Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

Slik blir du

superstudent

FINN DIN drømmejobb!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Utdanning, Jobb, Karriere!

2019

Telemark, Buskerud og Vestfold

1


2

Muligheter Telemark/Buskerud/Vestfold 2019 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i disse fylkene til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Telemark/Buskerud/Vestfold 2019 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


Innhold Hilsen fra statsrådene

4

Informasjon fra Vestfold fylkeskommune

6

Slik blir du superstudent

8

Slik får du drømmejobben

10

Slik søker du videregående og høyere utdanning

12

Studieforberedende

18

Høyere utdanning

26

Folkehøgskoler

38

Bygg- og anleggsteknikk

44

Kreative fag

50

Elektrofag

54

Helse- og oppvekstfag

60

Naturbruk

68

Restaurant- og matfag

74

Service og samferdsel

80

Teknikk og industriell produksjon

86

Slik skriver du søknad og CV

94

3


Lykke til med utdanningen Å starte på videregående eller på høyere utdanning er noe av det viktigste du gjør i livet. Valg av utdanning er en stor beslutning å ta, og den nye livsfasen kan både gi stor frihetsfølelse og oppleves som litt skummel og. Det kan være overveldende å gyve løs på mer utdanning etter at du har gått på skolen i mange år. Men du må stå på. Det vil du ikke angre på! Arbeid gir velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeidslivet endrer seg raskt: Det blir færre jobber som krever lite eller ingen formell utdanning og flere som krever fagbrev eller høyere utdanning. Vi vil anbefale deg å velge noe du trives med og som motiverer deg, men det er også viktig å velge noe som gir deg en jobb etterpå. Husk at yrkesfag er viktig kompetanse for framtiden. Det er en utdanning som åpner mange spennende muligheter i arbeidslivet. Du kan også bygge på med fagskole eller ved enkelte universiteter og høyskoler. Uansett hvilken utdanning du velger, kommer du til å merke at det nå blir litt mer opp til deg. Det er i større grad du som må passe på at du gjør det arbeidet som kreves. Du må ta mer ansvar for din egen utdanning,

4

det er en del av det å bli voksen. Du møter nye krav, men også muligheter. Den arbeidsinnsatsen du legger ned nå kan du høste av resten av livet, og når eksamensperioden begynner kan det hjelpe motivasjonen å tenke på det som en investering. I dag handler skole og studier om mer enn arbeidstrening. Du skal lære ting du trenger i jobb, men du skal også lære mye mer. For eksempel skille gode argumenter fra dårlige argumenter. Verdien av å stille kritiske spørsmål. Eller skjønne hvordan du angriper nye problemstillinger. Senere i livet kommer du til å se hvor viktige disse ferdighetene er. Uansett om du blir lærer, sykepleier, mekaniker eller ingeniør. Hvis vi skal få komme med et tips til deg, må det være at du bruker tiden som elev eller student godt. Det er hardt arbeid å være elev og student, men husk at det også skal være moro. Det er viktig med pauser, opplevelser og venner. Årene du går i møte er de mest spennende i livet ditt. Lykke til med ditt utdanningsløp!


Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og integreringsminister Iselin Nybø, Forsknings- og høyere utdanningsminister

5


Lære mer. Fullføre og bestå. Mestre livet. Vestfold er Norges minste fylke i geografisk utstrekning, men tettbefolket med sine 250 000 innbyggere, samtidig som befolkningsveksten er økende. I dag er det ni kommuner i fylket. I 2020 blir det sammenslåing med Telemark og vi får storregionen Vestfold og Telemark fylkeskommune. Det er variert næringsliv i Vestfold: • • • • • •

Steinbruddsindustrien i Larvik Prosessindustrien i Sandefjord Oljeraffineriet i Tønsberg Elektronikkbedrifter i Horten og Larvik Aluminiumsindustrien i Holmestrand Næringsmiddelindustrien

Det ser bedre ut for arbeids- og næringslivet i fylket nå. I februar 2018 hadde antallet arbeidsplasser økt mer enn ellers i landet, og produktiviteten og verdiskapningen var bedre enn landsgjennomsnittet. 6

Nøkkeltall videregående opplæring 2016/17: • • • • •

10 offentlige videregående skoler og fire private Skolestørrelse fra 248 til 2 000 elever 8 700 elever, 1 642 ansatte I gjennomsnitt 1 992 løpende lærekontrakter fordelt på 98 lærefag 36 opplæringskontor med rundt 780 medlemsbedrifter, i tillegg til 120 frittstående lærebedrifter


at elevene har utarbeidet og foreslått tiltak for å redusere plastforbruk og plastavfall i verdenshavene. Flere av de videregående skolene satser spesielt på realfag og/eller forskning, noe som er en god forberedelse til høyere utdanning.

Stadig flere fullfører og består videregående opplæring i Norge – og i Vestfold. Andelen elever og lærlinger som fullførte og bestod innen 5 år har hatt en positiv utvikling siden 2007-kullet. Men det er fortsatt utfordringer, og ambisjonene er at enda flere skal fullføre sitt opplæringsløp som en forberedelse til aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunn. Det er meget positivt at så få elever i Vestfold velger å slutte i løpet av skoleåret. For de tre siste skoleårene har andelen vært på hhv. 2,8%, 2,4% og 2,6%. Dette er et resultat vi er stolte av. Det legges stadig mer vekt på at karriereveiledning er en bevisstgjøringsprosess som skal bidra til å styrke de unges karrierekompetanse. Å utvikle sin karrierekompetanse er mer enn det å velge utdanning og arbeid. Det handler om selvinnsikt, valgkompetanse, å se muligheter og håndtere overganger. Men også om holdninger, refleksjon og det å utvikle mestringsstrategier, tåle motstand og få økt tro på seg selv. Å tilegne seg karrierekompetanse er læring for livet. Vi vet ikke hvilke kvalifikasjoner og kompetanse vi vil trenge i arbeidslivet om 10, 20 eller 30 år, men det vil helt sikkert skje store endringer. Yrker vil forsvinne og nye oppstå. Vi må ta utgangspunkt i det vi har behov for i dag. Enten valget faller på studieforberedende eller yrkesfag så er det viktigste å fullføre opplæringen, komme i gang med yrkeskarrieren eller ta høyrere utdanning. Mange vil bli stilt overfor utfordringer som krever store endringer og omstilling. Elever og lærlinger er en viktig ressurs i samfunnet. Elever på studiespesialisering ved en av skolene våre har i 2018 gjort en viktig innsats for Fylkesmannen i Vestfold og Færder nasjonalpark. De fikk i oppdrag å kartlegge marin forsøpling i nasjonalparken. Kartleggingen beskriver bl.a. omfang av plast og søppel på strendene, analyser av vannprøver, samt

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det mangle nesten 90 000 fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter. Alle prognoser om fremtiden viser at det er stort behov for yrkesfagelever som tar fag-/ svennebrev. 2018 er Yrkesfagenes år. Målet er å øke interesse og kunnskap om yrkesfagene, samt øke antall lærebedrifter og læreplasser. Skole-NM er også en god anledning til å vise viktigheten av yrkesfag. Vestfold fylkeskommune har i 2018 deltatt i Skole-NM med 17 elever som oppnådde mange gode resultater og hele fire gullmedaljer. Den vanligste modellen for gjennomføring av yrkesfaglig opplæring er to år i skole og to år i lærebedrift. I Vestfold har de videregående skolene fått et større ansvar for hele det 4-årige yrkesfagløpet helt fram til fag-/svennebrev. Dette i et samarbeid med opplæringskontorene og frittstående lærebedrifter. Her spiller YFF-faget (yrkesfaglig fordypning) en nøkkelrolle. I YFF får elevene prøve seg i bedrift, der blir de kjent med faget og videre muligheter. Forhåpentligvis møter de da sin fremtidige lærebedrift.

«Overordnet mål for videregående opplæring i Vestfold er at våre unge skal lære mer, fullføre og bestå opplæringen og mestre livet», sier Utdanningsdirektør i Vestfold fylkeskommune, Lisbeth Eek Svensson. «Et trygt og godt læringsmiljø som gir gode rammer for å mestre livet. Et størst mulig læringsutbytte ut fra egne forutsetninger. Det må være vår ambisjon.» 7


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 8


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

9


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 10


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

11


Slik søker du videregående opplæring

HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars • Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar • Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar • Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist. Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett.

12

Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom www.vigo.no. Mer informasjon om søknad/inntak finner du på www.vilbli.no. Er du elev ved en skole, kan du få veiledning av rådgiveren på skolen din. Du kan også ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt.


HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV? • • • • •

Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk Søkere med vedtak om utvidet tid Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring • Søkere som nylig har kommet til Norge • Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon eller les mer på vigo.no og vilbli.no

13


Søknadsfrister og viktige datoer for høyere utdanning

1. MARS:

1. JULI:

Søknadsfrist for deg som søker Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, tidlig opptak, særskilt vurdering, eller søker med realkompetanse.

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men endre rekkefølgen på studiene du har søkt.

20. MARS:

1. JULI:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars.

Frist for å laste opp dokumentasjon fra skolegang som avsluttes i år. Du må selv sjekke at du har fått elektronisk vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) innen 1. juli. Viss du ikke har fått et elektronisk vitnemål innen 1. juli, må du laste opp egen kopi av vitnemålet ditt.

15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID. 20. APRIL:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg med søknadsfrist 15. april.

Til de fleste utdanninger på høgskoler og universiteter søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet. 14

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut.

På www.samordnaopptak.no får du informasjon om Samordna opptaks tjenester, læresteder, studier, søknadsprosedyrer, frister, krav for å bli tatt opp, og mye mer.


20 JULI:

29. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene.

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket.

FRA 4. AUGUST:

Høgskolene/universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

24. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen eller ventelisteplassen du er tildelt så mister du disse. For å takke ja, må du logge deg inn hos Samordna opptak.

15


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

16


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

17


18


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 19


En skole

med tro på livet!

NLMVGS

NLMvgs-skolen Nordborg er en kristen friskole med offentlig godkjent læreplan. Nordborg er lokalisert på Finnsnes i Troms, et steinkast fra eventyrøya Senja. Naturen i området gir fantastiske muligheter for friluftsliv, sommer som vinter. Her er Rita-Kristiana Fagerli fra Karlstad elev. 18 åringen går Vg 2 Studiespesialisering og drømmer om enten å bli lege eller bioingenør. – NÅR BESTEMTE DU DEG FOR Å GÅ PÅ NORDBORG? – Jeg bestemte meg i 10. klasse, etter å ha hørt mye positivt fra min mor som har jobbet med tidligere Nordborg-elever. Hun jobber på sykehjemmet på Moen, og siden Nordborg utdanner helsefagarbeidere så kommer det naturligvis en del av disse ut på sykehjemmene i distriktet. Hun hadde et godt forhold til disse, og fikk et godt inntrykk av Nordborg gjennom deres jobb og det de fortalte om skolen. 20

– Da jeg hørte at Nordborg skulle få studiespesialisering fikk jeg lyst til å søke meg dit. Skolen har et godt rykte på seg i forhold til at elever bruker å ha en solid utvikling karaktermessig. Det var viktig for meg med tanke på at jeg ønsker å studere til lege eller bioingenør når jeg er ferdig med videregående. – HVORDAN VAR SKOLESTARTEN NORDBORG SOM FERSK ELEV?

– Det var helt greit. Det var veldig åpent og lett å få venner. Vi hadde litt forskjellig undervisningsopplegg med hensyn til det å bli kjent med hverandre, og typiske bli-kjent-leker. – FØLER DU AT FORVENTNINGENE DINE TIL SKOLEN ER BLITT INNFRIDD? – Jeg tror det har overgått mine forventninger. Når jeg først begynte, tenkte jeg at jeg kom til å bli kjent med noen i klassen, men nå kjenner alle hverandre. Vi er trygge på hverandre og trives godt sammen. Lærerne er alltid tilgjengelig og selv i friminuttene kan vi få hjelp. Noen legger til rette for at vi kan møte dem utenom skoletid for ekstra hjelp om man sliter med noen skoleoppgaver.


STUDIEFORBEREDENDE

– HVORDAN SYNES DU MILJØET ER PÅ SKOLEN? – Det er ganske avslappet miljø, og med det mener jeg at man kan være seg selv. Elevene prater på kryss og tvers av klasser. Man blir kjent med flere elever enn bare i sin egen klasse. Ofte treffer man de andre elevene i kantina og klasserommene i friminuttene, og man henger sammen uavhengig av klasse egentlig. Det skjer mye både i og etter skoletiden. Det er leksehjelp, mange sosiale arrangement og møtepunkt på kveldstid. – Du trenger ikke være kristen for å gå på en kristen skole, men du kommer til å merke at mange andre er det, blant annet gjennom skolesamling hver dag eller hvis du blir med på frivillige kveldsmøter eller bibelgrupper. – HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE ELEV PÅ NORDBORG? – Det må være at jeg får lov til å være meg seg selv og at jeg alltid får hjelp med fagene hvis jeg trenger det. De ansatte på skolen gir veldig mye av seg selv for å arrangere sosiale aktiviteter og legger til rette for dette hvis elevene selv vil arrangere noe. Siden det er såpass lite miljø føler man at man blir hørt. – VIL DU ANBEFALE NORDBORG TIL ANDRE? – Helt klart! Nordborgs motto er «Med tro på livet» og «Hjerte for alle og øye for den enkelte». Dette er en skole hvor alle kan føle seg hjemme og trives. OM NORDBORG VGS Nordborg vgs tilbyr linjene: • • • • •

Vg 1 Helse og oppvekstfag Vg 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg 2 Helsearbeiderfaget Vg 1-Vg3 Studiespesialisering Vg 3 Allmennfaglig påbygging

Alle elever på Vg 2 får tilbud om å delta på frivillig studietur. For mer informasjon, se skolens nettside: www.nordborg.no

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. Å bo på internat er hverken som å bo hjemme eller som å bo på hybel. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Skulle du bli syk vil både medelever og ansatte høre hvordan det går, og tilsynslærer eller andre voksne tilitspersoner er alltid tilstede. Dette er skolene våre fra nord til sør: • • • • • • • • • • •

Nordborg VGS Val VGS Vestborg VGS Sygna VGS Kongshaug musikkgymnas Lundeneset VGS Kristen VGS Haugalandet Kvitsund gymnas Tryggheim vidaregåande skule Hans Nielsen Hauge VGS Drottningborg VGS

Nett: www.nlmvgs.no

21


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg!

27 m x 36 m) og full handballbane med parkett. I tillegg er det stort og godt utstyrt styrkerom i hallen, kjøkken, flott garderobeanlegg og undervisningsrom med nydeleg utsikt.

Framnes KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden nær regionsenteret Norheimsund i Hardanger, ikkje langt frå Bergen.

Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

KREATIV OG AKTIV FRITID. Skulen har mellom anna dobbel sandvolleyballbane og kanoar/kajakkar. Kombinert med spektakulær hardangernatur og eit aktivt kulturliv i kommunen ligg alt godt til rette for ei aktiv fritid. Skulen har også tilsett fleire miljøarbeidarar, som skapar mykje aktivitet. NY IDRETTSHALL. Skulen har ny idrettshall. Framnes Arena, som vart innvigd 16. juni i år, har mellom anna fotballbane med krøllgras (om lag 22

STOLT HISTORIE. Frå 1897 og heilt fram til midten av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande skule med internat.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU DEG TIL FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Anders Emil Midtgård Matre (18) | Matre i Masfjorden | VG3, idrett 1. Medan eg gjekk på ungdomskulen, vitja eg bror min som då gjekk på Framnes. Eg vart overvelda av dei imøtekommande smila, og miljøet verka svært godt. Eit godt skuletilbod, utruleg vakker plassering, og eit innbydande miljø gjorde at eg søkte. 2. Det eg likar best med Framnes er kjensla av at alle kjenner alle. Det er lite skilje mellom trinna, og ein kan slå av ein prat med dei ein har rundt seg. Elevane inkluderer einannan og samhaldet er godt. Eg vågar å seia at miljøet her er heilt unikt! Malin Haughom (17) | Øksnes i Vesterålen | VG2, idrett 1. Først og fremst fordi det er ein kristen internatskule med idrettsline. Men eg hadde også høyrt veldig mykje bra om skulen frå venner og familiemedlemmer som har gått eller går på Framnes. Eg har ein bror som går siste året på Framnes, han hadde stor innverknad på skulevalet. På ungdomskulen sakna eg eit større miljø, difor var Framnes freistande. 2. Fellesskapet! Folk er snille og støttar kvarandre, og ein kan vera seg sjølv. Eg har fått mange gode og solide venner. Elles synes eg det er en utruleg bra skule. Morgonsamlingane er veldig koselige! Marie Bø (18) | Asker | VG3, studiespesialisering

FRAMNES KVGS – ein skule for fellesskap, framtid og vekst Framnes er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes tilbyr studieførebuande utdanningsprogram: 1. Idrettsfag: Her kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, toppidrett eigen idrett (ta kontakt med skulen), breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett ski og volleyball. 2. Studiespesialisering: Her kan ein velja mellom dei to programområda realfag (matte, fysikk, kjemi og biologi), og språk, samfunnsfag og økonomi (engelsk, media og informasjonskunnskap, sosiologi, sosialkunnskap og psykologi). I tillegg kan ein velja eitt programfag frå idrettsfag: fotball eller friluftsliv. Framandspråk: Tysk og spansk.

1. Fordi eg ville å prøva korleis det var å gå på internatskule, og så hadde eg høyrt mykje godt om miljøet her! I tillegg har eg slekt i Vikøy, der skulen ligg.

Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse.

2. Det beste med Framnes er det gode miljøet og alle dei bra folka. Internatlivet og den vakre naturen er også store plussfaktorar.

Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no

23


Satser

på elevene

TRYGGHEIM VGS

Å bo på internat er et stort steg i retning av voksenlivet og selvstendighet, mener 17 år gamle Simon Handeland og Sofie Voster. På Tryggheim vidaregåande skule opplever de å bli sett for den de er, og å lykkes i et sterkt faglig miljø med et sosialt kristent fellesskap som ramme.

legger ikke skjul på at gode lærere og lærlingsmiljø har hatt stor betydning for at han nå er klar til å bli lærling hos energiselskapet Lyse.

Tryggheim har et allsidig miljø der ca. halvparten går på Studiespesialisering og resten på enten Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, og Helseog oppvekstfag.

ALLE DØRER STÅR ÅPNE

FANTASTISK LÆRINGSMILJØ – Jeg hadde lyst å prøve noe helt nytt, forteller Simon som går Vg2 Elenergi. – Det eneste jeg var helt sikker på var at jeg ville gjøre noe praktisk. Tre år med teoretiske studier fristet ikke noe særlig. Det jeg derimot hadde var en utforskertrang og et ønske om å lykkes med nye utfordringer, forteller Simon. Han 24

– Jeg hadde mer eller mindre ingen forhåndskunnskap om elektrofag i det hele tatt når jeg begynte. Men med et fantastisk klassemiljø og positive lærere som hjelper deg og vil at du skal lære så mye som mulig, så lå alt til rette for å lykkes, smiler Simon. – Jeg har lyst å jobbe med barn og ungdom i fremtiden, så at jeg nå har gått Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag falt ganske naturlig for meg, forteller Sofie. – Til neste år skal jeg gå Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse, slik at jeg kan studere videre til å bli lærer. Det er også noe av det fine med Tryggheim. Selv om man velger å gå en av de yrkesretta linjene som tilbys, har du alltid mulighet til å få studiekompetanse også. Alle dører står dermed åpne for deg, forklarer Sofie.


STUDIEFORBEREDENDE

TRYGGE RAMMER OG UNIKT MILJØ Både Sofie, som er fra Tau, nord for Stavanger, og Simon, som er fra Eiken i Vest-Agder, bor på internat. – Jeg valgte Tryggheim nettopp fordi jeg hadde lyst å bo på internat. Det var også en del av det å ville oppleve noe helt nytt, og et første steg mot selvstendighet. Jeg kjente ingen når jeg begynte her, men det gikk overraskende fint. Jeg fikk venner første dagen, forteller Simon. – Jeg valgte internat fordi jeg ville bli kjent med nye folk. Du får et utrolig stort nettverk, fellesskap og unikt miljø. Tryggheim var sånn sett en ideell løsning, da jeg bodde borte, men samtidig så nærme at jeg fint kunne reise hjem i helgene, forteller Sofie. AKTIVITETER OG SOSIALE FELLESSKAP – Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø. Mange av elevene er kristne, vi har en kristen ramme rundt hverdagen og det er andakt hver dag, men utover det er det ikke så stor forskjell fra andre skoler, mener Sofie.

TRYGGHEIM VIDAREGÅANDE SKULE er en kristen friskole som tar opp elever fra hele landet. På Tryggheim møtes elevene i et allsidig miljø der ca. halvparten går på Studiespesialisering og resten på 3 forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, og Helse- og oppvekstfag. Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og har plass til 530 elever, hvorav internatplass til ca. 200. Omtrent 300 bor hjemme og reiser daglig til og fra skolen. Internatene holder god standard. Ca. 90 % bor på enerom fordelt på skolens syv internat. Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø. I tillegg til daglige andakter i klassene, er det faste møter og samlinger om Guds ord. Elevene deltar som møteledere, pianister, forsangere m.m.

– Det er ikke bare flinke lærere, men også gode miljøarbeidere på Tryggheim som organiserer forskjellige aktiviteter, for eksempel tur til Kjerag eller bading på de mange strendene i området, forteller Simon. – Alle Vg1-elever reiser på leirskole til Tonstadli i fire dager på våren og da blir man enda bedre kjent på tvers av linjene. Tryggheim er også kjent for flere utenlandsturer. Både jeg og Simon var på skoletur i Israel i ti dager. Alternativt kan man dra på Europa-tur til Tyskland, Polen og Tsjekkia. I tillegg pleier noen Vg3-elever også å få tilbud om en utenlandstur, alt etter hvilken linje de går, avslutter Sofie.

Tryggheim skular Tryggheimvegen 13, 4365 Nærbø Telefon: (+47) 51 79 80 00 E-post: post@tryggheim.no Nett: www.tryggheim.no Nett: www.nlmvgs.no

25


26


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av mulighet for høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

27


Arbeid for helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Ønsker du å forstå, behandle og være til hjelp for mennesker eller dyr? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente universiteter i SentralEuropa som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI FARMASI I POZNAN, POLEN

OG

Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode 28

samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. MUG ble nylig rangert på delt førsteplass


HØYERE UTDANNING

i en kåring av de beste medisinske universitetene i Polen. MUG åpnet nylig enda et nytt sykehusbygg samt en topp moderne Sportshall. Campus består av en fin blanding av nybygg og gamle og renoverte bygninger. Gdansk er en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden, og med direkte flyruter til mange norske byer. MEDISIN, TANNLEGE OG FYSIOTERAPI I BRNO, TSJEKKIA Vi tror stadig flere norske studenter vil oppdage Masaryk og studentbyen Brno i årene fremover! Masaryk er landets nest største universitet, og byen har totalt mer enn 80 000 studenter. Det medisinske fakultetet holder til på en ny, ultramoderne campus med laboratorier, klasserom og bibliotek i toppklasse, og i renoverte historiske bygninger. Masaryk er kjent for sitt avanserte informasjonssystem som gjør studiene og studentlivet enklere og triveligere. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Warsaw International Studies in Psychology (WISP) har et spennende studietilbud for deg som vil bli psykolog. Dette svært internasjonale masterstudiet gir grunnlag for norsk autorisasjon som klinisk psykolog hvis du gjennomfører tiltak som helsedirektoratet krever ved eventuelle mangler i utdanningen. Klinisk spesialisering og relevant praksis i Norge vil forenkle veien til autorisasjon. VETERINÆR I KOSICE, SLOVAKIA Agder Vitenskapsakademi samarbeider fra 2018 også med det anerkjente University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Košice, Slovakia. Ved UVMP kan du studere veterinærmedisin og bli autorisert veterinær i Norge etterpå. UVMP har tilbudt veterinærstudier på engelsk i 25 år, og det internasjonale studentmiljøet omfatter også over hundre norske studenter. Den vakre byen Košice ligger i det fjellrike østlige Slovakia, og gir deg mulighet for flotte naturopplevelser i nasjonalparken Slovakiske paradis like ved.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI – NORDISK INNTAKSKONTOR veileder deg som vurderer medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Vi hjelper deg å velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences: • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk: • Medisin, 6 år Masaryk University, Brno: • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år, • Fysioterapi, 3 år University of Warsaw: • Psykologi, 5 år (master) University of Veterinary Medicine and Pharmacy, Košice: • Veterinær, 6 år

Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Adresse: Gimlemoen 10, 4604 Kristiansand Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: medicalstudies@uia.no Nett: www.medicalstudies.no Facebook: www.facebook.com/ Agder.Vitenskapsakademi

29


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

30

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole, så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

31


Mulighet til å bety noe for andre mennesker TUNSBERG BISPEDØMME

Øystein studerer for å bli prest, og trives kjempegodt med studentlivet midt i Oslo-gryta. Sigve skal også bli prest, men har allerede begynt å jobbe i kirken ved siden av studiene. Begge vektlegger at man i kirken får mulighet til å bety noe for andre mennesker, gi livet litt mer mening, og en smak av himmel. Øystein studerer for å bli prest, og trives kjempegodt med studentlivet midt i Oslo-gryta. – Dette er et studie hvor man blir veldig lett kjent med andre, og hvor folk er oppriktig interessert i hverandre. I tillegg er fagene veldig spennende, noe jeg ikke hadde trodd. Jeg trodde det skulle bli kjedelig, men med engasjerte lærere har jeg lært masse interessant! Sigve skal også bli prest, men har allerede begynt å jobbe i kirken ved siden av studiene. 32

– Jeg jobber som kirketjener og underviser konfirmanter. De ekstra pengene kommer godt med. Han liker godt å jobbe i kirken, og har allerede fått et inntrykk av hva hans fremtidige arbeidsdager vil fylles med. – Det er en veldig fleksibel arbeidshverdag med muligheten til å teste ut mange ulike arbeidsoppgaver. VARIERT KOMPETANSE Det finnes mange ulike kompetanser som kan passe fint inn i kirkejobber. Noen tror at man må være «super-kristen» for å jobbe i kirken, men det er ikke sant. Det finnes ulike måter å tro på, og i kirken finner du mange forskjellige typer tro. – Gjennom studiene lærer man masse om den kristne troen, og man får gode muligheter til å tenke gjennom hva man tror på og hvorfor man tror som man tror. Ikke minst er det viktig å være åpen når man jobber i kirken, forteller Sigve. I tillegg er kirken en arbeidsplass som handler


HØYERE UTDANNING

DEN NORSKE KIRKE Det Stavanger aktuelle menighetsråd/fellesråd bispedømmeråd

Både Øystein og Sigve studerer til å bli prest

mye om mennesker. Både Øystein og Sigve forteller at de er glad i å jobbe med mennesker: – Jeg gleder meg til å bygge relasjoner med folk som går i kirken der jeg skal jobbe i, forteller Øystein. – Og så er det en stor fordel å være nyskjerrig på både mennesker og fag, legger Sigve til. EKSTREMT MENINGSFYLT HVERDAG I kirken får man mulighet til å bety noe for andre mennesker. Som ansatt i kirken er du sammen med mennesker i alle aldre og forsøker å gi livet litt mer mening, og en smak av himmel. – Man møter folk i veldig forskjellige livssituasjoner, alt fra gleden i et bryllup til sorgen i en begravelse, og det er noe av det jeg synes er spennende med jobben, forteller Øystein. Sigve har allerede mye erfaring fra kirkejobbing, og setter stor pris den delen av jobben som handler om å hjelpe andre mennesker: - Det er et privilegium å være en som folk kan støtte seg på, sier han. MANGE MULIGHETER I KIRKEN Man må ikke være prest for å jobbe i kirken! I kirken kan man blant annet jobbe med barn og unge, man kan jobbe med musikk og man kan jobbe med å hjelpe folk i vanskelige livssituasjoner. Det som er likt for alle jobbene er at man har en arbeidsplass der mennesker og tro er helt sentrale. Både Sigve og Øystein trives godt og ser frem mot å starte sine karrierer i kirken. – Det er det beste valget jeg har tatt, sier Sigve og smiler forventningsfullt.

De fleste nordmenn tilhører Den norske kirke, ca. 73 %, og mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes ca. 62 000 gudstjenester i over 1 600 kirker i de 1 215 menighetene. Prester leder brylluper, gravferder og gudstjenester. De er viktige i lokalt menighetsarbeid og skriver og holder taler til inspirasjon for mennesker i ulike livssituasjoner. Prester har kontakt med mennesker i alle aldersgrupper og så godt som alle deler av samfunnet. Å være prest er et allsidig yrke som passer for de som vil formidle tro, håp og kjærlighet og ønsker å bruke mye av seg selv til beste for andre. Den norske kirke er delt inn i 11 bispedømmer, 105 prostier og 1 215 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Tunsberg bispedømmeråd er et folkevalgt organ som ansetter og legger til rette for alle som jobber i kirken i Vestfold og Buskerud, og du må gjerne ta kontakt dersom du lurer på noe, eller har lyst til å prate med noen om muligheten for å jobbe i kirken eller studere et fag som har med kirken å gjøre!

Tunsberg bispedømmeråd Rambergveien 9, 3115 Tønsberg. Postadresse: Postboks 10 Kaldnes, 3119 Tønsberg Telefon: (+47) 33 35 43 00 E-post: tunsberg.bdr@kirken.no Nett: www.kirken.no/tunsberg

33


Vil du beskytte

landets sikkerhet?

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) jobber for å beskytte Norges borgere mot blant annet terror, spionasje og masseødeleggesesvåpen. En jobb kun for James Bond eller Jason Bournetyper? Vi tok en prat med to ansatte. Maria og Thomas jobber begge i PST. Thomas er politioverbetjent, mens Maria er seniorkonsulent innen IKT. Av sikkerhetsgrunner er både etternavnet og alderen deres hemmelig i dette intervjuet. FRA OSLO-POLITIET TIL PST – Jeg har min utdanning fra Politihøgskolen og før jeg begynte i PST jobbet jeg som politi i Oslo hvor jeg blant annet fikk erfaring fra ordenstjeneste, etterforskning og forebygging, forteller Thomas – I 2006 så jeg at det var en ledig stilling i PST som passet veldig godt til min bakgrunn og 34

erfaring. Jeg er veldig glad i dag for at jeg tok sjansen og søkte! BEHOV FOR MANGFOLDIG KOMPETANSE PST ser ikke bare etter folk med bakgrunn som politi, men har behov for medarbeidere med bakgrunn innen mange fagfelt som samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. PST er en populær arbeidsplass og felles for de fleste stillinger er et krav om høyere utdanning på bachelor eller masternivå. Maria har en variert bakgrunn som både utdannet barnepleier og NLP Coach, og innen prosjektledelse og IT. Nå har hun vært i PST siden 2015. – Jeg jobber på IKT Servicedesken til PST og sørger for en sømløs informasjonsflyt. Hovedoppgavene består i å registrere og løse henvendelser fra brukere på både e-post, telefon og ved fysisk oppmøte, i tillegg til brukeradministrasjon, feilsøking


HØYERE UTDANNING

og rigging av utstyr. PST er en stor organisasjon og alle hjul må fungere optimalt, forteller Maria. FOREBYGGER RADIKALISERING – I PST arbeider jeg nå med forebygging og forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme, forteller Thomas. – For at Norge skal lykkes i dette arbeidet, må PST samarbeide og samhandle med andre aktører i samfunnet. Det handler blant annet om å bevisstgjøre og gjøre andre aktører som lokalt politi og kommunalt ansatte best mulig i stand til å avdekke og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme på et så tidlig stadium som mulig. DET HANDLER OM MENNESKER – Jeg har et brennende engasjement for mennesker og vet at noen ganger krever det bare litt positiv rettledning for å få til positiv endring, forteller Thomas. – At du er empatisk og har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, er derfor en viktig egenskap når du jobber i PST. Andre positive egenskaper er at du har godt humør, er initiativrik og handlekraftig. Også i Maria sin jobb er samhandling med mennesker et viktig moment. – Det er menneskers sikkerhet vi skal ivareta og da er det også viktig å være glad i mennesker. Vi er daglig i kontakt med mange, enten på telefon eller ansikt til ansikt. Da bør du være en sosial og forståelsesfull person, mener Maria. SAMHOLD OG GODT MILJØ

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE sine hovedoppgaver er å avdekke spionasje, forebygge terror, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighetspersoner. Dette gjør vi gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Blant annet samler vi inn informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. Vi trenger alt fra politiutdannede til medarbeidere med utdanning innen for eksempel samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. Det er ingen fysiske opptakskrav for å bli ansatt i PST, med enkelte unntak. Alle som ansettes i PST må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og autorisasjon i henhold til sikkerhetsloven, samt ha plettfri vandel.

Både Thomas og Maria er enige i at PST er en unik arbeidsplass. – Det er et sterkt samhold, stor takhøyde for humor og veldig hyggelige og behjelpelige kolleger, mener Maria. – Det er også karriereutvikling.

gode

muligheter

for

– I PST jobber vi med nasjonens sikkerhet. Det er en viktig samfunnsoppgave. Dette innebærer også spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Sammen med de dyktige og hyggelige menneskene som jobber i PST, har du dermed en oppskrift på en god arbeidsplass, avslutter Thomas.

Nett: www.pst.no

35


Et (Inn)land av muligheter HØGSKOLEN I INNLANDET

Et stort og variert studietilbud, godt miljø og nærhet til natur- og kulturopplevelser gjør at stadig flere velger å studere ved Høgskolen i Innlandet. Høgskolen i Innlandet (HINN) har seks studiesteder; Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. – Noen tenker at et mindre studiested er en ulempe når du vurderer ulike høgskoler, men min erfaring er at dette er en stor fordel. På denne måten får hver enkelt student et tettere forhold til foreleserne, og det blir et fantastisk studiemiljø, sier Andrea som studerer Music Business på Rena. – Studiestedene er heller ikke i storbyene, noe som gjør leieprisene mye rimeligere, legger hun til. NÆRHET HINNs studiesteder ligger idyllisk til på Østlandet med natur på alle kanter. For Astrid, som tar Bachelor i folkehelse på Elverum, er det et friskt pust 36

i studiehverdagen. – Jeg er fornøyd med både utdanning, praksis og studiestedet. Både på grunn av selve skolen, det faglige, det sosiale og at det er relativt nærme fjellområder som Trysil, Femundsmarka og Rondane. Samtidig er det kun 90 minutter til Oslo, og 25 minutter til Hamar, forteller hun. FORNØYDE STUDENTER I flere år har HINN og studieretningene kommet godt ut på studiebarometeret til NOKUT som viser studentenes og de ansattes oppfatninger om studiekvalitet. Senest i år viste barometeret at Hamar har landets mest fornøyde grunnskolelærerstudenter. Siri studerer landbruksteknikk på Blæstad som ligger rett utenfor Hamar. Her ligger alt til rette for god praktisk undervisning og utflukter i flotte omgivelser ved Mjøsa. – I og med at det er et veldig lite studiested vet alle hvem alle er, og det tar ikke lang tid før studentene blir godt kjent. Mine medstudenter er hyggelige og veldig ålreite. De kan masse, og vi lærer av


HØYERE UTDANNING

hverandre, forteller Siri. Det samme kjennetegner miljøet på Evenstad, som ligger i hjertet av Østerdalen med ypperlig beliggenhet for skog- og utmarksstudier. Matilde studerer animasjon og digital kunst på Hamar og beskriver miljøet som fantastisk. – Et bra miljø er viktig for å holde på motivasjonen, sier hun og trekker samtidig fram at man får god oppfølging fra foreleserne. Maurits fant sin perfekte studentby i Lillehammer: – Alle jeg snakket med før jeg startet her hadde kun positive ting å si. De elsket stedet, de elsket studiemiljøet og de elsket alle aktivitetene man kunne være med på, og jeg må si meg helt enig! Lillehammer som studentby er fantastisk! GODE PRAKSISMULIGHETER OG SAMARBEID Høgskolen og de ulike fagmiljøene samarbeider tett med næring- og samfunnsliv for å sikre praksisnær utdanning og at studentene tilegner seg attraktiv kompetanse for arbeidsgivere. Svært mange studier tilbyr praksis i en eller annen form. – En svært stor fordel ved å være student ved HINN er at det tas inn svært kunnskapsrike eksterne forelesere for å belyse temaer innenfor det arbeidsmarkedet de enkelte studentene skal ut på senere, forklarer Andrea. – HINN har også et omfattende samarbeid med internasjonale studiesteder som gjør det mulig å ta deler av utdanningen i utlandet.

HØGSKOLEN I INNLANDET (HINN) ble etablert 1. januar 2017 etter Kongelig resolusjon om å fusjonere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Virksomheten er lokalisert på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. Høgskolen tilbyr over 100 forskjellige studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, i tillegg til etter- og videreutdanning. Den norske Filmskolen inngår som en del av Høgskolen i Innlandet. Du kan studere fag innen retningene: • • • • • • •

Film, TV og spill Helse, sosialfag og idrett Juss, psykologi og samfunnsfag Musikk, språk og litteratur Skole, barnehage og pedagogikk Økologi, landbruk og bioteknologi Økonomi, ledelse og innovasjon

– Med over 100 forskjellige studier er du nærmest garantert å finne en studieretning som passer deg og dine ønsker, samtidig som du får en utdannelse som gjør deg ettertraktet på arbeidsmarkedet, avslutter Andrea.

Høgskolen i Innlandet Telefon: (+47) 62 43 00 00 Telefon Opptakskontor: (+47) 62 43 00 04 E-post: postmottak@inn.no Nett: www.inn.no

37


38


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

39


– Folkehøgskolen ga meg

et pusteår etter videregående FOLKEHØGSKOLENE

Kristine Mikalsen slet på skolen og unngikk alle spørsmål om hva hun skulle gjøre etter videregående. Så ble hun tipset om folkehøgskolene. Da snudde alt. 21-ringen fra Skjånes i Finnmark kan ennå gjenskape følelsene i kroppen når minnene tar henne tilbake til høsten 2015, og året hun tok på  Risøy Folkehøyskole etter videregående. – Det var stort og overveldende, men samtidig SÅ interessant og morsomt! Følelsen jeg fikk fra alle der var at: Vi vil at DU skal få en god opplevelse, at du kan vokse, reflektere og bli mer kjent med deg selv. HVERDAGEN BLE FOR MYE. – Ganske annerledes var hverdagen hennes noen år tidligere, da hun enda gikk på videregående. Kristine var borteboende student, og den nye tilværelsen alene på hybel, og med høyere skolekrav var tøff å takle. Kristine isolerte seg 40

mer og mer, og slet i perioder med depresjon og angst. Karakterene ble raskt dårligere. VALGET ETTER VIDEREGÅENDE. Til slutt måtte også Kristine inn på den obligatoriske praten med skolestudieveilederen om fremtiden. Og da hun bragte opp folkehøgskole som et alternativ, var Kristine alt annet enn positiv. – ”Høgskole”. Jeg så for meg et universitet av noe slag og dit ville jeg ikke, husker hun. Men da veilederen forklarte litt nærmere om hva et år på en folkehøgskole kunne innebære, våknet 18-åringen. Hjemme på hybelen den kvelden ble hun sittende på nett og kikke på ulike folkehøgskoler og tilbud, da realiteten traff henne: Hun kunne bruke et år på tegning. Et helt år på det som var hennes talent. FANT SJELEVENNER. Hun valgte Risøy Folkehøgskole, på andre kanten av landet. Kristine husker godt de mange tankene som fløy gjennom hodet da hun møtte opp første dag.


FOLKEHØGSKOLER

– Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten. Men det var en dag med nydelig sol og sommer, og det første jeg møtte var lærere som sa: ”Velkommen – bli med”. Foreldrene ble sendt hjem og vi ble plassert i grupper for å bli kjent med hverandre, husker Kristine. Det tok ikke mange ukene på skolen før hun fant de tre jentene som skulle bli bestevennene. – Det er sånne venner som man nesten ikke skjønner at det går an å finne. FRILUFTSLIV OG GITAR. Kristine hadde sidefag i gitar og friluftsliv. Som valgfag valgte hun basseng, baking, kor og kajakk. Men linjefaget var tegningen. Og der gjenoppdaget hun gleden ved å lære: – Jeg tegnet, malte, utforsket, og lærte teknikker jeg ikke engang visste at jeg kunne lære. Det var noe jeg følte at jeg kunne være god på. Innimellom satt vi på det tegnerommet til langt på natt! minnes hun. I tillegg til obligatoriske oppgaver som fysisk aktivitet, og lørdagsforedrag, ble også alle fagklassene utfordret til å lage elevarrangementer for hele skolen. For Kristine var det en aha-opplevelse å finne ut om tegne- og male-linjene som tilbys på Risøy og andre folkehøgskoler. – Jeg fikk holde på med det som var mitt talent – i et helt år!

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 700 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, finnes over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

SLUTT PÅ BEKYMRING. Selv føler Kristine at hun vokste mye personlig på året på Risøya: – Jeg lærte å ta mer tak i ting, og ordne ting som må ordnes i et liv. Og så lærte jeg mye om det å gjøre det beste ut av en situasjon ut fra det man har, og hoppe på muligheter. Det har gjort veldig mye for hvordan jeg lever i dag. ET VOKSE-ÅR. Akkurat nå er det livet hennes som er drømmen, og det er fint, synes hun. – For du som er stresset, og som er så sliten at du bare vil grine hver dag: Ta et sånt år som jeg tok. Et puste-år, et vokse-år, hvor du bare kan fokusere på din egen vekst i forhold til andre. Det er en mulighet – og man bør ta den, insisterer hun. – For, du må ikke finne ut av alt nå. Du har tid. Det er bare at du må skjønne det selv også.

41


- Folkehøgskolen har

en viktig plass i samfunnet

FOLKEHØGSKOLENE

– Jeg tror litt for mange hopper på studier uten å helt vite hvorfor, eller hva de egentlig vil. Her kan et år på folkehøgskole spille en viktig rolle, sier Åge Skinstad, direktør i Swix. – Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette, sier Åge Skinstad, tidligere regiondirektør i NHO Innlandet og sportssjef i Norges Skiforbund. – Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han. – Man har bedre tid enn man tror! Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier han. NEGATIVT RESULTATJAG

I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».

– Skinstad er ikke redd for fokus på prestasjon i skolen, men mener dagens resultatjag er skremmende.

– IKKE STRESS. BRUK TID PÅ Å TENKE!

– Elevene tenker altfor mye på sluttresultatet, og glemmer å fokusere på selve prestasjonen

– Jeg tror de færreste går ut av videregående 42

og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE

de står midt oppe i. Resultat skal komme som en følge av den innsatsen du legger ned, ikke være fokuset underveis, sier han.

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2017.

Han mener samme tankegang hadde vært oppskriften på fiasko i idretten – uansett gren. – Mange går gjennom skolehverdagen og er redde for å ikke få det resultatet de ønsker. Det er klart at man blir sliten av en slik tankegang! Klarer man å vri fokuset til selve prestasjonen, det man selv kan gjøre noe med, er det bedre. Bekymringer for hva «alle andre tenker» er det som gjør deg sliten, sier Skinstad. VIKTIG Å KUNNE SAMARBEIDE – Noe av det fine med folkehøgskolen er at man møter ungdommer fra hele landet, med ulik bakgrunn. Det gjør at man også har ulike synspunkt på ting, sier Skinstad. Ved å bo tett sammen et helt år må man lære seg å samarbeide. Også med de som er veldig ulik seg selv. – Ulikhet er det som skaper fremgang! Jeg kjenner ingen som har blitt dårligere av å samarbeide, men bare de beste klarer samarbeide med noen de er uenige med. Det er en veldig god egenskap. Jeg tenker på folkehøgskolen som en god investering for framtida. Man lærer seg å samarbeide, akseptere ulikheter og bli tryggere på seg selv. Det har man bruk for uansett hva man skal jobbe med, avslutter Åge Skinstad.

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

43


FOTO: Svanhild Blakstad

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

45


Jobben for deg

som liker å skape ting

TRESENTER ØST

André Louis Kristensen (24) hadde knapt avlagt fagprøven som dørsnekker i Trevare- og bygginnredningsfaget på AS Jømna Brug i Elverum før han gikk i gang med nytt fagbrev som CNC-operatør i samme bedrift. – Det viser at hvis du er flink og står på, så satser også arbeidsgiver på deg, forteller André. André er født og oppvokst på Hurum, men flyttet til Elverum med sin samboer for omtrent to år siden. – Jeg gikk først bygg- og anleggsteknikk på Røyken Vgs, og etter det tømrerfaget, forteller han. LEI AV Å SELGE MALING – Etter videregående hadde jeg egentlig ingen god plan. Jeg jobbet litt i byggforretning, så jobbet jeg litt som taktekker, men ingen av delene fant jeg særlig givende. Jeg hadde en kamerat som jobbet på en trappefabrikk, og etter å ha snakket med han begynte jeg som lærling i Trevare- og 46

bygginnredningsfaget der. Jeg har alltid vært interessert i å skape ting og å være kreativ og uansett hørtes det jo mer spennende ut enn å jobbe i en butikk og selge maling, ler André. GODT SAMARBEID MED TRESENTER ØST – Midt i læreperioden bestemt jeg og samboeren oss for å flytte fra Hurum i Buskerud til Elverum i Hedmark, forteller André. – Jeg gjorde noen undersøkelser hos forskjellige bedrifter, og tok kontakt med AS Jømna Brug som ikke lå så langt unna fra dit vi skulle flytte. Her fikk jeg komme inn på intervju. De tok kontakt med Tresenter Øst og informerte om at de ville ha meg som lærling. Og slik skiftet jeg fra å være lærling som trappesnekker til dørsnekker. – Samarbeidet har vært bra med Tresenter Øst med god oppfølging. De besøker lærlingene ca. 4 - 6 ganger i året, følger opp opplæringsboken, og lager planer for gjennomføringen av opplæringen. VALGTE EN SPESIELL FAGPRØVE – Jeg valgte en fagprøve som var litt spesiell.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

TRESENTER ØST OPPLÆRINGSKONTOR FOR TREFAG representerer 90 medlemsbedrifter og har 58 løpende lærekontrakter. Vi tilbyr læreplasser i følgende fag:

AS Jømna Brug har jo masse standarddører som de produserer, så jeg valgte å designe min egen dør hjemme og produktutvikle den i samarbeid med andre ansatte i bedriften. Når man har interesse for faget og muligheten byr seg, tenkte jeg at jeg kunne lage noe som var til nytte både for meg og for bedriften. Prøvenemda sa også at de aldri hadde sett en så fin dør før, smiler André.

Trevare- og bygginnredningsfaget

Møbelsnekkerfaget

Møbeltapetsererfaget

Industritapetsererfaget

Tømrerfaget

Modellbyggerfaget

Murerfaget

CNC-maskineringsfaget

Tresenter Øst har nært samarbeid med:

CNC-LÆRLING

Norske Trevarer

– AS Jømna Brug har den siste tiden sett etter noen som kan være programmerer og CNC-fører, men det har ikke vært så lett å finne, forteller André.

Østlandske Trevareforening

Norsk Industri

Fagenhet videregående opplæring i Hedmark, Oppland, Trøndelag, Akershus og Oslo

CNC er maskiner som ved hjelp av en datastyrt maskin kan serieprodusere komplekse deler i metall eller andre materialer innen mekanisk produksjon og treforedling. – De så vel et potensiale i meg, for nå har jeg startet opp som CNC-lærling. Og det er jo veldig stas og en stor tillitserklæring når bedriften velger å satse på deg. Jeg blir nok værende på Jømna Brug i mange år fremover. Det er en stabil og trygg arbeidsplass med veldig godt arbeidsmiljø, forteller André. ANBEFALER TREFAG – Hvis du liker å jobbe med noe fysisk, har tak i deg og riktig innstilling, er interessert i faget og synes det er gøy å skape ting, kan jeg anbefale trefag. Og hvis du trenger læreplass, er Tresenter Øst behjelpelig, avslutter André.

Tresenter Øst v/ Hans O. Øren Grindalsvegen 3, 2406 Elverum Tlf: 62 40 05 60 Mobil: 99 50 66 50 E-post: hans@tresenterost.no Nett: www.tresenterost.no

47


En steinhard bransje

NORSK STEIN

Norsk Stein AS har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, veibygging og offshorekontruksjoner med en produksjon på over 11 millioner tonn årlig. Bedriften sysselsetter rundt 180 ansatte og tar jevnlig inn lærlinger innen flere fagområder.

større utfordringer, et større fagmiljø og mer variert arbeidserfaring i læretiden.

En av lærlingene er 19 år gamle Andrè Norland Barka fra Jørpeland. Etter å ha vært lærling i bedriften har han nå fagbrevet i fjell- og bergverk i boks.

– På et steinbrudd er det nærmest rutinepreget at det alltid er noe som skal sprenges. Det pleier i gjennomsnitt å være i hvert fall et sprengingsoppdrag hver eneste dag. Forskjellen er den store variasjonen i oppdrag. Det kan være større arbeid over større områder som skal planlegges eller store steiner på mindre områder. Det er uansett alltid nok å gjøre.

– Jeg har alltid likt å kjøre maskiner, så det var det jeg tenkte på i begynnelsen da jeg begynte på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Etterhvert som jeg fikk se mer og mer av mulighetene som fagretningen tilbyr, fant jeg ut at det var mer spennende å drive med sprengningsarbeid, forteller Andrè. Etter å ha fullført Vg2 Anleggsteknikk var Andrè først lærling i et annet firma og jobbet med sprenging av tunnel på Ryfast-prosjektet. Men han savnet 48

– Etterhvert skiftet jeg læreplass over til Norsk Stein og det ble jeg kjempefornøyd med. Det er noe helt annet enn å jobbe i tunnel. Norsk Stein driver verdens mest moderne og komplette anlegg for industriell produksjon av knuste steinmaterialer, og er selvfølgelig et mye større anlegg med flere og større oppgaver, forteller Andrè.

– Sprengning er et risikofylt arbeid. Derfor er det også et krevende studie, spesielt i starten. Du må kunne matte og beregne riktig mengde sprengstoff, du må ha gode holdninger til sikkerhet, du må være nøyaktig, og du må kunne tenke når du skal koble


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

NORSK STEIN AS har en over 30 år lang historie, og er i dag et av Europas ledende bergverk innen produksjon av tilslag. Virksomheten ligger på Jelsa i nærheten av Stavanger.

ting. Dette er ikke noe du lærer på en dag eller på skolebenken, dette lærer man kun gjennom erfaring. Derfor er det smart å ha hatt læretiden i en etablert bedrift som Norsk Stein med godt arbeidsmiljø, varierte oppgaver, skikkelig veiledning og gode HMS-regler, avslutter Andrè. BLI EN DEL AV TEAMET Å drive bergverk krever mye kunnskap. Alle arbeidsoppgavene hos Norsk Stein krever fagfolk med spisskompetanse. Fra bruddplanlegging og sprengning, transport og prosess, til vedlikehold av utstyr. Kompetansen trengs på alle nivåer – fra lærling til sivilingeniør. Det betyr at du som lærling vil få en grundig og allsidig utdannelse som vil være nyttig uansett hvilken bransje du velger å jobbe innenfor senere. Norsk Stein er alltid interessert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Ta kontakt – kanskje du er vår neste lærling? Norsk Stein, avd. Jelsa, er godkjent som opplæringsbedrift i 7 fag: • • • • • • •

Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Kjemi- og prosessfaget Laboratoriefaget Fjell- og bergverksfaget Anleggsmaskinførerfaget

Årlig produseres ca. 11 millioner tonn utsøkte materialer til det europeiske markedet. Bergarten av høykvalitets granodioritt ligger lett tilgjengelig ved Jelsafjorden. To skip på inntil 50 000 tonn kan lastes samtidig med en kapasitet på 2 500 - 3 000 tonn pr. time på hver utlaster. Selskapet eier og driver 6 selvlossende skip som transporterer ca. 99 % av volumet fra Jelsa til markedene i Europa. De samlede forekomstene i steinbruddet beregnes til 350 millioner tonn, og ytterligere utvidelse er tilgjengelig ved å drive bruddet dypere. Anlegget på Jelsa sysselsetter ca. 180 dyktige arbeidstakere og er den største private arbeidsplassen i Suldal kommune.

Kontakt: Anne Straabø Tjordal, HR Administrator Telefon: (+47) 52 79 29 18 E-post: anne.tjordal@norsk-stein.no Nett: www.mibau-stema.de/no/

49


50


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte?

gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Medieproduksjon er fra samme tid et eget løp og utdanningsprogram under Design og håndverk med fordypning i Vg3 i Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det

Du som velger Medier og kommunikasjon eller Medieproduksjon bør ha kreative evner i tillegg til en sterk interesse i IKT og digital teknologi.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

51


Attention!! VECORA

Gratulerer! Det at du leser dette kan være første steg til å bli Vecora’s neste intern eller utplasseringselev. Vecora er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring – og kanskje din fremtidige arbeidsgiver. Kom deg på nett og fyr avgårde en søknad! Synlighet! Synlighet! Synlighet! Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi hever kvaliteten på innhold i sosiale medier og på nettsider. Vi skviser maks ut av kronene som brukes på annonsering for maks resultat. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, trykksaker og design – alt mens våre rådgivere gir kunden tett oppfølging, hele veien i mål. UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende 52

talent, har lyst til å få et innblikk i hvordan bransjen fungerer og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er elev innen medieproduksjon eller andre relevante studieretninger på jakt etter utplassering vil vi gjerne høre fra deg! VECORA INTERNSHIP PROGRAM I Vecora ønsker vi å ha de beste folkene innenfor vårt fagområde med i teamet. Vi vet at det kan være vanskelig å finne arbeid som nyutdannet,


KREATIVT

VECORA er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring som holder til sentralt i Sandnes.

og har derfor opprettet et eget internshipprogram slik at du kan få de riktige erfaringene og opplæringen som trengs hos oss. Internshipprogrammet pågår i 3 måneder, uten fastlønn, men med provisjon og mulighet for fast ansettelse etter endt kontraktsperiode. Under internshipet vil du få tildelt en mentor som veileder deg slik at du forstår helheten og verdien av det vi gjør i bedriften vår. Læringskurven er høy, og du vil få sjansen til å komme borti mye spennende som du garantert ikke lærte på skolebenken.

Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

SEND SØKNAD Wow! Du har kommet til veis ende på denne teksten. Nå er det tid for handling! Ta kontakt med daglig leder Hallgeir Gustavsen på e-post: hallgeir@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering eller se nettsiden www.vecora.no/landing/internship

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: hallgeir@vecora.no www.vecora.no www.vecora.no/landing/internship Facebook: www.facebook.com/vecora.no

53


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no

Fornybar og fullelektrisk

54


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner

eller biler på veien? Velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

55


Skaper en

trådløs fremtid

NORDIC SEMICONDUCTOR

Når du benytter trådløs mus og tastatur foran PCen, hører musikk eller telefonerer med trådløst headset, eller benytter deg av treningsutstyr som pulsmålere og smartklokker, er det mulig at det er R&D-ingeniørene Conrad Foik (29) og Solveig Fure (26) som har vært med på å utvikle dem. Nordic Semiconductor leverer state of the art-produkter til flere av verdens største elektronikkprodusenter. Hovedfokuset er på Bluetooth, en teknologi som mange mener vil være et avgjørende skritt på vei mot et trådløst samfunn og utvikling av «Tingenes internett». – Man blir jo litt stolt av å være med på å utvikle morgendagens teknologi, forteller Solveig ivrig. – Det er en god følelse å for eksempel gå i en elektronikkbutikk og se et produkt og tenke «dette har jeg vært med å lage», skyter Conrad inn. 56

TRÅDLØS TEKNOLOGI Hvis du har trådløs teknologi hjemme, er det stor sannsynlighet for at deler av innmaten kommer fra Nordic Semiconductor. Selskapet er verdensledende innen kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Produktene finnes i alt fra trådløs mus og tastatur til game-kontroller, pulsklokker og fjernkontroller. – Vi er begge to R&D-ingeniører, men jeg jobber med hardware, mens Solveig jobber med software, forteller Conrad. – Jeg er med på å utvikle og lage selve chipen. Vi setter sammen subsystemer og sørger for at alt fungerer. – Mens vi på min avdeling utvikler software som styrer chipen, slik at den oppfører seg riktig i forhold til for eksempel Bluetooth-standarden, fortsetter Solveig. – Felles for våre systemer er at det alltid er en radio involvert. Bruksområdene er uendelige, det er egentlig bare fantasien som setter grenser, forklarer Conrad.


ELEKTROFAG

BAKGRUNN FRA NTNU Nordic Semiconductor søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk. Både Conrad og Solveig har bakgrunn fra NTNU der de studerte elektronikk. – Jeg hadde en interesse for realfag og studerte matte, fysikk og kjemi allerede på videregående. I forkant av studiene leste jeg meg opp på hva de forskjellige variantene av sivilingeniører jobber med, og jeg landet på elektronikk som virket mest interessant, forteller Solveig. – Studiet kan være krevende, men etterhvert knekker man koden. Det er en fordel å være interessert i å forstå hvordan ting henger sammen, ikke bare pugge fra lærebøkene, fortsetter Solveig. – Hvis du vil være god og virkelig gjøre en innsats, kan nok studiet være krevende. Men blir du god åpner også mange muligheter seg for deg, for eksempel hos Nordic Semiconductor, utdyper Conrad. GODT MILJØ OG MANGE MULIGHETER – Vi er ikke så mange på avdelingen i Oslo, ca. 60 stk, og det er lav terskel for å finne noe på sammen. Om det er å dra ut og ta en øl etter jobb eller spille basketball om sommeren, det er bare å sende ut en mail og folk er med, forteller Solveig.

NORDIC SEMICONDUCTOR ASA produserer halvledere og spesialiserer seg på design og produksjon av «nøkkelferdige» trådløse komponenter. Selskapet er verdensledende på kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Komponenter fra Nordic Semiconductor benyttes blant annet i trådløse produkter som tastaturer, mus, spillkonsoller og sportsutstyr (herunder pulsklokker). Nordic Semiconductor er en innovativ kompetansebedrift med over 600 ansatte fordelt på avdelinger over hele verden Hovedkontoret ligger i Trondheim. Selskapet søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk.

– Vi har et ganske flatt hierarki sosialt her på avdelingen, og sjefen sitter på kontoret rett ved siden av meg, forteller Conrad. – Nordic Semiconductor er norskeid med hovedkontor i Trondheim, men er likevel veldig internasjonalt. Ikke bare selges våre produkter over hele verden, vi har også mange utenlandske ansatte, fra for eksempel India, Polen, Finland – eller Tyskland hvor jeg kommer fra, forteller Conrad. – Det gjør også at det finnes mange muligheter i vår organisasjon, både for videreutdanning og kursing internt og eksternt, og også for å kunne jobbe internasjonalt, forteller Solveig. – Selv om det er mye jobbing med data, er det ingen som må være supernerdete for å jobbe hos oss. Så lenge du er engasjert og flink til det du gjør er det absolutt plass til deg i Nordic Semiconductorfamilien, avslutter Conrad.

Kontaktinfo: Nordic Semiconductor Telefon: +47 72 89 89 00 Nett: www.nordicsemi.com

57


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranettbransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg. Våre ca. 8 700 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet. UTVIKLER MORGENDAGENS SAMFUNN – Førerløse biler, smarthus som styres via wifi, droner som leverer pakker, mulighetene er nesten grenseløse når det kommer til «tingenes 58

internett», forteller en begeistret Svein Andorf Olsen, direktør for Strategi og forretningsutvikling i Eltel. – Samfunnet blir stadig mer integrert mellom teknologi og kommunikasjon. Med stadig større hastighet og sømløs overføring kan datautveksling utnyttes på en helt annen måte enn før. Eltel sin rolle i utviklingen av fremtidens samfunn gjenspeiler seg i vårt motto; Securing the lifeline of modern society. I Eltel arbeider vi for å skape et mer robust samfunn basert på våre tjenester innen Power, Communication og Transport & Security. Begrepet Infranett ble utviklet av Eltel som et samlebegrep som illusterer sammensmeltingen av og samspillet mellom infrastruktur og nettverk, forteller Olsen. – Vi ønsker å være markedsleder på våre områder og Eltel er allerede nr. 1 i Europa når det gjelder å installere fibernett. Men vi ønsker ikke bare å følge utviklingen, vi søker stadig å være proaktive og å skape nye, kreative


ELEKTROFAG

løsninger. Og selvfølgelig trenger vi da mange dyktige, nytenkende og serviceinnstilte medarbeidere for å nå dette målet, avslutter Svein Andorf Olsen. SKAP EN GOD FREMTID – BÅDE FOR DEG SELV OG ANDRE 26 år gamle Christiane Brekka Brandshaug fra Bærum er en av de mange serviceinnstilte medarbeiderne som i Eltel jobber med å skape fremtidens samfunn. Etter å ha gått VG3 Dataelektroniker på Malakoff vgs i Moss, endte hun opp som lærling hos Eltel i Bergen. Nå er hun i gang med å fullføre sitt andre fagbrev, noe hun mener er et godt eksempel på at Eltel satser på den som vil og får det til. – I Eltel tok jeg først fagbrev innen Dataelektronikerfaget og nå tar jeg fagbrev i Telekommunikasjonsmontørfaget, forteller Christiane. – Det betyr at jeg har fått jobbe innenfor et bredt spekter innen det Eltel leverer på dataog telekommunikasjonsfronten. Nå i det siste har jeg primært jobbet som feilretter og kundeservice ut mot privatkunder som opplever tvog internettproblemer. Å jobbe innenfor Service Assurance i Eltel betyr at du som serviceingeniør har en stor del ansvar, men også en like stor del frihet og myndighet til å ta de riktige avgjørelsene på stedet, forklarer Christiane.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 8 700 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,4 milliarder euro i 2016. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Communication, Power og Rail & Road.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

– Eltel er interessert i å beholde de gode hodene og å gi folk muligheter. Hvis du er nøye og løsningsorientert, er i stand til å kunne ta problemer på strak arm, kanskje være litt smått oppfinnsom, og har både stå på- og samarbeidsvilje, vil du finne deg godt til rette i Eltel, mener Christiane. – Som et stort selskap sørger Eltel for god opplæring, både mens du er lærling og gjennom senere videreutdanning og kursing. De er opptatt av at du får anledning til å skape en god fremtid for deg selv, samtidig som du er med på å skape fremtidens samfunn, avslutter Christiane.

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.no

59


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 60

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide både på sykehus, offentlige eller private institusjoner, internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene, mulighetene og oppgavene er mange og krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

61


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 62

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

63


Eventyrlysten

bestemmer og definerer dagen ASKER KOMMUNE

– Å ta vare på de minste blant oss, er en av samfunnets viktigste oppgaver, mener 33 år gamle Jan Erik Vatn som jobber som barnehagelærer på Kistefossdammen barnehage i Asker kommune.

HANDLER OM Å TA BARNA PÅ ALVOR

Det var rollen som onkel som vekket Jan Erik sin interesse for å jobbe i barnehage.

– Det slår ut på flere måter. Når barna for eksempel tok til orde for å dra til Kardemomme by, så satte vi opp palmer i avdelingen og bygde gjerne noen små bygninger av papp og hengte opp bilder på veggen av tårnet til Tobias som man kunne se på avstand, og ja, så var vi i Kardemomme by, forklarer Jan Erik.

– Da jeg ble onkel oppdaget jeg at det faktisk var moro å både leke og sosialisere seg med små barn. Det å utfordre og vekke nysjerrighet hos barn viste seg å være en egenskap jeg har, og siden jeg på den tiden så etter jobb, begynte jeg også å seriøst å vurdere å jobbe i barnehage, forteller Jan Erik. I 2006 ble Jan Erik ansatt i Vikingjordet barnehage. Siden har han videreutdannet seg og har siden september 2017 vært ansatt som barnehagelærer i Kistefossdammen barnehage. 64

– Jobben ble enda mer moro enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg hadde sett for meg at det skulle være litt mer faste rutiner, men jeg har vært så heldig å få jobbe i barnehager hvor barna og deres kreativitet er i sentrum, og hvor det var rom for å ta barnas innspill på alvor fra første dag, forteller Jan Erik.

– Det er mye improvisering og eventyrlyst som bestemmer hvordan ting blir, og det gjør jo dagene mye kjekkere for oss voksne også. Du kan komme på jobb med en plan i hodet, og så kan barna snu på den på en femøring, og en tur som er planlagt skal gå til et sted, kan plutselig lede til et helt annet sted, forteller Jan Erik.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE – Det betyr selvfølgelig ikke at ting foregår uten en plan eller uten mål, utdyper Jan Erik. – Det handler spesielt om utvikling og stimulering av den sosiale kompetansen hos barna. Det handler om at alle skal ha venner, om å pirre nysjerrighet og lærelyst, og å tilby aktiviteter og omgivelser som utfordrer og legger opp til dette. – Som barnehagelærer består dagene selvfølgelig også av noen faste rutiner. Jeg har blant annet ansvar for en del planlegging, dokumentasjon, og foreldresamtaler, forteller Jan Erik. BARN ER BARE SMÅ MENNESKER – Da jeg bestemte meg for å videreutdanne meg til barnehagelærer, la Asker kommune til rette slik at jeg kunne studere på deltid ved siden av jobben. Det var helt avgjørende for meg. Teorien man lærte på studiet fikk jeg prøve ut i praksis i jobben på dagtid, og i tillegg hjalp det jo at jeg allerede hadde seks år med jobberfaring. – Jeg tror jobb i barnehage er noe som de fleste mennesker kan passe til. Alle mennesker er forskjellige og slik er det med barn også; barn er bare små mennesker og alle har forskjellige interesser og egenskaper. Er du engasjert, så har du garantert noe å bidra med, mener Jan Erik. – Jeg synes Asker kommune er en flott arbeidsgiver. Jeg har nå jobbet i barnehage i kommunen i over 10 år og trives veldig godt, så jeg mistenker nok at jeg fremdeles er her de neste 10 årene også, avslutter en smilende Jan Erik.

ASKER KOMMUNE er Askers største arbeidsgiver med ca. 4 000 ansatte. I kommunen er det et utall av spennende jobber innenfor helse, omsorg, skole, barnehage, undervisning, kultur og tekniske yrker, og du finner hele spekteret av administrative stillinger. Gjennom visjonen «Mulighetenes kommune» har Asker over mange år satset på et mangfoldig tilbud til innbyggerne. Asker kommune gir sine ansatte gode muligheter for kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid. Målet er å gi innbyggerne gode tjenester. Karrieremulighetene er mange innen ledelse, fag og tjenesteområder. Kompetente medarbeidere er det viktigste redskapet for å oppnå engasjement og vilje til utvikling. Derfor satser Asker kommune på å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere. Det er vedtatt at Asker kommune skal slå seg sammen med Røyken og Hurum kommune, og fra 2020 blir de tre kommunene til én kommune.

Kontaktinfo: Asker kommune Postboks 353, 1372 Asker Telefon: 66 90 90 90 E-post: post@asker.kommune.no Nett: www.asker.kommune.no

65


Å skape livsglede

og gjøre en forskjell for andre ASKER KOMMUNE

Linda Alexandra Dahlgren (36) gikk fra å være sykepleier på infeksjons- og isolatpost på Oslo universitetssykehus, Ullevål til jobben som sykepleier på Gullhella bo- og aktivitetssenter i Asker kommune. Det valget har hun ikke angret et sekund på. – Man er tilstede for pasientene på en helt annen måte når man jobber på et bo- og aktivitetssenter, i motsetning til å jobbe med til dels svært alvorlig syke mennesker slik en gjør på en infeksjons- og isolatpost, forklarer Linda Alexandra. – På Gullhella dreier det seg i stor grad om å tilrettelegge for at dagliglivet skal gå sin gang, samt å skape livsglede og gjøre en forskjell for den enkelte beboer. ØNSKET ET STABILT YRKE Linda Alexandra som opprinnelig er fra 66

Katrineholm i Sverige, hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli sykepleier. – Jeg kom først til Norge i 2001, som så mange andre unge mennesker fra Sverige for å jobbe på restaurant i Oslo og tjene penger. Det var en fin tid med mye frihet, og jeg og to venninner reiste veldig mye rundt i verden. Men i 2008 begynte jeg å se etter et mer stabilt yrke, og søkte meg derfor inn på Lovisenberg diakonale høgskole for å studere sykepleie. – Både min søster og to tanter er utdannede sykepleiere. I tillegg hadde jeg også jobbet litt på sykehjem i Sverige før jeg flyttet til Norge, så jeg var inneforstått med hva utdanningen og senere jobb innebar, forteller Linda Alexandra. FRA ULLEVÅL TIL GULLHELLA – Jeg hadde praksis på infeksjon- og isolatposten på Oslo universitetssykehus på Ullevål mens jeg studerte, og da jeg var ferdig utdannet i 2011 fikk jeg fast jobb der. Her ble jeg i fem år, før jeg og samboeren min bestemte oss for


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

å flytte til Asker. Etter en stund merket jeg at det ble litt langt å reise inn til Ullevål hver dag, spesielt med to små barn hjemme. Da bestemte jeg meg for å se på mulighetene i lokalmiljøet og Gullhella bo- og aktivitetssenter utpekte seg som et flott alternativ, forteller Linda Alexandra. – Her var det utlyst en ledig stilling som jeg søkte på og var så heldig at jeg fikk, og siden har jeg vært her. JOBBER FOR BEBOERNE – Den typiske arbeidsturnusen er at jeg jobber todelt turnus, altså dag og kveld, og hver fjerde helg. På sykehuset jobbet jeg hver tredje helg og nattevakter i tillegg, så dette er helt klart en forbedring, smiler Linda Alexandra. – En typisk dagvakt på Gullhella starter 07.30 med en felles muntlig rapport på personalrommet, slik at alle er oppdatert på de siste timers hendelser. Etter det er det hjelp med morgenstell, før det blir frokost for alle beboerne i felleskjøkkenet, rundt 09.15. Her deles det også ut medisiner. Etter frokost tar vi som er sykepleiere oss av den medisinske oppfølgingen med stell av sår og skader hos dem det gjelder. Lunsj kl. 13.00 er den neste daglige faste programposten, hvor det også deles ut medisiner igjen, og kl. 15.00 er dagvakten over. Så er det en tilsvarende lignende rutine på kveldsvaktskiftet, forklarer Linda Alexandra. – Gullhella bo- og aktivitetssenter gjør mye for beboerne med fokus på aktiviteter og et godt og trygt hverdagsliv. Jeg føler jeg har fått god kontakt med våre beboere og at jobben vi gjør betyr noe. Jeg angrer ikke på at jeg skiftet jobb, avslutter Linda Alexandra.

ASKER KOMMUNE ønsker en samfunnsutvikling som styrker innbyggernes og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for helse, trivsel og mestring. Helse skapes ikke primært i helse- og omsorgssektoren, men på mange arenaer og livsområder som på ulik måte har betydning for folks helse. Gjennom en trygg og moderne helse- og omsorgstjeneste legges grunnlaget for en friskere befolkning. Asker kommune har som mål å: • Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helsetjenestene med spesiell oppmerksomhet på helhet og tilgjengelighet • Styrke, videreutvikle og samle helse og omsorgstjenestene med et «Medisinsk senter» som hovedbase • Fremme aktiv brukerrolle fra tidlig alder • Sikre kvalitet, kompetanse og innovasjon • Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse

Kontaktinfo: Asker kommune Postboks 353, 1372 Asker Telefon: 66 90 90 90 E-post: post@asker.kommune.no Nett: www.asker.kommune.no

67


68


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

69


Den fødte

lakseoppdretter

MARINE HARVEST

Det er høy aktivitet på Marine Harvest sitt anlegg utenfor Haverøy. Rundt 47 000 fisk skal til slakt denne dagen, og midt oppi alle forberedelsene står TAF-eleven Jarle Stigum Frimanslund (18), som likevel tar seg tid til en prat med Muligheter mellom øktene. – Dette skjer jo ikke hver dag, forteller Jarle og peker mot den store slangen som går fra slaktebåten «Tauranga» og ned i den store merden. – Der skapes det et vakum som suger opp rundt 150 fisk i minuttet, forklarer Jarle. TAF-ELEV Jarle er TAF-elev. TAF står for teknisk, allmennfaglig utdanning og er et 4-årig utdanningsløp som fører fram til fagbrev, samtidig som eleven får studiekompetanse med fordypning i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg får elever på TAF fire års jobberfaring. 70

– Det er en fantastisk god ordning, selv om det kan være veldig slitsomt å jobbe, ta fagbrev og en studiespesialiserende utdanning samtidig. Jeg tar jo seks års utdanning på fire år, i tillegg til å være halve uken på jobb. Men det er verdt det og absolutt alle dører holdes åpne for deg. Fremtiden ser lys ut og i Marine Harvest har man stor interesse for tidligere TAF-elever ved senere ansettelser, forteller Jarle. OPPDRETTER FRA BARNSBEN AV At Jarle valgte utdanningen TAF Marin og jobb hos Marine Harvest, følte han var ganske naturlig. – Jeg er litt «arvelig belastet» med en far og onkel i næringen, i tillegg til at jeg alltid har vært interessert i fisk og i det maritime. Jeg har hatt akvarie hjemme og begynte med oppdrett av akvariefisk på gutterommet da jeg var 10 år gammel. Nå har jeg skalert hobbyen opp noen hakk, ler Jarle og peker ut mot merdene som til vanlig holder opp mot 1,4 millioner laks.


NATURBRUK

– DETTE ER FREMTIDEN – Levering av fisk skjer jo ikke hele tiden. Dagene går for det meste i vedlikehold, foring, lusekontroll, tørking av den kunstige tangen vi har langs merdene – hvor leppefisk som spiser lakselus kan søke tilflukt, og ellers sørge for at laksen trives, forteller Jarle. Han er ikke i tvil om at fiskeoppdrett er en næring med fremtid i. – Helt klart! Dette er framtiden! Da oljeprisen var på sitt laveste for ikke så lenge siden, opplevde vi til og med at en laks var verdt mer enn et fat olje. Jarle tenker å studere videre til fiskeveterinær, men ser ikke bort fra at Marine Harvest kan være en fremtidig arbeidsplass. – Marine Harvest er en kjempebedrift å jobbe i. Hvis du er kreativ, tåler å være ute i all slags vær og vind, og ikke er redd for å ta i et tak, tror jeg du vil finne deg kjempegodt tilrette på Marine Harvest, avslutter Jarle.

MARINE HARVEST er Norges største sjømatprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 5,5 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 700 ansatte, og omsatte i 2016 for 3 510 millioner EUR. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs. Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder som akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi ønsker ansatte med gode holdninger, og satser derfor på våre lærlinger. Hvert år tar vi imot ca. 70 lærlinger. Marine Harvests visjon er å lede den blå revolusjonen. Selskapet ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskaping langs hele kysten ved å produsere sunn og smakfull mat til en stadig økende befolkning.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

71


f

Et landbruk for fremtiden

Ingve Berntsen er 32 år og driver Fjordfegarden, en 100 % gressbasert storfekjøttproduksjon, basert på den gamle norske husdyrrasen Vestlandsk fjordfe. I 2016 ble han valgt til «Årets unge bonde». – Det er ingen krav til utdannelse for å jobbe innen landbruk i dag, men det hadde ikke overrasket meg om det kan bli det i fremtiden. Det kreves mye kunnskap for å drive en gård som gjør det godt, forteller Ingve. Selv har den unge bonden gått agronomlinja på Vinterlandbruksskolen og på Høgskolen for Landbruk og Bygdeutvikling der han tok en bachelorgrad i Nyskapning og samfunnsutvikling. Da han ble «Årets unge bonde» i 2016 vektla juryen nettopp Ingves engasjement for utdanning innen jordbruk, samt hans engasjement for jordvern og den spesielle formen for gårdsdrift han driver med fokus på Vestlandsk fjordfe, en rase som regnes som utrydningstruet. Med sine 45-50 mordyr og totalt i overkant av 100 dyr, er Ingves flokk av Vestlandsk fjordfe muligens verdens største.

– Hvordan er en vanlig dag for deg? – Det går i så mangt! Ikke bare er det snakk om daglig drift, men det er også forskjellige prosjekt som jeg har på gang, samt nisjeproduksjonen som skjer på siden. Det involverer også markedsføring og administrasjon, og slikt arbeid blir det bare mer og mer av, forteller Ingve.

– Hvordan ser du for deg fremtidens jordbruk i Norge? Er det en fremtid slik som man har drevet ting til nå eller blir det mer nisjeproduksjon? Er det rom for den vanlige melkekua? – Det er så absolutt rom for begge. Norsk jordbruk har en hovedoppgave, og det er å produsere trygg og nok mat til Norges befolkning. Derfor trenger vi det konvensjonelle familielandbruket. Ved siden av det, er det rom for langt flere nisjeprodusenter enn det er i dag, for disse to går hånd i hånd. Den konvensjonelle produksjonen står for hovedoppgaven med å

produsere nok mat, mens nisjeproduksjonen står for bredden og mangfoldet som skaper større matopplevelser, mener Ingve.

– I en så globalisert verden som i dag, må vi ha landbruk i Norge? – Det må vi absolutt. Det handler vel så mye om mattrygghet som beredskap. Vi vet hvordan ting er i dag, men vi vet ikke hvordan ting er i morgen. Vi må produsere stadig mer mat til stadig flere mennesker, på stadig mindre matjord, i et stadig mer uforutsigbart klima. Det er en enorm risiko for at gigantiske områder som står for store deler av verdens matproduksjon kan bli slått ut, alle på en gang, bare i løpet av en enkel feilslått sommer. Det har skjedd før, i 2008, da det var tørke i USA, Russland og Ukraina, forklarer Ingve. – Alt dette stiller stadig høyere krav til kompetanse og stadig flere folk med denne kompetansen, både for bønder og folk i industrien. Alle felter innenfor landbruk vil være viktige i tiden som kommer, så vi kan absolutt si at landbruk er et fremtidsyrke.

– Hvordan blir man bonde? Hvilke muligheter finnes dersom man ikke arver en gård? – Det er mange gårdsbruk til salgs i Norge, men det er et langstrakt land, og de sentrale gårdene er så klart de det rives mest om, men det er slettes ikke umulig å starte opp i bransjen. Men det er heller ikke slik at du må ha et gårdsbruk for å få en fot innenfor jordbruksnæringen. Det vil være et enormt behov for folk med landbruksrelatert utdannelse i de kommende årene, til næringene som er tilknyttet landbruket, blant annet næringsmiddelindustrien, innen digitalisering og automatisering, som landbruksteknikere eller folk innen forskning og laboratoriearbeid, avslutter Ingve.


74


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien.

Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig, renslig, og liker å gi god service.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

75


En MENY av MENY

muligheter

Thord Kleiven Antonsen (26) har gått gradene i MENY fra utplassering og lærlingplass til deltidsjobb og hele veien til å bli ferskvaresjef. Har du klare mål og er villig til å stå på, er det mange muligheter for deg i MENY, slår han fast. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, og startet på linjen som i dag tilsvarer Vg1 Restaurant- og matfag, forteller Thord Kleiven Antonsen. For ti år siden kom han for første gang i kontakt med sin arbeidsgiver MENY, gjennom utplassering og deltidsjobb. – Jeg var motivert for en mer praktisk utdanning, og da jeg alltid har hatt en interesse for både mat og matlaging, var Restaurant- og matfag et utdanningsløp som passet meg godt, forteller Thord. – Jeg ønsket å lære mer om fisk, kjøtt og andre ferske råvarer og søkte derfor om utplassering på MENY. Jeg gjorde nok et godt inntrykk, for samtidig

76

fikk jeg tilbud om deltidsjobb i samme butikk, som jeg selvfølgelig takket ja til. RESTAURANTKOKKELÆRE

OG

MATFAG;

MER

ENN

– Å jobbe i MENY åpnet øyne mine opp for flere muligheter innen mat- og restaurantbransjen enn bare å bli kokk, forteller Thord. – Jeg ble begeistret for å jobbe i ferskvaredelen av butikken og bestemte meg for å fortsette med lære til butikkslakter. Ambisiøs som jeg er kom også tanken og målet ganske tidlig om å bli ferskvaresjef. Så etter at jeg begynte som lærling har jeg bare søkt flere utfordringer og klatret i systemet. KURS OG OPPLÆRINGSTILBUD

MENY har flere opplæringstilbud, kurs og treningsløp for sine ansatte. – Jeg har hatt en kontinuerlig karriereutvikling i MENY. Jeg har vært gjennom alle stegene i ferskvareavdelingen, med gode ledere som har motivert meg underveis, forteller Thord. – Jeg deltok også på et ganske omfattende traineeprogram over ett år i MENY, med kursing for å


RESTAURANT- OG MATFAG

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

– Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø, med mange muligheter, sier Thord Kleiven Antonsen

finne ut hvilken ledertype jeg er og for å se hva som kreves av meg for at jeg skal klare å motivere andre. MULIGHETER FOR DEN SOM STÅR PÅ Thord fortsatte ett år som butikkslakter på MENY Triaden etter fullført fagprøve, før han tok steget videre og ble kjøttansvarlig på MENY Lillestrøm. Etter dette var han assisterende ferskvaresjef på MENY Skedsmokorset i nesten tre år, før han i november 2016 ble ferskvaresjef på MENY Snarøya med ansvar for syv andre ansatte som han administerer.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

– Du kan si at jeg har fått oppleve mye i min tid i MENY og fått prøve meg på mange ting. Nå består jobben for det meste i oppfølging og administrasjon av tre andre heltidsansatte og fire deltidsansatte og å lede avdelingen, forteller Thord. – Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø. Det er også rom for å gjøre feil, rom for å vokse og å bli bedre. Mulighetene er der for den som står på. Vil du opp og frem og viser at du jobber hardt, har klare mål og viser at du er villig til å ta ansvar, gir også MENY deg mange muligheter, avslutter Thord.

77


Jærkokken Heine Grov

Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant og har siden arbeidet som kjøkkensjef på flere kjente steder i både Bergen, Bryne og Os. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. Han har en klar anbefaling om hva du som elev bør se etter når du i løpet av utdanningen skal på utplassering eller i lære:

– Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan, anbefaler Heine, og legger til: – Videre er det viktig med vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under merkenavnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. Heine har tidlegare gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst, boka Det Jærske Kjøkken (2005) i lag med Målfrid Snørteland, og Jærkokken (2009) i lag med fotograf Ingeborg Skrudland. I 2015 kjøpte Heine det gamle apoteket i meierigata 4 i Bryne sentrum, hvor han driver virksomheten sin fra, med fokus på håndlaga mat og lokale råvarer. Les mer på www.jærkokken.no


80


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

81


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET

STUDIER OG PRAKSIS

– Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne.

– Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne.

– Klarer du denne første prøven blir du innkalt til

82

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

– Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evalueringsopplegget er litt annerledes, men intensiteten i


SERVICE OG SAMFERDSEL

studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og praksis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også i Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

83


Del din

lidenskap for mat

MENY

I MENY er det 10 000 medarbeidere som står på hver dag for å gi kundene en unik handleopplevelse.

treningsløp som er individuelt tilpasset ditt nivå og fagområde. Gjennom treningsløpet får du utvikle relevant kompetanse for din hverdag i butikk, enten du er helt fersk eller ekspert på ditt fagfelt.

Din motivasjon, kompetanse og personlighet danner grunnlaget for dine karrieremuligheter. Er du serviceinnstilt, blid, glad i mat og mennesker, så er sjansene store for at du vil lykkes i MENY.

I MENY Masters kan medarbeidere også selv melde seg på klasseromskurs som er delt opp i to hovedgrupper; fagkurs og lederkurs. Fagkursene hjelper deg på veien mot å bli en dyktig kundeveileder. Lederkursene er for deg med resultat- og personalansvar.

I MENY er vi opptatt av at alle som ønsker det skal ha muligheten til å utvikle seg. Derfor har vi et unikt opplæringstilbud til våre ansatte. MENY MASTERS Våre kunder ønsker hjelp og det lille ekstra, enten det er fagkompetanse eller service. MENY Masters er vår digitale læringsarena hvor vi setter kompetansen i system. Her ligger alle verktøyene du trenger for å levere de beste kundeopplevelsene. MENY Masters legger opp et obligatorisk 84

TRAINEEPROGRAM MENYs traineeprogram gjennomføres på ett år. Programmet har som målsetting å utdanne personer med potensiale til å inneha stilling som kjøpmann eller ferskvaresjef i en av våre butikker. I året som trainee får du en egen mentorveileder som bistår deg gjennom programmet. Traineeprogrammet består av trening i ulike avdelinger i butikken, samt opplæring innenfor felt som ledelse, økonomi og drift. I tillegg gjennomføres det coachingsamtaler, ulike samlinger og hospitering i annen butikk.


SERVICE OG SAMFERDSEL

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

LÆRLINGER Vi er opptatt av å sikre fremtidig ettervekst av gode medarbeidere. Derfor tar vi inn omlag 50-70 lærlinger hvert år. MENY har fokus på at læretiden hos oss skal gi lærlingen faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. De aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe hos oss etter endt lærlingtid. LEDERUTVIKLING For at lederne våre skal bli trygge i lederrollen, tilbyr MENY lederkurs og lederutviklingsprogrammer på flere nivåer, både for avdelingsledere og kjøpmenn. Verdiene og lederprinsippene våre danner grunnlaget for all lederopplæring i MENY. Vi har også enkeltkurs som fokuserer på lederoppgaver som medarbeidersamtale, intervju og rekruttering, økonomi, personaladministrasjon og sykefraværsoppfølging. I tillegg har vi lederutviklingsprogrammer som fokuserer på bl.a. lederrollen, coaching av medarbeidere, kommunikasjon og håndtering av vanskelige situasjoner.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

85


86


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og jobbe med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

87


Skap bransjens

beste servicebedrift BILIA

Hvordan tror du fremtidens biler vil bli? Kommer de til å bli ladet trådløst fra veibanen? Vil de gå på hydrogen? Vil de være selvkjørende? Uansett hva fremtiden bringer vil folk ha behov for mobilitet. I Bilia får du jobbe med kvalitetsmerker som BMW, Volvo, MINI, Toyota og Lexus, og vi har bilanlegg spredd over hele Østlandet og Trøndelag. Bilia i Norge er en del av Nordens største bilkjede, og vi er i vekst. Vår aller viktigste fokus er høy grad av personlig service. Derfor tilbyr vi Bilia-kunder sin egen personlige servicetekniker. Serviceteknikeren er kundens kontaktpunkt hos verkstedet, og har det fulle og hele ansvaret for både kunden og bilen. Dette betyr at hver kunde får sin egen ekspert på verkstedet som blir godt kjent med både kundens behov og bilen. Dette unike konseptet gir våre teknikere en varierende og stimulerende hverdag. Våre dyktige teknikere utvikler ferdigheter innen bilfag, kundehåndtering, salg, IT og administrativt. HVA KAN JEG JOBBE MED HOS BILIA? Vi trenger engasjerte medarbeidere som enten har eller ønsker å utvikle sin kompetanse innenfor

88

alle våre virksomhetsområder. To av de største virksomhetene i Bilia er bilsalg og servicemarked, og servicemarkedet består av verksted og delesalg. I tillegg har vi et bredt spekter av stillinger innen kontor og administrasjon. Eksempler på stillinger i våre verksteder: • • • • •

Personlig servicetekniker (mekaniker) Verkstedcoach (arbeidsleder) Bilskadereparatør og billakkerer Skaderådgiver Verkstedsjef


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

Eksempler på stillinger i bilsalg og delebutikk: • • • •

Bilselger Salgssjef Dele- og tilbehørsselger Flåteselger

Eksempler på administrative stillinger: • • • •

ogistikk L Controlling og regnskap Markedsføring Økonomi

BILIA SOM ARBEIDSGIVER Det er viktig for oss at alle nye medarbeidere føler seg velkomne hos oss. For at man raskest mulig skal komme inn i sin nye rolle og lære mer om bedriftskulturen, blir det for alle våre nye kollegaer lagt en god plan for introduksjon i bedriften. For å sikre at vi har tilfredse og engasjerte medarbeidere med vilje og evne til å bidra til at Bilia skal oppnå suksess, gjennomfører vi årlige målinger av både engasjement og trivsel. Vi er stolte av at våre medarbeidere gir oss svært gode tilbakemeldinger på disse målingene. At trivselen er god, gjenspeiles også gjennom vårt lave sykefravær.

BILIA er Nordens største bilforhandlerkjede med tilstedeværelse i Norge, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Selskapet har dermed gode forutsetninger for å utnytte stordriftsfordelene innenfor administrasjon, innkjøp og logistikk. Bilia har etablert et sterkt varemerke og har salgs- og serviceanlegg med god tilgjengelighet og sterk posisjon i våre respektive markedsområder. I Norge forhandler Bilia Volvo, BMW, MINI, Toyota og Lexus. Bilia kan tilby et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester både i bilsalg og servicemarkedet. All virksomhet i Bilia tar utgangspunkt i konsernets kjerneverdier. Bilia skal kontinuerlig utvikle nye, attraktive konsepter og servicetjenester og anvende ny teknologi som skaper: • Tilgjengelighet • Engasjement • Unik bilopplevelse

UTVIKLINGSMULIGHETER Bilias store konkurransefortrinn er våre kompetente og engasjerte medarbeidere. Vi oppmuntrer våre medarbeidere til å utvikle seg gjennom intern rekruttering og faglig påfyll. Gjennom Bilia Academy tilbyr vi alle våre ledere meget gode lederutviklingsprogrammer med en praktisk tilnærming for å kunne ta i bruk ny kompetanse i sitt lederskap. Vi samarbeider også tett med våre leverandører om faglig utvikling av selgere, salgssjefer og verkstedmedarbeidere. Vil du bli en av oss? Les mer på: www.bilia.no/jobbe-hos-bilia/

Nett: www.bilia.no

89


En av Europas ledende

produsenter

BRUNVOLL MAR-EL

Morten Pedersen Korsvik (20) dro fra Fitjar i Hordaland til Dalen i Telemark for å bli lærling i automasjonsfaget hos Brunvoll Mar-El, en av Europas ledende produsenter av maritime kontrollsystemer og styringssystemer for skip. Det angrer han ikke ett sekund på!

masjon og det virket som et spennede fag med mange muligheter. Etterhvert, og i hvert fall etter at jeg ble lærling hos Brunvoll, har jeg blitt 100 % sikker. Det er ingen tvil lenger om at det er dette jeg har lyst å jobbe med.

– Å få komme til Brunvoll har vært en fantastisk mulighet, forteller Morten. Men selv om den 20 år gamle lærlingen stortrives, var det langt fra sikkert at det var automasjonsfaget han kom til å velge.

– Bedriften som faren min jobber i har et samarbeid med Brunvoll Mar-El og slik kom jeg på å kontakte dem. De var veldig interessert i å få inn ungdom på utplassering, så jeg tok en sjanse og valgte å reise til Dalen i Telemark, forteller Morten.

OVERBEVIST AV LÆRER – Da jeg skulle velge videregående var jeg ikke 100 % sikker på hva jeg egentlig ville, og det sto mellom elektro og studiespesialisering, forteller Morten. – Jeg hoppet i det og valgte elektro. Etter det var det læreren min i VG1 som anbefalte auto90

FØRSTE MØTE MED BRUNVOLL MAR-EL Morten gikk automasjon på Stord vgs og Rubbestadneset vgs. Det var få utplasseringsbedrifter i nærområdet, men han visste råd.

– Klart jeg var spent! Jeg reiste til en annen del av landet uten å kjenne noen. Det var utrolig hvor godt jeg ble tatt imot i bedriften! Ikke bare når det gjaldt arbeidsoppgaver, men jeg fikk også bli med på aktiviteter og kom umiddelbart inn i miljøet!


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

– Det er veldig typisk med arbeidsmiljøet ved Brunvoll Mar-El. Alle får være seg selv og er hyggelige mot alle. Og når man er en gjeng hvor alle står på, så lykkes vi også sammen, skryter Morten. LÆRER NOE NYTT HVER DAG Erfaringen fra tiden med utplassering var så positiv at Morten også ønsket å gjennomføre læretiden hos Brunvoll. Det syntes også bedriften var en god ide. Nå har Morten kjøpt bolig i Dalen og skal være lærling frem mot sommeren 2019. – Det er kjempespennende å jobbe i en Europaledende bedrift som Brunvoll Mar-El. I en slik allsidig bedrift lærer du noe nytt hver dag, så man må være lærevillig, nysgjerrig og løsningsorientert. I det siste har vi jobbet med styringssystem for hybridbåt, og det er noe jeg aldri har vært borte i før. Det er heldigvis ikke vanskelig å komme inn i alle de forskjellige oppgavene vi jobber med, for jeg får god hjelp, og god opplæring i bedriften, forteller Morten.

BRUNVOLL MAR-EL er lokalisert i Dalen i Telemark, og har vært en del av Brunvoll siden mars 2017. Selskapet er en av Europas ledende produsenter av maritime kontrollsystemer for skipsfremdrift og manøvrering, i tillegg til styringssystemer for spesielle applikasjoner og agenturvirksomhet. Siden starten i 1974 har selskapet levert over 3 600 kontrollsystemer for framdrift og manøvrering. Brunvoll Mar-El er en del av Brunvollkonsernet. Det familieeide konsernet ble etablert i 1912, har hovedkontor i Molde og produksjon i Molde, Volda og Dalen. Konsernet har rundt 460 medarbeidere, og er representert gjennom et agentnettverk i 25 land. Brunvolls visjon er ”Trusted World Wide” og våre verdier er å være nøyaktig, lidenskapelig, pålitelig og ansvarlig.

FANTASTISK TID SOM LÆRLING – Fram til nå har tiden som lærling vært fantastisk, trivelig og lærerik, smiler Morten. – Jeg håper at det er mulighet for fast jobb hos Brunvoll Mar-El etter læretiden. Den avdelingen som virker mest spennende er Service. Brunvoll Mar-El har kunder og oppdrag over hele verden. Så de som jobber innen service får også reise en god del, møte nye mennesker og kulturer og jobbe med våre systemer der disse er i bruk. Det hadde vært kjempespennende å få bli en fast del av dette teamet, avslutter Morten.

Kontaktinfo: BRUNVOLL MAR-EL Storvegen 48, 3880 Dalen Telefon: (+47) 35 07 58 00 E-post: mar-el@brunvoll.no Nett: www.brunvoll.no

91


Holder liv i

norske industritradisjoner HYDRO

Over 110 år har gått siden et av Norges mest kjente industrieventyr først så dagens lys. I dag er Hydro et globalt aluminiumselskap med aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter. Fortsatt er størsteparten av aktivitet og produksjon knyttet til Norge, og på Hydro sitt verk på Holmestrand treffer vi en ung ansatt som er med på å holde liv i disse stolte norske industritradisjonene. Hydros valseverk i Holmestrand lager valsede aluminiumsprodukter, som siden blir til alt fra bygningsplater til aluminiumsfolie. I tillegg drives det med avansert lakkeringsvirksomhet, hvor det levereres valsede og lakkerte aluminiumbånd til bl.a. bygningsprodukter, matemballasje, flerlagsrør og telyskopper. Her er også to rotérovner, to omsmelteovner og et støperi som er et av de eldste 92

og mest velprøvde for resirkulering av aluminium i Norge. ET BREDT FAGFELT 20 år gamle Tor-Atle Hov fra Stokke avla nylig fagprøve og er nå fast ansatt som produksjonstekniker. – Jeg gikk først Teknikk- og industriell produksjon og Vg2 Industriteknologi på Færder vgs før jeg begynte som lærling i Hydro, forteller Tor-Atle. – Produksjonstekniker er et ganske bredt fagfelt


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

med mange muligheter for jobb innen å utvikle og drifte produksjonsprosesser i industrien. På Hydro Holmestrand er du med på å smelte aluminiumen, bolte aluminiumen, mens jeg hovedsakelig jobber med skjæring av lakkert aluminium og klargjøring og betjening av maskinen i forhold til det, forteller Tor-Atle. – På skolen lærer du deg de vanlige tingene, som for eksempel sveising, sliping og dreiing, mens hos Hydro lærte jeg mye nytt. Her fikk jeg ansvar. Jeg fikk innsyn i sammenhengene, lærte om maskinene og vedlikeholdet, og fikk håndtere problemer på egenhånd, mens jeg hele tiden fikk god støtte underveis fra min veileder. DØGNKONTINUERLIG PRODUKSJON – På verket er det døgnkontinuerlig drift. Derfor jobber de fleste her 5-skiftsordning. Det er både dag-, ettermiddag- og nattskift i faste intervaller, i tillegg til helgeskift, forteller Tor-Atle. – Noe av det viktigste å ha kontroll på, både mens man er på ungdomsskolen og videregående er fravær, orden og oppførsel. Det er viktig å møte presist. Ved skiftarbeid vil du jobbe mye i kortere perioder, men til gjengjeld får du også mye fri. ANBEFALER HYDRO – Hydro er en bra bedrift både å være lærling og arbeidstaker hos. Det er en sosial bedrift som ser og bryr seg om de ansatte, med konkurransedyktig lønn, gode forsikringsordninger, fokus på HMS, og mulighet for videreutdanning og ytterligere sertifiseringer. – At jeg ble ansatt kort tid etter å ha blitt ferdig med fagbrevet, viser at bedriften er villig til å satse på deg, dersom du gjør en innsats. Jeg kan helt klart anbefale Hydro, avslutter Tor-Atle.

HYDRO er et fullt integrert aluminiumselskap med 35 000 ansatte i 40 land på alle kontinenter, med lokal ekspertise, verdensomspennende virksomhet og enestående kompetanse på FoU. I tillegg til produksjon av primæraluminium, valsede og ekstruderte produkter og resirkulering, driver Hydro med utvinning av bauksitt, raffinering av alumina og produksjon av energi, noe som gjør oss til det eneste selskapet som dekker alle områder av den globale aluminiumindustrien. Vi ønsker engasjerte lærlinger som kan være med å produsere fremtidens aluminiumprodukter. Våre mål er å skape et livskraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser og produkter. Vi trenger lærlinger som er nysgjerrige, lærevillige, engasjerte og selvstendige. Hvilke fag vi tilbyr læreplass innenfor vil kunne variere noe fra år til år. Vi har blant annet lærefag innen: • • • • • • • • • • •

Automatiseringsfaget Kjemiprosessfaget Produksjonsteknikkfaget Bilfaget, tunge kjøretøy Yrkessjåførfaget Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Energimontørfaget Laboratoriefaget Logistikkfaget

People Resourcing HR Kompetansesenter Norge E-post: rekruttering.norge@hydro.com www.hydro.no/karriere

93


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass

For å få komme inn på jobbintervju må du få arbeidsgiver til å bli oppmerksom på deg. I de fleste tilfeller må du sende inn en skriftlig søknad på stillingen du søker på. Hver søknad bør være skreddersydd for den jobben du søker på. Før du skriver søknaden er det derfor viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen.

94

EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : INNLEDNING Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person. HOVEDDEL Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner.


AVSLUTNING En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN: • Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Har du besvart alt? Er den overbevisende?

• Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer. • Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en. • Inneholdt stillingsutlysningen referansenummer? Har du husket å merke søknaden? • Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

95


Slik lager du en god CV

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på. EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse • Bruk Word- eller PDF-format PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner

96

UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.


SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig. IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person.

du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. • Dersom du bestemmer deg for det siste kan

97


Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14–20 år, er ikke alltid like lett. Skoleboka Muligheter skal hjelpe elever og studenter til å kunne ta et godt valg. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fornuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direkte fortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer. I Skoleboka Muligheter kan leseren la seg inspirere av profilerte bedrifter, organisasjoner, offentlige etater og utdanningsinstitusjoner som vil fortelle om sin virksomhet, hva som forventes av deg, og hvorfor du skal ta nettopp dette valget.

Profile for Muligheter

Muligheter Telemark-Buskerud-Vestfold 2019  

Muligheter Telemark-Buskerud-Vestfold 2019