Deichmanbladet # 2 (Vår 2014)

Page 16

omgivelser. Ved å dele kontrollen over mye av vårt innhold med publikum forblir vi relevante.» Begrepet serendipity dukket opp som et trendord for en tid tilbake, og kan oversettes til norsk som lykketreff. Bidrar dagens store tilgang på opplevelser til at vi slutter å lete aktivt etter nye steder å hente inntrykk (fra)? Er blaff av flaks tilstrekkelig tilbakemelding fra tilværelsen om å fortsette som før? For Kristin Danielsen har slike tilfeldigheter liten plass i fremtidens bibliotek: «De som kommer til oss ønsker en form for veiledning, og her skal vi innfri i større grad. Vi skal ikke slutte med det vi gjør i dag, vi skal bare gjøre mer.» Hun fortsetter: «Vi må bli bedre på å identifisere gode kilder når de dukker opp. Med den enorme mengden data som finnes i dag er det en umulig oppgave å løse for oss alene, her må vi invitere brukerne inn for å hjelpe oss med å være oppdaterte. Dette vil definere oss som kulturinstitusjon i fremtiden.» Så fortsetter hun undringen: Halvparten av de som bruker oss låner ingenting … Hvorfor, og hva mer kan vi gjøre for dem? Halvparten av de som skal låne noe har problemer med å finne det de trenger ... Hvorfor, og hva gjør vi med dem?

Deichmanske bibliotek skal stille seg mange spørsmål fremover, og de kan vise seg å være vel så viktige som svarene. IKKE FORDI DET ER LETT Å aldri helt falle til ro med et svar er en sentral arbeidsmetode for mange, særlig i tjenesteutvikling og -design. Gründeren Kelly Goto fra USA har gjort suksess med en metode som kalles Why-finding. Der samler og analyserer hun store mengder data om menneskers adferd, og stiller spørsmål om hvorfor vi gjør som vi gjør. Den nederlandske designeren Aat Vos har lenge arbeidet med å skape gode brukeropplevelser i flere bibliotek i Europa. Han har også bidratt i prosjektet for nytt hovedbibliotek i Oslo. I den forbindelse har han laget en illustrasjon av hvordan en iterativ prosess som alltid starter og kommer tilbake til spørsmålet «hvorfor?» (se illustrasjon forrige side) kan danne grunnlaget for utviklingen av tilbud og produkter i Bjørvika. Det er viktig å kvalitetssikre prosessene, og for å påse at man lykkes er det avgjørende med en god og fortløpende evaluering. Man må finne riktige parametere for kontinuerlig å forbedre brukeropplevelsen. Poenget er å aldri komme helt i mål. Aldri slå seg helt til ro – i en konstruktiv krig med status quo. Folkebiblioteket, som er en kommunal tjeneste, måles utelukkende i tall: besøkstall, utlånstall etc. Det er derfor lett å gå i fella med å opprettholde kvantitet før kvalitet. «Det ser unektelig fint ut med to millioner besøkende i året, men hvilken historie ligger bak valgene vi tar?» spør Kristin Danielsen.«Bibliotekloven ber oss om å legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet, men vi blir jo ikke målt på dette det hele tatt.» Hun etterlyser en mye større evne hos bibliotekene, og kulturinstitusjoner forøvrig, til å sette egne og relevante mål: «Det er klart det kan være vanskeligere å definere disse, sammenlignet med for eksempel å oppgi noen besøkstall, men vi skal ikke gjøre det fordi det er lett. Vi skal gjøre det fordi det er viktig.» Med utlånstall som en så viktig indikator for vår suksess, er det helt forståelig at skribenter som Kristian Meisingset og Jan Arild Snoen i Minerva konkluderer en nedgang i disse som en samtidig synkende relevans. Her slutter Kristin seg igjen til våre kritiske røster, før hun raskt parerer med et lite tankeeksperiment på tampen: «Kanskje går det mot en fremtid der etablerte mediehus stadig mister terreng på grunn av selv-publisering og offentlig støttede tankesmier som for eksempel Minerva mister nødvendig finansiering. Kanskje Jan Arild Snoen finner sin plass med en egen samfunnsdebattgruppe på biblioteket isteden, og bruker oss som en viktig plattform for sine meninger …», smiler Kristin. Han er selvsagt hjertelig velkommen.