__MAIN_TEXT__

Page 1

1


2

Muligheter Oslo og Akershus 2018 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Oslo og Akershus til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Oslo og Akershus 2018 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


d l o

h n n

I

Informasjon om Oslo-regionen

4

Fylkesdirektør videregående opplæring i Akershus

6

You-messa i Oslo Spektrum

8

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen

10

Slik blir du superstudent

12

Slik får du drømmejobben

14

Slik søker du videregående og høyere utdanning

16

Slik skriver du søknad og CV

20

Studieforberedende

24

Høyere utdanning

30

Folkehøgskoler

44

Bygg- og anleggsteknikk

50

Kreativt

54

Elektrofag

58

Helse- og oppvekstfag

64

Naturbruk

74

Restaurant- og matfag

80

Service og samferdsel

86

Teknikk og industriell produksjon

92

3


4


Oslo/Akershus: Mulighetenes region Oslo/Akershus-regionen vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Det gir store muligheter, hvis du våger å satse og gripe dem! Men det finnes også utfordringer. Det felles arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus illustreres ved at 37 prosent av alle sysselsatte i Oslo pendlet fra en annen kommune, primært fra Akershus, mens 13 prosent av Oslos sysselsatte beboere jobbet i Akershus. Det er tjenesteyting i vid forstand – varehandel, samferdsel, bank- og forsikringsvirksomhet, offentlig og privat tjenesteyting m.m. – som utgjør det dominerende elementet i hovedstadsregionens næringsliv målt etter antall sysselsatte. Internasjonale studier viser at til tross for at den norske hovedstadsregionen er en liten storbyregion målt i antall innbyggere, framstår den som en kunnskapsregion og globalt ledende på enkelte områder. Befolkningen har et svært høyt formelt utdanningsnivå og næringslivet er kunnskaps- og forskningsintensivt.

virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Oslo-regionen er det definitive midtpunkt for forskning og utvikling i Norge. Både i næringslivet, universitets- og høgskolesektoren, og instituttsektoren er forskning og utvikling målt i antall kroner høyere i Oslo/Akershus enn i andre norske regioner. Oslo/Akershus har en høyere intensitet innen forskning og utvikling i næringslivet enn det man skulle forvente ut fra næringsstrukturen i fylkene alene. Akershus har høyest grad av gjennomføring av videregående opplæring i landet, med en andel på 78,2 prosent elever som fullfører i løpet av fem år. Deretter følger Sogn og Fjordane med 77,4 prosent, rett før Oslo på 75,9 prosent. Likevel oppgir over 50 prosent av NHO-bedriftene i hovedstadsregionen at de har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft i dag. Hva betyr dette for deg som elev? I første omgang at du må fullføre videregående opplæring! Fullfører du videregående opplæring står du mye sterkere rustet i møte med fremtidens arbeidsmarked og næringslivets behov. Hvis du satser, finnes det muligheter i Oslo og Akershus! Lykke til med ditt utdanningsvalg!

Oslo/Akershus sitt største fortrinn er kompetanseressursene og mangfoldet i det lokale næringslivet. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helseog bioteknologi, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer, samt kultur og kreative næringer. Kunnskap er en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo/Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover. Kunnskapsintensive

5


Fullført videregående gir flest muligheter På landsbasis er de siste tallene for andelen elever som fullfører og består videregående opplæring de høyeste siden målingene startet for 17 år siden, og flest fullfører og består i Akershus. Det gleder John Arve Eide, Fylkesdirektør for videregående opplæring som påpeker at dette er en av de viktigste døråpnerne til arbeidslivet. – Det er gledelig å se at vårt langsiktige arbeid med å øke gjennomføringsgraden for videregående opplæring har gitt resultater, sier John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. – Det er viktig at du fullfører videregående opplæring. Det blir mindre og mindre behov for ufaglært arbeidskraft og videregående opplæring er den primære døråpneren til arbeidslivet. – Det som er klokest er å velge en utdanning ut fra dine interesser, men samtidig ha i bakhodet at det må være behov for kompetansen du tilegner deg i fremtidens arbeidsmarked. Her spiller også fullført videregående opplæring en stor rolle. Det er viktig å ha kompetanse i bunn for å kunne omstille seg i tråd med fremtidige endringer i arbeidslivets krav, forklarer John Arve Eide.

FLEST FULLFØRER OG BESTÅR I AKERSHUS På landsbasis har 73 prosent av elevene som startet videregående opplæring i 2011 fullført og bestått videregående opplæring på normert tid eller i løpet av fem år. Tallet er det høyeste siden målingene startet for 17 år siden og flest fullfører og består i Akershus, med 78 prosent. – Dette har ikke vært en kvikkfiks, men en langsiktig satsing med flere tiltak som har bidratt til å løfte resultatet. Et av de viktigste momentene har vært at vi nettopp ikke har fokusert på resultatet eller på å heve konkrete måltall, men heller fokusert på å forbedre

6

prosessene uavhengig av dette. Om man lykkes med det kommer resultatene av seg selv, forklarer Eide.

FOKUS PÅ MENNESKER – Det ene vi har vært veldig tydlige på er å rydde plass i skolene til pedagogisk ledelse. Vi har sørget for at skolene både økonomisk og kompetansemessig har hatt kapasitet til å lede pedagogiske prosesser. Dette har vært et kontinuerlig arbeid de siste ti årene med uttallige rekker med samlinger, møter, konferanser, kurs og praktiske øvelser, forteller Eide. – Vår tanke har vært å begeistre og støtte opp om lærerne, slik at disse igjen kan begeistre og støtte opp om elevene. Det handler om å ha fokus på mennesker. Ingen blir inspirert av at man skal øke et prosenttall på en statistikk. Det må fylles med innhold, forklarer Eide. – Det andre er at vi har utviklet IKO-modellen: Identifisering – Kartlegging – Oppfølging. Modellen bygger på forskning om årsakene til bortvalg og frafall i videregående opplæring, og gjør at vi kan identifisere elever som trenger ekstra oppfølging og sette inn tiltak på et tidligere stadium.

EVALUERER OG PLANLEGGER UNDERVISNING – Vi har gjennom de siste fem-seks årene også hatt undervisningsvurdering, som betyr at en gruppe eller klasse får mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan de opplever at opplæringen i et fag fungerer i forhold til innhold, metodikk og samarbeid. Flere skoler har også elevrepresentanter i flere av sine beslutningsorganer, blant annet når innhold og årsplaner for fagene skal utformes, forklarer Eide. – Fullført videregående opplæring gir flest muligheter. Det tar vi i Akershus på alvor ved å ta både lærere og elever på alvor, avslutter fylkesdirektør John Arve Eide. – Intervju ved Tore Johannes Berntsen –


Foto: Akershus fylkeskommune

7


Oslo kommune Utdanningsetaten

er Jeg lik ting! e å fiks

Mange muligheter – ditt valg Vi ses på You-messa! Oslo Spektrum 7.–8. november Foreldre og foresatte fra 8. — 10. trinn er også velkomne begge dager. 7. nov. kl. 08.30–20.00 8. nov. kl. 08.30–14.30 Gratis inngang!

8 oslo.kommune.no/you-messen

Yrker og utdanning


Yrkes- og utdanningsmessen i Oslo Spektrum Yrkes- og utdanningsmessen (You) arrangeres 7. - 8. november i Oslo Spektrum. På messen får elever og foresatte kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående opplæring i Oslo, slik at det blir enklere å ta et riktig utdanningsvalg. You-messen arrangeres av Utdanningsetaten i Oslo i tett samarbeid med videregående skoler og lokalt arbeidsliv, og er et ledd i Osloskolens plan for en helhetlig utdanningsog yrkesveiledning for elever på ungdomstrinnet. Alle de 13 utdanningsprogrammene i videregående opplæring har egne stands, og presenterer fagområder og yrkesmuligheter. Lærlinger og elever er viktige bidragsytere på messen.

Rundt 6 000 osloelever besøker arrangementet – de aller fleste er elever på 10. trinn. Elever på Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram, samt elever på 9. trinn, er også velkommen. Det samme er elever i voksenopplæring og ungdom som nylig er ankommet Norge. Foresatte er velkommen til å You-messen innenfor åpningstidene.

besøke

Tirsdag 7. november holdes det langåpent, og kl. 18.00 vil rektor på Kuben videregående skole i Oslo, Kjell Ove Hauge holde innlegg om valg av videregående opplæring. Åpningstider •

Tirsdag 7. nov. kl. 08.30 – 20.00 (langåpent for besøk av foresatte)

Onsdag 8. nov. kl. 08.30 – 14.30

Arrangementet er gratis

På You-messen kan osloungdom – og deres foresatte – spørre om alt de måtte ønske, og få en smakebit på alle mulighetene. 9


Foto: Marte Garmann

Velg utdanning

med hodet og med hjertet KUNNSKAPSMINSTER TORBJØRN RØE ISAKSEN

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister siden 2013. Som øverste ansvarlig for skole og utdanning i Norge var han villig til å dele noen tanker og råd med Muligheters lesere. – Jeg håper den dagen jeg ikke er minister lenger at jeg kan se tilbake på at vi styrket lærernes stilling i skolen og gjenreiste faglæreren, forteller ministeren. – Det er mye viktig vi jobber med. Kampen mot mobbing, et løft for realfag og å få ned frafallet 10

i den videregående skolen er viktige oppgaver. Men det aller viktigste er kanskje tidlig innsats i skolen. Vi må hjelpe flere elever tidligere enn i dag, forteller ministeren. OM FRAFALL – Frafall er et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, forteller ministeren. – Det er stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og det er en klar sammenheng mellom frafall og arbeidsledighet, helseproblemer og sosiale problemer senere i livet. Satsing mot frafall er derfor


en av regjeringens viktigste prioriteringer, forklarer ministeren. – Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og derfor setter vi i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette. Høsten 2014 lanserte regjeringen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid. OM YRKESFAG I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent. Ministeren er klar på at nivået må økes. – Om lag halvparten av hvert kull velger yrkesfag, og det er bra. Problemet ligger først og fremst i at bare om lag halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører utdannelsen. Samtidig må vi få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene et fagbrev gir. Det er et stort behov for faglært arbeidskraft, og det behovet vil bare bli større i årene som kommer, forklarer ministeren. – Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 17 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og vi har innført en merkeordning for bedrifter som har lærlinger. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser ble signert 14. mars i 2016. – Vi må sørge for at de ungdommene som søker seg til yrkesfag hvert år, får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter. I dag er det noen elever som får opplæring i fag som arbeidslivet ikke verdsetter eller har bruk for. Vi gjennomgår nå alle yrkesfagene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å bidra til at de holder en høy faglig kvalitet. Dette arbeidet gjør vi sammen med partene i arbeidslivet, som ofte vet best hvor skoen trykker, forklarer ministeren.

i media begynt å snakke om at Norge lider av en «mastersyke» – at for mange tar mastergrader og at kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet er for høye. Dette synet deler ikke ministeren. – Jeg mener ryktene om en såkalt «mastersyke» er betydelig overdrevet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere, ikke at for mange har mastergrad. – I debatten om «mastersyke» er ofte behovet for fagarbeidere satt opp mot det økende antallet som tar mastergrad. Det mener jeg blir feil. Hvis vi ser på SSB sin framskriving om fremtidig kompetansebehov, så ser vi at det er et klart behov for å utdanne folk i begge grupper, mens behovet for ufaglært arbeidskraft faller. OM EGEN STUDIETID OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TA ET VALG Den unge Torbjørn Røe Isaksen studerte på Universitetet i Oslo og tok både en master i statsvitenskap og en cand. Mag. med idehistorie og medievitenskap i tillegg. Men på spørsmål om han var en flittig student, svarer ministeren litt nølende. – Tja. Jeg var en ivrig student, det var jeg, men jeg brukte mindre tid på studiene enn jeg burde, særlig de siste årene da jeg også var leder i Unge Høyre. Å begynne å studere var likevel en oppvåkning, og særlig det å komme inn i et faglig fellesskap hvor alt ble diskutert og belyst var veldig givende. Ministeren har også noen gode studieråd og anbefalinger til deg som nå skal velge yrke, videregående opplæring eller høyere studier. – Jeg får si som min far: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Jeg tror det lønner seg å starte tidlig med studiene og ikke bare ta skippertak. Og så må man involvere seg i de faglige fellesskapene og snakke med andre elever eller studenter. – Og når det gjelder videre valg er mitt beste råd; velg utdanning med både hodet og hjertet!

OM PÅSTANDEN AT FOR MANGE TAR MASTERGRAD En del samfunnsaktører og kommentatorer har 11


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 12


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

13


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 14


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

15


Slik søker du videregående opplæring HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

• Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 • Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

• Søkere med vedtak om utvidet tid

SLIK SØKER DU

• Søkere som nylig har kommet til Norge

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

• Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. Du kan ikke søke via Internett etter at søknadsfristen er gått ut. Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom vigo.no. SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars

• Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

• Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar

Lurer du på om du kommer inn under ordningen om fortrinnsrett eller særskilte behov? Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon.

• Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar

Les mer på vigo.no og vilbli.no

• Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

16

HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV?


Slik søker du høyere utdanning

Til de fleste utdanninger på universiteter og høgskoler søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet.

SØKNADSFRIST OG VIKTIGE DATOER

avsluttes i år. Hvis du fullfører videregående skole denne våren så må du altså ettersende vitnemålet ditt innen 1. juli.

1. FEBRUAR:

Søknadstjenesten åpner. Fra og med denne datoen kan du søke om studieplass 1. MARS:

Søknadsfrist for søkere til Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med videregående utdanning fra land utenfor Norden, og søkere som ønsker realkompetansevurdering. 20. MARS:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars. 15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. En stund etter at du har søkt så får du tilsendt et omslagsark fra Samordna opptak. Dette skal fylles ut og returneres til det lærestedet du får beskjed om i brevet. Husk å legge ved rett kopi av vitnemål. Hvis du har vært på folkehøgskole, gjennomført førstegangstjeneste/ siviltjeneste eller liknende så må det også sendes med en attest som bekrefter dette.

På nettsiden www.samordnaopptak.no finner du informasjon om Samordna opptaks tjenester, søknadsprosedyrer, læresteder og studier, frister, krav for å bli tatt opp osv. Du finner også oversikt over fjorårets poenggrenser.

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut og nye søkere kan forhåndsregistrere seg med personalia. 20 JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene. 20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. 26. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen du er tildelt så mister du plassen. For å takke ja til plassen så må du logge deg inn hos Samordna opptak. 29. JULI:

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

10. MAI:

FRA 4. AUGUST:

Frist for å laste opp dokumentasjon viss du har søknadsfrist 15. april.

Lokale suppleringsopptak. Høgskolene/ universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

1. JULI:

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men altså endre rekkefølgen på de studiene du satte opp i nettsøknaden du sendte inn senest 15. april. 1. JULI:

Frist for å ettersende vitnemål fra skolegang som 17


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

18


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

19


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Før du skriver en søknad er det viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: INNLEDNING

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom. • Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, selvfølgeligheter og for mye detaljer.

unngå

Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.

• Faktainformasjon om studiepoeng kurskoder hører hjemme i CV-en.

HOVEDDEL

• Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?

Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner. AVSLUTNING

En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. 20

SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN:

og

• Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen. Kilde: nav.no


Slik lager du en god CV EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider. • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse. • Bruk Word- eller PDF-format. PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på.

IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person. VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. Dersom du bestemmer deg for det siste kan du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner.

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere eller andre som kjenner deg. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden. Kilde: nav.no

SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig.

21


22


23


“ Stay hungry. Stay foolish. Steve Jobs

24


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 25


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg!

27 m x 36 m) og full handballbane med parkett. I tillegg er det stort og godt utstyrt styrkerom i hallen, kjøkken, flott garderobeanlegg og undervisningsrom med nydeleg utsikt.

Framnes KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden nær regionsenteret Norheimsund i Hardanger, ikkje langt frå Bergen.

Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

KREATIV OG AKTIV FRITID. Skulen har mellom anna dobbel sandvolleyballbane og kanoar/kajakkar. Kombinert med spektakulær hardangernatur og eit aktivt kulturliv i kommunen ligg alt godt til rette for ei aktiv fritid. Skulen har også tilsett fleire miljøarbeidarar, som skapar mykje aktivitet. NY IDRETTSHALL. Skulen har ny idrettshall. Framnes Arena, som vart innvigd 16. juni i år, har mellom anna fotballbane med krøllgras (om lag 26

STOLT HISTORIE. Frå 1897 og heilt fram til midten av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande skule med internat.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU DEG TIL FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Anders Emil Midtgård Matre (18) | Matre i Masfjorden | VG3, idrett 1. Medan eg gjekk på ungdomskulen, vitja eg bror min som då gjekk på Framnes. Eg vart overvelda av dei imøtekommande smila, og miljøet verka svært godt. Eit godt skuletilbod, utruleg vakker plassering, og eit innbydande miljø gjorde at eg søkte. 2. Det eg likar best med Framnes er kjensla av at alle kjenner alle. Det er lite skilje mellom trinna, og ein kan slå av ein prat med dei ein har rundt seg. Elevane inkluderer einannan og samhaldet er godt. Eg vågar å seia at miljøet her er heilt unikt! Malin Haughom (17) | Øksnes i Vesterålen | VG2, idrett 1. Først og fremst fordi det er ein kristen internatskule med idrettsline. Men eg hadde også høyrt veldig mykje bra om skulen frå venner og familiemedlemmer som har gått eller går på Framnes. Eg har ein bror som går siste året på Framnes, han hadde stor innverknad på skulevalet. På ungdomskulen sakna eg eit større miljø, difor var Framnes freistande. 2. Fellesskapet! Folk er snille og støttar kvarandre, og ein kan vera seg sjølv. Eg har fått mange gode og solide venner. Elles synes eg det er en utruleg bra skule. Morgonsamlingane er veldig koselige! Marie Bø (18) | Asker | VG3, studiespesialisering

FRAMNES KVGS – ein skule for fellesskap, framtid og vekst Framnes er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes tilbyr studieførebuande utdanningsprogram: 1. Idrettsfag: Her kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, toppidrett eigen idrett (ta kontakt med skulen), breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett ski og volleyball. 2. Studiespesialisering: Her kan ein velja mellom dei to programområda realfag (matte, fysikk, kjemi og biologi), og språk, samfunnsfag og økonomi (engelsk, media og informasjonskunnskap, sosiologi, sosialkunnskap og psykologi). I tillegg kan ein velja eitt programfag frå idrettsfag: fotball eller friluftsliv. Framandspråk: Tysk og spansk.

1. Fordi eg ville å prøva korleis det var å gå på internatskule, og så hadde eg høyrt mykje godt om miljøet her! I tillegg har eg slekt i Vikøy, der skulen ligg.

Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse.

2. Det beste med Framnes er det gode miljøet og alle dei bra folka. Internatlivet og den vakre naturen er også store plussfaktorar.

Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no

27


Mer enn NLMVGS

bare skole

Å bo på internat på NLMvgs-skolen Sygna hadde flere fordeler enn å bo og gå på skole hjemme, mener 16 år gamle Sebastian Hjulstad fra Mo i Rana. Han stortrives i et faglig sterkt, sosialt og kristent fellesskap på skolen. Sebastian Hjulstad (16) begynte på Sygna vidaregåande skule høsten 2016. Lenge vurderte han å gå på skole hjemme i Mo i Rana, men flere faktorer overbeviste han om at Sygna i idylliske Balestrand i Sogn og Fjordane var det rette valget. HEAD START PÅ VOKSENLIVET – Det er helt topp å bo på internat. En blir mer selvstendig og en lærer hvordan en skal leve som voksen, forteller en entusiastisk Sebastian. – Du får på en måte en head start på voksenlivet eller fremtidig studietid. Da flytter jo de aller fleste hjemmefra uansett for å bo på hybel og for å studere i en annen by, resonnerer han. 28

ET EGET LITE SAMFUNN – Jeg var selvfølgelig litt nervøs før jeg skulle flytte på internat, men det gikk ganske bra. Jeg ble veldig godt tatt imot både av lærere og eldre elever, forteller Sebastian. Balestrand er en liten og koselig bygd i en kommune med ca. 1 300 innbyggere. Når ca. 150 av de 170 elevene bor på skolens internat, utgjør disse derfor en stor del av befolkningen. – Det tok ikke lang tid før jeg ble veldig mye bedre kjent med øvrige beboere og elever. Skolen er på mange måter et eget lite samfunn. Vi er for det meste alle venner og trives godt i lag og vi får også ganske god kontakt med lærerne, forteller Sebastian. MER ENN BARE SKOLE Sebastian som går studiespesialisering, setter stor pris på det faglige opplegget skolen tilbyr. – Lærerne er tilstede og ser deg. På Sygna har du alle forutsetninger for å lykkes med målene du setter deg, forteller Sebastian.


STUDIEFORBEREDENDE

– Men selv om man bor på skolen, handler livet om mer enn bare skole, mener Sebastian. – I tillegg til det faglige får du ta del i et sterkt sosialt og kristent fellesskap, noe som selvfølgelig bare forsterkes når man bor på samme bygg eller bare kort vei fra sine venner. Lærerne er også mer enn bare lærere. De blir omsorgspersoner for oss og ofte arrangeres det sosiale aktiviteter etter skoletid. EKSKURSJONER Sebastian ser ellers spesielt fram til de faste ekskursjonene som Sygna VGS arrangerer. – De som går formgivning eller helse og oppvekstfag har de siste årene reist til Roma i VG3, mens de som går studiespesialiserende har reist til New York eller Washington. Elevene på idrettsfag har blant annet hatt treningsopphold på Lanzarote, i tillegg til flere mindre ekskursjoner og overnattingsturer, avslutter Sebastian. OM SYGNA VGS Sygna vidaregåande skule er en kristen friskole tilknyttet NLMvgs som tar opp elever fra hele landet. Skolen ligger i Balestrand i Sogn og Fjordane og har god kommunikasjon både østover mot Oslo, sørover mot Bergen og Stavanger, samt nordover mot Ålesund og videre.

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Dette er skolene våre fra nord til sør: • Nordborg VGS • Val VGS • Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas

Sygna vgs tilbyr følgende studieretninger:

• Lundeneset VGS

• • • • • • •

• Kristen VGS Haugalandet

Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Studiespesialisering m/formgiving Påbygging til generell studiekompetanse

Hvis du har spørsmål, send en mail til sygna@sygna.vgs.no eller ring 57 69 45 00.

• Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Hans Nielsen Hauge VGS • Drottningborg VGS Nett: www.nlmvgs.no

29


“ Ett barn,

én lærer, én blyant og én bok kan forandre verden. Malala Yousafzai

30


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.regjeringen.no/no/tema/ utdanning/hoyere-utdanning/

31


Arbeid for menneskers helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Er du interessert i realfag, medisin eller psykologi og vil jobbe med mennesker? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente polske og tsjekkiske universiteter som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI OG FARMASI I POZNAN, POLEN Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA32

lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det


HØYERE UTDANNING

anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. De får gleden av å bo i en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden. Norske studenter i Gdansk nyter godt av direkte flyruter til mange norske byer. MUG fortsetter byggingen av flere nye sykehusbygninger som fra 2020 skal utgjøre University Clinical Centre. En ny sportshall skal stå ferdig i 2018, så campus blir stadig mer moderne. MEDISIN OG TANNLEGE I PRAHA, TSJEKKIA Første medisinske fakultet ved Charles University i Praha tilbyr både medisin- og tannlegestudier på engelsk. Praha er en fantastisk gammel storby med en spesiell atmosfære som tiltrekker hele sju millioner turister hvert år! Karlsuniversitetet er et av Europas eldste universiteter med historie helt tilbake til 1348. Studentene kommer fra hele verden til dette eldste og største medisinske fakultetet i Tsjekkia. Universitetet utfører avansert forskning og tilbyr det siste innen medisinsk teknologi og mange forelesere med internasjonal erfaring. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Vil du heller studere menneskets psyke og atferd? Da kan det femårige psykologistudiet ved Warsaw International Studies in Psychology (WISP) være noe for deg. Studiet gir deg muligheten til å velge mellom mange ulike valgfag og mellom flere ulike spesialiseringsretninger. WISP tilbyr kliniske spesialiseringer, men dette vil ikke nødvendigvis gi autorisasjon som klinisk psykolog i Norge etterpå. Psykologistudenter i Polen, Psykologiforbundet og Agder Vitenskapsakademi jobber med denne saken. En mastergrad fra WISP vil uansett gi spennende jobbmuligheter innen felter som terapi, organisasjonspsykologi og forskning.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI sitt inntakskontor arbeider for deg som er interessert i medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Våre tre veiledere gir deg den informasjonen du trenger for å kunne velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences (PUMS): • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk (MUG): • Medisin, 6 år Charles University, First Faculty of Medicine, Praha • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år University of Warsaw (WISP): • Psykologi, 5 år (master)

Kontaktinfo: Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: study-poland@uia.no Nett: www.medicalstudies.no www.facebook.com/Agder. Vitenskapsakademi

33


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

34

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole og 393-timer norsk fra videregående (bokmål, nynorsk og muntlig), så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

35


Hver detalj betyr noe!

HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Ingeniørstudent Helene Ekroth Svarød falt for industriell design på grunn av detaljene. Ved Høgskolen i Østfold har hun designet en treningshanske. – Jeg hadde aldri hørt om studiet før. Men da jeg leste om det, vekket det stor interesse med en gang, forteller Helene. Helene jobbet egentlig som blomsterdekoratør da hun innså at hun ville prøve noe nytt. I dag er hun i ferd med å fullføre sin bachelor i industriell design ved HiØ. – Jeg er en kreativ sjel og valget falt på bachelorstudium i industriell design fordi jeg ønsket en utfordring, forteller Helene. DESIGN ER VIKTIG – Jeg liker at det er både realfag og design. Aller mest liker jeg det kreative, forteller hun. Og legger til: – Jeg blir ofte spurt om hva 36

studiet går ut på, og syntes det kan være vanskelig å forklare. Men jeg har fått en bedre forståelse for hvor viktig design er. I industriell design handler det ikke bare om at det skal se pent ut. Det skal også være funksjonelt og brukervennlig. Hvis man umiddelbart forstår hva man skal gjøre med et produkt, har man grunnlaget for å skape et godt design. MANGE PROSJEKTER Studentene jobber med flere prosjekter og Helene har blant annet vært med på å utvikle en treningshanske for løpere. – Det var mitt siste prosjekt, i interaksjonsdesign, som handler om hvordan menneske og maskin interagerer med hverandre. Vi gjorde mange tester, filmet og observerte, og fant ut at de fleste vil ha noe å se på for å finne ut hvor i treningsøkten man er. Og hvis man skal ha en skjerm å se på bør denne være plassert på håndbaken. I tillegg ville vi at man skulle kunne føle informasjonen, så vi kom opp med en rytmepute du har inni hånda, forklarer ingeniørstudenten.


HØYERE UTDANNING

HØGSKOLEN I ØSTFOLD har over 7 000 studenter og har studiesteder i Halden og Fredrikstad. Vi har over 110 studier innen følgende fagområder: • Helse- og velferds utdanninger • Ingeniørutdanninger • IT-utdanninger • Lærerog utdanninger • Samfunnsfagutdanninger

pedagogiske og

språkfag-

• Økonomi, administrasjon og ledelsesutdanninger • Scenekunstutdanninger.

FASCINERENDE STUDIUM Helene forteller at studiet i stor grad består av prosjekter, men også en del rapportskriving og presentasjoner.

Høgskolen i Østfold legger til rette for fleksible utdanningsløsninger med gode muligheter til å ta deler av studiet i utlandet.

– Vi skal jo selge produktene. Du må ut, gjøre tester, snakke med folk, og vi samarbeider gjerne med andre bedrifter. Du får prøvd deg litt! PRAKTISK, KREATIVT OG GODT MILJØ – Det er et kjempefint studium. Vi er ikke så mange i klassen og blir godt fulgt opp av lærerne. Du må være glad i å være kreativ, men samtidig være obs på at fokus er på funksjonalitet og brukervennlighet. Det er ikke et kunstnerisk studium sånn sett, men mer praktisk, legger Helene til. – Videre har også Høgskolen i Østfold et godt studentmiljø. Det arrangeres mange aktiviteter som quiz, konserter, foredrag, fester og mye mer. Man har også mulighet til å bli med i lag- og foreninger som driftes av studentene selv, avslutter Helene.

Kontaktinfo: Høgskolen i Østfold B R A veien 4, 1757 Halden Telefon: (+47) 69 60 80 00 E-post: postmottak@hiof.no Nett: www.hiof.no Våre studier: hiof.no/studier Følg oss på sosiale medier: Facebook: /hiofnorge Instagram: @hiofnorge Twitter:@hiofnorge

37


og miljøet i nord

NORSK POLARINSTITUTT

Norsk Polarinstitutt er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåking og kartlegging i Arktis og Antarktis. Polarinstituttets hovedkontor ligger i Framsenteret i Tromsø, sammen med andre institusjoner som driver forskning og rådgivende virksomhet. Fra 2018 eier instituttet «Kronprins Haakon» – et nybygd forskningsskip som vil være en topp utrustet plattform for polarforskning. Forskningen omfatter hav- og havis, geologi og geofysikk, biologisk mangfold og miljøgifter. FORSKNING. Forskning på hav, havis og geofysikk inkluderer moderne prosesser og lange tidsserier. Studiene omfatter tema som varme- og saltvannsstrømmer, samt masse i havet, sammenhenger mellom atmosfære, havis og hav i den marginale issonen, paleoklimatiske arkiver (dvs. historisk kunnskap fra 38

marine sedimenter og iskjerner), massebalanse i isbreer og stråling fra og distribusjon av snø. Geologene produserer geologiske kart med omfattende områdebeskrivelser for Svalbard og norske kravområder i Antarktis. Kartene og andre spesielle data lagres i et geografisk informasjonssystem (GIS). Forskningen bidrar til innsikt i globale klimaendringer. Biologene forsker på spørsmål forbundet med populasjonsbiologi og økologi i arktisk og antarktisk dyreliv. Spesielt er fugler og sjøpattedyr gode systemindikatorer og blir påvirket av utnyttelse og forvaltning (jakt, turisme med mer), og virkningen av klimaendringer i polarområdene er i fokus. Miljøgiftforskerne samler kunnskap som øker vår forståelse av miljøgifter; hvor de kommer fra og deres biologiske effekter i europeisk Arktis. Forskerne fokuserer på organiske miljøgifter (POPs) og tungmetaller. I tillegg er effektene av plastforsøpling i havet et viktig tema.

Foto: Amelie Meyer/Norsk Polarinstitutt

Hjelp klimaet


HØYERE UTDANNING

Norsk Polarinstitutts forskere arbeider mye i felt og drar på ekspedisjoner til polarområdene. De søker hele tiden tverrfaglig samarbeid, eksempelvis for å finne ut hvordan isutbredelse påvirker forskjellige dyrearter og deres byttedyr. Forskerne samarbeider også mye internasjonalt. FORVALTNINGSRÅDGIVNING. Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet og rådgiver til andre departementer og offentlige organer i spørsmål om forvaltning av polarområdene. Polarinstituttet representerer Norge i en rekke internasjonale komiteer og prosesser. Instituttet er utøvende miljømyndighet i Antarktis, med ansvar for å påse at norsk miljølovgiving for Antarktis blir overholdt. KART, LOGISTIKK OG INFORMASJONSTJENESTER. Instituttet gir ut rapporter og håndbøker som henvender seg både til fagmiljøene og publikum, bl.a. det vitenskapelige internasjonale tidsskriftet Polar Research (polarresearch.net). Tidsskriftet er «Open Access» og dermed gratis tilgjengelig for publikum. Som ansvarlig for topografisk kartlegging for norske landområder og kravområder i Arktis og Antarktis utgir Polarinstituttet trykte og digitale kart. Biblioteket har en omfattende samling av polarlitteratur, og fotoarkivet inneholder omtrent 90 000 historiske og moderne fotografier fra polarområdene, og ca. 50 000 av disse er lagt ut på Internett. Norsk Polarinstitutt har lang erfaring med ekspedisjonsplanlegging og utrusting av forskningsekspedisjoner i polarområdene.

NORSK POLARINSTITUTT er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene og er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Polarinstituttet fungerer som rådgiver og kunnskapsleverandør til norske myndigheter og er med på å sikre en best mulig forvaltning av norske polarområder. Instituttet har forvaltningsmyndighet etter Miljøforskriften for Antarktis og Bouvetøyaforskriften. Gjennom aktiv deltagelse i nasjonale og internasjonale organer spiller instituttet en sentral rolle innen forskning og forvaltning. Totalt har instituttet rundt 160 medarbeidere, og er foruten på fastlands-Norge representert i Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard, på Trollstasjonen i Antarktis, på kontor i Cape Town i Sør-Afrika, og som samarbeidspartner i driften av Framlaboratoriet i St. Petersburg i Russland.

Kontaktinfo: Norsk Polarinstitutt Framsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: (+47) 77 75 05 00 En forsker gjør seg klar til å merke en bedøvet isbjørn.

E-post: post@npolar.no Nett: www.npolar.no

Foto: Nick Cobbing, Norsk Polarinstitutt

39


Stortrives

som teolog og prest

OSLO BISPEDØMME

Etter syv år med spennende studier praktiserer nå Ingeborg Holberg (28) sitt kall som prest. I 2015 ble hun ordinert til prest og jobbet først som ungdomsprest i Uranienborg kirke, før hun 1. januar 2017 ble ny kapellan og menighetsprest i Fornebulandet menighet i Bærum prosti. – Jeg elsker å være prest fordi hver dag og hver uke er så forskjellig. Jeg møter mange ulike mennesker og jeg opplever at jeg kan gjøre en forskjell i menneskers liv. Det er mange forskjellige oppgaver og en jobb med mye rom for kreativitet, forteller Ingeborg. FRA TEN SING TIL TEOLOGI – Året etter videregående deltok jeg på Ten Sing Norway - et ettårig ledertreningsprogram i regi av Norges KFUK-KFUM. Ten Sing er et konsept for kristent ungdomsarbeid hvor ungdommer 40

blir engasjert gjennom utøvelse av musikk, dans og drama. Deltakerne besøker festivaler, ungdomsgrupper og menigheter i inn- og utland, forteller Ingeborg. – I tillegg til å reise rundt var det også fokus på å studere litt teologi i Ten Sing. Jeg synes det var så spennende at jeg ville lære mer. Etter Ten Sing ble derfor studier på Det teologiske menighetsfakultetet (MF) en naturlig vei videre for meg. Der var det mange studenter med ulik bakgrunn, spennende forelesere og et veldig godt miljø. Jeg studerte først tre år på «Ungdom, kultur og trosopplæring», og underveis begynte tanken å utvikle seg om jeg kanskje ville blir prest. – Jeg valgte å blir prest fordi jeg i kirken opplevde å bli sett og utfordret. Jeg fikk gjennom årene prøve meg i ulike roller, fikk mye ansvar og fikk stille masse spørsmål. Jeg opplevde at jeg fikk brukt mange sider ved meg selv og at jeg kan gjøre en forskjell i andre menneskers liv. Så etter de første tre årene på MF, valgte jeg å bygge på med fire år med profesjonsutdanning i teologi.


HØYERE UTDANNING

ET SAMMENSATT STUDIUM – Teologi er et veldig sammensatt studium med mange ulike fag, forklarer Ingeborg. – Det er et bredt spenn fra for eksempel språkfag som gresk og hebraisk til fag som bibelfag, religion og etikk, og ulike praksisfag. Derfor tror jeg de fleste vil møte på noen fag de synes er krevende og noen de tar lettere. For å bli prest må du studere i 6 år, noe som kan virke lenge før man begynner, men årene går veldig fort, resonnerer Ingeborg.

DEN NORSKE KIRKE Det Stavanger aktuelle menighetsråd/fellesråd bispedømmeråd

VARIERTE DAGER

De fleste nordmenn tilhører Den norske kirke, ca. 73 %, og mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes ca. 62 000 gudstjenester i over 1 600 kirker i de 1 215 menighetene.

– Å jobbe som prest er ikke en 9-16 jobb. Hver dag og hver uke er forskjellig, noe som gjør hverdagen veldig variert. Jeg bruker rundt 50 % av arbeidstiden min på kirkelige handlinger, altså dåp, gravferd, bryllup, gudstjenester og forberedelser til dette. Mye av tiden går med til å møte mennesker og skrive prekener og taler. Den resterende tiden min bruker jeg på annet menighetsbyggende arbeid som konfirmantopplegg, ledertrening, menighetskvelder og arrangementer. Også blir det en del møter og samtaler i løpet av en uke, forteller Ingeborg.

Prester leder brylluper, gravferder og gudstjenester. De er viktige i lokalt menighetsarbeid og skriver og holder taler til inspirasjon for mennesker i ulike livssituasjoner. Prester har kontakt med mennesker i alle aldersgrupper og så godt som alle deler av samfunnet. Å være prest er et allsidig yrke som passer for de som vil formidle tro, håp og kjærlighet og ønsker å bruke mye av seg selv til beste for andre.

ANBEFALER KIRKEN OG TEOLOGISTUDIET

Den norske kirke er delt inn i 11 bispedømmer, 105 prostier og 1 215 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn.

– For å jobbe som prest må du være interessert og glad i mennesker. I tillegg må du være glad i å formidle og nysgjerrig på hvordan man kan gjøre evangeliet relevant i vår tid, mener Ingeborg. – Kirken gir store muligheter til å forme jobben selv, slik at man kan bruke sine beste sider og egenskaper. Man får jobbe med ting man brenner for, og man gis mye ansvar og mange utfordringer som gir mulighet til personlig vekst. Det gjør at jobben aldri blir meningsløs eller kjedelig, forteller Ingeborg. – Teologistudiet kan jeg klart anbefale. I kirken finnes det mange ulike prestestillinger på ulikt nivå eller i mer administrative roller. Teologi er et anerkjent studium og omtrent halvparten av alle teologer arbeider utenfor kirken i andre sektorer som i organisasjonsliv, skole eller i bedrifter. Men for min egen del håper jeg å forbli prest i Fornebulandet kirke fremdeles i lang tid fremover. Jeg tror jobben bare kommer til å bli mer og mer spennende jo mer jeg blir kjent med menigheten, menneskene og kulturen her, avslutter Ingeborg.

Oslo bispedømmeråd er et folkevalgt organ som ansetter og legger til rette for prestetjenesten. Biskopen og prostene leder prestetjenesten til daglig. Noen prester er også ansatt av kirkelige fellesråd. Visjonen for Den norske kirke er «Mer himmel på jord» Kontaktinfo: Oslo bispedømmeråd St. Hallvardsplass 3, Pb 9307. Grønland, 0135 Oslo Telefon: (+47) 23 30 11 60 E-post: Oslo.bispedomme@kirken.no Nett: www.kirken.no/oslo

41


Vil du beskytte

landets sikkerhet?

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) jobber for å beskytte Norges borgere mot blant annet terror, spionasje og masseødeleggesesvåpen. En jobb kun for James Bond eller Jason Bournetyper? Vi tok en prat med to ansatte. Maria og Thomas jobber begge i PST. Thomas er politioverbetjent, mens Maria er seniorkonsulent innen IKT. Av sikkerhetsgrunner er både etternavnet og alderen deres hemmelig i dette intervjuet. FRA OSLO-POLITIET TIL PST – Jeg har min utdanning fra Politihøgskolen og før jeg begynte i PST jobbet jeg som politi i Oslo hvor jeg blant annet fikk erfaring fra ordenstjeneste, etterforskning og forebygging, forteller Thomas – I 2006 så jeg at det var en ledig stilling i PST som passet veldig godt til min bakgrunn og 42

erfaring. Jeg er veldig glad i dag for at jeg tok sjansen og søkte! BEHOV FOR MANGFOLDIG KOMPETANSE PST ser ikke bare etter folk med bakgrunn som politi, men har behov for medarbeidere med bakgrunn innen mange fagfelt som samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. PST er en populær arbeidsplass og felles for de fleste stillinger er et krav om høyere utdanning på bachelor eller masternivå. Maria har en variert bakgrunn som både utdannet barnepleier og NLP Coach, og innen prosjektledelse og IT. Nå har hun vært i PST siden 2015. – Jeg jobber på IKT Servicedesken til PST og sørger for en strømløs informasjonsflyt. Hovedoppgavene består i å registrere og løse henvendelser fra brukere på både e-post, telefon og ved fysisk oppmøte, i tillegg til brukeradministrasjon, feilsøking


HØYERE UTDANNING

og rigging av utstyr. PST er en stor organisasjon og alle hjul må fungere optimalt, forteller Maria. FOREBYGGER RADIKALISERING – I PST arbeider jeg nå med forebygging og forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme, forteller Thomas. – For at Norge skal lykkes i dette arbeidet, må PST samarbeide og samhandle med andre aktører i samfunnet. Det handler blant annet om å bevisstgjøre og gjøre andre aktører som lokalt politi og kommunalt ansatte best mulig i stand til å avdekke og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme på et så tidlig stadium som mulig. DET HANDLER OM MENNESKER – Jeg har et brennende engasjement for mennesker og vet at noen ganger krever det bare litt positiv rettledning for å få til positiv endring, forteller Thomas. – At du er empatisk og har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, er derfor en viktig egenskap når du jobber i PST. Andre positive egenskaper er at du har godt humør, er initiativrik og handlekraftig. Også i Maria sin jobb er samhandling med mennesker et viktig moment. – Det er menneskers sikkerhet vi skal ivareta og da er det også viktig å være glad i mennesker. Vi er daglig i kontakt med mange, enten på telefon eller ansikt til ansikt. Da bør du være en sosial og forståelsesfull person, mener Maria. SAMHOLD OG GODT MILJØ

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE sine hovedoppgaver er å avdekke spionasje, forebygge terror, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighetspersoner. Dette gjør vi gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Blant annet samler vi inn informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. Vi trenger alt fra politiutdannede til medarbeidere med utdanning innen for eksempel samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. Det er ingen fysiske opptakskrav for å bli ansatt i PST, med enkelte unntak. Alle som ansettes i PST må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og autorisasjon i henhold til sikkerhetsloven, samt ha plettfri vandel.

Både Thomas og Maria er enige i at PST er en unik arbeidsplass. – Det er et sterkt samhold, stor takhøyde for humor og veldig hyggelige og behjelpelige kolleger, mener Maria. – Det er også karriereutvikling.

gode

muligheter

for

– I PST jobber vi med nasjonens sikkerhet. Det er en viktig samfunnsoppgave. Dette innebærer også spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Sammen med de dyktige og hyggelige menneskene som jobber i PST, har du dermed en oppskrift på en god arbeidsplass, avslutter Thomas.

Nett: www.pst.no

43


“ Allting er

lett, bare man kan det. Ukjent

44


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

45


Folkehøgskole

er gull verdt

FOLKEHØGSKOLENE

– Folkehøgskole er et flott springbrett for å flytte hjemmefra, uansett hvor man flytter. Erfaringen fra folkehøgskolen har gjort at jeg lettere takler uforutsette situasjoner som kan oppstå, og jeg er mye mer sikker på meg selv, sier Anniken Live Ilaug.

ET FRIÅR, MEN IKKE ET ÅR FRI. – Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville gjøre videre, og jeg kjente at jeg ikke var klar for å gå rett på videre utdanning med en gang, sier Anniken. Valget om folkehøgskole ble derfor enkelt.

Anniken, som kommer fra Vormsund i Akershus, gikk på Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad før hun flyttet til England. I dag studerer hun psykologi på Universitetet i Winchester, like utenfor London.

– Det var også veldig fristende å prøve å bo hjemmefra for første gang, under ordnede former, legger hun til.

– Folkehøgskoleåret har gjort hele opplevelsen med å flytte til utlandet mye lettere og mer behagelig enn jeg tror det hadde vært hvis jeg hadde dratt rett etter videregående, sier Anniken. – På folkehøgskole lærer man mye om å være selvstendig. Man bygger opp selvtilliten og lærer seg å respektere andre. Det gjør det lettere å venne seg til nye kulturer og meninger, sier hun. 46

– Jeg hadde hørt fra bekjente at de syntes folkehøgskole var topp og et kjempefint alternativ. Det virket som akkurat det jeg trengte. Et friår, men ikke et år fri, sier hun.

På Haugetun folkehøyskole falt valget på linjen Sang, Scene og Studio. Selv om året på folkehøgskole viste Anniken at musikken bare skulle fortsette å være en hobby, angrer hun ikke på valget av linje og skole. – Jeg lærte meg mye om å vise respekt og tålmodighet overfor andre. Å bo sammen i en slik «boble» er ikke alltid like lett. Det krever at man ser hverandre og respekterer alle for dem de er.


FOLKEHØGSKOLER

– Sammen med dette fikk jeg god erfaring i å kommunisere med forskjellige mennesker i ulike situasjoner. Jeg lærte meg å være mye mer selvstendig, og fikse opp i problemer selv. Jeg lærte mye om å akseptere meg selv for den jeg er, og jeg fikk også mye mer selvtillit - både når det gjaldt å utøve musikk, og generelt sett, understreker Anniken.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 500 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

– Jeg ønsket å oppleve noe annet enn Norge, og studier i utlandet var en perfekt måte for meg å gjøre dette på, sier Anniken.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

– Jeg har alltid hatt en tiltrekning mot England og hadde hørt mye bra om psykologistudiene i Winchester. I tillegg er det jo supert å lære seg å snakke engelsk flytende, og det er et pluss at det er ganske lett å komme seg hjem, forklarer Anniken, som trives veldig godt som student på universitetet i Winchester.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

– Faglig lærte jeg mye innenfor musikk, scene og studio. I tillegg lærte vi mye om menneskerettigheter, livredning, politikk og religion gjennom lørdagsundervisning, kveld/morgenmøter og gjesteforedrag, sier Anniken. TRYGG START. - Jeg møtte masse herlige folk, og ble kjent med min beste venninne her. Vi satte opp musikaler, dro på turné, reiste til New York/New Orleans, og som hel skole dro vi på dagsturer og opplevde utrolig mye spennende og morsomt sammen, ramser hun opp. Etter folkehøgskoleåret var hun klar for å reise lenger bort.

- Vi har gode erfaringer med tidligere folkehøgskoleelever fra Norge, sier David Street, rekrutteringsansvarlig for internasjonale studenter ved universitetet. Han oppfordrer alle som er litt usikre på hvilken vei de skal velge etter videregående til å gå på folkehøgskole. Vi vet at det passer både for dem som trives på videregående, og for de som er skoleleie, understreker han.

47


- Folkehøgskolen er

et viktig pusterom

FOLKEHØGSKOLENE

– De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana. – Skolen har 1 200 elever, og med arbeid i videregående skole siden 1973 har Espenes solid erfaring i veiledning. – Dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han. LØFT BLIKKET MOT MULIGHETENE – Min oppfordring til elevene blir derfor at de skal se gjennom alle mulighetene de har. Man 48

må virkelig ikke starte rett på studier etter videregående. Noen bør jobbe litt, andre ønsker å reise, og noen vil for eksempel på folkehøgskole, sier Espenes. –Jeg pleier alltid ha brainstorming med elevene i klassene for å åpne litt mer opp for blikk på alle muligheter, sier han. Karriereveiledningen starter allerede i førsteklasse, mens den intensiveres i løpet av det siste året på videregående. Espenes er inne i alle klasser for å informere om studiemuligheter, i tillegg til at den enkelte elev har rett på en egen samtale. Veldig mange velger det. – I plenumsøktene mine informerer jeg om folkehøgskoler, førstegangstjeneste, universiteter og høgskole, sier Espenes. PERSONLIGHETSUTVIKLING PÅ FOLKEHØGSKOLE – Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE •

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, ifølge en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2016.

omgivelser, sier Espenes. – Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han. Å reise et stykke hjemmefra og møte andre miljøer mener han også er sunt. – Folkehøgskoleåret handler mye om møtet med andre ungdommer på din egen alder. Å skape relasjoner til nye mennesker fra andre miljøer, andre kulturer, tradisjoner eller andre land, gjør at man får et litt mer objektivt syn på mennesket. Det tror jeg er sunt, sier Espenes. – I tillegg er det å komme et stykke hjemmefra og samtidig bo trygt et veldig stort pluss. For den enkelte er det godt å utvikle seg i et miljø hvor man føler seg trygg, det første året man bor for seg selv. Og så det er bra for foreldrene å vite at de blir tatt godt hånd om, sier han. DYKTIGE FORMIDLERE Det er tidligere folkehøgskoleelever som har gitt Espenes tro på skoleslaget. – For mange år siden hadde vi besøk av en student. Selv om han var i ferd med å fullføre sin masterutdanning, kunne han fortelle at det året som hadde gitt han mest var det året han gikk på folkehøgskole, forteller Espenes. – Historien hans beit jeg meg fast i, og siden den gang har jeg fått øynene opp for folkehøgskolen, sier han. – Det var rett og slett en skolelei gutt som fant igjen gnisten sin på folkehøgskolen!

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

49


FOTO GAUTE B. IVERSEN

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

51


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer. 52

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

53


“ Creativity is

the greatest expression of liberty. Bryant H. McGill

54


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Du som velger Medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

55


Har du et

skapende talent?

VECORA

Vecora er et kommunikasjonsbyrå og totalleverandør innen markedsføring. Vi skaper et helhetlig univers i skjæringspunktet mellom digitale kanaler og tradisjonell reklame. Sentralt i Sandnes finner du Vecora, et akkurat passe stort og spennende kommunikasjonsbyrå, med kunder fra hele Norge. Vår brede erfaringsbakgrunn gjør at Vecora kan ta prosjekt fra planleggingsfase til ferdig resultat, og gi kunden tryggheten i bare å ha én aktør å forholde seg til med alle sine behov. Vecora lager internettløsninger, digitale og trykte annonser, stands til messer, kataloger, kundeaviser og magasiner. Ja, stort sett alt som kunden trenger for å kommunisere med sitt marked og sine kunder. Vi driver med film og foto, håndterer pressemeldinger, mediekontakt og sosiale medier, og sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. 56

GODE BYRÅER BESTÅR AV GODE FOLK Gode løsninger skapes av gode folk. Våre medarbeidere har tilsammen et bredt spekter av erfaring. Hos oss har du folk med bakgrunn både fra programmering og teknisk utvikling, salg, markedsføring og design i både inn og utland, drift av forlag, journalistisk og redaksjonelt arbeid, og politisk og organisatorisk arbeid — deriblant som folkevalgt og rådgiverposisjoner på landskontor, rådhus og Stortinget.


KREATIVT

VECORA er et markedsførings- og kommunikasjonsbyrå som holder til sentralt i Sandnes.

KUNDEN I SENTRUM Hos Vecora har vi en jordnær tilnærming. Det er kunden som er i sentrum og resultatene som teller. Enten du skal ha nye nettsider eller helt ny og komplett firmaprofil, har vi riktig hode og riktig utstyr til å ta tak i oppgaven.

Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Vi sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

INTERNSHIP OG UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er faglig dyktig, har et kreativt hode, litt lopper i blodet, men likevel kan få et prosjekt i havn til riktig tid og riktig budsjett i tråd med kundens ønsker, vil du finne deg bra til rette i Vecora. Ta kontakt med administrasjonsleder Astrid Bolme på e-post: a.bolme@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering.

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: post@vecora.no Nett: www.vecora.no Facebook: www.facebook.com/vecora.no

57


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

58

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du

kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom blå og brun ledning.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

59


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranettbransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg. Våre ca. 8 700 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet. UTVIKLER MORGENDAGENS SAMFUNN – Førerløse biler, smarthus som styres via wifi, droner som leverer pakker, mulighetene er nesten grenseløse når det kommer til «tingenes 60

internett», forteller en begeistret Svein Andorf Olsen, direktør for Strategi og forretningsutvikling i Eltel. – Samfunnet blir stadig mer integrert mellom teknologi og kommunikasjon. Med stadig større hastighet og sømløs overføring kan datautveksling utnyttes på en helt annen måte enn før. Eltel sin rolle i utviklingen av fremtidens samfunn gjenspeiler seg i vårt motto; Securing the lifeline of modern society. I Eltel arbeider vi for å skape et mer robust samfunn basert på våre tjenester innen Power, Communication og Transport & Security. Begrepet Infranett ble utviklet av Eltel som et samlebegrep som illusterer sammensmeltingen av og samspillet mellom infrastruktur og nettverk, forteller Olsen. – Vi ønsker å være markedsleder på våre områder og Eltel er allerede nr. 1 i Europa når det gjelder å installere fibernett. Men vi ønsker ikke bare å følge utviklingen, vi søker stadig å være proaktive og å skape nye, kreative


ELEKTROFAG

løsninger. Og selvfølgelig trenger vi da mange dyktige, nytenkende og serviceinnstilte medarbeidere for å nå dette målet, avslutter Svein Andorf Olsen. SKAP EN GOD FREMTID – BÅDE FOR DEG SELV OG ANDRE 26 år gamle Christiane Brekka Brandshaug fra Bærum er en av de mange serviceinnstilte medarbeiderne som i Eltel jobber med å skape fremtidens samfunn. Etter å ha gått VG3 Dataelektroniker på Malakoff vgs i Moss, endte hun opp som lærling hos Eltel i Bergen. Nå er hun i gang med å fullføre sitt andre fagbrev, noe hun mener er et godt eksempel på at Eltel satser på den som vil og får det til. – I Eltel tok jeg først fagbrev innen Dataelektronikerfaget og nå tar jeg fagbrev i Telekommunikasjonsmontørfaget, forteller Christiane. – Det betyr at jeg har fått jobbe innenfor et bredt spekter innen det Eltel leverer på dataog telekommunikasjonsfronten. Nå i det siste har jeg primært jobbet som feilretter og kundeservice ut mot privatkunder som opplever tvog internettproblemer. Å jobbe innenfor Service Assurance i Eltel betyr at du som serviceingeniør har en stor del ansvar, men også en like stor del frihet og myndighet til å ta de riktige avgjørelsene på stedet, forklarer Christiane.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 8 700 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,4 milliarder euro i 2016. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Communication, Power og Rail & Road.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

– Eltel er interessert i å beholde de gode hodene og å gi folk muligheter. Hvis du er nøye og løsningsorientert, er i stand til å kunne ta problemer på strak arm, kanskje være litt smått oppfinnsom, og har både stå på- og samarbeidsvilje, vil du finne deg godt til rette i Eltel, mener Christiane. – Som et stort selskap sørger Eltel for god opplæring, både mens du er lærling og gjennom senere videreutdanning og kursing. De er opptatt av at du får anledning til å skape en god fremtid for deg selv, samtidig som du er med på å skape fremtidens samfunn, avslutter Christiane.

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.no

61


Skaper en

trådløs fremtid

NORDIC SEMICONDUCTOR

Når du benytter trådløs mus og tastatur foran PCen, hører musikk eller telefonerer med trådløst headset, eller benytter deg av treningsutstyr som pulsmålere og smartklokker, er det mulig at det er R&D-ingeniørene Conrad Foik (28) og Solveig Fure (25) som har vært med på å utvikle dem. Nordic Semiconductor leverer state of the art-produkter til flere av verdens største elektronikkprodusenter. Hovedfokuset er på Bluetooth, en teknologi som mange mener vil være et avgjørende skritt på vei mot et trådløst samfunn og utvikling av «Tingenes internett». – Man blir jo litt stolt av å være med på å utvikle morgendagens teknologi, forteller Solveig ivrig. – Det er en god følelse å for eksempel gå i en elektronikkbutikk og se et produkt og tenke «dette har jeg vært med å lage», skyter Conrad inn. 62

TRÅDLØS TEKNOLOGI Hvis du har trådløs teknologi hjemme, er det stor sannsynlighet for at deler av innmaten kommer fra Nordic Semiconductor. Selskapet er verdensledende innen kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Produktene finnes i alt fra trådløs mus og tastatur til gamekontroller, pulsklokker og fjernkontroller. – Vi er begge to R&D-ingeniører, men jeg jobber med hardware, mens Solveig jobber med software, forteller Conrad. – Jeg er med på å utvikle og lage selve chipen. Vi setter sammen subsystemer og sørger for at alt fungerer. – Mens vi på min avdeling utvikler software som styrer chipen, slik at den oppfører seg riktig i forhold til for eksempel Bluetooth-standarden, fortsetter Solveig. – Felles for våre systemer er at det alltid er en radio involvert. Bruksområdene er uendelige, det er egentlig bare fantasien som setter grenser, forklarer Conrad.


ELEKTROFAG

BAKGRUNN FRA NTNU Nordic Semiconductor søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk. Både Conrad og Solveig har bakgrunn fra NTNU der de studerte elektronikk. – Jeg hadde en interesse for realfag og studerte matte, fysikk og kjemi allerede på videregående. I forkant av studiene leste jeg meg opp på hva de forskjellige variantene av sivilingeniører jobber med, og jeg landet på elektronikk som virket mest interessant, forteller Solveig. – Studiet kan være krevende, men etterhvert knekker man koden. Det er en fordel å være interessert i å forstå hvordan ting henger sammen, ikke bare pugge fra lærebøkene, fortsetter Solveig. – Hvis du vil være god og virkelig gjøre en innsats, kan nok studiet være krevende. Men blir du god åpner også mange muligheter seg for deg, for eksempel hos Nordic Semiconductor, utdyper Conrad. GODT MILJØ OG MANGE MULIGHETER – Vi er ikke så mange på avdelingen i Oslo, ca. 60 stk, og det er lav terskel for å finne på noe sammen. Om det er å dra ut og ta en øl etter jobb eller spille basketball om sommeren, det er bare å sende ut en mail og folk er med, forteller Solveig.

NORDIC SEMICONDUCTOR ASA produserer halvledere og spesialiserer seg på design og produksjon av «nøkkelferdige», trådløse komponenter. Selskapet er verdensledende på kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Komponenter fra Nordic Semiconductor benyttes blant annet i trådløse produkter som tastaturer, mus, spillkonsoller og sportsutstyr (herunder pulsklokker). Nordic Semiconductor er en innovativ kompetansebedrift med rundt rundt 600 ansatte fordelt på avdelinger over hele verden Hovedkontoret ligger i Trondheim. Selskapet søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk.

– Vi har et ganske flatt hierarki sosialt her på avdelingen, og sjefen sitter på kontoret rett ved siden av meg, forteller Conrad. – Nordic Semiconductor er norskeid med hovedkontor i Trondheim, men er likevel veldig internasjonalt. Ikke bare selges våre produkter over hele verden, vi har også mange utenlandske ansatte, fra for eksempel India, Polen, Finland – eller Tyskland hvor jeg kommer fra, forteller Conrad. – Det gjør også at det finnes mange muligheter i vår organisasjon, både for videreutdanning og kursing internt og eksternt, og også for å kunne jobbe internasjonalt, forteller Solveig. – Selv om det er mye jobbing med data, er det ingen som må være supernerdete for å jobbe hos oss. Så lenge du er engasjert og flink til det du gjør er det absolutt plass til deg i Nordic Semiconductorfamilien, avslutter Conrad.

Kontaktinfo: Nordic Semiconductor Telefon: +47 72 89 89 00 Nett: www.nordicsemi.com

63


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 64

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner – internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

65


Sykepleiertrainee –

noe for deg?

VESTRE VIKEN

Vestre Viken har i flere år ansatt sykepleietraineer. Siri Gurandsrud (25) er en av 12 som etter en grundig ansettelsesprosess ble valgt ut. Når du er sykepleiertrainee i Vestre Viken jobber du på tre ulike steder i helseforetaket. Hver periode er på åtte måneder. Til sammen skal Siri være trainee på Drammen sykehus i to år. Siri jobbet de første åtte månedene på Kirurgisk avdeling, deretter var hun på Ortopedisk avdeling. De siste åtte månedene av trainee-perioden skal hun jobbe på Medisinsk avdeling. – Jeg har lært utrolig mye på de to stedene jeg har vært til nå. Det har vært en spennende tid med veldig varierte oppgaver, og jeg føler at jeg kan mye selv om jeg ikke har jobbet mer enn vel ett år som sykepleier, sier Siri. Hun forteller at det å jobbe på ulike avdelinger gir en unik kompetanse. 66

– Det blir fort slik at man starter å jobbe som sykepleier der man har hatt praksis fordi det er så trygt og greit. Jeg ønsker meg imidlertid en bredest mulig kompetanse, og synes det har vært supert å få prøve meg på forskjellige typer oppgaver, forklarer hun. Siri motiveres av litt action, og liker å utfordre seg selv – selv om det også kan være litt skummelt noen ganger. – Først og fremst er det veldig lærerikt å utfordre seg selv, påpeker hun. Siri har lenge visst at hun ville videreutdanne seg innen anestesi. Drømmejobben hennes er å være anestesisykepleier på en operasjonsavdeling hvor det er «fullt kjør». For å få starte på en videreutdanning kreves det imidlertid at man har minst to års praksis som sykepleier. – Når jeg etter hvert har jobbet som trainee i Vestre Viken i to år, har jeg den praksisen som det på papiret kreves for å starte på en videreutdanning innen anestesi. Det er gull verdt for meg, avslutter hun.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

VESTRE VIKEN leverer sykehusog spesialisthelsetjenester til om lag 490 000 mennesker i mer enn 20 kommuner. Vi har ca. 9 400 ansatte og over 100 ulike yrker er representert. Vestre Viken består av Drammen sykehus, Bærum sykehus, Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus og Hallingdal sjukestugu. Vi har også en av landets mest komplette tilbud innen rus- og psykiatribehandling, med ansvar for Blakstad sykehus og Lier sykehus i tillegg til en rekke distriktspsykiatriske sentre (DPS’er).

Sykepleiere har mange muligheter og arbeider med ulike arbeidsoppgaver på sykehusene våre. Eksempelvis kan sykepleieren jobbe i Barne- og ungdomsavdelingen, på medisinske eller kirurgiske sengeposter, innen operasjon eller psykiatri.

Å utdanne helsepersonell er en viktig oppgave for oss, og vi har et godt samarbeid med høgskoler og universitet. Hvert år tilbyr vi rundt 1 000 praksisplasser til studenter fra høgskoler og universitet. Studenter innen blant annet medisin, psykologi, sykepleie, fysioterapi, vernepleie, radiograf-, og bioingeniørutdanning får undervisning og praktisk opplæring hos oss. Vi gir veiledning og opplæring til helsepersonell som tar etter- og videreutdanning og utdanning på mastergrads- og doktorgradsnivå. Vi tilbyr læreplasser til lærlinger innen flere relevante fagområder. Kontaktinfo: Vestre Viken HF Postboks 800, 3004 Drammen Telefon: 03525 E-post: postmottak@vestreviken.no Nett: www.vestreviken.no

67


Eventyrlysten

bestemmer og definerer dagen ASKER KOMMUNE

– Å ta vare på de minste blant oss, er en av samfunnets viktigste oppgaver, mener 32 år gamle Jan Erik Vatn. Siden 2006 har han jobbet i Vikingjordet barnehage i Asker kommune, først som barnehageassistent og siden juni 2016 som nyutdannet barnehagelærer. Det var rollen som onkel som vekket Jan Erik sin interesse for å jobbe i barnehage. – Da jeg ble onkel oppdaget jeg at det faktisk var moro å både leke og sosialisere seg med små barn. Det å utfordre og vekke nysjerrighet hos barn viste seg å være en egenskap jeg har, og siden jeg på den tiden så etter jobb, begynte jeg også å seriøst å vurdere å jobbe i barnehage, forteller Jan Erik. I 2006 ble Jan Erik ansatt i Vikingjordet barnehage hvor han har vært siden og stortrives. 68

HANDLER OM Å TA BARNA PÅ ALVOR – Jobben ble enda mer moro enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg hadde sett for meg at det skulle være litt mer faste rutiner, men Vikingjordet barnehage er en barnehage hvor barna og deres kreativitet er i sentrum, og hvor det var rom for å ta barnas innspill på alvor fra første dag, forteller Jan Erik. – Det slår ut på flere måter. Når barna for eksempel tok til orde for å dra til Kardemomme by, så satte vi opp palmer i avdelingen og bygde gjerne noen små bygninger av papp og hengte opp bilder på veggen av tårnet til Tobias som man kunne se på avstand, og ja, så var vi i Kardemomme by, forklarer Jan Erik. – Det er mye improvisering og eventyrlyst som bestemmer hvordan ting blir, og det gjør jo dagene mye kjekkere for oss voksne også. Du kan komme på jobb med en plan i hodet, og så kan barna snu på den på en femøring, og en tur som er planlagt skal gå til et sted, kan plutselig lede til et helt annet sted, forteller Jan Erik.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE – Det betyr selvfølgelig ikke at ting foregår uten en plan eller uten mål, utdyper Jan Erik. – Det handler spesielt om utvikling og stimulering av den sosiale kompetansen hos barna. Det handler om at alle skal ha venner, om å pirre nysjerrighet og lærelyst, og å tilby aktiviteter og omgivelser som utfordrer og legger opp til dette. – Som barnehagelærer består dagene selvfølgelig også av noen faste rutiner. Jeg har blant annet ansvar for noe dokumentasjon, og for budsjett på avdelingen. Planen er også at jeg etterhvert skal ta del i foreldresamtaler, forteller Jan Erik. BARN ER BARE SMÅ MENNESKER – Da jeg bestemte meg for å videreutdanne meg til barnehagelærer, la Asker kommune til rette slik at jeg kunne studere på deltid ved siden av jobben. Det var helt avgjørende for meg. Teorien man lærte på studiet fikk jeg prøve ut i praksis i jobben på dagtid, og i tillegg hjalp det jo at jeg allerede hadde seks år med jobberfaring. – Jeg tror jobb i barnehage er noe som de fleste mennesker kan passe til. Alle mennesker er forskjellige og slik er det jo med barn også; barn er bare små mennesker og alle har forskjellige interesser og egenskaper. Er du engasjert, så har du garantert noe å bidra med, mener Jan Erik. – Jeg synes Asker kommune er en flott arbeidsgiver. Jeg har nå vært i Vikingjordet barnehage i over 10 år og trives veldig godt, så jeg mistenker nok at jeg fremdeles er her de neste 10 årene også, avslutter en smilende Jan Erik.

ASKER KOMMUNE er Askers største arbeidsgiver med ca. 4 000 ansatte. I kommunen er det et utall av spennende jobber innenfor helse, omsorg, skole, barnehage, undervisning, kultur og tekniske yrker, og du finner hele spekteret av administrative stillinger. Gjennom visjonen «Mulighetenes kommune» har Asker over mange år satset på et mangfoldig tilbud til innbyggerne. Asker kommune gir sine ansatte gode muligheter for kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid. Målet er å gi innbyggerne gode tjenester. Karrieremulighetene er mange innen ledelse, fag og tjenesteområder. Kompetente medarbeidere er det viktigste redskapet for å oppnå engasjement og vilje til utvikling. Derfor satser Asker kommune på å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere. Det er vedtatt at Asker kommune skal slå seg sammen med Røyken og Hurum kommune, og fra 2020 blir de tre kommunene til én kommune.

Kontaktinfo: Asker kommune Postboks 353, 1372 Asker Telefon: 66 90 90 90 E-post: post@asker.kommune.no Nett: www.asker.kommune.no

69


Å skape livsglede

og gjøre en forskjell for andre ASKER KOMMUNE

Linda Alexandra Dahlgren (35) gikk fra å være sykepleier på infeksjons- og isolatpost på Oslo universitetssykehus, Ullevål til jobben som sykepleier på Gullhella bo- og aktivitetssenter i Asker kommune. Det valget har hun ikke angret et sekund på. – Man er tilstede for pasientene på en helt annen måte når man jobber på et bo- og aktivitetssenter, i motsetning til å jobbe med til dels svært alvorlig syke mennesker slik en gjør på en infeksjons- og isolatpost, forklarer Linda Alexandra. – På Gullhella dreier det seg i stor grad om å tilrettelegge for at dagliglivet skal gå sin gang, samt å skape livsglede og gjøre en forskjell for den enkelte beboer. ØNSKET ET STABILT YRKE Linda Alexandra som opprinnelig er fra 70

Katrineholm i Sverige, hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli sykepleier. – Jeg kom først til Norge i 2001, som så mange andre unge mennesker fra Sverige for å jobbe på restaurant i Oslo og tjene penger. Det var en fin tid med mye frihet, og jeg og to venninner reiste veldig mye rundt i verden. Men i 2008 begynte jeg å se etter et mer stabilt yrke, og søkte meg derfor inn på Lovisenberg diakonale høgskole for å studere sykepleie. – Både min søster og to tanter er utdannede sykepleiere. I tillegg hadde jeg også jobbet litt på sykehjem i Sverige før jeg flyttet til Norge, så jeg var inneforstått med hva utdanningen og senere jobb innebar, forteller Linda Alexandra. FRA ULLEVÅL TIL GULLHELLA – Jeg hadde praksis på infeksjon- og isolatposten på Oslo universitetssykehus på Ullevål mens jeg studerte, og da jeg var ferdig utdannet i 2011 fikk jeg fast jobb der. Her ble jeg i fem år, før jeg og samboeren min bestemte oss for


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

å flytte til Asker. Etter en stund merket jeg at det ble litt langt å reise inn til Ullevål hver dag, spesielt med to små barn hjemme. Da bestemte jeg meg for å se på mulighetene i lokalmiljøet og Gullhella bo- og aktivitetssenter utpekte seg som et flott alternativ, forteller Linda Alexandra. – Her var det utlyst en ledig stilling som jeg søkte på og var så heldig at jeg fikk, og siden har jeg vært her. JOBBER FOR BEBOERNE – Den typiske arbeidsturnusen er at jeg jobber todelt turnus, altså dag og kveld, og hver fjerde helg. På sykehuset jobbet jeg hver tredje helg og nattevakter i tillegg, så dette er helt klart en forbedring, smiler Linda Alexandra. – En typisk dagvakt på Gullhella starter 07.30 med en felles muntlig rapport på personalrommet, slik at alle er oppdatert på de siste timers hendelser. Etter det er det hjelp med morgenstell, før det blir frokost for alle beboerne i felleskjøkkenet, rundt 09.15. Her deles det også ut medisiner. Etter frokost tar vi som er sykepleiere oss av den medisinske oppfølgingen med stell av sår og skader hos dem det gjelder. Lunsj kl. 13.00 er den neste daglige faste programposten, hvor det også deles ut medisiner igjen, og kl. 15.00 er dagvakten over. Så er det en tilsvarende lignende rutine på kveldsvaktskiftet, forklarer Linda Alexandra. – Gullhella bo- og aktivitetssenter gjør mye for beboerne med fokus på aktiviteter og et godt og trygt hverdagsliv. Jeg føler jeg har fått god kontakt med våre beboere og at jobben vi gjør betyr noe. Jeg angrer ikke på at jeg skiftet jobb, avslutter Linda Alexandra.

ASKER KOMMUNE ønsker en samfunnsutvikling som styrker innbyggernes og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for helse, trivsel og mestring. Helse skapes ikke primært i helse- og omsorgssektoren, men på mange arenaer og livsområder som på ulik måte har betydning for folks helse. Gjennom en trygg og moderne helse- og omsorgstjeneste legges grunnlaget for en friskere befolkning. Asker kommune har som mål å: • Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helsetjenestene med spesiell oppmerksomhet på helhet og tilgjengelighet • Styrke, videreutvikle og samle helse og omsorgstjenestene med et «Medisinsk senter» som hovedbase • Fremme aktiv brukerrolle fra tidlig alder • Sikre kvalitet, kompetanse og innovasjon • Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse

Kontaktinfo: Asker kommune Postboks 353, 1372 Asker Telefon: 66 90 90 90 E-post: post@asker.kommune.no Nett: www.asker.kommune.no

71


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 72

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

73


“ – Laksen er

et fantastisk varemerke for Norge og oppdrettsnæringen er Norges IKEA. Erna Solberg

74


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

75


Den fødte

lakseoppdretter

MARINE HARVEST

Det er høy aktivitet på Marine Harvest sitt anlegg utenfor Haverøy. Rundt 47 000 fisk skal til slakt denne dagen, og midt oppi alle forberedelsene står TAF-eleven Jarle Stigum Frimanslund (18), som likevel tar seg tid til en prat med Muligheter mellom øktene. – Dette skjer jo ikke hver dag, forteller Jarle og peker mot den store slangen som går fra slaktebåten «Tauranga» og ned i den store merden. – Der skapes det et vakum som suger opp rundt 150 fisk i minuttet, forklarer Jarle. TAF-ELEV Jarle er TAF-elev. TAF står for teknisk, allmennfaglig utdanning og er et 4-årig utdanningsløp som fører fram til fagbrev, samtidig som eleven får studiekompetanse med fordypning i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg får elever på TAF fire års jobberfaring. 76

– Det er en fantastisk god ordning, selv om det kan være veldig slitsomt å jobbe, ta fagbrev og en studiespesialiserende utdanning samtidig. Jeg tar jo seks års utdanning på fire år, i tillegg til å være halve uken på jobb. Men det er verdt det og absolutt alle dører holdes åpne for deg. Fremtiden ser lys ut og i Marine Harvest har man stor interesse for tidligere TAF-elever ved senere ansettelser, forteller Jarle. OPPDRETTER FRA BARNSBEN AV At Jarle valgte utdanningen TAF Marin og jobb hos Marine Harvest, følte han var ganske naturlig. – Jeg er litt «arvelig belastet» med en far og onkel i næringen, i tillegg til at jeg alltid har vært interessert i fisk og i det maritime. Jeg har hatt akvarie hjemme og begynte med oppdrett av akvariefisk på gutterommet da jeg var 10 år gammel. Nå har jeg skalert hobbyen opp noen hakk, ler Jarle og peker ut mot merdene som til vanlig holder opp mot 1,4 millioner laks.


NATURBRUK

– DETTE ER FREMTIDEN – Levering av fisk skjer jo ikke hele tiden. Dagene går for det meste i vedlikehold, foring, lusekontroll, tørking av den kunstige tangen vi har langs merdene – hvor leppefisk som spiser lakselus kan søke tilflukt, og ellers sørge for at laksen trives, forteller Jarle. Han er ikke i tvil om at fiskeoppdrett er en næring med fremtid i. – Helt klart! Dette er framtiden! Da oljeprisen var på sitt laveste for ikke så lenge siden, opplevde vi til og med at en laks var verdt mer enn et fat olje. Jarle tenker å studere videre til fiskeveterinær, men ser ikke bort fra at Marine Harvest kan være en fremtidig arbeidsplass. – Marine Harvest er en kjempebedrift å jobbe i. Hvis du er kreativ, tåler å være ute i all slags vær og vind, og ikke er redd for å ta i et tak, tror jeg du vil finne deg kjempegodt tilrette på Marine Harvest, avslutter Jarle.

MARINE HARVEST er Norges største sjømatprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 5,5 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 700 ansatte, og omsatte i 2016 for 3 510 millioner EUR. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs. Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder som akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi ønsker ansatte med gode holdninger, og satser derfor på våre lærlinger. Hvert år tar vi imot ca. 70 lærlinger. Marine Harvests visjon er å lede den blå revolusjonen. Selskapet ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskaping langs hele kysten ved å produsere sunn og smakfull mat til en stadig økende befolkning.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

77


VIL DU JOBBE I FRAMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - dette er nøkkelen til vår suksess!

Smakfulle løsninger - Siden 1899


71%

av – f jord ram en tid s ov e en lig rflat ge r i e er v ha vet ann !

VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi

• Kvalitet • HMS • Salg

• Markedsføring • Myndighetskontakt • IT

• Forvaltning • Språk • Mekaniker

• Veterinær/Fiskehelsebiolog • Rørlegge • Ernæring m.m.

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i framtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

F or mer informasjon: www.leroyseafood.com

Kunde


“Uten mat

og drikke duger helten ikke. Norsk ordtak

80


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kollegaer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

81


En MENY av MENY

muligheter

Thord Kleiven Antonsen (26) har gått gradene i MENY fra utplassering og lærlingplass til deltidsjobb og hele veien til å bli ferskvaresjef. Har du klare mål og er villig til å stå på, er det mange muligheter for deg i MENY, slår han fast. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, og startet på linjen som i dag tilsvarer Vg1 Restaurant- og matfag, forteller Thord Kleiven Antonsen. For ti år siden kom han for første gang i kontakt med sin arbeidsgiver MENY, gjennom utplassering og deltidsjobb. – Jeg var motivert for en mer praktisk utdanning, og da jeg alltid har hatt en interesse for både mat og matlaging, var Restaurant- og matfag et utdanningsløp som passet meg godt, forteller Thord. – Jeg ønsket å lære mer om fisk, kjøtt og andre ferske råvarer og søkte derfor om utplassering på MENY. Jeg gjorde nok et godt inntrykk, for samtidig

82

fikk jeg tilbud om deltidsjobb i samme butikk, som jeg selvfølgelig takket ja til. RESTAURANTKOKKELÆRE

OG

MATFAG;

MER

ENN

– Å jobbe i MENY åpnet øyne mine opp for flere muligheter innen mat- og restaurantbransjen enn bare å bli kokk, forteller Thord. – Jeg ble begeistret for å jobbe i ferskvaredelen av butikken og bestemte meg for å fortsette med lære til butikkslakter. Ambisiøs som jeg er kom også tanken og målet ganske tidlig om å bli ferskvaresjef. Så etter at jeg begynte som lærling har jeg bare søkt flere utfordringer og klatret i systemet. KURS OG OPPLÆRINGSTILBUD

MENY har flere opplæringstilbud, kurs og treningsløp for sine ansatte. – Jeg har hatt en kontinuerlig karriereutvikling i MENY. Jeg har vært gjennom alle stegene i ferskvareavdelingen, med gode ledere som har motivert meg underveis, forteller Thord. – Jeg deltok også på et ganske omfattende traineeprogram over ett år i MENY, med kursing for å


RESTAURANT- OG MATFAG

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

– Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø, med mange muligheter, sier Thord Kleiven Antonsen

finne ut hvilken ledertype jeg er og for å se hva som kreves av meg for at jeg skal klare å motivere andre. MULIGHETER FOR DEN SOM STÅR PÅ Thord fortsatte ett år som butikkslakter på MENY Triaden etter fullført fagprøve, før han tok steget videre og ble kjøttansvarlig på MENY Lillestrøm. Etter dette var han assisterende ferskvaresjef på MENY Skedsmokorset i nesten tre år, før han i november 2016 ble ferskvaresjef på MENY Snarøya med ansvar for syv andre ansatte som han administerer.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

– Du kan si at jeg har fått oppleve mye i min tid i MENY og fått prøve meg på mange ting. Nå består jobben for det meste i oppfølging og administrasjon av tre andre heltidsansatte og fire deltidsansatte og å lede avdelingen, forteller Thord. – Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø. Det er også rom for å gjøre feil, rom for å vokse og å bli bedre. Mulighetene er der for den som står på. Vil du opp og frem og viser at du jobber hardt, har klare mål og viser at du er villig til å ta ansvar, gir også MENY deg mange muligheter, avslutter Thord.

83


Heine Grov Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Han har tidligere gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det jærske kjøkken (2005). Heine angrer ikke et sekund på valg av yrke. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under navnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. I 2009 kom han ut med ny bok,

Jærkokken. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. I 2006 fikk Heine Grov Bryne Vels trivselspris og i 2009 ble han hedret av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfte frem lokale råvareprodusenter og sette søkelys på kvalitet. HVA ER DITT RÅD TIL UNGE SOM VIL SATSE PÅ ET YRKE INNEN RESTAURANT- OG MATFAG? – Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan. HVILKE EGENSKAPER TRENGS? – Vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Les mer på www.jærkokken.no


Reiselivet er

en fremtidsnæring! Har du lyst å jobbe i en av Norges største næringer? Kunne du tenke deg en jobb der du er med på å gi andre mennesker gode opplevelser? Da er kanskje en utdanning innen reiseliv noe for deg. Vi reiser alle mer. Nordmenn reiser mer i eget land, og samtidig kommer folk fra hele verden til oss. Etter flere rekordår, ser reiselivsbedriftene optimistisk på fremtiden. Det betyr at det blir jobb for flere fremover. Halvparten av de ansatte er under 35 år, og mange blir direktør før de er 30 år, så dette er en næring med store muligheter for å gjøre karriere i ung alder. Reiselivsaktørene var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi innen booking og for å finne og dele opplevelsene. Er du opptatt av bruk og utvikling av nye sosiale medier, opplevelser og har interesse for mennesker, har du mye å hente i reiselivet. – Har du et fagbrev som kokk, servitør eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen. Vi er en næring i vekst som trenger mange flinke folk, sier rådgiver i NHO Reiseliv Hilde Veum.

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet mat og drikke, vertskap, økonomi, salg, markedsføring, digital kunnskap, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

• NHO Reiseliv organiserer 3 000 bedrifter innen servering, overnatting, opplevelse, kulturell og kreativ næring, idrettsarrangement, destinasjon og annen reiselivsvirksomhet. • Reiselivet sysselsetter 158 400 årsverk (2015). Reiselivets rolle som en viktig jobbskaper har fått en økt betydning i en tid der andre bransjer nedbemanner. • I 2015 sto reiselivsnæringen for en verdiskaping på over 110 milliarder kroner. Det er en økning på 7,61 prosent fra året før. www.nhoreiseliv.no Facebook.com/nhoreiseliv Instagram.com/nhoreiseliv


Bli en del

av verdikjeden

TRANSPORT, LOGISTIKK OG GJENVINNING

Opplæringskontoret for service og samferdsel er eid av over 100 aktive bedrifter som står klare til å ta imot motiverte ungdommer. Læretid i bedrift er normalt to år. For å bli lærling må du som hovedregel ha gjennomført Vg2 transport og logistikk, mens Gjenvinningsfaget har tre års læretid i bedrift og inntakskrav om bestått Vg1 TIP. OM YRKESSJÅFØRFAGET

Yrkessjåføren jobber med person- eller godstransport. Som bedriftens ansikt utad er sjåføren en av de viktigste personene for virksomheten. Fagutdanning i yrkessjåførfaget gir førerkort til vogntog/semitrailer eller buss. Som lærling i yrkessjåførfaget vil du få grundig opplæring i trafikksikkerhet. OM LOGISTIKKFAGET

Det mest vanlige arbeidstedet for Logistikkoperatører er på gods- eller passasjerterminar og på 86

lager. Arbeidsdagen til en logistikkoperatør består av mottak av gods, interntransport, sortering samt dokument- og tollbehandling. Logistikkoperatøren må være serviceinnstilt og like å jobbe sammen med andre mennesker. Det er gode muligheter for karriereutvikling i logistikkfaget. OM GJENVINNINGSFAGET

Gjenvinningsoperatører har ansvar for å ta hånd om avfall på en mest mulig økonomisk og miljøvennlig måte. Vanlige arbeidsoppgaver for faget er behandling og sortering av avfall på en sikker måte og håndtering av maskinelt utstyr som brukes i produksjonen. Gjenvinningsoperatøren må like å jobbe praktisk og være interessert i miljøet. Du bør like logistikk og være opptatt av å finne gode løsninger. KONTAKT Opplæringskontoret for service og samferdsel Telefon: +47 22 25 75 03 / 90 47 72 88 E-post: post@oltf.no / Nett: www.logistikkfag.no


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

87


På jobb i

210 km/t

FLYTOGET

Flytoget er kjent for et godt arbeidsmiljø, og kan tilby medarbeidere en utfordrende jobb med sikkerhet, punktlighet og service i sentrum. Kristina Maceviciute og Erik Daniel Johansson (begge 33) stortrives med både en variert og fartsfylt jobbhverdag. – Jeg trives godt å jobbe med mennesker. Det gjør min dagen spennende, forteller Kristina Maceviciute. I to år har hun jobbet som kundeveileder for Flytoget på både Oslo Lufthavn og Oslo S. – Man skulle tro at jobben blir veldig rutinemessig, men når man jobber med og for mennesker blir ingen dager noen gang like, selv om oppgavene kan være de samme, smiler Kristina. – Min viktigste oppgave er å være en god ambassadør for Flytoget gjennom å yte god service og være tilgjengelig for våre passasjerer. Det finnes

88

mange muligheter, man kan reise med vanlig billett, reise billettløst med kredittkort eller ordne med billetter via app. Da gjelder det å se an kundens behov og finne fram til de beste løsningene for deres reise. Det handler om at våre kunder får en god opplevelse, slik at de også i fremtiden fortsetter å reise med oss, forklarer Kristina.

SELVSTENDIG JOBB OG TRYGT ARBEIDSMILJØ Mens Kristina veileder kundene, sørger Erik Daniel Johansson for at disse kommer frem til riktig tid, til riktig stasjon. – Som flytogfører sørger jeg for at reisen skal være både sikker, punktlig og behagelig, forklarer Erik Daniel. – Jeg studerte ved Norsk Jernbaneskole og ble ferdig autorisert som flytogfører 30. november 2016. Jeg jobbet tidligere som togvert ombord på Flytoget og fikk den gang et godt innblikk i hvordan hverdagen til flytogførere er, og det virket som en attraktiv jobb og vekket min interesse for jobben. Å være flytogfører er en selvstendig jobb med god lønn og trygt arbeidsmiljø, forteller Erik Daniel.


SERVICE OG SAMFERDSEL

FLYTOGET AS er en av Norges sterkeste merkevarer. Flytoget skal tilby det beste transporttilbudet til og fra Oslo Lufthavn med vekt på sikkerhet, punktlighet og service. I 2017 hadde Flytoget 6,3 millioner reisende, en punktlighet på 96 prosent og en kundetilfredshet på 97 prosent. Vi jobber hele tiden for å bli litt bedre. Vi gir oss aldri. For når alt kommer til alt er historien om Flytoget bare en begynnelse. Og vi håper du vil være med på fortsettelsen. Er du interessert i mer informasjon om Flytoget og ledige stillinger, kan du gå inn på:

FIKK JOBB FØR HAN VAR FERDIG PÅ SKOLEN

http://flytoget.no/Om-Flytoget/ Jobb-i-Flytoget

– Jeg var i tillegg så heldig at jeg var sikret jobb allerede før jeg begynte å studere på Norsk Jernbaneskole, forteller Erik Daniel. – Flytoget har behov for mange dyktige ansatte, og er villig til å satse på dem som står på. I mitt tilfelle anbefalte en bekjent meg å søke jobb som flytogfører hos Flytoget allerede før jeg begynte å studere, og jeg var da så heldig at jeg fikk signere ansettelsesavtale før jeg hadde tilbrakt en eneste time på skolebenken. Det gav en helt spesiell trygghet å vite at man var sikret jobb direkte etter fullført utdanning, forteller Erik Daniel.

GODE MULIGHETER FOR DEM SOM STÅR PÅ – Flytoget er unik arbeidsplass med sine verdier og bedriftskultur, mener Kristina. – Arbeidsmiljøet er preget av at det stilles gjensidige krav, og at gode prestasjoner synliggjøres. Om man er engasjert og har stå-på-vilje, har man altså mange muligheter i Flytoget til både å utvikle seg og komme seg opp og frem, avslutter Kristina.

Kontaktinfo: Flytoget AS Biskop Gunnnerus gate 14, Posthuset, 0185 OSLO Nett: www.flytoget.no

89


Del din

lidenskap for mat

MENY

I MENY er det 10 000 medarbeidere som står på hver dag for å gi kundene en unik handleopplevelse.

treningsløp som er individuelt tilpasset ditt nivå og fagområde. Gjennom treningsløpet får du utvikle relevant kompetanse for din hverdag i butikk, enten du er helt fersk eller ekspert på ditt fagfelt.

Din motivasjon, kompetanse og personlighet danner grunnlaget for dine karrieremuligheter. Er du serviceinnstilt, blid, glad i mat og mennesker, så er sjansene store for at du vil lykkes i MENY.

I MENY Masters kan medarbeidere også selv melde seg på klasseromskurs som er delt opp i to hovedgrupper; fagkurs og lederkurs. Fagkursene hjelper deg på veien mot å bli en dyktig kundeveileder. Lederkursene er for deg med resultat- og personalansvar.

I MENY er vi opptatt av at alle som ønsker det skal ha muligheten til å utvikle seg. Derfor har vi et unikt opplæringstilbud til våre ansatte. MENY MASTERS Våre kunder ønsker hjelp og det lille ekstra, enten det er fagkompetanse eller service. MENY Masters er vår digitale læringsarena hvor vi setter kompetansen i system. Her ligger alle verktøyene du trenger for å levere de beste kundeopplevelsene. MENY Masters legger opp et obligatorisk 90

TRAINEEPROGRAM MENYs traineeprogram gjennomføres på ett år. Programmet har som målsetting å utdanne personer med potensiale til å inneha stilling som kjøpmann eller ferskvaresjef i en av våre butikker. I året som trainee får du en egen mentorveileder som bistår deg gjennom programmet. Traineeprogrammet består av trening i ulike avdelinger i butikken, samt opplæring innenfor felt som ledelse, økonomi og drift. I tillegg gjennomføres det coachingsamtaler, ulike samlinger og hospitering i annen butikk.


SERVICE OG SAMFERDSEL

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

LÆRLINGER Vi er opptatt av å sikre fremtidig ettervekst av gode medarbeidere. Derfor tar vi inn omlag 50-70 lærlinger hvert år. MENY har fokus på at læretiden hos oss skal gi lærlingen faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. De aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe hos oss etter endt lærlingtid. LEDERUTVIKLING For at lederne våre skal bli trygge i lederrollen, tilbyr MENY lederkurs og lederutviklingsprogrammer på flere nivåer, både for avdelingsledere og kjøpmenn. Verdiene og lederprinsippene våre danner grunnlaget for all lederopplæring i MENY. Vi har også enkeltkurs som fokuserer på lederoppgaver som medarbeidersamtale, intervju og rekruttering, økonomi, personaladministrasjon og sykefraværsoppfølging. I tillegg har vi lederutviklingsprogrammer som fokuserer på bl.a. lederrollen, coaching av medarbeidere, kommunikasjon og håndtering av vanskelige situasjoner.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

91


“ A skilled worker, regardless of the job description, remains a treasure.

Madeleine M. Kunin

92


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

93


Skap bransjens

beste servicebedrift BILIA

Vil du jobbe med kvalitetsmerker som Volvo, BMW og Toyota? Bli en av oss, du også! Hos Bilia brenner vi for kundeservice. Vårt store konkurransefortrinn er våre kompetente og engasjerte medarbeidere, noe som oppnås gjennom trivsel og en positiv bedriftskultur. Bilia er en del av Nordens største bilkjede og har et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester. Bilia er en av de største aktørene i markedet og satser kontinuerlig på å øke kundetilfredsheten gjennom økt kundefokus og ytterligere utbygd service. Bilia har verksteder og bilskadesentre med lett tilgjengelighet og sterk posisjon i sine respektive markedsområder. Vi bruker kun originaldeler til alle våre bilmerker. Bilia har 25 anlegg lokalisert på Østlandet og i Trøndelag. Vi har merkeverksteder som er autorisert for varemerker som BMW, Lexus, Toyota og Volvo.

94

HVA KAN JEG JOBBE MED HOS BILIA? Vi ønsker å ansette engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse innenfor alle våre virksomhetsområder og regioner. To av de største virksomhetsområdene i Bilia er bilsalg og servicemarked. Servicemarkedet består av verksteddrift og delesalg. Eksempler på stillinger i våre verksteder: • • • • •

Personlig servicetekniker (mekaniker) Verkstedcoach (arbeidsleder) Bilskadereparatør og billakkerer Skaderådgiver Verkstedsjef

Eksempler på stillinger i bilsalg og delebutikk: • • •

Bilselger Salgssjef Delemedarbeider

PERSONLIG SERVICE OG ANSVAR Bilia har implemetert et unikt servicekonsept hvor våre mekanikere har rollen som personlig servicetekniker. Den personlige serviceteknikeren er kundens kontaktpunkt hos verkstedet, og har det fulle og hele ansvaret for både kunden og bilen


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

som leveres inn. Det betyr at hver kunde får sin egen ekspert på verkstedet som blir godt kjent med bilen, og som gjør alt fra å avtale tid, finne ut hva som er feil, gi råd, og utføre service og reparasjoner. Alt utføres av én og samme person med spesialkompetanse. Dette unike konseptet gjør hele prosessen mer personlig, enkel og rask for kunden, samtidig som teknikeren får et mer varierende og stimulerende arbeid med ansvar for å styre sin egen produksjonsplanlegging.

BILIA SOM ARBEIDSGIVER Det er viktig for oss at alle nye medarbeidere føler seg velkomne hos oss. For at man raskest mulig skal komme inn i sin nye rolle og lære mer om bedriftskulturen, blir det for alle våre nye kollegaer lagt en god plan for introduksjon i bedriften. For å sikre at vi har tilfredse og engasjerte medarbeidere med vilje og evne til å bidra til at Bilia skal oppnå suksess, gjennomfører vi årlige målinger av både engasjement og trivsel. Vi er stolte av at våre medarbeidere gir oss svært gode tilbakemeldinger på disse målingene. At trivselen er god, gjenspeiles også gjennom vårt lave sykefravær. UTVIKLINGSMULIGHETER Bilias store konkurransefortrinn er våre kompetente og engasjerte medarbeidere. Vi oppmuntrer våre medarbeidere til å utvikle seg gjennom intern rekruttering og faglig påfyll. Gjennom Bilia Academy tilbyr vi alle våre ledere meget gode lederutviklingsprogrammer – med en praktisk tilnærming for å kunne ta i bruk ny kompetanse i sitt lederskap. Vi samarbeider også tett med våre leverandører om faglig utvikling av selgere, salgssjefer og verkstedmedarbeidere.

BILIA er Nordens største bilforhandlerkjede og skaper dermed forutsetninger for å utnytte stordriftsfordelene innenfor administrasjon, innkjøp og logistikk. Bilia har etablert et sterkt varemerke og har salgs- og serviceanlegg med god tilgjengelighet og sterk posisjon i våre respektive markedsområder. Bilia kan tilby et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester både i bilsalg og servicemarkedet. All virksomhet i Bilia tar utgangspunkt i konsernets kjerneverdier. Bilia skal kontinuerlig utvikle nye, attraktive konsepter og servicetjenester og anvende ny teknologi som skaper: • Tilgjengelighet • Engasjement • Unik bilopplevelse

Vil du bli en av oss? Les mer på: www.bilia.no/jobbe-hos-bilia/

Nett: www.bilia.no

95


Rekrutterer nye

medarbeidere fra hele verden ROLLS-ROYCE MARINE

Rolls-Royce har 50 000 ansatte verden over som jobber med å oppfylle visjonen om å skape teknologi som gjør en forskjell. Det krever kunnskap, innsats og ideer fra mange – også fra de som er nyutdannet og rekrutteres som for eksempel lærlinger eller til det globale traineeprogrammet. – Vi er opptatt av at de som kommer rett fra skolebenken til en jobb hos oss skal bidra fra dag én. Vi har et traineeprogram for de med høyere utdanning som dekker flere forretnings- og fagområder og der deltakerne får opphold i minimum to land underveis i programmet. De får også prøve seg i ulike deler av konsernet, forteller Kjetil Berg-Rusten Haddal, personalsjef i Rolls-Royce i Norge. Omtrent 300 deltakere er til enhver tid inne i traineeprogrammet på verdensbasis. Deltakerne kommer fra ulike land og kulturer. Noen er ingeniører, noen jobber med salg, noen innen innkjøp og noen satser 96

innenfor ledelse og administrasjon. VENNER FOR LIVET. – Det eneste som egentlig er felles for alle deltakerne er at de er fast ansatt fra dag én, og at de får den samme gode oppfølgingen i de 18 månedene programmet varer, det gir en ganske unik introduksjon til arbeidslivet og deltakerne knytter gjerne livsvarige vennskap på tvers av landegrensene, sier Kjetil Berg-Rusten Haddal. Marte Ellingsen Tyldum fra Norge og Jan Chirkowski fra England er begge tidligere deltakere i traineeprogrammet. I dag har de spennende jobber i Marinedivisjonen i Norge. JAN CHIRKOWSKI er utdannet Marine Engineer fra University of Newcastle. Han begynte som graduate trainee i Rolls-Royce i England, og jobbet først med fremdrift for ubåter der borte. Etter et år i England kom han til Norge og Marinedivisjonen. Nå har det gått åtte år, og Jan snakker flytende norsk med sine kollegaer i Ålesund. I 2017 fikk han ansvaret for å bygge opp et nytt dataanalysesenter som skal etableres i Norsk Maritim Kompetansesenter for Rolls-Royce i Ålesund.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

ROLLS-ROYCE er en verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy.

– Det skal bli et senter der verdifulle data fra skip skal konverteres til kunnskap som kundene våre og vi trenger for å stadig forbedre oss, forteller Jan. – Omtrent en fjerdedel av verdensflåten seiler med utstyr fra Rolls-Royce, og vi får allerede mye data fra dem. Med det nye senteret på plass vil vi bli flinkere til å trekke ut det som er nyttig for utvikling av mer effektive og miljøvennlige skip for fremtiden. MARTE ELLINGSEN TYLDUM har en Master i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim. I løpet av studietiden fikk Marte muligheten til å dra til UNIS på Svalbard og studere arktisk teknologi i seks måneder. – I løpet av de seks månedene på Svalbard lærte jeg mye om hvor viktig den maritime næringen er for Norge. Det var veldig inspirerende for veivalget videre, sier hun. I dag jobber Marte som Business Development & Strategy Manager hos Rolls-Royce. Nå er hun opptatt med å utvikle forretningsmodellene som er knyttet til overvåking av teknologi og utstyr om bord.

Det er omtrent 4 000 ansatte over hele verden som arbeider innen Rolls-Royces maritime virksomhet, 1 600 av disse holder til i Norge. Graduate traineeprogrammet er en fin vei inn i Rolls-Royce, i tillegg til sommerjobber innen ulike fagfelt som selskapet tilbyr unge, lovende studenter. Hvert år tar selskapet også inn lærlinger i industriproduksjonen. For mer informasjon om stillinger og karrieremuligheter se: www.rolls-royce.com/careers

- Med hjelp av vår teknologi kan en skipseier blant annet planlegge serviceintervallene sine bedre, drive skipet mer effektiv og sørge for minst mulig utslipp til miljøet, forteller Marte.

Nett: www.rolls-royce.com

97


98


“ Utdanning er det viktigste vĂĽpen hvis vi vil oppnĂĽ forandring i verden. Nelson Mandela


Uansett hva du skal, er du trygg med LO i ryggen Alle ansatte skal få:

Med en tariffavtale får du:

-

-

Arbeidskontrakt God opplæring Lønnslipp Pauser, ferie og fritid

Avtalefestet lønn og arbeidstid Rett til lengre ferier og mer feriepenger Innflytelse på lønns- og arbeidsforhold Støtte ved streik og lockout Avtalefestet pensjon (AFP)

Som medlem i LO får du: -

Gratis råd og veiledning fra tillitsvalgte Delta på kurs og konferanser helt gratis Gratis fagblad hver måned Medlemskort med LOfavør-fordeler Muligheten for tariffavtale på din arbeidsplass

I dag har LO over 920 000 medlemmer, men jo ere vi er – jo sterkere blir vi. Som elev er det helt gratis å melde seg inn i LO.

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med distriktskontoret i ditt fylke. www.lo.no   •   osloakershus@lo.no   •   Facebook: LO Oslo og Akershus

Profile for Muligheter

Muligheter 2018 Oslo og Akershus  

Muligheter 2018 Oslo og Akershus