Page 1

Les om jobber innenfor alle studieretninger!

Slik blir du

superstudent FINN DIN drømmejobb!

Utdanning, Jobb, Karriere!

2017 Hordaland

1


Muligheter Hordaland 2017 er et produkt fra Skoleboka Muligheter AS og distribueres i Hordaland til elever i 10. årstrinn, videregående skoler, høgskoler og universitet, samt utvalgte karrieresentre og NAV. Muligheter Hordaland 2017 er finansiert av bedriftsprofiler, og redaksjonelt stoff er produsert av redaksjonen på eget initiativ og for egen regning. Skoleboka Muligheter AS tar forbehold om eventuelle feil eller mangler i materiell levert av eksterne bidragsytere.

Ansvarlig utgiver: Skoleboka Muligheter AS Postadresse: Langgata 87 – 4 ETG 4306 Sandnes Ansvarlig redaktør: Tore Johannes Berntsen Design: Vecora Markedskontakt: Nicolaj Borch: 51 22 77 33 www.muligheter.no

2


d l o

h n n

I

Informasjon fra Hordaland Fylkeskommune

4

Yrkes- og utdanningsmessa for Nordhordland

6

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen

8

Slik blir du superstudent

10

Slik får du drømmejobben

12

Slik søker du videregående og høyere utdanning

14

Slik skriver du søknad og CV

18

Studieforberedende

20

Høyere utdanning

26

Folkehøgskoler

38

Bygg- og anleggsteknikk

44

Kreativt

52

Elektrofag

58

Helse- og oppvekstfag

66

Naturbruk

76

Restaurant- og matfag

84

Service og samferdsel

90

Teknikk og industriell produksjon

98

3


High-tech i

tradisjonelle yrkesfag Tekst: Atle Kold Hansen og Kjell Helge Kleppestø - Senter for yrkesrettleiing Foto: Atle Kold Hansen

Industrimekanikerelevene på Årstad forberedes på å møte en verden av high-tech robot-teknologi. Vedlikeholdsroboter tar over mange manuelle jobber i industrien, og noen må lære å vedlikeholde robotene. Forståelsen for finmekanikk blir stadig viktigere for mekanikere i industrien. – Bilen går fortere når hjulstillingen er rett. Patrick Bragstad holder en vinkel mot hjulet og forklarer. Han vet hva han snakker om for han vant det interne mesterskapet. Bilen er ikke en vanlig bil, men en RC bil i 1:8 størrelse. Patrick har fått erfare at delene i en RC bil, firehjulsdrift, styring, fjæring, alt er det samme som i en stor bil. – Elevene bygger først, så har de lettere for å forstå teorien etterpå, sier Ørjan Halvorsen, læreren som husker når han tok utdanningen selv. – Vi skrudde på mopedene våre, og fikk forståelsen den veien. 4

Nå bygges forståelsen rundt RC bilene, og det neste er å bygge en robot-arm. Elevene skal først lage en robotarm etter byggesett, så skal de bygge en ny større med egenproduserte metalldeler. Roboten skal programmeres slik at den kan fungere som en industriell robot. – Vi moderniserer utdanningen ved å innføre mer teknologi i undervisningen, sier Ørjan. – Vi har gjort store investeringer i maskiner, utstyr, og undervisningsmateriell. Med undervisningsmateriell menes blant annet RC bilen som elevene bygger hver sin av. – Fraværet gikk merkbart ned da vi moderniserte undervisningsoppleggene, legger Ørjan til. – Du sitter ikke bare og hører på en lærer, du gjør faktisk noe, forteller Patrick. Han er bestemt på at han skal bli industrimekaniker. Leonardo Dure som sitter ved siden av er ikke så sikker. Han ser mange muligheter - mer enn 60 forskjellige. Han tror han vil på høyskole. – Da må jeg ta påbygg og et forkurs i matte og


fysikk for å komme inn, resonnerer Leonardo. – Men fagbrevet kan ingen ta ifra deg, skyter lærer Ørjan inn. Han vil gjerne at elever tar den veien. – Du gjør deg ferdig med læretiden - så kan du ta høyere utdanning etterpå. Fagutdanningen er ingen «dead end». Du kan ta påbygg til studiespesialiserende etter fagbrevet, og i noen tilfeller kan man begynne direkte på høyskole, forklarer Ørjan. I HORDALAND HAR DU GOD BRUK FOR EVNEN TIL Å TENKE NYTT Torbjørn Mjeldstad, fagopplæringssjef i Hordaland fylkeskommune, mener elever som har lite fravær alltid vil ha større muligheter til å få læreplass. Er du usikker på om du får læreplass oppfordres du til å være åpen for flere muligheter. Elever innen for eksempel industrifag utfordres i dag til å tenke nytt. Er du elev som har gått industrifag, kan du for eksempel fint få læreplass som rørlegger. Torbjørn Mjeldstad har selvfølgelig forståelse for at elevene helst vil ha læreplass

innen det faget de har tatt. Han forteller at ting kan endre seg for dem som enda ikke har fått plass, og at det er viktig å tenke på at lærlingkontrakt kan bli inngått gjennom hele året. Er du elev i ungdomskolen i Hordaland vil vi minne deg om å bruke timene i faget Utdanningsvalg godt. Det er ment å hjelpe deg å finne ut av dine interesser og egenskaper, ting det er viktig å tenke over når du skal velge en utdannelse. Du skal og lære om det å velge, og få gode verktøy du kan bruke for å finne din vei. Valg av utdanning og yrker vil være en viktig del av livet ditt i mange år fremover, og da er det greit å lære noen metoder som kan være til hjelp i dine valgprosesser. Husk at du kan få besøke våre videregående skoler gjennom blant annet nettsiden www.mittyrke.no. Noen videregående skoler har åpne dager som er vel verdt å besøke. Det finnes også mange yrkesmesser rundt i fylket vårt som du finner oversikt over på www.mittyrke.no

5


YRKES- OG UTDANNINGSMESSA FOR NORDHORDLAND

Tysdag 29. november og onsdag 30. november, klokken 17.30 – 20.00 begge dagar.

6


Velkommen til oss i Nordlandshallen, Knarvik Yrkes– og utdanningsmessa for Nordhordland inviterer elevar, vidaregåande skular, opplæringskontor og lokalt arbeidsliv til å delta. Tilbakemeldingane frå publikum og dei vel 70 utstillarane har vore svært positive! Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Nordhordland Næringslag (NONL) og Opplæringskontoret for Nordhordland ynskjer å invitere deg som er elev på ungdomstrinnet eller i vidaregåande skule til å besøke årets messe! Ca. 2000 elevar og foreldre frå ungdomsskular og vidaregåande skular i Nordhordland besøker messa. I tida framover skal du gjere utdannings- og yrkesval for framtida. På årets messe treff du ulike vidaregåande skular i fylket, opplæringskontor og bransjar som tar inn lærlingar og ulike arbeidsgjevarar dvs. kommunar og bedrifter frå lokalt næringsliv. For bedriftene og kommunane i Nordhordland er det også nyttig å få kontakt med den framtidige og lokale arbeidskrafta. Vi veit at feilvalsprosenten er høg, difor treng elevane god rettleiing og informasjon. Det ønsker vi å gje deg på messa!

Tradisjonen tru vert det arrangert ei elevbedriftsutstilling der årets beste elevbedrift vert kåra.

Velkommen til årets messe 29. og 30. november kl. 17.30 – 20.00 (begge dagar) i Nordhordlandshallen i Knarvik. OM SENTER FOR YRKESRETTLEIING Senter for yrkesrettleiing er eit ressurssenter for yrkes- og utdanningsrettleiing i Hordaland. Vi arbeider for å samordne og styrkje denne typen rettleiing i heile fylket. På nettstaden vår, www.mittyrke.no, kan du lese meir om: • Opplæringstilbodet i Hordaland fylkeskommune • Utprøving av utdanningsprogram på dei vidaregåande skolane og utprøving av yrke i bedrift • Utdannings- og bedriftsdatabasen vår «Frå utdanning til arbeid». Her finn du enkelt fram til lærebedrifter innanfor dei ulike yrkesfaga og arbeidsgjevarane som kan vere interesserte i deg som arbeidstakar etter fullført utdanning • Portrettintervju av profilerte personar i Hordaland som har gått spennande vegar når det gjeld val av utdanning, yrke og karriere

7


Foto: Marte Garmann

Velg utdanning

med hodet og med hjertet KUNNSKAPSMINSTER TORBJØRN RØE ISAKSEN

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister siden 2013. Som øverste ansvarlig for skole og utdanning i Norge var han villig til å dele noen tanker og råd med Muligheters lesere. – Jeg håper den dagen jeg ikke er minister lenger at jeg kan se tilbake på at vi styrket lærernes stilling i skolen og gjenreiste faglæreren, forteller ministeren. – Det er mye viktig vi jobber med. Kampen mot 8

mobbing, et løft for realfag og å få ned frafallet i den videregående skolen er viktige oppgaver. Men det aller viktigste er kanskje tidlig innsats i skolen. Vi må hjelpe flere elever tidligere enn i dag, forteller ministeren. OM FRAFALL – Frafall er et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet, forteller ministeren. – Det er stadig mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og det er en klar sammenheng mellom frafall og arbeidsledighet, helseproblemer og sosiale problemer senere i livet.


Satsing mot frafall er derfor en av regjeringens viktigste prioriteringer, forklarer ministeren.

OM PÅSTANDEN AT FOR MANGE TAR MASTERGRAD

– Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og derfor setter vi i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette. Høsten 2014 lanserte regjeringen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring». Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid.

En del samfunnsaktører og kommentatorer har i media begynt å snakke om at Norge lider av en «mastersyke» – at for mange tar mastergrader og at kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet er for høye. Dette synet deler ikke ministeren.

OM YRKESFAG I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent. Ministeren er klar på at nivået må økes. – Om lag halvparten av hvert kull velger yrkesfag, og det er bra. Problemet ligger først og fremst i at bare om lag halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører utdannelsen. Samtidig må vi få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene et fagbrev gir. Det er et stort behov for faglært arbeidskraft, og det behovet vil bare bli større i årene som kommer, forklarer ministeren. – Vi vet at mangel på læreplass er en av de viktigste årsakene til at elever ikke fullfører. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å skaffe flere læreplasser. Siden 2014 har regjeringen og samarbeidspartiene økt lærlingtilskuddet med 17 500 kroner per lærling ut over prisstigningen. I tillegg vil kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud bli skjerpet inn, og vi har innført en merkeordning for bedrifter som har lærlinger. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser ble signert 14. mars i 2016. – Vi må sørge for at de ungdommene som søker seg til yrkesfag hvert år, får riktig kompetanse og gode jobbmuligheter. I dag er det noen elever som får opplæring i fag som arbeidslivet ikke verdsetter eller har bruk for. Vi gjennomgår nå alle yrkesfagene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å bidra til at de holder en høy faglig kvalitet. Dette arbeidet gjør vi sammen med partene i arbeidslivet, som ofte vet best hvor skoen trykker, forklarer ministeren.

– Jeg mener ryktene om en såkalt «mastersyke» er betydelig overdrevet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere, ikke at for mange har mastergrad. – I debatten om «mastersyke» er ofte behovet for fagarbeidere satt opp mot det økende antallet som tar mastergrad. Det mener jeg blir feil. Hvis vi ser på SSB sin framskriving om fremtidig kompetansebehov, så ser vi at det er et klart behov for å utdanne folk i begge grupper, mens behovet for ufaglært arbeidskraft faller. OM EGEN STUDIETID OG RÅD TIL DEG SOM SKAL TA ET VALG Den unge Torbjørn Røe Isaksen studerte på Universitetet i Oslo og tok både en master i statsvitenskap og en cand. Mag. med idehistorie og medievitenskap i tillegg. Men på spørsmål om han var en flittig student, svarer ministeren litt nølende. – Tja. Jeg var en ivrig student, det var jeg, men jeg brukte mindre tid på studiene enn jeg burde, særlig de siste årene da jeg også var leder i Unge Høyre. Å begynne å studere var likevel en oppvåkning, og særlig det å komme inn i et faglig fellesskap hvor alt ble diskutert og belyst var veldig givende. Ministeren har også noen gode studieråd og anbefaling til deg som nå skal velge yrke, videregående opplæring eller høyere studier. – Jeg får si som min far: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Jeg tror det lønner seg å starte tidlig med studiene og ikke bare ta skippertak. Og så må man involvere seg i de faglige fellesskapene og snakke med andre elever eller studenter. – Og når det gjelder videre valg er mitt beste råd; velg utdanning med både hodet og hjertet!

9


Slik blir du

superstudent!

NIKOLAI HØIBO – GRÜNDER & SIVILØKONOM

Sliter du med å oppnå fullt potensial på skolebenken? Læringsboka ToppkarakterSystemet viser vei! 10


Studieekspertens beste råd 1. UTNYTT SKIPPERTAKSEFFEKTEN: Sett tids-

6.

frister for lesingen. Tilby for eksempel kollektivet å vaske doen i en måned, hvis du bryter fristen. Slik vil du øke presset som gjør deg effektiv.

FJERN DISTRAKSJONER: Vær obs på hva som distraherer deg. Husk at også en telefon fra foreldre, kjæreste eller sjefen er distraksjonsmomenter.

2. GLEM MULTITASKING: Når du leser skal du

7. SPIS GOD OG NÆRINGSRIK MAT: Da holder

lese. Ikke la deg distrahere av andre ting.

3.

TA ORDENTLIGE PAUSER: Gå ut av lesesalen, beveg deg litt og trekk litt frisk luft. Da får du mer ut av pausen enn om du blir sittende og sjekke Instagram på mobilen.

4. STILL SPØRSMÅL: Ikke vær redd for å spørre

foreleser, støttelærer eller studievenner om det du ikke forstår.

5. FINN STUDIEVENN: Få deg en eller flere stu-

du deg lettere våken. I stedet for å spise smågodt, kjeks og drikke brus gjennom dagen, anbefaler vi å ta tid til å spise normal husmannskost. Det er lett å synes synd på seg selv, og derfor tillate seg å slurve med kostholdet.

8.

FÅ NOK SØVN: Mangel på søvn gjør det vanskelig å holde fokus. Når du sover, bruker hjernen cerebrospinalvæsken til skylle hjernen for «avfall» som har opparbeidet seg gjennom dagen. Dette er grunnen til at du «tenker klart» etter en god natts søvn.

dievenner som liker å lære på samme måte som deg selv. Det kan være en fordel at dette ikke er for nære venner som du fort kan bli distrahert av.

Om toppkaraktersystemet • Nikolai G. Høibo og Pål R. Hetland er forfatterene bak boken «ToppkarakterSystemet». De har sammen holdt kurs for mer enn 15.000 studenter ved landets største universiteter og høgskoler.

• Ved å gå gjennom forskningsartikler, lese bøker og analysere «naturlige superstudenter» klarte de å avsløre toppkarakteroppskriften. Metodikken de utviklet ble raskt populær blant medstudenter.

• ToppkarakterSystemet er et resultat av et studentprosjekt som ble startet for å dekke deres eget behov for bedre studieteknikker. Typisk for studenter med mange jern i ilden, trengte de å finne ut av hvordan de kunne lære pensum veldig raskt.

• Etterspørselen har ført til utgivelsen av bok, lydbok, online nettkurs, live foredrag og programvareutvikling som skal hjelpe studenter å oppnå toppkarakterer. www.toppkaraktersystemet.no

11


Foto: Bardia Koushan

Slik får du drømmejobben WIGGO YTTERGÅRD

Headhunter Wiggo Yttergård vet bedre enn de fleste hva som skiller en fantastisk søknad fra en middels god. Her får du oppskriften. 12


HVA VIL DET SI Å VÆRE HODEJEGER?

HVA SKAL JEG UNNGÅ I EN CV?

– En hodejeger jobber for å finne en kandidat til en bedrift som leter etter nye ansatte. Vi jobber litt som etterforskere, som er ganske moro.

– Unngå «masse CV», en du sender til mange. Ikke tenk på design. Ryddig og rent. Unngå skrivefeil.

HVORDAN FINNE UT JEG UT HVA JEG SKAL BLI? – Finn noe du er interessert i, noe du tror på og noe du liker å gjøre. En jobb har bra dager, men også tunge dager. For å komme seg gjennom de tunge dagene, er det viktig at du liker det du gjør. HVA SKAL TIL FOR AT JEG BLIR KALT INN TIL INTERVJU? – Levér en god og ryddig CV. Da blir du fort innkalt til intervju. Vil du bli headhuntet, handler det også om å profilere seg selv på sosiale medier som LinkedIn. Gjør du en god jobb og andre skryter av deg, kan du bli plukket opp. HVORDAN SKRIVER JEG EN GOD CV OG SØKNAD? – Nøkkelordet er ryddighet, det kommer du langt med. Og pass på at det er korrekt. Hva som kommer først av utdanning eller erfaring har ikke noe å si. Trekk frem det du er god på. Resten vil jeg ikke si noe om, fordi det finnes ingen fasit. Det kommer helt an på øyet som ser. Er firmaet lokalt eller internasjonalt? Det er selvsagt forskjell om du søker på hjørnesteinsbedriften på Sotra eller et stort internasjonalt firma. HVORDAN FORBEREDER JEG MEG TIL JOBBINTERVJU? – Gjør research om hvem du skal prate med, bedriften du skal jobbe for, og sett deg godt inn i stillingsbeskrivelsen. Hvilke arbeidsoppgaver og hva som kreves for å få den stillingen. Det kan også være lurt å gjøre intervjuet i hodet ditt et par ganger, gjerne øv med en du stoler på som gir deg ærlige tilbakemeldinger. Det kan være en god venn eller en i familien. SKAL JEG FØRE OPP FRITIDSINTERESSER I SØKNADEN? – Kommer an på hvor imponerende søknaden din er. Er du tjuefem år med sunne fritidsinteresser, så gir det et inntrykk av gode egenskaper. Interesser kan faktisk si mye om en person. At du er lagspiller og konkurranseperson for eksempel.

SKAL JEG LEGGE INN BILDE I CV-EN? – Det kommer an på øyet som ser, og i flere tilfeller kan det være positivt. Legg i så fall inn et profesjonelt bilde og ikke et partybilde fra Ibiza. BRUKER DERE SOSIALE MEDIER FOR Å FINNE KANDIDATER? – Vi bruker LinkedIn veldig mye, noe de fleste andre headhuntere også gjør. Jeg anbefaler alle å opprette LinkedIn og kvalitetssikre informasjonen der. Få ut CVen og gjør den søkbar for de som leter etter folk. Overraskende få universitetsstudenter er på LinkedIn, så hiv deg på bølgen. Over 70 % av rekrutteringen vår starter nemlig på LinkedIn. HVA BETYR KOMMENTARER OG PERSONLIGE BILDER PÅ SOSIALE MEDIER? – Det betyr mye. Har opplevd at kandidater har blitt tilbudt stilling muntlig. Deretter har kunden trukket tilbudet grunnet «grums» om kandidaten på Facebook. Vi hodejegere driver detektivarbeid, så tenk over hva du legger ut. Er dette noe foreldrene mine eller en arbeidsgiver tåler å se eller lese? HVA TENKER DERE OM HULL I CVEN? – Det kan være familietragedie eller jordomseiling. Er du komfortabel med å skrive hva grunnen er gjør du det, men vær forberedt på at intervjueren vil stille spørsmål. Har du reist rundt i verden, er det en egen type erfaring og du fremstår som verdensvant. HVOR MYE TELLER KARAKTERENE MINE I EN JOBBSØKNAD? – Kommer du rett fra skolen og ikke har jobberfaring å vise til, teller karakterene mye. Har du femten års erfaring, er det det vi ser på og ikke karakterene. Til deg som ikke har så gode karakterer å vise til og fortsatt går på skole; det kan være lurt å skaffe seg en jobb ved siden av studiene.

13


Slik søker du videregående opplæring HVOR KAN DU SØKE? • videregående skoler i hjemfylket • videregående skoler i fylker som har en avtale med fylket ditt • videregående skole på Svalbard • landsdekkende linjer • videregående skole i utlandet

• Søkere til et særskilt utdanningsprogram på Vg1 • Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • Søkere med rett til opplæring i og på tegnspråk

Hvis du ønsker å ta en opplæring som ikke tilbys i ditt fylke, så er det muligheter for at fylket ditt kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Ta kontakt med inntakskontoret i ditt fylke for mer informasjon.

• Søkere med vedtak om utvidet tid

SLIK SØKER DU

• Søkere som nylig har kommet til Norge

Det vanlige er å søke videregående skole gjennom www.vigo.no. Nettstedet er åpent hele døgnet fra begynnelsen av januar og frem til søknadsfristen. Det stenger kl. 23.59 den dagen det er søknadsfrist.

• Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene

Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. Du kan ikke søke via Internett etter at søknadsfristen er gått ut. Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon. Hvis du søker opptak ved privatskole, er det vanlig å sende søknad direkte til skolen. I noen fylker kan du også søke privat skole gjennom vigo.no. SØKNADSFRIST • Ordinært inntak og læreplass: 1. mars

• Søkere som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

• Søkere til Vg1 som har hatt særskilt språkopplæring i grunnskolen og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene • Søkere til Vg2 eller Vg3 med enkeltvedtak om spesialundervisning og som mangler karakter i flere fag eller følger et planlagt løp mot grunnkompetanse • Søkere som må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

• Søknad om fortrinnsrett eller på grunnlag av særskilte behov: 1. februar

Lurer du på om du kommer inn under ordningen om fortrinnsrett eller særskilte behov? Ta kontakt med inntakskontoret i fylket ditt for nærmere informasjon.

• Søknad til lærekandidatordningen: 1. februar

Les mer på vigo.no og vilbli.no

• Oppmeldingsfrist for privatister er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen.

14

HVEM KAN SENDE INN SØKNAD OM FORTRINNSRETT ELLER PÅ GRUNNLAG AV SÆRSKILTE BEHOV?


Slik søker du høyere utdanning

Til de fleste utdanninger på universiteter og høgskoler søker du via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, og da søker du direkte til lærestedet.

SØKNADSFRIST OG VIKTIGE DATOER

denne våren så må du altså ettersende vitnemålet ditt innen 1. juli.

1. FEBRUAR:

Søknadstjenesten åpner. Fra og med denne datoen kan du søke om studieplass 1. MARS:

Søknadsfrist for søkere til Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med IB eller videregående utdanning fra land utenfor Norden og søkere som ønsker realkompetansevurdering. 20. MARS:

Frist for å laste opp dokumentasjon for deg som har søknadsfrist 1. mars. 15. APRIL:

Ordinær søknadsfrist! Du søker på www.samordnaopptak.no. Når du søker må du bruke MinID. MinID er en personlig, elektronisk ID, som gir tilgang til ulike typer offentlige tjenester på nett. En stund etter at du har søkt så får du tilsendt et omslagsark fra Samordna opptak. Dette skal fylles ut og returneres til det lærestedet du får beskjed om i brevet. Husk å legge ved rett kopi av vitnemål. Hvis du har vært på folkehøgskole, gjennomført førstegangstjeneste/siviltjeneste eller liknende så må det også sendes med en attest som bekrefter dette. 10. MAI:

På nettsiden www.samordnaopptak.no finner du informasjon om Samordna opptaks tjenester, søknadsprosedyrer, læresteder og studier, frister, krav for å bli tatt opp osv. Du finner også oversikt over fjorårets poenggrenser.

12.JULI:

Frist for å laste opp vitnemål etter klage på eksamenskarakter. Dette må gjøres innen klokken 12.00 denne dagen. 19. JULI:

Klokken 09.00 denne dagen legges oversikten over ledige studieplasser ut og nye søkere kan forhåndsregistrere seg med personalia. 20 JULI:

Klokken 09.00 denne dagen kan både nye søkere, og de som har søkt tidligere, søke ledige studieplasser. Ledige studieplasser er studium der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelistene. 20. JULI:

Du får svar på om du kommer inn på det studiet du helst ønsker, om du kommer inn på et av studiene du har prioritert lenger ned, og hvor du eventuelt står på venteliste. Du må logge deg inn på nettsøknaden din hos Samordna opptak for å se resultatet av opptaket. 26. JULI:

Svarfrist! Hvis du ikke takker ja til studieplassen du er tildelt så mister du plassen. For å takke ja til plassen så må du logge deg inn hos Samordna opptak. 29. JULI:

Frist for å laste opp dokumentasjon viss du har søknadsfrist 15. april.

Nasjonalt suppleringsopptak. Står du på venteliste til et bestemt studie? Kanskje får du tildelt studieplass likevel nå.

1. JULI:

FRA 4. AUGUST:

Dette er fristen for omprioritering av søkeønskene dine. Du kan ikke føre opp nye studieønsker, men altså endre rekkefølgen på de studiene du satte opp i nettsøknaden du sendte inn senest 15. april.

Lokale suppleringsopptak. Høgskolene/universitetene tildeler studieplasser til søkere på venteliste dersom noen trekker seg og det blir ledige plasser.

1. JULI:

Frist for å ettersende vitnemål fra skolegang som avsluttes i år. Hvis du fullfører videregående skole 15


Visste du at Muligheter har egne elevoppgaver? Det er ikke lett å bestemme seg for hva man vil bli og være fornøyd resten av livet. Noen utdanninger og yrker frister mer enn andre, men har du det som trengs for å lykkes? Er bransjen like attraktiv i årene som kommer? Er det lett å få seg jobb etter utdanningen? Heftet med elevoppgaver som blir distribuert sammen med denne boken hjelper deg å reflektere over slike spørsmål og bidrar forhåpentligvis til at du tar et valg som er riktig for deg. Elevoppgavene finnes også på nett: www.muligheter.no

16


Besøk vår nettside: www.muligheter.no MED WWW.MULIGHETER.NO HAR DU ALLTID SKOLEBOKEN MULIGHETER TILGJENGELIG. Her finner du alle utgaver av boken elektronisk som nedlastbar pdf. Du finner også elevoppgaver som skal hjelpe deg å reflektere over utdanningsvalget du skal ta, kartoversikt over utdanningsinstitusjoner i Norge, og alle artiklene og bedrifts- og organisasjonsprofilene som du har i boken. Med www.muligheter.no har du et solid verktøy tilgjengelig til å ta et mer riktig yrkes- og utdanningsvalg.

17


Slik skriver du søknad til jobb eller læreplass Hver søknad skal være skreddersydd for den jobben du søker på. Gjør deg selv interessant, slik at du blir innkalt til intervju. Før du skriver en søknad er det viktig å lese gjennom stillingsannonsen for å finne ut om du fyller kravene til stillingen du søker på. Det er viktig å fremheve nettopp disse punktene i søknaden, selv om de også går frem av CV-en. Det er viktig å besvare alle spørsmål og utdype din kompetanse og motivasjon på alle krav som stilles i søknaden. Slik vil arbeidsgiver fort se om du er en aktuell kandidat. EN SØKNAD BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: INNLEDNING

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på. • Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom. • Søknaden skal være ryddig i form og innhold. • Søknaden bør ikke være lengre enn en side. • Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer.

Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.

• Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en.

HOVEDDEL

• Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?

Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiveren. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på. Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben. Vis at du kjenner til bransjen / bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben. Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner. AVSLUTNING

En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiveren om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon. 18

SJEKKPUNKTER FØR DU SENDER SØKNADEN OG CV-EN:

• Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk. • Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiveren har bedt om det? • Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen. • Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.

Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiveren og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen. Kilde: nav.no


Slik lager du en god CV EN CV BØR BESTÅ AV FØLGENDE DELER: LENGDE OG FORMAT • CV-en bør være på maksimalt to sider. • Bruk vanlig skrifttype og bokstavstørrelse. • Bruk Word- eller PDF-format. PERSONLIGE OPPLYSNINGER • Navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer • Fødselsdato • Sivilstatus og eventuelle barn • Nøkkelkvalifikasjoner UTDANNING • Start med den utdanningen du tok sist. • Fag eller navn på utdanningen må være med. Oppgi lærested og når utdanningen startet og sluttet. ARBEIDSERFARING OG PRAKSIS

En CV skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort i en kort statistisk oppsummering. Det viktigste du gjør i en CV er å få frem den informasjonen som er relevant for jobben du søker på.

IT-KUNNSKAPER • Før opp relevante programmer du behersker, og på hvilket nivå. FRITIDSINTERESSER • Fritidsaktiviteter kan fortelle mer om hvem du er som person. VITNEMÅL OG ATTESTER • Du kan enten sende inn kopier av vitnemål og attester som vedlegg sammen med søknad eller du kan ettersende dem dersom arbeidsgiver spør.Dersom du bestemmer deg for det siste kan du skrive «Jeg sender vitnemål og attester ved forespørsel» i søknaden. • Lever aldri fra deg originale dokumenter. REFERANSER • Oppgi navn, stillingstittel og telefonnummer på referansepersoner. • Du bør oppgi minst to referansepersoner.

• Start med den siste jobben. Før opp stillingstittel og perioden du jobbet der. Du kan også oppgi arbeidsoppgaver og ansvarsområder i stikkordsform.

De fleste arbeidsgivere ønsker referanser fra tidligere arbeidsgivere eller andre som kjenner deg. En referanseperson skal kunne bekrefte opplysninger som du oppgir på CV-en og i søknaden.

• Kurs, sertifikater og verv

Kilde: nav.no

KURS SOM ER RELEVANTE FOR STILLINGEN DU SØKER • Tillitsverv fra skole, idrett, borettslag og lignende viser at du er villig til å påta deg ansvar, er utadvendt og engasjert. SPRÅK • Før opp språk du behersker, og på hvilket nivå muntlig og skriftlig.

19


“ Stay hungry. Stay foolish. Steve Jobs

20


Studieforberedende Du som velger studieforberedende utdanningsløp bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag. Alle studieforberedende program fører til generell studiekompetanse og du kan ta høyere utdanning. Velger du utdanningsprogrammet Studiespesialisering må du andre året velge fordypning innen realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du bør altså være interessert i å arbeide med teoretiske fag, være samarbeidsvillig, strukturert og selvdisiplinert, interessert i å skrive eller regne, og interesset i kultur- og samfunnsforhold. I utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama lærer du, foruten teoretiske fag og avhengig av dine fagvalg, om blant annet musikkutøvelse, danseuttrykk, danseteknikker og koreografi, og

skuespillerteknikker, regi og teaterproduksjon. I utdanningsprogrammet Idrettsfag lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet om fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og om helse, kosthold og kroppens oppbygging. I utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur lærer du, foruten teoretiske fag, blant annet å tegne, om kunst og kultur, og å videreutvikle dine kreative evner. Medier og kommunikasjon er nytt studieforberedende program fra 2016, hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout.

Les mer på: • • • •

www.vilbli.no www.utdanning.no www.muligheter.no www.realfag.no 21


Vidaregåande i

vakre Hardanger

FRAMNES KVGS

Er du interessert i toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, spektakulært friluftsliv og studiespesialisering – i eit godt og kreativt miljø? Då kan Framnes kristne vidaregåande skule vera noko for deg! Skulen legg til rette for ei kreativ fritid, med fleire miljøarbeidarar, symjebasseng, gymnastikksal, buldrevegg, styrkerom, utandørs fotballbane, sandvolleyballbane, og kanoar/kajakkar. KREATIV OG AKTIV FRITID I tillegg har kommunen eit aktivt kulturliv, med eit stort spekter av interessante aktivitetar, som til dømes ein godt utbygd kulturskule og aktivt kunstnarmiljø. Idrettslaga i Kvam tilbyr mellom anna fotball og volleyball (Rossvoll), og det er kort veg til skisenter for både langrenn, skiskyting og alpint/ telemark. Fjorden og fjella byr på mange mogelegheiter, og det er kort veg til Bergen. Skulen legg også til rette for at elevane skal få del i eit 22

kristent, åndeleg fellesskap. Det er tilbod om samlingar kvar onsdag, ofte med ein forkynnar, open mikrofon eller bønnevandring. Elevane lagar sjølve band som spelar på dei ulike samlingane. Det er også tilbod om bibelgrupper. BYGGJER NY IDRETTSHALL Skulen er i gang med å byggja ny flott idrettshall som skal stå ferdig juni 2017. «Framnes arena» får standard handballbane med parkett, og fotballhall på 27x36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og ny klatrevegg. I området rundt hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane. STOLT HISTORIE Framnes har ei lang og stolt historie som går tilbake til 1897. Fram til byrjinga av 1990-talet var Framnes ein folkehøgskule. Sidan omlegginga har skulen vore ein vidaregåande internatskule med hovudvekt på idrettsfag og studiespesialisering. Skulen vert driven av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.


STUDIEFORBEREDENDE

1. KVIFOR SØKTE DU FRAMNES KVGS? 2. KVA ER DET BESTE MED FRAMNES? Ragnhild Nilsen (19), Fjell, Hordaland VG3, idrett 1. Eg er ein sosial person som trivst med å ha mange folk rundt meg. Difor ville eg å gå på ein kristen internatskule. Eg var òg gira på å bli ein del av eit idrettsmiljø. 2. Fellesskapet. Det er så mange positive menneske som heiar deg fram og som vil ditt beste; både elevar og tilsette. Ekstra kjekt er det å få bu så tett på vennene mine. Sunniva Singelstad (19), Isfjorden, Møre og Romsdal, VG2, studiespesialisering 1. Eg hadde rett og slett lyst til å oppleva noko nytt! I tillegg hadde eg høyrt masse bra om Framnes frå fleire tidligare elevar. 2. Moglegheitene til å verta kjend med mange trivelige folk frå mange kantar av landet. Internatlivet gjer også at me blir knytt enda sterkare saman. Mathias Haughom (18), Øksnes, Nordland, VG3, studiespesialisering 1. På grunn av det velkjente, trygge og utviklande miljøet eg hadde høyrt om, kor eg kunne veksa som kristen, som idrettsutøvar og som student. 2. Det å kunna bu på en plass med så mange på same alder og i same situasjon syns eg er heilt unikt. På Framnes kan me læra av kvarandre, vera med kvarandre, og bera kvarandre.

FRAMNES KVGS er ein av dei største internatskulane i landet, og ligg på ei idyllisk halvøy i den vakre Hardangerfjorden, nær regionsenteret Norheimsund i Kvam kommune. Kjøretida til Bergen er berre litt over ein time. Skulen har om lag 270 elevar. 230 av desse bur på internatet. Elevane kjem frå heile landet. Framnes KVGS er eit springbrett til høgare utdanning og tilbyr studiespesialiserande utdanningsprogram med studiespesialisering og idrettsfag. Innan studiespesialisering kan ein velja programområda realfag, eller språk, samfunnsfag og økonomi. Programområdet realfag tilbyr programfag som matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Programområdet språk, samfunnsfag og økonomi tilbyr programfag som medie-, og informasjonskunnskap, sosiologi og sosialkunnskap, psykologi og engelsk. Me tilbyr framandspråka tysk, fransk og spansk. Innan idrettsfag kan ein velja mellom programfaga toppidrett fotball, breiddeidrett fotball, friluftsliv og breiddeidrett, samt fellesfag og programfag som til dømes aktivitetslære, treningslære og treningsleiing. Alle utdanningsprogramma våre fører fram til eksamen som gjev studiekompetanse. Vanleg søknadsfrist: 1. mars. Nett: www.framnes.vgs.no Facebook: Søk på Framnes kristne vidaregåande skule

23


Satser

på elevene

NLM VGS

– På Tryggheim er lærerne genuint interessert i å hente fram potensialet til hver enkelt elev. Det sier Borghild Kvæven (17) fra Sirdal og Aina Marie Hetland Helleren (17) fra Egersund. Begge går første året på videregående og bor på internat på Tryggheim vidaregåande skule på Nærbø i Rogaland. Borghild: – Jeg måtte flytte for å gå på videregående. Det er bare en videregående i Sirdal, men den er også et stykke unna. Jeg kjenner folk som har gått på Tryggheim tidligere, så jeg visste at det var et høyt faglig nivå, bra lærere og godt skolemiljø. Aina: – Etter å ha gått ti år på skole hadde jeg lyst å treffe nye folk og bli kjent med nye miljøer. Her treffer du folk fra hele landet og alle samfunnslag. FANTASTISK MILJØ Aina: – Tryggheim er en skole som er mye mer enn bare skole. Første uken vi begynte her var det aktivi24

teter hver dag, og vi ble kjent med en haug med nye mennesker. Etter to uker kunne jeg ikke bare navnet på alle i klassen, men jeg kunne navnet på omtrent halvparten av alle førsteklassingene på hele skolen. Tryggeheim er opptatt av å sveise folk sammen. Og det merkes på miljøet. Borghild: – Vi som bor på internatet får også en stor fordel. Vi blir jo ikke bare kjent med folk på vårt trinn, men også andre klassinger og tredje klassinger. Aina: – Jeg tror det er flere her som jeg aldri ville tenkt på å bli kjent med hvis jeg hadde bodd hjemme. Du er med så mange forskjellige folk, og når du er så tett innpå hverandre, oppdager du at dere er ganske like likevel. KREVENDE STUDIER? Borghild: – Jeg går studiespesialiserende som de siste årene har fått et høyt inntakssnitt, da det er mange som søker på Tryggheim. Det ser jeg som et kvalitetstegn på et sterkt læringsmiljø. Studiet er hardt til tider, men det går fint om du går inn for det. Lærerne er genuint interessert i å hente fram potensialet til hver enkelt elev.


STUDIEFORBEREDENDE

Aina: – Jeg har lyst å jobbe med høytspent og bli høytspentmontør. Derfor valgte jeg elektro. Jeg hadde ikke den største forhåndskjennskapen til faget, så i begynnelsen var det ganske krevende. Det er jo mye å holde styr og orden på. Elektro er jo også et matte- og naturrelatert fag, og matte var noe jeg ikke var så god til på ungdomsskolen. Så det å velge elektro var også for å utfordre meg selv. Men på Tryggheim har du alle forutsetninger for å lykkes med målene du setter deg.

NLMVGS ER 11 KRISTNE INTERNATSKOLER som er eid av Norsk Luthersk Misjons-samband (NLM). Kan du tenke deg å prøve en litt annerledes videregående skole? Prøv NLMvgs! Mye er likt som i offentlige skoler, og en del er annerledes. Hos oss kan du bo sammen med andre ungdommer i et trygt internatmiljø. Du trenger ikke være kristen for å gå på skolene, men både undervisning og fritid vil preges av at ansatte og en del elever er kristne. Skolene gir videregående opplæring, og gir samme studiekompetanse som tilsvarende offentlige skoler. Dette er skolene våre fra nord til sør:

OM TRYGGHEIM VGS

• Nordborg VGS

Tryggheim vidaregåande skule er en kristen friskole som tar opp elever fra hele landet. På Tryggheim møtes elevene i et allsidig miljø der ca. halvparten går på studiespesialisering og resten på 3 forskjellige yrkesfaglige utdanningsprogram: Byggfag, Elektrofag, og Helse- og oppvekstfag

• Val VGS

Omtrent halvparten bor hjemme og reiser daglig til og fra skolen, 50 - 60 elever bor på hybler i nærområdet og ca. 185 bor på skoleinternatet.

• Lundeneset VGS

Internatstandarden er god. Ca. 90 % bor på enerom. Flere av internatene er nye, og modernisering av de eldste byggene er i gang. Skolen legger stor vekt på at du skal få møte et aktivt kristent ungdomsmiljø. I tillegg til daglige andakter i klassene, er det faste møter og samlinger om Guds ord. Elevene deltar som møteledere, pianister, forsangere m.m.

• Vestborg VGS • Sygna VGS • Kongshaug musikkgymnas

• Kristen VGS Haugalandet • Kvitsund gymnas • Tryggheim vidaregåande skule • Drottningborg VGS • Hans Nielsen Hauge VGS

Nett: www.nlmvgs.no

25


“ Ett barn,

én lærer, én blyant og én bok kan forandre verden. Malala Yousafzai

26


Høyere utdanning Hvis du velger å studere ved et universitet eller en høyskole, får du sjansen til å utvikle deg som menneske gjennom faglig fordypning, forståelse og metodisk dyktighet. Det er dette som kan kalles dannelse – å sette det menneskelige inn i en større sammenheng. Du kan forfølge dine faglige interesser, enten du er opptatt av naturvitenskap og matematikk, språk, samfunn og historie, eller filosofi, kunst og litteratur. Høyere utdanning kan også rette seg mot et spesielt yrke, for eksempel lærer, sykepleier, advokat eller lege.

Forskjellene mellom høyere utdanning og praktisk fagutdanning dreier seg om teori og praksis. Mens høyere utdanning fokuserer på faglig forståelse og innsikt, gir fagutdanningen praktiske kunnskaper og ferdigheter til å gjøre en spesiell jobb. Med høyere utdanning får du gradene bachelor eller master. Med mastergrad får du de høyeste jobbene i arbeidslivet, men bachelorgrad er nok til å kunne velge bredt mellom mange yrker og bransjer. Høy utdanning er verdifullt, også i form av høyere lønn.

Les mer på: • www.samordnaopptak.no • www.regjeringen.no/no/tema/ utdanning/hoyere-utdanning/

27


Arbeid for menneskers helse og livskvalitet! AGDER VITENSKAPSAKADEMI

Er du interessert i realfag, medisin eller psykologi og vil jobbe med mennesker? Agder Vitenskapsakademi representerer anerkjente polske universiteter som tilbyr engelskspråklige studier av høy kvalitet. MEDISIN, TANNLEGE, FYSIOTERAPI OG FARMASI I POZNAN Poznan University of Medical Sciences (PUMS) har tilbudt legeutdanning på engelsk siden 1993. PUMS er et ambisiøst universitet med utstrakt internasjonalt samarbeid og ett tusen utenlandske studenter fra mer enn 40 land, hvorav rundt 200 norske. Universitetet tilbyr fem ulike studier på engelsk; medisin (6/4 år), tannlege, fysioterapi og farmasi. Velger du PUMS får du en solid og anerkjent utdanning som gir deg gode jobbmuligheter i Norge eller andre deler av verden. Et svært aktivt ANSA-lokallag bidrar også til å gi 28

nye studenter gode opplevelser og til å skape det gode samholdet som PUMS-studentene er så kjent for. Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra fornøyde norske studenter i Poznan. MEDISIN I BYDGOSZCZ Collegium Medicum er navnet på det medisinske fakultet ved Nicolaus Copernicus University som totalt har ca. 30 000 studenter fordelt på 80 ulike fagområder. Collegium Medium har et stort skandinavisk studentmiljø, men også studenter fra Irland, Spania, Italia, England, Skottland


HØYERE UTDANNING

og Canada. Legestudiet i Bydgoszcz preges av engasjerte lærere og en god og uformell kontakt mellom lærere og studenter. Studentenes fadderordning gir deg en god og trygg start på studiene, og ANSA Bydgoszcz gir deg også mulighet for mange sosiale opplevelser. MEDISIN OG SYKEPLEIE I GDANSK Fra 2015 samarbeider Agder Vitenskapsakademi også med Medical University of Gdansk (MUG). Rundt 180 nye studenter starter årlig på det velorganiserte engelskspråklige legestudiet i Gdansk. De får gleden av å bo i en flott historisk by og får klinisk erfaring blant annet ved det helt nye universitetssykehuset MUG Invasive Medicine Centre. Mange svensker studerer i Gdansk, men også et økende antall nordmenn. Gdansk er en svært internasjonal studentby og en stor turistmagnet med gode og rimelige flyforbindelser til mange norske byer. MUG tilbyr også 3-årig bachelor i sykepleie på engelsk. PSYKOLOGI I WARSZAWA Vil du heller studere menneskets psyke og atferd? Da kan det femårige psykologistudiet ved Warsaw International studies in Psychology, University of Warsaw (WISP) være noe for deg. Studiet gir deg muligheten til å velge mellom et stort antall valgfag og mellom flere ulike spesialiseringer 4. og 5. studieår. WISP vil i 2017 eller 2018 lansere en ny spesialisering i klinisk psykologi. Både denne og de nåværende spesialiseringene i psykoterapi og nevropsykologi vil kunne gi grunnlag for arbeid som klinisk psykolog i Norge hvis du arbeider under veiledning en periode etter studiet. WISP bruker dyktige forelesere fra mange land. Sammen med et internasjonalt studentmiljø gjør dette psykologiutdanningen ved WISP til et spennende tilbud i Polens mangfoldige hovedstad.

AGDER VITENSKAPSAKADEMI sitt inntakskontor veileder deg som er interessert i medisinske studier, psykologi eller fysioterapi på engelsk. Våre tre veiledere har lang erfaring og hjelper deg å ta et informert valg for din egen fremtid. Poznan University of Medical Sciences (PUMS): • Medisin, 6 år • Medisin, 4 år (krever bachelorgrad i realfag) • Tannlege, 5 år • Farmasi, 6 år (Pharm.D.) • Fysioterapi, 3 år (bachelor) Collegium Medicum, Nicolaus Copernicus University, Bydgoszcz: • Medisin, 6 år University of Warsaw (WISP): • Psykologi, 5 år (master) Medical University of Gdansk (MUG): • Medisin, 6 år • Sykepleie, 3 år (bachelor) Kontaktinfo: Agder Vitenskapsakademi Telefon: (+47) 38 14 19 57 / (+47) 38 14 14 75 / (+47) 38 14 11 05 E-post: study-poland@uia.no Nett: www.medicalstudies.no www.facebook.com/Agder. Vitenskapsakademi

29


Jobb for

sikkerhet til sjøs

KARTVERKET SJØDIVISJONEN

I nyhetene har du sett dramatiske bilder av havarerte skip og døde sjøfugl i oljesøl. De ansatte i Kartverkets sjødivisjon jobber for at slike katastrofer ikke skal skje. Hver dag året rundt seiler Kartverkets fartøy på kryss og tvers langs norskekysten. Mannskapet bruker avanserte ekkolodd for å samle inn informasjon om landskapet på havbunnen. Informasjonen (dybdedata) sendes til de 100 ansatte ved kontoret i Stavanger, der målingene brukes til å lage sjøkart og terrengmodeller.

forme denne utviklingen er en spennende og artig utfordring, spesielt med så gode kolleger rundt seg, sier Gudmund Jønsson (34 år). Etter at Gudmund hadde gjennomført Luftforsvarets befalsskole tok han en bachelorgrad i militære fag med fordypning i navigasjon. I tre år tjenestegjorde han og var med i operativ tjeneste i ubåtvåpenet. I 2011 gikk han i land og startet en ny karriere i sjødivisjonen. – Min nautiske kompetanse var akkurat det Kartverket var ute etter da jeg ble ansatt som fagan-

– Ulykker til sjøs kan føre til alvorlige skader på mennesker og miljø, og vår største prioritet er å hindre at båter går på grunn. Sikker navigasjon krever gode sjøkart, sier personalsjef Truls Røssland Wessel. GIKK I LAND – Gode kart er livsviktig! Samtidig er det er en rivende digital utvikling. Å få være med å bidra og å 30

MS Hydrograf, i tillegg til to mindre arbeidsbåter, danner Kartverkets egen flåte. Foto: Morten Brun


HØYERE UTDANNING

Gudmund Jønsson har studert nautikk og Matilde Skår geografi. Foto: Sissel Kanstad

svarlig for gruppa som produserer sjøkart. I jobben min får jeg utfordret og utviklet meg selv, og jeg har fått nye, spennende oppgaver hele veien, forteller Gudmund, som nå er blitt avdelingsdirektør. RETT FRA UNIVERSITETET Sommeren 2012, rett etter å ha tatt en mastergrad i geografi med fordypning i naturgeografi ved Universitetet i Bergen, begynte Matilde Skår (29 år) å arbeide i Kartverkets sjødivisjon: – Det beste med jobben er det gode og inkluderende arbeidsmiljøet. Samtidig er det av stor betydning at jeg er med på å lage noe samfunnsnyttig. Jeg ser at det vi produserer har verdi og blir brukt. Matilde jobber med geografiske informasjonssystemer (GIS), hvor ulike dataverktøy tas i bruk for innsamling, bearbeiding, lagring og presentasjon av geografiske data. Informasjon som igjen brukes i arbeidet med å lage sjøkart. – Geografistudiet gir meg ulike jobbmuligheter, også internt i Kartverket, sier Matilde. ULIK BAKGRUNN Du må altså ikke være på sjøen for å jobbe med sjøsikkerhet. – Vi har ansatte med og uten maritim bakgrunn, og har behov for nautikere og folk med kunnskap om geografisk informasjonsteknologi (GIT) og geografiske informasjonssystemer (GIS). Siden vi alltid har spennende prosjekter på gang, trenger vi ansatte med ulik bakgrunn. Vi har medarbeidere innenfor faglige områder som geografi, matematikk, informatikk, oseanografi, geologi, meteorologi og økonomi. Vi har også 22 ansatte og to kadetter om bord på vårt sjømålingsfartøy, avslutter personalsjef Truls.

KARTVERKETS SJØDIVISJON skal legge til rette for sikker og effektiv seilas i norske kyst- og havområder. Dette gjør vi ved å samle inn, forvalte, bearbeide og gjøre tilgjengelig offisiell maritim informasjon til en rekke brukergrupper. Navigasjonssikkerhet langs kysten er vår høyeste prioritet, men databasen vår brukes også til andre formål – blant annet til kystsoneplanlegging, fiskeriforvaltning, forskning og havbruk. Som leverandør av dybdedata er Kartverkets sjødivisjon med på å øke kunnskapen om havet. Denne kunnskapen danner grunnlaget for all sikker og bærekraftig aktivitet i norske kyst- og havområder. Vi kartlegger for framtiden.

Kartverket sjødivisjonen Professor Olav Hanssens vei 10, 4021 Stavanger Telefon: 08700 E-post: post@kartverket.no

Truls Røssland Wessel, personalsjef Telefon: 51 85 88 50 E-post: westru@kartverket.no

Nett: www.kartverket.no Twitter: @kartverket Facebook.com/kartverket.no

31


Det du vil,

får du til!

KUNSTSKOLEN I ROGALAND

Har du kreative evner og har lyst til å utforske og utfordre dine kunstneriske muligheter? Kunstskolen i Rogaland er en fagskole med aktive kunstnere som lærere, og et lite og godt studiemiljø.

Til tross for motstand, forble kunsten en del av livet til Simon.

Simon Eikaas Løken (27) fra Kristiansand gikk ut fra Kunstskolen i Rogaland våren 2015 etter to givende år.

SPENNENDE TID PÅ KIR

– Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter, forteller Simon. FØLGTE DRØMMEN – På videregående gikk jeg tegning, form og farge. Jeg fikk stadig høre at hvis jeg ville arbeide med kunsten måtte jeg ha noe å falle tilbake på, forteller Simon. – Men jeg fant ingen studier utenom kunst som jeg interesserte meg for, noe som førte til at jeg lenge gjorde verken det ene eller det andre. 32

– Året før jeg begynte på KiR fikk jeg ved en tilfeldighet arbeide som kunstnerassistent. Det å få være med hver dag i livet til en aktiv kunstner var en stor inspirasjon. Det å ha en kunstnerkarriere virket plutselig mulig. Og jeg valgte endelig å følge min egen vei, forteller Simon. – Tegning og maling er noe jeg alltid har elsket å arbeide med. Jeg valgte KiR på grunn av det jeg leste om skolens faglige tyngde. Jeg håpte at maling ville ha et stort fokus på skolen, forklarer Simon. Simon merket derimot fort at han også måtte bittelitt utenfor komfortsonen. – Et av de første kursene vi hadde var i konseptuell installasjon. Det var noen intense uker hvor vi brukte masse tid på brainstorming, skriving og idéutvikling. Vi dro på søppelplassen for å plukke materialer til arbeidene som ble


HØYERE UTDANNING

eksperimentert med og formet på lik linje med idéskrivingen. Det var et veldig spennende og utfordrene kurs, hvor prosessen fra begynnelse til slutt var utrolig lærerik, forteller Simon. – Da vi skulle presentere arbeidene fikk jeg en opplevelse av at alle brikkene falt på plass. Det er noe jeg håper å gjenoppleve hver gang jeg lager et nytt arbeid. DET DU GJØR, LÆRER DU – Det du gjør, lærer du. Derfor er mesteparten av studiet jobbing på atelieret, og skolen er åpen fra 7-23, 7 dager i uka, forklarer Simon. – Det er det fine med KiR. Du lærer i en form som ligner mest mulig på en kunstners hverdag fra dag én. – Andre året på KiR er fokusert på selvstendig arbeid og forbereder deg til en arbeidsdag som kunstner. Du blir også godt forberedt i søknadsskriving, dokumentasjon av arbeider, artiststatement, med mer. Av medstudenter på kunstakademiet har jeg forstått at jeg på KiR ble særlig godt forberedt på livet etter kunstskolen sammenlignet med skolene de gikk på, forteller Simon. – I tillegg tilbyr KiR to studieturer i året for å se kunst i byer som Berlin, London og New York. FREMTIDSUTSIKTER ETTER STUDIER PÅ KIR – Jeg tror at karrieremulighetene som kunstner i Norge er gode. Det står på vilje, disiplinert arbeid, et sterkt ønske og muligens villighet til å ofre litt luksus i perioder, mener Simon. – Alle de ulike kursene på KiR har gitt meg frihet og fleksibilitet i nye prosjekter. Jeg har lært å stole på arbeidsprosessen min og følge interesser uansett hvor de leder.

.no

land i Roga n e l o sk KUNSTSKOLEN Kunst I ROGALAND er regionens viktigste kunstutdanningsinstitusjon og ligger sentralt plassert i Stavanger. Fagskolen har profesjonelle kunstnere som lærere, og studenter som vil utvikle sine skapende, kreative evner.

Vi har plass til litt over 40 studenter fordelt på to år. Alderen er fra 18 år og oppover, men de fleste er rett over 20 år. Etter endt utdanning er du fagskoleutdannet i billedkunst og kan starte egen virksomhet. Du får et grunnlag for å kunne bli profesjonell kunstner, illustratør, arkitekt, grafisk designer, osv. Det finnes like mange måter å bruke utdanningen på som vi har studenter. De fleste som studerer videre søker seg enten til kunsthøyskoler, kunstakademi og arkitektskoler, men du kan også studere industridesign, visuell kommuniksjon, scenografi, film, animasjon, kulturforvaltning, kunsthistorie, museumspedagogikk, osv. Utdanningen fra KiR kan inngå i utdanning til lærer, førskolelærer, aktivitør, sykepleier, ergoterapeut, ingeniør, prosjektleder, leder, osv.

Og selv om du skulle velge å gjøre noe annet senere, er Simon klar på at studier på KiR er verdifullt for flere utdanningsretninger. – Har du en 2-årig fagskole og 393-timer norsk fra videregående (bokmål, nynorsk og muntlig), så har du generell studiekompetanse. Det er altså ingen grunn til å ta opp mange andre fag før du starter på KiR. Ellers mener jeg at det man lærer på KiR, kan man ha nytte av på de aller fleste områder. Du vil utvikle kreativitet og kritisk tenking, noe som er veldig underprioritert i Norge i dag, avslutter Simon.

Kontaktinfo: Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2, 4012 Stavanger Telefon: (+47) 51 51 00 00 E-post: post@kir.no Nett: www.kir.no

33


Bli fengsels-

betjent

KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER

Vi tok en prat med Aino Njærheim (34), Are Persbråten (31) og TorAudun Tinghaug (31) som har fullført fengselsbetjentutdanningen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. De kan fortelle om en meningsfull og spennende jobbhverdag i fengslet.

med rus og avhengighet. Tor-Audun: Det var litt tilfeldig. Jeg jobbet som telemontør, og kom over en annonse for KRUS og yrkesretningen. Jeg ble nysgjerrig og forhørte meg med Arendal fengsel om hvordan det var å jobbe i et slikt yrke. Det tok ikke meg mange måneder før jeg fikk stor interesse for dette faget og søkte meg inn på skolen. FORTELL OM EN VANLIG DAG PÅ JOBBEN

HVORFOR VALGTE DU UTDANNING PÅ KRUS? Aino: Det virket spennende å jobbe i fengsel. Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre mennesker, og da spesielt på mennesker som ikke lever helt samme livene som «A4-menneskene». Da jeg fikk jobb som ekstrabetjent ble jeg tatt imot av gode kolleger og del av et veldig godt arbeidsmiljø, noe som gjorde at jeg trivdes kjempegodt. Are: Jeg hadde et ønske om å bidra til at mennesker som hadde gjort noen feil valg i livet skulle kunne få en ny mulighet. Mitt fokus var rusproblematikk, og hadde i flere år vært opptatt av mennesker som slet 34

Are: En arbeidsdag i Bergen fengsel starter med vekking av innsatte, deretter skal de følges til skole, arbeid eller andre aktiviteter. I starten/slutten av hver vakt har vi morgenmøter og overlappingsmøter, her planlegges dagen og viktig informasjon utveksles mellom ansatte, ledelse og samarbeidspartnere. Jeg er også veileder for aspiranter som gjennomfører de praktisk-teoretiske semestrene ved Bergen fengsel. Tor-Audun: En hverdag på jobb i Arendal fengsel for meg styres stort sett av rutiner og erfaringer. På avdeling med høyere sikkerhet som jeg jobber på, følger de innsatte etter en satt tidsplan, som å tilse at innsatte er tilstede på cella ved morgenen, tilby


HØYERE UTDANNING

dem frokost, sysselsetting av skole eller arbeid på et verksted. Aino: I Åna fengsel har jeg – sammen med andre fengselsbetjenter – ansvaret for en avdeling med flere innsatte. Jeg skal til enhver tid ha kontroll på hvor de innsatte på min avdeling er. Det skal blant annet gjennomføres måltider, innsatte skal på jobb, de skal luftes og aktiviseres. Jeg skal også hjelpe de innsatte med å holde eller opprette kontakt med for eksempel familie og/eller offentlige kontorer, skaffe seg jobb, bolig og andre viktige ting før innsatte skal løslates og ut i samfunnet igjen. HVORFOR VELGE EN KARRIERE INNEN KRIMINALOMSORGEN? Aino: Det vil nok (dessverre) alltid være mennesker som begår kriminalitet, og derfor vil det alltid være behov for fengselsbetjenter. Jobben er viktig, trygg, variert og spennende, og du får de beste kollegene du kan tenke deg! Are: Fordi du ønsker å bidra til et tryggere samfunn, ønsker en utfordrende hverdag, vil bidra til at innsatte skal kunne endre sin kriminelle adferd, er opptatt av at den innsatte skal få en mulighet til å lykkes i samfunnet. Tor-Audun: Kriminalomsorgen har behov for unge og nytenkende personer i systemet. Arbeidsplassen er bra fordi det er tilrettelagte karrieremuligheter etter utdannelsen, muligheter for å engasjere seg i systemet og et fantastisk kollegialt arbeidsmiljø!

KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER – KRUS er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som utdanner fengselsbetjenter. Fengselsbetjentutdanningen er en toårig profesjonsutdanning på høyskolenivå. Utdanningen er lønnet fra første skoledag og innebærer at man blir tilsatt som aspirant, og jobben er å fullføre og bestå alle teoretiske og praktisk-teoretiske arbeidskrav. Etter fullført og bestått utdanning vil du få 120 studiepoeng og det følger et pliktår med garantert jobb i kriminalomsorgen. Hele utdanningen er å anse som prøvetid og det er mulig å søke fast jobb ved endt plikttjeneste. For å være kvalifisert søker må følgende opptakskrav være oppfylt: • 20 år eller eldre i søknadsåret • Generell studiekompetanse. Unntak: søkere som er 25 år eller eldre i søknadsåret må som et minimumskrav ha fagene norsk, engelsk og samfunnsfag på studiekompetansenivå • Førerkort kl. B • Ikke ha noe å utsette på sin vandel. Uttømmende politiattest vil bli etterspurt. • Ha en god psykisk og fysisk helse, og må bestå en fysisk funksjonstest på opptaksdag • Ha en personlig egnethet og modenhet som gjør søkeren kvalifisert til tjeneste i kriminalomsorgen E-post: opptak@krus.no Nett: www.fengselsbetjent.no Facebook: www.facebook.com/ Fengselsskolen

35


En menings-

full jobb

BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

I Den norske kirke kan du arbeide med mennesker i alle aldre eller ta vare på vakre bygg og kirkegårder. – Kirkelige stillinger er svært fleksible, og kirken er en arbeidsplass hvor en kan videreutvikle seg selv og sin egen kreativitet. Men først og fremst er det en arbeidsplass med mange meningsfulle jobber. Kirken i Bergen er en stor organisasjon med mange forskjellige medarbeidere med ulike evner og interesser, forteller personalsjef Berit Bakke. MANGE YRKER Å VELGE MELLOM I kirkene i Bergen kan en finne jobber hvor det kreves ulike utdanninger som f.eks. kirketjener, kateket (pedagog), diakon (omsorgsarbeider), barne– og ungdomsarbeider, organist/musiker eller prest. I tillegg er det mange ansatte innenfor administrasjon, ledelse og økonomi. Kirken har ansvar for mange kirkebygg og andre eiendommer knyttet til kirkens arbeid og innenfor disse arbeidsopp36

gavene trengs det mennesker med utdanning som ingeniør og jurist. Noen stillinger krever en lang utdanning og andre en kortere utdanning. BARN OG UNGE Kirken ønsker å gi alle døpte fra 0-18 år en helhetlig trosopplæring. I den forbindelse finnes det mange stillinger som krever pedagogisk utdanning. Undervisning er sentralt i kirken både for barn og unge. Konfirmasjonstiden er spennende og meningsfullt for kirkens ansatte. Kateket er en 6 års profesjonsutdannelse som er ment for de som ønsker å jobbe med undervisning for barn og unge i kirken, men det finnes også andre studier som gir kompetanse som pedagog i kirkelige stillinger. SANG OG MUSIKK Sang og musikk er viktig for kirkene i Bergen og det finnes mange kor for barn, unge og voksne knyttet til kirkens virksomhet. Mange av disse korene har kantor/kirkemusikeren ansvar for. Kirkelige handlinger som gudstjeneste, vielser og gravfer-


HØYERE UTDANNING

DEN NORSKE KIRKE Det Stavanger aktuelle menighetsråd/fellesråd bispedømmeråd

BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD

der er viktige hendelser hvor musikk står sentralt. Orgel er hovedinstrumentet for en kirkemusiker, men også piano og andre musikkinstrument er noe man må kunne beherske. Det finnes ulike studieretninger for å kunne bli kirkemusiker. Om du er glad i utøvende musikk kan du som kirkemusiker få brukt dine evner på en meningsfull måte og få være med å utvikle musikk og kulturlivet i samfunnet. DIAKON Kirken har til alle tider vært opptatt av å gi omsorg til mennesker som har behov for det. I Bergen er det tilsatt flere diakoner. De som skal jobbe som diakon kan ta en egen profesjonsutdannelse som diakon. Som diakon får du mulighet til å gi helhetlig omsorg for medmennesker i ulike livsfaser.

De fleste nordmenn tilhører Den norske kirke, ca. 73 %, og mange uttrykker sitt religiøse liv gjennom Kirkens ritualer og høytider. Hvert år holdes ca. 62 000 gudstjenester i over 1 600 kirker i de 1 215 menighetene. Den norske kirke er delt inn i 11 bispedømmer, 105 prostier og 1 215 sokn. Hvert bispedømme ledes av en biskop og et bispedømmeråd. På lokalplanet er det et menighetsråd for hvert sokn. Kirkelige fellesråd er lokal arbeidsgiver for de som arbeider i menighetene i en kommune. Prestene er ansatt av staten.

OPPLEVELSER PÅ NÆRT HOLD Kirken er en arbeidsplass hvor en opplever liv og død på nært hold. I tillegg til diakonen har presten et særskilt ansvar i møte med mennesker i ulike livsfaser. For å bli prest må man ta teologistudiet som er på seks år. Dette er et mangfoldig studium med en del praksis underveis hvor en får prøve hvordan det er å jobbe som prest på forskjellige steder.

Kontaktinfo: Bergen kirkelige fellesråd Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN Telefon: (+47) 55 59 32 00 E-post: post@bergen.kirken.no Nett: www.bergen.kirken.no

37


“ Allting er

lett, bare man kan det. Ukjent

38


Folkehøgskoler Treffer du en tidligere folkehøgskoleelev, vil han eller hun gjerne si at det var det beste året i deres liv. Det er lettere å se hvor man skal og hvem man er etter ett år på en folkehøgskole. Her har man tid til fordypning i fag, og tid til å prøve ut nye fag. Man får prøvd seg i samarbeid med andre eller i å utfordre seg selv på nye områder. Du kan få styrket troen på hva du vil

jobbe videre med eller oppdage helt nye talenter og sider ved deg selv. Skal du studere videre på høyere offentlig utdanning, enten høgskole eller universitet, får du med deg 2 tilleggspoeng på ordinær kvote for fullført skoleår, gitt at du har hatt minst 90% oppmøte.

Les mer på: • www.folkehogskole.no • www.muligheter.no

39


Skolen med flere

hundre fag

FOLKEHØGSKOLENE

Veltrent sportsjournalist, båtbygger, forfatter, musikkproduksjon, fotball, sirkus eller lederskap? På Folkehøgskolene har du flere hundre fag å velge mellom. - Folkehøgskolene har et enormt spenn av forskjellige linjer. På de 78 skolene kan man velge mellom hele 600 forskjellige fag, forteller informasjonsrådgiver Øyvind Krabberød ved Informasjonskontoret for folkehøgskolene som i år som i fjor har landets mest fornøyde elever, ifølge målinger. FRILUFTSLIV OG E-SPORT De desidert mest populære linjevalgene er fortsatt idrett og friluftsliv. Her fortsetter fremgangen og idrettog friluftslinjer utgjør nå med sine 200 linjer en tredjedel av alle linjer. - Ellers ser vi at det er sterk økning i linjer innen bærekraft og økologi. Det er virkelig gledelig. Det samme gjelder ledertrening/lederutvikling. 40

Mange søker seg også til solidaritets- og reiselinjer, sier Krabberød. Linjer med E-sport og spilldesign har også økt sterkt og har flere søkere enn det er plasser til. Kunstrelaterte linjer som cosplay og making er kommet inn med vind i seglene. - Mediefag og journalistikk har tøffere tider og gjenspeiler situasjonen i bransjen og samfunnet ellers, sier informasjonsrådgiver Øyvind Krabberød. COSPLAY OG ROLLESPILL Fenomenet Cosplay hvor ungdom kler seg ut som en figur, har blitt mer og mer populært også i Norge de siste årene. Det var ventelister da Namdal folkehøgskole var først ute i fjor. Nå har det kommet tre nye linjer ved folkehøgskolene i Holtekilen, Hardanger og Harstad. LAIV eller levende rollespill er en annen og ny linje ved Namdals folkehøgskole. Her trener du på skuespill og improvisasjon gjennom fysisk teater, visuell dramaturgi og performance er blant scenekunstutrykkene du får kunnskap om.


FOLKEHØGSKOLER

ELEKTRONISK MUSIKK For deg som elsker å lage elektronisk musikk i alle sjangre bør Beats Electro på Rødde folkehøgskole være midt i blinken. Hvis du digger å lage musikk på laptop, skrive låter, sample lyder, eksperimentere, produsere og har et ønske om å lære mer uansett hvilket nivå du befinner deg på, vil Beats Electro gi deg muligheten. URBAN DANS OG SIRKUS Liker du urbane dansestiler  og vil utvikle ditt dansetalent, bør du vurdere Hiphop-linja på Follo folkehøgskole. Søker du balanse i kroppen og balanse i livet bør du ta en titt på linja Balanse, Yoga & Pilates på Hallingdal folkehøgskole. Bor det en sirkusartist i deg eller du har lyst til å lære mer om sirkus kan linja Sirkus og Nysirkus ved Fjordane folkehøgskole kanskje være noe for deg. ILDSJEL OG SOLIDARITET Kanskje er du typen som ønsker å bidra som ildsjel  og lære mer om frivillig arbeid i inn- og utland i en verden som i stadig større grad trenger ildsjeler som er villig til å stå på for andre? Da bør du sjekke ut ildsjel-linja ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker. Er du opptatt av solidaritet, fordeling av ressurser, sosial ulikhet og kampen for urfolks rettigheter bør du kikke på noen av linjene ved Sund folkehøgskole. HARDHAUS Har du et mål eller et ønske om å bli en skikkelig hardhaus, finnes også en slik linje. På Idrettsskolen Numedal folkehøgskole vil du bli fysisk og psykisk robust, få en sterk viljestyrke og utvikle god læringsevne med variert, morsom og utfordrende trening, råe opplevelser og et unikt samhold. Målet er at du skal lykkes. HAV AV MULIGHETER Er du toppidrettsutøver på isen har Solborg folkehøgskole en Ice-line for deg som vil utvikle ditt talent innen ishockey, curling, kunstløp eller hurtigløp på skøyter. Der du får mulighet til å utvikle deg sammen med dyktige trenere og andre toppidrettsutøvere. For deg som vil lære alt om mestring og seiling har Fosen folkehøgskole en linje for både båtbygging og seiling. Eller om du har sportsfiske som lidenskap, hobby eller en interesse bør du sjekke ut sportsfiske-linjen ved Sund folkehøgskole. Det er bare noen linjer i et hav av muligheter som finnes på folkehøgskolene.

STOR BREDDE I FAG OG LINJER Folkehøgskolene tilbyr et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. • Ca. 7 000 elever på de 78 norske folkehøgskolene. • Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige. • Over 600 ulike fag. De fleste har ulike tilbud, enkelte har spesialisert seg i én fagretning. • 11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole. • Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt. • Folkehøgskole gir 2 konkurransespoeng i ordinær kvote til høyere utdanning. • Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser. • Pris mellom 72 000 og 140 000 avhengig av linjevalg og turer • Elevene får støtte fra Lånekassen etter vanlige regler. Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

41


Fra null til hundre

på folkehøgskole

FOLKEHØGSKOLENE

Folkehøgskolen ble redningen for Samuel Massie (22). Skoletaperen og dyslektikeren gikk fra null til hundre da han først fikk fyr på bålet. Den unge bergenseren ble kjent for folk flest da han sammen med en av sine lærere fra folkehøgskolen, Jarle Andøy, overlevde Berserkekspedisjonen til Sydpolen. De mistet tre kamerater. Da var Samuel 18 år gammel. - Folkehøgskolen burde være på blå resept for alle landets skoletapere, mener erobreren, forfatteren, inspiratoren, foredragsholderen og forbildet som en gang følte seg som et null. Samuel er etterspurt som aldri før. På 365 dager har han holdt 300 foredrag for å motivere andre med sin historie: Man trenger ikke å stryke i livet selv om man stryker på skolen. DROPPET UT Han har også gitt ut boka, «Hold fast!», på Spartacus Forlag, gutten som i niende klasse fikk påvist dysleksi og konsentrasjons42

Foto: Kjetil Østlie

vansker. Nå har taperen blitt en vinner - og rikskjendis. Den rollen vil han først og fremst bruke til å inspirere andre og andres liv. Han har stått på barrikadene og taler alltid folkehøgskolenes sak som en av folkehøgskolens mest populære ambassadører. For det var folkehøgskolen som ga Samuels liv mening og ny kurs. - Jeg ville definitiv ikke ha vært der jeg er i dag uten folkehøgskolen og det vendepunktet jeg opplevde der, forteller Samuel. MAMMA TOK GREP Da Samuel droppet ut av skolen etter første år på videregående, kunne det fort å ha gått galt. Han var i drift. Han drev gatelangs uten mål og mening og sin mor til fortvilelse. - I mitt navn skrev hun en søknad om plass ved Folkehøgskolen 69 grader Nord i Malangen i Troms. Jeg visste ingenting om søknaden og enda mindre om min påståtte lidenskap for friluftsliv og seiling, ler Samuel. Han fikk plass, men tok den motvillig. Han forstod ikke poenget med å dra langt nord for å overnatte og tenne


FOLKEHØGSKOLER

bål i skogen. Paradoksalt nok var det nettopp bålet som tente livsgnisten i 16-åringen. FIKK FYR PÅ DRITTBÅLET På tur med klassen skulle elevene spre seg, finne hver sin leirplass og sette opp leirbål. Våt og iskald i dongeri og hettegenser fikk han det ikke til og visste heller ikke hvordan. Men der og da ble en gnist tent. Han skulle få fyr på det drittbålet om det så var det siste han gjorde. Resten av skoleåret ble en lang opptur med toppturer, seiling og utfordringer som trigget Samuel. - Året på folkehøgskolen er mitt livs mest meningsfylte. Med interessene kom motivasjonen og selvtilliten, kreativiteten og ansvar for egen læring. Nysgjerrigheten var tilbake. Livet var gøy igjen. Tanken på fremtiden ble oppløftende og ikke nedbrytende. STRÅLENDE ALTERNATIV - Folkehøgskolen er et strålende alternativ for de som trenger en pustepause fra enhetsskolen og det teoritunge kunnskapsløpet. Man søker og tilnærmer seg kunnskap og læring på en helt annen måte. Man får dyrke nysgjerrigheten. Det er den som tar deg videre i livet, mener Samuel Massi.

ALLE HAR GODT AV ET ÅR PÅ FOLKEHØGSKOLE – Folkehøgskolene gir læringsglede. (Undersøkelse av elevers selvevaluering 2014) – Folkehøgskolene styrker elevenes samarbeidsevner og deres sosiale kompetanse. (Undersøkelse fra NTNU 2010) – Folkehøgskolene gir samfunnsforståelse og økt demokratisk deltakelse. (Folkehøgskoleelever deltar mer i samfunnslivet enn andre, undersøkelse fra NTNU 2010) – Folkehøgskolene gir faglig utvikling: Et intensivt skoleår gir god faglig utvikling innen både linjefaget og valgfagene. I tillegg har skolene prosjektuker, studieturer og samarbeid med eksterne organisasjoner. – Folkehøgskolene oppnår de beste resultatene når tidligere elever ved h.h.v. folkehøyskoler, universiteter, høgskoler og annet høyere utdanning vurderer sine erfaringer. Det gjelder faktorer som image, forventninger, produktkvalitet, service, tilfredshet og lojalitet. Det viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI høsten 2015.

Foto: Øyvind Krabberød

– Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen. Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene? Telefon: 22 47 43 00 E-post: post@folkehogskole.no Nett: www.folkehogskole.no

43


FOTO GAUTE B. IVERSEN

Når konserthuset åpnes med kor og orkester, har vi alt spilt ferdig.. Når den nye bybrua innvies av kongen, har vi reist hjem.. Når biskop vigsler den nye kirken, er vi i gang med å bygge hotell på kaia..

Du som er praktisk anlagt, og som synes det er tøft at det du arbeider med blir til noe synlig og viktig for samfunnet. Du som synes det er bra med variasjon, litt ute, litt inne, noe veldig stort og noe lite. Sats på en fagutdanning i bygge- og anleggsbransjen! Det gir mange spennende jobbmuligheter, stor frihet og god lønn!

Sats på et yrke innen bygg og anlegg! EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har 231 medlemsbedrifter som spenner fra de største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Besøk hjemmesiden www.byggopp.no. Her finner du nyttig informasjon enten du skal velge utdanning, søke læreplass, er lærling eller har lærlingeansvar – eller rett og slett er interessert i fagutdanning

www.byggopp.no

ww.ebafilm.no

www.eba.no


Bygg- og anleggsteknikk Huset ditt. Skolen din. Kirken, idrettshuset og den nye rundkjøringen, parken, kjøpesenteret og fiskemottaket. Alt er bygget av glade håndverkere som har valgt Bygg- og anleggsteknikk. Har du praktisk sans? Liker du å være nøyaktig og har du godt håndlag? Er du selv-

stendig, men trives også med å arbeide i team? Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

45


Bygger

kompetanse

VEIDEKKE

Veidekke satser bevisst på ungdom. Gjennom tett oppfølging og kursing vil du få muligheten til å bygge karriere i en bransje som er viktig for utviklingen av landet. Vi tok en prat med trainee Kristoffer Sele (25) – en ung og fremadstormende driftsleder hos Veidekke. Kristoffer Sele har alltid hatt interesse for byggog anleggsbransjen. Først utdannet han seg til tømrer, deretter ble det bachelor som byggingeniør ved Høyskolen i Bergen. Den tidligere Karmøybuen tar nå fatt på sitt andre år som driftsleder i storkonsernet Veidekke. HVORDAN BLE DU ANSATT? – Jeg fikk for første gang presentert meg for Veidekke på et arrangement i Bergen. Der leverte jeg inn søknad til sommerjobb, fikk tilslag og endte opp med fast jobb etter endt studie. 46

Nå jobber jeg som driftsleder og må sørge for god planlegging og sikker og effektiv drift på prosjektet. Jeg har også et lederansvar for fagarbeidere, og har til tider ansvar for å koordinere arbeidet med noen av våre underentreprenører. HVORDAN ER DET Å VÆRE TRAINEE I VEIDEKKE? – Veidekke er Norges største entreprenør og eiendomsutvikler, noe som er et kvalitetsstempel i seg selv. Det å bli tilbudt en stilling som trainee i Veidekke som nyutdannet ingeniør er helt klart en god start på karrieren. Traineeordningen i Veidekke skal sikre at du som nyutdannet kommer opp på et høyest mulig kompetansenivå i løpet av dine to første år i Veidekke. Dette sikres gjennom utfordrende arbeidsoppgaver, tett oppfølging fra mentor og leder, og et obligatorisk kursprogram som skal være gjennomført i løpet av traineeperioden. I tillegg så har du en god startlønn som nyutdannet ingeniør hos oss.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

HVA ER DET BESTE MED JOBBEN? – Ingen dag er lik som driftsleder i Veidekke. Jeg gleder meg mest til å møte hyggelige kolleger og ta fatt på spennende og krevende arbeidsoppgaver. Som leder bør du like å jobbe med mennesker, være hardtarbeidende og utvise stå-på-vilje. Du må kommunisere tydelig, ta tak når det kreves og ha godt humør. Du har gode karrieremuligheter i Veidekke, og med hard jobbing tror jeg du kan komme langt.

- Veidekke er Norges største entreprenør og eiendomsutvikler, noe som er et kvalitetsstempel i seg selv trainee Kristoffer Sele

VEIDEKKE er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere, og har over 7 000 medarbeidere i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet bygger bl.a. boliger, skoler, kjøpesentre, kulturhus, broer, veier og jernbanelinjer. Veidekke bygger også kompetanse, og er alltid på utkikk etter nye, dyktige medarbeidere. Som en av landets største lærlingbedrifter har Veidekke over 200 lærlinger fordelt på elleve fagområder og tre land. Samtidig får over 100 traineer utfordrende arbeidsoppgaver og tidlig ansvar. Veidekkes interne utdanningsprogram skjer gjennom Veidekkeskolen. Veidekke – lokalt nærvær, skandinavisk styrke.

VISSTE DU AT? I Veidekke har du gode karrieremuligheter! – Veidekke har kontorer nesten over hele landet, så om du flytter på deg, behøver ikke det å sette en stopper for karrieren din. – Veidekke har totalt elleve fagområder, med utallige ulike arbeidsoppgaver. – Er du aktiv, interessert og tydelig på hvor du vil, blir det lagt til rette for deg slik at du får riktig kompetanse for å nå målene dine. Nett: veidekke.no Twitter: twitter.com/veidekke_asa YouTube: youtube.com/veidekkeasa Facebook: Facebook.com/Veidekke.no

47


Drømmer du om

å jobbe med maskiner?

MASKINGROSSISTERNES FORENING

Maskingrossisternes Forening (MGF) er en medlemsforening med ca. 110 medlemsbedrifter. Maskingrossisternes Forening (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser. MGFs medlemmer er delt inn i fire hovedgrupper: Anleggsmaskiner, Kompressorer, Verktøymaskiner og Gaffeltrucker. MGF er en forening som arbeider for bransjenes store og små felles interesser for blant annet å: – være en samlende enhet for medlemsbedriftene og skape bransjenettverk. – arbeide for medlemsbedriftenes felles interesser faglig, politisk og sosialt. – være «aktuelle». Vi skal synes i mediebildet og ha et nettverk med andre foreninger og organisasjoner som er aktuelle samarbeidsgrupperinger som gir merverdi for våre medlemmer.

48

ØNSKER UNGDOM VELKOMMEN En viktig del av MGFs virksomhet er messene «Den Tekniske Messen» og «Vei og Anlegg», som arrangeres hvert tredje år. «Vei og Anlegg» har i mange år blitt arrangert på Hellerudsletta, nord for Oslo. I 2015 var dette Nordens største anleggsmesse med 230 utstillere fordelt på et ca. 62 000 kvadratmeter stort utstillerområde. MGFs messer er den viktigste møteplassen for kunder og virksomheter innen verktøy- og anleggsmaskinbransjen. Her treffes bransjenes aktører og vi ønsker dere ungdommer velkommen for at dere selv kan se at dette er spennende bransjer med mange muligheter. FOKUS PÅ LÆRLINGER Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGF-bedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

Marius Forsell (21) er anleggsmaskinmekanikerlærling i en MGF-bedrift. Hvilken utdanningsbakgrunn har du? – Jeg har gått mekanikerlinjen på videregående skole, og under Vg3 ble jeg utplassert tre uker i Volvo Maskin. Det er perfekt å jobbe mens man går på skolen! Hva gjør en anleggsmaskinmekaniker? – Jeg arbeider blant annet med gravemaskiner, hjullastere, og dumpere. Det er fullt kjør. Så lenge man er interessert, er det alltid jobb å gjøre. Jeg gleder meg til hva som venter meg neste dag på jobb. Det er aldri en lik hverdag.

MASKINGROSSISTERNES FORENING (MGF) er en bransjeforening hvor medlemmene favner bedrifter i mange bransjer og størrelser over hele landet. Vi har medlemmer som importerer og forhandler maskiner innen følgende bransjer:

Hvilke mennesker passer til dette yrket?

• Verktøymaskiner

– Man må like å skru! Samtidig er det viktig å være løsningsorientert. Man bør vite hva det vil si å fjerne en ting og erstatte det med noe annet. Alle kommer langt med å vise initiativ.

• Anleggsmaskiner

Hvor er du om fem år?

• Slipeverktøy

– Da jobber jeg her som servicemekaniker, og har egen servicebil. Det virker kjempespennende!

• Gaffeltrucker

• Anleggsteknologi • Kompressorer

• Trearbeidende maskiner Mange av våre medlemsbedrifter har behov for faglærte servicemekanikere og flere har lærlingeordninger. Som servicemekaniker hos en MGFbedrift får du god oppfølging gjennom lærlingetiden og du vil få mange muligheter når du er ferdig. Er du interessert i å se nærmere på våre medlemsbedrifter, klikk deg inn på www.mgf.no. Der vil du finne en komplett oversikt over alle MGFs medlemmer.

Nett: www.mgf.no

49


Vedlikeholder

Bergen kommune

BERGEN KOMMUNE

Som den nest mest folkerike kommunen i Norge har Bergen kommune en omfattende bygningsmasse, som selvfølgelig også krever mye vedlikehold. Derfor satser Bergen kommune på å ta inn dyktige lærlinger som kan bidra til å holde hjulene i sving i årene som kommer. VEDLIKEHOLDER HISTORIEN... 18 år gamle Kristoffer Mandelid er i gang med å ta fagbrev som tømrer i Bergen kommune, mens 20 år gamle Fredrik Blomholm allerede har dette i boks. Det betyr derimot ikke at Fredrik har lagt lærlingtilværelsen på hyllen. Han har nemlig startet på enda et læreløp, denne gangen som snekkerlærling. Fredrik: – Hvis du ikke er så flink teoretisk, gjelder det å finne ut hva du er flink til praktisk. Jeg fant tidlig ut at det å bygge ting, var det rette 50

for meg. Læretiden var også så kjekk, at da jeg bare var et halvt år unna fagbrevet som tømrer bestemte meg for å også bli lærling som snekker. Det tror jeg er en klar fordel som åpner opp for mange muligheter. Kristoffer: – Vi reparerer og vedlikeholder all bygningsmasse i hele Bergen kommune, enten det er skoler, sykehjem, fengsel, rådhuset, eller andre kommunale bygg. Alt fra kapping til isolering, kledning og maling. Akkurat nå holder jeg på med et ventilatorskur for en skole. Fredrik: – Det mest interessante vi har vært borti var vel Det gamle rådhuset. Der pusset vi opp nesten alt. Vi restaurerte møbler, byttet gulv og renoverte hele bystyresalen. Kristoffer: – Vedlikeholdsjobben på Bergen Tekniske Museum var også veldig interessant. Det er fascinerende å jobbe i slike omgivelser og det er meningsfylt å få være med på å bevare historien og bygg som har hatt betydning for Bergen.


BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge.

...OG DET MODERNE 18 år gamle Adrian Hansen og 21 år gamle Kristoffer Dyngeland Olsen er lærlinger i det nokså ferske byggdrifterfaget. Adrian: – Byggdrifter er en ny type fagbrev som bygger på den gamle vaktmestertittelen. Dagens moderne bygg begynner å bli mer og mer kompliserte og tekniske, med flere systemer som byggene skal fungere sammen med, som for eksempel ventilasjon og spinkleranlegg. Så det krever en mer teknisk forståelse. Kristoffer: – Den vanlige inngangen til faget er via Bygg- og anleggsteknikk for så gå ut i lære i bedrift. Men både jeg og Adrian har bakgrunn fra elektro. Adrian: – Faget inneholder også økonomiforståelse, med tanke på å kunne vurdere kostander ved vedlikehold, verdivedlikehold og verdiøkning på bygningsmassen. Du må altså kunne vurdere om noe lønner seg å reparere og økonomien i vedlikeholdet. Kristoffer: – Vi er egentlig rundt på alle kommunale bygg. Det er ikke bare-bare å planlegge dagene eller ukene. Det kan fort skje akutte ting som må fikses umiddelbart. Slik er det når man er i en stor bedrift som Bergen kommune tross alt er, med mange bygg og institusjoner. Adrian: Bergen kommune har 3 vedlikeholdsavdelinger med 130 vedlikeholdsteknikere. Kommunen trenger nye folk hele tiden og er derfor interessert i å beholde lærlingene etter endt læretid. Det er derfor gode muligheter for jobb. Byggdrifterfaget er også et springbrett til å bli byggforvalter senere.

Rundt 17 000 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41 For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

Bergen kommune Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

51


“ Creativity is

the greatest expression of liberty. Bryant H. McGill

52


Kreative fag Har du meninger om hva som er fint eller stygt? Og klarer du å begrunne hvorfor? Liker du å arbeide med hendene? Har du sans for detaljer? Kanskje utdanningsprogrammet Design og håndverk er noe for ditt hjerte? Den som velger Design og håndverk bør ha kreative evner og anlegg, og man bør like å arbeide med hendene. Er man også svært nøyaktig, har estetisk sans og liker både å jobbe selvstendig og sammen med andre, har man mange egenskaper som passer inn i denne fagretningen. Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design og håndverksyrker.

Medier og kommunikasjon er fra 2016 et studieforberedene program hvor du foruten teoretiske fag blant annet lærer om fortellerteknikker innen tekst, lyd og bilde, om mediepåvirkning, mediehistorie og journalistikk, og hvordan å utforme budskap, uttrykk og layout. Du som velger Medier og kommunikasjon bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. I tillegg bør du være interessert i IKT og digital teknologi. Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

53


Fantastisk HAIR & THERE

miljø

– Her kan du være deg selv 100 prosent og du får den oppfølgingen du trenger. I følge barbiedukkene til Katrine Helland skulle hun aldri blitt frisør. Men nå reiser den daglige lederen rundt i inn- og utland og kurser andre. Mye av æren gir hun til Hair and There; god oppfølging og et fantastisk miljø! – Her kan du være deg selv 100 prosent og du får den oppfølgingen du trenger, sier Katrine Helland, daglig leder i Hair and There i Stavanger sentrum. GIR TILLIT OG UTFORDRINGER I tillegg til sin faste kundegruppe, drar hun minst to ganger i året rundt i inn- og utland og kurser andre frisører, i tillegg til å gi ut bøker. – Jeg er så heldig å være plukket ut av Hair and There til å være med på det internasjonale teamet, Hair Construction. Vi lager frisyrebøker som blir solgt til frisører rundt i verden. I Norge 54

blir jeg leid inn til å holde kurs for andre frisører, noe som er veldig spennende, forteller den energiske dama fra Sand i Ryfylke. Veien frem til dit hun er i karrieren sin forklarer Katrine som en god blanding av egeninteresse og en arbeidsgiver som tror på sine ansatte. Som frisør i Hair and There får du tatt alle kurser du vil, men du må også brenne for faget og vise egeninteresse. – Du må være villig. I frisøryrket er det mye som skjer på kveldstid, blant annet kurs. Kursene er dekka, men du får ikke betalt, så du gjør det av egen interesse. Betaling får du i form av at du får bedre kompetanse og dermed flere kunder. Mange av kundene mine har jeg hatt i 10-15 år. De er nærmest som venninner, så da snakker vi om mye mer enn vær og vind, smiler hun. MANGE VEIER TIL MÅL Vil du bli frisør er det mange veier å gå. Felles er at du må ha fire år med utdanning og et fagbrev i lomma. Katrine gikk på tegning form og farge-linja på Goddalen vgs. første år, deretter ett år på frisørlinja, før


KREATIVT

hun gikk to år i lære hos Hair and There. Du kan også velge å gå privatskole et halvt år, men da blir læretida på tre og et halvt år. Har du et studieår i et annet fag fra før, kan du skrive av ett år. På spørsmål om hvem som passer som frisør, svarer Katrine at du må være kreativ, like folk og være serviceinnstilt. Likevel understreker hun at kreativitet kan læres.

HAIR & THERE er en frisørkjede med målsetning om å bli landsdekkende. Salongene drives i egen regi, i kompaniskap med andre eller franchise og består pr. i dag av 20 salonger. Kjeden har enerett på det internasjonal kjente kurskonseptet Hair Construction. Hair Construction ble i 2010 kåret til Årets frisørkonsern. Vi tar inn ca. 25 frisørlærlinger hvert år.

– Du blir dyktig av å være interessert. Det er ikke krise om du ikke er kreativ fra før. Etter hvert som du jobber og blir mer selvsikker, tør du å utfordre deg selv og dermed blir du mer og mer kreativ. LITEN FAMILIE Katrine var utplassert i et annet firma, der hun mistrivdes og slutta. Etter tips fra en kamerat søkte hun lærlingplass hos Hair and There. Her følte hun seg hjemme med èn gang. – Her får du virkelig være den du er. Vi er relativt få ansatte, så du blir godt kjent med hver enkelt. I tillegg har du nærkontakt med de nærmeste sjefene og du får de kursene du trenger, forteller Katrine. – Jeg tror nok de ikke blir kvitt meg her. Jeg har avtalt med kundene mine at når jeg kommer med rullator, skal de fortsette å være faste kunder, for da får jeg ikke noen nye, skøyer hun.

Kontaktinfo: Hovedkontor: Jakob Askelands vei 19, 4314 Sandnes Telefon: (+47) 51 57 81 25 E-post: hilde.jelsa@hair-and-there.no Nett: www.hair-and-there.no

55


Har du et

skapende talent?

VECORA

Vecora er et kommunikasjonsbyrå og totalleverandør innen markedsføring. Vi skaper et helhetlig univers i skjæringspunktet mellom digitale kanaler og tradisjonell reklame. Sentralt i Sandnes finner du Vecora, et akkurat passe stort og spennende kommunikasjonsbyrå, med kunder fra hele Norge. Vår brede erfaringsbakgrunn gjør at Vecora kan ta prosjekt fra planleggingsfase til ferdig resultat, og gi kunden tryggheten i bare å ha én aktør å forholde seg til med alle sine behov. Vecora lager internettløsninger, digitale og trykte annonser, stands til messer, kataloger, kundeaviser og magasiner. Ja, stort sett alt som kunden trenger for å kommunisere med sitt marked og sine kunder. Vi driver med film og foto, håndterer pressemeldinger, mediekontakt og sosiale medier, og sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. 56

GODE BYRÅER BESTÅR AV GODE FOLK Gode løsninger skapes av gode folk. Våre medarbeidere har tilsammen et bredt spekter av erfaring. Hos oss har du folk med bakgrunn både fra programmering og teknisk utvikling, salg, markedsføring og design i både inn og utland, drift av forlag, journalistisk og redaksjonelt arbeid, og politisk og organisatorisk arbeid — deriblant som folkevalgt og rådgiverposisjoner på landskontor, rådhus og Stortinget.


KREATIVT

VECORA er et markedsførings- og kommunikasjonsbyrå som holder til sentralt i Sandnes.

KUNDEN I SENTRUM Hos Vecora har vi en jordnær tilnærming. Det er kunden som er i sentrum og resultatene som teller. Enten du bare skal ha nye nettsider eller helt ny og komplett firmaprofil, har vi riktig hode og riktig utstyr til å ta tak i oppgaven.

Vi tilbyr kreative løsninger innen web, annonsering, trykksaker, design, sosiale medier og medierådgivning. Vi sørger alltid for riktig kanal til å nå riktig publikum med riktig budskap. Hos Vecora er det kunden som er i sentrum og resultatene som teller.

INTERNSHIP OG UTPLASSERING Kan du tenke deg en fremtid innen reklame- og kommunikasjonsbransjen? Har du et skapende talent og vil vite mer om hvordan du kan ta skrittet videre? Hvis du er faglig dyktig, har et kreativt hode, litt lopper i blodet, men likevel kan få et prosjekt i havn til riktig tid og riktig budsjett i tråd med kundens ønsker, vil du finne deg bra til rette i Vecora. Ta kontakt med administrasjonsleder Astrid Bolme på e-post: a.bolme@vecora.no om internship eller utplassering.

Kontaktinfo: Vecora AS Langgata 87, 4. etg, 4306 Sandnes Telefon: 04125 E-post: post@vecora.no Nett: www.vecora.no Facebook: www.facebook.com/vecora.no

57


Vil du klatre

til topps med BKK? BKK

Som lærling i BKK får du en spennende hverdag i en bransje som driver med elektrisk energi fra den blir produsert i et kraftverk til den når frem til forbrukerne. BKK tar årlig inn lærlinger og høsten 2016 begynte 16 nye lærlinger hos oss. Vi har totalt 52 lærlinger i BKK.

DU FÅR: • En utfordrende og aktiv læretid i et godt arbeidsmiljø. • God faglig veiledning fra våre 70 veiledere. • Erfaring fra en solid og fremtidsrettet bransje. • Utføre en viktig jobb for storsamfunnet. • Læreplasser i Bergen og andre deler av Hordaland. • Et fagbrev som gir spennende utfordringer.

BKK ER GODKJENT LÆREBEDRIFT I FAGENE: • Energimontør • Energioperatør • Bilmekaniker – lette kjøretøy • Industrimekaniker • Betongfagarbeider • Logistikkfag • Byggdrifterfaget

58

BKK er et av Norges største kraftselskap. Gjennom vår produksjon av klimavennlig energi, omsetter og transporterer vi elektrisk kraft. Vi tilbyr dessuten internett, TV og telekom-løsninger, og bygger fjernvarme i Bergen.


Elektrofag Elektrofag er et stort fagområde og du kan arbeide innenfor mange bransjer og yrker. Det er lett å tenke strøm og elektronikk, men la deg ikke lure. Fagretningen spenner fra sjø til land – til lufta! Hva med å arbeide offshore? Eller kunne du tenke deg å reise verden rundt om bord på båt? Eller kanskje få tog på skinner eller biler på veien? Velger du elektrofag må du

kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn. Det er viktig å skille mellom blå og brun ledning.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

59


Welcome

to a world of doers!

ELTEL

Eltel arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Vi er stolte av å kalle oss «doers» – vi kombinerer kunnskap og ekspertise med en veldig hands-on holdning til arbeidet. Eltel er ledende i utviklingen av Infranett-bransjen, og er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere til vårt voksende team av Eltel-medarbeidere. Vi ønsker å være den beste arbeidsplassen for «doers» som deg.

– Siden den gang har det gått slag i slag. Jeg ble først forfremmet til prosjektleder og så avdelingsleder, før jeg nå nylig tiltrådde som Production Manager for FFTH-planlegging i Hordaland.

Våre ca. 9 600 ansatte, som er organisert i et av våre 400 dedikerte team, er avgjørende for vår forretningssuksess. Deres omfattende erfaring og kunnskap er Eltels største ressurs – og en garanti for din faglige utvikling i selskapet.

– Så fra å være prosjektleder selv, har jeg nå oppfølgings- og støtteansvar for andre prosjektledere. Eltel har en unik filosofi for nyansatte. Man blir rett og slett kastet litt ut i det, på en positiv måte. Utfordringene kommer med en gang slik at man må prestere umiddelbart, og på denne måten får man en bratt erfarings- og læringskurve. Eltel gir virkelig muligheter til den som vil, forteller Richard stolt.

Her får du møte to av dem.

TRO PÅ FREMTIDEN

GODE KARRIEREMULIGHETER

– Eltel har et kjempebra marked å utvikle seg i, forteller Richard videre.

Richard Sherrock er 31 år og kommer fra Ålgård. Han kan fortelle at det er gode karrieremuligheter i Eltel for den som vil og står på. 60

– Ja, det er vel min egen historie et godt eksempel på. Jeg har en ingeniørutdannelse i kommunikasjonssystemer fra Høgskolen i Bergen, og ble først ansatt som planlegger i desember 2010, forteller Richard.

– Det er mye som skjer, ikke bare i Norge, men også i Europa når det gjelder utvikling og levering av fiber-


ELEKTROFAG

teknologi og fibertjenester til sluttkunder. Jeg gleder meg til å følge denne spennende utviklingen, og ser frem til mange gode år i Eltel, forteller Richard. ANBEFALER ELTEL SOM LÆREPLASS De gode fremtidsutsiktene deler også Tora Kristine Holen, 18 år fra Strømmen. Den relativt ferske lærlingen startet hos Eltel sommeren 2016. – Jeg tror det er en god fremtid her. Samfunnet moderniseres hele tiden og flere tjenester og produkter blir digitalisert. Så å være lærling hos Eltel, og forhåpentligvis kanskje få fast jobb her også, tror jeg er et klokt valg, forteller Tora Kristine. – Akkurat nå er jeg med på et fiberprosjekt på Holmen for Canal Digital, slik at boligene får TV og Internett. Som lærling får du delta i den daglige driften som alle andre. Slik kommer du raskt inn i ting og lærer det viktigste allerede fra starten av, forteller Tora Kristine. – Eltel er en glimmrende læreplass for alle som er interessert i elektronikk og telekommunikasjon. Det er gjerne en fordel å også være litt utadvent. Vi driver tross alt med kundekommunikasjon og leverer tjenester til sluttbruker hjemme hos dem. – Det er gode muligheter for å gjøre mye forskjellig i Eltel. Det er et stort konsern med mange ulike avdelinger og forskjellige tjenester. Dersom du vil ha en spennede arbeidshverdag med mange gode kollegaer, kan jeg helt klart anbefale Eltel, avslutter Tora Kristine.

ELTEL arbeider med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde el- og telenettet. Det gjør vi på oppdrag fra våre kunder som i hovedsak er teleoperatører, netteiere og offentlige myndigheter. Eltel konsernet har ca. 9 600 medarbeidere og hadde en omsetning på 1,255 milliarder euro i 2015. Eltel i Norge har ca. 1 400 ansatte spredt over hele landet. I Norge jobber vi innenfor forretningsområdene Telekom Fastnett, Mobil Telekommunikasjon, Jernbane & Vei, EL Transmisjon og EL Distribusjon.

ELTEL IS SECURING THE LIFELINE OF MODERN SOCIETY

Eltel Networks AS Hans Møller Gasmanns vei 9, 0598 Oslo Telefon: 02530 E-post: post@eltelnetworks.no Nett: www.eltelnetworks.com/no/norsk

61


Gode utsikter for læring og jobb! BKK

BKK er et av Norges største kraft– selskap, og tar inn nye lærlinger hver høst. Av totalt 52 lærlinger i år, er 42 av disse innen energimontørfaget. Fagbrev som energimontør åpner for jobbmuligheter innen bransjen, men er også en god start på videre utvikling innen elektrobransjen. Det kan energimontør Synne Marken (24) og lærling Martin Bru (19) bekrefte. Synne tok fagprøve våren 2016 og har nå fast jobb som montør i BKK EnoTek. Å komme på utplass– ering hos BKK fikk et lys til å gå opp for henne i forhold til å bli energimontør. – Mitt inntrykk er at det er mer fokus på det tradisjonelle elektrikeryrket og mindre fokus på energimontøryrket i undervisningen på skolen. Så å komme ut til BKK og få dra ut i «felten» var en liten åpenbaring i forhold til hva jeg hadde lyst til å gjøre 62

videre, forteller Synne. Martin kan fortelle om lignende inntrykk. – Det er vel først de siste årene det har blitt større fokus på energimontørfaget. Under mine to perioder med utplassering, var jeg både på BKK og en vanlig elektrikerbedrift. Så jeg fikk god innsikt i begge verdener og bestemte meg ganske tidlig for at det var energimontørlærling hos BKK jeg ville sikte meg inn mot. Jeg er veldig glad for at jeg fikk læreplass her, forteller Martin. MODERNISERER BERGEN – Ingen dager er like, kan Synne fortelle. – Vi er veldig mye ute og det er ofte mye fysisk arbeid. Det er en fordel å ikke ha høydeskrekk når en skal klatre i stolper, sier hun og ler. – Akkurat nå holder vi på med nettstasjonsarbeid og diverse større prosjekter sentralt i Bergen, kan Martin fortelle. – BKK deltar i jobben med å forbedre og modernisere infranettet i Bergen. Det synes jeg er helt


ELEKTROFAG

supert og man føler at man er med på noe samfunnsnyttig og meningsfylt, forteller Martin. MÅ IKKE VÆRE REDD FOR Å TA I ET TAK – Jeg vil si at karrieremulighetene er ganske bra i BKK, forteller Martin. – Så lenge samfunnet moderniseres vil det alltid være behov for kraftbransjen, så jeg er optimistisk for fremtiden. Det er Synne enig i. – Nå har jeg fått fast jobb etter endt lærlingtid. Det er mange muligheter til å videreutdanne seg, og også muligheter for å klatre i systemet i BKK, forteller hun. – BKK er en fantastisk god lærebedrift. Alt ble skikkelig godt tilrettelagt for best mulig utgangspunkt før fagprøve og arbeidsmiljøet er storartet, skryter Martin. – Ja, det er veldig mange kjekke folk her, bekrefter Synne. – Det finnes et nettverk for unge folk i BKK, så du blir godt kjent med alle, ikke bare de som er på samme avdeling eller fagretning som deg. – Hvis du liker å være ute, være på farten, har pågangsmot og ikke er redd for å ta i et tak, vil du finne deg godt til rette i BKK, avslutter Martin. VIL DU BLI LÆRLING? Vil du vite mer om våre læreplasser er du velkommen til å ta kontakt med oss på telefon 55 12 70 31, evt. Knut Fossdal Århus på 99 44 25 37 eller Birgitte Svanevik på 95 89 55 34 vedr. energimontør, eller på e-post til: organisasjonsstab@bkk.no

BKK er et av Norges største kraftselskap. Vårt område er på Vestlandet og hovedkontoret ligger på Kokstad i Bergen. Gjennom vår produksjon av klimavennlig energi, omsetter og transporterer vi elektrisk kraft. Vi tilbyr dessuten internett, TV og telekom-løsninger, og bygger fjernvarme i Bergen. BKK er en stor samfunnsaktør som berører både natur og mennesker, og vi forvalter naturressursene med respekt og ansvarlighet. Vi skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingene i tiden som kommer. • Ca. 1 100 ansatte, inkl. 52 lærlinger • 33 vannkraftverk • 16 500 km strømnett • 26 hurtigladepunkter • 190 000 nettkunder • 70 % av de største bedriftene i vårt område har telekomløsning fra oss • 25 000 Altiboxkunder • 925 fjernvarmebygg Vi er stolt av å kunne gi våre 190 000 kunder lys og varme – hver dag. Med store geografiske avstander og til tider et krevende vestlandsklima, driver vi kontinuerlig vedlikehold av vårt strømnett. I tillegg bygger vi ut strømnettet i takt med samfunnsutviklingen og et økende strømforbruk. Kontaktinfo: BKK AS, Kokstadvegen 37, Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 70 31 E-post: Organisasjonsstab@bkk.no Nett: www.bkk.no

63


Innovativt

og internasjonalt

STATKRAFT

Vil du jobbe med fornybar energi? Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi, og tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver i et innovativt og internasjonalt miljø med høy etisk standard. Vi tok en prat med Bjørne Rykken (22) om hvordan det er å jobbe i Statkraft. Bjørne Rykken fra Øystese i Kvam liker best å arbeide med hendene. Han har alltid hatt en interesse for mekaniske fag og fikk etter videregående skole læreplass hos Statkraft. Nå har han snart jobbet her i fire år og har stortrivdes fra første dag. HVA GÅR JOBBEN UT PÅ? – Nå jobber jeg som vedlikeholdsmekaniker. Stillingen min går ut på generell mekanisk arbeid som har med vedlikehold av kraftverk å gjøre. En typisk arbeidsdag for meg kan være å 64

komme på arbeid og få utlevert flere arbeidsordrer, som kan være å renske filter, smøre lager, visuelle kontroller på forskjellige maskindeler eller pumper og motorer. Arbeidsoppgavene er varierte, og ikke bare mekaniske. Rett som det er går jeg til fjells og kontrollerer dammer, skjærer trær eller måler snø.


ELEKTROFAG

HVORFOR STATKRAFT? – Fordi Statkraft er et stort selskap med mange muligheter til og utvikle seg og få en god jobb med mange utfordrende og spennande arbeidssituasjoner. Statkraft har veldig gode karrieremuligheter og kan tilby oss ansatte både kurs og videreutdanning. Selv ser jeg for meg en fremtid her, så jeg håper å kunne benytte meg av denne muligheten. HVORDAN KAPRE JOBB? – Vis at du er positiv, tar intiativ, og har stå-påvilje. Hvis du skal ha min stilling, må du være positiv og gå godt i lag med andre folk. Du bør være flink med hendene, villig til å lære nye ting, og kunne jobbe selvstendig. Er du heldig å få jobb i Statkraft, får du jobbe med mange flinke folk og lære noe nytt heile tiden.

VISSTE DU AT STATKRAFT ER HOVEDSPONSOR TIL NORGES SKISKYTTERFORBUND? Tiril Eckhoff er student og landslagsutøver. – Jeg er stolt av å bære Statkraft på armen. Det er et bærekraftig og miljøvennlig selskap, noe jeg står for. Statkraft har vannkraftverk og andre kraftverk i kriker og kroker av Norge. Så når jeg går med Statkraft på armen og Norge på lua, synes jeg vi passer bra sammen. – Jeg studerer sivilingeniør i produktutvikling og produksjon på NTNU. Studier er en fin avkobling ved siden av toppidrett. For unge som satser på idretten sin, vil jeg anbefale å studere ved siden av, da har de noe å falle tilbake på hvis ikke satsingen går så bra, samt at toppidretten ikke blir altoppslukende.

STATKRAFT er Europas største produsent av fornybar energi. Vi produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme fra 356 kraftverk med en samlet installert effekt på 18 471 MW, og 31 fjernvarmeverk med en installert effekt på 794 MW. Vi er tilstede i 14 land og er en global markedsaktør innen energihandel. Statkraft utvikler også flere nye vannkraftverk og vindparker i Europa, Asia, Sør-Amerika, MellomAmerika og Afrika. Vi har kontorer og kraftverk i hele Norge, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord, og er tilstede i mer enn 20 land rundt om i verden. Våre 4 200 ansatte er både lærlinger, fagarbeidere, ingeniører, økonomer, samfunnsvitere, matematikere og geologer. Det betyr at hvis du har lyst til å arbeide med fornybar energi, så er det jobb for deg nesten uansett hvor du vil jobbe eller hva du vil jobbe med. Statkraft har lærlingplasser over hele landet, et sommerprosjekt for studenter og tilbyr et av Norges mest populære traineeprogrammer når du er ferdig med å studere. Les mer på www.statkraft.com/ career/Job-vacancies/

Nett: www.statkraft.com Ledige stillinger: www.statkraft. com/career/Job-vacancies/ Facebook: www.facebook.com/ statkraft Linkedin: no.linkedin.com/company/ statkraft

65


Bli

helsefagarbeider

Ønsker du deg en variert og meningsfylt jobb? Bli helsefagarbeider og jobb med barn, unge, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, psykiske lidelser og andre som trenger deg! Som helsefagarbeider jobber du i nær kontakt med mennesker. Blant dine oppgaver er å gi praktisk og faglig hjelp og omsorg til mennesker som trenger det. Du har varierte arbeidsdager og kontakt med mennesker i alle aldre. Noen er syke, andre har nedsatt funksjonsevne eller skal trene seg opp etter en ulykke. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre sitt eget liv. Helsefagarbeidere jobber blant annet på sykehus, sykehjem, hjemme hos mennesker som trenger hjelp, innen psykisk helse, i rusomsorgen, i opptrenings- og behandlingssentre, eller i skolen med barn som trenger ekstra hjelp.

66

For å bli helsefagarbeider velger du helse- og oppvekstfag på Vg1. Etter Vg1 velger du helsearbeiderfaget på Vg2. Deretter har du læretid i helsearbeiderfaget i to år (Vg3). Hva får du? • Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Du kan få jobb i hele landet. • Lønn under opplæring • I læretiden får du en årslønn fordelt over to år, ca. 319 000 kroner (2015). • Ekstra betalt hvis du jobber kveld, helg eller i høytidene. • Som ferdig helsefagarbeider får du en begynnerlønn inkludert vakttillegg på ca. 370 000 kr. • Gode muligheter til å videreutdanne deg.

Les mer på www.helseogsosialfag.no


Helse- og oppvekstfag Jobber innen Helse- og oppvekstfag finnes overalt i hele landet, og det er stor etterspørsel etter flere flinke folk. Mulighetene er mange og du kan arbeide ved sykehus, offentlige institusjoner – internasjonalt eller i din hjemkommune. Yrkene krever ulik grad av kompetanse, men felles for hele fagretningen er at du som velger helse- og oppvekstfag må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker. Du bør være

flink til å kommunisere og lytte til andre og trives med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

67


Omsorg

på fire hjul

BERGEN KOMMUNE

20 år gamle My-Ngoc Pham, kalt Mimmi blant venner, stortrives som helsefaglærling i Bergen kommune. For tiden er hun i hjemmesykepleien i Laksevåg, hvor hun stadig er på farten. Vi fikk tatt en prat med henne mellom besøkene. – Å være lærling i helsefag i Bergen kommune er helt storartet, forteller Mimmi. – Jeg er veldig glad i mennesker og i å vise omsorg, samtidig som jeg er veldig interessert i helse, menneskekroppen og hvordan denne påvirkes og fungerer. Da ble det ganske naturlig for meg å velge helsefag. PRAKTISK UTDANNING Mimmi mener at studieløpet kan være krevende til tider, med en blanding av teori og praksis. – Det er en del faglig-teoretiske ting som må læres, som for eksempel prosedyrer og regel68

verk. Disse skal også kunne utøves i praksis. På Nordahl Grieg videregående skole hvor jeg var elev, hadde vi et praksisrom hvor vi kunne øve prosedyrer på hverandre og ha rollespill, forteller hun. – Du får også prøve ut det meste i utplasseringsukene. Første året får du prøve deg på forskjellige områder som for eksempel sykehjem eller barnehage, mens andre året må du peile deg inn på en retning. Og da valgte jeg helsefagarbeider. TREDELT LØP For tiden er Mimmi ansatt som lærling i hjemmesykepleien i Laksevåg. Men dette er bare ett av stoppene under utdanningsløpet. – Når du blir lærling får du velge tre områder du ønsker å være i, hvorav de to første varer et halvt år hver og det siste et helt år, forklarer hun. – Jeg var først i et bofelleskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og nå i hjemmesykepleien. Etter dette skal jeg over i spesialisthelsetjenesten.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

VARIERTE DAGER – Da jeg kom til hjemmesykepleien trodde jeg det skulle bli veldig, veldig hektisk, men det går egentlig greit. Jeg liker det når det er litt travelt. Da jeg jobbet i bofellesskapet var det kanskje litt for rolig for meg, så hjemmesykepleien treffer midt i blinken. Der gjør du noe hele tiden og er stadig på farten, forteller Mimmi, mens hun ruser bilmotoren. – Det finnes brukere med forskjellig nivå, og på omsorgsboligen hvor jeg var hadde beboerne behov for litt mer hjelp enn kanskje andre, forklarer Mimmi. – Når du kom på jobb om morgenen var det travelt med morgenstell, påkledning, frokost og å hjelpe folk å komme seg på jobb eller på dagsenter. Men da kunne det også bli litt mer dødtid når denne første økten først var unnagjort, før beboerne kom hjem igjen senere på dagen. Jeg tror jeg liker det bedre når det er noe å gjøre hele tiden, ler Mimmi. – I hjemmesykepleien starter jobben med at vi får utlevert liste over brukerne vi skal besøke, nøkler til boligene deres, og bil til å komme oss rundt med. Så kjører vi ut til de forskjellige brukerne og gjør våre oppgaver der. Det kan være alt fra å dele ut og hjelpe dem med å ta medisin, lage mat og sørge for at de får i seg nok og riktig næring, enkelt stell, og så finnes jo også de brukerne som har behov for mer omfattende stell. Så her er det stor variasjon, forklarer Mimmi.

BERGEN KOMMUNE er med over 275 000 innbyggere den nest mest folkerike i kommunen i Norge. Rundt 17 000 mennesker jobber i Bergen kommune, og kommunen er den klart største arbeidsgiveren i regionen. Våre ansatte jobber over et vidt spekter. Vi har flest ansatte innenfor barnehage, skole, helse og omsorg. Kommunen tilbyr også tjenester på en lang rekke andre områder. Oppdraget vårt er å levere gode tjenester til innbyggerne i Bergen. I kommunen kan du gjøre en forskjell for andre. Kommunen har ansvar for mange viktige oppgaver. Våre ansatte jobber med alt fra byutvikling, barnehage, skole og helse til kultur. Er du interessert i informasjon om læreplass? Kontakt Yrkesopplæringsavdelingen på: (+47) 55 56 69 41

MÅ VÆRE TÅLMODIG OG OMSORGSFULL

For generell informasjon om jobbmuligheter i Bergen kommune, kontakt HR-seksjonen på: (+47) 55 56 65 56 eller e-post: hr@bergen.kommune

– Som helsefagarbeider må du kunne vise omsorg og være tett på andre mennesker. Du må kunne kommunisere og samarbeide med andre mennesker, da noen brukere kanskje trenger to eller flere hjelpere. Du må også være tålmodig og være i stand til å håndtere uforutsette ting. Det handler til syvende og sist om å være tilgjengelig for andre mennesker og å gi mye av seg selv, forklarer Mimmi.

Bergen kommune

– Jeg kan helt klart anbefale å bli lærling som helsefagarbeider i Bergen kommune. Det er kjempetrivlig og du treffer masse kjekke folk og får gode kollegaer, avslutter Mimmi før hun setter kursen mot neste bruker.

Telefon: 05556 (sentralbord) E-post: postmottak@bergen.kommune.no Nett: www.bergen.kommune.no

69


Satser på

de unge!

MELAND KOMMUNE

De neste fem til ti årene går nærmere 50% av alle ansatte innen pleie og omsorg av for oppnådd pensjonsalder. Mye av kompetansen skal erstattes og Meland kommune har etablert strategi for rekruttering hvor man virkelig satser på de unge. Vi har tatt en prat med to av disse; Christopher og Miriam. UNG VETERAN Christopher Solberg (28) er vernepleier i hjemmetjenesten i Meland kommune. Tross sin unge alder er han for veteran å regne. – Jeg begynte å være støttekontakt for en person med psykisk utviklingshemming da jeg var en 15-16 år. Jeg ble siden tilbudt høyere stillinger i kommunen, og til slutt hadde jeg nesten fulltidsstilling. Det var da jeg tenkte at jeg også burde ta en høyere utdanning og få formell kompetanse innenfor det jeg jobber med. 70

Christopher studerte vernepleie ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. – Jeg følte ikke det var et altfor krevende studie, men jeg tror det er fordi jeg på det tidspunktet allerede hadde ti år med praktisk erfaring bak meg. Det gav likevel mening og det var logisk å ta formell utdannelse. Men jeg kan tenke meg at det kan ha vært mer krevende for andre med mindre erfaring, forteller Christopher. – Som vernepleier arbeider jeg med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dagene varierer etter om jeg har tidligvakt eller senvakt. Det er noen personer jeg er primærkontakt for, som jeg på tidligvakt blant annet har som oppgave å hjelpe til med å stå opp, foreta morgenstell, ta eventuelle medisiner og så hjelpe avgårde til jobben sin. Senvakter består som regel av henting av brukeren på jobb, tilbereding av middag, diverse husarbeid og sosialt samvær. – Jeg kan godt anbefale å bli vernepleier i Meland kommune. Det er en flott kommune med flotte mennesker, avslutter Christopher.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

GOD ERFARING GJENNOM TAF Miriam Ypsøy (20) er sykepleierstudent ved Høgskolen i Bergen og jobber som helge- og ringevikar i Meland kommune. Før dette jobbet hun i hjemmesykepleien i Meland kommune som TAFelev (Teknisk, allmennfaglig utdanning). Her står skolen for den teoretiske opplæringen – som fører fram til studiekompetanse, mens bedriftene har ansvaret for den praktiske opplæringa – som fører fram til fagbrev. – TAF er en god ordning hvor Meland kommune også får knyttet til seg potensielle arbeidstagere fra et tidlig stadium, og der en får innsikt i eksisterende rutiner og arbeidsmetoder, forteller Miriam. – Jeg er opptatt av helse og å jobbe med mennesker, det var det som tiltalte meg, forteller Miriam. I løpet av tiden som TAF-elev har hun fått være innom tre forskjellige avdelinger. – Jeg var først på Meland sjukeheim, så på avdeling for demente på Lerketunet, og til slutt i hjemmesykepleien. Det er veldig positivt å ha fått være på tre forskjellige steder og ha fått god og forskjellig innsikt i kommunens virksomheter.

MELAND KOMMUNE er nabokommune til Bergen, med reisetid frå Bergen sentrum til kommunesenteret Frekhaug på under ein halv time. Kommunen er landfast via Nordhordlandsbrua og er såleis det geografiske bindeleddet mellom Bergen og Nordhordland. Meland kommune er i sterk vekst. I kommunen finst det arbeidsplassar både innan industri, servicenæring, jordbruk og offentlig tjenesteyting/ forvaltning, men det er også et stort innslag av pendlarar, både til Bergen og til nabokommunen Lindås. Store og viktige velferdsoppgåver vert utført av kommunen – vil du vera med? I kommunen får du mykje ansvar, spennande utfordringar, travle dagar og gode kollegaer om du skaffar deg den utdanninga vi treng. Aktuelle personar som er interessert i meir informasjon kan ta kontakt med Leiar Meland Sjukeheim v/ Randi R. Minde eller Leiar Meland Heimeteneste v/ Britt Romarheim.

– I hjemmesykepleien startet dagen med morgenrapport med de viktigste opplysningene som kan være nyttig å ha med seg når man skal ut til våre brukere. Det er mange oppgaver som utføres; sårstell, måling av blodtrykk og blodsukker, allment tilsyn, men også praktiske oppgaver som vasking, innkjøp av matvarer og tilbereding av måltider. Rehabilitering er også viktig, hvor hovedtanken er å opprettholde folks selvstendighet slik at man skal kunne bo hjemme lengst mulig. – Jeg elsker den gode følelsen av å hjelpe andre. Det er veldig givende. Jeg kan trygt anbefale både hjemmesykepleien og Meland Sjukeheim, avslutter Miriam.

Nett: www.meland.kommune.no

71


Trivsel på

resept

SJUKEHUSAPOTEKA VEST HF

Over to hundre ansatte tar ikke feil. Hos Sjukehusapoteka Vest får du arbeidsdagene, miljøet og variasjonen du fortjener. Det tar ikke lang tid før man forstår at Katrine Auglend og Karim Daniel Rashidizadeh stortrives som henholdsvis apotektekniker og farmasøyt hos Sjukehusapoteka Vest. Praten går og latteren sitter løst. De forteller om et godt og flerkulturelt arbeidsmiljø, der du blir inkludert fra dag èn. HVORDAN FIKK DU JOBB SJUKEHUSAPOTEKA VEST?

HOS

Katrine: – Jeg gikk helse- og sosialfag, før jeg gikk videre til helse og service og til slutt apotekteknikerlinja på Bergeland VGS i Stavanger. Daniel: – Jeg studerte ved det som nå heter HiOA. Etter å ha jobbet noen år i Flekkefjord, fikk jeg i 1995 jobb hos Sjukehusapoteka Vest i Stavanger.

72

HVA GJØR EGENTLIG APOTEKTEKNIKERE OG FARMASØYTER? Katrine: – En apotektekniker jobber sammen med farmasøytene og hjelper kunder med enkle råd om legemiddelbruk, vi gjør laboratoriearbeid, klargjør bestillinger og jobber med logistikk og lageroppfølging. Forskjellen for en apotektekniker hos oss og i et privat apotek er nok kundene. Våre største kunder er sykehusene, som kjøper legemidler i store kvanta. Daniel: – Farmasøytene gir råd om legemiddelbruk til kunder, kommunale institusjoner og privatpersoner. Når du får med medisin hjem fra apoteket er det farmasøyten som kontrollerer at det er rett legemiddel og dosering i forhold til diagnosen, og at det ikke er skrevet ut uheldig kombinasjon av flere legemidler. HVORDAN ER EN TYPISK ARBEIDSDAG? Katrine: – Stillingen min er todelt mellom produksjon og sykehusekspedisjon. I produksjonen fremstiller vi legemidler. Det kan være


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

øyedråper, flytende næring til pasienter eller flytende medisin. I sykehusekspedisjonen leverer jeg enkelt og greit ut bestillinger til de ulike sykehusavdelingene. Daniel: – Først har vi morgenmøtene med hele avdelingen. Der går vi gjennom planer for dagen. Deretter sjekker jeg resepter som har kommet inn, hjelper til i sykehusekspedisjonen og styrer det apotekstyrte legemiddellageret til sykehuset. HVA LIKER DU BEST MED JOBBEN DIN? Katrine: – Det beste er variasjonen og tempoet. Jeg gjør noe forskjellig hver dag. Daniel: – Først og fremst er det en meningsfull jobb. Ellers ser jeg frem til å treffe kollegene mine. HVILKE TIPS HAR DU TIL ASPIRERENDE APOTEKTEKNIKERE OG FARMASØYTER SOM VIL JOBBE I SJUKEHUSAPOTEKA VEST? Katrine: – Vær engasjert, energisk og positiv. Ha det kjekt og ta utfordringene på strak arm. Her får du superspennende dager med mye variasjon, så gå for Sjukehusapoteka Vest.

– Farmasøytene gir råd om legemiddelbruk til kunder, kommunale institusjoner og privatpersoner.

SJUKEHUSAPOTEKA VEST HF har omlag 220 ansatte og er det største farmasifaglige miljøet på Vestlandet. Målet vårt er å sikre god pasienttrygghet gjennom sikker legemiddelforsyning og kvalifisert Farmasøytisk Rådgivning der spesialisthelsetjenesten er til stede. Vi har sjukehusapotek i Bergen, Stavanger, Haugesund og Førde. Sjukehusapoteka har aktivitet innen fire virksomhetsområder; sjukehusekspedisjon, produksjon av legemiddel, farmasøytiske tjenester og publikumsekspedisjon. Foretaket er et heleid datterselskap av Helse Vest RHF, og hovedkunden vår er sykehusene i Helse Vest. Hovedkontoret er i Bergen. Vi tilbyr praksisplasser for studenter såvel som sommerjobber for ufaglærte.

Karim Daniel Rashidizadeh

– I produksjonen fremstiller vi legemidler. Det kan være øyedråper, flytende næring til pasienter eller flytende medisin. Katrine Auglend

Vil du vite mer? Sjekk ut vår nettside og velg: jobb og karriere - lærlinger. www.sjukehusapoteka-vest.no

73


Mange muligheter som farmasøyt

APOTEKFORENINGEN

Khanh Huynh fikk sin første lederjobb i apotek som 23-åring. I dag, fire år etter, har han personalansvar for ti ansatte og er øverste sjef på Apotek 1 Nittedal. – Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville studere farmasi, men at jeg skulle bli leder i så ung alder, var nok mer tilfeldig, sier Huynh. JOBBMULIGHETER OVERALT Det var interessen for realfag som ble utslagsgivende for studievalget til Huynh. Han vurderte også medisinstudiet, men konkluderte med at farmasistudiet var det som ville gi han flest muligheter. – Du kan gjøre så mye når du har studert farmasi. Du kan jobbe i apotek, på sykehus, i industrien og i det offentlige. Og så kan du få jobb i hele landet, ikke bare i storbyene. Det er veldig positivt, sier Huynh. 74

Alle foto: Nicolai Karlsen, Kubrix

TRIVES SOM UNG LEDER Etter studiene flyttet han rett til Dombås for å bli bestyrer på et lite lokalapotek. Han innrømmer at det var utfordrende å gå rett fra studiene til å bli sjef for folk som har jobbet på apotek i årevis. Men med litt ydmykhet tok det ikke lang tid før han følte at han behersket rollen. – Du må være ydmyk i en slik situasjon. Du kan ikke bare buse inn og tro du er en verdensmester. Er du litt ydmyk, går det som regel bra. Jeg skal innrømme at det til tider har vært utfordrende, men samtidig gir det en enorm mestringsfølelse når det går bra, sier Huynh. – VIKTIG Å VÆRE SOSIAL Om studietiden har han bare positive ting å si. Både faglig og sosialt trivdes Huynh veldig godt. – Størrelsen på kullene er perfekte. Det er lett å komme i kontakt med folk og du tilbringer mye tid med medstudenter. Jeg hadde fem kjempefine år på Farmasøytisk institutt, sier Huynh.


HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Helt til slutt har han et lite råd til alle som vurderer å studere farmasi. – Vær sosial og engasjer deg under studietiden. Det får du mye igjen for senere i livet. VISSTE DU AT: • Norge har to ulike farmasiutdanninger • Du kan bli provisorfarmasøyt med et femårig studie til mastergrad ved universitet i Oslo, Bergen og Tromsø. Du kan også ta påbygging til mastergrad ved NTNU i Trondheim. • Studer reseptarfarmasøyt tre år, ved høgskolen i Oslo, Namsos eller Universitet i Tromsø. • Gjennom farmasistudiet blir du ekspert på legemidler. Du vil blant annet lære hvordan legemidler lages, hvilken effekt legemidlene har på kroppen og hvordan legemidlene brukes for å forebygge og behandle sykdom. • En del av studiet er praktisk rettet, og du lærer å fremstille salver, miksturer og tabletter. I tillegg får du trent deg i kommunikasjon og formidling. Dette er ferdigheter som kommer til nytte når du senere skal jobbe som farmasøyt, og gi råd og veiledning til pasienter, publikum eller annet helsepersonell.

APOTEKFORENINGEN er bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge og deres eiere. I Norge skilles det mellom primærapotek, filialapotek og sykehusapotek. For å få apotekkonsesjon må eier ha en driftsansvarlig provisorfarmasøyt. Driftsansvarlig kalles apoteker. Legemiddelbrukeren bestemmer selv hvilket apotek man ønsker å kjøpe legemidler fra. Det er god tilgjengelighet på apotek i Norge og ved utgangen av 2015 var det 834 apotek over hele landet. Dette tilsvarer ett apotek per 6 240 innbyggere. 93 prosent av oss bor i en kommune med minst ett apotek og daglig kommer det 160 000 kunder innom apotek. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere, og begge disse gruppene er autorisert helsepersonell.  Det jobber omtrent 3 700 farmasøyter i norske apotek.

Kontaktinfo: Besøksadresse: Slemdalsveien 1, Oslo Postadresse: Postboks 5070, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: +47 21 62 02 00 E-post: apotekforeningen@apotek.no Nett: apotek.no

75


Verner om

havets ressurser

FISKERIDIREKTORATET

Fiskeridirektoratet er myndighetenes fremste rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltningen i Norge. Ina Giil Solheim 30 år, inspektør : – Eg er engasjert i korleis vi forvaltar matressursane våre, på ei jordklode der det stadig blir fleire munnar å mette. Ein må sjå til at fiskeria blir dreve på ein berekraftig måte slik at dei komande generasjonane også kan hauste av dei same ressursane. Jobben min som inspektør går ut på å kontrollere uttaket av dei viltlevande marine ressursane i havet, som for eksempel sild, makrell, torsk, hummer og lodde. Som inspektør jobbar ein tett på næringa og er mykje ute i felten på kontroll, både på fiskemottak, fartøy og på sjøen. Eg søkte på jobben i Fiskeridirektoratet fordi eg ville vere med å gjere ein forskjell og å bekjempe miljøkriminalitet. – Eg tok utdanninga mi ved Universitetet i Bergen, der eg tok ein bachelor i miljø- og ressursfag. Seinare har eg også teke etterutdanning i kystsoneforvaltning ved Universitetet i Nordland. 76

Kristina Velure (til venstre) og Ina Giil Solheim (til høgre) jobber for å verne om havets ressurser for dei komande generasjonane

Kristina Velure 32 år, rådgiver : – Eg er utdanna på Høgskulen i Bergen, der eg tok bachelor i Havbruksteknologi. Praksisen og hovudoppgåva tok eg på ein forskningsstasjon i SørFrankrike. Eg vart uteksaminert i 2009 og fekk jobb i Fiskeridirektoratet i 2010. – Tidligare har eg blant anna jobba med oljevernberedskap, nokon som resulterte i at eg vart svært opptekjen av å verne om miljøet til havs. Eg søkte difor jobb i Fiskeridirektoratet for å kunne bidra til å skape eit betre miljø for dei organismar som lever i havet. – No jobbar eg som rådgivar på avdeling for Akvakultur i Fiskeridirektoratet region vest i Bergen. Det innebær at eg er mykje ute på tekniske inspeksjonar og revisjonar på oppdrettsanlegg. Jobben eg gjer er svært viktig fordi den m.a. er med på å hindre at fisk rømmer frå oppdrettsanlegga og blandar seg med villaksen.


Naturbruk Visste du at oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring? Trives du ute i frisk luft eller vil du sitte inne og forske? Uansett om du mener at PCen eller spaden er ditt viktigste verktøy; innen naturbruksfagene er det plass til alle. Det viktigste er at du som velger naturbruk er interessert i naturen, har praktisk håndlag, trives med å samarbeide med andre og har omsorg for mennesker, dyr og miljø. Du bør

like å arbeide ute, under varierende natur- og klimaforhold. Hvis du velger Vg3 naturbruk, gir utdanningsprogrammet studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3-løpene gir yrkeskompetanse. Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

77


Den fødte

lakseoppdretter

MARINE HARVEST

Det er høy aktivitet på Marine Harvest sitt anlegg utenfor Haverøy. Rundt 47 000 fisk skal til slakt denne dagen, og midt oppi alle forberedelsene står TAF-eleven Jarle Stigum Frimanslund (18), som likevel tar seg tid til en prat med Muligheter mellom øktene. – Dette skjer jo ikke hver dag, forteller Jarle og peker mot den store slangen som går fra slaktebåten «Tauranga» og ned i den store merden. – Der skapes det et vakum som suger opp rundt 150 fisk i minuttet, forklarer Jarle. TAF-ELEV Jarle er TAF-elev. TAF står for teknisk, allmennfaglig utdanning og er et 4-årig utdanningsløp som fører fram til fagbrev, samtidig som eleven får studiekompetanse med fordypning i matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg får elever på TAF fire års jobberfaring. 78

– Det er en fantastisk god ordning, selv om det kan være veldig slitsomt å jobbe, ta fagbrev og en studiespesialiserende utdanning samtidig. Jeg tar jo seks års utdanning på fire år, i tillegg til å være halve uken på jobb. Men det er verdt det og absolutt alle dører holdes åpne for deg. Fremtiden ser lys ut og i Marine Harvest har man stor interesse for tidligere TAF-elever ved senere ansettelser, forteller Jarle. OPPDRETTER FRA BARNSBEN AV At Jarle valgte utdanningen TAF Marin og jobb hos Marine Harvest, følte han var ganske naturlig. – Jeg er litt «arvelig belastet» med en far og onkel i næringen, i tillegg til at jeg alltid har vært interessert i fisk og i det maritime. Jeg har hatt akvarie hjemme og begynte med oppdrett av akvariefisk på gutterommet da jeg var 10 år gammel. Nå har jeg skalert hobbyen opp noen hakk, ler Jarle og peker ut mot merdene som til vanlig holder opp mot 1,4 millioner laks.


NATURBRUK

– DETTE ER FREMTIDEN – Levering av fisk skjer jo ikke hele tiden. Dagene går for det meste i vedlikehold, foring, lusekontroll, tørking av den kunstige tangen vi har langs merdene – hvor leppefisk som spiser lakselus kan søke tilflukt, og ellers sørge for at laksen trives, forteller Jarle. Han er ikke i tvil om at fiskeoppdrett er en næring med fremtid i. – Helt klart! Dette er framtiden! Da oljeprisen var på sitt laveste for ikke så lenge siden, opplevde vi til og med at en laks var verdt mer enn et fat olje. Jarle tenker å studere videre til fiskeveterinær, men ser ikke bort fra at Marine Harvest kan være en fremtidig arbeidsplass.

MARINE HARVEST er Norges største matprodusent og verdens største produsent av oppdrettslaks. Vi serverer 6,2 millioner porsjoner med laks verden rundt, hver eneste dag, året rundt. Selskapet er representert i 24 land, har totalt 12 500 ansatte, og omsatte i 2015 for 27,8 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger i Bergen, og selskapet er notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE). Vi søker folk med utdanning innen mange ulike fagområder, akvakultur, mekaniske fag, elektro, tekniske fag, administrasjon, og økonomi. Vi fokuserer på gode holdninger og å finne rett person på rett plass til rett tid, vi ønsker mangfold og har fokus på å tiltrekke oss flere jenter inn i næringen. Vi satser på våre lærlinger og tar imot ca. 70 lærlinger hvert år.

– Marine Harvest er en kjempebedrift å jobbe i. Hvis du er kreativ, tåler å være ute i all slags vær og vind, og ikke er redd for å ta i et tak, tror jeg du vil finne deg kjempegodt tilrette på Marine Harvest, avslutter Jarle.

Kontaktinfo: Marine Harvest Norway AS Sandviksboder 77AB, 5035 Bergen Telefon: 21 56 23 00 E-post: norway@marineharvest.no Nett:www.marineharvest.no

79


Vil du jobbe i framtidens næring?

H’S SUR ART FA FE

71%

CEAN IS O CE

O

Vi jobber i et ungt hektisk miljø, i en spennende bransje hvor det skjer mye. Grundig opplæring i alle ledd i næringskjeden blir gitt for å skaffe den beste produktkunnskap - og dette er nøkkelen til vår suksess!

1928. Bryggen anno Elias Fjellstad.

E

IS

R

TU

80

E

• THE FU

R

A Q UACUL

TU

Smakfull innovasjon – i mer enn 110 år! Leroy har vært en pioner innenfor sjømat virksomheten i mer enn 110 år. Våre sjømatprodukter er etterspurt over hele verden og vi bestreber alltid å oppfylle forventningene.

Creating Tasteful Solutions


– f 71% ram av tid jord en e lig ns o v ge r i erfl ha ate vb ru er v a ks næ nn. rin ge n

Ubegrensede globale karrieremuligheter! Vi jobber i framtidens næring og er et av landets ledende sjømatselskap med over 110 års erfaring. Vi står for sunne verdier og sunne produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og verdens nest største

produsent av laks og ørret. med en omsetning i fjor på 13,5 milliarder. Hovedkontoret ligger i Bergen med omlag 150 arbeidsplasser. Våre 1900 andre ansatte er lokalisert i Laksefjorden, Tromsø, Skjærvøy,

Hitra, Kristiansund, Trondheim, Bergen, Austevoll, Stavanger og Oslo. Vi har også egne kontorer i Kina, Japan, Sverige, Finland, Frankrike, Nederland, Spania, USA, Portugal, Tyrkia, Skottland og Tyskland.

Vi har en hånd på hele verdikjeden!

Kompetansebehov: • Ledelse • Økonomi • Kvalitet • HMS • Salg

• Aquakultur • Markedsføring • Myndighetskontakt • Forvaltning • Språk • Mekaniker

Veien videre: • IT • Veterinær/ Fiskehelsebiolog • Rørlegger • Ernæring osv.

Vi tilbyr store muligheter for de rette kandidatene: • • • •

Traineeprogram Praksisplass Utvekslingsprogram Støtte til videreutdanning

For mer informasjon: www.leroy.no

81


Havet –

vår siste villmark

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Store deler av havet er fremdeles uutforsket, og mange mysterier gjenstår. Vi vet at havet er grenseløst. Fra ørsmå plankton til de store hvalene – alt henger sammen med alt i de marine økosystemene. Havet er stort og mørkt, og storparten av dyrene som lever der er stadig i bevegelse. Å studere livet i havet kan sammenlignes med å kikke ned i et badekar gjennom et sugerør. For å danne oss et større bilde, må vi reise på faste, årlige tokt, og observere over og under vannet – til og med på havbunnen. Til å hjelpe oss har vi ulike måleinstrumenter som for eksempel ekkolodd og sonar, og utstyr som trål, håv og andre redskaper. Bøyer som driver eller er ankret i bunnen, selvgående undervannsfarkoster og fastmonterte havobservatorium samler også data for oss.

82

Vi tar prøver av dyreplankton, fisk og skalldyr for å finne ut hvor store bestandene er, om de er i god form og hvor de befinner seg. Disse spørsmålene må vi ha svar på for kunne gi gode råd om hvor mye vi kan fiske av de ulike artene.


NATURBRUK

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET har ca. 750 ansatte, og er det største marine forskningsmiljøet i Norge. Her får du drive med samfunnsnyttige oppgaver:

I dag kommer det nesten like mye fisk, krepsdyr, skjell og muslinger fra akvakultur som fra tradisjonelle fiskerier. Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, og akvakultur er en viktig næring for landet. Fiskeoppdrett skjer langs kysten, der det også drives fiskerier, friluftsliv, transport og annen aktivitet. Havforskningsinstituttet overvåker kysten og fjordene våre, og undersøker hvordan fiskeoppdrett og annen industri påvirker økosystemene og dyrene som lever der. Vi forsker også mye på laks og annen oppdrettsfisk. Fisken skal ha gode forhold i oppdrettsanleggene, og våre forskere utvikler blant annet metoder som hindrer at fisken får for mye lakselus på seg. Vi undersøker også hva som skjer når oppdrettslaks rømmer og gyter sammen med villaksen i elvene.

• arbeide for at vi og kommende generasjoner kan hente nok og bærekraftig mat fra hav, kyst og oppdrettsanlegg • utvikle teknologi og metoder for god overvåkning og miljøvennlige fiskerier • studere klimaendringene og hvordan de påvirker livet i havet Havforskningsinstituttet har hovedkontor i Bergen, en avdeling i Tromsø og forskningsstasjoner i Matre, Austevoll og Flødevigen. Instituttet eier og driver seks store forskningsfartøy.

Kontaktinfo: Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Nettside: www.imr.no Følg oss på Facebook

83


“Uten mat

og drikke duger helten ikke. Norsk ordtak

84


Restaurantog matfag Mat er mer enn føde. Mat er råvarer, godt håndverk, design og presentasjon. God mat får folk til å trives og da trives også du. Bon apetit! Du som velger Restaurant- og matfag har gjerne godt håndlag, du er kreativ, nøyaktig og renslig. Og du liker å gi god service. Til kunder og kollegaer.

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæring og næringsmiddelindustri, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

85


Del din

lidenskap for mat

MENY

I MENY er det 10 000 medarbeidere som står på hver dag for å gi kundene en unik handleopplevelse.

fagområder legger MENY Masters opp et treningsløp som er individuelt tilpasset nivå og fagområde. Gjennom treningsløpet får du utvikle relevant kompetanse for din hverdag i butikken, enten du er helt fersk eller ekspert på ditt fagfelt.

I MENY er alle velkomne. Din motivasjon, kompetanse og personlighet danner grunnlaget for dine karrieremuligheter. Vi har behov for personer med ulik kompetanse og bakgrunn. Er du serviceinnstilt, blid, glad i mat og mennesker, så er sjansene store for at du vil trives i MENY.

I MENY Masters kan medarbeidere selv melde seg på klasseromskurs som er delt opp i to hovedgrupper; fagkurs og lederkurs. Fagkursene hjelper deg på veien mot å bli en dyktig kundeveileder. Lederkursene er for deg med resultat- og personalansvar.

I MENY er vi opptatt av at alle som vil skal ha muligheten til å utvikle seg. Derfor har vi et unikt opplæringstilbud til våre ansatte. MENY MASTERS Våre kunder ønsker det lille ekstra, enten det er fagkompetanse eller service. MENY Masters er vår digitale læringsarena hvor vi setter det lille ekstra i system. Her ligger alle verktøyene du trenger for å levere de beste kundeopplevelsene. For at du skal bli god på både ditt eget og andre 86

SAMLINGER Gjennom samlinger som KRAFT lederutviklingsprogram, Ledelse i praksis, Traineeprogrammet og Salgsspesialist-programmet, har vi tilbud for deg som ønsker å bli leder på sikt, og for de som allerede er det. TRAINEEPROGRAM MENYs traineeprogram gjennomføres på ett år. Programmet har som målsetting å utdanne personer som har potensiale til å kunne inneha stilling som butikksjef eller ferskvaresjef i en av våre butikker. I året som trainee får du en egen fagansvarlig som


RESTAURANT- OG MATFAG

veileder deg gjennom programmet. Programmet består av trening i ulike avdelinger i butikken, samt opplæring innenfor feltene ledelse, økonomi og drift. I tillegg gjennomføres det coachingsamtaler, ulike samlinger og hospitering i annen butikk. LÆRLINGER MENY er godkjent bedrift for opplæring innen fagene: • Butikkslakter • Sjømathandler • Salgsfaget

Vi er opptatt av å sikre fremtidig ettervekst av gode medarbeidere. Derfor tar vi inn 50-70 lærlinger hvert år. Vi har fokus på at læretiden hos oss skal gi den enkelte faglig trygghet, personlige utfordringer og ikke minst arbeidsglede. De aller fleste av våre lærlinger fortsetter å jobbe hos oss etter endt lærlingtid. LEDERUTVIKLING For at lederne våre skal bli trygge i lederrollen, tilbyr MENY lederkurs og lederuviklingsprogrammer på flere nivåer, både for avdelingsledere og butikksjefer. Verdiene og lederprinsippene våre danner grunnlaget for all lederopplæring i MENY. Våre ledere skal lede sin avdeling i henhold til kjedens mål og konsept, og ha ansvar for vareinnkjøp, salg, kundebehandling, drift, økonomi, og personalet for sin avdeling. Alle ledere har ansvaret for butikkens økonomiske resultater. Kundens opplevelse skal være i sentrum. Dette innebærer at du skal skape gode handleopplevelser som gjør at kundene kommer igjen, både til hverdag og fest. Som leder i MENY skal du være et godt eksempel og være bevisst din lederstil. Det forventes at du tilrettelegger for god opplæring, ordnede arbeidsforhold, mulighet for faglig og personlig utvikling, et godt arbeidsmiljø og et godt samarbeidsklima både i avdelingen og i butikken.

MENY ER EN SUPERMARKEDKJEDE MED BUTIKKER I HELE NORGE. MENY har ca. 200 butikker og mer enn 1,5 millioner kunder besøker våre butikker hver uke. MENY er NorgesGruppens satsing innen store dagligvarebutikker. Her skal kundene finne hele handlelisten på et sted. Kundene kan velge i minst 12 000 ulike produkter, til hverdag og helg. MENY har en stor andel lojale kunder og blir rangert på topp når det gjelder kundetilfredshet. I kundeundersøkelser scorer vi høyt på vareutvalg og kvalitet på varer innen ferskvareområdene frukt og grønt, ost, brød, kjøtt og fisk. NorgesGruppen er Norges største handelshus. Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer. Konsernets virksomhet sysselsetter nærmere 40 000 medarbeidere og forsyner samfunnet med nesten halvparten av det daglige behov av matvarer i landet. I butikkvirksomheten inngår over 1 750 dagligvarebutikker. Les mer om MENY på www.meny.no

Enkeltkurs fokuserer på lederoppgaver som medarbeidersamtale, intervju- og rekruttering, økonomi, personaladministrasjon og sykefraværsoppfølging. I tillegg har vi lederutviklingsprogrammer som fokuserer mer på bl.a. lederollen, coaching av medarbeidere, kommunikasjon, medarbeiderforståelse og håndtering av vanskelige situasjoner.

87


Heine Grov Heine er kjent som Jærkokken og drivkraften bak Det jærske kjøkken. Han har tidligere gitt ut matheftet NY:T i lag med Ruth-Hege Holst og boka Det jærske kjøkken (2005). Heine angrer ikke et sekund på valg av yrke. – Jeg skulle først bli pølsemaker, men valget havnet til slutt på kokk. Håndverket har alltid interessert meg, og gjør det fortsatt. Det er det jeg liker best å jobbe med, forteller hele Jærens kokk, Heine Grov. Allerede som 21-åring ble han kjøkkensjef ved Norges første fiskerestaurant, Enhjørningen. Siden har han arbeidet som kjøkkensjef på flere plasser i både Bergen, Bryne og Os. Nå arbeider han som freelancekokk under navnet Jærkokken, og kan tilby kurs, foredrag og mat til alle anledninger. I 2009 kom han ut med ny bok,

Jærkokken. Utdanningen tok jærbuen på kokkeskole; ett år skole, to år i lære på Fleischers Hotell på Voss og avsluttende kurs med eksamen. Etter det er han mest selvlært. I 2006 fikk Heine Grov Bryne Vels trivselspris og i 2009 ble han hedret av Rogaland Bondelag for arbeidet sitt med å løfte frem lokale råvareprodusenter og sette søkelys på kvalitet. HVA ER DITT RÅD TIL UNGE SOM VIL SATSE PÅ ET YRKE INNEN RESTAURANT- OG MATFAG? – Vær åpen med tanke på utplassering fra skolen. Finn en seriøs læreplass der de faktisk produserer mat, fører et produkt, og som i tillegg har en god læreplan. HVILKE EGENSKAPER TRENGS? – Vilje til å stå på, tålmodighet og ikke minst ydmykhet ovenfor faget. Les mer på www.jærkokken.no


Reiselivet er

en fremtidsnæring! Har du lyst å jobbe i en av Norges største næringer? Kunne du tenke deg en jobb der du er med på å gi andre mennesker gode opplevelser? Da er kanskje en utdanning innen reiseliv noe for deg. Vi reiser alle mer. Nordmenn reiser mer i eget land, og samtidig kommer folk fra hele verden til oss. Etter flere rekordår, ser reiselivsbedriftene optimistisk på fremtiden. Det betyr at det blir jobb for flere fremover. Halvparten av de ansatte er under 35 år, så dette er en næring med store muligheter for å gjøre karriere i ung alder. Reiselivsaktørene var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi innen booking og for å finne og dele opplevelsene. Er du opptatt av bruk og utvikling av nye sosiale medier, opplevelser og har interesse for mennesker, har du mye å hente i reiselivet. – Har du et fagbrev som kokk, servitør eller resepsjonist, vil du oppleve at jobbmulighetene er gode. Det finnes også mange utdanningsmuligheter på høgskoler og universitet for dem som ønsker seg en fremtid innen reiselivsnæringen. Vi er en næring i vekst som trenger mange flinke folk, sier rådgiver i NHO Reiseliv Hilde Veum.

Reiselivsnæringen trenger arbeidskraft innenfor mange områder, blant annet økonomi, salg, markedsføring, digital kunnskap, drift og ledelse, booking, restaurant, helse, miljø og sikkerhet. Du kan jobbe med noe du interesserer deg for, enten det er hester, alpint, mat og drikke, fjellklatring eller strandliv!

• NHO Reiseliv organiserer 3 000 bedrifter innen servering, overnatting, opplevelse, kulturell og kreativ næring, idrettsarrangement, destinasjon og annen reiselivsvirksomhet. • Medlemsmassen inkluderer både store nordiske og internasjonale hotellkjeder og små lokale enkeltmannsforetak. • Fra 2008 til 2015 har reiselivsnæringen økt antall ansatte med 13 prosent. • Reiselivsnæringen står for en årlig verdiskaping på 100 milliarder kroner (SSB) Følg oss på nett og i sosiale medier: nhoreiseliv.no og facebook.com/nhoreiseliv


“

Profit is not the legitimate purpose of business. The legitimate purpose of business is to provide a product or service that people need and do it so well that it’s profitable. James Rouse

90


Service og samferdsel Service og samferdelsfaget er inngangsporten til spennende fagområder. Salg, service og sikkerhet, IKT-servicefag, Transport og logistikk, og Reiseliv er stikkordene. Har du lyst har du lov – og husk at smilet og det gode humøret ikke kan læres – det må komme innenfra!

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå tradisjonelle og nye løsninger sentralt.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

91


internasjonal miljøhavn

BERGEN HAVN

Bergen har til alle tider vært en havneby med tett kontakt til Europa og resten av verden. I tillegg til Bergen by har også omlandskommunene en aktiv havnerelatert virksomhet. Alle ligger langs kysten og sjøen, og har gode historiske minnesmerker. Bergen har 24 timers åpen havn og tar i imot all sjøveis trafikk til byen. Bergen havn er en stor havn internasjonalt sett, med anløp av gods-, supply- og cruiseskip. Vi har har rutelinjer til de største havnene i Europa, og tar også vel i mot fritidsbåtene som besøker byen. Vi har et aktivt fiskeri og maritimt miljø med rederier, skoler og maritime institusjoner. Og tar du deg en spasertur har du nok også lagt merke til de gamle veteranskipene vi har til kai. NORGES LEDENDE CRUISEHAVN Bergen er Norges ledende cruisehavn – The Gateway to the Fjords of Norway – en populær destinasjon med gode attraksjoner og opplevelser. Vi har rundt 300 cruiseskipsanløp som bringer nær 500 000 pas-

92

sasjerer. Vi samarbeider tett med organsisasjonene Cruise Norway og Cruise Europe, samt reiselivslaget i byen. Cruiseskipene ligger i umiddelbar nærhet til byens sentrum og passasjerene har gåavstand til de mest kjente attraksjonene. På travle dager og når skipene er for store til å ta til kaiavsnittene på Skolten og Bontelabo, må vi ta dem til våre godshavner Jekteviken og Dokken. Av HMS-hensyn må vi shuttle passasjerene med busser fra kaiområdet og til Nøstetorget. Her har vi satt opp stativ med kart og merket gaten med piler og punkter til Den Blå Steinen midt i Bergens sentrum. I tillegg shuttler vi passasjerer som har rullestol til den Blå Steinen. Alt er gratis for passasjerene og mannskapene. Bergen er blitt hjemmehavn og snuhavn for Viking Ocean Cruises. MV Viking Star, MV Viking Sea, og MV Viking Sky kommer i 2017 og MV Viking Sun i 2018. HURTIGRUTEN OG FERJETRAFIKK Videre har vi fergetrafikk mellom Bergen og Hirtshals med Fjord Line sine nye skip MS Bergensfjord og MS Stavangerfjord, som er de første og største cruisefergene i verden som seiler på såkalt «single fuelled LNG engine». Det innebærer at skipenes motor uteluk-

Foto: Robin Strand

En fremtidsrettet


Foto: Robin Strand

SERVICE OG SAMFERDSEL

kende drives av flytende naturgass (LNG), noe som gir langt mindre miljøutslipp enn bruk av tradisjonell tungolje. Hurtigruten har Bergen som snuhavn, og har i alle tider vært et landemerke for bergenserne. Hurtigruten er for tiden i gang med å installere landstrømsanlegg på sine skip. I løpet av 2016 skal seks skip, halvparten av flåten som går langs norskekysten, ha fått installert landstrøm om bord.

BERGEN HAVN skal bidra til næringsutvikling i regionen og har ansvar for planlegging, utbygging og drift av alle offentlige trafikkhavneanlegg i området. Bergen havn skal ivareta forvaltningen av havnedistriktet i henhold til havne- og farvannslovens bestemmelser. I tillegg utfører Bergen havn en rekke sikkerhets- og beredskapsoppgaver knyttet til maritime aktiviteter. Bedriften har 54 ansatte og en årlig omsetning på ca. NOK 155 millioner.

OMLANDSKOMMUNENE Det er også mye spennende som skjer i våre omlandskommuner. I Lindås har vi Mongstadbase, og Statoil Mongstad oljeraffineri som tar i mot store bulklaster. Coast Center Base (CCB) er lokalisert i Fjell kommune og driver offshore-relatert virksomhet. Stureterminalen i Øygarden kommune driver med gass og oljeprodukter, mens nord for Bergen har vi Fedje Trafikksentral som overvåker all skipstrafikk inn til nevnte havn og Bergen havn. VELFERDSSENTER FOR MANNSKAPER Bergen har som første og eneste havn i Norge opprettet et velferdssenter for mannskaper om bord i alle skip på Festningkaien. Her kan mannskaper få kontakt med familie og venner gjennom internett og i tillegg ha mulighet til lese aviser fra sine hjemland.

Nett: www.bergenhavn.no

93


Uavhengighet,

frihet og kjøreglede

CENTRUM TRAFIKKSKOLE

Centrum Trafikkskole i Bergen fyller 30 år i 2016. I 30 år har altså byens største trafikkskole loset forventningsfulle ungdomer til førerkort og til å bli trygge sjåfører. Hemmeligheten bak suksessen er dyktige og engasjerte trafikklærere som brenner for faget. Vi har møtt to av disse, den relativt ferske trafikklæreren Petter Sterud (24) og «veteranen» Åslaug Bergsvåg (31) som har vært trafikklærer i fem år. HVORDAN BLIR MAN TRAFIKKLÆRER? – Vi gikk begge to på det som tidligere var Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og som i dag er en del av Nord Universitet. Å bli trafikklærer er en toårig utdanning, forteller Petter. – Det er en veldig yrkesrettet utdanning. Du må ha noen grunnleggende kunnskaper i fysikk og bilforståelse, hvordan bilen er skrudd sammen, krefter som er i sving og bremselengde. Det er også en del psykologi og pedagogikk. Som trafikklærer skal vi jo komme eleven og deres forutsetninger i møte. Vi må derfor vite hvor-

94

dan man skal jobbe med trafikksikkerhet og hvordan man skaper gode holdninger i trafikken, utdyper Åslaug. – Vi jobber med mennesker, så pedagogikk er en viktig del. Du må hele tiden endre opplæringen og variere metodene og tilpasse disse de forskjellige menneskene og elevene du møter. Akkurat den biten var veldig utfordrende for meg under studiene, men du får testet ut mye i praksis, noe som er gull verdt, forteller Petter. – Vi hadde elever også under studiene. De fikk ta lappen gratis, mot at det tok litt lenger tid ved å være elever for oss under studiene. I tillegg hadde vi selvfølgelig med ledsager som gav kontinuerlig tilbakemelding og evaluering av timen etterpå. På den måten får du virkelig smaken på hvordan den virkelige jobben blir, forklarer Åslaug. HVORDAN ER DET Å VÆRE TRAFIKKLÆRER? – Å bli trafikklærer var ikke et yrke jeg hadde tenkt på i utgangspunktet. Det er veldig vanlig at trafikklærere har venner og familie som er trafikklærere. Det er nemlig ikke et yrke som er så synlig, med mindre du ser etter. Jeg kom først på at trafikklærer kunne være et aktuelt yrke under kjøretimene når jeg tok lappen selv, når jeg pratet med min trafikklærer. Han fortalte mer og mer og jeg ble interessert, forklarer Åslaug.


SERVICE OG SAMFERDSEL

– Slik var det for meg også. Det var en tanke som utviklet seg mens jeg tok lappen selv, forteller Petter. – Å være trafikklærer er egentlig en ganske slitsom jobb. Du må hele tiden være mentalt forberedt. Du må ha kontroll på bilen, følge med på trafikken og følge med eleven, og det åtte timer hver dag. Det er du som har ansvaret for å ivareta sikkerheten fra nybegynner til den mest erfarene eleven, i tillegg til deg selv og alle de andre trafikantene, forteller Petter. – Bilen blir på mange måter vårt rullende kontor. Selv om enkelte kan tro at det er en ensformig jobb, er det egentlig veldig variert. Det går slag i slag med elevene, hvor den ene avløser den andre. Noen starter for første gang, mens andre skal på oppkjøring om noen dager. Andre igjen skal øve seg på giring eller rundkjøring, mens andre skal på kartkjøring, glattkjøring eller mørkekjøring. Så det er mye forskjellig, forteller Åslaug. HVORDAN ER KARRIEREMULIGHETENE? – Du har forskjellige førerkortklasser som du kan videreutdanne deg til, slik at du for eksempel kan bli instruktør for motorsykkel, lastebil, buss eller kjøring med tilhenger. Det er også mulig å ta en bachelor i trafikk eller å utdanne deg til faglig leder som gir deg kompetanse til å starte din egen trafikkskole. Du kan også ta sensorkurs og jobbe med oppkjøring, og det finnes mange muligheter innenfor for eksempel Statens vegvesen eller organisasjoner som Trygg Trafikk, forklarer Petter. – Jeg koser meg veldig med jobben og trives på Centrum Trafikkskole. Men det er deilig å vite at det finnes muligheter hvis jeg en dag skulle få lyst til å gjøre noe annet. Centrum Trafikkskole er den største skolen i Bergen og det er selvfølgelig et fantastisk miljø med mange gode kollegaer og venner, avslutter Åslaug. TA LAPPEN HOS CENTRUM TRAFIKKSKOLE Gira på å ta førerkortet? Bestill en prøvetime i dag. Vår kontaktinformasjon finner du i den grønne faktaboksen.

CENTRUM TRAFIKKSKOLE Uavhengighet, frihet og kjøreglede er tre av de viktigste fordelene med å ta lappen. Med ett ligger veien åpen foran deg til å dra hvor du vil, når du vil, med hvem du vil. Det stilles imidlertid høye krav for å oppnå disse fordelene. Grunnleggende opplæring, selvinnsikt og sunne holdninger i trafikken er hva du som fremtidig sjåfør behøver for å ta førerkortet, og som vi i Centrum Trafikkskole kan lære deg. Centrum Trafikkskole er Bergens største kjøreskole med 30 års erfaring. Hos oss får du personlig oppfølging og god opplæring fra første time, av erfarne og engasjerte lærere. Det er ikke tilfeldig at vi har en svært lav strykprosent, både på bil og MC. Centrum Trafikkskole disponerer tre lokaler; hovedkontoret i sentrum med adresse Engen 30, like ved teateret, et avdelingskontor i Laguneparken, rett over Lefdal og et avdelingskontor i Åsane, like ved Horisont kjøpesenter. Her holder vi trafikale grunnkurs og teorikurs, og du kan også starte kjøretimene herfra.

Vi holder følgende kurs og opplæring: • Trafikalt grunnkurs • Mørkekjøringskurs • Førstehjelpskurs • Mopedkurs • Lastesikringskurs • Førerkort Bil (B) med manuell gir • Førerkort Bil (B) med automatgir • Førerkort Tilhenger (B96 og BE)

Telefon: 55 90 73 00 E-post til de ulike kontorene: lagunen@centrumtrafikk.no centrum@centrumtrafikk.no aasane@centrumtrafikk.no

95


En mann

med godt humør

TIDE BUSS

En bussjåfør er en mann med godt humør, heter det i barnesangen. Noe som stemmer ekstra godt dersom man i tillegg jobber i Tide Buss. Det kan Marius Noss (21) fra Bergen bekrefte. – Jeg liker å møte mennesker, og det gjør man jo når man er bussjåfør. Og da stemmer det at man må ha godt humør. Heldigvis er også Tide et helt utmerket selskap å jobbe for, med fantastiske og kjekke kollegaer. Så da er det ganske lett. Humør smitter vet du, smiler Marius. Marius har vært busslærling hos Tide siden januar 2016. – Jeg gikk først Teknikk og industriell produksjon, før jeg skiftet over til Vg2 Transport og logistikk og Vg3 Yrkessjåfør på Os videregående skole. Jeg har nok ikke tenkt hele livet mitt på å bli yrkessjåfør, selv om onkelen min tidligere har kjørt buss. Så noe innflytelse har det likevel vært, forteller Marius.

96

LÆRERIK TID HOS TIDE – Som lærling er jeg selvfølgelig ute og kjører buss. Men som lærling hos Tide får du også være innom alt som bedriften gjør, og du får en unik innsikt i hvordan bedriften er bygget opp. Jeg får være innom alt fra vaskehall til verksted, til trafikkontoret, til hva som gjøres med penger og oppgjør. Så jeg får innsikt i alt som hører med til det å drive et suksessfull transportselskap. – Studiet er noe som alle kan klare fint. Alt er jo på sitt vis krevende, men det er i læretiden du virkelig får utfolde deg.

VIKTIG Å LIKE MENNESKER – Som bussjåfør må du være medmenneskelig og behjelpelig, forklarer Marius. – Du må være forberedt på å møte all slags mennesker. Mange kan ha behov for assistanse. Det kan være eldre, blinde, mennesker i rullestol, små barn, eller folk som kanskje ikke snakker språket vårt så godt. En bussjåfør må kunne hjelpe alle, og gjøre det en kan for at passasjerene skal få en god opplevelse.


SERVICE OG SAMFERDSEL

– Det er også viktig å stole på seg selv og være i stand til å løse situasjoner alene. Som bussjåfør er man jo anvist på seg selv store deler av dagen. Så du må både kunne være sosial og kunne kjøre solo like bra, forklarer Marius.

GODE FREMTIDSUTSIKTER I TIDE – I Tide er det mange muligheter. Du kan kjøre alle type busser, du kan kjøre rutebusser, flybusser, turbusser, sightseeing, eller til utlandet. Om fem år håper jeg at jeg har opparbeidet meg tillit til å kjøre turbusser selv, gjerne til utlandet. Og hvis dagen skulle komme at du ikke vil eller kan kjøre buss lenger, er det alltid mange muligheter innenfor administrasjon, forklarer Marius. – Jeg ser frem til mange gode år i Tide. Det store mangfoldet er fantastisk, og Tide gjør alt for at de ansatte skal trives, avslutter Marius.

VIL DU JOBBE I TIDE? I Tide er vi nesten 3 000 dedikerte ansatte, som alle jobber for å skape gode reiseopplevelser hver dag. Den du treffer er mest sannsynlig den blide bussjåføren som kjører deg enten til jobb eller til flyplassen. Men visste du at det er mange andre yrkesgrupper i Tide også? Vi har flinke vaskere som sørger for at bussen er ren og pen når den kjører ut tidlig om morgenen. Vi har driftsledere og trafikkledere som sørger for at det er nok busser, og at bussen er på riktig sted til riktig tid. Dette er bare noen av de som står på hver dag for å forsterke reiseopplevelsen. Bli med på laget du også!

TIDE BUSS AS er et av Norges største operatørselskap. Tide kjører både rutebuss, tur- og ekspressbuss. Vi leverer også opplevelser innenfor reiseliv i inn- og utland. Vi kjører kollektivtransport på oppdrag fra landets fylkeskommuner og leverer i dag gode reiseopplevelser i fylkene Hordaland, Rogaland, Vestfold, Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal. Tide er en del av Nor-Way Bussekspress-familien og vi kjører tre ekspressruter som er fylkeskryssende; Fjordekspressen, Kystbussen og Haukeliekspressen. Vi kjører også flybussen i Bergen og Haugesund. Våre verdier (SMART): Stolt – Jeg er stolt over jobben jeg og selskapet gjør for enkeltmennesker og samfunn. Miljøbevisst – Jeg bidrar positivt til miljøet for eksempel gjennom min kjøreadferd og resirkulering. Ansvar – Jeg tar ansvar for å utføre mine oppgaver best mulig for kunde, kolleger, selskap og samfunn. Respekt – Jeg møter kolleger, kunder og samarbeidspartnere med respekt. Trivsel – Jeg bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø der man viser interesse for og bryr seg om sine kolleger. Kontaktinfo:

– Jeg ser frem til mange gode år i Tide. Det store mangfoldet er fantastisk, og Tide gjør alt for at de ansatte skal trives, sier Marius Noss

Tide Buss AS Møllendalsveien 1A, 5009 Bergen E-post: post@tide.no Nett: www.tide.no

97


“ A skilled worker, regardless of the job description, remains a treasure.

Madeleine M. Kunin

98


Teknikk og Industriell produksjon Med maskiner og utstyr skal landet bygges, og du kan være sikker på at du får håndtere avansert produksjonsutstyr og fingre med teknologi i verdensklasse hvis du velger en fremtid innen Teknikk og industriell produksjon. Du som velger TIP bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig. Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre.

Interesse for ny teknologi er også viktig. Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, teknoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger, og med registrering og dokumentasjon, er svært viktig.

Les mer på: • www.vilbli.no • www.utdanning.no • www.muligheter.no

99


Lærebedrift

i særklasse

BOLIDEN ODDA

Ren industri med historie og fremtidsmuligheter: Boliden Odda tilbyr sikre og trygge arbeidsplasser med vekt på å skape en bærekraftig fremtid. Vi tilbyr deg en helhetlig utdanning fra 1. klasse på videregående frem til fagbrev og muligheter for fast jobb. Vi har gjennom et tett samarbeid med Odda Vidaregåande skule utviklet en utdanning på høyt faglig og sosialt nivå tilpasset jobbmuligheter i distriktet. FRA LÆRLING TIL FAGOPERATØR Anna Bjotveit Tupsjøen er en av våre nyrekrutterte lærlinger, som vi ser på som en av våre fremtidige fagoperatører. –Jeg søkte på læreplass på Boliden fordi jeg er fra Odda og fordi det er en solid bedrift med kompliserte kjemiske prosesser. Får jeg muligheten kan jeg godt tenke meg å jobbe her etter læretiden, forteller hun. 100

Du vil som lærling bli forberedt på å inngå som vår fremtidige fagoperatør. Som lærling og fagoperatør gir vi deg muligheter og vi forventer at du hver dag arbeider med å løse driftsutfordringer og skape kontinuerlige forbedringer.

Ønsker du å utdanne deg videre, har vi et eget utdanningsløp for toårig høyskolekandidatutdanning, finansiert av bedriften. ORGANISERING Boliden Odda konkurrerer på kvalitet og kostnader. Våre konkurrenter har lavere personalkostnader, men vi tar dette igjen i smartere og mer kostnadseffektiv organisering av virksomheten, med teambasert organisasjon, få ledere og små staber. Det gir den enkelte et stort ansvar og muligheter til å påvirke så vel daglig drift, som å bidra til kontinuerlig utvikling og forbedring. Vi er derfor avhengig av dyktige, modige og ansvarsbeviste medarbeidere. Derfor satser vi på egenutdanning av operatører gjennom lærlingordningen.


TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

REKRUTTERING Vi har et rekrutteringsbehov på i overkant av 115 nye medarbeidere frem til 2021. Vårt rekrutteringsbehov omfatter prosessoperatører, sivilingeniører, ingeniører innen kjemiprosess, mekanisk, elektro og automasjon. I tillegg trenger vi tidvis rekruttering av stabspersoner innen HR, Økonomi, IT, innkjøp og HMS.

BOLIDEN KONSERNET er et svensk selskap. Det norske oljefondet er største eier med 7 %. Omsetning er på 40 milliarder NOK årlig og selskapet sysselsetter 4 900 medarbeidere i Sverige, Finland, Norge og Irland. Hovedprodukter er sink og kopper, sølv og gull.

– Boliden Odda er en solid bedrift med kompliserte kjemiske prosesser. Får jeg muligheten kan jeg godt tenke meg å jobbe her etter læretiden. VISSTE DU AT:

Boliden Odda ble etablert i 1924 og har gjennomgått en stegvis modernisering, senest i 2016. Vi utvider nå produksjonen av sink med ca 10 %, slik at vi neste år produserer 200 000 tonn sink. Med dette er vi verdens mest produktive sinkverk. Ingen produserer så mange tonn sink pr. ansatt som medarbeiderne i Odda. Boliden Odda er lokalisert i Hardanger, på en halvøy i Sørfjorden mellom to nasjonalparker, Hardangervidda og Folgefonna.

– Boliden Odda er en av de største lærebedriftene innen norsk industri! – Boliden har for tiden 34 lærlinger, som utgjør 12 % av alle medarbeidere på bedriften. – Vi har som strategi å rekruttere gjennom lærlingordningen. Ønsker du deg en fagutdanning gir vi deg et godt faglig grunnlag som gjør deg kvalifisert til fagprøven som gir deg mulighet til å bli en av våre nye medarbeidere. – Vil du, vil vi. Vi rekrutterer lærlinger innen kjemiprosess, industrimekaniske fag, laboratoriefag, automasjon og elektro. Har du spørsmål kontakt rekruttering- og lærlingansvarlig, HR-rådgiver Birte Moland på e-post: birte.moland@boliden.com

Kontaktinfo: HR-rådgiver Birte Moland E-post: birte.moland@boliden.com Nett: www.boliden.com

101


I nesten 40 år var åttetimersdagen hovedmålet for arbeidernes kamp. Vi vant til slutt!

DET LØNNER SEG Å STÅ SAMMEN! Når Norges første fagforeninger ble stiftet på 1870-tallet hadde arbeiderne få eller ingen rettigheter. I dag, mer enn 140 år senere har vi vunnet mange viktige seire: åtte timers arbeidsdag, arbeidsmiljøloven, trygdeloven, rett til lønn under sykdom, ferie... og mye, mye mer. Disse kampene hadde ikke vært vunnet om ikke arbeiderne valgte å stå sammen. Dette viser at det nytter, men ingen kamper er vunnet for evig. Vi må

fortsette å stå sammen og vi må fortsette å kjempe for våre rettigheter. Vi er ca 920.000 medlemmer i dag. Jo flere vi er - jo sterkere er vi. Vi trenger deg! Gå inn på www.lo.no for mer informasjon om hvilke fordeler du har som medlem av et LO-forbund. Sammen kjemper vi for et bedre og mer rettferdig arbeidsliv!

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med ungdomssekretæren i ditt fylke. www.lo.no

vilde.stokken@lo.no

Facebook: LO ungdom Hordaland

Profile for Muligheter

Muligheter 2017 Hordaland  

Muligheter 2017 Hordaland