__MAIN_TEXT__

Page 1

1


2

Muligheter Møre og Romsdal 2018 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Møre og Romsdal til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Møre og Romsdal 2018 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


d l o

h n n

I

Møre og Romsdal – utfordringer og muligheter

4

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen

6

Slik blir du superstudent

8

Slik får du drømmejobben

10

Slik søker du videregående og høyere utdanning

12

Slik skriver du søknad og CV

16

Studieforberedende

20

Høyere utdanning

30

Folkehøgskoler

36

Bygg- og anleggsteknikk

42

Kreativt

46

Elektrofag

52

Helse- og oppvekstfag

58

Naturbruk

64

Restaurant- og matfag

72

Service og samferdsel

78

Teknikk og industriell produksjon

84

3


Møre og Romsdal

– utfordringer og muligheter

Møre og Romsdal er et stort industrifylke med internasjonale bedrifter. Det finnes store muligheter, hvis du våger å satse og gripe dem! Men vær bevisst på at det også finnes utfordringer. Med 265 290 innbyggere, noe som tilsvarer 5,1 prosent av Norges totale befolkning, er Møre og Romsdal landets 8. største fylke målt i innbyggertall. Folketallet i Møre og Romsdal har økt med omtrent 20 000 innbyggere det siste tiåret, en vekst på 8,3 prosent. Statistisk Sentralbyrå anslår at innbyggertallet i 2030 vil være rundt 290 440. Det betyr en vekst på 9,5 prosent i 14-års perioden fra 2016 til 2030. Det gir muligheter, men det er også utfordringer. Møre og Romsdal har i lang tid vært blant fylkene med lavest arbeidsledighet. Slik har det ikke vært de siste årene, men ting begynner igjen å se lysere ut over hele landet. Sammenligner man næringsstrukturen i fylket med

4

næringsstrukturen i landet forøvrig, ser man at Møre og Romsdal har en høyere andel sysselsatte i sekundærnæringene og i jordbruk, skogbruk og fiske, og helse- og sosialtjenester. På landsbasis er derimot en høyere andel sysselsatt innen servicenæringene, offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, og personlig tjenesteyting. Fallet i oljeprisen, som startet sommeren 2014, har påvirket arbeidsmarkedet i Møre og Romsdal. Fra 2014 til 2015 (4. kvartal) falt sysselsettingen med 3,1 prosent eller 4142 sysselsatte. Nedgangen var størst i næringene som enten direkte eller indirekte er knyttet til oljeindustrien. I prosent var nedgangen størst innen bergverkdrift og -utvinning, mens i rene tall var nedgangen i antall sysselsatte størst i industrien. Bare tre næringer vokste i perioden. Det var innen offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, innen helse- og sosialtjenester, og innen personlig tjenesteyting. Men det finnes også lyspunkt. Norge eksporterte sjømat til en verdi av 74,5 milliarder kroner i 2015. Dette er åtte prosent, eller 5,7 milliardar kroner, mer enn året før. Møre og Romsdal stod for hele


22 prosent av sjømateksporten målt i verdi, og 19 prosent av volumet. I 2015 utgjorde dette 16,6 milliarder kroner og 488 000 tonn. Dette er en eksportøkning på syv prosent eller 1,1 milliardar kroner sammenlignet med 2014. Havbruk har blitt en viktig næring for norsk sjømateksport, der laks er den viktigste arten. I 2015 ble det eksportert laks for 47,7 milliarder kroner, en økning på ni prosent eller 3,9 milliarder kroner sammenlignet med 2014. Dette er den høyeste eksportverdien av laks noen gang, og skyldes i hovedsak en sterk etterspørsel i det europeiske markedet, samt en svak kronekurs. For Møre og Romsdal var verdien av eksport fra havbruksnæringen på 6 milliarder kroner, en økning på 33 prosent eller 1,5 milliarder kroner. Det totale volumet endte på nesten 180 000 tonn, en økning på 34 prosent eller 46 000 tonn.

ny teknologi. Det er derfor ikke tilfeldig at Møre og Romsdal har Norges mest innovative næringsliv når det gjelder innovasjon i eksisterende bedrifter. Hva betyr dette for deg som elev? I første omgang at du må fullføre videregående opplæring! Fullfører du videregående opplæring står du mye sterkere rustet i møte med fremtidens arbeidsmarked og næringslivets behov. Hvis du satser, finnes det muligheter i Møre og Romsdal. Lykke til med ditt utdanningsvalg!

Maritim næring med underleverandørene er en viktig motor for næringslivet, og flere aktører ble hardt rammet som følge av svingningene i markedet. Men industrien i Møre og Romsdal har gang på gang vist en enestående omstillingsevne og kjennetegnes av innovasjon og vilje til å ta i bruk

5


Foto: Marte Garmann

Velg utdanning

med hodet og med hjertet KUNNSKAPSMINSTER TORBJØRN RØE ISAKSEN

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister siden 2013. Som øverste ansvarlig for skole og utdanning i Norge var han villig til å dele noen tanker og råd med Muligheters lesere. – Jeg håper den dagen jeg ikke er minister lenger at jeg kan se tilbake på at vi styrket lærernes stilling i skolen og gjenreiste faglæreren, forteller ministeren. – Det er mye viktig vi jobber med. Kampen mot mobbing, et løft for realfag og å få ned frafallet 6

i den videregående skolen er viktige oppgaver. Men det aller viktigste er kanskje tidlig innsats i skolen. Vi må hjelpe flere elever tidligere enn i dag, forteller ministeren. OM FRAFALL – Frafall er et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, forteller ministeren. – Det er stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og det er en klar sammenheng mellom frafall og arbeidsledighet, helseproblemer og sosiale problemer senere i livet. Satsing mot frafall er derfor


en av regjeringens viktigste prioriteringer, forklarer ministeren. – Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og derfor setter vi i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette. Høsten 2014 lanserte regjeringen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid. OM YRKESFAG I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent. Ministeren er klar på at nivået må økes. – Om lag halvparten av hvert kull velger yrkesfag, og det er bra. Problemet ligger først og fremst i at bare om lag halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører utdannelsen. Samtidig må vi få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene et fagbrev gir. Det er et stort behov for faglært arbeidskraft, og det behovet vil bare bli større i årene som kommer, forklarer ministeren. – Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 17 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og vi har innført en merkeordning for bedrifter som har lærlinger. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser ble signert 14. mars i 2016. – Vi må sørge for at de ungdommene som søker seg til yrkesfag hvert år, får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter. I dag er det noen elever som får opplæring i fag som arbeidslivet ikke verdsetter eller har bruk for. Vi gjennomgår nå alle yrkesfagene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å bidra til at de holder en høy faglig kvalitet. Dette arbeidet gjør vi sammen med partene i arbeidslivet, som ofte vet best hvor skoen trykker, forklarer ministeren.

i media begynt å snakke om at Norge lider av en «mastersyke» – at for mange tar mastergrader og at kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet er for høye. Dette synet deler ikke ministeren. – Jeg mener ryktene om en såkalt «mastersyke» er betydelig overdrevet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere, ikke at for mange har mastergrad. – I debatten om «mastersyke» er ofte behovet for fagarbeidere satt opp mot det økende antallet som tar mastergrad. Det mener jeg blir feil. Hvis vi ser på SSB sin framskriving om fremtidig kompetansebehov, så ser vi at det er et klart behov for å utdanne folk i begge grupper, mens behovet for ufaglært arbeidskraft faller. OM EGEN STUDIETID OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TA ET VALG Den unge Torbjørn Røe Isaksen studerte på Universitetet i Oslo og tok både en master i statsvitenskap og en cand. Mag. med idehistorie og medievitenskap i tillegg. Men på spørsmål om han var en flittig student, svarer ministeren litt nølende. – Tja. Jeg var en ivrig student, det var jeg, men jeg brukte mindre tid på studiene enn jeg burde, særlig de siste årene da jeg også var leder i Unge Høyre. Å begynne å studere var likevel en oppvåkning, og særlig det å komme inn i et faglig fellesskap hvor alt ble diskutert og belyst var veldig givende. Ministeren har også noen gode studieråd og anbefalinger til deg som nå skal velge yrke, videregående opplæring eller høyere studier. – Jeg får si som min far: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Jeg tror det lønner seg å starte tidlig med studiene og ikke bare ta skippertak. Og så må man involvere seg i de faglige fellesskapene og snakke med andre elever eller studenter. – Og når det gjelder videre valg er mitt beste råd; velg utdanning med både hodet og hjertet!

OM PÅSTANDEN AT FOR MANGE TAR MASTERGRAD En del samfunnsaktører og kommentatorer har 7


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 8


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

9


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 10


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

11


Slik søker du videregående opplæring HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

• Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 • Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

• Søkere med vedtak om utvidet tid

SLIK SØKER DU

• Søkere som nylig har kommet til Norge

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

• Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. Du kan ikke søke via Internett etter at søknadsfristen er gått ut. Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom vigo.no. SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars

• Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

• Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar

Lurer du på om du kommer inn under ordningen om fortrinnsrett eller særskilte behov? Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon.

• Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar

Les mer på vigo.no og vilbli.no

• Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

12

HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV?


Slik søker du høyere utdanning

Til de fleste utdanninger på universiteter og høgskoler søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet.

SØKNADSFRIST OG VIKTIGE DATOER

avsluttes i år. Hvis du fullfører videregående skole denne våren så må du altså ettersende vitnemålet ditt innen 1. juli.

1. FEBRUAR:

Søknadstjenesten åpner. Fra og med denne datoen kan du søke om studieplass 1. MARS:

Søknadsfrist for søkere til Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med videregående utdanning fra land utenfor Norden, og søkere som ønsker realkompetansevurdering. 20. MARS:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars. 15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. En stund etter at du har søkt så får du tilsendt et omslagsark fra Samordna opptak. Dette skal fylles ut og returneres til det lærestedet du får beskjed om i brevet. Husk å legge ved rett kopi av vitnemål. Hvis du har vært på folkehøgskole, gjennomført førstegangstjeneste/ siviltjeneste eller liknende så må det også sendes med en attest som bekrefter dette.

På nettsiden www.samordnaopptak.no finner du informasjon om Samordna opptaks tjenester, søknadsprosedyrer, læresteder og studier, frister, krav for å bli tatt opp osv. Du finner også oversikt over fjorårets poenggrenser.

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut og nye søkere kan forhåndsregistrere seg med personalia. 20 JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene. 20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. 26. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen du er tildelt så mister du plassen. For å takke ja til plassen så må du logge deg inn hos Samordna opptak. 29. JULI:

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

10. MAI:

FRA 4. AUGUST:

Frist for å laste opp dokumentasjon viss du har søknadsfrist 15. april.

Lokale suppleringsopptak. Høgskolene/ universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

1. JULI:

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men altså endre rekkefølgen på de studiene du satte opp i nettsøknaden du sendte inn senest 15. april. 1. JULI:

Frist for å ettersende vitnemål fra skolegang som 13


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

14


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

15


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Før du skriver en søknad er det viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: INNLEDNING

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom. • Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, selvfølgeligheter og for mye detaljer.

unngå

Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.

• Faktainformasjon om studiepoeng kurskoder hører hjemme i CV-en.

HOVEDDEL

• Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?

Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner. AVSLUTNING

En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. 16

SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN:

og

• Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen. Kilde: nav.no


Slik lager du en god CV EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider. • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse. • Bruk Word- eller PDF-format. PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på.

IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person. VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. Dersom du bestemmer deg for det siste kan du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner.

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere eller andre som kjenner deg. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden. Kilde: nav.no

SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig.

17


18


19


“ Stay hungry. Stay foolish. Steve Jobs

20


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 21


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg!

27 m x 36 m) og full handballbane med parkett. I tillegg er det stort og godt utstyrt styrkerom i hallen, kjøkken, flott garderobeanlegg og undervisningsrom med nydeleg utsikt.

Framnes KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden nær regionsenteret Norheimsund i Hardanger, ikkje langt frå Bergen.

Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

KREATIV OG AKTIV FRITID. Skulen har mellom anna dobbel sandvolleyballbane og kanoar/kajakkar. Kombinert med spektakulær hardangernatur og eit aktivt kulturliv i kommunen ligg alt godt til rette for ei aktiv fritid. Skulen har også tilsett fleire miljøarbeidarar, som skapar mykje aktivitet. NY IDRETTSHALL. Skulen har ny idrettshall. Framnes Arena, som vart innvigd 16. juni i år, har mellom anna fotballbane med krøllgras (om lag 22

STOLT HISTORIE. Frå 1897 og heilt fram til midten av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande skule med internat.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU DEG TIL FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Anders Emil Midtgård Matre (18) | Matre i Masfjorden | VG3, idrett 1. Medan eg gjekk på ungdomskulen, vitja eg bror min som då gjekk på Framnes. Eg vart overvelda av dei imøtekommande smila, og miljøet verka svært godt. Eit godt skuletilbod, utruleg vakker plassering, og eit innbydande miljø gjorde at eg søkte. 2. Det eg likar best med Framnes er kjensla av at alle kjenner alle. Det er lite skilje mellom trinna, og ein kan slå av ein prat med dei ein har rundt seg. Elevane inkluderer einannan og samhaldet er godt. Eg vågar å seia at miljøet her er heilt unikt! Malin Haughom (17) | Øksnes i Vesterålen | VG2, idrett 1. Først og fremst fordi det er ein kristen internatskule med idrettsline. Men eg hadde også høyrt veldig mykje bra om skulen frå venner og familiemedlemmer som har gått eller går på Framnes. Eg har ein bror som går siste året på Framnes, han hadde stor innverknad på skulevalet. På ungdomskulen sakna eg eit større miljø, difor var Framnes freistande. 2. Fellesskapet! Folk er snille og støttar kvarandre, og ein kan vera seg sjølv. Eg har fått mange gode og solide venner. Elles synes eg det er en utruleg bra skule. Morgonsamlingane er veldig koselige! Marie Bø (18) | Asker | VG3, studiespesialisering

FRAMNES KVGS – ein skule for fellesskap, framtid og vekst Framnes er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes tilbyr studieførebuande utdanningsprogram: 1. Idrettsfag: Her kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, toppidrett eigen idrett (ta kontakt med skulen), breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett ski og volleyball. 2. Studiespesialisering: Her kan ein velja mellom dei to programområda realfag (matte, fysikk, kjemi og biologi), og språk, samfunnsfag og økonomi (engelsk, media og informasjonskunnskap, sosiologi, sosialkunnskap og psykologi). I tillegg kan ein velja eitt programfag frå idrettsfag: fotball eller friluftsliv. Framandspråk: Tysk og spansk.

1. Fordi eg ville å prøva korleis det var å gå på internatskule, og så hadde eg høyrt mykje godt om miljøet her! I tillegg har eg slekt i Vikøy, der skulen ligg.

Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse.

2. Det beste med Framnes er det gode miljøet og alle dei bra folka. Internatlivet og den vakre naturen er også store plussfaktorar.

Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no

23


Mer enn NLMVGS

bare skole

Å bo på internat på NLMvgs-skolen Sygna hadde flere fordeler enn å bo og gå på skole hjemme, mener 16 år gamle Sebastian Hjulstad fra Mo i Rana. Han stortrives i et faglig sterkt, sosialt og kristent fellesskap på skolen. Sebastian Hjulstad (16) begynte på Sygna vidaregåande skule høsten 2016. Lenge vurderte han å gå på skole hjemme i Mo i Rana, men flere faktorer overbeviste han om at Sygna i idylliske Balestrand i Sogn og Fjordane var det rette valget. HEAD START PÅ VOKSENLIVET – Det er helt topp å bo på internat. En blir mer selvstendig og en lærer hvordan en skal leve som voksen, forteller en entusiastisk Sebastian. – Du får på en måte en head start på voksenlivet eller fremtidig studietid. Da flytter jo de aller fleste hjemmefra uansett for å bo på hybel og for å studere i en annen by, resonnerer han. 24

ET EGET LITE SAMFUNN – Jeg var selvfølgelig litt nervøs før jeg skulle flytte på internat, men det gikk ganske bra. Jeg ble veldig godt tatt imot både av lærere og eldre elever, forteller Sebastian. Balestrand er en liten og koselig bygd i en kommune med ca. 1 300 innbyggere. Når ca. 150 av de 170 elevene bor på skolens internat, utgjør disse derfor en stor del av befolkningen. – Det tok ikke lang tid før jeg ble veldig mye bedre kjent med øvrige beboere og elever. Skolen er på mange måter et eget lite samfunn. Vi er for det meste alle venner og trives godt i lag og vi får også ganske god kontakt med lærerne, forteller Sebastian. MER ENN BARE SKOLE Sebastian som går studiespesialisering, setter stor pris på det faglige opplegget skolen tilbyr. – Lærerne er tilstede og ser deg. På Sygna har du alle forutsetninger for å lykkes med målene du setter deg, forteller Sebastian.


STUDIEFORBEREDENDE

– Men selv om man bor på skolen, handler livet om mer enn bare skole, mener Sebastian. – I tillegg til det faglige får du ta del i et sterkt sosialt og kristent fellesskap, noe som selvfølgelig bare forsterkes når man bor på samme bygg eller bare kort vei fra sine venner. Lærerne er også mer enn bare lærere. De blir omsorgspersoner for oss og ofte arrangeres det sosiale aktiviteter etter skoletid. EKSKURSJONER Sebastian ser ellers spesielt fram til de faste ekskursjonene som Sygna VGS arrangerer. – De som går formgivning eller helse og oppvekstfag har de siste årene reist til Roma i VG3, mens de som går studiespesialiserende har reist til New York eller Washington. Elevene på idrettsfag har blant annet hatt treningsopphold på Lanzarote, i tillegg til flere mindre ekskursjoner og overnattingsturer, avslutter Sebastian. OM SYGNA VGS Sygna vidaregåande skule er en kristen friskole tilknyttet NLMvgs som tar opp elever fra hele landet. Skolen ligger i Balestrand i Sogn og Fjordane og har god kommunikasjon både østover mot Oslo, sørover mot Bergen og Stavanger, samt nordover mot Ålesund og videre.

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Dette er skolene våre fra nord til sør: • Nordborg VGS • Val VGS • Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas

Sygna vgs tilbyr følgende studieretninger:

• Lundeneset VGS

• • • • • • •

• Kristen VGS Haugalandet

Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Studiespesialisering m/formgiving Påbygging til generell studiekompetanse

Hvis du har spørsmål, send en mail til sygna@sygna.vgs.no eller ring 57 69 45 00.

• Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Hans Nielsen Hauge VGS • Drottningborg VGS Nett: www.nlmvgs.no

25


I hjartet av

skapargledebygda

SYKKYLVEN VGS

Ved Sykkylven vidaregåande skule møter du engasjerte, oppdaterte lærarar som vil elevane vel. Vi er ein velutstyrt skule med moderne naturfagsrom, robotar og ein omfattande maskinpark. Sykkylven vgs er ein skule i tida – og for framtida. IF YOU CAN DREAM IT, YOU CAN DO IT – If you can dream it, you can do it, sa Walt Disney. Dette erfarer ein stor del av våre elevar gjennom Ungt entreprenørskap. Det å drive ei bedrift gjennom eit skuleår inneber både frustrasjon og hardt arbeid, men aller mest kjensla av meistring, teamarbeid og praktisk læring. Ungdomsbedrift er kjekt! UTVIKLA EIT BRETTSPEL Lene, Andrea og Henriette starta saman med to andre elevar ungdomsbedrifta Bygdereisa UB. – Det var veldig morosamt, det var noko anna enn å sitje bak pulten og høyre på læraren 26

snakke. Vi får lære meir praktiske ting enn det vi vanlegvis gjer, vi får prøve oss på yrkeslivet og oppleve korleis det er å vere gründer, fortel Andrea. – Vi bestemte oss tidleg for å satse på ein lokal marknad og at innbyggjarane i Sykkylven skulle vere målgruppa vår, fortel Andrea. - Vi fekk ideen om å lage eit brettspel der du kan reise rundt i bygda og lære om dei ulike plassane. Gjennom spørsmål og oppgavekort vil kunnskapane dine bli testa, fortel Henriette. – Nettverksbygging har vore viktig, det er mykje som skal til for å få eit slikt produkt i hamn. Vi fekk kontakt med andre bedrifter som mellom anna driv med 3D-printing, klistermerker eller trykk. Gjennom Ungt entreprensørskap får ein innsikt i korleis samfunn og næringsliv faktisk fungerer og kva som skal til for å få det til, fortel Lene. – Salet gjekk også over all forventing. Det har blitt tent ein liten gründergnist i meg, fortel Lene.


STUDIEFORBEREDENDE

Henriette er enig: – Ja, eg har allereie undersøkt moglegheiter for masterstudie i entreprenørskap, så dette har gitt meirsmak, bekrefter Henriette. REIS UT I VERDA Har du reiselopper? Kvart år sender Sykkylven vgs fleire elevgrupper ut i verda for å jobbe med spanande prosjekt i lag med ungdommar frå andre land. Dei besøker også oss, og dermed får vi god tid til å knyte vennskapsband og skape minner for livet! HUSET - VÅRT PUSTEROM HUSET er eit koseleg lite lokale i Sykkylven sentrum, der vi har flytta inn med ein ambisiøs visjon om å skape ein unik møteplass mellom skulen vår og bygda – samstundes får vi ein alternativ læringsarena for elevane ved skulen.

SYKKYLVEN VIDAREGÅANDE SKULE er ein kombinert skule med knappe 300 elevar. Stor nok til mangfald, men liten nok til eit inkluderande fellesskap på tvers av linjer og trinn. Skulen har utdanningsprogram innan studiespesialisering, helse- og oppvekstfag, teknikk- og industriell produksjon, samt elektrofag. Vi har ambisjonar om at elevane skal utvikle seg både fagleg og sosialt medan dei går på Sykkylven vgs. Her er det rom for at alle er forskjellige og lærer på ulike måtar, men vi forventar at elevane bidrar positivt til eit godt lærings- og skulemiljø. Eit raust fellesskap gir godt klima for læring! På ein liten skule som vår, er det rom for høg grad for elevmedverknad. Elevråd og Skulemiljøutval blir tatt med på råd, saman er vi krutt!

HUSET rommar mykje. I fyrste etasje har vi ein liten butikk og kafè der vi sel produkt som ungdomsbedriftene ved skulen har laga. Vi har ope i skuletida, og elevar står bak disken og serverer dagens lunsj. I andre etasje, har vi eit møterom og mange ekstra bord. Her kan elevar samlast til sosialt samvær eller skulearbeid på kveldstid.

Kontaktinfo: Sykkylven vidaregåande skule Kyrkjevegen 6, 6230 Sykkylven Telefon: (+47) 70 25 57 00 E-post: sykkylven.vgs@mrfylke.no Nett: www.sykkylven.vgs.no

27


– Å nei!

Dagen er allereie over! VESTBORG VGS

– Vil du vere elev og lære i eit godt læringsmiljø? Vil du vere trygg som menneske? Dersom du kan svare ja på desse to spørsmåla, så er Vestborg vidaregåande skule på Stranda på Sunnmøre eit veldig godt alternativ!

– Vestborg er en internatskule. Det tyder at ein kan bu på skulen, og at det i matsalen vert servert mat fire gonger dagleg. Fordelen med internatskule er at ein kjem mykje tettare på kvarandre enn på andre skular. Det gjer det lett å finne på ting i lag med venene sine. Å vere Vestborg-elev er rett og slett toppers! EN UNIK SKOLE

«Å NEI! DAGEN ER ALLEREIE OVER» Slik skildrar Yrjan Stave Klokk, Sykkylven, det å være elev ved Vestborg vidaregåande skule på Stranda. – Når kvelden kjem, tenker eg ofte: «Å nei! Dagen er allereie over». Eg stortrivest på Vestborg! Årsaka til det gode miljøet ved skulen trur eg kjem av dei kristne verdiane Vestborg byggjer på. Eg opplever fellesskapet og nestekjærleiken her veldig sterk. Ja, eg ser på elevane og personalet som min andre familie! Sander Sørli, Måndalen, går i VG3 og er klassekamerat med Yrjan. 28

Det unike ved skolen er kombinasjonen av


STUDIEFORBEREDENDE

kristne verdiar og internat. Yrjan og Sander legg også vekt på særtrekk ved Vestborg som skule. – For det første så stiller lærarar opp på eiga fritid for å støtte oss med leksearbeid under studietid og leksehjelp på ettermiddagstid. – For det andre så gjer det at vi bur på internat at vi elevar kan jobbe tett saman om skulearbeidet – til dømes når vi skal øve til prøver. – For det tredje så står klasseromma, der vi kan gjere skulearbeid, til disposisjon på ettermiddags- og kveldstid. – For det fjerde er undervisninga strålande. Ein av de viktigaste faktorane for god læring er relasjonen mellom elev og lærer, og på Vestborg er denne relasjonen SÅ god! Både lærarane, og personalet elles, er som reserveforeldre for oss! seier dei to nøgde Vestborg-elevane.

VESTBORG VIDAREGÅANDE SKULE har rundt 90 elevar og ligg midt mellom dei vakre Sunnmørsalpane. Skulen har studieretningane studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. Vestborg tilbyr programfag innan: • • • •

Realfag Språk Samfunnsfag og økonomi Breiddeidrett

Fra og med hausten 2018 tilbyr skulen ny idrettslinje med fokus på friluftsliv. For dei som vil meir, så tilbyr skulen:

På Vestborg er relasjonen mellom elevar og lærarar tett og god.

SAMHOLD Det at Vestborg er ein internatskule gjer at elevane bur og et måltida sine på skulen. Denne fellesskapen gjer at elevane blir kjende med kvarande på ein nærare måte enn på andre skular. – Vi blir som ein heil familie, og i eit sånt miljø får vi vere oss sjølve. Vi opplevar at medelevar tar vare på kvarandre på ein heilt unik måte, seier Yrjan og Sander. PS! NY IDRETTSLINJE MED FOKUS PÅ FRILUFTSLIV Frå og med hausten 2018 startar ny idrettslinje med fokus på friluftsliv ved Vestborg vgs. Les meir på heimesida vår!

• Internasjonalt program med studietur til Tanzania • KRIK-program med idrettsog friluftsaktivitetar med det fantastiske sunnmørslandskapet som bakteppe. Statens lånekasse for utdanning har gode lån- og stipendordningar for bortebuarar. Vestborg ønskjer å være ein heim der du kan trivast og utvikle deg positivt. Det er meir enn bare ein skule! Dei fleste av elevane våre bur på skulen, og internatlivet er noko for seg sjølv. Det kan være tryggare og betre å bu på internat enn å bu på hybel. Måltida vert serverte i matsalen, og tilsynspersonale er i miljøet òg etter skuletid. Vestborg er en del av NLMvgs og er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband: www.nlmvgs.no

Nett: www.vestborg.no

29


SPORT MANAGEMENT

Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport management, juss, samfunnsfag og IT.

www.himolde.no


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.regjeringen.no/no/tema/ utdanning/hoyere-utdanning/

31


Arbeid for menneskers helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Er du interessert i realfag, medisin eller psykologi og vil jobbe med mennesker? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente polske og tsjekkiske universiteter som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI OG FARMASI I POZNAN, POLEN Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA32

lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det


HØYERE UTDANNING

anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. De får gleden av å bo i en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden. Norske studenter i Gdansk nyter godt av direkte flyruter til mange norske byer. MUG fortsetter byggingen av flere nye sykehusbygninger som fra 2020 skal utgjøre University Clinical Centre. En ny sportshall skal stå ferdig i 2018, så campus blir stadig mer moderne. MEDISIN OG TANNLEGE I PRAHA, TSJEKKIA Første medisinske fakultet ved Charles University i Praha tilbyr både medisin- og tannlegestudier på engelsk. Praha er en fantastisk gammel storby med en spesiell atmosfære som tiltrekker hele sju millioner turister hvert år! Karlsuniversitetet er et av Europas eldste universiteter med historie helt tilbake til 1348. Studentene kommer fra hele verden til dette eldste og største medisinske fakultetet i Tsjekkia. Universitetet utfører avansert forskning og tilbyr det siste innen medisinsk teknologi og mange forelesere med internasjonal erfaring. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Vil du heller studere menneskets psyke og atferd? Da kan det femårige psykologistudiet ved Warsaw International Studies in Psychology (WISP) være noe for deg. Studiet gir deg muligheten til å velge mellom mange ulike valgfag og mellom flere ulike spesialiseringsretninger. WISP tilbyr kliniske spesialiseringer, men dette vil ikke nødvendigvis gi autorisasjon som klinisk psykolog i Norge etterpå. Psykologistudenter i Polen, Psykologiforbundet og Agder Vitenskapsakademi jobber med denne saken. En mastergrad fra WISP vil uansett gi spennende jobbmuligheter innen felter som terapi, organisasjonspsykologi og forskning.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI sitt inntakskontor arbeider for deg som er interessert i medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Våre tre veiledere gir deg den informasjonen du trenger for å kunne velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences (PUMS): • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk (MUG): • Medisin, 6 år Charles University, First Faculty of Medicine, Praha • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år University of Warsaw (WISP): • Psykologi, 5 år (master)

Kontaktinfo: Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: study-poland@uia.no Nett: www.medicalstudies.no www.facebook.com/Agder. Vitenskapsakademi

33


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

34

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole og 393-timer norsk fra videregående (bokmål, nynorsk og muntlig), så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

35


“ Allting er

lett, bare man kan det. Ukjent

36


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

37


Folkehøgskole

er gull verdt

FOLKEHØGSKOLENE

– Folkehøgskole er et flott springbrett for å flytte hjemmefra, uansett hvor man flytter. Erfaringen fra folkehøgskolen har gjort at jeg lettere takler uforutsette situasjoner som kan oppstå, og jeg er mye mer sikker på meg selv, sier Anniken Live Ilaug.

ET FRIÅR, MEN IKKE ET ÅR FRI. – Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville gjøre videre, og jeg kjente at jeg ikke var klar for å gå rett på videre utdanning med en gang, sier Anniken. Valget om folkehøgskole ble derfor enkelt.

Anniken, som kommer fra Vormsund i Akershus, gikk på Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad før hun flyttet til England. I dag studerer hun psykologi på Universitetet i Winchester, like utenfor London.

– Det var også veldig fristende å prøve å bo hjemmefra for første gang, under ordnede former, legger hun til.

– Folkehøgskoleåret har gjort hele opplevelsen med å flytte til utlandet mye lettere og mer behagelig enn jeg tror det hadde vært hvis jeg hadde dratt rett etter videregående, sier Anniken. – På folkehøgskole lærer man mye om å være selvstendig. Man bygger opp selvtilliten og lærer seg å respektere andre. Det gjør det lettere å venne seg til nye kulturer og meninger, sier hun. 38

– Jeg hadde hørt fra bekjente at de syntes folkehøgskole var topp og et kjempefint alternativ. Det virket som akkurat det jeg trengte. Et friår, men ikke et år fri, sier hun.

På Haugetun folkehøyskole falt valget på linjen Sang, Scene og Studio. Selv om året på folkehøgskole viste Anniken at musikken bare skulle fortsette å være en hobby, angrer hun ikke på valget av linje og skole. – Jeg lærte meg mye om å vise respekt og tålmodighet overfor andre. Å bo sammen i en slik «boble» er ikke alltid like lett. Det krever at man ser hverandre og respekterer alle for dem de er.


FOLKEHØGSKOLER

– Sammen med dette fikk jeg god erfaring i å kommunisere med forskjellige mennesker i ulike situasjoner. Jeg lærte meg å være mye mer selvstendig, og fikse opp i problemer selv. Jeg lærte mye om å akseptere meg selv for den jeg er, og jeg fikk også mye mer selvtillit - både når det gjaldt å utøve musikk, og generelt sett, understreker Anniken.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 500 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

– Jeg ønsket å oppleve noe annet enn Norge, og studier i utlandet var en perfekt måte for meg å gjøre dette på, sier Anniken.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

– Jeg har alltid hatt en tiltrekning mot England og hadde hørt mye bra om psykologistudiene i Winchester. I tillegg er det jo supert å lære seg å snakke engelsk flytende, og det er et pluss at det er ganske lett å komme seg hjem, forklarer Anniken, som trives veldig godt som student på universitetet i Winchester.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

– Faglig lærte jeg mye innenfor musikk, scene og studio. I tillegg lærte vi mye om menneskerettigheter, livredning, politikk og religion gjennom lørdagsundervisning, kveld/morgenmøter og gjesteforedrag, sier Anniken. TRYGG START. - Jeg møtte masse herlige folk, og ble kjent med min beste venninne her. Vi satte opp musikaler, dro på turné, reiste til New York/New Orleans, og som hel skole dro vi på dagsturer og opplevde utrolig mye spennende og morsomt sammen, ramser hun opp. Etter folkehøgskoleåret var hun klar for å reise lenger bort.

- Vi har gode erfaringer med tidligere folkehøgskoleelever fra Norge, sier David Street, rekrutteringsansvarlig for internasjonale studenter ved universitetet. Han oppfordrer alle som er litt usikre på hvilken vei de skal velge etter videregående til å gå på folkehøgskole. Vi vet at det passer både for dem som trives på videregående, og for de som er skoleleie, understreker han.

39


- Folkehøgskolen er

et viktig pusterom

FOLKEHØGSKOLENE

– De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana. – Skolen har 1 200 elever, og med arbeid i videregående skole siden 1973 har Espenes solid erfaring i veiledning. – Dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han. LØFT BLIKKET MOT MULIGHETENE – Min oppfordring til elevene blir derfor at de skal se gjennom alle mulighetene de har. Man 40

må virkelig ikke starte rett på studier etter videregående. Noen bør jobbe litt, andre ønsker å reise, og noen vil for eksempel på folkehøgskole, sier Espenes. –Jeg pleier alltid ha brainstorming med elevene i klassene for å åpne litt mer opp for blikk på alle muligheter, sier han. Karriereveiledningen starter allerede i førsteklasse, mens den intensiveres i løpet av det siste året på videregående. Espenes er inne i alle klasser for å informere om studiemuligheter, i tillegg til at den enkelte elev har rett på en egen samtale. Veldig mange velger det. – I plenumsøktene mine informerer jeg om folkehøgskoler, førstegangstjeneste, universiteter og høgskole, sier Espenes. PERSONLIGHETSUTVIKLING PÅ FOLKEHØGSKOLE – Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE •

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, ifølge en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2016.

omgivelser, sier Espenes. – Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han. Å reise et stykke hjemmefra og møte andre miljøer mener han også er sunt. – Folkehøgskoleåret handler mye om møtet med andre ungdommer på din egen alder. Å skape relasjoner til nye mennesker fra andre miljøer, andre kulturer, tradisjoner eller andre land, gjør at man får et litt mer objektivt syn på mennesket. Det tror jeg er sunt, sier Espenes. – I tillegg er det å komme et stykke hjemmefra og samtidig bo trygt et veldig stort pluss. For den enkelte er det godt å utvikle seg i et miljø hvor man føler seg trygg, det første året man bor for seg selv. Og så det er bra for foreldrene å vite at de blir tatt godt hånd om, sier han. DYKTIGE FORMIDLERE Det er tidligere folkehøgskoleelever som har gitt Espenes tro på skoleslaget. – For mange år siden hadde vi besøk av en student. Selv om han var i ferd med å fullføre sin masterutdanning, kunne han fortelle at det året som hadde gitt han mest var det året han gikk på folkehøgskole, forteller Espenes. – Historien hans beit jeg meg fast i, og siden den gang har jeg fått øynene opp for folkehøgskolen, sier han. – Det var rett og slett en skolelei gutt som fant igjen gnisten sin på folkehøgskolen!

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

41


FOTO GAUTE B. IVERSEN

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

43


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer. 44

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

45


“ Creativity is

the greatest expression of liberty. Bryant H. McGill

46


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Du som velger Medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

47


Blomsterdekoratør Verdas vakraste yrke

ØRSTA VGS

Er du ute etter eit yrke som er kreativt, inspirerande og vakkert? Då er eit skuleår på blomsterdekoratørlinja ved Ørsta vidaregåande skule noko for deg. Ørsta vidaregåande skule er den einaste skulen i Møre og Romsdal som tilbyr faget Vg 2 Blomsterdekoratør. Ein blomsterdekoratør arbeider med vakre blomster til mange ulike høve, som fødsel, bursdag, dåp, bryllaup og gravferd. Kompetansen til ein blomsterdekoratør kan også nyttast i større samanhengar, til dekor i bedrifter og ved store arrangement som har behov for blomster til rom-, scene- og borddekor. Blomsterdekoratøryrket er eit skapande fag med lange tradisjonar. Ein blomsterdekoratør kan arbeide som butikkmedarbeidar, butikksjef, freelancer eller bruke kompetansen sin til tverrfagleg samarbeid med andre yrkesgrupper. 48

Byggjer ein vidare på utdanninga si kan ein bli meister i faget. I løpet av skuleåret er samarbeid med næringslivet, gjennom utplassering i faget Yrkesfagleg fordjuping, ein viktig del av utdanninga. Ein knyter kontakter i fagmiljøet og kan starte arbeidet med å sikre seg ein god læreplass til lærlingtida.


KREATIVT

ØRSTA VIDAREGÅANDE SKULE er ein av dei største vidaregåande skulane på Søre Sunnmøre med ca. 330 elevar fordelt på 6 programområde og med ca. 80 tilsette. Vi er ein vidaregåande skule med lange tradisjonar med yrkesfagleg opplæring. Våre programområde: Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Bygg og anlegg

Ørsta vidaregåande skule deltek i eit internasjonaliseringsprosjekt, og elevar ved blomsterdekoratørlinja kan søkje om å få eit opphald i Spania, der ein arbeider med faget i ein annan kultur. Elevar kan også delta i Distriktsmeisterskap i blomsterdekorering. Deltaking i konkurranser gir faglege utfordringar og ny læring. Kanskje er det nettopp DU som i framtida kvalifiserer deg til å delta i eit Norgesmeisterskap i blomsterdekorering? Blomsterdekoratøren hjelper ofte menneske med å tilføre dagen «det lisje ekstra». Ingen dagar er like, yrket er inspirerande og pulserande… derfor har ein blomsterdekoratør verdas vakraste yrke!

• VG2 Byggteknikk Design og handverk • VG1 Design og handverk • VG2 Blomsterdekoratør Elektrofag • VG1 Elektrofag • VG2 Elenergi • VG2 Automatisering • VG3 Automatiseringsfaget Helse- og oppvekstfag • VG1 Helse- og oppvekstfag • VG2 Helsefagarbeidar • VG 2 Helseservicefag • VG2 Barne- og ungdomsarbeidar Restaurant- og matfag • VG1 Restaurant- og matfag • VG2 Kokk- og servitørfag Teknikk og industriell produksjon • VG1 Teknikk og industriell produksjon • VG2 Køyretøy • VG2 Arbeidsmaskiner • VG2 Industriteknologi

Nett: www.orsta.vgs.no

49


Har du et

skapende talent?

VECORA

Vecora er et kommunikasjonsbyrå og totalleverandør innen markedsføring. Vi skaper et helhetlig univers i skjæringspunktet mellom digitale kanaler og tradisjonell reklame. Sentralt i Sandnes finner du Vecora, et akkurat passe stort og spennende kommunikasjonsbyrå, med kunder fra hele Norge. Vår brede erfaringsbakgrunn gjør at Vecora kan ta prosjekt fra planleggingsfase til ferdig resultat, og gi kunden tryggheten i bare å ha én aktør å forholde seg til med alle sine behov. Vecora lager internettløsninger, digitale og trykte annonser, stands til messer, kataloger, kundeaviser og magasiner. Ja, stort sett alt som kunden trenger for å kommunisere med sitt marked og sine kunder. Vi driver med film og foto, håndterer pressemeldinger, mediekontakt og sosiale medier, og sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. 50

GODE BYRÅER BESTÅR AV GODE FOLK Gode løsninger skapes av gode folk. Våre medarbeidere har tilsammen et bredt spekter av erfaring. Hos oss har du folk med bakgrunn både fra programmering og teknisk utvikling, salg, markedsføring og design i både inn og utland, drift av forlag, journalistisk og redaksjonelt arbeid, og politisk og organisatorisk arbeid — deriblant som folkevalgt og rådgiverposisjoner på landskontor, rådhus og Stortinget.


KREATIVT

VECORA er et markedsførings- og kommunikasjonsbyrå som holder til sentralt i Sandnes.

KUNDEN I SENTRUM Hos Vecora har vi en jordnær tilnærming. Det er kunden som er i sentrum og resultatene som teller. Enten du skal ha nye nettsider eller helt ny og komplett firmaprofil, har vi riktig hode og riktig utstyr til å ta tak i oppgaven.

Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Vi sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

INTERNSHIP OG UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er faglig dyktig, har et kreativt hode, litt lopper i blodet, men likevel kan få et prosjekt i havn til riktig tid og riktig budsjett i tråd med kundens ønsker, vil du finne deg bra til rette i Vecora. Ta kontakt med administrasjonsleder Astrid Bolme på e-post: a.bolme@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering.

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: post@vecora.no Nett: www.vecora.no Facebook: www.facebook.com/vecora.no

51


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

52

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du

kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom blå og brun ledning.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

53


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranettbransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg. Våre ca. 8 700 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet. UTVIKLER MORGENDAGENS SAMFUNN – Førerløse biler, smarthus som styres via wifi, droner som leverer pakker, mulighetene er nesten grenseløse når det kommer til «tingenes 54

internett», forteller en begeistret Svein Andorf Olsen, direktør for Strategi og forretningsutvikling i Eltel. – Samfunnet blir stadig mer integrert mellom teknologi og kommunikasjon. Med stadig større hastighet og sømløs overføring kan datautveksling utnyttes på en helt annen måte enn før. Eltel sin rolle i utviklingen av fremtidens samfunn gjenspeiler seg i vårt motto; Securing the lifeline of modern society. I Eltel arbeider vi for å skape et mer robust samfunn basert på våre tjenester innen Power, Communication og Transport & Security. Begrepet Infranett ble utviklet av Eltel som et samlebegrep som illusterer sammensmeltingen av og samspillet mellom infrastruktur og nettverk, forteller Olsen. – Vi ønsker å være markedsleder på våre områder og Eltel er allerede nr. 1 i Europa når det gjelder å installere fibernett. Men vi ønsker ikke bare å følge utviklingen, vi søker stadig å være proaktive og å skape nye, kreative


ELEKTROFAG

løsninger. Og selvfølgelig trenger vi da mange dyktige, nytenkende og serviceinnstilte medarbeidere for å nå dette målet, avslutter Svein Andorf Olsen. SKAP EN GOD FREMTID – BÅDE FOR DEG SELV OG ANDRE 26 år gamle Christiane Brekka Brandshaug fra Bærum er en av de mange serviceinnstilte medarbeiderne som i Eltel jobber med å skape fremtidens samfunn. Etter å ha gått VG3 Dataelektroniker på Malakoff vgs i Moss, endte hun opp som lærling hos Eltel i Bergen. Nå er hun i gang med å fullføre sitt andre fagbrev, noe hun mener er et godt eksempel på at Eltel satser på den som vil og får det til. – I Eltel tok jeg først fagbrev innen Dataelektronikerfaget og nå tar jeg fagbrev i Telekommunikasjonsmontørfaget, forteller Christiane. – Det betyr at jeg har fått jobbe innenfor et bredt spekter innen det Eltel leverer på dataog telekommunikasjonsfronten. Nå i det siste har jeg primært jobbet som feilretter og kundeservice ut mot privatkunder som opplever tvog internettproblemer. Å jobbe innenfor Service Assurance i Eltel betyr at du som serviceingeniør har en stor del ansvar, men også en like stor del frihet og myndighet til å ta de riktige avgjørelsene på stedet, forklarer Christiane.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 8 700 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,4 milliarder euro i 2016. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Communication, Power og Rail & Road.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

– Eltel er interessert i å beholde de gode hodene og å gi folk muligheter. Hvis du er nøye og løsningsorientert, er i stand til å kunne ta problemer på strak arm, kanskje være litt smått oppfinnsom, og har både stå på- og samarbeidsvilje, vil du finne deg godt til rette i Eltel, mener Christiane. – Som et stort selskap sørger Eltel for god opplæring, både mens du er lærling og gjennom senere videreutdanning og kursing. De er opptatt av at du får anledning til å skape en god fremtid for deg selv, samtidig som du er med på å skape fremtidens samfunn, avslutter Christiane.

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.no

55


Store på

elektro og IKT

TUSSA

I Tussa kan du arbeide med framtidsretta teknologi innan fornybar energi, elektro, fiberutbygging og IT. Tussa er ei av dei største lærlingbedriftene i fylket på elektro, og tek også inn lærlingar i IKT-servicefag. Tussa har i dag over 200 tilsette som jobbar med mange ulike oppgåver. Tussa driv 21 vasskraftverk, er straumleverandør, satsar stort på fiberutbygging og IT-teknologi, og har ei av dei største installasjonsverksemdene på Sunnmøre. I tillegg kjem stillingar innan økonomi, administrasjon, marknadsføring og sal. Mangfaldet i Tussa er stort. LÆRLINGAR I ELEKTROFAG Magnus Myrene Stokke har gått automasjon på Ørsta vidaregåande skule, og har hatt lærlingtida si i Tussa Installasjon. Han fortel om arbeidsdagar med stor variasjon i oppgåvene, og at han har delteke i mange ulike prosjekt. 56

- Eg har arbeidd både i private bustader og med større prosjekt som hotell og badeland. Eg trivst godt. Det er godt arbeidsmiljø og flinke og kompetente kollegaer, seier han.

SPENNANDE IT-SATSING Tussa tek også inn lærling i IKT-servicefag. Utbygginga av fiber til heimane på søre Sunnmøre går for fullt, og Tussa sine IT-produkt er også i vekst. I 2015 opna Tussa nytt datasenter i Ørsta, og frå her leverer selskapet IT-tenester til bedrifter i heile Noreg.


ELEKTROFAG

Kornelius Garshol frå Ulstein har vore lærling i Tussa sidan hausten 2014. Han har valt eit utdanningsløp innan service og samferdsel, der han får både fagbrev og generell studiekompetanse etter fire år. Kornelius jobbar på Tussa sitt løysingssenter. Her sit medarbeidarar med spesialkompetanse innan drift og support av IKT-utstyr, og Kornelius har heilt sidan starten hatt dei same oppgåvene som dei andre medarbeidarane. - Det er godt arbeidsmiljø og vi har det veldig kjekt på jobb, fortel Kornelius.

TUSSA er eit leiande energi- og kommunikasjonskonsern med hovudkontor i Ørsta kommune og avdelingar i Ulstein, Herøy og Ålesund. 200 medarbeidarar jobbar i konsernet med oppgåver innanfor kraftutbygging, kraftsal, IKT, og installasjon. Lærling i Tussa

MOGLEGHEIT FOR FAST JOBB Høg aktivitet og mange nye prosjekt gjer at lærlingar er noko Tussa vil satse på også i åra framover. Læretida er ein viktig del av utdanningsløpet innanfor både IKT-fag og elektrofag, og det ønskjer Tussa å støtte. Med lærlingane følgjer også oppdatering i læreplanar og utvikling i faget, og det er ein god rekrutteringsmetode for å finne nye, dyktige medarbeidarar. Mange av dei som utmerkjer seg positivt i læretida har fått tilbod om fast jobb i Tussa. I Tussa jobbar det montørar, konsulentar, basar og prosjektleiarar som starta som lærlingar.

Tussa tek inn lærlingar i elektrikarfag og IKT-servicefag ved avdelingane våre i Ørsta, Ulstein og Ålesund. Vi har lang erfaring med å ta i mot lærlingar, og lærlingane våre vert raskt integrert i arbeidsmiljøet. Du får opplæring av høg standard og mange utfordringar i læretida. Når læretida er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskapar innanfor faget ditt. Du får løn i læretida. Kontakt oss for meir informasjon!

Tussa – med kraft til å skape framtidsretta og miljøvennlege løysingar

Kontaktinfo: Tussa Langemyra 6, 6150 Ørsta Telefon: 70 04 62 00 E-post: firmapost@tussa.no Nett: www.tussa.no Facebook: facebook.com/tussa

57


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 58

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner – internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

59


Fikk nye muligheter

i Aukra kommune

AUKRA KOMMUNE

Kjersti Skarshaug Todal (26) gikk egentlig på kokk- og servitørfag på Kristiansund videregående skole, men fant ut at pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune lå hennes hjerte nærmest. Nå jobber hun som pleieassistent og har snart fagbrev som helsefagarbeider i boks.

MED NETTSTUDIER TIL FAGBREV

Pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune består av hjemmetjenesten, sykehjemmet Aukraheimen med tre avdelinger og storkjøkken, Bergtun bufellesskap for funksjonshemmede og Avlastingsbustaden for barn.

– Jeg hadde lyst å jobbe innenfor helse- og omsorgssektoren og tenkte det var en god idé med nettstudier og relevant arbeid ved siden av, og på den måten kvalifisere meg til fagprøve, forklarer Kjersti.

Blant de vel 135 ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune, finner vi også 26 år gamle Kjersti Skarshaug Todal.

– Det er krevende å studere ved siden av jobb, særling når det er nettstudier. Du møter jo ikke opp noe sted og må ha selvdisiplin. Jeg får veldig god støtte av avdelingslederen min som er veldig hjelpsom, og som også har hjulpet meg på fritiden, forteller Kjersti.

– Jeg har nå jobbet som pleieassistent på Aukraheimen i fem år, først som helgevikar og etterhvert tilkallingsvikar, forteller Kjersti. 60

– Jeg holder nå på med nettstudier på NKS som helsefagarbeider og er snart ferdig, med oppmelding til eksamen til høsten. – Jeg er veldig glad i å lage mat og gikk opprinnelig på Kristiansund videregående skole og var lærling innen kokk- og servitørfaget. Men selv om man er glad i å lage mat, er det likevel annerledes å ha det som yrke, og etterhvert fant jeg ut at dette var feil for meg, forklarer Kjersti.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

ER DER FOR BEBOERENE – Jeg hadde et åpent sinn og var klar til å prøve noe nytt, da jeg søkte jobb på Aukraheimen. Jeg er en omsorgsperson og glad i å jobbe med mennesker, så pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune fant jeg fort ut lå mitt hjerte nærmere enn kokk- og servitørfaget, forteller Kjersti. – Som pleieassisten hjelper jeg våre beboere på Aukraheimen med de daglige rutinene. Det kan være alt fra å hjelpe personer å stå opp om morgenen, assistere dem under morgenstellet, forberede frokost, lunsj og middag og eventuelt hjelpe dem som behøver hjelp til å spise, være med på aktiviteter og hjelpe til å få den daglige driften og vakten til å gå rundt, forteller Kjersti. – Det finnes forskjellige videreutdanninger og spesialiseringer for helsefagarbeidere, for eksempel innen aldring og demens eller psykiatri. Man kan også gå sykepleierstudiet etterpå. For min egen del håper jeg på fast stilling i Aukra kommune, og at jeg får tatt en spesialisering innen aldring og demens. – Jeg trives veldig godt på Aukraheimen. Det er både gode arbeidskollegaer og koselige beboere. Det er dem vi er der for, avslutter Kjersti.

AUKRA KOMMUNE er en øy- og fastlandskommune på kysten av Romsdal. Kommunen har rundt 3 500 innbyggere og er en vekstkommune. Med ilandføringen av gass fra Ormen Lange-feltet og som gassknutepunkt for Norskehavet, er kommunen sikret et unikt utgangspunkt for et allsidig nærings- og kulturliv og godt utbygde tjenester. Kommunen sin plassering innbyr til friluftsaktivitetar både til sjø og til land. Avstanden til kultur-, fotball- og industribyen Molde er kort. Kommunen har 318 årsverk fordelt på omtrent 445 ansatte. Kommunen har gode utviklingsmuligheter og står overfor mange interessante prosjekt og utfordringer fremover.

Kontaktinfo: Aukra kommune Aukraringen 25, 6480 Aukra Telefon: 71 17 15 00 E-post: post@aukra.kommune.no Nett: www.aukra.kommune.no

61


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 62

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

63


“ – Laksen er

et fantastisk varemerke for Norge og oppdrettsnæringen er Norges IKEA. Erna Solberg

64


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

65


Jobber på et av Norges mest moderne anlegg MARINE HARVEST

Marine Harvest er kjent for å satse på unge mennesker som vil opp og frem i den stadig voksende oppdrettsnæringen. Det er derfor ikke så rart at vi finner den 17 år gamle TAF-eleven Tony Shyam Rajeswaran på Marine Harvest sitt nye settefiskanlegg i Steinsvik utenfor Volda. Marine Harvest sitt anlegg i Steinsvik er et av Norges største settefiskanlegg med resirkulert vann og har kapasitet til å produsere 7,5 millioner settefisk i året. Her tilbringer den 17 år gamle TAF-eleven Tony Shyam Rajeswaran to dager i jobb hver uke, samtidig som han går på skole de øvrige dagene. – Jeg valgte å bli TAF-elev og å ta fagbrev innen akvakultur, siden oppdrettsnæringen er en spennende og fremtidsrettet næring med en rivende utvikling, forteller Tony. 66

EN UNIK ORDING SOM GIR UNIK KOMPETANSE TAF står for teknisk, allmennfaglig utdanning og er et 4-årig utdanningsløp som fører fram til fagbrev, samtidig som eleven får studiekompetanse med fordypning i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg får elever på TAF fire års jobberfaring. – Fordelen med TAF er at en både får studiekompetanse i allmennfag og fagbrev, noe som passer meg veldig bra, forklarer Tony og utdyper: – Jeg hadde veldig lyst å sjekke ut arbeidslivet og gjerne ta fagbrev, men jeg er jo så ung at jeg ikke vet om det er dette jeg vil gjøre resten av livet. Som TAF-elev får du det beste fra to verdener, både arbeidserfaring og fagbrev, og studiekompetanse til å kunne studere videre. – Du får en ettertraktet kompetanse, med både praktisk jobberfaring og teoretisk innsikt. Og fremtidige arbeidsgivere ser jo at du har lagt ned en ekstra innsats i utdanningsløpet ditt, og at du dermed er en person som både er strukturert og som vil opp og fram, resonnerer Tony.


NATURBRUK

MARINE HARVEST er Norges største sjømatprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 5,5 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 700 ansatte, og omsatte i 2016 for 3 510 millioner EUR. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs.

ET AV NORGES MEST MODERNE ANLEGG – Vi begynner hver morgen klokken 07.00, så det er en fordel å være morgenfugl, ler Tony. Settefiskanlegget i Steinsvik er et avansert teknologisk og topp moderne anlegg som benytter resirkulert vann. – Det betyr at anlegget driftes miljøvennlig uten utslipp i fjorden, da alt vannet blir renset gjennom et system med både filter og bakteriekulturer og gjenbrukt. Dette er et av de mest moderne anleggene i sitt slag i Norge i dag, forklarer Tony. – På anlegget har vi kapasitet til å produsere 7,5 millioner settefisk hvert år; vi har dem fra eggene klekkes til fiskene blir ca. 30 centimeter lange og 300 gram tunge «1-åringer», slik vi kaller dem. Da sendes de ut til de forskjellige oppdrettsanleggene og merdene ute på havet, forklarer Tony.

Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder som akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi ønsker ansatte med gode holdninger, og satser derfor på våre lærlinger. Hvert år tar vi imot ca. 70 lærlinger. Marine Harvests visjon er å lede den blå revolusjonen. Selskapet ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskaping langs hele kysten ved å produsere sunn og smakfull mat til en stadig økende befolkning.

ANBEFALER TAF OG MARINE HARVEST – Per i dag trives jeg veldig godt i Marine Harvest og kunne aldri drømt om å bytte jobb. Jeg har mange gode kollegaer som gjør det kjekt å jobbe her, forteller Tony. – Jeg kan godt tenke meg å bli driftsleder for et anlegg en dag. Og som TAF-elev har du alle muligheter åpne. Hvis du er villig til å gå 4 år på videregående og jobbe hardt, anbefaler jeg å gå TAF og satse på akvakultur, avslutter Tony.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

67


Høy

trivselsfaktor

HAVFISK

Maskinlærling Vegard Reinholdtsen (20) og lærling i fiske og fangst Dennis Fjelltun (19) stortrives med å jobbe i Havfisk – en arbeidsgiver som setter trivsel høyt opp på listen om bord i skipene sine. Til daglig finner du Vegard på skipet Havtind hvor han er maskinlærling. Han kan fortelle at Havfisk var et naturlig valg for han, da han skulle søke plass som maskinlærling. – Jeg trives med maskineri og hadde lyst å komme meg på en tråler, så da jeg fikk tilbud hos Havfisk, sa jeg ja, med en gang. MED HAVET I BLODET Dennis Fjelltun kommer fra Godøya utenfor Ålesund. Å bli lærling i fiske og fangst, mener han nærmest lå i blodet. – Jeg har både far og besteforeldre, onkler og søskenbarn som har jobbet på sjøen, så det 68

ligger i slekten. Selv om jeg ble sjøsyk på den første turen som lærling, forteller Dennis og ler. Dennis gikk Naturbruk blå på videregående, med fiske og fangst i VG2. – Jeg synes ikke faget var særlig krevende, men det varierer selvfølgelig fra person til person. For meg som liker praktisk arbeid var det kjempeflott. Vi lærer selvfølgelig også en del teori, men mye er utprøving i praksis. ET LIV PÅ SJØEN Etter å ha fått lærlingplass hos Havfisk havnet Dennis på skipet Gadus Neptun. – Vi er ute flere uker om gangen. En normal turnus er fem uker ute og så fem uker fri. Så du lever i praksis på sjøen, forteller Dennis. – Men det er nok å gjøre og dagene går fort, skyter Vegard inn. – Når du jobber som maskinist er det alltid noe som må fikses eller vedlikeholdes. Hver dag starter med en vanlig inspeksjonsrunde hvor vi ser over alt, all motorer og absolutt alt maskineri, forteller Vegard.


NATURBRUK

– Ja, som lærling jobber man vanlig som alle andre, bekrefter Dennis. – For min del betyr det to sekstimersvakter i døgnet. Klokken 02 om natten til 08 om morgenen og igjen fra klokken 14 til 20. Og da gjør man alt fra å dra i land sprellende fisk til sløying, pakking og levering av ferdig fryst fisk, forteller Dennis. FLOTTE SKIP UTSIKTER

OG

GODE

FREMTIDS-

– Det går helt fint å leve på sjøen over flere uker, bekrefter Vegard. – Havfisk har flotte og moderne skip. – Ja, du har eget toalett, det er TV, og du har alt du trenger. Det er treningsrom og god mat, og kjempegodt arbeidsmiljø, forklarer Dennis. Dennis har planer om å bli styrmann de kommende årene, mens Vegard tenker på å begynne på teknisk fagskole. – Jeg håper jeg blir maskinist på tråler, forhåpentligvis ved første anledning etter det, forteller Vegard.

HAVFISK AS er et ledende sjømatselskap og det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa, med tre rederier med et mannskap på 340 kvinner og menn, 10 fryse- og ferskfisktrålere med 29 lisenser og kvoter på 57 000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av NordNorge, i Barentshavet og Nordsjøen. Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst.

– Fiske og fangst er en fremtidsrettet næring. Mennesker trenger mat, så dette er en trygg og stabil jobb, forteller Dennis. ANBEFALER HAVFISK AS Havfisk AS har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst. Og både Vegard og Dennis kan anbefale Havfisk. – Det jobber kjempeflotte mennesker i Havfisk og tiden flyr når en har det gøy, skryter Vegard. – Jeg håper å bli i Havfisk etter endt læretid. Så lenge du trives, er det bare å hoppe i det, avslutter Dennis.

Kontaktinfo: Anne Karin Ferstad Telefon: (+47) 70 11 86 44 E-post: anne.ferstad@havfisk.no

Kurt Roald Telefon: (+47) 70 11 86 41 E-post: kurt.roald@havfisk.no

Jon-Ivar Thomassen Telefon: (+47) 70 11 86 40 E-post: jon-ivar.thomassen@havfisk.no

Nett: www.havfisk.no

69


VIL DU JOBBE I FRAMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - dette er nøkkelen til vår suksess!

Smakfulle løsninger - Siden 1899


71%

av – f jord ram en tid s ov e en lig rflat ge r i e er v ha vet ann !

VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi

• Kvalitet • HMS • Salg

• Markedsføring • Myndighetskontakt • IT

• Forvaltning • Språk • Mekaniker

• Veterinær/Fiskehelsebiolog • Rørlegge • Ernæring m.m.

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i framtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

F or mer informasjon: www.leroyseafood.com

Kunde


“Uten mat

og drikke duger helten ikke. Norsk ordtak

72


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kollegaer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

73


En MENY av MENY

muligheter

Thord Kleiven Antonsen (26) har gått gradene i MENY fra utplassering og lærlingplass til deltidsjobb og hele veien til å bli ferskvaresjef. Har du klare mål og er villig til å stå på, er det mange muligheter for deg i MENY, slår han fast. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, og startet på linjen som i dag tilsvarer Vg1 Restaurant- og matfag, forteller Thord Kleiven Antonsen. For ti år siden kom han for første gang i kontakt med sin arbeidsgiver MENY, gjennom utplassering og deltidsjobb. – Jeg var motivert for en mer praktisk utdanning, og da jeg alltid har hatt en interesse for både mat og matlaging, var Restaurant- og matfag et utdanningsløp som passet meg godt, forteller Thord. – Jeg ønsket å lære mer om fisk, kjøtt og andre ferske råvarer og søkte derfor om utplassering på MENY. Jeg gjorde nok et godt inntrykk, for samtidig

74

fikk jeg tilbud om deltidsjobb i samme butikk, som jeg selvfølgelig takket ja til. RESTAURANTKOKKELÆRE

OG

MATFAG;

MER

ENN

– Å jobbe i MENY åpnet øyne mine opp for flere muligheter innen mat- og restaurantbransjen enn bare å bli kokk, forteller Thord. – Jeg ble begeistret for å jobbe i ferskvaredelen av butikken og bestemte meg for å fortsette med lære til butikkslakter. Ambisiøs som jeg er kom også tanken og målet ganske tidlig om å bli ferskvaresjef. Så etter at jeg begynte som lærling har jeg bare søkt flere utfordringer og klatret i systemet. KURS OG OPPLÆRINGSTILBUD

MENY har flere opplæringstilbud, kurs og treningsløp for sine ansatte. – Jeg har hatt en kontinuerlig karriereutvikling i MENY. Jeg har vært gjennom alle stegene i ferskvareavdelingen, med gode ledere som har motivert meg underveis, forteller Thord. – Jeg deltok også på et ganske omfattende traineeprogram over ett år i MENY, med kursing for å


RESTAURANT- OG MATFAG

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

– Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø, med mange muligheter, sier Thord Kleiven Antonsen

finne ut hvilken ledertype jeg er og for å se hva som kreves av meg for at jeg skal klare å motivere andre. MULIGHETER FOR DEN SOM STÅR PÅ Thord fortsatte ett år som butikkslakter på MENY Triaden etter fullført fagprøve, før han tok steget videre og ble kjøttansvarlig på MENY Lillestrøm. Etter dette var han assisterende ferskvaresjef på MENY Skedsmokorset i nesten tre år, før han i november 2016 ble ferskvaresjef på MENY Snarøya med ansvar for syv andre ansatte som han administerer.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

– Du kan si at jeg har fått oppleve mye i min tid i MENY og fått prøve meg på mange ting. Nå består jobben for det meste i oppfølging og administrasjon av tre andre heltidsansatte og fire deltidsansatte og å lede avdelingen, forteller Thord. – Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø. Det er også rom for å gjøre feil, rom for å vokse og å bli bedre. Mulighetene er der for den som står på. Vil du opp og frem og viser at du jobber hardt, har klare mål og viser at du er villig til å ta ansvar, gir også MENY deg mange muligheter, avslutter Thord.

75


Heine Grov Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Han har tidligere gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det jærske kjøkken (2005). Heine angrer ikke et sekund på valg av yrke. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under navnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. I 2009 kom han ut med ny bok,

Jærkokken. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. I 2006 fikk Heine Grov Bryne Vels trivselspris og i 2009 ble han hedret av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfte frem lokale råvareprodusenter og sette søkelys på kvalitet. HVA ER DITT RÅD TIL UNGE SOM VIL SATSE PÅ ET YRKE INNEN RESTAURANT- OG MATFAG? – Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan. HVILKE EGENSKAPER TRENGS? – Vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Les mer på www.jærkokken.no


Reiselivet er

en fremtidsnæring! Har du lyst å jobbe i en av Norges største næringer? Kunne du tenke deg en jobb der du er med på å gi andre mennesker gode opplevelser? Da er kanskje en utdanning innen reiseliv noe for deg. Vi reiser alle mer. Nordmenn reiser mer i eget land, og samtidig kommer folk fra hele verden til oss. Etter flere rekordår, ser reiselivsbedriftene optimistisk på fremtiden. Det betyr at det blir jobb for flere fremover. Halvparten av de ansatte er under 35 år, og mange blir direktør før de er 30 år, så dette er en næring med store muligheter for å gjøre karriere i ung alder. Reiselivsaktørene var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi innen booking og for å finne og dele opplevelsene. Er du opptatt av bruk og utvikling av nye sosiale medier, opplevelser og har interesse for mennesker, har du mye å hente i reiselivet. – Har du et fagbrev som kokk, servitør eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen. Vi er en næring i vekst som trenger mange flinke folk, sier rådgiver i NHO Reiseliv Hilde Veum.

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet mat og drikke, vertskap, økonomi, salg, markedsføring, digital kunnskap, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

• NHO Reiseliv organiserer 3 000 bedrifter innen servering, overnatting, opplevelse, kulturell og kreativ næring, idrettsarrangement, destinasjon og annen reiselivsvirksomhet. • Reiselivet sysselsetter 158 400 årsverk (2015). Reiselivets rolle som en viktig jobbskaper har fått en økt betydning i en tid der andre bransjer nedbemanner. • I 2015 sto reiselivsnæringen for en verdiskaping på over 110 milliarder kroner. Det er en økning på 7,61 prosent fra året før. www.nhoreiseliv.no Facebook.com/nhoreiseliv Instagram.com/nhoreiseliv


“

Profit is not the legitimate purpose of business. The legitimate purpose of business is to provide a product or service that people need and do it so well that it’s profitable. James Rouse

78


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

79


Del din

lidenskap for mat

MENY

I MENY er det 10 000 medarbeidere som står på hver dag for å gi kundene en unik handleopplevelse.

treningsløp som er individuelt tilpasset ditt nivå og fagområde. Gjennom treningsløpet får du utvikle relevant kompetanse for din hverdag i butikk, enten du er helt fersk eller ekspert på ditt fagfelt.

Din motivasjon, kompetanse og personlighet danner grunnlaget for dine karrieremuligheter. Er du serviceinnstilt, blid, glad i mat og mennesker, så er sjansene store for at du vil lykkes i MENY.

I MENY Masters kan medarbeidere også selv melde seg på klasseromskurs som er delt opp i to hovedgrupper; fagkurs og lederkurs. Fagkursene hjelper deg på veien mot å bli en dyktig kundeveileder. Lederkursene er for deg med resultat- og personalansvar.

I MENY er vi opptatt av at alle som ønsker det skal ha muligheten til å utvikle seg. Derfor har vi et unikt opplæringstilbud til våre ansatte. MENY MASTERS Våre kunder ønsker hjelp og det lille ekstra, enten det er fagkompetanse eller service. MENY Masters er vår digitale læringsarena hvor vi setter kompetansen i system. Her ligger alle verktøyene du trenger for å levere de beste kundeopplevelsene. MENY Masters legger opp et obligatorisk 80

TRAINEEPROGRAM MENYs traineeprogram gjennomføres på ett år. Programmet har som målsetting å utdanne personer med potensiale til å inneha stilling som kjøpmann eller ferskvaresjef i en av våre butikker. I året som trainee får du en egen mentorveileder som bistår deg gjennom programmet. Traineeprogrammet består av trening i ulike avdelinger i butikken, samt opplæring innenfor felt som ledelse, økonomi og drift. I tillegg gjennomføres det coachingsamtaler, ulike samlinger og hospitering i annen butikk.


SERVICE OG SAMFERDSEL

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

LÆRLINGER Vi er opptatt av å sikre fremtidig ettervekst av gode medarbeidere. Derfor tar vi inn omlag 50-70 lærlinger hvert år. MENY har fokus på at læretiden hos oss skal gi lærlingen faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. De aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe hos oss etter endt lærlingtid. LEDERUTVIKLING For at lederne våre skal bli trygge i lederrollen, tilbyr MENY lederkurs og lederutviklingsprogrammer på flere nivåer, både for avdelingsledere og kjøpmenn. Verdiene og lederprinsippene våre danner grunnlaget for all lederopplæring i MENY. Vi har også enkeltkurs som fokuserer på lederoppgaver som medarbeidersamtale, intervju og rekruttering, økonomi, personaladministrasjon og sykefraværsoppfølging. I tillegg har vi lederutviklingsprogrammer som fokuserer på bl.a. lederrollen, coaching av medarbeidere, kommunikasjon og håndtering av vanskelige situasjoner.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

81


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET

STUDIER OG PRAKSIS

– Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne.

– Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne.

– Klarer du denne første prøven blir du innkalt til

82

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

– Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evalueringsopplegget er litt annerledes, men intensiteten i


SERVICE OG SAMFERDSEL

studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og praksis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også i Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

83


“ A skilled worker, regardless of the job description, remains a treasure.

Madeleine M. Kunin

84


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

85


Solid håndverk

og stolte tradisjoner AAS MEK. VERKSTED

Aas Mek. Verksted AS er et skipsverft spesialisert på utvikling og bygging av brønnbåter og tilbyr også nybygging, ombygging og servicearbeid på de fleste fartøy-typer opp til en største lengde på ca. 100 meter.

egentlig alltid har vært et mer praktisk enn teoretisk menneske. Etter at jeg begynte på Vg1 Teknikk og industriell produksjon, så jeg at karakterene mine forbedret seg i forhold til ungdomsskolen, og jeg begynte rett og slett å like meg på skolen igjen, forteller Lars Håvard som gikk TIP på Gjermundnes vidaregåande skule.

– Jeg var nok ikke helt klar over hvor store skipene Aas Mek. Verksted bygger og renoverer faktisk var, før jeg begynte her og fikk se dem med egne øyne. Det var en skikkelig wow-opplevelse og jeg kunne nesten ikke tro at det var dette jeg skulle få lov å være med på å bygge, forteller 22 år gamle Lars Håvard Lien begeistret.

– Det finnes mange muligheter for industrirørleggere innenfor en rekke virksomheter som blant annet kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og treforedling, forteller Lars Håvard.

STYRTE SEG INN MOT VERFTSINDUSTRIEN Lars Håvard har de siste to årene vært lærling som industrirørlegger hos Aas Mek. Verksted og skal snart avlegge fagprøve. – Jeg valgte denne utdannelsen fordi jeg 86

– Personlig hadde jeg hele tiden en plan om å få læreplass innen verftsindustrien, og primært hos Aas Mek. Verksted. Jeg fordypet meg derfor i sveising, og fag som er relevante for å jobbe på båt og legge rør. Verftsindustrien er en tung, solid og tradisjonsrik næring i Norge, med Aas Mek. Verksted som en god representant med historie helt tilbake til 1911, forteller Lars Håvard.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

VARIERT ARBEID – En typisk arbeidsuke som industrirørlegger på Aas Mek. Verksted er veldig variert, og varierer også i forhold til sesonger og årstider. Ved nybygg av skip er det veldig mye forberedelser i forkant til jobben som skal gjøres, som blant annet å blåse gjennom rørene som kommer ferdiglaget. Når så den «virkelige» jobben begynner, er det legging av rør, trykktesting, sveising, og mye mer. Det er mer enn nok å gjøre, for å si det slik, smiler Lars Håvard. – Og i tillegg kommer alle serviceoppdragene på forskjellige fartøy gjennom hele året. ANBEFALER AAS. MEK VERKSTED – Jeg kan anbefale å bli industrirørlegger dersom du liker mye variert arbeid. Den viktigste egenskapen du behøver for å lykkes er å være nøyaktig, interessert og lærevillig. Da finnes det gode muligheter for deg, forteller Lars Håvard, som selv håper på å kunne fortsette på Aas Mek. Verksted etter at læretiden er over. – Hvis muligheten byr seg etter jeg er ferdig som lærling, håper jeg at jeg kan fortsette hos Aas Mek. Verksted. Det er en god arbeidsplass med kjempegodt samhold og arbeidsmiljø, der forholdet mellom de som jobber på gulvet og de som er i ledelsen er veldig bra. Her kan alle slå av en prat og spøke med hverandre uavhengig av stillingene våre. – På Aas Mek. Verksted spiller vi på lag, jobber hardt, har det sosialt og har god kjemi sammen. Det er en solid vinneroppskrift, avslutter Lars Håvard.

AAS MEK. VERKSTED AS er spesialisert på utvikling og bygging av brønnbåter. Vi tilbyr også nybygg, design og konstruksjon, samt service på de fleste fartøy. Verftet har egne folk på design og konstruksjon. Disse sørger for kontinuerlig utvikling av gode løsninger i tett dialog med våre kunder. Skrog og stålproduksjon skjer i samarbeid med utvalgte verft i utlandet. Alt dette kulminerer i rasjonell og effektiv bygging. Våre ansatte er høyt kvalifiserte fagfolk med lang erfaring innen skipsbygging. Vi har et mål om å levere produkter av høyeste kvalitet, ned til minste detalj. Vi ønsker alltid å ligge ett steg foran. Dette oppnår vi gjennom solid håndverk, og ved å holde oss oppdatert på ny teknologi. Aas Mek. Verksted eies og drives i dag av tredje og fjerde generasjon. Vi har planer om å sette standarden for fremtidens skip, også i kommende generasjoner.

Kontaktinfo: Aas Mek. Verksted AS Buktavegen 50, 6390 Vestnes Telefon: +47 71 18 98 00 E-post: office@aasmek.no Nett: www.aasmek.no

87


Verdensledende teknologi I.P. HUSE

Man skulle kanskje ikke tro at på en liten øy i havgapet på Sunnmøre ligger en verdensledende bedrift innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til fartøy og flytene oljeinstallasjoner. Ca. 150 ansatte er daglig i sving for å betjene hele verden med det nyeste av teknologi i en spennende bransje. Hos I.P. Huse finnes det fremste av teknologi verden har sett maken til hva angår vinsjesystemer til offshore bruk. Et enormt område med store industribygninger, kraner og kaianlegg avslører at det ikke er småskalaproduksjon som foregår her. Blant de ca. 150 ansatte finner vi formann på sveiseavdelingen Tore Magnus Haugen (64) og konstruksjonsassistent Katrine Huse Nås (28) på konstruksjonsavdelingen. De kan fortelle om 88

en bedrift som satser på de ansatte og som byr på muligheter til den som vil gjøre en innsats. – Jeg begynte som sveiselærling i 2007 og har vært her siden, forteller Katrine. – I.P. Huse er en hjørnesteinsbedrift i samfunnet vårt og jeg er tredje generasjon i familien som nå jobber og har jobbet her, forteller Katrine. – Jeg gikk på skole i Molde, men da jeg bestemte meg for å ta fagbrev og bli lærling, konkluderte


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

I. P. Huse er en ypperlig plass å jobbe, med en jordnær ledelse som legger tilrette, mener Katrine Huse Nås.

jeg fort med at det grønneste gresset var her hjemme, forteller en lattermild Katrine. – Jeg tror faktisk jeg var en av de første jentene som ble sveiselærling på I.P. Huse. Det er jo tradisjonelt et ganske mannsdominert yrke, men i dag har vi en god blanding av både menn og kvinner i bedriften og det er et veldig godt arbeidsmiljø, forteller Katrine. – Etter å ha vært lærling og tatt fagbrev gikk jeg på fordypning i maskinteknikk på den tekniske Fagskolen i Ålesund. Da jeg kom tilbake til I.P. Huse etter dette, jobbet jeg først som strukturbygger, før jeg endelig fikk spørsmålet som jeg hadde ventet på; nemlig om jeg ville begynne med teknisk tegning, som var det jeg hadde siktet meg inn mot hele veien. Og i dag jobber jeg da som konstruksjonsassistent, smiler Katrine. – Min jobb er å tegne de tekniske tegningene og planene som behøves i produksjonen. Det kan være enkeltkomponenter på vinsjer eller komplette plantegninger. Siden det er tegningene som produksjonen tar utgangspunkt i, er det også viktig å ha god dialog med dem som jobber på verkstedet og som skal gjøre den faktiske jobben. Dette er lagspill, og det er det som gjør I.P. Huse til en effektiv og god produksjonsbedrift, forteller Katrine. – Nå har vi også begynt å produsere kuleventiler og lignende deler som brukes i vannkraftverk. Dette er et positivt supplement til vår hovedproduksjon, og viser at I. P. Huse er en fleksibel bedrift som stadig er på utkikk etter nye muligheter, forteller Katrine.

I.P. HUSE er er verdensledende innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy. Videre produserer I.P. Huse vinsjer til spesialfartøy og flytende oljeinstallasjoner. Vinsjeanleggene har en trekkkraft på over 600 tonn. Bedriften er lokalisert på Harøya i Sandøy kommune, på kysten mellom Molde og Ålesund, og har ca. 150 ansatte. Kundemassen er primært oljeselskaper, rederier og skipsverft. I.P. Huse har en ny og moderne maskinpark. Vi har spesialisert oss på store komponenter, noe som kan illustreres med følgende eksempler på kapasiteter: • Brenning av stålplater opp til 300 mm tykkelse. • Maskinering/fresing av komponenter opp til 100 tonn. • Produksjon av tannhjul på over 6 meter i diameter. • Håndtering av komponenter på over 200 tonn i verkstedet.

Kontaktinfo: I.P. Huse AS Industrivegen 11, 6487 Harøy Telefon: +47 99 27 60 00 E-post: iph@iphuse.no Nett: www.iphuse.no

ARTIKKELEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE... 89


FORTSETTELSE FRA FORRIGE SIDE... Tore Magnus kan fortelle en lignende historie. – Jeg har vært formann på sveiseavdelingen siden 2008, men har egentlig jobbet i I.P. Huse hele mitt voksne liv, kun avbrutt av førstegangstjenesten, forteller Tore Magnus. – Jeg startet som lærling i platearbeiderfaget og tok fagbrev i 1992, avtjente verneplikten i 1993 og begynte igjen hos I.P. Huse i 1994. – Jeg tok sveisesertifikat mens jeg var i forsvaret og da jeg kom tilbake til I.P. Huse var jeg på mange måter en alt-mulig-mann som jobbet med forskjellige ting, som for eksempel platearbeid, sveising, maskinsveising og mye annet. Det var kjekke og veldig allsidige arbeidsoppgaver og jeg ble veldig godt kjent med bedriften, forteller Tore Magnus. – På den tiden var det en voldsom utvikling med mange oppdrag og mye å gjøre. I.P. Huse ble verdensledende innen konstruksjon og

90

produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy, og det ble store utvidelser av bedriften. Også i dag er I.P. Huse en bedrift som ser fremover og er i utvikling. Vi har en stor maskinpark, og turbindeler og store ventildeler som blant annet brukes i vannkraftverk passer utmerket inn i vår produksjon. Det er en spennende retning vi beveger oss i, og et positivt supplement til vår hovedproduksjon, forteller Tore Magnus.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

I.P. HUSE har gjennom årene bygget opp en betydelig kompetanse innen sitt produksjonsområde. Solide produkter utført av erfarne konstruktører, faglærte maskinarbeidere, industrimekanikere, sertifiserte sveisere og platearbeidere med betryggende kvalitetsopplegg i ryggen, har vært og er en del av bedriftens produksjonsfilosofi.

Tore Magnus Haugen mener det er gode muligheter hos I. P. Huse for den som vil.

– I.P. Huse er en en fleksibel bedrift som gir deg muligheter og nye utfordringer, dersom du ønsker å ta dem. Det er vel jeg et godt eksempel på som har klatret i gradene fra lærling til avdelingsleder, påpeker Tore Magnus. Det er også Katrine enig i. – I.P. Huse ser de enkelte ansatte og jeg er veldig glad for å ha blitt gitt muligheten til å videreutvikle meg i bedriften. I.P. Huse er en ypperlig plass å jobbe. Ledelsen er jordnære som legger tilrette for både vekst og utviklingsmuligheter, og i tillegg har vi mange goder, forteller Katrine. – I.P. Huse er en god arbeidsplass med et veldig godt arbeidsmiljø og erfarne kollegaer i hele aldersspennet fra 20 års alderen og opp mot pensjonsalder, forteller Tore Magnus. – For å lykkes i I.P. Huse må du være positiv, omgjengelig, ha pågangsmot og stå-på-vilje, og kunne ta i et ekstra tak når det trengs. Er du dyktig og villig til å påta deg nye oppgaver og ansvarsområder, er det gode karrieremuligheter i I. P. Huse, avslutter Tore Magnus.

Det alle yrkene har til felles er at de krever tilpasningsdyktighet og entusiasme for å holde seg på topp i en industri i stadig utvikling. Hos I.P. Huse er det et mangfold av yrker og mennesker. Aldersspennet går fra 18 til over 70 år. I.P. Huse tar inn nye lærlinger hvert år. Bedriften tilbyr opplæring i fem forskjellige fag. I tillegg har det blitt opprettet en veldig spennende stipendordning for de som vil ta læretiden hos oss. Er du interessert i å være lærling på I.P. Huse, ta kontakt med personalsjef Olav Løvoll på telefon 40 40 53 03.

Kontaktinfo: I.P. Huse AS Industrivegen 11, 6487 Harøy Telefon: +47 99 27 60 00 E-post: iph@iphuse.no Nett: www.iphuse.no

91


Rekrutterer nye

medarbeidere fra hele verden ROLLS-ROYCE MARINE

Rolls-Royce har 50 000 ansatte verden over som jobber med å oppfylle visjonen om å skape teknologi som gjør en forskjell. Det krever kunnskap, innsats og ideer fra mange – også fra de som er nyutdannet og rekrutteres som for eksempel lærlinger eller til det globale traineeprogrammet. – Vi er opptatt av at de som kommer rett fra skolebenken til en jobb hos oss skal bidra fra dag én. Vi har et traineeprogram for de med høyere utdanning som dekker flere forretnings- og fagområder og der deltakerne får opphold i minimum to land underveis i programmet. De får også prøve seg i ulike deler av konsernet, forteller Kjetil Berg-Rusten Haddal, personalsjef i Rolls-Royce i Norge. Omtrent 300 deltakere er til enhver tid inne i traineeprogrammet på verdensbasis. Deltakerne kommer fra ulike land og kulturer. Noen er ingeniører, noen jobber med salg, noen innen innkjøp og noen satser 92

innenfor ledelse og administrasjon. VENNER FOR LIVET. – Det eneste som egentlig er felles for alle deltakerne er at de er fast ansatt fra dag én, og at de får den samme gode oppfølgingen i de 18 månedene programmet varer, det gir en ganske unik introduksjon til arbeidslivet og deltakerne knytter gjerne livsvarige vennskap på tvers av landegrensene, sier Kjetil Berg-Rusten Haddal. Marte Ellingsen Tyldum fra Norge og Jan Chirkowski fra England er begge tidligere deltakere i traineeprogrammet. I dag har de spennende jobber i Marinedivisjonen i Norge. JAN CHIRKOWSKI er utdannet Marine Engineer fra University of Newcastle. Han begynte som graduate trainee i Rolls-Royce i England, og jobbet først med fremdrift for ubåter der borte. Etter et år i England kom han til Norge og Marinedivisjonen. Nå har det gått åtte år, og Jan snakker flytende norsk med sine kollegaer i Ålesund. I 2017 fikk han ansvaret for å bygge opp et nytt dataanalysesenter som skal etableres i Norsk Maritim Kompetansesenter for Rolls-Royce i Ålesund.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

ROLLS-ROYCE er en verdensledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy.

– Det skal bli et senter der verdifulle data fra skip skal konverteres til kunnskap som kundene våre og vi trenger for å stadig forbedre oss, forteller Jan. – Omtrent en fjerdedel av verdensflåten seiler med utstyr fra Rolls-Royce, og vi får allerede mye data fra dem. Med det nye senteret på plass vil vi bli flinkere til å trekke ut det som er nyttig for utvikling av mer effektive og miljøvennlige skip for fremtiden. MARTE ELLINGSEN TYLDUM har en Master i Industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim. I løpet av studietiden fikk Marte muligheten til å dra til UNIS på Svalbard og studere arktisk teknologi i seks måneder. – I løpet av de seks månedene på Svalbard lærte jeg mye om hvor viktig den maritime næringen er for Norge. Det var veldig inspirerende for veivalget videre, sier hun. I dag jobber Marte som Business Development & Strategy Manager hos Rolls-Royce. Nå er hun opptatt med å utvikle forretningsmodellene som er knyttet til overvåking av teknologi og utstyr om bord.

Det er omtrent 4 000 ansatte over hele verden som arbeider innen Rolls-Royces maritime virksomhet, 1 600 av disse holder til i Norge. Graduate traineeprogrammet er en fin vei inn i Rolls-Royce, i tillegg til sommerjobber innen ulike fagfelt som selskapet tilbyr unge, lovende studenter. Hvert år tar selskapet også inn lærlinger i industriproduksjonen. For mer informasjon om stillinger og karrieremuligheter se: www.rolls-royce.com/careers

- Med hjelp av vår teknologi kan en skipseier blant annet planlegge serviceintervallene sine bedre, drive skipet mer effektiv og sørge for minst mulig utslipp til miljøet, forteller Marte.

Nett: www.rolls-royce.com

93


94


“ Utdanning er det viktigste vĂĽpen hvis vi vil oppnĂĽ forandring i verden. Nelson Mandela


Er du skoleelev og under 20 år gammel? Er skoleelev og år Blidu medlem i et LO-forbund også, gratis! Er du skoleelev og under under 20 20du år gammel? gammel? Bli medlem ii et LO-forbund Bli etdu: LO-forbund du du også, også, gratis! gratis! Sommedlem elevmedlem får Som Som elevmedlem får får du: du: •Som Rådelevmedlem om ditt arbeidsforhold Som elevmedlem får elevmedlem får du: du: Veiledning til arbeidskontrakt og ved eventuelle problemer med bedriften •••• Råd Råd om om ditt ditt arbeidsforhold arbeidsforhold • Råd Råd om om ditt ditt arbeidsforhold arbeidsforhold til bankkonto og og ved BSU-konto, feriefordeler ogmed merbedriften •••• LOfavør-fordeler Veiledning Veiledning til arbeidskontrakt eventuelle problemer Veiledning til til arbeidskontrakt arbeidskontrakt og og ved ved eventuelle eventuelle problemer problemer med med bedriften bedriften •• Delta Veiledning til arbeidskontrakt og ved eventuelle problemer med bedriften på LOs Sommerpatrulje ••• LOfavør-fordeler LOfavør-fordeler til til bankkonto bankkonto og og BSU-konto, BSU-konto, feriefordeler feriefordeler og og mer mer LOfavør-fordeler til bankkonto og BSU-konto, feriefordeler og mer • LOfavør-fordeler tilsom bankkonto og BSU-konto, feriefordeler og mer Opptjene fartstid LO-medlem til du ønsker å bli ordinært medlem •••• Delta Delta på LOs Sommerpatrulje Delta på på LOs LOs Sommerpatrulje Sommerpatrulje • Delta på LOs Sommerpatrulje ••• Opptjene Opptjene fartstid fartstid som som LO-medlem LO-medlem til til du du ønsker ønsker ååå bli bli ordinært ordinært medlem medlem • Opptjene Opptjene fartstid fartstid som som LO-medlem LO-medlem til til du du ønsker ønsker å bli bli ordinært ordinært medlem medlem Les mer eller meld deg inn her: www.lo.no/blimedlem Les Les mer mer eller eller meld meld deg deg inn inn her: her: www.lo.no/blimedlem www.lo.no/blimedlem Les Les mer mer eller eller meld meld deg deg inn inn her: her: www.lo.no/blimedlem www.lo.no/blimedlem

Profile for Muligheter

Muligheter 2018 Møre og Romsdal  

Muligheter 2018 Møre og Romsdal