__MAIN_TEXT__

Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

Slik blir du

superstudent

FINN DIN drømmejobb!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Utdanning, Jobb, Karriere!

2019 Møre og Romsdal

1


2

Muligheter Møre og Romsdal 2019 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Møre og Romsdal til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Møre og Romsdal 2019 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


Innhold Hilsen fra statsrådene

4

Møre og Romsdal: Mulighetenes fylke

6

Slik blir du superstudent

8

Slik får du drømmejobben

10

Slik søker du videregående og høyere utdanning

12

Studieforberedende

18

Høyere utdanning

24

Folkehøgskoler

32

Bygg- og anleggsteknikk

38

Kreative fag

44

Elektrofag

48

Helse- og oppvekstfag

54

Naturbruk

60

Restaurant- og matfag

68

Service og samferdsel

74

Teknikk og industriell produksjon

80

Slik skriver du søknad og CV

94

3


Lykke til med utdanningen Å starte på videregående eller på høyere utdanning er noe av det viktigste du gjør i livet. Valg av utdanning er en stor beslutning å ta, og den nye livsfasen kan både gi stor frihetsfølelse og oppleves som litt skummel og. Det kan være overveldende å gyve løs på mer utdanning etter at du har gått på skolen i mange år. Men du må stå på. Det vil du ikke angre på! Arbeid gir velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeidslivet endrer seg raskt: Det blir færre jobber som krever lite eller ingen formell utdanning og flere som krever fagbrev eller høyere utdanning. Vi vil anbefale deg å velge noe du trives med og som motiverer deg, men det er også viktig å velge noe som gir deg en jobb etterpå. Husk at yrkesfag er viktig kompetanse for framtiden. Det er en utdanning som åpner mange spennende muligheter i arbeidslivet. Du kan også bygge på med fagskole eller ved enkelte universiteter og høyskoler. Uansett hvilken utdanning du velger, kommer du til å merke at det nå blir litt mer opp til deg. Det er i større grad du som må passe på at du gjør det arbeidet som kreves. Du må ta mer ansvar for din egen utdanning,

4

det er en del av det å bli voksen. Du møter nye krav, men også muligheter. Den arbeidsinnsatsen du legger ned nå kan du høste av resten av livet, og når eksamensperioden begynner kan det hjelpe motivasjonen å tenke på det som en investering. I dag handler skole og studier om mer enn arbeidstrening. Du skal lære ting du trenger i jobb, men du skal også lære mye mer. For eksempel skille gode argumenter fra dårlige argumenter. Verdien av å stille kritiske spørsmål. Eller skjønne hvordan du angriper nye problemstillinger. Senere i livet kommer du til å se hvor viktige disse ferdighetene er. Uansett om du blir lærer, sykepleier, mekaniker eller ingeniør. Hvis vi skal få komme med et tips til deg, må det være at du bruker tiden som elev eller student godt. Det er hardt arbeid å være elev og student, men husk at det også skal være moro. Det er viktig med pauser, opplevelser og venner. Årene du går i møte er de mest spennende i livet ditt. Lykke til med ditt utdanningsløp!


Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og integreringsminister Iselin Nybø, Forsknings- og høyere utdanningsminister

5


Møre og Romsdal Møre og Romsdal er et stort industrifylke med internasjonale bedrifter. Det finnes store muligheter, hvis du våger å satse og gripe dem! Men vær bevisst på at det også finnes utfordringer. Med 265 290 innbyggere, noe som tilsvarer 5,1 prosent av Norges totale befolkning, er Møre og Romsdal landets 8. største fylke målt i innbyggertall. Folketallet i Møre og Romsdal har økt med omtrent 20 000 innbyggere det siste tiåret, en vekst på 8,3 prosent. Statistisk Sentralbyrå anslår at innbyggertallet i 2030 vil være rundt 290 440. Det betyr en vekst på 9,5 prosent i 14-års perioden fra 2016 til 2030. Det gir muligheter, men det er også utfordringer.

6

Møre og Romsdal har i lang tid vært blant fylkene med lavest arbeidsledighet. Slik har det ikke vært de siste årene, men ting begynner igjen å se lysere ut over hele landet. Sammenligner man næringsstrukturen i fylket med næringsstrukturen i landet forøvrig, ser man at Møre og Romsdal har en høyere andel sysselsatte i sekundærnæringene og i jordbruk, skogbruk og fiske, og helse- og sosialtjenester. På landsbasis er derimot en høyere andel sysselsatt innen servicenæringene, offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, og personlig tjenesteyting. Fallet i oljeprisen, som startet sommeren 2014, har påvirket arbeidsmarkedet i Møre og Romsdal med en sterk nedgang i sysselsettingen. Nedgangen var størst i næringene som enten direkte eller indirekte er knyttet til oljeindustrien, men også innen bergverkdrift og -utvinning. Bare tre næringer vokste i perioden. Det var innen offentlig


Mulighetenes fylke administrasjon, forsvar og sosialforsikring, innen helse- og sosialtjenester, og innen personlig tjenesteyting. Nå ser det derimot ut som om industrien i Møre og Romsdal er på vei oppover igjen. Det finnes også flere andre lyspunkt. Norge eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat for 94,5 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3 prosent fra rekordåret 2016. Møre og Romsdal stod for hele 22 prosent av sjømateksporten målt i verdi, og 19 prosent av volumet. Havbruk har blitt en viktig næring for norsk sjømateksport, der laks er den viktigste arten. Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 milliarder kroner. Dette er den høyeste eksportverdien av laks noen gang, og skyldes i hovedsak en sterk etterspørsel i det

europeiske markedet, samt en svak kronekurs. For Møre og Romsdal var verdien av eksport fra havbruksnæringen på ca. 6 milliarder kroner. Maritim næring med underleverandørene er en viktig motor for næringslivet, og flere aktører ble hardt rammet som følge av svingningene i markedet. Men industrien i Møre og Romsdal har gang på gang vist en enestående omstillingsevne og kjennetegnes av innovasjon og vilje til å ta i bruk ny teknologi. Det er derfor ikke tilfeldig at Møre og Romsdal har Norges mest innovative næringsliv når det gjelder innovasjon i eksisterende bedrifter. Hva betyr dette for deg som elev? I første omgang at du må fullføre videregående opplæring! Fullfører du videregående opplæring står du mye sterkere rustet i møte med fremtidens arbeidsmarked og næringslivets behov. Hvis du satser, finnes det muligheter i Møre og Romsdal. Lykke til med ditt utdanningsvalg!

7


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 8


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

9


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 10


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

11


Slik søker du videregående opplæring

HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars • Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar • Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar • Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist. Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett.

12

Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom www.vigo.no. Mer informasjon om søknad/inntak finner du på www.vilbli.no. Er du elev ved en skole, kan du få veiledning av rådgiveren på skolen din. Du kan også ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt.


HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV? • • • • •

Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk Søkere med vedtak om utvidet tid Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring • Søkere som nylig har kommet til Norge • Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon eller les mer på vigo.no og vilbli.no

13


Søknadsfrister og viktige datoer for høyere utdanning

1. MARS:

1. JULI:

Søknadsfrist for deg som søker Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, tidlig opptak, særskilt vurdering, eller søker med realkompetanse.

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men endre rekkefølgen på studiene du har søkt.

20. MARS:

1. JULI:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars.

Frist for å laste opp dokumentasjon fra skolegang som avsluttes i år. Du må selv sjekke at du har fått elektronisk vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) innen 1. juli. Viss du ikke har fått et elektronisk vitnemål innen 1. juli, må du laste opp egen kopi av vitnemålet ditt.

15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID. 20. APRIL:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg med søknadsfrist 15. april.

Til de fleste utdanninger på høgskoler og universiteter søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet. 14

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut.

På www.samordnaopptak.no får du informasjon om Samordna opptaks tjenester, læresteder, studier, søknadsprosedyrer, frister, krav for å bli tatt opp, og mye mer.


20 JULI:

29. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene.

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket.

FRA 4. AUGUST:

Høgskolene/universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

24. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen eller ventelisteplassen du er tildelt så mister du disse. For å takke ja, må du logge deg inn hos Samordna opptak.

15


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

16


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

17


18


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 19


Meistring i eit

trygt og godt læringsmiljø VESTBORG VGS

– Vil du vere elev og lære i eit godt læringsmiljø? Vil du vere trygg som menneske? Dersom du kan svare ja på desse to spørsmåla, så er Vestborg vidaregåande skule på Stranda på Sunnmøre eit veldig godt alternativ! Vestborg er meir enn berre ein skule. Dei fleste av elevane våre bur på skulen, og internatlivet er noko for seg sjølv. Det kan være tryggare og betre å bu på internat enn å bu på hybel. Måltida servert i matsalen, og tilsynspersonale er i miljøet óg etter skuletid. Vestborg tilbyr programfag innan realfag, språk, samfunnsfag, økonomi og breiddeidrett. Frå og med hausten 2018 har skulen ein ny idrettslinje med fokus på friluftsliv. – EG ANGRAR PÅ AT EG IKKJE ER TO ÅR YNGRE Anders Osdal (18) frå Selje i Nordfjord går i VG3 på Vestborg vidaregåande skule på Stranda. 20

Anders Osdal (18) skulle gjerne gått på den nye idrettslinja.

Aktive Anders skulle gjerne gått på den nye idrettslinja. – Eg angrar på at eg ikkje er to år yngre, fleipar Anders. Faglærar Åshild Bogstad Stenberg (27) er idrettslinjeansvarleg. – Vi har ekstra fokus på fotball og volleyball, samt kajakk og toppturar, både sommar og vinter, i undervisninga vår. Dessutan har vi eit sterkt fokus på å la elevane våre oppleve meistring i eit trygt og godt læringsmiljø, seier Åshild.


STUDIEFORBEREDENDE

Åshild Bogstad Stenberg (27) er idrettslinjeansvarleg.

EIT UTRULEG INKLUDERANDE MILJØ Trass i at Anders er to år for gamal til å gå på Vestborg si nye idrettslinje, fortvilar han ikkje. – Eg går på Vestborg si studiespesialiserande linje, og eg stortrivast. – Kvifor trivast du så godt? – Kor skal eg begynne? Det er eit utruleg inkluderande miljø, og sidan vi bur på internat, så er det alltid nokon å besøke eller henge med. I tillegg til gode medelevar har vi eit personale som bryr seg om korleis kvar enkelt eleva har det, og samstundes er det ein kristen skule med kristne grunnverdiar. Det gjer at eg kallar Vestborg for ein mobbefri skule. Eg har ALDRI sett nokon blitt mobba dei åra eg har vore elev ved skulen. Når det gjeld fritidsaktivitetar, så nemner eg i fleng: Fjellturar, KRIK-aktivitetar, Laget, kristne møter, beachvolleyball, gaming, fotball, klatrevegg, styrkerom, brettspel, biljard, bordtennis og mye mer. – Kva med det faglege? – Vi har eit utruleg godt læringsmiljø på Vestborg. Lærarane tek seg tid til å hjelpe oss på ettermiddagstid, og vi kan jobbe saman med medelever med heimearbeid og øving til prøver. Ja, Vestborg er rett og slett ein sjukt bra skule til å utvikle seg til å møte livet, avsluttar attenåringen Anders.

VESTBORG VIDAREGÅANDE SKULE har rundt 90 elevar og ligg midt mellom dei vakre Sunnmørsalpane. Skulen har studieretningane studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. Vestborg tilbyr programfag innan: • • • •

Realfag Språk Samfunnsfag og økonomi Breiddeidrett

Fra og med hausten 2018 tilbyr skulen ny idrettslinje med fokus på friluftsliv. Statens lånekasse for utdanning har gode lån- og stipendordningar for bortebuarar. Vestborg ønskjer å være ein heim der du kan trivast og utvikle deg positivt. Det er meir enn bare ein skule! Dei fleste av elevane våre bur på skulen, og internatlivet er noko for seg sjølv. Det kan være tryggare og betre å bu på internat enn å bu på hybel. Måltida vert serverte i matsalen, og tilsynspersonale er i miljøet òg etter skuletid. Vestborg er en del av NLMvgs og er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband: www.nlmvgs.no

Nett: www.vestborg.no

21


En skole

med tro på livet!

NLMVGS

NLMvgs-skolen Nordborg er en kristen friskole med offentlig godkjent læreplan. Nordborg er lokalisert på Finnsnes i Troms, et steinkast fra eventyrøya Senja. Naturen i området gir fantastiske muligheter for friluftsliv, sommer som vinter. Her er Rita-Kristiana Fagerli fra Karlstad elev. 18 åringen går Vg 2 Studiespesialisering og drømmer om enten å bli lege eller bioingenør. – NÅR BESTEMTE DU DEG FOR Å GÅ PÅ NORDBORG? – Jeg bestemte meg i 10. klasse, etter å ha hørt mye positivt fra min mor som har jobbet med tidligere Nordborg-elever. Hun jobber på sykehjemmet på Moen, og siden Nordborg utdanner helsefagarbeidere så kommer det naturligvis en del av disse ut på sykehjemmene i distriktet. Hun hadde et godt forhold til disse, og fikk et godt inntrykk av Nordborg gjennom deres jobb og det de fortalte om skolen. 22

– Da jeg hørte at Nordborg skulle få studiespesialisering fikk jeg lyst til å søke meg dit. Skolen har et godt rykte på seg i forhold til at elever bruker å ha en solid utvikling karaktermessig. Det var viktig for meg med tanke på at jeg ønsker å studere til lege eller bioingenør når jeg er ferdig med videregående. – HVORDAN VAR SKOLESTARTEN NORDBORG SOM FERSK ELEV?

– Det var helt greit. Det var veldig åpent og lett å få venner. Vi hadde litt forskjellig undervisningsopplegg med hensyn til det å bli kjent med hverandre, og typiske bli-kjent-leker. – FØLER DU AT FORVENTNINGENE DINE TIL SKOLEN ER BLITT INNFRIDD? – Jeg tror det har overgått mine forventninger. Når jeg først begynte, tenkte jeg at jeg kom til å bli kjent med noen i klassen, men nå kjenner alle hverandre. Vi er trygge på hverandre og trives godt sammen. Lærerne er alltid tilgjengelig og selv i friminuttene kan vi få hjelp. Noen legger til rette for at vi kan møte dem utenom skoletid for ekstra hjelp om man sliter med noen skoleoppgaver.


STUDIEFORBEREDENDE

– HVORDAN SYNES DU MILJØET ER PÅ SKOLEN? – Det er ganske avslappet miljø, og med det mener jeg at man kan være seg selv. Elevene prater på kryss og tvers av klasser. Man blir kjent med flere elever enn bare i sin egen klasse. Ofte treffer man de andre elevene i kantina og klasserommene i friminuttene, og man henger sammen uavhengig av klasse egentlig. Det skjer mye både i og etter skoletiden. Det er leksehjelp, mange sosiale arrangement og møtepunkt på kveldstid. – Du trenger ikke være kristen for å gå på en kristen skole, men du kommer til å merke at mange andre er det, blant annet gjennom skolesamling hver dag eller hvis du blir med på frivillige kveldsmøter eller bibelgrupper. – HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE ELEV PÅ NORDBORG? – Det må være at jeg får lov til å være meg seg selv og at jeg alltid får hjelp med fagene hvis jeg trenger det. De ansatte på skolen gir veldig mye av seg selv for å arrangere sosiale aktiviteter og legger til rette for dette hvis elevene selv vil arrangere noe. Siden det er såpass lite miljø føler man at man blir hørt. – VIL DU ANBEFALE NORDBORG TIL ANDRE? – Helt klart! Nordborgs motto er «Med tro på livet» og «Hjerte for alle og øye for den enkelte». Dette er en skole hvor alle kan føle seg hjemme og trives. OM NORDBORG VGS Nordborg vgs tilbyr linjene: • • • • •

Vg 1 Helse og oppvekstfag Vg 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg 2 Helsearbeiderfaget Vg 1-Vg3 Studiespesialisering Vg 3 Allmennfaglig påbygging

Alle elever på Vg 2 får tilbud om å delta på frivillig studietur. For mer informasjon, se skolens nettside: www.nordborg.no

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. Å bo på internat er hverken som å bo hjemme eller som å bo på hybel. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Skulle du bli syk vil både medelever og ansatte høre hvordan det går, og tilsynslærer eller andre voksne tilitspersoner er alltid tilstede. Dette er skolene våre fra nord til sør: • • • • • • • • • • •

Nordborg VGS Val VGS Vestborg VGS Sygna VGS Kongshaug musikkgymnas Lundeneset VGS Kristen VGS Haugalandet Kvitsund gymnas Tryggheim vidaregåande skule Hans Nielsen Hauge VGS Drottningborg VGS

Nett: www.nlmvgs.no

23


SPORT MANAGEMENT

Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport management, juss, samfunnsfag og IT.

www.himolde.no


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av mulighet for høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

25


Arbeid for helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Ønsker du å forstå, behandle og være til hjelp for mennesker eller dyr? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente universiteter i SentralEuropa som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI FARMASI I POZNAN, POLEN

OG

Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode 26

samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. MUG ble nylig rangert på delt førsteplass


HØYERE UTDANNING

i en kåring av de beste medisinske universitetene i Polen. MUG åpnet nylig enda et nytt sykehusbygg samt en topp moderne Sportshall. Campus består av en fin blanding av nybygg og gamle og renoverte bygninger. Gdansk er en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden, og med direkte flyruter til mange norske byer. MEDISIN, TANNLEGE OG FYSIOTERAPI I BRNO, TSJEKKIA Vi tror stadig flere norske studenter vil oppdage Masaryk og studentbyen Brno i årene fremover! Masaryk er landets nest største universitet, og byen har totalt mer enn 80 000 studenter. Det medisinske fakultetet holder til på en ny, ultramoderne campus med laboratorier, klasserom og bibliotek i toppklasse, og i renoverte historiske bygninger. Masaryk er kjent for sitt avanserte informasjonssystem som gjør studiene og studentlivet enklere og triveligere. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Warsaw International Studies in Psychology (WISP) har et spennende studietilbud for deg som vil bli psykolog. Dette svært internasjonale masterstudiet gir grunnlag for norsk autorisasjon som klinisk psykolog hvis du gjennomfører tiltak som helsedirektoratet krever ved eventuelle mangler i utdanningen. Klinisk spesialisering og relevant praksis i Norge vil forenkle veien til autorisasjon. VETERINÆR I KOSICE, SLOVAKIA Agder Vitenskapsakademi samarbeider fra 2018 også med det anerkjente University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Košice, Slovakia. Ved UVMP kan du studere veterinærmedisin og bli autorisert veterinær i Norge etterpå. UVMP har tilbudt veterinærstudier på engelsk i 25 år, og det internasjonale studentmiljøet omfatter også over hundre norske studenter. Den vakre byen Košice ligger i det fjellrike østlige Slovakia, og gir deg mulighet for flotte naturopplevelser i nasjonalparken Slovakiske paradis like ved.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI – NORDISK INNTAKSKONTOR veileder deg som vurderer medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Vi hjelper deg å velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences: • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk: • Medisin, 6 år Masaryk University, Brno: • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år, • Fysioterapi, 3 år University of Warsaw: • Psykologi, 5 år (master) University of Veterinary Medicine and Pharmacy, Košice: • Veterinær, 6 år

Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Adresse: Gimlemoen 10, 4604 Kristiansand Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: medicalstudies@uia.no Nett: www.medicalstudies.no Facebook: www.facebook.com/ Agder.Vitenskapsakademi

27


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

28

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole, så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

29


Et (Inn)land av muligheter HØGSKOLEN I INNLANDET

Et stort og variert studietilbud, godt miljø og nærhet til natur- og kulturopplevelser gjør at stadig flere velger å studere ved Høgskolen i Innlandet. Høgskolen i Innlandet (HINN) har seks studiesteder; Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. – Noen tenker at et mindre studiested er en ulempe når du vurderer ulike høgskoler, men min erfaring er at dette er en stor fordel. På denne måten får hver enkelt student et tettere forhold til foreleserne, og det blir et fantastisk studiemiljø, sier Andrea som studerer Music Business på Rena. – Studiestedene er heller ikke i storbyene, noe som gjør leieprisene mye rimeligere, legger hun til. NÆRHET HINNs studiesteder ligger idyllisk til på Østlandet med natur på alle kanter. For Astrid, som tar Bachelor i folkehelse på Elverum, er det et friskt pust 30

i studiehverdagen. – Jeg er fornøyd med både utdanning, praksis og studiestedet. Både på grunn av selve skolen, det faglige, det sosiale og at det er relativt nærme fjellområder som Trysil, Femundsmarka og Rondane. Samtidig er det kun 90 minutter til Oslo, og 25 minutter til Hamar, forteller hun. FORNØYDE STUDENTER I flere år har HINN og studieretningene kommet godt ut på studiebarometeret til NOKUT som viser studentenes og de ansattes oppfatninger om studiekvalitet. Senest i år viste barometeret at Hamar har landets mest fornøyde grunnskolelærerstudenter. Siri studerer landbruksteknikk på Blæstad som ligger rett utenfor Hamar. Her ligger alt til rette for god praktisk undervisning og utflukter i flotte omgivelser ved Mjøsa. – I og med at det er et veldig lite studiested vet alle hvem alle er, og det tar ikke lang tid før studentene blir godt kjent. Mine medstudenter er hyggelige og veldig ålreite. De kan masse, og vi lærer av


HØYERE UTDANNING

hverandre, forteller Siri. Det samme kjennetegner miljøet på Evenstad, som ligger i hjertet av Østerdalen med ypperlig beliggenhet for skog- og utmarksstudier. Matilde studerer animasjon og digital kunst på Hamar og beskriver miljøet som fantastisk. – Et bra miljø er viktig for å holde på motivasjonen, sier hun og trekker samtidig fram at man får god oppfølging fra foreleserne. Maurits fant sin perfekte studentby i Lillehammer: – Alle jeg snakket med før jeg startet her hadde kun positive ting å si. De elsket stedet, de elsket studiemiljøet og de elsket alle aktivitetene man kunne være med på, og jeg må si meg helt enig! Lillehammer som studentby er fantastisk! GODE PRAKSISMULIGHETER OG SAMARBEID Høgskolen og de ulike fagmiljøene samarbeider tett med næring- og samfunnsliv for å sikre praksisnær utdanning og at studentene tilegner seg attraktiv kompetanse for arbeidsgivere. Svært mange studier tilbyr praksis i en eller annen form. – En svært stor fordel ved å være student ved HINN er at det tas inn svært kunnskapsrike eksterne forelesere for å belyse temaer innenfor det arbeidsmarkedet de enkelte studentene skal ut på senere, forklarer Andrea. – HINN har også et omfattende samarbeid med internasjonale studiesteder som gjør det mulig å ta deler av utdanningen i utlandet.

HØGSKOLEN I INNLANDET (HINN) ble etablert 1. januar 2017 etter Kongelig resolusjon om å fusjonere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Virksomheten er lokalisert på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. Høgskolen tilbyr over 100 forskjellige studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, i tillegg til etter- og videreutdanning. Den norske Filmskolen inngår som en del av Høgskolen i Innlandet. Du kan studere fag innen retningene: • • • • • • •

Film, TV og spill Helse, sosialfag og idrett Juss, psykologi og samfunnsfag Musikk, språk og litteratur Skole, barnehage og pedagogikk Økologi, landbruk og bioteknologi Økonomi, ledelse og innovasjon

– Med over 100 forskjellige studier er du nærmest garantert å finne en studieretning som passer deg og dine ønsker, samtidig som du får en utdannelse som gjør deg ettertraktet på arbeidsmarkedet, avslutter Andrea.

Høgskolen i Innlandet Telefon: (+47) 62 43 00 00 Telefon Opptakskontor: (+47) 62 43 00 04 E-post: postmottak@inn.no Nett: www.inn.no

31


32


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

33


– Folkehøgskolen ga meg

et pusteår etter videregående FOLKEHØGSKOLENE

Kristine Mikalsen slet på skolen og unngikk alle spørsmål om hva hun skulle gjøre etter videregående. Så ble hun tipset om folkehøgskolene. Da snudde alt. 21-ringen fra Skjånes i Finnmark kan ennå gjenskape følelsene i kroppen når minnene tar henne tilbake til høsten 2015, og året hun tok på  Risøy Folkehøyskole etter videregående. – Det var stort og overveldende, men samtidig SÅ interessant og morsomt! Følelsen jeg fikk fra alle der var at: Vi vil at DU skal få en god opplevelse, at du kan vokse, reflektere og bli mer kjent med deg selv. HVERDAGEN BLE FOR MYE. – Ganske annerledes var hverdagen hennes noen år tidligere, da hun enda gikk på videregående. Kristine var borteboende student, og den nye tilværelsen alene på hybel, og med høyere skolekrav var tøff å takle. Kristine isolerte seg 34

mer og mer, og slet i perioder med depresjon og angst. Karakterene ble raskt dårligere. VALGET ETTER VIDEREGÅENDE. Til slutt måtte også Kristine inn på den obligatoriske praten med skolestudieveilederen om fremtiden. Og da hun bragte opp folkehøgskole som et alternativ, var Kristine alt annet enn positiv. – ”Høgskole”. Jeg så for meg et universitet av noe slag og dit ville jeg ikke, husker hun. Men da veilederen forklarte litt nærmere om hva et år på en folkehøgskole kunne innebære, våknet 18-åringen. Hjemme på hybelen den kvelden ble hun sittende på nett og kikke på ulike folkehøgskoler og tilbud, da realiteten traff henne: Hun kunne bruke et år på tegning. Et helt år på det som var hennes talent. FANT SJELEVENNER. Hun valgte Risøy Folkehøgskole, på andre kanten av landet. Kristine husker godt de mange tankene som fløy gjennom hodet da hun møtte opp første dag.


FOLKEHØGSKOLER

– Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten. Men det var en dag med nydelig sol og sommer, og det første jeg møtte var lærere som sa: ”Velkommen – bli med”. Foreldrene ble sendt hjem og vi ble plassert i grupper for å bli kjent med hverandre, husker Kristine. Det tok ikke mange ukene på skolen før hun fant de tre jentene som skulle bli bestevennene. – Det er sånne venner som man nesten ikke skjønner at det går an å finne. FRILUFTSLIV OG GITAR. Kristine hadde sidefag i gitar og friluftsliv. Som valgfag valgte hun basseng, baking, kor og kajakk. Men linjefaget var tegningen. Og der gjenoppdaget hun gleden ved å lære: – Jeg tegnet, malte, utforsket, og lærte teknikker jeg ikke engang visste at jeg kunne lære. Det var noe jeg følte at jeg kunne være god på. Innimellom satt vi på det tegnerommet til langt på natt! minnes hun. I tillegg til obligatoriske oppgaver som fysisk aktivitet, og lørdagsforedrag, ble også alle fagklassene utfordret til å lage elevarrangementer for hele skolen. For Kristine var det en aha-opplevelse å finne ut om tegne- og male-linjene som tilbys på Risøy og andre folkehøgskoler. – Jeg fikk holde på med det som var mitt talent – i et helt år!

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 700 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, finnes over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

SLUTT PÅ BEKYMRING. Selv føler Kristine at hun vokste mye personlig på året på Risøya: – Jeg lærte å ta mer tak i ting, og ordne ting som må ordnes i et liv. Og så lærte jeg mye om det å gjøre det beste ut av en situasjon ut fra det man har, og hoppe på muligheter. Det har gjort veldig mye for hvordan jeg lever i dag. ET VOKSE-ÅR. Akkurat nå er det livet hennes som er drømmen, og det er fint, synes hun. – For du som er stresset, og som er så sliten at du bare vil grine hver dag: Ta et sånt år som jeg tok. Et puste-år, et vokse-år, hvor du bare kan fokusere på din egen vekst i forhold til andre. Det er en mulighet – og man bør ta den, insisterer hun. – For, du må ikke finne ut av alt nå. Du har tid. Det er bare at du må skjønne det selv også.

35


- Folkehøgskolen har

en viktig plass i samfunnet

FOLKEHØGSKOLENE

– Jeg tror litt for mange hopper på studier uten å helt vite hvorfor, eller hva de egentlig vil. Her kan et år på folkehøgskole spille en viktig rolle, sier Åge Skinstad, direktør i Swix. – Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette, sier Åge Skinstad, tidligere regiondirektør i NHO Innlandet og sportssjef i Norges Skiforbund. – Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han. – Man har bedre tid enn man tror! Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier han. NEGATIVT RESULTATJAG

I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».

– Skinstad er ikke redd for fokus på prestasjon i skolen, men mener dagens resultatjag er skremmende.

– IKKE STRESS. BRUK TID PÅ Å TENKE!

– Elevene tenker altfor mye på sluttresultatet, og glemmer å fokusere på selve prestasjonen

– Jeg tror de færreste går ut av videregående 36

og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE

de står midt oppe i. Resultat skal komme som en følge av den innsatsen du legger ned, ikke være fokuset underveis, sier han.

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2017.

Han mener samme tankegang hadde vært oppskriften på fiasko i idretten – uansett gren. – Mange går gjennom skolehverdagen og er redde for å ikke få det resultatet de ønsker. Det er klart at man blir sliten av en slik tankegang! Klarer man å vri fokuset til selve prestasjonen, det man selv kan gjøre noe med, er det bedre. Bekymringer for hva «alle andre tenker» er det som gjør deg sliten, sier Skinstad. VIKTIG Å KUNNE SAMARBEIDE – Noe av det fine med folkehøgskolen er at man møter ungdommer fra hele landet, med ulik bakgrunn. Det gjør at man også har ulike synspunkt på ting, sier Skinstad. Ved å bo tett sammen et helt år må man lære seg å samarbeide. Også med de som er veldig ulik seg selv. – Ulikhet er det som skaper fremgang! Jeg kjenner ingen som har blitt dårligere av å samarbeide, men bare de beste klarer samarbeide med noen de er uenige med. Det er en veldig god egenskap. Jeg tenker på folkehøgskolen som en god investering for framtida. Man lærer seg å samarbeide, akseptere ulikheter og bli tryggere på seg selv. Det har man bruk for uansett hva man skal jobbe med, avslutter Åge Skinstad.

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

37


FOTO: Svanhild Blakstad

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

39


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer. 40

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

41


En steinhard bransje

NORSK STEIN

Norsk Stein AS har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, veibygging og offshorekontruksjoner med en produksjon på over 11 millioner tonn årlig. Bedriften sysselsetter rundt 180 ansatte og tar jevnlig inn lærlinger innen flere fagområder.

større utfordringer, et større fagmiljø og mer variert arbeidserfaring i læretiden.

En av lærlingene er 19 år gamle Andrè Norland Barka fra Jørpeland. Etter å ha vært lærling i bedriften har han nå fagbrevet i fjell- og bergverk i boks.

– På et steinbrudd er det nærmest rutinepreget at det alltid er noe som skal sprenges. Det pleier i gjennomsnitt å være i hvert fall et sprengingsoppdrag hver eneste dag. Forskjellen er den store variasjonen i oppdrag. Det kan være større arbeid over større områder som skal planlegges eller store steiner på mindre områder. Det er uansett alltid nok å gjøre.

– Jeg har alltid likt å kjøre maskiner, så det var det jeg tenkte på i begynnelsen da jeg begynte på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Etterhvert som jeg fikk se mer og mer av mulighetene som fagretningen tilbyr, fant jeg ut at det var mer spennende å drive med sprengningsarbeid, forteller Andrè. Etter å ha fullført Vg2 Anleggsteknikk var Andrè først lærling i et annet firma og jobbet med sprenging av tunnel på Ryfast-prosjektet. Men han savnet 42

– Etterhvert skiftet jeg læreplass over til Norsk Stein og det ble jeg kjempefornøyd med. Det er noe helt annet enn å jobbe i tunnel. Norsk Stein driver verdens mest moderne og komplette anlegg for industriell produksjon av knuste steinmaterialer, og er selvfølgelig et mye større anlegg med flere og større oppgaver, forteller Andrè.

– Sprengning er et risikofylt arbeid. Derfor er det også et krevende studie, spesielt i starten. Du må kunne matte og beregne riktig mengde sprengstoff, du må ha gode holdninger til sikkerhet, du må være nøyaktig, og du må kunne tenke når du skal koble


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

NORSK STEIN AS har en over 30 år lang historie, og er i dag et av Europas ledende bergverk innen produksjon av tilslag. Virksomheten ligger på Jelsa i nærheten av Stavanger.

ting. Dette er ikke noe du lærer på en dag eller på skolebenken, dette lærer man kun gjennom erfaring. Derfor er det smart å ha hatt læretiden i en etablert bedrift som Norsk Stein med godt arbeidsmiljø, varierte oppgaver, skikkelig veiledning og gode HMS-regler, avslutter Andrè. BLI EN DEL AV TEAMET Å drive bergverk krever mye kunnskap. Alle arbeidsoppgavene hos Norsk Stein krever fagfolk med spisskompetanse. Fra bruddplanlegging og sprengning, transport og prosess, til vedlikehold av utstyr. Kompetansen trengs på alle nivåer – fra lærling til sivilingeniør. Det betyr at du som lærling vil få en grundig og allsidig utdannelse som vil være nyttig uansett hvilken bransje du velger å jobbe innenfor senere. Norsk Stein er alltid interessert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Ta kontakt – kanskje du er vår neste lærling? Norsk Stein, avd. Jelsa, er godkjent som opplæringsbedrift i 7 fag: • • • • • • •

Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Kjemi- og prosessfaget Laboratoriefaget Fjell- og bergverksfaget Anleggsmaskinførerfaget

Årlig produseres ca. 11 millioner tonn utsøkte materialer til det europeiske markedet. Bergarten av høykvalitets granodioritt ligger lett tilgjengelig ved Jelsafjorden. To skip på inntil 50 000 tonn kan lastes samtidig med en kapasitet på 2 500 - 3 000 tonn pr. time på hver utlaster. Selskapet eier og driver 6 selvlossende skip som transporterer ca. 99 % av volumet fra Jelsa til markedene i Europa. De samlede forekomstene i steinbruddet beregnes til 350 millioner tonn, og ytterligere utvidelse er tilgjengelig ved å drive bruddet dypere. Anlegget på Jelsa sysselsetter ca. 180 dyktige arbeidstakere og er den største private arbeidsplassen i Suldal kommune.

Kontakt: Anne Straabø Tjordal, HR Administrator Telefon: (+47) 52 79 29 18 E-post: anne.tjordal@norsk-stein.no Nett: www.mibau-stema.de/no/

43


44


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte?

gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Medieproduksjon er fra samme tid et eget løp og utdanningsprogram under Design og håndverk med fordypning i Vg3 i Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det

Du som velger Medier og kommunikasjon eller Medieproduksjon bør ha kreative evner i tillegg til en sterk interesse i IKT og digital teknologi.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

45


Attention!! VECORA

Gratulerer! Det at du leser dette kan være første steg til å bli Vecora’s neste intern eller utplasseringselev. Vecora er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring – og kanskje din fremtidige arbeidsgiver. Kom deg på nett og fyr avgårde en søknad! Synlighet! Synlighet! Synlighet! Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi hever kvaliteten på innhold i sosiale medier og på nettsider. Vi skviser maks ut av kronene som brukes på annonsering for maks resultat. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, trykksaker og design – alt mens våre rådgivere gir kunden tett oppfølging, hele veien i mål. UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende 46

talent, har lyst til å få et innblikk i hvordan bransjen fungerer og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er elev innen medieproduksjon eller andre relevante studieretninger på jakt etter utplassering vil vi gjerne høre fra deg! VECORA INTERNSHIP PROGRAM I Vecora ønsker vi å ha de beste folkene innenfor vårt fagområde med i teamet. Vi vet at det kan være vanskelig å finne arbeid som nyutdannet,


KREATIVT

VECORA er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring som holder til sentralt i Sandnes.

og har derfor opprettet et eget internshipprogram slik at du kan få de riktige erfaringene og opplæringen som trengs hos oss. Internshipprogrammet pågår i 3 måneder, uten fastlønn, men med provisjon og mulighet for fast ansettelse etter endt kontraktsperiode. Under internshipet vil du få tildelt en mentor som veileder deg slik at du forstår helheten og verdien av det vi gjør i bedriften vår. Læringskurven er høy, og du vil få sjansen til å komme borti mye spennende som du garantert ikke lærte på skolebenken.

Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

SEND SØKNAD Wow! Du har kommet til veis ende på denne teksten. Nå er det tid for handling! Ta kontakt med daglig leder Hallgeir Gustavsen på e-post: hallgeir@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering eller se nettsiden www.vecora.no/landing/internship

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: hallgeir@vecora.no www.vecora.no www.vecora.no/landing/internship Facebook: www.facebook.com/vecora.no

47


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no

Fornybar og fullelektrisk

48


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner

eller biler på veien? Velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

49


Store på

elektro og IKT

TUSSA

I Tussa kan du arbeide med framtidsretta teknologi innan fornybar energi, elektro, fiberutbygging eller IKT. Tussa er ei av dei største lærlingbedriftene i fylket på elektro, og tek også inn lærlingar i IKT-servicefag. Tussa har i dag over 200 tilsette som jobbar med mange ulike oppgåver. Tussa driv 21 vasskraftverk, er straumleverandør, satsar stort på fiberutbygging og IT-teknologi, og har ei av dei største installasjonsverksemdene på Sunnmøre. I tillegg kjem stillingar innan økonomi, administrasjon, marknadsføring og sal. Mangfaldet i Tussa er stort. ARTIG PÅ JOBB Fredrik Brandal er lærling i Tussa Installasjon. Han har alltid vore interessert i elektro, så val av retning på vidaregåande var enkelt. Vg1 elektrofag og vg2 elenergi tok han på Ulstein vidaregåande skule, før han fekk seg lærlingplass i Tussa. 50

- Eg fann fort ut at det var her eg ville søke. Eg var på utplassering her, og fekk arbeide med dyktige og kjekke folk. Det var artig å vere på jobb, fortel han.

VARIERTE DAGAR Ein elektrikar har varierte arbeidsdagar, og som lærling får Fredrik delta i arbeidet på lik linje som dei fast tilsette. - Kva eg gjer i løpet av ei veke kan variere stort. Eg har arbeidd mykje med veglys, noko som eg likar veldig godt. Då er mykje av arbeidet å dra


ELEKTROFAG

kablar, reise lysmaster og kople. Eg likar også godt å montere og kople sikringsskap og tavler, fortel han. SPENNANDE IT-SATSING Tussa tek også inn lærling i IKT-servicefag. Utbygginga av fiber til heimane på søre Sunnmøre går for fullt, og Tussa sine IT-produkt er også i vekst. I Ørsta har Tussa nytt og moderne datasenter, og leverer IT-tenester til bedrifter i heile Noreg.

TUSSA er eit leiande energi- og kommunikasjonskonsern med hovudkontor i Ørsta kommune og avdelingar i Ulstein, Herøy og Ålesund. 200 medarbeidarar jobbar i konsernet med oppgåver innanfor kraftutbygging, kraftsal, IKT, og installasjon. Lærling i Tussa

MOGLEGHEIT FOR FAST JOBB Høg aktivitet og mange nye prosjekt gjer at lærlingar er noko Tussa vil satse på også i åra framover. Læretida er ein viktig del av utdanningsløpet innanfor både IKT-fag og elektrofag, og det ønskjer Tussa å støtte. Med lærlingane følgjer også oppdatering i læreplanar og utvikling i faget, og det er ein god rekrutteringsmetode for å finne nye, dyktige medarbeidarar. Mange av dei som utmerkjer seg positivt i læretida har fått tilbod om fast jobb i Tussa. I Tussa jobbar det montørar, konsulentar, basar og prosjektleiarar som starta som lærlingar.

Tussa tek inn lærlingar i elektrikarfag og IKT-servicefag ved avdelingane våre i Ørsta, Ulstein og Ålesund. Vi har lang erfaring med å ta i mot lærlingar, og lærlingane våre vert raskt integrert i arbeidsmiljøet. Du får opplæring av høg standard og mange utfordringar i læretida. Når læretida er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskapar innanfor faget ditt. Du får løn i læretida. Kontakt oss for meir informasjon!

Tussa – med kraft til å skape framtidsretta og miljøvennlege løysingar

Kontaktinfo: Tussa Langemyra 6, 6160 Ørsta Telefon: 70 04 62 00 E-post: firmapost@tussa.no Nett: www.tussa.no Facebook: facebook.com/tussa

51


Høgt og lågt i Mørenett

MØRENETT

Mørenett eig og byggjer kraftnettet på Sunnmøre, og sikrar at straumen kjem fram dit den skal. Mørenett har 50 energimontørar med dette som hovudoppgåve, og Marine Halse er ein av dei. – I Mørenett er ikkje to dagar like. Her får eg både utfordringar og ansvar, og i tillegg har vi det veldig kjekt på jobb, forteller lærlingen Marine. Marine starta som energimontørlærling i Mørenett hausten 2016. 21-åringen frå Ørsta fortel at jobben som energimontør passar ho godt. – Eg har aldri hatt lyst på ein kontorjobb, forklarar ho. Energimontørar jobbar med montering, drift og vedlikehald av straumnettet. Eit yrke som energimontør betyr allsidige dagar, stor fridomskjensle og både fysiske og praktiske 52

utfordringar. Det blir stilt strenge krav til både utdanning og tryggleik, samstundes som det er viktig å vere kreativ og kunne improvisere. Evna til å omstille seg, både til ny teknologi og nye oppgåver, er også kjenneteikn ved energimontørane i Mørenett.


ELEKTROFAG

MØRENETT er nettselskapet for 65 000 kundar i 12 kommunar på Sunnmøre og delar av Nordfjord. Hovudkontoret ligg i Dragsund i Herøy, og selskapet har avdelingar i Ålesund, Vanylven og Norddal. Mørenett sin visjon er: Vi samlar krafta på Møre. Lærling i Mørenett

BEST Å KLATRE Det er ikkje lett å beskrive ein typisk arbeidsdag som energimontør. Oppgåvene er varierte, og arbeidet er både ute og inne. – Vi som er lærlingar får vere med på det meste av arbeid, både høgspent- og lågspent, kabel, linje, grøftearbeid, feilsøking, nyanlegg og vedlikehald, forklarar Marine, og fortel at stolpeklatring er det ho likar best å halde på med.

Mørenett har lang erfaring med å ta i mot lærlingar. Læretida består av både praktisk arbeid og skulegang. Som lærlig i Mørneett får du opplæring av høg standard og mange utfordringar i læretida. Når læretida er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskapar innanfor faget ditt.

– Men det meste er kjekt på jobb, vi har så godt arbeidsmiljø, legg ho til. BLI LÆRLING Mørenett har lang erfaring med lærlingar og tilbyr fagopplæring av høg standard. Mørenett tek inn lærlingar ved avdelingane i Herøy, Ålesund, Norddal og Vanylven. I 2018 er det 12 lærlingar i bedrifta.

Kontaktinfo: Mørenett AS Industrivegen 6, 6080 Gurskøy Telefon: 70 05 01 00 E-post: post@morenett.no Nett: www.mørenett.no

53


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 54

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide både på sykehus, offentlige eller private institusjoner, internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene, mulighetene og oppgavene er mange og krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

55


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 56

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

57


Fikk nye muligheter

i Aukra kommune

AUKRA KOMMUNE

Kjersti Skarshaug Todal (26) gikk egentlig på kokk- og servitørfag på Kristiansund videregående skole, men fant ut at pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune lå hennes hjerte nærmest. Nå jobber hun som pleieassistent og har snart fagbrev som helsefagarbeider i boks.

MED NETTSTUDIER TIL FAGBREV

Pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune består av hjemmetjenesten, sykehjemmet Aukraheimen med tre avdelinger og storkjøkken, Bergtun bufellesskap for funksjonshemmede og Avlastingsbustaden for barn.

– Jeg hadde lyst å jobbe innenfor helse- og omsorgssektoren og tenkte det var en god idé med nettstudier og relevant arbeid ved siden av, og på den måten kvalifisere meg til fagprøve, forklarer Kjersti.

Blant de vel 135 ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune, finner vi også 26 år gamle Kjersti Skarshaug Todal.

– Det er krevende å studere ved siden av jobb, særling når det er nettstudier. Du møter jo ikke opp noe sted og må ha selvdisiplin. Jeg får veldig god støtte av avdelingslederen min som er veldig hjelpsom, og som også har hjulpet meg på fritiden, forteller Kjersti.

– Jeg har nå jobbet som pleieassistent på Aukraheimen i fem år, først som helgevikar og etterhvert tilkallingsvikar, forteller Kjersti. 58

– Jeg holder nå på med nettstudier på NKS som helsefagarbeider og er snart ferdig, med oppmelding til eksamen til høsten. – Jeg er veldig glad i å lage mat og gikk opprinnelig på Kristiansund videregående skole og var lærling innen kokk- og servitørfaget. Men selv om man er glad i å lage mat, er det likevel annerledes å ha det som yrke, og etterhvert fant jeg ut at dette var feil for meg, forklarer Kjersti.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

ER DER FOR BEBOERENE – Jeg hadde et åpent sinn og var klar til å prøve noe nytt, da jeg søkte jobb på Aukraheimen. Jeg er en omsorgsperson og glad i å jobbe med mennesker, så pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune fant jeg fort ut lå mitt hjerte nærmere enn kokk- og servitørfaget, forteller Kjersti. – Som pleieassisten hjelper jeg våre beboere på Aukraheimen med de daglige rutinene. Det kan være alt fra å hjelpe personer å stå opp om morgenen, assistere dem under morgenstellet, forberede frokost, lunsj og middag og eventuelt hjelpe dem som behøver hjelp til å spise, være med på aktiviteter og hjelpe til å få den daglige driften og vakten til å gå rundt, forteller Kjersti. – Det finnes forskjellige videreutdanninger og spesialiseringer for helsefagarbeidere, for eksempel innen aldring og demens eller psykiatri. Man kan også gå sykepleierstudiet etterpå. For min egen del håper jeg på fast stilling i Aukra kommune, og at jeg får tatt en spesialisering innen aldring og demens. – Jeg trives veldig godt på Aukraheimen. Det er både gode arbeidskollegaer og koselige beboere. Det er dem vi er der for, avslutter Kjersti.

AUKRA KOMMUNE er en øy- og fastlandskommune på kysten av Romsdal. Kommunen har rundt 3 500 innbyggere og er en vekstkommune. Med ilandføringen av gass fra Ormen Lange-feltet og som gassknutepunkt for Norskehavet, er kommunen sikret et unikt utgangspunkt for et allsidig nærings- og kulturliv og godt utbygde tjenester. Kommunen sin plassering innbyr til friluftsaktivitetar både til sjø og til land. Avstanden til kultur-, fotball- og industribyen Molde er kort. Kommunen har 318 årsverk fordelt på omtrent 445 ansatte. Kommunen har gode utviklingsmuligheter og står overfor mange interessante prosjekt og utfordringer fremover.

Kontaktinfo: Aukra kommune Aukraringen 25, 6480 Aukra Telefon: 71 17 15 00 E-post: post@aukra.kommune.no Nett: www.aukra.kommune.no

59


60


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

61


Høye bølger og

enda høyere trivsel

HAVFISK

Maskinlærling Mathias Kransvik (20) og fisker Dennis Fjelltun (21) stortrives med å jobbe i Havfisk – en arbeidsgiver som setter trivsel høyt opp på listen om bord i skipene sine. Til daglig finner du Mathias fra Bodø på skipet Nordtind hvor han er maskinlærling. Før han ble lærling gikk han teknikk og industriell produksjon på videregående, med Maritime fag i VG2. – Maskiner og motorer har jeg vært interessert i hele livet. Jeg er veldig glad for å ha fått læreplass hos Havfisk, for da får jeg prøvd meg på mye forskjellig og lært masse gjennom veldig variert arbeid. Enten det er sløyemaskinene i fabrikken som må smøres, separatorer som må rengjøres, eller vedlikeholdsarbeid på dekk, så er det alltid nok å gjøre, forteller Mathias. MED HAVET I BLODET Dennis Fjelltun kommer fra Godøya utenfor 62

Ålesund. Å bli fisker, mener han nærmest lå i blodet. – Jeg har både far og besteforeldre, onkler og søskenbarn som har jobbet på sjøen, så det ligger i slekten. Selv om jeg ble sjøsyk på den første turen som lærling, forteller Dennis og ler. ET LIV PÅ SJØEN Dennis gikk Naturbruk blå på videregående, med fiske og fangst i VG2. Etter fullført læretid hos Havfisk på skipet Gadus Neptun, jobber han nå som fisker på samme skip. – Gadus Neptun er på mange måter mitt andre hjem. Vi er ute flere uker om gangen. En normal turnus er fem uker ute og så fem uker fri. Så du lever i praksis på sjøen, forteller Dennis. – Men både dagene og ukene går fort, forteller Mathias. – For meg er det slik at første uken ombord på en ny turnus, skal du sette deg i hva de andre har gjort mens du var i land. Så har du tre uker på å få gjort skikkelig arbeid, før du gjør ting i stand til de neste som skal ombord.


NATURBRUK

– Den daglige vaktordningen for meg innebærer to sekstimersvakter i døgnet. Klokken 08:00 til 14:00 og igjen fra klokken 20:00 til 02:00. Og da gjør man alt fra å dra i land sprellende fisk til sløying, pakking og levering av ferdig fryst fisk, forteller Dennis. FLOTTE SKIP OG GODE FREMTIDSUTSIKTER – Livet ombord er veldig greit. Ombord har hvert bestningsmedlem egen lugar med TV og eget toalett, nesten som en liten leilighet, forteller Mathias. – Du har egentlig alt du trenger. Det er både treningsrom og god mat, for ikke å snakke om kjempegodt arbeidsmiljø og gode venner ombord, forklarer Dennis. Dennis har planer om å bli styrmann de kommende årene, og håper å kunne fortsette som det hos Havfisk etterpå. – Fiske og fangst er en fremtidsrettet næring. Mennesker trenger mat, så dette er en trygg og stabil jobb, forteller Dennis.

HAVFISK AS er et ledende sjømatselskap og det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa, med tre rederier med et mannskap på 340 kvinner og menn, 10 fryse- og ferskfisktrålere med 29 lisenser og kvoter på 53 000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av Nord-Norge, i Barentshavet og Nordsjøen. Fartøy har også kvoterettigheter på Grønland og Flemish Kapp. Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst.

ANBEFALER HAVFISK AS Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst. Og både Mathias og Dennis kan anbefale Havfisk. – Jeg har trivdes i Havfisk i mange år nå, først som lærling og nå som fisker. Så lenge du tror fiske og fangst er noe du kan trives med, er det bare å hoppe i det, forteller Dennis. – Havfisk er en veldig god lærebedrift som tar godt vare på lærlingene både faglig og sosialt. Jeg skal starte på teknisk fagskole høsten 2018, men Havfisk er avgjort en bedrift som jeg håper å få jobb hos senere, avslutter Mathias.

Kontaktinfo: HR-sjef Anne Karin Ferstad Telefon: (+47) 70 11 86 44 E-post: anne.ferstad@havfisk.no Mannskapssjef Kurt Roald Telefon: (+47) 70 11 86 41 E-post: kurt.roald@havfisk.no Mannskapssjef Jon-Ivar Thomassen Telefon: (+47) 70 11 86 40 E-post: jon-ivar.thomassen@havfisk.no Nett: www.havfisk.no

63


VIL DU JOBBE I FREMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produkt­ kunnskap ­ dette er nøkkelen til vår suksess!

Smakfulle løsninger - Siden 1899


VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi/

• Innkjøp • Teknisk • Fiskehelsebiolog

• IT • Salg • Språk

• Kvalitet • Logistikk • Ernæring

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i fremtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

Kunde

F or mer informasjon: https://www.leroyseafood.com/no/karriere/


f

Et landbruk for fremtiden

Ingve Berntsen er 32 år og driver Fjordfegarden, en 100 % gressbasert storfekjøttproduksjon, basert på den gamle norske husdyrrasen Vestlandsk fjordfe. I 2016 ble han valgt til «Årets unge bonde». – Det er ingen krav til utdannelse for å jobbe innen landbruk i dag, men det hadde ikke overrasket meg om det kan bli det i fremtiden. Det kreves mye kunnskap for å drive en gård som gjør det godt, forteller Ingve. Selv har den unge bonden gått agronomlinja på Vinterlandbruksskolen og på Høgskolen for Landbruk og Bygdeutvikling der han tok en bachelorgrad i Nyskapning og samfunnsutvikling. Da han ble «Årets unge bonde» i 2016 vektla juryen nettopp Ingves engasjement for utdanning innen jordbruk, samt hans engasjement for jordvern og den spesielle formen for gårdsdrift han driver med fokus på Vestlandsk fjordfe, en rase som regnes som utrydningstruet. Med sine 45-50 mordyr og totalt i overkant av 100 dyr, er Ingves flokk av Vestlandsk fjordfe muligens verdens største.

– Hvordan er en vanlig dag for deg? – Det går i så mangt! Ikke bare er det snakk om daglig drift, men det er også forskjellige prosjekt som jeg har på gang, samt nisjeproduksjonen som skjer på siden. Det involverer også markedsføring og administrasjon, og slikt arbeid blir det bare mer og mer av, forteller Ingve.

– Hvordan ser du for deg fremtidens jordbruk i Norge? Er det en fremtid slik som man har drevet ting til nå eller blir det mer nisjeproduksjon? Er det rom for den vanlige melkekua? – Det er så absolutt rom for begge. Norsk jordbruk har en hovedoppgave, og det er å produsere trygg og nok mat til Norges befolkning. Derfor trenger vi det konvensjonelle familielandbruket. Ved siden av det, er det rom for langt flere nisjeprodusenter enn det er i dag, for disse to går hånd i hånd. Den konvensjonelle produksjonen står for hovedoppgaven med å

produsere nok mat, mens nisjeproduksjonen står for bredden og mangfoldet som skaper større matopplevelser, mener Ingve.

– I en så globalisert verden som i dag, må vi ha landbruk i Norge? – Det må vi absolutt. Det handler vel så mye om mattrygghet som beredskap. Vi vet hvordan ting er i dag, men vi vet ikke hvordan ting er i morgen. Vi må produsere stadig mer mat til stadig flere mennesker, på stadig mindre matjord, i et stadig mer uforutsigbart klima. Det er en enorm risiko for at gigantiske områder som står for store deler av verdens matproduksjon kan bli slått ut, alle på en gang, bare i løpet av en enkel feilslått sommer. Det har skjedd før, i 2008, da det var tørke i USA, Russland og Ukraina, forklarer Ingve. – Alt dette stiller stadig høyere krav til kompetanse og stadig flere folk med denne kompetansen, både for bønder og folk i industrien. Alle felter innenfor landbruk vil være viktige i tiden som kommer, så vi kan absolutt si at landbruk er et fremtidsyrke.

– Hvordan blir man bonde? Hvilke muligheter finnes dersom man ikke arver en gård? – Det er mange gårdsbruk til salgs i Norge, men det er et langstrakt land, og de sentrale gårdene er så klart de det rives mest om, men det er slettes ikke umulig å starte opp i bransjen. Men det er heller ikke slik at du må ha et gårdsbruk for å få en fot innenfor jordbruksnæringen. Det vil være et enormt behov for folk med landbruksrelatert utdannelse i de kommende årene, til næringene som er tilknyttet landbruket, blant annet næringsmiddelindustrien, innen digitalisering og automatisering, som landbruksteknikere eller folk innen forskning og laboratoriearbeid, avslutter Ingve.


68


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien.

Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig, renslig, og liker å gi god service.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

69


En MENY av MENY

muligheter

Thord Kleiven Antonsen (26) har gått gradene i MENY fra utplassering og lærlingplass til deltidsjobb og hele veien til å bli ferskvaresjef. Har du klare mål og er villig til å stå på, er det mange muligheter for deg i MENY, slår han fast. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, og startet på linjen som i dag tilsvarer Vg1 Restaurant- og matfag, forteller Thord Kleiven Antonsen. For ti år siden kom han for første gang i kontakt med sin arbeidsgiver MENY, gjennom utplassering og deltidsjobb. – Jeg var motivert for en mer praktisk utdanning, og da jeg alltid har hatt en interesse for både mat og matlaging, var Restaurant- og matfag et utdanningsløp som passet meg godt, forteller Thord. – Jeg ønsket å lære mer om fisk, kjøtt og andre ferske råvarer og søkte derfor om utplassering på MENY. Jeg gjorde nok et godt inntrykk, for samtidig

70

fikk jeg tilbud om deltidsjobb i samme butikk, som jeg selvfølgelig takket ja til. RESTAURANTKOKKELÆRE

OG

MATFAG;

MER

ENN

– Å jobbe i MENY åpnet øyne mine opp for flere muligheter innen mat- og restaurantbransjen enn bare å bli kokk, forteller Thord. – Jeg ble begeistret for å jobbe i ferskvaredelen av butikken og bestemte meg for å fortsette med lære til butikkslakter. Ambisiøs som jeg er kom også tanken og målet ganske tidlig om å bli ferskvaresjef. Så etter at jeg begynte som lærling har jeg bare søkt flere utfordringer og klatret i systemet. KURS OG OPPLÆRINGSTILBUD

MENY har flere opplæringstilbud, kurs og treningsløp for sine ansatte. – Jeg har hatt en kontinuerlig karriereutvikling i MENY. Jeg har vært gjennom alle stegene i ferskvareavdelingen, med gode ledere som har motivert meg underveis, forteller Thord. – Jeg deltok også på et ganske omfattende traineeprogram over ett år i MENY, med kursing for å


RESTAURANT- OG MATFAG

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

– Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø, med mange muligheter, sier Thord Kleiven Antonsen

finne ut hvilken ledertype jeg er og for å se hva som kreves av meg for at jeg skal klare å motivere andre. MULIGHETER FOR DEN SOM STÅR PÅ Thord fortsatte ett år som butikkslakter på MENY Triaden etter fullført fagprøve, før han tok steget videre og ble kjøttansvarlig på MENY Lillestrøm. Etter dette var han assisterende ferskvaresjef på MENY Skedsmokorset i nesten tre år, før han i november 2016 ble ferskvaresjef på MENY Snarøya med ansvar for syv andre ansatte som han administerer.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

– Du kan si at jeg har fått oppleve mye i min tid i MENY og fått prøve meg på mange ting. Nå består jobben for det meste i oppfølging og administrasjon av tre andre heltidsansatte og fire deltidsansatte og å lede avdelingen, forteller Thord. – Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø. Det er også rom for å gjøre feil, rom for å vokse og å bli bedre. Mulighetene er der for den som står på. Vil du opp og frem og viser at du jobber hardt, har klare mål og viser at du er villig til å ta ansvar, gir også MENY deg mange muligheter, avslutter Thord.

71


Jærkokken Heine Grov

Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant og har siden arbeidet som kjøkkensjef på flere kjente steder i både Bergen, Bryne og Os. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. Han har en klar anbefaling om hva du som elev bør se etter når du i løpet av utdanningen skal på utplassering eller i lære:

– Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan, anbefaler Heine, og legger til: – Videre er det viktig med vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under merkenavnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. Heine har tidlegare gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst, boka Det Jærske Kjøkken (2005) i lag med Målfrid Snørteland, og Jærkokken (2009) i lag med fotograf Ingeborg Skrudland. I 2015 kjøpte Heine det gamle apoteket i meierigata 4 i Bryne sentrum, hvor han driver virksomheten sin fra, med fokus på håndlaga mat og lokale råvarer. Les mer på www.jærkokken.no


74


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

75


Del din

lidenskap for mat

MENY

I MENY er det 10 000 medarbeidere som står på hver dag for å gi kundene en unik handleopplevelse.

treningsløp som er individuelt tilpasset ditt nivå og fagområde. Gjennom treningsløpet får du utvikle relevant kompetanse for din hverdag i butikk, enten du er helt fersk eller ekspert på ditt fagfelt.

Din motivasjon, kompetanse og personlighet danner grunnlaget for dine karrieremuligheter. Er du serviceinnstilt, blid, glad i mat og mennesker, så er sjansene store for at du vil lykkes i MENY.

I MENY Masters kan medarbeidere også selv melde seg på klasseromskurs som er delt opp i to hovedgrupper; fagkurs og lederkurs. Fagkursene hjelper deg på veien mot å bli en dyktig kundeveileder. Lederkursene er for deg med resultat- og personalansvar.

I MENY er vi opptatt av at alle som ønsker det skal ha muligheten til å utvikle seg. Derfor har vi et unikt opplæringstilbud til våre ansatte. MENY MASTERS Våre kunder ønsker hjelp og det lille ekstra, enten det er fagkompetanse eller service. MENY Masters er vår digitale læringsarena hvor vi setter kompetansen i system. Her ligger alle verktøyene du trenger for å levere de beste kundeopplevelsene. MENY Masters legger opp et obligatorisk 76

TRAINEEPROGRAM MENYs traineeprogram gjennomføres på ett år. Programmet har som målsetting å utdanne personer med potensiale til å inneha stilling som kjøpmann eller ferskvaresjef i en av våre butikker. I året som trainee får du en egen mentorveileder som bistår deg gjennom programmet. Traineeprogrammet består av trening i ulike avdelinger i butikken, samt opplæring innenfor felt som ledelse, økonomi og drift. I tillegg gjennomføres det coachingsamtaler, ulike samlinger og hospitering i annen butikk.


SERVICE OG SAMFERDSEL

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

LÆRLINGER Vi er opptatt av å sikre fremtidig ettervekst av gode medarbeidere. Derfor tar vi inn omlag 50-70 lærlinger hvert år. MENY har fokus på at læretiden hos oss skal gi lærlingen faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. De aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe hos oss etter endt lærlingtid. LEDERUTVIKLING For at lederne våre skal bli trygge i lederrollen, tilbyr MENY lederkurs og lederutviklingsprogrammer på flere nivåer, både for avdelingsledere og kjøpmenn. Verdiene og lederprinsippene våre danner grunnlaget for all lederopplæring i MENY. Vi har også enkeltkurs som fokuserer på lederoppgaver som medarbeidersamtale, intervju og rekruttering, økonomi, personaladministrasjon og sykefraværsoppfølging. I tillegg har vi lederutviklingsprogrammer som fokuserer på bl.a. lederrollen, coaching av medarbeidere, kommunikasjon og håndtering av vanskelige situasjoner.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

77


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET

STUDIER OG PRAKSIS

– Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne.

– Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne.

– Klarer du denne første prøven blir du innkalt til

78

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

– Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evalueringsopplegget er litt annerledes, men intensiteten i


SERVICE OG SAMFERDSEL

studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og praksis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også i Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

79


80


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og jobbe med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

81


Verdensledende teknologi I.P. HUSE

Man skulle kanskje ikke tro at på en liten øy i havgapet på Sunnmøre ligger en verdensledende bedrift innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til fartøy og flytene oljeinstallasjoner. Ca. 120 ansatte er daglig i sving for å betjene hele verden med det nyeste av teknologi i en spennende bransje. Hos I.P. Huse finnes det fremste av teknologi verden har sett maken til hva angår vinsjesystemer til offshore bruk. Et enormt område med store industribygninger, kraner og kaianlegg avslører at det ikke er småskalaproduksjon som foregår her. Blant de ca. 120 ansatte finner vi formann på sveiseavdelingen Tore Magnus Haugen (45) og konstruksjonsassistent Katrine Huse Nås (29) på konstruksjonsavdelingen. De kan fortelle om 82

en bedrift som satser på de ansatte og som byr på muligheter til den som vil gjøre en innsats. – Jeg begynte som sveiselærling i 2007 og har vært her siden, forteller Katrine. – I.P. Huse er en hjørnesteinsbedrift i samfunnet vårt og jeg er tredje generasjon i familien som nå jobber og har jobbet her, forteller Katrine. – Jeg gikk på skole i Molde, men da jeg bestemte meg for å ta fagbrev og bli lærling, konkluderte


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

I. P. Huse er en ypperlig plass å jobbe, med en jordnær ledelse som legger tilrette, mener Katrine Huse Nås.

jeg fort med at det grønneste gresset var her hjemme, forteller en lattermild Katrine. – Jeg tror faktisk jeg var en av de første jentene som ble sveiselærling på I.P. Huse. Det er jo tradisjonelt et ganske mannsdominert yrke, men i dag har vi en god blanding av både menn og kvinner i bedriften og det er et veldig godt arbeidsmiljø, forteller Katrine. – Etter å ha vært lærling og tatt fagbrev gikk jeg på fordypning i maskinteknikk på den tekniske Fagskolen i Ålesund. Da jeg kom tilbake til I.P. Huse etter dette, jobbet jeg først som strukturbygger, før jeg endelig fikk spørsmålet som jeg hadde ventet på; nemlig om jeg ville begynne med teknisk tegning, som var det jeg hadde siktet meg inn mot hele veien. Og i dag jobber jeg da som konstruksjonsassistent, smiler Katrine. – Min jobb er å tegne de tekniske tegningene og planene som behøves i produksjonen. Det kan være enkeltkomponenter på vinsjer eller komplette plantegninger. Siden det er tegningene som produksjonen tar utgangspunkt i, er det også viktig å ha god dialog med dem som jobber på verkstedet og som skal gjøre den faktiske jobben. Dette er lagspill, og det er det som gjør I.P. Huse til en effektiv og god produksjonsbedrift, forteller Katrine. – Nå har vi også begynt å produsere kuleventiler og lignende deler som brukes i vannkraftverk. Dette er et positivt supplement til vår hovedproduksjon, og viser at I. P. Huse er en fleksibel bedrift som stadig er på utkikk etter nye muligheter, forteller Katrine.

I.P. HUSE er er verdensledende innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy. Videre produserer I.P. Huse vinsjer til spesialfartøy og flytende oljeinstallasjoner. Vinsjeanleggene har en trekkkraft på over 600 tonn. Bedriften er lokalisert på Harøya i Sandøy kommune, på kysten mellom Molde og Ålesund, og har ca. 120 ansatte. Kundemassen er primært oljeselskaper, rederier og skipsverft. I.P. Huse har en ny og moderne maskinpark. Vi har spesialisert oss på store komponenter, noe som kan illustreres med følgende eksempler på kapasiteter: • Brenning av stålplater opp til 300 mm tykkelse. • Maskinering/fresing av komponenter opp til 100 tonn. • Produksjon av tannhjul på over 6 meter i diameter. • Håndtering av komponenter på over 200 tonn i verkstedet.

Kontaktinfo: I.P. Huse AS Industrivegen 11, 6487 Harøy Telefon: +47 99 27 60 00 E-post: iph@iphuse.no Nett: www.iphuse.no

ARTIKKELEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE... 83


FORTSETTELSE FRA FORRIGE SIDE... Tore Magnus kan fortelle en lignende historie. – Jeg har vært formann på sveiseavdelingen siden 2008, men har egentlig jobbet i I.P. Huse hele mitt voksne liv, kun avbrutt av førstegangstjenesten, forteller Tore Magnus. – Jeg startet som lærling i platearbeiderfaget og tok fagbrev i 1992, avtjente verneplikten i 1993 og begynte igjen hos I.P. Huse i 1994. – Jeg tok sveisesertifikat mens jeg var i forsvaret og da jeg kom tilbake til I.P. Huse var jeg på mange måter en alt-mulig-mann som jobbet med forskjellige ting, som for eksempel platearbeid, sveising, maskinsveising og mye annet. Det var kjekke og veldig allsidige arbeidsoppgaver og jeg ble veldig godt kjent med bedriften, forteller Tore Magnus. – På den tiden var det en voldsom utvikling med mange oppdrag og mye å gjøre. I.P. Huse ble verdensledende innen konstruksjon og

84

produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy, og det ble store utvidelser av bedriften. Også i dag er I.P. Huse en bedrift som ser fremover og er i utvikling. Vi har en stor maskinpark, og turbindeler og store ventildeler som blant annet brukes i vannkraftverk passer utmerket inn i vår produksjon. Det er en spennende retning vi beveger oss i, og et positivt supplement til vår hovedproduksjon, forteller Tore Magnus.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

I.P. HUSE har gjennom årene bygget opp en betydelig kompetanse innen sitt produksjonsområde. Solide produkter utført av erfarne konstruktører, faglærte maskinarbeidere, industrimekanikere, sertifiserte sveisere og platearbeidere med betryggende kvalitetsopplegg i ryggen, har vært og er en del av bedriftens produksjonsfilosofi.

Tore Magnus Haugen mener det er gode muligheter hos I. P. Huse for den som vil.

– I.P. Huse er en en fleksibel bedrift som gir deg muligheter og nye utfordringer, dersom du ønsker å ta dem. Det er vel jeg et godt eksempel på som har klatret i gradene fra lærling til avdelingsleder, påpeker Tore Magnus. Det er også Katrine enig i. – I.P. Huse ser de enkelte ansatte og jeg er veldig glad for å ha blitt gitt muligheten til å videreutvikle meg i bedriften. I.P. Huse er en ypperlig plass å jobbe. Ledelsen er jordnære som legger tilrette for både vekst og utviklingsmuligheter, og i tillegg har vi mange goder, forteller Katrine. – I.P. Huse er en god arbeidsplass med et veldig godt arbeidsmiljø og erfarne kollegaer i hele aldersspennet fra 20 års alderen og opp mot pensjonsalder, forteller Tore Magnus. – For å lykkes i I.P. Huse må du være positiv, omgjengelig, ha pågangsmot og stå-på-vilje, og kunne ta i et ekstra tak når det trengs. Er du dyktig og villig til å påta deg nye oppgaver og ansvarsområder, er det gode karrieremuligheter i I. P. Huse, avslutter Tore Magnus.

Det alle yrkene har til felles er at de krever tilpasningsdyktighet og entusiasme for å holde seg på topp i en industri i stadig utvikling. Hos I.P. Huse er det et mangfold av yrker og mennesker. Aldersspennet går fra 18 til over 70 år. I.P. Huse tar inn nye lærlinger hvert år. Bedriften tilbyr opplæring i fem forskjellige fag. I tillegg har det blitt opprettet en veldig spennende stipendordning for de som vil ta læretiden hos oss. Er du interessert i å være lærling på I.P. Huse, ta kontakt med personalsjef Olav Løvoll på telefon 40 40 53 03.

Kontaktinfo: I.P. Huse AS Industrivegen 11, 6487 Harøy Telefon: +47 99 27 60 00 E-post: iph@iphuse.no Nett: www.iphuse.no

85


Rekrutterer nye

medarbeidere fra hele verden ROLLS-ROYCE MARINE

Rolls-Royce har 50 000 ansatte verden over som jobber med å oppfylle visjonen om å skape teknologi som gjør en forskjell. Det krever kunnskap, innsats og ideer fra mange – også fra de som er nyutdannet og rekrutteres som for eksempel lærlinger eller til det globale traineeprogrammet. – Vi er opptatt av at de som kommer rett fra skolebenken til en jobb hos oss skal bidra fra dag én. Vi har et traineeprogram for de med høyere utdanning som dekker flere forretnings- og fagområder og der deltakerne får opphold i minimum to land underveis i programmet. De får også prøve seg i ulike deler av konsernet, forteller Kjetil Berg-Rusten Haddal, personalsjef i Rolls-Royce i Norge. Omtrent 300 deltakere er til enhver tid inne i traineeprogrammet på verdensbasis. Deltakerne kommer fra ulike land og kulturer. Noen er ingeniører, noen jobber med salg, noen innen innkjøp og noen satser 86

innenfor ledelse og administrasjon. VENNER FOR LIVET. – Det eneste som egentlig er felles for alle deltakerne er at de er fast ansatt fra dag én, og at de får den samme gode oppfølgingen i de 18 månedene programmet varer, det gir en ganske unik introduksjon til arbeidslivet og deltakerne knytter gjerne livsvarige vennskap på tvers av landegrensene, sier Kjetil Berg-Rusten Haddal. Marte Ellingsen Tyldum fra Norge og Jan Chirkowski fra England er begge tidligere deltakere i traineeprogrammet. I dag har de spennende jobber i Marinedivisjonen i Norge. JAN CHIRKOWSKI er utdannet Marine Engineer fra University of Newcastle. Han begynte som graduate trainee i Rolls-Royce i England, og jobbet først med fremdrift for ubåter der borte. Etter et år i England kom han til Norge og Marinedivisjonen. Nå har det gått ni år, og Jan snakker flytende norsk med sine kollegaer i Ålesund. I 2017 fikk han ansvaret for å bygge opp et nytt dataanalysesenter som er etablert i Norsk Maritim Kompetansesenter for Rolls-Royce i Ålesund.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

ROLLS-ROYCE er en verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy.

– Dette er et senter der verdifulle data fra skip skal konverteres til kunnskap som kundene våre og vi trenger for å stadig forbedre oss, forteller Jan. – Omtrent en fjerdedel av verdensflåten seiler med utstyr fra Rolls-Royce, og vi får allerede mye data fra dem. Med det nye senteret på plass vil vi bli flinkere til å trekke ut det som er nyttig for utvikling av mer effektive og miljøvennlige skip for fremtiden. MARTE ELLINGSEN TYLDUM har en Master i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim. I løpet av studietiden fikk Marte muligheten til å dra til UNIS på Svalbard og studere arktisk teknologi i seks måneder. – I løpet av de seks månedene på Svalbard lærte jeg mye om hvor viktig den maritime næringen er for Norge. Det var veldig inspirerende for veivalget videre, sier hun. I dag jobber Marte som Business Development & Strategy Manager hos Rolls-Royce. Nå er hun opptatt med å utvikle forretningsmodellene som er knyttet til overvåking av teknologi og utstyr om bord.

Det er omtrent 4 000 ansatte over hele verden som arbeider innen Rolls-Royces maritime virksomhet, 1 600 av disse holder til i Norge. Graduate traineeprogrammet er en fin vei inn i Rolls-Royce, i tillegg til sommerjobber innen ulike fagfelt som selskapet tilbyr unge, lovende studenter. Hvert år tar selskapet også inn lærlinger i industriproduksjonen. For mer informasjon om stillinger og karrieremuligheter se: www.rolls-royce.com/careers

- Med hjelp av vår teknologi kan en skipseier blant annet planlegge serviceintervallene sine bedre, drive skipet mer effektiv og sørge for minst mulig utslipp til miljøet, forteller Marte.

Nett: www.rolls-royce.com

87


Fant drømmejobben

hos Brunvoll

BRUNVOLL AS

Lærling Oda Riksfjord (18) ble fascinert av maskineringsfaget, mens hydrodynamiker Solveig Masdal Hovden (25) mener hun har funnet en jobb hun virkelig kan vokse i. Begge fant seg naturlig nok godt til rette hos Brunvoll. FASCINERT AV MASKINERINGSFAGET Oda Riksfjord startet som lærling i maskineringsfaget hos Brunvoll i Molde i september 2016. Etter å ha gått TIP og industriteknologi på Romsdal Vgs, søkte hun om lærlingplass hos Brunvoll. – Da jeg begynte på TIP ble jeg fascinert av maskineringsfaget, forteller Oda. – I begynnelsen av 2016 var jeg seks uker på utplassering hos Brunvoll og jeg stortrivdes. Det var veldig godt miljø og trivelige folk som jobbet der. Jeg hadde interessante arbeidsoppgaver som overbeviste meg om at her ville jeg prøve å få meg plass som lærling og forhåpentligvis også jobb i fremtiden. 88

Lærling i maskineringsfaget, Oda Riksfjord mener at Brunvoll har Norges kanskje fineste maskinpark.

– Brunvoll har et ganske tett samarbeid med Romsdal Vgs, som jeg gikk på, så jeg hadde vært her på omvisning et par ganger tidligere. Jeg ble fascinert av den moderne maskinparken, spesielt at det var Mazatrol-styring, som er min favorittype når det kommer til styring av maskiner, forteller Oda. FANTASTISK ARBEIDSPLASS – Jeg planlegger å videreutdanne meg og ta en mastergrad etter læretiden, men etter det vil jeg gjerne jobbe hos Brunvoll igjen, gjerne på teknisk avdeling, forteller Oda. – Det er gode muligheter til å etterutdanne seg etter lærlingtiden. Jeg valgte å gå TIP i stedet for å gå studiespesialiserende direkte, da jeg tenker det er en fordel at man kjenner til hvordan produksjonen foregår «på gulvet», når man er ingeniør senere, forteller Oda. – Brunvoll har Norges kanskje fineste maskinpark. Jeg kan anbefale alle som er interessert i teknikk og maskiner å søke lykken og læreplass hos Brunvoll, avslutter Oda.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

Solveig Masdal Hovden gikk rett fra ferdige studier til fast jobb. Det vitner om en bedrift som er villig til å satse, mener hun.

FRA NYUTDANNET OG RETT I JOBB Solveig Masdal Hovden er nyutdanna sivilingeniør innen Marin teknikk og hydrodynamikk fra NTNU og ble ansatt som hydrodynamiker hos Brunvoll i Volda i 2017. – Marin teknikk er enkelt forklart anvendt matte og fysikk rettet mot skip og sjøfart, havbruk eller oljenæringen, mens Marin hydrodynamikk handler om bølger, krefter og strømning rundt skip og ulike typer offshore konstruksjoner, forteller Solveig.

BRUNVOLL AS er en ledende maritim systemleverandør med høy eksportandel og god soliditet. Konsernet har lang erfaring med leveranser av fremdrifts- og thrustersystem med tilhørende styresystem til ulike typer fartøy. Det familieeide konsernet ble etablert i 1912, har hovedkontor i Molde og produksjon i Molde, Volda og Dalen. Konsernet har rundt 460 medarbeidere, og er representert gjennom et agentnettverk i 25 land. Brunvolls visjon er ”Trusted World Wide” og våre verdier er å være nøyaktig, lidenskapelig, pålitelig og ansvarlig.

– Som hydrodynamiker jobber jeg med design av propeller for framdrift, prosjektering/planlegging av nye anlegg og salgsstøtte. – Etter endte studier på NTNU leste jeg en stillingsutlysning fra Brunvoll i Volda som jeg søkte på. Brunvoll er nå et konsern etter at de kjøpte Scana Propulsion i Volda i slutten av 2016. Det er jo en hjørnesteinsbedrift i Volda, og jeg kjente til dem fra tidligere, da jeg blant annet hadde vært på skoletur her på videregående, forteller Solveig. – Jeg hadde egentlig ikke trodd jeg kom til å få jobben, for jeg var jo helt nyutdannet og de søkte etter noen med mer erfaring. Men jeg fikk jobben, noe jeg er veldig glad for. Det viser at Brunvoll er villig til å satse. – Brunvoll har et fantastisk miljø med mange flinke folk, mange muligheter og utrolig varierende arbeid, hvor man får anvendt det man har lært i praksis. Jeg er i en jobb jeg virkelig kan vokse i, så jeg ser fram til mange gode år i Brunvoll, avslutter Solveig.

Kontaktinfo: BRUNVOLL AS v/ Marthe Outzen Telefon: (+47) 71 11 98 12 E-post: marthe.outzen@brunvoll.no Nett: www.brunvoll.no

89


Holder liv i

norske industritradisjoner HYDRO

Over 110 år har gått siden et av Norges mest kjente industrieventyr først så dagens lys. I dag er Hydro et globalt aluminiumselskap med aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter. Fortsatt er størsteparten av aktivitet og produksjon knyttet til Norge, og på Hydro sitt verk i Sunndal treffer vi en ung ansatt som er med på å holde liv i disse stolte norske industritradisjonene. Aluminiumproduksjonen i Sunndal startet allerede i 1954 og i dag er Hydro Sunndal metallverk Europas største og mest moderne anlegg for produksjon av primæraluminium. Ferdigproduktene fra støperiene er legert pressbolt og støpelegeringer av høy kvalitet. JOBBER MED ELEKTROLYSE 24 år gamle Iben Eirin Flønes fra Fræna jobber som operatør i elektrolysen, der aluminaen oppløses i en 90

elektrolytisk prosess og blir til flytende aluminium. Den elektrolytiske prosessen skjer ved at sterk likestrøm føres mellom en negativ katode – selve ovnscellen – og positive anoder i hver av ovnscellene, som er plassert på rekke og rad i den enorme elektrolysehallen. – Som prosessoperatør gjør jeg arbeid tilknyttet ovnene som produserer aluminium, forteller Iben. – Anoder må byttes regelmessig, og så måler jeg både surhetsgrad og temperatur i ovnene og gjør justeringer ut ifra dette, slik at ovnscellene drives mest mulig effektivt, forteller Iben.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

DØGNKONTINUERLIG PRODUKSJON – Produksjonen drives døgnkontinuerlig og derfor jobbes det skift. Det er både dag-, ettermiddag- og nattskift i faste intervaller, i tillegg til helgeskift, forteller Iben, som ikke går lei av den grunn, tvert imot. – Ønsket om skiftarbeid var en av hovedgrunnene til at jeg valgte å bli prosessoperatør. Jeg så for meg at jeg enten ville jobbe offshore eller i en produksjonsbedrift som Hydro med drift døgnet rundt, året rundt, forklarer Iben. – Arbeidsoppgavene kan bli rutinepreget, men vi prøver å være flinke til å rullere mellom oppgavene blant skiftmedlemmene. Slik blir det varierte dager, samtidig som alle blir kjent med alle deler av prosessen og kan steppe inn hvis det skulle være nødvendig, forteller hun. ANBEFALER KJEMIPROSESS OG HYDRO – Jeg kan helt klart anbefale å velge TIP på videregående og gjerne følge min retning og bli prosessoperatør. Kjemiprosessfaget er et stort område som åpner opp for mange muligheter. Du kan for eksempel få lærlingplass innen olje og gass, aluminiumsproduksjon, farmasøytisk industri, bioteknologisk industri, eller meieri og næringsmiddelindustri, forteller Iben. – Det gir trygghet å jobbe i Hydro. Det er en tradisjonsrik og solid bedrift som tar vare på de ansatte og satser på trivsel og godt miljø. Det er veldig viktig når du jobber så tett sammen som vi gjør, flere timer hver dag, flere uker i strekk. Vi som jobber på samme skift føler oss nesten som en liten familie til tider, så Hydro har i høyeste grad lykkes med å skape en god bedriftskultur, avslutter Iben.

HYDRO er et fullt integrert aluminiumselskap med 35 000 ansatte i 40 land på alle kontinenter, med lokal ekspertise, verdensomspennende virksomhet og enestående kompetanse på FoU. I tillegg til produksjon av primæraluminium, valsede og ekstruderte produkter og resirkulering, driver Hydro med utvinning av bauksitt, raffinering av alumina og produksjon av energi, noe som gjør oss til det eneste selskapet som dekker alle områder av den globale aluminiumindustrien. Vi ønsker engasjerte lærlinger som kan være med å produsere fremtidens aluminiumprodukter. Våre mål er å skape et livskraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser og produkter. Vi trenger lærlinger som er nysgjerrige, lærevillige, engasjerte og selvstendige. Hvilke fag vi tilbyr læreplass innenfor vil kunne variere noe fra år til år. Vi har blant annet lærefag innen: • • • • • • • • • • •

Automatiseringsfaget Kjemiprosessfaget Produksjonsteknikkfaget Bilfaget, tunge kjøretøy Yrkessjåførfaget Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Energimontørfaget Laboratoriefaget Logistikkfaget

People Resourcing HR Kompetansesenter Norge E-post: rekruttering.norge@hydro.com www.hydro.no/karriere

91


Solid håndverk

og stolte tradisjoner AAS MEK. VERKSTED

Aas Mek. Verksted AS er et skipsverft spesialisert på utvikling og bygging av brønnbåter og tilbyr også nybygging, ombygging og servicearbeid på de fleste fartøy-typer opp til en største lengde på ca. 100 meter.

egentlig alltid har vært et mer praktisk enn teoretisk menneske. Etter at jeg begynte på Vg1 Teknikk og industriell produksjon, så jeg at karakterene mine forbedret seg i forhold til ungdomsskolen, og jeg begynte rett og slett å like meg på skolen igjen, forteller Lars Håvard som gikk TIP på Gjermundnes vidaregåande skule.

– Jeg var nok ikke helt klar over hvor store skipene Aas Mek. Verksted bygger og renoverer faktisk var, før jeg begynte her og fikk se dem med egne øyne. Det var en skikkelig wow-opplevelse og jeg kunne nesten ikke tro at det var dette jeg skulle få lov å være med på å bygge, forteller 22 år gamle Lars Håvard Lien begeistret.

– Det finnes mange muligheter for industrirørleggere innenfor en rekke virksomheter som blant annet kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og treforedling, forteller Lars Håvard.

STYRTE SEG INN MOT VERFTSINDUSTRIEN Lars Håvard har de siste to årene vært lærling som industrirørlegger hos Aas Mek. Verksted og skal snart avlegge fagprøve. – Jeg valgte denne utdannelsen fordi jeg 92

– Personlig hadde jeg hele tiden en plan om å få læreplass innen verftsindustrien, og primært hos Aas Mek. Verksted. Jeg fordypet meg derfor i sveising, og fag som er relevante for å jobbe på båt og legge rør. Verftsindustrien er en tung, solid og tradisjonsrik næring i Norge, med Aas Mek. Verksted som en god representant med historie helt tilbake til 1911, forteller Lars Håvard.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

VARIERT ARBEID – En typisk arbeidsuke som industrirørlegger på Aas Mek. Verksted er veldig variert, og varierer også i forhold til sesonger og årstider. Ved nybygg av skip er det veldig mye forberedelser i forkant til jobben som skal gjøres, som blant annet å blåse gjennom rørene som kommer ferdiglaget. Når så den «virkelige» jobben begynner, er det legging av rør, trykktesting, sveising, og mye mer. Det er mer enn nok å gjøre, for å si det slik, smiler Lars Håvard. – Og i tillegg kommer alle serviceoppdragene på forskjellige fartøy gjennom hele året. ANBEFALER AAS. MEK VERKSTED – Jeg kan anbefale å bli industrirørlegger dersom du liker mye variert arbeid. Den viktigste egenskapen du behøver for å lykkes er å være nøyaktig, interessert og lærevillig. Da finnes det gode muligheter for deg, forteller Lars Håvard, som selv håper på å kunne fortsette på Aas Mek. Verksted etter at læretiden er over. – Hvis muligheten byr seg etter jeg er ferdig som lærling, håper jeg at jeg kan fortsette hos Aas Mek. Verksted. Det er en god arbeidsplass med kjempegodt samhold og arbeidsmiljø, der forholdet mellom de som jobber på gulvet og de som er i ledelsen er veldig bra. Her kan alle slå av en prat og spøke med hverandre uavhengig av stillingene våre. – På Aas Mek. Verksted spiller vi på lag, jobber hardt, har det sosialt og har god kjemi sammen. Det er en solid vinneroppskrift, avslutter Lars Håvard.

AAS MEK. VERKSTED AS er spesialisert på utvikling og bygging av brønnbåter. Vi tilbyr også nybygg, design og konstruksjon, samt service på de fleste fartøy. Verftet har egne folk på design og konstruksjon. Disse sørger for kontinuerlig utvikling av gode løsninger i tett dialog med våre kunder. Skrog og stålproduksjon skjer i samarbeid med utvalgte verft i utlandet. Alt dette kulminerer i rasjonell og effektiv bygging. Våre ansatte er høyt kvalifiserte fagfolk med lang erfaring innen skipsbygging. Vi har et mål om å levere produkter av høyeste kvalitet, ned til minste detalj. Vi ønsker alltid å ligge ett steg foran. Dette oppnår vi gjennom solid håndverk, og ved å holde oss oppdatert på ny teknologi. Aas Mek. Verksted eies og drives i dag av tredje og fjerde generasjon. Vi har planer om å sette standarden for fremtidens skip, også i kommende generasjoner.

Kontaktinfo: Aas Mek. Verksted AS Buktavegen 50, 6390 Vestnes Telefon: +47 71 18 98 00 E-post: office@aasmek.no Nett: www.aasmek.no

93


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass

For å få komme inn på jobbintervju må du få arbeidsgiver til å bli oppmerksom på deg. I de fleste tilfeller må du sende inn en skriftlig søknad på stillingen du søker på. Hver søknad bør være skreddersydd for den jobben du søker på. Før du skriver søknaden er det derfor viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen.

94

EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : INNLEDNING Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person. HOVEDDEL Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner.


AVSLUTNING En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN: • Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Har du besvart alt? Er den overbevisende?

• Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer. • Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en. • Inneholdt stillingsutlysningen referansenummer? Har du husket å merke søknaden? • Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

95


Slik lager du en god CV

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på. EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse • Bruk Word- eller PDF-format PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner

96

UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.


SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig. IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person.

du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. • Dersom du bestemmer deg for det siste kan

97


Å ta et karrierevalg for resten av livet når man er 14–20 år, er ikke alltid like lett. Skoleboka Muligheter skal hjelpe elever og studenter til å kunne ta et godt valg. Derfor ønsker vi å veilede leserne til å gjøre gode og fornuftige utdanning- og yrkesvalg, gjennom realistisk og ærlig informasjon direkte fortalt av elever, studenter eller ansatte i de aller fleste bransjer. I Skoleboka Muligheter kan leseren la seg inspirere av profilerte bedrifter, organisasjoner, offentlige etater og utdanningsinstitusjoner som vil fortelle om sin virksomhet, hva som forventes av deg, og hvorfor du skal ta nettopp dette valget.

Profile for Muligheter

Muligheter Møre og Romsdal 2019  

Muligheter Møre og Romsdal 2019