__MAIN_TEXT__

Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

Slik blir du

superstudent

FINN DIN drømmejobb!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Utdanning, Jobb, Karriere!

2019

Hordaland/ Sogn&Fjordane

1


2

Muligheter Hordaland/Sogn og Fjordane 2019 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Hordaland og Sogn og Fjordane til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Hordaland/Sogn og Fjordane 2019 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


Innhold Hilsen fra statsrådene

4

Informasjon fra Hordaland fylkeskommune

6

Framtidsfylket Sogn og Fjordane

8

Slik blir du superstudent

10

Slik får du drømmejobben

12

Slik søker du videregående og høyere utdanning

14

Studieforberedende

20

Høyere utdanning

28

Folkehøgskoler

38

Bygg- og anleggsteknikk

44

Kreative fag

50

Elektrofag

54

Helse- og oppvekstfag

60

Naturbruk

68

Restaurant- og matfag

74

Service og samferdsel

78

Teknikk og industriell produksjon

84

Slik skriver du søknad og CV

94

3


Lykke til med utdanningen Å starte på videregående eller på høyere utdanning er noe av det viktigste du gjør i livet. Valg av utdanning er en stor beslutning å ta, og den nye livsfasen kan både gi stor frihetsfølelse og oppleves som litt skummel og. Det kan være overveldende å gyve løs på mer utdanning etter at du har gått på skolen i mange år. Men du må stå på. Det vil du ikke angre på! Arbeid gir velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeidslivet endrer seg raskt: Det blir færre jobber som krever lite eller ingen formell utdanning og flere som krever fagbrev eller høyere utdanning. Vi vil anbefale deg å velge noe du trives med og som motiverer deg, men det er også viktig å velge noe som gir deg en jobb etterpå. Husk at yrkesfag er viktig kompetanse for framtiden. Det er en utdanning som åpner mange spennende muligheter i arbeidslivet. Du kan også bygge på med fagskole eller ved enkelte universiteter og høyskoler. Uansett hvilken utdanning du velger, kommer du til å merke at det nå blir litt mer opp til deg. Det er i større grad du som må passe på at du gjør det arbeidet som kreves. Du må ta mer ansvar for din egen utdanning,

4

det er en del av det å bli voksen. Du møter nye krav, men også muligheter. Den arbeidsinnsatsen du legger ned nå kan du høste av resten av livet, og når eksamensperioden begynner kan det hjelpe motivasjonen å tenke på det som en investering. I dag handler skole og studier om mer enn arbeidstrening. Du skal lære ting du trenger i jobb, men du skal også lære mye mer. For eksempel skille gode argumenter fra dårlige argumenter. Verdien av å stille kritiske spørsmål. Eller skjønne hvordan du angriper nye problemstillinger. Senere i livet kommer du til å se hvor viktige disse ferdighetene er. Uansett om du blir lærer, sykepleier, mekaniker eller ingeniør. Hvis vi skal få komme med et tips til deg, må det være at du bruker tiden som elev eller student godt. Det er hardt arbeid å være elev og student, men husk at det også skal være moro. Det er viktig med pauser, opplevelser og venner. Årene du går i møte er de mest spennende i livet ditt. Lykke til med ditt utdanningsløp!


Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og integreringsminister Iselin Nybø, Forsknings- og høyere utdanningsminister

5


High-tech i

tradisjonelle yrkesfag Tekst: Atle Kold Hansen og Kjell Helge Kleppestø - Karriere Hordaland Foto: Atle Kold Hansen

Industrimekanikerelevene på Årstad forberedes på å møte en verden av high-tech robotteknologi. Vedlikeholdsroboter tar over mange manuelle jobber i industrien, og noen må lære å vedlikeholde robotene. Forståelsen for finmekanikk blir stadig viktigere for mekanikere i industrien. – Bilen går fortere når hjulstillingen er rett. Patrick Bragstad holder en vinkel mot hjulet og forklarer. Han vet hva han snakker om for han vant det interne mesterskapet. Bilen er ikke en vanlig bil, men en RC bil i 1:8 størrelse. Patrick har fått erfare at delene i en RC bil, firehjulsdrift, styring, fjæring, alt er det samme som i en stor bil. – Elevene bygger først, så har de lettere for å forstå teorien etterpå, sier Ørjan Halvorsen, læreren som husker når han tok utdanningen selv. – Vi skrudde på mopedene våre, og fikk forståelsen den veien. 6

Nå bygges forståelsen rundt RC bilene, og det neste er å bygge en robot-arm. Elevene skal først lage en robotarm etter byggesett, så skal de bygge en ny større med egenproduserte metalldeler. Roboten skal programmeres slik at den kan fungere som en industriell robot. – Vi moderniserer utdanningen ved å innføre mer teknologi i undervisningen, sier Ørjan. – Vi har gjort store investeringer i maskiner, utstyr, og undervisningsmateriell. Med undervisningsmateriell menes blant annet RC bilen som elevene bygger hver sin av. – Fraværet gikk merkbart ned da vi moderniserte undervisningsoppleggene, legger Ørjan til. – Du sitter ikke bare og hører på en lærer, du gjør faktisk noe, forteller Patrick. Han er bestemt på at han skal bli industrimekaniker. Leonardo Dure som sitter ved siden av er ikke så sikker. Han ser mange muligheter - mer enn 60 forskjellige. Han tror han vil på høyskole. – Da må jeg ta påbygg og et forkurs i matte og


fysikk for å komme inn, resonnerer Leonardo. – Men fagbrevet kan ingen ta ifra deg, skyter lærer Ørjan inn. Han vil gjerne at elever tar den veien. – Du gjør deg ferdig med læretiden og så kan du ta høyere utdanning etterpå. Fagutdanningen er ingen «dead end». Du kan ta påbygg til studiespesialiserende etter fagbrevet, og i noen tilfeller kan man begynne direkte på høyskole, forklarer Ørjan. I HORDALAND HAR DU GOD BRUK FOR EVNEN TIL Å TENKE NYTT Torbjørn Mjeldstad, fagopplæringssjef i Hordaland fylkeskommune, mener elever som har lite fravær alltid vil ha større muligheter til å få læreplass. Er du usikker på om du får læreplass oppfordres du til å være åpen for flere muligheter. Elever innen for eksempel industrifag utfordres i dag til å tenke nytt. Er du elev som har gått industrifag, kan du for eksempel fint få læreplass som rørlegger. Torbjørn Mjeldstad har selvfølgelig forståelse for at elevene helst

vil ha læreplass innen det faget de har tatt. Han forteller at ting kan endre seg for dem som enda ikke har fått plass, og at det er viktig å tenke på at lærlingkontrakt kan bli inngått gjennom hele året. Er du elev i ungdomskolen i Hordaland vil vi minne deg om å bruke timene i faget Utdanningsvalg godt. Det er ment å hjelpe deg å finne ut av dine interesser og egenskaper, ting det er viktig å tenke over når du skal velge en utdannelse. Du skal og lære om det å velge, og få gode verktøy du kan bruke for å finne din vei. Valg av utdanning og yrker vil være en viktig del av livet ditt i mange år fremover, og da er det greit å lære noen metoder som kan være til hjelp i dine valgprosesser. Husk at du kan få besøke våre videregående skoler gjennom blant annet nettsiden www.mittyrke.no. Noen videregående skoler har åpne dager som er vel verdt å besøke. Det finnes også mange yrkesmesser rundt i fylket vårt som du finner oversikt over på www.mittyrke.no 7


Oppdag skattekista Sogn og Fjordane FRAMTIDSFYLKET

Du er nyutdanna. År med studium er historie, og det er tid for å teste lærdommen i praksis. Kva karrierestige vel du? Kvart år i desember lyser Framtidsfylket ut årets traineestillingar. Verksemder på tvers av geografi og bransje går saman om å gje nyutdanna den beste starten på karrieren gjennom skreddarsydde stillingar og personleg oppfølging. Totalt har 180 traineear vore gjennom programmet sidan oppstarten i 2004. I 2018 kom det inn heile 1 000 søknader på dei 32 utlyste traineestillingane. 75 prosent av søkjarane kom utanfrå Sogn og Fjordane. Christian Albertsen frå Tromsø hadde aldri vore i fylket før han fekk jobb som trainee i NHO i Florø. – Før eg kom hit, visste eg ingenting om kva mulegheiter som var her. Eg hadde nok den 8

same oppfatninga som mange utanfrå fylket har – at her er flott natur, tradisjonsrikt, men eg visste lite om næringslivet. Og det er kanskje det eg er blitt mest positivt overraska over. Etter traineeåret ser eg mulegheiter overalt. Spennande arbeidsplassar og enorme mulegheiter for gründerskap og framtidsretta næringar, seier Christian. Dei skjulte skattane i næringslivet overraskar alltid. Er ein flink, blir ein lett lagt merke til i eit gjennomsiktig næringsliv. – Eg trur at det største forskjellen på å starte karrieren i Sogn og Fjordane kontra i ein storby, er at ein i mykje større grad blir sett. Man får raskt ansvar, det er kort veg til beslutningstakarane og ein treng ikkje ha så spisse olbogar for å kome seg opp og fram, seier Christian. Traineeane vert tilsett for eitt år. I løpet av året er det fire traineesamlingar i ulike delar av Sogn og Fjordane. Bedriftsbesøk, eigenutvikling og nettverksbygging står sentralt i programmet, i tillegg til friluftsliv og teambuilding.


FRAMTIDSFYLKET er eigd av- og jobbar for næringslivet i Sogn og Fjordane. Vår oppgåve er å vise fram arbeidsplassane fylket har å by på og vere ein felles rekruttering- og kommunikasjonsplatform.

Lill Midthjell begynte karrieren sin som trainee i Melin Medical, og er no fast tilsett i den veksande gründerverksemda på Sandane. – Året som trainee var ekstremt variert med mange spennande arbeidsoppgåver. Ein får vere med på mykje som ein «normal» arbeidstakar ikkje får ta del i. Eg var innom fleire avdelingar i Melin, eg var i Boston saman med dagleg leiar, og eg fekk stadig nye utfordringar, ansvar og tillit. I tillegg fekk eg eit viktig nettverk med dei andre traineeane, fortel Lill. Dei siste åra har interessa for traineeprogrammet eksplodert. Både Lill og Christian håpar mange nyttar sjansen til å få ein heilt spesiell start på sine karrierar.

Framtidsfylket Trainee tilbyr nyutdanna ein fagleg utfordrande jobb i Sogn og Fjordane. Ordninga er fylkesdekkande med arbeidsgjevarar frå ulike fagfelt i både privat og offentleg sektor. Søkjarane må ha bachelor eller masterutdanning og maksismalt tre års arbeidserfaring. Årleg søknadsfrist er medio mars. Finn din neste jobb på vår nettside www.framtidsfylket.no. Her kan du finne ledige stillingar, registrere CV, få tips om stillingar som passar for deg, og bli oppdaga av arbeidsgjevarar som nyttar Framtidsfylket til rekruttering.

– Å vere trainee er ein fantastisk inngang til arbeidslivet. Ein får ein spennande jobb, god oppfølging og eit fantastisk nettverk. Kort oppsummert - lærerikt, utfordrande og veldig gøy. Eg kan anbefale det på det sterkaste, seier Lill.

Kontaktinfo: Framtidsfylket AS Naustdalsvegen 1B, 6803 Førde Telefon: 990 17 852 E-post: post@framtidsfylket.no Nett: www.framtidsfylket.no

9


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 10


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterne bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

11


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 12


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

13


Slik søker du videregående opplæring

HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars • Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar • Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar • Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist. Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett.

14

Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom www.vigo.no. Mer informasjon om søknad/inntak finner du på www.vilbli.no. Er du elev ved en skole, kan du få veiledning av rådgiveren på skolen din. Du kan også ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt.


HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV? • • • • •

Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk Søkere med vedtak om utvidet tid Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring • Søkere som nylig har kommet til Norge • Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon eller les mer på vigo.no og vilbli.no

15


Søknadsfrister og viktige datoer for høyere utdanning

1. MARS:

1. JULI:

Søknadsfrist for deg som søker Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, tidlig opptak, særskilt vurdering, eller søker med realkompetanse.

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men endre rekkefølgen på studiene du har søkt.

20. MARS:

1. JULI:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars.

Frist for å laste opp dokumentasjon fra skolegang som avsluttes i år. Du må selv sjekke at du har fått elektronisk vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) innen 1. juli. Viss du ikke har fått et elektronisk vitnemål innen 1. juli, må du laste opp egen kopi av vitnemålet ditt.

15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist på www.samordnaopptak.no Når du søker må du bruke MinID som er en personlig, elektronisk ID. 20. APRIL:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg med søknadsfrist 15. april.

Til de fleste utdanninger på høgskoler og universiteter søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet. 16

19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut.

På www.samordnaopptak.no får du informasjon om Samordna opptaks tjenester, læresteder, studier, søknadsprosedyrer, frister, krav for å bli tatt opp, og mye mer.


20 JULI:

29. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene.

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket.

FRA 4. AUGUST:

Høgskolene/universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

24. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen eller ventelisteplassen du er tildelt så mister du disse. For å takke ja, må du logge deg inn hos Samordna opptak.

17


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

18


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

19


20


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 21


Meistring i eit

trygt og godt læringsmiljø VESTBORG VGS

– Vil du vere elev og lære i eit godt læringsmiljø? Vil du vere trygg som menneske? Dersom du kan svare ja på desse to spørsmåla, så er Vestborg vidaregåande skule på Stranda på Sunnmøre eit veldig godt alternativ! Vestborg er meir enn berre ein skule. Dei fleste av elevane våre bur på skulen, og internatlivet er noko for seg sjølv. Det kan være tryggare og betre å bu på internat enn å bu på hybel. Måltida servert i matsalen, og tilsynspersonale er i miljøet óg etter skuletid. Vestborg tilbyr programfag innan realfag, språk, samfunnsfag, økonomi og breiddeidrett. Frå og med hausten 2018 har skulen ein ny idrettslinje med fokus på friluftsliv. – EG ANGRAR PÅ AT EG IKKJE ER TO ÅR YNGRE Anders Osdal (18) frå Selje i Nordfjord går i VG3 på Vestborg vidaregåande skule på Stranda. 22

Anders Osdal (18) skulle gjerne gått på den nye idrettslinja.

Aktive Anders skulle gjerne gått på den nye idrettslinja. – Eg angrar på at eg ikkje er to år yngre, fleipar Anders. Faglærar Åshild Bogstad Stenberg (27) er idrettslinjeansvarleg. – Vi har ekstra fokus på fotball og volleyball, samt kajakk og toppturar, både sommar og vinter, i undervisninga vår. Dessutan har vi eit sterkt fokus på å la elevane våre oppleve meistring i eit trygt og godt læringsmiljø, seier Åshild.


STUDIEFORBEREDENDE

Åshild Bogstad Stenberg (27) er idrettslinjeansvarleg.

EIT UTRULEG INKLUDERANDE MILJØ Trass i at Anders er to år for gamal til å gå på Vestborg si nye idrettslinje, fortvilar han ikkje. – Eg går på Vestborg si studiespesialiserande linje, og eg stortrivast. – Kvifor trivast du så godt? – Kor skal eg begynne? Det er eit utruleg inkluderande miljø, og sidan vi bur på internat, så er det alltid nokon å besøke eller henge med. I tillegg til gode medelevar har vi eit personale som bryr seg om korleis kvar enkelt eleva har det, og samstundes er det ein kristen skule med kristne grunnverdiar. Det gjer at eg kallar Vestborg for ein mobbefri skule. Eg har ALDRI sett nokon blitt mobba dei åra eg har vore elev ved skulen. Når det gjeld fritidsaktivitetar, så nemner eg i fleng: Fjellturar, KRIK-aktivitetar, Laget, kristne møter, beachvolleyball, gaming, fotball, klatrevegg, styrkerom, brettspel, biljard, bordtennis og mye mer. – Kva med det faglege? – Vi har eit utruleg godt læringsmiljø på Vestborg. Lærarane tek seg tid til å hjelpe oss på ettermiddagstid, og vi kan jobbe saman med medelever med heimearbeid og øving til prøver. Ja, Vestborg er rett og slett ein sjukt bra skule til å utvikle seg til å møte livet, avsluttar attenåringen Anders.

VESTBORG VIDAREGÅANDE SKULE har rundt 90 elevar og ligg midt mellom dei vakre Sunnmørsalpane. Skulen har studieretningane studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. Vestborg tilbyr programfag innan: • • • •

Realfag Språk Samfunnsfag og økonomi Breiddeidrett

Fra og med hausten 2018 tilbyr skulen ny idrettslinje med fokus på friluftsliv. Statens lånekasse for utdanning har gode lån- og stipendordningar for bortebuarar. Vestborg ønskjer å være ein heim der du kan trivast og utvikle deg positivt. Det er meir enn bare ein skule! Dei fleste av elevane våre bur på skulen, og internatlivet er noko for seg sjølv. Det kan være tryggare og betre å bu på internat enn å bu på hybel. Måltida vert serverte i matsalen, og tilsynspersonale er i miljøet òg etter skuletid. Vestborg er en del av NLMvgs og er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband: www.nlmvgs.no

Nett: www.vestborg.no

23


En skole

med tro på livet!

NLMVGS

NLMvgs-skolen Nordborg er en kristen friskole med offentlig godkjent læreplan. Nordborg er lokalisert på Finnsnes i Troms, et steinkast fra eventyrøya Senja. Naturen i området gir fantastiske muligheter for friluftsliv, sommer som vinter. Her er Rita-Kristiana Fagerli fra Karlstad elev. 18 åringen går Vg 2 Studiespesialisering og drømmer om enten å bli lege eller bioingenør. – NÅR BESTEMTE DU DEG FOR Å GÅ PÅ NORDBORG? – Jeg bestemte meg i 10. klasse, etter å ha hørt mye positivt fra min mor som har jobbet med tidligere Nordborg-elever. Hun jobber på sykehjemmet på Moen, og siden Nordborg utdanner helsefagarbeidere så kommer det naturligvis en del av disse ut på sykehjemmene i distriktet. Hun hadde et godt forhold til disse, og fikk et godt inntrykk av Nordborg gjennom deres jobb og det de fortalte om skolen. 24

– Da jeg hørte at Nordborg skulle få studiespesialisering fikk jeg lyst til å søke meg dit. Skolen har et godt rykte på seg i forhold til at elever bruker å ha en solid utvikling karaktermessig. Det var viktig for meg med tanke på at jeg ønsker å studere til lege eller bioingenør når jeg er ferdig med videregående. – HVORDAN VAR SKOLESTARTEN NORDBORG SOM FERSK ELEV?

– Det var helt greit. Det var veldig åpent og lett å få venner. Vi hadde litt forskjellig undervisningsopplegg med hensyn til det å bli kjent med hverandre, og typiske bli-kjent-leker. – FØLER DU AT FORVENTNINGENE DINE TIL SKOLEN ER BLITT INNFRIDD? – Jeg tror det har overgått mine forventninger. Når jeg først begynte, tenkte jeg at jeg kom til å bli kjent med noen i klassen, men nå kjenner alle hverandre. Vi er trygge på hverandre og trives godt sammen. Lærerne er alltid tilgjengelig og selv i friminuttene kan vi få hjelp. Noen legger til rette for at vi kan møte dem utenom skoletid for ekstra hjelp om man sliter med noen skoleoppgaver.


STUDIEFORBEREDENDE

– HVORDAN SYNES DU MILJØET ER PÅ SKOLEN? – Det er ganske avslappet miljø, og med det mener jeg at man kan være seg selv. Elevene prater på kryss og tvers av klasser. Man blir kjent med flere elever enn bare i sin egen klasse. Ofte treffer man de andre elevene i kantina og klasserommene i friminuttene, og man henger sammen uavhengig av klasse egentlig. Det skjer mye både i og etter skoletiden. Det er leksehjelp, mange sosiale arrangement og møtepunkt på kveldstid. – Du trenger ikke være kristen for å gå på en kristen skole, men du kommer til å merke at mange andre er det, blant annet gjennom skolesamling hver dag eller hvis du blir med på frivillige kveldsmøter eller bibelgrupper. – HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE ELEV PÅ NORDBORG? – Det må være at jeg får lov til å være meg seg selv og at jeg alltid får hjelp med fagene hvis jeg trenger det. De ansatte på skolen gir veldig mye av seg selv for å arrangere sosiale aktiviteter og legger til rette for dette hvis elevene selv vil arrangere noe. Siden det er såpass lite miljø føler man at man blir hørt. – VIL DU ANBEFALE NORDBORG TIL ANDRE? – Helt klart! Nordborgs motto er «Med tro på livet» og «Hjerte for alle og øye for den enkelte». Dette er en skole hvor alle kan føle seg hjemme og trives. OM NORDBORG VGS Nordborg vgs tilbyr linjene: • • • • •

Vg 1 Helse og oppvekstfag Vg 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg 2 Helsearbeiderfaget Vg 1-Vg3 Studiespesialisering Vg 3 Allmennfaglig påbygging

Alle elever på Vg 2 får tilbud om å delta på frivillig studietur. For mer informasjon, se skolens nettside: www.nordborg.no

NLMVGS ER 11 SKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi holder til på forskjellige steder, spredt utover hele landet. Til sammen tilbyr vi nesten samtlige utdanningsprogrammer. Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Alle skolene er kristne, men det betyr ikke at du trenger være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Noen av skolene har internat. Det betyr mye mer enn at du bor på skolen. Å bo på internat er hverken som å bo hjemme eller som å bo på hybel. I løpet av ett, to eller tre år får du være en del av et fellesskap med andre elever og ansatte på skolene. Skulle du bli syk vil både medelever og ansatte høre hvordan det går, og tilsynslærer eller andre voksne tilitspersoner er alltid tilstede. Dette er skolene våre fra nord til sør: • • • • • • • • • • •

Nordborg VGS Val VGS Vestborg VGS Sygna VGS Kongshaug musikkgymnas Lundeneset VGS Kristen VGS Haugalandet Kvitsund gymnas Tryggheim vidaregåande skule Hans Nielsen Hauge VGS Drottningborg VGS

Nett: www.nlmvgs.no

25


Satser

på elevene

TRYGGHEIM VGS

Å bo på internat er et stort steg i retning av voksenlivet og selvstendighet, mener 17 år gamle Simon Handeland og Sofie Voster. På Tryggheim vidaregåande skule opplever de å bli sett for den de er, og å lykkes i et sterkt faglig miljø med et sosialt kristent fellesskap som ramme.

legger ikke skjul på at gode lærere og lærlingsmiljø har hatt stor betydning for at han nå er klar til å bli lærling hos energiselskapet Lyse.

Tryggheim har et allsidig miljø der ca. halvparten går på Studiespesialisering og resten på enten Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, og Helseog oppvekstfag.

ALLE DØRER STÅR ÅPNE

FANTASTISK LÆRINGSMILJØ – Jeg hadde lyst å prøve noe helt nytt, forteller Simon som går Vg2 Elenergi. – Det eneste jeg var helt sikker på var at jeg ville gjøre noe praktisk. Tre år med teoretiske studier fristet ikke noe særlig. Det jeg derimot hadde var en utforskertrang og et ønske om å lykkes med nye utfordringer, forteller Simon. Han 26

– Jeg hadde mer eller mindre ingen forhåndskunnskap om elektrofag i det hele tatt når jeg begynte. Men med et fantastisk klassemiljø og positive lærere som hjelper deg og vil at du skal lære så mye som mulig, så lå alt til rette for å lykkes, smiler Simon. – Jeg har lyst å jobbe med barn og ungdom i fremtiden, så at jeg nå har gått Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag falt ganske naturlig for meg, forteller Sofie. – Til neste år skal jeg gå Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse, slik at jeg kan studere videre til å bli lærer. Det er også noe av det fine med Tryggheim. Selv om man velger å gå en av de yrkesretta linjene som tilbys, har du alltid mulighet til å få studiekompetanse også. Alle dører står dermed åpne for deg, forklarer Sofie.


STUDIEFORBEREDENDE

TRYGGE RAMMER OG UNIKT MILJØ Både Sofie, som er fra Tau, nord for Stavanger, og Simon, som er fra Eiken i Vest-Agder, bor på internat. – Jeg valgte Tryggheim nettopp fordi jeg hadde lyst å bo på internat. Det var også en del av det å ville oppleve noe helt nytt, og et første steg mot selvstendighet. Jeg kjente ingen når jeg begynte her, men det gikk overraskende fint. Jeg fikk venner første dagen, forteller Simon. – Jeg valgte internat fordi jeg ville bli kjent med nye folk. Du får et utrolig stort nettverk, fellesskap og unikt miljø. Tryggheim var sånn sett en ideell løsning, da jeg bodde borte, men samtidig så nærme at jeg fint kunne reise hjem i helgene, forteller Sofie. AKTIVITETER OG SOSIALE FELLESSKAP – Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø. Mange av elevene er kristne, vi har en kristen ramme rundt hverdagen og det er andakt hver dag, men utover det er det ikke så stor forskjell fra andre skoler, mener Sofie.

TRYGGHEIM VIDAREGÅANDE SKULE er en kristen friskole som tar opp elever fra hele landet. På Tryggheim møtes elevene i et allsidig miljø der ca. halvparten går på Studiespesialisering og resten på 3 forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, og Helse- og oppvekstfag. Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og har plass til 530 elever, hvorav internatplass til ca. 200. Omtrent 300 bor hjemme og reiser daglig til og fra skolen. Internatene holder god standard. Ca. 90 % bor på enerom fordelt på skolens syv internat. Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø. I tillegg til daglige andakter i klassene, er det faste møter og samlinger om Guds ord. Elevene deltar som møteledere, pianister, forsangere m.m.

– Det er ikke bare flinke lærere, men også gode miljøarbeidere på Tryggheim som organiserer forskjellige aktiviteter, for eksempel tur til Kjerag eller bading på de mange strendene i området, forteller Simon. – Alle Vg1-elever reiser på leirskole til Tonstadli i fire dager på våren og da blir man enda bedre kjent på tvers av linjene. Tryggheim er også kjent for flere utenlandsturer. Både jeg og Simon var på skoletur i Israel i ti dager. Alternativt kan man dra på Europa-tur til Tyskland, Polen og Tsjekkia. I tillegg pleier noen Vg3-elever også å få tilbud om en utenlandstur, alt etter hvilken linje de går, avslutter Sofie.

Tryggheim skular Tryggheimvegen 13, 4365 Nærbø Telefon: (+47) 51 79 80 00 E-post: post@tryggheim.no Nett: www.tryggheim.no Nett: www.nlmvgs.no

27


28


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av mulighet for høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

29


Arbeid for helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Ønsker du å forstå, behandle og være til hjelp for mennesker eller dyr? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente universiteter i SentralEuropa som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI FARMASI I POZNAN, POLEN

OG

Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode 30

samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ, POLEN Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University. Universitetet har totalt ca. 30 000 studenter i Torun og Bydgoszcz. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, India, Spania og andre land. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studentlivet, og ANSA Bydgoszcz tilbyr samhold og sosiale opplevelser. Bydgoszcz er en by med mange store parker og et fint gammelt sentrum med trivelig atmosfære. MEDISIN I GDANSK, POLEN 180 nye studenter starter årlig på det anerkjente engelskspråklige legestudiet ved Medical University of Gdansk (MUG), hvorav en stor andel er norske og svenske. MUG ble nylig rangert på delt førsteplass


HØYERE UTDANNING

i en kåring av de beste medisinske universitetene i Polen. MUG åpnet nylig enda et nytt sykehusbygg samt en topp moderne Sportshall. Campus består av en fin blanding av nybygg og gamle og renoverte bygninger. Gdansk er en usedvanlig flott historisk by som tiltrekker seg studenter og turister fra hele verden, og med direkte flyruter til mange norske byer. MEDISIN, TANNLEGE OG FYSIOTERAPI I BRNO, TSJEKKIA Vi tror stadig flere norske studenter vil oppdage Masaryk og studentbyen Brno i årene fremover! Masaryk er landets nest største universitet, og byen har totalt mer enn 80 000 studenter. Det medisinske fakultetet holder til på en ny, ultramoderne campus med laboratorier, klasserom og bibliotek i toppklasse, og i renoverte historiske bygninger. Masaryk er kjent for sitt avanserte informasjonssystem som gjør studiene og studentlivet enklere og triveligere. PSYKOLOGI I WARSZAWA, POLEN Warsaw International Studies in Psychology (WISP) har et spennende studietilbud for deg som vil bli psykolog. Dette svært internasjonale masterstudiet gir grunnlag for norsk autorisasjon som klinisk psykolog hvis du gjennomfører tiltak som helsedirektoratet krever ved eventuelle mangler i utdanningen. Klinisk spesialisering og relevant praksis i Norge vil forenkle veien til autorisasjon. VETERINÆR I KOSICE, SLOVAKIA Agder Vitenskapsakademi samarbeider fra 2018 også med det anerkjente University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Košice, Slovakia. Ved UVMP kan du studere veterinærmedisin og bli autorisert veterinær i Norge etterpå. UVMP har tilbudt veterinærstudier på engelsk i 25 år, og det internasjonale studentmiljøet omfatter også over hundre norske studenter. Den vakre byen Košice ligger i det fjellrike østlige Slovakia, og gir deg mulighet for flotte naturopplevelser i nasjonalparken Slovakiske paradis like ved.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI – NORDISK INNTAKSKONTOR veileder deg som vurderer medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Vi hjelper deg å velge, søke og forberede deg til opptak og studiestart. Poznan University of Medical Sciences: • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Fysioterapi, 5 år (master) • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år Medical University of Gdansk: • Medisin, 6 år Masaryk University, Brno: • Medisin, 6 år • Tannlege, 5 år, • Fysioterapi, 3 år University of Warsaw: • Psykologi, 5 år (master) University of Veterinary Medicine and Pharmacy, Košice: • Veterinær, 6 år

Agder Vitenskapsakademi, Nordisk inntakskontor Adresse: Gimlemoen 10, 4604 Kristiansand Telefon: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: medicalstudies@uia.no Nett: www.medicalstudies.no Facebook: www.facebook.com/ Agder.Vitenskapsakademi

31


En menings-

full jobb

BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

I Den norske kirke kan du arbeide med mennesker i alle aldre eller ta vare på vakre bygg og kirkegårder. – Kirkelige stillinger er svært fleksible, og kirken er en arbeidsplass hvor en kan videreutvikle seg selv og sin egen kreativitet. Men først og fremst er det en arbeidsplass med mange meningsfulle jobber. Kirken i Bergen er en stor organisasjon med mange forskjellige medarbeidere med ulike evner og interesser, forteller personalsjef Berit Bakke. MANGE YRKER Å VELGE MELLOM I kirkene i Bergen kan en finne jobber hvor det kreves ulike utdanninger som f.eks. kirketjener, kateket (pedagog), diakon (omsorgsarbeider), barne– og ungdomsarbeider, organist/musiker eller prest. I tillegg er det mange ansatte innenfor administrasjon, ledelse og økonomi. Kirken har ansvar for mange kirkebygg og andre eiendommer 32

knyttet til kirkens arbeid og innenfor disse arbeidsoppgavene trengs det mennesker med utdanning som ingeniør og jurist. Noen stillinger krever en lang utdanning og andre en kortere utdanning. BARN OG UNGE Kirken ønsker å gi alle døpte fra 0-18 år en helhetlig trosopplæring. I den forbindelse finnes det mange stillinger som krever pedagogisk utdanning. Undervisning er sentralt i kirken både for barn og unge. Konfirmasjonstiden er spennende og meningsfullt for kirkens ansatte. Kateket er en 6 års profesjonsutdannelse som er ment for de som ønsker å jobbe med undervisning for barn og unge i kirken, men det finnes også andre studier som gir kompetanse som pedagog i kirkelige stillinger. SANG OG MUSIKK Sang og musikk er viktig for kirkene i Bergen og det finnes mange kor for barn, unge og voksne knyttet til kirkens virksomhet. Mange av disse


HØYERE UTDANNING

DEN NORSKE KIRKE Det Stavanger aktuelle menighetsråd/fellesråd bispedømmeråd

BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

korene har kantor/kirkemusikeren ansvar for. Kirkelige handlinger som gudstjeneste, vielser og gravferder er viktige hendelser hvor musikk står sentralt. Orgel er hovedinstrumentet for en kirkemusiker, men også piano og andre musikkinstrument er noe man må kunne beherske. Det finnes ulike studieretninger for å kunne bli kirkemusiker. Om du er glad i utøvende musikk kan du som kirkemusiker få brukt dine evner på en meningsfull måte og få være med å utvikle musikk og kulturlivet i samfunnet. DIAKON Kirken har til alle tider vært opptatt av å gi omsorg til mennesker som har behov for det. I Bergen er det tilsatt flere diakoner. De som skal jobbe som diakon kan ta en egen profesjonsutdannelse som diakon. Som diakon får du mulighet til å gi helhetlig omsorg for medmennesker i ulike livsfaser.

De fleste nordmenn tilhører Den norske kirke, ca. 73 %, og mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes ca. 62 000 gudstjenester i over 1 600 kirker i de 1 215 menighetene. Den norske kirke er delt inn i 11 bispedømmer, 105 prostier og 1 215 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelige fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune, mens prestene er ansatt av staten.

OPPLEVELSER PÅ NÆRT HOLD Kirken er en arbeidsplass hvor en opplever liv og død på nært hold. I tillegg til diakonen har presten et særskilt ansvar i møte med mennesker i ulike livsfaser. For å bli prest må man ta teologistudiet som er på seks år. Dette er et mangfoldig studium med en del praksis underveis hvor en får prøve hvordan det er å jobbe som prest på forskjellige steder. Kontaktinfo: Bergen kirkelige fellesråd Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN Telefon: (+47) 55 59 32 00 E-post: post@bergen.kirken.no Nett: www.bergen.kirken.no

33


Det du vil, får du til! KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø. Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand studerer nå ved Kunstakademiet i Trondheim etter to år ved Kunstskolen i Rogaland. Her deler han sine betraktninger om utdanningen ved KiR. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre.

34

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon. – Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. SPENNENDE TID PÅ KIR – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som


HØYERE UTDANNING

ble eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder. Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole, så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er den høyeste utdanning innen kunst i vår region og ligger sentralt i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

35


Et (Inn)land av muligheter HØGSKOLEN I INNLANDET

Et stort og variert studietilbud, godt miljø og nærhet til natur- og kulturopplevelser gjør at stadig flere velger å studere ved Høgskolen i Innlandet. Høgskolen i Innlandet (HINN) har seks studiesteder; Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. – Noen tenker at et mindre studiested er en ulempe når du vurderer ulike høgskoler, men min erfaring er at dette er en stor fordel. På denne måten får hver enkelt student et tettere forhold til foreleserne, og det blir et fantastisk studiemiljø, sier Andrea som studerer Music Business på Rena. – Studiestedene er heller ikke i storbyene, noe som gjør leieprisene mye rimeligere, legger hun til. NÆRHET HINNs studiesteder ligger idyllisk til på Østlandet med natur på alle kanter. For Astrid, som tar Bachelor i folkehelse på Elverum, er det et friskt pust 36

i studiehverdagen. – Jeg er fornøyd med både utdanning, praksis og studiestedet. Både på grunn av selve skolen, det faglige, det sosiale og at det er relativt nærme fjellområder som Trysil, Femundsmarka og Rondane. Samtidig er det kun 90 minutter til Oslo, og 25 minutter til Hamar, forteller hun. FORNØYDE STUDENTER I flere år har HINN og studieretningene kommet godt ut på studiebarometeret til NOKUT som viser studentenes og de ansattes oppfatninger om studiekvalitet. Senest i år viste barometeret at Hamar har landets mest fornøyde grunnskolelærerstudenter. Siri studerer landbruksteknikk på Blæstad som ligger rett utenfor Hamar. Her ligger alt til rette for god praktisk undervisning og utflukter i flotte omgivelser ved Mjøsa. – I og med at det er et veldig lite studiested vet alle hvem alle er, og det tar ikke lang tid før studentene blir godt kjent. Mine medstudenter er hyggelige og veldig ålreite. De kan masse, og vi lærer av


HØYERE UTDANNING

hverandre, forteller Siri. Det samme kjennetegner miljøet på Evenstad, som ligger i hjertet av Østerdalen med ypperlig beliggenhet for skog- og utmarksstudier. Matilde studerer animasjon og digital kunst på Hamar og beskriver miljøet som fantastisk. – Et bra miljø er viktig for å holde på motivasjonen, sier hun og trekker samtidig fram at man får god oppfølging fra foreleserne. Maurits fant sin perfekte studentby i Lillehammer: – Alle jeg snakket med før jeg startet her hadde kun positive ting å si. De elsket stedet, de elsket studiemiljøet og de elsket alle aktivitetene man kunne være med på, og jeg må si meg helt enig! Lillehammer som studentby er fantastisk! GODE PRAKSISMULIGHETER OG SAMARBEID Høgskolen og de ulike fagmiljøene samarbeider tett med næring- og samfunnsliv for å sikre praksisnær utdanning og at studentene tilegner seg attraktiv kompetanse for arbeidsgivere. Svært mange studier tilbyr praksis i en eller annen form. – En svært stor fordel ved å være student ved HINN er at det tas inn svært kunnskapsrike eksterne forelesere for å belyse temaer innenfor det arbeidsmarkedet de enkelte studentene skal ut på senere, forklarer Andrea. – HINN har også et omfattende samarbeid med internasjonale studiesteder som gjør det mulig å ta deler av utdanningen i utlandet.

HØGSKOLEN I INNLANDET (HINN) ble etablert 1. januar 2017 etter Kongelig resolusjon om å fusjonere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Virksomheten er lokalisert på Blæstad, Elverum, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena. Høgskolen tilbyr over 100 forskjellige studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, i tillegg til etter- og videreutdanning. Den norske Filmskolen inngår som en del av Høgskolen i Innlandet. Du kan studere fag innen retningene: • • • • • • •

Film, TV og spill Helse, sosialfag og idrett Juss, psykologi og samfunnsfag Musikk, språk og litteratur Skole, barnehage og pedagogikk Økologi, landbruk og bioteknologi Økonomi, ledelse og innovasjon

– Med over 100 forskjellige studier er du nærmest garantert å finne en studieretning som passer deg og dine ønsker, samtidig som du får en utdannelse som gjør deg ettertraktet på arbeidsmarkedet, avslutter Andrea.

Høgskolen i Innlandet Telefon: (+47) 62 43 00 00 Telefon Opptakskontor: (+47) 62 43 00 04 E-post: postmottak@inn.no Nett: www.inn.no

37


38


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på

hva du vil jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90 % oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

39


– Folkehøgskolen ga meg

et pusteår etter videregående FOLKEHØGSKOLENE

Kristine Mikalsen slet på skolen og unngikk alle spørsmål om hva hun skulle gjøre etter videregående. Så ble hun tipset om folkehøgskolene. Da snudde alt. 21-ringen fra Skjånes i Finnmark kan ennå gjenskape følelsene i kroppen når minnene tar henne tilbake til høsten 2015, og året hun tok på  Risøy Folkehøyskole etter videregående. – Det var stort og overveldende, men samtidig SÅ interessant og morsomt! Følelsen jeg fikk fra alle der var at: Vi vil at DU skal få en god opplevelse, at du kan vokse, reflektere og bli mer kjent med deg selv. HVERDAGEN BLE FOR MYE. – Ganske annerledes var hverdagen hennes noen år tidligere, da hun enda gikk på videregående. Kristine var borteboende student, og den nye tilværelsen alene på hybel, og med høyere skolekrav var tøff å takle. Kristine isolerte seg 40

mer og mer, og slet i perioder med depresjon og angst. Karakterene ble raskt dårligere. VALGET ETTER VIDEREGÅENDE. Til slutt måtte også Kristine inn på den obligatoriske praten med skolestudieveilederen om fremtiden. Og da hun bragte opp folkehøgskole som et alternativ, var Kristine alt annet enn positiv. – ”Høgskole”. Jeg så for meg et universitet av noe slag og dit ville jeg ikke, husker hun. Men da veilederen forklarte litt nærmere om hva et år på en folkehøgskole kunne innebære, våknet 18-åringen. Hjemme på hybelen den kvelden ble hun sittende på nett og kikke på ulike folkehøgskoler og tilbud, da realiteten traff henne: Hun kunne bruke et år på tegning. Et helt år på det som var hennes talent. FANT SJELEVENNER. Hun valgte Risøy Folkehøgskole, på andre kanten av landet. Kristine husker godt de mange tankene som fløy gjennom hodet da hun møtte opp første dag.


FOLKEHØGSKOLER

– Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten. Men det var en dag med nydelig sol og sommer, og det første jeg møtte var lærere som sa: ”Velkommen – bli med”. Foreldrene ble sendt hjem og vi ble plassert i grupper for å bli kjent med hverandre, husker Kristine. Det tok ikke mange ukene på skolen før hun fant de tre jentene som skulle bli bestevennene. – Det er sånne venner som man nesten ikke skjønner at det går an å finne. FRILUFTSLIV OG GITAR. Kristine hadde sidefag i gitar og friluftsliv. Som valgfag valgte hun basseng, baking, kor og kajakk. Men linjefaget var tegningen. Og der gjenoppdaget hun gleden ved å lære: – Jeg tegnet, malte, utforsket, og lærte teknikker jeg ikke engang visste at jeg kunne lære. Det var noe jeg følte at jeg kunne være god på. Innimellom satt vi på det tegnerommet til langt på natt! minnes hun. I tillegg til obligatoriske oppgaver som fysisk aktivitet, og lørdagsforedrag, ble også alle fagklassene utfordret til å lage elevarrangementer for hele skolen. For Kristine var det en aha-opplevelse å finne ut om tegne- og male-linjene som tilbys på Risøy og andre folkehøgskoler. – Jeg fikk holde på med det som var mitt talent – i et helt år!

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. •

Det er ca. 7 700 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

Alle er internatskoler, finnes over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

Prisen ligger mellom 80 000 og 155  000 avhengig av linjevalg og turer

Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler

Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

SLUTT PÅ BEKYMRING. Selv føler Kristine at hun vokste mye personlig på året på Risøya: – Jeg lærte å ta mer tak i ting, og ordne ting som må ordnes i et liv. Og så lærte jeg mye om det å gjøre det beste ut av en situasjon ut fra det man har, og hoppe på muligheter. Det har gjort veldig mye for hvordan jeg lever i dag. ET VOKSE-ÅR. Akkurat nå er det livet hennes som er drømmen, og det er fint, synes hun. – For du som er stresset, og som er så sliten at du bare vil grine hver dag: Ta et sånt år som jeg tok. Et puste-år, et vokse-år, hvor du bare kan fokusere på din egen vekst i forhold til andre. Det er en mulighet – og man bør ta den, insisterer hun. – For, du må ikke finne ut av alt nå. Du har tid. Det er bare at du må skjønne det selv også.

41


- Folkehøgskolen har

en viktig plass i samfunnet

FOLKEHØGSKOLENE

– Jeg tror litt for mange hopper på studier uten å helt vite hvorfor, eller hva de egentlig vil. Her kan et år på folkehøgskole spille en viktig rolle, sier Åge Skinstad, direktør i Swix. – Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette, sier Åge Skinstad, tidligere regiondirektør i NHO Innlandet og sportssjef i Norges Skiforbund. – Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han. – Man har bedre tid enn man tror! Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier han. NEGATIVT RESULTATJAG

I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».

– Skinstad er ikke redd for fokus på prestasjon i skolen, men mener dagens resultatjag er skremmende.

– IKKE STRESS. BRUK TID PÅ Å TENKE!

– Elevene tenker altfor mye på sluttresultatet, og glemmer å fokusere på selve prestasjonen

– Jeg tror de færreste går ut av videregående 42

og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.


FOLKEHØGSKOLER

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE

de står midt oppe i. Resultat skal komme som en følge av den innsatsen du legger ned, ikke være fokuset underveis, sier han.

Folkehøgskolene gir læringsglede (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014)

Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse (Undersøkelse fra NTNU 2010)

Folkehøgskolene gir økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse (en undersøkelse fra NTNU 2010 viser at folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre)

Folkehøgskolene gir faglig utvikling. Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner.

Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøgskoler, universiteter, høgskoler og annen høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet, Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2017.

Han mener samme tankegang hadde vært oppskriften på fiasko i idretten – uansett gren. – Mange går gjennom skolehverdagen og er redde for å ikke få det resultatet de ønsker. Det er klart at man blir sliten av en slik tankegang! Klarer man å vri fokuset til selve prestasjonen, det man selv kan gjøre noe med, er det bedre. Bekymringer for hva «alle andre tenker» er det som gjør deg sliten, sier Skinstad. VIKTIG Å KUNNE SAMARBEIDE – Noe av det fine med folkehøgskolen er at man møter ungdommer fra hele landet, med ulik bakgrunn. Det gjør at man også har ulike synspunkt på ting, sier Skinstad. Ved å bo tett sammen et helt år må man lære seg å samarbeide. Også med de som er veldig ulik seg selv. – Ulikhet er det som skaper fremgang! Jeg kjenner ingen som har blitt dårligere av å samarbeide, men bare de beste klarer samarbeide med noen de er uenige med. Det er en veldig god egenskap. Jeg tenker på folkehøgskolen som en god investering for framtida. Man lærer seg å samarbeide, akseptere ulikheter og bli tryggere på seg selv. Det har man bruk for uansett hva man skal jobbe med, avslutter Åge Skinstad.

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

43


FOTO: Svanhild Blakstad

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Byggog anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har godt håndlag?

Er du selvstendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

45


Vedlikeholder

Bergen kommune

BERGEN KOMMUNE

Som den nest mest folkerike kommunen i Norge har Bergen en omfattende bygningsmasse, som selvfølgelig også krever mye vedlikehold. Derfor satser Bergen kommune på å ta inn dyktige lærlinger som kan bidra til å holde hjulene i sving i årene som kommer.

DU MÅ TRIVES MED JOBBEN Kristoffer gikk studiespesialiserende på Olsvikåsen videregående skole, men begynte snart å tvile på om han hadde valgt riktig. – Jeg hadde vel egentlig lyst å gjøre noe mer praktisk og tenkte at jeg helst skulle gått elektro, forklarer Kristoffer. – Men jeg valgte å stå løpet ut og fullføre studiespesialiserende. Etter det tok jeg elektro teori som privatist, og

Kristoffer Dyngeland Olsen (23) er lærling i byggdrifterfaget i Bergen kommune. – Kort forklart er byggdrifter en ny type fagbrev som bygger på og videreutvikler det gamle vaktmesteryrket, forteller Kristoffer og utdyper: – Dagens moderne bygg blir mer og mer kompliserte og tekniske, med flere systemer som byggene skal fungere sammen med, som for eksempel ventilasjon og spinkleranlegg. Så det krever en mer teknisk og tverrfagelig forståelse, forteller Kristoffer. 46

Kristoffer sjekker på SD-anlegget at alt er i orden med ventilasjonen på bygget.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge. Kristoffer sjekker innstilingene på elektrokjelen på bygget.

det gav meg det teoretiske grunnlaget til å gå videre i lære, forteller Kristoffer. – Jeg søkte læreplass i Bergen kommune på byggdrifterfaget. Når jeg begynte i 2016 var dette helt nytt, og det gikk fint å søke med bakgrunn fra elektro den gangen. I dag kreves det derimot at man har Vg1 Bygg- og anleggsteknikk i bunn, forklarer Kristoffer. – Jeg er veldig glad for at jeg grep den muligheten. Det er aldri for sent å snu og å velge på noe nytt når det gjelder utdanning. Du skal jo ha samme yrke store deler og kanskje resten av livet ditt, så da er det viktig å velge noe du trives med, forteller Kristoffer. ET SERVICEYRKE – Som lærling er jeg en del av et team som består av åtte vedlikeholdsteknikere. Jeg er hovedsakelig på Søreide sykehjem, men vi er også ukentlig innom andre bygg som vi har ansvar for i vårt distrikt, blant annet et seniorsenter, dagsenter og noen kommunale bofellesskap, forteller Kristoffer.

Rundt 18 500 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41 For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

– På alle disse stedene kommer du i kontakt med mennesker. Å drifte og vedlikeholde bygninger, anlegg og installasjoner krever selvfølgelig at man er praktisk anlagt, men det er også et serviceyrke og det du gjør har mye å si for livskvaliteten til mange mennesker, forteller Kristoffer. – Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune er en av Vestlandets største bygg og eiendomsforvaltere med ca. 1 mill. kvm eiendomsmasse. Kommunen trenger nye folk hele tiden og er derfor interessert i å beholde lærlingene etter endt læretid. Det er derfor gode muligheter for jobb. Byggdrifterfaget er også et springbrett til å bli byggforvalter senere, avslutter Kristoffer.

Bergen kommune Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

47


En steinhard bransje

NORSK STEIN

Norsk Stein AS har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, veibygging og offshorekontruksjoner med en produksjon på over 11 millioner tonn årlig. Bedriften sysselsetter rundt 180 ansatte og tar jevnlig inn lærlinger innen flere fagområder.

større utfordringer, et større fagmiljø og mer variert arbeidserfaring i læretiden.

En av lærlingene er 19 år gamle Andrè Norland Barka fra Jørpeland. Etter å ha vært lærling i bedriften har han nå fagbrevet i fjell- og bergverk i boks.

– På et steinbrudd er det nærmest rutinepreget at det alltid er noe som skal sprenges. Det pleier i gjennomsnitt å være i hvert fall et sprengingsoppdrag hver eneste dag. Forskjellen er den store variasjonen i oppdrag. Det kan være større arbeid over større områder som skal planlegges eller store steiner på mindre områder. Det er uansett alltid nok å gjøre.

– Jeg har alltid likt å kjøre maskiner, så det var det jeg tenkte på i begynnelsen da jeg begynte på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Etterhvert som jeg fikk se mer og mer av mulighetene som fagretningen tilbyr, fant jeg ut at det var mer spennende å drive med sprengningsarbeid, forteller Andrè. Etter å ha fullført Vg2 Anleggsteknikk var Andrè først lærling i et annet firma og jobbet med sprenging av tunnel på Ryfast-prosjektet. Men han savnet 48

– Etterhvert skiftet jeg læreplass over til Norsk Stein og det ble jeg kjempefornøyd med. Det er noe helt annet enn å jobbe i tunnel. Norsk Stein driver verdens mest moderne og komplette anlegg for industriell produksjon av knuste steinmaterialer, og er selvfølgelig et mye større anlegg med flere og større oppgaver, forteller Andrè.

– Sprengning er et risikofylt arbeid. Derfor er det også et krevende studie, spesielt i starten. Du må kunne matte og beregne riktig mengde sprengstoff, du må ha gode holdninger til sikkerhet, du må være nøyaktig, og du må kunne tenke når du skal koble


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

NORSK STEIN AS har en over 30 år lang historie, og er i dag et av Europas ledende bergverk innen produksjon av tilslag. Virksomheten ligger på Jelsa i nærheten av Stavanger.

ting. Dette er ikke noe du lærer på en dag eller på skolebenken, dette lærer man kun gjennom erfaring. Derfor er det smart å ha hatt læretiden i en etablert bedrift som Norsk Stein med godt arbeidsmiljø, varierte oppgaver, skikkelig veiledning og gode HMS-regler, avslutter Andrè. BLI EN DEL AV TEAMET Å drive bergverk krever mye kunnskap. Alle arbeidsoppgavene hos Norsk Stein krever fagfolk med spisskompetanse. Fra bruddplanlegging og sprengning, transport og prosess, til vedlikehold av utstyr. Kompetansen trengs på alle nivåer – fra lærling til sivilingeniør. Det betyr at du som lærling vil få en grundig og allsidig utdannelse som vil være nyttig uansett hvilken bransje du velger å jobbe innenfor senere. Norsk Stein er alltid interessert i å komme i kontakt med flinke folk som mener de kan bidra i vår virksomhet. Ta kontakt – kanskje du er vår neste lærling? Norsk Stein, avd. Jelsa, er godkjent som opplæringsbedrift i 7 fag: • • • • • • •

Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Kjemi- og prosessfaget Laboratoriefaget Fjell- og bergverksfaget Anleggsmaskinførerfaget

Årlig produseres ca. 11 millioner tonn utsøkte materialer til det europeiske markedet. Bergarten av høykvalitets granodioritt ligger lett tilgjengelig ved Jelsafjorden. To skip på inntil 50 000 tonn kan lastes samtidig med en kapasitet på 2 500 - 3 000 tonn pr. time på hver utlaster. Selskapet eier og driver 6 selvlossende skip som transporterer ca. 99 % av volumet fra Jelsa til markedene i Europa. De samlede forekomstene i steinbruddet beregnes til 350 millioner tonn, og ytterligere utvidelse er tilgjengelig ved å drive bruddet dypere. Anlegget på Jelsa sysselsetter ca. 180 dyktige arbeidstakere og er den største private arbeidsplassen i Suldal kommune.

Kontakt: Anne Straabø Tjordal, HR Administrator Telefon: (+47) 52 79 29 18 E-post: anne.tjordal@norsk-stein.no Nett: www.mibau-stema.de/no/

49


50


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte?

gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan utforme budskap, uttrykk og layout. Medieproduksjon er fra samme tid et eget løp og utdanningsprogram under Design og håndverk med fordypning i Vg3 i Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign.

Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det

Du som velger Medier og kommunikasjon eller Medieproduksjon bør ha kreative evner i tillegg til en sterk interesse i IKT og digital teknologi.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

51


Attention!! VECORA

Gratulerer! Det at du leser dette kan være første steg til å bli Vecora’s neste intern eller utplasseringselev. Vecora er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring – og kanskje din fremtidige arbeidsgiver. Kom deg på nett og fyr avgårde en søknad! Synlighet! Synlighet! Synlighet! Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi hever kvaliteten på innhold i sosiale medier og på nettsider. Vi skviser maks ut av kronene som brukes på annonsering for maks resultat. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, trykksaker og design – alt mens våre rådgivere gir kunden tett oppfølging, hele veien i mål. UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende 52

talent, har lyst til å få et innblikk i hvordan bransjen fungerer og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er elev innen medieproduksjon eller andre relevante studieretninger på jakt etter utplassering vil vi gjerne høre fra deg! VECORA INTERNSHIP PROGRAM I Vecora ønsker vi å ha de beste folkene innenfor vårt fagområde med i teamet. Vi vet at det kan være vanskelig å finne arbeid som nyutdannet,


KREATIVT

VECORA er et digitalbyrå og totalleverandør innen markedsføring som holder til sentralt i Sandnes.

og har derfor opprettet et eget internshipprogram slik at du kan få de riktige erfaringene og opplæringen som trengs hos oss. Internshipprogrammet pågår i 3 måneder, uten fastlønn, men med provisjon og mulighet for fast ansettelse etter endt kontraktsperiode. Under internshipet vil du få tildelt en mentor som veileder deg slik at du forstår helheten og verdien av det vi gjør i bedriften vår. Læringskurven er høy, og du vil få sjansen til å komme borti mye spennende som du garantert ikke lærte på skolebenken.

Som digitalbyrå er det vår plikt og ekspertise å veilede våre kunder i kampen om oppmerksomhet. Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

SEND SØKNAD Wow! Du har kommet til veis ende på denne teksten. Nå er det tid for handling! Ta kontakt med daglig leder Hallgeir Gustavsen på e-post: hallgeir@vecora.no om mulighet for internship eller utplassering eller se nettsiden www.vecora.no/landing/internship

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: hallgeir@vecora.no www.vecora.no www.vecora.no/landing/internship Facebook: www.facebook.com/vecora.no

53


Vil du skape et

bærekraftig samfunn?

ENERGI NORGE

Verden står akkurat nå midt oppe i en energirevolusjon. For at overgangen fra fossil til fornybar energi skal fortsette, må den teknologiske utviklingen skje raskt. Samfunns- og klimaengasjement kan være et godt utgangspunkt for å utdanne seg innen elektro. Det gir muligheter til å jobbe med teknologiske klimaløsninger til beste for kloden og for menneskene. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper. Noen må forske frem løsningene, andre kan formidle dem, atter andre kan bygge og utvikle dem.

Vannkraft er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og vil i lang tid framover sikre en robust og klimavennlig energiforsyning. Vi trenger dyktige problemløsere som skal utvikle morgendagens kraftsystemer. Velger du en fagutdanning som energimontør eller energioperatør, eller en ingeniørutdanning innen elkraft, bygg eller maskin, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst. Jobb med fornybar energi, og bli en del av løsningen! Les mer på: www.spennendefremtid.no www.energinorge.no

Fornybar og fullelektrisk

54


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner

eller biler på veien? Velger du elektrofag må du kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør i tillegg være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

55


Ein aktiv og

energisk arbeidsdag SFE

Med ansvaret for eit straumnett med ei lengd som tilsvarar distansen mellom Florø i Sogn og Fjordane og Kairo i Egypt – og eit stadig veksande fibernett – har Sogn og Fjordane Energi hand om sjølve livsnerven som bind regionen saman.

– Med denne utdanninga visste eg at mulegheitene for jobb var god her som utbyggingsaktiviteten innan ny fornybar energi var stor. Allereie sidan ungdomsskulen var det utsikter til jobb som styrte vala mine. Eg var freista til å ta idrettslinja på vidaregåande men ønsket om å ta kortaste veg til ein ingeniørutdanning gjorde at eg tok realfag. Det er eg glad for no. ELEKTROLINJA

Jens Gule (27) og Helene Hundeeide (22) fortel om spennande arbeidsdagar. Jens Gule er utdanna elkraftingeniør og har jobba som prosjektingeniør i SFE i fire år. Her jobbar han med noko han likar, det er variert og han får vere mykje ute. AKTIV ARBEIDSDAG – Eg får vere med i heile prosessen når SFE skal byggje nye kraftlinjer og det betyr at eg har mykje tid ute på anlegga. Å ha ein kontorjobb frå 8-16 passar ikkje meg. Eg er ein mann som elskar naturen og difor er ein kombinert kontor- og utejobb perfekt for meg. Jens valde å bli elkraftingeniør fordi han ønskte seg tilbake til Sogn og Fjordane etter studiane. 56

Helene Hundeeide, jobbar som energimontør i Sogn og Fjordane Energi etter å ha gjennomført


ELEKTROFAG

SOGN OG FJORDANE ENERGI (SFE) er eit av dei største energiselskapa på Vestlandet, og ei stor kompetansebedrift i Sogn og Fjordane. Kunne du tenkje deg å jobbe med fornybar energi? I SFE produserer vi vasskraft, vi har ansvar for eit over 4000 km langt kraftnett og vi sel straum i heile Noreg.

læretida si i same bedrift. Etter å ha gått første året på elektrolinja og andre året på elenergi ved Eid vidaregåande skule, byrja Helene som lærling på montørbasen til SFE Nett på Nordfjordeid. No er ho energimontør på montørbasen i Vågsøy. – På skulen opplevde eg at det var mykje enklare for meg å lære praktisk enn teoretisk. På same tid viste eg at det å vere inne i lengre periodar ikkje var noko for meg. Eg trivst best ute og eg likar å vere i aktivitet. Med dette i tankane var eit yrke som energimontør eit veldig godt alternativ for meg, fortel ho. LUFTIG Allereie som læring fekk ho ta del i ulike arbeidsoppgåver og ho trivst som fisken i vatnet både med å klatre i master, trekkinga av kablar og kopling i skap. – Eg har fått ein spennande jobb, eg får reist litt rundt og prøve mykje forskjellig og eg får testa eigne grenser. I tillegg får eg vere mykje ute i naturen og det trivst eg godt med uansett vêr. Eg er nemleg alt for rastlaus til å jobbe inne på eit kontor, smiler ho.

I SFE-konsernet har du mange alternativ om du ønskjer å jobbe innan fornybar energi – ein sjanse til ei framtidsretta karriere, basert på rein kraft frå energifylket Sogn og Fjordane. SFE har i dag 250 engasjerte og høgt kvalifiserte medarbeidarar innan eit mangfald av fagområde. Om lag ein tredjedel av våre medarbeidarar er ingeniørar med høgare teknisk utdanning, og like mange er fagarbeidarar som jobbar ute på drift og nybygg av tekniske anlegg. Finn utfordrande stillingar innan m.a. bygging og drift av nett- og produksjonsanlegg, prosjektering, leiing, krafthandel, økonomi/finans, marknad, ikt, personal med meir på www.sfe.no

DET ER I DISTRIKTA DET SKJER! Noreg og resten av verda har miljø og berekraft høgt opp på agendaen, og det er ei viktig årsak til at SFE-konsernet er inne i ein periode med stor utbyggingsaktivitet på både når det gjeld nytt nett og nye vasskraftanlegg. Sogn og Fjordane er ein av dei fremste regionane for ny fornybar energi I Noreg. Det er ikkje i byane, men her i distrikta at dei store utbyggingsprosjekta skjer framover. Dette stiller store krav til kompetansen vår, og gir høve for utfordringar og utvikling.

Sogn og Fjordane Energi Sørstrandsvegen 227, 6823 Sandane Telefon: 57 88 47 00 E-post: post@sfe.no Nett: www.sfe.no

57


Skaper en

trådløs fremtid

NORDIC SEMICONDUCTOR

Når du benytter trådløs mus og tastatur foran PCen, hører musikk eller telefonerer med trådløst headset, eller benytter deg av treningsutstyr som pulsmålere og smartklokker, er det mulig at det er R&D-ingeniørene Conrad Foik (29) og Solveig Fure (26) som har vært med på å utvikle dem. Nordic Semiconductor leverer state of the art-produkter til flere av verdens største elektronikkprodusenter. Hovedfokuset er på Bluetooth, en teknologi som mange mener vil være et avgjørende skritt på vei mot et trådløst samfunn og utvikling av «Tingenes internett». – Man blir jo litt stolt av å være med på å utvikle morgendagens teknologi, forteller Solveig ivrig. – Det er en god følelse å for eksempel gå i en elektronikkbutikk og se et produkt og tenke «dette har jeg vært med å lage», skyter Conrad inn. 58

TRÅDLØS TEKNOLOGI Hvis du har trådløs teknologi hjemme, er det stor sannsynlighet for at deler av innmaten kommer fra Nordic Semiconductor. Selskapet er verdensledende innen kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Produktene finnes i alt fra trådløs mus og tastatur til game-kontroller, pulsklokker og fjernkontroller. – Vi er begge to R&D-ingeniører, men jeg jobber med hardware, mens Solveig jobber med software, forteller Conrad. – Jeg er med på å utvikle og lage selve chipen. Vi setter sammen subsystemer og sørger for at alt fungerer. – Mens vi på min avdeling utvikler software som styrer chipen, slik at den oppfører seg riktig i forhold til for eksempel Bluetooth-standarden, fortsetter Solveig. – Felles for våre systemer er at det alltid er en radio involvert. Bruksområdene er uendelige, det er egentlig bare fantasien som setter grenser, forklarer Conrad.


ELEKTROFAG

BAKGRUNN FRA NTNU Nordic Semiconductor søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk. Både Conrad og Solveig har bakgrunn fra NTNU der de studerte elektronikk. – Jeg hadde en interesse for realfag og studerte matte, fysikk og kjemi allerede på videregående. I forkant av studiene leste jeg meg opp på hva de forskjellige variantene av sivilingeniører jobber med, og jeg landet på elektronikk som virket mest interessant, forteller Solveig. – Studiet kan være krevende, men etterhvert knekker man koden. Det er en fordel å være interessert i å forstå hvordan ting henger sammen, ikke bare pugge fra lærebøkene, fortsetter Solveig. – Hvis du vil være god og virkelig gjøre en innsats, kan nok studiet være krevende. Men blir du god åpner også mange muligheter seg for deg, for eksempel hos Nordic Semiconductor, utdyper Conrad. GODT MILJØ OG MANGE MULIGHETER – Vi er ikke så mange på avdelingen i Oslo, ca. 60 stk, og det er lav terskel for å finne noe på sammen. Om det er å dra ut og ta en øl etter jobb eller spille basketball om sommeren, det er bare å sende ut en mail og folk er med, forteller Solveig.

NORDIC SEMICONDUCTOR ASA produserer halvledere og spesialiserer seg på design og produksjon av «nøkkelferdige» trådløse komponenter. Selskapet er verdensledende på kortrekkevidde radiokommunikasjon mellom elektroniske enheter. Komponenter fra Nordic Semiconductor benyttes blant annet i trådløse produkter som tastaturer, mus, spillkonsoller og sportsutstyr (herunder pulsklokker). Nordic Semiconductor er en innovativ kompetansebedrift med over 600 ansatte fordelt på avdelinger over hele verden Hovedkontoret ligger i Trondheim. Selskapet søker kandidater med bachelor- eller masterutdanning innenfor elektronikk og datateknikk.

– Vi har et ganske flatt hierarki sosialt her på avdelingen, og sjefen sitter på kontoret rett ved siden av meg, forteller Conrad. – Nordic Semiconductor er norskeid med hovedkontor i Trondheim, men er likevel veldig internasjonalt. Ikke bare selges våre produkter over hele verden, vi har også mange utenlandske ansatte, fra for eksempel India, Polen, Finland – eller Tyskland hvor jeg kommer fra, forteller Conrad. – Det gjør også at det finnes mange muligheter i vår organisasjon, både for videreutdanning og kursing internt og eksternt, og også for å kunne jobbe internasjonalt, forteller Solveig. – Selv om det er mye jobbing med data, er det ingen som må være supernerdete for å jobbe hos oss. Så lenge du er engasjert og flink til det du gjør er det absolutt plass til deg i Nordic Semiconductorfamilien, avslutter Conrad.

Kontaktinfo: Nordic Semiconductor Telefon: +47 72 89 89 00 Nett: www.nordicsemi.com

59


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en meningsfylt og variert jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp. 60

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide både på sykehus, offentlige eller private institusjoner, internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene, mulighetene og oppgavene er mange og krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker.

Du bør være flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

61


En karriere

innen omsorg

BERGEN KOMMUNE

Frem mot 2026 trengs det stadig flere hender til å passe på de eldste og de yngste  blant oss. Behovet vokser raskere enn befolkningen som helhet. Christoffer Natås Dale (20) og Rebekka Lundgren Eidsnes (21) er to som har valgt en karriere innen omsorg i Bergen kommune. Christoffer Natås Dale er lærling som helsefagarbeider på Ulset sykehjem. – Jeg har vel alltid hatt lyst til å jobbe innen helsevesenet eller omsorgsyrker der jeg får være til nytte for mine medmennesker, forteller Christoffer. VERDIFULL PRAKTISK ERFARING – Jeg har planer om å utdanne meg til sykepleier, forteller Christoffer. – Men i stedet for å velge studiespesialiserende og studere videre til sykepleier senere, tenkte jeg det var smartere å begynne på Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 62

Christoffer Natås Dale har alltid ønsket seg en jobb der han får være til nytte for sine medmennesker.

Helsearbeiderfag på Nordahl Grieg vgs. Hva om jeg begynte å studere for så å finne ut at dette ikke var det jeg ville likevel? Da var det smartere å gå helsefag, bli lærling, få arbeide i to år og få utrolig verdifull praktisk erfaring som jeg kan bygge videre på, resonnerer Christoffer. MÅ KUNNE BY PÅ DEG SELV – Som helsefagarbeider bør du være en person som byr mye på deg selv, som er tilstede for andre, evner å se deres behov, og kan yte hjelp, assistanse og omsorg. Det må være den største drivkraften, avslutter Christoffer. MER ENN BARE JOBB Rebekka Lundgren Eidsnes avla fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfag våren 2018. – Jeg føler at jobben min er mer enn bare jobb. Å ta vare på de minste blant oss er en av de viktigste oppgavene i samfunnet, forteller Rebekka, som for tiden er utleid til en av Bergens mange barnehager gjennom Bemanningstjenester i Bergen kommune.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge.

Rebekka Lundgren Eidsnes vant fylkesmesterskapet i Hordaland våren 2018 i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Bemanningstjenester er navnet på det som tidligere het Vikarservice i Bergen kommune. De ansatte er ikke vikarer, men jobber fulltid og skal hjelpe skoler, barnehager og sykehjem med å fylle hull som brått dukker opp i bemanningsplanen. Satsingen er en del av arbeidet med å bygge en heltidskultur i Bergen kommune der heltidsstillinger skal være hovedregelen. – Å ha en fast stillingen gir trygghet og forutsigbarhet, samtidig som det er varierte dager der jeg får oppleve forskjellige arbeidsplasser innenfor Bergen kommune. Det er en veldig fin ordning, særlig for nyutdannede som ofte må ta til takke med vikariat og deltidsstillinger, mener Rebekka. ET TRYGT VALG FOR FREMTIDEN Våren 2018 vant Rebekka fylkesmesterskapet i Hordaland i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Rundt 18 500 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41 For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

– Det viser vel at Bergen kommune er en god kommune å være lærling i, smiler Rebekka og utdyper: – Bergen kommune har veldig god oppfølging av sine lærlinger og du får mye veiledning underveis, også når du allerede er ute i praksis. – Hvis du er omsorgsfull, forståelsesfull og kan kommunisere med mennesker med ulik bakgrunn og i ulike livssituasjoner, har du noe å bidra med som barne- og ungdomsarbeider. Samfunnet trenger flere kvalifiserte arbeidstakere innenfor alle omsorgsyrker i årene som kommer, så dette er trygge yrkesvalg for fremtiden, avslutter Rebekka.

Bergen kommune Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

63


Farmasiutdanning

gir mange muligheter

APOTEKFORENINGEN

Veien blir til mens man går, er det et uttrykk som heter. For Yasin Ahmed førte veien til farmasiutdanningen og apotek. Det har gitt han opplevelser og jobbmuligheter han ikke hadde sett for seg. – Mulighetene man har som farmasøyt er enorme. Bare innenfor apotek finnes det massevis av jobber på ulike nivåer. Men også utenfor apotek er mulighetene store. Du kan jobbe på sykehus, i legemiddelindustrien, forskning og undervisning - for å nevne noe, sier Yasin Ahmed. JOBBMULIGHETER OVER HELE LANDET I mai 2016 fullførte han en master i farmasi ved Universitet i Tromsø. Derfra gikk veien rett til en jobb som ambulerende farmasøyt i Boots apotek. Her fikk han mulighet til å jobbe på ulike apotek landet rundt. – Noe av det mest unike med å studere farmasi 64

er at du kan få jobb så å si hvor som helst i landet. Da jeg var ferdig utdannet ønsket jeg å se mer av Norge og erfare hva det vil si å jobbe på mindre steder. En slik mulighet har du ikke i mange yrker. Han angrer ikke på at han valgte å starte apotekkarrieren et annet sted enn i Oslo. Både fordi han fikk oppleve og se steder han knapt hadde hørt om, men også fordi det ga han mange muligheter. – Å jobbe på et lite apotek, på et lite sted, kan være en veldig fin start som nyutdannet farmasøyt. Da får du mer ansvar og får prøve deg på flere nivåer enn du kanskje ville gjort på et storbyapotek. Selv lærte jeg mye av å prøve meg i ulike stillinger på ulike nivåer, sier Ahmed. GODE LEDERMULIGHETER Det var kunnskapen om legemidler og det å jobbe med mennesker som gjorde at Yasin valgte å studere farmasi. Han utdannet seg først til å bli apotektekniker, men fant tidlig ut at han ønsket å gå videre med en bachelorgrad i farmasi. Senere ble det også en mastergrad.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

– Mange tror at det å jobbe i apotek bare handler om å stå i kassa og levere ut legemidler, men sannheten er at farmasøyten er så mye mer. Farmasøyten har en sentral rolle i helsevesenet og jobber aktivt med å bekjempe feil legemiddelbruk – som er et utbredt problem. For meg er det kombinasjonen av det å jobbe med mennesker og å daglig bli utfordret på ulike problemstillinger som gjør det så spennende å jobbe i apotek. Nå ser Yasin for seg en lang karriere innenfor apotekbransjen. Målet er å bli apoteker (øverste sjef på apoteket) en dag. – På lengre sikt synes jeg det er motiverende å vite at dersom jeg gjør en bra jobb nå, så er sjansen god for å bli sjef for et eget apotek på et senere tidspunkt. Jeg tror ikke jeg er den eneste farmasøyten som har det som et naturlig mål. Heldigvis er det snart 900 apotek – og dermed også 900 muligheter for å bli sjef for et apotek, sier Ahmed. FANTASTISK STUDIEMILJØ På spørsmål om hvordan han vil beskrive studietiden, er Ahmed kjapp med å trekke frem det sosiale miljøet blant farmasistudentene. Selv anbefaler han fremtidige studenter til å engasjere seg. Både faglig og sosialt. – Farmasiutdanningen er nok en av de utdanningene som gir deg størst mulighet til å få relevant jobberfaring underveis i studietiden. Det bør man utnytte. Ikke bare gjør det overgangen til arbeidslivet lettere, men det hjelper på lommeboka. Som har en tendens til å være tom når man er student. – Det sosiale er viktig for å trives på studiet, men også for å knytte relasjoner. Et stort nettverk vil åpne mange dører senere i livet, avslutter Ahmed.

STUDERE FARMASI? PROVISORFARMASØYTEN har en mastergrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. I studiet brukes realfagene matte, kjemi og biologi aktivt til å lære om utvikling, produksjon, virkning og bruk av legemidler. Som masterstudent har du til sammen seks måneders praksis i apotek. En provisorfarmasøyt kan blant annet bli apoteker, som er daglig leder for et apotek. RESEPTARFARMASØYTEN har en bachelorgrad i farmasi. Utdanningen gir deg kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de skal brukes for å forebygge og behandle sykdom. Studiet legger stor vekt på kommunikasjonstrening for at du skal utvikle profesjonelle ferdigheter innenfor veiledning og legemiddelinformasjon. Som bechelorstudent i farmasi skal du ha til sammen fire måneder praksis i apotek. Bachelorstudiet gir grunnlag for en toårig videreutdanning til master ved Universitet i Tromsø eller Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

65


Satser på

de unge!

MELAND KOMMUNE

De neste fem til ti årene går nærmere 50% av alle ansatte innen pleie og omsorg av for oppnådd pensjonsalder. Mye av kompetansen skal erstattes og Meland kommune har etablert strategi for rekruttering hvor man virkelig satser på de unge. Vi har tatt en prat med to av disse; Christopher og Miriam. UNG VETERAN Christopher Solberg (30) er vernepleier i hjemmetjenesten i Meland kommune. Tross sin unge alder er han for veteran å regne. – Jeg begynte å være støttekontakt for en person med psykisk utviklingshemming da jeg var en 15-16 år. Jeg ble siden tilbudt høyere stillinger i kommunen, og til slutt hadde jeg nesten fulltidsstilling. Det var da jeg tenkte at jeg også burde ta en høyere utdanning og få formell kompetanse innen det jeg jobber med. 66

Christopher studerte vernepleie ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. – Jeg følte ikke det var et altfor krevende studie, men så hadde jeg på det tidspunktet allerede ti år med praktisk erfaring bak meg. Det gav likevel mening å ta formell utdannelse, forteller Christopher. – Som vernepleier arbeider jeg med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dagene varierer etter om jeg har tidlig- eller senvakt. Det er noen personer jeg er primærkontakt for, som jeg på tidligvakt blant annet har som oppgave å hjelpe med å stå opp, foreta morgenstell, ta eventuelle medisiner og så hjelpe avgårde til jobben sin. Senvakter består som regel av henting av brukeren på jobb, tilbereding av middag, diverse husarbeid og sosialt samvær. – I tillegg kan det også være aktiviteter på dagtid som varierer alt etter brukerens interesser. Jeg er blant annet primærkontakt for en person som er rammet av slag, og der er det blant annet bading i terapibasseng en gang i uken. Så du kan si at dagene blir veldig varierte, avslutter Christopher.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

GOD ERFARING GJENNOM TAF Miriam Ypsøy (22) startet sin karriere som TAFelev (Teknisk, allmennfaglig utdanning) i sykepleien i Meland kommune. Nå studerer hun til å bli sykepleier ved Høgskolen i Bergen og jobber fremdeles ved siden av i Meland kommune innen kommunens avlastningstilbud. – TAF er en god ordning hvor Meland kommune får knyttet til seg potensielle arbeidstagere fra et tidlig stadium, og der en får innsikt i eksisterende rutiner og arbeidsmetoder, forteller Miriam. I TAF-ordningen står skolen for den teoretiske opplæringen – som fører fram til studiekompetanse, mens bedriftene har ansvaret for den praktiske opplæringa – som fører fram til fagbrev. – Jeg er opptatt av helse og å jobbe med mennesker, det var det som tiltalte meg, forteller Miriam. I løpet av tiden som TAF-elev har hun fått være innom tre forskjellige avdelinger. – Jeg var først på Meland sjukeheim, så på avdeling for demente på Lerketunet, og til slutt i hjemmesykepleien. Det er veldig positivt å ha vært på tre forskjellige steder og på den måten fått god og forskjellig innsikt i kommunens virksomheter.

MELAND KOMMUNE er nabokommune til Bergen, med reisetid frå Bergen sentrum til kommunesenteret Frekhaug på under ein halv time. Kommunen er landfast via Nordhordlandsbrua og er såleis det geografiske bindeleddet mellom Bergen og Nordhordland. Meland kommune er i sterk vekst. I kommunen finst det arbeidsplassar både innan industri, servicenæring, jordbruk og offentlig tjenesteyting/ forvaltning, men det er også et stort innslag av pendlarar, både til Bergen og til nabokommunen Lindås. Store og viktige velferdsoppgåver vert utført av kommunen – vil du vera med? I kommunen får du mykje ansvar, spennande utfordringar, travle dagar og gode kollegaer om du skaffar deg den utdanninga vi treng. Aktuelle personar som er interessert i meir informasjon kan ta kontakt med Leiar Meland Sjukeheim v/ Randi R. Minde eller Leiar Meland Heimeteneste v/ Britt Romarheim.

– I hjemmesykepleien er det mange oppgaver som utføres; sårstell, måling av blodtrykk og blodsukker, allment tilsyn, men også praktiske oppgaver som vasking, innkjøp av matvarer og tilbereding av måltider. Rehabilitering er også viktig, hvor hovedtanken er å opprettholde folks selvstendighet slik at man skal kunne bo hjemme lengst mulig. – Det er veldig givende å hjelpe andre mennesker, og jeg kan trygt anbefale både hjemmesykepleien og Meland Sjukeheim. Min tid der som TAF-elev og jobben i avlastningen har også gitt meg et godt grunnlag når jeg nå studerer videre til sykepleier. Du får en bredere forståelse og det hjelper helt klart på læringen å få jobbe med ting i praksis, avslutter Miriam.

Nett: www.meland.kommune.no

67


Verner om

havets ressurser

FISKERIDIREKTORATET

Fiskeridirektoratet er myndighetenes fremste rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltningen i Norge. Ina Giil Solheim 30 år, inspektør : – Eg er engasjert i korleis vi forvaltar matressursane våre, på ei jordklode der det stadig blir fleire munnar å mette. Ein må sjå til at fiskeria blir dreve på ein berekraftig måte slik at dei komande generasjonane også kan hauste av dei same ressursane. Jobben min som inspektør går ut på å kontrollere uttaket av dei viltlevande marine ressursane i havet, som for eksempel sild, makrell, torsk, hummer og lodde. Som inspektør jobbar ein tett på næringa og er mykje ute i felten på kontroll, både på fiskemottak, fartøy og på sjøen. Eg søkte på jobben i Fiskeridirektoratet fordi eg ville vere med å gjere ein forskjell og å bekjempe miljøkriminalitet. – Eg tok utdanninga mi ved Universitetet i Bergen, der eg tok ein bachelor i miljø- og ressursfag. Seinare har eg også teke etterutdanning i kystsoneforvaltning ved Universitetet i Nordland. 68

Kristina Velure (til venstre) og Ina Giil Solheim (til høgre) jobber for å verne om havets ressurser for dei komande generasjonane

Kristina Velure 32 år, rådgiver : – Eg er utdanna på Høgskulen i Bergen, der eg tok bachelor i Havbruksteknologi. Praksisen og hovudoppgåva tok eg på ein forskningsstasjon i Sør-Frankrike. Eg vart uteksaminert i 2009 og fekk jobb i Fiskeridirektoratet i 2010. – Tidligare har eg blant anna jobba med oljevernberedskap, noko som resulterte i at eg vart svært opptekjen av å verne om miljøet til havs. Eg søkte difor jobb i Fiskeridirektoratet for å kunne bidra til å skape eit betre miljø for dei organismar som lever i havet. – No jobbar eg som rådgivar på avdeling for Akvakultur i Fiskeridirektoratet region vest i Bergen. Det innebær at eg er mykje ute på tekniske inspeksjonar og revisjonar på oppdrettsanlegg. Jobben eg gjer er svært viktig fordi den m.a. er med på å hindre at fisk rømmer frå oppdrettsanlegga og blandar seg med villaksen.


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

69


VIL DU JOBBE I FREMTIDENS NÆRING? Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i verdikjeden blir gitt for å skaffe den beste produkt­ kunnskap ­ dette er nøkkelen til vår suksess!

Smakfulle løsninger - Siden 1899


VI TILBYR STORE MULIGHETER FOR DE RETTE KANDIDATENE

• • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

KOMPETANSEBEHOV • Aquakultur • Ledelse • Økonomi/

• Innkjøp • Teknisk • Fiskehelsebiolog

• IT • Salg • Språk

• Kvalitet • Logistikk • Ernæring

UBEGRENSEDE GLOBALE KARRIEREMULIGHETER Vi jobber i fremtidens næring og er et av verdens ledende sjømatselskap med nesten 120 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne

produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og Norges største sjømatselskap. Hovedkontoret vårt ligger i Bergen, men vi er godt

lokalisert og mangfoldig representert i vårt ganske land fra sør til lengst nord. Vi har også kontorer fordelt på alle kontinenter.

VI HAR EN HÅND PÅ HELE VERDIKJEDEN BÅDE HVITFISK OG INNEN HAVBRUK

Fiskeri Fiskeri og havbruk

Industri

VAP

Salg Distribusjon

Kunde

F or mer informasjon: https://www.leroyseafood.com/no/karriere/


f

Et landbruk for fremtiden

Ingve Berntsen er 32 år og driver Fjordfegarden, en 100 % gressbasert storfekjøttproduksjon, basert på den gamle norske husdyrrasen Vestlandsk fjordfe. I 2016 ble han valgt til «Årets unge bonde». – Det er ingen krav til utdannelse for å jobbe innen landbruk i dag, men det hadde ikke overrasket meg om det kan bli det i fremtiden. Det kreves mye kunnskap for å drive en gård som gjør det godt, forteller Ingve. Selv har den unge bonden gått agronomlinja på Vinterlandbruksskolen og på Høgskolen for Landbruk og Bygdeutvikling der han tok en bachelorgrad i Nyskapning og samfunnsutvikling. Da han ble «Årets unge bonde» i 2016 vektla juryen nettopp Ingves engasjement for utdanning innen jordbruk, samt hans engasjement for jordvern og den spesielle formen for gårdsdrift han driver med fokus på Vestlandsk fjordfe, en rase som regnes som utrydningstruet. Med sine 45-50 mordyr og totalt i overkant av 100 dyr, er Ingves flokk av Vestlandsk fjordfe muligens verdens største.

– Hvordan er en vanlig dag for deg? – Det går i så mangt! Ikke bare er det snakk om daglig drift, men det er også forskjellige prosjekt som jeg har på gang, samt nisjeproduksjonen som skjer på siden. Det involverer også markedsføring og administrasjon, og slikt arbeid blir det bare mer og mer av, forteller Ingve.

– Hvordan ser du for deg fremtidens jordbruk i Norge? Er det en fremtid slik som man har drevet ting til nå eller blir det mer nisjeproduksjon? Er det rom for den vanlige melkekua? – Det er så absolutt rom for begge. Norsk jordbruk har en hovedoppgave, og det er å produsere trygg og nok mat til Norges befolkning. Derfor trenger vi det konvensjonelle familielandbruket. Ved siden av det, er det rom for langt flere nisjeprodusenter enn det er i dag, for disse to går hånd i hånd. Den konvensjonelle produksjonen står for hovedoppgaven med å

produsere nok mat, mens nisjeproduksjonen står for bredden og mangfoldet som skaper større matopplevelser, mener Ingve.

– I en så globalisert verden som i dag, må vi ha landbruk i Norge? – Det må vi absolutt. Det handler vel så mye om mattrygghet som beredskap. Vi vet hvordan ting er i dag, men vi vet ikke hvordan ting er i morgen. Vi må produsere stadig mer mat til stadig flere mennesker, på stadig mindre matjord, i et stadig mer uforutsigbart klima. Det er en enorm risiko for at gigantiske områder som står for store deler av verdens matproduksjon kan bli slått ut, alle på en gang, bare i løpet av en enkel feilslått sommer. Det har skjedd før, i 2008, da det var tørke i USA, Russland og Ukraina, forklarer Ingve. – Alt dette stiller stadig høyere krav til kompetanse og stadig flere folk med denne kompetansen, både for bønder og folk i industrien. Alle felter innenfor landbruk vil være viktige i tiden som kommer, så vi kan absolutt si at landbruk er et fremtidsyrke.

– Hvordan blir man bonde? Hvilke muligheter finnes dersom man ikke arver en gård? – Det er mange gårdsbruk til salgs i Norge, men det er et langstrakt land, og de sentrale gårdene er så klart de det rives mest om, men det er slettes ikke umulig å starte opp i bransjen. Men det er heller ikke slik at du må ha et gårdsbruk for å få en fot innenfor jordbruksnæringen. Det vil være et enormt behov for folk med landbruksrelatert utdannelse i de kommende årene, til næringene som er tilknyttet landbruket, blant annet næringsmiddelindustrien, innen digitalisering og automatisering, som landbruksteknikere eller folk innen forskning og laboratoriearbeid, avslutter Ingve.


74


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit!

Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien.

Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig, renslig, og liker å gi god service.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

75


En MENY av MENY

muligheter

Thord Kleiven Antonsen (26) har gått gradene i MENY fra utplassering og lærlingplass til deltidsjobb og hele veien til å bli ferskvaresjef. Har du klare mål og er villig til å stå på, er det mange muligheter for deg i MENY, slår han fast. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, og startet på linjen som i dag tilsvarer Vg1 Restaurant- og matfag, forteller Thord Kleiven Antonsen. For ti år siden kom han for første gang i kontakt med sin arbeidsgiver MENY, gjennom utplassering og deltidsjobb. – Jeg var motivert for en mer praktisk utdanning, og da jeg alltid har hatt en interesse for både mat og matlaging, var Restaurant- og matfag et utdanningsløp som passet meg godt, forteller Thord. – Jeg ønsket å lære mer om fisk, kjøtt og andre ferske råvarer og søkte derfor om utplassering på MENY. Jeg gjorde nok et godt inntrykk, for samtidig

76

fikk jeg tilbud om deltidsjobb i samme butikk, som jeg selvfølgelig takket ja til. RESTAURANTKOKKELÆRE

OG

MATFAG;

MER

ENN

– Å jobbe i MENY åpnet øyne mine opp for flere muligheter innen mat- og restaurantbransjen enn bare å bli kokk, forteller Thord. – Jeg ble begeistret for å jobbe i ferskvaredelen av butikken og bestemte meg for å fortsette med lære til butikkslakter. Ambisiøs som jeg er kom også tanken og målet ganske tidlig om å bli ferskvaresjef. Så etter at jeg begynte som lærling har jeg bare søkt flere utfordringer og klatret i systemet. KURS OG OPPLÆRINGSTILBUD

MENY har flere opplæringstilbud, kurs og treningsløp for sine ansatte. – Jeg har hatt en kontinuerlig karriereutvikling i MENY. Jeg har vært gjennom alle stegene i ferskvareavdelingen, med gode ledere som har motivert meg underveis, forteller Thord. – Jeg deltok også på et ganske omfattende traineeprogram over ett år i MENY, med kursing for å


RESTAURANT- OG MATFAG

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE.

– Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø, med mange muligheter, sier Thord Kleiven Antonsen

finne ut hvilken ledertype jeg er og for å se hva som kreves av meg for at jeg skal klare å motivere andre. MULIGHETER FOR DEN SOM STÅR PÅ Thord fortsatte ett år som butikkslakter på MENY Triaden etter fullført fagprøve, før han tok steget videre og ble kjøttansvarlig på MENY Lillestrøm. Etter dette var han assisterende ferskvaresjef på MENY Skedsmokorset i nesten tre år, før han i november 2016 ble ferskvaresjef på MENY Snarøya med ansvar for syv andre ansatte som han administerer.

Med omlag 200 butikker og mer enn 1.5 millioner besøkende hver uke er MENY Norges ledende og mest ekspansive supermarkedkjede. MENY står for et unikt og suksessrikt konsept innen norsk dagligvare; ferskvarer, stort vareutvalg og høy fagkompetanse. MENY satser sterkt på utvikling av kunnskap og matglede. MENY er en del av NorgesGruppen. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40.000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår ca. 1800 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

– Du kan si at jeg har fått oppleve mye i min tid i MENY og fått prøve meg på mange ting. Nå består jobben for det meste i oppfølging og administrasjon av tre andre heltidsansatte og fire deltidsansatte og å lede avdelingen, forteller Thord. – Jeg har alltid vært i MENY, og følt at MENY alltid har vært der for meg. Det er trygge arbeidsplasser og godt miljø. Det er også rom for å gjøre feil, rom for å vokse og å bli bedre. Mulighetene er der for den som står på. Vil du opp og frem og viser at du jobber hardt, har klare mål og viser at du er villig til å ta ansvar, gir også MENY deg mange muligheter, avslutter Thord.

77


Bli en del

av verdikjeden

OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL

Opplæringskontoret for Service og Samferdsel er eid av over 50 aktive bedrifter som står klare til å ta imot motiverte ungdommer. Læretid i bedrift er normalt to år. For å bli lærling må du som hovedregel ha gjennomført Vg2 Transport og Logistikk, eller Salg, Service og Sikkerhet. OM YRKESSJÅFØRFAGET

Yrkessjåføren jobber med person- eller godstransport. Som bedriftens ansikt utad er sjåføren en av de viktigste personene for virksomheten. Fagutdanning i yrkessjåførfaget gir førerkort til vogntog/semitrailer eller buss. Som lærling i yrkessjåførfaget vil du få grundig opplæring i trafikksikkerhet. OM LOGISTIKKFAGET

Det mest vanlige arbeidstedet for Logistikkoperatører er på gods eller passasjerterminal og på lager. Arbeidsdagen til en logistikkoperatør består av mottak av gods, interntransport, sortering samt 78

dokument og tollbehandling. Logistikkoperatøren må være serviceinnstilt og like å jobbe sammen med andre mennesker. Det er gode muligheter for karriereutvikling i logistikkfaget. OM SALGSFAGET

Innen salg er det viktig med gode samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter. En må også kunne jobbe selvstendig. Vanlige arbeidsoppgaver for faget er å planlegge og gjennomføre salg og mersalg av bedriftens produkter, samt markedsføring, lønnsomhetsvurderinger, prisfastsetting og innkjøp. Salgsmedarbeidere må være serviceinnstilte og vennlige. KONTAKT Opplæringskontoret for service og samferdsel i Hordaland Telefon: +47 906 15 600 E-post: monika@transportvest.no Nett: www.transportvest.no


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskap om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

79


Gjør som pappa

og blir bussjåfør

TIDE BUSS

Far og sønn Fjeldstad går mot bussen. Christian har vært bussjåfør i 21 år, og syns han har en fantastisk jobb. Nå følger sønnen Even etter. – Når man liker mennesker og liker å kjøre, sier det seg nesten selv. Da blir man bussjåfør, konstaterer Christian. Christian har mange gode busshistorier på lur. En gang fikk han for eksempel høre at han har en behagelig mikrofonstemme, som Rune Larsen. Mer nylig tippet en liten jente at han var 65 år. – Hun bommet bare med 20 år, sier han og humrer. Sønnen Even (18) håper at også han får mange gode historier når han tar fagbrev som yrkessjåfør og trer inn i bussjåføryrket om få år. – Interessen for bussyrket har jeg arvet fra min far. Jeg husker jeg fikk sitte på når han kjørte buss da jeg var liten, og at det var kjempegøy! Nå liker jeg å kjøre selv, så jeg tenker yrket passer meg bra, forteller Even. – At Even viser interesse for bussjåføryrket syns

80

jeg er stas, og jeg er veldig stolt av valget han har tatt. Av mine fire sønner er det han som har vist mest interesse for kjøring, så det er ikke en stor overraskelse. Han kommer til et flott yrke som jeg trives godt i, og jeg gleder meg til å se ham i aksjon, sier Christian. Han beskriver sønnen som en stille og forsiktig kar. – Jeg tror han vil bli en mild, omgjengelig og imøtekommende sjåfør. Og jeg tror han kommer til å bli godt likt, sier Christian med et smil.

HVA KREVES AV EN BUSSJÅFØR? Even har gått to år på Tertnes videregående skole, først på Vg1 Service og samferdsel og deretter på Vg2 Salg, service og sikkerhet. Nå er han i gang med et 19 ukers yrkessjåførkurs på Os videregående skole, der han vil gå gjennom teoretisk og praktisk førerprøve i førerkort klasse D, og satser på å ha busslappen i lommen før nyttår. Han starter læretiden sin hos Tide på avdeling Haukås i januar. Etter to år vil han kunne ta fagbrev som yrkessjåfør. – Pappa har jobbet i Tide i mange år, og jeg kjenner godt til selskapet. Jeg gleder meg veldig til å gå i gang med læretiden her, sier Even.


SERVICE OG SAMFERDSEL

Han forteller at bussjåføryrket krever at du liker å jobbe med mennesker. Du må også like å kjøre, og ha ro i trafikken. – Som bussjåfør må du like utfordringer og takle stressende situasjoner med mye trafikk. Det er en del ting som er annerledes med å kjøre buss i forhold til bil, som bredden og høyden på bussen. Du sitter også foran hjulene, noe som er rart å tenke på når du svinger, forteller Even.

SAMFUNNET TRENGER BUSSJÅFØRER Christian syns det aller kjekkeste med å være bussjåfør er å treffe mange forskjellige mennesker. – Jeg er så heldig å få kjøre mange turister om sommeren, og treffer folk fra hele verden. Å møte mennesker fra andre kulturer er utrolig spennende, og det er veldig gøy å få vise frem Norge, sier Christian. Even har derimot lyst å kjøre lokale ruter i Åsane, der han kjenner veiene best. – Det hadde vært gøy å kjøre vennene mine dit de skal, sier Even og smiler. De to mener det viktigste med bussjåføryrket er samfunnsnytten det har. – Som bussjåfør har man ansvar for at folk kommer seg fra A til B, til jobb, skole eller fritid. Man er en viktig del av folks hverdag, og jeg tror samfunnet hadde stoppet rimelig kjapt opp om det ikke hadde vært for bussene og bussjåførene. Jeg håper mange tenker nøye gjennom å bli bussjåfør, for det er et fantastisk yrke, avslutter Christian.

VIL DU JOBBE I TIDE? I Tide er vi nesten 3 000 dedikerte ansatte, som alle jobber for å skape gode reiseopplevelser hver dag. Den du treffer er mest sannsynlig den blide bussjåføren som kjører deg enten til jobb eller til flyplassen. Men visste du at det er mange andre yrkesgrupper i Tide også? Vi har flinke vaskere som sørger for at bussen er ren og pen når den kjører ut tidlig om morgenen. Vi har driftsledere og trafikkledere som sørger for at det er nok busser, og at bussen er på riktig sted til riktig tid. Dette er bare noen av de som står på hver dag for å forsterke reiseopplevelsen. Bli med på laget du også!

– Jeg tror samfunnet hadde stoppet rimelig kjapt opp om det ikke hadde vært for bussene og bussjåførene,

TIDE BUSS AS er et av Norges største operatørselskap. Tide kjører både rutebuss, tur- og ekspressbuss. Vi leverer også opplevelser innenfor reiseliv i inn- og utland. Vi kjører kollektivtransport på oppdrag fra landets fylkeskommuner og leverer i dag gode reiseopplevelser i fylkene Hordaland, Rogaland, Vestfold, Trøndelag, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Tide er en del av Nor-Way Bussekspress-familien og vi kjører tre ekspressruter som er fylkeskryssende; Fjordekspressen, Kystbussen og Haukeliekspressen. Vi kjører også flybussen i Bergen og Haugesund. Våre verdier (SMART): Stolt – Jeg er stolt over jobben jeg og selskapet gjør for enkeltmennesker og samfunn. Miljøbevisst – Jeg bidrar positivt til miljøet for eksempel gjennom min kjøreadferd og resirkulering. Ansvar – Jeg tar ansvar for å utføre mine oppgaver best mulig for kunde, kolleger, selskap og samfunn. Respekt – Jeg møter kolleger, kunder og samarbeidspartnere med respekt. Trivsel – Jeg bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø der man viser interesse for og bryr seg om sine kolleger. Tide Buss AS Møllendalsveien 1A, 5009 Bergen E-post: post@tide.no Nett: www.tide.no

sier Christian Fjeldstad 81


Uavhengighet,

frihet og kjøreglede

CENTRUM TRAFIKKSKOLE

I over 30 år har den største trafikkskolen i Bergen, Centrum Trafikkskole loset forventningsfulle ungdommer til førerkort og til å bli trygge sjåfører. Hemmeligheten bak suksessen er dyktige og engasjerte trafikklærere som brenner for faget. Petter Sterud og Camilla Reitan er to av dem som utdanner morgendagens sjåfører. HVORDAN BLIR MAN TRAFIKKLÆRER? – Vi gikk begge to på det som tidligere var Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og som i dag er en del av Nord Universitet. Å bli trafikklærer er en toårig utdanning, forteller Petter. – Det er en veldig yrkesrettet utdanning, hvor man både har fokus på egen kjøring og bilforståelse, fysikk og krefter som er i sving, holdninger i trafikken, samt en god del pedagogikk, forteller Camilla. – Vi jobber med mennesker, så pedagogikk er viktig. Man må hele tiden endre opplæringen og variere metodene og tilpasse disse til de enkelte elevene du møter, forteller Petter.

82

HVORDAN ER DET Å VÆRE TRAFIKKLÆRER? – Jeg var allerede en slags trafikklærer i vennegjengen på videregående, smiler Camilla. – Jeg har alltid vært interessert i bil og det er noe jeg behersket godt allerede den gang. Så jeg hjalp allerede venninner og lærte dem for eksempel å lukeparkere når de holdt på med lappen på videregående, forteller Camilla. – Å bli trafikklærer var en tanke som utviklet seg mens jeg tok lappen selv, forteller Petter. – Det er egentlig en ganske krevende jobb. Du må ha kontroll på bilen, følge med på trafikken og følge med eleven, og det åtte timer hver dag. Det er du som har ansvaret for å ivareta sikkerheten fra nybegynner til den mest erfarne eleven, i tillegg til deg selv og alle de andre trafikantene, forteller Petter. – Det er ikke bare det rent kjøretekniske man lærer til eleven, men også holdninger og oppførsel i trafikken. Både det å skape gode holdninger, men også om nødvendig bevisstgjøre og trene på å endre holdninger fra tidligere er en viktig del av jobben, forteller Camilla. HVORDAN ER KARRIEREMULIGHETENE? – Du har forskjellige førerkortklasser som du kan videreutdanne deg til, slik at du for eksempel kan bli


SERVICE OG SAMFERDSEL

CENTRUM TRAFIKKSKOLE

– Man skal ikke bare lære det rent kjøretekniske, men også gode holdninger og hensynsfull oppførsel i trafikken, sier Camilla Reitan

instruktør for motorsykkel, lastebil, buss eller kjøring med tilhenger. Det er også mulig å ta en bachelor i trafikk eller å utdanne deg til faglig leder som gir deg kompetanse til å starte din egen trafikkskole, forklarer Petter. – Som trafikklærer har du også gode muligheter til å ta sensorkurs og jobbe med oppkjøring, eller å finne jobb innenfor for eksempel Statens vegvesen eller organisasjoner som Trygg Trafikk. Men den beste jobben er likevel her på Centrum Trafikkskole, avslutter Camilla, og Petter er enig.

Uavhengighet, frihet og kjøreglede er tre av de viktigste fordelene med å ta lappen. Med ett ligger veien åpen foran deg til å dra hvor du vil, når du vil, med hvem du vil. Det stilles imidlertid høye krav for å oppnå disse fordelene. Grunnleggende opplæring, selvinnsikt og sunne holdninger i trafikken er hva du som fremtidig sjåfør behøver for å ta førerkortet, og som vi i Centrum Trafikkskole kan lære deg. Centrum Trafikkskole er Bergens største kjøreskole med 30 års erfaring. Hos oss får du personlig oppfølging og god opplæring fra første time, av erfarne og engasjerte lærere. Det er ikke tilfeldig at vi har en svært lav strykprosent, både på bil og MC. Centrum Trafikkskole disponerer tre lokaler; hovedkontoret i sentrum med adresse Vestre Strømkaien 9, et avdelingskontor i Laguneparken, rett over Lefdal og et avdelingskontor i Åsane, like ved Horisont kjøpesenter. Her holder vi trafikale grunnkurs og teorikurs, og du kan også starte kjøretimene herfra.

TA LAPPEN HOS CENTRUM TRAFIKKSKOLE Gira på å ta førerkortet? Bestill en prøvetime i dag. Vår kontaktinformasjon finner du i den grønne faktaboksen. Vi holder følgende kurs og opplæring: • • • • • • • •

Trafikalt grunnkurs Mørkekjøringskurs Førstehjelpskurs Mopedkurs Førerkort MC – (A1, A2 og A) Førerkort Bil (B) med manuell gir Førerkort Bil (B) med automatgir Førerkort Tilhenger (B96 og BE)

Telefon: 55 90 73 00 Nett: www.centrumtrafikk.no E-post til de ulike kontorene: lagunen@centrumtrafikk.no centrum@centrumtrafikk.no aasane@centrumtrafikk.no

83


84


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og jobbe med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

85


Lærebedrift

i særklasse

BOLIDEN ODDA

Ren industri med historie og fremtidsmuligheter: Boliden Odda tilbyr sikre og trygge arbeidsplasser med vekt på å skape en bærekraftig fremtid. Vi tilbyr deg en helhetlig utdanning fra 1. klasse på videregående frem til fagbrev og muligheter for fast jobb. Vi har gjennom et tett samarbeid med Odda Vidaregåande skule utviklet en utdanning på høyt faglig og sosialt nivå tilpasset jobbmuligheter i distriktet. FRA LÆRLING TIL FAGOPERATØR Endre Hetland Kolstad er andre års lærling på Boliden. Han kommer opprinnelig fra Sotra og kom til Odda for å gå 1. år med kjemiprosess. I løpet av skoleåret var Endre utplassert i praksis på Boliden og trivdes så godt at han senere søkte læreplass. – Boliden har absolutt stått til forventningene som lærebedrift. Med en produksjonslinje med 86

kompliserte elektro-kjemiske prosesser, har jeg på Boliden fått den aller beste læretiden jeg kunne tenke meg, forteller Endre. Du vil som lærling bli forberedt på å inngå som vår fremtidige fagoperatør. Som lærling og fagoperatør gir vi deg muligheter og vi forventer at du hver dag arbeider med å løse driftsutfordringer og skape kontinuerlige forbedringer.

ORGANISERING Boliden Odda konkurrerer på kvalitet og kostnader. Våre konkurrenter har lavere personalkostnader, men vi tar dette igjen i smartere og mer kostnadseffektiv organisering av virksomheten, med teambasert organisasjon, få ledere og små staber. Det gir den enkelte et stort ansvar og muligheter til å påvirke så vel daglig drift, som å bidra til kontinuerlig utvikling og forbedring. Vi er derfor avhengig av dyktige, modige og ansvarsbeviste medarbeidere. Derfor satser vi på egenutdanning av operatører gjennom lærlingordningen.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

REKRUTTERING Vi har et rekrutteringsbehov på ca. 115 nye medarbeidere frem til 2021. Vårt rekrutteringsbehov omfatter prosessoperatører, sivilingeniører, ingeniører innen kjemiprosess, mekanisk, elektro og automasjon. I tillegg trenger vi tidvis rekruttering av stabspersoner innen HR, Økonomi, IT, innkjøp og HMS.

BOLIDEN KONSERNET er et svensk selskap. Det norske oljefondet er største eier med 7 %. Omsetning er på 49 milliarder NOK årlig og selskapet sysselsetter 5684 medarbeidere i Sverige, Finland, Norge og Irland. Hovedprodukter er sink og kopper, sølv og gull.

– Som lærling i en teambasert organisasjon der forbedringer og læring er i fokus, har jeg opplevd Boliden som en svært god lærebedrift.

Boliden Odda ble etablert i 1924 og har gjennomgått en stegvis modernisering, senest i 2016. Vi utvider nå produksjonen av sink med ca. 10 %, slik at vi i år produserer 200 000 tonn sink. Med dette er vi verdens mest produktive sinkverk. Ingen produserer så mange tonn sink pr. ansatt som medarbeiderne i Odda. Boliden Odda er lokalisert i Hardanger, på en halvøy i Sørfjorden mellom to nasjonalparker, Hardangervidda og Folgefonna.

VISSTE DU AT: – Boliden Odda er en av de største lærebedriftene innen norsk industri! – Boliden har for tiden 28 lærlinger, som utgjør ca. 10 % av alle medarbeidere på bedriften. – Vi har som strategi å rekruttere gjennom lærlingordningen. Ønsker du deg en fagutdanning gir vi deg et godt faglig grunnlag som gjør deg kvalifisert til fagprøven som gir deg mulighet til å bli en av våre nye medarbeidere. – Vil du, vil vi. Vi rekrutterer lærlinger innen kjemiprosess, industrimekaniske fag, laboratoriefag, automasjon og elektro. Har du spørsmål kontakt rekruttering- og lærlingansvarlig, HR-rådgiver Berit Åkre på e-post: berit.akre@boliden.com

Kontaktinfo: HR-rådgiver Berit Åkre E-post: berit.akre@boliden.com Nett: www.boliden.com

87


Mangfald i spennande

industriklynge

WERGELANDGRUPPA

Wergelandgruppa i Gulen kommune er eit familieeigd konsern med ein viktig visjon: Skape lønsame arbeidsplassar i distriktet. I over 60 år har konsernet, ved å bygge stein på stein skapt eit mangfald av aktivitet som gjev økt verdiskaping for samfunnet. Konsernet er lokalisert i Gulen, Solund og Kvalsund kommune. LEIANDE NÆRINGSAKTØR I dag har konsernet aktivitet blant anna innan basedrift, betongindustri, industrihamn og miljøservice for offshore avfall. I tillegg driv selskapet med eigedomsutvikling og har rederi med fraktebåtar og kabelferje. I 2017 vart også Solund Verft AS innlemma i konsernet. Selskapet levera både nybygg og vedlikehald av skip. Som grunneigar på Gulen Industrihamn ynskjer vi å

88

bidra til vekst i den industrielle klynga som har utvikla seg her rundt Fensfjorden. BLI MED OG SKAP GODE RESULTAT! Kompetente og engasjerte medarbeidarar i alle ledd er ein viktig faktor for å skape sunn vekst. Konsernet dekker i dag følgande fag: • • • • • • • •

Skipsførar Maskinist Prosessoperatør El- og automasjon Kjemiingeniør Regnskap og økonomi Kran- og maskinfører Betongfag

Gode resultat blir skapt gjennom innsatsen kvar enkelt medarbeidar yter kvar for seg og i samspel med andre. Vil du bli ein av oss? Send oss ein søknad! Vi tilbyr ein spennande arbeidsplass med ei solid framtid!


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

WERGELANDGRUPPA er eit konsern med hovudkontor i Gulen kommune. Konsernet består av morselskapet Wergeland Holding AS og seks dotterselskap: • • • • • •

Wergeland Halsvik AS Wergeland Base AS Wergeland AS Wergeland Safeport AS Solund Verft AS Repparfjord Eigedom AS

Wergeland konsernet er aktiv deleigar i fleire selskap deriblant Finnmark Gjenvinning AS, SF Gass AS og Sløvåg Næringsbygg AS. Konsernet er med sine rundt 140 tilsette det største industriselskapet i Gulen Kommune. Konsernet har stor variasjon i aktivitetar, dei kan i hovudsak delast i følgjande greiner: • • • • • • •

Base Betong Pukk og grus Offshore avfall Maritime aktivitetar Vedlikehald og inspeksjon Skipsverft

Kontakt: Wergeland Holding AS Gulafjordvegen 75, 5960 Dalsøyra Telefon: (+47) 57 78 18 00 E-post: e-mail@wergeland.com Nettside: www.wergeland.com

89


Holder liv i

norske industritradisjoner HYDRO

Over 110 år har gått siden et av Norges mest kjente industrieventyr først så dagens lys. I dag er Hydro et globalt aluminiumselskap med aktiviteter i mer enn 40 land på alle kontinenter. Fortsatt er størsteparten av aktivitet og produksjon knyttet til Norge, og på Hydro sitt verk i Årdal treffer vi en lærling som er med på å holde liv i disse stolte norske industritradisjonene. Hydro Årdal ligger i Årdal Kommune, innerst i Sognefjorden. Aluminiumsverket i Årdal startet opp i 1948, og i 1986 tok Hydro over driften. Verket består av karbonfabrikk, elektrolyseanlegg og støperi. Her produseres primæraluminium, valseblokker og støpelegeringer. I tillegg har Hydro senter for teknologiutvikling innen anodeproduksjon og elektrolyse lokalisert i Årdal. Karbonverket leverer anoder til alle de øvrige norske verkene til Hydro. 90

I GANG MED SITT ANDRE FAGBREV 21 år gamle Anders Kvåle Svåi fra Årdalstangen er lærling innen Bilfaget for tunge kjøretøy hos Hydro i Årdal. – Kjøretøyverkstedet har ansvar for vedlikehold av produksjonskjøretøy ved Hydro i Årdal. Det er svært viktig med høy oppetid for disse kjøretøyene, for å opprettholde stabil drift i produksjonsanleggene, forteller Anders. Men selv om Anders er lærling, betyr ikke det at han er fersk i gamet. – Jeg har allerede et fagbrev


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

som industrimekaniker i boks, hvor jeg etter to år som lærling hos Hydro avla fagprøven våren 2017, forteller Anders. – Jeg vurderte å gå videre på fagskole på maskinteknisk design etter at jeg tok det første fagbrevet. Så jeg tok det tidlig på våren, slik at jeg kunne søke på skole til høsten samme år. Men så tilbød Hydro meg mulighet for læreplass innen tunge kjøretøy på kjøretøyverkstedet, og da slo jeg til. Man står veldig sterkt med to fagbrev, samtidig som man er i jobb under utdanning, forklarer Anders. KONSERN OG HJØRNESTEINSBEDRIFT – Mitt studievalg og fagbrev henger direkte sammen med at jeg ønsket å bli lærling og forhåpentligvis få jobb i Hydro. Mange tenker på Hydro som et stort konsern, men de enkelte avdelingene er i mange tilfeller både hjørnesteinsbedrifter og livsnerven i lokalsamfunnet, forteller Anders. – Så det var en kombinasjon av interesse for faget og muligheter i lokalmiljøet. Jeg bor og er oppvokst i Årdal, har familie som jobber i Hydro og har alltid hatt et positivt inntrykk av bedriften. Derfor var det også naturlig å gå teknikk og industriell produksjon og videre på industriteknologi på Årdal vgs før jeg søkte læreplass. ANBEFALER HYDRO – Å få ta to fagbrev er en tillitserklæring, og det er kjekt å oppleve at Hydro satser på deg. Hydro er en flott bedrift å være både lærling og ansatt i. Det er veldig godt arbeidsmiljø, konkurransedyktig lønn, veldig god HMS og stort fokus på sikkerhet. Jeg er også veldig fornøyd med 5-skiftsordningen som arbeidet er organisert etter, der man får mye sammenhengende fri, avslutter Anders.

HYDRO er et fullt integrert aluminiumselskap med 35 000 ansatte i 40 land på alle kontinenter, med lokal ekspertise, verdensomspennende virksomhet og enestående kompetanse på FoU. I tillegg til produksjon av primæraluminium, valsede og ekstruderte produkter og resirkulering, driver Hydro med utvinning av bauksitt, raffinering av alumina og produksjon av energi, noe som gjør oss til det eneste selskapet som dekker alle områder av den globale aluminiumindustrien. Vi ønsker engasjerte lærlinger som kan være med å produsere fremtidens aluminiumprodukter. Våre mål er å skape et livskraftig samfunn gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturressurser og produkter. Vi trenger lærlinger som er nysgjerrige, lærevillige, engasjerte og selvstendige. Hvilke fag vi tilbyr læreplass innenfor vil kunne variere noe fra år til år. Vi har blant annet lærefag innen: • • • • • • • • • • •

Automatiseringsfaget Kjemiprosessfaget Produksjonsteknikkfaget Bilfaget, tunge kjøretøy Yrkessjåførfaget Industrimekanikerfaget Anleggsmaskinmekanikerfaget Elektrikerfaget Energimontørfaget Laboratoriefaget Logistikkfaget

People Resourcing HR Kompetansesenter Norge E-post: rekruttering.norge@hydro.com www.hydro.no/karriere

91


Ivaretar

sikkerheten

OCEANEERING

Oceaneering er blant de største arbeidsgiverne i energi- og ingeniørbransjen i verden og gir gode muligheter for personlig vekst og karriereutvikling. Et speedintervju sikret Marie Hovland jobb som prosjektingeniør og senere prosjektleder. Marie Hovland fra Osterøy jobber som prosjektleder i Oceaneering Asset Integrity. Hit kom hun i 2010, etter å ha studert produksjonsteknikk ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen. SPEEDINTERVJU PÅ STUDENTSAMLING – Jeg var egentlig usikker på hvilken bransje jeg ville jobbe i. Det eneste jeg var 100 % sikker på var at jeg ville bli ingeniør, da det åpner mange dører til spennende og varierte yrker. Jeg hadde lyst å begynne i en bransje der det var gode muligheter for å få jobb, og ingeniører med utdanning innenfor produksjonsteknikk er 92

kvalifiserte for en rekke utfordrende oppgaver, forteller Marie. – Mens jeg var student hadde Oceaneering et informasjonsmøte der de inviterte og la opp til speedintervju med studentene. Hadde det ikke vært for dette opplegget hadde jeg nok ikke havnet hos Oceaneering. De presenterte alle avdelinger her i Bergen og så kunne man gå på speedintervju med de avdelingene man hadde interesse for. Jeg deltok på speedintervju og ble invitert inn til et formelt intervju etterpå, som så resulterte i jobb hos Oceaneering. ET STORT ANSVAR – En prosjektleder i Oceaneering Asset Integrity har typisk ansvar for alle inspeksjoner som utføres på en eller flere installasjoner offshore, forteller Marie. – Jobben går kort og godt ut på å unngå lekkasjer og ulykker offshore. Jeg har ansvar for rundt fire plattformer samtidig. Jobben består i å delegere oppgaver til prosjektingeniørene, følge opp de som er offshore, gjennomgå planer for vedlike-


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

holdsarbeid som skal gjøres fremover, evaluere alle jobber som blir gjort, prioritere bemanningen og økonomien i prosjektene, og ha fortløpende kontakt med oppdragsgiver. Det er et stort ansvar, forteller Marie. FÅR SE OLJEEVENTYRET PÅ NÆRT HOLD – Jeg var prosjektingeniør i tre år før jeg ble prosjektleder, og var mye offshore da, forteller Marie. – Det var litt av en følelse å reise offshore første gang. Du aner ikke hva som venter deg før du står ute på plattformen. Det var en veldig spesiell, spennende og rik opplevelse. Det å ikke bare sitte på et kontor og se på tegninger, men faktisk være fysisk til stede der hvor Norges oljeeventyr pågår og føle at dette er jeg en del av. – Jeg reiser fremdeles en del offshore, men i mindre grad etter at jeg fikk barn. Jeg ser frem til mange gode år i Oceaneering. Det er en veldig fleksibel arbeidsplass med veldig godt miljø, avslutter Marie.

OCEANEERING er en global leverandør av ingeniørtjenester og produkter, hovedsaklig til olje- og gassindustrien. Selskapet leverer også teknologi til forsvar og romfartsindustrien. Oceaneering har i dag over 10 000 ansatte globalt og ca. 1 010 av dem er tilknyttet en av våre mange lokasjoner i Norge. I Norge opererer Oceaneering ut fra tre «Center of Excellence», lokalisert i Stavanger, Bergen og Kristiansand. I tillegg har firmaet kontor/verksted strategisk plassert langs norskekysten på Ågotnes, Mongstad, Florø, Kristiansund og Trondheim. Våre forretningsområder i Norge utfører en rekke jobber for olje- og gassindustrien, med hovedvekt på undervannsteknologi, inspeksjon og vedlikeholdsoperasjoner. Vil du vite mer om oss besøk: www.oceaneering.com.

SPENNENDE OG FLEKSIBLE JOBBER Nordsjøedderkopp/Klatrer, ROV-Pilot, lærling, ingeniør eller inspektør innen tilstandskontroll - NDT - Kran & Løft? Det er mange muligheter for spennende jobber i Oceaneering. Som en av de største arbeidsgiverne i energi- og ingeniørbransjen i verden, gir Oceaneering gode muligheter for personlig vekst og karriereutvikling. Som et internasjonal konsern har Oceaneering etablert felles globale karrierestiger, og legger til rette for muligheten til også å kunne jobbe på andre lokasjoner i Norge eller i andre land.

Kontaktinfo: Mette H. Bastiansen, HR Manager Telefon: 52 91 32 08 / 936 55 394 E-post: MHBastiansen@oceaneering.com Nett: www.oceaneering.com

93


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass

For å få komme inn på jobbintervju må du få arbeidsgiver til å bli oppmerksom på deg. I de fleste tilfeller må du sende inn en skriftlig søknad på stillingen du søker på. Hver søknad bør være skreddersydd for den jobben du søker på. Før du skriver søknaden er det derfor viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen.

94

EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : INNLEDNING Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person. HOVEDDEL Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner.


AVSLUTNING En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN: • Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Har du besvart alt? Er den overbevisende?

• Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer. • Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en. • Inneholdt stillingsutlysningen referansenummer? Har du husket å merke søknaden? • Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

95


Slik lager du en god CV

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste med CVen er å få frem informasjonen som er relevant for jobben du søker på. EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER : LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse • Bruk Word- eller PDF-format PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner

96

UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS • Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform. • Kurs, sertifikater og verv KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert.


SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig. IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person.

du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. • Dersom du bestemmer deg for det siste kan

97


I nesten 40 ĂĽr var ĂĽttetimersdagen hovedmĂĽlet for arbeidernes kamp. Vi vant til slutt!

DET LĂ˜NNER SEG Ă… STĂ… SAMMEN! NĂĽr Norges første fagforeninger ble stiftet pĂĽ 1870-tallet hadde arbeiderne fĂĽ eller ingen rettigheter. I dag, mer enn 140 ĂĽr senere har vi vunnet mange viktige seire: ĂĽtte timers arbeidsdag, arbeidsmiljøloven, trygdeloven, rett til lønn under sykdom, ferie... og mye, mye mer. Disse kampene hadde ikke vĂŚrt vunnet om ikke arbeiderne valgte ĂĽ stĂĽ sammen. Dette viser at det nytter, men ingen kamper er vunnet for evig. Vi mĂĽ

fortsette ĂĽ stĂĽ sammen og vi mĂĽ fortsette ĂĽ kjempe for vĂĽre rettigheter. Vi er ca 920.000 medlemmer i dag. Jo flere vi er - jo sterkere er vi. Vi trenger deg! GĂĽ inn pĂĽ www.lo.no for mer informasjon om hvilke fordeler du har som medlem av et LO-forbund. Sammen kjemper vi for et bedre og mer rettferdig arbeidsliv!

Har du spørsmül? Ta gjerne kontakt med ungdomssekretÌren i ditt fylke. www.lo.no

WJMEFTUPLLFO!MPOP

Facebook: LO ungdom )PSEBMBOE

Profile for Muligheter

Muligheter Hordaland-Sogn & Fjordane 2019  

Muligheter Hordaland-Sogn & Fjordane 2019