Deichmanbladet # 2 (Vår 2014)

Page 41

Berlin er en unik blanding av nytt og gammelt. Massive og skremmende betonggårder, som fortsatt har gjenklangen fra kommunisttiden i veggene, huser nå technoklubber og konsertsteder. Her kan du ende opp i kjempestore undergrunnspartyer i gamle lagerbygg, der technoen dunker i veggene og champagnen blir servert i halvliters plastglass. Og er du sammen med en lommekjent berliner, kan vedkommende lose deg gjennom rom på rom med andre dansende, fluoriserende mennesker.

«Hvordan får disse menneskene tid til alt?» I Berlin er det lov å se ut som du vil, mene hva du vil, og gjøre hva du vil – uten at noen dømmer deg. – Jeg tror det som har gjort størst inntrykk på meg er alle de forskjellige uttrykkene og menneskene som finnes i byen. Og at alle lever sammen og tolererer hverandre. Du kan være akkurat som du vil. Det er ingen som rynker på nesen i Berlin. Berlin har alt og aksepterer det meste. Jeg puster lettere når jeg er i Berlin, sier Lene og fortsetter: – Berlin overrasker hele tiden. Sist jeg var i Berlin kom det syv mennesker inn med dress og store ulvehoder på S-bahn. Ingen i kupeen så to ganger på dem. Hipt natteliv, Queer-stemning og knallrøde overdimensjonerte cocktails. Man skal vite hva man går etter, slik at man ikke blir fortapt i denne byen som kan føles grå og stor. – Jeg møtte flere norske kunststudenter på stipend som drakk

DU JU LAIK FUTUL CLOTHING? Ando Woltman i King Midas, som vant Spellemanns-prisen for albumet «Rosso» (2013), er så å si synonymt forbundet med Berlin. Han forteller hva som var The Hot Shit i 90-tallets Berlin: – Da vi flyttet fra Oslo til Berlin fikk vi litt mer kontakt med samtiden. Der fikk jeg meg en japansk venn som gikk kledd i syntetiske sølvklær fra topp til tå og dro meg med på technoklubber. «Du ju laik futul clothing?», spurte han. Inne i meg ville jeg svare «ja», men cordfløyelsbuksene mine avslørte en helt annen historie, innrømmer Ando. Fra Oslo til Berlin, ja – hvordan skjer det? – For vår del var det litt tilfeldig. Vi hadde lest vår Christiane F, og digga selvsagt David Bowie og Iggy Pop, som bodde der noen år på 70-tallet. Jeg tror ikke vi visste så mye mer enn det. Det var en slags magisk trip inn i det ukjente. Det tok litt tid før vi fikk spillejobber og sånt, en av de første var i et okkupert hus i Friedrichshain, der det lå en fyr og sov på scenen under hele konserten. Derfra kunne det bare gå oppover. Det var en himla bra tid med masse billig øl, lav husleie, musikk, og en by full av interessante mennesker og stemninger. Skjønner godt at nordmenn emigrerer til Berlin i hopetall, konstaterer Ando.

– Sist jeg var i Berlin kom det syv mennesker inn med dress og store ulvehoder på S-bahn. Ingen i kupeen så to ganger på dem. Lene Toje

bort de seks månedene de skulle produsere på. Det er ikke alle som klarer å fokusere når det hele tiden er så mye spennende som skjer. Det er lett å miste tråden i Berlin, advarer Lene. Lene var veldig bevisst på at Sanagi måtte jobbe hardere og være mer strukturerte for å komme videre: – Det er mange kreative mennesker i Berlin, men det er ikke alltid kvaliteten på det de skaper er så høy. Sanagi fikk platekontrakt med Traumton Records, og ga ut to album i 2006 og 2007. – Vi turnerte over hele Europa. Det var en fantastisk tid, sier Lene entusiastisk, og føyer til: – Men publikummet i Berlin er mer krevende fordi de har sett så mye. – Siden byen har så mye spesiell musikk og kunst måtte vi gå enda lengre for å skille oss ut og jobbe enda hardere for å gjøre oss bemerket, forteller Lene. Innsatsen bar frukter. – Vi fikk en veldig god mottakelse i Berlin, men det er lettere å spille i mindre byer der publikum er mye mer takknemlige. Den tyske hovedstaden levde absolutt opp til hennes forventninger, men for ikke lenge siden flyttet Lene Toje tilbake til Norge, og bor nå i en liten tømmerhytte på Nesodden. – Det er godt å ikke bo i Berlin lenger, for etter hvert blir det også en hverdag der, og jeg klarte ikke lenger sette pris på alt det

EN STUING AV KREATIVE MENNESKER En av mange nordmenn som har emigrert til Berlin, er Lene Toje. På midten av 2000-tallet flyttet hun til Berlin etter å ha studert på kunstskolen LIPA i Liverpool. Sanagi, en duo bestående av Lene Toje selv, og Robin Sato fra Japan, var på Tysklandsturné, og Berlin gjorde et stort inntrykk. Møtet med pulserende, kreative og røffe Berlin var noe helt nytt for dem. Da de skulle velge en by å flytte til, var det aldri noe spørsmål om noe annet. Det var Berlin de skulle til. – Berlin er en stuing av kreative mennesker, kunstnere, musikere. Det er alltid noe som skjer. Berlin har alt, fra trendy Prenzlauer Berg, der enkeltmannsforetakene svømmer i kaffe latte med sine laptoper på kafé. Til dundrende Berghain med lærhomser og techno-fantaster som ikke sover fra torsdag til mandag morgen. Berlin er ikke alltid pen, ofte skitten og pønkete, en løshund som lever fra hånd til munn, forteller Lene, og spør:

41