Page 1

1


2

Muligheter Nord-Norge 2018 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Nordland, Troms og Finnmark til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Nord-Norge 2018 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


d l o

h n n

I

Nord-Norge: Mulighetenes landsdel

4

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen

6

Slik blir du superstudent Slik får du drømmejobben

8 10

Slik søker du videregående og høyere utdanning

12

Slik skriver du søknad og CV

16

Karrieredag 2018 – Yrkes- og utdanningsmesse

20

Informasjon fra Hammerfest kommune

22

Karri – yrkesfag i Troms

24

Studieforberedende

30

Høyere utdanning

38

Folkehøgskoler

48

Bygg- og anleggsteknikk

54

Kreativt

60

Elektrofag

64

Helse- og oppvekstfag

70

Naturbruk

78

Restaurant- og matfag

86

Service og samferdsel

90

Teknikk og industriell produksjon

96

3


4


Nord-Norge: Mulighetenes landsdel Nord-Norge er en landsdel med store muligheter, hvis du våger å satse og gripe dem! Men det finnes også utfordringer. Som følge av høy oljepris og lave renter, har norsk økonomi de siste 15 årene vært preget av høy økonomisk vekst. Det var god lønnsomhet i næringslivet, mens kompassnålen nå derimot er på vei til å snu. Det går mot en ny og mer nøktern normal for norsk økonomi. En av grunnene til dette er selvfølgelig lavere oljepris og redusert etterspørsel fra petroleumssektoren, noe som vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. Ting ser derimot lysere ut i Nord-Norge: Aldri før har landsdelen hatt høyere eksporttall eller lavere arbeidsledighet. Også Nord-Norge preges selvfølgelig av skiftende konjunkturer, da en stor del av næringsaktiviteten er knyttet opp mot petroleumssektoren. Men regionen har også betydelig sysselsetting i industrien, og lavere kronekurs har ført til økt lønnsomhet for eksportrettet prosessindustri. Nord-Norge har også mer å by på. Det er en region med store muligheter blant annet innen turisme. Pågangen for å besøke landsdelen er ikke lenger bare stor – den er enorm. Om vinteren for å se nordlyset, om sommeren for å se midnattssola. Og hele året for å oppleve uberørt arktisk natur. Lofoten har flere ganger blitt rangert som verdens beste reisemål i forskjellige internasjonale kåringer. Potensialet er enormt, men det kreves vilje og investeringer for å kunne ta det helt ut.

enda mer på kompetanse, forskning og innovasjon. Bedre kunnskap om klima og miljø er helt vesentlig for den fremtidige nærings- og samfunnsutviklingen i landsdelen. Havområdene i nord er i endring. Selv om issmeltingen medfører større muligheter for leting og aktivitet innenfor petroleumsnæringen, åpner den også for økt etterspørsel av maritime tjenester, skipsfart, fiskeri- og havbruk- samt reiselivsaktivitet. Mulighetene er store. En nylig presentert mulighetsstudie viser at potensialet for lønnsomme investeringer i Nord-Norge kan være opp mot 1 000 milliarder kroner de neste 15 årene. Den aller viktigste ressursen i Nord-Norge, er imidlertid menneskene som bor her. En vellykket verdiskaping i nordområdene er avhengig av levedyktige lokale samfunn langs kysten. Hva betyr dette for deg som elev? I første omgang at du må fullføre videregående opplæring! Fullfører du videregående opplæring står du mye sterkere rustet i møte med fremtidens arbeidsmarked og næringslivets behov. Hvis du satser, finnes det muligheter i Nord-Norge! Lykke til med ditt utdanningsvalg!

Norsk fiskeri- og havbruksnæring hadde i 2014 et svært godt år med rekordhøy eksport. Nord-Norge har en lang kyst og råder over rike fiskebestander og marine ressurser. For å utvikle Norge til å bli den ledende sjømatnasjonen i verden, må det satses

5


Foto: Marte Garmann

Velg utdanning

med hodet og med hjertet KUNNSKAPSMINSTER TORBJØRN RØE ISAKSEN

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister siden 2013. Som øverste ansvarlig for skole og utdanning i Norge var han villig til å dele noen tanker og råd med Muligheters lesere. – Jeg håper den dagen jeg ikke er minister lenger at jeg kan se tilbake på at vi styrket lærernes stilling i skolen og gjenreiste faglæreren, forteller ministeren. – Det er mye viktig vi jobber med. Kampen mot mobbing, et løft for realfag og å få ned frafallet 6

i den videregående skolen er viktige oppgaver. Men det aller viktigste er kanskje tidlig innsats i skolen. Vi må hjelpe flere elever tidligere enn i dag, forteller ministeren. OM FRAFALL – Frafall er et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, forteller ministeren. – Det er stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og det er en klar sammenheng mellom frafall og arbeidsledighet, helseproblemer og sosiale problemer senere i livet. Satsing mot frafall er derfor


en av regjeringens viktigste prioriteringer, forklarer ministeren. – Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og derfor setter vi i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette. Høsten 2014 lanserte regjeringen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid. OM YRKESFAG I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent. Ministeren er klar på at nivået må økes. – Om lag halvparten av hvert kull velger yrkesfag, og det er bra. Problemet ligger først og fremst i at bare om lag halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører utdannelsen. Samtidig må vi få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene et fagbrev gir. Det er et stort behov for faglært arbeidskraft, og det behovet vil bare bli større i årene som kommer, forklarer ministeren. – Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 17 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og vi har innført en merkeordning for bedrifter som har lærlinger. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser ble signert 14. mars i 2016. – Vi må sørge for at de ungdommene som søker seg til yrkesfag hvert år, får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter. I dag er det noen elever som får opplæring i fag som arbeidslivet ikke verdsetter eller har bruk for. Vi gjennomgår nå alle yrkesfagene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å bidra til at de holder en høy faglig kvalitet. Dette arbeidet gjør vi sammen med partene i arbeidslivet, som ofte vet best hvor skoen trykker, forklarer ministeren.

i media begynt å snakke om at Norge lider av en «mastersyke» – at for mange tar mastergrader og at kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet er for høye. Dette synet deler ikke ministeren. – Jeg mener ryktene om en såkalt «mastersyke» er betydelig overdrevet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere, ikke at for mange har mastergrad. – I debatten om «mastersyke» er ofte behovet for fagarbeidere satt opp mot det økende antallet som tar mastergrad. Det mener jeg blir feil. Hvis vi ser på SSB sin framskriving om fremtidig kompetansebehov, så ser vi at det er et klart behov for å utdanne folk i begge grupper, mens behovet for ufaglært arbeidskraft faller. OM EGEN STUDIETID OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TA ET VALG Den unge Torbjørn Røe Isaksen studerte på Universitetet i Oslo og tok både en master i statsvitenskap og en cand. Mag. med idehistorie og medievitenskap i tillegg. Men på spørsmål om han var en flittig student, svarer ministeren litt nølende. – Tja. Jeg var en ivrig student, det var jeg, men jeg brukte mindre tid på studiene enn jeg burde, særlig de siste årene da jeg også var leder i Unge Høyre. Å begynne å studere var likevel en oppvåkning, og særlig det å komme inn i et faglig fellesskap hvor alt ble diskutert og belyst var veldig givende. Ministeren har også noen gode studieråd og anbefalinger til deg som nå skal velge yrke, videregående opplæring eller høyere studier. – Jeg får si som min far: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Jeg tror det lønner seg å starte tidlig med studiene og ikke bare ta skippertak. Og så må man involvere seg i de faglige fellesskapene og snakke med andre elever eller studenter. – Og når det gjelder videre valg er mitt beste råd; velg utdanning med både hodet og hjertet!

OM PÅSTANDEN AT FOR MANGE TAR MASTERGRAD En del samfunnsaktører og kommentatorer har 7


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 8


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

9


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 10


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

11


Slik søker du videregående opplæring HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

• Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 • Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

• Søkere med vedtak om utvidet tid

SLIK SØKER DU

• Søkere som nylig har kommet til Norge

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

• Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. Du kan ikke søke via Internett etter at søknadsfristen er gått ut. Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom vigo.no. SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars

• Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

• Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar

Lurer du på om du kommer inn under ordningen om fortrinnsrett eller særskilte behov? Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon.

• Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar

Les mer på vigo.no og vilbli.no

• Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

12

HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV?


Slik søker du høyere utdanning

Til de fleste utdanninger på universiteter og høgskoler søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet.

SØKNADSFRIST OG VIKTIGE DATOER

avsluttes i år. Hvis du fullfører videregående skole denne våren så må du altså ettersende vitnemålet ditt innen 1. juli.

1. FEBRUAR:

Søknadstjenesten åpner. Fra og med denne datoen kan du søke om studieplass 1. MARS:

Søknadsfrist for søkere til Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med videregående utdanning fra land utenfor Norden, og søkere som ønsker realkompetansevurdering. 20. MARS:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars. 15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. En stund etter at du har søkt så får du tilsendt et omslagsark fra Samordna opptak. Dette skal fylles ut og returneres til det lærestedet du får beskjed om i brevet. Husk å legge ved rett kopi av vitnemål. Hvis du har vært på folkehøgskole, gjennomført førstegangstjeneste/ siviltjeneste eller liknende så må det også sendes med en attest som bekrefter dette.

På nettsiden www.samordnaopptak.no finner du informasjon om Samordna opptaks tjenester, søknadsprosedyrer, læresteder og studier, frister, krav for å bli tatt opp osv. Du finner også oversikt over fjorårets poenggrenser.

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut og nye søkere kan forhåndsregistrere seg med personalia. 20 JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene. 20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. 26. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen du er tildelt så mister du plassen. For å takke ja til plassen så må du logge deg inn hos Samordna opptak. 29. JULI:

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

10. MAI:

FRA 4. AUGUST:

Frist for å laste opp dokumentasjon viss du har søknadsfrist 15. april.

Lokale suppleringsopptak. Høgskolene/ universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

1. JULI:

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men altså endre rekkefølgen på de studiene du satte opp i nettsøknaden du sendte inn senest 15. april. 1. JULI:

Frist for å ettersende vitnemål fra skolegang som 13


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

14


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

15


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Før du skriver en søknad er det viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: INNLEDNING

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom. • Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, selvfølgeligheter og for mye detaljer.

unngå

Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.

• Faktainformasjon om studiepoeng kurskoder hører hjemme i CV-en.

HOVEDDEL

• Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?

Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner. AVSLUTNING

En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. 16

SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN:

og

• Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen. Kilde: nav.no


Slik lager du en god CV EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider. • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse. • Bruk Word- eller PDF-format. PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på.

IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person. VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. Dersom du bestemmer deg for det siste kan du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner.

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere eller andre som kjenner deg. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden. Kilde: nav.no

SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig.

17


18


19


Karrieredag 2018 - Yrkes- og utdanningsmesse i Ranahallen 23. januar - klokken 10.00 - 14.00

20


Karrieredagen 2018 arrangeres i Mo i Rana den 23. januar. Karrieredagen er et årlig arrangement som arrangeres for å presentere de mange utdannings- og karrieremulighetene som finnes på Helgeland.

Karrieredagen har årlig over 50 ulike utstillere og besøkes av rundt 2 200 elever og studenter. Karrieredagen er et viktig bidrag til å informere og synliggjøre de mange utdannings-, yrkes- og karrieremulighetene på Helgeland. Karrieredagen skal bidra til økt rekruttering til utdanningsinstitusjonene og sikre en høyere gjennomføringsgrad blant elevene.

Karrieredagen er en av flere aktiviteter i et samarbeidsprosjekt med utdanningsaktører og næringsliv på Helgeland for å sikre næringslivet i regionen tilgang på teknisk, økonomisk og administrativ kompetanse. I dette prosjektet vil tilsammen 10 000 ungdommer og 35 skoler delta i konkrete aktiviteter for å sikre næringslivet tilgang på kompetanse.

Målgruppen for Karrieredagen er 10. klasser i Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy, Lurøy, Træna, Grane og Hattfjelldal, elever fra 1., 2. ,3. trinn ved Polarsirkelen vgs. og KVN Nesna, og studenter ved Nord universitet og UiT Norges Arktiske universitet på Campus Helgeland.

For mer informasjon ta kontakt med Kunnskapsparken Helgeland på tlf: 75 13 77 10 eller e-post: post@kph.no Se også www.kph.no/karrieredag

21


kompetansebehov HAMMERFEST KOMMUNE

Det blåser en optimistisk medvind i Hammerfest. Her syder det av aktivitet og vekst innenfor alle områder. Det bygges ut og det utvikles, og det satses sterkt på kultur, idrett og utdanning. Velkommen til 70 grader nord.

Dette er bare begynnelsen på en spennende utvikling.

Hammerfest hadde store økonomiske utfordringer frem til 2002, men ferdigstillelsen av Snøhvit – som nå driftes som Hammerfest LNG – har ført til at en har fått økonomien på plass.

Polarbase AS og ASCO base AS i Hammerfest er forsyningsbase for all lete- og boreaktivitet i Barentshavet.

ENI Norge AS har etablert drifts- og regionskontor for oljefeltet Goliat i Hammerfest. Goliat er det første oljeproduserende feltet i Barentshavet. Nå står en utbygging av Statoils oljefelt Johan Castberg for tur og en oppstart av produksjon herfra er satt til 2022. Forsynings- og Helikopterbasen til dette feltet er Hammerfest, både i prosjekt- og driftsfasen. Det skal rekrutteres ca. 120 offshorepersonell til FPSOen frem mot 2022 i tillegg til en mengde andre jobber på land, ca. 200 i forskjellige disipliner. 22

Aktiviteten i Barentshavet er på et historisk høyt nivå og vil være jevnt økende i årene som kommer. Flere internasjonale oljeselskaper har fått konsesjon for leting, og nasjonal og internasjonal leverandørindustri etablerere seg i Hammerfest med mange spennende jobbmuligheter for ungdom.

Hammerfest kommune trenger folk. Lokalt næringsliv har et stort behov for personer med ulik kompetanse direkte knyttet til petroleum. Men som følge av veksten innen denne bransjen, medfører det i tillegg et stort behov for annen type kompetanse innenfor andre næringer og i offentlig sektor. Den økende aktiviteten gjør at Hammerfest befinner seg i en situasjon hvor de har mange og attraktive jobber til mennesker som er villige til å flytte til kommunen. Det er bredt spekter av jobber ledige, og kommunen trenger engasjerte mennesker som

Foto: Ximonic (Simo Räsänen)

Sterk vekst gir økt


er klare for nye utfordringer. Dette omfatter også oppgaver innenfor strategisk arbeid, ingeniører og andre stillinger som krever høyere utdanning. Her finnes interessante jobber for hele familien. Hammerfest kommune har full barnehagedekning og bruker mye ressurser på skolerehabilitering. Vi kan nå tilby skolebygg som er blant de beste i landet, og dette er gjerne viktig for familier med barn i skolepliktig alder. Vi har egen ungdomsklubb og en aktiv kulturskole med et bredt tilbud for barn og unge. I tillegg satser vi aktivt på å utvikle kulturtilbudet. Det nye kulturhuset, Arktisk Kultursenter (AKS) tilbyr konserter, teater og revy, dans og kino, samt en utendørs scene. I tillegg arrangeres det flere utendørsarrangementer og festivaler gjennom året. Fritidstilbudet er variert med over 100 lag og foreninger. Naturen innbyr til aktivt friluftsliv både sommer og vinter med merkede turstier, alpinanlegg og lysløype. Dette gjør Hammerfest til en av de mest interessante stedene i Nord-Norge. Du finner ledige jobber i Hammerfest kommune på: www.jobbnorge.no

HAMMERFEST er sammen med Vardø Nord-Norges eldste by og fikk byrettigheter 17. juli 1789. Bosettingen tok til allerede i årene mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lengre tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg som en fugl Fønix. Det sies at Hammerfest har sjel, og at det er en plass det er lett å bli glad i. Kommunen består av sentrumsområdene som omkranser havna, og av spennende og livskraftige bygder som Forsøl, Hønseby, Akkarfjord, Kårhamn og Sandøybotn. Fiske, fiskeindustri og oppdrett er viktige primærnæringer for oss, men gjennom Snøhvitprosjektet på Melkøya er petroleumsvirksomheten for alvor kommet til Hammerfest, Finnmark og Barentshavet. Dette medfører spennende kompetansearbeidsplasser, betydelige ringvirkninger og store utviklingsmuligheter. Ikke bare for Hammerfest, men for hele regionen. Velkommen til Hammerfest, en spennende kommune med en kreativ og entusiastisk befolkning. Sammen har vi alle muligheter for å skape et godt lokalsamfunn, og et godt sted å bo. Nett: www.hammerfest.kommune.no Telefon: (+47) 78 40 20 00 E-post: postmottak@hammerfest. kommune.no

23


24


25


26


27


28


29


“ Stay hungry. Stay foolish. Steve Jobs

30


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 31


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg!

27 m x 36 m) og full handballbane med parkett. I tillegg er det stort og godt utstyrt styrkerom i hallen, kjøkken, flott garderobeanlegg og undervisningsrom med nydeleg utsikt.

Framnes KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden nær regionsenteret Norheimsund i Hardanger, ikkje langt frå Bergen.

Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

KREATIV OG AKTIV FRITID. Skulen har mellom anna dobbel sandvolleyballbane og kanoar/kajakkar. Kombinert med spektakulær hardangernatur og eit aktivt kulturliv i kommunen ligg alt godt til rette for ei aktiv fritid. Skulen har også tilsett fleire miljøarbeidarar, som skapar mykje aktivitet. NY IDRETTSHALL. Skulen har ny idrettshall. Framnes Arena, som vart innvigd 16. juni i år, har mellom anna fotballbane med krøllgras (om lag 32

STOLT HISTORIE. Frå 1897 og heilt fram til midten av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande skule med internat.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU DEG TIL FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Anders Emil Midtgård Matre (18) | Matre i Masfjorden | VG3, idrett 1. Medan eg gjekk på ungdomskulen, vitja eg bror min som då gjekk på Framnes. Eg vart overvelda av dei imøtekommande smila, og miljøet verka svært godt. Eit godt skuletilbod, utruleg vakker plassering, og eit innbydande miljø gjorde at eg søkte. 2. Det eg likar best med Framnes er kjensla av at alle kjenner alle. Det er lite skilje mellom trinna, og ein kan slå av ein prat med dei ein har rundt seg. Elevane inkluderer einannan og samhaldet er godt. Eg vågar å seia at miljøet her er heilt unikt! Malin Haughom (17) | Øksnes i Vesterålen | VG2, idrett 1. Først og fremst fordi det er ein kristen internatskule med idrettsline. Men eg hadde også høyrt veldig mykje bra om skulen frå venner og familiemedlemmer som har gått eller går på Framnes. Eg har ein bror som går siste året på Framnes, han hadde stor innverknad på skulevalet. På ungdomskulen sakna eg eit større miljø, difor var Framnes freistande. 2. Fellesskapet! Folk er snille og støttar kvarandre, og ein kan vera seg sjølv. Eg har fått mange gode og solide venner. Elles synes eg det er en utruleg bra skule. Morgonsamlingane er veldig koselige! Marie Bø (18) | Asker | VG3, studiespesialisering

FRAMNES KVGS – ein skule for fellesskap, framtid og vekst Framnes er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes tilbyr studieførebuande utdanningsprogram: 1. Idrettsfag: Her kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, toppidrett eigen idrett (ta kontakt med skulen), breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett ski og volleyball. 2. Studiespesialisering: Her kan ein velja mellom dei to programområda realfag (matte, fysikk, kjemi og biologi), og språk, samfunnsfag og økonomi (engelsk, media og informasjonskunnskap, sosiologi, sosialkunnskap og psykologi). I tillegg kan ein velja eitt programfag frå idrettsfag: fotball eller friluftsliv. Framandspråk: Tysk og spansk.

1. Fordi eg ville å prøva korleis det var å gå på internatskule, og så hadde eg høyrt mykje godt om miljøet her! I tillegg har eg slekt i Vikøy, der skulen ligg.

Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse.

2. Det beste med Framnes er det gode miljøet og alle dei bra folka. Internatlivet og den vakre naturen er også store plussfaktorar.

Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no

33


Mer enn NLMVGS

bare skole

Å bo på internat på NLMvgs-skolen Sygna hadde flere fordeler enn å bo og gå på skole hjemme, mener 16 år gamle Sebastian Hjulstad fra Mo i Rana. Han stortrives i et faglig sterkt, sosialt og kristent fellesskap på skolen. Sebastian Hjulstad (16) begynte på Sygna vidaregåande skule høsten 2016. Lenge vurderte han å gå på skole hjemme i Mo i Rana, men flere faktorer overbeviste han om at Sygna i idylliske Balestrand i Sogn og Fjordane var det rette valget. HEAD START PÅ VOKSENLIVET – Det er helt topp å bo på internat. En blir mer selvstendig og en lærer hvordan en skal leve som voksen, forteller en entusiastisk Sebastian. – Du får på en måte en head start på voksenlivet eller fremtidig studietid. Da flytter jo de aller fleste hjemmefra uansett for å bo på hybel og for å studere i en annen by, resonnerer han. 34

ET EGET LITE SAMFUNN – Jeg var selvfølgelig litt nervøs før jeg skulle flytte på internat, men det gikk ganske bra. Jeg ble veldig godt tatt imot både av lærere og eldre elever, forteller Sebastian. Balestrand er en liten og koselig bygd i en kommune med ca. 1 300 innbyggere. Når ca. 150 av de 170 elevene bor på skolens internat, utgjør disse derfor en stor del av befolkningen. – Det tok ikke lang tid før jeg ble veldig mye bedre kjent med øvrige beboere og elever. Skolen er på mange måter et eget lite samfunn. Vi er for det meste alle venner og trives godt i lag og vi får også ganske god kontakt med lærerne, forteller Sebastian. MER ENN BARE SKOLE Sebastian som går studiespesialisering, setter stor pris på det faglige opplegget skolen tilbyr. – Lærerne er tilstede og ser deg. På Sygna har du alle forutsetninger for å lykkes med målene du setter deg, forteller Sebastian.


STUDIEFORBEREDENDE

– Men selv om man bor på skolen, handler livet om mer enn bare skole, mener Sebastian. – I tillegg til det faglige får du ta del i et sterkt sosialt og kristent fellesskap, noe som selvfølgelig bare forsterkes når man bor på samme bygg eller bare kort vei fra sine venner. Lærerne er også mer enn bare lærere. De blir omsorgspersoner for oss og ofte arrangeres det sosiale aktiviteter etter skoletid. EKSKURSJONER Sebastian ser ellers spesielt fram til de faste ekskursjonene som Sygna VGS arrangerer. – De som går formgivning eller helse og oppvekstfag har de siste årene reist til Roma i VG3, mens de som går studiespesialiserende har reist til New York eller Washington. Elevene på idrettsfag har blant annet hatt treningsopphold på Lanzarote, i tillegg til flere mindre ekskursjoner og overnattingsturer, avslutter Sebastian. OM SYGNA VGS Sygna vidaregåande skule er en kristen friskole tilknyttet NLMvgs som tar opp elever fra hele landet. Skolen ligger i Balestrand i Sogn og Fjordane og har god kommunikasjon både østover mot Oslo, sørover mot Bergen og Stavanger, samt nordover mot Ålesund og videre.

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Dette er skolene våre fra nord til sør: • Nordborg VGS • Val VGS • Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas

Sygna vgs tilbyr følgende studieretninger:

• Lundeneset VGS

• • • • • • •

• Kristen VGS Haugalandet

Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Studiespesialisering m/formgiving Påbygging til generell studiekompetanse

Hvis du har spørsmål, send en mail til sygna@sygna.vgs.no eller ring 57 69 45 00.

• Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Hans Nielsen Hauge VGS • Drottningborg VGS Nett: www.nlmvgs.no

35


Et skolemiljø

hvor du blir sett

KVN VGS

Karita og Maria valgte begge KVN, men av forskjellige grunner. Nå anbefaler de andre å gjøre som dem. – Hvis du ønsker en skole hvor du blir sett og ivaretatt som elev, er KVN skolen for deg, sier Karita. – Jeg traff noen på ungdomsskolen som skrøt veldig av KVN og anbefalte den på det sterkeste. Da jeg senere fikk se og besøke skolen skjønte jeg at her ville jeg gå, fortsetter Karita. KVN videregående skole lover deg høy kvalitet i et miljø hvor du blir sett og respektert. I undervisningen treffer du engasjerte og faglig dyktige lærere som er opptatt av at du skal lykkes. Vi er en akkurat passe stor skole med fokus på trivsel og kvalitet. Vi har hele landet som opptaksområde, så her kan du treffe du både nordlendinger, trøndere, vestlendinger, østlendinger, kristne, muslimer, ateister, og mange andre... du vil oppleve et 36

mangfold av historier og mennesker. Her er det lett å få seg venner! TURER Det er viktig for oss at elevene blir godt kjent med hverandre, og derfor legger vi opp til mye sosial aktivitet og spennende turer. Studieturen til utlandet andreåret er ofte en av høydepunktene i tiden på KVN. – KVN bryr seg mye om det sosiale også i undervisningen, og det er veldig positivt at alle drar på utenlandstur i andreklasse, i tillegg til alle andre turer og opplevelser, sier Maria. NÆRT Nærheten er det som preger KVN. I en by er det ofte store avstander, men på Nesna er alt nært. Du trenger ikke buss for å komme deg rundt. –Jeg liker at alt er nært, her er det fem minutter å gå til butikken, fem minutter til skolen, fem minutter til trening. Jeg kommer fra en stor byskole hvor ungdomsskolen alene er større enn KVN. Jeg kjente at jeg var klar for


STUDIEFORBEREDENDE

nye utfordringer i et nytt miljø, og jeg ønsket også en skole hvor jeg ikke forsvant i mengden. KVN er passe stor med 130 elever. Her blir alle kjent med alle, og lærerne ser hver enkelt elev og kan derfor tilby mer tilpasset undervisning, sier Maria. – Det sosiale går på tvers av klassene, og jeg kan dra på besøk til vennene mine når som helst. Her bor alle nært, og du trenger ikke å bruke fritida di på å sitte på buss på kryss og tvers i byen. Jeg kommer fra en liten plass, og da er heller ikke en stor byskole med over 1000 elever noe som frister, fortsetter Karita. HYBELLIV Det er mye å tenke på når man skal bo på hybel, og det koster penger. Heldigvis så er de private hyblene på Nesna nokså billige, og tillegg har KVN tilbud om hybler med oppfølging til de yngste hybelboere. – Jeg bor på hybel og da er det supert med gratis, sunn og variert frokost på KVN hver morgen, og i tillegg går jeg ofte på leksekafe og kveldsmatprat som er et gratis tilbud til alle elevene ved skolen, sier Karita.

KVN VGS er en friskole, det vil si at vi ikke er drevet av det offentlige, men har de samme kravene og rettighetene som en offentlig skole. Vi har et kristent formål, og som et ledd i vår kristne profil er kristendomsfaget styrket på alle trinn og i alle studieretninger. På KVN er vi åpen for alle og du vil oppleve et mangfold av mennesker. Nesna er et skolested 1800 innbyggere plassert midt på vakre Helgelandskysten. Siden kommunen også huser Nord universitet (lærerutdanning) kan du på Nesna faktisk gå hele løpet fra barnehage til mastergrad! Studietilbud: Studiespesialisering:

– KVN bryr seg mye om det sosiale også i undervisningen, og det er veldig positivt at alle drar på utenlandstur i andreklasse,

Språk- og samfunnsfag

Realfag

sier Maria.

IKT-Servicefag

Helse- og oppvekstfag: •

Helsearbeiderfag

Påbygging til generell studiekompetanse Kontaktinfo: KVN videregående skole Ivar Hjellviksveg 6 8700 Nesna Telefon: +47 75 06 60 00 E-post: post@kvn.no www.kvn.no www.facebook.com/kvnface

37


Helt på vidda

SAMISK HØGSKOLE / SÁMI ALLASKUVLA

Vil du studere ved den eneste høgskolen i verden hvor samisk er hovedspråket i undervisning, forskning og administrasjon? Vil du ha undervisning som vektlegger et urfolksperspektiv? Vil du oppholde deg i et levende samisk miljø?

The University of the Arctic (UArctic) og The World Indigenous Higher Education Consortium (WINHEC). Vår internasjonale kontaktflate gir god mulighet for studiereiser til og utveksling med utdanningsinstitusjoner i andre urfolksområder.

Sámi allaskuvla / Sámi University of Applied Sciences tilbyr både enkeltemner og studieprogrammer (bachelor, master, PhD). Vi har vår hovedbase i Kautokeino/Guovdageaidnu, og har en allsamisk profil med studenter og ansatte fra hele det samiske området. De fleste studiene har nordsamisk som undervisningsspråk, men vi tilbyr også enkelte studier på norsk og på engelsk. Vi har begynnerkurs i nord-, sør- og lulesamisk. Flesteparten av våre studier er nettbaserte. Våre studier gir kompetanse for å arbeide både i og utenfor det samiske samfunnet.

Faglige hovedområder er:

Høgskolen har en bred internasjonal kontaktflate, blant annet via deltakelse i nettverkene 38

Enkeltemner spenner fra introduksjonsnivå til videreutdanning. Mange av dem kan også inngå i en bachelor- eller mastergrad. • S amisk språk og litteratur – fra nybegynnernivå til PhD • 5-årige samiske lærerutdanninger og barnehagelærerutdanning • Journalistikk bachelor og master • Duodji og design bachelor og master • Reindriftsstudier bachelor • Emner i samisk kultur og samfunn

Mer detaljert informasjon om enkeltemner og studieprogrammer finnes på www.samas.no


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.regjeringen.no/no/tema/ utdanning/hoyere-utdanning/

39


Arbeid for menneskers helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Er du interessert i realfag, medisin eller psykologi og vil jobbe med mennesker? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente polske og tsjekkiske universiteter som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI OG FARMASI I POZNAN, POLEN Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA40

lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det


HØYERE UTDANNING

anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. De får gleden av å bo i en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden. Norske studenter i Gdansk nyter godt av direkte flyruter til mange norske byer. MUG fortsetter byggingen av flere nye sykehusbygninger som fra 2020 skal utgjøre University Clinical Centre. En ny sportshall skal stå ferdig i 2018, så campus blir stadig mer moderne. MEDISIN OG TANNLEGE I PRAHA, TSJEKKIA Første medisinske fakultet ved Charles University i Praha tilbyr både medisin- og tannlegestudier på engelsk. Praha er en fantastisk gammel storby med en spesiell atmosfære som tiltrekker hele sju millioner turister hvert år! Karlsuniversitetet er et av Europas eldste universiteter med historie helt tilbake til 1348. Studentene kommer fra hele verden til dette eldste og største medisinske fakultetet i Tsjekkia. Universitetet utfører avansert forskning og tilbyr det siste innen medisinsk teknologi og mange forelesere med internasjonal erfaring. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Vil du heller studere menneskets psyke og atferd? Da kan det femårige psykologistudiet ved Warsaw International Studies in Psychology (WISP) være noe for deg. Studiet gir deg muligheten til å velge mellom mange ulike valgfag og mellom flere ulike spesialiseringsretninger. WISP tilbyr kliniske spesialiseringer, men dette vil ikke nødvendigvis gi autorisasjon som klinisk psykolog i Norge etterpå. Psykologistudenter i Polen, Psykologiforbundet og Agder Vitenskapsakademi jobber med denne saken. En mastergrad fra WISP vil uansett gi spennende jobbmuligheter innen felter som terapi, organisasjonspsykologi og forskning.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI sitt inntakskontor arbeider for deg som er interessert i medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Våre tre veiledere gir deg den informasjonen du trenger for å kunne velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences (PUMS): • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk (MUG): • Medisin, 6 år Charles University, First Faculty of Medicine, Praha • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år University of Warsaw (WISP): • Psykologi, 5 år (master)

Kontaktinfo: Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: study-poland@uia.no Nett: www.medicalstudies.no www.facebook.com/Agder. Vitenskapsakademi

41


og miljøet i nord

NORSK POLARINSTITUTT

Norsk Polarinstitutt er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåking og kartlegging i Arktis og Antarktis. Polarinstituttets hovedkontor ligger i Framsenteret i Tromsø, sammen med andre institusjoner som driver forskning og rådgivende virksomhet. Fra 2018 eier instituttet «Kronprins Haakon» – et nybygd forskningsskip som vil være en topp utrustet plattform for polarforskning. Forskningen omfatter hav- og havis, geologi og geofysikk, biologisk mangfold og miljøgifter. FORSKNING. Forskning på hav, havis og geofysikk inkluderer moderne prosesser og lange tidsserier. Studiene omfatter tema som varme- og saltvannsstrømmer, samt masse i havet, sammenhenger mellom atmosfære, havis og hav i den marginale issonen, paleoklimatiske arkiver (dvs. historisk kunnskap fra 42

marine sedimenter og iskjerner), massebalanse i isbreer og stråling fra og distribusjon av snø. Geologene produserer geologiske kart med omfattende områdebeskrivelser for Svalbard og norske kravområder i Antarktis. Kartene og andre spesielle data lagres i et geografisk informasjonssystem (GIS). Forskningen bidrar til innsikt i globale klimaendringer. Biologene forsker på spørsmål forbundet med populasjonsbiologi og økologi i arktisk og antarktisk dyreliv. Spesielt er fugler og sjøpattedyr gode systemindikatorer og blir påvirket av utnyttelse og forvaltning (jakt, turisme med mer), og virkningen av klimaendringer i polarområdene er i fokus. Miljøgiftforskerne samler kunnskap som øker vår forståelse av miljøgifter; hvor de kommer fra og deres biologiske effekter i europeisk Arktis. Forskerne fokuserer på organiske miljøgifter (POPs) og tungmetaller. I tillegg er effektene av plastforsøpling i havet et viktig tema.

Foto: Amelie Meyer/Norsk Polarinstitutt

Hjelp klimaet


HØYERE UTDANNING

Norsk Polarinstitutts forskere arbeider mye i felt og drar på ekspedisjoner til polarområdene. De søker hele tiden tverrfaglig samarbeid, eksempelvis for å finne ut hvordan isutbredelse påvirker forskjellige dyrearter og deres byttedyr. Forskerne samarbeider også mye internasjonalt. FORVALTNINGSRÅDGIVNING. Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet og rådgiver til andre departementer og offentlige organer i spørsmål om forvaltning av polarområdene. Polarinstituttet representerer Norge i en rekke internasjonale komiteer og prosesser. Instituttet er utøvende miljømyndighet i Antarktis, med ansvar for å påse at norsk miljølovgiving for Antarktis blir overholdt. KART, LOGISTIKK OG INFORMASJONSTJENESTER. Instituttet gir ut rapporter og håndbøker som henvender seg både til fagmiljøene og publikum, bl.a. det vitenskapelige internasjonale tidsskriftet Polar Research (polarresearch.net). Tidsskriftet er «Open Access» og dermed gratis tilgjengelig for publikum. Som ansvarlig for topografisk kartlegging for norske landområder og kravområder i Arktis og Antarktis utgir Polarinstituttet trykte og digitale kart. Biblioteket har en omfattende samling av polarlitteratur, og fotoarkivet inneholder omtrent 90 000 historiske og moderne fotografier fra polarområdene, og ca. 50 000 av disse er lagt ut på Internett. Norsk Polarinstitutt har lang erfaring med ekspedisjonsplanlegging og utrusting av forskningsekspedisjoner i polarområdene.

NORSK POLARINSTITUTT er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene og er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Polarinstituttet fungerer som rådgiver og kunnskapsleverandør til norske myndigheter og er med på å sikre en best mulig forvaltning av norske polarområder. Instituttet har forvaltningsmyndighet etter Miljøforskriften for Antarktis og Bouvetøyaforskriften. Gjennom aktiv deltagelse i nasjonale og internasjonale organer spiller instituttet en sentral rolle innen forskning og forvaltning. Totalt har instituttet rundt 160 medarbeidere, og er foruten på fastlands-Norge representert i Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard, på Trollstasjonen i Antarktis, på kontor i Cape Town i Sør-Afrika, og som samarbeidspartner i driften av Framlaboratoriet i St. Petersburg i Russland.

Kontaktinfo: Norsk Polarinstitutt Framsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: (+47) 77 75 05 00 En forsker gjør seg klar til å merke en bedøvet isbjørn.

E-post: post@npolar.no Nett: www.npolar.no

Foto: Nick Cobbing, Norsk Polarinstitutt

43


i praksis

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET – UIT

Vil du hjelpe andre? Liker du å jobbe med mennesker? Hos oss får du forskningsbasert undervisning som kvalifiserer deg for drømmejobben i helsevesenet. Våre studenter bryr seg om pasientene. De har pasientkontakt helt fra starten av studiene, og undervisningen tar ofte utgangspunkt i realistiske situasjoner (casebasert læring). Våre studietilbud tilbyr mye praksis i løpet av utdanningen, da vi jobber tett sammen med helsetjenesten i hele Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ligger bare en gangbro unna oss, der du som student er velkommen til å delta i den kliniske hverdagen.

44

NÆRT SAMSPILL Hos oss er det nærhet mellom teori og praksis, nærhet mellom lærer og student, og nærhet mellom de ulike helsefaglige yrkene. Vi legger vekt på god kommunikasjon, og studentene våre lærer å samarbeide. I Tromsø utdanner vi helsearbeidere som skal «spille hverandre gode», selv om de jobber med svært ulike fagfelt, som for eksempel psykologi og sykepleie, tannhelse og biomedisin. FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING Undervisningen vår er basert på ny forskning, og vi legger til rette for at studentene får delta i forskning under bachelor- og masteroppgavene. Forskerlinjene i medisin og odontologi (tannlege) gir studentene mulighet til å forske parallelt med studiet, og til å ta en doktorgrad med forkortet løp etter endt medisin- eller tannlegestudium.

Alle foto: Jon Terje Hellgren Hansen/Visualdays AS

Nærhet


HØYERE UTDANNING

VÅRE STUDIETILBUD Årsstudium • Psykologi Bachelorprogram (3 år) • • • • • • • • • • • • •

Bachelor i Bioingeniørfag Bachelor i Biomedisin Bachelor i Ergoterapi Bachelor i Ernæring Bachelor i Farmasi Bachelor i Fysioterapi Bachelor i Psykologi Bachelor i Radiografi Bachelor i Sykepleie, heltid og desentralisert (Tromsø) Bachelor i Sykepleie (Hammerfest) Bachelor i Sykepleie (Harstad) Bachelor i Sykepleie (Narvik) Bachelor i Tannpleie

Masterprogram (2 år) • • • • • • •

Master i Farmasi Master i Helsefag Master i Psykologi Master i Sykepleie Master i Biomedicine (på engelsk) Master i Public Health (på engelsk) Master i Telemedicine and e-Health (på engelsk)

Integrert master og profesjonsutdanninger (5-6 år) • Integrert Master i Odontologi • Profesjonsstudiet i Medisin • Profesjonsstudiet i Psykologi

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET VED UNIVERSITET I TROMSØ, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET har 3 560 studenter og 960 ansatte. Vi er de eneste i Norge som kan tilby alle helseprofesjonsutdanningene på et sted. Til sammen har vi fire campuser: Tromsø, Harstad, Narvik og Hammerfest. Alle studietilbudene er på campus Tromsø, men bachelor i sykepleie undervises også på campusene Hammerfest, Harstad og Narvik. UiT er kjent for å ha god dialog mellom student og lærer, og vi er stolte av at våre professorer og fagfolk tar seg tid til studentene. Vi gir en solid og framtidsrettet utdanning. Flesteparten av våre studenter går rett ut i jobb etter endt utdannelse. Nysgjerrig? Les mer på: www.uit.no/helsefak

Forskerlinjer • Medisin • Odontologi

Kontaktinfo: Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Postboks 6050 Langnes, 9037 Tromsø Telefon: +47 77 64 46 10 (Infotorget) E-post: info.helsefak@uit.no Nett: www.uit.no/helsefak

45


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

46

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole og 393-timer norsk fra videregående (bokmål, nynorsk og muntlig), så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

47


“ Allting er

lett, bare man kan det. Ukjent

48


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

49


Folkehøgskole

er gull verdt

FOLKEHØGSKOLENE

– Folkehøgskole er et flott springbrett for å flytte hjemmefra, uansett hvor man flytter. Erfaringen fra folkehøgskolen har gjort at jeg lettere takler uforutsette situasjoner som kan oppstå, og jeg er mye mer sikker på meg selv, sier Anniken Live Ilaug.

ET FRIÅR, MEN IKKE ET ÅR FRI. – Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville gjøre videre, og jeg kjente at jeg ikke var klar for å gå rett på videre utdanning med en gang, sier Anniken. Valget om folkehøgskole ble derfor enkelt.

Anniken, som kommer fra Vormsund i Akershus, gikk på Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad før hun flyttet til England. I dag studerer hun psykologi på Universitetet i Winchester, like utenfor London.

– Det var også veldig fristende å prøve å bo hjemmefra for første gang, under ordnede former, legger hun til.

– Folkehøgskoleåret har gjort hele opplevelsen med å flytte til utlandet mye lettere og mer behagelig enn jeg tror det hadde vært hvis jeg hadde dratt rett etter videregående, sier Anniken. – På folkehøgskole lærer man mye om å være selvstendig. Man bygger opp selvtilliten og lærer seg å respektere andre. Det gjør det lettere å venne seg til nye kulturer og meninger, sier hun. 50

– Jeg hadde hørt fra bekjente at de syntes folkehøgskole var topp og et kjempefint alternativ. Det virket som akkurat det jeg trengte. Et friår, men ikke et år fri, sier hun.

På Haugetun folkehøyskole falt valget på linjen Sang, Scene og Studio. Selv om året på folkehøgskole viste Anniken at musikken bare skulle fortsette å være en hobby, angrer hun ikke på valget av linje og skole. – Jeg lærte meg mye om å vise respekt og tålmodighet overfor andre. Å bo sammen i en slik «boble» er ikke alltid like lett. Det krever at man ser hverandre og respekterer alle for dem de er.


FOLKEHØGSKOLER

– Sammen med dette fikk jeg god erfaring i å kommunisere med forskjellige mennesker i ulike situasjoner. Jeg lærte meg å være mye mer selvstendig, og fikse opp i problemer selv. Jeg lærte mye om å akseptere meg selv for den jeg er, og jeg fikk også mye mer selvtillit - både når det gjaldt å utøve musikk, og generelt sett, understreker Anniken.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 500 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

– Jeg ønsket å oppleve noe annet enn Norge, og studier i utlandet var en perfekt måte for meg å gjøre dette på, sier Anniken.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

– Jeg har alltid hatt en tiltrekning mot England og hadde hørt mye bra om psykologistudiene i Winchester. I tillegg er det jo supert å lære seg å snakke engelsk flytende, og det er et pluss at det er ganske lett å komme seg hjem, forklarer Anniken, som trives veldig godt som student på universitetet i Winchester.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

– Faglig lærte jeg mye innenfor musikk, scene og studio. I tillegg lærte vi mye om menneskerettigheter, livredning, politikk og religion gjennom lørdagsundervisning, kveld/morgenmøter og gjesteforedrag, sier Anniken. TRYGG START. - Jeg møtte masse herlige folk, og ble kjent med min beste venninne her. Vi satte opp musikaler, dro på turné, reiste til New York/New Orleans, og som hel skole dro vi på dagsturer og opplevde utrolig mye spennende og morsomt sammen, ramser hun opp. Etter folkehøgskoleåret var hun klar for å reise lenger bort.

- Vi har gode erfaringer med tidligere folkehøgskoleelever fra Norge, sier David Street, rekrutteringsansvarlig for internasjonale studenter ved universitetet. Han oppfordrer alle som er litt usikre på hvilken vei de skal velge etter videregående til å gå på folkehøgskole. Vi vet at det passer både for dem som trives på videregående, og for de som er skoleleie, understreker han.

51


- Folkehøgskolen er

et viktig pusterom

FOLKEHØGSKOLENE

– De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana. – Skolen har 1 200 elever, og med arbeid i videregående skole siden 1973 har Espenes solid erfaring i veiledning. – Dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han. LØFT BLIKKET MOT MULIGHETENE – Min oppfordring til elevene blir derfor at de skal se gjennom alle mulighetene de har. Man 52

må virkelig ikke starte rett på studier etter videregående. Noen bør jobbe litt, andre ønsker å reise, og noen vil for eksempel på folkehøgskole, sier Espenes. –Jeg pleier alltid ha brainstorming med elevene i klassene for å åpne litt mer opp for blikk på alle muligheter, sier han. Karriereveiledningen starter allerede i førsteklasse, mens den intensiveres i løpet av det siste året på videregående. Espenes er inne i alle klasser for å informere om studiemuligheter, i tillegg til at den enkelte elev har rett på en egen samtale. Veldig mange velger det. – I plenumsøktene mine informerer jeg om folkehøgskoler, førstegangstjeneste, universiteter og høgskole, sier Espenes. PERSONLIGHETSUTVIKLING PÅ FOLKEHØGSKOLE – Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE •

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, ifølge en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2016.

omgivelser, sier Espenes. – Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han. Å reise et stykke hjemmefra og møte andre miljøer mener han også er sunt. – Folkehøgskoleåret handler mye om møtet med andre ungdommer på din egen alder. Å skape relasjoner til nye mennesker fra andre miljøer, andre kulturer, tradisjoner eller andre land, gjør at man får et litt mer objektivt syn på mennesket. Det tror jeg er sunt, sier Espenes. – I tillegg er det å komme et stykke hjemmefra og samtidig bo trygt et veldig stort pluss. For den enkelte er det godt å utvikle seg i et miljø hvor man føler seg trygg, det første året man bor for seg selv. Og så det er bra for foreldrene å vite at de blir tatt godt hånd om, sier han. DYKTIGE FORMIDLERE Det er tidligere folkehøgskoleelever som har gitt Espenes tro på skoleslaget. – For mange år siden hadde vi besøk av en student. Selv om han var i ferd med å fullføre sin masterutdanning, kunne han fortelle at det året som hadde gitt han mest var det året han gikk på folkehøgskole, forteller Espenes. – Historien hans beit jeg meg fast i, og siden den gang har jeg fått øynene opp for folkehøgskolen, sier han. – Det var rett og slett en skolelei gutt som fant igjen gnisten sin på folkehøgskolen!

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

53


FOTO GAUTE B. IVERSEN

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

55


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer. 56

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

57


Bli en rørlegger! Vi hjelper deg på vei!

OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET I NORD

ORiN er et rørfaglig opplæringskontor som ble stiftet i 2005. Sentralt i utdanningen hos ORiN står Rørentreprenørene Norges e-læringsprogram, samt tett oppfølging av lærlingene. ORiN har lærlinger i Nordland, Troms og Finnmark. I et samarbeid og samspill mellom tre parter – bestående av faglig leder i bedrift, faglig leder i ORiN og den enkelte lærling – skal du som lærling sikres god oppfølging og støtte i hele læretiden frem til svenneprøve. Alle lærlinger i ORiN får tilgang til et dataverktøy som et aktivt hjelpemiddel for lærling og instruktør i det daglige opplæringsarbeidet. Aktiv bruk av dataverktøyet vil bidra til å holde fokus på opplæringen underveis i

58

læretiden. Etter læretidens utløp vil dataverktøyet være en god dokumentasjon på den opplæringen du har fått. FOR DEG SOM VIL BLI RØRLEGGER Du kan søke om læreplass til våre bedrifter ved å sende en søknad til oss i ORiN og legge ved kopi av kompetansebevis/vitnemål eller karakterutskrift. Søknad sendes på e-post til: merete.larsen@orin.no Hvis du har ting du ønsker å ta opp i forbindelse med det å være lærling/lærebedrift, kan du gjerne ta kontakt på telefon: 415 14 240 eller e-post: merete.larsen@orin.no


“ Tre steinhoggere

ble en gang spurt om hva de holdt på med. De ga tre forskjellige svar. De to første sa: “Jeg hogger stein” og “jeg tjener penger”. Den siste sa “vi bygger en katedral”! Ukjent

59


“ Creativity is

the greatest expression of liberty. Bryant H. McGill

60


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Du som velger Medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

61


Har du et

skapende talent?

VECORA

Vecora er et kommunikasjonsbyrå og totalleverandør innen markedsføring. Vi skaper et helhetlig univers i skjæringspunktet mellom digitale kanaler og tradisjonell reklame. Sentralt i Sandnes finner du Vecora, et akkurat passe stort og spennende kommunikasjonsbyrå, med kunder fra hele Norge. Vår brede erfaringsbakgrunn gjør at Vecora kan ta prosjekt fra planleggingsfase til ferdig resultat, og gi kunden tryggheten i bare å ha én aktør å forholde seg til med alle sine behov. Vecora lager internettløsninger, digitale og trykte annonser, stands til messer, kataloger, kundeaviser og magasiner. Ja, stort sett alt som kunden trenger for å kommunisere med sitt marked og sine kunder. Vi driver med film og foto, håndterer pressemeldinger, mediekontakt og sosiale medier, og sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. 62

GODE BYRÅER BESTÅR AV GODE FOLK Gode løsninger skapes av gode folk. Våre medarbeidere har tilsammen et bredt spekter av erfaring. Hos oss har du folk med bakgrunn både fra programmering og teknisk utvikling, salg, markedsføring og design i både inn og utland, drift av forlag, journalistisk og redaksjonelt arbeid, og politisk og organisatorisk arbeid — deriblant som folkevalgt og rådgiverposisjoner på landskontor, rådhus og Stortinget.


KREATIVT

VECORA er et markedsførings- og kommunikasjonsbyrå som holder til sentralt i Sandnes.

KUNDEN I SENTRUM Hos Vecora har vi en jordnær tilnærming. Det er kunden som er i sentrum og resultatene som teller. Enten du skal ha nye nettsider eller helt ny og komplett firmaprofil, har vi riktig hode og riktig utstyr til å ta tak i oppgaven.

Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Vi sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

INTERNSHIP OG UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er faglig dyktig, har et kreativt hode, litt lopper i blodet, men likevel kan få et prosjekt i havn til riktig tid og riktig budsjett i tråd med kundens ønsker, vil du finne deg bra til rette i Vecora. Ta kontakt med administrasjonsleder Astrid Bolme på e-post: a.bolme@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering.

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: post@vecora.no Nett: www.vecora.no Facebook: www.facebook.com/vecora.no

63


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

64

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du

kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom blå og brun ledning.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

65


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranettbransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg. Våre ca. 8 700 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet. UTVIKLER MORGENDAGENS SAMFUNN – Førerløse biler, smarthus som styres via wifi, droner som leverer pakker, mulighetene er nesten grenseløse når det kommer til «tingenes 66

internett», forteller en begeistret Svein Andorf Olsen, direktør for Strategi og forretningsutvikling i Eltel. – Samfunnet blir stadig mer integrert mellom teknologi og kommunikasjon. Med stadig større hastighet og sømløs overføring kan datautveksling utnyttes på en helt annen måte enn før. Eltel sin rolle i utviklingen av fremtidens samfunn gjenspeiler seg i vårt motto; Securing the lifeline of modern society. I Eltel arbeider vi for å skape et mer robust samfunn basert på våre tjenester innen Power, Communication og Transport & Security. Begrepet Infranett ble utviklet av Eltel som et samlebegrep som illusterer sammensmeltingen av og samspillet mellom infrastruktur og nettverk, forteller Olsen. – Vi ønsker å være markedsleder på våre områder og Eltel er allerede nr. 1 i Europa når det gjelder å installere fibernett. Men vi ønsker ikke bare å følge utviklingen, vi søker stadig å være proaktive og å skape nye, kreative


ELEKTROFAG

løsninger. Og selvfølgelig trenger vi da mange dyktige, nytenkende og serviceinnstilte medarbeidere for å nå dette målet, avslutter Svein Andorf Olsen. SKAP EN GOD FREMTID – BÅDE FOR DEG SELV OG ANDRE 26 år gamle Christiane Brekka Brandshaug fra Bærum er en av de mange serviceinnstilte medarbeiderne som i Eltel jobber med å skape fremtidens samfunn. Etter å ha gått VG3 Dataelektroniker på Malakoff vgs i Moss, endte hun opp som lærling hos Eltel i Bergen. Nå er hun i gang med å fullføre sitt andre fagbrev, noe hun mener er et godt eksempel på at Eltel satser på den som vil og får det til. – I Eltel tok jeg først fagbrev innen Dataelektronikerfaget og nå tar jeg fagbrev i Telekommunikasjonsmontørfaget, forteller Christiane. – Det betyr at jeg har fått jobbe innenfor et bredt spekter innen det Eltel leverer på dataog telekommunikasjonsfronten. Nå i det siste har jeg primært jobbet som feilretter og kundeservice ut mot privatkunder som opplever tvog internettproblemer. Å jobbe innenfor Service Assurance i Eltel betyr at du som serviceingeniør har en stor del ansvar, men også en like stor del frihet og myndighet til å ta de riktige avgjørelsene på stedet, forklarer Christiane.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 8 700 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,4 milliarder euro i 2016. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Communication, Power og Rail & Road.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

– Eltel er interessert i å beholde de gode hodene og å gi folk muligheter. Hvis du er nøye og løsningsorientert, er i stand til å kunne ta problemer på strak arm, kanskje være litt smått oppfinnsom, og har både stå på- og samarbeidsvilje, vil du finne deg godt til rette i Eltel, mener Christiane. – Som et stort selskap sørger Eltel for god opplæring, både mens du er lærling og gjennom senere videreutdanning og kursing. De er opptatt av at du får anledning til å skape en god fremtid for deg selv, samtidig som du er med på å skape fremtidens samfunn, avslutter Christiane.

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.no

67


Holder flyene

på vingene

LT TECH

Kristoffer Olsen og Thor Båtnes Pedersen er begge 20 år og første års lærlinger som flysystemmekanikere hos LT Tech. De er begge begeistret for fly og håper på gode og spennende jobber hos et av Nordens ledende luftfartsselskaper. LT Tech AS er den tekniske avdelingen til Lufttransport AS som er et av Nordens ledende luftfartsselskaper innen døgnkontinuerlige beredskapstjenester med fly og helikopter. LT Tech sørger for at fly og helikopter er luftdyktige og at de til enhver tid er utstyrt i henhold til krav i forskrifter og kundekontrakter. FRA MOTORSYKKEL TIL FLY – Jeg har hele livet vært interessert i fly. Ikke så mye i det å fly selv, men heller hvordan det hele fungerer, forklarer Thor. – Så valget var egentlig ganske enkelt, det falt ganske naturlig for meg å ville bli flysystemmekaniker. 68

Kristoffer på sin side kan fortelle at han alltid likte å skru på motorsykler da han var yngre. – Du kan si at det er et lite stykke fra motorsykler til fly, men du følger manualer på alt du gjør, og det grunnleggende er jo det samme, forklarer Kristoffer. – Jeg har alltid vært interessert i det tekniske, hvordan ting virker og fungerer sammen, og fly og helikopter er jo ekstra spennende å få jobbe med. ET STORT ANSVAR Både Kristoffer og Thor gikk begge på Bardufoss Videregående skole som har egen flyfagavdeling. – Det er et ganske krevende studium, med mye teori, enda mer praktisk arbeid, og mange eksamener. Men så lenge man er motivert, vet at dette er det man vil, og har interesse for faget, så får man det til, forteller Kristoffer. – I løpet av skoletiden var vi begge på utplassering på LT Tech ved to anledninger, så vi kjente til bedriften fra før og var ganske sikre


ELEKTROFAG

LT TECH AS er ansvarlig for at Lufttransportkonsernets fly og helikopter vedlikeholdes og oppdateres ihht krav i forskrifter og kundekontrakter. Luftransports virksomhetsområder er: • Luftambulanse; fly og helikopter • Charter, frakt; fly og helikopter

på at det var her vi ville være lærlinger hvis anledningen bød seg, forteller Thor. – Flysystemmekaniker er en mekaniker med spesialisering innen reparasjoner og vedlikehold av de fleste av luftfartøyets systemer. Dette kan være motor, propell, hydrauliske systemer, luftsystemer, enkle elektriske og elektroniske systemer, understell og rorflater, med mer, forklarer Kristoffer. – Arbeidsdagen starter med at man får tildelt et område på flyet, for eksempel understellet eller vingene. Du har et ferdig sammensatt kontrollog vedlikeholdsprogram som skal følges, hvor det er satt opp rutiner for akkurat hva som skal gjøres, forklarer Thor. – Vi har et stort ansvar som flysystemmekanikere. Det er viktig å være nøyaktig og utføre arbeidet både systematisk og samvittighetsfullt. Det handler om sikkerhet, forteller Kristoffer. GODE FREMTIDSUTSIKTER – Å jobbe hos LT Tech kan virkelig anbefales. Her får du jobbe med vedlikehold på både fly og helikopter, og det er det ikke så mange andre bedrifter som har, sier Kristoffer. – Jeg trives veldig godt hos LT Tech og håper å kunne fortsette her når jeg er ferdig utdannet. Det er gode fremtidsutsikter i bransjen og LT Tech er kjent for å ha ansatt dem som har vært lærlinger her tidligere de siste årene, avslutter Thor.

• Mannskapsbytter med helikopter • Ruteflyging med helikopter • SAR - flyvning for Sysselmannen på Svalbard LT Tech AS består av høyt kvalifiserte ingeniører, flyteknikere, fagarbeidere og annet teknisk og administrativt personell på hovedbasen i Tromsø og og ved behov på basene rundt omkring i landet (Line baser). Våre flyteknikere har EASA Part 66 sertifikat på de fly og helikopter som selskapet vedlikeholder til enhver tid, og er underlagt strenge krav til kompetanse og yrkesutøvelse. Vi er alltid interessert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Kanskje du er en slik person? Ta kontakt – kanskje vi har en stilling å tilby? Kontaktinfo: LT Tech AS Flyplassveien 96, 9016 Tromsø Telefon: (+47) 77 60 83 00 Nett: www.lttech.no

69


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 70

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner – internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

71


Få nye impulser

gjennom opphold i utlandet KOMOPP

I samarbeid med EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett; Erasmus+ gir KomOpp deg muligheten til å få nye impulser, faglig utbytte og høste kulturelle erfaringer i utlandet under læretiden. KomOpp har samarbeidspartnere i Irland, Danmark, Portugal og Hellas. Hvor du kan få tilbud om å jobbe avhenger av lærefag og antall søkere. De som har jobbet i utlandet gjennom Erasmus+ har lært mye nytt om seg selv, språk og kultur, og i tillegg har man fått nye venner. Våre samarbeidspartnere i de ulike landene organiserer bolig og arbeidssted. JOBB PÅ SYKEHJEM I PORTUGAL ELLER KRETA 19 år gamle Iselin Karlsen Fagerheim er lærling i helsearbeiderfaget i Lenvik kommune. Våren 2017 jobbet hun to måneder ved et sykehjem i Braga i Portugal etter å ha søkt KomOpp om å delta i programmet. 72

– Jeg har alltid hatt omsorg for andre mennesker, så søke helsearbeiderfaget var et naturlig valg for meg å ta, forteller Iselin. – Helt i starten av læretiden var det felles møte for alle lærlinger i Troms. Der ble det også informert om opplegget gjennom Erasmus+ som KomOpp tilbyr og at det gikk an å søke på dette. Jeg søkte og var en av fire som ble trukket ut til å reise til Portugal i to måneder. – Vi var på jobb på sykhjemmet fra halv åtte til


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

KomOpp er Opplæringskontoret for offentlig sektor i Troms.

halv to, og fulgte i tillegg et språkkurs i portugisisk. Det var som å være lærling, vi fikk tett oppfølging og ble rettledet faglig hele veien, men med den ekstra fordelen at vi også ble mange erfaringer rikere i forhold til kulturelle forskjeller og likheter, arbeidsmetoder og kommunikasjon med andre mennesker, avslutter Iselin. Ingrid Solvang er lærer og veileder ved Nord-Troms vgs og har fulgt noen av sine elever som har deltatt på programmet og jobbet på sykehjem på Kreta. – Elevene har et stort faglig utbytte. Og siden både pasienter og kolleger snakker gresk får de en bred lærlingkurve når det kommer til kommunikasjon, forteller Ingrid. – Man får en økende forståelse for at ting kan gjøres på en annen måte, og at fagfolk i andre land har gode metoder som vi kanskje kan ta med oss videre og ta i bruk i Norge og visa versa. I tillegg får man nye kulturelle impulser, og jeg ser at elevene ikke bare utvikler seg faglig, men også som mennesker, forteller Ingrid. DRA TIL UTLANDET GJENNOM KOMOPP Dersom du tenker å søke utveksling via Erasmus+ krever det to søknader, en til KomOpp og en til din arbeidsgiver. • • • •

Helsearbeiderfaget kan søke til Portugal og Kreta. Barne- og ungdomsarbeiderfaget kan søker til Portugal og Irland IKT-faget kan søke til Irland. Instusjonskokk kan søke til Portugal.

KomOpp har også mulighet til å støtte veiledere/ faglige ledere til å dra på utveksling/hospitering hos våre samarbeidspartnere i 1 uke.

KomOpp jobber aktivt for å fremme og styrke fagopplæringen, det være seg i våre medlemsbedrifter og i sammenhenger hvor rekruttering av fagarbeider og utviklingen innen yrkesfagene er et tema. Opplæringskontorets medlemsbedrifter er 23 av kommunene i fylket, Troms fylkeskommune med de fylkeskommunale virksomhetene og UNN. I tillegg er følgende bedrifter medlem i KomOpp: • • • • • • • • • • • • • • • • •

Bjørkli private barnehage Heimly barnehage BmShop i Sørreisa Skatt Nord Harstad kulturhus NAV Troms Mitra AS Bo og Bistand as Berg montessoriskole Jørns gate familiebarnehage Skånland vest Montar AS Statsbygg Norsk polarinstituttet Straumfjordnes skole Skjervøy ASVO Lyngsalpan vekst AS

Dette betyr at lærlinger og lærekandidater som søker og får læreplass i offentlig sektor blir i stor grad gitt en felles opplæring, med lokale tilpassinger. Det er unikt på landsbasis at offentlig sektor står samlet på denne måten i et fylke. Nett: www.komopp.no

For mer informasjon se www.komopp.no 73


Kunne du tenke deg

å bli tannhelsesekretær? TANNHELSETJENESTEN I NORD-NORGE

Tannhelsesekretær er en jobb med praktiske og rutinemessige gjøremål, hvor det kreves både nøyaktighet og kreativitet. For å bli autorisert tannhelsesekretær må du ta en yrkesfaglig utdanning på tre år. Vg1 er helseog sosialfag, Vg2 er helseservicefag og Vg3 er tannhelsesekretær. Etter endt utdanning vil du kunne gå rett ut i jobb som tannhelsesekretær. Som tannhelsesekretær bør du: • være selvstendig • ha evne til å jobbe i team • være ansvarsbevisst • være initiativrik

Som tannhelsesekretær kan du utføre en spennende og meningsfylt jobb på både offentlig eller private tannklinikker, eller i spesialistklinikker ved odontologiske fakultet på universitetene. 74

VIL JOBBE MED MENNESKER Ved Breivika videregående skole møtte vi på tre elever på Vg2 helseservicefag, som vurderer å velge linjen for tannhelsesekretærer. – Jeg vil gjerne jobbe med mennesker og arbeidsoppgavene virker variert og spennende, forteller Marie Olsen ved Breivika vgs. En av årsakene til at hun og venninene Hanne Langnes og Maria Kristiane Albrigtsen har valgt denne skolen er at de kan begynne rett i jobb når de er ferdig utdannet her. De ønsket en praktisk skole hvor de fikk utvikle sine egne ferdigheter. Jentene er aktive i fritiden med både fotball, trening og ekstra jobb og gleder seg til å ta fatt på sin egne yrkeskarrierer. VARIERT ARBEIDSHVERDAG Ved Sør-Tromsøya tannklinikk traff vi på tannhelsesekretær Karin Figenschou som har lang erfaring i yrket. Hun stortrives med trivelige arbeidskollegaer og en interessant jobb. Gjennom mange år har hun opparbeidet seg


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

TA N N H E L S E TJ E N E S T E N I NORD-NORGE Den offentlige tannhelsetjenesten drives av fylkeskommunene og samordner i tillegg offentlige og private tannhelsetjenester.

masse rutine og kunnskap som gjør at hun kan utføre sin jobb på en god måte. Her jobber også tannhelsesekretær Mariann Sørensen. Hun har også lang erfaring innen yrket og stortrives. Med glimt i øyet forteller hun om en arbeidshverdag med varierte arbeidsoppgaver. Hun sitter i resepsjonen og tar timebestillinger fra pasienter, bestiller forbruksmateriell, fører regnskap og tar imot pasienter når de kommer til tannklinikken. MANGE MULIGHETER Tannhelsesekretæryrket kan være en vei til flere andre yrkesvalg. Internt tilbyr tannhelsetjenesten kursing og videreutvikling. Med studiekompetanse har du mulighet til å bli tannpleier, tannlege og faglærer. Det er også mange spennende retninger innen tannhelseetaten.

Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, og gi regelmessig oppsøkende tilbud til visse prioriterte grupper, blant annet barn og ungdom, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon. I tillegg til dette yter vi tannhelsetjenester til voksne pasienter. Den offentlige tannhelsetjenesten har en tannklinikk i nesten hver kommune og flere i de større byene. I Nordland, Troms og Finnmark finnes tannhelsesekretær utdanningen på disse skolene: • Bodø videregående skole i Bodø • Hadsel videregående skole på Melbu • Breivika videregående skole i Tromsø Vil du vite mer? Les mer hos Tannhelsesekretærenes Forbund sine nettsider www.thsf.no Søknadsfrist: 1. mars Les mer på: www.nfk.no www.tromsfylke.no www.ffk.no

75


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 76

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

77


“ – Laksen er

et fantastisk varemerke for Norge og oppdrettsnæringen er Norges IKEA. Erna Solberg

78


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

79


En næring

med fremtid!

MARINE HARVEST

Marine Harvest er kjent for å satse på unge mennesker som vil opp og frem i den stadig voksende oppdrettsnæringen. 28 år gamle Even Flønes Skare fra Klæbu gikk fra å være trainee rett etter skolen, til å bli driftsleder på et settefiskanlegg etter kun et halvt år. – Jeg studerte matvitenskap på NTNU, og det er jo ikke akkurat direkte linket til det å jobbe med settefisk, resonnerer Even, som i dag er driftsleder for Marine Harvest sitt settefiskanlegg i Salsbruket i Nærøy kommune. MANGE MULIGHETER – Mange av mine medstudenter har senere fått jobb i for eksempel Mattilsynet eller hos matprodusenter som Nortura, som jo kanskje er den opplagte retningen å gå med min type utdanning. Men jeg er da et eksempel på at 80

det er mange veier inn til Marine Harvest, og som viser at Marine Harvest har behov for og setter pris på et mangfold av kompetanse blant sine medarbeidere, konkluderer Even. – Tanken om en karriere innen oppdrettsnæringen dukket opp tidlig da jeg skrev bacheloroppgaven min som hadde fokus på laks og lakseoppdrett. Det var da det for alvor gikk opp for meg hvor mange muligheter det ligger i denne næringen. Det er en ung næring som har fremtiden foran seg og som er i stadig utvikling. FRA TRAINEE TIL DRIFTSLEDER Etter fullført mastergrad, så Even at Marine Harvest utlyste en trainee-stilling som han søkte på. – I løpet av seks måneder som trainee fikk jeg reise rundt på alle typer anlegg og bli kjent med hele verdikjeden, fra rognstadiet til laksen var klar til å slaktes. Jeg var på et nytt anlegg hver eneste uke. – Jeg trodde egentlig ikke jeg hadde noen stor


NATURBRUK

sjanse til å få stillingen, for det var mange søkere. Men jeg var heldig og fikk den, og den har ledet videre til stillingen jeg har i dag, smiler den unge driftslederen. DRIFTER ANLEGGET I dag drifter han hele settefiskanlegget i Salsbruket. – Her har jeg hovedansvaret for alt fra produksjonsplanlegging til oppfølging, økonomi og personalansvar, og for å drifte anlegget på best mulig måte, forteller Even. – Salsbruket er et rent påvekstanlegg. Det betyr at vi ikke klekker fisken, men har to utsett i året av fisk vi mottar fra klekkeri. Vi får «0-åringene» slik vi kaller dem, når de er ca. 15 gram tunge tidlig i juni. Disse forer vi opp i ca. 3 måneder, til de har blitt ca. 100 gram stor smolt, og etter dette er de klare til å settes ut i merder på havet rundt månedsskiftet august/september. Etter dette har vi et utsett til, et kull med «1 åringer» som blir her over vinteren i 10 måneder, og som settes ut tidlig i mai måned, forklarer Even.

MARINE HARVEST er Norges største sjømatprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 5,5 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 700 ansatte, og omsatte i 2016 for 3 510 millioner EUR. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs. Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder som akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi ønsker ansatte med gode holdninger, og satser derfor på våre lærlinger. Hvert år tar vi imot ca. 70 lærlinger. Marine Harvests visjon er å lede den blå revolusjonen. Selskapet ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskaping langs hele kysten ved å produsere sunn og smakfull mat til en stadig økende befolkning.

ANBEFALER MARINE HARVEST Even kan på det sterkeste anbefale en karriere innen oppdrettsnæringen og Marine Harvest. – Jeg stortrives som driftsleder her på settefiskanlegget i Salsbruket. Marine Harvest er det største selskapet innen lakseoppdrett i verden. Det gir mange muligheter og selskapet er villig til å satse på dem som ønsker å gjøre en innsats. – Er du positiv, engasjert, ansvarsbevisst og kommer godt overens med mennesker, er det gode muligheter for deg i Marine Harvest, avslutter Even.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

81


Høy

trivselsfaktor

HAVFISK

Maskinlærling Vegard Reinholdtsen (20) og lærling i fiske og fangst Dennis Fjelltun (19) stortrives med å jobbe i Havfisk – en arbeidsgiver som setter trivsel høyt opp på listen om bord i skipene sine. Til daglig finner du Vegard på skipet Havtind hvor han er maskinlærling. Han kan fortelle at Havfisk var et naturlig valg for han, da han skulle søke plass som maskinlærling. – Jeg trives med maskineri og hadde lyst å komme meg på en tråler, så da jeg fikk tilbud hos Havfisk, sa jeg ja, med en gang. MED HAVET I BLODET Dennis Fjelltun kommer fra Godøya utenfor Ålesund. Å bli lærling i fiske og fangst, mener han nærmest lå i blodet. – Jeg har både far og besteforeldre, onkler og søskenbarn som har jobbet på sjøen, så det 82

ligger i slekten. Selv om jeg ble sjøsyk på den første turen som lærling, forteller Dennis og ler. Dennis gikk Naturbruk blå på videregående, med fiske og fangst i VG2. – Jeg synes ikke faget var særlig krevende, men det varierer selvfølgelig fra person til person. For meg som liker praktisk arbeid var det kjempeflott. Vi lærer selvfølgelig også en del teori, men mye er utprøving i praksis. ET LIV PÅ SJØEN Etter å ha fått lærlingplass hos Havfisk havnet Dennis på skipet Gadus Neptun. – Vi er ute flere uker om gangen. En normal turnus er fem uker ute og så fem uker fri. Så du lever i praksis på sjøen, forteller Dennis. – Men det er nok å gjøre og dagene går fort, skyter Vegard inn. – Når du jobber som maskinist er det alltid noe som må fikses eller vedlikeholdes. Hver dag starter med en vanlig inspeksjonsrunde hvor vi ser over alt, all motorer og absolutt alt maskineri, forteller Vegard.


NATURBRUK

– Ja, som lærling jobber man vanlig som alle andre, bekrefter Dennis. – For min del betyr det to sekstimersvakter i døgnet. Klokken 02 om natten til 08 om morgenen og igjen fra klokken 14 til 20. Og da gjør man alt fra å dra i land sprellende fisk til sløying, pakking og levering av ferdig fryst fisk, forteller Dennis. FLOTTE SKIP UTSIKTER

OG

GODE

FREMTIDS-

– Det går helt fint å leve på sjøen over flere uker, bekrefter Vegard. – Havfisk har flotte og moderne skip. – Ja, du har eget toalett, det er TV, og du har alt du trenger. Det er treningsrom og god mat, og kjempegodt arbeidsmiljø, forklarer Dennis. Dennis har planer om å bli styrmann de kommende årene, mens Vegard tenker på å begynne på teknisk fagskole. – Jeg håper jeg blir maskinist på tråler, forhåpentligvis ved første anledning etter det, forteller Vegard.

HAVFISK AS er et ledende sjømatselskap og det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa, med tre rederier med et mannskap på 340 kvinner og menn, 10 fryse- og ferskfisktrålere med 29 lisenser og kvoter på 57 000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av NordNorge, i Barentshavet og Nordsjøen. Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst.

– Fiske og fangst er en fremtidsrettet næring. Mennesker trenger mat, så dette er en trygg og stabil jobb, forteller Dennis. ANBEFALER HAVFISK AS Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst. Og både Vegard og Dennis kan anbefale Havfisk. – Det jobber kjempeflotte mennesker i Havfisk og tiden flyr når en har det gøy, skryter Vegard. – Jeg håper å bli i Havfisk etter endt læretid. Så lenge du trives, er det bare å hoppe i det, avslutter Dennis.

Kontaktinfo: Anne Karin Ferstad Telefon: (+47) 70 11 86 44 E-post: anne.ferstad@havfisk.no

Kurt Roald Telefon: (+47) 70 11 86 41 E-post: kurt.roald@havfisk.no

Jon-Ivar Thomassen Telefon: (+47) 70 11 86 40 E-post: jon-ivar.thomassen@havfisk.no

Nett: www.havfisk.no

83


VIL DU JOBBE I FRAMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - dette er nøkkelen til vår suksess!

Smakfulle løsninger - Siden 1899


71%

av – f jord ram en tid s ov e en lig rflat ge r i e er v ha vet ann !

VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi

• Kvalitet • HMS • Salg

• Markedsføring • Myndighetskontakt • IT

• Forvaltning • Språk • Mekaniker

• Veterinær/Fiskehelsebiolog • Rørlegge • Ernæring m.m.

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i framtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

F or mer informasjon: www.leroyseafood.com

Kunde


“Uten mat

og drikke duger helten ikke. Norsk ordtak

86


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kollegaer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

87


Heine Grov Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Han har tidligere gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det jærske kjøkken (2005). Heine angrer ikke et sekund på valg av yrke. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under navnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. I 2009 kom han ut med ny bok,

Jærkokken. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. I 2006 fikk Heine Grov Bryne Vels trivselspris og i 2009 ble han hedret av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfte frem lokale råvareprodusenter og sette søkelys på kvalitet. HVA ER DITT RÅD TIL UNGE SOM VIL SATSE PÅ ET YRKE INNEN RESTAURANT- OG MATFAG? – Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan. HVILKE EGENSKAPER TRENGS? – Vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Les mer på www.jærkokken.no


Reiselivet er

en fremtidsnæring! Har du lyst å jobbe i en av Norges største næringer? Kunne du tenke deg en jobb der du er med på å gi andre mennesker gode opplevelser? Da er kanskje en utdanning innen reiseliv noe for deg. Vi reiser alle mer. Nordmenn reiser mer i eget land, og samtidig kommer folk fra hele verden til oss. Etter flere rekordår, ser reiselivsbedriftene optimistisk på fremtiden. Det betyr at det blir jobb for flere fremover. Halvparten av de ansatte er under 35 år, og mange blir direktør før de er 30 år, så dette er en næring med store muligheter for å gjøre karriere i ung alder. Reiselivsaktørene var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi innen booking og for å finne og dele opplevelsene. Er du opptatt av bruk og utvikling av nye sosiale medier, opplevelser og har interesse for mennesker, har du mye å hente i reiselivet. – Har du et fagbrev som kokk, servitør eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen. Vi er en næring i vekst som trenger mange flinke folk, sier rådgiver i NHO Reiseliv Hilde Veum.

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet mat og drikke, vertskap, økonomi, salg, markedsføring, digital kunnskap, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

• NHO Reiseliv organiserer 3 000 bedrifter innen servering, overnatting, opplevelse, kulturell og kreativ næring, idrettsarrangement, destinasjon og annen reiselivsvirksomhet. • Reiselivet sysselsetter 158 400 årsverk (2015). Reiselivets rolle som en viktig jobbskaper har fått en økt betydning i en tid der andre bransjer nedbemanner. • I 2015 sto reiselivsnæringen for en verdiskaping på over 110 milliarder kroner. Det er en økning på 7,61 prosent fra året før. www.nhoreiseliv.no Facebook.com/nhoreiseliv Instagram.com/nhoreiseliv


“

Profit is not the legitimate purpose of business. The legitimate purpose of business is to provide a product or service that people need and do it so well that it’s profitable. James Rouse

90


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

91


Fra lærling til leder COOP NORD

Hilde Rasmussen (31) begynte som lærling og er nå konstituert salgsleder på ferskvareavdelingen på Obs! Tromsø på Jekta storsenter. Hun er et typisk eksempel på at man kan klatre raskt og høyt i dagligvarebransjen dersom man har evner og vilje til å gjøre en innsats. – Jeg valgte å gå Service og samferdsel, eller Salg og service som det het den gangen, fordi jeg tenkte at det var raskeste og tryggeste vei ut i fast jobb, forteller Hilde. – Jeg begynte som lærling i 2004 og var lærling i to år og tok butikkfagbrevet. Og ikke lang tid etter det var jeg i fast jobb. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg hadde fokus på at man med Service og samferdsel kunne bli mye forskjellig, man kan for eksempel jobbe innenfor hotel- og reiseliv, logistikk, kontor og administrasjon, eller butikk-

92

og daglivarebransjen. Så den studieretningen gir deg sikkerhet og mange muligheter. Jeg valgte butikkfag og føler jeg traff blink med det. Jeg er veldig glad for at jeg havnet i Coop Nord og på Obs!. Jeg tror jeg fort ville kjedet meg andre steder. Her er det mye som skjer, mange kunder, spennende kampanjer, og alltid blide folk, forteller Hilde. FRA LÆRLING TIL SALGSLEDER – Allerede som lærling bidrar du for fullt i butikkdriften. Du deltar på vareopptelling, tar imot bestillinger, fyller opp hyller eller legger opp disken. Du får være innom de fleste avdelingene, og styrer deg inn mot den avdelingen du liker best etterhvert. – Selv styrte jeg meg inn mot ferskvareavdelingen ganske tidlig og har vært der siden, forteller Hilde. – Nå er jeg salgsleder på avdelingen og styrer med det overordnede ansvaret for at varer er på plass, at diskene ser bra ut, planlegger kampanjer, og delegerer arbeid og ansvar til de andre ansatte på avdelingen. LEVER FOR KUNDENE – For å lykkes i denne bransjen er kroppsspråk viktig. Øyekontakt og å smile er avgjørende egenskaper.


SERVICE OG SAMFERDSEL

COOP NORD er en dagligvarevirksomhet som er eid av over 89 000 medlemmer. Vi eier og driver i alt 58 butikker fordelt på 23 kommuner i Nord-, Midt-, og Sør-Troms, Ofoten og Lofoten.

– I Coop-systemet er det mange eksempler på folk som startet på «gulvet» og som har jobbet seg opp, og til og med er blitt butikksjef. Det er deg selv det kommer an på, sier Hilde Rasmussen

Det er viktig å huske på at det er kundene vi både lever av og lever for. Slå av en prat i ny og ne, og vær behjelpelig med det kundene spør om. Er du serviceinnstilt og hyggelig har du kommet et godt stykke på vei. Men det er også viktig å sysselsette seg selv og å ta initiativ. Tomme butikkhyller fyller ikke seg selv, og det forventes at du tar i et tak selv om du ikke blir bedt om det direkte av en overordnet, forteller Hilde.

Butikkene tilhører kjedene Obs, Obs Bygg, Extra, Extra Bygg, Coop Prix, Coop Marked, Coop Byggmix, og Coop Kjøkken & Hjem . I tillegg eier og driver vi kjøpesentrene Jekta Storsenter i Tromsø, Sjøkanten senter i Harstad og Lofotsenteret på Leknes i Lofoten. Med en omsetning på om lag 3 mrd. kroner i 2016 og ca. 1 000 ansatte er vi en av de største virksomhetene i landsdelen. For mer informasjon om lærlingeplasser eller ledige stillinger kontakt personalsjef Bente Lorentzen på telefon (+47) 917 43 663 eller e-post cn@coop.no

– Vår positive holdning overfor kundene, smitter også over på arbeidsmiljøet, og vice versa. Vi har et positivt og godt miljø, noe som nok er grunnen til at så mange ansatte blir værende over mange år. DU STÅR STERKT MED FAGBREV – Har man fagbrev i Service og samferdsel kan man jobbe med nesten hva som helst i Coop Nord. Det er opp til deg selv hva du vil jobbe med, så lenge du har initiativ, evner og vilje til å stå på og gjøre en innsats, forteller Hilde og utdyper: – I Coop-systemet er det mange eksempler på folk som startet på «gulvet» eller som lærling, og som har jobbet seg opp til salgsleder og siden kanskje blitt butikksjef. Det er deg selv det kommer an på, avslutter Hilde.

Kontakt Coop Nord Postboks 6152, 9291 Tromsø Telefon: (+47) 977 995 00 Nett: www.coop.no

93


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET

STUDIER OG PRAKSIS

– Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne.

– Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne.

– Klarer du denne første prøven blir du innkalt til

94

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

– Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evalueringsopplegget er litt annerledes, men intensiteten i


SERVICE OG SAMFERDSEL

studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og praksis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også i Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

95


“ A skilled worker, regardless of the job description, remains a treasure.

Madeleine M. Kunin

96


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

97


Skap bransjens

beste servicebedrift BILIA

Vil du jobbe med kvalitetsmerker som Volvo, BMW og Toyota? Bli en av oss, du også! Hos Bilia brenner vi for kundeservice. Vårt store konkurransefortrinn er våre kompetente og engasjerte medarbeidere, noe som oppnås gjennom trivsel og en positiv bedriftskultur. Bilia er en del av Nordens største bilkjede og har et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester. Bilia er en av de største aktørene i markedet og satser kontinuerlig på å øke kundetilfredsheten gjennom økt kundefokus og ytterligere utbygd service. Bilia har verksteder og bilskadesentre med lett tilgjengelighet og sterk posisjon i sine respektive markedsområder. Vi bruker kun originaldeler til alle våre bilmerker. Bilia har 25 anlegg lokalisert på Østlandet og i Trøndelag. Vi har merkeverksteder som er autorisert for varemerker som BMW, Lexus, Toyota og Volvo.

98

HVA KAN JEG JOBBE MED HOS BILIA? Vi ønsker å ansette engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse innenfor alle våre virksomhetsområder og regioner. To av de største virksomhetsområdene i Bilia er bilsalg og servicemarked. Servicemarkedet består av verksteddrift og delesalg. Eksempler på stillinger i våre verksteder: • • • • •

Personlig servicetekniker (mekaniker) Verkstedcoach (arbeidsleder) Bilskadereparatør og billakkerer Skaderådgiver Verkstedsjef

Eksempler på stillinger i bilsalg og delebutikk: • • •

Bilselger Salgssjef Delemedarbeider

PERSONLIG SERVICE OG ANSVAR Bilia har implemetert et unikt servicekonsept hvor våre mekanikere har rollen som personlig servicetekniker. Den personlige serviceteknikeren er kundens kontaktpunkt hos verkstedet, og har det fulle og hele ansvaret for både kunden og bilen


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

som leveres inn. Det betyr at hver kunde får sin egen ekspert på verkstedet som blir godt kjent med bilen, og som gjør alt fra å avtale tid, finne ut hva som er feil, gi råd, og utføre service og reparasjoner. Alt utføres av én og samme person med spesialkompetanse. Dette unike konseptet gjør hele prosessen mer personlig, enkel og rask for kunden, samtidig som teknikeren får et mer varierende og stimulerende arbeid med ansvar for å styre sin egen produksjonsplanlegging.

BILIA SOM ARBEIDSGIVER Det er viktig for oss at alle nye medarbeidere føler seg velkomne hos oss. For at man raskest mulig skal komme inn i sin nye rolle og lære mer om bedriftskulturen, blir det for alle våre nye kollegaer lagt en god plan for introduksjon i bedriften. For å sikre at vi har tilfredse og engasjerte medarbeidere med vilje og evne til å bidra til at Bilia skal oppnå suksess, gjennomfører vi årlige målinger av både engasjement og trivsel. Vi er stolte av at våre medarbeidere gir oss svært gode tilbakemeldinger på disse målingene. At trivselen er god, gjenspeiles også gjennom vårt lave sykefravær. UTVIKLINGSMULIGHETER Bilias store konkurransefortrinn er våre kompetente og engasjerte medarbeidere. Vi oppmuntrer våre medarbeidere til å utvikle seg gjennom intern rekruttering og faglig påfyll. Gjennom Bilia Academy tilbyr vi alle våre ledere meget gode lederutviklingsprogrammer – med en praktisk tilnærming for å kunne ta i bruk ny kompetanse i sitt lederskap. Vi samarbeider også tett med våre leverandører om faglig utvikling av selgere, salgssjefer og verkstedmedarbeidere.

BILIA er Nordens største bilforhandlerkjede og skaper dermed forutsetninger for å utnytte stordriftsfordelene innenfor administrasjon, innkjøp og logistikk. Bilia har etablert et sterkt varemerke og har salgs- og serviceanlegg med god tilgjengelighet og sterk posisjon i våre respektive markedsområder. Bilia kan tilby et unikt utvalg av varemerker, produkter og tjenester både i bilsalg og servicemarkedet. All virksomhet i Bilia tar utgangspunkt i konsernets kjerneverdier. Bilia skal kontinuerlig utvikle nye, attraktive konsepter og servicetjenester og anvende ny teknologi som skaper: • Tilgjengelighet • Engasjement • Unik bilopplevelse

Vil du bli en av oss? Les mer på: www.bilia.no/jobbe-hos-bilia/

Nett: www.bilia.no

99


Rekrutterer nye

medarbeidere fra hele verden ROLLS-ROYCE MARINE

Rolls-Royce har 50 000 ansatte verden over som jobber med å oppfylle visjonen om å skape teknologi som gjør en forskjell. Det krever kunnskap, innsats og ideer fra mange – også fra de som er nyutdannet og rekrutteres som for eksempel lærlinger eller til det globale traineeprogrammet. – Vi er opptatt av at de som kommer rett fra skolebenken til en jobb hos oss skal bidra fra dag én. Vi har et traineeprogram for de med høyere utdanning som dekker flere forretnings- og fagområder og der deltakerne får opphold i minimum to land underveis i programmet. De får også prøve seg i ulike deler av konsernet, forteller Kjetil Berg-Rusten Haddal, personalsjef i Rolls-Royce i Norge. Omtrent 300 deltakere er til enhver tid inne i traineeprogrammet på verdensbasis. Deltakerne kommer fra ulike land og kulturer. Noen er ingeniører, noen jobber med salg, noen innen innkjøp og noen satser 100

innenfor ledelse og administrasjon. VENNER FOR LIVET. – Det eneste som egentlig er felles for alle deltakerne er at de er fast ansatt fra dag én, og at de får den samme gode oppfølgingen i de 18 månedene programmet varer, det gir en ganske unik introduksjon til arbeidslivet og deltakerne knytter gjerne livsvarige vennskap på tvers av landegrensene, sier Kjetil Berg-Rusten Haddal. Marte Ellingsen Tyldum fra Norge og Jan Chirkowski fra England er begge tidligere deltakere i traineeprogrammet. I dag har de spennende jobber i Marinedivisjonen i Norge. JAN CHIRKOWSKI er utdannet Marine Engineer fra University of Newcastle. Han begynte som graduate trainee i Rolls-Royce i England, og jobbet først med fremdrift for ubåter der borte. Etter et år i England kom han til Norge og Marinedivisjonen. Nå har det gått åtte år, og Jan snakker flytende norsk med sine kollegaer i Ålesund. I 2017 fikk han ansvaret for å bygge opp et nytt dataanalysesenter som skal etableres i Norsk Maritim Kompetansesenter for Rolls-Royce i Ålesund.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

ROLLS-ROYCE er en verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy.

– Det skal bli et senter der verdifulle data fra skip skal konverteres til kunnskap som kundene våre og vi trenger for å stadig forbedre oss, forteller Jan. – Omtrent en fjerdedel av verdensflåten seiler med utstyr fra Rolls-Royce, og vi får allerede mye data fra dem. Med det nye senteret på plass vil vi bli flinkere til å trekke ut det som er nyttig for utvikling av mer effektive og miljøvennlige skip for fremtiden. MARTE ELLINGSEN TYLDUM har en Master i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim. I løpet av studietiden fikk Marte muligheten til å dra til UNIS på Svalbard og studere arktisk teknologi i seks måneder. – I løpet av de seks månedene på Svalbard lærte jeg mye om hvor viktig den maritime næringen er for Norge. Det var veldig inspirerende for veivalget videre, sier hun. I dag jobber Marte som Business Development & Strategy Manager hos Rolls-Royce. Nå er hun opptatt med å utvikle forretningsmodellene som er knyttet til overvåking av teknologi og utstyr om bord.

Det er omtrent 4 000 ansatte over hele verden som arbeider innen Rolls-Royces maritime virksomhet, 1 600 av disse holder til i Norge. Graduate traineeprogrammet er en fin vei inn i Rolls-Royce, i tillegg til sommerjobber innen ulike fagfelt som selskapet tilbyr unge, lovende studenter. Hvert år tar selskapet også inn lærlinger i industriproduksjonen. For mer informasjon om stillinger og karrieremuligheter se: www.rolls-royce.com/careers

- Med hjelp av vår teknologi kan en skipseier blant annet planlegge serviceintervallene sine bedre, drive skipet mer effektiv og sørge for minst mulig utslipp til miljøet, forteller Marte.

Nett: www.rolls-royce.com

101


102


“ Utdanning er det viktigste vĂĽpen hvis vi vil oppnĂĽ forandring i verden. Nelson Mandela


Trygg start på arbeidslivet I LO kan du som ungdom bidra til at du og andre ungdommer får et tryggere og bedre arbeidsliv – gjennom et organisert arbeidsliv. Engasjerer du deg, kan du også få nye venner og mange gode opplevelser! Arbeidstakere i alle typer yrker og arbeidsplasser bli medlem gjennom et av de 26 ulike forbundene som er tilsluttet LO.

LÆRLINGER Mange lærlinger opplever dessverre at de ikke får den opplæringen de har krav på. Ved å besøke lærlinger på arbeidsplassen sin og å arrangere ulike konferanser bidrar vi til at lærlingene får den opplæringen de har krav på og holder seg oppdatert i sine plikter og rettigheter på arbeidsplassen.

STUDENTER Å være student handler ikke bare om å gå på forelesninger. Det handler om å skaffe seg bolig, ordne lån og forberede seg på yrkeslivet. Som studentmedlem i LO kan du fritt velge om du ønsker å være medlem i det forbundet som retter seg mot den jobben du har i dag, eller den jobben du utdanner deg til. Du får også mulighet til å delta på fagkonferanser og annen aktivitet som relaterer seg til din studietid.

SOMMERPATRULJEN Hvert år besøker LOs sommerpatrulje over 6000 bedrifter over hele landet. Unge LO-medlemmer møter andre unge arbeidstakere for å sjekke at de ikke blir utnyttet i jobben sin og at arbeidsgiverne følger loven. Har de arbeidskontrakt? Får de lønnslippen sin? Sommerpatruljen er en arena for utvikling og læring , og som medlem i LO får du muligheten til å delta.

KURS OG KONFERANSER LO arrangerer ulike kurs og konferanser gjennom hele året. Der kan man lære mer om rettigheter og plikter i arbeidslivet, medlemsfordeler, internasjonale spørsmål og samfunnspolitiske aktuelle saker.

INTERNASJONALT ARBEID LO engasjerer seg i folks rettigheter over hele verden og har mange ulike samarbeid med ulike organisasjoner. Som medlem i LO kan du få muligheten til å delta i ulike prosjekter og lære mer om internasjonale spørsmål.

LOfavør – FORDELENE VED Å VÆRE MANGE ER MANGE! LO ønsker å gi trygghet også utenfor arbeidsplassen og LOfavør er fordelskonseptet for LOs medlemmer. I tillegg til vår kollektive innboforsikring får medlemmer gode vilkår på blant annet bank, forsikringer og reise.

Ønsker du å bli medlem, eller er medlem og ønsker å engasjere deg, er du velkommen til å kontakte et av våre LO-kontorer eller besøk oss på www.lo.no!

nordland@lo.no •  troms@lo.no  •  finnmark@lo.no

Muligheter 2018 Nord-Norge  
Muligheter 2018 Nord-Norge