Deichmanbladet # 2 (Vår 2014)

Page 22

E-boka – en moderat suksess TEKST / ODDVAR THORSEN ILLUSTRASJON / KORD

Jeg, en relativt ung mann med interesse for både teknologi og litteratur, må vel kunne kalles noe så utypisk som en typisk e-bokleser, og ja, jeg eier faktisk en Kindle og har til og med lånt e-bøker fra biblioteket. I tråd med god skikk og bruk for teknologioptimisme burde det nå følge et lengre innlegg om den trykte bokas snarlige død og e-papirets overlegenhet. Men nei, ikke alt tyder på at vi står foran en revolusjon i hvordan vi foretrekker å fordøye tekst. Tall fra USA, landet som stadig blir trukket fram som sannhetsvitne for e-bokas overherredømme, viser at framveksten i e-boksalget har ebbet ut, eller i hvert fall stabilisert seg på et relativt lavt nivå. Fra toppåret 2010, da veksten i e-boksalget lå på over 250 %, har tallet nå sunket til en vekst på rundt fem prosent, og e-bøker utgjør i dag omtrent 25 % av det amerikanske bokmarkedet. I Norge har den rekordartede veksten så langt uteblitt, men mye av dette kan trolig tilskrives den upopulære og lite brukervennlige Bokskya. Enkelte eksperter vil ha det til at 2014 står i e-bokas tegn, og det er vanskelig å forestille seg at utviklingen kan gå noen annen vei enn oppover når utgangspunktet ligger på bedrøvelige 3 % av det norske markedet. Selv om den norske bokbransjen endelig ser ut til å ha innsett at det ikke finnes noen vei utenom e-boka, og de tre største forlaga i fjor brukte over 100 millioner på å utvikle digitale løsninger, tror jeg likevel vi står foran nok et skuffende år for teknoentusiastene. Så lenge forlagene er tungt inne på eiersida i norske bokhandler har de få insentiver for å endre en til nå svært lukrativ forretningsmodell. Hvis det skal skje noe på e-bokfronten i Norge, tror jeg forandringen vil komme fra dem som har mest å tjene på det, nemlig forfatterne selv. Sannheten er at det er overraskende enkelt å lage og selge e-bøker. Det vanskelige er å gjøre det på en måte som ikke betyr slutten for norske forlag og bokhandlere i sin nåværende form. Dette later til å være en sannhet forfatterne endelig er i ferd med å ta innover seg, noe som gjør seg utslag i tiltak som Gert Nygårdshaugs e-boksuksess med sin siste bok Pergamentet. I stedet for å overlate salget av e-bøker til forlaget, fikk Nygårdshaug hjelp til å sette opp egen netthandel med hyggelige priser og royalties på rundt 85 %. De norske e-bokas trange fødsel kan likevel ikke utelukkende forklares med manglende vilje fra forlagenes side. Det eksisterer også en dyp skepsis blant de lesende rekker. Konfrontert med den

trykte bokas snarlige død blir lesingen av p-bøker opphøyd til en nærmest hellig handling hvor vekten, lukta og det viktige knirket i permen, er del av liturgien. Men har de ikke kanskje et poeng? E-bokas mange fordeler blir gjentatt til det kjedsommelige. Den er unektelig praktisk når du sitter på bussen, er på ferie, klatrer i fjellet eller drar på spontan road-trip gjennom Sørøst-Asia. Argumentene er velkjente og i og for seg gode, men hvor relevante er de egentlige når det kommer til stykket? Med unntak av de av oss som sitter lenge på tog til og fra jobb, mistenker jeg at typisk norsk lese-aktivitet finner sted i godstolen, i senga eller på do. Hvis dette er tilfellet forsvinner mange av e-bokas påståtte fordeler, mens ideen om den nærmest sakrale lesehandlingen foran peisen forblir normalen i mange år til. Når det er sagt, kan vi igjen begynne å snakke om e-bokas mange fordeler. Det mest innlysende er når det kommer til plass, eller mangel på plass som sådan. Som ansatt i et bibliotek som har bestemt seg for å kvitte seg med omtrent 300 000 bøker, har jeg med en viss uro sett hvordan bokhyllene hjemme har begynt å knake i sammenføyningene (og hvordan samboeren himler med øynene over medtatte bøker vi begge vet jeg aldri vil få lest) i takt med at mitt bokorienterte messiaskompleks får stadig friere spillerom. Et annet aspekt er miljøet. Bøker dras sjelden fram som den store stygge ulven i klimaspørsmålet, men avskoging som følge av papirproduksjon er et globalt problem. Nå skal det sies at det også er visse negative sider knyttet til produksjonen av en Ipad, så hvis du er en av dem som går til nyinnkjøp hver gang det kommer en ny modell på markedet kan du se bort fra dette punktet. Publisering på nett og i e-bokformat har også åpnet nye dører for enhver forfatterspire som ønsker å prøve seg. Spørsmålet om hva dette gjør med kvaliteten lar jeg her stå ubesvart, men som motvekt til en bransje som i stadig større grad ser ut til å satse på det de vet selger, er dette så absolutt et gode. Det finnes også et fjerde, mindre omtalt bruksområde der jeg mener e-boka langt overgår p-boka, og det er når det kommer til å lære språk. Hvis du noensinne har satt deg fore å lære et nytt språk, er sannsynligheten stor for at du på et tidspunkt har gitt deg i kast med en «enkel» bok på det aktuelle språket. Sannsynligheten er omtrent like stor for at dette har resultert i to og et halvt kapittel av El Alquimista og en dundrende hodepine (delvis forårsaket av manglende spanskkunnskaper og delvis som