Deichmanbladet # 2 (Vår 2014)

Page 36

Antologiske slutninger TEKST/AKSEL KIELLAND

Antologien har en helt annen stilling i tegneserienes verden enn den har i litteraturen. Tegneserier tar lang tid å lage, og markedet for ukjente stemmer er som regel begrenset, så ut fra et økonomisk perspektiv er antologiformatet i mange tilfeller den eneste formen for utgivelse som synes rimelig. Hva angår hjemlige forhold kan man spørre seg hvorvidt tegneserieskapere som Lars Fiske, Mette Hellenes, Steffen Kverneland og Christopher Nielsen hadde vært der de er i dag, dersom det ikke var for at No Comprendo Press’ Fidus regelmessig ga dem muligheten for å få kortere arbeider på trykk gjennom 90-tallet. Og hva gjelder ren og skjær talentutvikling er det ingen institusjon innen

I juni gjestes Oslo Comics Expo av skaperen av den viktigste britiske tegneserieantologier noensinne og redaktørene av den kanskje viktigste tegneserieutgivelsen i 2014. norske tegneserier som kan måle seg med Jippi Forlags antologi Forresten, som i høst utkom med sitt tykkeste – for ikke å si beste – nummer hittil. Grunnmuren i den japanske tegneseriebransjen utgjøres av de telefonkatalogtykke ukes- og månedsantologiene som fyller bladhyllene i landets kiosker, og hva gjelder britiske tegneserier er feltet i manges øyne synonymt med ukebladet 2000AD. 2000AD ble startet av forfatter og redaktør Pat Mills i 1977, og har gjennom fire tiår vært den soleklart viktigste institusjonen innen britiske tegneserier. Antologien har gitt opphav til figurer som Judge Dredd, Rogue Trooper og Sláine, og et overveldende flertall av de store britiske tegneserieskaperne har på et eller annet tidspunkt vært innom bladet. Med årene har det også blitt en vedtatt sannhet at årsaken til at britiske forfattere som Alan Moore, Grant Morrison, Neil Gaiman og Garth Ennis kunne snu det amerikanske tegneseriefeltet på hodet på 80og 90-tallet, var at de hadde finpusset sitt håndverk i britiske antologier, hvor de sjelden hadde mer enn åtte sider til rådighet. Når disse forfatterne og deres hevdvunne presisjon så inntok den nordamerikanske tegneseriebransjen, omdefinerte de på mange måter reglene for hva publikum kunne forvente av et tegneserieblad. Hovedårsaken til at amerikanske mainstream-tegneserier på 90-tallet ble smartere, mer allment relevante og mer elegant fortalt, var nettopp tilfanget av forfattere som ble håndplukket fra britiske antologier. 2000AD er da også selve innbegrepet på den type antologi som finner sin funksjon i å være en publiseringskanal for et miljø, en nisje, en sjanger eller et forlag. Det er en antologi som har som mål å utvikle tegneserieskapere mens den underholder publikum – og vice versa – og som på den måten gradvis har antatt karakter av noe langt viktigere enn bare et ukeblad for science fiction-relaterte tegneserier.