Page 1

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 2 - 2018 - Årgang 35

forum

Vel blåst Kalamót TAKKER HESTEN Med islandshest som forretningsidé nihf.no


Vital

like nature

TM

Tåler hesten din det kraftige vårgresset Forbered i god tid med vitaliserende og blodsukkerstabiliserende urter. Så blir det lettere å holde den slank gjennom våren og sommeren. Læs mere på www.hippolyt.no

Islandshestforum 2

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no


Redaktøren

Innhold 14 Våren er i anmarsj! Vi gleder oss til grønt gress og lange, varme dager. Men tidlig vårgress har høyt sukkerinnhold, og i denne utgaven av Islandsehestforum får du tips til fornuftig tilvenning for å unngå kolikk og forfangenhet. I Norge trenger vi ikke vente til våren for å konkurrere utendørs når vi rir islandshest. Istølten på Hjerkinndammen er blitt en tradisjon, og vi har møtt to unge og lovende deltakere som stortrives på isen. Baldur Islandshestforening pustet dypt og debuterte som stevnearrangør av et stort Gædingastevne i april. Stevnet ble gjennomført med glans, og Islandshestforum var der. At hesten kan gjøre en forskjell, er kjent for de fleste, både gjennom egen erfaring og i forskningen. Mens vinteren fortsatt klamret seg fast, besøkte vi omsorgs- og utviklingssenteret Buan Gård i Orkdal. Her bor Ivar og Trude som brenner for bedre helse med hest. Der traff vi også 17-årige Lena som har fått god hjelp av hesten til å finne igjen gnisten og gleden etter en lang periode med alvorlig sykdom. Les hennes historie i dette nummeret av Islandshestforum. Har du dekken på hesten din? Med våren i sikte, er det kanskje på tide å ta det av? Eller har hesten det bedre med dekken på? Cecilie M. Mejdell holdt et foredrag om nettopp dette i forbindelse med årsmøtet på Gardermoen i mars. Les og lær, hygg deg med bladet og nyt våren - vi sees!

6

42 Redaktøren 3 Lederen 4 Vel blåst! 6 Takker hesten 10 Bedre helse med hest 14 Dobbeltseier på verdens største innendørsstevne 18 Visning av hest - del 2 20 Gnistrende innsats på isen 22 Et samlende årsmøte 24 Dekken, eller ikke dekken? 27 Tilbake til røttene 32 God norsk innsats på glattisen 34 Sommerforing 36 Lesernes egne bilder 39 Med islandshesten som forretningsidé 42 Hva vet vi om markedet for rideturer? 52 Nye innovative produkter 53 Årets avlsutstillinger 54 Seminar for unge trenere og avlsryttere på Island 58 Nytt fra utvalgene 64 Kontaktpersoner lokallag 66

Islandshestforum 3


Lederen har ordet

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Hei godt folk!

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Vi skriver midten av april og våren er i anmarsj, det er fantastisk å se hvordan naturen begynner å våkne til liv etter en uvanlig lang vinter her i sør. Vinteren har vært fantastisk og for meg som også liker skogsarbeid har vinteren vært perfekt.

Årsmøte i Norsk Islandshestforening Jeg må igjen takke for tillitten og lover å gjøre mitt beste for å lose NIHF skuta gjennom 2018. Må jo ærlig innrømme at jeg trodde jeg var ferdig med denne type arbeid i Norsk Islandshestforenig, men Margrethe Esaiassen fikk vel rett at sirkushesten kunne tenke seg litt sagmugglukt igjen. Fra spøk til alvor. Det nye styret består av engasjerte og dyktige mennesker og jeg er overbevist om at dette blir. Jeg vil herved ønske de nye styremedlemmene Tina Oppen og Jofrid Åsland velkommen med på laget. Dere har begge en interessant bakgrunn som vil være med å styrke foreningen.

Nordic Icelandic Horse Collaboration: De nordiske ledere ble invitert til Icehorsefestival i Herning av Dansk Islandshest forening. Icehorsefestival gikk over i historien som et meget velorganisert og godt stevne. Det er det største islandsheststevne som noen gang er arrangert innendørs. Hele 10000 personer besøkte stevnet i løpet av de dagene stevnet varte. Våre danske venner i Dansk Islandshestforening har 50 års jubileum i år og dette ble selvsagt feiret lørdag kveld med et flott jubileumsshow. I forkant av dette var de Nordiske ledere samlet til møte Nordic Icelandic Horse Collaboration. Formålet er at vi skal samarbeide om de store linjene, til beste for oss alle. Vi hadde et godt møte og fikk gjort flere gode vedtak. Vi skal nå nedsette en felles arbeidsgruppe med deltakere fra de

Islandshestforum 4

nordiske land for å utforme felles regelverk for å arrangere Nordisk Mesterskap både i sport og gædingakeppni. Det er på høy tid at vi får en god struktur rundt dette store arrangementet. I tillegg er det nå også satt ned en arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for et tettere samarbeid på utdanningssiden. Til slutt bestemte vi at redaktørene for medlemsbladene skal jobbe tettere, for om mulig å redusere kostnadene på bladene. De andre landene har samme utfordringene med høye kostnader som vi. Vi får håpe at det vil bære frukter for fremtiden.

Pinsestevnet i Seljord: Årets vakreste eventyr i Seljord nærmer seg raskt. Det er godt å vite at stevneleder Kristina Madsen og hennes team er i god rute med planleggingen. Pinsestevnet er etter mitt skjønn et av de aller viktigste arrangementer vi har. Det er mange som har hatt sitt første bekjentskap med islandshest og miljøet rundt der oppe. Jeg håper og tror at mange legger veien dit og at vi kan møtes til konkurranse og høy sosial profil. Det er ellers gledelig å se på de sosiale mediene at det blir mye aktivitet i Islandshest Norge i løpet av våren og sommeren. I denne sammenhengen vil jeg benytte anledningen til å nevne lokallaget Baldur i Østfold. De er et relativt lite lokallag som nå har fått på plass egen bane på Kala travbane. Der arrangerer klubben første store stevne, gjennom Kalamot helgen 13. - 15. april. Et kjempeløft for et så lite lokallag, men dette vil ha mange positive ringvirkninger for fremtiden. Til slutt vil jeg ønske alle en god vår og for sommer. Håper jeg treffer mange av dere i løpet av årets sesong.

Med vennlig hilsen Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening


I ei bygd mellom fjell og fjord startet eventyret om merkevaren

Vakker varig kvalitet www.draupnir.no Islandshestforum 5


Gædingakeppni

Vinner A-flokk: Thomas Larsen / S´yn fra Kálfsstöðum.

Vel blåst! Arrangørene i Baldur Islandshestforening kunne klappe seg selv på skulderen og puste lettet ut søndag kveld 15. april. For første gang i klubbens historie hadde de arrangert et stevne, og med 66 startende i Gædingakeppni over to dager, var det ikke noe lite stevne heller. Tekst og foto: Mette Sattrup

F Vinner B-flokk: Elisabeth Sylte / Sólon frá Vesturkoti imponerte med en fantastisk hurtigtølt. Islandshestforum 6

olk er fornøyde. Dette var utrolig morsomt, sier stevneleder og styreleder i Baldur Islandshestforening, Sigrun Gulin Kjellsen. Gædingastevnet ble avholdt over to dager; uttak samt speedpass lørdag og finaler søndag. Vårværet viste seg fra sin beste side begge dager. En halv time etter at siste ekvipasje kom i mål, er stevneplassen like tom som et klasserom midt i sommerferien. Deltakerne er dratt hjem, men jobben er ikke ferdig. Kiosken er fortsatt åpen, kaffen er varm, og pølsene smaker fortreffelig. Strømledninger kveiles inn, det ryddes og ordnes over hele plassen.


Definitivt et stevne jeg vil dra pรฅ igjen! Vinner Ungrytterflokk: Stine S. Baastad / Jรถkull fra Staรฐartungu.

Islandshestforum 7


Gædingakeppni

Dugnadsgjengen. Stevneleder Sigrun Gullin Kjellsen omkranset av dyktige dugnadsfolk: (Foran fra venstre): Susanne Kristiansen, Trude Valvik, Maria Leister, stevneleder Sigrun Gulin Kjellsen, Heidi Sørum, (Bak fra venstre): Bjørn Andersen, Per Ole Huser, Kristian Valvik, Elisabeth Løken, Lise Leister, Haukur Eiríkssón, Marta Sólrún Jónsdottir. (Noen var gått da bildet ble tatt).

God dugnadsgjeng Sigrun roser dugnadsgjengen: – De har alle vist vilje til å hjelpe til der det plutselig skjer ting, og har bidratt med enkle, men gode løsninger. Dugnadsgjengen har bestått av ca. 15 personer, hvor også personer som ikke er medlem av klubben har bidratt. – Klubben har nylig fått et par nye medlemmer, to islendinger, som har stilt opp på en fantastisk måte. Torsdag kveld kjørte Per Ole en time og slåddet banen. For å nevne noen. Men alle skulle nevnes, de har gjort en utrolig innsats.

Fra sport til gædinga

Stevnet er over for i år. Mange av utøverne har allerede gitt uttrykk for at de ønsker å komme tilbake neste år.

Islandshestforum 8

Stevnelederen har vært medlem i klubben i mange år, og har nylig inntatt lederrollen for andre gang. Hun forteller at det har vært snakk om å ha stevne her tidligere, det er noen år siden banen ble bygget. – Vi prøvde oss på et åpningsstevne i fjor, nærmest et klubbstevne, men det var kun åtte startende, så det kan vel egentlig ikke regnes med. Da var det snakk om et sportsstevne. Det er mulig at det ligger litt i tiden at det blir flere som deltar med Gædinga, undrer

hun, og legger til at det var Bernt Severinsen som blåste liv i ideen på et medlemsmøte i oktober 2017: – Han har bidratt veldig mye til dette stevnet, med veiledning, hjulpet til å finne ut av ting, finne premier og løsninger. Sigrun er selv en av de som foretrekker Gædinga som konkurranse: – Jeg liker Gædinga best. Det er friere, på hestens premisser. Sporten er også det, men for meg skal en islandshest ha energi, vilje, styrke, framdrift, det er noe av det man bedømmer i Gædinga. Sits blir ikke bedømt i A- og B-flokk. Døgnet har vært fullt av inntrykk for den ferske stevnelederen. Elisabeth Sylte imponerte henne med hurtigtølten i B-flokk: – Det var helt rått, en utrolig opplevelse. Det har vært mye morsomt. Mange glade hester og ryttere, slår hun fast. Spesielt morsomt synes hun det er at så mange gode ekvpasjer kom til stevnet, og flere kom langveisfra: – En rytter var på vei til Sverige hvor hun skulle begynne i ny jobb, og stoppet her på veien for å være med og


Gædingakeppni

Vinner Speedpass: Julie Helen Galaasen / Uá frá Hvolvsvelli.

konkurrere. Flere kom fra Møre og Romsdal også. De kjørte langt for å være med.

Prøv og feil Det ble litt prøv-og -feil før alt var på plass. – Sekretariatet satt først i travtårnet, men det fungerte ikke. Vi plasserte oss nærmere banen, i en henger, og det fungerte fint. Neste gang sitter vi i et eget anlegg. Hva det skal være, vet vi foreløpig ikke, smiler Sigrun. – Passstrekket var heller ikke helt ideelt. Det starter i en grøft og ender i tårnet. Men vi fikk en 100-meters strekke med pass, så det er innafor. Med tiden håper hun at de kan anlegge et nytt passtrekke, ved inngangssiden: – Vi klarte å bygge banen, så klarer vi vel det også. Et nytt passtrekke langs med banen vil gjøre anlegget enda mer publikumsvennlig.

Vinner Juniorflokk, Marit Toven Murud / Snjall fra Lian.

Trenger flere gædingadommere Jon Torberg Steindorsson og Petur Vopni Sigurdsson hentet fra Island, og sammen med norske Mathilde Hjort utgjorde de dommerteamet. – Det koster ikke stort mer å hente folk fra Island enn å fly dem fra Vestlandet. Gædinga er noe vi vil satse på, og det er ikke mange gædingadommere i Norge. Nå som Gædinga er på vei opp, trenger vi flere Marit Toven Murud vant Feather Price. Her dommere, sier Sigrun.

Takker sponsorer Stevnet hadde flere sponsorer, noe klubben satte veldig stor pris på: – Vi har fått flotte statuetter av Aasa Kristin Sandøy, og Agria har sponset med dekken til førstepremierte, vi har fått premie fra Hest i Fokus, og Roger Woodbury-Eggins har sponset med photoshoot til vinner av Feather Price.

Topp underlag

Gjentar gjerne

Banens beskaffenhet har vært perfekt gjennom hele helga, og selve stevnet og ridningen har gått smertefritt. Mathilde Åsvall Fjell deltok i Ungrytterflokk, og var svært godt fornøyd med arrangementet: – Dette har vært et stevne med stort potensiale, hyggelige og hardtarbeidende mennesker. Jeg synes arenaen er fin og intim med gode muligheter for oppvarming. De hadde noen utfordringer lørdag, men de lærte fort, og leverte en fantastisk finaledag på søndag. Definitivt et stevne jeg vil dra på igjen!

Alt i alt har en liten klubb vist at de kan gjennomføre et voksent stevne. De fleste medlemmene i Baldur er turryttere, men Gædinga er et stevne med lav terskel for å bli med, og er en fin måte å komme seg inn i sporten på. – Vi skal gjøre dette igjen. Nå vet vi hva vi går til, hva vi kan planlegge bedre på forhånd. Å være med på dette igjen, vil jeg gjerne, avslutter en sliten, men glad stevneleder og leder Sigrun Gulin Kjellsen i Baldur Islandshestforening.

Jeg liker Gædinga best. Det er friere, på hestens premisser.

gratuleres hun av Roger Woodbury-Eggins som har sponset prisen med en photo-shoot og et innrammet bilde.

Resultater topp tre:

A-finale Juniorflokk Marit Toven Murud / Snjall fra Lian Aksa Mortensen / Gnýfari fra Fossan Hedda Bjørnstad Larsen / Tango fra Hjallanesi II A-finale Ungrytterflokk Stine Baastad / Jökull frá Stadartungu Karine Ståland / Monsi frá Selfossi Caroline Wangen / Láki fra Hemlu A-finale B-flokk Elisabeth Sylte / Sólon frá Vesturkoti Elise Lundhaug / Bikar fra Sydri-Reykjum Jonas J. Poverud / Vals fra Sørbråten A-finale A-flokk Thomas Larsen / Syn frá Kalfsstöðum Camilla M. Havig / Stjarna fra Òsi Bernt Severinsen / Tid fra Kleiva Speedpass Juie H. Galaasen / Uá frá Hvolsvelli Ingelin Skoie / Gormur fra Efri-Bverá Marit T. Murud / Snjall fra Lian Islandshestforum 9


Jeg prater lettere med andre nĂĽr jeg er sammen med hester

Islandshestforum 10


Reportasje

Takker hesten – Hesten dømmer meg ikke, uansett hva jeg gjør eller hvilken bakgrunn jeg har. Den er bare opptatt av hva vi gjør nå, sier Lena Arntzen, 17 år. I 2013 ble hun alvorlig syk, og i dag, fem år etter, takker hun hesten for at hun har fått tilbake gnisten og gleden. Tekst og foto: Mette Sattrup

H

elt fra Lena var liten, har hun hatt et stort hjerte for islandshest. Hun begynte å ri da hun var fire, og holdt det gående år etter år. Inntil en dag tidlig på året, det året hun fylte 13. Da tok livet brått en annen vending.

Alvorlig syk

TILLIT - Táta var den første hesten Lena knyttet seg til på gården. Sammen med Táta følte Lena at hun var blitt seg selv igjen etter sykdommen.

Ungjenta ble innlagt på sykehus med det de først trodde var halsinfeksjon. Etter å ha vært gjennom utredninger på enda et sykehus, samt to uker med pustemaskin, ble det påvist leukemi. Deretter fulgte mange sykehusopphold. – Vanligvis tar en slik behandling to år, men på grunn av bivirkningene tok behandlingen tre år for meg. Jeg har ligget i senga sammehengende fire måneder, forteller hun. To uker etter at Lena ble sjuk, skulle hun ridd konkurranse. – Jeg ble så skuffet da jeg våknet på sykehuset... Lena snakker med stø stemme. Hun har fortalt historien sin mange ganger før. På Buan Islandshestforum 11


Reportasje

SAMHOLD - Det er et bånd mellom hest og rytter som det nesten ikke går an å forklare, sier Lena.

Gård deler de hverandres historier. Det synes Lena er fint. Under hjelmen er det lange, lyse håret samlet i en strikk. Jeg rir bak henne og betrakter den sterke, glade jenta på den fyrrige røde vallaken. Islandshesten har mye energi og tripper utålmodig i bunn av bakken. Den vet hva som er i vente. Men Lena har god tid. Hun snakker til hesten med rolig stemme, og ler litt av iveren hans. Hun sitter på yndlingshesten, Trym fra Gjelsten, og finere kan hun ikke ha det. Vi er på ridetur med hester fra Buan Gård.

Innlagt og utestengt Tre år med leukemi og hyppige sykehusbesøk har satt sine spor. Det ble en lang periode hvor Lena ble utestengt fra sosiale arenaer. Hun slet med nedsatt bevegelighet, lå perioder i respirator, var henvist til rullestol og kom ikke ut med andre ungdommer. Det endte med at hun også slet med å være sosial. Undervisningen på sykehusskolen hjalp henne holde tritt med basisfagene så lenge hun var innlagt. Men veien tilbake til hjemmeskolen ble tung: – Det var vanskelig å komme tilbake til vanlig skole etterpå, både fysisk og psykisk, utfordrende å få meg sjøl til å forstå at jeg bare måtte gjøre Islandshestforum 12

mitt beste, det var det eneste jeg kunne gjøre. På sykehuset hadde jeg alltid hjelp tilgjengelig, på skolen var det mer støy, og det kunne være vanskelig å få hjelp når jeg trengte det.

Til Buan Gård TRYGGHET - På Buan Gård deler de hverandres historier. Det liker Lena.

Jeg er alltid meg selv på hesteryggen.

Forholdene rundt Lena gjorde at hun etter hvert flyttet fra Romsdal til Trøndelag, og i dag er det tre år siden hun stiftet bekjentskap med Buan Gård: – Jeg fikk tilbud fra Barnevernet om å komme på en annen sosial arena med andre ungdommer, andre aktiviteter som kunne lyse opp hverdagen min. Jeg hadde akkurat begynt å bli bedre til å gå, var blitt litt tryggere på meg selv, og takket «ja» til tilbudet. Buan Gård på Fannrem var et godt alternativ. Her var det mange ungdommer og dyr, blant annet islandshester, som de visste jeg likte. Jeg ville gjerne prøve det. Her på Buan ville jeg få mer å knytte meg opp mot. Til å begynne med var Lena på Buan Gård sammen med foresatte. Etter hvert kom hun til at helgeoppholdene på Buan ikke lenger skulle fungere som ramme rundt familiebesøk: – Jeg bestemte meg for å komme hit alene en gang i måneden. Jeg fikk bo sammen med undommene, og var mer sammen med de unge. Det ble enklere å være sosial når jeg slapp å ta


Reportasje

GLEDE - Trym er i dag favoritten, og en fartsfylt tur på vintervei sier ingen av dem nei takk til.

hensyn til voksne som var med meg. Da Lena flyttet fra Romsdal, kom hun til et nytt hjem uten islandshester. Helt uten hest, var det dog ikke, fosterfamilien hadde døl: – Men det var ikke lett å knytte seg til en annen hesterase. Jeg stolte ikke på hesten i begynnelsen. Ettersom jeg ble sterkere helsemessig, ble det litt enklere. Likevel, det var noe som ikke stemte. Det var islandshesten som lå hennes hjerte nærmest.

Firbeint terapeut Lena kom regelmessig til Buan Gård, en gård full av liv, med ungdommer og dyr som hun ble glad i. Det ble starten på et nytt og bedre sosialt liv: – Jeg begynte å åpne meg, ble mindre innadvendt, fikk lettere for å prate. Sammen med hesten kunne jeg være meg selv, jeg hadde kunnskapen til det. Jeg kunne åpne meg og gi av meg sjøl, føle meg trygg uansett hva som skjedde. Det var, og er, en vanvittig trygghet. På islandshesten føles det som om jeg kan klare alt. Den har et lynne som hjelper meg. Jeg kan prate så mye jeg vil med hesten, den dømmer ikke, og jeg prater også lettere med andre når jeg er sammen med hester. Vi snakker ikke om gutter, ikke om mote, men om hesten. Den er den samme. Det er et bånd mellom hest og rytter som det nesten ikke går an å forklare. Spesielt når hesten er en islandshest, sier Lena og smiler. Den første hesten som vant hennes hjerte på gården, var Táta, en lys og lett islandshoppe. – Hun var den første jeg stolte på da jeg kom meg opp på hesteryggen igjen etter sykdommen. På henne kunne jeg gi av meg selv og bare være fri. Da følte jeg at nå er jeg meg selv igjen. Om jeg ikke er den samme når jeg er hjemme, er jeg alltid meg selv på hesteryggen.

FRIHET - Det er på hesteryggen Lena føler seg trygg og fri.

Etter hvert ble Trym førstevalget. – Han gir meg passe mange utfordringer, og han er fryktelig morsom å ri. Jeg har det gøy hver gang jeg rir ham, ler hun. I dag er intet unntak. Hun smiler fra øre til øre når hun legger Trym i frisk galopp opp bakken. – Der er sommerbeitet! Lena peker til høyre på en nedsnødd skogsbilvei. Der rir de om sommeren. Hun har alle årstidene under huden, kjenner alle rutiner og er ofte leder på rideturer med andre barn fra familie- og omsorgssenteret.

Et fristed Buan gård er blitt et fristed for Lena. Her møter hun mennesker med tilsvarende bakgrunn som seg selv, blir kjent med andre som også har det vanskelig. Hun er ikke den eneste: – Det kan være lettere å snakke med noen på samme alder som også har sin bagasje. Lederne Ivar og Trude møter oss med åpent sinn, alle er velkomne her. Den holdningen de har til folk er så viktig, hvordan de håndterer dyr og mennesker, både på det sosiale og psykososiale nivå. Her kan jeg prate uten at det jeg forteller blir ført i en rapport. De dømmer ikke, sier ikke ting videre. Her kan jeg være åpen, her er ingen psykologer, bare vanlige folk som er interessert i andre mennesker, ingen vurdering, ingen kritikk. Alle vil vi hverandre vel, jeg kan velge når jeg vil prate, og om jeg vil prate...

Veien videre Til sommeren har Lena fullført videregående. Planen deretter er å begynne som lærling i kokkefag. – Men jeg håper også å få gå hestefaglinja. Det var det jeg opprinnelig hadde tenkt, før sykdommen rammet. Jeg hadde tenkt å gå hestelinja på

Gjermundnes videregående, men det ble det ikke noe av. Andre året av lærlingetiden har Lena lyst til å bo på hybel på Buan, og er allerede i gang med å tilrettelegge for dette. Hun har fått venner på gården, venner som hun også møter på andre arenaer. I dag er hun her en helg i måneden. Men Trym er også klar når hun kommer en dag midt i uka for å ri. Besøkshelgene bor hun på ungdomsbasen, hvor ungdommen samarbeider om huspliktene, og det meste av tiden tilbringer hun i stallen. Der hjelper hun til med alt som skal gjøres, møkker, fliser, fôrer, feier, børster, saler og rir. Hun tar også ansvar for smådyra, og hjelper til der det trengs. Det er slikt som former ei hestejente.

Friskmeldt Lena ble friskmeldt for to år siden. Helt friskmeldt. – Da var jeg glad for å bli ferdig med sykdommen min, smiler hun. Drømmer ble knust, gruset av sykdom. For Lena er det nå det hele starter igjen. Om hun ønsker seg egen islandshest? – Det har jeg ønsket meg siden jeg var liten. Det står øverst på ønskelisten min, slår hun fast. Vi er tilbake på hovedveien som fører ned til gården, møter en bil, krysser veien og rir inn på området. Svettedråper drypper fra de svette hestene. Vinterpelsen er fortsatt lang og tjukk. Vi runder hjørnet til den første av flere boenheter, og Lena hopper av hesten. Hun stryker Trym over pannen, åpner nesereima varsomt og løfter den over hodet hans. Så løsner hun gjorden. Hestene skal få puste godt ut det siste stykket ned til stallen. Omsorgen kjenner alle veier på Buan Gård. Islandshestforum 13


Reportasje

Bedre helse

med hest

Omgang med dyr gir mange helsegevinster. Omgang med hest øker selvtilliten, identitetsutviklingen og opplevelsen av mestring, mener ekteparet Trude og Ivar Buan, driftere av omsorgs- og utviklingssenteret Buan Gård i Trøndelag. Tekst og foto: Mette Sattrup

HELSEGEVINST – Omgang med dyr gir både somatiske og psykiske helsegevinster, og ridning på islandshest er en populær aktivitet på Buan. Islandshestforum 14


Reportasje

D

et myldrer av dyr og unger i fjøset på Fannrem, en snau times kjøretur syd for Trondheim. Hester, sauer og geiter, påfugl, høns og fasaner utgjør et fargerikt fellesskap. Idealisme og kompetanse er drivkraften bak det helhetlige hjelpetiltaket for barn, unge og deres foresatte. Islandshestforum besøkte trivelige Buan Gård en weekend i april. Ivar og Trude er begge spesialpedagoger med lang fartstid i skoleverket. Trude er også familieterapeut. Paret startet egen bedrift på Ivars hjemgård i 2001, og har siden utviklet flere slags omsorgstjenester.

De brenner for sitt virke, og har i dag hovedvekt på å hjelpe familier som sliter. Hesten er en sentral aktør i deres daglige drift: – Dyra skaper trygghet. Hesten brukes i terapeutisk sammenheng som katalysator i tilknytningsprosessen og i sosial utvikling. Samvær med hest motvirker stress, sier Ivar, og legger til at hesteassistert terapi kan redusere angst og depresjon, og er nyttig for barn med ulike atferdsproblemer og psykiske vansker.

Hesten som rollemodell Hestene på gården fyller mange funksjoner, blant annet som rollemodeller

for samspill. Trude har flere eksempler på hvordan observasjon av hestens handlingsmønster kan ha overførbar betydning for læring av samspill mellom mennesker. Trude smiler varmt når hun forteller om gutten som gråtkvalt oppsøkte henne: – Han hadde betraktet hestene ute i flokken og var forferdet over hvordan hoppa avviste ungen sin. Tenk å jage bort barnet sitt, sa han trist, og var tydelig preget over det han oppfattet som svært urimelig oppførsel. Hoppa gikk med føll ved foten, og unghesten som ble jaget bort var et tidligere avkom.

Islandshestforum 15


Reportasje

Hesteassistert behandling og terapi ved Buan Gård SKAPE TRYGGHET • Hester skaper god stemning. Både hygge og spenning! • Hester gir både nærhet, varme, fortrolighet og tillit. • Hester har ingen skjult agenda og røper ikke hemmeligheter. • Stell, foring og trening fremmer trygghet. • Hestene er store, sterke og samtidig varme og mye. FREMME POSITIV UTVIKLING • Hestene er som katalysatorer for vennskap og tilknytning. • Mestring av store dyr øker selvtillitten og gjør oss modigere. ØKE SOSIAL KOMPETANSE • Hestens tydelige kroppsspråk gjør en mer bevisst og tydeligere med eget kroppsspråk. • Motivason til å overholde normer og regler i stallen. • Trening i sosiale ferdigheter, som å vente på tur, sette grenser, gi ros, ta ledelsen, mm. • Motivasjon og øvelse i å mestre samspill. BEDRE FYSISK OG PSYKISK HELSE • Hesteaktiviteter gjør at man trener styrke, utholdenhet, motorikk, balanse og koordinasjon, mm. • Aktiviteter med hest senker hjerterytmen og stressnivået. • Stell og trening av hest en meningsfull hverdag. • Underbevisstheten jobber mens vi holder på med hestene. Vi får bedre overblikk over egen situasjon, blir realistiske og opplever hverdagen som meningsfull. HESTEASSISTERT TERAPI • Trene på å overvinne angst som oppstår under øvelser med hest. • Selvtilliten bygges og selvfølelsen utvikles. • Sammen med hestene trenes vi i å regulere avstand og nærhet. • Øke selvinnsikt, selvstendighet og klare å ta mer ansvar og kontroll. • Hester bryter isolasjon! • Å tolke hestenes adferd og historie gir nye perspektiver på egne opplevelser. • Hestene gir distanse, -slik at man klarer å dele både vanskelige tanker og minner.

Islandshestforum 16

NÆRHET – Samvær med dyr gir varme, fortrolighet og ubetinget nærhet. Det utvikler et gjensidig tillitsforhold og et vennskap over tid. Utskillelsen av hormonet oxcytosin trigges i samvær med dyr. Dette gjør oss mer omsorgsfulle, vennlig stemt og rundere i kantene. Vaktlene på Buan får godt stell av liten og stor omsorgsarbeider.

Trude tok seg god tid til å forklare det han så: Unghesten ble jaget fordi mora hadde behov for å beskytte føllet som var avhengig av hennes omsorg. Når unghesten presset føllet bort fra mora, ble føllet utsatt for fare om andre hester gikk til angrep uten at mora fikk forsvart det. Det ble lenge stille, gutten grublet. – Det er jo litt som hos oss, det, sa han omsider. Guttens familie besto av mor, ham selv og en lillebror. Ved flere senere anledninger kom gutten tilbake til denne historien. – Og det var som om han fikk en dypere forståelse for sin egen situasjon hver gang han snakket om den, minnes Trude. Samvær med hest kan også være en øvelse i grensesetting. Setter du ikke grenser for en hest, kan den i beste fall bli temmelig pågående, i verste fall farlig. På Buan er hesten en god læremester for

mødre og barn som trenger trening i å sette grenser. Erfaring viser at barn ofte tar ny lærdom fortere enn foreldrene. I stallen kommer dette til uttrykk når det undervises i hestestell. Rollene byttes om når barnet blir eksperten, mens foreldrene fortsatt skal ha lederrollen. – En god treningsarena, konkluderer Trude. I all omgang med dyr er det viktig å forholde seg til regler som skal beskytte både dyra og menneskene rundt dem, fortsetter familieterapeuten: – Reglene og normene i stallen er overførbare til andre arenaer barnet forholder seg til. Det handler om sikkerhet og trygghet, å mestre å være del av et fellesskap. Likeledes er hesten en læremester i kommunikasjon: Hester kommuniserer via kroppsspråk. Å lære å lese hesten gir også innsikt i å lese andre menneskers kroppsspråk, og på


Reportasje

NATUROPPLEVELSE – For noen kan hesten være den som gjør en forskjell. Den kan rett og slett gi en mening med livet. Hesten gir deg muligheten til å være jordnær og realistisk. I samspill med hesten kan du se din egen situasjon på avstand, og det kan gi deg klarere bilder av situasjonen. Ikke minst opplever du glede og liv, sier Trude Buan. Her sammen med papegøyen på gården.

GOD VENN – Hesten kan for noen være den første vennen, en fin venn å dele opplevelse med - enten alene, eller sammen med venner, å forholde seg til hesten over tid kan gi kompetanse på å etablere vennskap og å holde på venner. Rajana og Marian har funnet en god venn blant islandshestene.

den måten blir man bevisst sin egen kommunikasjon. Trude forteller også at ridningen gir de fleste som kommer til Buan Gård både en status og noe å snakke om blant venner på skolen og i arbeid eller på kurs. – De får en kompetanse og opplevelser som alla andre ikke har, og som andre synes det er spennende å høre om.

Jobber helhetlig I 2015 fikk Buan Gård «finbesøk» da statsråd Solveig Horne kom på besøk. Hun syntes det var veldig interessant å se hvordan ekteparet driver gården. – Et barnevern som tar vare på hele familien vil gi færre omsorgsovertakelser. Samfunnsøkonomisk vil det også være en rimeligere løsning, sa Ivar i sin velkomsthilsen til den gang barne-, likestillings og inkluderingsministeren. Dette er noe både han og Trude

brenner for, og de lykkes i stor grad. De fleste familier og ungdom som kommer til Buan Gård reiser styrket tilbake etter endt opphold. Noen kommer også tilbake og tilbyr sin arbeidskraft på den trivelige gården. Foruten et mangfold av forskjellige fugler og husdyr, har de i dag 17 islandshester. En del av dem har de avlet selv, mens andre kommer utenfra. Ivar og Trude har i snart 25 år hatt et nært samarbeid med Bjørn Kjersem, et samarbeid som har resultert i godt egnete hester og mye verdifull hestekunnskap: – Bjørn har vært en mentor for oss siden starten. Han kommer fortsatt regelmessig og holder kurs hos oss, forteller Ivar.

Drømmen På Buan Gård har de en drøm. Drømmen er å utvikle hesteaktivitetene slik at flere kan få hjelp og at det blir mulig å få dekning

AKTIV – Omgang med hest krever at du er fysisk aktiv. Hesten gir deg noe positivt å tenke på, noe å glede seg til. Du unngår å «stivne» bak datamaskinen, både fysisk og sosialt. Hesten har alle fordeler som fysisk aktivitet kan gi, og noen til. Ved Buan Gård er det mange fine turveier for både ridning og kjøring med hest.

gjennom Rikstrygdeverket. De håper også at det i fremtiden vil bli godkjente opplæringstilbud og spesialundervisning med støtte fra kommuner, barnevern og NAV. Det driftige ekteparet ønsker dessuten i nærmeste framtid å starte et tilbud for ungdom med sansetap. – Vi har et håp om at det må bli et enda tettere forhold mellom mennesker, dyr og natur, avslutter de optimistisk. Buan Gård fikk i 2005 Bygdeutviklingsprisen. De har fått særdeles god omtale i en doktorgradsavhandling, og har høstet mye positiv mediaomtale. Islandshestforum 17


Sport

Nils-Christian Larsen kan smile bredt etter seieren i T2 på Pistill frá Litlu-Brekku

Dobbeltseier på verdens største innendørsstevne Norske Nils-Christian Larsen, bosatt i Danmark, kapret førstepremien både i T1 og T2 da Icehorse Festival gikk av stabelen i Herning 5. - 8. april 2018. Tekst: Mette Sattrup, foto: Sofie Lathinen Karlsson

Anne Stine Haugen stråler etter seieren i V2 med Draumur fra Høje Sandbjerggård.

Islandshestforum 18

ICEHORSE FESTIVAL er verdens største innendørs WR-stevne for islandshester. Målet er å være årets største og hyggeligste hestefest, skriver arrangørene på sin hjemmeside. Icehorse Festival er et samarbeid med Dansk Islandshesteforening, som har jubileum i 2018. Flere norske hester og ryttere hadde funnet veien til Herning. Best ut kom nordmannen som har bosatt seg på dansk jord, Nils Christian Larsen. Etter å ha vunnet istølten i Holland for kort tid siden, gikk det igjen til topps med Pistill frá

Litlu-Brekku, en hest han kun har hatt i tre måneder. Denne gang vant de T2. – Dette er en hest jeg lenge har hatt lyst til å eie. Den er etter Moli fra Skriðu, og er samme type hest. Da muligheten plutselig var der, kjøpte jeg ham. Og det har han ikke angret på. Firgjengeren på 11 år er i sin beste alder, fortsetter Larsen: – Han er sterk nok og klar nok, godt ridd, godt trent. En fantastisk hingst, førsteklasses, og han skal gå i avlen parallelt med sporten i år. Seieren i T1 tok han i havn med Garpur fra Højgaarden: – Garpur er også en fantastisk hest. Det


Sport er veldig gøy å klare å være best når det gjelder. Dette var det første WorldRank stevnet jeg red Garpur, har kun hatt ham i tre måneder. Å klare å sette delmål og jobbe mot dem hele veien, på så kort tid klare å levere resultater, sier mye om kvaliteten i hesten. Jeg ble pustet i nakken både i uttak og finalen av Frederikke Stougård, men denne gangen var marginene på min side, slår Larsen fast. Garpur, 10 år, er etter den norske hingsten Gneisti fra Stall Kjersem, og norskfødte Eir fra Elvebakken. Larsen ler: – Han er norskprodusert, men dansk født. Det er morsomt at en nordmann som bor i Danmark rir på norsk hest som er født i Danmark.

Store drømmer – Litt surrealistisk å tenke på - men nå sitter jeg her og eier to hester jeg har hatt lyst på i alle år. Men hvis man drømmer stort nok, så skjer det, tenker jeg. Garpur har jeg sammen med de som har avlet ham, sier Larsen. Hingsteshowet red Larsen også på en norskfødt hingst, Theyr fra Kolneset, avlet hos Tone og Per Kolnes, solgt til Sveits:

– Jeg kåret den sist år, fikk en veldig god kåring i Herning, og har benyttet den litt som konkurransehest. Vi gikk hingsteshow og var i finale. En svært talentfull hingst.

Topp arrangement Larsen gir arrangementet terningkast seks: – Showet var et enestående arrangement på alle måter. Topp stallforhold, topp oppvarmingsforhold, og med en egen utendørs oppvarmingsbane med samme underlag som inne i konkurransearenaen. Underlaget, som er Walberbunn, har i overkant høy friksjon etter min smak, men til gjengjeld får første og siste ekvipasje ri under like forhold. Utendørsfasilitetene i Herning er han også svært fornøyd med. – De er kanon. Tre ovalbaner, passbane og dressurbane som ligger ferdig preppet til vår disposisjon. Du finner ikke bedre oppvarmingsforhold enn det. Det gjør noe med prestasjonene inne på arenaen. Da presterer jo også alle på sitt beste. Og når alt er under samme tak gir det gode rammer for atmosfæren, stemningen, for publikum, utøvere og utstillere. Det gir

samhold, fordi alle er samlet hele tiden, alle er i samme butikker, spiser på samme sted, man treffes hele tiden. Det var en god oppfølger etter VM. Ikke minst var en del av VM-hestene der, og de fleste markerte seg. Det gikk unormalt godt til at det var første gangen. Pleier å være noen humper i veien til man har fått rutine på ting, men alt stemte, gikk på skinner. Det var ingen ting å klage på, avslutter en svært fornøyd Nils-Christian Larsen.

Flere norske i topp fem Norske Anne Stine Haugen, bosatt i Danmark, kunne også forlate stevneplassen en førstepremie rikere. Seieren i V2 tok hun med hesten Draumur fra Høje Sandbjerggård. Mette Camilla Moe Mannseth, bosatt på Island, tok andreplass i F1 og tredjeplass i T2 med Störnustæll frá Dalvik, mens Mette Haugslien, Danmark, tok en tredjeplass i T4 med Kiljan frá Holtsmúla 1. Steinar Clausen Kolnes som for tiden også er danmarkstasjonert, tok en fjerdeplass i F2 med Þráður frá Þúfu í Landeyjum.

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

RIDEUNDERLAG

STEVNESKAP

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Islandshestforum 19 1/2 side Islandshest.indd 1

22.11.2016 14.30


Visning av hest - 2 OPPSTILLING: Slik skal hesten stå under oppstilling i forbindelse med bygningsbedømmelsen på en kåring. Mønstrer står foran hesten. (Foto: Privat)

Første kåring Det er mye å tenke på når du skal ha med hesten din på kåring for første gang. I denne artikkelen får du tips om hvordan du bør forberede seg og hesten din. Tekst: Tina Oppen, tegninger: Runa Bjone

Terskelen for å ta med seg hest på kåring kan virke høy. De siste årene har det blitt stadig vanligere å sende hesten i trening til profesjonelle trenere og visningsryttere for å sikre et best mulig resultat. To av Norges mest suksessrike avlere, Gabrielle og Bernt Severinsen, vil denne trenden til livs.

- Vis hesten selv - Gjennom årene har det blitt mer og mer vanlig å la profesjonelle ryttere ta seg av selve visningen. Det gjør at mange vegrer seg for å vise egne hester. Dette er litt synd, ettersom det fordyrer det hele og mange lar være å komme til kåring fordi kostnadene blir for høye. Det beste ville være om flere valgte å vise sine egne hester. Det gir et bredere grunnlag for avlsvurderingene, noe som igjen sikrer kunnskap om hva vi avler på, sier Severinsen. Islandshestforum 20

Har du lyst til ­å avle, men er usikker på hvordan utstil­ lingene foregår? Vi vil i denne serien ta for oss veien fra visning på et ung­hestskue til full avlsbedømming på et VM.

Hva legger dere vekt på at hesten skal kunne? - Vi legger vekt på at hesten skal kunne oppnå de poengene, eller være i nærheten av egne forventinger vi har, ut ifra arbeidet og treningen som er lagt ned. Er det en ung hest er det større risiko for at kåringstallene ikke innfrir, men det er også en del av det som gjør det så spennende.

Hesten i fokus I tillegg til rideprøven, som vi vil gå nærmere inn på i neste artikkel, er mønstring av hesten en vesentlig del av kåringen. En del møter dessuten til kåring med en 3-åring. Da er det kun mønstring, ikke rideprøve, som skal gjennomføres. For å få til en vellykket mønstring, er det viktig at hesten er skolert i dette på forhånd. Det mange inntrykk


Ved mønstring på rett strekke vendes hesten til høyre, med andre ord - alltid fra deg!

Mønstring i skritt: Gå ved hestens venstre skulder og i takt med hesten

å fordøye på en utstilling, spesielt for en ung og uerfaren hest. Kåringsplassen er ikke stedet for å lære hesten nye ting. Når man mønstrer en hest i forbindelse med utstilling, vises den i hodelag, uten annet utstyr. Hesten skal være striglet og hodelaget skal være rent. Den som mønstrer hesten må være pent og hensiktsmessig kledd. Husk at det er hesten som skal være i fokus. Se over hesten, utstyret og ditt eget antrekk/ skotøy på forhånd. Ta gjerne hesten ut i god tid før du skal vise den for dommerne.

Viktige forbredelser Gabrielle og Bernt understreker at det ligger mye jobb bak et godt kåringsresultat. – Først og fremst må hesten være klar for en slik utstilling. I det ligger det ganske mange forberedelser som må være gjort i god tid i forkant av kåringen. Det må trenes på både mønstring og rideprøven for å oppnå en fullverdig kåring. Hesten skal være skikket for oppgavene en slik kåring krever, og hesten bør presenteres på sitt aller flotteste for å sikre best mulig poeng, sier Severinsen.

Oppstilling og mønstring Når hesten skal stilles opp for dommerne, står mønstrer foran hesten. Hesten skal ha lik vekt på alle fire bena. Hvis du skal rette på oppstillingen, så la hesten gå et steg frem. Hvis dommeren vil se hesten forfra, skal du stille deg på hestens venstre side. Hesten skal kunne stå helt i ro når du stiller den opp. Når hesten skal vises i skritt og trav fra bakken, skal den som mønstrer gå og løpe ved siden av hestens skulder. Det er viktig at at man ikke forstyrrer hestens bevegelser. Hesten

Mønstring i trav: Løp ved hestens venstre skulder og i takt med hesten.

vises først i skritt og deretter i trav, og skal bevege seg med god framdrift. Gå og løp i takt med hestens rytme og se frem i bevegelsesretningen. Når du vender hesten, skal du først ta hesten ned i skritt og så vende den vekk fra deg. Dommeren skal se hesten, ikke den som mønstrer, i vendingen.

Hva dommerne ønsker Det generelle avlsmålet for islandshest er at den skal være robust, sunn, motstandsdyktig og utholdende. Den skal være lettbygd og velreist, ha god vilje og et godt lynne, samt inneha gode rideegenskaper. I avlsmålet inngår egenskaper knyttet til eksteriør (bygning) og bruksegenskaper (rideegenskaper). Eksteriør og bruksegenskaper vektlegges med henholdsvis 40 og 60 prosent. I tillegg vektlegges de ulike egenskapene ulikt. I forbindelse med en bygningsdom gir dommerne karakter for hestens eksteriør, inndelt i ulike kategorier. Hode vektlegges med 3 prosent. Hals, skuldre og bog vektlegges med 10 prosent. Overlinje vektlegges med 3 prosent. Proporsjoner vektlegges med 7,5 prosent. Bein/ beinkvalitet vektlegges med 6 prosent. Beinstilling vektlegges med 3 prosent. Høver vektlegges med 6 prosent. Til sist er det man og hale, som vektlegges med 1,5 prosent. Alle punktene bedømmes etter en skala fra 5 til 10, hvor 10 er beste karakter. Summen av dette utgjør den totale bygningsdommen. En samlet karakter over 8.00 gir førstepremie for bygning. Det hjelper dog lite dersom hesten er mer enn tre år og ikke innfrir i rideprøven.

Viktig sammenlikning Ekteparet Severinsen mener det er viktig

å få en faglig vurdering av hestene vi avler på, og oppfordrer derfor flere til å dra på utstilling med hesten sin. – Den viktigste grunnen til å dra på kåring er å få en faglig vurdering av hesten som individ. Spesielt hvis du ønsker å vite hvordan den står seg i forhold til andre hester på samme alder og/eller avstamming. Det er også viktig å få bedømmelse slik at man har mulighet til å sammenlikne og få en pekepinn hvordan individet står seg mot egne forventninger og mot andre hester, poengterer de. I neste del av serien ser vi nærmere på rideprøven.

Dersom du har tenkt å vise en hest på avlsutstilling, er det viktig å huske på følgende: 1 Vaksinasjon i henhold til gjeldende regler. 2. Sørge for at hesten har Hestepass og er Microchipmerket 3. At hesten er skodd i henhold til reglene. 4. Er hingsten over 5 år, må den ha registrert resultat fra ”Spattrøntgen” før utstillingen. Resultatet må være registrert i Worldfengur før utstillingen starter. 5. Er det en hingst, må den ha bevis for sitt opphav (DNA). Resultatet må være registrert i Worldfengur før utstillingen starter. 6. Husk å melde på i tide. Gebyr ved for sen påmelding. Ingen refusjon etter at fristen er ute. 7. Hingster, hopper og vallaker kan vises, samt hester med avkom. 8. Avlsplanen som er revidert 2014 er gjeldene. 9. Regler ligger under www.feif.org, Fizo 10. Påmelding skjer via sporti.no Islandshestforum 21


Gædingakeppni

Snø i lufta la ingen demper på moroa for Olav Dacke Fodstad, 8, og Bjørk fra Kvistli.

Edvard Fodstad Dacke, 13, har deltatt på den årlige Istølten mange ganger, og gleder seg allerede til neste år!

Gnistrende innsats på isen Siste helgen i februar ble det tradisjon tro avholdt Istølt på Hjerkinndammen. I år var det duket for Gædingakeppni, en konkurranseform som kledde arrangementet godt. Av 89 startende var det 42 fra den yngre garde, et antall som lover godt for framtidig rekruttering.

Tekst: Mette Sattrup, Foto: Arnt Stavne

Brødrene Olav Dacke Fodstad, 8, og Edvard Fodstad Dacke, 13, var to av flere unge lovende som hadde det gøy på isen.

Moro med æresrunde Olav deltok på istølten for andre gang, og vant klassen sin med Bjørk fra Kvistli: – Jeg red i leieklassen i fjor, men i år red jeg alene, forteller han. – Hun er veldig rask, men også veldig snill. – Hva var det morsomste med Istølten? – Å ri æresrunde på isen med Bjørk. Islandshestforum 22

På spørsmål om han skal være med til neste år, svarer han et ubetinget «ja!», og ambisjonene er klare: – Å ikke dette av. Neste år har jeg lyst til å ri galopp også, i år red jeg bare tølt. Bjørk er veldig flink til å tølte, men hun kan også gå flyvende pass. – Hva er det beste med hester? – Det morsomste er å ri på tur, særlig galopp. Det har jeg gjort 10 ganger.

Fart er gøy Storebror Edvard på 13 er mer som veteran å regne. Han har deltatt mange ganger før: – Jeg har deltatt siden starten, både

med egen hest og leid hest fra Kvistli Islandshestsenter eller Hjerkinn Fjellstue. Edvard red Ljoska fra Myrvangen, og det morsomte med istølten synes han er den gode stemningen på isen og at istølten foregår utendørs. – Det er morsomt å ri konkurranse og treffe kjente. Uka før Istølten pleier jeg å være med på rideleir på Kvistli. Da får jeg trent masse og er bedre forberedt. I år var det er ekstra gøy å ri Gædinga, for da kan jeg ri fort og trenger ikke tenke på at det blir riktig galopp Også Edvard er fast bestemt på at han skal være med til neste år. Da har han lyst til å delta med en hest som han selv har temmet og trent: – Det er inspirerende å ha noe å trene mot. Etter hvert har jeg også lyst til å ri 5-gang. – Hva er det beste med hester? – Det beste er å ri på tur, det er gøy når det går litt fort. Det er også gøy å få kontakt med hestene, når de følger etter uten leietau eller jeg kan styre de fra bakken med kroppsspråk, avslutter den unge, erfarne hestekaren.


VELKOMMEN TIL

BJERKEMÓT

2018

BARNE & UNGDOMSPRIS

24-26 AUGUST

Eksklusiv pris til en barneungdomsrytter so m utmerker seg med pen ridin g og harmonisk bruk av hesten.

BJERKE TRAVBANE. STEVNESTART FREDAG 24. AUGUST KL 16.00

Stevnet er åpent for alle registrerte islandshester 5 år eller eldre og ryttere som­er­medlem­av­FEIF/NRYF.­Bjerkemót­2018­er­det­femte­og­siste­stevne­i­ den nasjonale Gædingakeppni Cupen. Cupmestere vil bli kåret og premiert av NIHF på årets Bjerkemót. KLASSER:

Galloppløp­(alle)

A-­flokk­(alle) B-­flokk­(22+)

Tølt­T.3­Senior­(22+)

Ungrytterflokk­(18-21år)

Tølt­T.3­Ungrytter­(18­-21år)

Ungdomsflokk­(14­-17år)

Tølt­T.7­Junior­(14­-17år)

Barneflokk­(10­-13år)

Tølt­T.7­Barn­(10­-13år)

C-flokk­(åpen­klasse)

Speedpass­P2­(alle)

INFORMASJON: EKVIPASJENE blir dømt på rettstrekke av topp gædingadommere. FORTLØPENDE og informativ resultatservice. FLOTTE PREMIER i alle klassene. Pengepremier i senior og ungrytterklassene

PRISER:

Tidsskjema,­startlister og annen info publiseres på

Påmelding­kr.­900,-.­­­ Oppstalling­eneboks­kr.­500,-­­ Boks­2­og­2­kr.­300,-­pr.hest Oppstalling­er­i­stallene­på­Bjerke­og­inkluderer­høy­og­flis.­

gandur.no

Påmelding og innbetaling på

Sporti.no Frist for påmelding innen 18. august

Kontaktperson: Anine Lundh // mob: 92431558 // aninelundh8@gmail.com Islandshestforum 23


Årsmøte 2018

Et samlende årsmøte 2017 har vært et turbulent år med endringer i NIHFs styre og utvalg. Tidligere leder Even Hedland er tilbake i sadelen for å føre flokken videre i riktig retning. Under Årsmøtet på Gardermoen 10. mars presenterte han hvilke grep som er tatt og veien videre for at medlemmer, utvalg og styre skal lykkes med å nå felles mål. Even Hedland trodde han forlengst var ferdig med rollen som leder av foreningen, men etter påtrykk lot han seg overtale til å fortsette: – Det har vært en utfordring i sesongen 2017 med endringer i styre og utvalg. Styret har de siste fire månedene hatt fokus på arbeidsro og å bli kjent, og å komme i gjenge. De arbeidsoppgavene som lå foran oss er løst på en rimelig god måte. Hva har vi gjort for å få en god og sosial tilnærming? Vi reise i fellesskap til FEIF-konferansen. Målet var å bygge internt gode relasjoner i styret, få en god tone og bygge kompetanse og nettverk i inn- og utland. Norge blir lagt merke til som en samlet og forsamling som sto sammen fra frokost til middag. Det er bra, innledet han. I alt 46 stemmeberettigede hadde funnet veien til Gardermoen denne lørdagen i mars. Islandshestforum 24

Rekruttering Rekruttering er et aktuelt tema for NIHF, med blant annet fokus på flerbruksanlegg, dvs hestesportsanlegg for flere grener, med spesielt fokus på travmiljøet. Baner hvor lokallag i dag har et slikt samarbeid, er f.eks. Biri, Momarken, Kala og Drammen travbane. Hedland informerte også om utbyggingsmuligheter i Seljord.

Islandshestforum Islandshestforum belaster budsjettet med 450 000 kroner. Er det god investering? spurte Hedland, og viste til at dette er det medlemmene som må vurdere. Hedland ser også behovet for å få etablert en ny og moderne og fulldigitalisert nettside.

Sport - VM2017 Lederen roste VM 2017 som gikk av

stabelen i Nederland, hvor Lona Sneve og Stóri-Dímon fra Hraukbæ tok hjem to norske gullmedaljer: - Lona har satt passdisiplinene på kartet, sa Hedland, og ga også honnør til Terna fra Kleiva (beste 5-års hoppe) og Bjartmar fra Nedre Sveen (beste 7-års og eldre hingster). 

Avl Statistikk som kom fram under Avlskonferansen 10. februar i år, viser at Norge er på god vei med avlen. Ny avlsplan er under utarbeidelse. Styret har besluttet at medlemmene skal få tilgang til WordFengurs gamle filmer fra EM, Landsmot og VM som en medlemsfordel. Dette så lederen som en videreutvikling av det fantastiske produktet WF er.


Den beste starten på en lang karriere

gner

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION OPPDRETT er spesialutviklet til avlshopper, føll og unghester. • Tilpasset behovene rundt drektighet og vekst, med høyt innhold av protein og kalsium. • Utviklet gjennom norske forsøk med avlshopper og unghester, og blir kontinuerlig oppdatert i takt med nye forskningsresultater. • Egner seg også godt til voksne hester sammen med grovfôr med lavt proteininnhold. Champions blå serie er tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Oppdrett og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/championbrosjyre-oppdrett

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion Felleskjøpet Rogaland Agder –Islandshestforum www.fkra.no/kraftfor/hest 25


Årsmøte 2018 – Dette er framtiden. Gi oss en applaus på at vi har så gode produkter, sa Hedland.

BUB Han viste videre til at det har vært god aktivitet på kursplan innen utvalg for Dommer og Utdanning. Utvalget for Barn, Unge og Bredde (BUB) arrangerte NIHFCup i samarbeid med Faxi. Dette ble en stor suksess. BUB har også fått i oppgave å starte arbeidet med kartlegging av ridestier og adkomst til naturen fra ridesentre, et arbeid noe tilsvarende det Dansk Islandshestforening har igangsatt.

NRYF Avtalen med NRYF skal reforhandles. Nåværende avtale med NRYF skal revideres. Slik avtalen er nå, kan den ikke videreføres i den form den er. NIHF skal være enerående og selvstendig forening med eget styre og egen økonomi. Hedland skisserte tre muligheter: Ikke noe samarbeid med NRYF i framtiden Fremforhandle en avtale som ikke er like gullkantet økonomisk, men samtidig med den friheten vi har i dag Vi blir tatt opp som en selvstendig gren under NRYFs vinge Lederen sa at det er vIktig for styret å signalisere hva som kan komme, og at de jobber aktivt med dette. Lovverket vårt må gjennomgås. Det som er viktig er at NIHF er en selvstendig og egenrådig organisasjon med direkte linje til FEIF og samtidig er en rytter- og avlsorganisasjon. Dette er noe styret kommer til å jobbe mye med før lokallagsmøtet. Alt i alt oppsummerte Hedland at skuta nå er på rett kurs og takket for et godt samarbeid med enkeltmedlemmer, klubber og lokallag, NRYF og ansatte.

Årsmeldinger Morten Møller var valgt til dirigent og ledet Årsmøtet effektivt videre. Årsmeldingene ble godkjent. Utvalget for Avl ble oppfordret til å be om en rapport fra de avlsrytterne som reiste til Island på seminar, slik at man i ettertid kan evaluere tilbudet.

Økonomi - Vi har en sunn og god økonomi, sa Hedland, og viste til økt medlemskontingent i 2017 som viktigste årsak til det gode resultatet. Årsregnskapet viser et årsoverskudd på drøye 280.000,-. Islandshestforum 26

Fra salen ble det ytret ønske om å få se budsjettet mot regnskapet. Hedland tok dette til etteretning for neste års framlegging av regnskapet. Revisors og kontrollkomiteens beretninger ble lest og godkjent. Styrets forslag om uendret medlemskontingent for 2019 ble godkjent. Busjettet ble fremlagt og godkjent. Valg Med unntak av leder i Sportsutvalget og utvalget for Dommer- og Utdanning, hadde alle utvalgsmedlemmene som

var valgbare svart ”ja” til gjenvalg. Valgkomiteen hadde gjort et grundig arbeid, og valgkomiteens innstilling til nye utvalgsmedlemmer ble valgt ved akklamasjon. Valgkomiteens forslag til godtgjøring til tillitsvalgte i NIHF ble også godkjent ved akklamasjon. Se oppdatert oversikt over utvalgene annet sted i bladet. Møtet ble hevet kl. 1535.

Et fyldigere referat fra Årsmøtet kan du lese på www.nihf.no

DET NYESTE FRA STRIP HAIR!

Denne All- in- one grommere kan brukes til alt: • Sjamponering av hest • Gir skinn i pelsen • Masserer • Fjerner løs pels • Fjerner støv og skitt» Får kjøpt hos Øvrevoll Hestesport (Øvrevoll galoppbane) www.horseshop.no


Veterinærspalten Har hesten det best med eller uten dekken?

Dekken, eller ikke dekken? Er du blant de som lurer på om hesten har det best med eller uten dekken? Veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Cecilie M. Mejdell, holdt et lærerikt foredrag om dette på Gardermoen 10. mars i forbindelse med årsmøtet til Norsk Islandshestforening. Her gjengis hovedpunktene. Tekst og foto: Mette Sattrup / etter foredrag med Cecilie M. Mejdell

Varmblodige dyr er dyr som opprettholder kroppstemperaturen innen snevre grenser. Hos hest er normaltemperaturen 37-38 grader, uavhengig av omgivelsestemperaturen. Kroppstemperaturen opprettholdes i + 40 grader til minus 40 grader. Mekanismene som regulerer kroppstemperaturen er i hovedsak automatiske, ikke viljestyrt. Termoreseptorer i kroppen utløser fysiologiske reaksjoner for å opprettholde temperaturen i kroppen. Evnen til å takle høye temperaturer er generelt dårligere enn evnen til å takle kalde grader. Ved kroppstemperaturer under 25 grader stopper hjertet. Hos føll og unghester er de naturlige

mekanismene dårligere utviklet enn hos voksne hester.

kroppsmusklene. Glatt muskulatur, som i tarmveggen, produserer også varme.

Kroppen produserer varme

Varmetapet

Stoffskiftet, metabolismen, skaper varmen i kroppen. Stoffskiftet varierer mellom individer. Menn har f.eks. et høyere stoffskifte enn kvinner. Stoffskiftet varierer etter fysiologisk status, slik at drektighet, melkeproduksjon og vekst gir et høyere stoffskifte og dermed en høyere varmeproduksjon. Hormonet tyroxin påvirker stoffskiftet. Muskelaktivitet er en viktig faktor for varmeproduksjon. 20 prosent av energien går til bevegelse, resten til varme. Muskulatur er mer enn de store

Vi taper varme som produseres til omgivelsene så lenge denne temperaturen er lavere enn temperaturen på kroppsoverflaten. Andre kilder til varmetap er for eksempel ved strømning; væske eller luft i bevegelse, stråling; til kald flate unna, og ledning gjennom direkte kontakt, for eksempel med et liggeunderlag. Det er derfor viktig at dette ikke er vått. Fordampning via huden, svette, er også kilde til varmetap. Hesten er et av våre dyr som har mest svettekjertler. Svetten Islandshestforum 27


Veterinærspalten tynnere hud enn kaldblodshester, og er derfor dårligere «isolert» . Noen raser, som islandshester og fjordinger, har en egen evne til å produsere underhudsfett, som også virker isolerende.

Mekanismer for temperaturregulering - kortsiktig Varmeveksling i beina gjør at måker kan stå på is uten å fryse. Prinsippet er at det varme blodet i arteriene som kommer fra kroppen, varmer opp det kalde blodet i venene som kommer fra føttene, før blodet går tilbake til kroppen. Et liknende system har også hester i beina. Blodkarene i huden (som også vi har) er viktige for temperaturreguleringen. Når hesten er varm, slapper blodkarene i huden av. Dermed øker blodgjennomstrømmingen i huden og varmetapet øker (vasodilatasjon). Når det blir kaldt, trekker blodkarene i huden seg sammen, blodgjennomstrømmingen reduseres og varmetapet blir mindre (vasokonstriksjon). Piloereksjon vil si at hårene reiser seg. Ved å heve og senke hårene reguleres tykkelsen på hårlaget og dermed mengden isolerende luft. Slik kan hesten «ta av eller på seg jakken». Hvis det er varmt, og mekanismene over ikke er tilstrekkelige, vil hesten begynne å svette.

Attferd som ledd i temperaturregulering Foredrgsholderen, Veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Cecilie M. Mejdell, har selv islandshester.

fordamper, det krever energi, og denne energien tas fra hudoverflaten. Griser har ikke svettekjertler, så hvis de skal prøve å bruke noe av samme mekanisme, vil de rulle seg i fuktig jord eller leire som gir et fuktig lag på kroppen. Når dette tørker opp, tar det varme fra huden. Ingen av våre andre dyr har samme antall svettekjertler som hesten.

Andre kilder til tap av varme

taper den, er viktig for hvor mye varme som tapes. En edelt bygget hest, med slank kropp, lang hals og lange lemmer, taper mer enn en tettbygget hest. En stor hest vil takle kulde bedre enn en liten hest med samme kroppsbygning, fordi kroppsoverflaten er relativt sett mindre på en stor hest enn på en liten hest. Føll og unghester vil ha en større overflate enn en voksen hest, så der kommer også unghesten dårligere ut.

Hunder har få svettekjertler. De bruker pesemetoden. Et dyr som er varmt, for Forholdet ved hester som påvireksempel har feber, puster hurtigere. Hos ker varmetapet - isolasjon en hest i arbeid kan luftskiftet komme opp i Hårlaget beskytter mot varmetap, men 1800 liter i minuttet. Det gir stort varmetap. også mot oppvarming. Her nord tenker vi Urin, avføring og melk gir også varmetap. mest på kulde. Hårlaget er dels genetisk bestemt, men hvor stort og tykt hårlaget blir, påvirkes også av hvor hesten lever og Forhold ved hesters anatomi hvordan den oppstalles. Utviklingen av som påvirker varmetapet pels styres av lyset. Når dagene blir korte Kroppsoverflate i forhold til vokser hårlaget, og når dagene blir lengre kroppsmasse. begynner hesten å røyte.Varmblodshester Forholdene mellom kroppsmasse som har oftest kortere vinterpels og dessuten produserer varme og hudoverflaten som Islandshestforum 28

Hvis en hest føler seg for varm eller for kald, vil den bli motivert å gjøre noe med det. Dette er de viljestyrte delene av temperaturreguleringen. En hest som føler seg kald vil forflytte seg til et varmere sted, trekke bort fra vinden og finne le, eller stå tett i flokk for å få varme sammen. Ofte ser man at hester stiller seg med rompa til været. Noen kan begynne å springe mer når det er kaldt. En annen måte å skape muskelarbeid på, hvor 80 % går over til varme, er å skjelve, som er en ikke viljestyrt prosess, Hesten kan velge å la være å legge seg ned hvis underlaget er fuktig og trekker varme fra hesten. Føll og unghester er mer avhengig av drømmesøvnen, hvor de ligger, og vil derfor legge seg. Tilpassing på lengre sikt til et kaldt klima er å utvikle tettere/lengre hårlag, øke stoffskiftet - og dette krever mer mat.

Noen begreper Komfortsonen er det temperaturområdet hesten foretrekker og ligger innenfor den termonøytrale sonen, som er det


Veterinærspalten temperaturområdet hvor hesten ikke trenger å svette eller bruke muskelarbeid for å regulere kroppstemperaturen. Under nedre kritiske temperatur begynner kroppstemperaturen å synke når mekanismene for å opprettholde temperaturen ikke er tilstrekkelige. Over øvre kritiske temperatur begynner kroppstemperaturen å stige.

Nedre kritiske temperatur Nedre kritiske temperatur for et nakent menneske er 27 grader (tilsvarer vår hudtemperatur). Er det kaldere, vil kroppen miste netto varme til omgivelsene. Nedre kritiske temperatur hos hester er ingen fast størrelse, men avhenger av rase, alder, tilvenning, kroppshold, fôring mv., og vil variere fra studie til studie. Eksempelvis er den funnet å være minus 15 grader for kuldeakklimatiserte, voksne Quarterhester.

Hestens strategier - Kaldt vær I kulde reiser hårene seg og blodstrømmen i huden reduseres. Hesten utnytter sola og/ eller oppsøker varmere steder. Hvis den skjelver, fryser den. Hesten har behov for mer energi og spiser mer. - Varmt vær I varmt vær utvider blodkarene seg, og slapper av i huden. Da legger hesten ned hårlaget, svetter og drikker mer. I varmt vær oppsøker hesten skygge og vind, og respirasjonen øker.

Rutiner som påvirker evnen til temperaturregulering En stall, et hus eller et leskur, et sted hesten selv kan velge å gå inn eller ut, gir et valg for hvordan den kan regulere temperaturen. Klipping/barbering fratar hesten mulighet til selv å regulere varmetapet ved å reise/legge hårene. Dekkenbruk forstyrrer i stor grad hestens mulighet til å kvitte seg med overskuddsvarme. Det er viktig å drikke mye vann, og om drikkevannet er litt oppvarmet vinterstid, kan hesten drikke uten å tape temperatur. De fleste hester foretrekker å drikke lunkent vann. Tilgang på fôr gir den selv mulighet til å spise for å øke energiomsetningen. Til og med halm har en verdi fordi den gir muskelarbeid (i tarmen). Tykke hester bør ha tilgang til halm å tygge på.

Nordisk forskning - hestens temperaturregulering På Lian Gård, Tynset, fulgte vi en flokk med 40 islandshester i alderen 1-4 år gjennom

Har du barbert hesten og må bruke dekken, er det ditt ansvar som hesteeier å skifte dekken slik at dette til enhver tid blir passende for hesten.

fire vinterdøgn. Hestene hadde leskur og ble foret ute. De valgte å være ute 70 - 75 prosent av døgnet, men med variasjon mellom døgnene. Alle hestene brukte leskuret, men i ulik grad. De var mest inne om natten, og hester som lå, la seg nesten alltid på halmen inne .

ponnier og varmblods foretrakk varmt rom oftere enn kaldblodshester, og at kroppshold og pelskvalitet påvirket valget. Leskurene ble mest brukt ved vind og nedbør. Man så også økt fysisk aktivitet i kaldt vær.

Bruk av hus ved lave temperaturer

Klipping øker varmeavgiften, gir en mer effektiv varmeavgift under trening og raskere restitusjon etter trening. Et intakt (kort) hårlag tilsvarer isolasjonen i et 100 grams dekken. Dekken rett etter fysisk anstrengelse øker restitusjonstiden. Har du barbert hesten og må bruke dekken, er det ditt ansvar som hesteeier å skifte dekken slik at dette til enhver tid blir passende for hesten.

Hestene er mer inne i kaldt vær, til tross for samme temperatur inne og ute. Antakelig er årsaken til dette er at hesten har mindre varmetap ved stråling inne, ved samme temperatur.

Bruk av hus ved nedbør og vind Snø hadde ingen effekt på tiden hestene tilbragte inne. I vind oppsøkte hestene le, ute eller inne, mens de tilbragte mer tid inne i regn. Ander studier av utegangshester viser at de tilbringer relativt mer tid innendørs i vind og regn vinterstid, og på varme sommerdager. Om sommeren gir leskuret skygge og ofte lavere temperatur, samt beskyttelse mot stikkende insekter.

Oppstallede hester ute i luftegård - bruk av leskur med / uten tilleggsvarme Ved et valgforsøk ved Sandnessjøen vinterstid fikk 18 hester, som gikk uten dekken i luftegård på dagtid, tilgang til leskur med og uten varme. Man så at

Effekt av klipping

Ønsker hester dekken? På to staller utenfor Trondheim lærte 23 hester av ulike raser å kommunisere med mennesker ved hjelp av symboler. Hestene lærte å skille mellom tre ulike symboler: «dekken på», «dekken av» eller «ingen endring», og brukte mulen til å berøre riktig symbol. Hestene ble testet under ulike værforhold. Hva var resultatet, når vil hesten ha på dekken? Hesten ønsker dekken i kjølig vær med regn og vind, og i streng kulde. Den ønsker ikke dekken ved moderate Islandshestforum 29


Veterinærspalten Stimuler til bevegelse, og bruk nok tid på tilsyn. Føll krever særlige hensyn i form av stall, tilleggsvarme eller dekken ved ekstremvær.

Råd ved oppstalling, daglig luftegård Hester som står oppstallet innendørs, må hver dag omstille seg til utetemperaturen, og overgangen fra stalltemperatur blir brå når det er kaldt ute. Dersom hesten er klippet, bruk dekken, og skift dekken etter været. Leskur har store fordeler framfor dekken ved at det er mer fleksibelt. Luftegårdens størrelse er av betydning. Det må være plass nok til at hestene kan springe. Stimuler til bevegelse, hester må ha et sosialt liv! Dekken vanskeliggjør den sosiale pelspleien mellom to hester. Det er greit å bruke vanlig stall og luftegård, men det må være en ordentlig luftegård!

Når hester fryser, søker de sammen i flokk.

temperaturer uten regn og vind. Det er individuelle forskjeller. Knapt en hest ønsker å ha på dekken når det er over 10 varmegrader og ikke regn.

Svett hest på vinteren, stall, dekken eller rett ut uten dekken? Vi har ikke undersøkt hva hestene selv foretrekker. Vi vet at dekken rett etter fysisk anstrengelse øker restitusjonstiden, selv om noen dekken kan gjøre at hesten tørker raskere opp og at et tørt hårlag isolerer best i kulda. Men vent litt med å legge dekken på en svett hest, ikke legg det på med en gang! Skrittedekken har ingen hensikt.

Leskur eller dekken? Leskur gir beskyttelse mot vær og vind, hele året. Om sommeren gir det skygge og

insektsbeskyttelse. På utegang kan hesten selv velge når været endrer seg. Et dekken holder hesten varm og tørr, og det kan være nødvendig ved klipping. Men det er lite fleksibelt når været endrer seg. Hestens naturlige varmeregulering ved utvidelse av blodkar i huden og gjennom svette virker ikke - det kan bli for varmt.

Råd ved utegang hele døgnet Hestene må være i middels godt hold, og de må ikke være klippet. Sørg for gradvis tilvenning. Hesten må har fri tilgang til leskur med tørt, varmeisolerende liggeunderlag. Utformingen av leskur og dens åpninger er viktig for at alle hestene får tilgang til leskuret. Sørg for at hestene har fri tilgang til noe å ete, og at de har temperert drikkevann.

YTRE FAKTORER SOM PÅVIRKER VARMETAPET • Temperaturdifferansen - jo større temperaturdifferanse, jo større varmetap. • Nedbør - vått hår isolerer dårligere enn tørt hår • Vind - gir økt varmetap • Luftfuktighet - høy luftfuktighet om sommeren reduserer varmeavgiften i forhold til når luften er tørr • Underlaget - hvor hesten skal ligge • Solstråling - om vinteren ser man at hester stiller seg med bredsiden mot sola for å utnytte varmen. Om sommeren kan hesten bli for varm om den ikke har skygge. Islandshestforum 30

OPPSUMMERING • Hester har stor evne til å regulere kroppsvarmen. • For hesten kan varmt vær være vanskeligere enn kaldt vær. • I vårt klima er kjølig vær med regn og vind mest utfordrende. • Ren kulde fikser de fleste hester om de er tilvendt og får nok mat. • Våre rutiner er viktige. • Leskur framfor dekken, gir fleksibel hjelp til hesten, året rundt. • Dekken forstyrrer hestens avgift av overskuddsvarme. • Stikker hesten hver gang du kommer med et dekken, kan det være fordi den ikke vil ha det på. • Hvis du først skal barbere hesten, barber der den svetter mest. • Vann er viktig. Hesten drikker mer om sommeren når det er varmt enn om vinteren når det er lavere temperatur. Vannbehovet avhenger av vanninnholdet i fôret – gras inneholder mye vann, høy veldig lite. • Regnet kjøler hesten mer ned enn svetten gjør - svette er varm... • Når en uklippet hest er svett og får på dekken på, tar det lengre tid før kroppstemperaturen er nede på normalt nivå enn om hesten får kjøle seg ned uten dekken.


Sport

Norgesmesterskap for Islandshest 2018 Gladur Islandshestlag og Hrani Islandshestforening i samarbeid med Norsk Islandshestforening, inviterer til Norgesmesterskap på Frivoll Travbane i Grimstad torsdag 12. – søndag 15. juli 2018. NM arrangeres etter gjeldende FIPO og NIHF stevnestruktur 2018. Stevnet er åpent for alle norske statsborgere og utenlandske som har hatt permanent bosted i Norge minst de to siste år, regnet fra NMs første dag. Hesten må være registrert i WorldFengur og være minimum 6 år (født i 2012 eller tidligere). Norske ryttere må være medlem av NIHF og ha betalt rytterlisens. Dessuten må ekvipasjen ha oppnådd vedtatte kvalifiseringskrav for deltagelse i NM. Så langt det er plasser, vil det være mulig for B-ryttere å melde seg på. Det er for øvrig åpen påmelding til alle passdisiplinene. Stevnet arrangeres som et lukket WorldRanking-stevne (WR).

Det konkurreres og kåres Norgesmestere i følgende klasser: Junior (13-15 år): T1,T2,V1, F1, PP1, P1, P2.  Ungrytter (16-21 år): T1,T2,V1, F1, PP1, P1, P2.  Senior (21 + år): T1,T2,V1, F1, PP1, P1, P2. 

Oppstalling og mottak:

Oppstalling tilbys fra tirsdag 10. juli til søndag 15. juli. Alle hester vil få oppstalling på stevneplassen, og dette er obligatorisk. Gyldig vaksinasjonsattest (nasjonale vaksinasjonsregler gjelder), hestepass og egenerklæring må fremvises i hestemottaket. Innsjekk blir tirsdag 10. juli og onsdag 11. juli. Tidligere oppstalling og innsjekk må avtales på forhånd. Ved utsjekk skal stallboks møkkes, men flis ligge igjen. I teltstallene skal boksene tømmes helt. Tilstøtende areal skal

være ryddet og kostet. Dersom oppstallingsplassen ikke forlates møkket, ryddet og kostet, ettersendes krav til rytter på kr. 500,-.

Påmelding:

Påmelding på www.sporti.no innen 12. juni 2018 Det er krav til deltakerne om å løse NIHF rytterlisens: http://www.sporti.no

Avgifter:

Pris er 2800,- for påmelding, start i valgfritt antall disipliner og oppstalling. Ved to hester i samme boks er prisen 2500,- per hest (begrenset antall). For og flis er inkludert. Alle avgifter må betales ved påmelding. Refusjon av avgifter gjøres kun ved fremlegging av lege- eller veterinærattest innen 1. august 2018 pr epost til jorunn_egeli@hotmail.com Rytterfest med levende musikk lørdag kveld: 350,-. for voksen og 250,- for barn under 16 år. Bestilles på Sporti. Camping er mulig på stevneplassen, med strøm 600,- og uten strøm 300,Bestilles på Sporti. Det tas forbehold om retten til å slå sammen klasser ved få påmeldte. Dersom stevnet er fullt før påmeldingsfristen er gått ut, vil A-ryttere være prioritert, og B-ryttere vil bli flyttet ned på venteliste. Arrangøren forbeholder seg retten til å begrense antall deltakende ekvipasjer til 140 stk. Stevneinformasjon vil bli publisert på NM sin Facebook side og www.nihf.no .

Informasjon:

Stevneleder: Mari Soot Kristiansen tlf. 957 81923 Møtested/startsted: Frivoll travbane, 4886 Grimstad Islandshestforum 31


Gædingakeppni

Tilbake til røttene I disse guidelinestider ser man en økning i interessen rundt gædingakeppni. Det gleder lederen i det svenske dommerrådet, Alexandra Montan Gray. Tekst og foto: Tina Oppen

Viktig å tenke på: • Man kan snu en gang i løpet av programmet • Ri hele runder - ikke avslutt gangarten rett etter langsiden • Hils tydelig i begynnelsen og slutten av programmet • Ha best mulig flyt i programmet • Gå på ryttermøtet og spør hvis det er noe du er usikker på

Islandshestforum 32

I Sverige ble det arrangert rundt 30 gædingakeppnistevner i 2017, og interessen er økende. – Jeg tror den viktigste grunnen til øking i interesse rundt gædingakeppni er at sportsklassene utvikler seg i den retningen de gjør. Det har blitt veldig lite rom for småfeil hos både hest og rytter, sier hun. Alexandra, som har vært gædingadommer siden 1998, tok veien til årsmøtet i NIHF på Gardermoenfor å snakke nettopp om gædingakeppni. Selv brenner hun for denne konkurranseformen, til tross for mange år med gode resultater i sportsklassene.

– Det jeg liker så godt med gædingakeppni er at det i større grad er hesten som konkurrerer. Jeg mener vi trenger både sport og gædinga. Spesielt godt passer kanskje gædingakeppni for litt yngre og mer uferdige hester, som man ikke kan stille like store krav til som man gjør i sportsklassene. Men, jeg tror også gædingakeppni appellerer til ryttere som trives med en litt friere konkurranseform, sier hun.

Fra begynnelsen Under sitt foredrag tok Alexandra tilhørerne


Gædingakeppni med gjennom historien til konkurranseformen gædingakeppni, fra den første konkurransen ble arrangert på Island i 1944, med respektable hestemenn som dommere. – Gædingur betyr jo "riktig god ridehest", og islendingene var stolte av hestene sine. Da Landsmót ble arrangert for første gang i 1950 var det kun en klasse, for en hest uten pass var jo ingen riktig god gædingur, forteller Alexandra. 1958 kom det en dommerveiledning. I den sto det følgende: Hesten skal ha et godt og trivelig lynne. Den skal ha en god holdning og være myk til bittet. Hesten skal gi et godt helhetsinntrykk og vise lette bevegelser som skal være elegante. Eksteriøret og allment utseende telle tungt".

Fascinerende videoer Ikke så mye som har forandret seg i veiledningen kanskje, men hvis man ser på videoer fra de første Landsmót (disse er tilgjengelige for NIHF-medlemmer på World Fengur), så ser mann en viss forskjell frem til i dag. Først i 1967 ble det introdusert en egen klasse for firgjengere på Landsmót og Aog B-flokk så dagens lys. I 1970 fjernet man ridende dommere, da man antok at dette ga en ujevn bedømming i hestenes viljeog lynnekarakter. I 1972 sluttet dommerne å bedømme eksteriøret og karakterer fra 5-10 med tideler, slik vi kjenner i dag, ble innført. – I A- og B-flokk er det hesten som konkurrerer og blir ropt opp først når ekvipasjen skal inn på banen. Jeg liker det. I 1978 fikk barn, juniorer og ungryttere sine egne klasser. I barneog ungdomsklassene, samt i de lette klassene, er det i større grad rytterne som konkurrerer, forteller Alexandra.

Innførte C-klasser I Norge er vi lite kjent med de lette klassene i gædinga, omtalt som C-klasser. Disse kommer med og uten galopp. Alexandra kan fortelle at C-klassene først ble tatt i bruk på Island på grunn av at mindre drevne ryttere ønsket å konkurrere. De har også blitt tatt i bruk i Sverige. – I C-flokk viser ekvipasjen to runder på ovalbanen, hvor man bedømmes for skritt, trav eller tølt, galopp, samt vilje og form. I C1 vises ikke galopp, forteller Alexandra. Det er generelt mer valgfrihet når det kommer til visning av gangartene i gædingakeppni enn i sport, og de ulike klassene har forskjellige elementer som

BRENNER FOR GÆDINGA: Alexandra Montan Gray holdt foredrag om gædingakeppni under årsmøtet i NIHF.

teller dobbelt. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i reglementet før man skal konkurrere. Et par av de viktigste huskereglene i gædingakeppni er dog at man i A-og B-flokk ikke får ri med pisk, og at man kan bytte rytter på hesten dersom den kvalifiserer seg til finale. Ungryttere får heller ikke ri med pisk, mens barn, juniorer og ryttere som rir C-klasser kan ri med pisk. – I A-flokk teller tølt, pass, vilje og form dobbelt, mens det i B-flokk er kun vilje og form som teller dobbelt. I A og B-flokk

har man tre runder på ovalbanen å vise sitt program på. Det er viktig at han rir hele runder, og ar man gjør overgangene på kortsiden. Det har vært en del usikkerhet rundt dette, men vi ønsker å se programmer med god flyt og overganger på rett sted, sier Alexandra.

Aldersindelingene i gædingakeppni er: Barn: Opp til 13 år Juniorer: 14 - 17 år Ungryttere: 18 - 22 år Islandshestforum 33


Tölt on Ice 2018

DYKTIG DEBUTANT 1: Bernt Severinsen med sin unge debutant Terna fra Kleiva i flott driv ut av svingen. etterfulgt av Jóhann R. Skúlason på Hnokki fra Fellskoti.

God norsk innsats

på glattisen Tölt on Ice regnes som en av islandshest sportens mest spektakulære konkurranser. I Kungsbacka ishall rett sør for Gøteborg har stevneleder Carina Andersson og hennes team for fjerde år på rad klart å samle mange av Nordens fremste utøvere for å konkurrere på isen. Flere norske ryttere stilte til start og leverte gode resultater. Tekst: Mette Sattrup, Foto: Sofie Lathinen Karlsson

Men hvordan er det å konkurrere på den speilglatte isen? Islandshestforum spurte tre av de norske utøverne hvordan de forbereder seg til å ri på is, om utfordringene og om hvordan det gikk med dem i Gøteborg.

Bernt & Terna Blant dem som hevdet seg helt i toppen var Bernt Severinsen på sin egenoppdrettede unge stjerne, Terna fra Kliva, som allerede markerte seg ved å Islandshestforum 34

vinne klassen for 5-års hopper til VM i 2017. – Etter en slik bragd stiger naturligvis forventningene til hva hun kan utrette i sporten, sier eier og rytter. I forberedelsene til konkurransen valgte Bernt å sko om, slik at det var maksimalt feste. – Kvelden før konkurransedagen fikk rytterne anledning til å teste banen. Det kjentes bra ut. Terna tar tingene ganske greit. Hun virket litt spent, så til selve konkurransen valgte jeg å putte bomull i ørene for å dempe lydinntrykket noe. Ettersom hun var med på dette for

første gang, ville jeg at hun får en positiv opplevelse. Med mye publikum i hallen øker trykket, og jeg regnet med at hun ble enda mer følsom og spent. Da blir marginene enda mindre, slik at sjansen for feil øker. I uttakningens siste heat var Bernt og Terna satt opp mot de mer meritterte verdensmesterne Jóhann R. Skúlason på Hnokki fra Fellskoti og Vignir Jonasson på Viking fra Østeråker. Stemningen var allerede høy, men i denne fighten fikk publikum virkelig valuta for pengene. Jóhann og Hnokki leverte feilfritt og


Tölt on Ice 2018 elegant og plasserte seg på toppen, men i sin debut klarte Bernt og Terna seg utrolig godt og knep andreplassen foran Vignir og Viking på tredje. I finalen var det mye å forholde seg til. Flere hester på banen og enda mer nerve, gjorde at hun etter hvert begynte å bli sliten. – Vi gjorde også noen feil, og fikk vi litt for det, men likevel holdt det til en tredjeplass, så jeg er strålende fornøyd. Det lover godt for framtiden, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Bernt. Han roser arrangørene: – Det er et fantastisk godt arrangement de har klart å lage her. Etter min mening har de fokus på de riktige tingene, blant annet utrolig god oppfølging av rytterne og hestene, Henning Drath som speaker, rause premier og en rytterfest med en virkelig god sosial ramme. Det legges til rette for å øke samværet mellom stab, ryttere og publikum. Tølt On Ice skiller seg ut blant de stevnene vi reiser til og vi kommer helt sikkert tilbake, avslutter en glad rytter.

ERFAREN DUO: Christina Lund nyter runden på isen med Àlfur fra Selfossi.

Christina & Àlfur Det var ikke første gang Christina og Àlfur frá Selfossi besøkte den glatte banen i Gøteborg, og tradisjonen tro kom de også i år hjem med sløyfe. Ekvipasjen lå som nummer tre etter uttaket, og red i mål til en fjerdeplass i firgangsfinalen. – Álfur har blitt en såpass voksen og rutinert hest at han er kjent med de fleste typer underlag. Å trene spesifikt til en innendørs iskonkurransé er naturlig nok ikke så enkelt, men mesteparten av Álfurs trening består av kortere og lengre joggeturer på veier og stier, i vinter naturlig nok på snø og isunderlag. Han er bare unntaksvis innom ridebaner og ridehus, nesten alt arbeid med å løsgjøre og samle skjer ute på tur. I all konkurranseridning er det om å gjøre å ha så god kontroll som mulig over hestens overlinje og hestens sider - dette henger jo også sammen. Inne i en forholdsvis liten hall og på is blir dette enda mer tydelig. Har man god kontroll kan man styre hestens spor, ha den i god balanse gjennom svingene og sette mer energi i den uten at det føles utrygt. Myke og smidige hester føles ofte enda bedre ut på isen, de blir gjerne mer rytmiske og større i steget, spesielt i tølt. De kjennes spenstige og ’luftige’ ut, en fantastisk følelse. Álfur gikk nylig årets første sportskonkurranse og kvalifiserte seg til NM, men i sommer er det avlstjeneste

DYKTIG DEBUTANT 2: Ungrytter Caroline Gleditsch Holstad debuterte med glans på isen med Salmur fra Ytra-Skördugili.

som gjelder for den populære hingsten, forteller Christina: – Han skal startes på Gæðinga NM nå i april, og holdes i form gjennom sommeren, men sannsynlig ikke delta på særlig mange stevner gjennom sommeren - vi får se an form og humør. Jeg har en sønnesønn av han som muligens skal litt på banen i løpet av sommeren, når avlsvisninger er gjennomført. Han er seks år, og en veldig spennende hest for tølt og firgangsklasser etterhvert, og kommer til å bli min hovedkonkurransehest i framtiden om alt går som planlagt.

Caroline & Sálmur For Caroline Gleditsch Holstad var årets Tölt on Ice første konkurranse på glattisen. Med Sálmur fra Ytra-Skörðugili lå hun på en sjetteplass etter uttaket i ungrytternes Tölt TR YR, men klatret opp på resultatlisten og endte på en andreplass i finalen. Ekvipasjen la elleve konkurrenter bak seg. - Hvordan synes d u det var å konkurrere på et så glatt underlag? - Det var jo min aller første gang på is, så

jeg må innrømme at jeg var litt smånervøs for det i begynnelsen da jeg satt på tribunen og så på de andre trene. Jeg fikk heldigvis mulighet til å teste banen før selve konkurransen, noe som gjorde meg mye tryggere på underlaget. Red nok noe forsiktig i uttag-ningen, men i finalen var vi sikrere på underlaget og havnet til slutt på en 2.plass. – Hvordan taklet hesten isen? – Jeg syntes hesten taklet det bra. Ishallen hadde ganske korte svinger, så man måtte planlegge litt hvor man la seg i svingene. Jeg holdt alltid ytterste spor, og sørget for at hesten hadde en god balanse. Det virket som hesten koste seg på isen, og jeg tror vi hadde det omtrent like gøy. – Hvordan forbereder du deg og hesten til å konkurrere på en islagt bane? – Jeg var inne i hallen og trente dagen før, og fikk testet ut hesten der inne. Både hvor fort jeg kunne ri, og hvilket spor jeg burde velge. Hesten hadde fått nye brodder i alle skoene, og fikk i tillegg spesielle issømmer for å få bedre feste i isen. Også Caroline gir arrangørene stor honnør: – Jeg syntes det var et supert arrangement med mye publikum, hyggelige arrangører og god stemning i hallen. Det deltok mange gode ryttere og hester, som gjorde at det var et høyt nivå. Moro å bli invitert og ta en del av et slikt arrangement. Caroline hadde lånt Sálmur for anledningen, og takker eier og trener av hesten for lånet: – Jeg var så heldig å få låne Salmur fra Ytra-Skördugili. Han er en 10 år gammel hingst etter Alfur fra Selfossi, og er en super hest på alle mulige måter. Jeg har ridd han engang i blant, og koser meg like mye hver gang. Han er like morsom ut på tur, som han er å vise på en konkurransebane. Virkelig en drømmehest, så tusen takk til Kine Nordbrekken som eier av hesten, og Christina Lund som trener av hesten, som ga meg muligheten til å ri han der. Christina hjalp meg i tillegg med treninger frem i mot arrangementet, og oppnådde selv gode prestasjoner med sin Alfur fra Selfossi. Planene for sesongen er å delta på stevner med Loftur fra Lian, og i tillegg ha med min nye 5-gjenger Urdur fra Studlum. Så får vi se hvordan det utvikler seg gjennom sommeren. Jeg gleder meg til å sette i gang, avslutter Caroline. Islandshestforum 35


Foring

Sommerforing Sommerens utfordringer kan være store når det gjelder foring av hestene våre. Cand Agro Christina Kryder Pedersen St. Hippolyt Nordic Oversatt, Redigert/tilrettelagt, K. Stenbro, St. Hippolyt Norge

Noen hester settes på sommergress eller beite fra april/mai måned og helt frem til september/ oktober. Noen kun på dagtid, samtidig som de er i trening – noen hele døgnet. Andre kommer ikke på utegang, men holdes i de samme rutiner eller rytme året rundt. I denne artikkelen ser vi litt på hvordan vi forer dem som går ute hele eller deler av døgnet. Gresset har i løpet av de siste 50 år endret seg og har ikke lengre det samme næringsinnholdet som den gang. Dette har både noe med gressarter og produksjonsmetodene å gjøre. De hestene som utelukkende går på gress, bør derfor som tillegg få en eller annen form for vitamin-/mineral tilskudd - fordi spesielt mineralene kan være vanskelig å få i tilstrekkelig mengde fra gresset sommeren igjennom.

Tilvenning Tidlig på våren kan gresset ha ekstremt høyt sukkerinnhold. Derfor er det alltid lurt med langsom tilvenning, spesielt hvis hesten i løpet av vinteren ikke har hatt kontinuerlig tilgang til gress – noe de sjelden har på våre kanter. Har hesten et følsomt tarmsystem, kan den lett få fordøyelsesproblemer som kolikk, diare eller i verste fall bli forfangen. Derfor kan en stille og rolig tilvenning være nødvendig for å venne tarmfloraen til å fordøye de lettfordøyelige kullhydratene som er i gresset om våren. Der finnes mange måter å tilvenne på. En måte er å la hesten gresse 15 min første dag for så å øke daglig med 15 min, inntil 4-5 timers gressing er nådd. Da bør fordøyelsessystemet ha vennet seg til gresset, og døgnbeite kan la seg gjøre.

Hvor mye og hvor lenge eter hesten Hester på døgnbeite gresser omtrent halvparten av døgnets 24 timer - men i noen perioder kan dette stige til 16-17 timer. Gressinntaket har en tendens til å være høyest omkring soloppgang Islandshestforum 36

og solnedgang og lavest i timene før soloppgang. Forinntaket ligger typisk på mellom 2-2,5 % tørrstoff i forhold til kroppsvekten. Det vil si at en 400 kg hest trenger 8-10 kg tørrstoff. Så hvis tørrstoffet i vått gress om våren ligger på 20 %, så beiter hesten mellom 40 og 50 kg for å få nok tørrstoff. Fordi hester som regel gresser et sted og gjødsler et annet, vil et lite beiteområde, som ikke blir vedlikeholdt, har noen områder som er nedgnagd mens andre områder, der de gjødsler, slett ikke blir rørt. Dette minsker beitemulighetene for hestene som helst ikke gresser nærmere enn ca. en meter fra der de gjødsler.

Gresset – når vokser det? Der finnes over 10.000 forskjellige sorter gress på verdensplan. De forskjellige typene har tilpasset seg de forskjellige miljøer, temperaturer, jordtyper, pH og vannstress. De sortene som typisk dyrkes i Norden er C3 typene. Det vil si dem som trives best i et kaldere klima og først begynner å vokse når temperaturene når omkring 7 °C - og har optimal vekst mellom 16° og 24°C. I varmere land er det C4 gresstypene, som først begynner å vokse ved ca. 15 °C og har optimal vekst mellom 32 °C og 35 °C. Forskjellen på de to kategorier er at C3 gresset lagrer Fruktaner og andre sukkerarter som de så bruker til vekst, mens C4 sortene lagrer energien sin i form av stivelse. Etterhvert som planten vokser og stengelen blir lengre, jo større blir innholdet av cellulose, hemicellulose og lignin, altså fibre. Dette betyr også at innholdet av sukkerarter, protein, mineraler og fettstoffer blir mindre jo lengre stengelen blir.

Lavfruktan gress (C3) inneholder også sukker Der er stor forskjell på gressortene og hvor mye sukker de rent genetisk kan lagre, men en lavfruktan gressblanding lagrer stadig både


En tilvenningsmåte er å la hesten gresse 15 min første dag for så å øke daglig med 15 min, inntil 4-5 timers gressing er nådd.

Islandshestforum 37


Foring Proteininnholdet vil ikke være noe problem i de tidlige vår månedene, men det synker utover sommeren og senere kan det bli problematisk, spesielt for avlshopper og føll.

fruktaner og andre sukkerarter, dog i mindre grad enn andre gress typer. Dette betyr at selv om man har valgt en lavfruktan blanding, så kan det allikevel være mye sukker i gresset - spesielt i vårmånedene. De sortene som generelt inngår i lavfruktan gressblandinger er blant annet timotei, hundegress, svingel og engrapgress mfl. Gress trenger sukker og fruktaner til vekst og her har temperaturen stor betydning. Er det under 5 °C om natten, noe det ofte er i de tidlige vårmåneder, bremses veksten i gresset, og sukkeret blir ikke brukt. Mengden sukker i gresset påvirkes av været, altså hvor varmt det er, og hvor mye regn som kommer samt gjødning etc. Derfor kan det være like mye sukker i gresset i August, som i Juni. Det er derfor umulig å si med sikkerhet om første slått har mere eller mindre sukker enn andre slått. Det eneste som med sikkerhet kan vise sukkerinnholdet, er en analyse.

Protein Proteininnholdet i gresset synker etterhvert som det vokser. I de helt tidlige vekststadiene vil rå proteininnholdet ligge mellom 16-20 %, mens omkring høstetidspunktet vil det være nede på 8-12 % - og i noen gressorter lavere. Det faller ytterligere når gresset går i frø. Derfor vil ikke proteininnholdet være Islandshestforum 38

noe problem i de tidlige vår månedene, men senere kan det bli problematisk, spesielt for avlshopper og føll.

Vitaminer og mineraler i gresset Om våren har gresset et høyt vitamininnhold, spesielt A og E, men det dekker også langt på vei hestens behov for B-vitaminer. Så det er ikke vitaminene som er mangelvare i gresset. Derimot inneholder gresset ofte for få mineraler til å dekke hestens behov gjennom sommeren. Mineralinnholdet avhenger av hvilken type gress, men også av hvilket vekststadium planten er på. Så jo senere på sommeren, og jo høyere gresset er, jo lavere er mineralinnholdet. Generelt sett så er ikke mineralinnholdet i gresset det samme som der var for bare 50 år siden. Det diskuteres hvorvidt grunnen er at jorden er utpint og derfor ikke inneholder samme mengde mineraler, eller om det er gressortene og produksjonsmetodene som er den egentlige årsaken til at vi ikke har det samme mineralinnholdet i forvarene våre. I 2010 og 2011 utførte man en studie på grovfor til hester blant 124 forskjellige grovforprodusenter i Sverige og Norge. Innholdet ble analysert for både mikro- og makromineraler og resultatet viste at variasjonen er stor. Noe

som dessverre betyr at det ikke er mulig å gjette mineralinnhold basert på utseende, energiinnhold etc. Det ble også konkludert med at mineralinnholdet jevnt over ikke er tilstrekkelig til å dekke hestens behov.

Tilskudd Når tilskudd skal velges til hesten så er det først og fremst viktig å se på hestens behov. Går den på sommergress og ikke er i arbeid, så kan et mineraltilskudd være tilstrekkelig, men er den i arbeid eller trening, så kan det være nødvendig å gi et mer variert tilskuddsfor. Om våren har altså gresset et høyt vitamin og mineralinnhold og hesten er som oftest tilstrekkelig dekket med vitaminer. Dette avtar imidlertid i løpet av sommeren, etterhvert som gresset vokser. Derfor er det viktig at den som minimum får et daglig vitamin og mineraltilskudd gjennom hele sommeren. I tillegg er det lurt å velge et produkt av høy kvalitet og gjerne med organiske mineraler og naturlige vitaminer. Det fins bøtter med mineraler og vitaminer til bruk på beitet, der hesten selv forsyner seg. Med disse kan det imidlertid være vanskelig å ha kontroll på at alle hestene får det de trenger, eller om det er en hest som får det hele. Så for å forsikre seg om at alle får det de trenger så anbefales det å fore alle hestene individuelt.


Lesernes egne bilder

VINTER Vinteren 2017/18 ble i store deler av landet en av de mest snørike på mange år. Vi inviterte leserne til å sende inn sine egne vinterbilder, og vi takker for alle de flotte bidragene vi har fått!

Foto: Anne Kirketeig

Islandshestforum 39


I vinter fikk jeg og Prins frá Syðs tu-Görðum spontanbesøk av fotograf Hedda Dramstad. Vi had de en flott økt på banen til tross for snøværet, forteller Mie Stormager.

Kultur angen Idunn og Spola nyter solnedg Foto: Heidi Øverås

Isfjorden på Stall Moa Foto: Signe Morstøl

Lek i snøen. Foto: Monica Andreassen Vinterminner. Foto: Tuva Evensen

Kos å kjenne hesten jobbe seg fram i snøen, synes Kitty Gulløy på Eldur fra Nerbåen. Foto: Fredrik Eikum Solberg Foto: Mathilde Kvernland Islandshestforum 40


I Alta har vi ikke hatt så mye snø i vinter, men nordlys har vi hatt rikelig av. Foto: Christel Sundsfjord

Istølten 2017 Foto: Ida Ovedie Flåhammer Lorentzen

Cathrine og Embla fra Myrvangen spiller vinterfotball Foto: Ketil Plassgaard

Foto: Johnny Engedal

Foto: Marit Engeland

Foto: Nadja Sandaker Islandshestforum 41


Hest i næring

Med islandshest som

forretningsidé

Hov Gård i Lofoten selger rideopplevelser og satser natur, nordlys og midnattsol. (Foto: Henrik Jørgensen)

Islandshestforum 42


Hest i næring «Sport og business passer ikke sammen». Du har kanskje hørt det før? Men se for eksempel til skiidretten: Det drives mange skisentre som er god butikk og som kombineres med stor skiglede hos kundene. Så hva med islandshest og «butikk» - kan man leve av det? Og i tilfelle hvordan? Tekst: Gert Heiberg

V

i har besøkt fire forskjellige islandshestgårder som på ulikt vis har gjort lønnsomt levebrød med islandshesten som sin viktigste medarbeider. Felles for dem alle er at de mener det er gode muligheter til å øke antall islandshester i Norge. Til grunn for det ligger noen nøkkelfaktorer: Rideskoler er grunnsteinen for å tiltrekke seg barn og ungdom. Riktig avl legger grunnlaget både for å få fram gode konkurransehester og gode turhester.

Med god og riktig markedsføring og et markeds­tilpasset tilbud, er det et stort markedspotensial for rideturer – alt fra timesturer til ukesturer. Det er gode og uforløste muligheter til å få ut midler fra det offentlige, men det krever kunnskap om de mange og ulike kilder til så vel innvestering som drift. Det er ikke nødvendig å ha hestevirksomheten som eneste bein å stå på. Med andre inntektskilder spres risikoen - og dermed øker lysten og evnen til å satse. Vi har besøkt Kvistli Islandshest i Folldal, Stall-K-Islandshester ved Haugesund, Hov Gård i Lofoten og Tryggvi Islandshestgård ved Sandnes.

Islandshestforum 43


Hest i næring

RISIKO: All verdens stamtavler gir ikke alltid garanti for avkom av ypperste kvalitet, men Per og Tone har tatt sjansen og blant annet satset på avl.

Stall-K-Islandshester

Kunnskap og erfaring Stall-K-Islandshester Firmanavn: Stall-K-Islandshester Hjemmeside og (Facebook): www. Stall-K-Islandshester.no Adresse / sted: Ca. 15 min kjøring fra Haugesund, Nesheimsvegen 24, 5563 FØRRESFJORDEN Eiere / drivere: Tone og Per Kolnes Grunnlagt år: 1975 Nøkkeltall: Omsetning 2016: NOK 940.000. 2017: NOK 200.000 (Varierer over årene med salg av hester.) Virksomheten omfatter: (i prioritert rekkefølge) Avl, trening, salg, import På stall nå: 28 hester hjemme + to i trening hos andre Islandshestforum 44

Tone og Per Kolnes er som to stjerner i det norske islandshest-universet. De har på mange måter alltid vært der, og det synes tydelig at de jobber på gården i et godt tospann. De første hestene importerte Per fra Island i 1969. Tekst: Gert Heiberg, foto: Privat

– Med årene er det nok blitt noen hundrede. Vi kom i markedet når interessen for islandshest startet for alvor i Norge. Det ga oss gode puff framover. Vi synes vårt arbeid alltid har vært lystbetonet – selv om det aldri kan bli noen ni-til-fire-jobb, sier ekteparet fra Førresfjorden i nærheten av Haugesund. De har begge hatt nasjonale og internasjonale tillitsverv, i NIHF og i FEIF. De har begge samtidig vært i arbeid i

hjemkommunen; Tone som formingslærer og Per veterinær. – Det var nok Pers interesse for hest – helt fra barndommen - som førte oss inn i denne spennende hesteverden. Og jeg måtte jo lære å ri for å følge ham, sier Tone med et varmt smil. Men de legger begge vekt på at «kremmersjel» også er viktig. Per har Handelsgym i tillegg til veterinærutdannelsen, og Tone kommer fra en familie med handelsfolk. – Vi vet nok mer om hest enn om


– Ubetinget lys, sier Tone, men løfter pekefingeren med et smil: – Alle vi i islandshestverdenen må bli flinkere til å fremsnakke det vi driver med. Ta kontakt med media, ha løpene og god kontakt med lokale og regionale myndigheter. Bredde i vår sport bygger på god rekruttering. Husk på at barn og unge i dag oversvømmes av tilbud om all verdens aktiviteter. Vi må bli bedre til å konkurrere om barn og unge.

markedsføring, sier Per, og legger til at når det er sagt, tror de at den viktigste markedsføringen er at man over lang tid bygger et godt omdømme. – Når «de gode ord» om oss spredes, så er nok det den beste markedsføringen. Og så bør man ha en god hjemmeside. Og ikke minst er etterhvert det å være tilstede på Facebook blitt mer og mer viktig.

Flere bein å stå på Ekteparet mener at en viktig suksessfaktor er at de har hatt flere bein å stå på. – Derfor har vi turt å satse. Vi har satset mest på avl, samtidig som det nok er det mest risikofylte. All verdens stamtavler gir ikke alltid garanti for avkom av ypperste kvalitet. Per sitter helt ytterst på stolen og sier: – I diskusjonen om å avle for konkurranse eller for turhest, er det helt klart at den aller viktigste egenskapen er gemytt. Avkom med godt gemytt som ikke når langt på konkurransebanen kan ofte bli meget gode tur- og familiehester!

Oversikt er viktig – Når et føll er født, har det allerede kostet

Samarbeid ERFAREN: Veterinær og internasjonal avlsdommer Per Kolnes er blant landets mest erfarne avlere.

ca. 30.000,- kroner. Det er en betydelig utfordring alltid å ha klar oversikt over kostnadene – og dermed salgsprisen. God kunnskap om avl og god oversikt over økonomien, øker sjansene for å lykkes. – Hvordan ser dere på framtiden for islandshest i Norge?

– I vår kommune blir det nå etablert et stort ridesenter som er felles for islandshest og storhest. Her blir det blant annet ovalbane, sprangbane, kurslokaler, pass-spor, ridehus, dressurbane, ridestier og oppstalling for ca. 40 hester. Prosjektet et samarbeide der det satses 60% fra storhest og 40% fra islandshest. Kommunene i regionen er også med, og investeringsbudsjettet er på ca. 31 millioner kroner. Vi er helt sikre på at dette vil bety et enormt og kjærkomment løft for islandshest i vår region, avslutter Per Kolnes. Islandshestforum 45


Hest i næring SELGER: Unike oppleveser selger alltid best

Kvistli Islandshester

På turer over fjell og vidder

Kvistli Gård ligger vakkert til i Folldal, ca. 870 m.o.h. Anne Ma (43) og Morten (42) kjøpte Kvistli i 1999. Gjennom årene har arealet økt, og i dag disponeres ca. 700 mål til beite og grasproduksjon til 80 hester og to lamaer. Tekst: Gert Heiberg, foto: Privat

Islandshestforum 46


Hest i næring GJENGANGERE: Ca. 80 % av gjestene er gjengangere hos Kvistli Islandshester.

LYKKES: Når det gjelder avl, har vi etter hvert fått en veldig gode resultater, sier Morten Sæterhaug.

Anne Ma forteller at faren var en flott blanding av lege og hesteentusiast. – Min mor kjøpte vår første islandshest året før jeg ble født. Før jeg fylte 5 hadde vi over 12 hester, og fra jeg var 5 år har jeg vært med i fjellet med hest. Og dermed fikk jeg islandshest nesten inn med morsmelken, sier Anne Ma. – Og jeg var vel på vei til å bli sjømann, men så ble det fjellet, islandshest og Anne Ma, sier Morten. Og unisont forteller de om et liv fullt av utfordringer og gleder, med et stort spenn i arbeidsoppgaver som gjør at det aldri blir en kjedelig dag.

Kunnskap Anne Ma og Morten har en lang, bred og spennende, god blanding av utdannelse innenfor islandshest. Blant annet har de begge instruktørutdannelse på islandshest fra Starum. Ellers synes de det er viktig å oppdatere seg på alle områder, spesielt er kunnskap om sosiale media og markedsføring viktig. – Det er så mange flere oppgaver som skal løses, fore eksempel regnskapsføringen. Der har vi god hjelp fra et firma som har spesialkunnskap fra landbruk. Det gir oss god oversikt og et godt grunnlag for planlegging. Med god kontroll på tallene har vi hvert år kunnet investere trygt i store og små forbedringer.

Suksessfaktorer – Hva vil dere framheve som viktigste suksessfaktorer? – Det viktigste er kanskje å levere god kvalitet sett med gjestenes øyne. Da legger vi grunnen for at gjestene både kommer tilbake og gir gode omtaler. Ca. 80 % av gjestene på våre flere dagers turer er «gjengangere». Vi har allerede bestillinger for 2019.

Det er spesielt tema-turene som er populære. – Istedenfor å beskrive turene bare etter lengde, har vi knyttet opplevelser til turene – ut over selve ridningen. Det er bl.a. Setertur, Hestesanking, Moskustur og Høyfjellsritt der vi overnatter i lavvo og på setre – eller Spa-tur til Savalen. Unike opplevelser selger alltid best, sier de to i kor. Gode, egenoppdrettede hester tror de også er en av flere suksessfaktorer: – Når det gjelder avl, har vi etter hvert fått veldig gode resultater. Vi avler og trener hestene våre selv fra bunnen av. Etter hvert har vi fått en fantastisk god stamme turhester med gode gangarter og godt gemytt. Men, det har tatt tid. Like viktig er gode medarbeidere og samarbeidspartnere; vi er stolte av det gode teamet vårt, sier Morten

Framtiden – Hvordan ser dere på framtiden for egen bedrift? – Vi har ikke noe uttalt mål om å bli større. Men vi er overbevist om at bedre kvalitet resulterer i bedre lønnsomhet. Det får vi til, og vi synes framtida ser lys ut. – Hvordan ser dere på framtiden for forretningsmessig drift med islandshest i Norge? – Noe av det viktigste for å lykkes tror vi er at det blir mer fokus på islandshest generelt. Noe av veien til å kunne lykkes, er blant annet at det kommer flere rideskoler. Vi tror Tryggvi viser en god vei til å få til flere levedyktige rideskoler.

– Hvilke råd vil dere gi til de som driver med turridning i dag, eller tenker på å starte med det? – Først og fremst må det ligge en unik interesse der, både for hester og gjester. Og så må man tenke langsiktig, ha en plan. Ikke spare penger på hestevelferd, hestene skal komme først!

Kvistli Islandshester Firmanavn: Kvistli Islandshester Hjemmeside: www.kvistli.no (+Facebook og Instagram) Adresse / sted: Folldalsvegen 976, 2584 Dalholen / ca. 11 km øst for Hjerkinn St., Dovre Eiere / drivere: Anne Margrethe (Anne Ma) Aune Sæterhaug & Morten Sæterhaug Grunnlagt år: 1999. Helårsdrift fra 2002 Nøkkeltall: Omsetning 2017: ca. NOK 2.900.000, hvorav ca. 2/3 er fra dagsturer og flere-dagers turer Virksomheten omfatter: (i prioritert rekkefølge) Flere-dagers turer, dagsturer, avl & salg, hest som arbeidsmarkedstiltak, utleie av stallplass og terapiridning. Antall hester nå: 80, hvorav ca. 50 «med sal» (og to lamaer) Islandshestforum 47


Hest i næring

Hov Gård

UTRADISJONELL: Frode Hov har satset utradisjonelt med rideturer under midnattsol og nordlys. (Foto: Karianne Steen, Våganavisa)

Til hest under nordlys og midnattssol På «yttersida» av Lofoten – en drøy halvtimes kjøretur fra Svolvær – lå en gang en tradisjonell bondegård. Hov Gård

Firmanavn: Hov Hestegård (Endres til Hov Gård i løpet av 2018) Hjemmeside: www.hovhestegard.no Facebook: Hov Hestegård i Lofoten Adresse / sted: Tore Hjortsvei 471, 8314 Gimsøysand / ca. 45 min. kjøring fra Svolvær Eier / driver: Frode Hov Grunnlagt år: Startet med turridning i 2012. Gårdens historie går tilbake til jernalderen og tidligere vikingebosetting på gården. Sannsynligvis Tore Hjort som er nevnt i Snorres Saga. Nøkkeltall: 40 til 50 hester. Mellom 6 og 12 ansatte (sesongavhengig). I 2017: flere tusen gjester på ridetur. Vår største kundegruppe er gjester fra Hurtigruten. Omsetning 2017: ca. 4 millioner Virksomheten omfatter: I all hovedsak turridning, campingplass med ca. 100 plasser og i 2018 åpnes et serveringssted med plass til ca. 100 gjester. Islandshestforum 48

Odelsgutten ville ikke at Hov skulle bli en av de mange gårder i Norge som legges ned. Frode Hov (45) har satset utradisjonelt: Halvparten av gården ble gjort om til en 18-hulls golfbane, resten til hyttetomter og sist, men ikke minst: virksomhet med islandshest. Når du står på den mjuke sandstranda nedenfor gården og skuer vestover, er det nærmeste landet Ìsland ... Frode reiste til Lillehammer og studerte reiseliv. Når han var i Svolvær, kunne han se Hurtigruten hver dag legge til kai. Hva gjør alle disse turistene utenom det å kjøre båt? undret han seg. For åtte år siden begynte den nye gården å ta form. Her er det blitt stall i den gamle driftsbygningen, opplyst ovalbane og dessuten et flott rideterreng i omegnen. – I tillegg til elektrisk lys, byr vi på enten nordlys eller midnattssol og fantastiske hester, smiler Frode. Men er Frode egentlig en hestamaður? spør vi.

– Vel, jeg tror vel blandingen av det å vokse opp på gård - også med hester, ha tatt en god reiselivsutdanning (Reiseliv, Høyskolen i Lillehammer. red. anm.), mange års erfaring i reiselivsnæringen, og ikke minst å ha gode medarbeidere i teamet, er en god blanding. Ella Hambeson har det det daglige ansvaret for ridetilbudet sammen med teamet på gården. Vi har fra 6 til 12 medarbeidere hos oss. Nesten 363 dager i året har Hurtigrutens gjester mulighet til å bli med på ridetur også under både Nordlys og Midnattssol. – Hva betyr kontrakten med Hurtigruten for dere? – Den har betydd mye for utviklingen av helårstilbudet vårt. Gjestene fra Hurtigruten står for ca. 50 % av


STERKE OPPLEVELSER: Rideturer under nordlyset er populært blant turistene i Lofoten. (Foto: Vidar Lysvold)

kundegrunnlaget vårt. Suksessen vår ligger mye i at vi har lagt lista lavt for hvem som skal delta og at vi har gjesten i fokus. Vi jobber med hester og mennesker, og alle gjester er like viktige. Men Frode satser ikke bare på Hurtigrutens gjester: – Nei; Lofoten er et populært reisemål og vi har gjester fra store deler av verden som ønsker å oppleve det vakre landskapet fra hesteryggen, enten det er kortere turer, heldagsturer eller kanskje en hel uke på hesteryggen. Gimsøya er spesiell i Lofoten i den forstand at vi kan ri timesvis bortover uten å måtte klatre. Altså perfekt tøltterreng langs grusveier i vikingenes fotefar. Etterspørselen har eksplodert etter de startet for snart 7 år siden. I vinterhalvåret er det én til tre turer hver dag.

MIDNATTSOL: En ridetur på stranden midt på natten er eksotisk og vakkert. (Foto: Hov Hestegård)

– Vi har gått fra ca. 50 gjester det første driftsåret i 2012 til over 4000 ridende gjester i 2017. I 2018 forventer vi fortsatt sterk vekst. Den er i alle kategorier; nybegynnere, erfarne, grupper og fra Hurtigruten. De siste tre årene har vi jobbet spesielt med å utvikle flere turer i nye områder i Lofoten og dermed kunne tilby flerdagers turer for erfarne ryttere. Til

sommeren har vi gjester fra hele verden. Det er hyggelig å se at denne satsingen over flere år begynner å gi resultater. Målet er å skape grunnlag for en sunn drift hele året med flere faste stillinger og god inntjening for videre satsing og utvikling her ute i havgapet. – Hvordan kjøpte du hester? – Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Havhesten Hesteoppdrett i Brydalen. Stammen av våre hester kommer derfra, og har perfekt lynne til vårt bruk. Ellers har vi nå en blanding av hester med ulikt temperament og egenskaper. Fordelen med å ha mange hester er at vi kan tilpasse hest til gjest i stor grad. – Hvorfor islandshest? – Det er jo den perfekte turhesten til opplevelse tett på natur og ikke minst med et fantastisk lynne. Islandshestforum 49


Hest i næring FAMILIEBEDRIFT: Alle i familien Handeland deltar i driften, (f.v.) Grete, 31, med Agnes, 1, på armen, Audun og Karen, begge 57. (Foto: Thomas Fosså Thorkildsen)

Tryggvi Islandshestgård

En av landets ledende islandshest rideskoler En varm vårdag blir vi møtt på tunet av tre generasjoner: Karen (57) som er utdannet gartner og rideinstruktør, Audun (57) som er utdannet agronom, datter Grete (31) som er utdannet økonom, og rideinstruktør og med datteren Agnes (1) smilende på armen. Tekst: Gert Heiberg

Islandshestforum 50


Hest i næring

UT: Rideskolen bruker flittig naturen som læringsarena, og har gode avtaler med grunneierne i området. (Foto: Grete Fosså Thorkildsen)

Familien Handeland og øvrige medarbeidere på gården er et team på i alt 10 - 12 personer som på ulikt vis er tilknyttet driften. Audun og Karen sitt utgangspunkt var produksjon av kylling og kalkun. Da de driftsmessige forutsetninger ble endret, tok de steget over til islandshest. Karen hadde ønsket seg hest siden hun var seks år, og Audun gikk militærtjenesten i Kløvkompaniet, så det var kanskje ikke så rart det ble hest. De kjøpte gården i 1986 og kjøpte sine to første islandshester i 1989. De er alle tre samstemte i at kombinasjonen god hestekunnskap på den ene siden og god kunnskap om økonomi, planlegging og markedsføring på den andre siden, til sammen er viktige suksessfaktorer. -Det er viktig å ha gode rutiner og god oversikt. Vi fører f.eks. løpende oversikt over inntekt per aktivitet per år, samtidig som vi har veldig fokus på hestevelferd, sier Grete.

Starten – Begynnelsen til rideskolen var at vi fra starten leide ut hester på fôr, og at det etter hvert ble behov for å drive det i mer kontrollerte former. Men vi har beholdt turridningen som en viktig del av rideskolen. Vi rir tre ganger på tur med instruksjon og trening underveis, og én gang i ridehallen. Det er ca. åtte elever pr gruppe. Vi har gode turområder og har lagt vekt på å ha god og løpende dialog med grunneiere og kommunen for å få dette til, sier Karen, og fortsetter: – Vi har hele veien lagt vekt på å tenke langsiktig og å skape trivsel både for kunder og hester. På den måten kan det vi driver

med bli både morsomt og lønnsomt. Som for rideskoler flest, er majoriteten elever unge jenter. Det betyr at elever og foreldre er like viktige for oss. – Er det rom for flere islandshestrideskoler i området? I de nærmeste kommunene (inkl. Stavanger) bor det ca. 250.000 innbyggere. Her i området har vi 5-6 islandshest rideskoler, og det er nok bedre at disse får mulighet for å vokse enn at det blir flere. Men vi tror det er plass til mange flere islandshest-rideskoler på landsbasis. Vår erfaring er at det er viktig å satse på det som er islandshestens unike fordeler; en god turhest, gode gangarter – pluss at det ikke er så langt ned hvis man faller av. Dette siste er nok viktig for foreldrene, sier Audun alvorlig.

MILJØ: Godt miljø i stallen er viktig for både to- og firbeinte, familien Handeland. (Foto: Grete Fosså Thorkildsen)

konkurranserytter. Vi ser vel at noen av våre eldste elever har «byttet over» til stor hest for å kunne ri andre typer konkurranse.

Framtiden – For vår del ser vi det ikke som noe mål å bli større. Det er langt viktigere å bli bedre i alt vi gjør. Hestene trives best i flokk. Har hestene det bra, er de bedre i rideskolen og undervisningen blir bedre. Derfor har vi lagt opp til utegang i fellesarealer fordi det er viktig for islandshestens trivsel. En stall med enkeltbokser er jo ikke bygget for hestene, men mest for hesteeierne.

Tilbud til konkurranseryttere – Og hva tenker familien om framtiden? – Selv om vi tenker at vi ikke vil bli større, så ser vi et potensial i at vi forbereder og legger til rette for at de mer viderekommende elever som etter hvert ønsker å ri konkurranse, kan få et tilbud hos oss. Det vil bedre forberede for et liv som voksen islandshest-eier og

Tryggvi Islandshestgård Firmanavn: Tryggvi Islandshestgård Hjemmeside: www.tryggvi.no (+Facebook og Instagram) Adresse / sted: Ca. 20 km. sør for Stavanger, Kvernelandsveien 117, 4323 SANDNES Eiere / drivere: Karen og Audun Handeland (og datter Grete – nå i permisjon) Grunnlagt år: 2004 Nøkkeltall: Omsetning 2017: ca. NOK 3.000.000, hvorav ca. 4/5 del er fra rideskolen Virksomheten omfatter: (i prioritert rekkefølge) Rideskole, guidede rideturer, hest som arbeidsmarkedstiltak, utleie av stallplass og terapiridning. På stall nå: 45 hester – herav 25 egne. (pluss 20 sauer og 20 bikuber) Islandshestforum 51


Hest i næring

Hva vet vi om markedet for rideturer? Katrine Stenerud Andersen har gjennomført et masterstudie i Naturbasert Reiseliv ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås utenfor Oslo, ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning. Tekst: Gert Heiberg

om turisme, økonomi og markedsføring i bransjen. Videre forskning er derfor viktig for å sikre en god, kunnskapsbasert markedsføring.

Katrine Stenerud Andersen har gjennomført et masterstudie i Naturbasert Reiseliv ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås utenfor Oslo, ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning. Som sin masteroppgave valgte Katrine «Hesteturisme og hovedsegmentene i det norske markedet». Oppgavebesvarelsen er på over hundre sider. Vi har spurt Katrine om hun kan gi oss essensen i oppgaven.

De viktigste funnene er (ikke prioritert rekkefølge): • Markedet etterspør ikke nødvendigvis bestemte hesteraser. Blant kunder som har deltatt på turridning tidligere, er det noe mer interesse for islandshesten. • Tredagers-turer og heldagsturer er mer etterspurt enn ukesturer • Selv om det er forskjeller innenfor de ulike kundegruppene, • kan det settes opp en «rankingliste» over hvordan gjestene prioriterer:

Liten dokumentasjon Studiet på NMBU har gitt Katrine Stenerud Andersen en klar forståelse av at hesteturistnæringene i Norge har lite dokumentasjon. – Det har vært gjennomført lite forskning på markedet innen det jeg har definert som hesteturisme. Uten kunnskap om markedet kan det være vanskelig å utvikle en bærekraftig drift. Resultatene framkom av svar fra omtrent 550 personer.

Viktigste funn Andersen forteller at undersøkelsen ga et bredt innblikk i hvem den norske kunden for hesteturisme er, og det fremkom at det er et marked for hesteturisme i Norge. Med bedre kunnskap om dette markedet kan bedriftene styrke mulighetene for å lykkes i

Islandshestforum 52

Katrine Stenerud Andersen har har gjennomført et masterstudie i Naturbasert Reiseliv. (Foto: Privat)

bransjen. Fra tidligere forskning kom det også frem at det var mye kunnskap og interesse for hest blant driverne. Det kan antas at det er mindre kunnskap

1. God dyrevelferd 2. Kompetansen til guide/arrangør 3. Sikkerhet 4. Beliggenhet 5. Kvalitet på overnatting og matservering 6. Pris 7. Hesterase Det er helt tydelig at det er gode muligheter til å beholde gjestene og få de tilbake til nye opplevelser – gitt at de er fornøyde. I tillegg bidrar fornøyde gjester aktivt til å påvirke sine venner og bekjente til å velge nettopp dette tilbudet.


Nye, innovative produkter Hos St. Hippolyt er det kommet to nye typer Mash i salg. Det dreier seg om Performance Mash, et «must-have» til prestasjoner - og Relief Mash som er en målrettet sammensetning mot sandopphopninger i tarmen.

Performance Mash Utviklet spesielt til sportshester i stevnesesongen der maksimal fórutnyttelse, god appetitt og tilstrekkelig væskeinntak er viktig. Innholdet i Performance Mash er nøye tilpasset disse behovene. Hester har i intensive arbeidsperioder ofte redusert appetitt og derfor er opptaket av næringsstoffer uhyre viktig i disse periodene. Performance Mash har både høy smakelighet og opptakelighet.

Bruk Performance Mash kan brukes daglig i de varme sommermånedene eller i perioder med hårdt arbeide. Performance Mash røres ut i vann i forholdet 1:2, men kan også fóres tørt. Pakning: 7,5 kg spann

Høy muskelprestasjon via målrettet ernæring Ved hjelp av lett tilgengelig muskelenergi og funksjonelle næringsstoffer får hesten helt optimale betingelser til å unytte potensialet sitt fullt ut. Essensielle aminosyrer bidrar til oppbygning av muskulatur - og sammen med antioksidanter forhindres muskeltap etter intensiv trening. De tilsatte nukleotidene (funksjonelle næringsstoffer) bidrar til redusert slitasje og hurtigere restituering etter konkurranser eller intensiv trening. Performance Mash inneholder også elektrolytter som støtter væskebalansen i ved økt svette. Performance Mash gir ekstra energi og støtte ved de endrede behov hesten har når den skal prestere og oppnå gode resultater.

Ytterligere opplysning kan fås ved henvendelse til St. Hippolyt Danmark A/S, Øgelundvej 7, Blåhøj, 7330 Brande, tlf. 70 20 53 44, Mail: hippolyt@hippolyt.dk, www.hippolyt.dk

Relief Mash Når hesten spiser fra bakken eller spiser røtter, får den regelmessig i seg små mengder jord og sand som kan hope seg opp i tarmene. Relief Mash bidrar til hestens evne til selv å rense ut og styrke tarmsystemet. For å støtte utrensningen inneholder Relief Mash både loppefrøskall og gyllne Linfrø.

Bruk Relief Mash kan brukes som en kur eller som daglig tilskudd i perioder med økt behov. Relief Mash er enkel og hurtig å tilberede, oppbløtes i lunkent eller kaldt vann i forholdet 1:2. Pakning: 7,5 kg spann.

Beskytter og letter utrensing Loppefrøskall bidrar til en mekanisk rensning av tarmen, løsner sandopphopninger og letter utskillingen. De gyllne Linfrø er skånsomt forbehandlet, noe som gjør dem tilgengelige for enzymene i tarmsystemet og gjør at deres høye innhold av Ω-3 fettsyrer, vitamin E og slimstoffer kan brukes uten koking. Ved utblanding av Relief Mash i vann settes slimstoffproduksjonen i gang. Dermed økes volumet på tarminnholdet, og tarmens aktivitet og bevegelse blir stimulert, noe som dermed letter utskillingen av skadelige stoffer. I tillegg inneholder slimstoffene urter og ølgjær som støtter fordøyelsen, virker beskyttende på tarmslimhinden og er en forutsetning for optimalt næringsopptak fra fóret

Islandshestforum 53


Avl

Årets avlsutstillinger i Norge

Fossanmoen 9. - 10. mai

Dommere: Guðlaugur Antonsson, Herðis Reynisdóttir og Oðinn Õrn Jóhannsson

Mysen 8. - 10. juni

Dommere: Nina Bergholtz, John Siiger Hansen og Einar Ásgeirsson

Tresfjord 28. - 30. juni

Dommere: Barbara Frische, Guðni Ágústsson og John Siiger Hansen. Årets utstillinger er åpen for påmelding via sporti. no. Påmeldingsfristene er satt til 14 dager før utstillingene. Etteranmeldelse er mulig, men vil koste 500 kroner ekstra. Avlsutvalget vil i år også dele ut sløyfer til beste norskfødte hoppe og hingst på avlsutstillingene. Sløyfene er i år i nye spennende farger med tekst på halen.

Priser avlsutstilling 2018 Fullbedømmelse hoppe/hingst Fullbedømmelse vallak Eksteriør hoppe 3 års hingst eksteriør/løsmønstring

Islandshestforum 54

Kr. 2900,Kr. 1500,Kr. 1500,Kr. 2500,-


Annonse RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

ÅRETS AVLSRYTTER Regler for nominasjon: Avlsrytteren skal være bosatt i Norge. Kun full bedømte hester er med i beregningen. Hester som er vist i Norge og utlandet samme år med i beregningen. Minst en hest må være vist i Norge. Hvis rytteren har vist en hest som har pådratt seg skade nivå 3, blir rytteren ikke med i nominasjonen. (Nivå 3 FEIF regler for ”injuri check”) Om rytteren ikke har fulgt regler som gjelder for ryttere og visning, kan ikke rytteren nomineres.

Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avlsrytter. Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere og avlsryttere til å forbedre den norske avlen. Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i totalpoeng. Poengene for årets avlsrytter regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester av samme rytter i løpet av året. Beregningen gjøres slik: Poengene til de tre beste hestene som er vist legges sammen og deles på tre. Hvis rytteren viser flere hester over 7,50, legges det til 0,1 pr. hest på oppnådd poengsum.

Avlsutvalget bruker dommerpanelet som sakkyndige til å vurdere om en eksakt skade eller overtredelse av regler anses som en uheldig engangs hendelse eller ikke. Avlsutvalget kan etter råd fra dommerpanelet, vurdere rytteren til nominasjonen allikevel.

Alderskorrigering: 4 år + 0,30 på oppnådd poengsum 5 år + 0,15 på oppnådd poengsum 6 år + 0,05 på oppnådd poengsum

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

ÅRETS AVLER Hvert år deler Avlsutvalget ut en utmerkelse til årets avler. Dette er for å fremme avlsarbeidet med islandshest i Norge og for å oppmuntre avlere til å komme med sine hester til visning i Norge. Beregning av poeng gjøres ut fra hester som oppnår minst 7,50 i poengsum. Poengene for årets avler regnes ut ved å summere poengene for alle viste hester fra samme avler i løpet av året som oppnår minst 7,50 i poengsum. Beregningen gjøres slik: Poengene til de tre beste hestene som er vist legges sammen og deles på tre. Hvis rytteren viser flere hester over 7,50, legges det til 0,1 pr. hest på oppnådd totalsum. Til slutt legges Blup/100 til oppnådd totalsum.

Alderskorrigering: 4 år + 0,30 på oppnådd poengsum 5 år + 0,15 på oppnådd poengsum 6 år + 0,05 på oppnådd poengsum Regler for nominasjon: Kun full bedømte hester er med i beregningen. Hestene må være registrert i WF med samme avler/avlere. Minst en av hestene må være avlet i Norge. Hester som er bedømt i Norge og utlandet samme år, er med i beregningen.

Islandshestforum 55


Barn, Unge og Bredde

Lokallagskonkurranse 2018 Utvalget for barn, ungdom og bredde ønsker å videreføre turkonkurransen til 2018.

Kriterier for å være med i konkurransen:  urene må inviteres til, og meldes på, i Sporti.no T – deltakeravgift bestemmes av lokallaget selv. D  eltakerne som teller med på turene må være medlemmer i et lokallag tilknyttet NIHF. Andre kan selvfølgelig inviteres med, men disse teller ikke i konkurransen. Det er arrangørklubben som får registrert antall deltakere. F  lere lokallag kan gjerne gå sammen om å arrangere tur. Da registreres deltagerne på sine respektive klubber.

Konkurransen er gjeldende fra 1.mars– 31. september 2018. Lengden på turene bestemmer dere selv, tur er tur, enten den er på en time eller en uke Turen dokumenteres med bilde av alle deltakerne, med navn, som legges ut på BUB sin FB-side, og sendes på epost til bub@nihf.no. Vi oppfordrer også til å legge ut bilde på instagram. Alle turene klubben arrangerer frem mot fristen 15.oktober, etter overnevnte kriterier, teller med. Den klubben som prosentvis (i forhold til antall medlemmer) har hatt med flest på tur, vinner. Premiering på lokallagsmøtet i november 2018.Premien er en bålpanne til klubben! Det vil også bli trukket ut en tilfeldig deltaker (av de som er påmeldt i sporti) på en av turene som får en overraskelsespremie. Islandshestforum 56


En god forsikring består av kunnskap og engasjement A

gria Dyreforsikring har forsikringsløsninger for alle hester. Forsikringene er utformet slik at du kan sette sammen den forsikringen som passer deg og hesten din best. Våre forsikringsagenter på hest hjelper deg gjerne, ta kontakt direkte!

Våre forsikringsagenter på hest: Elizabeth Nordhammer: 997 54 808 Arne Hamre: 911 05 640 Mariann Christoffersen: 900 53 731 Anja Huserbråten: 977 33 121 Cecilia Wallin: 900 78 083

5% forsikring

rabatt på mer for medlem i NIHF

Anne-Stine Nordstrand Bakke: 913 52 975 Majken Høgberg Amundsen: 977 67 330 Aasa Kristin Sandøy: 413 35 969 Sissel Hvitsand: 920 80 698 Heidi Bråten: 952 20 267

Foto: Mette

Følg oss på

Sattrup

Anbefalt av

@agrianorge

www.agria.no

NORGES

Islandshestforum 57


Avl

Seminar for unge trenere og avlsryttere på Island Tradisjonen tro ble et i april i år arrangert seminar i regi av Feif for unge ambisiøse ryttere som ville lære seg mer om hvordan man trener hest til og viser hest på avlsvisning. Tre jenter fra Norge var klar for å ny kunnskap og spennende dager på Island! Kurset tok plass på stallen Skeidvellir som eies og drives av Katrín Sigurdurdóttir og hennes familie. Stallen ligger utenfor tettstedet Hella.. På seminaret var det 22 ambisiøse unge ryttere fra Norge, Sverige, Tyskland, Nederland, Island, Finnland, Belgia og Østerrike. Fra Norge var Sara Lea Svensdóttir, Hannah Johannesen og Elise Koch med. Den første kvelden ble brukt til å bli bedre kjent med hverandre. Vi fortalte alle litt om oss selv, vår erfaring og rytterliv. Inge Kringeland gav oss god informasjon om hva vi kunne forvente de neste dagene. Etterpå ble det servert god mat og deltagerne fikk mulighet å mingle med hverandre for å bli bedre kjent.

Spennende forelesninger

På onsdag morgen forberedte vi oss med en særdeles god hotellfrokost før det bar av gåre til Skeidvellir hvor det seriøse skulle begynne. Der begynte dagen med en god forelesing av Inge Kringeland om avlssystemet og avlsarbeidet hos rasen. Etter dette gav Elsa Albertsdóttir oss en fordypning i dette

Islandshestforum 58

Av Sara Lea Svensdóttir

med avlsvisning. Hvordan det foregår, hva dommerne ser etter og hva som er greit og ikke. Vi fikk også et innblikk i endringene som er i ferd med og skje på avlsvisninger. En meget flott forelesning av en kunnig dame.

En av de beste Selveste Olil Amble kom og fortalte om hennes tanker og erfaringer rundt dette med å trene avlshester og stille dem til avlsvisning. Olil har vært lenge i gamet og har veldig gode resultater å vise til i tillegg til att dette er en rytter som er verdt å se opp til. Det var veldig lærerikt å få tips og nye kunnskaper fra en av de beste av de beste!

Gruppearbeid Etter forelesningen og masse ny teoretisk kunnskap var det på tide å ta det vi hadde lært ut i praksis. Vi ble inndelt i 4 grupper og fikk forskjellige oppgaver. Ene gruppen skulle vise hest, andre skulle gjøre seg klar, den tredje


Avl

gruppen skulle hjelpe de som red og den fjerde skulle dømme og dokumentere det de så. Gruppene rullerte gjennom dagen.

Ri ukjent hest Alle rytterne fikk hver sin hest som de aldri hadde ridd før. Det å sette seg opp på en fremmed hest, varme opp for å så skulle vise frem det beste i hesten var en lærerik utfordring, men noe alle burde gjøre en gang i blant. Man blir virkelig satt til å måtte observere alt hesten gjør og alle svar man får.

Tilbakemelding Etter visningen fikk rytterne gå opp til Elsa og Olil for tilbakemelding. Det å få tilbakemelding både fra en dommer og en flink og erfaren avlsrytter var gull verdt! Og hvis man bare ville kunne man som en knusktørr svamp suge til seg en haug med ny informasjon. Etter en lang og lærerik dag kunne deltagerne fordøye all ny kunnskap sammen i hotellets ”heitur pottur” og lade opp til neste dag.

Eksteriøret På torsdag var det duket for fokus på eksteriør. Det begynte med en forelesning av Elsa om hva man ser etter og hvorfor. I en eksteriørbedømning ser man ikke bare etter estetiske egenskaper meg også eksteriøre trekk som har en betydelse for hesten som ridehest. Vi har et meget godt utarbeidet system når det kommer

til nettopp dette. Vi fikk også en teoretisk innføring i hvordan vi skal stille opp en hest for eksteriørbedømning. Etter forelesningen fikk vi sette disse kunnskapene i praksis da vi først i en gruppe evaluerte eksteriøret til en hest, for så å gjøre det samme i grupper samtidig som vi fikk sjansen til å prøve å stille hestene opp korrekt.

Alt i alt har det vært en veldig lærerik opplevelse.

Mer ridning Etter eksteriør-biten var det tid for ridning igjen. I dag skulle vi ri samme hestene igjen for å prøve å forbedre oss fra gårsdagens visning. Dette klarte alle vel så det lyder meget godt for fremtiden. Når alle hadde ridd var det en felles oppsummering av vår allmenne prestasjon samt at Olil inspirerte oss med gode svar på spørsmål slik som ”Hvordan skal man begynne med å vise hest?”, ”Hva om det

går skikkelig ille?” osv. Dette var veldig betryggende for en ambisiøs gjeng som har lyst å kaste seg ut i et seriøst game. Inspirasjonen steg enda mer da den unge og suksessfulle Olafur Andri Gudmundsson kom for å fortelle om hans rytterkarriere.

Skoing av hest Fredag var siste dagen og vi skulle få lære om skoning av avlshester. Det var Sigurdur Sæmundsson som skulle gi oss nye kunnskaper. Han snakket om regler rundt skoning og hovlengde på avlsvisninger samt om hvor viktig det er at vi trenere har kunnskap om dette emnet. I tillegg fortalte han litt om hvor skoning er på vei i framtiden.

Meistaradeild Oppholdet ble for de fleste avsluttet med en forrykende kveld som publikum på årets siste Meistaradeild med både tølt (T1) og passløp på programmet der mange av Islands beste ekvipasjer var med. Alt i alt har det vært en veldig lærerik opplevelse der vi i tillegg har blitt kjent med andre ambisiøse ryttere fra store deler av Europa. Vi har også blitt flere som våger å vise hest til avlsvisning. Noe som jeg tror vil gi sikre rasens avlsarbeid en stabil framtid. For det er viktig for utviklingen av islandshesten at det kommer hester til visning, og derfor er det viktig at det finnes nok ryttere som kan vise hest, slik at du som hesteeier kan finne den rette rytteren til din hest.

Islandshestforum 59


Sport

TIL FJELLS MED FOLK OG FE Til høsten, nærmere bestemt 1.-2. september, tar vi med oss hestene og reiser til fjells. Fra nord, sør, øst og vest møtes vi til ett uforglemmelig treff i naturskjønne omgivelser i Folldal. Vi ønsker alle våre medlemmer hjertelig velkommen til Norges tak der vi sammen skal skape minner for livet.


Barn, Unge og Bredde

Barnestevne under NM Gladur Islandshestlag og Hrani Islandshestforening inviterer til Barnestevne under NM i Grimstad 12.-15. juli 2018 Også i år blir det arrangert barnestevne under NM. Vi vil invitere de respektive lokallag til å melde på sine deltaker(e). Aldersgruppen for deltakelse er 11-13 år. Det vil være gratis for en deltaker pr lokallag til å delta, dvs. ingen påmeldingsavgift eller oppstallingskostnader. Reise og overnatting mål rytteren dekke selv. Vi åpner for at lokallagene kan sende flere barneryttere, men det vil da påløpe en ekstra kostnad på kr 1000,- pr. rytter. Det er satt en begrensning på inntil 3 deltakere fra hver klubb, dette inkludert den rytteren som deltar kostnadsfritt. Hver barnerytter vil få utdelt egen fadder fra NIHF’s Elitelag under NM. Fadderen vil bidra med råd, veiledning og bistand under stevnet. Det inviteres til klassene: Gangarter V.5 og Tølt T.7 Oppstalling for barnerytternes hester blir på nærliggende staller til travbanen, som ligger noen minutter kjøretid fra NM arenaen. På dagtid vil det bli mulighet for å plassere hestene i utekveer/egne gjerder på NM arenaen. Vi håper å få se mange barneryttere under vårt NM og at dette blir en fin opplevelse som de kan ta med videre i karrieren som rytter. Lokallagene må selv velge ut sine deltakere og hvilke kriterier som skal legges til grunn for å delta. Dette kan være alt

Islandshestforum 62

fra tegnekonkurranse, gymkhana, stevne, etc. Det er da viktig det kommer tydelig frem hva som skal til får å ha muligheten for å delta. Frist for påmelding av ekvipasjer settes til 12.juni via www.sporti.no Evt. spørsmål om barnestevnet kan rettes til: Trine Jonassen tlf. 905 13688 Praktisk informasjon: Innsjekk: informasjon om dette blir lagt ut på facebook siden vår. Pris for 1.barnerytter: kr. 0,- inkl. påmelding, start i valgfritt antall disipliner og oppstalling i boks. Høy og flis inkludert. Pris for rytter nr. 2. og 3. er kr. 1000,- pr deltaker. Ikke rengjort boks etterfaktureres kr. 500,-. Pass og gyldig vaksinasjonsattest og veterinærattest/egenerklæring fremvises ved innsjekking. Hestene får høy, men du må ha med kraftfôr selv. NB: Fôr skal oppbevares slik at hestene ikke kan få tak i det dersom de kommer seg løs! Husk vannbøtte om dere ønsker å ha hestene ute på dagtid nede ved hestesenteret! Møtested/startsted Adresse: Frivoll travbane, 4886 Grimstad, Norway


Sport

Hrani & Gladur: St. Hans-stevnet 2018 Velkommen til World Ranking-stevne i Grimstad 21. til 24. juni 2018 Vi har gleden av å invitere til et nytt St Hans-stevne på vår populære bane. Igjen med stort sosialt fokus, topp sport, utenlandske ekvipasjer og noen av verdens beste dommere. Det blir rytterfest på plassen med live musikk og dans ut i de små timer. Dommere: Sigurbjorn Viktorsson, Karl Áki Sigurðarson, Nils Ole Gilde, Halldòr Gunnar Victorsson, Steindòr Gudmundsson og Leif Arne Ellingseter. Disipliner: A-klasser: Junior: F1 - P2 - P1 - PP1 - T1 - T2 - V1 Ungrytter: F1 - P2 - P1 - PP1 - T1 - T2 - V1 Senior: F1 - P2 - P1 - PP1 - T1 - T2 - V1 B-klasser: Junior: F2 - T3 - T4 - V2 Ungrytter: F2 - T4 - T3 - V2 Senior: F2 - T3 - T4 - V2 Åpen klasse, - alle (Maks 30 påmeldte): T7 - V5 Barneklasse - Barn: T7 - V5  For påmelding til A- og B-klassene må rytterlisens være betalt til NIHF. For klassen Åpen og Barn - ingen rytterlisens. B-rytterne rir før A-rytterne. Det må være minst 15 startende i en klasse for at det skal arrangeres b-finale. Vi henstiller rytterne til å sjekke sine karakterer slik at de kommer i de klassene de skal. Dette vil bli kontrollert.

Arrangøren forbeholder seg retten til å stryke evt. sette sammen klasser for å få dem gjennomført. Gyldig vaksinasjonsattest og egenerklæring evt. veterinærattest ikke eldre enn åtte dager må vises i hestemottak ved innsjekk og før hesten tas av transporten. Utenlandske ekvipasjer må kontakte stevneleder for tollpapirer senest 14 dager før stevnestart. Stevnet er åpent og derfor gjelder FEI sine vaksinasjonsregler for internasjonale stevner!

Priser påmelding og oppstalling:

Pris er 2400,- for påmelding, start i valgfritt antall disipliner og oppstalling. Ved to hester i samme boks er prisen 2100,- per hest (begrenset antall). For og flis er inkludert. Oppstalling på stevneplassen er obligatorisk. Rytterfest voksen kr 250,- Barn under 16år, kr 150,Påmeldingsfrist: 12.06.2018 Max 140 deltakere. NB ingen etteranmeldinger eller endringer av påmeldinger etter denne dato! Vi forventer nok et fullt stevne etter tidligere års suksess og anbefaler rask påmelding! Påmelding kun via nettsider SPORTI. Refusjon gis kun av påmeldings og disiplinavgift ved fremvisning av veterinær- eller legeattest innen 14 dager etter stevneslutt. Kontaktpersoner: Stevneleder Mari Soot Kristiansen mob: 957 81 923 Møtested/startsted: Hrani-banen, Frivoll Travbane, Bergemoveien, 4886 GRIMSTAD, Norway Islandshestforum 63


Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB L iv Fredskild bub@nihf.no

Endeleg er våren her for fullt! Årsmøtet er vel overstått, så no er det berre å brette opp armane og ta fatt på våren, sommaren og hausten sine arbeidsoppgåver. Ved årsmøtet vart det litt endringar i utvalet, Anne Follaug valde å ikkje stille til gjenvalg etter mange år i utvalet. Tusen takk for god innsats og godt samarbeid, Anne, og takk for at me framleis får spørje deg til råds når me treng det. Julie Holtesmo tek over Anne sin plass i BUB. Julie har siste året vore ungdomsrepresentant, eg er glad for å ha med Julie på laget vidare. Inn som ungdomsrepresentant kom Mathilde Hognestad frå Jessheim. Ho viser stor interesse og engasjement for arbeidet me gjer og skal gjere, så dette blir nok veldig bra!

Me er godt i gang med planlegginga av turhelga vår «til fjells med folk og fe» som du kunne lese om i førre nummer. Lokallaget Hlynur er med på laget og dei er veldig engasjerte, det er kjekt! Eg skriv det denne gongen og: Hold av helga 1.-2. september og bli med på tur på Dovrefjell, dette vil du ikkje gå glipp av! Elles er planlegginga av FEIF-cupen i rute og lokallagskonkurransen rullar og går. Få med klubben din ut på ridetur og vær med i konkurransen de og, premien er ei bålpanne. Har du innspel eller spørsmål til BUB? Ikkje nøl med å ta kontakt: bub@nihf.no Nyt vårsola!

Avl

AVL S tine Nekstad Jensen avl@nihf.no

Avlsutvalget kan med glede meddele at vi har jobbet frem kriterier for to nye utnevnelser som vil bli utdelt på lokallagsmøte 27. oktober 2018. Dette er kriterier for årets avler 2018 og året avlsrytter 2018. Begge kriteriene kan du lese om mer detaljert her i Forum. Vi vil derfor oppfordre ryttere til å vise hester i Norge. Avlshåndboken vil bli å finne på hjemmesiden til NIHF og vil være et oppslagsverktøy på norsk til alle avlsinteresserte. Der er det info om avlsutsillinger, blant annet hvordan hestene bedømmes, - lærerikt for ryttere og hesteeiere. Årets utstillinger er åpne for påmelding via sporti. Prisene for visning av vallaker og kun eksteriør er justert ned. Påmeldingsfristene er satt til 14 dager før utstillingene. Etteranmeldelse er mulig, men vil koste 500 kr ekstra. Vi vil i år også dele ut sløyfer til beste norskfødte på avlsutstillingene, NM og på WR stevner. Sløyfene er i år i nye spennende farger med tekst på halen.

Islandshestforum 64

Årets utstillinger: Fossanmoen 9. - 10. mai, dommere: Gudlaugur Antonsson, Herdis Reynisdottir og Odinn Ørn Johannsson Mysen 8. - 10. juni, dommere: Nina Bergholtz John Siiger Hansen og Einar Asgeirsson Tresfjord 28. - 30. juni, dommere: Barbara Frische, Gudni Agustsson og John Siiger Hansen. Avlssesongen har så smått begynt, og gjeldende avlsplan er fra 2014. Det jobbes videre med ny. Digital hingstekatalog skal etter planene bli ferdig før bedekningssongen starter. Avlsutvalget ønsker alle en flott vår etter en snørik vinter, og lykke til med alle føllinger! Send gjerne inn bilder av årets nyfødte føll til forum@ nihf.no


Nytt fra utvalgene

Dommer/utdanning I skrivende stund har det nettopp blitt gjennomført et dommerseminar på Gardermoen. Dyktige Thorgeir Gudlaugsson loset over 30 dommere gjennom et svært interessant seminar lørdag. Her gikk vi blant annet gjennom den mentale biten rundt dømming. Vi holder tross alt på med en sport som dømmes etter skjønn, og vi lar oss påvirke av ulike faktorer. Med andre ord: ”alt sitter mellom ørene”. Søndag sørget rekruttlandslaget, som også deltok under seminaret lørdag, for den praktiske delen. I ridehallen på Engelstad Islandshestsenter i Nannestad red de ulike programmer. Dette ga dommerne en god variasjon i ekvipasjer å dømme. Rekruttene stilte på gamle, nye og lånte hester, og tok utfordringen på strak arm. Det var også en god mulighet for oss dommere til å gi konstruktive tilbakemeldinger til våre satsende unge ryttere. Målet med å legge rekruttsamlingen til dommerseminaret var nettopp at rytterne skulle få en

innsikt i hvordan dommerne tenker, og hvordan gudelines fungerer. Jeg håper og tror at rytterne fikk en god pekepinn på hva dommerne legger mest vekt på. Jeg vil benytte anledningen til å takke både kolleger, ryttere og Engelstad for samarbeidet.  

DU E lisabeth Sylte du@nihf.no

Stevnesesongen er nå sparket i gang, og jeg ser frem til en aktiv vår og sommer på konkurransebanene. Om bare noen uker vil mange av oss møtes til felles dugnadsinnsats under Pinsestevnet i Seljord. Pinsestevnet er årets hyggeligste stevne for meg. Hit ønsker selv samboeren å være med. Vi i DU planlegger en rekke aktiviteter fremover. For oversikt over kommende kurs og eksamener oppfordrer jeg alle til å følge med på Sporti.  Vi sees på stevneplassene!

Sport Jeg vil takke for tilliten som nyvalgt leder av sportsutvalget. Det er en spennende og samtidig utfordrende oppgave. Sammen med Mathilde Hjort og Ståle Wangen skal jeg gjøre mitt beste. Jeg er svært takknemlig for at jeg har gode folk med meg på laget i utvalget. For de som ikke kjenner meg har jeg vokst opp på gård med islandshest, ridd konkurranser og jobbet med hest både i Norge og på Island. På papiret er jeg B-instruktør, gædingadommer, journalist og agronom. Jeg driver gård med hest og sau i

Sandnes i Rogaland, og tjener til livets opphold som bonde, rideinstruktør og frilansjournalist. Sesongen er allerede sparket i gang. Vi i utvalget håper det blir en fin sesong for ryttere på alle nivå, og gleder oss til å se idrettsglede med islandshest over hele landet. Det er jo nettopp det vi jobber for alle sammen. Har du innspill når det gjelder sport, ta gjerne kontakt for å dele dine synspunkter.

SPORT Jofrid Åsland sport@nihf.no

Islandshestforum 65


Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Hekla:

Line Plate Hovdekleiv Skåtanlia15, 3282 Kvelde line.plate.hovdekleiv@larvik.kommune.no Mobil: 982 31 102

Hlynur:

Baldur:

Sigrun Gulin Kjellsen, Tlf: 48057029. sgk81@yahoo.com

Fakur:

Tone Nordfonn Skiensgata 20, 3912 Porsgrunn Tlf: 938 89 362 leder,fakur@nihf.no

Faxi:

Sissel Brun Loge Tlf: 91869170 madiswill@outlook.com Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf 95283506 kirsti@hjerkinn.no

Hrani:

Monika Kaald. Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com

Hrimfaxi:

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 41 57 19 58 kitti-r@online.no

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Hrimnir:

Geysir:

Hugljufur:

Freyfaxi

Hørdur:

Eirika Veel Mobil 94422428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur:

Anne Rita Berg Hølleveien 64B, 4660 Søgne Tlf: 464 453 89 leder@gladur.org

Gloi:

Heidi Vik Småland Skjei Søndre 7519 Elvarli heidi_smaaland@hotmail.com

Gustur:

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg tlf: 959 14 742 gustur.islandshestlag@gmail.com www.gustur.no

Islandshestforum 66

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Hrappur:

Fengur:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol Tlf: 472 89 128 ih1972@online.no

Røkkvi:

Sleipnir:

Torgeir Strøm Tlf 90893963 torgeirstrom@gmail.com

Gandur:

Nina Berglund Ringerud Bevervegen 17, 2847 Kolbu Tlf: 913 45 856 ninaostbye@gmail.com

Mari Soot Kristiansen Reddalsveien 318 4886 Grimstad Tlf: 957 81 923 leder,hrani@nihf.no Ingrid Lovise Andreassen 8976 Vevelstad Tlf 90924418 ingrid.lovise@hotmail.com

Gunn Heidi Nilsson henilss@online.no Tlf : 958 38 331

Leiknir:

Bente Fjeld, Bonnaveien 24, 1350 Lommedalen Tlf: 41318881. mail adr bentefjeld10@gmail.com   Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com Anne Follaug Håvundveien 267, 3746 Skien Tlf: 95 93 84 44 to-fol@online.no

Ingolfur:

Marianne Kønig 6982 Holmedal Tlf: 986 11 148 mar-koen@online.no

Isafold:

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Mobil 46817171 astridfaret@gmail.com

Jøkull:

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Hilde Kristin Holtesmo Telefon: 92095748

Sunna

Toppur:

Anja Drews Moen, 8100 Misvær Tlf: 46 46 03 17 anja_drews@hotmail.com

Vestnes:

Elisabeth Sylte 6391 Tresfjord Tlf. 91387062 esylte@hotmail.com

Vestri:

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 91644586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 40216484 tingeling_bull@hotmail.com

Vikingur: Lene Wilhelmsen Blomliveien 17 9100 Kvaløysletta Tlf. 92 60 53 92 lenewilhelm@hotmail.com

Villingur:

Amanda Stangeland Kleppavegen 310 4110 Forsand Tlf: 90694211 amanda.hansen.stangeland@gmail.com post@villingur.com  www.villingur.com/


Organisasjonssekretær Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO 480 58 008 post@nihf.no

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss 359 45 000 stambok@nihf.no Elisabeth Saga tlf. 901 50 835

Utvalg avl Leder Stine Nekstad Jensen 970 79 898 avl@nihf.no Medlem: Morten Sæterhaug Thomas Larsen

Utvalg dommer og utdanning Leder Tina Oppen tlf. +47 970 80 752 du@nihf.no

RSK IS NO

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Utvalg barn/ ungdom/bredde Leder Liv Fredskild tlf. +47 994 69 296 bub@nihf.no Medlem Matilde Hognestad Julie Holtesmo

Sportsutvalget Leder Jofrid Åsland tlf. +47 938 82 341 sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Kontrollkomite Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer AS.revisjon

Valgkomite Margrethe Esaiassen Terje Hagelund

Nr. 2 - 2018 - Årgang 35

forum

Even Hedland tlf. 908 56 758 leder@nihf.no

Medlem Ine Smedbakken Inger-Lise Fosmo Faksgaard

-

Foto: Mette Sattrup

Leder

Islandshest NDSHEST LA

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Vel blåst Kalamót TAKKER HESTEN Med islandshest som forretningsidé nihf.no Islandshestforum_2-18.indd 1

20.04.2018 15.37

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen E-post: forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden. Nettannonser wwwnihf.no: Toppbanner kr 3000,Annonse venstre side kr 1700,Knapp kr 900,Prisen er eksl. mva Be om tilbud! Prisene forutsetter ferdig oppsatt annonse i høyoppløst tif- eller PDF format. Betaling: Pr. 14 dager etter mottatt faktura.

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 1. juni 2018

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: Arena Media as Tlf: 951 05 900

Islandshestforum 67


Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine LundhSKOIE C/O BENTE TREDAL 30 H Grimstadgata 4520 LINDESNES 0464 OSLO

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

En god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd. Alle Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer alle ujevnheter i veibanen.

Islandshestforum  
Islandshestforum  
Advertisement