438 456 5809 48801 -2026 23121 -15269 517 4802 -6682 2052 3995 2236

52956 396000 293980 -89408 20300 63939 38315 73999 659 5202 53503 -40992 13311 4727 -14123 4680 89785 13114 14642 96800 58818 9198 -34550 13614 97182 -15574 42280 52538 61 -379 1823 706 42209 -30100 9764 11140 3835 172 5262 12247 29749 -26494

903 1268 1014 -7708

ÅRSRESULTAT 2000 1999 23625 384000 200125 38923 -43260 23992 26409 35548 -3870 52490 8056 24676 13570 5817 -9851 2931 41828 14675 -10128 71575 86464 6714 -50455 44809 62940 -17277 20254 4626 40361 5833 3735 -6770 665 96189 27867 3410 -1041 1745 320 3539 35690 -1567 16501 -11534 -1687 4356 -4810 1557 6111 1499

37252 294000 217165 -64458 16549 53238 32466 48795 -5883 3751 37875 -28605 11832 3351 -9266 3319 64292 11707 11890 71796 42243 6566 -33054 9619 69959 -11322 29486 38367 216 1135 1313 484 36262 -23384 7070 1217 2755 135 3830 8736 23153 -19077

650 1005 728 -5620

UTBYTTE 2000 1999 0 0 125000 110000 72595 68379 0 0 0 200000 11090 11090 12115 16635 15581 15581 0 0 0 0 0 0 20000 0 9723 9103 0 0 0 0 900 1100 0 23244 0 7772 0 0 0 0 30693 22736 1922 1922 0 0 0 0 0 0 0 0 3750 1500 4376 5603 5094 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2498 8920 0 1000 0 0 103 0 2922 8000 2200 0 0 12250 12250 0 0 65000 3211 0 0 340 0 0 0 0 0

POSTSTED

DAGLIG LEDER

TROMSØ MYRVANG TRYGVE S. TROMSØ KARDE HANS OLAV BODØ MOE NILS SANDVIKA WATLE PER ARNE MO I RANA ØSTBY RAGNAR NARVIK SKAAR JAN TROMSØ PETTERSEN KJELL O. TROMSØ KALDHOL BJØRN HARSTAD MARKUSSEN KÅRE A. BRØNNØYS. NORDØY PER KR. MYRE ABELSEN SVEIN A. MO I RANA SÆTERSTAD TROND BODØ DANIELSEN PER H. TROMSØ FREDRIKSEN TRULS R. MO I RANA JÆGER HANS PETTER TROMSØ MØLLNES JIM H. J. MOSJØEN BRATTBAKK OVE A. MO I RANA TRONGMO KNUT TROMSØ BREDRUP HARALD RUD SOLBERG BIRGER FAUSKE FINSVEEN LEIF WILLY SANDNESSJ. NILSEN FRODE HELGE HANSNES PETTERSEN HERMANN E. TROMSØ OLSEN KNUT EINAR TROMSØ STEINHOLT EIVIND J. FINNSNES BJØRKBOM EDGAR A. MOSJØEN FORSHAUG TROND ALTA KRISTIANSEN REIDAR MO I RANA KRANE ARNT ANGELL STOKM.NES HAVSKJOLD HELGE E. HERØY FURU STEINAR HAMMERF. MIKALSEN RUNE TROMSØ SEMMINGSEN SEMMING SENJAHOPEN TROMSØ HANSEN HARALD A. TROMSØ KARLSEN BJØRNAR J. HAMMERF. SOLHEIM STIG TROMSØ ELIASSEN STEINAR TROMSØ ELVIK HILDE BARDU STENHAUG ALF G. NORDFOLD SIVERTSEN MARTIN TROMSØ WIIK TERJE HARSTAD HEIDE SVEIN KÅRE MELBU HENRIKSEN LEIF H. TROMSØ NYSETH ASGEIR BRØNNØYS. MOE GUNNAR BÅTSFJORD ERIKSEN JAN ROGER TROMSØ HANSEN STEINAR KVALØYSL.BERG HERMOD STEINAR FINNSNES ANDERSEN ALF E.

VIRKSOMHET ANDRE INTERESSE-ORGANISASJONER SPAREBANK FORRETNINGSBANK RUTEFLYGING PRODUKSJON AV JERN OG STÅL SJØFART OG KYSTTRAFIKK DAGLIGVARE, DETALJ INNENLANDSKE KYSTRUTER PRODUKSJON AV MEIERIVARER FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI PROD. AV FOR TIL HUSDYRHOLD PROD. AV FERROLEG. OG HALVFABR. AV JERN OG STÅL BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER ENGR.HANDEL M/ FISK OG SKALLDYR PRODUKSJON AV JERN OG STÅL ENGR MED BR. UTV. AV NÆR.- OG NYTELSESMIDLER PROD. OG DISTR. AV ELEKTRISITET BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER PRODUKSJON AV ØL BRYTING OG UTV. AV KJEM. MIN. OG GJØDS.MIN. PRODUK.OG DISTR. AV ELEKTRISITET GODSTRANSPORT PÅ VEI BEARB. OG KONSERV. AV FISK OG FISKEVARER ENERGIMEGLING DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET PROD. AV FERROLEG. OG HALVFABR. AV JERN OG STÅL SPAREBANK BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER SPAREBANK ENGR. MED KONTORMØBLER PROD. AV MATFISK OG SKALLDYR ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR ENGR.L MED FISK OG SKALLDYR PROD.AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI OMSETNING OG DRIFT AV EGEN FAST EIENDOM NNENLANDSKE KYSTRUTER ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR FORR.MESSIG TJ.YTING IKKE NEVNT ANNET STED BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI OPPF. AV BYGNINGER OG ANDRE KONSTRUKSJONER PROD. OG DISTR. AV ELEKTRISITET BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER LUFTTRANSPORT BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER ENGROSHANDEL MED FISKEREDSKAP


NORD-NORGES

13

STØRSTE BEDRIFTER

Fisk en taper Det er spesielt interessant å se hvilke grupper bedrifter som ligger på toppen av de ulike rankeringstabellene. Det gir klare indikasjoner over hvilke bransjer som er i vekst og hvilke som sliter. Fiskeforedling var en taperbransje i 2000 som den også var i 1999. Bransjen sliter fortsatt og omstrukturering/nedlegg else truer. Av de 10 bedriftene som topper taperlisten, det vil si bedrifter som har dårligst driftsmargin, er fem fiskeribedrifter som driver med foredling av fisk. Dette viser med all tydelighet hvilke problemer bransjen sliter med. Lave kvoter og dårlig tilgang på råvarer, er en viktig faktor. Tilgang på russer fisk hjelper på råstofftilgangen, men det er likevel vanskelig å få marginer som gir lønnsomhet for det arbeidet som gjøres. Vi finner også morselskapet til Troms Kraft på tabellen. Dette har med regnskapstekniske forhold å gjøre. Selskapet er blant de mest

lønnsomme om vi ser på rankeringstabellen der fortjenestemargin er grunnlaget. Dataselskapet Itet er det også velkjent at sliter som hele databransjen har gjort det de siste to årene. Om Sydvaranger er det lite annet å si enn at det er en gjenganger på taper listen. Ser en på tabellen over selskaper som vokser mest blir den lett meningsløs. En bedrift som er i oppstart eller i omstrukturering der annen virksomhet fusjoneres inn får vanvittige prosent tall. Vi har derfor tatt med vekst i omsetning fra 1999 til 2000 for konsernselskaper. Det gir langt større mening. Kraft og oppdrett driver best Det er neppe en overraskelse at fiskeoppdrett og kraft ligger på topp over selskaper som driver best. Kraft er en gjenganger. Selskapene har ofte store skjulte verdier i form av anlegg som er nedskrevet. Kostnadene med å bygge nytt blir derfor ikke reflektert. For oppdrett var 2000 er kronår. I løpet av fjor høst snudde imidlertid situasjonen dramatisk og de fleste oppdrettere har for øyeblikket store problemer med å tjene penger med dagens laksepriser. ■

GÅR GODT: Kraftselskapene er en årlig vinner.

SLITER: Det lite penger å tjene på foredling av fisk – konkurs og nedleggelse truer

Ett årsabonnement på NæringsRapport gir deg referansegrunnlag og grundig informasjon om Nordnorsk næringsliv. Bli abonnent!

Nord-Norges 150 største bedrifter 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100

FIRMA

DRIFTSINNTEKTER 2000 1999

DRIFTSRESULTAT 2000 1999

ORD RES FØR SKATT 2000 1999

SEAFARM INVEST AS BÅTSFJORD SEAFOOD AS NORSK LOTTERIDRIFT N-NORGE AS VARANGER KRAFT AS KARSTEN J. ELLINGSEN A/S VANNA MAR AS NORDLAKS HOLDING AS FJORD SEAFOOD ASA STORBUKT FISKEINDUSTRI AS ATLANTIS FILETFABRIKK AS NORWEGIAN RUSSIAN TRADE AS TEKNISK BUREAU AS BODØ ENERGI AS AS NILSSON VVS ARKTISK MARIN AS NORDLAKS OPPDRETT AS NARVIK SPAREBANK FARVEMILJØ NORD AS HR TROMSØ SEA PROD. AS NORDKRAFT AS RAPP HYDEMA AS ITET SYSTEM AS AS NORMOTOR EKA CHEMICALS RANA AS COOP OFOTEN BA MYRE FISKEINDUSTRI AS AARSÆTHER KJØLLEFJORD AS NORD NORSK HOTELLDRIFT AS MOSJØEN VEVERI AS ISHAVSKRAFT AS BYGGM. GUNV. JOHANSEN AS TROMS KRAFT PROD.AS PER STRAND AS LEON. NILSEN & SØNNER AS NORDNORSK ENGROS AS TOYOTA NORDVIK AS EASTERN NORGE SVARTISEN AS LOFOTEN FISH EXPORT AS SIF NORWAY AS FINNSNES SAMVIRKELAG NILS H NILSEN AS LENVIK FISKEINDUSTRI AS MO INDUSTRIPARK AS TROMSBUSS AS COOP FAUSKE BA NORTH EXPORT AS BLADET NORDLYS AS J M JOHANSEN AS KRAFTINOR AS AARSÆTHER VARDØ AS

200401 198126 184534 183833 183454 183068 181313 178802 178427 176708 174797 170174 166747 166649 165709 162130 160947 160666 160442 156516 155416 155124 153862 153091 152620 152385 150963 150486 150315 149165 148027 146220 145270 144617 144358 143665 139935 138075 136966 135635 134765 134668 133699 131469 131236 131081 129514 128699 128018 126609

74758 -25438 11525 43280 2678 3419 51607 2383 1911 -25746 6078 3804 29384 -4155 144 48111 35046 3279 5277 62043 5780 -30572 -256 29293 3209 -6811 -4469 18476 4059 12747 12995 9114 8571 2002 4789 2023 78871 -672 -416 5810 466 16306 33906 -1144 1208 6095 14086 -4433 -1457 -1312

79753 37224 -29033 -7825 12421 9340 57385 48234 964 -958 3391 477 45241 3104 26572 42878 318 2764 -28809 2823 4597 1475 2878 3119 35429 24612 -5925 95 1006 4077 43376 3664 35046 19039 1417 513 8301 4756 32690 31965 2158 6335 -32443 -1587 654 20594 18946 1277 368 -11649 -9053 -10959 -5252 13149 18597 312 6139 14908 20835 9702 1164 -13566 -15001 10309 15157 1808 2909 5073 4426 -112 822 13514 -39914 -1003 223 -47162 -31614 7567 -1158 3944 13846 8866 31968 16027 -3616 2669 5988 -2191 5385 6165 18740 17773 -12548 -2736 -507 4463 -5259 -6109

180096 210024 39327 201010 156102 234567 160 22224 190083 165401 124432 152166 191954 179142 106756 60753 134006 131399 196812 164559 161661 158604 145687 164708 172282 131354 150910 150999 165142 118672 138512 130530 109317 140755 135088 124851 182360 105702 110266 117292 132006 126790 134516 93930 131944 120337 131942 112539

39488 -4996 8973 43890 407 498 135 8414 5388 6224 1098 4261 26876 305 4462 4618 19039 2350 9622 63716 6948 1879 28752 1494 -19574 -960 17583 8702 18236 5144 2106 13511 3410 4329 3110 70705 382 -669 4008 11279 18592 4408 -1195 6493 15977 -2064 3888 -4596

ÅRSRESULTAT 2000 1999 58912 -27033 22874 119587 912 2441 27749 18721 228 -20757 3183 1924 27134 -4283 723 26365 25296 870 8172 23559 1542 -81056 -1144 15118 1137 -11542 -7898 10341 213 10726 6909 -2592 6993 1717 3645 -72 9767 -1011 -35469 5987 9476 9955 22858 -2627 4858 3858 13735 -8703 -71 -3794

27385 -7813 6719 34455 -691 344 3124 40764 2715 2025 935 2476 19465 56 3110 2677 13626 509 3401 23028 4513 598 13918 822 -8868 -3785 12390 4402 14975 873 -9177 11116 2066 3187 290 -28738 153 -31614 15095 6470 11488 2200 -2219 4361 12773 -1616 3208 -3285

UTBYTTE 2000 1999

POSTSTED

0 0 0 14000 0 0 0 21069 0 0 0 0 13000 0 1000 0 0 0 0 40000 0 0 0 0 848 0 0 0 6000 5363 800 0 0 0 2000 0 0 0 0 1987 2000 0 0 0 0 0 750 0 0 0

LOVUND MYHRE YNGVE BÅTSFJORD JENSEN LUIS R. S. HARSTAD ANDERSEN SVEIN I. VADSØ SØNSTEBØ JOHANNES SKROVA ELLINGSEN ULF VANNVÅG PETTERSEN WIGGO STOKM.NES BERG INGE HARALD BRØNNØYS. TORGNES PAUL BIRGER HONNINGSV. OLSEN BJØRN RONALD HERØY NORDØY PER KRISTIAN MYRE NILSEN STÅLE OVALD TROMSØ ANTONSEN ODDVAR S. BODØ JUELL ARNE BODØ JOHANSEN RAGNAR H. TROMSD. MATHISEN TROND S. STOKM.NES ELVEGÅRD TOR A. NARVIK EDVARDSEN EIRIK J. BODØ LARSEN JON ØYVIN TROMSØ MARTHINSEN TOR-H. STORJ. I TYSFJ. LARSEN OLAF A. BODØ ANDERSEN THOR TROMSØ JENSSEN BJØRN P. TROMSØ KUFAAS RUNE MO I RANA MICHALSEN THORE NARVIK FORSHAUG SIGMUND P. MYRE OLSEN GEIR KJØLLEFJ. OLSEN ARILD ALTA PETTERSEN KNUT S. MOSJØEN WELDELL JØRGEN W.L ALTA HAGAN HARRIET BODØ JOHANSEN GUNNAR H. TROMSØ HALDORSEN ODD A. HARSTAD STRAND KJETIL RISØYHAMN NILSEN MALVIN M. SORTLAND STEIRO RUNE BODØ MICHALSEN MORTEN BODØ HATFIELD TIMOTHY CH. BALLSTAD BOLSTAD RANDI TROMSØ OTTESEN ROBERT FINNSNES ENGEN INGEBRIGT M. BÅTSFJ. NILSEN HAGBART H. FINNSNES SEMMINGSEN HANS-O. MO I RANA BJØRKMO BJØRN TROMSØ AKSNES ALFRED FAUSKE JENSEN ARNE MAGNE GJESVÆR TROMSØ HANSEN JONNY STAMSUND SCHIVE CLAUS JACOB NARVIK JOHANSEN KR. ANDERS VARDØ WILHELMSEN WILLY

9931 0 0 15000 0 0 3094 14068 0 0 0 0 10000 0 1000 0 0 0 5045 40000 0 0 0 1928 0 0 0 5000 2175 0 0 4000 0 1500 0 0 0 0 2000 1500 0 0 1156 3372 750 0 0 0

DAGLIG LEDER

VIRKSOMHET FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER LOTTERI OG TOTALISATORSPILL PROD. OG DISTR. AV ELEKTRISITET PRODUKSJON AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER ENGR. MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET BUTIKKHANDEL MED INTERIØRER OG TILBEHØR REDERIVIRKSOMHET FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI SPAREBANK ENGROSHANDEL MED FARGEVARER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET PRODUKSJON AV SKIPSMOTORER KONSULENTVIRK. TILKN. SYSTEM- OG PROGRAMVARE DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER PRODUKSJON AV ANDRE KJEMISKE PRODUKTER BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER HOTELLVIRKSOMHET VEVING AV TEKSTILER PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET OPPFØRING AV BYGNINGER PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET ENGROSH. MED BYGGEVARER. OG SANITÆRUTSTYR MASKINENTREPRENØR ENGROSHANDEL MED SUKKER, SJOKOLADE OG DROPS MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP DAMP- OG VARMTVANNS-FORSYNING RUTEBILTRANSPORT BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR FORLEGGING AV AVISER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER

NæringsRapport Nr.1-2002


NORD-NORGES

14

CargoNet etablert:

NSB Gods skifter navn og får det nye navnet CombiNet. Dette omfatter også ARE forbindelsen med sete i Narvik.

Ham-skifte i Narvik

Nye eiere inn

NSB gjennomfører i disse dager store organisasjonsendringen for å få en mer lønnsom og moderne organisasjon. Dette omfatter også NSB Gods og virksomheten i Narvik. Godstrafikken blir lagt inn i et eget selskap, CargoNet. I tillegg overtar CargoNet virksomheten til svenske Rail Combi. Det betyr at et nytt selskap etableres med vel 1000 ansatte og med 1,5 millioner kroner i omsetning. Ved ARE-terminalen i Narvik er det nær 30 ansatte. De ansatte i Narvik kunne forøvrig ta i bruk et nytt og moderne terminalbygg på Fagernes like før årsskiftet.

I forbindelse med overtagelsen av det svenske selskapet kom også svenske Green Cargo AB inn på eiersiden i CargoNet as. Svenskene eier i dag 45 prosent av aksjene, mens NSB BA eier de resterende aksjene. Rail Combo har en omsetning på vel 500 millioner kroner. Til sammen får CorgoNet 29 terminaler i Norge og Sverige. Den nordligste terminalen ligger i Narvik. CargoNet har ambisjoner om å bli en stor europeisk aktør i såkalte kombinerte transporter. Det er når containere/semitrailere løftes for eksempel fra bil til tog i en ende og omvendt i andre enden. I Narvik vil det også være aktuelt med lasting til og fra skip. ■

Disse driver dårligst

Disse driver best

De som krymper mest

Driftsmargin i prosent for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge (Tap i øre per omsatt krone )

Driftsmargin i prosent for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge (Inntjening i øre per omsatt krone ) Selskap AS NORDSTAR EIENDOMSDRIFT AS EASTERN NORGE SVARTISEN AS EASTERN NORGE KOBBELV AS FINNMARK ENERGIVERK AS BALDER SJØFARM AS ALTAFJORD OPPDRETT AS VIKING SJØFARM AS MARINE HARVEST BOLGA AS KVARØY FISKEOPPDRETT A/S ASBJØRN SELSBANE AS NORDKRAFT AS LOVUNDLAKS AS FINNM. STAMFISKSTASJON AS NORDREISA LAKS AS LANGFJORDLAKS AS SEAFARM INVEST AS PUNDSLETT LAKS AS LOFOTEN SJØPRODUKTER AS KVÆNANGEN KRAFTVERK AS

STØRSTE BEDRIFTER

Selskap SYDVARANGER ASA TROMS KRAFT AS ITET SYSTEM AS LANGNES BYGGSENTER AS ATLANTIS FILETFABRIKK AS NORDIC SEA MEHAMN AS VADSØ SILDOLJEFABRIKK AS BÅTSFJORD SEAFOOD AS NATECH AS HAVØYSUND FISK & IND. AS RAUTARUUKKI PRESTÅL AS SVEBJØRN AUTO AS DÅVA AS BYGGM. BALLSTAD J.VARE AS AS NILSSON EFTF. HR SØRVÆR SEA PRODUCTS AS HELGELAND BETONG AS NJORD AS AS MELBU FISKEINDUSTRI LOFOTEN TRÅLERREDERI AS RICA HOTELS FINNMARK AS

Lokalisering Dr.margin HARSTAD 69,5 TROMSØ 58,3 BODØ 56,4 BODØ 55,3 ALTA 53,4 NORDFOLD 43,0 KONGSHUS 42,5 NORDFOLD 42,4 BOLGA 40,1 INDRE KVARØY 39,9 LØDINGEN 39,8 STORJ. I TYSFJORD 39,6 LOVUND 38,3 KORSFJORDEN 38,3 ROTSUND 38,0 TALVIK 37,9 LOVUND 37,3 DIGERMULEN 34,9 LEKNES 34,2 TROMSØ 32,6

Lokalisering Dr.margin KIRKENES -27,4 TROMSØ -26,0 TROMSØ -19,7 TROMSØ -15,5 HERØY -14,6 MEHAMN -14,2 VADSØ -13,9 BÅTSFJORD -12,8 NARVIK -11,2 HAVØYSUND -10,9 MO I RANA -9,9 NARVIK -9,4 HANSNES -7,7 BALLSTAD -7,5 BODØ -7,2 SØRVÆR -6,8 MO I RANA -6,4 TROMSØ -6,1 MELBU -6,1 STAMSUND -6,0 HAMMERFEST -5,4

Selskaper i Nord-Norge av de 500 største bedriftene som har størst reduksjon i omsetningen i prosent fra 1999 til 2000 Selskap Lokalisering Tapt omsetn.i % NORTHERN SEAFOOD AS MYRE -75,7 BÅTSFJ. HAVFISKESELSK.AS ÅLESUND -41,5 HAGB KRÆMER AS TROMSØ -38,1 ARNE MATHISEN AS VÆRØY -37,6 FORSØLFISK AS HAMMERFEST -37,3 NORW. SEAF. HAMMERF. AS HAMMERFEST -36,7 NORDBOHUS BODØ AS BODØ -36,2 VIFRA AS VANNVÅG -35,4 AS VANNA HANSNES -34,0 SVEBJØRN AUTO AS NARVIK -31,6 NORSK MARMOR AS ELNESVÅGEN -31,4 KURAAS & SØNNER AS NARVIK -30,9 VANNA FISKEINDUSTRI AS VANNVÅG -30,0 OFOTENS BILRUTER TRSP. AS NARVIK -29,2 JOH H PETTERSEN AS KVALØYSLETTA -29,0 UNIPRAWNS IND. AS NORD-LENANGEN -28,9 SORTLAND ENTR. AS SORTLAND -27,8 PRESTFJORD SEAFOOD AS SORTLAND -27,6 BARLINDHAUG UTB.AS TROMSØ -26,6 Kilde: Dun & Bradstreet/NæringsRappor

Nord-Norges 150 største bedrifter 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

FIRMA

DRIFTSINNTEKTER 2000 1999

DRIFTSRESULTAT 2000 1999

ORD RES FØR SKATT 2000 1999

NORDIC LAST OG BUSS AS NARVIK ENERGI AS CHR FALCH AS TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP ASA HAVØYSUND FISK & INDUSTRI AS BYGGTORGET AS TFDS OFFSHORE AS NIKITA FRISØR AS AS NILSSON EFTF. BODØ SILDOLJEFABRIKK AS NORDIC MANAGEMENT AS SISOMAR AS AS BÅTSFJORDBRUKET J M HANSEN AS AS HAVFISK TROMS PELAGIC AS NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS POLARFEED AS ELEKTRO AS SEAFOOD VARDØ A/S MODOLV SJØSET PELAGIC AS HØLLALAKS AS NORDTRAFIKK BUSS AS AS ANDENES HAVFISKESELSKAP SENJA SJØFARM AS ARNE MATHISEN AS BRØDR HARILA TROMSØ AS PAUL ARNE ANTHONSEN AS NIKKEL OG OLIVIN A/S LOFOTKRAFT AS GRYLLEFJORD FRYSERI AS KAARBØVERKSTEDET AS AS BILCO TOBØ FISK AS SKJERVØY REKEINDUSTRI AS E A SMITH HARSTAD AS MALMTRAFIKK AS AS TIRB-RUTENE EURO-PHARMA AS ALSVÅG FISKEPRODUKTER AS NJORD AS OLAV AAKRE AS GIGANTE SILD AS AUTOMARIN PERSONBILER AS HARSTAD TIDENDE AS BILHUSET AS NOR BYGG AS BALDER SJØFARM AS SAS ROYAL HOTEL A/S KURAAS AS

125071 124945 124400 124339 124198 123930 122414 121715 121617 121446 120938 120288 119954 118063 117566 117446 116566 116017 114830 114188 113476 112257 111043 110914 110483 110466 110093 109728 109021 108492 107800 107285 107257 106115 104839 104564 104371 101895 101327 100543 100088 99971 99425 98548 98247 97628 96313 96109 95887 95348

2496 8837 -1838 24281 -13586 1037 26911 2806 -8803 -1849 -355 39037 1573 7253 8248 9593 14198 16632 5119 4379 6431 28325 15304 4356 30749 3027 4359 1935 -3102 28422 3274 -1843 -1776 3039 4239 190 14081 140 194 1676 -6105 8806 -1819 1339 -271 901 10705 41278 1564 3655

-1059 6454 -3339 30092 -14825 1149 19754 2044 -8517 -3459 -1303 38097 3132 8845 9523 7144 11367 14013 10114 2012 3440 26813 13476 769 23855 -476 2829 2259 -4279 32394 3798 -3883 -3609 989 645 36 13935 147 375 1183 -10089 8623 -3595 250 -2003 -237 5127 41193 1573 2235

NæringsRapport Nr. 1-2002

131247 125068 114556 117048 117765 86153 91701 102625 118422 161767 123302 128687 104414 109393 122102 43514 184068 106938 113162 90837 82786 89243 95758 59525 100883 176918 88074 103727 106589 100964 100784 85114 132713 104034 101605 85928 81610 102381 94905 69771 80827 93278 104019 94755 94254 45516 64926 94445 57436

4275 12335 6481 22263 1348 470 18363 4357 -9790 -2901 3929 32091 2904 4084 14107 330 4832 11498 7859 2726 -7 13026 11305 -383 16496 3674 3000 1590 -2081 33474 1287 -1223 478 1246 8305 388 -3104 1881 185 1889 -6292 9185 -4455 2961 1061 7233 10374 8326 935

1390 1104 5522 22570 125 554 15988 3574 -9847 -5182 3081 28430 2548 4461 4073 -1942 1063 7694 9000 751 -3875 7195 8437 1413 15559 797 1470 1971 -2755 45617 321 -2569 -1919 -937 6293 211 -3613 1897 -265 1657 -9339 8830 -3001 1956 219 2867 10300 8394 -501

ÅRSRESULTAT 2000 1999 -877 4902 -2238 24930 -10682 817 7703 1404 -6108 -2623 -931 28123 2400 6741 6957 5184 8182 10089 7736 2012 3440 19308 9656 666 16731 -303 2979 1621 -4279 21400 3943 -2818 -2624 701 448 18 10033 94 391 905 -34721 6186 -2600 135 -1464 -184 3665 29654 1087 1686

952 862 4140 17606 90 391 17979 2510 -7115 -3751 2191 21032 1889 3369 3093 -1407 763 5540 6593 751 -3875 5177 6044 993 11762 583 1036 1412 -2755 33371 407 -1877 -1275 -682 4519 138 -2363 1361 -301 1223 -9095 6338 -2177 1378 149 2061 7411 6004 -275

UTBYTTE 2000 1999

POSTSTED

DAGLIG LEDER

VIRKSOMHET

0 0 0 4474 0 0 0 0 0 0 0 0 500 3000 0 0 0 0 3000 0 1000 10000 0 421 0 0 0 1000 0 11000 750 0 380 0 0 0 0 0 0 0 0 3000 0 0 0 0 0 0 0 0

SVOLVÆR NARVIK SVOLVÆR BRØNNØYS. HAVØYS. VADSØ TROMSØ BODØ BODØ BODØ HARSTAD STRAUMEN BÅTSFJ. TROMSØ MELBU TROMSØ HAMMERF. TROMSØ BODØ VARDØ TRÆNA SKROVA SORTLAND ANDENES FINNSNES VÆRØY TROMSØ HARSTAD BALLANGEN SVOLVÆR GRYLLEFJ. HARSTAD TROMSØ HAVØYS. SKJERVØY HARSTAD NARVIK FINNSNES LEKNES ALSVÅG TROMSØ TROMSØ BODØ SVOLVÆR HARSTAD MO I RANA TROMSØ NORDFOLD TROMSØ NARVIK

DRECHSLER SVEIN E. LARSEN OLAF A. FALCH ERLING S. JOHANSEN BJØRN MIKALSEN KJELL G. OLDERNES JON H. KALDHOL BJØRN

AGENTUR- OG ENGROSH. MED MOTORKJØRETØYER PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP UTLEIE AV EGEN FAST EIENDOM BUTIKKHANDEL MED TRELAST SJØTRANSPORT FRISØR VVS-ARBEID PRODUKSJON AV RAFFINERTE OLJER OG FETT HOTELLVIRKSOMHET FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI BEARB.OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER BUTIKKH. MED EL. HUSH.APP., RADIO OG FJERNSYN HAV- OG KYSTFISKE BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER PRODUKSJON AV FOR TIL HUSDYRHOLD BUTIKKH. M/ ELEKTR. OG ELEKTRONISKE ARTIKLER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI TRANSP. MED RUTEBIL, SPORVEI OG FORSTADSBANE HAV- OG KYSTFISKE FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP DAGLIGVARE, DETALJ UTV. AV KJEM. MIN. OG GJØDSELSMINERALER PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET FRYSING AV FISK, FILÉTER, SKALLDYR OG BLØTDYR VERFTS-VIRKSOMHET DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER ENGROSH. MED TØMMER, TREL., BYGGEV. OG VVS JERNBANETRANSPORT RUTEBILTRANSPORT ENGROSHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER ENGROSHANDEL MED FRUKT OG GRØNNSAKER FISKEENGROS, OPPKJØP, PAKKING DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER TRYKKING AV AVISER DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER OPPFØRING AV BYGNINGER FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI HOTELLVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJØTT- OG FJØRFEVARER

0 4800 600 2685 0 0 0 1590 0 1500 0 7000 500 5000 0 0 0 0 1500 0 0 0 0 632 0 0 0 1400 0 16000 0 0 2300 0 0 0 0 0 0 300 0 0 0 684 0 0 0 0 0

JAKOBSEN EDVARD J. TORRISSEN JOHANNES UTVÅG SVERRE CHR. HAUGAN PER JØRGEN LARSEN KJELL-OLAF HANSEN ODD ERIK STEFFENSEN JAN JOHANSEN STIG INGE FREDRIKSEN JAN A. HANSEN OLE SEVALD JØRGENSEN IVAR KARL KLAUDIUSSEN OLE SJØSET GEIR ANDERS ELLINGSEN LINE STENKLØV ROAR HAUGEN ANDREAS JANSEN JAN HARALD MATHISEN ARNE N. HARILA GLENN T. B. ANTHONSEN PAUL A. MARTTALA KARL E. WINTHER ARNT M. HØGSTAD OSKAR H. OLSEN JAN ODDVAR KUFAAS RUNE STABELL TOR-BJARNE JOHANSEN PER MAGNE DRAGØY BJØRNAR ELIASSEN HALVDAN A. SELJEVOLL EINAR S. NORDLY JIM ROGER KARLSEN TORSTEIN J. SØRBØE JAN EGIL LINDAL MONA AAGAARD-NILSEN K. E. HANSEN HENRY A. HJORTHEN PER G. GERHARDSEN ALF K. SIVERTSEN MARTIN SOLSTAD LARS OLA KURAAS KJELL O.


NORD-NORGES

De grådigste eierne Utbytte i prosent av overskudd etter skatt for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge Selskap

Lokalisering

Utbytte i % overskudd JOHS. H. GIÆVER A/S HAVNNES 3750,0 MOSJØEN VEVERI AS MOSJØEN 2816,9 NORDBOHUS BODØ AS BODØ 1312,5 LOFOTENTREPRENØR A/S LEKNES 853,9 AS RØDØY-LURØY KRAFTV. TJONGSFJORDEN 328,1 BILTREND TROMSØ AS TROMSØ 223,2 KVÆNANGEN KRAFTV. AS TROMSØ 196,5 NORDKRAFT AS STORJ. I TYSFJ. 169,8 HARSTAD SERV.SENTER AS HARSTAD 161,0 ARKTISK MARIN AS TROMSDALEN 138,3 LIANS CAR. & FRITID AS BARDUFOSS 125,4 SCANBRIDGE AS SANDNESSJØEN 122,2 YNGVE STEIRO AS SORTLAND 122,0 FJORD SEAFOOD ASA BRØNNØYSUND 112,5 CICERO ANNONSEBYRÅ AS BODØ 106,4 ANTONSEN & KRUTÅ AS MO I RANA 103,1 SVEINS AUTO AS BODØ 100,1

15

STØRSTE BEDRIFTER

De taper mest Netto fortjenestemargin i prosent for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge(Tap etter skatt per omsatt krone ) Selskap ITET SYSTEM AS NJORD AS SIF NORWAY AS NORDIC SEA MEHAMN AS NATECH AS BÅTSFJORD SEAFOOD AS AS VANNA ATLANTIS FILETFABR. AS VADSØ SILDOLJEFABR. AS HR SØRVÆR SEA PROD. AS RAUTARUUKKI PRESTÅL AS FINNMARKFISK AS BERLEVÅG FISKEIND. AS HAVØYSUND FISK & IND. AS MYRE HAVFISKE AS LANGNES BYGGSENTER AS MYRE FISKEINDUSTRI AS SVEBJØRN AUTO AS

Lokalisering Fortj.margin TROMSØ -52,3 TROMSØ -34,7 TROMSØ -25,9 MEHAMN -21,5 NARVIK -16,2 BÅTSFJORD -13,6 HANSNES -12,0 HERØY -11,7 VADSØ -9,6 SØRVÆR -9,2 MO I RANA -9,0 RYPEFJORD -8,9 BERLEVÅG -8,8 HAVØYSUND -8,6 MYRE -8,5 TROMSØ -8,4 MYRE -7,6 NARVIK -7,4

De tjener mest Netto fortjenestemargin i prosent i 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge (Resultat etter skatt per omsatt krone) Selskap TROMS KRAFT AS ANDØY ENERGI AS HADSEL ENERGIVERK AS VARANGER KRAFT AS HAGB KRÆMER AS AS NORDSTAR ALTA KRAFTLAG AL VESTERÅLSKRAFT NETT AS NORD TROMS KRAFTLAG AS BALDER SJØFARM AS VIKING SJØFARM AS ARVID NERGÅRD AS SEAFARM INVEST AS MARINE HARV. BOLGA AS KVARØY FISKEOPPDR. A/S BERNT HANSENS EFTF AS AS RØDØY-LURØY KRAFTV. ALTAFJORD OPPDRETT AS

Lokalisering Fortj.margin TROMSØ 327,2 RISØYHAMN 79,9 STOKMARKNES 73,6 VADSØ 65,1 TROMSØ 52,4 HARSTAD 50,9 ALTA 34,8 SORTLAND 34,6 STORSLETT 31,0 NORDFOLD 30,9 NORDFOLD 30,3 SENJAHOPEN 29,9 LOVUND 29,4 BOLGA 29,3 INDRE KVARØY 28,9 SOMMARØY 28,6 TJONGSFJORDEN 27,2 KONGSHUS 27,0

Kilde: Dun & Bradstreet/NæringsRapport

Nord-Norge mest ufør:

Topper trygdestatistikken Av de kommunene som har høyest andel uføretrygdede finnes 25 av 30 i NordNorge. Tallene kommer frem i en undersøkelse som nylig ble gjort av Statistisk Sentralbyrå. De dårligste kommunene har i gjennomsnitt mellom 21 og 28 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder på uføretrygd, attføring eller i langtids arbeidsledighet. Tallene skjuler trolig en stor andel arbeidsledighet. I kommuner med et lite og begrenset arbeidsmarked, der det er få alternativer for annet arbeid, blir uføretrygd ofte brukt for å holde liv i befolkningen. Nord-Norge ender dermed på den lite flatterende trygdetoppen. Topp plasseringen innehas av Gratangen. Det er vel 750 mennesker i arbeidsfør alder i kommunen og over 200 er ikke i arbeid grunnet uførhet, på attføring eller de er langtidssykemeldt. Situasjonen i Narvik med nabokommune illustrerer poenget ovenfor. De store arbeidsplassene har forsvunnet eller antallet arbeidsplasser har blitt kraftig redusert gjennom omstrukturering. Da blir alternativene få til uføretrygd, attføring eller langtidssykemelding - gjerne på grunn av depresjoner som arbeidsledighet medfører. Konklusjonen er klar. Nord-Norge har en stor utfordring i å få til flere og mer varierte arbeidsplasser i utkantene. ■ Trygdetoppen: Gratangen 28 % Ballangen 27 % Lavangen 26 % Torsken 26 % Bindal 25 % Lenvik 24 % Kvænangen 24 % Berg 24 % Tranøy 24 % Tysfjord 24 % Narvik 23 % Andel av befolkningen i arbeidsfør alder som er ute av det tradisjonelle arbeidsmarekdet.

NæringsRapport Nr.1-2002


16

BRUK DAGEN TIL DET DU KAN OG DET DU TJENER PENGER PÅ! Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet. Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om likviditet og lønnsomhet. La profesjonelle ta hånd om dette slik at du kan konsentrere deg om den daglige driften.

150.000 bedrifter benytter NARF - medlemmer Nesten 150.000 norske små og mellomstore bedrifter har valgt å overlate regnskapsføringen til autorisert NARFmedlem. Det gir trygghet. Alle som driver med ekstern regnskapsførervirksomhet må være autoriserte. Alle i NARF har denne kompetansen.

Lov om autorisasjon av regnskapsførere Autorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse, erfaring og ajour-føring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas opp som medlemmer i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening - NARF

U T VA L G Båtsfjord Regnskapsbyrå AS 9991 Båtsfjord Tlf: 78 98 35 30 Fax: 78 98 42 93 Hammerfest Regnskapstjenester AS 9615 Hammerfest Tlf: 78 41 41 08 Fax: 78 41 41 09 Regnskapsservice AS 9840 Varangerbotn Tlf: 78 95 81 38 Fax: 78 95 87 66

F

Økonomiservice Hammerfest AS 9615 Hammerfest Tlf: 78 42 82 50 Fax: 78 42 82 51

AV

Vil du vite mer om NARF kan du gå inn på www.narf.no eller ringe 23 35 69 00

Er din regnskapsfører autorisert og medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening?

MEDLEMMER

I

NORD-NORGE

Consis Båtsfjord 9991 Båtsfjord Tlf: 78 98 56 10 Fax: 78 98 56 19

Consis Porsanger- Økonomiservice AS 9711 Lakselv Tlf: 78 49 29 90 Fax: 78 49 29 95

Jakobsens Regnskapskontor 9915 Kirkenes Tlf: 78 99 24 50 Fax: 78 99 96 50

Kontor- & Regnskapstjenester AS 9615 Hammerfest Tlf: 78 40 75 10 Fax: 78 40 75 15

Regnskapsbyrået Pluss AS 9915 Kirkenes Tlf: 78 97 06 80 Fax: 78 97 06 90

TL-Regnskap AS 9503 Alta Tlf: 78 43 60 99 Fax: 78 43 48 65

Wiik's Regnskapskontor AS 9790 Kjøllefjord Tlf: 78 49 97 90 Fax: 78 49 97 91

Økonomiservice AS 9990 Båtsfjord Tlf: 78 98 34 54 Fax: 78 98 31 53

FREDA Autorisert regnskapsfører 9525/9520 Maze/Kautokeino Tlf: 78 48 75 88/78 48 50 07 Fax: 78 48 76 39/78 48 55 01

m a n rk n i Øst-Finnmark Regnskapskontor AS Vadsø, Kirkenes, Berlevåg, Tana Tlf: 78 95 65 30 Fax: 78 95 65 31

Consis Harstad AS 9487 Harstad Tlf: 77 04 16 20 Fax: 77 04 16 29

Dønlands Regnskapsservice AS 9256 Tromsø Tlf: 77 60 69 30 Fax: 77 60 69 31

EDB Regnskap AS 9485 Harstad Tlf: 77 04 01 00 Fax: 77 04 01 10

Gabrielsens Regnskapskontor AS 9276 Tromsø Tlf: 77 67 41 10 Fax: 77 67 21 71

H. Solheim AS 9189 Skjervøy Tlf: 77 77 71 40 Fax: 77 77 71 45

Harstad Regnskapskontor 9483 Harstad Tlf: 77 06 23 70 Fax: 77 06 79 31

IBA Økonomiservice 9259 Tromsø Tlf: 77 65 29 40 Fax: 77 65 29 41

JH-REGNSKAP AS 9060 Lyngseidet Tlf: 77 71 04 14 Fax: 77 71 07 00

KA Regnskapsservice AS 9305 Finnsnes Tlf: 77 84 06 09 Fax: 77 84 14 12

Mari-Ann's Regnskapskontor 9365 Bardu Tlf: 77 18 42 00 Fax: 77 18 42 01

Merkantil-Konsult A/S 9404 Harstad Tlf: 77 01 90 90 Fax: 77 01 90 99

Merkantilservice AS 9019 Tromsø Tlf: 77 64 77 70 www.merkantilservice.tr.no

Midt-Troms Data AS 9305 Finnsnes Tlf: 77 84 07 70 Fax: 77 84 19 01

Mikalsens Regnskapsbyrå AS 9262 Tromsø Tlf: 77 68 33 08 Fax: 77 68 30 57

Moens Regnskapskontor AS 9008 Tromsø Tlf: 77 68 17 00 Fax: 77 68 39 46

Nor Regnskap Tromsø AS 9008 Tromsø Tlf: 77 75 89 00 Fax: 77 75 89 01

Rederikontoret Nord AS 9305 Finnsnes Tlf: 77 85 07 10 Fax: 77 85 07 11

Regnskapscentralen Nord AS 9482 Harstad Tlf: 77 00 19 30 Fax: 77 00 19 31

Reisa Regnskap AS 9152 Sørkjosen Tlf: 77 76 77 98 Fax: 77 76 76 55

Sundstrøms Økonomi & Regnskap 9355 Sjøvegan Tlf: 77 17 16 40 Fax: 77 17 17 87

Sør-Troms Dataregnskap AS 9485 Harstad Tlf: 77 06 10 01 Fax: 77 06 68 07

Trofi Kontor & Edb-Tjeneste 9404 Harstad Tlf: 77 06 47 23 Fax: 77 06 47 92

Trygg Økonomi AS 9016 Tromsø Tlf: 77 67 00 15 www.trygg.as

TøCo AS 9486 Harstad Tlf: 77 06 06 10 Fax: 77 06 06 11

ØkonomiConsult AS 9498 Harstad Tlf: 77 00 10 70 Fax: 77 00 10 79

Nor-Regnskap AS 9189 Skjervøy Tlf: 77 76 07 00 Fax: 77 76 00 03 RE-KO AS 9489 Harstad Tlf: 77 06 21 11 Fax: 77 06 11 92 Tromsø Regnskapslag AS 9257 Tromsø Tlf: 77 68 02 74 Fax: 77 68 02 76

NæringsRapport Nr. 1-2002

m o s r T


17

Abacus Regnskap AS 8503 Narvik Tlf: 76 96 56 60 Fax: 76 96 56 61

Ajour AS 8610 Grubhei Tlf: 75 13 09 90 Fax: 75 15 41 22

Andøy Regnskapsservice AS 8484 Risøyhamn Tlf: 76 11 54 70 Fax: 76 11 54 71

Consis Bodø AS 8001 Bodø Tlf: 75 52 27 15 Fax: 75 52 55 29

Consis Brønnøysund AS 8900 Brønnøysund Tlf: 75 00 97 90 Fax: 75 00 97 95

Consis Narvik - EDB & Regnskapsservice AS

8508 Narvik Tlf: 76 96 50 90 www.consis.narvik.no

Etcentera AS 8502 Narvik Tlf: 76 97 78 85 Fax: 76 97 78 80

Gladstad Regnskapsbyrå 8981 Vega Tlf: 75 03 55 22 Fax: 75 03 55 20

Hadsel Regnskapsbyrå AS 8450 Stokmarknes Tlf: 76 16 14 00 Fax: 76 16 14 01

Handelens Regnskapskontor AS 8508 Narvik Tlf: 76 96 70 30 Fax: 76 96 70 31

Henningsvær Regnskapsservice AS 8312 Henningsvær Tlf: 76 07 59 00 Fax: 76 07 59 09

K.S. Finans AS 8001 Bodø Tlf: 75 50 71 70 Fax: 75 50 71 79

Kjerstad Regnskapskontor ANS 8551 Lødingen Tlf: 76 93 14 93 Fax: 76 93 20 49

Knudsen Regnskap AS 8022 Bodø Tlf: 75 56 06 71 Fax: 75 56 06 71

Larsen Victor M. 8432 Alsvåg Tlf: 76 13 12 85 Fax: 76 13 14 66

Leknes Regnskap AS 8376 Leknes Tlf: 76 08 32 00 Fax: 76 08 24 66

Madsen Regnskapskontor AS 8251 Rognan Tlf: 75 69 12 40 Fax: 75 69 32 29

MB Regnskap Skutvik AS 8290 Skutvik Tlf: 75 77 11 33 Fax: 75 77 13 52

Nord Økonomi AS 8038 Bodø Tlf: 75 51 95 60 Fax: 75 51 95 70

Regnskap & Kontorservice 8285 Leines i Steigen Tlf: 75 77 86 90 Fax: 75 77 87 20

Regnskapsservice AS 8648 Korgen Tlf: 75 19 73 33 E-post: post@regnskap.no

Saltdal Økonomiservice AS v /RI 8251 Rognan Tlf: 75 68 24 40 Fax: 75 68 24 41

Sentrum Regnskap AS 8651 Mosjøen Tlf: 75 17 57 00 Fax: 75 17 60 70

Slettvolls Regnskapskontor AS 8281 Leinesfjord Tlf: 75 77 60 70 Fax: 75 77 60 71

Total-Regnskap AS 8752 Konsvikosen Tlf: 75 09 27 65 Fax: 75 09 27 25

Vassbotn Regnskap 8378 Stamsund Tlf: 76 08 92 84 Fax: 76 08 93 35

Waages Regnskapskontor 8001 Bodø Tlf: 75 52 26 71 Fax: 75 52 10 87

Ytterstad Fiskeriselskap KS 8550 Lødingen Tlf: 76 93 34 00 Fax: 76 93 34 01

l a d r n o d N

Økopartner AS 8901 Brønnøysund Tlf: 75 02 25 01 Fax: 75 02 20 79

ØKONORKUNDER – FÅR BEDRE RÅD I en av Norges ledende regnskaps- og rådgivningskjeder vil din bedrift nyte godt av alle våre kjedefordeler • Et unikt kompetansenettverk bestående av bransjens dyktigste medarbeidere • Stordrifts- og samarbeidsavtaler som kommer våre kunder til gode • Fremtidsrettede tjenester for de fleste bransjer

Tlf.: 76 06 66 90

www.okonor.no

• Alta • Asker • Ballangen • Bardufoss • Bergen • Bjerkvik • Bodø • Evenskjer • Fauske • Hammerfest • Harstad • Lakselv • Leirfjord • Lillehammer • Meløy • Mosjøen • Narvik • Nordhordland • Nordkapp • Nord-Troms • Rana • Sandefjord • Sandnessjøen • Svolvær • Tromsø • Vest-Lofoten

78 45 60 00 66 76 53 33 76 92 76 70 77 83 04 00 55 59 94 20 76 96 46 50 75 50 69 70 77 08 99 00 75 60 08 30 78 40 79 00 77 00 14 40 78 46 02 90 75 04 85 50 61 05 39 00 75 72 02 20 75 11 33 80 76 96 46 00 56 35 19 30 78 47 35 00 77 76 78 98 75 13 46 00 33 42 72 02 75 07 00 20 76 06 61 80 77 60 93 50 76 05 42 50

NæringsRapport Nr.1-2002


LEDERNE

18

OM

2002

År 2002 i usikkerhetens tegn:

Bygg og anlegg en vinner Vi har spurt en rekke næringslivsledere i Nord-Norge om hva de mener om året som kommer. Sammenliknet med tidligere hersker det i år stor usikkerhet om utviklingen fremover. Ett synspunkt er de fleste imidlertid enige om – bygg og anlegg-sektorene kan se frem mot gode tider. I fjor ble oppdrettsektoren kåret til en vinnerbransje av nord-norske bedriftledere. Det holdt en god stund

utover året, men dyre oppkjøp og fallende laksepriser mot slutten av året har gjort situasjonen vanskelig for mange oppdrettere. Ser en på 2001 under ett vil neppe mange karakterisere oppdrett som en av vinnerbransjene i nord-norsk næringsliv. Generelt er bedriftlederne mer usikre når de skal spå for 2002 enn vanlig. Dette skyldes signaler om økonomiske nedgangstider i store internasjonale økonomier som USA, Japan og Tyskland. Signalene er motstridende og gjentagne rentenedsettelser har ikke gitt ønsket effekt som har slått ut i de økonomiske måltallene. Det som bidrar til optimisme på

vegne av bygge og anleggsektoren er i første rekke Snøhvit utbygningen som de fleste regner som sikkert vil starte i løpet av året. Videre det en rekke andre større offentlige byggeoppdrag som også vil komme i løpet av 2002. Innen for oppdrett er det få som har tro på stor vekst. Året blir av de fleste næringslivslederne karakterisert som et mellom år. Overgang fra pilotproduksjon til mer industriell produksjon av oppdrettet kveite og torsk kan gi vekst i denne delen av oppdrettsnæringen. Det samme kan skjelloppdrett. Det som kanskje forbauser er at få næringslivsledere tror på langvarig nedgang for turisme og transportsektoren. Fusjon mellom OVDS-

/TFDS vil tvert om virke som et stimuli for hele turist næringen i Nord Norge. Blant taperbransjene er utsiktene ikke særlig lyse for de tradisjonelle fiskeriene inkludert foredling og landbruket. Kraftkrevende industri går også mot vanskelige tider i årene som kommer på grunn av høyere kraftkostnader, men utslagene kan en neppe se i 2002. Dette er det nord-norske leder ser i sin glasskule for året som kommer. Nå vil virkeligheten begynne og de fleste nordlendinger har grunn til å se lyst på det neste året. ■

Arvid Jensen

Bedriftskompetanse gjenspeiles i at det er større usikkerhet i økonomien generelt. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Det er vanskeligere enn tidligere å spå den økonomiske utviklingen i vår landsdel nettopp på grunn av den generelle usikkerheten nasjonalt og internasjonalt. Enkelte bransjer vil likevel oppleve til dels betydelig vekst. 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er spesielt opptatt av at 2002 blir et år med større usikkerhet enn vanlig. Det blir større variasjoner i økonomisk utvikling både mellom ulike geografiske områder og mellom ulike bransjer enn tidligere. Dette

3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Jeg ser at Snøhvit utbyggingen vil gi generell vekst i Hammerfest området. Videre vil ekspansjonen til Elkem Aluminium i Mosjøen bidra til vekst i nærområdet. Det er spesielt

bygg- og anleggsektoren som dra nytte av disse utbygningene, men også andre deler av det lokale næringslivet blir stimulert. Innen mekanisk industri og innen verkstedsindustrien ser jeg ikke de store forandringene fra 2001 til 2002. Reiselivsbransjen vil oppleve store regionale forskjeller. Deler av bransjen vil ha vekst, mens de deler av bransjen som er sterkt avhengige av amerikansk turisme vil slite. Fusjonen mellom OVDS/TFDS vil bidra til en generell vekst impuls. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Regioner som er avhengig av filet produksjon vil risikere et økonomisk vanskelig år. Pelagisk sektor av

fiskeriene vil gjennomgå en tøff omstilling. Som nevnt mener jeg også at de deler av reiselivsbransjen som er sterkt avhengig av amerikansk turister vil få det vanskelig. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen konsulentnæringen? - Snøhvit blir den største vekstimpulsen for nord-norsk næringsliv siden utbyggingen av Universitet i Tromsø. Konsulentbransjen får en rekke oppdrag i kjølvannet av Snøhvit. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - For oss har det liten betydning, men en rekke bransjer er sterkt

berørt, for eksempel fiskeriene. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Generelt tror jeg det blir en liten nedgang i aktivitetene for konsulentbransjen. Vi har relativt my å gjøre hos oss ikke minst på grunn av lokaliseringen og nærhetene til det som foregår i Hammerfest. Bransjen vil også dreie ved at den blir engasjert i håndtering av en rekke kriser. 8 . Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Jeg forventer ikke store forandringer i antallet ansatte i vår bransje i året som kommer. ■

Karsten Næsvold

Seafarm Invest 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er selvfølgelig veldig opptatt av lakseprisene. Hele oppdrettsnæringen er avhengig av priser som er høye nok til at vi tjener penger. Med dagens laksepriser er det veldig vanskelig. Videre skal EØS avtalen reforhandles i løpet av året som kommer. Vi må få en avtale der vi kan konkurrere på like vilkår med oppdrettere i EU og andre land som står utenfor EU. Det kan vi ikke i dag. Norske politikere har en stor utfordring foran seg der de må la norsk fiskerinæring få samme konkurranseforhold innen EU som andre land i og utenfor EU. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg har stor tro på økonomisk vekst i Nord-Norge i året som kommer. Det som imidlertid bekymrer meg

NæringsRapport Nr. 1-2002

er at mange kommuner sliter med dårlig økonomi. Dette er gjerne utkant kommuner og kommuner som skal legge forholdene til rette for nettopp oppdrettsnæringen. Mange kommuner har derfor ikke råd til å legge forholdene til rette for en av de få næringen som kan bidra til arbeidsplasser og sysselsetting i utkanten. Det er også bekymringsfullt at støtten til SND er redusert neste år. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Jeg har stor tro på at oppdrettsnæringen i vid forstand vil oppleve kraftig vekst. Dette inkluderer også relaterte aktiviteter som slakterier/foredling. Jeg har spesielt stor tro på at oppdrett av nye fiskeslag som kveite og torsk vil komme i år 2002. Hittil har det mest vært pilotanlegg som har drevet slik oppdrett. Nå er vi imidler-

tid kommet så langt at vi er i ferd med å gå over til industriell produksjon. Skjelloppdrett vil også komme i år 2002. Jeg ser ikke at det vil være lønnsomhet i denne typen oppdrett i året som kommer.

Hastigheten fra fisken slaktes til den skal nå markedene, må være så kort som mulig. Her er igjen kommune økonomi, fylkeskommunal økonomi og bevilgninger til samferdsel i utkantene helt avgjørende.

4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Jeg tror at de tradisjonelle fiskeriene vil slite også i 2002. Kraftkrevende industri som smelteverk, vil få endrede kraftpriser fra 2005. Selv om det kanskje er litt tidlig, vil effekten trolig kunne spores allerede neste år. Tradisjonelt landbruk har heller ikke særlig lyse utsikter fremover.

6. Betyr det noe for din næring at Norge står utenfor EU? - Ja, isolert sett ville et norsk EU medlemskap gjort det enklere for vår næring. Vi kunne blant annet gjort langt mer videreforedling i Norge uten å fått kraftig toll på de ferdigforedlede produktene. Det ville bidratt til flere arbeidsplasser her hjemme.

5. Er det begivenheter eller forhold innen oppdrettsnæringen en skal være spesielt oppmerksom på? - Det er viktig at infrastrukturen er optimal i forhold til vår næring.

7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - 2002 blir et vanskelig år for lakseoppdrettere der de dyktigste vil skille seg ut. Det kan bety omstilling i bransjen. Oppdrettere må vise at de

klarer å kontrollere kostnadene. 8.Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Det blir neppe de store forandringen i antallet sysselsatte i vår bransje. Dette avhenger også av når nye arter pluss foredling av skjell virkelig begynner å ta av. Jeg håper på en liten oppgang i sysselsettingen totalt sett.■


LEDERNE

OM

2002

19

Terje Wiig

Bjørn gruppen regelverket skaper store problemer for bedrifter.

1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er mest opptatt av at vi skal få stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette gjelder skatter og avgifter så vel som andre regler som gjelder for næringslivet generelt. Økt byråkrati og stadige endringer i

2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg føler meg usikker på den generelle utviklingen. Det er usikkerhet for de tradisjonelle fiskeriene. Også i en rekke andre bransjer hersker det stor usikkerhet. På meg virker det som om bedriftledere forbereder seg ved å være nøkterne, men samtidig håper de på bedre tider. Vi ser avmatning i internasjonal økonomi og vi risikerer å prise oss ut på grunn av høye norske priser. Samtidig kan rentenedgang stimulere til vekst.

3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Snøhvit vil gi økt aktivitet i Hammerfest regionen. Spesielt vil dette bli bra for bygg- og anleggsektoren. Videre skal forsvaret også bygge ut i indre Troms noe som også gir gode bidrag til samme sektor. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Det har vært svakt i boligmarkedet i det siste. Det skyldes høye priser og at folk sitter på gjerdet og venter. Lavere renter kan kanskje være det stimuli som får fart på boligbyggingen igjen.

5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen bygg- og anleggsektoren? - Jeg er spent på om det blir noe av nytt rådhus i Tromsø og om det blir bevilgninger til nytt bygg for Hålogaland Teater. Tromsø kommune har ikke penger så et nytt rådhus må finne en måte å bli finansiert før prosjektet iverksettes. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Nei, vi berøres lite. Enkelte av våre kunder er direkte berørt. Spesielt har fiske og oppdrettsnæringen problemer fordi Norge er utenfor EU.

7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg synes utsiktene for vår bransje ser positivt ut. Det er en rekke større offentlige bygg i gang og det er ligger en rekke oppdrag som trolig kommer. Det gir grunn til optimisme. 8 . Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - En rekke store prosjekter vil bety økt sysselsetting innen bygg og anlegg. Spesielt vil Snøhvit medføre økt behov for folk. ■

Hagebart Nilsen

Nils Nilsen 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Vi i fiskeribransjen må bli bedre til å tjene penger. Blant annet kan vi bli flinkere til å utnytte råstoffet. Ved å klassifisere råstoffet bedre og drive aktiv opplæring av de ansatte kan vi få dette igjen i form av bedret driftsresultat. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg tror ikke det blir vekst hverken for oppdrett eller for hvitfisk. Dette er et mellom - år der det dreier seg om å overleve. Ellers ser jeg ikke den store forandringen i næringslivet generelt heller med unntak av aktiviteten rundt Snøhvit. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge

mener du vil ha størst vekst? - Jeg ønsker ikke å spå hverken over vinner eller taper bransjer i året som kommer. Jeg vet bare at vi for vår del må arbeide hardere. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Jeg ønsker ikke å spå hverken over vinner eller taper bransjer i året som kommer. Jeg vet bare at vi for vår del må arbeide hardere. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen de tradisjonelle fiskeriene? - Jeg er veldig opptatt av hvordan politiske miljøet ser på fiskeforedlingsbransjen. Mener de at det er for mange fileetanlegg langs kysten? I dag er det vel 20 anlegg som har

akseptabel standard. Mellom 8 og 10 av disse ligger i Finnmark med nær tilgang til råstoff. Dette er en virksomhet bosettingen er helt avhengig av og som det er helt naturlig at vi skal drive med. Skal jeg foreksempel drive kun et fiskerimottak vil jeg trenge 10 ansatte i motsetning til 110 som jeg har ansatt inkludert fileet produksjon. Med innskjerping av SNDs finansieringsordninger vil det være vanskelig å gjøre de omstillinger vi hele tiden må gjøre for å ha anlegg som er effektive og moderne. - Jeg ønsker også at det skal bli lettere å ta inn arbeidskraft fra Øst. Vi trenger folk som er villige til å stå på i vår bransje og vi har meget god erfaring med de russerne vi har hatt.

6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Å stå utenfor EU er en av de største hemskoen vi har for næringslivet i Nord-Norge. Laksenæringen sliter på grunn av dette. Vi måtte legge ned en rekefabrikk med over100 arbeidsplasser på grunn av at vi ikke har samme konkurranseforhold som om vi hadde vært innenfor EU. Det slår ut med 6 kroner per kilo. Vi vurderte å flytte virksomheten til Finland som er EU medlem. Men vi risikerte da å bli uten råstoff på grunn av leveringsplikt til norske anlegg. Det ble nedleggelse.

8 . Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Jeg håper vi kan bli flere og at vi kan ta inn russere. ■

7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg tror 2002 blir et mellom- år.

Bjørn Johansen

Torghatten Trafikkselskap kan vi sikre at vi overlever og kan vokse videre som et selvstendig selskap.

1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Vi vil ha rettet blikket rettet innad på oss selv. God og effektiv drift der vi også vil iverksette nye tiltak for å bedre våre tjenester på en kostnadseffektiv måte, vil stå i fokus. Ett år er veldig kort tid i vår bransje. Vi ser at det kan komme større strukturendringer i bransjen. Bare ved å være blant de som driver best

2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg mener vi skal få god økonomisk vekst i regionen. Selv om jeg ikke har detaljoversikt for oppdrettsnæringen og fiskeriene, virker det som om det verste er over. Dessuten kommer torsk og kveite. Dette er en del av oppdrettsnæringen som frem til nå har vært under utvikling. Også bergverkog tyngre industri kan oppleve vekst om rentenedgangen internasjonalt begynner å virke slik at internasjonale konjunkturer igjen vil peke oppover. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst?

- Oppdrett, jeg tror bunnen er nådd for lakseoppdrett. Dessuten kommer som nevnt oppdrett av torsk og kveite for fullt. Jeg har også tro på at de tradisjonelle fiskeriene kan se lysere tider i møte i løpet av 2002. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Reiseliv vil slite i året som kommer. Det vil kunne ramme oss innen fergedrift og turbiltrafikk. Frykt og svake konjunkturer fører til mindre mobilitet blant folk. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen transportnæringen? - Euro’en vil slå ut til gunst for den monetære unionen. Det kan skjerpe konkurransen for norske bedrifter. Vi må følge godt med, se

på virkningene og hele tiden vurdere hva vi skal gjøre. Dette gjelder både for den enkelte bedrift og på det politiske plan. Selv om vår bedrift i liten grad blir direkte berørt, vil mange av våre kunder bli det. Det krever at vi hele tiden følger godt med på virkningene innføringen av Euro’en medfører. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Vår bransje er veldig nasjonal. EU eller ikke, har derfor liten direkte betydning for vår bransje - i hvert fall foreløpig. Indirekte berøres vi i forbindelse med norsk eksport av for eksempel fisk. Vi lever av mobilitet i samfunnet som vi betjener og god aktivitet i næringslivet generelt er normalt godt for vår bransje.

7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg ser en viss økning i transportnæringen i år 2002. Det ligger an til en økt satsning på samferdsel i de statlige budsjettene og det har stor betydning for oss. Det vil imidlertid variere av geografi og om det er by eller distrikt. Signalene er at det spesielt er by områdene som skal tilgodesees i 2002. 8 . Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Vi blir flere, men ikke med mange. ■

NæringsRapport Nr.1-2002


LEDERNE

20

OM

2002

Nils Moe

Nordlandsbanken 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er for egen del veldig opptatt av hvordan de sær norske reglene om eierbegrensing i finansinstitusjoner blir behandlet av de europeiske konkurransemyndighetene. For oss som en selvstendig bank med nord-norsk tilhørlighet har reglene vært veldig viktige. Det har vært og vil nok fortsatt være mange som er interessert i Nordlandsbanken og reglene beskytter oss mot fiendtlige oppkjøp. - Videre er jeg opptatt av regio-

naliseringsdebatten. Nord-Norge er ikke en region, men flere. Det er 700 kilometer fra Nord-Trøndelag til Bodø. Det er 600 kilometer fra Bodø til Tromsø og det er 900 kilometer fra Tromsø til Kirkenes. Mellom Oslo og Trondheim er det ”bare” i overkant av 500 kilometer. Det er kunstig å regne Nord-Norge som en region. I Bodø området bor det vel 240.000 mennesker i Tromsø vel 140.000. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002?

- Jeg har stor tro på at år 2002 blir et bra år for nord-norsk næringsliv og at folk vil vende tilbake til vaner de hadde før tragedien 11. september. Det vil være bra for næringslivet generelt. Oppdrettsnæringen sliter i dag og i dag slanker oppdretterne fisken fremfor å slakte den. Det håper og tror jeg vil bedre seg i løpet av året. Aktørene i bransjen må bli flinkere til å ta høyde for at det kan komme vanskelige tider. Oppdrettsnæringen har opplevd store svinginger og en bør sette av penger i gode tider for å kunne ”stå han av” i dårlige tider.

3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Oppdrettsbransjen har vært inne i en fin periode, men sliter for øyeblikket. Det er ikke gudegitt at vi skal fortsette å ha laksepriser på mellom 35 og 39 kroner kiloen. Vi må ikke være historieløse. Det er under 10 år siden oppdrettsnæringen sist var i krise. Josef sier i det gamle testamentet at en må sette av i de sju gode årene for å kunne møte dårlige tider. Dette er vise ord mange kan lære av. Bankene foretar

eksempelvis avsetninger hele tiden for å kunne møte tap. Reiseliv er en annen bransje som sliter der jeg tror en er kommet over det verste. Med oppgang i oppdrett og reiseliv kommer også en generell optimisme som vil dra resten av næringslivet med seg.

NÆRINGSLIVETS KRAFTLEVERANDØR I NORD-NORGE Salten Kraftsambands omfattende nettverk av kommisjonærer gjør oss til en av landsdelens største kraftleverandører. Kommisjonsavtalene gjør at du kan handle kraft direkte fra produsent gjennom 5 lokale everk. Vi kan skreddersy krafttilbudene til alle større næringslivskunder, og tilbyr analysetjenester og bedre rapportering av målt forbruk. Kjøp konkurransedyktig kraft direkte hos din lokale leverandør!

VÅRE

KO M M I S J O N Æ R E R

FAUSKE LYSVERK 75 60 01 00

SØRFOLD KRAFTLAG 75 69 71 71

SKJERSTAD KRAFTLAG 75 53 82 07

4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Jeg er engstelig for fiskeriene. Det er to holdninger som står mot hverandre. Forskerne mener ressursgrunnlaget er i ferd med å forsvinne. Fiskerne som skal leve av fiske mener det motsatte. Vi har tidligere sett hvordan effektive fiskeredskaper kan ta bort grunnlaget for store deler av fiskeriene. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen bank? - Med unntak av behandlingen av de norske reglene for eierbegrensning i banker av de europeiske konkurransemyndighetene, vil vi forstsatt stå på for å være en god og betydelig støttespiller for næringslivet i vårt område. Ellers er jeg ihuga Bodø Glimt fan og vi har noen av de høyeste besøkstallene i norsk topp fotball med 3.600 besøkende på hver kamp i gjennomsnitt. Vi som lokal bank må bidra til å støtte samholdet i regionen og da er støtte til sportsklubber og klubbfotball en måte å gjøre dette på. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Jeg er tilhenger av EU og tror at det vil være bra for næringslivet generelt. Men blir det en ny EU valgkamp flytter jeg utenlands til den er over. Jeg orker ikke en debatt til der en ikke kan høre på rasjonelle argumenter og få til en intellektuell debatt, men kun lar seg styre av følelser.

DRAGEFOSSEN KRAFTANLEGG 75 68 19 50 RØDØY-LURØY KRAFTVERK 75 09 88 00 SJØFOSSEN ENERGI 75 75 98 20

NORD-SALTEN KRAFTLAG 75 77 10 00

Hører du hjemme i kommuner hvor vi ikke har kommisjonær kan du ta direkte kontakt med en av våre kundebehandlere på telefon 75 64 03 39.

7. Hvordan er utsiktene for 2001 i din bransje? - Jeg har tro på at 2002 blir på linje med 2001. Det kommer imidlertid en rekke nye aktører som kan bidra til å endre tradisjonell bankvirksomhet dramatisk. Kooperasjonen har signalisert at de vil starte bank. Det samme har RimiHagen. Vi må derfor være oppmerksom på utviklingen og tilpasse oss. 8. Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Det blir åpenbart ikke flere. Vi for vår del har vært gjennom en lang prosess der vi har effektivisert virksomheten. Jeg tror ikke det blir store endringer i løpet av året som kommer. ■

NæringsRapport Nr. 1-2002


LEDERNE

OM

2002

21

Leif Finsveen

Salten Kraftsamband noe vi må ha fokus på hele tiden. Jeg er redd for en utvikling der lokalt eierskap svekkes og at de større bedriftene selges ut av landsdelen. Det vil i neste omgang kunne få følger for senere etablering og knoppskyting.

1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Det kan skje større omstruktureringer i kraftbransjen og dette er

2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg er veldig usikker. Oppdrett har vært og er en vekstnæring, men prisene svinger kraftig. Det er derfor vanskelig å spå fremtiden. Samtidig er oppdrettsnæringen viktig for bosettingen i distriktene. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Jeg ser ingen bransjer med

4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Det er ingen tvil om at landbruket vil få hardere tider fremover. Turistnæringen kan også bli rammet etter frykt har spredt seg blant mange potensielle turister etter terroranslagene mot USA.

lingen for bransjen generelt blir jevn. Vi er for en stor del avhengig av værgudene og det er vanskelig å spå nedbørsmengder og kraftpriser. På nasjonalt plan kan det komme en sak som har stor betydning for hele bransjen. Såvidt jeg vet er det krefter som arbeider for å få de særnorske reglene med hjemfall klaget inn for ESA. Skulle en slik klage bli tatt til følge vil det endre rammebetingelsen og grunnlaget for mange kraftselskap er dominert av offentlige eiere.

5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen kraftbransjen? - Jeg ser ikke noen spesielle begivenheter som skal slå ut. Utvik-

6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Dette ønsker jeg ikke å ha en formenging om. Det som imidlertid er klart er at mange av våre kunder

kraftig vekst i året som kommer. Jeg håper imidlertid at bransjer som i dag sliter skal få bedre vilkår. I fjor var det for eksempel stor tro på oppdrettsnæringen, nå sliter oppdretterne.

er direkte berørt av det som skjer innenfor EU. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Vår bransje svinger i takt med det som kommer ned fra oven. Jeg har ikke fått noen signaler om at det skal kommer mer eller mindre ned i år 2002 sammenliknet med andre år. Det er imidlertid klart at forbruket fortsetter å stige. 8 .Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Mye effektivisering har allerede skjedd i kraftbransjen. Jeg venter derfor ikke at det vil skje store endringer på bemanningssiden i kraftselskapene. ■

Tor Lægreid

TFDS 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Det er ikke så mye som skiller Nord-Norge og resten av landet. Vi har en noe tyngre offentlig sektor. Internasjonalt er det stor ubalanse med nedgangstider for flere av de store økonomiene. Når det har vært problemer for økonomien i en internasjonal region har det ofte blitt oppgang i en annen. Denne ”stafettpinneeffekten” ser nå ut til å utebli. Det som også er kommet inn som et nytt element er at kapitalmarkedene har fått større betydning for folks adferd/forbruk og økonomien generelt. Svingningene i kapitalmarkedene er derfor noe jeg vil følge med stor interesse fordi det vil avspeile utsiktene generelt. Jeg vil også følge tett det som foregår i enkelte sektorer som for eksempel kraftbransjen

der det er på høy tid at en får i gang strukturelle endringer i Nord-Norge. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg tror vi får en blandet utvikling med vekst i enkelte sektorer og tilbakegang i andre. Generelt får vi en liten vekst i Nord-Norge som sådann. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Utsiktene for service sektoren ser bra ut. Folk får mer tid og mer penger mellom hendele. Det gir seg utslag i økt handel og større bruk av tjenester. Videre vil bygg- og anleggsektoren oppleve vekst. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbake-

gang? - Råvare og prosess basert industri vil etter min mening slite i året som kommer. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen transportnæringen? - Ikke annet enn at vi må vise til at vi kan tjene penger på det vi driver med. Dessuten vil kapitalmarkedene bidra til å disiplinere selskaper. Selskaper som ikke kan vise til overskudd kan bli hardt rammet og bli gjenstand for oppkjøp. Vi er en bransje som tradisjonelt har lave marginer på det vi driver med. Vi må derfor bli enda mer effektive og mer markeds/kundeorientert enn det vi er i dag.

6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Det betyr lite direkte, men vi er en stor transportør av laks til EU. For lakseprodusentene er det katastrofalt at vi står utenfor EU. Selv Chile har bedre vilkår inn mot EU enn Norge. Det er spesielt fiskeriene som rammes av at vi står utenfor. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg ser en viss økning i transportnæringen generelt i år 2002. Innen skipsfart vil det være stabilt på samme nivå som i 2001. Rammebetingelsene for hurtigrutedriften er avklart med ESA og ellers er det olje/drivstoff pris og renteutgifter som kan slå ut på våre resultater. 8 . Vil det bli flere eller færre ansatte

i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Jeg ser ingen store endringer i antallet ansatte. Vi har flest ansatte i vår maritime operasjoner. ■

Torvald Lind

Troms Kraft er i denne delen av Russland. Fokus må imidlertid endres til forretningsutvikling og ikke bare reiser mellom russiske og norske byer som er hovedaktiviteten i dag. For egen del samarbeider Troms Kraft med russiske selskaper ved at vi kjøper kraft fra dem. Vi har videre drevet opplæring av russere hos oss.

1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er opptatt av at vi skal kunne få til et bedre og nærmere samarbeid med bedrifter hos vår store nabo i øst. Nordre del av Nord Norge har en beliggenhet som gjør det mulig og naturlig å arbeidet mot Nord-vest Russland. Det bor mange mennesk-

2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg synes utsiktene ser lovende ut og jeg har stor tro på økonomisk vekst i landsdelen, også for bransjer som sliter i dag som reiseliv og fiskeri. Nord-Norge må ikke gjøre seg avhengig av statlige overføringer, men vise sin konkurransekraft gjennom dyktighet. Vi er helt avhengig av et dyktig og pulserende næringsliv. - Jeg ser at Snøhvit vil dra med seg mye. Utbygningen vil gi et økt

aktivitet generelt i regionene som en må utnytte også på lengre sikt. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Det er vanskelig å si. Jeg har imidlertid stor tro på transport og bygg- & anleggbransjen, spesielt i nordre del av Nord Norge. Årsaken er kort og godt Snøhvit. Reislivsnæringen vil også få større aktivitet på grunn av dette. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Jeg ser ikke at noen bransje er spesielt utsatt. Oppdrett sliter nå, men det kan endres fort. At prisene kan svinge rakst har vi sett før. Tradisjonelle fiskeribedrifter sliter også og her er farene for omstillinger større. 5. Er det spesielle begivenheter eller

forhold en skal være spesielt oppmerksom på? - Den nye Euro’en som valuta vil gi virkninger som også får følger for vårt næringsliv. Det blir lettere for kundene i Euro sonen å drive prissammenlikninger og det kan lett gjøre konkurranseforholdene hardere for de som arbeider i disse markedene. - En må også være oppmerksom på faren for ”filialisering” av NordNorge. Alle som ønsker et sterkt selvstendig nord-norsk næringsliv må derfor arbeide for at bedrifter lager samarbeidskonstellasjoner og strukturer som fremmer en slik utvikling. Dessverre har vi sett at mange gode bedrifter blir kjøpt av utenlandsk kapital eller konsern med hovedkontor i Oslo regionen. På lang sikt betyr det at det nord-norske perspektiv reduseres.

6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - EU eller ikke, betyr lite for vår bransje - i hvert fall foreløpig. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg ser spennende strukturendringer komme. Vi har hengt etter den generelle utviklingen i resten av landet og jeg regner med at NordNorge nå står for tur. 8. Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Det er fare for at det blir færre på grunn av omstruktureringer og effektivisering. Vi har allerede vært gjennom flere og lange effektiviseringsprosesser, men det vil fortsatt være krav til ytterligere forbedringer. ■

NæringsRapport Nr.1-2002


NARVIK

22

Narviks skjulte maktgutter:

Enige etter mørkets frembrudd

For et drøyt år siden inngikk NSB Eiendom avtale med Narviks investor Tor Husjord Managment AS om salg av alle sine aksjer i Narvik Vekst (41%) samt NSBs eiendommer i Narvik. Da dette ble kjent gjennom den lokale media, utviklet det seg raskt en politisk støyfaktor hvor Narvik Kommune satte alt inn på å stoppe salget. Til tross for at Narvik Kommune allerede eide 55% av Narvik Vekst AS, ønsket de ytterligere kontroll over NSBs aksjepost og NSB s ca 1000 mål eiendommer. Dette til tross for at kommunen er økonomisk bunnskrapt og i en alvorlig pengeknipe. Underskuddet ved årsskiftet er på 56 millioner kroner og total lånemasse utgjør 346,3 mill. De kjøpte eiendommene og aksjene for ca. 62 millioner kroner inklusive renter, juridisk bistand og andre kostnader. I forkant av dette salget har det foregått betydelige maktkamper som ikke har kommet ordentlig frem i media og heller ikke vært like synbare for Narvik Kommunes skattebetalere. Mektige menn - og enkelte kvinner i det politiske og private miljø i byen har jobbet aktivt for å styre salget over på kommunens hender, kanskje ikke alltid med tanke på hva som er best for Narvik-samfunnet.

La oss gå litt tilbake i historien og se på noen interessante aspekter i forbindelse med dette salget.

Vekst AS også skulle selges da de ønsket å avslutte engasjementet i kommunen..

Omstillingskommune

Tor Husjord Management AS

Narvik Kommune har siden 1995 hatt status som omstillingskommune i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer og krav. Dette har i klartekst betydd at Narvik Kommune har mottatt midler over statsbudsjettet i seks år. Dette betyr også at disse seks årene er over og kommunen ikke lenger er definert som omstillingskommune, ei heller mottaker av statlige midler. Som en del av omstillingsarbeidet har blant annet NSB som statsinstitusjon blitt tillagt spesielle forpliktelser overfor Narvik Kommune. Disse forpliktelsene innfridde NSB i 199596 ved utvikling av Fagernes område og Trekanten industriområde. Som en del av dette omstillingsarbeidet og i forbindelse med NSB BAs kommersielle tomtearealer i Narvik Kommune, ble Narvik Vekst AS dannet i juni 1999. Narvik Vekst AS skulle drive kommersielt eiendoms- og næringsutvikling herunder sitte som forretningsfører for NSB-Eiendom i Narvik og inngikk en forvaltningsavtale med selskapet . Dette ga Narvik Vekst AS førstehånds innsyn i grunneiers disponeringer. Narvik Kommune fikk aksjemajoriteten, 55% og NSB BA fikk 41% av aksjene. De øvrige 4% ble fordelt likt mellom LO og Narvik Næringsforum. Som en del av NSB BAs forretningsstrategi ønsket de å selge alle bolig- og næringseiendommene i Narvik. I forbindelse med salget forutsatte NSB at aksjene i Narvik

Høsten 1998 startet Tor Husjord Management AS, eid av Tor og Trond Husjord, forhandlinger med NSB om nevnte eiendommer og aksjer. I samme periode, høsten 1998 og utover våren 1999 inngikk Narvik Kommune avtale med NSB BA om utvikling av Narvik by og avtale om kjøpsopsjon på sentrumsarealene kalt Trekanten. I august 2000 førte Tor Husjord Management AS (THM) ytterligere og konkrete forhandlinger med NSB BA. Samtidig ble det utvekslet flittig korrespondanse mellom Tor Husjord og ordfører Olav Sigurd Alstad om samarbeid om kjøpet og forvaltningen av eiendommene. Narvik kommune ble tilbudt å kjøpe NSBs eiendommer - 50/50 - sammen med THM. Tilbudet var en ferdig finansiert pakke. Narvik Kommune sto fritt til å håndtere sin halvdel som de ønsket. THM ønsket som motytelse å eie 34% av aksjene i Narvik Vekst AS, men var villige til å akseptere en lavere aksjepost. Med dette tilbudet fra THM ville kommunen endt opp med en meget gunstig avtale. I tillegg ville kommunen hatt en erfaren eiendomsaktør som samarbeidspartner og eiendomsutvikler. Men av uklare grunner så aldri kommunen dette som interessant nok.

Kjøpsavtalen Den 24.november 2000 ble NSB BA og Tor Husjord Management AS enige om prinsippene for kjøpsavtalen og

FRAM OG TILBAKE LIKE LANGT: Ikke lett å være næringsaktør i Narvik, har Tor Husjord, bildet, fått erfare temmelig sterkt. avtalen ble godkjent fra begge parter. Signeringen av avtalene skulle skje i etterkant! Tilstede ved møtet var også administrerende direktør for Narvik Vekst AS, Finn Eirik Jacobsen. - Gjennom vårt kjennskap til Tor Husjord Management er vi overbevist om at dette selskapet vil drive vårt arbeid videre på en måte som også vil være til beste for Narvik by, uttalte Olav Line, direktør i NSB Eiendom i november 2000. Saken ble forelagt NSBs konsernsjef som på det daværende tidspunkt gav sin tilslutning av salg til Tor Husjord Management AS. Av hensyn til reglene om forkjøpsrett til aksjene som skulle selges ble samtlige aksjonærer i Narvik Vekst AS i begynnelsen av desember 2000 varslet om avtalen mellom NSB BA og Tor Husjord Management AS.

Politiske maktkamp På dette tidspunktet ble det gjennom en pressemelding fra kommunen kjent i lokalmedia at NSB var i ferd med å selge eiendomsinteressene sine til en privat investor. Avtalen skapte umiddelbart mye politisk støy i Narvik. Narvik kommune mente at de hadde en avtale om å overta disse eiendommene. Kommunen argumenterte sterk for at eiendommene skulle komme Narviksamfunnet til gode og med bakgrunn i dette ønsket de å utvikle en såkalt "samfunnsmodell". NSB BA Og Tor Husjord ble få

dager etter enige om å heve avtalen og gi mulighet for åpne budrunder hvor Tor Husjord Management på lik linje med alle andre kunne legge inn bud. På nytt inviterte Tor Husjord Narvik Kommune ved ordfører Olav Sigurd Alstad til samarbeide. 2. januar 2001 gikk det brev fra konsernsjef Arne Wam, i NSB Eiendom til Det Kongelige Samferdselsdepartement vedrørende eiendomssalget. "Vår erfaring har så langt vært at kommunen ikke har hatt finansielle muligheter til å overta NSB Eiendoms interesser. Det har ved flere anledninger vært diskusjoner om forskutteringer/lån til Narvik kommune i forbindelse med bygging av offentlig vei og parkeringsplasser i Trekantområdet. Videre har vi registrert at kommunens andel av infrastrukturkostnadene for trinn 1, Demag måtte forskutteres/lånes av Narvik Vekst AS." I brev av 13.09.1999 til Samferdselsdepartementet v/ Statsråden bekreftes det at NSB BAs forpliktelser etter St.prp. 64 var oppfylt. Videre står det i brevet: "Kommunen har i denne sammenheng i seinere brev til samferdselsdepartementet, dat. 05.07.2000 selv bekreftet at NSB BA har oppfylt alle sine forpliktelser som kan henføres til proposisjonens vilkår." ■ Anne Lene Lie annelenelie@sensewave.com

BUDRUNDENE NSBs eiendommer ble annonsert gjennom Akershus Eiendom AS i månedsskifte februar-mars 2001 med budfristen 12. mars 2001. 8. mars la Husjord inn et bud på 35 mill. 12. mars bød Narvik Kommune 36 mill. Lindh Stabell Horten kom inn og bød 37,5 millioner. Budrundene foregikk mellom disse tre etter at det lokale advokatfirmaet Hienn og Øymo som gjennom pressen hadde annonsert et bud på 35 millioner, hoppet av da det ble åpne bud.

NæringsRapport Nr. 1-2002

21. mars la Husjord inn et bud på 58 millioner med svarfrist 22. mars klokken 12.00. Dette ble aldri besvart. 22.mars ble det på bystyremøtet fattet vedtak om å kjøpe eiendommene for 54 millioner kroner. Og - den 23.mars stanset NSB den åpne prosessen, men tok samtidig forbehold om å åpne prosessen igjen. Noe som aldri ble gjort.

Så - den 2. mai 2001 ble Narvik Kommune enige med NSB BA om å kjøpe NSBs eiendommer og aksjer for 54 millioner, 4 millioner under Tor Husjords bud. Ved kjøp av eiendommene og NSBs 41% av aksjene i Narvik Vekst AS endte Narvik Kommune opp med en aksjepost i Narvik Vekst AS på 96%. LO og Narvik Næringsforum satt på hver 2%.

Etter dette inviterte Tor Husjord på nytt Narvik Kommune til et samarbeide om utvikling av eiendommene.

10. juli 2001 signerte NSB BA og Narvik Kommunes ordfører ved Olaf Sigurd Alstad kontraktene for kjøp av aksjer og eiendommer fra NSB. ■


NARVIK

23

Gammelordføreren i manesjen:

Gjør kjempehandel - e steike blakk Parallelt med Narvik kommunes ervervelse av NSBs eiendommer og aksjer dannet kommunen eiendomsselskapet Narvikgården AS. Opprettelsen av eiendomsselskapet Narvikgården AS ble vedtatt på bystyremøtet 22.mars 2001, dagen før NSB BA ble enige med kommunen om salg av eiendommene. Selskapet skulle fungere som et redskap for kommunen for ervervet av eiendomsmassen. Ordfører Olav Sigurd Alstad ble innsatt som styrets formann. Vedtaket i bystyret om opprettelsen av Narvikgården AS skulle også gi muligheter for finansiering av eiendommene og organisering av eierskap og utvikling av eiendommene. Det er interessant å merke seg at som saksbehandler for rammene for kommunens eiendomskjøp satt tidligere ordfører Odd G. Andreassen. Det er også interessant å merke seg at i bystyrets vedtak for erverv og opprettelse av Narvikgården AS la ordfører og administrasjonssjef til grunn St.prp.64 om de avtaler som ble inngått mellom NSB BA og Narvik Kommune. Dette til tross for at Samferdselsdepartementet to år tidligere bekrefter skriftlig at NSB BAs forpliktelser etter St.prp. 64 var oppfylt overfor kommunen. I tillegg ga Narvik kommunen selv skriftlig bekreftelse på det samme, i brev av 05.07.2000. Fredag 7.desember 2001 ble så tidligere ordfører Odd G. Andreassen tilsatt som daglig leder for Narvikgården AS frem til det slås sammen med Narvik Vekst AS en eller annen gang ut på våren 2002. Narvik vekst AS hadde en egenkapital på 40 millioner kroner da kommunen kjøpte

NSB BA sine aksjer i selskapet. Driftsinntektene fikk de fra forvaltningsavtalen de hadde med NSB. Kommunens nyetablerte eiendomsselskap Narvikgården AS har nå videreført disse avtalene med Narvik Vekst, men de er av mindre omfang enn Narvik Vekst AS hadde med NSB. Avtalen er også å anse som midlertidige. Ved sammenslåing av Narvikgården AS og Narvik Vekst AS løftes egenkapitalen fra Narvik Vekst over i Narvikgården AS via Narvik kommune som var formell kontraktspart med NSB BA. Skjøter på NSB BAs tidligere eiendommer som var satt til 80,4 millioner kroner ble overført til Narvikgården AS. De ble enige om å selge eiendommene til Narvikgården AS og at Narvikgården AS skulle skylde kommunen 40 millioner som igjen skal konverteres i aksjer i Narvikgården AS. Dette igjen betyr at kommunens aksjepost i selskapet blir ennå høyere. Men de to småaksjonærene LO og Narvik Næringsforum som eier 2% hver kan bli kjøpt ut. Det vil da bli interessant å se hvilken prislapp disse 4 % vil få.

Den grønne linje. I sin tid lanserte Tor Husjord Management AS og Narvik Vekst AS ”den grønne linje”. De la fram tanker og ideer for hvordan Narvik by skulle se ut i fremtiden. Dette ble fremlagt for den politiske nedsatte referansegruppen. De så for seg at arealene skulle utvikles med parker, gallerier, boliger, hoteller og restauranter. Det overordnede målet var å gjøre Narvik om til en penere by og vekk fra 60tallets industriområder som Narvik bærer preg av.

lanserte kommunen en såkalt "samfunnsmodell". Narvik Kommune som eier ville sørge for at det ble en lavere pris på tomtene i byen for de som ville etablere seg i kommunen sammenlignet med hvilken pris en privat eier ville forlangt. Med den betydelig gjeld som Narvikgården AS har per dato, er det vanskelig å se for seg at denne samfunnsmodellen kan iverksettes. - Jeg forstår ikke helt spørsmålet ditt, sier nytilsatte leder i Narvikgården AS, Odd G. Andreassen på spørsmål om hva som egentlig lå i begrepet og hvordan de har tenkt å realisere denne modellen. - På spørsmål om hvordan de vil kunne betjene lånet, svarer Odd G. Andreassen at det ikke vil by på problemer. - Salg av eiendommer og inntekter på fester vil gi oss solid økonomi.

Ny rettssak Selv om det ikke har meldt seg mange private investorer til kommunens nyervervede eiendommer, er det interesse for arealene. LKAB er en av disse. LKAB hadde i sin tid en signert rammeavtale med Narvik Kommune, Narvik Sparebank og Ankenes Sparebank om kjøp av LKABs kjerneområder som omfatter ca. 500 mål, til en samlet pris ca. 43 millioner kroner. Men da kommunen kjøpte NSB-eiendommene, mente imidlertid Narvik Kommune at denne avtalen ikke lenger var gjeldene. LKAB ønsker imidlertid å få fastsatt dette ved rettslig skjønn og har tatt ut stevning mot Narvik Kommune for å få kjøpe dette arealet.

«Samfunnsmodellen»

«Øst-blokk» industriområde.

I forbindelse med kjøp av NSBs eiendommer og aksjer i Narvik Vekst AS

Etter at kommunen overtok eiendommene har man endt opp med den

SENIOR ORDFØRER: Salg av eiendommer og inntekter på fester vil gi oss solid økonomi, sier tidligere ordfører Odd G. Abdreassen industrielle linje hvor konturene av fordums tid og tungindustri på linje med østblokk-landene blir rådende. I verste fall vil dette skje hvis LKAB anlegger tungindustri på de mest attraktive områdene? Og hvem vil ønske å drive næringsutvikling innimellom all denne tungindustrien? Noen aktører har allikevel vist sin interesse for de resterende arealene. Havnevesenet i Narvik ønsker å kjøpe de havnerelaterte områdene. Odd G. Andreassen som er daglig leder i Narvikgården AS - sitter også som styreformann i Havnevesenet. Hvis LKAB får kjøpe tomtene for en fastsatt verdi av 43 millioner, hva blir da igjen for Narvikgården AS å utvikle? Hvordan skal Narvikgården AS makte å betjene restgjelden? De resterende 500 målene er delvis ferdigutviklet med Fagernesleira, delvis er de lite attraktive. En annen viktig faktor i dette er at etter rettssaken med Tor Husgjord Man-

agement AS ligger det heftelser på eiendommene. Hvem vil kjøpe eiendommer som både har heftelser og omfattes av en ny rettssak? Hvis kommunen/Narvikgården AS derimot ikke får solgt disse 500 målene og ikke får økt festeavgiftene, hvordan skal de kunne klare å forrente gjelden? For hver dag som går, påløper det rentekostnader som betyr at Narvikgården AS må være raske med å få inn inntekter. Uansett hvordan man snur på dette virker det som om Narvik Kommune har et alvorlig problem. Et av kommunens hovedargumentene i sin tid for ikke å la private investorer kjøpe eiendommene, var at de ikke skulle ende utenfor kommunen. Men hvis ikke kommunen klarer å betjene lånet sitt til Nordlandsbanken som ligger i Bodø, vil det i verste fall være tapt for Narvik-samfunnet. Spørsmålene er mange og uoversiktlige. Kun fremtiden vil kunne gi svarene. ■ Anne Lene Lie annelenelie@sensewave.com

NSB eiendomssalg i retten Eiendomssalget i Narvik har vært en uoversiktlig og vanskelig sak å forstå. Selv for de involverte parter har det til tider vært uoversiktlig og kaotisk. Ved å gå inn i saksdokumenter og dommen, fremstår denne saken som nesten ubegripelig. Spørsmålene som reises er mange.

Først og fremst hvordan det var mulig for Narviks politiske ledelse å styre salget over til kommunen - og hvorfor NSB BA kunne bryte en inngått avtale med Tor Husjord Management AS. Hvorfor bestemte de seg for å selge sine interesser til Narvik Kommune når de tidligere hadde gitt klart uttrykk for at de ikke hadde noen forpliktelser overfor kommunen, hverken i henhold til St.prp 64 og/ei heller anså de kommunens likviditet god nok for et slikt kjøp. Sist men ikke minst, hvorfor valgte NSB å stoppe de åpne budrundene og gi kommunen eiendommene for en

betydelig lavere sum enn det THM hadde gitt? Og så kan man jo undre seg på om THM var for naive i det øyeblikk de valgte å si opp avtalen med NSB for at eiendommene skulle kunne bli tilgjengelig for flere aktører? Er det slik at ryddig og anstendig forretningsvirksomhet belønnes med tap? Det blir unektelig nærliggende å stille spørsmålet hvem som sto i kulissene og styrte denne hestehandelen? Til slutt undrer man seg på om siste ordet i denne saken er sagt.

Oslo Byretts slutning Uansett endte eiendomshandelen i retten. Tor Husjord Management AS reiste den 5. september 2001 søksmål mot NSB BA. 10. desember 2001 avsa Oslo Byrett følgende dom. 1. Tor Husjord Management AS har rett til å tinglyse på diverse eiendommer i Narvik kommune følgende setning: I stevning av 5. september 2001 til Oslo byrett har Tor Husjord Management AS i søksmål mot NSB BA, krevet at NSB BA skal overdra bl.a. nærværende eiendom til Tor Husjord AS i henhold til avtale av

24. november 2000". De enkelte gårds- og bruksnummer må avtales mellom partene, eller bestemmes i ny beslutning av Oslo byrett. 2. Tinglysing som nevnt er betinget av at Tor Husjord Management AS før tinglysning gjennomføres, stiller sikkerhet overfor NSB AS med 8 000 000 -åttemillionerkroner, og som skal vare i 1 - ett- år etter at hovedsak er endelig avgjort. Sikkerheten skal dekke økonomiske tap NSB BA påføres som følge av tinglysingen. 3. Saksomkosningsspørsmålet utstår til hovedsaken avgjøres. ■

NæringsRapport Nr.1-2002


REGNSKAPSMARKEDET

24

Økonor ser mot sør Økonor Norge AS ekspanderer i SørNorge og inngår franchiseavtale med fem regnskapskontorer sør for Trondheim. Den Nordnorske regnskapskjeden Økonor ser mot sør for å inngå nye franchiseavtaler. I løpet av 2002 regner kjeden med å omsette for totalt 130millioner kroner, og vil sysselsette 280 ansatte. -Det er et mål for oss å få minst ti nye etableringer årlig i kjeden, sier daglig leder i Økonor Norge AS, Johan-Thomas Hegdahl til Næringsrapport. I dag har kjeden 25 kontorer som er tilknyttet franchisegiveren Økonor NorgeAS (ØN).

Fakta om Økonor: Etablert i 1986 som en samarbeidskjede mellom nordnorske regnskapskontor. Eierselskap: ØkonorGruppen AS - med eiere fra de opprinnelige kontorene Franchisegiverselskap: Økonor Norge AS - 3 årsverk med Johan-Thomas Hegdahl som daglig leder. Aksjekapital i Franchisegiverselskap: 500.000 kroner (vedtatt utvidet 11.12.01) Selskaper: 25 samarbeidende franchisetakere med kontor på 27 steder i landet Forventet omsetning 2002: 130 millioner kroner Antall ansatte: Omlag 280

SER SØROVER: Daglig leder Johan Thomas Hegdahl i Økonor Norge AS ser sørover på jakt etter nye franchisetakere.

Strukturendring Strukturendringer i regnskapsbransjen har ført til at mange frittstående regnskapskontorer nå søker kjedesammenslutning En av de sterkeste konkurrentene, VISMA Services har kjøpt opp en rekke aktører, blant annet Økoknomipartner, Consept i Bodøog Consiskontoret i Tromsø. -Denne omstruktureringen i regnskapsmarkedet har ført til at Økonor fremstår som et attraktivt alternativ, sier Hegdahl. Et gjennomsnittlig Økonor-konotor omsetter for rundt 5 millioner kroner og har om lag 10årsverk. I Nordnorge er Økonor markedsledende, og har siden starten i 1986 ekspandert fra 6 kontorer til mer enn det tre dobbelte.

DE TØFFESTE GUTTA I KLASSEN...

God respons -Planen for å komme seg i gang i sørnorge har gått over all forventning.Etter første DM utsendelse var pågangen så stor at oppfølgning pr telefonvar unødvendig, ler Hegdahl. Spesielt fra Vestlandet fikk vi god mottakelse, og der har kjeden allerede skrevet kontrakt med Westport AS i Bergen og AB Økonomiservice AS i Nordhordland. I tillegg er kjeden i dialog med to andre kontorer i Bergensområdet, samt tre bedrifter på Mørekysten som er interessert i å komme under Økonorparaplyen.

FIAT DOBLÒ CARGO

FIAT DUCATO

FIAT SCUDO

Størst i klassen, og en tøff varebil som tilpasser seg dine ulike transportbehov. De store bakdørene og den lave innlastingshøyden gjør tilgjengeligheten til det romslige varerommet på 3,2m3 optimal. Fiat Doblò Cargo leveres med en elastisk og bensingjerrig motor der 90% av dreiemomentet oppnås ved 3500 omdr./min.

Funksjonelle Ducato leveres som varebil eller lastebil med lasterom fra 7,5 til 12m, som chassi og dobbel cabin med plan eller som 10-15 seters buss. Motoralternativene er 1.9 TD (90 hk) eller klassens sterkeste 2.8 TDi (127 hk). Ducato leveres med de fleste innredninger for alle yrkesgrupper, for eksempel: rørleggere, elektrikere, entrepenører etc.

Moderne varebil med 3 seter og personbilkomfort. Scudo leveres med en rask 1.9 TD (90 hk) motor, og med eller uten sidevinduer. Scudo kombinerer brukervennlighet med en enestående lastekapasitet på 815 kg, arbeidsvolum 4m. Skyvedøren på siden og brede doble bakdører, kombinert med generøs vidde og lav lastehøyde, gjør inn- og utlastingen meget enkel. Fiat Scudo leveres med airbag på førerside, servostyring, 3 seter og fargede ruter.

Øk vekten 5kg og senk prisen inntil kr. 40.000,-

Lokal tillit Som franchisetaker i Økonor er det i hovedsak kompetanse, faglig nettverk,stordriftsfordeler og markedskraft som kommer den enkelte franchisetaker til gode. - Økonors styrke er tillit og kunnskap om det lokale markedet, gjennom at våre franchisetakere er kontorer med lokalt eierskap, sier Hegdahl. Konseptet med rendyrking av franchisetanken har fungert bra i landsdelen,til tross for lange avstander. Nå ser vi for oss at den teknologiske utviklingen og utstrakt bruk av vårt kompetansenettverk vil føre til en positiv utvikling, som alle i Økonor er tjent med, sier han. ■ John Arne Johansen Måsen Media

NæringsRapport Nr. 1-2002

Kr. 119.900,levert Oslo

herav MVA Kr. 19.663,-

Ducato kan registreres som lastebil • Er du momspliktig vil du få tilbake all moms • Ingen investeringsavgift • Lavere årsavgift • ABS

Fra kr. 172.900,levert Oslo herav MVA Kr 27.447,-

Fra kr. 197.900,levert Oslo

herav MVA Kr. 31.399,-

ARBEIDER FOR DEG. Bak Fiat-satsingen står bl.a. Motor Forum (Mitsubishi-forhandlerne). Dette sikrer deg et trygt og fornuftig bilvalg. FORHANDLERE: ALTA: Henry Hammari AS • ARENDAL: Auto-Car AS • ASKER-BÆRUM: Motor Forum AS • BERGEN: AutoCenteret AS • BERGEN: Bilhuset Kråkenes AS • BODØ: Nymo Bil AS • DRAMMEN: KL Auto AS • EGERSUND: Bil og Mekaniske AS EIDSVOLL: Motor Forum AS • ELVERUM: Motor Forum AS • FAGERNES: Sebu Bil AS • FOLLO: Bilforum Follo AS • FREDRIKSTAD: Motor Forum AS • FØRDE: Autoservice AS • GRUA: Grua Auto AS • HALDEN: Din Bil AS HAMAR: Motor Forum AS HARSTAD Ole Bergans Auto AS • HØNEFOSS: Bilco Hønefoss AS • KONGSBERG: Tronrud Bil AS • KONGSVINGER: Motor Forum AS • KRISTIANSAND: Motor Forum AS • KRISTIANSUND: Erling Winje AS • LARVIK: Motor Forum AS • LILLESTRØM: Motor Forum AS MO I RANA: Antonsen & Krutå AS • LØKKEN VERK: Svinsås Auto AS • MYSEN: Mysen Bil AS • NAMSOS: Bilhuset AS • NARVIK: Sommerseth Bil AS • NOTODDEN: Motor Forum AS • OSLO: Motor Forum AS Skøyen OSLO: Motor Forum AS Abildsø ROGNAN: Rognan Auto AS • SANDEFJORD: Øyans Bil AS • SANDNES: Rovik Auto AS • SANDNES: Motorforum AS • SANDNESSJØEN: Antonsen & Krutå AS • SARPSBORG: Saga Auto AS • SKIEN: Motor Forum AS • SORTLAND: Bilhuset Vesterålen AS STATHELLE: Myrlands Auto AS • STAVANGER: Motor Forum AS • STEINKJER: Auto Fire AS • STRØMMEN: Strømmen Bil AS • TANA: Normaskin Tana AS • TROMSØ: Trondsen Auto AS • TRONDHEIM: Bilcentrum AS • VESTBY: Style Auto AS • ÅLESUND: Sun-Auto AS

www.fiat.no

NæringsRapport nr. 1 - 2002  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you