__MAIN_TEXT__

Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Slik blir du

superstudent finn din

drømmejobb! Utdanning, Jobb, Karriere!

2017 Nord Norge 1


2

Muligheter Nord-Norge 2017 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Nord-Norge til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Nord-Norge 2017 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


d l o

h n n

I

Nord-Norge: Mulighetenes landsdel

4

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen

6

Slik blir du superstudent

8

Slik får du drømmejobben

10

Slik søker du videregående og høyere utdanning

12

Slik skriver du søknad og CV

16

Karrieredag 2017 – Yrkes- og utdanningsmesse

20

Karri – yrkesfag i Troms

22

Studieforberedende

28

Høyere utdanning

34

Folkehøgskoler

42

Bygg- og anleggsteknikk

48

Kreativt

54

Elektrofag

60

Helse- og oppvekstfag

68

Naturbruk

78

Restaurant- og matfag

88

Service og samferdsel

92

Teknikk og industriell produksjon

98

3


4


Nord-Norge: Mulighetenes landsdel Nord-Norge er en landsdel med store muligheter, hvis du våger å satse og gripe dem! Men det finnes også utfordringer. Som følge av høy oljepris og lave renter, har norsk økonomi de siste 15 årene vært preget av høy økonomisk vekst. Det var god lønnsomhet i næringslivet, mens kompassnålen nå derimot er på vei til å snu. Det går mot en ny og mer nøktern normal for norsk økonomi. En av grunnene til dette er selvfølgelig lavere oljepris og redusert etterspørsel fra petroleumssektoren, noe som vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. Ting ser derimot lysere ut i Nord-Norge: Aldri før har landsdelen hatt høyere eksporttall eller lavere arbeidsledighet. Også Nord-Norge preges selvfølgelig av skiftende konjunkturer, da en stor del av næringsaktiviteten er knyttet opp mot petroleumssektoren. Men regionen har også betydelig sysselsetting i industrien, og lavere kronekurs har ført til økt lønnsomhet for eksportrettet prosessindustri. Nord-Norge har også mer å by på. Det er en region med store muligheter blant annet innen turisme. Pågangen for å besøke landsdelen er ikke lenger bare stor – den er enorm. Om vinteren for å se nordlyset, om sommeren for å se midnattssola. Og hele året for å oppleve uberørt arktisk natur. Lofoten har flere ganger blitt rangert som verdens beste reisemål i forskjellige internasjonale kåringer. Potensialet er enormt, men det kreves vilje og investeringer for å kunne ta det helt ut.

enda mer på kompetanse, forskning og innovasjon. Bedre kunnskap om klima og miljø er helt vesentlig for den fremtidige nærings- og samfunnsutviklingen i landsdelen. Havområdene i nord er i endring. Selv om issmeltingen medfører større muligheter for leting og aktivitet innenfor petroleumsnæringen, åpner den også for økt etterspørsel av maritime tjenester, skipsfart, fiskeri- og havbruk- samt reiselivsaktivitet. Mulighetene er store. En nylig presentert mulighetsstudie viser at potensialet for lønnsomme investeringer i Nord-Norge kan være opp mot 1 000 milliarder kroner de neste 15 årene. Den aller viktigste ressursen i Nord-Norge, er imidlertid menneskene som bor her. En vellykket verdiskaping i nordområdene er avhengig av levedyktige lokale samfunn langs kysten. Hva betyr dette for deg som elev? I første omgang at du må fullføre videregående opplæring! Fullfører du videregående opplæring står du mye sterkere rustet i møte med fremtidens arbeidsmarked og næringslivets behov. Hvis du satser, finnes det muligheter i Nord-Norge! Lykke til med ditt utdanningsvalg!

Norsk fiskeri- og havbruksnæring hadde i 2014 et svært godt år med rekordhøy eksport. Nord-Norge har en lang kyst og råder over rike fiskebestander og marine ressurser. For å utvikle Norge til å bli den ledende sjømatnasjonen i verden, må det satses

5


Foto: Marte Garmann

Velg utdanning

med hodet og med hjertet KUNNSKAPSMINSTER TORBJØRN RØE ISAKSEN

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister siden 2013. Som øverste ansvarlig for skole og utdanning i Norge var han villig til å dele noen tanker og råd med Muligheters lesere. – Jeg håper den dagen jeg ikke er minister lenger at jeg kan se tilbake på at vi styrket lærernes stilling i skolen og gjenreiste faglæreren, forteller ministeren. – Det er mye viktig vi jobber med. Kampen mot 6

mobbing, et løft for realfag og å få ned frafallet i den videregående skolen er viktige oppgaver. Men det aller viktigste er kanskje tidlig innsats i skolen. Vi må hjelpe flere elever tidligere enn i dag, forteller ministeren. OM FRAFALL – Frafall er et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, forteller ministeren. – Det er stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og det er en klar sammenheng mellom frafall og arbeidsledighet, helseproblemer og sosiale problemer senere i livet.


Satsing mot frafall er derfor en av regjeringens viktigste prioriteringer, forklarer ministeren.

OM PÅSTANDEN AT FOR MANGE TAR MASTERGRAD

– Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og derfor setter vi i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette. Høsten 2014 lanserte regjeringen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid.

En del samfunnsaktører og kommentatorer har i media begynt å snakke om at Norge lider av en «mastersyke» – at for mange tar mastergrader og at kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet er for høye. Dette synet deler ikke ministeren.

OM YRKESFAG I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent. Ministeren er klar på at nivået må økes. – Om lag halvparten av hvert kull velger yrkesfag, og det er bra. Problemet ligger først og fremst i at bare om lag halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører utdannelsen. Samtidig må vi få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene et fagbrev gir. Det er et stort behov for faglært arbeidskraft, og det behovet vil bare bli større i årene som kommer, forklarer ministeren. – Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 17 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og vi har innført en merkeordning for bedrifter som har lærlinger. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser ble signert 14. mars i 2016. – Vi må sørge for at de ungdommene som søker seg til yrkesfag hvert år, får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter. I dag er det noen elever som får opplæring i fag som arbeidslivet ikke verdsetter eller har bruk for. Vi gjennomgår nå alle yrkesfagene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å bidra til at de holder en høy faglig kvalitet. Dette arbeidet gjør vi sammen med partene i arbeidslivet, som ofte vet best hvor skoen trykker, forklarer ministeren.

– Jeg mener ryktene om en såkalt «mastersyke» er betydelig overdrevet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere, ikke at for mange har mastergrad. – I debatten om «mastersyke» er ofte behovet for fagarbeidere satt opp mot det økende antallet som tar mastergrad. Det mener jeg blir feil. Hvis vi ser på SSB sin framskriving om fremtidig kompetansebehov, så ser vi at det er et klart behov for å utdanne folk i begge grupper, mens behovet for ufaglært arbeidskraft faller. OM EGEN STUDIETID OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TA ET VALG Den unge Torbjørn Røe Isaksen studerte på Universitetet i Oslo og tok både en master i statsvitenskap og en cand. Mag. med idehistorie og medievitenskap i tillegg. Men på spørsmål om han var en flittig student, svarer ministeren litt nølende. – Tja. Jeg var en ivrig student, det var jeg, men jeg brukte mindre tid på studiene enn jeg burde, særlig de siste årene da jeg også var leder i Unge Høyre. Å begynne å studere var likevel en oppvåkning, og særlig det å komme inn i et faglig fellesskap hvor alt ble diskutert og belyst var veldig givende. Ministeren har også noen gode studieråd og anbefaling til deg som nå skal velge yrke, videregående opplæring eller høyere studier. – Jeg får si som min far: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Jeg tror det lønner seg å starte tidlig med studiene og ikke bare ta skippertak. Og så må man involvere seg i de faglige fellesskapene og snakke med andre elever eller studenter. – Og når det gjelder videre valg er mitt beste råd; velg utdanning med både hodet og hjertet!

7


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 8


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.TA

ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterene bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

9


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 10


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

11


Slik søker du videregående opplæring HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

• Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 • Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

• Søkere med vedtak om utvidet tid

SLIK SØKER DU

• Søkere som nylig har kommet til Norge

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

• Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. Du kan ikke søke via Internett etter at søknadsfristen er gått ut. Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom vigo.no. SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars

• Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

• Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar

Lurer du på om du kommer inn under ordningen om fortrinnsrett eller særskilte behov? Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon.

• Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar

Les mer på vigo.no og vilbli.no

• Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

12

HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV?


Slik søker du høyere utdanning

Til de fleste utdanninger på universiteter og høgskoler søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet.

SØKNADSFRIST OG VIKTIGE DATOER

denne våren så må du altså ettersende vitnemålet ditt innen 1. juli.

1. FEBRUAR:

Søknadstjenesten åpner. Fra og med denne datoen kan du søke om studieplass 1. MARS:

Søknadsfrist for søkere til Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med IB eller videregående utdanning fra land utenfor Norden og søkere som ønsker realkompetansevurdering. 20. MARS:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars. 15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist! Du søker på www.samordnaopptak.no. Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. En stund etter at du har søkt så får du tilsendt et omslagsark fra Samordna opptak. Dette skal fylles ut og returneres til det lærestedet du får beskjed om i brevet. Husk å legge ved rett kopi av vitnemål. Hvis du har vært på folkehøgskole, gjennomført førstegangstjeneste/siviltjeneste eller liknende så må det også sendes med en attest som bekrefter dette. 10. MAI:

På nettsiden www.samordnaopptak.no finner du informasjon om Samordna opptaks tjenester, søknadsprosedyrer, læresteder og studier, frister, krav for å bli tatt opp osv. Du finner også oversikt over fjorårets poenggrenser.

12.JULI:

Frist for å laste opp vitnemål etter klage på eksamenskarakter. Dette må gjøres innen klokken 12.00 denne dagen. 19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut og nye søkere kan forhåndsregistrere seg med personalia. 20 JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene. 20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. 26. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen du er tildelt så mister du plassen. For å takke ja til plassen så må du logge deg inn hos Samordna opptak. 29. JULI:

Frist for å laste opp dokumentasjon viss du har søknadsfrist 15. april.

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

1. JULI:

FRA 4. AUGUST:

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men altså endre rekkefølgen på de studiene du satte opp i nettsøknaden du sendte inn senest 15. april.

Lokale suppleringsopptak. Høgskolene/universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

1. JULI:

Frist for å ettersende vitnemål fra skolegang som avsluttes i år. Hvis du fullfører videregående skole 13


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

14


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar PDF. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og bedrifts- og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

15


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Før du skriver en søknad er det viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: INNLEDNING

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom. • Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer.

Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.

• Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en.

HOVEDDEL

• Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?

Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner. AVSLUTNING

En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. 16

SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN:

• Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen. Kilde: nav.no


Slik lager du en god CV EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider. • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse. • Bruk Word- eller PDF-format. PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste du gjør i en CV er å få frem den informasjonen som er relevant for jobben du søker på.

IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person. VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. Dersom du bestemmer deg for det siste kan du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner.

• Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform.

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere eller andre som kjenner deg. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

• Kurs, sertifikater og verv

Kilde: nav.no

KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert. SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig.

17


18


19


KARRIEREDAG EREDAG 2017

RANAHALLEN 24. JAN. KL. 10-14

LURØY KOMMUNE

H16

Polarsirkelen videregående skole

RANA KOMMUNE

Karrieredag 2017 - Yrkes- og utdanningsmesse i Ranahallen 24. januar - klokken 10.00 - 14.00 RANA KOMMUNE

20


Karrieredagen 2017 arrangeres i Mo i Rana den 24. januar. Karrieredagen er et årlig arrangement som arrangeres for å presentere de mange utdannings- og karrieremulighetene som finnes på Helgeland. Karrieredagen har årlig over 50 ulike utstillere og besøkes av 2 200 elever og studenter. Dagen er et viktig bidrag til å informere og synliggjøre de mange utdannings-, yrkes- og karrieremulighetene på Helgeland. Karrieredagen skal bidra til økt rekruttering til utdanningsinstitusjonene og sikre en høyere gjennomføringsgrad blant elevene.

Karrieredagen er en av flere aktiviteter i et samarbeidsprosjekt med utdanningsaktører og næringsliv på Helgeland for å sikre næringslivet i regionen tilgang på teknisk, økonomisk og administrativ kompetanse. I dette prosjektet vil til sammen 10 000 ungdommer og 35 skoler delta i konkrete aktiviteter for å sikre næringslivet tilgang på kompetanse.

Målgruppen for Karrieredagen er 10. klasser i Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy, Lurøy, Træna, Grane og Hattfjelldal, elever fra 1., 2. ,3. trinn ved Polarsirkelen vgs. og KVN Nesna, og studenter ved Nord universitet og UiT Norges Arktiske universitet på Campus Helgeland.

For mer informasjon ta kontakt med Kunnskapsparken Helgeland på tlf: 75 13 77 10 eller e-post: post@kph.no Se også www.facebook.com/karrieredag

21


22


23


24


25


26


27


“ Stay hungry. Stay foolish. Steve Jobs

28


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 29


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg! Skulen legg til rette for ei kreativ fritid, med fleire miljøarbeidarar, symjebasseng, gymnastikksal, buldrevegg, styrkerom, utandørs fotballbane, sandvolleyballbane, og kanoar/kajakkar. KREATIV OG AKTIV FRITID I tillegg har kommunen eit aktivt kulturliv, med eit stort spekter av interessante aktivitetar, som til dømes ein godt utbygd kulturskule og aktivt kunstnarmiljø. Idrettslaga i Kvam tilbyr mellom anna fotball og volleyball (Rossvoll), og det er kort veg til skisenter for både langrenn, skiskyting og alpint/ telemark. Fjorden og fjella byr på mange mogelegheiter, og det er kort veg til Bergen. Skulen legg også til rette for at elevane skal få del i eit 30

kristent, åndeleg fellesskap. Det er tilbod om samlingar kvar onsdag, ofte med ein forkynnar, open mikrofon eller bønnevandring. Elevane lagar sjølve band som spelar på dei ulike samlingane. Det er også tilbod om bibelgrupper. BYGGJER NY IDRETTSHALL Skulen er i gang med å byggja ny flott idrettshall som skal stå ferdig juni 2017. «Framnes arena» får standard handballbane med parkett, og fotballhall på 27x36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og ny klatrevegg. I området rundt hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane. STOLT HISTORIE Framnes har ei lang og stolt historie som går tilbake til 1897. Fram til byrjinga av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande internatskule med hovudvekt på idrettsfag og studiespesialisering. Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Ragnhild Nilsen (19), Fjell, Hordaland VG3, idrett 1. Eg er ein sosial person som trivst med å ha mange folk rundt meg. Difor ville eg å gå på ein kristen internatskule. Eg var òg gira på å bli ein del av eit idrettsmiljø. 2. Fellesskapet. Det er så mange positive menneske som heiar deg fram og som vil ditt beste; både elevar og tilsette. Ekstra kjekt er det å få bu så tett på vennene mine. Sunniva Singelstad (19), Isfjorden, Møre og Romsdal, VG2, studiespesialisering 1. Eg hadde rett og slett lyst til å oppleva noko nytt! I tillegg hadde eg høyrt masse bra om Framnes frå fleire tidligare elevar. 2. Moglegheitene til å verta kjend med mange trivelige folk frå mange kantar av landet. Internatlivet gjer også at me blir knytt enda sterkare saman. Mathias Haughom (18), Øksnes, Nordland, VG3, studiespesialisering 1. På grunn av det velkjente, trygge og utviklande miljøet eg hadde høyrt om, kor eg kunne veksa som kristen, som idrettsutøvar og som student. 2. Det å kunna bu på en plass med så mange på same alder og i same situasjon syns eg er heilt unikt. På Framnes kan me læra av kvarandre, vera med kvarandre, og bera kvarandre.

FRAMNES KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes KVGS er eit springbrett til høgare utdanning og tilbyr studiespesialiserande utdanningsprogram med studiespesialisering og idrettsfag. Innan studiespesialisering kan ein velja programområda realfag, eller språk, samfunnsfag og økonomi. Programområdet realfag tilbyr programfag som matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Programområdet språk, samfunnsfag og økonomi tilbyr programfag som medie-, og informasjonskunnskap, sosiologi og sosialkunnskap, psykologi og engelsk. Me tilbyr framandspråka tysk, fransk og spansk. Innan idrettsfag kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett, samt fellesfag og programfag som til dømes aktivitetslære, treningslære og treningsleiing. Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse. Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

31


Satser

på elevene

NLM VGS

– På Tryggheim er lærerne genuint interessert i å hente fram potensialet til hver enkelt elev. Det sier Borghild Kvæven (17) fra Sirdal og Aina Marie Hetland Helleren (17) fra Egersund. Begge går første året på videregående og bor på internat på Tryggheim vidaregåande skule på Nærbø i Rogaland. Borghild: – Jeg måtte flytte for å gå på videregående. Det er bare en videregående i Sirdal, men den er også et stykke unna. Jeg kjenner folk som har gått på Tryggheim tidligere, så jeg visste at det var et høyt faglig nivå, bra lærere og godt skolemiljø. Aina: – Etter å ha gått ti år på skole hadde jeg lyst å treffe nye folk og bli kjent med nye miljøer. Her treffer du folk fra hele landet og alle samfunnslag. FANTASTISK MILJØ Aina: – Tryggheim er en skole som er mye mer enn bare skole. Første uken vi begynte her var det aktivi32

teter hver dag, og vi ble kjent med en haug med nye mennesker. Etter to uker kunne jeg ikke bare navnet på alle i klassen, men jeg kunne navnet på omtrent halvparten av alle førsteklassingene på hele skolen. Tryggeheim er opptatt av å sveise folk sammen. Og det merkes på miljøet. Borghild: – Vi som bor på internatet får også en stor fordel. Vi blir jo ikke bare kjent med folk på vårt trinn, men også andre klassinger og tredje klassinger. Aina: – Jeg tror det er flere her som jeg aldri ville tenkt på å bli kjent med hvis jeg hadde bodd hjemme. Du er med så mange forskjellige folk, og når du er så tett innpå hverandre, oppdager du at dere er ganske like likevel. KREVENDE STUDIER? Borghild: – Jeg går studiespesialiserende som de siste årene har fått et høyt inntakssnitt, da det er mange som søker på Tryggheim. Det ser jeg som et kvalitetstegn på et sterkt læringsmiljø. Studiet er hardt til tider, men det går fint om du går inn for det. Lærerne er genuint interessert i å hente fram potensialet til hver enkelt elev.


STUDIEFORBEREDENDE

Aina: – Jeg har lyst å jobbe med høytspent og bli høytspentmontør. Derfor valgte jeg elektro. Jeg hadde ikke den største forhåndskjennskapen til faget, så i begynnelsen var det ganske krevende. Det er jo mye å holde styr og orden på. Elektro er jo også et matte- og naturrelatert fag, og matte var noe jeg ikke var så god til på ungdomsskolen. Så det å velge elektro var også for å utfordre meg selv. Men på Tryggheim har du alle forutsetninger for å lykkes med målene du setter deg.

NLMVGS ER 11 KRISTNE INTERNATSKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjons-samband (NLM). Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. Du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Dette er skolene våre fra nord til sør:

OM TRYGGHEIM VGS

• Nordborg VGS

Tryggheim vidaregåande skule er en kristen friskole som tar opp elever fra hele landet. På Tryggheim møtes elevene i et allsidig miljø der ca. halvparten går på studiespesialisering og resten på 3 forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram: Byggfag, Elektrofag, og Helse- og oppvekstfag

• Val VGS

Omtrent halvparten bor hjemme og reiser daglig til og fra skolen, 50 - 60 elever bor på hybler i nærområdet og ca. 185 bor på skoleinternatet.

• Lundeneset VGS

Internatstandarden er god. Ca. 90 % bor på enerom. Flere av internatene er nye, og modernisering av de eldste byggene er i gang. Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø. I tillegg til daglige andakter i klassene, er det faste møter og samlinger om Guds ord. Elevene deltar som møteledere, pianister, forsangere m.m.

• Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas

• Kristen VGS Haugalandet • Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Drottningborg VGS • Hans Nielsen Hauge VGS

Nett: www.nlmvgs.no

33


Helt

på vidda

SAMISK HØGSKOLE / SÁMI ALLASKUVLA

Vil du studere ved den eneste høgskolen i verden hvor samisk er hovedspråket i undervisning, forskning og administrasjon? Vil du ha undervisning som vektlegger et urfolksperspektiv? Vil du oppholde deg i et levende samisk miljø?

The University of the Arctic (UArctic) og The World Indigenous Higher Education Consortium (WINHEC). Vår internasjonale kontaktflate gir god mulighet for studiereiser til og utveksling med utdanningsinstitusjoner i andre urfolksområder.

Sámi allaskuvla / Sámi University of Applied Sciences tilbyr både enkeltemner og studieprogrammer (bachelor, master, PhD). Vi har vår hovedbase i Kautokeino/Guovdageaidnu, og har en allsamisk profil med studenter og ansatte fra hele det samiske området. De fleste studiene har nordsamisk som undervisningsspråk, men vi tilbyr også enkelte studier på norsk og på engelsk. Vi har begynnerkurs i nord-, sør- og lulesamisk. Våre studier gir kompetanse for å arbeide både i og utenfor det samiske samfunnet.

Faglige hovedområder er:

Høgskolen har en bred internasjonal kontaktflate, blant annet via deltakelse i nettverkene

34

Enkeltemner spenner fra introduksjonsnivå til videreutdanning. Mange av dem kan også inngå i en bachelor- eller mastergrad.

• • • • • •

Samisk språk – fra nybegynnernivå til PhD. Lærerutdanninger for barnehage og grunnskole. Samisk kultur og samfunn. Journalistikk. Duodji. Reindrift.

Mer detaljert informasjon om høgskolens enkeltemner og studieprogrammer finnes på www.samas.no


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.regjeringen.no/no/tema/ utdanning/hoyere-utdanning/

35


Arbeid for menneskers helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Er du interessert i realfag, medisin eller psykologi og vil jobbe med mennesker? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente polske universiteter som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI OG FARMASI I POZNAN Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi 36

nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University som totalt har ca. 30 000 studenter fordelt på 80 ulike fagområder. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, Spania, Italia, England, Skottland


HØYERE UTDANNING

og Canada. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studiene, og ANSA Bydgoszcz gir deg også mulighet for mange sosiale opplevelser. MEDISIN OG SYKEPLEIE I GDANSK Fra 2015 samarbeider Agder Vitenskapsakademi også med Medical University of Gdansk (MUG). Rundt 180 nye studenter starter årlig på det velorganiserte engelskspråklige legestudiet i Gdansk. De får gleden av å bo i en flott historisk by og får klinisk erfaring blant annet ved det helt nye universitetssykehuset MUG Invasive Medicine Centre. Mange svensker studerer i Gdansk, men også et økende antall nordmenn. Gdansk er en svært internasjonal studentby og en stor turistmagnet med gode og rimelige flyforbindelser til mange norske byer. MUG tilbyr også 3-årig bachelor i sykepleie på engelsk. PSYKOLOGI I WARSZAWA Vil du heller studere menneskets psyke og atferd? Da kan det femårige psykologistudiet ved Warsaw International studies in Psychology, University of Warsaw (WISP) være noe for deg. Studiet gir deg muligheten til å velge mellom et stort antall valgfag og mellom flere ulike spesialiseringer 4. og 5. studieår. WISP vil i 2017 eller 2018 lansere en ny spesialisering i klinisk psykologi. Både denne og de nåværende spesialiseringene i psykoterapi og nevropsykologi vil kunne gi grunnlag for arbeid som klinisk psykolog i Norge hvis du arbeider under veiledning en periode etter studiet. WISP bruker dyktige forelesere fra mange land. Sammen med et internasjonalt studentmiljø gjør dette psykologiutdanningen ved WISP til et spennende tilbud i Polens mangfoldige hovedstad.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI sitt inntakskontor veileder deg som er interessert i medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Våre tre veiledere har lang erfaring og hjelper deg å ta et informert valg for din egen fremtid. Poznan University of Medical Sciences (PUMS): • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) • Fysioterapi, 3 år (bachelor) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år University of Warsaw (WISP): • Psykologi, 5 år (master) Medical University of Gdansk (MUG): • Medisin, 6 år • Sykepleie, 3 år (bachelor) Kontaktinfo: Agder Vitenskapsakademi Telefon: (+47) 38 14 19 57 / (+47) 38 14 14 75 / (+47) 38 14 11 05 E-post: study-poland@uia.no Nett: www.medicalstudies.no www.facebook.com/Agder.Vitenskapsakademi

37


og miljøet i nord

NORSK POLARINSTITUTT

Norsk Polarinstitutt er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåking og kartlegging i Arktis og Antarktis. Polarinstituttets hovedkontor ligger i Framsenteret i Tromsø, sammen med andre institusjoner som driver forskning og rådgivende virksomhet. I Longyearbyen holder Norsk Polarinstitutt til i Forskningsparken. Instituttet driver i tillegg forskningsskipet RV Lance og forskningsstasjonene Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard og Trollstasjonen i Dronning Maud Land, Antarktis. Forskningen omfatter hav- og havis, geologi og geofysikk, biologisk mangfold og miljøgifter. FORSKNING Forskning på hav, havis og geofysikk inkluderer moderne prosesser og lange tidsserier. Studiene omfatter tema som varmeog saltvannsstrømmer, samt masse i havet, sammenhenger mellom atmosfære, havis og hav i 38

den marginale issonen, paleoklimatiske arkiver (dvs. historisk kunnskap fra marine sedimenter og iskjerner), massebalanse i isbreer og stråling fra og distribusjon av snø. Geologene produserer geologiske kart med omfattende områdebeskrivelser for Svalbard og norske kravområder i Antarktis. Kartene og andre spesielle data lagres i et geografisk informasjonssystem (GIS). Forskningen bidrar til innsikt i globale klimaendringer. Biologene forsker på spørsmål forbundet med populasjonsbiologi og økologi i arktisk og antarktisk dyreliv. Spesielt er fugler og sjøpattedyr gode systemindikatorer og blir påvirket av utnyttelse og forvaltning (jakt, turisme med mer), og virkningen av klimaendringer i polarområdene er i fokus. Miljøgiftforskerne samler kunnskap som øker vår forståelse av miljøgifter; hvor de kommer fra og deres biologiske effekter i europeisk Arktis. Forskerne fokuserer på organiske miljøgifter (POPs) og tungmetaller. I tillegg er effektene av plastforsøpling i havet et tema

Foto: Amelie Meyer/Norsk Polarinstitutt

Hjelp klimaet


HØYERE UTDANNING

det stadig blir viktigere å skaffe kunnskap om. Norsk Polarinstitutts forskere arbeider mye i felt og drar på ekspedisjoner til polarområdene. De søker hele tiden tverrfaglig samarbeid, eksempelvis for å finne ut hvordan isutbredelse påvirker forskjellige dyrearter og deres byttedyr. Forskerne samarbeider også mye internasjonalt. FORVALTNINGSRÅDGIVNING Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet og rådgiver til andre departementer og offentlige organer i spørsmål om forvaltning av polarområdene. Polarinstituttet representerer Norge i en rekke internasjonale komiteer og prosesser. Instituttet er utøvende miljømyndighet i Antarktis, noe som blant annet innebærer ansvar for å påse at norsk miljølovgiving for Antarktis blir overholdt. KART, LOGISTIKK OG INFORMASJONSTJENESTER Instituttet gir ut rapporter og håndbøker som henvender seg både til fagmiljøene og publikum, bl.a. det vitenskapelige internasjonale tidsskriftet Polar Research (polarresearch.net) som fremmer kunnskapsutveksling om polarområdene på tvers av faggrenser. Tidsskriftet er «Open Access» og dermed gratis tilgjengelig for publikum. Som ansvarlig for topografisk kartlegging for norske landområder og kravområder i Arktis og Antarktis utgir Polarinstituttet trykte og digitale kart. Biblioteket har en omfattende samling av polarlitteratur, og fotoarkivet inneholder omtrent 90 000 historiske og moderne fotografier fra polarområdene, og ca. 35 000 av disse er lagt ut på Internett. Norsk Polarinstitutt har lang erfaring med ekspedisjonsplanlegging og utrusting av forskningsekspedisjoner i polarområdene.

NORSK POLARINSTITUTT er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene og er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Polarinstituttet fungerer som rådgiver og kunnskapsleverandør til norske myndigheter og er med på å sikre en best mulig forvaltning av norske polarområder. Instituttet har forvaltningsmyndighet etter Miljøforskriften for Antarktis og Bouvetøyaforskriften. Gjennom aktiv deltagelse i nasjonale og internasjonale organer spiller instituttet en sentral rolle innen forskning og forvaltning. Totalt har instituttet rundt 160 medarbeidere, i Ny-Ålesund og Longyearbyen, Svalbard, og Trollstasjonen i Antarktis, disponerer kontor i Cape Town, Sør-Afrika, og er samarbeidspartner i driften av Framlaboratoriet i St. Petersburg, Russland.

Kontaktinfo: Norsk Polarinstitutt Framsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: (+47) 77 75 05 00 En forsker gjør seg klar til å merke en bedøvet isbjørn.

E-post: post@npolar.no Nett: www.npolar.no

Foto: Nick Cobbing, Norsk Polarinstitutt

39


Det du vil,

får du til!

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø.

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon.

Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand gikk ut fra Kunstskolen i Rogaland våren 2015 etter to givende år.

SPENNENDE TID PÅ KIR

– Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre. 40

– Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som ble


HØYERE UTDANNING

eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er regionens viktigste kunstutdanningsinstitusjon og ligger sentralt plassert i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole og 393 timer norsk fra videregående (bokmål, nynorsk og muntlig), så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

41


“ Allting er

lett, bare man kan det. Ukjent

42


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på hva du vil

jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90% oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

43


Skolen med flere

hundre fag

FOLKEHØGSKOLENE

Veltrent sportsjournalist, båtbygger, forfatter, musikkproduksjon, fotball, sirkus eller lederskap? På Folkehøgskolene har du flere hundre fag å velge mellom. - Folkehøgskolene har et enormt spenn av forskjellige linjer. På de 78 skolene kan man velge mellom hele 600 forskjellige fag, forteller informasjonsrådgiver Øyvind Krabberød ved Informasjonskontoret for folkehøgskolene som i år som i fjor har landets mest fornøyde elever, ifølge målinger. FRILUFTSLIV OG E-SPORT De desidert mest populære linjevalgene er fortsatt idrett og friluftsliv. Her fortsetter fremgangen og idrettog friluftslinjer utgjør nå med sine 200 linjer en tredjedel av alle linjer. - Ellers ser vi at det er sterk økning i linjer innen bærekraft og økologi. Det er virkelig gledelig. Det samme gjelder ledertrening/lederutvikling. 44

Mange søker seg også til solidaritets- og reiselinjer, sier Krabberød. Linjer med E-sport og spilldesign har også økt sterkt og har flere søkere enn det er plasser til. Kunstrelaterte linjer som cosplay og making er kommet inn med vind i seglene. - Mediefag og journalistikk har tøffere tider og gjenspeiler situasjonen i bransjen og samfunnet ellers, sier informasjonsrådgiver Øyvind Krabberød. COSPLAY OG ROLLESPILL Fenomenet Cosplay hvor ungdom kler seg ut som en figur, har blitt mer og mer populært også i Norge de siste årene. Det var ventelister da Namdal folkehøgskole var først ute i fjor. Nå har det kommet tre nye linjer ved folkehøgskolene i Holtekilen, Hardanger og Harstad. LAIV eller levende rollespill er en annen og ny linje ved Namdals folkehøgskole. Her trener du på skuespill og improvisasjon gjennom fysisk teater, visuell dramaturgi og performance er blant scenekunstutrykkene du får kunnskap om.


FOLKEHØGSKOLER

ELEKTRONISK MUSIKK For deg som elsker å lage elektronisk musikk i alle sjangre bør Beats Electro på Rødde folkehøgskole være midt i blinken. Hvis du digger å lage musikk på laptop, skrive låter, sample lyder, eksperimentere, produsere og har et ønske om å lære mer uansett hvilket nivå du befinner deg på, vil Beats Electro gi deg muligheten. URBAN DANS OG SIRKUS Liker du urbane dansestiler  og vil utvikle ditt dansetalent, bør du vurdere Hiphop-linja på Follo folkehøgskole. Søker du balanse i kroppen og balanse i livet bør du ta en titt på linja Balanse, Yoga & Pilates på Hallingdal folkehøgskole. Bor det en sirkusartist i deg eller du har lyst til å lære mer om sirkus kan linja Sirkus og Nysirkus ved Fjordane folkehøgskole kanskje være noe for deg. ILDSJEL OG SOLIDARITET Kanskje er du typen som ønsker å bidra som ildsjel  og lære mer om frivillig arbeid i inn- og utland i en verden som i stadig større grad trenger ildsjeler som er villig til å stå på for andre? Da bør du sjekke ut ildsjel-linja ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker. Er du opptatt av solidaritet, fordeling av ressurser, sosial ulikhet og kampen for urfolks rettigheter bør du kikke på noen av linjene ved Sund folkehøgskole. HARDHAUS Har du et mål eller et ønske om å bli en skikkelig hardhaus, finnes også en slik linje. På Idrettsskolen Numedal folkehøgskole vil du bli fysisk og psykisk robust, få en sterk viljestyrke og utvikle god læringsevne med variert, morsom og utfordrende trening, råe opplevelser og et unikt samhold. Målet er at du skal lykkes. HAV AV MULIGHETER Er du toppidrettsutøver på isen har Solborg folkehøgskole en Ice-line for deg som vil utvikle ditt talent innen ishockey, curling, kunstløp eller hurtigløp på skøyter. Der du får mulighet til å utvikle deg sammen med dyktige trenere og andre toppidrettsutøvere. For deg som vil lære alt om mestring og seiling har Fosen folkehøgskole en linje for både båtbygging og seiling. Eller om du har sportsfiske som lidenskap, hobby eller en interesse bør du sjekke ut sportsfiske-linjen ved Sund folkehøgskole. Det er bare noen linjer i et hav av muligheter som finnes på folkehøgskolene.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Folkehøgskolene tilbyr et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. • Ca. 7 000 elever på de 78 norske folkehøgskolene. • Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige. • Over 600 ulike fag. De fleste har ulike tilbud, enkelte har spesialisert seg i én fagretning. • 11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole. • Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt. • Folkehøgskole gir 2 konkurransespoeng i ordinær kvote til høyere utdanning. • Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser. • Pris mellom 72 000 og 140 000 avhengig av linjevalg og turer • Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler. Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

45


Fra null til hundre

på folkehøgskole

FOLKEHØGSKOLENE

Folkehøgskolen ble redningen for Samuel Massie (22). Skoletaperen og dyslektikeren gikk fra null til hundre da han først fikk fyr på bålet. Den unge bergenseren ble kjent for folk flest da han sammen med en av sine lærere fra folkehøgskolen, Jarle Andøy, overlevde Berserkekspedisjonen til Sydpolen. De mistet tre kamerater. Da var Samuel 18 år gammel. - Folkehøgskolen burde være på blå resept for alle landets skoletapere, mener erobreren, forfatteren, inspiratoren, foredragsholderen og forbildet som en gang følte seg som et null. Samuel er etterspurt som aldri før. På 365 dager har han holdt 300 foredrag for å motivere andre med sin historie: Man trenger ikke å stryke i livet selv om man stryker på skolen. DROPPET UT Han har også gitt ut boka, «Hold fast!», på Spartacus Forlag, gutten som i niende klasse fikk påvist dysleksi og konsentrasjons46

Foto: Kjetil Østlie

vansker. Nå har taperen blitt en vinner - og rikskjendis. Den rollen vil han først og fremst bruke til å inspirere andre og andres liv. Han har stått på barrikadene og taler alltid folkehøgskolenes sak som en av folkehøgskolens mest populære ambassadører. For det var folkehøgskolen som ga Samuels liv mening og ny kurs. - Jeg ville definitiv ikke ha vært der jeg er i dag uten folkehøgskolen og det vendepunktet jeg opplevde der, forteller Samuel. MAMMA TOK GREP Da Samuel droppet ut av skolen etter første år på videregående, kunne det fort å ha gått galt. Han var i drift. Han drev gatelangs uten mål og mening og sin mor til fortvilelse. - I mitt navn skrev hun en søknad om plass ved Folkehøgskolen 69 grader Nord i Malangen i Troms. Jeg visste ingenting om søknaden og enda mindre om min påståtte lidenskap for friluftsliv og seiling, ler Samuel. Han fikk plass, men tok den motvillig. Han forstod ikke poenget med å dra langt nord for å overnatte og tenne


FOLKEHØGSKOLER

bål i skogen. Paradoksalt nok var det nettopp bålet som tente livsgnisten i 16-åringen. FIKK FYR PÅ DRITTBÅLET På tur med klassen skulle elevene spre seg, finne hver sin leirplass og sette opp leirbål. Våt og iskald i dongeri og hettegenser fikk han det ikke til og visste heller ikke hvordan. Men der og da ble en gnist tent. Han skulle få fyr på det drittbålet om det så var det siste han gjorde. Resten av skoleåret ble en lang opptur med toppturer, seiling og utfordringer som trigget Samuel. - Året på folkehøgskolen er mitt livs mest meningsfylte. Med interessene kom motivasjonen og selvtilliten, kreativiteten og ansvar for egen læring. Nysgjerrigheten var tilbake. Livet var gøy igjen. Tanken på fremtiden ble oppløftende og ikke nedbrytende. STRÅLENDE ALTERNATIV - Folkehøgskolen er et strålende alternativ for de som trenger en pustepause fra enhetsskolen og det teoritunge kunnskapsløpet. Man søker og tilnærmer seg kunnskap og læring på en helt annen måte. Man får dyrke nysgjerrigheten. Det er den som tar deg videre i livet, mener Samuel Massi.

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE – Folkehøgskolene gir læringsglede. (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014) – Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse. (Undersøkelse fra NTNU 2010) – Folkehøgskolene gir samfunnsforståelse og økt demokratisk deltakelse. (Folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre, undersøkelse fra NTNU 2010) – Folkehøgskolene gir faglig utvikling: Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner. – Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøyskoler, universiteter, høgskoler og annet høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet. Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2015.

Foto: Øyvind Krabberød

– Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen. Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

47


FOTO GAUTE B. IVERSEN

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Bygg- og anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? Er du selv-

stendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

49


Bygger

kompetanse

VEIDEKKE

Veidekke satser bevisst på ungdom. Gjennom tett oppfølging og kursing vil du få muligheten til å bygge karriere i en bransje som er viktig for utviklingen av landet. Vi tok en prat med lærling Stian Oldren (18), som mener han har verdens beste jobb i Veidekke.

50

VAR DET ET KREVENDE STUDIE? – Det var mest moro faktisk. Det er selvfølgelig en del å lære og en del utfordringer, men da må man jo bare løse utfordringene, stå på og finne ut av det. HVORFOR VEIDEKKE?

Stian Oldren startet på bygg- og anleggsteknikk på Kalnes videregående skole i Sarpsborg før han ble lærling i asfaltfaget i Veidekke.

– Jeg ringte faktisk Veidekke selv, da det var tid for utplassering på skolen. Veidekke er jo et stort firma, så der er mulighetene mange. Jeg var først utplassert en periode på tre uker via skolen, og så en ny periode etter det. Jeg ble tatt godt imot i Veidekke, og de var veldig flinke til å lære bort og dele kunnskap. Både kollegaene og sjefene var veldig kule typer som tok godt vare på oss og på hverandre.

HVORFOR ASFALTFAGET?

EN VANLIG DAG PÅ JOBBEN?

– Det var på mange måter noe som utviklet seg for meg. I løpet av førsteåret på bygg- og anleggsteknikk fikk vi prøve ut en uke på de linjene vi kunne gå videre på året etter. Etter å ha prøvd anleggsfaget en uke, fant jeg ut at det var dette som passet meg best. Og jeg var så heldig å komme inn der året etter.

– Jeg er lærling, så det er forskjellig fra dag til dag. Jeg får prøve forskjellige arbeidsoppgaver og maskiner, både vals, utleggermaskin, egentlig det meste. Det har også blitt oppdrag på nattestid og på større veier.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

HVILKE EGENSKAPER TRENGER JEG? – Du må være arbeidsvillig, det kan jo som nevnt bli arbeid på forskjellige tider, også natt. Du må like å ta i et tak. Å være engasjert og samarbeidsvillig er også veldig viktig. Vi er jo et lag på seks-syv personer, og hvis vi ikke samarbeider går det ikke fremover. HVORDAN ER UTVIKLINGSMULIGHETENE? – Jeg tar nok sikte på å bli i Veidekke når læretiden er over. Siden Veidekke er et stort firma, er også mulighetene mange. Hvis jeg for eksempel om ti år finner ut at asfalt ikke er moro lenger, så finnes det mange muligheter til å jobbe videre i Veidekke på andre områder.

- Både kollegaene og sjefene var veldig kule typer som tok godt vare på oss og på hverandre lærling Stian Oldren

VEIDEKKE er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere, og har over 7 000 medarbeidere i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet bygger bl.a. boliger, skoler, kjøpesentre, kulturhus, broer, veier og jernbanelinjer. Veidekke bygger også kompetanse, og er alltid på utkikk etter nye, dyktige medarbeidere. Som en av landets største lærlingbedrifter har Veidekke over 200 lærlinger fordelt på elleve fagområder og tre land. Samtidig får over 100 traineer utfordrende arbeidsoppgaver og tidlig ansvar. Veidekkes interne utdanningsprogram skjer gjennom Veidekkeskolen. Veidekke – lokalt nærvær, skandinavisk styrke.

VISSTE DU AT? I Veidekke har du gode karrieremuligheter! – Veidekke har kontorer nesten over hele landet, så om du flytter på deg, behøver ikke det å sette en stopper for karrieren din. – Veidekke har totalt elleve fagområder, med utallige ulike arbeidsoppgaver. – Er du aktiv, interessert og tydelig på hvor du vil, blir det lagt til rette for deg slik at du får riktig kompetanse for å nå målene dine.

Nett: veidekke.no Twitter: twitter.com/veidekke_asa YouTube: youtube.com/veidekkeasa Facebook: Facebook.com/Veidekke.no

51


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer.

52

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGFbedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

53


“ Creativity is

the greatest expression of liberty. Bryant H. McGill

54


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen. Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout. Du som velger Medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

55


Fantastisk miljø

HAIR & THERE

– Her kan du være deg selv 100 prosent og du får den oppfølgingen du trenger. I følge barbiedukkene til Katrine Helland skulle hun aldri blitt frisør. Men nå reiser den daglige lederen rundt i inn- og utland og kurser andre. Mye av æren gir hun til Hair and There; god oppfølging og et fantastisk miljø! – Her kan du være deg selv 100 prosent og du får den oppfølgingen du trenger, sier Katrine Helland, daglig leder i Hair and There i Stavanger sentrum. GIR TILLIT OG UTFORDRINGER I tillegg til sin faste kundegruppe, drar hun minst to ganger i året rundt i inn- og utland og kurser andre frisører, i tillegg til å gi ut bøker. – Jeg er så heldig å være plukket ut av Hair and There til å være med på det internasjonale teamet, Hair Construction. Vi lager frisyrebøker som blir solgt til frisører rundt i verden. I Norge 56

blir jeg leid inn til å holde kurs for andre frisører, noe som er veldig spennende, forteller den energiske dama fra Sand i Ryfylke. Veien frem til dit hun er i karrieren sin forklarer Katrine som en god blanding av egeninteresse og en arbeidsgiver som tror på sine ansatte. Som frisør i Hair and There får du tatt alle kurser du vil, men du må også brenne for faget og vise egeninteresse. – Du må være villig. I frisøryrket er det mye som skjer på kveldstid, blant annet kurs. Kursene er dekka, men du får ikke betalt, så du gjør det av egen interesse. Betaling får du i form av at du får bedre kompetanse og dermed flere kunder. Mange av kundene mine har jeg hatt i 10-15 år. De er nærmest som venninner, så da snakker vi om mye mer enn vær og vind, smiler hun. MANGE VEIER TIL MÅL Vil du bli frisør er det mange veier å gå. Felles er at du må ha fire år med utdanning og et fagbrev i lomma. Katrine gikk på tegning form og farge-linja på Goddalen vgs. første år, deretter ett år på frisørlinja, før


KREATIVT

hun gikk to år i lære hos Hair and There. Du kan også velge å gå privatskole et halvt år, men da blir læretida på tre og et halvt år. Har du et studieår i et annet fag fra før, kan du skrive av ett år. På spørsmål om hvem som passer som frisør, svarer Katrine at du må være kreativ, like folk og være serviceinnstilt. Likevel understreker hun at kreativitet kan læres.

HAIR & THERE er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kompaniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 20 salonger. Kjeden har enerett på det internasjonal kjente kurskonseptet Hair Construction. Hair Construction ble i 2010 kåret til Årets frisørkonsern. Vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

– Du blir dyktig av å være interessert. Det er ikke krise om du ikke er kreativ fra før. Etter hvert som du jobber og blir mer selvsikker, tør du å utfordre deg selv og dermed blir du mer og mer kreativ. LITEN FAMILIE Katrine var utplassert i et annet firma, der hun mistrivdes og slutta. Etter tips fra en kamerat søkte hun lærlingplass hos Hair and There. Her følte hun seg hjemme med èn gang. – Her får du virkelig være den du er. Vi er relativt få ansatte, så du blir godt kjent med hver enkelt. I tillegg har du nærkontakt med de nærmeste sjefene og du får de kursene du trenger, forteller Katrine. – Jeg tror nok de ikke blir kvitt meg her. Jeg har avtalt med kundene mine at når jeg kommer med rullator, skal de fortsette å være faste kunder, for da får jeg ikke noen nye, skøyer hun.

Kontaktinfo: Hovedkontor: Jakob Askelands vei 19, 4314 Sandnes Telefon: (+47) 51 57 81 25 E-post: hilde.jelsa@hair-and-there.no Nett: www.hair-and-there.no

57


Har du et

skapende talent?

VECORA

Vecora er et kommunikasjonsbyrå og totalleverandør innen markedsføring. Vi skaper et helhetlig univers i skjæringspunktet mellom digitale kanaler og tradisjonell reklame. Sentralt i Sandnes finner du Vecora, et akkurat passe stort og spennende kommunikasjonsbyrå, med kunder fra hele Norge. Vår brede erfaringsbakgrunn gjør at Vecora kan ta prosjekt fra planleggingsfase til ferdig resultat, og gi kunden tryggheten i bare å ha én aktør å forholde seg til med alle sine behov. Vecora lager internettløsninger, digitale og trykte annonser, stands til messer, kataloger, kundeaviser og magasiner. Ja, stort sett alt som kunden trenger for å kommunisere med sitt marked og sine kunder. Vi driver med film og foto, håndterer pressemeldinger, mediekontakt og sosiale medier, og sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. 58

GODE BYRÅER BESTÅR AV GODE FOLK Gode løsninger skapes av gode folk. Våre medarbeidere har tilsammen et bredt spekter av erfaring. Hos oss har du folk med bakgrunn både fra programmering og teknisk utvikling, salg, markedsføring og design i både inn og utland, drift av forlag, journalistisk og redaksjonelt arbeid, og politisk og organisatorisk arbeid — deriblant som folkevalgt og rådgiverposisjoner på landskontor, rådhus og Stortinget.


KREATIVT

VECORA er et markedsførings- og kommunikasjonsbyrå som holder til sentralt i Sandnes.

KUNDEN I SENTRUM Hos Vecora har vi en jordnær tilnærming. Det er kunden som er i sentrum og resultatene som teller. Enten du bare skal ha nye nettsider eller helt ny og komplett firmaprofil, har vi riktig hode og riktig utstyr til å ta tak i oppgaven.

Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Vi sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

INTERNSHIP OG UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er faglig dyktig, har et kreativt hode, litt lopper i blodet, men likevel kan få et prosjekt i havn til riktig tid og riktig budsjett i tråd med kundens ønsker, vil du finne deg bra til rette i Vecora. Ta kontakt med administrasjonsleder Astrid Bolme på e-post: a.bolme@vecora.no om internship eller utplassering.

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: post@vecora.no Nett: www.vecora.no Facebook: www.facebook.com/vecora.no

59


“ Electricity

is really just organized lightning. George Carlin

60


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du

kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom blå og brun ledning.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

61


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranett-bransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team av Eltel-medarbeidere. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg.

– Siden den gang har det gått slag i slag. Jeg ble først forfremmet til prosjektleder og så avdelingsleder, før jeg nå nylig tiltrådde som Production Manager for FFTH-planlegging i Hordaland.

Våre ca. 9 600 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet.

– Så fra å være prosjektleder selv, har jeg nå oppfølgings- og støtteansvar for andre prosjektledere. Eltel har en unik filosofi for nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må prestere umiddelbart, og på denne måten får man en bratt erfarings- og læringskurve. Eltel gir virkelig muligheter til den som vil, forteller Richard stolt.

Her får du møte to av dem.

TRO PÅ FREMTIDEN

GODE KARRIEREMULIGHETER

– Eltel har et kjempebra marked å utvikle seg i, forteller Richard videre.

Richard Sherrock er 31 år og kommer fra Ålgård. Han kan fortelle at det er gode karrieremuligheter i Eltel for den som vil og står på. 62

– Ja, det er vel min egen historie et godt eksempel på. Jeg har en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, og ble først ansatt som planlegger i desember 2010, forteller Richard.

– Det er mye som skjer, ikke bare i Norge, men også i Europa når det gjelder utvikling og levering av fiber-


ELEKTROFAG

teknologi og fibertjenester til sluttkunder. Jeg gleder meg til å følge denne spennende utviklingen, og ser frem til mange gode år i Eltel, forteller Richard. ANBEFALER ELTEL SOM LÆREPLASS De gode fremtidsutsiktene deler også Tora Kristine Holen, 18 år fra Strømmen. Den relativt ferske lærlingen startet hos Eltel sommeren 2016. – Jeg tror det er en god fremtid her. Samfunnet moderniseres hele tiden og flere tjenester og produkter blir digitalisert. Så å være lærling hos Eltel, og forhåpentligvis kanskje få fast jobb her også, tror jeg er et klokt valg, forteller Tora Kristine. – Akkurat nå er jeg med på et fiberprosjekt på Holmen for Canal Digital, slik at boligene får TV og Internett. Som lærling får du delta i den daglige driften som alle andre. Slik kommer du raskt inn i ting og lærer det viktigste allerede fra starten av, forteller Tora Kristine. – Eltel er en glimmrende læreplass for alle som er interessert i elektronikk og telekommunikasjon. Det er gjerne en fordel å også være litt utadvent. Vi driver tross alt med kundekommunikasjon og leverer tjenester til sluttbruker hjemme hos dem. – Det er gode muligheter for å gjøre mye forskjellig i Eltel. Det er et stort konsern med mange ulike avdelinger og forskjellige tjenester. Dersom du vil ha en spennede arbeidshverdag med mange gode kollegaer, kan jeg helt klart anbefale Eltel, avslutter Tora Kristine.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 9 600 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,255 milliarder euro i 2015. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Telekom Fastnett, Mobil Telekommunikasjon, Jernbane & Vei, EL Transmisjon og EL Distribusjon.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.com/no/norsk

63


– Det beste

jeg har gjort

VARANGER KRAFT

– Å bli energimontør er det beste jeg har gjort i hele mitt liv, forteller Vegar Larsen (27). Etter to år som lærling hos Varanger Kraft er han nå i fast stilling i det som han betegner som verdens beste jobb. – Å bli vanlig elektriker var aldri aktuelt for meg, forteller Vegar. – Det ville blitt for ensformig. Som energimontør opplever du noe nytt hver dag og det blir aldri kjedelig. Vegar gikk elektro på Hammerfest vgs, og tok fagprøven etter to år i lære hos Varanger Kraft sommeren 2015. – Jeg var først på utplassering hos Varanger Kraft gjennom skolen. Jeg trivdes veldig godt og fant ut at det var et sted jeg kunne tenkt meg å jobbe. Og så kjente jeg litt til Varanger Kraft fra før, da de har vært strømleverandøren min, forteller Vegar og ler. 64

VARIERTE DAGER I FRISK LUFT – Jeg hadde også noen gode inspirasjonskilder i faren, onkelen og broren min som alle jobber innen energibransjen, forteller Vegar. – Som energimontør har du spennende og varierte dager. Du er mye ute på farten, da dagene for det meste består i feilretting og vedlikehold. I dag var det for eksempel en transformator som ikke fungerte som den skulle, så vi måtte bytte den. Vi må drive mye med feilsøking og være løsningsorienterte. Og så må man heller ikke ha høydeskrekk, da du rett som det er må klatre i høytspentmaster, forteller Vegar. – Det er et aktivt yrke, hvor du får være mye ute i frisk luft. Det passer meg helt perfekt. Å bli energimontør er det beste jeg har gjort i hele mitt liv. ANBEFALER VARANGER KRAFT – Varanger Kraft er en fantastisk god arbeidsplass. Alle jeg jobber med er kjempebra folk, alt utstyret er topp moderne, og vi har alt vi trenger


ELEKTROFAG

VARANGER KRAFT har en nesten 80 år lang historie i Finnmark. Konsernet ble stiftet som Varangerhalvøens kraftselskap i 1938. I dag har kraftkonsernet fire vannkraftverk og et vindkraftverk i Berlevåg kommune. I tillegg til produksjon, distribusjon og omsetning av fornybar energi, har Varanger Kraft også et entreprenørselskap og bygger ut fiberbredbånd i Øst-Finnmark. Varanger Kraft har 130 ansatte og er godkjent lærebedrift for energimontører, telekommunikasjonsmontører og energioperatører.

for å utføre jobben. Varanger Kraft gjør alt for at folk skal trives. Jeg kunne knapt bedt om mer, skryter Vegar.

Konsernet eies av sju kommuner i Øst-Finmark og har kontorer i seks av disse.

– Både energimontøryrket og Varanger Kraft gir deg gode muligheter til karriereutvikling. Man kan bli formann eller gå på teknisk fagskole eller høyere utdanning og bli ingeniør. Det er mange veier å gå, forteller Vegar. Hvis du er glad i å være ute, glad i å jobbe, har kompetansen i behold og er løsningsorientert, vil du finne deg godt tilrette hos Varanger Kraft. Jeg kan helt klart anbefale både energimontøryrket og Varanger Kraft som arbeidsgiver.

- Som energimontør har du spennende og varierte dager. Du er mye ute på farten, sier energimontør Vegar Larsen i Varanger Kraft. Han mener at å bli energimontør er det beste han har gjort i sitt liv.

Kontaktinfo: Varanger Kraft Hovedkontor: Nyborgveien 70, 9815 Vadsø Telefon: +47 78 96 26 00 Nett: www.varanger-kraft.no

65


Innovativt

og internasjonalt

STATKRAFT

Vil du jobbe med fornybar energi? Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi, og tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver i et innovativt og internasjonalt miljø med høy etisk standard. Håvard Bratland (32) har fortalt oss litt om sin jobbhverdag i Statkraft. Håvard fra Ballanger gikk elektro ved Oscarsborg vgs i Narvik. Med fagbrev og god jobberfaring har han siden mars 2014 jobbet som fagarbeider på elektro hos Statkraft. HVA GJØR EN FAGARBEIDER? – Min stilling går ut på drift og vedlikehold av våre kraftstasjoner og installasjoner i vårt reguleringsområde. En vanlig dag kan se slik ut: Jeg kommer på jobb, planlegger dagen med kollegaer over en kjapp kaffe og drar ut til et av våre kraftverk eller andre lokasjoner i regulerings66

området. Her gjør vi alt fra feilsøking, årlige revisjoner, ny montasje, tilstandskontroller, stasjonsrunder og høyspent- og lavspentjobber. HVORFOR STATKRAFT? – Allsidigheten var en nøkkel for meg, jeg trengte nye impulser og nye utfordringer og det


ELEKTROFAG

fikk jeg så absolutt her. Statkraft har gode muligheter for videreutdanning, gode betingelser, og som en bonus kan du få mange fine naturopplevelser. Man har en kjempemulighet til kurs og videreutdanning i Statkraft. Jeg er allerede godt i gang med et nytt fagbrev som energimontør, og jeg opplever en kjempestøtte fra bedriften. HVOR ER DU OM FEM ÅR? – Jeg håper og tror jeg enda er i Statkraft, det virker som en veldig solid og trygg arbeidsplass. Her har jeg gode kollegaer i et godt arbeidsmiljø, nye utfordringer, allsidige arbeidsoppdrag og viktigst av alt; ingen dag er like.

VISSTE DU AT STATKRAFT ER HOVEDSPONSOR TIL NORGES SKISKYTTERFORBUND? Tiril Eckhoff er student og landslagsutøver. – Jeg er stolt av å bære Statkraft på armen. Det er et bærekraftig og miljøvennlig selskap, noe jeg står for. Statkraft har vannkraftverk og andre kraftverk i kriker og kroker av Norge. Så når jeg går med Statkraft på armen og Norge på lua, synes jeg vi passer bra sammen. – Jeg studerer sivilingeniør i produktutvikling og produksjon på NTNU. Studier er en fin avkobling ved siden av toppidrett. For unge som satser på idretten sin, vil jeg anbefale å studere ved siden av, da har de noe å falle tilbake på hvis ikke satsingen går så bra, samt at toppidretten ikke blir altoppslukende.

STATKRAFT er Europas største produsent av fornybar energi. Vi produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme fra 356 kraftverk med en samlet installert effekt på 18 471 MW, og 31 fjernvarmeverk med en installert effekt på 794 MW. Vi er tilstede i 14 land og er en global markedsaktør innen energihandel. Statkraft utvikler også flere nye vannkraftverk og vindparker i Europa, Asia, Sør-Amerika, MellomAmerika og Afrika. Vi har kontorer og kraftverk i hele Norge, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord, og er tilstede i mer enn 20 land rundt om i verden. Våre 4 200 ansatte er både lærlinger, fagarbeidere, ingeniører, økonomer, samfunnsvitere, matematikere og geologer. Det betyr at hvis du har lyst til å arbeide med fornybar energi, så er det jobb for deg nesten uansett hvor du vil jobbe eller hva du vil jobbe med. Statkraft har lærlingplasser over hele landet, et sommerprosjekt for studenter og tilbyr et av Norges mest populære traineeprogrammer når du er ferdig med å studere. Les mer på www.statkraft.com/ career/Job-vacancies/

Nett: www.statkraft.com Ledige stillinger: www.statkraft. com/career/Job-vacancies/ Facebook: www.facebook.com/ statkraft Linkedin: no.linkedin.com/ company/statkraft

67


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp.

68

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner – internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker. Du bør være

flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

69


Varme og

omsorg

HELSE NORD

Helse Nord er Nord-Norges største og viktigste arbeidsgiver. Å gi omsorg til mennesker er et meningsfylt arbeid. Som ansatt i Helse Nord kan du dessuten jobbe over hele Nord-Norge, og du har rikelig med utviklingsmuligheter. – Etter 20 år som sykepleier ville jeg valgt det samme om jeg fikk muligheten igjen, sier Sissel Alterskjær. Hun er konserntillitsvalgt i Helse Nord, men har bakgrunn som sykepleier på medisinsk sengepost ved Helgelandssykehuset Mo i Rana. Dette regionale helseforetaket eier alle de offentlige sykehusene i Finnmark, Troms og Nordland, i tillegg til Svalbard, samt sykehusapotekene og støttetjenester som IKT. Organisasjonen er den største arbeidsgiveren i Nord-Norge. – Enten du velger en videregående utdanning, 70

høyskole eller universitet, finnes det muligheter gjennom hele spekteret i Helse Nord, sier Sissel. Du trenger ikke være i det samme yrket hele livet. Å utdanne seg innen helsefag er et fint springbrett, hvor det åpner seg opp for alle mulige oppgaver. JOBBE MED MENNESKER Å gi omsorg til pasienter og være i kontakt med pårørende er kanskje det mest givende med å jobbe i helse- og omsorgssektoren. Kari Baadstrand Sandnes har vært hjelpepleier siden 1989 og kan fortelle om en meningsfylt karriere i samspill med andre mennesker. I dag er hun konserntillitsvalgt for LO Stat i Helse Nord, men har bakgrunn som hjelpepleier på sterilsentral og kirurgisk post ved Nordlandssykehuset Lofoten – Gjennom årene har jeg jobbet på sykehjem og sykehus, på medisinsk, kirurgisk avdeling, dialysepost og sterilsentral, forteller Kari. – Dette viser de store mulighetene du har som helsefagarbeider. Du har mulighet til å jobbe både innen-


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hos oss har vi for tiden særlig fokus på å få inn lærlinger og fagfolk innen psykiatri, eldremedisin, spedbarn og barsel, sterilsentral og kirurgisk, sier Kari. ETTER- OG VIDEREUTDANNING Både Sissel og Kari råder deg som er ung og skal velge utdanning, til å tenke på å ta etter- og videreutdanning etter noen år. – Enten du tar videregående utdanning, høyskole- eller universitetsstudier, finnes det en rekke muligheter for å utvikle seg og gjøre karriere. Ikke lag deg begrensninger, flytt på deg underveis i yrkeslivet, og opplev mulighetene som finnes, sier Kari. Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord trekker også fram andre fordeler med å arbeide ved et av helseforetakene i Helse Nord. – Helse Nord dekker et meget bredt spekter av profesjoner, innenfor alt fra å arbeide med ren teknologi til omsorg for andre, påpeker han. Ifølge direktøren er helsefagene inne i en voldsom utvikling som setter store krav til en stadig personlig og faglig utvikling. – Dette er vi oppmerksomme på, og vi tilbyr gode muligheter til deg som vil fortsette å lære gjennom hele karrieren, sier han.

HELSE NORD Noen av våre mange fagfolk: • Administrative (som økonom, jurist etc.) • Ambulansefagarbeider • Anestesilege • Audiograf • Barnepleier • Bioingeniør • Ergoterapeut • Ernæringsfysiolog • Farmasøyt • Forsker • Fysioterapeut • Helsefagarbeider • Helsesekretær • Hjelpepleier • Intensivsykepleier • Jordmor • Kirurg • Lege • Logoped • Miljøterapeut • Ortoped • Psykiater • Psykolog • Radiograf • Sosionom

– En utdanning innen helse gir deg mange muligheter i løpet av yrkeslivet, sier Sissel Alterskjær og Kari B. Sandnes i Helse Nord. De er glade for yrkesvalget de tok.

• Sykepleier Les mer om Helse Nord på: www.helse-nord.no

71


Nærhet

i praksis

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET – UIT

Vil du hjelpe andre? Liker du å jobbe med mennesker? Hos oss får du forskningsbasert undervisning som kvalifiserer deg for drømmejobben i helsevesenet. Våre studenter bryr seg om pasientene. De har pasientkontakt helt fra starten av studiene, og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner (casebasert læring). Våre studietilbud tilbyr mye praksis i løpet av utdanningen, da vi jobber tett sammen med helsetjenesten i hele Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ligger bare en gangbro unna oss, der du som student er velkommen til å delta i den kliniske hverdagen.

72

NÆRT SAMSPILL Hos oss er det nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student, og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. Vi legger vekt på god kommunikasjon, og studentene våre får felles opplæring i samhandling. I Tromsø utdanner vi helsearbeidere som skal «spille hverandre gode», selv om de jobber med svært ulike fagfelt, som for eksempel psykologi og sykepleie, tannhelse og biomedisin. FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING Undervisningen vår er basert på ny forskning, og vi legger til rette for at studentene får delta i forskning under bachelor- og masteroppgavene. Forskerlinjene i medisin og odontologi (tannlege) gir studentene mulighet til å forske parallelt med studiet, og til å ta en doktorgrad med forkortet løp etter endt medisin- eller tannlegestudium.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

VÅRE STUDIETILBUD Årsstudium • Psykologi Bachelorprogram (3 år) • Bachelor i Bioingeniørfag • Bachelor i Biomedisin • Bachelor i Ergoterapi • Bachelor i Ernæring • Bachelor i Farmasi • Bachelor i Fysioterapi • Bachelor i Psykologi • Bachelor i Radiografi • Bachelor i Sykepleie, heltid og desentralisert (Tromsø) • Bachelor i Sykepleie (Hammerfest) • Bachelor i Sykepleie (Harstad) • Bachelor i Sykepleie (Narvik) • Bachelor i Tannpleie Masterprogram (2 år) • Master i Barnevern • Master i Farmasi • Master i Helsefag • Master i Psykologi • Master i Sykepleie • Master i Biomedicine (på engelsk)

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET VED UNIVERSITET I TROMSØ har 3 560 studenter og 960 ansatte. Vi er de eneste i Norge som kan tilby alle helseprofesjonsutdanningene på et sted. Til sammen har vi fire campuser: Tromsø, Harstad, Narvik og Hammerfest. Alle studietilbudene er på campus Tromsø, men bachelor i sykepleie undervises også på campusene Hammerfest, Harstad og Narvik. UiT er kjent for å ha god dialog mellom student og lærer, og vi er stolte av at våre professorer og fagfolk tar seg tid til studentene. Vi gir en solid og framtidsrettet utdanning. Flesteparten av våre studenter går rett ut i jobb etter endt utdannelse. Nysgjerrig? Les mer på: www.uit.no/helsefak

• Master i Public Health (på engelsk) • Master i Telemedicine and • e-Health (på engelsk) Integrert master og profesjonsutdanninger (5-6 år) • Integrert Master i Odontologi • Profesjonsstudiet i Medisin • Profesjonsstudiet i Psykologi

Kontaktinfo: Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes 9037 Tromsø

• Medisin

Telefon: +47 77 64 46 10 (Infotorget)

• Odontologi

E-post: info.helsefak@uit.no

Forskerlinjer

Nett: www.uit.no/helsefak

73


Kunne du tenke deg

å bli tannhelsesekretær? TANNHELSETJENESTEN I NORD-NORGE

Tannhelsesekretær er en jobb med praktiske og rutinemessige gjøremål, hvor det kreves både nøyaktighet og kreativitet.

VIL JOBBE MED MENNESKER

For å bli autorisert tannhelsesekretær må du ta en yrkesfaglig utdanning på tre år. Vg1 er helseog sosialfag, Vg2 er helseservicefag og Vg3 er tannhelsesekretær. Etter endt utdanning vil du kunne gå rett ut i jobb som tannhelsesekretær.

– Jeg vil gjerne jobbe med mennesker og arbeidsoppgavene virker variert og spennende, forteller Marie Olsen (17) ved Breivika vgs. En av årsakene til at hun og venninene Hanne Langnes (17) og Maria Kristiane Albrigtsen (17) har valgt denne skolen er at de kan begynne rett i jobb når de er ferdig utdannet her. De ønsket en praktisk skole hvor de fikk utvikle sine egne ferdigheter. Jentene er aktive i fritiden med både fotball, trening og ekstra jobb og gleder seg til å ta fatt på sin egne yrkeskarrierer.

Som tannhelsesekretær bør du: • være selvstendig • ha evne til å jobbe i team • være ansvarsbevisst • være initiativrik

Som tannhelsesekretær kan du utføre en spennende og meningsfylt jobb på både offentlig eller private tannklinikker, eller i spesialistklinikker ved odontologiske fakultet på universitetene. 74

Ved Breivika videregående skole møtte vi på tre av elevene ved årets kull, Vg2 helseservicefag, som vurderer å velge linjen for tannhelsesekretærer til neste høst.

VARIERT ARBEIDSHVERDAG Ved Sør-Tromsøya tannklinikk traff vi på tannhelsesekretær Karin Figenschou som har lang erfaring i yrket. Hun stortrives med trivelige arbeidskollegaer og en interessant jobb.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

TA N N H E L S E TJ E N E S T E N I NORD-NORGE Den offentlige tannhelsetjenesten drives av fylkeskommunene og samordner i tillegg offentlige og private tannhelsetjenester.

Gjennom mange år har hun opparbeidet seg masse rutine og kunnskap som gjør at hun kan utføre sin jobb på en god måte. Her jobber også tannhelsesekretær Mariann Sørensen. Hun har også lang erfaring innen yrket og stortrives. Med glimt i øyet forteller hun om en arbeidshverdag med varierte arbeidsoppgaver. Hun sitter i resepsjonen og tar timebestillinger fra pasienter, bestiller forbruksmateriell, fører regnskap og tar imot pasienter når de kommer til tannklinikken. MANGE MULIGHETER Tannhelsesekretæryrket kan være en vei til flere andre yrkesvalg. Internt tilbyr tannhelsetjenesten kursing og videreutvikling. Med studiekompetanse har du mulighet til å bli tannpleier, tannlege og faglærer. Det er også mange spennende retninger innen tannhelseetaten.

Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, og gi regelmessig oppsøkende tilbud til visse prioriterte grupper, blant annet barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. I tillegg til dette yter vi tannhelsetjenester til voksne pasienter. Den offentlige tannhelsetjenesten har en tannklinikk i nesten hver kommune og flere i de større byene. I Nordland, Troms og Finnmark finnes tannhelsesekretær utdanningen på disse skolene: • Bodø videregående skole i Bodø • Hadsel videregående skole på Melbu • Breivika videregående skole i Tromsø Vil du vite mer? Les mer hos Tannhelsesekretærenes Forbund sine nettsider www.thsf.no Søknadsfrist: 1. mars

Les mer på: www.nfk.no www.tromsfylke.no www.ffk.no

75


Mange muligheter som farmasøyt

APOTEKFORENINGEN

Khanh Huynh fikk sin første lederjobb i apotek som 23-åring. I dag, fire år etter, har han personalansvar for ti ansatte og er øverste sjef på Apotek 1 Nittedal. – Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville studere farmasi, men at jeg skulle bli leder i så ung alder, var nok mer tilfeldig, sier Huynh. JOBBMULIGHETER OVERALT Det var interessen for realfag som ble utslagsgivende for studievalget til Huynh. Han vurderte også medisinstudiet, men konkluderte med at farmasistudiet var det som ville gi han flest muligheter. – Du kan gjøre så mye når du har studert farmasi. Du kan jobbe i apotek, på sykehus, i industrien og i det offentlige. Og så kan du få jobb i hele landet, ikke bare i storbyene. Det er veldig positivt, sier Huynh. 76

Alle foto: Nicolai Karlsen, Kubrix

TRIVES SOM UNG LEDER Etter studiene flyttet han rett til Dombås for å bli bestyrer på et lite lokalapotek. Han innrømmer at det var utfordrende å gå rett fra studiene til å bli sjef for folk som har jobbet på apotek i årevis. Men med litt ydmykhet tok det ikke lang tid før han følte at han behersket rollen. – Du må være ydmyk i en slik situasjon. Du kan ikke bare buse inn og tro du er en verdensmester. Er du litt ydmyk, går det som regel bra. Jeg skal innrømme at det til tider har vært utfordrende, men samtidig gir det en enorm mestringsfølelse når det går bra, sier Huynh. – VIKTIG Å VÆRE SOSIAL Om studietiden har han bare positive ting å si. Både faglig og sosialt trivdes Huynh veldig godt. – Størrelsen på kullene er perfekte. Det er lett å komme i kontakt med folk og du tilbringer mye tid med medstudenter. Jeg hadde fem kjempefine år på Farmasøytisk institutt, sier Huynh.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Helt til slutt har han et lite råd til alle som vurderer å studere farmasi. – Vær sosial og engasjer deg under studietiden. Det får du mye igjen for senere i livet. VISSTE DU AT: • Norge har to ulike farmasiutdanninger • Du kan bli provisorfarmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitet i Oslo, Bergen og Tromsø. Du kan også ta påbygging til mastergrad ved NTNU i Trondheim. • Studer reseptarfarmasøyt tre år, ved høgskolen i Oslo, Namsos eller Universitet i Tromsø. • Gjennom farmasistudiet blir du ekspert på legemidler. Du vil blant annet lære hvordan legemidler lages, hvilken effekt legemidlene har på kroppen og hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom. • En del av studiet er praktisk rettet, og du lærer å fremstille salver, miksturer og tabletter. I tillegg får du trent deg i kommunikasjon og formidling. Dette er ferdigheter som kommer til nytte når du senere skal jobbe som farmasøyt, og gi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

APOTEKFORENINGEN er bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge og deres eiere. I Norge skilles det mellom primærapotek, filialapotek og sykehusapotek. For å få apotekkonsesjon må eier ha en driftsansvarlig provisorfarmasøyt. Driftsansvarlig kalles apoteker. Legemiddelbrukeren bestemmer selv hvilket apotek man ønsker å kjøpe legemidler fra. Det er god tilgjengelighet på apotek i Norge og ved utgangen av 2015 var det 834 apotek over hele landet. Dette tilsvarer ett apotek per 6 240 innbyggere. 93 prosent av oss bor i en kommune med minst ett apotek og daglig kommer det 160 000 kunder innom apotek. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere, og begge disse gruppene er autorisert helsepersonell.  Det jobber omtrent 3 700 farmasøyter i norske apotek.

Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

77


“ Some of us grew up playing with tractors, the lucky ones still do. Ukjent

78


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

79


Høy

trivselsfaktor

HAVFISK

Maskinlærling Vegard Reinholdtsen (19) og lærling i fiske og fangst Dennis Fjelltun (18) stortrives med å jobbe i Havfisk – en arbeidsgiver som setter trivsel høyt opp på listen om bord i skipene sine. Til daglig finner du Vegard på skipet Havtind hvor han er maskinlærling. Han kan fortelle at Havfisk var et naturlig valg for han, da han skulle søke plass som maskinlærling. – Jeg trives med maskineri og hadde lyst å komme meg på en tråler, så da jeg fikk tilbud hos Havfisk, sa jeg ja, med en gang. MED HAVET I BLODET Dennis Fjelltun kommer fra Godøya utenfor Ålesund. Å bli lærling i fiske og fangst, mener han nærmest lå i blodet. – Jeg har både far og besteforeldre, onkler og søskenbarn som har jobbet på sjøen, så det lig80

ger i slekten. Selv om jeg ble sjøsyk på den første turen som lærling, forteller Dennis og ler. Dennis gikk Naturbruk blå på videregående, med fisk og fangst i VG2. – Særlig krevende synes jeg ikke det var, men det kommer vel an på person til person. For meg som liker det praktisk var det kjempeflott. Vi lærer selvfølgelig også en del teori, men mye er utprøving i praksis. ET LIV PÅ SJØEN Etter å ha fått lærlingplass hos Havfisk havnet Dennis på skipet Gadus Neptun. – Vi er ute flere uker om gangen. En normal turnus er 5 uker ute og så noen uker fri. Så du lever i praksis på sjøen, forteller Dennis. – Men det er nok å gjøre og dagene går fort, skyter Vegard inn. – Når du jobber som maskinist er det alltid noe som må fikses eller vedlikeholdes. Hver dag starter med en vanlig inspeksjonsrunde hvor vi ser over alt, alle motorer og absolutt alt maskineri, forteller Vegard.


NATURBRUK

– Ja, som lærling jobber man vanlig som alle andre, bekrefter Dennis. – For min del betyr det to sekstimersvakter i døgnet. Klokken 02 om natten til 08 om morgenen og igjen fra klokken 14 til 20. Og da gjør man alt fra å dra i land sprellende fisk til sløying, pakking og levering av ferdig fryst fisk, forteller Dennis. FLOTTE SKIP UTSIKTER

OG

GODE

FREMTIDS-

– Det går helt fint å leve på sjøen over flere uker, bekrefter Vegard. – Havfisk har flotte og moderne skip. – Ja, du har eget toalett, det er TV, og du har alt du trenger. Det er treningsrom og god mat, og kjempegodt arbeidsmiljø, forklarer Dennis. Dennis har planer om å bli styrmann de kommende årene, mens Vegard tenker på å begynne på teknisk fagskole. – Jeg håper jeg blir maskinist på tråler, forhåpentligvis ved første anledning etter det, forteller Vegard.

HAVFISK ASA er et ledende sjømatselskap og det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa, med tre rederier med et mannskap på 370 kvinner og menn, 10 fryse- og ferskfisktrålere med 29 lisenser og kvoter på 57 000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av NordNorge, i Barentshavet og Nordsjøen. Havfisk ASA har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst.

– Fiske og fangst er en fremtidsrettet næring. Mennesker trenger mat, så dette er en trygg og stabil jobb, forteller Dennis. ANBEFALER HAVFISK ASA Havfisk ASA har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst. Og både Vegard og Dennis kan anbefale Havfisk. – Det jobber kjempeflotte mennesker i Havfisk og tiden flyr når en har det gøy, skryter Vegard. – Jeg håper å bli i Havfisk etter endt læretid. Så lenge du trives, er det bare å hoppe i det, avslutter Dennis.

Kontaktinfo: Anne Karin Ferstad Telefon: (+47) 70 11 86 44 E-post: anne.ferstad@havfisk.no

Inger Tove Liland Telefon: (+47) 70 11 86 45 E-post: inger.liland@havfisk.no

Jon-Ivar Thomassen Telefon: (+47) 70 11 86 40 E-post: jon-ivar.thomassen@havfisk.no

Nett: www.havfisk.no

81


Passion

for Salmon

SALMAR

SalMar er en av verdens største og mest effektive produsenter av oppdrettslaks og har vært gjennom en eventyrlig utvikling de siste 25 årene. Som et selskap i vekst ser SalMar stadig etter nye folk som deler deres visjon «Passion for Salmon». Jakob Berntzen, 28 år fra Trondheim og Ingvild Lunndal, 29 år fra Tromsø er to av de ca. 1 300 ansatte i SalMar som hver dag sørger for at norske forbrukere kan servere laks på middagsbordet. FRA ELEKTRO TIL LUSEKRIGER – Jeg så aldri for meg at det var bekjempelse av lakselus jeg en dag skulle jobbe med da jeg startet på yrkesfag og elektro, ler Jakob. – Jeg har en litt sammensatt utdanningsbakgrunn. Jeg gikk først yrkesfag og tok fagbrev som elektriker, før jeg tok studiespesialiserende påbygg og begynte på bioteknologistudier på NTNU. Jeg 82

visste at jeg ville gå inn i en bransje innenfor privat næringsliv, og da jeg alltid vært interessert og glad i sjø og fisk, styrte jeg meg inn mot oppdrettsnæringen, forteller Jacob. – Nå jobber jeg i SalMar som trainee for drift og utvikling av ikke-medikamentelle avlusningsmetoder. Det går ut på at jeg er traineen til min mentor som er leder for avlusning uten medikamenter eller kjemikalier i SalMar. Jeg skal lære meg jobben i løpet av 19 månender og da er det veldig mye «learning by doing», samtidig som man har faglig opplæring, forteller Jacob.


NATURBRUK

– Den typiske arbeidsdagen er egentlig veldig atypisk, hvor jeg både kan jobbe på kontoret, være i møter, fylle ut skjema og rapporteringer, eller være ute i felten på anleggene, telle lus, og undersøke fisken direkte, forteller Jacob. GIKK GRADENE Ingvild Lunndal jobber som kvalitetskoordinator i SalMar nord. – Som kvalitetskoordinater jobber jeg med styringssystemet vårt for internkontroll, hjelper anleggene våre med å lage risikovurderinger og sørger for at slike er på plass, og jobber med interne og eksterne revisjoner, blant annet opp mot Mattilsynet og Fiskeridirektoratet, forteller Ingvild. – Men jeg har ikke alltid hatt kontorjobb. Tidligere jobbet jeg som røkter ute på et anlegg med åtte merder og var med i produksjonen fra utsetting av fisk til produksjonsslutt, i tillegg til at jeg har vært operatør på det sentrale foringsanlegget i et halvt år, før jeg gikk over i denne stillingen. Så jeg har gått gradene, kan du si, og fått med meg alle stegene i produksjonen frem til jeg begynte i denne stillingen, forteller Ingvild som har en master i Fiskerifag fra Norges fiskerihøgskole.

SALMAR er en av verdens største og mest effektive produsenter av oppdrettslaks. Fra starten i 1991 har SalMar utviklet seg til å bli et fullt ut vertikalt integrert oppdrettskonsern, med egen produksjon som strekker seg fra rogn/stamfisk til salg av ferdig vare. SalMar har gått fra å være et selskap med én konsesjon for oppdrett av laks i Norge, til et internasjonalt konsern med 100 konsesjoner for oppdrett i Norge og med betydelig eierinteresser i Storbritannia. Dette gjør SalMar til Norges tredje største oppdretter av atlantisk laks. I samme periode har antall ansatte gått fra 25 til cirka 1 300. SalMar har vært gjennom en eventyrlig utvikling de siste 25 årene, og ser frem mot en like spennende tid i årene som kommer, i tråd med vår visjon: «Passion for Salmon».

ANBEFALER SALMAR – I SalMar er det ingenting som stopper deg fra å ønske å få mer ansvar. Er du villig til å gjøre en innsats er SalMar villig til å satse på deg, forteller Ingvild. – SalMar er en bedrift som har tatt veldig godt vare på meg og som tar veldig godt vare på sine ansatte. Her er det gode muligheter for å lære mye og gjøre karriere. Det er en solid bedrift som leverer gode tall og er en effektiv organisasjon. Jeg kan helt klart anbefale SalMar, avslutter Jacob.

Kontaktinfo: SalMar ASA Industriveien 51, 7266 Kverva Telefon: 72 44 79 00 E-post: salmar@salmar.no Nett: www.salmar.no

83


Vil du jobbe i framtidens næring?

H’S SUR ART FA FE

71%

CEAN IS O CE

O

Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i næringskjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - og dette er nøkkelen til vår suksess!

1928. Bryggen anno Elias Fjellstad.

E

IS

R

TU

84

E

• THE FU

R

A Q UACUL

TU

Smakfull innovasjon – i mer enn 110 år! Leroy har vært en pioner innenfor sjømat virksomheten i mer enn 110 år. Våre sjømatprodukter er etterspurt over hele verden og vi bestreber alltid å oppfylle forventningene.

Creating Tasteful Solutions


– f 71% ram av tid jord en e lig ns o v ge r i erfl ha ate vb ru er v a ks næ nn. rin ge n

Ubegrensede globale karrieremuligheter! Vi jobber i framtidens næring og er et av landets ledende sjømatselskap med over 110 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og verdens nest største

produsent av laks og ørret. med en omsetning i fjor på 13,5 milliarder. Hovedkontoret ligger i Bergen med omlag 150 arbeidsplasser. Våre 1900 andre ansatte er lokalisert i Laksefjorden, Tromsø, Skjærvøy,

Hitra, Kristiansund, Trondheim, Bergen, Austevoll, Stavanger og Oslo. Vi har også egne kontorer i Kina, Japan, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Spania, USA, Portugal, Tyrkia, Skottland og Tyskland.

Vi har en hånd på hele verdikjeden!

Kompetansebehov: • Ledelse • Økonomi • Kvalitet • HMS • Salg

• Aquakultur • Markedsføring • Myndighetskontakt • Forvaltning • Språk • Mekaniker

Veien videre: • IT • Veterinær/ Fiskehelsebiolog • Rørlegger • Ernæring osv.

Vi tilbyr store muligheter for de rette kandidatene: • • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

For mer informasjon: www.leroy.no

85


Havet –

vår siste villmark

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Store deler av havet er fremdeles uutforsket, og mange mysterier gjenstår. Vi vet at havet er grenseløst. Fra ørsmå plankton til de store hvalene – alt henger sammen med alt i de marine økosystemene. Havet er stort og mørkt, og storparten av dyrene som lever der er stadig i bevegelse. Å studere livet i havet kan sammenlignes med å kikke ned i et badekar gjennom et sugerør. For å danne oss et større bilde, må vi reise på faste, årlige tokt, og observere over og under vannet – til og med på havbunnen. Til å hjelpe oss har vi ulike måleinstrumenter som for eksempel ekkolodd og sonar, og utstyr som trål, håv og andre redskaper. Bøyer som driver eller er ankret i bunnen, selvgående undervannsfarkoster og fastmonterte havobservatorium samler også data for oss.

86

Vi tar prøver av dyreplankton, fisk og skalldyr for å finne ut hvor store bestandene er, om de er i god form og hvor de befinner seg. Disse spørsmålene må vi ha svar på for kunne gi gode råd om hvor mye vi kan fiske av de ulike artene.


NATURBRUK

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET har ca. 750 ansatte, og er det største marine forskningsmiljøet i Norge. Her får du drive med samfunnsnyttige oppgaver:

I dag kommer det nesten like mye fisk, krepsdyr, skjell og muslinger fra akvakultur som fra tradisjonelle fiskerier. Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, og akvakultur er en viktig næring for landet. Fiskeoppdrett skjer langs kysten, der det også drives fiskerier, friluftsliv, transport og annen aktivitet. Havforskningsinstituttet overvåker kysten og fjordene våre, og undersøker hvordan fiskeoppdrett og annen industri påvirker økosystemene og dyrene som lever der. Vi forsker også mye på laks og annen oppdrettsfisk. Fisken skal ha gode forhold i oppdrettsanleggene, og våre forskere utvikler blant annet metoder som hindrer at fisken får for mye lakselus på seg. Vi undersøker også hva som skjer når oppdrettslaks rømmer og gyter sammen med villaksen i elvene.

• arbeide for at vi og kommende generasjoner kan hente nok og bærekraftig mat fra hav, kyst og oppdrettsanlegg • utvikle teknologi og metoder for god overvåkning og miljøvennlige fiskerier • studere klimaendringene og hvordan de påvirker livet i havet Havforskningsinstituttet har hovedkontor i Bergen, en avdeling i Tromsø og forskningsstasjoner i Matre, Austevoll og Flødevigen. Instituttet eier og driver seks store forskningsfartøy.

Kontaktinfo: Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Nettside: www.imr.no Følg oss på Facebook

87


“Uten mat

og drikke duger helten ikke. Norsk ordtak

88


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kollegaer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

89


Heine Grov Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Han har tidligere gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det jærske kjøkken (2005). Heine angrer ikke et sekund på valg av yrke. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under navnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. I 2009 kom han ut med ny bok,

Jærkokken. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. I 2006 fikk Heine Grov Bryne Vels trivselspris og i 2009 ble han hedret av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfte frem lokale råvareprodusenter og sette søkelys på kvalitet. HVA ER DITT RÅD TIL UNGE SOM VIL SATSE PÅ ET YRKE INNEN RESTAURANT- OG MATFAG? – Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan. HVILKE EGENSKAPER TRENGS? – Vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Les mer på www.jærkokken.no


Reiselivet er

en fremtidsnæring!

Har du lyst å jobbe i en av Norges største næringer? Kunne du tenke deg en jobb der du er med på å gi andre mennesker gode opplevelser? Da er kanskje en utdanning innen reiseliv noe for deg. Vi reiser alle mer. Nordmenn reiser mer i eget land, og samtidig kommer folk fra hele verden til oss. Etter flere rekordår, ser reiselivsbedriftene optimistisk på fremtiden. Det betyr at det blir jobb for flere fremover. Halvparten av de ansatte er under 35 år, så dette er en næring med store muligheter for å gjøre karriere i ung alder. Reiselivsaktørene var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi innen booking og for å finne og dele opplevelsene. Er du opptatt av bruk og utvikling av nye sosiale medier, opplevelser og har interesse for mennesker, har du mye å hente i reiselivet. – Har du et fagbrev som kokk, servitør eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen. Vi er en næring i vekst som trenger mange flinke folk, sier rådgiver i NHO Reiseliv Hilde Veum.

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, digital kunnskap, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

• NHO Reiseliv organiserer 3 000 bedrifter innen servering, overnatting, opplevelse, kulturell og kreativ næring, idrettsarrangement, destinasjon og annen reiselivsvirksomhet. • Medlemsmassen inkluderer både store nordiske og internasjonale hotellkjeder og små lokale enkeltmannsforetak. • Fra 2008 til 2015 har reiselivsnæringen økt antall ansatte med 13 prosent. • Reiselivsnæringen står for en årlig verdiskaping på 100 milliarder kroner (SSB) Følg oss på nett og i sosiale medier: nhoreiseliv.no og facebook.com/nhoreiseliv


“

Profit is not the legitimate purpose of business. The legitimate purpose of business is to provide a product or service that people need and do it so well that it’s profitable. James Rouse

92


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

93


Fra lærling til leder COOP NORD

Hilde Rasmussen (30) begynte som lærling og er nå konstituert salgsleder på ferskvareavdelingen på Obs! Tromsø på Jekta storsenter. Hun er et typisk eksempel på at man kan klatre raskt og høyt i dagligvarebransjen dersom man har evner og vilje til å gjøre en innsats. – Jeg valgte å gå Service og samferdsel, eller Salg og service som det het den gangen, fordi jeg tenkte at det var raskeste og tryggeste vei ut i fast jobb, forteller Hilde. – Jeg begynte som lærling i 2004 og var lærling i to år og tok butikkfagbrevet. Og ikke lang tid etter det var jeg i fast jobb. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg hadde fokus på at man med Service og samferdsel kunne bli mye forskjellig, man kan for eksempel jobbe innenfor hotel- og reiseliv, logistikk, kontor og administrasjon, eller butikk- og

94

daglivarebransjen. Så den studieretningen gir deg sikkerhet og mange muligheter. Jeg valgte butikkfag og føler jeg traff blink med det. Jeg er veldig glad for at jeg havnet i Coop Nord og på Obs!. Jeg tror jeg fort ville kjedet meg andre steder. Her er det mye som skjer, mange kunder, spennende kampanjer, og alltid blide folk, forteller Hilde. FRA LÆRLING TIL SALGSLEDER – Allerede som lærling bidrar du for fullt i butikkdriften. Du deltar på vareopptelling, tar imot bestillinger, fyller opp hyller eller legger opp disken. Du får være innom de fleste avdelingene, og styrer deg inn mot den avdelingen du liker best etterhvert. – Selv styrte jeg meg inn mot ferskvareavdelingen ganske tidlig og har vært der siden, forteller Hilde. – Nå er jeg konstiuert salgsleder på avdelingen og styrer med det overordnede ansvaret for at varer er på plass, at diskene ser bra ut, planlegger kampanjer, og delegerer arbeid og ansvar til de andre ansatte på avdelingen. LEVER FOR KUNDENE – For å lykkes i denne bransjen er kroppsspråk viktig. Øyekontakt og å smile er avgjørende egenska-


SERVICE OG SAMFERDSEL

COOP NORD er en dagligvarevirksomhet som er eid av over 87 000 medlemmer. Vi eier og driver i alt 56 butikker fordelt på 22 kommuner i Nord-, Midt-, og Sør-Troms, Ofoten og Lofoten.

– I Coop-systemet er det mange eksempler på folk som startet på «gulvet» og som har jobbet seg opp, og til og med er blitt butikksjef. Det er deg selv det kommer an på, sier Hilde Rasmussen

per. Det er viktig å huske på at det er kundene vi både lever av og lever for. Slå av en prat i ny og ne, og vær behjelpelig med det kundene spør om. Er du serviceinnstilt og hyggelig har du kommet et godt stykke på vei. Men det er også viktig å sysselsette seg selv og å ta initiativ. Tomme butikkhyller fyller ikke seg selv, og det forventes at du tar i et tak selv om du ikke blir bedt om det direkte av en overordnet, forteller Hilde.

Butikkene tilhører kjedene Obs, Obs Bygg, Extra, Extra Bygg, Coop Prix, Coop Marked, Coop Byggmix, og Coop Kjøkken & Hjem . I tillegg eier og driver vi kjøpesentrene Jekta Storsenter i Tromsø, Sjøkanten senter i Harstad og Lofotsenteret på Leknes i Lofoten. Med en omsetning på om lag 3 mrd. kroner i 2016 og ca. 1 000 ansatte er vi en av de største virksomhetene i landsdelen. For mer informasjon om lærlingeplasser eller ledige stillinger kontakt personalsjef Bente Lorentzen på telefon (+47) 917 43 663 eller e-post cn@coop.no

– Vår positive holdning overfor kundene, smitter også over på arbeidsmiljøet, og vice versa. Vi har et positivt og godt miljø, noe som nok er grunnen til at så mange ansatte blir værende over mange år. DU STÅR STERKT MED FAGBREV – Har man fagbrev i Service og samferdsel kan man jobbe med nesten hva som helst i Coop Nord. Det er opp til deg selv hva du vil jobbe med, så lenge du har initiativ, evner og vilje til å stå på og gjøre en innsats, forteller Hilde og utdyper: – I Coop-systemet er det mange eksempler på folk som startet på «gulvet» eller som lærling, og som har jobbet seg opp til salgsleder og siden kanskje blitt butikksjef. Det er deg selv det kommer an på, avslutter Hilde.

Kontakt Coop Nord Postboks 6152, 9291 Tromsø Telefon: (+47) 977 995 00 Nett: www.coop.no

95


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året, forteller Jan Magne.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET – Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne. – Klarer du denne første prøven blir du innkalt til en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette

96

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

STUDIER OG PRAKSIS – Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne. – Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evaluerings-


SERVICE OG SAMFERDSEL

opplegget er litt annerledes, men intensiteten i studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og prakis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også på Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

97


“ A skilled worker, regardless of the job description, remains a treasure.

Madeleine M. Kunin

98


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

99


Holder flyene

på vingene

LT TECH

Ina Alfredsen er 2. års lærling innen flysystem, mens Aleksander Simonsen nettopp har tatt fagbrev som flysystemmekaniker etter to år som lærling hos LT Tech. De er begge begeistret for fly og håper på gode og spennende jobber hos et av Nordens ledende luftfartsselskaper. LT Tech er den tekniske avdelingen til Lufttransport AS som er et av Nordens ledende luftfartsselskaper innen døgnkontinuerlige beredskapstjenester med fly og helikopter. LT Tech sørger for at fly og helikopter er luftdyktige og at de til enhver tid er utstyrt i henhold til krav i forskrifter og kundekontrakter.

HELLER MOTOR ENN BARBIEDUKKER – Jeg gikk først ett år på Vg1 elektro på Tromsø Maritime skole og så to år flyfag og flyfag teknisk på Bardufoss videregående skole, før jeg ble lærling hos LT Tech, forteller Ina Alfredsen. – Jeg var litt «guttejente» da jeg var mindre og var mer interessert i motor og biler enn bar-

100

biedukker. Jeg vil ikke si at jeg skrudde og mekket så mye, men jeg var likevel interessert og fascinert av motorer og det mekaniske. Derfor bestemte jeg meg også ganske tidlig for å gå denne utdanningsveien, forteller Ina. – Jeg ble først gjort oppmerksom på flysystemlinjen og bransjen av en lærer på skolen, forteller Aleksander Simonsen. – Som Ina gikk jeg Vg1 på på Tromsø Maritime skole og så flyfag i to år på Bardufoss videregående skole. Vg2 fokuserte på både avioniker og flysystemmekaniker, før man i Vg3 tar valget om man vil jobbe


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

LT TECH AS er ansvarlig for at Lufttransport AS fly og helikopter er luftdyktige og at de er utstyrt ihht krav i forskrifter og kundekontrakter. Luftransport AS hovedområder er: videre med elektronikken på fly eller om man vil jobbe med det mekaniske. Jeg landet på det mekansiske, men LT Tech har også lærlinger i avioniker-faget, forteller Aleksander. LEARNING BY DOING – Flymaskinen jeg har jobbet mest med fram til nå er en Beech 200. Vi får jevnlig inn fly til inspeksjon og daglig ettersyn, forteller Ina. – Alt vedlikehold er delt inn i intervaller, forteller Aleksander. – Det er mange inspeksjonspunkter på forskjellige intervaller, for eksempel finnes det regler for at bestemte deler på flymotoren skal kontrolleres hver gang et fly for eksempel har flydd 200 timer. Når flyene kommer inn inspiserer vi alt som skal inspiseres, reparerer hvis noe må repareres, og fører opp feil og gjennomførte tiltak opp mot en sjekkliste, utdyper Aleksander. – Som lærling er arbeidsoppgavene de samme som en person som jobber som faglært, forteller Ina. – I starten er det selvfølgelig mer oppfølging og konsultering, slik at du lærer hvordan ting fungerer, men snart er du med og jobber som alle andre. Øving gjør mester, og «learning by doing» er den beste oppskriften på lærdom. Det har LT Tech forstått og lagt meget godt til rette for, skryter Ina.

GODE FREMTIDSUTSIKTER HOS LT TECH – Det er en tøff utdanning og krevende skolegang med mange fag og prøver. Vi skal tross alt sørge for at flyene holder seg på vingene, så det er ikke noe som tas lett på, forteller Ina. – Men jeg trives veldig godt og håper at jeg får fast jobb hos LT Tech senere. – Det er gode fremtidsutsikter i LT Tech og de siste tre årene har de ansatt de som har vært lærlinger her, forteller Aleksander. – Vedlikehold av fly er et stort ansvar, men hvis du er pålitelig, presis og gjør en god jobb er det gode muligheter for deg som flysystem-mekaniker, avslutter Aleksander.

• Luftambulanse, fly og helikopter • Charter, fly • Transport av loser til skip med helikopter • Ruteflyging med helikopter • SAR-flyvning for Sysselmannen på Svalbard LT Tech As består av høyt kvalifiserte ingeniører, flyteknikere, fagarbeidere og annet teknisk og administrativt personell på hovedbasen i Tromsø og på basene rundt omkring i landet (Line baser). Våre flyteknikere har EASA Part 66 sertifikat på de fly og helikopter som selskapet opererer til enhver tid, og er underlagt strenge krav til kompetanse og yrkesutøvelse. Vi er alltid interresert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Kanskje du er en slik person? Ta kontakt – kanskje vi har en stilling å tilby?

Kontaktinfo: LT Tech As / Lufttransport As Flyplassveien 96, 9016 Tromsø Telefon: (+47) 77 60 83 00 Nett: www.lufttransport.no

101


102


“ Utdanning er det viktigste vĂĽpen hvis vi vil oppnĂĽ forandring i verden. Nelson Mandela

103


TRYGG START PÅ ARBEIDSLIVET I LO kan du som ungdom være med på å bidra til at du selv og andre ungdommer får et tryggere og bedre arbeidsliv gjennom et organisert arbeidsliv. I LO kan arbeidstakere i alle typer yrker og arbeidsplasser være medlem. Og gjennom LO sine 25 ulike forbund, og som medlem har du muligheten til å få nye venner og mange hyggelige og gode opplevelser.

LÆRLINGER

Mange lærlinger opplever dessverre at de ikke får den opplæringen de har krav på. Ved å besøke lærlinger på arbeidsplassen sin og å arrangere ulike konferanser bidrar vi til at lærlingene får den opplæringen de har krav på og holder seg oppdatert i sine plikter og rettigheter på arbeidsplassen.

STUDENTER

Å være student handler ikke bare om å gå på forelesninger. Det handler om å skaffe seg bolig, ordne lån og forberede seg på yrkeslivet. Som studentmedlem i LO kan du fritt velge om du ønsker å være medlem i det forbundet som retter seg mot den jobben du har i dag, eller den jobben du utdanner deg til. Du får også mulighet til å delta på fagkonferanser og annen aktivitet som relaterer seg til din studietid.

SOMMERPATRULJEN

Hvert år besøker LOs sommerpatrulje over 6000 bedrifter over hele landet. Unge LO-medlemmer møter andre unge arbeidstakere for å sjekke at de ikke blir utnyttet i jobben sin og at arbeidsgiverne følger loven. Har de arbeidskontrakt? Får de lønnslippen sin? Sommerpatruljen er en arena for utvikling og læring , og som medlem i LO får du muligheten til å delta.

KURS OG KONFERANSER

LO arrangerer ulike kurs og konferanser gjennom hele året. Der kan man lære mer om rettigheter og plikter i arbeidslivet, medlemsfordeler, internasjonale spørsmål og samfunnspolitiske aktuelle saker.

INTERNASJONALT ARBEID

FOTO: COLOURBOX.COM

LO engasjerer seg i folks rettigheter over hele verden og har mange ulike samarbeid med ulike organisasjoner. Som medlem i LO kan du få muligheten til å delta i ulike prosjekter og lære mer om internasjonale spørsmål.

LOfavør

LO ønsker å gi trygghet også utenfor arbeidsplassen og LOfavør er fordelskonseptet for LOs medlemmer. I tillegg til vår kollektive innboforsikring får medlemmer gode vilkår på blant annet bank, forsikringer og reise.

Dersom du ønsker å bli medlem, eller er medlem, og ønsker å engasjere deg, kan du ta kontakt med våre lokale LO-kontorer eller besøke våre nettsider www.lo.no.

nordland@lo.no • troms@lo.no • finnmark@lo.no

Profile for Muligheter

Muligheter 2017 Nord-Norge  

Muligheter 2017 Nord-Norge