THOR ARNE SÆTERHOLEN Musikkavdelingen, Hovedbiblioteket. Denne består av mine egne låter som jeg skrev og spilte inn som 13-åring. Jeg hadde lært å spille gitar året før, og dette var mine aller første sanger. En kamerat hadde fått stereoanlegg med opptaksmuligheter til konfirmasjonen. Vi brukte to mikrofoner som ble panorert ut i hver sin kanal. Da var det meg på gitar/vokal i den ene, og han på orgel i den andre kanalen. Han spilte for det meste ganske enkle melodier, i tillegg til å starte og stoppe rytmeboksen på orgelet. Så ja, dette var jo en liten produksjon. I bakgrunnen hender det du hører tv-en i naborommet, og at noen dunker i veggen når de syntes vi bråkte for mye. Kassetten er som du ser egentlig en språkkurs-kassett. Trikset var jo som kjent å teipe igjen hullene så man kunne bruke den til opptak. Tekstene på låtene mine var ikke av det mest sofistikerte slaget. «I was so glad to know that she was mine. All the time», og så videre. Masse om kjærlighet (som jeg var helt uten erfaring med). Men jeg var også politisk engasjert da. Ganske hard sosialrealisme når jeg synger «På hjørnet står det mange gutter – ungdommer med hasjpiper og øl». Hehe. Da snakker vi. Moren til kameraten min ble faktisk noe engstelig da hun hørte den teksten der. Coveret er veldig forseggjort, med liner notes, teksthefte og alt. Kameraten min fortsatte ikke med musikk, mens jeg startet å spille i band. Men det er lenge siden jeg forsonet meg med musikken som kun en hobby. Det var vel en periode på 80-tallet der jeg «satset», mer eller mindre. Men manglet vel litt guts. Et av de tidligste bandene mine het «The Ugly Band». Vi var i radioen en gang, og heldigvis var to av gutta ganske glade i å prate. De forklarte hvorfor vi het «The Ugly Band»: «Vi hadde tidligere en trommis som var så stygg!» Og dette lot de oss si på radioen! Programlederen holdt på å le seg i hjel. Dette har jeg også på teip … Det er faktisk veldig gøy å høre på denne kassetten igjen nå. Selv om det er gått over tredve år, kjenner jeg god kontakt med den gutten som synger. Jeg er fortsatt den 13-åringen. Også.
VICTOR JOSEFSEN Musikkredaktør, Deichmans musikkblogg og Spirit. Denne kassetten er uten tvil den kuleste mixtapen jeg har. Den, og en til, ble laget til meg av David Gurrik, primus motor i de legendariske deathpunkerne Anal Babes og den like legendariske DIY-labelen Big Balls – som foruten Babes slapp debutskiva til TRBNGR, Kung Fu Girls EP, Astroburger LP og 7» vinyl m.m. Anal Babes var opprinnelig særdeles lite kjent utover hovedstadens rockemafia-undergrunn, som den gang vanket på vannhullene Rockall og Last Train der de drakk øl akkompagnert av nettopp analbabsene og dess like. Men i dag er de litt av et kultband og blir namedroppa titt og ofte. Senere skjønte jeg for alvor at låtene på kassettene var en slags oppsummering av inspirasjonskildene til Anal Babes-skivene. Kassettene er full av obskuriteter og rariteter. Ikke mange i Norge, om noen, hadde noensinne hørt om band som The Dils, The Skulls, Wonderama, Bigger Than God, Electric Eels eller Garlic Boys. Gjennom tapene ble jeg kjent med band som jeg skulle høre masse på i årene som kom; særlig Angry Samoans, Didjits og Posion Idea. Jeg valfartet til London