Issuu on Google+

Nord-Norges næringsblad

Løssalg kr. 20,-

NR. 1, 2001

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

Denne utgave: På visitt hos IT-guttene

Papirkrig i fiskeverden

side 14

side 15

Kjøpes opp

Taust og stengte dører

Roger Fagerheim, Air-Net, Sortland

Krister Mikalsen, FAST, Tromsø

side 4

Optimister Trond Egil Nilsen, Nord Datasenter, Hammerfest side 6

side 13

«Giganten» i vest

Ordentlig internett?

Lars Erik Flygel , iTet, Svolvær

Bjørn Einar Valle, Monet, Mo i Rana

side 7

side 12

Offer for tyngdekraften

Nye løft uten emisjon?

Johnny Slettli, Norge Interaktiv, Tromsø

Terje Wold, Invenia, Tromsø

Tlf.:

78 41 21 22 Hammerfest 78 94 00 30 Vadsø e-post: nord.datasenter@barentsnett.no Url: www.norddata.no

I flere år har bladet Fiskaren i Bergen vært misfornøyd med at Fiskeribladet distribueres nærmest som Råfisklagets medlemsavis. Et av argumentene har vært at Råfisklagets kjøp av bladet for distribusjon til medlemmer og forretningsforbindelser gir konkurranse fordeler til Fiskeribladet, og hindrer en naturlig konkurranse mellom de to bladene. side 9

Hermans damer rir igjen

Ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø er ikke nøye med hvem han har sittende på fanget. Ikke før har stormen rundt free-lance reporteren Tone Lein lagt seg, så dukker det opp en annen adskillig vanskeligere kobling. side 5


LESERINNLEGG

2

Vedrørende artikkelen «Tall og tull i Brønnøysund» - NRAPP 6/2000 Vi viser til artikkelen "Tall og tull i Brønnøysund" i "NæringsRapport" nr. 6/2000. Med bakgrunn i denne artikkelen ønsker vi herved å gi faktisk og korrekt informasjon om det "NæringsRapport" hevder er "store mangler og mye meningsløs informasjon" i våre arkiver. Artikkelen vitner om at

Eksempel 1: Daglig leders lønn:

KURS • KONTROLL•TRUCKER • • • • • •

Truckførerkurs (påbudt) Sakkyndig kontroll (påbudt) Service, reservedeler, utstyr Alle typer trucker Brukttrucker Jekketraller

TA KONTAKT!

Tlf. 77 63 16 11, faks 77 63 96 70 tom-tromsoe@c2i.net Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø

JÆGER TRUCKIMPORT AS Info: www.truckimport.no

Mange lovbestemmelser er utformet som et pålegg til den som skal drive næringsvirksomhet, blant annet skal daglig leders lønn oppgis i regnskapet (jf regnskapsloven § 7-31). Selv om regnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, innebærer ikke dette at alle de faktiske opplysningene som skal oppgis i et regnskap, er omfattet av kontrollen som Regnskapsregisteret gjennomfører. For å kunne godkjenne et regnskap som lovlig innsendt, skal Regnskapsregisteret påse at alle dokumentene som

skal sendes inn, er vedlagt. Regnskapsregisteret kontrollerer bare i begrenset grad det materielle innholdet i regnskapet. Det er de ansvarlige i foretakene selv (styre, styrets leder og revisor) som har ansvaret for å følge

Reklamebyrået AG2

Erik Fossum er direktør i Brønnøysundregistrene.

journalisten som har skrevet artikkelen, har svært liten kunnskap om temaene som er omtalt. Vi kan heller ikke huske at "NæringsRapport" har vært i kontakt med Brønnøysundregistrene i forbindelse med denne artikkelen. Hvis så hadde skjedd, kunne en rekke misforståelser vært ryddet av veien.

UNI ØKONOMI for Windows, Win.95/98 og NT Uni Økonomi finnes i flere versjoner og dekker behovet fra de minste foretak til større bedrifter med mange brukere i nettverk.

Komplett Regnskap/Budsjett Tilbud/Ordre og Faktura

Kr

Data lagres i Access format eller på Samme pakke inkl. Lønn Kr SQL-server. Dette gir systemene en Kontakt oss for mer informasjon unik fleksibilitet i forhold til konkurrerende produkter, og sikrer og demoversjon deg fullt utbytte av dine data.

3.300,4.400,-

eksl. mva.

eksl. mva.

• Vi har 10 års erfaring fra over 7000 installeringer Demoversjon på nett: www.unimicro.no Uni Micro - 5729 MODALEN, Tlf. 56 59 90 50 Fax 56 59 90 60 E-Mail: marked@unimicro.no

Hastighet og båndbredde med fiberoptikk til pc/arbeidsplassen! FIBERKABEL Spredenett og stamnett

MEDIA KONVERTER Analog til lyskonvertering

NETTVERKS ELEKTRONIKK (sentralisert arkitektur)

FAKTA: Størst båndbredde Høyest hastighet Feilfri transmisjon Støy immunitet Høy utbyttelse Lange avstander Min. vedlikehold Fleksibel oppgrad. Enkel installasjon Mindre plass Stor fleksibilitet Kost effektivt

VF- 45 FIBEROPTISK TILKOBLING I VEGGBOKS

NETTVERKSKORT fiberoptisk kort direkte i PC

FIBEROPTISK TILKOBLINGSKABEL FRA PC TIL NETTVERKET

lovbestemmelsene som gjelder for dem. Dersom daglig leders lønn er oppgitt i det innsendte regnskapet, vil denne opplysningen være tilgjengelig for alle som bestiller kopi av årsregnskapet fra Brønnøysundregistrene.

Eksempel 2: Antall ansatte: Når det gjelder spørsmålet om antall ansatte i de forskjellige selskapene som er listet opp i artikkelen, vitner dette om en fullstendig manglende forståelse av hvordan konserner innen foretaksNorge er bygd opp, hvilke opplysninger disse har plikt til å rapportere, og hvordan opplysningene skal rapporteres. Et konsern er bygget opp ved at det finnes et morselskap og en rekke datterselskaper. I årsregnskapet til hvert enkelt selskap vil antall ansatte som er knyttet til det enkelte selskapet være oppgitt, ikke antall ansatte for konsernet som helhet. Tall over ansatte i forskjellige selskaper som finnes i Brønnøysundregistrenes databaser, er hentet fra Rikstrygdeverket, ikke fra selskapenes årsregnskaper. Tall over ansatte i et selskap er imidlertid opplysninger som ikke blir avgitt fra Brønnøysundregistrene fordi opplysningene om ansatte ikke er offentlig tilgjengelige. Slik vi forstår artikkelen, mener "NæringsRapport" at det i realiteten burde finnes nye lovbestemmelser som gir pålegg om at konserner skal ses under ett når de sender inn opplysninger om antall ansatte.

For ettertiden Dersom "NæringsRapport" i senere artikler skal skrive om ulike forhold som angår Brønnøysundregistrene, eventuelt rette kritikk mot arbeidet som gjøres i etaten, bør redaktøren og hans medarbeidere i utgangspunktet sette seg inn i de faktiske og rettslige forhold som gjelder. I tillegg bør redaktøren eller journalisten som er satt på saken, ta kontakt med Brønnøysundregistrene på forhånd for å rydde misforståelser av veien, slik at artiklene kan få et faglig og saklig innhold som skaper troverdighet for "NæringsRapport". Tallmaterialet som finnes i Brønnøysundregistrenes databaser er ikke tull, det er reelle tall. Dersom "NæringsRapport" trenger spesiell statistikk over nordnorsk næringsliv, eller hjelp til å systematisere og tolke tallene, står vi gjerne til tjeneste.■ Erik Fossum, Direktør

Volition™ Network Solutions / Kontakt oss på tlf. 63 84 75 00/www.mmm.com/Volition NæringsRapport Nr. 1-2001

Et lite tilsvar fra Nrapp i neste utgave. Takk for innlegget, Fossum. (Red.)


LEDERSIDEN

3

Aktiv dødshjelp De som har levet en stund i kyst-Norge husker vel med gru de ”dødslistene” som fra tid til annen kom fra Fiskeridepartementet. Det var listen over fiskebruk som skulle saneres i en storstilt plan for å rasjonalisere fiskerinæringa og etter hvert få bukt med de omfattende subsidiene som da preget næringen. I dag slipper Fiskeridepartementet å slipe knivene for å gi dødshjelp til små fiskerisamfunn langs kysten. Næringen selv ordner det på en måte som er mer brutal enn noe offentlig sentraliseringsvedtak noen gang har vært i nærheten av. Det interessante i denne sammenheng er imidlertid myndighetenes fravær i diskusjonen om utviklingen. Og det er nettopp det som har ført til en kvinnereisning i Finnmark som roper et varsku til regjeringen og andre sentrale myndigheter. Men hva er det som skjer i Finnmark og kystnæringen for øvrig? Det er flere forhold som nå regulerer utviklingen i fiskerinæringen og dermed også utviklingen i samfunn langs hele kysten. De fleste kjenner til de omdiskuterte fryseterminalene som på rekordtid er bygget opp langs hele kysten, og som har bidratt til endringer i landing av både norsk og utenlandsk fiskeråstoff. Mange vet også at EFTAs overvåkningsorgan ESA har intensivert kontrollene hos norske fiskeprodusenter, og gitt pålegg som i mange tilfeller ikke er økonomisk mulig å innfri innenfor ordinær bedriftsøkonomi. Til sist ser vi konturene av eierskifte og en betydelig omstrukturering i fiskeflåten. Samlet har det på kort tid skjedd så mange endringer at landanleggene på hvitfisksiden i fiskerinæringen har fått akutte problemer, noe som igjen rammer mange fiskerisamfunn.

Resultatet er at mange produksjonsanlegg ikke har teknologi til å produsere råstoff som er kjøpt til markedspris. Råstoffet er rett og slett for dyrt i forhold til produksjonskostnadene og den pris markedet er villig til å gi for produktene. Hva er det som har skjedd så fort og

initiativet til, og fått tilslutning fra hele filetindustrien i Nord-Norge, til et eget teknologisk institutt som skal være pådriver for å sette sammen ny teknologi for automatisk filetproduksjon. Dette er ment å kunne produsere filet med minimal manuell håndtering, og dermed redusere

FRYSETERMINALER HAR SLATT OM SEG: Bildet viser CTG`s fryseterminal på Sortland med en innfrysningskapasitet på ca. 3000 tonn.

som setter hele vår landbaserte fiskeindustri på sidelinjen? For det første har vi for mange anlegg og for lite råstoff. Med en sterkt fragmentert industri, der anlegg nærmest ligger på hvert nes langs kysten, vil det ikke være volum nok til å betale ned produksjonsutstyret og til å kjøpe nytt. Sammenlignet med sentrale produksjonsanlegg andre steder i Europa, som kan gå nærmest døgnkontinuerlig basert på moderne logistikk for leveranser av råstoff, blir anlegg i Norge, som ikke er i stand fylle et skift hele året for små. Filetindustrien i Båtsfjord har tatt

arbeidskraftskostnadene. Problemet er imidlertid at kua er i ferd med å dø mens gresset grønnes. Vi har full forståelse for at norske fiskere og redere ønsker en høyest mulig pris for den fisken de bringer til lands. Vi har også forståelse for at noen ser et forretningsområde i å lagre denne fisken på et fryseri inntil en kjøper melder seg med en riktig pris. Dette skaper muligheter for helårig drift av norske og utenlandske foredlingsanlegg, og gjør oss uavhengig av sesongsvingningene som tidligere har preget næringen. Det mange imidlertid vil

beklage er at den nye utviklingen nødvendigvis vil påvirke strukturen på dagens landbaserte fiskerinæring. Enten vi liker det eller ikke, vil vi i fremtiden se et fåtall produksjonsanlegg for produkter som krever høy teknologi for å oppnå lønnsomhet. Det er heller ingen sikkerhet for at disse anleggene vil være basert i distriktene, slik vi til nå har vært vant med. Nye krav til forskning og kompetanse på en rekke områder gjør at byer og større tettsteder kan være like aktuelle lokaliteter. Dette er imidlertid en utvikling som vil drives fram av dynamikken i næringen. Myndighetenes snakk om å trygge bosettingen langs kysten tilhører historien. Det offentliges ansvar for å styre utviklingen opphørte da subsidiene ble fjernet fra norsk fiskerinæring. Nå seiler fiskerinæringen sin egen sjø både på godt og vondt. Derfor hadde heller ikke statsminister Jens Stoltenberg noen ”joker” å dra opp av hatten da han ble konfrontert med utviklingen av noen aktivistiske kvinner i Finnmark. ”Torskeoppdrett”, sa pikenes Jens, i håp om å få de nærgående kvinnene på mer behagelig avstand. ”Kvinneopprøret” i Finnmark, som etter sigende skal ha spredt seg til store deler av landet som et nytt ”distriktsopprør”, er dessverre ikke annet enn en reaksjon på markedet frie spill. Som et ledd i økt globalisering av økonomien må vi være forberedt på at engasjementet i distriktene vil være tilstede. Vi må imidlertid ha tillit til at industrien selv er i stand til å ordne dette på en måte som skaper trygghet og grunnlag for økonomisk drift. ■

INNHOLD NR. 1–2001: Leserinnlegg ................................................2 Aktiv dødshjelp............................................3 Spår stor vekst for Hammerfet .....................4 Hermans damer rir igjen ..............................5 Kompetansekultur i vill natur.......................6 Offer for tyngdekraften ...............................7 Mangler utvikling ........................................7 Risky business .............................................8 Papirkrig i fiskeverden ................................9 Fusjon Fiskaren og Fiskeribladet ..................9

Lundemos fellesmarked - noe for deg?.......10 Rått datanett i Narvik ................................11 Terje tar nye løft ........................................12 Lønnsom uten emisjon ...............................12 Først med best internet ..............................13 Bredbåndskrigen .......................................14 Taust fra FAST i Tromsø ..............................15 Kjøper apotek som piller............................16 Hvem skal tjene pengene? .........................18 Kråkefot på Casper-karene........................19

NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg

Tapper kompetanse i nord .........................20 Nilsson 75 år .......................................22/23 Jensen som næringsutvikler .......................24 FOKUSert på internet .................................24 Bravida skal klare de neste brasene ..........25 Helgardert .................................................26 Arnts kronikk ............................................27 Bygdebok med næringsvett .......................28

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 - e-mail: mail@nrapp.no - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen, Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Odd Magne Johansen, Jonas Ellingsen, Geir Gisnås, Arnt Ryvold, Anne Lene Lie Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år

Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø

NæringsRapport Nr.1-2001


IT/DATA

4

Spår stor vekst for Hammerfest - Vi er optimistiske, sier daglig leder Trond Egil Nilsen i Nord Datasenter AS i Hammerfest. – Sterke krefter arbeider for realisering av Snøhvit, det er sterk satsing på havbruk med et større slakteri litt lengre inn i fjorden, Norway Seafoods har planer for en ny fabrikk, som igjen åpner for nye muligheter på den gamle Findus-tomta. I tillegg er det generelt økt byggeaktivitet i Hammerfest. - Alt dette gjør at vi er optimistiske, sier Nilsen, som konsentrerer mesteparten av satsingen fremover til byene hvor man er etablert, Hammerfest og Vadsø. Det er store avstander i Finnmark, og det ville koste for mye å skulle dekke hele fylket. Ett alternativ som hele tiden vurderes er strategisk samarbeid med andre bedrifter i fylket. Nord Datasenter med 9 ansatte klarte i fjor et overskudd på en halv million kroner før skatt etter en omsetning på 17,5 millioner kroner. – Vi kunne nok ha gjort det bedre, men skal likevel si oss rimelig fornøyd. Vi arbeider med interessante prosjekter, uten at jeg kan gå

GODE FØLELSER: Daglig leder Trond Egil Nilsen i Nord Datasenter er full av optimisme både når det gjelder sitt eget firma og utviklingen for Hammerfest fremover.

nærmere inn på det, som gjør at vi skal holde oss gående, sier Nilsen. Nord Datasenter har tatt høyde for at Snøhvit kan komme. I disse dager reiser Statoils informasjonssjef Sverre Kojedal rundt, full av optimisme om at så vil skje. Men er ikke dette et noe stort prosjekt å posisjonere seg i forhold til? - Vi er klar over at Snøhvit er et stort prosjekt der vi ikke ser for oss at vi har noen mulighet til å bli ”hovedleverandør”. Men med strategiske allianser med større enheter

er vi et lokalt knutepunkt med bred kompetanse, og tror derfor at vi kan få vår del av ”kaka”, sier en optimistisk Trond Egil Nilsen. - Kompetanse, ja, hvor har Nord Datasenter sin styrke? - Vi er sterke på drift av ITsystemer, og har en rekke store kunder som kommuner på kundelista. I tillegg til drift tilbyr vi rådgivning, web-basterte verktøy for effektivisering, infrastruktur (maskiner og utstyr), og – jeg tør nesten ikke si det – også internettjenester.

Russland i fokus, workshops, internasjonale foredragsholdere…. 3.år på rad ! Norges mest spennende transportkonferanse !?

For påmelding og informasjon: telefon 769 65570

- Hvorfor er du redd for å si det? - Det er jo så mye rart innenfor internett-bransjen, men vi driver ikke med design av hjemmesider. Det vi gjør er å skreddersy et opplegg der de ansatte i bedrifter eller det offentlige selv kan oppdatere innholdet. Mange som var tidlig ute fikk flotte hjemmesider etter datiden, men oppdaget etter hvert at de trengte spesialister for å oppdatere innholdet. I dag er det kommet mer brukervennlige løsninger, sier Nilsen, som for

øvrig også har det populære Barentsnett i Finnmark. Nord Datasenter er lokalt eid av Arvid Jensen gjennom AJ Invest AS, Totto Hagen og Terje Trondsen. Nilsen sier det ikke er noen ulempe å ha Bedriftskompetansesjefen Arvid Jensen som styreformann. – Jeg føler at vi får gode signaler på hva som rører seg i næringslivet, både lokalt og av utviklingstrender som skapes mer sentral, sier Nilsen. ■

Avansert plug-and play 4. generasjons firewall fullspekket med verktøy for administrasjon og kontroll av all internett-trafikk, som du enkelt installerer og drifter selv

Enøk-senteret i Troms: Det regionale enøk-senteret i Troms betjenes av Enøk Nord AS

Hvilke tjenester tilbyr vi? I tillegg til at Enøk senteret gir deg nyttig informasjon om energiforbruket, får du gratis eksperthjelp til f.eks: • Energisparinganalyse av din bolig eller yrkesbygg • Å sette i gang med enkle tiltak som raskt senker energiforbruket • Forslag til kloke og langsiktige investeringer i energisparing I tillegg gir vi deg muligheten til å delta på enøk-kurs

Ring 800 49 003 for mer informasjon Bor du utenfor Troms fylke skal du ringe tlf 77 66 72 80

Pris inkl. 1. års oppgr.: fra 46.900,- eks mva WatchGuard SOHO brannmur: fra 4.990,- eks mva

Enøk Nord AS, Grønnegata 80, Postboks 612, 9256 Tromsø Tlf 77 66 72 80, Fax 77 66 72 81, E-mail post@enoktroms.no, org.nr. 981 102 940

Tromsø - Drøbak www.tryggdata.no - tlf.: 815 00 819

NæringsRapport Nr. 1-2001


POLITIKK

5

Hermans damer rir igjen Ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø er ikke nøye med hvem han har sittende på fanget. Ikke før har stormen rundt freelance reporteren Tone Lein lagt seg, så dukker det opp en annen adskillig vanskeligere kobling. På hans annet kne sitter nemlig den personlige rådgiveren Hilde Sjurelv som samtidig er styreleder for reklamebyrået BigID i Tromsø. ”Svært uheldig” sier næringspolitikeren Torstein Myhre i Tromsø til NæringsRapport. På usikker grunn Reklamebyrået Big ID holder til i Tromsø og har både private og offentlige oppdragsgivere. Byrået har vært i virksomhet i flere år, og har etterhvert opparbeidet seg en god portefølje.Selskapet hadde i 1999 en omsetning på 2,4 mill kroner, mens resultatet før skatt viste et underskudd på 28.280 kroner. Styret og revisor presiserer i sine kommentarer at egenkapitalen var tapt ved utgangen av 1999. Det fortsatte grunnlag for drift knyttes opp mot adskillig bedre resultater for 1.kvartal 2000. Det er altså ingen umiddelbar gullgruve unge Sjurelv her har engasjert seg i. Reklamebyrået BigID as eies av Rune Larsen, daglig leder og Steve A. Kristiansen med 50 % hver. I styret finner man også den ikke ukjente Tromsømannen Erling Bangsund.

et menneske utenom folkevalgt kontroll faktisk kan ha tilgang til opplysninger, både formelle og uformelle i langt større grad enn selv enkelte folkevalgte har. Sjurelv har heller intet ansvar overfor de folkevalgte. Hun sitter dermed i en enestående situasjon som stiller store krav til integritet, habilitet og ikke minst tillit i alle spørsmål. Jeg er ikke overbevist at disse kravene oppfylles med en slik dobbelkjøring, sier Torstein Myhre. Ingen av de jurister vi har vært i kontakt vil umiddelbart si at dette er direkte ulovlig, hverken med henblikk på forvaltningsloven eller eventuelle lokale reglement for ansatte i Tromsø Kommune. I den tredje verden ville slike koplinger vært kalt for korrupsjon, men altså ikke i det opplyste eneveldet i Tromsø Kommune.

PÅVIRKNINGSKRAFT: Hilde Sjurelv er en styreglad person. Ved siden av styreleder vervet i reklamebyrået Big ID, har hun også styreverv i Skibotn Turisthotell as. Hun har også flere politiske styreverv i Europabeveglsen, NRK samt at hun sitter som Tromsø Kommunes representant i Nordlysfestivalen.

Vi setter oss

HØYE HØYEmål! mål!

Kjent forhold Overfor NæringsRapport hevder Hilde Sjurelv at både kommunen som arbeidsgiver, og politikerne var klar over de styreverv hun har innen næringslivet i regionen. Faktisk var det ifølge Sjurelv slik at hun satt som betingelse for å ta stillingen som rågiver ved ordførerens kontor at hun kunne ha anledning til å forsette i de styrevervene hun da allerede hadde. - Men hvordan unngår du å hviske litt i ørene på dine ansatte i reklamebyrået opplysninger som nye kampanjer, konkurrent opplysninger osv. ? -Jeg skjønner ikke hvilke opplysninger jeg skulle kunne hviske til noen. Beslutninger om kampanjer og slike ting fattes jo som regel ikke på det politiske nivå. Og dessuten er jeg lynsnar å erklære meg som inhabil dersom det skulle være nødvendig, sier Hilde Sjurelv til NæringsRapport.

SpareBank 1 Nord-Norge så tidlig behovet for å starte egen verdipapirvirksomhet i og for Nord-Norge. Fondsavdelingen ble derfor etablert i 1994. Nye krav og nye utfordringer bringer oss et skritt videre. Med First Securities ASA som medeier og viktig samarbeidspartner, har vi nå etablert SpareBank 1 Nord-Norge Securities ASA. Målet med det nye selskapet er å være en fullverdig og profesjonell samarbeidspartner for våre kunder. Våre kunders interesser kommer alltid først! Ta kontakt med oss når det gjelder: • Megling av verdipapirer • Aktiv forvaltning • Corporate finance-oppdrag

Flere verv Kommuneansatt Hilde Sjurelv har arbeidet som ordfører Herman Kristoffersens personlig rådgiver siden høsten 1999. I år er hun gitt formell ansettelse i kommunen, og er underlagt samme regler som øvrige kommunalt ansatte. Torstein Myhre sier til NæringsRapport at det er betenkelig at

Hilde Sjurelv er en styreglad person. Ved siden av styreleder vervet i reklamebyrået Big ID, har hun også styreverv i Skibotn Turisthotell as. Hun har også flere politiske styreverv i Europabeveglsen, NRK samt at hun sitter som Tromsø Kommunes representant i Nordlysfestivalen.■

Telefon: 77 62 20 00 PEDER NORBYE GRAFISK AS • FOTO: JOHN FOXX

NæringsRapport Nr.1-2001


IT/DATA

6

Kompetansekultur i vill natur Lars Erik Flygel sitter på kontoret sitt i Svolvær og ser ut over ville fjell og opprørt hav. Han har ansvar for sju iTet-ansatte i Lofoten og Vesterålen i Nord-Norges mektigste omgivelser.

ITET VEST: Tre personer bemanner kontoret i Svolvær. Ola Busch Iversen på skjermen er salgskontakt og ansikt utad. Fredrik Horn, nettverkskonsulent inni maskinen, mens direktør Lars Erik Flygel svever i bakgrunnen.

G R A F I S K

D E S I G N

DU tror det ikke før du har prøvd OSS!

-Noe som blant annet er viktig for oss, er å opprettholde en kompetansekultur for våre ansatte. Derfor bruker vi mange ressurser på å etterutdanne de som er hos oss, sier Flygel. Han er direktør for iTets avdelingskontor i Svolvær, som i tilegg har en underavdeling på Sortland. I alt er det seks personer som har sitt daglige virke under hans hånd. I hjørnet på kontoret står to

TRYKKSAKER WEBDESIGN KOPIERING FOTO

Beate Workinn direkte: 77 60 03 83 beate@norbye.no Fr. Langes gt. 14 • Postboks 279 • 9253 Tromsø • Epost: firmapost@norbye.no

MARKEDS UNDERSØKELSER

bøker: PC for Dummies og Networking Essentials – også den for dummies (som er en bokserie som forklarer det meste slik at alle forstår det) Kompetansekultur? -Ja! Vi er kommet et langt stykke videre i databransjen enn tilfellet var tidligere. Da kunne hvem som helst starte butikk i kjelleren og importere datamaskiner. Vi har som oppgave å sette inn nettverk i større virksomheter – og sørge for at de virker. Det krever en annen kompetanse, som også går ut på å forklare hva som skjer på en enkel måte, sier Flygel. Derfor bøkene altså. Men det skal legges til at gangen utenfor kontoret er dekket med diplomer om ”Sertified Engineer” og andre, viktige bevis på at de duger. Og duger – det gjør iTet. I år har avdelingskontoret i Lofoten og Vesterålen budsjettert med en omsetningsøkning på tre millioner – slik at omsetningen kommer opp i 15 millioner kroner. Av disse pengene forventer man et resultat på i overkant av en halv million kroner. -Vi er inne i en oppbyggingsfase, sier Flygel, som skal ansette flere personer i nær framtid. Et nordnorsk datafirma opplever en annen hverdag enn de som holder til i Østlandsområdet. For å si det slik: Det er ikke ofte at Flygel er på kundebesøk i dress og slips, selv om det hender. Fiskerinæring, oppdrettsnæring og kommunal sektor har staute lofotinger som driver på, og med kjennskap til kulturen på stedet man driver, kommer man langt. Det er også derfor iTet har to kontorer i en relativt liten region. Med fergeforbindelse mellom Lofoten og Vesterålen, og flere mil med vei mellom kundene er det greit å komme fram når man SIER at man skal gjøre det. - Framtiden for våre kunder i Nord-Norge er spennende. Tenk deg en restaurantsjef i Tokyo som går inn på Internett og kan bestille DET partiet med laks som svømmer rundt i merde nr. 4 hos en bestemt produsent. Slik tenker vi, og om ikke alt for lenge kan det være en realitet. Da er vi der. I teten, sier Flygel – og vi tror ham. ■ John Inge Johansen

NæringsRapport Nr. 1-2001


IT/DATA

7

Offer for tyngdekraften I Nrapp nr 3/1998 skrev vi om IT-geniene som forlot NordNorge for å friste lykken i Oslo. Johnny Slettli var et av de lyse hoder som reiste. Med lommene full av penger etter salg av nordnorske bedrifter erfarte både Johnny og de andre at livet var adskillig hardere i Oslo. Redningen i 1998 ble selskapet Spray GK, men denne gangen var det ingen som ville hjelpe når pengboka ble tom. Selskapet Mobile Mind Technology as forsvant i støvet hos skifteretten, men Johnny har ikke mistet motet. Et nummer for liten Selskapet Mobile Mind Technology as, (MMT as) skiftet navn fra Norge Interaktiv as, og plasserte seg som nabo i fasjonable Montebello i Oslo med den ikke helt ukjente TV figuren

Jacob Vinche Lanche. I dragsuget gikk også redaksjonen og øvrige ansatte i gratisavisa Timespotting som ble gitt ut i Tromsø. Selskapets hovedvirksomhet var knyttet til rådgivning og utvikling av aktivitetsinformasjon både ved hjelp av Internett, og papiraviser. Men i Oslo gikk man seg altså vill.

Lønninger Et fellestrekk med konkurser i den såkalt nye økonomien er de ansvarliges og forsåvidt også ansattes evne til å nærmest å spekulere i at Lønnsgarantifondet skal bruke skattepenger og berge oppgjøret for de ansatte. I følge bobestyrer Advokat Kåre Størseth i Oslo er ikke denne konkursen noe unntak. Størseth har vært bobestyrer i flere konkurser innen den nye økonomien i den siste tiden. Og dette selskapet er intet unntak : Det virker som om de sitter ved leasede datamaskiner og blir så blendet av egen dyktighet at de helt glemmer å tjene penger. Og når restene av boet blir forsøkt solgt, så viser det seg at det produktet de har klart å pønske fram ikke er så unikt allikevel sier Størseth til NæringsRapport.

Spilleautomater Mange av gründerne av disse selskapene minner meg om unger på

spilleautomater. De har en ide, eller visjon, og så setter de seg bak skjermene sine og håper på at det skal bli penger av det. Men desverre resulterer dette med kjempeutbetalinger fra Statens Lønnsgarantifond, for de kan ikke klare seg med et par ansatte, ofte er det flere titalls ansatte som skal hente inntektene for de tre siste måneder fra fondet.

Kalkulert risiko Et annet fellestrekk med ITkonkurser er gründernes opptreden i media der "krigs-oppslag" pryder forsidene med ramaskriket "Jeg har tapt millioner". Ikke sjeldent dreier tapet seg om "papirmillioner" som i utgangspunktet ikke skulle vært verdiansatt så høyt. I en kommentar til konkursen sier Johnny Slettli til Nrapp at det var synd at det skulle gå slik. "- Jeg har imidlertid ikke dårlig samvittighet overfor de ansatte. Vi tok en kalkulert risiko som alle var innforstått med, og samtlige ansatte var enige. Dessuten får de jo mesteparten dekket av lønnsgarantifondet." Sier altså Johnny Slettli på telefon fra Monetbello i Oslo der han regjerer over to andre selskaper der han nå konsentrerer sin rådgivervirksomhet. ■

TYNGDEKRAFTEN SLO TIL : Johnny Slettli dro til Oslo bare for å få konstatert at tyngdekraften gjelder også for IT-gründere der.

GuLi

Mangler utvikling It-miljøet i Tromsø har tidligere vært beskyldt for å mangle dynamikk og utvikling. Denne gangen er det den utflyttede IT –gründeren Johnny Slettli som hevder dette. Slettli mener også at den kommersielle evne blandt ITUSA lokker Slettli sier til NæringsRapport at miljøet i Oslo sliter med de samme problemene. Enerne blir lokket over dammen til USA, og vi blir sittende tilbake med IT-kompetanse som mangler programmeringstekniske evner, samt at internasjonal erfaring blir for dårlig eller mangelfull. Det kan være svært vanskelig å få tak i de aller beste innen programmering siden denne type arbeidstakere ikke alltid er opptatt av kun lønnsutbetalinga. Ofte er miljøet og arbeidets faglige utfordring vel så avgjørende faktorer i kampen om de beste. Og i følge Slettli er denne kampen utrolig mye hardere innenfor den såkalte nye økonomien en innefor de gamle trauste bransjer. Håpløse Tromsø I Tromsø er det umulig å arbeide, ifølge samme Slettli. –Miljøet utvikler seg ikke, det er for få dyktige folk. Hjemmemarkedet altfor lite, og de fleste mangler internasjonal erfaring, ja mange mangler til og med nasjonal erfaring.

selskapene i NordNorge er altfor dårlig. Dette er faktorer som resulterer i at "enerne" forlater landsdelen, og vi blir sittende med liten og for dårlig kompetanse.

I Tromsø er det de tradisjonelle trauste bransjer samt janteloven som gjelder. - Men du har gått konkurs med ditt Osloprosjekt, så det hjalp kanskje ikke noe særlig å reise til Oslo ? - Ja, det kan du kanskje si, men denne konkursen skyldtes først og fremst at det ikke var mulig å skaffe ytterligere kapital til utvikling, og da ble det kroken på døra sier Johnny Slettli. Timespotting tilbake Vi har tidligere nevnt at gratisavisa Timespotting forsvant i dragsuget etter konkursen i Mobile Mind Technology as. Men Johnny Slettli tror at konseptet vil være på Internet med en nettutgave av avisa. Han tror også at Timespotting vil være tilbake på markedet med papirutgave, men ikke i samme form som tidligere. Johnny Slettli skal selv arbeide med diverse konsulentoppdrag i Østlandsområdet før han fra høsten skal fortsette sine studier, og altså¨fortsatt i Oslo. ■

Dårlig syn kan medføre mer enn litt kink i ryggen

Lange dager foran skjermen kan slite på synet ditt. En riktig databrille kan gjøre arbeidsdagen din lettere. SYNSAM har databriller som passer alle typer databrukere. Stikk innom din nærmeste SYNSAM-forhandler i dag, og vi hjelper deg til et bedre syn på jobben.

ALTA: tlf. 78 43 86 00 • BARDUFOSS: tlf. 77 83 00 90 SETERMOEN: tlf. 77 18 64 80 SJØVEGAN: tlf. 77 17 17 60 • SKJERVØY: tlf. 77 76 03 80 STORSLETT: tlf. 77 76 76 80 • TROMSØ: tlf. 77 60 20 90

NæringsRapport Nr.1-2001


INDUSTRI

8

Risky business

ROLF POHLE HANDLER: Rolf Pohle har tro på Altinex, og kjøper seg opp i selskapet. Han eier 200.000 aksjer .

|Ved utgangen av februar 2001 hadde Altinex tilsammen 21,642 mill. aksjer. Børsverdien av selskapet var 188.290.000 kroner med den noterte aksjekurs rundt 8,70 pr. aksje. Kursutviklingen de siste 12 måneder har variert fra laveste på 4,16 til høyeste verdi på 19 kroner.

Meglere vi har vært i kontakt med er bekymret over selskapets lave egenkapital andel. Det spekuleres i at flere emisjoner er på gang for å kunne møte en forventet øket aktivitet i offshore markedet. Største aksjonær, kanadieren Eric Evenson har også gitt signaler om ønsket utvanning av familiens andel i selskapet. Den er i dag på ca. 9,1 mill. aksjer. Det er naturlig å anta at en eventuell utvanning skjer gjennom nye emisjoner. Største nordnorske aksjonær er Rolf Pohle i Tromsø som nettopp har kjøpt seg opp til 200.000 aksjer. Pohle er dermed den 11.største aksjonæren i selskapet. Aksjen har i det siste svingt mellom 7 og 9 kroner. Et lite hopp kom etter kunngjøring av overtagelsen av Trondheims selskapet ResLab as. Denne butikken har en omsetning i 2000 på rundt 51.mill. kroner, men det var hele 75 ansatte før fusjonen som gjøres opp ved hjelp av aksjer i Altinex. ResLab hadde i år 2000 et negativt årsresultat på 3,3.mill.kroner. Så her handles det etter teorien om å slå sammen to minuser til en pluss. Siden Altinex as ikke er av de aller største, følger ikke meglerne selskapet så altfor tett. Det er derfor ikke mange som vil antyde kursmål for Altinex as. Selskapet selv tror på at 2001 vil bidra med hardt tiltrengt positivt resultat for selskapet. Ikke minst gjennom oppkjøp av beslektede bedrifter, samt øket aktivitet i den meksikanske gulf. Det kan være lurt å legge inn en kjøpsordre på dagens kurs rundt 8 kroner. Men med selskapets dårlige forhold mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kan et slikt kjøp kalles spekulativt. ■

Vi ønsker velkommen til

Lofotfishing 2001 - tidenes største fiskerimesse i Nord-Norge

lv åg 5. il pr . a - 8

Vi ønsker deg noen hektiske dager i skreiens tegn.

be

Vi følger opp suksessen fra 1999, og arrangerer Lofotfishing 2001 i Kong Øysteins Hall i Kabelvåg, et steinkast fra norsk fiskerinærings vugge i Storvågan.

Ka

Over 100 utstillere fra inn- og utland kommer til Kabelvåg i Lofoten i tiden 5. til 8. april for å presentere seg og sine produkter overfor sine kunder og potensielle kunder. Her vil du finne nyheter som kan forbedre dine muligheter innen din virksomhet både på sjø og land.

Telefon: 76 07 23 77 • Telefaks: 76 07 23 78 • Mobil: 91 17 22 25 E-post: lofotstand@c2i.net • Internet: www.lofotfishing.com

Vi møtes på Lofotfishing 2001 ! NæringsRapport Nr. 1-2001

Altinex balanse I hele tusen kroner Anleggsmidler Omløpsmidler Likvide midler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

Årsresultat pr. akjse

31.12.00.

31|.12.99

36.121 60.908 3.567 100.686 16.054 24.860 59.772 100.686

28.300 38.746 8.450 75.496 9.836 27.924 37.736 75.496

-0,60

Altinex resultatregnskap for 2000 I hele 1.000 kroner

2000 Driftsinntekter 113.459 Driftskostnader 108.740 Driftsresultat 4.719 Resultatandel tilkn.selskap Datterselskaper -1.151 Nto. finansresultat -5.118 Res. før skatt -1.550 Miniritets andel av resultat 253 Resultat etter skatt -1.297 Sammenlignbare tall for 1999 er proforma

Fakta Altinex ASA er et børsnotert selskap med kontorer i Bergen, Harstad, Olso, Stavanger, Abberdeen, Haag, St. Johns, og Edmonton. Selskapet endret navn i august i fjor fra Mercur Subsea Products ASA til Altinex ASA, og har etter fusjon med Well Sercie Teknology International ASA 120 ansatte. 50 av dem er i Harstad. Årlig omsetning er om lag 120 millioner kroner.

1999 127.235 124.249 2.986 -545 -3.563 -1.122

Selskapet har fire divisjoner: • Teknologi: Petroleumsteknologi innenfor Reservoar, Brønn; Boring og Risikostyring • Industri: Verkstedproduksjon, Borekakstransport, Tankrengjøring og Sampling Produkter • NET Tools: • Web baserte programvarer • Envirotech: • Slamavvanningssystemer Kompetansen til selskapet brukes i norsk og internasjonal olje – og gassindustri.


MEDIA

9

Papirkrig i fiskeverden I flere år har bladet Fiskaren i Bergen vært misfornøyd med at Fiskeribladet distribueres nærmest som Råfisklagets medlemsavis. Et av argumentene har vært at Råfisklagets kjøp av bladet for distribusjon til medlemmer og forretningsforbindelser gir konkurranse fordeler til Fiskeribladet, og hindrer en naturlig konkurranse mellom de to bladene.

Urent trav

Klager

Avisa ”Fiskaren” har tradisjonelt vært ansett som bladet for fiskeriene på Vestlandet. Bladet har også hatt samme fordelaktige kjøpsavtaler med flere av salgslagene på Vestlandet, og har da tidligere benyttet seg av samme abonnementsordninger som de nå anklager Fiskeribladet for å benytte. Disse avtalene er avsluttet for en tid tilbake, og salgsformen i dag er ordnære abonnement og løssalg. Fiskaren har forøvrig mottatt millionbeløp i pressestøtte de siste årene. I så måte er det kanskje det samme hvem som bidrar med midler, så lenge konkurrenten ikke kan nyttiggjøre seg samme fordelen.

”Fiskaren” eies i dag av konsernet Norges Handels og Sjøfartstidende, Fred. Olsen altså. Avisa har et opplag på netsen 10.000 eksemplarer. Den årlige omsetning utgjør rundt 17 mill kroner uten at det blir noe overskudd av det. Salige Kåre Valebrokk satte seg som mål at avisa skulle bli den ledende kystavisa i Norge, og fikk gjennomført en kraftig styrking av redaksjon og salg. ”Brokken” gikk som kjent over til en annen del av underhodningsbransjen, nemlig TV2, men målsettingen er forsatt den samme. Den mest synlige utviklingen av bladet er at antall utgivelser pr.uke er øket fra 2 til 3. Den nordnorske andel av redaksjonellt innhold er også øket, men sideantallet er fortsatt beskjedent.

Innklaget ”Fiskeribladet” i Harstad eies av Norges Råfisklag med 14/30, altså nesten 50 %.,de ansatte har 8/30, mens Norges Fiskarlag eier de resterende 8/30. Råfisklaget er dermed den største eieren av bladet og har da også styrelederen for tiden. Bladet kommer ut to ganger i uken og distribueres direkte og kostnadsfritt til samtlige medlemmer i Råfisklaget, Råfisklagets forretningsforbindelser og andre som betraktes som verdige lesere. Avisa har et opplag på knappe 18.000 eksemplarer, har svake økonomiske resultat, men økte opplaget

med drøyt 400 i år 2000. ”Fiskeribladet” må sies å være en av landets mest gammeldagse aviser hva layout og redigering angår. Som medium med så intime forbindelser til Råfisklaget er det også betimelig å fundere litt på integritet og uavhengighetsforhold når avisa trykker saker som involverer Norges Råfisklag. Det kan ikke være så greitt når man på den ene siden ønsker å leke uavhengig avis, samtidig som en ønsker å være en informasjonskanal for en interesseorganisasjon. Det krever balansekunster av rang. ■

Fusjon Fiskaren og Fiskeribladet ? Etter at Konkurransetilsynet foreløpig ikke vil aksjonere på bakgrunn av klagen fra ”Fiskaren” ruller kampen mellom de to avisene videre. Redaktør Nils Torsvik sier i et intervju med NæringsRapport at de to avisene burde fusjoneres. Redaktør Harald Berg i ”Fiskerbladet” bare fnyser i telefonen til et slikt forslag. Han vil satse vidre med Råfisklaget. Fusjon Redaktør Nils Torsvik i ”Fiskaren” foreslår altså at de to avisene sammenslås, istedet for å kjempe mot hverandre hele tiden. Torsvik sier til NæringsRapport at en sammenslåing vil kunne bety et adskillig bedre redaksjonellt produkt for hele kysten. Med uavhengige abonnementsordninger kan det også bli en endring i det redaksjonelle innhold. Men Torsvik presiserer at han ikke har noen grunn til å tvile på integriteten i det som offentliggjøres gjennom ”Fiskeribladet”. I tillegg vil en kunne øke omsetning både innenfor annonse og abonnementssektoren,og derigjennom oppnå øket lønnsomhet.

Bare tull Men fusjonstanker faller ikke i god jord i ”Fiskeribladets” høyborg i Harstad. Redaktør Harald Berg sier at dette er tanker som har vært luftet tidligere, og ”Det er overhodet intet grunnlag for å snakke om en fusjon mellom de to avisene”, sier altså redaktøren i ”Fiskeribladet”. Istedet forteller Berg at ”Fiskeribladet” og Norges Råfisklag har startet et prosjekt der en skal gjennomgå Råfisklagets behov for å kommunisere med sine medlemmer, samt finne former for presentasjoner som ikke kan komme i konflikt med f.eks Konkurransetilsynet. Men Berg presiserer at man forsåvidt ikke er ukomfortabel med dagens gratis abonnementsordning. -”Vi har et veldig avslappet forhold til dette spørsmålet, og siden vi ikke har hørt noe mer fra konkurransetilsynet, regner vi med at vi gjøre våre ting korrekt”, sier Berg

Nye avtaler Nå er det imidlertid ikke sikkert at redaktør Berg i ”Fiskerbladet” har full dekning for sin arroganse overfor fusjonsforslaget fra ”Fiskaren”. Kilder innen Norges Råfisklag vi har vært i kontakt med påpeker at Råfisklaget må se nærmere på om dette er vel anvendt bruk av medlemmenes penger. Det antydes også at eventuelle elektroniske løsninger kan komme til å redusere ”Fiskeribladet’s” verdi som informasjonskanal i fremtiden. Og selv om Råfisklaget sitter på en stor

pengepung, er det allikevel grunn til å tro at nye generasjoner ledere i Råfisklaget vil se helt anderledes på pengebruken enn dagens regime.

Fortsatt krig Det er rimelig å anta at krigen mellom de to fiskeriavisene vil fortsette til en av dem ligger der. Begge er helt avhengig av å motta forskjellige former for kontantstøtte fra egne eiere og det offentlige. Kystbefokningen tjener imidlertid antagelig på denne ordningen. Med en redaksjonell konkurranse vil innholdet i

disse avisene holde et adskillig høyere nivå enn det som kan forventes fra en fusjonert monopolsituasjon, dessuten skal vi ikke helt glemme regionavisene som ofte inneholder viktig stoff for kystens befolkning. Vi ønsker begge lykke til. ■

FALLER PÅ STEINGRUNN: Nils Torsvik ønsker en fusjon mellom Fiskaren og Fiskeribladet, men taler for døve ører i Harstad.

BREDBÅNDSNETT. Noe for deg ? Vi tilbyr nå "Always-On" høyhastighets internett og kommunikasjonsløsninger med hastighet opptil 2,3 Mbit pr sekund (35 ganger raskere enn ISDN). Dette er den ideelle løsningen for dagens avanserte multimedia-applikasjoner. Vi garanterer sikker utveksling av store datamengder, som åpner for e-handel, nettbasert programvare (ASP), 2. generasjon hjemmekontorløsninger og virtuelle private nett (VPN). En stor fordel med å velge netttjeneste fra oss er fast budsjetterbare kostnader. Prisene avhenger av tjenestetype, hastighet og beliggenhet. Ring for mer informasjon.

Stakkevollveien 27, 9275 Treomsø, Telefon: 77 66 26 00, Internett: www.nordix.no

NæringsRapport Nr.1-2001


IT/DATA

10

Lundemo`s fellesmarked -

- NOE FOR DEG ? Det er mye spennende som skjer i teknologibyen Narvik. Et av de spennende innslagene i bransjen er Narvikfirmaet InnkjøpsAlliansen AS som nå er på Nett. De har etablert www. fellesmarked.com, et internettbasert avtale og administrasjonssystem for innkjøp. Selskapet er i rask utvikling og kundemassen øker like raskt. - Fellesmarked.com selger merverdi, lønnsomhet og suksess for våre avtalepartnere. Vi forenkler og effektiviserer både kundens og leverandørens innkjøpsavtale, sier daglig leder i InnkjøpsAlliansen AS, Bjørnar Lundemo. Hos oss får kundene tilgang til et komplett internettbasert innkjøpskontor med stordriftsavtaler uten volumkrav og kjøpeplikt.

- Vi tør å åpne kjeften og går ut og garanterer store besparelser. Hvis ikke får kundene pengene tilbake. Med andre ord - tid er penger, avslutter Lundemo i en kontinuerlig flyt av informasjon.

Innkjøpskontor Fellesmarked.com er en nettportal hvor man får tilgang til et komplett internettbasert innkjøpskontor. Her kan kundene selv administrere avtalene de har fremforhandlet på en sikker og trygg måte. Det kan være avtaler med nære forretningsforbindelser, med det lokale næringsliv eller lignende. Avtalene er selvsagt passordbeskyttet og kan kun sees av de som har tilgang til systemet i den enkelte bedrift. Bjørnar Lundemo understreker at de ikke er et typisk it-selskap, men en bedrift som nyttiggjør seg Internett kun som et verktøy for på en enkel måte å nå sine kunder med til en hver tid oppdatert informasjon. Lundemo tror at en av årsakene til at de gjør det bra skyldes at de

er gode på å skape relasjoner. - Vi er hele tiden fysisk til stede. Både ovenfor kunder og leverandører. Derfor ser vi at vi også har stabile kunder og leverandører. Dette glemmer mange dotcom-selskaper i jakten på kortsiktig vinning. - Ved å opprette denne innkjøpsportalen får vi i tillegg til å forenkle og effektivisere kundenes og leverandørens innkjøpsavtaler også et bredere geografisk nedslagsfelt, sier han

Emisjon Fra å være et nordnorsk selskap går de nå ut og blir et nasjonalt selskap. Og i kjølvannet av suksess kommer planene om emisjon. - Vi har flere interessenter, men i første runde ønsker vi en emisjon med nordnorsk næringsliv. Grunnen er at det har vært så mye kjør på dotcom-markedet på Østlandet med feilinvesteringer, så vi ønsker å holde oss til et sundt nordnorsk marked, sier Lundemo. Og hvis vi skal tro de siste statiske målingene er det nettopp

BEDRE KJØPSAVTALE: Narvik-mannen Bjørnar Lundemo har etablert et spennende internett-verktøy for kjøp og salg.

selskaper i Nord-Norge som skyter fart, mens selskaper på Østlandet stamper i høy sjø og drukner i konkurser. I år 2000 ble det handlet varer og tjenester for nærmere 400 mill. kroner via fellesmarkedets avtale-

park av varer og tjenester som innkjøperen kan oppnå stordriftsfordeler av. De har ca. 130 kunder og nå får de forhåpentligvis en emisjon på plass. ■ Anne Lene Lie

Data/Videoprojektor

uten viftestøy • 5 kg (ultra portabel) 315x109x254 mm (DxHxB) • Linjedobler for optimale videobilder • 1000 ANSI Lumen • Gnistrende bildegjengivelse • Attraktiv bæreveske er inkludert

Bodø: Inventum-Bodø Kontorsenter AS, tlf: 75 50 74 40, Brønnøysund: Inventum-Kontorforum AS, tlf: 75 02 33 88, Harstad: Inventum-Copysafe Kontorsenter AS, tlf: 77 00 24 40, Kirkenes: Dagfinn Hansens Kontormaskiner AS, tlf: 78 97 02 20, Mo i Rana: Inventum-Kontorservice AS, tlf:75 12 74 60, Mosjøen: Inventum-Kontorforum AS, tlf:75 17 61 00, Narvik: Svenn Arne Andreassen AS, tlf: 76 94 66 22, Sortland: Inventum-Vesterålen Kontorsenter AS, tlf: 76 12 14 00, Trofors: Kontorutstyr, tlf: 75 18 13 18, Tromsø: Sverre Jakobsen Kontormaskiner AS, tlf: 77 67 78 00

NæringsRapport Nr. 1-2001


IT/DATA

11

Rått datanett i Narvik I tillegg til å kunne tilby studentene boliger, barnehage, kantine, kiosk idrettssenter, velferds-senter, har Høgskolen i Narvik, HiN og Studentskipnaden i Narvik, SSiN uten tvil det råeste datanettet i landet. Studentsamskipnaden i Narvik etablerte i 1999/2000 et komplett tilbud innen Informasjon og Kommunikasjons - Teknologi, IKT, i sine studentboliger. Alcatel Distribusjon AS var leverandør på dataog telefontjenestene hvor Studentsamskipnaden og Høgskolen i Narvik er integrert i en felles løsning.

Dominoeffekt 28.02.01 overtar SSiN og HiN formelt anlegget fra Alcatel. IKTprosjektet har totalt kostet 11 millioner kroner. I tillegg til at Studentsamskipnaden og Høgskolen i Narvik har det fremste datanettet i landet, ga etableringen ved HiN synergieffekter til næringslivet i Narvik.

Som en dominoeffekt på Alcatels storsatsing i Narvik, forhandlet Alcatel avtaler og oppdrag til lokale firmaer. Ved å forbinde Høgskolen med studenboligene rundt i byen måtte det trekkes fiber og bredbånd gjennom Narvik by og forbi Narvik Sykehus. Som en resultat av dette koblet sykehuset seg på bredbåndet. Både Telenor og Enitel ASA var aktuelle som leverandør av fibernett. HiN ønsket to aktører til Narvik så det var et bevist valg fra HiNs side da de valgte Enitel. Enitels investering i spredenett mellom HiN og SSiN beløp seg til i overkant av 5 millioner. Alcatel fikk jobben fordi de hadde det beste tilbudet og den beste servisen. - Alcatel er landets største leverandør på data- og telefontjenester. Vi besitter 45% av det totale markede og vi ynder å si at vi er flinke, sier en ubeskjeden Alf Fjellvoll i Alcatel Distribusjon AS.

Narvik på ryktebørsen Ryktene om datanettet ved Studentsamskipnaden og Høg-

skolen i Narvik er kjent i alle studentmiljø i landet. Datanettet har en kapasitet i stamnettet på Gigabit/s og utrolige100 Megabit/s til hver bruker. Studentene har full adgang til HiNs datanett og kan blant annet surfe på internett uten abonnementskostnader og tellerskritt 24 timer i døgnet. Det eneste de betaler er en fast avgift på 115 kroner i måneden. Mange vil nok oppfatte dette som råflott og ren luksus. - Det kan jeg forstå, sier Lars Skjønnås, direktør for Studentsamskipnaden i Narvik. Men fordi Høgskolen i Narvik er en liten høgskole, må vi være mye bedre enn alle de andre vi konkurer med. Det må være attraktivt å velge Narvik fremfor de store universitetsbyene. Og det har vi blitt på mange måter etter at vi fikk dette nye IKT-systemet operativt. Stort bedre enn det vi kan vise til går det ikke an å få det, sier teknologibyen Narviks fremste eksponent Lars Skjønnås.■ Anne Lene Lie

GODT FOR STUDENTEN: Direktør ved studentsamskipnaden i Narvik, Lars Skjønnås, kan tilby sine studenter landets råeste datanett.

NæringsRapport Nr.1-2001


IT/DATA

12

Terje tar nye løft "Vi har klart å vokse i et nedgangsmarked, og det er et sunnhetstegn" adm.dir. Terje Wold, Invenia AS

opp selskapet DagLabs i Tromsø i fjor vår. Nå er børsverdien redusert til en brøkdel, og selgerne som fikk oppgjør i FAST-aksjer med sperrefrist har nok redusert forventningene kraftig.

Perle blant blødere Selv om Internett og IT-bransjen har ligget med brukket rygg siste året, vokste IT-selskapet Invenia AS i Tromsø fra 15 til 26 ansatte. Målet er å ha 40 "hoder" i bedriften før 2002. Invenia AS kan få en solid opptur hvis bransjen får et nytt løft. - Løftet kommer, forsikrer adm. dir. og IT-gründer Terje Wold, og legger til: - Ikke lik den vanvittige dot com-bølgen vi så i 1999, men stabil vekst basert på bedrifters behov for å tilpasse seg nye teknologi krav. "Bløgget og hodekappet" er et godt nordnorsk uttrykk for situasjonen til mange IT-selskap og investorer ved utgangen av fjoråret. Særlig har de rene Internett-selskapene fått blø. Konkursen i ProduktDatabasen (Pdb.no) i Tromsø er et lokalt eksempel. Videre nevner vi børsnoterte FAST, som kjøpte

Men det er ikke bare elendighet i www-sektoren. Med en attraktiv kundeportefølje (Posten, Sparebank1, Telenor og Statoil m.fl.) omsetning og positive tall på bunnlinjen fremstår Invenia AS som en perle blant boblene og bløderne. - Vi har klart å vokse i nedgangsmarked, og det er et sunnhetstegn. Vi har en flott stab av sugne og motiverte medarbeidere, og er klare når bransjen igjen viser vekst. Utfordringen blir å lede denne kunnskapen uten å dempe kreativiteten. Å lage et fruktbart klima for produktutvikling -uten "å sette katta i band" sier Wold til NæringsRapport.

Investorer Han forteller at Invenia AS skal vokse videre, og vil trolig ha rundt 40 ansatte før utgangen av året. Videre skal fjorårets omsetning dobles. - Dette er ambisiøse mål

GODT GJORT: Terje Wold og Invenia tjener penger og har enda tilgode å emittere.

med høy risiko for vekstsmerter, men vi har en klar strategi for hvordan veksten skal skje. - Vi ønsker å komme inn overfor flere store nasjonale kunder og ansettelse av markedssjef er et av flere virkemidler for å klare dette, forteller Terje Wold. Så langt

er han eneier i Invenia AS, men til våren iverksettes et aksjeprogram for ansatte. -En emisjon mot ekstern investor kan bli en realitet i løpet av året. Vi søker strategiske investorer som kan tilføre kompetanse såvel som penger, sier direktøren. Invenia har i lengre tid hatt uformell kontakt med mulige investorer, og en positiv artikkel i Finansavisen nylig medførte nye telefoner fra pengeplasserere.

Sanker hoder

Hvordan bli en mer fornøyd håndverker. Blant personbilmerkene her i landet er det Hyundai som har de mest fornøyde eierne og de mest driftssikre bilene, ifølge bladet Motor. Nå har håndverkere og andre som trenger en moderne varebil muligheten til å bli minst like fornøyde. Hyundai H-1 byr på egenskaper og kvaliteter som gjør den til en bil som er enkel å like. Den er fullt på høyde med langt dyrere konkurrenter når det gjelder sikkerhet, utstyrsnivå, kjøreegenskaper og

Også FoU-bedriften Invenia Innovation AS, som Wold etablerte sammen med tre forskere ved UiTø i fjor, ekspander for tiden. Selskapet jobber med teknologiutvikling innen såkalte distribuerte systemer, og engasjererfor tiden 9 personer, hvorav 7 forskere på deltid fra UiTø.

Det forventes flere ansettelser da det jobbes mot et internasjonalt marked på flere produktområder. I følge Wold kan de to Inveniaselskapene ha mer enn 50 ansatte ved slutten av året. -Samarbeidet mellom de to bedriftene utgjør en ny kobling mellom forskning og næringsliv, noe mange mener er en forutsetning for økt innovasjon og nyskapning i landsdelen. Med 50 spesialister blir dette et av de sterkeste IT-miljøene i Nord-Norge. Med fagkompetanse på internasjonalt nivå, sier han ubeskjedent. ■ Jonas Ellingsen

NæringsRapport leses av de virkelige beslutningstakerne i Nord Norge

lastekapasitet. Flere av dine kollegaer har faktisk fortalt oss at den er enda bedre. To kollisjonsputer, differensialbrems og korsryggstøtte er standard. Du kan også få el. justerbare sidespeil, el. vindusheiser, oppvarmet førersete og sentrallås. Bensin eller turbodiesel motor. To- eller firehjulstrekk. Og aldri i livet om det finnes noen bedre på driftssikkerhet og totaløkonomi. Unn deg fornøyelsen av en prøvetur, og gjør deg opp din egen mening om hvilken bil som er best.

Pris fra: 181.950,Pris fra 146.734,-

Lønnsom uten emisjon

(eks.mva.)

Du får Hyundai H-1 som 3-seters varebil i kort eller lang utgave, lang utgave også uten sidevinduer bak og med delt bakdør, 4WD som 2-seters varebil eller 7-seters personbil, 6-seters kombinert Du får Hyundai H-1 som 3-seters varebil i kort eller lang utgave, modell lang og 10, 11 og 12-seters minibuss. Bensin eller turbodiesel.

lang utgave også uten sidevinduer bak og med delt bakdør, 34WD år/100som 000 2-seters km garanti, 6 år mot gjennomrusting. varebil eller 7-seters personbil, 6-seters kombinert modell lang og 10, 11 og 12-seters minibuss. Bensin eller turbodiesel. 3 år/100 000 km garanti, 6 år mot gjennomrusting.

Sterk vekst har en tendens til å slanke resultatet. Det gjelder også for Invenia AS. Adm.dir.Terje Wold er likevel fornøyd med en driftsmargin (gross profit)på 13 prosent i fjor. Ved siden av ekstraordinære kostnader relatert til hurtig vekst bidro udekkede krav mot Produktdatabasen (ca 200.000 kroner) til et lavere resultat enn forventet. Også Invenia Innovation AS gikk med overskudd i 2000. 2000 2001 (Estimat)

Veil. pris importlager Drammen. Frakt kommer i tillegg. Lettmetallfelger og tåkelys foran er ekstrautstyr. Importør: Hyundai Auto Norge AS - et Kolberg-selskap.

Alta: Hansens Auto A/S, Tlf.: 78 43 47 33 • Bodø: Vestbil Bodø AS, Tlf.: 75 51 14å 00like. Hyundai H-1. Lett Mo i Rana: Bilpartner A/S, Tlf.: 75 12 08 50 • Narvik: Fagerthun Bil A/S, Tlf.: 76 96 50 00 Sortland: Biltrend A/S, Tlf.: 76 11 21 50 • Sørreisa: Bakkehaug Bil A/S, Tlf.: 77 86 29 00 Tromsø: Biltrend Tromsø A/S, Tlf.: 77 67 51 31

NæringsRapport Nr. 1-2001

Omsetning 11000 Driftsres. 1350 Res. før skatt 800

20000 3400

(Alle tall oppgitt i 1000 kroner)

I 2001 forventes driftsmarginen å øke til 17 prosent i Invenia AS.

Rustet for .NET Invenia AS kjøpte nylig ITselskapet System Consult AS i Tromsø som erspesialisert på Microsoft-teknologi. Det skjedde som et ledd i Invenia AS sin strategiske satsing på Microsofts nye nettbaserte teknologi kalt NET. Gjennom bedriftens ansatte får Invenia AS tilgang på etterspurt spisskompetanse og et nytt kundenett-verk, noe som er grunnlaget for videre ekspansjon på dette teknologiområdet. Roger Eriksen ble nylig tilsatt for å lede denne satsingen. Han kommer fra stillingen som Prosjektdirektør i iTet AS i Tromsø.■


IT/DATA

13

Først med best internet Etter flere slitsomme år ser det nå ut som det skal løsne for alvor for Internettpioneren Monet A/S fra Mo i Rana. En positiv utvikling innenfor salg av internett-tilknytninger gjennom kabelnettet var hovedårsaken til at landets største leverandør av kabel-TV, Telenor Avidi, for et halvt år siden gikk inn og overtok aksjemajoriteten av det lokale internettselskapet Monet A/S i Mo i Rana. Monet A/S har klart å holde hodet over vannet helt siden etableringen i 1994. Men underveis har det vært to akseutvidelser. Den siste for et halvt år siden da Telenor Avidi gikk inn og overtok 55,7 % av aksjene. Overtakelsen skjedde etter rettet emisjon og kjøp av aksjer fra aksjonærer. Emisjonen tilførte Monet A/S 1,8 millioner kroner.

Mo og Tromsø først Monet er en av de få internettbedriftene som har lykkes med å selge internett-tjenester gjennom kabel TV-nettet til næringslivet. Dette har ført til at næringslivet i Rana sannsynligvis har fått NordNorges beste tilbud på høyhastighetslinjer til Internett. Telenor Avidi tar sikte på å utnytte disse erfaringene ved utbygging

av internett-tjenester i andre kabelnett, i første rekke i NordNorge, forteller Bjørn Einar Valle, daglig leder i Monet A/S til NæringsRapport.. Næringslivet i Tromsø vil allerede i år få forbedret sitt tilbud på internett-tjenester gjennom kabel som en følge av Telenor Avidis satsning. Ellers vil en komme i gang i Bodø i løpet av våren, men de fleste i denne byen kan neppe regne med å få nyte særlig godt av denne satsningen før tidligst neste år. Det foreligger foreløpig ikke konkrete planer for Narvik, Harstad eller Mosjøen. De må vente en stund ennå, mens mindre byer på størrelse med Sandnessjøen og Brønnøysund blir for små for en slik satsing, mener Valle.

oss med tanke på langsiktig satsning, fordi de løsningene vi har utviklet og de erfaringene vi her har gjort er overførbare til andre prosjekter for næringslivet, sier Bjørn Einar Valle.

Langsiktig Selv om selskapet har en periode med røde tall bak seg, så forteller ikke årstallene det viktigste om selskapet, mener Valle. - Vi har gjort en del langsiktige markedsinvesteringer de siste årene for å bygge opp et grunnlag for salgsinntekter over tid. Samtidig er vi inne i en kraftig ekspansjonsfase. Disse investeringene har kostet. Men vi ser også en stor etterspørsel etter de produktene vi kan tilby, forteller en optimistisk Bjørn Einar Valle til NæringsRapport. ■

Harstad Tidende-gruppen Nettsatsingen til Harstad-Tidende gruppen er så langt Monets største enkeltprosjekt. Sammen med Harstadnett, som har hatt ansvaret for design, har Rana-bedriften utviklet den tekniske løsningen og har ansvaret for drift og vedlikehold av avisgruppens nettaviser. Totalt skal 14 aviser og tidsskrifter inn i nettløsningen. Åtte er allerede på plass, og de øvrige kommer inn i tur og orden når de føler at de er klar for det, forteller Valle. - Selv om dette prosjektet er vårt største enkeltprosjekt, så representerer det økonomisk sett bare en liten del omsetningen. Men det er en godt prosjekt for

Geir Gisnås

MONET MONNER: Daglig leder, Bjørn Einar Valle, styrer Internett-pioneren Monet mot en interessant framtid.

Omsetning Resultat Eiendeler Egenkapital Antall ansatte *) **)

1998

1999

2000 *)

2001 **)

2.514 - 672 838 - 565 3

3.470 - 170 1.175 85 4

4.500 - 200 2.299 1.374 5

5.500 200 2.499 1.574

Regnskapstallene for 2000 er ikke ferdige. Tallene som er oppgitt er estimater. Budsjett for inneværende år.

T

il enhver tid

Vi har åpent 24 timer i døgnet året rundt

NORGES SILDESALGSLAG - P.B. 7065 - 5020 BERGEN - TELEFON 55 54 95 00 - TELEFAX 55 54 95 55.WWW.SILDELAGET.NO NæringsRapport Nr.1-2001


IT/DATA

14

BREDBÅNDSKRIGEN ... og thrilleren om hvem som kjøper opp hvem Kampen om bredbåndskundene i Nord-Norge er i full gang. Små selskaper spretter opp som paddehatter og tilbyr tjenester side om side med de store aktørene. For flere av dem handler det trolig om å etablere tilstrekkelig kundemasse og bli oppkjøpt - før kassen er tom. - På kort tid har det blitt sterkere konkurranse i markedet, og vår planlagte utbygging i Finnmark er lagt på is av den grunn. Vi kan ikke konkurrere med de lave prisene ElTele Nord går ut med i fylket . Det sier Roger Fagerheim, som er daglig leder i Air-Net AS. Og kommentaren hans forteller mye om temperaturen i markedet akkurat nå.

Ikke lettsolgt Forretningsideen til selskapet, der Tromsø-investor Inge Falch Olsen er største eier, er å tilby bredbånd

til næringslivet over hele landsdelen gjennom rimelig, trådløs teknologi. Air-Net har etablert tjenesten i Bodø, Sortland, Narvik, Harstad, Finnsnes og Tromsø. På lista for videre utbygging står Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Svolvær. Etter ett års drift har Air-Net rundt 50 kunder. Selv med priser som er kraftig presset i forhold til tidligere fastlinje-alternativ, viser porteføljen at produktet ikke er direkte lettsolgt. Trolig må kundemassen dobles for å nå "break even". Ingen opplagt butikk, med andre ord.

Lykken er oppkjøp Hvis da ikke selskapet blir oppkjøpt av en større rival med finansielle muskler - som har det for travelt til å satse på organisk vekst. Broadnet, Bredbåndsfabrikken og Formus Communications er slike kandidater. Sistnevnte er en av tre aktører som er tildelt lisens for trådløst bredbånd. Det betyr at Formus kan sende på reserverte frekvenser i radiobåndet og med sterkere signal enn f. eks Air-Net. Formus er i gang med å bygge sitt trådløse nett. I første omgang i fem utvalgte byer inkludert Tromsø.

Selv om teknologien er aldri så ny,har historien en tendens til å gjenta seg. Grundere blir fusjonert eller kjøpt opp, og til slutt er det bare noen få, store aktører igjen. Et godt eksempel er det norske markedet for kabel-TV. Oppkjøpene vil komme. Spørsmålet er når - og om selskapene som våget seg først ut på isen klarer å holde seg på beina til da. Blir det attpå til budrunder og drakamp, kan det virkelig bli moro.

Hi-tech i heimstøa Også for helt lokale og små aktører som Totalnett AS på Andenes. Med oppstart i sommer og med støtte fra SND og Andøy kommune har firmaet kapret ca 100 privatkunder på fire steder i Vesterålen. Fire nye lokaliteter skal bygges ut raskt, og Yngve Johannesen i Totalnett AS forteller om stor etterspørsel etter trådløs og døgnåpen internettaksess. -Vi garanterer ingen minstehastighet for privatkunder, men vi vil alltid være raskere en Telenors ISDN. Under gode forhold kan kunder oppnå en hastighet opp mot 2 Mb/s, hevder han.

Ultralokal "Særdeles lokal" må man kalle

MANGE PA BANEN: Konkurransen har økt merkbart i bredbåndsmarkedet, sier daglig leder Roger Fagerhein i Air-Net AS.

satsingen til Hålogalandsnett, som har etablert trådløst bredbånd i Narvik og Harstad - og knyttet dem sammen med fiberoptikk.Selskapene Funn AS (Narvik) og ComPartner AS (Harstad) står bak satsingen, og utvidelser er på gang. -Utgangspunktet for etableringen er et initiativ for å knytte regionen sammen i tettere samhandling ved hjelp av informasjons- og kommu-

Flere leverandører fokuserer på forbrukertjenester som film, nyheter og smale sportskanaler over Internett . Men det er neppe slikt en leder ønsker at ansatte skal bruke arbeidstiden på.

I all fall per dags dato. For å bruke e-post og surfe på nettet, holder det lenge med ISDN-tilkoblingen de fleste bedrifter har i dag. Fordelene ved bredbånd høstes i hovedsak av bedrifter som ofte sender eller mottar tunge filer, eller benytter seg av kommunikasjon i form av videokonferanser og annen strømming (streaming) av lyd og bilde over Internett.

Nye produkter

ASP kommer Et annet bruksområde er leie og bruk av programvare via Internett - såkalte ASPtjenester. Her er en rekke leverandører på plass med tilbud, men etterspørselen har ikke tatt av ennå.

Få betviler at bredbånd og de tjenestene som følger i kjølvannet representerer fremtiden. De fleste eksperter anbefaler imidlertid bedrifter om ikke å forhaste seg. Det vil skje mye fremover, og de leverandørene som gir det gunstigste pristilbudet vil nødvendigvis ikke være best på innhold. Siden bredbånd vil lansere helt nye tjenester over Internett, åpner det også for nyskapning og produktutvikling. I dette perspektivet ligger det spennende muligheter for Nord-Norge, siden lokalisering blir mindre viktig i forhold til kompetanse og kunnskap.■

Jonas Ellingsen

Mange aktører

Bredbånd - trenger vi det? Den viktigste årsaken til at salg av bredbåndstjenester går tregt er at de færreste bedrifter har bruk for det.

nikasjonsteknologi, sier prosjektingeniør Lars Ivar Simonsen. En håndfull kunder bruker tilbudet som ble etablert i sommer, men etablerne håper regionens næringsliv finner sin plass og tar i bruk mulighetene for intern kommunikasjon og samt de tjenestene som ligger klare i nettet. ■

Uten å ha saumfart markedet kan NæringsRapport slå fast at floraen av bredbåndsleverandører øker raskt: Forruten selskapene nevnt i hovedartikkelen registrerer vi at Catch Communications, Cope and Quest, Telenor og Enitel tilbyr varianter av bredbånd i Nord-Norge. Flere av dem tilbyr varianter av DSL-teknologien, som kort fortalt tar ut potensialet i Telenors kobberledninger. Dette innebærer hastigheter fra 512 kb/s til 2,3 mb/s.Med hastigheter over 1 mb/s er det mulig å kjøre videokonferanse med noenlunde godt resultat. Telenor har tidligere uttalt at

ASDL vil bli tilbudt i nordfylkene innen utgangen av året, men det er ikke sagt noe om omfanget. Særvilkår i Finnmark Med særdeles konkurransedyktige priser har ElTele Nord, eid av Alta Kraftlag, fått 200 trådløse kunder og 30 kunder tilknyttet fiberoptikk i Alta og Nordreisa. Til våren starter utbygging i Kvænangen, Øksfjord og Kautokeino. - Vi må holde et prisnivå tilpasset bedriftene vi har i området, sier markedsansvarlig Torgeir Christoffersen. Selskapet vurderer også etablering i Hammerfest, men der finnes det allerede en lokal tilbyder som ElTele Nord må komme til enighet med. Hørte vi ordet oppkjøp? ■

Finnsnes Hotell ligger «Midt i Troms», og er «Porten til Senja». Vi er også Partnerhotell til Rica og Braathens. Braathens gir 500 poeng pr.natt ved overnatting. Det er daglig meget gode forbindelser til Tromsø og Harstad med hurtigbåt og hurtigrute. Hotellet har 56 rom og 95 senger. Konferansekapasitet opptil 80 pers i ett lokale. Dans hver Fredag og Lørdag.

Kurs/Konferanse på Finnsnes Det er tid for å bestille kommende konferanser. Kontakt oss derfor snarest og sikre deg plass på ett hyggelig og «sentralt» hotell i Troms. Vår booking er klar til å hjelpe deg med alle spørsmål knyttet til konferansen og oppholdet forøvrig. Vi samarbeider med Destinasjon Midt i Troms om opplevelser knyttet til konferansen.

NB! Spesielt gode tilbud i April og Mai! Tlf: 77 87 07 77, fax: 77 87 07 78, e-post: firmapost@finnsnes-hotell.no NæringsRapport Nr. 1-2001


IT/DATA

15

Taust fra FAST i Tromsø Da FAST kjøpte Tromsø-selskapet D.A.G Labs i fjor vår, følte vi kanskje at litt av børsraketten ble vår. Landsdelens andel av internetteventyret, liksom. Men NæringsRapport og regionale media må snu i porten når vi spør "kor det går". Ved FAST`s avdeling i Tromsø får vi Krister Mikalsen på tråden. Mikalsen var både ansatt og aksjonær i D.A.G Labs, og har nå tittelen Director of Distributed Systems. Mikalsen er imøtekommende, men kan ikke gi oss mer enn en e-post adresse. - Vi har en pressetalsmann som håndterer slikt, forteller han.

Pengeprat Det går bare fem små dager før vi får svar fra pressetalsmann Alastair Scott i FAST Search & Transfer. Han takker for henvendelsen, men vil ikke si noe om utviklingen og arbeidet ved avdelingen i Tromsø. Pågangen fra media er stor, men FAST har valgt å si nei for å få arbeidsro, får vi vite. Senere på året - kanskje.

Alastair Scott er derimot svært meddelsom mot finansmarkedet, og burde være et kjent navn for dem som leser en og annen børsmelding. Pressemeldinger har stort sett ledsaget hver eneste avtale FAST har inngått, og under den hete IT-bølgen på børsen førte meldingene til formidable kurshopp både for FAST og "moderselskapet" Opticom, som eier 12 millioner aksjer i FAST.

Søk i kaos I fjor vår var FAST verdsatt til svimlende 30 milliarder kroner. Det skyldtes ikke den beskjedne kontantstrømmen, men store forventninger til selskapets søketeknologi. Ettersom Internet vokser anses såkalte søkemotorer og søkbare registrere å bli stadig viktigere for å finne frem til relevant informasjon. Samarbeidet med Lycos, verdens fjerde største søkemotor, regnes som FAST`s viktigste avtale til nå. I motsetning til en rekke av selskapets avtaler genererer dette samarbeidet inntekter. Andre samarbeidspartnere er Dell, Telenor Mobile og Spray. Nylig inngikk FAST en avtale med mobilprodusenten Ericsson.

Ny prislapp Som kjent har investorene blitt mer edruelige den siste tiden. Visjoner, muligheter og ny teknologi har veket front til

TAUST: NæringsRapport måtte snu i porten hos FAST i Tromsø, da vi spurte “kor de´ går”. Bak persiennene i 1. etasjen i Tromsø`s Grønnegate holder imidlertid FAST-folket til. Innfelt daglig leder Krister Mikalsen til venstre, og Dag Johansen.

fordel for inntekter og substans. FAST er blant IT-selskapene som virkelig har blødd siste året, og børsverdien er redusert til en tiendedel i forhold til i fjor vår. Siden oppgjøret for D.A.G. Labs hovedsaklig skjedde i FASTaksjer med sperrefrist for salg på inntil fire år, er det på tide å nedgradere den omtalte kjøpesummen på 88 millioner kroner. Den teoretiske prislappen ligger nå rundt 10-15 millioner. Ved opp-kjøpet ble det opplyst at de 15 ansatte ved avdelingen i Tromsø skulle

jobbe med det de kan best: trådløs datakommunikasjon og nettverkssikkerhet. Vi får tro at det er akkurat det de gjør. Vi velger også å tro at de unge hoder i Ishavsbyen ble "blinket ut for kjøp" fordi de sitter med kunnskap på elitenivå.

Gode selgere Så får vi heller være unnskyldt for at vi ikke har den store oversikten over produktene til FAST. Der er vi ikke alene. - Navnet er jo hausset og kjent for alle i bransjen, men tjenestespekteret mot bedriftsmarkedet er temmelig diffust for meg. Det sier en

ung IT-konsulent i Finnmark som jobber hovedsaklig med webløsninger. Han tar derimot av hatten for selgerne i FAST. - En periode ble jeg formelig nedringt av urolige kunder som hadde hatt henvendelser fra FAST. De følte at Internett var i ferd med å springe fra dem, og at de måtte kjøpe et eller annet, ler han. Fast seksdoblet underskuddet fra 1999, og endte fjoråret med et underskudd på 2,8 milliarder kroner. Opticom hadde driftsinntekter på 1,3 millioner og et underskudd på 382 mill. kroner. ■ Jonas Ellingsen

Vår visjon: Vi ønsker å være en økonomisk samarbeidspartner med et landsomfattende konsept for økt lønnsomhet.

Regnskapskontorene i Consis finnes i ditt nærmiljø: Bodø: Brønnøysund: Båtsfjord: Harstad: Lakselv: Lyngseidet: Narvik: Sortland: Tromsø:

Consis Bodø AS Consis Brønnøysund AS Consis Båtsfjord Consis Harstad AS Consis Porsanger - Økonomiservise AS Consis Lyngseidet - JH Regnskap AS Consis Narvik Consis Regnskapssentralen AS Consis Tromsø AS

tlf. 75 52 27 15 tlf. 75 00 97 90 tlf. 78 98 56 10 tlf. 77 04 16 20 tlf. 78 49 29 90 tlf. 77 71 04 14 tlf. 76 96 50 90 tlf. 76 11 08 70 tlf. 77 66 32 50

www.consis.no NæringsRapport Nr.1-2001


FARMASIMARKEDET

16

Norsk Medisinaldepot:

Kjøper apotek som piller Når den nye apotekloven som trådte i kraft fra 1. mars i år, ble Norsk Medisinaldepots situasjon på det nordnorske markedet totalt endret. Skjønt totalt endret, helt siden 1995 har de vært nødt til å konkurrere om leveransene med andre leverandører. Likevel – helt til i sommer hadde Norsk Medisinaldepot i Harstad hele 97% av leveransene til det nordnorske markedet. I løpet av høsten sank denne andelen til vel 50 %. I løpet av fjoråret drev de store medisinkjedene posisjonerte seg i påvente av at loven skal tre i kraft. For her er det om å gjøre å

få tak på et marked som både er trygt og voksende. Skal man ha grepet på markedet, da er det om å få hand om detaljistleddet. Norsk Medisinaldepot har såvisst ikke holdt seg på gjerdet – bedriften er aktivt med i denne prosessen. I Tromsø har de etablert et nytt apotek, og i Harstad har de kjøpt ærverdige Hartstad Apotek. Alle aktørene i medisin-markedet har forberedt seg på at loven trådte i kraft 1. mars i år. Seks store grupper er på banen, en av dem er oss. Og vi har ulike strategier for å sikre en høy markedsandel, kan regiondidrektør Bjørn Akselsen i NMD Harstad opplyse til NæringsRapport. De øvrige store aktørene i markedet er finske Tamro, tyske GeHe, engelske Unicem, APOkjeden, og Holtung. I Nord-Norge ser det ut til at mange apotek har valgt finske Tamro som leverandør, men NMD har slett ikke ligget på latsiden. For her er det om å gjøre å få flest mulig av apotekene inn som kunder, og sikre en så stor del av markedet som mulig. NMDs målsetting er klar: De skal være den største vertikalt integrerte norsk leverandør av legemidler og helsepleieprodukter. -Det er riktig, bekrefter Bjørn Akselsen. -For å nå dette målet har vi

ulike strategier. Vi kan kjøpe allerede igangværende apoteker, vi vil etablere nye apotek, og vi inngår leveranseavtaler med apoteker. At NMD har kjøpt ærværdige Hartstad Apotek er kjent. I tillegg har de kjøpt opp et 20-talls apoteker, derav 5 i Nord-Norge. Akselsen vil ikke kommentere tallene, men han imøtegår dem heller ikke. Vi har også åpnet nye apotek, blant anne på Nerstranda Senter i Tromsø. Og flere vil komme, forteller Akselsen. I forbindelse med den nye apotekloven, ble det gitt 20 nye apotekbevillinger i fjor. Sju av disse gikk til NMD, som altså har åpnet nye utsalg i Tromsø, Oslo, Trondheim og Drammen. I NMDsystemet regner man med at ytterligere 20 slike enheter vil bli åpnet i løpet av inneværende år. Har dere flere nordnorske apotek i sikte når det gjelder oppkjøp av igangværende bedrifter? Det er neppe noen stor hemmelighet, så det kan jeg svare ja på. Tør du å si hvor? Nei, det får komme almennheten for øre i sin tur. Vi kan ikke gå ut med noen opplysninger i så måte før vi er kommet til enighet med nåværende eiere. ■ Arne R. Hole

RIK KVINNE UTEN APOTEK: Apoteker Hanne-Kirsti Joachimsen har solgt Harstad Apotek til Norsk Medisinaldepot.

Medisinaldepotet i Harstad

Fra monopol til aksjeselskap

Omsetning i Norsk Medisinaldepot var på 6,1 milliarder kroner i 2000. Av dette bidro Harstad-avdelingen med 680 millioner kroner, noen prosent høyere enn befolkningsgrunnlaget og medisinbruken nord for Saltfjellet skulle tilsi. Region Harstad sine kunder består av 8 sykehus og 37 apotek, og man tar mål av seg på at ca 80 % av bestillingene skal leveres til kunden dagen etter at de er kommet inn. For å oppnå dette målet, samarbeider NMD med de store transportselskapene i landsdelen. Avdelingen hadde ved utgangen av 2000 22 medarbeidere.■

I 1953 vedtok Sortinget loven om Norsk Medisinaldepot, en lov som hadde et klart helsepolitisk og fordelingpolitisk siktemål. Det var om å gjøre å sikre at alle deler av landet fikk tilfredsstillende leveranser av legemidler, og Stortinget ønsket også å ha en god kontroll med hva som skulle ut på markedet. Som følge av loven ble Norsk Medisinaldepot etablert i 1957, med enerett til å drive engrosomsetning, import og eksport av legemidler. Som følge av EØS-avtalen, b le selskapet omdannet til aksjeselskap for å møte kommende konkurranse, og året etter ble monopolet for legemidler opphevet. I 1997 besluttet Stortinget å delprivatisere bedriften, og solgte ut 19 % av aksjene. 17 % ble kjøpt av nederlandske Apotheker Coöperatic OPG UA. Resterende 2 % fikk norske apoteker tilbud om å kjøpe. 223 apotekere benyttet seg av tilbudet. Aksjekapitalen er i dag NOK 200 millioner fordelt på 200.000 aksjer. ■

MYE PILLER: Regiondirektør Bjørn Akselsen ved Norsk Medisinaldepots Harstadavdeling, som har dekket behovet for legemidler og medisiner fra Saltfjellet og nordover siden 1957.

NæringsRapport Nr. 1-2001

Vitus er kjedenavnet Norsk Medisinaldepot ASA har tatt mål av seg til å være den største og mest lønnsomme leverandøren av legemidler og helsepleieprodukter i Norge. For å få dette til, skal selskapet dekke hele verdikjeden fra produktene er levert fra produsentene til de er i hendene på sluttbrukerne. En vesentlig del av detaljistvirksomheten skal organsieres gjennom et stramt kjedekonsept, heter det i NMDs formulerte målsetting. For å nå dette målet har selskapet opprettet apotekkjeden Vitus, hvor blant annet apoteket i Nerstranda senter i Tromsø er med. Harstad Apotek vil ligge innenfor et annet apotek-konsept som NMD har under utvikling. NMD regner med å etablere ca 20 apotekenheter i årlig en tid fremover. I tillegg har 140 apotek på landsbasis inngått forpliktende partneravtale med NMD, slik at NMDfamilien vil telle ca 160 enhter i løpet av året. ■ MERE PILLER: I Tromsø har Norsk Medisinladepot etablert nytt apotek i Nerstranda senter. Apoteket ligger under NMDs Vitus-kjede. På bildet daglig leder Anita Fossheim


21. januar 2001 ble Farmasibygget på UiTø offesielt åpnet. Vi gratulerer! Vi har levert kjøle- og fryserom, samt isvannmaskin og fancoiler for isvannsanlegget til det nye Farmasibygget MIDT-TROMS KJØLESERVICE A/S Finnsnes - Tromsø - Egersund Tel: 77 85 27 70 - 77 66 72 60 - 51 49 40 90 Fax: 77 85 27 71 - 77 66 72 61 - 51 49 40 22

TAC Control Systems AS

har levert Sentral Driftskontroll

Rådgivende ingeniører og planleggere

Gratulerer med nytt Farmasibygg Plogveien 1 Postboks 91-Manglerud 0612 Oslo Telefon: 22 57 48 00 Telefaks: 22 19 05 38 E-post: hcas@hjelcowi.no Internett: www.hjelcowi.no

Vi har prosjektert elkraft- og teletekniske anlegg

BARLINDHAUG UTBYGGING AS er et prosjektutviklings- og utbyggingsselskap, som har som hovedmålsetting å gjennomføre byggeprosjekter innenfor faste rammer for pris, tid og kvalitet.

HARSTAD

TROMSØ

TAC Control Systems AS Verkstedvn. 15B Postboks 341 9483 Harstad Telefon: 77 04 11 00 Telefaks: 77 04 11 19

TAC Control Systems AS Erik Vangbergsgate 7 Postboks 797 9258 Tromsø Telefon: 77 66 50 80 Telefaks: 77 66 50 99

For Statsbygg har vi i forbindelse med oppføring av nytt farmasibygg

Telefon: 77 62 26 00, Telefaks: 77 62 26 89 www.barlindhaug.no

hatt byggeledelse.

Vi gratulerer Universitetet i Tromsø med åpningen av Farmasibygget. Sentralgassanlegget er levert av oss. Hovedkontor Oslo:

Hydro Gas and Chemicals AS Tlf: 22 10 64 10, Fax: 22 68 62 21 www.hydrogas.no

Veidekke er en av Norges største og ledende entreprenør-bedrifter med en årlig omsetning på 8 milliarder kroner og over 5000 ansatte. Selskapet har avdelingskontorer over hele landet. Distriktskontoret i Tromsø ivaretar virksomhet innenfor bygg, eiendom og industri. Veidekke har vært engasjert i en rekke prosjekter i Tromsø, bl.a. terminalbygg, driftsbygg og ombygginger på Tromsø Lufthavn, Rica Ishavshotell, samt boligområdene Workinnmarka og Fagereng.

Samspill som skaper verdier Søren Zachariassens gate 14 Postboks 2502 9266 Tromsø

Telefon: 77 69 80 50 Telefaks: 77 69 80 51

Vi takker Statsbygg for oppdraget og gratulerer Universitetet i Tromsø med det nye Farmasibygget! Vi har vært hovedentreprenør for de bygningsmessige arbeider!

w w w. v e i d e k k e . n o NæringsRapport Nr.1-2001


FOU

18

Retten til patenter:

Hvem skal tjene pengene ? Hvem skal ha rettighetene til resultatene av den forskningen som skal bli ei ny og stor næring? Er det forskeren, er det forskningsinstitusjonen ? Eller skal de store internasjonale selskapene med store ressurser bare plukke på øverste hylle og patentere produkter som er forsket frem med offentlige midler? Problemstillingen er ikke bare aktuell her på berget, den er internasjonal. I de offentlige finansierte forskningsmiljøene bringes det frem forskningsprodukter som er kommersielt utnyttbare. Enkelte universiteter i i USA har kommet frem til ordninger hvor universitetet tar patent på produktene for så å enten selge patentet eller leie det ut til produksjonsselskaper. I slike tilfelle vil universitetene få inntekter av oppfinnelsen – inntekter som kan

benyttes til videre forskning og utvikling av forskningsmiljøene.

Førsteamanuensis Erik Løvaas ved institutt for farmasi ved UiTø i Tromsø viser til ordningen som Universitetet i Wisconsin Madison har hatt helt siden 1925 – hvor en stiftelse bestyrer patentrettighetene til produkter og metoder frembrakt av universitetets forskning. Årlig bringer denne ordningen 20 millioner dollar inn til universitetet. Selv i USA er dette en betydelig sum som er med å utvikle forskningsmiljøet ved universitetet, mener Løvaas. Vil dette være vanskelig å gjennomføre her i Tromsø? Dette er spørsmål som har vært, og fremdeles blir diskutert i miljøet. Blant annet er det satt ned et utvalg ved Universtitetet i Tromsø som skal behandle dette spørsmålet. Vil ikke avtalen som Institutt for farmasi har gjort med helsekostfabrikanten Natural underminere ei eventuell ordning som tilsvarer den som universitetet i Wisconsin har? Nei, avtalen med Natural går ut på at vi får midler for forskning, mens de får førsteretten til eventuell

produksjon av produktene. Dette er en god avtale, slik jeg ser det. Løvaas mener likevel at universitetet og forskerne her snart burde finne frem til ordninger som gir universitetet mer igjen for den forskningsinnsatsen som foregår. Og at landsdelens næringsliv og universitetet burde inngå nærmere samarbeid. Jeg mener det må være naturlig for næringslivet i landsdelen – som stort sett er bygd på de ressursene fiske og havbruk gir – å samarbeide med universitetet om å utvikle det som kan bli ei stor fremtidig næring. Her i Tromsø har vi et storrt fiskerimiljø, med alt fra fangst og foredling til forskning representert. Det burde være i alles interesse – også næringsaktøtenes – å få avklart hvordan vi skal behandle det vi kan kalle ”intellektuell eiendom”. I denne sammenheng er forskning en del av spørsmålet, en like viktig del er det organisatoriske. Hvordan skal vi organisere ”intellektuell eiendom” slik at den kommer både forskningsmiljøet og landsdelens næringsliv mest mulig til gode. ■ Arne R. Hole

HAV AV STOFFER: Førsteamanuensis Erik Løwaas og farmasistudentene f.v.: Lindis Josefsen, Kristin Slettvåg og Anne Cecilie Alvik (foran) samarbeider med det norske helsekostfirmaet Natural om å finne nye og spennende stoffer fra havet som kan brukes i helsekostprodukter.

Statsbygg er statens rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg yter departementer og andre statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Statsbygg var byggherre for det nye Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø. Vi gratulerer Universitetet med nybygget, og takker Borealis Arkitekter AS, våre rådgivere og entreprenører for god innsats. Det var spesielt hyggelig å ha mange nordnorske firmaer med oss i dette prosjektet.

Statsbygg Biskop Gunnerus´gt. 6, Postboks 8106 Dep 0032 Oslo Telefon: 22 24 28 00, Fax: 22 24 28 06

NæringsRapport Nr. 1-2001

Statsbygg Nord

www.statsbygg.no postmottak@statsbygg.no

Kaigata 4 Postboks 338 9001 Tromsø Telefon: 77 61 54 10 Fax: 77 68 90 75


FISKERI

19

Kråkefot på Casper-karene Da den nye tråleren m/tr ROSVIK ble presentert i hjembyen Tromsø i januar så fremtiden utvilsomt lys ut. Nå er Fiskeridepartementet i ferd med å sette kråkefot på et prosjekt til 123 mill.kroner i NordNorge, og for en gangs skyld dreier det seg ikke om leveringsrettigheter. Nei, direktoratet ønsker å begrense mulighetene for et eventuelt framtidig salg av fartøyet. Hadde noen sagt til Røkke at han bare fikk selge Aker Maritime til kjøper bosatt på Majorstua er det sannnsynlig at noen ville ha reagert. Frem til fortida Nybåten eies av rederiet Polar Prawn as lokalisert til Tromsø. Bak dette rederiet står det to bunnsolide familerederier, Casper as og Olsen Holding as. Casper as eies av brødrene Kjell og Johnny Caspersen

fra Rebbenesøy utenfor Tromsø. De to brødrene eier tilsammen 95 % av Casper as. De siste prosentene eies av styreleder Ole Martin Andreassen. Olsen Holding as er driftselskapet til fiskeren Nils Olsen fra Tromsø. Dette rederiet hadde tidligere båten Ståltor. Etter samtaler bestemte selskapene å samle sin oppbygde kompetanse og kapital til sterkt nordnorsk fiskereid rederi.

Store verdier Gjennom mange års drift med solide resultater har begge disse to familieselskapene opparbeidet en egenkapital som glatt konkurrerer med de fleste bedrifter på land både i nord og syd. Dette har ført til at egenkapitalen i nybyggeprosjektet var på hele 20 mill.kroner. Den største deltageren er Casper as med en andel på 66 %. Med slik egenkapital og kompetanse var det rimelig enkelt å å finansiere nybygget til 102 mill.kroner. Men enda satt selskapet igjen med en kassebeholdning på nesten 20 mill. Disse pengene ønsket rederiet å få satt i arbeid. Gutta hadde gode ideer på løpende bånd, og da Hermann Pettersen begynte å kvitte seg med sin tapsbringende fiskeflåte kastet rederiet sitt blikk på tråleren ”Dåvøy”. Dette skulle vise seg å ikke være noe godt trekk i første omgang.

Virkemiddelkonsesjon Tr. Dåvøy fisket nemlig på en såkalt

virkemiddelkonsesjon som satte en salgsklausul på fartøyet. Båten skal kun selges til kjøpere i Troms Fylke, og primært Karlsøy Kommune. Dette skulle ikke bety noe problem, trodde man i rederiet. ”Dåvøy” representerer bare 35 % av de samlede rettigheter samlet hos Polar Prawn as. Dessuten er hovedeier bosatt i Karlsøy kommune, og i så henseende oppfyllte man kravet som var knyttet til konsesjonen til ”Dåvøy”. I ”Dåvøy” satte de ukuelige fiskerne inn hele 16 mill.kroner i egenkapital, men da satt man igjen med en gammel uhensiktsmessig båt. Ved å slå sammen torskerettighetene fra ”Dåvøy” og nye ”Rosvik” oppnår man en rasjonell drift uten leveringsplikt til noe område.

Salgsbetingelser Men så slår embedsverket til. Fiskeridepartementet bestemmer at salgsklausulen som begrenset ”Dåvøy” i sin helhet skal overføres det nye fartøyet ”Rosvik” som skal fiske på den samlede kvoten. Dette betyr altså at dersom rederiet mot formodning skulle ønske å selge ”Rosvik” enten med tanke på utskifting, eller av andre grunner, så kan altså båten kun selges til kjøpere i Troms Fylke. Styreleder Ole Martin Andreassen i Polar Prawn as forteller til NæringsRapport at når det første sjokket la seg, ble denne klausulen anket inn for Fiskeridepartementet. På grunn

KRAKEFOT FRA FISKERIDEPARTEMENTET: Johnny (til venstre) og Kjell Caspersen på dekk i nye Rossvik av ufattelig lang saksbehandling kan det gå både vinter og vår før departementet kommer med noen av gjørelse.

Tap av penger -En skulle tro at når et fiskereid selskap slår sammen driftsmidler og kompetanse skulle det komme applaus fra alle kanter, sier Adreassen til NæringsRapport. Det er også uforståelig at en begrensning som gjelder bare 35 % av den samlede kvote bare rett og slett slippes som et blylodd på hele den nye båten. Det vi antagelig tvinges til er å fortsette fisket med

den gamle ”Dåvøy” paralellt med nye ”Rosvik”. Dette kommer vi til å tape store penger på, og vi må bare håpe og tro at departementet kommer til fornuft. Når noen investerer med så stor kapital skulle det være åpenbart at rederiet tenker langsiktig. Det er ikke slik at ”Rosvik” med konsesjoner skulle bli solgt til industrien på Vestlandet. Men det er klart at dersom nåværende situasjon blir løsningen, så er det bare industrien som kan reise nødvendig kapital til investering i nye fartøy, sier Ole Martin Andreassen til NæringsRapport. ■

Bedre reklame • bedre.no

Trolig den enkleste måten å spare 1000 kroner på…

Kjøp strømmen der den er billigst! SKS er en av Norges billigste kraftleverandører! ja, jeg vil ha billigere strøm! Fornavn: ................................................................................. Etternavn: ................................................................................................................................................ Gateadresse: ...................................................................... Postnr./sted: ........................................................................................................................................... Telefon privat: .................................................................. Telefon jobb: .......................................................................................................................................... Telefax:................................................................................... Lokal netteier: ...................................................................................................................................... Dagens leverandør: ...................................................... Målernummer: ..................................................................................................................................... Sted/dato:............................................................................. Underskrift: ............................................................................................................................................. Flytende kraftpris

er hos SKS is r p t f a r k s n Dage Tot.kraftpris Forbr.avg. Produkt

Kraftpris øre/kWh 17,0 17,0

øre/kWh(1) + 11,3 + 11,3

øre/kWh(2) = 28,3 = 28,3

Flytende pris: 01-2002: Fastpris 20 avgiften. endre denne at staten kan om d ol eh rb ge (1) Med fo r Nord-Nor inger utenfo er dn m ol m sh ko hu ris og tp ringer til total kraf (2) For Næ mva. I tillegg % 24 er m m tilko kal netteier. nettleie til lo

De som allerede er kunde hos oss eller hos våre kommisjonærer; Fauske Lysverk, Dragefossen Kraftanlegg, Sørfold Kraftlag, Skjerstad Kraftlag eller Rødøy-Lurøy Kraftverk – de sparer penger allerede!

Telefon: Telefax: E-post:

Fastpris kraft 2001-2002

Undertegnede gir Salten Kraftsamband fullmakt til å meddele lokal netteier og nåværende kraftleverandør om leverandørskiftet. Oppstart vil være tidligst tre uker etter oppsigelse. Kort tid etter at vi har mottat din bestilling, vil vi sende en kontrakt på din bestilling.

Bestill direkte på vår hjemmeside: www.sks.no eller fyll ut - og send skjemaet til oss i posten eller på telefax.

75 40 22 50 75 40 22 06 marked@sks.no

Prissammenligning med noen Nord-Norske aktører: Salten Kraftsamband AS Troms Kraft Marked AS Helgeland Kraftlag AL Hålogaland Kraft AS Kraftinor AS Ishavskraft AS Bodø Energi AS

28,3 29,5 30,1 30,7 30,9 32,2 32,25

Ingen planlagt økning!

gjeder fra 19. februar gjelder fra 26. februar gjelder fra 26. februar

Ref.: Konkurransetilsynets prisliste pr 12. februar 2001 Ved et energiforbruk på 30.000 kWh, vil du som abonnent spare 1000 kroner pr. år når energiprisen er 3,3 øre billigere enn nåværende kraftleverandør.

SALTEN KRAFTSAMBAND

Eliasbakken 7, 8205 Fauske Web: www.sks.no

NæringsRapport Nr.1-2001


20

ARKITEKTMARKEDET

EØS-reglene:

Tapper kompetanse i nord Daglig leder Tor Pedersen i Borealis Arkitekter as i Tromsø roper nå et høyt varsko om at distriktene tappes for kompetanse. Årsaken ligger først og

fremst i EØS-regler som slår fast at alle statlige og kommunale arkitekt-oppdrag over 1,6 mill. kroner skal lyses ut på anbud i hele EØS-området.

Får du vondt i hodet foran skjermen?

Konkrransedyktig

Etter hensikten

Pedersen hevder at de nordnorske arkitektene er høyst konkurransedyktig på pris. Men siden deltagelse i arkitektkonkurranser koster mellom 300- 500.000 kroner er det ikke så mange av de nordnorske arktitektkontorene som har økonomiske ressurser å sette inn i slik deltagelse. Pedersen tror at den nordnorske arkitektstand taper mer enn 50.mill.kroner hvert år på at distriktspolitiske hensyn ikke ivaretas når konkurranseprinsippet skal gjelde.

-Men arkitekt Tor Pedersen, når anbudskonkurranser lyses ut, og rimeligste og muligens beste anbud vinner, fungerer ikke da loven helt etter sin hensikt?-Jo, hvis hensikten var å tømme distriktene for arkitekter så stemmer jo forsåvidt det da. Men små arkitekt grupperinger har ikke økonomiske ressurser til å delta i alle de konkurranser som lanseres for tida. Det blir de store og sterke gruppene som kan finansiere deltagelse, og dermed får vi en sentralisering som ikke kan ha vært lovens hensikt.

Lokale arkitekter Før EØS-direktivet la sin klamme hånd over landet i 1994 var det nemlig slik at de offentlige utbyggerne stort sett brukte lokale arkitekter der byggene skulle reises. Eksempelvis brukte Luftfartsverket lokale arkitekter på Vestlandet når Flesland skulle ha sin utbygging. For ytterligere å illustrere den skjevhet som har oppstått opplyser Tor Pedersen at hele 10 % av byggeaktiviteten foregår i NordNorge. Allikvel er bare 3 % av landets arkitekter lokalisert til landsdelen.

Lange dager foran skjermen kan slite på synet ditt. En riktig databrille kan gjøre arbeidsdagen din lettere og gi deg klart syn fra 40 cm til minst 2 meter. SYNSAM har databriller som passer alle typer databrukere. Stikk innom din nærmeste SYNSAM-forhandler i dag, og vi hjelper deg til et bedre syn på jobben.

ALTA: tlf. 78 43 86 00 • BARDUFOSS: tlf. 77 83 00 90 SETERMOEN: tlf. 77 18 64 80 SJØVEGAN: tlf. 77 17 17 60 • SKJERVØY: tlf. 77 76 03 80 STORSLETT: tlf. 77 76 76 80 • TROMSØ: tlf. 77 60 20 90

NæringsRapport Nr. 1-2001

Støtte -Hva kan gjøres for å gi mindre arkitektgrupper mulighet til å delta i anbudene ?-Det er vanskelig å si. En måte ville jo være å forhøye premiene i konkurransene. En annen måte ville selvsagt være å yte direkte konkurransestøtte til distriktenes arkitekter, men da må en finne en form på en slik støtte som ikke kolliderer med EØS-reglene. Pedersen fremholder også et annet poeng, nemlig at dersom det er 20 arkitektgrupper med i en konkurranse, så er det som regel en vinner og 19 tapere. Med en kostnad på en halv million pr. deltager snakker vi altså om et samlet tap på drøye 9 mill.kroner. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at her investeres og tapes mye penger.

Borealis

BOREALIS TEGNER: Terrasserte leiligheter på Fagereng, Tromsø tegnet av Borealis Arkitekter as for Balder Utbygging AS.

Borealis arktitekter har allikvel klart seg svært bra i konkurransen. Etter starten som Arkitektkontoret Dalsbøe og Østgaard as i 1974, har selskapet senere skiftet navn, og har idag 24 ansatte med kontor i Tromsø, Harstad, Bergen og Oslo. Halvparten av de ansatte eier askjer i selskapet. I de siste årene har Borealis hatt mange store oppdrag i Tromsø-områdetBl.a. nytt farmasibygg ved UiTØ, Storelva skole og flere boligprosjekt. ■


21

Vi gratulerer verft og rederi med:

M/S ‹‹ROSVIK››

Vi har levert og montert elektronisk utstyr på M/S ‹‹Rosvik››

Storgt. 52/56, 9008 Tromsø Tlf: 77 66 43 70, Faks: 77 66 43 85, www.jmhansen.no

Vi ønsker lykke til med driften i garantert riktig temperatur! Vi har levert kuldeanlegget til M/S ‹‹Rosvik ››

Vi gratulerer rederi og mannskap med nye “Rosvik”.

M/S ‹‹Rosvik›› Vi gratulerer verft og rederi med nybygget! Eksosanlegg

www.nofi.no Postboks 764 9258 Tromsø Tlf.: 77 69 80 00 Fax: 77 69 80 01 e-post:post@nofi.no Vakttlf.: 909 10635

Vi ønsker dere hell og lykke.

Vi har hatt gleden av og levere torske- og reketrålutrustning.

Skipsvinduer og lysventiler Er levert av:

BlomMarine AS Tlf: 55 94 17 20 faks: 55 94 17 19

M/S “ROSVIK” LEVERT TIL POLAR PRAWN AS Vi takker for oppdraget, og gratulerer med den nye båten!

Vi står til tjeneste med: Nybygging av fiske-, brønnbåter, og spesialfartøy Ombygging- reparasjon-service Slippsetting og dokking inntil 1000t

AAS MEK. VERKSTED AS 6390 VESTNES Tlf.: 71 18 98 00 Fax: 71 18 98 01 E-mail: office@aasmek.no

rederi g o t f r e v r e Vi gratuler Tr.“Rosvik” med M/

oner er ke installasj ss. is tr k le e e D vo og ut ført a prosjektert nsker draget og ø p p o r fo r e Vi takk ke til. nnskap lyk a m g o ip sk

Vi har hatt gleden av å levere ankerutrustningen til M/S “Rosvik”.

Vik Elektro 6393 TOMREFJORD

Vi gratulerer rederi og mannskap

ALLE TYPER INSTALLASJONER

med nybygget.

Kvalitet er vårt yrkeservice vår styrke

Tlf: 71 18 81 00 • Fax: 71 18 20 05 • post@vikelektro.no • www.vikelektro.no

E-post: marine@sotra.net • Internet: www.sotra.net

Postboks 141, 9252 Tromsø, Telefon: 77 60 06 00 Telefax: 77 60 06 01

Vi gratulerer Polarprawn med M/Tr. “Rosvik”. Nybygget er forsikret hos oss. Vi takker for tilliten! - DITT EGET SELSKAP -

Tlf: 70 00 98 10 Faks: 70 00 98 20 Internett: www.mare.no E-post: elin@mare.no

Vi har levert flåter, redningsdrakter og elektronisk bysseutstyr til M/S Rosvik NæringsRapport Nr.1-2001


75år

22

75 år med rør Når Nilsson i disse dager jubilerer etter 75 års virksomhet er det en historisk begivenhet utenom det vanlige for Nord-Norge. Dette til tross for at virksomheten i sin helhet er overtatt av vestlendinger. For sjelden har det vært bygd opp en handels- og håndverkervirksomhet av et omfang som det svensken Alfred Nilsson i sin tid la grunnlag for. Butikk og engroskjeden AS Nilsson VVS og rørleggerbedriften AS Nilsson Eftf. er begge bedrifter i hundremillionerklassen. Bedriften var heleid av Thue-Nilsenfamilens direkte etterkommere etter grunnleggeren. I 1998 ble de to selskapene solgt til Bergens Rørhandel, og i begynnelsen av 2001 ble det kjent at også eiendommene hadde tatt samme vei. Elise Thue-Nilsen eide 98 prosent av konsernet, mens moren (og datter av Alfred Nilsson), Valt Thue-Nilsen eide de resterende to prosent. Hva selskapene ble betalt med da de skiftet eier er ikke kjent, men det har i alle fall bidratt til at hun skilter med Bodøs høyeste formue på 31 millioner kroner, og en inntekt på 7,5 millioner og 2,5 millioner kroner i skatt i 1999. I dag kan hun lene seg tilbake og fylle styreformannsjobben i Galleri-Compagniet i Kragerø der farens barnsdomshjem har blitt familiens sommerbolig.

Spekulasjonene om salg av Nilssonkonsernet verserte i mange år. Ledelsen la heller ikke skjul på at det var hyppige besøk av friere som både ønsket kjøp og fusjon. Men man poengterte da at verken salg eller fusjon var interessant. Inntil boblen sprakk i 1998 ved at Bergens Rørhandel og Hestness-familien overraskende overtok bedriftene. Selv om det er bergenskapital som i dag eier Nilsson-konsernet drives bedriften fortsatt som et nordnorsk konsern. Ragnar Johansen fortsatte i disponentstillingen i Nilsson VVS og Edvard J. Jakobsen i Nilsson Eftf. Begge er de 56 år gamle, har arbeidet 32 år i konsernet og fått være med på utviklingen av selskapet under ledelse av Reidar Thue-Nilsen, før datteren Elise overtok i 1980. Begge selskapene har hvert går gått med store overskudd. Aksjekapitalen i selskapene, som begge er på aksjelovens minimumskapital – 50 000 kroner – ble liten i forhold til den egenkapital selskapene etter hvert fikk. Ved inngangen til år 2000 hadde engros og deltaljforretningen 28,8 mill. kroner i egenkapital, mens rørleggerbedriften hadde 13,4 mill. kroner i egenkapital. I 1999 ble regnskapet gjort opp 170 millioner kroner i omsetning og et underskudd på 1,5 mill. kroner for Nilsson VVS og en omsetning på 130 millioner kroner og et underskudd på 10 millioner kroner i Nilssons Eftf. - Vi har gjort store investeringer de siste to årene. De har styrket vår posisjon i landsdelen, noe som vi får betalt for i årene som kommer, sier de to disponentene, samtidig som de avslører at også 2000 vil gi røde tall for bedriften. Overskudd lover de igjen i jubileumsåret. ■

Vi ønsker tillykke med 75 års jubileet og håper på et fortsatt godt samarbeid!

FLINKE GUTTER I FAGET: Brødrene Geir Åge (t.v.) og Magne Hansen trives og synes de har en trygg arbeidsplass hos Nilsson i Tromsø. Tilsammen har de arbeidet 15 år for selskapet..

en avdeling i

Fiberduker, jordarmering, asfaltarmering, veiarmering, membraner, erosjonsikring, murer, voller, støyskjermer

Vi gratulerer Nilsson med 75 års jubileet.

Fennikel, kremfarget lønn.

Hos Nilsson får du kjøkken med 20 årsgaranti

a•s 3178 Våle Tlf: 33 06 12 00, Fax: 33 06 03 94 www.huseby-as.no

Vi gratulerer Nilsson med 75 års jubileet

Møbel og interiørbeslag

Siden 1977 har vi sammen med Nilsson levert UV-anlegg for desinfeksjon av vann i tillegg til utstyr for komplette vannbehandlingsanlegg i offentlige og private vannverk. Kontakt oss for referanser og tilbud

NOHA NORWAY AS – STØRST INNEN BRANNVERN Lagerveien 25, 4033 Stavanger, Tlf: 51 81 60 00, Fax: 51 81 60 01

NæringsRapport Nr. 1-2001

Postboks 165 - Storgaten 32 - 3251 Larvik - Tlf: 33 18 57 10 - Fax: 33 18 51 99 e-mail: noka@noka.no


75år

23

- og fagfolk som duger... Nilsson feirer 75 års jubileet med jubileumspriser på Beam!

Sentralstøvsugere • Ventilasjon • Varmegjenvinning • Kjøling

Vi ønsker Nilsson tillykke med 75-års jubileumet

gratulerer NILSSON med 75-års jubileumet og ønsker lykke til i fremtiden med takk for godt VA-samarbeide siden 1970 Tlf.: 77 71 05 06 • Fax: 77 71 06 40 • E-mail: lyngenplast@lyngenplast.com webadr.: www.lyngenplast.com 9060 LYNGSEIDET

ETL og FrostGuard selvregulerende varmekabel til frostsikring. Forleggesutvendig eller innvendig i rør. Haakon VII`s gt. 19, 7041 Trondheim Tlf: 73 91 13 40, Fax: 73 90 20 52

Leverandør av keramiske fliser med tilbehør

HWAT selvegulerende varmekabel til vedlikehold av varmt tappevann,eliminerer returrør og pumpe.

NæringsRapport Nr.1-2001


FILMMARKEDET

24

Jensen som næringsutvikler Det lages nok film i Oslo, uttalte statssekretær Roger Ingebrigtsen på et seminar under Tromsø Internasjonale Filmfestival og slo en gang for alle fast at den norske regjerings målsetting er å regionalisere norsk filmproduksjon.

selvstyringsmaktene i Norge har mindre selvråderett over statlige overføringer enn i de svenske og av den grunn vil bli vanskelige å adoptere den svenske modellen. Under Tromsø Internasjonale Filmfestival ble det lagt vekt på at det er ønskelig at Nord-Norge samler seg om et senter for nordnorsk filmproduksjon. Samtidig må fylker og kommuner begynne å tenke film som næringsutvikling.

FOKUSert på Internett

Film som næring Allerede for ti år siden startet Sverige den regionale utbyggingen av lokale filminstitutter og idag kan man vise til fantastiske resultater hvor hele 80 prosent av svensk filmproduksjon foregår ved de i alt 17 regionale filminstituttene. I realiteten betyr dette at distriktene har ansvaret for de fleste av de 35 svenske filmene som kom ut på markedet i fjor. I Norge ønsker man seg en lignende modell. Den norske regjering ønsker en aktiv nasjonal filmkommisjon med sete i Bergen. Både Vestlandet og Nord-Norge bør årlig kunne produsere en spillefilm hver, mener spillefilmkonsulent i Norsk Filminstitutt, Harry Guttormsen. Så fra myndighetenes side kan det se ut som om planene for en utbygging av en regional filmproduksjon er klar.

Tidkrevende samarbeid Men sammenlignet med Sverige ligger vi ennå i startgropa for utbygging av en tilsvarende infrastruktur som de har. Det vil ta tid. Distrikt-Sveriges suksessrike storproduksjon av film skyldes ikke bare et kreativt filmmiljø, men også et godt samarbeide mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige styringsmakter. Mange vil nok mene at de lokale

Filmpool Nord, en av Nord-Sveriges fremgangsrike regionale filminstitutt er i dag en viktig næring i Sverige med en omsetning på 125 millioner svenske kroner. Distriktene vil kunne få mye igjen for å investere i regional filmproduksjon, både i form av penger, profilering og gjennom filmopptak i distriktene. Og ikke minst et profesjonelt miljø som læres opp og forblir i landsdelen. Barentsfilm AS er et av de norske filmselskap som produserer sine filmer i distriktene, men har sete på Østlandet, nærmere bestemt på Jar i Bærum. Barentsfilm AS står bak de fleste av Knut Erik Jensens filmer og er et stjerneeksempel på hvor viktig det er å ha gode lokalkunnskaper for å kunne visualisere og gjengi det ekte og intime samspillet mellom mennesker og natur. - For å produsere gode filmer må man ut i distriktene, sier Jan-Erik Gammeleng, direktør og produsent i Barentsfilm AS. Det blir feil å bruke naturen som kun en kulisse. Man må sette mennesker inn i landskapet der menneskene lever og beveger seg. Uten god kunnskap om lokal geografi, værforhold, mennesker og lynne, kan man ikke klare dette på en troverdig måte.

MERE FILM I NORD: Det lages nok film i Oslo, uttalte statssekretær Roger Ingebrigtsen på et seminar under Tromsø Internasjonale Filmfestival og slo en gang for alle fast at den norske regjerings målsetting er å regionalisere norsk filmproduksjon. Likte du den Knut Erik Jensen? Gammeleng tror ikke at Norge sånn uten videre kan sammenligne seg med de svenske forholdene når det gjelder regionalisering av filmproduksjonen. Norge har en mye mindre filmproduksjon enn Sverige. - Dette handler vel så mye om kulturpolitikk som næringspolitikk, sier han. Men det er klart at mye kan og bør

gjøres for å utvikle de regionale filminstituttene. Han mener at dess mere film som produseres i distriktene, dess større andeler av næringsintektene tilføres de lokale kommunekassene. ■ Anne Lene Lie

Kulturminister Ellen Horn ønsker å fjerne filmstøtte for filmer som sees av færre enn 15000. De nye reglene innbefatter også at halvparten av den statlige filmstøtten skal private investorer og filmprodusentene selv klare å reise. At det er tidligere sjef for kulturinstitusjonen Nationaltheatret som nå sitter i kulturdepartementets sjefstol, som fremmer disse forslagene, får flere av filmbransjens aktører til å reise bust.

Way ahead

Nye Audi A4 er her. En komplett ny bil i perfekt harmoni mellom dynamikk, eleganse, kraft og teknikk. Nye Audi A4 er større enn sin forgjenger, og har en rekke tekniske nyvinninger. Som for eksempel nye hjuloppheng i aluminium foran og bak, det trinnløse automatgiret multitronic ® og nye motoralternativer. I tillegg er sikkerhetssystemet ESP (elektronisk stabilitetsprogram) innført som standard- utstyr. Alt nøye komponert og satt sammen for at nye Audi A4 skal gi en rendyrket balansert og sportslig kjøreopplevelse – utenom det vanlige.

Nye Audi A4 fra kr 273.000,Prisene er veiledende levert Harald A. Møller. Reg.avgift kr. 5.500,-, frakt og årsavgift kommer i tillegg. www.audi.no

ALTA: Alta Motor AS, tlf: 78 44 40 50, HARSTAD: Arne Johnsens Bilverksted AS, tlf: 77 01 86 00, SVOLVÆR: Berg & Co. AS, tlf: 76 06 61 30, TROMSØ: AS Normotor, tlf: 77 60 99 00, VADSØ: Varanger Auto AS, tlf: 78 95 59 00

NæringsRapport Nr. 1-2001

Fokus Bank lanserte den første nettbanken i Norge, og var første bank i verden med egne wap-sider. Nå lanserer banken en helt ny nettbank etter One-to-One prinsippet - der kundene selv bestemmer innholdet. – Vi er overbevist om at denne nettløsningen vil gjøre hverdagen enklere for kundene våre, sier Erik Lind i Fokus Bank ASA, Tromsø. Brukerdefinerte websider benyttes av flere aktører i markedet for portaler og startsider, men det er nytt at en norsk bank tar i bruk denne teknologien. Kort sagt innebærer dette at du som kunde kan skreddersy innholdet som møter deg på bankens webside. Handler du aksjer vil det trolig være interessant å ha rask tilgang til finansnyheter samt mulighet for å handle aksjer. Er dette uinteressant velger du bare bort disse funksjonene. Isteden satser du kanskje på innhold rettet mot familieøkonomi og trygg sparing. I tillegg har du altså alle de tradisjonelle tjenestene som å betale regninger, overføre mellom kontoer og sjekke saldoen -Sikkerhet, hurtighet og brukervennlighet, er tre faktorer som ligger til grunn for den nye løsningen. Mange av bankens egne fordeler ligger nettopp her. Å ha en effektiv og trygg behandling av kundene gir store besparelser, både på privat- og bedriftsmarkedet, sier Erik Lind. Og legger til at det er EDB Fellesdata som har hatt ansvaret for den tekniske delen av utviklingen. Dere er ikke redde for at banken vil bli oppfattet som upersonlig og ansiktsløs når dere nå legger flere og flere tjenester ut på nettet? - Nei, tvert i mot. Nettbanken er ikke en erstatninga, men et supplement, til den ordinære banken. Dessuten tror jeg at større valgfrihet gir kundene større tillit til banken, ikke minst fordi det du får av informasjon faktisk er til deg, basert på ditt bruksmønster og dine preferanser, hevder Lind. Fokus Bank har i dag ca 40 000 nettbank-kunder totalt, hvorav ca 3000 er bedrifter. Det har skjedd over en periode på tre år. I Troms har banken ca. 2 250 nettbank privat kunder og ca 420 nettbank bedriftskunder. Nettbank Bedrift har eksistert fra mai 2000. Skrankeløse banker og et pengeløst samfunn der finansstrømmene kun foregår via kort, terminaler og fiberkabler, er ikke lenger noe utopisk fremtidsbilde. En fjerdel av kundene i Fokus bank benytter nettbank i dag - og utviklingen går fort fremover.Snart vil det være mulig å benytte de samme nettbanktjenestene på mobiltelefonen. Dette er mulig via den nye wap-teknologien. - Vi har en nedfelt strategi på at vi skal være ledende på E-bank i Norge og satser hele tiden på å være i forkant av utviklingen, forteller Lind. ■


IT/DATA

25

Bravida skal klare de fleste brasene Vurderer bedriften IP-telefoni og nytt webdesign? Drypper vannkranen eller trenger du en jordet kontakt på kjøkkenet? Ring Bravida! Trodde du karene som suser rundt i de uniformerte Bravida-bilene i ditt lokalmiljø representerer et selskap som bare sysler med teleinstallasjoner. Da er det på tide med en oppdatering. Bravida blir Nordens første tekniske totalleverandør, og kan ta ansvar fo design, installasjon, drift og service innenfor IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi), elektro, tele- og datanett, ventilasjon, rør, intelligente løsninger og digital dokumentasjonshåndtering. Allerede i dag kan nordlendingene ringe Bravida og eksempelvis bestille ISDN-linje samt installasjoner innen elektro og

VVS til en ny bolig. Fordelen som kunde er at man forholder seg til en leverandør. Regionsjef for Bravida region Nord, Jan Henrik Iversen, er klar over at denne muligheten er lite kjent blant forbrukerne. - Foreløpig er vår kapasitet godt utnyttet, og vi har ikke gjort så mange fremstøt i markedet. Etter hvert som vi bygger opp kapasitet blir markedsføringen intensivert, og da blir det en utfordring å formidle hele spekteret av tjenester som vi tilbyr, sier Iversen. Bravida eies i hovedsak av Telenor ASA (48 %) og aksjonærene i Investeringssällskapet 1999 AB (48 %) Oppkjøpet av det svenske selskapet BPA var det første steg mot å tilby et større spekter av tjenester. BPA tilbød VVS-installasjoner ved siden av tradisjonelle tjenester innen IKT og kabling. Siden har listen bare vokst. Elektro er Bravidas nyeste satsingsområde, og dette peker seg ut som et felt med store muligheter for vekst. - Bravida Region Nord er foreløpig avhengig av et nett av underleverandører for å tilby dette

tjenestespekteret, og vi har ikke tatt stilling til videreoppbygging av organisasjonen. Målet er å ha mest mulig av kompetansen i organisasjonen. Om dette skal skje gjennom oppkjøp eller oppbygging av egneavdelinger vi ta stilling til etter hvert, avslutter Jan Henrik Iversen.■

Bildet viser Svolvær videregående Skole hvor Bravida har levert total entreprise innen elektroinstallasjoner.

Elektronisk handel

-åpner helt nye muligheter

Invenia AS tilbyr rådgivning og systemutvikling knyttet til elektronisk handel og annen strategisk anvendelse av Internett. Besøk vår hjemmeside, www.invenia.no, for nærmere informasjon.

NESTE GENERASJONS DIGITALSYSTEM! Multifunksjonell skriver/kopimaskin med 50 utskrifter per minutt snitt gjør det lett å produsere dokumenter og skrive dem ut IR5000 er Canons neste generasjons digitalsystem, bringer direkte fra skrivebordet. En unik funksjon for multifunksjonell utskriftsstyring opp på ett nytt reservering av kopijobber gjør at du slipper stadig nivå når det gjelder effektivitet og allsidighet. MULIGHETENE å oppsøke maskinen. Dessuten sørger betydelige Den benytter en nyutviklet kontroller som sørger STARTER HER fremskritt innen driftssikkerhet, pålitelighet, for et bedre forhold mellom pris og ytelse, og som bildekvalitet, utskriftshastighet, papirkapasitet og gir bedriften tilgang til produktiv utskrift og dokumentferdiggjøring for maksimal produktivitet. kopiering. Et bedre bildeminne og forenklet brukergrense-

w w w. c a n o n . n o

Finnsnes: Kjell Arnesen AS, tlf.: 77 85 26 10. Hammerfest: G. Hagen AS, tlf.: 78 42 79 00. Harstad: Kjell Arnesen AS, tlf.: 77 01 85 20 Mo i Rana: Johansen & Michalsen AS, tlf.: 75 12 71 00. Sandnessjøen: O. Rønning AS, tlf.: 75 04 24 33 Sortland: Vesterålen Kontorsenter AS, tlf.: 76 12 14 00. Tromsø: Kjell Arnesen AS, tlf.: 77 66 36 00

NæringsRapport Nr.1-2001


IT/DATA

26

Helgardert HØY BRUTTOAVANSE: Tom Viggo Pedersen i Turbo Tipp, helgardert med høy bruttoavanse.

"Bedre med en fugl i hånden enn ti på taket", heter det. Tross mulighetene for ekspansjon har etablererne bak TurboTipp AS i Tromsø valgt å satse nøkternt.

Næringsmiddelindustrien - Offentlig sektor - Forretningsbygg

Olje eller elektrisk kraft? Med Shell Flexi blir energivalget enklere og kostnadene lavere Har du både olje- og elkjele kan vi hjelpe deg å styre valget av energibærer etter prisene i øyeblikket. Daglig innhenter vi morgendagens timepriser på strøm og behandler disse sammen med aktuell nettleie, oljepris og eventuelle rabatter, samt energibehov og data for ditt fyrrom. Resultatet blir detaljert styringsinformasjon som vi kan tilby deg i form av to tjenester:

Shell Flexi Råd: Daglig mottar du en fax eller en e-post med enkle priskurver som forteller deg hvilken energibærer som er mest økonomisk for deg å benytte neste dag.

images copyright © PhotoDisk,Inc.

Shell Flexi Styring: Vi installerer energivelgeren Heat-line i ditt fyrrom. Denne velger automatisk energibærer for deg i henhold til aktuelle styredata som oppdateres hver kveld. Når netteieren kobler ut elektrokjelen, starter Heat-line automatisk oljekjelen. Ved driftsforstyrrelser blir du varslet via telefon, GSM-melding osv. Som leverandør av strøm, olje, gass og biobrensel har vi god oversikt i markedet. Ta en telefon og rådfør deg med oss.

KONTAKT SHELL FLEXI-EKSPERTENE: Bård Kroken, tlf.: 22 66 58 87 Has Møller, tlf. 22 66 52 43, Ulf Vassdal, t Bjørn Nilsen-Nygaard, tlf.: 75 58 86 50, mob: 900 88 763, faks: 75 58 86 70

- I dag leverer vi tippesystemer til ca 90 prosent av landets kommisjonærer. Markedsføring kunne nok gitt oss en større andel av privatmarkedet, men her har konkurransen økt kraftig de siste årene. Vi er fornøyde med det vi har oppnådd, og fortsetter trolig som tomannsbedrift, sier Tom Viggo Pedersen i TurboTipp AS. Sammen med kompanjong Otto Rydningen lanserte han Norges første tippesystem for Windows-plattformen i 1995. Første markedsfremstøt mot private brukere slo ikke inn, men da duoen siktet mot kommisjonærene var "butikken" en realitet. Siden 1998 har selskapet hatt en stabil omsetning på mellom to og tre millioner kroner i året. Med lavt kostnadsnivå blir det hyggelige bruttomarginer og et godt utkomme for Pedersen og Rydningen Satsing i det svenske markedet sto på agendaen da NæringsRapport omtalte TurboTipp i nr. 1 1999. En vellykket etablering i Sverige kunne gitt selskapet selvtillit og plattform for å ekspandere til de øvrige landene i Norden, men satsingen ble utsatt da det viste seg at Søta bror ikke er på samme tekniske nivå som i Norge. - Kommisjonærene har ennå ikke PC integrert mot terminalen. Dette kommer og vi har ikke skrinlagt planene for godt, sier Pedersen. Regnskapet for 2000 viser at omsetningen i TurboTipp AS er likt fordelt mellom private brukere og kommisjonærer. Egenkapitalen er på godt og vel en million kroner, hvorav ca 650.000 er penger "på bok". Alt i alt vitner tallene om nøktern drift - uten finansiell risiko eller hard gearing. Vi fristes til å bruke ordet helgardert. ■ Jonas Ellingsen

TurboTipp AS Nøkkeltall 2000 Omsetning 1968 Driftsresultat 913 Resultat før skatt 938 © NæringsRapport

Bestill HOVEDKONTOR: AS NORSKE SHELL, POSTBOKS 1154 - SENTRUM, 0107 OSLO AVD. KONTOR: 1233, A S N O R SAS K ENORSKE S H E L L SHELL, , P O SPOSTBOKS TBOKS 11 5 4 S8001 E N T RBODØ UM, 01

abonnement på NæringsRapport idag

NæringsRapport Nr. 1-2001


ARNTS KRONIKK

27

Laksegalskap på norsk Mennesket er ofte sin egen fiende. Nå er oppdretterne den største trussel mot seg selv. Tett, tett, står laksen i mærene og er en helserisiko. Trolig lider den også. Oppdrettsnæringa er på vei mot en burhøns-etikk. Statens dyrehelsetilsyn har slått alarm. Lytt og lær.

mer uetisk. Og han gjør det ikke i uskyld og uvitenhet. Både i 1999 og 2000 advarte Statens Dyrehelsetilsyn i høringsuttalelser til fiskeriministeren om hva som var iferd med å skje. Uten å bli hørt. I år økte forkvoten med 10,7%, uten at oppdrettsvolum ble økt. Tilsynets høringsuttalelse i høst, gjentatt i januar, slutter slik. ”Økningen i forkvoten for 2001 er uforsvarlig”. Det er den enkelte oppdretters ansvar å følge fiskehelseloven og tetthetsforskriften. Men systemet innbyr til uforsvarlig vekst. Når grensene for tetthet presses så sterkt, blir kontrollen vanskeligere, det utvikles uheldige holdninger og åpner for tilfeldige forklaringer. Slik som nå, når lave priser frister oppdretterne til å holde fisken lengre i mærene enn planlagt, med økt tetthet som følge. Dermed blir Dyrehelsetilsynets advarsel en drepende attest til både oppdrettere og fiskerimyndighetene. Vi får en næring som drives uforsvarlig og uetisk.

Hvor lenge var Adam Glalaks i Paradis? Hvor lenge var lakseprisen i himmelen? Hvor lenge vil det vare, det scenario som eksporterer laks for 20 milliarder i 2020? Ikke så lenge dumhetens søskenbarn, griskheten, får rå. Ikke så lenge miljømerket i markedet får suge skit på vingan. Ikke så lenge vi ikke er føre var, men altfor snar.

Alarm Forleden slo Statens Dyrehelsetilsyn alarm. Vi er i ferd med å utvikle en tetthet på fisk i mærene som er en helserisiko, for fisk og kanskje for folk. På grensen av dyre-etisk uakseptabelt, sa direktør Eivind Liven i tilsynet. Både fiskehelse og etikk er hans oppgave å kontrollere. Derfor var det en sviende kritikk, ikke bare til oppdretterne, men også til Fiskeridepartementet som har latt uvesenet få vokse gjennom økte forkvoter år etter år. Dermed blir det tettere og tettere i mærene. Forklaring følger.

Produksjonssystemet Myndighetene regulerer den totale lakseproduksjonen gjennom forkvoter. Laksen lever og vokser av den formengde myndighetene lar oppdretterne få. Myndighetene fastsetter forkvoten på slutten av hvert år. Siden 1996 har forkvotene økt og økt. Men ikke det volum laksen lever i. I dette systemet er en mære som et stort, lukket kar. Det er fastsatt grenser for hvor tett fisken kan stå,

av hensyn til fiskehelsa. Det går fram av fiskehelseloven, med tilhørende tetthetsforskrift. Nå brytes de oftere og oftere. Det som skjer i dagens system, er at oppdretterne setter ut smolt i mærene, godt innenfor tetthetsforskriften. For hver gang forkvoten øker, får de litt mer mat til litt mer fisk. De setter ut litt mer smolt enn året før, fortsatt innenfor tetthetsforskriften. Så forer de fisken. Den vokser. Og snart fører fiskeveksten til at grensene for tetthet overskrides. Det skjer kanskje bare for en kort tid. Det forklares gjerne med at vi skulle bare….. Mange forklaringer. Prisene var lave…, vi ble forhindret fra å slakte…, noe skjedde. Gode bortforklaringer som hver for seg kan være tilforlatelige.

Utsettes for sykdom Men resultatet blir et lakseliv som

sild i tønne. Den får sår, den får lakselus, det blir kaldt i høsthavet når det er tettest i mærene. Sårene gror ikke. Det kan utvikles sykdom. Den drepende ILA, infeksiøs lakseanemi, bryter gjerne ut under slike forhold. Med sår, kulde og lus lider laksen. Den blir havets burhøns, og produksjonen en uetisk affære. I grinende kontrast til det som skulle være det sunne alternativ. Laksen skulle forsyne en verden i angst for kugalskap. Den er selv på ville veger, selv et offer for grådighet og galskap, systemgalskap.

Uforsvarlig og uetisk Bak systemet står Fiskeridepartementet. Mens landbruksminister Bjarne Håkon Hansen fighter for å forhindre kugalskap, står fiskeriministeren i spissen for et laksehold som går på helsa løs og blir mer og

Hasardspill i markedet Alvoret er stort fordi oppdrett ikke er en hvilkensomhelst næring. Som fremtidens kanskje viktigste eksportnæring er den nasjonsbærende. Og internasjonal. I sin avhengighet av engstelige markeder, har den markedsført seg med renhet. Mens landbruket skjelver for kugalskap og forbrukerne har fått ryggmargsrefleks på uetisk produksjon, skjelver norsk oppdrettsnæring for ytre fiender, som atomforurensning og rykter om tungmetaller. Den bør heller skjelve for en indre fiende, seg selv. Med fiskeridepartementet som motor er norsk laksenæring i ferd med å utvikle sin egen laksegalskap. Det vil et marked i kulgalskapens tid, med miljømerker som målestokk, vite å merke seg. Det er hasard for en næring som akkurat nå trenger markedets tillit til sunnhet mest av alt. ■ Arnt Ryvold

KURS/HOTELLROM ?

Brugata 2, 9800 Vadsø - Tlf. 78 95 33 35, fax 78 95 34 35

Møtehotell nr. 1 Øst Finnmark`s mest brukte kurshotell med fasiliteter til over 100 pers. i 2 møterom. Vi har områdets beste møterom for grupper inntil 70 pers. Hittil i år har vi hatt over 35 møter og kurs av forskjellig varighet og størrelse, og de fleste er g jengangere.

Trenger vi si noe mer ?

everybody wants a flexible partner

Årets produkt Kapitaldata Nr 2 - 2001

Best i test MikroDatorn Nr 15 - 2000 Sverige

Lysstyrke: 1100 ANSI Lumen Vekt: 1,5 kg Lydnivå: <30 dB Oppløsning: XGA (1024 x 768)

Årets produkt – ASK M3! –En drøm for deg på farten. Endelig er den her! Nesten lydløs, bitteliten og lyssterk. Kombinasjonen av dette gjør ASK M3 til en vinner. La testene overbevise deg eller test den selv!

InFocus ASA, Fredrikstad, Norge

www.presentationsdata.no

HOVEDKONTOR OSLO Hovfaret 4 0275 Oslo Tlf: 23 25 30 00, Fax: 23 25 30 01 E-mail: post@presentationsdata.no

BERGEN Kanalveien 55 5068 Bergen Tlf: 55 20 71 50 Fax: 55 20 71 51

STAVANGER Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Tlf: 51 96 25 40 Fax: 51 63 55 81

NæringsRapport Nr.1-2001


NÆRINGSRAPPORT

28

I BOKHYLLA

Bygdebok med næringsvett Bind 2 av Hadsel Bygdebok inneholder næringslivshistorie som burde fenge langt ut over kommunens grenser. Melbu Fiskeindustris historie, møbeleventyret Kinnarps Norge AS og John Sofus Bottolfsens "buklanding" med kjeden CC Lavpris er blant godbitene.

Bygdebøker kan være seige og sære affærer. Det er langt fra tilfelle med denne utgivelsen, som nylig ble lagt frem av professor Edgar Hovland og medforfatterne Inger Johanne Johnsen og Dag K. Andreassen. Med faglig tyngde, innsikt og en god porsjon glimt i øyet beskrives epoken fra 1920 og frem til i dag i et perspektiv som gjør den interessant for alle med interesse for landsdelens næringsliv. Særlig gjelder dette den fyldige gjennomgangen av Melbu Fiskeindustris historie. Filetfabrikken som ble bygd ved hjelp av fiendtlig, tysk kapital i 1943 har vært gjennom

en rekke stormfulle faser, og boken formidler både helhet og detaljer: Trålerflåtens fremvekst. Pål Krügers mangeårige og fargerike lederskap og den konfliktfylte prosessen rundt Norway Seafoods overtakelse. Her er det drama og handling så det holder. Stein Erik Hagen og Odd Reitan begynte å utfordre grossistenes maktposisjon innen dagligvarehandel på slutten av 70-tallet. På Stokmarknes satt en ung mann ved navn John Sofus Bottolfsen med de samme visjoner for engrosselskapet han arvet av sin far. I 1982 ble den første CC Lavpris-butikken etab-

lert - og før buklanding, personlig konkurs og bedrageritiltale i 1985 ble det etablert 2O CC-butikker fra Bodø til Alta. Langt bedre gikk det for entreprenøren Tor Bergsmo. Som største aksjonær og drivkraft i kjeden Systemhus AS skapte han betydelig aktivitet - både i hjemkommunen Hadsel og i landsdelen forøvrig. Forfatterne gir oss nøklene til Bergsmos fremgang: Evnen til å skape nettverk samt å inngå samarbeidsavtaler med konkurrentene. Historien har en tendens til å gjenta seg - og da er det trolig også mulig å lære noe av de øvrige

FAGBREV - OG HVA SA? Modulbasert tilpasset opplæring for fiske- og havbruksnæringen. Sertifikatkurs, kompetanseanalyse, utviklingsprosjekt og rekrutteringsarbeid. Tlf. 75 75 63 00 • Faks 75 75 76 76 e-post: kig@kunnskapig.no www.kunnskap.no

.

IP-telefoni

.

Trådløs ISDN

Vi bygger videre" er en treffende tittel på andre bind av Hadsels Bygdebok. Professor Edgar Hovland (bildet) har dokumentert næringslivshistorie som angår heleNord Norge.

"casene" i boka. F.eks historien om brødrene Bård og Roar Wedding som sikret seg leveransene til Hadsel Rådhus på 70-tallet, og startet prosessen som forvandlet den lokale møbelbutikken til konsernet Kinnarps Norge AS. Som igjen har avlet storsatsingen Hurtigrutens Hus på Stokmarknes. Eller Melbukaviaren - suksessproduktet som tapte slaget mot kjedemakten, til tross for støttekampanjer fra mediakjendisen Simon Flem Devold. Og hvorfor ble aldri Norsk Havlærfabrikk noen suksess? Kultursuksessene Sommer-Melbo og Nordland Akademi..... Listen over foretakene som omtales i bokens 630 sider er for lang å referere. Vi nøyer oss med berømme forfatternes evne til å skildre - og å sette fenomenene i sammenheng med strømninger og tendenser i sin samtid. ■ Jonas Ellingsen

.

PC-basert sentralbord

Den gamle telefonsentralen kommer aldri tilbake. Nå er det tilgjengelighet, mobilitet, fleksibilitet og økonomi som gjelder. Og full integrasjon i din bedrifts nettverk. Alcatel Omni PCX 4400 er en IP-basert taleserver som integreres i ditt datanettverk. Den kan gi deg PC-basert sentralbord sammen med full ISDN-funksjonalitet både for stasjonære og trådløse telefoner.

Nåtid - eller fremtid? Ja, takk, begge deler... Ring oss på telefon 73 89 45 00

www.nexans.no

NæringsRapport Nr. 1-2001


NæringsRapport nr. 1 - 2001