Deichmanbladet # 2 (Vår 2014)

Page 13

«Hvis vi forblir et lager for papirbøker, så trengs vi ikke om kort tid,» sier biblioteksjef Kristin Danielsen ærlig. Her er hun hjertens enig i bildet som tegnes av kritiske stemmer om bibliotekets levedyktighet i fremtiden. Men så slutter nok også enigheten. Kristin Danielsen ser for seg en helt annen fremtid. En fremtid der bibliotekene trengs. I aller høyeste grad.

TEKST / MARTIN K. BRÅTHEN FOTO / FRANK MICHAELSEN  ILLUSTRASJON / AAT VOS

Hun tiltrådte som leder for Deichmanske bibliotek i januar 2014, og har med seg en medfødt respekt for biblioteket fra barndommen. Moren var bibliotekar i Arendal, og Kristin husker godt hvordan alle alltid fikk god hjelp: «De ansatte strakk seg langt for å svare på publikums henvendelser, og fungerte gjerne som turistinformasjon for tilreisende ved behov.» Dette lille bibliotekets fleksibilitet og tilpasningsevne gjorde nok inntrykk på henne. Som ansvarlig for videreutviklingen av Norges best besøkte kulturinstitusjon slår hun kompromissløst fast: «Vi er til for våre brukere.»

understreker Danielsen: «Det har skjedd en stor endring i hvordan vi konsumerer, eller rettere sagt prosumerer, kultur. Våre brukere har masse å lære oss. Vi må kombinere deres og vår innsikt for å skape en arena for en gjensidig medskapning». Hun påpeker samtidig at bibliotekene gjør mye bra for å møte sitt publikum, men ser et stort potensial for å bedre dialogen og legge til rette for et sted som er lydhørt for utviklingen ellers i samfunnet. Det kan fint la seg gjøre uten å miste viktige funksjoner biblioteket har i dag, betrygger Kristin. «Det er ikke noe poeng i seg selv at vi skal legge til rette for alt som går fort, det vil fortsatt være flotte muligheter for å fordype seg i ro og mak i fremtiden.» Men i forlengelsen av dagens tjenester kommer det mye mer: Aktivitetene på biblioteket skal utvikles og gjøres mer tilgjengelige. For mange, spesielt unge, er ikke biblioteket et naturlig sted å oppholde seg. Det er ikke biblioteksjefen fornøyd med. «Samfunnsoppdraget vårt står absolutt ved lag, men vår tolkning i dag er ikke alltid like god.» En grunn til dette kan skyldes et utdatert bygg. Dagens hovedbibliotek er flott å se på, men lite egnet til moderne drift. Dette vil endre seg betraktelig i 2017, når det nye hovedbiblioteket åpner i Bjørvika. Den nye storstua blir et naturlig sted for å realisere nye løsninger og tilbud, men Kristin er samtidig opptatt av et godt helhetlig bibliotektilbud for hele Oslo. «Deichman skal i prinsippet være det samme på filialene som på hovedbiblioteket, og det blir viktig å jobbe tettere sammen fremover. Brukerne våre skal møtes av den samme gode kunnskapen uavhengig av hvor de befinner seg.»

PROSUMENTER «Dommedagsprofetiene tar utelukkende utgangspunkt i dagens bibliotek, og legger til grunn at vi ikke vil endre oss i takt med behovene hos fremtidens brukere. Men våre tjenester skal tilføres helt ny og viktig relevans i tiden som kommer», forsikrer Kristin Danielsen. Mye tyder på at en ny hverdag venter for Deichmanske bibliotek. Det blir et sted for aktiv utveksling mellom mennesker. Et siste og definitivt oppgjør med den armlengdes avstand som så lenge har preget forholdet mellom kulturinstitusjonene og deres publikum. Fortellinger fra bibliotekets egen historie understreker også dette. Et, nå komisk, fotografi av Frøken Buhre i buret: Bibliotekaren som med stivt blikk avgjorde hvem som fikk låne hva, bak hønsenettingen som utgjorde hovedbibliotekets barneavdeling i 1910, blir hentet frem i ulike sammenhenger. Hennes spøkelse lusker rundt og minner oss på en tid der vi tviholdt på en autoritet som skulle være hevet over og frakoblet vårt publikum. Veldig langt fra dagens og fremtidens virkelighet

13