__MAIN_TEXT__

Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

Slik blir du

superstudent

FINN DIN drømmejobb!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Utdanning, Jobb, Karriere!

2018 Hordaland

1


2

Muligheter Hordaland 2018 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Hordaland til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Hordaland 2018 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


d l o

h n n

I

Informasjon fra Hordaland Fylkeskommune

4

Informasjon fra NAV

6

Yrkesmessen Yrkeslabyrinten

8

Yrkes- og utdanningsmessa for Nordhordaland

10

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen

12

Slik blir du superstudent

14

Slik får du drømmejobben

16

Slik søker du videregående og høyere utdanning

18

Slik skriver du søknad og CV

22

Studieforberedende

24

Høyere utdanning

30

Folkehøgskoler

40

Bygg- og anleggsteknikk

46

Kreativt

52

Elektrofag

56

Helse- og oppvekstfag

60

Naturbruk

68

Restaurant- og matfag

74

Service og samferdsel

80

Teknikk og industriell produksjon

88

3


High-tech i

tradisjonelle yrkesfag Tekst: Atle Kold Hansen og Kjell Helge Kleppestø - Karriere Hordaland Foto: Atle Kold Hansen

Industrimekanikerelevene på Årstad forberedes på å møte en verden av high-tech robotteknologi. Vedlikeholdsroboter tar over mange manuelle jobber i industrien, og noen må lære å vedlikeholde robotene. Forståelsen for finmekanikk blir stadig viktigere for mekanikere i industrien. – Bilen går fortere når hjulstillingen er rett. Patrick Bragstad holder en vinkel mot hjulet og forklarer. Han vet hva han snakker om for han vant det interne mesterskapet. Bilen er ikke en vanlig bil, men en RC bil i 1:8 størrelse. Patrick har fått erfare at delene i en RC bil, firehjulsdrift, styring, fjæring, alt er det samme som i en stor bil. – Elevene bygger først, så har de lettere for å forstå teorien etterpå, sier Ørjan Halvorsen, læreren som husker når han tok utdanningen selv. – Vi skrudde på mopedene våre, og fikk forståelsen den veien. 4

Nå bygges forståelsen rundt RC bilene, og det neste er å bygge en robot-arm. Elevene skal først lage en robotarm etter byggesett, så skal de bygge en ny større med egenproduserte metalldeler. Roboten skal programmeres slik at den kan fungere som en industriell robot. – Vi moderniserer utdanningen ved å innføre mer teknologi i undervisningen, sier Ørjan. – Vi har gjort store investeringer i maskiner, utstyr, og undervisningsmateriell. Med undervisningsmateriell menes blant annet RC bilen som elevene bygger hver sin av. – Fraværet gikk merkbart ned da vi moderniserte undervisningsoppleggene, legger Ørjan til. – Du sitter ikke bare og hører på en lærer, du gjør faktisk noe, forteller Patrick. Han er bestemt på at han skal bli industrimekaniker. Leonardo Dure som sitter ved siden av er ikke så sikker. Han ser mange muligheter - mer enn 60 forskjellige. Han tror han vil på høyskole. – Da må jeg ta påbygg og et forkurs i matte og


fysikk for å komme inn, resonnerer Leonardo. – Men fagbrevet kan ingen ta ifra deg, skyter lærer Ørjan inn. Han vil gjerne at elever tar den veien. – Du gjør deg ferdig med læretiden og så kan du ta høyere utdanning etterpå. Fagutdanningen er ingen «dead end». Du kan ta påbygg til studiespesialiserende etter fagbrevet, og i noen tilfeller kan man begynne direkte på høyskole, forklarer Ørjan. I HORDALAND HAR DU GOD BRUK FOR EVNEN TIL Å TENKE NYTT Torbjørn Mjeldstad, fagopplæringssjef i Hordaland fylkeskommune, mener elever som har lite fravær alltid vil ha større muligheter til å få læreplass. Er du usikker på om du får læreplass oppfordres du til å være åpen for flere muligheter. Elever innen for eksempel industrifag utfordres i dag til å tenke nytt. Er du elev som har gått industrifag, kan du for eksempel fint få læreplass som rørlegger. Torbjørn Mjeldstad har selvfølgelig forståelse for at elevene helst

vil ha læreplass innen det faget de har tatt. Han forteller at ting kan endre seg for dem som enda ikke har fått plass, og at det er viktig å tenke på at lærlingkontrakt kan bli inngått gjennom hele året. Er du elev i ungdomskolen i Hordaland vil vi minne deg om å bruke timene i faget Utdanningsvalg godt. Det er ment å hjelpe deg å finne ut av dine interesser og egenskaper, ting det er viktig å tenke over når du skal velge en utdannelse. Du skal og lære om det å velge, og få gode verktøy du kan bruke for å finne din vei. Valg av utdanning og yrker vil være en viktig del av livet ditt i mange år fremover, og da er det greit å lære noen metoder som kan være til hjelp i dine valgprosesser. Husk at du kan få besøke våre videregående skoler gjennom blant annet nettsiden www.mittyrke.no. Noen videregående skoler har åpne dager som er vel verdt å besøke. Det finnes også mange yrkesmesser rundt i fylket vårt som du finner oversikt over på www.mittyrke.no 5


Ønsker du deg fast jobb? Fullfør skolegangen! NAV

Utdanning er viktig, men akkurat hva du velger å studere er ikke avgjørende. Døråpneren til arbeidslivet i Hordaland er at du fullfører videregående skole. Oljebransjen har de siste årene opplevd nedgangstider og lavere investeringer. Likevel har fylket vårt et variert arbeidsmarked og lav arbeidsledighet. NAV Hordaland ser en klar trend: Stadig flere arbeidsgivere er på jakt etter dem som har fagkunnskap, for eksempel sykepleiere og elektrikere. Etter to år med negative forventninger har stemningen i næringslivet i Hordaland snudd, viser NAV Hordalands bedriftsundersøkelse for 2017: •

• •

6

De nærmere 1 000 virksomhetene som deltok svarer at de forventer å ansette totalt 3 250 nye medarbeidere i tiden som kommer. Størst optimisme finner vi innen bygg og anlegg. Blant de ti mest etterspurte yrkene finner vi tømrere, snekkere, rørleggere og betongarbeidere.

HAR HJULPET OVER 500 UNGDOMMER NAV-rådgiverne Denise Umutoni og Amund Tveiten jobber ved Ungdomsmottaket i NAV Hordaland. Dette er et tilbud for ungdom mellom 16 og 21 år med rett til videregående opplæring, som ikke går på skole eller er i jobb. Siden 2011 har 556 ungdommer fått tilbud om hjelp ved Ungdomsmottaket. – Det kommer alle typer ungdommer til oss. Det de har til felles er lysten til å finne noe de kan trives med, og ønsket om å finne sin plass i arbeidslivet. For oss er det motiverende å kunne være med å bidra til at de får prøve seg, og får mulighet til å vise seg frem i en bedrift, sier Denise. – På Ungdomsmottaket oppfordrer vi alle til å fullføre videregående opplæring, enten på skole eller i lære. Flertallet av ungdommene som kommer til Ungdomsmottaket begynner på skole igjen, eller de får hjelp til å finne en læreplass. Noen er helt bestemt på at de ikke vil tilbake til skolen. Da forsøker vi å hjelpe dem med å finne en jobb, forteller Amund.


RÅDGIVERNES BESTE TIPS HVIS DU ØNSKER JOBB Denise og Amund har mange gode råd til ungdommer som ønsker jobb eller læreplass. Det viktigste rådet er kanskje dette: Vær frimodig, og oppsøk bedrifter! 1) Snakk med venner og bekjente. Fortell dem at du har lyst på jobb og forhør deg om steder du kan søke.

DE 20 MEST ETTERSPURTE STILLINGENE I HORDALAND:

2) Gå gjerne innom og snakk med arbeidsgivere. For unge arbeidssøkere er vår erfaring at dette møtet ofte kan være vel så viktig som tidligere arbeidserfaring.

Yrkesgruppe Helsefagarbeider

1 261

3) Slett ikke alle stillinger lyses ut på nav.no eller finn.no. Det kan derfor være lurt å gå innom og snakke med bedrifter selv om de ikke har utlyst noen stilling.

Butikkmedarbeider

1 215

4) Skriv en søknad om hvorfor du vil ha jobben og hva du kan bidra med i bedriften. Legg gjerne ved CV og vitnemål.

Ledige stilinger

Sykepleier

1 687

Tømrer og snekker

786

Grunnskolelærer

757

Annen type pleiemedarbeider

699

Barnehg.- og skolefri.assistent

695

Universitets- og høyskolelektor 626

5) Følg opp søknaden din ved å ringe eller stikke innom. Arbeidsgivere liker ofte ungdom som tar initiativ.

Vernepleier

500

Høyere saksbehandler

465

Diverse yrker

465

6) Vær åpen for ulike jobber. En sommerjobb eller deltidsjobb er første steg på veien. Drømmejobben får du etterhvert som du har skaffet deg mer arbeidserfaring.

Renholder

414

Servitør

403

Førskolelærer

401

7) Vær tålmodig og ikke gi opp. Det er vanlig å søke en del jobber før man får napp.

Kokk

372

Legespesialist

333

NAV Jobblyst på Facebook er en god side om du ønsker flere jobbsøkertips

Selger

331

Elektriker

296

VISSTE DU AT…?

Hotellresepsjonist

276

NAV betyr noe for de fleste innbyggerne i Norge. Vi forvalter en tredjedel av statsbudsjettet og 2,8 millioner nordmenn mottar tjenester fra NAV hvert år.

Miljøarbeider

273

NAV har egne jobbspesialister for ungdom som trenger ekstra oppfølging. De kan blant annet bistå med å finne arbeidssted og hjelper deg ute på arbeidsplassen, eller tilrettelegge hjelpemidler for deg med helseutfordringer. Hundretusenvis av nordmenn i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og uførhet, eller trenger hjelp av NAV for å fungere i jobb. Gjennom vår innsats får flere av oss mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og er sikret inntekt.

Sum aktuelle stillinger fra aug. 2016 til juli 2017

12 255

Kontaktinfo: NAV Hordaland C. Sundts gate 29, 5004 Bergen Telefon: 55 55 33 33 E-post: nav.hordaland@nav.no Nett: www.nav.no/Hordaland

7


Yrkeslabyrinten 2017 i Grieghallen 17. oktober - 18. oktober www.yrkeslabyrinten.no

8


Fremtidige yrkesvalg står på timeplanen når Yrkeslabyrinten går av stabelen 17. og 18. oktober. Yrkeslabyrinten er et fantastisk utstillingsvindu der ungdom og foreldre kan få se ulike bransjer vise seg fram fra sin beste side. På 3 500 m² i Dovregubbens Hall i Grieghallen vil rundt 6 000 besøkende ungdom og foreldre kunne få råd og rettledning av representanter fra de ulike opplæringskontorene i Hordaland, fagarbeidere, lærere og ansatte i ulike offentlige etater. Målet er at elever lett skal få tilgang på informasjon om aktuelle yrker og utdanninger. Velkommen til Yrkeslabyrinten i Grieghallen, 17. og 18. oktober! Har du spørsmål om arrangementet? Ta kontakt med prosjektleder Ranveig Nordvik Toftevåg på telefon: 900 83 439 9


YRKES- OG UTDANNINGSMESSA FOR NORDHORDLAND

Tysdag 28. november og onsdag 29. november, klokken 17.30 – 20.00 begge dagar.

10


Velkommen til oss i Nordlandshallen, Knarvik

Yrkes– og utdanningsmessa for Nordhordland inviterer elevar, vidaregåande skular, opplæringskontor og lokalt arbeidsliv til å delta. Tilbakemeldingane frå publikum og dei vel 70 utstillarane har vore svært positive! Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Nordhordland Næringslag (NONL) og Opplæringskontoret for Nordhordland ynskjer å invitere deg som er elev på ungdomstrinnet eller i vidaregåande skule til å besøke årets messe! Ca. 2 000 elevar og foreldre frå ungdomsskular og vidaregåande skular i Nordhordland besøker messa.

I tida framover skal du gjere utdannings- og yrkesval for framtida. På årets messe treff du ulike vidaregåande skular i fylket, opplæringskontor og bransjar som tar inn lærlingar og ulike arbeidsgjevarar dvs. kommunar og bedrifter frå lokalt næringsliv. For bedriftene og kommunane i Nordhordland er det også nyttig å få kontakt med den framtidige og lokale arbeidskrafta. Vi veit at feilvalsprosenten er høg, difor treng elevane god rettleiing og informasjon. Det ønsker vi å gje deg på messa! Tradisjonen tru vert det arrangert ei elevbedriftsutstilling der årets beste elevbedrift vert kåra.

Velkommen til årets messe 28. og 29. november kl. 17.30 – 20.00 (begge dagar) i Nordhordlandshallen i Knarvik.

11


Foto: Marte Garmann

Velg utdanning

med hodet og med hjertet KUNNSKAPSMINSTER TORBJØRN RØE ISAKSEN

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister siden 2013. Som øverste ansvarlig for skole og utdanning i Norge var han villig til å dele noen tanker og råd med Muligheters lesere. – Jeg håper den dagen jeg ikke er minister lenger at jeg kan se tilbake på at vi styrket lærernes stilling i skolen og gjenreiste faglæreren, forteller ministeren. – Det er mye viktig vi jobber med. Kampen mot mobbing, et løft for realfag og å få ned frafallet 12

i den videregående skolen er viktige oppgaver. Men det aller viktigste er kanskje tidlig innsats i skolen. Vi må hjelpe flere elever tidligere enn i dag, forteller ministeren. OM FRAFALL – Frafall er et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, forteller ministeren. – Det er stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og det er en klar sammenheng mellom frafall og arbeidsledighet, helseproblemer og sosiale problemer senere i livet. Satsing mot frafall er derfor


en av regjeringens viktigste prioriteringer, forklarer ministeren. – Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og derfor setter vi i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette. Høsten 2014 lanserte regjeringen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid. OM YRKESFAG I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent. Ministeren er klar på at nivået må økes. – Om lag halvparten av hvert kull velger yrkesfag, og det er bra. Problemet ligger først og fremst i at bare om lag halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører utdannelsen. Samtidig må vi få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene et fagbrev gir. Det er et stort behov for faglært arbeidskraft, og det behovet vil bare bli større i årene som kommer, forklarer ministeren. – Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 17 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og vi har innført en merkeordning for bedrifter som har lærlinger. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser ble signert 14. mars i 2016. – Vi må sørge for at de ungdommene som søker seg til yrkesfag hvert år, får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter. I dag er det noen elever som får opplæring i fag som arbeidslivet ikke verdsetter eller har bruk for. Vi gjennomgår nå alle yrkesfagene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å bidra til at de holder en høy faglig kvalitet. Dette arbeidet gjør vi sammen med partene i arbeidslivet, som ofte vet best hvor skoen trykker, forklarer ministeren.

i media begynt å snakke om at Norge lider av en «mastersyke» – at for mange tar mastergrader og at kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet er for høye. Dette synet deler ikke ministeren. – Jeg mener ryktene om en såkalt «mastersyke» er betydelig overdrevet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere, ikke at for mange har mastergrad. – I debatten om «mastersyke» er ofte behovet for fagarbeidere satt opp mot det økende antallet som tar mastergrad. Det mener jeg blir feil. Hvis vi ser på SSB sin framskriving om fremtidig kompetansebehov, så ser vi at det er et klart behov for å utdanne folk i begge grupper, mens behovet for ufaglært arbeidskraft faller. OM EGEN STUDIETID OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TA ET VALG Den unge Torbjørn Røe Isaksen studerte på Universitetet i Oslo og tok både en master i statsvitenskap og en cand. Mag. med idehistorie og medievitenskap i tillegg. Men på spørsmål om han var en flittig student, svarer ministeren litt nølende. – Tja. Jeg var en ivrig student, det var jeg, men jeg brukte mindre tid på studiene enn jeg burde, særlig de siste årene da jeg også var leder i Unge Høyre. Å begynne å studere var likevel en oppvåkning, og særlig det å komme inn i et faglig fellesskap hvor alt ble diskutert og belyst var veldig givende. Ministeren har også noen gode studieråd og anbefalinger til deg som nå skal velge yrke, videregående opplæring eller høyere studier. – Jeg får si som min far: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Jeg tror det lønner seg å starte tidlig med studiene og ikke bare ta skippertak. Og så må man involvere seg i de faglige fellesskapene og snakke med andre elever eller studenter. – Og når det gjelder videre valg er mitt beste råd; velg utdanning med både hodet og hjertet!

OM PÅSTANDEN AT FOR MANGE TAR MASTERGRAD En del samfunnsaktører og kommentatorer har 13


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 14


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

15


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 16


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

17


Slik søker du videregående opplæring HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

• Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 • Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

• Søkere med vedtak om utvidet tid

SLIK SØKER DU

• Søkere som nylig har kommet til Norge

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

• Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. Du kan ikke søke via Internett etter at søknadsfristen er gått ut. Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom vigo.no. SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars

• Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

• Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar

Lurer du på om du kommer inn under ordningen om fortrinnsrett eller særskilte behov? Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon.

• Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar

Les mer på vigo.no og vilbli.no

• Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

18

HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV?


Slik søker du høyere utdanning

Til de fleste utdanninger på universiteter og høgskoler søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet.

SØKNADSFRIST OG VIKTIGE DATOER

avsluttes i år. Hvis du fullfører videregående skole denne våren så må du altså ettersende vitnemålet ditt innen 1. juli.

1. FEBRUAR:

Søknadstjenesten åpner. Fra og med denne datoen kan du søke om studieplass 1. MARS:

Søknadsfrist for søkere til Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med videregående utdanning fra land utenfor Norden, og søkere som ønsker realkompetansevurdering. 20. MARS:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars. 15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. En stund etter at du har søkt så får du tilsendt et omslagsark fra Samordna opptak. Dette skal fylles ut og returneres til det lærestedet du får beskjed om i brevet. Husk å legge ved rett kopi av vitnemål. Hvis du har vært på folkehøgskole, gjennomført førstegangstjeneste/ siviltjeneste eller liknende så må det også sendes med en attest som bekrefter dette.

På nettsiden www.samordnaopptak.no finner du informasjon om Samordna opptaks tjenester, søknadsprosedyrer, læresteder og studier, frister, krav for å bli tatt opp osv. Du finner også oversikt over fjorårets poenggrenser.

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut og nye søkere kan forhåndsregistrere seg med personalia. 20 JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene. 20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. 26. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen du er tildelt så mister du plassen. For å takke ja til plassen så må du logge deg inn hos Samordna opptak. 29. JULI:

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

10. MAI:

FRA 4. AUGUST:

Frist for å laste opp dokumentasjon viss du har søknadsfrist 15. april.

Lokale suppleringsopptak. Høgskolene/ universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

1. JULI:

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men altså endre rekkefølgen på de studiene du satte opp i nettsøknaden du sendte inn senest 15. april. 1. JULI:

Frist for å ettersende vitnemål fra skolegang som 19


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

20


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

21


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Før du skriver en søknad er det viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: INNLEDNING

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom. • Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, selvfølgeligheter og for mye detaljer.

unngå

Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.

• Faktainformasjon om studiepoeng kurskoder hører hjemme i CV-en.

HOVEDDEL

• Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?

Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner. AVSLUTNING

En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. 22

SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN:

og

• Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen. Kilde: nav.no


Slik lager du en god CV EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider. • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse. • Bruk Word- eller PDF-format. PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på.

IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person. VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. Dersom du bestemmer deg for det siste kan du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner.

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere eller andre som kjenner deg. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden. Kilde: nav.no

SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig.

23


“ Stay hungry. Stay foolish. Steve Jobs

24


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 25


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg!

27 m x 36 m) og full handballbane med parkett. I tillegg er det stort og godt utstyrt styrkerom i hallen, kjøkken, flott garderobeanlegg og undervisningsrom med nydeleg utsikt.

Framnes KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden nær regionsenteret Norheimsund i Hardanger, ikkje langt frå Bergen.

Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

KREATIV OG AKTIV FRITID. Skulen har mellom anna dobbel sandvolleyballbane og kanoar/kajakkar. Kombinert med spektakulær hardangernatur og eit aktivt kulturliv i kommunen ligg alt godt til rette for ei aktiv fritid. Skulen har også tilsett fleire miljøarbeidarar, som skapar mykje aktivitet. NY IDRETTSHALL. Skulen har ny idrettshall. Framnes Arena, som vart innvigd 16. juni i år, har mellom anna fotballbane med krøllgras (om lag 26

STOLT HISTORIE. Frå 1897 og heilt fram til midten av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande skule med internat.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU DEG TIL FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Anders Emil Midtgård Matre (18) | Matre i Masfjorden | VG3, idrett 1. Medan eg gjekk på ungdomskulen, vitja eg bror min som då gjekk på Framnes. Eg vart overvelda av dei imøtekommande smila, og miljøet verka svært godt. Eit godt skuletilbod, utruleg vakker plassering, og eit innbydande miljø gjorde at eg søkte. 2. Det eg likar best med Framnes er kjensla av at alle kjenner alle. Det er lite skilje mellom trinna, og ein kan slå av ein prat med dei ein har rundt seg. Elevane inkluderer einannan og samhaldet er godt. Eg vågar å seia at miljøet her er heilt unikt! Malin Haughom (17) | Øksnes i Vesterålen | VG2, idrett 1. Først og fremst fordi det er ein kristen internatskule med idrettsline. Men eg hadde også høyrt veldig mykje bra om skulen frå venner og familiemedlemmer som har gått eller går på Framnes. Eg har ein bror som går siste året på Framnes, han hadde stor innverknad på skulevalet. På ungdomskulen sakna eg eit større miljø, difor var Framnes freistande. 2. Fellesskapet! Folk er snille og støttar kvarandre, og ein kan vera seg sjølv. Eg har fått mange gode og solide venner. Elles synes eg det er en utruleg bra skule. Morgonsamlingane er veldig koselige! Marie Bø (18) | Asker | VG3, studiespesialisering

FRAMNES KVGS – ein skule for fellesskap, framtid og vekst Framnes er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes tilbyr studieførebuande utdanningsprogram: 1. Idrettsfag: Her kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, toppidrett eigen idrett (ta kontakt med skulen), breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett ski og volleyball. 2. Studiespesialisering: Her kan ein velja mellom dei to programområda realfag (matte, fysikk, kjemi og biologi), og språk, samfunnsfag og økonomi (engelsk, media og informasjonskunnskap, sosiologi, sosialkunnskap og psykologi). I tillegg kan ein velja eitt programfag frå idrettsfag: fotball eller friluftsliv. Framandspråk: Tysk og spansk.

1. Fordi eg ville å prøva korleis det var å gå på internatskule, og så hadde eg høyrt mykje godt om miljøet her! I tillegg har eg slekt i Vikøy, der skulen ligg.

Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse.

2. Det beste med Framnes er det gode miljøet og alle dei bra folka. Internatlivet og den vakre naturen er også store plussfaktorar.

Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no

27


Mer enn NLMVGS

bare skole

Å bo på internat på NLMvgs-skolen Sygna hadde flere fordeler enn å bo og gå på skole hjemme, mener 16 år gamle Sebastian Hjulstad fra Mo i Rana. Han stortrives i et faglig sterkt, sosialt og kristent fellesskap på skolen. Sebastian Hjulstad (16) begynte på Sygna vidaregåande skule høsten 2016. Lenge vurderte han å gå på skole hjemme i Mo i Rana, men flere faktorer overbeviste han om at Sygna i idylliske Balestrand i Sogn og Fjordane var det rette valget. HEAD START PÅ VOKSENLIVET – Det er helt topp å bo på internat. En blir mer selvstendig og en lærer hvordan en skal leve som voksen, forteller en entusiastisk Sebastian. – Du får på en måte en head start på voksenlivet eller fremtidig studietid. Da flytter jo de aller fleste hjemmefra uansett for å bo på hybel og for å studere i en annen by, resonnerer han. 28

ET EGET LITE SAMFUNN – Jeg var selvfølgelig litt nervøs før jeg skulle flytte på internat, men det gikk ganske bra. Jeg ble veldig godt tatt imot både av lærere og eldre elever, forteller Sebastian. Balestrand er en liten og koselig bygd i en kommune med ca. 1 300 innbyggere. Når ca. 150 av de 170 elevene bor på skolens internat, utgjør disse derfor en stor del av befolkningen. – Det tok ikke lang tid før jeg ble veldig mye bedre kjent med øvrige beboere og elever. Skolen er på mange måter et eget lite samfunn. Vi er for det meste alle venner og trives godt i lag og vi får også ganske god kontakt med lærerne, forteller Sebastian. MER ENN BARE SKOLE Sebastian som går studiespesialisering, setter stor pris på det faglige opplegget skolen tilbyr. – Lærerne er tilstede og ser deg. På Sygna har du alle forutsetninger for å lykkes med målene du setter deg, forteller Sebastian.


STUDIEFORBEREDENDE

– Men selv om man bor på skolen, handler livet om mer enn bare skole, mener Sebastian. – I tillegg til det faglige får du ta del i et sterkt sosialt og kristent fellesskap, noe som selvfølgelig bare forsterkes når man bor på samme bygg eller bare kort vei fra sine venner. Lærerne er også mer enn bare lærere. De blir omsorgspersoner for oss og ofte arrangeres det sosiale aktiviteter etter skoletid. EKSKURSJONER Sebastian ser ellers spesielt fram til de faste ekskursjonene som Sygna VGS arrangerer. – De som går formgivning eller helse og oppvekstfag har de siste årene reist til Roma i VG3, mens de som går studiespesialiserende har reist til New York eller Washington. Elevene på idrettsfag har blant annet hatt treningsopphold på Lanzarote, i tillegg til flere mindre ekskursjoner og overnattingsturer, avslutter Sebastian. OM SYGNA VGS Sygna vidaregåande skule er en kristen friskole tilknyttet NLMvgs som tar opp elever fra hele landet. Skolen ligger i Balestrand i Sogn og Fjordane og har god kommunikasjon både østover mot Oslo, sørover mot Bergen og Stavanger, samt nordover mot Ålesund og videre.

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Dette er skolene våre fra nord til sør: • Nordborg VGS • Val VGS • Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas

Sygna vgs tilbyr følgende studieretninger:

• Lundeneset VGS

• • • • • • •

• Kristen VGS Haugalandet

Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Studiespesialisering m/formgiving Påbygging til generell studiekompetanse

Hvis du har spørsmål, send en mail til sygna@sygna.vgs.no eller ring 57 69 45 00.

• Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Hans Nielsen Hauge VGS • Drottningborg VGS Nett: www.nlmvgs.no

29


“ Ett barn,

én lærer, én blyant og én bok kan forandre verden. Malala Yousafzai

30


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.regjeringen.no/no/tema/ utdanning/hoyere-utdanning/

31


Arbeid for menneskers helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Er du interessert i realfag, medisin eller psykologi og vil jobbe med mennesker? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente polske og tsjekkiske universiteter som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI OG FARMASI I POZNAN, POLEN Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA32

lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det


HØYERE UTDANNING

anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. De får gleden av å bo i en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden. Norske studenter i Gdansk nyter godt av direkte flyruter til mange norske byer. MUG fortsetter byggingen av flere nye sykehusbygninger som fra 2020 skal utgjøre University Clinical Centre. En ny sportshall skal stå ferdig i 2018, så campus blir stadig mer moderne. MEDISIN OG TANNLEGE I PRAHA, TSJEKKIA Første medisinske fakultet ved Charles University i Praha tilbyr både medisin- og tannlegestudier på engelsk. Praha er en fantastisk gammel storby med en spesiell atmosfære som tiltrekker hele sju millioner turister hvert år! Karlsuniversitetet er et av Europas eldste universiteter med historie helt tilbake til 1348. Studentene kommer fra hele verden til dette eldste og største medisinske fakultetet i Tsjekkia. Universitetet utfører avansert forskning og tilbyr det siste innen medisinsk teknologi og mange forelesere med internasjonal erfaring. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Vil du heller studere menneskets psyke og atferd? Da kan det femårige psykologistudiet ved Warsaw International Studies in Psychology (WISP) være noe for deg. Studiet gir deg muligheten til å velge mellom mange ulike valgfag og mellom flere ulike spesialiseringsretninger. WISP tilbyr kliniske spesialiseringer, men dette vil ikke nødvendigvis gi autorisasjon som klinisk psykolog i Norge etterpå. Psykologistudenter i Polen, Psykologiforbundet og Agder Vitenskapsakademi jobber med denne saken. En mastergrad fra WISP vil uansett gi spennende jobbmuligheter innen felter som terapi, organisasjonspsykologi og forskning.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI sitt inntakskontor arbeider for deg som er interessert i medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Våre tre veiledere gir deg den informasjonen du trenger for å kunne velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences (PUMS): • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk (MUG): • Medisin, 6 år Charles University, First Faculty of Medicine, Praha • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år University of Warsaw (WISP): • Psykologi, 5 år (master)

Kontaktinfo: Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: study-poland@uia.no Nett: www.medicalstudies.no www.facebook.com/Agder. Vitenskapsakademi

33


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

34

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole og 393-timer norsk fra videregående (bokmål, nynorsk og muntlig), så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

35


En menings-

full jobb

BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

I Den norske kirke kan du arbeide med mennesker i alle aldre eller ta vare på vakre bygg og kirkegårder. – Kirkelige stillinger er svært fleksible, og kirken er en arbeidsplass hvor en kan videreutvikle seg selv og sin egen kreativitet. Men først og fremst er det en arbeidsplass med mange meningsfulle jobber. Kirken i Bergen er en stor organisasjon med mange forskjellige medarbeidere med ulike evner og interesser, forteller personalsjef Berit Bakke. MANGE YRKER Å VELGE MELLOM I kirkene i Bergen kan en finne jobber hvor det kreves ulike utdanninger som f.eks. kirketjener, kateket (pedagog), diakon (omsorgsarbeider), barne– og ungdomsarbeider, organist/musiker eller prest. I tillegg er det mange ansatte innenfor administrasjon, ledelse og økonomi. Kirken har ansvar for mange kirkebygg og andre eiendommer knyttet til kirkens arbeid og innenfor disse arbeidsopp36

gavene trengs det mennesker med utdanning som ingeniør og jurist. Noen stillinger krever en lang utdanning og andre en kortere utdanning. BARN OG UNGE Kirken ønsker å gi alle døpte fra 0-18 år en helhetlig trosopplæring. I den forbindelse finnes det mange stillinger som krever pedagogisk utdanning. Undervisning er sentralt i kirken både for barn og unge. Konfirmasjonstiden er spennende og meningsfullt for kirkens ansatte. Kateket er en 6 års profesjonsutdannelse som er ment for de som ønsker å jobbe med undervisning for barn og unge i kirken, men det finnes også andre studier som gir kompetanse som pedagog i kirkelige stillinger. SANG OG MUSIKK Sang og musikk er viktig for kirkene i Bergen og det finnes mange kor for barn, unge og voksne knyttet til kirkens virksomhet. Mange av disse korene har kantor/kirkemusikeren ansvar for. Kirkelige handlinger som gudstjeneste, vielser og gravfer-


HØYERE UTDANNING

DEN NORSKE KIRKE Det Stavanger aktuelle menighetsråd/fellesråd bispedømmeråd

BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

der er viktige hendelser hvor musikk står sentralt. Orgel er hovedinstrumentet for en kirkemusiker, men også piano og andre musikkinstrument er noe man må kunne beherske. Det finnes ulike studieretninger for å kunne bli kirkemusiker. Om du er glad i utøvende musikk kan du som kirkemusiker få brukt dine evner på en meningsfull måte og få være med å utvikle musikk og kulturlivet i samfunnet. DIAKON Kirken har til alle tider vært opptatt av å gi omsorg til mennesker som har behov for det. I Bergen er det tilsatt flere diakoner. De som skal jobbe som diakon kan ta en egen profesjonsutdannelse som diakon. Som diakon får du mulighet til å gi helhetlig omsorg for medmennesker i ulike livsfaser.

De fleste nordmenn tilhører Den norske kirke, ca. 73 %, og mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes ca. 62 000 gudstjenester i over 1 600 kirker i de 1 215 menighetene. Den norske kirke er delt inn i 11 bispedømmer, 105 prostier og 1 215 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelige fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

OPPLEVELSER PÅ NÆRT HOLD Kirken er en arbeidsplass hvor en opplever liv og død på nært hold. I tillegg til diakonen har presten et særskilt ansvar i møte med mennesker i ulike livsfaser. For å bli prest må man ta teologistudiet som er på seks år. Dette er et mangfoldig studium med en del praksis underveis hvor en får prøve hvordan det er å jobbe som prest på forskjellige steder.

Kontaktinfo: Bergen kirkelige fellesråd Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN Telefon: (+47) 55 59 32 00 E-post: post@bergen.kirken.no Nett: www.bergen.kirken.no

37


og miljøet i nord

NORSK POLARINSTITUTT

Norsk Polarinstitutt er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåking og kartlegging i Arktis og Antarktis. Polarinstituttets hovedkontor ligger i Framsenteret i Tromsø, sammen med andre institusjoner som driver forskning og rådgivende virksomhet. Fra 2018 eier instituttet «Kronprins Haakon» – et nybygd forskningsskip som vil være en topp utrustet plattform for polarforskning. Forskningen omfatter hav- og havis, geologi og geofysikk, biologisk mangfold og miljøgifter. FORSKNING. Forskning på hav, havis og geofysikk inkluderer moderne prosesser og lange tidsserier. Studiene omfatter tema som varme- og saltvannsstrømmer, samt masse i havet, sammenhenger mellom atmosfære, havis og hav i den marginale issonen, paleoklimatiske arkiver (dvs. historisk kunnskap fra 38

marine sedimenter og iskjerner), massebalanse i isbreer og stråling fra og distribusjon av snø. Geologene produserer geologiske kart med omfattende områdebeskrivelser for Svalbard og norske kravområder i Antarktis. Kartene og andre spesielle data lagres i et geografisk informasjonssystem (GIS). Forskningen bidrar til innsikt i globale klimaendringer. Biologene forsker på spørsmål forbundet med populasjonsbiologi og økologi i arktisk og antarktisk dyreliv. Spesielt er fugler og sjøpattedyr gode systemindikatorer og blir påvirket av utnyttelse og forvaltning (jakt, turisme med mer), og virkningen av klimaendringer i polarområdene er i fokus. Miljøgiftforskerne samler kunnskap som øker vår forståelse av miljøgifter; hvor de kommer fra og deres biologiske effekter i europeisk Arktis. Forskerne fokuserer på organiske miljøgifter (POPs) og tungmetaller. I tillegg er effektene av plastforsøpling i havet et viktig tema.

Foto: Amelie Meyer/Norsk Polarinstitutt

Hjelp klimaet


HØYERE UTDANNING

Norsk Polarinstitutts forskere arbeider mye i felt og drar på ekspedisjoner til polarområdene. De søker hele tiden tverrfaglig samarbeid, eksempelvis for å finne ut hvordan isutbredelse påvirker forskjellige dyrearter og deres byttedyr. Forskerne samarbeider også mye internasjonalt. FORVALTNINGSRÅDGIVNING. Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet og rådgiver til andre departementer og offentlige organer i spørsmål om forvaltning av polarområdene. Polarinstituttet representerer Norge i en rekke internasjonale komiteer og prosesser. Instituttet er utøvende miljømyndighet i Antarktis, med ansvar for å påse at norsk miljølovgiving for Antarktis blir overholdt. KART, LOGISTIKK OG INFORMASJONSTJENESTER. Instituttet gir ut rapporter og håndbøker som henvender seg både til fagmiljøene og publikum, bl.a. det vitenskapelige internasjonale tidsskriftet Polar Research (polarresearch.net). Tidsskriftet er «Open Access» og dermed gratis tilgjengelig for publikum. Som ansvarlig for topografisk kartlegging for norske landområder og kravområder i Arktis og Antarktis utgir Polarinstituttet trykte og digitale kart. Biblioteket har en omfattende samling av polarlitteratur, og fotoarkivet inneholder omtrent 90 000 historiske og moderne fotografier fra polarområdene, og ca. 50 000 av disse er lagt ut på Internett. Norsk Polarinstitutt har lang erfaring med ekspedisjonsplanlegging og utrusting av forskningsekspedisjoner i polarområdene.

NORSK POLARINSTITUTT er Norges sentrale institusjon for forskning, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene og er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Polarinstituttet fungerer som rådgiver og kunnskapsleverandør til norske myndigheter og er med på å sikre en best mulig forvaltning av norske polarområder. Instituttet har forvaltningsmyndighet etter Miljøforskriften for Antarktis og Bouvetøyaforskriften. Gjennom aktiv deltagelse i nasjonale og internasjonale organer spiller instituttet en sentral rolle innen forskning og forvaltning. Totalt har instituttet rundt 160 medarbeidere, og er foruten på fastlands-Norge representert i Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard, på Trollstasjonen i Antarktis, på kontor i Cape Town i Sør-Afrika, og som samarbeidspartner i driften av Framlaboratoriet i St. Petersburg i Russland.

Kontaktinfo: Norsk Polarinstitutt Framsenteret NO-9296 Tromsø Telefon: (+47) 77 75 05 00 En forsker gjør seg klar til å merke en bedøvet isbjørn.

E-post: post@npolar.no Nett: www.npolar.no

Foto: Nick Cobbing, Norsk Polarinstitutt

39


“ Allting er

lett, bare man kan det. Ukjent

40


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

41


Folkehøgskole

er gull verdt

FOLKEHØGSKOLENE

– Folkehøgskole er et flott springbrett for å flytte hjemmefra, uansett hvor man flytter. Erfaringen fra folkehøgskolen har gjort at jeg lettere takler uforutsette situasjoner som kan oppstå, og jeg er mye mer sikker på meg selv, sier Anniken Live Ilaug.

ET FRIÅR, MEN IKKE ET ÅR FRI. – Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville gjøre videre, og jeg kjente at jeg ikke var klar for å gå rett på videre utdanning med en gang, sier Anniken. Valget om folkehøgskole ble derfor enkelt.

Anniken, som kommer fra Vormsund i Akershus, gikk på Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad før hun flyttet til England. I dag studerer hun psykologi på Universitetet i Winchester, like utenfor London.

– Det var også veldig fristende å prøve å bo hjemmefra for første gang, under ordnede former, legger hun til.

– Folkehøgskoleåret har gjort hele opplevelsen med å flytte til utlandet mye lettere og mer behagelig enn jeg tror det hadde vært hvis jeg hadde dratt rett etter videregående, sier Anniken. – På folkehøgskole lærer man mye om å være selvstendig. Man bygger opp selvtilliten og lærer seg å respektere andre. Det gjør det lettere å venne seg til nye kulturer og meninger, sier hun. 42

– Jeg hadde hørt fra bekjente at de syntes folkehøgskole var topp og et kjempefint alternativ. Det virket som akkurat det jeg trengte. Et friår, men ikke et år fri, sier hun.

På Haugetun folkehøyskole falt valget på linjen Sang, Scene og Studio. Selv om året på folkehøgskole viste Anniken at musikken bare skulle fortsette å være en hobby, angrer hun ikke på valget av linje og skole. – Jeg lærte meg mye om å vise respekt og tålmodighet overfor andre. Å bo sammen i en slik «boble» er ikke alltid like lett. Det krever at man ser hverandre og respekterer alle for dem de er.


FOLKEHØGSKOLER

– Sammen med dette fikk jeg god erfaring i å kommunisere med forskjellige mennesker i ulike situasjoner. Jeg lærte meg å være mye mer selvstendig, og fikse opp i problemer selv. Jeg lærte mye om å akseptere meg selv for den jeg er, og jeg fikk også mye mer selvtillit - både når det gjaldt å utøve musikk, og generelt sett, understreker Anniken.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 500 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

– Jeg ønsket å oppleve noe annet enn Norge, og studier i utlandet var en perfekt måte for meg å gjøre dette på, sier Anniken.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

– Jeg har alltid hatt en tiltrekning mot England og hadde hørt mye bra om psykologistudiene i Winchester. I tillegg er det jo supert å lære seg å snakke engelsk flytende, og det er et pluss at det er ganske lett å komme seg hjem, forklarer Anniken, som trives veldig godt som student på universitetet i Winchester.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

– Faglig lærte jeg mye innenfor musikk, scene og studio. I tillegg lærte vi mye om menneskerettigheter, livredning, politikk og religion gjennom lørdagsundervisning, kveld/morgenmøter og gjesteforedrag, sier Anniken. TRYGG START. - Jeg møtte masse herlige folk, og ble kjent med min beste venninne her. Vi satte opp musikaler, dro på turné, reiste til New York/New Orleans, og som hel skole dro vi på dagsturer og opplevde utrolig mye spennende og morsomt sammen, ramser hun opp. Etter folkehøgskoleåret var hun klar for å reise lenger bort.

- Vi har gode erfaringer med tidligere folkehøgskoleelever fra Norge, sier David Street, rekrutteringsansvarlig for internasjonale studenter ved universitetet. Han oppfordrer alle som er litt usikre på hvilken vei de skal velge etter videregående til å gå på folkehøgskole. Vi vet at det passer både for dem som trives på videregående, og for de som er skoleleie, understreker han.

43


- Folkehøgskolen er

et viktig pusterom

FOLKEHØGSKOLENE

– De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana. – Skolen har 1 200 elever, og med arbeid i videregående skole siden 1973 har Espenes solid erfaring i veiledning. – Dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han. LØFT BLIKKET MOT MULIGHETENE – Min oppfordring til elevene blir derfor at de skal se gjennom alle mulighetene de har. Man 44

må virkelig ikke starte rett på studier etter videregående. Noen bør jobbe litt, andre ønsker å reise, og noen vil for eksempel på folkehøgskole, sier Espenes. –Jeg pleier alltid ha brainstorming med elevene i klassene for å åpne litt mer opp for blikk på alle muligheter, sier han. Karriereveiledningen starter allerede i førsteklasse, mens den intensiveres i løpet av det siste året på videregående. Espenes er inne i alle klasser for å informere om studiemuligheter, i tillegg til at den enkelte elev har rett på en egen samtale. Veldig mange velger det. – I plenumsøktene mine informerer jeg om folkehøgskoler, førstegangstjeneste, universiteter og høgskole, sier Espenes. PERSONLIGHETSUTVIKLING PÅ FOLKEHØGSKOLE – Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE •

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, ifølge en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2016.

omgivelser, sier Espenes. – Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han. Å reise et stykke hjemmefra og møte andre miljøer mener han også er sunt. – Folkehøgskoleåret handler mye om møtet med andre ungdommer på din egen alder. Å skape relasjoner til nye mennesker fra andre miljøer, andre kulturer, tradisjoner eller andre land, gjør at man får et litt mer objektivt syn på mennesket. Det tror jeg er sunt, sier Espenes. – I tillegg er det å komme et stykke hjemmefra og samtidig bo trygt et veldig stort pluss. For den enkelte er det godt å utvikle seg i et miljø hvor man føler seg trygg, det første året man bor for seg selv. Og så det er bra for foreldrene å vite at de blir tatt godt hånd om, sier han. DYKTIGE FORMIDLERE Det er tidligere folkehøgskoleelever som har gitt Espenes tro på skoleslaget. – For mange år siden hadde vi besøk av en student. Selv om han var i ferd med å fullføre sin masterutdanning, kunne han fortelle at det året som hadde gitt han mest var det året han gikk på folkehøgskole, forteller Espenes. – Historien hans beit jeg meg fast i, og siden den gang har jeg fått øynene opp for folkehøgskolen, sier han. – Det var rett og slett en skolelei gutt som fant igjen gnisten sin på folkehøgskolen!

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

45


FOTO GAUTE B. IVERSEN

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

47


Vedlikeholder

Bergen kommune

BERGEN KOMMUNE

Som den nest mest folkerike kommunen i Norge har Bergen en omfattende bygningsmasse, som selvfølgelig også krever mye vedlikehold. Derfor satser Bergen kommune på å ta inn dyktige lærlinger som kan bidra til å holde hjulene i sving i årene som kommer. VEDLIKEHOLDER HISTORIEN... 18 år gamle Kristoffer Mandelid er i gang med å ta fagbrev som tømrer i Bergen kommune, mens 20 år gamle Fredrik Blomholm allerede har dette i boks. Det betyr derimot ikke at Fredrik har lagt lærlingtilværelsen på hyllen. Han har nemlig startet på enda et læreløp, denne gangen som snekkerlærling. Fredrik: – Hvis du ikke er så flink teoretisk, gjelder det å finne ut hva du er flink til praktisk. Jeg fant tidlig ut at det å bygge ting, var det rette 48

for meg. Læretiden var også så kjekk, at da jeg bare var et halvt år unna fagbrevet som tømrer bestemte meg for å også bli lærling som snekker. Det tror jeg er en klar fordel som åpner opp for mange muligheter. Kristoffer: – Vi reparerer og vedlikeholder all bygningsmasse i hele Bergen kommune, enten det er skoler, sykehjem, fengsel, rådhuset, eller andre kommunale bygg. Alt fra kapping til isolering, kledning og maling. Akkurat nå holder jeg på med et ventilatorskur for en skole. Fredrik: – Det mest interessante vi har vært borti var vel Det gamle rådhuset. Der pusset vi opp nesten alt. Vi restaurerte møbler, byttet gulv og renoverte hele bystyresalen. Kristoffer: – Vedlikeholdsjobben på Bergen Tekniske Museum var også veldig interessant. Det er fascinerende å jobbe i slike omgivelser og det er meningsfylt å få være med på å bevare historien og bygg som har hatt betydning for Bergen.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge.

18 år gamle Adrian Hansen og 21 år gamle Kristoffer Dyngeland Olsen er lærlinger i det nokså ferske byggdrifterfaget.

Rundt 17 000 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder.

Adrian: – Byggdrifter er en ny type fagbrev som bygger på den gamle vaktmestertittelen. Dagens moderne bygg begynner å bli mer og mer kompliserte og tekniske, med flere systemer som byggene skal fungere sammen med, som for eksempel ventilasjon og spinkleranlegg. Så det krever en mer teknisk forståelse.

Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur.

Kristoffer: – Den vanlige inngangen til faget er via Bygg- og anleggsteknikk for så gå ut i lære i bedrift. Men både jeg og Adrian har bakgrunn fra elektro.

Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41

...OG DET MODERNE

Adrian: – Faget inneholder også økonomiforståelse, med tanke på å kunne vurdere kostnader ved vedlikehold, verdivedlikehold og verdiøkning på bygningsmassen. Du må altså kunne vurdere om noe lønner seg å reparere og økonomien i vedlikeholdet. Kristoffer: – Vi er egentlig rundt på alle kommunale bygg. Det er ikke bare-bare å planlegge dagene eller ukene. Det kan fort skje akutte ting som må fikses umiddelbart. Slik er det når man er i en stor bedrift som Bergen kommune tross alt er, med mange bygg og institusjoner. Adrian: Bergen kommune har tre vedlikeholdsavdelinger med 130 vedlikeholdsteknikere. Kommunen trenger nye folk hele tiden og er derfor interessert i å beholde lærlingene etter endt læretid. Det er derfor gode muligheter for jobb. Byggdrifterfaget er også et springbrett til å bli byggforvalter senere.

For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

Bergen kommune Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

49


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer. 50

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

51


“ Creativity is

the greatest expression of liberty. Bryant H. McGill

52


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Du som velger Medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

53


Har du et

skapende talent?

VECORA

Vecora er et kommunikasjonsbyrå og totalleverandør innen markedsføring. Vi skaper et helhetlig univers i skjæringspunktet mellom digitale kanaler og tradisjonell reklame. Sentralt i Sandnes finner du Vecora, et akkurat passe stort og spennende kommunikasjonsbyrå, med kunder fra hele Norge. Vår brede erfaringsbakgrunn gjør at Vecora kan ta prosjekt fra planleggingsfase til ferdig resultat, og gi kunden tryggheten i bare å ha én aktør å forholde seg til med alle sine behov. Vecora lager internettløsninger, digitale og trykte annonser, stands til messer, kataloger, kundeaviser og magasiner. Ja, stort sett alt som kunden trenger for å kommunisere med sitt marked og sine kunder. Vi driver med film og foto, håndterer pressemeldinger, mediekontakt og sosiale medier, og sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. 54

GODE BYRÅER BESTÅR AV GODE FOLK Gode løsninger skapes av gode folk. Våre medarbeidere har tilsammen et bredt spekter av erfaring. Hos oss har du folk med bakgrunn både fra programmering og teknisk utvikling, salg, markedsføring og design i både inn og utland, drift av forlag, journalistisk og redaksjonelt arbeid, og politisk og organisatorisk arbeid — deriblant som folkevalgt og rådgiverposisjoner på landskontor, rådhus og Stortinget.


KREATIVT

VECORA er et markedsførings- og kommunikasjonsbyrå som holder til sentralt i Sandnes.

KUNDEN I SENTRUM Hos Vecora har vi en jordnær tilnærming. Det er kunden som er i sentrum og resultatene som teller. Enten du skal ha nye nettsider eller helt ny og komplett firmaprofil, har vi riktig hode og riktig utstyr til å ta tak i oppgaven.

Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Vi sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

INTERNSHIP OG UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er faglig dyktig, har et kreativt hode, litt lopper i blodet, men likevel kan få et prosjekt i havn til riktig tid og riktig budsjett i tråd med kundens ønsker, vil du finne deg bra til rette i Vecora. Ta kontakt med administrasjonsleder Astrid Bolme på e-post: a.bolme@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering.

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: post@vecora.no Nett: www.vecora.no Facebook: www.facebook.com/vecora.no

55


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

56

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du

kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom blå og brun ledning.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

57


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranettbransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg. Våre ca. 8 700 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet. UTVIKLER MORGENDAGENS SAMFUNN – Førerløse biler, smarthus som styres via wifi, droner som leverer pakker, mulighetene er nesten grenseløse når det kommer til «tingenes 58

internett», forteller en begeistret Svein Andorf Olsen, direktør for Strategi og forretningsutvikling i Eltel. – Samfunnet blir stadig mer integrert mellom teknologi og kommunikasjon. Med stadig større hastighet og sømløs overføring kan datautveksling utnyttes på en helt annen måte enn før. Eltel sin rolle i utviklingen av fremtidens samfunn gjenspeiler seg i vårt motto; Securing the lifeline of modern society. I Eltel arbeider vi for å skape et mer robust samfunn basert på våre tjenester innen Power, Communication og Transport & Security. Begrepet Infranett ble utviklet av Eltel som et samlebegrep som illusterer sammensmeltingen av og samspillet mellom infrastruktur og nettverk, forteller Olsen. – Vi ønsker å være markedsleder på våre områder og Eltel er allerede nr. 1 i Europa når det gjelder å installere fibernett. Men vi ønsker ikke bare å følge utviklingen, vi søker stadig å være proaktive og å skape nye, kreative


ELEKTROFAG

løsninger. Og selvfølgelig trenger vi da mange dyktige, nytenkende og serviceinnstilte medarbeidere for å nå dette målet, avslutter Svein Andorf Olsen. SKAP EN GOD FREMTID – BÅDE FOR DEG SELV OG ANDRE 26 år gamle Christiane Brekka Brandshaug fra Bærum er en av de mange serviceinnstilte medarbeiderne som i Eltel jobber med å skape fremtidens samfunn. Etter å ha gått VG3 Dataelektroniker på Malakoff vgs i Moss, endte hun opp som lærling hos Eltel i Bergen. Nå er hun i gang med å fullføre sitt andre fagbrev, noe hun mener er et godt eksempel på at Eltel satser på den som vil og får det til. – I Eltel tok jeg først fagbrev innen Dataelektronikerfaget og nå tar jeg fagbrev i Telekommunikasjonsmontørfaget, forteller Christiane. – Det betyr at jeg har fått jobbe innenfor et bredt spekter innen det Eltel leverer på dataog telekommunikasjonsfronten. Nå i det siste har jeg primært jobbet som feilretter og kundeservice ut mot privatkunder som opplever tvog internettproblemer. Å jobbe innenfor Service Assurance i Eltel betyr at du som serviceingeniør har en stor del ansvar, men også en like stor del frihet og myndighet til å ta de riktige avgjørelsene på stedet, forklarer Christiane.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 8 700 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,4 milliarder euro i 2016. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Communication, Power og Rail & Road.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

– Eltel er interessert i å beholde de gode hodene og å gi folk muligheter. Hvis du er nøye og løsningsorientert, er i stand til å kunne ta problemer på strak arm, kanskje være litt smått oppfinnsom, og har både stå på- og samarbeidsvilje, vil du finne deg godt til rette i Eltel, mener Christiane. – Som et stort selskap sørger Eltel for god opplæring, både mens du er lærling og gjennom senere videreutdanning og kursing. De er opptatt av at du får anledning til å skape en god fremtid for deg selv, samtidig som du er med på å skape fremtidens samfunn, avslutter Christiane.

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.no

59


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 60

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner – internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

61


Omsorg

på fire hjul

BERGEN KOMMUNE

20 år gamle My-Ngoc Pham, kalt Mimmi blant venner, stortrives som helsefaglærling i Bergen kommune. For tiden er hun i hjemmesykepleien i Laksevåg, hvor hun stadig er på farten. Vi fikk tatt en prat med henne mellom besøkene. – Å være lærling i helsefag i Bergen kommune er helt storartet, forteller Mimmi. – Jeg er veldig glad i mennesker og i å vise omsorg, samtidig som jeg er veldig interessert i helse, menneskekroppen og hvordan denne påvirkes og fungerer. Da ble det ganske naturlig for meg å velge helsefag. PRAKTISK UTDANNING Mimmi mener at studieløpet kan være krevende til tider, med en blanding av teori og praksis. – Det er en del faglig-teoretiske ting som må læres, som for eksempel prosedyrer og 62

regelverk. Disse skal også kunne utøves i praksis. På Nordahl Grieg videregående skole hvor jeg var elev, hadde vi et praksisrom hvor vi kunne øve prosedyrer på hverandre og ha rollespill, forteller hun. – Du får også prøve ut det meste i utplasseringsukene. Første året får du prøve deg på forskjellige områder som for eksempel sykehjem eller barnehage, mens andre året må du peile deg inn på en retning. Og da valgte jeg helsefagarbeider. TREDELT LØP For tiden er Mimmi ansatt som lærling i hjemmesykepleien i Laksevåg. Men dette er bare ett av stoppene under utdanningsløpet. – Når du blir lærling får du velge tre områder du ønsker å være i, hvorav de to første varer et halvt år hver og det siste et helt år, forklarer hun. – Jeg var først i et bofelleskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og nå i hjemmesykepleien. Etter dette skal jeg over i spesialisthelsetjenesten.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

VARIERTE DAGER – Da jeg kom til hjemmesykepleien trodde jeg det skulle bli veldig, veldig hektisk, men det går egentlig greit. Jeg liker det når det er litt travelt. Da jeg jobbet i bofellesskapet var det kanskje litt for rolig for meg, så hjemmesykepleien treffer midt i blinken. Der gjør du noe hele tiden og er stadig på farten, forteller Mimmi, mens hun ruser bilmotoren. – Det finnes brukere med forskjellig nivå, og på omsorgsboligen hvor jeg var hadde beboerne behov for litt mer hjelp enn kanskje andre, forklarer Mimmi. – Når du kom på jobb om morgenen var det travelt med morgenstell, påkledning, frokost og å hjelpe folk å komme seg på jobb eller på dagsenter. Men da kunne det også bli litt mer dødtid når denne første økten først var unnagjort, før beboerne kom hjem igjen senere på dagen. Jeg tror jeg liker det bedre når det er noe å gjøre hele tiden, ler Mimmi. – I hjemmesykepleien starter jobben med at vi får utlevert liste over brukerne vi skal besøke, nøkler til boligene deres, og bil til å komme oss rundt med. Så kjører vi ut til de forskjellige brukerne og gjør våre oppgaver der. Det kan være alt fra å dele ut og hjelpe dem med å ta medisin, lage mat og sørge for at de får i seg nok og riktig næring, enkelt stell, og så finnes jo også de brukerne som har behov for mer omfattende stell. Så her er det stor variasjon, forklarer Mimmi. MÅ VÆRE TÅLMODIG OG OMSORGSFULL – Som helsefagarbeider må du kunne vise omsorg og være tett på andre mennesker. Du må kunne kommunisere og samarbeide med andre mennesker, da noen brukere kanskje trenger to eller flere hjelpere. Du må også være tålmodig og være i stand til å håndtere uforutsette ting. Det handler til syvende og sist om å være tilgjengelig for andre mennesker og å gi mye av seg selv, forklarer Mimmi. – Jeg kan helt klart anbefale å bli lærling som helsefagarbeider i Bergen kommune. Det er kjempetrivelig og du treffer masse kjekke folk og får gode kollegaer, avslutter Mimmi før hun setter kursen mot neste bruker.

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge. Rundt 17 000 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41 For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

Bergen kommune Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

63


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 64

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

65


Satser på

de unge!

MELAND KOMMUNE

De neste fem til ti årene går nærmere 50% av alle ansatte innen pleie og omsorg av for oppnådd pensjonsalder. Mye av kompetansen skal erstattes og Meland kommune har etablert strategi for rekruttering hvor man virkelig satser på de unge. Vi har tatt en prat med to av disse; Christopher og Miriam. UNG VETERAN Christopher Solberg (29) er vernepleier i hjemmetjenesten i Meland kommune. Tross sin unge alder er han for veteran å regne. – Jeg begynte å være støttekontakt for en person med psykisk utviklingshemming da jeg var en 15-16 år. Jeg ble siden tilbudt høyere stillinger i kommunen, og til slutt hadde jeg nesten fulltidsstilling. Det var da jeg tenkte at jeg også burde ta en høyere utdanning og få formell kompetanse innen det jeg jobber med. 66

Christopher studerte vernepleie ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. – Jeg følte ikke det var et altfor krevende studie, men så hadde jeg på det tidspunktet allerede ti år med praktisk erfaring bak meg. Det gav likevel mening å ta formell utdannelse, forteller Christopher. – Som vernepleier arbeider jeg med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dagene varierer etter om jeg har tidlig- eller senvakt. Det er noen personer jeg er primærkontakt for, som jeg på tidligvakt blant annet har som oppgave å hjelpe med å stå opp, foreta morgenstell, ta eventuelle medisiner og så hjelpe avgårde til jobben sin. Senvakter består som regel av henting av brukeren på jobb, tilbereding av middag, diverse husarbeid og sosialt samvær. – I tillegg kan det også være aktiviteter på dagtid som varierer alt etter brukerens interesser. Jeg er blant annet primærkontakt for en person som er rammet av slag, og der er det blant annet bading i terapibasseng en gang i uken. Så du kan si at dagene blir veldig varierte, avslutter Christopher.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

GOD ERFARING GJENNOM TAF Miriam Ypsøy (21) er sykepleierstudent ved Høgskolen i Bergen og jobber som helge- og ringevikar i Meland kommune. Før dette jobbet hun i sykepleien i Meland kommune som TAF-elev (Teknisk, allmennfaglig utdanning). Her står skolen for den teoretiske opplæringen – som fører fram til studiekompetanse, mens bedriftene har ansvaret for den praktiske opplæringa – som fører fram til fagbrev. – TAF er en god ordning hvor Meland kommune får knyttet til seg potensielle arbeidstagere fra et tidlig stadium, og der en får innsikt i eksisterende rutiner og arbeidsmetoder, forteller Miriam. – Jeg er opptatt av helse og å jobbe med mennesker, det var det som tiltalte meg, forteller Miriam. I løpet av tiden som TAF-elev har hun fått være innom tre forskjellige avdelinger. – Jeg var først på Meland sjukeheim, så på avdeling for demente på Lerketunet, og til slutt i hjemmesykepleien. Det er veldig positivt å ha vært på tre forskjellige steder og på den måten fått god og forskjellig innsikt i kommunens virksomheter.

MELAND KOMMUNE er nabokommune til Bergen, med reisetid frå Bergen sentrum til kommunesenteret Frekhaug på under ein halv time. Kommunen er landfast via Nordhordlandsbrua og er såleis det geografiske bindeleddet mellom Bergen og Nordhordland. Meland kommune er i sterk vekst. I kommunen finst det arbeidsplassar både innan industri, servicenæring, jordbruk og offentlig tjenesteyting/ forvaltning, men det er også et stort innslag av pendlarar, både til Bergen og til nabokommunen Lindås. Store og viktige velferdsoppgåver vert utført av kommunen – vil du vera med? I kommunen får du mykje ansvar, spennande utfordringar, travle dagar og gode kollegaer om du skaffar deg den utdanninga vi treng. Aktuelle personar som er interessert i meir informasjon kan ta kontakt med Leiar Meland Sjukeheim v/ Randi R. Minde eller Leiar Meland Heimeteneste v/ Britt Romarheim.

– I hjemmesykepleien er det mange oppgaver som utføres; sårstell, måling av blodtrykk og blodsukker, allment tilsyn, men også praktiske oppgaver som vasking, innkjøp av matvarer og tilbereding av måltider. Rehabilitering er også viktig, hvor hovedtanken er å opprettholde folks selvstendighet slik at man skal kunne bo hjemme lengst mulig. – Jeg elsker den gode følelsen av å hjelpe andre. Det er veldig givende. Jeg kan trygt anbefale både hjemmesykepleien og Meland Sjukeheim. Min tid der som TAF-elev og jobben som helge- og ringvikar, har også gitt meg et godt grunnlag når jeg nå studerer videre til sykepleier. Du får en bredere forståelse og det hjelper helt klart på læringen å få jobbe med ting i praksis, avslutter Miriam.

Nett: www.meland.kommune.no

67


Verner om

havets ressurser

FISKERIDIREKTORATET

Fiskeridirektoratet er myndighetenes fremste rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltningen i Norge. Ina Giil Solheim 30 år, inspektør : – Eg er engasjert i korleis vi forvaltar matressursane våre, på ei jordklode der det stadig blir fleire munnar å mette. Ein må sjå til at fiskeria blir dreve på ein berekraftig måte slik at dei komande generasjonane også kan hauste av dei same ressursane. Jobben min som inspektør går ut på å kontrollere uttaket av dei viltlevande marine ressursane i havet, som for eksempel sild, makrell, torsk, hummer og lodde. Som inspektør jobbar ein tett på næringa og er mykje ute i felten på kontroll, både på fiskemottak, fartøy og på sjøen. Eg søkte på jobben i Fiskeridirektoratet fordi eg ville vere med å gjere ein forskjell og å bekjempe miljøkriminalitet. – Eg tok utdanninga mi ved Universitetet i Bergen, der eg tok ein bachelor i miljø- og ressursfag. Seinare har eg også teke etterutdanning i kystsoneforvaltning ved Universitetet i Nordland. 68

Kristina Velure (til venstre) og Ina Giil Solheim (til høgre) jobber for å verne om havets ressurser for dei komande generasjonane

Kristina Velure 32 år, rådgiver : – Eg er utdanna på Høgskulen i Bergen, der eg tok bachelor i Havbruksteknologi. Praksisen og hovudoppgåva tok eg på ein forskningsstasjon i Sør-Frankrike. Eg vart uteksaminert i 2009 og fekk jobb i Fiskeridirektoratet i 2010. – Tidligare har eg blant anna jobba med oljevernberedskap, noko som resulterte i at eg vart svært opptekjen av å verne om miljøet til havs. Eg søkte difor jobb i Fiskeridirektoratet for å kunne bidra til å skape eit betre miljø for dei organismar som lever i havet. – No jobbar eg som rådgivar på avdeling for Akvakultur i Fiskeridirektoratet region vest i Bergen. Det innebær at eg er mykje ute på tekniske inspeksjonar og revisjonar på oppdrettsanlegg. Jobben eg gjer er svært viktig fordi den m.a. er med på å hindre at fisk rømmer frå oppdrettsanlegga og blandar seg med villaksen.


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

69


Den fødte

lakseoppdretter

MARINE HARVEST

Det er høy aktivitet på Marine Harvest sitt anlegg utenfor Haverøy. Rundt 47 000 fisk skal til slakt denne dagen, og midt oppi alle forberedelsene står TAF-eleven Jarle Stigum Frimanslund (18), som likevel tar seg tid til en prat med Muligheter mellom øktene. – Dette skjer jo ikke hver dag, forteller Jarle og peker mot den store slangen som går fra slaktebåten «Tauranga» og ned i den store merden. – Der skapes det et vakum som suger opp rundt 150 fisk i minuttet, forklarer Jarle. TAF-ELEV Jarle er TAF-elev. TAF står for teknisk, allmennfaglig utdanning og er et 4-årig utdanningsløp som fører fram til fagbrev, samtidig som eleven får studiekompetanse med fordypning i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg får elever på TAF fire års jobberfaring. 70

– Det er en fantastisk god ordning, selv om det kan være veldig slitsomt å jobbe, ta fagbrev og en studiespesialiserende utdanning samtidig. Jeg tar jo seks års utdanning på fire år, i tillegg til å være halve uken på jobb. Men det er verdt det og absolutt alle dører holdes åpne for deg. Fremtiden ser lys ut og i Marine Harvest har man stor interesse for tidligere TAF-elever ved senere ansettelser, forteller Jarle. OPPDRETTER FRA BARNSBEN AV At Jarle valgte utdanningen TAF Marin og jobb hos Marine Harvest, følte han var ganske naturlig. – Jeg er litt «arvelig belastet» med en far og onkel i næringen, i tillegg til at jeg alltid har vært interessert i fisk og i det maritime. Jeg har hatt akvarie hjemme og begynte med oppdrett av akvariefisk på gutterommet da jeg var 10 år gammel. Nå har jeg skalert hobbyen opp noen hakk, ler Jarle og peker ut mot merdene som til vanlig holder opp mot 1,4 millioner laks.


NATURBRUK

– DETTE ER FREMTIDEN – Levering av fisk skjer jo ikke hele tiden. Dagene går for det meste i vedlikehold, foring, lusekontroll, tørking av den kunstige tangen vi har langs merdene – hvor leppefisk som spiser lakselus kan søke tilflukt, og ellers sørge for at laksen trives, forteller Jarle. Han er ikke i tvil om at fiskeoppdrett er en næring med fremtid i. – Helt klart! Dette er framtiden! Da oljeprisen var på sitt laveste for ikke så lenge siden, opplevde vi til og med at en laks var verdt mer enn et fat olje. Jarle tenker å studere videre til fiskeveterinær, men ser ikke bort fra at Marine Harvest kan være en fremtidig arbeidsplass. – Marine Harvest er en kjempebedrift å jobbe i. Hvis du er kreativ, tåler å være ute i all slags vær og vind, og ikke er redd for å ta i et tak, tror jeg du vil finne deg kjempegodt tilrette på Marine Harvest, avslutter Jarle.

MARINE HARVEST er Norges største sjømatprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 5,5 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 700 ansatte, og omsatte i 2016 for 3 510 millioner EUR. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs. Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder som akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi ønsker ansatte med gode holdninger, og satser derfor på våre lærlinger. Hvert år tar vi imot ca. 70 lærlinger. Marine Harvests visjon er å lede den blå revolusjonen. Selskapet ønsker å gå foran og utvikle morgendagens løsninger som sikrer økt verdiskaping langs hele kysten ved å produsere sunn og smakfull mat til en stadig økende befolkning.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

71


VIL DU JOBBE I FRAMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - dette er nøkkelen til vår suksess!

72

Smakfulle løsninger - Siden 1899


71%

av – f jord ram en tid s ov e en lig rflat ge r i e er v ha vet ann !

VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi

• Kvalitet • HMS • Salg

• Markedsføring • Myndighetskontakt • IT

• Forvaltning • Språk • Mekaniker

• Veterinær/Fiskehelsebiolog • Rørlegge • Ernæring m.m.

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i framtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

F or mer informasjon: www.leroyseafood.com

Kunde

73


“Uten mat

og drikke duger helten ikke. Norsk ordtak

74


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kollegaer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

75


En MENY av MENY

muligheter

Thord Kleiven Antonsen (26) har gått gradene i MENY fra utplassering og lærlingplass til deltidsjobb og hele veien til å bli ferskvaresjef. Har du klare mål og er villig til å stå på, er det mange muligheter for deg i MENY, slår han fast. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, og startet på linjen som i dag tilsvarer Vg1 Restaurant- og matfag, forteller Thord Kleiven Antonsen. For ti år siden kom han for første gang i kontakt med sin arbeidsgiver MENY, gjennom utplassering og deltidsjobb. – Jeg var motivert for en mer praktisk utdanning, og da jeg alltid har hatt en interesse for både mat og matlaging, var Restaurant- og matfag et utdanningsløp som passet meg godt, forteller Thord. – Jeg ønsket å lære mer om fisk, kjøtt og andre ferske råvarer og søkte derfor om utplassering på MENY. Jeg gjorde nok et godt inntrykk, for samtidig

76

fikk jeg tilbud om deltidsjobb i samme butikk, som jeg selvfølgelig takket ja til. RESTAURANTKOKKELÆRE

OG

MATFAG;

MER

ENN

– Å jobbe i MENY åpnet øyne mine opp for flere muligheter innen mat- og restaurantbransjen enn bare å bli kokk, forteller Thord. – Jeg ble begeistret for å jobbe i ferskvaredelen av butikken og bestemte meg for å fortsette med lære til butikkslakter. Ambisiøs som jeg er kom også tanken og målet ganske tidlig om å bli ferskvaresjef. Så etter at jeg begynte som lærling har jeg bare søkt flere utfordringer og klatret i systemet. KURS OG OPPLÆRINGSTILBUD

MENY har flere opplæringstilbud, kurs og treningsløp for sine ansatte. – Jeg har hatt en kontinuerlig karriereutvikling i MENY. Jeg har vært gjennom alle stegene i ferskvareavdelingen, med gode ledere som har motivert meg underveis, forteller Thord. – Jeg deltok også på et ganske omfattende traineeprogram over ett år i MENY, med kursing for å


RESTAURANT- OG MATFAG

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

– Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø, med mange muligheter, sier Thord Kleiven Antonsen

finne ut hvilken ledertype jeg er og for å se hva som kreves av meg for at jeg skal klare å motivere andre. MULIGHETER FOR DEN SOM STÅR PÅ Thord fortsatte ett år som butikkslakter på MENY Triaden etter fullført fagprøve, før han tok steget videre og ble kjøttansvarlig på MENY Lillestrøm. Etter dette var han assisterende ferskvaresjef på MENY Skedsmokorset i nesten tre år, før han i november 2016 ble ferskvaresjef på MENY Snarøya med ansvar for syv andre ansatte som han administerer.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

– Du kan si at jeg har fått oppleve mye i min tid i MENY og fått prøve meg på mange ting. Nå består jobben for det meste i oppfølging og administrasjon av tre andre heltidsansatte og fire deltidsansatte og å lede avdelingen, forteller Thord. – Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø. Det er også rom for å gjøre feil, rom for å vokse og å bli bedre. Mulighetene er der for den som står på. Vil du opp og frem og viser at du jobber hardt, har klare mål og viser at du er villig til å ta ansvar, gir også MENY deg mange muligheter, avslutter Thord.

77


Heine Grov Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Han har tidligere gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det jærske kjøkken (2005). Heine angrer ikke et sekund på valg av yrke. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under navnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. I 2009 kom han ut med ny bok,

Jærkokken. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. I 2006 fikk Heine Grov Bryne Vels trivselspris og i 2009 ble han hedret av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfte frem lokale råvareprodusenter og sette søkelys på kvalitet. HVA ER DITT RÅD TIL UNGE SOM VIL SATSE PÅ ET YRKE INNEN RESTAURANT- OG MATFAG? – Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan. HVILKE EGENSKAPER TRENGS? – Vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Les mer på www.jærkokken.no


Reiselivet er

en fremtidsnæring! Har du lyst å jobbe i en av Norges største næringer? Kunne du tenke deg en jobb der du er med på å gi andre mennesker gode opplevelser? Da er kanskje en utdanning innen reiseliv noe for deg. Vi reiser alle mer. Nordmenn reiser mer i eget land, og samtidig kommer folk fra hele verden til oss. Etter flere rekordår, ser reiselivsbedriftene optimistisk på fremtiden. Det betyr at det blir jobb for flere fremover. Halvparten av de ansatte er under 35 år, og mange blir direktør før de er 30 år, så dette er en næring med store muligheter for å gjøre karriere i ung alder. Reiselivsaktørene var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi innen booking og for å finne og dele opplevelsene. Er du opptatt av bruk og utvikling av nye sosiale medier, opplevelser og har interesse for mennesker, har du mye å hente i reiselivet. – Har du et fagbrev som kokk, servitør eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen. Vi er en næring i vekst som trenger mange flinke folk, sier rådgiver i NHO Reiseliv Hilde Veum.

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet mat og drikke, vertskap, økonomi, salg, markedsføring, digital kunnskap, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

• NHO Reiseliv organiserer 3 000 bedrifter innen servering, overnatting, opplevelse, kulturell og kreativ næring, idrettsarrangement, destinasjon og annen reiselivsvirksomhet. • Reiselivet sysselsetter 158 400 årsverk (2015). Reiselivets rolle som en viktig jobbskaper har fått en økt betydning i en tid der andre bransjer nedbemanner. • I 2015 sto reiselivsnæringen for en verdiskaping på over 110 milliarder kroner. Det er en økning på 7,61 prosent fra året før. www.nhoreiseliv.no Facebook.com/nhoreiseliv Instagram.com/nhoreiseliv


Bli en del

av verdikjeden

OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL

Opplæringskontoret for Service og Samferdsel er eid av over 50 aktive bedrifter som står klare til å ta imot motiverte ungdommer. Læretid i bedrift er normalt to år. For å bli lærling må du som hovedregel ha gjennomført Vg2 Transport og Logistikk, eller Salg, Service og Sikkerhet. OM YRKESSJÅFØRFAGET

Yrkessjåføren jobber med person- eller godstransport. Som bedriftens ansikt utad er sjåføren en av de viktigste personene for virksomheten. Fagutdanning i yrkessjåførfaget gir førerkort til vogntog/semitrailer eller buss. Som lærling i yrkessjåførfaget vil du få grundig opplæring i trafikksikkerhet. OM LOGISTIKKFAGET

Det mest vanlige arbeidstedet for Logistikkoperatører er på gods eller passasjerterminal og på lager. Arbeidsdagen til en logistikkoperatør består av mottak av gods, interntransport, sortering samt 80

dokument og tollbehandling. Logistikkoperatøren må være serviceinnstilt og like å jobbe sammen med andre mennesker. Det er gode muligheter for karriereutvikling i logistikkfaget. OM SALGSFAGET

Innen salg er det viktig med gode samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter. En må også kunne jobbe selvstendig. Vanlige arbeidsoppgaver for faget er å planlegge og gjennomføre salg og mersalg av bedriftens produkter, samt markedsføring, lønnsomhetsvurderinger, prisfastsetting og innkjøp. Salgsmedarbeidere må være serviceinnstilte og vennlige. KONTAKT Opplæringskontoret for service og samferdsel i Hordaland Telefon: +47 906 15 600 E-post: monika@transportvest.no Nett: www.transportvest.no


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

81


internasjonal miljøhavn

BERGEN HAVN

Bergen har til alle tider vært en havneby med tett kontakt til Europa og resten av verden. I tillegg til Bergen by har også omlandskommunene en aktiv havnerelatert virksomhet. Alle ligger langs kysten og sjøen, og har gode historiske minnesmerker. Bergen har 24 timers åpen havn og tar i imot all sjøveis trafikk til byen. Bergen havn er en stor havn internasjonalt sett, med anløp av gods-, supply- og cruiseskip. Vi har har rutelinjer til de største havnene i Europa, og tar også vel i mot fritidsbåtene som besøker byen. Vi har et aktivt fiskeri og maritimt miljø med rederier, skoler og maritime institusjoner. Og tar du deg en spasertur har du nok også lagt merke til de gamle veteranskipene vi har til kai. NORGES LEDENDE CRUISEHAVN Bergen er Norges ledende cruisehavn – The Gateway to the Fjords of Norway – en populær destinasjon med gode attraksjoner og opplevelser. Vi har rundt 300 cruiseskipsanløp som bringer nær

82

500 000 passasjerer. Vi samarbeider tett med organisasjonene Cruise Norway og Cruise Europe, samt reiselivslaget i byen. Cruiseskipene ligger i umiddelbar nærhet til byens sentrum og passasjerene har gåavstand til de mest kjente attraksjonene. På travle dager og når skipene er for store til å ta til kaiavsnittene på Skolten og Bontelabo, må vi ta dem til våre godshavner Jekteviken og Dokken. Av HMS-hensyn må vi shuttle passasjerene med busser fra kaiområdet og til Nøstetorget. Her har vi satt opp stativ med kart og merket gaten med piler og punkter til Den Blå Steinen midt i Bergens sentrum. I tillegg shuttler vi passasjerer som har rullestol til den Blå Steinen. Alt er gratis for passasjerene og mannskapene. Bergen er blitt hjemmehavn og snuhavn for Viking Ocean Cruises. MV Viking Star, MV Viking Sea, og MV Viking Sky kommer i 2017 og MV Viking Sun i 2018. HURTIGRUTEN OG FERJETRAFIKK Videre har vi fergetrafikk mellom Bergen og Hirtshals med Fjord Line sine nye skip MS Bergensfjord og MS Stavangerfjord, som er de første og største cruisefergene i verden som seiler på såkalt «single fuelled LNG engine». Det innebærer at skipenes motor

Foto: Robin Strand

En fremtidsrettet


Foto: Robin Strand

SERVICE OG SAMFERDSEL

utelukkende drives av flytende naturgass (LNG), noe som gir langt mindre miljøutslipp enn bruk av tradisjonell tungolje. Hurtigruten har Bergen som snuhavn, og har i alle tider vært et landemerke for bergenserne. Hurtigruten er for tiden i gang med å installere landstrømsanlegg på sine skip. I løpet av 2016 skal seks skip, halvparten av flåten som går langs norskekysten, ha fått installert landstrøm om bord.

BERGEN HAVN skal bidra til næringsutvikling i regionen og har ansvar for planlegging, utbygging og drift av alle offentlige trafikkhavneanlegg i området. Bergen havn skal ivareta forvaltningen av havnedistriktet i henhold til havne- og farvannslovens bestemmelser. I tillegg utfører Bergen havn en rekke sikkerhets- og beredskapsoppgaver knyttet til maritime aktiviteter. Bedriften har 54 ansatte og en årlig omsetning på ca. NOK 155 millioner.

OMLANDSKOMMUNENE Det er også mye spennende som skjer i våre omlandskommuner. I Lindås har vi Mongstadbase, og Statoil Mongstad oljeraffineri som tar i mot store bulklaster. Coast Center Base (CCB) er lokalisert i Fjell kommune og driver offshore-relatert virksomhet. Stureterminalen i Øygarden kommune driver med gass og oljeprodukter, mens nord for Bergen har vi Fedje Trafikksentral som overvåker all skipstrafikk inn til nevnte havn og Bergen havn. VELFERDSSENTER FOR MANNSKAPER Bergen har som første og eneste havn i Norge opprettet et velferdssenter for mannskaper om bord i alle skip på Festningkaien. Her kan mannskaper få kontakt med familie og venner gjennom internett og i tillegg ha mulighet til lese aviser fra sine hjemland.

Nett: www.bergenhavn.no

83


Del din

lidenskap for mat

MENY

I MENY er det 10 000 medarbeidere som står på hver dag for å gi kundene en unik handleopplevelse.

treningsløp som er individuelt tilpasset ditt nivå og fagområde. Gjennom treningsløpet får du utvikle relevant kompetanse for din hverdag i butikk, enten du er helt fersk eller ekspert på ditt fagfelt.

Din motivasjon, kompetanse og personlighet danner grunnlaget for dine karrieremuligheter. Er du serviceinnstilt, blid, glad i mat og mennesker, så er sjansene store for at du vil lykkes i MENY.

I MENY Masters kan medarbeidere også selv melde seg på klasseromskurs som er delt opp i to hovedgrupper; fagkurs og lederkurs. Fagkursene hjelper deg på veien mot å bli en dyktig kundeveileder. Lederkursene er for deg med resultat- og personalansvar.

I MENY er vi opptatt av at alle som ønsker det skal ha muligheten til å utvikle seg. Derfor har vi et unikt opplæringstilbud til våre ansatte. MENY MASTERS Våre kunder ønsker hjelp og det lille ekstra, enten det er fagkompetanse eller service. MENY Masters er vår digitale læringsarena hvor vi setter kompetansen i system. Her ligger alle verktøyene du trenger for å levere de beste kundeopplevelsene. MENY Masters legger opp et obligatorisk 84

TRAINEEPROGRAM MENYs traineeprogram gjennomføres på ett år. Programmet har som målsetting å utdanne personer med potensiale til å inneha stilling som kjøpmann eller ferskvaresjef i en av våre butikker. I året som trainee får du en egen mentorveileder som bistår deg gjennom programmet. Traineeprogrammet består av trening i ulike avdelinger i butikken, samt opplæring innenfor felt som ledelse, økonomi og drift. I tillegg gjennomføres det coachingsamtaler, ulike samlinger og hospitering i annen butikk.


SERVICE OG SAMFERDSEL

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

LÆRLINGER Vi er opptatt av å sikre fremtidig ettervekst av gode medarbeidere. Derfor tar vi inn omlag 50-70 lærlinger hvert år. MENY har fokus på at læretiden hos oss skal gi lærlingen faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. De aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe hos oss etter endt lærlingtid. LEDERUTVIKLING For at lederne våre skal bli trygge i lederrollen, tilbyr MENY lederkurs og lederutviklingsprogrammer på flere nivåer, både for avdelingsledere og kjøpmenn. Verdiene og lederprinsippene våre danner grunnlaget for all lederopplæring i MENY. Vi har også enkeltkurs som fokuserer på lederoppgaver som medarbeidersamtale, intervju og rekruttering, økonomi, personaladministrasjon og sykefraværsoppfølging. I tillegg har vi lederutviklingsprogrammer som fokuserer på bl.a. lederrollen, coaching av medarbeidere, kommunikasjon og håndtering av vanskelige situasjoner.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

85


Uavhengighet,

frihet og kjøreglede

CENTRUM TRAFIKKSKOLE

I over 30 år har den største trafikkskolen i Bergen, Centrum Trafikkskole loset forventningsfulle ungdommer til førerkort og til å bli trygge sjåfører. Hemmeligheten bak suksessen er dyktige og engasjerte trafikklærere som brenner for faget. Vi har møtt to av disse, den relativt ferske trafikklæreren Petter Sterud (25) og «veteranen» Åslaug Bergsvåg (32) som har vært trafikklærer i seks år. HVORDAN BLIR MAN TRAFIKKLÆRER? – Vi gikk begge to på det som tidligere var Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og som i dag er en del av Nord Universitet. Å bli trafikklærer er en toårig utdanning, forteller Petter. – Det er en veldig yrkesrettet utdanning. Du må ha noen grunnleggende kunnskaper i fysikk og bilforståelse, hvordan bilen er skrudd sammen, krefter som er i sving og bremselengde. Det er også en del psykologi og pedagogikk. Som trafikklærer skal vi jo komme eleven og deres forutsetninger i møte. Vi må derfor vite hvordan man skal jobbe med

86

trafikksikkerhet og hvordan man skaper gode holdninger i trafikken, utdyper Åslaug. – Vi jobber med mennesker, så pedagogikk er en viktig del. Du må hele tiden endre opplæringen og variere metodene og tilpasse disse til de forskjellige menneskene og elevene du møter. Akkurat den biten var veldig utfordrende for meg under studiene, men du får testet ut mye i praksis, noe som er gull verdt, forteller Petter. – Vi hadde elever også under studiene. De fikk ta lappen gratis, mot at det tok litt lenger tid ved å være elever for oss under studiene. I tillegg hadde vi selvfølgelig med ledsager som gav kontinuerlig tilbakemelding og evaluering av timen etterpå. På den måten får du virkelig smaken på hvordan den virkelige jobben blir, forklarer Åslaug. HVORDAN ER DET Å VÆRE TRAFIKKLÆRER? – Å bli trafikklærer var ikke et yrke jeg hadde tenkt på i utgangspunktet. Det er veldig vanlig at trafikklærere har venner og familie som er trafikklærere. Det er nemlig ikke et yrke som er så synlig, med mindre du ser etter. Jeg kom først på at trafikklærer kunne være et aktuelt yrke under kjøretimene når jeg tok lappen selv, når jeg pratet med min trafikklærer. Han fortalte mer og


SERVICE OG SAMFERDSEL

mer og jeg ble interessert, forklarer Åslaug. – Slik var det for meg også. Det var en tanke som utviklet seg mens jeg tok lappen selv, forteller Petter. – Å være trafikklærer er egentlig en ganske slitsom jobb. Du må hele tiden være mentalt forberedt. Du må ha kontroll på bilen, følge med på trafikken og følge med eleven, og det åtte timer hver dag. Det er du som har ansvaret for å ivareta sikkerheten fra nybegynner til den mest erfarene eleven, i tillegg til deg selv og alle de andre trafikantene, forteller Petter. – Bilen blir på mange måter vårt rullende kontor. Selv om enkelte kan tro at det er en ensformig jobb, er det egentlig veldig variert. Det går slag i slag med elevene, hvor den ene avløser den andre. Noen starter for første gang, mens andre skal på oppkjøring om noen dager. Andre igjen skal øve seg på giring eller rundkjøring, mens andre skal på kartkjøring, glattkjøring eller mørkekjøring. Så det er mye forskjellig, forteller Åslaug. HVORDAN ER KARRIEREMULIGHETENE? – Du har forskjellige førerkortklasser som du kan videreutdanne deg til, slik at du for eksempel kan bli instruktør for motorsykkel, lastebil, buss eller kjøring med tilhenger. Det er også mulig å ta en bachelor i trafikk eller å utdanne deg til faglig leder som gir deg kompetanse til å starte din egen trafikkskole. Du kan også ta sensorkurs og jobbe med oppkjøring, og det finnes mange muligheter innenfor for eksempel Statens vegvesen eller organisasjoner som Trygg Trafikk, forklarer Petter. – Jeg koser meg veldig med jobben og trives på Centrum Trafikkskole. Men det er deilig å vite at det finnes muligheter hvis jeg en dag skulle få lyst til å gjøre noe annet. Centrum Trafikkskole er den største skolen i Bergen og det er selvfølgelig et fantastisk miljø med mange gode kollegaer og venner, avslutter Åslaug. TA LAPPEN HOS CENTRUM TRAFIKKSKOLE Gira på å ta førerkortet? Bestill en prøvetime i dag. Vår kontaktinformasjon finner du i den grønne faktaboksen.

CENTRUM TRAFIKKSKOLE Uavhengighet, frihet og kjøreglede er tre av de viktigste fordelene med å ta lappen. Med ett ligger veien åpen foran deg til å dra hvor du vil, når du vil, med hvem du vil. Det stilles imidlertid høye krav for å oppnå disse fordelene. Grunnleggende opplæring, selvinnsikt og sunne holdninger i trafikken er hva du som fremtidig sjåfør behøver for å ta førerkortet, og som vi i Centrum Trafikkskole kan lære deg. Centrum Trafikkskole er Bergens største kjøreskole med 30 års erfaring. Hos oss får du personlig oppfølging og god opplæring fra første time, av erfarne og engasjerte lærere. Det er ikke tilfeldig at vi har en svært lav strykprosent, både på bil og MC. Centrum Trafikkskole disponerer tre lokaler; hovedkontoret i sentrum med adresse Vestre Strømkaien 9, et avdelingskontor i Laguneparken, rett over Lefdal og et avdelingskontor i Åsane, like ved Horisont kjøpesenter. Her holder vi trafikale grunnkurs og teorikurs, og du kan også starte kjøretimene herfra.

Vi holder følgende kurs og opplæring: • Trafikalt grunnkurs • Mørkekjøringskurs • Førstehjelpskurs

Telefon: 55 90 73 00

• Mopedkurs

E-post til de ulike kontorene:

• Førerkort MC – (A1, A2 og A)

lagunen@centrumtrafikk.no

• Førerkort Bil (B) med manuell gir

centrum@centrumtrafikk.no

• Førerkort Bil (B) med automatgir • Førerkort Tilhenger (B96 og BE)

aasane@centrumtrafikk.no

87


“ A skilled worker, regardless of the job description, remains a treasure.

Madeleine M. Kunin

88


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

89


Lærebedrift

i særklasse

BOLIDEN ODDA

Ren industri med historie og fremtidsmuligheter: Boliden Odda tilbyr sikre og trygge arbeidsplasser med vekt på å skape en bærekraftig fremtid.

Du vil som lærling bli forberedt på å inngå som vår fremtidige fagoperatør. Som lærling og fagoperatør gir vi deg muligheter og vi forventer at du hver dag arbeider med å løse driftsutfordringer og skape kontinuerlige forbedringer.

Vi tilbyr deg en helhetlig utdanning fra 1. klasse på videregående frem til fagbrev og muligheter for fast jobb. Vi har gjennom et tett samarbeid med Odda Vidaregåande skule utviklet en utdanning på høyt faglig og sosialt nivå tilpasset jobbmuligheter i distriktet.

ORGANISERING

FRA LÆRLING TIL FAGOPERATØR Anna Bjotveit Tupsjøen er en av våre nyrekrutterte lærlinger, som vi ser på som en av våre fremtidige fagoperatører. –Jeg søkte på læreplass på Boliden fordi jeg er fra Odda og fordi det er en solid bedrift med kompliserte kjemiske prosesser. Får jeg muligheten kan jeg godt tenke meg å jobbe her etter læretiden, forteller hun. 90

Boliden Odda konkurrerer på kvalitet og kostnader. Våre konkurrenter har lavere personalkostnader, men vi tar dette igjen i smartere og mer kostnadseffektiv organisering av virksomheten, med teambasert organisasjon, få ledere og små staber. Det gir den enkelte et stort ansvar og muligheter til å påvirke så vel daglig drift, som å bidra til kontinuerlig utvikling og forbedring. Vi er derfor avhengig av dyktige, modige og ansvarsbeviste medarbeidere. Derfor satser vi på egenutdanning av operatører gjennom lærlingordningen.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

REKRUTTERING Vi har et rekrutteringsbehov på i overkant av 115 nye medarbeidere frem til 2021. Vårt rekrutteringsbehov omfatter prosessoperatører, sivilingeniører, ingeniører innen kjemiprosess, mekanisk, elektro og automasjon. I tillegg trenger vi tidvis rekruttering av stabspersoner innen HR, Økonomi, IT, innkjøp og HMS.

BOLIDEN KONSERNET er et svensk selskap. Det norske oljefondet er største eier med 7 %. Omsetning er på 40 milliarder NOK årlig og selskapet sysselsetter 4 900 medarbeidere i Sverige, Finland, Norge og Irland. Hovedprodukter er sink og kopper, sølv og gull.

– Boliden Odda er en solid bedrift med kompliserte kjemiske prosesser. Får jeg muligheten kan jeg godt tenke meg å jobbe her etter læretiden. VISSTE DU AT:

Boliden Odda ble etablert i 1924 og har gjennomgått en stegvis modernisering, senest i 2016. Vi utvider nå produksjonen av sink med ca. 10 %, slik at vi i år produserer 200 000 tonn sink. Med dette er vi verdens mest produktive sinkverk. Ingen produserer så mange tonn sink pr. ansatt som medarbeiderne i Odda. Boliden Odda er lokalisert i Hardanger, på en halvøy i Sørfjorden mellom to nasjonalparker, Hardangervidda og Folgefonna.

– Boliden Odda er en av de største lærebedriftene innen norsk industri! – Boliden har for tiden 28 lærlinger, som utgjør ca. 10 % av alle medarbeidere på bedriften. – Vi har som strategi å rekruttere gjennom lærlingordningen. Ønsker du deg en fagutdanning gir vi deg et godt faglig grunnlag som gjør deg kvalifisert til fagprøven som gir deg mulighet til å bli en av våre nye medarbeidere. – Vil du, vil vi. Vi rekrutterer lærlinger innen kjemiprosess, industrimekaniske fag, laboratoriefag, automasjon og elektro. Har du spørsmål kontakt rekruttering- og lærlingansvarlig, HR-rådgiver Birte Moland på e-post: birte.moland@boliden.com

Kontaktinfo: HR-rådgiver Birte Moland E-post: birte.moland@boliden.com Nett: www.boliden.com

91


Ivaretar OCEANEERING

sikkerheten

Oceaneering er blant de største arbeidsgiverne i energi- og ingeniørbransjen i verden og gir gode muligheter for personlig vekst og karriereutvikling. Det er Marita Gjerstad et godt eksempel på. Fra å være lærling i Havila Shipping gikk Marita Gjerstad (25) fra Sotra til å bli trainee i Oceaneering, hvor hun i dag er inspektør på avdeling for kran og løft i Oceaneering Asset Integrity på Ågotnes. INTERESSE FOR DET TEKNISKE – Nå har jeg vært i Oceaneering i snart fem år og trives kjempegodt, forteller en fornøyd Marita. – Jeg har alltid vært interessert i både det tekniske og det maritime. Derfor gikk jeg to år på videregående på Skoleskipet Gann på Maritime fag, Maskin. Etter det var jeg 92

lærling i Motormannfaget i Havila Shipping i to år. Da var vi ombord i skip i lange perioder, hvor opplæringen og oppgavene hovedsakelig besto i vedlikehold og reparasjoner av teknisk avansert framdrift- og hjelpemaskineri, samt løpende driftsoppgaver, forteller Marita. GODE UTVIKLINGSMULIGHETER Etter råd fra søsteren sin søkte Marita seg til Oceaneering etter fullført fagbrev. – Min søster jobbet i Oceaneering og anbefalte meg også å søke jobb der. Jeg er interessert i å utvikle meg og stadig forbedre meg innen det fagfeltet jeg jobber i, og da passet Oceaneering midt i blinken, forteller Marita. – Oceaneering gir gode utviklingsmuligheter. Jeg startet som trainee i Oceaneering i 2013, samtidig som jeg tok nettstudier i Maskinteknikk med ISO ved Bergen tekniske fagskole. Etter dette jobbet jeg som mekaniker, før jeg nå ble inspektør på avdeling for kran og løft våren 2017.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

– Oceaneering er interessert i både å beholde og videreutvikle kompetanse hos sine ansatte. Det er mange muligheter for kurs og for å klatre i systemet og å søke på stillinger som utlyses internt, forteller Marita. ET ØYE FOR DETALJER – Som inspektør innen kran og løft er vi ansvarlig for både årlige rutinekontroller og mer sporadiske kontroller av forskjellig utstyr som løftes, både onshore og offshore, forteller Marita. – Det betyr også at vi ved behov sporadisk reiser offshore for kontroll av utstyr og rapportering. Vi fungerer da som en ekstra forsikring og sikkerhetsventil ved å fysisk være ute og kontrollere at utstyret som brukes følger de standarder som forskriftene krever. Det kan være mange årsaker til slike kontroller, blant annet for å forsikre seg om at utstyret er i orden og ikke har blitt skadet under for eksempel transport eller mye bruk.

OCEANEERING er en global leverandør av ingeniørtjenester og produkter, hovedsaklig til olje- og gassindustrien. Selskapet leverer også teknologi til forsvar og romfartsindustrien. Oceaneering har i dag ca. 9 000 ansatte globalt og ca. 930 av dem er tilknyttet en av våre mange lokasjoner i Norge. I Norge opererer Oceaneering ut fra tre «Center of Excellence», lokalisert i Stavanger, Bergen og Kristiansand. I tillegg har firmaet kontor/verksted strategisk plassert langs norskekysten på Ågotnes, Mongstad, Florø, Kristiansund og Trondheim. Våre forretningsområder i Norge utfører en rekke jobber for olje- og gassindustrien, med hovedvekt på undervannsteknologi, inspeksjon og vedlikeholdsoperasjoner. Vil du vite mer om oss besøk: www.oceaneering.com

– Som inspektør må man være nøyaktig, være årvåken og gjerne ha et øye for detaljer. Du har et veldig stort ansvar - det handler om sikkerheten for både våre ansatte og de vi tar oppdrag for, avslutter Marita. SPENNENDE OG FLEKSIBLE JOBBER Nordsjøedderkopp/Klatrer, ROV-Pilot, lærling, ingeniør eller inspektør innen tilstandskontroll - NDT - Kran & Løft? Det er mange muligheter for spennende jobber i Oceaneering. Som en av de største arbeidsgiverne i energi- og ingeniørbransjen i verden, gir Oceaneering gode muligheter for personlig vekst og karriereutvikling. Som et internasjonal konsern har Oceaneering etablert felles globale karrierestiger, og legger til rette for muligheten til også å kunne jobbe på andre lokasjoner i Norge eller i andre land.

Kontaktinfo: Mette H. Bastiansen, HR Manager Telefon: 52 91 32 08 / 936 55 394 E-post: MHBastiansen@oceaneering.com Nett: www.oceaneering.com

93


“ Utdanning er det viktigste vĂĽpen hvis vi vil oppnĂĽ forandring i verden. Nelson Mandela


Spør oss på Facebook! «Har fått jobb. Kontakten med NAV Jobblyst gjorde at jeg tok tak i ting selv og skaffet meg jobb. – En setning var nok». Spør oss på FB, da vel!

www.facebook.com/navjobblyst


I nesten 40 ĂĽr var ĂĽttetimersdagen hovedmĂĽlet for arbeidernes kamp. Vi vant til slutt!

DET LĂ˜NNER SEG Ă… STĂ… SAMMEN! NĂĽr Norges første fagforeninger ble stiftet pĂĽ 1870-tallet hadde arbeiderne fĂĽ eller ingen rettigheter. I dag, mer enn 140 ĂĽr senere har vi vunnet mange viktige seire: ĂĽtte timers arbeidsdag, arbeidsmiljøloven, trygdeloven, rett til lønn under sykdom, ferie... og mye, mye mer. Disse kampene hadde ikke vĂŚrt vunnet om ikke arbeiderne valgte ĂĽ stĂĽ sammen. Dette viser at det nytter, men ingen kamper er vunnet for evig. Vi mĂĽ

fortsette ĂĽ stĂĽ sammen og vi mĂĽ fortsette ĂĽ kjempe for vĂĽre rettigheter. Vi er ca 920.000 medlemmer i dag. Jo flere vi er - jo sterkere er vi. Vi trenger deg! GĂĽ inn pĂĽ www.lo.no for mer informasjon om hvilke fordeler du har som medlem av et LO-forbund. Sammen kjemper vi for et bedre og mer rettferdig arbeidsliv!

Har du spørsmül? Ta gjerne kontakt med ungdomssekretÌren i ditt fylke. www.lo.no

WJMEFTUPLLFO!MPOP

Facebook: LO ungdom )PSEBMBOE

Profile for Muligheter

Muligheter 2018 Hordaland  

Muligheter 2018 Hordaland