Page 1

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013 TUSEN GANGER GOD NATT // FOTO: JOHN CHRISTIAN ROSENLUND/PARADOX


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

VELKOMMEN

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Av Erik Hanstad | Ordfører i Elverum

Det er med stor glede og enda større forventning at jeg for tredje gang ønsker velkommen til filmfestival i Elverum. Da Movies on War hadde sine første arrangementer i byen vår i 2011, skrev jeg i festivalavisa at «vi vet at forankring av festivaler tar tid, og vi vet også at tålmodighet er et stikkord». Derfor er jeg svært fornøyd når jeg konstaterer at Movies on War har hatt en slik rivende positiv utvikling både med hensyn til publikums interesse og festivalens form.Et gledelig trekk ved utviklingen er at Movies on War nå er i ferd med å få en lokal forankring, slik at den bærende kompetansen i festivalarbeidet sitter her i Elverum. Det er også på sin plass å takke alle dem som har lagt ned mange dugnadstimer i det frivillige apparatet for å få Movies on War opp å stå i år. Stadig flere synes å få øynene opp for det unike til-

budet som Movies on War er. Videre klarer festivalprogrammet å balansere mellom historiske tilbakeblikk og vår egen samtid, og perspektivene spenner fra det regionale til det internasjonale i både filmutvalget og seminarene.

et øyeblikk var sete for et avgjørende øyeblikk i norgeshistorien. Fundamentet for dette filmprosjektet ble lagt på Movies on War i 2011, da manusforfatter Jan Trygve Røyneland vant idékonkurransen i regi av Film3 og Østnorsk filmsenter.

Filmprogrammet spenner fra «Farende folk», en stumfilm innspilt i Elverum sommeren 1922, til filmer anno 2013 som tematiserer for eksempel utviklingen i USA etter 11.september og den pågående krigen mot terror. I år ser jeg spesielt fram til Filmmøtet med regissør Erik Poppe og forfatter Alf R. Jacobsen, hvor vi er lovet et innblikk i både den prisbelønte «Tusen ganger god natt», men hvor vi også får høre om arbeidet med Poppes neste store filmprosjekt, nemlig «Kongens nei». Denne filmen omhandler historiske hendelser som vi kjenner godt i vår region, og hvor Elverum folkehøgskole

Movies on War har allerede satt sine spor i byen vår. I august i år la kommunen ned sju snublesteiner i Storgata til minne om vår bys sju Holocaust-ofre fra 2.verdenskrig. Arbeidet ble utført i samarbeid med Jødisk museum i Oslo og Movies on War, som tok initiativet til nedleggelsen ved festivalavslutningen i 2012. Jeg ønsker lykke til med arrangementet og håper både våre innbyggere og alle festivalgjestene får flotte opplevelser til refleksjon og ettertanke! Velkommen til Elverum og velkommen til Movies on War.

Foto: Anna Løvøund

tet de tradisjonelle visuelle mediene. Spill er læring og gøy, men noen ganger blir det trøbbel – som når spillutviklerne lager spill basert på virkelige kamphandlinger i vår egen tid. Vi håper også at unge finner veien til andre godbiter på programmet, som førpremieren på «The Fifth Estate» om WikiLeaks.

HEMMELIG, NEMLIG

Av: Mona Pedersen | Programansvarlig, Movies on War Nytt i år er at vi har valgt oss et hovedtema: Hemmeligheter. Her presenterer vi filmer og seminarer som tar opp storpolitisk hemmelig spill både i fortid, som under den kalde krigen, og i nåtid, som i de amerikanske nye dokumentarene om utviklingen i USA og krigen mot terror. Vi gleder oss veldig til å høre Knut Erik jensen, Alf R. Jacobsen, Morten Jentoft og Morten Conradi fortelle om sitt arbeid med å bringe fram his2

torier fra den kalde krigen. Hemmeligheter bæres også av enkeltmennesket, og byrden og omkostningene kan bli tunge. En av flere filmer som illustrerer dette er «Kalde spor», som er Arne Skouens kanskje beste film. Skouen ville fylt 100 år i år, og vi vil være med å hedre den norske regissøren som har laget flest filmer om okkupasjonsårene. En annen film som har enkeltmenneskets erfaringer i fokus er åpningsfilmen «Hella

W» om en av Finlands mest spennende skikkelser i vår tid. Hovedprogrammet rommer mer enn ti filmer og tre seminarer. Gå ut, bli overrasket, bli litt klokere. For ungdom Nytt er også et eget seminar for ungdom, «Absolutt pang pang? Om bruk av krig i dataspill». Hit kommer spillentusiaster, -kritikere, -bloggere og andre. Spill er kultur og har som uttrykk langt på vei erstat-

Repriser på søndag En annen nyhet er at vi også fyller søndagen med filmer i år. På oppfordring fra mange av fjorårets publikummere har vi bedret tilgjengeligheten på utvalgte filmer i programmet. Vi setter opp reprisevisninger hele søndag i Veslestua, uten introduksjoner av regissører eller andre gjester, vel å merke. Nordisk utsyn Vi fortsetter serien Nordisk utsyn fra i fjor, hvor vi presenterer fire fantastiske filmer som har det til felles at de fokuserer på enkeltmenneskets valg og erfaring i krig og konflikt. Torgny Segerstedt kamp er tema i «Dom over død mann», og den legendariske antinazistiske redaktøren presenteres i en større artikkel her i avisa. «Utrensing» er basert på Sofi Oksanens prisbelønte roman, og var Finlands Oscar-kandidat i fjor. «The

Act of Killing» er et rystende mesterverk hvor filmmediet brukes som erkjennelsesmedium for en mann og hans delaktighet i folkemord. Filmen er produsert med blant annet penger fra Norge og Danmark. Til sist viser vi «Tusen ganger god natt» som det knyttes store forventninger til, også fordi regissør Erik Poppe skal snakke om denne filmen og sitt neste prosjekt «Kongens nei». Tusen takk Vi fortsetter og utvider det gode samarbeidet med lokale aktører, takk til alle som bidrar dette løftet. Takk også til alle de som legger ned uvurderlig innsats i frivilligapparatet. Vi som jobber med programmet for Movies on War har et viktig grunnprinsipp: Når vi velger filmer, inviterer gjester og syr sammen seminarene, så prøver vi å gjøre det så interessant og så bra at vi aldri i verden hadde valgt å sitte hjemme selv. Derfor er det med både forventning, spenning og stor stolthet at vi presenterer årets program for publikum. Vi håper at riktig mange finner veien til oss i år!


www.moviesonwar.no

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

OVERSIKT NORDISK UTSYN

UNGDOM

HEMMELIGHETER

SPESIALVISNING

SEMINARER

Dom over død mann Utrensing The Act of Killing – directors cut Tusen ganger god natt – Avslutningsfilm

!

8 8 8 7

Trikken til Auschwitz ! The Wall Repress ! Berserk

21 20 20 20

Hella W – Åpningsfilm The Unknown Known Dirty Wars Kalde spor – Arne Skouen 100 år The Fifth Estate Da Thor ble jungelkriger ! Norsk dokumentar: Mysteriet Holst og Familiebildet

6 18 18 15 10 10 11

Farende folk – stumfilmvisning med kinoorkester ! Min norske bestefar ! Rosornas väg og Iskyss !

16 10 12

Arkivenes hemmeligheter Absolutt pang pang? Om krig og dataspill Den kalde krigens hemmeligheter Skam og hemmeligheter Filmmøtet

16 19 13 11 7

Gjester og innledere Alf R. Jacobsen Bent Kvalvik Bjørn Gaute Herlyng Chris Erichsen Eirik Veum Erik Poppe Felix Vaager Frode Færøy Ivar Enoksen Ketil Kern Khalid Azam Kirsten Ellewsen Knut Erik Jensen Knut Fjeld Lasse Leirvik Leif Igor Devold Martin Gaarder Morten Conradi Morten Jentoft Randi Østvold Stine Thordarson Moltubakk Vigdis Stensby Øyvind Ødegaard

Forfatter og journalist Nasjonalbiblioteket HTTS, Rena leir Regissør Journalist og forfatter Regissør Leder, Hyperion Hjemmefrontmuseet Journalist og forfatter Fotograf, produsent og forfatter Medietilsynet Forsvarets mediesenter Regissør Forfatter og journalist Spillkritikerlauget Regissør Journalist og dokumentarfilmskaper Journalist og dokumentarfilmskaper Forfatter og journalist Nasjonalbiblioteket Redaktør, spillpikene.no Statsarkivet Riksarkivet

13 16 19 20 11 7 19 16 13 11 19 16 13 21 19 10 10 13 13 16 19 16 16 3


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

Omvisninger på

GLOMDALSMUSEET

Begge foto: Glomdalsmusseet

Movies on War har i år et samarbeid med Glomdalsmuseet, som tilbyr to spesialomvisinger i sine samlinger under årets festival.

Anna Gustavsen er selv tater, og tar publikum med på en vandring i Latjo Drom-utstillingen i forkant av visningen til «Farende folk» torsdag 14.11 kl 18.30. Her vil hun fortelle om taternes hverdagsliv og historie i vår region.

Ola Mørkhagen byr på omvising i den militærhistoriske utstillingen «Fra sverd til stridsvogn» lørdag 16.11 kl 11.00. Omvisningen vil legge spesiell vekt på 2. verdenskrig, og er et utmerket forspill på seminaret «Skam og hemmeligheter» som går av stabelen samme dag, kl 13.00 på Elverum Folkehøgskole.

BILLETTER Salg av billetter og festivalpass

Priser

Kommunehuset Folkvang i tidsrommet 08.00 – 15.30 alle hverdager

Festivalpass Gir fri adgang til alle arrangementer – filmvisninger, seminarer, møter – under Movies on War 2013:

Elverum bibliotek selger billetter i bibliotekets ordinære åpningstid. Elverum kulturhus, åpner en halv time før forestillingene starter. Telefon 62 43 33 33 Billetter selges på Folkehøgskolen og Glomdalsmuseet på dager vi har arrangement der.

Merk at festivalpass må hentes fysisk på salgsstedet! Plassbilletter må hentes ut til alle arrangementer som foregår i Elverum kulturhus.

Enkeltbillett Alle arrangementer

Billetter kan også kjøpes på www.billettluka.no

Voksen: kr 350,Studenter/honnør: kr 250,-

Voksen/Barn:

kr 80,-

OVERNATTING I forbindelse med festivalen tilbyr Østerdalen Hotell og Rica Elgstua Hotel forskjellige hotellpakker. Les mer på våre hjemmesider. Redaktør: Mona Pedersen Bidragsytere: Ingrid Dokka, Per Edgar Kokkvold, Tonje H. Sørensen, Anna Løvlund, Mona Pedersen Layout: Eivind Høimyr Trykk og distribusjon: Østlendingen AS Opplag: 23 200 Prosjektansvarlig: Knut Henrik Aas – tel: 934 00 154 Programansvarlig: Mona Pedersen – tel: 986 03 472 Web- og design: Eivind Høimyr – tel: 405 50 695 Utgitt av Movies on War ved ERNU AS | www.moviesonwar.no

4


www.moviesonwar.no

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

Ment om

MOVIES ON WAR LARS MYTTING

Vi har snakket med fem festivalgjester om hva de synes om festi­ valen, og om høydepunkter på festivalprogrammet.

FORFATTER

1) Hvorfor har du valgt å gå på Movies on War? 2) Hva har vært din beste festivalopplevelse fra tidligere år? 3) Hva ser du mest fram til på årets program?

GRY HANDBERG

PENSJONIST

1) Jeg syns Movies on War er et strålende og modig arrangement, særlig på et lite sted som Elverum. Jeg støtter opp både for å vise positiv holdning til filmfestivalen slik at vi får beholde den her i byen, og fordi det har vært så mange gode og viktige filmer på programmet.

1) Det er en av de beste festivalene i Hedmark, kanskje på hele Østlandet. Krig og konflikt er et fortellermateriale som gir intense og viktige beretninger. 2) Den fransk-algeriske «Frie menn» som ble vist i fjor. Severdig og vitalt fra et for meg helt ukjent miljø. Pluss da «The General» ble vist utendørs på folkehøgskolen i 2011. 3) Overraskelsene. Det gjelder å stole på programkomiteen. Ta sjanser og se noe man ikke har hørt om overhodet.

ÅSMUND MJELVA

2) Første året fikk jeg ikke med meg så mye, jeg hadde litt motforestillinger i starten om filmer om krig og elendighet. Men fjorårets program omvendte meg. Det inneholdt så mange flotte og tankevekkende filmer om motstandsbevegelse, om krigserfaringer, om vanlige menneskers liv under krig. Tankevekkende og mye å lære for oss som lever i fredstid, i hvert fall i vårt eget land. 3) Jeg har merket meg taterfilmen «Farende folk» fra 1922, som attpåtil skal framføres med kinoorkester! Og «Utrensing», bygd på Sofi Oksanens roman. Det ser ut til å bli et utrolig spennende filmprogram. Dessuten syns jeg, som bestemor, at fredagens seminar om krig og dataspill er et interessant tema!

CHRISTIAN BØRRESEN

REKTOR, ELVERUM FHS

1) Dette er en filmfestival der jeg alltid har opplevd høy kvalitet på filmer som blir presentert. Filmene jeg har sett har alle vært noe som gir rom for ettertanke og refleksjon. Ofte er tematikken knyttet til vanskelige eller til dels umulige valg mennesker i krisesituasjoner kan bli stilt ovenfor. 2) Filmen som til nå har gjort sterkest inntrykk er den danske filmen «Hvidtstengruppen». En utrolig sterk, men samtidig lavmælt film! 3) Jeg er selvsagt spent på «Tusen ganger god natt», men vet av erfaring at det kommer uventede sterke overraskelser.

STYRELEDER I ERNU AS – EIER, MoW

ANNA LØVLUND

1) Hvorfor velger ERNU AS på tredje året å satse på en filmfestival med krig og konflikt som tema?

ELEV, ELVERUM VGS

1) Jeg gikk først på filmer under MoW fordi mora mi tok meg med! Men i år går jeg fordi jeg gleder meg til filmene.

Movies on War setter regionen på det nasjonale og internasjonale kartet gjennom sitt tema og innhold. Festivalen er enestående i sitt innhold i Norge og har siden starten utviklet seg til å få bred allmenn interesse. Festivalen er et godt eksempel på at kulturaktiviteter er viktig for nyskaping, næringsutvikling og bolyst i en region. Regionens næringsutviklingsselskap – ERNU – har derfor valgt å fortsette satsingen på Movies on War. 2) Åpningsfilmen «Hvidstengruppen» i fjor. Interessant film om motstandsbevegelsen i Danmark. 3) «The unknown known », Donald Rumsfeld og krigen mot terror er et spennende tema.

2) Buster Keatons «Generalen» som ble vist utendørs! Også likte jeg avslutningsfilmen i fjor, «To liv», veldig godt. Og det var stas å møte en av skuespillerne i filmen, Julia Bache Wiig, etterpå. Hun var veldig søt. 3) I år gleder jeg meg til «The Fifth Estate», den tror jeg er spennende. Også gleder jeg meg til «Tusen ganger god natt» fordi jeg er interessert i fotografi, og den handler om en krigsfotograf. Tror den er god, for den har fått priser i utlandet. Dessuten kommer regissøren, og det blir gøy å høre på ham!

FESTIVALSTABEN 2013

MONA PEDERSEN

INGRID DOKKA

-Programrådsleder -Programrådet -Høgskolen i Hedmark -Norsk Filminstitutt

TORUNN NYEN

METTE KYNSVEEN

KNUT HENRIK EIVIND AAS HØIMYR

-Programrådet -Kortfilmfestivalen

-Programrådet -Elverum Kulturhus

-Prosjektansvarlig -ERNU AS

NINA JAN FORÅRSVEEN THORSVIK

-Web- og designansvarlig -Gjestekoordinator -Elverum FHS -Birken

-Frivilligkoordinator -Forsvaret

5


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

Åpningsfilm

HELLA W Originaltittel Hella W Sjanger Spillefilm Nasjonalitet FInsk Produksjonsår 2011 Spilletid 82 minutter Språk Finsk (Svensk tekst) Regi Juha Wuoli­joki Med Tiina Weck­ström, HannuPekka Björk­man, Matleena Kuusniemi Hella W han­dler om Hella Wuoli­ joki (1886–1954), kan­skje den mest kom­plekse, tal­ent­fulle og inn­fly­ telses­ rike kvin­ nen i nyere finsk his­to­rie. Hun var en inter­nasjon­alt anerk­jent for­ret­ningskvinne, for­ fat­ter og poli­tiker på ven­stres­i­den. Fil­men omhan­dler hennes liv fra mel­lomkrigsti­den til etter andre ver­den­skrig. På beg­yn­nelsen av 1920-tallet hadde hun tjent mil­

lioner, hun hadde skrevet flere kon­tro­ver­sielle teater­stykker og var under obser­vasjon av den britiske etteretnin­gen, Sov­je­tu­nio­nen og det finske hem­melige poli­tiet. Når andre ver­den­skrig opprin­ner er hun i en svært vanske­lig posisjon hvor det ikke synes være åpen­bare rik­tige løs­ninger. Hella W er framhevet som en estetisk storslått og vakker film.

VINNER AV

BEST ART DIRECION BEST COSTUME DESIGN JUSSI AWARDS 2012

Konkurranse om

BESTE FILMIDÉ For tredje gang inviterer det regionale filmfondet Film 3 til idékonkurranse under Movies on War. Hensikten med konkurransen er å stimulere til økt filmproduksjon i regionen. Konkurransen er åpen for alle med den god idéen, den gode historien som har krig og konflikt, fred og forsoning i fokus. Kravene er at nøkkelpersoner i prosjektet, temaet for filmen eller location, må være tilknyttet regionen. Konkurransen avholdes på festivalens åpningsdag, og vinneren kunngjøres under åpningsforestillingen på Movies on War onsdag kveld. Tidligere har tre prosjekter mottatt 100 000 kroner hver. I 2012 vant Ulrikke Benestad med prosjektet «Uten svik», en rendyrket fiksjonsfortelling med nåtidens norske krigsdeltakelse som bakteppe sett gjennom et barns øyne. 6

I 2011 ble 200.000 kroner delt mellom Jan Trygve Røynelands «Kongens nei» og Christian Lien Jensens «Skuddene i Meymaneh». «Kongens nei» forteller om kong Haakon og kronprins Olav i møte med vanskelige og personlige utfordringer. «Kongens nei» gir et beveget bilde av det som skjedde mellom far og sønn da de ble utsatt for voldsomt press i krigens begynnelse. «Skuddene i Meymaneh» omhandler Norges engasjement i Afghanistan, og bringer moralske spørsmål om skyld og ansvar inn i et intenst drama.

! Konkurransen er åpen for publikum, og holdes på Galleri Oro kl 13.00, onsdag 13. november.


www.moviesonwar.no

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

NORDISK UTSYN

Avslutningsfilm

TUSEN GANGER GOD NATT Originaltittel Tusen ganger god natt Sjanger Spillefilm Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 20113 Spilletid 117 minutter Språk Engelsk Regi Erik Poppe

Rebecca (Juli­ette Binoche) er en av ver­dens frem­ste krigs­fo­tografer. Da hun føl­ger en kvin­nelig selv­ mords­bomber i Kabul, tar hun for store sjanser og blir alvorlig skadet. Hjemme orker ikke hennes mann (Niko­laj Coster-Waldau) og døtre lenger tanken på at hun lever i livs­ fare, og de stiller henne et ulti­ma­ tum: Jobben eller familien.

Med Juli­ette Binoche, Niko­ laj Coster-Waldau, Mads Ous­dal, Larry Mullen jr., Maria Doyle Kennedy, Lau­ryn Canny, Adri­anna Cramer Curtis

«Tusen ganger god natt» hadde i sep­tem­ber ver­den­spremiere i Mon­ treal, og vant der Spe­cial Grand Prix of The Jury.

VINNER AV

SPECIAL GRAND PRIX

! Regis­sør Erik Poppe kom­mer til Movies on War 2013, og vil selv intro­dusere fil­men på vis­nin­gen i Elverum.

OF THE JURY MONTREAL, 2013

Festivalprofil

ERIK POPPE Erik Poppe (1960) er utdannet fotograf og arbeidet som fotojournalist for nyhetsbyrået Reuters og avisen VG i perioden 1983 til 1987. Han ble deretter utdannet filmfotograf ved Dramatiska institutet i Stockholm. Poppe var fotograf på Bent Hamers «Eggs» (1995), et arbeid som ble belønnet med Kodak Award ved Filmfestivalen i Moskva. Sammen med Finn Gjerdrum og Thorleif Hauge startet han filmselskapet Paradox Produksjon AS i 1997. Poppe debuterte som langfilmregissør i 1998 med «Schpaaa», etterfulgt av «Hawaii, Oslo» (2004) og «deUSYNLIGE» (2008). For «Hawaii, Oslo» vant han Amanda-prisen for beste norske film. «deUSYN­LIGE» ble kåret til årets beste norske film av kinosjefene i 2008, den fikk publikumsprisen og prisen for beste film under filmfestivalen i The Hamptons samme høst, og var Michael Moores favorittfilm det året. Poppe har også produsert en

rekke reklamefilmer og musikkfilmer, kortfilmer og dokumentarer. «Tusen ganger god natt» har fått svært god mottakelse, og Poppe har bevist at han tilhører elitedivisjonen av europeiske regissører. Poppes filmer har kretset rundt tema som valg, tvil og forsoning, og han har behandlet mørke sider av det norske samfunnet. «Tusen ganger god natt» omhandler et stort menneskelig dilemma. Det samme kan sies å kjennetegne hans neste store filmprosjekt om kong Haakon og hans nei til Tyskland like etter okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig. Imidlertid har Poppe selv understreket at han ikke lager «viktige» filmer: – Jeg har vært livredd for å lage det en vil kalle «en viktig film å se», en som handler om «viktige» ting. Det er ikke noe jeg får lyst til å gå og se selv, har han fortalt til NRK P3s Filmpolitiet. 7


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

NORDISK UTSYN

Sideprogram

NORDISK

UTSYN Vi fort­set­ter serien Nordisk utsyn fra 2012, hvor vi set­ ter søkel­y­set på nordisk film. Til tross for vårt geogra­ fiske og kul­turelle slek­t­skap har de nordiske lan­dene spilt forskjel­lige roller på den inter­nasjonale arena i nyere his­to­rie. De nordiske lan­denes ulike erfaringer og posisjonerun­der 2. ver­den­skrig har også formet

THE ACT OF KILLING

UTRENS­ING

DOM OVER DØD MANN

Originaltittel The Act of Killing

Originaltittel Puhis­tus

Originaltittel Dom över död mann

Sjanger Doku­men­tar

Sjanger Spillefilm

Nasjonalitet Dansk/Norsk/Britisk

Nasjonalitet Finsk

Produksjonsår 2012

Produksjonsår 2012

Spilletid 159 minutter

Spilletid 120 minutter

Språk Indonesisk

Språk Finsk (svensk tekst)

Regi Chris­tine Cynn, Joshua Oppen­ heimer, anonym

Regi Antti Joki­nen

Sjanger Spillefilm Nasjonalitet Svensk/Norsk Produksjonsår 2012 Spilletid 126 minutter Språk Svensk Regi Jan Troell

Med Laura Birn, Liisi Tande­felt, Amanda Pilke

Med Jes­per Chris­tensen, Pernilla August, Ulla Skoog, Björn Granath

«Utrens­ing» forteller om de to kvinnene Zara og Ali­ ide, to estiske kvin­ ner født gen­ erasjoner fra hveran­ dre, og fil­ men er basert på den prisvin­nende finsk-estiske for­fat­teren Sofi Oskanenes bok ved samme navn. Det­ter er en gripende his­ to­rie skil­dret i skjæringspunk­tet mel­lom his­torisk melo­drama og samtid­sthriller, hen­holdsvis under Sov­jets okku­pasjon på slut­ten av andre ver­den­skrig og i det postkommunistiske Est­land. I fil­men trekkes det par­al­leller mel­lom de to kvinnenes opplevelser i for­ tid og nåtid. Tem­ a­ tisk omhan­dler «Utrens­ing» hvor­dan sek­suell vold mot kvin­ner brukes som mid­del for poli­tisk under­trykkelse. Sam­tidig er fil­ men fremhevet som særde­les vakker, og film­fo­tografen Rauno Ronkainen maler ut det landlige Est­land som et par­adis med skim­rende skoger og snødekte even­ tyr­lands­byer.

Jan Troells siste film «Dom over død mann» kaster nytt lys over Torgny Segerst­ edt (1876–1945), den svenske redak­tøren som bek­jem­pet Hitler i skrift og tale. Fil­ men er beskrevet som sober og stilis­tisk ful­lendt, og starter i 1933 etter at Hitler har blitt rik­skansler i Tysk­land. Det sies at ingen så farene med nazis­men før det var for sent, men som sje­fredak­tør for Göte­borgs Han­dels– og Sjö­fart­stid­ning gikk Segerst­ edt i en rasende leder rett til angrep på nazistregimet og «förolämp­nin­gen» herr Hitler. Segerst­edt spilles av Jes­per Chris­tensen og Pernilla August spiller avi­seier Fors­ manns hus­tru og Segerst­eds elskerinne. Det er særlig sam­spillet mel­lom dem som utgjør fil­mens kjerne. Troell er en var våre mest særegne film­skapere, og mest kjent for de to filmene «Utvan­drarna» (1971) og «Nybyg­gerne» (1972). Mange husker også «Maria Larssons evige øyeb­likk» (2008).

VINNER AV

FINLANDS

22

OSCAR

VINNER AV BESTE REGI

FILMPRISER

2012

«The Act of Killing» føl­ger led­erne av Indone­sias dødsskvadroner som myrdet over en mil­lion men­nesker på 1960-tallet. Disse draps­mennene dyrkes i dag som hel­ ter i Indone­sia. Regis­sør Joshua Oppen­ heimer har brukt led­ernes liden­skap for Hol­ly­wood til å få dem til å gjen­skape sine gru­fulle han­dlinger i klas­siske film­s­jan­ gere fra film-noir til musikal. Resul­tatet er en grens­espren­gende hybrid­film som avdekker over­grepene som ble gjen­nom­ ført og men­tal­iteten som lå til grunn. «The Act of Killing» er hyl­let som et mod­ erne mester­verk, og en film som endrer ver­den. Den vant Gull­stolen for beste norske doku­men­tarfilm på Kort­film­fes­ti­valen i Grim­stad, og har også mot­tatt en rekke inter­nasjonale priser.

INTERNASJONALE

8

deres poli­tikk og allianse­byg­ging i etterkrigsti­den. De fire filmene vi pre­sen­terer under denne vignetten strekker seg tidsmes­sig fra 2.verdenskrig til i dag, og tem­a­tis­erer enkelt­men­nes­kets forhold til ide­olo­gier som i sin tur legit­imerer over­grep og folke­mord, og erk­jen­nelsen som følger.

KANDIDAT

MONTREAL 2012

BESTE SKUESPILLER CHICAGO 2012 GULDBAGGE 2013


www.moviesonwar.no

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

NORDISK UTSYN

Torgny Segerstedt

I FRIHETENS TJENESTE I forbindelse med Jan Troells nye film Dom over død mann, som vises under Movies on War, er det aktuelt å presentere denne legendariske teologen, filosofen og redak­ tøren som var Sveriges viktigste anti-nazistiske stemme i årene 1933-1945.

Foto: Nille Leander

Foto: digitaltmuseum.se

Av: Per Edgar Kokkvold | Tidligere generalsekretær, Norsk presseforbund

Torgny Segerstedt var født i 1876 i Karlstad, der han tilbrakte sine barne- og ungdomsår. Han ble professor i teologi etter en langvarig strid med den svenske kirke, men det er som sjefredaktør i Göteborgs Handelsoch Sjöfartstidning fra 1. juni 1917 til sin død 31. mars 1945 at hans navn bør udødeliggjøres, som en av de største europeiske redaktører i det tjuende århundre. I mer enn tre decennier preget Torgny Segerstedt sin avis, som kompromissløs talsmann for frihet, sannhet og rett. «Friheten att tänka och att uttala sina tankar står över alt annat […] Alt kunna människorna undvara, blott icke detta», skrev han. En stridsmann i redaktørstolen Redaktør Segerstedt ble fra første dag det dagens avisbedrifter ikke vil ha, nemlig en stridsmann i redaktørstolen, rent ut sagt en forkynner. «En avis må ikke være redd for å vekke anstøt og skaffe seg fiender, dersom dette er eneste måte å gi sannheten den ære den fortjener», skrev han. Hitler – en forulempning Når det gjaldt nazismen, forsto Segerstedt faren lenge før de fleste antinazister, og dømte hardere enn noen, med – om man vil – glødende hete og isende kulde. Et par dager etter at Hitler kom til makten i Tyskland 30. januar 1933, karakteriserte Segerstedt, gjennom sin personlige I dag-spalte, den nye rikskansleren som en fornærmelse mot sivilisasjonen og menneskeheten: «Att tvinga all världens press och politikk

att sysselsätta sig med den figuren, det är oförlåtligt. Herr Hitler är en förolämpning», skrev han. Tyskland reagerte kraftig, og Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning ble umiddelbart forbudt i Tyskland. I et telegram til avisen protesterte riksminister Hermann Göring på det skarpeste: «Som oppriktig venn av det svenske folk betrakter jeg den slags skitne uttalelser som en stor fare for det vennskapelige og hjertelige forhold mellom våre to folk. Før jeg foretar meg noe mer i sakens anledning, ber jeg Dem meddele meg hvorvidt Deres redaksjon i framtiden akter å skride inn overfor lignende uttalelser». Segerstedt publiserte telegrammet, og hånet dets innhold i en samtidig kommentar. Han gjorde det fullstendig klart at avisen ville fortsette å si sin mening om Hitler og det Segerstedt i månedene og årene framover kom til å kalle Hitlers «forbrytergalleri», «råe psykopater», «mordere», «mordbrennere» og «lovtrampere». Det svenske presset Nå begynte også det svenske presset: Fra borgerlige lesere som ikke likte at redaktøren tilsmusset en bevegelse som «tross alt har gjort mye bra for Tyskland», fra den svenske handelsstanden som så sine fortjenester truet, og fra den svenske stat, som ble mer og mer uroet over at Sveriges forhold til Tyskland skulle bli skadelidende på grunn av Segerstedt skriverier.

I 1936 kom den første offisielle henvendelsen til Segerstedt fra det svenske utenriksdepartementet, der han ble bedt om å ta visse hensyn når han skrev om Tyskland. En gruppe svenske forretningsmenn tok etter hvert initiativ til en annonseboikott av avisen, en boikott som skulle vise seg å bli svært så smertelig. «Det negative mennesket» Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning fikk nye lesere over hele landet, men det oppveide på ingen måte tapet av lesere og annonser i nærområdene. Segerstedt hadde ikke kunnet fortsette som redaktør dersom ikke avisens hovedeier, Axel Forssman, hadde gjort det klart for styret at «Segerstedt får inte hindras», og journalister og typografer ikke hadde stilt opp med blomster og takk for hans ukuelighet. «Demokrati og ytringsfrihet hører uløselig sammen», skrev Segerstedt selv: «Demokratiet må aldri av frykt ofre alt det som er verdt å forsvare, slik at folket i det avgjørende øyeblikk står der spørrende og undrende: Hva er det egentlig vi skal ofre livet for?» Denne artikkelen er opprinnelig fra 2005 i forbindelse med avdukingen av Solveyg W. Schafferers byste av Segerstedt på Voksenåsen kurs- og konferansehotell i Oslo, det såkalte «Svenskhemmet». En forkortet utgave av artikkelen er også trykket i Klassekampen, i forbindelse med visning av «Dom over død mann» på cinematekene i Norge.

9


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

Hovedprogram

HEMMELIGHE Hov­edtema for årets hov­ed­pro­gram er Hem­me­ ligheter. I en krig og etterpå står hem­ me­ lighold sen­tralt i kam­pen om opin­io­nen. Stadig kom­mer avs­ løringer offent­ligheten for øre som endrer fram­still­in­ gen av mak­t­forhold, his­toriske hen­delser så vel som bildet av enkelt­per­soner. Også i pri­vats­færen finnes hem­me­ligheter som kan få store kon­sekvenser om de

THE FIFTH ESTATE Originaltittel The Fifth Estate Sjanger Spillefilm Nasjonalitet Amerikansk Produksjonsår 2013 Spilletid 128 minutter Språk Engelsk Regi Bill Con­don Med Bene­dict Cum­ber­batch, Carice van Houten, Stan­ley Tucci, Laura Lin­ney, Dan Stevens, David Thewlis, Daniel Brühl, Ali­ cia Vikan­der, Anthony Mackie I en tid der hem­me­lighold­else er alfa omega og lekkas­jer av klas­si­fis­ert infor­ masjon ofte er eksplo­sive saker, har Wik­ iLeaks foran­dret spillere­g­lene totalt. I en ny drama­tisk thriller basert på virke­lige hen­delser, avs­lører The Fifth Estate hvor­ dan en Internett-jypling ble en av det 21. århun­dres mest intenst kon­tro­ver­sielle organ­isas­joner gjen­nom jak­ten på å avs­ løre svik og kor­rup­sjon i mak­tens øver­ste sfærer. His­to­rien beg­yn­ner med at WikiLeaksgründeren Julian Assange (Bene­ dict Cum­ ber­ batch) og hans kol­ lega Daniel Domscheit-Berg (Daniel Brühl) slår seg sam­men for å overvåke de priv­i­legerte og mek­tige. På et lavt bud­sjett skaper de en plat­tform som tillater varslere anonymt å lekke hem­melige data og bel­yse lovbrudd hos myn­dighet­sor­gan­isas­joner og bedrifter. Det tar ikke lang tid før nyhetsstrøm­ men er større enn hva ver­dens mek­tig­ste mediebedrifter sam­let klarer å grave opp.

avs­løres. Filmene i dette pro­gram­met set­ter søkelys på nød­vendigheten av hem­me­lighold i krig og kon­flik­ t­si­tu­asjoner. Pro­gram­met vil bel­yse dette i mikro– og makrop­er­spek­tiv. Hvor­for blir noe en hem­me­lighet? Hva er kon­sekvensene når hem­me­ligheter avs­løres i inter­nasjonale, stor­poli­tiske kon­flik­ter? Hva skjer når hem­me­ligheter avs­løres i familiesfæren?

DA THOR BLE JUNGELKRIGER Originaltittel Da Thor ble jungelkriger Sjanger Doku­men­tar Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2003 Spilletid 50 minutter Språk Norsk Regi Mar­tin Gaarder Med Thor Wiig Semb Nord­man­nen Thor Wiig Semb var vet­ eran fra jun­gelkri­gen i Ny-Guinea der Aus­ tralia kjem­pet mot japan­erne. Semb gikk bort våren 2002, men før han døde for­t­alte han åpent om sin tid som jungelkriger. Thor Wiig Semb ble nærmest ved en til­ feldighet en av Churchills hem­ melige kom­man­dosol­dater i jun­gelkri­gen. Han dro til sjøs i 1939, 19 år gam­mel. Så brøt kri­gen ut, og Thor fikk en skjebne han aldri hadde drømt om: I 1941 kom angrepet på Pearl Har­bor og dermed ble livet hans snudd på hodet. Etter vervin­gen som kom­ man­dosol­dat bar det til Ny-Guinea og nærkamp med japan­erne. I Thors kom­pani ble ni av ti drept. Thor takket alltid Jack, en aus­tralsk kveg­bonde, for at han over­levde. I denne fil­men møtes de to igjen for første gang på 60 år. For Thor blir reisen tilbake til Aus­tralia et sterkt møte med for­tiden. Minnene fra kri­gens gru­somheter lig­ger lagret i både kropp og sjel. Mye fikk Thor bear­bei­det gjen­nom male­riene sine, men møtet med Jack leg­ger brikkene endelig på plass i et oppre­vet sinn.

! Regissør, NRK- og Bren­npunktjour­ nal­is­ten Mar­tin Gaarder vil selv introdusere filmen.

10

MIN NORSKE BESTEFAR Originaltittel Min norske bestefar Sjanger Doku­men­tar (kortfilm) Nasjonalitet Polsk/Norsk Produksjonsår 2010 Spilletid 17 minutter Språk Polsk (Norsk undertekst) Regi Leif Igor Devold «Min norske beste­far» er en per­son­lig reise der regis­søren føl­ger i sin beste­fars fot­spor. Beste­faren Hal­l­vard Devold var mete­ o­ rolog og polar­ forsker som i mel­ lomkrigsti­den oppholdt seg på Jan Mayen, Østgrøn­land og i Antark­tis. Devold var en av de dri­vende kreftene bak den pri­vate okku­pasjo­nen av Myg­g­bukta, som i sin tur ledet til den såkalte Grøn­landssaken mel­ lom Dan­mark og Norge. Imi­dler­tid val­gte han å samar­beide med Tysk­land under kri­ gen, og det er dette val­get som regis­søren reflek­terer over på sin egen polar­reise i filmen.

! Fil­men vises under sem­in ­ aret Skam og hem­me­ligheter med regissør Leiv Igor Devold (f. 1977) tilstede. Han er utdan­net ved Den polske film­skolen i Lodz og er doku­men­tarfilm­lærer ved Høgskolen i Lille­ham­mer. Fra 2009 til 2013 var han også studieleder for doku­men­tarfilmin­ jen der. Han har vært regis­sør, manus­for­ fat­ter og pro­dusent på flere doku­mentarer og kort­filmer. Hans film «I mor­gen» vant andrepris ved Next reel fes­ti­valen på Tisch School of the Arts i New York. I 2008 vant hans eksamensfilm «Tyvs­tart» Time­glas­ set for beste manus ved kort­film­fes­ti­valen, hvor den også fikk hed­erlig omtale. Han har vært rep­re­sen­tert med seks kort­filmer i Grim­stad hvor også fil­men «Jour­nal­is­ten» fikk hed­erlig omtale. Han job­ber nå med fil­men «Den til­feldige rock­est­jer­nen» om Kaiz­ers Orchestra.


Elverum 13.–16. november

www.moviesonwar.no ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

ETER

Skam og

HEMMELIGHETER LØRDAG 16. NOVEM­BER, ELVERUM FOLKEHØGSKOLE KL 13.00

Seminaret setter søkelys på et skam- og taushetsbelagt område i krigs­ historien, og består av to foredrag, en kortfilm og debatt. Hvordan ope­ rerte Statspolitiet og Hirden i vår egen region? Hvordan har det påvirket etterkrigsgenerasjonene at forfedrene valgte feil side under krigen?

FAMILIEBILDET Originaltittel Fam­i­liebildet Sjanger Doku­men­tar Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2013 Spilletid 58 minutter Språk Norsk Regi Yvonne Thomassen «Fam­i­liebildet» er en per­son­lig doku­men­ tar om iden­titet og fam­i­liehem­me­ligheter. Ram­me­fortellin­gen er regis­sørens forsøk på å samle fam­il­ ien til et fam­il­ iebilde etter ønske fra bestemora. I 1944 ble bestemora til regis­søren dreven på flukt fra hjem­met i Finn­mark, og okku­ pasjo­nen av Finn­mark dan­ner bak­teppe for doku­mentaren. Regis­søren forsøker å finne ut hvor­dan fluk­ten og etterkrigsti­den har påvir­ket fam­i­lien. Fil­men har fått flere utmerkelser, og vant Pub­likum­ sprisen på Eurodok­fes­ti­valen i år.

Eirik Veum (født 1975) er journalist og vaktsjef i NRKs nyhetsavdeling. Han ga i 2009 ut boken «De som falt», historien om nordmennene som ble drept i tysk krigstjeneste under andre verdenskrig. I 2012 utkom «Nådeløse nordmenn – Statspolitiet» og i høst utkommer andre del av dette bokverket, som tar for seg Hirden. Veum har skapt stor debatt fordi han har valgt å navngi ansatte og medlemmer i nazi-organisasjonene. Veum vil snakke om Statspolitiet og Hirden, og legge vekt på deres virksomhet i Innlandet. Ketil Kern (født 1954) er en prisbelønnet kort– og dokumentarfilmskaper, i tillegg

til at han er musiker. Han jobber i dag som fotograf i NRK Dagsrevyen. I mars i år debuterte han med den selvbiografiske boka «Hva har du med Hitler å gjøre, pappa?». Boka han­dler om Kerns forhold til sin farfar Eberhard Günther Kern, og det faktum at farfaren hadde oversatt Hitlers Mein Kampf til norsk. Deretter vil Kern fortelle om det å forholde seg til at nære familiemedlemmer var aktive innenfor nazismen. Leif Igor Devold vil snakke om filmen «Min norske bestefar», og avslutningsvis vil alle tre delta i felles samtale og spørsmål fra salen.

MYSTERIET HOLST Originaltittel Mysteriet Holst Sjanger Dokumentar Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2013 Spilletid 58 minutter Språk Norsk Regi Stian Trovik Motstandsmannen Kai Holst blir som­ meren 1945 fun­net død i Stock­holm under mys­tiske oms­tendigheter. Poli­tiet kon­klud­erte med selv­mord, men de som søkte svar på hvor­for ble advart om å grave i saken. Det kunne koste dem livet, ble de for­t­alt. I «Mys­teriet Holst» blir etter­ forsknin­gen tatt opp igjen, og ved hjelp av hem­ melige doku­ menter, gamle vit­ neavhør og poli­ti­rap­porter rekon­strueres Hol­sts siste døgn i live for å avdekke hva som egentlig skjedde. 11


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

Brennpunkt

SØR-VARANGER ISKYSS Originaltittel Iskyss Sjanger Spille­film Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2008 Spilletid 82 minutter Språk Norsk Regi Knut Erik Jensen Med Ellen Dor­ rit Petersen, Alek­ sander Bukharov, Per Egil Aske, Morten Traavik

Foto: IKS/digitaltmuseum.no

Fil­men er basert på den sanne his­to­rien om Gun­vor Gal­tung Haavik, som i tre tiår levde et dobbeltliv. Under den kalde kri­gen var hun ansatt i det norske uten­riks­de­ parte­mentet og arbei­det ved ambas­saden i Moskva. I rollen som rus­sisk agent matet hun jevn­lig KGB med hem­melig­stem­plet infor­masjon hun hadde til­gang til gjen­ nom sitt arbeid som tolk og sekretær. Knut Erik Jensen har laget filmen med inspi­ rasjon fra Alf R. Jacob­sens bok Iskyss og Gun­vor Gal­tung Haaviks brev til sin hem­ melige rus­siske kjæreste Vladimir Kozlov.

I det nordøstlige hjørnet av Finnmark ligger Sør-Varanger kommune med grense mot både Finland og Russland. Grensen mot Russland er 196 km lang, og geografiens forbannelse gjorde kommunen til brennpunkt både under 2.verdenskrig og i den kalde krigen. Kommunesenteret Kirkenes er den mest bombede byen på Europas fastland under 2. verdenskrig, bare Valletta på Malta ble bombet mer. Over 1000 ganger gikk flyalarmen i Kirkenes, og byen ble utsatt for mer enn 300 bombeangrep fra sommeren 1941 til høsten 1944. Grunnen var at dette ble oppmarsjområde for den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Målet for den tyske Wehrmacht var havnebyen Murmansk, bare 200 kilometer fra grensa. Ved Litsaelva, halvveis mellom Kirkenes og Murmansk, ble imidlertid offensiven stående fast i tre lange krigsår. Det hardt pressede Sovjet begynte dermed bombingen av Kirkenes fram til Den røde hær befridde området 25. oktober 1944. Da tyskerne trakk seg ut, brente de det lille som var igjen og lokalbefolkningen ble evakuert. Sør-Varanger kommune hadde 7000 innbyggere før krigen. Påkjenningene lokalbefolkningen ble utsatt for var enorme. Foruten jevnlige bombeangrep i tre år, var rundt 70–100 000 tyske soldater innkvartert i Kirkenesområdet gjennom krigen, noe som umuliggjorde en reell 12

motstand. Videre ble omkring 65 000 sovjetiske krigsfanger holdt i 60 konsentrasjonsleirer i Sør-Varanger. Etter krigen ble Finnmark og Sør-Varanger den eneste bit Nato-jord i Vest-Europa med direkte grense til Sovjet. Den kalde krigen betegner en vedvarende spenningsperiode mellom øst og vest som strakk seg fra like etter krigen fram til om lag 1990. Årene rundt 1960, og fra slutten av 1970- til midten av 1980-tallet trekkes fram som de aller kaldeste. Det polariserte verdensbildet som ble skapt fikk stor innenrikspolitisk betydning. I Norge hadde vi ulovlig overvåking av kommunister. Den sovjetiske nordflåten hadde sin eneste tilgang til Atlanterhavet gjennom havområdene utenfor norskekysten, og den korteste ruta for atombombefly mellom erkefiendene USA og Sovjet gikk i nord. Nord-Norges beliggenhet skjerpet supermaktenes strategiske interesser for området og satte en selvstendig norsk forsvarspolitikk under press. Nord-Norge ble strategisk viktig enten vi ville eller ei. Frykten for et angrep fra Sovjet var stor, og det norske forsvaret

så for seg at enorme røde styrker ville komme fra sjøsiden og at stridsvogner ville rulle inn via Finland. Midt under den kalde krigen ble Garnisonen i Porsanger etablert, og da ble også den et mulig sovjetisk angrepsmål. Det var en offentlig kjent hemmelighet innad i Forsvaret at Finnmark hadde rollen som buffer. Forsvaret ville rasere og ofre Finnmark om Sovjet angrep. Den nye norske grensen skulle trekkes i Lyngen i Troms. Avslutningen av den kalde krigen var uten tvil et av verdenshistoriens store brudd. Polariseringen og politiske beslutninger med utgangspunkt i et kulturelt betinget fiendebilde er i stor grad nedarvet til vår tid, og vi aner fortsatt mekanismer som kan minne om den kalde krigens logikk i USA og i Norge. Det vises for eksempel gjennom todelingen i den politiske retorikken, særlig etter 11. september 2001. Kilder: Halvard Tjelmeland «Den kalde krigen», Det norske samlaget 2006/Asbjørn Jaklin «Isfront», Gyldendal 2009/ Gullow Gjeseth«Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen» Fagbokforlaget 2011/ http://snl.no

«Iskyss» er et sterkt og poet­isk drama om kjærlighet og spi­onasje under den kalde kri­gen. Den rus­siske krigs­fan­gen Vladimir og den norske syke­pleieren Vera møtes i Bodø under andre ver­den­skrig. Norge og Sov­jet er allierte i kam­pen mot nazis­tene, men i den kalde kri­gen som føl­ger blir lan­ dene fien­der. Dette skaper prob­le­mer for paret når de møtes igjen i Moskva.

ROSORNAS VÄG Originaltittel Rosor­nas Väg Sjanger Nov­el­le­film Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 1999 Spilletid 25 minutter Språk Norsk/Svensk/Russisk Regi Knut Erik Jensen Med Har­riet Ander­s­son, Vladimir Chernyshov, Irma Schultz De rus­siske krigs­fan­gene, som under den 2. ver­den­skrig ble tvunget til Norge for å bygge Hitlers ark­ tiske jern­ bane, levde under umen­neske­lige forhold. Noen av dem som over­levde kom til syke­huset i Fauske, oppret­tet av det sven­ske Røde Kors. På dette his­toriske bak­tep­pet utspilles fil­mens han­dling — et møte mel­lom en svensk syke­pleier og en rus­sisk krigs­fange. «Rosor­nas väg» vises som for­film til «Iskyss» av samme regissør.

! Knut Erik Jensen introduserer filmene.


www.moviesonwar.no

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

Den kalde krigens

HEMMELIGHETER FREDAG 15. NOVEM­BER, VESLESTUA, ELVERUM KINO KL 18.00–20.30

Grensen mellom Norge og Russland har vært bestemmende for store deler av norsk politikk i etterkrigstiden, og kun små brokker av den kalde krigens operasjoner er kjent for allmenheten. Til dette seminaret kommer fem filmskapere og journalister som har bred erfaring og kunnskap om historier fra den kalde krigen, både i dokumentarisk og kunstnerisk form. De vil presentere deler av sin brede produksjon, både nye og tidligere gjennomførte prosjekter. Samtidig vil seminaret belyse den kalde krigens omkostninger på et mer generelt grunnlag, og panelet vil bidra til å løfte fram ny kunnskap om den nære historien.

Foto: Schibstedt

I PANELET:

KNUT ERIK JENSEN ALF R. JACOBSEN

MORTEN JENTOFT

MORTEN CONRADI

IVAR ENOKSEN

Knut Erik Jensen har vært en av de aller viktigste filmregissørene i Norge fra 1970-årene til i dag. Han har regissert mange spillefilmer, og som dokumentarfilmskaper har han produsert og regissert fjernsynsserier, kortfilmer og kinodokumentarer som har nådd et stort publikum. Med sine korte dokumentarfilmer og sine spillefilmer har han skapt et eksperimenterende og modernistisk formspråk som har fornyet norsk film. Utviklingen i nordområdene og bearbeiding av krigens erfaringer har stått sentralt i hele Jensens produksjon. For sine filmer har han vunnet en lang rekke priser, bl.a. Arne Skouens ærespris (1999), Aamot statuetten (2001) og Filmkritikerprisen (1993 og 2001). Han har vunnet Amanda for beste dokumentar både i 1986 og 2001. I 2008 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for sin innsats for norsk film.

Morten Jentoft er journalist og forfatter. Han har i en årrekke vært ansatt i NRK, blant annet i NRK Finnmark, og som kanalens utenrikskorrespondent i Russland fra 1996 til 2000. Han snakker samisk, russisk og finsk, og har derfor vært benyttet av NRK som ekspertise og utsendt medarbeider i Finland, Polen, Russland og øvrige land i det tidligere Sovjetunionen. Han har skrevet flere bøker om kontakten mellom nordmenn og russere i nordområdene, for eksempel «De som dro østover: Kola-nordmennenes historie» (2001), «Mennesker ved en grense: En beretning om folk i Øst-Finnmark i historiens drama» (2005) og «Døden på Kola» (2008). Hans siste bok, «Radio Moskva» (2012), handler om den norske redaksjonen i sovjetisk og russisk radio fra 1938. Jentoft er aktuell med fjernsynsdokumentaren «Agentens skriftemål» om en tidligere norsk CIA- agent.

Morten Conradi er journalist og dokumentarfilmskaper, og flere av pro­ duksjonene hans er sendt på NRK. Conradi har laget flere filmer om den kommu­ nistiske delen av motstandsbevegelsen og den behandlingen de ble utsatt for under den kalde krigen, som «Sabotører i mørke» (2010) og «Det siste vit­net» (2013, sammen med Øystein Rakkenes). «Sangen reddet livet mitt» (2011) forteller historien om Igor Trapitsin og Conradis far, som var krigsfange under 2. ver­denskrig på Helgeland.

Ivar Enoksen har i mange år arbeidet innen presse, fjernsyn og film. Han fikk Amandaprisen for seriemanuskriptet «Nattseilere», og har utgitt flere biografier og romaner. Enoksen har arbeidet mye med historisk materiale vedrørende Nordkalotten. Han er representert med skjønnlitteratur i flere antologier, og har de senere år også arbeidet som lærer i filmdramaturgi. Som ung frilansjournalist intervjuet Enoksen den spiondømte Selmer Nilsen i 1971 for et fjernsynsportrett. Overvåkingspolitiet ankom klipperommet, og dokumentaren ble stoppet i Kringkastingsrådet. Først 37 år senere ble programmet sendt på NRK.

Alf R. Jacobsen er norsk journalist og forfatter. Han startet karrieren som journalist i 1968, og har arbeidet i Finnmark Dagblad, Klassekampen, VG og Økonomisk Rapport, foruten å ha vært redaktør for dokumentaravdelingen, NRK Fjernsynet. I tillegg til flere romaner har Jacobsen utgitt bøker i dokumentarsjangeren, og han har særlig behandlet 2. verdenskrigs utvikling i nordområdene. Han har blant annet skrevet om Gunvor Galtung Haavik (1912–1977) i «Iskyss» (1991). Av nyere utgivelser nevner vi «U2-affæren. Et drama fra Den kalde krigen» (2009), «Krysseren Blücher» (2010), «Kongens nei» (2011) og «Mellom to onder» (2012).

13


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

KALDE SPOR Å VÆRE GJEMT, MEN IKKE GLEMT

Kalde spor er en film om krig, og det er en film om erindringen av krig. Den handler om Oddmund som returnerer til Norge i etterkrigstiden, og det blir snart klart at han er der for å avdekke hemmeligheter og traumer fra krigen. Av: Tonje Haugland Sørensen | stipendiat ved Universitetet i Bergen

Dette setter scenen for en av de mest psykologiske av de norske krigsfilmene, og et av storverkene innen sjangeren. Arne Skouen skrev selv dette om Kalde spor i filmens programhefte: «Stoff av samme rot: det fins ennå ødemark i landet vårt, med så langt mellom folk at avstandene flytter inn i oss. Det bøter vi på med god hukommelse, helst om ufred, et tema så gammelt at det blitt ordtak i ødet: gjemt, men ikke glemt. Min generasjon gjemmer på mye ufred. Den ligger i utallige småposter fra krigens regnskaper som vi strever med å glemme. Den driver omkring i sinnene som minene ennå driver i sjøen, begrodde til ukjennelighet, men med sprengkraften i behold. Det hender de eksploderer. Men mange gjemmer smellet, så ingen lyd når frem til oss.» Det er verdt å merke seg at Skouen her ikke bare snakker om krigen, men like mye erindringen om krigen: Om traumer og det han sammenligner med miner som driver i sjøen. Disse kan plutselig smelle av påpeker han, og i sammenheng med fortellingen i Kalde spor er det lett å se en kobling. I filmen, den siste av Skouens fire okkupasjonsdramaer, forsøker Oddmund (Toralv Maurstad) å ta et oppgjør med fortiden. Dette oppgjøret fører til sist til Oddmunds undergang, eller om man vil, at minene gjemt i hans sinn smeller av. Arne Skouen laget til sammen fire okkupasjonsdramaer, og han er den norske 14

regissøren som har laget flest filmer om krigen. Den første het Nødlanding og kom i 1952, deretter fulgte Ni liv i 1957, Omringet i 1960 og Kalde spor i 1962. Alle filmene inneholder spørrende og vanskelige tema, men Kalde Spor er den som klarest plasserer seg på utsiden av en form for offisiell eller heroisk fortelling. Langt på vei er Kalde spor en fortelling om det Skouen kaller “gjemt, men ikke glemt” - en replikk som forøvrig er å finne igjen i selve filmen, hvor poenget er at det som er forsøkt skjult og holdt hemmelig har en tendens til å komme frem i lyset. Mer enn en helt var Oddmund en som svek, en grenselos som unnlot å gjøre sin plikt og hvis svik førte tolv mennesker i døden. Sammen med Oddmund kommer etter hvert Ragnhild (Henny Moan) og Tormod (Alf Malland), som han kjenner fra krigen. Gjennomgående i filmen er det den selverklærte svikeren Oddmund som vil få fram sannheten om det som skjedde, men i denne prosessen møter han motstand både fra Tormod og Ragnhild. De sistnevnte gjentar stadig at Oddmund må gi slipp på saken, og at den nå er glemt. Til dette reagerer Oddmund med vantro og sinne og anklager Tormod for å ha trodd at de døde er «gjemt og glemt». Senere i filmen presiseres det at bygda er «gammal og glømsk». Indikasjonen er klar. Selv om det er visse ting man i bygda bevisst har valgt å minnes, og markert med monumenter, er det andre sider ved samme sak man har valgt å glemme og som det ikke er ønskelig å snakke om.

Som filmkunstner var Skouen alltid opptatt av moralske spørsmål, og i hans filmer om okkupasjonen forholdt han seg i økende grad til de mørke sidene ved krigen. I Kalde spor er temaet ikke bare selve okkupasjonen, men fornektelsen og hemmeligholdet som oppstod i etterkant. I en sentral scene graver en febersyk Oddmund frem en minnestein som er satt opp for å hedre de tolv som døde. Han er der for å søke etter sannheten om hva som skjedde, men det han finner er det offisielle monumentet som etterkrigstiden har bevilget hendelsen. Navnene på de omkomne er meislet inn i granitten og blir etterfulgt av gravskriften: «Det er de beste som dør». Sitatet fra Nordahl Griegs dikt De Beste har vært mye brukt på ulike minnesteiner i forbindelse med okkupasjonen. Oddmunds behov for å snakke og for at andre skal lytte, blir således møtt av kald, hard granitt og et offisielt uangripelig minne. Skouens intensjon virker klar. Tviholder vi for mye på et offisielt heltebilde lar vi ikke nyansene slippe til, og konsekvensene av dette kan være fatale for enkeltmennesket. Tonje Haugland Sørensens avhandling har tittelen «The Second World War in Norwegian Film- the Topography of Remembrance», og omhandler de norske filmene som tar for seg andre verdenskrig hvor fokuset er forholdet mellom erindring og krigsfilm.


Elverum 13.–16. november

www.moviesonwar.no ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

Arne Skouen

100 ÅR

Hemmelighetene

STILLES UT

KALDE SPOR Bilde: Cecilie Bratteggen

Originaltittel Kalde spor Sjanger Spillefilm Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 1962 Spilletid 96 minutter Språk Norsk Regi Arne Skouen Med Toralv Maurstad, Henny Moan, Alf Mal­land, Ragn­hild Hald, Sverre Holm, Egil Lorck, Lasse Næss, Siv Skjønberg

I krigsåret 1944 lå Odd­mund (Toralv Maurstad) i en hytte på fjel­lvidda som los for en kon­voi fly­k­t­ninger. De var i tid­snød foran siste etap­pen frem til kys­ten hvor båt ven­ tet. Allikevel beor­dret Odd­mund stans ved hytta trass i godt marsjvær og trass i pro­ tester. Han ven­tet på at kjæresten Ragn­ hild (Henny Moan) skulle komme opp fra bygda og følge med kon­voien. Sam­men skulle de dra ut av lan­det med de tolv. Ragn­hild kom til hytta to døgn senere enn avtalt, og sam­tidig blåste det opp til storm. Kon­voien hadde intet valg og måtte legge ut i uværet. Val­get kostet dem livet. Våren etter brånet tolv lik frem fra snøen under et stup, og en minnestein ble reist etter at kri­gen var over. Da var Odd­mund langt fra lan­det, ødelagt av katas­tro­fen. Femten år etter dri­ver samvit­tigheten Odd­mund hjem til oppgjør med for­tiden. Han har dømt seg selv, men leter des­perat etter utveier for å bli kvitt skyld­byr­den. Han søker kon­takt med kam­er­aten og rivalen Tor­mod (Alf Mal­land) og Ragn­hild som er de eneste som kan frik­jenne eller felle ham.

Bilde: Bente Knippa Vestad

Movies on War mark­erer 100-årsjubileet for Arne Skouens fød­sel med vis­nin­gen av «Kalde spor» fra 1962. Av Arne Skouens fire okku­pasjons­filmer er «Ni Liv», om mot­stands­man­nen Jan Baal­sruds hals­ brekkende flukt fra tyskerne under 2. ver­ den­skrig, den mest kjente. Men Skouens kan­skje beste film er «Kalde Spor», som teg­ner et langt mer nyansert bilde av mot­ stand­skam­pen og moralske dilem­maer folk ble stilt overfor.

Vi har invitert Kunst/Håndverk-linja på Elverum folkehøgskole til å lage en utstilling med temaet hemmeligheter og krig. Arbeidene deres vises utenfor kinoen på Glomdalsmuseet under hele festivalen. Skjulte rom, innestengte følelser, en gammel koffert og blikk som borrer seg fast. Hemmeligheter har ulik karakter og er et fasinerende tema for arbeid innenfor kunst og håndverk. Arbeidet har resultert i en utstilling på Glomdalsmuseet i forbindelse med festivalen Movies on war. Vi som står for utstillingen er elever ved Kunst/Håndverk-linja på Elverum folkehøgskole. Vi kommer fra forskjellige steder i Norge og er samlet til et kreativt, inspire-

rende og lærerikt fellesskap dette skoleåret. Til utstillingen har vi selv valgt hvilke teknikker og materialer vi ville arbeide med, og har jobbet helt fritt innenfor temaet hemmeligheter og krig. Teknikkene vi har valgt er bl.a. tegning med ulike redskaper, maleri, gipsrelieff, collage, installasjon og keramikk. Innfallsvinkelen til temaet hemmelighet/krig har vi tolket ulikt, noe som bidrar til en interessant og spennende utstilling. 15


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

ARKIVENES

HEMMELIGHETER TORS­DAG 14. NOVEM­BER, GLOM­DALSMUSEET KL 12.00–17.00

Illustrasjonsfoto: Ekkofilm/Mysteriet Holst

FARENDE FOLK Originaltittel Farende folk Sjanger Spillefilm Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 1922 Spilletid 84 minutter Språk Stum­film Regi Amund Ryd­land Med Amund Ryd­land, Arna Fahlstrøm, Mag­nus Ham­lan­der, Lars Tvinde, Mar­tin Gisti, Agnes Mow­inckel, Nils Hald, Didi Holter­ mann, Karen Ras­ mussen, Aksel Opsann, P.A. Grindalen, Helga Rydland

Mange filmarbeidere jobber med dokumentar– og fiksjonsprosjekter som er knyttet til historiske hendelser eller perioder. Arkivinstitusjonene kan være både en mulighet og en begrensing i søken etter å forstå og formidle fortiden. MoW ønsker å være et samlingspunkt for både arkivinstitusjo­ nene og filmbransje hvor kunnskap deles og problemstillinger diskuteres. Sentrale organisasjoner som forvalter arkivmateriale kommer for å presentere seg gjennom å vise fram smakebiter fra samlingene, introdusere dokumentasjonsprosjekter og fortelle om hva de jobber med. Presentasjonen etterfølges av en diskusjon rundt muligheter og begrensninger som følger det å bruke ulike typer arkivmateriale. Videre vil vi sette av tid til

«mingling» hvor filmarbeidere får mulighet til å snakke med de ulike institusjonene om spesifikke prosjekter. Siden Movies on War har et spesielt fokus på film om krig og konflikt, er institusjonene oppfordret til å ta utgangspunkt i arkivmateriale som på et eller annet vis omhandler denne tematikken.

I PANELET

Øyvind Ødegaard / Rik­sarkivet Frode Færøy / Hjem­me­front­museet Randi Østvold (EFG1914) og Bent Kvalvik / Nasjon­al­bib­lioteket Kirsten Ellewsen og Charles Kvam / Forsvarets mediesen­ter Vigdis Stensby / Stat­sarkivet på Hamar Visin­gen av Farende folk er knyt­tet til Nasjon­al­bib­liotekets deltakelse i pros­jek­tet EFG1914.

16

«Farende folk» ble inn­spilt i Elverum som­ meren 1922. Dette er en av de tidlig­ste norske filmene med tater­mo­tiv, og skiller seg markant fra de øvrige. «Farende folk» byg­ger på Sev­erin Liebleins roman «Den siste av sin slekt». Liebleins far var Norges første egyp­tolog, og Lieblein selv var svært bereist. Han brukte sin kul­turinnsikt og mange ekso­ tiske opplevelser som stoff til sine bøker. I «Farende folk» er taterne et fremmedartet nærvær i utkan­ten av han­dlin­gen, men likevel en katalysator for den. Taterne fram­stilles som et annerledes folk med fremmede skikker, og de lever skjult i sko­gene. Når vi ellers møter dem, er det kon­flikt og knivs­lagsmål som utgjør kul­turen. Vi møter også en engelsk lak­selord, skogfinnen Ahti, bygde­folk og en skreppe­han­dler, noe som gjør det sam­ lede per­songal­leriet i «Farende folk» til en påfal­l­ende kos­mopoli­tisk norsk film.

! Fil­ men vises med lev­ ende musikk fram­ført av et for anled­nin­gen sam­men­ satt kino-orkester under ledelse av Bar­ bara Cipol­lone. Musikken som benyttes for å illus­trere fil­mens han­dling er hen­tet fra note­sam­lin­gen etter leder av Fes­tivitet­ski­noens eget kino-orkester i Hamar på 1920-tallet, John Graeme. «Farende folk» er en av de norske filmene som inngår i EFG1914-prosjektet hvor Nasjon­al­bib­lioteket er norsk part­ ner. Filmvis­ nin­ gen innledes med en omvis­ ing i Latjo Drom-utstillingen på Glom­ dalsmuseet ved Anna Gus­ tavsen. Arrange­mentet skjer i samar­beid mel­lom Nasjon­al­bib­lioteket og Glomdalsmuseet.


Elverum 13.–16. november

www.moviesonwar.no ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

Filminnspilling i Elverum

EN STOR BEGIVENHET I 2014 vil storfilmen Kongens nei gå i produksjon, og deler av filmen vil spilles inn i Elverum. Det spørs likevel om denne begivenheten kan toppe det lokale engasjement fra sommeren 1922 da Farende folk ble innspilt.

Begge foto: Skjermbilder, Farende folk

Av: Mona Pedersen | Førsteamanuensis, Høgskolen i Hemark og Programansvarlig, Movies on War

Skuespillerne Martin Gisti og Amund Rydland ankom Elverum en juninatt i 1922, sammen med den svenske fotografen Arthur Torell. Torell hadde også filmet Synnøve Solbakken fra 1919, og vel framme i Elverum ble de umiddelbart konfrontert med Østlendingens journalist som rapporterte villig: «Alle eksteriører skal taes her i Elverum, forteller hr.Gisti til os i et lyninterview vi hadde med ham inat. Der vil delta en del statister som delvis vil bli tat fra Elverum. De øvrige aktører i filmen vil komme til Elverum efterhvert som arbeidet skrider frem» sto det å lese i avisa 13.juni. Nettopp Østlendingens redaktør Magnus Hamlander er framhevet som en nøkkelperson for å få filminnspillingen til Elverum, og særlig for å få engasjert lokale folk i mindre roller og som statister under innspillingen. Martin Gisti, en av filmens opphavsmenn, var født i Våler på gården Gisti i 1889 og han hadde gode kontakter i Elverum etter at han i 1910 jobbet som ”opvarter” på Hotel St.Olaf i Leiret. Det var på dette hotellet at Hamlanders eget kinoselskap Elverum kinematograf AS hadde sin premierevisning i oktober 1910, og det er mye mulig at redaktøren og oppvarteren fant hverandre i en felles interesse for filmkunst og kultur. Gisti hadde sin filmdebut i Kaksen på Øverland, og filmen gikk for fulle hus i Elverum rundt nyttår 1920. I Kaksen på Øverland spilte Gisti mot Amund Rydland, noe som i sin tur ble starten på samarbeidet om Farende folk. Rydland og Gisti skrev sammen manuset til filmen som var basert på Severin Liebleins roman «Den sidste av

sin slegt» fra 1910. I tillegg hadde Rydland regi, klipp og produksjonsledelse, samt en av de bærende rollene som skogfinnen Ahti i filmen.

og mange av ungene som hadde slåss for livet ved Sagtjernets bredd fikk derfor ikke anledning til å bivåne sin egen innsats på kinolerretet.

Filmen ble innspilt på Berger gård i Heradsbygd noen kilometer sør for Leiret, og ved Sagtjernet. Hamlander selv, som hadde sceneerfaring fra en lang rekke lokale revy- og teateroppsetninger og korkonserter, ble kreditert rollen som onkel Reinert i filmen. Sagbruksbestyrer Peder A. Grindalen spilte filmens lensmann. Hamlanders egen datter Arna fikk den viktige rollen som hovedkarakteren Ahtis kjæreste. Snekker Olaf Bergersen spilte taterslektens eldste. Han skal ha fått rollen på grunn av sitt særdeles velpleide og imponerende skjegg. Særlig i kampscenene som utspilte seg ved Sagtjernet, i filmen kalt Djuptjern, skal mange lokale ha gjort sterk innsats. Blant dem som kjempet som hardest var kinoens hjelpegutt og sjokoladeselger Odd Trøgstad og Hamlanders egen sønn Dagfinn. Andre statister var Hamlanders kone Johanne samt sønnen Kåre og en rekke andre personer fra distriktet.

Den nasjonale mottakelsen av filmen var blandet. Tidens Tegn mente at Farende Folk var en «eiendommelig blanding av herregaardsstil og bondemiljø som ikke virker egte», mens Morgenbladet mente filmen lyktes i å skape «adskillig dramatisk liv og spænding» til tross for at handlingen hadde et novellistisk preg. Aftenposten konkluderte kort og godt sin anmeldelse med at «det ligger ikke for nordmenn å lage film».

Filmen hadde Elverumspremiere på Biografen bare ti dager etter urpremieren i Kristiania, den 23. november 1922. «Det var køer og trængsel paa kinoen igaar og alle forestillinger gikk for overfyldt hus», rapporterte Østlendingen 24. november. Kinoannonsen markedsførte den for øvrig under vignetten «Elverumsfilmen». I løpet av 12 forestillinger fordelt på fire dager ble filmen sett av 2645 sambygdninger som skal ha applaudert heftig hver gang en lokal størrelse viste seg på lerretet. Et skår i gleden var at filmen fikk 16 års grense,

Denne artikkelen baseres på et utdrag fra Mona Pedersens doktorgradsavhandling «Forretning og fornøyelser. Stumfilmtidens kino i Norge 1910/1925» ved NTNU, januar 2013.

Kinoannonsen for Farende Folk i Østlendingen 23. november 1922 17


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

HEMMELIGHETER

USA ETTER 9/11 Avsløringer om målrettede drap på andre lands innbyggere, så vel som amerikanske borgere utført i utlandet, er det siste, urovekkende beviset på hvor langt USAs brudd på menneskerettighetene har utviklet seg.

Dette skrev Jimmy Carter, tidligere amerikansk president og vinner av Nobels fredspris i 2002, i en krass kommentar i NY Times i 2012. Utviklingen begynte etter terrorangrep­ ene den 11. september 2001 og «den har blitt godkjent og fått eskalere etter tverrpolitisk utøvende og lovgivende makt, uten kontrovers i allmennheten», hevdet han videre. Carter påpekte at den amerikanske regjeringens antiterrorpolitikk i dag bryter med minst ti av 30 artikler i Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. I to nye amerikanske dokumentarer settes søkelyset på nettopp utviklingen i krigen mot terror. Den ene portretterer tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld, som ved siden av George W. Bush og Dick Cheney var den mest sentrale personen bak USAs beslutning om å gå til krig mot Irak i 2003. I den andre filmen fokuseres det på hvordan krigen mot terror under president Barack Obama har beveget seg bort fra områder som reguleres av folkerettslige prinsipper. USAs brudd på internasjonale menneskerettigheter har skapt en negativ spiral som skaper økt frykt og større terrorfare. Kort sagt så tjener politikken til å fremme fiendens sak, og fremmedgjør deres venner. Se også filmen «The Fifth Estate» (omtale på side 10) som omhandler en annen side av denne utviklingen, nemlig at økningen i folkerettslige overtramp medfører en øking i lekkasjer av hemmeligstemplet materiale. 18

DIRTY WARS

THE UNKNOWN KNOWN

Originaltittel Dirty Wars Sjanger Doku­men­tar Nasjonalitet Afghanistan/USA Produksjonsår 2013 Spilletid 87 minutter Språk Engelsk (Svensk undertekst) Regi Rick Row­ley Med Jeremy Scahill, Nasser Al-Aulaqi, Saleha Al– Aulaqi

Originaltittel The Unknown Known Sjanger Doku­men­tar Nasjonalitet Amerikansk Produksjonsår 2013 Spilletid 96 minutter Språk Engelsk Regi Errol Mor­ris Med Don­ald Rums­feld, Errol Mor­ris, Kenn Medeiros

11. sep­tem­ber innebar et vannskille i USAs ver­dens­bilde og uten­rik­spoli­tikk. Nye kon­flik­tlin­jer ble trukket opp, og en ny sikker­het­spoli­tisk virke­lighet gjorde seg gjeldende bok­stavelig talt over nat­ ten. Dette innebar også at kon­tro­ver­sielle lover ble ved­tatt og en ny mil­itær strategi imple­mentert. Den folk­erettsstridige fan­ geleiren Guan­tanamo er det mest åpen­ bare eksem­pelet på dette nye par­ad ­ ig­met. Langt min­ dre kjent er amerikan­ ernes hem­melig­stem­plede mil­itær­tok­ter i fremmede land.

«The Unknown Known» er et fengslende portrett av Don­ald Rums­feld, USAs tidligere forsvarsmin­is­ter. Ved siden av George W. Bush og Dick Cheney, var Don­ald Rums­feld den mest sen­trale per­so­nen bak USAs beslut­ning om å gå til krig mot Irak i 2003. Det var Rums­feld som snakket høyest om masseøde­leggelsesvåpen, og det var Rums­feld som lev­erte de mest forvir­rende og ugjen­nomtren­gelige begrun­nelsene for hvor­for amerikan­erne skulle invadere Irak. Ved hjelp av ned­graderte doku­menter leder den pris­belønte og erfarne regis­søren Errol Mor­ris Rums­feld gjen­nom en sam­tale som avdekker en kon­tro­ver­siell og bemerkelsesverdig kar­riere under fire repub­likanske pres­i­den­ter. I fil­men kon­fron­teres Rums­ feld med hans både aggres­sive og uhånd­ gripelige krigsre­torikk. Men det å kon­ fron­tere den 81 år gamle poli­tik­eren med hans beviselig feilak­tige og inten­sjonelt ville­dende utsagn viser seg å være langt vanske­ligere enn først antatt.

Under para­ply­beteg­nelsen «kirur­gisk krigføring» ble dronean­grep og hem­melige snikmord forsøkt solgt inn til medi­ene og befolknin­gen som sådan. Etter over et tiår med denne typen «krigføring» vet vi imi­dler­tid at disse operasjonene ikke på langt nær er like pre­sise, vel­lykkede eller moralsk forsvarlige som Pen­tagons pres­ se­tals­menn skal ha det til. I «Dirty Wars» forsøker regis­sør Richard Row­ley og jour­ nal­ist Jeremy Scahill å komme til bunns i det amerikanske mil­itærets tvil­somme metoder, og det de finner er både opp­sik­ tsvekkende og skrem­mende. Vi får et innblikk i hva USAs krigføring under Obama egentlig betyr. Under­søkelsene tar dem til Afghanistan, Jemen og Soma­lia, og vi får se at ‘kri­gen mot ter­ror’ nå føres langt utover de områ­dene vi kjen­ner som krigsområder. Regis­søren Richard Row­ley har i løpet av de siste femten årene laget en rekke prisvin­ nende doku­mentarer. Repor­tas­jene hans blir regelmes­sig vist på ledende TV-kanaler som Al Jazeera, BBC og CNN. Jeremy Scahill er for­fat­ter og jour­nal­ist, og han ble først kjent for avs­lørin­gen av Blackwater-saken i USA.

Errol Mor­ris er en av våre mest anerk­jente doku­men­tar­regis­sører. I 2003 vant han en Oscar for beste doku­men­tarfilm med «The Fog of War: Eleven Lessons from the Life of Robert S. McNamara».


www.moviesonwar.no

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

UNGDOM

Absolutt

PANG PANG? OM KRIG OG DATASPILL

FREDAG 15. NOVEM­BER, ELVERUM FOLKEHØGSKOLE KL 12.00

Vi vil i år sette søkelys på dataspillenes bruk av krig. Krig et svært sen­tralt ele­ment i pop­ulære dataspillu­ nivers, og spil­lene hen­ter ofte sitt mate­ri­ale fra fak­ tiske kon­flik­ter eller bygges over real­is­tiske scenarier. I 2009 trakk utvikler Kon­ami planene om et spill med utgangspunkt i Irak-krigen som fort­satt pågikk. Spil­ let Six Days in Fal­lu­jah vakte sterke reak­sjoner fra blant annet krigsvet­er­aner, pårørende og poli­tikere. I 2010 fikk Medal of Honor, utviklet av Dan­ger Close Ga­ mes/EA, skarp kri­tikk av Storbri­tan­nias forsvarsmin­ is­ter som opp­for­dret til boikott av spillet på bak­grunn

av at det gjen­skapte Tal­ibans gjerninger mot britiske sol­dater. Men ikke alle spill med krig­stema han­dler om å løpe rundt og skyte på folk, nylig har flere spill som tem­a­tis­erer Holo­caust vakt debatt i Tysk­land og Nederland. Hvor­for appellerer krigsspil­lene så vold­somt? Hvilke pos­i­tive og neg­a­tive aspek­ter finnes i spiller­farin­ gene? Hvilke etiske kon­flik­ter støter man på, sett fra spillutviklerne og fra bruk­ernes per­spek­tiver? Hva kan vi lære av krigsspillene?

spillpikene.no

STINE THOR­DAR­SON MOLTUBAKK

Redak­tør for spillpikene.no, leder sem­i­naret, og foruten å ha sam­let et spen­nende panel vil hun legge opp til debatt og inter­ak­tiv moro. Ta med smart­tele­fon og sjekk ut https://getkahoot.com/

I PANELET:

FELIX VAAGER

KHALID AZAM

LASSE LERVIK

BJØRN GAUTE HER­LYNG

Felix Vaager er leder av Hype­r­ion, for­bund for foreninger som dri­ver med fan­tastiske fritidsin­ter­esser. For­bun­det formi­dler fri­fond­støtte til medlems­forenin­gene i Hype­ r­ion, blant annet The Gath­er­ing. I til­legg job­ber de for å bidra til et mer rik­tig bilde av dataspill. «En del forskere og jour­nal­is­ter demonis­erer spill, vi ønsker oss et mer nyansert bilde» har Vaager uttalt.

Khalid Azam er utdan­net sosi­olog og er i dag ansatt i Medi­etil­synet hvor han job­ber med dataspill og prob­lem­spilling. Azam har også vært spillkri­tiker for NRK P3s Film­ poli­tiet.

Lasse Lervik er for­ mann for Spillkri­tik­er­lauget. Ifølge vedtek­ tene er Spillkri­tik­er­laugets hov­ ed­mål å styrke kunnskapene om dataspill som kul­tur­op­plevelse i sam­fun­net, å være et nasjon­alt nettverk for videreutvikling av spilljour­nal­is­ter og kri­tik­eres kom­ petanse, samt å samar­beide med andre organ­isas­joner som beskjeftiger seg med spill– og spillkul­tur. Lervik har tidligere skrevet for Gamer.no, og skriver nå for Pressfire. no.

Bjørn Gaute Her­lyng er tilknyt­tet Hærens tak­tiske tren­ingssen­ter i Rena leir. Her benyttes sim­u­la­ tortren­ing og dataspill som en del av det å for­berede sol­dater til opp­ drag.

19


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

UNGDOM

Krigens

KONSEKVENSER FØR, NÅ OG I EN MULIG FRAMTID

For tredje gang tilbyr Movies on War et filmprogram spesielt for skolene. Program­ met har to deler: Et kortfilmprogram med tre filmer som reflekterer over konflikter før, nå og i en tenkt framtid, og dokumentarfilmen «Trikken til Auschwitz» av Elsa Kvamme. Filmen handler om den siste overlevende fra deportasjonene av de norske jødene i 1942. Samuel «Sammy» Steinmann ble deportert og internert i utryddel­ sesleiren Auschwitz, bare 19 år gammel. Denne filmen følges av et lite foredrag om Holocaust i Elverum, og skjebnene til familien Markus og Levinsohn. Skolene som kommer til denne visningen, oppfordres til å ta med elevene bort i Storgata, for å lese på snublesteinene der og minnes de som ble drept.

BERSERK

REPRESS

THE WALL

Originaltittel Berserk Sjanger Kort­film Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2013 Spilletid 9 minutter Språk Nor­rønt Regi Pjotr Sape­gin Med Trond Furu m.fl.

Originaltittel Repress Sjanger Nov­el­le­film Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2013 Spilletid 18 minutter Språk Ingen dia­log Regi Chris Erich­sen Med Anette Röde Hag­nell, Håkan Islinger, Maya Vor­land, Daniel Kris­ter, Ansar Mah­ mood m.fl.

Originaltittel The Wall Sjanger Kort­film Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2013 Spilletid 14 minutter Språk Ingen dia­log Regi Lars Klevberg Med Chris­t­ian Smedhaugen

Berserk er den første norske kort­fil­men som er laget i 3D, noe som gir oss følelsen av å delta midt i han­dlin­gen. Den utforsker et tenkt norsk sam­funn fra det for­rige årtusen­skiftet og han­dler om en enslig far som må slåss for å få mat til dat­teren sin. Fil­men er tek­stet og det snakkes nor­rønt i filmen.

Repress er en kort­film­suite i 7 deler, skapt i etter­døn­nin­gene av 22. juli 2011. En ordløs fortelling fra ulike steder i et mod­erne byland­skap. Den han­dler om møter som ikke fant sted, ord som ikke ble sagt, beskjeder som ikke kom fram. Den han­dler om skil­let mel­lom vest og øst, oss og dem, mann og kvinne, gutt og jente, indi­vid og masse.

! Regis­ sør Chris Erich­ sen vil intro­ dusere filmen.

20

The Wall ser fram i tid og gir et riss av et mulig ned­brutt sam­funn og kon­flik­tene som opp­står i kjøl­van­net av dette. Gut­ten i fil­men må ta noen drama­tiske valg som han ikke ser kon­sekvensene av. Fil­men er uten dialog.


www.moviesonwar.no

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

UNGDOM

SNUBLESTEINENE I ELVERUM

Ved avslutningen av MoW i 2012 tok vi initiativ til at det skulle legges ned snublesteiner i Elverum til minne om byens Holocaustofre. 19. august i år ble steinene lagt ned under en rørende seremoni. Tekst: Mona Pedersen | Programansvarlig, Movies on War

Under MoW 2012 satte vi søkelys på vår egen vanskelige krigshistorie, og vi markerte at det var 70 år siden deportasjonen av de norske jødene.

Originaltittel Trikken til Auschwitz Sjanger Doku­men­tar Nasjonalitet Norsk Produksjonsår 2013 Spilletid 72 minutter Språk Norsk Regi Elsa Kvamme Med Samuel Stein­mann I dag er Samuel, «Sammy» Stein­mann den siste gjen­levende norske jøden som opplevde holo­caust. Fil­men viser hvor­dan norske politimyn­digheter aktivt tok del i depor­tasjonene av de norske jødene, som ble iverk­satt høsten 1943. Flere skip dro over Nord­sjøen, forbi Dan­mark og over til Tysk­land. Der ble jødene frak­tet over i tog, i kuvogner, og sendt til ulike utry­d­ delsesleirer i Tysk­land og Polen. Veldig få av de deporterte norske jødene kom tilbake etter kri­gen. En av dem var Sammy, som bare var så vidt 19 år da poli­tiet kom og hen­tet han, mens han satt og gjorde lekser hos en kam­erat. En sterk film som på nært hold viser kri­gens enty­dige ond­skap satt i sys­tem.

I 1993 startet den tyske kunstneren Günter Demnig på snublesteinprosjektet. Dette er et kombinert kunstprosjekt og minnesmerke. Ute på fortauet ved

En enkel, liten brostein, et navn, et menneske. Den ene steinen bryter ned ufattelig store tall til å handle

om enkeltmennesket. Snublesteinene er med på å gi ofrene identiteten tilbake. Det handler om en far, en mor, noens onkel eller tante, en søster, en stor eller liten bror, noens nabo, noens venn. Snublesteinene er minnesmerker over det enkelte mennesket. Steinene er også en påminning om at Holocaust ikke foregikk der ute, utført av noen andre. Holocaust var her, og ble dels hjulpet fram av nordmenn. Elverum har hjerterom, sier vi. Slik har det ikke alltid vært, og hjerterom kommer ikke av seg selv. Vi trenger stadig å minnes på at hver og en av oss har ansvar for å skape og vedlikeholde hjerterommet. Vi håper snublesteinene kan hjelpe oss med vedlikeholdet.

Foto: Privat

TRIKKEN TIL AUSCHWITZ

Mellom ni og 11 millioner ble utryddet i nazistenes dødsleier på grunn av seksuell legning eller funksjonshemming, religiøs, politisk eller etnisk tilhør­ ighet. Om lag seks millioner av dem fordi de var jøder, nesten 800 kom fra Norge, sju av dem kom fra Elverum: familiemedlemmene Ragnar (5), Liv (17), Sylvia Annie (16), Leif (23), Jette (52), Selik Markus (60) og ungkaren Aron Levinsohn (42).

adresser hvor mennesker som var ofre for Holocaust har bodd og virket legges det ned brosteiner med en minneplate i messing. Det er nå lagt ned et sted mellom 30 000 og 40 000 snublesteiner på over 600 steder. Først i Tyskland, siden Østerrike, Ungarn, Nederland, Belgia, Tsjekkia, Ukraina, og i 2010 kom de første steinene i Norge. De skaper et sammenhengende kunstverk som snor seg gjennom gater og nabolag i Europa, og lenker små steder sammen til en del av den store, mørke historien om tilintetgjørelse. Elverum kommune sto for nedleggelsen som ble utført av Demnig selv, i samarbeid med Jødisk museum i Oslo og Movies on War.

Knut Fjeld er født og bosatt i Elverum, og har mange års bak­grunn som jour­nal­ist, redak­sjon­ssekretær, kul­turredak­tør og nyhet­sredak­tør i Hamar Stift­sti­dene og Østlendin­gen. Han var sen­tral per­son i Elverum Nær-TV i 1982–85, en pio­nérinnsats han fikk Den store presseprisen for i 1986. Fjeld har drevet en all­sidig jour­nal­is­tisk virk­somhet med basis i lokalavisens stof­ fom­råder, men har også engas­jert seg som bok– og filmanmelder.

Foto: Anna Løvlund

! I forbindelse med skole­vis­nin­gen av Trikken til Auschwitz vil for­fat­ter og jour­nal­ist Knut Fjeld fortelle om fam­i­ lien Markus fra Elverum og deres skjebne før, under og etter kri­gen. Daglig går hun­drevis av men­nesker fremde­les forbi fam­i­liens butikk i Stor­gata i Elverum.

21


Movies on War 2013

Elverum 13.–16. november

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

MOVIES ON WAR TAKKER

FØLGENDE INSTITUSJONER FOR STØTTE OG GODT SAMARBEID:

Fritt ord

Glomdalsmuseet

Film og Kino

Nordisk Film

Elverum kommune ERNU AS

Hedmark fylkeskommune Østnorsk filmsenter Film 3

Norsk filminstitutt Kortfilmfestivalen

Nasjonalbiblioteket Elverum Kulturhus

Elverum folkehøgskole

Finsk-norsk kulturinstitutt Østlendingen

Visit Elverum-Regionen Forsvaret

Galleri Oro Matglede

Brødr. Stensbys eftf. Rica Elgstua hotel Østerdalen hotell

BoGrønt Elverum Hagesenter

Takk til alle produsenter og regissører for tilgang til filmene vi viser under festivalen

22

MATGLEDE ER FESTIVALENS UTVALGTE SPISESTED

BRØDR. STENSBYS EFTF. ER FESTIVALENS UTVALGTE BAR

Matglede er festivalens foretrukne spisested. Du får 10 prosent rabatt på mat under hele festivalen ved fremvisning av gyldig festivalbånd.

Brødr. Stensbys Eftf. er festivalens foretrukne bar. De har prisvinnende bartendere og byens beste utvalg.

Gamle Trysilveg 7 Tel 47 77 65 80

Storgata 4 Tel 62 41 54 41

Du finner oss på

Du finner oss på


Hva er mer gledelig alvorlig enn vår kultur? Kultur er et vidt begrep. Om man leser ordboka står det “Åndsliv”. Det er både kortfattet og har bred betydning. Østlendingen skal bli bedre på kultur. Vi vil fortelle om vårt distrikt på en entusiastisk måte, med tilstedeværelse, med deg mer i fokus. For å si det enkelt: mindre på kontoret, mer der det skjer.


DAGPROGRAM Ons­dag 13. november

Tors­dag 14. november

09.00 – Skolepro­gram: Berserk (3D), Repress og The Wall Storstua, Elverum kulturhus

09.00 – Skolepro­gram: Trikken til Auschwitz Storstua, Elverum kulturhus

12.00 – Skolepro­gram: Trikken til Auschwitz Storstua, Elverum kulturhus

12.00 – Fagseminar: Hemmeligheter i arkivene Glomdalsmuseet

13.00 – Idékonkur­ranse Gal­leri ORO

16.00 – Norsk doku­men­tar: Fam­i­liebildet og Mys­teriet Holst Veslestua, Elverum kulturhus

16.00 – The Act of Killing – directors cut Veslestua, Elverum kulturhus

18.30 – Utrens­ing Veslestua, Elverum kulturhus

19.00 – Åpningsser­e­moni + Åpnings­film Hella W Storstua, Elverum kulturhus

18.30 – Farende Folk + Omvis­ning i Latjo drom, stum­film og musikk! Glomdalsmuseet

21.00 – Mot­takelse Råd­hus­foajeen, Elverum rådhus

20.30 – Kortfilmvisning. Elevfilmer med tema krig og hemmeligheter Elverum folkehøgskole 21.00 – Dirty Wars Veslestua, Elverum kulturhus

Fredag 15. november

Lørdag 16. november

09.30 – Norsk doku­men­tar: Fam­i­liebildet og Mys­teriet Holst Veslestua, Elverum kulturhus

10.00 – Dom over død mann Veslestua, Elverum kulturhus

12.00 – Utrens­ing Veslestua, Elverum kulturhus

11.00 – Omvis­ning i mil­itærhis­torisk sam­ling Glom­dalsmuseet

12.00 – Seminar: Absolutt pang pang? Om krig og dataspill Elverum folkehøgskole

12.30 – Da Thor ble jun­gelkriger Veslestua, Elverum kulturhus

16.00 – The Unknown Known Storstua, Elverum kulturhus

13.30 – Kalde spor Veslestua, Elverum kulturhus

18.00 – Sem­i­nar: Den kalde kri­gens hem­me­ligheter Veslestua, Elverum kulturhus

15.30 – Dirty Wars Veslestua, Elverum kulturhus

18.00 – Norge­spremiere: The Act of Killing - Direc­tors cut Storstua, Elverum kulturhus

13.00 – Fore­drag: Skam og hem­me­ligheter + Min norske beste­far Elverum folke­høgskole

21.00 – Rosor­nas veg og Iskyss Veslestua, Elverum kulturhus

15.30 – Møte for spe­sielt inviterte – Kon­gens Nei Storstua, Elverum kulturhus

21.00 – The Fifth Estate Storstua, Elverum kulturhus

17.30 – Film­sam­talen: Alf R. Jacob­sen og Erik Poppe Storstua, Elverum kulturhus 19.00 – Avs­lut­nings­film – Tusen ganger god natt med intro­duk­sjon av Erik Poppe Storstua, Elverum kulturhus

Søndag 17. november - repriser 11.00 – Trikken til Auschwitz og Repress Veslestua, Elverum kulturhus 13.00 – Kalde spor Veslestua, Elverum kulturhus 15.00 – Hella W Veslestua, Elverum kulturhus 17.00 – The Unknown Known Veslestua, Elverum kulturhus 19.00 – The Fifth Estate Veslestua, Elverum kulturhus 21.30 – Dom over død mann Veslestua, Elverum kulturhus

ELVERUM 13.–16. NOVEMBER 2013

Alle visningene under festivalen innledes med en introduksjon som setter filmen inn i en større sammenheng. Gjelder ikke for reprisevisningene søndag.

www.moviesonwar.no

Movies on War - festivalmagasin 2013  

Dette er årets festivalmagasin for filmfestivalen Movies on War. Movies on War er en unik filmfestival i viet filmer om krig og konflikt, f...

Advertisement