Page 1

Utvikling ved nye MOT-skoler - Fra 2009 til 2010

Dfkjdkfj

                                                      MOT‐rapport 02/2010  Bjørg‐Elin Moen, PhD

Foto: Ludvig Killingberg


Forord Gjensidigestiftelsen er en finansstiftelse som gir penger til tiltak som trygger lokalsamfunnet og kommer mange til gode. De skal gjennom gaveutdelinger fremme trygghet, helse og andre allmennyttige formål i samsvar med stiftelsens grunnverdier. For å få midler må prosjektet være forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende. Gjensidigestiftelsen ønsket å støtte MOTs positive tilnærming til adferdsutfordringer blant ungdom, og bevilget midler til å starte og gjennomføre MOT-programmet i ungdomsskoler over hele landet høsten 2009. Gjensidigestiftelsen dekket hele kostnaden for 1. år og ga tilskudd til gjennomføringen av 2. året. Lærere/rektor på skolen, FAU-medlemmer og foreldre eller foresatte til elever ved alle landets skoler ble oppfordret til å søke. Søknadsfristen var i mai og opplæring av lokale medarbeidere for gjennomføring av programmet var i juni 2009. For å undersøke om programmet medførte en positiv endring fikk rektorene ved skolene tilbud om at elevene kunne delta i en undersøkelse med ulike spørsmål om hvordan de hadde det på skolen. Denne ble gjennomført i mai/juni 2009. Etter å ha kjørt programmet i ett år fikk skolene på nytt tilbud om å delta på undersøkelsen, og elevene svarte igjen på de samme spørsmålene. I tillegg ble både skolepersonell og elever spurt om hvordan de opplevde å ha MOT på skolen, hva som hadde fungert og hva som kunne bli bedre. Rapporten gir en oppsummering av tallmateriale og tilbakemeldingene fra elever, rektorer og annet skolepersonell som viser at det har vært en positiv utvikling ved skolene allerede etter ett år. MOT vil benytte anledningen til å takke Gjensidigestiftelsen for at de har bidratt til at 10.000 flere ungdommer har fått MOT på skolen og samtidig også takke alle som har brukt tid på å svare på spørsmålene og med det gitt verdifulle tilbakemeldinger i det videre arbeidet.

Bjørg-Elin Moen, PhD Leder evaluering Trondheim, september 2010

1


Sammendrag MOT`s program i ungdomsskolen bygger på teorier om forebyggende og holdningskapende arbeid, og teorier om hvordan man kan bidra til endringer i lærings- og oppvekstmiljøet gjennom å styrke beskyttelsesfaktorer. Målet er å bidra til robuste ungdommer og å skape trygge ungdomsmiljø. For å nå dette jobber MOT for å bevisstgjøre ungdom til å ta egne valg og vise mot - mot til å leve, mot til å bry seg, mot til å si nei. Gjennom MOTs skolebesøk og holdningsarbeid får ungdommene verktøy som gjør at de kan klare dette. Våren 2009 svarte 3798 elever på 42 skoler spredt rundt i Norge på spørsmål om hvordan de hadde det på skolen. Elevene svarte på spørsmål om trivsel, klassemiljø, og tro på egne krefter. Langt færre skoler besvarte undersøkelsen våren 2010 enn i 2009 1 . Våren 2010 svarte 741 elever fordelt på 12 skoler på de samme spørsmålene. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra de to målingene, og viser utviklingen på et utvalg spørsmål fra 2009 til 2010. Resultatene presentert her er fra alle elevene som deltok i første runde og alle som deltok etter ett år med MOT. Dette gjør nok at det er de skolene som er best i gang med MOT-arbeidet som har svart. Etter ett år med MOT-arbeid så er det en generell positiv utvikling ved skolene. Blant annet så er det flere elever som oppfatter miljøet på skolen som tryggere, og ikke minst færre elever som oppfatter miljøet som utrygt. På spørsmålene som omhandler hvordan de har det i klassen er det flere som trives i 2010 sammenlignet med året før, og den største endringen har skjedd i 9. klasse. En ting som er verd å merke seg er at i motsetning til i 2009 så hadde ikke skolene den samme nedgangen i for eksempel trivsel og tro på egne krefter fra 8.klasse til 9.klasse som var forventet ut fra resultatene året før. I likhet med resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Proba Samfunnsforskning så motvirker MOT-arbeidet en negativ utvikling som skjer ved mange skoler i 9. klasse. Dette viser at de skolene som bruker MOT kan oppnå gode resultater på relativt kort sikt. Resultatene viser også at den største effekten av MOT-arbeidet finner sted i 8. og 9.klasse. Det er også naturlig at resultatene ikke er så tydelige i 10.klasse, siden det er færrest besøk i 10.klasse og fordi svarene fra skolene også inkluderer en del elever som svarte at de ikke har hatt MOT på skolen (fordi skolene hadde startet MOT-arbeidet kun i 8. klasse). I tillegg til de kvantitative dataene inneholder denne rapporten viktige tilbakemeldinger fra skolepersonell, rektorer og elever om hvordan de har opplevd det første skoleåret. Svarene viser at noen har kommet svært langt i MOT-arbeidet mens andre er mer i startgropen, felles for de som har svart er at de har positive erfaringer med MOT og at de opplever at dette arbeidet har hatt en positiv effekt for kulturen på skolen.

                                                       

1 Noe av dette kan forklares av streiken som skjedde akkurat på planlagt gjennomføringstidspunkt 

2


Om MOT MOT er en organisasjon som arbeider for å skape et varmere og tryggere oppvekstmiljø gjennom å bevisstgjøre ungdom til å ta egne valg og vise mot - mot til å leve, mot til å bry seg, mot til å si nei. Det drives bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid i skoler og på fritidsarenaer. MOT ble startet av norske toppidrettsutøvere i 1997. Initiativtakerne var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann Olav Koss. Målgruppen er ungdom mellom 12 og 25 år og per dags dato består organisasjonen av ca 22 årsverk og organiserer 2700 medarbeidere som driver MOTarbeidet i lokalsamfunnene. Basert på erfaring og forskning har MOT utarbeidet en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan samarbeide om å jobbe for og med ungdom. ”Lokalsamfunn med MOT” er en modell (implementeringsstrategi) for å nå best mulig inn til ungdom med MOTs filosofi og budskap. De viktigste elementene i modellen er forankring hos toppledelsen i lokalsamfunnet og på skolene, MOT som en rød tråd i ungdoms hverdag, gjennom program på skolen, tiltak på fritiden og andre tiltak og forsterkningselementer, lokale MOT-team som deler kunnskap og inspirasjon. MOT har utviklet en egen filosofi – MOT-filosofien, og den ligger til grunn for hvordan MOT skal hjelpe ungdom til å ta egne valg og til å vise mot. MOTs filosofi består av tre hovedelementer: grunntanke, grunnantagelser, grunnverdier. MOTs grunntanke: • Bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. • Styrke ungdoms mot til å ta vare på seg selv og hverandre. • Drive holdningsarbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter. MOTs grunnantagelser: • Mot er den viktigste egenskapen et menneske har. • Mennesket er skjørt og sårbart - og er et produkt av sin oppvekst og sine omgivelser. • Mennesket er robust og motstandsdyktig - og kan bestemme sin egen fremtid uavhengig av sin fortid. MOTs grunnverdier: • Mot til å leve • Mot til å bry seg • Mot til å si nei

3


Innledning Programmet MOT i ungdomsskolen er et helhetlig pedagogisk program som består av 15 besøk over 3 år. Alle besøkene har forskjellig innhold og målet er å bidra til robuste ungdommer og å skape trygge ungdomsmiljø. Gjennom ung til ung-formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill bevisstgjøres ungdom til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot. MOTs målgruppe er ungdom i alderen 12 – 25 år, og sekundærmålgruppen er foreldre og lærere. MOT program i ungdomsskolen er utviklet med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter. MOT jobber for å styrke generelle beskyttelsesfaktorer og prosesser og dermed hindre negativ utvikling forbundet med ulike risikoprosesser knyttet til ungdomstiden. Våren 2009 gjorde Gjensidigestiftelsen det mulig for en rekke skoler å søke om støtte for å starte med programmet MOT i ungdomsskolen. For å undersøke om det var en positiv utvikling ved skolene etter at de startet med programmet ble det gjort en før-undersøkelse våren 2009 og den samme undersøkelsen ble gjort våren 2010. Dette gjorde det mulig å se på både utviklingen fra 8.klasse til 9.klasse og til å se på utviklingen fra et klassetrinn ett år og så sammenligne det med samme klassetrinnet året etterpå. Robuste ungdommer En av grunnantakelsene til MOT er at egenskapen mot er en grunnleggende egenskap og det var derfor relevant å undersøke utviklingen av modighet. En annen av MOTs grunnantakelse er at mennesket er robust og motstandsdyktig og kan bestemme sin fremtid uavhengig av sin fortid. For å hjelpe mennesker å bli mer motstandsdyktig legger MOT vekt på å styrke troen på egne krefter (self-efficacy). Self-efficacy er troen på at man har evnen til å gjennomføre de handlingene som er nødvendig for å håndtere fremtidige situasjoner. I følge Bandura (1997) utgjør menneskets tro på egne krefter en viktig del av deres viten om selvet. Self-efficacy er begrunnet ut fra et større teoretisk rammeverk også kjent som sosial kognitiv teori som postulerer at menneskelige prestasjoner avhenger av interaksjonen mellom ens atferd, personlige faktorer (som tanker og tro) samt miljømessige forhold (Bandura, 1997). Selfefficacy har en effekt på de valgene vi tar, hvor mye energi vi legger for dagen, hvor lenge vi fortsetter når vi møter motstand, hvordan vi føler oss i forhold til både oss selv, andre og diverse oppgaver (Bandura, 1997; Schunk & Pajares, 2001). Hvis en har lav tro på at en skal klare å gjennomføre noe hjelper det lite å ha gode holdninger og intensjoner. Det er derfor viktig å jobbe målrettet med å styrke tro på egne krefter. I følge Bandura (1997) er troen på egne krefter konstruert ut fra fire kilder for informasjon (Bandura, 1977; Skaalvik & Skaalvik, 1996), mestringserfaring, modellering, verbal overtalelse, og fysiologisk og affektiv tilstand. I tillegg la Maddux (2002) til en femte kilde for å øke troen på egne krefter – visualisering. Av disse fem områdene er mestringserfaring ansett som den viktigste fordi den gir de mest autentiske bevisene på at man har det som trengs for å lykkes. Suksess bygger den mest solide og robuste formen for tro på egne krefter. I skolebesøkene er det spesifikke øvelser og diskusjoner som skal fremme tro på egne krefter ved å gi mestringsfølelse. I tillegg er det øvelser som går direkte på de andre områdene. Et eksempel er verbal overtalelse gjennom å få tilbakemelding fra andre i klassen på ting man er god på, et annet er å øve på å visualisere handlinger og at man lykkes med en aktivitet. I følge Bandura (1997) vil graden av tro på egne krefter økes ved å gi denne typen erfaring.

4


Trygge miljø I tillegg til robuste ungdommer er en annen målsetting for MOT er å bidra til trygge ungdomsmiljø. I undersøkelsen var det derfor også relevant å se på utviklingen av klassemiljøet og hvordan elevene rapporterte å ha det i klassen, og en rekke spørsmål ble brukt for å se på hvordan de opplevde klassemiljøet. Til slutt fikk elevene spørsmål om hvordan de opplevde å ha hatt MOT på skolen.

Resultater Tabell 1 viser hvor mange elever som svarte på undersøkelsen i 2009 og i 2010. Skolen gjennom rektor fikk tilbud om å delta og det ble ikke purret på deltakelse. Det var mange flere som svarte i 2009 enn det var i 2010. Tabell 1. Antall svar på undersøkelsen i 2009 og 2010 Antall svar 

Fordeling   klassetrinn  Runde 1 ‐ Vår 2009  3 798     ‐ 8.klasse  1 747  ‐ 9.klasse  1 406  ‐ 10.klasse      599  Runde 2 ‐ Vår 2010      741     ‐ 8.klasse      311  ‐ 9.klasse      327  ‐ 10.klasse      101  Total   4 539*  4 491*  * 48 elever totalt sett har ikke oppgitt hvilket klassetrinn de går på derav differansen på totalen Egenskapen mot og tro på egne krefter Fire spørsmål ble brukt for å få informasjon om å bry seg, og elevene ble spurt om å svare på en skala fra 1 til 5 om hvor enig eller uenig de var i påstandene: 1) Jeg viser at jeg bryr meg om andre i klassen, selv om ikke alle vennene mine gjør det 2) Jeg sier fra når noen blir dårlig behandlet, selv om det går ut over meg selv 3) Hvis en person ble mobbet ville jeg ha snakket med ham/henne, selv om jeg risikerte at andre ikke snakket med meg på en stund 4) Hvis noen er mye alene, vil jeg snakke med dem. Figur 1 viser frekvensfordelingen på elevenes svar våren 2009 og 2010. Som figuren viser det en positiv utvikling på alle spørsmålene. Andelen som er helt eller delvis uenig i at de vil tørre å bry seg har gått ned, mens andelen som sier at de vil tørre dette har gått opp. Den største endringen fant sted i 9. klasse og figur 1 viser denne endringen.

5


Hvor enig/uenig er du i utsagnene under... 9.trinn 70 60

62,8

62,5

62,8

56,9

50 40 30

Før MOT

20

Etter MOT 10

11,2

13,1

12,9

12,9

0 Helt/litt Helt/litt  Helt/litt  Helt/litt  Helt/litt  Helt/litt  Helt/litt  Helt/litt  uenig enig uenig enig uenig enig uenig enig Si fra hvis noen blir  Snakke med noen  Prate med noen  dårlig behandlet som blir mobbet som er mye alene

Vise at jeg bryr  meg om andre i  klassen

Figur 1: Prosentvis fordeling på spørsmål om å bry seg om andre i klassen Bandura (2005) har utviklet et måleinstrument som kan brukes for å hjelpe oss til å få en forståelse av det som oppleves vanskelig for elevene. For å måle graden og utviklingen av self-efficacy ble to av Banduras mål på self-efficacy (2005) brukt: Selvsikkerhet (”self-assertive efficacy”) og selvregulerende mestringstro. Elevene ble bedt om å angi deres grad av sikkerhet om hvorvidt de klarte dette på en skala fra 1= Helt sikker at jeg ikke klarer til 5= Helt sikker på at jeg klarer. Selvsikkerhet (self assertive efficacy) består av 4 spørsmål (testledd) som er: 1) 2) 3) 4)

Jeg klarer å si fra hvis noen gjør noe jeg ikke liker Jeg klarer å stoppe andre som plager, erter eller sårer meg Jeg klarer å si min mening når andre i klassen er uenig med meg Jeg klarer å gripe inn hvis noen blir mobbet.

Selvregulerende mestringstro består av 5 spørsmål som er: 1) 2) 3) 4) 5)

Jeg klarer å stå i mot gruppepress om å røyke sigaretter Jeg klarer å stå i mot gruppepress om å drikke alkohol Jeg klarer å stå i mot gruppepress om å gjøre noe jeg vet er galt Jeg klarer å la være å skulke skolen selv om jeg kjeder meg eller er lei meg Jeg klarer å stå mot gruppepress til å bruke ulovlige midler/narkotika.

6


Ungdommene skårer generelt høyt på tro på egne krefter, både før MOT og etter ett år med MOT. På flere av spørsmålene var det over 80% som svarte at de var sikre på at de ville klare å gjøre det de ble spurt om. Ved begge målingene skårer ungdommene høyere på selvregulerende mestringstro sammenlignet med selvsikkerhet. Figur 2 viser at det har vært en økning i både selvsikkerhet og selvregulerende mestringstro blant elevene fra de gikk i 8.klasse og frem til de gikk i 9. klasse, og at de som gikk i 9.klasse og har hatt MOT på skolen i ett år ligger høyere enn elevene som gikk i 9.klasse året før.

Gjennomsnitt skala fra 1‐5

Utvikling av tro på egne krefter 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5

Selvsikkerhet Selvregulerende mestringstro 8.klasse Vår  2009

9.klasse vår  2009

9.klasse vår  2010

Figur 2: Prosentvis fordeling på spørsmål om å bry seg om andre i klassen Klassemiljø Undersøkelsen tok også tak i hvorvidt miljøet i klassen oppleves som trygt eller utrygt sett ut fra den enkelte elev. Figur 3 viser at før skolene startet med MOT var det 15,5% av elevene i 8.klasse som ville beskrive klassemiljøet som utrygt og 68% som ville beskrive det som trygt. I åttende klasse året etterpå var antallet elever som opplevde miljøet som utrygt redusert til 9,9% av elevene, mens 73, 2% beskrev det som trygt.

Vil du beskrive miljøet i klassen din som  trygt eller utrygt? 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Før MOT Etter MOT Veldig/  ganske  utrygt

Veldig/ ganske  trygt

8.klasse

Veldig/ ganske  utrygt

Veldig/ ganske  trygt

9.klasse

Veldig/ ganske  utrygt

Veldig/ ganske  trygt

10.klasse

Figur 3: Utviklingen på spørsmålet om hvordan elevene vil beskrive miljøet i klassen

7


Figur 4 viser hva elevene svarte på spørsmålet ”Hvor ofte syns du at en eller flere i klassen godtar at du sier nei”. På alle trinnene har andelen som svarer sjelden eller aldri gått ned, mens andelen som svarer ofte eller hele tiden har gått opp.

Hvor ofte syns du at en eller flere i klassen godtar at du sier nei? 70 60 50 40 30 20 10 0

8.klasse

9.klasse

Etter MOT

Ofte/hele tiden

Av og til

Aldri/sjelden

Ofte/hele tiden

Av og til

Aldri/sjelden

Ofte/hele tiden

Av og til

Aldri/sjelden

Før MOT

10.klasse

Figur 4: Utviklingen på spørsmålet om hvor ofte elevene syns at en eller flere i klassen godtar at de sier nei Elevene ble også spurt om hvor ofte en eller annen i klassen gjorde noe som følte at de følte seg sett. Figur 5 viser at det er en nedgang i andelen som svarer sjelden eller aldri og en økning i de som svarer ofte eller hele tiden.

Hvor ofte gjør en eller annen i klassen noe  som gjør at du føler deg sett 60 50 40 30 20 10 0

8.klasse

9.klasse

Ofte/hele tiden

Av og til

Sjelden/ Aldri

Ofte/hele tiden

Av og til

Sjelden/ Aldri

Ofte/hele tiden

Av og til

Sjelden/ Aldri

2009 2010

10.klasse

Figur 5: Prosentvis fordeling på spørsmål om hvor ofte en eller annen i klasse gjør noe som gjør at elevene føler seg sett

8


Noen elever går gjennom skolehverdagen med en følelse av ikke å være verd noe, ikke føle seg viktig, at ingen i klassen gjør dem glad eller at de betyr noe for andre. Det er derfor interessant å undersøke utviklingen av hvor mange som svarer ”ikke i det hele tatt” på spørsmålene som berører disse temaene. Tabell 2 viser hvor mange prosent av elevene i 9.klasse som svarte aldri på disse spørsmålene (9.klasse ble valgt fordi det var her den største forskjellen var). Tabell 2. Andel elever i 9.klasse som ikke føler seg sett, viktig osv 2009  2010  Aldri       ‐ føler meg sett  5,4%  3,8%  ‐ føler meg viktig  5,5%  3,5%  ‐ noen i klassen som gjør meg glad  3,6%  3,5%  ‐ bety noe for noen andre i klassen  5,2%  4,8%  ‐ få ros eller tilbakemelding på å ha        gjort noe positivt   5,4%  4,8%  ‐ føle at andre godtar at en sier nei  3,8%  3,9%    Figur 4 og 5 og tabell 2 viser svar på enkeltspørsmål som går på trivsel i klassen. For å få sikrere svar på utviklingen ble flere spørsmål slått sammen til skalaer 2 . Disse spørsmålene bygger på elevens oppfatning av hvordan de blir behandlet av andre i klasen. Indeksen har verdier fra 1 (aldri) til 5 (hele tiden), og er beregnet som gjennomsnittet av følgende spørsmål: 1) Hvor ofte gjør en eller flere i klassen noe som gjør at du føler deg sett? 2) Hvor ofte gjør en eller flere i klassen noe som gjør at du føler deg viktig? 3) Hvor ofte gjør en eller flere i klassen noe som gjør deg glad? 4) Hvor ofte føler du at du betyr noe for en eller flere i klassen? 5) Hvor ofte får du ros eller tilbakemelding når du gjør noe positivt mot en eller flere i klassen? 6) Hvor ofte syns du at en eller flere i klassen godtar at du sier nei? Figur 6 viser at det har vært en positiv utvikling på hvordan elevene oppfatter at andre elever i klassen behandler dem. Denne endringen har skjedd på alle tre klassetrinnene, men den største endringen er i 9. klasse, hvor gjennomsnittet har steget fra 3,33 til 3,58 (effektstørrelsen målt med Cohen’s d er på 0,30).

                                                       

2 Det ble gjennomført faktoranalyser for å undersøke validiteten av hver av skalaene – det vil si: I 

hvor stor grad kan spørsmålene anses å si noe om den samme bakenforliggende dimensjonen.  Deretter ble det laget en indeks basert på alle spørsmålene, og i indeksen trivsel i klassen var forklart  varians på 67%, og Cronbacks alpha på 0,904.   

9


Trivsel i klassen 3,7 3,6 Gjennomsnitt

3,6 3,5 3,5

Før MOT

3,4

Etter MOT

3,4 3,3 3,3 3,2 8.klasse

9.klasse

10.klasse

Figur 6: Gjennomsnittlig utvikling på trivsel i klassene. Tabellene og figurene over viser den kvantitative utviklingen ved skolene. I tillegg er det interessant å se på tilbakemeldingene fra både skolepersonell og elever når det gjelder deres opplevelse av MOT og hvilken effekt de opplever at MOT-arbeidet har hatt på skolen. Etter ett år med MOT mottok skolene en forespørsel om å svare på tre åpne spørsmål: 1. Erfaringer med MOT 2. Betydningen av MOT 3. Forbedringer og utviklingspotensiale Under følger svarene fra skolene som svarte på spørsmålene. Erfaringer med MOT    Noen av besøksseansene har skapt merkbare, umiddelbare reaksjoner og tanker hos elever. Elevene har hatt god og positiv deltakelse i prosjektdagene. Dagsprosjekt og konsert forsterker en fellesskapsfølelse i elevmassen. Rektor ungdomsskole Telemark med ca 100 elever Elevene er mer positive overfor hverandre og skjønner betydningen av å gi positiv respons bedre. Er mer bevisste på dette. Elevene synes det er spennende med MOT, og har gitt positive tilbakemeldinger på samlingene. Rektor og MOT-informatør skole i Sør Trøndelag med ca 20 elever på ungdomstrinnet Erfaringene er meget positive. Vi har gjort oss noen erfaringer på organisering som vi må gjøre endringer i forhold til for neste skoleår. Skolen utdannet for få informatører slik at vi ble alt for sårbare i gjennomføringen. Det har vi gjort noe med så vi håper at det blir bedre gjennomføring neste år. Rektor på ungdomsskole i Akershus med ca 400 elever Vi har hatt MOT ett år nå, og synes vel kanskje at det er litt tidlig å komme med noen konsekvenser. Men det vi ser er at elevene synes det er stor stas med MOT samlinger, og er  

10


veldig opptatt av når neste besøk skal være osv. Vi har hatt ganske mye på programmet når det gjelder MOT dette året, MOT frokost for hele skolen, Mot til å glede dagen for hele bygda, MOT natt, Begeistringsuka osv. Så konsekvensene er i alle fall at elevene har fått øynene opp for MOT, og hvilke positive ringvirkninger det kan bli. Lærer, MOT-informatør, sosiallærer Ungdomsskole i Telemark med ca 100 elever Ved oppfølging av elever med adferdsvansker kan man referere til ulike momenter fra MOTtimene Kontaktlærer/inspektør på us i Akershus med ca 400 elever MOT har vore gjennomført for alle elevane på 8. og 9. trinn. + foreldremøter + info til tilsette. Elevane er kjente med ulike begrep som flybensin, lommelykt etc. Eg brukar MOT aktivt inn mot elevane i samtalar. Også inn mot foreldre. Rektor på ungdomsskole i Rogaland med ca 400 elever MOT er et positivt bidrag til elevene. Det skaper samhold hos elevene og det gjør dem tryggere i sitt eget skinn. Adjunkt på ungdomsskole i Sør-Trøndelag med ca 300 elever Jeg har opplevd at ungene er blitt mer oppmerksom på medelevers fortrinn. Og at de har fått hjelp til å uttrykke positive handlinger og egenskaper som ses hos andre med ord. Ved hjelp av visualisering: dvs bruke en ballong - som jeg selv opplevde som en veldig forståelig måte å vise forskjellen på å støtte /overføre energi til andre (ballong med luft) og effekten av å redusere /frata andre energi (ballong uten luft). Deretter ble det satt av tid til å fundere over hva som kunne gi "luft" og hva som "tømte ut luften". Også ideen med å sette lapper i panna på hver elev og så gi dem i oppdra å forholde seg forskjellig til den enkelte - avhengig av hvilket nummer som stod på lappen - opplevde jeg selv som en svært god måte å poengtere tilfeldighetene i at den ene blir slik og den andre sånn. Og at en del av utgangsposisjonen (eks. utseende, den kroppen man fikk) ikke var selvvalgt, men kan sammenlignes med et lotteri. Vikar på ungdomsskole i Nordland med ca 150 elever Elevene snakker i positive termer om hva som gjøres i forbindelse med MOT. Positive atferdsendringer som følge av MOT, kan være vanskelig å se eller måle. Inspektør ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever Elevene viser at de er stolte over å være MOT-ungdommer, bærer MOT- effekter. Som rektor har jeg vært med på en del MOT-møter, der har flere ungdommer gitt tydelig uttrykk for at MOT- undervisningen og MOT-praktiseringen har gjort dem tryggere på å være seg selv og ta egne valg, ikke "dilte" etter. MOT har også fått innpass hos de ansatte på skolen. Vi bærer også MOT-effekter, får MOT-informasjon på langdager og "er med på MOT- aktiviteter". Opplever at foresatte også er stolte over å dele til andre at vi er en MOT- skole Rektor ved ungdomsskole i Troms med ca 150 elever Elever er blitt mer bestemt i det å kunne ta egne valg. Lærer ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever MOT informatørene har kurset/ jobbet i alle klasser, og dette har ført til en mer positiv holdning blant de fleste av elevene. MOT informatørene har også skolert lærerne i hvordan

11


drive holdningskapende arbeid, og det har blitt svært godt mottatt. Informatørene er svært engasjerte og engasjerende. Rektor ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever Elevene er blitt mer bevisste på egne valg og MOT til å bry seg. Har hatt en positiv elevflokk tidligere også, men nå kan vi bruke MOT i argumentasjonen for å tørre å bli med. Veldig lett å få med elevene på kor og skuespill på vår musikal i år. Rektor ved ungdomsskole i Telemark med ca 70 elever Betydning av MOT MOT har dannet en plattform for en helhetlig, sosialpedagogisk satsning. Det har engasjert elevene på en flott måte. Dette har skjedd både besøksseansene, dagsprosjektene og nattarrangementet/konserten. Rektor ungdomsskole Telemark med ca 100 elever Økt bevissthet m.h.t. hvordan vi omgås hverandre og at det er de små ting som ofte teller i hverdagen. Rektor og MOT-informatør skole i Sør Trøndelag med ca 20 elever på ungdomstrinnet Elevene får et felles begrepsapparat når man snakker om ulike hendelser. Kontaktlærer/inspektør på us i Akershus med ca 400 elever Bodskapen har nådd fram. Elevane vert opplærte til å kunna handtera ulike situasjonar i dagleglivet. T.d dersom dei vert bydde røyk, alkohol, narkotika. Vert bevisste i det å rosa/sjå andre. Får føla kva det tyder i det daglege. Rektor på ungdomsskole i Rogaland med ca 400 elever Arbeidet blant elevene, men også arbeidet overfor lærerne har vært med på å sette sosial trening på kartet på en positiv måte. Øvelsene er midt i blinken. Rektor ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever Samholdet mellom elevene som er blitt skapt Adjunkt på ungdomsskole i Sør-Trøndelag med ca 300 elever At alle elever vet hva en MOT-skole er. Og at vi alle er en del av den. Lærer ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever Jeg tror at ideen med MOT er svært viktig å videreføre. Vikar på ungdomsskole i Nordland med ca 150 elever Bevisstgjøring blant ungdommene Rektor ved ungdomsskole i Troms med ca 150 elever Forbedring og utviklingspotensiale Vi må nok bli flinkere til å informere og involvere hele personalet i prosessen. Rektor ungdomsskole Telemark med ca 100 elever

12


Også her er vår korte erfaring for lite til å komme med konkrete ting. Det eneste vi har opplevd som vi opplever har forbedringspotensiale er hjelp til å skaffe informatører. Dette har for oss vist seg å være utfordrende, og medførte at vi måtte utdanne flere fra eget personale enn det som var tanken i utgangspunktet. Inspektør på Ungdomsskole i Møre og Romsdal med ca 400 elever Vi skal bli flinkere til å ta MOT i bruk for hele skolen ved å satse på et område i en fjortendagersperiode som elever og lærere samler seg om. Neste skoleår legger jeg også inn faste timer pr. uke til MOT for informatørene. Inspektør ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever Det å implementere teorien i skolehverdagen. Inspektør ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever Hjertesukk: At ungdommene kunne bli mer MOT- bevisste også på fritida/ helgene. Rektor ved ungdomsskole i Akershus med ca 400 Elever Jeg tror at vi internt på skolen kan bruke MOT enda mer i det daglige. Logoen oppslått. Alle lærerne må følges opp i enda større grad enn nå. Jeg syns også rektor burde være på en eller flere samlinger i tillegg til lokal koordinator. Rektor ved ungdomsskole i Telemark med ca 70 elever Kommentarer fra elevene på spørsmål om hvordan de hadde opplevd å ha MOT på skolen: Å ha MOT på besøk i klassen har vært veldig lærerikt og har gjort meg mer bevist på hvilke valg jeg vil ta i livet. Det har hjulpet meg med å bli mer selvsikker og å tenke mer positivt. Noen ganger må jeg ta en pause og puste for å klare det, og da tenker jeg på Michael som sa at han alltid hadde to valg: enten stå opp om mårran å være sur å gretten, eller stå opp å være blid å glad å møte værdagen med tanke om å lære noe nytt. Er veldig fornøyd med at vi har blitt en MOTskole. Vi skulle ha blitt det for lenge siden syntes jeg, men bedre seint enn aldri :) STÅ PÅ VIDRE MED MOT! Å ha MOT på skolen har vært ganske så bra, de lærte oss noe viktig og mange i klassen har sluttet å mobbe hvis de en gang gjorde.MOT er en bra organisasjon som bryr sæ om ungdom og dæm gjør jobben sin veldig bra! :D Helt fantastisk. MOT har vært kjempeflink, de inspirerer ungdommen til å være seg selv, og si nei til ting. Håper virkelig de kommer neste år. Det har vore ganske kjekt, fordi dei me har er morsamme og forteller korleis det er i ungdomsmilliøet på både negativt og positivt. Me har hatt mange lekar, og me lerer mykje. Fekk noke å tenka på. Lerte å lesa andre sitt kroppspråk enklare. Hjalp til slik at det blir enklare å sei kva ein meiner. Det er morsomt å ha MOT. Mot-representantene finner på utrolig mye gøy, og vi lærer masse om hvordan vi skal vær mot andre og hvordan vi kan si NEI til ting vi ikke vil.

13


Jeg har hatt innstilling på at det kom til å gå dårlig å ha MOT, men det endret seg nesten med en gang. MOT var ikke så værst som jeg trodde. MOT samler klassen og skaper bedre miljø. Du blir kanskje kjent med folk på en annen måte enn i vanlige timer. Jeg synes at det var bra at vi har hatt mot på skolen, for etter å ha hatt det har jeg følt meg modig. Det aller beste med det er at folk henger sammen med folk de har ignorert. Jeg føler at MOT-gjengen tar ungdom på alvor og at de virkelig bryr seg om hvordan vi skal stå for våre egne meninger og valg. Og de sier at det er veldig viktig at vi er oss selv. De er også opptatt av at vi skal lære noe ut av MOT-timene, og det føler jeg at alle har gjort. Alle må lære seg til å si nei og at de skal stå for det de mener selv om andre er uenig i det. Jeg synes det er veldig bra at vi har MOT på skolen. Det er på en måte en tankevekker! Det er veldig bra at vi diskuterer disse emnene om å tørre og slikt. Jeg har opplevd dem som en fin organisasjon, som stiller opp og hjelper ungdom til å ta de rette valgene, og som får oss til å innse alvoret. Veldig bra! Jeg har lært mye av mot og jeg tør mer og si nei til ting som ikke er bra og si i fra hvis noen blir mobbet eller hvis jeg blir mobbet Veldig bra! Dere har fått flere til å se på hverandre med et annet syn og en annen vinkel, og det har hjulpet mye. Nå skjønner vi hverandre bedre;) Takk for det :) Jeg synes det har vært bra å ha MOT på skolen dette året. De tar oss på alvor og er seriøse. De som hatt MOT-besøkene får oss til å snakke, og si våre egne meninger, og det er kjempebra! Jeg tror MOT kan hjelpe oss til å få et enda bedre klassemiljø. Mot har hjulpet meg med å få fram selvsikkerhet i meg, og det er en god følelse. Selv om denne skolen ikke har noe mobbing eller den slags så er jeg alltid med venner fra andre plasser etter skole tid. De har gjort meg usikker, MOT har gjort meg sikker. Det er veldig lærerikt. Jeg lærer veldig mye om hvordan vi skal oppføre oss overfor andre medelever. Det setter tanker i gang som kanskje kan hjelpe oss til og ikke føle oss utenfor, men det er vanskelig. MOT er en organisasjon som virkelig burde få mye ros for den setter elevene svært høyt og man går ofte ut fra klasse rommet og føler seg stolt, en person med selvtillitt og man føler at man blir sett på å hørt. MOT er tingen, det er som å få vann i springen ;)

14


MOT-informatørene på Marikollen skole i Bergen skrev en litt mer utfyllende tilbakemelding om sine opplevelser av MOT-arbeidet på skolen: MOT ved Marikollen skole Vi har fått være MOT-skole gjennom støtte fra Gjensidigestiftelsen fra og med dette skoleåret 2009/2010, og vi vil kort gi tilbakemelding om hvordan dette arbeidet påvirker skolen vår. MOT-informatørjobbene ble utlyst internt på skolen våren 2009 da vi fikk klarsignal om støtte fra Gjensidigestiftelsen, og etter intervjurunder ble to av oss (lærere) sendt til Trondheim på skolering før sommeren. Supermotiverte og klare for å ta fatt på arbeidet, startet vi skoleåret med en introduksjon for alle lærerne på fellestid, og i september ble vi sertifisert og kunne starte for alvor i klassene. I november fikk vi tredjemann med på laget; en miljøarbeider knyttet til skolen. Marikollen skole har MOT som eget satsingsområde i skolens utviklingsplan, og vi arbeider med å gjøre MOT-arbeidet til et fellesarbeid ved skolen. MOT skal være noe alle lærerne kjenner så godt at de kan slutte seg til grunntankene og filosofien bak. Denne våren skal vi bruke planleggingsdager på MOT, både direkte med hjelp fra utdanningsveileder fra MOT sentralt, og indirekte ved å jobbe grundig med debatt om menneskesyn og elevsyn, slik at vi ikke bare kan kalle oss en MOT-skole, men faktisk være det i praksis. Tilbakemeldingene fra ungdommene på skolen etter MOT-besøkene så langt, både skriftlig og muntlig, er overveiende positive. Elevene sier at de opplever å bli tatt på alvor, at de blir møtt "der de er" og at MOT "handler om dem". De gleder seg til MOT-besøkene og er entusiastiske og engasjerte når vi er sammen med dem. Vi merker også at emnene vi jobber med blir snakket om og diskutert i ungdomsgruppen mellom besøkene. (Det er mye ”flybensin” i omløp på skolen vår for tiden!) Vi som er MOT-informatører opplever at det er et enormt viktig arbeid vi får være en del av, og det er flere eksempler på at saker vi ikke har visst om har kommet frem i lyset og vi har fått muligheten til å ta tak i problemer og finne løsninger (feks mobbesaker, ensomhetsproblematikk). Slike oppdagelser kan være tøffe og ubehagelige, men vi har kommet helskinnet og styrket igjennom prosesser satt i gang gjennom MOT-arbeidet. Vi som er lærere og MOT-informatører har også fått større mot (!) til å være åpne og direkte om ting vi ser i klassene våre fordi vi har fått et felles begrepsapparat med ungdommene og føler at de har fått større tillit til oss gjennom MOT. Det er ikke bare ungdommene som føler at de blir tatt på alvor, vi opplever en gjensidig respekt og åpenhet som følge av MOTverktøyene. Vi er veldig glade for sjansen til å være med på dette, og gleder oss til det videre arbeidet! Med vennlig hilsen Anette L. Hordvik, Erlend Lønnestad og Anine K. Wold MOT-informatører v/ Marikollen skole  

15


Konklusjon Hovedgrunnen til at denne undersøkelsen ble gjort våren 2009 og deretter våren 2010 var at Gjensidigestiftelsen gjorde det mulig for nye skoler å søke om å starte med MOT-programmet høsten 2009. I undersøkelsen fikk elevene spørsmål om klassemiljø, trivsel og tro på egne krefter. Svarene har gitt oss tall for utviklingen gjennom det første året med MOT sammenlignet med tallene før skolene begynte med MOT, og deretter forskjellen på den enkelte skolen og forskjellen mellom de ulike klassetrinnene gjennom årene på ungdomsskolen. Etter ett år med MOT-arbeid viser undersøkelsen at elevene oppfatter miljøet på skolen som tryggere, spesielt gledelig er det at færre elever oppfatter miljøet som utrygt. Flere elever føler at andre i klassen godtar at de sier nei, og også her er antallet som svarer at de føler at andre ikke godtar at de sier nei redusert. På spørsmålet om de føler seg sett er det flere som føler at de blir sett i 2010 sammenlignet med 2009. Det er også færre som oppgir at de aldri føler seg sett. På spørsmålene som omhandler hvordan de har det i klassen er det flere som trives, og den største endringen har skjedd i 9. klasse. En ting som er verd å merke seg på flere av spørsmålene er at den positive utviklingen holder seg gjennom året. Det har ikke vært den samme forventede nedgangen fra 8.klasse til 9.klasse sammenlignet med året før. I likhet med resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Proba Samfunnsforskning så motvirker MOT-arbeidet en negativ utvikling som skjer ved mange skoler i 9. klasse. De kvantitative resultatene støttes opp av tilbakemeldingene fra både elever og ansatte ved skolene. Kommentarene fra skolepersonell og elevene er nesten entydig positive. Skolepersonell på alle nivåer rapporterer om at MOT-arbeidet har hatt en positiv effekt på deres elever, både når det gjelder klassemiljø og atferd. Forslagene til forbedring gikk stort sett på intern organisering og hvordan de selv forankret MOT arbeidet ved skolen sin. Noen få elever syns at MOT-besøkene var kjedelige eller barnslige, men dette var stort sett elever som hadde hatt de besøkene som var beregnet for 8.klasse i 10. klasse. Undersøkelsen viser at programmet MOT i ungdomsskolen bidrar til at skolene når målene for den generelle læreplanen og opplæringslovens § 9a som fastslår at alle elever i grunnskole og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

16


Referanser Bandura, A. (1977). Self-Efficacy: Toward a Unifying Theory of Behavioral Change. Psychological Review, 84(2), 191-215. Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The exercise of control. New York: W.H. Freeman and Company. Bandura, A. (2005). Guide for constructing self-efficacy scales. In Self-Efficacy Beliefs of Adolescents (pp. 307-337). Maddux, J. E. (2002). Self-efficacy. The power of believing you can. In C. R. L. Snyder & S. J. E. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (pp. 277-287). New York: Oxford University Press. Schunk, D. H., & Pajares, F. (2001). The Development of Academic Self-Efficacy. In A. Wigfield & J. Eccles (Eds.), Development of achievement motivation. San Diego: Academic Press. Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Trondheim: TANO.

17

Utvikling ved nye skoler 2010  

Rapport om utviklingen ved nye MOTskoler fra 2010

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you