Page 1

Tilbakeblikk p책 2015 1


FORORD Vi i Museene i Sør-Trøndelag har lagt bak oss et år med stor aktivitet. Til sammen har vi gjennom våre ni museumsenheter gitt vårt publikum mulighet til å besøke og oppleve hele 40 basisutstillinger og 51 temporære utstillinger. Vi har gjennomført 266 åpne møter, foredrag og seminarer, 179 konserter og 24 oppsettinger med teater og spill. I 2015 innførte vi et nytt system for å registrere hvor mange som har besøkt våre museer, og totalt var det 525.000 besøkere på våre museumsanlegg. Vi har hatt høyt fokus på inkludering og mangfold, og flere enheter har blant annet arbeidet med tiltak overfor asylsøkere og flyktninger. Å drive museum handler selvsagt om å legge til rette for gode besøk, men også om å ta vare på de mange gjenstander og bygninger som vi har. I året som gikk, hadde vi stort fokus på samlingsforvaltning og har blant annet tilgjengeliggjort en større del av samlingene for publikum gjennom Digitalt museum. Ringve museum ble i august utsatt for en tragisk brann. Hendelsen ble en viktig påminnelse om hvor sårbare vi kan være, og hvor viktig det er at vi har god sikkerhet og kontroll over våre anlegg og samlinger. Det arbeides godt, og vi ser at hele organisasjonen følger vår felles Mål- og strategiplan med stort engasjement og kompetanse. I denne publikasjonen ønsker vi å trekke frem noen gode historier som fant sted ved museene våre i 2015, og som vi ellers ikke er så flinke til å fortelle. Disse aktivitetene er like fullt en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. En stor takk til alle ansatte og til alle våre samarbeidspartnere som har bidratt til høy aktivitet og god måloppnåelse i 2015, Trondheim 12.4.2016

2

Der annet ikke er nevnt er tekst og foto av Anne-Lise Aakervik. Design og oppsett: Headspin Advertising AS.

Museet Kystens Arv startet bygging av nytt publikumsbygg høsten 2015. Slik ser arkitektene for seg at det kan se ut.

Suzette Paasche Adm. direktør 3


6

8

Barnas Museum

Det relevante museum

10 14 Fokus: Sikkerhet og beredskap

5-års jubileum

16 18 20 22 Vassgraut og bondepiker

Samlingen med nye øyne

EØS-prosjekt – Open Heritage

Båtskott Trebåtbyggeri

24 25 27 28 Økt besøk

4

Årets konsertsted

Spaden i jorda for nytt bygg

Eiendeler

5


BARTEN TIL MUNCH OG ANDRE RARE TING Barna var i flertall da Museene i Sør-Trøndelag lanserte boken «Barnas Museum» i november. Såpeboblemaskin, bobler i glasset og stor stemning satte sitt preg på lanseringsfesten som ble holdt på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

– Barn ser gjerne detaljer som voksne ikke legger merke til – og lar seg forbause av ting voksne ikke reagerer på. Etter et museumsbesøk kan inntrykkene være så forskjellige. Dette ønsket vi å fokusere på gjennom boken, forteller Solveig Lønmo og Lars Erik Melhus som har vært redaktører for boken og ledet prosjektet i Museene i Sør-Trøndelag.

«Barn ser gjerne detaljer som voksne ikke legger merke til ...» Barnas Museum er en billedbok for barn med gjenstandsfotografier fra avdelingene i MIST. Gjenstandene presenteres sammen med hvert sitt ord og ordnes alfabetisk. Det håndfaste resultatet er en pekebok for de minste, en alfabetbok for de litt større og en billedbok for familien. Samtidig gir den smakebiter på noen av skattene som befinner seg på de ni, veldig forskjellige museene. Museenes samlinger er fellesskapets eiendom, og med boka har vi ønsket å dele noen utvalgte godbiter med et stort publikum over hele landet – og samtidig friste til å besøke museum.

Så mange rare ting Museene har så mye fint og rart i sine samlinger. På museum kan man se den artige barten som Munch har malt, eller den rare telefonen med ledning, i tillegg til et hav av andre gjenstander og kunstverk. – Vi ønsker å lære barna (og de voksne) at det man ser på museene, er vårt felles eie. Det er litt ditt og litt mitt! Og at vi som jobber i museene, passer på tingene for fellesskapet. Takk for at vi får lov! Smiler Solveig Lønmo. Boken ble lansert med en skikkelig fest på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum med en improvisert

6

utstilling som man både kunne se og røre ved. Det var de nærmere 200 barna som var der, glade for. – Den improviserte utstillingen, som tydelig knytter seg til boka, er noe vi ønsker å gjenta – kanskje årlig – og slik holde boka aktuell. Den er tross alt hverken tids- eller stedbundet, og snakker i stedet et «tingenes språk» som kan forstås av museumspublikummere over hele landet, avslutter Solveig Lønmo. Prosjektet ble finansiert av Museene i Sør-Trøndelag med økonomisk støtte fra Torstein Erbos Gavefond.

7


både nasjonale og internasjonale fagpersoner som forelesere og kursledere. Kurset er ment som en basispakke for generell kompetanseheving med fire praktiske delmoduler for spesialisering innen dokumentasjon, bevaring, formidling og forskning. På alle disse områdene har det skjedd endringer som krever oppdatert kunnskap, både om nye systemer og til nye praksiser. I tillegg legges

«En påle av et kurs. Vel blåst!» Anmeldelse av utstillinger var en sentral del av årets kurs. Her er en gjeng på Norsk Døvemuseum.

DET RELEVANTE MUSEUM 80 engasjerte museumsansatte fra hele landet var for tredje år på rad samlet til en ukes kurs i Trondheim 26.-30.oktober 2015. Målet var å øke egen kompetanse, bli inspirert og drive nettverksbygging. Museumssektoren endrer seg i takt med resten av samfunnet, og det er viktig å følge med. Museene i Sør-Trøndelag har i dag ansvaret for å gjennomføre det ukelange kurset «Det relevante museum». Kurset møter de faglige utfordringene i museene og setter fokus på kravet om at museene skal være relevante aktører i samfunnsutviklingen.

8

Foredrag og workshops med tema som «Gode tips for forskningen på vanskelige og følsomme tema i museene», «Arbeid med demensrammede på museum» og «Digital infrastruktur for kulturdata – museumsdata ut i verden» er bare noen få av de mange spennende titlene som sto på programmet under kurset. For engasjerte museumsfolk var det bare å dykke ned i fagrelaterte problemstillinger og foredrag med

det vekt på en felles modul som går på tvers av praksisområdene, og som gir grunnlag for en felles, tverrfaglig museumsforståelse. Kurset skal være til nytte for de som jobber i museumssektoren, og er ikke primært ment som en opplæring for nyansatte uten museumserfaring. Tanken er å bidra til reell endring av praksis i museene. En viktig del av kurset var anmeldelser og kritikk av seks ulike utstillinger i Trondheim. Kurset får gjennomgående svært gode kritikker fra deltagerne. Kurset i tall: • 44 forelesere – hvorav fire utenlandske (1 Danmark, 1 Nederland, 2 UK) • 43 timer fylt med foredrag og/eller workshop • Ca. 6 timer ekskursjoner/gruppeoppgaver • 78 deltakere. De fleste deltakere var 30-50 år, og 10 deltakere var menn • 6 ulike utstillinger i Trondheim ble besøkt – deltakere fordelt i grupper. • 8 personer involvert som moderator/gruppeleder/ administrator/ansvarspersoner.

Kurset arrangeres av Museene i Sør-Trøndelag i samarbeid med Norsk kulturråd, Norsk Folkemuseum, Norges Museumsforbund og Nordiskt Centrum för Kulturarvspedagogik. MiST fikk i 2015 kr 600.000 i støtte fra Kulturrådet for å arrangere kurset. Resten av kostnadene dekkes av deltakeravgiften. I 2016 bidrar Kulturrådet med kr 500.000 til et nytt kurs som arrangeres 17.-21. oktober. Følg med på kursbloggen: www.relevantmuseum.wordpress.com

9


Fokus:

SIKKERHET OG BEREDSKAP Togulykke og brann preget to av museene i Sør-Trøndelag i 2015. Fokus på sikring, øvelser og beredskap er viktigere enn noen gang. Dette har MiST jobbet konkret og målbevisst med gjennom flere år.

– Nå er det slik at Museene i Sør-Trøndelag har hatt stort fokus på sikring de seneste årene. Sikringsutvalget har gjort en omfattende innsats med å utarbeide sikringsplaner for MIST sine enheter, samt lage og prioritere sikringssøknader til Norsk kulturråd, og gjennomføre sikringstiltak i henhold til gitte bevilgninger. Det sier Tor Marschhäuser, som leder sikringsutvalget i MiST. Et bevisst og jevnt fokus på sikring er viktig, både mot brann, mot ulykker i gruver og ved bruk av rullende materiale. MiST har blant annet togvirksomhet om sommeren og guider hundrevis av besøkende rundt i gruvene på Løkken og Røros. En egen dag med fokus på sikring for alle ansatte i Museene i Sør-Trøndelag ble derfor holdt den 19.10.2015. Når det skjer «Fem minutter fra katastrofe». Dette var forsideteksten på Adresseavisen dagen etter brannen på Ringve. Det utenkelige hadde skjedd, og fokus på sikkerhet og sikring ble mer viktig enn noen gang. 3. august 2015 ble en merkedag i Ringve Musikkmuseums 64 år lange historie. Heldigvis gikk ingen

10

liv tapt, og de fleste instrumentene og øvrig inventar ble reddet ut.

Foto:Adresseavisen

For ansatte på museet var også opplevelsen 3. august 2015 noe man ikke glemmer med det første. – Da alt skjedde, opplevde vi at alle prosedyrer fungerte bra, og de gruppene som var på omvisning i bygget, ble evakuert stille og rolig. Politiet og Brann- og redningstjenesten har også gitt ros til måten dette ble håndtert i starten, sier museumsdirektør Ivar Roger Hansen, som sto støtt på tunet mens nødetatene fylte gårdsplassen.

Foto: Ringve Musikkmuseum

«Fem minutter fra katastrofe» Ringve Museum har, og har hatt, stort fokus på sikring. I 2009 ble det installert vanntåkeanlegg i hovedbygningen, noe som bidro til at skadene på gjenstander og interiør ble redusert. – Museet er sånn sett et av de best sikrede i vår region. Dette viser at det er viktig å ha fokus på tema til enhver tid. Man kan aldri slappe av i så henseende, sier Marschhäuser.

Foto: Ringve Musikkmuseum Tor Marschhäuser er driftsleder på Ringve og styrer rehabiliteringen etter brannen.

11


Men det gjorde det den dagen. – Det var kaotisk. Men vi så at organisasjonen fungerte. Jeg vil spesielt berømme guidene, som var flinke til å ta seg av passasjerene, sa lokfører Ivar Gjervan til avisa Sør-Trøndelag 2. juli. Også direktør Torbjørn Lefstad var lettet over at det gikk såpass bra, og at beredskapen og reaksjonene fungerte som de hadde øvd på. Fører til endringer Hendelsen ved Ringve og Orkla Industrimuseum har satt fart i etableringen av beredskapskasser til hvert museum. Disse inneholder hva man trenger for å ta

«Det kan være langt mellom plan og virkelighet ...» hånd om gjenstander ved en hendelse som krever at de hentes ut. MiST har også skaffet seg en beredskapshenger som skal bidra når situasjonen krever det.

Etter at motorsykkelen hadde kjørt inn i toget, begynte det å brenne i begge ender. Foto: Hans-Ole Sveia

Trent på situasjonen Knappe en måned tidligere opplevde Orkla Industrimuseum sitt mareritt under en kjøretur med Thamshavnbanen. Et tog på vei fra Løkken til Orkdal med 54 passasjerer og fem ansatte om bord ble påkjørt av en motorsyklist der Thamshavnbanen krysser Fv 470 på Fannremveien. MC-føreren tok ikke hensyn til rødt blinkende lys. Det begynte å brenne

12

i begge ender av toget, og motorsykkelen forårsaket at en vogn sporet av. De ansatte er godt trente på ulykker langs Thamshavnbanen. Det er ikke mer enn to år siden det ble holdt en fullskala katastrofeøvelse hvor buss hadde kollidert med tog på samme sted. Men det er ingen selvfølge at «det sitter» når det skjer i virkeligheten.

Likevel kan man aldri sikre seg 100 % mot at noe skjer. Derfor er det viktig å fokusere på beredskapsplaner og faktisk øve på det som står der. Samtidig må slike planer også evalueres med jevne mellomrom. – Vi har i ettertid sett mye på våre prosedyrer og lært at vi må bli bedre. Rett og slett, sier Ivar Roger Hansen som er direktør ved Ringve Museum. – Det kan være langt mellom plan og virkelighet. Det er

derfor viktig med systematiske øvelser der prosedyrer kan utprøves og evalueres, i tillegg til å evaluere dem med jevne mellomrom. For de ansatte er det viktig å lære å kjenne seg selv, organisasjonen og beredskapsprosedyrene. Derfor har vi større fokus på opplæring. Det gjelder hele personalet; fast ansatte, ekstrahjelp, sommervikarer og guider.

Sikringsutvalget MiST har hatt sikringsutvalg siden 2011, med representanter fra alle museene. Sikringsutvalget skal • V  ære et kompetanseforum for driftsledere med fokus på sikring av samlinger og drift av museas bygninger og tekniske infrastruktur. • Planlegge, koordinere/samordne og vedlikeholde MiSTs sikringsarbeid • Forvalte sikringsbudsjett, utarbeide og følge opp årsplaner • Utarbeide og følge opp søknader om sikringsmidler og midler til klimamessige tiltak • Samarbeide om videreutvikling av felles innkjøpsavtaler og -ordninger • Drive kompetanseutvikling og holdningsskapende arbeid • Være sakkyndig organ i planlagte og pågående utbyggingssaker Sikringsutvalget oppnevnes av ledergruppa, og skal arbeide i samråd med ledergruppa. Sikringsutvalget konstituerer seg selv og velger leder og nestleder for to år. Tor Marschhäuser er utvalgets leder, og HMS-koordinator er sekretær

13


Alle foto: Rikke Sørlie Langø.

5 ÅR OG 500 000 BESØKENDE 5. august 2015 feiret Rockheim fem år med åpne dører og program for alle. Tekst: Rockheim

Selve markeringa ble lagt til 11. - 13. september, en jubileumshelg med program for alle generasjoner: Rockheimkunnskap med Vazelina Bilopphøggers, familiedag med omvisere i tidsriktige kostymer, sangstund i Knutsen & Ludvigsen-rommet, Barnas Time, Diskofest på Scenen og utstillingsåpning i Rockheim Galleri, før Yoguttene holdt konsert med fri aldersgrense. Søndag ble seniordagen, med åpen dør i det nyåpnede Edda-rommet, som viser populær14

kulturelle gjenstander fra flere tiår, omvisninger i utstillingene og åpen allsangkafe på scenen. – Vi er tross alt bare fem år, så vi går ikke helt av skaftet. Tanken var å ha et godt og bredt program for alle våre gjester, og det har vi lyktes med, sier direktør Sissel Guttormsen etter at jubileumshelgen ble svært godt besøkt.

Siden dørene åpnet i 2010, har Rockheim hatt 11 store utstillinger i Rockheim Temporær, 18 utstillinger i Rockheim Galleri, etablert Rockheim Hall of Fame som Norges høyeste utmerkelse i musikkbransjen, lansert og oppdatert det musikalske nettleksikonet Rockipedia og hatt en mengde spennende band, artister, musikkvitere og andre på scenen for å spre kunnskap om norsk populærmusikk.

15


EN FORMIDDAG MED VASSGRAUT OG TILSLØRTE BONDEPIKER Sverresborgs nye skoletilbud gir en innføring i gamle dagers mattradisjoner. Her vispes kremen for hånd, og eplene skrelles møysommelig en for en. I gamle dager tok det tid å lage mat. «Åhh – nå orker jeg ikke mer. Hvorfor kan vi ikke bruke miksmaster?» Etter 10 minutter med håndpisking av en boks fløte er 10 åringen sliten i arma. Kompisen tar over, og det spruter friskt utover bordet. Hjulvispen går på omgang, og sakte, men sikkert blir fløten tykkere og tykkere og vi har krem. I naborommet sitter 12 ivrige barn og skreller epler. Med hvite forklær og skaut eller lue på hodet skreller de så skallet skvetter. Kurven på bordet som for et øyeblikk siden bugnet av epler, blir tom på et blunk. I glasskåla vokser haugen med eplebiter. Praten går livlig, og ungene koser seg. «It looks brutal, but I’m okey» sier en jente og holder opp en pekefinger med plaster på. En liten skade må man regne med når epler skal skjæres i biter. Ny lærdom Det er 4.trinn fra Birralee – Trondheim Internasjonale skole som har booket denne formiddagen på kjøkkenet. Sammen med to lærere deltar de 22 elevene med liv og lyst. Barna har gått inn i en tidsmaskin og blir tatt med 150 år tilbake i tid. Der får de

16

høre om mattradisjoner og hvordan man laget mat i gamle dager. Så skal de selv få prøve litt. Og selv om det brukes både elektrisk komfyr når de koker eplesyltetøy, så foregår pisking av krem med håndmakt.

«Hmm, dette var kjempegodt» Her er sikkert 10 forskjellige nasjoner, og praten foregår på engelsk og norsk. «Jeg kan fem språk, jeg», sier en jente. De har allerede smakt på vassgraut laget av bygg. «Det var ikke så godt», sier en annen. Nå er de altså i ferd med å lage dessert – nemlig tilslørte bondepiker. Begge rettene har vært sentrale i norsk kosthold i mange år. Nå er det vel stort sett bare desserten som lages. Marte Tveit er museumsformidler og har utviklet konseptet. – Vi forteller om hvordan folk laget mat i gamle dager, og hvilke sorter av frukt og grønt som

Foto: Anne-Lise Aakervik

var mest vanlig. Som at de for eksempel spiste mye kål, potet og fisk, og at sukker, kjøtt og godteri var sjeldne saker. Vi lurer på hva man gjorde før matbutikkene kom? Hvor fikk man egentlig maten fra? Hva spiste man? Her skrur vi tiden ca. hundre og femti år tilbake, og tar plass i vårt storkjøkken anno 1870. Dette er noe barna ikke har tenkt over og har en del spørsmål om. Stemningen er lun med fyr på peisen og formidling av gode historier. Tilbake til fortida På selve kjøkkenet har noen laget brødsmuler av gammelt brød, og nå stekes det med litt sukker og smør i panna. «Dette skal bli kavring», sier en og smaker litt. «Hmm – det var godt». Ved den andre komfyren kokes det eplesyltetøy. – Vær forsiktig,

formaner Marte. – Rør godt i bunnen så det ikke brenner seg fast, men ikke sprut! Så er det tid for å smake. Håndpisket krem, stekte brødsmuler og elplesyltetøy legges lagvis i bollen og fordeles på asjettene. Det blir stille et lite sekund mens alle smaker, så bryter praten løs igjen. «Det minner meg om noe vi lager i Afghanistan» og «Hm, dette var kjempegodt». Men hva het det igjen? «Det huske æ ikke. Var det noe med eplepikemenner?» Så vips er to timer over, og barna forlater kjøkkenet på rekke og rad. Forklærne henges på knagger i gangen og luer og skjerf legges i kurven. Nå skal inntrykkene fordøyes på tur tilbake til skolen. «Æ vil ikke gå fra gamledagan æ» sier Laurence på vei ut døra. Tilbudet går hele året og kan bestilles på www.sverresborg.no

17


«VAREOPPTELLING» MED SUKSESS Svenske Martin Tebus gikk gjennom Trondheim kunstmuseum sine samlinger og fikk oss til å se verkene med et helt nytt og spennende blikk i 2015.

Alle foto: Lena Johansen.

Utstillingen Collection var et nytt, ambisiøst kunstprosjekt av Martin Tebus og den største presentasjonen av Trondheim kunstmuseums kunstsamling frem til nå. Den svenske kuratoren ble invitert til å presentere arbeider i dialog med samlingen. Han foretok en omhyggelig vareopptelling av museets samling, og det han fant ble delt opp i 18 ulike tema, som sist sommer fylte 18 av museets 19 utstillingsrom. Dette var den mest omfattende presentasjonen av museets samlinger noensinne, og inviterte også publikum til å ikke bare se på verkene individuelt, men på samlingen som en helhet. Til sammen representerte de 18 temaene på en måte samlingens personlighet, eller dens underbevissthet. Enkelte av temaene reflekterte miljøet som formet samlingen, som f. eks. «Fishing Stories» («Fiskehistorier») og flere landskapskategorier. Andre tema, 18

som «Food in Context» («Mat i sammenheng») og «Interiors and How to Use Them» («Interiør og hvordan de brukes»), så imidlertid ut til å forbigå motiv og sjanger ved å lede seerens oppmerksomhet mot de tilsynelatende vilkårlige elementene de hadde til felles. I løpet av utvelgelsesprosessen for hvilke arbeider som skulle innlemmes i utstillingen, en prosess som for det meste foregikk i Stockholm, håndkolorerte Tebus 273 svart-hvitt-fotografier fra museets kataloger. Disse bildene utgjorde et slags register, eller en innholdsfortegnelse, for utstillingen. Martin Tebus’ idébaserte arbeider kombinerer ofte historiske kunstneriske teknikker og relasjonell estetikk. Temaet er gjerne kunsthistorie og hvordan historie videreføres og presenteres. Utstillingen ble vist i perioden 4. juni 2015 - 27.mars 2016.

19


ENDRING – CHANGE – SCHIMBĂRI

Hitra, derimot, opplever tilflytting. Mange av tilflytterne er arbeidsinnvandrere som kommer fra ulike deler av verden. Målet med utstillinga er å skape refleksjon og samtaler omkring det foranderlige samfunnet vi lever i. Historiebevissthet For Kystmuseet vil utstillingen være et virkemiddel til å skape bevissthet blant unge om endringer som en nødvendig og naturlig samfunnsutvikling. Vårt samfunn har ei fortid, ei samtid og ei framtid – og vi er alle med

Siden 2009 har Astra Museum i Romania og Museene i Sør-Trøndelag samarbeidet om kompetanseheving gjennom EØS-prosjektet «OPEN HERITAGE. Increased public accessibility to multi-ethnic heritage values in ASTRA Museum.»

Havet – med sine ressurser har alltid vært en viktig kilde til mat og arbeid for folket langs kysten. I tusener av år har vi høstet av havets rikdom. Så begynte vi å dyrke det …

– MiST har i utgangspunktet stilt sin kompetanse på de forskjellige områdene til rådighet, med fokus på forskning og metodeutvikling. Det har vært avholdt seminarer både i Norge og Romania i forbindelse med prosjektet. Forskere fra begge museene har også deltatt på feltarbeid hos hverandre, og diskutert nye metoder for innsamling og formidling om og for nye grupper, sier prosjektleder Hanna Mellemsether i MiST. Prosjektet har resultert i en felles utstilling som åpnet på Kystmuseet i Sør-Trøndelag 5. februar 2016. Vandreutstillingen «Endring - Change - Schimbări» er basert på forskningsdelen av samarbeidsprosjektet mellom MiST, Kystmuseet og Astra Museum, og viser et utvalg av materialet som er samlet inn.

på å skape og fortolke sammenhenger mellom disse «tidene». Gjennom bruk av historiebevissthet vil vi at unge mennesker skal reflektere omkring det å leve i et mangfoldig samfunn som på Hitra, og å se forbindelseslinjer gjennom tid og sted; mellom før og nå og mellom her og der, sier Berit Johanne Vorpbukt som er formidler på museet.

Begge museene er knyttet til lokalsamfunn som er i endring, og utstillingen tydeliggjør disse endringene gjennom intervjuer, film og tekster koblet til arbeidsinnvandringen på Hitra og endringer i tradisjoner og levemåter i landsbyen Poiana i Romania. Små samfunn, store endringer Utstillingen viser korte glimt fra to helt forskjellige samfunn, som har det til felles at de har gjennomgått store forandringer på sosiale, økonomiske og kulturelle områder.

En felles publikasjon med artikler både fra MiST og Astra er under produksjon. Prosjektet avsluttes med åpningen av Astras nybygg i Sibiu i juni 2016.

I Poiona har folket vært nødt til å søke en fremtid annet sted: en annen by, et annet land, et annet kontinent. I denne utstillingen forteller vi historien om deres liv og hvorfor de dro... Foto: Museene i Sør-Trøndelag AS.

20

21


Einar Borgfjord arbeider nemlig ut fra overleverte håndverksferdigheter som han lærte av Johan Hårstad fra Åfjord. Og Hårstad bygget igjen sin kunnskap på tradisjoner som går flere generasjoner tilbake.

Håndarbeid tar tid. Tålmodighet må man ha som tradisjonsbåtbygger. Foto: Kystens Arv

TRADISJONSBÆRER MED RØTTER TIL VIKINGETID Båtskott Trebåtbyggeri og Einar Borgfjord er viden kjent for sine båter og sin kunnskap. Siden 80-tallet har han bygd rundt 200 båter etter gamle tradisjoner. Båtbyggeriet ligger så å si helt ned i fjæresteinene på Stadsbygda og er en del av Museet Kystens Arv. Titter du inn døra, slår lukta av nyhøvla spon blandet med tjære og salt sjø mot deg. To menn står konsentrert over det som skal bli en båt. I ørene får du høvelens syngende lyd når den dras over treverket og hammerens rop når den slås mot metall. Her bruker de den tradisjonelle båtbyggerkunsten med røtter tilbake til vikingtid. Det vil si, uten 22

tegninger, men basert på forholdstall og brøk, samt metoder som ingen andre bruker i dag, men som har aner 1100 år tilbake. Klinkbygde båter er en del av norsk kulturarv, en arv som trues med å gå i glemmeboka. Men så lenge du møter båtbygger og leder av verkstedet, Einar Borgfjord, når du titter inn døra, kan du være sikker på at han holder den handlingsbårne kunnskapen rundt dette håndverket i hevd.

Bygging og formidling Båtbyggeriet lager båter på bestilling. Samtidig skal båtbyggeriet formidle kunnskapen rundt båtbygging til besøkende på museet. Men minst like viktig er jobben med å bevare den handlingsbårne kunnskapen ved å ha dyktige lærlinger her som fører faget og kunnskapen videre. De er ledd i en ubrutt linje, og de bygger derfor ikke kopier, men originaler. Båtbyggeriet er den viktigste og faglig sterkeste aktøren i bevaringen av denne kunnskapen knyttet til bygging av Åfjordsbåt, og det er et ansvar som tas på alvor. Med sin materialkunnskap følger båtbyggeren for eksempel emnet fra treet i skogen og til ferdig båt. De går selv ut i skogen og håndplukker tømmeret. Med i vurderingen er et utall faktorer som helning på bakken, lysforhold, skogbunn, bark, kvist (størrelse, retning, mengde), osv. før de velger det materialet som har førsteklasses kvalitet. I den grad det lønner seg, og gir et like godt resultat, bruker de moderne verktøy, f.eks. motorsag, sirkelsag osv. Men i mange tilfeller finnes det ikke moderne verktøy som er gode og spesialiserte nok, så i verkstedet brukes det mest tradisjonelt verktøy. Det har blitt mange priser på både Einar Borgfjord og båtbyggeriet opp gjennom årene. I 2015 vant de selveste martnasprisen under håndverksmartnan på Rennebu.

Tømmer til båtene velges og felles av båtbyggerne. Til høyre Einar Borgfjord.

Åfjordsbåten er den tradisjonelle båten i Trøndelagsfylkene. Den er smekker og lettbygd, og har egenskaper som gjør den til en av de aller beste som kombinasjon ro- og seilbåter. Åfjordsbåten har vært bygd i generasjoner, og kunnskapen om disse båtene blir ivaretatt av båtbyggerne på Båtskott. Båtskott er på facebook. https://www.facebook.com/kystensarv/

23


SVERRESBORG ARENA BLE ÅRETS KONSERTSTED! Sverresborg Arena ble kåret til årets konsertsted under UT-Awards torsdag 28. januar, og har hatt fem utsolgte konserter i løpet av sommeren 2015. Den britiske artisten Elten John er allerede booket til sommeren 2016. Også den konserten er utsolgt.

RØROSMUSEET TREKKER FOLK I VERDENSARVOMRÅDET

Ut-Awards er Adresseavisens hyllest til kultur-Trondheim og ble delt ut på et arrangement på Rockheim i januar 2016.

Fokus på tjenestekvalitet og økt aktivitets- og arrangements fokus gir Rørosmuseet gode besøkstall. Over 54.000 besøkte museet i fjor, en økning på ca. sju tusen fra året før. Rørosmuseet har siden 2002 hatt en langsiktig strategi for å løfte besøkstallet til museet. – Dette året var et bunnår for museet. Strategien omfattet flere ting, både museets tilbud og organisering, samt utvikling av relasjonene i Rørosregionen, sier Odd Sletten som ble direktør i 2014. Han ble ansatt ved Rørosmuseet i 2003 som leder av formidlingsavdelingen. Museet har jobbet med å utvikle mer kundetilpasset og smartere markedsføring. De utviklet et tettere utstillings- og aktivitetsprogram, med fokus på tiltak 24

for ulike målgrupper og de har satset mye på service og opplæring av personalet som møter publikum på mange områder. At det også har blitt et sterkere regionalt fokus på verdensarv, kultur og naturverdier, har vært viktige faktorer, mener Sletten. Å bygge et publikum gjør man sjelden alene. Røros har gjennom de siste årene satt fokus på verdensarv og destinasjonen Røros – der man har samlet seg kollektivt for å gi hverandre drahjelp. – I dette perspektivet har vår langsiktige strategi lykkes, og besøkstallet har økt med ca 60 % i løpet av de siste 15 årene.

– Kjempeartig, sier Torunn Herje, direktør ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Vi ønsker å bli en arena der folk samles om de gode opplevelsene. Dette er noe Sverresborg har vært gjennom årtier. På 60-tallet samlet det seg godt og vel 10 000 til St.Hansfeiring på museet. – Trondheim Concerts var veldig fornøyde med å gå seirende ut av konkurransen. Sverresborg Arena har vært veldig viktig for oss, sier Stein Vanebo, som sammen med Kristian Digra og Mård Askim driver Trondheim Concerts.

Glade vinner av UT-Awards: Direktør Torunn Herje, planleggingskoordinator Malin Halbakke Søreide og avdelingsleder Svein Ove Hojem fra Sverresborg.

Våre lesere har stemt fram de beste kandidatene innen 23 ulike kategorier. Det blir en veldig bra oppsummering av et spennende kulturår og et fantastisk matår, sier Stian Wallum, kulturredaktør i Adresseavisen. – Vi deler ut priser til de beste kunstnerne og de beste utelivskonseptene, de folkene som gjør Trondheim til en vital og spennende kulturby. Med Ut-Awards håper vi å bygge opp under disse, slik at folk i byen får et like bra år i 2016, sier han. 25


ROCKHEIM HALL OF FAME

DRITTJOBB PÅ TURNÉ

Mari Boine, Jan Garbarek, Ole Paus og Inger Lise Rypdal ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2015.

2100 elever fra ungdoms- og videregående skole har vært med og problematisert rundt begrepet drittjobb i 2015. Prosjektet er utviklet av Ingrid G.A. Nilsen ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, og har vakt begeistring blant ungdommen i Sør-Trøndelag Fylke.

SPENNENDE TIDER VED KYSTENS ARV! Høsten 2015 startet byggingen av nytt publikumsbygg med magasin på Museet Kystens Arv.

Bygget vil ligge ved Prestelva og er tegnet av Eggen Arkitekter AS fra Trondheim. Museumsbygget vil inneholde magasin og utstillingsarealer, samt kafé, auditorium og kontorer. Det er tilrettelagt for bruk i forbindelse med utendørs spel og aktiviteter.

Innlemmelsen fant sted 13. august med et musikalsk show som hyllet artistene. Rockheim Hall of Fame hedrer artister, band og andre i musikkbransjen som har hatt ekstraordinær betydning for norsk populærmusikk. De som innlemmes, må ha debutert med sitt virke for minst 25 år siden, og vanligvis innlemmes tre nye personer eller grupper hvert år.

26

– Vi tillegger folk en rekke egenskaper med utgangspunkt i hva de jobber med, hva de er født som og hvordan de ser ut. Vi tar utgangspunkt i Nattmannens historie – en svært stigmatisert person i byene på 1700 tallet – for å problematisere stigmatiseringen av personer og yrker i dag, sier Ingrid Nilsen. Prosjektet er, som det eneste, valgt ut til å videodokumenteres av Sør-Trøndelag Fylkeskommune.

– Vi er i gang med å bygge et stort, nytt formidlingsbygg på ca. 1700m², som vil inneholde både restaurant, utstillinger, filmrom og opplevelser for liten og stor, sier museumspedagog Tora Heide. – Prosessen har gått over flere år, og vi er svært fornøyde med at vi endelig kan begynne på neste trinn, selve byggeprosessen, og sette fullt fokus på innhold og aktiviteter knyttet til utstillinger som skal inn i bygget. Dette gjøres selvsagt i tett samarbeid med de ansatte på Museet Kystens Arv, sier Suzette Paasche. Enorm dugnadsinnsats Og det er ikke bare ansatte på museet og anleggsarbeiderne som har travle dager. – Museumslaget, andre lag og foreninger og privatpersoner hjelper til. Det er en fantastisk dugnads-

innsats som legges ned, både når det gjelder vasking av brakkerigg, flytting av hus på området, konstruksjon av kaianlegg, snekring, maling, planering og så videre. Uten den innsatsen kunne vi ikke gjennomført dette, det er helt avgjørende for oss med den støtten fra folket og kommunen, sier Tora Heide. Bedre utfluktssted Når museet gjenåpner i 2017, blir publikum ønsket velkommen til båtmagasin, restaurant og mange nye aktiviteter for liten og stor. Museumsbygget finansieres gjennom et spleiselag mellom stat, fylke og kommune og har en kostnadsramme på ca. 50 millioner kroner.

27


ANTALL GJENSTANDER, FOTOGRAFIER OG ANLEGG

UTSTILLINGER totalt 40 51 15

Basisutstillinger Temporære utstillinger Egenproduserte vandreutstillinger i drift

ARRANGEMENTER 164 181 164 181

209 209

Kulturhistoriske Kulturhistoriske gjenstander gjenstander

30 698 30 698

Kulturhistoriske Kulturhistoriske bygninger bygninger

200 200

Kunsthistoriske Kunsthistoriske gjenstander gjenstander

Naturhistoriske Naturhistoriske gjenstander gjenstander

5

5

Antall åpne møter, foredrag, seminarer o.l. Hageanlegg Hageanlegg Antall konserter Antall oppsettinger (skuespill, teater) Antall framføringer (skuespill, teater)

119 119

Farkoster Farkoster

6

6

266 179 24 297

Kulturlandskap Kulturlandskap

SPESIELT FOR KUNSTMUSEER 164 181

898

riske oriske der nder

200 200

55

Naturhistoriske Naturhistoriske gjenstander 2 0452gjenstander 450 045 450 Fotografier Fotografier

Kulturhistoriske gjenstander

Hageanlegg Hageanlegg

209

119 119

Farkoster Farkoster

Kulturhistoriske bygninger

30 698

66

Kulturlandskap Kulturlandskap

Kunstnere representert i temporære utstillinger Kunstnere representert i innkjøp/gaver til samlingene

Farkoster

28

5

Hageanlegg

Antall kvinner 130 44 20

119

Antall menn Farkoster 331 59 15

BESØK Besøkende totalt inkl. restaurant, kafé Besøkende totalt eks. restaurant, kafé Av dette betalende

119

200

Kunsthistoriske Naturhistoriske Kunstnere representert i faste utstillinger gjenstander gjenstander

6

Kulturlandskap

2 045 450 Fotografier

524 464 257 736 197 782

Ønsker du mer informasjon om Museene i Sør-Trøndelag AS, finnes årsrapport og årsberetning for 2015 hos Brønnøysundregistrene.

29


30

31


MiST eierkommuner: Trondheim Kommune, Hitra Kommune, Rissa Kommune, Meldal Kommune, Orkdal Kommune og Røros Kommune.

www.mist.no

32

Museene i Sør-Trøndelag tilbakeblikk på 2015  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you