Page 1

INTRODUKSJON For å mestre livet er det flere faktorer viktige og en er å ha motstandskraft til å takle de utfordringene man møter i ungdomstiden på en best mulig måte. Motstandskraft er definert som den evnen man har til å takle utfordringer i livet (Brendtro, 2005), og til å ”slå tilbake”, eller reise seg igjen, til tross for vanskeligheter. For å bygge opp motstandskraft som skal gi ungdom et bedre verktøy til å møte utfordringer har MOT utviklet en filosofi som skal utvikle et inkluderende miljø. Mennesker lever i en sosial sammenheng og det er viktig at men tar ansvar for å inkludere personer. MOT ser på individet som en voksende helhet som aktivt omformer omgivelsene sine, samtidig som det blir influert av de samme omgivelsene. Gjennom å øke bevisstheten av sosial påvirkning, bruke gode rollemodeller samt øke troen på egne krefter skal MOT bidra til å både bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. Videre økes evnen til å gjennomføre og stå for disse valgene og til ha mot til å ta vare på seg selv og hverandre. Dette kapittelet vil ta for seg de tre teoriene som er MOTs teoretiske grunnlag; økologisk teori, sosial læringsteori og self-efficacy. I tillegg blir egenskapen mot regnet som å være en av de grunnleggende egenskapene mennesket har og en klargjøring av hva denne egenskapen er også ansett som nødvendig. For å sette arbeidet MOT gjør inn i en større sammenheng er det viktig å se hvilke planer og mål den norske skolen har for opplæringen. En del av det som er beskrevet i den generelle læreplanen og der står det blant annet at målet for opplæringen er å: ”Ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. ” (s. 15) ”Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar – til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og bedømme dem med etisk bevissthet. ” (s. 15). ”Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett.” (s. 19) ”Åndsfrihet innebærer ikke bare romslighet for andre syn, men også mot til å ta personlig standpunkt, trygghet til å stå alene og karakterstyrke til å tenke og handle etter egen overbevisning. (s. 20). ”Oppforstringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. Skolen må lære dem ikke å være redde, men å møte det nye med forventning og virkelyst. (s. 21). Hvis en ser målene i læreplanen opp mot grunntanken og grunnverdiene til MOT ser en at arbeidet MOT gjør gjennom sitt program også dekker noe av det som er omtalt i læreplanen og at en dermed jobber for å nå de samme målene. Under følger en presentasjon av egenskapen mot og videre en presentasjon av MOTs teoretiske grunnlag.

1


MOT (Courage) Psykologien har hatt en tradisjon for å kartlegge, forstå og behandle sykdom og sårbarhet. Denne tradisjonen har overskygget en stor og viktig del av forskningen i psykologien, nemlig menneskelige styrker, potensialer og ressurser. Kunnskap om slike positive egenskaper er viktig fordi det er det som bygger buffere for sykdom og sårbarhet. En av de menneskelige positive egenskapene er mot, og en av grunnantakelsene for MOT er at mot (courage) er den viktigste egenskapen mennesket har fordi den legger grunnlaget for alle de andre. Det er sagt mye om det å være modig og å vise mot. Selv om Aristoteles levde for 2500 år siden, er en del av det han sa likevel aktuelt i dag. Aristoteles definerte mot som den nødvendige styrken til å møte en spesiell type utfordring i livet. Han sa videre at det modige mennesket føler frykt, han er ikke fryktløs. Dermed kan man si at det å være modig handler om hvordan en reagerer på frykt, ikke om å være fryktløs. Egenskapen mot har blitt gjenstand for mer forskning i den senere tid. I følge for eksempel Peterson og Seligman (2004) og Peterson og Park (2004) er mot en menneskelig styrke på lik linje med visdom, medmenneskelighet, rettferdighet, edruelighet og oversanselighet. Mot er karakterisert som en emosjonell styrke som involverer å kunne utøve vilje til å oppnå sine mål når man er møtt med utfordringer/motstand (både intern og ekstern). Mot er delt inn i fire underkategorier (Peterson & Park, 2004): a) Tapperhet: innebærer at man ikke nøler når man møter utfordringer eller vanskeligheter, at man står for det man mener selv om det er andre som utfordrer en og at en handler ut fra ens overbevisning selv om man blir upopulær. b) Innsats/utholdenhet: innebærer å gjennomføre det man har startet på, å stå på selv om man møter hindringer. c) Integritet/ekthet/pålitelighet: innebærer å si sannheten, men mer generelt presentere seg selv på en genuin måte og å ta ansvar for egne følelser og handlinger. d) Vitalitet/iver/lyst: innebærer å tilnærme seg livet med begeistring og energi, ikke gjøre ting halvveis eller halvhjertet, leve livet som et eventyr, føle seg i live og aktivert. Finfgeld (1988) oppsummerte følgende om det å være modig: Å være modig har flere distinkte komponenter – modige tanker, modig atferd og resultatet av å være modig. Kapasiteten av å være modig er ikke uten grenser og derfor er både intrapersonlige og interpersonlige kilder for fornyelse nødvendig. De ulike komponentene av å være modig er av avhengige av hverandre og derfor er resultatet av alle komponenter av å være modig avhengig av helheten. Videre rapporterte Finfgeld (1988) at faktorer som fremmer modig atferd inkluderer gode rollemodeller, håp og å være modig for andre som også kan ha det vanskelig. En følelse av sinnsro og personlig integritet har også blitt forbundet med å være modig. Gjennom sitt program tar MOT sikte på å øke motet til ungdommer og har fokus på tre verdier som til en viss grad sammenfaller med de fire dimensjonene til Peterson og Park (2004): mot til å si nei, mot til å bry seg og mot til å leve. For at holdningsskapende arbeid skal lykkes er det nødvendig at de som har disse holdningene også tør å stå for dem når de blir møtt med motstand. At en i praksis klarer å si nei til det en ikke ønsker å ta del i. For å oppnå dette er det viktig å bygge på relevant teori innen forebyggende arbeid. Tre teorier danner grunnlaget for å kunne

2


påvirke atferd, økologisk teori, sosial påvirkningsteori og self-efficacy. Disse kan sees i relasjon til holdningsteorien til Ajzen og Fishbeins (1980) som er presentert i kapittel 1.

TEORETISK GRUNNLAG Barns oppvekstmiljø rommer både pluss- og minusfaktorer, og både medgang og motgang er en naturlig og nødvendig del utviklingshistorien. Et varmt og trygt miljø kjennetegnet av personer som viser omsorg og trivsel, og som kan glede seg over medgang og trå støttende til ved motgang er også ønskelig. Alle barn og unge vil på ulike tidspunkt utsettes for en eller annen form for risiko i løpet av oppveksten. Graden varierer med hvor alvorlige og varige påvirkningene er. Blant de mindre alvorlige finner man for eksempel flytting, skolebytte, og midlertidig atskillelse fra foreldrene. Utfallet av hendelser som innebærer risiko, er delvis et spørsmål om sammentreff av omstendigheter, men det er også et spørsmål om hva barnet har å spille på i sitt miljø, samt dets egne mestringsferdigheter (Klefbeck & Ogden, 1995) For at flest mulig unge skal mestre utfordringene de møter, har primærforebyggende program vist seg å ha størst effekt. Som nevnt i kapittel 1 er MOT et primærforebyggende program. Da Nesvåg m fl. (2007) gikk gjennom det generelle teorigrunnlaget for å kunne utforme effektive tiltak og program, vises det til fem ulike perspektiv. Det første perspektivet var sosial læringsteori med vekt på den modellæring som skjer uten at barnet selv gjør seg egne erfaringer i forhold til atferden. I sitt program på ungdomsskolen bruker MOT sosial læringsteori aktivt i mye av arbeidet, både gjennom å bevisstgjøre ungdom på at de blir påvirket og med å gi dem positive rollemodeller. Det andre perspektivet Nesvåg m fl. (2007) la vekt på var operant betinging. Man vet at forsterkning gjennom belønning er mer effektivt enn straff, og MOT bruker positiv forsterkninger som et virkemiddel opp mot elevene. Både elever, lærere og foreldre blir bevisstgjort i bruken av positiv forsterkning. Det blir brukt for å styrke effekten av arbeidet både gjennom å lære ungdommen til å gi ros til seg selv og hverandre og også gi dem ros for ønsket atferd i møte med dem. Dette er en viktig del av å styrke troen på egne krefter. Det tredje perspektivet Nesvåg m fl. (2007) peker på er at risiko og beskyttelsesfaktorer (resilience) i forhold til barns utvikling er viktige. MOT jobber med å gi ungdom verktøy som skal gi dem motstandskraft og virker dermed forebyggende. Det siste som ble påpekt, var viktigheten av å se barn og unges utvikling i relasjon til omgivelsene. Dette var også grunnlaget for å bruke økologisk teori som grunnlag for måten en tenker implementering. Under vil det følge en oppsummering av MOTs teorigrunnlag for å utdype punktene over videre. Generelt kan en si at MOT bygger på tre teorier for å øke ungdommers mot og bevisstgjøre dem til å ta egne valg: Økologisk teori, sosial læringsteori og self-efficacy.

Økologisk teori Utviklingspsykologi og økologisk familieteori (Bronfenbrenner, 1986) utgjør det teoretiske fundamentet for effektiv forebygging (Nesvåg m fl., 2007). Økologi er et biologisk begrep som står for læring om levende vesener i deres naturlige miljø. Begrepet brukes for å beskrive det gjensidige avhengighetsforholdet mellom planter, dyr og miljø. Hvis det skjer noe med delene, påvirker det umiddelbart de andre delenes liv. Når dette overføres til menneskers liv, brukes betegnelsene sosiøkologi og utviklingsøkologi. Økologisk psykologi har fokusert på situasjonspåvirkninger på menneskers atferd (Bronfenbrenner, 1986). Bronfenbrenner regnes som en av de viktigste bidragsyterne på dette området og han fokuserte på barnets vekselvirkning med 3


og tilpasning til miljøet, og hvordan tilpasningen skjer både hos individ og omgivelser. Teorien ser på individet som en voksende helhet som aktivt omformer omgivelsene sine, samtidig som det blir influert av de samme omgivelsene. Bronfenbrenners bioøkologiske teori er en helhetsmodell over barns og unges utviklings- og oppdragelsesmiljø som særlig legger vekt på det sosiale nettverket rundt barnet og barnefamiliene. Det vil si at det skjer en tilpasning mellom individet og økologien fordi de virker inn på hverandre. MOT ser på individene som aktive i å skape og omforme sitt miljø. I klasserommet skjer læringen gjennom å aktivisere og bevisstgjøre ungdommen. Bronfenbrenner mener at alle former for påvirkning – inkludert kontroll, konformitet og oppdragelse – foregår som integrerte prosesser som (teoretisk) kan gjenfinnes i fire ulike delsystemer - micro-, meso-, ekso-, og makrosystemet.

Makrosysetem Nasjon Kultur Eksosystem Tradisjoner

Mesosystem

Lovverk

Familiens venner

Korps

Mikrosystem Barn

Utvidet familie Skole

Venner

Naboer

Fotballag Familie

Trygdekontoret

Moralske normer

Religion Foreldrenes jobb

Etnisk tilhørighet

Figur 1: Bronfenbrenners bioøkologiske modell for utvikling. Mikrosystemet omfatter det mønster av aktiviteter, roller og relasjoner som barnet opplever i direkte kontakt og interaksjon med mennesker og ting. Det er situasjoner hvor to eller flere er samlet ansikt til ansikt og/eller samlet omkring en felles oppmerksomhet. Det dreier seg med andre ord om familie, barnehage, skole, kamerater og nærmiljø for øvrig. Det er i slike settinger de viktigste kildene for påvirkning og sosial kontroll finner sted (Bø, 2005). I mikrosystemene skjer det ulike prosesser som Bronfenbrenner delte inn i a) de aktivitetene vi deltar i; b) de relasjonene vi samhandler med, og c) de rollene vi går inn og ut av samt rollemodeller vi

4


eksponeres for. MOT jobber primært sett i mikrosystemet gjennom personlige møter med ungdom i deres miljø – både på ungdomsskolen, videregående og på fritidsarenaen. Mesosystemet omfatter forholdet mellom flere mikrosystemer. Meso oppstår blant annet ved at en eller flere personer pendler mellom de ulike mikronivåene. Det innbyrdes forholdet mellom familien og skolen er et eksempel på et slikt system. Poenget er disse danningene mellom for eksempel hjem og skole øker samhandling og kommunikasjon. Til sammen skaper dette sterkere fellesskap og øker dermed muligheten for samstemmighet omkring kultur, verdier og normer. MOT anser miljøet rundt ungdommene som viktig lærerne blir i størst mulig grad involvert slik at de vet hva som skjer under MOT-besøkene og dermed har mulighet til å følge opp det som skjer i klasserommet under besøkene. I tillegg avholdes foreldremøter for at også foreldrene får kunnskap om verktøyene til MOT. De to foregående nivåene er de som MOT primært arbeider med. Men de to neste er også en viktig del av samfunnet. Eksosystemet gjelder miljøer der barnet sjelden eller aldri er til stede, men som angår personer som har med barnet å gjøre, og som derfor kan få indirekte betydning for barnet. Foreldrenes arbeidssted er et eksempel på et miljø i eksosystemet som kan ha betydning for samspillet innenfor familien og for familiens samspill med nærmiljø, barnehage og andre systemer på mesonivå. Gjennom sin implementeringsstrategi ”Lokalsamfunn med MOT” ønsker MOT også å gjøre en forskjell i hele lokalsamfunnet (modellen er presentert i kapittel 3). Makrosystemet representerer de mer generelle mønstrene av verdier, tradisjoner, politikk, lovgivning osv. som eksisterer i den kulturen de øvrige systemene fungerer innenfor. F.eks. er familiepolitikk og likestillingsideologi faktorer som kan ha betydning for hvordan foreldrene fordeler roller og oppgaver innenfor familiesystemet, og i forhold til andre systemer. De fire nivåene er vist i figur 1. Økologisk teori er relevant for MOT på flere måter. Gjennom sin helhetstenkning arbeider MOT på flere av nivåene. MOT-informatører møter elevene på microsystemet, dvs i de nære relasjoner i klasserommet. I tillegg inneholder programmet både lærermøte og foreldremøter. Siden disse systemene også virker inn på hverandre og ungdom kan ta med seg lærdom fra hjem kan en også tenke seg at en påvirker mesosystemet. I tillegg har MOT også programmet MOT i fritid som er et verktøy i kultur- og verdibygging blant ungdom og voksne på deres fritidsarena. Dermed blir fritidsarenaen en treningsarena der ungdom i stor grad får sette MOT-verktøyene de lærer om på skolen ut i livet. Påvirkning skjer ikke bare gjennom interaksjon, men også gjennom media. Medier er sentrale i barns og unges hverdag. Nye interaktive kommunikasjonsmidler og muligheter har innvirkning på hele oppveksten, både gjennom tidsbruk, ved verdiformidling og som referanse for identitetsskaping (Kunnskapsdepartementet, 2003). Gjennom aktiv bruk av media (For eksempel Voice TV og MSN), samt bruk av ambassadører (som for eksempel Kjetil Andre Aamot, Pål Anders Ullevålseter og Alexander Denstad With) som gode rollemodeller for ungdom arbeider man også med verdiformidling. Økologisk teori må sees i sammenheng med andre prosesser i møtet med ungdom, og prosessene nevnt ovenfor blir også forsterket gjennom bruk av sosial påvirkningsteori.

5


Sosial læringsteori Sosialt liv kjennetegnes ved tankeutveksling og samarbeid, men også ved konflikter hvor enkeltindivider, grupper og institusjoner forsøker å kontrollere og endre andres tanker, holdninger og atferd (Bø, 2005). Påvirkning skjer direkte og indirekte ved et mangfold av prosesser og teknikker som kommunikasjon, sosialisering, etteraping, gjensidighet, maktutøvelse, fiktivt sosialpress, konformitet, kontroll og sosiale sanksjoner. Venner og jevnaldrende spiller en sentral rolle i disse prosessene og i ungdommens liv. Utfordringen er å legge til rette for arenaer og møteplasser som kan styrke en positiv identitetsutvikling (Kunnskapsdepartementet, 2003). På 60-tallet fant Bandura at den behavioristiske hypotesen om at det bare var omgivelsene som var årsaken til ens atferd var for enkel. Han utviklet en teori hvor personlighet var en interaksjon mellom atferd, miljø og en persons psykologiske prosesser. Dette fikk flere navn som sosial påvirkningsteori, sosial læringsteori og observasjonslæring. Teorien legger vekt på å observere og modellere andres atferd, emosjonelle reaksjoner og holdninger. Denne prosessen består av oppmerksomhet, gjenhenting, reproduksjon og motivasjon. Sosial påvirkningsmodell er brukt mye i rusforebyggende arbeid og er ansett som den mest lovende av alle rusmiddelforebyggende modeller i følge Paglia og Room (1999). I følge Bandura er vår atferd mer påvirket av ”viktige” andre enn av vår viten og våre intensjoner. Hovedpremisset i sosial påvirkningsmodell er at ungdom gjør ting på grunn av opplevd sosialt press og påvirkning fra jevnaldrende, familien og fra media, i tillegg til et indre press/behov/ønske (f. eks. ønske om å bli oppfattet som "cool" og populær) (Natvik, 2007). Antakelsen er at mennesker lærer gjennom modellæring og sosial forsterkning. Når barn og unge observerer at ønsket atferd fører til positive sosiale forsterkninger, er det økt sannsynlighet for at de selv vil utføre slik ønsket atferd. En viktig forutsetning for at barn selv skal utføre ønsket atferd, er at barnet har nødvendig sosial kompetanse til å utføre handlingen. Bandura fremhevet at atferd bare kan forstås som en gjensidig påvirkning av den ytre atferd, personens indre og kognitive følelsesmessige egenskaper og den sosiale omgivelsen. Det er ikke bare holdninger og normer som påvirker atferd, men atferd påvirker holdninger og normer, samt at personen selv er med å påvirke situasjonen (Natvik, 2007). Sosial påvirkningsteori kan sees i sammenheng med MOTs andre grunnantakelse om at mennesket er skjørt og sårbart og et produkt av sine omgivelser. Gjennom MOTs program bevisstgjøres ungdom på hvem de selv påvirker og hvem de påvirkes av, og hvor mye. Flere øvelser hvor ungdommene føler på kroppen hvordan andres atferd påvirker dem, blir gjennomført og diskutert. Selv om MOTs program både i ungdomsskolen og videregående er relativt omfattende er det en begrenset verdi av å være inne i en klasse noen timer noen ganger i året. Derfor er det viktig å bruke gode rollemodeller blant ungdommen selv på en aktiv måte. For å ha gode rollemodeller i nærmiljøene velger alle 9. klassinger modige forbilder. I tillegg blir enkelte ungdommer skolert som Ungdom med MOT(MOT789ere). De gjennomgår en 2-dagers skolering med øving og framføring av manus. I tillegg får elevene et innblikk i MOTs tankegang, bakgrunn for prosjektet, en innføring i formidlingsteknikk samt MOTs krav og forventninger til dem og Ungdom med MOT. Ungdommene som gjennomgår skoleringen vil i løpet av skoleåret på 9.trinnet besøke 7.trinnet ved barneskolene som geografisk hører til deres ungdomsskole. Når elevene som har

6


hatt besøk på 7.trinnet begynner på ungdomsskolen, vil de som har besøkt dem gå på 10.trinnet, og være eldst på ungdomsskolen. Verdien av MOTs arbeid ansees å øke betraktelig når man har ungdommer som har mulighet til å være tilstede i sitt lokalmiljø hver eneste dag. Bevisstgjøringsprosessen om at man trenger anerkjennelse, omsorg og tydelighet for å sette fokus på egne og andres personlige ressurser, og for å bli ansvarsfull på egne og andres vegne er viktig for holdningsskapende arbeid. MOT kombinerer tanken om at mennesket er et produkt av omstendighetene, med at man samtidig har sin egen frie vilje. Sistnevnte er bakgrunnen for MOTs tredje grunnantakelse om at mennesket er robust og motstandsdyktig – og kan bestemme sin egen fremtid uavhengig av sin fortid. For å bygge opp robusthet og motstandsdyktighet er det viktig å ha tro på egne krefter og denne kan styrkes på flere måter.

Self-efficacy Self-efficacy er troen på at man har evnen til å gjennomføre de handlingene som er nødvendig for å håndtere fremtidige situasjoner. Dvs. troen på at man kan klare fremtidige utfordringer. Menneskets tro på egne krefter utgjør en viktig del av deres viten om selvet (Bandura, 1997). Self-efficacy er begrunnet ut fra et større teoretisk rammeverk også kjent som sosial kognitiv teori som postulerer at menneskelige prestasjoner avhenger av interaksjonen mellom ens atferd, personlige faktorer (som tanker og tro) samt miljømessige forhold (Bandura, 1997). Self efficacy har en effekt på de valgene vi tar, hvor mye energi vi legger for dagen, hvor lenge vi fortsetter når vi møter motstand, hvordan vi føler oss i forhold til både oss selv, andre og diverse oppgaver (Bandura, 1997; Schunk & Pajares, 2001). Tro på egne krefter handler ikke bare om å ha kontroll over handlinger, men også om regulering av tankeprosesser, motivasjon og affektiv og psykologisk tilstand. Evner og ferdigheter hjelper ikke hvis man ikke prøver å oppnå den en vil. Hvis en ikke tror at man skal klare å utføre en handling, unnlater en å prøve eller prøver ikke hardt nok slik at dette kan føre til at en mislykkes. Dette er fordi evner lett kan bli overskygget av tvil, slik at selv talentfulle individer bruker sine talenter på en dårlig måte i situasjoner hvor de tviler på seg selv (Bandura, 1997). Det er minimum 3 typer self efficacy. a) Selvregulerende self efficacy som er evnen til å stå mot press fra jevnaldrende og unngå risikoaktiviteter; b) sosial self efficacy som er evnen til å forme og holde på forhold, til å være selvsikker og til å være med i fritidsaktiviteter; og c) akademisk self efficacy som er evnen til å gjennomføre skolen, læringsaktiviteter og til å møte forventninger. Det har skjedd en endring i MOT i løpet av 2007. Tidligere var det svært mye fokus på ros, dette har blitt endret noe og viktigheten av tro på egne krefter har blitt mer sentral. Personers tro på egne krefter konstituerer et viktig aspekt av deres viten om dem selv. I følge Bandura (1997) er troen på egne krefter konstruert ut fra fire kilder for informasjon (Bandura, 1977; Skaalvik & Skaalvik, 1996), mestringserfaring, modellering, verbal overtalelse, og fysiologisk og affektiv tilstand. Mestringserfaring er den viktigste kilden til self-efficacy fordi den gir de mest autentiske bevisene på at man har det som trengs for å lykkes. Suksess bygger den mest solide og robuste formen for tro på egne krefter. Personer som har opplevd suksess, har større tro på egne krefter enn de som har erfart fiasko. Mestringserfaring kan gis på ulike måter. En av flere måter MOT gjør dette på er øvelser hvor en gruppe lykkes med en oppgave hvor alle må bidra for å lykkes. 7


Den andre kilden til self-efficacy er konstituert – det betyr at en bruker andre som modeller eller forbilder for å lykkes. I tillegg representerer andre en god sammenligningskilde. “Hvis de kan gjøre det, så kan jeg også” – dette er også knyttet opp mot sosial læringsteori. Når man ser at andre lykkes, får man mer tro på at en selv kan lykkes. MOT bruker toppidrettsutøvere og artister som ambassadører er relatert til dette. Denne måten å øke self-efficacy på må også sees i relasjon med mestringserfaring og at man skaper situasjoner hvor en ser at andre i klassen lykkes. Den tredje kilden til self-efficacy skissert av Bandura (1997), er verbal overtalelse. Det er lettere å ha tro på seg selv når viktige personer i livet ditt uttrykker tro på dine ferdigheter og evner. Dette er relatert til både oppmuntring og negative tilbakemeldinger og kan ha sterk påvirkning. De fleste husker tidspunkt hvor noen sa noe som forandret selvtilliten deres. Positive tilbakemeldinger har positiv effekt på self efficacy og negative tilbakemeldinger negativ effekt. MOT trener ungdom på å gi hverandre konkrete, gode tilbakemeldinger på både egenskaper og handlinger. Den fjerde kilden til self-efficacy er visualisering. Hvis en ser for seg at resultatet av en handling er positivt øker man sjansen for at en klarer dette. Gjennom å bestemme seg for hvordan man skal handle samt å se for seg at man skal klare dette kan visualisering trenes. Gjennom MOT besøk blir ungdommene trent på å visualisere positive resultater og å bestemme seg for hvordan man skal handle hvis man kommer opp i visse situasjoner. Dette henger også sammen med å skape intensjoner om atferd (sett i relasjon med TPB fra kapittel 2). Den siste kilden til self-efficacy er relatert til fysiologiske og emosjonelle reaksjoner. Når mennesker vurderer sine ferdigheter får de en del informasjon fra kroppen sin. I uvanlige, stressende situasjoner får de fleste kroppslige reaksjoner. Hvordan en tolker disse signalene påvirker troen på at man skal mestre utfordringer. En kan si at vi blir påvirket av hva den indre stemmen sier til oss. Den indre stemmen kan sammenlignes med en nyhetsoppleser – det bringer løpende kommentarer om alt som skjer i vårt liv: følelser, venner, morgendagens prøve, om du vil skåre mål, hva andre i klassen vil mene om… osv. Folk er kanskje ikke engang klar over disse tankene, men de er der uansett. Av og til er tankene positive ("Jess! Det klarte jeg!"), og av og til er de negative ("Det nytter ikke, jeg kommer ikke til å få det til, likevel."). MOT trener ungdommene til å benytte seg av den indre stemmen på en konstruktiv måte for å øke troen på egne krefter. Troen på egne krefter har en effekt på mange områder i livet; viktige valg i livet, motivasjonsnivå, hvor godt en fungerer, motstandskraft ved motgang og sårbarhet ifht stress og depresjon. Den har vist sammenheng med både fysiske og mentale helseindikatorer. Det viser seg at resultatet er færre sykdomstilfeller, raskere bedring etter sykdom eller operasjoner, mindre stress, mindre depressive symptomer. Self-efficacy har vært positivt og konsistent satt i sammenheng med livstilfredshet, og er også avgjørende for om du vil hjelpe deg selv eller hindre deg selv i å oppnå det du ønsker. Studier har også funnet en positiv sammenheng mellom selfefficacy og ressurssterkhet (resourcefulness). Lært ressurssterkhet har blitt definert som et tilegnet repertoar av atferd og ferdigheter (mest kognitive) som en person bruker for å regulere indre responser (både emosjoner og kognisjonen) som forstyrrer den gode flyten i ønsket atferd (Rosenbaum & Jaffe, 1983). Tro på egne krefter henger også sammen med kontrollplassering og attribusjon (årsaksforklaring). Hvis en har en sterk ekstern attribusjon legges forklaringen til både suksess og fiasko til ytre kilder (flaks, skjebne, andre sin fortjeneste etc.), og dermed vil ikke 8


troen på egne krefter økes ved mestringserfaring. I følge Bandura (1997) har lav grad av tro på egne krefter en effekt på tankeprosesser, hvor stabilt motivasjonsnivået er, og affektiv tilstand. Mennesker som tviler på seg selv, unngår vanskelige og utfordrende situasjoner. De syns det er vanskelig å motivere seg selv, de reduserer egeninnsats, eller gir opp fort når de møter utfordringer. De har lave målsetninger og liten innsatsvilje til målene de setter seg. De bruker også lang tid til å få tilbake tro på seg selv etter at de har feilet. Mangelen på self-efficacy vil sannsynligvis hindre et individ fra å prøve å nå et mål – uansett hvor mye det er ønskelig. Som vist over er self-efficacy viktig for å kunne utføre handlinger og for å tørre å stå i mot hvis det er ting man ikke ønsker å være med på. Å ha tro på egne krefter ansees som svært viktig for at holdningsskapende arbeid skal resultere i atferdsendring. Å bare påvirke holdninger er ikke nok for å oppnå endring i atferd. Som vist over jobber MOT med å styrke troen på egne krefter på alle fem områdene skissert av Bandura (1997). I kapittel 1 ble teorien om planlagt atferd lagt som teoretisk rammeverk. Figur 2 viser denne sammenhengen tydeligere. Dette er en forenkling men det viser sammenhengen.

Figur 2: Modell for teori om planlagt atferd med teoriforankring

Oppsummering I de senere år har det blitt mer fokus på å arbeide primærforebyggende og holdningsskapende. En måte å gjøre dette på er å bygge opp styrker til å takle utfordringene man møter. MOT i ungdomsskolen, MOT i vgs. og MOT i fritid er programmer som er spesiallaget for å bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. Programmet skal også styrke ungdoms mot til å ta vare på seg selv og hverandre. For å oppnå dette danner tre teorier grunnlaget for MOTs program; økologisk teori, sosial læringsteori og self-efficacy.

9


Referanser Ajzen, I., & Fishbein, M. (1980). Understanding attitudes and predicting social behavior. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. Bandura, A. (1977). Self-Efficacy: Toward a Unifying Theory of Behavioral Change. Psychological Review, 84(2), 191-215. Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The exercise of control. New York: W.H. Freeman and Company. Brendtro, L. K. (2005). The Circle of Courage and positive psychology (research into practice) (Vol. 14): Thomson Gale. Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the family as a context for human development: Research perspectives. Developmental Psychology, 22(6), 723-742. Bø, I. (2005). Påvirkning og kontroll - om hvordan vi former hverandre. Bergen: Fagbokforlaget. Finfgeld, D. (1988). Courage in middle-aged adults with long-term health concerns. Canadian Journal of Nursing Research, 30(1), 153-169. Klefbeck, J., & Ogden, T. (1995). Nettverk og økologi. Problemløsende arbeid med barn og unge. Oslo: TANO forlag Kunnskapsdepartementet. (2003). I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle (NOU: 16). Oslo: Statens forvaltningstjenesteo. Document Number) Natvik, H. (2007). Psykologisk "vaksinering" og økte ferdigheter i å motstå normpress. Retrieved August 21st, 2007, from http://www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_9626/hParent_598/hD Key_1 Nesvåg, S., Backer-Grøndahl, A., Duckert, F., Enger, Ø., Huseby, G., & Kraft, P. (2007). Tidlig intervensjon på rusfeltet - en kunnskapsoppsummering. Stavanger: International Research Insitute of Stavangero. Document Number) Paglia, A., & Room, R. (1999). Preventing substance use problems among youth: A litterature review and recommendations. The Journal of Primary Prevention, 20, 3-50. Peterson, C., & Park, N. (2004). Classification and measurment of character strengths: Implications for practice. In P. A. Linley & S. Joseph (Eds.), Positive psychology in practice (pp. 433-446). Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons.

10


Rosenbaum, M., & Jaffe, Y. (1983). Learned helplessness: the role of individual differences in learned resourcefulness. British Journal of Social Psychology, 22(3), 215-225. Schunk, D. H., & Pajares, F. (2001). The Development of Academic Self-Efficacy. In A. Wigfield & J. Eccles (Eds.), Development of achievement motivation. San Diego: Academic Press. Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (1996). Selvoppfatning, motivasjon og lÌringsmiljø. Trondheim: TANO.

11

02_Teorigrunnlag  

MOTs teorigrunnlag