Page 1

“It's hard being left behind. (...) It's hard to be the one who stays.” ― Audrey Niffenegger, The Time Traveler's Wife

1


Kapittel 1 - forberedelser “*DN*, er du klar til å gå?” Ropte Susannah med sin norsk-canadiske aksent. Du ser Susannah er født og oppvokst i Canada men flyttet til Norge når hun giftet seg med Erik. Erik og Susannah har to nydelige døtre som heter Sophia Grace og Lucilie Emma. Begge to er fylt med energi som ikke går tom. Sophia Grace, som er 6 år, skal begynne i andre klasse etter sommerferien og Lucilie, som er 4, skal gå et år til i barnehagen før hun begynner på skolen. Begge to er herlige men de kan være en håndfull av og til for å være ærlig. “Ja! Jeg kommer!” Ropte jeg i fra andre etasje der jeg holdt på å hjelpe Lucilie med å finne ut av hvilken dukke hun skulle ta med seg å vise ‘Granma’ og ‘Granpa’ i år. Valget stod mellom en dukke med blondt hår og blå kjole og en dukke med brunt hår og en magenta rosa kjole. “Lucilie, bare ta med deg den du synes er finest. Granma og Granpa kommer til å synes at den er kjempe fin uansett.” Lucilie nikker i svar og legger oppi dukken med blondt hår i prinsesse sekken sin før hun lukket den igjen og løp taust ned. Jeg reiste meg opp og trakk inn et tungt åndedrett før jeg pustet ut igjen. “Sophia Grace! Vi må gå nå!” Jeg gikk med faste skritt inn på rommet hennes. Det er rosa fra topp til tå og er fullt av bamser og dukker som hun har samlet opp igjennom årene. Sophia Grace så opp på meg med de krystall blå øynene sine før hun nikker og tar sekken sin og stiller seg ved siden av meg. “Gleder du deg til å se Granma og Granpa igjen?” Spør jeg henne og begynner å gå mo trappen. “Emh, ja! Også gleder jeg meg til å gå på besøk til Emmely, Matthew og Kevin, Granma og Granpa lovte at vi kunne gå og besøke dem!” Sier Sophia Grace entusiastisk som alltid. Emmely og Kevin er på Lucilie og Sophia Grace mens Matthew er 15, noe som vil si at han er 3 år yngre enn meg. Jeg ler lett når jeg hører hvor mye hun gleder seg til å se søskenbarna sine. Jeg har hørt mye om de men aldri truffet de personlig siden jeg aldri har vært med Susannah til Canada før. Mens jeg tusler ned trappa så tar jeg opp telefonen min for å sende en melding til bestevennen min Sine, ja hun har et rart navn, men jeg elsker henne uansett. “Reiser snart! Kommer til å savne deg!” Jeg trykker send og håper på å få et svar, noe jeg tviler på at kommer til å skje siden klokka er 3:45 på natta. “Susannah! Går vi snart?” Det er egentlig litt rart at jeg har så mye energi i meg nå siden jeg pleier å være en Zombie på denne tiden ellers når jeg skal ut å reise. “Ja, gidder du å ta Sophia og Lucilie ut i bilen mens jeg får med meg resten?” Spør Susannah når hun går forbi. Jeg nikker i retur når hun ser på meg igjen, og jeg begynner å samle saueflokken. Begge to ligger og halvsover på det runde gulvteppet i stuen deres mes de ser på “Max and Ruby” på TVen. “Kom igjen jenter, det er på tide å komme seg ut i bilen. Chop, chop!” Jeg går og skrur av TVen før jeg går og løfter opp Lucilie og begynner å bære henne. Sophia kommer slentrende, som en Zombie, bak meg. Med en halvsovende fire-åring i armene så prøver jeg å åpne opp dørene til bilen deres. Etter et par forsøk og det at jeg nesten mistet Lucilie i bakken en gang så sitter hun trygt i setet sitt og snorker lett ette et par minutter. Innen jeg får satt meg i forsetet på bilen så kommer Susannah, stresset, og setter seg inn i bilen. Vi lukker praktisk talt bildørene igjen samtidig. 2


“Canada, here we come,� sier jeg i det Susannah starter bilmotoren.

3


Kapittel 2 - fly turen Når vi ankommer flyplassen er Susannah veldig stresset siden vi faktisk klarte å være litt for sene ut av huset når vi kjørte fra huset. Så nå står vi egentlig og venter på at vi skal kunne gå igjennom sikkerhets kontrollen. Sophia Grace og Lucilie er ikke helt medgjørlige og begynne å bli litt rastløse siden de ikke klarte å sove hele turen bort til flyplassen. Etter en, så vidt, smertefri tur igjennom sikkerhets kontrollen så går alle sammen bort til gaten vi skal på. Vi skal fly i fra Stavanger, opp til Bergen også skal vi mellom-lande på Heathrow og videre etter det så lander vi i Washington D.C for noen timer på flyplassen før reisen går videre til vår endelige destinasjon; Vancouver, Canada. Vi kom oss på flyet og det lettet. Etter rundt 20 minutter så er vi Bergen. Vi skynder oss til den nye gaten, finner den og må vente noen minutter får vi kan gå om bord. Etter en lang og slitsom tur i fra Heathrow så lander vi i Washington, her skal vi egentlig bare gå litt rundt på flyplassen og kikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg er sliten nå. Sophia Grace og Lucilie er overtrøtte og hyperaktive så i et sekund er de faktisk rett foran nesen din. Det neste sekundet er de langt inn i menneskehavet som hele tiden beveger seg. Heldigvis for min, og Susannah, sin del så gikk fire timer i Washington faktisk ganske fort så vi er igjen på gaten klare til å gå om bord på flyet. Stakkars lille Lucilie slukner med en gang vi setter henne ned i setet hennes. Hun må være helt utslitt etter å ha vært våken i så mange timer, hun sov trossalt ikke et sekund på flyet over Atlanteren. Sophia derimot er like hyper som det hun har vært hele turen. “Sophia! Ikke gjør det! Du vekker Lucilie!” Hviske roper jeg på henne. Hun krymper sammen i setet sitt og ser på meg med dådyr øynene hennes. Det går ikke an å være sur på denne ungen. Sophia har krystall blå øyne og blondt hår, hun har de absolutt skjønneste smilehullene noen sinne og latteren hennes er en melodi i ørene; det vil si fram til du har hørt den hundrevis, om ikke tusenvis, av ganger og det faktisk begynne å skjære i ørene dine fordi at den er så høy og lys og intens. I tillegg så er hun en virkelig utadvendt jente som elsker å prate med alle sammen, enten du er liten eller stor, norsk eller engelsk, gutt eller jente, hun prater med deg uansett. Lucilie har de samme trekkene som Sophia Grace, men har ikke den samme type latter. For å være ærlig så har jeg ikke hørt den så mange ganger. Lucilie er en veldig sky jente, det er fram til hun har blitt varm i trøya og føler seg komfortabel med deg og da kan hun finne på de sprøeste ting, det er tider hun ikke åpner seg i det hele tatt og krymper sammen når du prater med henne og begynner å gråte når du tar på henne. Begge jentene er uten tvil herlige.

4

Wait for me  

Justin Bieber fan fiction....... Mer informasjon kommer snart!

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you