Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

SKAP DIN egen fremtid!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Utdanning, Jobb, Karriere!

2020 Vestland


Muligheter Vestland 2020 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV. Muligheter er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no

2


Innhold Hilsen fra statsrådene

4

Informasjon fra Framtidsfylket

6

Slik blir du superstudent Slik får du drømmejobben

8 10

Studieforberedende

14

Høyere utdanning

22

Folkehøgskoler

32

Bygg- og anleggsteknikk

38

Kreativt

44

Elektrofag

48

Helse- og oppvekstfag

56

Naturbruk

62

Restaurant- og matfag

72

Service og samferdsel

78

Teknikk og industriell produksjon

84

Slik skriver du søknad og CV

94

3


Lykke til med utdanningen Å starte på videregående eller på høyere utdanning er noe av det viktigste du gjør i livet. Valg av utdanning er en stor beslutning å ta, og den nye livsfasen kan både gi stor frihetsfølelse og oppleves som litt skummel og. Det kan være overveldende å gyve løs på mer utdanning etter at du har gått på skolen i mange år. Men du må stå på. Det vil du ikke angre på! Arbeid gir velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeidslivet endrer seg raskt: Det blir færre jobber som krever lite eller ingen formell utdanning og flere som krever fagbrev eller høyere utdanning. Vi vil anbefale deg å velge noe du trives med og som motiverer deg, men det er også viktig å velge noe som gir deg en jobb etterpå. Husk at yrkesfag er viktig kompetanse for framtiden. Det er en utdanning som åpner mange spennende muligheter i arbeidslivet. Du kan også bygge på med fagskole eller ved enkelte universiteter og høyskoler. Uansett hvilken utdanning du velger, kommer du til å merke at det nå blir litt mer opp til deg. Det er i større grad du som må passe på at du gjør det arbeidet som kreves. Du må ta mer ansvar for din egen utdanning,

4

det er en del av det å bli voksen. Du møter nye krav, men også muligheter. Den arbeidsinnsatsen du legger ned nå kan du høste av resten av livet, og når eksamensperioden begynner kan det hjelpe motivasjonen å tenke på det som en investering. I dag handler skole og studier om mer enn arbeidstrening. Du skal lære ting du trenger i jobb, men du skal også lære mye mer. For eksempel skille gode argumenter fra dårlige argumenter. Verdien av å stille kritiske spørsmål. Eller skjønne hvordan du angriper nye problemstillinger. Senere i livet kommer du til å se hvor viktige disse ferdighetene er. Uansett om du blir lærer, sykepleier, mekaniker eller ingeniør. Hvis vi skal få komme med et tips til deg, må det være at du bruker tiden som elev eller student godt. Det er hardt arbeid å være elev og student, men husk at det også skal være moro. Det er viktig med pauser, opplevelser og venner. Årene du går i møte er de mest spennende i livet ditt. Lykke til med ditt utdanningsløp!


Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og integreringsminister Iselin Nybø, Forsknings- og høyere utdanningsminister

5


Start karriera i Sogn og Fjordane FRAMTIDSFYLKET

Du er nyutdanna. År med studium er historie, og det er tid for å teste lærdommen i praksis. Kva karrierestige vel du? Kvart år i desember lyser Framtidsfylket ut årets traineestillingar. Verksemder på tvers av geografi og bransje går saman om å gje nyutdanna den beste starten på karrieren gjennom skreddarsydde stillingar og personleg oppfølging. Totalt har over 200 traineear vore gjennom programmet sidan oppstarten i 2004. Av fleire tusen søknader er det kun nokre få som får sjansen til eit år som trainee. Tuva Eide er ein av dei som takka ja til jobb som trainee i Kunnskapsparken Sogn og Fjordane. Som tilflyttar sit ho igjen med eit solid inntrykk av Sogn og Fjordane og som trainee har ho opparbeidd seg eit viktig nettverk og kjennskap til Sogn og Fjordane. «Eg opplever Sogn og Fjordane som eit framoverlent fylke. Det er mange spennande, innovative 6

verksemder her, og dei har ein tendens til å tiltrekke seg flinke folk. For min del har det vore avgjerande å ha andre trainear i nettverket mitt, då det er ein ukomplisert måte å få seg venner på» – I jobben min er det veldig viktig med god oversikt over dei ulike bedriftene, organisasjonane, institusjonane og menneska som er i vårt geografiske nedslagsfelt. Det overblikket eg har fått er i stor grad Framtidsfylket si forteneste» Traineeane vert tilsett for eitt år. I løpet av året er det fire traineesamlingar i ulike delar av Sogn og Fjordane. Bedriftsbesøk, eigenutvikling og nettverksbygging står sentralt i programmet, i tillegg til friluftsliv og teambuilding. Marita Vindedal og Julia Vangsnes Gomez takka ja til Sogn og Fjordane, karriere og kvilepuls. Begge er trainee i teknologibedrifta Highsoft i Vik, og har før traineeåret er omme fått tilbod om fast jobb. Marita Vindedal er utdanna dataingeniør og tilsett som webutviklar, medan Julia Gomez Vangsnes har utdanning innan leiing og medisin og jobbar med HR og sal.


Etter traineeåret kan dei tilføre mykje nytt både på CV-en og i minneboka. Som del av Framtidsfylkets traineeprogram  får du ikkje berre ein god start på karrieren, men også nye venner gjennom samlingar med dei andre traineane i kullet. – Eg har lært mykje, både  fagleg,  praktisk og om samarbeid. I tillegg har eg gjennom traineesamlingane fått ein ny stor vennegjeng spreidd utover fylket.  Personleg har eg nok lært meg å slappe meir av og blitt betre på å skilje jobb og fritid. Kvilepulsen dukka opp i Sogn og Fjordane, seier Marita, som har budd fleire år i Bergen. – I tillegg til fagleg og personleg utvikling har eg dette året fått  mange nye venner, og eg sit igjen med opplevingar eg ikkje ville vore forutan, kan Julia tilføye Dei siste åra har interessa for trainee-programmet eksplodert. Marita, Tuva og Julia håpar mange nyttar sjansen til å få ein heilt spesiell start på sine karrierar.

FRAMTIDSFYLKET er eigd av- og jobbar for næringslivet i Sogn og Fjordane. Vår oppgåve er å vise fram arbeidsplassane fylket har å by på og vere ein felles rekruttering- og kommunikasjonsplatform. Framtidsfylket. no Vi synleggjer karrieremoglegheiter i Sogn og Fjordane gjennom vår eiga karriereside. Bli sett Registrer deg i CV-portalen og la arbeidsgjevar finne deg. Finn jobb Finn ledige jobbar både mens du studerer og etter du er ferdig. Finn relevante sommarjobbar og deltidsstillingar. Bli inspirert Vi fortel om bedriftene, menneska og dei gode miljøa som gjer det spennande å jobbe i Sogn og Fjordane. La deg inspirere gjennom andre som har valt vår veg.

– Å vere trainee er ein fantastisk inngang til arbeidslivet. Ein får ein spennande jobb, god oppfølging og eit fantastisk nettverk. Kort oppsummert – lærerikt, utfordrande og veldig gøy. Vi kan anbefale det på det sterkaste.

Kontaktinfo: Framtidsfylket AS Hafstadvegen 25, 6800 Førde Telefon: 99 01 78 52 E-post: post@framtidsfylket.no Nett: www.framtidsfylket.no

7


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 8


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

9


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 10


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

11


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

12


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

13


14


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 15


Satser

på elevene

TRYGGHEIM VGS

Når man bor på internat blir sosialt samhold og det å finne på noe sammen en naturlig del av den daglige rytmen, mener 18 år gamle Andrea Hoås Mulelid fra Stjørdal og Serina Jacobsen fra Bømlo. På Tryggheim vidaregåande skule opplever de å bli sett for den de er, og å lykkes i et sterkt faglig miljø med et sosialt kristent fellesskap som ramme. Tryggheim har et allsidig miljø med litt over 200 elever som går på Studiespesialisering og litt over 300 elever som går på utdanningsprogrammene skolen tilbyr: Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, og Helse- og oppvekstfag. POSITIVT LÆRINGSMILJØ – Da jeg søkte videregående opplæring var det to ting jeg vektla, forklarer Serina. – Jeg hadde lyst å gå helsefag og å bo internatskole, og da helst en kristen internatskole. Da landet 16

jeg fort på at jeg skulle søke på Tryggheim, som er kjent for både et godt faglig og sosialt miljø. Det merkes at skolen virkelig satser på elevene med et positivt læringsmiljø der lærerne gjør alt for at du skal lære mest og best mulig. Andrea gjorde tilsvarende vurderinger. – Jeg kunne gått studiespesialiserende på en skole nærmere hjemme i Stjørdal, men jeg hadde lyst å begynne på en kristen skole og komme inn i et kristent miljø. Jeg hadde hørt mye positivt om Tryggheim og kjente også flere folk som skulle begynne her, så da ble valget ganske lett.


STUDIEFORBEREDENDE

SELVSTENDIGHET MED TRYGGE RAMMER – Å bo internat er en bitteliten juksestart på voksenlivet. Det er et stort første steg mot selvstendighet, samtidig som du fremdeles har en trygg ramme rundt det hele, med ansvarlige voksne tilstede på skolens område, mener Andrea. – Når man bor så tett på hverandre skjer det selvfølgelig veldig mye sosialt. Det blir en del av den naturlige rytmen at man finner på noe sammen, forteller Serina og legger til: – Det utvikles tette bånd og vennskap, vennskap som trolig vil vare livet ut. AKTIVITETER OG SOSIALE FELLESSKAP – Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø, og det var viktig for meg da jeg valgte Tryggheim, forteller Andrea. – Det betyr ikke at du behøver å være kristen for å gå på en kristen skole, men du kommer til å merke at mange andre er det, og at det er en kristen ramme rundt hverdagen, blant annet gjennom andakt hver morgen eller hvis du blir med på frivillige kveldsmøter eller bibelgrupper. – Mange er kanskje nervøse for om de kommer til å bli kjent med noen. De kan jeg berolige med at det nærmest er umulig å ikke bli kjent med folk i løpet av de første dagene på Tryggheim, forteller Serina og utdyper: – Det organiseres forskjellige bli-kjent-aktiviteter, og ofte er det også turer, for eksempel til Kjerag eller Preikestolen eller til de mange strendene i området. – Tryggheim er også kjent for utenlandsturer. I Vg2 får man tilbud om skoletur til Israel eller Europa-tur til Tyskland, Polen og Tsjekkia. I tillegg pleier noen Vg3-elever også å få tilbud om en utenlandstur, alt etter hvilken linje de går, avslutter Andrea.

TRYGGHEIM VIDAREGÅANDE SKULE er en kristen friskole som tar opp elever fra hele landet. På Tryggheim møtes elevene i et allsidig miljø der ca. halvparten går på Studiespesialisering og resten på 3 forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, og Helse- og oppvekstfag. Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og har plass til 530 elever, hvorav internatplass til ca. 200. Omtrent 300 bor hjemme og reiser daglig til og fra skolen. Internatene holder god standard. Ca. 90 % bor på enerom fordelt på skolens syv internat. Skolen legger stor vekt på at alle skal føle seg inkludert i et godt kristent ungdomsmiljø. Skolens miljøteam og fritidsleder legger til rette for mange sosiale og spennende aktiviteter på fritiden.

Tryggheim skular Tryggheimvegen 13, 4365 Nærbø Telefon: (+47) 51 79 80 00 E-post: post@tryggheim.no Nett: www.tryggheim.no Nett: www.nlmvgs.no

17


Skapt til utfoldelse NLMVGS

Kongshaug Musikkgymnas er en av de kristne videregående internatskolene i NLMvgs. Friskolen har offentlig godkjent læreplan med et treårig utdanningstilbud innen musikk, dans, drama i Vg1 og musikk i Vg2 og Vg3. Vi tok en prat med Vg1-elev Tuva Schøyen Grue (17) og Vg2-elev Odd Martin Reilstad (18). – Å begynne på Kongshaug ble helt klart bedre enn forventet, forteller en begeistret Odd Martin. – Jeg hadde lyst å prøve noe nytt, å flytte hjemmefra og få en forsmak på selvstendighet og voksenlivet. Da var det å begynne på en internatskole det klart beste alternativet. Tuva er enig. – Jeg tenkte egentlig verken på friskole eller internat som et alternativ til å begynne med. Men jeg synger og er glad og interessert i musikk. Da er jo det å få generell studiekompetanse samtidig som man utvikler sine musikalske ferdigheter et fantastisk tilbud. For å kunne gå på musikk måtte jeg 18

ha reist ganske langt hjemmefra og bodd på hybel uansett, så dette var en god løsning, mener Tuva. ALLE DØRER STÅR ÅPNE – Jeg hadde ikke lyst å gå vanlig studiespesialiserende, og siden jeg spiller gitar var Kongshaug en skole som fanget min interesse, forteller Odd Martin. – I tillegg er det mulig å velge et utvidet realfagstilbud, så alle dører står åpne også for dem som vil gå videre i den retningen senere, og som for eksempel ønsker å studere medisin. – Noen satser selvfølgelig på bli skikkelig gode på det musikalske, slik at de kan søke opptak på musikkhøyskolen eller musikkonservatoriet, legger Tuva til. – Selv har jeg ingen planer om å satse videre på musikk, men å tilegne meg studiekompetanse og studere videre senere. Musikklinjen byr likefullt på verdifulle erfaringer å ta med seg videre i livet, som for eksempel å opptre og gjennom det bli trygg på å stå foran mange mennesker, forteller Tuva. SAMMENSVEISET MILJØ – Kongshaug er en relativ liten skole, med 120 elever


STUDIEFORBEREDENDE

over tre trinn. Det gjør at alle kjenner hverandre og at det også blir et godt miljø på tvers av klassetrinnene, forteller Tuva. – Å bo på internat er noe helt annet enn å bo hos mor og far, og samtidig noe mer enn å bo alene. Man får venner for livet fra hele landet, forteller Odd Martin. – Når jeg først begynte, tenkte jeg at jeg kom til å bli kjent med noen i klassen, men nå kjenner alle hverandre, forteller Tuva. – Det er en kultur og uskreven regel blant elevene at under måltidene, så fyller vi bare opp bordene etterhvert som vi kommer. Dermed sitter du alltid sammen med nye folk og blir kjent med alle. – I tillegg arranger skolen både besøkshelger og åpne dager hvor man har anledning til å besøke og «teste ut» skolen både før og etter at man har søkt. På den måten blir man bedre kjent og mer trygg på både skolen og internatlivet, forteller Odd Martin. ANBEFALER KONGSHAUG 110 % – For meg var det viktig å gå på en kristen skole hvis jeg skulle bo på internat, forteller Odd Martin. – Samtidig trenger du ikke være kristen for å gå på en kristen skole, men du kommer til å merke at mange er det, blant annet gjennom andakten som holdes på skolen hver dag. – Elever som vurderer å begynne på Kongshaug bør i utgangspunktet ha evner, anlegg og interesse for musikk. Det betyr ikke at du må ha spilt et instument siden du var liten, men en bør være utholdende og ha vilje til å øve. Det er jo det skole er til for, å lære og mestre utfordringer og å vokse både akademisk og som menneske, forteller Tuva. – Musikken kommer alltid til å være en stor del av livet mitt, uansett hva jeg gjør videre. Og det er nettopp alle de forskjellige aspektene av livet som Kongshaug klarer å kombinere – tro, vennskap, samhold og musikk – som gjør skolen så unik og som gjør at jeg kan anbefale Kongshaug 110 %, avslutter Odd Martin.

NLMVGS ER 12 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. Å bo på internat er hverken som å bo hjemme eller som å bo på hybel. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Skulle du bli syk vil både medelever og ansatte høre hvordan det går, og tilsynslærer eller andre voksne tilitspersoner er alltid tilstede. Dette er skolene våre fra nord til sør: • • • • • • • • • • • •

Nordborg VGS Val VGS Vestborg VGS Sygna VGS Kongshaug Musikkgymnas Lundeneset VGS Kristen VGS Haugalandet Kvitsund gymnas Tryggheim vidaregåande skule Tryggheim Forus Hans Nielsen Hauge VGS Drottningborg VGS

Nett: nlmvgs.no

19


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg!

27 m x 36 m) og full handballbane med parkett. I tillegg er det stort og godt utstyrt styrkerom i hallen, kjøkken, flott garderobeanlegg og undervisningsrom med nydeleg utsikt.

Framnes KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden nær regionsenteret Norheimsund i Hardanger, ikkje langt frå Bergen.

Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

KREATIV OG AKTIV FRITID. Skulen har mellom anna dobbel sandvolleyballbane og kanoar/kajakkar. Kombinert med spektakulær hardangernatur og eit aktivt kulturliv i kommunen ligg alt godt til rette for ei aktiv fritid. Skulen har også tilsett fleire miljøarbeidarar, som skapar mykje aktivitet. NY IDRETTSHALL. Skulen har ny idrettshall. Framnes Arena, som vart innvigd 16. juni i år, har mellom anna fotballbane med krøllgras (om lag 20

STOLT HISTORIE. Frå 1897 og heilt fram til midten av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande skule med internat.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU DEG TIL FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Anders Emil Midtgård Matre (18) | Matre i Masfjorden | VG3, idrett 1. Medan eg gjekk på ungdomskulen, vitja eg bror min som då gjekk på Framnes. Eg vart overvelda av dei imøtekommande smila, og miljøet verka svært godt. Eit godt skuletilbod, utruleg vakker plassering, og eit innbydande miljø gjorde at eg søkte. 2. Det eg likar best med Framnes er kjensla av at alle kjenner alle. Det er lite skilje mellom trinna, og ein kan slå av ein prat med dei ein har rundt seg. Elevane inkluderer einannan og samhaldet er godt. Eg vågar å seia at miljøet her er heilt unikt! Malin Haughom (17) | Øksnes i Vesterålen | VG2, idrett 1. Først og fremst fordi det er ein kristen internatskule med idrettsline. Men eg hadde også høyrt veldig mykje bra om skulen frå venner og familiemedlemmer som har gått eller går på Framnes. Eg har ein bror som går siste året på Framnes, han hadde stor innverknad på skulevalet. På ungdomskulen sakna eg eit større miljø, difor var Framnes freistande. 2. Fellesskapet! Folk er snille og støttar kvarandre, og ein kan vera seg sjølv. Eg har fått mange gode og solide venner. Elles synes eg det er en utruleg bra skule. Morgonsamlingane er veldig koselige! Marie Bø (18) | Asker | VG3, studiespesialisering

FRAMNES KVGS – ein skule for fellesskap, framtid og vekst Framnes er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes tilbyr studieførebuande utdanningsprogram: 1. Idrettsfag: Her kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, toppidrett eigen idrett (ta kontakt med skulen), breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett ski og volleyball. 2. Studiespesialisering: Her kan ein velja mellom dei to programområda realfag (matte, fysikk, kjemi og biologi), og språk, samfunnsfag og økonomi (engelsk, media og informasjonskunnskap, sosiologi, sosialkunnskap og psykologi). I tillegg kan ein velja eitt programfag frå idrettsfag: fotball eller friluftsliv. Framandspråk: Tysk og spansk.

1. Fordi eg ville å prøva korleis det var å gå på internatskule, og så hadde eg høyrt mykje godt om miljøet her! I tillegg har eg slekt i Vikøy, der skulen ligg.

Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse.

2. Det beste med Framnes er det gode miljøet og alle dei bra folka. Internatlivet og den vakre naturen er også store plussfaktorar.

Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no

21


22


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av mulighet for høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

23


Arbeid for helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Ønsker du å forstå, behandle og være til hjelp for mennesker eller dyr? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente universiteter i SentralEuropa som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI FARMASI I POZNAN, POLEN

OG

Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode 24

samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Nicolaus Copernicus University har ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Det medisinske fakultetet Collegium Medicum i Bydgoszcz har studenter fra Skandinavia, Irland, India og flere andre land. Legestudiet er kjent for høy kvalitet og god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Fadderordningen gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr fellesskap og sosiale opplevelser. I Bydgoszcz sentrum ligger den sjarmerende Mølleøya med grøntområder, restauranter og konsertscene. Gangbroer over elva Brda tar deg til operahuset, katedralen og den fine gamlebyen. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. MUG ble i 2018 rangert på delt førsteplass


HØYERE UTDANNING

i en kåring av de beste medisinske universitetene i Polen. Universitetets campus har nye og renoverte sykehus- og undervisningsbygninger, studentboliger og ny sportshall. Gdansk er en fantastisk flott og gammel hansaby med mange attraksjoner. Den tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden. Byen har direkte flyruter til mange norske byer. MEDISIN, TANNLEGE OG FYSIOTERAPI I BRNO, TSJEKKIA Masaryk er et av Sentral-Europas mest anerkjente universiteter, med rundt 35 000 av Brno’s 80 000 studenter. Det medisinske fakultetet er lokalisert på en ultramoderne campus med laboratorier, klasserom og bibliotek i toppklasse. Her finnes også studentboliger, treningssentre og caféer. Masaryk har et brukervennlig informasjonssystem som forenkler studentlivet, et aktivt ANSA-lag og et mangfold av studentforeninger og klubber. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Warsaw International Studies in Psychology (WISP) har et spennende studietilbud for deg som vil bli psykolog. Dette svært internasjonale masterstudiet gir grunnlag for norsk autorisasjon som klinisk psykolog hvis du gjennomfører de tiltak som Helsedirektoratet krever ved mangler i utdanningen. Klinisk spesialisering og relevant praksis i Norge vil forenkle og forkorte veien til autorisasjon. VETERINÆR I KOSICE, SLOVAKIA Agder Vitenskapsakademi samarbeider fra 2018 også med det anerkjente University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Košice, Slovakia. Ved UVMP kan du studere veterinærmedisin og bli autorisert veterinær i Norge etterpå. UVMP har tilbudt veterinærstudier på engelsk i 25 år, og det internasjonale studentmiljøet omfatter også over hundre norske studenter. Den vakre byen Košice ligger i det fjellrike østlige Slovakia, og gir deg mulighet for flotte naturopplevelser i nasjonalparken Slovakiske paradis, 10 mil vest for Košice.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI – NORDISK INNTAKSKONTOR veileder deg som vil bli lege, tannlege, psykolog, fysioterapeut eller veterinær. Vi hjelper deg å velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences: • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk: • Medisin, 6 år Masaryk University, Brno: • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år, • Fysioterapi, 3 år University of Warsaw: • Psykologi, 5 år (master) University of Veterinary Medicine and Pharmacy, Košice: • Veterinær, 6 år

Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Adresse: Universitetsveien 10, 4604 Kristiansand Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: medicalstudies@uia.no Nett: www.medicalstudies.no Facebook: www.facebook.com/ Agder.Vitenskapsakademi

25


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I STAVANGER

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Stavanger er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Veslemøy Flotve studerer ved Kunstakademiet i Bergen (UiB, fakultetet KMD) etter to år ved Kunstskolen. – Uten de to årene på Kunstskolen hadde jeg ikke vært så trygg på det jeg arbeider med i dag. Det gav meg absolutt både styrke og  selvtillit, forteller Veslemøy. FANT EN NY DRØM – Jeg gikk på danselinjen på videregående, og selv om jeg søkte meg inn med malerier og tegninger, fant jeg fort ut at jeg også kunne bruke  erfaringen min innenfor dans i kunsten min, forteller Veslemøy, og utdyper: – Etter ulike kurs som performance og konseptuell 26

kunst, begynte jeg å eksperimentere med performance og oppdaget at dette var min type  kunstform. Nå arbeider jeg mest med performance, men også med tekstile skulpturer og installasjoner. – Jeg tror nok de fleste som går på skolen ender opp med å arbeide med ting de ikke så for seg før de begynte. Det er virkelig det  fine med Kunstskolen; den åpner opp øynene dine for hva kunst er og kan være, og ikke minst gir den deg kunnskap om ulike materialer og metoder. SPENNENDE TID PÅ KIS – Første året er delt opp i ulike kursperioder, alt i fra performance, grafikk, tegning og maling, analog og digital foto, 3D printing og skulpturer med mer, forteller Veslemøy. – Jeg husker spesielt land art som veldig gøy. Land art er kunst der man går ut i naturen og bruker det man finner der til  å skape kunst. Jeg brukte barnåler jeg fant på stien, limte det sammen  og lagde skulpturer som jeg hang i trærne. Det var både kjekt og utfordrende


HØYERE UTDANNING

å lage noe som skulle fungere ute i et landskap. Vi fikk også muligheten til å lage noen forslag til utsmykkinger til bybildet i Stavanger, der vinneren av konkurransen fikk realisert sitt forslag. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-24, 7 dager i uka, forklarer Veslemøy. – Du kan komme både før og etter undervisningen for å jobbe. Det gjorde det veldig fleksibelt. Det var ikke bare kjekt å få lov til å arbeide utover skolehverdagen med kunsten, men det var også veldig sosialt. Ofte satt vi studenter sammen og diskuterte og snakket utover kveldene, gjerne over en felles middag i kjøkkenet. En finner lett venner på Kunstskolen. – Det er også verdt å fremheve at du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. Andre året på Kunstskolen er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Her blir du godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. På kunstakademiet har jeg forstått at jeg ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen, forteller Veslemøy. – I tillegg tilbyr Kunstskolen to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London, New York eller Venezia biennalen. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIS – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Alle de ulike kursene på Kunstskolen har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og å følge interesser uansett hvor de leder, forteller Veslemøy. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Veslemøy klar på at studier på Kunstskolen er verdifullt for flere utdanningsretninger: – Har du en 2-årig fagskole, så får du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter. Ellers mener jeg at man ha nytte av det man lærer på Kunstskolen på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig fremtidsrettet, avslutter Veslemøy.

Kunstskolen i Stavanger KUNSTSKOLEN I STAVANGER er den høyeste utdanning innen kunst i vår region. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner. Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra Kunstskolen kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Stavanger Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kunstskolen.no

27


En menings-

full jobb

BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

I Den norske kirke kan du arbeide med mennesker i alle aldre eller ta vare på vakre bygg og kirkegårder. – Kirkelige stillinger er svært fleksible, og kirken er en arbeidsplass hvor en kan videreutvikle seg selv og sin egen kreativitet. Men først og fremst er det en arbeidsplass med mange meningsfulle jobber. Kirken i Bergen er en stor organisasjon med mange forskjellige medarbeidere med ulike evner og interesser, forteller personalsjef Berit Bakke. MANGE YRKER Å VELGE MELLOM I kirkene i Bergen kan en finne jobber hvor det kreves ulike utdanninger som f.eks. kirketjener, kateket (pedagog), diakon (omsorgsarbeider), barne– og ungdomsarbeider, organist/musiker eller prest. I tillegg er det mange ansatte innenfor administrasjon, ledelse og økonomi. Kirken har ansvar for mange kirkebygg og andre eiendommer 28

knyttet til kirkens arbeid og innenfor disse arbeidsoppgavene trengs det mennesker med utdanning som ingeniør og jurist. Noen stillinger krever en lang utdanning og andre en kortere utdanning. BARN OG UNGE Kirken ønsker å gi alle døpte fra 0-18 år en helhetlig trosopplæring. I den forbindelse finnes det mange stillinger som krever pedagogisk utdanning. Undervisning er sentralt i kirken både for barn og unge. Konfirmasjonstiden er spennende og meningsfullt for kirkens ansatte. Kateket er en 6 års profesjonsutdannelse som er ment for de som ønsker å jobbe med undervisning for barn og unge i kirken, men det finnes også andre studier som gir kompetanse som pedagog i kirkelige stillinger. SANG OG MUSIKK Sang og musikk er viktig for kirkene i Bergen og det finnes mange kor for barn, unge og voksne knyttet til kirkens virksomhet. Mange av disse


HØYERE UTDANNING

DEN NORSKE KIRKE Det Stavanger aktuelle menighetsråd/fellesråd bispedømmeråd

KIRKEN I BERGEN

korene har kantor/kirkemusikeren ansvar for. Kirkelige handlinger som gudstjeneste, vielser og gravferder er viktige hendelser hvor musikk står sentralt. Orgel er hovedinstrumentet for en kirkemusiker, men også piano og andre musikkinstrument er noe man må kunne beherske. Det finnes ulike studieretninger for å kunne bli kirkemusiker. Om du er glad i utøvende musikk kan du som kirkemusiker få brukt dine evner på en meningsfull måte og få være med å utvikle musikk og kulturlivet i samfunnet. DIAKON Kirken har til alle tider vært opptatt av å gi omsorg til mennesker som har behov for det. I Bergen er det tilsatt flere diakoner. De som skal jobbe som diakon kan ta en egen profesjonsutdannelse som diakon. Som diakon får du mulighet til å gi helhetlig omsorg for medmennesker i ulike livsfaser.

De fleste nordmenn tilhører Den norske kirke, og mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes ca. 62 000 gudstjenester i over 1 600 kirker i de 1 215 menighetene rundt om i landet. I Bergen søker vi hele tiden etter nye medarbeidere med pågangsmot og engasjement for å hjelpe mennesker i alle livets faser. I kirken har vi behov for en rekke yrkesgrupper. De fleste kjenner til presten, men vi trenger også kirkemusikere (ofte kalt kantor eller organist), kirketjenere, ungdomsarbeidere som jobber med trosopplæring (ofte kalt kateket eller menighetspedagog), økonomer og andre administrative stillinger. Dersom du vil teste hvilken yrkesgruppe i kirken som passer for deg kan du skanne denne QR-koden:

OPPLEVELSER PÅ NÆRT HOLD Kirken er en arbeidsplass hvor en opplever liv og død på nært hold. I tillegg til diakonen har presten et særskilt ansvar i møte med mennesker i ulike livsfaser. For å bli prest må man ta teologistudiet som er på seks år. Dette er et mangfoldig studium med en del praksis underveis hvor en får prøve hvordan det er å jobbe som prest på forskjellige steder.

Sjekk også ut våre jobbsider: www.kirken.no/jobb Kontaktinfo: Bergen kirkelige fellesråd Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN Telefon: (+47) 55 59 32 00 E-post: Post2.bergen@kirken.no Nett: www.kirken.no/bergen

29


Vil du beskytte

landets sikkerhet?

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) jobber for å beskytte Norges borgere mot blant annet terror, spionasje og masseødeleggesesvåpen. En jobb kun for James Bond eller Jason Bournetyper? Vi tok en prat med to ansatte. Maria og Thomas jobber begge i PST. Thomas er politioverbetjent, mens Maria er seniorkonsulent innen IKT. Av sikkerhetsgrunner er både etternavnet og alderen deres hemmelig i dette intervjuet. FRA OSLO-POLITIET TIL PST – Jeg har min utdanning fra Politihøgskolen og før jeg begynte i PST jobbet jeg som politi i Oslo hvor jeg blant annet fikk erfaring fra ordenstjeneste, etterforskning og forebygging, forteller Thomas – I 2006 så jeg at det var en ledig stilling i PST som passet veldig godt til min bakgrunn og 30

erfaring. Jeg er veldig glad i dag for at jeg tok sjansen og søkte! BEHOV FOR MANGFOLDIG KOMPETANSE PST ser ikke bare etter folk med bakgrunn som politi, men har behov for medarbeidere med bakgrunn innen mange fagfelt som samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. PST er en populær arbeidsplass og felles for de fleste stillinger er et krav om høyere utdanning på bachelor eller masternivå. Maria har en variert bakgrunn som både utdannet barnepleier og NLP Coach, og innen prosjektledelse og IT. Nå har hun vært i PST siden 2015. – Jeg jobber på IKT Servicedesken til PST og sørger for en sømløs informasjonsflyt. Hovedoppgavene består i å registrere og løse henvendelser fra brukere på både e-post, telefon og ved fysisk oppmøte, i tillegg til brukeradministrasjon, feilsøking


HØYERE UTDANNING

og rigging av utstyr. PST er en stor organisasjon og alle hjul må fungere optimalt, forteller Maria. FOREBYGGER RADIKALISERING – I PST arbeider jeg nå med forebygging og forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme, forteller Thomas. – For at Norge skal lykkes i dette arbeidet, må PST samarbeide og samhandle med andre aktører i samfunnet. Det handler blant annet om å bevisstgjøre og gjøre andre aktører som lokalt politi og kommunalt ansatte best mulig i stand til å avdekke og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme på et så tidlig stadium som mulig. DET HANDLER OM MENNESKER – Jeg har et brennende engasjement for mennesker og vet at noen ganger krever det bare litt positiv rettledning for å få til positiv endring, forteller Thomas. – At du er empatisk og har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, er derfor en viktig egenskap når du jobber i PST. Andre positive egenskaper er at du har godt humør, er initiativrik og handlekraftig. Også i Maria sin jobb er samhandling med mennesker et viktig moment. – Det er menneskers sikkerhet vi skal ivareta og da er det også viktig å være glad i mennesker. Vi er daglig i kontakt med mange, enten på telefon eller ansikt til ansikt. Da bør du være en sosial og forståelsesfull person, mener Maria. SAMHOLD OG GODT MILJØ

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE sine hovedoppgaver er å avdekke spionasje, forebygge terror, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighetspersoner. Dette gjør vi gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Blant annet samler vi inn informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. Vi trenger alt fra politiutdannede til medarbeidere med utdanning innen for eksempel samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. Det er ingen fysiske opptakskrav for å bli ansatt i PST, med enkelte unntak. Alle som ansettes i PST må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og autorisasjon i henhold til sikkerhetsloven, samt ha plettfri vandel.

Både Thomas og Maria er enige i at PST er en unik arbeidsplass. – Det er et sterkt samhold, stor takhøyde for humor og veldig hyggelige og behjelpelige kolleger, mener Maria. – Det er også karriereutvikling.

gode

muligheter

for

– I PST jobber vi med nasjonens sikkerhet. Det er en viktig samfunnsoppgave. Dette innebærer også spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Sammen med de dyktige og hyggelige menneskene som jobber i PST, har du dermed en oppskrift på en god arbeidsplass, avslutter Thomas.

Nett: www.pst.no

31


32


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

33


– På folkehøgskolen

møtte jeg respekt fra læreren FOLKEHØGSKOLENE

For Erlend Berge Næsheim ble folkehøgskolen et vendepunkt. For første gang opplevde han å bli møtt med respekt for sin fagkompetanse. Her fikk han bruk for det han kunne. – Jeg trivdes ikke spesielt godt på ungdomsskolen, men hadde en motivasjon for å komme inn på medielinja etterpå. Derfor jobbet jeg for karakterene, og gledet meg til en ny hverdag. Alle sa det skulle være så annerledes når vi kom på videregående, sier Erlend Berge Næsheim fra Bærum. Selv opplevde han ikke noen stor forskjell ved å starte på videregående, og ble skuffa. Etter andreklasse bestemte han seg for å ta et avbrekk. – Jeg søkte folkehøgskole, og overbeviste de rundt meg om at det skulle gå bra. Videregående kunne jeg jo fullføre etterpå. På fritida var jeg turleder i DNT, og jeg ville bruke mer tid på det som var mitt fag – nemlig friluftsliv, forteller Erlend. 34

VESTLANDET FRISTET. Erlend vurderte flere skoler, men valgte linja Ski og klatring på Sogndal folkehøgskole – både for å utfordre seg selv, og for å bli bedre på det han allerede kunne og likte godt. – Jeg hadde gått mye på langrenn og fjellski, men stått ganske lite på nedoverski. Klatrebiten var kanskje det mest utfordrende, forklarer han. VIKTIG ÅR. Erlend mestret raskt både skikjøring og klatring. Det første har han fortsatt å dyrke, og i ettertid har han holdt topptur-kurs for både ungdom og voksne gjennom DNT. I tillegg har han tatt halvårskurs i ski og skred ved Alta folkehøgskole, hvor han fikk omfattende skredmetodekurs. Folkehøgskoleåret skulle også vise seg å bli avgjørende for veien videre. – Jeg var kjempelei av skole før jeg kom til Sogndal. I løpet av folkehøgskoleåret skjedde det mye med meg. Jeg gikk fra å være den


FOLKEHØGSKOLER

lærerne irriterte seg over, til å få respekt fra læreren. Endelig var jeg i mitt element, smiler Erlend. ET SUNT PUSTEROM Han mener folkehøgskolen representerer et sunt pusterom, hvor man møter mennesker fra hele landet. Det kan både trygge utdanningsvalg, og gi nye impulser. – Jeg tror man mister et viktig pusterom om man går rett fra videregående til studier. Et pusterom hvor du kan finne ut hva du faktisk vil videre. Det er altfor mange som stresser med utdanningsvalg. Uten å ha sett noe annet enn videregående er det faktisk nesten umulig å vite hva man passer til, fortsetter han.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 700 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, finnes over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder blant elever er 19 år. De fleste skoler har 18 års grense, mens noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

– Noen mener at folkehøgskole og Forsvaret er det samme, men det er det absolutt ikke. Jeg anbefaler at man velger begge deler, sier Erlend.

Folkehøgskole gir 2 tilleggspoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

– I militæret er det disiplin som gjelder. Systemet er tilrettelagt for at du ikke skal tenke selv. Her skal du lære å bli soldat. Det er kanskje det stikk motsatte av hva som møter deg på en folkehøgskole. Der får du i mye større grad påvirke innholdet selv, og du har større rom for å være deg selv.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 85 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

– Det sies ofte at like barn leker best. På folkehøgskolen møter du folk du ellers aldri ville truffet. Mange av dem har også helt annen bakgrunn og interesser enn deg. Det gir utrolig viktig input. Jeg tror man må litt ut av komfortsonen for å vokse – og lære. FORSVARET OG AMBULANSETJENESTE. Fra folkehøgskolen gikk veien videre til Forsvaret. Gjennom friluftsliv kom interessen for førstehjelp. Erlend så hvor viktig slik kunnskap er for å kunne ferdes trygt i naturen. I Forsvaret tok han førstehjelpskurs, medic nivå 3. Senere ble det lærlingtid i ambulansefag, og utdanning som ambulansearbeider.

I dag jobber Erlend ved Ambulansestasjon sentrum i Oslo, samtidig som han er aktiv i innsatsstyrken Derby i Forsvaret. Jobben er tøff, både fysisk og psykisk. Da er det ekstra godt å ha friluftsinteressen og kunne koble av i naturen.

35


- Folkehøgskolen er en motvekt til prestasjonssamfunnet FOLKEHØGSKOLENE

– Dagens samfunn preges av stimuleringshysteri. Det å reduseres til prestasjoner er skummelt, mener Linn Beathe Hæreid Espeland. Hun heier på folkehøgskolen som motvekt til presskulturen. – Det å bli  prestasjonene sine er en skummel utvikling. Vi ser det også i toppidretten, hvor det er store mørketall. Det har blitt et slags stimuleringshysteri. Man eksponerer seg for alle i alle kanaler. Har du ingenting å melde, er du heller ingenting. Kommer vi dit at det er regelen, så har vi tapt, sier Linn Beathe Hæreid Espeland, leder for samfunnsansvar i Sportsklubben Brann. – Det er ekstremt vanskelig å finne ut hva du vil som ung. Jeg tror det er fornuftig med en tenkepause for å kjenne etter hva man egentlig har lyst til. Ellers går man ofte inn i et blindspor. For mange lar være å lytte til seg selv, og følger 36

heller andres forventninger. De går opp en løype som allerede ligger klar, sier Espeland. – Folkehøgskolen har blitt en slik verdsatt timeout. De har mye positivt å bidra med til en ung og sårbar aldersgruppe. ET STED UTEN PRESS Selv er Espeland utdannet siviløkonom, eller potet som hun kaller det. Hun stortrives i jobben i Brann. Det ligger mye påvirkningskraft i å være en toppklubb, og hun brenner for å bruke posisjonen til å ta samfunnsansvar. Også utover det man må. Er det likevel én ting hun angrer på, er det å ikke ha valgt folkehøgskole etter videregående. En feil hun kommer til å anbefale egne barn å unngå. – I dagens prestasjonssamfunn blir det bare viktigere og viktigere å finne arenaer hvor du ikke måles. Jeg tror det er en enorm styrke for ungdom å kunne oppleve det på en folkehøgskole gjennom et helt år. Et sted du kan få


FOLKEHØGSKOLER

leve i nuet, gjøre noe du trives med, dyrke en lidenskap – helt uten karaktervurdering, sier Espeland. – Det gjør deg rett og slett mer voksen. Å oppleve mestring gir både motivasjon og selvtillit. Det gjør deg mer robust og bedre rustet for framtida. Det vil du trenge, for utfordringene kommer. Garantert. HØRE TIL Samfunnsendringer og opplevd press gjør også ungdom mer sårbare. Flere opplever å falle utenfor, de føler seg ensomme eller mislykket. Selv om ikke folkehøgskolen er løsningen på alt, opplever Espeland skoleslaget som en viktig motvekt. – Menneskelige relasjoner får du ikke gjennom sosiale medier eller andre overfladiske arenaer. Vi trenger det nære. Felles opplevelser har stor betydning også for opplevd egenverdi. Først når du blir godt kjent med deg selv, vet du hva du trives med, hva du mestrer og hva du er god til. Da er du også i stand til å ta et godt valg med tanke på utdanning og veien videre. Skal man trives i en jobb må man ha et engasjement. – Du må trives på en arbeidsplass, hvis ikke får du dårligere livskvalitet. Da er det avgjørende at du brenner for det du holder på med. Heldigvis er vi forskjellige! Det gjør at vi kan være lidenskapelige i ulike roller, sier Espeland. – På internatskoler, som folkehøgskoler er, blir man en del av et fellesskap, man blir inkludert. Det å ha fysisk nærhet og kontakt med andre mennesker gjør noe med deg. Alle har behov for å bli sett og verdsatt for den man er. Her tror jeg folkehøgskolen er med på å sette gode rammer, sier Linn Beathe Hæreid Espeland.

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE •

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2018.

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene?

Et år på folkehøgskole gjør deg mer robust og bedre rustet for framtida.

Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

37


FOTO: Svanhild Blakstad

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig... Når den nye undersjøiske tunnelen innvies av Kongen, har vi reist hjem... Når biskopen vigsler den nye kirken, er vi allerede i gang på det neste byggeprosjektet...

Du som synes det er fint at det du arbeider med blir til noe synlig, bærekraftig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 243 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

38

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

39


En steinhard bransje

NORSK STEIN

Norsk Stein AS har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, veibygging og offshorekontruksjoner med en produksjon på over 11 millioner tonn årlig. Bedriften sysselsetter rundt 190 ansatte, 15 lærlinger, 3 YSK-elever og 3 Traineer og tar jevnlig inn lærlinger innen flere fagområder. En av lærlingene er 17 år gamleThomas Håranes fra Sand. Som YSK-elev er han tre dager på skolen på Sauda vgs og to dager i uken på Norsk Stein. – YSK, eller Yrkes- og studiekompetanse, er et 4-årig videregående yrkesfaglig utdanningsprogram som gir spesiell studiekompetanse i tillegg til fagbrev, forklarer Thomas. –Jeg var veldig i tvil om jeg skulle gå studiespesialiserende eller TIP og få fagbrev, så når jeg fikk mulighet til å bli YSK-elev, så var jeg ikke et øyeblikk i tvil. Det er krevende, men så lenge 40

du er dedikert og står på, så går det fint. Å få både fagbrev som prosessoperatør og spesiell studiekompetanse åpner opp mange dører og gir utallige muligheter, smiler Thomas, som tenker å studere videre og ta ingeniørutdanning senere. Men før den tid skal han fortsette i lære hos Norsk Stein og skal i løpet av de fire årene innom de fleste av avdelingene på det svære bergverket. – Jeg kan på det sterkeste anbefale Norsk Stein som både lærebdrift og arbeidsplass. Det er en veletablert bedrift med godt arbeidsmiljø, varierte


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

NORSK STEIN AS har en over 30 år lang historie, og er i dag et av Europas ledende bergverk innen produksjon av tilslag. Virksomheten ligger på Jelsa i nærheten av Stavanger.

oppgaver, skikkelig veiledning og gode HMS-regler, avslutter Thomas. BLI EN DEL AV TEAMET Å drive bergverk krever mye kunnskap. Alle arbeidsoppgavene hos Norsk Stein krever fagfolk med spisskompetanse. Fra bruddplanlegging og sprengning, transport og prosess, til vedlikehold av utstyr. Kompetansen trengs på alle nivåer – fra lærling til sivilingeniør. Det betyr at du som lærling vil få en grundig og allsidig utdannelse som vil være nyttig uansett hvilken bransje du velger å jobbe innenfor senere. Norsk Stein er alltid interessert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Ta kontakt – kanskje du er vår neste lærling? Norsk Stein, avd. Jelsa, er godkjent som opplæringsbedrift i syv fag: • • • • • • •

Årlig produseres ca. 11 millioner tonn utsøkte materialer til det europeiske markedet. Bergarten av høykvalitets granodioritt ligger lett tilgjengelig ved Jelsafjorden. To skip på inntil 50 000 tonn kan lastes samtidig med en kapasitet på 2 500 - 3 000 tonn pr. time på hver utlaster. Selskapet eier og driver 6 selvlossende skip som transporterer ca. 99 % av volumet fra Jelsa til markedene i Europa. Forekomstene i steinbruddet beregnes til 200 millioner tonn igjen på nåværende forekomst, og ytterligere utvidelse er tilgjengelig ved å drive bruddet dypere. Anlegget på Jelsa sysselsetter ca. 190 ansatte, 15 lærlinger, 3 YSK-elever og 3 Traineer, og er den største private arbeidsplassen i Suldal kommune.

Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Kjemi- og prosessfaget Laboratoriefaget Fjell- og bergverksfaget Anleggsmaskinførerfaget Kontakt: Anne Straabø Tjordal, HR Generalist Telefon: (+47) 951 66 578 E-post: anne.tjordal@norsk-stein.no Nett: www.mibau-stema.de/no/

41


Vedlikeholder

Bergen kommune

BERGEN KOMMUNE

Som den nest mest folkerike kommunen i Norge har Bergen en omfattende bygningsmasse, som selvfølgelig også krever mye vedlikehold. Derfor satser Bergen kommune på å ta inn dyktige lærlinger som kan bidra til å holde hjulene i sving i årene som kommer.

DU MÅ TRIVES MED JOBBEN Kristoffer gikk studiespesialiserende på Olsvikåsen videregående skole, men begynte snart å tvile på om han hadde valgt riktig. – Jeg hadde vel egentlig lyst å gjøre noe mer praktisk og tenkte at jeg helst skulle gått elektro, forklarer Kristoffer. – Men jeg valgte å stå løpet ut og fullføre studiespesialiserende. Etter det tok jeg elektro teori som privatist, og

Kristoffer Dyngeland Olsen (23) er lærling i byggdrifterfaget i Bergen kommune. – Kort forklart er byggdrifter en ny type fagbrev som bygger på og videreutvikler det gamle vaktmesteryrket, forteller Kristoffer og utdyper: – Dagens moderne bygg blir mer og mer kompliserte og tekniske, med flere systemer som byggene skal fungere sammen med, som for eksempel ventilasjon og spinkleranlegg. Så det krever en mer teknisk og tverrfagelig forståelse, forteller Kristoffer. 42

Kristoffer sjekker på SD-anlegget at alt er i orden med ventilasjonen på bygget.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge. Kristoffer sjekker innstilingene på elektrokjelen på bygget.

det gav meg det teoretiske grunnlaget til å gå videre i lære, forteller Kristoffer. – Jeg søkte læreplass i Bergen kommune på byggdrifterfaget. Når jeg begynte i 2016 var dette helt nytt, og det gikk fint å søke med bakgrunn fra elektro den gangen. I dag kreves det derimot at man har Vg1 Bygg- og anleggsteknikk i bunn, forklarer Kristoffer. – Jeg er veldig glad for at jeg grep den muligheten. Det er aldri for sent å snu og å velge på noe nytt når det gjelder utdanning. Du skal jo ha samme yrke store deler og kanskje resten av livet ditt, så da er det viktig å velge noe du trives med, forteller Kristoffer. ET SERVICEYRKE – Som lærling er jeg en del av et team som består av åtte vedlikeholdsteknikere. Jeg er hovedsakelig på Søreide sykehjem, men vi er også ukentlig innom andre bygg som vi har ansvar for i vårt distrikt, blant annet et seniorsenter, dagsenter og noen kommunale bofellesskap, forteller Kristoffer.

Rundt 18 500 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41 For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

– På alle disse stedene kommer du i kontakt med mennesker. Å drifte og vedlikeholde bygninger, anlegg og installasjoner krever selvfølgelig at man er praktisk anlagt, men det er også et serviceyrke og det du gjør har mye å si for livskvaliteten til mange mennesker, forteller Kristoffer. – Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune er en av Vestlandets største bygg og eiendomsforvaltere med ca. 1 mill. kvm eiendomsmasse. Kommunen trenger nye folk hele tiden og er derfor interessert i å beholde lærlingene etter endt læretid. Det er derfor gode muligheter for jobb. Byggdrifterfaget er også et springbrett til å bli byggforvalter senere, avslutter Kristoffer.

Bergen kommune Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

43


44


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte?

gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Medieproduksjon er fra samme tid et eget løp og utdanningsprogram under Design og håndverk med fordypning i Vg3 i Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det

Du som velger Medier og kommunikasjon eller Medieproduksjon bør ha kreative evner i tillegg til en sterk interesse i IKT og digital teknologi.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

45


Attention!! VECORA

Gratulerer! Det at du leser dette kan være første steg til å bli Vecora’s neste intern eller utplasseringselev. Vecora er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring – og kanskje din fremtidige arbeidsgiver. Kom deg på nett og fyr avgårde en søknad! Synlighet! Synlighet! Synlighet! Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi hever kvaliteten på innhold i sosiale medier og på nettsider. Vi skviser maks ut av kronene som brukes på annonsering for maks resultat. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, trykksaker og design – alt mens våre rådgivere gir kunden tett oppfølging, hele veien i mål. UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende 46

talent, har lyst til å få et innblikk i hvordan bransjen fungerer og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er elev innen medieproduksjon eller andre relevante studieretninger på jakt etter utplassering vil vi gjerne høre fra deg! VECORA INTERNSHIP PROGRAM I Vecora ønsker vi å ha de beste folkene innenfor vårt fagområde med i teamet. Vi vet at det kan være vanskelig å finne arbeid som nyutdannet,


KREATIVT

VECORA er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring som holder til sentralt i Sandnes.

og har derfor opprettet et eget internshipprogram slik at du kan få de riktige erfaringene og opplæringen som trengs hos oss. Internshipprogrammet pågår i 3 måneder, uten fastlønn, men med provisjon og mulighet for fast ansettelse etter endt kontraktsperiode. Under internshipet vil du få tildelt en mentor som veileder deg slik at du forstår helheten og verdien av det vi gjør i bedriften vår. Læringskurven er høy, og du vil få sjansen til å komme borti mye spennende som du garantert ikke lærte på skolebenken.

Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

SEND SØKNAD Wow! Du har kommet til veis ende på denne teksten. Nå er det tid for handling! Ta kontakt med daglig leder Hallgeir Gustavsen på e-post: hallgeir@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering eller se nettsiden www.vecora.no/landing/internship

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: hallgeir@vecora.no www.vecora.no www.vecora.no/landing/internship Facebook: www.facebook.com/vecora.no

47


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no

Fornybar og fullelektrisk

48


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner

eller biler på veien? Velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

49


VI ER EN AV NORGES STØRSTE LEVERANDØRER AV TEKNISK INFRASTRUKTUR JOBBE HOS OSS • Yrket som telekommunikasjonsmontør passer for deg som er praktisk, teknisk og som liker å være mye ute i all slags vær. • Det er viktig å være sosial og samtidig like å jobbe alene. Du er god på å se muligheter og finne gode løsninger på utfordringer. • Flere av våre montører har skapt egen karriere i Eltel og gått videre bl.a. som prosjektledere, avdelingsledere og roller innen salg og forretningsutvikling. • Eltel er godkjent lærebedrift for telekommunikasjonsfaget og har et godt opplegg for læringer.

OM ELTEL Vi er en av Norges største leverandører av teknisk infrastruktur. Vår kjernevirksomhet er utbygging og drift av mobilnett kjent som 2G, 3G, 4G og 5G, samt fastnett og fiberløsninger også kjent som FTTH, FTTB og FTTxx. Norge står foran en moderniseringsbølge av telekommunikasjonsnettet, hvor målet er at alle skal ha tilgang til høyhastighetsinternett innen fire år. Eltel leverer tekniske tjenester i hele verdikjeden fra planlegging, prosjektering, utførelse og dokumentasjon av ferdig leveransene.

«I dag er det ett år siden jeg begynte fast i Eltel. Den beste avgjørelsen jeg har tatt i arbeid frem til nå. Knall miljø og masse kunnskap som flyter i bedriften.» Jørgen Olai Olsen, montør i Eltel

Eltel Networks AS · eltelnetworks.no 50


51


Ein aktiv og

energisk arbeidsdag SFE

Med ansvaret for eit straumnett med ei lengd som tilsvarar distansen mellom Florø i Sogn og Fjordane og Kairo i Egypt – og eit stadig veksande fibernett – har Sogn og Fjordane Energi hand om sjølve livsnerven som bind regionen saman.

– Med denne utdanninga visste eg at mulegheitene for jobb var god her som utbyggingsaktiviteten innan ny fornybar energi var stor. Allereie sidan ungdomsskulen var det utsikter til jobb som styrte vala mine. Eg var freista til å ta idrettslinja på vidaregåande men ønsket om å ta kortaste veg til ein ingeniørutdanning gjorde at eg tok realfag. Det er eg glad for no. ELEKTROLINJA

Jens Gule (28) og Helene Hundeeide (23) fortel om spennande arbeidsdagar. Jens Gule er utdanna elkraftingeniør og har jobba som prosjektingeniør i SFE i seks år. Her jobbar han med noko han likar, det er variert og han får vere mykje ute. AKTIV ARBEIDSDAG – Eg får vere med i heile prosessen når SFE skal byggje nye kraftlinjer og det betyr at eg har mykje tid ute på anlegga. Å ha ein kontorjobb frå 8-16 passar ikkje meg. Eg er ein mann som elskar naturen og difor er ein kombinert kontor- og utejobb perfekt for meg. Jens valde å bli elkraftingeniør fordi han ønskte seg tilbake til Sogn og Fjordane etter studiane. 52

Helene Hundeeide, jobbar som energimontør i Sogn og Fjordane Energi etter å ha gjennomført


ELEKTROFAG

SOGN OG FJORDANE ENERGI (SFE) er eit av dei største energiselskapa på Vestlandet, og ei stor kompetansebedrift i Sogn og Fjordane. Kunne du tenkje deg å jobbe med fornybar energi? I SFE produserer vi vasskraft, vi har ansvar for eit over 4000 km langt kraftnett og vi sel straum i heile Noreg.

læretida si i same bedrift. Etter å ha gått første året på elektrolinja og andre året på elenergi ved Eid vidaregåande skule, byrja Helene som lærling på montørbasen til SFE Nett på Nordfjordeid. No er ho energimontør på montørbasen i Vågsøy. – På skulen opplevde eg at det var mykje enklare for meg å lære praktisk enn teoretisk. På same tid viste eg at det å vere inne i lengre periodar ikkje var noko for meg. Eg trivst best ute og eg likar å vere i aktivitet. Med dette i tankane var eit yrke som energimontør eit veldig godt alternativ for meg, fortel ho. LUFTIG Allereie som læring fekk ho ta del i ulike arbeidsoppgåver og ho trivst som fisken i vatnet både med å klatre i master, trekkinga av kablar og kopling i skap. – Eg har fått ein spennande jobb, eg får reist litt rundt og prøve mykje forskjellig og eg får testa eigne grenser. I tillegg får eg vere mykje ute i naturen og det trivst eg godt med uansett vêr. Eg er nemleg alt for rastlaus til å jobbe inne på eit kontor, smiler ho.

I SFE-konsernet har du mange alternativ om du ønskjer å jobbe innan fornybar energi – ein sjanse til ei framtidsretta karriere, basert på rein kraft frå energifylket Sogn og Fjordane. SFE har i dag 250 engasjerte og høgt kvalifiserte medarbeidarar innan eit mangfald av fagområde. Om lag ein tredjedel av våre medarbeidarar er ingeniørar med høgare teknisk utdanning, og like mange er fagarbeidarar som jobbar ute på drift og nybygg av tekniske anlegg. Finn utfordrande stillingar innan m.a. bygging og drift av nett- og produksjonsanlegg, prosjektering, leiing, krafthandel, økonomi/finans, marknad, ikt, personal med meir på www.sfe.no

DET ER I DISTRIKTA DET SKJER! Noreg og resten av verda har miljø og berekraft høgt opp på agendaen, og det er ei viktig årsak til at SFE-konsernet er inne i ein periode med stor utbyggingsaktivitet på både når det gjeld nytt nett og nye vasskraftanlegg. Sogn og Fjordane er ein av dei fremste regionane for ny fornybar energi I Noreg. Det er ikkje i byane, men her i distrikta at dei store utbyggingsprosjekta skjer framover. Dette stiller store krav til kompetansen vår, og gir høve for utfordringar og utvikling.

Sogn og Fjordane Energi Sørstrandsvegen 227, 6823 Sandane Telefon: 57 88 47 00 E-post: post@sfe.no Nett: www.sfe.no

53


Skaper en

trådløs fremtid

NORDIC SEMICONDUCTOR

Når du benytter trådløs mus og tastatur foran PCen, hører musikk eller telefonerer med trådløst headset, eller benytter deg av treningsutstyr som pulsmålere og smartklokker, er det mulig at Application Engineer Kaja G. Sørbotten (27) og System Architect Håkon Prestegård (26) har hatt en finger med i spillet på å utvikle dem. Nordic Semiconductor leverer state of the art-produkter til flere av verdens største elektronikkprodusenter. Hovedfokuset er på Bluetooth, en teknologi som mange mener vil være et avgjørende skritt på vei mot et trådløst samfunn og utvikling av «Tingenes internett». – Det er ganske spesielt å få jobbe i Nordic. Det har vært en utrolig reise fra når jeg først forsøkte å fikse noen høyttalere, som var det som vekket min interesse for elektronikk 54

som ungdom, til å få være med på å utvikle en trådløs fremtid der all elektronikk er forbundet med hverandre, smiler Håkon. VERDENSLEDENDE TEKNOLOGI Hvis du har trådløs teknologi hjemme, er det stor sannsynlighet for at deler av innmaten kommer fra Nordic Semiconductor. Selskapet er verdensledende innen kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Produktene finnes i alt fra trådløs mus og tastatur til game-kontroller, pulsklokker og fjernkontroller. – Med så mange forskjellige bruksområder og mange bedrifter som benytter seg av vår teknologi, er det også mange som har behov for tech support, forteller Kaja. Som Application Engineer på tech support avdelingen svarer hun på henvendelser som kommer inn via Nordic’s supportside tre dager i uken, mens to dager i uken er satt av til konkret problemløsing på verkstedet. Da er det fullt fokus på hardwaren med både skruing og lodding.


ELEKTROFAG

– I min gruppe på avdelingen jobber vi med å definere hvordan neste generasjon med produkter skal se ut og fungere, spesielt med tanke på sikkerhet. Vi skal finne frem til de beste metodene og løsningene for å beskytte våre produkter mot angrep og hacking, både via radiosignalene som sendes eller når noen med uærlige hensikter har fysisk tilgang til brikken, forteller Håkon. BAKGRUNN FRA NTNU Nordic Semiconductor søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk. Både Kaja og Håkon har bakgrunn fra NTNU der de studerte det som i dag heter Elektronisk systemdesign og innovasjon. – Jeg bestemte med tidlig for at jeg ville bli ingeniør i en eller annen variant. Jeg gikk studiespesialiserende med realfagsfordypning og da det nærmet seg tid for videre studier valgte jeg elektronikk, som gir flere muligheter til fordypning, forteller Kaja. – Jeg gikk derimot på musikklinjen, ler Håkon. – Men jeg var heldigvis så smart at jeg valgte realfagsmatematikk på skolen, og da jeg fant ut at jeg ville studere på NTNU tok jeg fysikk som privatist samtidig. På den måten slapp jeg å ta et år ekstra.

NORDIC SEMICONDUCTOR ASA produserer halvledere og spesialiserer seg på design og produksjon av «nøkkelferdige» trådløse komponenter. Selskapet er verdensledende på kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Komponenter fra Nordic Semiconductor benyttes blant annet i trådløse produkter som tastaturer, mus, spillkonsoller og sportsutstyr (herunder pulsklokker). Nordic Semiconductor er en innovativ kompetansebedrift med over 680 ansatte fordelt på avdelinger over hele verden Hovedkontoret ligger i Trondheim. Selskapet søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk.

– Nordic er en arbeidsgiver som er svært synlig underveis i studieløpet på NTNU og er veldig engasjert i å knytte til seg dyktige folk mens de fremdeles er studenter. Jeg søkte på jobben min hos Nordic et halvt år før jeg var ferdig med masteren min og fikk den. Så med en utdannelse fra NTNU er du nærmest garantert å få jobb, forteller Kaja. EN FLOTT BEDRIFT Både Kaja og Håkon anbefaler jobb hos Nordic Semiconductor på det varmeste. – Nordic Semiconductor er veldig bevisste på å ansette folk som er flinke til å samarbeide. Jeg stortrives blant mange engasjerte og flinke kollegaer, forteller Kaja. – Nordic Semiconductor kan hevde seg blant de beste i verden innenfor sin teknologi. Det er både en spennende og givende jobb, avslutter Håkon.

Kontaktinfo: Nordic Semiconductor Telefon: +47 72 89 89 00 Nett: www.nordicsemi.com

55


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 56

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide både på sykehus, offentlige eller private institusjoner, internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene, mulighetene og oppgavene er mange og krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

57


En karriere

innen omsorg

BERGEN KOMMUNE

Frem mot 2026 trengs det stadig flere hender til å passe på de eldste og de yngste  blant oss. Behovet vokser raskere enn befolkningen som helhet. Christoffer Natås Dale (20) og Rebekka Lundgren Eidsnes (21) er to som har valgt en karriere innen omsorg i Bergen kommune. Christoffer Natås Dale er lærling som helsefagarbeider på Ulset sykehjem. – Jeg har vel alltid hatt lyst til å jobbe innen helsevesenet eller omsorgsyrker der jeg får være til nytte for mine medmennesker, forteller Christoffer. VERDIFULL PRAKTISK ERFARING – Jeg har planer om å utdanne meg til sykepleier, forteller Christoffer. – Men i stedet for å velge studiespesialiserende og studere videre til sykepleier senere, tenkte jeg det var smartere å begynne på Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 58

Christoffer Natås Dale har alltid ønsket seg en jobb der han får være til nytte for sine medmennesker.

Helsearbeiderfag på Nordahl Grieg vgs. Hva om jeg begynte å studere for så å finne ut at dette ikke var det jeg ville likevel? Da var det smartere å gå helsefag, bli lærling, få arbeide i to år og få utrolig verdifull praktisk erfaring som jeg kan bygge videre på, resonnerer Christoffer. MÅ KUNNE BY PÅ DEG SELV – Som helsefagarbeider bør du være en person som byr mye på deg selv, som er tilstede for andre, evner å se deres behov, og kan yte hjelp, assistanse og omsorg. Det må være den største drivkraften, avslutter Christoffer. MER ENN BARE JOBB Rebekka Lundgren Eidsnes avla fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfag våren 2018. – Jeg føler at jobben min er mer enn bare jobb. Å ta vare på de minste blant oss er en av de viktigste oppgavene i samfunnet, forteller Rebekka, som for tiden er utleid til en av Bergens mange barnehager gjennom Bemanningstjenester i Bergen kommune.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge.

Rebekka Lundgren Eidsnes vant fylkesmesterskapet i Hordaland våren 2018 i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Bemanningstjenester er navnet på det som tidligere het Vikarservice i Bergen kommune. De ansatte er ikke vikarer, men jobber fulltid og skal hjelpe skoler, barnehager og sykehjem med å fylle hull som brått dukker opp i bemanningsplanen. Satsingen er en del av arbeidet med å bygge en heltidskultur i Bergen kommune der heltidsstillinger skal være hovedregelen. – Å ha en fast stillingen gir trygghet og forutsigbarhet, samtidig som det er varierte dager der jeg får oppleve forskjellige arbeidsplasser innenfor Bergen kommune. Det er en veldig fin ordning, særlig for nyutdannede som ofte må ta til takke med vikariat og deltidsstillinger, mener Rebekka. ET TRYGT VALG FOR FREMTIDEN Våren 2018 vant Rebekka fylkesmesterskapet i Hordaland i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Rundt 18 500 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41 For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

– Det viser vel at Bergen kommune er en god kommune å være lærling i, smiler Rebekka og utdyper: – Bergen kommune har veldig god oppfølging av sine lærlinger og du får mye veiledning underveis, også når du allerede er ute i praksis. – Hvis du er omsorgsfull, forståelsesfull og kan kommunisere med mennesker med ulik bakgrunn og i ulike livssituasjoner, har du noe å bidra med som barne- og ungdomsarbeider. Samfunnet trenger flere kvalifiserte arbeidstakere innenfor alle omsorgsyrker i årene som kommer, så dette er trygge yrkesvalg for fremtiden, avslutter Rebekka.

Bergen kommune Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

59


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 60

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

61


Verner om

havets ressurser

FISKERIDIREKTORATET

Fiskeridirektoratet er myndighetenes fremste rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltningen i Norge. Ina Giil Solheim 33 år, inspektør : – Eg er engasjert i korleis vi forvaltar matressursane våre, på ei jordklode der det stadig blir fleire munnar å mette. Ein må sjå til at fiskeria blir dreve på ein berekraftig måte slik at dei komande generasjonane også kan hauste av dei same ressursane. Jobben min som inspektør går ut på å kontrollere uttaket av dei viltlevande marine ressursane i havet, som for eksempel sild, makrell, torsk, hummer og lodde. Som inspektør jobbar ein tett på næringa og er mykje ute i felten på kontroll, både på fiskemottak, fartøy og på sjøen. Eg søkte på jobben i Fiskeridirektoratet fordi eg ville vere med å gjere ein forskjell og å bekjempe miljøkriminalitet. – Eg tok utdanninga mi ved Universitetet i Bergen, der eg tok ein bachelor i miljø- og ressursfag. Seinare har eg også teke etterutdanning i kystsoneforvaltning ved Universitetet i Nordland. 62

Kristina Velure (til venstre) og Ina Giil Solheim (til høgre) jobber for å verne om havets ressurser for dei komande generasjonane

Kristina Velure 35 år, rådgiver : – Eg er utdanna på Høgskulen i Bergen, der eg tok bachelor i Havbruksteknologi. Praksisen og hovudoppgåva tok eg på ein forskningsstasjon i Sør-Frankrike. Eg vart uteksaminert i 2009 og fekk jobb i Fiskeridirektoratet i 2010. – Tidligare har eg blant anna jobba med oljevernberedskap, noko som resulterte i at eg vart svært opptekjen av å verne om miljøet til havs. Eg søkte difor jobb i Fiskeridirektoratet for å kunne bidra til å skape eit betre miljø for dei organismar som lever i havet. – No jobbar eg som rådgivar på avdeling for Akvakultur i Fiskeridirektoratet region vest i Bergen. Det innebær at eg er mykje ute på tekniske inspeksjonar og revisjonar på oppdrettsanlegg. Jobben eg gjer er svært viktig fordi den m.a. er med på å hindre at fisk rømmer frå oppdrettsanlegga og blandar seg med villaksen.


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

63


VIL DU JOBBE I FREMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produkt­ kunnskap ­ dette er nøkkelen til vår suksess!

Smakfulle løsninger - Siden 1899 64


VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi/

• Innkjøp • Teknisk • Fiskehelsebiolog

• IT • Salg • Språk

• Kvalitet • Logistikk • Ernæring

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i fremtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

Kunde

F or mer informasjon: https://www.leroyseafood.com/no/karriere/ 65


Høye bølger og

enda høyere trivsel

HAVFISK

Lærlingene i fiske og fangst David Valderhaug (18) og Malin Torsvik (19) stortrives med å jobbe i Havfisk – en arbeidsgiver som setter trivsel høyt opp på listen ombord i skipene sine. Til daglig er David fra Valderøya utenfor Ålesund lærling på skipet Gadus Poseidon. Før han ble lærling gikk han Naturbruk blå linje. Da startet jeg på VG1 og gikk videre VG2 Fiske og fangst på Ålesund vgs. – Å satse på fiske og fangst er noe jeg har hatt lyst til fra tidlig alder. Begge foreldrene mine jobber i bransjen og jeg har vokst opp med fiske som hobby, så det falt ganske naturlig for meg. Jeg kjente også skipet og bedriften godt fra før, da jeg har et søskenbarn på samme skip som jobber som nettmann, forteller David.

66

planer om å bli marinbiolog. Skreifiske i Lofoten åpnet øynene hennes for fiske og fangst. – Austevoll vgs har egen skolebåt hvor jeg var på utplassering i to uker. Turen gikk til Lofoten hvor vi fisket skrei. Jeg opplevde fiskerifaget som veldig spennende og den opplevelsen ga mersmak på å jobbe ombord i båt. Det er et veldig gøy og interessant studie å holde på med, forteller Malin. – Å være lærling i Havfisk er en drøm. Jeg var først lærling i en annen bedrift på et annen skip, men der var ikke tilstandene så bra. Jeg fikk skifte over til Havfisk, som er en mye mer seriøs aktør og er nå ombord på skipet Vesttind. Jeg har blitt tatt utrolig godt imot fra første dag og har lært utrolig mye. ET LIV PÅ SJØEN

Å VÆRE LÆRLING I HAVFISK ER EN DRØM

Havfisk opererer med en normal turnus for sitt mannskap på fem uker ute på sjøen og så fem uker fri.

Malin fra Sotra utenfor Bergen hadde egentlig

– Det er en passe rytme og det går veldig fint å


NATURBRUK

være ute på sjøen så lenge. Man er jo på jobb og hele mannskapet blir en god og sammensveiset gjeng, forteller David. – Vesttind blir litt som mitt andre hjem. Det er veldig fint å kunne bo på så ”nærme” jobben, ler Malin. – Dagene og ukene går fort. Produksjonen går døgnet rundt og vi jobber skift, seks timer på og seks timer av. Mitt skift er da fra åtte til to, både morgen og kveld, forteller David. – Livet ombord er veldig greit. Ombord har hvert besetningsmedlem egen lugar med TV og eget bad med dusj og toalett, nesten som en liten leilighet, forteller Malin. – Havfisk har moderne skip med alt du trenger ombord. Det er både treningsrom og god mat, for ikke å snakke om kjempegodt arbeidsmiljø, forklarer David. ANBEFALER HAVFISK AS – Å være fisker er et yrke med en jobbhverdag utenom det vanlige i dagens samfunn. Det er hardt arbeid og et helt mannskap som jobber i lag. Som lærling skal jeg få prøve alt og lære alt, og Havfisk har et skikkelig bra opplegg på det. De har folk med stor kompetanse, som vil at vi skal lære mest mulig og nå målene våre. Bedriften er veldig flink med lærlinger. Jeg stortrives og håper at det også er mulighet for jobb i Havfisk etter læretiden, forteller Malin. – Som fisker og lærling i Havfisk må man vise god innsats og vilje til å lære. Etter fagprøven håper jeg å få fast jobb som fisker, forhåpentligvis i Havfisk. Det er en solid bedrift med god jobbsikkerhet. Fiske og fangst er en fremtidsrettet næring. Mennesker trenger mat, så dette er en trygg og stabil jobb for fremtiden, avslutter David.

HAVFISK AS er det største fangstselskapet i Norge og del av Lerøy Seafood Group ASA, et av verdens ledende sjømatselskap. Havfisk har et mannskap på om lag 350 kvinner og menn, 10 fryse- og ferskfisktrålere med årlige fangster på 65000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av Nord-Norge, i Barentshavet og Nordsjøen. Fartøy har også kvoterettigheter på Grønland og Flemish Cap. Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingeplasser i maskinfag og fiske & fangst.

Kontaktinfo: HR-sjef Anne Karin Ferstad Telefon: (+47) 70 11 86 44 E-post: anne.ferstad@havfisk.no Mannskapssjef Kurt Roald Telefon: (+47) 70 11 86 41 E-post: kurt.roald@havfisk.no Mannskapssjef Jon-Ivar Thomassen Telefon: (+47) 70 11 86 40 E-post: jon-ivar.thomassen@havfisk.no Nett: www.havfisk.no

67


Den fødte

lakseoppdretter

MARINE HARVEST

Det er høy aktivitet på Marine Harvest sitt anlegg utenfor Haverøy. Rundt 47 000 fisk skal til slakt denne dagen, og midt oppi alle forberedelsene står TAF-eleven Jarle Stigum Frimanslund (18), som likevel tar seg tid til en prat med Muligheter mellom øktene. – Dette skjer jo ikke hver dag, forteller Jarle og peker mot den store slangen som går fra slaktebåten «Tauranga» og ned i den store merden. – Der skapes det et vakum som suger opp rundt 150 fisk i minuttet, forklarer Jarle. TAF-ELEV Jarle er TAF-elev. TAF står for teknisk, allmennfaglig utdanning og er et 4-årig utdanningsløp som fører fram til fagbrev, samtidig som eleven får studiekompetanse med fordypning i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg får elever på TAF fire års jobberfaring. 68

– Det er en fantastisk god ordning, selv om det kan være veldig slitsomt å jobbe, ta fagbrev og en studiespesialiserende utdanning samtidig. Jeg tar jo seks års utdanning på fire år, i tillegg til å være halve uken på jobb. Men det er verdt det og absolutt alle dører holdes åpne for deg. Fremtiden ser lys ut og i Marine Harvest har man stor interesse for tidligere TAF-elever ved senere ansettelser, forteller Jarle. OPPDRETTER FRA BARNSBEN AV At Jarle valgte utdanningen TAF Marin og jobb hos Marine Harvest, følte han var ganske naturlig. – Jeg er litt «arvelig belastet» med en far og onkel i næringen, i tillegg til at jeg alltid har vært interessert i fisk og i det maritime. Jeg har hatt akvarie hjemme og begynte med oppdrett av akvariefisk på gutterommet da jeg var 10 år gammel. Nå har jeg skalert hobbyen opp noen hakk, ler Jarle og peker ut mot merdene som til vanlig holder opp mot 1,4 millioner laks.


NATURBRUK

– DETTE ER FREMTIDEN – Levering av fisk skjer jo ikke hele tiden. Dagene går for det meste i vedlikehold, foring, lusekontroll, tørking av den kunstige tangen vi har langs merdene – hvor leppefisk som spiser lakselus kan søke tilflukt, og ellers sørge for at laksen trives, forteller Jarle. Han er ikke i tvil om at fiskeoppdrett er en næring med fremtid i. – Helt klart! Dette er framtiden! Da oljeprisen var på sitt laveste for ikke så lenge siden, opplevde vi til og med at en laks var verdt mer enn et fat olje. Jarle tenker å studere videre til fiskeveterinær, men ser ikke bort fra at Marine Harvest kan være en fremtidig arbeidsplass. – Marine Harvest er en kjempebedrift å jobbe i. Hvis du er kreativ, tåler å være ute i all slags vær og vind, og ikke er redd for å ta i et tak, tror jeg du vil finne deg kjempegodt tilrette på Marine Harvest, avslutter Jarle.

MARINE HARVEST er Norges største sjømatprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 5,5 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 700 ansatte, og omsatte i 2016 for 3 510 millioner EUR. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs. Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder som akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi ønsker ansatte med gode holdninger, og satser derfor på våre lærlinger. Hvert år tar vi imot ca. 70 lærlinger. Marine Harvests visjon er å lede den blå revolusjonen. Selskapet ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskaping langs hele kysten ved å produsere sunn og smakfull mat til en stadig økende befolkning.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

69


f

Et landbruk for fremtiden

Ingve Berntsen er 33 år og driver Fjordfegarden, en 100 % gressbasert storfekjøttproduksjon, basert på den gamle norske husdyrrasen Vestlandsk fjordfe. I 2016 ble han valgt til «Årets unge bonde». – Det er ingen krav til utdannelse for å jobbe innen landbruk i dag, men det hadde ikke overrasket meg om det kan bli det i fremtiden. Det kreves mye kunnskap for å drive en gård som gjør det godt, forteller Ingve. Selv har den unge bonden gått agronomlinja på Vinterlandbruksskolen og på Høgskolen for Landbruk og Bygdeutvikling der han tok en bachelorgrad i Nyskapning og samfunnsutvikling. Da han ble «Årets unge bonde» i 2016 vektla juryen nettopp Ingves engasjement for utdanning innen jordbruk, samt hans engasjement for jordvern og den spesielle formen for gårdsdrift han driver med fokus på Vestlandsk fjordfe, en rase som regnes som utrydningstruet. Med sine 45-50 mordyr og totalt i overkant av 100 dyr, er Ingves flokk av Vestlandsk fjordfe muligens verdens største.

– Hvordan er en vanlig dag for deg? – Det går i så mangt! Ikke bare er det snakk om daglig drift, men det er også forskjellige prosjekt som jeg har på gang, samt nisjeproduksjonen som skjer på siden. Det involverer også markedsføring og administrasjon, og slikt arbeid blir det bare mer og mer av, forteller Ingve.

– Hvordan ser du for deg fremtidens jordbruk i Norge? Er det en fremtid slik som man har drevet ting til nå eller blir det mer nisjeproduksjon? Er det rom for den vanlige melkekua? – Det er så absolutt rom for begge. Norsk jordbruk har en hovedoppgave, og det er å produsere trygg og nok mat til Norges befolkning. Derfor trenger vi det konvensjonelle familielandbruket. Ved siden av det, er det rom for langt flere nisjeprodusenter enn det er i dag, for disse to går hånd i hånd. Den konvensjonelle produksjonen står for hovedoppgaven med å

produsere nok mat, mens nisjeproduksjonen står for bredden og mangfoldet som skaper større matopplevelser, mener Ingve.

– I en så globalisert verden som i dag, må vi ha landbruk i Norge? – Det må vi absolutt. Det handler vel så mye om mattrygghet som beredskap. Vi vet hvordan ting er i dag, men vi vet ikke hvordan ting er i morgen. Vi må produsere stadig mer mat til stadig flere mennesker, på stadig mindre matjord, i et stadig mer uforutsigbart klima. Det er en enorm risiko for at gigantiske områder som står for store deler av verdens matproduksjon kan bli slått ut, alle på en gang, bare i løpet av en enkel feilslått sommer. Det har skjedd før, i 2008, da det var tørke i USA, Russland og Ukraina, forklarer Ingve. – Alt dette stiller stadig høyere krav til kompetanse og stadig flere folk med denne kompetansen, både for bønder og folk i industrien. Alle felter innenfor landbruk vil være viktige i tiden som kommer, så vi kan absolutt si at landbruk er et fremtidsyrke.

– Hvordan blir man bonde? Hvilke muligheter finnes dersom man ikke arver en gård? – Det er mange gårdsbruk til salgs i Norge, men det er et langstrakt land, og de sentrale gårdene er så klart de det rives mest om, men det er slettes ikke umulig å starte opp i bransjen. Men det er heller ikke slik at du må ha et gårdsbruk for å få en fot innenfor jordbruksnæringen. Det vil være et enormt behov for folk med landbruksrelatert utdannelse i de kommende årene, til næringene som er tilknyttet landbruket, blant annet næringsmiddelindustrien, innen digitalisering og automatisering, som landbruksteknikere eller folk innen forskning og laboratoriearbeid, avslutter Ingve.


72


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien.

Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig, renslig, og liker å gi god service.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

73


En MENY av MENY

muligheter

Thord Kleiven Antonsen (26) har gått gradene i MENY fra utplassering og lærlingplass til deltidsjobb og hele veien til å bli ferskvaresjef. Har du klare mål og er villig til å stå på, er det mange muligheter for deg i MENY, slår han fast. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, og startet på linjen som i dag tilsvarer Vg1 Restaurant- og matfag, forteller Thord Kleiven Antonsen. For ti år siden kom han for første gang i kontakt med sin arbeidsgiver MENY, gjennom utplassering og deltidsjobb. – Jeg var motivert for en mer praktisk utdanning, og da jeg alltid har hatt en interesse for både mat og matlaging, var Restaurant- og matfag et utdanningsløp som passet meg godt, forteller Thord. – Jeg ønsket å lære mer om fisk, kjøtt og andre ferske råvarer og søkte derfor om utplassering på MENY. Jeg gjorde nok et godt inntrykk, for samtidig

74

fikk jeg tilbud om deltidsjobb i samme butikk, som jeg selvfølgelig takket ja til. RESTAURANTKOKKELÆRE

OG

MATFAG;

MER

ENN

– Å jobbe i MENY åpnet øyne mine opp for flere muligheter innen mat- og restaurantbransjen enn bare å bli kokk, forteller Thord. – Jeg ble begeistret for å jobbe i ferskvaredelen av butikken og bestemte meg for å fortsette med lære til butikkslakter. Ambisiøs som jeg er kom også tanken og målet ganske tidlig om å bli ferskvaresjef. Så etter at jeg begynte som lærling har jeg bare søkt flere utfordringer og klatret i systemet. KURS OG OPPLÆRINGSTILBUD

MENY har flere opplæringstilbud, kurs og treningsløp for sine ansatte. – Jeg har hatt en kontinuerlig karriereutvikling i MENY. Jeg har vært gjennom alle stegene i ferskvareavdelingen, med gode ledere som har motivert meg underveis, forteller Thord. – Jeg deltok også på et ganske omfattende traineeprogram over ett år i MENY, med kursing for å


RESTAURANT- OG MATFAG

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

– Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø, med mange muligheter, sier Thord Kleiven Antonsen

finne ut hvilken ledertype jeg er og for å se hva som kreves av meg for at jeg skal klare å motivere andre. MULIGHETER FOR DEN SOM STÅR PÅ Thord fortsatte ett år som butikkslakter på MENY Triaden etter fullført fagprøve, før han tok steget videre og ble kjøttansvarlig på MENY Lillestrøm. Etter dette var han assisterende ferskvaresjef på MENY Skedsmokorset i nesten tre år, før han i november 2016 ble ferskvaresjef på MENY Snarøya med ansvar for syv andre ansatte som han administerer.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

– Du kan si at jeg har fått oppleve mye i min tid i MENY og fått prøve meg på mange ting. Nå består jobben for det meste i oppfølging og administrasjon av tre andre heltidsansatte og fire deltidsansatte og å lede avdelingen, forteller Thord. – Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø. Det er også rom for å gjøre feil, rom for å vokse og å bli bedre. Mulighetene er der for den som står på. Vil du opp og frem og viser at du jobber hardt, har klare mål og viser at du er villig til å ta ansvar, gir også MENY deg mange muligheter, avslutter Thord.

75


Jærkokken Heine Grov

Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant og har siden arbeidet som kjøkkensjef på flere kjente steder i både Bergen, Bryne og Os. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. Han har en klar anbefaling om hva du som elev bør se etter når du i løpet av utdanningen skal på utplassering eller i lære:

76

– Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan, anbefaler Heine, og legger til: – Videre er det viktig med vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under merkenavnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. Heine har tidlegare gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst, boka Det Jærske Kjøkken (2005) i lag med Målfrid Snørteland, og Jærkokken (2009) i lag med fotograf Ingeborg Skrudland. I 2015 kjøpte Heine det gamle apoteket i meierigata 4 i Bryne sentrum, hvor han driver virksomheten sin fra, med fokus på håndlaga mat og lokale råvarer. Les mer på www.jærkokken.no


77


Servicenæringen søker etter DEG! OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL

Opplæringskontoret for Service og Samferdsel er eid av over 70 aktive bedrifter som står klare til å ta imot motiverte ungdommer. Læretid i bedrift er normalt to år. For å bli lærling må du som hovedregel ha gjennomført Vg2 Transport og Logistikk, eller Salg, Service og Sikkerhet. Velkommen til oss! OM YRKESSJÅFØRFAGET

Yrkessjåføren jobber med person- eller godstransport. Som bedriftens ansikt utad er sjåføren en av de viktigste personene for virksomheten. Fagutdanning i yrkessjåførfaget gir førerkort til vogntog/semitrailer eller buss. OM LOGISTIKKFAGET

Det mest vanlige arbeidstedet for Logistikkoperatører er på gods eller passasjerterminal og på lager. Arbeidsdagen til en logistikkoperatør består av mottak av gods, interntransport, sortering samt dokument og tollbehandling. 78

OM SALGSFAGET

Innen salg er det viktig med gode samarbeidsog kommunikasjonsferdigheter. Vanlige arbeidsoppgaver for faget er å planlegge og gjennomføre salg og mersalg av bedriftens produkter, samt markedsføring, lønnsomhetsvurderinger, prisfastsetting og innkjøp. OM KONTORFAGET

Hvis du er glad i å jobbe med digitale verktøy kan kontorfaget passe deg. Arbeidsoppgaver inneholder kundebehandling og kontoradministrative oppgaver i offentlige og private virksomheter. KONTAKT Opplæringskontoret for service og samferdsel i Hordaland Telefon: +47 906 15 600 E-post: monika@transportvest.no Nett: www.transportvest.no


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

79


Gjør som pappa

og blir bussjåfør

TIDE BUSS

Far og sønn Fjeldstad går mot bussen. Christian har vært bussjåfør i 21 år, og syns han har en fantastisk jobb. Nå følger sønnen Even etter. – Når man liker mennesker og liker å kjøre, sier det seg nesten selv. Da blir man bussjåfør, konstaterer Christian. Christian har mange gode busshistorier på lur. En gang fikk han for eksempel høre at han har en behagelig mikrofonstemme, som Rune Larsen. Mer nylig tippet en liten jente at han var 65 år. – Hun bommet bare med 20 år, sier han og humrer. Sønnen Even (18) håper at også han får mange gode historier når han tar fagbrev som yrkessjåfør og trer inn i bussjåføryrket om få år. – Interessen for bussyrket har jeg arvet fra min far. Jeg husker jeg fikk sitte på når han kjørte buss da jeg var liten, og at det var kjempegøy! Nå liker jeg å kjøre selv, så jeg tenker yrket passer meg bra, forteller Even. – At Even viser interesse for bussjåføryrket syns

80

jeg er stas, og jeg er veldig stolt av valget han har tatt. Av mine fire sønner er det han som har vist mest interesse for kjøring, så det er ikke en stor overraskelse. Han kommer til et flott yrke som jeg trives godt i, og jeg gleder meg til å se ham i aksjon, sier Christian. Han beskriver sønnen som en stille og forsiktig kar. – Jeg tror han vil bli en mild, omgjengelig og imøtekommende sjåfør. Og jeg tror han kommer til å bli godt likt, sier Christian med et smil.

HVA KREVES AV EN BUSSJÅFØR? Even har gått to år på Tertnes videregående skole, først på Vg1 Service og samferdsel og deretter på Vg2 Salg, service og sikkerhet. Nå er han i gang med et 19 ukers yrkessjåførkurs på Os videregående skole, der han vil gå gjennom teoretisk og praktisk førerprøve i førerkort klasse D, og satser på å ha busslappen i lommen før nyttår. Han starter læretiden sin hos Tide på avdeling Haukås i januar. Etter to år vil han kunne ta fagbrev som yrkessjåfør. – Pappa har jobbet i Tide i mange år, og jeg kjenner godt til selskapet. Jeg gleder meg veldig til å gå i gang med læretiden her, sier Even.


SERVICE OG SAMFERDSEL

Han forteller at bussjåføryrket krever at du liker å jobbe med mennesker. Du må også like å kjøre, og ha ro i trafikken. – Som bussjåfør må du like utfordringer og takle stressende situasjoner med mye trafikk. Det er en del ting som er annerledes med å kjøre buss i forhold til bil, som bredden og høyden på bussen. Du sitter også foran hjulene, noe som er rart å tenke på når du svinger, forteller Even.

SAMFUNNET TRENGER BUSSJÅFØRER Christian syns det aller kjekkeste med å være bussjåfør er å treffe mange forskjellige mennesker. – Jeg er så heldig å få kjøre mange turister om sommeren, og treffer folk fra hele verden. Å møte mennesker fra andre kulturer er utrolig spennende, og det er veldig gøy å få vise frem Norge, sier Christian. Even har derimot lyst å kjøre lokale ruter i Åsane, der han kjenner veiene best. – Det hadde vært gøy å kjøre vennene mine dit de skal, sier Even og smiler. De to mener det viktigste med bussjåføryrket er samfunnsnytten det har. – Som bussjåfør har man ansvar for at folk kommer seg fra A til B, til jobb, skole eller fritid. Man er en viktig del av folks hverdag, og jeg tror samfunnet hadde stoppet rimelig kjapt opp om det ikke hadde vært for bussene og bussjåførene. Jeg håper mange tenker nøye gjennom å bli bussjåfør, for det er et fantastisk yrke, avslutter Christian.

VIL DU JOBBE I TIDE? I Tide er vi nesten 3 000 dedikerte ansatte, som alle jobber for å skape gode reiseopplevelser hver dag. Den du treffer er mest sannsynlig den blide bussjåføren som kjører deg enten til jobb eller til flyplassen. Men visste du at det er mange andre yrkesgrupper i Tide også? Vi har flinke vaskere som sørger for at bussen er ren og pen når den kjører ut tidlig om morgenen. Vi har driftsledere og trafikkledere som sørger for at det er nok busser, og at bussen er på riktig sted til riktig tid. Dette er bare noen av de som står på hver dag for å forsterke reiseopplevelsen. Bli med på laget du også!

– Jeg tror samfunnet hadde stoppet rimelig kjapt opp om det ikke hadde vært for bussene og bussjåførene,

TIDE BUSS AS er et av Norges største operatørselskap. Tide kjører både rutebuss, tur- og ekspressbuss. Vi leverer også opplevelser innenfor reiseliv i inn- og utland. Vi kjører kollektivtransport på oppdrag fra landets fylkeskommuner og leverer i dag gode reiseopplevelser i fylkene Hordaland, Rogaland, Vestfold, Trøndelag, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Tide er en del av Nor-Way Bussekspress-familien og vi kjører tre ekspressruter som er fylkeskryssende; Fjordekspressen, Kystbussen og Haukeliekspressen. Vi kjører også flybussen i Bergen og Haugesund. Våre verdier (SMART): Stolt – Jeg er stolt over jobben jeg og selskapet gjør for enkeltmennesker og samfunn. Miljøbevisst – Jeg bidrar positivt til miljøet for eksempel gjennom min kjøreadferd og resirkulering. Ansvar – Jeg tar ansvar for å utføre mine oppgaver best mulig for kunde, kolleger, selskap og samfunn. Respekt – Jeg møter kolleger, kunder og samarbeidspartnere med respekt. Trivsel – Jeg bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø der man viser interesse for og bryr seg om sine kolleger. Tide Buss AS Møllendalsveien 1A, 5009 Bergen E-post: post@tide.no Nett: www.tide.no

sier Christian Fjeldstad 81


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET

STUDIER OG PRAKSIS

– Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne.

– Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne.

– Klarer du denne første prøven blir du innkalt til

82

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

– Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evalueringsopplegget er litt annerledes, men intensiteten i


SERVICE OG SAMFERDSEL

studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og praksis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også i Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

83


84


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og jobbe med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

85


Lærebedrift BOLIDEN ODDA

i særklasse

Ren industri med historie og fremtidsmuligheter: Boliden Odda tilbyr sikre og trygge arbeidsplasser med vekt på å skape en bærekraftig fremtid. Vi tilbyr deg en helhetlig utdanning fra 1. klasse på videregående frem til fagbrev og muligheter for fast jobb. Vi har gjennom et tett samarbeid med Odda Vidaregåande skule utviklet en utdanning på høyt faglig og sosialt nivå tilpasset jobbmuligheter i distriktet. FRA LÆRLING TIL FAGOPERATØR Endre Hetland Kolstad er andre års lærling på Boliden. Han kommer opprinnelig fra Sotra og kom til Odda for å gå 1. år med kjemiprosess. I løpet av skoleåret var Endre utplassert i praksis på Boliden og trivdes så godt at han senere søkte læreplass. – Boliden har absolutt stått til forventningene som lærebedrift. Med en produksjonslinje med 86

kompliserte elektro-kjemiske prosesser, har jeg på Boliden fått den aller beste læretiden jeg kunne tenke meg, forteller Endre. Du vil som lærling bli forberedt på å inngå som vår fremtidige fagoperatør. Som lærling og fagoperatør gir vi deg muligheter og vi forventer at du hver dag arbeider med å løse driftsutfordringer og skape kontinuerlige forbedringer.

ORGANISERING Boliden Odda konkurrerer på kvalitet og kostnader. Våre konkurrenter har lavere personalkostnader, men vi tar dette igjen i smartere og mer kostnadseffektiv organisering av virksomheten, med teambasert organisasjon, få ledere og små staber. Det gir den enkelte et stort ansvar og muligheter til å påvirke så vel daglig drift, som å bidra til kontinuerlig utvikling og forbedring. Vi er derfor avhengig av dyktige, modige og ansvarsbeviste medarbeidere. Derfor satser vi på egenutdanning av operatører gjennom lærlingordningen.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

REKRUTTERING Vi har et rekrutteringsbehov på ca. 115 nye medarbeidere frem til 2021. Vårt rekrutteringsbehov omfatter prosessoperatører, sivilingeniører, ingeniører innen kjemiprosess, mekanisk, elektro og automasjon. I tillegg trenger vi tidvis rekruttering av stabspersoner innen HR, Økonomi, IT, innkjøp og HMS.

BOLIDEN KONSERNET er et svensk selskap. Det norske oljefondet er største eier med 7 %. Omsetning er på 49 milliarder NOK årlig og selskapet sysselsetter 5684 medarbeidere i Sverige, Finland, Norge og Irland. Hovedprodukter er sink og kopper, sølv og gull.

– Som lærling i en teambasert organisasjon der forbedringer og læring er i fokus, har jeg opplevd Boliden som en svært god lærebedrift.

Boliden Odda ble etablert i 1924 og har gjennomgått en stegvis modernisering, senest i 2016. Vi utvider nå produksjonen av sink med ca. 10 %, slik at vi i år produserer 200 000 tonn sink. Med dette er vi verdens mest produktive sinkverk. Ingen produserer så mange tonn sink pr. ansatt som medarbeiderne i Odda. Boliden Odda er lokalisert i Hardanger, på en halvøy i Sørfjorden mellom to nasjonalparker, Hardangervidda og Folgefonna.

VISSTE DU AT: – Boliden Odda er en av de største lærebedriftene innen norsk industri! – Boliden har for tiden 28 lærlinger, som utgjør ca. 10 % av alle medarbeidere på bedriften. – Vi har som strategi å rekruttere gjennom lærlingordningen. Ønsker du deg en fagutdanning gir vi deg et godt faglig grunnlag som gjør deg kvalifisert til fagprøven som gir deg mulighet til å bli en av våre nye medarbeidere. – Vil du, vil vi. Vi rekrutterer lærlinger innen kjemiprosess, industrimekaniske fag, laboratoriefag, automasjon, elektro og logistikkfag. Har du spørsmål kontakt rekruttering- og lærlingansvarlig, HR-rådgiver Berit Åkre på e-post: berit.akre@boliden.com

Kontaktinfo: HR-rådgiver Berit Åkre E-post: berit.akre@boliden.com Nett: www.boliden.com

87


Mangfald i spennande

industriklynge

WERGELANDGRUPPA

Wergelandgruppa i Gulen kommune er eit familieeigd konsern med ein viktig visjon: Skape lønsame arbeidsplassar i distriktet. I over 60 år har konsernet, ved å bygge stein på stein skapt eit mangfald av aktivitet som gjev økt verdiskaping for samfunnet. Konsernet er lokalisert i Gulen, Solund og Kvalsund kommune. LEIANDE NÆRINGSAKTØR I dag har konsernet aktivitet blant anna innan basedrift, betongindustri, industrihamn og miljøservice for offshore avfall. I tillegg driv selskapet med eigedomsutvikling og har rederi med fraktebåtar og kabelferje. I 2017 vart også Solund Verft AS innlemma i konsernet. Selskapet levera både nybygg og vedlikehald av skip. Som grunneigar på Gulen Industrihamn ynskjer vi å

88

bidra til vekst i den industrielle klynga som har utvikla seg her rundt Fensfjorden. BLI MED OG SKAP GODE RESULTAT! Kompetente og engasjerte medarbeidarar i alle ledd er ein viktig faktor for å skape sunn vekst. Konsernet dekker i dag følgande fag: • • • • • • • •

Skipsførar Maskinist Prosessoperatør El- og automasjon Kjemiingeniør Regnskap og økonomi Kran- og maskinfører Betongfag

Gode resultat blir skapt gjennom innsatsen kvar enkelt medarbeidar yter kvar for seg og i samspel med andre. Vil du bli ein av oss? Send oss ein søknad! Vi tilbyr ein spennande arbeidsplass med ei solid framtid!


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

WERGELANDGRUPPA er eit konsern med hovudkontor i Gulen kommune. Konsernet består av morselskapet Wergeland Holding AS og seks dotterselskap: • • • • • •

Wergeland Halsvik AS Wergeland Base AS Wergeland AS Wergeland Safeport AS Solund Verft AS Repparfjord Eigedom AS

Wergeland konsernet er aktiv deleigar i fleire selskap deriblant Finnmark Gjenvinning AS, SF Gass AS og Sløvåg Næringsbygg AS. Konsernet er med sine rundt 140 tilsette det største industriselskapet i Gulen Kommune. Konsernet har stor variasjon i aktivitetar, dei kan i hovudsak delast i følgjande greiner: • • • • • • •

Base Betong Pukk og grus Offshore avfall Maritime aktivitetar Vedlikehald og inspeksjon Skipsverft

Kontakt: Wergeland Holding AS Gulafjordvegen 75, 5960 Dalsøyra Telefon: (+47) 57 78 18 00 E-post: e-mail@wergeland.com Nettside: www.wergeland.com

89


Ivaretar

sikkerheten

OCEANEERING

Oceaneering er blant de største arbeidsgiverne i energi- og ingeniørbransjen i verden med gode muligheter for personlig vekst og karriereutvikling. Her jobber 24 år gamle Sindre Johan Kleppevik som prosjektingeniør i Oceaneering Asset Integrity hvor han både utfører, planlegger og koordinerer inspeksjoner av prosessutstyr til offshore installasjoner. – Det var kjempespennende å begynne å jobbe i Oceaneering. Jeg fikk dra offshore under en måned etter at jeg fikk jobb, så du kan si det overgikk alle forventninger, forteller Sindre. EN GOD BLANDING AV SJØ OG LAND – Jobben min går generelt ut på inspeksjon og planlegging av inspeksjon av prosessutstyr til offshore installasjonene, primært på Oseberg feltet nå for tiden. Jeg jobber også med 90

kvalitetssikring av arbeidsordre og ressurskoordinering. Dagene består av variert arbeid som utføres på kontoret på Sandsli, og sporadiske turer offshore. Så det blir en god blanding av både sjø og land, forteller Sindre. – Jeg visste at jeg kom til å få jobbe en del offshore, men jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli kastet uti ting så fort. Jeg begynte allerede første uken på et grunnleggende kurs i offshore sikkerhet, og på mindre enn en måned var jeg


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

altså ute i felten. Det er veldig verdifull erfaring, for du får et helt annet syn på og forståelse for jobben enn når du kun sitter bak en skrivepult. Du ser hvordan ting fungerer, du ser de store dimensjonene på ting og utstyr, og du ser sammenhengene tydeligere. Men hovedsakelig sitter jeg jo på land med planlegging. GODE MULIGHETER SOM INGENIØR – Det finnes mange veier til jobb i Oceaneering, men jeg valgte å studere Produksjonsteknikk ved Høgskolen i Bergen. Jeg har alltid hatt interesse for teknologi og innovasjon og følte derfor at Produksjonsteknikk passet meg svært bra, samtidig som det er en allsidig og tverrfaglig ingeniørutdannelse, forteller Sindre. – Med ingeniørutdanning er de fleste dører åpne for deg. Oceaneering er også en veldig stor bedrift og det er gode muligheter for å flytte på tvers av avdelinger og søke på interne utlyste stillinger, avslutter Sindre.

OCEANEERING er en global leverandør av ingeniørtjenester og produkter, hovedsaklig til olje- og gassindustrien. Selskapet leverer også teknologi til forsvar og romfartsindustrien. Oceaneering har i dag over 10 000 ansatte globalt og ca. 1 000 av dem er tilknyttet en av våre mange lokasjoner i Norge. I Norge opererer Oceaneering ut fra tre «Center of Excellence», lokalisert i Stavanger, Bergen og Kristiansand. I tillegg har firmaet kontor/verksted strategisk plassert langs norskekysten på Ågotnes, Mongstad, Florø, Kristiansund og Trondheim. Våre forretningsområder i Norge utfører en rekke jobber for olje- og gassindustrien, med hovedvekt på undervannsteknologi, inspeksjon og vedlikeholdsoperasjoner. Vil du vite mer om oss besøk: www.oceaneering.com.

SPENNENDE OG FLEKSIBLE JOBBER Nordsjøedderkopp/Klatrer, ROV-Pilot, lærling, ingeniør eller inspektør innen tilstandskontroll - NDT - Kran & Løft? Det er mange muligheter for spennende jobber i Oceaneering. Som en av de største arbeidsgiverne i energi- og ingeniørbransjen i verden, gir Oceaneering gode muligheter for personlig vekst og karriereutvikling. Som et internasjonal konsern har Oceaneering etablert felles globale karrierestiger, og legger til rette for muligheten til også å kunne jobbe på andre lokasjoner i Norge eller i andre land.

Kontaktinfo: Mette H. Bastiansen, HR Manager Telefon: 52 91 32 08 / 936 55 394 E-post: MHBastiansen@oceaneering.com Nett: www.oceaneering.com

91


Holder liv i

norske industritradisjoner HYDRO

Over 110 år har gått siden et av Norges mest kjente industrieventyr først så dagens lys. I dag er Hydro et globalt aluminiumselskap med aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter. Fortsatt er størsteparten av aktivitet og produksjon knyttet til Norge, og på Hydro sitt verk i Årdal treffer vi en lærling som er med på å holde liv i disse stolte norske industritradisjonene. Hydro Årdal ligger i Årdal Kommune, innerst i Sognefjorden. Aluminiumsverket i Årdal startet opp i 1948, og i 1986 tok Hydro over driften. Verket består av karbonfabrikk, elektrolyseanlegg og støperi. Her produseres primæraluminium, valseblokker og støpelegeringer. I tillegg har Hydro senter for teknologiutvikling innen anodeproduksjon og elektrolyse lokalisert i Årdal. Karbonverket leverer anoder til alle de øvrige norske verkene til Hydro. 92

I GANG MED SITT ANDRE FAGBREV 21 år gamle Anders Kvåle Svåi fra Årdalstangen er lærling innen Bilfaget for tunge kjøretøy hos Hydro i Årdal. – Kjøretøyverkstedet har ansvar for vedlikehold av produksjonskjøretøy ved Hydro i Årdal. Det er svært viktig med høy oppetid for disse kjøretøyene, for å opprettholde stabil drift i produksjonsanleggene, forteller Anders. Men selv om Anders er lærling, betyr ikke det at han er fersk i gamet. – Jeg har allerede et fagbrev


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

som industrimekaniker i boks, hvor jeg etter to år som lærling hos Hydro avla fagprøven våren 2017, forteller Anders. – Jeg vurderte å gå videre på fagskole på maskinteknisk design etter at jeg tok det første fagbrevet. Så jeg tok det tidlig på våren, slik at jeg kunne søke på skole til høsten samme år. Men så tilbød Hydro meg mulighet for læreplass innen tunge kjøretøy på kjøretøyverkstedet, og da slo jeg til. Man står veldig sterkt med to fagbrev, samtidig som man er i jobb under utdanning, forklarer Anders. KONSERN OG HJØRNESTEINSBEDRIFT – Mitt studievalg og fagbrev henger direkte sammen med at jeg ønsket å bli lærling og forhåpentligvis få jobb i Hydro. Mange tenker på Hydro som et stort konsern, men de enkelte avdelingene er i mange tilfeller både hjørnesteinsbedrifter og livsnerven i lokalsamfunnet, forteller Anders. – Så det var en kombinasjon av interesse for faget og muligheter i lokalmiljøet. Jeg bor og er oppvokst i Årdal, har familie som jobber i Hydro og har alltid hatt et positivt inntrykk av bedriften. Derfor var det også naturlig å gå teknikk og industriell produksjon og videre på industriteknologi på Årdal vgs før jeg søkte læreplass. ANBEFALER HYDRO – Å få ta to fagbrev er en tillitserklæring, og det er kjekt å oppleve at Hydro satser på deg. Hydro er en flott bedrift å være både lærling og ansatt i. Det er veldig godt arbeidsmiljø, konkurransedyktig lønn, veldig god HMS og stort fokus på sikkerhet. Jeg er også veldig fornøyd med 5-skiftsordningen som arbeidet er organisert etter, der man får mye sammenhengende fri, avslutter Anders.

HYDRO er et fullt integrert aluminiumselskap med 35 000 ansatte i 40 land på alle kontinenter, med lokal ekspertise, verdensomspennende virksomhet og enestående kompetanse på FoU. I tillegg til produksjon av primæraluminium, valsede og ekstruderte produkter og resirkulering, driver Hydro med utvinning av bauksitt, raffinering av alumina og produksjon av energi, noe som gjør oss til det eneste selskapet som dekker alle områder av den globale aluminiumindustrien. Vi ønsker engasjerte lærlinger som kan være med å produsere fremtidens aluminiumprodukter. Våre mål er å skape et livskraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser og produkter. Vi trenger lærlinger som er nysgjerrige, lærevillige, engasjerte og selvstendige. Hvilke fag vi tilbyr læreplass innenfor vil kunne variere noe fra år til år. Vi har blant annet lærefag innen: • • • • • • • • • • •

Automatiseringsfaget Kjemiprosessfaget Produksjonsteknikkfaget Bilfaget, tunge kjøretøy Yrkessjåførfaget Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Energimontørfaget Laboratoriefaget Logistikkfaget

Hydro Global Business Services HR E-post: recruitment.norway@hydro.com www.hydro.com/no-NO/karriere

93


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass

For å få komme inn på jobbintervju må du få arbeidsgiver til å bli oppmerksom på deg. I de fleste tilfeller må du sende inn en skriftlig søknad på stillingen du søker på. Hver søknad bør være skreddersydd for den jobben du søker på. Før du skriver søknaden er det derfor viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen.

94

EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : INNLEDNING Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person. HOVEDDEL Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner.


AVSLUTNING En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN: • Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Har du besvart alt? Er den overbevisende?

• Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer. • Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en. • Inneholdt stillingsutlysningen referansenummer? Har du husket å merke søknaden? • Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

95


Slik lager du en god CV

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på. EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse • Bruk Word- eller PDF-format PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner

96

UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.


SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig. IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person.

du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. • Dersom du bestemmer deg for det siste kan

97


I nesten 40 ĂĽr var ĂĽttetimersdagen hovedmĂĽlet for arbeidernes kamp. Vi vant til slutt!

DET LĂ˜NNER SEG Ă… STĂ… SAMMEN! NĂĽr Norges første fagforeninger ble stiftet pĂĽ 1870-tallet hadde arbeiderne fĂĽ eller ingen rettigheter. I dag, mer enn 140 ĂĽr senere har vi vunnet mange viktige seire: ĂĽtte timers arbeidsdag, arbeidsmiljøloven, trygdeloven, rett til lønn under sykdom, ferie... og mye, mye mer. Disse kampene hadde ikke vĂŚrt vunnet om ikke arbeiderne valgte ĂĽ stĂĽ sammen. Dette viser at det nytter, men ingen kamper er vunnet for evig. Vi mĂĽ

fortsette ĂĽ stĂĽ sammen og vi mĂĽ fortsette ĂĽ kjempe for vĂĽre rettigheter. Vi er ca 920.000 medlemmer i dag. Jo flere vi er - jo sterkere er vi. Vi trenger deg! GĂĽ inn pĂĽ www.lo.no for mer informasjon om hvilke fordeler du har som medlem av et LO-forbund. Sammen kjemper vi for et bedre og mer rettferdig arbeidsliv!

Har du spørsmül? Ta gjerne kontakt med ungdomssekretÌren i ditt fylke. www.lo.no

WJMEFTUPLLFO!MPOP

Facebook: LO ungdom )PSEBMBOE

Profile for Muligheter

Muligheter Vestland 2020