__MAIN_TEXT__

Page 1

Jul i Norge


© MUSEUMSFORLAGET/FORFATTERNE Trondheim 2014 ISBN 9788283050141

Grafisk formgivning Fagtrykk Trondheim AS Omslagsdesign Fagtrykk Trondheim AS Omslagsfoto Juleduk i privat eie Forlagsredaktør laila.andreassen@museumsforlaget.no Bilderedaktør Marie Fongaard Seim Redaktør Norsk Folkemuseum Kari Telste Papir 135 g Galaxi bulk Boka er satt med Frutiger Light 9/13 pkt Trykk og innbinding Ednas print

Museumsforlaget Trenerys gate 9 7042 Trondheim Telefon 47 47 87 47 post@museumsforlaget.no www.museumsforlaget.no Denne boka er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ta kontakt med forlaget om du ønsker å gjengi deler av boka, i medieuavhengig form.


Ann Helene Bolstad Skjelbred

Jul i Norge med bidrag av Marit Odden


Innhold «O, jul med din glede» .......................................................................................... 9 Forventningens tid.................................................................................................. 21 Lysfesten ................................................................................................................ 25 Den gode Lucia og den farlige Lussi........................................................................ 31 Jul i prestegården.................................................................................................... 37 «Hva spiser dere til jul?»......................................................................................... 51 Hva er det med grisen?........................................................................................... 61 Arbeiderjul.............................................................................................................. 69 Julebaksten............................................................................................................. 81 Øl til jul................................................................................................................... 91 Juleduker og annen tekstilpynt ............................................................................... 97 Jula selger............................................................................................................... 103 «Til kirken samle seg fra hver gård og grend» ........................................................ 111 «Du grønne, glitrende tre goddag ...»..................................................................... 119 Nissen, julenissen og Rudolf ................................................................................... 137 Førjulsfest og romjulsmoro...................................................................................... 147 «Velkommen til juletrefest i bedehuset!» ............................................................... 169 «– og jula varer helt til påske»................................................................................ 175 Kilder og litteratur .................................................................................................. 179 Bildeliste ................................................................................................................ 182


6

Jul i Norge


Forord Jula er en viktig del av kulturen i Norge. Derfor har Norsk Folkemuseum samlet mye kunn­skap om hvilke tradisjoner vi holder fast ved, hvordan vi forbereder og feirer jul, og hvordan tradisjonene endres. I utstillingene våre viser vi hvordan jula er blitt og blir feiret i ulike deler av landet, og for mange er et besøk på Folkemuseets julemarked blitt en fast del av familiens førjulstradisjon. Mye av den kunnskapen vi har om julas tradisjoner i Norge, har vi fått fra folk over hele landet som har sendt oss beskrivelser av hvordan de forbereder og feirer jul. Folkloristen Ann Helene Bolstad Skjelbred, mangeårig medarbeider ved Norsk Folkemuseum, lar oss få del i dette. I denne boka deler hun både sin store kunnskap om julas tradisjoner og de mange innsendernes fortellinger om juletradisjoner med oss. Boka hadde ikke blitt til uten Ann Helenes store arbeid, og med god hjelp av sine kolleger ved museet. Marit Odden har bidratt med stoff, konserveringsseksjonen har hentet fram gjenstander fra magasin, og dokumentasjonsavdelingen har fotografert og lett fram bilder fra Norsk Folkemuseums rikholdige bildesamling. Det redaksjonelle ansvaret har forfatteren delt med Marie Fongaard Seim og Kari Telste fra museet og Laila Andreassen fra Museums­ forlaget. Bente Gullveig Alver, venn og kollega, har bidratt med hjelp og gode råd i skriveprosessen. Norsk Folkemuseum takker alle som har bidratt til å virkeliggjøre denne boka. En særlig takk går til Ann Helene Bolstad Skjelbred for hennes mangeårige arbeid med julas mangefasetterte tradisjoner og med boka. Vi håper boka vil glede mange! Inger Jensen Sjefkonservator, Norsk Folkemuseum

Julestemning anno 1965 i OBOS-gården Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum.

Jul i Norge

7


«O, jul med din glede» Når adventen setter inn, er vi i full gang med å forberede den årshøytiden som varer lengst: jula. Ingen annen høytid investerer vi så mye i av tid, ressurser, kreativitet og følelser. Slik var det «i gamle dager», da den begynte med at kirkeklokkene ringte den inn på julekvelden, og den varte nesten «helt til påske». Og slik er det i dag, når julefeiringen starter senhøstes med shopping og selskapelighet, før den avblåses allerede en gang i romjula eller til nyttår. I alle tilfelle er jula en høytid som vi er fulle av forventninger til. Vi ønsker at den skal bli helt «riktig», helst slik den var da vi var barn. Alt strevet handler om å oppfylle forventningene til den festen som skal komme, enten den skjer i en kristen eller sekulær ramme. De fire siste ukene før jul kalles advent, uansett hvilket innhold man gir den. Den eldste tradisjonen for kristen advent går tilbake til 300-tallet etter Kristi fødsel. Først hadde man advent i forbindelse med feiringen av Epifania den 6. januar, som var Jesu dåpsdag. Så, i 336, under keiser Konstantin den store (ca. 275–337), ble feiringen flyttet til Jesu fødsel, den 25. desember. Advent ble fra da av regnet som fire uker forut for fødselsdagen, og med den begynner kirkeåret. De kristne ble pålagt å faste over disse fire søndagene for å forberede seg åndelig til den store høytiden. Pålegg om dette finner vi også i de norske landslovene fra 1200-tallet. Bare med faste og bot kunne man oppleve den ekte julegleden, var tankegangen. Fastetid med forsakelser og bot ble ikke opprettholdt etter at reformasjonen var innført i 1536. Likevel er det kanskje spor igjen av den gamle adventsfasten i det nøkterne kostholdet, samt i storvask og rengjøring med utrivelige omgivelser, som vi har mange fortellinger om helt opp til vår egen tid. Forsakelse og strev tjener til å bygge opp forventningen til det som skal komme av fest og glade dager. I det eldre fiske- og bondesamfunnet kunne man i adventen ta varsler om været for det kommende året. Været var viktig for både jordbruk og fiske. I selvforsyningens tid og før moderne meteorologi brukte man derfor sine lokale erfaringer om vind, snø og regn

Julaften 1939 hos familien Arentz.

Jul i Norge

9


Primstav fra Valle i Setesdal fra 1707, med tegn fra Andersmesse 30. november til lussinatt 13. desember.

«Juledagen klår, eit godt år». Fra Salten rundt forrige århundreskifte

10

for å forutsi været i den nære fremtid. Fordi adventstiden var en overgangstid og derfor etter folkelig tenkemåte åpen for at alt kunne skje, var det regnet som en gunstig tid for å ta varsler om det neste året, mente man. Adventen, og jula, var i «gamle dager» også en farlig tid. For der ute i vintermørket var det fritt frem for troll og andre onde makter. Den norske Lussi er et vette som kom til gårds for å kontrollere om alt grovarbeidet var unnagjort før lussimesse den 13. desember. Hun er ingen slektning av den hellige Lucia som merkedagen egentlig er for, men hører til i en egen tradisjon som understreker at adventstiden var en heller utrygg periode. Bare det å se ut av vinduet, kunne være farlig. Dersom en mor overrasket barnet sitt i å se ut gjennom vinduet en adventskveld, etter at det var tent lys inne, kunne hun rope: «Nei, jøsses, du må ikke se ut gjennom glaset nu!» Fra og med den 13. desember var også julereia, eller juleskreia som det het noen steder, ute og for. Ungene måtte derfor komme seg inn før det ble mørkt. Fra prestegårder, stormannsgårder og borgerhjem i byene har vi mange skriftlige beretninger om omfattende juleforberedelser både inne og ute. Beskrivelser fra arbeider­ hjem på slutten av attenhundretallet og første del av nittenhundretallet har vi færre av, men de forteller også om en advent med både forberedelser og forventning. Arbeidet var imidlertid ikke så omfattende, og forberedelsene varte heller ikke i ukevis. Verken tiden eller økonomien lå an til det. Både kvinner og menn var ute i arbeidslivet og hadde lange arbeidsdager, så tiden for juleforberedelser var knapp. Likevel ble det både vasket og bakt. Var det mulig å ale opp en gris til jul, var det fint. Men ikke alle arbeiderhjem i byene hadde muligheter til å være selvforsynt med verken juleflesk eller annet, så det man trengte, måtte kjøpes. Økonomien avgjorde hva man hadde råd til å kjøpe, og hvor mye. I tiårene frem mot andre verdenskrig satte pengeøkonomien langsomt sitt preg også på julefeiringen. Men de store endringene mot den feiringen vi kjenner i dag, skjedde først etter andre verdenskrig. Industrialiseringen skjøt da virkelig fart, både i byene og på landet. Det som også skjøt fart, var at både ugifte og gifte kvinner etter hvert fikk seg arbeid utenfor hjemmene og tjente penger til seg selv og til husholdningen. Mye av arbeidet som våre bestemødre og mødre utførte i adventstiden for å skape en festlig jul, tar julehandelen seg av i dag. Det har igjen satt sitt preg på adventstiden. Men på tross av at livet både på landet og i byene viser at vi lever i et pengesamfunn, og at husholdningene er blitt mye mindre, så opprettholdes tradisjonelle forberedelser til jula til en viss grad også i vår egen tid. Rengjøring, pynting og matlaging er det mest synlige og det vi sterkest forbinder med juleforberedelser. I arkivet til Norsk etnologisk gransking (NEG) har vi mange fortellinger om juleforberedelser i dag, det vil si fra rundt det siste

Jul i Norge


«Jeg vil lage sånn jul som vi hadde hjemme når jeg skal lage jul sjøl, med spenning. Og så vil jeg at jula skal være litt barnslig.»

Det krevdes omfattende forberedelser til julas gode mat og festlige dager. Her brodert på et pyntehåndkle.

århundreskiftet. De forteller at rengjøring og matlaging har fått mindre plass, mens pyntingen nå dominerer. Også sosiale sammenkomster av forskjellig slag har blitt mer vanlig, i motsetning til i «gamle dager» da fest og selskapelighet var lagt til romjula. Det lages julemat og julepynt i fellesskap, noe som bygger opp om forventningen. Jula er en fest for alle sanser. Vi kan godt snakke om både lyden og lukten av jul. Ikke minst er vi opptatt av hvordan jula ser ut. Alle forberedelsene våre handler om å skape jul som lyder, lukter og ser ut som jul skal gjøre, enten det er den jula vi husker fra barndommen og gjerne vil gi videre, eller den vi vil forme ut fra egne ønsker og ideer. Rengjøring, pynting og matlaging bygger opp om sanselige gleder, både de vi har mens vi holder på, og de vi har forventninger om skal komme. Derfor gjør vi rent, lager mat og spiller julemusikk mens gleden bygger seg opp gjennom adventstiden.

«– og barnlige lyst» Julefeiringen har alltid lagt vekt på det barnlige og at den skal glede barn. Pakkene på eller under juletreet, den enkle pynten som barna kan være med og lage, fargerikdommen,

Jul i Norge

11


Julesangene synges for dukken Maia.

gull og glitter, lysene – hele jula er på sett og vis en overdrivelse som tiltaler barn og det barnlige i oss. I barnehagene og på skolen blir det lagt stor vekt på juleforberedelser. Barna lager julegaver, tegner kort og lager julepynt. Å lære julesangene er en annen viktig forberedelse. Men denne delen av forberedelsene står kanskje ikke like sterkt på 2000-tallet som på 1800- og 1900-tallet. Da Peter Jessen vokste opp i Bergen for om lag 150 år siden, begynte man juleforberedelsene på første mandag i advent med å lære julesalmene utenat. Først skulle man lære ett vers av salmen «I denne søte juletid skal man seg rett fornøye». Deretter de andre seks versene etter tur til alle sju versene satt.

12

Jul i Norge


Siden Peter Jessens barndom har mye forandret seg, og elevene i den norske skolen har en mye mer variert trosbakgrunn enn den lutherske. Det endrer mye på hva barna får lære om den religiøse bakgrunnen for julefeiringen. Likevel, julas sanger og salmer, hørt og lært opp gjennom barndommen, er en viktig del av juleforventningene. Vel så viktig for ungene er det å bake pepperkaker og å lage julepynt, noe særlig barnehagebarn og barna i de første skoleklassene driver med i ukene før jul. Både hjemme og i barnehager og i skolen bygges spenningen omkring den kommende jula opp. «Da

«Alt som liten følte jeg at vi burde ha bodd på landet, for det var der jula virkelig var.»

Jul i Norge

13


Nissekone av strie, filt og kongler. Julepynt som både voksne og barn kan lage.

jeg var barn var det å vente på noe godt, og få det oppfylt, nesten det beste. Vi venta og venta på at jula skulle komme, og når den kom og treet var pynta og lysene ble tent og ovnen var varm og de deilige luktene siva ut i rommene og radioen spilte den ene kjente julesangen etter den andre, ble vi fylt med en slik fryd at det skal mye til for å komme i nærheten av den. Fremdeles kan jeg kjenne et snev av den også nå […] men den er ikke i nærheten av den jeg hadde som barn, da lysene ble tent.» En stor del, kanskje den største delen av juletradisjonene, har sin opprinnelse i å være spesielt for barn. Julegavene som Sankt Nicolas kom med den 6. desember, og som i protestantisk tid ble en oppgave for Christkind, Santa Claus eller julenissen, er ett eksempel. Juletreet er et annet. Det fikk sin begynnelse i vår juletradisjon da tyske håndverkerlaug ville lage fest for medlemmenes barn. Adventskalenderen, kransen og adventsstaken med de fire lysene er hver for seg tradisjoner som tok utgangspunkt i barn og unges utålmodige venting og behovet for å «telle ned» til den store festen som skulle komme. Men de har også vært for å lære barn og unge om det kristne grunnlaget for julefeiringen. Det religiøse aspektet ved kalenderen og lysene har imidlertid bleknet med årene, og adventskransen er tatt inn i vår statskirkes markering av adventstiden og Jesu komme. Luciatradisjonen i Norge er gått over fra å være en skikk mest for voksne til å dyrkes mest i barnehager, på søndagsskolen og i forskjellige barneforeninger. Juletrefesten har alltid vært en fest først og fremst for barn. Det som bakes hjemme og i barnehagene, gjøres for barnas skyld, for å ha dem med i forberedelsene til jula. Og julepynten, er ikke den for det meste av det barnlige slaget? Med enkle materialer, fine farger på grensen til det glorete, billige – og likevel høyt skattet lenge etter at barndommen for lengst er tilbakelagt. Mange følelser knyttes til julepynten – glede og lengsel, men også sorg og savn. Er det lengselen tilbake til det barnlige som får voksne til å ta i bruk skikker som egentlig er skapt for barn? Voksne barn vil fortsatt gjerne ha adventskalender, venner lager kalender til hverandre, ektefeller gir hverandre adventsgaver, kalenderen blir brukt for å skape glede for pasienter på sykehus og i andre institusjoner – og adventskalenderen blir tatt i bruk både som reklame og som underholdning i media, for både voksne og barn.

Lukten, synet og lyden av jul Det er stort sett embetsmannsklassens og storgårdenes tradisjon vi har beskrivelser av i selvbiografisk litteratur fra 1800-tallet. Men også i mer beskjedne hjem var forberedelsene hektiske. Vi ser sporene av dette storarbeidet helt opp til vår egen tid.

14

Jul i Norge


«Så skulle hele huset rundvaskes, og alle sengklærne luftes, også ‘bonstran‘ (madrassene), som var fylt med tørrhøy. Ho mamma hengte alt opp på ei snor ho hadde spent mellom storfurua rett utfor trappa og ei diger bjørk litt lenger bort på tunet. Det måtte være skapelig vær den dagen det var sengklærlufting! Vi unger hjalp til med alt vi kunne, vassbæring, vedbæring, vedsaging og -kløyving. Vi måka veier og sprang ærende av ymse slag.»

«Først skal nu huset gjøres rent, og alting pudses rigtig pent, og det maa gjøres rigtig sent, midt i advent.» Fra en revyvise av Bokken Lasson

Selv om rengjøringen i våre dager er et minimum av hva den en gang var, så skal det pyntes til jul. Ikke så sent som lille julaften lenger – nei, gjerne fra tidlig i desember, og aller helst med lys. Julestjerner og adventsstaker kommer i vinduene, for «levende lys og fakler er noe som hører både advent og jula til». Det henges lysgirlandere på verandaer og altaner, og har man hage med et passende tre, så blir det også opplyst med elektriske lys.

Jul i Norge

15


Det pyntes med blomster allerede i adventstiden. Hyasinter, tulipaner og julegleder har lang tradisjon som julas blomster. På 1960- og 70-tallet kom røde og hvite julestjerner for fullt. I 1980 var amaryllis en nyhet. En av NEGs informanter skrev: «Amaryllis dyrkes frem hvert år, og tulipaner kjøpes i mengder! Min bestemor likte julegleder, og min mor julestjerner.» Kortet viser hyasinter, etter et motiv av Thorolf Holmboe.

Inne pyntes det etter hvert med blomster og forskjellige slags pynt, alt etter hva man liker av nisser, engler, mus og julekrybber. Jula har plass til alt! Blomsterhandleren frister med julegleder, julestjerne, amaryllis, svibler, tulipaner eller julerose, tradisjonelle og moderne om hverandre. På inngangsdøren henges en pyntet krans. En viktig del av pyntingen er tekstilene der kvinnekunsten har fått utfolde seg. Tidligere var det vanlig med gardiner og duker i hvitt, nå har fargede tekstiler overtatt. Det gjelder ikke bare gardiner og duker. I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet er norske hjem blitt fylt av juletekstiler av mange slag. Baksten står i en særstilling for det gode som ble laget bare til jul. Julekake av fint mel og småkaker av forskjellig slag ble ikke bare satt på kaffebordet. Før all verdens godterier kom i handelen som helårsvare, ble julekaker også kalt «julegodter». En porsjon ble delt ut til barna og tjenerne på julekvelden. Det var godter som de kunne spise selv eller dele med andre. I arbeiderfamiliene var det neppe snakk om tjue, tretten, elleve eller for den slags skyld «sju slag» kaker til jul. Men godt brød, julekake og vørterkake prøvde de fleste å ha nybakt til jul. Så fikk tid og andre ressurser bestemme hvor mange sorter andre kaker det kunne bli snakk om. Forskjellen til vår tids julebakst er stor, men noe bakes fortsatt. Særlig populært er pepperkaker. En del kjøper julekakene hos bakeren, som frister med noen utvalgte tradisjonelle sorter. Lyden av jul er først og fremst knyttet til julesalmer og julesanger, til å synge sammen ved julegudstjenesten på julaften eller til juletrefesten. Men vi får i dag sangene og salmene inn i øret i flere uker før jul når vi går i butikkene og kjøper julemat og julegaver. For noen er det en plage: «Jeg synes den [julemusikken] blir brukt alt for tidlig før jul og svært uærbødig. Når ‹Deilig er jorden› og ‹På låven sitter nissen› avløser hverandre, synes jeg det er mangel på respekt for julens budskap.» Manglende respekt eller ikke, en som feiret jul på Svalbard i 2011 opplevde det som en lise at «jula ikke kom til butikkene før midt i desember, og ikke en eneste dag har det vært påtrengende julemusikk eller annen støy som har overskygget ønsket om julefred». Julekonserter med sang- og musikkartister av alle slag er blitt et tilbud som averteres allerede tidlig i oktober. Dessuten liker mange å høre på favorittjulemusikken mens vi gjør rent, baker, skriver julehilsener og pakker inn julegavene.

«Jo mere vi er sammen» Både forberedelsene til julefeiringen og hele høytiden har et sterkt sosialt preg. Tiden fra advent og til jula klinger ut i romjula eller over nyttår, brukes til å være sammen –

16

Jul i Norge


«Ofte skrives det noen brev eller kort hver kveld i hele desember. Juleposten vi får, samles enten i en spesiell julepostpose eller posten settes fram til pynt i en trappeavsats.» Det aller første julekortet er engelsk og datert 1843. I Norge ble det første fargekortet trykt i 1883. I større eller mindre grad utveksles fortsatt julehilsener med kort, brev, e-post eller via telefonen.

Jul i Norge

17


med familien, med arbeidskamerater, med venner, med naboer, ja med hvilken som helst gruppering av mennesker som man ellers i året har et visst samkvem med i offisiell eller uoffisiell sammenheng. Til jul skal vi samles! Juleball, julebord, juletrefest er bare noen eksempler på hvordan den lange juletiden brukes til å være sammen i festlig lag. Sammenkomstene har et rituelt preg innenfor rammen av advent og jul. Tidspunktet er ett aspekt ved disse sammenkomstene. Maten er en sterk rituell indikator: pinnekjøtt, rakefisk, lutefisk, juletorsk og kalkun, men fremfor alt retter av svinekjøtt. Grisen setter i det hele tatt et sterkt preg på julefeiringen vår. Det samme gjelder drikkevarer som juleøl, og akevitt, tomtebrygg og julebrus, men fremst i rekken står juleølet som har en tusenårig tradisjon. Vi må heller ikke glemme småkakene, de «sju slaga» som «alle» snakker om, men ingen helt kan identifisere. Men både de, pepperkaker, julekake og kransekake står gjerne på kaffebordet i julas familieselskaper.

«Så knytter vi kjærlighets hellige bånd»

Jul og romantikk. Kortet er sendt jula 1919.

Den lange advent- og juletiden har alltid gitt stort rom for å knytte alle slags sosiale bånd. Også kjærlighetens! Eldre tiders tradisjon med «å gå etter juletråd» var en skikk nærmest satt i system for at unge mennesker skulle vise hverandre oppmerksomhet. Om det ikke direkte var en fest, så var det en festlig skikk. Muligheter til å vise seg frem var det også på unges sammenkomster på låven eller hos en bonde eller husmann som kunne avse plass til dans og annen moro. Andre anledninger var juleball og juletrefester. Ja, der juletrefesten var for alle aldre, der kunne en også treffe sin tilkommende. I vår egen tid har julebordet fått en posisjon som årets viktigste fest, om man skal dømme etter annonser som tilbyr lokaler, mat, festklær og underholdning. Det spørs også om det er noen fest i året som det blir skrevet så mye om, på Internett av folk som har arrangert og deltatt, og i alle media om hvordan julebord kan arte seg. Der har vi også kunnet lese om hvordan to mennesker har funnet hverandre på julebord, og hvordan de har kommet tilbake til samme restaurant for å feire både bryllup og barnedåp.

Hva denne juleboken skal fortelle om Går det an å skrive noe nytt om jula? Og går det an å skrive den ultimate julebok, den som forteller «alt»? Neppe, verken når det gjelder noe nytt, eller når det gjelder alt. Mange spørsmål om jula vil forbli ubesvart også for den som leser denne boken. Her tar vi utgangspunkt i hva som finnes på Norsk Folkemuseum – utvalgte hus som står

18

Jul i Norge


på området, gjenstander som finnes i magasinene, gamle og nye foto i billedsamlingen aktiviteter på museumsområdet og skriftlige beretninger i arbeiderminnene. Viktig for innholdet i denne boken er også svar på spørrelister fra Norsk etnologisk gransking, NEG. Fra 1950 er det blitt sendt ut mange spørrelister om jula, besvart av mennesker fra det ganske land. De siste er fra 2000-tallet og forteller om julefeiring i dag og noen tiår bakover. Men svarmaterialet strekker seg mye lenger bakover enn som så. Noe av det kan fortelle om jula fra midt på 1800-tallet av fordi den som forteller, gjengir tradisjon fra besteforeldrenes tid. NEG har opp gjennom årene fått inn fortellinger som beskriver endringer i julefeiringen, og noen av dem viser sider ved feiringen som det ikke er skrevet så mye om i andre bøker om jula. Det er unike personlige beretninger, og det er de som er bærebjelken for fortellingen om jula i denne boken. Det er jo i de personlige beretningene menneskene er! Forventningene til jula, og strevet for å innfri dem, er mange og mangfoldige og viser at det er en høytid som betyr mye for store og små. Bildetekster og rammefortellinger i anførsel er slike små personlige fortellinger fra NEG-materialet. Men beretningene forteller også om andre sider ved høytiden, og noen av dem kommer frem i denne boken. Norsk Folkemuseums eget materiale er supplert med materiale fra memoarlitteraturen, tradisjonssamlinger, skjønn- og faglitteratur, aviser og ukeblad. På et museum er det lagret mye kunnskap om hverdag og høytid både før oss og i dag. Vi som har arbeidet med boken, inviterer deg inn i noen av husene for å vise hvordan mennesker før oss har stelt i stand til jul. Men vi vil også vise frem og fortelle om noen av julas gjenstander, handlinger og ritualer. Mye av det er basert på folks egne beretninger i memoarer og arkivmateriale. Vi håper at du som leser, «hører» den menneskelige stemmen som forteller om sin julefeiring, om forventninger, forberedelser, lengsel og glede. Men innimellom også om sorg og savn. Julefeiringen er jo først og fremst en fortelling om mennesker som skaper julegleder for seg selv, for andre og sammen med andre.

Jul i Norge

«Jeg sitter ved kjøkkenbordet og fyller ut skjemaer til NEG.»

19


20

Jul i Norge

Profile for museumsforlaget

Jul i Norge - bla i boka by Museumsforlaget  

Bok om jul og norsk julefeiring. Om juletrær, nisser, adventskalendere, gaver og alt det andre som hører jula til. Illustrert med flotte bil...

Jul i Norge - bla i boka by Museumsforlaget  

Bok om jul og norsk julefeiring. Om juletrær, nisser, adventskalendere, gaver og alt det andre som hører jula til. Illustrert med flotte bil...

Advertisement