Page 1

INSPIRERENDE HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN!

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Slik blir du

superstudent finn din

drømmejobb! Utdanning, Jobb, Karriere!

2017 Møre og Rpmsdal

1


2

Muligheter Møre og Romsdal 2017 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Møre og Romsdal til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS

Muligheter Møre og Romsdal 2017 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen

Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes

Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no


d l o

h n n

I

Møre og Romsdal – utfordringer og muligheter

4

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen

6

Slik blir du superstudent Slik får du drømmejobben

8 10

Slik søker du videregående og høyere utdanning

12

Slik skriver du søknad og CV

16

Lokal Yrkesmesse i Indre Storfjord

18

Studieforberedende

20

Høyere utdanning

32

Folkehøgskoler

38

Bygg- og anleggsteknikk

44

Kreativt

50

Elektrofag

56

Helse- og oppvekstfag

66

Naturbruk

72

Restaurant- og matfag

82

Service og samferdsel

88

Teknikk og industriell produksjon

92

3


Møre og Romsdal

– utfordringer og muligheter

Møre og Romsdal er et stort industrifylke med internasjonale bedrifter. Det finnes store muligheter, hvis du våger å satse og gripe dem! Men vær bevisst på at det også finnes utfordringer. Med 265 290 innbyggere, noe som tilsvarer 5,1 prosent av Norges totale befolkning, er Møre og Romsdal landets 8. største fylke målt i innbyggertall. Folketallet i Møre og Romsdal har økt med omtrent 20 000 innbyggere det siste tiåret, en vekst på 8,3 prosent. Statistisk Sentralbyrå anslår at innbyggertallet i 2030 vil være rundt 290 440. Det betyr en vekst på 9,5 prosent i 14-års perioden fra 2016 til 2030. Det gir muligheter, men det er også utfordringer. Møre og Romsdal har i lang tid vært blant fylkene med lavest arbeidsledighet. Slik er det ikke lenger. Nå er arbeidsledigheter i fylket 3,2 prosent mot 3,1 prosent på landsbasis. Økningen i Møre og Romsdal fra august 2015 til august 2016 er på 14,3 prosent,

4

mens det for landet totalt er uendret. Sammenligner man næringsstrukturen i fylket med næringsstrukturen i landet forøvrig, ser man at Møre og Romsdal har en høyere andel sysselsatte i sekundærnæringene og i jordbruk, skogbruk og fiske, og helse- og sosialtjenester. På landsbasis er derimot en høyere andel sysselsatt innen servicenæringene, offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, og personlig tjenesteyting. Fallet i oljeprisen, som startet sommeren 2014, har påvirket arbeidsmarkedet i Møre og Romsdal. Fra 2014 til 2015 (4. kvartal) falt sysselsettingen med 3,1 prosent eller 4 142 sysselsatte. Nedgangen var størst i næringene som enten direkte eller indirekte er knyttet til oljeindustrien. I prosent var nedgangen størst innen bergverkdrift og -utvinning, mens i rene tall var nedgang i antall sysselsatte størst i industrien. Bare tre næringer vokste i perioden. Det var innen offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, innen helse- og sosialtjenester, og innen personlig tjenesteyting. Men det finnes også lyspunkt. Norge eksporterte sjømat til en verdi av 74,5 milliarder kroner i 2015. Dette er åtte prosent, eller 5,7 milliardar kroner,


mer enn året før. Møre og Romsdal stod for 22 prosent av sjømateksporten målt i verdi, og 19 prosent av volumet. I 2015 utgjorde dette 16,6 milliarder kroner og 488 000 tonn. Dette er en eksportøkning på syv prosent eller 1,1 milliardar kroner sammenlignet med 2014. Havbruk har blitt en viktig næring for norsk sjømateksport, der laks er den viktigste arten. I 2015 ble det eksportert laks for 47,7 milliarder kroner, en økning på ni prosent eller 3,9 milliarder kroner sammenlignet med 2014. Dette er den høyeste eksportverdien av laks noen gang, og skyldes i hovedsak en sterk etterspørsel i det europeiske markedet, samt en svak kronekurs. For Møre og Romsdal var verdien av eksport fra havbruksnæringen på 6 milliarder kroner, en økning på 33 prosent eller 1,5 milliarder kroner. Det totale volumet endte på nesten 180 000 tonn, en økning på 34 prosent eller 46 000 tonn.

tegnes av innovasjon og vilje til å ta i bruk ny teknologi. Det er derfor ikke tilfeldig at Møre og Romsdal har Norges mest innovative næringsliv når det gjelder innovasjon i eksisterende bedrifter. Hva betyr dette for deg som elev? I første omgang at du må fullføre videregående opplæring! Fullfører du videregående opplæring står du mye sterkere rustet i møte med fremtidens arbeidsmarked og næringslivets behov. Hvis du satser, finnes det muligheter i Møre og Romsdal. Lykke til med ditt utdanningsvalg!

Maritim næring med underleverandørene er en viktig motor for næringslivet, og flere aktører ble hardt rammet som følge av svingningene i markedet. Men industrien i Møre og Romsdal har gang på gang vist en enestående omstillingsevne og kjenne-

5


Foto: Marte Garmann

Velg utdanning

med hodet og med hjertet KUNNSKAPSMINSTER TORBJØRN RØE ISAKSEN

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister siden 2013. Som øverste ansvarlig for skole og utdanning i Norge var han villig til å dele noen tanker og råd med Muligheters lesere. – Jeg håper den dagen jeg ikke er minister lenger at jeg kan se tilbake på at vi styrket lærernes stilling i skolen og gjenreiste faglæreren, forteller ministeren. – Det er mye viktig vi jobber med. Kampen mot 6

mobbing, et løft for realfag og å få ned frafallet i den videregående skolen er viktige oppgaver. Men det aller viktigste er kanskje tidlig innsats i skolen. Vi må hjelpe flere elever tidligere enn i dag, forteller ministeren. OM FRAFALL – Frafall er et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, forteller ministeren. – Det er stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og det er en klar sammenheng mellom frafall og arbeidsledighet, helseproblemer og sosiale problemer senere i livet.


Satsing mot frafall er derfor en av regjeringens viktigste prioriteringer, forklarer ministeren.

OM PÅSTANDEN AT FOR MANGE TAR MASTERGRAD

– Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og derfor setter vi i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette. Høsten 2014 lanserte regjeringen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid.

En del samfunnsaktører og kommentatorer har i media begynt å snakke om at Norge lider av en «mastersyke» – at for mange tar mastergrader og at kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet er for høye. Dette synet deler ikke ministeren.

OM YRKESFAG I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent. Ministeren er klar på at nivået må økes. – Om lag halvparten av hvert kull velger yrkesfag, og det er bra. Problemet ligger først og fremst i at bare om lag halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører utdannelsen. Samtidig må vi få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene et fagbrev gir. Det er et stort behov for faglært arbeidskraft, og det behovet vil bare bli større i årene som kommer, forklarer ministeren. – Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 17 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og vi har innført en merkeordning for bedrifter som har lærlinger. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser ble signert 14. mars i 2016. – Vi må sørge for at de ungdommene som søker seg til yrkesfag hvert år, får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter. I dag er det noen elever som får opplæring i fag som arbeidslivet ikke verdsetter eller har bruk for. Vi gjennomgår nå alle yrkesfagene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å bidra til at de holder en høy faglig kvalitet. Dette arbeidet gjør vi sammen med partene i arbeidslivet, som ofte vet best hvor skoen trykker, forklarer ministeren.

– Jeg mener ryktene om en såkalt «mastersyke» er betydelig overdrevet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere, ikke at for mange har mastergrad. – I debatten om «mastersyke» er ofte behovet for fagarbeidere satt opp mot det økende antallet som tar mastergrad. Det mener jeg blir feil. Hvis vi ser på SSB sin framskriving om fremtidig kompetansebehov, så ser vi at det er et klart behov for å utdanne folk i begge grupper, mens behovet for ufaglært arbeidskraft faller. OM EGEN STUDIETID OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TA ET VALG Den unge Torbjørn Røe Isaksen studerte på Universitetet i Oslo og tok både en master i statsvitenskap og en cand. Mag. med idehistorie og medievitenskap i tillegg. Men på spørsmål om han var en flittig student, svarer ministeren litt nølende. – Tja. Jeg var en ivrig student, det var jeg, men jeg brukte mindre tid på studiene enn jeg burde, særlig de siste årene da jeg også var leder i Unge Høyre. Å begynne å studere var likevel en oppvåkning, og særlig det å komme inn i et faglig fellesskap hvor alt ble diskutert og belyst var veldig givende. Ministeren har også noen gode studieråd og anbefaling til deg som nå skal velge yrke, videregående opplæring eller høyere studier. – Jeg får si som min far: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Jeg tror det lønner seg å starte tidlig med studiene og ikke bare ta skippertak. Og så må man involvere seg i de faglige fellesskapene og snakke med andre elever eller studenter. – Og når det gjelder videre valg er mitt beste råd; velg utdanning med både hodet og hjertet!

7


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 8


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterene bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

9


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 10


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

11


Slik søker du videregående opplæring HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

• Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 • Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

• Søkere med vedtak om utvidet tid

SLIK SØKER DU

• Søkere som nylig har kommet til Norge

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

• Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. Du kan ikke søke via Internett etter at søknadsfristen er gått ut. Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom vigo.no. SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars

• Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

• Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar

Lurer du på om du kommer inn under ordningen om fortrinnsrett eller særskilte behov? Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon.

• Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar

Les mer på vigo.no og vilbli.no

• Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

12

HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV?


Slik søker du høyere utdanning

Til de fleste utdanninger på universiteter og høgskoler søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet.

SØKNADSFRIST OG VIKTIGE DATOER

denne våren så må du altså ettersende vitnemålet ditt innen 1. juli.

1. FEBRUAR:

Søknadstjenesten åpner. Fra og med denne datoen kan du søke om studieplass 1. MARS:

Søknadsfrist for søkere til Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med IB eller videregående utdanning fra land utenfor Norden og søkere som ønsker realkompetansevurdering. 20. MARS:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars. 15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist! Du søker på www.samordnaopptak.no. Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. En stund etter at du har søkt så får du tilsendt et omslagsark fra Samordna opptak. Dette skal fylles ut og returneres til det lærestedet du får beskjed om i brevet. Husk å legge ved rett kopi av vitnemål. Hvis du har vært på folkehøgskole, gjennomført førstegangstjeneste/siviltjeneste eller liknende så må det også sendes med en attest som bekrefter dette. 10. MAI:

På nettsiden www.samordnaopptak.no finner du informasjon om Samordna opptaks tjenester, søknadsprosedyrer, læresteder og studier, frister, krav for å bli tatt opp osv. Du finner også oversikt over fjorårets poenggrenser.

12.JULI:

Frist for å laste opp vitnemål etter klage på eksamenskarakter. Dette må gjøres innen klokken 12.00 denne dagen. 19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut og nye søkere kan forhåndsregistrere seg med personalia. 20 JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene. 20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. 26. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen du er tildelt så mister du plassen. For å takke ja til plassen så må du logge deg inn hos Samordna opptak. 29. JULI:

Frist for å laste opp dokumentasjon viss du har søknadsfrist 15. april.

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

1. JULI:

FRA 4. AUGUST:

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men altså endre rekkefølgen på de studiene du satte opp i nettsøknaden du sendte inn senest 15. april.

Lokale suppleringsopptak. Høgskolene/universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

1. JULI:

Frist for å ettersende vitnemål fra skolegang som avsluttes i år. Hvis du fullfører videregående skole 13


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

14


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar PDF. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og bedrifts- og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

15


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Før du skriver en søknad er det viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: INNLEDNING

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom. • Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer.

Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.

• Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en.

HOVEDDEL

• Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?

Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen/bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner. AVSLUTNING

En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. 16

SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN:

• Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen. Kilde: nav.no


Slik lager du en god CV EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider. • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse. • Bruk Word- eller PDF-format. PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste du gjør i en CV er å få frem den informasjonen som er relevant for jobben du søker på.

IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person. VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør. Dersom du bestemmer deg for det siste kan du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner.

• Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform.

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere eller andre som kjenner deg. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

• Kurs, sertifikater og verv

Kilde: nav.no

KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert. SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig.

17


Lokal Yrkesmesse

i Indre Storfjord

Kjære 10. klassing. Tenk deg at du er invitert til Lokal Yrkesmesse i Indre Storfjord. Du står utanfor Storfjord Kulturhus på Stranda, på veg inn, og undrar deg litt over kva som ventar deg... Dei siste par åra har Stranda vidaregåande skule, politikarane og arbeidsgivarorganisasjonane jobba med å sette fokus på yrkesfag og fagarbeidarutdanningar, og dei haldningane enkeltpersonar og samfunnet har til denne typen utdanning. Ideen bak å arrangere ei Lokal Yrkesmesse i Indre Storfjord er blant anna å skape tettare kontakt mellom skulen og det lokale næringslivet. Vi har to mål med ei lokal yrkesmesse: 1. Å gi de 10. klassingar og «fossilane» heime moglegheita til å orientere dykk om kva utdanningstilbod som finst i lokalmiljøet. Utdanningar som gir dykk moglegheiter til å bu og ta vidaregåande utdanning på fossilane si rekning, halde A-laget i gang, jobbe lokalt ved sidan av studiane på Joker/Rema/Statoil, og altså bidra med verdiskaping i lokalsamfunnet.

18

2. Å få bedriftene og kommunane til å ta imot fleire lærlingar enn i dag, få næringslivet til å vere med på å utdanne fleire fagarbeidarar innanfor ulike fag, og å sjå på de ungdommar som ein ressurs som kan bidra i forhold til verdiskaping. Det første kullet med 10. klassingar som vart invitert til Lokal Yrkesmesse sto utanfor Storfjord Kulturhus torsdag 21. januar 2015. Det var 35 bedrifter (kravet til at ei bedrift kan stille med stand er at dei kan tilby fagarbeidarutdanning og ta imot lærlingar), og sju opplæringskontor for dei ulike fagutdanningane som stilte på stand. Prosjektgruppa synest vi gjorde eit scoop med å invitere Bjørn Tore Furset, utflytta strandar, som driv Fursetgruppen AS, til å opne den første lokale yrkesmessa. Han er utdanna kokk, gründer og entreprenør, med eiga bedrift som omset for 27 millionar i året. Han sette matfagutdanninga på kartet i sin opningstale, og poengterte kor viktig det er at du vel utdanning ut frå dine eigne interesser, og at din indre motivasjon og det arbeidet du legg i det, er formelen for å lykkast. Du seier at du måtte møte opp på yrkesmessa? Det stemmer. Dei seks ungdomsskulane i Indre Storfjord gjorde yrkesmessa obligatorisk gjennom faget


Alle foto: Raw Reklame og Foto AS

Utdanningsval, slik at 100 % av dykk møtte opp på yrkesmessa, saman med lærarane dykkar. Det andre kullet med 10. klassingar sto utanfor Storfjord Kulturhus torsdag 28. januar 2016. Prosjektgruppa synest vi gjorde eit enda større scoop med å invitere Kronprinsparets Fond og H.K.H Kronprins Haakon til å opne yrkesmessa denne gongen. Kronprinsen heldt en personleg opningstale til dykk, der han understreka betydinga og verdien av alle typar yrke. Han fekk ei omvising på ei messe med 40 bedrifter og ni opplæringskontor. Det Kronprinsen syntest var mest interessant, var å snakke med lærlingane som representerte bedriftene. Han snakka med mange lærlingar i løpet av besøket, og han var imponert over mangfaldet av fagarbeidarutdanningar og bedrifter i lokalsamfunnet i Indre Storfjord. Stranda vgs er ein av aktørane. Skulen er ein distriktsskule, men liker betre å seie at vi er «ein liten skule med mange moglegheiter». Visste du at Stranda vgs er ein skule som i landssamanheng har høg fullføringsgrad blant elevene? Kva det betyr? Jo, det betyr at du med stort sannsyn har fullført den vidaregåande utdanninga di før du har fylt 20 år.

faglege utdanningsprogram og ungdomsbedrifter var i fokus. Skulen har jobba mykje og seriøst med entreprenørskap, gründerverksemd og ungdomsbedrifter dei siste åra, der ulike utdaningsprogram samarbeider. Skulen er stolt av ungdomsbedriftene sine som har vunne prisar både på fylkesnivå og på nasjonalt nivå. Vi som arrangerer Lokal Yrkesmesse opplever at det skapar stoltheit og lokalpatriotisme både blant bedrifter, tilsette og bedriftsleiarar, foreldre, elevar og lærarar. Målet er å arrangere ei ny yrkesmesse i januar 2018, ta med vidare det som har vore bra, og innføre noko nytt for nye kull av 9. og 10. klassingar. Kjære elev; du er viktig fordi du er ein ressurs, som kan bidra til verdiskaping, i skulen, i lokalsamfunnet, i næringslivet, i kommunane, og i fylkeskommunen. Vi vil gjerne behalde deg og den kompetansen du opparbeider deg gjennom utdanning i Møre og Romsdal. Helsing Prosjektgruppa for Lokal Yrkesmesse Indre Storfjord

Vi håper du besøkte Stranda vgs sin stand, der yrkes-

19


“ Stay hungry. Stay foolish. Steve Jobs

20


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 21


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg! Skulen legg til rette for ei kreativ fritid, med fleire miljøarbeidarar, symjebasseng, gymnastikksal, buldrevegg, styrkerom, utandørs fotballbane, sandvolleyballbane, og kanoar/kajakkar. KREATIV OG AKTIV FRITID I tillegg har kommunen eit aktivt kulturliv, med eit stort spekter av interessante aktivitetar, som til dømes ein godt utbygd kulturskule og aktivt kunstnarmiljø. Idrettslaga i Kvam tilbyr mellom anna fotball og volleyball (Rossvoll), og det er kort veg til skisenter for både langrenn, skiskyting og alpint/ telemark. Fjorden og fjella byr på mange mogelegheiter, og det er kort veg til Bergen. Skulen legg også til rette for at elevane skal få del i eit 22

kristent, åndeleg fellesskap. Det er tilbod om samlingar kvar onsdag, ofte med ein forkynnar, open mikrofon eller bønnevandring. Elevane lagar sjølve band som spelar på dei ulike samlingane. Det er også tilbod om bibelgrupper. BYGGJER NY IDRETTSHALL Skulen er i gang med å byggja ny flott idrettshall som skal stå ferdig juni 2017. «Framnes arena» får standard handballbane med parkett, og fotballhall på 27x36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og ny klatrevegg. I området rundt hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane. STOLT HISTORIE Framnes har ei lang og stolt historie som går tilbake til 1897. Fram til byrjinga av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande internatskule med hovudvekt på idrettsfag og studiespesialisering. Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Ragnhild Nilsen (19), Fjell, Hordaland VG3, idrett 1. Eg er ein sosial person som trivst med å ha mange folk rundt meg. Difor ville eg å gå på ein kristen internatskule. Eg var òg gira på å bli ein del av eit idrettsmiljø. 2. Fellesskapet. Det er så mange positive menneske som heiar deg fram og som vil ditt beste; både elevar og tilsette. Ekstra kjekt er det å få bu så tett på vennene mine. Sunniva Singelstad (19), Isfjorden, Møre og Romsdal, VG2, studiespesialisering 1. Eg hadde rett og slett lyst til å oppleva noko nytt! I tillegg hadde eg høyrt masse bra om Framnes frå fleire tidligare elevar. 2. Moglegheitene til å verta kjend med mange trivelige folk frå mange kantar av landet. Internatlivet gjer også at me blir knytt enda sterkare saman. Mathias Haughom (18), Øksnes, Nordland, VG3, studiespesialisering 1. På grunn av det velkjente, trygge og utviklande miljøet eg hadde høyrt om, kor eg kunne veksa som kristen, som idrettsutøvar og som student. 2. Det å kunna bu på en plass med så mange på same alder og i same situasjon syns eg er heilt unikt. På Framnes kan me læra av kvarandre, vera med kvarandre, og bera kvarandre.

FRAMNES KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes KVGS er eit springbrett til høgare utdanning og tilbyr studiespesialiserande utdanningsprogram med studiespesialisering og idrettsfag. Innan studiespesialisering kan ein velja programområda realfag, eller språk, samfunnsfag og økonomi. Programområdet realfag tilbyr programfag som matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Programområdet språk, samfunnsfag og økonomi tilbyr programfag som medie-, og informasjonskunnskap, sosiologi og sosialkunnskap, psykologi og engelsk. Me tilbyr framandspråka tysk, fransk og spansk. Innan idrettsfag kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett, samt fellesfag og programfag som til dømes aktivitetslære, treningslære og treningsleiing. Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse. Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

23


Ein aktiv

læringsarena

SYKKYLVEN VGS

Sykkylven vidaregåande skule legger vekt på organiseringsformer og arbeidsmåter som fremmer faglig fordyping. Gjennom tilpasset opplæring skal alle oppleve mestring. To som føler at Sykkylven vidaregåande skule har truffet blink med sitt opplæringstilbud er Anna Indrebø Halvorsen (19) og Kim André Midtlid (19) som begge har gått studiespesialiserende. – Du behøver ikke være boknerd for å gå studiespesialiserende på Sykkylven vgs, forteller Anna. – Skolen legger opp til mange ekskursjoner i nær sagt alle fag de tilbyr. Kim André nikker bekreftende. – Det har for eksempel vært vanlig at realfagselevene får besøke Høgskolen i Ålesund under den årlige laboratorieuken, at geografi, naturfag og kroppsøving drar på tverrfaglig tur til 24

Reindalssetra, at det gis mulighet til turer til utlandet ved forskjellige sammenhenger, eller at vi som begge har tatt biologi får dra på ekskursjoner til Søvikdalen eller Patchellhytta rett ved fjellet Slogen, forteller han. LÆRERIKE OPPLEVELSER – Jeg synes det er veldig viktig å gi en slik type tilbud, mener Anna. – På den måten får du oppleve faget du studerer på en praktisk måte. Det du leser om blir mer relevant og kunnskapen levende. Hele opplegget er med på å gjøre både faget og skolen mer motiverende, forteller Anna. – Opplegget er gull verdt. Det er lærerike opplevelser som bidrar til at du både lærer og husker pensum bedre, mener Kim André. VALGTE REALFAG FOR Å HOLDE DØRER ÅPNE – Jeg valgte studiespesialiserende med fordypning i realfag for å holde alle dører åpne med tanke på senere studievalg. Som en del av


STUDIEFORBEREDENDE

realfagene valgte jeg biologi, da jeg tenkte at det kunne bli nyttig hvis jeg for eksempel skulle studere medisin, forklarer Anna. – Jeg tenkte kanskje litt det samme, men egentlig valgte jeg realfag fordi jeg synes det er kjekt og alltid har vært interessert i det, forteller Kim André. – I løpet av videregående fant jeg ut at det var fysikk jeg likte aller best, og det er fysikk jeg har valgt å studere videre nå. – Realfag og studiespesialiserende krever jo en del jobbing og innsats, men samtidig er det ganske kjekke fag, og særlig når man har praktiske og sosiale opplegg som for eksempel ekskursjoner, forteller Anna.

SYKKYLVEN VIDAREGÅANDE SKULE er en kombinert skole med omtrent 280 elever med utdanningsprogram innen studiespesialisering, helse- og oppvekstfag, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon, samt elektrofag. Alle i skolesamfunnet har ansvar for å skape et inspirerende arbeids- og læringsmiljø som fremmer faglig og personlig utvikling. Et slikt miljø må bygge på trivsel og trygghet. For en skole med et bredt spekter av faglig kompetanse, interesser og behov, er det viktig å utvikle toleranse og respekt for hverandre. Både elever og ansatte må oppleve at de er verdifulle og likeverdige i et inkluderende fellesskap.

ANBEFALER SYKKYLVEN VGS – Jeg hadde en fantastisk skoletid og kan helt klart anbefale Sykkylven vgs, forteller Anna. – Lærene er der for deg og du kan snakke med dem om alt. Det er heller ikke den skolen med flest elever, noe som gjør at elevene kanskje blir sveiset sammen enda mer. Det sosiale og skolemiljøet er i hvert fall på topp, forteller Anna. – Sykkylven har fokus på et positivt og aktivt læringsmiljø og er opptatt av at elevene lærer mest mulig. Man får et godt forhold til lærerne og man merker virkelig at de bryr seg og går inn for jobben. Jeg kan helt klart anbefale Sykkylven vidaregåande skule, avslutter Kim André.

– Du behøver ikke være boknerd for å gå studiespesialiserende på Sykkylven vidaregåande skule, sier elev Anna

Indrebø Halvorsen (19)

Kontaktinfo: Sykkylven vidaregåande skule Kyrkjevegen 6, 6230 Sykkylven Telefon: (+47) 70 25 57 00 E-post: sykkylven.vgs@mrfylke.no Nett: www.sykkylven.vgs.no

25


Verdas

vakraste yrke

ØRSTA VGS

Er du ute etter eit yrke som er kreativt, vilt, pulserande, inspirerande og vakkert? Då er blomsterdekoratørlinja ved Ørsta vidaregåande skule linja for deg!

arbeidar du med estetikk og produksjon av ulike blomsterprodukt til ulike arrangement og begivenheter. Kundebehandling er ein viktig del av faget, kor vi samarbeidar med næringslivet gjennom utplassering i faget Yrkesfagleg fordjuping.

Ørsta vidaregåande skule er den einaste skulen i Møre og Romsdal som tilbyr blomsterdekoratørutdanning. Ørsta vidaregåande skule er med i eit internasjonalt prosjekt i Spania og som student ved linja kan du søkje om å få reise for å få kunnskap om faget i ein annan kultur i tre veker på våren.

Det er her du kan starte arbeidet med å sikre deg ein god læreplass. Utplasseringa gjennom SIU til Spania er også under faget yrkesfagleg fordjuping. Ein blomsterdekoratør har mange muligheter innafor yrket – du kan arbeide i bedrift som butikksjef, butikkmedarbeidar, frilanser, bryllaupsplanleggjer, eller lærar. Det er du sjølv som set grenser for kor langt du ynskjer å nå.

Som blomsterdekoratør får du arbeide med vakre blomster, samarbeide med andre dekoratørar og støtte menneskjer gjennom sorg og glede med blomster, ved for eksempel fødsel, dåp, bursdag, bryllaup og gravferd. Eller lage noko fint til ein som berre ynskjer å gjere nokon glad! Blomsterdekoratøren hjelper andre mennesker med å tilføre dagen det «lisje ekstra». Blomsteryrket er eit skapande yrke og eit fag med lange tradisjonar. Som student ved blomsterlinja 26

Skulen deltek i Distriktsmesterskapet i blomsterdekorering gjennom Interflora. Elevar som ynskjer å delta får muligheita til å utfordre seg og konkurrere mot andre medelevar og andre lærlingar i fylket. Kanskje er det du som kvalifiserar deg til å delta i Norgesmesterskap? Ingen dagar er like, yrket er pulserande og inspirerande... derfor har ein blomsterdekoratør – verdas vakraste yrke – !


STUDIEFORBEREDENDE

ØRSTA VIDAREGÅANDE SKULE er ein av dei største vidaregåande skulane på Søre Sunnmøre med ca. 330 elevar fordelt på 6 programområde og med ca. 80 tilsette. Vi er ein vidaregåande skule med lange tradisjonar med yrkesfagleg opplæring. Våre programområde: Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Bygg og anlegg • VG2 Byggteknikk Design og handverk • VG1 Design og handverk • VG2 Blomsterdekoratør Elektrofag • VG1 Elektrofag • VG2 Elenergi • VG2 Automatisering • VG3 Automatiseringsfaget Helse- og oppvekstfag • VG1 Helse- og oppvekstfag • VG2 Helsefagarbeidar • VG2 Barne- og ungdomsarbeidar Restaurant- og matfag • VG1 Restaurant- og matfag • VG2 Kokk- og servitørfag Teknikk og industriell produksjon • VG1 Teknikk og industriell produksjon • VG2 Køyretøy • VG2 Arbeidsmaskiner • VG2 Industriteknologi

Nett: www.orsta.vgs.no

27


– Å nei!

Dagen er allereie over! VESTBORG VGS

– Vil du vere elev og lære i eit godt læringsmiljø? Vil du vere trygg som menneske? Dersom du kan svare ja på desse to spørsmåla, så er Vestborg vidaregåande skule på Stranda på Sunnmøre eit veldig godt alternativ! «Å NEI! DAGEN ER ALLEREIE OVER» Slik skildrar Yrjan Stave Klokk, Sykkylven, det å være elev ved Vestborg vidaregåande skule på Stranda. – Når kvelden kjem, tenker eg ofte: «Å nei! Dagen er allereie over». Eg stortrivest på Vestborg! Årsaka til det gode miljøet ved skulen trur eg kjem av dei kristne verdiane Vestborg byggjer på. Eg opplever fellesskapet og nestekjærleiken her veldig sterk. Ja, eg ser på elevane og personalet som min andre familie! 28

Sander Sørli, Måndalen, går i VG2 og er klassekamerat med Yrjan. – Vestborg er en internatskule. Det tyder at ein kan bu på skulen, og at det i matsalen vert servert mat fire gonger dagleg. Fordelen med internatskule er at ein kjem mykje tettare på kvarandre enn på andre skular. Det gjer det lett å finne på ting i lag med venene sine. Å vere Vestborg-elev er rett og slett toppers!


STUDIEFORBEREDENDE

EN UNIK SKOLE Det unike ved skolen er kombinasjonen av kristne verdiar og internat. Yrjan og Sander legg også vekt på særtrekk ved Vestborg som skule. – For det første så stiller lærarar opp på eiga fritid for å støtte oss med leksearbeid under studietid og leksehjelp på ettermiddagstid. – For det andre så gjer det at vi bur på internat at vi elevar kan jobbe tett saman om skulearbeidet – til dømes når vi skal øve til prøver. – For det tredje så står klasseromma, der vi kan gjere skulearbeid, til disposisjon på ettermiddags- og kveldstid. – For det fjerde er undervisninga strålande. Ein av de viktigaste faktorane for god læring er relasjonen mellom elev og lærer, og på Vestborg er denne relasjonen SÅ god! Både lærarane, og personalet elles, er som reserveforeldre for oss! seier dei to nøgde Vestborg-elevane.

VESTBORG VIDAREGÅANDE SKULE har rundt 90 elevar og ligg midt mellom dei vakre Sunnmørsalpane. Skulen har studieretningane studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse. Vestborg tilbyr programfag innan: • Realfag • Språk • Samfunnsfag og økonomi • Breiddeidrett For dei som vil meir, så tilbyr skulen: • Internasjonalt program med studietur til Tanzania • KRIK-program med idretts- og friluftsaktivitetar med det fantastiske sunnmørslandskapet som bakteppe.

På Vestborg er relasjonen mellom elevar og lærarar tett og god.

SAMHOLD Det at Vestborg er ein internatskule gjer at elevane bur og et måltida sine på skulen. Denne fellesskapen gjer at elevane blir kjende med kvarande på ein nærare måte enn på andre skular. – Vi blir som ein heil familie, og i eit sånt miljø får vi vere oss sjølve. Vi opplevar at medelevar tar vare på kvarandre på ein heilt unik måte, seier Yrjan og Sander.

Statens lånekasse for utdanning har gode lån- og stipendordningar for bortebuarar. Vestborg ønskjer å være ein heim der du kan trivast og utvikle deg positivt. Det er meir enn bare ein skule! Dei fleste av elevane våre bur på skulen, og internatlivet er noko for seg sjølv. Det kan være tryggare og betre å bu på internat enn å bu på hybel. Måltida vert serverte i matsalen, og tilsynspersonale er i miljøet òg etter skuletid. Vestborg er en del av NLMvgs og er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband: www.nlmvgs.no

Nett: www.vestborg.no

29


Satser

på elevene

NLM VGS

– På Tryggheim er lærerne genuint interessert i å hente fram potensialet til hver enkelt elev. Det sier Borghild Kvæven (17) fra Sirdal og Aina Marie Hetland Helleren (17) fra Egersund. Begge går første året på videregående og bor på internat på Tryggheim vidaregåande skule på Nærbø i Rogaland. Borghild: – Jeg måtte flytte for å gå på videregående. Det er bare en videregående i Sirdal, men den er også et stykke unna. Jeg kjenner folk som har gått på Tryggheim tidligere, så jeg visste at det var et høyt faglig nivå, bra lærere og godt skolemiljø. Aina: – Etter å ha gått ti år på skole hadde jeg lyst å treffe nye folk og bli kjent med nye miljøer. Her treffer du folk fra hele landet og alle samfunnslag. FANTASTISK MILJØ Aina: – Tryggheim er en skole som er mye mer enn bare skole. Første uken vi begynte her var det aktivi30

teter hver dag, og vi ble kjent med en haug med nye mennesker. Etter to uker kunne jeg ikke bare navnet på alle i klassen, men jeg kunne navnet på omtrent halvparten av alle førsteklassingene på hele skolen. Tryggeheim er opptatt av å sveise folk sammen. Og det merkes på miljøet. Borghild: – Vi som bor på internatet får også en stor fordel. Vi blir jo ikke bare kjent med folk på vårt trinn, men også andre klassinger og tredje klassinger. Aina: – Jeg tror det er flere her som jeg aldri ville tenkt på å bli kjent med hvis jeg hadde bodd hjemme. Du er med så mange forskjellige folk, og når du er så tett innpå hverandre, oppdager du at dere er ganske like likevel. KREVENDE STUDIER? Borghild: – Jeg går studiespesialiserende som de siste årene har fått et høyt inntakssnitt, da det er mange som søker på Tryggheim. Det ser jeg som et kvalitetstegn på et sterkt læringsmiljø. Studiet er hardt til tider, men det går fint om du går inn for det. Lærerne er genuint interessert i å hente fram potensialet til hver enkelt elev.


STUDIEFORBEREDENDE

Aina: – Jeg har lyst å jobbe med høytspent og bli høytspentmontør. Derfor valgte jeg elektro. Jeg hadde ikke den største forhåndskjennskapen til faget, så i begynnelsen var det ganske krevende. Det er jo mye å holde styr og orden på. Elektro er jo også et matte- og naturrelatert fag, og matte var noe jeg ikke var så god til på ungdomsskolen. Så det å velge elektro var også for å utfordre meg selv. Men på Tryggheim har du alle forutsetninger for å lykkes med målene du setter deg.

NLMVGS ER 11 KRISTNE INTERNATSKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjons-samband (NLM). Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. Du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Dette er skolene våre fra nord til sør:

OM TRYGGHEIM VGS

• Nordborg VGS

Tryggheim vidaregåande skule er en kristen friskole som tar opp elever fra hele landet. På Tryggheim møtes elevene i et allsidig miljø der ca. halvparten går på studiespesialisering og resten på 3 forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram: Byggfag, Elektrofag, og Helse- og oppvekstfag

• Val VGS

Omtrent halvparten bor hjemme og reiser daglig til og fra skolen, 50 - 60 elever bor på hybler i nærområdet og ca. 185 bor på skoleinternatet.

• Lundeneset VGS

Internatstandarden er god. Ca. 90 % bor på enerom. Flere av internatene er nye, og modernisering av de eldste byggene er i gang. Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø. I tillegg til daglige andakter i klassene, er det faste møter og samlinger om Guds ord. Elevene deltar som møteledere, pianister, forsangere m.m.

• Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas

• Kristen VGS Haugalandet • Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Drottningborg VGS • Hans Nielsen Hauge VGS

Nett: www.nlmvgs.no

31


SPORT MANAGEMENT

Vi utdanner deg til FREMTIDENS YRKER Vi vil gi våre studenter et best mulig faglig tilbud med tett oppfølgning av hver enkelt student. Forelesninger på nett, et internasjonalt studie- og forskningsmiljø og utplassering i bedrift. Et nært og sosialt studiemiljø, med kort vei til naturopplevelser i verdensklasse. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen: sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, sport management, juss, samfunnsfag og IT.

www.himolde.no


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.regjeringen.no/no/tema/ utdanning/hoyere-utdanning/

33


Arbeid for menneskers helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Er du interessert i realfag, medisin eller psykologi og vil jobbe med mennesker? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente polske universiteter som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI OG FARMASI I POZNAN Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi 34

nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University som totalt har ca. 30 000 studenter fordelt på 80 ulike fagområder. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, Spania, Italia, England, Skottland


HØYERE UTDANNING

og Canada. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studiene, og ANSA Bydgoszcz gir deg også mulighet for mange sosiale opplevelser. MEDISIN OG SYKEPLEIE I GDANSK Fra 2015 samarbeider Agder Vitenskapsakademi også med Medical University of Gdansk (MUG). Rundt 180 nye studenter starter årlig på det velorganiserte engelskspråklige legestudiet i Gdansk. De får gleden av å bo i en flott historisk by og får klinisk erfaring blant annet ved det helt nye universitetssykehuset MUG Invasive Medicine Centre. Mange svensker studerer i Gdansk, men også et økende antall nordmenn. Gdansk er en svært internasjonal studentby og en stor turistmagnet med gode og rimelige flyforbindelser til mange norske byer. MUG tilbyr også 3-årig bachelor i sykepleie på engelsk. PSYKOLOGI I WARSZAWA Vil du heller studere menneskets psyke og atferd? Da kan det femårige psykologistudiet ved Warsaw International studies in Psychology, University of Warsaw (WISP) være noe for deg. Studiet gir deg muligheten til å velge mellom et stort antall valgfag og mellom flere ulike spesialiseringer 4. og 5. studieår. WISP vil i 2017 eller 2018 lansere en ny spesialisering i klinisk psykologi. Både denne og de nåværende spesialiseringene i psykoterapi og nevropsykologi vil kunne gi grunnlag for arbeid som klinisk psykolog i Norge hvis du arbeider under veiledning en periode etter studiet. WISP bruker dyktige forelesere fra mange land. Sammen med et internasjonalt studentmiljø gjør dette psykologiutdanningen ved WISP til et spennende tilbud i Polens mangfoldige hovedstad.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI sitt inntakskontor veileder deg som er interessert i medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Våre tre veiledere har lang erfaring og hjelper deg å ta et informert valg for din egen fremtid. Poznan University of Medical Sciences (PUMS): • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) • Fysioterapi, 3 år (bachelor) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år University of Warsaw (WISP): • Psykologi, 5 år (master) Medical University of Gdansk (MUG): • Medisin, 6 år • Sykepleie, 3 år (bachelor) Kontaktinfo: Agder Vitenskapsakademi Telefon: (+47) 38 14 19 57 / (+47) 38 14 14 75 / (+47) 38 14 11 05 E-post: study-poland@uia.no Nett: www.medicalstudies.no www.facebook.com/Agder. Vitenskapsakademi

35


Det du vil,

får du til!

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø.

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon.

Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand gikk ut fra Kunstskolen i Rogaland våren 2015 etter to givende år.

SPENNENDE TID PÅ KIR

– Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre. 36

– Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som ble


HØYERE UTDANNING

eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er regionens viktigste kunstutdanningsinstitusjon og ligger sentralt plassert i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole og 393 timer norsk fra videregående (bokmål, nynorsk og muntlig), så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

37


“ Allting er

lett, bare man kan det. Ukjent

38


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på hva du vil

jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90% oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

39


Skolen med flere

hundre fag

FOLKEHØGSKOLENE

Veltrent sportsjournalist, båtbygger, forfatter, musikkproduksjon, fotball, sirkus eller lederskap? På Folkehøgskolene har du flere hundre fag å velge mellom. - Folkehøgskolene har et enormt spenn av forskjellige linjer. På de 78 skolene kan man velge mellom hele 600 forskjellige fag, forteller informasjonsrådgiver Øyvind Krabberød ved Informasjonskontoret for folkehøgskolene som i år som i fjor har landets mest fornøyde elever, ifølge målinger. FRILUFTSLIV OG E-SPORT De desidert mest populære linjevalgene er fortsatt idrett og friluftsliv. Her fortsetter fremgangen og idrettog friluftslinjer utgjør nå med sine 200 linjer en tredjedel av alle linjer. - Ellers ser vi at det er sterk økning i linjer innen bærekraft og økologi. Det er virkelig gledelig. Det samme gjelder ledertrening/lederutvikling. 40

Mange søker seg også til solidaritets- og reiselinjer, sier Krabberød. Linjer med E-sport og spilldesign har også økt sterkt og har flere søkere enn det er plasser til. Kunstrelaterte linjer som cosplay og making er kommet inn med vind i seglene. - Mediefag og journalistikk har tøffere tider og gjenspeiler situasjonen i bransjen og samfunnet ellers, sier informasjonsrådgiver Øyvind Krabberød. COSPLAY OG ROLLESPILL Fenomenet Cosplay hvor ungdom kler seg ut som en figur, har blitt mer og mer populært også i Norge de siste årene. Det var ventelister da Namdal folkehøgskole var først ute i fjor. Nå har det kommet tre nye linjer ved folkehøgskolene i Holtekilen, Hardanger og Harstad. LAIV eller levende rollespill er en annen og ny linje ved Namdals folkehøgskole. Her trener du på skuespill og improvisasjon gjennom fysisk teater, visuell dramaturgi og performance er blant scenekunstutrykkene du får kunnskap om.


FOLKEHØGSKOLER

ELEKTRONISK MUSIKK For deg som elsker å lage elektronisk musikk i alle sjangre bør Beats Electro på Rødde folkehøgskole være midt i blinken. Hvis du digger å lage musikk på laptop, skrive låter, sample lyder, eksperimentere, produsere og har et ønske om å lære mer uansett hvilket nivå du befinner deg på, vil Beats Electro gi deg muligheten. URBAN DANS OG SIRKUS Liker du urbane dansestiler  og vil utvikle ditt dansetalent, bør du vurdere Hiphop-linja på Follo folkehøgskole. Søker du balanse i kroppen og balanse i livet bør du ta en titt på linja Balanse, Yoga & Pilates på Hallingdal folkehøgskole. Bor det en sirkusartist i deg eller du har lyst til å lære mer om sirkus kan linja Sirkus og Nysirkus ved Fjordane folkehøgskole kanskje være noe for deg. ILDSJEL OG SOLIDARITET Kanskje er du typen som ønsker å bidra som ildsjel  og lære mer om frivillig arbeid i inn- og utland i en verden som i stadig større grad trenger ildsjeler som er villig til å stå på for andre? Da bør du sjekke ut ildsjel-linja ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker. Er du opptatt av solidaritet, fordeling av ressurser, sosial ulikhet og kampen for urfolks rettigheter bør du kikke på noen av linjene ved Sund folkehøgskole. HARDHAUS Har du et mål eller et ønske om å bli en skikkelig hardhaus, finnes også en slik linje. På Idrettsskolen Numedal folkehøgskole vil du bli fysisk og psykisk robust, få en sterk viljestyrke og utvikle god læringsevne med variert, morsom og utfordrende trening, råe opplevelser og et unikt samhold. Målet er at du skal lykkes. HAV AV MULIGHETER Er du toppidrettsutøver på isen har Solborg folkehøgskole en Ice-line for deg som vil utvikle ditt talent innen ishockey, curling, kunstløp eller hurtigløp på skøyter. Der du får mulighet til å utvikle deg sammen med dyktige trenere og andre toppidrettsutøvere. For deg som vil lære alt om mestring og seiling har Fosen folkehøgskole en linje for både båtbygging og seiling. Eller om du har sportsfiske som lidenskap, hobby eller en interesse bør du sjekke ut sportsfiske-linjen ved Sund folkehøgskole. Det er bare noen linjer i et hav av muligheter som finnes på folkehøgskolene.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Folkehøgskolene tilbyr et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. • Ca. 7 000 elever på de 78 norske folkehøgskolene. • Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige. • Over 600 ulike fag. De fleste har ulike tilbud, enkelte har spesialisert seg i én fagretning. • 11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole. • Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt. • Folkehøgskole gir 2 konkurransespoeng i ordinær kvote til høyere utdanning. • Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser. • Pris mellom 72 000 og 140 000 avhengig av linjevalg og turer • Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler. Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

41


Fra null til hundre

på folkehøgskole

FOLKEHØGSKOLENE

Folkehøgskolen ble redningen for Samuel Massie (22). Skoletaperen og dyslektikeren gikk fra null til hundre da han først fikk fyr på bålet. Den unge bergenseren ble kjent for folk flest da han sammen med en av sine lærere fra folkehøgskolen, Jarle Andøy, overlevde Berserkekspedisjonen til Sydpolen. De mistet tre kamerater. Da var Samuel 18 år gammel. - Folkehøgskolen burde være på blå resept for alle landets skoletapere, mener erobreren, forfatteren, inspiratoren, foredragsholderen og forbildet som en gang følte seg som et null. Samuel er etterspurt som aldri før. På 365 dager har han holdt 300 foredrag for å motivere andre med sin historie: Man trenger ikke å stryke i livet selv om man stryker på skolen. DROPPET UT Han har også gitt ut boka, «Hold fast!», på Spartacus Forlag, gutten som i niende klasse fikk påvist dysleksi og konsentrasjons42

Foto: Kjetil Østlie

vansker. Nå har taperen blitt en vinner - og rikskjendis. Den rollen vil han først og fremst bruke til å inspirere andre og andres liv. Han har stått på barrikadene og taler alltid folkehøgskolenes sak som en av folkehøgskolens mest populære ambassadører. For det var folkehøgskolen som ga Samuels liv mening og ny kurs. - Jeg ville definitiv ikke ha vært der jeg er i dag uten folkehøgskolen og det vendepunktet jeg opplevde der, forteller Samuel. MAMMA TOK GREP Da Samuel droppet ut av skolen etter første år på videregående, kunne det fort å ha gått galt. Han var i drift. Han drev gatelangs uten mål og mening og sin mor til fortvilelse. - I mitt navn skrev hun en søknad om plass ved Folkehøgskolen 69 grader Nord i Malangen i Troms. Jeg visste ingenting om søknaden og enda mindre om min påståtte lidenskap for friluftsliv og seiling, ler Samuel. Han fikk plass, men tok den motvillig. Han forstod ikke poenget med å dra langt nord for å overnatte og tenne


FOLKEHØGSKOLER

bål i skogen. Paradoksalt nok var det nettopp bålet som tente livsgnisten i 16-åringen. FIKK FYR PÅ DRITTBÅLET På tur med klassen skulle elevene spre seg, finne hver sin leirplass og sette opp leirbål. Våt og iskald i dongeri og hettegenser fikk han det ikke til og visste heller ikke hvordan. Men der og da ble en gnist tent. Han skulle få fyr på det drittbålet om det så var det siste han gjorde. Resten av skoleåret ble en lang opptur med toppturer, seiling og utfordringer som trigget Samuel. - Året på folkehøgskolen er mitt livs mest meningsfylte. Med interessene kom motivasjonen og selvtilliten, kreativiteten og ansvar for egen læring. Nysgjerrigheten var tilbake. Livet var gøy igjen. Tanken på fremtiden ble oppløftende og ikke nedbrytende. STRÅLENDE ALTERNATIV - Folkehøgskolen er et strålende alternativ for de som trenger en pustepause fra enhetsskolen og det teoritunge kunnskapsløpet. Man søker og tilnærmer seg kunnskap og læring på en helt annen måte. Man får dyrke nysgjerrigheten. Det er den som tar deg videre i livet, mener Samuel Massi.

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE – Folkehøgskolene gir læringsglede. (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014) – Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse. (Undersøkelse fra NTNU 2010) – Folkehøgskolene gir samfunnsforståelse og økt demokratisk deltakelse. (Folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre, undersøkelse fra NTNU 2010) – Folkehøgskolene gir faglig utvikling: Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner. – Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøyskoler, universiteter, høgskoler og annet høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet. Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2015.

Foto: Øyvind Krabberød

– Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen. Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

43


FOTO GAUTE B. IVERSEN

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Bygg- og anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? Er du selv-

stendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

45


Bygger

kompetanse

VEIDEKKE

Veidekke satser bevisst på ungdom. Gjennom tett oppfølging og kursing vil du få muligheten til å bygge karriere i en bransje som er viktig for utviklingen av landet. Vi tok en prat med lærling Stian Oldren (18), som mener han har verdens beste jobb i Veidekke.

46

VAR DET ET KREVENDE STUDIE? – Det var mest moro faktisk. Det er selvfølgelig en del å lære og en del utfordringer, men da må man jo bare løse utfordringene, stå på og finne ut av det. HVORFOR VEIDEKKE?

Stian Oldren startet på bygg- og anleggsteknikk på Kalnes videregående skole i Sarpsborg før han ble lærling i asfaltfaget i Veidekke.

– Jeg ringte faktisk Veidekke selv, da det var tid for utplassering på skolen. Veidekke er jo et stort firma, så der er mulighetene mange. Jeg var først utplassert en periode på tre uker via skolen, og så en ny periode etter det. Jeg ble tatt godt imot i Veidekke, og de var veldig flinke til å lære bort og dele kunnskap. Både kollegaene og sjefene var veldig kule typer som tok godt vare på oss og på hverandre.

HVORFOR ASFALTFAGET?

EN VANLIG DAG PÅ JOBBEN?

– Det var på mange måter noe som utviklet seg for meg. I løpet av førsteåret på bygg- og anleggsteknikk fikk vi prøve ut en uke på de linjene vi kunne gå videre på året etter. Etter å ha prøvd anleggsfaget en uke, fant jeg ut at det var dette som passet meg best. Og jeg var så heldig å komme inn der året etter.

– Jeg er lærling, så det er forskjellig fra dag til dag. Jeg får prøve forskjellige arbeidsoppgaver og maskiner, både vals, utleggermaskin, egentlig det meste. Det har også blitt oppdrag på nattestid og på større veier.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

HVILKE EGENSKAPER TRENGER JEG? – Du må være arbeidsvillig, det kan jo som nevnt bli arbeid på forskjellige tider, også natt. Du må like å ta i et tak. Å være engasjert og samarbeidsvillig er også veldig viktig. Vi er jo et lag på seks-syv personer, og hvis vi ikke samarbeider går det ikke fremover. HVORDAN ER UTVIKLINGSMULIGHETENE? – Jeg tar nok sikte på å bli i Veidekke når læretiden er over. Siden Veidekke er et stort firma, er også mulighetene mange. Hvis jeg for eksempel om ti år finner ut at asfalt ikke er moro lenger, så finnes det mange muligheter til å jobbe videre i Veidekke på andre områder.

- Både kollegaene og sjefene var veldig kule typer som tok godt vare på oss og på hverandre lærling Stian Oldren

VEIDEKKE er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere, og har over 7 000 medarbeidere i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet bygger bl.a. boliger, skoler, kjøpesentre, kulturhus, broer, veier og jernbanelinjer. Veidekke bygger også kompetanse, og er alltid på utkikk etter nye, dyktige medarbeidere. Som en av landets største lærlingbedrifter har Veidekke over 200 lærlinger fordelt på elleve fagområder og tre land. Samtidig får over 100 traineer utfordrende arbeidsoppgaver og tidlig ansvar. Veidekkes interne utdanningsprogram skjer gjennom Veidekkeskolen. Veidekke – lokalt nærvær, skandinavisk styrke.

VISSTE DU AT? I Veidekke har du gode karrieremuligheter! – Veidekke har kontorer nesten over hele landet, så om du flytter på deg, behøver ikke det å sette en stopper for karrieren din. – Veidekke har totalt elleve fagområder, med utallige ulike arbeidsoppgaver. – Er du aktiv, interessert og tydelig på hvor du vil, blir det lagt til rette for deg slik at du får riktig kompetanse for å nå målene dine.

Nett: veidekke.no Twitter: twitter.com/veidekke_asa YouTube: youtube.com/veidekkeasa Facebook: Facebook.com/Veidekke.no

47


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer.

48

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGFbedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

49


“ Creativity is

the greatest expression of liberty. Bryant H. McGill

50


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen. Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout. Du som velger Medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

51


Fantastisk miljø

HAIR & THERE

– Her kan du være deg selv 100 prosent og du får den oppfølgingen du trenger. I følge barbiedukkene til Katrine Helland skulle hun aldri blitt frisør. Men nå reiser den daglige lederen rundt i inn- og utland og kurser andre. Mye av æren gir hun til Hair and There; god oppfølging og et fantastisk miljø! – Her kan du være deg selv 100 prosent og du får den oppfølgingen du trenger, sier Katrine Helland, daglig leder i Hair and There i Stavanger sentrum. GIR TILLIT OG UTFORDRINGER I tillegg til sin faste kundegruppe, drar hun minst to ganger i året rundt i inn- og utland og kurser andre frisører, i tillegg til å gi ut bøker. – Jeg er så heldig å være plukket ut av Hair and There til å være med på det internasjonale teamet, Hair Construction. Vi lager frisyrebøker som blir solgt til frisører rundt i verden. I Norge 52

blir jeg leid inn til å holde kurs for andre frisører, noe som er veldig spennende, forteller den energiske dama fra Sand i Ryfylke. Veien frem til dit hun er i karrieren sin forklarer Katrine som en god blanding av egeninteresse og en arbeidsgiver som tror på sine ansatte. Som frisør i Hair and There får du tatt alle kurser du vil, men du må også brenne for faget og vise egeninteresse. – Du må være villig. I frisøryrket er det mye som skjer på kveldstid, blant annet kurs. Kursene er dekka, men du får ikke betalt, så du gjør det av egen interesse. Betaling får du i form av at du får bedre kompetanse og dermed flere kunder. Mange av kundene mine har jeg hatt i 10-15 år. De er nærmest som venninner, så da snakker vi om mye mer enn vær og vind, smiler hun. MANGE VEIER TIL MÅL Vil du bli frisør er det mange veier å gå. Felles er at du må ha fire år med utdanning og et fagbrev i lomma. Katrine gikk på tegning form og farge-linja på Goddalen vgs. første år, deretter ett år på frisørlinja, før


KREATIVT

hun gikk to år i lære hos Hair and There. Du kan også velge å gå privatskole et halvt år, men da blir læretida på tre og et halvt år. Har du et studieår i et annet fag fra før, kan du skrive av ett år. På spørsmål om hvem som passer som frisør, svarer Katrine at du må være kreativ, like folk og være serviceinnstilt. Likevel understreker hun at kreativitet kan læres.

HAIR & THERE er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kompaniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 20 salonger. Kjeden har enerett på det internasjonal kjente kurskonseptet Hair Construction. Hair Construction ble i 2010 kåret til Årets frisørkonsern. Vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

– Du blir dyktig av å være interessert. Det er ikke krise om du ikke er kreativ fra før. Etter hvert som du jobber og blir mer selvsikker, tør du å utfordre deg selv og dermed blir du mer og mer kreativ. LITEN FAMILIE Katrine var utplassert i et annet firma, der hun mistrivdes og slutta. Etter tips fra en kamerat søkte hun lærlingplass hos Hair and There. Her følte hun seg hjemme med èn gang. – Her får du virkelig være den du er. Vi er relativt få ansatte, så du blir godt kjent med hver enkelt. I tillegg har du nærkontakt med de nærmeste sjefene og du får de kursene du trenger, forteller Katrine. – Jeg tror nok de ikke blir kvitt meg her. Jeg har avtalt med kundene mine at når jeg kommer med rullator, skal de fortsette å være faste kunder, for da får jeg ikke noen nye, skøyer hun.

Kontaktinfo: Hovedkontor: Jakob Askelands vei 19, 4314 Sandnes Telefon: (+47) 51 57 81 25 E-post: hilde.jelsa@hair-and-there.no Nett: www.hair-and-there.no

53


Har du et

skapende talent?

VECORA

Vecora er et kommunikasjonsbyrå og totalleverandør innen markedsføring. Vi skaper et helhetlig univers i skjæringspunktet mellom digitale kanaler og tradisjonell reklame. Sentralt i Sandnes finner du Vecora, et akkurat passe stort og spennende kommunikasjonsbyrå, med kunder fra hele Norge. Vår brede erfaringsbakgrunn gjør at Vecora kan ta prosjekt fra planleggingsfase til ferdig resultat, og gi kunden tryggheten i bare å ha én aktør å forholde seg til med alle sine behov. Vecora lager internettløsninger, digitale og trykte annonser, stands til messer, kataloger, kundeaviser og magasiner. Ja, stort sett alt som kunden trenger for å kommunisere med sitt marked og sine kunder. Vi driver med film og foto, håndterer pressemeldinger, mediekontakt og sosiale medier, og sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. 54

GODE BYRÅER BESTÅR AV GODE FOLK Gode løsninger skapes av gode folk. Våre medarbeidere har tilsammen et bredt spekter av erfaring. Hos oss har du folk med bakgrunn både fra programmering og teknisk utvikling, salg, markedsføring og design i både inn og utland, drift av forlag, journalistisk og redaksjonelt arbeid, og politisk og organisatorisk arbeid — deriblant som folkevalgt og rådgiverposisjoner på landskontor, rådhus og Stortinget.


KREATIVT

VECORA er et markedsførings- og kommunikasjonsbyrå som holder til sentralt i Sandnes.

KUNDEN I SENTRUM Hos Vecora har vi en jordnær tilnærming. Det er kunden som er i sentrum og resultatene som teller. Enten du bare skal ha nye nettsider eller helt ny og komplett firmaprofil, har vi riktig hode og riktig utstyr til å ta tak i oppgaven.

Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Vi sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

INTERNSHIP OG UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er faglig dyktig, har et kreativt hode, litt lopper i blodet, men likevel kan få et prosjekt i havn til riktig tid og riktig budsjett i tråd med kundens ønsker, vil du finne deg bra til rette i Vecora. Ta kontakt med administrasjonsleder Astrid Bolme på e-post: a.bolme@vecora.no om internship eller utplassering.

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: post@vecora.no Nett: www.vecora.no Facebook: www.facebook.com/vecora.no

55


“ Electricity

is really just organized lightning. George Carlin

56


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du

kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom blå og brun ledning.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

57


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranett-bransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team av Eltel-medarbeidere. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg.

– Siden den gang har det gått slag i slag. Jeg ble først forfremmet til prosjektleder og så avdelingsleder, før jeg nå nylig tiltrådde som Production Manager for FFTH-planlegging i Hordaland.

Våre ca. 9 600 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet.

– Så fra å være prosjektleder selv, har jeg nå oppfølgings- og støtteansvar for andre prosjektledere. Eltel har en unik filosofi for nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må prestere umiddelbart, og på denne måten får man en bratt erfarings- og læringskurve. Eltel gir virkelig muligheter til den som vil, forteller Richard stolt.

Her får du møte to av dem.

TRO PÅ FREMTIDEN

GODE KARRIEREMULIGHETER

– Eltel har et kjempebra marked å utvikle seg i, forteller Richard videre.

Richard Sherrock er 31 år og kommer fra Ålgård. Han kan fortelle at det er gode karrieremuligheter i Eltel for den som vil og står på. 58

– Ja, det er vel min egen historie et godt eksempel på. Jeg har en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, og ble først ansatt som planlegger i desember 2010, forteller Richard.

– Det er mye som skjer, ikke bare i Norge, men også i Europa når det gjelder utvikling og levering av fiber-


ELEKTROFAG

teknologi og fibertjenester til sluttkunder. Jeg gleder meg til å følge denne spennende utviklingen, og ser frem til mange gode år i Eltel, forteller Richard. ANBEFALER ELTEL SOM LÆREPLASS De gode fremtidsutsiktene deler også Tora Kristine Holen, 18 år fra Strømmen. Den relativt ferske lærlingen startet hos Eltel sommeren 2016. – Jeg tror det er en god fremtid her. Samfunnet moderniseres hele tiden og flere tjenester og produkter blir digitalisert. Så å være lærling hos Eltel, og forhåpentligvis kanskje få fast jobb her også, tror jeg er et klokt valg, forteller Tora Kristine. – Akkurat nå er jeg med på et fiberprosjekt på Holmen for Canal Digital, slik at boligene får TV og Internett. Som lærling får du delta i den daglige driften som alle andre. Slik kommer du raskt inn i ting og lærer det viktigste allerede fra starten av, forteller Tora Kristine. – Eltel er en glimmrende læreplass for alle som er interessert i elektronikk og telekommunikasjon. Det er gjerne en fordel å også være litt utadvent. Vi driver tross alt med kundekommunikasjon og leverer tjenester til sluttbruker hjemme hos dem. – Det er gode muligheter for å gjøre mye forskjellig i Eltel. Det er et stort konsern med mange ulike avdelinger og forskjellige tjenester. Dersom du vil ha en spennede arbeidshverdag med mange gode kollegaer, kan jeg helt klart anbefale Eltel, avslutter Tora Kristine.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 9 600 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,255 milliarder euro i 2015. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Telekom Fastnett, Mobil Telekommunikasjon, Jernbane & Vei, EL Transmisjon og EL Distribusjon.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.com/no/norsk

59


Fart og spenning i Mørenett MØRENETT

Som utforsyklist er Robin Ryste Skjeret glad i action. Kanskje er det difor han har valt eit yrke som energimontør? Energimontørar jobbar med montering, drift og vedlikehald av straumnettet. Robin starta som lærling i Mørenett hausten 2015. Då hadde han gått vg1 elektrofag og vg2 elenergi på Ørsta vidaregåande skule. – Eg hadde hatt utplassering i Mørenett og visste det var godt arbeidsmiljø. Energimontøryrket såg spennande ut, og eg hadde høyrt det var varierte oppgåver og arbeidsdagar. Det stemmer. Det er kjekke dagar! seier Robin. RETTA FEIL ETTER STORMEN Då Robin hadde første arbeidsdag i Mørenett fekk han utdelt klede og utstyr, før han vart sendt ut på arbeid saman med erfarne energimontørar. – Den første tida arbeidde eg med drift og vedli60

kehald av gatelys, og det er vel ganske typisk at lærlingane startar der. Eg har også vore innom driftsavdelinga, med ulike førefallande oppdrag der, og linjeavdelinga, fortel Robin og utdjupar at arbeidet som energimontør er variert. Energimontørar kan arbeide med både høgspent- og lågspent, kabel, linje, veglys, grøftearbeid, feilsøking, nyanlegg og vedlikehald.


ELEKTROFAG

Han hugsar spesielt godt arbeidet som måtte gjerast etter stormen Tor som herja Sunnmøre nyttårshelga. – Eg var med på feilretting i Dalsfjorden. Vi veit jo ikkje på førehand kvar feilen er, så vi køyrer langs linja og leitar. Ofte er det tre som har blåst over ende, eller vi ser feilen ved at det gnistrar oppe i fjellsida. Er det tre som må fjernast nyttar vi sag eller sprengstoff, fortel Robin.

MØRENETT AS har ansvaret for overføring av all elektrisk energi i 12 kommunar på Sunnmøre. Hovudkontoret ligg i Ørsta, med avdelingar i Ålesund, Herøy, Vanylven og Norddal. Det er 224 medarbeidarar i selskapet, 10 av dei er lærlingar innan energimontørfaget. Kraftnettet Mørenett skal vedlikehalde 6 776 km linjer og kablar (frå 11 til 132 kV), 2573 nettstasjonar og 28 transformatorstasjonar. Mørenett har om lag 62 000 kundar. Lærling i Mørenett

LÆRLINGAR OVER HEILE SUNNMØRE Det er stort fagmiljø i Mørenett. Det jobbar 41 energimontørar, 42 overmontørar og 5 telemontørar i selskapet. 10 av dei er lærlingar, fordelt på avdelingane i Ørsta, Ålesund, Herøy, Norddal og Vanylven. Det blir stilt strenge krav til både utdanning og tryggleik, samstundes som det er viktig å vere kreativ og kunne improvisere. Evna til å omstille seg, både til ny teknologi og nye oppgåver, er også kjenneteikn ved energimontørane i Mørenett.

– Energimontørar kan arbeide med både høgspent- og lågspent, kabel, linje, veglys, grøftearbeid, feilsøking, nyanlegg og vedlikehald., seier Robin Ryste Skjeret

Mørenett har lang erfaring i å ta i mot lærlingar, og har lærlingar ved alle avdelingane. Læretida består av både praktisk arbeid og skulegang. Som lærling i Mørenett får du opplæring av høg standard og mange utfordringar i læretida. Når læretida er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskapar innanfor faget ditt. Du får løn i læretida. Vi samlar krafta på Møre

Kontaktinfo: Mørenett AS, Langemyra 6, 6150 Ørsta Telefon: 70 05 01 00 E-post: post@morenett.no Nett: www.morenett.no

61


Store på

elektro og IKT

TUSSA

I Tussa kan du arbeide med framtidsretta teknologi innan fornybar energi, elektro, fiberutbygging eller IT. Tussa er ei av dei største lærlingbedriftene i fylket på elektro, og tek også inn lærlingar i IKT-servicefag. Tussa har i dag over 200 tilsette som jobbar med ei mengd ulike oppgåver. Tussa driv 21 vasskraftverk, er straumleverandør, satsar stort på fiberutbygging og IT-teknologi, og har ei av dei største installasjonsverksemdene på Sunnmøre. I tillegg kjem stillingar innan økonomi, administrasjon, marknadsføring og sal. Mangfaldet i Tussa er stort. 21 LÆRLINGAR I ELEKTROFAG Magnus Myrene Stokke har gått automasjon på Ørsta vidaregåande skule, og er ein av til saman 21 lærlingar i Tussa Installasjon. Han fortel om arbeidsdagar med stor variasjon i oppgåvene, og at han har delteke i mange ulike prosjekt. 62

- Eg har arbeidd både i private bustader og med større prosjekt som hotell og badeland. Eg trivst godt. Det er godt arbeidsmiljø og flinke og kompetente kollegaer, seier han. SPENNANDE IT-SATSING Tussa tek også inn lærling i IKT-servicefag. Utbygginga av fiber til heimane på søre Sunnmøre går for fullt, og Tussa sine IT-produkt er også i vekst. I 2015 opna Tussa nytt datasenter i Ørsta, og frå her leverer selskapet IT-tenester til bedrifter i heile Noreg. Kornelius Garshol frå Ulstein har vore lærling i Tussa sidan hausten 2014. Han har valt eit utdanningsløp innan service og samferdsel, der han får både fagbrev og generell studiekompetanse etter fire år. Kornelius jobbar på Tussa sitt løysingssenter. Her sit medarbeidarar med spesialkompetanse innan drift og support av IKT-utstyr, og Kornelius har heilt sidan starten hatt dei same oppgåvene som dei andre medarbeidarane. - Det er godt arbeidsmiljø og vi har det veldig kjekt på jobb, fortel Kornelius.


ELEKTROFAG

MOGLEGHEIT FOR FAST JOBB Høg aktivitet og mange nye prosjekt gjer at lærlingar er noko Tussa vil satse på også i åra framover. Læretida er ein viktig del av utdanningsløpet innanfor både IKT-fag og elektrofag, og det ønskjer Tussa å støtte. Med lærlingane følgjer også oppdatering i læreplanar og utvikling i faget, og det er ein god rekrutteringsmetode for å finne nye, dyktige medarbeidarar. Mange av dei som utmerkjer seg positivt i læretida har fått tilbod om fast jobb i Tussa. I Tussa jobbar det montørar, konsulentar, basar og prosjektleiarar som starta som lærlingar.

TUSSA er eit leiande energi- og kommunikasjonskonsern med hovudkontor i Ørsta kommune og avdelingar i Ulstein, Herøy og Ålesund. 200 medarbeidarar jobbar i konsernet med oppgåver innanfor kraftutbygging, kraftsal, IKT, installasjon og energirådgjeving. Lærling i Tussa Tussa tek inn lærlingar i elektrikarfag og IKT-servicefag. Vi tek inn lærlingar ved avdelingane våre i Ørsta, Ulstein og Ålesund. Vi har lang erfaring med å ta i mot lærlingar, og lærlingane våre vert raskt integrert i arbeidsmiljøet. Du får opplæring av høg standard og mange utfordringar i læretida. Når læretida er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskapar innanfor faget ditt. Du får løn i læretida. Kontakt oss for meir informasjon! Tussa – med kraft til å skape framtidsretta og miljøvennlege løysingar

Kontaktinfo: Tussa Langemyra 6, 6150 Ørsta Telefon: 70 04 62 00 E-post: firmapost@tussa.no Nett: www.tussa.no Facebook: facebook.com/tussa

63


Innovativt

og internasjonalt

STATKRAFT

Vil du jobbe med fornybar energi? Statkraft er størst i Europa innan fornybar energi, og tilbyr utfordrande arbeidsoppgåver i et innovativt og internasjonalt miljø med høy etisk standard. Vi tok ein prat med Bjørn Hesjevoll Winge (28) om korleis det er å jobbe i Statkraft. KVA GÅR JOBBEN UT PÅ? – Eg jobbar som produksjonsplanleggar og har ansvar for energidisponering for heile regionen, samt å «holde tråden» i den daglege manøvreringa av magasin for å utnytte ressursane på ein best mogleg og effektiv måte, i tillegg å ivareta miljøaspektet på ein best mogleg måte. I nært samarbeid med andre funksjonar i eigen avdeling (inkluderer bl.a. revisjonsplanlegging, produksjonsplanlegging, døgnkontinuerleg drift av anlegga), kraftsentralmiljøet, kraftverksgrupper og teknisk avdeling. 64

KVIFOR STATKRAFT? – Statkraft er ein stor og veksande organisasjon som byr på gode utviklingsmoglegheiter i ein stadig veksande marknad. For min del set eg pris på at Statkraft tilbyr attraktivt arbeid ute i distrikta, det er ikkje veldig mange andre bedrifter i denne klassen. Samtidig er det nok av mog-


ELEKTROFAG

legheiter for dei som kan tenke seg å komme ut i verda og oppleve noko nytt, enten midlertidig eller på lengre sikt. Dette er vel noko av grunnen til at eg valde å komme tilbake til Statkraft også etter utdanninga var ferdig. KVA UTDANNING TRENG EG? – Statkraft er ei bedrift som har bruk for det aller meste, her er arbeid for elektrikarar, mekanikarar, økonomar, ingeniørar og folk som har bakgrunn frå dei aller fleste slags utdanningar. For min eigen del starta eg som lærling innanfor elektro/mekanisk, og har komme eit godt stykke på vegen med det. Her er moglegheiter for alle.

VISSTE DU AT STATKRAFT ER HOVEDSPONSOR TIL NORGES SKISKYTTERFORBUND? Tiril Eckhoff er student og landslagsutøver. – Eg er stolt av å bera Statkraft på armen. Det er eit berekraftig og miljøvennleg selskap, noko eg står for. Statkraft har òg vannkraftverk og andre kraftverk i kriker og kroker av Noreg. Så når eg går med Statkraft på armen og Noreg på lua, synes eg vi passar bra saman. – Eg studerer sivilingeniør i produktutvikling og produksjon på NTNU. Studier er ei fin avkobling ved sida av toppidrett. For unge som satsar på idretten sin, vil eg anbefale å studere ved sida av, da har dei noko å falle tilbake på om ikkje satsinga går så bra, samt at toppidretten ikkje blir altoppslukande.

STATKRAFT er Europas største produsent av fornybar energi. Vi produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme fra 356 kraftverk med en samlet installert effekt på 18 471 MW, og 31 fjernvarmeverk med en installert effekt på 794 MW. Vi er tilstede i 14 land og er en global markedsaktør innen energihandel. Statkraft utvikler også flere nye vannkraftverk og vindparker i Europa, Asia, Sør-Amerika, MellomAmerika og Afrika. Vi har kontorer og kraftverk i hele Norge, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord, og er tilstede i mer enn 20 land rundt om i verden. Våre 4 200 ansatte er både lærlinger, fagarbeidere, ingeniører, økonomer, samfunnsvitere, matematikere og geologer. Det betyr at hvis du har lyst til å arbeide med fornybar energi, så er det jobb for deg nesten uansett hvor du vil jobbe eller hva du vil jobbe med. Statkraft har lærlingplasser over hele landet, et sommerprosjekt for studenter og tilbyr et av Norges mest populære traineeprogrammer når du er ferdig med å studere. Les mer på www.statkraft.com/ career/Job-vacancies/

Nett: www.statkraft.com Ledige stillinger: www.statkraft. com/career/Job-vacancies/ Facebook: www.facebook.com/ statkraft Linkedin: no.linkedin.com/ company/statkraft

65


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp.

66

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner – internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker. Du bør være

flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

67


Fikk nye muligheter

i Aukra kommune

AUKRA KOMMUNE

Kjersti Skarshaug Todal (26) gikk egentlig på kokk- og servitørfag på Kristiansund videregående skole, men fant ut at pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune lå hennes hjerte nærmest. Nå jobber hun som pleieassistent og har snart fagbrev som helsefagarbeider i boks.

MED NETTSTUDIER TIL FAGBREV

Pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune består av hjemmetjenesten, sykehjemmet Aukraheimen med tre avdelinger og storkjøkken, Bergtun bufellesskap for funksjonshemmede og Avlastingsbustaden for barn.

– Jeg hadde lyst å jobbe innenfor helse- og omsorgssektoren og tenkte det var en god idé med nettstudier og relevant arbeid ved siden av, og på den måten kvalifisere meg til fagprøve, forklarer Kjersti.

Blant de vel 135 ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune, finner vi også 26 år gamle Kjersti Skarshaug Todal.

– Det er krevende å studere ved siden av jobb, særling når det er nettstudier. Du møter jo ikke opp noe sted og må ha selvdisiplin. Jeg får veldig god støtte av avdelingslederen min som er veldig hjelpsom, og som også har hjulpet meg på fritiden, forteller Kjersti.

– Jeg har nå jobbet som pleieassistent på Aukraheimen i fem år, først som helgevikar og etterhvert tilkallingsvikar, forteller Kjersti. 68

– Jeg holder nå på med nettstudier på NKS som helsefagarbeider og er snart ferdig, med oppmelding til eksamen til høsten. – Jeg er veldig glad i å lage mat og gikk opprinnelig på Kristiansund videregående skole og var lærling innen kokk- og servitørfaget. Men selv om man er glad i å lage mat, er det likevel annerledes å ha det som yrke, og etterhvert fant jeg ut at dette var feil for meg, forklarer Kjersti.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

ER DER FOR BEBOERENE – Jeg hadde et åpent sinn og var klar til å prøve noe nytt, da jeg søkte jobb på Aukraheimen. Jeg er en omsorgsperson og glad i å jobbe med mennesker, så pleie- og omsorgstjenesten i Aukra kommune fant jeg fort ut lå mitt hjerte nærmere enn kokk- og servitørfaget, forteller Kjersti. – Som pleieassisten hjelper jeg våre beboere på Aukraheimen med de daglige rutinene. Det kan være alt fra å hjelpe personer å stå opp om morgenen, assistere dem under morgenstellet, forberede frokost, lunsj og middag og eventuelt hjelpe dem som behøver hjelp til å spise, være med på aktiviteter og hjelpe til å få den daglige driften og vakten til å gå rundt, forteller Kjersti. – Det finnes forskjellige videreutdanninger og spesialiseringer for helsefagarbeidere, for eksempel innen aldring og demens eller psykiatri. Man kan også gå sykepleierstudiet etterpå. For min egen del håper jeg på fast stilling i Aukra kommune, og at jeg får tatt en spesialisering innen aldring og demens. – Jeg trives veldig godt på Aukraheimen. Det er både gode arbeidskollegaer og koselige beboere. Det er dem vi er der for, avslutter Kjersti.

AUKRA KOMMUNE er en øy- og fastlandskommune på kysten av Romsdal. Kommunen har rundt 3 500 innbyggere og er en vekstkommune. Med ilandføringen av gass fra Ormen Lange-feltet og som gassknutepunkt for Norskehavet, er kommunen sikret et unikt utgangspunkt for et allsidig nærings- og kulturliv og godt utbygde tjenester. Kommunen sin plassering innbyr til friluftsaktivitetar både til sjø og til land. Avstanden til kultur-, fotball- og industribyen Molde er kort. Kommunen har 318 årsverk fordelt på omtrent 445 ansatte. Kommunen har gode utviklingsmuligheter og står overfor mange interessante prosjekt og utfordringer fremover.

Kontaktinfo: Aukra kommune Aukraringen 25, 6480 Aukra Telefon: 71 17 15 00 E-post: post@aukra.kommune.no Nett: www.aukra.kommune.no

69


Mange muligheter som farmasøyt APOTEKFORENINGEN

Khanh Huynh fikk sin første lederjobb i apotek som 23-åring. I dag, fire år etter, har han personalansvar for ti ansatte og er øverste sjef på Apotek 1 Nittedal. – Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville studere farmasi, men at jeg skulle bli leder i så ung alder, var nok mer tilfeldig, sier Huynh. JOBBMULIGHETER OVERALT Det var interessen for realfag som ble utslagsgivende for studievalget til Huynh. Han vurderte også medisinstudiet, men konkluderte med at farmasistudiet var det som ville gi han flest muligheter. – Du kan gjøre så mye når du har studert farmasi. Du kan jobbe i apotek, på sykehus, i industrien og i det offentlige. Og så kan du få jobb i hele landet, ikke bare i storbyene. Det er veldig positivt, sier Huynh. 70

Alle foto: Nicolai Karlsen, Kubrix

TRIVES SOM UNG LEDER Etter studiene flyttet han rett til Dombås for å bli bestyrer på et lite lokalapotek. Han innrømmer at det var utfordrende å gå rett fra studiene til å bli sjef for folk som har jobbet på apotek i årevis. Men med litt ydmykhet tok det ikke lang tid før han følte at han behersket rollen. – Du må være ydmyk i en slik situasjon. Du kan ikke bare buse inn og tro du er en verdensmester. Er du litt ydmyk, går det som regel bra. Jeg skal innrømme at det til tider har vært utfordrende, men samtidig gir det en enorm mestringsfølelse når det går bra, sier Huynh. – VIKTIG Å VÆRE SOSIAL Om studietiden har han bare positive ting å si. Både faglig og sosialt trivdes Huynh veldig godt. – Størrelsen på kullene er perfekte. Det er lett å komme i kontakt med folk og du tilbringer mye tid med medstudenter. Jeg hadde fem kjempefine år på Farmasøytisk institutt, sier Huynh.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Helt til slutt har han et lite råd til alle som vurderer å studere farmasi. – Vær sosial og engasjer deg under studietiden. Det får du mye igjen for senere i livet. VISSTE DU AT: • Norge har to ulike farmasiutdanninger • Du kan bli provisorfarmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitet i Oslo, Bergen og Tromsø. Du kan også ta påbygging til mastergrad ved NTNU i Trondheim. • Studer reseptarfarmasøyt tre år, ved høgskolen i Oslo, Namsos eller Universitet i Tromsø. • Gjennom farmasistudiet blir du ekspert på legemidler. Du vil blant annet lære hvordan legemidler lages, hvilken effekt legemidlene har på kroppen og hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom. • En del av studiet er praktisk rettet, og du lærer å fremstille salver, miksturer og tabletter. I tillegg får du trent deg i kommunikasjon og formidling. Dette er ferdigheter som kommer til nytte når du senere skal jobbe som farmasøyt, og gi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

APOTEKFORENINGEN er bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge og deres eiere. I Norge skilles det mellom primærapotek, filialapotek og sykehusapotek. For å få apotekkonsesjon må eier ha en driftsansvarlig provisorfarmasøyt. Driftsansvarlig kalles apoteker. Legemiddelbrukeren bestemmer selv hvilket apotek man ønsker å kjøpe legemidler fra. Det er god tilgjengelighet på apotek i Norge og ved utgangen av 2015 var det 834 apotek over hele landet. Dette tilsvarer ett apotek per 6 240 innbyggere. 93 prosent av oss bor i en kommune med minst ett apotek og daglig kommer det 160 000 kunder innom apotek. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere, og begge disse gruppene er autorisert helsepersonell.  Det jobber omtrent 3 700 farmasøyter i norske apotek.

Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

71


“ Some of us grew up playing with tractors, the lucky ones still do. Ukjent

72


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

73


Høy

trivselsfaktor

HAVFISK

Maskinlærling Vegard Reinholdtsen (19) og lærling i fiske og fangst Dennis Fjelltun (18) stortrives med å jobbe i Havfisk – en arbeidsgiver som setter trivsel høyt opp på listen om bord i skipene sine. Til daglig finner du Vegard på skipet Havtind hvor han er maskinlærling. Han kan fortelle at Havfisk var et naturlig valg for han, da han skulle søke plass som maskinlærling. – Jeg trives med maskineri og hadde lyst å komme meg på en tråler, så da jeg fikk tilbud hos Havfisk, sa jeg ja, med en gang. MED HAVET I BLODET Dennis Fjelltun kommer fra Godøya utenfor Ålesund. Å bli lærling i fiske og fangst, mener han nærmest lå i blodet. – Jeg har både far og besteforeldre, onkler og søskenbarn som har jobbet på sjøen, så det lig74

ger i slekten. Selv om jeg ble sjøsyk på den første turen som lærling, forteller Dennis og ler. Dennis gikk Naturbruk blå på videregående, med fisk og fangst i VG2. – Særlig krevende synes jeg ikke det var, men det kommer vel an på person til person. For meg som liker det praktisk var det kjempeflott. Vi lærer selvfølgelig også en del teori, men mye er utprøving i praksis. ET LIV PÅ SJØEN Etter å ha fått lærlingplass hos Havfisk havnet Dennis på skipet Gadus Neptun. – Vi er ute flere uker om gangen. En normal turnus er 5 uker ute og så noen uker fri. Så du lever i praksis på sjøen, forteller Dennis. – Men det er nok å gjøre og dagene går fort, skyter Vegard inn. – Når du jobber som maskinist er det alltid noe som må fikses eller vedlikeholdes. Hver dag starter med en vanlig inspeksjonsrunde hvor vi ser over alt, alle motorer og absolutt alt maskineri, forteller Vegard.


NATURBRUK

– Ja, som lærling jobber man vanlig som alle andre, bekrefter Dennis. – For min del betyr det to sekstimersvakter i døgnet. Klokken 02 om natten til 08 om morgenen og igjen fra klokken 14 til 20. Og da gjør man alt fra å dra i land sprellende fisk til sløying, pakking og levering av ferdig fryst fisk, forteller Dennis. FLOTTE SKIP UTSIKTER

OG

GODE

FREMTIDS-

– Det går helt fint å leve på sjøen over flere uker, bekrefter Vegard. – Havfisk har flotte og moderne skip. – Ja, du har eget toalett, det er TV, og du har alt du trenger. Det er treningsrom og god mat, og kjempegodt arbeidsmiljø, forklarer Dennis. Dennis har planer om å bli styrmann de kommende årene, mens Vegard tenker på å begynne på teknisk fagskole. – Jeg håper jeg blir maskinist på tråler, forhåpentligvis ved første anledning etter det, forteller Vegard.

HAVFISK ASA er et ledende sjømatselskap og det største fangstselskapet innen hvitfisk i Europa, med tre rederier med et mannskap på 370 kvinner og menn, 10 fryse- og ferskfisktrålere med 29 lisenser og kvoter på 57 000 tonn. Fisket foregår i hovedsak langs kysten av NordNorge, i Barentshavet og Nordsjøen. Havfisk ASA har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst.

– Fiske og fangst er en fremtidsrettet næring. Mennesker trenger mat, så dette er en trygg og stabil jobb, forteller Dennis. ANBEFALER HAVFISK ASA Havfisk ASA har behov for dyktige maskinister, maskinsjefer, trålbaser og fiskere. Selskapet tilbyr lærlingplasser i maskinfag, og fiske og fangst. Og både Vegard og Dennis kan anbefale Havfisk. – Det jobber kjempeflotte mennesker i Havfisk og tiden flyr når en har det gøy, skryter Vegard. – Jeg håper å bli i Havfisk etter endt læretid. Så lenge du trives, er det bare å hoppe i det, avslutter Dennis.

Kontaktinfo: Anne Karin Ferstad Telefon: (+47) 70 11 86 44 E-post: anne.ferstad@havfisk.no

Inger Tove Liland Telefon: (+47) 70 11 86 45 E-post: inger.liland@havfisk.no

Jon-Ivar Thomassen Telefon: (+47) 70 11 86 40 E-post: jon-ivar.thomassen@havfisk.no

Nett: www.havfisk.no

75


En næring

med fremtid!

MARINE HARVEST

Marine Harvest er kjent for å satse på unge mennesker som vil opp og frem i den stadig voksende oppdrettsnæringen. 25 år gamle Ole Martin Dahle fra Volda har vært litt over ett år hos Marine Harvest og trives som biologisk trainee og fiskehelsebiolog.

– Det var et krevende studie, med et variert studieløp og stor bredde i ulike fag. Det var både spesialiserte biologifag, men også mer tverrfaglige realfag som kjemi, matematikk og statistikk.

– Jeg søkte traineestilling etter endt utdanning som fiskehelsebiolog i juni 2015. Jeg tenkte at gjennom en traineestilling ville jeg få et bredt innblikk i organisasjonen Marine Harvest og den spennende bransjen som oppdrettsnæringen er, forteller Ole Martin.

SPENNENDE OG VARIERTE DAGER

UTDANNING OG NÆRING MED FREMTID I utgangspunktet startet Ole Martin å studere havbruksbiologi på Universitetet i Bergen, men valgte etterhvert å søke seg over på profesjonsstudiet i fiskehelse. 76

Ole Martin mener det likevel var verdt det. – Helt klart! Jeg er vokst opp med fiskeoppdrett, og har alltid sett en fremtid innenfor denne næringen. Det er spennende med både utfordringene og mulighetene en såpass «ung næring» har, forteller Ole Martin. Som trainee i Marine Harvest får Ole Martin brukt utdannelsen sin fullt ut. – Med min utdannelse som fiskehelsebiolog har jeg hele tiden hatt fokus på dette området, og fått oppgaver knyttet til dette. En typisk arbeidsuke består i en del kontorarbeid med blant annet rapportering og benchmarking av produksjonen i regionen. Men utover det er det en praktisk jobb, der jeg er ute i felten og følger opp ikke-medikamentelle behandlinger av lak-


NATURBRUK

selus. Dette er veldig spennende, da det er mye ny teknologi som kan hjelpe oss i kampen mot lakselusen, forteller Ole Martin. Han er klar på at traineeordningen til Marine Harvest er en fin måte å komme seg ut i arbeidslivet på etter fullførte studier. – Det er en flott måte å få praktisk arbeidserfaring og mulighet til å utforske hva oppdrettsnæringen har å by på. ANBEFALER MARINE HARVEST – Marine Harvest er verdensledende innen lakseoppdrett, og dekker hele verdikjeden fra fòrproduksjon til stamfisk og til ferdig foredlet filet. Det betyr at mulighetene er mange for den som vil og som står på. Er du strukturert i arbeidet, lett å samarbeide med, interessert i faget, liker sjø og å jobbe ute i vær og vind, er det gode muligheter for deg i Marine Harvest.

MARINE HARVEST er Norges største matprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 6,2 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 500 ansatte, og omsatte i 2015 for 27,8 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE). Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder, akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi fokuserer på gode holdninger og å finne rett person på rett plass til rett tid, vi ønsker mangfold og har fokus på å tiltrekke oss flere jenter inn i næringen. Vi satser på våre lærlinger og tar imot ca. 70 lærlinger hvert år.

– Fremtiden ser lys ut. Marine Harvest er en bedrift med fokus på nytenking og utvikling. Selv håper jeg å få være med å bidra til en videre vekst i næringen, og samtidig utvikle meg selv gjennom stadig nye utfordringer, avslutter Ole Martin.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

77


Vil du jobbe i framtidens næring?

H’S SUR ART FA FE

71%

CEAN IS O CE

O

Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i næringskjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - og dette er nøkkelen til vår suksess!

1928. Bryggen anno Elias Fjellstad.

E

IS

R

TU

78

E

• THE FU

R

A Q UACUL

TU

Smakfull innovasjon – i mer enn 110 år! Leroy har vært en pioner innenfor sjømat virksomheten i mer enn 110 år. Våre sjømatprodukter er etterspurt over hele verden og vi bestreber alltid å oppfylle forventningene.

Creating Tasteful Solutions


– f 71% ram av tid jord en e lig ns o v ge r i erfl ha ate vb ru er v a ks næ nn. rin ge n

Ubegrensede globale karrieremuligheter! Vi jobber i framtidens næring og er et av landets ledende sjømatselskap med over 110 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og verdens nest største

produsent av laks og ørret. med en omsetning i fjor på 13,5 milliarder. Hovedkontoret ligger i Bergen med omlag 150 arbeidsplasser. Våre 1900 andre ansatte er lokalisert i Laksefjorden, Tromsø, Skjærvøy,

Hitra, Kristiansund, Trondheim, Bergen, Austevoll, Stavanger og Oslo. Vi har også egne kontorer i Kina, Japan, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Spania, USA, Portugal, Tyrkia, Skottland og Tyskland.

Vi har en hånd på hele verdikjeden!

Kompetansebehov: • Ledelse • Økonomi • Kvalitet • HMS • Salg

• Aquakultur • Markedsføring • Myndighetskontakt • Forvaltning • Språk • Mekaniker

Veien videre: • IT • Veterinær/ Fiskehelsebiolog • Rørlegger • Ernæring osv.

Vi tilbyr store muligheter for de rette kandidatene: • • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

For mer informasjon: www.leroy.no

79


Havet –

vår siste villmark

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Store deler av havet er fremdeles uutforsket, og mange mysterier gjenstår. Vi vet at havet er grenseløst. Fra ørsmå plankton til de store hvalene – alt henger sammen med alt i de marine økosystemene. Havet er stort og mørkt, og storparten av dyrene som lever der er stadig i bevegelse. Å studere livet i havet kan sammenlignes med å kikke ned i et badekar gjennom et sugerør. For å danne oss et større bilde, må vi reise på faste, årlige tokt, og observere over og under vannet – til og med på havbunnen. Til å hjelpe oss har vi ulike måleinstrumenter som for eksempel ekkolodd og sonar, og utstyr som trål, håv og andre redskaper. Bøyer som driver eller er ankret i bunnen, selvgående undervannsfarkoster og fastmonterte havobservatorium samler også data for oss.

80

Vi tar prøver av dyreplankton, fisk og skalldyr for å finne ut hvor store bestandene er, om de er i god form og hvor de befinner seg. Disse spørsmålene må vi ha svar på for kunne gi gode råd om hvor mye vi kan fiske av de ulike artene.


NATURBRUK

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET har ca. 750 ansatte, og er det største marine forskningsmiljøet i Norge. Her får du drive med samfunnsnyttige oppgaver:

I dag kommer det nesten like mye fisk, krepsdyr, skjell og muslinger fra akvakultur som fra tradisjonelle fiskerier. Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, og akvakultur er en viktig næring for landet. Fiskeoppdrett skjer langs kysten, der det også drives fiskerier, friluftsliv, transport og annen aktivitet. Havforskningsinstituttet overvåker kysten og fjordene våre, og undersøker hvordan fiskeoppdrett og annen industri påvirker økosystemene og dyrene som lever der. Vi forsker også mye på laks og annen oppdrettsfisk. Fisken skal ha gode forhold i oppdrettsanleggene, og våre forskere utvikler blant annet metoder som hindrer at fisken får for mye lakselus på seg. Vi undersøker også hva som skjer når oppdrettslaks rømmer og gyter sammen med villaksen i elvene.

• arbeide for at vi og kommende generasjoner kan hente nok og bærekraftig mat fra hav, kyst og oppdrettsanlegg • utvikle teknologi og metoder for god overvåkning og miljøvennlige fiskerier • studere klimaendringene og hvordan de påvirker livet i havet Havforskningsinstituttet har hovedkontor i Bergen, en avdeling i Tromsø og forskningsstasjoner i Matre, Austevoll og Flødevigen. Instituttet eier og driver seks store forskningsfartøy.

Kontaktinfo: Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Nettside: www.imr.no Følg oss på Facebook

81


“Uten mat

og drikke duger helten ikke. Norsk ordtak

82


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kollegaer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

83


Del din

lidenskap for mat

MENY

I MENY er det 10 000 medarbeidere som står på hver dag for å gi kundene en unik handleopplevelse.

fagområder legger MENY Masters opp et treningsløp som er individuelt tilpasset nivå og fagområde. Gjennom treningsløpet får du utvikle relevant kompetanse for din hverdag i butikken, enten du er helt fersk eller ekspert på ditt fagfelt.

I MENY er alle velkomne. Din motivasjon, kompetanse og personlighet danner grunnlaget for dine karrieremuligheter. Vi har behov for personer med ulik kompetanse og bakgrunn. Er du serviceinnstilt, blid, glad i mat og mennesker, så er sjansene store for at du vil trives i MENY.

I MENY Masters kan medarbeidere selv melde seg på klasseromskurs som er delt opp i to hovedgrupper; fagkurs og lederkurs. Fagkursene hjelper deg på veien mot å bli en dyktig kundeveileder. Lederkursene er for deg med resultat- og personalansvar.

I MENY er vi opptatt av at alle som vil skal ha muligheten til å utvikle seg. Derfor har vi et unikt opplæringstilbud til våre ansatte. MENY MASTERS Våre kunder ønsker det lille ekstra, enten det er fagkompetanse eller service. MENY Masters er vår digitale læringsarena hvor vi setter det lille ekstra i system. Her ligger alle verktøyene du trenger for å levere de beste kundeopplevelsene. For at du skal bli god på både ditt eget og andre 84

SAMLINGER Gjennom samlinger som KRAFT lederutviklingsprogram, Ledelse i praksis, Traineeprogrammet og Salgsspesialist-programmet, har vi tilbud for deg som ønsker å bli leder på sikt, og for de som allerede er det. TRAINEEPROGRAM MENYs traineeprogram gjennomføres på ett år. Programmet har som målsetting å utdanne personer som har potensiale til å kunne inneha stilling som butikksjef eller ferskvaresjef i en av våre butikker. I året som trainee får du en egen fagansvarlig som


RESTAURANT- OG MATFAG

veileder deg gjennom programmet. Programmet består av trening i ulike avdelinger i butikken, samt opplæring innenfor feltene ledelse, økonomi og drift. I tillegg gjennomføres det coachingsamtaler, ulike samlinger og hospitering i annen butikk. LÆRLINGER MENY er godkjent bedrift for opplæring innen fagene: • Butikkslakter • Sjømathandler • Salgsfaget

Vi er opptatt av å sikre fremtidig ettervekst av gode medarbeidere. Derfor tar vi inn 50-70 lærlinger hvert år. Vi har fokus på at læretiden hos oss skal gi den enkelte faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. De aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe hos oss etter endt lærlingtid. LEDERUTVIKLING For at lederne våre skal bli trygge i lederrollen, tilbyr MENY lederkurs og lederuviklingsprogrammer på flere nivåer, både for avdelingsledere og butikksjefer. Verdiene og lederprinsippene våre danner grunnlaget for all lederopplæring i MENY. Våre ledere skal lede sin avdeling i henhold til kjedens mål og konsept, og ha ansvar for vareinnkjøp, salg, kundebehandling, drift, økonomi, og personalet for sin avdeling. Alle ledere har ansvaret for butikkens økonomiske resultater. Kundens opplevelse skal være i sentrum. Dette innebærer at du skal skape gode handleopplevelser som gjør at kundene kommer igjen, både til hverdag og fest. Som leder i MENY skal du være et godt eksempel og være bevisst din lederstil. Det forventes at du tilrettelegger for god opplæring, ordnede arbeidsforhold, mulighet for faglig og personlig utvikling, et godt arbeidsmiljø og et godt samarbeidsklima både i avdelingen og i butikken.

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE. MENY har ca. 200 butikker og mer enn 1,5 millioner kunder besøker våre butikker hver uke. MENY er NorgesGruppens satsing innen store dagligvarebutikker. Her skal kundene finne hele handlelisten på et sted. Kundene kan velge i minst 12 000 ulike produkter, til hverdag og helg. MENY har en stor andel lojale kunder og blir rangert på topp når det gjelder kundetilfredshet. I kundeundersøkelser scorer vi høyt på vareutvalg og kvalitet på varer innen ferskvareområdene frukt og grønt, ost, brød, kjøtt og fisk. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40 000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår over 1 750 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

Enkeltkurs fokuserer på lederoppgaver som medarbeidersamtale, intervju- og rekruttering, økonomi, personaladministrasjon og sykefraværsoppfølging. I tillegg har vi lederutviklingsprogrammer som fokuserer mer på bl.a. lederollen, coaching av medarbeidere, kommunikasjon, medarbeiderforståelse og håndtering av vanskelige situasjoner.

85


Heine Grov Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Han har tidligere gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det jærske kjøkken (2005). Heine angrer ikke et sekund på valg av yrke. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under navnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. I 2009 kom han ut med ny bok,

Jærkokken. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. I 2006 fikk Heine Grov Bryne Vels trivselspris og i 2009 ble han hedret av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfte frem lokale råvareprodusenter og sette søkelys på kvalitet. HVA ER DITT RÅD TIL UNGE SOM VIL SATSE PÅ ET YRKE INNEN RESTAURANT- OG MATFAG? – Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan. HVILKE EGENSKAPER TRENGS? – Vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Les mer på www.jærkokken.no


Reiselivet er

en fremtidsnæring!

Har du lyst å jobbe i en av Norges største næringer? Kunne du tenke deg en jobb der du er med på å gi andre mennesker gode opplevelser? Da er kanskje en utdanning innen reiseliv noe for deg. Vi reiser alle mer. Nordmenn reiser mer i eget land, og samtidig kommer folk fra hele verden til oss. Etter flere rekordår, ser reiselivsbedriftene optimistisk på fremtiden. Det betyr at det blir jobb for flere fremover. Halvparten av de ansatte er under 35 år, så dette er en næring med store muligheter for å gjøre karriere i ung alder. Reiselivsaktørene var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi innen booking og for å finne og dele opplevelsene. Er du opptatt av bruk og utvikling av nye sosiale medier, opplevelser og har interesse for mennesker, har du mye å hente i reiselivet. – Har du et fagbrev som kokk, servitør eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen. Vi er en næring i vekst som trenger mange flinke folk, sier rådgiver i NHO Reiseliv Hilde Veum.

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, digital kunnskap, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

• NHO Reiseliv organiserer 3 000 bedrifter innen servering, overnatting, opplevelse, kulturell og kreativ næring, idrettsarrangement, destinasjon og annen reiselivsvirksomhet. • Medlemsmassen inkluderer både store nordiske og internasjonale hotellkjeder og små lokale enkeltmannsforetak. • Fra 2008 til 2015 har reiselivsnæringen økt antall ansatte med 13 prosent. • Reiselivsnæringen står for en årlig verdiskaping på 100 milliarder kroner (SSB) Følg oss på nett og i sosiale medier: nhoreiseliv.no og facebook.com/nhoreiseliv


“

Profit is not the legitimate purpose of business. The legitimate purpose of business is to provide a product or service that people need and do it so well that it’s profitable. James Rouse

88


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

89


Luftens

dirigent

AVINOR

Flygeledere dirigerer trafikken i norsk luftrom og på flyplassene. Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Vi har tatt en prat med Jan Magne Steine (27) som har vært flygeleder på tre flyplasser de siste fire årene.

intervju og til slutt helsesjekk. Alle som til slutt oppfyller kravene kan få tilbud om utdanningsplass, men det kommer litt an på antall søkere og hvor mange kandidater Avinor har bruk for det året, forteller Jan Magne.

– Å være flygeleder krever fokus og konsentrasjon. Hver detalj teller, samtidig som du må du ha overblikk over helheten, forteller Jan Magne Steine.

– Du må være forberedt på å konkurrere med de beste av de beste. Da jeg først søkte meg inn var det mellom 500 og 600 søkere det året, forteller Jan Magne.

INNTAKSKRAV TIL UTDANNINGSLØPET – Siden flygeleder er en veldig ansvarsfull jobb er det også spesielle krav for å komme inn på flygelederutdanningen. For det første må du har generell studiekompetanse med over karakteren fire i snitt. Har du dette kan du bli innkalt til en første dataprøve. Dette kan best sammenlignes med en teknisk IQ-test, med oppgaver og figurer, forklarer Jan Magne. – Klarer du denne første prøven blir du innkalt til en ny, men litt annerledes dataprøve, og etter dette

90

– Får du ikke plass med en gang havner du på venteliste. Jeg var så heldig å komme inn på flygelederskolen med en gang, men mitt kull var også ganske stort med 36 elever, og der var det også en god del kandidater fra året før, forteller Jan Magne.

STUDIER OG PRAKSIS – Selve studiet på skolen i USA var på ni måneder med eksamen på slutten, forteller Jan Magne. – Det var et veldig intensivt studium med mange timer i simulator og prøve hver fredag som vi måtte bestå. Hvis du gjorde det for dårlig på for mange av disse, fikk du en advarsel om at du måtte skjerpe deg, ellers var det ikke sikkert at du fikk fortsette. Nå foregår utdanningen i England hvor evaluerings-


SERVICE OG SAMFERDSEL

opplegget er litt annerledes, men intensiteten i studiet og kravet til å bestå eksamener underveis for å kunne fortsette er uforandret. – Når du er ferdig på skolen har du en praksisperiode på flyplass. Siden hver flyplass i Norge er unik med tanke på topografi, værforhold og tilhørende rutiner, må du også ha opplæring på hver flyplass du skal tjenestegjøre. Dette er også veldig forskjellig, og praksis kan variere fra 11 måneder opptil halvannet år. Med skole og prakis brukte vel jeg totalt to år og et par måneder før jeg var ferdig flygelder, forteller Jan Magne. SIKKERHET OG MULIGHETER – Jeg kom til Alta etter praksis i Tromsø i august 2011. Etter endt utdanning har flygeledere en tre års periode knyttet til Avinor Flysikring AS, og de bestemmer også hvor vi skal være stasjonert. Så jeg var ett år i Tromsø, og siden 2014 i Alta, forteller Jan Magne. Avinor Flysikring leverer flygekontroll-, informasjons- og alarmtjeneste ved 20 kontrolltårn og håndterer 750 – 800 000 flybevegelser årlig. – Jeg trives så absolutt i denne jobben. Tromsø er jo både en nydelig by og en flott flyplass, men Alta er ikke så verst det heller. – Tromsø har en stor nok flyplass til at det er mye trafikk, men samtidig er den liten nok til at trafikken er veldig variert. Slik er det også på Alta. Alta utmerker seg også med et ungt og godt miljø, forteller Jan Magne, som om bare en måned skal pakke kofferten igjen. – Jeg har fått jobb på Stavanger lufthavn Sola, og skal flytte sørover og gleder meg veldig til det. Det har vært helt topp i Nord-Norge, men det er der nede jeg har familien min. Da blir det ny opplæringsperiode på denne nye flyplassen i ca. ni måneder, men etter det blir jeg flygeleder der også og er klar for mange gode år hos Avinor på Stavanger lufthavn, forteller Jan Magne som kan anbefale jobben som flygeleder. – Jeg kan helt klart anbefale denne jobben. Det er en relativt kort utdanning og en jobb med god lønn. Men det er også mye ansvar. Som flygeleder må du ta mange viktige beslutninger. Du må ha tro på dine egne vurderinger og ta avgjørelser selv. Du har ansvaret for å dirigere fly med tusenvis av passasjer trygt gjennom luften, så du må være både fokusert, analytisk og klare å holde mange baller – eller fly – i luften samtidig, forteller Jan Magne. – Du har muligheter til å høyere stillinger som for eksempel sjefflygeleder eller regelverksspesialist. Det er mange muligheter og alltid jobb å få, avslutter Jan Magne Steine.

AVINOR AS er et heileid statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet og har ansvar for de 46 statlige flyplassene. 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Flysikringstjenesten er organisert i et eget selskap som er heleid av Avinor. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester. Dette ansvaret består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Norge er et land med store avstander og utfordrende topografi, og norsk næringsliv er internasjonalt orientert. Det betyr at næringslivet er helt avhengig av luftfarten. Også for bosetting, reiseliv, helsevesen, utdanning, idrett og kultur er luftfarten av stor betydning. Vil du bli flygeleder? Det er en utfordrende jobb som krever spesielle egenskaper. Kanskje nettopp du har det som skal til?

AVINOR FLYSIKRING AS Postadresse: Postboks 150, 2061 Gardermoen Besøksadresse hovedkontor: Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Telefon: (+47) 815 30 550 E-post: flygelederutdanning@avinor.no Nett: www.avinor.no

91


“ A skilled worker, regardless of the job description, remains a treasure.

Madeleine M. Kunin

92


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

93


God start

på yrkeslivet

ULSTEIN GROUP

I oktober 2014 kom Jone og Eirik til Ulstein for å vere elektrikarlærlingar. Den gongen var dei 17 og 18 år gamle, og det vart tøft å flytte frå Haugesund og Karmøy for å jobbe tre år på ein heilt annan kant av landet. Med ein 10-timars køyretur vert det ikkje ofte turar heim til Haugalandet. Då er det viktig å bli tatt godt i mot på arbeidsplassen sin. - Allereie første veka fekk vi tilbod om å vere med på ein fagforeiningsdag i Geiranger, og heilt frå starten vart vi tekne med på ulike kurs og kasta ut i ei arbeidsrullering. På denne måten vart vi raskt inkluderte, og vi er mykje saman med dei andre lærlingane og andre kollegaer også på fritida, seier Jone og Eirik. Dei maritime industriklyngene i Noreg merkar nedgangen i offshoreindustrien, men bedriftene har vore ute for denne typen nedgangstider før, og jobbar kontinuerleg med å tilpasse seg marknaden. Jone og Eirik er nøgde med lærlingplassane sine:

94

- Det er veldig bra å vere ved ei bedrift som Ulstein, der vi deltek i ein roteringssyklus om bord på nybygga ved Ulstein Verft. I løpet av læretida vår skal vi ha jobba på skipsbrua, lugarane og i maskinromet, og ha deltatt på prøvetur på eit skip, fortel dei. - Vi lærer mykje! Det er heilt annleis å kome seg ut i arbeid enn å sitje på skulen. Vi får eit godt innblikk i elektrikarfaget og ein god start på yrkeslivet. Det er gode moglegheiter for den som tek eit fagbrev, og skipserfaring og maritim bakgrunn kjem godt med vidare, understrekar dei. Hovudkontoret til Ulstein er plassert midt i smørauget for friluftsliv. Sunnmørsalpane, frodige fjordar, vilt hav og puddersnø ligg og ventar på den som ynskjer å utfordre naturen og elementa. Dei fleste moglegheitene ligg mindre enn éin times køyring frå Ulsteinvik. Innan POWER & CONTROL tilbyr Ulstein produkt og tenester innan bruinstrumentering, styrings- og overvakingssystem, kraftpakkar og kommunikasjon til skip over heile verda. Området SHIPBUILDING byggjer høgteknologiske spesialfartøy. Nyleg leverte Ulstein Verft sitt første skip som skal frakte servicefolk til vindmølleparkar langt til havs,


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

og eit systerskip er under bygging. Jone og Eirik har vore med på elektroarbeidet blant anna på desse to båtane. DESIGN & SOLUTIONS-området tilbyr ei rekkje ulike skipsdesign, utstyrspakkar og designtenester for skip. I tillegg har Ulstein området SHIPPING, som femner om skipsinvesteringar. Med alle desse forretningsområda innan eitt og same selskap, har Ulstein eit breitt arbeidsfelt og meir enn 70 ulike stillingstypar. Desse inkluderer: • Ingeniør elektro, service, maskin • IKT-teknikar/-ingeniør • Platearbeidar, konstruktør • Controller, økonomi-/finansmedarbeidar • Logistikk-/lagermedarbeidar • Sikkerheitsansvarleg, QA- og HMS-leiar • Anleggsansvarleg • Inspektør • Salssjef, sals-/marknadskoordinator • Produksjonsdirektør/-koordinator • Prosjektleiar, avdelingsleiar, direktør • Teknisk koordinator/assistent/teiknar • Teknisk sjef

ULSTEIN GROUP ASA er morselskapet i ei gruppe av maritime bedrifter, som spesialiserer seg på skipsdesign og maritime løysingar, skipsbygging, og shipping. I 2017 markerer Ulstein Group at det er 100 år sidan bedrifta starta opp. Frå ein forsiktig start som mekanisk verkstad med hovudvekt på reparasjon av fiskebåtar, er konsernet i dag ei global bedrift. Skaparglede er ein viktig berebjelke i bedriftstankegangen. Bedrifta gir støtte til vidareutdanning. Du finn Ulstein Group på sosiale media som Facebook og Twitter. Vil du vite meir om Ulstein? Kontakt Ann-Kristin Hatløy Fiskaa på telefon 70 00 80 00 eller e-post ann-kristin. fiskaa@ulstein.com

• Kran-/truckførar • Planleggar • Skipsdesignar • Innkjøpar • HR-medarbeid • Kommunikasjonsmedarbeidar • Marknadsanalytikar

Kontaktinfo: Ulstein Group ASA 6065 Ulsteinvik Telefon: 70 00 80 00 Nett: www.ulstein.com

95


Koordinerer

service i hele verden

ROLLS ROYCE MARINE

På verdensbasis får rundt tre hundre heldige nyutdannede hvert år plass i Rolls-Royces velrenommerte graduate-program. Project Manager Solveig Bjørneset (26) fra Ørsta var en av de heldige i marinedivisjonen i Norge. Solveig gikk studiespesialiserende på Volda vgs, før hun studerte til sivilingeniør innen Marin Teknikk på NTNU.

96

fra skipspropeller, skipsutstyr, og skipsdesign, til kontrollsystemer, smart overvåking og smart produktkommunikasjon, forteller Solveig. – Mens jeg var student fikk jeg sommerjobb hos Rolls-Royce, og hadde sommerjobb der tre år på rad. Rolls-Royce har skreddersydde sommerjobber rettet spesielt mot studenter med spesifikke prosjekter, og satser på rekruttering på den måten, forteller Solveig.

– Marin Teknikk er jo veldig relevant for hele Norge og kanskje spesielt for Møre og Romsdal. Det gir mange jobbmuligheter innenfor en spennende næring og det er mye som skjer innen både utvikling og produksjon, forteller Solveig.

– Etter studiene søkte jeg jobb hos Rolls-Royce og kom inn på deres graduate–program. Det varte i 18 måneder og jeg fikk prøve meg i flere avdelinger og på flere områder i Rolls-Royce. Man får god veiledning underveis og etterpå kunne man styre seg inn mot et bestemt område innen bedriften, forteller Solveig.

FRA SOMMERJOBB TIL GRADUATE-PROGRAM

KOORDINERER VERDEN

– Under studiene kom ofte selskap innom og presenterte seg for studentene. Rolls-Royce var det selskapet jeg la best merke til. Det er et stort internasjonalt selskap som driver med alt

– Nå jobber jeg som prosjektleder innen Delivery Workstream. Rolls-Royce skal yte så god service som mulig på produktene vi leverer til våre kunder. Vi har folk som reiser rundt i hele verden og for eksempel besøker skip for å fikse utstyr og


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

ROLLS-ROYCE er verdens ledende leverandør av skipsdesign, skipsutstyr og komplette systemløsninger for de fleste typer fartøy. Ca. 30 000 skip rundt om i verden seiler med utstyr fra Rolls-Royce. Det er omtrent 5 000 ansatte over hele verden som arbeider innen Rolls-Royces marine virksomhet. Graduate-programmet er en fin vei inn i Rolls-Royce, i tillegg til sommerjobber innen ulike fagfelt som selskapet tilbyr unge, lovende studenter. For mer informasjon om stillinger og karrieremuligheter, se nettsiden: www.rolls-royce.com/careers

systemer. Kort fortalt jobber jeg med hvordan vi best mulig kan tilby service, og hvordan denne kan optimaliseres og forbedres, forteller Solveig. – Rolls-Royce har kontor og servicesenter over hele verden. Det er mye kommunikasjon og litt av en oppgave å forsikre seg om at alle jobber på samme måte over hele verden. Det er mye dokumentasjon som må lages. Akkurat nå er jeg også med på å videreutvikle og og koordinere opplæring i en app som alle våre servicefolk bruker når de er ute på oppdrag, forteller Solveig. ANBEFALER ROLLS-ROYCE OG MARIN TEKNIKK – Det er gode muligheter for avansement og videre karrierebygging innad i Rolls-Royce, forteller Solveig. – Rolls-Royce er flink til å se og bruke potensialet ditt. Akkurat nå er jeg på et lederskapsutviklingsprogram, forteller Solveig. – Å studere Marin Teknikk er absolutt å anbefale. Det åpner for mange spennende muligheter, avslutter Solveig. Nett: www.rolls-royce.com

97


Verdensledende teknologi I.P. HUSE

Man skulle kanskje ikke tro at på en liten øy i havgapet på Sunnmøre ligger en verdensledende bedrift innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til fartøy og flytene oljeinstallasjoner. Ca. 150 ansatte er daglig i sving for å betjene hele verden med det nyeste av teknologi i en spennende bransje. Hos I.P. Huse finnes det fremste av teknologi verden har sett maken til hva angår vinsjesystemer til offshore bruk. Et enormt område med store industribygninger, kraner og kaianlegg avslører at det ikke er småskalaproduksjon som foregår her. Blant de ca. 150 ansatte finner vi avdelingsleder ved brenneavdelingen og robotsveiseavdelingen André Iversen Peter (26), og Service Manager Kurt Erik Peter (48). De kan fortelle 98

om en bedrift som satser på de ansatte og som byr på muligheter til den som vil gjøre en innsats. – Jeg har vært avdelingsleder siden juni i fjor, forteller André. – Jeg har jobbet her siden jeg var lærling hvor jeg tok fagbrev som CNCoperatør. Etter det fikk jeg jobb som robotoperatør på robotavdelingen. – I. P. Huse er en hjørnesteinsbedrift i samfunnet


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

I.P. HUSE er er verdensledende innen konstruksjon og produksjon av vinsjer til ankerhåndteringsfartøy. Videre produserer I.P. Huse vinsjer til spesialfartøy og flytende oljeinstallasjoner. Vinsjeanleggene har en trekkkraft på over 600 tonn. Bedriften er lokalisert på Harøya i Sandøy kommune, på kysten mellom Molde og Ålesund, og har ca. 150 ansatte. Kundemassen er primært oljeselskaper, rederier og skipsverft.

André Iversen Peter har gått gradene fra CNCoperatør til avdelingsleder.

vårt, forteller André. – Jeg vokste opp bare et par hundre meter fra bedriften. Da jeg begynte på TIP på videregående, var bedriften tidlig ute med å hanke meg inn. Personalsjefen ringte meg alt før jul første året og tilbød meg læreplass. Så jeg ble vel på en måte nesten headhuntet inn til bedriften, forteller André. – Etter noen år i jobb, gikk jeg to år på teknisk fagskole i Kristiansand for å studere mekatronikk. Jeg fikk stipend og økonomisk støtte til utdanningen fra I.P. Huse, så det vitner om en bedrift som ser og er villig til å satse på de ansatte, forteller André videre. – Etter endt utdanning kom jeg tilbake til I.P. Huse og ble avdelingsleder. Kurt Erik kan fortelle en lignende historie. – Jeg har vært Service Manager siden 2010. Jeg startet som lærling på plateverkstedet i 1985, og jobbet som platearbeider frem til 1996. Så var det en periode der jeg ikke var hos I.P. Huse og jobbet med andre ting, før jeg kom tilbake til en stilling som montør i 2006, forteller Kurt Erik. ARTIKKELEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE...

I.P. Huse har en ny og moderne maskinpark. Vi har spesialisert oss på store komponenter, noe som kan illustreres med følgende eksempler på kapasiteter: • Brenning av stålplater opp til 300 mm tykkelse. • Maskinering/fresing av komponenter opp til 100 tonn. • Produksjon av tannhjul på over 6 meter i diameter. • Håndtering av komponenter på over 200 tonn i verkstedet.

Kontaktinfo: I.P. Huse AS Industrivegen 11, 6487 Harøy Telefon: +47 99 27 60 00 E-post: iph@iphuse.no Nett: www.iphuse.no

99


FORTSETTELSE FRA FORRIGE SIDE... – I.P. Huse er en en fleksibel bedrift som gir deg muligheter og nye utfordringer, dersom du ønsker å ta dem. Da bedriften ønsket å utvide serviceavdelingen sin, var de interessert i å få inn folk i ledende stillinger som hadde direkte erfaring med produktene og fra produksjonen. Det har mye å si at man har bakgrunnserfaring og kan vite hvor skoen trykker, når man skal bedrive service. Så etter oppfordring søkte jeg meg til denne stillingen og fikk den, forteller Kurt Erik. André og Kurt Erik kan fortelle om en jobb med stort ansvar og varierte dager. – På brenneavdelingen driver vi med gasskjæring, hvor vi brenner ut plater tett opp under 300 mm i tykkelse, og skjærer ut deler ved hjelp av oksygen og skjæregass som for eksempel propan eller acetylen. Delene går videre i produksjon til robotsveiseavdelingen, hvor vi driver med programmert sveising og sliping av forskjellige deler ved hjelp av roboter, forteller André.

100

– Jeg har fått mer ansvar, enn den gangen da jeg bare var CNC-operatør, forteller André. – Nå har jeg personalansvar for en liten gjeng. Jeg delegerer arbeid, hvilket arbeid som skal utføres og når det skal utføres, godkjenner stempling og arbeidstimer, og passer på at personalet har riktig utstyr og de kursene de trenger og som vi i bedriften har behov for, forteller André. – Som Service Manager Offshore har jeg kort og godt hovedansvaret for service, ettermarked og


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

Kurt Erik Peter mener det er gode muligheter hos I. P. Huse for den som vil.

oppgradering av eksisterende utstyr og det vi har levert tidligere, forteller Kurt Erik. – Det er veldig varierte dager. Det er alt fra å løse enkle problem, til de store problemene som for eksempel service etter haveri. Det kan være forespørsler om enkle deler, til tilbud på store oppgraderinger og ombygginger av vinsjer. Vårt fokus er å yte samme gode service, enten kunden har behov for en O-ring til 2 kr eller oppgraderinger på mange millioner, forteller Kurt Erik. – Jeg har også et større ansvar for salg i vårt ettermarked og for å se etter muligheter for nye markeder. I og med at det er litt nedgang i offshorebransjen har vi begynt å rette oss mot andre bransjer som kan ha behov for våre tjenester. Vi har blant annet en del leveranser til vannkraftindustrien, forteller Kurt Erik. – I.P. Huse har en stor maskinpark, og turbindeler og store ventildeler som blant annet brukes i vannkraftverk passer utmerket inn i vår produksjon. Så det er en spennende retning vi beveger oss i, og uansett et positivt supplement til vår hovedproduksjon. Det viser også at I. P. Huse er en bedrift som er fleksibel og som ser fremover, forteller Kurt Erik. – I.P. Huse er en veldig åpen bedrift som er kjent for å satse på folk. Hvis man har et åpent syn, husker det man har lært og er klar til å lære noe nytt, da er det gode karrieremuligheter i I. P. Huse, forteller André. – I.P. Huse er en veldig fin arbeidsplass som tar vare på sine ansatte, har moderne lokaler, gode maskiner, og god lønn og goder. Så lenge du er dyktig, selvstendig og initiativrik, er det gode muligheter hos I.P. Huse for den som vil, avslutter Kurt Erik.

I.P. HUSE har gjennom årene bygget opp en betydelig kompetanse innen sitt produksjonsområde. Solide produkter utført av erfarne konstruktører, faglærte maskinarbeidere, industrimekanikere, sertifiserte sveisere og platearbeidere med betryggende kvalitetsopplegg i ryggen, har vært og er en del av bedriftens produksjonsfilosofi. Det alle yrkene har til felles er at de krever tilpasningsdyktighet og entusiasme for å holde seg på topp i en industri i stadig utvikling. Hos I.P. Huse er det et mangfold av yrker og mennesker. Aldersspennet går fra 18 til over 70 år. I.P. Huse tar inn nye lærlinger hvert år. Bedriften tilbyr opplæring i fem forskjellige fag. I tillegg har det blitt opprettet en veldig spennende stipendordning for de som vil ta læretiden hos oss. Er du interessert i å være lærling på I.P. Huse, ta kontakt med personalsjef Olav Løvoll på telefon 40 40 53 03.

Kontaktinfo: I.P. Huse AS Industrivegen 11, 6487 Harøy Telefon: +47 99 27 60 00 E-post: iph@iphuse.no Nett: www.iphuse.no

101


Fant drømmejobben

hos Brunvoll

BRUNVOLL AS

Lærling Oda Riksfjord (17) ble fascinert av maskineringsfaget, mens systemutvikler Sigrid Marie Mo (25) mener at utvikling av styresystemer er en spennende og interessant ting å jobbe med. Begge fant seg naturlig nok godt til rette hos Brunvoll AS. FASCINERT AV MASKINERINGSFAGET Oda Riksfjord startet som lærling i maskineringsfaget hos Brunvoll 1. september 2016. Etter å ha gått TIP og industriteknologi på Romsdal Vgs, søkte hun om lærlingplass hos Brunvoll. – Da jeg begynte på TIP ble jeg fascinert av maskineringsfaget, forteller Oda. – I begynnelsen av 2016 var jeg seks uker på utplassering hos Brunvoll og jeg stortrivdes. Det var veldig godt miljø og trivelige folk som jobbet der. Jeg hadde interessante arbeidsoppgaver som overbeviste meg om at her ville jeg prøve å 102

få meg plass som lærling og forhåpentligvis også jobb i fremtiden. FANT DRØMMEJOBBEN Sigrid Marie Mo er utdannet sivilingeniør innen Marin Teknikk fra NTNU og jobber som systemutvikler hos Brunvoll. – Marin Teknikk er enkelt forklart anvendt matte og fysikk rettet mot skip og sjøfart, havbruk eller oljenæringen, forteller Sigrid Marie. – For min del var det interessen for skipskonstruksjon som lokket meg til å starte på Marin Teknikk, men underveis i studiet ble jeg mer og mer interessert i regulering og styring av skip. – Når studiene nærmet seg slutten søkte jeg en del jobber rundt omkring, men det var først etter jeg så en stillingsutlysning fra Brunvoll at jeg følte jeg fant drømmejobben. BRUNVOLL I BLODET – Brunvoll har et ganske tett samarbeid med Romsdal Vgs, som jeg gikk på, så jeg hadde vært


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

BRUNVOLL AS er en ledende produsent av  thrustersystemer for manøvrering av avanserte  skip. Bedriften  har høy  eksportandel og meget god soliditet.

her på omvisning et par ganger tidligere. Jeg ble fascinert av den moderne maskinparken, spesielt at det var Mazatrol-styring, som er min favorittype når det kommer til styring av maskiner, forteller Oda. – I tillegg, har jeg fått inn Brunvoll med blodet. Pappa jobber hos Brunvoll, så jeg har alltid hørt mye positivt om firmaet. FANTASTISK ARBEIDSPLASS – Som systemutvikler driver jeg med software knyttet til styring av propellsystem og thrustere, forteller Sigrid Marie.

Våre verdier er pålitelig, målrettet og innovativ. Bedriften har i overkant av 300 medarbeidere, og hadde en omsetning på ca. 768 MNOK i 2015. All egenproduksjon foregår ved bedriftens moderne produksjonsanlegg i Molde der hele virksomheten er samlet på ett sted. Bedriften er nært knyttet til  den maritime klyngen på Nord-Vestlandet.

– Akkurat nå driver jeg med utvikling av en ny type joystick-system. Så dagene går mye i programmering og tid på testlaben hvor softwaren testes på den aktuelle hardwaren. – Jeg planlegger å videreutdanne meg og ta en mastergrad etter læretiden, men etter det vil jeg gjerne jobbe hos Brunvoll igjen, gjerne på teknisk avdeling, forteller Oda. – Det er gode muligheter til å etterutdanne seg etter lærlingtiden. Jeg valgte å gå TIP i stedet for å gå studiespesialiserende direkte, da jeg tenker det er en fordel at man kjenner til hvordan produksjonen foregår «på gulvet», når man er ingeniør senere, forteller Oda. – Brunvoll er en fantastisk arbeidsplass med veldig godt arbeidsmiljø, og Norges kanskje fineste maskinpark. Jeg kan anbefale alle som er interessert i teknikk og maskiner å søke lykken og læreplass hos Brunvoll, avslutter Oda.

Kontaktinfo: BRUNVOLL AS v/ Marthe Outzen Telefon: (+47) 71 11 98 12 E-post: marthe.outzen@brunvoll.no Nett: www.brunvoll.no

103


En solid lære- og kompetansebedrift OMYA HUSTADMARMOR

Omya Hustadmarmor er en kompetansebedrift som hovedsakelig produserer pigmenter til bruk i europeisk papirindustri og som bevisst satser på lærlinger med tanke på rekruttering. Trond Gunnar Moe Sollund er plant manager for Omya Hustadmarmor sitt verk i Fræna. Som plant manager har han overordnet ansvar for verket, hvor produksjonssjef, vedlikeholdssjef, og utviklingssjef rapporterer til han. – Omya Hustadmarmor produserer hovedsakelig pigmenter av marmor til ulik bruk, primært til papirindustrien, men også til bruk i maling, lakk, plast og agro-markedet, forteller Trond Gunnar. EN SOLID LÆREBEDRIFT... – Normalt har vi inne mellom 14 - 15 lærlinger til enhver tid. Det betyr at ca. 10 % av de ansatte er lærlinger. Det er et viktig rekrutteringsverktøy for oss å ta inn lærlinger, samtidig som vi er vel104

dig bevisste vårt samfunnsansvar, forteller Trond Gunnar. En av disse lærlingene er Hege Marie Pedersen Silseth (21). Hun har allerede et fagbrev innen kjemi- og prosessfaget som hun tok etter læretid hos Omya Hustadmarmor i 2013 - 2015, men har nå startet sitt andre læreløp hos Omya Hustadmarmor som lærling i laboratoriefag. – Som lærling i både prosessfag og laboratoriefag jobber du med kjemi, men i prosessfaget deltar du i den daglige produksjonen på verket, mens laboratoriefag er mer rutinepreget med analysering av produktkvaliteten, forteller Hege. – Jeg kunne jo ha startet rett i jobb som prosessoperatør etter det første fagbrevet i kjemi- og prosessfag, men jeg tenkte det kunne være en god idé å ta to fagbrev. På stort sett alle plasser der det er kjemisk produksjon er det også et laboratorie, så det gjør deg mer fleksibel, mer ettertraktet og åpner flere dører. Dessuten trives jeg veldig godt som lærling hos Omya Hustadmarmor. Det er en veldig god lærebedrift, forteller Hege.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

OMYA HUSTADMARMOR AS er en bergindustribedrift med virksomhet i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Bedriften produserer bestrykningsstoffer basert på kalk for papirindustrien. Omya Hustadmarmor framstår i dag som den største, mest moderne og rasjonelle kalkforedler for papirindustrien i verden. Omya Hustadmarmor har vokst fra å produsere 20 000 tonn i 1959, 100 000 tonn i 1985 til 3 millioner tonn i 2007. Fem milliarder kroner er investert i prosessanlegget i Fræna siden starten i 1978. I tillegg er det investert 1,5 milliarder kroner i 20 tankanlegg ute i Europa og 2,5 milliarder kroner i skip som frakter produktene ut til kundene. De fleste av båtene er bygd lokalt i Romsdal.

...OG KOMPETANSEBEDRIFT Det er toner som klinger godt hos Trond Gunnar. – Omya Hustadmarmor er først og fremst en kompetansebedrift med veldig mange flinke folk som vil frem og vil oppnå noe. Vi har eiere som har drevet industri lenge, og som vet det er viktig med gode folk som får jobbe langsiktig for å oppnå gode resultater. Arbeidsmiljøet er på topp, det er mange gode kollegaer og det er et sted hvor folk i snitt blir lenge når de først har begynt å jobbe hos oss, forteller Trond Gunnar.

Andelen av kalsiumkarbonat (CaCO3), eller flytende marmor, i både treholdig og trefritt papir vokser hvert år og framtiden for hydrocarb ser lys ut. Grunnlagsinvesteringer og foredlingsprosessen er lagt opp for fortsatt vekst.

Når Hege er ferdig som lærling kunne hun godt tenkt seg å fortesette i jobb hos Omya Hustadmarmor. Det er det gode muligheter for. – Omya Hustadmarmor er en del av det verdensomspennende Omya-konsernet med over 8 000 ansatte og vi satser aktivt på lærlinger. Det betyr at det er gode muligheter for dyktige ungdommer som vil gjøre en innsats og som kunne tenke seg en fremtid hos oss, avslutter plant manager Trond Gunnar Moe Sollund.

Kontaktinfo: Omya Hustadmarmor AS Molde Plant, 6440 Elnesvågen Telefon: (+47) 71 26 77 00 Nett: www.omya.no

105


106


“ Utdanning er det viktigste vĂĽpen hvis vi vil oppnĂĽ forandring i verden. Nelson Mandela

107


LO arbeider for at alle arbeidstakere skal ha trygge jobber og gode lønns- og arbeidsvilkår. Scan QR-koden og send innmelding til din fagforening nå! 130.000 ungdommer er allerede medlem, bli med du og! Har du spørsmål om dine rettigheter på jobben? Kontakt LO Møre og Romsdal på facebook

Innmelding

Facebook

Profile for Muligheter

Muligheter 2017 Møre og Romsdal  

Muligheter 2017 Møre og Romsdal