Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

Slik blir du

superstudent

FINN DIN drømmejobb!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Utdanning, Jobb, Karriere!

2019

Nord-Norge


Muligheter Nord-Norge 2019 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Rogaland til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV. Muligheter Nord-Norge 2019 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no

2


Innhold Hilsen fra statsrådene

4

Nord-Norge: Mulighetenes landsdel

6

Informasjon fra Hammerfest kommune

8

Slik blir du superstudent

10

Slik får du drømmejobben

12

Slik søker du videregående og høyere utdanning

14

Studieforberedende

20

Høyere utdanning

28

Folkehøgskoler

38

Bygg- og anleggsteknikk

44

Kreative fag

52

Elektrofag

56

Helse- og oppvekstfag

62

Naturbruk

70

Restaurant- og matfag

78

Service og samferdsel

82

Teknikk og industriell produksjon

88

Slik skriver du søknad og CV

94

3


Lykke til med utdanningen Å starte på videregående eller på høyere utdanning er noe av det viktigste du gjør i livet. Valg av utdanning er en stor beslutning å ta, og den nye livsfasen kan både gi stor frihetsfølelse og oppleves som litt skummel og. Det kan være overveldende å gyve løs på mer utdanning etter at du har gått på skolen i mange år. Men du må stå på. Det vil du ikke angre på! Arbeid gir velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeidslivet endrer seg raskt: Det blir færre jobber som krever lite eller ingen formell utdanning og flere som krever fagbrev eller høyere utdanning. Vi vil anbefale deg å velge noe du trives med og som motiverer deg, men det er også viktig å velge noe som gir deg en jobb etterpå. Husk at yrkesfag er viktig kompetanse for framtiden. Det er en utdanning som åpner mange spennende muligheter i arbeidslivet. Du kan også bygge på med fagskole eller ved enkelte universiteter og høyskoler. Uansett hvilken utdanning du velger, kommer du til å merke at det nå blir litt mer opp til deg. Det er i større grad du som må passe på at du gjør det arbeidet som kreves. Du må ta mer ansvar for din egen utdanning,

4

det er en del av det å bli voksen. Du møter nye krav, men også muligheter. Den arbeidsinnsatsen du legger ned nå kan du høste av resten av livet, og når eksamensperioden begynner kan det hjelpe motivasjonen å tenke på det som en investering. I dag handler skole og studier om mer enn arbeidstrening. Du skal lære ting du trenger i jobb, men du skal også lære mye mer. For eksempel skille gode argumenter fra dårlige argumenter. Verdien av å stille kritiske spørsmål. Eller skjønne hvordan du angriper nye problemstillinger. Senere i livet kommer du til å se hvor viktige disse ferdighetene er. Uansett om du blir lærer, sykepleier, mekaniker eller ingeniør. Hvis vi skal få komme med et tips til deg, må det være at du bruker tiden som elev eller student godt. Det er hardt arbeid å være elev og student, men husk at det også skal være moro. Det er viktig med pauser, opplevelser og venner. Årene du går i møte er de mest spennende i livet ditt. Lykke til med ditt utdanningsløp!


Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og integreringsminister Iselin Nybø, Forsknings- og høyere utdanningsminister

5


Nord-Norge er en landsdel med store muligheter. Du må bare våge å satse og gripe dem!

av skiftende konjunkturer, da en stor del av næringsaktiviteten er knyttet opp mot petroleumssektoren. Men regionen har også betydelig sysselsetting i industrien, og lavere kronekurs har ført til økt lønnsomhet for eksportrettet prosessindustri.

Som følge av høy oljepris og lave renter, har norsk økonomi de siste 15 årene vært preget av høy økonomisk vekst. Det var god lønnsomhet i næringslivet, mens det nå går mot omstilling og en ny og mer nøktern normal for norsk økonomi.

Nord-Norge har også mer å by på. Det er en region med store muligheter blant annet innen turisme. Pågangen for å besøke landsdelen er ikke lenger bare stor – den er enorm. Om vinteren for å se nordlyset, om sommeren for å se midnattssola. Og hele året for å oppleve uberørt arktisk natur. Lofoten har flere ganger blitt rangert som verdens beste reisemål i forskjellige internasjonale kåringer. Potensialet er enormt, men det kreves vilje og investeringer for å kunne ta det helt ut.

En av grunnene til dette er selvfølgelig lavere oljepris og redusert etterspørsel fra petroleumssektoren, noe som vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. Ting ser derimot lysere ut i Nord-Norge: Aldri før har landsdelen hatt høyere eksporttall eller lavere arbeidsledighet. Også Nord-Norge preges selvfølgelig

6

Norsk fiskeri- og havbruksnæring hadde i 2014 et svært godt år med rekordhøy eksport. Nord-Norge har en lang kyst og råder over rike fiskebestander og marine ressurser. For å utvikle Norge til å bli den ledende sjømatnasjonen i


Nord-Norge Mulighetenes landsdel verden, må det satses enda mer på kompetanse, forskning og innovasjon. Bedre kunnskap om klima og miljø er helt vesentlig for den fremtidige nærings- og samfunnsutviklingen i landsdelen. Havområdene i nord er i endring. Selv om issmeltingen medfører større muligheter for leting og aktivitet innenfor petroleumsnæringen, åpner den også for økt etterspørsel av maritime tjenester, skipsfart, fiskeri- og havbruk- samt reiselivsaktivitet.

Den aller viktigste ressursen i Nord-Norge, er menneskene som bor her. En vellykket verdiskaping i nordområdene er avhengig av levedyktige lokale samfunn langs kysten. Hva betyr dette for deg som elev? I første omgang at du må fullføre videregående opplæring! Fullfører du videregående opplæring står du mye sterkere rustet i møte med fremtidens arbeidsmarked og næringslivets behov. Hvis du satser, finnes det muligheter i Nord-Norge!

7


kompetansebehov HAMMERFEST KOMMUNE

Det blåser en optimistisk medvind i Hammerfest. Her syder det av aktivitet og vekst innenfor alle områder. Det bygges ut og det utvikles, og det satses sterkt på kultur, idrett og utdanning. Velkommen til 70 grader nord.

Dette er bare begynnelsen på en spennende utvikling.

Hammerfest hadde store økonomiske utfordringer frem til 2002, men ferdigstillelsen av Snøhvit – som nå driftes som Hammerfest LNG – har ført til at en har fått økonomien på plass.

Polarbase AS og ASCO base AS i Hammerfest er forsyningsbase for all lete- og boreaktivitet i Barentshavet.

ENI Norge AS har etablert drifts- og regionskontor for oljefeltet Goliat i Hammerfest. Goliat er det første oljeproduserende feltet i Barentshavet. Nå står en utbygging av Statoils oljefelt Johan Castberg for tur og en oppstart av produksjon herfra er satt til 2022. Forsynings- og Helikopterbasen til dette feltet er Hammerfest, både i prosjekt- og driftsfasen. Det skal rekrutteres ca. 120 offshorepersonell til FPSOen frem mot 2022 i tillegg til en mengde andre jobber på land, ca. 200 i forskjellige disipliner. 8

Aktiviteten i Barentshavet er på et historisk høyt nivå og vil være jevnt økende i årene som kommer. Flere internasjonale oljeselskaper har fått konsesjon for leting, og nasjonal og internasjonal leverandørindustri etablerere seg i Hammerfest med mange spennende jobbmuligheter for ungdom.

Hammerfest kommune trenger folk. Lokalt næringsliv har et stort behov for personer med ulik kompetanse direkte knyttet til petroleum. Men som følge av veksten innen denne bransjen, medfører det i tillegg et stort behov for annen type kompetanse innenfor andre næringer og i offentlig sektor. Den økende aktiviteten gjør at Hammerfest befinner seg i en situasjon hvor de har mange og attraktive jobber til mennesker som er villige til å flytte til kommunen. Det er bredt spekter av jobber ledige, og kommunen trenger engasjerte mennesker som

Foto: Ximonic (Simo Räsänen)

Sterk vekst gir økt


er klare for nye utfordringer. Dette omfatter også oppgaver innenfor strategisk arbeid, ingeniører og andre stillinger som krever høyere utdanning. Her finnes interessante jobber for hele familien. Hammerfest kommune har full barnehagedekning og bruker mye ressurser på skolerehabilitering. Vi kan nå tilby skolebygg som er blant de beste i landet, og dette er gjerne viktig for familier med barn i skolepliktig alder. Vi har egen ungdomsklubb og en aktiv kulturskole med et bredt tilbud for barn og unge. I tillegg satser vi aktivt på å utvikle kulturtilbudet. Det nye kulturhuset, Arktisk Kultursenter (AKS) tilbyr konserter, teater og revy, dans og kino, samt en utendørs scene. I tillegg arrangeres det flere utendørsarrangementer og festivaler gjennom året. Fritidstilbudet er variert med over 100 lag og foreninger. Naturen innbyr til aktivt friluftsliv både sommer og vinter med merkede turstier, alpinanlegg og lysløype. Dette gjør Hammerfest til en av de mest interessante stedene i Nord-Norge. Du finner ledige jobber i Hammerfest kommune på: www.jobbnorge.no

HAMMERFEST er sammen med Vardø Nord-Norges eldste by og fikk byrettigheter 17. juli 1789. Bosettingen tok til allerede i årene mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lengre tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg som en fugl Fønix. Det sies at Hammerfest har sjel, og at det er en plass det er lett å bli glad i. Kommunen består av sentrumsområdene som omkranser havna, og av spennende og livskraftige bygder som Forsøl, Hønseby, Akkarfjord, Kårhamn og Sandøybotn. Fiske, fiskeindustri og oppdrett er viktige primærnæringer for oss, men gjennom Snøhvitprosjektet på Melkøya er petroleumsvirksomheten for alvor kommet til Hammerfest, Finnmark og Barentshavet. Dette medfører spennende kompetansearbeidsplasser, betydelige ringvirkninger og store utviklingsmuligheter. Ikke bare for Hammerfest, men for hele regionen. Velkommen til Hammerfest, en spennende kommune med en kreativ og entusiastisk befolkning. Sammen har vi alle muligheter for å skape et godt lokalsamfunn, og et godt sted å bo. Nett: www.hammerfest.kommune.no Telefon: (+47) 78 40 20 00 E-post: postmottak@hammerfest. kommune.no

9


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 10


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

11


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 12


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

13


Slik søker du videregående opplæring

HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars • Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar • Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar • Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist. Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett.

14

Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom www.vigo.no. Mer informasjon om søknad/inntak finner du på www.vilbli.no. Er du elev ved en skole, kan du få veiledning av rådgiveren på skolen din. Du kan også ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt.


HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV? • • • • •

Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk Søkere med vedtak om utvidet tid Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring • Søkere som nylig har kommet til Norge • Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon eller les mer på vigo.no og vilbli.no

15


Søknadsfrister og viktige datoer for høyere utdanning

1. MARS:

1. JULI:

Søknadsfrist for deg som søker Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, tidlig opptak, særskilt vurdering, eller søker med realkompetanse.

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men endre rekkefølgen på studiene du har søkt.

20. MARS:

1. JULI:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars.

Frist for å laste opp dokumentasjon fra skolegang som avsluttes i år. Du må selv sjekke at du har fått elektronisk vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) innen 1. juli. Viss du ikke har fått et elektronisk vitnemål innen 1. juli, må du laste opp egen kopi av vitnemålet ditt.

15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID. 20. APRIL:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg med søknadsfrist 15. april.

Til de fleste utdanninger på høgskoler og universiteter søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet. 16

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut.

På www.samordnaopptak.no får du informasjon om Samordna opptaks tjenester, læresteder, studier, søknadsprosedyrer, frister, krav for å bli tatt opp, og mye mer.


20 JULI:

29. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene.

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket.

FRA 4. AUGUST:

Høgskolene/universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

24. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen eller ventelisteplassen du er tildelt så mister du disse. For å takke ja, må du logge deg inn hos Samordna opptak.

17


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

18


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

19


20


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 21


Et skolemiljø

hvor du blir sett

KVN VGS

Karita og Maria valgte begge KVN, men av forskjellige grunner. Nå anbefaler de andre å gjøre som dem. – Hvis du ønsker en skole hvor du blir sett og ivaretatt som elev, er KVN skolen for deg, sier Karita. – Jeg traff noen på ungdomsskolen som skrøt veldig av KVN og anbefalte den på det sterkeste. Da jeg senere fikk se og besøke skolen skjønte jeg at her ville jeg gå, fortsetter Karita. KVN videregående skole lover deg høy kvalitet i et miljø hvor du blir sett og respektert. I undervisningen treffer du engasjerte og faglig dyktige lærere som er opptatt av at du skal lykkes. Vi er en akkurat passe stor skole med fokus på trivsel og kvalitet. Vi har hele landet som opptaksområde, så her kan du treffe du både nordlendinger, trøndere, vestlendinger, østlendinger, kristne, muslimer, ateister, og mange andre... du vil oppleve et 22

mangfold av historier og mennesker. Her er det lett å få seg venner! TURER Det er viktig for oss at elevene blir godt kjent med hverandre, og derfor legger vi opp til mye sosial aktivitet og spennende turer. Studieturen til utlandet andreåret er ofte en av høydepunktene i tiden på KVN. – KVN bryr seg mye om det sosiale også i undervisningen, og det er veldig positivt at alle drar på utenlandstur i andreklasse, i tillegg til alle andre turer og opplevelser, sier Maria. NÆRT Nærheten er det som preger KVN. I en by er det ofte store avstander, men på Nesna er alt nært. Du trenger ikke buss for å komme deg rundt. –Jeg liker at alt er nært, her er det fem minutter å gå til butikken, fem minutter til skolen, fem minutter til trening. Jeg kommer fra en stor byskole hvor ungdomsskolen alene er større enn KVN. Jeg kjente at jeg var klar for


STUDIEFORBEREDENDE

nye utfordringer i et nytt miljø, og jeg ønsket også en skole hvor jeg ikke forsvant i mengden. KVN er passe stor med 130 elever. Her blir alle kjent med alle, og lærerne ser hver enkelt elev og kan derfor tilby mer tilpasset undervisning, sier Maria. – Det sosiale går på tvers av klassene, og jeg kan dra på besøk til vennene mine når som helst. Her bor alle nært, og du trenger ikke å bruke fritida di på å sitte på buss på kryss og tvers i byen. Jeg kommer fra en liten plass, og da er heller ikke en stor byskole med over 1000 elever noe som frister, fortsetter Karita. HYBELLIV Det er mye å tenke på når man skal bo på hybel, og det koster penger. Heldigvis så er de private hyblene på Nesna nokså billige, og tillegg har KVN tilbud om hybler med oppfølging til de yngste hybelboere. – Jeg bor på hybel og da er det supert med gratis, sunn og variert frokost på KVN hver morgen, og i tillegg går jeg ofte på leksekafe og kveldsmatprat som er et gratis tilbud til alle elevene ved skolen, sier Karita.

KVN VGS er en friskole, det vil si at vi ikke er drevet av det offentlige, men har de samme kravene og rettighetene som en offentlig skole. Vi har et kristent formål, og som et ledd i vår kristne profil er kristendomsfaget styrket på alle trinn og i alle studieretninger. På KVN er vi åpen for alle og du vil oppleve et mangfold av mennesker. Nesna er et skolested 1800 innbyggere plassert midt på vakre Helgelandskysten. Siden kommunen også huser Nord universitet (lærerutdanning) kan du på Nesna faktisk gå hele løpet fra barnehage til mastergrad! Studietilbud: Studiespesialisering:

– KVN bryr seg mye om det sosiale også i undervisningen, og det er veldig positivt at alle drar på utenlandstur i andreklasse,

Språk- og samfunnsfag

Realfag

sier Maria.

IKT-Servicefag

Helse- og oppvekstfag: •

Helsearbeiderfag

Påbygging til generell studiekompetanse Kontaktinfo: KVN videregående skole Ivar Hjellviksveg 6 8700 Nesna Telefon: +47 75 06 60 00 E-post: post@kvn.no www.kvn.no www.facebook.com/kvnface

23


En skole

med tro på livet!

NLMVGS

NLMvgs-skolen Nordborg er en kristen friskole med offentlig godkjent læreplan. Nordborg er lokalisert på Finnsnes i Troms, et steinkast fra eventyrøya Senja. Naturen i området gir fantastiske muligheter for friluftsliv, sommer som vinter. Her er Rita-Kristiana Fagerli fra Karlstad elev. 18 åringen går Vg 2 Studiespesialisering og drømmer om enten å bli lege eller bioingenør. – NÅR BESTEMTE DU DEG FOR Å GÅ PÅ NORDBORG? – Jeg bestemte meg i 10. klasse, etter å ha hørt mye positivt fra min mor som har jobbet med tidligere Nordborg-elever. Hun jobber på sykehjemmet på Moen, og siden Nordborg utdanner helsefagarbeidere så kommer det naturligvis en del av disse ut på sykehjemmene i distriktet. Hun hadde et godt forhold til disse, og fikk et godt inntrykk av Nordborg gjennom deres jobb og det de fortalte om skolen. 24

– Da jeg hørte at Nordborg skulle få studiespesialisering fikk jeg lyst til å søke meg dit. Skolen har et godt rykte på seg i forhold til at elever bruker å ha en solid utvikling karaktermessig. Det var viktig for meg med tanke på at jeg ønsker å studere til lege eller bioingenør når jeg er ferdig med videregående. – HVORDAN VAR SKOLESTARTEN NORDBORG SOM FERSK ELEV?

– Det var helt greit. Det var veldig åpent og lett å få venner. Vi hadde litt forskjellig undervisningsopplegg med hensyn til det å bli kjent med hverandre, og typiske bli-kjent-leker. – FØLER DU AT FORVENTNINGENE DINE TIL SKOLEN ER BLITT INNFRIDD? – Jeg tror det har overgått mine forventninger. Når jeg først begynte, tenkte jeg at jeg kom til å bli kjent med noen i klassen, men nå kjenner alle hverandre. Vi er trygge på hverandre og trives godt sammen. Lærerne er alltid tilgjengelig og selv i friminuttene kan vi få hjelp. Noen legger til rette for at vi kan møte dem utenom skoletid for ekstra hjelp om man sliter med noen skoleoppgaver.


STUDIEFORBEREDENDE

– HVORDAN SYNES DU MILJØET ER PÅ SKOLEN? – Det er ganske avslappet miljø, og med det mener jeg at man kan være seg selv. Elevene prater på kryss og tvers av klasser. Man blir kjent med flere elever enn bare i sin egen klasse. Ofte treffer man de andre elevene i kantina og klasserommene i friminuttene, og man henger sammen uavhengig av klasse egentlig. Det skjer mye både i og etter skoletiden. Det er leksehjelp, mange sosiale arrangement og møtepunkt på kveldstid. – Du trenger ikke være kristen for å gå på en kristen skole, men du kommer til å merke at mange andre er det, blant annet gjennom skolesamling hver dag eller hvis du blir med på frivillige kveldsmøter eller bibelgrupper. – HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE ELEV PÅ NORDBORG? – Det må være at jeg får lov til å være meg seg selv og at jeg alltid får hjelp med fagene hvis jeg trenger det. De ansatte på skolen gir veldig mye av seg selv for å arrangere sosiale aktiviteter og legger til rette for dette hvis elevene selv vil arrangere noe. Siden det er såpass lite miljø føler man at man blir hørt. – VIL DU ANBEFALE NORDBORG TIL ANDRE? – Helt klart! Nordborgs motto er «Med tro på livet» og «Hjerte for alle og øye for den enkelte». Dette er en skole hvor alle kan føle seg hjemme og trives. OM NORDBORG VGS Nordborg vgs tilbyr linjene: • • • • •

Vg 1 Helse og oppvekstfag Vg 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg 2 Helsearbeiderfaget Vg 1-Vg3 Studiespesialisering Vg 3 Allmennfaglig påbygging

Alle elever på Vg 2 får tilbud om å delta på frivillig studietur. For mer informasjon, se skolens nettside: www.nordborg.no

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. Å bo på internat er hverken som å bo hjemme eller som å bo på hybel. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Skulle du bli syk vil både medelever og ansatte høre hvordan det går, og tilsynslærer eller andre voksne tilitspersoner er alltid tilstede. Dette er skolene våre fra nord til sør: • • • • • • • • • • •

Nordborg VGS Val VGS Vestborg VGS Sygna VGS Kongshaug musikkgymnas Lundeneset VGS Kristen VGS Haugalandet Kvitsund gymnas Tryggheim vidaregåande skule Hans Nielsen Hauge VGS Drottningborg VGS

Nett: www.nlmvgs.no

25


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg!

27 m x 36 m) og full handballbane med parkett. I tillegg er det stort og godt utstyrt styrkerom i hallen, kjøkken, flott garderobeanlegg og undervisningsrom med nydeleg utsikt.

Framnes KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden nær regionsenteret Norheimsund i Hardanger, ikkje langt frå Bergen.

Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

KREATIV OG AKTIV FRITID. Skulen har mellom anna dobbel sandvolleyballbane og kanoar/kajakkar. Kombinert med spektakulær hardangernatur og eit aktivt kulturliv i kommunen ligg alt godt til rette for ei aktiv fritid. Skulen har også tilsett fleire miljøarbeidarar, som skapar mykje aktivitet. NY IDRETTSHALL. Skulen har ny idrettshall. Framnes Arena, som vart innvigd 16. juni i år, har mellom anna fotballbane med krøllgras (om lag 26

STOLT HISTORIE. Frå 1897 og heilt fram til midten av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande skule med internat.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU DEG TIL FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Anders Emil Midtgård Matre (18) | Matre i Masfjorden | VG3, idrett 1. Medan eg gjekk på ungdomskulen, vitja eg bror min som då gjekk på Framnes. Eg vart overvelda av dei imøtekommande smila, og miljøet verka svært godt. Eit godt skuletilbod, utruleg vakker plassering, og eit innbydande miljø gjorde at eg søkte. 2. Det eg likar best med Framnes er kjensla av at alle kjenner alle. Det er lite skilje mellom trinna, og ein kan slå av ein prat med dei ein har rundt seg. Elevane inkluderer einannan og samhaldet er godt. Eg vågar å seia at miljøet her er heilt unikt! Malin Haughom (17) | Øksnes i Vesterålen | VG2, idrett 1. Først og fremst fordi det er ein kristen internatskule med idrettsline. Men eg hadde også høyrt veldig mykje bra om skulen frå venner og familiemedlemmer som har gått eller går på Framnes. Eg har ein bror som går siste året på Framnes, han hadde stor innverknad på skulevalet. På ungdomskulen sakna eg eit større miljø, difor var Framnes freistande. 2. Fellesskapet! Folk er snille og støttar kvarandre, og ein kan vera seg sjølv. Eg har fått mange gode og solide venner. Elles synes eg det er en utruleg bra skule. Morgonsamlingane er veldig koselige! Marie Bø (18) | Asker | VG3, studiespesialisering

FRAMNES KVGS – ein skule for fellesskap, framtid og vekst Framnes er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes tilbyr studieførebuande utdanningsprogram: 1. Idrettsfag: Her kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, toppidrett eigen idrett (ta kontakt med skulen), breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett ski og volleyball. 2. Studiespesialisering: Her kan ein velja mellom dei to programområda realfag (matte, fysikk, kjemi og biologi), og språk, samfunnsfag og økonomi (engelsk, media og informasjonskunnskap, sosiologi, sosialkunnskap og psykologi). I tillegg kan ein velja eitt programfag frå idrettsfag: fotball eller friluftsliv. Framandspråk: Tysk og spansk.

1. Fordi eg ville å prøva korleis det var å gå på internatskule, og så hadde eg høyrt mykje godt om miljøet her! I tillegg har eg slekt i Vikøy, der skulen ligg.

Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse.

2. Det beste med Framnes er det gode miljøet og alle dei bra folka. Internatlivet og den vakre naturen er også store plussfaktorar.

Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no

27


28


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av mulighet for høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

29


Arbeid for helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Ønsker du å forstå, behandle og være til hjelp for mennesker eller dyr? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente universiteter i SentralEuropa som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI FARMASI I POZNAN, POLEN

OG

Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode 30

samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. MUG ble nylig rangert på delt førsteplass


HØYERE UTDANNING

i en kåring av de beste medisinske universitetene i Polen. MUG åpnet nylig enda et nytt sykehusbygg samt en topp moderne Sportshall. Campus består av en fin blanding av nybygg og gamle og renoverte bygninger. Gdansk er en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden, og med direkte flyruter til mange norske byer. MEDISIN, TANNLEGE OG FYSIOTERAPI I BRNO, TSJEKKIA Vi tror stadig flere norske studenter vil oppdage Masaryk og studentbyen Brno i årene fremover! Masaryk er landets nest største universitet, og byen har totalt mer enn 80 000 studenter. Det medisinske fakultetet holder til på en ny, ultramoderne campus med laboratorier, klasserom og bibliotek i toppklasse, og i renoverte historiske bygninger. Masaryk er kjent for sitt avanserte informasjonssystem som gjør studiene og studentlivet enklere og triveligere. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Warsaw International Studies in Psychology (WISP) har et spennende studietilbud for deg som vil bli psykolog. Dette svært internasjonale masterstudiet gir grunnlag for norsk autorisasjon som klinisk psykolog hvis du gjennomfører tiltak som helsedirektoratet krever ved eventuelle mangler i utdanningen. Klinisk spesialisering og relevant praksis i Norge vil forenkle veien til autorisasjon. VETERINÆR I KOSICE, SLOVAKIA Agder Vitenskapsakademi samarbeider fra 2018 også med det anerkjente University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Košice, Slovakia. Ved UVMP kan du studere veterinærmedisin og bli autorisert veterinær i Norge etterpå. UVMP har tilbudt veterinærstudier på engelsk i 25 år, og det internasjonale studentmiljøet omfatter også over hundre norske studenter. Den vakre byen Košice ligger i det fjellrike østlige Slovakia, og gir deg mulighet for flotte naturopplevelser i nasjonalparken Slovakiske paradis like ved.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI – NORDISK INNTAKSKONTOR veileder deg som vurderer medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Vi hjelper deg å velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences: • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk: • Medisin, 6 år Masaryk University, Brno: • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år, • Fysioterapi, 3 år University of Warsaw: • Psykologi, 5 år (master) University of Veterinary Medicine and Pharmacy, Košice: • Veterinær, 6 år

Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Adresse: Gimlemoen 10, 4604 Kristiansand Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: medicalstudies@uia.no Nett: www.medicalstudies.no Facebook: www.facebook.com/ Agder.Vitenskapsakademi

31


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

32

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole, så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

33


i praksis

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET – UIT

Vil du hjelpe andre? Liker du å jobbe med mennesker? Hos oss kan du bli kvalifisert for flere forskjellige roller i helsevesenet. Våre studenter bryr seg om pasientene. De har pasientkontakt helt fra starten av studiene, og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner. Våre studietilbud tilbyr mye praksis i løpet av utdanningen, da vi jobber tett sammen med helsetjenesten i hele Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ligger bare en gangbro unna oss, der du som student er velkommen til å delta i den kliniske hverdagen. NÆRT SAMSPILL Hos oss er det nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student, og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. Vi legger vekt på god kommunikasjon, og studentene våre lærer å samarbeide. Vi utdanner vi helsearbeidere som skal «spille hverandre gode», selv om de jobber med svært ulike fagfelt, som for eksempel psykologi 34

og sykepleie, tannhelse og biomedisin. 84 prosent av studentene ved Helsefak er i jobb etter endt utdanning. FORSKNING UNDER STUDIENE Undervisningen vår er basert på ny forskning, og vi legger til rette for at studentene får delta i forskning under bachelor- og masteroppgavene. Forskerlinjene i medisin og odontologi (tannlege) gir studentene mulighet til å forske og studere, og til å ta en doktorgrad på kortere tid etter endt studie.

Alle foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Nærhet


HØYERE UTDANNING

VÅRE STUDIETILBUD Årsstudium • • • • • •

Arctic Nature Guide (Svalbard) Arktisk friluftsliv (Alta) Naturguide Idrett (Alta) Idrett Psykologi

Bachelorprogram (3 år) • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Bachelor i Arktisk friluftsliv (Alta) Bachelor i Bioingeniørfag Bachelor i Biomedisin Bachelor i Ergoterapi Bachelor i Ernæring Bachelor i Farmasi Bachelor i Fysioterapi Bachelor i Idrett (Alta) Bachelor i Idrett Bachelor i Paramedisin Bachelor i Psykologi Bachelor i Radiografi Bachelor i Sykepleie, heltid og desentralisert (Tromsø) Bachelor i Sykepleie (Hammerfest) Bachelor i Sykepleie (Harstad) Bachelor i Sykepleie (Narvik) Bachelor i Tannpleie Bachelor i Vernepleie (deltid, Alta) Bachelor i Vernepleie (Harstad)

Masterprogram (2 år) • • • • • • • • • • • • • •

Master i Aldring og geriatrisk helsearbeid Master i Ernæring Master i Farmasi Master i Velferd, samarbeid og deltakelse Master i Fysioterapi Master i Helsefaglig utviklingsarbeid Master i Helsesøsterfag Master i Idrettsvitenskap (Alta) Master i Jordmorfag Master i Psykisk helse Master i Psykologi Master i Sykepleie Master i Biomedicine (på engelsk) Master i Public Health (på engelsk)

Integrert master og profesjonsutdanninger (5-6 år) • • •

Integrert Master i Odontologi Profesjonsstudiet i Medisin Profesjonsstudiet i Psykologi

Forskerlinjer • Medisin • Psykologi • Odontologi

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET VED UNIVERSITET I TROMSØ, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET har 4 068 studenter og 1 270 ansatte. Vi er de eneste i Norge som kan tilby alle helseprofesjonsutdanningene på et sted. Til sammen har vi fem studiesteder: Tromsø, Harstad, Narvik og Hammerfest og Alta samt flere studiesenter. Nysgjerrig? Les mer på: www.uit.no/helsefak Viktig informasjon til de som tenker å søke på bachelor i sykepleie: Fra og med høsten 2019 vil regjeringen innføre karakterkrav for opptak til sykepleierutdanning. Søkere må ha et gjennomsnitt på minst karakteren tre i norsk og tre i fellesfaget matematikk fra videregående skole for å være kvalifisert til opptak.

Kontaktinfo: Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Postboks 6050 Langnes, 9037 Tromsø Telefon: +47 77 64 46 10 (Infotorget) E-post: info.helsefak@uit.no Nett: www.uit.no/helsefak

35


Vil du beskytte

landets sikkerhet?

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) jobber for å beskytte Norges borgere mot blant annet terror, spionasje og masseødeleggesesvåpen. En jobb kun for James Bond eller Jason Bournetyper? Vi tok en prat med to ansatte. Maria og Thomas jobber begge i PST. Thomas er politioverbetjent, mens Maria er seniorkonsulent innen IKT. Av sikkerhetsgrunner er både etternavnet og alderen deres hemmelig i dette intervjuet. FRA OSLO-POLITIET TIL PST – Jeg har min utdanning fra Politihøgskolen og før jeg begynte i PST jobbet jeg som politi i Oslo hvor jeg blant annet fikk erfaring fra ordenstjeneste, etterforskning og forebygging, forteller Thomas – I 2006 så jeg at det var en ledig stilling i PST som passet veldig godt til min bakgrunn og 36

erfaring. Jeg er veldig glad i dag for at jeg tok sjansen og søkte! BEHOV FOR MANGFOLDIG KOMPETANSE PST ser ikke bare etter folk med bakgrunn som politi, men har behov for medarbeidere med bakgrunn innen mange fagfelt som samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. PST er en populær arbeidsplass og felles for de fleste stillinger er et krav om høyere utdanning på bachelor eller masternivå. Maria har en variert bakgrunn som både utdannet barnepleier og NLP Coach, og innen prosjektledelse og IT. Nå har hun vært i PST siden 2015. – Jeg jobber på IKT Servicedesken til PST og sørger for en sømløs informasjonsflyt. Hovedoppgavene består i å registrere og løse henvendelser fra brukere på både e-post, telefon og ved fysisk oppmøte, i tillegg til brukeradministrasjon, feilsøking


HØYERE UTDANNING

og rigging av utstyr. PST er en stor organisasjon og alle hjul må fungere optimalt, forteller Maria. FOREBYGGER RADIKALISERING – I PST arbeider jeg nå med forebygging og forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme, forteller Thomas. – For at Norge skal lykkes i dette arbeidet, må PST samarbeide og samhandle med andre aktører i samfunnet. Det handler blant annet om å bevisstgjøre og gjøre andre aktører som lokalt politi og kommunalt ansatte best mulig i stand til å avdekke og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme på et så tidlig stadium som mulig. DET HANDLER OM MENNESKER – Jeg har et brennende engasjement for mennesker og vet at noen ganger krever det bare litt positiv rettledning for å få til positiv endring, forteller Thomas. – At du er empatisk og har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, er derfor en viktig egenskap når du jobber i PST. Andre positive egenskaper er at du har godt humør, er initiativrik og handlekraftig. Også i Maria sin jobb er samhandling med mennesker et viktig moment. – Det er menneskers sikkerhet vi skal ivareta og da er det også viktig å være glad i mennesker. Vi er daglig i kontakt med mange, enten på telefon eller ansikt til ansikt. Da bør du være en sosial og forståelsesfull person, mener Maria. SAMHOLD OG GODT MILJØ

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE sine hovedoppgaver er å avdekke spionasje, forebygge terror, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og forhindre trusler mot myndighetspersoner. Dette gjør vi gjennom ulike metoder og arbeidsmåter. Blant annet samler vi inn informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. Vi trenger alt fra politiutdannede til medarbeidere med utdanning innen for eksempel samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og jus, økonomi, IT, ingeniørfag, språk, historie, psykologi og religion. Det er ingen fysiske opptakskrav for å bli ansatt i PST, med enkelte unntak. Alle som ansettes i PST må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og autorisasjon i henhold til sikkerhetsloven, samt ha plettfri vandel.

Både Thomas og Maria er enige i at PST er en unik arbeidsplass. – Det er et sterkt samhold, stor takhøyde for humor og veldig hyggelige og behjelpelige kolleger, mener Maria. – Det er også karriereutvikling.

gode

muligheter

for

– I PST jobber vi med nasjonens sikkerhet. Det er en viktig samfunnsoppgave. Dette innebærer også spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Sammen med de dyktige og hyggelige menneskene som jobber i PST, har du dermed en oppskrift på en god arbeidsplass, avslutter Thomas.

Nett: www.pst.no

37


38


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

39


– Folkehøgskolen ga meg

et pusteår etter videregående FOLKEHØGSKOLENE

Kristine Mikalsen slet på skolen og unngikk alle spørsmål om hva hun skulle gjøre etter videregående. Så ble hun tipset om folkehøgskolene. Da snudde alt. 21-ringen fra Skjånes i Finnmark kan ennå gjenskape følelsene i kroppen når minnene tar henne tilbake til høsten 2015, og året hun tok på  Risøy Folkehøyskole etter videregående. – Det var stort og overveldende, men samtidig SÅ interessant og morsomt! Følelsen jeg fikk fra alle der var at: Vi vil at DU skal få en god opplevelse, at du kan vokse, reflektere og bli mer kjent med deg selv. HVERDAGEN BLE FOR MYE. – Ganske annerledes var hverdagen hennes noen år tidligere, da hun enda gikk på videregående. Kristine var borteboende student, og den nye tilværelsen alene på hybel, og med høyere skolekrav var tøff å takle. Kristine isolerte seg 40

mer og mer, og slet i perioder med depresjon og angst. Karakterene ble raskt dårligere. VALGET ETTER VIDEREGÅENDE. Til slutt måtte også Kristine inn på den obligatoriske praten med skolestudieveilederen om fremtiden. Og da hun bragte opp folkehøgskole som et alternativ, var Kristine alt annet enn positiv. – ”Høgskole”. Jeg så for meg et universitet av noe slag og dit ville jeg ikke, husker hun. Men da veilederen forklarte litt nærmere om hva et år på en folkehøgskole kunne innebære, våknet 18-åringen. Hjemme på hybelen den kvelden ble hun sittende på nett og kikke på ulike folkehøgskoler og tilbud, da realiteten traff henne: Hun kunne bruke et år på tegning. Et helt år på det som var hennes talent. FANT SJELEVENNER. Hun valgte Risøy Folkehøgskole, på andre kanten av landet. Kristine husker godt de mange tankene som fløy gjennom hodet da hun møtte opp første dag.


FOLKEHØGSKOLER

– Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten. Men det var en dag med nydelig sol og sommer, og det første jeg møtte var lærere som sa: ”Velkommen – bli med”. Foreldrene ble sendt hjem og vi ble plassert i grupper for å bli kjent med hverandre, husker Kristine. Det tok ikke mange ukene på skolen før hun fant de tre jentene som skulle bli bestevennene. – Det er sånne venner som man nesten ikke skjønner at det går an å finne. FRILUFTSLIV OG GITAR. Kristine hadde sidefag i gitar og friluftsliv. Som valgfag valgte hun basseng, baking, kor og kajakk. Men linjefaget var tegningen. Og der gjenoppdaget hun gleden ved å lære: – Jeg tegnet, malte, utforsket, og lærte teknikker jeg ikke engang visste at jeg kunne lære. Det var noe jeg følte at jeg kunne være god på. Innimellom satt vi på det tegnerommet til langt på natt! minnes hun. I tillegg til obligatoriske oppgaver som fysisk aktivitet, og lørdagsforedrag, ble også alle fagklassene utfordret til å lage elevarrangementer for hele skolen. For Kristine var det en aha-opplevelse å finne ut om tegne- og male-linjene som tilbys på Risøy og andre folkehøgskoler. – Jeg fikk holde på med det som var mitt talent – i et helt år!

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 700 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, finnes over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

SLUTT PÅ BEKYMRING. Selv føler Kristine at hun vokste mye personlig på året på Risøya: – Jeg lærte å ta mer tak i ting, og ordne ting som må ordnes i et liv. Og så lærte jeg mye om det å gjøre det beste ut av en situasjon ut fra det man har, og hoppe på muligheter. Det har gjort veldig mye for hvordan jeg lever i dag. ET VOKSE-ÅR. Akkurat nå er det livet hennes som er drømmen, og det er fint, synes hun. – For du som er stresset, og som er så sliten at du bare vil grine hver dag: Ta et sånt år som jeg tok. Et puste-år, et vokse-år, hvor du bare kan fokusere på din egen vekst i forhold til andre. Det er en mulighet – og man bør ta den, insisterer hun. – For, du må ikke finne ut av alt nå. Du har tid. Det er bare at du må skjønne det selv også.

41


- Folkehøgskolen har

en viktig plass i samfunnet

FOLKEHØGSKOLENE

– Jeg tror litt for mange hopper på studier uten å helt vite hvorfor, eller hva de egentlig vil. Her kan et år på folkehøgskole spille en viktig rolle, sier Åge Skinstad, direktør i Swix. – Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette, sier Åge Skinstad, tidligere regiondirektør i NHO Innlandet og sportssjef i Norges Skiforbund. – Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han. – Man har bedre tid enn man tror! Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier han. NEGATIVT RESULTATJAG

I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».

– Skinstad er ikke redd for fokus på prestasjon i skolen, men mener dagens resultatjag er skremmende.

– IKKE STRESS. BRUK TID PÅ Å TENKE!

– Elevene tenker altfor mye på sluttresultatet, og glemmer å fokusere på selve prestasjonen

– Jeg tror de færreste går ut av videregående 42

og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE

de står midt oppe i. Resultat skal komme som en følge av den innsatsen du legger ned, ikke være fokuset underveis, sier han.

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2017.

Han mener samme tankegang hadde vært oppskriften på fiasko i idretten – uansett gren. – Mange går gjennom skolehverdagen og er redde for å ikke få det resultatet de ønsker. Det er klart at man blir sliten av en slik tankegang! Klarer man å vri fokuset til selve prestasjonen, det man selv kan gjøre noe med, er det bedre. Bekymringer for hva «alle andre tenker» er det som gjør deg sliten, sier Skinstad. VIKTIG Å KUNNE SAMARBEIDE – Noe av det fine med folkehøgskolen er at man møter ungdommer fra hele landet, med ulik bakgrunn. Det gjør at man også har ulike synspunkt på ting, sier Skinstad. Ved å bo tett sammen et helt år må man lære seg å samarbeide. Også med de som er veldig ulik seg selv. – Ulikhet er det som skaper fremgang! Jeg kjenner ingen som har blitt dårligere av å samarbeide, men bare de beste klarer samarbeide med noen de er uenige med. Det er en veldig god egenskap. Jeg tenker på folkehøgskolen som en god investering for framtida. Man lærer seg å samarbeide, akseptere ulikheter og bli tryggere på seg selv. Det har man bruk for uansett hva man skal jobbe med, avslutter Åge Skinstad.

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

43


FOTO: Svanhild Blakstad

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

45


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer. 46

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

47


En steinhard bransje

NORSK STEIN

Norsk Stein AS har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, veibygging og offshorekontruksjoner med en produksjon på over 11 millioner tonn årlig. Bedriften sysselsetter rundt 180 ansatte og tar jevnlig inn lærlinger innen flere fagområder.

større utfordringer, et større fagmiljø og mer variert arbeidserfaring i læretiden.

En av lærlingene er 19 år gamle Andrè Norland Barka fra Jørpeland. Etter å ha vært lærling i bedriften har han nå fagbrevet i fjell- og bergverk i boks.

– På et steinbrudd er det nærmest rutinepreget at det alltid er noe som skal sprenges. Det pleier i gjennomsnitt å være i hvert fall et sprengingsoppdrag hver eneste dag. Forskjellen er den store variasjonen i oppdrag. Det kan være større arbeid over større områder som skal planlegges eller store steiner på mindre områder. Det er uansett alltid nok å gjøre.

– Jeg har alltid likt å kjøre maskiner, så det var det jeg tenkte på i begynnelsen da jeg begynte på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Etterhvert som jeg fikk se mer og mer av mulighetene som fagretningen tilbyr, fant jeg ut at det var mer spennende å drive med sprengningsarbeid, forteller Andrè. Etter å ha fullført Vg2 Anleggsteknikk var Andrè først lærling i et annet firma og jobbet med sprenging av tunnel på Ryfast-prosjektet. Men han savnet 48

– Etterhvert skiftet jeg læreplass over til Norsk Stein og det ble jeg kjempefornøyd med. Det er noe helt annet enn å jobbe i tunnel. Norsk Stein driver verdens mest moderne og komplette anlegg for industriell produksjon av knuste steinmaterialer, og er selvfølgelig et mye større anlegg med flere og større oppgaver, forteller Andrè.

– Sprengning er et risikofylt arbeid. Derfor er det også et krevende studie, spesielt i starten. Du må kunne matte og beregne riktig mengde sprengstoff, du må ha gode holdninger til sikkerhet, du må være nøyaktig, og du må kunne tenke når du skal koble


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

NORSK STEIN AS har en over 30 år lang historie, og er i dag et av Europas ledende bergverk innen produksjon av tilslag. Virksomheten ligger på Jelsa i nærheten av Stavanger.

ting. Dette er ikke noe du lærer på en dag eller på skolebenken, dette lærer man kun gjennom erfaring. Derfor er det smart å ha hatt læretiden i en etablert bedrift som Norsk Stein med godt arbeidsmiljø, varierte oppgaver, skikkelig veiledning og gode HMS-regler, avslutter Andrè. BLI EN DEL AV TEAMET Å drive bergverk krever mye kunnskap. Alle arbeidsoppgavene hos Norsk Stein krever fagfolk med spisskompetanse. Fra bruddplanlegging og sprengning, transport og prosess, til vedlikehold av utstyr. Kompetansen trengs på alle nivåer – fra lærling til sivilingeniør. Det betyr at du som lærling vil få en grundig og allsidig utdannelse som vil være nyttig uansett hvilken bransje du velger å jobbe innenfor senere. Norsk Stein er alltid interessert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Ta kontakt – kanskje du er vår neste lærling? Norsk Stein, avd. Jelsa, er godkjent som opplæringsbedrift i 7 fag: • • • • • • •

Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Kjemi- og prosessfaget Laboratoriefaget Fjell- og bergverksfaget Anleggsmaskinførerfaget

Årlig produseres ca. 11 millioner tonn utsøkte materialer til det europeiske markedet. Bergarten av høykvalitets granodioritt ligger lett tilgjengelig ved Jelsafjorden. To skip på inntil 50 000 tonn kan lastes samtidig med en kapasitet på 2 500 - 3 000 tonn pr. time på hver utlaster. Selskapet eier og driver 6 selvlossende skip som transporterer ca. 99 % av volumet fra Jelsa til markedene i Europa. De samlede forekomstene i steinbruddet beregnes til 350 millioner tonn, og ytterligere utvidelse er tilgjengelig ved å drive bruddet dypere. Anlegget på Jelsa sysselsetter ca. 180 dyktige arbeidstakere og er den største private arbeidsplassen i Suldal kommune.

Kontakt: Anne Straabø Tjordal, HR Administrator Telefon: (+47) 52 79 29 18 E-post: anne.tjordal@norsk-stein.no Nett: www.mibau-stema.de/no/

49


50


Bli en rørlegger! Vi hjelper deg på vei!

OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET I NORD

ORiN er et rørfaglig opplæringskontor som ble stiftet i 2005. Sentralt i utdanningen hos ORiN står Rørentreprenørene Norges e-læringsprogram, samt tett oppfølging av lærlingene. ORiN har lærlinger i Nordland, Troms og Finnmark. I et samarbeid og samspill mellom tre parter – bestående av faglig leder i bedrift, faglig leder i ORiN og den enkelte lærling – skal du som lærling sikres god oppfølging og støtte i hele læretiden frem til svenneprøve.

læretiden. Etter læretidens utløp vil dataverktøyet være en god dokumentasjon på den opplæringen du har fått. FOR DEG SOM VIL BLI RØRLEGGER Du kan søke om læreplass til våre bedrifter ved å sende en søknad til oss i ORiN og legge ved kopi av kompetansebevis/vitnemål eller karakterutskrift. Søknad sendes på e-post til: merete.larsen@orin.no Hvis du har ting du ønsker å ta opp i forbindelse med det å være lærling/lærebedrift, kan du gjerne ta kontakt på telefon: 415 14 240 eller e-post: merete.larsen@orin.no

Alle lærlinger i ORiN får tilgang til et dataverktøy som et aktivt hjelpemiddel for lærling og instruktør i det daglige opplæringsarbeidet. Aktiv bruk av dataverktøyet vil bidra til å holde fokus på opplæringen underveis i

51


52


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte?

gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Medieproduksjon er fra samme tid et eget løp og utdanningsprogram under Design og håndverk med fordypning i Vg3 i Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det

Du som velger Medier og kommunikasjon eller Medieproduksjon bør ha kreative evner i tillegg til en sterk interesse i IKT og digital teknologi.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

53


Attention!! VECORA

Gratulerer! Det at du leser dette kan være første steg til å bli Vecora’s neste intern eller utplasseringselev. Vecora er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring – og kanskje din fremtidige arbeidsgiver. Kom deg på nett og fyr avgårde en søknad! Synlighet! Synlighet! Synlighet! Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi hever kvaliteten på innhold i sosiale medier og på nettsider. Vi skviser maks ut av kronene som brukes på annonsering for maks resultat. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, trykksaker og design – alt mens våre rådgivere gir kunden tett oppfølging, hele veien i mål. UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende 54

talent, har lyst til å få et innblikk i hvordan bransjen fungerer og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er elev innen medieproduksjon eller andre relevante studieretninger på jakt etter utplassering vil vi gjerne høre fra deg! VECORA INTERNSHIP PROGRAM I Vecora ønsker vi å ha de beste folkene innenfor vårt fagområde med i teamet. Vi vet at det kan være vanskelig å finne arbeid som nyutdannet,


KREATIVT

VECORA er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring som holder til sentralt i Sandnes.

og har derfor opprettet et eget internshipprogram slik at du kan få de riktige erfaringene og opplæringen som trengs hos oss. Internshipprogrammet pågår i 3 måneder, uten fastlønn, men med provisjon og mulighet for fast ansettelse etter endt kontraktsperiode. Under internshipet vil du få tildelt en mentor som veileder deg slik at du forstår helheten og verdien av det vi gjør i bedriften vår. Læringskurven er høy, og du vil få sjansen til å komme borti mye spennende som du garantert ikke lærte på skolebenken.

Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

SEND SØKNAD Wow! Du har kommet til veis ende på denne teksten. Nå er det tid for handling! Ta kontakt med daglig leder Hallgeir Gustavsen på e-post: hallgeir@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering eller se nettsiden www.vecora.no/landing/internship

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: hallgeir@vecora.no www.vecora.no www.vecora.no/landing/internship Facebook: www.facebook.com/vecora.no

55


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no

Fornybar og fullelektrisk

56


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner

eller biler på veien? Velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

57


Holder flyene

på vingene

LT TECH

Vegard Røstad-Hansen og Kristianne Indrevoll er begge 20 år og lærlinger som flysystemmekanikere hos LT Tech. De er begge begeistret for fly og håper på gode og spennende jobber hos et av Nordens ledende luftfartsselskaper. LT Tech AS er den tekniske avdelingen til Lufttransport AS som er et av Nordens ledende luftfartsselskaper innen døgnkontinuerlige beredskapstjenester med fly og helikopter. LT Tech sørger for at fly og helikopter er luftdyktige og at de til enhver tid er utstyrt i henhold til krav i forskrifter og kundekontrakter. FØRST ELEKTRO, SÅ FLYFAG Både Vegard og Kristianne gikk begge på Bardufoss Videregående skole som har egen flyfagavdeling. – Jeg søkte meg til elektro på VG1, da det var her jeg så flest muligheter og størst jobbpotensial, 58

forteller Kristianne. – Jeg så på muligheter både som maskinist og automatiker, før jeg fikk øynene opp for flyfag. Og etter at jeg begynte på Bardufoss vgs, og særlig etter at jeg ble lærling på LT Tech, har jeg blitt 100 % overbevist om at det er dette jeg har lyst å jobbe med i fremtiden. – Jeg har alltid interessert meg for mekaniske systemer og hvordan disse fungerer, forteller Vegard. – Jeg ble oppmerksom på flyfag og muligheten for å bli flysystemmekaniker etter at jeg begynte på elektro, og det virket kjempespennende. ET STORT ANSVAR En flysystemmekaniker er en mekaniker med spesialisering innen reparasjoner og vedlikehold av de fleste av luftfartøyets systemer. Dette kan være motor, propell, hydrauliske systemer, luftsystemer, enkle elektriske og elektroniske systemer, understell og rorflater, med mer. – Å være flysystemmekaniker kan du trygt si er noe litt annet enn å være «vanlig» bilmekaniker. Det er et stort ansvar med strenge rutiner og


ELEKTROFAG

LT TECH AS er ansvarlig for at Lufttransportkonsernets og andre operatørers fly og helikopter vedlikeholdes og oppdateres ihht krav i forskrifter og kundekontrakter. Luftransports virksomhetsområder er:

prosedyrer som skal følges til punkt og prikke. Når det gjelder fly har du ikke råd til å gjøre noen feil, forteller Vegard. – Vi holder bokstavlig talt flyene på vingene. Akkurat det bør alltid ligge i lengst fremme i bakhodet, mener Kristianne. – Du må rett og slett gjøre en best mulig og nøyaktig jobb. – Allerede på skolen er det fra starten av et enorm fokus på ansvar og holdninger. Det handler om liv og sikkerhet. Det blir derfor fort rutine at man alltid sjekker at skruene er skrudd skikkelig fast to ganger, for å si det slik, forteller Vegard. GODE FREMTIDSUTSIKTER – Å jobbe hos LT Tech kan virkelig anbefales. Her får du jobbe med vedlikehold på både fly og helikopter, og det er det ikke så mange andre bedrifter som har, sier Vegard. – Det er gode fremtidsutsikter i bransjen, og da jeg har mest lyst til å jobbe med helikopter i fremtiden, håper jeg at det også er en fremtidig jobb for meg i LT Tech, avslutter Vegard. – Jeg trives veldig godt hos LT Tech. Her får vi jobbe veldig selvstendig, samtidig som vi alltid blir fulgt opp, forteller Kristianne. – Selv om det er mye sjekklister og rutiner, er det også veldig varierte oppgaver med forskjellige flytyper, og rullering mellom fly og helikopter. Det er nettopp dette mangfoldet og spisskompetansen som jeg gjør at jeg håper på å få jobb videre i LT Tech når læretiden er over, avslutter Kristianne.

• Luftambulanse; fly • Charter, frakt; fly og helikopter • Mannskapsbytter med helikopter • Ruteflyging med helikopter • SAR - flyvning for Sysselmannen på Svalbard • Vedlikehold av UTSA University of Tromsø School of Aviation sine skolefly • Vedlikeholdstjenester til andre operatører LT Tech AS består av høyt kvalifiserte ingeniører, flyteknikere, fagarbeidere og annet teknisk og administrativt personell på hovedbasen i Tromsø og ved behov på basene rundt omkring i landet (Line- og Base Maintenance baser). Våre flyteknikere har EASA Part 66 sertifikat på de fly og helikopter som selskapet vedlikeholder til enhver tid, og er underlagt strenge krav til kompetanse og yrkesutøvelse. Vi er alltid interessert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Ta kontakt – kanskje vi har en stilling å tilby?

LT Tech AS Flyplassveien 96, 9016 Tromsø Telefon: (+47) 77 60 83 00 Nett: www.lttech.no

59


Skaper en

trådløs fremtid

NORDIC SEMICONDUCTOR

Når du benytter trådløs mus og tastatur foran PCen, hører musikk eller telefonerer med trådløst headset, eller benytter deg av treningsutstyr som pulsmålere og smartklokker, er det mulig at det er programvareutvikler Trond Einar Snekvik (27) og server engineeren Ketil Erichsen (41) som har vært med på å utvikle dem.

spennende studie som er å anbefale hvis man er interessert, forteller Trond Einar. – Jeg kom i kontakt med Nordic Semiconductor gjennom en programmeringskonkurranse der disse var med som arrangør. Våre samtaler under arrangementet resulterte i at jeg sendte inn søknad og fikk sommmerjobb hos dem, og videre at jeg skrev masteroppgaven min sammen med Nordic Semiconductor, forteller Trond Einar. GJENSIDIG HEADHUNTING Ketil kan fortelle en tilsvarende historie.

Nordic Semiconductor leverer state of the art-produkter til flere av verdens største elektronikkprodusenter. Hovedfokuset er på Bluetooth, en teknologi som mange mener vil være et avgjørende skritt på vei mot et trådløst samfunn og utvikling av «Tingenes internett».

– Jeg jobbet som webdesigner noen år før jeg igjen begynte å studere, denne gang til elektroingeniør. Jeg startet først på en bachelorgrad og syntes det var så interessant at jeg ville fortsette på en master innen Electronic Design and Innovation, forteller Ketil.

MASTER I SAMARBEID MED BEDRIFTEN

– I likhet med Trond Einar skrev jeg også min masteroppgave i samarbeid med Nordic Semiconductor med et tema de ønsket å utforske. Det er en veldig fin ordning. Studenten

– Jeg har alltid vært interessert i teknologi og datamaskiner. Derfor studerte jeg kybernetikk og robotikk på NTNU; et krevende, men 60


ELEKTROFAG

blir kjent med bedriften, mens bedriften blir kjent med studenten. Det kan kanskje minne litt om gjensidig headhunting, forteller Ketil og ler. – Nordic Semiconductor er et selskap med veldig godt rykte og verdensledende teknologi, så jeg satte meg som mål allerede tidlig i studiene at jeg skulle prøve å få meg jobb her en dag. Så samarbeidet om masteroppgaven passet veldig bra, forteller Ketil. ET TRÅDLØST SAMFUNN Hvis du har trådløs teknologi hjemme, er det stor sannsynlighet for at deler av innmaten kommer fra Nordic Semiconductor. Selskapet er verdensledende innen kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. – Da jeg skrev masteren, så jeg ikke for meg at jeg en dag skulle få jobbe med noe som kan bidra til en liten teknisk revolusjon i verden, forteller Trond Einar. – Oppgaven handlet om større Bluetoothnettverk hvor du for eksempel kan kommunisere med alle enheter du har i hjemmet ditt, fra hvor som helst i hjemmet ditt. Dette har jeg fortsatt å jobbe med hos Nordic Semiconductor. Det er spennende å jobbe med noe som ingen andre har gjort før, og som alle folk i hele verden burde kunne få bruk for, forteller Trond Einar.

NORDIC SEMICONDUCTOR ASA produserer halvledere og spesialiserer seg på design og produksjon av «nøkkelferdige» trådløse komponenter. Selskapet er verdensledende på kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Komponenter fra Nordic Semiconductor benyttes blant annet i trådløse produkter som tastaturer, mus, spillkonsoller og sportsutstyr (herunder pulsklokker). Nordic Semiconductor er en innovativ kompetansebedrift med over 600 ansatte fordelt på avdelinger over hele verden Hovedkontoret ligger i Trondheim. Selskapet søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk.

– Jeg jobber på applikasjonsavdelingen hvor vi viser potensielle kunder hvordan teknologien vår kan brukes, forteller Ketil. – Jeg jobber med en teknologi som heter Physical Web, som tillater deg å kommunisere med ting i nærheten via en internettside, trådløst over Bluetooth. Det betyr at du for eksempel slipper å laste ned apper for alt mulig på mobilen din, da du alltid har alt tilgjengelig via en nettside, forteller Ketil. EN FLOTT BEDRIFT – Nordic Semiconductor er veldig bevisste på å ansette folk som er flinke til å samarbeide. Jeg stortrives blant mange engasjerte og flinke kollegaer med samme innstilling som meg, og som har lyst til å løse problemer og bringe verden fremover, forteller Trond Einar. – Nordic Semiconductor kan hevde seg blant de beste i verden innenfor sin teknologi. Det er både en spennende og givende jobb, avslutter Ketil.

Kontaktinfo: Nordic Semiconductor Telefon: +47 72 89 89 00 Nett: www.nordicsemi.com

61


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 62

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide både på sykehus, offentlige eller private institusjoner, internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene, mulighetene og oppgavene er mange og krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

63


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 64

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

65


Kunne du tenke deg

å bli tannhelsesekretær? TANNHELSETJENESTEN I NORD-NORGE

Tannhelsesekretær er en jobb med praktiske og rutinemessige gjøremål, hvor det kreves både nøyaktighet og kreativitet. For å bli autorisert tannhelsesekretær må du ta en yrkesfaglig utdanning på tre år. Vg1 er helseog sosialfag, Vg2 er helseservicefag og Vg3 er tannhelsesekretær. Etter endt utdanning vil du kunne gå rett ut i jobb som tannhelsesekretær. Som tannhelsesekretær bør du: • være selvstendig • ha evne til å jobbe i team • være ansvarsbevisst • være initiativrik

Som tannhelsesekretær kan du utføre en spennende og meningsfylt jobb på både offentlig eller private tannklinikker, eller i spesialistklinikker ved odontologiske fakultet på universitetene. 66

VIL JOBBE MED MENNESKER Ved Breivika videregående skole møtte vi på tre elever på Vg2 helseservicefag, som vurderer å velge linjen for tannhelsesekretærer. – Jeg vil gjerne jobbe med mennesker og arbeidsoppgavene virker variert og spennende, forteller Marie Olsen ved Breivika vgs. En av årsakene til at hun og venninene Hanne Langnes og Maria Kristiane Albrigtsen har valgt denne skolen er at de kan begynne rett i jobb når de er ferdig utdannet her. De ønsket en praktisk skole hvor de fikk utvikle sine egne ferdigheter. Jentene er aktive i fritiden med både fotball, trening og ekstra jobb og gleder seg til å ta fatt på sin egne yrkeskarrierer. VARIERT ARBEIDSHVERDAG Ved Sør-Tromsøya tannklinikk traff vi på tannhelsesekretær Karin Figenschou som har lang erfaring i yrket. Hun stortrives med trivelige arbeidskollegaer og en interessant jobb. Gjennom mange år har hun opparbeidet seg


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

TA N N H E L S E TJ E N E S T E N I NORD-NORGE Den offentlige tannhelsetjenesten drives av fylkeskommunene og samordner i tillegg offentlige og private tannhelsetjenester.

masse rutine og kunnskap som gjør at hun kan utføre sin jobb på en god måte. Her jobber også tannhelsesekretær Mariann Sørensen. Hun har også lang erfaring innen yrket og stortrives. Med glimt i øyet forteller hun om en arbeidshverdag med varierte arbeidsoppgaver. Hun sitter i resepsjonen og tar timebestillinger fra pasienter, bestiller forbruksmateriell, fører regnskap og tar imot pasienter når de kommer til tannklinikken. MANGE MULIGHETER Tannhelsesekretæryrket kan være en vei til flere andre yrkesvalg. Internt tilbyr tannhelsetjenesten kursing og videreutvikling. Med studiekompetanse har du mulighet til å bli tannpleier, tannlege og faglærer. Det er også mange spennende retninger innen tannhelseetaten.

Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, og gi regelmessig oppsøkende tilbud til visse prioriterte grupper, blant annet barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. I tillegg til dette yter vi tannhelsetjenester til voksne pasienter. Den offentlige tannhelsetjenesten har en tannklinikk i nesten hver kommune og flere i de større byene. I Nordland, Troms og Finnmark finnes tannhelsesekretær utdanningen på disse skolene: • Bodø videregående skole i Bodø • Hadsel videregående skole på Melbu • Breivika videregående skole i Tromsø Vil du vite mer? Les mer hos Tannhelsesekretærenes Forbund sine nettsider www.thsf.no Søknadsfrist: 1. mars Les mer på: www.nfk.no www.tromsfylke.no www.ffk.no

67


Et helsevesen

av høy kvalitet

HELSE NORD-TRØNDELAG

Innbyggerne i Trøndelag stoler på sykehusene og gir dem toppscore. I tillegg til leger, sykepleiere og psykologer er det mange andre stillinger i sykehus. – Først og fremst skal vi gi helsetjenester av høy kvalitet, og da trengs dyktige leger, sykepleiere, psykologer, ambulansearbeidere og annet helsepersonell. Men moderne sykehus driver ikke seg selv. Vi trenger mye annen kompetanse, som håndverkere, rådgivere, økonomer og ingeniører. Sykehus er på mange måter en verden av muligheter, forteller Svein H. Karlsen, informasjonssjef i Helse Nord-Trøndelag. Sykehus er mer enn fødetilbud, akuttfunksjon og operasjonsstuer. Det er også i aller høyeste grad en kompetansearbeidsplass. I Helse Nord-Trøndelag har 2 750 ansatte sitt daglige virke ved Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, DPS Stjørdal og DPS Kolvereid. Uansett funksjon, så arbeider alle med og for folks helse. 68

– Når folk skal rangere hva som er viktigst for dem i livet, så kommer trygghet for liv og helse aller øverst. Nettopp den tryggheten er det vår jobb å gi, sammen med helsearbeiderne i kommunene. Viktigere jobb finnes ikke, fastslår Karlsen. – Og målinger viser at pasientene liker jobben vi gjør. Faktisk så godt at vi ligger i landstoppen. UTDANNING OG ARBEID PÅ SYKEHUS I TRØNDELAG Å jobbe på et sykehus handler om tilby helsehjelp til mennesker i ulike situasjoner. Det handler om å redde liv i akutte situasjoner, å lindre plager til de med kroniske sykdommer, å gi trygge rammer for de som settes til verden, eller å utrede og behandle oppstått sykdom. Som ansatt ved sykehus er du en av dem som gir behandling, eller så er du en av dem som gjør behandlingen mulig. Hvis du utdanner deg til jobb som helsepersonell, er det rimelig garantert at det vil bli behov for dine kunnskaper og din kompetanse i nær framtid.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Beregninger viser at det vil bli stort behov for mange yrkesgrupper i helsevesenet i årene framover, kanskje spesielt leger og sykepleiere, men også andre høyskoleutdannede grupper. I den nasjonale helse- og sykehusplanen spår regjeringen at det trengst 17 000 nye sykepleiere og 13 000 nye leger innen 2030. – Dessverre kommer vi alltid til å ha behov for helsetjenester. Med stadig flere eldre vil behovet bare øke, sier Svein H. Karlsen som forteller at sykehusene i Nord-Trøndelag utfører 190 000 konsultasjoner og 11 000 operasjoner årlig. UTVIKLINGSMULIGHETER Alle sykehusene i Trøndelag gir også gode muligheter til ansatte som ønsker å spesialisere seg. Det er mulig for ansatte å gå videre med å ta mastergrad og doktorgrad samtidig med at man er ansatt i sykehuset. Det er også mange muligheter for spesialisering på avansert teknologisk utstyr i sykehus. – Muligheten til å kombinere forskning på høyt nivå med å jobbe med pasienter, gjør arbeidsdagen ekstra spennende, sier klinikklege og gynekolog overlege ved Barn- og familieklinikken i Helse Nord-Trøndelag, Tina B. Eilertsen, som selv har tatt sin doktorgrad i samarbeid med spesialister ved Universitetssykehuset i Trondheim.

HELSE NORD-TRØNDELAG • Består av Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, DPS Stjørdal og DPS Kolvereid. • Gir spesialisthelsetjenester til 140 000 innbyggere i 26 kommuner • Eies av Helse Midt-Norge, og har totalt 2 750 ansatte • Årlig driftsbudsjett 3 milliarder

utgjør

• Pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell er sykehusenes fire hovedoppgaver, og er definert i Lov om spesialisthelsetjenesten

Karlsen mener det er viktig å holde kompetansen og kunnskapen oppdatert og på et høyt nivå, og forteller at de bruker mye tid på utviklingstilbud for ansatte. – I tillegg utgjør motivasjon en viktig faktor for trivsel på jobben. Derfor bruker vi også ressurser på velferdstiltak. Målet vårt er å ha spennende og attraktive trønderske sykehus som skaper trygghet for liv og helse, og å tilby en spennende og utfordrende arbeidshverdag for våre ansatte, konkluderer informasjonssjefen. Kontaktinfo: Helse Nord-Trøndelag HF Postboks 333, 7601 Levanger Telefon: 74 09 80 00 / 74 21 54 00 E-post: postmottak@hnt.no Nett: www.hnt.no

69


70


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

71


Høye bølger og

enda høyere trivsel

HAVFISK

Maskinlærling Mathias Kransvik (20) og fisker Dennis Fjelltun (21) stortrives med å jobbe i Havfisk – en arbeidsgiver som setter trivsel høyt opp på listen om bord i skipene sine. Til daglig finner du Mathias fra Bodø på skipet Nordtind hvor han er maskinlærling. Før han ble lærling gikk han teknikk og industriell produksjon på videregående, med Maritime fag i VG2. – Maskiner og motorer har jeg vært interessert i hele livet. Jeg er veldig glad for å ha fått læreplass hos Havfisk, for da får jeg prøvd meg på mye forskjellig og lært masse gjennom veldig variert arbeid. Enten det er sløyemaskinene i fabrikken som må smøres, separatorer som må rengjøres, eller vedlikeholdsarbeid på dekk, så er det alltid nok å gjøre, forteller Mathias. MED HAVET I BLODET Dennis Fjelltun kommer fra Godøya utenfor 72

Ålesund. Å bli fisker, mener han nærmest lå i blodet. – Jeg har både far og besteforeldre, onkler og søskenbarn som har jobbet på sjøen, så det ligger i slekten. Selv om jeg ble sjøsyk på den første turen som lærling, forteller Dennis og ler. ET LIV PÅ SJØEN Dennis gikk Naturbruk blå på videregående, med fiske og fangst i VG2. Etter fullført læretid hos Havfisk på skipet Gadus Neptun, jobber han nå som fisker på samme skip. – Gadus Neptun er på mange måter mitt andre hjem. Vi er ute flere uker om gangen. En normal turnus er fem uker ute og så fem uker fri. Så du lever i praksis på sjøen, forteller Dennis. – Men både dagene og ukene går fort, forteller Mathias. – For meg er det slik at første uken ombord på en ny turnus, skal du sette deg i hva de andre har gjort mens du var i land. Så har du tre uker på å få gjort skikkelig arbeid, før du gjør ting i stand til de neste som skal ombord.


NATURBRUK

– Den daglige vaktordningen for meg innebærer to sekstimersvakter i døgnet. Klokken 08:00 til 14:00 og igjen fra klokken 20:00 til 02:00. Og da gjør man alt fra å dra i land sprellende fisk til sløying, pakking og levering av ferdig fryst fisk, forteller Dennis. FLOTTE SKIP OG GODE FREMTIDSUTSIKTER – Livet ombord er veldig greit. Ombord har hvert bestningsmedlem egen lugar med TV og eget toalett, nesten som en liten leilighet, forteller Mathias. – Du har egentlig alt du trenger. Det er både treningsrom og god mat, for ikke å snakke om kjempegodt arbeidsmiljø og gode venner ombord, forklarer Dennis. Dennis har planer om å bli styrmann de kommende årene, og håper å kunne fortsette som det hos Havfisk etterpå. – Fiske og fangst er en fremtidsrettet næring. Mennesker trenger mat, så dette er en trygg og stabil jobb, forteller Dennis.

HAVFISK AS er et ledende sjømatselskap og det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa, med tre rederier med et mannskap på 340 kvinner og menn, 10 fryse- og ferskfisktrålere med 29 lisenser og kvoter på 53 000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av Nord-Norge, i Barentshavet og Nordsjøen. Fartøy har også kvoterettigheter på Grønland og Flemish Kapp. Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst.

ANBEFALER HAVFISK AS Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst. Og både Mathias og Dennis kan anbefale Havfisk. – Jeg har trivdes i Havfisk i mange år nå, først som lærling og nå som fisker. Så lenge du tror fiske og fangst er noe du kan trives med, er det bare å hoppe i det, forteller Dennis. – Havfisk er en veldig god lærebedrift som tar godt vare på lærlingene både faglig og sosialt. Jeg skal starte på teknisk fagskole høsten 2018, men Havfisk er avgjort en bedrift som jeg håper å få jobb hos senere, avslutter Mathias.

Kontaktinfo: HR-sjef Anne Karin Ferstad Telefon: (+47) 70 11 86 44 E-post: anne.ferstad@havfisk.no Mannskapssjef Kurt Roald Telefon: (+47) 70 11 86 41 E-post: kurt.roald@havfisk.no Mannskapssjef Jon-Ivar Thomassen Telefon: (+47) 70 11 86 40 E-post: jon-ivar.thomassen@havfisk.no Nett: www.havfisk.no

73


VIL DU JOBBE I FREMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produkt­ kunnskap ­ dette er nøkkelen til vår suksess!

Smakfulle løsninger - Siden 1899


VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi/

• Innkjøp • Teknisk • Fiskehelsebiolog

• IT • Salg • Språk

• Kvalitet • Logistikk • Ernæring

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i fremtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

Kunde

F or mer informasjon: https://www.leroyseafood.com/no/karriere/


f

Et landbruk for fremtiden

Ingve Berntsen er 32 år og driver Fjordfegarden, en 100 % gressbasert storfekjøttproduksjon, basert på den gamle norske husdyrrasen Vestlandsk fjordfe. I 2016 ble han valgt til «Årets unge bonde». – Det er ingen krav til utdannelse for å jobbe innen landbruk i dag, men det hadde ikke overrasket meg om det kan bli det i fremtiden. Det kreves mye kunnskap for å drive en gård som gjør det godt, forteller Ingve. Selv har den unge bonden gått agronomlinja på Vinterlandbruksskolen og på Høgskolen for Landbruk og Bygdeutvikling der han tok en bachelorgrad i Nyskapning og samfunnsutvikling. Da han ble «Årets unge bonde» i 2016 vektla juryen nettopp Ingves engasjement for utdanning innen jordbruk, samt hans engasjement for jordvern og den spesielle formen for gårdsdrift han driver med fokus på Vestlandsk fjordfe, en rase som regnes som utrydningstruet. Med sine 45-50 mordyr og totalt i overkant av 100 dyr, er Ingves flokk av Vestlandsk fjordfe muligens verdens største.

– Hvordan er en vanlig dag for deg? – Det går i så mangt! Ikke bare er det snakk om daglig drift, men det er også forskjellige prosjekt som jeg har på gang, samt nisjeproduksjonen som skjer på siden. Det involverer også markedsføring og administrasjon, og slikt arbeid blir det bare mer og mer av, forteller Ingve.

– Hvordan ser du for deg fremtidens jordbruk i Norge? Er det en fremtid slik som man har drevet ting til nå eller blir det mer nisjeproduksjon? Er det rom for den vanlige melkekua? – Det er så absolutt rom for begge. Norsk jordbruk har en hovedoppgave, og det er å produsere trygg og nok mat til Norges befolkning. Derfor trenger vi det konvensjonelle familielandbruket. Ved siden av det, er det rom for langt flere nisjeprodusenter enn det er i dag, for disse to går hånd i hånd. Den konvensjonelle produksjonen står for hovedoppgaven med å

produsere nok mat, mens nisjeproduksjonen står for bredden og mangfoldet som skaper større matopplevelser, mener Ingve.

– I en så globalisert verden som i dag, må vi ha landbruk i Norge? – Det må vi absolutt. Det handler vel så mye om mattrygghet som beredskap. Vi vet hvordan ting er i dag, men vi vet ikke hvordan ting er i morgen. Vi må produsere stadig mer mat til stadig flere mennesker, på stadig mindre matjord, i et stadig mer uforutsigbart klima. Det er en enorm risiko for at gigantiske områder som står for store deler av verdens matproduksjon kan bli slått ut, alle på en gang, bare i løpet av en enkel feilslått sommer. Det har skjedd før, i 2008, da det var tørke i USA, Russland og Ukraina, forklarer Ingve. – Alt dette stiller stadig høyere krav til kompetanse og stadig flere folk med denne kompetansen, både for bønder og folk i industrien. Alle felter innenfor landbruk vil være viktige i tiden som kommer, så vi kan absolutt si at landbruk er et fremtidsyrke.

– Hvordan blir man bonde? Hvilke muligheter finnes dersom man ikke arver en gård? – Det er mange gårdsbruk til salgs i Norge, men det er et langstrakt land, og de sentrale gårdene er så klart de det rives mest om, men det er slettes ikke umulig å starte opp i bransjen. Men det er heller ikke slik at du må ha et gårdsbruk for å få en fot innenfor jordbruksnæringen. Det vil være et enormt behov for folk med landbruksrelatert utdannelse i de kommende årene, til næringene som er tilknyttet landbruket, blant annet næringsmiddelindustrien, innen digitalisering og automatisering, som landbruksteknikere eller folk innen forskning og laboratoriearbeid, avslutter Ingve.


78


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien.

Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig, renslig, og liker å gi god service.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

79


Jærkokken Heine Grov

Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant og har siden arbeidet som kjøkkensjef på flere kjente steder i både Bergen, Bryne og Os. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. Han har en klar anbefaling om hva du som elev bør se etter når du i løpet av utdanningen skal på utplassering eller i lære:

– Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan, anbefaler Heine, og legger til: – Videre er det viktig med vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under merkenavnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. Heine har tidlegare gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst, boka Det Jærske Kjøkken (2005) i lag med Målfrid Snørteland, og Jærkokken (2009) i lag med fotograf Ingeborg Skrudland. I 2015 kjøpte Heine det gamle apoteket i meierigata 4 i Bryne sentrum, hvor han driver virksomheten sin fra, med fokus på håndlaga mat og lokale råvarer. Les mer på www.jærkokken.no


82


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

83


Fra lærling COOP NORD

Hilde Rasmussen (32) og Sylvester Willumsen (28) startet som lærlinger i Coop Nord. I dag er begge ledere og typiske eksempler på at man kan klatre raskt og høyt i dagligvarebransjen dersom man har evner og vilje til å gjøre en innsats. GODE JOBBMULIGHETER

– Jeg valgte å gå Service og samferdsel, eller Salg og service som det het den gangen, da det er en rask og trygg vei ut i fast jobb, forteller Hilde. – Jeg hadde fokus på at det var mange muligheter for jobb, for eksempel innenfor hotell- og reiseliv, logistikk, kontor og administrasjon, eller i butikk- og dagligvarebransjen. Jeg begynte som lærling i Coop Nord Obs! i 2004 og tok fagbrev to år senere. Og ikke lang tid etter det var jeg i fast jobb, forteller Hilde. Sylvester Willumsen er enig. – Når jeg begynte på Service og samferdsel, var det fordi det er en retning som åpner opp for mange jobbmuligheter. Jeg synes 84

til leder salg er gøy, så i 2009 jeg ble lærling i dagligvarebransjen, det første året i Danmark og etter det på Coop Extra i Tromsø. FRA LÆRLINGER TIL LEDERE

– Allerede som lærling bidrar du for fullt i butikkdriften. Du deltar på vareopptelling, tar imot bestillinger, fyller opp hyller eller legger opp disken. Du får være innom de fleste avdelingene, og styrer deg inn mot den avdelingen du liker best etterhvert. Selv styrte jeg meg inn mot ferskvareavdelingen ganske tidlig og har vært der siden, forteller Hilde. – Nå er jeg salgsleder på avdelingen og styrer med det overordnede ansvaret for at varer er på plass, at diskene ser bra ut, planlegger kampanjer, og delegerer arbeid og ansvar til de andre ansatte på avdelingen, forteller Hilde. – I dag er jeg butikksjef i en helt ny Coop Extra butikk i Tromsø sentrum, forteller Sylvester. – Etter at jeg ble lærling og opplevde at jeg trivdes med jobben, så jeg raskt mulighetene som fantes i Coop Nord. Etter å ha vært lærling jobbet jeg i den samme butikken i fire år. Underveis ble det mulighet for å ta forskjellige kurs i ledelse og økonomi


SERVICE OG SAMFERDSEL

COOP NORD er en dagligvarevirksomhet som er eid av over 94 000 medlemmer. Vi eier og driver i alt 63 butikker fordelt på 23 kommuner i Nord-, Midt-, og Sør-Troms, Ofoten og Lofoten.

innen Coop-systemet. Så fikk jeg først jobb som assisterende butikksjef i en annen Coop Extra i Tromsø i 1,5 år, før jeg søkte på stillingen som butikksjef som jeg har nå. – Som butikksjef har jeg nå ansvar for ca. 25 ansatte på fulltid, deltid og tilkalling, og har selv fått lærling i butikken min, smiler Sylvester. LEVER FOR KUNDENE

– Det er viktig å huske på at det er kundene vi både lever av og lever for. Er du serviceinnstilt og hyggelig har du kommet et godt stykke på vei. Men det er også viktig å huske at tomme butikkhyller ikke fyller seg selv, og det forventes at du tar i et tak, selv om du ikke blir bedt om det direkte av en overordnet, forteller Hilde.

Butikkene tilhører kjedene Obs, Obs Bygg, Extra, Coop Prix, Coop Marked, Coop Byggmix, og Coop Kjøkken & Hjem. I tillegg eier og driver vi kjøpesentrene Jekta Storsenter i Tromsø, Sjøkanten senter i Harstad og Lofotsenteret på Leknes i Lofoten. Med en omsetning på om lag 3,3 mrd. kroner i 2017 og ca. 1 000 ansatte er vi en av de største virksomhetene i landsdelen. For mer informasjon om lærlingeplasser eller ledige stillinger kontakt personalsjef Bente Lorentzen på telefon (+47) 917 43 663 eller e-post cn@coop.no

– Å åpne en ny butikk er en berg og dalbane, med nye utfordringer og uforutsette hendelser hele tiden, men jeg liker utfordringer og ikke minst å løse dem, forteller Sylvester. – Slik er den vanlige butikkdriften også. Men så lenge du er serviceinnstilt og hele tiden strever etter å være den beste utgaven av seg selv, kommer du til å lykkes, forteller Sylvester. DU STÅR STERKT MED FAGBREV

– Har man fagbrev i Service og samferdsel kan man jobbe med nesten hva som helst i Coop Nord. Det er opp til deg selv hva du vil jobbe med, så lenge du har initiativ, evner og vilje til å stå på og gjøre en innsats, avslutter Hilde. – I Coop-systemet er det mange eksempler på folk som startet på «gulvet» og som har jobbet seg opp. Det er deg selv det kommer an på, avslutter Sylvester.

Kontakt Coop Nord Postboks 6152, 9291 Tromsø Telefon: (+47) 977 995 00 Nett: www.coop.no

85


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET

STUDIER OG PRAKSIS

– Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne.

– Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne.

– Klarer du denne første prøven blir du innkalt til

86

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

– Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evalueringsopplegget er litt annerledes, men intensiteten i


SERVICE OG SAMFERDSEL

studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og praksis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også i Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

87


88


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og jobbe med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

89


Rekrutterer nye

medarbeidere fra hele verden ROLLS-ROYCE MARINE

Rolls-Royce har 50 000 ansatte verden over som jobber med å oppfylle visjonen om å skape teknologi som gjør en forskjell. Det krever kunnskap, innsats og ideer fra mange – også fra de som er nyutdannet og rekrutteres som for eksempel lærlinger eller til det globale traineeprogrammet. – Vi er opptatt av at de som kommer rett fra skolebenken til en jobb hos oss skal bidra fra dag én. Vi har et traineeprogram for de med høyere utdanning som dekker flere forretnings- og fagområder og der deltakerne får opphold i minimum to land underveis i programmet. De får også prøve seg i ulike deler av konsernet, forteller Kjetil Berg-Rusten Haddal, personalsjef i Rolls-Royce i Norge. Omtrent 300 deltakere er til enhver tid inne i traineeprogrammet på verdensbasis. Deltakerne kommer fra ulike land og kulturer. Noen er ingeniører, noen jobber med salg, noen innen innkjøp og noen satser 90

innenfor ledelse og administrasjon. VENNER FOR LIVET. – Det eneste som egentlig er felles for alle deltakerne er at de er fast ansatt fra dag én, og at de får den samme gode oppfølgingen i de 18 månedene programmet varer, det gir en ganske unik introduksjon til arbeidslivet og deltakerne knytter gjerne livsvarige vennskap på tvers av landegrensene, sier Kjetil Berg-Rusten Haddal. Marte Ellingsen Tyldum fra Norge og Jan Chirkowski fra England er begge tidligere deltakere i traineeprogrammet. I dag har de spennende jobber i Marinedivisjonen i Norge. JAN CHIRKOWSKI er utdannet Marine Engineer fra University of Newcastle. Han begynte som graduate trainee i Rolls-Royce i England, og jobbet først med fremdrift for ubåter der borte. Etter et år i England kom han til Norge og Marinedivisjonen. Nå har det gått ni år, og Jan snakker flytende norsk med sine kollegaer i Ålesund. I 2017 fikk han ansvaret for å bygge opp et nytt dataanalysesenter som er etablert i Norsk Maritim Kompetansesenter for Rolls-Royce i Ålesund.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

ROLLS-ROYCE er en verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy.

– Dette er et senter der verdifulle data fra skip skal konverteres til kunnskap som kundene våre og vi trenger for å stadig forbedre oss, forteller Jan. – Omtrent en fjerdedel av verdensflåten seiler med utstyr fra Rolls-Royce, og vi får allerede mye data fra dem. Med det nye senteret på plass vil vi bli flinkere til å trekke ut det som er nyttig for utvikling av mer effektive og miljøvennlige skip for fremtiden. MARTE ELLINGSEN TYLDUM har en Master i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim. I løpet av studietiden fikk Marte muligheten til å dra til UNIS på Svalbard og studere arktisk teknologi i seks måneder. – I løpet av de seks månedene på Svalbard lærte jeg mye om hvor viktig den maritime næringen er for Norge. Det var veldig inspirerende for veivalget videre, sier hun. I dag jobber Marte som Business Development & Strategy Manager hos Rolls-Royce. Nå er hun opptatt med å utvikle forretningsmodellene som er knyttet til overvåking av teknologi og utstyr om bord.

Det er omtrent 4 000 ansatte over hele verden som arbeider innen Rolls-Royces maritime virksomhet, 1 600 av disse holder til i Norge. Graduate traineeprogrammet er en fin vei inn i Rolls-Royce, i tillegg til sommerjobber innen ulike fagfelt som selskapet tilbyr unge, lovende studenter. Hvert år tar selskapet også inn lærlinger i industriproduksjonen. For mer informasjon om stillinger og karrieremuligheter se: www.rolls-royce.com/careers

- Med hjelp av vår teknologi kan en skipseier blant annet planlegge serviceintervallene sine bedre, drive skipet mer effektiv og sørge for minst mulig utslipp til miljøet, forteller Marte.

Nett: www.rolls-royce.com

91


Skap bransjens

beste servicebedrift BILIA

Hvordan tror du fremtidens biler vil bli? Kommer de til å bli ladet trådløst fra veibanen? Vil de gå på hydrogen? Vil de være selvkjørende? Uansett hva fremtiden bringer vil folk ha behov for mobilitet. I Bilia får du jobbe med kvalitetsmerker som BMW, Volvo, MINI, Toyota og Lexus, og vi har bilanlegg spredd over hele Østlandet og Trøndelag. Bilia i Norge er en del av Nordens største bilkjede, og vi er i vekst. Vår aller viktigste fokus er høy grad av personlig service. Derfor tilbyr vi Bilia-kunder sin egen personlige servicetekniker. Serviceteknikeren er kundens kontaktpunkt hos verkstedet, og har det fulle og hele ansvaret for både kunden og bilen. Dette betyr at hver kunde får sin egen ekspert på verkstedet som blir godt kjent med både kundens behov og bilen. Dette unike konseptet gir våre teknikere en varierende og stimulerende hverdag. Våre dyktige teknikere utvikler ferdigheter innen bilfag, kundehåndtering, salg, IT og administrativt. HVA KAN JEG JOBBE MED HOS BILIA? Vi trenger engasjerte medarbeidere som enten har eller ønsker å utvikle sin kompetanse innenfor

92

alle våre virksomhetsområder. To av de største virksomhetene i Bilia er bilsalg og servicemarked, og servicemarkedet består av verksted og delesalg. I tillegg har vi et bredt spekter av stillinger innen kontor og administrasjon. Eksempler på stillinger i våre verksteder: • • • • •

Personlig servicetekniker (mekaniker) Verkstedcoach (arbeidsleder) Bilskadereparatør og billakkerer Skaderådgiver Verkstedsjef


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

Eksempler på stillinger i bilsalg og delebutikk: • • • •

Bilselger Salgssjef Dele- og tilbehørsselger Flåteselger

Eksempler på administrative stillinger: • • • •

ogistikk L Controlling og regnskap Markedsføring Økonomi

BILIA SOM ARBEIDSGIVER Det er viktig for oss at alle nye medarbeidere føler seg velkomne hos oss. For at man raskest mulig skal komme inn i sin nye rolle og lære mer om bedriftskulturen, blir det for alle våre nye kollegaer lagt en god plan for introduksjon i bedriften. For å sikre at vi har tilfredse og engasjerte medarbeidere med vilje og evne til å bidra til at Bilia skal oppnå suksess, gjennomfører vi årlige målinger av både engasjement og trivsel. Vi er stolte av at våre medarbeidere gir oss svært gode tilbakemeldinger på disse målingene. At trivselen er god, gjenspeiles også gjennom vårt lave sykefravær.

BILIA er Nordens største bilforhandlerkjede med tilstedeværelse i Norge, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Selskapet har dermed gode forutsetninger for å utnytte stordriftsfordelene innenfor administrasjon, innkjøp og logistikk. Bilia har etablert et sterkt varemerke og har salgs- og serviceanlegg med god tilgjengelighet og sterk posisjon i våre respektive markedsområder. I Norge forhandler Bilia Volvo, BMW, MINI, Toyota og Lexus. Bilia kan tilby et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester både i bilsalg og servicemarkedet. All virksomhet i Bilia tar utgangspunkt i konsernets kjerneverdier. Bilia skal kontinuerlig utvikle nye, attraktive konsepter og servicetjenester og anvende ny teknologi som skaper: • Tilgjengelighet • Engasjement • Unik bilopplevelse

UTVIKLINGSMULIGHETER Bilias store konkurransefortrinn er våre kompetente og engasjerte medarbeidere. Vi oppmuntrer våre medarbeidere til å utvikle seg gjennom intern rekruttering og faglig påfyll. Gjennom Bilia Academy tilbyr vi alle våre ledere meget gode lederutviklingsprogrammer med en praktisk tilnærming for å kunne ta i bruk ny kompetanse i sitt lederskap. Vi samarbeider også tett med våre leverandører om faglig utvikling av selgere, salgssjefer og verkstedmedarbeidere. Vil du bli en av oss? Les mer på: www.bilia.no/jobbe-hos-bilia/

Nett: www.bilia.no

93


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass

For å få komme inn på jobbintervju må du få arbeidsgiver til å bli oppmerksom på deg. I de fleste tilfeller må du sende inn en skriftlig søknad på stillingen du søker på. Hver søknad bør være skreddersydd for den jobben du søker på. Før du skriver søknaden er det derfor viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen.

94

EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : INNLEDNING Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person. HOVEDDEL Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner.


AVSLUTNING En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN: • Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Har du besvart alt? Er den overbevisende?

• Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer. • Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en. • Inneholdt stillingsutlysningen referansenummer? Har du husket å merke søknaden? • Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

95


Slik lager du en god CV

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på. EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse • Bruk Word- eller PDF-format PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner

96

UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.


SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig. IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person.

du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. • Dersom du bestemmer deg for det siste kan

97


Trygg start på arbeidslivet I LO kan du som ungdom bidra til at du og andre ungdommer får et tryggere og bedre arbeidsliv – gjennom et organisert arbeidsliv. Engasjerer du deg, kan du også få nye venner og mange gode opplevelser! Arbeidstakere i alle typer yrker og arbeidsplasser bli medlem gjennom et av de 26 ulike forbundene som er tilsluttet LO.

LÆRLINGER Mange lærlinger opplever dessverre at de ikke får den opplæringen de har krav på. Ved å besøke lærlinger på arbeidsplassen sin og å arrangere ulike konferanser bidrar vi til at lærlingene får den opplæringen de har krav på og holder seg oppdatert i sine plikter og rettigheter på arbeidsplassen.

STUDENTER Å være student handler ikke bare om å gå på forelesninger. Det handler om å skaffe seg bolig, ordne lån og forberede seg på yrkeslivet. Som studentmedlem i LO kan du fritt velge om du ønsker å være medlem i det forbundet som retter seg mot den jobben du har i dag, eller den jobben du utdanner deg til. Du får også mulighet til å delta på fagkonferanser og annen aktivitet som relaterer seg til din studietid.

SOMMERPATRULJEN Hvert år besøker LOs sommerpatrulje over 6000 bedrifter over hele landet. Unge LO-medlemmer møter andre unge arbeidstakere for å sjekke at de ikke blir utnyttet i jobben sin og at arbeidsgiverne følger loven. Har de arbeidskontrakt? Får de lønnslippen sin? Sommerpatruljen er en arena for utvikling og læring , og som medlem i LO får du muligheten til å delta.

KURS OG KONFERANSER LO arrangerer ulike kurs og konferanser gjennom hele året. Der kan man lære mer om rettigheter og plikter i arbeidslivet, medlemsfordeler, internasjonale spørsmål og samfunnspolitiske aktuelle saker.

INTERNASJONALT ARBEID LO engasjerer seg i folks rettigheter over hele verden og har mange ulike samarbeid med ulike organisasjoner. Som medlem i LO kan du få muligheten til å delta i ulike prosjekter og lære mer om internasjonale spørsmål.

LOfavør – FORDELENE VED Å VÆRE MANGE ER MANGE! LO ønsker å gi trygghet også utenfor arbeidsplassen og LOfavør er fordelskonseptet for LOs medlemmer. I tillegg til vår kollektive innboforsikring får medlemmer gode vilkår på blant annet bank, forsikringer og reise.

Ønsker du å bli medlem, eller er medlem og ønsker å engasjere deg, er du velkommen til å kontakte et av våre LO-kontorer eller besøk oss på www.lo.no!

nordland@lo.no •  troms@lo.no  •  finnmark@lo.no

Muligheter Nord-Norge 2019  
Muligheter Nord-Norge 2019