Page 1

En vanlig familie • Professoren • Camilla Dunsæd • Tre ordførere • Blåbærholmen

NYE KRISTIANSAND

BYGGE NY KOMMUNE

Hvorfor gjør vi dette? Noen synes kommunesammenslåing er bra, andre mener det er skummelt og uklokt. Møt mennesker med ulike syn og meninger.

MAGASIN UTGITT AV PROGRAMMET NYE KRISTIANSAND KOMMUNE


2

INNHOLD

3-5

Blåbærholmen

6-9

Camilla Dunsæd

12-19

De tre ordførerne

20-21

Kulturskolen

24-25

30-31

Professoren

Med hjerte for eldre

26-28

32-33

Nærdemokrati

Mjåvann Industriområde

10

ner

n gru

10-11

En vanlig familie

22-23

Skråblikk

Nye Kristiansand er utgitt av programmet nye Kristiansand i forbindelse med at Søgne, Songdalen og Kristiansand sammen danner nye Kristiansand kommune fra 1.1.2020. Magasinet distribueres til alle husstander og virksomheter innenfor den nye kommunens grenser.

29

Ti grunner til sammenslåing

34-35

Hva sier folket?

ANSVARLIG REDAKTØR: Camilla Dunsæd DESIGN: 07 Media • TEKST OG INNHOLD: 07 Media, Kari Byklum og Jan Frantzen OPPLAG: 55 000 KONTAKTINFORMASJON: Har du spørsmål, innspill og kommentarer? Send gjerne e-post til nye Kristiansand kommune: post@nyekristiansand.no Postadressen: Nye Kristiansand kommune, Postboks 417 Lund, 4604 Kristiansand


3

Blåbærholmen

Et par kilometer nordvest for Langenesveien, et godt stykke sydøst for Brennåsen og midt i Rossevannet i nye Kristiansand kommune ligger Blåbærholmen. En liten, men høyst betydelig øy med en lang historie. Tekst: André Vaaler • Foto: Janne Grundetjern


4

Origo Den fremstår som en fredfull, grønn oase midt i Rossevannet, en av Sørlandets største drikkevannskilder. Når du går i land møtes du av store felt blåbærlyng, mosegrodde fjellkanter, strie furuer og vakre bjørketrær. Bli med til sentrum. Bli med til Blåbærholmen.

P

å holmen ligger krysningspunktet mellom de tre opprinnelige kommunene; Kristiansand, Søgne og Songdalen. Grensene er nøye skissert på en stålplate ved delingsrøysa syd på holmen. Tønnes Willoch fra Kjos gård eier Kristiansandsdelen av øya. Søgnedelen eies mest sannsynlig av prestegården i Søgne, og Øystein Dybesland, som kommer fra Rosseland og er leder i Greipstad Historielag, formidler at det er Trond Werner Johnsen eller Jan Ove Bjelland som er grunneiere på Songdalens del. Markgang i 1576 Dybesland forteller en historie fra

hele grensa sammen. Jeg kjenner igjen flere av stedsnavnene som nevnes i historien (fra andre historier), forteller han. Ved å dele Rossevannet i tre, så delte de også retten til fiske, og de var bevisst på muligheten til å hogge, forvalte og fløte tømmeret. Blåbærholmen var garantert en god hvileplass da tømmer og ved skulle trekkes over isen.

Blåbærholmen da Rosselandsfolket møtte bøndene fra Kjos i Vågsbygd for å bli enige om grensene. – Jeg har nettopp lest en historie hentet fra ”Greipstad Gård og slekt Bind 1” skrevet av Marit Ljøstad Mørck. Der fortelles det om ”markgang” mellom Rosselandsbøndene og bøndene på Kjos. De endte opp på Blåbærholmen i fred og fordragelighet. De gikk opp

Strie og inngrodde furuer Det ble fred og fordragelighet i 1576, og slik framstår holmen også den dag i dag. Her kan elg eller rådyr hvile ut med bakparten i Søgne, forparten i Kristiansand og hodet i Songdalen, eller motsatt om du vil. Her kan skogsmauren dra barnåler fra Song-


5

dalen gjennom Søgne til Kristiansand helt uten å tenke på annet enn å samle nok materiale til et nytt hjem, til en ny tue.

grensa til Songdalen, og er snøen tung blir de liggende der.

Den strie furua ytterst på Søgnesida har garantert smilt litt av den inngrodde furua midt på Songdalens del av øya, den kommer seg aldri løs. Bjørkene som blafrer på Kristiansandssida registrerer dem begge, men har nok med seg og sitt.

Et fristed i nye Kristiansand På Blåbærholmen har verken småfugler eller barkebiller brydd seg om kommunesammenslåing. Her har det aldri vært fattet formelle vedtak eller avstemninger. Alt har handlet om å overleve vinteren, nyte sommeren og å bringe slektene videre.

Men når det blåser som verst, og vinterstormene herjer, legger bjørkene seg over

I Rossevannet kan ørreten vake i alle de tre kommunene samme kveld, ja kanskje i

løpet av bare noen få minutter, og svalene flyr i formasjoner og leker seg helt uten å tenke på hvilken kommune de til enhver tid befinner seg i. Nå skal grensene viskes ut, men på Blåbærholmen vil livet gå sin vante gang. Kall gjerne Blåbærholmen det nye midtpunktet, origo. Et fristed – en holme som alltid har vært delt i tre, men som blir det naturlige midtpunktet i vår nye kommune. Ta turen dit du også. Legg deg i blåbærlyngen og nyt nye Kristiansand.


6

Jeg ønsker å forme kommunen sammen med innbyggerne Når tre kommuner blir en, håper kommende rådmann Camilla Dunsæd at alle innbyggerne vil kjenne at de bor i en kommune hvor det er godt å være menneske. Tekst: Kari Byklum • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

J

opp er ferdig med videregående. Camillas mann jobber i Hægebostad og blir boende i Kvinesdal – i alle fall inntil videre. Så er det hunden, da. – Hunden er også igjen i Kvinesdal, til min manns fortvilelse. Men jeg jobber så mye at jeg ikke har tid til å ha den her.

lederverv var som sjef i skolelaget på ungdomsskolen i Kvinesdal og det meste rampete hun har gjort er å snike på bussen, men det var ikke med vilje. – Det var i Oslo. Jeg hadde kjøpt billett og trodde jeg hadde aktivert den i automaten på bussen.

Det er gått noen måneder siden hun hadde siste arbeidsdag som rådmann i Kvinesdal og flyttet inn i en nykjøpt leilighet i Tollbodgata i Kristiansand. Nå sitter hun på kontoret i Dronningensgate med kaffekoppen mellom hendene og forteller om den nye hverdagen.

Hun reiser imidlertid ofte hjem i helgene. Hjem til bygda hvor hun kom som sjuåring, etter å ha levd sine første år i Sverige. – Vi flyttet til Kvinesdal fordi min far fikk jobb der. Jeg snakket jo svensk, men de andre barna syntes heldigvis det var eksotisk at det flyttet en svenske til Kvinesdal. Jeg ble raskt inkludert og hadde en fin oppvekst.

Så kom kontrolløren. Billetten var ikke blitt aktivert. – Jeg må ha sett helt fortvilet ut, for kontrolløren trodde på meg og jeg slapp unna boten.

Familien er igjen i Kvinesdal. I alle fall noen av dem. De to eldste barna har flyttet hjemmefra, mens yngstedatteren nett-

Skeiet aldri ut Camilla skikket seg vel som barn og skeiet heller ikke ut i ungdommen. Hennes første

eg ønsker at nye Kristiansand skal være en inkluderende kommune der ungdommene får dyrke fram sine idealer og bruke sine talenter. Ingen skal settes i bås etter for eksempel kjønn, legning eller etnisitet, men få utvikle seg og vokse i en kommune som vi er sammen om å skape, sier rådmannen i nye Kristiansand, Camilla Dunsæd.

Det er i det hele tatt lite tull med den nye rådmannen. Skikkeligheten fulgte henne fra skolelaget i Kvinesdal og gjennom sivilingeniør i bioteknologi-studiet på NTNU. – Trondheim er en super studentby, og jeg hadde noen gode år med en fin blanding av fest og fag.


7


8

Deretter ventet det jobb ved Radiumhospitalet, i en gruppe som forsket på om folkemedisin virket mot kreft. I forskermiljøet var det lite synsing og føleri, og det gjenspeilet personen bak forskerbrillene. – Jeg er en logisk og strukturert person og liker å bygge beslutninger på fag og fakta, sier hun mildt. Tilbake til Sørlandet Da mannen hennes fikk jobb som trygdesjef i Lyngdal i 2000 flyttet familien tilbake til Sørlandet, og Dunsæd begynte i kommuneadministrasjonen i Kvinesdal. Der endte hun opp som rådmann. Den jobben hadde hun fram til januar i år, men parallelt har hun håndtert krevende oppgaver som styreleder ved Sørlandets sykehus. Den erfaringen kan komme godt med når hun blir øverste leder for den sammenslåtte storkommunen i 2020. – Nå gjenstår det jo litt før jeg kan legge styrelederjobben ved Sørlandet sykehus bak meg, men jeg kan i alle fall si såpass at den har gjort meg robust. Utad fremstår hun som stødig og rolig, også når det stormer som verst. Men innimellom kjenner hun det i magen. – Jeg er rolig, men når jeg tar på meg krevende verv og oppgaver som både styrelederjobben ved sykehuset og rådmann-jobbene, så må jeg akseptere at det gynger litt. Jeg kan ikke forvente at alle er like begeistret for alle beslutningene som jeg er med på å fatte. Heldigvis tåler jeg kritikk. Vil spille på lag med innbyggerne Selv om Dunsæd er stødig og besluttsom, er hun også lyttende. Og ørene skal hun bruke mye i jobben som rådmann for nye Kristiansand. Det å lytte til innbyggernes ønsker og behov, er kanskje noe av det hun mener er viktigst.

– Vi har et mål om å bli den beste kommunen i landet å bo i, og skal vi lykkes med det så må vi være i dialog med innbyggerne og bygge kommunen sammen. Det handler likevel om mer enn at nye Kristiansand skal være en god kommune å vokse opp i. Eller å bli gammel i, for den saks skyld. Det handler like mye om å legge til rette slik at næringslivet utvikler seg positivt og kommunen tiltrekker seg nye innbyggere. – Vi har sagt at vi skal ha et næringsliv som løfter kommunen ytterligere, og hvis ikke vi skaper flere og attraktive arbeidsplasser, kommer det ikke folk. Næringslivet blir enda viktigere Dermed er en utstrakt satsing på næringsliv en viktig byggestein når den nye kommunen skal settes sammen. – Vi skal være en regional motor og øke aktiviteten. Som femte største by er vi en by å regne med, og vi skal ha en viktig nasjonal stemme i framtiden. Samtidig er reformer under press, og det blir tøffe tak. Utgangspunktet er likevel bra. – Alle de tre kommunene er veldrevne og det gir oss det beste utgangspunktet. Men for at velferden skal kunne opprettholdes inn i framtiden, må vi være en kommune som er åpen og tett på, og vi må finne gode løsninger sammen med innbyggerne. En utviklingsorientert kommune Dunsæd har store planer for at nye Kristiansand skal bli en god kommune, både på kort og lang sikt. Samtidig handler det om å balansere vyer og planer med et pålagt byråkrati som til tider kan være krevende. – Det er en rekke ting som er lovregulert rundt for eksempel tjenesteproduksjon,


9

Vi har et mål om å bli den beste kommunen i landet å bo i, og skal vi lykkes med det så må vi være i dialog med innbyggerne og bygge kommunen sammen. Camilla Dunsæd vi skal bygge en kommune som gir merverdi for folk, og jeg tror det kommer til å gå bra. Serverer jordbær og bobler Det er ennå halvannet år til tre blir til en, og Dunsæd har tenkt å bruke tiden godt. Men i helgene foretrekker hun familielivet i Kvinesdal – og turer i skogen og god musikk. – Jeg spiller althorn i Kvinesdal musikkorps. Det er en fin avkobling, og det er flott å skape musikk sammen med andre. Når hun ikke spiller althorn eller går tur med hunden, liker hun å være sammen med familie og venner. Ett av høydepunktene er den årlige venneturneringen på tennisbanen i hagen. – He he, da går det unna. Vi er egentlig ikke noen tennisfamilie, men det var en tennisbane i hagen da vi kjøpte huset for mange år siden. Så har det blitt en tradisjon med denne uhøytidelige tennisturnering med venner og familie. Selv er hun – ifølge henne selv – best på sidelinjen. – Jeg har tatt på meg vertinneoppgaven og sørger for at alle har friske jordbær i hånden og bobler i glasset.

økonomi og rapporteringer. Derfor gjelder det å finne en god balanse mellom drift og utvikling, så vi får en veldreven og utviklingsorientert kommune.

energi i kontorlokalene der programmet nye Kristiansand holder til. Vi har jo en helt unik mulighet til å tenke nytt, og det er inspirerende å være med på.

Hun sier det er et stort ansvar å bygge en ny kommune, og at hennes oppgave er å sørge for at sammenslåingen går så bra som mulig. – Det er heldigvis god stemning og mye

Hun er samtidig bevisst på at kommunesammenslåing kan rokke ved folks identitet, men presiserer at lokalsamfunnene uansett består. – Lokal identitet skal gis høy prioritet. Men

Den siste innrømmelsen Heller ikke her skeier hun ut. – Nei, huff, høres jeg kjedelig ut? Nå er jeg jo uansett for gammel til å teste ut det jeg ikke testet ut i ungdomstiden. Jeg kom forresten på én ting i tillegg til det med bussen. – Jaha? – Jeg har fått en fartsbot. Men man bør jo ikke kjøre for fort, så den betalte jeg uten å argumentere, avslutter kvinnen som blir rådmann når kartstrekene mellom Søgne, Songdalen og Kristiansand viskes bort.


10

Vil storebror sluke oss rått? Familien Sand i Songdalen frykter strammere regler og mer byråkrati når hjembygda slås sammen med Søgne og Kristiansand. Vi synes det er skummelt å bli en del av noe større vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Renathe Sand. Tekst: Kari Byklum • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Vi tror ikke alt det gode med Songdalen forsvinner, selv om strekene på kartet blir borte.


11

V

i har det så trygt og greit og frykter at storebror skal sluke oss rått, sier Renathe Sand (39).

Ektemannen Knut Steinar Sand (40) er enig. – Forholdene er små og mange kjenner hverandre i Songdalen. For oss som er engasjerte i musikken i bygda er det enkelt å ordne opp i småting. Det er for eksempel bare å stikke innom kommunen for å låne en nøkkel til et øvingslokale, men sånt kan bli mer tungvint med mer byråkrati, sier han.

aldre, og når ting fungerer så fint så ser vi heller ikke så mange gode grunner til sammenslåingene. Vi har mye til felles med Søgne, så det hadde kanskje vært naturlig om Søgne og Songdalen slo seg sammen, men vi frykter at vi blir litt usynlige sammen med Kristiansand, sier Renathe. – Vi får bare håpe at Songdalen blir hørt og sett også etter sammenslåing, parerer ektemannen.

Vi møter familien i hagen utenfor huset deres øverst i Svarttjønnheia. Her har de bodd siden 2005, og det er her de tre sønnene vokser opp. Ekteparet forteller om en velfungerende kommune som står utmerket på egne ben, derfor var de motstandere da debatten om sammenslåingen raste. Men det handler ikke nødvendigvis om reell frykt for at ting skal bli verre, mer om en usikkerhet rundt det ukjente. – Det er skummelt å bli en del av noe større vi ikke kjenner konsekvensene av, mener Renathe.

Kristiansandere er hyggelige De ser likevel noen lyspunkter, og tror absolutt ikke at alt det gode med Songdalen forsvinner selv om strekene på kartet gjør det. Arbeidsmessig får det heller ingen konsekvenser for dem. Renathe selger garasje – og industriporter for et tysk selskap med kontor i Søgne. Knut Steinar jobber som tankbilsjåfør, også han for et tysk firma. – Jeg hadde Kristiansand kommune som arbeidsgiver for noen år siden. Kristiansandere er hyggelige folk, så det er altså ikke det dette handler om, smiler Knut Steinar og fortsetter: – Det er jo også en del ting som Songdalen er for små til. Nå får vi flere å spille på, og det kan kanskje gi flere fritidstilbud til ungdommene i bygda.

Frykter å bli slukt av storebror 39-åringen er opprinnelig fra Vågsbygd, men flyttet til Songdalen da hun begynte på ungdomsskolen. Knut Steinar er fra Flekkefjord, men har bodd i Songdalen i rundt 20 år.

Begge har også merket seg at Songdalen blir godt representert blant direktørstaben i den nye kommunen. – Dunsæd valgte jo tre direktører herfra, og vi ble fornøyde da vi hørte det, smiler Renathe.

Familien er svært engasjert i lokalsamfunnet og dugnadsånden står sterkt. Hans Christian (13) spiller saksofon i Songdalen skolekorps, mens Renathe er styreformann i korpset og sitter i styret i Tuntrallen, bygdas kor. Knut Steinar er materialforvalter og hjelpetrommis i skolekorpset. Han spiller også trommer i Songdalen musikkorps som ble stiftet 17. mai i år, så nå blir det også voksenkorps i bygda. – Songdalen er et godt sted for folk i alle

Hun tror også at sammenslåingen kan virke positivt på noen deler av det offentlige tilbudet. – Jeg vil tro at barnevernet og andre offentlige institusjoner kan komme styrket ut, fordi det er naturlig at tilbudet blir bedre når flere sterke krefter samles om å drifte det. Håper på mer til korpset Mye av debatten i Songdalen har dreid seg

nettopp om hvordan sammenslåingen vil påvirke det offentlige tilbudet. – Mange har sagt at de er redde for at deres gamle foreldre plutselig havner på sykehjem i Randesund. Den frykten forstår jeg, selv om det kanskje ikke vil skje, sier Knut Steinar.

Songdalen er et godt sted for folk i alle aldre. Samtidig er det en større pengesekk som totalt skal fordeles, og trebarnsfaren håper det kan dryppe litt mer på det frivillige arbeidet. – Det er ufattelig dyrt å drifte et korps, med instruktører og alt som skal til, så vi håper på litt mer driftsstøtte, sier han bestemt. Ikke viktig for ungdommen Mens praten går så leker de to yngste sønnene på fem og syv år på plenen foran huset. Vetle skal snart i gang med siste året i barnehagen rett i nabolaget, mens Benjamin skal opp i andreklasse. Hans Christian (13) er glad i musikk og poserer i uniformen. Drømmen hans er å bli saksofon-instruktør når han blir voksen, men kommunesammenslåingen har han ikke like klare tanker om. – Jeg visste egentlig ikke om det før mamma og pappa sa dere skulle komme, og vi har heller ikke snakket noe særlig om det på skolen. Egentlig tror jeg ikke det spiller noen rolle, men jeg kommer uansett alltid til å si at jeg er fra Songdalen, avslutter den unge songdølen.


12

Bekymringene Mulighetene Utfordringene


13

Ordførerne Astrid Hilde, Harald Furre og Johnny Greibesland snakker om bekymringene, mulighetene og utfordringene knyttet til den nye storkommunen. Tekst: Jan Frantzen • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland


14

En dreining mot vest er naturlig

Astrid Hilde Ordfører i Søgne siden 2015

D

u har vel ikke alltid vært tilhenger av kommunesammenslåingen. Hvorfor har du endret mening? – Det stemmer at jeg var for en mindre storkommune i begynnelsen, med bare Søgne og Songdalen. Men jeg endret fort ståsted da jeg så omfanget av det interkommunale samarbeidet i regionen. Vi er tre veldrevne kommuner som må forberede oss på fremtidens utvikling. Vi får noen store utfordringer, som eldrebølgen, og da må vi tenke annerledes, og drive annerledes. Det er et løft som kan bli vanskelig for mindre kommuner å gjøre alene. Tenke og drive annerledes, sier du. Hva innebærer det? – Det blir stadig flere eldre, og det blir stadig flere eldre med demens. Det betyr at

vi må organisere tjenestene på en annen måte. Velferdsteknologi og andre digitale tjenester blir viktige. Dessuten er det et miljøperspektiv her. Man må planlegge bo- og arbeidsmarkedet på en helt annen måte enn tidligere, for å klare utslippsmålene i Parisavtalen. Da er det en fordel med et større geografisk område, hvor den nye kommunen tenker som en helhet. Hva ligger i begrepet velferdsteknologi? – Det går for eksempel på at demente kan bo hjemme med et alarmsystem. Dersom en person går på do på natta, kan det være en alarm som ringer dersom han eller hun ikke har kommet tilbake etter en gitt tid. Da vil noen bli sendt ut for å hjelpe. I Søgne har vi i samarbeid med Kristiansand begynt med et felles callsenter med hjelp blant annet til folk som har kols eller dia-

betes. En del tjenester kan utføres online på nett, og man kan kommunisere med helsepersonell via en mobiltelefon eller iPad, slik at de ikke trenger å komme på besøk for mindre ting. Blir det mer ensomt å være gammel i storkommunen? – Vi skal ha ensomhet også på agendaen. Vi vil samarbeide med frivilligheten, og for eksempel lage flere dagsentertilbud, blant annet til demente. Dette kommer frem i regjeringens satsing «Leve hele livet», og vil også skje i Søgne. Mange er bekymret for å miste helse- og omsorgstjenestene i nærområdene sine. Er det grunn til en sånn bekymring? – Nei. Noen tjenester er definert som «nære tjenester», og alle skal fortsatt ha disse i


15

sitt nærområde. Vi er også nødt til å satse på at flere skal bo hjemme lenger, selv om de har et hjelpebehov. Da må vi blant annet muliggjøre for overvåking, i samtykke med pasienter og pårørende, som gir en trygghet til de som bor hjemme. Hva med de yngste? Skoler og barnehager? – Skole og barnehager vil bli der de er. De som har spesielle behov eller ønsker, innen kultur eller andre ting, vil få et større miljø. Det vil bli enklere å gi dem et godt tilbud i en større kommune.

har høyt fokus på det. Vi ønsker å få frem flere gode initiativ og vi vil ha bedre samarbeid med frivilligheten. Det er ingen fra Søgne i toppledergruppen for storkommunen? Hva tror du er årsaken til det? – Vi har mange gode ledere i Søgne, men dessverre nådde de ikke opp. Jeg er trygg på at programlederen valgte de kandidatene hun mener er best, og så regner jeg med at Søgne kommune får med noen ledere på neste nivå i organisasjonen. Hvilken posisjon vil bydelen Søgne få etter 2020? – Denne delen av kommunen kommer til å vokse. Det kommer til å bli behov for større areal for næring og boliger, og da er en dreining mot vest naturlig. Jeg tror flere tjenester vil bli lagt til vår del av kommunen. Jeg har også forventninger om at nye E 39 vil føre til vekst på denne siden av byen. I tillegg vil vi få bedre tilgang til kulturtilbudet i Kristiansand.

Skole og barnehager vil bli der de er.

Så hvordan vil innbyggerne merke at det blir en ny storkommune? – De aller fleste vil ikke merke så mye. De vil få gode tjenester der de bor, men noen av tjenestene man trenger en gang i blant, kan bli sentralisert i en av de tre kommunedelene. Det vil gi bedre kvalitet, for det vil føre til sterkere fagmiljøer. Det vi er god på i mindre kommuner er at vi har mange gode generalister, folk som jobber på mange områder. Nå vil man få flere som er mer spesialisert. Hva slags ulemper er det med sammenslåingen? – Generelt er det slik at store organisasjoner blir litt mer byråkratiske. Ting tar lenger tid. Nærheten kan bli mindre, og veien til politikere lengre. Det prøver vi å avhjelpe med et prosjekt som handler om nærdemokrati og innbyggerpåvirking. Motstandere har fremmet dette med lengre vei til politikerne som en ulempe, og vi vil anerkjenne dette ved å prøve nye modeller rundt samarbeid og innbyggerdialog. Vi

Kan du si noe om hvor de kommuneansatte vil havne etter sammenslåingen? – Det er for tidlig å si hvilke kontorer som blir lagt til Søgne. Mye vil ligge i Kristiansand, men det skal være arbeidsplasser og tilbud også i Søgne og Songdalen. Jeg er trygg på en god vurdering, men det er et stykke igjen til vi lander den biten.

Søgne

Med en fantastisk skjærgård

Søgneskjærgården består av 1229 øyer, holmer og skjær.

Med sine 11 400 innbyggere utgjør Søgne ca 10% av menneskene i den nye kommunen Den nye kommunen vil få ca 109 800 innbyggere

Søgne vil med sine 151 km² utgjøre ca 23% av arealet i den nye kommunen

Vet du dette om Søgne? Norges eldste menneskefunn er gjort i Søgne. Søgnekvinnen, «Sol», levde i kommunen for 9000 år siden

Sørlandsdikteren Vilhelm Krag bodde i Ny Hellesund

Bjørnstjerne Bjørnson skrev flere av sine verk mens han var hjemme på gården til sin far, Peder Bjørnson, som var prest i Søgne Data: Søgne kommune, Wikipedia og Store Norske Leksikon


16

Skoler, barnehager og sykehjem skal være der de er

H

vorfor er kommunesammenslåing en god idé, Furre? – Kommunene får stadig flere oppgaver, og det trengs større kompetente miljøer for å levere gode tjenester. Vi får blant annet en stor utfordring med eldrebølgen. Utvikling av teknologi for å bistå dem som trenger omsorg, såkalt velferdsteknologi, er et av flere områder som trenger store fagmiljøer. Vi skal også sikre kvalitet og innhold i barnehager og skoler, og ha sterke fagmiljøer på mange områder. Det er også viktig at kommunens grenser er tilpasset folks «hverdagsregion», der folk bor og jobber. Velferdsteknologi rettet mot eldre vil føre til færre hjemmebesøk. Det høres ut som at en konsekvens av utviklingen er at eldre vil bli mer ensomme? – Feil. Eldreomsorgen skal være tilpasset enkeltmenneskets ønsker og behov, og velferdsteknologien hjelper oss å jobbe smartere. Gode tilpassede hjemmebaserte tjenester skal gjøre det mulig å bo hjemme gjennom hele livet for de fleste av oss. Dette betyr ikke mindre besøk, men heller besøk når det er behov. Mange er bekymret for at helse- og omsorgstjenester blir flyttet fra nærmiljøene deres…? – Det er en ubegrunnet frykt. Skoler, barnehager, sykehjem, og så videre, skal være

der de er i dag. Denne bekymringen er noe av det jeg hører mest, og det er det aller enkleste å svare på. De nære tjenestene skal alltid være i nærheten av der folk bor. De fleste store avgjørelser har både positive og negative sider. Hva er den største utfordringen ved sammenslåing?

Kommunen vil få storbytilskudd, og det er på 50-60 millioner kroner. – Det er nok å beholde nærheten mellom folk og kommune, kanskje særlig mellom innbyggere og politikere. Derfor jobbes det nå med å lage nye modeller rundt nærdemokrati og innbyggerinvolvering. Det innebærer blant annet at kommunens politikere og innbyggere skal jobbe sammen om å løse saker i prosjektgrupper. Det er vel naturlig at innbyggerne får mindre å si når kommunen blir større? – Nei, det er det ikke. Kristiansand er et

svært engasjert lokaldemokrati i dag, selv om det er vesentlig større enn Søgne og Songdalen. Det er mye engasjement i forskjellige saker, både når det gjelder politikk og grupper utenfor politikken. Noen tjenester vil nødvendigvis flyttes fra der de er nå. Vil kollektivtilbudet bli bedre for de som bor i de to minste kommunene? – Kollektivtilbudet skal bli bedre i regionen fremover. Det har egentlig ikke noe med sammenslåingen å gjøre, det ligger planer i byvekstavtalen om å bedre det vesentlig. (Byvekstavtalen er en helhetlig plan for transport i Kristiansandsregionen, og er et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune, journ.anm.). Jeg tror ikke sammenslåingen vil medføre at folk må inn til Kvadraturen så veldig mye oftere. Men over halvparten av de som er yrkesaktive i Søgne og Songdalen i dag, jobber i Kristiansand. Og vi ønsker å bidra til at folk tar bussen i større grad. Det heter at det skal bli egne servicetorg i Søgne og Songdalen, men folk har vel opplevd at det ikke alltid blir slik politikerne lover. Er dette noe du kan garantere? – Ja, det kan jeg garantere. Det står krystallklart i vedtakene. Servicetorgene skal være kommunens ansikt mot innbyggerne. Enkel saksbehandling, mottak av søknader, rådgiving, og så videre, skal gis i disse sentraene. Vi skal også beholde bibliotek


17

Kristiansand

og kveldsåpne legekontor både på Nodeland og Tangvall. Hva er viktig å ta vare på i Søgne og Songdalen? – Folk har en identitet knyttet til der de kommer fra, der de er oppvokst eller der de bor. Om det er Søgne, Finsland eller Randesund, vil ikke det endre seg i den nye kommunen. Det er bra aktivitet i frivilligheten i Søgne og Songdalen, og det er viktig å ivareta. I tillegg er begge kommunene dyktige i primærnæringen. Søgne er i kraftig utvikling som fiskerisamfunn og Songdalen er den største landbrukskommunen i regionen. Vi vil ta vare på de tradisjonene. Kristiansand får bedre økonomi som større kommune, hvordan vil innbyggerne nyte godt av det? – Kommunen vil få storbytilskudd, som er et årlig tilskudd fra regjeringen, og det er på 50-60 millioner kroner. Alle kommunale penger brukes på å lage tjenester til innbyggerne. Vil noe bli merkbart annerledes for folk etter sammenslåingen? – På kort sikt tror jeg ikke folk vil oppleve så mye annerledes. På lang sikt tror jeg vi klarer å lage en bedre kommune for innbyggerne, både med hensyn til tjenester og attraktivitet for næringslivet. Kristiansands tyngde nasjonalt vil også øke markant når vi blir over 110 000 innbyggere. Det betyr noe når det gjelder penger fra staten og ressursfordeling nasjonalt, og det betyr noe med tanke på å tiltrekke folk og arbeidskraft innen næringslivet. Det er tre gode kommuner som slås sammen, og vi har satt oss ganske store ambisjoner. Vi skal lage en storkommune som innbyggerne er stolte av, og en kommune som ansatte er stolte over å jobbe i. Og vi er godt i rute.

Norges beste sykkelby

Kristiansand er en flerkulturell og åpen kommune med innbyggere fra nærmere 160 nasjoner

Harald Furre Ordfører i Kristiansand siden 2015

Med sine 91 700 innbyggere utgjør Kristiansand ca 84 % av menneskene i den nye kommunen Den nye kommunen vil få ca 109 800 innbyggere

Kristiansand vil med sine 276,5 km² utgjøre ca 43% av arealet i den nye kommunen

Vet du dette om Kristiansand? Kristiansand tar imot over 100 000 cruiseturister årlig

Kristiansandsregionen er helt i verdenstoppen innen produksjon av utstyr til oljebransjen

Forfatter Jens Bjørneboe var kristiansander

Data: Kristiansand kommune, Wikipedia og Store Norske Leksikon


18

Folk flest vil ikke merke dette i særlig grad

E

r det grunn til å være bekymret for at helse- og omsorgstjenester flyttes fra Songdalen inn til Kristiansand etter sammenslåingen? – Jeg tror folk kan ta det helt med ro. Den avtalen vi har gjort er at tjenestene folk trenger mest, skal ligge der de ligger i dag. Da snakker vi spesielt om helse- og omsorgstjenester. Hjemmetjenesten vil bestå som i dag. Det samme vil jordmortjenesten, tilbudet på Familiesenteret, og sånne ting. Det kan jeg garantere. I tillegg vil vi ha et servicetorg, hvor folk kan få hjelp og være med på å påvirke ting. Nå som sammenslåingen er en realitet, er det vår jobb å lage en best mulig kommune med vel så gode tjenester som i de gamle. Det vil komme en eldrebølge i nær fremtid. Hvordan skal den nye storkommunen møte den utfordringen? – Den største utfordringen er å få nok helsepersonell. Vi må legge til rette for at folk kan klare seg best mulig selv, blant annet ved digitalisering. Ting endrer seg og utvikler seg, og flere tjenester vil nok bli tilbudt via mobil og PC. Hva vil denne utviklingen bety i praksis? – Det kan for eksempel være overvåknings-

sensorer i boligen. Kanskje kan du ha kontakt med legen din via PC eller mobil, og den type ting. Vanlig pleie, som matstell og lignende, vil ikke påvirkes av denne utviklingen. Det vil foregå som i dag. Hvilke endringer vil folk merke i hverdagen etter 2020? – Svært få, tror jeg. Folk flest vil ikke merke dette i særlig grad i det hele tatt. Noen mener det blir større avstand til politikerne, men det skal utredes en ny modell for hvordan innbyggere skal ha kontakt i den nye kommunen. Det vil også bli flere selvbetjeningstilbud på nett.

Det er mange flinke folk i de tre kommunene, og det kan være bra at de samarbeider.

Hva sier folk om sammenslåingen når de møter deg? – Det er begge deler. Noen er skeptiske, andre tror dette er et riktig grep for framtida. En bekymring er denne avstanden mellom folk og politikere. I små kommuner er avstanden mindre. Kanskje har man en politiker som nabo, eller i familien. I nye Kristiansand blir det større avstand, men det trenger ikke være negativt. Det blir mer spesialiserte tjenestetilbud med høyere kompetanse, kanskje spesielt innenfor dette med digitalisering og IT-tjenester, og utviklingen av velferdsteknologi. Vi har et intervju med Bjørg Bjørsvik i Søgne i dette magasinet. Hun får støtte fra kommunen til en eldregruppe som hun tar ut på middag og turer. Vil det være vanskeligere i en stor kommune å få støtte til sånne små prosjekter? – Jeg tror det vil bli lettere. Sannsynligvis vil det gjelde mange flere mennesker, over et større område, og det vil gjøre det mer økonomisk forsvarlig. Det vil kunne betjene flere folk. Hva tenker du rundt kulturtilbudet etter sammenslåingen? – Det skjer mye i Songdalen allerede, og en ting som er spennende for oss er at vi nå får


19

Songdalen Den yngste kommunen

Songdalen er etablert i 1964 og er den yngste av de tre kommunene

Johnny Greibesland Ordfører i Songdalen siden 2003

Med sine 6 700 innbyggere utgjør Songdalen ca 6% av menneskene i den nye kommunen Den nye kommunen vil få ca 109 800 innbyggere

tilgang til Cultiva, som er et kjempefond som deler ut masse ressurser til kultur og kulturaktiviteter. Noen av de midlene vil kunne komme våre innbyggere til gode. Hva er det viktigste Songdalen bringer inn i denne sammenslåingen? – Det er kanskje kulturen, hvordan vi arbeider. Alle er like viktige, om man er rådmann eller sekretær spiller ingen rolle. Jeg tenker også at vi er en tillitsbasert organisasjon, og det håper jeg den nye kommunen også blir. Utover det du nå har snakket om, hva slags konkrete ønsker har du for storkommunen? – Det er ønskelig at kollektivtilbudet skal bli bedre. Nå er det ikke kommunen alene som styrer det, men vi ønsker flere ressurser til kollektivtransport. Det er viktig.

Den negative siden er at det sannsynligvis vil bli høyere bomavgifter. Jeg håper også nye Kristiansand får en stor enhet for samfunnsutvikling. For Nodeland, Finsland, Lunde og Tangvall må videreutvikles. Det blir bra å få tilgang til den kompetansen den enheten sitter på. Det er mange flinke folk i de tre kommunene, og det kan bare være bra at de samarbeider. Hva skal du gjøre etter sammenslåingen? – Jeg regner med å bli pensjonist. Jeg er 63 når sammenslåingen finner sted. Jeg håper helsa holder sånn noenlunde, og at jeg kan være en hjelp for mine barn. Jeg håper også at Senterpartiet kan gjøre et godt valg i den nye kommunen. Det er stort potensial for å trekke nye velgere til Senterpartiet også i byområder. Jeg er i alle fall optimistisk.

Songdalen vil med sine 216 km² utgjøre ca 34% av arealet i den nye kommunen

Vet du dette om Songdalen? Hele Norges Sørlandschips produseres i Songdalen

Netthandelen har sitt hovedkontor og lageranlegg ved Mjåvann Industriområde

Lyriker, forfatter og dramatiker Paal-Helge Haugen bor i Songdalen

Data: Songdalen kommune, Wikipedia og Store Norske Leksikon


20

Kulturskolen:

Nora (15) vil stå på de store scenene Nora Strømme håper å stå på en av de store operascenene en dag. Men det var Kulturskolen i Søgne som først åpnet dørene for henne. Og de tre kulturskolene i den nye storkommunen har allerede begynt å samarbeide. Tekst: Jan Frantzen • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

J

eg har mest lyst til å leve av å synge opera. Jeg merker allerede at jeg synes det er kjempegøy å stå på en scene og leve meg skikkelig inn i musikken, sier Nora Strømme (15).

Nora er koloratursopran. Det betyr at hun kan synge de høyeste tonene, og gjerne i et hurtig tempo. Hun har deltatt både på UKM og Ung klassisk, og vært i landsfinalen i Ungdommens musikkmesterskap. Drømmen er å stå på scenen i et av de store operahusene - i Milano, Wien eller München. Idyll Det er usedvanlig idyllisk utenfor Kulturskolens lokaler på Søgne gamle prestegård. Sola skinner, fuglene kvitrer, vannsprederen skvetter utover plenen og trærne rører seg så vidt i brisen. Det er her Nora får timer hos pianolærer Cecilie Halvorsen. Hun har tidli-

gere tatt sangtimer her også, men nå får hun sangundervisning på Lørdagsskolen i Agder, som er et talenttilbud gjennom Kristiansand kulturskole, samt gjennom UIAs talentutviklingsprogram TUP. I tillegg har hun privatundervisning hos operastjernen Solveig Kringlebotn i Oslo. Femtenåringen fra Søgne planlegger nå å gå et år på musikklinja i Vågsbygd, før hun søker seg til et større miljø i hovedstaden. – Det er skummelt å tenke at man skal satse alt på dette. Man er veldig sårbar når man står på en scene og skal få et helt publikum med seg. Men det er veldig gøy også, sier hun. – Hva er det du liker med å stå på scenen? – Jeg vet egentlig ikke helt. Da jeg var på Ungdommens musikkmesterskap for første gang, hyperventilerte jeg i trappeoppgangen fordi jeg syntes det var så skummelt. Men når jeg først er ferdig, og går av scenen og får applaus, så føler jeg meg så lett.

Da har jeg gitt alt. Det er fantastisk, selv om det er skummelt, sier hun. Samarbeid Kulturskolene i Kristiansand, Søgne og Songdalen blir formelt slått sammen i 2020, men har allerede gått i gang med et samarbeid. Fra høsten åpnes det for at elever kan søke mellom kommunene. – Sammenslåingen blir positiv, og tilbudet blir bedre allerede fra høsten, sier Mark Candasamy, rektor ved Kulturskolen i Songdalen. – Det blir større administrasjon, og mer spesialiserte funksjoner. Songdalen og Søgne er relativt små kommuner, og små kulturskoler. I Kristiansand har de et bredere tilbud, med mange flere instrumenter. I Songdalen har vi for eksempel ikke fiolin, men det har de i Søgne og Kristiansand. Når det blir formidlet ut at noen herfra viser interesse for fiolinundervisning, vil det kunne komme en undervis-


21

Kulturskolen i Søgne har vært viktig for Noras utvikling som sanger.

ningsressurs fra Søgne eller Kristiansand og forbedre tilbudet her dersom det er tilstrekkelig elevgrunnlag. Det er veldig bra med et sånt samarbeid, forklarer Candasamy. Han mener Kulturskolen har et godt tilbud til barn og unge med interesse for kultur, og dessuten at skolen blir en mer og mer viktig inkluderingsarena for barn og unge som står litt utenfor, enten av sosiale, økonomiske eller andre årsaker. – Vi ser at Kulturskolen har potensial til å få unge i aktivitet. Det er noe av det jeg er aller mest opptatt av, sier rektoren. Hard jobbing Tilbake på Prestegården i Søgne. Nora Strømme har beveget seg ut nå, for en liten fotoseanse i det vakre sørlandsværet. Hun forteller at Kulturskolens tilbud var viktig for at hun i det hele tatt begynte å synge. – De har hatt mye å si, og lærerne har hjulpet meg mye med stemmen. Oppfølgingen fra Kulturskolen har vært viktig for at jeg har kommet til et punkt hvor jeg tenker at jeg vil jobbe med dette. Og i tillegg til det faglige, sier hun, blir man en del av et miljø. – Når du skal opptre er det lett å bli stressa, men hvis du er sammen med folk på samme nivå som deg, er det veldig gøy. Du får venner, og møter mange fantastiske folk. Det er ikke noe negativt med Kulturskolen, sier 15-åringen. Pianolærer Cecilie Halvorsen sier Nora er lærevillig, og at hun har alt som trengs i bunnen for å nå langt. Det som må til nå, er hardt arbeid. – Hun har hatt en fantastisk utvikling de siste årene. Det er sjelden man har en sånn

type stemme og en sånn interesse, når man er så ung. Men det er jobbing som skiller de beste fra de nest beste. Det er mange dyktige folk i hele landet, og når det kommer til stykket er det de som jobber hardest av dem, som kommer lengst, sier hun. Og Nora samtykker. – Hvis jeg bare jobber, så tror jeg at jeg

kan klare det. Men det er ikke sikkert jeg kan bli sanger, kanskje kommer jeg til å bli sangpedagog. Det vil uansett være innen musikk, og det er det viktigste. At jeg jobber med noe jeg liker å drive med.


22

Holmeturen Tekst: André Vaaler • Illustrasjon: Oscar Jansen Mange i nye Kristiansand kommune har vært på holmetur, midt i skjærgården eller i et av de vakre vannene som hele den nye kommunen tilbyr oss. Vi kommer nærmere hverandre på holmetur, og stjernehimmelen over leirbålet setter spor og tar oss vekk fra vedtak, saksframstillinger og heftig retorikk. Som beskrevet tidligere i magasinet er det på Blåbærholmen i Rossevannet at de tre tidligere kommunene krysser hverandre. Midt i en av de største drikkevannskildene våre kan du være så heldig å gå i land fra en kano eller fra vannverkets trettenfots båt. Og hva er vel finere enn et eventyr eller en god historie rundt et leirbål mens stjernene speiler seg i vannet og månen titter fram og ser ned på dette geografiske knutepunktet i storkommunen. Om historien er sann, er ikke det viktigste. Rundt bålet gjelder ikke de samme reglene som i kommunestyret. Det var en gang en båltomt på Blåbærsholmen. Det var tydelige spor av tre personer som hadde vært der en lang kveld og natt, og ryktene begynte å svirre: Var det rett og slett en hemmelig tur til Blåbærholmen som la grunnlaget for nye Kristiansand kommune? Var det rundt bålet, etter solnedgang, at de tre ordførerne for alvor skjønte at en sammenslåing ville bli en god løsning for alle? Satt de som indianerhøvdinger med beina i kors og stirret andektig inn i flammene og begynte å tenke høyt? Tok rett og slett Harald, Astrid og Johnny med seg sovepose, liggeunderlag, ny-testamente, godteri for tyve kroner, og døgna i lyngen? Tilfeldige turgåere på Søgnesida mener de observerte tre personer, muligens med indianerfjær og ordførerkjeder, i skumringa den kvelden. Senere hørtes det drivende gitarspill, og kanskje var det Johnny som spilte opp? Den trestemte sangen steg som røyken fra bålet, og tonene la seg som skodde over det fire kilometer lange Rossevannet. Ryktene forteller at de ble enige om én eneste ting før de padla hjem: Blir det uenighet om grunnleggende avgjørelser i tiden som kommer, sender de kodeordet ”Blåbærholmen” på messengergruppa som de de visstnok lagde den natta og som bærer samme navn. Da kan de møtes igjen ved den samme bålplassen. Ingen drar fra Blåbærholmen uten å være enige om veien videre. Blåbærholmen kan nå bli fristedet til Norges beste kommune. Det kan bli arenaen der kommunalt ansatte som ikke finner ut av det med hverandre, får muligheten til forsoning, forståelse, refleksjon og nytenkning. Enten padler de ut frivillig, eller så blir de transportert ut, og når de sender røyksignaler fra båltomta er det et sikkert tegn på at problemene er løst. Helt tilbake til 1576 stod bøndene ansikt til ansikt på Blåbærholmen og ble enige om alt. I fremtiden vil Blåbærholmen være symbolet på at vi ønsker å få til noe nytt og vakkert sammen. Selv om denne leirbålfortellingen kanskje ikke var helt sann, er det liten tvil om at denne vakre holmen kan bli stedet du kan dra for å oppleve å være i sentrum av den nye kommunen. Her kan du komme som du er, Blåbærholmen inviterer alle, den ekskluderer ingen. Velkommen til nye Kristiansand med vann på alle kanter og trygg grunn under føttene.


23


24

Professor er forberedt på uro Dag Ingvar Jacobsen ved UiA mener kommunesammenslåingen er fornuftig, men at den ikke er optimal siden Vennesla ikke blir med. Samtidig tror han ikke innbyggerne i nye Kristiansand vil merke noen særlig forskjell – på kort sikt. Tekst: Kari Byklum • Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

K

ommunesammenslåing rundt store byer er helt naturlig og mest fornuftig, i alle fall når de gror sammen slik som rundt Kristiansand, sier Dag Ingvar Jacobsen, statsviter og professor ved Universitetet i Agder. Samtidig er han rask med å beklage at det bare blir en sammenslåing av tre kommuner og ikke fem. – Det blir litt halvveis siden Vennesla ikke skal med. Både økonomisk og arbeidsmessig har bygda vokst sammen med Kristiansand, og da er det lurest å samarbeide om infrastruktur og andre ting som betyr noe for folk. Nå skal to ulike kommunesty-

rer bestemme over et område som deler så mye, og det er ikke optimalt, mener han.

– Så langt ser det positivt ut. Til tross for uenigheter så virker det som politikerne samarbeider klokt.

Men når beslutningen først er tatt, er han mest interessert i hvordan prosessen rundt sammenslåingen blir. Og han er forberedt på at det kan bli mobilisert endel motstand. – Det handler om identitet, og den sitter sterkt hos folk. Opplevelsen av å bli spist av storebror, frykten for å miste arbeidsplasser og tilbud i nærområdet, er følelser som kan bre seg og som man ikke skal kimse av.

I første omgang tror Jacobsen at innbyggerne i nye Kristiansand vil merke få endringer som følge av sammenslåingen. – De tingene folk bryr seg om, som skole, helse, omsorgstilbud og kollektivtrafikk, kommer til å oppleves ganske likt som i dag.

Folk vil merke lite Jacobsen mener det kreves politisk kløkt og velvillighet fra flere hold for at sammenslåingen skal gå så bra som mulig.

På lang sikt, derimot, kommer det til å bli endring. – Danmark har ti års forsprang på kommunesammenslåing, og der ser vi en viss


25

Så langt ser det positivt ut. Til tross for uenigheter så virker det som politikerne samarbeider klokt. Dag Ingvar Jacobsen

Danmark har ti års forsprang på kommunesammenslåing. Der ser vi en viss sentralisering, og det kommer til å skje her også, sier professor Dag Ingvar Jacobsen.

sentralisering. Det kommer til å skje her også, men det vil gå gradvis. Etter noen år så tror han det som gjenstår i rådhusene i Søgne og Songdalen vil begrense seg til noen tjenestetilbud, men ikke en administrasjon av dagens omfang. Han mener det er en naturlig konsekvens av sammenslåingen. – Forskning viser at større kommuner har bedre kvalitet på mange tjenester, og at den økonomiske effektiviteten er høyere enn i små kommuner. Samtidig er det med rette en viss skepsis knyttet til om en sammenslått kommune kan bli for stor, og om dette vil føre til mer byråkrati.

Jacobsen mener dette er reelle argumenter spesielt i mindre kommuner som blir en del av noe større, og selv om folk flest vil merke liten forskjell, vil det kjennes på kroppen internt i kommuneadministrasjonen og i det politiske miljøet. Derfor mener han det knyttes stor spenning til kommunevalget i 2019. Forventer uro – Det kan bli uro fordi mange ønsker å verne om sitt. Det handler jo om at man vet hva man har, men ikke hva man får. Det kan skape usikkerhet og for eksempel gi utslag i bygdelister, kanskje et eget Søgneeller Songdalen-parti, eller andre ting med typisk lokal forankring.

Men dette skjedde ikke i Danmark og heller ikke i forbindelse med kommunesammenslåingen rundt Kristiansand på 1950-60-tallet. Og det er slettes ikke sikkert det skjer nå heller. – Nei, det vet vi ikke. Men det som er sikkert, er at det blir utfordrende når for eksempel ett Høyre og ett AP må enes på tvers av de tidligere kommunegrensene. Hvordan dette kommer til å gå, handler mye om hvordan politikerne klarer å håndtere det. Så det blir svært spennende å følge med framover, sier statsviteren.


26


27

Enkelt for innbyggerne å bli hørt Mira Svartnes Thorsen i MDG har klare tanker om hvordan vanlige folk kan påvirke politikken i nye Kristiansand. Tekst: Jan Frantzen • Foto: Janne Grundetjern

I

ngen sure miner? spør Mira Svartnes Thorsen. – Nei, nei, svarer Harald Furre. – Du er vanskelig å være hard med, smiler Svartnes Thorsen. Og så gir de hverandre en klem. Innspillingen av radioprogrammet Alltinget er over. Mira Svartnes Thorsen er folkevalgt for Miljøpartiet de grønne i Kristiansand, og har intervjuet Kristiansands Høyre-ordfører Furre i et trangt og klamt radiostudio på Samsen kulturhus, mens sola har stekt utenfor vinduet.

Tas på alvor Furre har forlatt lokalet, og nå er det vår tur. Svartnes Thorsen sitter nemlig i Fellesnemnda - som har som oppgave å forberede og gjennomføre arbeidet med å bygge den nye storkommunen. Og vi lurer på hvordan hun mener at folk skal få innflytelse i nye Kristiansand, når avstanden blir større fra folk til politikere. – Jeg synes folk skal si fra. Og «flink pike»-syndromet kan legges bort. Hvis man vil bli hørt om noe, så trenger man ikke skrive en formell henvendelse med perfekte formuleringer til kommunen. Man kan

sende en kort e-post full av skrivefeil, eller et postkort hvor man har skrevet med fargeblyanter. Det gjør ingenting, men meldinga bør komme skriftlig, fordi da får den en annen status. Beskjeden din vil bli notert, og den vil bli tatt vare på. Innbyggere bør bli mye flinkere til det, sier Svartnes Thorsen. – Tar du det til deg hvis du får sånne henvendelser? – Ja, og jeg bruker Facebook som en kanal til den type kommunikasjon. Sender du meg noe skriftlig, så tar jeg det på alvor. Så


28

Jeg synes folk skal si ifra. Og «flink pike»-syndromet kan legges bort.

må folk også huske på at det er en demokratisk prosess, så selv om du melder noe til meg om at du vil ha det sånn og sånn, så må det gjennom apparatet. Og det må få flertall. Bedre informasjon Svartnes Thorsen sier at Kristiansand er en åpen kommune i dag, og at det ikke vil endre seg i 2020. – Det er egentlig veldig enkelt for innbyggerne i Kristiansand å bli hørt. Du kan ringe til hvem som helst, spørre om hva som helst og få hjelp til hva det skal være, hvis du har en idé om hvordan ting bør organiseres, sier hun. MDG-politikeren forteller at hun vil jobbe for rutinemessig utsending av sms til alle innbyggere over 16 år når store planer skal ut på høring. Dessuten vil hun ha sakspapirer som folk flest kan forstå. – Det er en god løsning å sende ut en sms eller et brev til innbyggerne når det skal skje noe stort. Naboen min skal bygge ny bolig i hagen sin, og jeg har fått tre brev om det. Men jeg fikk ikke noen brev om Silokaia eller parkeringen på Torvet, eller da kommunen skulle gå inn i Kilden. Jeg fikk ikke noe offentlig informasjon som forklarte at dette kom til å koste kommunen mye penger. Må ut blant folk Storkommunen planlegger å opprette komiteer hvor politikere og innbyggere kan sitte sammen og diskutere ting i forkant av beslutningsprosesser. Svartnes Thorsen oppfordrer i tillegg folk til å følge kommunens sendinger fra bystyremøter. Her kan man også komme med sine meninger. – Min drøm er at bystyresalene blir arenaer for brede forlik. Diskusjonene der er

grundige, kunnskapsbaserte og sendes på internett inn i de tusen hjem - med mulighet for kommentarer og innspill fra innbyggerne underveis, sier hun. Hun mener dessuten at politikerne bør bli mer tilgjengelig for folk. – Vi må spørre, grave og åpne opp kontorene våre. Vi må inn på kjøpesentrene, inn i bibliotekene, ut på gatene og invitere folk inn. Vi må vise folk hvordan politikk blir laget, hva vi mener, hvorfor vi mener det og hvordan vi kom frem til det. Fremtiden krever at vi bruker enda mer tid på medvirkning - uansett hvor flinke folkevalgte vi har, sier Svartnes Thorsen. Må tenke nytt Svartnes Thorsen var imot kommunesam-

Mira og Harald i samtale om kommunesammenslåing i programmet Alltinget.

menslåingen, og mener i utgangspunktet at vi trenger mindre enheter, ikke større. Men hun er motivert til å jobbe for at innbyggerne skal få en god storkommune likevel. Og hun synes ikke nødvendigvis det er negativt dersom man ikke lenger støter på ordføreren på butikken. – Det er jo ikke den metoden man skal bruke. Og folk kan godt bli flinkere til å melde seg inn i politiske partier også, det er de ganske dårlig på. Det er den beste kanalen vi har. Politikkens oppgave er å finne nye måter å lage demokrati på, og utøve demokrati på, men da trenger vi folk som tenker nytt, folk som har lyst til å være med å peke på en mulig fremtid. For det er helt udiskutabelt: Vi må bygge en ny fremtid, og lage nye strukturer innenfor demokratiet, sier Svartnes Thorsen.


29

Stortinget har vedtatt å slå sammen 428 kommuner til 356 i løpet av 2019. Her er noen av grunnene til at våre øverste politikere mener det er riktig:

10 grunner til at kommunene slås sammen 1. Byene vokser

Byene har vokst ut av kommunegrensene og vil vokse i framtiden. For å kunne planlegge gode boligområder, arbeidsplasser, samferdsel og kollektivløsninger, kan ikke gamle kommunegrenser være i veien.

2. Samfunnet endrer seg

Kommunereformen er en reform av kommunestrukturen i Norge, og ble igangsatt sommeren 2014. Det er en velferdsreform som skal styrke lokaldemokratiet ved hjelp av færre, men større kommuner.

Kommunene må være i stand til å sikre at det tas vare på dem som trenger det aller mest, og samtidig være beredt til å møte de utfordringene som kommer i fremtiden.

7. Tilhørighet er mer enn kommunegrenser

Samfunnet endrer seg – vi blir flere, eldre og mer kravstore. Derfor må tilbud og tjenester forbedres, og politikerne mener det er enklere å få til i større kommuner.

3. Styrke lokaldemokratiet

6. Utfordringer i fremtiden

Tilhørighet handler ikke om hvor rådhuset ligger eller hvor kommunegrensen går, men om folks nærmiljø. Der barna går på skole, der idrettslaget og nærbutikken ligger. Disse nærmiljøene vil bestå selv om kommunegrensene flytter seg.

8. Styrke selvstyret i kommunene

Regjeringen vil flytte makt og ansvar over til kommunene. Større kommuner kan dempe sentraliseringen og styrke det lokale selvstyret.

4. En velferdsreform

9. Effektivitet

5. Bærekraftig velferdssamfunn

10. Færre interkommunale løsninger

Kommunereformen handler om å sikre gode velferdstjenester der folk bor, både nå og inn i framtiden, men den handler ikke om streker på kartet. Kommunereformen handler om å sikre folkestyre og organisasjoner som kan bære velferdssamfunnet videre.

Det vil være enklere for mer robuste og bærekraftige kommuner å legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Større og mer robuste kommuner får mer lokal makt og kan få flere oppgaver, samtidig reduseres behovet for interkommunale løsninger.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet


30

Eldre må ses på som en ressurs Bjørg Bjørsvik har hatt eldreomsorg som sin hjertesak i årevis. Nå lurer hun på hvordan Kristiansand vil møte eldrebølgen.


31

Tekst: Jan Frantzen Foto: Erling Slyngstad-Hægeland Slyngstad-Hægeland ldre må ses på som en ressurs, ikke en utgiftspost, sier Bjørg Bjørsvik i Søgne.

E

Bjørsvik har vært politiker i kommunen i fire perioder, i flere partier, og en aktiv debattant i lokalavisene. Hun gikk inn i politikken i 2001, under én forutsetning. At hun fikk forholde seg kun til helse og omsorg. Deretter jobbet Bjørsvik i mange år med å få flere omsorgspersoner til stede for de eldre. – Min mor og min far var begge på sykehjem. Min mor fikk slag og ble halvt lam, og min far var i ferd med å bli dement. Da oppdaget jeg alle manglene i helsevesenet. Og i stedet for å klage, ville jeg gjøre noe. Jeg gikk inn i politikken med bedre eldreomsorg som min hjertesak, og jeg har jobbet hardt for det siden, sier hun. Får støtte Nå er Bjørsvik pensjonist, men jobber mot det samme målet fremdeles: å skape trivsel og samhold blant de eldre. – For en stund siden traff jeg en nabo som hadde mistet mannen sin. Hun sa at hun syntes det å spise alene var vanskelig, så jeg sa at jeg gjerne kunne gå med henne. Det gjorde jeg, og innen tre uker var det 36 stykker som ønsket å være med og spise sammen, forteller 72-åringen. En dag i uka fikk hun låne en minibuss hos Seniorsenteret i Søgne. Frivillige sjåfører stilte opp, og pensjonerte sykepleiere hjalp til. Bjørsvik søkte om støtte til prosjektet sitt, og fikk 25 000 kroner i støtte fra fylkeskommunen og 10 000 fra Søgne kommune. I dag får hun 40 000 kroner hvert år fra Søgne kommune til denne kjøregruppa.

– Vi kjører rundt i bygda i gamle trakter, eller til Kilden for å se en forestilling, og så ut for å spise en fin middag, forklarer hun. Nylig var 22 personer i gruppa til stede på Helene Bøksle-konsert i Kilden. – Jeg søkte ekstra midler til det, og fikk det innvilget. Dette fikk veldig god respons. Vi

Jeg vil at vi skal beholde det vi har i Søgne, og bygge det videre sammen. var ikke hjemme før i 23-tida, men alle var veldig tydelig på at dette var en stor opplevelse og de ville gjerne gjøre dette oftere. Eldrebølge Det er ikke så mange spørsmål vi får presset inn i samtalen med Bjørsvik. Hun snakker lidenskapelig uten stans, og slår også fast at hun ikke ønsker å fremstå som negativ. Men hun er bekymret for hjertesaken sin i nye Kristiansand. – Jeg er redd for at vi ikke vil få noen støtte når kommunene slås sammen. I et mindre samfunn er det lettere å nå gjennom når det er noe som opptar deg. Jeg tror ikke det å være storkommune vil gjøre noen lykkeligere, sier hun. Og spør hvordan nye Kristiansand vil møte eldrebølgen. – Vi blir flere og flere eldre, og vi skal leve lenger enn tidligere generasjoner. De eldre vil bo i eget hjem så lenge de kan, det gjelder også demente. Og syke mennesker bør, så langt det er mulig, bo i nærmiljøet. Det

gir roligere og mer fornøyde pasienter og ektefeller. I tillegg blir det lettere å drive frivillig arbeid når institusjonene ligger i nærmiljøet. Politikerne må huske på at det er flest pensjonister og ektefeller som driver frivillig arbeid, sier Bjørsvik. Livskvalitet Camilla Dunsæd er programleder for nye Kristiansand, og fremtidig rådmann i kommunen. Hun sier, i likhet med ordførerne i de tre kommunene, at nære tjenester i nye Kristiansand skal forbli der de er. Dette innebærer blant annet helse- og omsorgstjenester, skoler og barnehager. Dunsæd legger til at frivillighet og innbyggerengasjement er noe som settes høyt i den nye storkommunen. – Jeg kan ikke si noe konkret om fremtidig støtte til enkelte saker. Hvilke tilskuddsordninger vi skal ha, må behandles i det nye bystyret. Men det er et av prinsippene i nye Kristiansand at det som er bra med hver enkelt av de tre kommunene, skal tas vare på. Vi er også opptatt av å bygge den nye kommunen sammen med innbyggerne, og det engasjementet Bjørsvik viser er noe vi verdsetter, sier hun. – Det høres positivt og fint ut, og jeg tror jo på det de sier. Intensjonen er god, responderer Bjørsvik. – Samtidig vet jeg, som tidligere politiker, at dette kan endre seg kjapt. Jeg tror viljen er til stede, men det er økonomien som styrer. Og vi kan ikke låse fremtidige politikere til vedtak som er gjort tidligere, sier Bjørsvik. Hun håper de eldre vil bli tatt med inn i beslutningsprosesser som angår dem, og at de blir valgt inn i arbeidsgruppene som jobber med fremtidens eldreomsorg. – Jeg vil at vi skal beholde det vi har i Søgne, og bygge det videre sammen. Det handler om livskvalitet gjennom hele livet for innbyggerne, sier hun.


32

Næringslivet tror på ytterligere vekst - Jeg tror sammenslåingen vil gi et bedre og sterkere fagmiljø, men håper den gode kulturen vi i dag kjenner fra Songdalen ikke forsvinner, sier André Kjetså i Mjåvann Industriområde. Tekst: Kari Byklum • Foto: Nicolai Prebensen/Kari Anne Candasamy

V

i ser fram til sammenslåingen og håper det vil gi ytterlige vekst for det lokale næringslivet. Så håper vi også at en større kommune kan føre til at vi tiltrekker oss flere nasjonale og internasjonale selskaper, sier André Kjetså. Han er en av utbyggerne i industriområdet som ligger i Songdalen kommune. Rundt 1500 mennesker har sin daglige arbeidsplass fordelt på rundt 100 bedrifter, og planen er å doble antall arbeidsplasser de nærmeste ti årene. Området huser alt fra lokal til internasjonal næringsvirksomhet, en type virksomhet Kjetså mener ikke passer inn andre steder i den nye kommunen. – Større næringsvirksomhet hører hjemme i Sørlandsparken og ”posehandelen” foregår i Kvadraturen. Produksjon, lager- og logistikkvirksomhet passer imidlertid best her på Mjåvann, forklarer han. Derfor er Kjetså opptatt av at politikerne må være med på å legge til rette for denne

type næringsvirksomhet, og trekker fram den allerede vedtatte adkomstveien inn til industriområdet som det viktigste for næringslivet vest for Kristiansand akkurat nå. – For å sikre sunn vekst i dette industriområdet er det svært viktig at denne veien bygges samtidig med at utbyggingen av E39 starter. Det er det eneste fornuftige, både med tanke på økonomi, utvikling og miljø. Kan ikke putte gravemaskin på bussen I dag kjører daglig 6000 kjøretøy ut og inn av området, og Kjetså sier han er spent på om politikerne vedtar oppstart av byggingen av adkomstveien nå, eller om det blir utsatt. Han legger til at området har arealreserver 50 år fram i tid, men at god tilrettelegging og forutsigbarhet er helt avgjørende for veksten av mellomstor virksomhet i nye Kristiansand. – Politikerne har sagt at de skal satse på

André Kjetså, utbygger på Mjåvann Industriområde.

næringslivet vest for Kristiansand, men det er først hvis de vedtar oppstart nå at vi får svar på om de mener alvor. Det snakkes så mye om å bedre kollektivtrafikken, men


33

man kan altså ikke putte en gravemaskin på bussen, sier Kjetså. En sunn skepsis Roar Osmundsen, næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, forstår skepsisen til Kjetså, og sier det ville være snevert å tro at sammenslåingen er utelukkende positiv for det lokale næringslivet. – I tiden fram mot sammenslåingen er det uhyre viktig at næringslivet og politikerne jobber sammen for å utvikle en god næringspolitikk. Det stilles allerede høye krav til politikerne som både skal drive egen kommune og forberede en ny, men det er samtidig avgjørende at de lytter til bransjen. I utgangspunktet mener Osmundsen at en sammenslåing vil løfte næringslivet på Sørlandet, spesielt fordi det er samme bo- og arbeidsmarked og dermed fornuftig med felles politikk. Han er likevel spent på hvordan dagens tre kommuner kommer til å samarbeide om næringspolitikken.

– Utfordringen er å få alle til å være ydmyke og ta med seg det som fungerer bra med næringspolitikken i deres respektive kommuner, men la det andre ligge. Det kan blir krevende, mener han, spesielt fordi det er ulike drivemåter som kjennetegner de tre kommunene. – Kristiansand har en offensiv næringspolitikk gjennom Knas, mens Songdalen har tatt all utbygging i privat regi, særlig på Mjåvann, forklarer han. Tror på større slagkraft Osmundsen har likevel tro på bedre beslutningsevne og større slagkraft når tre kommuner blir til en, samtidig som han innrømmer at endel av Næringsforeningens medlemmer frykter lengre behandlingstid av saker. – Sammenslåingen gir større fagmiljøer og dermed økt kompetanse og mulighet for mer forutsigbar næringspolitikk, men det er samtidig viktig at ikke store miljøer øker saksbehandlingstiden.

Så er han også forberedt på at det kan bli noen utfordringer når én storkommune skal enes om ting som betyr mye for noen og mindre for andre. – På den andre siden jobber jo næringslivet allerede på tvers av både kommuneog fylkesgrenser, så jeg har tro på at sammenslåingen vil gagne både næringslivet og befolkningen forøvrig, avslutter Osmundsen.

Mjåvann Industriområde

1500 150

DEKAR

VIRKSOMHETER


34

Vi spurte et tilfeldig utvalg mennesker på gaten i Songdalen, Søgne og Kristiansand om deres mening. 1) Hva tenker du om kommunesammenslåingen? 2) Hvilke saker er det spesielt viktig for deg at politikerne prioriterer i forbindelse med sammenslåingen? Tekst og foto: Krister Kvinlaug og Håvard Sagen

Kai Daniel Stokke Tobiasen (27) 1) – Har ikke satt meg helt inn i detaljene, men har fått med meg kaoset. Jeg frykter Søgne kanskje blir litt glemt nå som det blir en del av en større kommune. 2) - Jeg har ingen konkrete saker jeg ønsker spesielt fokus på. Martin Velle (17) 1) – Søgne er egentlig en rik kommune alene, og etter sammenslåing blir det kanskje ikke gitt like mye til hver enkelt som bor i Søgne. Det blir fordelt på flere og vi sitter igjen med mindre. 2) – Jeg håper de prioriterer skolene. At de fikser dem opp slik at folk får en bedre skolehverdag her i Søgne. Frode Hansen (48) 1) – Jeg er positiv til kommunesammenslåing. Som østlending bosatt i Søgne ser jeg at kommunen har godt av å bli litt større. 2) – De løftene som ligger til grunn etter sammenslåing bør innfris.

MENINGER

Søgne

Ørjan Lie (25) 1) – De har forhastet beslutningen. Det virker som det har gått raskt i svingene og at det er mange ting som ikke er oppklart enda. Jeg tror det blir høyere eiendomsskatt, men utenom det tror jeg ikke det blir så store ulemper for den vanlige mannen i gata. 2) – Jeg håper lokalmiljø fortsatt blir prioritert og at de fortsetter med arbeidet med barn og helse lokalt.

“Jeg håper generelt at helse blir prioritert.” Martine Hægg (29)

Songdalen Monica Hasle (55) 1) – Jeg ønsket sammenslåing med Søgne, fordi vi har mye samarbeid med dem. Songdalen kommune var for liten til å være alene, men jeg mener det hadde holdt å kun slå seg sammen med Søgne. 2) – Jeg har ikke noen spesielle ønsker, men kanskje kunne det blitt lagt opp til litt flere utesteder. Utesteder som ikke er så langt unna.

Stine Øvland (17) 1) – Det er både positivt og negativt. Det blir lettere å samarbeide, men vi mister det som er særpreg i hver kommune. 2) – Hver kommune burde holde på det som kjennetegner dem. At fotballklubbene og skoler osv. ikke blir slått sammen og at kommunene på den måten bevarer sin egen identitet. Jan Hedestad (64) 1) – Jeg er veldig positiv til kommunesammenslåingen, det er på høy tid! Ved sammenslåingen i 2020 vil kommunen få mer penger av regjeringen. Dette gir flere muligheter. 2) – Det er viktig at politikerne satser på de nære tjenestene som skole, helse og kollektivtransport.


35

“Jeg håper lokalmiljø fortsatt blir prioritert og at de fortsetter med arbeidet med barn og helse lokalt.” Ørjan Lie (25)

Borghild Muren (89) 1) – En kommunesammenslåing er negativ. Vi i Songdalen vil miste vår integritet. Jeg mener kommunesammenslåingen er noe politikerne i Kristiansand har presset fram for å vise at de har makt. 2) – Saker som er viktig for meg ved sammenslåingen er helse og omsorg. Jeg har et vondt kne og bruker rullator. Dette gjør at jeg har behov for tett oppfølging uten å måtte reise land og strand ned til Kristiansand.

Kristiansand Martine Hægg (29) 1) – Jeg har ikke noen særlig formening om det, men ser ikke noe særlig negativt. Kanskje kan det være fordeler innenfor helse og bedre samhandling mellom byene. 2 ) – Jeg håper generelt at helse blir prioritert, men har ikke noen spesielle ønsker.

Helge Bjorvand (62) 1) – Det er topp at kommunene slår seg sammen. Større kommune betyr at vi får mer tyngde. Vi får mer gjennomslag når vi skal be om hjelp og får mer statlige midler. Vi får koordinert mer av infrastruktur. 2) – Jeg håper de sørger for at infrastruktur og kollektivtransport fungerer. Kostnadene må også ned. Kommunen og landet må drives som en butikk. Islam Aliev (21) 1) – Jeg er litt usikker på hva jeg synes, men tenker at det i sin helhet er positivt med en storkommune. Større kommuner får mer økonomisk tilskudd og det er bra. Tenker også at det vil skape et større felleskap blant oss ungdommer rundt i kommunene. 2) – Det er viktig at politikerne satser på fritidstilbud til oss unge. Flere idrettshaller i nærheten av der folk bor.

“Det vil skape et større fellesskap blant oss ungdommer rundt i kommunene.” Islam Aliev (21)

Alizat Hassan (20) 1) – Det er helt topp med en sammenslåing til en storkommune. Det vil gi oss større gjennomslagskraft på saker til regjeringen. Det vil også gi muligheter for flere arbeidsplasser for oss unge. 2) – Jeg håper økonomi og fritidstilbud for ungdom vil bli prioritert.


På Blåbærholmen har verken småfugler eller barkebiller brydd seg om kommunesammenslåing. Her har det aldri vært fattet formelle vedtak eller avstemninger. Alt har handlet om å overleve vinteren, nyte sommeren og å bringe slektene videre.

Profile for n247

Nye Kristiansand  

Magasin 1

Nye Kristiansand  

Magasin 1

Profile for n247
Advertisement